Lene Nyhus og Jorid Avdem
Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole – Innlandets Utdanningskonferanse 10. mars 2015, Hamar Lene Nyhus og Jorid Avdem Risikoutsatte barn og unge Skole er viktig for et godt barneliv, ungdomstid, og voksenliv Risikosamfunn: psykisk og fysisk helse, sosial utvikling, relasjoner og stressymptomer En sammensatt gruppe, unike individ Utdanning er den mest beskyttende faktoren for utsatte barns langsiktige og positive utvikling Barn/unge i barnevernet 10 % barn/unge kommer i barneverntiltak i løpet av sin oppvekst 4 av 10 i barnevernet gjennomfører videregående skole (mot 8 av 10) Lavere forventninger til deres skoleprestasjoner Barn og unge i barnevernet har fått mangelfull skolegang og hatt dårligere skoleprestasjoner enn nødvendig (Bufdir, 2014) Skolens møte med risikoutsatte barn i dag? Hva blir gjort I praksis? GJØR Hva vil skolen oppnå med sitt samarbeid med disse barna? VIL Hvilke verdier, “sannheter” og forventninger møter skolen barna med? TROR PÅ Masterprosjektet: Hvordan møte barna best mulig i skolen? Ønsket mer kunnskap om risikoutsatte barn og deres møte med skolen, særlig elever som er i barnevernet • Forståelse, kompetanse • Skolens spesielle rolle (mulighet og utfordringer) • Metode: Aksjonslæring Hovedfokus: Skolens ansvar Hovedfokus: Skolens eget ansvar og muligheter overfor målgruppa Tilleggsfokus: Skolens samarbeid med barnevern og andre oppvekstinstanser Fokusgruppe ved egen skole Bredt sammensatt, fra egen skole: • kontaktlærere, faglærer, sosialpedagogisk rådgiver og barnevernspedagog Noen forutsetninger: • • • • • • • Frivillig deltakelse Skolens ledelse støtter opp Gruppa må få påvirke eget arbeid Faste møter hver uke Avsatt ressurs Langsiktighet Arbeide systematisk Eksempler på arbeidsmåter Innad i gruppa • Eks: Grupperegler, se utvikling, planer, referater, spontanitet, notatbok, refleksjoner fra egen hverdag og litteratur, struktur Innhenting av informasjon fra skolen • Eks: Pedagogisk analyse, observasjoner, samtaler Kunnskap utenfor skolen • Eks: Litteratur, kompetansepersoner Særlige oppmerksomheter Fokus på elever med psykososiale vansker • • Oppvokst i ustabile eller dysfunksjonelle familier, relasjonsskader Opplevd større traumer Helt spesielle utfordringer, kan lett bli misforstått Stort potensiale Kunnskap om elevgruppa - muligheter Grunnforståelse for elevgruppa, tilrettelegge for læring Hjernefunksjon endres, kan repareres Særlige utfordringer bl.a. konsentrasjon, regulering, lett avledning, stole på Skiftninger, uro, liten struktur og kontinuitet, brutte løfter Sterke opplevelser Forholder seg til mange Framtidshåp og viktighet av utdanning Kan ta tid før utslag kommer Skoletilpasning Mål for skoletilpasning • Skolefaglige prestasjoner som svarer til evnenivå • Atferdsmessig tilpasning, innordne seg • (Kvello 2007) fellesskapets regler og forventninger Trivsel Tre grunnpilarer i arbeid med traumelever • Trygghet • Relasjon • Følelsesregulering (Handlekraft, RTVS) Hva trenger barna? • Skolen gi litt ekstra av det meste, elevgruppen har fått mindre tidligere i livet, for eksempel bli sett og respektert, bli forstått, få bruke sterke sider, mestring, tilpasninger, regulering, forutsigbarhet, trygge det ukjente, fravær • Faste, kompetente voksne. Skolen - alle barn, viktig arena • Tett kommunikasjon mellom voksen og elev • Minst en betydningsfull voksen • Behandles noe individuelt Skolen må balansere fellesskap og skreddersøm Tilpasninger og skreddersøm i tiltak og ordninger. «Tar» situasjoner som oppstår. Møter hver enkelt med respekt og skjønn! Felles intensjon om at alle får tilgang til ressursene sine, og får brukt dem. Fellesskap enkelteleven: Ja takk! Skolen viktig danningsarena, spesielt for disse barna. Sikre forventninger om læring for alle! Tett samarbeid med foreldre sees som verdifullt! Fortsette som før eller endre? Spørsmål om strukturer, mekanismer og prosesser Informasjon, kontakt – ta ansvar Samarbeidsstrukturer, tid og rolleavklaringer Ivaretakelse av ansatte Engasjert og involvert skoleledelse Skoleutvikling Fellesskap og tilpasning Ressurser Skolen i samarbeid med andre - erfaringer God og jevnlig kontakt med foreldre og fosterforeldre, små og store emner Utfordrende i helt spesielle situasjoner. Faste møter. Videreutviklet samarbeid med andre tjenester, avklare ansvar, roller, sikre virksomme tiltak, bidra til læring og forutsigbarhet, kunne stille krav til hverandre. Obs taushetsplikt – barns beste Samarbeidet må fungere i fredstid for å fungere godt i kriser «Laget rundt læreren» i Øyer PPT på skolen etter behov, faste tidspunkt for veiledning Barne og ungdomsarbeidere Barnevernspedagog Helsesøster på skolen 1-2 ganger pr uke Vernepleiere Miljøarbeider BUP – samarbeid etter behov Ansvarsgrupper og samarbeidsmøter Psykiatrisk sykepleier på skolen 1 gang pr uke Eget sos.ped. team Barne og ungdomsteam Skolens barne- og ungdomsteam: Skolen, PPT, barnevern, psykiatrisk sykepleier og helsesøster Tverrfaglig sammensatt Ledet av skolen Elevsaker Temasaker, bl.a. barnevernsbarns læring i skolen Felles strategier Avklarer ansvarsområder Ulike lovverk – barns beste Skolen og kommunen Fast samarbeidsstruktur Kjenner hverandre, særlig viktig i krisesituasjoner Kvalitet Kompetanse Kjennskap til hverandre, både fellesansvar og enkeltansvar Opptrer i tråd med hverandre, felles verdier og helhet i tiltak, mer effektiv handling Tverrprofesjonell kompetanse – det som er felles! Helsesøster Vernepleier Barnevernspedagog Spesialpedagog/PPT Lærer/rektor Oppsummert – hva har Øyer u.skole lært så langt? • Forståelse og respekt for elevgruppa • «våre» elever, opptrer likt, ser ressurser - ikke problemer, jakter etter mestring og læring, dialog med elevene • Dedikerte voksne • Respekt for gruppa, kompetanse, samarbeid, tid, oppgaver, relasjon • Handler i forkant og tar tak ved første signal • f.eks. overganger, nye elever (info, intervju, bli sett, trygg) • fravær, elever i gangen, uro, struktur og forutsigbarhet, lekse • Bredde i tiltak for læring • forberedelsesundervisning, lekser, annerledesdager, ukeplaner • Tett kontakt med foreldre faste avtaler, gjensidig info, veiledning Oppsummert – hva har Øyer u.skole lært så langt? Gode skoleresultater, også for risikoelever Synlig og aktiv skoleledelse Kvalitet og systemer i tverrfaglig arbeid • Ulike yrkesgrupper i skolen, pedagoger er grunnmuren • alle bygge opp mot elevenes læring og skolens mandat Refleksjon og læring i hverdagen, aksjonslæring Elever er forskjellige – samme behov forkant, kompetanse, felles fokus Noen trenger mer fordi de har fått mindre tidligere God skole er godt barnevern! Skolen en mulighetsarena, på kort og lang sikt! Et FoU-prosjekt under utvikling, støttet av Regionalt Forskningsfond Innlandet Prosjektmål: Bedre kunnskaps- og samarbeidsgrunnlag for at risikoutsatte barn og unge i vår region skal få god støtte i skolen (og barnehagen) til å greie seg best mulig faglig, personlig og sosialt. Prosjektets hovedoppgaver 1. 2. 3. 4. 5. Økt kunnskap om risikoutsatte barn Strukturer og mekanismer som må til for å bedre dagens praksis Tverrfaglig samarbeids- og endringskompetanse - utdanning Aksjonslæring som arbeidsmåte for endring og innovasjon Etablere samarbeid i regionen Kontakt oss! Lene Nyhus, Høgskolen i Lillehammer • E-post: [email protected] • Tlf: 908 23 090 Jorid Avdem, Øyer ungdomsskole • E-post: [email protected] • Tlf: 975 36 175
© Copyright 2024