Kunnskapsbasert folkehelsearbeid – hva er det? Guri Wist, folkehelserådgiver NTFK Rørvik, Vikna 3.6.2015 Kunnskapsbasert folkehelsearbeid – hva er det? • Kunnskap • Folkehelsearbeid «Evidence based» = kunnskapsbasert? Randomiserte kontrollerte forsøk (RCT) til bruk i klinisk praksis Mange er kritiske til oversettelsen Tiltak i folkehelsearbeidet lar seg verken praktisk, økonomisk, politisk eller etisk teste i RCT-er Kunnskapsperspektivet Kunnskapen har mange ansikter «Kunnskapen kan være hard som en kreftdiagnose og kald som statistikk, men også betagende som en sommerkveld og berusende som et kjærtegn» Aadland (2004) Kunnskapsformer i folkehelsearbeidet 1: Påstandskunnskap: Kunnskap om det som er objektivt og sant; kvantitative undersøkelser med statistikk over kvantifiserbare helseopplysninger 2: Subjektiv kunnskap: Kunnskap som avhenger av person, tid og sted; subjektiv kunnskap vil være en del av skjønnsutøvelse Kunnskapsformer i folkehelsearbeidet 3: Fortrolighetskunnskap: Erfaringsbasert kunnskap og taus kunnskap; brukes f.eks i skjønnsutøvelse 4: Kunnskap om det rette, det vakre og det guddommelige; Moralsk kunnskap, estetisk kunnskap og religiøs over bevisning; brukes i råd om levevaner, kultur og tilrettelegging Kunnskapsbasert folkehelsearbeid Å utøve kunnskapsbasert folkehelsearbeid krever: Folkehelsemeldingen, 2012-2013: • God kunnskap om befolkningens helsetilstand • God kunnskap om årsakssammenhenger • God kunnskap om effekten av helsefremmende og forebyggende tiltak • Arenaer og fora hvor de ulike bidragsyterne drøfter kunnskapen for å gjøre den plan- og styringsrelevant