Folkehelseundersøkelser i fylkene – pilot Rune Johansen Folkehelseinstituttet, divisjon for psykisk helse Arendal 30. april 2015 Et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder Fylkeskommuner Prosjektgruppa • • • • • • • • • Mari Katrine Nicholls Espetvedt, Vestfold FK Anne Slåtten, Vestfold FK Oddmund Frøystein, Vest-Agder FK Espen Moseidjord, Agder-fylkene Nils André Gundersen, Aust-Agder FK Inger Margrethe Braatu, Aust-Agder FK Liv Grøtvedt, FHI Heidi Lyshol, FHI Rune Johansen, FHI Målsetning med foredraget • Presentere en pilot for folkehelseundersøkelser i fylkene (FHUS). – Bakgrunn og anbefalinger. • Hva vil vi med piloten, hva slags muligheter gir denne? – Kunnskap om gjennomføring av FHUS, – Praktiske data til lokalt folkehelsearbeid, – Forskningsdata. • Spørreskjema – temaer. • Hva kan en slik undersøkelse tilføre lokalt folkehelsearbeid? • Erfaringer og utfordringer, både statistiske, byråkratiske og juridiske. Bakgrunn • Høsten 2012 fikk Folkehelseinstituttet (FHI) i oppdrag fra Helse og Omsorgsdepartementet (HOD) å utarbeide retningslinjer for FHUS blant voksne, jfr folkehelseloven. – Organisering, Innsamlingsmetode, spørreskjema, belyse metodiske utfordringer. • Målsetning: Forbedre datagrunnlaget for folkehelsearbeid i fylker og kommuner. • Tett dialog med fylkene – referansegruppen. • Forslag inkludert spørreskjema ferdig høsten 2014. • Rapport levert HOD desember 2014. Hovedtrekk i FHIs anbefaling til HOD • • • • • Enkel intervjuundersøkelse uten fysiske/biologiske målinger. Person-identifikasjon, pga tilkobling av registeropplysninger. Frafallsanalyse. Sammenliknbarhet på tvers av fylker – hovedmodul/tilleggsmodul. Forskrift om oversikt over helse; behov for data som ikke fins i registre. Tre mulig organisasjonsmodeller; – Modell 1 – ansvar hos det enkelte fylke. Ulike eksterne datainnsamlere? Liten sammenliknbarhet? Nasjonalt utvalg? – Modell 2 – avtale fylkene i mellom – felles anbud, sentral aktør for datainnsamling, god sammenliknbarhet – nye avtaler må inngås når nye fylker slutter seg til? – Modell 3 – full statlig styring. Mer sammenliknbare data? Men mindre lokal forankring? Organisering av pilotundersøkelsen • • • • • • • Modell 2. FHI koordinator for prosjektgruppen (faglig forankring). Styringsgruppe ledet av VFK (ledelsesforankring). Fylkene samarbeider om anbud og markedsføring. Ekstern aktør (SSB, TNS Gallup?) samler inn data. Telefonbasert intervju (Computer-Assisted Telephone Interview - CATI) + internett. Sentral aktør (FHI) – frafallsanalyse, deskriptiv statistikk, forskning. Hva ønsker man få ut av pilotundersøkelsen? • Kunnskap om gjennomføring av FHUS; – design, samarbeid mellom sentral aktør og fylker, anbudsprosessen, intervjutid, spørreskjema, utvalg (responsrate, seleksjon) osv. • Deskriptiv statistikk som kan brukes i praktisk folkehelsearbeid i fylker og kommuner. • Forskning; konkrete eksempler; – Sosial ulikhet i ulykker, – Sosial ulikhet i tannhelse, – Selvopplevd helse og sosialt nettverk, – Sosial ulikhet i helse og lokal tilrettelegging. Spørreskjemaet - lengde • • • • • Relativt få spørsmål – ca 30 totalt. Fylkenes ønsker har blitt prioritert. Færre spørsmål - bedre responsrate og mer pålitelige svar? Kortere intervjutid - lavere kostnader. Grunnleggende sosiodemografi fra register; alder, kjønn, utdanning, inntekt,… EHIS-tilpasning? • EHIS – European Health Interview Survey - erstatter SSBs levekårsundersøkelse (LKUS). • Samarbeid FHI/SSB på oppdrag fra HOD. • EHIS og FHUS har ulike perspektiv og ambisjoner. • Ikke noe mål at vi skal ha de samme spørsmålene. • Men når man spør om de samme tingene bør spørsmålsstilling være identisk for å kunne sammenlikne resultater – vi samordner der det er naturlig. Temaer i spørreskjema • Fylkenes behov for et bedre grunnlag for sitt planarbeid. • Opplevde kvaliteter ved lokalmiljø viktigere enn detaljkunnskap om innbyggernes helse? – – – – – – Trivsel og trygghet i nærmiljøet. Skader og ulykker. (tann)helse og funksjonsevne, plager. Tilgjengelighet til offentlige tjenester, infrastruktur og fritidstilbud. Livskvalitet og mestring. Sosial støtte, samboerstatus, økonomisk robusthet Høyde og vekt, livsstil (fysisk aktivitet, kosthold, tobakk, alkohol, fritidsaktiviteter). Tilkopling av registeropplysninger • Sosiodemografi; kjønn, alder, utdanning, arbeid, inntekt, trygd, fødeland, kommunenummer. • Kortere intervju(tid). • Lite kontroversielle opplysninger? Fjerner likevel kommunenummer fra små kommuner. Reduserer risikoen for sporing. • Får (representative) data for store kommuner – og aggregert for små kommuner? • Frafallsanalyse - Kjønn, alder, utdanning, by/land? Effekter på lokalt folkehelsearbeid? • Både innsamlede data direkte (deskriptiv statistikk), og forskningsfunn på bakgrunn av dataene, vil gi kunnskap vi ikke kan få andre steder. • Et viktig supplement som totalt sett vil gi et bedre beslutningsgrunnlag for folkehelsearbeid i fylker og kommuner. – – – – Hvor er det skoen trykker? hva er viktig for folk? hva påvirker deres helse og trivsel mest? Hvilke tiltak vil ha størst effekt? Responsrate - selektivt frafall • Forventet responsrate 40-50%? Jevnt synkende de siste årene. Oppland 20-60%. • Statistisk kraft (power)? • Selektivt frafall mhp alder, utdanning, kjønn? Utvalgsstørrelse • • • • Bruttoutvalg minst 5000 i hvert deltagende fylke? 18 år og eldre, ikke i institusjon. Død, utflyttet eller ikke i målgruppen ikke med i bruttoutvalget. Frafallsanalyse. Utgjør vanligvis ca 3% av det trukne utvalget (LKUS - SSB). Regioninndeling • Datainnsamling på kommunenivå urealistisk? Krever for store utvalg. • Regioner – kommuner med felles «attributter»; geografi (by/land – kyst/innland) slås sammen. Interkommunalt samarbeid (Agder). • Fylkesrepresentativitet vs statistisk kraft (power)? • Nettoutvalg minst 400 i hver region – omtrent det som trengs for aktuelle variable i slike undersøkelser, gitt normale effektstørrelser og et signifikanskrav på 5%-nivå. • Forventet responsrate på 50% gir et bruttoutvalg på minst 800. • Tynt befolkede regioner må overrepresenteres? • Vekte tilbake etterpå for å få representative tall på fylkesnivå. Regioninndeling - Agderfylkene Fylke Aust-Agder Folketall (1.1.2014) 113747 Kommune Folketall 1. januar 2014. Kilde: SSB Knutepunkt Sørlandet. A-A og V-A. 133 690 Birkenes 4 993 Iveland 1 314 Kristiansand 85 983 Lillesand 10 106 Songdalen Vest-Agder 178478 Sum Agder 292225 6 303 Søgne 11 005 Vennesla 13 986 Lindesnes-regionen. V-A. 25 158 Audnedal 1 743 Mandal 15 349 Lindesnes 4 853 Marnardal 2 290 Åseral Lister-regionen. V-A. 923 36 043 Sirdal 1 831 Flekkefjord 9 013 Kvinesdal 5 891 Farsund 9 516 Lyngdal 8 102 Hægebostad Setesdal-regionen. A-A. 1 690 6967 Bykle 948 Valle 1 270 Bygland 1 200 Evje og Hornnes Østre-Agder. A-A. 3 549 90 367 Arendal 43 841 Froland 5 486 Gjerstad 2 489 Grimstad 21 783 Risør 6 899 Tvedestrand 6 059 Vegårshei 2 000 Åmli 1 810 Regioninndeling - Vestfold Kommune/Region Folketall (1.1.2014)* Region 1 - Tønsberg 41550 Region 2 - Sandefjord 44976 Region 3 - Larvik 43258 Region 4 – Stokke, Horten, Nøtterøy, Tjøme 64590 Region 5 – Holmestrand, Hof, Re, Sande, Svelvik, Andebu, Lardal 46486 Hele fylket *Kilde: Statistisk sentralbyrå 240860 Fremdriftsplan • Gjennomføring av pilot høsten 2015? • Ferdig datafil før jul 2015. • Resultatrapport vår 2016 – planstrategiarbeidet i fylker og kommuner? Oppsummering • Folkehelseundersøkelser i fylkene vil: – gi verdifulle data som kan supplere den informasjon som finnes i eksisterende registre og fra lokale kilder og som vil kunne sammenlignes mellom fylker og kommuner – Styrke forebyggingsarbeidet i fylker og kommuner, – Gi oss et nytt og bedre grunnlag for forskning.