1. No category

ÅRSPLAN 2015/2016
VEST-TUN
BARNEHAGE
I VEST-TUN BARNEHAGE HAR VI
SOM VISJON AT HVERT ENKELT
BARN SKAL OPPLEVE Å LYKKES I
SITT EGET LIV.
MOTTOET ER: JEG ER BEST PÅ Å
VÆRE MEG!
VI TENKER OG JOBBER UT I FRA
UTVIDET KRISTEN
FORMÅLSPARAGRAF, HVOR VI
ØNSKER AT VEST-TUN
BARNEHAGE SKAL VÆRE ET
STED DER BARN OG VOKSNE KAN
FØLE TRYGGHET, FELLESKAP
OG TRIVSEL, AT DE BLIR
SETT-HØRT OG MØTT I ET MILJØ
PREGET AV NESTEKJÆRLIGHET,
RESPEKT, LIKEVERD,
RETTFERDIGHET, TID OG
OMSORG.
ÅRSPLAN.
En årsplan er en plan for det kommende barnehageåret. Her skisseres det blant annet opp
hva vi i barnehagen legger vekt på i det pedagogiske arbeidet med barna, og tiltak som skal
gjøre oss i stand til å nå disse målsettingene våre.
Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet og en dokumentasjon utad på hva vi anser
som vesentlige områder i arbeidet med barna i Vest-tun barnehage. Den skal gi mulighet til
medvirkning og medbestemmelse i henhold til barnehageloven §4.
Årsplanen bygger på lov om barnehager med forskrifter, Rammeplan for barnehager,
Porsgrunn kommune sin kvalitetsplan; Klart vi kan, Lesetrappa, IKT trappa, Regnetrappa.
og Vest-tun barnehages vedtekter.
Porsgrunn kommune har en felles kvalitetsplan for barnehage og skole. I den forbindelse er
det utarbeidet en lesetrapp, regnetrapp og IKTtrapp. Link til disse finnes på Porsgrunn
kommune sin hjemmeside. Vi bruker disse dokumentene bevisst i planleggingen, og i
praktisk arbeid med barna. Barnehagen har egen håndbok for læringsfremmede atferd.
Årsplanen blir behandlet på første møte i samarbeidsutvalget etter oppstart av nytt
barnehageår. Eventuelle endringer blir utgitt på eget ark.
RAMMEPLAN.
Rammeplan for barnehager gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og
oppgaver. Alle barnehager skal bygge sin virksomhet på verdigrunnlaget og innholdet som
er fastsatt i barnehageloven og på internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg
til, blant annet ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkningen og FNs barnekonvensjon.
Rammeplanen retter seg mot:
 barnehagens personale, som et redskap for planlegging, dokumentasjon og
vurdering.
 Foreldre/foresatte, for å gi innsikt i barnehagens virksomhet og mulighet til
medvirkning og medbestemmelse i henhold til barnehageloven §4.
 Barnehageeiere, som kan fastsette retningslinjer for lokal tilpasning av
rammeplanen(§2) og som har ansvar for at den enkelte barnehage har de
nødvendige rammebetingelsene.
 Kommunen driver en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet i samsvar med lov og
forskrifter(§16).
Rammeplanen inneholder sju fagområder, og hvert fagområde dekker et vidt
læringsfelt.
Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere fagområder vil ofte være representert
samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i
nærmiljøet.
I sosialt samspill i lek og hverdagsaktiviteter skjer det ofte en spontan kommunikasjon
knyttet til fagområdene. At barn får rike, felles opplevelser og ta del i kunnskap på
mange områder, er også en forutsetning for at det skal bli god lek og et godt samspill
mellom barna.
DE SJU FAGOMRÅDENE ER:
Kommunikasjon, språk og tekst:
Tidlig god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Det å lære å
motta, tolke og være avsender av et budskap. Med språk mener vi både det nonverbale
(kroppsspråk, gester og mimikk) og det verbale. Samtale om opplevelser, tanker og
følelser. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, eventyr,
rim, regler og sanger.
Eks. bruk i barnehagen: Barna skal få oppleve spenning og glede ved høytlesing,
samlingsstund, fortelling, sang, bøker, samtaler, eventyr, rim, regler, musikk, diverse
medier, lek, dramatisering, flanellograf, tekstskaping, bildekort, skrivedans,
snakkepakka, språksprell og IKT. Lære å lytte til lyder og rytme i språket og bli
fortrolige med symboler som tall, begreper og bokstaver.
Kropp, bevegelse og helse:
Målet er å gi barna positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Det skal
vektlegges å gi gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer,
ute som inne. Barn er kroppslige aktive og de minste barna uttrykker seg mye gjennom
kroppen. Det poengteres at det er viktig å organisere hverdagen slik at det finnes en
gjennomtenkt veksling mellom ro, aktivitet og måltider. Bidra til at barna kan tilegne
seg gode holdninger når det gjelder kost, hygiene, aktivitet og hvile.
Eks. bruk i barnehagen: Barna skal få kunnskap om menneskekroppen og forståelse
for betydningen av gode matvaner og sunt kosthold ved å være med å velge hva slags
mat vi skal spise og være med å tilberede maten. Gjennom sang/danseleker, dans,
tumleleker, friluftsliv, fysisk fostring, turer på ulikt underlag, motorisk lek og besøk på
sansesenteret, vil barna få kunnskap om menneskekroppen og dens funksjon.
Kunst, kultur og kreativitet:
Gi barna mulighet for å oppleve kunst og kultur og selv få uttrykke seg estetisk. Barnas
kunst skapes ut fra egne opplevelser. Gjennom ulike erfaringer vil barna få et mangfold
av muligheter for sansing, opplevelser, eksperimentering, skapende virksomhet,
tenking og kommunikasjon.
Omhandler uttrykksformer som: billedkunst, kunsthåndverk, musikk, dans, drama,
språk, litteratur, film, arkitektur og design.
Eks. bruk i barnehagen: Lære om ulike kulturer. Bruk av IKT og av ulike
formingsaktiviteter og teknikker. Sang, dans, musikk, rytmer og drama.Turer på kino,
Sansesenteret, teater og besøke utstillinger og den årlige teaterfestivalen i Porsgrunn.
Natur, miljø og teknikk:
Barna skal bli kjent med og få forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær.
Kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesker og
naturen er viktig læring tidlig i livet.
Eks. bruk i barnehagen: Barna skal få forståelse for den gjensidige avhengigheten
mellom dyr og mennesker. Dette inkluderer også matvarer, fødsel, vekst, aldring og
død. Naturopplevelser i alle årstider.
Barna skal få leke, lære, erfare og undre seg i naturens mangfold, som det å lære å
bruke ulike redskaper som kniv, sag og hammer, og lage ulike ting av naturmateriale.
Få innsikt i enkelt miljøvern. Konstruksjonslek og eksperimenter. Litteratur.
Etikk, religion og filosofi:
Dette er med på å forme måten vi oppfatter verden og menneskene på. Det er med på å
prege våre verdier og holdninger. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt
samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i
barnehagen, samtidig som vi skal ta med oss viktige tradisjoner og verdier i den kristne
kulturarven. Medmenneskelighet, nestekjærlighet, tilgivelse, menneskeverd, likeverd,
ansvar for felleskap, ærlighet og rettferdighet er verdier som skal gjennomsyre den
pedagogiske grunntanken i barnehagen.
Eks. bruk i barnehagen: Vi har en utvidet kristen formålsparagraf i barnehagen, men
vi har rom for samtale og spørsmål til andre kulturer og trosretninger. Dette gjenspeiler
seg i barnehagen. Pastorene i menigheten og barnehagen har faste barnesamlinger en
gang i uka hver. Vi følger kirkeåret fra Jesus fødsel-Påske-Kr.Himmelfartsdag-Pinse.
Vi har et nært samarbeid med IKOs barnehagekontor i Oslo. Barnehagen har
hovedansvar for en familiegudstjeneste i året, der barna medvirker med sang,
dramatisering og opplesning. Foreldrene deltar aktivt med tekstlesning og kakebaking.
Markering av høytider og tradisjoner. Det er rom for å undre seg og stille spørsmål
sammen med barna. Vi har juleavslutning med dramatisering av juleevangeliet og
sang, samt sommerfest med sang, dramatisering og utdeling av barnebibler til de som
slutter i Vest-tun, oppe i kirken.
Nærmiljø og samfunn:
Bidra til at barna møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Styrke
kunnskap og tilknytting til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv,
tradisjoner og levesett. Barn skal kunne medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet
sitt.
Eks. i barnehagen: Barna skal få oppleve at alle mennesker, uansett alder, kjønn eller
forutsetninger er viktig for barnehagens felleskap og at barna selv kan påvirke det.
Turer til Frydentopp, Lysthusåsen og Kverndammen. Bruk av lokale steder som kino,
bibliotek og museer. Samarbeide med Vestsiden oppvekstsenter og nærmiljøets
barnehager. Besøke det lokale Porsgrunn Porselen, PPsenteret, promenaden langs
Porsgrunnselven og Porsgrunn min by.
Antall, rom og form:
Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske
kompetanse. De er tidlig opptatt av tall og telling, og de utforsker rom og form.
Eks. i barnehagen: Gi barna ulikt materiell som gir dem erfaringer med klassifisering,
ordning, sortering og sammenligning. Leke med tall og former. Gi barna erfaringer
med ulike typer mål, måleenheter og måleredskaper. Baking og matlaging.(følge
oppskrifter). Ulike formingsaktiviteter, legolek, perle, kalender med årstider, ulike
spill, konstruksjonslek, snekring, butikklek. Begrepstrening. Fysisk fostring og IKT.
LEK OG SOSIALTSAMSPILL!
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg
og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
(Barnehageloven § 1 Formål, 1. ledd, første punktum)
Hovedmålet vårt for Vest-tun barnehage barnehageåret 2015/2016 er:
”Vi skal trygge barna i sosialt samspill, og fremme utvikling av sosial kompetanse
gjennom lek”
Våre dager er først og fremst er preget av humor, latter og glede! Bånd blir knyttet og alle
barn skal ha noen å være sammen med.
Lek er noe av det aller viktigste i barnas hverdag. Gjennom leken knyttes vennskapsbånd,
barna finner sine interesseområder, mestrer, utfordrer seg selv og hverandre, lærer seg selv
å kjenne, utvikler forståelse for ulikheter, står sammen, lærer seg å inngå kompromisser(gi
etter/stå på sitt) og erfarer ulike følelser. En god forutsetning for læring er relasjoner,
vennskap og sosialt samspill. Leken er frivillig og er et resultat av barnas valg. Det er viktig
at barna lærer seg å vente på tur, deler, samarbeider og er trygge nok på å prøve seg på
konfliktløsning. Mye lek er late-som-lek, det er kun fantasien som setter grensene, men det
er ikke alltid så lett å vite om leken er på liksom eller om den er ekte.
Lekekodene/lekeferdighetene må læres og det er derfor viktig at de voksne er med i leken,
at de ser hva som foregår og hjelper, støtter og veileder.
Vi voksne i barnehagen er aktiv deltakende i lek, og veileder og støtter for at barna skal
kunne føle seg anerkjent og trygge. Vi jobber for at barna skal lære gode lekeferdigheter,
og opptrer som ”støttende stillas”. Vi er igangsettere og videreutviklere.
Vi bruker, som kjent, nærmiljøet aktivt. Vi er mye ute og barna får impulser og inspirasjon
gjennom leken - også andre steder enn barnehagen.
Selvhevdelse er av stor verdi, barna skal ”rustes” for skolen og tiden som kommer. De skal
finne sin plass i ulike grupper. Samarbeid, respekt, inkludering og ulikheter er viktige
nøkkelord – men vi ønsker også at barna skal være trygge på å si nei og stå opp for seg selv!
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi.
Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for
fellesskap og vennskap.
Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for
diskriminering.
(Barnehageloven § 1 Formål, 3. ledd)
Vi har nulltoleranse for mobbing og utfrysning og jobber aktivt for å forebygge dette! Med
et godt grunnsyn, gode verdier, og tydelige retningslinjer på hva som er greit/ikke greit
legges det gode til grunn. Vårt grunnsyn er at vi alle er ulike og vi opplever vennskap på
tvers av alder, kjønn, interesser, språk og kulturelle ulikheter. Vi jobber med å gi barna en
dypere forståelse for at egne handlinger kan påvirke andre i både positiv og negativ
forstand. Samt empati og evnen til å sette seg inn i andres situasjon.
Rammeplanens og dens syv fagområder er kriterier som stilles oss i barnehage å jobbe
med, vårt tema vil på en naturlig måte favne alle områdene – men vi kommer uansett til å
jobbe med ulike delmål under hvert område, og ha fokus på mye av det samme som vi har
hatt tidligere.
Rammeplanen sier: Barn kan utrykke seg på mange måter i lek, og leken har selvskreven
og viktig plass i barnehagen. Barnehagen skal bidra til den gode barndommen ved å gi alle
barn muligheter for lek. Leken har betydning for barns trivsel og som en grunnleggende
livs- og læringsform. I barnehagen skal barna få oppleve lek både som egenverdi og som
grunnlag for læring og allsidig utvikling.
Med aktivt/fysisk deltakende voksne mener vi voksne som er i leken sammen med barna,
vi igangsetter, inspirerer, veileder, observerer, og viderefører leken. Voksne skaper
interesser og kan trigge nysgjerrighet. Vi ser barna som enkeltindivider og blir obs på
barnets styrker og ressurser, samt hva vi må jobbe videre med hos det enkelte barn.
Barnegruppa som helhet er helt klart også tydelig, men for at den skal fungere optimalt må
det legges til rette for at alle har forutsetninger for å mestre leken og det sosiale samspillet.
BARNS MEDVIRKNING.
I barnehageloven § 3 Barns rett til medvirkning står det:
”Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.
Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens
virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og
modenhet.”
Lov om barnehager og rammeplanen gjør alle barns rett til medvirkning i barnehagen. Her
gjelder ingen nedre aldersgrense. De voksnes evne til å se og fange opp barns kroppslige og
verbale uttrykk, prøve å tolke dem med et godt blikk og svare på uttrykkene på en tydelig
og ansvarlig måte er avgjørende for barns medvirkning. Medvirkning handler om at vi
voksne respekterer det barnet gjør.
Medvirkning er også at vi forstår hvilke aktiviteter og interesser som ser ut til å gi mening,
og at vi planlegger ut fra det. Vi må være vare for det som skjer i øyeblikket og trene oss på
å utforske det barnas blikk og pekefinger gjør oppmerksom på.
Hvilke områder og hva barn får medvirke i, blir tilpasset barnets alder. De større barna kan
få være med i planlegging av dagen ved å ha formelle og uformelle barnemøter, der vi tar
opp hva de har lyst til å gjøre og eventuelt lære om.
Dette handler om å gi plass for barnas behov for frihet og spontanitet. Det er viktig at vi
voksne er lyttende og seende tilstede blant barna i det daglige. Vi må veilede og anerkjenne
barna, gjennom samtale, innlevelse i barnets perspektiv og ved å oppfatte og forstå hva
barna tenker og føler, for så å tilpasse vår atferd til barnet.
OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE
Vi vil ha fast førskolegruppe fire dager i uken. Egen plan for førskolegruppa er laget i
samsvar med Rammeplanen, Håndboka for Vest-tun barnehage og Porsgrunn kommunes
kvalitetsplan, Klart vi kan. Målet med disse gruppene er å forberede barna på møte med
skolen. De skal øve seg på grunnleggende ferdigheter, i samarbeid med skolens
forventninger.
Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage
til første klasse. Det skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Dersom barnehagen skal
gi informasjon om enkeltbarn, skal foreldrene samtykke i dette. Nært samarbeid mellom
barnehage og skole er spesielt viktig for barn som har behov for særskilt tilrettelagt
omsorgs og læringsmiljø.
En del av aktivitetene barna skal ha vært igjennom før skolestart er bokstav gjenkjenning,
skriving, klappe stavelser, tekstskaping, rollelek, begreper som foran/bak, over/under,
liten/stor osv., farger, tall, former som sirkel, trekant, firkant osv., klippe og lime, rekke
opp hånden, vente på tur, dele med andre, kunne sitte rolig og lytte når andre snakker, ta
hensyn til hverandre. lære å følge regler, rim og regler, sang, historie og nærmiljø.
Selvstendighetstrening, gjøre ferdig påbegynte oppgaver og aktiviteter og kunne ta imot og
utføre beskjeder.
Barnehagen vil ha et tett samarbeid og egen plan med oppvekstsenteret barnehagen ligger
under, det vil si Vestsiden skole.
Barn som skal begynne på andre skoler, vil vi kontakte og besøke på våren.
MÅL FOR VEST-TUN
Målsettingen med arbeidet i barnehagen
I loven finner vi bl.a. dette formålet:
”Barnehagen skal legge til rette for selvutfoldelse gjennom allsidig lek, utvikling av
toleranse og omsorg for andre, sikre individuell oppfølging, støtte og stimulering”.
I Vest-tun barnehage har vi som visjon at hvert enkelt barn skal oppleve å lykkes i eget liv.
Mottoet er: JEG ER BEST PÅ Å VÆRE MEG.
Det betyr at vi er en barnehage der humor og glede, trygghet og omsorg, opplevelser og
mestring står i fokus.
Barna skal føle, og oppleve, at de er betydningsfulle i et sosialt fellesskap.
Barnehagens mål:
Som følge av disse generelle mål vil barnehagens overordnede mål være:
Vest-tun barnehage skal ha et godt miljø hvor barn og voksne tar ansvar og viser omsorg
for hverandre slik at vi får en trygg barnehagehverdag.
Spesielle mål for barna:
Vårt syn på barn er at barn er vitebegjærlige og undrende individer, og at det er viktig at vi
er med på å stimulere barnas skapende utvikling. Vi ønsker å være med på å gi barna en
positiv barndom, slik at de utvikler gode holdninger, respekt og omsorg for andre
mennesker og at de utvikler selvstendighet og er trygge til å stå opp for seg selv. Med dette
mener vi at de får medvirke til hva de ønsker, at de ikke må takke ja til alt eller ”følge
strømmen”.
Barna skal ha et positivt bilde av seg selv, samt ta hensyn til hverandre. Barna skal
gjennom lek, glede, humor, gjøremål, daglig samvær med store og små utvikle
fellesskapsfølelsen og ta ansvar for hverandre. Barna skal ut fra egne forutsetninger få
kunnskap om omverdenen.
Spesielle mål for personalsamarbeidet:
Et godt samarbeid og en god kommunikasjon mellom personalet er en grunnleggende
forutsetning for å utvikle gode samarbeidsformer med foreldre og et godt følelsesmessig
klima i barnehagen. Barna speiler de voksne.
Det er viktig at vi voksne er fleksible, viser respekt, oppmuntrer og støtter hverandre, og at
vi har en åpen dialog. Det vil både barna og voksne oppleve som trygt og godt. Det er også
viktig at barna ser at vi voksne trives sammen. At vi har gode blikk oss imellom, samt
humor og glede. Vi har alle ansvar for vår egen, og hverandres, trivsel.
Spesielle mål for foreldresamarbeidet:
I henhold til barnehageloven skal vi oppdra barna i nær forståelse og samarbeid med barnas
hjem. Arbeidet i barnehagen skal ta utgangspunkt i en grunnleggende respekt for
foreldrene sin kompetanse til å oppdra sine barn ut i fra egne verdier, normer og
vurderinger.
Barnehagen og foresatte må samarbeide for å gi barna best mulig tilrettelegging for læring,
utviklingsmuligheter og trygghet.
Personalet skal gi nødvendig informasjon når foreldre bringer og henter barna, og er
opptatt av å gi gode tilbakemeldinger om barnets dag, spesielle hendelser osv. Vi ønsker at
foresatte er engasjert i utviklingssamtaler. Gi tilbakemeldinger i samtalene, i det daglige
eller via MyKid.
Det forventes at foreldre tar seg tid til å snakke med personalet ved levering og henting,
leser på oppslagstavla, ser på fotofremviseren og at MyKid sjekkes daglig for beskjeder,
månedsplan og eventuelle endring i planer.
Gi beskjed dersom det er spesielle hendelser som kan virke inn på barnets væremåte.
Personalet ønsker også tilbakemelding på arbeidet som gjøres - positivt, og ting vi bør
revurdere, endre eller jobbe mer med.
Det er to foreldremøter i barnehageåret- høst og vår.
Foreldresamtaler legges til høst og vårsemesteret samt etter behov. Personalet har
taushetsplikt.
DANNING OG OMSORG.
Danning er mer enn utvikling, læring, oppdragelse og sosialisering. Samtidig rommer
danning alt dette. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle
evnen til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med
omgivelsene, med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati.
Danning handler om å få et aktivt og bevisst forhold til omgivelsene og å reflektere over
det en gjør i samspill med andre. Barnehagen er en danningsarena og personalet skal være
seg bevisst at de er viktige rollemodeller og at de gjennom egen væremåte, bidrar til barns
læring av sosiale ferdigheter.
Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Omsorg skal prege alt som skjer i
barnehagen, og barnehagens hverdagsaktiviteter gir gode muligheter til dette. Dette er alle
de daglige gjøremål barn og voksne forholder seg til, slik som henting/bringing, måltid,
av/på-kledning og toalett/hygiene. Gjennom disse gjøremål vil barna bli en del av et
felleskap. De daglige gjøremål er der for å dekke barnas primærbehov for mat, søvn, stell
og omsorg. De gir barna faste rammer å forholde seg til og skaper forutsigbarhet og
trygghet. Dette gir også barna mange læringsmuligheter. Ved hverdagssituasjoner som i
samtaler ved måltidet, bleieskift og i garderoben får barna sosial trening,
selvstendighetstrening, de lærer samspill og turtaking og språket utvikles. Glede og humor
formidles og de lærer toleranse og omsorg for hverandre. De voksnes deltakelse i
hverdagsaktivitetene blir av avgjørende betydning. Deres evne til å se enkeltbarnet og gi
respons i her - og - nå - situasjoner vil være viktig for barnets utvikling. De voksne må være
bevisste når de lytter til, ser, tolker og stimulerer og samtaler med det enkelte barn.
Personalet må akseptere barna og gi dem tilstrekkelig anledning til medvirkning med
utgangspunkt i barnets egne forutsetninger. Personalet får en viktig rolle som oppdrager.
De skal hjelpe barna å forstå hvilke rammer som er akseptable i samvær med andre. Dette
må skje i samarbeid med foreldrene.
SOSIAL KOMPETANSE.
Å utvikle sosial kompetanse vil si å lære sosiale ferdigheter gjennom konkrete erfaringer
og handlinger i hverdagen. I barnehagen får barna en unik mulighet til å tilegne seg sosiale
ferdigheter i samspillet med andre barn og voksne. Barna får oppleve glede og mestring i et
sosialt og kulturelt fellesskap.
Vi har fokus på empati og evnen til å sette seg inn i andres situasjon. Vi jobber med at barna
skal kunne skille følelser, hva de gjør med oss og hva som får oss til å føle sinne, redsel,
sorg og glede. Følelsene skal anerkjennes og aksepteres - og barna skal få snakke om
dem.
Vi har nulltoleranse for mobbing og jobber proaktivt for å forhindre at dette oppstår. Alle i
barnehagen; både barn, foresatte og personalet, er ulike individer, med ulik bakgrunn, tro,
utseende og væremåte - og det har vi stor respekt for.
Vi samarbeider, samtaler og leker sammen - alle sammen.
Vi voksne vil være gode rollemodeller, og hjelpe barnet med å finne metoder til å skaffe
seg venner på en positiv måte. Den uformelle læringen, også kalt her-og-nå-situasjonen, er
den viktigste formen for læring for barn i barnehagealder. Ved å være deltakende i
her-og-nå-situasjoner, kan vi veilede og følge opp hvert enkelt barn. Vi lytter, viser følelser
og innlevelse, slik at barna lærer omsorg og empati. Ved å stille spørsmål, kan barna
reflektere og lære seg å løse konflikter selv. Barna skal aksepteres for hvem de er, ikke for
hva de gjør, slik at de utvikler en sunn og god selvfølelse.
OBSERVASJON.
Observasjon betyr å iaktta og undersøke systematisk hvordan noe forholder seg. En
definisjon på observasjon kan altså være : ”å observere barn er å se hva barn gjør, men også
lure på hvorfor de gjør det..”.
Observasjon er en forutsetning for å nå de målene vi har satt oss, både i forhold til
enkeltbarnet og barnegruppa. Barn meddeler seg i større grad, gjennom handling og
kroppsspråk, enn gjennom språklige uttrykk. For at barnehagen skal være et trygt sted må
de voksne derfor utvikle evnen til å innhente informasjon om barnets trivsel og utvikling,
og jobbe aktivt med å observere barnas reaksjonsmønstre og uttrykksmåter. Observasjon
kan foregå i mer eller mindre strukturerte former, og vi som observatører kan innta en
passiv eller aktiv rolle i observasjonen. Det er også ulike måter å gjennomføre en
observasjon på, og ulik grad av deltakelse.
Hvordan arbeider Vest-tun barnehage med observasjon:
 Daglige observasjoner av barn/barnegruppa
- Dette er en ikke-deltakende observasjon hvor vi betrakter og observerer barna
utenfra, og noterer ned det vi ser.












Uformelle og formelle observasjoner
Dette kan være deltakende observasjon. Vi observerer når vi er sammen med
barnet eller barnegruppa i lek eller samtaler, og noterer ned når vi har trukket
oss ut.
Barneintervju
Barnesamtaler både med enkeltbarn og barn i gruppe
- En ustrukturert observasjon. Altså en observasjon uavhengig av et skjema. Vi kan
notere ned hendelser ut fra hva vi syns er viktig der og da, enten vi fortsatt er i
situasjonen eller etter at vi har trukket oss ut. Bruk av diktafon.
Foreldresamtaler/ utviklingssamtaler
Ressursanalyse
- Er et indirekte uttrykk. Det kan være å analysere tegninger og kreativt arbeid, for å
kunne se hvordan barnet har det og hva det er opptatt av.
Språkpakken
ALLE MED
De utrolige årene(DUÅ).
MyKid
Daglige samtaler med barnas foresatte
TRAS (tidlig registrering av språk), ved behov
Video og bilder
- Direkte uttrykk: observere hva barnet gjør eller sier.
DOKUMENTASJON.
Rammeplanen skriver; Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag
for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for
lek, læring og utvikling.(s.55R2011)
Dokumentasjon er viktig for å synliggjøre hvem, hvordan, hvorfor og hva vi gjør.
Dokumentasjon er viktig i forhold til det å synliggjøre selve virksomheten vår, og i forhold
til det å synliggjøre og anerkjenne barna. Både for barnet selv, barnegruppa, foreldre,
personalet og eventuelt andre som er involvert i barnehagen.
Vi dokumenterer for å utvikle vår praksis og for å skape et bedre læringsmiljø for barna.
Barns utvikling skal ikke måles, men vurderes og dokumenteres pedagogisk slik at barn,
personal og foresatte kan reflektere sammen.
Vest-tun har bildeskjermer, videokamera, digitalkameraer, printer, kopieringsmaskin,
diktafon, datamaskiner og cd spillere. Dette for å kunne synliggjøre barnehage hverdagen
bedre, bidra til bedre forståelse mellom hjem og barnehage, og å gi dere et bedre
utgangspunkt for en god samtale med barnet hjemme.
Hvordan arbeider Vest-tun barnehage med dokumentasjon:
*Årsplan.
*Årsmelding.
*Håndbok for læringsfremmende atferd, mellommenneskelig samspill og sosiale
ferdigheter.
*Mykid
*Bildeskjerm i garderoben.
*IKT og digitale verktøy
*Utstilling av barnas arbeider og tegninger.
*Vise bilder av barna, der vi viser prosesser og handlinger i barnehagens hverdag.
*Pedagogisk dokumentasjon
*Praksisfortellinger.
*Tekstskaping.
*ALLE MED
*TRAS. (Tidlig registrering av språk). (Ved behov)
*Språkpakken
*Muntlig tilbakemeldinger ved hente og bringesituasjon.
*Permene til barna.
*Barnesamtaler.
*Foreldresamtaler
*Foreldremøter.
*Evaluering.
*De utrolige årene
Organisasjonskart:
Vest-tuns eier:
Porsgrunn Frikirke
Tilhører den Evangelisk Lutherske Frikirke
Årsmøte
Vest-tuns styre
Eiers representant – to stykker.
Disse velges på Årsmøte og rapporterer til styret.
Styrer leder SU.
Daglig leder i Vest-tun
Leder Su.
↓
Foreldreråd(bestående
av foreldre/foresatte til
alle barna i Vest-tun).
→
Daglig drift av Vest-tun
Samarbeidsutvalg:
Daglig leder i Vest-tun.
1 fra personalet
2 foreldrerepresentanter
2 oppnevnt av eier
←
BARNEHAGEN.
Vest-tun barnehage eies og drives av Den Evangeliske Lutherske Frikirke i Porsgrunn.
Barnehagen ble startet i 1978.
Barnehagen har tilbud for barn fra 0 til 6 år.
Barnehagen tilbyr 60%- 80% og 100% plass.
Barnehagens åpningstid: kl. 07.15-16.45.
Personalets arbeidstid:
kl. 07.15-16.45.
Barnehagens adresse er: Vest-tun barnehage
Norrønagt.1
3920 Porsgrunn
Tlf:
Mail:
35552418
[email protected]
Personalet i Vest-tun barnehage:
Styrer/pedagogisk leder: Mette Abrahamsen Larsen
Barnehagelærer/pedagogisk leder: Trude Jansen
Barnehagelærer/pedagogisk leder: Unni Nguyen
Barnehagelærer/pedagogisk leder: Elin Stensrud Stykket
Barnehagelærer og verneombud: Monika Mesel Halvorsen
Fagarbeider: Karen Romo
Assistent/kokk: Monica Sundvald
Assistent: Hanin Mosawi
Assistent/vikar: Berit Kristiansen
Vaktmester: Bjørn Haukedal
Rengjøring: Accept Servicepartner as
Vikarerer: Faste fra Adecco.
BARNEHAGENS MØTER OG UTVALG.
Foreldremøte: Avholdes tre ganger i barnehageåret, et for de nye foreldrene under
innkjøring i bhg. i august, et om høsten og et om våren.
Foreldrerådet: Består av foreldre/foresatte til alle barna i barnehagen. Rådet skal fremme
fellesinteresser til foreldre og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og
foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø.
Utviklingssamtaler: Et møte mellom det enkelte barns foreldre/foresatte og
barnehagelærer, pedagogisk leder eller styrer. Disse legges ett til høstsemesteret og ett til
vårsemesteret, samt etter behov.
Samarbeidsutvalget: Består av to foreldre/foresatte, to ansatte i barnehagen og to
representanter for eier. Utvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og
samordnende organ. Utvalget skal særlig være med på å fremme kontakt mellom
barnehagen og lokalsamfunnet.
Samabeidsutvalget 2015/2016 består av:
Styreleder:
Karl Magne Sæland
Eiers representant
Tlf.92035657
Styremedlem:
Ann Trine Braaten
Eiers representant
Leder og sekretær Mette Abrahamsen Larsen Ansattes representant Tlf.97779902
Styremedlem:
Karen Romo
Ansattes representant
Styremedlem:
Glenn Larsen
Foreldre representant
Styremedlem:
Ragnhild Flesland
Foreldre representant
Varamedlem:
Varamedlem:
Varamedlem:
Varamedlem:
Lars Iver Larsen
Eiers representant
Monika M. Halvorsen
Ansattes representant
Silje K. Jensen Orø.
Foreldre representant
Kristin Langli Gustavsen Foreldre representant
EKSTERNE SAMARBEIDSPARTNERE.
PPT-(Pedagogisk-psykologisk tjeneste) PPT skal sammen med andre
veiledningstjenester hjelpe barna, foresatte og barnehagen med å utvikle gode
læringsarenaer for barn som har behov for særlig hjelp og tilrettelegging.
Barnevern- dersom ansatte mener det er grunn til å kontakte barnevernet for at foresatte
har behov for veiledning, forekommer mistanke om omsorgsvikt eller psykisk/fysisk
overlast har ansatte i barnehagen meldeplikt. Slik melding skal gis av styrer evt. av den
pedagogiske lederen etter samråd med styrer.
Helsestasjonen- Familiehelsetjeneter er en samarbeids partner som koordinerer ulike
møter mellom foresatte og barnehagen. Og som rådgivere for barnehageansatte i forhold til
spørsmål om helse/sykdom.
TRAFIKKSIKKERHET OG TRAFIKKOPPLÆRING I VEST-TUN
BARNEHAGE.
Vest-tun barnehage har utarbeidet egen plan for trafikksikkerhet i barnehagen. Der har
barnehagen utarbeidet rutiner for å ivareta sikkerheten på turer til fots, med bil og med
buss. Foreldrene er involverte i barnehagens trafikksikkerhetsarbeid og personalet kurses i
trafikkopplæring.