Vikna kommunes årsmelding 2014
- Vikna kommune - Trivsel og vekst - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Premiere på kortfilmen «Øyvære» Stor aktivitet i Rørvikhallen Nor-Fishing 2014 «Nye Tårnet barnehage» tatt i bruk i februar 2014 Vrimmel – Kulturfestivalen var i 2014 lagt til Ytre Namdal Kråkøya landfast høsten 2014 - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Årsmelding 2014 Årsmelding 2014 INNHOLD Opplag ca. 200 eks. Publiseres på kommunens hjemmeside: www.vikna.kommune.no Side Innledning………………………………………... 2 Rådmannens årsberetning..……………………... 4 Vikna kommune Folkemengde per 31.12.2014: 4 363 innbyggere. Areal: 317 kvadratkilometer. Organisasjonsnr: NO 00944976728. Bankkonto: 4482 08.10462. Adresse: Postboks 133, Sentrum Rørvik. Sentralbord/Servicetorg: tlf. 743 93300 faks 743 90070. E.post: [email protected] Hjemmeside: www.vikna.kommune.no Fylke: Region: Tekst: Skrift: Foto: Nord-Trøndelag Ytre Namdal Administrativ og politisk organisering………… 11 ETATENE/VIRKSOMHETENE, herunder; Rådmannens stab og støttefunksjoner…………. 13 Vikna eldreråd…………………………………… 21 Vikna ungdomsråd………………………………. 21 Oppvekst…………………………………………. 22 Helse- og sosial..…………………………………. 35 Teknisk…………………………………………… 47 Oversikt over ledende stillinger, medlemmer i formannskap, kommunestyre m.v…………….. 53 Oversikt over saker behandlet av kommunestyret i 2014…………………………… 55 Rådmann, etatsjefer, avdelingsledere m.fl. Red./layout: Vikna kommune. Times New Roman Trykk: Vikna kommune (Forside/ Bakside: Ytre Vikna Vindpark (alle foto Vikna kommune)) Rørvik, april 2015 Roy H. Ottesen rådmann - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Innledning Etter regnskapsforskriftene skal kommunen hvert år avlegge et årsoppgjør som består av et årsregnskap/ årsberetning og ei årsmelding. Disse bør leses i sammenheng for å få det hele og fulle bildet av virksomheten. Kommunestyret skal behandle årsregnskapet/årsberetningen og årsmeldingen senest 1. juli. Vikna kommune et aksjeselskap, Vikna Byggutleie AS. Vikna kommune deltar også i flere interkommunale samarbeid som er egne rettssubjekt. Kostra (kommune – stat – rapportering) er et nasjonalt informasjonssystem for kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Kommunene er pålagt å rapportere i henhold til Kostra. Konklusjonen fra tidligere år er at Vikna kommune stort sett ligger bra an på de fleste tjenesteområder. Sammen med årsregnskapet er årsmeldingen et viktig dokument i det kommunale plansystemet. I årsmeldingen skal aktiviteten og virksomheten i året som har gått oppsummeres og evalueres i forhold til måloppnåelse. Kommunesektoren har mange ansikter. Disse ansiktene forteller om folks hverdag – fra en skoledag, fra en omsorgsbolig, fra en dårlig kommuneveg. Det er mange som velger å jobbe i kommunesektoren, og de gjør det med god grunn. Her er varierte oppgaver, det er ansvar for de som ønsker det, og fleksibilitet for de som trenger det. Og det er arbeid med mening. Det er likevel ulike syn på kommunesektoren, både som arbeidsplass og som leverandør av tjenester. De som bruker tilbudene i kommunen, er stort sett fornøyd. Selvsagt er det muligheter til forbedring. I utgangspunktet kan alt bli bedre. Ikke minst ligger det et potensial gjennom systematisk og målrettet bruk av teknologi. I dette ligger også en beskrivelse av: Ressursbruken i kommunen samlet og fordelt på avdelingene. Ressursutnyttelse, resultatmål og produktivitetsutvikling. Kvalitet og omfang av tjenestetilbud i forhold til behov, rammer og ressurser. For kommuneorganisasjonen skal årsmeldingen, foruten å være en evaluering av virksomheten, også fungere som et grunnlag for organisasjonens målstyring. Dette vil bli mer synlig når kommunen får på plass konkrete styringsmål og strategier for måloppnåelse både for organisasjonen som helhet og ned på tjenestenivå. Da vil årsmeldingen bli det dokumentet som evaluerer resultatmålene, og som blir grunnlaget for målsettingene for neste år. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret i 2011 og kommunens planstrategi i 2013. Disse overordnede dokumentene gir grunnlag for utarbeiding av styringsmål på etats- og virksomhetsnivå. Vi må også bli flinkere til å fortelle de ”gode” eksemplene om hva kommunene faktisk oppnår. Samtidig er det mange solskinnshistorier om hvordan innbyggerne mange ganger daglig møter kommunen på en måte som gjør tilværelsen tryggere og livet bedre. Årsmeldingen blir lagt ut på Vikna kommunes hjemmeside og facebookside, på bibliotekene og institusjonene. Vikna kommunes regnskap inneholder all virksomhet i kommunal regi, bortsett fra aktivitet i forbindelse med utleie av kommunale boliger, havnevesenet og museumsvirksomheten, som er organisert i egne kommunale foretak. Årsmelding og regnskap for Vikna kommunale Boligutleie KF, Vikna Havnevesen – Rørvik Havn KF og Kystmuseet i Nord-Trøndelag Woxengs Samlinger Eiendom - Vikna KF, legges fram for foretaksmøtet (kommunestyret) til godkjenning. I tillegg eier ÅRSMELDING 2014 - Har du synspunkter på det som skjer i kommunen – ikke vær redd for å ta kontakt med oss. Vi tar i mot både ris og ros. Gjennom dialog og tilbakemeldinger kan vi forbedre oss. Bruk gjerne dialogmuligheten på kommunens hjemmeside www.vikna.kommune.no eller på kommunens facebookside Vikna kommune – Trivsel og vekst. 2- - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Rådmannens årsberetning 2014 Årsberetningen for 2014 legges med dette fram. I følge kommunelovens § 48 nr. 1 og 5 skal det hvert år utarbeides årsregnskap og årsberetning. Årsberetningen er en redegjørelse fra rådmannen om virksomheten det siste året. I beretningen skal viktige hendelser tas inn sammen med en vurdering av virksomhetens økonomiske stilling og resultat gjennom året, samt utviklingen i lokalsamfunnet for øvrig. enn inntektene. I vedtatt budsjett for 2015 er det forutsatt en gjennomgang av kommunens driftsutgifter hvor målet er en reduksjon på minst 5 mill. kr senest med virkning fra 2016. Når det gjelder driftsresultatene i etatene vises til tabellen på side 7. Merforbruket til helse og sosial skyldes i hovedsak ressurskrevende tjenester. Rådmannen minner om at det ble søkt fylkesmannen om skjønnsmidler på 1,250 mill. kr til delvis inndekning av de økte kostnadene som oppsto i året. Søknaden ble imøtekommet med 0,514 mill. kr. Mindreforbruket til teknisk etat kan forklares med at det i 2014 var lagt et realistisk budsjett, vakanser og god kostnadskontroll. Når det gjelder oppvekstetaten ble budsjettet styrket gjennom året med samlet 3,4 mill. kr på grunn av feilbudsjettering av overføringen til private barnehager. For øvrige godt samsvar mellom budsjett og regnskap. For ansvar politisk/rådmannen forklares mindreforbruket med vakanse i stillinger, god kostnadskontroll, lavere avskrivinger på Ikt-utstyr enn budsjettert og realistisk budsjettering. Årsberetningen og årsregnskapet utgjør egne separate dokumenter, jfr. forskrift om årsregnskap og årsberetning. Dette innebærer at reglene om årsberetningens innhold ikke alene kan oppfylles ved å gi opplysninger i årsregnskapet. Tilsvarende kan ikke reglene om årsregnskapets innhold oppfylles ved å gi opplysningene i årsberetningen. Årsberetningen er ment å være utfyllende i forhold til den informasjonen som gis i årsregnskapet. Fremstilling av tema som krever betydelig detaljinformasjon holdes på et overordnet eller sammendradd format i beretningen, mens selve basisfremstillingen skjer i noter til årsregnskapet. Videre er KOSTRA blitt en naturlig informasjonskilde for å illustrere resultater og utvikling. I Vikna kommune er rådmannens årsberetning en del av den samlede årsmeldingen. Finanskapittelet viser at frie inntekter ble om lag 2 mill. kr lavere enn budsjettet. Skatteinntektene ble også vedtatt redusert med 1 mill. kr i året. Summen av betalte renter og avdrag ble 1,7 mill. kr høyere enn budsjettert. Årsaken til dette er at avdrag er betalt iht. opprinnelig plan, jfr. note 16. Pensjonspremieavviket påvirker resultatet i positiv retning. Økonomisk stilling og resultat av virksomheten, samt andre vesentlige forhold Driften viser en omsetning på omlag 367 mill. kr i 2014. Regnskapet er gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 3,7 mill. kr. Netto driftsresultat er positivt med 3,39 mill. kr (0,9 %). Til sammenligning var resultatet i 2013 et regnskapsmessig resultat i balanse, dvs 0, mens netto driftsresultat var pluss 5,32 mill. kr. Fylkesmannens anbefaling er et netto driftsresultat på 2-3 %. Netto driftsresultatet i 2014 er således svakere enn i 2013 og i 2012 da det var på 9,97 mill. kr. Som det framgår av hovedtallene i regnskapsanalysen (fra side 6 i beretningen) var det i 2014 en sterkere økning i utgiftene enn i inntektene. Dette var situasjonen også i 2013, mens det i 2011 og 2012 var motsatt. Denne trenden må vi ha som mål å snu i 2015 fordi kommunen over tid ikke kan ha en situasjon hvor utgiftene øker mer ÅRSMELDING 2014 - For øvrig viser rådmannen til de øvrige notene i regnskapsdokumentet. Det endelige regnskapsresultatet ble samlet sett som rapportert gjennom året. Premieavviket påvirker resultatet i positiv retning. Rådmannen vil aldri være helt fornøyd, det er alltid et forbedringspotensial. Kostnadskontroll, nøkternt /realistisk inntektsbudsjettering og løpende budsjettoppfølging gjennom året er viktige forutsetninger for kunne avlegge regnskap minimum i balanse. Målet må være et netto driftsresultat på minst 2 % - ca 8 mill. kr. Generelt er driftsrammene til alle etatene så trange at det er svært krevende, for ikke å si umulig, å 3- - Vikna kommune - Trivsel og vekst - håndtere uforutsette hendelser/tiltak som nærmest uten unntak oppstår i løpet av et år. Helse og sosial er i 2014 et godt eksempel på dette. Rådmannen opplever positiv innstilling fra lederne i etatene mht. å forholde seg til de tildelte budsjettrammene, herunder å finne løsninger innenfor vedtatt ramme når ekstra utfordringer oppstår. Alle gjør sitt beste for å utnytte ressursene best mulig. selv bestemmer over. Tross en stram økonomi i mange år, er det gledelig at vi har klart å avlegge årsregnskapene stort sett med positive resultater/balanse. Orden i økonomien er etter rådmannens mening den viktigste forutsetningen for en videre utvikling av tjenestetilbudet i åra framover. Samtidig er det viktig å fokusere på medarbeiderne og deres tjenesteyting til innbyggerne. De ansatte er kommunens viktigste ressurs. Vårt omdømme skal fortsatt være slik at det er attraktivt å bo og arbeide i Vikna kommune. Kvaliteten på tjenestene kommunen gir til innbyggerne er etter rådmannens syn gode. Imidlertid må målsettingen være å utvikle disse til å bli enda bedre. Dette er en kontinuerlig prosess. Rådmannen gjør videre oppmerksom på at det fortsatt foreligger en uavklart situasjon med hensyn til avregning av kommunalt tilskudd til de private barnehagene for 2011, 2012 og 2013. Dette håper rådmannen å få endelig avklart i løpet av 2015 slik at vi kommer àjour. Det legges fram egne saker om dette forholdet til kommunestyret. Fortsatt gjenstår å utarbeide konkrete mål for tjenestene på de fleste nivå. Resultatvurderingen i beretningen blir således lite konkret mot planlagte mål. Resultatet sees/vurderes derfor mest mot tidligere år og budsjett. Rådmannen håper at det etter hvert blir utarbeidet konkrete mål for alle tjenesteområdene. Det er først da rådmannen kan rapportere tilbake til kommunestyret om mål er nådd eller ikke. Vikna kommune har ingen gamle underskudd å dekke inn og er ikke Robek-kommune. For ytterligere kommentarer til regnskapet viser rådmannen til regnskapsanalysen fra side 5, samt notene i regnskapsdokumentet. Likviditetsutfordring I hht kommunelovens § 46, nr. 3 skal kommunestyret ved budsjetteringen sørge for at kommunen har tilstrekkelig likviditet til at løpende utgifter dekkes. Dersom kommunen har likviditetsproblemer, må budsjetteringen legges opp med sikte på å bøte på dette. Likviditeten til Vikna kommune har de siste årene blitt betydelig strammere. Hovedårsaken til dette er forskriften om premieavvik som kom i 2002 mht utgiftsføringen av pensjonsutgiftene i regnskapet. Per 31.12.2014 har Vikna kommune et premieavvik på 39,1 mill. kr. Tilsvarende tall året før var 30,8 mill.kr. Dette beløpet er utbetalt, men framkommer i regnskapet som fordring som skal finansieres over 15/10/7 år. Det har dermed oppstått et likviditetsmessig problem ved at så store utgifter skyves foran oss. Premieavviket har medført at kommunene har fått bedre regnskapsresultat enn reelt, noe som også gjelder Vikna kommune. Resultatet kan bli at kommuner får regnskapsmessig overskudd som følge av inntektsføring av premieavvik, overskudd disponert til nye tiltak, mens det reelle regnskapet viser merforbruk /underskudd. I 2014 er det inntektsført et premieavvik på 8,607 mill. kr og utgiftsført 2,837 mill. kr (netto 5,770 mill. kr). 3,4 Økonomien til Vikna kommune er svært stram, for øvrig en situasjon som de fleste kommunene i landet opplever. Det er krevende både for rådmannen og kommunestyret å oppnå en drift i balanse. Stabilisering/og helst nedgang i gjelda vil etter hvert kunne gi oss bedre økonomi. Kostnadskontroll er også en sentral faktor for god økonomisk utvikling. Inntekstsiden i budsjettet er det mindre muligheter for å kunne påvirke. Vikna kommune er en ”skattesvak” kommune, skatteinntektene i perioden 2011-2013 var på 80,8 % av landsgjennomsnittet, men blant de fem høyeste i Nord-Trøndelag. Kommunens inntektsgrunnlag og utgiftsbehov er i det alt vesentlige bestemt av antall innbyggere og alderssammensetningen. Økningen i folketallet de siste årene en positivt, men dette skaper også behov for utbygging av bl. a. infrastrukturen med dertil økte kostnader. Eiendomsskatten er den eneste muligheten for økte inntekter av en viss betydning som kommunestyret ÅRSMELDING 2014 - 4- - Vikna kommune - Trivsel og vekst - mill. kr av premieavviket skyldes endringer i forbindelse med overgangen fra Storebrand til Klp. Da forskriften om premieavvik kom, ble den bl. a. forklart med at avviket ville utjevne seg over tid. Historien viser det motsatte. Det akkumulerte avviket er bare blitt større og større. Dette gir likviditetsproblemer. Kommunestyret er godt kjent med situasjonen og vedtok ved behandlingen av årsbudsjettet 2015 å ha en kassakredittramme på inntil 15 mill. kr. Denne kan vise seg å være for liten. igjen før året var omme. Ingen permitteringer. Opphør av bedriften Intrum Justicia vil skje fra 30.04.15. Dette vil ramme 22 arbeidstakere. Over halvparten fått seg nytt arbeid. Pr. 31.12.2014 var det 63 helt ledige. Dette utgjør 2,8 % av arbeidsstyrken. Dette er 22 færre en til samme tid i fjor. Av de 63 ledige var det 33 menn og 30 kvinner. Likestilling 85 % av kommunens ansatte er kvinner. Av 7 medlemmer i rådmannens ledergruppe var det i 2014, 3 kvinner. Prosentandel kvinner i ledende stillinger (rådmannens ledergruppe + mellomledere) er 55 %. I kommunens arbeidsgiverpolitiske plattform er ett av målene å sikre like lønnsutviklingsmuligheter for kvinner og menn. Dette blir fulgt opp i de lokale lønnsforhandlingene i Vikna kommune Antall ansatte Ved siste årsskifte hadde Vikna kommune 380 ansatte fordelt på 305 årsverk. Sykefraværet i 2014 var på 7,6 %. Tilsvarende tall i 2013 var på 8,2 %. Målet er et sykefravær på 5,5 %. I 2014 skrev kommunen under IA-avtale med NAV Arbeidslivssenteret. I samarbeid med NAV Arbeidslivssenteret og NAV lokalt arbeider Vikna kommune for å nå målene i IA – avtalen. Vikna kommune har ved virksomhetene opprettet lokale AMU, som blant annet skal ha en rolle opp mot forebyggende arbeid i arbeidsmiljøet. Befolkningsutvikling Per 31.12.2014 hadde Vikna 4.363 innbyggere. Dette er en økning på 42 siden forrige årsskifte. I 2014 hadde regionen Ytre Namdal en positiv utvikling i folketallet med pluss 77 innbyggere. Innbyggertallet er svært viktig i forhold til overføringene fra staten, fordi inntektene i det alt vesentligste er bestemt av antall innbyggere og alderssammensetningen. Arbeidsmarkedet i Vikna Arbeidsmarkedet i Vikna i 2014 var preget av stabilitet. I fiskeindustrien har det vært noen permitteringer. Dette skyldes lakselus på slakteferdig fisk. Alle arbeidstakerne ble tatt inn Viknas innbyggertall Folkemengde per 1.01. Fødte Døde Netto innflytting Folketilvekst 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 4 034 4 100 4 122 4 135 4 241 4 300 4 321 4 363 52 37 47 57 59 50 53 45 34 40 31 27 41 38 59 19 6 80 27 12 27 + 66 + 22 + 13 + 106 + 59 + 21 + 42 Kilde: www.ssb.no. Folkemengde 1.01.2015. Det legges fram egen sak om inndekking. Deler av udekket finansiering gjelder forskottering av utbyggingen på Kråkøya hvor deler av finansieringen er salg av areal. For nærmere orientering vises spesielt til regnskapsskjema 2 A og 2 B i regnskapsdokumentet. For øvrig er det forbedringspotensiale med hensyn til å avslutte og vedta byggeregnskapene så snart prosjektene er avsluttet. I dag brukes det for lang tid. Jfr. også at prosjekt som går over flere år skal fordeles i hht. dette. Rådmannen vil stramme inn rutinene for Miljø Kommunens virksomhet har ingen vesentlige negative konsekvenser for miljøet. Investeringsregnskapet I 2014 er investeringer i varige anleggsmidler på 39,1 mill. kr inkl. mva. Investeringene er finansiert med lån, tilskudd, driftsmidler, bruk av fond og momskompensasjon. Av sum finansieringsbehov på 41,5 mill. kr utgjorde egenfinansieringsandelen ca 25 %. Udekket finansiering utgjør ca 6,7 mill. kr. ÅRSMELDING 2014 - 5- - Vikna kommune - Trivsel og vekst - sluttføring av byggeregnskap slik at en er ajour til en hver tid. Regnskapsanalyse 1. Brutto driftsinntekter 2012-2014 Kommunens inntekter økte fra 2013 til 2014 med 12,7 mill. kr til 366,3 mill. kr. Det er en økning på 3,6 %. Tilsvarende fra 2012 til 2013 var 9,1 %. Diskriminering Offentlige virksomheter som skal utarbeide årsmeldinger, er også pålagt å rapportere om utførte aktiviteter og planer for å fremme lovens formål (Diskrimineringslovens § 3 a). Råd for likestilling av funksjonshemmede i Vikna kommune ivaretar oppgaven og fremmer forslag til tiltak som bidrar til å hindre diskriminering. Ved nybygg og større restaureringsarbeider skal universell utforming hensyntas. For ytterligere informasjon om aktiviteten til Råd for likestilling av funksjonshemmede vises til rådets egen årsmelding for 2014. Etisk standard Kommunens etiske retningslinjer er vedtatt av kommunestyret i 1999. Det pågår et arbeid med å revidere retningslinjene. Rådmannen vil legge fram forslag til revidert reglementet til behandling i kommunestyret i løpet av 2015. Arbeidet med nytt reglement har pågått i langt tid i regi av egen nedsatt arbeidsgruppe. Regnskap 2 012 Regnskap 2 013 Regnskap 2 014 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter 9 658 25 531 55 078 132 678 10 590 1 318 82 309 7 135 - 10 545 25 947 67 837 138 311 12 648 830 88 551 9 297 - 12 574 29 260 60 592 147 955 16 706 1 712 88 579 9 372 - Sum driftsinntekter 324 297 353 966 366 750 2. Brutto driftsutgifter 2012-2014 Utgiftene steg fra 340,9 mill. kr til 354,7 mill. kr. i fjor. Det tilsvarer en økning på 4,1 %. Tilsvarende fra 2012 til 2013 var 11,1 %. Lønnsutgifter Utfordringer framover Rådmannen vil gjenta tidligere års omtalte utfordringer for Vikna kommune som viktige i den videre utviklingen av kommunen: - Ha kontroll på økonomien. - Legge til rette for næringsutvikling/arbeidsplasser. - Ha tilstrekkelig byggeklare boligtomter. - Ha oppmerksomhet på rekruttering, kompetansebygging og omdømmebygging. - Ha tilstrekkelige administrative ressurser slik at vi er i forkant med utarbeiding av reguleringsplaner, annet relevant planverk og generell saksbehandling. - Lavest mulig sykefravær – målet er under 5,5 %. - Være aktiv med å ta i bruk ny teknologi. - Utarbeide konkrete mål for tjenesteområdene. ÅRSMELDING 2014 - Regnskap 2 012 159 713 Regnskap 2 013 175 886 Regnskap 2 014 186 423 Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer 29 748 37 396 48 747 18 697 33 288 39 916 54 749 23 435 32 278 39 881 59 280 23 644 Avskrivninger Fordelte utgifter 13 320 -861 14 601 -901 14 020 -752 306 760 340 974 354 774 Sum driftsutgifter I regnskapsåret 2014 er det større økning i utgiftene enn inntektene. Dette var også situasjonen i 2013, mens det det i 2011 og 2012 var motsatt. Trenden de 2 siste årene kan ikke fortsette over tid. 3. Driftsresultater 2012-2014 For 2014 viser regnskapet et positivt netto driftsresultat på 3,39 mill. kr, 0,9 %. Tilsvarende tall i 2012 og 2013 var hhv 4,35 og 5,32 mill. kr. Fylkesmannens anbefaling er et netto driftsresultat på minimum 2-3 %. Kommunen nådde dette målet i 2012, mens resultatet i 2013 utgjorde 1,5 %. Målet må være å komme tilbake til tidligere nivå, noe som gir muligheten til å avsette midler til reserve/disposisjonsfond. 6- - Vikna kommune - Trivsel og vekst - 4. Økonomisk resultat for etatene i driftsregnskapet (Tall i 1000 kr) Etat Rådmannen/politisk Oppvekst Helse og sosial Teknisk Finans Regnskap 2014 28.798 86.557 99.858 33.013 -251.936 Resultat = overskudd 3.709 Budsjett Avvik 32.358 87.413 96.450 34.169 -250.390 -3.560 -855 3.409 -1.157 1.546 gjør det nødvendig å bygge ut infrastrukturen. I 2014 utgjorde renter og avdrag 6,6 % av brutto driftsinntekter. Tilsvarende tall for 2012 og 2013 var hhv 7,8 og 7,1 %. Så selv om gjelda har økt har ikke dette påvirket drifta i negativ retning i og med at inntektene har økt forholdsmessig mer. Ordinær lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter er på 99,1 %. Tallene for 2013, 2012 og 2011 var hhv 94,2, 90,9 % og 96,8 %. I økonomisk teori bør ikke tallet være over 70 %. 5. Gjeldsutviklingen Utvikling av samlet lånegjeld (uten pensjonsforpliktelse) pr 31.12. med renter og avdrag for samme år. Her er ikke gjeld for Vikna 7. Bruk av lånemidler. kommunale Boligutleie KF eller Vikna havnevesen Rørvik havn KF, medtatt. (Tall i 1000 kr) Lånegjeld 180.306 197.740 196.729 183.810 245.048 284.739 282.656 285.454 287.296 294.866 332.963 364.911 Lånegjeld per innbygger 44.841 49.250 49.022 45.827 60.745 69.448 68.373 69.034 67.742 68.573 77.056 83.638 Regnskap 2012 -16.676.148 Renter og avdrag 16.438 15.927 15.070 14.109 20.276 19.116 23.347 21.633 21.899 23.187 24.962 24.809 Regnskap 2013 -41.324.838 Regnskap 2014 -26.620.663 Sum 2012-2014 -84.621.649 8. Likviditetsgrader Likviditetsgrad er et begrep som sier noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Det benyttes 2 nøkkeltall for å beskrive dette. Likviditetsgrad 1 – forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld (som bør være 2 eller større) er på 2,23 (2013 – 1,99 og 2012 – 1,35). Likviditetsgrad 2 – forholdet mellom mest likvide midler (kasse, bank) og kortsiktig gjeld som bør være 1 eller større) er 0,69 (2013 – 0,56 og 2012 – 0,52). I den totale lånegjelda inngår også 64 mill. kr i selvfinansierende lån. I tillegg til overnevnte gjeld har Vikna kommune 39,1 mill. kr i premieavvik som skal finansieres, samt garantier på til sammen 49,9 mill. kr. (SSB sin beregning av netto lånegjeld hensyntar ubrukte lånemidler). Tabellen viser at gjelda har utviklet seg i negativ retning. For så vidt må dette kunne sies å være normalt i en kommune med positiv utvikling som ÅRSMELDING 2014 Regnskap 2013 28.762 82.670 94.795 33.747 -239.974 3.709 Tallene viser at rådmannen, oppvekst og teknisk har positive avvik (overskudd), mens helse- og sosial har negative avvik (underskudd). På finansområdet er det negativt avvik på skatt/inntektsutjevning, og tilsvarende positivt på pensjonspremieavvik. Avvik og resultat er nærmere forklart i årsmeldingen fra de respektive ansvarsområdene. Det vises også til rådmannens kommentarer under avsnittet økonomisk stilling og resultater osv. År 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Forbruk % av budsjett 89,0 99,0 103,5 96,6 99,1 - Det er stor avstand mellom ønskelig nivå og faktisk nivå hva gjelder likviditeten. Rådmannen ser fortsatt en vanskelig situasjon mht likviditeten som er alvorlig for kommunen, jfr. tidligere omtalte om likviditetsutfordringen på side 3. 7- - Vikna kommune - Trivsel og vekst - til å løses etter hvert, det skapes arbeidsplasser og det er fødselsoverskudd. Bygging av Ytre Vikna Konklusjon. Regnskapene de siste årene viser at Vikna kommune sånn noenlunde har klart å sette tæring etter næring. Reduksjon av gjelda er fortsatt etter rådmannens vurdering det beste tiltaket for å bedre budsjettsituasjonen. Spørsmålet er om dette er realistisk når en legger den sist vedtatte økonomiplanen til grunn. Rådmannen viser også til budsjettforutsetning i 2015 om å redusere vindpark trinn 2 ser også ut til å bli en realitet med oppstart i 2015. Rådmannen minner også om Vikna kommune sitt slagord Trivsel og vekst som både administrasjon og politikere har et felles ansvar for å leve opp til. Gjennom godt og konstruktivt samarbeid mellom rådmannen og kommunestyret vil vi sammen utvikle kommunen på en god måte, innenfor de økonomiske rammer som er tilstede. Det er etter rådmannen syn viktigere å snakke om det vi får gjort og glede oss over det, enn å bruke energi på det vi skulle gjort om vi hadde hatt et romsligere budsjett. driftsutgiftene i dagens drift med minimum 5 mill. kr i året. Denne prosessen gjennomføres i 2015. Økonomireglementets styringsmål om netto driftsresultat på 2-3 % er ikke oppfylt i regnskapet for 2014, jfr. reglementets pkt 2.2.1. Målet er å gjenopprette dette i 2015. Reduksjonsmålet på gjeld virker stadig vanskeligere å nå. Rådmannen takker politikere, tillitsvalgte, ansatte og andre samarbeidspartnere for et godt samarbeid i 2014! En spesiell takk til det sittende kommunestyret som er ferdig ved sin valgperiode i oktober 2015. Selv om kommuneøkonomien i Vikna kommune er svært stram er det lyspunkter. Det er positiv utvikling i kommunen på flere områder. Folketallet øker, arbeidsledigheten er lav, boligmangelen ser ut Rørvik, 30.03.2015 Roy H. Ottesen rådmann ÅRSMELDING 2014 - 8- - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Administrativ organisering i 2014 Rådmann Roy H. Ottesen Forhandlingsutvalg 4 medl. + sekretær (Rådmann og etatsledere) Tilsettingsutvalg 3 medl. (Rådmann, etatsledere og HTV repr.) Rådmannens stab Personalsjef Jens Reidar Husby Ass rådmann Trine Kvalø Økonomisjef Synnøve A. Westgård Jordbrukssjef Anne Mette Haugan Serviceavdeling - Publikumsmottak - Post-/ arkiv - Fakturabehandling - Møtesekretariat - Informasjon - Bostøtte - IKT Økonomiavdeling - Regnskap - Lønn - Innfordring - Skatt Oppvekstsjef Trine Kvalø (konst)/ Monica Nilssen Teknisk sjef Anton Bævre Helse- og sosialsjef Pål S. Eiden Rørvik skole SFO VAR/ uteseksjonen Rørvik sykestue Vikna kommunale legekontor Hj baserte tj. avd 1 Koordinerende enhet Hj. baserte tj. avd 2 Helsestasjon Rus- og psykiatriavd. Flyktningtjenesten Barneverntj. YN NAV Vikna Voksenopplæring Austafjord oppvekstsenter SFO Barnehage FDV vaktmesterteam/ renholdsteam / svømme og idrettshall Vikna kommunale barnehage Musikk- og kulturskole Vikna folkebibliotek ÅRSMELDING 2014 - 9- - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Politisk organisering i 2014 Kommunestyre 23 representanter ordfører Reinert Eidshaug Kontrollutvalg 3 medl. leder Tore Holand Formannskap 7 representanter Klagenemnd 5 medl. leder Eli Anne Krystad Arbeidsmiljøutvalg 6 medl. (3+3) leder Reinert Eidshaug Hovedutvalg Helse og omsorg 7 medl. leder Bjørn Endre Buvarp Plan og utvikling 7 medl. leder Kjartan Tørum Næring, miljø og kultur 7 medl. leder Ivar Grindvik Oppvekst 7 medl. leder Bjørge Ramfjord Fagstyre Naturutvalg 5 medl. leder Gudbrand Sørheim Kommunale foretak Vikna Havnevesen Rørvik Havn KF leder Oddvar Bakke ÅRSMELDING 2014 Vikna kommunale Boligutleie KF leder Arne Johan Sørvik - 10 - Kystmuseet i NT Woxengs Samlinger Eiendom KF leder Arne Johan Sørvik - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Rådmannens stab- og støttefunksjoner Systemene omfatter: -ePhorte 5 Fagsystem for kommunal saksbehandling, arkivering, og behandling av inngående og utgående post. Generering av off. postjournal: http://innsyn.vikna.kommune.no Visma Velferd Sosial; Fagsystem for sosialtjenesten (kommunalt/NAV). Vi drifter løsningen også for Nærøy og Leka. Flyktning; Fagsystem for oppfølging, stønad til flyktninger. Vi drifter løsningen også for Nærøy. Voksenopplæring; Fagsystem for oppfølging av voksenopplæring. Vi drifter løsningen også for Nærøy. Visma Barnevern Familia Fagsystem for barnevernet. Vi drifter løsningen felles for alle de tre kommunene i Ytre Namdal. Visma Oppvekst HsPro Fagsystem for Helsestasjon og jordmor. Visma Omsorg Profil Fagsystem for pleie- og omsorgstjenesten både for hjemmetjenesten og i institusjonene. Vi drifter løsningen også for Nærøy og Leka. Lege SystemX - Fagsystem for legekontoret. Vi drifter løsningen også for Nærøy legekontor. Flere støttessytemer; Visma Ressursstyring Administrativt program for turnus og vakt inne helsesektoren. Visma Link System for elektronisk meldingsutveksling mellom kommunale systemer og Norsk helse nett. Mikromarc 3 Fagsystem for bibliotekene, både på skoler og hovedbiblioteket. SOFIE skatt Fagsystem for skatteoppkrever. Skole Visma Flyt Skole (oppstart høst 2015) + en rekke små fagapplikasjoner Generelt Rådmannens stab utgjør den øverste administrative ledelse i kommunen, og er sekretariat for kommunens politiske organer. Rådmannens stab skal dessuten utvikle kommunens personalpolitikk, bidra til opplærings- og organisasjonsutvikling, utvikle plan- og økonomisystemene, kreve inn skatter og kommunale krav, styre finansiering og likviditet, samordne innkjøp, utvikle og drive kommunens IKT-systemer og inneha kommunens førstelinjetjeneste mot publikum. Serviceavdelingen Rådmannens administrative stabs- og støttefunksjoner er organisert i en egen avdeling, serviceavdelingen. Avdelingens oppgaver er i hovedsak knyttet til førstelinjetjeneste, sekretærfunksjoner for alle avdelinger/ etater, møtesekretariat, post- og arkivfunksjoner, inn- og utgående fakturering, informasjon og IKT. Serviceavdelingen ledes av assisterende rådmann. Informasjons teknologi (IT)/Maskinvareplattform Vikna kommunes IT-park består av totalt 65 servere, ca. 600 arbeidsstasjoner, over 60 svitsjer, brannmurer med mer. Disse betjener alle tjenesteområdene. Arbeidsstasjonene går på Windows 7, mens serverne i hovedsak jobber i Windows 2003/2008/2012 OS-miljø. Bredbånd Leka, Nærøy og Vikna kommuner har gjennom Kystgruppen et samarbeid med NTE Bredbånd, når det gjelder fiberbaserte kommunikasjonslinjer internt i kommunen og mellom hver enkelt kommune. Vi har i tillegg flere kommunikasjonslinjer mot for eksempel NHN (Norsk Helse Nett) og Skatt. Programvare/datasystemer IKT- enheten i serviceavdelingen drifter en rekke fag- og administrative systemer. Vi supporterer til sammen 1.450 brukere fordelt på 3 domener, samt 1.800 brukere på IT’s Learning. ÅRSMELDING 2014 Teknisk, har flere system både for fag og administrasjon: ISY-Proaktiv; system for kom. avgifter, feiing, avløp osv. Dette i samarbeid med Nærøy og Leka. - 11 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - skatteavregning av forskudds- og etterskuddspliktige skatteytere, årsavregning arbeidsgiveravgift og skatteattester. Gemini VA; administrering av vann og avløp. Gemini Forvaltning WinMap Matrikkel lokalt/sentralt, samt felles kart for Nærøy og Vikna; http://kart.nois.no/naroyvikna/. Ea Driftssentral; overvåking/kontroll av vann/avløp. ISI-Tech; SD-anlegg, overvåking/kontroll av varme/ventilasjon på en rekke av kommunens bygg. Interne rutiner gjennomgås/utvikles fortløpende, og det er en målsetting øke regnskaps- og budsjettkompetansen i hele organisasjonen. Personaladministrasjon Personalsjef (100 %) skal ivareta det overordnede personalarbeidet i kommunen. Siden personalavdelingen består av en person, innebærer dette at det meste av sekretærarbeidet på området ivaretas av personalsjefen. Stillingens viktigste ansvar skal være rådgivning overfor etater og avdelinger i personalsaker og for utviklingen av internt regelverk for personalpolitikk i Vikna kommune. Kontorstøttesystem MS Office TS/Citrix - løsninger for hjemmekontor og utrulling av fagsystemer. Trådløse nett for telefoni, data og diverse gjestenett. Flere telefonsentraler. I tillegg kommer en lang rekke system og databaser for Det er personalsjefens ansvar at lov, avtaleverk og regelverk som berører arbeidsgivers forhold til arbeidstakere blir fulgt. Det overordnede arbeidet med helse-, miljø- og sikkerhetsspørsmål skal følges opp av personalsjefen. Dette innebærer at personalsjef har ansvar for oppfølging av IA – avtalen lokalt, og overordnet ansvar for oppfølging av sykemeldte. På vegne av rådmannen har personalsjef ansvar for personaladministrativt arbeid i politiske og partssammensatte utvalg, samt overfor kommunens forhandlingsutvalg. drift og sikkerhet. Samtlige datasystemer har i driftsåret 2014 hatt normal stabilitet på drift. Av større planlagte prosjekter 2015, kan nevnes: Overtagelse av all IT drift for Leka kommune Utbygging av kommunal fiber til lokasjoner i Rørvik sentrum Overgang til ny telefon løsning Oppgradering og utskifting av sikkerhetsløsning og kjernenett Ny hjemmeside Personalsjef representerer rådmannen i tilsettingsutvalget og har ansvar for rekrutteringen til kommunen. Videre; ansvar for at arbeidstakernes medbestemmelse blir ivaretatt gjennom jevnlige og planlagte møter med hovedtillitsvalgte og ansvar for kommunens kontakt med Kommunenes Sentralforbund i arbeidsgiverspørsmål. Økonomiavdelingen Økonomiavdelingen er en stab-/ støtteavdeling som bistår rådmannen i aktivitet som medfører økonomiske transaksjoner i Vikna kommune, fra planlegging til historiske data. Økonomiavdelingen er delt inn i 4 fagområder, økonomi/ budsjett, lønn, regnskap og skatt. Det ble høsten 2012 foretatt medarbeiderundersøkelse blant alle ansatte. Rapport fra undersøkelsen ble presentert kommunestyret september 2013. Rådmannen har i 2014 arbeidet med de funn som er gjort i undersøkelsen. Dette på systemnivå, samt at ledere ved de ulike virksomhetene har ansvaret for den enkelte enhet. Lokale AMU er iverksatt for å ha en målrettet og kontinuerlig fokus på arbeidsmiljø ved den enkelte avdeling. Regnskap, lønn, pensjon, pensjonsforsikringer og sykefraværsbehandling for kommunalt ansatte, Vikna havnevesen Rørvik havn KF, Vikna kommunale boligutleie KF og Kirkelig Fellesråd. Skatteregnskap, innfordring av skatter og arbeidsgiveravgift, kontroll av arbeidsgivere, ÅRSMELDING 2014 - 12 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - I tillegg ble det gitt sentrale lønnstillegg ut fra ansiennitet i lønnsstige. Personal i 2014 Tabellen viser antall årsverk i rådmannens stab 31.12.2014 I oktober 2015 ble det ført lokale forhandlinger iht kap. 3 og kap 5. i Hovedtariffavtalen. Lønnsendringene i kap. 3 med virkning fra 01.01.2015, lønnsendringene i kap 5 med virkning fra 01.05.2014 Formål Årsverk Rådmannsavdelingen 3,0 Økonomiavdelingen 6,0 Serviceavdelingen 8,8 Landbruk + vilt 1,0 Kantine 0,4 Vaktm. samf. huset 0,11 Frikjøp HTV 0,5 Næring / kultur 1,0 Vaktmesterassistent 1,0 Folkehelsekoordinator 0,5 Sum 22,31 Kommentarer Politisk ressurs 1,12 årsverk kommer i tillegg. Sykefravær og HMS Ved siste årsskifte hadde Vikna kommune 380 ansatte fordelt på 305 årsverk. Sykefraværet i 2014 var på 7,6 %. Tilsvarende tall i 2013 var på 8,2 %. Målet er et sykefravær på 5,5 %. Vikna kommune fornyet i 2014 ”Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv” (IA-avtalen). Vikna kommune vil fortsette samarbeidet med Arbeidslivssenteret. Innunder dette vil den enkelte virksomhet ha faste møter der Arbeidslivssenteret er representert, formålet er forebyggende og oppfølgende arbeid mht sykefravær. Likestilling. 85 % av kommunens ansatte er kvinner. Av 7 medlemmer i rådmannens ledergruppe var det i 2014, 3 kvinner. Prosentandel kvinner i ledende stillinger (rådmannens ledergruppe + mellomledere) er 55 %. Den enkelte virksomhet har lokale AMU som arena for blant annet å ta opp arbeidsmiljørelaterte spørsmål. Arbeidsmiljøutvalget har vedtatt et HMS -system som skal gjelde for alle etater / avdelinger i kommunen. Den enkelte avdeling har ansvar for å justere systemet iht sine kartlegginger / risikovurderinger når det gjelder arbeidsmiljøet. Bedriftshelsetjeneste Alle ansatte i Vikna kommune er tilsluttet Actimed Bedriftshelsetjeneste. Actimed har i 2014 bistått kommunen med forebyggende helsesamtaler Actimed har også vært inne ved sykefraværsoppfølging, stress / stressmestring, ergonomisk veiledning, ”løft” i gruppe samt deltakelse i møter med Vikna kommune. Actimed bistår også ved utarbeidelse av handlingsplaner HMS som den enkelte virksomhet utarbeider hvert år. AMU skal ha regelmessige rapporter om hvordan status er på HMS – området. Arbeidsmiljøutvalget har bevilget midler slik at ansatte som trener på FAST Rørvik AS får tilbakebetalt en del av treningsavgiften. Vikna kommune er medlem i Norges Bedriftsidrettsforbund. Lønnsforhold Lønnsoppgjøret 2014 var et hovedoppgjør med virkning 01.05.2014 / 01.09.2014 for de forbund som var ute i streik. Til ansatte med stilling i HTA kapittel 4 gis et generelt tillegg på 2,15 prosent av den enkeltes grunnlønn pr. 30.4.2014, dog minst kr 8 500,- ÅRSMELDING 2014 Resultatvurdering For rådmannens stabs hovedmål og vurdering av måloppnåelse i 2014 vises det til tabellen. Arbeidsmiljøet i rådmannens stab er godt, men arbeidspresset er stort. Store deler av virksomheten reguleres av et nasjonalt regelverk som øker i omfang og kompleksitet år for år. Økte krav og økning i kommunes aktivitet fører til økt belastning på fellesfunksjonene under rådmannens stab. Arbeidsmengden er stor og kommunen er derfor sårbar ved sykefravær og skifte av personell. - 13 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Rådmannens stabs hovedmål og måloppnåelse Mål Gi publikum en best mulig service. Service Kvalitet Likebehandling Informasjon Økonomistyring Måloppnåelse Stabsmedarbeiderne yter god service og tar på seg nye og utfordrende Bistå øvrige deler av virksomheten på arbeidsoppgaver. Fokus på områdene personaladministrasjon, arbeidsmiljø har positiv innvirkning på økonomiforvaltning, sekretærfunksjoner, servicegraden. Hoveddelen av post- og arkivfunksjoner, IKT og virksomheten er nå tilknyttet system for informasjon. elektronisk fakturabehandling. Langsiktig planlegging på IKT siden, videreutvikling av løsninger på internett og elektronisk saksbehandlingsverktøy har økt servicegraden både internt og eksternt. Det arbeides nå med innføring av kvalitetssystem, nasjonal tjenestekatalog, elektroniske skjema og ny hjemmeside. Disse løsningene vil gi kommunens innbyggere bedre informasjon om og tilgjengelighet til kommunens tjenesteområder. Sikre kvalitet på alle virksomhetsområder Kvaliteten på arbeidet i rådmannens tilknyttet rådmannens stab. stab er tilfredsstillende. Utfordring: Stadig økende oppgavemengde uten at det tilføres tilstrekkelige ressurser på personell og utstyrssiden. Sørge for at kommunens innbyggere og Gjennom fokus på opplæring og ansatte får en likeverdig behandling basert rutinebeskrivelser er arkiv- og på reglement, lover og saksbehandlingsrutiner mv. forbedret i saksbehandlingsrutiner. løpet av de siste årene. Arbeidet med nytt kvalitetssiktingssystem er igangsatt og det forventes at dette verktøyet skal øke kvaliteten ytterligere. Sikre at nødvendig informasjon blir Kommunens hjemmeside og formidlet til innbyggere, folkevalgte og facebookside brukes aktivt til ansatte. formidling av informasjon og dialog med innbyggerne. Gjennom ”eInnsyn”, gis publikum innsyn i inn- og utgående dokumenter og saksdokumenter til/ fra politiske organer. Kommunens hjemmeside skal oppgraderes i 2015. Kommunal informasjon presenteres også gjennom Vikna Avisa. Rådmannen startet i 2014 arbeidet med en kommunikasjons- og informasjonsstrategi for kommunen. Påse at kommunens midler blir forvaltet på Økonomistyringen er god. en effektiv måte. Herunder tilstrebe Økonomisystemet er godt implementert effektivisering av administrative rutiner. i virksomheten. Det jobbes utadrettet Sende ut kommunale krav til rett tid. mot andre offentlige instanser og Betale egne regninger til rett tid. Styrke internt i organisasjonen med regnskaps- og budsjettkompetansen i økonomifaglig oppdatering, styrking av organisasjonen. rutiner og utvikling. E-faktura ble innført i 2014 og e-handel vil bli tatt i bruk i 2015. ÅRSMELDING 2014 - 14 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Aktivitet i 2014 – saker til behandling Tabellen nedenfor viser aktivitet i antall saker i h.h.v. kommunestyret, formannskapet, administrasjonsutvalget, arbeidsmiljøutvalget og tilsettingsutvalget. Rådmannen er delegert myndighet til å avgjøre saker innenfor ulike saksområder i h.t. politisk vedtatte reglement/vedtak, som ambulerende skjenkebevilling, tomtetildelinger, bevillinger innenfor bestemt beløp (AF), samt personalsaker m.m. Organ Kommunestyret Formannskapet Adm. utvalg Arbeidsmilj.utv. Tilsettingsutv. Sum 2011 2012 2013 2014 133 115 96 102 164 143 145 116 10 10 5 15 8 4 5 6 36 45 56 76 351 317 307 315 Kultur Rolf har skrevet en rekke tekster og Det politiske ansvaret for kultursaker er i inneværende kommunestyreperiode tillagt hovedutvalg for næring, miljø og kultur. Kulturprisen for 2014 ble tildelt Rolf Pettersen. Formannskapet hadde følgende begrunnelse for tildelingen: «Rolf Pettersen tildeles Vikna kommunes kulturpris for 2014 med utgangspunkt i hans store musikalske aktivitet fra begynnelsen av 1970 tallet og fram til i dag. Han spilte trompet i Rørvik Juniorkorps på 70-tallet. Han har vært med i flere danseband som Quingra, Basic, Ellewillies mm. Han spilte på både gitar og tangentinstrumenter og var også musikalsk leder i band. Han spilte i mange år i en duo sammen med John Martin Hellesø JOHN MARTIN OG ROLF. Rolf har vært en drivende kraft også ellers innenfor det brede sang- og musikklivet i Vikna. Han har jobbet tett opp imot Musikkskolen som gitar- og pianolærer, og bidratt i en rekke kor, korps og visearrangementer både som musiker og arrangør. Han har satt i gang talentiader under en rekke Rørvikdager. Flere ganger har han vært med på "Hurtigrutas Dag" både som musiker og programansvarlig. Rolf har også jobbet mye med barneunderholdning sammen med John Martin Hellesø. De har skapt figurene KAPTEIN KVEITKROK og ANKER SPÆLLMAINN. ÅRSMELDING 2014 - melodier, og han har også gitt ut CD sammen med gruppa Ellewillies. I 2009/2010 laget han et musikalsk julespill i samarbeid med Ola Grøvdal. Stykket har fått navnet SNIPP SNAPP og ble første gang oppført av Barbroteatret til jul i 2009 på Norveg og CD fra stykket ble sluppet i 2012. Stykket er lagt ut til salgs, og flere skoler og lag rundt om i landet har kjøpt stykket. Rolf var gjennom sine ca. 30 år ved Rørvik skole alltid en drivende kraft som musikklærer. I forbindelse med skolens nyttårsball, har han og hans musikalske venner i en årrekke vært gratis festmusikere. Rolf har stilt opp ved ulike arrangementer der musikk har vært ønsket. Her kan nevnes navnefester, konfirmasjoner, brylluper, slektsstevner, fødselsdagsfester, begravelser og tilstelninger på ulike eldresentre i vårt distrikt. I tillegg til stor aktivitet i Vikna i en årrekke, deltok han i 2013 med det lokalavisa Ytringen beskrev som solid bandmusikk , da sanggruppa Kviin fra Bindal leverte et strålende horrorshow. I 2013 var han også aktiv som låtskriver under Nærøy ungdomsskoles kulturuke. UKM i Vikna ble gjennomført søndag 2. mars. Publikum fikk oppleve en flott forestilling av høy kvalitet med mange dyktige aktører. Årets forestilling var bredt sammensatt med innslag 15 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - innenfor sang, instrumental, band, kunst, foto og teater. MOT i Vikna har hatt ett godt og produktivt år med mange aktiviteter og arrangement. MOT er solid forankret i skole og nærmiljø. Vi har fått gode tilbakemeldinger på alt arbeidet som er lagt ned for å gjøre ungdommen vår bedre rustet til å forhindre og minke mobbing i skolegården, på hjemvei og i fritiden. Juryen hadde en vanskelig jobb med å plukke ut hvilke innslag som skulle sendes videre. I tillegg til at det var mange dyktige deltakere å velge mellom, måtte juryen også ta hensyn til at aldersgrensen for deltakelse i fylkesmønstringa er satt til 13 år, mens det lokalt er en nedre aldersgrense på 10 år. Arrangementet inneholdt 16 sceneinnslag og 3 deltakere med totalt 16 arbeider i kategorien kunst/ utstilling. Totalt 15 deltakere fordelt på fem sceneinnslag og 5 kunst/ utstillingsarbeider ble sendt videre til fylkesmønstringa. MOT i Vikna har tilrettelagt en rekke arrangementer med ungdommen i fokus. Her er noen av dem: MOT-frokost for elevene både på begge skolene i kommunen. Elevene ved Austafjord Oppvekstsenter har laget sin egen MOT-vegg i gangen ved inngangspartiet til senteret, noe som ble veldig godt mottatt av samtlige elever og lærere. Her er det satt ut sittegruppe som blir flittig bruk av elevene til å chille å kule,n. Fin samlingsplass til nytte for hele skolen. Vemund Korssjøen gikk videre til fylkesmønstringa med instrumentalen «Gabriels obo». Tiltaksdelen i ”Tematisk kommunedelplan for anlegg og områder for idrett, friluftsliv, nærmiljø og kulturbygg” rulleres årlig og danner grunnlaget for søknader om spillemidler til nyanlegg/ rehabilitering av anlegg i kommunen. For 2014 ble det vedtatt oversendt åtte søknader fra Vikna kommune. Av disse ble fem godkjent. To av disse var nye prosjekter som fikk innvilget spillemidler i 2014. MOT i Vikna arrangerte avslutningsdag for alle elevene på 10. trinn i kommunen på Austafjord. Dagen ble gjennomført som en lokal vri på mesternes mester og 71 grader nord. Her ble elevene nødt til å utfordre seg selv både gjennom styrke, kunnskap og utholdenhet. En spennende dag som ble avsluttet med oppfyrt storgrill på plenen utenfor skolen, der MOT-Koordinatoren sto som grillmester. Her ble alt i alt litt over 70 elever, lærere og journalister mettet. En stor takk til våre sponsor/samarbeidspartnere som gjør det mulig for oss å gjennomføre slike dager. Den Kulturelle Spaserstokken ble tildelt et tilskudd på kr 45.000 til gjennomføring av aktiviteter i 2014. I tillegg hadde DKSS til disposisjon resterende midler fra ”Minnegavefondet av 1914”, som ble tildelt formålet ved opphevelse av legatet høsten 2010. Ei arbeidsgruppe, oppnevnt av eldrerådet har som oppgave å administrere, planlegge og gjennomføre kommunens satsing på DKSS. MOT-Vikna har deltatt på ”Mestringreisen” gjennom MOT sentralt, der vi har hatt en elev med på hele programmet. Mestringsreisen startet med opphold på MOT,s undervisning/ MOT Vikna kommune er en ”Lokalsamfunn med MOTkommune”. MOT besøkene gjennomføres felles for de to skolene i kommunen. ÅRSMELDING 2014 - 16 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - treningscamp i Trondheim hvor eleven lærte mer om og prestere og mestre opptreden på scene, og endte med storslått konsert/mestringsdag ved Rørvik skole, der mestringseleven sto i sentrum og opptrådte sammen med flere elever. Dette foran en sal fullsatt av medelevene ved hele ungdomstrinnet i Vikna. Konserten var i sin helhet tilrettelagt og gjennomført av elevene. Her er det elevene som tar seg av hele jobben med alt av lyd, lys, scenearbeid, presentasjon og konsertinnslag. invitert MOT-ambassadør Adrian Jørgensen fra Bindal kommune til å gjennomføre dette. MOTinformatørene, MOT-koordinator og lokal MOTleder deltok under landslagssamlinga til MOT i september 2014. Stort sceneshow, masse info, arbeidsoppgaver og inntrykk i løpet av noen lange, hektiske, lærerike og morsomme dager. Vi mottok også her, den fantastiske nyheten om at Vikna kommune var blitt tatt ut til å være med på den store MOT-turneen 2015. Da skal idrettshallen fylles med elever fra sjuende til tiendetrinn, YNVS og voksenopplæringen. Årsmøte i MOT ble gjennomført i forbindelse med mestringsdagen. MOT sentralt deltok på årsmøtet og konserten, og holdt et lærerforedrag for alle lærerne i kommunen. En av de viktigste brikkene for at MOT-Vikna fungerer så bra er våre dyktige MOT-informatører, som gjør en utrettelig innsats med de faste MOTbesøk på 8., 9., og 10. trinn. Det gjennomføres totalt 15 besøk for hver klasse i løpet av ungdomsskolen, der tema blant annet er forebygging og hindring av mobbing. MOT-Vikna har jobbet iherdig med å skolere Ungdom med MOT i klassene. Vi har i 2014 enda ikke greid og gjennomføre dette men vi ligger godt an da skoleringen vil bli gjennomført i samarbeid med Namsos kommune. MOT i Vikna har også hatt en årlig happening hvor vi deler ut MOT-sekker til samtlige elever på 8. trinn. Som et resultat av dette kan man se MOTsekkene overalt både på skole, idrettshall, fritidssammenheng og i bymiljøet i Rørvik. Sekkene er godt synlig i daglig sammenheng, og er da med på å minne ungdommen om hva MOT står for. I 2014 ble utdelingen utført i samarbeid med kulturfestivalen Vrimmel, som gikk av stabelen fra 27 okt til 9 nov. Det var først Vrimmelkonsert med Chand Torsvik som underholdt med sang og historier om hvordan sangene hans ble til. Han er MOT-ambassadør og mange av hans historier ble fortalt i ekte MOT-ånd. MOT-Vikna hadde også med et konsert-bidrag før selve utdelingen av MOT-sekkene. Vi hadde Desember-undersøkelsen 2014, som ble gjennomført blant lærerne og elevene, ga MOT Vikna tilbakemelding på at vi har blitt enda bedre til å nå fram med vårt budskap. Kommunen skårer også veldig høyt på landsbasis. MOT i Vikna kommune står sterkt og vi mener at den positive påvirkning vårt MOT-arbeid har, er med på å minske mobbing og gi økt trivsel til elevene både i skole og fritid. Det er ett viktig arbeid vi utfører gjennom MOT og vi i MOT Vikna er glade og takknemlige for at Vikna kommune har tilrettelagt for at vi kan fortsette å skape gode holdninger blant våre elever. I dag kan man se tydelige resultater etter ett godt prosjekt som hittil «bare» har vart i 5 år. Næring I rådmannens stab har det i 2014 vært en stillingsresurs på 70 % innenfor kultur- og næringsutvikling og naturforvaltning. Ressursen brukes til å være kommunens førstelinje for etablerere og småskala næringsliv, og er prosjektansvarlig/-deltaker i forhold til diverse arrangement slik som elevbedriftsmessa YTNABi og Nor-Fishing/Aqua Nor. Under fiskerimessen ÅRSMELDING 2014 Nor-Fishing i 2014 samlet fellesstanden Namdal Aqua 33 aktører fra Ytre Namdal. Videre tilfaller det denne stillingen å være kontaktperson opp mot Innovasjon Norge, fylkeskommunens utviklingsavdeling og omstillingsselskapet Nyskaping og utvikling Ytre Namdal. Også i 2014 er det ytet bistand til flere lokale aktører og enkeltpersoner, for bistand i - 17 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - utarbeidelsen av søknader om tilskudd fra ulike instanser. Noen oppgaver relatert til natur- og viltforvaltning er også utført i 2014. Særlig krykkjetematikken i Rørvik sentrum blir det brukt en del tid og ressurser på. Videre har et prosjekt knyttet lynghei og sitkagran vært gjennomført det siste året. Nord-Trøndelag fylkeskommune opprettet i 2003 et regionalt næringsfond for Ytre Namdal med Kystgruppen som styre. I 2014 ble kr 150.000,- av disse midlene overført til lokale tiltak i Vikna kommune gjennom kommunens utviklingsfond. Midlene brukes til å støtte lokalt nærings- og kulturliv, og i 2014 ble 28 prosjekter innvilget støtte fra fondet. Plan - næringsformål Næringsmedarbeideren har videre hatt 30 % stilling relatert til planbehandling. Arbeidsgruppen for arbeidet med Kråkøya-Stakkskardet, har i 2014 vært beskjeftiget med å få på plass veiføring fra Stakkskardet og over til Kråkøya. Videre er det arbeidet med detaljregulering av den sørligste delen av øya. Det er også arbeidet med detaljreguleringsarbeid for et større boligfelt og flyplassen. Næringsmedarbeideren har bidratt til utarbeidelsen av Strategisk næringsplan for Ytre Namdal. Arbeidet har foregått i regi av Nyskaping og utvikling Ytre Namdal. Stillingen omfatter også saksbehandling opp i mot formannskapet, kommunestyret og hovedutvalget for næring, kultur og miljø. Videre har det også i 2014 medgått en del tid som sekretær for arbeidet med navnsetting og adressering i kommunen. Kommunen har nå ferdigstilt arbeidet med å gå over fra å bruke matrikkeladresser til veiadresser i hele kommunen. Folkehelse 3. juni 2014 ble det ansatt folkehelsekoordinator i 50 % stilling. Folkehelsekoordinator er organisert i rådmannens stab. Hovedoppgavene er å utføre oppgaver i samsvar med økonomiske rammer, gjeldende lovverk og kommunale bestemmelser. Utføre oppgavene i overensstemmelse med virksomhetens planer, målsettinger og følge statlige veiledere og folkehelseloven. Koordinere kommunens arbeid med å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. vært å arbeide med folkehelseloven § 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen. Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter §§ 20 og 25, b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Det er satt sammen et tverrsektorielt folkehelseteam bestående av ass. rådmann, skole- og oppvekstsjef, helse- og omsorgssjef, ledende helsesøster, kommuneoverlege, avd. ingeniør og folkehelsekoordinator. Hovedoppgaven i 2014 har ÅRSMELDING 2014 - 18 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Vikna kommune har også vært deltakende i prosjektet Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap der målet er å bedre -Prosjektleder: Senter for helsefremmende forskning HIST/NTNU - Fylkeskommuner: Nord og Sør-Trøndelag - Fylkesmenn: Nord og Sør-Trøndelag - Kommuner: Malvik, Steinkjer og Vikna - KS Nord-Trøndelag - Hunt forskningssenter NTNU kvaliteten på folkehelsearbeidet i kommunene gjennom å utvikle og teste modeller og metoder for å omsette kunnskap til praksis og praksis til kunnskap. De metodene og modellene som viser seg å fungere, skal tas i bruk i flere kommuner. Prosjektet Fra kunnskap til handling og handling til kunnskap (høst 2012-2015) er et samarbeid mellom: Landbruk, skogbruk, vilt og miljø Landbruksforvaltningen inngår som en del av rådmannens stab. Hovedutvalget for Næring, Miljø og Kultur er det politiske organet. Hovedmål for landbruksavdelingen i henhold til utarbeidet landbruksplan: ” Landbruket i Vikna skal videreutvikles til en livskraftig og framtidsretta næring gjennom å utnytte lokale ressurser og muligheter vi har i Vikna. Landbruket i Vikna skal fortsatt være et satsningsområde”. Naturutvalget er kommunens politisk organ for behandling av vilt-, frilufts – og innlandsfiskesaker og har 5 medlemmer. Vikna Naturutvalg har følgende målsetting for elgforvaltningen i kommunen: ”Størrelsen på elgbestanden må ligge innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig og som tar hensyn til beitegrunnlag, påkjørsler, biologisk mangfold, bestandens helsetilstand, beiteskader og andre samfunnsinteresser. Funksjon - Behandler saker etter jord- og konsesjonsloven, skogbruksloven, odelsloven, samt en del andre landbrukssaker i henhold til lover og forskrifter. Foreta driftsplanlegging på utbyggingsbruk, med låne- og støtteordninger. - Planlegging: nydyrking og tiltak innen kulturlandskap. - Drive landbrukstilknyttet næringsutvikling og tiltaksarbeid, informasjon og veiledning. - Administrere de forskjellige produksjonstilleggene i landbruket. - Administrerer Innovasjon Norges støtte- og låneordninger i landbruket på lokalplanet. - Innenfor arbeidet med vilt- og miljø er det avsatt en stillingsressurs på 20 % . Her inngår arbeidsoppgaver knyttet til forvaltning av viltressursen i kommunen, godkjenning av vald, føring av statistikk, følge opp elgprosjekter, rådyrprosjekter, hjort m.m. I tillegg kommer administrering av ulike vilttiltak, slik som for eksempel rydding av skog langs vei, søknader om vilt- og friluftsmidler, ettersøk av skadet vilt, møter, bekreftelser til forsikringsselskap ved påkjørsler, biologisk mangfoldarbeid, friluftsmidler m.m. Elgbestanden skal ha en biologisk forsvarlig kjønns- og aldersstruktur og opprettholde sin naturlige genetiske variasjon. Elgbestandens produksjon skal være mest mulig stabil og dermed gi grunnlag for en forutsigbar og varig avkastning. Gi et godt tilbud av elgjakt til befolkningen og som minimaliserer konfliktene med andre brukere av jaktområdene. Skaffe tilveie ny kunnskap om elgbestanden i kommunen som grunnlag for en stadig bedre lokal forvaltning.” Antall årsverk og stillinger Avdelingen var i 2014 bemannet med jordbrukssjef i 80 % stilling, 20 % viltrådgiver, samt en delstilling landbruk (ca. 50 %) underlagt serviceavdelingen. Skogbrukstjenesten (ca. 8 %) ble kjøpt fra Nærøy kommune. Mål for avdelingen ÅRSMELDING 2014 - 19 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Oppgaver i tilknytning til landbruk, skogbruk, vilt og miljø: Landbruk og vilt Bruk som mottar prod.tilskudd, antall. Pr.31.07 Utbetalt prod.tilskudd (husdyr, areal, melk), kr Regionalt miljøprogram (RMP), kr Avlingsskader, kr. Salg av melkekvoter, liter/bruk NMSK – skogmidler SMIL – midler, områdetiltak Dreneringstilskudd (nytt fra 2013) Felte elg Felte rådyr Tømmer avvirket for salg Beplantet areal, daa Energiflistilskudd Mottatt tilskudd fra IN – driftsbygning og tilleggsnæring innenfor landbruket. Mottatt Rentestøtte fra Innovasjon Norge Mottatt lån / risikolån fra Innovasjon Norge 2011 63 15 675 631 666 120 0 0 901 0 0 196 177 1 200 kbm 0 0 650 000 2012 60 14 846 300 688 360 0 0 2 486 190 769 0 147 200 0 5 0 0 2013 55 15 767 299 704.220 0 0 0 185 525 173.505 202 170 0 0 18.500 0 2014 55 15 327 745 581 140 76 109 86.359 0 798 180 562 700 154 200 17 5 0 700 000 1 960 000 1 350 000 0 200 000 0 0 6 106 000 0 konsesjon for erverv av eiendommer, nydyrking, drenering, SMIL saker, viltsaker og saker ang. produksjonstilskuddet. I tillegg til dette kommer alle sakene som behandles administrativt innenfor søknadene produksjonstilskudd (104 søknader (2 søknadsomganger)), Regionalt miljøprogram (32 søknader), avlingsskader (3 søknader), avløsertilskudd ved sykdom (16 søknader). Totalt er det behandlet 223 søknader via landbruk/vilt. Ulike aktiviteter i 2014: 18 dreneringssaker ble innvilget i 2014. 5 SMIL – søknader ble innvilget (1 hydroteknisk anlegg, 1 verneverdig hus, 2 søknader på gjerde av gammel kulturmark, 1 anlegg av turvei på Svahyllveien). Året 2014 er preget av forholdsvis gode vekstforhold, men enkelt hadde problem med at det ble for tørt. Sommeren var preget av varm og tørt vær. 3 stykker fikk innvilget avlingsskadeerstatning pga. tørken. En nytt fjøs ble ferdigstilt i 2014 med robot. Per i dag er det i alt 7 melkeroboter i kommunen (2 på Indre Vikna, 3 på mellom Vikna og 2 på Ytre Vikna). Utfordringer framover: Landbruket i Vikna, er som andre steder, inne i ei tid hvor kravet til omstilling og tilpasning er viktig. Det er lite rom for økning av de vanlige produksjoner. I tida som kommer må det derfor satses på næringsutvikling generelt og på tilleggsnæringer i landbruket, samtidig som det bestående gjøres mest mulig konkurransedyktig, ved bl.a. å redusere kostnadene. Landbruket opplever stadige endringer i lover og forskrifter, og presset på driftsmarginene er stor. Arrangement og oppgaver i 2014: - 2 kurs i forbindelse med drenering av jord. - Kystlyngheikurs for utegangersauprodusenter med flere samlinger (vegetasjonsdynamikk, fórverdi kystlynghei, dyrehold og kart). - Slåttedag på Sør-Gjæslinga. - Gårdsbesøk for 2-klassingene til Trond Ribe og Solveig Nygård - Jobbet med ”Den gamle Svahyllveien” turvei mht. tilskuddsordninger, dugnader, kjøp av eiendommen gnr. 10/109 m.m.. - Etablerte Vikna rådyrvald. Det ble behandlet totalt 68 saker (administrativt og politisk) vedrørende deling av grunneiendommer, ÅRSMELDING 2014 - Landbruket står overfor en situasjon der produksjonen begrenses av kvoter og markedet øver et prispress på produktene. Utviklingen av landbruksrelaterte tilleggsnæringer tar tid. Det tradisjonelle landbruket vil imidlertid fortsatt være basisen for bosettinga på bygda også i framtida. I enkelte bygder vil trolig et samarbeid være avgjørende for fortsatt å beholde landbruksdrift og bosetting på noe lengre sikt. 20 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Vikna eldreråd Vikna eldreråd består av 5 medlemmer hvor 3 er alderspensjonister og 2 er politikere. Eldrerådet velger selv leder og nestleder blant alderspensjonistene. Eldrerådets leder og nestleder i 2014 var hhv Helge Sørø og Arne Ofstad. Vikna eldreråd er godt innarbeidet i alle kommunens forvaltningssektorer. Eldrerådets sekretær og leder har en innarbeidet praksis som innebærer forløpende kontakt i forhold til aktuelle saker. Vikna eldreråd sitt budsjett vedtas av kommunestyret. Bevilgning til drift av eldrerådet inngår i rammetilskuddet fra staten og blir ellers beregnet etter folketallet i kommunen. Vedtatt budsjett for eldrerådets virksomhet i 2014 var kr. 45.000.-. Hvert år vedtas en møte- og arbeidsplan for eldrerådets virksomhet. De viktigste sakene som eldrerådet arbeider med er: Årsbudsjett, økonomiplan og kommuneplaner for øvrig. Tiltak og planer i helse- og sosialsektoren Boligprogram/utbygging og reguleringsplaner Samferdsels- og kommunikasjonsplaner Kulturelle tiltak og planer – herunder « Den kulturelle spaserstokken» Andre fortløpende planer og saker som angår eldre. Sekretærfunksjonen ble i 2014 ivaretatt av konsulent ved kommunens serviceavdeling. Sekretærfunksjonen skal ivareta møteforberedelser for rådet, utsending av saker til møtet, føring av møteprotokoller og ekspedering av eldrerådets vedtak. Sekretæren utarbeider eldrerådets årsmelding og bistår ellers eldrerådets leder ved diverse arrangement, kurs m.v. Ved de årlige eldrerådskonferansene i fylket, deltar hvert år eldrerådets sekretær sammen med de som deltar av rådets medlemmer eventuelt varamedlemmer. I 2014 ble det totalt behandlet 26 saker og 25 referatsaker fordelt på 7 møter. Ellers ble alle møteprotokoller fra fylkets eldreråd lagt fram til fortløpende til eldrerådets orientering, samt utskrifter av saker m.m. som har vært til behandling i råd og utvalg som omhandlet eldrerådets interesseområder. Eldrerådets oppgaver Alle saker som berører eldre sine interesser skal eldrerådet ha til uttalelse før de legges fram for politisk behandling i formannskap og kommunestyre. Dette omfatter også plansaker som griper inn i de eldres levevilkår. For ytterligere informasjon vises til eldrerådets årsmelding for 2014. Vikna ungdomsråd Ungdomsrådet er et rådgivende utvalg for kommunen i saker som gjelder ungdom. Rådet, som har 6 medlemmer, oppnevnes årlig med representanter fra grunnskolen, videregående skole, idrettslagene og formannskapet. Ungdomsrådet er representert i kommunestyret med 2 representanter med talerett. har også valgt to representanter som stiller på kommunestyremøten, på denne måten kan vi sikre at ungdomsrådet blir oppdatert på hva som skjer i kommunen. Allerede i oktober deltok to representanter fra ungdomsrådet på fylkestingets ungdomskonferanse, sammen med ordføreren. På fylkestingets temating i desember var temaet kommunereformen, og her var kommunen representert med en ungdom. Ungdomsrådet består av ungdommer som ønsker å delta og bidra. Etter en periode hvor kommunen ikke har hatt et aktivt ungdomsråd, har vi i løpet av høsten 2014 fått dette på plass igjen. I oktober ble styret konstituert, og det ble valgt leder og nestleder. Ungdomsrådet ÅRSMELDING 2014 - 21 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Oppvekst Etaten har ansvar for: Undervisning og omsorg for barn og unge i barnehage, grunnskole, skolefritidsordning og musikk- og kulturskole. Voksne med opplæringsbehov hjemlet i lov om voksenopplæring og opplæringsloven. Folkebibliotekstjenesten. Ressursbruk – oppvekstetaten Budsjett 2014 Sum driftsutg. 100 241 000 Sum driftsinnt. 12 828 000 Netto 87 413 000 Etaten har videre ansvar for forvaltning av statlige, fylkeskommunale og kommunale tilskudd innefor sektoren. Politisk organ for oppvekstsektoren var i 2014 hovedutvalg for oppvekst. Regnskap 2014 102 052 217 15 494 664 86 557 553 Status Det gis et godt tilbud til barn og unge innenfor alle virksomhetene som er underlagt oppvekstetaten. Regnskap 2013 99 090 149 16 420 510 82 669 639 som gammel bygningsmasse fører til noen utfordringer. Småskoletrinnet på Rørvik skole har et funksjonelt bygg med mange læringsarenaer, der elever og ansatte på 1.- 4.trinn samt SFO har forholdsvis gode arbeidsforhold. I og med at det er stor søkning til SFO opplever en allikevel noen sambruksutfordringer mellom SFO og skoledrift, samt ønske om flere grupperom. Vikna kommune er en attraktiv kommune å bo og flytte til. Det merker vi også i oppvekstetaten. Antall elever har hatt en jevn økning over tid, og med et gjennomsnittlig fødselskull på 57-58 barn per år har behovet for nye barnehageplasser vært stabilt. Kommunen har i dag full barnehagedekning. Ved hovedopptak 2014 fikk alle som søkte tilbud om barnehageplass. Det var ledig kapasitet i noen barnehager, men det meste av den ledige kapasiteten ble fylt opp utover i barnehageåret. Rammefinansiering som basis for økonomisk likeverdig behandling av ikke-kommunale barnehager har også i 2014 gitt en del utfordringer. Rørvik skole 5-10 holder til i et bygg som ble tatt i bruk i januar 2009. Etter noen års drift i nytt skolebygg har det arbeidet seg fram et behov for flere grupperom og økt rombehov etter bla innføring av valgfag på ungdomstrinnet. Det ble vedtatt å løse dette behov ved oppføring av en brakkerigg ved skolen. Høsten 2014 gikk med til montering og ferdigstilling av brakkeriggen som ble tatt i bruk i januar 2015. Musikk- og kulturskolen hadde utvidet tilbudet fra høsten 2013 etter at kulturskoletimen i SFO-tida ble innført, denne timen ble trukket tilbake av regjeringen fra høsten 2014. Musikk- og kulturskolen ser at det er behov for et utvidet tilbud. Bredden i tilbudet begrenses av manglende tilgang til kompetente lærerressurser samt av økonomiske årsaker. Oppvekstsektoren har et dyktig og godt kvalifisert personell innenfor alle virksomheter. Samtidig er det generelt stor konkurranse om kompetent arbeidskraft i regionen, noe som også merkes i denne sektoren, spesielt innenfor undervisningssektoren. Austafjord oppvekstsenter har hatt et stabilt elevtallet de siste årene. Arealmessig har de god plass med et totalt elevtall på rundt 40, samtidig ÅRSMELDING 2014 Budsjett 2013 94 924 134 14 430 000 80 494 134 Barnehagereformen og Kunnskapsløftet stiller store krav til kommunen. Dette innebærer betydelige utfordringer for organisering, rammer og innhold - 22 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - for barnehage – og skolesektoren. Biblioteket driver et viktig og allsidig utadrettet arbeid mot alle brukere i kommunen. Driftsrammene har vært stramme. Dette førte til at rammene ble økt for 2014. I 2014 var det på oppvekstkontoret 4 ansatte – oppvekstsjef (100%), konsulent (60%), ei veilederstilling(100%) innenfor barnehagesektoren og en kompetansekoordinator (30%). Det var vakanse i oppvekstsjefstillingen fram til august 2014. Assisterende rådmann hadde et utvidet ansvar innenfor området, før ny oppvekstsjef tiltrådte. Høst 2013 ble det tilsatt en kompetansekoordinator for Ytre Namdal(50 %), og stillingen er et samarbeid mellom Vikna, Leka, Nærøy og fylkeskommunen. Fra 1.januar 2014 ble stillingen utvidet til 100 %, og Vikna sin andel er nå 30 % av ei 100 % stilling. Stillingen er direkte underlagt oppvekstsjefen. Vikna Kommunale musikk og kulturskole Antall lærer: 6 Antall elever: 71 Ressurstimer fra »kulturskoletimen» ble videreført fra august 2014. Aktiviteter i 2014 Vår: Januar «Kikk off» helg m Rørvik Juniorkops. 2.mars UKM Vikna. Musikkskoleelever deltar. Kulturskolen nominerte bandet «Humans» til drømmestipendet 2014 Kulturskolen tilbyr: Rockeverksted (band) Instrumental undervisning (piano, keyboard, gitar, el.git, sang, slagverk, baryton, trombone, kornett/trompet, trommer, fløyte) Aspirantopplæring I samarbeid med Røvik Juniorkorps har 14 aspiranter opplæring i kulturskolen. Høst: Avduking av statuen «Sjøsara» 29. august dette året. To elever i kulturskolen deltok og kulturskolerektor fremførte solosang. 28.oktober ble det gjennomført en konsert med kulturskolen i samarbeid med vrimmel 2013 11. desember. Adventskonsert. Kunstverksted Billedkunst Utfordringer Øke elevtallet i samsvar med målsettingen om at 30 % av grunnskolens elever skal gis et tilbud. Fortsette utviklingsarbeidet med tanke på nye tilbud samt kvalitetssikre de tilbudene som gis, ut fra de ressurser virksomheten rår over. Dirigenttjeneste til kor. Sangpedagogtjeneste til kulturskolen i Nærøy. Musikktimetjeneste til Austafjord Oppvekstsenter. ÅRSMELDING 2014 9. mai. Skolekonserter med kulturskolen for småskoletrinn mellomtrinn og ungdomstrinn. Dette som en del av rekrutteringsarbeidet. mai. Underholdning av musikkskoleelever på Rørvik samfunnshus. juni. Sommerkonsert i amfiet på Rørvik Skole. Det ble utdelt en «minne pris» til bandet «Humans» - 23 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Rørvik skole I 2014 har ca. 90 personer tilsatt i Vikna kommune hele eller deler av sin stilling knyttet til Rørvik skole. Stillingene fordeler seg på ledelse, undervisning i førskole, skole og voksenopplæring, elevassistentoppgaver i skole og SFO, merkantile tjenester og renhold. Også i 2014 har det tidvis vært krevende å skaffe kvalifiserte vikarer. gammeldags vis for ungdomstrinnselevene, småskoletrinnselevene hadde samiske historiefortellere og en dansk perkusjonist på besøk. Mellomtrinnet hadde et fyrverkeri av en forfatter, Reidar Kjellsen, på besøk som tegnet og fortalte om monstre og om livet som forfatter av monsterbøker. Tilbudene som ble servert elevene var av høy kunstnerisk kvalitet, og de aller fleste av skolens elever sitter igjen med mange flotte kulturopplevelser og minner. Aktiviteter August 2014 markerte starten på en 3-årig nasjonal satsing kalt Ungdomstrinn i Utvikling. Målet med satsingen er å gjøre undervisningen mer praktisk og variert, og legger fokus på grunnleggende ferdigheter, klasseledelse, vurdering for læring og organisasjonslæring. Satsingen retter seg mot ungdomstrinnet, men siden Rørvik skole er en 1-10 skole har vi valgt å inkludere hel kollegiet i satsingen. I Ungdomstrinn i Utvikling ligger støtte fra et eksternt fagmiljø, som for Rørvik skole er Høgskolen i Nord-Trøndelag. Vi har hatt besøk av våre samarbeidspartnere fra HINT, og dette har vært nyttig for oss i arbeidet med UiU-satsingen på Rørvik skole. Skolen har gjennom Ungdomstrinn i Utvikling gjennomført en skolebasert vurdering ved hjelp av Utdanningsdirektoratets ståstedsanalyse. Resultatene fra denne har blitt grundig drøftet i kollegiet, og har resultert i en handlingsplan for hva målene skal være i et 1,5 års perspektiv og et 3årsperspektiv. Elevvertene på Rørvik skole deltok den 26. juni på Den kulturelle skolesekkens egen prisutdeling, Gullsekken. Prisen for «Årets elevvertsskap» gikk til elevene ved Rørvik skole. Det er våre elever som sammen med kulturkontakten som har ansvaret for å ta i mot artister og kunstnere på Rørvik skole. Skolen nytter fortsatt PALS (positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling) og MOT (målet er å bidra til robuste ungdommer og trygge ungdomsmiljø) som aktive verktøy. Et trygt læringsmiljø kjennetegnes av tydelige forventinger til sosiale og skolefaglige kompetansemål og positiv atferd. PALS og MOT utvikler og bygger et godt læringsmiljø for alle gjennom positiv handling og aktiv deltakelse. Gjeninnføring av valgfag på ungdomstrinnet har skapt noen utfordringer i forhold til undervisningsrom ved Rørvik skole. Høsten startet arbeidet med brakkene/paviljongen, som vil gi skolen større fleksibilitet i undervisningssituasjoner. Arbeidet ble ferdigstilt i januar 2015. Faglig oppdatering I desember 2014 fullførte 8 lærere studiet psykisk helsevern for barn og unge. Studiet gikk gjennom fylkeskommunen ved oppvekstrådet som knyttet til seg foredragsholdere innenfor flere områder, eksempelvis ADHD, angstproblematikk og skolevegring for å nevne noen. Det er et uttalt mål gjennom styringsdokumenter at norsk skole skal være en inkluderende skole, og en skole for alle. Lærere fikk gjennom studiet økt sin tolknings- og handlingskompetanse i forhold til å avdekke slike problemstillinger som er høyst aktuelle også for elever ved Rørvik skole. I månedsskiftet oktober/november var Rørvik skole en del av Vrimmelfestivalen. Vrimmelfestivalen er et initiativ fra fylkeskommunen og Den kulturelle Skolesekken og er en intensivering av skoleårets kulturelle hendelser gjennom Den Kulturelle Skolesekken. Vrimmel er en storslått kulturell begivenhet på mange plan som gjester kommunene i Ytre Namdal hvert tredje år. I løpet av disse to ukene var det konserter med blant annet Chand Torsvik og blåseorkesteret Quintus, og Maria Sinkaberg Johnsen holdt dansekurs for alle elever i Vikna kommune. Videre var det smiing på ÅRSMELDING 2014 - 24 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - I desember fullførte de også siste av i alt 14 lærere breddeskoleringen på 15 studiepoeng innenfor lesing eller regning. Studiet var et samarbeid mellom fylkeskommunen ved oppvekstrådet og Høgskolen i Lillehammer. Bakgrunnen for studiet var den nasjonale satsingen Ny Giv som setter fokus på den sårbare overgangen mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring. Nord ønsker seg mer plass og gjerne egne lokaler. Økning i antall brukere førte også til at voksenressursen ved avdelingen økte ytterligere i 2014. Barna på SFO er mye ute i løpet av alle årstidene, både før og etter skoletid. Skolegården er en populær arena med blant annet lekeapparatene, fotballbanen og slåballene. I tillegg benyttet vi i 2014 oss av SFO skogen, idrettsplassen og gymsalen. Sommeren ble benyttet til å dra på turer i nærområdet, ofte Pollen. Vi innførte i 2014 faste ukentlige turdager for de ulike trinnene på SFO. Trøndelag fylkeskommune ønsket å være enda mer ambisiøse på vegne av elevene og i målsetting om gjennomføring og tilbydde som et ledd i dette studiet til alle skoler i fylket. Studiet ga kompetanseheving innenfor regning eller lesing med utgangspunkt i forskning og prinsipper for god regne- og leseopplæring utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Skolen ser på kompetansehevingen som et ledd i å øke elevenes grunnleggende ferdigheter, å gjøre undervisningen mer praktisk og variert og mer tilpasset den enkeltes forutsetninger. I tiden barna er på SFO, har vi som mål at de skal oppleve trygghet og omsorg, samt at de skal utvikle sin sosiale kompetanse og læring gjennom leik. Lekegrupper ble etablert, og vi hadde fokus på vennskap, både innad og på tvers av trinnene. Det ble også lagt til rette for ro og avslapping med inneaktiviteter som forming, tegning, maling, perling, brettspill, konstruksjonslek og lignende. Nettverkene i matematikk, norsk og engelsk fortsatte i 2014, og etter hvert har vi fått inn flere deltakere i de ulike nettverkene. Nettverksmøtene oppleves som nyttige, og kan være med på å heve kompetansen til de ansatte. Innholdet på møtene varierer. Det har vært alt fra erfaringsutveksling, idedugnad, deling av tips og gode opplegg for undervisning, diskusjoner om hvilket læreverk som blir brukt i de ulike fagene, fagbøker, mål vurdering for læring, forventinger mellom hovedtrinn og mye mer. På Rørvik skole har vi to nettverksledere. Monika Paulsen er leder for nettverket i engelsk på barnetrinnet, og Tone Holsbøe er nettverksleder for engelsk på ungdomstrinnet. Småskoletrinnet: Småskolen starter skoledagen kl. 09.00 og avslutter enten 12.30 eller 14.30 alle dager. Småskolen hadde i 2014 tilbud om leksehjelp på alle trinn; et tilbud 64 elever valgte å benytte seg av hele eller deler av skoleåret. Inneværende skoleår økte tallet til 74 ved skolestart; et tall som ble redusert til 62 utover året. Dagens regjering kom med nye føringer for kommunenes leksehjelptilbud, og dette er også noe Vikna kommune er i ferd med å ta stilling til. SFO: Skolefritidsordningen (SFO) er et tilbud til barn på småskoletrinnet før og/eller etter skoletid og på skolefrie dager. SFO gir et helårlig tilbud, slik at avdelingen er åpen også i skolens ferie. Åpningstiden er klokken 07.30-16.30 hver dag. I skolefrie perioder utvides oppholdstiden i SFO til også å gjelde undervisningstiden. Småskolen ble også koblet til skolens UiU-satsning. Dette med bakgrunn i at skolen ønsker å ha fokus på tidlig innsats og at Rørvik skole skal være en lærende organisasjon. Lesing i alle fag samt klasseledelse er fokusområder i denne satsningen. Småskolen har også fortsatt sitt PALS-arbeid i tråd med denne satsningen. I 2014 benyttet på det meste 145 barn seg av SFO. De var fordelt på 3 baser, en for 1. trinn, en for 2. trinn og en for 3. og 4. trinn. Utfordringer i forhold til areal, gjør at klasserom må benyttes på SFO. Dette har fungert greit, men ikke optimalt. SFO ÅRSMELDING 2014 - Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) har over år drevet systemrettet arbeid på flere trinn. Dette handler i stor grad om veiledning i forhold til 25 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - klasseledelse, og det var 1. og 4. trinn som hadde gleden av denne innsatsen i 2014. deltok og på ulike aktiviteter i forbindelse med skreifestivalen, noe som de synes er både morsomt og lærerikt. Tradisjonen tro avviklet småskolen også i 2014 internasjonal dag. Denne dagen samlet vi inn i overkant av 30.000 NOK som gikk til organisasjonen FORUT. Takk til alle som bidro! Ungdomstrinnet: 200 års jubileet ble markert på Lauga i 2014. I den forbindelse fikk elevene på 8. og 9. trinnet anledning til å få se spelforestillingen «Sjå dagar skal kome». I tillegg fikk elevene se historieutstillingen. Vi takker for at prosjektleder Halvor Mortensen kom til Rørvik skole og informerte om spelforestillingen og utstillingen på forhånd. Mellomtrinnet: I 2014 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle analysere resultatene på nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinnet, og gjøre sine betraktninger om hva vi bør jobbe mer med fremover. Arbeidsgruppen la frem sitt arbeid til de ansatte på en planleggingsdag i april. I faget «Utdanningsvalg» har Rørvik skole et godt samarbeid med næringslivet og videregående skoler i distriktet (aktuelle videregående skoler: YNVS, Val og Olav Duun). På 9. trinnet har elevene ei uke hvor de er utplassert ved forskjellige arbeidsplasser i kommunen (PRYO-uka). Flere bedrifter tar imot elevbesøk eller kommer til skolen for å orientere om arbeidsplassen og om muligheter for forskjellige jobber. I november var det utdanningsvalg for både 9. og 10. trinn. I tillegg har 9. trinn hospitert en dag ved videregående skole (i april) og 10. trinn to dager i november. På mellomtrinnet har Rørvik skole «Skolemegling» som et av sine tiltak for å skape et godt miljø på skolen. På skolen har vi 11 meglere som får opplæring/oppfrisking over 2 dager i september hvert år. I 2014 har det vært 21 meglinger. De fleste meglingene ble gjennomført for elever på mellomtrinnet, men også noen meglinger for elever på ungdomstrinnet. På mellomtrinn har det blitt en implementert praksis at elevene jevnlig har ansvar for PALSsamlinger. Disse samlingene legger til rette for at elevene skal oppleve mestring og positiv utvikling på arenaer knyttet til kulturelle aktiviteter. De blir og utfordret på å involvere hverandre og være et støttende og godt publikum for de som bidrar. En av våre elever ved 9. trinn ble i desember 2014 en av vinnerne i en landsdekkende skrivekonkurranse. Premien var en tur til Oslo, der hun blant annet fikk et skrivekurs med forfatteren Vigdis Hjorth. Valgfaget «Sal og scene» fremførte før jul sin versjon av «A Christmas Carrol» til hederlig omtale i media. Elever som hadde arbeidslivsfag på 8. trinnet, fikk seg en tur til Rørvik fiskemottak avdeling Vandsøya. På Vandsøya fikk elevene se seg om på fiskemottaket og i Fiskarheimen. Elevene fikk anledning til å trene seg på å skjære torsketunge. Vi takker Kjetil Williksen for at han stilte med sin båt, og fraktet oss ut til Vandsøya og tilbake til Rørvik. Vi vil også takke alle ansatte på Vandsøya for at dere tok i mot oss på en god måte. I 2014 ble det jobbet med systemrettet tiltak på ett trinn på mellomtrinnet. Systemrettet tiltak gis som veiledningstiltak fra PPT, og det er skolen som gjør henvendelser/bestillinger i forhold til dette. Dette er et tiltak som vi ser gir gode resultater over tid når det gjelder elevenes læringsmiljø. I mars 2014 deltok elevene på mellomtrinnet på skreifestivalen, både som deltakere og som publikum. Mellomtrinnet bidrog til en flott åpningsseremoni der alle elevene sang. Elevene ÅRSMELDING 2014 Rørvik skole deltok i 2014 i programmet Ørebro Preventionsprogram (ØPP). Dette er en foreldremøtemetode som har til hensikt å forebygge - 26 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - tidlig alkoholdebut og redusere alkoholbruk og normbrudd hos ungdommer. Programmet er utviklet av forskere ved Ørebro Universitet i Sverige. Grunntanken bak programmet er at man skal redusere ungdoms alkoholbruk ved å henvende seg til foreldrene. Programmet består av korte sekvenser på foreldremøter (15-20 minutter) i forbindelse med de ordinære foreldremøtene i åttende til tiende klasse. Møtene ledes av egne presentatører som har fått opplæring i programmet. Dette er en lokal vri på Mesternes mester og 71 grader nord og ble arrangert på Austafjord. Voksenopplæringen: Voksenopplæringen flyttet til sine undervisningslokaler på «Gamle lensmannskontoret i januar 2014. Elevene som går på voksenopplæringen er flyktninger fra Eritrea, Somalia og Syria. Vi har også elever som er gifte med nordmenn. De er fra forskjellige land. Foreldrene får informasjon om følgende: Ungdommers alkoholbruk og hvilken betydning foreldrenes innstilling til alkohol har. Hvordan de kan forholde seg til drikking blant ungdom, for eksempel ved å innta en restriktiv holdning og klargjøre den på en konkret måte. Hvor viktig det er at foreldrene sammen setter opp felles regler og normer for ting de synes er viktige, og særlig ungdommenes alkoholbruk. På slutten av møtene får foreldrene mulighet til å diskutere og bli enige om hvordan de skal forholde seg til disse utfordringene. Vi har undervisning på dagtid. Flyktninger og inngifta skal ha 550 timer norsk og 50 timer samfunnsfag. Vi skal gi de kunnskaper om det norske samfunn og kultur. Vi har også 8 elever som tar grunnskole for voksne. De tar 5 fag og skal ta eksamen våren 2015. Flyktningene skal også få kunnskap om arbeidsliv og det norske skolesystemet, for å kunne gå til jobb eller skole når de er ferdige. Vi samarbeider med bedrifter opp mot språkpraksis og bedriftsbesøk. Vi har også et samarbeid med NAV, flyktningetjenesten og helsetjenester. Også i 2014 er det blitt gjennomført en rekke MOTarrangement, bl.a. en «MOT til å glede dag» der elever fra ungdomstrinnet hadde ansvaret for både tilrettelegging og gjennomføring av en konsert for sine medelever. Her tok elevene seg av alt av lyd, lys, scenearbeid, presentasjon og konsert -innslag. «Mestringsreisen» er et program som settes opp gjennom MOT sentralt der en lærer om å presentere og mestre opptreden på scene. Her har en elev fra Rørvik skole deltatt i en undervisnings/treningscamp i Trondheim og seinere vært i fokus ved konsert arrangert på Rørvik skole. Videre ble det arrangert avslutningsdager for elevene som har vært med på MOT helt fra 8. trinn. ÅRSMELDING 2014 - Vi har hatt elever opp til den nye norskprøven og den nye samfunnskunnskapsprøven. De nye prøvene er flyttet til den enkelte kommune. Vi var på tur til Namsskogan på våren og da vi startet på høsten var vi på bli-kjent-tur i Vikna kommune. Turen til familieparken på Namsskogan var en flott opplevelse. I 2014 var vi med på Skreifestivalen igjen. Vi laget mat og serverte etter åpningen på fredagen. Vi var utenfor Heimebrygga. Vi har også arrangert Internasjonal cafe noen lørdager. Vi mener det kan være med på at alle får mer kunnskap og innsikt i hverandres kultur. 27 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Austafjord oppvekstsenter Jakt på timeplanen ble en innertier på mange måter i 2014 for elevene ved oppvekstsentret. Eleven i sentrum på en magisk dag. Personale, klasser, elevtall. Antall klasser Elevtall barnetrinn Elevtall ungd.trinn 2010/11 4 30 13 2011/12 4 30 13 2012/13 5 31 13 Året 2014 ble et hektisk og spennende år ved Austafjord oppvekstsenter. Systematisk arbeid mot krenkende adferd, skoleutviklingsarbeid i alle ledd og mye kultur er stikkord som passer godt for 2014. Gledelig er det å meddele at elevtallet øker fra 39 elever i 2013/2014 til 48 elever i skoleåret 2014/2015. Dette takket være syv skolestartere og en familie som fant veien til vakre Vikna. Disse positive prognosene vil fortsette de neste årene, så vi er optimistiske. - 2014/15 4 33 15 tillegg samtlige lærere med på faglige nettverk i ytre Namdal, og flere av våre lærere deltar på to nettverk. Ved utgangen av 2014 var det 25 unger i barnehagen. Vi har en stabil tilvekst av barn i skolekretsen. Ved skolestart høsten 2014 hadde vi totalt 7,3 lærerårsverk og 0,7 årsverk til administrasjon ved skolen. Dette inkluderer rådgiverfunksjon, elevrådskontakt, kontaktlærere, seniortiltak og andre oppgaver utenom undervisning. Vi videreførte ordningen med aktivitetsskole fra året før, men ser at det er meget utfordrende for en voksenperson å ha leksehjelp for hele småskolen sammen. (20 elever). Det betyr blant annet at aktivitetsskolen og musikk – og kulturtilbudet må greie seg mer på egenhånd med en voksen. Vi ser positive løsninger ved å være et oppvekstsenter der vi kan bruke bemanningen mer fleksibelt mellom barnehagen og skolen. Vi jobber kontinuerlig med å se slike løsninger, men ser Austafjord oppvekstsenter (AOS) ble i likhet med de andre skolene i ytre Namdal, med på ungdomstrinnsatsninga (Uiu) i regi av utdanningsdirektoratet (Udir). I samarbeid med koordinator for YN etat og Høgskolen i NordTrøndelag (HINT) startet vi arbeidet våren 2014. Ståstedsanalyse ved eget bruk ble gjennomført og siden har det blitt systematisk arbeidet med tema som lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag og klasseledelse. Dette er et kontinuerlig arbeid som vi selvsagt vil fortsette med, og vi kobler det opp i mot kompetansemål og lokale læreplaner. Vi har i ÅRSMELDING 2014 2013/14 4 34 5 28 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - utfordringen i å bruke lærere i barnehagen. Dette på grunn av bemanningen. Vi kobler også de yngste elevene opp i mot de eldste barna i barnehagen i noe av dette tilbudet. vi ble enige om i 2014, så får vi se hva framtiden bringer. Budsjettet for 2015 har ikke det handlingsrommet som vi ønsket oss, men vi vil fortsette å jobbe for å få til det vi vil. Dette har sammenheng med nye fag som valgfag og deling av grupper i tilvalgsfag/språklig fordypning, men også veksten i småskolen gjør at vi trenger alle rom i bruk hele tiden. I 2014 måtte vi ta skolekjøkkenet i bruk som klasserom/undervisningsrom, men ser at dette ikke er noen god løsning. Oppvekstsenteret har kontorfullmektig, bibliotekar, renholdere fra renholdsteamet og vaktmester fra vaktmesterteamet i delstillinger. Vi lyktes ikke i å få på plass fastvikar for skolen i 2014. Dette er fremdeles en utfordring som det vil jobbes med i 2015. Svømmehallen står fremdeles ubrukt, og vi venter på en tydeligere avklaring av hva som skjer med den delen av bygningsmassen. Det blir for omfattende å dele alle våre aktiviteter i en årsmelding, men vi kan nevne turer til Vandsøya, Woxenget, Borgann, Lyngsnesengan, Norveg, Skolekjøkken og gymsal er de to rommene vi håper å kunne prioritere i 2015. gårdsbesøk, Vindparken, Dalafjellet med rester fra andre verdenskrig og mye, mye mer. Med andre ord stor aktivitet. Valgfagene på ungdomstrinnet har vært variable med stor suksess. Alt fra produksjon av varer og tjenester til innsats for andre og design og redesign er prøvd ut med stort hell. Arbeid med, og feiringen av Grunnlovsjubileet tok en del tid, men var meget nyttig. Oppvekstsentret er en viktig del av nærmiljøet og samler ofte heimene til fellesskap i forbindelse med prosjekt og skoleavslutninger. Av den grunn er disse rommene sentrale også i den forbindelse. Garderobene i kjelleretasjen er nedslitt. Her trengs et kjempeløft. Gymsalen blir ikke bare brukt til fysisk aktivitet, men også sosiale sammenkomster. Her er det FAU som spanderer frokost på elevene. Vi har lærere som har gjennomført NY-Giv skolering og en lærer som tar videreutdanning. Rektor har i løpet av 2014 gjennomført sin lederutdanning og brukt mye av sine studier i praksis ved egen skole og det utviklingsarbeidet som vi er i gang med. Arbeidet mot krenkende adferd innebærer et godt samarbeid med de foresatte i skolekretsen. Her er elever, foresatte og lærere samlet ved Lavvoen i forbindelse med dette arbeidet. Utviklingsarbeid Trivsel + Samhold = Læring er vårt motto. I 2014 har vi fortsatt med stort fokus på nettopp dette. Grunntanken vår er at vi skal gjøre oppvekstsentret et godt sted å være for den oppvoksende slekt. Dette er et viktig tema som ofte blir diskutert i personalmøter, med FAU og på foreldremøtene. Læringsmiljøet og klassemiljøet har stått i fokus det siste året mer enn før, og vi utfordrer stadig både elevene selv og foreldrene om å komme med sine utspill. Vi mener vi ser resultater av dette arbeidet. Samholdet fører til kreativitet på mange områder. Bygninger Planen med å få brukervennlige rom i alle bygg fortsetter. Mye er gjort, men fremdeles gjenstår en del arbeid. I samarbeid med teknisk etat har vi planer om oppgraderinger og omprioriteringer som ÅRSMELDING 2014 - Ikke minst er vi stolte over det elevene klarer å skape i form av god underholdning der de viser styrke og tar ansvar. Lokalt har vi faste prosjekter i 29 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - så måte under Grunnskoleuka, juleavslutningen og nyttårsballet ved Rørvik skole. MOT og Det er Mitt Valg er sentralt i våre planer. MOT arbeidet gjør ungdommene mer robuste og tryggere på seg selv og andre. Det er og med på å knytte nye sosiale bånd mellom ungdommene fra vår skole og Rørvik skole. Rektor har innført morgensamlinger, en samling der alle er samlet en gang i måneden for å høre en appell der trivsel og positivitet er sentralt. Den store happeningen i 2014 var under Vrimmel uka. Vi ved AOS valgte vår egen vri på dette og lagde en plan for fjorten dager der vi kombinerte besøkene fra DKS med våre egne opplegg. Resultatet ble to herlige, spennende, og ikke minst motiverende uker for alle elevene. Bildet som starter presentasjonen av AOS er fra en dag med rådyrjakt. Den dagen ble banebrytende for enkelte elever som ble mer motivert for skolearbeid etter en slik opplevelse. Vi fortsetter vårt arbeid med tilpasset opplæring, samarbeid med heimen, dokumentasjon av elevvurdering og klasseledelse. Nærmiljøet Nærmiljøet er unikt. Fra fjæra et steinkast unna til Viknas høyeste topp like i nærheten. Lysløypa med tilgang til Austafjordvatnet og egen flott lavvo. Mulighetene er mange i nærområdet for fine og lærerike naturopplevelser. 2014 har ikke vært noe spesielt i forhold til tidligere år, men vi forsøker å bruke naturen mest mulig i undervisningssammenheng. I vår virksomhetsplan er det vedtatt at vi skal ha jevnlige opplegg sammen i nærmiljøet. Ved overgangen til 2015 er det da gledelig å kunne si at vi har store planer med uteområdet vårt. Dette arbeidet er løftet opp på fylkesnivå, og vi har et tett samarbeid med saksbehandler ved fylkets hus. Spennende prosjekt som vi vil få se resultater av i det kommende året. Elever fra småskolen på tur på Dalafjellet en vakker junidag. Målet vårt er å redusere spesialundervisningen og heller møte elevene med tilpasset opplæring der de får utviklet seg som hele mennesker. Ressursene i Barnehagen Hovedmål for barnehagen er ”Omsorg, lek og læring”. Barnehagen har nå 25 barn fra 1-6 år på hel- og deltidsplass. Barnehagen har fine lokaliteter med fint nærområde, lysløype, sjø og skog. De har også egen gapahuk. Vi har hatt et meget utviklende år i 2014 med stor vekst og kreative løsninger både når det gjelder bygninger og bemanning. Vi har leder og to pedagogiske ledere i barnehagen som driver godt for tiden. Samarbeidet med prosjektleder i kommunen gjør oss tryggere og sikrere på hva vi holder på med, og vi får en følelse av at vi seiler samme vei i samme båt. personalet er fordelt på best mulig måte for å få utnyttet kapasiteten til alle. Dialog med heimene har vært sentralt i dette arbeidet og gir løsninger som fungerer. Ved inngangen til 2015 ser vi positive endringer på bakgrunn av dette arbeidet, og vi er godt motiverte til å drive systematisk utviklingsarbeid i samarbeid med HINT og Udir også i tiden framover. Vi ser allerede resultater av dette i blant annet bedre innlæring av lesing i alle fag. Aktivitetsskole Som tidligere nevnt er aktivitetsskole et tilbud som har både leksehjelp, litt SFO og andre praktiske aktiviteter. Ren SFO ordning har vi på torsdager, men da velger de aller fleste å reise hjem med ukas eneste tilbud om skyss klokka 12.45. Gruppen som har aktivitetsskole er fra 1-4.klasse og det er totalt 20 elever, en økning på 8 siden forrige år. De har et utvidet samarbeid med de eldste barna i barnehagen. Som tidligere nevnt er det meget positivt at kultur – og musikkskolen har et tilbud til denne gruppen. Dette tilbudet må vi sørge for at det vedvarer. Leseopplæringen organiseres på flere vis. Her er tema Kardemomme by, og hva er vel bedre enn å dramatisere før historien leses. ÅRSMELDING 2014 - 30 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Tårnet barnehage Styringsdokumentene våre er: Lov om barnehager, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Årsplanen. Barnehagens samfunnsmandat er: Å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnets beste. Støtte og ta hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas. Barnehagen er underlagt kunnskapsdepartementet og er en del av utdanningsforløpet. Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et trygt sted for fellesskap og vennskap. Nå har vi 288 kvm å fordele barn i alderen 0 - 6 år på og en bemanning på 14 årsverk. Barnehagen er åpen hele året, inklusiv jule- og påskeuka. Det var fullt belegg i barnehagen våren 2014. Høsten 2014 har det vært ledige plasser og alle som har søkt har fått plass. Antall barn og plasser varierer i forhold til alder på barnet og arealnormen og den pedagogiske bemanningen i barnehagen. Vi har 5 pedagogisk leder stillinger (2 nye pedagoger ble tilsatt på våren). Av assistentene har 4 fagbrev eller tilsvarende utdanning. I tillegg kommer styrer, lærlingekandidat og renholder og div andre praksisplasser. 18.februar 2014 kunne vi endelig ta i bruk nye Tårnet barnehage i Skolegata 42. Vi har fått et flott bygg som rommer oss alle. Fokuset vårt har i 2014 vært: «Å bo seg inn i felles hus». Personalet og foreldrene la ned mye arbeid og fritid på å få huset og området i orden. Født i 2008 17 barn 0 Født i 2009 10 barn 11 barn Født i 2010 12 barn 12 barn Født i 2011 12 barn 12 barn Født i 2012 6 barn 8 barn Født i 2013 6 barn 15 barn Vi sendte fra oss 17 skolestartere høsten 2014. Antall barn med flerspråklig bakgrunn var 11 på våren og 9 på høsten Vi har hatt foreldre både fra Eritrea, Somalia, Polen, Tyrkia, Filipinene, Thailand og Spania i 2014. Barnehagen vår har 3 innganger og derfor deles barnegruppa inn i 3 baser. Vi har 2 baser for barn i alderen 2-6 år med ca. 40 plasser og 1 småbarns base for inntil 18 barn i aldersgruppen 0-2 år. Samtidig med at vi startet opp i nye Tårnet barnehage gikk vi over til « Matpakke fri barnehage ». Det gode måltid er for oss at barna skal spise sunn mat i barnehagen og at de skal ta med seg disse vanene videre i livet. Vi er ikke en sukker fri barnehage, men en sunn barnehage (jfr fagområdet Kropp, bevegelse og helse). Måltids situasjon skal være en pedagogisk aktivitet der barna skal være aktive deltagere. Av praktiske årsaker var det vanskeligere å inkludere barna i dette arbeidet enn det vi trodde på forhånd. Nå har vi erfart at det tar mye lengre tid på kjøkkenet enn det vi hadde forutsatt. Vi ser også at det på sikt må jobbes med å få ansatt en kjøkkenassistent. ÅRSMELDING 2014 - Født i 2014 0 1 64 barn på våren 59 barn på høsten Personalet har hatt forelesning av ernæringsfysiolog – gjennom BHT- der temaet var «Barn og ernæring». Alternativ bursdagsfeiring er et resultat av matpakkefri barnehage. Tidligere hadde vi egen bursdagsmeny der barna fikk velge mellom fruktspyd, grønnsaker og dipp, vaffel og lignende sunne alternativer. På grunn av at vi gikk over til matservering ble det for mye fokus på mat og måltider. Vi gikk derfor over til et alternativ der vi gikk bort fra matfokus og lagde en samlingsstund der bursdagsbarnet fikk være i fokus og der alle «så henne eller han». ( jfr fagområdet Etikk, religion og filosofi / Kunst, kultur og kreativitet) Språkutvikling – Barnehagene i Vikna deltok på kurs i «Språkkista» som oppvekstkontoret arrangerte i februar. Barnehagene fikk også utdelt hver sin Språkkiste. Språkkista er en 31 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - kiste full av konkret og spennende materiell som bilder, spill, magnettavle, veiledningshefte og CD med sanger, rim og regler til bruk som et verktøy og en inspirasjon i det daglige arbeidet med språkstimulering i barnehagen. Språkkista er utarbeidet av Nina Inseth Bråthen. Språkkista er i Prosjektet ble støttet av fylkesmannen i Nord Trøndelag. Det ble laget flere hefter som er tilgjengelig for disse barnehagene og det kom fram mange gode ideer. Prosjektet ble avsluttet med en felles forelesning og fremlegging for alle. Fra skolestart høsten -14 startet det en lærling gjennom «Vekslingsmodellen» fra Ytre Namdal Videregående Skole. Hun går 2 dager på skolen og 3 faste dager i barnehagen. Hun er ansatt i Vikna kommune i til sammen 3 år. Det er positivt med lærlinger og det kreves mye godt arbeid av alle ansatte for å få til gode fagarbeidere. første omgang tenkt brukt i språkstimulering av minoritetsspråklige barn, men materiellet kan med fordel brukes til alle barn som har behov for ekstra språktrening.( jfr fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst). Når barn ikke utvikler aldersadekvat språk som forventes kartlegges språket ved hjelp av TRAS. Dette gjøres i forkant av eventuell henvisning til PPT. Da Tårnet barnehage sto ferdig etter utbyggingen og hele bygget kunne tas i bruk, ble det på våren tatt inn noen flere barn ihht godkjent areal og pedagogisk norm. For å kunne se en eventuell innsparingseffekt ved at to bygg må har blitt ett må det gå minst et helt driftsår før en kan se hvordan det slår ut. Det ble ikke tilsatt i alle stillingene på høsten, antall ansatte må følge svingningene i barnetallet til enhver tid. Dette året har vi tatt i bruk IPad som hjelpemiddel. IPad brukes av barn sammen med voksne, og av voksne for å utvide barns opplevelsesverden knyttet til språk, tekst og bilde. Den brukes ofte sammen med barna til å finne ulike faktakunnskap. Vi har et nytt flott «miljøhus» der barna aktivt har mulighet til å lære om kildesortering og bli miljøbevisste. Barnet skal få en begynnende forståelse for betydningen av en bærekraftig utvikling – kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen (Jfr fagområdet Natur miljø og teknikk). Virksomheten har tatt i bruk et lokalt arbeidsmiljøutvalg. Vi jobber med å fokusere på forebyggende inkluderende arbeidsliv (IA). Barnehagene har laget «Beredskapsplan ved alvorlige hendelser» som er overlevert politiet. Kompetanseheving: Styrer avsluttet juni ”Styrer utdanning for Midt-Norge” ved DMMH i Trondheim. 3 av pedagogene tok etterutdanning i Pedagogisk utviklingsarbeid - forebygging og tidlig innsats ved HINT. 2 pedagoger deltok på MI- kurs på høsten. Utdanning av fagarbeidere: 3 av våre assistenter besto eksamen i desember 2014 for å kunne ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Tårnet barnehage har dermed fått tilført økt kompetanse. Nettverksarbeid om 0-3 åringene: Som et kompetansehevings tiltak i barnehagen var vi med i ”Nettverksarbeid i Ytre Namdal” sammen med alle barnehagene i ytterdistriktet. Prosjektet ble ferdig våren 2014. Her var fokuset på 0-3 åringen og voksenrollen, minoritetsspråklig og språkutvikling. ÅRSMELDING 2014 - Vi har startet opplæring med tanke på Helsefremmende barnehager i november. (jfr fagområdet Kropp, bevegelse og helse) Utfordringer framover vil være: Oppgradering av uteområdet. Hjemmeside/nettside for Tårnet barnehagen. En Helsefremmende barnehage. Kjøkkenassistent i deltidsstilling. Sommer ferieavvikling med vikarordning. At utstyr og inventar utsettes for stor slitasje. 32 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Vikna folkebibliotek Vikna folkebibliotek har hovedbibliotek på Rørvik og kombinasjonsbibliotek på Austafjord. Virksomheten har 3 fast ansatte som utgjør 1,6 årsverk på hovedbiblioteket og 0,27 på kombinasjonsbiblioteket. Aktiviteter i 2014 Satsingen på biblioteket som sosial og kulturell arena fortsetter. I følge den nye bibliotekloven skal bibliotekene, i tillegg til å drive aktiv formidling, også være «Litteraturhus» og debattarenaer. Vikna folkebibliotek har i mange år lagt vekt på å være en møteplass for alle. Aktiv formidling for skole og barnehage har vi sett på som en av de viktigste oppgavene våre. Å inspirere elevene til å bli glad i å lese, ser vi som en av de største målsetningene for biblioteket. I forbindelse med leseaksjonen «Nord-Trøndelag leser» som alle bibliotekene i fylket er med på, har vi satt i gang mange ulike tilbud/aktiviteter her på biblioteket som vi håper skal skape et positivt forhold til bøker og lesing blant skolebarna. Av aktiviteter kan nevnes: Utdeling av «Den første boka mi» til alle 1-åringer i kommunen - et samarbeid med helsestasjonen som har blitt positivt mottatt av småbarnsforeldrene. Barnehagebiblioteket er i drift igjen. Vi plukker ut bøker fra bibliotekets samling som leveres til den kommunale barnehagen. Mediebestand pr. 30.12.14 Bøker og andre medier: 42.133 Aviser: 5 Tidsskrifter: 43 Aktiviteter Totalt antall utlån: 28.014 (+2.621) Antall bøker utlånt til andre bibliotek: 161 Antall bøker lånt fra andre bibliotek: 683 Aktive lånere: 825 * (-61) Referansespørsmål: 1665 (+35) Arrangement: 131 (+72) Utstillinger: 34 (+2) Besøk: 24.551 (+1.664) Også i år har vi avholdt sommeraksjonen «Sommer + bok» for aldersgruppen 6-13 år. Alle får diplom og premie i tillegg til at noen mottar gavekort på bøker. Aksjonen inspirerer barna til å lese også i sommerferien. * Lånerne er ikke blitt færre. Men småskoleklassene låner nå bøker klassevis – med ett lånekort for hver klasse, i stedet for at elevene har hvert sitt. Vi får da bare 1 aktiv låner i stedet for f.eks. 30. Presentasjon av bøker og bibliotek på foreldremøter både i barnehage og småskole er blitt godt mottatt, og vi har fått mange nye lånere i etterkant. I april hadde vi «Bokvandring» for alle elevene i 5. klasse på biblioteket. Denne måten å presentere og formidle bøker på er inne i sitt sjuende år og fremdeles like populært. Vikna folkebibliotek ligger over fylkes- og landsgjennomsnittet når det gjelder utlån i forhold til folketallet. I 2014 lånte hver nord-trønder 4,67 bøker og andre medier, mens tilsvarende tall for Vikna var 6,43. I gjennomsnitt lånte hver bibliotekbruker i fylket 21,21 bøker og andre medier, mens viknaværingene lånte 33,96. Da er ikke utlånene på Rørvik skole tatt med. ÅRSMELDING 2014 Vi har også hatt søkekurs i bibliotekets elektroniske katalog for norskopplæringsklassene som også har hatt faste månedlige besøk på biblioteket. Faste besøk hver måned har også 2.-4. klassene hatt hvor de lærer å bli kjent på biblioteket samtidig som at de låner med seg bøker. For 1. klassene - 33 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - arrangerte vi i høst bibliotekbesøk med høytlesning og omvisning i biblioteket. Elevene fikk i oppgave å finne julebøker godt gjemt i bibliotekets hyller, svare på spørsmål og til slutt skulle gjemmestedet til premien avsløres. Elevene gikk løs på rebusen med stor entusiasme. 9. august hadde biblioteket i samarbeid med Magnhild Haalkes venner avduking av minnebauta over forfatter Magnhild Haalke. Torleif Flosand har laget et vakkert relieff av forfatteren som har fått plass utenfor biblioteket. Rundt 120 mennesker deltok på feiringa som startet med musikalske innslag, foredrag, skuespillet «Budbæreren» og til slutt forfriskninger, kaffe og kaker til alle frammøtte. I samme måned dramatiserte bibliotekets ansatte «Pulverheksas julebord» for alle 1. klassene og de største barna i barnehagene. Alle barnehagene ble invitert og mange benyttet seg av tilbudet. Det var et stort løft for biblioteket og like moro for skuespillerne som for tilskuerne. Flotte kulisser og kostymer gjorde dette til ei minneverdig stund for barna. Vikna folkebibliotek er et «Bok til alle» bibliotek. Det innebærer at vi skal ha et godt utvalg av bøker til de som trenger enklere tekster. I tillegg har vi leseombud som leser enten til private eller på institusjoner. I 2014 hadde vi 1 leseombud som leste på Namdalstun, til stor glede for beboerne der. Undringskveldene første tirsdag i hver måned samler fremdeles nye og gamle undrere. Mange spennende tema er blitt tatt opp og arrangementet er inne i sitt sjette år. Biblioteket bringer også ut bøker til de som ikke kan komme til biblioteket ved egen hjelp. I 2014 har Vikna folkebibliotek hatt ett av sine beste år både når det gjelder aktiviteter og utlån. Mens mange bibliotek sliter med utlån, har vi økt det totale antall utlån, arrangement og besøk. Foto: Nina Grindvik Sæternes Høsten var en travel tid for de bibliotekansatte. I forbindelse med «Vrimmel» arrangerte biblioteket «skattejakt» for alle elevene på mellomtrinnet. Her fikk elevene ledetråder som skulle hjelpe dem å finne bestemte bøker, spørsmål skulle besvares, og til slutt ble «skatten» funnet. Opplegget ble godt mottatt av elevene. I november besøkte forfatter Ingrid Storholmen biblioteket sammen med cellist Kjell Magne Robak. Det ble en trivelig kveld der forfatteren fortalte og leste fra sin nyeste bok «Her lå Tirpitz». Mange møtte opp på arrangementet, og de som ønsket det kunne få kjøpe signert bok. I desember hadde vi «Julerebus» for 2., 3. og 4. klassetrinn. ÅRSMELDING 2014 - 34 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Helse og sosial Ressursbruk i helse- og sosialetaten: Fastlønn Variabellønn Pensjon og arb.giv.avg Andre driftsutgifter Ref. syke/fødselspenger Inntekter Sum alle Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap Budsjett Regnskap 2011 2011 2012 2012 2013 2013 2014 2014 56 632 70 296 69 638 56 773 55 790 59 029 58 212 57 946 34 538 36 761 25 453 30 388 21 032 22 327 25 617 26 548 15 864 24 284 17 059 25 779 18 148 26 571 17 627 28 950 18 610 28 785 19 882 31 673 20 195 20 476 29 111 34 376 -4 780 -34 233 78 940 -5 901 -36 445 78 608 -6 881 -34 010 88 474 -7 697 -37 180 86 458 -5 139 -27 076 93 559 -5 853 -27 477 94 795 -3 685 - 5 615 -44 920 96 450 -49 404 99 858 De siste årene har etaten helse- og sosial arbeidet målrettet for å få en forutsigbar økonomi. Fokus på å lage gode rutiner for økonomistyring har stått sentralt i det daglige arbeidet. For 2014 er det et underskudd på ca 3.408.000 Dette skyldes økning i antall brukere med store behov, samhandlingsreformen, kraftig økning i økonomisk sosialhjelp samt en økning i kostnader til barnevern. Arbeidet som utføres av etatens mange ansatte spenner over den enkeltes livsløp, der en blir fulgt opp gjennom svangerskapsomsorg til pleie i livets avsluttende fase. For å ivareta dette arbeidet har etaten mange ulike yrkesgrupper, som sammen gir et helhetlig tilbud til innbyggerne i Vikna kommune. fht antall liggedøgn ved sykestua og økt ressursbruk ved avdeling 1. I løpet av 2014 har kommunen etablert et tilbud om kommunal øyeblikkelig hjelp ved Rørvik sykestue. Etaten har følgende generelle målsetninger: Brukeren/tjenestemottakeren skal settes i sentrum Gi best mulig kvalitet på tjenestetilbudet slik at nye utfordringer kan imøtekommes Sikre brukere av tjenestene rask, god og individuell saksbehandling Ta vare på de ansatte ved å vise de tillit og gi mulighet for personlig utvikling Samhandlingsreformen ble innført 01.01.12. Dette er en av de største reformene som er innført i Norge. Reformen påvirker kommunens drift gjennom nye og mer komplekse oppgaver, tidligere tilbakeføring fra sykehus til kommune og forebyggende helsearbeid. De ansatte har møtt disse utfordringene på en god måte og vi kan i dag gi et godt tilbud på de fleste områder. Dette ser vi bla i Avdeling for helsetjenester Kommunen plikter å tilby allmennlegetjenester til alle som oppholder seg i kommunen. Status ved årsskiftet er at det er kapasitet ved 2 av listene i Vikna kommune. Legetjenesten Kommunens legetjeneste er nå samlokalisert på Helsehuset. I den forbindelse er det bygget et nytt legekontor. Det har også i 2014 vært utfordringer i fht stabilitet og rekruttering av leger. Ved utgangen av 2014 var 3 av 5 hjemler besatt. I de øvrige var det innleie av vikar. Det kommunale legekontoret holder til i gamle lokaler. Dette er utfordrende både med tanke på arbeidsmiljøkrav, krav til forsvarlig drift, taushetsplikt m.v. Den kommunale legetjenesten får stadig flere oppgaver overført fra spesialisthelsetjenesten, særlig etter innføring av samhandlingsreformen. ÅRSMELDING 2014 Kommuneoverlegen har det samfunnsmedisinske ansvaret i kommunen. Legen er medisinsk faglig - 35 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - rådgiver for kommuneadministrasjon, politikere, annet helsepersonell og innbyggerne innen saker som omfatter miljørettet helsevern, smittevern eller helsemessig beredskap. Legen gir rådgiving og fører tilsyn i saker innen disse områdene. av kommunale plasser på 348 av 354 kommunale døgnplasser. Kommunen har 355 døgn til kommunal rehabilitering for 2015. Helsestasjonstjenesten Overordnet målsetting for tjenesten : Helsestasjon - og skolehelsetjenesten skal bidra til et helhetlig helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og ungdom 0 – 20 år og for gravide. På kveldstid er det vaktsamarbeid med Nærøy kommune. Legevaktlegen tar pasienter på det kontoret han eller hun arbeider til vanlig, og håndterer alle akutte situasjoner som ikke kan vente til neste dag. Det er ikke tilknyttet støttepersonell til legevakt. Deltakelse i legevakt kommer i tillegg til ordinær arbeidstid. Det er 5 ansatte på helsestasjon fordelt på 260 % helsesøster, 100 % jordmor og 50 % familieveileder. Vi fikk en økning på 50 % helsesøsterstilling i mars 2014 på bakgrunn av for liten helsesøsterressurs i skolen og økt tilflytting av flyktninger med familiegjenforening. Jordmortjenesten var deler av året bemannet med jordmorvikar. Fast jordmor begynte etter endt svangerskapspermisjon i september. Helsedirektoratet har utarbeidet normtall for hvor mange helsesøstre det skal være i en kommune basert på antall førskolebarn, barneskoleelever, ungdomsskoleelever og elever i vg skole. Normtallene er utarbeidet med tanke på at helsesøster skal klare å oppfylle de krav som stilles til tjenesten. Fysioterapitjenesten Kommunen har til sammen 2 hjemler som mottar driftstilskudd til fysioterapi. 1 årsverk har tilhørighet i 1. etasje på Rørvik sykestue. De øvrige fysioterapeutene har lokaler i Rørvik sentrum. Ressursene som er satt av til fysioterapitjenester i kommunen er for lav. Dette gjør at det er ventelister. Kommunen er medeier i Namdal rehabilitering. Bruk av senteret er i hht til planverk med et forbruk Ressurs pr dd knyttet til helsestasjon Normtall fra helsedirektoratet ift antall barn: Helsesøster 260 % 360 % + ressurs til: Administrasjon/Ledelse, tverrfaglige møter, oppfølging barn med særskilte behov, befolkningsrettet arbeid, smittevern, utelandsvaksinering Lege 5% Ellers bruk av fastlege 0% (kun etter henvisning) 47 % Fysioterapeut 70 % Etter økningen av 50 % helsesøsterressurs i mars 2014 fra 210 % til 260 %, er det blitt en betydelig bedring, men fortsatt mangler det ressurser i tjenesten. henviser. Familieveileder gir familieveiledning og foreldreveiledning, med fokus på barnet. Familieveileder leder «ØPP» i ungdomsskolen, et rusforebyggende program som gjennomføres på foreldremøter. Bruken av familieveileder er økende. Jordmortjenesten - Jordmor har 2 faste kontordager med oppfølging av gravide. I tillegg har hun vaktberedskap i Ytre Namdal og Bindal og følger fødende til sykehuset. Lege er på helsestasjon 2 halve dager i måneden og utfører lovpålagte konsultasjoner til førskolebarn. Det er ingen lege knyttet opp mot skolebarn. Samarbeid med de ulike fastlegene blir derfor viktig. Familieveileder- Et lavterskeltilbud hvor familien selv kan bestille time eller samarbeidspartene ÅRSMELDING 2014 - 36 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Fysioterapeut- helsestasjon har ikke noen fast avtale med fysioterapeut, noe som er ei utfordring ift behov for tverrfaglig oppfølging av barn med særskilte behov. Helsestasjon har tilnærmet 100 % oppslutning på sine tjenester. Det er høy vaksinasjonsdekning ift anbefalinger gitt gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Sentrale tall viser en lavere dekning enn det som er reelle tall. Dette har flere årsakssammenhenger. Noe er på bakgrunn av at tilflyttede barn fra andre land er vaksinert i hjemlandet, men ikke registrert i SYSVAK. Det er også en del feilkilder ift elektroniske registreringer. Etterregistrering av vaksiner er et arbeid vi prioriterer og jobber med kontinuerlig, slik at sentral statistikk etterhvert vil vise høy vaksinasjonsdekning i Vikna. Tverrfaglig samarbeid rundt barn med spesielle behov prioriterer vi høyt. Det er registrert at helsestasjon deltok i 65 samarbeids/ansvarsgruppemøter i 2014. fra Folkehelseinstituttet når det gjelder influensavaksinering. Det er 191 personer som har fått satt influensavaksinen, dvs en nedgang på 56 vaksinerte fra året før. Reisevaksineringstilbudet er det mange som benytter seg av, både grupper og enkeltpersoner. NBO- «new born behavioral observation” Helsesøstre startet opplæring i NBO høsten 2014. NBO er en spedbarnsobservasjonsmetode som skal styrke tilknytning mellom barn-foreldre. Det er «Regionsenter for barn og unges psykiske helse» som står bak opplæringen. Tilbudet gikk ut til alle helsestasjoner og fødeavdelinger i Nord Trøndelag og vil gi en NBO-sertfisering våren 2015 ved godkjent opplæringsløp. Nettverksarbeid: Barselgrupper- helsestasjon inviterer alle nyfødte barn med mødre til barseltreff. Babybading i svømmehallen- helstasjon har utarbeidet brosjyre med retningslinjer for baby i svømmehall. Babybading er et nytt tilbud i svømmehallen hvor oppstarten har vært i samarbeid helsestasjon/svømmehall. Skolehelsetjenesten – Det er fast kontortid på Austafjord oppvekstsenter, Rørvik skole og YNVS. Tjenesten følger det nasjonale programmet for skolehelsetjenesten, og vi blir oppsøkt av elevene på skolene. Etter økning i helsesøsterstilling er skolehelsetjenesten sitt tilbud utvidet slik at tilgjengelighet til helsesøster er blitt bedre. Sanitetsforeningen- Vi har godt samarbeid med Rørvik sanitetsforening gjennom spedbarns treff på Kløverstua. I 2014 fikk helsestasjon ny lengdemåler til spedbarn og 2 nye DAB radioer med høyttaler til bruk på venterommene. Gaven hadde en verdi på 7.000 kr. Vi retter en stor takk til saniteten for gaven. Helsestasjon for ungdom. Helsestasjon er åpen for ungdom 1,5 time en ettermiddag i uka. Dette er et gratis lavterskeltilbud hvor ungdom får møte helsesøster eller å bli satt opp til legetime på dagtid. Tilbudet er en tjeneste kommunen skal ha, men vi opplever at det er på skolen elevene benytter helsesøster. Inneklimamåling Bedriftshelsetjenesten gjennomførte inneklimamåling på helsestasjon i april 2014. Kartleggingen viser at verdiene ligger over normen for anbefalt CO2 nivå, når det er flere enn 1 person i rommet. Ift temperatur ligger rommene over anbefalt temperatur. Luftfuktighet ligger innenfor anbefalt norm. Ansatte opplever inneklima på helsestasjon som dårlig med tørr og tung luft. Dette gir ofte hodepine, tretthet og munntørrhet. Influensavaksinering/reisevaksinering Til tross for god informasjon i avisa og gjennom Vikna kommunes nettside, klarer vi ikke å komme opp på den vaksinasjonsdeltakelsen som er ønsket ÅRSMELDING 2014 - 37 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Flyktningtjenesten I sak 61/13 av 19.09.13 vedtok Vikna kommunestyre en langsiktig plan for bosetting av flyktninger i kommunen: I perioden 2014-2016 skal kommunen bosette inntil 35 personer. Familiegjenforeninger vil komme i tillegg. barn av personer med flyktningstatus. Totalt bodde det 94 flyktninger i kommunen pr 31.12.14. Resultater introduksjonsprogrammet Det var 35 personer på introduksjonsprogram pr 31.12.14. 10 personer avsluttet introduksjonsprogrammet i 2014. 1 person avsluttet til jobb, 2 personer til utdanning og 7 personer ble overført til NAV. Dette betyr at Vikna kommune hadde en måloppnåelse på 30 %, det betyr at målsetninga om at 60 % av deltakerne skal være i arbeid eller utdanning etter fullført introduksjonsprogram i Plan for integrerings- og kvalifiseringsarbeidet 2013-2017 ikke er nådd dette året. Personalressurs Til sammen 200 %. Flyktningkonsulent jobbet 80%, miljøarbeider 70 %. Programveileder startet i 50 % stilling 07.05.14. Flyktningutvalg Leder for utvalget er helse- og sosialsjef ellers består utvalget av flyktningkonsulent, representanter fra helsetjenesten (helsestasjon, rus og psykiatri), kultur, voksenopplæring, NAV og boligforetaket samt leder for Vikna næringsforening. Det ble avholdt 1 møte i flyktningutvalget i 2014. Tilsyn med introduksjonsordningen Vikna kommune fikk tilsyn på kommunens forvaltning av introduksjonsloven med tema: Om deltakerne får et introduksjonsprogram som er helårlig og på fulltid. Tilsynet ble gjennomført i april 2014. Fylkesmannen avdekket følgende lovbrudd under tilsynet. Bosetting av flyktninger Kommunen mottok integreringstilskudd for 23 personer i 2014. 16 personer er bosatt etter avtale med IMDI. 6 personer på familieinnvandring, 1 person er født med flyktningstatus. Flyktningene ble bosatt i Vikna i en periode fra januar til november. Flyktningene kommer opprinnelig fra Eritrea, Somalia, Afghanistan og Syria. Det ble bosatt 8 menn, 8 kvinner og 6 barn. Det ble født 2 ÅRSMELDING 2014 1. Vikna kommune gir ikke et introduksjonsprogram som er helårlig. 2. Vikna kommune gir ikke et introduksjonsprogram som er på fulltid. Kommunen sendte en tilbakemelding på disse avvikene i juli 2014 og Fylkesmannen fant det sannsynliggjort at lovbruddene i tilsynsrapporten var rettet og at tilsynet med Vikna kommune var dermed ansett som avsluttet. - 38 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Rørvik sykestue Rørvik sykestue har ansvar for å dekke følgende funksjoner: akutt sykdom/ korttidsopphold, tung og komplisert pleie over lang tid, terminal pleie (pleie til døende pasienter), behandling etter utskriving fra sykehus, rehabilitering, vedlikehold av pasienters funksjon og tilpasning av tekniske hjelpemidler. Sykestua har en egen avdeling med 8 plasser for demente. sett tidligere, men hovedsakelig er det eldre rundt 80 – 90 år. Det har i løpet av året vært cirka 105 innskrivninger og utskrivninger, hvorav 21 dødsfall. Arbeidspresset er til tider stort da pasientenes sykdomsbilde stadig blir mer komplisert, og Sykestua snart fungerer som et ”minisykehus” i tillegg til de vanlige sykehjemsoppgavene. Disse utfordringene takler betjeningen godt og undersøkelser viser at trivselsfaktoren er høy både for de ansatte og pasientene. Samarbeidet betjening imellom og med pasienter og pårørende er bra. Sykefraværsoppfølging er stadig i fokus. Rørvik sykestue har som mål å bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Vi har et klart mål for pleien som er å yte hjelp til selvhjelp. Vi satser på å skape et aktivt behandlingsmiljø, og at beboerne skal ha en smertefri og trygg tilværelse. Kjøkkentjenesten har fungert godt. Kjøkkenet koker middag til ca 130 personer daglig i kommunen. Det har vært godt samarbeid mellom kjøkkenet, avdelingen, hjemmetjenesten og de som bor hjemme. På Sykestua er det 41,37 årsverk. Det er mange ulike yrkeskategorier her, og samarbeid er et nøkkelord. Samarbeidet med legetjenesten har vært veldig bra, og vi har hatt legevisitt tre ganger per uke. Dialyse-avdelingen er en ”satelittavdeling” under sykehuset i Levanger. Det var ingen pasienter som ved årsskiftet fikk behandling. Status for enheten er uavklart. Sykestua har etterspørsel etter tjenester både fra distriktet og fra sykehusene. Befolkningen har stadig økende forventninger til kommunens tjenester både når det gjelder omfang og kvalitet, herunder krav til individuell behandling. I tillegg har kommunen en økning av eldre, som medfører økt etterspørsel etter våre tjenester. Sykehjemmet har en sengekapasitet på 42 plasser, utnyttelsesgraden var på 104,53 % i 2014. Avdelingsleder og verneombud/tillitsvalgte har hatt jevnlige møter gjennom året. Samarbeidet om HMS-plan og tiltak er bra. Kvalitetssikring innen legemiddelhåndtering, brannvern og smittevern er viktige områder. Det er mange utfordringer fremover. Den største utfordringen vil være å få flere sykehjemsplasser. Det trengs ettersom det viser seg å bli flere eldre i Vikna kommune i årene som kommer. Samhandlingsreformen med sine ”løft” er også en stor utfordring. Andre utfordringer er nok grunnbemanning, å redusere ufrivillig deltid, utarbeide gode turnuser og kvalitetssikre prosedyrene. Kvalitet er alltid i fokus, og alt personalet gjør en utmerket jobb. Antall liggedøgn i 2014 var på 16.025, korttidsdøgn og langtidsdøgn til sammen. Det arbeides for å få på plass flere korttidsplasser, men pågangen har vært stor av personer som har behov for tung og komplisert pleie over lang tid. Stadig kortere liggetid på sykehus, flere livsstilssykdommer, kompliserte sykdomsbilder og større hjelpebehov er utfordringer i hverdagen. Trygghet med bemanning 24 timer i døgnet og kort ventetid på hjelp og bistand er en nødvendighet. Til slutt vil vi rette en stor takk til alle som har gitt oss gaver i året som har gått. Vi takker også lag og foreninger for besøk og ønsker dem velkommen tilbake. Vi har mottatt pengegaver fra pårørende etter begravelser. Pengene vil bli brukt til trivselstiltak for beboerne på Sykestua. Aldersspredningen på pasientene har vært fra 57 år til 103 år. Kjønnssammensetningen viser at det er noen flere kvinner enn menn. En har hatt en viss økning av personer som er noe yngre enn det en har ÅRSMELDING 2014 - 39 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Hjemmebaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester innbefatter: Vikna bo og servicesenter, Hjemmesykepleie- og hjemmehjelptjenesten. Statusbeskrivelse Vikna bo og servicesenter har 19 boenheter. Eldresenteret har også et dagsenter som blir flittig besøkt både av beboerne og øvrige brukere av hjemmetjenestene. Mål Hjemmetjenestenes mål er at brukere skal få bo hjemme i egen bolig så lenge de ønsker og evner. Hjemmetjenesten skal yte bistand basert på trygghet, forutsigbarhet og helhetlig omsorg. Optimal effektivitet og produktivitet av ressursene vi er tildelt, er også naturlige mål vi setter oss. Når vi ser tilbake på 2014, mener vi at får mye god pleie- og omsorg ut av de ressursene vi har til rådighet. Dette takket være dyktige og fleksible medarbeidere. Hjemmesykepleien og hjemmehjelptjenesten bistår 225 brukere, pr 31.12.14, hvorav: Hjemmesykepleie: 115 brukere Hjemmehjelp: 110 brukere Antall brukere varierer fra måned til måned. Antall årsverk: Antall stillinger: Siste års drift Vi har ansatt nye medarbeidere i forbindelse med at vi har flere brukere med store bistandsbehov. Medarbeidere med gode kvalifikasjoner, som kompletterer en personalgruppe som yter tjenester av god kvalitet. Vi har et overordnet fokus på arbeidsmiljø, faglig og relasjonell kompetanse, som er viktig for å kunne yte tjenester av så god kvalitet som mulig. Flere av de ansatte har tatt videreutdanning i blant annet kreftomsorg, slik at vi kontinuerlig øker kunnskap og ferdigheter i personalgruppen. Funksjon Hjemmetjenestene bistår brukere med ulike bistandsbehov i deres eget hjem. Bistandsbehovet bestemmer hvilken kompetanse som blir benyttet, og vi disponerer hjemmehjelpere, pleieassistenter, hjelpepleiere og sykepleiere. Oppgavene vi utfører kan være renhold, hjelp til å administrere medisin, hjelp til personlig hygiene, tilsyn, tilrettelegging av hjemmesituasjon; slik at de som ønsker det kan få bo hjemme selv om de må ha hjelp til daglige gjøremål. Hjemmetjenesten yter bistand døgnet rundt. Vi merker at det blir større og større problemer med å skaffe vikarer med nødvendig kompetanse. Dette gjelder spesielt om sommeren. Derfor er vi sårbare ved fravær, og dette er en utfordring som vi tar tak i. Antall brukere med omfattende bistandsbehov har økt, antall brukere med mindre behov har minket. Etterspørselen etter omsorgsboliger er økende. Det foregår et utstrakt tverrfaglig samarbeid med blant annet fysioterapeut, lege, psykiatrisk sykepleier, sosionom etc. Samarbeidet med 2 og 3 linje tjenesten må også nevnes, da sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og hjelpemiddelsentralen er viktige medspillere i vårt arbeid. Mål vi jobber med til daglig og utfordringer fremover - Rekruttering av både faglært og ufaglært arbeidskraft - Opprettholde et godt arbeidsmiljø - Bruke ressursene vi har til rådighet mest mulig effektivt og produktivt - Redusere sykefraværet - Opprettholde god kvalitet på tjenestene Vikna bo- og servicesenter (tidligere Vikna eldresenter) er egnet for de som har et større omsorgsbehov enn de som bor i egen bolig / omsorgsbolig. Viknatunet og Vikna bo- og servicesenter er tilrettelagt for at beboerne skal få muligheter for et sosialt felleskap. Fellesarealer og dagtilbud av ulik art, tilbys beboerne. Dette er også tilbud til brukere av våre tjenester som bor i andre boliger. ÅRSMELDING 2014 - 37 66 Vi vil rette en stor takk til alle som har gitt oss gaver i året som har gått. 40 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Hjemmebaserte tjenester avdeling 2 Hjemmebaserte tjenester avdeling 2 yter hovedsaklig tjenester til mennesker med utviklingshemming. Inkludert i tjenestene er dagsentertilbud. I tillegg til faglederstillingene har tjenesten 4 miljøterapeutstillinger, med krav om treårig høyskole – utdanning, øvrige stillinger er miljøarbeiderstillinger med krav om utdanning som hjelpepleier/helsefagarbeider. Arbeidsoppgaver for alle ansatte er å yte tilrettelagte tjenester ut fra brukerens sosiale, medisinske, åndelige, fysiske og psykiske behov og ferdigheter. I tillegg utfører miljøterapeuter og miljøarbeidere fastlagte arbeidsoppgaver, tiltak og rutiner som er med på å sikre en god og forsvarlig drift av tjenesten. Mål: Den enkelte skal ha mulighet for å leve og bo selvstendig, og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Tjenestene er hjemlet i Lov om kommunale helseog omsorgstjenester, dette være seg praktisk bistand, opplæring i dagliglivets ferdigheter, forvaltning av personlig økonomi i samråd med verger, aktivisering eller samarbeid med brukeren om å arbeide mot det mål å komme i ordinært arbeid. Tjenesten har arbeidstidsordning med arbeid hver tredje helg. Avdelingen ledes av en avdelingsleder. Tjenesten har ansatt sekretær i 50 % stilling. Tjenesten fatter vedtak om tjenester med bakgrunn i den enkeltes behov. Vedtakene er styrende for omfanget av tjenester den enkelte blir innvilget. Siste års drift 2014 var et år med store endringer i brukergruppen. Tjenesten har arbeidet aktiv for å tilpasse seg endringene gjennom faglige og organisatoriske tiltak. Organisering Tjenesten formidlet tjenester til 26 brukere i 2014. Tjenesten har et dagsenter med tilbud til ca. 10 brukere. Dagsenteret er åpent mandag til fredag fra kl. 08.00 til 15.30. Dagsenteret bidrar til at den enkelte bruker har en aktiv og meningsfylt hverdag i fellesskap med andre. 01.07.14 sto en ny boenhet i Skolegt. 28 ferdig. Boenheten inneholder fire leiligheter. Leilighetene er godt tilrettelagt for mennesker med funksjonsnedsettelser. Bygget inneholder også en egen personalbase med oppholdsrom, garderobe og to kontor. To av turnusgruppene benytter personalbasen i den nye boenheten. Boenheten er godt tilrettelagt for brukere og ansatte, og det opplevdes svært positivt å flytte inn i nye og moderne lokaler. Tjenesten hadde ved utgangen av 2014 28 årsverk fordelt på 54 ansatte. Tjenesten hadde i 2014 tre turnusgrupper. Det er tre fagledere ved tjenesten med ansvar for den daglige driften av disse turnusgruppene. Faglederstillingene inngår i turnus, det vil si at de i hovedsak yter tjenester til brukerne. Det er krav om treårig høgskoleutdanning i disse stillingene, fortrinnsvis vernepleier. Faglederne har en dag pr. uke som ikke inngår i turnus. Disse dagene blir brukt til tilrettelegging og oppfølging av faglig tiltak, helseoppfølging av brukerne, dosering av medisin, kontakt med samarbeidspartnere, for eksempel HAVO (Habiliteringstjenesten for voksne) og Ytre Namdal Vekst, kontakt med verger og pårørende, veiledning av personalet, turnusarbeid og innleie av vikarer. ÅRSMELDING 2014 - Utfordringer - Evt. ny dagsenterløsning. - Rekruttere kvalifisert personale. - Opprettholde god kvalitet på tjenestene innenfor gitte rammer. - Videreutvikle tjenesten for fortsatt å skape gode levekår for brukerne og for å kunne møte nye brukere med sammensatte behov for tjenester. - Skape et godt og utviklende arbeidsmiljø for ansatte. - Øke kompetansen ved tjenesten gjennom å gi ansatte mulighet for interne/eksterne kurs og videreutdanning. 41 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Rus- og psykiatritjenesten koordinator der bruker har et stort behov for oppfølging fra flere instanser. Overordnet mål i Rus- og psykiatritjenesten. Målet er å fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre sitt eget liv. Antall årsverk knyttet til tjenesten på dag og kveld er øket betraktelig det siste året og ble tidlig i 2014 økt til 12,37 årsverk i turnus/ fagleder. 1,7 årsverk som psykiatrisk sykepleier/ konsulent / lederfunksjon er uendret. For året 2014 ble det registrert 39 nye henvendelser til vår tjeneste. Alle disse henvisningene blir behandlet og vurdert i forhold til behov og tilbud. Dette forutsetter at rammene rundt den enkeltes tilværelse er slik at de imøtekommer grunnleggende behov. Kommunen må vektlegge forebygging, tjenester til utsatte grupper og tilstrebe et tjenesteapparat som kan gripe tidlig inn når problemet oppstår. Rus- og psykiatritjenesten har et særlig ansvar for at personer med langvarig og alvorlige psykiske lidelser og eller rusproblemer gis et godt tilbud. Rus- og psykiatritjenesten er i hovedsak et tjenestetilbud for mennesker over 18 år. Kommunen opplever en økning av brukere med rus og psykiatriske lidelser. Det er behov for flere tilpassede omsorgsboliger for brukergruppen. enheter, med noe bemanning. Rus – og Psykiatritjenesten er et lavterskel tilbud for innbyggerne i kommunen. Det betyr at man kan ta direkte kontakt med tjenesten ved behov for oppfølging. Kompetanse og rusomsorg I løpet av de senere årene har det skjedd en markert økning i kunnskapen rundt rus og psykiske lidelser. Det har blitt en større åpenhet rundt tema. Og det oppfordres til kompetanseheving. Det er i dag få omsorgsarbeidere i vår tjeneste som har tatt videreutdanningen i psykisk helsearbeid. En ansatt med høgskoleutdanning har videreutdanning. Vi trenger flere med spesialkompetanse innen vårt fagfelt. Mennesker med rusmiddelproblematikk har ofte omfattende og sammensatte problemer. I tillegg til å fremme forebygging, mestring, samhandling og brukermedvirkning skal tjenesten være tilgjengelig og ha et godt faglig grunnlag. Det psykiske helsearbeidet omfatter tiltak for å fremme befolkningens psykiske helse, herunder forebygging av rus og psykiske vansker. Vi må iverksette tiltak på individnivå, gruppenivå og samfunnsnivå. Rus- og psykiatritjenesten avklarer hvilke oppgaver kommunen selv kan gjøre, og hvilke oppgaver som må gjøres av andre instanser. Delmål: brukerens verdighet blir tatt vare på gjennom å redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk har for enkeltpersoner og for samfunnet. For å kunne nå dette målet må en sette fokus på forebygging, bedre kvalitet og økt kompetanse, mer tilgjengelige tjenester og økt sosialinkludering og økt brukerinnflytelse. Organisering av tjenesten Tilbudet som den enkelte tjenestemottaker får er nøye vurdert på ledelsesnivå. Tilbudet varierer fra flere timer miljøterapi i døgnet til støttesamtale ved behov. Vi vurderer behovene fortløpende og vi har til sammen registrert ca. 200 personer som tjenestemottakere i vår tjeneste. Aktiviteter Treffstedet møteplassen er flyttet gamle” Rørvik barnehage” Det er drevet av mental helse og er et uformelt treffsted for mennesker med psykiske plager. Dette er et lavterskel tilbud. Målet er å bygge nettverk, være en arena for å forhindre ensomhet, og for å øve opp sosiale ferdigheter. Organiseringen er et samarbeid mellom mental helse og Vikna kommune. Det er åpent hver onsdag mellom kl. 11.00 til kl. 14.00. Brukerstyrt tilbud fremmer brukermedvirkning som igjen vil gi alle muligheten til å delta etter egne forutsetninger. Mange opplever å få god hjelp fra vår tjeneste og vi erfarer at mennesker mestrer å komme tilbake i jobb eller utdanning etter en tid med samtaler eller annen oppfølging. Rus – og psykiatritjenesten opplever å ha et godt samarbeid interkommunalt, med skoler, barnevern, helsestasjon, fastleger og Nav. Vi ser viktigheten av å tenke helhetlig og vi tilstreber til samhandling. Vår tjeneste fungerer ofte som ÅRSMELDING 2014 - 42 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Posom Posomgruppen i Vikna utgjør den ekstraordinære kommunale psykososiale støttetjeneste som skal settes inn i en akutt fase, og en tidlig oppfølgingsfase, ved katastrofer, ulykker og kriser. Gruppens medlemmer representerer ulike faggrupper. Den består av sykepleiere, barnevernleder, lensmann, prest, soneleder ved hjemmetjenesten, helsesøster og lege. Leder i posomgruppen arbeider til daglig som avdelingsleder for Rus- og psykiatri, Vikna kommune. Leder har en koordineringsfunksjon og et administrativt ansvar. Gruppens målsetting er å gi psykisk og sosial omsorg til mennesker som har vært involvert i hendelser, ulykker, kriser eller katastrofer. Leder tar kontakt med de faggruppene som blir viktig å samarbeide med i de enkelte saker. Alvorlig trussel / vold situasjoner der personer har vært utsatt for store psykiske og fysiske belastninger. Drap og selvmord med berørte pårørende / etterlatte, plutselig uventede dødsfall. Dødsulykker med barn og unge. Hendelser utenfor kommunen med berørte i Vikna kommune. Utfordringer for tjenesten framover: Sikre at kommunen får økt kompetanse innen psykiatri og rusbehandling Økt behov for årsverk knyttet til oppfølging / støttesamtale Sikre at tjenesten gir kvalitativt godt tilbud til alle brukere av Rus- og psykiatritjenesten Styrke botilbudet for denne brukergruppen Forebygge de negative virkningene som rusmidler har ved å samhandle med andre etater Sikre god samhandling med pårørende Opprette et aktivitetssenter Alvorlige ulykker i kommunen med skadde eller døde. Situasjoner der mennesker har vært i livstruende fare. Branntilfeller med omkomne eller personer utsatt for større brannskade. NAV Redusere antall brukere som mottar økonomisk sosialhjelp over lang tid Påse at ungdom 18-24 år har et tilfredsstillende arbeids/aktivitetstilbud Økonomiavtaler er vilkår til alle som mottar økonomisk sosialhjelp Som organisasjon, som ledere og som ansatte skal vi oppleves å være tydelig, tilstede og løsningsdyktig, både i forhold til brukere av våre tjenester, i forhold til våre samarbeidsparter (næringsliv, organisasjoner m.v) og mellom oss som jobber innad i organisasjonen. ”Vi gir mennesker muligheter” er NAV sin visjon. NAV sine kommunale tjenester består i hovedsak av økonomisk sosialhjelp og gjeldrådgivning. I tillegg er NAV en samarbeidspart med øvrige kommunale tjenester, først og fremst i forhold til brukere med spesielle behov. Som eksempel nevnes rus, psykiatri, flyktninger. Visjonen reflekterer 3 fundamentale samfunnsmessige funksjoner som skal ivaretas: Mulighet for arbeid for flest mulig Mulighet for meningsfulle aktiviteter for mennesker med spesielle behov Muligheter for inntektssikring i henhold til rettigheter gitt i lovgivningen Det ytes statlige tjenester innenfor områdene arbeid og aktivitet. Dette omfatter blant annet bistand til rekruttering av personell i arbeidslivet, bistand til å beholde/inkludere eksisterende personell i arbeidslivet, i tillegg til ”ikke-aktivitets-baserte” tjenester som veiledning og hjelp til utfylling av søknader i forbindelse med ulike statlige trygdeordninger. ”Tydelig, tilstede og løsningsdyktig” er NAV sine verdier. ÅRSMELDING 2014 - 43 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Felles for alle statlige og kommunale tjenester er uansett «arbeidsrettet oppfølging». NAV Vikna har i alt 8 ansatte, fordelt med 5 statlige (eks TO-leder) og 3 kommunale. Organisering NAV Vikna er en av 3 kommuner som inngår i tjenesteområdet Ytre Namdal. Tjeneste-området ledes av en tjenesteområdeleder, i tillegg har NAV Vikna egen avdelingsleder. TO-leder jobber både på NAV Nærøy og NAV Vikna. Bemanningen har vært stabil og det er lite sykefravær ved kontoret. Måloppnåelse Tjenesteindikatorer Vikna Navn Antall langtidsmottakere (over 26 uker) med økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt Antall deltakere i Kvalifiseringsprogrammet (også i mål- og disp) Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp under 25 år Antall sosialhjelpsmottakere 3 36 105 Medarbeidertilfredshet. Resultatet fra medarbeidertilfredshetsundersøkelsen (HKI) viste en score på 23,7 en nedgang på 0,9 fra 2013, og litt under nasjonal målsetting på 24,3. Resultatene er gjennomgått i plenum. Det skåres lavest på: «handlingsrom til å mester jobben og positiv støtte og ros samt inspirasjon». For å få litt mere handlingsrom til saksbehandling ble det i formanskapet lagt frem et ønske om å stenge kontoret på Vikna en dag i uken slik som på Nærøy, men det var ikke noe flertall for dette. Totalt sett har vi hatt en økning i bruken av økonomisk sosialhjelp, og vi ser at det fortsatt er en økning blant flykninger som har avsluttet sine to år med introduksjonsstønad. Ikke alle har kommet seg ut i fast varig arbeid pga. både manglende språkkunnskaper og manglende utdanning. Det er iverksatt sveisekurs og avløserkurs på tvers av tjenesteområdet, noe som kan gi økt kompetanse og håp om fast arbeid etterhvert. I tillegg har vi et for høyt antall ungdommer som mottar sosialstønad og flykninger som mottar lengre tids økonomisk sosialhjelp. Det jobbes jevnt med tiltak for å prøve å snu forbruket, men vil anta at det fortsatt vil kunne være en økning fremover. Det er en merkbar økning i behovet for gjeldsrådgivning og det jobbes på tvers i et prosjekt i Nord Trøndelag for å ha fokus på denne gruppen. Gjeldsrådgivning er en svært tidkrevende jobb og - 12 det er klart at Vikna burde hatt en høyere stillingsandel på dette. Et høyt antall brukere er langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp som hovedinntekt. Noen av disse er også flykninger. Antall mottakere av økonomisk sosialhjelp som er under 25 år er 36 personer, dette er høyt, men det er ulikt hvor mye hjelp den enkelte har mottatt Antall deltakere i kvalifiseringsprogrammet, gjennomsnitt for året, var 3. ÅRSMELDING 2014 2014 Internt forbedringsarbeid I 2014 har alle ansatte gjennomgått opplæring i markedsarbeid og alle skal ha gjennomført etikkurs. I tillegg er det gjort forberedelser i forhold til ny uførereform. Sosialteamet har jevnlige møter med diskusjon rundt saker, dette skaper en bedre kjennskap og kunnskap om sakene samt likebehandling. Det jobbes også kontinuerlig i forhold til samarbeid mellom NAV Nærøy og NAV Vikna i forhold til at man bidrar på tvers av gruppene med oppgaveløsning og felles møter. 44 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Avviksanalyse Budsjett 2014 2035 Kontordrift Kvalifiseringsordningen Økonomisk sosialhjelp Regnskap 2014 2062 Avvik - 27 ¤ 264,8 85,2 760 1553,8 - 793,8 3145 3880,6 735,6 350 Totalt I 2014fikk NAV et ”merforbruk” på kr 735 600 Barneverntjenesten Barneverntjenesten i Ytre Namdal er en interkommunal tjeneste for kommunene Vikna, Nærøy og Leka. Vikna kommune er vertskommune. Tjenestens mål Å ha barnet i fokus Å ha kvalitet i tjenestene overfor utsatte barn og ungdommer. Barneverntjenestens overordnede mål er hjemlet i Lov om barneverntjenester § 1-1 og lyder som følger: Å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår Bemanning Fylkesmannen i Nord- Trøndelag gav et tilskudd på kroner 1 450.130,- til styrking av Ytre Namdal barneverntjeneste. Tilskuddet er ment å skulle dekke utgifter til 0,75 ny stilling i 2013 og videreføring av 1,45 stilling etter satsningen 201112 og til kompetanse/samhandlingstiltak med kroner 50 000,- Totalt har barneverntjenesten hatt 9,1 stillinger, hvorav 50% stilling er forbeholdt tiltaksarbeid som hjemmekonsulent og 40% er tillagt merkantile tjenester. Statistikk Antall nye meldinger i 2014: Antall bekymringsmeldinger Vikna Nærøy Leka Ytre Namdal 2010 2011 2012 2013 2014 30 37 5 72 22 47 7 76 47 56 12 115 48 60 7 115 52 97 11 160 Økningen i antall meldinger kan tolkes på flere måter. Det kan være et klart signal om økt behov, eller et tegn på en økt bevissthet i fht når en skal melde. Enkelte samarbeidspartnere har endret sine rutiner. Dette gir utslag på denne statistikken. ÅRSMELDING 2014 Det er like fullt riktig å si at en fordobling av antall meldinger fra 2010 gir driftsmessige og faglige utfordringer. - 45 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Antall barn i hjelpetiltak pr 31.12.14 Barn på hjelpetiltak Vikna Nærøy Leka Ytre Namdal Per 31.12.11 Per 31.12.12 Per 31.12.13 Per 31.12.14 17 41 2 60 30 52 2 84 33 43 5 81 38 50 3 91 Hjelpetiltak blir gitt til barn som fortsatt bor sammen med sine omsorgspersoner. Antall barn i omsorgstiltak eller frivillig plassering utenfor hjemmet pr 31.12.14: Barn i omsorgstiltak Vikna Nærøy Leka Ytre Namdal Per 31.12.12 6 5 0 11 Per 31.12.13 7 11 1 19 Vi ser en markant økning i antall barn som er plassert. En kan merke seg at tallene i 2014 også inkluderer frivillige plasseringer. Dette gjør at tallene ikke er direkte sammenlignbare med tidligere år. Frister Barneverntjenesten har frist på en uke til å gjennomgå meldinger og en frist på tre måneder til å undersøke en sak. Eventuelle fristoverskridelser rapporteres hvert kvartal og halvår til Fylkesmannen. Fristoverskridelser 2011 2012 2013 2014 Vikna Nærøy Leka Ytre Namdal 38 % 77 % 0% 55 % 51 % 60 % 70 % 60 % 37 % 27 % 50 % 32 % 5,5 % 18 % 33 % 15 % Fristoverskridelsene viser en positiv tendens. Målet var å komme under landsgjennomsnittet som tidligere år har vært på ca 18%. Dette er oppnådd i 2014. Antall avslutta saker 2014 36 65 9 110 Utfordringer fremover Sikre stabil bemanning ved tjenesten Videre arbeid med å forbedre rutinene i tjenesten med mål om å eliminere fristoverskridelse ihht Lov om Barneverntjenester. Målet for barneverntjenesten i 2015 er å være under landsgjennomsnittet på fristoverskridelser. Barneverntjenesten arbeider med sine prosedyrer kontinuerlig for å forbedre sine ÅRSMELDING 2014 Per 31.12.2014 10 14 1 25 - 46 - Antall nye tiltak etter undersøkelse 22 28 1 51 Antall henlagte undersøkelser 14 37 8 59 undersøkelser og at undersøkelsene skal bli konkludert innenfor frist. Videre arbeid med å utvikle samarbeid med andre instanser. Herunder også avklaringer av de ulike tjenesters rolle i arbeidet med barn og unge i distriktet. Bli kjent med å tilpasse oss endringer ifbm omorganisering av det statlige barnevernet (Buf-etat) og eventuelle endringer opp mot ny Lov om barneverntjenester. Fagutvikling for å møte stadig økende kompleksitet i arbeidet. Her vil barneverntjenesten i søke om kompetansemidler fra Fylkesmannen. Vurdere opprettelse av egne tiltak rettet mot barn og unge - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Teknisk Teknisk etat er organisert med følgende avdelinger: driftsavdeling/vann, avløp, renovasjon og veg, og avdeling for forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens eiendommer, unntatt boliger. Etaten har sektorovergripende ansvar først og fremst hva angår forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygg og kommunal eiendom inkl. omsorgsboligene på Viknatunet. Rørvikhallen ledes av daglig leder. Etaten har videre ansvar for drift og vedlikehold av veg, vann, avløp, og renovasjon. Teknisk etat har i 2014 blitt styrket en prosjektingeniør og en stilling på vedlikehold, hvorav 50 % av stillingen er som vedlikeholdsarbeider på veg og 50 % stilling selges til boligforetaket Samlet ca. 32 årsverk fordelt på 38 personer hvorav 20 årsverk er innenfor bygg- og eiendomsforvaltning. Sektoren har bl.a. følgende arbeidsoppgaver: Utarbeidelse av overordnede planer og sektorplaner. Saksbehandling etter plan- og bygningsloven (kommuneplan, reguleringsplan, byggesaker og deling av eiendom). Saksbehandling etter forurensningsloven. Kart- og delingsforretninger, vedlikehold av kartbaser og registre. Vedlikehold og drift av veier, vann, avløp og renovasjon. Vedlikehold av parker og grøntanlegg. Brann og redningsvesen samt feietjenester. Bygg- og eiendomsforvaltning. Renhold av kommunale bruksarealer. Bolig- og industritomter. Drift og vedlikehold av idrettsanlegg, svømmeog idrettshall. Sekretærarbeid for politisk utvalg Miljømål Teknisk sektor har ansvar for kommunens miljømål innenfor områdene: Energi- og klimaplanlegging der Energi- og klimaplan er et redskap som tar helhetshensyn i saker som berører energi, klima og miljø. Energiøkonomisering ved energiovervåkning og sentral driftskontroll i kommunale bygg. Økologisk planlegging og miljøhensyn i arealplanleggingen Avløp, slam og avfallshåndtering Innomhusmiljø blant annet radonmålinger Miljøhensyn i tettstedsutvikling Sentrumsutviling/analyse. Måloppfyllelse Arbeidet med bedre trafikksikkerhet og tilgjengelighet for alle er videreført med utgangspunkt i trafikksikkerhetsplanen fra 2007. Planen vil bli revidert i løpet av 2015. Arbeidet med en skiltplan for Vikna er startet opp, og det vil bli gjort gyldige skiltvedtak for gatene i Rørvik. Det er satt av midler til å innleie en ekstern rådgiver til å få gjennomført dette arbeidet. Brannvesenet og forebyggende arbeid innenfor brannvern fungerer godt med høy kompetanse/dyktighet både hos ledelse og ansatte. Mål Kommunens hovedmål og satsningsområder er nedfelt i samfunnsdelen av kommuneplanen, budsjett- og økonomiplaner, virksomhetsplaner, arealplaner og tekniske planer. Teknisk sektor skal gjennom sin virksomhet sikre følgende funksjoner: Legge forholdene til rette for næringsliv og andre utbyggingsinteresser. ÅRSMELDING 2014 - Rask og god saksbehandling, med best mulig publikumsservice. I saksbehandlingen skal det legges vekt på miljøhensyn, barn og unges interesser, godt oppvekstmiljø, byggeskikk, estetikk, tilgjengelighet for alle og sikring av biologiske mangfold. Tilfredsstillende drift av kommunaltekniske anlegg. Sikring av kommunens innbyggere og bygningsmessige verdier gjennom aktiv brannog redningstjeneste, med stor vektlegging på oppgaver av forebyggende karakter. Drive en fullverdig og miljøvennlig avfallshåndtering ved hjelp av interkommunalt samarbeid. Gjennomføre kommunens byggeprosjekt på en kvalitetstrygg og dokumenterbar måte. Forvalte bygg og eiendom på en planmessig og forutsigbar måte. 47 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Feiing og tilsyn piper/ildsteder er utført i samsvar med årsplan og regelverk. Videre skal reguleringsplanarbeidet bruke elementer fra stedsanalysen der det er mulig. Av større reguleringer i Rørvik sentrum er regulering av Presthaugen (skoletomata) og barnehagetomta. Videre er det startet en privat regulering av Havnegata. Det er videre forhandlet utbyggingsavtaler for Sjøhaugen boligfelt og Nærøysund Panorama. Det gjør at arbeidene med disse kan starte i 2015. Ansvaret for bygg og eiendom er samlet under ett ansvarsområde. Dette muliggjør langt sterkere fokus på og samordning av oppgaver innenfor forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygg. Rehabilitering av Rørvikhallen er med i økonomiplanen og et skisseprosjekt er under utarbeidelse. I kommuneplanens samfunnsdel står det at målet er at Rørvik skal være en attraktiv kystby og et regionsenter for Ytre Namdal. Dette blir også forsøkt belyst i stedutviklingsanalysen. Av prosjekter fullført i 2014 kan nevnes: - Modulbygg til Rørvik skole. - Molo og veg til Kråkøya industriområde - Fullføring av Omkjøringsvegen Arbeidet er påbegynt med kommunedelplaner for vei, vann og avløp. Disse ventes politisk behandlet i løpet av 2015. ROS analysene for disse er nå gjennomført. Det er fortsatt ikke tilfredsstillende drift og vedlikehold av bygg og anlegg. Rapport om etterslepet vurderes systematisert i en samlet rapport i løpet av 2015. Arbeidet med digitalt planregister ble startet opp i 2014 og forventes fullført i 2015. Vedtatt energi- og klimaplanen skal være retningsgivende for kommunen sin planlegging og virksomhet. Den skal videre være et politisk rammeverk som gir føringer for hovedtrekkene i kommuneplanleggingen. Planen skal være forpliktende for kommunen selv. Kommuneplanarbeidet Kommunen sin planstrategi angir hvilke planer som skal utarbeides og hvilke planer det er behov for å rullere/revidere. Ny planstrategi skal vedtas av nytt kommunestyre i løpet av 2016. I hht. vedtatt planstrategi skal kommuneplanens arealdel og kommuneplanens samfunnsdel gjelde ut kommunestyreperioden, altså til 2015. Vikna kommune følger blant annet opp energiforbruket i egne bygg ved SD-anlegg (SentralDriftskontroll) og energi oppfølging system (EOS) for alle bygg. Disse planene legger klare føringer for ønsket utvikling av Vikna kommune. Hovedutfordringen er å få til en god planprosess og et godt planverk som er forankret i administrasjonen, lokalpolitikken og kommunens innbyggere, samtidig som at regionale og nasjonale myndigheter kan akseptere planforslagene. Samfunnsdelen har en klar mangel i og med at det ikke er vedtatt en handlingsdel der tiltak og tilhørende økonomi er beskrevet. Dette har ført til en reduksjon i energiforbruket. Det er vanskelig å tallfeste reduksjoner i forbruket da bruksmønstret til kommunen endres og det er varierende utetemperatur fra år til år. Nytt varmtvannsbasseng er tatt i bruk og krever energi til oppvarming. Det samme gjelder for nytt modulbygg ved Rørvik skole. Flere reguleringsplaner er under utarbeidelse og mange av disse omhandler utviklingen av Rørvik sentrum. Behovet for å se sammenhenger og muligheter gjorde at vi har sluttført arbeidet med stedsanalyse og mulighetsstudium. Denne blir nå brukt som en veileder for reguleringsplanarbeidet. ÅRSMELDING 2014 - 48 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Økonomi Ressursbruk i 2011 ,2012, 2013 og 2014. Budsjett 2011 Brutto driftsutg. 56.017 Dr.innt. inkl. int. 26.875 overf. Netto driftsutgift 29.142 Regnskap Budsjett 2011 2012 Regnskap Budsjett 2012 2013 Regnskap Budsjett 2013 2014 Regnskap 2014 58.094 28.491 60.645 29.161 61.262 29.903 65.949 31.478 66.943 33.195 68.478 34.309 69.639 36.626 29.603 31.484 31.359 34.471 33.748 34.169 33.013 Regnskapet for 2014 viste et mindreforbruk på kr 1.156.689. Investeringstiltak i 2014 Utbedring veger og gater med henblikk på trafikksikkerhet rundt skolene-fullføring av Omkjøringsvegen fram til Fv . Ny vannledning i Ingebrigt Østnes gate fra Fv 766 til Rørvikhallen Rehabilitering av vannkummer. Tjenesteproduksjon Kommunal eiendom Kommunal bygningsmasse (gulvareal) eks. boliger Kommunale veger inkl. gangveger og fortau, km Kommunale grøntarealer daa Kommunalt vann- og avløpsnett i km (anslag) 2010 29.000 110 9,5 163 Sektoren disponerte 0,9 årsverk til drift og vedlikehold av veinettet, men ble på slutten av 2014 styrket med 0,5 årsverk.Tilnærmet all brøyting kjøpes, mens sommervedlikehold, stort sett utføres med egne ressurser. Kommunalt veinett har mangelfull bæreevne og for en del veier mangelfullt grøftesystem. Dette medfører hullete veier spesielt i perioder med nedbør. Behov for enda et halvt årsverk til på vedlikehold av kommunale veier er tilstede. Investeringsbehovet for å øke bæreevne til 8-10 tonn for veinettet samlet er tidligere anslått til i størrelsesorden 30-50 millioner kroner. 2012 29.000 110 9,5 163 2013 29.500 110 9,5 163 2014 29.750 110 9,5 163 Leveringsavtaler Kommunen bruker bevisst begrepene leveringsavtale og kunde for å understreke at det så langt som mulig skal herske likeverdighet mellom leverandørs betingelser og kjøpers interesser. Vann- og avløpsnett ble heller ikke i 2014 fullt ut vedlikeholdt i samsvar med vedtatte rutiner for dette. Det er tidvis betydelige lekkasjer i vannledningsnettet selv om det legges mye ressurser i å få redusert lekkasjene. Vi er på etterskudd med vedlikeholdet og det foretas lite eller ingen fornying av ledningsnettet. I forbindelse - 2011 29.000 110 9,5 163 med rehabilitering av Ingebrigt Østnes gate (fv 502) fra kryss fv 770 og til Rørvikhallen i regi av NordTrøndelag Fylkeskommune er vannledningsnettet i gata fornyet. Avløpsrenseanlegget i Rørvik sentrum er krevende driftsmessig og legger beslag på mye av våre ressurser. Renseenheten er 10 år gammelt og bør nå skiftes ut på grunn av at det til stadighet oppstår driftsproblem i ”renseprosessen”. Renseenheten vil bli vurdert i handlingsdelen av kommunedelplan avløp. Stell og vedlikehold av grøntarealer gjennomføres med sommerhjelp og noe samordning av innsats fra utestyrke for øvrig. ÅRSMELDING 2014 Lekkasjesøk / utbedringer på ledningsnettet. Montering/overvåkning av flere punkter på vannforsyningssystemet. Videreføring av innbruddsbrannvarslingsanlegg på alle måle- og pumpestasjoner i vann- og avløpsnettet. Søk/utbedring av innlekking av fremmedvann i avløpssystemet for å bedre kapasiteten. Utbedret tilbakeslag på nødoverløp 49 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Leveringsavtaler innebærer bl. a.: Servicegraden skal defineres slik at tjenestetilbudet er forutsigbart. Avvik fra leveringsavtale skal normalt kompenseres ved reduksjon i gebyr eller andre tiltak fra kommunens side. Presisering av kommunens informasjonsplikt. I 2014 har det vært svært få avvik i forhold til vedtatte leveringsavtaler. Unntak er i første rekke kapasitetsproblem med saksbehandling og behandlingstid. Oppgaver i tilknytning til privat eiendom: Privat eiendom Behandlede byggetillatelser/(meldinger)søknader uten ansvarsrett Herav boenheter Kart og delingsforretninger Levert vann, antall enheter (stort sett hus/leiligheter) Solgt vann etter måler, antall kbm Kloakk, antall enheter (stort sett hus/leiligheter) Septiktanker tømt Renovasjonsabonnenter, antall enheter Feide piper, antall hus Brannutrykninger Tilsyn særskilt brannobjekt Tilsyn pipe/ildsted i bolig Brøyting private veier, antall km 2010 108/62 2011 115/35 2012 96/35 2013 111/28* 2014 126/26 19 43 1509 50 55 1547 21 45 1583 46* 48 1632 48 53 1658 152.000 1075 280 1660 540 28 36 317 15 185.000 1099 234 1700 583 29 38 294 15 224.000 1135 312 1740 650 25 34 409 15 260.000 1176 238 1768 591 26 34 119 15 243.657 1192 342 1798 481 1) 40 33 203 2) 15 *) Et prosjekt med 28 boenheter og ett med 12 boenheter utgår, og det kommer endringssøknader på disse to prosjektene. 1) 716 varslet 2) 241 varslet I 2014 har det vært behandlet 126 søknader om tillatelse til tiltak, derav 36 dispensasjonssaker. Det er også behandlet 26 søknader uten ansvarsrett (tidligere kalt meldingssaker). Det er vedtatt to større reguleringsplaner , Sjøhaugen boligfelt og Nærøysund Panorama. Det er igangsatt flere reguleringsplaner og endring av eksisterende reguleringsplaner. De to største er regulering av Havnegata og regulering av Presthaugen med barnehagetomta. Teknisk etat er også tillagt arbeidet med eiendomsskatt i kommunen. Det har vært arbeidet svært mye med prosjektet "Retaksering av eiendomsskattegrunnlaget i Vikna kommune", der det også ble laget nye eiendomskattevedtekter for Vikna kommune. Prosjektet har medført mye overtidsarbeid og har ført til at plan- og byggesaksbehandlingen har vært på etterskudd og skadelidende i forhold til tidsfrister. Vi ser nå slutten på dette arbeidet. Behandling av private forslag til reguleringsplaner er à jour ved slutten av 2014. Det er en stor svakhet at vi ikke har kommuneplanlegger ved etaten. I tillegg har manglet kapasitet på annen saksbehandling. Ny ingeniørstilling stilling vil over tid rette på dette. Piper skal feies minst hvert andre år og tilsyn hvert fjerde år. Spesielt brannsyn ble gjennomført i samsvar med plan og forskrifter i 2014 ved hjelp av innleid ressurs. ÅRSMELDING 2014 - 50 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Resultatvurdering Område Programmål Administrasjon/service Kostnadseffektiv administrasjon basert på brukernes behov Måloppnåelse Ansatte gir uttrykk for at det er for mye å gjøre, og det er endel rapporter fra publikum på at tjeneste er levert for sent eller utilfredsstillende. En del har fått redusert gebyr fordi leveringsavtalenes bestemmelser om maksimaltid er overskredet. Utbygge- og vedlikeholde vegnettet i samsvar Starten av året ble hyggelig med henblikk på Veger og gater med allmennhetens og næringslivets behov for brøyting og strøing. Vintervedlikehold gjennomført god adkomst i samsvar med vedtak, men med noe høyere standard enn annonsert. Nye priser på vintervedlikehold er svært høye og kan føre til meget store utgifter dersom det blir mye snø og glatte veier. Sommervedlikehold av vegnettet fortsatt utilfredsstillende. Årsaken skyldes lave bevilgninger over år med påfølgende etterslep. Kommunen skal levere nok og godt vann med 96 % av innb. og alt næringsliv har nå Vann og avløp god sikkerhet innenfor økonomisk forsvarlige tilfredsstillende vannkvalitet. Vannverket har rammer til alle som har kommunal kapasitetsproblemer og ikke tilfredsstillende vannforsyning. Private vannverk skal utbedres brannvannsdekning. Lekkasjene på nettet antas i eller tilknyttes kommunalt vannverk ut fra størrelsesorden 5 – 8 l/s (157.000 – 252.000 samme kvalitetskrav. Målet er at 95% av m3/året), ellers ingen vesentlig avvik på innbyggerne og næringsliv skal ha vann som ledningsnettet. tilfredsstiller Folkehelsas krav. For avløp er Avløpsanlegget i Rørvik oppfyller minimumskrav til målsetting å utbedre spredte utslipp utenfor rensing. Det er fortsatt ressurskrevende å drifte Rørvik samt vedlikeholde/utbedre avløpsanlegget på grunn av de mange tekniske kloakkløsninger i sentrumsområdet. innretninger som krever spesiell oppfølging kombinert med mye sand i avløpsvannet pga dårlige sandfang og mange fellesledninger (overvann og spillvann i samme rør) i sentrum av Rørvik. Arbeidet med å utbedre nød- og regnvannsoverløp er videreført i 2014. Ikke iverksatt tiltak for å vurdere utslipp utenfor tettbygd strøk. Antall branntilløp og personskader som følge Ingen personskader i 2014. Antall utrykninger er Brann og feiervesen av brann skal reduseres til et absolutt minimum stabilt. Mange kunne vært unngått ved større aktsomhet. Fortsatt avvik mht. utdanning og organisering av brannvesenet. Interkommunale løsninger er under vurdering. Totalt besøkstall i bassenget var ca. 40.000 i 2014. Svømme- og idrettshall Idrettsanlegg av høy kvalitet for alle Av disse var ca. 13.000 betalende og resten /idrettsanlegg skoleelever. Besøkstallene har økt betraktelig i 2014 etter at varmtvannsbassenget er åpnet. Billettinntektene er nesten doblet i forhold til årene før. For idrettshall/ gymsal beregnes det at besøkstallet er ca. 60.000 - 70.000 pr. år. Brutto kostnader fordelt pr. besøkende blir ca.kr. 40,- for anlegget sett under ett. Sørge for tilfredsstillende forvaltning, Prosessen fortsetter for å bedre Bygg- og drift og vedlikehold (FDV) av kommunale eiendomsforvaltningen. Det arbeides med eiendomsforvaltning bygg energisparing og energistyring. EOS og SD-anlegg. Bolig- og industritomter/ arealplanlegging Ha tilstrekkelig tomtereserve samt være ajour med arealplanlegging ÅRSMELDING 2014 - 51 - Kommunen har godkjent arealdel til kommuneplan og stor tomtereserve med regulerte tomter. Ca. 20 byggeklare tomter først og fremst ved utbygging av nordøstre del av Nylandet-etappe 2. - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Endringer i 2014 og framover med bakgrunn i resultatvurdering Kapasitet bør økes, enten gjennom økning av stillingsressurser, samarbeid over kommunegrensene eller mer kjøp av tjenester. Arbeid med forbedring av systemer og rutiner for kvalitetssikring av tjenester må fortsette. Det må arbeides med ytterligere forbedring av kommunens nettsted og annen informasjon. Arbeidet med forbedring av støttesystemer og programvare for teknisk overvåking og kontroll/drift av bygg og anlegg skal forsterkes. Ingen vesentlig forbedring av vegvedlikehold for 2014. Hovedplan veg , vann- og avløp forventes ferdig i løpet av 2015. Viktig å få på plass avklaring i forhold til forventninger framover. Det arbeides med å se på hva det vil føre til dersom man tar noe vintervedlikehold i egenregi. Det legges fram sak om dette våren 2015. Det er også viktig å få på plass avklaring mht. bygg. Etterslepet innenfor bygg området er stort. Det arbeides for å tilpasse den kommunale bygningsmasse til de aktuelle behov. Innenfor brannvernområdet er det fortsatt noe avvik i forhold til myndighetenes minimumskrav. Det vanskelig å identifisere vesentlige forbedringsmuligheter med nåværende ressurstilgang. Interkommunale løsninger på dette området er under utredning. vesentlige avvik i forhold til de serviceerklæringer som er avgitt. Kommunen makter ikke å vedlikeholde eiendomskapitalen. Offentlige veier og gater har utilfredsstillende bæreevne og kvalitet. I 2014 er det brukt ca 1,6 mill. kr til å diverse vegformål. Mer skulle vært brukt dersom den administrative kapasiteten hadde vært større. Etterslepet i byggsektoren er som tidligere nevnt stort. Vannlekkasjer i Vikna kan utgjøre i størrelsesorden 200.000 kbm i året. eller i samme størrelsesorden som det som er solgt over vannmåler (243657 m3). Hovedplan vannforsyning skal utarbeides med henblikk på utbedring av dette forholdet. Kostnadene med utbedring kan være i størrelsesorden 20 mill. kr., som vil kreve en økning av vannavgifta med 15-20 %. I tillegg har Nærøy og Vikna Fellesvannverk store investeringsplaner Arealplanarbeidet: Å være en vekstkommune og særlig med sterk vekst i Rørvik sentrum krever ressurser på teknisk etat. Pågående reguleringsarbeid for Kråkøya/ Stakkskardet, Presthaugen (skoletomta tidligere Rørvik skole) og barnehagetomta (tidligere Rørvik barnehage) forutsettes sluttført i 2015. Det arbeides også med en større privat regulering av Havnegata og flere mindre private reguleringer, som krever mye administrativt arbeid. Egen stillingshjemmel for planlegger i administrasjonen er sterkt ønskelig. Det er viktig å komme à jour med reguleringsplanene spesielt av hensyn til næringslivet. Utfordringer Etaten får stort sett gode tilbakemeldinger på de tjenester som leveres og det oppstår sjelden ÅRSMELDING 2014 - 52 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Ledende stillinger i Vikna kommune Rådmannen, stab- og støttefunksjoner * Rådmann………………………… Roy H. Ottesen * Ass. rådmann……………………..Trine Kvalø * Personalsjef……………………… Jens Reidar Husby * Økonomisjef…………………….. Synnøve A. Westgård * Skatteoppkrever…………………. Marit Borgan * Ikt-ansvarlig…………………….. Bjørn Joar Jensen * Jordbrukssjef…………………….. Anne Mette Haugan * Rådgiver kultur/ næring…………. Dag Roar Opdal Oppvekst * Oppvekstsjef…………………….. Trine Kvalø (konst. til 10/08)/ Monica Nilsen (fra 10/08) * Styrer Vikna kom. Barnehage…… Lise Laugen * Rektor Rørvik skole………………Geir-Otto Paulsen * Rektor Austafjord oppv.senter……Knut Arne Valø * Biblioteksjef………………………Mari-Ann Refsaas Helse- og sosialetaten * Helse- og sosialsjef……………… Pål S. Eiden * Avd. leder sykestue……………… Tove Severeide * Ledende helsesøster ……………... Grethe Johansen * Avd.leder hj.bas.avd 1……………Einar Lothe * Avd.leder hj.bas.avd 2……………Torgunn Sinkaberg * Avd. leder rus- og psyk………….. Ingunn Kjønsø * Leder barnevern…………………. Kim A. Vangberg *Flyktningkonsulent………………. Rita Marie Nordheim Teknisk etat * Teknisk sjef……………………… Anton Bævre * Avd. ing./nestleder………………. Roger Bratland * Avd.ing FDV……………………. Erik Jakobsen * Daglig leder svømme- og idrettshallen……………………… Grete Løeng Moe (konst. til 01/09)/ Tommy Hunnestad (fra 01/09) * Leder renholdsteam……………….Rigmor Haukø (til 01/10)/ Grete Løeng Moe (fra 01/10) ÅRSMELDING 2014 - 53 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Vikna formannskap 2011 – 2015 Vikna kommunestyre 2011 – 2015 Ledere i styrer og utvalg 2011 – 2015 Ordfører Arbeiderpartiet Reinert Eidshaug Eva Sydskjør Linn Cathrin Mykletun Karl-Ove Nogva Kjersti Hvalstad Hovedutvalg: Helse- og omsorg Bjørn Endre Buvarp Oppvekst Plan og utvikling Næring, miljø og kultur Bjørge Ramfjord Kjartan Tørum Ivar Grindvik Høyre Elin E. Sæternes Heidi Arnøy Kjersti Andreassen Bjarne Livik Gudbrand Sørheim Naturstyre Helge Sørø Eldreråd Råd for likest av funksjh. Arve H. Nordahl Reinert Eidshaug Varaordfører Kjartan Tørum Medlemmer Eva Sydskjør Lars Halvar Nilssen/ Merethe Lervåg Bjørn Ola Holm Elin E. Sæternes Oddvar Bakke Sos. Venstreparti Merethe Lervåg Venstre Bjørn Ola Holm Ivar Grindvik Eli Anne Krystad Kristelig Folkeparti Lars Halvar Nilssen Aslaug H. Waagø Senterpartiet Kjartan Tørum Espen Lauritzen Paul Woxeng Sollid Fremskrittspartiet Oddvar Bakke Willy Thorsen Harald Holand Børge Andreassen Børge Andreassen ÅRSMELDING 2014 - 54 - Kontrollutvalg Klagenemd Administrasjonsutvalg Arbeidsmiljøutvalg Overformynderi Skattetakstnemnd Overskattetakstnemnd Forliksråd Tore Holand Eli Anne Krystad Reinert Eidshaug Reinert Eidshaug Sture Karlsen Bernt Holand Renathe Nilsen Kay Knotten Kommunale foretak: Rørvik Havn Vikna kom. boligutleie Kystmuseet - Eiendom Oddvar Bakke Arne Johan Sørvik Arne Johan Sørvik - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Kommunestyresaker i 2014 Politiske saker behandlet av kommunestyret i 2014 (Interpellasjon og referatsaker ikke tatt med) Sakstittel 1 Politiske saker Reguleringsplan Sjøhaugen boligfelt - klage på kommunestyrets godkjenningsvedtak i sak PS 76/13 i møte 28.11.2013 2 Stedsutviklingsprosjektet for Rørvik - Veileder for framtidige planprosesser og reguleringsplan for Presthaugen og Barnehagetomta. 3 Utvidelse av varamedlemslisten i hovedutvalgene jfr. K-sak 54/13. Vedtak: Kommunestyret vedtar: Klage fra Ivan Kjetil Sørø datert 28.12.2013, Per Arne Hellesø og Sissel M. Bondø datert 27.12.2013, Marit Helen Sørø Lundseng og Per Olav Lundseng datert 26.12.2013, Trond Knoff datert 20.12.2013 og Guttorm Brevik datert 21.12.2013 vedrørende kommunestyrets vedtak i sak PS 76/13 i møte 28.11.2014 – godkjenning av reguleringsplan Sjøhaugen boligfelt, tas ikke til følge. Klagene inneholder ingen nye opplysninger av betydning for saken som skulle tilsi omgjøring av vedtaket. Kommunestyret opprettholder sitt vedtak i sak PS 76/13, men utelater tilleggspunktet om at: Kommunestyret forutsetter at det før utbygging inngås forhandlinger mellom Statens vegvesen, Vikna kommune, utbygger og berørte oppsittere langs fylkesvei 770 om praktiske justeringer vedr. avkjørsler, støydemping etc. Endelig vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven (pbl) § 12-12, vedtas privat forslag til detaljreguleringsplan, jf. pbl §§ 12-3 og 1211, for Sjøhaugen, med de endringer som er beskrevet i sak PS 67/13 i Hovedutvalg for plan og utvikling i møte 18.09.2013. Endringer er tatt inn i plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse datert 24.09.2013. Er bygge- og anleggstiltak som hjemles i plan fremmet med bakgrunn i privat reguleringsforslag etter § 12-11, ikke satt i gang senest fem år etter vedtak av planen, kan tillatelsen til gjennomføring av planen ikke gis uten nytt planvedtak. Etter søknad fra tiltakshaveren kan planvedtaket forlenges med inntil to år av gangen. Der det innenfor fristen på fem år med eventuell(e) forlengelse(r) er gitt rammetillatelse for et tiltak, gjelder fristen på tre år etter § 21-9 for tiltaket. Saken oversendes til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag til behandling. Kommunestyret vedtar: Kommunestyret tar saken til foreløpig orientering, og avventer behandling i utvalgene før endelig vedtak fattes. Kommunestyret vedtar: Varamedlemslistene for hovedutvalgene utvides med følgende medlemmer: Varamedlemmer til Hovedutvalg for Plan og Utvikling: Arne Johan Sørvik Ap Harald Holm Ap Sigurd Sund Frp Siw Buvarp Lauritzen Sp Volker Hempelmann SV Henning Holm V Magny G. Blikø V Varamedlemmer til Hovedutvalg for Oppvekst: Merethe Lervåg SV Halvor Prestvik Ap ÅRSMELDING 2014 - 55 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst Oddvar Bakke Sol Ribe Linn J. Ofstad Ivar Grindvik Frp Sp V V Varamedlemmer til Hovedutvalg for Helse- og omsorg: Barbro Gravseth Ap Rita Bondø Ap Harald Holand Frp Joar Sæternes Sp Gry Wicklund SV Ivar Grindvik V Maritha Lindseth V Gaute Horseng V 4 Årsrapport Kystgruppen 2013 5 Regionalt fond 2013 - årsmelding 6 Kjell Asbjørn Emilsen - Søknad fra fritak i vervet som meddommer i Namdal Tingrett. 7 Jane H. Williksen - Søknad om fritak fra politiske verv. ÅRSMELDING 2014 Varamedlemmer til Hovedutvalg for Næring, miljø og kultur: Yngve Rosenvinge Ap Ann Elin Storvold Ap Tor Aune Sp Irene Høvik SV Per Johan Rauø V Gøril Rasmussen V Kommunestyret vedtar: Kommunestyret tar Årsmelding 2013 fra Kystgruppen til orientering. Kommunestyret vedtar: Kommunestyret tar årsmeldingen for ”Regionalt fond Ytre Namdal 2013” til orientering. Kommunestyret ber om at det utarbeides en rapport, med formål å se om midlene over en 5-årsperiode har gitt arbeidsplasser. Kystgruppen, under forutsetning av likelydende vedtak i kommunene Leka og Nærøy, bes om å få arbeidet gjennomført på vegne av de tre kommunene i Ytre Namdal. Kommunestyret vedtar: Kommunestyret viser til søknad datert 08.01.2014 fra Kjell Asbjørn Emilsen om fritak fra vervet som meddommer i Namdal Tingrett. 1. Fritak som meddommer i Namdal Tingrett for perioden fram til 31.12.2016 innvilges. 2. Som ny meddommer til Namdal Tingrett for utvalg av menn velges: Harald Holand Kommunestyre vedtar: 1. Søknad fra Jane H. Williksen av 20.12.2013 om fritak fra følgende politiske verv i Vikna kommune ut inneværende kommunestyreperiode innvilges:Medlem i hovedutvalg for helse- og omsorg. 2. Kommunestyret har ved avgjørelsen vurdert søknaden fra Jane H. Williksen opp mot estemmelsen i kommunelovens §15.2 og finner her at lovlig fritaksgrunn foreligger. Dette med bakgrunn i at Williksen har flyttet fra kommunen pga. arbeidsmessige forhold, noe som medfører at det vil gjøre det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervene medfører. 3. Valg av ny representant i hovedutvalg for helse- og omsorg ut inneværende kommunestyreperiode: Knut Åge Rauø velges som ny representant i Hovedutvalg for helse- og omsorg. - 56 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst 8 Vikna kommune - Retaksering av eiendomsskattegrunnlag i 2014/2015 - Antagelse av tilbyder. Revidert kostnadsoverslag og finansiering. 9 Nye eiendomsskattevedtekter for Vikna kommune 10 Nytt dekke på kunstgressbanen i Rørvik. Søknad fra Rørvik Idrettslag om garanti for lån og bidrag til dekning av amortiseringskostnadene. ÅRSMELDING 2014 Kommunestyret vedtar: Etter gjennomføring av åpen anbudskonkurranse, for kjøp av tjeneste for retaksering av eiendomsskattegrunnlag i Vikna kommune i 2014/15, er det mottatt tilbud fra fire tilbydere innen fristens utløp som var 08.01.2014 kl. 12.00. Tilbyder nr. 1, firma Jeessaa AS, Lægdene 12, 5096 Bergen, har etter tildelingskriteriene høyest poengsum, vurdert opp mot pris, gjennomføringsevne og kompetanse - jfr. saksopplysninger og vurderinger i vedlegg 3. Tilbudet tilfredsstiller krav i revidert tilbudsgrunnlag datert 12.12.2013. Tilbud datert 02.01.2014 fra firma Jeessaa AS på, på kr 1.819.810,- eks mva antas. Det sendes ut orientering til tilbyderne med karensperiode på 10 kalenderdager. I karensperioden har forbigåtte leverandører anledning til å klage til oppdragsgiver, klage til KOFA eller begjære midlertidig forføyning ved domstolene (jfr. veileder til reglene om offentlige anskaffelser fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet). Etter forskrift om offentlige anskaffelser § 13-3 fjerde ledd kan oppdragsgiver, helt til kontrakt er inngått, endre avgjørelsen om tildeling av kontrakt, dersom avgjørelsen er i strid med tildelingskriteriene. Dette innebærer at leverandøren som i utgangspunktet ble tildelt kontrakten ikke har noe rettslig krav på å få kontrakten før den er undertegnet. Etter karensperiodens utløp gis rådmannen fullmakt til å gjennomføre kontraktsforhandlinger med firma Jeessaa AS, forutsatt at det ikke er innkommet klager i løpet av karensperioden. Kommunestyret tar formannskapets vedtak i punktene over til orientering. Kommunestyret viser til sine vedtak i sakene nr. 25/13 og 31/13. Kostnadsrammen for prosjektet ”Eiendomsskatt-retaksering” forhøyes til 2,4 mill kr. Manglende finansiering kr 400.000 dekkes ved bruk av udisponert årsresultat 2012. Budsjett 2014 reguleres i hht til dette. Kommunestyret vedtar: Kommunestyret vedtar forslag til nye iendomsskattevedtekter datert 19.12.2013. Eiendommer som fritas for eiendomsskatt er som tidligere i hht. eiendomskattelovens §§ 5 og 7 framgår av vedlegg 7. Det gis ikke fritak for eiendommer på Sør-Gjæslingan etter eiendomsskatteloven § 7 b) og på Nordøyan etter eiendomsskatteloven §§ 7 b) og 7 d), jfr oversikter i vedlegg 4 og 5. Kommunestyret vedtar: 1. Vikna kommunestyre vedtar å stille kommunal garanti (simpel kausjon) for lån på inntil 1,25 mill.kr som RIL Anlegg AS tar opp i bank til finansiering av nytt dekke på kunstgressbanen i Rørvik. Det vises til søknad datert 09.01.2014 fra RIL Anlegg AS. Garantien gjelder inntil lånet er nedbetalt, likevel ikke lenger enn 10 år. Videre reduseres garantien i takt med nedbetalingen av lånet. Et eventuelt erstatningsbeløp, jfr. rådmannens saksframlegg, skal avkortet benyttes til nedbetaling av lånet på 1,25 mill.kr. 2. Kommunestyres vedtak om garanti oversendes Fylkesmannen i godkjenning. 3. Kommunestyret vedtar å betale et årlig beløp på inntil kr 110.000 for leie av kunstgressbanen til å dekke kommunens - 57 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - 11 Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Vikna kommune 12 Innføring av renovasjon fra fritidsbebyggelse i Vikna kommune 13 Vikna eldreråd - Årsmelding 2013 14 Vikna kommune - Kontrollutvalget - Årsrapport for 2013 Skatteoppkrevern i Vikna - Årsrapport for 2013 15 16 Årsrapport for 2013 - Barneverntjenesten i Ytre Namdal 17 Sluttrapport - PREMIS – Vikna kommune 18 Reiselivsstrategi for Ytre Namdal - vedtatt av styret i NYN ÅRSMELDING 2014 behov bl.a. innen skole- og barnehagesektoren, i maksimum 10 år. Erstatningsbeløp som nevnt i pkt. 1,tredje avsnitt i vedtaket reduserer den årlige leien forholdsmessig. 4. Inndekning av leien i 2014 kommer kommunestyret tilbake til ved hovedreguleringen av budsjettet i juni måned. Det inngås leieavtale mellom RIL og Vikna kommune som omhandler de forholdene som framgår av dette vedtaket. Formannskapet gis fullmakt til å godkjenne avtalen. Kommunestyret vedtar: 1. Folkevalgte i Vikna kommune som fyller kravene for innmelding i pensjonsordning skal fra 1.01.2014 opptjene sine pensjonsrettigheter i KLPs ordinære tjenestepensjonsordning. En folkevalgt oppfyller innmeldingskravet til ensjonsordningen når hun/han har en godtgjørelse som tilsvarer minimum 1/3 av en full godtgjørelse (33,33 % stilling). 3. Folkevalgte tilmeldes ordningen med tilsvarende egenandel (2 %) som øvrig ansatte. Kommunestyret vedtar Med hjemmel i Lov om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven) av 1. mars 1981 nr. 6, § 30 og § 34 vedtar kommunestyret: 1. Vikna kommune innfører hytterenovasjon fra 1.07.2014. 2. Årsgebyr for hytterenovasjon fastsettes til kr 700,+ mva med en reduksjon på kroner 200,- for eiendommer som ligger mer enn 2,5 kilometer fra vei eller er avhengig av båtforbindelse. Innkreving skjer over fire terminer i året. I 2014 innkreves halvt årsgebyr. Kommunestyret godkjenner framlagte forslag til årsmelding for 2013 for Vikna eldreråd. Kommunestyret tar Kontrollutvalgets årsrapport for 2013 til orientering. Vikna kommunestyre tar årsrapporten for 2013 fra skatteoppkreveren i Vikna, og kontrollrapporten for 2013 fra Skatteetaten, Skatt Midt-Norge til orientering. Hovedutvalg for Helse- og omsorg rår til slikt vedtak av formannskapet: Formannskapet rår til slikt vedtak av kommunestyret: 1. Årsrapport for barneverntjenesten i Ytre Namdal, inkludert plan for 2014, tas til etterretning. Kommunestyret ber om at ansvaret for å føre tilsyn med fosterbarn tillegges den interkommunale barneverntjenesten. 1. Kommunestyret tar rapporten av 07.12.2013 om Premis til orientering. Kommunestyret anbefaler en videreføring i hht forslaget i rapporten. Midler til drift av tiltakene må innarbeides i forbindelse med årsbudsjett/eventuelt som budsjettregulering. Kommunestyret vedtar: 1. Reiselivsstrategi for Ytre Namdal vedtatt av styret for Nyskaping og utvikling Ytre Namdal (NYN) 18.12.2013 tas til orientering. 2. Det forutsettes at NYN koordinerer og finansierer en vesentlig del av kommunenes andel i etableringen av lokalt turistkontor og oppfølging av strategiene på vegne av og i samarbeid med kommunene. Rådmannen bes framlegge konkret sak når NYN har framskaffet opplysninger om de - 58 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - 19 Nyskaping og utvikling Ytre Namdal IKS strategi for videreføring etter endt prosjektperiode 20 Regionalt utviklingsprogram for Nord-Trøndelag 2014 - økt rammeoverføring til omstillingsarbeid 21 Etablering av kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud ÅRSMELDING 2014 økonomiske forpliktelsene kommunene får gjennom etablering av et lokalt turistkontor og øvrig deltakelse i oppfølging av strategiene. For øvrig vil de årlige kommunebudsjettene være bestemmende for muligheten til gjennomføring av de ulike tiltakene i reiselivsstrategien som krever økonomiske bidrag fra kommunen. Det bør etableres en ny samordnet enhet for næringsutvikling i Ytre Namdal. Enheten må i størst mulig grad videreføre funksjoner, kunnskap og arbeidsmetoder for næringsutvikling som i dag utføres av NYN. Kommunene må sørge for basisfinansiering av en slik samlet utviklingsenhet. Næringslivet må bidra til finansiering av driftsoppgaver gjennom kjøp av tjenester. Det bør vurderes om næringslivet skal gis anledning til å delta på eiersiden i samlet enhet. Forvaltningen av regionale næringsfondsmidler videreføres som i dag (Kystgruppen). Kommunene skal ivareta tilretteleggingsoppgaver som plan, infrastruktur mv. og inneha førstelinjetjenesten. Formannskapet forutsetter at en ny enhet etableres under Namdalshagen og med et eget styre for Ytre Namdal. Det nye styret bør få i mandat til å ansettemedarbeidere til den nye enheten. Formannskapet ønsker at det etableres en felles næringsforening for Ytre Namdal, for å ivareta funksjonen som det næringspolitiske talerøret for næringslivet i regionen. Det utarbeides en Strategisk næringsplan for Ytre Namdal, som skal danne grunnlaget for Kommunestyret vedtar: 1. Under forutsetning av likelydende vedtak i Nærøy kommune, tilleggsbevilger Vikna kommunestyre kr 100 000,- til omstillingsarbeidet i Ytre Namdal for 2014. En forutsetter videre at Leka bidrar med kr 50 000,-. 2. Det forutsettes at de økte rammeoverføringene blant annet brukes til å etablere felles turistkontor og til oppfølging av strategiene slik de framkommer i dokumentet Reiselivsstrategi for Ytre Namdal. Tilleggsbevilgingen i pkt 1 bes rådmannen foreslå inndekning for i forbindelse med hovedreguleringen av kommunebudsjettet i juni måned f.k. Kommunestyret vedtar: Kommunestyret slutter seg til den framforhandlede særavtalen med Helse Nord- Trøndelag om etablering av kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Kommunestyret er kjent med at det innen 1. mars 2014 ble sendt en søknad til Helsedirektoratet om tilskudd til å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Forutsatt at søknaden blir innvilget, tas det sikte på å starte opp øyeblikkelig hjelp døgntilbud fra 1. mai 2014 i henhold til samarbeidsmodellen beskrevet i særavtalen. - 59 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst 22 Fastsetting av tilskudd til drift av ikke-kommunale barnehager i 2014. 23 Valg av ny meddommer - Utvalg av menn Namdal tingrett. 24 Nærøy og Vikna Fellesvassverk - Revisjon av vedtekter 25 Rørvik barnehagetomt - avklaring vedrørende framtidig bruk 26 Statsrealskolebygget: Mulig bruk til allmennyttige formål Rørvik-hallen. Oppgradering - forberedende behandling. 32/14 Statsrealskolebygget: Mulig bruk til allmennyttige formål 27 28 ÅRSMELDING 2014 1. Forskriften om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd pålegger kommunene å utarbeide satsene til drift og kapital i forbindelse med kommunens årsbudsjett og endelig fastsette disse innen 1. februar i tilskuddsåret. Budsjetterte satser for 2014 ble vedtatt av formannskapet i møte 17.12.2013 i PS 144/13 etter kommunestyrets fullmakt. Vikna kommune vedtar følgende forslag til endelige satser for tilskudd til drift- og administrasjon (driftstilskudd) for 2014: Heltidsplass 0-2 år kr 202 530. Heltidsplass 3-6 år kr 99 537. 2. Beregningen bygger på følgende forutsetninger: Kommunebudsjettet for 2014. Antall barn (aldersfordelt) i kommunale barnehager jamfør telling 15. desember 2013. Beregningene av foreldrebetaling i forslag til tilskuddsatser bygger på antall barn i kommunale barnehager, jamfør telling per 15. desember 2013. Sats for foreldrebetaling er lagt inn med kr 2 405,-, jamfør endring i statsbudsjettet for 2014. Kostpenger/ foreldrebetaling for matpakkefri barnehage er lagt inn med kr 250 pr mnd. 3. Barnehagene mottar individuelt tilskudd på 100 % av de kommunale satsene. 4. Kapitaltilskuddet for 2014 settes lik nasjonal sats for 2014 jamfør PS 24/11. Det skal gjennomføres samtidig telling av barn i kommunale og ikke-kommunale barnehager på følgende datoer i 2014: 1.mars, 1.august og 1.oktober. I tillegg kommer telling i regi av BASIL 15.desember. Kommunestyret vedtar: Arne Johan Sørvik velges som ny meddommer til Namdal Tingrett - utvalg av menn. Kommunestyret vedtar: Kommunestyret godkjenner styrets forslag til endring av § 4.4 i vedtektene for Nærøy og Vikna fellesvassverk, jfr. styrets behandling i møte 18.12.13, sak 34/2013. Kommunestyret vedtar: 1. Bygget til tidligere Rørvik barnehage kan stilles til disposisjon for/ leies ut til ungdomsklubb og Mental Helse Nærøy og Vikna fram til utbygging av tomta i henhold til ny reguleringsplan iverksettes. 2. Andre henvendelser knyttet til bruken av bygget til Rørvik barnehage, tas med i vurderingen som gjøres i forhold til framtidig bruk av Statsrealskolebygget. Rådmannen utarbeider forslag til leiekontrakt mellom kommunen og Mental Helse hvor blant annet leietid tas inn. Leiekontrakten godkjennes av formannskapet. Saken vedtatt utsatt. Saken vedtatt utsatt. Kommunestyret vedtar: Statsrealskoletomta innarbeides i det pågående reguleringsplanarbeidet for Presthaugen. - 60 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst 29 Rørvik-hallen. Oppgradering - forberedende behandling. ÅRSMELDING 2014 1. Kommunestyret tar arbeidet med oppgradering av Rørvikhallen og vurdering av Palasset som framtidig ungdomshus, slik det framgår av rådmannens saksframlegg til orientering. 2. Kommunestyret gir følgende innspill til det videre arbeidet (med særlig vekt påomfang og kostnad): Av hensyn til hygieniske forhold, privat dusjing i forhold til etniske krav ogtrygghet i forhold til verdisaker brukerne har med seg i hallen, så må det foretas en snarlig oppgradering og vedlikehold av garderober, dusjer og sanitæranlegg. Dette må gjøres uavhengig av framtidig påbygging av Rørvikhallen. Oppbevaringsskapfor verdigjenstander må kjøpes inn. Disse tiltakene må innarbeides i investeringsbudsjettet for 2015. Det må gjennomføres en grundig prosess når det gjelder å få kartlagt framtidige arealbehov idrettslaget har når det gjelder utøvelsen av de idrettene laget har i sin aktivitet. Det må også gjennomføres en grundig prosess med andre lag og foreninger og med elevrådet/ ungdomsrådet når det gjelder hvilke lokalitetsbehov disse har. Det må utredes om lokaliteter til ungdomsklubb eller "et mangfoldshus", kan leies av private eiendomsaktører i Rørvik. 3. Nedsatt arbeidsgruppe, jfr. k.sak. nr 108/11, erstattes av en referansegruppe som bistår rådmannen i det videre arbeidet med kartlegging og gjennomføring av prosjektet. Referansegruppen settes sammen slik: Teknisk etat: Erik Jakobsen, leder Rådmannen: Dag Roar Opdal, sekretær Leder i hovedutvalg for næring, miljø og kultur: Ivar Grindvik Representant fra YNVS: (oppnevnes av skolen) Representant fra Rørvik skole: (oppnevnes av skolen) Representant fra Rørvik idrettslag: (oppnevnes av idrettslaget) Representant fra Ungdomsrådet: (velges av rådet) Representant fra næringslivet: Vibeke Bondø Representant for andre lag og foreninger: Barbroteateret (oppnevnes av laget) Videre skal Rådet for likestilling av funksjonshemmede involveres i prosjektet ihht. gjeldende regelverk. Kommunestyret har som intensjon at prosjektet Rørvikhallen/ ungdomsklubb ("mangfoldshus") gjennomføres i perioden 2015 - 2017. Kommunestyret vil i budsjett/ økonomiplanen 2015-2018 innarbeide konkrete bevilgninger. Rådmannen bes i det videre arbeidet med prosjektet legge til grunn at andelen av finansieringen som vil belaste kommunens driftsbudsjett ikke bør overskride 30 mill. kr. Frist for utredningsarbeidet settes til 1. oktober 2014. - 61 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst 30 Vikna kommunes årsregnskap 2013. 31 Vikna kommune. Årsmelding 2013. 32 Budsjettendring - investeringsprosjekt i 2014 (med oppstart i 2013) 33 Tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Fastsetting av satser etter årsavregning 2013. 34 Fastsetting av tilskudd til drift av ikke-kommunale barnehager i 2014 - Ny beregning. ÅRSMELDING 2014 Kommunestyret vedtar: 1. Det framlagte kommuneregnskapet med et resultat i balanse (kroner 0), fastsettes som Vikna kommunes årsregnskap for 2013. 2. Kontrollutvalgets vedtak i sak nr. 4/14 tas til etterretning. Årsberetningen for 2013 vedtas. Kommunestyret vedtar: Kommunestyret godkjenner rådmannens årsmelding for 2013. Kommunestyret vedtar: 1. Bruk av lånemidler i forhold til påbegynte prosjekt fra tidligere år på inntil kr 13.239.521,- vedtas. Rammen for prosjektene er uendret i forhold til opprinnelig vedtak. Budsjettet 2014 endres i samsvar med vedlagte reguleringsskjema datert 06.05.2014. Kommunestyret vedtar: 1. På grunnlag av årsavregning etter avlagt kommuneregnskap 2013, etterjusteres satsene for tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene. Satsene blir som følger: Kr 183 200 for en heltidsplass 0 – 2 år Kr 90 386 for en heltidsplass 3 – 6 år Beregningen viser at det er utbetalt totalt kr 12.179,- for mye i tilskudd til likeverdig behandling for ikke-kommune barnehager i 2013. På bakgrunn av kommunestyrets vedtak vil det bli fattet enkeltvedtak for den enkelte ikkekommunale barnehage for håndtering av tilbakebetalingskrav/ erutbetaling jfr. forskriftens § 8 og § 10. Kommunestyret vedtar: 1. Kommunestyrets vedtak i PS 24/14 oppheves. 2. Vikna kommune vedtar følgende forslag til endelige satser for tilskudd til drift og administrasjon (driftstilskudd) for 2014: Heltidsplass 0-2 år kr 205 302. Heltidsplass 3-6 år kr 101 076. 3. Beregningen bygger på følgende forutsetninger: Kommunebudsjettet for 2014. Antall barn (aldersfordelt) i kommunale barnehager jamfør telling 15. desember 2013. Beregningene av foreldrebetaling i forslag til tilskuddsatser bygger på antall barn i kommunale barnehager, jamfør telling per 15. desember 2013. Sats for foreldrebetaling er lagt inn med kr 2 405,-, jamfør endring i statsbudsjettet for 2014. Kostpenger/ foreldrebetaling for matpakkefri barnehage er lagt inn med kr 250 pr mnd. 4. Barnehagene mottar individuelt tilskudd på 100 % av de kommunale satsene. 5. Kapitaltilskuddet for 2014 settes lik nasjonal sats for 2014, jamfør PS 24/11. Det skal gjennomføres samtidig telling av barn i kommunale og ikkekommunale barnehager på følgende datoer i 2014: 1.mars, 1.august og 1.oktober. I tillegg kommer telling i regi av BASIL 15.desember. - 62 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst 35 Arealbehovet ved Rørvik skole - midlertidig løsning. Finansiering. 36 Opphevelse av tidligere vedtak om utarbeiding av ny reguleringsplan for Sør-Gjæslingan 37 Joar Sæternes - Søknad om fritak fra politiske verv. 38 Nye Rørvik kirke - Statusrapport per mai 2014. ÅRSMELDING 2014 Kommunestyret vedtar: 1. Kommunestyret vedtar å løse rombehovet ved Rørvik skole innenfor en økonomisk ramme på 3,8 mill. kr, ekskl. mva. 2. Rombehovet løses ved kjøp av 9 moduler/ brakker med totalt 6 undervisningsrom. Det forutsettes at denne løsningen vil avhjelpe rombehovet ved skolen til en permanent løsning er på plass. Det vises her til prosjektet ”Grunnskolen i Vikna mot 2020”. 3. Rådmannen gis fullmakt til å foreta et samlet låneopptak på inntil 3,8 mill. kr til finansiering av prosjektet. Kommunebudsjettet 2014 reguleres i samsvar med vedlagte skjema datert 22. mai 2014 fra rådmannen. Kommunestyret vedtar: Kommunestyrets vedtak i sak nr. PS 15/12 - i møte 16.02.2012, oppheves. Foreliggende/- og eventuelt nye byggesaker der det er behov for dispensasjon fra Fredningsforskrift for Sør-Gjæslingan, fastsatt ved kongelig resolusjon av 1. oktober 2010, og dispensasjon fra Reguleringsplan Sør-Gjæslingan vedtatt 07.09.1994, tas opp til behandling i Hovedutvalg for plan og utvikling, i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune og andre høringsinstanser. Kommunestyret avventer med å ta stilling til om Reguleringsplan Sør-Gjæslingan skal oppheves, inntil man har høstet erfaring med praktisering av fredningsforskriften og den nye forvaltningsplanen (som er under utarbeidelse). Dersom det blir aktuelt å oppheve reguleringsplanen, tas dette opp som egen sak. Kommunestyret vedtar: 1. Søknad fra Joar Sæternes av 21.03.2014 om fritak fra følgende politiske verv i Vikna kommune ut inneværende kommunestyreperiode innvilges: varamedlem til kommunestyret for Senterpartiet. Varamedlem i hovedutvalg for næring, miljø og kultur. 2. Kommunestyret har ved avgjørelsen vurdert søknaden fra Joar Sæternes opp mot bestemmelsen i kommunelovens §15.2 og finner her at lovlig fritaksgrunn foreligger. 3. Valg av nytt varamedlem til kommunestyret ut inneværende kommunestyreperiode: Lars Kirkeby-Garstad, valgt som 11. kandidat for Senterpartiet i hht. valgoppgjøret i 2011, trer inn som varamedlem i kommunestyret. (Carsten Dahle valgt som 10. kandidat for Senterpartiet i hht. valgoppgjøret i 2011 er ikke lenger folkeregistrert i Vikna kommune). Valgte varamedlemmer rykker opp i den rekkefølgen de er valgt. 4. Valg av ny representant i hovedutvalg for næring, miljø og kultur ut inneværende kommunestyreperiode: Tor Aune velges som ny vararepresentant i hovedutvalg for næring, miljø og kultur. Orientering fra byggekomiteen v/ Lars Halvar Nilssen. Det ble åpnet for spørsmål og kommentarer fra kommunestyret. Sak vedrørende økonomisk ramme og romprogram for Nye Rørvik kirke legges fram til politisk behandling i kommunestyrets møte 18. juni 2014. - 63 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst 39 Kommunebudsjettet 2014. Regnskapsrapport per 31.03. med regulering. 40 Rørvik kirke. Status i arbeidet med utgangspunkt i k. sak nr. 57/13. 41 Budsjett og Økonomiplan 2015-2018. Forberedende behandling i kommunestyret. 42 Utviklingsmål for skolene i Vikna 2014/15 Grunnlag for arbeidstidsavtaler. 43 Intensjonsavtale for det 13-årige læringsløpet statusrapport skoleåret 2013/14. 44 Kvalitets- og utviklingsrapport for grunnskolen i Vikna kommune 2014. ÅRSMELDING 2014 Kommunestyret vedtar: 1. Regnskapsrapport per 31.03.2014 tas til etterretning. 2. Driftsbudsjettet 2014 reguleres i samsvar med vedlagte skjema datert 28.05.2014. For øvrig tar kommunestyret rådmannens orientering i saksframlegget om budsjettsituasjonen per 31. mai til orientering. Kommunestyret vedtar: Kommunestyret forutsetter at byggekomiteen utarbeider alternative rom- og funksjonsprogram relatert til: 1. vedtatte totale økonomiske ramme i sak 9/ og 57/13 2. og/eller estimert anbudssum Kommunestyret vedtar følgende sammensetning av byggekomite i gjennomføringsfasen: Ordfører Reinert Eidshaug, leder Leder Vikna Kirkelig fellesråd: Lars Halvar Nilssen, nestleder Teknisk sjef Anton Bævre Kommunestyrets representant i Fellesrådet: Harald Holand 1 medlem med bygningsfaglig kompetanse (oppnevnes av Formannskapet) Alle medlemmer med tale og stemmerett. I tillegg tiltrer kommunestyret at bygningsteknisk inspektør/ faglig person til byggherreombud kan tiltre byggekomiteen uten tale og stemmerett. Kommunestyret er videre innforstått med at byggekomiteens sammensetning og mandat ikke er behandlet av Vikna kirkelige Fellesråd. Byggherreombud: Kommunestyret ser at dette er ivaretatt på en forsvarlig måte og tar dette til orientering Livssynsnøytralt sermonirom. Kommunestyret tar dette til orientering og ser at en slik funksjon ikke er forenelig med de kirkelige handlinger i dette bygget. Kommunestyret vedtar: Alle forslagene og innspillene (skiftelige og muntlige) oversendes rådmannen som tar de med seg i det videre arbeidet med Budsjett 2015 og Økonomiplanen 2015-2018. Kommunestyret vedtar: 1. Vedlagte utviklingsmål for grunnskolene i Vikna for skoleåret 2014/15 vedtas som framlagt. 2. Utviklingsmålene skal danne grunnlaget for utformingen av lokale arbeidstidsavtaler for undervisningspersonalet ved den enkelte skole. 3. Tiltak må tilpasses skolenes økonomiske rammer. 2. Rådmannens tilbakemelding på oppfølging av vedtatte utviklingsmål for skoleåret 2013/14 tas til orientering. Kommunestyret vedtar: 3. Kommunestyret tar rådmannens statusrapport for arbeidet med det 13-årige læringsløpet i skoleåret 2013/2014 til orientering. Kommunestyret vedtar: Kommunestyret tar ”Kvalitets- og utviklingsrapport for grunnskolen i Vikna kommune 2014” til orientering. - 64 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst 45 Interkommunal arealplan i sjø Ytre Namdal oppstart av forstudie 46 Austafjord mølle - kommunalt bidrag til etablering av vann og avløp. Oppfølging av vedtak i f. sak nr. 136/01. 47 Bjørn Ola Holm - Søknad om fritak fra verv som fast medlem i formannskapet. 48 Forvaltningsplan for Sør-Gjæslingan kulturmiljø 49 Nyskapning og Utvikling i Ytre Namdal IKS (NYN) Årsraport 2013. 50 Museet Midt IKS - Årsberetning og Årsregnskap for 2013. ÅRSMELDING 2014 Kommunestyret vedtar: Vikna kommunestyre er positiv til at det opprettes en forstudie med tema – ”En felles kystsoneplan for sjøarealene langs Namdalskysten”. Basert på erfaringene en høster av forstudiet, forventer kommunestyret å få framlagt saken på nytt høsten 2014; da med en beskrivelse av et hovedprosjekt med formål å få utarbeidet en felles kystsoneplan. Prosjektet er finansiert ved eksterne midler. Kommunestyret vedtar: 1. Stiftelsen Austafjord mølle gis et tilskott på kr 120.000,- til dekning av; - tilknytningskostnader til vann og avløp (kr 10.000 x 2 + mva = kr 25.000) - refusjon for vann og avløp (kr 100.000 – ikke avgiftspliktig) 2. Bevilgningen i pkt 1 finansieres av fondsmidler – kto 2.5310.026. 3. Kommunebudsjettet 2014 reguleres i samsvar med vedlagte reguleringsskjema datert 26.05.2014. Kommunestyrets vedtak avløser tidligere vedtak i formannskapet – sak nr. 136/2001. Kommunestyret vedtar: 1. Søknad fra Bjørn Ola Holm av 11.05.2014 om fritak fra verv som fast medlem i Vikna formannskap fra 01.07.2014 og ut inneværende kommunestyre- periode innvilges. 2. Kommunestyret har ved avgjørelsen vurdert søknaden fra Bjørn Ola Holm opp mot bestemmelsen i kommunelovens §15.2 og finner her at lovlig fritaksgrunn foreligger. Dette med akgrunn i at Holm pga. arbeidsmessige forhold er mye fraværende fra kommunen, noe som medfører at det vil gjøre det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervene medfører. 3. Valg av nytt medlem til formannskapet og rekkefølge på varamedlemmer fra 01.07.2014 og ut kommunestyreperioden: Ivar Grindvik velges som fast medlem i formannskapet. Eli Anne Krystad og Bjørn Ola Holm velges som hhv. 1. og 2. varamedlem Kommunestyret vedtar: 1. Kommunestyret tar forslag til revidert forvaltningsplan for Sør- Gjæslingan kulturmiljø for 2014 – 2024 til orientering.Hefte 1 i forvaltnings- og skjøtselsplanen fra 2004 videreføres, mens den reviderte forvaltningsplanen erstatter Hefte 2. 2. Planen inngår som en del av Vikna kommunes planstruktur. Kommunestyret vedtar: Vikna kommunestyre tar Årsrapport 2013 fra Nyskaping og utvikling i Ytre Namdal IKS (NYN) inkludert regnskap, revisjonsberetning og handlingsplan for 2014, til 3. orientering. Kommunestyret vedtar: Kommunestyret tar årsberetning og årsregnskapet for 2013 til Museet Midt IKS til orientering. - 65 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst 51 Namdal Rehablitering IKS - Årsberetning og årsregnskap for 2013. 52 Barneverntjenesten i Ytre Namdal - halvårsrapport per 30.06.2014 52 Etablering av Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS godkjenning av selskapsavtale 54 Nytt helsehus / økning i sykehjemsplasser rapport fra arbeidsgruppe 55 Tilknytning til kommunalt vannverk - behandling av søknader 56 Kjøp av eiendommen gnr. 10/109 - Høgheim i Vikna kommune ÅRSMELDING 2014 Kommunestyret vedtar: Kommunestyret tar årsberetningen og årsregnskapet for 2013 for Namdal Rehabilitering IKS, til orientering Kommunestyret vedtar: Halvårsrapport for barneverntjenesten i Ytre Namdal per 30.06.2014, tas til etterretning Kommunestyret gir sin tilslutning til forslaget om oppfostringsbidrag som beskrevet i rapportens kapittel 7 Kommunestyret vedtar: 1. Vikna kommunestyre gir sin tilslutning til etablering av Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS og godkjenner den framlagte selskapsavtalen. 2. Vikna kommune går inn i selskapet på de vilkår som er angitt i selskapsavtalen. Kommunestyret vedtar: 1. Vikna kommunestyre tar rapport fra arbeidsgruppen av juni 2014 til orientering. 2. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å engasjere prosjektleder i 100 % stilling i inntil 18 mnd. for å utrede/konkretisere de forhold som rapporten /saksfremlegget presenterer. Dette som grunnlag for endeligbehandling i kommunestyret. Framdriftsplan forventes framlagt innen 2015. 3. Kommunestyret ønsker å delta i NHO sitt leverandørprosjekt i prosessen frem til realisering av nytt helsehus /flere sykehjemsplasser. 4. Kommunebudsjettet 2014 har inntatt 6 mill kr til helsehusprosjektet. Rådmannens saksframlegg dokumenterer et stort behov for oppgradering av standarden ved Vikna bo- og servicesenter. På dette grunnlag omdisponeres 0,85 mill kr (eks. mva) av bevilgningen på 6 mill. kr til VBSS. 5. Formannskapet gis fullmakt til å nedsette en prosjektgruppe som skalarbeide videre med en konkretisering av prosjektet med utgangspunkt i framlagt rapport av juni 2014. Fullmakten omfatter også fastsetting av mandat for arbeidet. 6. Kommunestyret har som målsetting at prosjektet kan realitetsbehandles i tilknytning til budsjettbehandlingen 2016. Kommunestyret ber om å få framlagt en konkret framdriftsplan for prosjektet til godkjenning innen 01.04.2015. Kommunestyret vedtar: Kommunestyret vedtar følgende prioritering for 2014: 1. Steinfjorden 2. Bremneset Kommunestyret vedtar: 1. Vikna kommunestyre viser til tilbud fra Tron Egil Høyrem i brev av 15.05.2014 om kjøp av eiendommen Høgheim gnr. 10, bnr. 109 i Vikna kommune. Arealet er på 118,6 dekar – pris kr 1,50 per kvm. 2. Kommunestyret vedtar å akseptere tilbudet som gir en kjøpesum på ca kr 180.000. I tillegg kommer omkostninger. 3. Kjøpet finansieres ved bruk av fondsmidler – kto 2.531.0026. Kommunebudsjettet 2014 reguleres i samsvar med vedlagte skjema datert 13.08.2014. - 66 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst 57 Rørvik Samfunnshus. Anskaffelse av nødstrømsaggregat. Kostnad og finansiering. 58 Medlemskap i Visit Namdal SA 59 Kommunereformen - føringer og prosess 60 Suppleringsvalg av meddommere til Namdal Tingrett og Frostating lagmansrett 61 Lars Halvar Nilssen - Søknad om fritak fra politiske verv i formannskapet og hovedutvalg for plan og utvikling. ÅRSMELDING 2014 Kommunestyret vedtar: Kommunestyret vedtar å anskaffe nødstrømsaggregat i Rørvik Samfunnshus innenfor en kostnadsramme på inntil 1,15 mill. kr eks mva. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Samfunnshuset SA. Finansiering: Bruk av frikjøpsmidler – kto 2.5100.110, jfr. brev datert 28.03.2014 fra Direktoratet for samfunnssikkerhet. Kommunebudsjettet 2014 reguleres i samsvar med skjema datert 1.09.2014 Kommunestyret vedtar: 1. Vikna kommunestyre følger opp vedtak i PS 57/13 i formannskapet og blir formelt medlem i Visit Namdalen SA. 2. Beløpet på kr 3 000,- i andelsavgift og årlig serviceavgift på kr 7 500,- tas inn i budsjettet for 2015. Vikna kommune forplikter seg til å delta i 3 år, der det stilles krav om å få en evalueringsrapport basert på driften i 2015 og 2016. Den vil danne grunnlag for videreføring av medlemskapet eller ikke etter 2017. Kommunestyret vedtar: 1. Kommunestyret anmoder Kystgruppen om å forberede det videre arbeidet med kommunereformen for kommunene i Ytre Namdal, herunder utarbeide forslag til prosess, tidsplan og øvrig beslutningsgrunnlag. 2. Bindal kommune inviteres med i prosessen dersom de signaliserer ønske om det. Kommunestyret vedtar: Vikna kommunestyre vedtar følgende suppleringsvalg av meddommere til Namdal Tingrett og Frostating lagmannsrett for perioden fram til 31.12.2016: 1. Som ny meddommer i Namdal Tingrett – Utvalg av menn – for perioden fram til 31.12.2016 velges Amund Hellesø, 7900 Rørvik. 2. Som ny meddommer i Frostating lagmannsrett – utvalg av kvinner for perioden fram til 31.12.2016 velges Linn K. Mykletun, 7900 Rørvik. Vikna kommunestyre vedtar: 1. Søknad fra Lars Halvar Nilssen av 27.06.2014 om fritak fra verv som fastmedlem i Vikna formannskap og hovedutvalg for plan og utvikling ut inneværende kommunestyreperiode, innvilges. 2. Kommunestyret har ved avgjørelsen vurdert søknaden fra Lars Halvar Nilssen opp mot bestemmelsen i kommunelovens §15.2 og finner her at lovlig fritaksgrunn foreligger. Dette med bakgrunn i at det for Nilssen av arbeidsmessige og helsemessige forhold vil være ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervene medfører. 3. Merethe Christine Lervåg velges som fast medlem i formannskapet. Aslaug H. Waagø velges som 1. varamedlem. 4. Valg av ny representant i hovedutvalg for plan og utvikling ut inneværende kommunestyreperiode: Kari Anne Risvik Strand velges som ny representant i hovedutvalg for plan og utvikling. - 67 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst 62 Stedfortreder barneverntjenesten i Ytre Namdal 63 Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 2015 Fastsetting av valgdag. 64 Kommunebudsjettet 2014. Regnskapsrapport per 31.08. med regulering. 65 Utbyggingsavtaler i Vikna kommune ÅRSMELDING 2014 Vikna kommunestyre vedtar: 1. Ved fravær av barnevernleder Kim Andre Vangberg gis stedfortredermyndighet, i hht Lov om barneverntjenester av 17.07.1992 (barnevernloven). Med hjemmel i § 2-1 fjerde ledd delegeres barnvernleder kommunens myndighet etter loven medregnet underinstansmyndighet i klagesaker til følgende personer i rekkefølge: A: Beathe Lothe B: Hildegunn Nygaard C: Pål Sæther Eiden 2. Barnevernleder gis myndighet til å videredelegere myndighet til stedfortreder ved behov, jfr. opplysningene i saksframlegget fra rådmannen. Vikna kommunestyre vedtar: 2. Vikna kommunestyre vedtar at kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 2015 avholdes over 1 dag – mandag 14. september 2015 Kommunestyret vedtar: 1. Regnskapsrapport (drift og investering) per 31.08.2014 tas til orientering. 2. Driftsbudsjettet 2014 reguleres i samsvar med vedlagte 2 stk reguleringsskjema datert 10.10.2014. 3. For øvrig tar kommunestyret rådmannens informasjon i saksframlegget om budsjettsituasjonen per 1.10. til orientering. 4. Formannskapet gis fullmakt til å regulere drift Kommunestyret vedtar: Vikna kommune ønsker å vedta krav om utbyggingsavtaler med hjemmel i pbl § 17.2 og i samsvar med saksutredningen. Forslaget legges ut til offentlig ettersyn i 4 uker før det fremmes til endelig behandling i kommunestyret. Forslaget er basert på følgende premisser: 1. I henhold til plan- og bygningsloven § 17-2 fattes det herved vedtak om bruk av utbyggingsavtaler i Vikna kommune. 2. Utbyggingsavtaler kan benyttes i hele kommunen. 3. Utbyggingsavtaler skal normalt benyttes for 10 boenheter eller flere. 4. Utbyggingsavtale skal normalt benyttes ved utbygging av 10 eller flere fritidsboliger/-enheter som skal benyttes til fritids- eller næringsformål. 5. Utbyggingsavtale skal normalt brukes når det utvikles næringsområder større enn 5 dekar, bygges næringsbygg større enn 500 m2 T-BRA eller anlegg/prosjekter uansett formål på mer enn 10 millioner kroner. 6. Kommunen kan kreve fortrinnsrett til inntil 20 % av boenhetene/boligene/tomtene til markedspris. 7. Utbyggingsavtaler kan inneholde vilkår om gjennomføring av tiltak nedfelt i kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. 8. Kommunalteknisk infrastruktur skal bygges ut i henhold til de standarder og den kapasitet kommunen krever. Oppdatert informasjon om dette skal være tilgjengelig på kommunens hjemmesider. 9. Utbygger skal dekke de feltinterne kostnader for utbygging av infrastruktur, og i tillegg hele eller deler av kostnadene for øvrig infrastruktur som må opparbeides eller oppgraderes som følge av - 68 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - 66 Retningslinjer for salg av boligtomter i og utenfor regulerte felt i Vikna kommune 67 Retningslinjer for håndgivelse, salg og feste av næringsareal i Vikna kommune 68 Kråkøya - strategi for disponering og salg av areal 69 Kommunereformen - prosessplan for Ytre Namdal og Bindal 70 VAR - Oppretting av prøveordning med teknisk vakt. ÅRSMELDING 2014 utbyggingen (vei, gang- og sykkelvei, parkering, vannog avløp, energi, grøntstruktur, felles byrom, gang- og turløyper, skiløyper mv.). 10. Alle utbyggingsavtaler vedtas endelig av kommunestyret. Kommunestyret vedtar: 1. Vikna kommunestyre vedtar framlagte forslag til retningslinjer for salg av boligtomter i og utenfor regulerte felt/områder i Vikna kommune. 4. Retningslinjene trer i kraft fra dato for kommunestyrets vedtak. Kommunestyret vedtar: 1. Vikna kommunestyre vedtar framlagte forslag til retningslinjer for salg og feste av næringsareal i Vikna kommune. 2. Retningslinjene trer i kraft fra dato for kommunestyrets vedtak. Kommunestyret vedtar: 1. Vikna Havnevesen Rørvik Havn KF tilbys å kjøpe sone 12, slik den framgår av områdereguleringen for Kråkøya-Stakkskardet. Arealet er på om lag 185 dekar. Pris: 9,5 mill. kr. Vilkår for oppgjør: 4,5 mill. kr betales innen 01.01.2015. Resterende 5 mill. kr innbetales senest innen 01.01.2025 etter nærmere avtale. 2. Sone 7, 8, 9 10 og 11 har en salgspris på kr 200,pr. m2, (2014-pris som indeksreguleres årlig). Dette er nærings- og havneareal, ikke opparbeidet, som er avsatt til dette formålet gjennom en kommunal områderegulering. Vilkår for opsjon/håndgivelse, salg, og evt. leie/feste, foregår iht. Vikna kommunes til en hver tid gjeldende retningslinjer for salg og feste av næringsareal. 3. For opparbeidet areal, inkludert teknisk infrastruktur – herunder vann, avløp, veg, bredbånd mv., gjelder prinsippet om at arealet skal selges til kostpris med evt. påslag som fastsettes i det enkelte tilfellet. Sone 1 og 6 eies av Vikna kommune, men kan festes/leies ut. Formannskapet godkjenner festekontrakt i hvert enkelt tilfelle, herunder pris og festetid. Ved eventuelt salg av areal i disse to sonene, skal saken framlegges kommunestyret for avgjørelse. Kommunestyret vedtar: Framlagt prosessplan tas til etterretning. Følgende innspill bes inntatt i planen: 1. Kommunestyret ber om det foretas en kartlegging av ressurser, historisk utvikling og forventet utvikling på grunnkretsnivå. 2. Kommunestyret ber om det foretas en vurdering av mulige gevinster i nærmere samarbeid med fylkeskommunen. Kommunestyret vedtar: 1. Det etableres en prøveordning med teknisk vakt ram til 1.10.2015. Nødvendige avtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker godkjennes av rådmannen innenfor de økonomiske rammer som ligger til grunn i årsbudsjettene. 2. Innen 1.10.2015 ber kommunestyret om å få framlagt en oversikt som viser antall utrykninger fordelt på ukedager og helg. Videre skal det sees - 69 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - 71 Etiske retningslinjer for Vikna kommune 72 Regionale idrettsanlegg - fordeling av anlegg i Ytre Namdal 73 Rørvik kirke. Orientering om status i byggeprosjektet per 30.10.2014. 74 Forvaltningsrevisjonsprosjekt Vikna kommunale Boligutleie KF 75 Linn Merete Hanssen - Søknad om fritak fra verv meddommer i Namdal Tingrett. 76 Arbeidsgiverpolitiske retningslinjer i Vikna kommune. Revisjon. ÅRSMELDING 2014 på om det er mulig å etablere en framtidig vaktberedskap i fellesskap med Nærøy kommune og Nærøy og Vikna Fellesvassverk.Evalueringen skal danne grunnlaget for om ordningen skal gjøres permanent. 3. Rådmannen bes undersøke muligheten for å forhandle fram en lokal avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om et omforent kronebeløp som godtgjøring for deltakelse i vaktordningen. Kommunestyret vedtar: Saken sendes tilbake til arbeidsgruppen for videre bearbeiding. Arbeidsgruppen utvides med Bjørn Ola Holm (V). Kommunestyret vedtar: Under forutsetning av likelydende vedtak i kommunestyrene i Leka og Nærøy vedtar Vikna kommunestyre oppstart av arbeidet med en felles regional plan for idrettsanlegg. Kystgruppen vil være prosjektansvarlig og styringsgruppe for arbeidet. Rådmannen i Vikna kommune v/Dag Roar Opdal er sekretær i styringsgruppen. Kystgruppen vil søke NordTrøndelag fylkeskommune om midler til prosjektet Regional idrettsanleggsplan for Ytre Namdal. Det etableres en prosjektgruppe som består av følgende aktører: 1 representant med vararepresentant fra hver av de tre kommunene. Vararepresentanten innkalles til møtene. Fra Vikna oppnevnes ass. rådmann Trine Kvalø som fast representant, med avd.ing. Erik Jakobsen som vara. I tillegg oppnevnes en referansegruppe som består av 1 representant fra henholdsvis Leka idrettslag, Nærøy idrettsråd og Rørvik idrettslag og 1 representant fra NordTrøndelag idrettskrets. Kommunestyret vedtar: Orientering om status i byggeprosjektet v/leder i Vikna kirkelig Fellesråd Lars Halvar Nilssen og leder i byggekomiteen ordfører Reinert Eidshaug tas til orientering. Kommunestyret vedtar: Vikna kommunestyre tar framlagte forvaltningsrevisjonsprosjekt for Vikna kommunale Boligutleie til orientering Kommunestyret vedtar: Kommunestyret viser til søknad datert 11.11.2014 fra Linn Merete Hanssen om fritak fra vervet som meddommer i Namdal Tingrett – utvalg for kvinner. Med visning Domstollovens § 74 innvilges Linn Merete Hanssen fritak fra vervet som meddommer i Namdal Tingrett – utvalg for kvinner for perioden fram til 31.12.2016. Som ny meddommer til Namdal Tingrett for utvalg av kvinner velges: Tone Holsbøe. Kommunestyret vedtar: Kommunestyret godkjenner framlagte forslag til ”Arbeidspolitiske retningslinjer for Vikna kommune” datert 01.10.2014 med følgende endring: Pkt. 5.2, 6. kulepunkt endres til: Deltar aktivt i de prosesser som fører fram til vedtak, er lojale mot de beslutninger som tas administrativt og politisk, og tar ansvar for å - 70 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst 77 Vikna kommune - Vedtak om ny/endret forskrift om politivedtekt for Vikna kommune. 78 Vikna kommune - Anskaffelse av revisjonstjeneste for perioden 01.01.2015 31.12.2017. Mulighet til forlengelse i inntil 3 år. 79 Endring av antall kommunestyre- og formannskapsmedlemmer i Vikna kommune. 80 Kommunale barnehager i Vikna. Foreldrebetaling 2015. gjennomføre disse. Kommunestyret vedtar: Med hjemmel i Politiloven – lov av 1995-08-04-53 - § 14 vedtar kommunestyret slik forskrift om politivedtekt for Vikna kommune: Forskrift om politivedtekt for Vikna kommune fastsatt av Vikna kommunestyre i møte _____ med hjemmel i LOV-1995-08-04-53 Politiloven - § 14 Politivedtekten er stadfestet av Politidirektoratet ……. og kunngjort i Norsk lysingsblad_____ ...osv. Kommunestyret vedtar: Vikna kommunestyre vedtar å inngå avtale med BDO AS om kjøp av revisjonstjenester for perioden 01.01.2015 – 31.12.2017 i henhold til tilbud datert 13.10.2014 som også gir mulighet til forlengelse i inntil 3 år. Kommunestyret vedtar: Antall kommunestyremedlemmer og antall formannskapsmedlemmer opprettholdes som i inneværende periode. Dvs. 23 repr. i kommunestyret og 7 repr. i formannskapet. Kommunestyret vedtar: 1. Satsene for foreldrebetaling i kommunale barnehager i Vikna fastsettes slik for 2015. Foreldrebetaling 01.01.15 -30.04.15 01.05.15 – 31.12.15 Helplass – over 41 t/u kr 2 405 2 580 Halvplass – 21,25 t/u kr 1 203 kr 1 290 2. 3. 81 Vikna kommunale musikk- og kulturskole. Foreldrebetaling 2015 82 Kommunale skolefritidsordninger i Vikna kommune. Foreldrebetaling 2015 Tårnet barnehage og Austafjord oppvekstsenter: Søskenmoderasjon settes til 30 % av ordinær sats for 2.barn og 50 % av ordinær sats for 3.barn i kommunale barnehager. Det gis søskenmoderasjon også for barn som har søsken i private barnehager, samt i SFO – 1.trinn. Moderasjonen beregnes da på SFO-plassen Kommunestyret vedtar: Foreldrebetaling for Vikna kommunale musikk- og kulturskole fastsettes slik fra 01.01.2015: kr 2 300 per år for enkeltelever (1-3 elever) kr 1 150 per år for grupper (over 3 elever) Søskenmoderasjon ytes med 25 % på barn nr 2 og 50 % på barn nr. 3. Kommunestyret vedtar: Foreldrebetaling for barn i kommunal skolefritidsordning fastsettes slik fra 01.01.2015: Rørvik skole – SFO: Oppholdstid pr. uke Under 8 timer 8-14 timer 14-21 timer 22-27 timer Fra 01.01.2015 kr 1.000 kr 1.375 kr 1.925 kr 2.475 Austafjord oppvekstsenter – SFO: Oppholdstid pr. uke Fra 01.01.2015 Over 11 timer kr 937,50 5-10 timer kr 625,00 Under 5 timer kr 312,50 Ved Rørvik skoles SFO gis et fratrekk på kr 100 pr. mnd ÅRSMELDING 2014 - 71 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst som kompensasjon for fri leksehjelp for barn som har SFO plass i oppsatt tid for fri leksehjelp og som er meldt på leksehjelpordningen. Søskenmoderasjon settes til 20 % for 2.barn og 40 % 3.barn i kommunal skolefritidsordning. 83 Sfo - bemanning 84 Budsjett 2015 - Satser for hjemmehjelp/praktisk bistand, trygghetsalarmer, middag og kostabonnement 85 Vikna kommune - Lov om sosialetjenester i NAV - Garantiramme for 2015 86 Kommunale avgifter. Gebyrfastsetting 2015 ÅRSMELDING 2014 Søskenmoderasjon gis også på tvers i barnehage og SFO (1.trinn). Moderasjonen gis da med 30 % på SFO-plassen (samme prosentvise reduksjon som gis for 2. barn i barnehage). Kommunestyret vedtar: 1. Vedtektene for SFO i Vikna kommune - §9. Bemanning og leiing – foreslås endret til: Bemanningsnorm, antall voksne, i forhold til antall barn:Inntil 15 barn pr. voksen 2. Ved inntak av barn med spesielle behov, må bemanning vurderes økt i samsvar med sakkyndig vurdering. Endringen i vedtektene gjøres gjeldende fra 1.01.15 Kommunestyret vedtar: Kommunestyret vedtar følgende satser fra og med 01.01.2015: 1. Satsen for egenbetaling for hjemmehjelp/praktisk bistand fastsettes i hht tabellen under: Inntektsgruppe Timepris Kr. pr. måned For brukere med inntekt under 2 G 180,For brukere med inntekt 2 - 3 G 171,1.100,For brukere med inntekt 3 - 4 G 239,1.575,For brukere med inntekt 4 - 5 G 307,2.050,For brukere med inntekt over 5 G 375,2.690,For enkeltoppdrag i hjemmehjelpstjenesten, der bruker ikke betaler abonnement, brukes en timesats 250,Egenandel omfatter: Tjenester i hjemmet og praktisk bistand, samt opplæring i dagliglivets gjøremål iht lov om kommunale helse og omsorgstjenester §3-2 (herunder ergoterapi, miljøarbeidertjenester og lignende). Det betales et fast månedlig beløp (abonnement) uavhengig av omfanget av tjenesten, likevel slik at det ikke overstiger kommunens selvkost for tjenesten i den enkelte måned. Beløpene er maksimalbeløp. Vask av tøy settes til kr 200,- pr. mnd. for beboerne ved Vikna bo- og Servicesenter. Økning fra kr 175,-. 2. Månedsabonnement for trygghetsalarm settes til kr 150,- pr. mnd. Ingen økning fra 2014. Oppkobling av ny trygghetsalarm – engangsavgift kr 500. 3. Middag/kostabonnement: Kostabonnementet ved Vikna bo- og servicesenter settes til kr 2.700,- pr. mnd. Økning fra kr 2.600,-. Kommunestyret vedtar: 7. Vikna kommunestyre vedtar å fastsette garantirammen for lån etter lov om sosiale tjenester i NAV av 18.12.2009 til samlet kr 300 000 for 2015. Kommunestyret vedtar: 1. Kommunestyret vedtar med virkning fra 1.1.2015 å øke årsgebyret for vann(abonnements- og forbruksgebyret) med 6 % i samsvar med vedlegg i - 72 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - 87 2015 - Gebyr for byggesak, oppmåling, seksjonering og utslipp saken.Engangsgebyr for tilknytning og tilleggsavgift holdes uendret, samt leie av vannmåler. 2. Kommunestyret vedtar med virkning fra 1.1.2015 å øke årsgebyret for avløp(abonnements- og forbruksgebyret) med 6 % i samsvar med vedlegg i saken. Engangsgebyr for tilknytning og tilleggsavgift holdes uendret. 3. Kommunestyret vedtar med virkning fra 1.1.2015 å øke gebyret for slamtømmingmed 3,5 % i samsvar med vedlegg i saken. 4. Kommunestyret vedtar med virkning fra 1.1.2015 å øke årsgebyret for renovasjonmed 3,5 % i samsvar med vedlegg i saken. Det foreslås ingen endring i tilleggspris for henting av avfall ved avstand over 20 meter fra godkjent veg. Kommunestyret vedtar med virkning fra 1.1.2015 å øke gebyret for feiing og tilsyn med 7 % i samsvar med vedlegg i saken. Kommunestyret vedtar: Gebyr etter § 33-1 i plan- og bygningsloven (2008-06-27 nr. 71) med endringer sist ved lov 2009-05-08-27, økes med 3,8 %. Gebyrregulativet endres i punktene B.3.1, B.3.3.1, B.3.5.1 og B.3.5.2. Gebyr etter § 32 i lov om eiendomsregistrering av 01. januar 2010 økes med 3,8 %. Det foretas mindre justeringer av satser i pkt. C.1.1.1 og C.1.3.1, som beskrevet i saksframlegget og i forslag til gebyrregulativ. Gebyr etter lov om eierseksjoner av 20. mars 1997 økes med 3,8 %. Gebyr etter § 9 i forskrift av 12. april 2000 til forurensningsloven om utslipp fra mindre avløpsanlegg (Jfr. Forurensningsloven § 52 a) økes med 3,8 %. 88 Vikna kommunale Boligutleie KF Budsjettforslag 2015 89 Budsjetterte satser 2015 økonomisk likeverdig behandling av ikke-kommunale barnehager. ÅRSMELDING 2014 3. Endringene gjøres gjeldende fra 01.01.2015. Kommunestyret vedtar: 1. Kommunestyret i Vikna vedtar fremlagte forslag til drifts- og kapitalbudsjett 2015 for Vikna kommunale Boligutleie KF. 2. Styret i Vikna kommunale Boligutleie KF gis fullmakt til kjøp og salg av eiendommer innenfor en ramme på kroner 5 000 000,- i 2015. Styret i Vikna kommunale Boligutleie KF gis fullmakt til å foreta nye låneopptak innenfor en ramme på kroner 4 000 000,- til finansiering av nye bygg og oppgradering av eksisterende eiendomsmasse. Kommunestyret vedtar: 1. Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn (jfr. kommuneloven § 45). Vikna kommune vedtar følgende forslag til satser for tilskudd til drift- og administrasjon (driftstilskudd) for 2015: Heltidsplass 0-2 år kr 198 325,-. Heltidsplass 3-6 år kr 97 879,-. 2. Beregningen bygger på følgende forutsetninger: Forslag til tilskuddssatser baserer seg på kommuneregnskapet for 2013. Forslag til tilskuddssatser baserer seg på antall barn (aldersfordelt) i kommunale barnehager i - 73 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - 90 Budsjett 2015 og Økonomiplan 2015 -2018 ÅRSMELDING 2014 2013 vektet iht. kommunestyrets vedtak om telling. Beregningene av foreldrebetaling i forslag til tilskuddsatser bygger på antall barn i kommunale barnehager i 2013 vektet iht. kommunestyrets vedtak om telling. Sats for foreldrebetaling er lagt inn med kr 2 405,i 4 mnd og kr 2 580 i 7 mnd. (totalt 11 mnd), jfr. ”Enighet om statsbudsjettet 2015. Avtale mellom H, Frp, V og Krf”. 3. Barnehagene mottar individuelt tilskudd på 100 % av de kommunale satsene. 4. Kapitaltilskuddet for 2014 settes lik nasjonal sats for 2015 - kr 9 500,-. 3. Det skal gjennomføres samtidig telling av barn i ikke-kommunale barnehager på følgende datoer i 2015: 1.mars, 1.august og 1.oktober. I tillegg kommer telling i regi av BASIL 15.desember. Kommunestyret vedtar: 1. Vikna kommunestyre vedtar rådmannens forslag til årsbudsjett 2015 med premisser og i henhold til budsjettskjema 1A og 1B (drift) og 2A og 2B (investering). Betaling for kommunale tjenester i 2015 fastsettes ved egne vedtak for hvert område. 2. Skattevedtak 2015: a) For inntekts- og formuesskatt skal høyest tillatte skattesats benyttes. b) I medhold av Lov om eiendomsskatt §§ 2 og 3 skrives det ut eiendomsskatt i hele kommunen samt sjøområder. Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 4,7 ‰. I medhold av eiendomsskatteloven § 12, bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde (bebygde) boligeiendommer og fritidseiendommer settes til 2,7 ‰. I medhold av eiendomsskatteloven § 12, bokstav b differensieres satsene ved at satsen for all skattepliktig, ubebygd grunneiendom settes til 2,7 ‰. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter iht. k. sak nr. 10/14, møte 26.02.2014. Eiendomsskatten betales i fire terminer i 2015, hhv 20.02., 20.05., 20.08. og 20.11. 3. Når det gjelder årsverk/stillinger i 2015 legges til grunn det som framgår av premissene i budsjettet og oversikten over stillingshjemlene. 4. I medhold av kommunelovens § 50 tas opp lån på inntil 28,4 mill.kr til investeringsformål i samsvar med budsjettskjema 2A på side 37 i budsjettet. Av låneopptaket gjelder inntil 4 mill. kr Startån i Husbanken til videre utlån. Rådmannen gis fullmakt til å fastsette endelige lånevilkår, herunder valg av bank. Lånet tas opp som serielån. Nedbetalingstid i hht avskrivningstid, jfr. Finansreglementets § 7. Rådmannen gis videre fullmakt til å gjennomføre refinansiering av lån dersom det er behov for det. - 74 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst 5. 91 Saretpa Energi AS. Forpliktende avtale med Vikna kommune om veg og kai på Kråkøya. 92 Kontrollutvalget. Kjøp av kontrollutvalgets sekretærtjeneste for perioden 1.01.2015 til 31.12.2017. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp likviditetslån (kassekreditt) på inntil15 mill kr i 2015 dersom driftseller finansieringsmessige forhold skulle gjøre dette nødvendig. 6. Når det gjelder investeringsbudsjettet understreker kommunestyret at ingen investeringer skal igangsettes før 100 % finansiering er på plass/vedtatt, jfr. økonomireglementet pkt 8. 7. Selvkost: Vann-/avløp-/feie-/ og slamregnskapet føres etter selvkostprinsippet, jfr. forskrift om renovasjon. Overskudd bokføres mot selvkostfond. Gebyrberegningen gjøres i budsjettet og kontrollregnes i regnskapet. Periodelengde 5 år. For byggesak og oppmåling gjelder reglene om selvkost med andel på hhv 85 % og 65 %. 8. Kommunestyret vedtar å starte et arbeid med henblikk på å redusere kommunen sine driftsutgifter i forhold til dagens nivå. Det vises til pkt 5.1 på side 18 i budsjettet. Økonomiplanen 2015-2018 1. Kommunestyret vedtar driftsrammene for øvrige år i økonomiplanperioden 2015-2018, dvs årene 2016, 2017 og 2018 som retningsgivende i samsvar med budsjettskjema 1A og 1B på sidene 36 og 37 i budsjettet 2015/økonomiplanen 20152018. 2. Kommunestyret vedtar retningsgivende investeringsbudsjett for økonomiplanperioden 2015 - 2018, dvs årene 2016, 2017 og 2018 slik det framgår av budsjettskjema 2A og 2B på sidene 37 og 38 i budsjettet 2015/økonomiplanen 2015 – 2018. Kommunestyret vedtar: Vikna kommune forplikter seg overfor Sarepta Energi AS til å ha veiframføringen til havne- og industriområde sone 12 på Kråkøya klar til bruk innen 31.12.2016. For avtale med Sarepta Energi AS vedrørende kai og bakareal henviser kommunestyret til Vikna havnevesen – Rørvik Havn KF/fra 1.1.2015 NordTrøndelag Havn – Rørvik IKS som er eier av sone 12 på Kråkøya. Kommunestyret vedtar: Vikna kommunestyre vedtar å inngå avtale med konsulent Hans Petter Hansvik om kjøp av sekretærtjenester til kontrollutvalget for perioden 1.01.2015 til 31.12.2017 med mulighet til forlengelse i 2 år. Avtalen baseres på de vilkår som framgår av tilbudet fra Hansvik i brev av 26.11.2014. Kommunestyrets vedtak legges fram til kontrollutvalgets orientering. ÅRSMELDING 2014 - 75 - - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Rein på besøk i vindmølleparken Den gamle Svahyllveien ÅRSMELDING 2014 - 76 - o - Vikna kommune - Trivsel og vekst - Prosjekt «opprusting av turvei» og lyssetting av Storvatnet, påbegynt i 2014. Hanne Sofie Dekkerhus deltok på «Mestringsreisen» «Laidback» deltok i fylkesmønstringa i UKM 2014. Arbeidet med «Den gamle Svahyllveien» igangsatt i 2014. «Pulverheksas julebord» på biblioteket. ÅRSMELDING 2014 I mars «priser vi skreien» under Skreifestivalen. - Vikna kommune - Trivsel og vekst - ÅRSMELDING 2014
© Copyright 2024