1. No category

Side 1 av 1
INNKALLING TIL MØTE
LÆRINGSMILJØUTVALGET
Dato:
16.09.15
Stad:
Cirkusbygningen, styrerommet
Tid:
12.15-14.00
INNKALLING TIL MØTE I LÆRINGSMILJØUTVALGET
Saksliste
19/2015
Godkjenning av dagsorden. Protokoll godkjent via e-post
20/2015
LMU-tiltak 2016
21/2015
Tilbakemeldingssystem for studenter – klager og avvik
22/2015
Gebyr ved forsinket sensur
Orienteringssaker
23/2015
Møtereferater fra lokalt LMU, Adamstuen
24/2015
Status ulike prosjekt og tiltak
25/2015
Oppfølging SHoT – instituttrapporter fra IKBM og IMT
26/2015
Eventuelt
Meld forfall til [email protected] (tlf. 97 17 96 73).
NMBU, 04.12.2015
Ole-Jørgen Torp
studiedirektør
Saksansvarlig:
Ole-Jørgen Torp, Kjersti Sørli Rimer
Saksbehandler:
Bodil Norderval og TA
Læringsmiljøutvalget
Arkiv nr:
LMU-SAK 20/2015
LMU-tiltak 2016
Forslag til vedtak:
Læringsmiljøutvalget tilrår følgende fordeling av LMU-midler 2016:
Bygning
Rom
311 Tårnbygningen 1.etasje
Tiltak
Ventilasjon av bibliotek,
læringssenteret og saler som er
vestvendt (skrivesenter, datasal og
læresal).
Kostnad
3 000 000,3 000 000,-*
*LMU forfordelte 600 000,- til utbedring av auditorier på Adamstuen i 2015
Ås, 9. september 2015
Ole-Jørgen Torp
Studiedirektør
NMBU
Læringsmiljøutvalget
16.09.15
Saksframlegg
LMU-sak 20/15
2
Bakgrunn
Hvert år tilrår Læringsmiljøutvalget overfor universitetsstyret (US) fordeling av 3,6 millioner
til større læringsmiljøtiltak påfølgende år. Læringsmiljøutvalget skal i denne saken gi en
tilråding til rektor om fordeling av midler til større læringsmiljøtiltak 2016. Ettersom
Læringsmiljøutvalget allerede har forskuttert 600 000,- til oppgradering av auditorier på
Adamstuen, er restsummen for tildeling i 2016 på 3 millioner kroner.
Status ventilering av Tårnbygningen
LMU har bevilget midler til ventilering av undervisningsrom i Tårnbygningen i flere år, og
det var nå meningen at de store læresalene i 2. og 3 etasje skulle ha vært ferdig ventilert.
Riksantikvaren stiller strenge krav, og dette medfører at NMBU har måttet lage 3 tekniske
rom for å kunne starte ventilasjonsprosjektet i bygningen. Dette har fordyret ventileringen
veldig, og kostnadene til prosjektet har blitt store, langt utover de midlene LMU har
øremerket til prosjektene. De 0,5+1,8+1,8 millionene som er bevilget av LMU-midler rekker
nesten til prosjektering, ett teknisk rom og ventilasjon i vestvendte undervisningsarealer i 2.
og 3. etasje. Støyende opplegg har blitt gjort i sommer, høsten brukes til øvrig montering og
ordning.
Detaljer i hva som har blitt gjort:







Etablering av teknisk rom i 5.etg., nord/vest til aggregater på ventilasjon/kjøling
Det ble montert stigerøropplegget på gavlveggen mot nord fra kjelleren til 5.etg.
(teknisk rom), det dreier seg om to rør til varme, to rør til sprinkling, to rør til kjøling
og ett rør til strøm
Stigerøropplegget mot nord ble kasset inn samt sparklet og malt
Det ble montert stigekanaler for avtrekk og tilluft i senter av bygget mot vest fra
teknisk rom i 5.etg. til læresal T330 og T230
Stigekanaler ble innkasset i brannklasse EI60 samt sparklet og malt
I forhold til at teknisk rom i 5.etg. skal sprinkles pga. brannkrav har vi den opsjonen
for å sprinkle også resterende del av bygget ( hele 2. til 5.etg., 1.etg. er sprinklet
allerede)
Kanaler og ventiler til tilluft/kjøling og avtrekk blir montert i ovennevnte læresalene
lørdag 12.09.15. Entreprenøren vil jobbe da med tre montører per rom samtidig slik
at hele tiltaket ferdigstilles denne lørdagen.
Studiedirektørens og avdelingsdirektør v/teknisk avdeling sin vurdering
De to østvendte undervisningsalene er altså ikke ventilert, og må ha et eget teknisk rom.
Dette vil bli veldig kostnadskrevende. Siden rommene er østvendt, og derfor ikke så varme,
anbefales det at ventilering av T201 og T301 utsettes inntil det er mer penger til et slikt
omfattende prosjekt. Det tekniske rommet vil også komme til å beslaglegge store arealer som
i dag brukes av ansatte/studenter, og inntil videre finnes det ikke erstatningsrom som kan
brukes.
Direktørene tror det vil være hensiktsmessig å fortsette oppgraderingen av Tårnbygningen.
Tårnbygningen vil, sammen med Urbygningen, bli svært viktige bygninger for undervisning
og læring i årene fremover. I forbindelse med flere spørreundersøkelser har det kommet
fram at det er varmt i Tårnbygningen. Første etasje mot vest er mye i bruk, og det er behov
NMBU
Læringsmiljøutvalget
16.09.2015
Saksframlegg
LMU-sak 20/15
3
for ventilasjon for å bedre studentfasilitetene i Tårn. For 2016 anbefaler direktørene at de 3
millionene som gjenstår brukes til å ventilere deler av første etasje, herunder bibliotek,
læringssenteret og saler som er vestvendt (skrivesenter, datasal og læresal). Det må i den
forbindelse etableres et teknisk rom i kjelleren, og teknisk avdeling må finne midler til å
flytte arkiv fra kjelleren for å få plass til teknisk rom.
Direktørene ber LMU om å tilrå at 3 mill øremerkes ventilering av deler av 1. etasje i
Tårnbygningen i budsjett for 2016.
NMBU
Læringsmiljøutvalget
16.09.2015
Saksframlegg
LMU-sak /15
NMBU
4
Læringsmiljøutvalget
16.09.2015
Saksansvarlig:
Ole-Jørgen Torp
Saksbehandler:
Ellen Granvin, Bodil Norderval
Læringsmiljøutvalget
Arkiv nr:
LMU-SAK 21/2015
Tilbakemeldingssystem for studenter –
klager og avvik
Vedlegg:
1. Utkast til nettside for tilbakemeldingssystem for studenter
Forslag til vedtak:
Læringsmiljøutvalget tilrår at studieavdelingen ferdigstiller tilbakemeldingssystemet med
følgende innspill:
1)
Ås, 9. september 2015
Ole-Jørgen Torp
Studiedirektør
NMBU
Læringsmiljøutvalget
16.09.15
Saksframlegg
LMU-sak 21/15
2
Bakgrunn
I lov om universiteter og høyskoler, § 4-3, heter det at Læringsmiljøutvalget skal holdes
orientert om klager som institusjonen mottar fra studenter vedrørende læringsmiljøet. Siden
NMBU per i dag mangler et samlet system for klager, avviksmelding og -rapportering for
studenter la studiedirektøren i juni 2015 frem for læringsmiljøutvalget en første sak (LMUsak 13/2015) for å få innspill til det videre arbeidet med å få på plass en slikt system.
Læringsmiljøutvalget ga følgende innspill til det videre arbeidet:
1. Læringsmiljøutvalget mener NTNUs modell for avvik/tilbakemeldinger er et godt
utgangspunkt for tilbakemeldingssystem ved NMBU
2. Løsning som velges må være tilgjengelig på mobil/nettbrett, og systemet bør i størst
mulig grad kobles mot andre system/apper som NMBU i dag benytter (reiseapp, HMSapp osv)
3. Læringsmiljøutvalget var delt i synes på om det skal være mulig å melde inn
klager/avvik anonymt, og ber om at det vurderes en løsning som legger til rette for
valgfri ordning med hensyn til anonymitet.
4. Læringsmiljøutvalget ber om å bli oppdatert om status på ordning i neste møte.
Basert på læringsmiljøutvalgets innspill har studieavdelingen arbeidet videre med å skissere
en løsning, og legger frem for LMU for
Studiedirektørens vurdering
Utkastet til systemet for å håndtere og rapportere klager og avvik på læringsmiljø (heretter
kalt avvikssystem) er basert på:
 å samle informasjon om de systemene som allerede eksisterer ved NMBU
 gjøre enkel informasjon om hvordan studentene bør gå frem med klager og
tilbakemeldinger lett tilgjengelig
 utarbeide skjema hvor studentene kan melde fra dersom klager eller
tilbakemeldinger ikke følges opp.
Utkastet må fortsatt bearbeides videre, men skissen er i hovedtrekk slik studiedirektøren
tenker vil være hensiktsmessig med tanke på kanalene for å melde fra om ulike avvik på
læringsmiljø.
Avvikssystemet vil være tilgjengelig fra de nye nettsidene «NMBU student» og er tenkt
plassert under en av toppmenyene. Sidene vil være tilrettelagt for nettbrett og mobil som
læringsmiljøutvalget ønsket. Startsiden gir kortfattet informasjon om hva man som student
skal gjøre når man ønsker å gi tilbakemeldinger angående læringsmiljøet. Siden er basert på
NTNUs nettside «Meld avvik – si fra» og har fire hovedkategorier:
1. Undervisning
Hvordan gi tilbakemeldinger på undervisning og utdanningskvalitet
2. Læringsmiljø – fysisk og psykososialt
melding om feil og/eller mangler ved fysiske læringsmiljø og utfordringer knyttet til
det psykososiale læringsmiljøet
3. Helse, miljø og sikkerhet – melde avvik
Kanal for å melde fra om ulykker, nestenulykker og hendelser som girt skade, farlige
situasjoner eller regelbrudd. Denne kan også brukes til forslag til forbedringer med
tanke på HMS
NMBU
Læringsmiljøutvalget
16.09.2015
Saksframlegg
LMU-sak 21/15
3
4. Varsling – alvorlige forhold
Informasjonsside om hvordan varsle ved lovbrudd, mobbing, trakassering
Lenken til vedlegg 1 viser startsiden for avvikssystemet. Arbeidsnavnet på nettsiden er
«Meld avvik, Si fra !», men studiedirektøren ønsker at LMU tar stilling til nettsidens navn. Er
navnet dekkende for innholdet? I tillegg vil nettsiden tagges slik at man også sikrer treff ved
eventuelle søk på blant annet «avvik», «læringsmiljø», «klage» på NMBUs sider. Dette for å
sikre at siden er lett tilgjengelig. Nettsiden vil bli utarbeidet på engelsk.
Systemet legger opp til at alle saker skal forsøkes å løses på lavest mulig nivå i
organisasjonen. Studiedirektøren er opptatt av at enhver student skal ta opp
læringsmiljøsaker direkte med underviser eller emneansvarlig. Dersom dette ikke fører
frem, skal studenten ta saken til neste nivå i hierarkiet eller få hjelp av de studenttillitsvalgte
til å ta saken videre. Studiedirektøren bemerker at det er kun hvis dette ikke fører frem, eller
saken har en slik karakter at dette er vanskelig, at studentene skal melde saken i
avvikssystemet for studiekvalitet. Det vil lages et skjema for dette, og skjemaet vil lagres i
arkivet. Studiedirektøren ved sekretær for LMU vil i første omgang være mottaker av den
innsendte saken. Studiedirektøren har valgt at man ikke kan melde avvik eller klage anonymt
via skjemaet, men at studenten sikres at saken behandles konfidensielt. Dette er i tråd med
løsning som er valgt ved de fleste andre læresteder. Anonyme henvendelser vil ofte ende
med begrenset/minimal oppfølging.
Melding om feil og mangler ved det fysisk læringsmiljøet vil kobles mot eksisterende system,
Lydia. I tilknytning til det psykososiale læringsmiljøet vil det legges ut informasjon om hvor
man kan få råd i ulike saker (studieveileder, studentstyret, helsestasjon for ungdom osv).
Videre vil man her kunne bruke skjema for å melde om avvik.
Meldinger om saker som favner inn under HMS-området vil rapporteres gjennom
eksisterende system via HMS-app eller HMS-nettsiden og eventuelle saker meldt som avvik
studiekvalitet via skjema.
Varsling om kritikkverdige forhold vil gå via de eksisterende varslingsrutinene. Dagens
varslingsrutiner er i dag rettet mot ansatte, men vil bli bearbeidet slik at samme informasjon
og rutiner kan implementeres for varsling fra studenter.
Studiedirektøren ber LMU diskutere følgende:
 Hva tenker LMU om navnet på siden?
 Fungerer de fire hovedkategoriene – er de dekkende og er det tydelig hvilke
henvendelser som skal hvor?

NMBU
Læringsmiljøutvalget
16.09.2015
Saksframlegg
LMU-sak /15
NMBU
4
Læringsmiljøutvalget
16.09.2015
Saksansvarlig:
Ole-Jørgen Torp
Saksbehandler:
Bodil Norderval
Læringsmiljøutvalget
Arkiv nr:
LMU-SAK 22/2015
Sanksjonsgebyr ved forsinket sensur
Forslag til vedtak:
Læringsmiljøutvalget tilrår følgende beregningsmodell for gebyr for forsinket sensur:
1. Modellen er basert på et trappetrinnsystem der det er arbeidsdager som telles.
2. Ordningen endres fra ukebøter til dagsbøter beregnet pr student pr. arbeidsdag.
Gebyret fastsettes til 10 kr pr student pr arbeidsdag.
3. Maksimumsordningen på 100 studenter fjernes.
4. Det opprettholdes et «slark» på 5 arbeidsdager, og gebyr begynner først å løpe fra dag
sjette dag.
5. Helligdager og arbeidsdager i romjulen telles ikke som sensurdager eller telles i
beregningsmodellen (tilsvarende slik ordningen er i dag).
6. Gebyr beregnes for emner med skriftlig eksamen, langsgående eksamen og fornyet
prøve (konte).
NMBU ilegger ikke gebyr for forsinket sensur tilknyttet gradsoppgaver og spesialpensum.
Ås, 8. september 2015
Ole-Jørgen Torp
Studiedirektør
NMBU
Læringsmiljøutvalget
09.06.15
Saksframlegg
LMU-sak 22/15
2
Bakgrunn
I 2005 vedtok Universitetsstyret ved UMB, etter tilråding fra studienemnda, å innføre
økonomiske sanksjoner ved for sen innlevering av sensur. (US-sak 190/2005 og i SN-sak
7/2006 Forsinket sensur – økonomiske sanksjoner). Om gebyrets størrelse heter det:
"Sanksjonsbeløpet settes til kr. 50 pr. studiepoeng pr kandidat (maksgrense ved 100
kandidater), ved forsinket sensur ut over 1 uke. Beløpet øker med kr. 50 pr. studiepoeng pr
kandidat, for hver uke ut over dette."
Gebyret for enkelte institutter kalenderåret 2014 ble svært store for enkelte institutter, og
rektor bestemte at man for2014 bare skulle inndra 10% av sanksjonssummene. Ny
beregningsmodell skulle utredes i 2015. I LMU-møte den 4. mars 2015 vedtok LMU at
ordningen skal innføres for alle institutter ved NMBU, inkludert programmene ved
Adamstuen.
Studiedirektøren har hatt møte med studenttinget, og har videre fått innspill fra institutt som
har blitt sterkt rammet av sanksjonsordningen. Det har også blitt påpekt at
beregningsmodellen ikke er helt forutsigbar, for det er ikke definert hva som ligger i «hver
uke ut over dette».
Det understrekes at det har vært en «slakk» i beregningsmodell hittil, og gebyr har i dag ikke
blitt innkrevet før det har gått 5 dager utover sensurfrist. Helligdager har ikke blitt telt med
når dato for sensurfrist har blitt fast satt, heller ikke arbeidsdager mellom jul og nyttår. Det
har ikke blitt ilagt gebyr i tilknytning til gradsoppgaver, frie emner/spesialpensum og ved
klager på sensur.
I denne saken vil studiedirektøren be læringsmiljøutvalget om råd for prinsippene i ny
beregningsmodell.
Innspill fra studenttinget, økonomiavdelingen og et institutt
Innspill fra studentene ved tidligere studenttingsleder Lasse Hjelle, ser heller et behov for
innstramning enn «nedjustering». Det ser ikke ut til å være noen sammenheng mellom antall
studenter på emner og emner som får gebyr, så dette dreier seg i stor grad om gode rutiner
og planlegging. Innspill fra studenttinget:

Ta bort prinsippet om kvantumsrabatt

10 kr gebyr pr student pr arbeidsdag (ikke 50 kr pr student pr uke, som i dag. Det kan
være uklart å definere «en uke», og når «hoppet» kommer. Instituttene vil da ikke få
50 kr i gebyr for første dag gebyr beregnes fra, men 10 kr for første dag. Mer
trappesystem. Viktig at man teller arbeidsdager, og ikke uke.

Kutte ned antall dager med «slark», 3 arbeidsdager istedenfor 5.
Noen synspunkter fra institutt (IMT):
NMBU
Det slår uheldig ut når store emner med mange studenter får svært høye bøter for
korte forsinkelser. Det er viktig at ikke faglærer «straffes» ved å forelese store emner.
Det er viktig å tydeliggjøre 1 uke – det foreslås å definere ordningen basert på 5
arbeidsdager/10arb.dager/15 osv.
Læringsmiljøutvalget
16.09.15
Saksframlegg
LMU-sak 22/15
-
-
3
Det er viktig å tydeliggjøre hvilke emner det gjelder for (skriftlig eksamen,
langsgående i eks. periode).
Juleferien (julaften+romjul) bør ikke regnes med.
IMT har gjort mange beregningsmodeller, og ikke klart å komme til samme summer
som gebyrbeløpene har blitt beregnet til. Reglene bør være helt entydige, så det ikke
blir noen uklarheter etterpå.
Ikke ta med gradsoppgaver og spesialpensum i ordningen, da det er mange
usikkerhetsmomenter rundt disse emnene. Det er heller ikke lenger noe skille mellom
spesialpensum knyttet til gradsoppgave og annet spesialpensum.
Studiedirektørens vurdering
Siden 2009 har det samlede gebyret for samtlige institutter vært i følgende størrelsesorden:
År
Kroner utlyst
2009
250 000,-
2010
450 00,-
2011
400 000,-
2012
350 000,-
2013
770 000,-
2014
630 000,-
2015
1 500 000,-*
* - Rektor besluttet å redusere gebyret for 2015 til 10% av opprinnelig gebyrsum. LMU vedtok at utlysning av 150 000,- for
2015 overføres til 2016.
Som oversikten viser, har implementering av ordningen med sanksjonsgebyr ikke bidratt til
en reduksjon over tid i antall studenter som blir berørt av forsinket sensur. Målet med å
implementere ordningen var selvsagt at sensuren i større grad skulle bli levert innen
sensurfrist, og det er selvsagt beklagelig at dette ikke er tilfelle.
Studiedirektøren har forståelse for at store emner kan ha større utfordringer i tilknytning til
sensurfristen enn emner med færre studenter. Ved å gå tilbake i tidligere ilagte gebyrer kan
imidlertid ikke studiedirektøren se at det er noen sammenheng mellom emnenes størrelse og
hvilke emner som ilegges gebyr. Det kan heller se ut som at ordningen faller ulikt ut for ulike
institutter, noe som kan tyde på at det er ulike rutiner og kultur for oppfølging av sensur på
de ulike instituttene.
Studiedirektøren vil videre påpeke at universitetsstyret i de aller fleste tilfeller innvilger
utvidet sensurfrist dersom det oppstår uforutsette hendelser i tilknytning til sensurering.
Studiedirektøren anbefaler at læringsmiljøutvalget tilrår en beregningsmodell der:
1. Modellen er basert på et trappetrinnsystem der det er arbeidsdager som telles.
2. Ordningen endres fra ukebøter til dagsbøter beregnet pr student pr. arbeidsdag.
Gebyret fastsettes til 10 kr pr student pr arbeidsdag.
3. Maksimumsordningen på 100 studenter fjernes.
4. Det opprettholdes et «slark» på 5 arbeidsdager, og gebyr begynner først å løpe fra dag
sjette dag.
NMBU
Læringsmiljøutvalget
16.09.15
Saksframlegg
LMU-sak 22/15
4
5. Helligdager og arbeidsdager i romjulen telles ikke som sensurdager eller telles i
beregningsmodellen (tilsvarende slik ordningen er i dag).
6. Gebyr beregnes for emner med skriftlig eksamen, langsgående eksamen og fornyet
prøve (konte).
Noen eksempler:
Antall
studenter
Gebyr v/7 dager
forsinket sensur
Gebyr v/15 dager
forsinket sensur
Gebyr v/25 dager
forsinket sensur
Gebyr v/50 dager
forsinket sensur
1
20
100
200
450
50
1000
5000
10000
22500
100
2000
10000
20000
45000
200
4000
20000
40000
90000
Grunnet 5-dagers «slakk» er det i praksis beregnet gebyr for henholdsvis 2, 10, 20 og 45 dager.
På bakgrunn av råd fra LMU vil saken legges videre frem for rektors ledergruppe. Rektor vil
ta sin avgjørelse på bakgrunn av råd fra LMU og ledergruppen.
NMBU
Læringsmiljøutvalget
16.09.15
Vedlegg 1
NMBU
Læringsmiljøutvalget
16.09.15
Referat møte i lokalt LMU
Tilstede: Pelle Gjelseth Antonsen, Torun Wirstad, Mona Aleksandersen, Cecilie Haugerud, Halvor
Hektoen
Fraværende: Gro Holter, Petri Raappana, Milda Linstad, Marianne Rauboti Viken
Tid og sted: 20.5.2015, Ledelsens møterom
14-15 Auditoriene på Adamstuen – Hvordan ligger vi an?
Pengene som er avsatt fra LMU holder til fire auditorier. De fire det vil bli gjort noe med er
1,2,3 og 5.
All jobben med auditoriene planlegges å gjennomføres i løpet av sommeren 2015. Arbeidet
begynner når vårsemesteret er slutt.
15-15 Møte med SiO om studentenes rusvaner
Studieavdelingen på campus Adamstuen har deltatt på frokostseminar i regi av SiO. Møtet
tok for seg studentenes rusvaner, da dette kom frem som et problem i SHoT-undersøkelsen.
På studieavdelingen vil de jobbe med å få i gang flere alkoholfrie arrangementer og mindre
fokus på drikkepress i løpet av studiet. Dette gjelder spesielt i fadderuken.
16-15 Budsjettinnspill til sentralt LMU
Utvalget diskuterer hva vi ønsker å få inn til budsjettet til sentralt LMU. Følgende punkter
diskuteres:
- Vi ønsker mer midler til E-læring. Vi trenger å bli sterkere på dette punktet for å møte
EAEVE sine krav.
- Treningsklinikken har behov for mer midler.
- Mona nevner fokuset på fremragende forskning og utdanning og at vi trenger godt utstyr
for å opprettholde undervisningen.
- Behov for nye praksisbiler blir nevnt. Dette punktet går trolig ikke under LMU.
17-15 Nye representanter i lokalt LMU høsten 2015
Ny leder for lokalt LMU velges 29.mai i VSR. Det skal også velges en ny studentrepresentant
for Marianne Viken.
Irma Oskam vil erstatte Mona Aleksandersen som instituttleder.
Resten av utvalget blir uforandret.
18-15 Studentsaker
-
Ingen nye studentsaker
19-15 Skaderapportering
-
Gro har rapportert om vårsemesterets skader til Cecilie. Hittil er det meldt inn 10
rapporter.
Eventuelt
-
Cecilie nevner muligheten for å ansette noen av veterinær- og dyrepleierstudentene i
datatjenesten her på campus Adamstuen. Ideen vil diskuteres videre.
-
Pelle tar opp at noen studenter har problemer med å åpne visse dokumenter i
nettleseren Chrome. Dette problemet er fronterbasert og vil bli løst. I tillegg er det
ønskelig at IT setter Chrome som standardnettleser på alle student-pc’ene på campus.
Saksansvarlig:
Ole-Jørgen Torp og Kjersti Sørli Rmer
Saksbehandler:
Leif Thomas, Bodil Norderval
Læringsmiljøutvalget
Arkiv nr:
LMU-SAK 24/2015
Status ulike prosjekt og LMU-tiltak
Vedlegg:
1. Bilder fra ulike tiltak – før og etter
Studiedirektør og direktør for teknisk avdeling vil med dette orientere læringsmiljøutvalget
om ulike prosjekt som har blitt gjennomført i 2015.
Det vises til LMU-sak 20/15 for status på ventilasjonsprosjektet i Tårnbygningen. Det
arbeides nå med lokalene til læringssenteret i Tårn.
Studiedirektøren har ikke fått tilbakemelding fra IT-avdelingen om status på AV-utstyret i
auditoriene på Adamstuen, og informasjon om dette vil bli lagt frem i møtet.
Tiltakene må også ses i sammenheng med handlingsplan for universell utforming. I
tilknytning til de oppgraderte arealene i Jordfagsbygningen er det etablert HC-toaletter.
Innvendig heis i TF har gjort undervisningsarealene i bygningen tilgjengelige. Det arbeides
nå med å få etablert utvendig rampe i Jordfagsbygningen.
.
NMBU
Læringsmiljøutvalget
16.09.2015
NMBU
Læringsmiljøutvalget
16.09.2015
Auditorier Adamstua
Auditorie 1, 2, 3 og 5 har fått ny kateter med styringspanel. Elektriske rullegardiner er bestilt.
Auditorie 1 – tidligere utseende.
Auditorie 1 – nytt kateter.
Auditorie 3- tidligere utseende.
Auditorie 3 – nytt kateter.
U. etasje Jordfagbygningen
Tidligere utseende kantinen.
Nytt utseende – Nytt gulv, maling vegger- himling, ny ventilasjon, nytt kjøkken, nye møbler, nye
gruppe/ møterom. Nye toaletter, ny HWC.
Tidligere utseende undervisningslab.
Nytt utseende- alt nytt!
Oppgradering datasal T301- Tårnbygningen
Tidligere utseende
Nytt utseende – Akustisk puss i tak, ny belysning. Elektriske rullgardiner, hev/ senketavle.
Oppgradering Auditorie T401- Tårnbygningen
Tidligere utseende
Nytt utseende – nytt linoleumsgulv. Nye stoler og skriveplater.
TF- Vestibyle Hovedinngang
Tidligere utseende
Nytt utseende – Direkte tilgang til heis - Akustisk puss i tak, ny belysning.
Utvidet vestibyleareal.
Svar på SHOT undersøkelsen fra IKBM
UU ved IKBM diskuterte saken på sitt møte 23. april 2015. Her er noen punkter som kom fram i den
forbindelse og som vil bli fulgt opp
Det virker som at en del studenter mangler møtepunkter, spesielt i starten av studiene, og i
tiltaksplanen fra LMU er dette merket med gult.
-
-
Introduksjonsemnet BIO101 diskuteres om å utvides til 10 stp og kjøres over hele første
semester. Dette sendes som et utspill til programutvalget for bioteknologi, som må vurdere
dette opp mot hensyn til studieplanene for Bachelor i bioteknologi.
På Matvitenskap har studentene HFE100 felles hele første semester, i tillegg til intro-emnet
MVI100 i augustblokk.
Vi vil be programutvalgene om innspill på flere mulige møtepunkter.
I tillegg til dette sendes også videre til programutvalgene et ønske om at flere emner har muntlige
presentasjoner, spesielt tidlig i studiene.
Hilsen Lars Snipen
UU-leder IKBM
Oppfølging av SHoT-undersøkelsen 2014 ved IMT
Instituttleder og de studieadministrativt ansatte ved IMT har gjennomgått SHoT-rapporten 2014 og rapporten fra NMBUs arbeidsgruppe. Nedenfor
har instituttet listet opp sine kommentarer og planer for oppfølging av tiltaksplanen arbeidsgruppen har utarbeidet. IMT har også sett på resultatene
for instituttet spesielt, og finner noen punkter hvor ytterlige tiltak er aktuelle. IMT kommer relativt godt ut av undersøkelsen, og vi opplever at
instituttet generelt har et positivt fokus på arbeidet med studenter.
Fokusområder
Forbedre mottaket og
fadderordningen for å:
Styrke sosial og faglig
nettverksbygging – økt trivsel
og færre ensomme
bruken av alkohol
Tiltak
IMTs kommentarer og tiltak
Tettere samarbeid mellom fadderordningen og
programansvarlige for innføringsemnene for å få
en bedre kobling mellom fadderopplegg og
faglige aktiviteter. Faglig teambuliding mellom
studentene i hele første semester.
Studieveilederne og emneansvarlige har i en årrekke tett
oppfølging og samarbeid med faddersjef på IMT. Dette
fungere godt og fører til at fadderopplegg rundt oppstarts
kurs fungerer godt ved IMT. IMT prioriterer
semesterstartsuka høyt, og vil fortsette med dette. Problem
med høyt alkoholbruk tas opp på møte med faddersjef, og
IMT arrangerer sosiale aktiviteter som selvsagt er
alkoholfrie.
Ved mottaket bør forventningene som
universitetet stiller til nye studenter være tydelig,
og studentene må få avklare sine forventninger.
F.eks. profilering av NMBUs læringsfilosofi,
Forventninger avklares i serieforedrag om studentliv og
studieteknikk. Foredrag er obligatorisk og det registreres
fremmøte. Instituttleder understreker viktighet av
progresjon og gjennomføring av studiene i velkomsttale,
avklare forventninger på tid brukt til studier, ny
rolletilværelse som student.
inkl. samfunnets behov for studentenes kvalifikasjoner.
NMBUs miljøprofil kommuniseres.
Videreutvikle
veiledningstilbudet for å:
Redusere frafall
Styrke studieveiledningen og innarbeide rutiner
der studenter som allerede etter første semester
ikke følger progresjon kalles inn til samtale.
Videreutvikle emne- og
program med tanke på å:
Sikre at studentene får
kontakt med medstudenter og
«faget» fra starten av studiet.
Bli vant med muntlige
presentsjoner
Forventningsavklaringer
Sikre at alle program har emner som samler
«klassen» hele første semester, da dette er viktig
for å bygge klassemiljø og at det sikrer at
studentene får kunnskap om fagfeltet tidlig i
studiet.
IMT har et stort studentantall og relativt få studieveiledere.
Instituttet har tilsatt ekstrahjelp på studieveiledning i topp
perioder, og har fokuserer på å forbedre informasjon på
nettsidene. Instituttet har avsatt midler slik at
studieveiledere får anledning til å delta på
studieveiledningskonferanser for faglig utvikling.
Studentene møter sitt fagfelt i første augustblokk ved IMTs
oppstartskurs. Det arrangeres gruppevise prosjekter i hvert
studieprogram med faglig og sosialt innhold.
Etablere faglige og sosiale
møteplasser for å:
Stimulere til faglig
nettverksbygging
Redusere ensomhet blant
studenter
Legge til rette for studier på
campus utenfor ordinær
undervisningstid
Styrke samarbeid mellom institutt og
linjeforeningene, bruke faglig ansatte til ulike
typer foredrag
Bedre nettsidene for at
studenter og søkere lett finner
informasjon
Utbedre nettsidene for studenter og søkere.
Det bør vektlegges at studieprogrammer har
muntlige presentasjoner tidlig i studiet.
Noen av gruppene i oppstartskurset presenterer resultater
muntlig for alle nye studenter. Vi vurderer å arrangere
muntlige presentasjoner i mindre grupper internt på
studieretningene.
IMT har avsatt 100 000,- til studentprosjekter innen
innovasjon/utvikling/markedsføring, og 45 000,- til
linjeforeninger til sosialt-faglige aktiviteter. Studentene i
linjeforeningene er aktive i instituttas formelle fora, som
instituttstyret og i møter med ledelsen. Studentene deltar i
instituttets arbeid med studiestrategi.
IMT har økt sin satsing på nettsider og sosiale medier ved å
ha utvalgte ansatte med et ansvar for disse oppgavene.
Målet er bedre nettsider og facebookoppslag, mer
informasjon og bedre markedsføring.