Sakskart - Hadsel kommune
Møteinnkalling til Komite for oppvekst Møtedato: Møtetid: Møtested: 02.12.2015 10:00 Hadsel rådhus, formannskapssalen Forfall meldes på telefon 76 16 41 31 eller 916 60 328. Behov for habilitetsvurdering meldes skriftlig til politisk sekretariat. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Per Atle Bayner utvalgsleder Gerd Emilie Hanssen utvalgssekretær Side1 Saksliste: Saksnr PS 1/2015 PS 2/2015 PS 3/2015 PS 4/2015 PS 5/2015 Innhold Orientering om oppvekstsektoren v/oppvekstsjefen Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Lokal retningslinje for tildeling av kommunalt drifts- og kapitaltilskudd til private barnehager 2016 Styringsdokument 2016 - 2019 - Budsjett 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen 2014/2015 Side2 PS1/2015Godkjenningavinnkalling PS2/2015Godkjenningavsakskart Side3 Saken behandles i: Komite for oppvekst Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Saksmappe: Møtedato: 02.12.2015 03.12.2015 17.12.2015 Utvalgssaksnummer: 3/2015 Tove Fredheim Hansen 2015/2092 Forslag til vedtak og politisk behandling Rådmannens forslag til vedtak: Komite for oppvekst innstiller til formannskap: Hadsel formannskap innstiller til kommunestyret å vedta: Hadsel kommunestyre vedtar Lokal retningslinje for tildeling av kommunalt drifts- og kapitaltilskudd til private barnehager 2016 i henhold til vedlegg i saken. Side4 Sakens bakgrunn Tilskudd til private barnehager er regulert i «Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager» med merknader, kunngjort 09.10.2015 og trer i kraft 01.01.2016. Ifølge forskriftens § 12 kan kommunen i lokale retningslinjer bestemme at de private barnehagene skal rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid ved flere tidspunkter i tilskuddsåret, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året. De lokale retningslinjene skal fastsettes før tilskuddsåret begynner. Forslag til lokal retningslinje 2016 ble sendt ut til de private barnehagene til uttalelse 06.11.15 – med frist for tilbakemelding 20.11.15. Hadsel kommune har ikke mottatt uttalelser fra noen barnehager. Fakta i saken Hadsel kommune siden 2011 hatt lokal retningslinje som beskriver praktiseringen av regelverket i vår kommune. Denne rutinen revideres en gang pr år som en del av den kommunale budsjettprosessen. Årets revisjon omhandler i hovedsak tilpasning til endret nasjonalt regelverk. De kommunale rutiner for rapportering og utbetaling av tilskudd i fire terminer er foreslått videreført uten endring. Ordningen med at kommunen beregner tilskuddet til private barnehager ut fra kommunens to år gamle regnskap videreføres i 2016. Vedlagt følger forslag til retningslinjer – og hovedtrekkene for årets revisjon har vært: Bestemmelse i forskrift Se lokal retningslinje pkt • Alle barnehager har nå rett til 100 % kostnadsdekning. Pkt 1 Tidligere særskilte vedtak for Hadsel kommune utgår nå. • Kommunens pensjonsutgifter tas ut av beregning og erstattes Pkt 4 med et prosentpåslag på tretten prosent av brutto lønnsutgifter i kommunens egne ordinære barnehager. • Det innføres en søknadsordning for barnehager med vesentlig Pkt 10 høye pensjonsutgifter. Kommunen skal gi kapitaltilskudd til private barnehager per Pkt 4 heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår etter sats som er nasjonal fastsatt. Denne satsen ble publisert 11.11.15, og tas inn i vedtak for tilskudd 2016 til den enkelte barnehage. • Adgangen til å unnta barnehager med 25 prosent høyere Pkt 4 driftskostnader fra beregningsgrunnlaget er tatt ut. Det betyr at kostnaden i Strandlandet og Innlandet barnehage er med i beregningsgrunnlag 2016. Rapportering og utbetaling For øvrig er pkt 7 i retningslinjen Telledatoer – rapportering, utbetaling og driftsendringer oppdatert med datoer, og beholdt uforandret. Vurderinger Det er en stadig utfordring av endringer i finansiering av private barnehager vedtas med kort frist for iverksetting. Vår lokale forskrift skal synliggjøre hvordan vi praktiserer lov og forskrift, og dette er tatt inn i en første setning i dokumentet. Erfaring fra 2015 er at alle tilskudd har vært utbetalt innen fristen og det har vært få feil i rapportering fra barnehagene sammenlignet med tidligere år – og spesielt 2014. Supplerende opptak av barn har også vært gjennomført på en god måte. Side5 Økonomiske konsekvenser Den lokale retningslinjen i seg selv medfører ingen endringer i kostnad til barnehagedrift. Endringer i forskrift vil medføre endringer i kostnadsbildet for finansiering av private barnehager i Hadsel kommune. Fastsetting av tilskuddssats for 2016 for drifts- og kapitaltilskudd fremkommer, og vedtas av kommunestyret i budsjettsak 2016. Konklusjon Det er ikke innkommet uttalelser fra private barnehager til utsendt forslag. Fremlagt forslag bygger på retningslinjer for 2015, med endringer som følger av ny Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Vedlegg: 1 Lokal retningslinje for tildeling av drifts- og kapitaltilskudd til private barnehager 2016 Side6 Lokal retningslinje for tildeling av kommunalt drifts- og kapitaltilskudd til private barnehager 2016 Retningslinjen beskriver hvordan Hadsel kommune vil praktisere bestemmelsene i Lov om barnehager og forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til private barnehager. Stokmarknes 04.11.15. Vedtatt i Hadsel kommunestyre 17.12.15 Oppvekstsjefen Side7 Lokal retningslinje for tildeling av kommunalt drifts- og kapitaltilskudd til private barnehager i Hadsel kommune All saksbehandling og tilskuddsforvaltning gjennomføres i tråd med bestemmelser i Barnehageloven § 14 tredje ledd, og Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Grunnlag og rammer for tilskuddsberegning 1. Tilskudd til private barnehager utgjør 100 % av det tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar per heltidsplass. Tilskudd utbetales for barn det er plass til innenfor barnehagens gjeldende godkjenning. 2. Søknader om etablering/ ny godkjenning etter barnehagelovens § 14 sendes oppvekstsjefen for videre behandling. Barnehager som finnes egnet i tråd med formåls- og innholdsbestemmelsen, har rett til godkjenning. Søknader fra barnehagene om nybygg og kapasitetsutvidelser legges frem for politisk behandling i forhold til samlet kapasitet og kommunens ansvar for å ha tilstrekkelig antall barnehageplasser. I henhold til forskriften er ikke kommunen forpliktet til å yte tilskudd til aktører som søker godkjenning etter 1.1.2011. 3. Driftstilskudd og kapitaltilskudd Kommunen beregner tilskuddssatser for driftstilskuddet for barn under og over tre år. Forslag til tilskuddssatser kunngjøres i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn og vedtas av Hadsel kommunestyre i sitt desember-møte. Fra 1.1.2016 skal kommunen gi kapitaltilskudd til private ordinære barnehager per heltidsplass ut fra barnehagebyggets byggeår. Tilskuddet skal beregnes etter satser fastsatt av departementet, og innarbeides i vedtak om tilskudd til den enkelte barnehage. 4. Grunnlaget for beregningen av tilskudd er kommuneregnskapet fra to år før tilskuddsåret, dvs fra 2014. Regnskapet er korrigert i hhtil ny forskrift pr 1.1.16 med fratrekk adminutgifter, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift, samt innarbeiding av de to små barnehagene som tidligere var utenfor grunnlag begrunnet med 25 % -regel. Grunnlaget skal indeksreguleres med faktoren for forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren. Kommunal deflator for 2015 og 2016 er henholdsvis 3,0 og 2,7 prosent.. 5. Barn under ett år og barn av asylsøkere, dvs søkere uten rett til barnehageplass, tildeles tilskudd på linje med øvrige barn. 6. Kommunen skal innen 1. februar underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser. Telledatoer – rapportering, utbetaling og driftsendringer 7. Hadsel kommune har fire telledatoer for utmåling og utbetaling av tilskudd pr år. Eiere av ikke-kommunale barnehager skal 15. desember hvert år rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen på skjema fastsatt av departementet. Rapporteringen danner grunnlag for utbetaling av 1. kvartal tilskudd 2016. Hadsel kommune har forskuddsvis utbetaling - fire kvartaler: Termin periode Grunnlag tilskuddsberegning 1.termin - 3 mnd (jan-mars) Årsmelding pr 15.12.2015 2.termin - 4mnd (april-juli) Oppholdsrapport pr 01.04.16 3.termin - 2 mnd (aug -sept) Oppholdsrapport pr 01.08.16 4.termin - 3 mnd (okt- des) Oppholdsrapport pr 01.10.16 Utbetaling 15.01. - a-konto beløp/ev vedtak 15.04 - vedtak, avregning, termin 20.08 – termin – pga ferieavvikling 15.10 – termin --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Postadresse: Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes Telefon: 76 16 40 00 Bankgiro: 4560 07 00018 Besøksadresse: Telefaks: 76 16 40 01 8972 07 00930 E-postadresse: [email protected] Org. nr.: 958 591 420 Skatt: 6345 06 18669 Side8 8. De private barnehagene skal rapportere til kommunen om store aktivitetsendringer i barnehagen. Opprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe er i merknad til forskrift nevnt som eksempel på «store aktivitetsendringer». Kommunen kan ikke fastsette en fast grense for hva som er «store aktivitetsendringer», da dette er en konkret vurdering som skal gjøres i den enkelte sak. Dersom det foreligger stor aktivitetsendring skal kommunen beregne tilskuddet til barnehagen på nytt. 9. Den private barnehagen har rett på tilskudd for barnet når barnet har fått plass og faktisk benytter seg av den på rapporteringstidspunktet, også i oppsigelsestiden. Hvis barnet begynner i en annen barnehage før oppsigelsestiden i den forrige barnehagen har utløpt, har den forrige barnehagen ikke lenger har krav på tilskudd for barnet fra og med første rapporteringstidspunkt etter at barnet faktisk sluttet. Den nye barnehagen får tilskudd for barnet fra og med første rapporteringstidspunkt etter at barnet faktisk har begynt i barnehagen. 10. Private barnehager som har vesentlig høyere pensjonsutgifter enn det som blir dekket gjennom påslaget, har etter søknad krav på å få dekket pensjonsutgiftene. Pensjonsavtalen må være inngått før 1. januar 2015 11. De private barnehagene må ha oversikt over foresattes bostedskommune, og melde fra om barn med plass i barnehagen og med annen bostedskommune enn Hadsel kommune. Barnehagen sender slik rapport til Hadsel kommune, oppvekstsjefen halvårlig pr 1.april og pr 1.september. Vilkår for tildeling 12. Følgende generelle kvalitetskrav settes for tildeling av kommunalt tilskudd til private barnehager: Oppfylle krav i forhold til gjeldende lov og forskrifter Delta i relevant kompetansehevende tiltak som kommunen tilbyr Følge vedtatte prosedyrer for samordnet opptak, og rutiner i Visma Følge opp kommunens rutiner for spesialpedagogisk hjelp og støtte til barn med nedsatt funksjonsevne Følge opp frister som blir satt av kommunen når det gjelder rapportering, årsplaner og tilsyn Sende kopi av reviderte vedtekter til kommunen så snart de er vedtatt --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Postadresse: Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes Telefon: 76 16 40 00 Bankgiro: 4560 07 00018 Besøksadresse: Telefaks: 76 16 40 01 8972 07 00930 E-postadresse: [email protected] Org. nr.: 958 591 420 Skatt: 6345 06 18669 Side9 Styringsdokument 2016 - 2019 - Budsjett 2016 Saken behandles i: Komite for helse Komite for oppvekst Komite for utvikling Partssammensatt utvalg Arbeidsmiljøutvalget Formannskapet Kommunestyret Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Saksbehandler: Saksmappe: Møtedato: 01.12.2015 02.12.2015 01.12.2015 Utvalgssaksnummer: 4/2015 4/2015 3/2015 02.12.2015 27/2015 Ivar Ellingsen 2015/2001 Forslag til vedtak og politisk behandling Rådmannens forslag til vedtak: 1. kommunestyret vedtar det fremlagte Styringsdokument for 2016 – 2019 med de mål, rammer og tiltak som fremkommer for den enkelte sektor. 2. Styringsdokumentet utgjør kommunens handlingsplan og økonomiplan og skal være bindende for den videre planlegging i kommunen. 3. Styringsdokumentets første år utgjør kommunens årsbudsjett for 2016 og vedtas med en netto inntektsramme på kr. 459.329.000,- som fordeles på sektornivå slik: ( 1000 kr. ) Stab og støtte inkl rådmannen Regnskap Opr. Bud Reg. bud Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2015 2016 2017 2018 2019 38 493 49 332 43 202 55 082 57 722 60 142 61 642 Sektor Oppvekst 155 809 149 180 153 405 152 016 149 450 148 850 148 022 Sektor Helse og omsorg 211 313 193 300 197 051 194 360 190 960 190 760 192 760 NAV Hadsel 18 602 15 500 17 552 14 135 14 135 14 135 14 135 Kultur 11 538 11 620 11 645 11 391 11 276 11 276 11 276 Teknisk sektor 38 088 29 850 30 252 32 345 32 345 32 345 32 345 473 843 448 782 453 107 459 329 455 888 457 508 460 180 Netto ramme fordelt 4. kommunestyret vedtar en investeringsramme for 2016 på kr. 242.700.000,- som skal finansieres med kr. 76.000.000 av nye låneopptak, kr. 71.400.000,- av tidligere låneopptak, kr. 55.800.000,- av tilskudd/salgsinntekter, kr. 10.000.000,av MVA-kompensasjon og kr. 29.500.000,- av egenkapital. Side10 5. Kommunestyret vedtar i henhold til Eiendomsskattelovens § 3 og 4 at det skrives ut eiendomsskatt i 2016 på alle eiendommer i hele kommunen med 6,5 0/00 av takstgrunnlaget på boligeiendommer og 7 0/00 av takstgrunnlaget på verker og bruk. Skatteetatens formuesgrunnlag skal benyttes som skattegrunnlag for boligeiendommer. Kommunestyret vedtar et bunnfradrag på kr. 150.000,- for boligeiendommer og fritidsboliger. 6. Kommunestyret vedtar en marginalavsetning i skatteregnskapet på 12% i 2016. 7. Kommunestyret vedtar at driftstilskuddet til Hadsel Asvo AS for 2016 fastsettes til kr. 920.000,-. 8. Kommunestyret vedtar at driftstilskuddet til Hadsel Kirkelige Fellesråd for 2016 fastsettes til kr. 3.650.000,-. 9. Kommunestyret vedtar rammer for kontroll- og tilsynsområdet for 2016 slik: - Kontrollutvalg - Sekretariatstjeneste - Revisjon kr. 220.000,kr. 212.000,kr. 905.000,- 10. Kommunestyret vedtar rammer for tilskudd for 2016 til Vesterålen interkommunale sammenslutninger slik: Regionrådet kr. 704.300,Kulturutvalget kr. 368.000,Musam kr. 50.600,Friluftsrådet kr. 72.400,Reiseliv kr. 632.200,Turistinfo kr. 40.000,RKK kr. 343.000,Skog- og kulturbruk kr. 210.000,Regional veterinærtj. Kr. 200.000,- 11. Kommunestyret vedtar at tilskudd til PPD for Vesterålen og Lødingen for 2016 fastsettes til kr. 2.000.000,-. 12. Til finansiering av ikke-kommunale barnehager fastsetter kommunestyret følgende satser for 2016 pr. heldagsplass: Barn 0 – 2 år kr. 185.745,Barn 3 – 5 år kr. 88.829,- Satser for kapitaltilskudd til private ordinære barnehager Byggeår Tilskuddssats per plass Til og med 2007 8 800 2008-2010 14 100 2011-2013 17 400 2014-2016 18 300 De ikke-kommunale barnehagene mottar 100 % av de fastsatte satser. Side11 13. Kommunestyret vedtar at betalingssatsene for kommunale tjenester økes med 3 % for 2016. Nye satser og gebyrer innarbeides i gjeldende regulativer. Det gjøres unntak for: - Gebyrer på tekniske tjenester som økes med 15% - Forbruksavgift for vann som reduseres med 20%. - Gebyr for avløp økes med 6 %. - Gebyr for slam som økes med 10 % - Slamgebyret tillegges et administrasjonsgebyr på 5%. 14. Kommunestyret vedtar følgende satser innenfor helse og omsorg. Gebyr for hjemmehjelp og praktisk bistand Nettoinntekt Maks antall timer Sats 2016 Inntil 2 G - 186 pr. mnd.(etter gjeldende forskrift) 2-3 G 3 951 pr. mnd. 3-4 G 5 1585 pr. mnd. 4-5 G 7 2219 pr. mnd. Over 5 G 10 3170 pr. mnd. Selvkost enkelttime 317 pr. time Husleie Riarhaugen bosenter Husleie stor leilighet inkl. strøm 5632 mnd. Husleie liten leilighet inkl. strøm 4864 mnd. Abonnement kabel tv inkluderes i husleie 237,23 Riarhaugen bosenter Husleie Innlandet alderssenter Husleie stor leilighet inkl. strøm 6068 pr. mnd. Husleie liten leilighet inkl. strøm 5322 pr. mnd. Betalingssatser for kost – Innlandet alderssenter Middag Pr. porsjon 101 Frokost Pr. porsjon kr. 47 1396 pr. mnd. Aftens Pr. porsjon kr. 47 1396 pr. mnd. Kaffe 317 pr. mnd. Full kost 6138 pr. mnd. Betalingssatser øvrige tjenester Middag Pr. porsjon inkl. Kr. 90 (matombringing) levering Transport pr. levering Vask av tøy 226 pr mnd. Trygghetsalarm Gebyr 132 pr. mnd. Leasing 81 pr. mnd. Egenandel aktivitetsplasser 175 pr. gang Dag- eller nattopphold 77 pr. dag/natt (etter gjeldende forskrift) korttidsopphold 147 pr. døgn (etter gjeldende forskrift) Side12 Langtidsopphold Etter gjeldende forskrift 15. - Trygghetsalarmer leveres til selvkost. Månedlig gebyr er på kr. 125,- pr. bruker. For nye avtaler som leases gjennom eksternt firma tilkommer kr. 80,- pr. mnd. i leasingkostnader. 16. - Betalingssats i kommunale barnehager settes til gjeldende makspris. - SFO-satser økes med 10 %. 17. Kommunestyret vedtar med hjemmel i Forurensningslovens § 34 gebyrregulativ for renovasjon slik: - Gebyrer for husholdningsavfall økes med 2,5 %. Reno Vest IKS innkrever og overfører til Hadsel kommune et påslag på 3% til administrasjons- og miljøgebyr på husholdnings-renovasjon. 18. Kommunestyret vedtar at det opptas et likviditetslån (kassekreditt) på inntil 30 mill. kroner i 2016. Side13 Sakens bakgrunn I henhold til kommunelovens § 44 og 45 skal kommunen hvert år vedta en rullerende økonomiplan som skal omfatte minst de 4 neste budsjettår. Første år i økonomiplanen er kommende årsbudsjett. Videre stiller kommuneloven 2 spesifikke krav til de kommunale budsjetter: - Budsjettet skal være i balanse - Budsjettet skal være realistisk Balansekravet innebærer at budsjetterte inntekter minst må dekke budsjetterte utgifter mens realismekravet betyr at budsjettet skal bygge på realistiske anslag over inntekter og utgifter. Begge krav må være oppfylt for hvert enkelt år i økonomiplanperioden. Rådmannen legger med dette fram forslag til budsjett, økonomiplan diverse overføringer og betalingssatser/gebyrer i én og samme sak. Bakgrunnen for dette er at samtlige punkter i vedtaket er innenfor kommunestyrets handlingsrom og således bør ses i sammenheng. Fakta i saken Styringsdokumentet som legges frem inneholder en kortsiktig del – årsbudsjettet for 2016 og en langsiktig del – økonomiplan for perioden 2016 – 2019. Grunnlaget for budsjettforslaget for 2016 er et konsekvensjustert budsjett + nye tiltak. Med et konsekvensjustert budsjett menes dagens (2015) driftsnivå inkludert lokale/statlige føringer eller konsekvenser av andre forhold som ikke er med i vedtatt budsjett for 2015. Nye tiltak som er medtatt i budsjettforslaget er redegjort for fra de enkelte sektorer i styringsdokumentet. Budsjettforslaget er utarbeidet som et rammebudsjett i henhold til vedtatt økonomireglement og er balansert med en brutto inntekt/utgift på 661 mill. kr. og en nettoramme på 459,3 mill. kr. som er fordelt på de enkelte sektorer. På investeringssiden foreslås en samlet ramme i planperioden på 591 mill. kr. fordelt med 236,7 mill. kr. i 2016, 132,1 mill. kr. i 2017, 77,8 mill. kr. i 2018 og 144,4 mill. kr. i 2019. Investeringene forutsetter et samlet låneopptak på 308,4 mill. kr. Lånegjelden vil øke med 171,5 mill. kr., fra 457,8 mill. kr. i 2015 til 629,6 mill. kr. i 2019. De største investeringene gjelder utbygging av Melbu skole, kommunens andel av vernebygg over M/S Finnmarken, og prosjekt Stokmarknes skole. Leasingavtalene på bilene i hjemmetjenesten går ut i 2016, og Hadsel kommune må ut på nytt anbud. Samlet er det snakk om 28 biler. Som følge av lave rentekostnader, samt vår erfaring med leasing, anbefaler rådmannen at vi kjøper bilene selv neste år. I budsjettet ligger leasingkostnader inne i driftsbudsjettet, slik at investeringen i så måte allerede er finansiert. Formelt sett må likevel kommunestyret vedta investeringen. Rådmannen har i forslag til vedtak lagt til 6 millioner i investeringsrammen sammenliknet med styringsdokumentet. Investeringen er finansiert med ubrukte lånemidler. Vurderinger Det vises til styringsdokumentet. Rådmannen legger ved forslag til driftstiltak som ikke er foreslått gjennomført, men hvor de økonomiske konsekvensene er beregnet. Videre vedlegges en tekstdel for investeringene som er foreslått. Side14 Det vedlegges også et notat vedrørende eiendomsskatt, og en samlet beregning over gebyrnivået for en standard husstand i Hadsel. Til sist vedlegges ulike gebyrregulativer. Finansieringen av «ikke-kommunale barnehager» ble i statsbudsjettet vedtatt endret. Det foreligger nå nye nasjonale satser for kapitaltilskudd, samtidig som rådmannen har beregnet effekten på driftstilskuddet. For Hadsel kommune medfører forskriftsendringen at satsene øker slik sammenliknet med gammel forskrift: Gammel Ny forskrift forskrift Sats små barn 182 361 185 745 Sats store barn 87 282 88 829 Sats kapitaltilskudd 4 696 8 800 Gitt samme barnetall i de private barnehagene, vil kostnadene øke med millionbeløp for Hadsel kommune. Rådmannen har ikke fått innarbeidet dette i budsjettet, og vil komme tilbake dette i budsjettkontroller etter hvert som barnetallet utover året blir kjent. Konklusjon Rådmannen anbefaler kommunestyret å vedta styringsdokumentet i tråd med innstillingen. Side15 «Legoklosser» Legge ned ungdomsklubb på Melbu- besparelse husleie på kr 100.000 Konsekvenser vil være at ungdommene må komme til Stokmarknes til en felles klubb. Dette kan gjøre det vanskeligere tilgjengelig for ungdommene. Legge ned Kultursamarbeidet – besparelse 368.000. Kultursamarbeidet med alle sine samarbeidstiltak er en suksess i Vesterålen og har vært et flaggskip for det regionale samarbeidet. Får ikke utnyttet synergieffekter på felles prosjekt, og brukt kompetansen på tvers av kommunene som vi gjør i dag. Legge ned Reiseliv – besparelse kr 632.000. Vi vil miste en felles profilering og samarbeid med en voksende næring i Vesterålen. Dette er et samarbeid mellom næringslivsaktørene i bransjen og det offentlige med kommunene i Vesterålen. Det er utarbeidet og brukt mye ressurser på masterplan og felles strategi og markedsføring for å tilrettelegge for reiselivet. Dette samarbeidet vil falle bort. Utmelding Vesterålen regionråd – besparelse kr 200.000. Regionrådet ivaretar pr i dag en rekke regionale oppgaver, bl.a. saksutredes en rekke høringsuttalelser og liknende på vegne av Hadsel kommune og de øvrige kommunene i Vesterålen. Det antas at vi med en utmelding fortsatt vil måtte skaffe oss saksbehandlerkapasitet for å håndtere noen av disse oppgavene. Derfor estimeres netto besparelse til ca 200.000,-. Rådmannen vil ikke anbefale utmelding av RKK (regionalt kompetansekontor), da dette gir veldig store ringvirkninger. Drift av ett legekontor i Hadsel kommune – besparelse opp mot 1,7 millioner kroner. Per i dag drifter Hadsel kommune to legekontor på fulltid, samt legekontor på Innlandet 2 dager i måneden. I det følgende vil vi kort redegjøre hvordan drift av kun ett legekontor i kommunen kan la seg gjøre, samt noen konsekvenser dersom dette skulle bli en realitet. Økonomi Det å slå sammen driften av legetjenesten i kommunen, til ett legekontor vil føre til sparte kostnader, tilsvarende dagens kostnader som er direkte knyttet til det enkelte legekontor på Melbu og Hennes. I hovedsak gjelder dette husleie, strøm og renhold. I tillegg er det beregnet en synergieffekt på hjelpepersonell-stillinger, slik at en sammenslåing av kontorer vil medføre en direkte reduksjon på minst 1,5 stillinger (helsesekretærer). Samlet er det beregnet mulige innsparinger på 1,7 millioner kroner årlig. Side16 I tillegg vil en videre drift av legetjenesten på Hennes medføre en ombyggingskostnad på om lag 300.000,- i henhold til krav om universell utforming. Dersom dette skulle bli en realitet i fremtiden, vil ikke de lokalene som i dag brukes til legekontor på Stokmarknes, være egnet til ett stort legekontor. En vil derfor måtte påregne seg noe økte husleiekostnader i det at man må leie større lokaler enn i dag. Det er likevel relevant å anta at kostnadsnivået vil bli lavere, totalt sett, enn det er pr i dag. Det bemerkes at vi har løpende husleieavtaler som vi eventuelt må reforhandles, slik at dette ikke kan gjøres på veldig kort varsel. Kvalitet/faglighet Sommeren 2015 måtte vi, av bemanningsmessige årsaker, slå sammen driften av legekontorene i Hadsel. Måten dette ble løst på, var at vi flyttet over all tjeneste fra Melbu legekontor til Stokmarknes, inklusive personell. På tross av uro i befolkningen i forkant av dette, ble erfaringen i ettertid at dette var et meget vellykket prosjekt. Vi mottok ingen klager fra pasienter, hverken fra Melbu eller Stokmarknes. Leger og hjelpepersonell var meget fornøyd med et robust og sikkert arbeidsmiljø, der kvaliteten i levert arbeid var meget høy, på tross av ferieavvikling på 50% av de ansatte. Vi ser at en sammenslåing av legekontorene kan gi et mer robust fagmiljø, da det er flere leger og hjelpepersonell tilstede til enhver tid. Dette fører igjen til mindre sårbarhet ved fravær og sannsynlig mindre behov for innleie. Når det gjelder drift av Innlandet legekontor er dette en tjeneste som bærer preg av noe ineffektiv drift. I dette menes at legen må bruke en del av arbeidsdagen til transport til og fra Hennes. På grunn av rutetider hurtigbåt vil legen være tilstede fra ca kl 10 til ca 14.30, noe som betyr en effektiv arbeidsdag på 4,5 timer x 2 pr måned. I tillegg øker sårbarheten på Stokmarknes, da legen er borte hele dagen. Det som også er noe urovekkende er at pasienter på Innlandet avventer legedagen på Hennes før de tar kontakt med lege. I mange tilfeller kan dette føre til at pasienter på Innlandet ikke får nødvendig medisinsk oppfølging for medisinske tilstander. Faglig sett kan det derfor være fornuftig å ikke fortsette dagens ordning med bare 9 timer legetjeneste på Innlandet pr måned. Alternativet til å avvikle dagens tjeneste på Innlandet, vil da måtte være å øke denne til et nivå som vil ivareta befolkningens behov bedre enn i dag. Konsekvenser for befolkningen En sammenslåing av legetjenesten i Hadsel vil naturlig nok føre til at pasientene i større grad enn i dag vil måtte ta seg til Stokmarknes for å oppsøke legetjenester. I dag er det relativt mange personer på Melbu som har fastlege på Stokmarknes, og vice versa. Det samme gjelder på Innlandet, hvor mange i tillegg har sin fastlege på Sortland. Nå er det imidlertid rimelig greit å ta seg frem mellom Melbu og Stokmarknes, samt mellom Innlandet og Stokmarknes. Flytte ungdomstrinn og mellomtrinn fra Strønstad skole til Melbu skole f.o.m. 01.08.2016 Økonomisk effekt 2016 : 670.000,Økonomisk effekt 2017 : 1.600.000,Reduksjon antall årsverk : 2,5 årsverk. Denne økonomiske effekten legger til grunn at det frigjøres 1,5 årsverk pedagogstilling ved å flytte ungdomstrinnet fra Strønstad skole til Melbu skole samt 1 årsverk pedagogstilling i tillegg ved å flytte også mellomtrinnet. I summen er ikke innlagt følgereduksjoner av slik flytting: Side17 Reduksjon lederstilling (rektorstilling) Reduksjon reinholdsstilling Reduksjon vaktmesterstilling Reduksjon strømutgifter Flytting av elever fra Strønstad skole til Melbu skole utløser ikke noen ny gruppedeling ved Melbu skole – elevene fra Strønstad skole går inn i eksisterende grupper (klasser) ved Melbu skole. Flytte fire årskull fra Sandnes skole til Stokmarknes skole (neste års 9., 8., 7., og 6. årskull) f.o.m. 01.08.2016: Økonomisk effekt 2016 : 1.330.000,Økonomisk effekt 2017 : 3.200.000,Reduksjon antall årsverk : 5 årsverk. Denne økonomiske effekten legger til grunn at det frigjøres 1,5 årsverk pedagogstilling pr. årskull ved å flytte neste års 9. og 8. årskull fra Sandnes skole til Stokmarknes skole samt 1 årsverk pedagogstilling pr. årskull i tillegg ved å flytte også neste års 7. og 6. årskull fra Sandnes. I summen er ikke innlagt mulige følgereduksjoner av slik flytting: Reduksjon lederstillinger (rektorstilling og undervisningsinspektør) Reduksjon i reinholdsstillinger Reduksjon i vedlikehold og drift av skolebygget (vaktmesterressurs, strøm o.l.) Neste års 9. klasse sammenslått fra Sandnes og Innlandet på Stokmarknes skole vil basert på dagens kjente tall utgjøre 61 elever. De øvrige årskullene vil for skoleåret 2016/17 ligge under dette delingstallet. Det vises i denne sammenheng til tabell inntatt i rådmannens styringsdokument. Si opp avtale om næringsarbeid – økonomisk effekt 450.000,-. Formannskapet vedtok i oktober 2012 en avtale om at Hadsel Vekst AS skulle utføre næringsarbeid på vegne av Hadsel kommune, prissatt til 450.000,- årlig. Dette er et arbeid som har blitt ivaretatt siden 01.01.2013. I forbindelse med at Hadsel Vekst AS har fusjonert med Fiskeriparken AS, vurderes det at forutsetningene er såpass endret at avtalen kan sies opp. I utgangspunktet er det et års oppsigelse. I fremtidig næringsarbeid vil hele kommuneorganisasjonen være aktører, med politisk ledelse i fremste rekke. Avtalen handler om en administrativ håndtering og koordinering, i tillegg til en førstelinjetjeneste. Dette kan håndteres administrativt innenfor egen organisasjon. Uten noe styrking av dette, vil tjenestetilbudet naturlig nok bli noe svekket. Nedklassifisering kommunale veier – økonomisk effekt 300.000,-. Nedklassifisering av kommunale veger til private veger etter retningslinjer som vil bli utarbeidet og foreslått vedtatt før høring blir gjort. Retningslinjer kan være at kommunale veger skal være: veger til kommunale anlegg, skoler, omsorgsboliger, lekeplasser mm veger som er samleveger veger som har allmenn interesse for samfunnet veger som er adkomst til industri Side18 Veger som ikke fyller vedtatte kriterier kan bli nedklassifisert til private veger eller overtatt av veglag. Nedleggelse bassenget på Innlandet – økonomisk effekt 200.000,-. Bassenget krever mye strøm til oppvarming, samt øvrige kostnader til drift og vedlikehold. Revidering av brannordning -nedleggelse brannkorps på Melbu og Innlandet – økonomisk effekt 500.000,En revidering av brannordningen i Hadsel kommune vil kunne medføre at kommunen kan redusere dimensjoneringen av brannberedskapen i kommunen. Minimumskravet er i utgangspunktet ivaretatt ved hovedbrannstasjonen, vår bemanning utover dette i kommunen har sin bakgrunn i eksisterende ROS-analyse. Det understrekes at tiltaket krever at det utarbeides en ny ROS-analyse, som eventuelt kan konkludere med at tiltaket er forsvarlig. Det vil dermed ikke kunne få effekt før tidligst fra 2017. Side19 EIENDOMSSKATT Næringseiendommene ble i fjor retaksert, og har som tidligere 7 promille i eiendomsskatt. Disse har ikke rett på bunnfradrag. Skatteetaten har taksert ca 3100 boliger som grunnlag for eiendomsskatt, mens Hadsel kommune har taksert ca 1500 boliger og fritidshus. Snittverdien fra skatteetaten er på ca 1.150.000,-, mens snittverdien fra Hadsel kommune er på ca 800.000,-. I sum gir dette en snittverdi som grunnlag for eiendomsskatt på ca 1 million kroner. Det innebærer at snitt eiendomsskatt i 2015 utgjorde ca 4.000,- kroner pr bolig/eiendom. Det totale inntektsanslaget for Hadsel med eiendomsskatt er nå stipulert å være ca 38 millioner kroner, med dagens taksering. Rådmannen foreslår en økning av promillesats til 6,5 promille, samtidig som en øker bunnfradraget til 150.000,-. Det innebærer en enda mer sosial profil, og de aller billigste boligene vil få noe lavere skatt. Den nevnte snitteiendommen verdsatt til 1 million kroner, vil få økt sin årlige skatt fra 4.000,- til 5.500,-. Om lag 55 % av eiendommene er verdsatt lavere enn 1 million og vil få lavere økning enn dette. Side20 Fordelingen av boligmassen etter verdi ser slik ut: Rådmannen har forsøkt å beregne hvordan ulike kombinasjoner av bunnfradrag og promillesats vil gi utslag for totalinntekten til Hadsel kommune. Det understrekes at det fortsatt må tas noen forbehold. Klagebehandlingen for 2015 er i hovedsak avsluttet, men Skatteetaten har ikke avsluttet all klagebehandling, og her har vi heller ikke oversikt over hvor mange det dreier seg om. Videre er vi særlig usikre på hva neste års verdi fra Skatteetaten vil bli (hentes fra likningen for 2014). Dette er i skrivende stund ikke mottatt av oss. Rådmannen har i tabellen under antatt en generell boligprisvekst på 3 %. Promillesats Bunnfradrag 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000 400 000 Kombinasjoner av bunnfradrag og promillesats 4,5 5 5,5 6 6,5 26 494 671 28 699 974 30 905 284 33 110 588 35 315 895 25 497 311 27 591 798 29 686 288 31 780 775 33 875 264 24 507 609 26 492 130 28 476 652 30 461 173 32 445 695 23 503 001 25 375 899 27 248 797 29 121 696 30 994 595 22 512 839 24 275 719 26 038 600 27 801 480 29 564 361 21 537 358 23 191 852 24 846 346 26 500 840 28 155 334 20 581 057 22 129 294 23 677 532 25 225 770 26 774 008 19 646 301 21 090 677 22 535 054 23 979 430 25 423 807 18 732 388 20 075 552 21 418 416 22 761 278 24 104 142 7 37 601 789 36 015 758 34 430 216 32 867 493 31 327 242 29 809 827 28 322 246 26 868 183 25 447 006 Totale kommunale avgifter for 2016 Det som oftest er interessant for innbyggeren, er den totale belastningen de kommunale avgiftene utgjør. Rådmannen har derfor samlet dette i en tabell, og tatt utgangspunkt i en standard bolig slik også tallene til SSB rapporteres. Vann, avløp, renovasjon og feiing er basert på selvkostkalkyler. Det innebærer at inntektene tilsvarer kostnadene til tjenestene. En ekstern gjennomgang av våre selvkosttall konkluderer med at vi ligger Side21 noe høyt på vann-avgiften, og rådmannen foreslår derfor en reduksjon av denne for 2016. For øvrig viser rådmannen til ståstedsanalysen, som viste at vi ligger lavt på gebyrer og betalingssatser. Samlet for vann, avløp, renovasjon og feiing lå vi ca 2.000,- kroner lavere enn kostragruppe 11. Priser standard bolig* Vann abonnement Vann bruk Avløp abonnement Avløp bruk Renovasjon Feiing Eiendomsskatt Sum 2015 1 140 1 310 1 185 1 212 3 288 375 4 050 12 560 2016 1 174 1 048 1 256 1 285 3 370 386 5 525 14 044 Endring 3% -20 % 6% 6% 2,50 % 3% 27 % 11,8 % *120 m2 - grunnlag for eiendomsskatt 1 million Det innebærer en økning ut over lønns- og prisstigning på ca 1.100,- kroner. Side22 RÅDMANNEN SEKTOR OPPVEKST NOTAT Saksnummer: 2015/2046 Saksbehandler: Tove Fredheim Hansen, 76 16 41 25 Dato: 18.11.2015 Forslag til betalingssatser 2016 for SFO Hadsel kommunestyre vedtok i møte 17.12.15 at betalingssatsene for 2016 for kommunal skolefritidsordning fastsettes med en gjennomsnittlig økning av egenbetalingen med 10 %. Økningen vil bli iverksatt slik at plassene med kortest oppholdstid vil få den prosentvise største økningen, og plassene med lengst oppholdstid en noe mindre prosentvis økning. På denne bakgrunn fastsettes følgende betalingssatser for 2016: Sats pr mnd 2016 Sats 2015 Økning 10% Økning 8% Økning SFO 0-6 t/u 652 717 65 SFO 6-10 t/u 1 089 1 198 109 SFO 10-15 t/u 1 632 1 795 163 SFO 15-20 t/u 2 178 2 352 174 SFO 20-23 t/u 2 277 2 459 182 1. Satser for SFO-ordninger som følger skoleåret; 80 % av satsene i tabellen ovenfor. 2. Det inngås avtaler om faste tilbud innenfor disse satsene. 3. Utvidet tilbud kan kjøpes ved tilfeldig behov - ikke som fast ordning - for følgende satser: Timer pr. uke Betalingssats pr gang/dag 2016 Halv ekstradag – inntil skoledagens slutt 94 Hel ekstradag 241 4. Det må betales for opphold for hele måneder ved oppstart august og september. 5. Leksehjelp – fradrag pr måned pr time: kr 90 Det gis fradrag for leksehjelp som gis innenfor avtalt oppholdstid. 6. Hadsel kommune kan belaste fakturagebyr for å dekke administrasjonskostnad til utsending av papirfaktura. 7. Rådmannen igangsetter prosess med sikte på reduksjon og forenkling av antall tilbud i SFO. Kommunestyret får til behandling fastsetting av nye satser gjeldende fra nytt skoleår når slik prosess er gjennomført. Oppvekstsjefen --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Postadresse: Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes Telefon: 76 16 40 00 Bankgiro: 4560 07 00018 Besøksadresse: Telefaks: 76 16 40 01 8972 07 00930 E-postadresse: [email protected] Org. nr.: 958 501 420 Skatt: 6345 06 18669 Side23 RÅDMANNEN SEKTOR OPPVEKST NOTAT Saksnummer: 2015/2046 Saksbehandler: Tove Fredheim Hansen, 76 16 41 25 Dato: 18.11.2015 Forslag til betalingssatser for kommunale barnehager 2016 Stortinget har fastsatt maksimalprisen for en heltidsplass til 2 655 kroner per måned og 29 205 kroner per år. Dette gjelder fra januar 2016. Hadsel kommunestyre gjorde i møte 17.12.15 vedtak om at betalingssats i kommunale barnehager settes til gjeldende makspris. Sats for enkeltdag økt med 6%, kr 10 pr dag. På denne bakgrunn fastsettes følgende betalingssatser for 2015: Tilbud Timer pr. Betalingssats uke pr mnd Hel plass – 5 dg pr uke 45 t/u 2 655 3 dager pr uke 27 t/u 1 593 Halv plass (5 dg over 2 uker) 22,5 t/u 1 328 To dager pr uke 18 t/u 1 062 for barn med kontantstøtte Enkeltdag 160 Deltidstilbud beregnes med timesats - månedspris for 1 uketime - kr 57,30 For deltidsopphold gjøres det skriftlig avtale om bruk av plassen med barnehagens styrer i samsvar med bestemmelser i barnehagenes vedtekter. På grunnlag av vedtatte satser gis det 30 % søskenmoderasjon for andre barn og 50 % søskenmoderasjon for 3. og øvrige barn i barnehagen Kostpenger kr 300,- pr mnd for heltidstilbud, og beregnes forholdsvis for deltidsplasser. Kostpenger kommer i tillegg til ovennevnte satser for foreldrebetaling og gjennomføres til selvkost.Barna får all daglig kost i barnehagen, dvs minimum brødmat, frukt/grønt, drikke og ett varmt måltid pr. uke. Vedtak om redusert foreldrebetaling og/eller gratis kjernetid for familier med lav inntekt i tråd med Stortingets vedtak gjennomføres på grunnlag av overnevnte satser. Hadsel kommune kan belaste fakturagebyr for å dekke administrasjonskostnad til utsending av papirfaktura. Oppvekstsjefen --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Postadresse: Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes Telefon: 76 16 40 00 Bankgiro: 4560 07 00018 Besøksadresse: Telefaks: 76 16 40 01 8972 07 00930 E-postadresse: [email protected] Org. nr.: 958 501 420 Skatt: 6345 06 18669 Side24 RÅDMANNEN SEKTOR OPPVEKST NOTAT Saksnummer: 2015/2046 Saksbehandler: Tove Fredheim Hansen, 76 16 41 25 Dato: 18.11.2015 Forslag til betalingssats 2016 Hadsel voksenopplæring - norskopplæring for personer uten rett til slik undervisning Kommunestyret vedtok i møte 17.12.15, i PS ../2015 , ..: Kommunestyret vedtar at betalingssatsene for kommunale tjenester økes tilsvarende den kommunale deflatoren, 3 %, for 2016. Nye satser og gebyrer innarbeides i gjeldende regulativer. På denne bakgrunn fastsettes følgende betalingssatser for 2016: Hadsel voksenopplæring: Timesats for egenbetaling for elever uten lovfestet rett til norskopplæring kr 36.00 Hadsel kommune kan belaste fakturagebyr for å dekke administrasjonskostnad til utsending av papirfaktura. Oppvekstsjefen --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Postadresse: Rådhusgata 5, 8450 Stokmarknes Telefon: 76 16 40 00 Bankgiro: 4560 07 00018 Besøksadresse: Telefaks: 76 16 40 01 8972 07 00930 E-postadresse: [email protected] Org. nr.: 958 501 420 Skatt: 6345 06 18669 Side25 Side26 Side27 Side28 Side29 Investeringer 2016 - 2019 Tiltak I EDB-anlegg iht plan Beskrivelse av tiltaket 1. Årlige rulleringer av pc’er 2. Nye ESX serverere 3. Utbygging av wireless bridget LAN 4. Årlig utbedring og vedlikehold nettverk infrastruktur/kabling bygninger Hadsel kommune. Hva skal gjennomføres 1. Større rulleringer av PC’er som følge av endrede krav og/eller utgått levetid. Utgjør mellom 50 og 100 PC’er hvert år. 2. Innkjøp nye kraftige ESX hoved servere for å gjøre Hadsel kommunes IKT systemer mer robust, fremtidsrettet og tilgjengelige, samt gjøre bruk av migrerings verktøy for å flytte produksjon fra dagens 5-6 år gamle servere uten produksjons avbrudd. Muliggjør bruk av andre datarom. 3. Gjøre bruk av moderne trådløs teknologi for å kostnadseffektivt forsyne enheter i nærområdet med nettverk fra Rådhuset eller skolebygg hvor tilgangen til Gigabit er tilstede. Kostnadene på faste nettverksforbindelser vil reduseres betydelig. 4. Starte utbedring og bytte av kablete nettverk for å få en tidsriktig kvalitet på nettverk til IKT og telefoni. Rådhus og Helse og omsorg enheter/bygg prioriteres. Tidslinjal for investeringen 1. Årlig. 2. Forventes gjennomført i løpet av q2 2016. 3. Planlegging og tiltak startes jan 2016, utbygges etter behov. 4. Årlig. Utredning starter januar 2016, innhenting av tilbud og første utbedring antas være ferdig i Q2. Tiltak 2 Startlån Beskrivelse av tiltaket På vegne av Husbanken tildele og utbetale lån for å bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Rådmannen foreslår å låne 10 mill. hvert år i økonomiplanperioden. Tiltak 3 Egenkapitalinnskudd KLP Beskrivelse av tiltaket Hadsel kommune har gjennom sitt eierskap i KLP et ansvar for at selskapet til enhver tid fyller gitte krav til størrelse på egenkapitalen. Selskapets organisasjonsform betinger at dette skjer gjennom innbetalinger fra eierne og at det må beregnes som en årlig kostnad. Størrelsen på innskuddet er beregnet – dels ut fra kommunens premiereserve og dels ut fra pensjonsgrunnlaget pr. årsskifte. Kostnaden til egenkapitalinnskuddet er å betrakte som en investering men kan ikke finansieres med eksterne lån. Tiltak 4 Oppgradering av programvare – personal/saksbehandl. Beskrivelse av tiltaket: Oppgradering av saksbehandlersystemet ePhorte. Hva skal gjennomføres: Kommunen bruker i dag ePhorte fra Evry som saksbehandlersystem som fullelektronisk arkiv. For å kunne utnytte ny funksjonalitet og nye arkivstandarder må saksbehandlersystemet oppgraderes. Etter oppgradering vil det bl.a. kunne avholdes Side30 elektroniske møter i de politiske utvalgene integrert i saksbehandlersystemet. Kommunens arkivsystem vil oppdateres til ny standard NOARK 5 evt. NOARK 6. ePhorte er navet i kommunens elektroniske systemer og vil tidvis måtte oppgraderes for å kunne ha en effektiv og arkivtrygg forvaltning. Tidslinjal for investeringen: Tiltaket gjennomføres i 2016. Tiltak 5 Døgnåpen kommune Beskrivelse av tiltaket: Tiltak 6 Melbu skole nybygg Beskrivelse av tiltaket Melbu skole leier pr. i dag arealer i HV-bygget for å kunne drive forsvarlig undervisning. I tillegg er det stort behov for å erstatte den såkalte Rødskolen og den fjernede Grønnskolen (bl.a. lokalene for sløydundervisningen) med et nybygg som er i tråd med dagens krav m.h.t. inneklima, arbeidsmiljø m.m. Kommunestyret har gjort flere vedtak vedrørende bygging av ny skole på Melbu. I denne sammenhengen viser rådmannen til vedtaket som ble gjort i kommunestyrets møte 13.06.2013: ”Hadsel kommunestyre ber rådmannen ferdigstille anbudsdokumenter i henhold til kommunestyrets/formannskapets justeringer for prosjekt Melbu skole og snarest mulig lyse ut anbudet.” Tiltaket ble lagt ut igjen på anbud vinter 2014. kontrakt inngåelse våren og oppstart sommer 2014. Hva skal gjennomføres Tiltaket består i å sanere eldre bygningsmasse – Rødskolen og Grønnskolen – og erstatte og komplettere arealene som her mistes med et nybygg. Nybygget er planlagt lokalisert i området mellom dagens SFO i vest og resterende skolebygg i sør. Prosjektet ble lagt ut på anbud våren 2014 og bygging ble startet opp i juli. Ferdigstillelse planlegges til skolestart 2016. I prosjektet inngår også riving av Rødskolen. Dette forutsettes gjennomført sommer 2016,eller umiddelbart etter at nybygget er tatt i bruk. Tidslinjal for investeringen Rådmannen har til sammen lagt inn 118,0 mill. kr i økonomiplanperioden. Bevilgningen er fordelt med 40,0 mill. kr i 2014, 50,0 mill. kr i 2015 og 28,0 mill. kr i 2016. Arbeidet er kommet i gang. Ferdigstillelse bygg vinter/vår 2016. Sannsynlig oppstart i nye skolelokaler høsten 2016. Tiltak 7 IKT i oppvekst - kunnskapsløftet Beskrivelse av tiltaket Det har innenfor oppvekstsektoren pågått en planbasert satsing med å styrke det digitale læringsmiljøet i barnehager og skoler og voksenopplæring siden 2009. Målene er satt i strategisk ikt-plan sektor oppvekst, 2013-17. Både barnehagene, grunnskolene og Side31 voksenopplæringa i Hadsel bruker IKT i opplæring og undervisning for å skape fremtidsrettede læringsarenaer. Sentrale mål har vært – og er fremdeles: etablere god infrastruktur – dv stabil trådløs nettilgang, god programvare og vedlikeholds- struktur for maskinpark og programvare. styrke tilgang til pc til barn/elever investere i – og ta i bruk – digitale læremidler – primært Smartboard. etablere og styrke bruken av LMS – Itslearning etablere fagadministrativt system (Visma Flyt Skole) ta i bruk digitale læringsressurser tilrettelegge for foreldrepålogging i LMS og administrasjonssystem. kompetanseheving i personalet Hva skal gjennomføres. Fremdeles er det et godt stykke fram til tilfredsstillende dekning av pc’er, smartboard og øvrige digitale læringsressurser. Første generasjons elev-pc må etter hvert fases ut. Det er behov for å erstatte kasserte maskiner og øke elevtetthet spesielt på mellom- og småtrinn i grunnskolene. Innkjøp av interaktive tavler til alle klasserom er også prioritert tiltak som må gjennomføres etter plan over flere år. Det må også settes av særskilte ressurser for kompetanseheving til de som skal bruke det innkjøpte utstyret. Tidslinjal for investeringen Det er i økonomiplanen 2016-2019 satt av 0,9 mill. kr til IKT tiltak for oppvekstsektoren. Tiltak 8 : Strønstad skole – mellombygg/ventilasjon Beskrivelse av tiltaket Tiltaket har sin bakgrunn i vedtak av 20.11.2008 – kommunedelplan skolebygg. Hva skal gjennomføres Skolebyggene ved Strønstad skole og Strandlandet barnehage bygges sammen med et eget overbygg/mellombygg for å sikre universell utforming ved enheten. Elevene vil kunne bevege seg mellom eksisterende bygg uten å måtte ta på uteklær/sko. I tillegg vil ventilasjonsbygg komme på plass for begge bygg. I dag har deler av bygningsmassen ved Strønstad skole og Strandlandet barnehage klart utilfredsstillende forhold på dette området. Tidslinjal for investeringen Tiltaket er planlagt gjennomført i 2016 innenfor en kostnadsramme på 3,0 mill. kr. Tiltak 9 : Stokmarknes Skole Beskrivelse av tiltaket Skolebyggene ved Stokmarknes skole trenger rehabilitering. F- og H-blokk har nedslitte tak og fasader. Musikk – og personalrom må erstattes med nye bygg. Bassenget er stengt, gymsal over basseng holdes åpen inntil videre. Hva skal gjennomføres Det gjennomføres tilstandsrapport for å avklare tilstanden til byggene. Når dette er gjennomført kan prosjektering starte for rehabilitering/rivning av skolebyggene. Side32 Tidslinjal for investeringen Tilstandsrapport gjennomføres i løpet av første halvår 2016 innenfor en kostnadsramme på 0,5 mill. Investeringer sektor helse og omsorg Tiltak 10 Rehabilitering sykehjem og omsorgsboliger Beskrivelse av tiltaket: Det vil kommende år være behov for å gjøre en del mindre investeringer på begge sykehjemmene. Dette er investeringer som er helt nødvendige for å kunne drive avdelingene og for å ivareta HMS og arbeidsmiljølov. En del av disse vil også medføre nokså store summer. De viktigste er: Konveksjonsovner til avdelingene i forbindelse med overgang til kok/kjøl. Ombygging for å få på plass tilstrekkelig kjøle- og frysekapasitet på Stokmarknes sykehjem for lagring av mat. Ved Hadsel sykehjem er det allerede kjøle- og fryserom i forbindelse med hovedkjøkkenet. Avtrekksvifter til medisinrommene. Renovering og oppussing av fysioterapirom i kjelleren på Hadsel sykehjem for å få et møte- og pauserom til personalet. I dag finnes ikke noe slikt. Montering av elektronisk lås på flere dører blant annet på Hadsel sykehjem for å ivareta sikkerheten til beboerne. Flytting av vegg/åpning ut mot foaje ved arbeidsstuen på Stokmarknes sykehjem for å øke kapasiteten og få flere aktivitetsplasser. Diverse IKT-utstyr og programvare. Bedring av lysforholdene ved sykehjemsavdelingene, samt utskifting av armaturer og lamper som ikke lenger er i orden eller som gir for dårlig lys. Innkjøp av personløftere med seil. Spiserom Hadsel sykehjem Bygging av rampe eller evakueringsstrømpe Ekren Kontroll og utskifting elektriske kurser og stikk Ekren Tidsbrytere på ovner o.l. Ekren Sikring av tilførsel vann, strøm og EKOM Ekren Sikring av tilførsel vann, strøm og EKOM Stokmarknes Kontroll og utskifting elektriske kurser og stikk Stokmarknes Utbedring/skifting vinduer Stokmarknes Nye utslagsvasker kjøkken Stokmarknes Nye senger begge institusjonene 5 x 2 Nye nattbord 5 x 2 Utbedre og tilrettelegge garderober Ekren Utbedre og tilrettelegge garderober Stokmarknes Ombygging varmeanlegg Stokmarknes sykehjem – tilpasses Nordlandsykehuset nye sjøvarmepumpe, anslagsvis kr 600,000,- I tillegg vil det være behov for at det settes av midler til reparasjoner av eksisterende utstyr og innkjøp av nytt. Det vil også være behov for både utvendig og innvendig maling og rehabilitering av byggene Stokmarknes sykehjem, Hadsel sykehjem og Riarhaugen omsorgsboliger. Tidslinjal for investeringen: Gjennomføres i 2015, 2016 og 2017. Tiltak 11 Rådhuskvartalet inkl. carport hjemmesykepleien Side33 Beskrivelse av tiltaket Det skal bygges overbygde parkeringsplasser ved rådhuset for bilene til hjemmesykepleien. Parkeringsplassene skal utstyres med uttak for motorvarmer. Hva skal gjennomføres I forbindelse med relokalisering av hjemmetjenesten til nye lokaler i rådhuset må det opparbeides et tilstrekkelig antall parkeringsplasser for tjenestens biler. For å effektivisere tidsbruk for hjemmetjenesten foreslås det å opparbeide overbygde parkeringsplasser. Tidslinjal for investeringen Prosjekteres og bygges i 2016. Side34 Tiltak I-12: Sone 12A Grytting Beskrivelse av tiltaket Tilrettelegge for rensing av avløp fra boligområde på Grytting. Avløpet pumpes i dag urenset ut i Sortlandssundet. Hva skal gjennomføres Bygging av slamavskilleranlegg ved pumpestasjon ved Gryttingselva. Tidslinjal for investeringen Gjennomføring utsettes til høsten 2017. Tiltak I-13: PS 3 Melbu – rehabilitering Beskrivelse av tiltaket Utskifting av pumper, ledninger, styring i avløpspumpestasjon PS 3 (ved Rema). Hva skal gjennomføres Pumpestasjonen PS3 er den eldste og største avløpspumpestasjon på Melbu. Pumpene og og evakueringssystem for luft er i dag utslitt og store kostnader brukes til feilretting. Teknikken er foreldet og utskifting er påkrevd snarest. Pumpestasjonen pumper avløpsvann ut på utslippsledning ved Gulstadøya fra et stort område fra sentrum til grense mot Gulstad. Tidslinjal for investeringen Fullføres 2016. Tiltak I-14: Sone 6 overføring til sone 5 Beskrivelse av tiltaket Avløpsvann fra sone 6, Søndre, skal overføres til sone 5, Sykehusbukta, og videreføres til renseanlegg på Børøya. Hva skal gjennomføres Bygging av avløpspumpestasjon på Søndre samt nytt ledningsanlegg fram til Verkstedgata. Tidslinjal for investeringen Planlegging og anbudskonkurranse primo 2016. Anleggsutførelse 4.kvartal 2016. Tiltak I-15 Børøya renseanlegg Tiltak gjennomført i 2014. Tiltak I-16: Sone 7 B-D, Børøya sør Beskrivelse av tiltaket Utbedring av avløpsforholdene i avløpssone 7, Børøya sør i hht hovedplan avløp. Hva skal gjennomføres Bygging av pumpestasjon og overføringsledning fra sone 7b til sone 7c. Tidslinjal for investeringen Gjennomføres 2017. Tiltak I-176: Sone 11 B-C Sandnes Beskrivelse av tiltaket Bygging av avløpsrenseanlegg på utslippene på Sandnes. I dag slippes alt avløpsvann på Sandnes fra fellesanleggene urenset i Langøysundet. Side35 Hva skal gjennomføres 11 A - Etablering av renseanlegg/slamavskiller, RA8, for utslipp ved småbåthavna samt forlengelse av utslippsledning. Kommunal overtakelse av avløpsanlegget er en forutsetning. 11 B – sanering av to utslipp, et fra skoleområdet og et fra boligområdet øst for Sjyveien. Utslippene avskjæres og føres til en felles slamavskiller og det etableres en ny utslippsledning. Tidslinjal for investeringen Planlegging og anbudskonkurranse høsten 2016. Anleggsstart høst 2016 med ferdigstillelse 2017. Tiltak I-18: Sone 12B – Gjerstad – slamavskiller RA10 Beskrivelse av tiltaket Bygging av slamavskiller for utslipp av avløpsvann på Gjerstad. Utslippet i dag går urenset ut i Langøysundet. Hva skal gjennomføres Det etableres slamavskiller, RA10, ved eksisterende utslipp. Tidslinjal for investeringen Utføres 2018. Tiltak I-19: Sone 8-9 - RA 6 Siløya renseanlegg, Melbu Beskrivelse av tiltaket Bygging av renseanlegg, for avløpssone 8, Hersandvollen og avløpssone 9,Melbu vest. Bygges for å rense avløpsvann for hovedutslipp for Melbu sentrum – Haug. Utslippet går i dag urenset ut i Hadselfjorden vest for Siløya. Hva skal gjennomføres Bygging renseanlegg dimensjonert for å kunne oppnå en rensing tilsvarende primærrensing, dvs. fjerning av 50 % suspendert stoff (SS) og 20 % organisk stoff. Rensemetode er siling. Tidslinjal for investeringen Planlegging og anbudskonkurranse høst 2016 og anleggsutførelse 2017. Tiltak I-20: Sone 10 – RA 7 Gulstadøya renseanlegg, Melbu Beskrivelse av tiltaket Bygging av renseanlegg, RA7, for avløpssone 10 Melbu øst. Bygges for å rense avløpsvann for hovedutslipp for Melbu sentrum – Gulstad. Utslippet går i dag urenset ut i Hadselfjorden sørøst for Gulstadøya. Hva skal gjennomføres Bygging renseanlegg dimensjonert for å kunne oppnå en rensing tilsvarende primærrensing, dvs. fjerning av 50 % suspendert stoff (SS) og 20 % organisk stoff. Rensemetode er siling. Tidslinjal for investeringen Planlegging og anbudskonkurranse høst 2017 og anleggsutførelse 2017-2018. Tiltak I-21: Børøya – overføring fra sone 7c til RA3 Beskrivelse av tiltaket Overføring av avløp fra sone 7c (Børøya boligområde/Børøya sør/Måkeveien). Anlegg av pumpeledning fra utslipp i sone 7c til Børøya renseanlegg. Side36 Utslippet går i dag urenset ut i Børøysundet. Hva skal gjennomføres Bygging av pumpestasjon og ca 1000 m pumpeledning. Alternativsvurderinger om sjøledning, ledning på land eller egen rensing vil bli vurdert i planleggingen. Tidslinjal for investeringen Planlegging og anbudskonkurranse høst 2017 og anleggsutførelse 2018. Tiltak I-22: Hovedplan avløp Beskrivelse av tiltaket Hadsel kommune har en eksisterende hovedplan avløp vedtatt i 2002. Denne planen har i stor grad lagt føringer for kommunens investeringer og drift av avløpssektoren de siste årene. Hva skal gjennomføres Mange av tiltakene er gjennomført og ny hovedplan må utarbeides for å lage nye mål for avløpssektoren, nytt tidsperspektiv på 20 år og ny handlingsplan med konkrete tiltak. Tidslinjal for investeringen Investeringen vil bli gjennomført i 2016 Tiltak I-23: Div. avløpsprosjekter Beskrivelse av tiltaket Tiltak som vil komme inn i slutten av perioden med bakgrunn i ny hovedplan avløp som skal utarbeides jfr. tiltak I-22. Hva skal gjennomføres Avløpstiltak i hht ny hovedplan avløp. Tidslinjal for investeringen Utføres 2018 - 2019 Tiltak I-24: Vannledning Melbu – Stokmarknes Beskrivelse av tiltaket Bygging av trykkøkingsstasjon på Vangen. For å utnytte kapasiteten og sikre beredskapen på vannforsyning begge veier. Hva skal gjennomføres Bygging av en større trykkøkningsstasjon som kan øke vannmengdene i overføringslinjen mellom Melbu og Stokmarknes. Kan pumpe i valgfri retning etter hvor behovet er størst. Tidslinjal for investeringen Utføres høst 2015/vår 2016. Tiltak I-25: Vannverk Fiskebøl Beskrivelse av tiltaket Utbygging av nytt vannverk for Fiskebøl-området. Tiltaket gjennomføres med bakgrunn i økt behov for godt og trygt vann, samt vannbehov til utbygd industriområde og framtidig etablering i området. Hva skal gjennomføres Side37 Bygging av ledning fra Storvatnet, vannbehandlingsanlegg og distribusjonsnett. Dette er 1.trinn i en trinnvis utbygging der vannbehandlingsanlegg og høydebasseng kan bygges seinere dersom vannbehovet blir større i framtiden. Søknad er inne til behandling NVE. Tidslinjal for investeringen Planlegging og prosjektering 2015. Utbygging 2016-2017. Tiltak I-26: Utskifting hovedvannledning, Stokmarknes vannverk-Bitterstad Beskrivelse av tiltaket Utskifting hovedvannledning Bitterstad, Stokmarknes vannverk. Hva skal gjennomføres Utskifting av ca 900 m hovedvannledning fra 1973 pga av underdimensjonert trykkklasse. Sårbar mht leveringssikkerhet. Flere brudd de siste årene. Tidslinjal for investeringen Utføres ultimo 2015/primo 2016. Tiltak I-27: Ny vannledning Melbu vannverk, Ongstad-Ånstad Beskrivelse av tiltaket Utbygging av Melbu vannverk fra Ongstad mot Ånstad. Bygges ut med bakgrunn dårlig vannforsyning på strekningen, både mht kvalitet og mengde. Søknad fra beboere på strekningen foreligger. Hva skal gjennomføres Legging av ny hovedvannledning fra Ongstad mot Ånstad, ca 2,0-2,2 km. Tidslinjal for investeringen Utføres 2016. Tiltak I-28: Nytt UV-anlegg - Røyrdalen vannbehandlingsanlegg Beskrivelse av tiltaket Utskifting av UV-anlegg i Røyrdalen VB-anlegg. Gammelt anlegg fra 1986, som det ikke lenger produseres reservedeler til. Hva skal gjennomføres Utskifting av gammelt UV-anlegg. Nytt anlegg monteres med bedre sikkerhet for god vannkvalitet. Tidslinjal for investeringen Vinter 2016. Tiltak I-29: Ny vannledning Stokmarknes vannverk, Bergvik – Flatset Beskrivelse av tiltaket Behov for utvidelse av dimensjon og forlengelse av vannledning på strekningen Bergvik – Flatset. Bakgrunnen er at Indre Bergvik vannverk ble tilkoplet i 2012 og flere tilknytninger på Flatset er kommet til. Dagens vannforsyning er mangelfull mht trykk og kapasitet. Hva skal gjennomføres Erstatte dagens sjøledning på strekningen og utvide kapasiteten. Tidslinjal for investeringen Utføres sommer/høst 2016. Side38 Tiltak I-30: Ny vannledning Stokmarknes vannverk, Bitterstad – Hov Beskrivelse av tiltaket Utbygging av nytt hovedvannledning fra Bitterstad til Hov. Strekningen har i dag ikke offentlig vannforsyning. Utbygging vil også medføre en sikrere vannforsyning til Sandnes, som i dag er forsynt med en sjøledning fra Børøya. Vil også gi brannvannsdekning på strekningen. Hva skal gjennomføres Bygging av hovedvannledning fra Bitterstad til Hov for tilkopling til hovedvannledning på Sandnes. Tidslinjal for investeringen Utbygging 2017. Tiltak I-31: Utskifting hovedvannledning, Melbu vannverk, Melbu VB – kote 133 Beskrivelse av tiltaket Utskifting hovedvannledning fra Vaktdalsvatnet (cote 133) til Melbu vannbehandlingsanlegg. Gammel ledning(1973) som må byttes ut for å bedre trykklassen og sikre vannforsyningen mot ledningsbrudd. Hva skal gjennomføres Utskifting av ca 1200 m hovedvannledning fra 1973 pga av underdimensjonert trykkklasse. Sårbar mht leveringssikkerhet. Flere brudd de siste årene. Tidslinjal for investeringen Utføres medio 2016. Tiltak I-32: Hovedplan vann Beskrivelse av tiltaket Hadsel kommune har en eksisterende hovedplan vann vedtatt i 1997. Denne planen har i stor grad lagt føringer for kommunens investeringer og drift av vannforsyningssektoren de siste årene. Hva skal gjennomføres Mange av tiltakene er gjennomført og ny hovedplan må utarbeides for å lage nye mål for vannforsyningssektoren, nytt tidsperspektiv på 20 år og ny handlingsplan med konkrete tiltak. Tidslinjal for investeringen Investeringen vil bli gjennomført i 2016 Tiltak I-33: Div. vannprosjekter Beskrivelse av tiltaket Tiltak som vil komme inn i slutten av perioden med bakgrunn i ny hovedplan vann som skal utarbeides jfr. tiltak I-22. Hva skal gjennomføres Avløpstiltak i hht ny hovedplan vann. Tidslinjal for investeringen Utføres 2018 – 2019 Tiltak I-34: VVA-anlegg Vestbakken, Stokmarknes Beskrivelse av tiltaket Side39 Utbedring av et svært dårlig veiparti på Stokmarknes hvor også VA-nettet må skiftes. Har hatt flere vannledningsbrudd på strekningen. Hva skal gjennomføres Utskifting av ca. 200 m VA-ledninger og oppbygging av vegen på samme strekning. Tidslinjal for investeringen Prosjektert primo 2015. Utbygging gjennomført høsten 2015. Tiltak I-35: VVA-anlegg Fjellveien, Melbu Beskrivelse av tiltaket Utbedring av et veg parti på Melbu hvor VA-nettet er underdimensjonert i forhold til overvannproblemer i området. Oppnår å unngå tilbakeslag i avløpsnettet i omkringliggende sidegater. Hva skal gjennomføres Utskifting av ca 250 m VA-ledninger og oppbygging av vegen på samme strekning. Tidslinjal for investeringen Utbygging 2017. Tiltak I-36: Dr. Thodes gt. Tiltak gjennomført i 2014. Tiltak I-37: Ivar Bergsmos gt. Tiltak gjennomført i 2014. Tiltak I-38: VVA-anlegg P.A.Kvaals gate, Melbu Beskrivelse av tiltaket Utbedring av ei sentrumsgate på Melbu hvor VA-nettet ikke er separert og trenger utbedring. Svært gammelt ledningsnett. Hva skal gjennomføres Utskifting av ca 250 m VA-ledninger og oppbygging av vegen på samme strekning. Fortaubygging i samarbeid med grunneiere. Tidslinjal for investeringen Utbygging 2018. Tiltak I-39: VVA anlegg Markedsgata, Stokmarknes Beskrivelse av tiltaket Utbedring av del av Markedsgata fra V.D.Hals gt til Nessko. Ny etappe i utbedringsarbeidene med ledningsnettet i gata. Strekningen har gammelt ledningsnett og mangler overvannsledning. Hva skal gjennomføres Utskifting av ca 165 m hovedledningsnett, (vann, overvann og spillvann). Dette gjøres sammen med Miljøgata Stokmarknes. Tidslinjal for investeringen Utføres 2016. Tiltak I-40: VVA-anlegg Ringveien, Melbu Beskrivelse av tiltaket Side40 Utbedring av et dårlig veiparti på Melbu med et svært dårlig VA-nett. Har hatt flere vannledningsbrudd på strekningen.. Hva skal gjennomføres Utskifting av ca 335 m VA-ledninger og oppbygging av vegen på samme strekning. Tidslinjal for investeringen Utføres 2016. Tiltak I-41: VVA-anlegg Kirkegata, Melbu Beskrivelse av tiltaket Tiltaket er tidligere vedtatt gjennomført, men utsatt pga for høye anbudssummer. Kirkegata er ikke oppbygd av stabile masser, mangler grøfter og ledningsnettet må skiftes. Hva skal gjennomføres Utskifting av ca 470 m VA-ledninger, legging av overvannsledning og oppbygging av vegen på samme strekning med nye gatelys. Tidslinjal for investeringen Utbygging 2016. Tiltak I-42: VVA-Skarveien Beskrivelse av tiltaket Skarveien, fra Rich. Withs gt til gml. brannstasjon, skal rehabiliteres fordi strekningen har gamle VA-ledninger og er ikke utbygd med overvannsledning. Hva skal gjennomføres Utskifting av ca 100 m VA-ledninger, legging av overvannsledning og oppbygging av gata på samme strekning med nye gatelys. Tidslinjal for investeringen Planlegging og utbygging 2017-18. Tiltak I-43: Div. VVA-prosjekter Beskrivelse av tiltaket Tiltak som vil komme inn i slutten av perioden med bakgrunn i nye behov som kommer pga sentrumsutvikling. Hva skal gjennomføres VVA-tiltak i sentrumsområdene. Tidslinjal for investeringen Utføres 2019 Tiltak 44: Investeringspott sektor Oppvekst Beskrivelse av tiltaket: Hver enkelt sektor tilføres en investeringspott til nødvendig vedlikehold av bygg. Tiltak 45:Investeringspott sektor Omsorg Beskrivelse av tiltaket: Hver enkelt sektor tilføres en investeringspott til nødvendig vedlikehold av bygg. Tiltak 46: Investeringspott sektor Teknisk Side41 Beskrivelse av tiltaket: Hver enkelt sektor tilføres en investeringspott til nødvendig vedlikehold av bygg. Tiltak 47: Universell utforming rådhuset mv. Beskrivelse av tiltaket: Planlegging og utbedring av rådhusets inngangsparti, merking/skilting, fjerning av tepper i møterom samt endring i kommunestyresal vedr. tilgang til talestol mv. Dette for å tilfredsstille kravet om universell utforming av alle offentlige bygg innen 2020. Tidslinjal for investeringen Gjennomføres i 2016. Tiltak 48 : Nye ventilasjonsanlegg(flere bygg) Beskrivelse av tiltaket Ny gjenvinner på Riarhaugen, ombygging av luftinntakskanaler på Melbu skole, nye motorer/spjeld og sanering av gammelt ventilasjonsanlegg ved Stokmarknes skole, montering av nye regulatorer for varmeproduksjonen ved Sandnes skole. Hva skal gjennomføres På Riarhaugen må selve gjenvinningsaggregatet utskiftes pga rust/ korrosjonsskade og nær sammenfall. Ved Melbu skole luftinntaket utvides for å oppnå tilstrekkelig luftmengde inn i anlegget i h.h.t. dagens krav. På Stokmarknes skole må monteres nye motorer og spjeld samt at utrangert aggregat ved Gymsal 2 må demonteres og fjernes. På Sandnes kan romvarmen ikke lokalreguleres i dag og dette skal etableres for bedre energiøkonomisering. Tidslinjal for investeringen Prosjektering, prisinnhenting og utførelse planlegges medio 2016 i sesong der varme lettere kan frakobles og arbeides med. Ferdigstilles dels i 2016 og dels i påfølgende år. Tiltak 49 : Låsesystemer idrettshaller Beskrivelse av tiltaket Planlegges utskifting av dagens lås- og nøkkelsystemer fordi kontroll med nøkkelbruk ikke lenger innehas. Ved montering av elektronisk låsesystem vil denne kontrollen være opprettet igjen og lett kunne opprettholdes. Tas sikte på samme system (ARX) som er i bruk på rådhuset for kompatibel betjening/ service. Hva skal gjennomføres Dagens manuelle låssystem skal demonteres og nytt elektronisk system innmonteres. Sistnevnte betjenes fra eiendomsforvaltningen i sin helhet og bruken baseres på nøkkelkort som ved misbruk/avslutning av tjenesteforhold enkelt kan deaktiveres. Tidslinjal for investeringen Grov prisinnhenting er allerede foretatt og detaljprosjektering av behov og nøyaktig pris beregnes startet etter nyttår. Demontering og nymontering beregnes til sommersesong 2016 når hallene er avstengt. Tiltak 50 : Låssystemer Rådhuset Side42 Beskrivelse av tiltaket Inngangsdørene på rådhuset har med ulike mellomrom driftsforstyrrelser. Låssystemet til NAV er utdatert og kostbart å vedlikeholde. Hva skal gjennomføres Planlegge / prosjekter nye inngangsdører med låssystem til rådhuset. Nytt låssystem til NAV. Tidslinjal for investeringen Planlegging vinter 2016. Gjennomføring våren 2016 når utetemperatur er høyere. Nytt system til NAV gjennomført vinter 2015. Tiltak 51: Brottøy fergekai. Beskrivelse av tiltaket: Tidslinjal for investeringen: Gjennomført 2014 og 2015. Tiltak 52: Tannklinikk i rådhuset Beskrivelse av tiltaket Tannklinikkene på Melbu og Stokmarknes skal samles i en klinikk. Den er vedtatt lagt til rådhuset. Eksisterende klinikk her blir for liten og en ny, større skal etableres i gamle biblioteklokalene. De gamle lokalene her skal restaureres og brukes til annet formål. Hva skal gjennomføres I nylokalene skal det etableres behandlingsrom, fellesrom, laboratorium osv. Hele arealet skal oppgraderes med ny flatebehandling, nye belysning, nye vegg-innredninger og nytt utstyr. Etter utflytting skal de gamle/dagens klinikklokaler strippes for utstyr og alle flater enkelt renoveres for å kunne brukes til andre formål. Tidslinjal for investeringen Lokalene er bestemt klar for innflytting våren 2016. Tiltak 53: IKT teknisk sektor Beskrivelse av tiltaket Tilpasse IKT-løsningene ved teknisk sektor dagens behov med hensyn til utstyr. Hva skal gjennomføres Anskaffe utstyr, programvare og opplæring for å videreutbygge dagens GIS-løsninger. Oppgradere møterom teknisk til dagens teknologiske standard. Dataprogram for feier. Tidslinjal for investeringen Gjennomført 2015. Tiltak 54: Rehabilitering Hadselhallen Beskrivelse av tiltaket Flere av lysene i Hadselhallen er mørklagt, det er ikke lengre mulig å skaffe reservedeler. Nytt inngangsparti/ dør tilpasset kravene om universell utforming (UU). Nytt kjøkken, kjøkkenet er nedslitt, vanskelig å oppnå tilfredsstillende renhold. Dårlig logistikk ved større arrangement i hallen. Hva skal gjennomføres Prosjektere og anskaffe moderne lysanlegg med automatisk styring for å redusere driftsutgiftene og levere tilfredsstillende lys for brukerne. Side43 Anskaffe ny inngangsdør UU, redusere energikostnadene for bygget. Anskaffe nytt kjøkken. Tidslinjal for investeringen Planlagt/prosjektert høsten 2015, gjennomføring første halvår 2016. Tiltak 55: Opprusting kommunale veger Beskrivelse av tiltaket Behovet for rehabilitering av det kommunale veinettet er betydelig og rådmannen foreslår å føre opp 10,0 millioner kr i planperioden fordelt med 2,2 millioner kr i 2014, 2,4 millioner kr i 2015, 2,6 millioner kr i 2016 og 2,8 millioner kr i 2017. Hva skal gjennomføres Reasfaltering av kommunale veier med stor trafikk, asfaltering av kommunale grusveier, spleiseprosjekt for asfaltering i boliggater, utbedring av vegbelysning og trafikksikkerhetstiltak. Tidslinjal for investeringen Gjennomføres medio 2016, 2017, 2018 og 2019. Tiltak 56: Kommunale veg- og gatelys, utskifting Beskrivelse av tiltaket Kommunen har i dag ansvar for ca 2700 veg- og gatelys. Av disse er det i dag enda ca 600 med PCB-armaturer som ikke er utskiftet. Disse er i dag ikke tillatt å bruke, og det blir ikke utført pæreskift eller reparasjon av disse. Dersom de slukker, forblir de slukket inntil hele armaturet skiftes. Hva skal gjennomføres Utskifting av veg- og gatelys på strekninger der det skal være lys. Det er nå utarbeidet en oversikt hvor gatelysene er og hvilke typer armaturer som er montert. Ut fra dette må det utarbeides en prioriteringsplan for utskifting. Tidslinjal for investeringen Utskifting og utbedring 2016-2019. Tiltak 57: Trafikksikkerhetsmidler Beskrivelse av tiltaket Gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak med tilskudd fra fylket og Statens Vegvesen. Hadsel kommune bidrar med 20 % og tilskudd fra fylket/staten er på 80 % av kostnadene, det foreslås brukt 1,7-2,0 millioner kr pr år i perioden 2016-2019 Hva skal gjennomføres Det søkes på tiltak i henhold til tiltaksliste i Trafikksikkerhetsplan og eventuelt nye søknader fra lag, foreninger m.fl. Tidslinjal for investeringen Anleggsutførelse 2016 (2017-2018-2019). Tiltak 58: Medfinansiering fv.881 Beskrivelse av tiltaket Utbedring av FV881 Tømmervika-Bergvik i henhold til godkjent reguleringsplan. Hva skal gjennomføres Side44 Statens vegvesen skal utbedre vei og etablere fortau og busslomme på del av FV881. Vil også omfatte sanering av kryss til kommunale veier i området for tilrettelegging for boligbygging i området Tømmervika-Bergvik. Deling av kostnader mellom Nordland fylkeskommune og Hadsel kommune. Tidslinjal for investeringen Anleggsutførelse 2017-2018. Tiltak 59: Boligfelter Beskrivelse av tiltaket Utbygging og klargjøring av nye boligtomter for salg. Hva skal gjennomføres Til utbygging og klargjøring av nye boligtomter føres opp 0,6 millioner kr pr år i planperioden. Investeringene forutsettes dekket ved salgsinntekter. Tidslinjal for investeringen 2016-2019. Tiltak 60: Enøk Hadsel kommune Beskrivelse av tiltaket Dreier seg om midler til gjennomføring av enøktiltak på bygningsmassen for de kommende årene. Inkluderer både kommunens egenandeler av tiltakene og Enovas tilskuddsdel. Hva skal gjennomføres Kommunen har leid inn Norsk Gründerutvikling AS i Narvik som konsulent for å utarbeide en rapport om bygningsmassens tilstand på enøk-området. Så snart rapporten er ferdig og godkjent av Enova, kan vi starte med tiltaksgjennomføring, eks. skifte ut gamle vindu, bedre isolering, bedre varme-regulering på ventilasjonsanleggene osv. Tidslinjal for investeringen Det har tatt veldig lang tid fra konsulenten, men vi har nettopp fått et rapportutkast vi må gjennomlese og evt. godkjenne og har derfor tro på at dette skal være ekspedert videre til Enova før årsskiftet. Tiltakene vil i hovedsak deretter spenne over 2016-2019 i h.h.t. ny økonomiplan for 2016-2019 Tiltak 61: Opparbeidelse av tomter Beskrivelse av tiltaket Prosjekt 8200 – innbyggere har som en av hovedmålsettingene å etablere attraktive boligtomter i Hadsel kommune. Det vil være behov for investeringsmidler til opparbeidelse av tomter i hele kommunen. I forbindelse med etablering av nye boligtomter på Børøya vil det i tillegg være behov for kommunal egenandel for omlegging av veikryss tilknyttet FV82/Måkeveien og FV82/Hegreveien inkludert fortau og busslomme. Hva skal gjennomføres Utarbeidelse av detaljreguleringsplaner, opparbeidelse av tomter og nye veikryss på Børøya. Side45 Tidslinjal for investeringen Planlegges utført fra 2016 og i årene fremover. Tiltak 62: Utskifting av rør - Posthuselva Beskrivelse av tiltaket Hva skal gjennomføres Utskifting av ca. 2x130m gamle stålrør/Svalbardrør. Tidslinjal for investeringen Prosjektert 2014 og utført 2015. Tiltak 63: Adresseprosjekt Beskrivelse av tiltaket Sentralt pålegg om at alle skal ha adresser innen 2015. Hva skal gjennomføres Prosjektgruppe er etablert og har startet med å utarbeide lokal forskrift for adressering. Arbeidet med adressering er omfattende, der hovedoppgavene er å definere adresseparseller, gi adresseparsellene navn og til slutt tildeling av adressenummer til de enkelte hus og registrere dette i matrikkelen. Hver enkel huseier skal tilskrives og ha klageadgang med mere, da slike vedtak blir regnet som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. I Hadsel er det ca 5000 eiendommer har adresse og 3000 som skal få tildelt adresse før 2015. Mye er gjennomført 2015, noe gjenstår til 2016. Tidslinjal for investeringen Ferdigstillelse tidlig 2016. Tiltak 64: Parkeringsplass Haug kirkegård Beskrivelse av tiltaket Bygge ut parkeringsplass ved Haug kirkegård i hht reguleringsplan. Etter at det er kommet et nytt boligområde på Haugneset er det nå behov for å bygge parkeringsplass, ellers så vil det oppstå praktiske problemer mht parkering ved begravelser. Hva skal gjennomføres Bygging av parkeringsplass. Erverv av areal utført i 2015. Det vil også bli en parkeringsplass for alle som benytter friområdene i nærheten (Hersandvollan). Tidslinjal for investeringen 2016. Tiltak 65: Hjullaster Beskrivelse av tiltaket Teknisk drift har i dag to svært gamle hjullastere (1982–1990 mod). Ingen av maskinene er i henhold til dagens krav til bruk og vedlikeholdsutgiftene er økende. Side46 Hva skal gjennomføres Utskifting av begge hjullasterne mot kjøp av en ny. Hjullaster brukes til VA-arbeid, vegarbeid, parkarbeid, kirkegårdsarbeid og forfallent arbeid for andre sektorer. For å kunne utføre et effektivt og trygt arbeid må de gamle maskinene byttes ut. Tidslinjal for investeringen 2016. Tiltak 66: Ny tankvogn brann Beskrivelse av tiltaket Tankvognen er fra 1978 og må skiftes ut. Tankvognen er over 25 år og er klassifisert som veterankjøretøy Hva skal gjennomføres I henhold til godkjent brannordning skal en ha tankvogn for å betjene områder uten vannforsyning, Tidslinjal for investeringen Forberedelse for kjøp av tankvogn utført i 2014 og innkjøp gjennomført i 2015. Tiltak 67 Ny stigebil - brann Beskrivelse av tiltaket Starte utredning om kjøp av stigebil/lift. Hva skal gjennomføres For å styrke beredskapen for innsats i forbindelse med brann i rekkehus, høydehus og industribygg i kommunen bør en se på muligheten for å anskaffe stigebil/lift til brannvesenet. Tidslinjal for investeringen Forberedelse for kjøp av stigebil/lift starter i 2016 og innkjøp gjennomføres i 2018 Tiltak 68: Rehab. brannstasjon på Melbu Beskrivelse av tiltaket: Mindre utbedringer, bl.a. nye vasker, toalettrom, port og smøring av gulv. Tidslinjal for investeringen: Gjennomført høsten 2015 Tiltak 69: Miljøgate Stokmarknes sentrum Beskrivelse av tiltaket Etablering av miljøgate i strekningen Markedsgata - rådhusgata. Hva skal gjennomføres Hadsel kommune vil få på plass reguleringsplan/sentrumsplan våren 2015 slik at vi kommer i posisjon til å søke offentlige midler til etablering av miljøgate i Stokmarknes sentrum. Valg av løsning er nært forestående. Trafikksikker løsning som demper biltrafikken og øker trivselen i sentrum. Miljøgata gis en universell utforming tilpasset alle Side47 innbyggere i kommunen. Prosjektet vil være et samarbeid mellom Nordland fylkeskommune og Hadsel kommune gjennom fylkeskommunalt tilskudd til etablering og kommunal egenfinansiering av miljøgata. Tidslinjal for investeringen Planlegges/reguleres 2015/tidlig 2016 og utbygging starter i 2016 og fullføres 2017. Prosjektet ses i sammenheng med I-36. Tiltak 70: Nødstrøm til div. bygg (rådhus/sykehjem) Beskrivelse av tiltaket: Innkjøp av nødvendig utstyr, aggregater for å sikre nødstrøm til viktige bygg. Tidslinjal for investeringen Startet prosjektering høsten 2015, fullføres 2016. Tiltak 71: Vernebygg MS Finnmarken Beskrivelse av tiltaket Bygging av vernebygg for MS Finnmarken Hva skal gjennomføres I kommunens regi skal det gjennomføres anbudsutsettelse på prosjektering og bygging vernebygg for MS Finnmarken, dette innenfor en ramme på 120,0 mill. kr. Kommunens egenandel av dette vil være 40,0 mill. kr herav kr 25,0 mill. kr i verdier av eksisterende bygning og 15,0 mill. kr som finansieres over låneopptak. Tidslinjal for investeringen Oppstart prosjektering 2015, gjennomføres i løpet av 2016-2018. Tiltak 72: Ombygging/tilpassing - Hurtigrutens Hus Beskrivelse av tiltaket: Tiltak 73: Ombygging/tilpassing - lager på Børøya Beskrivelse av tiltaket: Ombygging og utbedring av kommunens driftsbygning på Børøya slik at arbeidsmiljølovens krav til arbeidsplass blir oppfylt og Arbeidstilsynets pålegg blir lukket. Hva skal gjøres Bygge garderober med klar deling mellom ren og skitten sone for de som jobber med vann og avløp. Utbedre bygningen slik at den blir tilfredsstiller behovene mht utstyrslagring for kriselager, vaktbilgarasje, personalrom samt parkvesen og kirkegårdstjenestens behov for lager-, verksted og personalrom. Tidslinjal for investeringen Utføres i 2016 Side48 Tilstandsrapport for grunnskolen 2014/2015 Saken behandles i: Formannskapet Komite for oppvekst Kommunestyret Saksbehandler: Saksmappe: Møtedato: 06.11.2015 02.12.2015 Utvalgssaksnummer: 139/2015 5/2015 Ingegjerd Iversen 2015/1850 Forslag til vedtak og politisk behandling Behandling i Formannskapet - 06.11.2015 Repr Britt Solvik, Ap, la fram følgende oversendelsesforslag på vegne av Ap og Sp: Formannskapet oversender saken til behandling i komitè for Oppvekst. Komitè for Oppvekst innstiller til kommunestyret. Votering: Formannskapet vedtok enstemmig oversendelsesforslaget. Vedtak i Formannskapet - 06.11.2015 Formannskapet oversender saken til behandling i komitè for Oppvekst. Komitè for oppvekst innstiller til kommunestyret. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet innstiller til komite for oppvekst å vedta: Komite for oppvekst innstiller til kommunestyret å vedta: Kommunestyrer vedtar: Kommunestyret tar til orientering framlagt Tilstandsrapport for grunnskolen 2014/2015. Side49 Sakens bakgrunn I følge opplæringsloven plikter skoleeier å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringa. Skoleeier er Hadsel kommune, og utarbeidelse av Tilstandsrapport for grunnskolen er knyttet til det generelle systemkrav (internkontroll) for skolesektoren i kommunen. I stortingsmelding nr. 31(2007-2008) framgår det at det er viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnskoleopplæringa. Dette er nødvendig for å kunne følge opp utviklinga i grunnskolen på en god måte. Denne tilstandsrapport skal drøftes av skoleeier, det vil si formannskap og kommunestyre. Fakta i saken Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en standardmal for Tilstandsrapport for grunnskolen. Denne er brukt i arbeidet med rapporten. Denne rapport skal som et minimum omtale læringsresultater og læringsmiljø i grunnskolen. Rapporten inneholder også punktene Antall elever og Antall årsverk- og lærertetthet, samt punkt om Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring. Andre kapitler, slike som omtaler Spesialundervisning og Særskilt språkopplæring, er også tatt med i rapporten. Det er fakta fra Skoleporten hos Utdanningsdirektoratet som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers, dvs. kommunens vurdering av tilstanden i grunnskolen, men også andre konkrete målsettinger innen for grunnskolens målområder kan tas med. Til grunn for tall i kapitlene Spesialundervisning og Flerspråklig opplæring, er tall fra GSI (Grunnskolens informasjonssystem) høsten 2014 benyttet. Vurderinger Denne tilstandsrapport for grunnskolen 2014/2015 er den fjerde i rekken fra Hadsel kommune. Tilstandsrapporten skal utarbeides i kommunen hvert år. Den er et bidrag til en politisk debatt om skolen som angår innhold og resultat av produksjon i skolen. Det er hvert år nye elevgrupper som gjennomfører de nasjonale prøver. Men fra og med 2014 er grensene for hvert av nivåene faste for prøvene i engelsk og regning. Dette er mulig fordi resultatene hvert år blir satt på samme skala. Resultater fra nasjonale prøver i regning og engelsk kan fra i år derfor brukes som grunnlag for å måle utvikling over tid. Det innebærer at vi på en bedre måte og på sikt kan se om resultatene blir bedre for noen elevgrupper. Til nå har skoler og skoleeiere bare kunnet sammenligne egne resultater med andres fra samme år. Foreløpig er det bare mulig å sammenligne resultatene fra og med i år med de fra i fjor. Først etter noen år er det mulig å se eventuelle trender. I vurderinga av resultatene må det tas i betraktning at det hvert skoleår er nye elevgrupper som svarer på spørsmålene i Elevundersøkelsen og som tar grunnskoleeksamen. Rådmannen vurderer likevel at resultatene gir en viss informasjon om læringsmiljø og elevenes faglige kompetanse. Tilstandsrapporten fra skoleåret 2014/2015 viser: Elevene i Hadsel kommune opplever å ha god støtte fra sine lærere. I forhold til innsatsen i skolen angående vurdering for læring, så viser resultater at de fleste elevene kjenner målene for opplæringa i fagene og får råd og veiledning om hvordan de skal arbeide for å nå disse. Elevene i våre skoler opplever jevnt over å ha god mestring i forhold til det skolefaglige, i forhold til å få tilpassede oppgaver og utfordringer. Hadsel kommune har dette skoleår gode skårer som angår elevers opplevelse av demokrati og medvirkning. Trivselen for de aller fleste elevene i Hadselskolen er god. Side50 Indikatorer som viser mobbing er gått ned fra forrige år, men det er alltid et mål at vi skal ha mindre mobbing i våre skoler. Resultater fra de nasjonale prøver høsten 2014 viser gode resultater for ungdomstrinnet. Det er ønskelig med bedre resultater i lesing og regning, men også i engelsk på det som var trinn 5 forrige skoleår. Sluttvurdering for trinn 10 våren 2015 viser grunnskolepoeng opp mot 40, og det er en liten nedgang fra forrige år, men likevel et godt resultat. Grunnskolepoeng er et uttrykk for det samlede læringsutbyttet ved avslutninga av grunnskolen (standpunkt- og eksamens karakterer). Ved overgangen fra grunnskole til videregående opplæring var det få elever i Hadsel kommune som ikke startet opp skolegang i videregående. Antall årstimer brukt til spesialundervisning og antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisning er gått ned, men det er knyttet usikkerhet til tallene da der manglet mange sakkyndige vurderinger fra PP-tjenesten høsten 2014. Dette var for det meste i fortsettende saker, dvs. i saker der elever hadde hatt spesialundervisning tidligere og der dette skulle fortsette. Uten sakkyndig vurdering kan ikke skolen gjøre enkeltvedtak om spesialundervisning. Antall enkeltvedtak rapporteres inn i GSI systemet (Grunnskolens informasjonssystem), og dette resultat ligger til grunn for oversikt over timer brukt til spesialundervisning høsten 2014. Grunnskolen i Hadsel kommune har mange flerspråklige elever. Om lag 7,5 % av eleven i vår kommune har vedtak om særskilt språkopplæring. Denne opplæring blir gitt som timer i norskopplæring. I følge Forvaltningsrevisjon oktober 2015; Hadsel kommune. Kvalitet og ressursbruk i grunnskolen, har Hadsel kommune en høyere andel elever i grunnskolen som får særskilt språkopplæring, sammenlignet med Kostragruppe 11 (kommuner av lik størrelse), Nordland fylke og landet utenfor Oslo. Rundt tre fjerdedeler av elevene i kommunen med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, er elever ved Melbu skole. Konklusjon Med dette legges Tilstandsrapport for grunnskolen 2014/2015 fram til drøfting i formannskap og kommunestyre, jf. opplæringsloven § 13-10, andre ledd, skolens forsvarlige system. Vedlegg: 1 Tilstandsrapport for grunnskolen 2014/2015 Side51 Mandag 26. oktober, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Medvirkning i utarbeidelsen av rapporten Kryss av for hvem som har vært involvert i prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten. Elever og foreldre (f.eks. dialogmøte) Ja Nei Organisasjonene Ja Nei Skoler Ja Nei Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen Ja Nei Politikerne i kommunen/ fylkeskommunen Nei Ja Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven § 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres Side52 vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd og privatskoleloven § 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven § 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven § 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side53 Innhold 1. Sammendrag.......................................................................................................................4 2. Hovedområder og indikatorer .............................................................................................6 2.1. Elever og undervisningspersonale................................................................................6 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk ................................................................................6 2.1.2. Lærertetthet ............................................................................................................7 2.2. Læringsmiljø ................................................................................................................9 2.2.1. Støtte fra lærer ........................................................................................................ 9 2.2.2. Vurdering for læring............................................................................................ 11 2.2.3. Læringskultur...................................................................................................... 13 2.2.4. Mestring .............................................................................................................. 15 2.2.5. Elevdemokrati og medvirkning ............................................................................ 17 2.2.6. Mobbing på skolen .............................................................................................. 19 2.2.7. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent)21 2.3. Resultater .................................................................................................................. 24 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn .......................................................................... 24 2.3.2. Nasjonale prøver lesing ungd. trinn .................................................................... 26 2.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn........................................................................ 29 2.3.4. Nasjonale prøver regning ungd. trinn.................................................................. 31 2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn ....................................................................... 34 2.3.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn.................................................................. 36 2.3.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk ........................................................ 39 2.3.8. Grunnskolepoeng ................................................................................................ 41 2.4. Gjennomføring ........................................................................................................... 43 2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO ..................................................................... 43 2.5. Flerspråklig opplæring, høsten 2014.......................................................................... 44 2.6. Spesialundervisning i Hadsel kommune ..................................................................... 45 3. System for oppfølging (internkontroll) ..........................................................................47 4. Konklusjon ....................................................................................................................48 Side 3 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side54 1. Sammendrag Denne tilstandsrapport beskriver situasjonen i skolesektoren i Hadsel kommune skoleåret 2014/2015, og viser utvalgte resultater for denne periode. Elevtall: Tallet på elever i Hadselskolen går stadig nedover. Sum årsverk: Tallet på årsverk i grunnskolen i Hadsel kommune har gått noe ned. Størrelsen på gruppene i grunnskolen: Hadsel kommune har færre elever i gruppene/klassene enn andre kommuner vi kan sammenligne oss med, Nordland fylke og nasjonalt. Særlig på ungdomstrinnet vises en forskjell. Kommunen har mange elever med behov for spesialpedagogisk hjelp og likeså mange minoritetsspråklige elever som har rett til særskilt språkopplæring. Dette krever, og bidrar til at størrelsen på gruppene i grunnskolen i gjennomsnitt blir lavere enn sammenlignbare enheter. Resultater fra elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn høsten 2014: Støtte fra lærer: Elevene på trinn 7 og 10 høsten 2014 så ut til i stor grad å oppleve støtte fra sine lærere. Vurdering for læring: Hadsel kommune har for målinger i 7. og 10. trinn høsten 2014, nådd sitt mål. Læringskultur: Sett under ett, har kommunen gode skårer. Mestring: Elevene i Hadsel kommune på trinn 7 og 10 opplever god mestring. Dette er i tråd med kommunens målsetting. Elevdemokrati og medvirkning: Denne måling viser at elevene høsten 2014 opplevde å ha gode muligheter til medvirkning i arbeidet med fagene, i medbestemmelse generelt og i elevrådsarbeid. Mobbing: Andel elever på 7. og 10. trinn som opplevde mobbing ved måling gjort i Elevundersøkelsen høsten 2014, er gått ned fra tidligere skoleår. For måling på 7. trinn har Hadsel kommune flere elever som opplever mobbing enn landsgjennomsnittet. Det viser at det må arbeides kontinuerlig mot mobbing. De skoler som hadde størst utslag i enkelte klasser, har satt inn tiltak, jf. opplæringsloven § 9a. Målet er at ingen elever i skolene våre skal mobbes. Hadsel kommune har rutine for å behandle elevsaker etter § 9a-3; enkeltvedtak angående det psykososiale miljø. Alle skolene i kommunen har planer mot mobbing i skolen. Resultater fra de nasjonale prøver: Viser at flere elever trenger hjelp til å komme opp på et høyere nivå i regning og i lesing på trinn 5. Resultatet i engelsk kunne også vært bedre for trinn 5. Eksamensresultater våren 2015: Disse kunne vært bedre både i matematikk og engelsk. Grunnskolepoeng: Antall grunnskolepoeng som viser sluttvurdering i alle fag 10. trinn våren 2015, er opp mot 40, og det vurderes som bra. Spesialundervisning: Antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisning er gått ned fra forrige tilstandsrapport 2013/2014, men tallene er usikre da det ble blitt gitt spesialundervisning i elevsaker der Side 4 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side55 skoler har ventet på sakkyndige vurderinger fra PPD for Vesterålen og Lødingen. Det må bemerkes at våre to største skoler fremdeles har mye spesialundervisning. Særskilt språkopplæring: 72 elever i Hadsel kommune hadde høsten 2014 enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Det er 7,5 % av alle elevene i grunnskolen i kommunen. Dette er et redusert antall fra forrige år, 2013/2014, der 10 % av elevene hadde slike enkeltvedtak. Særskilt språkopplæring er gitt som norskopplæring, men Melbu skole har inneværende skoleår, to språkassistenter ihhv somalisk og i arabisk som støtter opp i fagopplæringa. Nylig har skolen ansatt den ene assistenten som behersker arabisk, som morsmålslærer. Side 5 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side56 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale 2.1.1. Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven § 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i. Lokale mål Elevtallet i Hadsel kommune synker fra år til år. Det hadde vært ønskelig å unngå denne utviklinga. Hadsel kommune skoleeier | Fordelt på periode Offentlig | Alle | Begge kjønn | Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 Talet på elevar 1 039 1 010 973 956 930 Årsverk for undervisningspersonale 108,5 108,7 109,5 109,2 105,0 Hadsel kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, 2010-2015 Skoleeiers egenvurdering Elevtallet i skolene i Hadsel er redusert fra skoleåret 2013/2014 til skoleåret 2014/2015, med 26 elever. Det er 4,2 årsverk færre i skolene i samme periode. Blant annet ble ungdomstrinnet ved Innlandet skole nedlagt fra høsten 2014. Side 6 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side57 Elevtall fordelt på de ulike skolene i Hadsel høsten 2014: Stokmarknes skole: 434 Melbu skole: 328 Sandnes skole: 142 Strønstad skole: 19 Innlandet skole: 7 I oversikt forrige side vises elevtall helt fra skoleåret 2010/2011 til og med skoleåret 2014/2015, og den opplyser om nedgang i elevtall i alle disse årene. Årsverk til undervisning har holdt seg jevnt gjennom årene, men for siste skoleår er der nedgang som beskrevet. 2.1.2. Lærertetthet Lærertetthet 1.-7. trinn og 8.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt norskopplæring. Lokale mål Antall ansatte i grunnskolen fastlegges gjennom vedtak av de økonomiske rammene i årsbudsjettet. Side 7 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side58 Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Alle | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og dette gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen i skolen. Alle timer etter enkeltvedtak om spesialundervisning og særskilt språkopplæring er også med i denne beregninga. Denne oversikt er basert ut fra data etter GSI rapportering, og dette er etter rapportering høsten 2014. For 1.- 7. trinn har Hadsel kommune færre elever i klassene(11,1) enn sammenlignet med kommunegruppe 11, men vi ligger likt med Nordland fylke. Det største avviket er i forhold til nasjonalt nivå, som i snitt har flere elever i undervisningsgruppen(snitt 13,4 elever). For trinn 8.- 10. har Hadsel kommune langt færre elever i klassene (11,0) enn alle andre vi blir sammenlignet med. Nasjonalt nivå er på snitt 14,3 elever i undervisningsgruppene. Gruppene har siden forrige måling gått ned i antall deltakere på alle trinn, sett samlet for kommunen. Det er verdt å bemerke at de to minste skolene i vår kommune trekker snittet ned. Side 8 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side59 2.2. Læringsmiljø 2.2.1. Støtte fra lærer Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Målsetting for grunnskolen i Hadsel kommune skal være skårer opp mot nasjonalt nivå. Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 9 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side60 Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Resultatet for Hadsel kommune viser gode skårer. For 7. trinn ligger kommunen likt med kommunegruppe 11, som er andre lignende kommuner vi kan sammenlignes med. Vi har også like skårer også sammenlignet med Nordland fylke og nasjonalt nivå. For 10. trinn ligger Hadsel kommune over både kommunegruppe 11, Nordland fylke og det nasjonale nivå i forhold til elevers opplevelse av faglig og emosjonell støtte fra sine lærere. Sammenlignet med resultater fra skoleår 2013/2014 (Elevundersøkelsen høsten 2013), er skårene for Støtte fra lærer skoleåret 2014/2015, enda bedre etter målinger fra Elevundersøkelsen høsten 2014. Elevene på trinn 7 og 10 skoleåret 2014/2015 i Hadsel kommune så ut til å ha god støtte fra sine lærere. Side 10 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side61 2.2.2. Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Målsetting for grunnskolen i Hadsel kommune er at vi skal ha resultater likt med nasjonalt nivå. Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 11 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side62 Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Resultatet for Hadsel kommune er for skoleåret 2014/2015 gode. Sammenlignet med skoleåret før, 2013/2014, viser skårene bedre resultater dette skoleår. Elevene på trinn 7 og trinn 10 i Hadsel kommune ser ut til i stor grad å oppleve å vite hvor de er i sin læring, de kjenner målene og hvordan de best kan nå disse(de fire prinsipper for god underveisvurdering). Hadsel kommune har tidligere deltatt i satsinga Vurdering for læring, og Hadselskolen har mange godt kvalifiserte og erfarne lærere. Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på skolearbeidet, og elevene skal få råd og veiledning om hvordan de kan forbedre seg. Elevene skal være involverte i eget læringsarbeid blant annet ved selv å vurdere sitt eget arbeid og egen faglig utvikling. Side 12 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side63 I Hadsel kommune på trinn 7 ligger kommunen over kommunegruppe 11 og Nordland fylke, og likt med nasjonalt nivå. For trinn 10 ligger Hadsel kommune over alle andre vi blir sammenlignet med. 2.2.3. Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Målsetting for Hadsel kommune skal være skårer opp mot nasjonalt nivå. Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 13 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side64 Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Indikatoren Læringskultur omhandler måling av blant annet elevenes opplevelse av skolearbeidet som viktig for klassen og om der er rom for å gjøre feil og lære av disse. For Hadsel kommune ligger 7. trinn noe under kommunegruppe 11 og under nasjonalt nivå, men likt med Nordland fylke. Men skåren er god og bedre enn i fjor. For trinn 10 er skårene over alle andre grupper kommunen blir sammenlignet med. Side 14 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side65 2.2.4. Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Målsetting for grunnskolen i Hadsel kommune er at kommunen skal ha skårer opp mot det nasjonale nivå. Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 15 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side66 Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Indikatoren Mestring handler om elevenes opplevelse av mestring i opplæringa, i forhold til lekser og arbeidet på skolen. For 7. trinn er skåren noe lavere enn andre grupper vi blir sammenlignet med. Kommunen lå på samme nivå forrige skoleår. For trinn 10 ligger kommunen over Nordland fylke og på samme nivå som de andre grupper vi blir sammenlignet med, også nasjonalt nivå. Samlet sett viser målinga at mange elever i Hadsel kommune opplever å mestre skolen og opplæringa. For trinn 10 er resultatet likt med nasjonalt nivå, som er kommunens målsetting. Side 16 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side67 2.2.5. Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid.Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Målsetting for Hadsel kommune er at det skal være skårer opp mot nasjonalt nivå. Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 17 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side68 Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Hadsel kommune har skårer i Elevundersøkelsen som angår opplevelse av demokrati, som for 7. trinn er likt med kommunegruppe 11 og nasjonalt nivå. Kommunen ligger over nivå sammenlignet med Nordland fylke. For 10. trinn er resultatet over alle andre nivå vi kan sammenlignes med. Elevene på disse to årstrinn melder om av stor grad av opplevelse av medvirkning i skolen. Kommunens målsetting er nådd. Side 18 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side69 2.2.6. Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Lokale mål Målsetting i Hadsel kommune skal være å ha nulltoleranse i forhold til mobbing i skoler og barnehager. Kommunen skal ha en indikator så mye som mulig ned mot 1. Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 19 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side70 Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering I denne måling er målet å oppnå et lavest mulig tall, og i alle fall en indikator så langt ned mot 1 som mulig. På trinn 7: I Hadsel kommune vises en nedgang i forhold til mobbing fra i fjor. Kommunen ligger på samme nivå - 1,3- som kommunegruppe 11 og Nordland Fylke, men kommunen har noe mer mobbing enn nasjonalt. Dette viser at skolene har forbedringspotensiale angående nedgang i mobbing. Når det gjelder trinn 10 er verdien målt til 1,2- som er likt med kommunegruppe 11 og nasjonalt nivå. Det er målt mindre mobbing på trinn 10 i Hadsel kommune enn i Nordland fylke. Det er et mål å få ned omfang mobbing i skolene. Hadsel kommune har nulltoleranse for mobbing og det må kontinuerlig arbeides mot mobbing i skolen. Mobbing er negativt for Side 20 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side71 enkeltelevene dette gjelder, for skolesamfunnet og kommunen, og et godt læringsmiljø er en viktig forutsetning for god læring i skolen. Ser vi på hver enkelt skole, kan vi se at to av våre skoler i forhold til måling mobbing, har utslag. Den ene skolen har utslag i trinn 7. Her har skolen høsten 2014 tatt tak i dette, med undersøkelse og tiltak etter § 9a i opplæringsloven og med systematisk oppfølging i ettertid. Denne skolen har gjennomført Elevundersøkelsen på alle trinn, og det framkom lite mobbing samlet sett for skolen. Den andre skolen hadde utslag på mobbing i trinn 10, og dette var kjent fra tidligere. Skolen har tatt tak i arbeidet i forhold til dette. I Kvalitetslosen (Compilo) under Oppvekst-Psykososialt miljø - ligger retningslinjer for å behandle saker etter opplæringsloven § 9a. Alle skolene i Hadsel kommune har tiltaksplaner mot mobbing. Flere av skolene har hatt kurs for elever og foreldre angående mobbing digitalt på nettet. 2.2.7. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Lokale mål Målsetting i Hadsel kommune skal være å ha nulltoleranse i forhold til mobbing i skolen. Side 21 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side72 Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 22 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side73 Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Dette var i fjor en ny indikator i ny mal for Tilstandsrapporten. Det kan derfor kun gjøres sammenligning med forrige skoleår 2013/2014. Lave verdier er målet i dette indikatorsettet. Her framkommer andel elever som oppplever å bli mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Dette handler om tilbakemeldinger fra elevene angående opplevde krenkelser; det å bli gjort narr av, holdt utenfor, å få kommentarer på utseende og lignende. På trinn 7: I Hadsel kommune vises en nedgang fra i fjor, fra nivå 11,8 til nå 4,8. Ved gjennomgang av skolene i kommunen framkommer det at en skole hadde utslag i forhold til denne måling på 7. trinn, og det samsvarer med forrige indikator Mobbing i skolen. Som tidligere nevnt er det tatt tak i dette ved skolen det gjelder, og en ny måling hadde trolig vist et annet resultat. For trinn 10 vises en nedgang. Dette utslag på mobbing er tatt opp i skolen dette gjelder. Side 23 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side74 2.3. Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. 2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Kommunens målsetting skal være skårer på nasjonalt nivå i lesing på trinn 5. Det skal være et mål å ha under 30 % på laveste nivå(nivå1) og over 20 % på det øverste nivå, mestringsnivå 3. Side 24 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side75 Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 5 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 5 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 25 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side76 Skoleeiers egenvurdering Kommunen har for få elever i lesing på det øverste nivå, og for mange på det laveste nivå. Hadsel kommune ligger under nasjonalt nivå i måling gjort for lesing på trinn 5 høsten 2014. Sammenlignet med fjoråret har kommunen dette år færre elever på det høyste nivå. Det er vanlig med variasjoner over år. Ulike forutsetninger som elevgrunnlag er forandret fra år til år. Det er likevel verdt å følge godt med på utviklinga i lesing som viktig grunnleggende ferdighet når det gjelder denne gruppa elever og andre i skolen. 2.3.2. Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Hadsel kommunes målsetting er å være på det nasjonale nivå. Det skal være et mål å ha under 30 % til sammen på de to laveste nivå, og over 20 % på de to til sammen øverste mestringsnivå. Side 26 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side77 Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 8 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 27 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side78 Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 8 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Her måles lesing i trinn 8 i ungdomsskolen. Resultatene blir etter måling presenterte ved hjelp av gjennomsnitt, standardavvik og som prosentfordeling med en skal på fem nivåer. I lesing på trinn 8 har kommunen resultater omlag som på nasjonalt nivå. Spredningen av resultater er liten, se diagram nr. 1. Resultatet må sies å være godt. Side 28 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side79 2.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan kan kan kan løse en gitt utfordring løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner vurdere om svarene er rimelige ha effektive strategier for enkel tallregning Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Kommunens mål er å være på det nasjonale nivå i regning på trinn 5. Det skal være et mål å ha færre elever på de laveste nivå(nivå 1) og flere på de høyeste nivå(nivå 2 og 3). Side 29 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side80 Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 5 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 5 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 30 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side81 Skoleeiers egenvurdering I følge det første diagrammet her vist, har ikke Hadsel kommune nådd sitt mål om å ha skårer opp mot nasjonalt nivå. Som diagram 2 viser, har kommunen altfor mange elever på det laveste nivå (nivå 1), og for få på det høyeste nivå (nivå 2 og 3). Hadsel kommune hadde forrige skoleår 2013/2014 også svake resultater, og resultat fra nasjonal prøve i regning som grunnleggende ferdighet (5. trinn), kunne vært bedre. 2.3.4. Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Målsetting for Hadsel kommune er å være på nasjonalt nivå i regning på 8. trinn. Side 31 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side82 Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 8 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole Side 32 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side83 Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 8 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Hadsel kommune ligger opp mot nasjonalt nivå i nasjonal prøve i regning på trinn 8, jf. bilde 1. Skalaen i bilde 2 er presentert med fem ulike nivåer der nivå 1 er det laveste. Kommunen har få elever på laveste nivå og mange elever på de høyeste nivå. Det er skoleåret 2014/2015, bedre resultat i regning på trinn 8 enn skoleåret før. Resultatet vurderes til å være godt. Side 33 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side84 2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Målsetting for Hadsel kommune er å ha færre elever på laveste mestringsnivå og flere elever på de høyeste nivå, nivå 2 og 3. Målsetting er å være på det nasjonale nivå i engelsk på trinn 5. Side 34 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side85 Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 5 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 5 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 35 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side86 Skoleeiers egenvurdering Som diagram 2 forteller er det for stor andel elever på det laveste nivået i engelsk, og for få elever på det høyeste nivået. Hadsel kommune ligger under nasjonalt nivå i engelsk på trinn 5 høsten 2014, men kommunen skårer også lavere enn kommunegruppe 11 og Nordland fylke. Resultatet for Hadsel kommune på trinn 5 i engelsk kunne vært bedre. 2.3.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Hadsel kommune har som målsetting å være på nasjonalt nivå i engelsk på ungdomstrinnet. Det er en målsetting å ha få elever på de laveste mestringsnivå og flere elever på de høyeste nivå. Side 36 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side87 Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 8 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 37 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side88 Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 8 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Presentasjonen av resultatene blir vist ved hjelp av gjennomsnitt, standardavvik og som prosentfordeling med en skala på fem nivåer, der nivå 1 og nivå 2 er de laveste nivå. Resultatet viser at Hadsel kommunes 8. klasser presterer svært godt på prøvene i engelsk. Der er skårer over alle nivå til andre som kommunen blir sammenlignet med; kommunegruppe 11, Nordland fylke og nasjonalt. Side 38 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side89 2.3.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 2 3 4 5 6 uttrykker uttrykker uttrykker uttrykker uttrykker uttrykker at at at at at at eleven eleven eleven eleven eleven eleven har har har har har har svært lav kompetanse i faget lav kompetanse i faget nokså god kompetanse i faget god kompetanse i faget meget god kompetanse i faget svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Hadsel kommunes målsetting for grunnskolen er å ha minimum samme nivå grunnskolepoeng som det nasjonale nivå. Side 39 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side90 Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Indikatorsettet Karakterer i matematikk, norsk og engelsk handler om sluttvurdering i 10. trinn. Dette er standpunkt- og eksamenskarakterer våren 2015. Resultatet viser at kommunen våren 2015 hadde lavere resultater til skriftlig eksamen i matematikk enn andre vi blir sammenlignet med, og med standpunktkarakterer i matematikk opp mot andre nivå. I norsk hovedmål var eksamensresultatet og standpunktvurdering opp mot det nasjonale nivå, som er kommunens målsetting. Til engelsk eksamen var resultatet Side 40 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side91 dårligere enn nasjonalt nivå, mens standpunktvurderinga lå på samme nivå som det nasjonale. Variasjoner vises naturlig i resultatene år for år, men for våren 2015 er noen av eksamensresultater under nasjonalt nivå. Spriket mellom standpunktvurdering og eksamenskarakterer synes fremdeles å være for stort i fagene matematikk og engelsk. Det er tidligere fra skolene opplyst om at eksamen i matematikk våren 2015, hadde andre oppgavetyper enn det elevene var vante å arbeide med. Det er forhold som kan ha spilt inn på resultatene. Likevel er det verdt å rette innsats inn mot matematikkopplæringa i skolene våre. Alle elevene får standpunktvurderinger i fag, mens bare noen elever blir trukket ut til eksamen i faget. Både skriftlig og muntlig eksamen er organisert slik at det hvert år er ulike grupper som blir trukket til eksamen i de forskjellige fag. Elevgruppene er også ulike fra år til år.Det er også viktig å få med at til en eksamen kan ikke eleven få vist hele sin kompetanse, bare deler av denne. Likevel må en kunne si at forskjellen mellom standpunkt- og eksamens karakterer er for stor. Dett er også en utfordring i andre kommuner og også nasjonalt. At lærere drøfter vurdering og kriterier for måloppnåelse/karakterer i fellesskap i skolen kan sikre en mer felles og lik praksis. Å ta på seg sensoroppdrag kan også gi støtte for lærere til vurderingsarbeidet. Flere av våre skoler har også benyttet seg av Læringsstøttende prøver fra Utdanningsdirektoratet, noe som kan være med på å skape bevissthet rundt vurdering i fag. 2.3.8. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Målsettingen skal være at kommunen presterer opp mot nasjonalt nivå og likt med kommunegruppe 11- kommuner som Hadsel naturlig kan sammenligne seg med. Side 41 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side92 Hadsel kommune skoleeier | Fordelt på periode Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Skoleeiers egenvurdering Antall grunnskolepoeng er en måling for det samlede læringsutbyttet for elever som får sluttvurdering med karakterer. Det er disse karakterer som blir brukte som kriterium for opptak til videregående opplæring. Grunnskolepoeng regnes ut fra summen av de avsluttende karakterer for elevene, delt på antall karakterer og så multiplisert med 10. De fire siste skoleår vises positivt stabile grunnskolepoeng for Hadsel kommune. Tall/gjennomsnittet er opp mot 40 i grunnskolepoeng i Hadsel kommune, og det er bra. Det er opp mot nasjonalt nivå. Tallene for Hadsel kommune 2014/2015 er jevnt over på samme nivå som andre vi blir sammenlignet med. Side 42 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side93 Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra Grunnskolen til Videregående opplæring. 2.3.9. Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Målet er at så mange elever som mulig skal søke seg inn i videregående opplæring og at frafallet fra videregående skal være så lite som mulig. Hadsel kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk Offentlig | Alle | Begge kjønn | Periode 2013 | Grunnskole Indikator og nøkkeltall Hadsel kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Nordland Nasjonalt fylke 98,1 97,9 Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Hadsel kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, 2013-2013 Skoleeiers egenvurdering Tallene i dette oppsettet er for år 2013. Tallene for 2014 i Hadsel kommune er unndratt offentlighet. Disse publiseres pga personvern ikke da dette er små tall. Det er få elever i Hadsel kommune som ikke starter opp i videregående opplæring etter endt grunnskoleopplæring. Side 43 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side94 2.4. Flerspråklig opplæring, høsten 2014 Skoler Årstimer til Årstimer særskilt totalt norskopplæring % av elever med Antall elever med særskilt særskilt norsk norsk Melbu skole 26 596 2223 8,4 % 52(29 asylsøkere) 532 2,2 % 20 Stokmarknes 24 738 skole Hadsel kommune 66443 2755 4,1 % 72 7,5 % av elevene i Hadsel har vedtak om særskilt norskopplæring Ut fra GSI registrering fra skolene høsten 2014, hadde 72 elever i grunnskolen i Hadsel kommune enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Det er ca. 7,5 % av elevene i grunnskolen i kommunen. De fleste er elever ved Melbu skole, og antallet er her 52 elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringslovens § 2.8. Av disse elevene var det 29 elever som er barn og ungdom av asylsøkere ved Bankplassen asylmottak. Melbu skole har flere minoritetsspråklige elever, som har vært i skolen i lang tid og som har sluttvedtak om særskilt språkopplæring. Det er minoritetsspråklige elever som følger ordinær norskopplæring og som har avsluttet særskilt språkopplæring med sluttvedtak etter oppnådd nivå i norsk. Skolen hadde også høsten 2014 en liten innføringsklasse for en relativt stor gruppe nyankomne elever som kom samlet til kommunen. Disse elevene får nå sin opplæring i vanlige klasser i skolen, men får særskilt norskopplæring i grupper. Hadsel kommune ønsker å i vareta integrering av elevene i vanlige, ordinære klasser. Det er gjennom kontakt med norske barn at minoritetsspråklige elever lærer best. Stokmarknes skole har et færre antall elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter § 2.8, og tallet er 20 elever høsten 2014. Også denne skolen har elever som har avsluttet særskilt norskopplæring etter endt oppnådd nivå i norsk. I særskilt språkopplæring er norskopplæring det primære, jf. § 2.8.: "Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.". Regelverket etter opplæringsloven § 2.8 regulerer i andre avsnitt med: .."om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge delar". Skolene skal likevel vurdere behovet for tospråklig fagopplæring/morsmålsopplæring i fag for de minoritetsspråklige elevene. Kan slikt behov for opplæring, på to språk, ikke settes inn, kan eleven ha rett til annen tilpasset opplæring. Et evt. tilbud om tospråklig fagopplæring/morsmålsopplæring i fag kan noen elever mer enn andre ha behov for; elever som er seint ankomne i utdanningsløpet og med liten eller ingen skolegang fra før og elever som etter kartlegging har dårlig grunnlag i begreper i eget morsmål. Hadsel kommunes økonomi setter grenser for et slikt tilbud. Melbu skole har to språkassistenter i språkene arabisk og somalisk som støtter skolens minoritetsspråklige elever i opplæringa. Skolen gir ikke særskilte timer til tospråklig fagopplæring/morsmålsopplæring pr. nå, men har nylig ansatt morsmålslærer i arabisk. Stokmarknes skole har ikke ansatt personale som kan gi støtte til elever på morsmål. Side 44 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side95 De minoritetsspråklige elevene representerer et stort mangfold og kommer til skolen med mange ulike forutsetninger. Det er fra elever som kom til Norge tidlig i barneårene, som har gått i norsk barnehage og til elever som kommer seint i ungdomsskolen med lite eller ingen skolegang fra tidligere. Elevene skal tilhøre en klasse/årstrinn og ha en tilpasset opplæring innafor fellsesskapet, uavhengig av kultur- og språkbakgrunn. Jf. Prinsippene for opplæringa/Læringsplakaten, kan mangfoldet i skolen være med på å styrke opplæringa for alle elever, og også i utviklinga for fellesskapet og den enkelte elev. 2.5. Spesialundervisning i Hadsel kommune Ut fra tall fra GSI rapportering høsten 2014 og for tidligere år, er det laget følgende oppstilling. Prosent av elever med spesialundervisning i grunnskolen i Hadsel kommune: Skoleår Prosent 2014/2015 6,7 % 2013/2014 9,3 % 2010/2011 11,5 % Timer til spesialundervisning i prosent av årstimer: Skoleår Hadsel kommune Melbu Sandnes Stokmarknes Strønstad Innlandet 2014/2015 17,27% 13,00% 17,00% 23,00% 7,17% 16,67% 2013/2014 21,99% 18,52% 21,25% 28,78% 6,53% 11,95% 2010/2011 27,60% 35,41% 26,84% 23,66% 10,99% 17,05% Ut fra høst 2014 GSI rapportering brukte skolene i Hadsel kommune færre årstimer til spesialundervisning, beregnet ut fra det totale årstimetall, enn tidligere år. Skoleåret 2014/2015 er 17,27 % av årstimene brukt til spesialundervisning i Hadsel kommune, og for skoleåret 2013/2014 var prosentandelen 21,99 %. Andelen for skoleåret 2014/2015 ligger på nivå med resten av landet sett under ett. Andel av elever med enkeltvedtak om spesialundervisning er nå totalt for kommunen 6,7 %, mot 9,3 % for skoleåret 2014/2015. Andel på nivå hele landet sett under ett, er på 8 %, det vil si at Hadsel kommune ligger under landsnivået- ut fra GSI tall. Færre elever får spesialundervisning i vår kommune, men dette må også ses i sammenheng med at antall elever i grunnskolen har gått ned fra til 930. Det må også tas i betraktning at de to største skolene manglet en del sakkyndige vurderinger for dette skoleår fra pptjenesten, og dette for også elever med klare behov for spesialundervisning. Her har skolene gitt spesialundervisning uten gyldige sakkyndige vurderinger, uten enkeltvedtak, men basert på tidligere sakkyndige uttalelser. Kommunen har flest elever med spesialundervisning i omfang mellom 76- 190 årstimer. Det er i Hadsel kommune flere elever i ungdomsskolen som mottar spesialundervisning enn i barneskolen, og det er stor overvekt av gutter. Til årets GSI registrering er det meldt at 133 elever er tilmeldt pedagogiskpsykologisk tjeneste(PPD) fra vår kommune, av disse mottar omlag halvparten; 62 elever, spesialundervisning. Side 45 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side96 Ved tilmelding til PP-tjenesten skal det alltid følge med rapport fra skolen om hva som er utprøvd av tilrettelegginger i den ordinære opplæringa, før tilmelding videre til sakkyndig instans. De tre største skolene har, ut fra enkeltvedtak fattet, hatt noe nedgang i bruk av spesialundervisning, men bildet er noe uklart da skoler har satt inn hjelp uten sakkyndige vurderinger. PPD for Vesterålen og Lødingen har hatt stort etterslep i det å levere sakkyndige vurderinger. Alle elever i grunnskolen i Hadsel kommune med gyldige sakkyndige vurderinger får spesialundervisning i tråd med sakkyndige vurderinger, slik at det ikke har vært gitt noen avslag. Side 46 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side97 3. System for oppfølging (internkontroll) Opplæringsloven § 13-10 fastsetter at skoleeier skal ha et forsvarlig system som skal sikre at opplæringslovens bestemmelser etterleves. Tilstandsrapport for grunnskolen, som skal drøftes med skoleier dvs. kommunestyret, er en del av dette. Hadsel kommune har tatt i bruk verktøyet Kvalitetslosen (Compilo), og i dette elektroniske systemet, innenfor fanen Oppvekst, samles alle retningslinjer, rutiner og maler for skolesektoren. En del er kommet på plass i systemet, og det arbeides videre med å utvikle det som mangler. Dokumentene oppdateres en gang i året, og det samme ved regelendringer i Opplæringsloven og i tilhørende forskrift. Hadsel kommune har delegasjonsreglement som viser fordeling av ansvar mellom nivåene i ledelse i skolene. Rektorer i skolen er delegert myndighet til å fatte ulike enkeltvedtak i skolene ut fra opplæringslov og forskrift. Styringsdokumentet for Hadsel kommune er også en del av det forsvarlige systemet, likeså kompetanseplan for sektoren. Gjennom kartleggingsprøver og nasjonale prøver i våre skoler, samt gjennom Elevundersøkelsen og GSI, får skoleeier informasjon og data som gjelder grunnskolene i Hadsel kommune. Dette skal brukes i skolene for å sette fokus på kvalitetsarbeid. Side 47 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side98 4. Konklusjon Data fra Skoleporten hos Utdanningsdirektoratet er grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden i grunnskolen i Hadsel kommune. Positive tendenser er at elevene opplever å ha støtte fra lærere, og kommunen har gode skårer i vurdering for læring i våre skoler. Elevene er i skolen avhengig av en god lærer, og når så mange elever i Hadselskolen, i 7. og 10. trinn, opplever å ha god støtte fra sine lærere, er det et godt utgangspunkt for læring. Angående gode skårer i vurdering for læring, så er det avgjørende for elevers læringsutbytte. Det at eleven vet hvor han eller hun er i sin læring og vet hva som må gjøres for å komme videre, skaper vekst. At elever vurderer seg selv og andre, kan medvirke til løft i læringsarbeidet. Vurdering for læring, som har en egen forskrift i opplæringsloven, skal også motivere til læring i skolen. Skolene våre er i gang med å lage egne rutiner som angår vurdering, som ledd i å sikre elevenes læringsutbytte. Gjennom arbeid på Læringsplattformen Its Learning kan underveisvurdering også sikres våre elever. Indeks for Læringskultur og Mestring har også gode skårer. Angående elevdemokrati og elevmedvirkning- her er det flere elever dette skoleår enn tidligere år som opplever å ha medbestemmelse i skolen. Antall grunnskolepoeng samlet for sluttvurdering i alle fag i 10. trinn er opp mot 40, og det er bra. Negative tendenser: Elevtallet i grunnskolen i Hadsel kommune går ned. Mobbing tolereres ikke i våre skoler. Det må arbeides videre i skolene for å motvirke mobbing og andre krenkelser. Kommunen hadde mer mobbing på trinn 7 høsten 2014 enn samlet i landet for øvrig, selv om der var en nedgang fra forrige år. Det er verdt å følge med i sluttresultatene for grunnskoleopplæringa. De elever som gikk ut av 10. trinn våren 2014 kunne hatt bedre eksamensresultater i matematikk og engelsk. Kommunen har fremdeles et for stort sprik i eksamenskarakterer sett i forhold til standpunktvurdering. Resultater fra de nasjonale prøver i grunnleggende ferdigheter viser at Hadsel kommune over år har hatt variasjoner, men både fra tilstandsrapporter i 2011, 2012 og 2013/2014 framkommer det svakt resultat i regning som grunnleggende ferdighet. For skoleåret 2014/2015 er der svake resultater både i lesing, i regning og i engelsk på trinn 5. Det er svært viktig at elevene opparbeider seg god kompetanse i de grunnleggende ferdigheter. Tiltak som kan være med å forbedre: Gjennom satsningen «Ungdomstrinn i utvikling» fra høsten 2015 til og med høsten 2016, der Hadsel kommune deltar med fire grunnskoler med ungdomstrinn, er det en bred satsning på regning, lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter. Denne kompetansehevinga gjelder alle lærere i alle fag. Stokmarknes skole har valgt skriving som sitt satsingsområde, Melbu skole- lesing som grunnleggende Side 48 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side99 ferdighet og klasseledelse, Sandnes skole- regning som grunnleggende ferdighet, og Strønstad skole har valgt skriving. Innlandet skole, som ikke har ungdomstrinn, deltar ikke i denne satsing. Satsinga, som er skolebasert kompetanseutvikling, innebærer at skolen, med ledelse og ansatte deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass og med støtte fra Universitetet i Nordland. Hadsel kommune har mange minoritetsspråklige elever, og kommunen deltar nå også i satsinga Kompetanse for mangfold fra våren 2015- våren 2016, som ledes fra Fylkesmannen i Nordland. Også denne satsinga er organisert som skolebasert kompetanseutvikling, og fra Hadsel er en kommunal barnehage (Melbu), to private barnehager (Hoppensprett Melbu og Lille-Børøya), to skoler (Melbu og Stokmarknes) og Hadsel voksenopplæring deltakere. Dette er en kompetanseheving fra barnehagenivå til voksenopplæring på det flerkulturelle området. Hvordan sikre god språkutvikling i norsk, er ett område som flere av enhetene vil jobbe med i perioden. I forhold til den nasjonale satsinga som gjelder Videreutdanning for lærere, deltar mange lærere fra kommunen. Hadsel kommune har også deltakere på Rektorskolen. Flere rektorer har tidligere gjennomgått rektorskolen, og en rektor og en inspektør startet opp høsten 2015. Sektoren har dessverre hatt en del utskiftinger i lederstillingene i skolene. Hadsel kommune søkte på å få delta i piloteringa av Lærerspesialistordninga. I denne er to lærere ansatt for å medvirke til kompetanseheving i realfag og norsk. Dette er tiltak for å løfte nivået i grunnskolen på dette området. Styringsdokumentet 2014-2017 for Hadsel kommune legger føringer for arbeidet i sektoren. Kvalitet skal sikres i alle ledd i sektor Oppvekst, og dette innenfor de økonomiske rammer som kommunen har. Fokus skal være på kjerneoppgavene og omstilling og effektivisering gjennom IKT basert verktøy. Det tverrfaglige arbeidet skal styrkes, og fokus skal også være på helsefremmende skoler og barnehager. Oppvekstsektoren og skolene har tatt i bruk læringsplattformen Its Learning og den nye versjon Visma Flyt skole. Årlig tilføres etter plan, et økende antall PCer til elevene i skolene våre. Hadsel kommune har hatt forvaltningstilsyn i skolesektoren, og nylig er rapport Hadsel kommune Kvalitet og ressursbruk ferdig. Anbefalinger i rapporten er det satt i gang arbeid med. Side 49 av 49 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 16. oktober 2015 Side100
© Copyright 2024