Økonomiplan 2016-2019 Årsbudsjett 2016
Fylkesrådets forslag Økonomiplan 2016-2019 Årsbudsjett 2016 Innholdsfortegnelse Fylkesrådets forslag Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Hedmark fylkeskommune *** 23.11.2015 *** FORORD…………………..……………………………………………………………………………….…………1 1. INNLEDNING ........................................................................................................... 2 2. HOVEDPUNKTER I ØKONOMIPLANEN ................................................................... 3 2.1 Hovedutfordringer ........................................................................................... 3 2.2 Viktige satsingsområder ................................................................................... 3 2.3 Hovedelementer i salderingen ......................................................................... 5 2.4 Totale utgifter og inntekter .............................................................................. 6 3. FYLKESKOMMUNENS MÅL ..................................................................................... 8 3.1 Fylkesrådets politiske plattform ...................................................................... 8 3.2 Regional planstrategi for Hedmark ................................................................. 8 3.3 Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør .............................................. 8 3.4 Målstruktur .................................................................................................... 10 4. RAMMEBETINGELSER OG GENERELLE BUDSJETTFORUTSETNINGER .................. 11 4.1 Statsbudsjettet for 2016 og rammer for kommunesektoren ....................... 11 4.2 Statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune ............................ 12 4.3 Nærmere om Hedmark fylkeskommunes frie inntekter................................ 16 4.4 Andre budsjettforutsetninger ........................................................................ 16 4.5 Demografisk utvikling ..................................................................................... 17 4.6 Pensjonsutgifter ............................................................................................. 20 4.7 Økonomiske styringsparametere ................................................................... 22 4.8 Tilpasning til rammereduksjoner ................................................................... 24 5. INVESTERINGER OG FINANSIERING ..................................................................... 26 5.1 Investeringsprogrammet ............................................................................... 26 5.2 Fellestiltak ...................................................................................................... 26 5.3 Investeringer skole ......................................................................................... 27 5.4 Investeringer fylkesveger ............................................................................... 28 5.5 Finansiering av investeringene ...................................................................... 32 Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Innholdsfortegnelse 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. HOVEDTJENESTE 1 SENTRALADMINISTRASJONEN/FELLESTILTAK...................... 37 6.1 Innledning ........................................................................................................ 37 6.2 God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser ........................................................................................................ 37 6.3 Økonomiske rammer ...................................................................................... 40 HOVEDTJENESTE 2 UTDANNING ......................................................................... 45 7.1 Innledning ........................................................................................................ 45 7.2 God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring ...................... 47 7.3 Økonomiske rammer ....................................................................................... 54 HOVEDTJENESTE 3 TANNHELSE ............................................................................ 58 8.1 Innledning....................................................................................................... 58 8.2 Tannhelsetjeneste med høy kvalitet og godt forebyggende helsearbeid ..... 59 8.3 Andre forhold ................................................................................................. 63 8.4 Økonomiske rammer ..................................................................................... 65 HOVEDTJENESTE 4 SAMFUNN, PLAN OG MILJØ .................................................. 67 9.1 Innledning ........................................................................................................ 67 9.2 God folkehelse i Hedmark ............................................................................... 67 9.3 God veiledning til kommunene i plan- og utviklingsarbeid og helhetlig miljø- og arealforvaltning ............................................................................... 69 9.4 Reduserte klimautslipp og bærekraftig bruk av fylkets naturressurser.......... 72 9.5 Økonomiske rammer ...................................................................................... 73 HOVEDTJENESTE 5 KULTUR .................................................................................. 76 10.1 Innledning ...................................................................................................... 76 10.2 Et aktivt og mangfoldig kunst- og kulturliv med høy kvalitet ....................... 76 10.3 God folkehelse i Hedmark ............................................................................. 79 10.4 Andre forhold ................................................................................................ 80 10.5 Økonomiske rammer ..................................................................................... 81 HOVEDTJENESTE 6 NÆRINGSUTVIKLING OG INTERNASJONALT SAMARBEID ... 85 11.1 Innledning ...................................................................................................... 85 11.2 Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon................................... 85 11.3 Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv .................................. 90 11.4 Økonomiske rammer .................................................................................... 93 HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL.......................................................................... 96 12.1 Innledning ...................................................................................................... 96 12.2 God fremkommelighet, effektivt kollektivtilbud og høy trafikksikkerhet .... 96 12.3 Økonomiske rammer .................................................................................. 100 EIENDOMSFORVALTNING ................................................................................... 104 13.1 Innledning .................................................................................................... 104 13.2 God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser 13.3 Økonomiske rammer ................................................................................... 105 VEDLEGG - Obligatoriske budsjettskjema - Budsjettskjema 4 – Driftsbudsjett 2016-2019: Fylkestingets vedtak på netto rammer - Tallbudsjett - Regionrådenes budsjettforslag Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Fylkesrådets forord FYLKESRÅDETS FORORD Hedmark har i dag lav arbeidsledighet. Konjunkturbarometeret for Innlandet, utarbeidet av Sparebanken Hedmark og Østlandsforskning viser at Hedmark nå har hatt en sterkere sysselsettingsutvikling enn landssnittet. Det samme barometeret viser også til at både befolkning og næringsliv ser positivt på mulighetene i 2016. Dette lover bra for 2016. Det blir viktig for fylkeskommunen å bidra til fortsatt lav ledighet og økt verdiskaping framover. Både virkemidler vi selv rår over, og de vi kanaliserer gjennom Innovasjon Norge er viktig at innrettes med det som mål. Bioøkonomi, reiseliv, spillteknologi er viktige muligheter for fylket framover. Dette er satsingsområder Innlandsutvalget også framhever. Arbeidet med økonomiplan og årsbudsjett er alltid en krevende prosess. En strammere økonomisk situasjon er varslet for Hedmark fylkeskommune, og må tas hensyn til fra 2016. De største utfordringene for fireårsperioden knytter seg til den demografiske utvikling og arbeidet med kompetanse- og arbeidsplassutvikling. Aldersgruppen 16-18 år er en viktig aldersgruppe, da videregående opplæring er fylkeskommunens største tjenestetilbud. Hedmark vil få en betydelig nedgang i antall 16-18 åringer i årene framover. Det vil innebære lavere rammetilskudd og er grunnlaget for gjennomgangen av tilbuds- og skolestrukturen vedtatt i fylkestinget i 2015. De siste årene har fylket hatt en positiv utvikling med en større andel som gjennomfører videregående utdanning. Det målbevisste arbeidet har gitt resultater, og skal videreføres. Reduksjonen i frie inntekter som følge av nytt inntektssystem for fylkeskommunene forsterker de økonomiske konsekvenser av den demografiske utvikling. Disse endringene gir store omfordelingsvirkninger mellom fylkene. Fylker med lav andel yngre befolkning og med innbyggere som bor spredt får større utfordringer, og i et stort distriktsfylke som Hedmark får dette betydelige konsekvenser. Fylkeskommunen må effektivisere sine tjenester og tilbud for å møte disse utfordringene på en best mulig måte. Fylkesrådet mener at framlagte forslag til Økonomiplan 20162019/årsbudsjett 2016 er et godt grunnlag å jobbe videre fra. Det er tatt flere viktige og langsiktige grep for å tilpasse organisasjonene til de nye økonomiske rammebetingelsene. Fylkesrådet investerer gjennom dette budsjettet og denne økonomiplan betydelig i bygg. De største er rehabilitering og oppgraderinger ved Ringsaker og Elverum videregående skoler. Fylkesrådet legger også opp til en betydelig investering i gang og sykkelveier. Dette er viktig for økt trafikksikkerhet. Det er nødvendig med både gode prosesser og hardere prioriteringer i årene framover for å opprettholde god tjenesteproduksjon og grunnlag for viktige satsinger. Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Thomas Breen 1 Innledning 1. Kapittel 1 INNLEDNING Fylkesrådet legger med dette frem sitt forslag til Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016. I økonomiplanen vedtas de økonomiske rammene for de neste fire årene. Økonomiplanen gir også føringer for hvordan rammene skal benyttes for å realisere fylkeskommunens mål. Første året i økonomiplanperioden er fylkeskommunens årsbudsjett. Økonomiplanen skal skissere de langsiktige planleggingsrammene, mens årsbudsjettet er et bevilgningsdokument for det enkelte år. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 er utarbeidet i henhold til: • Kommunelovens bestemmelser om økonomiplanen – kommunelovens § 44 • Kommunelovens bestemmelser om årsbudsjettet – kommunelovens §§ 45 - 47 • Forskrift om årsbudsjett – fylkestingets vedtaksnivå – jf. kommunelovens § 46 nr. 8 • Gjeldende budsjettreglementet og reglementet for finansforvaltningen ble sist vedtatt av fylkestinget 6. mars 2012 i sak 13/12. Arbeidet med økonomiplanen ble startet opp i januar 2015, som munnet ut i en sak om strategier og økonomiske rammer som ble behandlet av fylkestinget i deres møte i juni 2015, jfr. FT-sak 43/15. Denne saken ble lagt til grunn for det videre arbeidet med Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 høsten 2015, og blir endelig vedtatt av fylkestinget i desember. 1. HALVÅR Oversikten viser tidsplanen for prosessen vedrørende arbeidet med Økonomiplan 20162019/Årsbudsjett 2016: Dato Uke 9/2 7 FT-melding. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 - prosess og tidsplan 2-3/3 10 Fylkesrådet og fylkesdirektørens ledermøte + Hedmark Trafikk og Statens vegvesen Ledersamling - resultatvurderinger/måloppnåelse 2014 16/3 12 Fylkesdirektørens strategiske ledergruppe Strategisamling - Forberedelse av sak om strategier og økonomiske rammer til junitinget 10/4 16 Fylkestinget Behandling - Årsberetning, årsregnskap og sak om disponering av 2014-resultatet 21-23/4 17 Instans Dokument/behandling Fylkesrådet Tidsplan og prosess - Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Fylkestinget 2. HALVÅR KOMMUNEPROPOSISJONEN FOR 2016 12/5 20 Fylkesrådet Vedtak - Sak om strategier og økonomiske rammer 26/5 22 Fylkestinget Vedtak - Sak om strategier og økonomiske rammer 15-16/6 25 Virksomheter og sentraladm (staber/enheter) Økonomiplan-/budsjettskriv - utsendelse. (Grunnlaget er gjeldende økonomiplan og sak om strategier og økonomiske rammer) 25/8 35 Div råd og utvalg Orienteringer om økonomiplanprosessen 31/8-11/9 36/37 Virksomheter og sentraladm (staber/enheter) Innleveringsfrist innspill 22/9 39 Fylkesrådet og fylkesdirektørens ledermøte + Hedmark Trafikk og Statens vegvesen Ledersamling - hovedsatsinger/-prioriteringer 2016-2019 28/9 40 7/10 41 STATSBUDSJETTET 2016 Fylkestinget FT-melding. Status etter regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 19-20/10 43 Fylkestinget (nytt) FT-melding. Status etter regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 26-27/10 44 Fylkesrådet Drøfting - Fylkesrådets forslag til Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 16/11 47 Fellestillitvalgtutvalget - utvidet Orientering om fylkesrådets økonomiplan-/budsjettforslag 17/11 47 Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU) Behandling av fylkesrådets foreløpige økonomiplan-/budsjettforslag 17/11 47 Fylkesrådet Vedtak - Fylkesrådets forslag til Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 23/11 48 Fylkestinget Vedtak - Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 14-16/12 51 Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 2 Hovedpunkter i økonomiplanen 2. HOVEDPUNKTER I ØKONOMIPLANEN 2.1 Hovedutfordringer Kapittel 2 Tilpasningen til lavere inntekter til Hedmark fylkeskommune i fremtiden, er hovedutfordringen i denne økonomiplanen. Omleggingen til nytt inntektssystem for fylkeskommunene medfører en redusert inntekt på ca. 140 mill. kroner (systemeffekt) frem mot 2019. Dette må løses samtidig med at fylkeskommunen fortsatt skal levere tjenester av høy kvalitet og bidra til utvikling og vekst i fylket. Andre store utfordringer i Hedmark fremover knytter seg til: • Demografisk utvikling • Kompetanse- og arbeidsplassutvikling • Miljø, klima og god utnyttelse av fylkets naturressurser Hedmark har landets eldste befolkning og befolkningsveksten fremover vil først og fremst komme i aldersgruppen som er over 60 år. Befolkningsveksten i Hedmark de siste årene har i stor grad kommet som en følge av arbeidsinnvandring fra Europa og øvrig innvandring fra ikke-vestlige land. Andelen som fullfører videregående opplæring i Hedmark har økt de siste årene, og Hedmark har nå en gjennomføring som har brakt oss opp på landsgjennomsnittet. Det å få enda flere til å fullføre og bestå videregående opplæring er viktig. Det er også en utfordring at Hedmark har den laveste andelen i landet med høyere utdanning. Hedmark har en næringsstruktur med en stor andel av næringer i bransjer som er i tilbakegang og med mange små bedrifter. Det er et behov for økt kompetanse, klyngeutvikling, et mer forskningsintensivt næringsliv og økt internasjonalisering. Klima- og miljøutfordringene krever at samfunnet omstiller seg slik at vekst og utvikling skjer innenfor naturens tålegrenser. Hedmark er rikt på naturressurser og det er et økende fokus på å utnytte biologiske fornybarressurser – bioøkonomi – for verdiskaping i fylket. Det er viktig å finne en balanse mellom bruk og vern av naturressursene. 2.2 Viktige satsingsområder Fylkesrådet fremla de viktigste strategier og tiltak som skal prioriteres fremover i sak om Strategier og økonomiske rammer som ble behandlet av fylkestinget i juni 2015 (jf. FT-sak 43/15). Dette er blant annet: • Kompetanse og næringsutvikling o Økt gjennomføring i videregående opplæring o Kompetanseheving o Regional plan for kompetanse og næringsutvikling o Økt satsning på bioøkonomi Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 3 Hovedpunkter i økonomiplanen • • • Kapittel 2 o Skog- og trestrategi o Økt satsning på FOU og opplevelsesnæringene o Bygging av partnerskap mellom næringsliv og utdanning Infrastruktur o Økt bredbåndsutbygging i fylket o Samordnet satsing på areal- og transporttiltak i bynære kommunikasjonsknutepunkt Attraktivitet o Mangfoldig og kvalitativt godt kunst- og kulturtilbud o Arbeide for flere statlige arbeidsplasser i Hedmark o Omdømmebygging – synliggjøring og profilering av Hedmark Klima, energi og naturressurser Det er også viktig å styrke og videreutvikle den interne samordningen og samarbeidet i fylkeskommunen som regional utviklingsaktør, samt å videreutvikle samarbeidet med kommunene, regionrådene og næringslivet. Videregående utdanning er et høyt prioritert område for fylkesrådet. Storhamar videregående skole er ferdig med nybygg og rehabilitering i 2015. I planperioden satses det blant annet på: • Utbygging og rehabilitering av Ringsaker videregående skole innen 2017 • Rehabilitering av Elverum videregående skole innen 2019 • Rehabilitering av internatet på Jønsberg videregående skole innen 2017 Fylkesrådets forslag til investeringsprogram for perioden 2016 - 2019 har en totalramme på 1.705,3 mill. kroner. Det er satt av til sammen 11,4 mill. kroner til implementering av nytt skoleadministrativt system – Visma flyt skole i 2015-2017. Det trådløse nettverket ble skiftet ved om lag halvparten av de videregående skolene i 2015 og arbeidet fortsetter i 2017. Fylkesrådet setter også av 1,5 mill. kroner til å fullføre pilotprosjektet «Skolegrøt» for skoleåret 2015/2016 og 3,0 mill. kroner til styrking av helsesøstertilbudet ved de videregående skolene. Innen samferdsel er Handlingsprogrammet for fylkeveger (2014-2017) nylig justert (jfr. FTsak 57/15). Det er nå funnet rom for blant annet ny jernbaneundergang i Løten sentrum og økt bevilgning til gang- og sykkelvegtiltak. Drift og vedlikehold av fylkesveger styrkes med 6,4 mill. kroner jf. den nasjonale satsningen på opprusting av fylkesvegnettet. Det er stor utvikling innen motorteknologi og drivstoff. Fremtidens busser vil ha lavere utslipp. Fylkesrådet vil iverksette et utviklingsprosjekt med målsetting om å finne alternative fremtidige løsninger som gir lavere utslipp fra kjøretøy som benyttes i transportoppdrag for fylkeskommunen. Det foreslås en totalramme på 1,5 mill. kroner til prosjektet og at det gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Hedmark Trafikk og andre aktuelle aktører. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 4 Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel 2 Innen tannhelsetjenesten fortsetter det sterke fokuset på forebygging, noe som er sterkt medvirkende til at Hedmark scorer best i landet på resultater innen tannhelse. Fylkestinget har vedtatt at alle rusavhengige i institusjoner eller i kommunal rusomsorg i Hedmark, skal få gratis tannbehandling. Fylkestingene i Hedmark og Oppland vedtok i 2015 (FT-sak 21/15) å utarbeide en Bioøkonomistrategi for Innlandet. Denne skal utarbeides i 2016. Strategien skal bidra til økt konkurransekraft og verdiskapning i Innlandet og til det grønne skiftet i Norge. Ungdommens kulturmønstring (UKM) tilføres 0,5 mill. kroner i 2016. UKM ivaretas av Turneorganisasjonen. Videre organisering og finansiering av UKM må ses i sammenheng med resultatene av den organisatoriske gjennomgangen av kulturinstitusjonene. 2.3 Hovedelementer i salderingen Effekten av det nye inntektssystemet slår inn med økt tyngde fra og med 2016. Nytt inntektssystem ga Hedmark fylkeskommune en reduksjon i rammetilskudd beregnet til 133,8 mill. kroner i 2015. Fordelt på fem år, betød dette en årlig svekkelse på 26,8 mill. kroner. Totalt har Hedmarks andel av tapskompensasjonen blitt på årlig 22,6 mill. kroner. Fra 2016 er det innført en fergeavløsningsordning og effekten av nytt inntektssystem er beregnet på nytt. Totalt er effekten nå beregnet til 139,8 mill. kroner og tapskompensasjonen til 22,8 mill. kroner. I Økonomiplan 2015 – 2018/Årsbudsjett 2015 ble det lagt en plan for hvordan de reduserte inntektene skulle håndteres. Økonomiplan 2016 – 2019/Årsbudsjett 2016 har tatt utgangspunkt i denne planen. Det ble blant annet tatt flere viktige og langsiktige grep for å tilpasse organisasjonen til de nye økonomiske rammebetingelsene, blant annet: • Gjennomgang av skole- og tilbudsstrukturen • Gjennomgang av kunst- og kulturformidlingen • Generelle rammereduksjoner innen alle tjenesteområder For 2019 foreslår fylkesrådet å fordele siste del av nedtrekket på ytterligere rammekutt og reduksjon av egenfinansieringen av investeringer. Fylkesrådets forslag til investeringsprogram for 2016 – 2019 har en totalramme på 1.705,3 mill. kroner. Det er ca. 49 mill. kroner lavere enn i forrige økonomiplan. Dette skyldes at det ikke igangsettes nye investeringsprosjekter ved de videregående skolene inntil gjennomgangen av skole- og tilbudsstrukturen er ferdig. Pågående skoleprosjekter går som planlagt. Investeringer i fylkesveger følger Handlingsprogrammet som ble justert i FT-sak 57/15. Planen som ble lagt i Økonomiplan 2015 – 2018 for håndtering av det akkumulerte premieavviket på pensjon og økte pensjonsutgifter, videreføres. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 5 Hovedpunkter i økonomiplanen 2.4 Kapittel 2 Totale utgifter og inntekter Forslaget til Økonomiplan 2016 – 2019/Årsbudsjett 2016 er saldert med totale utgifter og inntekter på 3,1 mrd. kroner. Følgende figur viser brutto utgifter fordelt på hovedtjenestene og renter/avdrag: Tall i 1000 kroner Hovedtjeneste 1-7 Renter Avdrag Overf til investregnsk Disp.fond Bundne fond Regnsk.m resultat Avskrivninger SUM utgifter Korrigeringer: Avskrivninger Internhusleie Sum korr utgifter Hovedtjeneste 1-7 Frie inntekter Mva-kompensasjon Renter Aksjeutbytte Disp av tidl års oversk Disp.fond Bundne fond Avskrivninger Sum inntekter Korrigeringer: Avskrivninger Internhusleie Sum korr inntekter Regnskap 2014 2 770 578 40 866 79 090 175 728 213 921 331 669 72 157 99 637 3 783 646 Årsbudsjett 2015 2 679 865 52 509 81 370 146 496 34 600 0 0 0 2 994 840 -99 637 66 449 3 750 458 -654 552 -2 337 294 0 -76 555 -41 534 -113 990 -119 681 -340 404 -99 637 -3 783 646 99 637 -66 449 -3 750 458 2016 Endringer 2017 2018 2019 Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 2016 2017 2018 2019 48 416 3 510 6 270 9 630 6 400 0 0 0 74 226 20 411 17 250 12 860 -1 151 6 400 0 0 0 55 770 -10 028 31 570 20 450 -10 007 6 400 0 0 0 38 385 -29 308 44 130 26 270 -26 307 6 400 0 0 0 21 185 2 728 281 56 019 87 640 156 126 41 000 0 0 0 3 069 066 2 700 277 69 759 94 230 145 345 41 000 0 0 0 3 050 610 2 669 837 84 079 101 820 136 489 41 000 0 0 0 3 033 225 2 650 557 96 639 107 640 120 189 41 000 0 0 0 3 016 025 0 66 449 3 061 289 -439 263 -2 417 877 0 -61 987 -44 924 0 -30 789 0 0 -2 994 840 0 0 74 226 -3 994 -55 378 0 -7 800 0 0 -7 054 0 0 -74 226 0 0 55 770 -7 594 -27 378 0 -19 400 1 824 0 -3 222 0 0 -55 770 0 0 38 385 -7 594 522 0 -29 400 1 824 0 -3 736 0 0 -38 385 0 0 21 185 -7 594 28 522 0 -39 000 1 824 0 -4 936 0 0 -21 185 0 66 449 3 135 516 -443 257 -2 473 255 0 -69 787 -44 924 0 -37 843 0 0 -3 069 066 0 66 449 3 117 060 -446 857 -2 445 255 0 -81 387 -43 100 0 -34 011 0 0 -3 050 610 0 66 449 3 099 674 -446 857 -2 417 355 0 -91 387 -43 100 0 -34 525 0 0 -3 033 225 0 66 449 3 082 474 -446 857 -2 389 355 0 -100 987 -43 100 0 -35 725 0 0 -3 016 025 0 -66 449 -3 061 289 0 0 -74 226 0 0 -55 770 0 0 -38 385 0 0 -21 185 0 -66 449 -3 135 516 0 -66 449 -3 117 060 0 -66 449 -3 099 674 0 -66 449 -3 082 474 Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 6 Hovedpunkter i økonomiplanen Kapittel 2 Følgende tabell viser fylkesrådets forslag til driftsbudsjett for planperioden: Hovedoversikt (tall i mill. kroner) 1 Sentraladm/fellestiltak Driftsutg Hovedtjeneste 1-7 2 Utdanning ekskl renter 3 Tannhelse 4 Samf, plan og miljø 5 Kultur 6 Næringsutvikling 7 Samferdsel Sum Hovedtjeneste 1-7 Sum Driftsutg ekskl renter Driftsinnt Hoved1 Sentraladm/fellestiltak ekskl tjeneste 1-7 2 Utdanning renter 3 Tannhelse 4 Samf, plan og miljø 5 Kultur 6 Næringsutvikling 7 Samferdsel Sum Hovedtjeneste 1-7 Frie inntekter Fylkesskatt/rammetilsk Sum Frie inntekter Sum Driftsinnt ekskl renter Brutto driftsresultat Renter/ Avdrag avdrag Renter Aksjeutbytte Internhusleie Netto driftsresultat Overf til investregnsk Disp.fond Avsetn disp.fond Bruk av disp.fond Bundne Avsetn bundne fond fond Bruk av bundne fond Disp av tidl års oversk Regnsk.m mindreforbr Mer (+) / mindre (-) forbruk Regns- Utgifter Utgifter Utgifter Utgifter Utgifter Utgifter Utgifter Inntekter Inntekter Inntekter Inntekter Inntekter Inntekter Inntekter Inntekter Utgifter Utgifter Inntekter Inntekter Utgifter Inntekter Utgifter Utgifter Inntekter Utgifter Inntekter Inntekter Utgifter Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 skap Årsbudsjett 2014 2015 219,3 1 328,6 131,8 30,7 122,9 251,9 685,4 2 770,6 2 770,6 -56,3 -205,4 -42,6 -13,7 -56,7 -199,7 -80,2 -654,6 -2 337,3 -2 337,3 -2 991,8 -221,3 79,1 40,9 -76,6 -41,5 66,4 -66,4 -219,4 175,7 213,9 -119,7 331,7 -340,4 -114,0 72,2 0,0 311,1 1 274,9 135,0 28,3 119,9 115,4 695,2 2 679,9 2 679,9 -57,1 -132,8 -41,8 -6,8 -47,3 -89,1 -64,5 -439,3 -2 417,9 -2 417,9 -2 857,1 -177,3 81,4 52,5 -62,0 -44,9 66,4 -66,4 -150,3 146,5 34,6 -30,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2016 30,8 15,4 0,8 -1,6 -5,2 -2,7 10,9 48,4 48,4 0,4 -2,7 -0,9 0,8 0,0 0,0 -1,6 -4,0 -55,4 -55,4 -59,4 -11,0 6,3 3,5 -7,8 0,0 0,0 0,0 -9,0 9,6 6,4 -7,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Endringer 2017 2018 38,0 -7,9 -0,1 -1,7 -9,5 -3,4 5,0 20,4 20,4 -3,2 -2,7 -0,9 0,8 0,0 0,0 -1,6 -7,6 -27,4 -27,4 -35,0 -14,6 12,9 17,3 -19,4 1,8 0,0 0,0 -2,0 -1,2 6,4 -3,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 41,2 -27,9 -4,1 -1,6 -9,7 -3,6 -4,4 -10,0 -10,0 -3,2 -2,7 -0,9 0,8 0,0 0,0 -1,6 -7,6 0,5 0,5 -7,1 -17,1 20,5 31,6 -29,4 1,8 0,0 0,0 7,3 -10,0 6,4 -3,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 2019 32,4 -33,4 -5,0 -1,7 -10,5 -3,7 -7,6 -29,3 -29,3 -3,2 -2,7 -0,9 0,8 0,0 0,0 -1,6 -7,6 28,5 28,5 20,9 -8,4 26,3 44,1 -39,0 1,8 0,0 0,0 24,8 -26,3 6,4 -4,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 2016 2017 2018 2019 341,9 1 290,3 135,9 26,7 114,7 112,7 706,1 2 728,3 2 728,3 -56,7 -135,5 -42,7 -6,0 -47,3 -89,1 -66,1 -443,3 -2 473,3 -2 473,3 -2 916,5 -188,2 87,6 56,0 -69,8 -44,9 66,4 -66,4 -159,3 156,1 41,0 -37,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 349,1 1 267,0 135,0 26,6 110,3 112,0 700,2 2 700,3 2 700,3 -60,3 -135,5 -42,7 -6,0 -47,3 -89,1 -66,1 -446,9 -2 445,3 -2 445,3 -2 892,1 -191,8 94,2 69,8 -81,4 -43,1 66,4 -66,4 -152,3 145,3 41,0 -34,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 352,3 1 247,0 131,0 26,7 110,2 111,8 690,8 2 669,8 2 669,8 -60,3 -135,5 -42,7 -6,0 -47,3 -89,1 -66,1 -446,9 -2 417,4 -2 417,4 -2 864,2 -194,4 101,8 84,1 -91,4 -43,1 66,4 -66,4 -143,0 136,5 41,0 -34,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 343,5 1 241,6 130,1 26,6 109,4 111,7 687,6 2 650,6 2 650,6 -60,3 -135,5 -42,7 -6,0 -47,3 -89,1 -66,1 -446,9 -2 389,4 -2 389,4 -2 836,2 -185,7 107,6 96,6 -101,0 -43,1 66,4 -66,4 -125,5 120,2 41,0 -35,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 7 Fylkeskommunens mål 3. FYLKESKOMMUNENS MÅL 3.1 Fylkesrådets politiske plattform Kapittel 3 Fylkesrådet vil presentere sin nye politiske plattform i forbindelse med fylkestingets møte i desember. Den vil bygge på de politiske programmene til Arbeiderpartiet og Senterpartiet. 3.2 Regional planstrategi for Hedmark Det er startet et arbeid med å rullere gjeldende regionale planstrategi (jfr. FT-sak 52/15). Det tas sikte på at Regional planstrategi 2016 – 2020 vedtas senest september 2016. I FT-sak 52/15 om «foreløpige prioriteringer» er det lagt til grunn at ny regional planstrategi skal bygge videre på hovedelementene i gjeldende regional planstrategi 2012-2015 – kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur, attraktivitet og klima, energi og naturressurser. I tillegg vedtok fylkestinget at det skal fokuseres på utviklingsområdene bioøkonomi og mangfold gjennom distrikts- og byregioner. Grønn vekst skal være bærende i ny Regional planstrategi, og utvikling skal skje gjennom samarbeids-, vekst- og endringskultur. Regional planstrategi er en strategi for planlegging på fylkesnivå. Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurderer langsiktige utviklingsmuligheter og ta stilling til planbehovet i perioden. Kompetanse og næringsutvikling er et satsningsområde i gjeldende planstrategi. Det er startet et arbeid med en Regional plan for kompetanse og næringsutvikling, der formålet med planen er å høyne utdanningsnivået i fylket og styrke konkurransekraften i fylkets næringsliv, og gjennom det bidra til regional utvikling. Dette innebærer å se næringsliv, innovasjon og utdanning i sammenheng. Planprogrammet ble vedtatt av fylkestinget i sak 05/15. 3.3 Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør 3.3.1 Regional samfunnsutvikling Formålet med regional utvikling er å skape en helhetlig og ønsket samfunnsutvikling for egen region. Regionalt utviklingsarbeid dreier seg om å se sammenhenger i og å forbedre samfunnet ut fra nasjonale, regionale og lokale målsettinger og behov med utgangspunkt i regionens situasjon og utfordringer. Det er viktig å jobbe med kompetanseutvikling, nyskapning og satsing på regionens fortrinn, og skape et bedre samfunn for befolkningen og bedre rammevilkår for næringslivet. Utviklingen av gode transport- og samferdselsløsninger er også sentral. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 8 Fylkeskommunens mål Kapittel 3 I stortingsmeldingen om kommunereformen (St.meld.14 2014-2015) drøftes fylkeskommunens tre ulike roller som myndighetsutøver, tjenesteprodusent og samfunnsutvikler. Videreutvikling av samfunnsutviklerrollen fremheves her som den viktigste rollen for det regionale folkevalgte nivået i tiden som kommer. I plan- og bygningsloven er alle fylkeskommuner pålagt å konkretisere hvordan en tenker å fylle samfunnsutviklerrollen gjennom regional planstrategi. 3.3.2 Innlandsutvalget Innlandsutvalget la 10. november 2015 frem sin rapport. Utvalget ble opprettet for å se på muligheter og utfordringer i Innlandet. Målet er å skape en sterkere og mer attraktiv region. Innlandsutvalgets mandat var å foreslå tiltak som kan styrke næringsutviklingen, lønnsomme arbeidsplasser og verdiskapingen i regionen. Utvalget lanserer en kunnskapsdrevet næringsutvikling som en overordnet strategi, og trekker frem følgende satsingsområder/næringsområder hvor Innlandet kan ta en sterkere nasjonal posisjon og som har et stort potensial for vekst og verdiskaping: • Bioøkonomi – Innlandet i førersetet for det grønne skiftet • Industri – Innlandet som utviklingsarena for framtidens bærekraftige industri i Norge • Reiseliv – Vekstnæring med utgangspunkt i Fjell-Norges unike muligheter og kvaliteter • Informasjonssikkerhet – Utvikle forskning og næringsutvikling innenfor informasjonssikkerhet • • Spill og underholdning – Utvikle klyngeegenskaper og ny næringsvirksomhet Innovasjon i offentlig sektor – Iverksette en nasjonal satsing for innovasjon og forbedringsarbeid innen offentlig sektor Utvalget har blant annet foreslått å etablere nasjonale senterfunksjoner i Innlandet på flere sektorer. Evne og vilje til samarbeid og læring innen bransjer, mellom sektorer og mellom geografiske regioner, vil i følge utvalget være helt avgjørende for å lykkes med slike satsinger. Utvalget mener også at det er et stort potensial for å bygge Mjøsbyregionene, med sine drøyt 200.000 innbyggere og 100.000 arbeidsplasser, tettere sammen til én effektiv bo- og arbeidsmarkedsregion. Dette vil skape økt næringsutvikling i både Hedmark og Oppland. Fylkesrådet ønsker at fylkeskommunen tar på seg en enda tydeligere rolle i utviklingen av Hedmark og Innlandet. Fylkeskommunen er forberedt på og klare for å jobbe videre med Innlandsutvalgets forslag rundt de skisserte mulighetene for vår region, og det må jobbes videre med hva de to fylkene kan realisere sammen, internt i de to fylkene og sammen med sentrale myndigheter. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 9 Fylkeskommunens mål 3.4 Kapittel 3 Målstruktur Hedmark fylkeskommune har mål- og resultatstyring som overordnet styringsprinsipp. Som en del av dette er det etablert et målhierarki med overordnede mål, hovedmål, delmål og resultatindikatorer. De overordnede målene samsvarer med satsningsområdene i Regional planstrategi for 2012 – 2015. Hovedmålene er til sammen dekkende for Hedmark fylkeskommunens tjenester og oppgaver. Overordnede mål Høyere utdanningsnivå og flere attraktive arbeidsplasser Attraktive byer og tettsteder som stimulerer til befolkningsvekst og bolyst i hele fylket Sikker og fremtidsrettet infrastruktur Bærekraftig regional utvikling tilpasset fremtidige klimautfordringer Hovedmål 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring Tannhelsetjeneste med høy kvalitet og godt forebyggende helsearbeid Et aktivt og mangfoldig kunst – og kulturliv med høy kvalitet Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon Et mer internasjonalt rettet nærings – og samfunnsliv God folkehelse i Hedmark God fremkommelighet, effektivt kollektivtilbud og høy trafikksikkerhet God veiledning til kommunene i plan – og utviklingsarbeid og helhetlig miljø – og arealforvaltning 9. Reduserte klimautslipp og bærekraftig bruk av fylkets naturressurser 10. God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser Målstrukturen kan bli endret som følge av nye mål og satsningsområder i Regional planstrategi 2016 – 2020 eller som følge av endrede oppgaver eller ambisjoner. Det er utarbeidet delmål og resultatindikatorer knyttet til hovedmålene. Hovedmål, delmål og resultatindikatorer er omtalt nærmere i kapittel 6 til 13 – hovedtjeneste 1 til 7. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 10 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger 4. RAMMEBETINGELSER OG GENERELLE BUDSJETTFORUTSETNINGER 4.1 Statsbudsjettet for 2016 og rammer for kommunesektoren Kapittel 4 I forslag til statsbudsjett for 2016 som regjeringen la frem 7. oktober 2015, er veksten i kommunesektorens inntekter i tråd med signalene om vekst som ble signalisert i kommuneproposisjonen. Regjeringen legger i statsbudsjettet opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på 7,3 mrd. kroner. Av veksten er 4,7 mrd. kroner frie inntekter. Inntektsveksten er regnet fra inntektsnivået i 2015 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2015. Veksten i frie inntekter er fordelt med 4,2 mrd. kroner til kommunene og 0,5 mrd. kroner til fylkeskommunene. Av veksten til fylkeskommunene er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for videre opprustning av fylkesveiene. Av disse er 15 mill. kroner øremerket Buskerud fylkeskommune (FV 155 v/Utøya). 185 mill. kroner er fordelt mellom fylkeskommunene ut fra kartlagt forfall i den enkelte fylkeskommune. 1 Oppgavekorrigeringer/endringer I 2016 kompenseres fylkeskommunene med 257 mill. kroner knyttet til oppgaveendringer. Dette gjelder følgende endringer: • • • • • • Korreksjoner for elever i statlige/private skoler CO2-avgift på naturgass (Hedmark fylkeskommune får ikke noe her) Økt lærlingtilskudd, helårseffekt av endring i 2015 (RNB-2015) Økt lærlingtilskudd i 2016 Økt lav sats for merverdiavgift på transport mv. (fra 8 til 10 %) – innebærer økte kostnader for fylkeskommunene knyttet til inngåtte avtaler om lokal kollektivtrafikk Innføring av en veibruksavgift på gass - innebærer økte utgifter på inngåtte avtaler om persontransport Pris- og lønnsvekst -anslag Regjeringen anslår en pris- og lønnsvekst for kommunesektoren (deflator) på 2,7 pst. i 2016, hvorav lønnsveksten utgjør 2,7 pst. (vektet 2/3) og prisveksten 2,5 pst. (vektet 1/3). Den fylkeskommunale skatteøren – oppjusteres Den fylkeskommunale skatteøren foreslås satt opp med 0,05 prosentpoeng til 2,65 pst. Dette er gjort ut fra at den kommunale skatteøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene. 1 Kartleggingen er utført av Statens vegvesen, jfr. rapport i februar 2013. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 11 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 Forventninger om effektivisering Regjeringen har klare forventninger til at det både i kommunene og fylkeskommunene kontinuerlig arbeides med å forenkle, fornye og forbedre tjenestene. 4.2 Statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune 4.2.1 Kommunesektorens inntekter i 2015 Inntektsanslagene for 2015 både for kommunesektorens samlede inntekter og for frie inntekter er de samme som etter stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2015. I Revidert nasjonalbudsjett 2015 ble det anslått en skattesvikt i 2015 på 1,6 mrd. kroner. Regjeringen opprettholder skatteanslaget for 2015 som ble gitt i Revidert nasjonalbudsjett. Pr. september 2015 ligger skatteveksten samlet sett over anslagene i revidert nasjonalbudsjett 2015 både for kommunene og fylkeskommunene. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet knyttet til utviklingen resten av året. Dersom skatteveksten blir høyere enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett, er dette inntekter som kommunesektoren får beholde i 2015. Disse inntektene blir imidlertid ikke tatt inn i grunnlaget for beregning av veksten fra 2015 til 2016. For Hedmark fylkeskommune viser tallene for skatt og inntektsutjevning etter ni måneder i 2015 et resultat som ligger 15-20 mill. kroner over periodisert budsjett etter revidert nasjonalbudsjett. 4.2.2 Frie inntekter i 2016 – Hedmark fylkeskommune I forslag til statsbudsjett 2016 er det anslått et nivå på frie inntekter for Hedmark fylkeskommune på 2.476,3 mill. kroner i 2016. I forhold til rammeforutsetningene for 2016 i Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 innebærer dette en realvekst på 18 mill. kroner. Hedmark fylkeskommune har ligget under landsgjennomsnittet for befolkningsvekst. Dette vil også slå ut negativt når deler av rammetilskuddet (inntektsutjevningen) blir justert for nye befolkningstall per 1. januar 2016. De siste årene har det vært forutsatt og planlagt med en reduksjon i rammetilskuddet på 3 mill. kroner knyttet til dette. Tabellen under viser at etter at man korrigerer for regjeringens føringer for realveksten og endringer knyttet til befolkning, vil Hedmark fylkeskommune totalt sett komme omtrent i balanse for 2016, jfr. rammeforutsetningene for 2016 i vedtatt Økonomiplan 20152018/Årsbudsjett 2015. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 12 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 Tall i mill. kr 2016 Rammeforutsetninger for 2016 i Økonomiplan 2015-2018 - frie inntekter for 2016 Korrigeringer etter vedtatt statsbudsjett 2015 og RNB-2015, FT-sak 19/15 og 54/15 Korrigert nivå frie inntekter i 2016 (2015-kroner) Oppjustering til 2016-kroner - deflator Sum ramme 2016 i Økonomiplan 2015-2018 - oppjusert til 2016-kroner Statsbudsjettet 2016 - nivå frie inntekter Realvekst ift rammeforutsetninger for 2016 i Økonomiplan 2015-2018 Korrigering/uttrekk for befolkningsutvikling 01.07.15 - 01.01.16 Realvekst ift vedtatt Økonomiplan 2015-2018 - korrigert for befolkn.utv. Oppgavekorrigeringer: Opprustning/fornying av fylkesvegnettet Økt lærlingtilskudd i RNB-2015, helårseffekt Økt lærlingtilskudd i statsbudsjettet 2016 Korrigeringer for elever i statlige og private skoler (1,6 mill. kr) 1) Økt mva-sats/transport Veibruksavg. på gass, økte transportkostn. persontransport Oppgavekorrigeringer Realnedgang korrigert for befolkningsutvikling og oppgaveendringer 1) 2 392,0 1,6 2 393,6 64,6 2 458,2 2 476,3 18,0 -3,0 15,0 -6,4 -1,0 -2,0 -3,8 -3,0 -16,2 -1,2 Budsjettrammene for videregående skoler er ikke direkte knyttet til befolkningseffekter på inntektssystemet, men fastsettes i budsjettfordelingsmodellen ut fra faktiske endringer i elev-/plasstall. 4.2.3 Korrigert systemvirkning av nytt inntektssystem for fylkeskommunene Nytt inntektssystem ga Hedmark fylkeskommune en reduksjon i inntekter (rammetilskudd), beregnet til 133,8 mill. kroner i statsbudsjettet 2015. Endringene i inntektssystemet skal fases inn gjennom en overgangsordning på fem år ved at reduksjonen i rammetilskuddet blir faset inn med et likt beløp hvert år i fem år. I 2016 vil overgangsordningen slå inn med 40 pst., i 2017 med 60 pst., i 2018 med 80 pst og fra 2019 med 100 pst. I tillegg er det etablert en tapskompensasjonsordning for fylkeskommuner som taper på omleggingen av systemet. Overgangsordningen og tapskompensasjonsordningen gir fylkeskommunene tid til å tilpasse seg et nytt inntektsnivå. Etter Revidert nasjonalbudsjett 2015 får Hedmark fylkeskommune årlig 22,6 mill. kroner i tapskompensasjon. Korrigert systemvirkning av nytt inntektssystem i statsbudsjettet 2016 Som varslet i Kommuneproposisjonen 2016 innføres det en såkalt ferjeavløsningsordning i inntektssystemet fra 2016. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har derfor beregnet systemvirkningen, overgangsordningen og tapskompensasjonen på nytt. Systemvirkningen og overgangsordningen er i tillegg oppjustert med deflatoren for 2016. Dette gir følgende virkninger for Hedmark fylkeskommune: Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 13 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Korrigert systemvirkning nytt inntektssystem Konsekvenser av nytt inntektssystem - jfr. Økonomiplan 2015-2018 Korrigert systemvirkning statsbudsjett 2016 Konsekvenser av nytt inntektssystem - oppdaterte beregninger Oppjustert til 2016-kroner (deflator) - fra og med 2016 Sum korrigert systemvirkning oppjustert til 2016-kroner Kapittel 4 2015 -26,8 0,0 -26,8 -26,8 2016 -53,5 -1,0 -54,5 -1,5 -55,9 2017 -80,3 -1,4 -81,7 -2,2 -83,9 2018 -107,0 -1,9 -108,9 -2,9 -111,9 2019 -133,8 -2,4 -136,1 -3,7 -139,8 Korrigert tapskompensasjon Tapskompenasjon etter revidert nasjonalbudsjett 2015 Korrigert tapskompenasjon - Statsbudsjettet 2016 Sum tapskompensasjon 2015 22,6 0,0 22,6 2016 22,6 0,2 22,8 2017 22,6 0,2 22,8 2018 22,6 0,2 22,8 2019 22,6 0,2 22,8 Tilpasning/nytt inntektssystem - Økonomiplan 2016-2019 Korrigert systemvirkning - 2016-kroner Korrigering tapskompensasjon Virkning nytt inntektssystem 2019 Sum udekket Dekningsforslag Dekkes forholdvis iht rammereduksjoner økonomiplan 2015-2018 Redusert finansiering av investeringer fra drift Sum dekning 2015 0,0 0,0 2016 -2,4 0,2 2017 -3,6 0,2 2018 -4,9 0,2 0,0 -2,2 -3,4 -4,6 2019 -6,1 0,2 -26,8 -32,6 0,0 2,2 3,4 4,6 0,0 2,2 3,4 4,6 16,3 16,3 32,6 Dette innebærer at den isolerte effekten av nytt inntektssystem blir noe større for Hedmark fylkeskommune enn tidligere lagt til grunn. Konsekvensene av nytt inntektssystem er innarbeidet i fylkeskommunens vedtatte Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 frem til og med 2018. Den korrigerte systemvirkningen (inkl. oppjustering til 2016-kroner) samt konsekvensene av nytt inntektssystem fra 2018 til 2019 foreslås dekket slik: • • forholdsvis beregnet ut fra rammereduksjoner i vedtatt økonomiplan 2015-2018 redusert finansiering av investeringer fra driftsbudsjettet, jfr. lavere investeringsnivå -2,8 -3,4 -1,0 -0,2 -1,1 0,0 -3,3 -0,3 -9,3 -4,5 -13,5 -0,2 -3,9 -0,5 -5,4 -3,6 -31,6 -8,7 -26,0 -4,3 -4,0 -0,5 -7,6 -8,8 -59,9 2019 -16,3 -10,4 -31,0 -5,2 -4,8 -0,6 -9,1 -10,5 -87,9 Tapskompensasjon Annen "saldering" (realvekst, andre reduksjoner mv) -22,6 -1,4 -22,8 -23,8 -22,8 -29,5 -22,8 -29,2 -22,8 -29,1 Korrigert systemvirkning/nytt inntektssystem -26,8 -55,9 -83,9 -111,9 -139,8 Sum rammereduksjoner/nytt inntektssystem Hovedtjeneste 9 Overf til investeringer Hovedtjeneste 1 Sentraladm/fellesutgifter Hovedtjeneste 2 utdanning Hovedtjeneste 3 Tannhelse Hovedtjeneste 5 Kultur Hovedtjeneste 6 Næringsutvikl (Internasj samarb) Hovedtjeneste 7 Samferdsel/tilsk Hedm Trafikk Hovedtjeneste 7 Fylkesvegvedlh Sum 2015 -2,8 Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 2016 2017 2018 14 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 4.2.4 Andre forhold i statsbudsjettet Rentekompensasjonsordningen for transporttiltak – videreføres på samme nivå Regjeringen foreslår at ordningen med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene videreføres med samme låneramme som i 2015, dvs. 3 mrd. kroner. Dette betyr at Hedmark fylkeskommune kan søke om rentekompensasjon for en låneramme på inntil 183,2 millioner kroner, dvs. slik som lagt til grunn i Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015. Midler til regional utvikling Hedmark fylkeskommunes foreløpige andel av midlene i statsbudsjettets programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk (kap. 551, post 60) er foreslått til 78,5 mill. kroner i 2016, inkl. 5,9 mill. kroner til Interreg og 4,0 mill. kroner til omstilling. Det er en økning på 11 mill. kroner fra 2015. Økningen har sammenheng med revidering av distriktsindeksen (flytting av kommuner inn i det distriktspolitiske virkemiddelområdet, dvs. fra sone 1 til sone 2 eller 3, samt en forholdsvis tyngre vekting av sone 3). Den kulturelle spaserstokken Ordningen ble videreført i 2015 gjennom en økning i rammetilskuddet på 1,2 mill. kroner for Hedmark fylkeskommune. Regjeringen foreslår at ordningen videreføres i 2016. Fylkeskommunene står selv fritt til selv å vurdere hvordan de administrerer ordningen uten krav om rapportering til departementet. 4.2.5 Økt tilstrømning av flyktninger og asylsøkere Den økte tilstrømningen av flyktninger og asylsøkere til Norge representerer en usikkerhet i budsjettet. Ved utgangen av oktober 2015 var det ca. 2200 beboere ved asylmottak i Hedmark. Dette har særlig betydning for tannhelsetjenesten. Tannhelsetjenesteloven gir fylkeskommunen et ansvar for å yte tilbud om akutt hjelp til de som bor og oppholder seg midlertidig i fylket. Flere bosatte på asylmottak i Hedmark, vil bety et økt behov for akuttbehandlinger. Også videregående opplæring kan bli berørt av dette. Asylsøkere med kompetanse tilsvarende norsk grunnskole og som har lovlig opphold, kan få plass i videregående opplæring etter søknad. Søkere som oppholder seg i landet i påvente av vedtak om oppholdstillatelse, har ikke rett til inntak til videregående opplæring, med mindre de er under 18 år og det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder. Det er fremlagt en tilleggsproposisjon til Statsbudsjettet for 2016, Prop. 1 S Tillegg 1 om økt antall asylankomster. I denne proposisjonen fremkommer det ingen forslag om økte midler til fylkeskommunene. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 15 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger 4.3 Kapittel 4 Nærmere om Hedmark fylkeskommunes frie inntekter Anslagene i regjeringens beregning av rammetilskudd for fylkeskommunene bygger på befolkningstall per 01.07.15. Ved å bruke befolkningstall per 1. juli blir det ingen ny beregning for den del av rammetilskuddet som omfatter innbyggertilskuddet inkl. utgiftsutjevning. Inntektsutjevningen som foretas løpende gjennom budsjettåret, skal imidlertid baseres på innbyggertall per 1. januar i budsjettåret, dvs. per 01.01.16. Den endelige beregning av rammetilskuddet for 2016 vil foreligge i februar 2017 når skattetallene for 2016 er klare. I 2016 er det budsjettert med et trekk på 3 mill. kroner. Dette tilsvarer trekket i 2015-budsjettet. Hedmark fylkeskommunes frie inntekter for 2016 kan etter dette beregnes til 2.473,3 mill. kroner. Følgende tabell viser fordelingen mellom skatt og rammetilskudd: Mill. kroner Fylkesskatt Rammetilskudd Sum Regnskap 2014 832,6 1 504,7 2 337,3 Rev budsjett Frådets forslag 2015 til budsjett (FT 54/15) 2016 853,1 903,5 1 566,4 1 569,8 2 419,5 2 473,3 Følgende oppstilling viser fylkesrådets forslag til rammetilskudd 2016 sammenlignet med revidert budsjett 2015 (jfr. fylkestingsak 54/15): Mill. kroner Innb.tilsk inkl. utg.utjevn Overgangsordning nytt inntektssystem Tapskompensasjon Skjønnstilskudd Rammetilskudd ekskl inntektsutjevning Rev budsjett Frådets forslag 2015 til budsjett (FT 54/15) 2016 1 219,0 1 237,0 107,0 83,9 22,6 22,8 16,4 16,4 1 365,0 1 360,1 Inntektsutjevning Beregnet samlet rammetilskudd Budsjettert trekk for oppdatering av befolkningstall per 01.01.16 201,4 1 566,4 - 212,7 1 572,8 -3,0 Sum 1 566,4 1 569,8 4.4 Andre budsjettforutsetninger 4.4.1 Lønns- og prisforutsetninger Fylkesrådets forslag til Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 er utarbeidet i 2016kroner. I statsbudsjettet for 2016 er det lagt til grunn en pris- og lønnsvekst (deflator) i kommunesektoren på 2,7 % i 2016. Årslønnsveksten er anslått til 2,7 % og prisveksten til 2,5 Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 16 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 %. I fylkesrådets forslag til økonomiplan og årsbudsjett er det innarbeidet følgende forutsetninger for lønns- og prisvekst for 2016: 2016 Oppr Hedmark Fylkesveger Statsbudsj budsjett 2016 Trafikk 2016 2,7 % 2,7 % - Årslønnsvekst Prisvekst 2,5 % 2,5 % - 2,5 % Samlet deflator 2,7 % 2,7 % 2,6 % - Den forutsatte årslønnsveksten på 2,7 % er innarbeidet i budsjettet på følgende måte: • Virksomhetenes lønnsbudsjetter er oppjustert med helårsvirkningen av 2015oppgjøret. • Det budsjetteres med en sentral budsjettpost (lønnsreserven) på 25,4 mill. kroner til dekning av lønnsoppgjøret i 2016 (forutsatt virkningsdato 01.05). Beløpet vil bli fordelt på fylkeskommunens virksomheter etter lønnsoppgjøret i 2016. For fylkeskommunens tilskudd til Hedmark Trafikk FKF, som i hovedsak forvalter kjøp av transporttjenester, vil det være rimelig å legge seg på en noe lavere lønnsandel i forhold til andre utgifter. Dette er i tråd med tidligere praksis. Tilskuddet er kompensert med 2,6 %. Driftsrammen for fylkesveger er kompensert med en prisvekst på 2,5 %. I investeringsbudsjettet er alle prosjektene oppjustert til 2016-kroner. 4.4.2 Differensiert arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgiften skal beregnes på grunnlag av hvor virksomheten er lokalisert. For differensiert arbeidsgiveravgift gjelder følgende soneinndeling og prosentsatser for 2016: Soner/satser Kommuner 4.5 Sone 1: 14,1% Elverum Hamar Løten Ringsaker Stange Sone 2: 10,6% Kongsvinger Sør-Odal Nord-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Åmot Trysil Sone 3: 6,4% Alvdal Engerdal Folldal Os Rendalen Stor-Elvdal Tolga Tynset Demografisk utvikling Den demografiske utviklingen i Hedmark har stor betydning for fylkeskommunens tjenestetilbud og inntekter. I tillegg er inntektssystemet innrettet slik at det er viktig for Hedmark hvordan innbyggertallet utvikler seg sett i forhold til resten av landet. Hedmark som fylke har de siste årene hatt befolkningsvekst, men lavere enn gjennomsnittet for landet, og det er store regionale forskjeller. Hamarregionen og Elverum har hatt størst positiv utvikling. Fra 2014 til 2015 (pr. 01.01) hadde 13 kommuner i Hedmark en vekst i folketallet. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 17 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 Befolkningsveksten i Hedmark er i hovedsak et resultat av innflytting, som i stor grad skyldes netto innflytting fra utlandet. I 2014 hadde kun 5 kommuner et fødselsoverskudd, mens 15 kommuner hadde en positiv netto innflytting. 4.5.1 Befolkningsframskriving Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger er beregninger av hvordan befolkningen utvikler seg framover, gitt ulike forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, flytting og inn- og utvandring. SSB utarbeider nye framskrivingstall annethvert år, og den siste ble publisert 17. juni 2014. Befolkningsutviklingen i Hedmark er så langt noe lavere enn alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) i framskrivingen fra SSB, men prognosen med middels nasjonal vekst treffer likevel bedre enn alternativ LLML (lav nasjonal vekst). MMMM er derfor valgt i den videre analysen av den demografiske utviklingen i Hedmark. SSB viser til at det imidlertid er stor usikkerhet knyttet til prognosene. Den store økningen av flykninger til Europa og Norge vil også påvirke hvordan folketallet og sammensetningen av befolkningen i Norge vil utvikle seg. Sum Hedmark Glåmdal Hedmarken Nord-Østerdal Sør-Østerdal 2014 2015 2020 2040 (pr. 01.01) (pr. 01.01) (pr. 01.01) Prognose (pr. 01.01) Prognose 194 433 53 318 90 266 15 166 35 683 195 153 53 232 91 015 15 109 35 797 200 462 54 100 94 327 14 925 37 110 222 063 58 002 107 110 15 689 41 262 Endring 2014-2020 Antall % 6 029 782 4 061 -241 1 427 3,1 % 1,5 % 4,5 % -1,6 % 4,0 % Endring 2014-2040 Antall % 27 630 4 684 16 844 523 5 579 14,2 % 8,8 % 18,7 % 3,4 % 15,6 % Kilde: SSBs befolkningsframskriving publisert 17. juni 2014 i henhold til alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) Innbyggertallet i Hedmark pr. 1. januar 2015 var på 195 153, en økning på 720 innbyggere siste år. Dette er 129 færre enn i SSBs befolkningsframskriving med alternativ MMMM. I henhold til framskrivingen (fra prognosestart 2014) vil innbyggertallet stige med 3,1 % fram til 2020 og med 14,2 % fram til 2040. Selv om SSBs tall viser en befolkningsvekst, så viser prognosene at befolkningen i Hedmark vil vokse mindre enn landsgjennomsnittet. 4.5.2 Demografisk profil i Hedmark Informasjon om den demografiske situasjonen i et område er et viktig verktøy for å kunne peke på hvilke demografiske faktorer som krever spesiell oppmerksomhet. Alder, kjønn, fødselstall, dødstall og flytting er de grunnleggende elementene i en demografisk profil. Demografisk sårbarhets-analyse er en metode for å kartlegge om et område er svakt og følsomt for demografiske forandringer. Nordregio har utført en analyse av Hedmark, og Hedmark ligger omtrent midt på skalaen som angir demografisk sårbarhet. Hedmark ligger i risikosonen når det gjelder blant annet indikatorene fødselstall, dødsfall, kjønnsbalanse og aldersstruktur. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 18 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 4.5.3 Alder og kjønn Hedmark vil ifølge SSBs befolkningsframskriving (MMMM) nå en befolkning på 222 063 i 2040. Økningen vil imidlertid først og fremst komme i aldersgruppen 61+. Mens antall 0-20åringer er estimert til å øke med 2312 personer fra prognosestart 2014 til 2040 (8,4 % av den totale økningen), vil antall 61+ øke med 20 702 (74,9 % av den totale økningen). Sum Hedmark 0 - 20 21 - 40 41 - 60 61 - 80 80+ 2014 2020 2030 2040 (pr. 01.01.) (pr. 01.01.) (pr. 01.01.) (pr. 01.01.) 194 433 46 483 43 273 54 836 39 860 9 981 200 462 45 659 45 690 54 500 45 216 9 397 212 504 47 468 47 349 53 712 50 205 13 770 222 063 48 795 46 637 56 088 52 902 17 641 Endring 2014-2020 Antall % 6 029 3,1 % -824 -1,8 % 2 417 5,6 % -336 -0,6 % 5 356 13,4 % -584 -5,9 % Endring 2014-2040 Antall % 27 630 14,2 % 2 312 5,0 % 3 364 7,8 % 1 252 2,3 % 13 042 32,7 % 7 660 76,7 % Kilde: SSBs befolkningsframskriving publisert 17. juni 2014 i henhold til alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) En balansert kjønnsfordeling gir en indikasjon på potensiell fertilitet og befolkningens forplantningsevne. Områder med kvinneoverskudd er mindre sårbare for demografiske forandringer enn områder med overskudd av menn. Samlet fruktbarhetstall for Hedmark var i 2014 på 1.64, noe som er lavest i landet. For landet totalt sett var samlet fruktbarhetstall på 1.76. Reproduksjonsnivået i Norge ligger på i underkant av 2.1 barn per kvinne. Aldersgruppe 16-18 år Aldersgruppen 16-18 år er en viktig aldersgruppe for Hedmark fylkeskommune. Videregående opplæring er fylkeskommunens største tjenestetilbud og målgruppen er primært innbyggere i aldersgruppen 16-18 år. Hedmark vil få en betydelig nedgang i antall 16-18-åringer i årene fremover i henhold til SSBs framskriving av befolkningsutviklingen. Spesielt vil nedgangen være betydelig frem til år 2020. Fra 2020 og frem til 2030 vil antallet 16-18-åringer øke litt igjen. Sum Hedmark Glåmdal Hedmarken Nord-Østerdal Sør-Østerdal 2014 2015 2020 2030 2040 (pr. 01.01.) (pr. 01.01.) (pr. 01.01.) Prognose (pr. 01.01.) Prognose (pr. 01.01.) Prognose 7 639 2 035 3 626 657 1 321 7 462 1 931 3 591 681 1 259 6 816 1 770 3 223 564 1 259 6 874 1 709 3 442 500 1 223 7 491 1 816 3 759 537 1 379 Endring 2014-2020 Antall % -823 -265 -403 -93 -62 -10,8 % -13,0 % -11,1 % -14,2 % -4,7 % Endring 2014-2030 Antall % -765 -326 -184 -157 -98 -10,0 % -16,0 % -5,1 % -23,9 % -7,4 % Kilde: SSBs befolkningsframskriving publisert 17. juni 2014 i henhold til alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) Antall 16-18-åringer i Hedmark pr. 1. januar 2015 var 7462, en nedgang på 177 siste år. Dette er 22 flere enn i SSBs befolkningsframskriving med alternativ MMMM. Andel 16-18åringer var pr. 1. januar 2015 på 3,82 % av fylkets totale befolkning. Dette er så vidt over landsgjennomsnittet. Ser en på utviklingen i henhold til SSBs framskriving vil imidlertid denne andelen gradvis gå nedover til 3,23 % i 2030, og allerede før 2020 er andelen lavere i Hedmark enn for landsgjennomsnittet. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 19 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 Andel 16-18 åring i % av den totale befolkningen: Hele landet Hedmark 2015 2020 2030 2040 (pr. 01.01.) (pr. 01.01.) Prognose (pr. 01.01.) Prognose (pr. 01.01.) Prognose 3,80 % 3,82 % 3,47 % 3,40 % 3,39 % 3,23 % 3,48 % 3,37 % Kilde: SSBs befolkningsframskriving publisert 17. juni 2014 i henhold til alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) 4.5.4 Fødselstall/dødstall Hedmark har i mange år hatt færre fødsler enn dødsfall, og tall for perioden 2000-2014 viser et fødselsunderskudd på 5 235 personer i fylket. Det er regionale variasjoner, men selv i de kommunene som har et fødselsoverskudd så er dette relativt lavt. For Hedmark er fødselsunderskuddet med på å forsterke de utfordringene fylket har med å øke folketallet, da det akkumulerte fødselsunderskuddet blir stort og til dels “selvforsterkende” over tid. 4.5.5 Flytting I perioden 2000 til 2014 hadde Hedmark en nettoinnvandring på 11 274 personer. Innvandringen fra utlandet sto i denne perioden for nesten hele befolkningsveksten. Fødselsunderskuddet var i samme periode på 5 235 personer og nettoinnflytting til Hedmark fra andre fylker var på 1 303 personer. Uten innvandring ville Hedmark hatt 4 000 færre innbyggere i 2014 enn hva man hadde i 2000. Innvandring fra utlandet er således av stor betydning for at Hedmark fortsatt skal ha befolkningsvekst. En stor andel av befolkningsveksten de siste 10 årene er arbeidskraftrelatert, og består for en stor del av personer fra Øst-Europa (Polen og Baltikum). Det har imidlertid også vært en betydelig innvandring til Hedmark fra ikke-vestlige land. Ved inngangen til 2014 utgjorde innvandrerbefolkningen 8,7 % av befolkningen i Hedmark, fordelt på 3,7 % ikke-vestlige og 5 % vestlige innvandrere. 4.6 Pensjonsutgifter Fylkeskommunens utgifter til pensjon består av flere elementer. Noen av disse elementene budsjetteres/regnskapsføres direkte på virksomhetene (de ordinære pensjonspremiene til SPK og KLP samt 50 % egenandel for AFP-pensjonister/KLP), mens andre budsjetteres/regnskapsføres sentralt i fylkeskommunen. Pensjonsutgifter som håndteres sentralt i budsjettet er knyttet til følgende elementer: • • • • • • Reguleringspremie KLP Premieavvik KLP og SPK Tilbakeføring av overskudd/KLP Egenkapitaltilskudd/KLP AFP-premie/KLP (50%) Diverse utgifter (rentegarantipremie mm) En slik budsjett- og regnskapsmessig håndtering av pensjonsutgiftene er praktisert for å gi en størst mulig stabilitet og forutsigbarhet for fylkeskommunens virksomheter. Det er de Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 20 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 elementene i pensjonsutgiftene som er mest uforutsigbare og som svinger mest fra år til år som er forutsatt håndtert ”sentralt” i budsjettet, i hovedsak reguleringspremie og premieavvik. 4.6.1 Ordinære pensjonspremiesatser Arbeidsgivers/virksomhetens andel av pensjonsutgiftene skal beregnes av fast regulativlønn og pensjonsgivende T-trinn. Følgende premiesatser gjelder for Statens pensjonskasse (SPK) og Kommunal Landspensjonskasse (KLP) for 2016: • • SPK: KLP – fellesordning: 13,00 % (13,60 % i 2015-budsjettet) 10,74 % (9,75 % i 2015-budsjettet) Fra og med 2014 er også de folkevalgte i Hedmark fylkeskommune med i fellesordningen (KLP). De økonomiske virkningene for de enkelte virksomheter/enheter i 2016 av justeringene i premiesatsene er innarbeidet i budsjettforslaget for 2016. 4.6.2 Budsjettering av øvrige pensjonsutgifter I vedtatt Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 ble det lagt en plan for dekning av akkumulert premieavvik per 31.12.2013 i henhold til gjeldende amortiseringstid. Videre ble det lagt til grunn at det årlige premieavviket f.o.m. 2014 avsettes til fond for å sikre dekning av fremtidig amortisering. Opplegget for håndtering av premieavvik og amortiseringsutgifter videreføres. De årlige resultatene for pensjonsutgifter og særlig reguleringspremien har vist betydelige variasjoner og avvik i forhold til tidligere års regnskap og anslagene fra KLP/SPK. I FT-sak 54/15 om budsjettjusteringer 2015, ble anslaget for reguleringspremien 2015 nedjustert betydelig samt at fylkeskommunen fikk tilbakeført overskudd og for mye innbetalt reguleringspremie for 2014. Samlet ble det avsatt 32,2 mill. kroner til pensjonsfond knyttet til dette. Endret uføreordning i folketrygden innebærer at folketrygden dekker en økt andel av uføreforpliktelsene, mens offentlig tjenestepensjons andel blir redusert. Dette vil medføre at kommunesektoren vil bli godskrevet et betydelig beløp fra KLP i 2016, jfr. brev fra KLP av 1.9.2015 om premiesatser 2016. Rammene for hvordan disse midlene kan disponeres er foreløpig til vurdering i Finansdepartementet. Dette gjør at nivået på pensjonsutgifter er vanskelig å budsjettere. Det foreslås derfor at planen som ble lagt i Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 vedrørende budsjetteringen av pensjonselementene knyttet til premieavvik, amortisering og reguleringspremie mv. videreføres i forbindelse med planrulleringen. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 21 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger 4.7 Kapittel 4 Økonomiske styringsparametere For å danne grunnlag for en bærekraftig økonomisk utvikling og sunn økonomistyring samt bidra til å legge rammene for et økonomisk handlingsrom er det viktig å ha fokus på enkelte sentrale nøkkeltall. Dette er blant annet: • • • Netto driftsresultat Gjeldsgrad Disposisjonsfond Dette er nøkkeltall som ofte brukes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KS og Statistisk sentralbyrå. Fokus på disse nøkkeltallene vil også gjøre det lettere å se drift og investeringer i en helhetlig sammenheng. 4.7.1. Netto driftsresultat Netto driftsresultat blir brukt som hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd, dvs. driftsutgifter minus driftsinntekter etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva fylkeskommunen har til disposisjon til avsetninger til fremtidig bruk og til egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat kan dermed sies å være et uttrykk for fylkeskommunens økonomiske handlefrihet. Et netto driftsresultat over tid på 4 % av driftsinntektene er brukt som mål på en fylkeskommunal økonomi i balanse. Hedmark fylkeskommune hadde i 2014 et netto driftsresultat på 7,4 % av driftsinntektene, mens gjennomsnittet for fylkeskommunene var på 3 %. Figuren under viser en sammenligning av netto driftsresultat for 2014 i prosent av driftsinntekter for alle fylkeskommunene: Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter (KOSTRA-tall) 16,0 Prosent 12,0 8,0 4,0 1,2 0,5 0,7 0,7 1,0 2,0 2,3 2,4 2,6 3,1 3,3 3,4 4,1 4,4 4,7 5,1 5,7 5,8 7,4 0,0 -4,0 -8,0 Landsgj.snitt utenom Oslo I fylkesrådets opplegg for økonomiplanperioden 2016-2019 ligger netto driftsresultat på 5,5 % av driftsinntektene i 2016 og synker gradvis til 4,4 % i 2019. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 22 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 4.7.2 Gjeldsgrad Gjeldsbelastning og konsekvenser av låneopptak er svært viktig for den økonomiske styringen. Netto lånegjeld måler langsiktig gjeld korrigert for pensjon, utlån og ubrukte lånemidler. Økt lånegjeld vil påvirke fylkeskommunens rente- og avdragsutgifter og dermed fylkeskommunens driftsbudsjett og framtidige driftsresultater, noe som igjen kan påvirke muligheten for avsetninger til fond og egenfinansiering av investeringer. Risikoen ved høy gjeld knytter seg først og fremst til framtidige renteøkninger. For å kunne vurdere den reelle gjeldsbelastningen til fylkeskommunen må det derfor også tas hensyn til sammensetningen av gjelden, hvor renteeksponert gjelden er for fylkeskommunen og eventuelle rentebindinger. Det er ikke all gjeld som innebærer renterisiko for fylkeskommunen. For eksempel er en del av gjelden til fylkeskommunen knyttet til rentekompensasjonsordninger for skolebygg og transporttiltak. For kommunesektoren blir det ofte antydet at netto lånegjeld ikke bør overstige 70 % av driftsinntektene. Fylkeskommunens samlede lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) var ved utgangen av 2014 på 1.686,4 mill. kroner, eller på 56,9 % av driftsinntektene. Gjeldsbelastningen på landsbasis/ekskl. Oslo var på 72,8 %. Figuren under viser en sammenligning av gjeldsgrad for 2014 i % av driftsinntekter for alle fylkeskommunene. Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter (KOSTRA-tall) 100,0 82,0 82,1 76,5 79,9 80,0 80,0 Prosent 80,0 105,9107,6 88,2 91,5 66,9 60,0 40,0 1) 33,3 39,3 44,5 56,9 57,7 52,3 53,2 54,2 20,0 0,0 Landsgj.snitt utenom Oslo 1) Ekskl pensjonsforpliktelser I løpet av den kommende planperioden er det ventet at gjeldsnivået stiger, spesielt som følge av skoleprosjektene ved Elverum og Ringsaker videregående skoler. Dette betyr at gjeldsgraden vil øke til 74,9 % i løpet av planperioden. Hedmark fylkeskommune har budsjettert med en høyere rente enn markedet ellers forventer. Dette er for å redusere den finansielle risikoen, og at fylkeskommunen i så måte har en buffer mot rentesvingninger. I tillegg har det betydning at fylkeskommunen har bundet renten på deler av gjelden. Ved årsskiftet 2014/2015 hadde fylkeskommunen avtaler om fastrente for 53 % av den langsiktige gjelden, mens de resterende 47 % hadde vilkår basert på flytende renter. Fordelingen er opprettholdt på om lag samme nivå i planperioden. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 23 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger Kapittel 4 4.7.3 Disposisjonsfond Disposisjonsfond er disponible fond som kan benyttes til å dekke utgifter i både drifts- og investeringsregnskapet. Størrelsen på disposisjonsfond er et uttrykk for hvor stor økonomisk buffer fylkeskommunen har for sin løpende drift og for å kunne møte uforutsette hendelser. Det anslås ofte at disposisjonsfondene i en robust økonomi bør være mellom 5-10 % av driftsinntektene. Hedmark fylkeskommune har ulike disposisjonsfond og i sum utgjorde disse 6,7 % av driftsinntektene i 2014. Figuren under viser en sammenligning av størrelsen på disposisjonsfond for 2014 i % av driftsinntekter for alle fylkeskommunene: Disposisjonsfond Netto driftsresultati % i prosent av brutto avdriftsinntekter brutto driftsinntekter (KOSTRA-tall) 16 16,0 14 14,0 11,1 10,0 10,7 Prosent Kroner 12 12,0 10 10,0 88,0 66,0 4,7 4,4 44,0 22,0 0 0,3 1,4 4,9 5,5 6,0 6,6 6,7 7,2 8,0 12,2 13,2 13,4 8,1 1,9 0,0 -2 -4 Landsgj.snitt Landsgj.snittutenom utenomOslo Oslo 4.8 Tilpasning til rammereduksjoner Det er startet opp flere prosjekter og prosesser i fylkeskommunen som alle har som mål å tilpasse fylkeskommunens drift til reduserte rammer som følge av nytt inntektssystem. Det er startet opp en gjennomgang av skole- og tilbudsstrukturen ved de videregående skolene. Målet er å tilpasse tilbudet i de videregående skolene til reduserte rammer og fremskrevet elevnedgang, samtidig som man ivaretar høy kvalitet i skoletilbudet. Det er engasjert et eksternt fagmiljø til å foreta gjennomgangen. Rapporten skal leveres i mai 2016 og det legges opp til en fylkestingssak om dette i desember 2016. Se for øvrig omtale av dette under kapittel 7 Hovedtjeneste 2 Utdanning. Det pågår en gjennomgang av dagens organisering av kunst- og kulturformidlingen i Hedmark, med særlig vekt på Turneorganisasjonen, Musikk i Hedmark og Kunstbanken. Gjennomgangen skal se på hvor effektiv organiseringen er og hvordan man kan tilpasse seg reduserte rammer. Rapporten skal behandles i fylkestinget i 2016. Som følge av vedtak i Økonomiplan 2014-2017/Årsbudsjett 2014 om reduserte driftsrammer, ble det etablert et internt prosjekt som skulle se på effektivisering, gevinstrealisering og kompetanseutvikling i fylkeskommunen samlet. Prosjektet leverte sin sluttrapport i juni 2015 og anbefalte blant annet følgende: Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 24 Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger • • • • Kapittel 4 Sentralisering av arkivet Kartlegging av renholdstjenesten for bedre kvalitet og effektivitet Utarbeide felles kompetansestrategi for fylkeskommunen Økt fokus på gevinstrealisering som del av alle prosjekter En prosess ble startet i 2015 i sentraladministrasjonen for å se på hvordan man kan håndtere fremtidige rammekutt. Man vil jobbe videre med blant annet bemanning og kompetansebehov og se på utgifter som kan reduseres. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 25 Investeringer og finansiering Kapittel 5 5. INVESTERINGER OG FINANSIERING 5.1 Investeringsprogrammet I forhold til Økonomiplan 2015-2018 er det foreslått følgende endringer i investeringsprogrammet: • • • • • Omfordelte kostnader for byggeprosjektet ved Ringsaker videregående skole i planperioden på grunn av raskere fremdrift i 2015 enn forutsatt. Prosjektet ved Elverum videregående skole er inne i planperioden med siste byggeår (2019). Oppgradering av B-fløyen ved Trysil videregående skole er blitt et mer omfattende prosjekt enn tidligere forutsatt - økt behov med 7,1 mill. kroner er innarbeidet i forslaget. Prosjektet ved Stange videregående skole beregnes sluttført i 2016 med et økt behov på 4,1 mill. kroner. Det er lagt inn 15,0 mill. kroner i planperioden til varslingsanlegg for alle skoler. Fylkesrådet vil påpeke at det generelt knytter seg stor usikkerhet til utgiftsanslagene i investeringsbudsjettet, på grunn av markedssituasjonen og kostnadsutviklingen i byggebransjen og på grunn av at forutsetninger man har tatt i forprosjektfasen kan endre seg. Det er etter anbud at endelig prosjektkostnad er relativt sikker. Fylkesrådets forslag til investeringsprogram for perioden 2016 - 2019 har en totalramme på 1.705,3 mill. kroner, som er ca. 49 mill. kroner lavere enn i forrige økonomiplan. På grunn av pågående utredningsarbeid om fremtidig skole- og tilbudsstruktur, er det ikke planlagt med igangsetting av nye prosjekter i planperioden. Investeringsrammene er oppjusterte til 2016-kroner etter Statistisk sentralbyrås indeks for byggeprosjekter (2 %) og er inkludert mva. - dvs. at alle prosjektrammer er oppgitt med bruttobeløp. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig mva.-sats på 20 % for alle investeringsprosjektene. Innholdet i investeringsprogrammet framgår av tabellen på neste side 5.2 Fellestiltak Universell utforming Fylkesrådet foreslår å videreføre satsingen med 3 mill. kroner årlig i planperioden. Arbeidet gjennomføres i nært samarbeid med Råd for likestilling for funksjonshemmede (RLF) - jfr. FT-sak 10/15 om gjennomføring av tiltak i 2015. Energiøkonomisering (enøk) Siden 2000 er det bevilget til sammen 11,0 mill. kroner til ulike enøk- tiltak. Et av målene i Energi- og klimaplanen er en reduksjon av energibruk i egen bygningsmasse på 10 % innen Økonomiplan 2016 – 2019/Årsbudsjett 2016 26 Investeringer og finansiering Kapittel 5 2015 (FT-sak 58/09). For å nå dette målet ble bevilgningen økt til 1,5 mill. kroner f.o.m. 2010. Fylkesrådet foreslår at nivået videreføres også i planperioden 2016-2019. Brannforebyggende tiltak I forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kreves det at eier av bygning kan dokumentere sikkerhetsnivået mht. brannsikkerhet. De bygninger fylkeskommunen har, skal m.a.o. ha et sikkerhetsnivå tilsvarende de som bygges i dag. Fylkesrådet foreslår å avslutte prosjektet innenfor økonomiplanperioden 2016-2019 med en bevilgning på 2,0 mill. kroner i 2016 – jfr. også FT-sak 73/14. Investeringsprogrammet 2016-2019: Prosjekter (Tall i mill. kroner) ProBe- Oppr sjektets vilget Budtotalfør sjett Rev Budsjett kostnad 2015 2015 2015 Fellestiltak Prosjekteringsmidler 2016 2017 2018 2019 20162019 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Fylkeshuset, diverse oppgraderinger 6,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Energiøkonomisering 9,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 6,0 15,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 14,0 5,0 5,0 81,5 122,7 142,7 54,0 400,9 Totalt Fellestiltak Utdanning Økonomiplan Elverum - rehabilitering/tilbygg 405,9 Ringsaker - utbygging 388,4 15,0 56,6 90,0 153,3 125,1 Storhamar - Nybygg 135,2 96,0 39,2 39,2 Jønsberg - internat inkl tak Storsteigen - internat 24,3 5,0 3,1 11,1 11,1 4,2 Trysil - komplettering av B-fløy 18,6 6,0 5,5 5,5 7,1 Stange 18,1 14,0 Universell utforming 58,4 11,0 3,0 3,0 3,0 Brannforebyggende tiltak, fellestiltak 35,0 28,0 5,0 5,0 2,0 Varslingsanlegg videreg skoler 15,0 Totalt Utdanning 5,0 4,0 8,2 7,1 4,1 5,0 4,1 3,0 3,0 5,0 5,0 3,0 12,0 2,0 1 098,9 178,1 125,4 158,8 260,2 259,8 155,7 15,0 57,0 732,7 5,0 49,3 80,4 80,4 215,1 141,3 141,3 104,0 34,5 38,4 38,4 215,3 Fylkesveger Store prosjekt Utbedringer 283,4 Gang- og sykkelveger 47,5 47,5 79,3 59,8 50,0 50,0 239,1 Trafikksikkerhetstiltak 32,2 32,2 37,4 40,4 32,0 32,0 141,8 Miljø- og service 7,7 6,7 3,5 18,0 9,0 9,0 39,5 Kollektivtrafikk 3,4 3,4 5,0 11,0 8,0 8,0 32,0 10,3 10,3 13,0 22,8 20,0 20,0 75,8 Totalt Fylkesveger 242,4 241,4 247,2 235,8 237,8 237,8 958,6 Sum 371,3 403,7 510,9 499,1 397,0 298,3 1 705,3 Planlegging 5.3 Investeringer skole Elverum videregående skole – rehabiliteringsprosjekt I FT-sak 11/15 vedtok fylkestinget et revidert forprosjekt som ligger til grunn for det videre arbeidet med utarbeidelse av anbudsgrunnlag med en kostnadsramme på 390 mill. kroner (2014-kroner) og en byggeperiode på 4 år. Prisjustert kostnadsramme er på 405,9 mill. kroner og er lagt til grunn for gjennomføring av prosjektet i planperioden med forutsatt byggestart i 2016. Økonomiplan 2016 – 2019/Årsbudsjett 2016 27 Investeringer og finansiering Kapittel 5 Ringsaker videregående skole – nybygg og rehabilitering Fylkestinget vedtok i FT-sak 16/14 forprosjekt for Ringsaker videregående skole. Byggearbeidene startet opp i 2015 med planlagt ferdigstillelse i 2017. Med bakgrunn i forsert fremdrift vedtok fylkestinget en økning av bevilgningen i 2015 med 33,4 mill. kroner (FT-sak 54/15). Denne endringen er korrigert inn i foreliggende planforslag innenfor prosjektets totalramme. Jønsberg videregående skole – internat Internatet på skolen ble oppført i 1913, og rehabilitering av bygget teknisk og bygningsmessig er startet. Bygget har fått nye vinduer, nytt el-anlegg og det er nymalt utvendig, og nytt tak legges i 2015. Innvendig skal det skiftes ut varmeanlegg, samt vann og avløpsnettet i bygget. Prosjektets totalramme er uendret i forhold til forrige planperiode. Planleggingsarbeidet ble igangsatt i 2015 og beregnes sluttført i 2017. Trysil videregående skole – ventilasjonsanlegg og diverse oppgradering Realfagavdelingen er oppgradert bygningsmessig, og det er installert nytt ventilasjonsanlegg i deler av B-fløya. Det er behov for å videreføre tilsvarende oppgradering for resten av bygget. Investeringen har en anslått kostnadsramme på 11,5 mill. kroner. Prosjektet foreslås oppjustert med 7,1 mill. kroner til 18,6 mill. kroner. Deler av arbeidene er igangsatt i 2015 og beregnes sluttført i 2016. Stange videregående skole Ved Stange videregående skole er det er igangsatt et arbeid med nytt ventilasjonsanlegg og bygningsmessige ombygginger. Det er utarbeidet et forprosjekt med forslag til gjennomføring. Prosjektet inngikk i investeringsprogrammet i årsbudsjett for 2012 med 14 mill. kroner. For sluttføring av prosjektet er det lagt inn 4,1 mill. kroner i 2016. Varslingsanlegg For å ivareta sikkerhet i forbindelse med utilsiktede hendelser, er det behov for å fullføre installasjon av nye varslingsanlegg i videregående skoler og tannklinikker. Kostnadene er i størrelsesorden 1,0-2,5 mill. kroner pr virksomhet avhengig av kompleksiteten. Fylkesrådet foreslår å avsette 5,0 mill. kroner i årlig bevilgning for gjennomføring av tiltak i økonomiplanperioden 2016-2019. 5.4 Investeringer fylkesveger Gjennom Handlingsprogram for fylkesveger (2014-2017) har fylkestinget vedtatt konkrete prioriteringer for fylkesvegområdet. Handlingsprogrammet omfatter både driftsvedlikeholds- og investeringstiltak for perioden. Investeringsdelen av handlingsprogrammet følges opp i økonomiplan/årsbudsjett med investeringsmidler fordelt på de ulike programområdene og fordelt på år. På grunn av tidsforskyvinger, justerte kostnadsanslag mv. vil de økonomiske rammene på programområder kunne endre seg mellom årene. Dette er ikke uttrykk for endret prioritering ift. handlingsprogrammet, men uttrykk for endring i fremdrift og kostnader. Økonomiplan 2016 – 2019/Årsbudsjett 2016 28 Investeringer og finansiering Kapittel 5 Fylkestinget vedtok i sak 57/15 endringer i handlingsprogrammet hvor blant annet Ringgatas forlengelse, ny veg utgår. De totalt 87,7 mill. kronene som ble frigjort på grunn av dette ble omdisponert til ny jernbaneundergang i Løten sentrum, tiltak i Tollef Kildesgt. på Rena og til styrking av programområdene gang- og sykkelveg, miljø/service og utbedringer. Videre ble det gjort omdisponeringer for å fullfinansiere kryssombyggingen på Fv 222 Ringgata/ Furnesvegen. De vedtatte endringene i denne saken er hensyntatt i investeringsrammene for det enkelte programområdet i økonomiplanperioden. Fylkesrådet vil ta en aktiv rolle i prosessen med utarbeidelse av nytt handlingsprogram for 2018-2021. Arbeidet med dette startet opp høsten 2015. Det er lagt opp til utstrakt samhandling med kommunene i denne prosessen. Det vil blant annet bli gjennomført besøk i samtlige kommuner. I høringsperioden legges det opp til møter med regionrådene. Fylkestinget vil bli orientert gjennom en egen melding. Forslag til nytt handlingsprogram skal etter planen legges frem for fylkestinget til behandling sommeren 2017. Rammene for fylkesveginvesteringer er videreført fra forrige økonomiplan. Det legges opp til å investere totalt 958,6 mill. kroner i fylkesvegene i fireårsperioden. Store prosjekter Prosjektet “Jernbaneundergang Løten sentrum” har en kostnadsramme på 45 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner foreslås i 2016. Nytt anslag på kostnader vil bli utarbeidet på grunnlag av reguleringsplan og byggeplan. Vegnr. Fv Sum Investeringstiltak 166 Jernbaneundergang Løten sentrum, ny undergang Kommune Løten Lengde km 0,290 Bevilget Forslag tidligere 2016 (mill. kr) (mill. kr) 45,0 0,0 5,0 5,0 Kostn. overslag Utbedringer Utbedringer gjelder tiltak på eksisterende veg og omfatter forsterking av veg, fast dekke, breddeutvidelse, horisontal- og vertikalkurvatur, rehabilitering av bruer, vegutstyr og miljø, rassikring og ivaretakelse av vegkapital (innhente forfall). Den totale investeringsrammen for 2016 til utbedringer foreslås fordelt slik: Vegnr. Investeringstiltak Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Eidskog-kontrakten Lundbyvollen - Gravberget, vegutbedring Usikkerhet / - reparasjon utbedringsprosjekter Rehabilitering brurekkverk Grøset (syd) - Ingelsrud, vegutbedring Sjøenden - Støa, vegutbedring Burua - Flaskodden, utbedring forfall Østby - Skjærholvegdelet, vegutbedring Våler gr. - Kynnberget, utbedring forfall Hotellet - Utsikten, vegutbedring Brustad bru Sollia, utbedring støttemur Stange krk. - Osvallåa, utbedring forfall x veg Blikkberget - x veg avfallsplass, vegutbedring Priskompensasjon 2016 - ikke fordelt Sum 329/331 491 999 999 404 24 30 564 493 664 21 219 199 546 Økonomiplan 2016 – 2019/Årsbudsjett 2016 Kommune Eidskog Våler/Åsnes Alle Alle Grue Stange Rendalen Trysil Elverum Rendalen Eidskog Stor-Elvdal Stange Åmot Lengde km 15,000 1,100 6,900 8,626 6,340 11,630 4,230 1,000 5,980 Kostn. overslag 63,1 12,0 5,5 5,9 55,6 21,6 31,9 4,7 19,4 5,0 1,5 1,4 24,0 Bevilget Forslag tidligere 2016 (mill. kr) (mill. kr) 29,4 1,4 53,1 10,0 6,0 3,0 2,7 1,9 1,0 4,4 43,4 12,2 0,0 21,6 27,2 4,7 0,0 4,7 0,0 14,4 0,0 5,5 0,0 1,5 0,0 1,4 0,0 14,0 3,3 104,0 29 Investeringer og finansiering Kapittel 5 Fv 491 Lundbyvollen – Gravberget har fått en betydelig kostnadsøkning i forhold til kostnadsanslaget i handlingsprogrammet. Kostnadsanslaget var på 44,5 mill. kroner (2013). Prognosen nå er på 63,1 mill. kroner. Økningen skyldes behov for kantforsterking, grøftesprenging, steinplastring og trafikksikkerhetstiltak (rekkverk). Tiltaket foreslås sluttfinansiert med 10 mill. kroner i 2016. Gang- og sykkelveger Programområdet inneholder tiltak som gir bedre sammenheng i gang- og sykkelvegnettet i byer og tettsteder og langs typiske skoleveger. Hamar og Kongsvinger er utpekt som sykkelbyer i Hedmark og tildeles midler til ekstra satsing på sykkelbruk. Den totale investeringsrammen for 2016 til gang- og sykkelveger foreslås fordelt slik: Vegnr. Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Fv Sum Investeringstiltak 345 999 999 47 30 24 205 29 209 241 Kommune Fortau langs fv 345, kryss fv 202 - Austbo Kongsvinger Sykkelbyen Hamar Hamar Sykkelbyen Kongsvinger Kongsvinger Byflatvegen - Gamle Narudveg, ny gs-veg Ringsaker Røroskrysset - x komm.veg, Mellomriksvegen, ny gs-veg Tynset Ilgo - Nesset, ny gs-veg Nord-Odal Steinerud bru - x fv 368 Bergerud, ny gs-veg Kongsvinger Steimokrysset - Gjelten bru, ny gs-veg Alvdal Vallsetvegen - Lerkevegen, ny gs-veg Nord-Odal Nordeng krysset - Bergum, ny gs-veg Løten Priskompensasjon 2016 - ikke fordelt Lengde km 0,200 0,820 0,890 1,620 1,100 2,280 0,650 3,540 Kostn. overslag 1,0 4,0 2,0 29,9 12,7 13,4 11,9 21,0 3,3 30,4 Bevilget Forslag tidligere 2016 (mill. kr) (mill. kr) 0,0 1,0 2,5 1,0 1,5 0,5 21,7 8,2 2,5 10,2 5,6 7,8 5,3 6,6 0,0 12,8 0,0 3,3 5,0 25,4 2,5 79,3 Basert på Statens vegvesen sine kostnadsoverslag per i dag, vil gjennomføring av gang- og sykkelvegtiltakene i henhold til vedtatt handlingsprogram få en samlet merkostnad på ca. 33 mill. kroner. Fylkestinget vedtok i FT-sak 57/15 å omdisponere deler av midlene fra store prosjekter til bl.a. gjennomføring av gang- og sykkelvegtiltak. Utbedring av Fv 202 fra Austmarka til Solberg bru pågår. Kongsvinger kommune har uttrykt ønske om at dette utbedringsanlegget suppleres med et manglende fortau på en 200 m lang strekning langs fylkesveg 345, knyttet til et kommunalt drevet bofellesskap for eldre og pleietrengende samt barnehage i sokkeletasjen. Fortauet foreslås utført som tillegg til entreprisen for Fv 202, basert på enhetspriser fra anbudet. Fylkesrådet mener det er økonomisk fornuftig å ta med fortauet i den pågående entreprisen, selv om tiltaket ikke ligger inne i vedtatt handlingsprogram. Kommunen vil bidra med 0,1 mill. kroner til tiltaket. Trafikksikkerhetstiltak Programområdet omfatter trafikksikkerhetstiltak vurdert og prioritert med utgangspunkt i ulykkesregistreringer, risikovurderinger og trafikksikkerhetsinspeksjoner. Aktuelle tiltak kan være tiltak mot utforkjøringsulykker, vegbelysning, sikring av gangfelt i 50- og 60-soner og kryssutbedring. Investeringsrammen for 2016 foreslås fordelt slik: Økonomiplan 2016 – 2019/Årsbudsjett 2016 30 Investeringer og finansiering Vegnr. Fv Fv Fv Fv Fv Sum Investeringstiltak 999 999 222 30 222 Kapittel 5 Kommune Uspesifiserrte trafikksikkerhetstiltak Alle Sikring av gangfelt i 50-60soner Hedmark Stangevegen x Grønnegata, kryssombygging Hamar Røroskrysset - x komm.veg, Mellomriksvegen, ny gs-veg Tynset Ringgata x Furnesvegen, kryssombygging Hamar Lengde km 0,100 0,060 0,100 Kostn. overslag 4,0 8,0 20,0 2,5 52,0 Bevilget Forslag tidligere 2016 (mill. kr) (mill. kr) 2,0 1,0 4,6 2,0 5,0 15,0 0,0 2,6 0,0 16,8 37,4 Tiltaket Fv 222 Ringgata – Furnesvegen, kryssombygging får en betydelig kostnadsøkning i forhold til handlingsprogrammet. Her var kostnadsoverslaget på 20 mill. kroner, mens totalkostnaden nå anslås til 52 mill. kroner. I FT-sak 57/15 ble det omdisponert midler fra andre prosjekter slik at dette tiltaket kan gjennomføres. Tiltaket vil ikke være fullfinansiert innenfor gjeldende handlingsprogram. Det må derfor tas inn igjen med en sluttfinansiering på ca. 13 mill. kroner i handlingsprogrammet for 2018-2021. Miljø- og servicetiltak Området omfatter tiltak som støyskjerming, miljøgater, tettstedstiltak, stedsutvikling, ivaretagelse av biologisk mangfold, oppfølging av vanndirektivet, kulturminner og tilgjengelighet til natur- og friluftsområder. Investeringsrammen for 2016 foreslås fordelt slik: Vegnr. Fv Fv Fv Sum Investeringstiltak 999 Uspes. tiltak mot støy iht forurensningsloven 999 Uspesifiserte stedsutviklingstiltak 30 Kvennan - Håmmålvold, infopunkter Kommune Lengde km Alle Alle Tolga Bevilget Forslag tidligere 2016 (mill. kr) (mill. kr) 2,0 1,0 0,5 4,0 2,3 1,0 3,0 1,0 2,0 3,5 Kostn. overslag I forhold til Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 er dette programområdet redusert med 1,0 mill. kroner i 2016 og 2,0 mill. kroner i 2017. Dette knytter seg til tilskuddsordningen for ladeinfrastruktur for ladebare kjøretøy. Disse midlene ble i FT-sak 54/15 tatt ut av investeringsrammen for fylkesveger og overført til hovedtjeneste 7 Samferdsel (Prosjekter) i fylkeskommunens driftsbudsjett. Kollektivtrafikk Programområdet omfatter utvikling av infrastruktur i knutepunkt, etablering av nye holdeplasser, oppgradering av eksisterende holdeplasser, kollektivfelt og andre fremkommelighetstiltak. Utvikling av knutepunkt forutsetter ofte en form for samfinansiering med andre parter. Investeringsrammen for 2016 foreslås fordelt slik: Vegnr. Fv Fv Fv Fv Fv Sum Investeringstiltak 999 553 396 84 92 84 Uspesifiserte kollektivtiltak Sentralsykehuset, oppgrad. holdeplass Kongsvinger, oppgrad. holdeplass Kongelhol, oppgrad. holdeplass Berger Langmoens veg, oppgrad. holdeplass Buttekvern, oppgrad. holdeplass Økonomiplan 2016 – 2019/Årsbudsjett 2016 Kommune Alle Elverum Kongsvinger Ringsaker Ringsaker Ringsaker Lengde km Kostn. overslag 2,0 1,0 4,0 1,0 0,8 1,0 Bevilget Forslag tidligere 2016 (mill. kr) (mill. kr) 1,2 0,5 0,0 1,0 0,0 0,7 0,0 1,0 0,0 0,8 0,0 1,0 5,0 31 Investeringer og finansiering Kapittel 5 Planlegging Programområdet omfatter kostnader med planlegging etter plan- og bygningsloven. Generelt er det slik at planlegging utgjør ca. 6-8 % av prosjektenes kostnad, men dette varierer noe i forhold til prosjektenes størrelse. Den totale rammen for 2016 til planlegging fremkommer slik: Vegnr. Investeringstiltak Lengde km Bevilget Forslag tidligere 2016 (mill. kr) (mill. kr) 56,1 10,3 13,0 13,0 Kostn. overslag Planlegging Sum 5.5 Kommune Finansiering av investeringene Tabellen under viser hovedtrekkene i finansieringsopplegget. Prosjekter (Tall i mill. kroner) Finansiering ProBesjektets vilget totalfør Oppr Budsjett Rev Budsjett kostnad 2015 2015 2015 Bruk av lån 2018 2019 20162019 -711,9 -39,1 1) -39,1 Bruk av disposisjonsfond Overført fra driftsregnskapet 2017 -1,0 Bruk av ubundne investeringsfond Totalt Finansiering 2016 -161,4 -188,2 -197,8 -227,5 -174,6 -112,0 Bruk av ubrukte lånemidler Ref. momskomp Investeringer Økonomiplan -9,2 -63,4 -29,2 2) -20,0 -70,1 -108,7 -106,3 -85,9 -66,1 -367,0 -146,5 -144,5 -156,1 -145,3 -136,5 -120,2 -558,1 -371,3 -403,7 -510,9 -499,1 -397,0 -298,3 -1 705,3 1) Kapitalfond er pr. 31.12.2014 på 14,7 mill. kroner. I 2016 er det foreslått disponert til sammen 12,1 mill. kroner. Midler fra salg av Ankerskogen er foreløpig ikke tilført fondet, men er regnskapsført som inntekt i 2015 og det er innarbeidet 27,0 mill. kroner som finansiering av investeringer i 2016. 2) I 2016 er det lagt inn 9,2 mill. kroner av en fordring/Hedm fylkeskraft på 23,2 mill. kroner - restbeløpet på 14 mill. kroner er foreslått disponert i driftsbudsjettet for perioden 2015-2017. I 2017 er det lagt inn 20 mill. kroner som ble avsatt i forbindelse med disponering av fylkeskommunens overskudd for 2013 (FT 15/14). Investeringene er forutsatt finansiert med momskompensasjon på investeringer, midler fra driftsbudsjettet, bruk av fond (til sammen 68,3 mill. kroner i planperioden) og låneopptak. Låneopptaket på 161,4 mill. kroner i opprinnelig budsjett 2015, ble i fylkestingssak 54/15 om budsjettjusteringer i 2015 økt med 26,8 mill. kroner til 188,2 mill. kroner som følge av raskere fremdrift enn forutsatt for prosjektet ved Ringsaker videregående skole. Finansiering med driftsmidler er foreslått redusert med 16,3 mill. kroner i 2019 i forbindelse med siste års tilpasning til lavere rammetilskudd som følge av nytt inntektssystem. Med det foreslåtte finansieringsopplegget og en forutsetning om 30 års nedbetalingstid for nye lån i perioden, beregnes fylkeskommunens gjeld å utvikle seg som følger (mill. kroner): Økonomiplan 2016 – 2019/Årsbudsjett 2016 32 Investeringer og finansiering Kapittel 5 Gjeldsutvikling 2014-2019 (mill. 2016-kroner) 2 400,0 2 100,0 1 800,0 1 500,0 1 200,0 900,0 600,0 300,0 0,0 188,2 386,0 606,8 767,3 859,3 1 686,4 1 605,0 1 523,6 1 436,0 1 348,3 1 260,7 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Gjeld ved utgangen av 2014 (regnskap) Ny gjeld i perioden (budsjett) I økonomiplanperioden 2016-2019 beregnes det samlede gjeldsnivået å øke til i overkant av 2,1 mrd. kroner ved utgangen av planperioden med det foreslåtte finansieringsopplegget. Dette utgjør 74,9 % av fylkeskommunens driftsinntekter. Sett i historisk sammenheng gir dette følgende utvikling for gjeldsnivået med de investeringsprosjekter som er innarbeidet i planperioden 2016-2019: Gjeldsutvikling 2002-2015, fremskrivning 2016-2019 2 120,0 2 200,0 2 000,0 1 800,0 1 600,0 1 400,0 1 200,0 1 000,0 800,0 600,0 400,0 200,0 0,0 80,0% 1 793,1 74,9% 62,6% 90,0% 70,0% 60,0% 50,0% 40,0% 30,0% 20,0% 10,0% 0,0% Gjeld i løpende kr, øvrige i 2016-kr Gjeld i % av driftsinntekter ekskl renter 5.5.1 Renter og avdrag Hedmark fylkeskommune har budsjettert med en høyere rente enn markedet ellers forventer. Med en relativt høy gjeldsgrad er dette - sammen med finansiering fra driftsmidler - en ansvarlig måte å redusere finansiell risiko på, samtidig som en sikrer framtidig økonomisk handlingsrom. Fordi driftsfinansieringen er redusert siste år i planperioden, har fylkesrådet valgt å beholde samme nivå for renteberegning av lån og likviditet for 2016-2019 som for foregående planperiode – dvs. fra 3 % i 2016 til 4,5 % p.a. ved utgangen av økonomiplanperioden. Alle lån forutsettes tatt opp med 30 års løpetid. Netto rente- og avdragsutgifter Fylkesrådets forslag til Økonomiplan 2016- 2019 bygger på følgende anslag for renter og avdrag (tall i mill. kroner): Økonomiplan 2016 – 2019/Årsbudsjett 2016 33 Investeringer og finansiering Kapittel 5 Renter/avdrag Økonomiplan 2016 Renter Avdrag Rente- og avdrag 2017 2019 2018 55,980 69,720 84,040 96,600 Inntekter -69,680 -81,280 -91,180 -100,880 Netto utgift Utgifter -13,700 -11,560 -7,140 -4,280 Utgifter 87,640 94,230 101,820 107,640 Innbetalt 0,000 0,000 0,000 0,000 Netto utgift Utgifter 87,640 143,620 94,230 82,670 101,820 94,680 107,640 103,360 Inntekter -69,680 -81,280 -91,180 -100,880 73,940 82,670 94,680 103,360 Nbetto utgift Utbytte fra Hedmark fylkeskraft er ikke med i tabellen Renteinntekter Fylkesrådet har ved beregning av renteinntektene for de ulike ordningene og komponentene forutsatt en jevn økning av rentesatsene, på linje med forutsatt utvikling i lånerenten. Det er innarbeidet rentetilskudd i forbindelse med de statlige finansieringsordningene knyttet til skolebygg og transporttiltak. Ordningen for skolebygg omfatter et beregningsgrunnlag på 133,9 mill. kroner etablert 2002 og nye 144,5 mill. krone i 2009. Disse investeringsrammene er oppfylt i sin helhet ved investeringer knyttet til skolebygg. Ordningen for transporttiltak var frem til og med 2014 basert på en årlig ramme på 104 mill. kroner. I 2015 ble rammen økt til 183,2 mill. kroner som også er videreført for 2016. Ved beregning av rentekompensasjon er dette nivået også lagt til grunn for resten av planperioden. For rentekompensasjonsordningene er det lagt til grunn et rentenivå på 2,25 % i 2016 økende til 3,75 % i 2019. Det er også innarbeidet renteinntekter knyttet til likviditetsbeholdningen, byggelånsrenter for byggeprosjekter innenfor utdanning og avkastning på kapitalen i Hedmark Fylkeskraft AS. (Mill kroner) Renter på likviditetsbeholdning 2016 2017 2018 2019 12,000 14,000 15,000 15,000 Rentekomp. skolebygg - ordning I 1,700 1,800 1,800 1,800 Rentekomp. skolebygg - ordning II 2,600 2,900 3,100 3,300 17,700 26,300 36,400 47,800 8,700 8,700 8,700 8,700 23,180 23,180 23,180 23,180 Rentekompensasjon fylkesveger Renter på ansvarlig lån til Hedm f.kraft Renter på ansvarlig lån til Eidsiva Byggelånsrenter Sum 3,800 4,400 3,100 1,100 69,680 81,280 91,280 100,880 Sammen med de rentesikringer som gjøres for låneporteføljen, gir dette etter fylkesrådets syn en rimelig sikring for en gradvis tilpasning til en fremtidig renteoppgang. Økonomiplan 2016 – 2019/Årsbudsjett 2016 34 Investeringer og finansiering Kapittel 5 5.5.2 Momskompensasjon på investeringer Fylkeskommunen hadde ved inngangen til 2014 et momsreguleringsfond på 32,5 mill. kroner knyttet til omlegging av momskompensasjonsordningen for kommunesektoren fra 2010. Dette fondet vil i sin helhet være disponert i 2016: Mill. kroner 2014 Momskompensasjonsfond ved inngangen til året Avsetning av mva.-midler i driftsbudsjettet Bruk av mva.- midler i driftsbudsjettet Bruk av mva.- midler i investeringsbudsjettet 2015 2016 32,5 12,8 6,2 -13,7 -6,0 -6,5 0,0 -6,2 0,0 2017 0,0 2018 2019 0,0 0,0 5.5.3 Eidsiva Energi AS - eieravkastning Hedmark fylkeskommune er største eier i Eidsiva Energi AS, gjennom aksjeselskapet Hedmark fylkeskraft AS. Fylkeskommunen får overført årlig eieravkastning fra sitt eierskap i Eidsiva Energi AS i tre komponenter: • • • Utbytte fra Eidsiva Energi AS – 43,1 mill. kroner Dette er Hedmark fylkeskrafts andel av avtalt minimumsutbytte på 200 mill. kroner iht. utbytteplan 2014-2017. Utbytte utbetales året etter, og gjeldende utbytteplan dekker derfor denne økonomiplanens periode frem til og med 2018. Inntil ny utbytteplan foreligger, er dagens nivå videreført ut 2019. I stor grad er utbyttet fra Eidsiva energi til Hedmark fylkeskraft blitt utbetalt videre som utbytte fra Hedmark fylkeskraft til fylkeskommunen. Se tabell under. Renter på ansvarlig lån til Eidsiva Energi AS (331,2 mill. kr) – 23,2 mill. kroner Etter kapitalnedsettelsen i 2011 ble 1,5 mrd. kroner lånt tilbake til Eidsiva energi fra eierne i form av et ansvarlig lån. Renten på lånet (331,2 mill. kroner/Hedmark fylkeskrafts andel) er satt til 7 % og rentene overføres direkte til fylkeskommunen fra Eidsiva iht. en transporterklæring. Rentene utgjør årlig 23,2 mill. kroner, jfr. tabell kap. 5.5.1. Renter på ansvarlig lån til Hedmark fylkeskraft (252,6 mill. kroner) – ca. 9 mill. kroner Dette er knyttet til tilbakeførte midler etter kapitalnedsettelsene i Eidsiva i 2007 og 2011. Hedmark fylkeskommune mottar ca. 9 mill. kroner årlig i renter, jfr. tabell kap. 5.5.1. I stor grad er utbyttet fra Eidsiva energi til Hedmark fylkeskraft blitt utbetalt videre som utbytte fra Hedmark fylkeskraft til fylkeskommunen. For planperioden 2016-2019 er det lagt opp til at fylkeskommunen tar ut utbyttet fra Hedmark fylkeskraft etter følgende plan: Mill. kroner Uttak av utbytte fra Hedmark Fylkeskraft AS Budsj 2015 2016 44,9 44,9 Økonomiplan 2017 43,1 2018 43,1 2019 Sum 43,1 174,2 Utbyttet fra Hedmark fylkeskraft er foreslått disponert i driftsbudsjettet i sin helhet. Økonomiplan 2016 – 2019/Årsbudsjett 2016 35 Investeringer og finansiering Kapittel 5 5.5.4 Rentekompensasjonsordninger Følgende figur viser hvorledes rentekompensasjonen som følger av ordninger for transporttiltak og skolebygg, er beregnet å utvikle seg i perioden 2015-2019 (mill. kroner): 60,0 Rentekompensasjon alle ordninger (mill. kroner) 50,0 40,0 30,0 47,8 36,4 20,0 10,0 0,0 26,3 13,8 17,7 2,8 2,6 2,9 3,1 3,3 2015 2016 2017 2018 2019 Rentekompensasjonsordning, fylkesveger Rentekompensasjonsordning, skolebygg - ordning II Rentekompensasjonsordning, skolebygg - ordning I Transporttiltak I forbindelse med at fylkeskommunene fra 2010 overtok ansvaret for ”øvrige riksveger”, ble det også etablert en rentekompensasjonsordning for transporttiltak. Ordningen er basert på en årlig nasjonal investeringsramme på 2 mrd. kroner for perioden 2010-2019. Ordningen var i utgangspunktet slik at Hedmark fylkeskommune etter bestemte retningslinjer kan søke om rentekompensasjon innenfor en investeringsramme på 104 mill. kroner. I statsbudsjettet 2015 ble det foreslått å øke rammen til 3,0 mrd. kroner, som for Hedmark fylkeskommune innebar en økning til 183,2 mill. kroner i 2015. Dette nivået er også gjeldende for 2016. I fylkesrådets budsjettopplegg er denne rammen videreført for resten av økonomiplanperioden. Fylkesrådets forslag til investeringsbudsjett for fylkesveger i planperioden 2016-2019 har en årlig investeringsramme som ligger over dette. Betingelsene for å kunne benytte ordningen fullt ut i planperioden er derfor oppfylt. Skolebygg Den første rentekompensasjonsordningen for skolebygg ble etablert i 2002. Ordningen ga en investeringsramme for Hedmark fylkeskommune på 134 mill. kroner som kunne fordeles over åtte år. Fylkeskommunen benyttet ordningen fullt ut ved innmelding av prosjekter i perioden 2002-2007. Den andre ordningen i 2009 ble etablert med samme vilkår og ga Hedmark fylkeskommune en investeringsramme på 144,5 mill. kroner. Denne rammen ble fylt opp samme år. Økonomiplan 2016 – 2019/Årsbudsjett 2016 36 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak 6. SENTRALADMINISTRASJONEN/FELLESTILTAK 6.1 Innledning Kapittel 6 Fylkeskommunens sentraladministrasjon skal: • Sikre effektiv tjenesteproduksjon og forsterking av Hedmark fylkeskommune som regional utviklingsaktør. • Sikre et godt grunnlag for politiske beslutninger og effektiv gjennomføring av disse. • Yte best mulig service til alle fylkeskommunale virksomheter slik at tjenestetilbudet i Hedmark fylkeskommune blir best mulig for brukerne/innbyggerne. Sentraladministrasjonen har et spesielt ansvar for å se til at helheten i Hedmark fylkeskommunes virksomhet blir ivaretatt, slik at fylkets innbyggere samlet sett får et best mulig tjenestetilbud. 6.2 God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser Sentraladministrasjonen skal bidra til måloppnåelse for hele fylkeskommunene og innenfor alle tjenesteområdene. Hovedsakelig styres og følges sentraladministrasjonen opp i forhold til hovedmål 10: «God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser» Med ressurser menes det her både økonomiske ressurser (budsjett), ansatte og deres kompetanse, samt eiendommer. Hovedmål 10 God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser Delmål Felles administrative delmål for Hedmark fylkeskommune 1 God ledelse og aktivt medarbeiderskap 2 Beholde, utvikle og rekruttere riktig kompetanse 3 God økonomistyring og effektiv ressursbruk Felles administrativt delmål for staber og serviceenheter 4 Høy kvalitet på tjenestene og god service Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 37 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel 6 Staber og serviceenheter har også utformet egne delmål. Et utvalg er gjengitt i tabellen under: Delmål Arkivtjenesten Effektiv dokumenthåndtering og korrekt arkiv Sikre, bevare og gjøre tilgjengelig fylkeskommunens dokumentasjon for ettertiden Kommunikasjonsenheten Synliggjøre fylkeskommunen som utviklingsaktør og tjenesteyter Høy digital modenhet i organisasjonen Strategisk stab Utarbeide relevant statistikk og kunnskapsgrunnlag som anvendes som underlag for planlegging og beslutninger Økonomistab Gode systemer og prosesser for økonomi- og virksomhetsstyring Eiendom og innkjøp - Innkjøpsfunksjonen Gjennomføre anskaffelser ihht vedtatt innkjøpspolitikk Eiendom og innkjøp - Eiendomsforvaltningen Profesjonell og kostnadseffektiv eiendomsforvaltning Det er utviklet resultatindikatorer til delmålene som benyttes i den interne styringen for å vurdere graden av måloppnåelse. 6.2.1. God ledelse og aktivt medarbeiderskap Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverstrategien (arbeidsgiverpolitikk) for perioden 2013 – 2015 er utarbeidet med bakgrunn i fylkeskommunens visjon og verdier, og med tanke på at fylkeskommunen i tiden fremover vil oppleve økt konkurranse om arbeidskraften. Det er definert fire innsatsområder i arbeidsiverstrategien: • Ledelse og medarbeiderskap • Mangfold og likestilling • Kontinuerlig forbedring – læring og utvikling • Beholde og rekruttere Det skal utarbeides en ny arbeidsgiverpolitikk for perioden 2016 – 2019. Denne skal vedtas av fylkestinget i 2016. 6.2.2 Beholde, utvikle og rekruttere riktig kompetanse Kompetansestrategi Fylkeskommunen står overfor mange utfordringer som påvirker oppgaver og målsettinger og dermed kompetansebehovet. Det kan for eksempel komme endringer knyttet til kommuneog regionreformen og til eventuelt ny skole- og tilbudsstruktur. Samtidig må fylkeskommunen løse de løpende oppgavene på en best mulig måte. Det skal derfor settes i gang et arbeid i 2016 med å utarbeide en felles kompetansestrategi for hele fylkeskommunen. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 38 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel 6 6.2.3 God økonomistyring og effektiv ressursbruk Virksomhetsstyring Virksomhetsstyringsverktøyet «Corporater» er nå tatt i bruk av alle enheter i fylkeskommunen. Arbeidet med å videreutvikle Corporater til bruk i styring, oppfølging og rapportering fortsetter i 2016. Delegasjonsreglementet Oppdatert delegasjonsreglement skal vedtas av fylkestinget i 2016. Delegasjonsreglementet sørger for at beslutninger blir tatt på riktig nivå i organisasjonen og bidrar til bedre internkontroll og effektiv ressursbruk. Gjeldende delegasjonsreglement ble sist vedtatt av fylkestinget i desember 2011 (sak 95/11). I juni 2013 (fylkesrådssak 150/13) ble det foretatt noen endringer og tilpasninger i forhold til delegering av myndighet fra fylkesrådet. 6.2.4 Effektiv dokumenthåndtering og korrekt arkiv Sentralisering av arkiv Elektronisk arkiv og dokumenthåndtering ble innført i sentraladministrasjonen og ved Hamar katedralskole i 2012. Dette skal nå innføres ved alle videregående skoler i løpet av 2016. Dette arbeidet omfatter også opprettelse av et sentralarkiv og en sentralisering av arkivtjenesten i fylkeskommunen. Arbeidet koordineres med innføringen av nytt skoleadministrativt system Visma flyt skole. KS Svar ut I 2015 har det pågått et pilotprosjekt ved to enheter i sentraladministrasjonen i bruk av dokumentforsendelse fra Hedmark fylkeskommune digitalt gjennom KS SvarUt. I 2016 skal dette innføres for hele sentraladministrasjonen. Dette er et ledd i en tilpasning til nasjonalt regelverk og strategi på området – blant annet Digitalt førstevalg i forvaltningen. 6.2.4 Høy kvalitet på tjenestene og god service Elektroniske reiseregninger Fra og med 1. januar 2016 skal alle reiseregninger registreres i den nye modulen Visma.net Expense. Den nye modulen innebærer at også folkevalgte, medlemmer i råd og utvalg og prøvenemndsmedlemmer skal kunne levere elektroniske reiseregninger. 6.2.5 Høy digital modenhet i organisasjonen Digitaliseringsstrategi Fylkesrådet har besluttet at det skal utarbeides en digitaliseringsstrategi for Hedmark fylkeskommune. Det er viktig for fylkeskommunen å komme videre i utviklingen for å utnytte mulighetene som ligger i økt digitalisering, både for å yte bedre tjenester og sikre en mer effektiv forvaltning. Som et rammeverk for strategien skal det tas utgangspunkt i KS sin digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner. Det skal prioriteres å utarbeide en strategi for de tverrgående satsingsområdene (digital dialog, strategisk ledelse og IKT, Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 39 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel 6 kompetanse, arkiv og dokumenthåndtering, personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet, arkitektur og standardisering). Strategien skal bestå av en strategidel og en handlingsdel. Strategidelen skal være ferdigstilt i løpet av februar 2016. Handlingsdelen skal angi aktiviteter og tiltak for det enkelte år, og beskrive hvilke tiltak som må igangsettes pr. år for at de overordnede målene i strategien skal nås. Handlingsdelen skal være klar til neste rullering av økonomiplanen. Økt digitalisering I påvente av strategidokument og handlingsplaner er det igangsatt flere ulike tiltak som bidrar til økt grad av digitalisering i organisasjonen. Redesign av fylkeskommunens nettløsning for tilpasning til mobile enheter fortsetter i 2016 med skolenes nettsider. 6.3 Økonomiske rammer Det foreslås følgende rammer for hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak for planperioden 2016-2019, fordelt på tjenesteområder: HOVEDTJENESTE 1 SENTRALADM/FELLESUTG. Tjenesteområde 10 Politisk styring og kontrollorganer 12 Administrasjon 13 Fellesutgifter 14 Drift av fylkeshuset 15 Div. eiendomsforhold 16 Ufordelte utg./tilleggsbevilgning 17 Diverse råd og utvalg 18 Fordelte utgifter Sum hovedtjeneste1 Årsbudsjett 2015 2016 Rammer (mill kroner) 2017 2018 2019 Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter 26,835 -0,142 26,694 119,019 -8,480 110,539 37,617 -3,704 33,913 18,579 -9,713 8,865 2,591 -1,558 1,033 16,732 0,000 16,732 1,820 -0,006 1,814 121,561 -49,898 71,663 344,753 -73,501 27,368 -0,145 27,223 143,414 -8,847 134,567 40,943 -3,827 37,115 6,451 -2,351 4,100 2,649 -1,596 1,053 28,964 0,000 28,964 2,108 -0,006 2,101 130,065 -63,097 66,968 381,961 -79,868 27,944 -0,145 27,800 140,230 -8,847 131,383 45,097 -3,827 41,270 6,392 -5,951 0,441 2,649 -1,596 1,053 28,964 0,000 28,964 2,108 -0,006 2,101 135,768 -68,811 66,957 389,152 -89,182 27,275 -0,145 27,130 134,675 -8,847 125,829 48,786 -3,827 44,959 6,368 -5,951 0,417 2,649 -1,596 1,053 28,964 0,000 28,964 2,108 -0,006 2,101 141,478 -72,525 68,953 392,304 -92,897 27,905 -0,145 27,760 132,975 -8,847 124,129 41,126 -3,827 37,299 6,368 -5,951 0,417 2,649 -1,596 1,053 28,964 0,000 28,964 2,108 -0,006 2,101 141,478 -72,525 68,953 383,574 -92,897 Netto 271,252 302,093 299,970 299,407 290,677 Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 40 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel 6 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak omfatter: • • • • Fylkesdirektørens administrasjonsbudsjett med fagavdelinger, staber og serviceenheter Administrasjonsbudsjett til virksomheten Eiendom og Innkjøp Budsjett for politisk virksomhet, kontroll- og tilsynsorganer og diverse råd og utvalg Fellesutgifter for hele fylkeskommunens virksomhet, bl.a. felles IT-utgifter, sentrale kompetanseutviklingstiltak, tillitsvalgtrefusjoner, diverse kontingenter, bedriftshelsetjenesten, drift av fylkeshuset, lønnsreserve, forsikringer, pensjoner, planlagt vedlikehold mv. I tillegg til utgifter til politisk styring og kontrollorganer og rene administrasjonsutgifter, består hovedtjeneste 1 av en stor andel fellesutgifter og budsjettposter til senere fordeling. Det foreslås følgende endringer: HOVEDTJENESTE 1 ADM/FELLESUTGIFTER Sentralt budsjett Opprinnelig budsjett 2015 Økonomiplan 2015-2018 Stortingsvalg/fylkestingsvalg Dekn økte pensjonsutgifter Forslag Endringer (mill kroner) 2017 2018 2019 271,252 271,252 271,252 -0,630 0,000 -0,630 271,252 0,000 -0,653 -1,305 -1,566 -1,566 Pensjonsutgifter og -inntekter/-fond 0,200 5,200 7,200 7,200 Prosj.ledelse gj.gang tilbuds-/skolestruktur 0,000 -1,000 -1,000 -1,000 -5,000 -10,000 -10,000 -10,000 -3,500 Red pensj.kostn i påvente av eff.gevinst FT 19/15 Budjust/april 2016 Leieinntekter Fylkeshus II -3,500 -3,500 -3,500 Diverse korrigeringer -0,009 0,024 0,014 0,014 Effektivisering/organisering Adm (hovedtj 1) -0,230 -1,160 -5,160 -5,160 Diverse korrigeringer -0,016 -0,016 -0,016 -0,016 Omdisponering fra hovedtj 1 til 4 -0,900 -0,900 -0,900 -0,900 -13,176 -13,176 -13,176 -13,176 Ny lønnsreserve 25,424 25,424 25,424 25,424 Omdisponering 0,000 0,000 0,000 0,000 -1,018 -1,018 -1,018 -1,018 Gammel lønnsreserve Omdisp planlagt vedlh fra hovedtj 1 til 2 Omdisp ord. vedlh fra Htj 2 til 1 0,633 0,633 0,633 0,633 Årsvirkning lønn 2015 2,305 2,305 2,305 2,305 Nytt godtgj.regl. (Ft 58/15) 0,676 0,676 0,676 0,676 Div kontingenter (KS, Østlandssamarb.) 0,159 0,159 0,159 0,159 Bedr.helsetj, elektronisk stoffkartotek/årsavg 0,180 0,180 0,180 0,180 Medlsk Osloregionen (frad 171/15) 0,300 0,300 0,300 0,300 Nytt forvaltningssystem/EID (Lydia) 0,680 0,000 0,000 0,000 Flerkulturelle råd - møtegodtgj og økt ramme 0,250 0,250 0,250 0,250 Sentralisering arkivtj/arkivprosjektet 1,200 1,200 0,000 0,000 Red. leieinntekter fylkeshus II i 2016 Lavere bredbåndsutg, nytt anbud 3,600 0,000 0,000 0,000 -0,300 -0,300 -0,300 -0,300 Omstillingsmidler overf fra VGO 1,623 1,616 1,613 1,613 Omstillingsmidler 0,313 4,597 8,338 0,678 Sentralisering sentralbordtj, inndekn/vgskoler 0,530 0,530 0,530 0,530 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% 0,904 0,904 0,904 0,904 Endring/SPK fra 13,60% til 13,00% -0,022 -0,022 -0,022 -0,022 Effektivisering/organisering Adm (hovedtj 1) -0,300 -0,500 -0,700 -2,400 Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1 16,522 16,522 16,522 16,522 1,093 1,093 1,093 1,093 30,840 28,718 28,155 19,425 302,093 299,970 299,407 290,677 Prisjustering Sum endringer Sum netto ramme Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 41 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel 6 Videreførte endringer fra Økonomiplan 2015-2018, oppfølging av vedtak i fylkestingssak 19/15 om budsjettjusteringer, diverse omdisponeringer, årsvirkning/ lønnsoppgjøret 2015 samt pensjons- og prisjustering er ikke nærmere kommentert i det etterfølgende. Effektivisering/rammereduksjon – nytt inntektssystem Det ble i forbindelse med forrige økonomiplan lagt inn rammereduksjoner for alle hovedtjenester på grunn av at fylkeskommunen måtte tilpasse seg reduserte rammeoverføringer fra staten etter endringer i inntektssystemet. Det nye inntektssystemet innfases over en periode på fem år, dvs. det får full effekt fra 2019. På grunn av korrigert systemvirkning (ytterligere nedtrekk) i forbindelse med statsbudsjettet 2016 og for å tilpasse seg det nye, nedjusterte nivået fra 2019, er det foreslått lagt inn ytterligere rammekutt fra og med 2016. Nytt godtgjøringsreglement Det er innarbeidet en styrking av rammen til politisk virksomhet som følge av vedtatt nytt godtgjøringsreglement, jfr. FT-sak 58/15. Diverse kontingenter (KS, Østlandssamarbeidet) Det foreslås en økning på 0,16 mill. kroner knyttet til økt kontingentsats til KS og til Østlandssamarbeidet. Bedriftshelsetjenesten, elektronisk stoffkartotek/årsavgift Det er lagt inn en styrking på 0,18 mill. kroner til dekning av årsavgift på innkjøp av et felles elektronisk stoffkartotek fra ecoOnline. Medlemsskap Osloregionen (Frad-sak 171/15) Fylkesrådet foreslår å legge inn 0,3 mill. kroner til dekning av medlemskap i samarbeidsalliansen Osloregionen. I 2015 ble medlemskapet dekket av fylkesrådets disposisjonspost. Hedmark fylkes flerkulturelle råd, styrking Hedmark fylkes flerkulturelle råd har spilt inn behov for styrking av budsjettrammen på 0,25 mill. kroner. Dette er både i forhold til dekning av møtegodtgjørelser og at rådet opplever at det er lite sammenheng mellom rådets aktiviteter/virksomhet som baserer seg på vedtatte retningslinjer, og den økonomiske ressursrammen som rådet har til rådighet. Hedmark fylkes flerkulturelle råd har også en betydelig lavere budsjettramme enn for eksempel Hedmark fylkes eldreråd og Råd for likestilling for funksjonshemmede (RLF). Fylkesrådet foreslår å styrke budsjettet til Hedmark fylkes flerkulturelle råd med 0,25 mill. kroner fra 2016. Sentralisering av arkivtjenesten/arkivprosjektet I forbindelse med sentralisering av arkivtjenesten og innføring av elektronisk arkiv og dokumenthåndtering ved de videregående skolene (arkivprosjektet), er det behov for styrking av sentralarkivet. Arbeidet koordineres med prosjektledelse for innføring av nytt skoleadministrativt system Visma Flyt Skole. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 42 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel 6 Fylkesrådet foreslår en styrking på 1,2 mill. kroner, tilsvarende to årsverk, i 2016 og 2017 til dekning av dette, men forutsetter at fra 2018 må eventuelt behov for økte ressurser til sentralarkivet finansieres ved å overføre ressurser fra videregående skoler etter hvert som disse innfases. Nytt forvaltningssystem eiendomsforvaltning (Lydia) Kontraktsbeløp for innføring av Lydia forvaltningssystem er totalt på 1,15 mill. kroner. Av dette er 0,47 mill. kroner betalt i 2015. Gjenstående beløp på 0,68 mill. kroner skal betales i 2016 og foreslås lagt inn i rammen til Eiendom og Innkjøp. I tillegg kommer implementeringskostnader. Disse forutsettes dekket innenfor Eiendom og Innkjøps eksisterende budsjettramme. Leieinntekter fylkeshus II Fylkeshus II har stått tomt siden april 2015 og det jobbes med å finne nye leietakere. Bygget var i forrige økonomiplan forutsatt fullt utleid fra 2016. Det antas å komme en leieinntekt på minimum 1,1 mill. kroner i 2016. Fylkesrådet foreslår å legge inn 3,6 mill. kroner i 2016 for å dekke opp manglende utleie i 2016 og forutsetter full utleie fra 2017. Nye bredbåndsavtaler, reduserte utgifter Det er gjennomført anbudskonkurranser og tegnet nye bredbåndsavtaler for fylkeskommunens lokasjoner. De nye avtalene medfører en total besparelse på 2,5 mill. kroner pr. år i forhold til eksisterende avtale (med samme ytelse/kapasitet). Det er behov for å øke ytelse/kapasitet i planperioden. Innsparingen er fordelt på hovedtjeneste 1, 2 og 3. Sentralisering av sentralbordtjenesten Pr 31.12.2015 gjenstår det å sentralisere sentralbordtjenesten på 3 skoler. Disse skal være over på sentralisert løsning primo 2016. I dag internfaktureres de skoler som har sentralisert sentralbordtjenesten til fylkeshuset. Ordningen med internfakturering krever mye administrasjon og fremstår som lite hensiktsmessig når alle skolene er over i samme modell. Budsjettmidler tilsvarende kostnadene i dag, totalt 0,5 mill. kroner, trekkes ut fra rammene til skolene. Omstillingsmidler Det er lagt inn 20,5 mill. kroner i omstillingsmidler for planperioden knyttet til å møte utfordringer i organisasjonen i forhold til å tilpasse seg reduserte økonomiske rammer som følge av nytt inntektssystem. Tjeneste 1325 Omstillingsmidler Budsjett 2015 1,6 2016 2,0 Økonomiplan 2016-2019 2017 2018 2019 6,2 10,0 2,3 Lønnsreserve 2016 Det er lagt inn lønnsreserve på 25,4 mill. kroner til dekning av lønnsoppgjøret i 2016. Det vises til ytterligere kommentarer knyttet til lønns- og prisforutsetninger i kapittel 4.4. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 43 Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak Kapittel 6 Flytting av administrasjonsbudsjetter i sentraladm. til hovedtjeneste 1 Det har vært foretatt en gjennomgang og kvalitetssikring av KOSTRA-tilknytninger av ansatte i sentraladministrasjonen. I den forbindelse har det vært behov for å gjøre noen oppryddinger, herunder samle ansatte som jobber i sentraladministrasjonen lønnsmessig til hovedtjeneste 1 med unntak av ansatte som helt eller delvis lønnes av eksterne midler. Tiltaksmidler vil fortsatt bli liggende på tjenesteytende tjenester. De fleste ansatte i sentraladministrasjonen er pr i dag lønnsmessig plassert på hovedtjeneste 1, men det har vært noe ulik praksis på noen områder som det nå ønskes å rette opp i. Det er foretatt følgende flyttinger av lønns-/administrasjonsbudsjetter fra andre hovedtjenester til hovedtjeneste 1: Hovedtjeneste 1 Adm 1221 1220 1224 og fellestj Adm. eksamen (felles) Adm inntak mv Adm inst.undervisn Omdisp Tjenester som midlene er flyttet fra Beløp 2001 2010 2033 2064 4900 1,272 -1,272 0,676 -0,676 0,755 -0,755 1226 Adm. fagopplæring 5,714 -5,714 1245 Adm. folkehelse 1,961 1250 Adm. bibliotek 3,438 1261 Adm. internasj samarb 2,707 Sum 5000 6400 -1,961 -3,438 -2,707 16,522 -5,714 -1,272 -0,755 -0,676 -1,961 -3,438 -2,707 Budsjett for kontroll- og tilsynsorganer Kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for kontroll- og tilsynsorganer, jfr. sak 34/15 fra Kontrollutvalget, følger som vedlegg til fylkesrådets saksfremlegg til fylkestinget. Fylkesrådet har videreført budsjettrammen fra 2015 oppjustert med lønns- og prisvekst med en samlet ramme på 4,4 mill. kroner. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 44 Hovedtjeneste 2 Utdanning 7. UTDANNING 7.1 Innledning Kapittel 7 Videregående opplæring er en lovfestet rett som i hovedsak gjelder ungdom i aldersgruppen 16-18 år. Ungdomsretten kan gjelde til det året søkeren fyller 24 år. Alle voksne over 25 år som ikke har fullført eller fått slik opplæring tidligere, har voksenrett. Videregående opplæring både i skole og i bedrift, er viktig sett i et regionalt utviklingsperspektiv. Økt utdanningsnivå i befolkningen er avgjørende for etablering og utvikling av næringslivet i fylket. Hedmark fylkeskommune har fire overordnede mål. For videregående opplæring gjelder: Høyere utdanningsnivå og flere attraktive arbeidsplasser Av fylkeskommunens ti hovedmål, gjelder følgende for videregående opplæring: Hovedmål 1: God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring 7.1.1 Elevtallsutvikling Fylkeskommunen har 14 videregående skoler med til sammen 6956 elever per 1.10.2015. Dette er 46 færre elever enn ved tilsvarende telling forrige skoleår (7002 elever). Siden 2013 har det vært en endring i søkermønsteret, hvor en stadig større andel av søkerne velger studieforberedende utdanningsprogram på Vg1-nivå. Statistisk sentralbyrås befolkningsframskriving for aldersgruppen 16-18 år viser en nedgang i økonomiplanperioden. Nedgangen vil fortsette fram mot 2020, men får en svak oppgang igjen mot 2030. Sum Hedmark Glåmdal Hedmarken Nord-Østerdal Sør-Østerdal 2014 2015 2020 2030 2040 (pr. 01.01.) (pr. 01.01.) (pr. 01.01.) Prognose (pr. 01.01.) Prognose (pr. 01.01.) Prognose 7 639 2 035 3 626 657 1 321 7 462 1 931 3 591 681 1 259 6 816 1 770 3 223 564 1 259 6 874 1 709 3 442 500 1 223 7 491 1 816 3 759 537 1 379 Endring 2014-2020 Antall % -823 -265 -403 -93 -62 -10,8 % -13,0 % -11,1 % -14,2 % -4,7 % Endring 2014-2030 Antall % -765 -326 -184 -157 -98 -10,0 % -16,0 % -5,1 % -23,9 % -7,4 % Kilde: SSBs befolkningsframskriving publisert 17. juni 2014 i henhold til alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) Elevtallet i fylkeskommunenes videregående skoler er også påvirket av antallet elever i statlige og private skoler. Høsten 2015 startet Wang toppidrett et tilbud i Hamar og dette har påvirket, og vil påvirke antall søkere til videregående opplæring, særlig i Hamarregionen. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 45 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 7 7.1.2 Gjennomgang av skolestruktur og tilbudsstruktur Fylkesrådet varslet i Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 at de ønsket å foreta en gjennomgang av Hedmark fylkeskommunes skolestruktur og tilbudsstruktur. Gjennomgangen er nødvendig for å tilpasse tilbudet i de videregående skolene til de reduserte økonomiske rammene og framskrevet elevnedgang, samt ivareta høy kvalitet i skoletilbudet. I fylkestingssak 04/15 ble det fattet følgende vedtak: Fylkestinget gir fylkesrådet i oppdrag å foreta en gjennomgang av Hedmark fylkeskommunes videregående skolestruktur og tilbudsstruktur med utgangspunkt i følgende mandat: a) Foreta en grundig gjennomgang og kartlegging av dagens situasjon, og synliggjøre problemstillinger og utfordringer som Hedmark fylkeskommune står overfor når det gjelder skolestruktur og tilbudsstruktur. b) Vurdere særskilt tilrettelagte opplæringstilbud. Det må forutsettes (og fremkomme) at alle skoler må inneha kompetanse for elever med særskilt tilrettelagt opplæringsbehov. c) Vurdere yrkesfagtilbudene opp mot læreplassituasjonen/næringslivets behov. d) Prioritere fylkeskommunens lovpålagte oppgaver. e) Utrede økonomiske konsekvenser. f) Utrede bygningsmessige konsekvenser. g) Utrede personalmessige konsekvenser. h) Vurdere eksisterende samarbeidsavtaler med nabofylker. i) Vurdere behovet for hybler (tilrettelagte) ved de ulike alternativene j) Vurdere oppfølgingsbehovet for hybelelever, ved de ulike alternativene k) Vurdere behovet for transportordninger for ukependlere ved vgo. Alle elever som bor og går på skole i eget fylke, må kunne komme hjem med kollektive transportordninger i helgene. På bakgrunn av gjennomgang og kartlegging av dagens situasjon samt utredninger, foreslå endringer i både skolestruktur og tilbudsstruktur tilpasset de økonomiske forutsetninger. Flere alternativer skal utredes. Kvalitet og solide fagmiljøer skal ivaretas. Fylkesrådet skal organisere dette arbeidet slik at de ansattes representanter sikres medbestemmelse gjennom hele prosessen. Fylkesrådet skal også orientere fylkestinget underveis i prosessen. Resultatet fra gjennomgangen skal foreligge innen 1. mai 2016. Fylkesrådet vil legge rapporten fram for fylkestinget til behandling i desember 2016. I forbindelse med gjennomgangen ble det engasjert et eksternt fagmiljø v/Norconsult AS, som skal gjennomføre punkt a) til k) i mandatet og legge fram en rapport som inneholder minst tre realistiske alternativer til skole-/tilbudsstruktur innenfor en redusert økonomisk ramme på ca. 95 mill. kroner. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 46 Hovedtjeneste 2 Utdanning 7.2 Kapittel 7 God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring Målstrukturtabellen viser en sammenstilling av hovedmål, delmål, resultatindikatorer, resultat og måltall for videregående opplæring. Hovedmål 1 God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring Delmål Resultatindikator Resultat 2013 Resultat 2014 Resultat 2015 1.1 Øke andel elever som fullfører 1.1.1 Andel fullført og bestått etter 5 år 68,7 % (2007og består videregående kullet) opplæring 1.1.2 Andel fullført og bestått skoleåret 80,9 %2 1.2 Øke andelen elever med direkte overgang til neste trinn i utdanningsløpet 1.2.1 Andel elever med direkte overgang: Vg1 til Vg2 Vg2 til lære/Vg3 1.2.2 Andel formidlet til lærekontrakt per 1. oktober av rettselever som har søkt 1.2.3 Antall elever med ungdomsrett formidlet til lærekontrakt per 1. oktober 1.3 Øke karaktersnittet for avgangselever 1.3.1 Karaktergjennomsnitt for avg.elever på Vg3 st.forbredende 1.4 Redusere elevfraværet 1.3.2 Karaktergjennomsnitt for avg.elever på Vg2 yrkesfag 1.4.1 Elevfravær Måltall 2016 Måltall 2017-2019 Målehyppighet 67,9 % (2008kullet) 70,8 % (2009kullet)1 73,0 % (2010kullet) 73,0 % Årlig 81,7 %3 82,3 %4 83,0 % 83,5 % Årlig Sommer 2012 Sommer 2013 Sommer 20145 78,8 % 79,8 % 83,6 % 78,2 % 83,8 % 82,3 % 84,0 % 83,0 % 85,0 % 83,0 % 58,1 % 62,7 % 68,6 % 69,0 % 70,0 % Årlig 309 389 477 490 500 Årlig 4,1 4,2 Årlig 3,8 3,9 Årlig 7,0 % 7,0 % Årlig 36 % 38 % Årlig 4,0 2 3,7 2 8,7 % 1.5 Sørge for at OT-ungdom får 1.5.1 Andel undom som har vært i tilbud om opplæring, arbeid kontakt med Oppfølgingstjenesten og som er tilbake i skole/lære og/eller andre 29 % kompetansefremmende tiltak påfølgende skoleår 4,1 3 4,1 3,84 3,73 2 7,8 % 29 % 4 3 7,7 % 36 % 4 6 Årlig 1) Resultat fra SSB publisert juni 2015 2) Skoleåret 2012/2013 3) Skoleåret 2013/2014 4) Skoleåret 2014/2015 5) Resultat fra Skoleporten publisert 2015 6) Hentet fra Utdanningsdirektoratet - status for oppfølgingstjenesten (OT) juni 2015 7.2.1 Øke andel elever som fullfører og består videregående utdanning Fylkestinget har i sak 82/11 vedtatt et mål om at gjennomstrømningen i videregående opplæring (SSBs utdanningsstatistikk) i Hedmark skal økes til minst landsgjennomsnittet. Resultatet i 2015 var 70,8 % som var en økning på 2,9 prosentpoeng i forhold til året før. Det er gledelig å konstatere at dette resultatet var det samme som landsgjennomsnittet og at fylkestingets målsetting dermed er oppnådd. Ut fra dette resultatet økes målsettingen for 2016 til 72 %, mens målsettingen om 73 % beholdes for perioden 2016-2018. Andelen elever som har fullført og bestått skoleåret har økt de siste årene. I skoleåret 2012/13 var det 80,9 % som fullførte og besto skoleåret, i 2013/14 var det 81,7 % og i 2014/2015 var det 82,3 %. Måltallet for skoleåret 2015/2016 er 83 %. Omvalg Av elevene på Vg1 og Vg2 høsten 2015, hadde 297 vært elev på samme nivå tidligere. Disse utgjorde 6,7 prosent av elevkullet. I 2014 var den tilsvarende andelen 7,2 prosent. Andelen omvalg har dermed fortsatt å gå ned, og forsterker en god utviklingstrend de siste årene jf. tabellen nedenfor. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 47 Hovedtjeneste 2 Utdanning Skoleår Andel elever som gjorde omvalg, i prosent Kapittel 7 2011/12 8,4 2012/13 7,6 2013/14 7,2 2014/15 6,7 FYR-prosjektet (Fellesfag, yrkesretting og relevans) Arbeidet med praksisretting av fellesfag er spesielt rettet inn mot å få flere gutter til å gjennomføre videregående opplæring. Dette er rettet inn mot fagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag. Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Et tett samarbeidet mellom staten, fylkeskommuner og kommuner ble etablert i 2010 som prosjektet "Ny GIV". Dette prosjektet er nå avsluttet, men et forsterket samarbeid med fylkeskommunene for å få flere til å gjennomføre videregående opplæring videreføres i "Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring". Det er etablert et nasjonalt nettverk med representanter fra alle fylkeskommunene. Det bygger videre på de to nettverkene "overgangsprosjektet" og "gjennomføringsprosjektet" i tidligere Ny GIV. Departementet har i samarbeid med fylkeskommunene identifisert kritiske overganger der det er særlig viktig å sette inn tiltak, og et rammeverk for bedre gjennomføring skal vise disse overgangene. Rammeverket skal gi grunnlag for å øke systematikken i fylkeskommunens arbeid med å finne gode tiltak for målgruppen. Det videre arbeidet i prosjektet vil bestå av nettverkssamlinger med utgangspunkt i de ulike kritiske overgangene og systematisk utprøving av utvalgte tiltak det er gode grunner til å tro at vil forbedre gjennomføringen. Denne utprøvingen vil også forskere vurdere effekten av. Målet for programmet er å øke gjennomføringen i videregående opplæring gjennom å utvikle, formidle og implementere effektive tiltak som forebygger frafall og tilbakefører ungdom som har falt ut. Kompetanse for kvalitet Dette innebærer en varig satsing på videreutdanning for lærere og er utarbeidet i samarbeid mellom KS, arbeidstakerorganisasjonene, Universitets- og høgskolerådet og Kunnskapsdepartementet. Målet er å styrke den faglige og pedagogiske kompetansen hos lærere i grunnskolen og videregående opplæring. Det er stor interesse for å delta på disse tilbudene og for skoleåret 2015/2016 deltar 35 lærere fra Hedmark fylkeskommune. Skolebasert utviklingsprosjekt Hedmark fylkeskommune inngikk i 2014 en kontrakt med Høgskolen i Hedmark/Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) om et skolebasert utviklingsprosjekt. Dette er et kompetansehevingstiltak med hovedtema læringsledelse. Prosjektet blir gjennomført over en treårsperiode. Skoleåret 2014/2015 deltar 8 skoler i prosjektet, mens 5 skoler ønsker å videreføre prosjektet i 2015/2016. Overordnet kompetanseutviklingsplan Det er utarbeidet en overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring. Planen danner grunnlag for systematisk og målrettet arbeid med kompetanseutvikling innenfor sektoren for å understøtte de målsettinger som er satt. Det lages årlige tiltaksplaner med kompetanseutviklingstiltak innen ledelse, undervisningspraksis, Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 48 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 7 grunnleggende ferdigheter, fag- og yrkesopplæring og rådgivning og veiledning. Tiltakene innarbeides i skolenes utviklingsplaner og i Videregående opplæring sin overordnede plan. Spesialundervisning I henhold til nøkkeltall 2014 fra SSB, hadde Hedmark fylkeskommune i 2014 en andel på 10,5 % av netto driftsutgifter som gikk til spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring samt oppfølgingstjenesten og PP-tjenesten. I 2013 var tilsvarende tall var andelen driftsutgifter til spesialundervisning 11,3 %. Landsgjennomsnittet uten Oslo er på 10,1 %. 7.2.2 Øke andelen elever med direkte overgang til neste trinn i utdanningsløpet Hovedutfordringen er å få elever på yrkesfaglige utdanningsprogram til å fullføre og bestå skoledelen av opplæringen og redusere frafallet i overgangen mellom Vg2 i skole og opplæring i bedrift. Over tid er det rundt 30 % av Vg2-kullet som går over i lære og fullfører utdanningen med bestått fagprøve. Fagopplæring Det er registrert 1422 ungdommer fra Hedmark med godkjent lærekontrakt pr. 1. oktober 2015. Av disse har 1158 fått kontrakt i Hedmark, og 264 har fått kontrakt i andre fylker. Dette er 63 flere enn 1. oktober 2014. Det er fortsatt mangel på læreplasser innenfor de fleste utdanningsprogram. Av 947 søkere til læreplass i 2015 var 656 søkere formidlet til læreplass pr. 1. oktober 2015. 1. oktober 2014 var tilsvarende tall 855 søkere og 542 formidlet. Det har de siste årene vært en økning i antall avlagte fagprøver. Dette har sammenheng med at det er igangsatt mange voksenopplæringstilbud og at det har vært en økning av inngåtte lærekontrakter. Det vil bli avlagt ca. 1000 fag-/svenne-/kompetanseprøver i 80 forskjellige fag i Hedmark i løpet av 2015. Læreplasser i bedrift Mangel på læreplasser er fortsatt en stor utfordring innen de fleste utdanningsprogram, mens innen helsearbeiderfaget melder kommunene at de ikke får tak i kvalifiserte søkere. De siste årene har ca. 200 elever med ungdomsrett stått uten tilbud om læreplass. Det er en målsetting å øke antall læreplasser med 30-40 pr. år for å imøtekomme dette behovet. Kurs for lærebedrifter Hedmark har rundt 250 godkjente lærebedrifter og 33 godkjente opplæringskontor. For å sikre kvaliteten på denne opplæringen tilbyr fylkeskommunen kurs for lærebedrifter og andre som arbeider med fagopplæring. Målgruppen for kursene er faglige ledere, instruktører, daglige ledere og andre ansatte i lærebedrifter. Formidlingsprosjektet «Fra elev til lærling» Høsten 2013 ble formidlingsprosjektet “ Fra elev til lærling” igangsatt på tre skoler for å bedre overgangen mellom skole og lærebedrift. Ved hver skole er det avsatt en 50 % ressurs til formålet. Gjennom dette prosjektet ønskes det å øke antall læreplasser, bedre rådgivning og tidligere formidling til læreplass. I 2015 er tiltaket utvidet til å gjelde alle skoler gjennom Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 49 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 7 bruk av statlige midler. Alle søkere uten læreplass ble tilbudt 4 ukers læreplasskurs med oppstart i august. 48 av deltakerne fikk tilbud om skoleplass eller læreplass og 62 søkere har tatt i mot tilbud om alternativt Vg3 i skole. Hospitering Opplæringen til fagarbeider gjennom lærlingeordningen er dels i skole og dels i lærebedrift. Samarbeidet mellom skole og arbeidsliv er derfor avgjørende for å utdanne gode fagarbeidere. Det å hospitere hos hverandre og se hvordan hverdagen arter seg i skolen og på arbeidsplassen gir mulighet til å utvikle gode nettverk og dele kunnskap og kompetanse. Fellesfaglærere som skal undervise i fellesfag og gjøre disse mest mulig yrkesrettet, kan også ha god nytte av hospitering. Vekslingsmodellen Vekslingsmodellen prøves ut ved to videregående skoler innen tre utdanningsprogram. I en vekslingsmodell veksler opplæringsarenaen mellom skole og bedrift gjennom hele det 4årige løpet. Tidspunktet for inngåelse av lærekontrakt kan variere. Målet med vekslingsmodellen er å få flere elever til å velge riktig lærefag og at flere gjennomfører opplæringen. 7.2.3 Øke karaktersnittet for avgangselever Tabellen nedenfor viser den samlede gjennomsnittskarakteren inkludert standpunkt- og eksamenskarakter for elever ved Vg3 studieforberedende og Vg2 yrkesfag for skoleåret 2013/14 og 2014/15 ved alle videregående skoler og måltallene for skoleåret 2015/2016 og perioden 2017 – 2019. Resultatindikator Gjennomsnittskarakter Vg3 studieforberedende Gjennomsnittskarakter Vg2 yrkesfag Måltall 2013/14 2014/15 4,1 4,1 3,7 3,8 Måltall 2015/16 2017-19 4,1 4,2 3,9 4,0 Kilde: Puls Økt læringsutbytte for elevene er et mål som inngår i alle skolers utviklingsplaner i perioden. Elever som ikke har forutsetninger for å gjennomføre innenfor normert tid, eller av andre grunner er utenfor videregående opplæring, skal tilbys tilpasset opplæringstilbud som gir grunnkompetanse. Alle videregående skoler i Hedmark kan tilby dette. 7.2.4 Redusere elevfraværet Tabellen under viser fraværet målt i prosent og antall elever sluttet i prosent de siste årene, samt måltall for planperioden. Elevfraværet i Hedmark var 7,7 % i skoleåret 2014/2015. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 50 Hovedtjeneste 2 Utdanning Resultatindikator Fravær (gjennomsnitt i prosent) Andel elever sluttet etter 1.okt Kapittel 7 Resultater 2012/13 2013/14 2014/15 8,7 7,8 7,7 3,4 3,4 3,7 Måltall 2015/16 2017-19 7,0 7,0 Kilde: Corporater Det har over flere år vært jobbet aktivt med å redusere fraværet ved de videregående skolene. Elevfraværet er redusert de siste skoleårene, men Hedmark ligger fortsatt over landsgjennomsnittet som er 6,8 %. Høyt fravær er ofte et varsel om at elever kan komme til å avbryte opplæringen. I tillegg er tilstedeværelse og aktiv deltagelse i undervisningen viktig for læringsutbyttet. Fra skolestart høsten 2016 vil det være spesielt viktig å følge tett opp elevfravær. Det vil da bli innført en felles nasjonal bestemmelse som medfører at elever med mer enn 10 % fravær i enkeltfag ikke vil få karakter i det aktuelle faget. Dette vil være en stor utfordring særlig på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og vil medføre en større utfordring i forhold til å nå fylkeskommunens målsetting i forhold til andel elever som fullfører og består skoleåret. 7.2.5 Sørge for at OT-ungdom får tilbud om opplæring, arbeid og/eller andre kompetansefremmende tiltak Oppfølgingstjenesten (OT) følger opp ungdom fra 16 til 21 år som ikke er i fylkeskommunal videregående opplæring. Skoleåret 2014/15 var OT i kontakt med 1505 ungdommer, mot 1566 året før. Av disse kom 639 i kontakt med OT fordi de ikke søkte om plass i videregående opplæring. Ved slutten av skoleåret 2014/15 stod 212 ungdommer uten aktivitet (160 forrige skoleår). Det alternative tilbudet Finn din vei (FDV) er et verdifullt tilbud for ungdom som av ulike årsaker ikke har funnet seg til rette i det ordinære opplæringssystemet, og som trenger motivasjon og mestringsfølelse. Resultatene etter to års drift, viser at det har vært i gjennomsnitt 50-55 deltakere totalt på FDV, men med varierende antall gjennom året. Ca. 1/3 av deltakerne på FDV er tilbake i videregående opplæring det påfølgende skoleåret. 7.2.6 Mål i Opplæringspolitisk plattform I tillegg til fylkeskommunens hovedmål har videregående opplæring et styringsdokument i Opplæringspolitisk plattform (2009-2013) som beskriver utfordringene innenfor videregående opplæring i Hedmark. Dette plandokumentet omfatter opplæring i skole, opplæring i bedrift og voksenopplæring og er bygd opp rundt fire overordnede mål knyttet til: • bedre gjennomføring med bedre resultat • inkludering og opplevelse av mestring • regional utvikling • heving av utdanningsnivå i Hedmark Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 51 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 7 For å lykkes i arbeidet med økt gjennomføring, er det viktig at det arbeides systematisk for at elever skal oppleve mestring og inkludering. Pedagogiske opplegg som bidrar til dette, er avgjørende i denne sammenhengen. Innenfor opplæringsområdet har fylkeskommunen også en viktig rolle som regional utviklingsaktør. Det er et stort behov for å heve kompetansen i den voksne befolkningen i fylket vårt. Sentrene for voksens læring er en viktig aktør i denne sammenhengen. Elevundersøkelsen Den nasjonale Elevundersøkelsen viser at de aller fleste elevene i Hedmark opplever mestring. Flertallet trives også godt, de opplever å ha støttende lærere og har medelever å være sammen med i friminuttene. 2,8 % oppgir imidlertid at de blir mobbet to-tre ganger i måneden eller oftere, og dette er noe over det nasjonale gjennomsnitt er 2,4 %. Mobbing er et fokusområde på alle skoler, og det er nulltoleranse for mobbing. Elevundersøkelsen viser at Hedmark ligger på det nasjonale gjennomsnittet på de fleste områdene. Det er imidlertid variasjoner innad på hver skole. På alle skolene finnes det enkelte elever som ikke opplever mestring og trivsel. Det er derfor viktig at alle skolene jobber kontinuerlig med elevenes læringsmiljø. Skolene analyserer sine resultater i årsmeldingene og setter egne mål for neste skoleår i sine utviklingsplaner. Lærling- og lærebedriftsundersøkelsen Lærling- og lærebedriftsundersøkelsen ble gjennomført høsten 2014. Lærlingeundersøkelsen viser at lærlingene i Hedmark trives i lærebedriftene. Det de mener er aller viktigst for å lære, er trivsel, praktisk trening i faget og tilbakemeldinger fra faglig leder og instruktør. Lærebedriftsundersøkelsen indikerer at kvaliteten på opplæringen i lærebedriftene i Hedmark er god. Bedriftene oppfyller kravene som stilles til planlegging og oppfølging underveis i læreløpet. Fra 2015 er det obligatorisk for fylkeskommunene å gjennomføre Lærlingeundersøkelsen. Undersøkelsen skal gjennomføres hvert år i perioden fra 15. oktober til 15. desember. Bidra til regional utvikling Det er viktig å få til et godt samarbeid med lokalt næringsliv og offentlig sektor både for å etablere flere læreplasser, og å skaffe lærlinger innenfor fag som har et stort behov for rekruttering. Kompetanseutvikling har vært prioritert både i skolene, opplæringskontorene og bedriftene. Det satses nå på å videreutvikle samarbeidet mellom bedriftene, skolene og videregående opplæring. Voksenopplæring innenfor ulike fagområder, både innenfor videregående opplæring og fagskole, på Sentrene for voksnes læring, er en viktig aktivitet i det regionale arbeidet. Regional plan for kompetanse og næringsutvikling I henhold til framdriftsplanen skal Regional plan for kompetanse og næringsutvikling vedtas av fylkestinget i juni 2016. Det vil også bli utarbeidet et handlingsprogram for perioden 2016 – 2017. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 52 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 7 Kultur for læring Dette er et 3-årig prosjekt (2014-2016) med formål om å bidra til å øke utdanningsnivået i Hedmark og bevisstgjøre fylkets arbeids- og næringsliv om nødvendigheten av rett og nok kompetanse. Målgruppen er foreldre, arbeidstakere og arbeidsgivere. Østlandsforskning har fått oppdraget og legger til grunn et bredt samfunnsperspektiv. Prosjektet utvikles langs to hovedlinjer: Foreldreinvolvering i skolen og styrking av relasjonen mellom arbeidsliv og skole/utdanning. Bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark Det er en utfordring å gi opplæringstilbud til voksne i tråd med deres ønsker, forutsetninger og livssituasjon. Helhetlig plan for voksenopplæring “Viten og vilje – voksnes læring” inneholder strategier og en handlingsplan som skal bidra til å nå dette målet. Sentrene for voksnes læring sørger for veiledning, realkompetansevurdering og videregående opplæring for voksne. Behovet for voksenopplæring synes størst i Hamar, Elverum og Glåmdalen, men det er også en relativ stor søkning til Nord-Østerdal. Det er også mange som søker nettbasert tilbud ved Fylkesdekkende senter for nettundervisning i Trysil. Det er innenfor helse- og oppvekstfagene og generell studiekompetanse at pågangen er størst. I skoleåret 2014/2015 fikk ca. 580 voksne opplæring i regi av de videregående skolene og Glåmdal Interkommunale Voksenopplæringssenter IKS. Det var ca. 330 voksne som fullførte sin opplæring i regi av våre sentre dette skoleåret. I tillegg til voksenopplæringen ved sentrene, var det ca. 460 voksne som avla fag- og svenneprøve etter § 3.5 i opplæringsloven (praksiskandidater). 7.2.7 Andre forhold Opplæring i institusjoner Hedmark fylkeskommune har fått særskilte statlige midler til å opprettholde aktiviteten på Tyrili og Fossumkollektivet for opplæring som ikke er lovpålagt. Tyrilistiftelsen flyttet høsten 2014 sin virksomhet fra Mesnalia til Lillehammer og Oppland fylkeskommune har tatt over ansvaret for denne delen av Tyrili. Hedmark fylkeskommune har fortsatt ansvaret for institusjonsbeboerne på Tyrili sin avdeling på Frankmotunet. Hagen behandlingsenhet samlokaliseres med Familieenheten på Gjøvik høsten 2015 og Oppland fylkeskommune overtar ansvaret. Gjesteelevrefusjoner innenfor institusjoner er en utfordring, da mange elever ikke har nok opplæring til at vi kan kreve slik refusjon fra hjemfylket. Fengselsundervisning Innen kriminalomsorgen har Hedmark fylkeskommune opplæringsansvar ved fire fengsler: Kongsvinger, Bruvoll, Ilseng og Hamar. Skarnes og Storhamar videregående skoler er ansvarlige for opplæringstilbudet. Tilbudet er fullfinansiert av staten. Fagskole Fagskoleutdanning er kortere og yrkesrettet høyere utdanning, fra ½ til 2 år og gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak. Utdanningstilbudet ved Fagskolen Innlandet er viktig for å heve kompetansenivået i Hedmark med tanke på å få inn riktig kompetanse på viktige felter i privat og offentlig sektor. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 53 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 7 Skoleåret 2013/14 var det 206 studenter fra Hedmark ved Fagskolen Innlandet. For 2014/15 var tallet 252. Av disse gikk 79 på desentraliserte tilbud på Sentrene for voksenes læring i Hedmark. Skoleåret 2015/2016 er antall studenter fra Hedmark 282, av disse går 102 på desentraliserte tilbud i Hedmark. 7.4 Økonomiske rammer Det foreslås følgende rammer for hovedtjeneste 2 Utdanning for planperioden 2016-2019: HOVEDTJENESTE 2 UTDANNING Års- Tjenesteområde 20 21 Administrasjon og fellestutgifter Fagopplæring budsjett 2015 23 Videregående skoler Landslinjer 232,733 237,053 231,444 229,180 -20,208 -20,610 -20,610 -20,610 -20,610 Netto 212,525 216,444 210,834 208,570 205,770 Utgifter 80,281 85,221 85,168 85,147 85,147 Inntekter -0,060 -0,061 -0,061 -0,061 -0,061 Utgifter 25 26 Finn din vei Internatdrift 29 Annen opplæringsvirksomhet Fengselsundervisning 85,086 85,086 336,394 333,744 -59,032 -59,032 -59,032 -59,032 312,498 295,059 277,362 274,712 Utgifter Utgifter 22,193 22,553 22,553 22,553 22,553 -18,278 -18,357 -18,357 -18,357 -18,357 3,915 4,196 4,196 4,196 4,196 514,019 520,163 520,163 520,163 520,163 Inntekter -14,365 -14,724 -14,724 -14,724 -14,724 Netto 499,654 505,439 505,439 505,439 505,439 11,565 12,264 12,889 12,879 12,879 Utgifter Inntekter -0,014 -0,014 -0,014 -0,014 -0,014 Netto 11,551 12,250 12,875 12,865 12,865 Utgifter 8,176 8,369 8,369 8,369 8,369 -5,726 -5,870 -5,870 -5,870 -5,870 2,450 2,499 2,499 2,499 2,499 Utgifter 12,398 12,685 12,685 12,685 12,685 Inntekter -9,069 -9,254 -9,254 -9,254 -9,254 3,330 3,432 3,432 3,432 3,432 16,089 14,335 13,535 13,535 13,535 Utgifter Inntekter -1,385 -1,418 -1,418 -1,418 -1,418 Netto 14,705 12,917 12,117 12,117 12,117 Utgifter Inntekter Netto Sum hovedtjeneste 2 85,108 354,091 -57,578 Netto 28 85,161 371,530 313,787 Netto Gårds- og skogsdrift 80,221 371,366 Netto Inntekter 27 226,380 Inntekter Netto Utdanningsprogrammer 2019 Inntekter Inntekter 24 Rammer (mill kroner) 2017 2018 Utgifter Netto 22 2016 Utgifter 6,123 6,123 6,123 6,123 -6,123 -6,123 -6,123 -6,123 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 1 274,943 1 290,297 1 267,021 1 247,029 1 241,579 Inntekter Netto 6,123 -6,123 -132,805 -135,462 -135,462 -135,462 -135,462 1 142,138 1 154,835 1 131,559 1 111,567 1 106,117 Det foreslås følgende endringer innenfor hovedtjeneste 2 Utdanning for planperioden (alle endringer er i forhold til årsbudsjett 2015): Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 54 Hovedtjeneste 2 Utdanning HOVEDTJENESTE 2 UTDANNING Hele hovedstjenesten Opprinnelig budsjett 2015 Økonomiplan 2015-2018 Endringer (mill kroner) 2017 2018 2019 1 142,138 1 142,138 1 142,138 1 142,138 -1,000 0,000 -1,000 -0,500 -1,000 -0,500 -1,000 -0,500 Div innsparte midler/lokaler mv -0,868 -0,868 -0,868 -0,868 Dekn økte pensjonsutgifter -3,862 -7,725 -9,270 -9,270 Nytt skoleadm system -0,300 -1,200 -1,800 -1,800 0,450 -0,200 -0,200 -0,200 -2,200 0,000 -2,200 0,000 Samarb.avtale SørTrøndelag/gjesteoppgj 0,000 -2,300 -2,300 -2,300 IB-tilbud Elverum vgs 1,500 -0,600 -0,600 -0,600 Finn Din Vei - forskjøvet etabl/Kongsv 0,850 1,500 1,500 1,500 -0,570 -0,570 -0,570 -0,570 Effektivisering/rammereduksjon Utdanning 0,000 -12,000 -24,000 -24,000 Midlertidige lokaler Ringsaker vgs 1,000 -1,000 -2,000 -2,000 -2,923 -2,923 -2,923 -2,923 Økt lærlingtilskudd (statsbudsj 2015) 3,106 3,106 3,106 3,106 Økt lærlingtilskudd (RNB-2015) Økt lærlingtilskudd (statsbudsj 2016) 0,965 2,965 0,965 2,965 0,965 2,965 0,965 2,965 -1,000 -1,500 -2,000 -7,000 0,000 0,000 0,000 0,000 -0,633 -0,633 -0,633 -0,633 Nye trådløse nettverk/skoler Avvikl modulbygg Stange vgs FT 54/15 Budjust/okt Forslag 2016 Ekstraord vedlh - styrking Kultur for læring/samarb.prosj Oppl.tilb/spisset toppidrett 3 skoler FT 19/15 Budjust/april Kapittel 7 Fagskoler, feil i rammetilskudd Effektivisering/rammereduksjon Utdanning Omdisponering Omdisp ord. vedlh fra Htj 2 til 1 Omdisp planlagt vedlh til hovedtj 2 fra 1 1,018 1,018 1,018 1,018 Årsvirkning lønn 2015 13,888 13,888 13,888 13,888 Sentralisering sentralbordtj -0,530 -0,530 -0,530 -0,530 Korr elev-/plasstall 2015/16 0,200 0,200 0,200 0,200 Nytt skoleadm system, rev anslag inkl LIP 3,300 3,300 1,800 0,000 Fagskoletilbud Storsteigen (frad-sak 57/15) 0,800 0,000 0,000 0,000 -0,600 0,800 0,000 0,000 0,570 0,000 0,000 0,000 -1,700 -1,623 -0,256 0,256 1,000 1,000 1,500 1,172 -3,221 -8,416 6,860 12,697 -1,550 -1,616 -0,256 0,256 1,000 1,000 0,000 1,172 -3,221 -8,416 6,860 -10,580 -1,400 -1,613 -0,256 0,256 1,000 1,000 0,000 1,172 -3,221 -8,416 6,860 -30,572 -1,250 -1,613 -0,256 0,256 1,000 0,000 0,000 1,172 -3,221 -8,416 6,860 -36,022 Midl. lokaler Ringsaker vgs - korr behov Korr fremdrift - modulbygg Stange vgs Lavere bredbåndsutg, nytt anbud Omstillingsmidl overf fra VGO OT Finn din vei, dekn husleie EID - økt husleie OT Finn din vei/Kongsvinger Rådgivernettverk, dekn fra NyGIV-fondet Helsesøstertilbud vgs, dekn NyGIV-fondet "Skolegrøt" - dekn fra NyGIV-fondet Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Endring/SPK fra 13,60% til 13,00% Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1 Prisjustering Sum endringer Sum netto ramme 1 154,835 1 131,559 1 111,567 1 106,117 Videreførte endringer fra Økonomiplan 2015-2018, oppfølging av vedtak i fylkestingssak 19/15 og 54/15 om budsjettjusteringer, diverse omdisponeringer, årsvirkning/ lønnsoppgjøret 2015, samt pensjons- og prisjustering er ikke kommentert under. Effektivisering/rammereduksjon – nytt inntektssystem Det ble i forbindelse med forrige økonomiplan lagt inn rammereduksjoner for alle hovedtjenester på grunn av endringer i inntektssystemet. Det nye inntektssystemet får full effekt fra 2019. På grunn av korrigert systemvirkning (ytterligere nedtrekk) i forbindelse med statsbudsjettet 2016 og for å tilpasse seg det nye, nedjusterte nivået fra 2019, er det foreslått lagt inn ytterligere rammekutt fra og med 2016. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 55 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 7 Korrigering elev-/plasstall - skoleåret 2015/16 (elevtellingen 01.10.15) Det er 40 færre elever og 58 flere elevplasser i de videregående skolene i skoleåret 2015/2016 enn på samme tid i fjor. Det er færre elever på studieforberedende utdanningsprogram og noen flere på yrkesfaglige tilbud enn i fjor. Totalt gir dette seg utslag i en økning av rammen til videregående skoler med 0,2 mill. kroner. Økt lærlingtilskudd I 2015 ble lærlingtilskuddet økt med 4,1 mill. kroner knyttet til statsbudsjettet 2015 og revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2015. Styrkingen videreføres i utdanningsrammen i planperioden, jfr. FT-sak 19/15 og 54/15. I forslag til statsbudsjett 2016 er økningen i RNB justert opp til en helårsvirkning (+1,0 mill. kroner), samt at det er foreslått en ytterligere økning fra 2016 (+2,0 mill. kroner), dvs. en samlet styrking på ca. 3 mill. kroner. Fylkesrådet foreslår at det sentrale utdanningsbudsjettet under hovedtjeneste 2 økes tilsvarende. Sentralisering sentralbordtjenesten, dekning/uttrekk fra rammene til videregående skoler Pr 31.12.2015 gjenstår det å sentralisere sentralbordtjenesten på 3 skoler. Disse skal være over på sentralisert løsning primo 2016. I dag internfaktureres de skoler som har sentralisert sentralbordtjenesten til fylkeshuset. Ordningen med internfakturering krever mye administrasjon og fremstår som lite hensiktsmessig når alle skolene er over i samme modell. Budsjettmidler tilsvarende kostnadene i dag, totalt 0,5 mill. kroner, trekkes ut fra rammene til skolene. Kommunikasjonsenheten overtar dermed det fulle økonomiske ansvaret for sentralbordtjenesten. Nytt skoleadministrativt system – Visma flyt skole Det ble i forrige økonomiplan lagt inn midler til nytt skoleadministrativt system med 1,8 mill. kroner i 2016, 0,9 mill. kroner i 2017 og 0,3 mill. kroner i 2018. Fylkesrådet foreslår å øke dette med 3,3 mill. kroner i 2016 og 2017 og med 1,8 mill. kroner i 2018 grunnet prosjektkostnader til lokalt innføringsprosjekt (LIP) og fordi fylkeskommunens andel i det sentrale prosjektet har økt. Totalt sett blir det da bevilget 5,1 mill. kroner i 2016, 4,2 mill. kroner i 2017 og 2,1 mill. kroner i 2018. Rådgivernettverk Frem til 2015 er utgifter til etablert rådgivernettverk dekket av statlige midler (tilskudd til Partnerskap for karriereveiledning/Vox-midler). Reglene for tildeling av dette er endret slik at man må ha karrieresentre for å få slike midler. Hedmark har ikke etablert det. Rådgivernettverket har en årlig utgift på 1,0 mill. kroner. Fylkesrådet foreslår å dekke dette i planperioden fra Ny GIV-fondet (totalt 4,0 mill. kroner). Fagskoletilbud Storsteigen Det er opprettet et fagskoletilbud i «Grovforbasert husdyrproduksjon for fjellandbruk» på Storsteigen. Tilbudet ble innvilget støtte til oppstarten med 0,4 mill. kroner i 2015 med dekning innenfor utdanningsrammen, jfr. fylkesrådssak 57/15. Fylkesrådet foreslår en økning av utdanningsrammen på 0,8 mill. kroner til dekning av fagskoletilbudet i 2016. Fra 2017 forutsettes det ordinær statlig finansiering av tilbudet gjennom rammetilskuddet. Flytting av administrasjonsbudsjetter i sentraladm. til hovedtjeneste 1 Se kap. 6.3 for nærmere omtale. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 56 Hovedtjeneste 2 Utdanning Kapittel 7 Lavere bredbåndsutgifter Fylkeskommunen har inngått nye avtaler om bredbånd. De nye avtalene innebærer en besparelse på 2,5 mill. kroner årlig målt i forhold til eksisterende avtale (samme ytelse/kapasitet). Andelen for hovedtjeneste 2 er 1,7 mill. kroner i 2016. Grunnet behov for økt ytelse/kapasitet i perioden, blir nettoeffekten av besparelsen lavere fra 2017. Ringsaker videregående skole - leie av midlertidige lokaler Det ble i forrige økonomiplan lagt inn 2 mill. kroner i 2015, 3 mill. kroner i 2016 og 1 mill. kroner i 2017 til leie av midlertidige lokaler i forbindelse med ombyggingen ved skolen. Behovet gjelder i perioden mai 2015 og frem til skolestart 2017. Fylkesrådet foreslår at leiebeløpene for hvert år korrigeres iht. revidert fremdriftsplan med et uttrekk på 0,6 mill. kroner i 2016 og en økning med 0,8 mill. kroner i 2017. Stange videregående skole – leie- og avhendingsutgifter for modulbygg Avvikling av modulbygg (brakkerigg) ved Stange videregående skole i forbindelse med rehabiliterings-/ombyggingsprosjektet ved skolen vil ikke kunne utføres i 2015, jfr. forutsatt i forrige økonomiplan. Skolen har fortsatt behov for å benytte brakkeriggen i 2016 iht. revidert fremdrift. Leiekostnader legges derfor inn igjen for 2016 (+ 0,33 mill. kroner). I tillegg legges kostnader for avhending inn i budsjettet for 2016 (+ 0,24 mill. kroner). «Skolegrøt» – gratis frokosttilbud Fylkesrådet har tidligere bevilget 1,3 mill. kroner til pilotprosjekt «Skolegrøt», for at de videregående skolene som ønsker det skal kunne tilby elevene skolefrokost. Fylkesrådet foreslår å bevilge ytterligere 1,5 mill. kroner for å fullføre prosjektet i skoleåret 2015/2016. Dette dekkes av midler fra det tidligere avsatte Ny GIV-fondet. Fylkesrådet ønsker at skolene etter forsøksperioden med gratis frokosttilbud, drøfter tiltaket og en eventuell videreføring i skoleutvalgene. En eventuell videreføring må dekkes av skolenes rammer. Helsesøstertilbud Fylkesrådet ønsker å øke tilstedeværelsen av helsesøstre på skolene. Dette ansees som et viktig tiltak i forhold til økt gjennomføring, da mange elever som sliter psykisk får god oppfølging av helsesøstertjenesten. Det settes av 1,0 mill. kroner i tre år – til sammen 3,0 mill. kroner til et prosjekt. Dette dekkes av gjenstående midler på Ny GIV-fondet. Skoler som ønsker å delta i prosjektet må samarbeide med sine vertskommuner. En nærmere presisering av opplegget og den praktiske gjennomføringen, vil fylkesrådet komme tilbake til. Omstillingsmidler Fylkeskommunen må tilpasse seg reduserte økonomiske rammer som følge av nytt inntektssystem. Dette krever omstilling i hele organisasjonen. Det er derfor opprettet en sentral post med omstillingsmidler under hovedtjeneste 1. Det overføres 1,6 mill. kroner fra omstillingsmidler under hovedtjeneste 2 til dette formålet. Ny GIV-fondet Ny GIV-fondet ble opprettet i 2011 og var på 20 mill. kroner. Etter at Ny GIV-prosjektet ble avsluttet har det stått 11,5 mill. kroner på fondet i flere år. Det foreslås nå å bruke 4 mill. kroner til Rådgivernettverket, 1,5 mill. kroner til «Skolegrøt»-prosjektet og 3 mill. kroner til styrket helsesøstertjeneste. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 57 Hovedtjeneste 3 Tannhelse 8. TANNHELSE 8.1 Innledning Kapittel 8 Den offentlige tannhelsetjenesten skal fremme tannhelsen i befolkningen og sørge for nødvendig forebyggelse og behandling av tannsykdommer. Forebyggende tiltak skal prioriteres foran behandling. Tannhelsetjenesten har lovfestet ansvar for å gi et regelmessig og oppsøkende tilbud til følgende grupper: a) Barn og ungdom t.o.m. det året de fyller 18 år b) Psykisk utviklingshemmede, i og utenfor institusjon c) Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie d) Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret (betaler 25 % av gjeldende takster) e) Andre grupper som tannhelsetjenesten har vedtatt å prioritere. Fylkestinget har vedtatt å gi gratis tilbud til klienter i rusomsorgen, jf. fylkestingssak 69/05. I tillegg til de prioriterte gruppene behandler Tannhelsetjenesten voksne, betalende pasienter. Totalt sett fikk 67.187 personer (33 % av hedmarkingene) fikk i 2014 tannbehandling utført av den offentlige tannhelsetjenesten. Tannhelsen hos 5-, 12- og 18åringer er bedre enn landsgjennomsnittet og har vist en positiv utvikling de siste årene. Samlet sett er det grunnlag for å si at Hedmark har landets beste tannhelse blant barn og ungdom. Tabellen under viser antallet 0 – 18-åringer i Hedmark og framskrivning mot 2040. På kort sikt viser antallet 0 – 18-åringer en nedgang på 807 personer eller 1,9 % i 2020. Frem mot 2040 skal gruppen vokse med 5,5 %. 0 – 18 åringer Hedmark 2014-2040 Sum Hedmark Glåmdal Hedmarken Nord-Østerdal Sør-Østerdal 2014 2015 2020 2030 2040 (pr. 01.01) (pr. 01.01) (pr. 01.01) Prognose (pr. 01.01) Prognose (pr. 01.01) Prognose 41 619 10 679 19 892 3 470 7 578 41 157 10 449 19 826 3 422 7 460 40 812 10 054 19 923 3 111 7 724 42 711 10 175 21 368 3 043 8 125 43 908 10 395 22 001 3 113 8 399 Endring 2014-2020 Antall % -807 -625 31 -359 146 -1,9 % -5,9 % 0,2 % -10,3 % 1,9 % Endring 2014-2040 Antall % 2 289 -284 2 109 -357 821 5,5 % -2,7 % 10,6 % -10,3 % 10,8 % Kilde: SSBs befolkningsframskriving publisert 17. juni 2014 i henhold til alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) Den svake nedgangen i antallet 0 – 18-åringer mot 2020 vil ha liten betydning for ressursbehovet hos tannhelsetjenesten. På bakgrunn av den store andelen av kariesfrie barn og unge, vil en stor andel av disse kun få forebyggende behandling. Den største veksten i befolkningen vil i følge SSB komme i aldersgruppen 60 år og eldre. Dette vil sannsynligvis øke antallet i gruppen av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie. Det er få brukere i denne kategorien som mangler tenner eller er helt tannløse noe som vil kreve mer komplisert og tidkrevende behandling i tiden fremover. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 58 Hovedtjeneste 3 Tannhelse 8.2 Kapittel 8 Tannhelsetjeneste med høy kvalitet og godt forebyggende helsearbeid Tannhelsetjenestens hovedoppgave er å legge til rette for at befolkningen kan beholde en god tannhelse gjennom hele livet. Tannhelsetjenesten vil derfor være en aktiv samarbeidspartner i det regionale folkehelsearbeidet. Tannhelsetjenesten vil gjennom et helsefremmende og forebyggende arbeid bidra til å fremme en helsemessig sunn livsstil og en bedre tannhelse. Dette synliggjøres også ved visjonen for tannhelsetjenesten i Virksomhetsplan 2016-2019: ”Tannhelsetjenesten - en viktig medspiller for god helse”. Målstrukturtabellen på neste side viser en sammenstilling av mål og resultatindikatorer for tannhelsetjenesten. Hovedmål 3 Tannhelsetjeneste med høy kvalitet og godt forebyggende helsearbeid Delmål Resultatindikator Resultat 2013 Resultat 2014 Måltall 2016 Måltall 2017-2019 Målehyppighet Videreføres. Ny Årlig ordning ad rus:inngått rammeavtale med 5 private ad rusinstitusjonen e/Revisjons.mrk ) 95 % Tertial Ned mot 5 % i Tertial 2019 2.1 Gi tilbud til befolkningen i alle fylkets 22 kommuner 2.1.1 Tilbud via egne tannkl. eller avtaler med private tannleger i alle fylkets 22 kommuner Oppnådd. Videreføres på Samarbeide med dagens nivå 58 private ad rusmisbrukere 2.2 God tannhelse med vekt på forebygging 2.2.1 Andel under tilsyn (alle grupper) 2.2.2 Etterslep (Etterslep = mer enn 1 mnd forsinkelse i forhold til avtalt tid) (alle grupper) 2.2.3 Gjennomsnittlige DMFT 95,5 % 8,3 % 95,2 % 6,6 % Videreføres. Ny ordning ad rus:inngått rammeavtale med 5 private ad rusinstitusjonen e/Revisjons.mrk ) 95 % 6% 3 år: 0,2 5 år: 0,5 12 år: 0,7 15 år: 1,9 18 år: 3,4 3 år: 95,3 % 5 år: 85 % 12 år: 67,9 % 15 år: 43,8 % 18 år: 26,6 % 26 3 år: 0,2 5 år: 0,6 12 år: 0,6 15 år: 1,7 18 år: 3,0 3 år: 95,4 % 5 år: 83,5 % 12 år: 70,7 % 15 år: 47,4 % 18 år: 30,3 % 10 3 år: 0,2 5 år: 0,6 12 år: 0,6 15 år: 1,7 18 år: 3,0 3 år: 95,4 % 5 år: 85,0 % 12 år: 70,7 % 15 år: 47,4 % 18 år: 32,0 % 0 3 år: 0,2 Årlig 5 år: 0,6 12 år: 0,6 15 år: 1,7 18 år: 2,7 3 år: 95,4 % Årlig 5 år: 85,0 % 12 år: 70,7 % 15 år: 47,4 % 18 år: 48 % Hvis Årlig mindreforbr. bytte uniter på Kongsvinger og Stange 6 7 7 7 hvert år Årlig 7 2 2 2 Årlig Ok - bra på begynnerlønn fokus på midtskiktet I øvre skikt for begynnerlønn. Rettet opp skjevheter i 2014 20 % 0 26 % 5,60 I øvre skikt for begynnerlønn. Rettet opp skjevheter i 2016 20 % 0 27 % Opprettholde nivå På 2014 nivå Være Årlig konkurransedyktige på lønn 2.2.4 Andel kariesfrie 2.3 Tidsriktige og representative tannklinikker 2.3.1 Antall uniter skiftet ut (tannlegestol med tilhørende utstyr) 2.4 Rekruttere nye og beholde egne ansatte 2.3.2 Antall dentale innredn. skiftet ut 2.3.3 Antall klinikker hvor venteromsmøbler er skiftet ut 2.4.1 Bedre lønnsnivå for tannleger enn landsgjennomsnitet 2.5 Fornøyde brukere 2.4.2 2.4.3 2.4.4 2.5.1 Turnover i tannlegestillinger 20 % Antall ubesatte tannlegestillinger 0 Andel voksenbehandling 27 % Fornøyd med behandlingen (skala fra 1- 5,61 6, hvor 6 er best) 2.5.2 Fornøyd med tilgjengelighet, service og 94,2 % informasjon Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 95,6 % 20 % 0 30 % Opprettholde nivå På 2014 nivå Årlig Tertial Årlig Årlig Årlig 59 Hovedtjeneste 3 Tannhelse Kapittel 8 I planperioden er målet 50 % kariesfrie 18 åringer. Det skal gjøres ved bedre oppfølging av de mellom 12 - 18 år, da det er i denne gruppen tilveksten av nye hull er størst og fremgangen i ungdoms tannhelse har vært svakest de siste 10 år. Utadrettet arbeid i ungdomsskoletrinnet vil blant annet bli viet særlig fokus. Utviklingen av tannhelseresultater: Andel personer med tenner uten karieserfaring (dmft=0/DMFT=0) 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 5-åringer Hedmark 12-åringer Hedmark 18-åringer Hedmark 5-åringer Norge 12-åringer Norge 18-åringer Norge 0% 8.2.1 Tannhelsetjenestetilbud til befolkningen i alle fylkets 22 kommuner Hedmark fylkeskommunes tannhelsetjeneste er organisert i tre tannhelsedistrikter og har tilbud i alle fylkets 22 kommuner, enten ved egne klinikker eller ved avtaler med privatpraktiserende tannleger (Engerdal). Pasientgruppene som har lovmessig rett til tannhelsetjenester i Rendalen får dekket sitt behov ved Stor-Elvdal og Tynset tannklinikker. Av tannhelsetjenestens 22 tannklinikker er fylkeskommunen eier av fire (Tynset, Kongsvinger, Trysil og Løten). De øvrige klinikklokalene leies. For å gi et best mulig tilbud til eldre og uføre, ble det i sin tid etablert 5 biklinikker på sykehjem. Erfaring tilsier at disse klinikkrommene brukes relativt lite. Videre satsing på biklinikker er ikke prioritert i planperioden. Det er egen tannklinikk ved Vardåsen fengsel i Kongsvinger, som betjenes av tannhelsetjenesten en dag per uke. Klinikken eies og driftes økonomisk av fengselet. Det skal i planperioden arbeides aktivt med folkehelsearbeid rettet mot fengsels-innsatte for å bedre tannhelsen hos disse. De innsatte har generelt sett dårligere tannhelse enn befolkningen ellers. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 60 Hovedtjeneste 3 Tannhelse Kapittel 8 8.2.2 God tannhelse med vekt på forebygging Folkehelsearbeidet i tannhelsetjenesten har vært i utvikling de siste årene. Gjennom arbeid på nye arenaer og med nye samarbeidspartnere blir det enklere og nå frem med tannhelsebudskapet. Dårlig helse, herunder dårlig tannhelse, skapes utenfor tannklinikkene. Ved å samarbeide med andre vil vi bidra til bedre tannhelse hos befolkningen. Prioriterte innsatsområder i dag er «Folkehelsegrupper i den videregående skole», Prosjekt “Sunne kantiner” og “Sukkerkrigen”. Tannhelsetjenesten i Hedmark har arbeidet systematisk med forebygging siden 2003. En sammenligning av antall hull som ble plomberte i 2007 med 2014, viser at antallet tenner med tannråte har blitt redusert med 12.677 fyllinger (tall for plomberte 6 – og 12- årsjeksler). Å legge en fylling tar i gjennomsnitt 30 minutter. Totalt sett innebærer det en «innsparing» av syv årsverk. Dette som følge av bedre tannhelse og færre lagte fyllinger bare for 6 og 12 års jekslene. I planperioden 2016-2019 er det særlig fokus på tannhelsen til ungdom i alderen 13-15 år. Tiltakene har som mål at 50 % av 18 åringene skal ha null hull innen 2020. Det er viktig å bevisstgjøre ungdommene selv på å ta riktige valg når det gjelder kosthold. Frigjort tid på grunn av bedre resultater for 18-åringene, kan brukes på andre pasientgrupper og på å håndtere befolkningsvekst frem mot 2020 uten økt bemanning. I Folkehelseloven (2012), er fylkeskommunen gitt et ansvar for regionalt folkehelsearbeid. Tannhelse skal integreres i det generelle folkehelsearbeidet (St.meld.16. 2010-2011). Tannhelsetjenesten kan være en nyttig medspiller for kommunenes arbeid i Samhandlingsreformen. Tannhelsetjenesten jobber med tema kosthold og tobakk gjennom Folkehelsenettverksgruppa «Levevaner og mestring». Satsingen på helsefremmende tiltak i helsestasjoner, barnehager, grunnskoler og videregående skoler fortsetter, likeledes samarbeidet med Hedmark Idrettskrets om kostanbefalinger. 8.2.3 Tidsriktige og representative tannklinikker Tannhelsetjenesten har fulgt «Generalplan 2014-2017 for utskifting av kostnadskrevende utstyr», vedtatt av fylkestinget i desember 2013. Tannhelsetjenesten har disponert mindreforbruket siden 2011 til å forskuttere generalplanen og dermed redusert behovet for årlig rammetilskudd øremerket utstyrsinvesteringer i planperioden. Det er i planperioden behov for å skifte ca. 5-6 klinikkinnredninger per år. 8.2.4 Rekruttere nye og beholde egne ansatte Tannpleierutdanningen Tannpleierutdanningen i Elverum (samarbeid mellom Høgskolen i Hedmark og tannhelsetjenesten) startet opp høsten 2009. Studiet oppleves som attraktivt og har som overordnet målsetting årlig opptak av 32 studenter. All praksis relatert til den 3-årige Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 61 Hovedtjeneste 3 Tannhelse Kapittel 8 utdanningen er tillagt de offentlige tannklinikkene i Hedmark, Oppland, Østfold og Akershus. Hedmark har til enhver tid 15 studenter i praksis. Avhengig av antallet studenter koster ordningen ca. 3,7- 4,1 mill. kroner per år. Praksistreningen finansieres via tilskudd over Statsbudsjettet hvert år. Prosjektmidler til praktisk trening for tannpleier-studenter i de offentlige tannklinikkene videreføres hvert år etter søknad fra fylkestannlegen. Midlene fordeles mellom Hedmark, Oppland, Akershus og Østfold fylkeskommuner i forhold til hvor mange studenter den enkelte fylkeskommune har ansvar for i hvert studieår. Tannleger I oktober 2015 var alle tannlegestillingene besatt. Tilgangen på tannleger forventes å være god i de kommende år. Konkurransen fra privat sektor og andre fylker gjør imidlertid at mange slutter etter ett til to år. For å bedre konkurranseevnen er lønnsnivået for tannleger i Hedmark fylkeskommune økt betydelig gjennom flere år. Begynnerlønnen i Hedmark er for tiden i øvre sjikt sammenliknet med andre fylkeskommuner. Lønnsnivået for tannleger med lengre erfaring er også etter lønnsoppgjøret 2015 på høyde med øvrige fylker. Det er også etablert stimuleringstiltak med to års bindingstid for at redusere turnover. Det er en målsetting at turnover ikke skal være høyere enn 20 % i planperioden. Usikkerhet fram mot 2020 vedrørende kommunal forankret tannhelsetjeneste kan påvirke rekrutteringsevnen negativt. Tannlegespesialister For å etterkomme lovkravet om rimelig tilgjengelighet av spesialisttjenester, har Tannhelsetjenesten i perioden 2006-2013 gitt fem tannleger utdanningspermisjon med halv lønn ifm. med spesialisering. Behovet for de fleste spesialområder anses å være dekket i sentrale deler av Hedmark med unntak av reguleringstannlege (kjeveortopedi) i Fjellregionen. En av tannhelsetjenestens egne tannleger startet høsten 2015 videreutdanning innen barnetannpleie(pedodonti) og forventes å være uteksaminert våren 2018. Det er innvilget 50 % lønnstilskudd til denne kandidaten fra Helsedirektoratet for perioden 2015-2018. Resterende dekkes innenfor tannhelsetjenestens ordinære budsjett. Det finnes flere grupper av barn med omfattende behov for spesiell behandling, f. eks. barn med kroniske sykdommer og multiple diagnoser. For disse barna vil kompetansen til spesialist innen barnetannpleie være svært nyttig. Et mulig fremtidig samarbeid med Sykehuset Innlandet for barn innlagt i sykehus, kan bli mulig når denne kompetanse blir tilgjengelig fra 2018. I tillegg vil kompetansen en spesialist i barnetannpleie representere, bidra til verdifull kompetanseoppbygging innad i tannhelsetjenesten. 8.2.5 Fornøyde brukere Brukerundersøkelse fra 2014 viser fortsatt at brukere er svært fornøyd tannhelsetjenesten, både når det gjelder behandling, tilgjengelighet, service og informasjon. Resultatene av undersøkelsen ligger over målene for planperioden. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 62 Hovedtjeneste 3 Tannhelse 8.3 Kapittel 8 Andre forhold 8.3.1 Kommune- og regionreformen Stortingsmelding 14 om Kommunereformen ble vedtatt av Stortinget 9. juni 2015. Vedtak ble fattet om at tannhelsetjenesten bør overføres til kommunene innen 1. januar 2020, men at dette skal utredes nærmere (konsekvensutredning). Dersom det blir vedtatt å overføre tannhelsetjenesten, må lovgiver revidere dagens tannhelselov, slik at den blir tilpasset en kommunal forankring. Det er forventet at ny lov blir fremlagt for Stortinget i 2017. 8.3.2 Tannhelsetilbud til rusmiddelmisbrukere Alle rusmiddelmisbrukere i Hedmark tilbys fri tannbehandling, FT 69/05. Behandlingen skjer på tannhelsetjenestens klinikker og ved kjøp av tjenester hos privatpraktiserende tannleger. Pasientgruppen fra rusomsorgen har økt med ca. 180 stk. i hele Hedmark. I 2014 mottok 975 registrerte rusmisbruker vederlagsfri tannbehandling i Hedmark (ca. 285 i institusjon, resten i kommunal rusomsorg). I 2014 var i underkant av 80 % under tilsyn i tannhelsetjenesten. Tannhelsetjenesten har nå bedre oppfølging med innvilgede søknader og det er mindre behandlingsbehov hos brukerne. Utgiftene til behandling av denne gruppen har økt hvert år frem til 2015. Totalt sett bruker tannhelsetjenesten om lag 1,5 mill. kroner mer enn det som er planlagt å bruke på denne gruppen. Dette skyldes bl.a. at institusjonsoppholdene nå er kortere enn tidligere som gjør at det kommer flere til behandling per år. Behandlingen som tilbyes blir også dyrere bl.a. på grunn av økningen av de offentlige takstene og fordi behandlingene som foreslås er i tråd med den tekniske utviklingen knyttet til nye behandlingsmetoder. Tannbehandlingen er både mer kostbar og mer avansert enn da den ble innført i 2006. For å tilpasse tannhelsetilbudet til rusmiddelmisbrukere, vurderes en mer langsiktig og trinnvis behandling. Dette for å sikre en god prognose for tannhelsen hos denne pasientgruppen. Våren 2015 ble det derfor avholdt en anbudskonkurranse rettet mot privat sektor i forhold til tannbehandling av rusmisbrukere som var i institusjoner i Hedmark. Det er nå inngått avtaler med fem privatpraktiserende tannleger. Pasienter som faller inn under kommunal rusomsorg, vil få tilbud om behandling ved den (de) offentlige tannklinikken(e) hvor de bor. 8.3.3 Prosjekt “kommunal tannpleier” På bakgrunn av en pilotundersøkelse i Elverum i 2012, fikk tannhelsetjenesten og Elverum kommune (med 5 kommuner i samhandling)innvilget samhandlingsmidler for et prosjekt, hvor det ansettes en tannpleier i kommunen for en prosjektperiode på 3 år. Formålet med etableringen var: Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 63 Hovedtjeneste 3 Tannhelse • • • Kapittel 8 Bidra til bedra samhandling mellom den kommunale tjenesten, regulert av helse og omsorgstjenesteloven og tannhelsetjenesten Kartlegge tannhelsesituasjonen hos de eldre i kommunen Bidra til økt kompetanse hos pleiepersonalet Pilotprosjektet fikk Zendiumprisen for 2014. Prisen, pålydende kr. 65.000,- ble gitt til Elverum kommune, som skulle disponere denne sammen med tannhelsetjenesten. Utfallet av prosjektet vurderes å ha stor nasjonal interesse. Det var dessverre ikke mulig for Elverum kommune å videreføre prosjektet. Prosjektet ble derfor stanset i januar 2015. Etter kontakt med Hamar kommune ble prosjektet startet opp igjen høsten 2015 med ny prosjektleder fra Hamar kommune og ansatt kommunal tannpleier i 50 %. Prosjektet skal som tidligere løpe i tre år og følges tett av forskerkompetanse fra TKØ. Målsettingen med det videreførte prosjektet i Hamar er det samme som det var i Elverum. Prosjektet er fullfinansiert av Helsedirektoratet for 1 år fra 2015-2016. Det vil bli søkt om midler for 2016 og 2017 slik at prosjektet kan løpe i totalt 3 år 8.3.4 Konkurranseregelverk – avgjørelser i ESA (EFTA-domstolen) Vedtak i EFTA-domstolen i mars 2014 medførte at fylkestinget vedtok en økning i takstene på 8,8 % fra 1. mai for budsjettet i 2014. Dette kom i tillegg til 2 %, som ble vedtatt i fylkestinget i desember 2013. De nye takstene tar høyde for de reelle kostnadene i forbindelse med tannbehandling av voksne. Tastene skal sørge for at tannhelsetjenesten ikke kryss-subsidierer behandling av voksne betalende pasienter. Fylkestinget vedtok i desember 2014, som et ytterligere krav fra EFTA-domstolen, en todeling av regnskapsføringen. Todelingen innebærer at regnskap for behandling av voksne holdes atskilt fra regnskapet i forhold til gjennomføring av de lovpålagte oppgavene. I tillegg ble det lagt et påslag på takstene for 2015 med 10 % i henhold til ESA-sakens krav til beregnet overskudd. Fra 2016 forventes takstene å følge veksten av KPI. 8.3.5 Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst Fylkestinget vedtok i 2010 etablering av Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ) gjennom et interkommunalt samarbeid mellom fylkeskommunene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland. Arbeidet med etablering av TKØ ble formalisert i 2011. TKØ flyttet inn i leide lokaler 1. november 2015. Akershus varslet i 2014 at de trakk seg fra samarbeidet. Sommeren 2015 leverte også Oslo en oppsigelse av samarbeidsavtalen. Oslos oppsigelse er klaget inn for Helse – og omsorgsdepartementet og Kommunal – og moderniseringsdepartementet. Svar er ikke mottatt enda. Fylkesrådet vil følge opp og vurdere konsekvensene av departementenes vedtak. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 64 Hovedtjeneste 3 Tannhelse 8.4 Kapittel 8 Økonomiske rammer Det foreslås følgende rammer for hovedtjeneste 3 Tannhelse for planperioden 2016-2019: HOVEDTJENESTE 3 TANNHELSE budsjett 2015 31 Tannhelsetjenesten 36 Tannhelsetjenesten Sum hovedtjeneste 3 Rammer (mill kroner) 2017 2018 Års- Tjenesteområde Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter 2016 2019 0,000 0,000 0,000 135,042 -41,801 93,241 135,042 -41,801 135,865 -42,704 93,161 0,000 0,000 0,000 135,865 -42,704 134,967 -42,704 92,263 0,000 0,000 0,000 134,967 -42,704 130,984 -42,704 88,280 0,000 0,000 0,000 130,984 -42,704 130,084 -42,704 87,380 0,000 0,000 0,000 130,084 -42,704 93,241 93,161 92,263 88,280 87,380 Netto Det foreslås følgende endringer innenfor hovedtjeneste 3 Tannhelse for planperioden (alle endringer er i forhold til årsbudsjett 2015): HOVEDTJENESTE 3 TANNHELSE 2016 Opprinnelig budsjett 2015 Økonomiplan 2015-2018 Forslag Generalpl 2014-2017 (utstyr) Endringer (mill kroner) 2017 2018 2019 93,241 93,241 93,241 93,241 0,600 -0,100 -0,600 -0,600 Tannh - Tilknytning til TKØ 0,400 -0,100 -0,100 -0,100 Dekn økte pensjonsutgifter -0,408 -0,817 -0,980 -0,980 Avvikling av tannlegevakt -0,700 -0,700 -0,700 -0,700 Effektivisering/rammereduksjon Tannh 0,000 0,000 -4,000 -4,000 Effektivisering/rammereduksjon Tannh -0,100 -0,200 -0,300 -1,200 0,000 0,000 0,000 0,000 Fordeling voksne bet og fmkomm ansvar 1,501 1,501 1,501 1,501 Generalplan, endringer i behov Årsvirkning lønn 2015 -1,590 -0,780 0,000 0,000 -0,500 Lavere bredbåndsutg, nytt anbud -0,500 -0,500 -0,500 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% 0,718 0,718 0,718 0,718 Prisjustering 0,000 0,000 0,000 0,000 Sum endringer -0,080 -0,978 -4,961 -5,861 Sum netto ramme 93,161 92,263 88,280 87,380 Gjennomgående endringer som årsvirkning/lønnsoppgjøret 2015, diverse omdisponeringer samt pensjons- og prisjustering er ikke nærmere kommentert i det etterfølgende. Oppfølging av Økonomiplan 2015 - 2018 Første del av tabellen viser endringer som følge av vedtak i Økonomiplan 2015 – 2018/Årsbudsjett 2015. Dette gjelder blant annet endringer i gjennomføringen av generalplanen for utstyrsutskiftinger, rammereduksjon for dekning av økte pensjonsutgifter for fylkeskommunen og avvikling av tannlegevakten på Hedemarken fra 2016. Effektivisering/rammereduksjon – nytt inntektssystem Det ble i forbindelse med forrige økonomiplan lagt inn rammereduksjoner for alle hovedtjenester på grunn av at fylkeskommunen måtte tilpasse seg reduserte Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 65 Hovedtjeneste 3 Tannhelse Kapittel 8 rammeoverføringer fra staten etter endringer i inntektssystemet. Det nye inntektssystemet innfases over en periode på fem år, dvs. det får full effekt fra 2019. På grunn av korrigert systemvirkning (ytterligere nedtrekk) i forbindelse med statsbudsjettet 2016 og for å tilpasse seg det nye, nedjusterte nivået fra 2019, er det foreslått lagt inn ytterligere rammekutt fra og med 2016. Generalplan/utstyrsutskiftinger Tannhelsetjenesten følger fylkestingets (desember 2009) vedtatte «Generalplan for utskifting av kostnadskrevende utstyr». Tannhelsetjenesten har i flere år forskuttert generalplanen ved å bruke overført mindreforbruk til innkjøp av klinikkutstyr. Dette medfører et redusert behov for midler. Det er i planperioden behov for å skifte ca. 5-6 klinikkinnredninger per år. Dette er innredninger på behandlingsrom som er mer enn 20 år gamle. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 66 Hovedtjeneste 4 Samfunn, plan og miljø 9. SAMFUNN, PLAN OG MILJØ 9.1 Innledning Kapittel 9 Hovedtjeneste 4 Samfunn, plan og miljø omfatter områdene: • Folkehelse • Regionalt samarbeid og regional planlegging • Attraktivitet – steds – og lokalsamfunnsutvikling • Kommunal veiledning og miljø • Kulturminner og kulturmiljøer • Energi og klima Områdene styres etter tre hovedmål: • Hovedmål 6 God folkehelse i Hedmark • Hovedmål 8 God veiledning til kommunene i plan – og utviklingsarbeid og helhetlig miljø – og arealforvaltning • Hovedmål 9 Reduserte klimautslipp og bærekraftig bruk av fylkets naturressurser Kapittelet er organisert etter hovedmålene. 9.2 God folkehelse i Hedmark Fylkeskommunens ansvar innen folkehelseområdet er nedfelt i lov og utdypet i forskrift og en nasjonal veileder. Folkehelsearbeidet omfatter samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler. Folkehelsearbeidet omfatter også å arbeide for en jevnere fordeling av de faktorer som direkte eller indirekte påvirker helseutviklingen i befolkningen. Målstrukturtabellen på neste side viser en sammenstilling av delmål, resultatindikatorer, resultat og måltall for hovedmål 6. 9.2.1 Folkehelsearbeidet skal bidra til å redusere sosiale helseforskjeller i fylket Hovedutfordringen i folkehelsearbeidet er å motvirke sosiale helseforskjeller gjennom å arbeide for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker befolkningens helse. Samfunnsforhold knyttet til økonomi, utdanningsnivå, kompetanse, arbeidsliv og boforhold påvirker folkehelsen direkte og indirekte i betydelig grad. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 67 Hovedtjeneste 4 Samfunn, plan og miljø Kapittel 9 Hovedmål 6 God folkehelse i Hedmark Delmål Folkehelse 6.1 Folkehelsearbeidet skal bidra til å redusere sosiale helseforskjeller i fylket Resultatindikator Døde per 2 100 000 : Hj.-kar.: 69,5 Diabetes: se 3 KOLS: 14,7 Kreft: 114,7 6.1.2 Reduksjon i andel gutter og jenter i Hedmark (2013/2014) Gutter: 9,6 % som er registrert med under 30 Jenter: 9,6 % grunnskolepoeng i 10. trinn 6.1.3 Økning i andel barn og unge som opplever mestring og god psykisk helse: 4 - Trivsel 10. trinn 87,2 % 5 - Svært fornøyd med tilværelsen 15-29 år 65 % - Ensom siste to uker 15-29 år 6 32 % 6.1.1 Økt forventet levealder: Reduksjon i tidlig død1 6.1.4 Reduksjon i andel barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt 6.2 Fylkeskommunene skal være pådriver i folkehelsearbeidet og understøtte kommunenes folkehelsearbeid (Lovfestet) Resultat 2014 Måltall 2016 2,5 % reduksjon Måltall 2017-2019 7,5 % reduksjon Årlig Årlig Årlig 9,2 %7 6.2.1 Andel av kommuner i Hedmark som har 22 % systematisk tverrsektorielt samarbeid om folkehelse 6.2.2 Andel av kommuner i Hedmark med 77 % oppdatert kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse (god og delvis god oversikt) 6.2.3 Andel kommunale planer til vurdering i fylkeskommunen der folkehelseutfordringer er identifisert 6.2.4 Opprettholde antall deltakere i tverrsektorielt 35-40 folkehelsenettverk Målehyppighet Årlig 100 % 100 % Årlig 100 % 100 % Årlig 100 % 100 % Årlig 35-40 35-40 Årlig 1) Død før fylte 75 år som følge av de ikke-smittsomme sykdommene hjerte- og karsykdommer, diabetes, kronisk lungesykdommer og kreft 2) 0-74 år, gj.snitt 2003-2012 3) Har kun resultat for 2014, ikke 2003-2012. Det statistisk grunnlag er for lite til å synliggjøre resultatet 4) Elevundersøkelsen 2014/2015 5) Hedmarksundersøkelsen 6) Hedmarksundersøkelsen 7) EU60 2010-2012 Hovedsatsinger i 2016: • Formidle hvordan frafall i den videregående skolen har sammenheng med sosial ulikhet og hvordan dette påvirker folkehelsen • Øke bevisstheten om hva som kan være helsefremmende faktorer i lokalsamfunnet (trivsel, tilhørighet, universell utforming, tilgjengelighet på sunne levevanevalg, inkluderende miljø) • Øke kunnskapen om betydningen av samarbeid mellom sektorer som en viktig forutsetning for å videreutvikle folkehelsen. 9.2.2 Fylkeskommunen skal være pådriver i folkehelsearbeidet og understøtte kommunenes folkehelsearbeid I 2016 vil fylkeskommunene samarbeide med kommunene for å videreutvikle og anvende kunnskapsgrunnlaget på fylkes- og kommunenivå om forhold som påvirker folkehelsen positivt og negativt. Dette vil bidra til å øke kunnskapen om hvordan sosial ulikhet påvirker befolkningens helse. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 68 Hovedtjeneste 4 Samfunn, plan og miljø Kapittel 9 Fylkeskommunens arbeid med folkehelse er tverrsektoriell. Arbeidet med å redusere trafikkulykker, redusere frafall i den videregående skolen og å bedre innbyggernes tannhelse er alle eksempler på folkehelsearbeid innenfor fylkeskommunens ulike fagområder. 9.3 God veiledning til kommunene i plan- og utviklingsarbeid og helhetlig miljø– og arealforvaltning Målstrukturtabellen nedenfor viser en sammenstilling av delmål, resultatindikatorer, resultat og måltall for hovedmål 8. Hovedmål 8 God veiledning til kommunene i plan- og utviklingsarbeid og helhetlig miljø- og arealforvaltning Delmål Kommunal veiledning og miljø 8.1 Kommunene skal oppleve fylkeskommunen som en god og nyttig samarbeidsaktør Kulturminnevern 8.2 Faglig god forvaltning og istandsetting av kulturminner og kulturmiljøer Resultatindikator Resultat 2014 Måltall 2016 Måltall Måle2017-2019 hyppighet 8.1.1 Evaluering fra kommunene (skala 1-6, hvor 6 er best) 8.1.2 Andel saker med frist besvart innen fristen 4,4 5 5 Årlig 78 % 90 % 90 % Tertial 8.2.1 Andel av planlagte fredninger inneværende år som er gjennomført 25 % 100 % 100 % Årlig 8.3 Formidle verdier og bidra 8.3.1 til kunnskap om kulturarven gjennom publikasjoner, foredrag og kurs Samfunnsplanlegging og stedsutvikling 8.4 God faglig veiledning og 8.4.1 innspill til kommunenes arbeid med samfunssplanlegging og stedsutvikling Beskrivelse av gjennomførte tiltak Årlig Andel kommuner som har oppfylt PBLs krav til kommunal planlegging (planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel) Årlig 9.3.1 Kommunene skal oppleve fylkeskommunen som en god og nyttig samarbeidsaktør Planbehandling, veiledning, egen planlegging og miljøforvaltning må innrettes slik at arbeidet samlet bygger opp under en positiv befolkningsutvikling, regional utvikling og Hedmark fylkes attraktivitet. Fylkeskommunen skal, sammen med kommunene, arbeide for forvaltning av arealer og miljøverdier på en måte som bidrar til å nå viktige prioriteringer for Hedmark og fremmer bærekraftig bruk av naturressurser og kulturarven. Fylkeskommunen har ansvar for å veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver og drive planfaglig veiledningsvirksomhet og saksbehandling av kommunale planer. Gjennom satsing på geografiske informasjonssystemer skal fylkeskommunen bidra til gode vilkår og løsninger for tilgang til og bruk av geografiske data. På miljøområdet har fylkeskommunen ansvar for forvaltning av høstbare arter av vilt og innlandsfisk, samt vannforvaltning. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 69 Hovedtjeneste 4 Samfunn, plan og miljø Kapittel 9 Planfaglig veiledning Arbeidet skjer gjennom regionalt planforum, konferanser og veiledning ved saksbehandling av kommunale planer. Planfaglige veiledning gjennom fagsamlinger skal videreføres og utvikles. God dialog med kommunene er vesentlig og det er et mål at kommunene skal oppleve fylkeskommunen som en nyttig samarbeidspartner på området. Viktige arealplanoppgaver for fylkeskommunen i perioden 2015 – 2018. Tilrettelegging for videre vekst og utvikling i Hedmark er avhengig av arealmessige avklaringer, bl.a. av fremtidige utbyggingsområder, bystrukturer og arealer for infrastruktur. Fylkesrådet vil derfor vurdere behovet regionale planverktøy for samordnet areal og transport. Hedmark Fylkeskommune er involvert i oppfølging av 3 regionale planer i villreinområdene: Rondane – Sølnkletten, Forollhogna og Dovrefjellområdet. Den siste er nå til 2. gangs høring. I perioden settes det av kr. 100.000 årlig pr. plan til rullering av handlingsprogrammene for de regionale villreinplanene. Miljøarbeid (vann, vilt, fisk) og geodata Fylkeskommunene har ansvaret for arbeidet med oppfølging av EU sitt vannrammedirektiv i Norge og skal bidra til å utarbeide regional plan for vannregionen. Arbeidet skjer i samarbeid med kommunene. Som en del av fylkeskommunens ansvar for viltforvaltning og trafikksikkerhet, er det i 2015 startet opp prosjekt vilt og trafikksikkerhet i samarbeid med andre regionale aktører. Andre oppgaver som videreføres i økonomiplanperioden: tildeling av fylkeskommunale vassdragsmidler og støtte til forbedring av vannforsyningen i Hedmark og fortsatt satsing på digital planinformasjon. Sammen med Fylkesmannen og Statens kartverk driftes og videreutvikles Innlands GIS, et system for innsyn i geografiske tjenester. 9.3.2 Faglig god forvaltning og istandsetting av kulturminner og kulturmiljøer Fylkeskommunens ansvar innen kulturminnevernet er nedfelt i plan- og bygningsloven og kulturminneloven, og omfatter samarbeid og veiledning til etater, kommuner og grunneiere samt utviklingsarbeid på kulturarvsfeltet. Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer «Kulturminner for Hedmarks framtid», samt årlige prioriteringsbrev fra Riksantikvaren, danner grunnlaget for fylkeskommunens prioriteringer og forvaltning innenfor området. I tillegg til å ta vare på kulturminner/miljøer er hovedutfordringen for fylkeskommunen å bidra til at kulturarven blir et aktivum i forhold til attraktivitet, stedsidentitet og tilhørighet. Dette oppnås blant annet gjennom god forvaltning og tilrettelegging i forbindelse med arealplanlegging og næringsutvikling. Viktige innsatsområder for perioden 2016-2019 er: Kunnskapsløft for kulturminneforvaltningen og lokale kulturminneplaner Det er et nasjonalt mål at flest mulig kommuner skal utarbeide egne kommunedelplaner for kulturminner og utvalgte kulturmiljøer innen 2017. 11 kommuner er i gang i Hedmark, og det tas høyde for at ytterligere 4-5 nye skal starte i løpet av 2016. Det er etablert en digital kulturminneportal, standard databaseverktøy for lokale registreringer, nye system for Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 70 Hovedtjeneste 4 Samfunn, plan og miljø Kapittel 9 verdisetting og miljøovervåkningsprogram. Målet er en mer effektiv og samordnet forvaltning av kulturarven. Fylkeskommunen gir 0,1 mill. kroner til hver kommune som utarbeider planer. Riksantikvaren gir et tilsvarende beløp. “Kulturminner for Hedmarks framtid”, Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner Arbeid med rullering av fylkesdelplanens handlingsprogram fortsetter i 2016 med satsing på kommunale kulturminneplaner og oppfølging av de nasjonale bevaringsprogrammene innen arkeologi, bygningsvern og øvrig kulturminnekategorier. Tilskuddsmidlene til oppfølging av handlingsprogrammet prioriteres i hovedsak til kommunenes planarbeid de neste årene. Verdensarv - Røros bergstad og Circumferensen Regional plan for Røros bergstad og Circumferensen ble vedtatt i juni 2011, og tilhørende handlingsprogram ble vedtatt i 2012. Handlingsprogrammet følges opp årlig av involverte parter og gjennom Verdensarvrådet. Det er nedsatt en egen administrativ faggruppe der kulturminneavdelingen er representert. Gruppa arbeider med oppfølgingen av handlingsprogrammet og forberede saker for Verdensarvrådet samt bidra til den jevnlige rapporteringen til UNESCO. 9.3.3 Formidle verdier og bidra til kunnskap om kulturarven gjennom publikasjoner, foredrag og kurs Verdiskaping - Atlungstad brenneri Utvikling av Atlungstad brenneri har vært en av fylkeskommunens satsinger innen kulturarv og verdiskaping i flere år. Kulturminnet har kommet inn på statsbudsjettet som fast post fra 2013, noe som sikrer grunnleggende forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Det er viktig at kulturmiljøet blir utviklet og at det satses aktivt både regionalt og lokalt. Dette vil kunne bidra til å utløse både restaurerings- og verdiskapingsmidler fra nasjonalt nivå. Fylkeskommunen er medeier i Atlungstad brenneri AS, og bidrar med faglig veiledning og rådgiving både når det gjelder istandsetting og verdiskaping. Atlungstad brenneri mottar et fast årlig tilskudd fra fylkeskommunen fra 2015. 9.3.4 God faglig veiledning og innspill til kommunenes arbeid med samfunnsplanlegging og stedsutvikling Regionrådene Fylkeskommunen samarbeider med kommunene om økt utvikling av Hedmarks regioner, gjennom fire etablerte regionråd. Regional planstrategi De viktigste satsingsområdene for perioden 2012-15 ble vedtatt i Regional planstrategi, som legger det overordnede strategiske grunnlaget for fylket. Arbeidet med kunnskapsgrunnlaget for kommende Regional planstrategi (2016-2020) er godt i gang, og fylkestinget vedtok 21. september 2015 sitt forslag til de hoved utviklingsområder det skal arbeides videre med i nytt fylkesting. Det videre arbeidet tar nå sikte å vedta et forslag til nye regionale planstrategi, i form av et høringsdokument. Dette planlegges å skje i tilknytning til Fylkestingets møte i desember 2015. I den avsluttende fasen av arbeidet legges det til grunn at ny planstrategi endelig vedtas seinest høsten 2016. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 71 Hovedtjeneste 4 Samfunn, plan og miljø Kapittel 9 I 2016 skal Regional planstrategi 2016-2020 ferdigstilles og vedtas. Fylkesrådet er opptatt av å utvikle fylkeskommunens rolle som ledende regionalpolitisk utviklingsaktør. Overordnet planlegging er viktig for å utvikle helhetlige strategier for Hedmark fylke, sammen med kommunene, regional stat og private aktører. For å få dette til må vi ha et godt, konstruktivt og utviklende forhold til våre regionale samarbeidspartnere og kommunene. Attraktivitet Attraktivitet handler om steders evne til å tiltrekke og beholde innbyggere, og dreier seg om attraktivitet for bedrifter, besøk og bosetting. Helhetlig og langsiktig arbeid med steds- og lokalsamfunnsutvikling i kommunene er sentralt i dette. Fylkeskommunen har i denne sammenhengen en viktig pådriver-, veilednings- og samordningsrolle. Å utvikle attraktive lokalsamfunn er avhengig av et godt samarbeid, først og fremst med kommunene. Samarbeid er et sentralt virkemiddel i den regionale planstrategien, også i steds- og lokalsamfunnsutviklingen på tvers av sektorer og fag og der både offentlige og private aktører deltar. Det gode samarbeidet med Statens vegvesen knyttet til fylkesveger, buss- og skysstasjoner videreføres og videreutvikles. Hovedsatsinger i 2016: • Prioritere og samordne ressurser gjennom tilskuddsordninger, regionale utviklingsmidler og midler i fylkesvegbudsjettet til kommunenes stedsutviklingsarbeid • Sikre god utnytting og videreutvikle kommunenes kompetanse og kapasitet innenfor lokalsamfunnsutvikling • Forestå fortsatt kompetanseutveksling mellom småkommuner på boligutvikling 9.4 Reduserte klimautslipp og bærekraftig bruk av fylkets naturressurser Fylkeskommunens miljø- og klimaansvar ivaretas gjennom oppfølging og videreutvikling av Regional planstrategi og regionale planer, herunder Hedmark fylkes energi- og klimaplan og veiledning i kommunenes plan- og utviklingsarbeid. Målstrukturtabellen viser en sammenstilling av delmål, resultatindikatorer, resultat og måltall for hovedmål 9. Hovedmål 9 Reduserte klimautslipp og bærekraftig bruk av fylkets naturressurser Delmål Energi og klima 9.1 Hedmark skal være et klimanøytralt fylke innen 2030 9.2 Redusere energiforbruket i fylkeskommunale bygg Resultatindikator 9.1.1 Reduksjon i årlig utslipp av klimagasser i Hedmark målt i tonn CO2-ekvivalenter 9.1.2 Økning i produksjon av lav-utslipp, miljøvennlig fornybar energi 9.1.3 Økning i produksjon av strøm fra vannkraftanlegg gjennom oppgradering av eksisterende anlegg 9.1.4 Økning i binding av CO2 gjennom netto skogtilvekst i Hedmark 9.1.5 Reduksjon i bruk av nitrogengjødsel 9.1.6 Antall ladestasjoner i Hedmark 7.3.1 Økning av antall reisende i Hedmark som velger kollektive transportmidler 10.1.8 Samlet temperaturkorrigert energiforbruk (kwh pr m2) 10.1.9 Samlede energikostnader (kr pr. m2) Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Resultat 2014 Måltall 2016 Måltall 2017-2019 Målehyppighet Årlig Årlig Årlig Årlig Se tabell side 96 Årlig Årlig Se tabell side 104 Se tabell side 104 72 Hovedtjeneste 4 Samfunn, plan og miljø Kapittel 9 9.4.1 Hedmark skal være et klimanøytralt fylke innen 2030 Klima- og energiarbeidet skal innrettes mot målet om bærekraftig utvikling, slik det fremgår av gjeldende regional planstrategi. Hedmark fylkes energi- og klimaplan er ambisiøs, omfattende og ressurskrevende. Innen 2030 skal fylkets klimagassutslipp på om lag 1,3 mill. tonn fjernes. I tillegg skal opptaket av CO 2 i skog økes betraktelig, og produksjonen av fornybar energi skal økes med inntil 3 TWh. Hovedsatsingen for 2016 blir å sikre oppfølging av tiltakene i den rullerte handlingsdelen til gjeldende energi- og klimaplan. 9.4.2 Redusere energiforbruket i fylkeskommunale bygg Fylkeskommunen investerer årlig 1,5 mill. kroner i energieffektiviserende tiltak i våre bygg. Investeringene brukes til å realisere deler av påvist enøk-potensiale i fylkeskommunens bygningsmasse. Se for øvrig kapittel 5 Investering og finansiering. Innenfor eiendomsforvaltningen (kapittel 13) er det etablert flere resultatindikatorer som følger opp energiforbruket og tiltak for å redusere dette. Alle nye bygg oppføres i henhold til krav som er utformet i gjeldende teknisk forskrift (TEK10). TEK10 stiller strenge krav til isoleringsevne og energiforbruk i bygg. I tillegg monterer fylkeskommunen temperaturmålere i rommene for temperaturstyring, tilstededetektorer for lysregulering og CO2 målere i utvalgte rom som benyttes uregelmessig og som har mange brukere, for styring av ventilasjon. 9.5 Økonomiske rammer Det foreslås følgende rammer for hovedtjeneste 4 Samfunn, plan og miljø for planperioden 2016-2019: HOVEDTJENESTE 4 SAMFUNN, PLAN OG MILJØ Tjenesteområde 40 Reg. samarbeid og planlegging 41 Kommunal veiledning og miljø 42 Kulturvern 49 Folkehelse Sum hovedtjeneste 4 Årsbudsjett 2015 Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 7,565 -0,161 7,404 3,901 -0,650 3,251 12,362 -5,950 6,412 4,453 0,000 4,453 28,281 -6,761 21,520 2016 7,478 -0,165 7,313 3,979 -0,650 3,329 12,608 -5,155 7,453 2,596 0,000 2,596 26,661 -5,970 20,692 Rammer (mill kroner) 2017 2018 7,461 -0,165 7,296 3,974 -0,650 3,324 12,595 -5,155 7,440 2,588 0,000 2,588 26,617 -5,970 20,648 7,454 -0,165 7,289 4,071 -0,650 3,421 12,590 -5,155 7,435 2,585 0,000 2,585 26,700 -5,970 20,730 2019 7,454 -0,165 7,289 3,971 -0,650 3,321 12,590 -5,155 7,435 2,585 0,000 2,585 26,600 -5,970 20,630 73 Hovedtjeneste 4 Samfunn, plan og miljø Kapittel 9 Følgende tabell viser fylkesrådets forslag til endringer i netto utgiftsramme for hovedtjeneste 4 i økonomiplanperioden (alle endringer i forhold til 2015): HOVEDTJENESTE 4 Samfunn, plan og miljø 2016 Opprinnelig budsjett 2015 Økonomiplan 2015-2018 Endringer (mill kroner) 2017 2018 2019 21,520 21,520 21,520 0,100 0,000 0,100 0,000 Dekn økte pensjonsutgifter -0,044 -0,088 -0,106 -0,106 Red regionale planoppgaver Innlandsbykonferansen 21,520 -0,100 -0,100 -0,100 -0,100 Handl.progr reg planer/oppfølging (Økpl 2014-2017) 0,000 0,100 0,100 0,100 FT 19/15 Budjust/april Omdisponering fra hovedtj 1 til 4 0,900 0,900 0,900 0,900 Forslag Årsvirkning lønn 2015 0,197 0,197 0,197 0,197 0,098 0,098 0,098 0,098 Sør-samisk språksenter/avtale, omdisp fra partnerskmidl Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% -0,250 -0,250 -0,250 -0,250 Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1 -1,961 -1,961 -1,961 -1,961 0,231 0,231 0,231 0,231 Sum endringer -0,829 -0,873 -0,790 -0,890 Sum netto ramme 20,692 20,648 20,730 20,630 Prisjustering Videreførte endringer fra Økonomiplan 2015-2018, budsjettendringer 2015, mindre omdisponeringer, årsvirkning lønn samt pensjons- og prisjustering er ikke gitt nærmere kommentarer i det etterfølgende. Sør-samisk språksenter På bakgrunn av samarbeidsavtale mellom Sametinget og de sørsamiske fylkeskommuner bidrar Hedmark fylkeskommune med årlig tilskudd til drift av Sørsamisk språk- og kompetansesenteret Aajega på Røros. Midlene flyttes fra hovedtjeneste 4 til hovedtjeneste 5 Kultur. Flytting av administrasjonsbudsjetter i sentraladm. til hovedtjeneste 1 Se kap. 6.3 for nærmere omtale. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 74 Hovedtjeneste 4 Samfunn, plan og miljø Kapittel 9 Nedenfor følger en nærmere fordeling av budsjettrammen for 2016 under hovedtjeneste 4 – tiltak/tilskudd: Tiltak Forslag budsjett 2016 Drift av regionkontor/regionkoordinator 5 376 800 Partnerskapsmidler 657 000 Regionale planprosesser 566 200 Energiråd Innlandet 713 000 Sum 40 Regionalt samarbeid og planlegging 7 313 000 Vassdragstiltak/-midler 469 000 Miljø/lokal agenda 21 306 100 Geografiske informasjonssystemer 599 400 Plandata i digital form 64 600 Generell ramme regional planer/fylkesdelplaner 596 100 Innlandsbykonferansen 100 000 Viltiltak, HFKs bidrag 678 600 Vannforvaltning, HFKs bidrag 515 100 Sum 41 Kommunal veiledning og miljø 3 328 900 Kulturminnevern 1 237 300 Røros bergstad circumferensen Fylkesdelplan for kulturminner 650 300 Verdiskaping - Atlungstad 1 208 100 Prosjekter kulturvern - Formidling/Infoløft Kulturverntiltak Tilskudd Fæmund II 177 600 173 300 1 038 700 kr 226 700 Tilskudd Skibladner kr 332 400 Tilskudd Hamardomen kr 248 200 Tilskudd diverse tiltak kr 231 400 Fredede bygninger, statstilskudd (+/-3,0 mkr) 0 Arkeologi 2 968 100 Sum 42 Kulturvern 7 453 400 Sum 49 Folkehelse 2 596 300 Sum netto utgifter hovedtjeneste 4 totalt Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 20 691 600 75 Hovedtjeneste 5 Kultur Kapittel 10 10. KULTUR 10.1 Innledning Hovedtjeneste 5 Kultur omfatter følgende: • Fylkesbiblioteket • Museer • Kunst og kunstformidling • Idrett og friluftsliv • Tiltak for barn og unge • Andre kulturtiltak bl.a. flerkulturelt arbeid Det er knyttet to hovedmål til denne hovedtjenesten: • Hovedmål 3 Et aktivt og mangfoldig kunst – og kulturliv med høy kvalitet • Hovedmål 6 God folkehelse i Hedmark 10.2 Et aktivt og mangfoldig kunst- og kulturliv med høy kvalitet Hedmark skal ha et aktivt, skapende og mangfoldig kunst og kulturliv som utfordrer, begeistrer, foredler og engasjerer. Kunst og kultur er viktig for menneskets livskvalitet og identitet. Kulturtilbudet er en viktig faktor for bostedsvalget når andre nødvendige betingelser er på plass. Kunst- og kulturtilbudet må være både mangfoldig og spennende for å være attraktivt. En styrket satsing på kunst- og kulturtilbud vil være viktig i arbeidet med å øke befolkningen i Hedmark. Kulturen gir en plattform for trygg samhandling og eksistens, nysgjerrighet og interesse for andre uttrykk og levemåter, samt kunnskapsutvikling. Grunnlaget for læring ligger også i forståelsen av hvem vi er, hvor vi kommer fra og til en viss grad hvor vi vil Målstrukturtabellen på neste side viser en sammenstilling av delmål, resultatindikatorer, resultat og måltall for hovedmål 3. 10.2.1 Likeverdige og gode bibliotektilbud i hele fylket Fylkesbiblioteket samarbeider med bibliotekene om utviklingsrettet arbeid. Revidert biblioteklov og Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018 har som målsetting å styrke folkebibliotekene som arena for aktiviteter, samtale og debatt. Rollen krever ny og bedret kompetanse. Hedmark fylkeskommune ivaretar regional bibliotekutvikling ved å jobbe aktivt for at bibliotekene i Hedmark skal søke Nasjonalbiblioteket om midler til arenautvikling i den fireårige strategiperioden. Egen tilskuddsordning for bibliotek endres, for ytterligere å styrke Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 76 Hovedtjeneste 5 Kultur Kapittel 10 Hovedmål 3 Et aktivt og mangfoldig kunst – og kulturliv med høy kvalitet Delmål Bibliotek 3.1 Likeverdige og gode bibliotektilbud i hele fylket Kunst og kultur 3.2 Faglig sterke og godt besøkte museer 3.3 Kunst- og kulturlivet i Hedmark skal være betydningsfullt lokalt, regionalt og nasjonalt med gode samarbeidsarenaer og kreative allianser 3.4 Godt synlige kulturtilbud rettet mot ungdom Resultatindikator Resultat 2013 Resultat 2014 Måltall 2016 Måltall 2017-2019 Målehyppighet 3.1.1 Andel bibliotekansatte deltatt på kurs og kompetanseutviklende tiltak i regi av fylkesbiblioteket 3.1.2 Medieforflytning med bibliotek-transporten (Antall medier) 3.1.3 Antall tildelinger fra Nasj.biblioteket og Fritt Ord (utviklingsprosjekt) 3.1.4 Antall besøk i folkebibliotek 65 % 72 % 50 % 50 % Årlig 51 621 52 267 50 000 50 000 Årlig 4 (NB) og 1 (FO) 8 prosjekter 8 prosjekter 10 prosjekter Tertial 827 150 (folkebib) 986 467 1 000 000 1 000 000 Årlig 3.2.1 Antall utstillinger/formidlingsopplegg ved Anno museum 3.2.2 Antall besøkende i Anno museum 3.3.1 Andel av Kulturrådets fondsmidler tildelt kunst- og kulturlivet i Hedmark 3.3.2 Antall produksjoner: Teater Innlandet Musikk i Hedmark Kunstbanken 3.3.3 Profesjonell kunst/kultur i hele fylket: Antall kommuner hvor Teater Innlandet har satt opp forestilling Antall regioner hvor Musikk i Hedmark har hatt produksjon Antall regioner hvor Kunstbanken har hatt produksjon 3.3.4 Antall publikummere Teater Innlandet (i Hedmark) Musikk i Hedmark Kunstbanken 3.4.1 Antall solgte kulturkortbilletter i kulturhus 42 21 228 230 0,60 % 252 553 0,50 % 0,60 % 1% TI: 9 MiH: 15 KB: 15 TI: 20 MiH: 15 KB: 12 TI: 13 MiH: 12 KB: 13 TI: 13 MiH: 12 KB: 13 TI: 22 kommuner TI: 18 kommuner TI: 22 kommuner MiH: 4 regioner MiH: 4 regioner MiH: 4 regioner KB: 4 regioner KB: 4 regioner KB: 4 regioner TI: 18 072 MiH: 8 640 KB: 7 550 Ikke telt TI: 21 097 MiH: 8 155 KB: 6 500 1 425 TI: 28 000 MiH: 5 850 KB: 6500 1 450 TI: 28 000 MiH: 6 000 KB: 6 500 3.4.2 Antall ungdommer som deltar i Ungdommens kulturmønstring 1 150 1 150 1 150 1 150 Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig utviklingsarbeidet. Hedmark fylkeskommune skal være et kompetansesenter og en aktiv veileder i dette arbeidet. Bibliotekenes kjerneoppgaver er å være aktive formidlere av litteraturen i alle dens former og å være en læringsarena. Arbeidet med å styrke tilbudet og formidlingen av e-bøker og annet innhold i bibliotekene vil være viktig. Fylkesbiblioteket skal være en pådriver og har ansvar for å koordinere e-bokutlån, felles bibliotektransport samt ulike formidlingstiltak og arrangementer i bibliotekene. Hedmark fylkeskommune skal være en viktig støttespiller og utviklingsaktør når folkebibliotekene i en fireårig strategiperiode skal bygge opp sin erfaring og kompetanse på å være arenaer og møteplass for nye aktiviteter, offentlig samtale og debatt. Bibliotekenes lokaler skal også få et nasjonalt løft i denne perioden. Det er viktig å se disse midlene i sammenheng med ordning for kulturbygg, som forvaltes av fylkeskommunen. Strategier • Følge opp Nasjonal bibliotekstrategi i regional bibliotekutvikling • Programfeste gode kurs, konferanser og studier for bibliotekansatte • Bedre den fysiske og digitale flyten av bøker og andre medier til lånerne • God veiledning og styring i søkeprosesser og prosjektutvikling og bidra til at flere bibliotek søker midler fra Nasjonalbiblioteket og fra spillemiddelordningen Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 77 Hovedtjeneste 5 Kultur Kapittel 10 10.2.2 Faglig sterke og godt besøkte museer ANNO museum er en sentral aktør i forhold til bevaring og kulturell verdiskaping. Formidlingsvirksomhet og kunnskapsoverføringer utgjør en del av kjernevirksomheten ved museet og de representerer også viktige forskningsmiljøer innenfor sine felt. Fylkeskommunen ønsker å støtte opp om utviklingen av Atlungstad brenneri til et moderne formidlingssenter for brennerihistorie. Strategier • Legge til rette for at sentrale museumsaktører har gode rammebetingelser • Videreutvikle gode samhandlingsarenaer • Stimulere til videreføring av eierstyrer og venneforeninger • Opprettholde vårt engasjement i Nasjonalt Pilegrimsenter, der også Østerdalsleden er en del av det nasjonal arbeidet 10.2.3 Kunst- og kulturlivet i Hedmark skal være betydningsfullt lokalt, regionalt og nasjonalt med gode samarbeidsarenaer og kreative allianse. Etableringen av institusjonene er Teater Innlandet, Turnéorganisasjonen for Hedmark, Kunstbanken og Musikk i Hedmark er våre viktigste virkemidler for en bevisst satsing for å utvikle og profesjonalisere formidlingen av ulike kunst- og kulturuttrykk. Institusjonene legger vekt på å gi et distribuert tilbud til hele fylket. Fylkesrådet har tatt initiativ til en vurdering av om dagens organisering av kunst- og kulturformidling er optimal. Resultatet av gjennomgangen vil kunne få betydning for både organiseringen og for hvordan ressursene brukes innen området. Det har gjennom flere år vært en offensiv satsing på film i Innlandet ved at store filmproduksjoner er lagt til Hedmark og Oppland. Den nasjonale strategien for regionale filmfond er i endring. Dette påvirker vårt filmfond Film3 AS som er i en prosess med konsolidering med filmfondet i Midt-Norge. Pilegrimsleden er en nasjonal satsning. Det er opprettet et regionalt pilegrimssenter i Hamar og et mindre senter langs pilegrimsleden gjennom Østerdalen. De anses som en kulturinstitusjon, men jobber også for økt turisme og verdiskaping. Kulturaktørene og fylkeskommunen jobber aktivt for at Hedmark skal få en større andel av Kulturrådets midler. Det er økt fokus på eksterne prosjekter og dermed utvidet mulighet til å søke eksterne midler. Dette samarbeidet er både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt gjennom bl.a. prosjekter innen Norden og Europa med sine tilskuddsordninger innen EU/EØSområdene. Strategier • Gjennomføre årlige kulturkonferanser for kommuner og viktige samarbeidspartnere for å skape gode samarbeidsarenaer og kreative allianser Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 78 Hovedtjeneste 5 Kultur • • Kapittel 10 Stimulere til flere og bedre prosjektsøknader som gir økt tildeling til kulturlivet i Hedmark Tilgjengelig formidling av kunst- og kulturuttrykk der folk bor 10.2.4 Godt synlige kulturtilbud rettet mot ungdom Kulturkortet skal bidra til at flere unge gis tilgang til kulturopplevelser til reduserte priser. Dette var en nasjonal ordning fram til og med 2014. Fylkeskommunen har valgt å videreføre ordningen med egne midler ut 2016. Turnéorganisasjon for Hedmark er delegert ansvaret for å ivareta arbeidet med Den kulturelle skolesekken og Ungdommens kulturmønstring. 10.3 God folkehelse i Hedmark Målstrukturtabellen nedenfor viser en sammenstilling av delmål, resultatindikatorer, resultat og måltall for hovedmål 6. Hovedmål 6 God folkehelse i Hedmark Delmål Resultatindikator 6.1 Effektiv tilskuddsforvaltning av 6.1.1 Andel godkjente søknader om spillemidler spillemidler og godt samarbeid med idretts- og 6.1.2 Antall nye sti- og merkeprosjekter pr. år (i friluftslivaktører alle tettsteder og byer i Hedmark) Resultat 2013 Resultat 2014 Måltall 2016 Måltall 2017-2019 Målehyppighet 83 % 81 % 90 % 90 % Årlig 14 10 10 10 Årlig 18% av unge i 20 % alderen 15-29 år er i fysisk aktivitet daglig1 600 25 % Årlig 600 Årlig 10 12 Årlig 6.2 Flere fysisk aktive ungdommer 6.2.1 Antall ungdommer som øker sitt fysiske i Hedmark - Ungdomsløft aktivitetsnivå på bakgrunn av tiltak 6.2.2 Antall ungdommer som får trener- lederarrangørkompetanse med bakgrunn i Ungdoms-OL arbeidet2 6.2.3 Antall utviklingsprosjekter for skoler, 6 nærmiljø og ungdom hvor fylkeskommunen deltar 10 1) Jfr Hedmarksundersøkelsen 2013-2014, nasjonale mål er 1t daglig fysisk aktivitet for barn og unge 2) Gjelder ungommer som er involvert i: KUA, ung lederutdanning med mentoroppfølging, samlings- og nettbasert trener og lederutd HIH, idrettens tematurne regionalt, læringsprosjekter ulike programfag i vgs, frivillige til Ungdoms-OL i sentrale roller, unge arrangører i kunstløp, skøyter osv. 10.3.1 Effektiv tilskuddsforvaltning av spillemidler og godt samarbeid med idretts- og friluftslivsaktører Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv har stor egenverdi og nytteverdi og skaper trivsel, helse og gode lokalsamfunn. Regionalt kompetansearbeid og arven etter Ungdoms-OL 2016 er viktige for fylkeskommunen som utviklingsaktør. De bidrar i stor grad til å oppfylle målene i Plan for fysisk aktivitet 2014 – 2017 om flere fysiske aktive hedmarkinger, og skaper synlighet, dialog og et godt samarbeid med kommuner, skoler, lag og foreninger. Undersøkelser viser at flest nordmenn er fysisk aktive gjennom friluftsliv og turgåing. Gode anlegg er vesentlig for å stimulere til økt fysisk aktivitet samtidig som det gjør fylket attraktivt for å kunne gjennomføre gode idrettsarrangement. Det er viktig å støtte opp om Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 79 Hovedtjeneste 5 Kultur Kapittel 10 idrettsorganisasjoner som tar initiativ til å gjennomføre slike arrangementer. Strategier • Prioritere veiledning overfor søkere og kommunene om spillemidler • Videreutvikle prosjekter som gjør friluftslivsaktiviteter lett tilgjengelig for alle, og som er forankret i Plan for fysisk aktivitet 2014 – 2017 10.3.2 Flere fysisk aktive ungdommer i Hedmark Ungdoms-OL har vist at det trengs et ungdoms-løft i Hedmark. Arbeidet er godt i gang og mange aktører er på banen (høgskolene, idretten, kommunene m.fl.). Utvikling av en ny generasjon idrettsledere og unge frivillige står sentralt. Det er også et sterkt fokus på tilrettelegging av lavterskel fysisk aktivitet i skolehverdagen, tilrettelegging av skolegårder ved videregående skoler og ungdomsskoler, samt nytenking når det gjelder anlegg og aktivitet for ungdom. Gjennom utvikling og gjennomføring av utdanningsprogram, og gjennom systematisk arbeid for å bidra til erfaringsoverføring fra enkeltindivider til organisasjoner og institusjoner, ivaretas arven etter Ungdoms-OL. Dette må også sees i sammenheng med Ungdommens kulturmønstring. Hedmark fylkeskommune ønsker å støtte utviklingsmiljøene innen idretten i Hedmark ved å bidra til at ledere og trenere har god kompetanse. Slik kan de stimulere ungdom til å oppnå sitt potensiale innenfor idretten. Hedmark fylkeskommune har bidratt til opprettelsen og drift av Olympiatoppen Innlandet (OLTI) i flere år og ser at de gjør en vesentlig innsats innenfor dette. Det er ønskelig at ungdom skal oppfatte Hedmark som et mulighetens fylke for toppidrettssatsing. Strategier • Arven etter ungdoms-OL: Videreutvikle tilbud til ungdom slik at de blir mer fysisk aktive og får økt kompetanse for frivillig arbeid innen idretten og kulturlivet i sine lokalsamfunn. Plan for fysisk aktivitet videreføres i hele økonomiplanperioden • Fortsette satsingen på Ungdommens kulturmønstring (UKM) og Kreative unge arrangører (KUA) 10.4 Andre forhold Inkludering og likestilling Hedmark skal være et samfunn med likestilling og fravær av diskriminering, der alle har like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser. Fylkesrådet ser inkludering og likestilling som sektorovergripende arbeid som gjelder hele fylket og fylkeskommunen som organisasjon. Likestilling i denne sammenheng ses i bredt perspektiv. Det samarbeides med flere aktører, der Likestillingssenteret og Flerkulturelt senter ved ANNO Glomdalsmuseet anses for å være de viktigste. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 80 Hovedtjeneste 5 Kultur Kapittel 10 Regional plan for framtidas flerkulturelle Hedmark, med tittelen Plan for inkludering og likestilling i Hedmark 2014-2017 er rullert og utvidet til å ha et bredt likestillingsperspektiv. Gjennom tiltredelse til det europeiske charteret for likestilling har fylkeskommunen forpliktet seg til å arbeide målrettet for et likestilt Hedmark. Strategier • Realisere prosjektene i Handlingsplan for inkludering og likestilling • Samhandle med kompetansemiljøer i Hedmark og på nasjonalt nivå 10.5 Økonomiske rammer Tabellen nedenfor viser fylkesrådets forslag til Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 for hovedtjeneste 5 Kultur (mill. kroner), fordelt på tjenesteområder: HOVEDTJENESTE 5 KULTUR Års- Tjenesteområde 50 Bibliotektjenester 51 Museer 53 Kunst og kunstformidling 54 Idrett og friluftsliv 55 Voksenopplæring 56 Tiltak for barn og unge 57 Andre kulturtiltak Sum hovedtjeneste 5 budsjett 2015 2016 Rammer (mill kroner) 2017 2018 2019 Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto Utgifter 4,831 -0,069 4,762 17,825 0,000 42,112 42,112 -8,843 33,269 41,040 -32,855 8,185 0,745 0,000 3,100 3,100 0,000 3,100 10,221 -5,500 4,721 119,874 1,489 -0,071 1,417 17,857 0,000 43,604 43,604 -8,888 34,716 36,557 -32,855 3,702 0,745 0,000 0,745 3,580 0,000 3,580 10,892 -5,500 5,392 114,724 1,472 -0,071 1,401 17,991 0,000 42,060 42,060 -8,888 33,172 35,757 -32,855 2,902 0,000 0,000 0,000 3,180 0,000 3,180 9,876 -5,500 4,376 110,336 1,465 -0,071 1,394 17,991 0,000 41,950 41,950 -8,888 33,062 35,757 -32,855 2,902 0,000 0,000 0,000 3,180 0,000 3,180 9,876 -5,500 4,376 110,220 1,465 -0,071 1,394 17,991 0,000 41,150 41,150 -8,888 32,262 35,757 -32,855 2,902 0,000 0,000 0,000 3,180 0,000 3,180 9,876 -5,500 4,376 109,420 Inntekter -47,267 -47,314 -47,314 -47,314 -47,314 72,607 67,409 63,022 62,906 62,106 Netto Følgende tabell viser fylkesrådets forslag til endringer i netto utgiftsramme for hovedtjeneste 5 i økonomiplanperioden (alle endringer i forhold til årsbudsjett 2015): Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 81 Hovedtjeneste 5 Kultur Kapittel 10 HOVEDTJENESTE 5 KULTUR Endringer (mill kroner) 2016 2017 2018 2019 Opprinnelig budsjett 2015 72,607 72,607 72,607 72,607 Økonomiplan 2015-2018 Div innsparte midler/lokaler mv -0,010 -0,020 -0,030 -0,030 Dekn økte pensjonsutgifter -0,017 -0,034 -0,040 -0,040 Tilskudd til Ungdoms-OL 2016 -3,750 -3,750 -3,750 -3,750 0,000 0,000 0,000 0,000 Effektivisering/rammereduksjon Kultur -1,000 -3,734 -3,734 -3,734 Ungdoms-OL 2016 (Økpl 2014-2017) Red tilsk kunst- og kulturformidling -0,750 -1,750 -1,750 -1,750 FT 19/15 Budjust/april Den kulturelle spaserstokken 1,212 1,212 1,212 1,212 Forslag Omdisponering 0,000 0,000 0,000 0,000 Diverse korrigeringer 0,000 -0,026 -0,026 -0,026 Årsvirkning lønn 2015 0,061 0,061 0,061 0,061 -0,100 -0,200 -0,300 -1,100 Sør-samisk språksenter/avtale, omdisp fra partnerskmidl 0,250 0,250 0,250 0,250 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% 0,028 0,028 0,028 0,028 Ungd.kulturmønstring - styrking 2016 0,500 0,000 0,000 0,000 Avvente red. tilsk kunst- og kulturformidl 1,000 0,000 0,000 0,000 -0,434 -0,300 -0,300 -0,300 Pilgrimsleden 0,300 0,300 0,300 0,300 Plan for fysisk aktivitet 0,330 0,530 0,530 0,530 Idr. Komp.senter/omdisp plan fys aktivitet -0,530 -0,530 -0,530 -0,530 Teater innlandet/scenekunst - red 2016 Kunstnerstipend - red 2016 Scenekunst - red 2016 Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1 Prisjustering -0,212 -0,431 -0,023 -3,438 1,817 -5,197 67,409 0,000 0,000 0,000 -3,438 1,817 -9,584 63,022 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 -3,438 -3,438 1,817 1,817 -9,701 -10,501 62,906 62,106 Effektivisering/rammereduksjon Kultur Andre museumstiltak - reduksjon Sum endringer Sum netto ramme Videreførte endringer fra Økonomiplan 2015-2018, oppfølging av vedtak i fylkestingssak 19/15 om budsjettjusteringer, diverse omdisponeringer, årsvirkning/ lønnsoppgjøret 2015, samt pensjons- og prisjustering er ikke kommentert under. Effektivisering/rammereduksjon – nytt inntektssystem Det ble i forbindelse med forrige økonomiplan lagt inn rammereduksjoner for alle hovedtjenester på grunn av endringer i inntektssystemet. Det nye inntektssystemet får full effekt fra 2019. På grunn av korrigert systemvirkning (ytterligere nedtrekk) i forbindelse med statsbudsjettet 2016 og for å tilpasse seg det nye, nedjusterte nivået fra 2019, er det foreslått lagt inn ytterligere rammekutt fra og med 2016. Sør-samisk språksenter/avtale, omdisponering fra partnerskapsmidler På bakgrunn av samarbeidsavtale mellom Sametinget og de sørsamiske fylkeskommuner bidrar Hedmark fylkeskommune med et årlig tilskudd til drift av Sørsamisk språk- og kompetansesenteret Aajega på Røros. Tilskuddet finansieres i dag over partnerskapsmidlene. Fylkesrådet foreslår å omdisponere midlene til rammen for hovedtjeneste 5. Ungdommens kulturmønstring – styrking i 2016 Fylkesrådet ønsker å fortsette satsingen på Ungdommens kulturmønstring (UKM) og det er lagt inn en styrking på 0,5 mill. kroner i 2016. En eventuell videreføring må ses i sammenheng med den pågående utredningen av dagens organisering av kunst- og kulturformidling. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 82 Hovedtjeneste 5 Kultur Kapittel 10 Gjennomgang av dagens organisering av kunst- og kulturformidlingen i Hedmark I Årsbudsjett 2015/Økonomiplan 2015-2018 er det forslått en reduksjon av tilskudd til kunstog kulturformidling på 1,0 mill. kroner i 2016 og 2,0 mill. kroner fra og med 2017. Fylkesrådet har tatt initiativ til en vurdering av om dagens organisering av kunst- og kulturformidling er optimal. Resultatet av gjennomgangen vil kunne få betydning for både organiseringen og for hvordan ressursene brukes innen området. Rapport vedørende gjennomgangen skal etter planen leveres i desember og komme til politisk behandling til fylkestinget i 2016. Den forutsatte reduksjonen i 2016 i tilskudd til kunst- og kulturformidling på 1,0 mill. kroner må derfor dekkes inn på andre måter for å avvente resultatet av utredningen. Herunder er det bl.a. foreslått at følgende poster reduseres i 2016: • Reduksjon tilskuddsposten Andre museumstiltak • Kunstnerstipend • Teater Innlandet/scenekunst Pilegrimsleden Pilgrimseden er en nasjonal satsing som fra 2016 legges til Kulturdepartementet. Deltakere i satsinga er 7 fylkeskommuner og 50 kommuner. I Hedmark er 9 kommuner og en rekke private aktører og offentlige aktører. Hedmark fylkeskommune har vært en del av satsinga i flere år, og fylkesrådet foreslår å legge inn 0,3 mill. kroner som en fast årlig bevilgning. Plan for fysisk aktivitet Norges Idrettsforbund ønsker ikke å videreføre sitt engasjement i oppbyggingen av knutepunkt ute i regionene. Fylkesrådet foreslår at midlene som tidligere har vært satt av til Idrettens Kompetansesenter Innlandet (IKI) overføres til gjennomføring av kompetansetiltak i Plan for fysisk aktivitet. Flytting av administrasjonsbudsjetter i sentraladm. til hovedtjeneste 1 Se kap. 6.3 for nærmere omtale. På neste side er en nærmere fordeling av budsjettrammen under hovedtjeneste 5 – tiltak/tilskudd: Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 83 Hovedtjeneste 5 Kultur Tiltak Kapittel 10 Forslag budsjett 2016 Sum 50 Bibliotektj./Hedmark Fylkesbibliotek 1 417 300 ANNO museum Norsk Skogfinsk museum Andre museumstiltak Sum 51 Museer 17 028 500 628 300 200 000 17 856 800 Teater Innlandet Turneorganisasjon for Hedmark Musikk i Hedmark Kunstbanken Hedmark kunstsenter Teater i Glåmdal Teater i Fjellregionen Scenekunst i Hamarregionen og Sør-Østerdalsregionen Festspillene i Elverum RingakerOperaen Hedmarken Symfoniorkester Hedmark Musikkråd Sum tilskudd insitusjoner Kunstnerenes organisasjoner Kjøp av kunst DKS, grunnskolen (statstilsk +/- 6,0 mill. kr) DKS, vgs (statstilsk: +/- 2,4 mkr + HFK 1,7 mkr) Den kulturelle spaserstokken Fylkeskulturprisen Andre kunsttiltak mv (ekskl fylkeskulturprisen) Div eiendomsforvaltning/institusjoner (netto) Sum 53 Kunst og kunstformidling 5 482 900 8 094 800 6 429 100 6 998 600 1 424 000 1 424 100 248 200 941 800 913 000 439 700 382 900 32 779 100 23 300 103 000 0 1 710 100 1 212 000 102 900 309 800 -1 524 000 34 716 200 Mesterskapsstøtte Hedmark Idrettskrets Idrettsstipend Plan for fysisk aktivitet Spillemidler (+/- 39,8 mill. kroner) Statstilskudd friluftsliv/-områder (+/- 1,2 mill. kroner) Idrettsanlegg (Vikingskipet) Ungdoms-OL 2016 Sum 54 Idrett og friluftsliv 193 500 876 300 61 100 647 500 0 0 468 400 1 455 500 3 702 300 Sum 55 Voksenopplæringsforbundet/studieforbund 744 700 Frivillige org, idrett (tilskudd særkretser) Frivillige org, barne- og ungdomsaktivitet Ungdommens kulturmønstring Sum 56 Tiltak for barn og unge 1 559 500 899 000 1 121 700 3 580 200 Tilskudd kulturbygg (spillemidl +/-5,5 mill. kroner) Flerkulturelt samkvem Musikkarkivet Kulturkortet, HFK Husflidkonsulent Prosjekt og nyskaping (inkl frie midler) Pilgrimsleden Prosjekter Sum 57 Andre kulturtiltak 0 1 284 400 710 600 1 040 200 211 800 1 684 000 300 000 160 900 5 391 900 Sum netto utgifter hovedtjeneste 5 totalt Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 67 409 400 84 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling og internasjonalt samarbeid Kapittel 11 11. NÆRINGSUTVIKLING OG INTERNASJONALT SAMARBEID 11.1 Innledning Fylkeskommunens oppgaver innenfor næringsutvikling og internasjonalt samarbeid under hovedtjeneste 6 omfatter: • Etablereropplæring og entreprenørskap • Innovasjonsstruktur • Digital infrastruktur • Regionale FoUi-programmer (VRI og RFF) • Utvikling av virkemiddelapparatet • Spesifikke satsinger i henhold til gjeldende FoU-strategi • Reiseliv, kultur- og opplevelsesnæringer • Videreutvikling av bioøkonomien, med særlig fokus på økt verdiskaping i landbruket • Internasjonalt engasjement som understøtter regional utvikling • Deltakelse i Interreg-programmer • Deltakelse i Grensekomiteen Hedmark – Dalarna • Annet internasjonalt samarbeid Det er to hovedmål knyttet til hovedtjenesten: • Hovedmål 4 Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon • Hovedmål 5 Et mer internasjonalt rettet nærings – og samfunnsliv 11.2 Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon Sentrale utfordringer for næringsutvikling i Hedmark er knyttet til: • En næringsstruktur preget av næringer med sysselsettingsmessig tilbakegang og ikke i næringer med nasjonal vekst, noe som medfører omstillingsbehov • En bedriftsstruktur hvor hele 91 % av sysselsettingen er i bedrifter med mindre enn 10 ansatte, noe som gir stor sårbarhet • Infrastruktur og bosettingsstruktur kjennetegnes av store avstander, spredt bosetting og spredte næringsmiljøer, noe som er mindre gunstig i næringsutviklingssammenheng • Behov for et mer forskningsintensivt næringsliv og fokus på kommersialisering av FoUiresultater • Behov for økt utdannings- og kompetansenivå i næringslivet. Dette er avgjørende faktorer for vekst- og omstilling • Økende behov for samarbeid, nettverk og klyngeutvikling for å øke verdiskapingen i eksisterende næringsliv • Økende behov for internasjonalisering i næringslivet for å sikre verdiskapingen Målstrukturtabellen på neste side viser en sammenstilling av delmål, resultatindikatorer, resultat og måltall for hovedmål 4. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 85 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling og internasjonalt samarbeid Kapittel 11 Hovedmål 4 Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon Delmål Resultatindikator Resultat 2013 Resultat 2014 Måltall 2016 Måltall 2017-2019 Målehyppighet Næringsutvikling 4.1 Økt innovasjon i næringslivet 4.1.1 Antall bedrifter i Hedmark som benytter seg 15 av kompetansemekling1) i regi av VRI 32) 4.1.2 Antall innvilgede søknader/prosjekter fra næringslivet til EU's FoU program/Forskningsrådet 4.1.3 Antall innvilgede søknader/prosjekter fra Regionalt forskningsfond inkl. kvalifiseringsstøtte 4.1.4 Antall utviklede formaliserte nettverk og klynger 4.2 Økt kompetanse i næringslivet 4.2.1 Antall opplæringstilbud for og virkemiddelapparatet3) virkemiddelapparatet3 (arrangert av Hedmark fylkeskommune eller i samarbeid med andre) 4.2.2 Andel av kommunene som deltar på kompetansehevingskurs og nettverssamlinger rettet mot 1. linjen 4.2.3 Andel deltagere fra næringslivet på arrangement for næringslivet og virkemiddelapperatet hvor fylkeskommunen er arrangør/medarrangør 4.3 Flere levedyktige nyetableringer 4.4 Innovasjon Norge som fylkeskommunens operatør bruker bedriftsrettede virkemidler i samsvar med fylkeskommunens mål 15 10 11 7 15 17 19 22 20 Årlig 3 5 6 7 Årlig 3 3 3 Tertial 95 % 85 % 85 % Årlig 54 % 60 % 60 % Tertial 15 15 Tertial 84 % 60 % 60 % Årlig 1,6 1,8 1,8 Tertial 28,3 % 30 % 33 % Årlig 20 25 27 Tertial 61,5 % 60 % 60 % Årlig 59 % Minst 50% Minst 50% Årlig 29 % 31,3 % 40 % 40 % Tertial 12,40 % 31,7 % 28 % 30 % Tertial 68 % 4.2.4 Antall utviklede bredbåndsprosjekt i Hedmark hvor fylkeskommunen har hatt en veiledende rolle 4.3.1 Andel av deltakerne som fullfører etablererkurset og som starter egen virksomhet i løpet av ett år 4.3.2 Brukertilfredshet hos deltakerene på 2,2 etablererkursene (skala fra 1 - 5, hvor 1 er best) 4.3.3 Andel bedrifter som består etter fem års 35,6 % drift4) 4.3.4 Antall inkubatorbedrifter5) 18 4.3.5 Andel av elever som deltar i aktivitet i regi av Ungt Entreprenørskap 4.4.1 Andel midler tildelt Innovasjon Norge som har gått til myke investeringer som kompetanseheving, innovasjon og entreprenørskap 4.4.2. Andel av etablererstipend som går til kvinner 4.4.3 Andel av etablerertilskudd som går til ungdom 33 % VRI avsluttet 31.12.16 Tertial Årlig 1) Kompetansemekling er et virkemiddel for å koble FoU-miljøer og bedrifter, for å løse utviklingsspørsmål for bedrifter 2) Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon 3) Virkemiddelapparatet er en felles betegnelse på offentlige institusjoner, programmer og støttetiltak som skal bidra til å utvikle og bringe frem ideer til et marked 4) Basert på SSB's siste tilgjengelige tall for overlevelsesrate (oppdateres okt/nov) 5) Inkubator; dvs fysisk samlokalisering av bedrifter som gjennom nettverk og kompetanse får utløst sitt vekstpotensiale Videre har fylkestinget (ft-sak 43/15) vurdert særlig «kunnskap og kompetanse» og «ungdom fremtidens arbeidskraft» som sentrale områder i tilknytning til arbeidsplassutvikling. Arbeidsplassutvikling handler om fornyelse og bærekraftig drift. Bedrifter og virksomheter må kontinuerlig oppdatere sin kompetanse, og det er viktig med kunnskap om hva slags arbeidskraft og kompetanse næringslivet i regionene i Hedmark etterspør i dag, og hva slags kompetanse det vil være behov for fremover. Også innen nye næringer. Slik kan en bidra til å sikre tilgang på kvalifisert arbeidskraft i næringslivet. Arbeidsplassutviklingen i Hedmark må også sees i sammenheng med andelen utenlandske tilflyttere. Den positive befolkningsutviklingen i fylket skyldes i stor grad netto innvandring. Fylkesrådet mener det er et stort potensial i å fange opp innvandreres kompetanse. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 86 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling og internasjonalt samarbeid Kapittel 11 Ungdom er viktig framtidig arbeidskraft. Næringslivet har behov for relevant kompetanse og yngre mennesker i mangfoldet - og unge har behov for jobb. For Hedmark er det viktig å kunne tilby relevante jobber for mulig tilflytting av yngre mennesker. Dette vil sikre en bedre demografisk sammensetting i fylket. Videreutvikling av jordbruks- og skogbruksnæringene i fylket og satsing på nye kunnskapsnæringer er viktig for utviklingen av Hedmark. Dette skal bidra til å skape en mer attraktiv og moderne region som igjen skal føre til befolkningsvekst. Andre politiske strategidokumenter som ligger til grunn for arbeidet med næringsutvikling: • Regional planstrategi • Plan for klima- og energi • Regional plan for Opplevelsesnæringer • Strategi for innovasjonsstruktur i Hedmark • FoU-strategi for Hedmark og Oppland • Skog- og trestrategi for Hedmark og Oppland • Regional samferdselsplan I tillegg til at det jobbes med Regional plan for kompetanse og næringsutvikling, jobbes det med å få på plass delstrategier innenfor jordbruk (ift kompetanse og rekruttering, rovvilt og jordvern) samt bioøkonomistrategi for Hedmark og Oppland. Bioøkonomistrategien utarbeides og vedtas i løpet av 2016, for påfølgende iverksetting fram mot 2020. 11.2.1 Økt innovasjon i næringslivet Regioner som ikke har et næringsliv som fornyer seg, vil ha dårligere betingelser for utvikling og verdiskaping enn de som vektlegger betydningen av nyskaping i næringslivet. Fylkeskommunen bidrar sterkt til å tilrettelegge for innovasjon og entreprenørskap, for å utvikle eksisterende næringsliv samt å stimulere til ny-etableringer. Hedmark fylke kommer dårlig ut når det gjelder den offentlige FoU-statistikken, både totalt og med hensyn til næringslivets FoU-aktiviteter. Et viktig mål for fylkesrådet er at man samordner alle virkemidler, eksisterende og nye utviklingsaktører og næringslivets behov, for å sikre en kostnadseffektiv og målrettet satsing/utvikling. Regionale forskningsfond (RFF) forutsetter en regional FoU-strategi med føringer på virkemiddelbruk og satsningsområder. Fylkestingene i Hedmark og Oppland har vedtatt en felles FoU-strategi for perioden 2013–2016. I nevnte strategi er det nedfelt fire delmål: • • • Økt satsing på FoU i næringslivet og offentlig sektor Styrking av FoU-instituttene og høgskolene i Hedmark og Oppland Forsterket samhandling og arenabygging mellom virkemiddelaktører, FoU-miljøene og næringslivet • Styrket finansiering av FoU i Hedmark og Oppland FoU-strategien dokumenterer også hvilke næringer som har fortrinn i Hedmark. Denne kunnskapen legger føringer mht. fylkeskommunens prioritering av næringer, og gjenspeiles Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 87 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling og internasjonalt samarbeid Kapittel 11 bl.a. i VRI 3 Innlandet der det satses på bioøkonomi med spesiell vekt på skog og reiseliv/opplevelsesnæringene (VRI = virkemidler for regional FoU og innovasjon.) Dette nasjonale programmet går ut 2016. Det skal i 2016 utvikles en revidert FOU-strategi, og det skal i forlengelsen av et avsluttet VRIprogram utvikles strategier for hvordan en tar FOU-arbeidet videre i Innlandet til beste for utviklingen av regionen. Utvikle formaliserte nettverk og klynger I perioden 2016-2019 vil det fortsatt fokuseres på utvikling av eksisterende og nye nettverk og klynger. Gjennom samarbeid mellom bedrifter innenfor en næring vil en bidra til kompetanseheving, spesialisering og innovasjon. Dette er viktig mht. internasjonal konkurranse i en globalisert økonomi. Skal en lykkes med dette må næringen(e) selv ta initiativ og ansvar, mens fylkeskommunen kan bidra finansielt i en innledende fase. Viktige virkemiddel i denne sammenheng er at nettverk og klynger utvikler seg til å komme med i Arena-/NCE- program (nasjonale klyngeprogram i regi av Forskningsrådet og Innovasjon Norge). 11.2.2 Økt kompetanse i næringslivet og virkemiddelapparatet En viktig utfordring i næringsutviklingsarbeidet er å tilrettelegge for systematisk satsing på kompetansespredning og -utvikling. Et viktig virkemiddel i denne sammenheng er utvikling av ulike kompetanse- og forskningsprosjekt/program rettet mot bedrifter og næringsliv. Fylkeskommunen deltar som nevnt i Forskningsrådets VRI 3 program (2014-2016), noe som forutsetter regional medfinansiering ut 2016. Programmet styres av fylkeskommunen i samarbeid med FoU-miljøet og representanter fra næringslivet. Fylkeskommunen bidrar til nettverks- og klyngeutvikling innenfor næringer hvor det er vekst-potensiale. Forutsetningen er at det er råvare- og/eller kompetansetilgang. Dette arbeidet skjer i samarbeid med Innovasjon Norge Hedmark gjennom oppdragsbrev samt konkrete prosjekter. Regional plan for kompetanse og næringsutvikling skal etter planen vedtas av fylkestinget i 2016. Denne vil, etter fylkesrådets vurdering, være et viktig verktøy for å påvirke både kompetanse- og arbeidsplassutviklingen. Nytt kompetansefond er etablert og skal sikre faglig utviklingsarbeid på doktorgradsnivå på veien mot universitetstilbud og/eller universitetstilknytning. Første år med finansiering vil være skoleåret 2015-2016. 11.2.3 Flere levedyktige nyetableringer Mobilisering for å skape robuste arbeidsplasser er en valgt strategi for fylkeskommunen, og understøttes også i dag gjennom valgt modell for etablereropplæring, innovasjonsstruktur og oppdrag til Innovasjon Norge Hedmark. Dette er et område som fylkeskommunen som regional utviklingsaktør vil ha fokus på fremover. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 88 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling og internasjonalt samarbeid Kapittel 11 Et sterkt, støttende virkemiddelapparat er viktig på rådgiver-/veiledersiden. Å videreføre etablerermodellen samt å støtte opp under en tydelig og samspillende innovasjonsstruktur er en viktig strategi i dette arbeidet. Kommunene har et viktig ansvar i lokal næringsutvikling og er en viktig samarbeidspartner for fylkeskommunen. Fylkeskommunen har et nært samarbeid med Innovasjon Norge Hedmark og Fylkesmannen i Hedmark om å bistå kommunene i arbeidet med å videreutvikle rollen som tilrettelegger og utviklingsaktør for entreprenørskap og næringsutvikling. Innovasjon Norge er fylkeskommunens operatør vedrørende bedriftsrettede virkemidler i distriktene, og er forvalter av etablererstipend. 11.2.4 Andre forhold Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor Kompetanse og kompetansearbeidsplasser er viktig for utviklingen av næringslivet. Dette vil øke regionens attraksjonskraft og bidra til befolkningsøkning. I denne sammenhengen vil regionsentrene ha avgjørende betydning. Fylkeskommunens rolle i denne sammenheng er å tilrettelegge for arbeidsplassutvikling samt stedsutvikling. I tillegg bidrar fylkeskommunen også i by- og regionprogrammet. Digital infrastruktur er grunnleggende og avgjørende for både bosteds-, besøks- og bedriftsattraktivitet. God bredbåndsdekning vurderes ikke lenger som et gode, men mer som en grunnleggende rett og forutsetning for å bo, leve og drive virksomhet. Fylkesrådet ser det derfor som viktig at vi også framover spiller en rolle for å bidra med å få bedre bredbåndsdekning rundt i kommunene. Å ha kompetansen på regionalt nivå, for å støtte opp om og bidra til tilrettelegging for dette, er derfor en viktig strategi for næringsutvikling og etablering av arbeidsplasser rundt i fylket. Byer og regionsentra er sentrale for å få til vekst i Hedmark. Å støtte opp under og bidra i arbeidet med å styrke deres rolle for seg og sitt omland vil være en viktig del av den regionale utviklingsrollen for fylkeskommunen. Bioøkonomi og næringsutvikling med spesiell oppfølging av Skog- og trestrategien for Hedmark og Oppland Fylkestingene i Hedmark og Oppland vedtok i slutten av april 2015 (sak 21/15) å igangsette et arbeid for utvikling og gjennomføring av en bioøkonomistrategi for Innlandet. Dette innebærer at man det nærmeste året skal få på plass en strategi, som deretter iverksettes for perioden fram til 2020. Gjennom strategien skal det jobbes for at Innlandet kan ta en nasjonal posisjon som bioøkonomiregion. Strategien skal bidra til økt konkurransekraft og verdiskaping i Innlandet, og til det grønne skiftet i den nasjonale økonomien. Utviklingen skal skje på en måte som sikrer fremtidig tilgang på ressursene og utvikling av et bærekraftig næringsliv. Gjennom arbeidet skal man koble satsingen mot relevante og komplementerende fag- og utviklingsmiljøer i andre regioner, i og utenfor Norge. Arbeidet skal bidra til å posisjonere Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 89 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling og internasjonalt samarbeid Kapittel 11 Innlandet for et mulig regionalt forskningsløft og økt deltagelse i internasjonale forskningsprogram. Oppland og Hedmark fylkeskommune bevilget hver inntil kr 4 mill. kroner til utarbeiding og gjennomføring av strategien i perioden 2015-2019, til sammen inntil 8 mill. kroner. 5 mill. kroner ble i 2013 avsatt til næringsutvikling av skog/tre spesielt. Midlene er for det første tenkt benyttet til ytterligere oppfølging av skog-/trestrategien, hovedsakelig gjennom «Skogoffensiven» som gjennomføres sammen med Oppland fylkeskommune. Dette operasjonaliseres gjennom det 3-årige konkrete prosjektet som startet opp høsten 2013, med egen prosjektleder tilsatt (skogambassadøren). Andre prosjekt vurderes løpende i tråd med intensjonen. 0,5 mill. kroner av fondet er for øvrig knyttet til finansieringen av arbeidet med bioøkonomistrategien. 11.3 Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv Målstrukturtabellen viser en sammenstilling av hovedmål, delmål, resultatindikatorer, resultat og måltall for Interreg Sverige-Norge programmet. Hovedmål 5 Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv Delmål 5.1 Øke fylkets FoU-aktivitet, innovasjonsevne og konkurransekraft gjennom internasjonalt samarbeid (delmål 2 Mål- og handlingsdok. 2015-2020) Innsatsområde i Interreg Norge-Sverige - Innovative miljøer - Små- og mellomstore bedrifter - Sysselsetting og arbeidsmarked 5.2 Bidra til å løse Natur og kulturarv grenseoverskridende miljø- og klimautfordringer (delmål 4 Mål- og handlingsdok. 20152020) 5.3 Utvikle miljøvennlige Infrastruktur grenseoverskridende transportløsninger for personog godstrafikk (delmål 5 Målog handlingsdok. 2015-2020) Resultatindikator Måltall 2014-2020 Målehyppighet 5.1.1 Finansiering i prog.perioden 32 mill. Årlig 2014-2020: HFK 5.1.2 Finansiering i prog.perioden 2014-2020: IR stat 59 mill. Årlig 7 Årlig 5.1.3 Antall FoU prosjekt 5.1.4 Antall små og mellomstore 700 bedrifter (SMB) som deltar i prosjekt 5.1.5 Antall personer som har deltatt i 280 utdanningstilbud 5.2.1 Finansiering i prog.perioden 5 mill. 2014-2020: HFK 5.2.2 Finansiering i prog.perioden 2014-2020: IR stat 5.2.3 Antall prosjekt med fokus på natur og kulturarv 5.3.1 Finansiering i prog.perioden 2014-2020: HFK 5.3.2 Finansiering i prog.perioden 2014-2020: IR stat 5.3.3 Antall tiltak for stimulering av grenseoverskridende miljøvennelig infrastruktur Årlig Årlig Årlig 7 mill. Årlig 5 Årlig 5 mill. Årlig 7 mill. Årlig 10 Årlig På bakgrunn av utviklingstrekkene og mulighetene et integrert Europa og en globalisert verden skaper, ligger følgende 8 delmål til grunn for Hedmark fylkeskommunes mål- og handlingsdokument i det internasjonale arbeidet for perioden 2015-2020: Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 90 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling og internasjonalt samarbeid Kapittel 11 1. Fremme internasjonal forståelse, økt kulturell bevissthet og språkkompetanse blant ungdom og lærere 2. Øke fylkets FoU-aktivitet, innovasjonsevne og konkurransekraft gjennom internasjonalt samarbeid 3. Et kulturliv preget av mangfold og skaperkraft gjennom impulser Internasjonalt 4. Bidra til å løse grenseoverskridende miljø- og klimautfordringer 5. Utvikle miljøvennlige grenseoverskridende transportløsninger for person- og godstrafikk 6. Bli bedre rustet til å møte folkehelseutfordringer gjennom samarbeid og læring internasjonalt 7. Bidra til kapasitetsbygging i mindre utviklede land og regioner 8. Styrke den politiske medvirkningsevnen gjennom nordisk, europeisk og internasjonalt engasjement Delmålene for det internasjonale arbeidet er knyttet mot alle fylkeskommunens hovedmål. 11.3.1 Europeisk territorielt samarbeid Interreg 2014-2020 I økonomiplanperioden 2016-2019 er de nye Interreg programmene igangsatt, herunder grenseoverskridende-, transnasjonalt og interregionalt samarbeid. Interreg Sverige-Norge 2014-2020 grenseregionen Indre Skandinavia 1 For Hedmark har Interreg Sverige-Norge programmet gitt viktige bidrag til lokale- og regionale satsninger, etablering av grenseoverskridende klynger og bedriftsnettverk, støtte til innovasjon, kompetanseutvikling og erfaringsutveksling. En videreføring og utvikling av det gode samarbeidet i partnerskapet av nære grenseregioner, følges opp i det nye Interreg Sverige-Norge program for 2014-2020. Hedmark har i likhet med de andre regionene langs den svensk-norske grensen, mange oppgaver å gripe fatt i og som best kan løses gjennom grenseoverskridende samarbeid. Et grenseoverskridende program skal komplettere øvrig regional- og distriktspolitikk ved å bidra til territoriell sammenveving gjennom: • Å utnytte og forsterke grenseregionens samlede ressurser • Å redusere grensens barriereeffekter • Å utøve politisk lederskap, fremme bærekraft og koble sammen byer og tettsteder over grensen Programmet har følgende innsatsområder: • Innovative miljøer • Små og mellomstore bedrifter • Natur og kulturarv • Infrastruktur 1 Jfr. Forvaltningsrevisjon 2015 – Interreg Sverige-Norge programmet 2007-2013 i Hedmark Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 91 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling og internasjonalt samarbeid • Kapittel 11 Sysselsetting Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger opp til en videreføring av programmet med samme økonomiske ramme som forrige programperiode, 26 millioner euro for perioden 2014-2020. Den statlige andelen til Hedmark, Akershus og Østfold vil årlig utgjøre 11,06 mill. kroner. Hedmark fylkeskommunes andel regional medfinansiering vil i perioden utgjøre 6,0 mill. kroner årlig. Totalt har delområdet Indre Skandinavia et tentativt budsjett på 442 mill. kroner over 7-årsperioden 2014-2020. Interreg V B Østersjøen/Nordsjøen Interreg V B gir aktører fra Hedmark og Hedmark fylkeskommune mulighet til å delta i utviklingsprosjekter innen områder som energi og klima, FoU innovasjon, infrastruktur sammen med partnere fra landene rundt Østersjøen (Østersjøprogrammet) og Nordsjøen (Nordsjøprogrammet). Hedmark vil ta en aktiv rolle i prosjekter som fremmer utviklingen i Hedmark. Interreg V C Europa Interreg V Europa gir Hedmark fylkeskommune mulighet til å arbeide med politikkutvikling innenfor områdene innovasjon og næringsutvikling, IKT og digitalisering av offentlige tjenester, energi og klima, stedsutvikling og attraktivitet. Programmet er særlig rettet mot regionale myndigheter og partnerskap som arbeider med å forsterke utviklingen i egen region. Hedmark fylkeskommune vil vurdere deltakelse i prosjekter der det gir merverdi og forsterker Hedmark fylkeskommunes satsninger, samt styrker nødvending kompetanse i egen organisasjon. 11.3.2 EØS-midlene EØS-midlene er Norges bidrag til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa. Regjeringens mål er at EØS-midlene skal vise at Norge er en stabil og pålitelig partner som bidrar til felles europeiske mål innen miljø og klima, forskning og innovasjon, kompetansebygging og styrking av fundamentale europeiske verdier som demokrati, rettsstat og toleranse. EØS-midlene skal også styrke relasjonene og samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. I økonomiplanperioden 2016-2019 vil Hedmark fylkeskommune søke å delta i prosjekter som er relevant for å nå fylkeskommunens målsettinger og styrke fagkompetanse i egen organisasjon gjennom deltakelse i prosjekter. Fylkeskommunen vil også bistå og støtte opp om aktører i fylket som benytter EØS-ordningene i sitt utviklingsarbeid. 11.3.3 Samarbeid med regioner i Europa Partnerskap og samarbeidsregioner er en forutsetning for å drive internasjonalt samarbeid. Med noen regioner har Hedmark fylkeskommune klare partnerskapsavtaler som legger grunnlag for samarbeid på flere områder. Samarbeid med regioner i Europa gjør det mulig å oppnå målene knyttet til territoriell utvikling i Europa. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 92 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling og internasjonalt samarbeid Kapittel 11 Hedmark fylkeskommune har lange tradisjoner for samarbeid med Värmland gjennom flerårige avtaler med Region Värmland. Innholdet i avtalen knyttes til de regionale utviklingsstrategiene og ønske om å skape en merverdi gjennom grenseoverskridende samarbeid. Tilsvarende har det grenseoverskridende samarbeidet mellom Hedmark og Dalarna blitt utvidet ved at hele Dalarnas län inngår. Hedmark-Dalarna har fått status som grensekomité innenfor Nordisk Ministerråd. Grensekomiteen Hedmark-Dalarna har sitt sekretariat i Hedmark fylkeskommune. Tilsvarende inngår Glåmdalskommunene i Grensekomiteen Arko, sammen med kommuner i Västra Värmland. 11.3.4 Deltakelse i europeiske nettverk og organisasjoner Europeiske nettverk og organisasjoner er viktige arenaer for politikkutforming og kompetansehevning. Hedmark fylkeskommune vil i kommende økonomiplanperiode følge opp og delta i nettverk og organisasjoner relevant for fylkeskommunen og våre regionale partnere. Her er AEBR, AER og EUROMONTANA organisasjoner og nettverk som gir Hedmark fylkeskommune en nyttig inngang i politikkutforming med betydning for Hedmark. 11.3.5 Utøve globalt ansvar I en integrert og globalisert verden må Hedmark fylkeskommune ha et bevisst forhold til at mange rammevilkår utformes utenfor våre grenser. I Europa er europeiske regionale organisasjoner viktige forum for meningsutveksling og medvirkning. I samarbeid nord-sør bidrar fylkeskommunen ved å støtte opp om arbeidet med biblioteksamarbeid og kompetanseutvikling i Namibia. 11.4 Økonomiske rammer Tabellen nedenfor viser fylkesrådets forslag til Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 for hovedtjeneste 6 Næringsutvikling og internasjonalt samarbeid (mill. kroner), fordelt på tjenesteområder: Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 93 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling og internasjonalt samarbeid HOVEDTJENESTE 6 NÆRINGSUTVIKLING Års- Tjenestegruppe 600 611 620 Reiseliv Næringsutviklingstiltak Regional støtte og omstilling budsjett 2015 Internasjonalt samarbeid 3,688 3,688 3,688 3,688 Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Netto 3,595 3,688 3,688 3,688 3,688 Utgifter 7,708 7,046 7,046 7,046 7,046 Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Netto 7,708 7,046 7,046 7,046 7,046 Utgifter 16,568 16,629 16,629 16,629 16,629 -16,416 -16,416 -16,416 -16,416 -16,416 Netto 0,152 0,213 0,213 0,213 0,213 Utgifter 3,837 1,190 1,174 1,168 1,168 -0,015 0,000 0,000 0,000 0,000 3,823 1,190 1,174 1,168 1,168 20,306 20,306 20,306 20,306 20,306 -20,306 -20,306 -20,306 -20,306 -20,306 Netto 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Utgifter 4,880 5,009 5,009 5,009 5,009 -4,000 -4,000 -4,000 -4,000 -4,000 0,880 1,009 1,009 1,009 1,009 Netto Tilrettelegging næringsutvikling Utgifter Inntekter 652 Omstilling og nyskapning Inntekter Netto 653 Interreg Utgifter Inntekter Netto 654 Kommunale næringsfond Utgifter Inntekter Netto 655 Etablerstipend Utgifter Inntekter 690 Andre tiltak Sum hovedtjeneste 6 2019 3,595 Inntekter 651 Rammer (mill kroner) 2017 2018 Utgifter Inntekter 640 2016 Kapittel 11 19,513 19,744 19,244 19,244 19,144 -12,041 -12,051 -12,051 -12,051 -12,051 7,472 7,693 7,193 7,193 7,093 11,800 11,800 11,800 11,800 11,800 -11,800 -11,800 -11,800 -11,800 -11,800 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 24,500 24,500 24,500 24,500 24,500 -24,500 -24,500 -24,500 -24,500 -24,500 Netto 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Utgifter 2,719 2,792 2,617 2,442 2,442 Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Netto 2,719 2,792 2,617 2,442 2,442 Utgifter 115,426 112,704 112,014 111,832 111,732 Inntekter -89,077 -89,073 -89,073 -89,073 -89,073 26,349 23,632 22,941 22,759 22,659 Netto Følgende tabell viser fylkesrådets forslag til endringer i netto utgiftsramme for hovedtjeneste 6 i økonomiplanperioden (alle endringer i forhold til årsbudsjett 2015): Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 94 Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling og internasjonalt samarbeid HOVEDTJENESTE 6 NÆRINGSUTVIKLING 2016 Kapittel 11 Endringer (mill kroner) 2017 2018 2019 Opprinnelig budsjett 2015 26,349 26,349 26,349 Økonomiplan 2015-2018 Skog- og trestrategien, 3-årig prosjektstilling -0,500 -0,500 -0,500 -0,500 Dekn økte pensjonsutgifter -0,016 -0,032 -0,039 -0,039 0,000 -0,500 -0,500 -0,500 -0,350 -0,350 -0,350 -0,350 0,000 0,000 0,000 -0,100 Effektivisering/rammereduksjon Int samarb FT 54/15 Budjust/okt Forsvarskoordinator, utrekk (dobbelt) Forslag Effektivisering/rammereduksjon Int samarb "Skogambassadør", 1.halvår 2016 "Skogambassadør", dekn fra frie midl 26,349 0,500 0,000 0,000 0,000 -0,500 0,000 0,000 0,000 Økt kontingent fjellregionsamarb. 0,057 0,057 0,057 0,057 Blæstad, utfases etter 1.halvår 2017 0,000 -0,175 -0,350 -0,350 Årsvirkning lønn 2015 0,049 0,049 0,049 0,049 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% 0,023 0,023 0,023 0,023 Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1 -2,707 -2,707 -2,707 -2,707 0,727 0,727 0,727 0,727 -2,717 23,632 -3,408 22,941 -3,590 22,759 -3,690 22,659 Prisjustering Sum endringer Sum netto ramme Videreførte endringer fra Økonomiplan 2015-2018, budsjettendringer 2015, mindre omdisponeringer, årsvirkning/lønn samt pensjons- og prisjustering er ikke kommentert under. Effektivisering/rammereduksjon Int. samarbeid Det ble lagt inn rammereduksjoner for alle hovedtjenester i Økonomiplan 2015– 2018/Årsbudsjett 2015 som følge av nytt inntektssystem. En ytterligere rammereduksjon på 0,1 mill. kroner er lagt inn fra 2019 som følge av korrigert systemvirkning av inntektssystemet ifm. statsbudsjettet for 2016. «Skogambassadør» Høsten 2013 ble det opprettet en 3-årig prosjektstilling knyttet til “Skogoffensiven” som er igangsatt sammen med Oppland fylkeskommune. Det ble i Økonomiplan 20152018/Årsbudsjett 2015 ikke spesifisert videre finansiering av prosjektstillingen. Fylkesrådet foreslår å dekke siste halvår av stillingen på 0,5 mill. kroner innenfor allerede avsatte midler til generell næringsutvikling. Økt kontingent fjellregionsamarbeidet Årskontingenten for medlemskap i Fjellnettverket (tidl.Fjellregionsamarbeidet) ble vedtatt økt mot slutten av 2014. Fylkesrådet foreslår å bevilge kr. 57.000 til dekning av økt årskontingent. Intensjonsavtale – satsing på Blæstad (FRAD-sak 10/13) Med bakgrunn i fylkesrådssak 10/13 ble det i Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 lagt inn 0,35 mill. kroner i 2014 og 2015 og 0,175 mill. kroner i 2016 til en intensjonsavtale med Hamar kommune, Landbruks- og matdepartementet og Høgskolen i Hedmark om et samarbeid for kompetanseheving i norsk landbruk. Prosjektet er forsinket med ett år og avsluttes i løpet av første halvår 2017. Flytting av administrasjonsbudsjetter i sentraladm. til hovedtjeneste 1 Se kap. 6.3 for nærmere omtale. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 95 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel 12 12. SAMFERDSEL 12.1 Innledning Fylkeskommunens hovedansvar innen samferdselsområdet gjelder: - drift og vedlikehold av fylkesvegnettet - kollektiv- og transporttilbud til befolkningen Fokuset på trafikksikkerhet, miljø og universell utforming står sentralt i fylkeskommunens satsing innen samferdselsområdet. Fylkesrådet vil også trekke frem den viktige strategiske rollen fylkeskommunen har i forhold til å påvirke og følge opp beslutninger om de nasjonale samferdselsprosjektene på Østlandet generelt og i Hedmark spesielt. For omtale av fylkesveginvesteringer vises det til kapittel 5. 12.2 God fremkommelighet, effektivt kollektivtilbud og høy trafikksikkerhet Samferdselspolitikken skal bidra til vekst og utvikling og løse transportbehovet for befolkning og næringsliv gjennom satsing på veg, kollektivtrafikk og jernbane, og med fokus på miljø og trafikksikkerhet og universell utforming. Ved å styrke infrastrukturen vil det legges et grunnlag for fremtidig utvikling innen andre samfunnsområder og gi bedre muligheter for å oppfylle ambisjonen om befolkningsvekst. Målstrukturtabellen nedenfor viser en sammenstilling av delmål, resultatindikatorer, resultat og måltall for hovedmål 7. Hovedmål 7 God fremkommelighet, effektivt kollektivtilbud og høy trafikksikkerhet Delmål 7.1 Tilrettelegge for gående og syklende i byer og tettsteder 7.2 Trygt og effektivt fylkesvegnett 7.3 Godt kollektivtilbud og flere kollektivreisende Resultatindikator Resultat 2013 Resultat 2014 Måltall 2016 Måltall 2 2017-2019 Målehyppighet 7.1.1 Antall km gang og sykkelveg bygd 6,26 1,16 8,13 7.1.2 Antall km dekkefornyelser gang- og sykkelveg 5,0 0,5 2,0 11,0 Tertial 77,7 % 24,78 122 69,2 % 78,8 % 40 152,5 69,2 % 79,2 % 15,76 110 69,2 % 79,5 % Årlig Tertial Tertial Årlig Årlig 7.2.1 7.2.2 7.2.3 7.2.4 7.2.5 Andel fylkesveg med fast dekke Økning i antall km med fast dekke (fylkesveg) Antall km dekkefornyelser fylkesveg Andel av fylkesvegnettet med 10 tonn aksellast Antall drepte og hardt skadde på fylkesvegnettet 7.2.6 Akkumulert vedlikeholdsetterslep 7.2.7 Hedmark trafikksikkerhetsutvalg (HTU): Antall brukere av tilbudet "Trygt hjem" 7.3.1 Økning i antall ordinære kollektivreisende i Hedmark (i % og antall) 7.3.2 Totalt antall kollektivreisende i Hedmark 7.3.3 Økning i antall ordinære kollektivreisende i "Mjøsnett"1 7.3.4 Totalt antall kollektivreisende i "Mjøsnett"1 7.3.5 Antall nye universelt utformede holdeplasser 7.3.6 Andel busser med betalingsterminal 7.3.7 Beskrivelse av oppnådde miljøresultater Tertial 110 1 910 000 000 7 159 Årlig Tertial 5,3% (64 389) 4,1% (77 659) 3% 3% Tertial 1 912 227 11,6 % 1 989 886 8,0 % 2 049 582 5% 2 111 070 5% Tertial 899 288 971 483 1 020 057 1 071 060 10 7 35 % 5 100 % 5 100 % Årlig Årlig Årlig 1) Stamrute 170 og bybuss Hamar 2) Nytt handlingsprogram fylkesveger for perioden 2018-2021 Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 96 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel 12 Satsingen innen samferdsel er forankret i Regional planstrategi (2012-2015) og Regional samferdselsplan (2012-2021) gjennom fire ulike strategier: • Bystrategi • Region- og distriktsstrategi • Interregional strategi • Transittstrategi Konkretisering av arbeidet med å oppfylle strategiene skjer gjennom: • Handlingsprogram for fylkesveger (2014-2017) • Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF (2014-2017) • Påvirkningsarbeid for investeringer i nasjonal infrastruktur i og gjennom Hedmark • Samhandling med kommunene om en god og fremtidsrettet areal- og transportplanlegging Når det gjelder påvirkningsarbeidet for investeringer i nasjonal infrastruktur vil fylkesrådet spesielt trekke frem arbeidet for å sikre finansieringen av InterCity-utbyggingen og de store vegprosjektene E6, E16 og Rv 3/25, samt videre oppgradering av Rv 2 og Rv 3. I tråd med Regional planstrategi (2012-2015) vil fylkesrådet i planperioden arbeide videre med: • Videreutvikling av et effektivt, miljøvennlig og universelt utformet transportsystem med fokus på investeringer i riksveg, fylkesveg og jernbanenettet. • Videreutvikle et fremtidsrettet og effektivt kollektivtilbud. • Gjennomføre vedlikeholdstiltak for å redusere forfallet på fylkesveger. • Kartlegge digital infrastruktur for å vurdere utfordringer og muligheter for digital kommunikasjon i regionene. • Videreutvikle en god senterstruktur i en samordnet areal og transportplanlegging. • Videreføre utbygging av gang- og sykkelveier. • Tilrettelegge for å bidra til hensiktsmessig utbygging av infrastruktur for ladbare kjøretøy. 12.2.1 Godt kollektivtilbud og flere kollektivreisende Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF (2014-2017) Tiltaksplanen for Hedmark Trafikk FKF, som ble vedtatt av fylkestinget i 2013, har lagt et godt grunnlag for å videreutvikle moderne kollektivløsninger i Hedmark. Samordning mellom tog og buss, effektiv utnyttelse av ressursene gjennom FLEX-løsninger og videre satsning i byområdene for å øke bruken av kollektivløsninger har gitt gode resultater. Gode knutepunkter, universelt utformede reisekjeder og digitale og forenklede løsninger for billettkjøp er også viktige tema videre. Fylkesrådet vil ta en aktiv rolle i prosessen med rullering av tiltaksplanen for 2018-2021. Arbeidet starter opp høsten 2015 og prosessen legges opp parallelt med rulleringen av handlingsprogrammet for fylkesveger. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 97 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel 12 Mjøsnett-satsingen Gjennom Mjøsnett-satsningen tar Hedmark og Oppland fylkeskommuner initiativ til et langsiktig samarbeid hvor det langsiktige målet er å få etablert en avtale med staten om en bypakkeløsning for Mjøsområdet. Samarbeidet skal bidra til å samordne areal- og transportutviklingen på en måte som følger opp lokale, regionale og nasjonale mål og bidrar til å videreutvikle Mjøsområdet som en konkurransedyktig og attraktiv region. Utvikling av kollektivknutepunkt Utvikling av kollektivknutepunkt er et viktig satsningsområde. Gjennom Østlandssamarbeidet pågår det et arbeid med avklaring av roller og samhandling mellom aktuelle aktører. I regi av Østlandssamarbeidet har det blitt laget en rapport «Knutepunkter i kollektivtrafikken». Det anbefales at fylkeskommunen tar et sterkere ansvar enn tidligere for utvikling av knutepunkter i kollektivtrafikken. Det er fortsatt en utfordring å løse behovet for finansiering ved utvikling av kollektivknutepunktene. Tilrettelagt transport for forflytningshemmede (TT-ordningen) Dagens TT-ordning har vært i drift siden 2013. Intensjonen med TT-ordningen er at personer med betydelige forflytningshemminger skal få et særskilt transporttilbud. Tildeling av rettigheter som TT-bruker skjer etter godkjenning i den fylkeskommunale TT-nemnda. Den årlige økonomiske rammen for TT-ordningen bestemmes av fylkestinget. Det er nå ca. 4600 godkjente TT-brukere. Hedmark Trafikk administrerer ordningen på vegne av Hedmark fylkeskommune. Ordningen ble evaluert i 2014 og det ble avdekket behov for endringer. Fylkestinget vedtok i juni 2015 (sak 39/15) ny TT-forskrift med ikrafttredelse fra 1.9.2015. Godstransport Fylkesrådet har avsluttet arbeidet med «Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling østvest og nord-sør over Kongsvinger». Rapporten er oversendt til blant annet sekretariatet for Nasjonal Transportplan 2018-2027 og Jernbaneverket. Det er viktig å sette bedre godsavvikling og samfunnseffekter som følge av dette inn i et større perspektiv. Mer gods over Kongsvinger, kombinert med elektrifisering av Røros- og Solørbanen, kan ha positive effekter i et skandinavisk perspektiv. Hedmark står for årlig avvirkning i skogbruket som er omtrent tredjedelen av landets totale avvirkning. Etablering av rasjonelle og miljøvennlig transportløsninger for skognæringen er derfor spesielt viktig for Hedmark. 12.2.2 Tilrettelegge for gående og syklende i byer og tettsteder/trygt og effektivt fylkesvegnett Følgende tabell viser forventet status for et utvalg parametere ved utgangen av 2016: Total veglengde (fylkesveg) i km Km fylkesveg med grus Andel fylkesveg med fast dekke Andel av fylkesvegnettet med 10 tonn aksellast i % Km gang- og sykkelveg langs fylkesveg Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Resultat 2015 Forventet resultat 2016 3.844 km 3.844 km 816,7 km 800,9 km 78,8 % 79,2 % 69,2 % 69,2 % 186,8 km 194,9 km 98 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel 12 Fylkesvegnettet har store variasjoner i funksjon, standard og trafikkbelastning. Det har over tid oppstått et stort vedlikeholdsetterslep på fylkesvegene. Statens vegvesen har anslått etterslepet til 1,9 mrd. kroner (2012-kroner). Ved en ny gjennomgang i 2014 er det avdekket et underestimert behov på 70 mill. kroner på brusiden, særlig knyttet til de store bruene over Glomma. Fylkesrådet vil i arbeidet med nytt Handlingsprogram 2018-2021 vurdere hvordan en kan redusere vedlikeholdsetterslepet. Oppfølging av handlingsprogram for fylkesveger Gjennom Handlingsprogram for fylkesveger (2014-2017) har fylkestinget vedtatt konkrete prioriteringer for fylkesvegområdet. Handlingsprogrammet omfatter både driftsvedlikeholds- og investeringstiltak for perioden. Prosjekt- og tiltaksprioriteringen i handlingsprogrammet legges til grunn for rulleringen av økonomiplan/årsbudsjett. Handlingsprogrammet har hovedrevisjon hvert 4. år, sammenfallende med revisjonen av Nasjonal transportplan. I dialogen mellom fylkeskommunen og Statens vegvesen er det fokus på best mulig måloppnåelse for handlingsprogrammet totalt i løpet av 4-årsperioden. Drift og vedlikehold av fylkesvegene Kontraktsbundne kostnader Drift av vegnettet omfatter alle oppgaver og rutiner som er nødvendig for at vegen, vegutstyret og tekniske installasjoner skal fungere som planlagt i det daglige. Dette omfatter blant annet brøyting, strøing, vegetasjonspleie, renhold av vegbane/vegutstyr og trafikkstyring. Den generelle driften utføres for tiden gjennom sju geografisk baserte driftskontrakter og gjennom fagspesifikke kontrakter for ulike spesialfelt, som for eksempel vegbelysning og kjøp av elektrisk kraft. Med virkning fra 1.9.2015 er det inngått fire nye driftskontrakter. Disse omfatter elektroarbeider for hele fylket og vegdrift for områdene Søndre Hedmarken, Nord-Østerdalen og Solør. Vedlikehold av faste dekker og vegoppmerking Vedlikehold er arbeid som er nødvendig for å opprettholde kvaliteten på veg, bruer og vegutstyr på fastsatt nivå, dvs. tiltak som er nødvendige for å sikre at vegnettet som helhet fungerer etter hensikten i forutsatt levetid. Statens vegvesen anslår at den årlige slitasjen på faste dekker er på om lag 140 mill. kroner årlig. Den foreslåtte årlige rammen på ca. 90 mill. kroner til vedlikehold av faste dekker vil ikke være tilstrekkelig for å dekke den årlige slitasjen på vegnettet. Bruvedlikehold På en del av de større fylkesvegbruene er det de siste årene gjort en forsterket innsats med investeringer der forfallet er reparert samtidig som det er foretatt standardforbedringer. For et stort antall små og mellomstore bruer er det fortsatt vedlikeholdsetterslep. Forvaltning og andre vedlikeholdstiltak Dette omfatter løpende vedlikeholdsoppgaver for å holde tritt med slitasjen av fylkesvegnettet, som blant annet skiltfornying, signal- og belysningsanlegg, støyskjermer, tilførsel av banegrus på grusveger, rekkverk og øvrig vegutstyr. Periodevise vedlikeholdstiltak Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 99 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel 12 omfatter forsterking av vegfundament, drenering med grøfting og utskifting av stikkrenner. I forvaltningsoppgavene inngår nødvendig grunnerverv, oppsetting av nye trafikkskilt, mindre trafikksikkerhetstiltak og Aksjon skoleveg. Hedmark trafikksikkerhetsutvalg (HTU) HTUs viktigste oppgaver er: • Samordne og være pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet i fylket • Uttale seg i saker som har betydning for trafikksikkerheten • Stimulere og støtte det lokale trafikksikkerhetsarbeidet • Støtte og oppmuntre det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet • Ta initiativ til kampanjer og aksjoner • Fordele tilskuddsmidler som utvalget rår over Av større, konkrete tiltak nevnes: • Trygt hjem, en ordning som gir ungdom i Hedmark tilbud om å komme trygt hjem med taxi i helger og høytider • TrafikkLykke, et prosjekt som gjennomføres med ulike tiltak i i kommunene Løten, Stange, Våler og Åsnes 12.3 Økonomiske rammer Tabellen nedenfor viser fylkesrådets forslag til økonomiske rammer for hovedtjeneste 7 samferdsel i økonomiplanperioden: HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL Års- Tjeneste 7000 Løyver budsjett 2015 Utgifter Inntekter Netto 7010 Rutedrift Utgifter Inntekter Prosjekter Rammer (mill kroner) 2017 2018 2019 0,204 0,209 0,209 0,209 0,209 -0,266 -0,273 -0,273 -0,273 -0,273 -0,062 -0,064 -0,064 -0,064 -0,064 325,617 337,622 335,522 333,322 331,822 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 325,617 337,622 335,522 333,322 331,822 Utgifter 2,167 2,695 2,195 0,195 0,195 Inntekter 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Netto 2,167 2,695 2,195 0,195 0,195 Netto 7019 2016 7100 - Fylkesveger Utgifter 363,517 361,808 358,508 353,308 351,608 7104 Inntekter -63,969 -65,570 -65,570 -65,570 -65,570 Netto 286,037 7110 Hedmark trafikksikkerhetsutv. 299,547 296,237 292,937 287,737 Utgifter 3,681 3,775 3,775 3,775 3,775 Utgifter -0,221 -0,227 -0,227 -0,227 -0,227 Netto Sum hovedtjeneste 7 Utgifter 3,459 3,547 3,547 3,547 3,547 695,185 706,108 700,208 690,808 687,608 Inntekter -64,457 -66,071 -66,071 -66,071 -66,071 Netto 630,728 640,038 634,138 624,738 621,538 Nærmere kommentarer knyttet til de økonomiske rammene fremgår under avsnittene for hhv. kollektivtrafikk, prosjekter, fylkesveger og Hedmark trafikksikkerhetsutvalg. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 100 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel 12 12.3.1 Kollektivtrafikk – tilskudd til Hedmark Trafikk FKF Fylkesrådet foreslår et samlet tilskudd til Hedmark Trafikk FKF for 2016 på 337,6 mill. kroner. Av dette beløpet utgjør rammen for TT-transport 14,8 mill. kroner. De foreslåtte endringene i økonomiplanperioden fremkommer slik: HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL 7010 Rutedrift Opprinnelig budsjett 2015 2016 Endringer (mill kroner) 2019 2018 2017 325,617 325,617 325,617 325,617 -3,000 -5,000 -7,000 -7,000 Økt skjønnstilskudd/diff aga 0,200 0,200 0,200 0,200 Økt mva-sats/transport (statsbudsj 2016) 3,800 3,800 3,800 3,800 Veibruksavgift på gass (statsbudsj 2016) 3,000 3,000 3,000 3,000 -0,300 -0,400 -0,600 -2,100 8,306 8,306 8,306 8,306 12,006 337,622 9,906 335,522 7,706 333,322 6,206 331,822 Økonomiplan 2015-2018 Effektivisering/rammereduksjon HET FT 54/15 Budjust/okt Forslag Effektivisering/rammereduksjon HET Prisjustering Sum endringer Sum netto ramme Tiltaksplanen for Hedmark Trafikk 2014 – 2017 og fylkesrådets oppdragsbrev er styrende for aktiviteten i foretaket. Arbeid med ny tiltaksplan 2018-2021 starter opp høsten 2015. Effektivisering/rammereduksjon Det ble i forbindelse med forrige økonomiplan lagt inn rammereduksjoner for alle hovedtjenester på grunn av at fylkeskommunen måtte tilpasse seg reduserte rammeoverføringer fra staten etter endringer i inntektssystemet. Det nye inntektssystemet innfases over en periode på fem år, dvs. det får full effekt fra 2019. På grunn av korrigert systemvirkning (ytterligere nedtrekk) i forbindelse med statsbudsjettet 2016 og for å tilpasse seg det nye, nedjusterte nivået fra 2019, er det foreslått lagt inn ytterligere rammekutt fra og med 2016. Økt mva-sats på transport I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 fremgår det at fylkeskommunene vil få en økning i rammetilskuddet som følge av at den lave satsen for merverdiavgift øker fra 8 til 10%. Det fremkommer videre av statsbudsjettet at dette vil innebære økte kostnader for fylkeskommunene knyttet til inngåtte avtaler om lokal kollektivtrafikk. Hedmark fylkeskommunes rammetilskudd økes med 3,8 mill. kroner som følge av dette. Beløpet foreslås lagt inn som styrking av tilskuddet til Hedmark Trafikk FKF. Veibruksavgift på gass Det foreslås også i statsbudsjettet å innføre en veibruksavgift på naturgass, propan og butan. Dette medfører en økning i fylkeskommunenes utgifter til inngåtte avtaler om persontransport. Som følge av dette får fylkeskommunen en økning i rammetilskuddet på 3 mill. kroner, som foreslås lagt inn som økning i tilskuddet til foretaket. 12.3.2 Prosjekter Det foreslås en netto ramme på 2,7 mill. kroner til andre samferdselsprosjekter i 2016. De foreslåtte endringene i økonomiplanperioden fremkommer slik: Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 101 Hovedtjeneste 7 Samferdsel HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL 7019 Prosjekter Opprinnelig budsjett 2015 Økonomiplan 2015-2018 Samf.analyse/godstransport, prosjekt FT 54/15 Budjust/okt Ladeinfrastruktur el-biler Forslag Diverse korrigeringer Grensetrafikken, avsluttet Utvikl.prosjekt miljø/transport - HET Prisjustering Sum endringer Sum netto ramme Kapittel 12 2016 Endringer (mill kroner) 2017 2018 2019 2,167 -0,750 1,000 -0,023 -1,223 1,500 0,023 0,528 2,695 2,167 -0,750 2,000 -0,023 -1,223 0,000 0,023 0,028 2,195 2,167 -0,750 0,000 -0,023 -1,223 0,000 0,023 -1,972 0,195 2,167 -0,750 0,000 -0,023 -1,223 0,000 0,023 -1,972 0,195 Ladeinfrastruktur el-biler Gjennom handlingsprogrammet for fylkesveger 2014-2017 var det avsatt totalt 5 mill. kroner til ladeinfrastruktur for ladbare bilder. Ladeinfrastrukturen skal bygges ut av Hedmark fylkeskommune og midlene ble derfor i FT-sak 54/15 overført fra fylkesveginvesteringer til fylkeskommunens driftsbudsjett. Dette utgjør 1 mill. kroner i 2016 og 2 mill. kroner i 2017. De resterende 2 mill. kronene ligger inne i 2015-rammen. Grensetrafikken mellom Charlottenberg og Kongsvinger, avsluttet Fylkestinget godkjente gjennom behandlingen av sak 64/12 ny finansieringsavtale om Grensetrafikken med Värmlandstrafik AB og Samferdselsdepartementet for perioden 20132018. I henhold til denne avtalen har Hedmark fylkeskommune gitt et årlig tilskudd på 1,2 mill. kroner. Avtalen er sagt opp og opphører i desember 2015. Samferdselsdepartementet har overtatt den økonomiske forpliktelsen for grensetrafikken. Utviklingsprosjekt for lavere utslipp Det er stor utvikling innen motorteknologi og drivstoff. Fremtidens busser vil ha lavere utslipp. Fylkesrådet vil iverksette et utviklingsprosjekt med målsetting om å finne alternative fremtidige løsninger som gir lavere utslipp fra kjøretøy som benyttes i transportoppdrag for fylkeskommunen. Det foreslås en totalramme på 1,5 mill. kroner til prosjektet og at det gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Hedmark Trafikk og andre aktuelle aktører. Dette finansieres av ubenyttede fondsmidler. 12.3.2 Fylkesveger Det foreslås en netto ramme for drift og vedlikehold av fylkesveger på 296,2 mill. kroner i 2016. De foreslåtte endringene i økonomiplanperioden fremkommer slik: HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL Budsjett Ft 72/14 Ramme 2016 Endringer (mill kroner) 2017 2018 2019 Opprinnelig budsjett 2015 299,547 299,547 299,547 299,547 Økonomiplan 2015-2018 -10,000 -10,000 -10,000 -10,000 -6,900 -10,000 -15,000 -15,000 0,000 -0,300 6,400 7,490 -3,310 296,237 0,000 -0,500 6,400 7,490 -6,610 292,937 0,000 -0,700 6,400 7,490 -11,810 287,737 0,000 -2,400 6,400 7,490 -13,510 286,037 Fylkesveger - Sundfloen bru (2015) Effektivisering/rammereduksjon Fylkesveger Forslag Omdisponering Effektivisering/rammereduksjon Fylkesveger Fylkesveger/oppgraderinger (statsbudsj 2016) Prisjustering Sum endringer Sum netto ramme Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 102 Hovedtjeneste 7 Samferdsel Kapittel 12 Fylkesrådet følger opp rammeendringene fra forrige økonomiplan når det gjelder drift og vedlikehold av fylkesvegene. Effektivisering/rammereduksjon – nytt inntektssystem Det ble i forbindelse med forrige økonomiplan lagt inn rammereduksjoner for alle hovedtjenester på grunn av at fylkeskommunen måtte tilpasse seg reduserte rammeoverføringer fra staten etter endringer i inntektssystemet. Det nye inntektssystemet innfases over en periode på fem år, dvs. det får full effekt fra 2019. På grunn av korrigert systemvirkning (ytterligere nedtrekk) i forbindelse med statsbudsjettet 2016 og for å tilpasse seg det nye, nedjusterte nivået fra 2019, er det foreslått lagt inn ytterligere rammekutt fra og med 2016. Styrking fylkesveger/oppgraderinger (statsbudsjettet 2016) I forslaget til statsbudsjett for 2016 var 200 mill. kroner av veksten i frie inntekter for fylkeskommunene begrunnet i behovet for fornying og opprusting av fylkesvegene. Av dette beløpet utgjør Hedmark fylkeskommune sin andel 6,4 mill. kroner. Fylkesrådet foreslår å øke den årlige rammen for drift og vedlikehold av fylkesvegene med dette beløpet. Den foreslåtte økningen på 6,4 mill. kroner er fordelt på områdene «Vedlikehold av faste dekker og vegoppmerking» og «Forvaltning og andre vedlikeholdstiltak». Det er en klar sammenheng mellom disse to områdene. Forarbeid før dekkelegging/fornying av dekker ligger under «Forvaltning og andre vedlikeholdstiltak». Tabellen under viser brutto ramme til drift og vedlikehold fordelt på aktivitetsområder: Aktivitetsområde Økonomiplan 2016-2019 (mill. kr) 2016 2017 2018 2019 Kontraktsbundne kostnader 191,7 191,7 191,7 191,7 Vedlikehold av faste dekker og vegoppmerking 100,9 98,3 93,2 92,1 Bruvedlikehold 14,0 14,0 14,0 14,0 Forvaltning og andre vedlikeholdstiltak 54,3 53,7 53,6 53,0 0,8 0,8 0,8 0,8 361,8 358,5 353,3 351,6 Tilskudd kommunale trafikksikkerhetstiltak Sum 12.3.3 Hedmark trafikksikkerhetsutvalg Den totale rammen for Hedmark trafikksikkerhetsutvalg (HTU) er foreslått beholdt uendret i forhold til 2015, dvs. på 3,5 mill. kroner årlig, hvorav 2,6 mill. kroner (netto) er knyttet til «Trygt hjem»-ordningen. Rammen til HTU er oppjustert til 2016-priser slik: HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL 7110 Hedmark trafikksikkerhetsutv. 2016 Endringer (mill kroner) 2017 2018 2019 Opprinnelig budsjett 2015 3,459 3,459 3,459 3,459 Forslag 0,088 0,088 0,088 0,088 Prisjustering Sum endringer 3,547 3,547 3,547 3,547 Sum netto ramme 3,547 3,547 3,547 3,547 Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 103 Eiendomsforvaltning Kapittel 13 13. EIENDOMSFORVALTNING 13.1 Innledning Som følge av sentralisert eiendomsforvaltning gjennom bl.a. internhusleieordningen, består Eiendom og Innkjøp sin virksomhet av forvaltning- og driftsoppgaver knyttet til flere hovedtjenester. I tillegg gjennomfører virksomheten mindre og større investeringsprosjekter. Virksomheten er også fylkeskommunens sentrale innkjøpsorgan. 13.2 God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser Eiendomsforvaltningen har som mål at bygg som oppføres av fylkeskommunen skal være ledende i eiendomsbransjen når det gjelder arkitektur, universell utforming og miljø. Det legges stor vekt på at brukerne av byggene skal være tilfredse nå det gjelder funksjonalitet, inneklima, krav til helse, miljø og sikkerhet og service. Alle prosjekter skal gjennomføres innenfor vedtatt økonomisk ramme og avtalt fremdrift, gjennom å kvalitetssikre prosjektgrunnlagene i alle faser med spesiell fokus i forhold til brukerbehov og økonomi, og gi brukerne framtidsrettede og kostnadseffektive bygg. Målstrukturtabellen viser en sammenstilling av virksomhetens delmål, og resultatindikatorer med tilhørende måltall. Hovedmål 10 God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser Delmål 10.1 Profesjonell og kostnadseffektiv eiendomsforvaltning Resultatindikator 10.1.1 Antall kvm pr. elev av total bygningmasse skoler 10.1.2 Forvaltningsutgifter (kr pr. m2) 10.1.3 Brukertilfredshet med leverte forvaltningstjenester (FDVU) 10.1.4 Luftkvalitet i klasserom 10.1.5 Temperatur i klasserom 10.1.6 Antall pålegg fra brann- og el-tilsyn 10.1.7 Bygningsmassens gjennomsnittlige tilstandsgrad 10.1.8 Samlet temperaturkorrigert energiforbruk (kwh pr m2) 10.1.9 Samlede energikostnader (kr pr. m2) 10.1.10 Andel forbruk elektrisk energi 10.1.11 Andel forbruk fjernvarme/bio 10.1.12 Andel forbruk fossil energi 10.1.13 Brukertilfredshet med byggeprosesser Resultat 2013 Resultat 2014 Måltall 2016 Måltall 2017-2019 Målehyppighet 26,6 25,7 26,9 25,7 Årlig 36 40 4,1 40 4,0 40 4,0 Årlig Hvert 2. år 3,5 3,4 0 1,3 3,8 3,8 0 1,3 3,8 3,8 0 1,3 Hvert 2. år Årlig Tertial Årlig 151,54 148 140 138 Tertial 136,39 60 % 39 % 1% 133,20 62,4 % 37,5 % 0,1 % 4,1 126 60 40 0 4,0 124 60 40 0 4,0 Årlig Årlig Årlig Årlig Hvert 2. år Verdibefarende vedlikehold betyr god økonomi i et livsløpsperspektiv, velholdte bygninger og fornøyde brukere. God eiendomsforvaltning er god miljøpolitikk i praksis, det er kulturpolitikk og kulturminnevern. Et godt vedlikehold bidrar til positivt omdømme. Vedlikeholdet gjennomføres innenfor de økonomiske rammene som tildeles. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 104 Eiendomsforvaltning Kapittel 13 13.3 Økonomiske rammer 13.3.1 Sentralt budsjett for eiendomsforvaltningen Eiendom og innkjøp sitt budsjett omfatter midler til administrasjon, forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling og fylkeskommunens innkjøpsenhet. Det budsjetteres og regnskapsførers faktiske utgifter og inntekter for hele fylkeskommunens eiendomsforvaltning under eiendom og innkjøps sitt ansvar fortelt på hovedtjenestene 1 – 5 (sentraladministrasjon/fylkeshuset, videregående skoler, tannklinikker, regionkontorer og Hedmark Kunstsenter). • Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjon: Eiendom og Innkjøps administrasjon, inkludert forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling og fylkeskommunens innkjøpsenhet. Andre eiendomsforhold omfatter utleie/drift av eiendommer som brukes til nærings- og annen ikke-fylkeskommunale virksomhet, idrettshaller (fylkeskommunens andel av finansieringen av oppføringen av Stangehallen) og festeavgifter (utleie av skogbrukseiendommer knyttet til Braset/Sanderud). Planlagt vedlikehold. Tjenester/forsikringer for administrasjonslokaler, skolelokaler, tannklinikker, budsjett for meglerhonorar og midler til skadeforebyggende tiltak. • Hovedtjeneste 2 Utdanning: Driftsutgifter for eide lokaler og leieutgifter for leide lokaler for fylkeskommunens 14 videregående skoler. Planlagt vedlikehold. • Hovedtjeneste 3 Tannhelse: Driftsutgifter for eide lokaler (4 klinikker) og leieutgifter for leide lokaler (18 klinikker) for fylkeskommunen. • Hovedtjeneste 4 Miljø- og plan: Leieutgifter for fire regionkontorer (Fjellregionen, Sør-Østerdal, Glåmdal og Hamar). • Hovedtjeneste 5 Kultur: Leie-/driftsavtale med stiftelsen Hedmark Kunstsenter (Kunstbanken). Det foreslås følgende rammer for Eiendom og Innkjøp for økonomiplan 2016-2019 (ekskl. internhusleieordningen): Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 105 Eiendomsforvaltning Kapittel 13 Eiendomsforvaltning Års- Hovedtjeneste 1 budsjett 2015 Sentraladm./fellestiltak 3 Utdanning Tannhelse 40,743 26,785 26,041 26,016 26,016 -9,575 -13,175 -13,175 -13,175 Netto 23,973 17,210 12,866 12,841 12,841 Utgifter 43,108 43,343 42,134 40,320 40,320 Inntekter -6,235 -6,390 -6,390 -6,390 -6,390 Netto 36,873 36,953 35,744 33,929 33,929 7,868 8,057 8,057 8,057 8,057 Utgifter -0,098 -0,099 -0,099 -0,099 -0,099 Netto 7,770 7,958 7,958 7,958 7,958 Utgifter 0,518 0,531 0,531 0,531 0,531 -0,031 -0,032 -0,032 -0,032 -0,032 0,487 0,499 0,499 0,499 0,499 Inntekter 4 Samfunn, plan og miljø Inntekter Netto 5 Kultur Utgifter Inntekter Sum eiendomsforvaltning 2019 -16,770 Utgifter Inntekter 2 Rammer (mill kroner) 2017 2018 2016 0,338 0,336 0,326 0,316 0,316 -1,815 -1,860 -1,860 -1,860 -1,860 Netto -1,477 -1,524 -1,534 -1,544 -1,544 Utgifter 92,576 79,052 77,089 75,239 75,239 -24,949 -17,956 -21,556 -21,556 -21,556 67,626 61,096 55,533 53,683 53,683 Inntekter Netto Endringsforslagene knyttet til eiendomsforvaltningen kan kort oppsummeres slik: Eiendom og innkjøp 2016 Endringer (mill kroner) 2017 2018 2019 Opprinnelig budsjett 2015 67,626 67,626 67,626 Økonomiplan 2015-2018 Ekstraord vedlh - styrking -1,000 -1,000 -1,000 -1,000 Div innsparte midler/lokaler mv -0,878 -0,888 -0,898 -0,898 Forslag 67,626 Dekn økte pensjonsutgifter -0,101 -0,203 -0,243 -0,243 Effektivisering/organisering Adm (hovedtj 1) -0,230 -0,230 -0,230 -0,230 Leieinntekter Fylkeshus II -3,500 -3,500 -3,500 -3,500 Avvikl modulbygg Stange vgs -0,570 -0,570 -0,570 -0,570 Jønsberg Internat/tak 0,000 0,000 0,000 0,000 Ekstraordinært vedlikehold 0,000 0,000 0,000 0,000 Midlertidige lokaler Ringsaker vgs 1,000 -1,000 -2,000 -2,000 -7,203 -7,203 -7,203 -7,203 0,000 0,000 0,000 0,000 -1,018 -1,018 -1,018 -1,018 Omdisponering Omdisp ord. vedlh fra Htj 2 til 1 Omdisp planlagt vedlh fra hovedtj 1 til 2 Fordeling voksne bet og fmkomm ansvar 0,000 0,000 0,000 0,000 Årsvirkning lønn 2015 0,366 0,366 0,366 0,366 Red. leieinntekter fylkeshus II i 2016 Midl. lokaler Ringsaker vgs - korr behov Korr fremdrift - modulbygg Stange vgs 3,600 0,000 0,000 0,000 -0,600 0,800 0,000 0,000 0,570 0,000 0,000 0,000 Omdisp planlagt vedlh til hovedtj 2 fra 1 1,018 1,018 1,018 1,018 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% 0,176 0,176 0,176 0,176 0,680 0,256 0,904 -6,530 61,096 0,000 0,256 0,904 -12,093 55,533 0,000 0,256 0,904 -13,943 53,683 0,000 0,256 0,904 -13,943 53,683 Nytt forvaltningssystem/EID (Lydia) EID - økt husleie OT Finn din vei/Kongsvinger Prisjustering Sum endringer Sum netto ramme Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 106 Eiendomsforvaltning Kapittel 13 Ut over videreførte endringer fra Økonomiplan 2015-2018, mindre omdisponeringer, årsvirkning lønn samt pensjons- og prisjustering, er endringsforslagene kommentert under de respektive hovedtjenestekapitler. Det vises ellers til omtale av investeringsprosjekter i kapittel 5 Investeringer og finansiering og kapittel 7 Samferdsel. 13.3.2 Internhusleieordningen Budsjettet her representerer en intern synliggjøring av bygningsmessige kostnader og er ikke reelle utgifter og inntekter. Under berørte virksomheters ansvar budsjetteres og regnskapsføres en husleieutgift på egen tjeneste 9999 (under hovedtjeneste 9 Finanstjenester) som kun brukes til internhusleie. Samlet internhusleiebudsjett på denne tjenesten går i balanse med utgifter og inntekter på 66,4 mill. kroner. Det er ikke innarbeidet noen endringer i internhusleieordningen for planperioden: Eiendomsforvaltning Hovedtjeneste 9 Internhusleie Utgifter 112 Administrativ organisering Årsbudsjett 2015 11,693 2016 Rammer (mill kroner) 2017 2018 2019 11,693 11,693 11,693 11,693 119 Eiendom og innkjøp 1,603 1,603 1,603 1,603 1,603 245 Nord-Østerdal v.g. skole 6,294 6,294 6,294 6,294 6,294 246 Storsteigen videregående skole 1,488 1,488 1,488 1,488 1,488 247 Elverum videregående skole 4,036 4,036 4,036 4,036 4,036 248 Midt-Østerdal v.g. skole 2,556 2,556 2,556 2,556 2,556 250 Trysil videregående skole 2,035 2,035 2,035 2,035 2,035 253 Hamar Katedralskole 4,415 4,415 4,415 4,415 4,415 254 Jønsberg videregående skole 2,586 2,586 2,586 2,586 2,586 255 Ringsaker videregående skole 2,108 2,108 2,108 2,108 2,108 256 Stange videregående skole 3,564 3,564 3,564 3,564 3,564 257 Storhamar videregående skole 2,174 2,174 2,174 2,174 2,174 260 Sentrum videregående skole 5,383 5,383 5,383 5,383 5,383 261 Skarnes videregående skole 2,324 2,324 2,324 2,324 2,324 264 Øvrebyen videregående skole 0,934 0,934 0,934 0,934 0,934 266 Solør videregående skole 4,642 4,642 4,642 4,642 4,642 330-333 Tannhelse Sum utgifter Inntekter 119 Eiendom og innkjøp Sum inntekter Sum netto Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 8,615 8,615 8,615 8,615 8,615 66,449 66,449 66,449 66,449 66,449 -66,449 -66,449 -66,449 -66,449 -66,449 -66,449 -66,449 -66,449 -66,449 -66,449 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 107 VEDLEGG VEDLEGG Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Obligatoriske budsjettskjemaer OBLIGATORISKE BUDSJETTSKJEMA Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1B - Fordelt til drift Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Budsjettskjema 2B - Til investering i anleggsmidler Budsjettskjema 3A - Økonomisk oversikt - Drift Budsjettskjema 3B - Økonomisk oversikt - Investering Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Obligatoriske budsjettskjemaer BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETTET Tall i 1000 kroner Skatt på inntekt og formue 1) Ordinært rammetilskudd 1) Budsjett Regnskap Økonomiplan 2016 2017 -903 479 2018 -903 479 2019 -903 479 2015 -903 479 2014 -868 996 -832 577 -1 569 776 -1 541 776 -1 513 876 -1 485 876 -1 548 881 -1 504 717 Skatt på eiendom 0 0 0 0 0 Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sum frie disponible inntekter 0 -2 473 255 -2 445 255 -2 417 355 -2 389 355 -2 417 877 -2 337 294 Renteinntekter og utbytte 2) -114 711 -124 487 -134 487 -144 087 -106 911 0 0 0 0 0 -3 755 56 019 69 759 84 079 96 639 52 509 40 866 0 0 0 0 0 0 Avdrag på lån 87 640 94 230 101 820 107 640 81 370 79 090 Netto finansinntekter/-utgifter 28 948 39 501 51 411 60 191 26 968 1 933 Til dekning av tidligere års regnskapsm. merforbruk Til ubundne avsetninger 3) 0 0 0 0 0 0 41 000 41 000 41 000 41 000 34 600 213 921 Til bundne avsetninger 0 0 0 0 0 0 Bruk av tidligere års regnskapsm. mindreforbruk 0 0 0 0 0 -113 990 -37 843 -34 011 -34 525 -35 725 -30 789 -104 681 0 0 0 0 0 0 3 157 6 989 6 475 5 275 3 811 -4 749 156 126 145 345 136 489 120 189 146 496 146 144 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet TIL FORDELING DRIFT -114 267 -2 285 024 -2 253 419 -2 222 980 -2 203 700 -2 240 602 -2 193 965 SUM FORDELT TIL DRIFT (fra skjema 1B) 2 285 024 2 253 419 2 222 980 2 203 700 2 240 602 2 121 809 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 0 0 0 0 0 -72 157 1) Anslått beløp for inntektsutjevning i 2016 er 212,7 mill. kroner. 2) Hvorav 44,9 mill. kroner i 2016 og 43,1 mill. kroner i resrten av planperioden utbytte/Hedmark fylkeskraft AS. 3) Avsetning til pensjonsfond/premieavvik og flomfond Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 1 Obligatoriske budsjettskjemaer BUDSJETTSKJEMA 1B - FORDELT TIL DRIFT Hovedtjeneste Tall i 1000 kroner 2 Utdanning 2018 2019 2015 2014 2 285 024 2 253 419 2 222 980 2 203 700 2 240 602 2 193 965 Driftsutgifter 341 922 349 113 352 265 343 535 311 114 220 981 Driftsinntekter -56 664 -60 264 -60 264 -60 264 -57 095 -56 375 Netto driftsutgifter 285 258 288 849 292 001 283 271 254 019 164 606 1 290 297 1 267 021 1 247 029 1 241 579 1 274 943 1 379 216 -135 462 -135 462 -135 462 -135 462 -132 805 -229 612 1 154 835 1 131 559 1 111 567 1 106 117 1 142 138 1 149 604 Driftsutgifter 135 865 134 967 130 984 130 084 135 042 134 445 Driftsinntekter -42 704 -42 704 -42 704 -42 704 -41 801 -43 121 93 161 92 263 88 280 87 380 93 241 91 325 26 661 26 617 26 700 26 600 28 281 36 274 -5 970 -5 970 -5 970 -5 970 -6 761 -17 959 20 692 20 648 20 730 20 630 21 520 18 315 Driftsutgifter 114 724 110 336 110 220 109 420 119 874 176 530 Driftsinntekter -47 314 -47 314 -47 314 -47 314 -47 267 -109 313 67 409 63 022 62 906 62 106 72 607 67 217 Driftsutgifter 112 704 112 014 111 832 111 732 115 426 490 720 Driftsinntekter -89 073 -89 073 -89 073 -89 073 -89 077 -456 934 23 632 22 941 22 759 22 659 26 349 33 787 Driftsutgifter 706 108 700 208 690 808 687 608 695 185 693 664 Driftsinntekter -66 071 -66 071 -66 071 -66 071 -64 457 -96 643 Netto driftsutgifter 640 038 634 138 624 738 621 538 630 728 597 021 Driftsutgifter Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter 4 Samfunn, plan Driftsutgifter Driftsinntekter og miljø Netto driftsutgifter 5 Kultur Netto driftsutgifter 6 Næringsutvikling Netto driftsutgifter 7 Samferdsel Regnskap 2017 Driftsinntekter 3 Tannhelse Budsjett 2016 TIL FORDELING FRA BUDSJETTSKJEMA 1A 1 Sentraladm./ fellestiltak Økonomiplan 8 Fylkesskatt/ rammetilskudd mv Driftsutgifter 0 0 0 0 0 0 Driftsinntekter 0 0 0 0 0 0 Netto driftsutgifter 0 0 0 0 0 0 9 Finanstjenester 1) Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter SUM FORDELT TIL DRIFT Driftsutgifter Driftsinntekter Netto driftsutgifter Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 1) 66 449 66 449 66 449 66 449 66 449 66 449 -66 449 -66 449 -66 449 -66 449 -66 449 -66 516 0 0 0 0 0 -66 2 794 731 2 766 726 2 736 286 2 717 006 2 746 315 3 198 280 -509 707 -513 307 -513 307 -513 307 -505 712 -1 076 472 2 285 024 2 253 419 2 222 980 2 203 700 2 240 602 2 121 809 0 0 0 0 0 72 157 Internhusleieordningen, kapitaldekning for Ringsaker kommunes andel av Brumunddalshallen (66.233) Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 2 Obligatoriske budsjettskjemaer BUDSJETTSKJEMA 2A - INVESTERINGSBUDSJETTET Tall i kroner 2016 Investeringer i anleggsmidler Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekn tidl års regnsk.m merforbruk Avsetninger Årets finansieringsbehov Økonomiplan 2017 2018 2019 Budsjett Regnskap 2015 2014 510 900 000 0 0 0 0 510 900 000 499 100 000 0 0 0 0 499 100 000 397 000 000 0 0 0 0 397 000 000 298 300 000 0 0 0 0 298 300 000 371 320 000 0 0 0 0 371 320 000 313 872 818 20 844 244 0 0 33 193 812 367 910 875 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering -197 834 000 0 0 -108 660 000 0 -306 494 000 -227 455 000 0 0 -106 300 000 0 -333 755 000 -174 631 000 0 0 -85 880 000 0 -260 511 000 -111 971 000 0 0 -66 140 000 0 -178 111 000 -161 430 000 0 0 -63 394 000 0 -224 824 000 -69 820 867 -10 329 995 0 -51 812 205 0 -131 963 066 Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering -156 126 000 0 -48 280 000 -204 406 000 -145 345 000 0 -20 000 000 -165 345 000 -136 489 000 0 0 -136 489 000 -120 189 000 0 0 -120 189 000 -146 496 000 0 0 -146 496 000 -175 727 972 0 -60 219 836 -235 947 808 0 0 0 0 0 0 Udekket/udisponert BUDSJETTSKJEMA 2B - INVESTERINGER I ANLEGGSMIDLER ProBe- Oppr Prosjekter sjektets vilget Bud(Tall i mill. totalfør sjett Rev Budsjett kostnad 2015 2015 2015 kroner) Fellestiltak Prosjekteringsmidler Fylkeshuset, diverse oppgraderinger 6,0 Energiøkonomisering 2016 2017 2018 2019 20162019 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 9,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 6,0 15,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 14,0 Elverum - rehabilitering/tilbygg 405,9 81,5 122,7 142,7 54,0 400,9 Ringsaker - utbygging 388,4 15,0 56,6 90,0 153,3 125,1 Storhamar - Nybygg 135,2 96,0 39,2 39,2 Totalt Fellestiltak Utdanning Økonomiplan 5,0 5,0 Jønsberg - internat inkl tak Storsteigen - internat 24,3 5,0 3,1 11,1 11,1 4,2 Trysil - komplettering av B-fløy 18,6 6,0 5,5 5,5 7,1 Stange 18,1 14,0 Universell utforming 58,4 11,0 3,0 3,0 3,0 Brannforebyggende tiltak, fellestiltak 35,0 28,0 5,0 5,0 2,0 Varslingsanlegg videreg skoler 15,0 Totalt Utdanning 5,0 4,0 8,2 7,1 4,1 5,0 4,1 3,0 3,0 5,0 5,0 Fylkesveger Store prosjekt 3,0 12,0 2,0 1 098,9 178,1 125,4 158,8 260,2 259,8 155,7 Utbedringer 283,4 15,0 57,0 732,7 5,0 49,3 80,4 80,4 215,1 141,3 141,3 104,0 34,5 38,4 38,4 215,3 Gang- og sykkelveger 47,5 47,5 79,3 59,8 50,0 50,0 239,1 Trafikksikkerhetstiltak 32,2 32,2 37,4 40,4 32,0 32,0 141,8 Miljø- og service 7,7 6,7 3,5 18,0 9,0 9,0 39,5 Kollektivtrafikk 3,4 3,4 5,0 11,0 8,0 8,0 32,0 10,3 10,3 13,0 22,8 20,0 20,0 75,8 Totalt Fylkesveger Planlegging 242,4 241,4 247,2 235,8 237,8 237,8 958,6 Sum 371,3 403,7 510,9 499,1 397,0 298,3 1 705,3 Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 3 Obligatoriske budsjettskjemaer BUDSJETTSKJEMA 3A - ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT 2016 Brukerbetaling Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte/inndirekte skatter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer/tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av tjenester som erstatter komm tjenesteprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Budsjett Økonomiplan Tall i 1000 kroner 2017 2018 2019 Regnskap 2015 2014 -29 722 -29 722 -29 722 -29 722 -29 003 -32 213 -63 760 -67 360 -67 360 -67 360 -66 107 -79 885 -348 956 -348 956 -348 956 -348 956 -343 098 -514 701 -1 569 776 -1 541 776 -1 513 876 -1 485 876 -1 548 881 -1 504 717 0 0 0 0 0 -238 0 0 0 0 0 0 -903 479 -903 479 -903 479 -903 479 -868 996 -832 577 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 -2 915 692 -2 891 292 -2 863 392 -2 835 392 -2 856 084 -2 964 330 939 306 933 220 930 222 930 222 926 739 946 055 318 054 323 624 329 334 329 334 314 828 261 554 559 596 537 519 505 114 495 894 563 838 559 287 645 903 640 289 638 084 636 484 625 213 498 711 265 334 265 548 267 011 258 551 249 146 480 120 0 0 0 0 0 99 637 -731 -744 -749 -749 -955 -2 730 2 727 461 2 699 457 2 669 017 2 649 737 2 678 810 2 842 634 Brutto driftsresultat -188 231 -191 836 -194 375 -185 655 -177 275 -121 696 Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter -114 711 0 0 -114 711 -124 487 0 0 -124 487 -134 487 0 0 -134 487 -144 087 0 0 -144 087 -106 911 0 0 -106 911 -114 267 -3 755 0 -118 022 Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter 56 019 0 87 640 0 143 659 69 759 0 94 230 0 163 989 84 079 0 101 820 0 185 899 96 639 0 107 640 0 204 279 52 509 0 81 370 0 133 879 40 866 0 79 090 0 119 956 28 948 39 501 51 411 60 191 26 968 1 933 0 0 0 0 0 -99 637 -159 283 -152 334 -142 964 -125 464 -150 307 -219 400 Bruk av tidl års regnskapsm mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger 0 -37 843 0 0 -37 843 0 -34 011 0 0 -34 011 0 -34 525 0 0 -34 525 0 -35 725 0 0 -35 725 0 -30 789 0 0 -30 789 -113 990 -119 681 -340 404 0 -574 075 Overført til investeringsregnskapet Dekn av tidl års regnskapsm merforbruk Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger bundne fond Avsetninger likviditetsreserven Sum avsetninger 156 126 0 41 000 0 0 197 126 145 345 0 41 000 0 0 186 345 136 489 0 41 000 0 0 177 489 120 189 0 41 000 0 0 161 189 146 496 0 34 600 0 0 181 096 175 728 0 213 921 331 669 0 721 318 0 0 0 0 0 72 157 Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 4 Obligatoriske budsjettskjemaer BUDSJETTSKJEMA 3B - ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERINGER Tall i kroner Økonomiplan 2017 2016 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføring med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod. Kjøp av tjenester som erstatter egenprod. Mva og andre overføringer Renteutgifter/låneomkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter/investeringer i anleggsmidler Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidl års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetning til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finanstransaksjoner Finansieringsbehov Bruk av lån Mottatte avdrag på lån Salg av aksjer og andeler Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert 2018 0 0 0 0 -108 660 000 -106 300 000 0 0 0 0 0 0 -108 660 000 -106 300 000 2019 0 0 -85 880 000 0 0 0 -85 880 000 0 0 -66 140 000 0 0 0 -66 140 000 Budsjett Regnskap 2015 2014 0 0 -63 394 000 0 0 0 -63 394 000 -10 329 535 0 -51 812 205 0 0 0 -62 141 740 0 0 0 0 0 57 095 0 0 0 0 0 2 365 255 200 000 243 800 000 245 800 000 240 800 000 284 610 000 260 576 393 0 0 0 0 0 0 255 700 000 255 300 000 151 200 000 57 500 000 86 710 000 51 639 584 0 0 0 0 0 803 755 0 0 0 0 0 793 627 510 900 000 499 100 000 397 000 000 298 300 000 371 320 000 313 872 818 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 20 844 244 0 33 193 812 0 0 54 038 056 402 240 000 392 800 000 311 120 000 232 160 000 307 926 000 305 769 135 -197 834 000 -227 455 000 -174 631 000 -111 971 000 -161 430 000 -69 820 867 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 -460 -156 126 000 -145 345 000 -136 489 000 -120 189 000 -146 496 000 -175 727 972 0 0 0 0 0 0 -9 180 000 -20 000 000 0 0 0 -47 000 000 -39 100 000 0 0 0 0 -13 219 836 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 -402 240 000 -392 800 000 -311 120 000 -232 160 000 -307 926 000 -305 769 135 0 Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 0 0 0 0 0 5 Budsjettskjema 4 – Driftsbudsjett 2016 BUDSJETTSKJEMA 4 – DRIFTSBUDSJETT 2016-2019 FYLKESTINGETS VEDTAK PÅ NETTO RAMMER Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Budsjettskjema 4 – Driftsbudsjett 2016-2019 BUDSJETTSKJEMA 4 DRIFTSBUDSJETT - SPESIFISERT IHT FYLKESTINGETS VEDTAK PÅ NETTO RAMMER Økonomiplan Hovedtjeneste Tall i 1000 kroner 1 2 5 392 304 383 574 344 753 -89 182 -92 897 -92 897 -73 501 -56 474 Netto utgifter 302 093 299 970 299 407 290 677 271 252 167 392 1 290 297 1 267 021 1 247 029 1 241 579 1 274 943 1 379 216 -135 462 -135 462 -135 462 -135 462 -132 805 -229 613 1 154 835 1 131 559 1 111 567 1 106 117 1 142 138 1 149 603 Utgifter 135 865 134 967 130 984 130 084 135 042 134 448 Inntekter -42 704 -42 704 -42 704 -42 704 -41 801 -43 121 Netto utgifter 93 161 92 263 88 280 87 380 93 241 91 327 Samfunn, Utgifter 26 661 26 617 26 700 26 600 28 281 36 274 plan og miljø Inntekter -5 970 -5 970 -5 970 -5 970 -6 761 -18 052 Netto utgifter 20 692 20 648 20 730 20 630 21 520 18 222 Utgifter 114 724 110 336 110 220 109 420 119 874 176 530 Inntekter -47 314 -47 314 -47 314 -47 314 -47 267 -110 372 67 409 63 022 62 906 62 106 72 607 66 159 112 704 112 014 111 832 111 732 115 426 490 720 -89 073 -89 073 -89 073 -89 073 -89 077 -458 753 23 632 22 941 22 759 22 659 26 349 31 967 693 664 Utdanning Utgifter Tannhelse Kultur Næringsutvikling Utgifter Samferdsel Utgifter 706 108 700 208 690 808 687 608 695 185 Inntekter -66 071 -66 071 -66 071 -66 071 -64 457 -96 643 Netto utgifter 640 038 634 138 624 738 621 538 630 728 597 021 2 768 320 2 740 315 2 709 876 2 690 596 2 713 504 3 134 720 -466 461 -475 776 -479 490 -479 490 -455 669 -1 013 028 2 301 859 2 264 540 2 230 386 2 211 106 2 257 836 2 121 692 Inntekter Netto utgifter 8 Fylkesskatt og rammetilskudd: 800 Fylkesskatt 803 223 867 389 152 -79 868 SUM hovedtjeneste 0-7 Utgifter 802 2014 381 961 Netto utgifter 801 2015 Utgifter Inntekter 7 2019 Inntekter Netto utgifter 6 2018 Sentraladm./ Netto utgifter 4 Regnskap 2017 fellestiltak Inntekter 3 Budsjett 2016 Rammetilskudd 0 0 0 0 0 0 Inntekter Utgifter -903 479 -903 479 -903 479 -903 479 -868 996 -832 577 Netto utgifter -903 479 -903 479 -903 479 -903 479 -868 996 -832 577 0 0 0 0 0 0 Inntekter Utgifter -1 569 776 -1 541 776 -1 513 876 -1 485 876 -1 548 881 -1 504 717 Netto utgifter -1 569 776 -1 541 776 -1 513 876 -1 485 876 -1 548 881 -1 504 717 0 0 0 0 0 0 Inntekter 0 0 0 0 0 0 Netto utgifter 0 0 0 0 0 0 Mva-kompensasjon Utgifter Andre statlige Utgifter 0 0 0 0 0 0 overføringer Inntekter 0 0 0 0 0 0 Netto utgifter 0 0 0 0 0 0 SUM hovedtjeneste 8 0 0 0 0 0 0 Fylkesskatt og Inntekter Utgifter -2 473 255 -2 445 255 -2 417 355 -2 389 355 -2 417 877 -2 337 294 rammetilskudd Netto utgifter -2 473 255 -2 445 255 -2 417 355 -2 389 355 -2 417 877 -2 337 294 Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 1 Budsjettskjema 4 – Driftsbudsjett 2016-2019 Hovedtjeneste Økonomiplan Tall i 1000 kroner 9 Finanstjenester 900 Renter 901 Avdrag 2016 Utgifter 904 905 Fond Likviditetsreserve Overføring til inv.regnskapet Avskrivninger 909 84 040 96 600 52 470 40 821 -91 280 -100 880 -61 880 -73 484 Netto utgifter -13 700 -11 560 -7 240 -4 280 -9 410 -32 663 87 640 94 230 101 820 107 640 81 370 79 090 0 0 0 0 0 0 87 640 94 230 101 820 107 640 81 370 79 090 Utgifter 0 0 0 0 0 0 Inntekter Utgifter -44 924 -43 100 -43 100 -43 100 -44 924 -41 533 Netto utgifter -44 924 -43 100 -43 100 -43 100 -44 924 -41 533 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 213 921 Inntekter -14 747 -5 200 -2 000 -3 200 -14 491 -104 681 Netto utgifter -13 747 -4 200 -1 000 -2 200 -13 491 109 241 Utgifter Utgifter 0 0 0 0 0 0 Inntekter 0 0 0 0 0 0 Utgifter Inntekter 0 0 0 0 0 0 156 126 145 345 136 489 120 189 146 496 143 300 0 0 0 0 0 0 156 126 145 345 136 489 120 189 146 496 143 300 Utgifter 0 0 0 0 0 0 Inntekter 0 0 0 0 0 -99 637 0 0 0 0 0 -99 637 Regnskapsmessig Utgifter 0 0 0 0 0 72 157 resultat Inntekter 0 0 0 0 0 0 Netto utgifter 0 0 0 0 0 72 157 Utgifter 0 0 0 0 0 0 Disp./inndekning tidl. års resultat 91 og 92 Avskrivninger 99 2014 69 720 Netto utgifter 908 Regnskap 2015 -81 280 Netto utgifter 907 Budsjett 55 980 Netto utgifter 906 2019 -69 680 Netto utgifter Aksjeutbytte 2018 Inntekter Inntekter 903 2017 Intern husleie Inntekter 0 0 0 0 0 -113 990 Netto utgifter 0 0 0 0 0 -113 990 99 637 Utgifter 0 0 0 0 0 Inntekter 0 0 0 0 0 0 Netto utgifter 0 0 0 0 0 99 637 66 449 66 449 66 449 66 449 66 449 66 449 -66 449 -66 449 -66 449 -66 449 -66 449 -66 449 0 0 0 0 0 0 Utgifter Inntekter Netto utgifter SUM hovedtjeneste 9 Finanstjenester Utgifter Inntekter Netto utgifter SUM TOTALT Utgifter Inntekter Netto utgifter 367 195 376 744 389 798 391 878 347 785 715 376 -195 799 -196 029 -202 829 -213 629 -187 744 -499 774 171 396 180 715 186 969 178 249 160 042 215 602 3 135 516 3 117 060 3 099 674 3 082 474 3 061 289 3 850 096 -3 135 516 -3 117 060 -3 099 674 -3 082 474 -3 061 289 -3 850 096 0 0 0 0 0 0 Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 2 Tallbudsjett TALLBUDSJETT 2016 Sentraladm/fellesutgifter og sektorovergripende tjenester - Rammer på tjenestegrupper Videregående skoler, tannhelsetj., fylkesveger - Rammer på hovedtjeneste Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Tallbudsjett 2016 Sentraladministrasjonen/fellesutgifter og sektorovergripende tjenester Rammer på tjenestegruppe og tjenester Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringsforslag 101 Fylkesting, fylkesråd, f.ordfører 1010 Fylkesting Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Prisjustering Årsvirkning lønn 2015 Nytt godtgj.regl. (Ft 58/15) Utgifter Prisjustering Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Årsvirkning lønn 2015 Utgifter Inntekter Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Årsvirkning lønn 2015 Utgifter -9 400 Inntekter Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Årsvirkning lønn 2015 Nytt godtgj.regl. (Ft 58/15) Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 1 700 0 0 220 700 89 900 1 100 10 000 -1 000 -1 000 Opprinnelig budsjett 2015 Årsvirkning lønn 2015 Nytt godtgj.regl. (Ft 58/15) Utgifter 100 000 65 500 800 82 000 148 300 Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter 0 0 Sum Klagenemd D.løyver, skoleskyss Utgifter 2 000 101 000 Inntekter Utgifter 217 000 220 700 Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 148 300 Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Årsvirkning lønn 2015 Utgifter 6 150 200 17 000 86 300 6 253 500 Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Inntekter -30 800 -1 000 -31 800 Sum Fylkesrådet 6 221 700 Sum Fylkesting, fylkesråd, f.ordfører 17 415 300 1030 Ungdommens fylkesting Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Årsvirkning lønn 2015 Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Ungdommens fylkesting Sum Ungdommens fylkesting 104 Støtte til politiske partier 9 000 19 700 1 703 200 Prisjustering 103 Ungdommens fylkesting 1 683 900 -9 400 Sum Fylkesordfører 1017 Fylkesrådet -2 000 1 712 600 Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Sum Trafikksikkerhetsutvalget 1016 Klagenemd D.løyver, skoleskyss -84 300 9 021 400 Utgifter Prisjustering Sum Div. råd og utvalg 1015 Trafikksikkerhetsutvalget 584 000 -86 300 Sum Fylkesting 1013 Div. råd og utvalg 110 800 9 107 700 Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 1012 Fylkesordfører Forslag budsjett 2016 8 444 600 -66 700 35 000 1040 Støtte til politiske partier Utgifter Utgifter Sum Støtte til politiske partier Sum Støtte til politiske partier Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering 614 900 13 000 1 000 628 900 -15 500 -15 500 613 400 613 400 4 590 700 119 600 4 710 300 4 710 300 4 710 300 1 Tallbudsjett 2016 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringsforslag 105 Valg 1051 Fylkestingsvalg Utgifter Stortingsvalg/fylkestingsvalg Opprinnelig budsjett 2015 Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Fylkestingsvalg Sum Valg 106 Kontrollutvalget 1060 Kontroll- og tilsynsorganer Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Årsvirkning lønn 2015 Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Kontroll- og tilsynsorganer Sum Kontrollutvalget 121 Administrasjon 1210 Generell administrasjon Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Effektivisering/organisering Adm (ho Prosj.ledelse gj.gang tilbuds-/skole Diverse korrigeringer Prisjustering Omdisponering Årsvirkning lønn 2015 Lavere bredbåndsutg, nytt anbud Sentralisering sentralbordtj, inndekn Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Omdisponering fra hovedtj 1 til 4 Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Omdisponering Inntekter Sum Generell administrasjon 1211 Administrasjon kultur Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Prisjustering Årsvirkning lønn 2015 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Inntekter Sum Administrasjon kultur 1212 Administrasjon næring Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Prisjustering Årsvirkning lønn 2015 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Inntekter Sum Administrasjon næring 1213 Administrasjon kulturminnevern Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Årsvirkning lønn 2015 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Inntekter Sum Administrasjon kulturminnevern Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Forslag budsjett 2016 -630 000 630 000 0 0 0 0 0 4 348 500 131 300 4 800 4 484 600 -500 -500 4 484 100 4 484 100 54 839 300 -219 200 -300 000 0 -8 500 166 000 3 907 300 803 400 -300 000 530 000 402 000 -900 000 58 920 300 -1 428 100 -36 000 -8 800 -1 472 900 57 447 400 3 261 300 0 7 000 46 400 22 200 3 336 900 -85 400 -3 000 -88 400 3 248 500 7 149 300 -27 500 20 000 99 600 47 200 7 288 600 -161 000 -5 000 -166 000 7 122 600 2 971 000 10 000 41 600 20 500 3 043 100 -41 000 -1 000 -42 000 3 001 100 2 Tallbudsjett 2016 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringsforslag 1214 Adm. kollektivtransport Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Årsvirkning lønn 2015 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Inntekter Sum Adm. kollektivtransport 1215 Adm. internasjonalt samarbeid Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Prisjustering Årsvirkning lønn 2015 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Inntekter Sum Adm. internasjonalt samarbeid 1216 Adm. komm. veiledning/utvikl. Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Årsvirkning lønn 2015 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Inntekter Sum Adm. komm. veiledning/utvikl. 1217 Service- og fellesfunksjoner Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Effektivisering/organisering Adm (ho Prisjustering Omdisponering Årsvirkning lønn 2015 Sentralisering arkivtj/arkivprosjektet Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Omdisponering Inntekter Sum Service- og fellesfunksjoner 1218 Administrasjon utdanning Sum Administrasjon utdanning 1219 Administrasjon voksenopplæring Utgifter Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Årsvirkning lønn 2015 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Administrasjon voksenopplæring Sum Administrasjon 122 Ombud mv. 1220 Elevombud Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Omdisponering Årsvirkning lønn 2015 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Omdisponering Inntekter Sum Elevombud Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Forslag budsjett 2016 2 886 000 1 000 44 500 22 100 2 953 600 -132 700 -4 000 -136 700 2 816 900 2 634 300 -8 000 20 000 29 000 14 500 2 689 800 -55 800 -1 000 -56 800 2 633 000 3 520 100 5 000 52 500 25 700 3 603 300 -153 000 -4 000 -157 000 3 446 300 22 880 300 -93 800 0 53 800 1 250 000 342 800 1 200 000 167 300 25 800 400 -913 300 -23 000 0 -936 300 24 864 100 0 0 0 707 600 11 100 6 100 724 800 0 0 724 800 105 304 700 901 600 3 000 -921 300 11 100 5 600 0 -10 400 10 400 0 0 3 Tallbudsjett 2016 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringsforslag Adm. inntak, fellesutg. og støttefunksjUtgifter Samle lønnsbudsj Utgifter Inntekter Samle lønnsbudsj Inntekter Sum Adm. inntak, fellesutg. og støttefunksjoner 1226 Adm. fagopplæring Utgifter Samle lønnsbudsj Utgifter Inntekter Samle lønnsbudsj Inntekter Sum Adm. fagopplæring 1221 Adm. eksamen (felles) Utgifter Samle lønnsbudsj Utgifter Inntekter Samle lønnsbudsj Inntekter Sum Adm. eksamen (felles) 1224 Adm inst.undervisn Utgifter Samle lønnsbudsj Utgifter Sum Adm inst.undervisn Sum Ombud mv. 124 - 1245 Adm. folkehelse sentraladm Htj1 sentraladm Htj1 sentraladm Htj1 sentraladm Htj1 sentraladm Htj1 sentraladm Htj1 sentraladm Htj1 Utgifter Utgifter Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1 Utgifter Utgifter Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1 Sum Adm. folkehelse Sum 125 - 1250 Adm. bibliotek Sum Adm. bibliotek Sum 126 - 1261 Adm. internasjonalt samarbeid Utgifter Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1 Utgifter Inntekter Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1 Inntekter Sum Adm. internasjonalt samarbeid Sum 129 - 1290 Elevombud Utgifter Omdisponering Utgifter Inntekter Omdisponering Inntekter Sum Elevombud Sum 131 Felles IT-systemer 1310 Felles it-systemer Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Prisjustering Omdisponering Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Omdisponering Inntekter Sum Felles it-systemer Sum Felles IT-systemer 132 Sentrale oppl./utvikl.tiltak 1320 Likestillingstiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Sum Likestillingstiltak 1321 Opplærings-/org.utvikl.tiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Prisjustering Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Opplærings-/org.utvikl.tiltak Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Forslag budsjett 2016 767 300 767 300 -91 500 -91 500 675 800 5 758 200 5 758 200 -44 400 -44 400 5 713 800 1 273 800 1 273 800 -2 000 -2 000 1 271 800 755 000 755 000 755 000 8 416 400 1 960 700 1 960 700 1 960 700 1 960 700 3 438 100 3 438 100 3 438 100 3 438 100 2 721 300 2 721 300 -14 500 -14 500 2 706 800 2 706 800 921 300 921 300 -10 400 -10 400 910 900 910 900 9 161 000 -20 700 231 000 0 9 371 300 -2 321 000 -46 000 0 -2 367 000 7 004 300 7 004 300 569 500 15 000 584 500 584 500 1 862 000 -28 300 47 300 1 881 000 0 0 1 881 000 4 Tallbudsjett 2016 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringsforslag 1322 Seniortiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Sum Seniortiltak 1325 Omstillingsmidler Utgifter Årsvirkning lønn 2015 Omstillingsmidler Omstillingsmidler overf fra VGO Endring/SPK fra 13,60% til 13,00% Utgifter Sum Omstillingsmidler Sum Sentrale oppl./utvikl.tiltak 133 Tillitsvalgte 1330 Hovedtillitsvalgte Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Prisjustering Årsvirkning lønn 2015 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Endring/SPK fra 13,60% til 13,00% Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Hovedtillitsvalgte 1331 Hovedverneombud Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Årsvirkning lønn 2015 Endring/SPK fra 13,60% til 13,00% Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Hovedverneombud Sum Tillitsvalgte 134 Kontigenter 1343 Div. kontingenter Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Medlsk Osloregionen (frad 171/15) Div kontingenter (KS, Østlandssam Utgifter Sum Div. kontingenter Sum Kontigenter 135 Omstillingtiltak 1350 Bedriftsintern attføring Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Bedriftsintern attføring Sum Omstillingtiltak 136 Lærlinger 1360 Lærlinger Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Årsvirkning lønn 2015 Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Inntekter Sum Lærlinger Sum Lærlinger 137 HMS-tjenester 1370 Hms-tjenester Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Effektivisering/organisering Adm (ho Prisjustering Årsvirkning lønn 2015 Bedr.helsetj, elektronisk stoffkartote Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Bedr.helsetj, elektronisk stoffkartote Inntekter Sum Hms-tjenester Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Forslag budsjett 2016 23 900 1 000 24 900 24 900 25 600 312 800 1 623 300 -7 900 1 953 800 1 953 800 4 444 200 3 755 200 -19 600 1 000 58 500 12 500 -10 100 3 797 500 0 0 3 797 500 777 800 11 600 -3 500 785 900 0 0 785 900 4 583 400 5 078 900 127 000 300 000 138 900 5 644 800 5 644 800 5 644 800 201 400 5 000 206 400 -10 400 -10 400 196 000 196 000 8 965 300 -37 900 140 900 9 068 300 -711 700 -19 000 -730 700 8 337 600 8 337 600 3 760 000 -16 600 0 9 000 52 300 225 000 25 600 4 055 300 -55 500 -1 000 -45 000 -101 500 3 953 800 5 Tallbudsjett 2016 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringsforslag Forslag budsjett 2016 1371 Hms-tjenester Utgifter Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering 0 0 0 3 953 800 1 309 500 33 000 1 342 500 -229 400 -6 000 -235 400 1 107 100 579 400 14 000 593 400 -49 300 -1 000 -50 300 543 100 516 400 13 500 529 900 529 900 327 000 8 000 335 000 -327 000 -5 000 -332 000 3 000 730 000 18 000 20 000 768 000 768 000 2 951 100 -40 600 1 000 686 600 10 200 6 400 663 600 663 600 0 1 433 800 22 500 14 200 1 470 500 1 470 500 2 134 100 13 191 500 25 424 200 -15 800 0 -13 175 700 0 25 424 200 25 424 200 25 424 200 413 000 413 000 413 000 413 000 Sum Hms-tjenester Sum HMS-tjenester 138 Div. fellesutgifter 1380 Fellesannonsering Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Inntekter Sum Fellesannonsering 1382 Tilfeldige utgifter/inntekter Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Inntekter Sum Tilfeldige utgifter/inntekter 1383 Div. tilskudd Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Sum Div. tilskudd 1384 Transaksjonsgebyr, inkasso mv. Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Inntekter Sum Transaksjonsgebyr, inkasso mv. 1385 Tilskudd regionalt samarbeid Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Div kontingenter (KS, Østlandssam Utgifter Sum Tilskudd regionalt samarbeid Sum Div. fellesutgifter 140 Fellestjenester, fylkeshuset 1400 Kantine Utgifter Dekn økte pensjonsutgifter Prisjustering Omdisponering Årsvirkning lønn 2015 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Utgifter Sum Kantine 1402 Renhold Utgifter Effektivisering/organisering Adm (ho Omdisponering Årsvirkning lønn 2015 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Utgifter Sum Renhold Sum Fellestjenester, fylkeshuset 161 Lønnsreserve 1610 Lønnsreserve Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Ny lønnsreserve Diverse korrigeringer Prisjustering Gammel lønnsreserve Årsvirkning lønn 2015 Utgifter Sum Lønnsreserve Sum Lønnsreserve 162 Fylkesrådets reservepost 1620 Fylkesrådets reservepost Sum Fylkesrådets reservepost Sum Fylkesrådets reservepost Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Utgifter Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 6 Tallbudsjett 2016 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringsforslag 163 Fylkesrådets disposisjonspost 1630 Fylkesrådets disposisjonspost Utgifter Utgifter Sum Fylkesrådets disposisjonspost Sum Fylkesrådets disposisjonspost 170 Rådet for funksjonshemmede 1700 Råd for likestilling for funksjonshemmeUtgifter 171 172 180 181 182 Opprinnelig budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Årsvirkning lønn 2015 Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Råd for likestilling for funksjonshemmede 1701 Tilskudd funksjonshemmedes organis Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Sum Tilskudd funksjonshemmedes organisasjoner Sum Rådet for funksjonshemmede Rådet for eldre 1710 Hedmark fylkes eldreråd Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Årsvirkning lønn 2015 Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Hedmark fylkes eldreråd Sum Rådet for eldre Rådet for innvandrere 1720 Hedmark fylkes flerkulturelle råd Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Årsvirkning lønn 2015 Flerkulturelle råd - møtegodtgj og øk Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Hedmark fylkes flerkulturelle råd Sum Rådet for innvandrere Forsikringer bygn./utstyr 1800 Forsikringer EBA adm.lokaler Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Sum Forsikringer EBA adm.lokaler 1801 Forsikringer EBA skolelokaler Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Forsikringer EBA skolelokaler Sum Forsikringer bygn./utstyr Personforsikringer 1810 Personforsikr. administrasjon Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Årsvirkning lønn 2015 Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Personforsikr. administrasjon Sum Personforsikringer Pensjoner 1820 Pensjoner administrasjon Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Årsvirkning lønn 2015 Pensjonsutgifter og -inntekter/-fond Red pensj.kostn i påvente av eff.gev Utgifter Sum Pensjoner administrasjon 1821 Pensjoner premieavvik Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Pensjonsutgifter og -inntekter/-fond Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Pensjonsutgifter og -inntekter/-fond Inntekter Sum Pensjoner premieavvik Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Forslag budsjett 2016 3 127 100 3 127 100 3 127 100 3 127 100 638 100 7 000 4 600 649 700 -4 100 -4 100 645 600 489 100 12 600 501 700 501 700 1 147 300 582 800 8 900 3 400 595 100 -2 000 -2 000 593 100 593 100 109 800 1 200 250 000 361 000 0 0 361 000 361 000 135 100 3 000 138 100 138 100 752 100 19 000 771 100 0 0 771 100 909 200 2 434 600 -10 600 38 300 2 462 300 0 0 2 462 300 2 462 300 47 794 900 -100 2 200 000 -5 000 000 44 994 800 44 994 800 33 600 000 6 400 000 40 000 000 -33 600 000 -6 400 000 -40 000 000 0 7 Tallbudsjett 2016 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringsforslag 1826 Pensjoner felles Utgifter Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Pensjonsutgifter og -inntekter/-fond Sum Pensjoner felles 1828 Amort. tidligere års premieavvik Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Pensjonsutgifter og -inntekter/-fond Inntekter Sum Amort. tidligere års premieavvik Sum Pensjoner 200 Administrasjon 2001 Adm. fagopplæring Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Prisjustering Årsvirkning lønn 2015 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1 Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1 Inntekter Sum Adm. fagopplæring Sum Administrasjon 201 Eksamensordning 2010 Eksamen, felles Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Årsvirkning lønn 2015 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1 Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1 Inntekter Sum Eksamen, felles 2012 Privatisteksamen Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Årsvirkning lønn 2015 Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Inntekter Sum Privatisteksamen Sum Eksamensordning 202 Oppfølgingstjenesten 2020 Oppfølgingstjenesten Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Prisjustering Omdisponering Årsvirkning lønn 2015 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Inntekter Sum Oppfølgingstjenesten Sum Oppfølgingstjenesten 203 Spesialundervisning 2030 Spesialundervisn.,felles Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Årsvirkning lønn 2015 Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Spesialundervisn.,felles Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Forslag budsjett 2016 6 000 000 6 000 000 6 000 000 28 538 500 4 798 500 33 337 000 -16 298 000 -6 798 500 -23 096 500 10 240 500 61 235 300 5 649 800 -23 000 6 000 83 700 41 700 -5 758 200 0 -43 400 -1 000 44 400 0 0 0 1 246 900 1 000 18 700 7 200 -1 273 800 0 -2 000 2 000 0 0 3 485 000 -23 500 54 800 3 516 300 -859 200 -21 000 -880 200 2 636 100 2 636 100 4 785 300 -13 700 39 000 -66 000 50 300 25 600 4 820 500 -115 300 -2 000 -117 300 4 703 200 4 703 200 254 300 2 300 256 600 -12 400 -12 400 244 200 8 Tallbudsjett 2016 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringsforslag 2031 Tilrettelagt undervisning Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Prisjustering Årsvirkning lønn 2015 Endring/SPK fra 13,60% til 13,00% Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Tilrettelagt undervisning 2032 Fremmedspråkl. undervisning Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Årsvirkning lønn 2015 Endring/SPK fra 13,60% til 13,00% Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Fremmedspråkl. undervisning 2033 Undervisning i sos./med. inst. Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Årsvirkning lønn 2015 Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1 Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Undervisning i sos./med. inst. 2034 PP-tjenester Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum PP-tjenester Sum Spesialundervisning 204 Gjesteelever 2040 Gjesteelever, ordinær Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Samarb.avtale SørTrøndelag/gjesteo Prisjustering Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Inntekter Sum Gjesteelever, ordinær 2041 Gjesteelever, tilrettelagt Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Inntekter Sum Gjesteelever, tilrettelagt 2042 Gjestelærlinger Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Omdisponering Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Inntekter Sum Gjestelærlinger 2043 Gjesteelever inst. undervisn. Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Inntekter Sum Gjesteelever inst. undervisn. Sum Gjesteelever Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Forslag budsjett 2016 69 297 000 -317 100 85 800 1 037 500 -312 400 69 790 800 -16 500 -16 500 69 774 300 8 190 100 128 700 -42 500 8 276 300 0 0 8 276 300 21 112 300 545 500 1 300 -755 000 20 904 100 -4 200 -4 200 20 899 900 11 502 800 299 900 11 802 700 0 0 11 802 700 110 997 400 20 156 900 0 525 600 20 682 500 -3 112 100 -84 000 -3 196 100 17 486 400 15 422 000 401 000 15 823 000 -3 019 200 -82 000 -3 101 200 12 721 800 9 857 700 256 500 4 000 000 14 114 200 -1 899 400 -51 000 -1 950 400 12 163 800 3 737 400 97 300 3 834 700 -8 268 700 -223 000 -8 491 700 -4 657 000 37 715 000 9 Tallbudsjett 2016 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringsforslag 206 Fellestiltak 2061 Utviklingsarbeid Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Prisjustering Årsvirkning lønn 2015 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Endring/SPK fra 13,60% til 13,00% Rådgivernettverk, dekn fra NyGIV-fo "Skolegrøt" - dekn fra NyGIV-fondet Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Inntekter Sum Utviklingsarbeid 2062 Fellesprosjekter Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Kultur for læring/samarb.prosj Prisjustering Årsvirkning lønn 2015 Endring/SPK fra 13,60% til 13,00% Helsesøstertilbud vgs, dekn NyGIV- Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Fellesprosjekter 2064 Andre tiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Nytt skoleadm system Prisjustering Omdisponering Årsvirkning lønn 2015 Nytt skoleadm system, rev anslag i Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Endring/SPK fra 13,60% til 13,00% Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1 Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1 Inntekter Sum Andre tiltak Sum Fellestiltak 207 Omstillingstiltak 2070 Omstillingstiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Omstillingsmidl overf fra VGO Utgifter Sum Omstillingstiltak Sum Omstillingstiltak 215 Fagopplæring 2150 Fagopplæring, felles Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Årsvirkning lønn 2015 Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Inntekter Sum Fagopplæring, felles 2151 Tilskudd lærebedrifter Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Omdisponering Økt lærlingtilskudd (statsbudsj 201 Økt lærlingtilskudd (RNB-2015) Økt lærlingtilskudd (statsbudsj 201 Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Tilskudd lærebedrifter Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Forslag budsjett 2016 4 236 000 -32 100 56 000 31 200 3 100 -8 400 1 000 000 1 500 000 6 785 800 -239 800 -6 000 -245 800 6 540 000 23 344 700 0 481 300 72 700 -23 600 1 000 000 24 875 100 -8 200 -8 200 24 866 900 5 901 700 -300 000 128 900 0 11 500 3 300 000 3 000 -1 600 -767 300 8 276 200 -325 200 -8 000 91 500 -241 700 8 034 500 39 441 400 1 630 400 -7 100 -1 623 300 0 0 0 573 600 13 000 600 587 200 -38 000 -1 000 -39 000 548 200 64 906 700 1 687 000 -4 000 000 3 106 000 965 000 2 965 000 69 629 700 0 0 69 629 700 10 Tallbudsjett 2016 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringsforslag 2152 Fagprøver Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Prisjustering Årsvirkning lønn 2015 Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Fagprøver 2153 Etterutdanning fagopplæring Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Omdisponering Årsvirkning lønn 2015 Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Etterutdanning fagopplæring 2154 Teoritilbud lærlinger Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Sum Teoritilbud lærlinger 2159 Fagopplæring - prosjekter Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Årsvirkning lønn 2015 Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Fagopplæring - prosjekter Sum Fagopplæring 220 Opplæring og skoledrift 2204 Kontor/adm./bibliotek Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Nye trådløse nettverk/skoler Prisjustering Omdisponering Lavere bredbåndsutg, nytt anbud Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Omdisponering Inntekter Sum Kontor/adm./bibliotek 2209 Felles drift Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Oppl.tilb/spisset toppidrett 3 skoler IB-tilbud Elverum vgs Årsvirkning lønn 2015 Korr elev-/plasstall 2015/16 Effektivisering/rammereduksjon Utd Endring/SPK fra 13,60% til 13,00% Utgifter Sum Felles drift Sum Opplæring og skoledrift 250 Finn din vei 2500 Finn din vei Utgifter Utgifter Sum Finn din vei Sum Finn din vei Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Finn Din Vei - forskjøvet etabl/Kong Årsvirkning lønn 2015 Endring/SPK fra 13,60% til 13,00% OT Finn din vei, dekn husleie Forslag budsjett 2016 12 669 600 -53 200 52 000 165 800 12 834 200 -1 000 -1 000 12 833 200 1 339 900 2 000 0 20 000 1 361 900 -18 500 -18 500 1 343 400 172 200 4 900 177 100 177 100 618 900 6 000 6 000 630 900 -2 000 -2 000 628 900 85 160 500 9 762 100 -2 200 000 245 000 0 -1 700 000 6 107 100 -1 952 400 -49 000 0 -2 001 400 4 105 700 8 880 000 -34 800 450 000 1 500 000 139 300 -2 550 000 0 -52 200 8 332 300 8 332 300 12 438 000 5 240 700 -24 900 850 000 82 400 -31 000 -256 000 5 861 200 5 861 200 5 861 200 11 Tallbudsjett 2016 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringsforslag 280 Teknisk fagskole 2800 Fagskole Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Fagskoletilbud Storsteigen (frad-sak Fagskoler, feil i rammetilskudd Endring/SPK fra 13,60% til 13,00% Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Fagskole Sum Teknisk fagskole 281 Ressurssenter-/opplæringsvirksomh2813 Tilbud innenfor opplæringsloven Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Tilbud innenfor opplæringsloven Sum Ressurssenter-/opplæringsvirksomhet 401 Regionkontorer 4010 Glåmdal regionkontor Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Prisjustering Årsvirkning lønn 2015 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Inntekter Sum Glåmdal regionkontor 4011 Fjellregionen regionkontor Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Prisjustering Årsvirkning lønn 2015 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Fjellregionen regionkontor 4012 Sør-Østerdal regionkontor Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Prisjustering Årsvirkning lønn 2015 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Sør-Østerdal regionkontor 4013 Hamarregionen regionkontor Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Årsvirkning lønn 2015 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Hamarregionen regionkontor Sum Regionkontorer 403 Regionplaner 4030 Regionplanlegging Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Inntekter Sum Regionplanlegging 4031 Regionplanprosjekter Utgifter Utgifter Sum Regionplanprosjekter Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Sør-samisk språksenter/avtale, omd Forslag budsjett 2016 5 098 400 113 900 800 000 -2 923 200 -4 600 3 084 500 0 0 3 084 500 3 084 500 9 741 200 243 000 9 984 200 0 0 9 984 200 9 984 200 1 140 000 -4 400 2 000 15 400 7 800 1 160 800 -20 300 -1 000 -21 300 1 139 500 1 704 200 -4 700 13 000 17 500 8 800 1 738 800 -19 700 -19 700 1 719 100 1 259 500 -5 100 2 000 17 800 9 100 1 283 300 -11 400 -11 400 1 271 900 735 700 -2 900 10 900 5 500 749 200 -2 000 -2 000 747 200 4 877 700 501 500 12 800 514 300 -76 200 -2 000 -78 200 436 100 883 800 23 200 -250 000 657 000 657 000 12 Tallbudsjett 2016 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringsforslag 4032 Oppfølging regionplaner Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Oppfølging regionplaner 4033 Energi og klima Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Sum Energi og klima Sum Regionplaner 410 Kommunal veiledning og miljø 4101 Vassdragsrelaterte tiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Sum Vassdragsrelaterte tiltak 4102 Miljø/lokal agenda 21 Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Miljø/lokal agenda 21 4103 Andre tiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Innlandsbykonferansen Red regionale planoppgaver Prisjustering Handl.progr reg planer/oppfølging (Ø Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Andre tiltak 4104 Vilt- og fiskforvaltning Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Prisjustering Årsvirkning lønn 2015 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Vilt- og fiskforvaltning 4105 Vannforvaltning Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Årsvirkning lønn 2015 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Vannforvaltning Sum Kommunal veiledning og miljø 420 Kulturvern 4200 Kulturverntiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Sum Kulturverntiltak 4201 Kulturminnevern Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Kulturminnevern 4202 Fredede bygninger/anlegg Sum Fredede bygninger/anlegg Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Forslag budsjett 2016 127 200 2 900 130 100 0 0 130 100 694 600 18 400 713 000 713 000 1 936 200 457 500 11 500 469 000 469 000 298 400 7 700 306 100 0 0 306 100 1 325 300 100 000 -100 000 34 800 0 1 360 100 0 0 1 360 100 1 169 600 -5 300 -500 9 800 5 000 1 178 600 -500 000 -500 000 678 600 650 600 9 600 4 900 665 100 -150 000 -150 000 515 100 3 328 900 1 012 600 26 100 1 038 700 1 038 700 1 205 500 31 800 1 237 300 0 0 1 237 300 1 800 000 1 800 000 -1 800 000 -1 800 000 0 13 Tallbudsjett 2016 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringsforslag 4203 Fylkesdelplan for kulturminner Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Fylkesdelplan for kulturminner 4207 Arkeologi Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Prisjustering Årsvirkning lønn 2015 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Omdisponering fra hovedtj 1 til 4 Inntekter Sum Arkeologi 4209 Prosjekter kulturvern Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Prosjekter kulturvern Sum Kulturvern 490 Folkehelse 4900 Folkehelse Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Prisjustering Årsvirkning lønn 2015 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1 Utgifter Sum Folkehelse Sum Folkehelse 500 Bibliotektjenester 5000 Bibliotektjenester Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Prisjustering Årsvirkning lønn 2015 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1 Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Inntekter Sum Bibliotektjenester Sum Bibliotektjenester 510 Museer 5100 Distriktsmuseer Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Sum Distriktsmuseer 5109 Andre museumstiltak Utgifter Utgifter Sum Andre museumstiltak Sum Museer Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Reduksjon andre museumstiltak Avvente gj.gang av kunst- og kulturf Forslag budsjett 2016 806 600 21 300 827 900 0 0 827 900 6 192 500 -13 400 17 000 85 700 41 300 6 323 100 -4 150 000 -105 000 900 000 -3 355 000 2 968 100 1 345 000 36 400 1 381 400 0 0 1 381 400 7 453 400 4 452 700 -8 400 66 700 30 100 15 900 -1 960 700 2 596 300 2 596 300 2 596 300 4 830 900 -16 900 39 300 50 300 23 100 -3 438 100 1 488 600 -69 300 -2 000 -71 300 1 417 300 1 417 300 17 208 500 448 300 17 656 800 17 656 800 616 900 17 000 -418 000 -15 900 200 000 200 000 17 856 800 14 Tallbudsjett 2016 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringsforslag 530 Kunst og kunstformidling 5300 Institusjoner Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Red tilsk kunst- og kulturformidling Prisjustering Omdisponering Effektivisering/rammereduksjon Kul Avvente gj.gang av kunst- og kulturf Avvente red. tilsk kunst- og kulturfo Teater innlandet - omdisp scenekun Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Institusjoner 5301 Organisasjoner Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Omdisponering Avvente gj.gang av kunst- og kulturf Utgifter Sum Organisasjoner 5302 Kjøp av kunst Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Sum Kjøp av kunst 5303 Den kulturelle skolesekken Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Den kulturelle skolesekken 5304 Den kulturrelle spaserstokken Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Den kulturelle spaserstokken Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Den kulturrelle spaserstokken 5309 Andre kunsttiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Sum Andre kunsttiltak Sum Kunst og kunstformidling 540 Idrett og friluftsliv 5400 Spillemidler Sum Spillemidler 5401 Idrettslanlegg Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Sum Idrettslanlegg 5402 Idrett Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Tilskudd til Ungdoms-OL 2016 Prisjustering Ungdoms-OL 2016 (Økpl 2014-2017 Plan for fysisk aktivitet Avvente gj.gang av kunst- og kulturf Utgifter Sum Idrett 5403 Tiltak friluftsliv/-områder Sum Tiltak friluftsliv/-områder Sum Idrett og friluftsliv Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Forslag budsjett 2016 32 176 900 0 837 600 -400 -1 000 000 -23 000 1 000 000 -212 000 32 779 100 0 0 32 779 100 442 800 11 100 400 -431 000 23 300 23 300 100 000 3 000 103 000 103 000 8 651 300 86 800 8 738 100 -7 028 000 -7 028 000 1 710 100 0 1 212 000 1 212 000 0 0 1 212 000 402 800 9 900 412 700 412 700 36 240 200 31 855 000 31 855 000 -31 855 000 -31 855 000 0 456 800 11 600 468 400 468 400 7 727 900 -3 750 000 206 100 -750 000 330 000 -530 100 3 233 900 3 233 900 1 000 000 1 000 000 -1 000 000 -1 000 000 0 3 702 300 15 Tallbudsjett 2016 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringsforslag 550 Voksenopplæring 5500 Voksenopplæringsforbundet Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Effektivisering/rammereduksjon Kult Utgifter Sum Voksenopplæringsforbundet Sum Voksenopplæring 560 Tiltak for barn og unge 5600 Frivillige org., idrett Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Sum Frivillige org., idrett 5601 Frivillige org., andre Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Effektivisering/rammereduksjon Kul Utgifter Sum Frivillige org., andre 5604 Ungdommens kulturmønstring Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Ungd.kulturmønstring Utgifter Sum Ungdommens kulturmønstring Sum Tiltak for barn og unge 570 Andre kulturtiltak 5700 Tilskudd til kulturbygg Sum Tilskudd til kulturbygg 5701 Flerkulturelt samkvem Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Sør-samisk språksenter/avtale, omd Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Flerkulturelt samkvem 5703 Prosjekt og nyskaping Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Diverse korrigeringer Prisjustering Årsvirkning lønn 2015 Effektivisering/rammereduksjon Kult Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Prosjekt og nyskaping 5704 Andre kulturtiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Pilgrimsleden Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Andre kulturtiltak 5709 Prosjekter Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Sum Prosjekter Sum Andre kulturtiltak 600 Reiseliv 6000 Fellesoppgaver reiseliv Utgifter Utgifter Sum Fellesoppgaver reiseliv Sum Reiseliv Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Forslag budsjett 2016 744 700 0 744 700 744 700 744 700 1 520 000 39 500 1 559 500 1 559 500 974 000 25 000 -100 000 899 000 899 000 606 300 15 400 500 000 1 121 700 1 121 700 3 580 200 5 500 000 5 500 000 -5 500 000 -5 500 000 0 1 008 400 26 000 250 000 1 284 400 0 0 1 284 400 3 555 700 0 75 500 10 300 0 5 100 3 646 600 0 0 3 646 600 0 300 000 300 000 0 0 300 000 156 900 4 000 160 900 160 900 5 391 900 3 594 500 93 800 3 688 300 3 688 300 3 688 300 16 Tallbudsjett 2016 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringsforslag 611 Næringsutviklingstiltak 6110 Næringsutviklingstiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Skog- og trestrategien, 3-årig prosje Prisjustering Forsvarskoordinator, utrekk (dobbel "Skogambassadør", 1.halvår 2016 "Skogambassadør", dekn fra frie mi Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Næringsutviklingstiltak 6113 Nyskapingsprosjekter Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Nyskapingsprosjekter Sum Næringsutviklingstiltak 620 Regional støtte og omstilling 6200 Tilrettelegging for nær. utvikl. Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Tilrettelegging for nær. utvikl. 6205 Regionale samordn. tiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Økt kontingent fjellregionsamarb. Utgifter Sum Regionale samordn. tiltak 6202 Omstillingsprogram innlandet Sum Omstillingsprogram innlandet Sum Regional støtte og omstilling 640 Internasjonalt samarbeid 6400 Internasjonalt samarbeid Utgifter Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Prisjustering Årsvirkning lønn 2015 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1 Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1 Inntekter Sum Internasjonalt samarbeid 6450 NMR Hedmark Dalarna Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Sum NMR Hedmark Dalarna Sum Internasjonalt samarbeid 651 Tilrettelegging næringsutvikling 6510 Tilrettelegging for næringsutv. Sum Tilrettelegging for næringsutv. Sum Tilrettelegging næringsutvikling 652 Omstilling og nyskapning 6520 Omstillingsprogram for innlandet Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Omstillingsprogram for innlandet Sum Omstilling og nyskapning Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Forslag budsjett 2016 7 707 900 -500 000 198 900 -350 000 500 000 -500 000 7 056 800 0 0 7 056 800 0 -10 600 -10 600 0 0 -10 600 7 046 200 16 416 000 0 16 416 000 -16 416 000 -16 416 000 0 152 000 4 000 57 000 213 000 213 000 0 0 0 213 000 3 344 800 -16 200 36 900 29 000 12 100 -2 721 300 685 300 -14 500 14 500 0 685 300 492 600 12 000 504 600 504 600 1 189 900 20 306 000 20 306 000 -20 306 000 -20 306 000 0 0 4 880 400 128 600 5 009 000 -4 000 000 -4 000 000 1 009 000 1 009 000 17 Tallbudsjett 2016 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringsforslag 653 Interreg 6530 Teknisk assist. interreg IIIA Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Årsvirkning lønn 2015 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Inntekter Sum Teknisk assist. interreg IIIA 6531 Interreg fylkeskommunale midler Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Effektivisering/rammereduksjon Int s Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Inntekter Sum Interreg fylkeskommunale midler 6532 Interreg III statlige midler Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Interreg III statlige midler Sum Interreg 654 Kommunale næringsfond 6540 Kommunale næringsfond Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Kommunale næringsfond Sum Kommunale næringsfond 655 Etablerstipend 6550 Tilskudd innovasjon norge Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Tilskudd innovasjon norge Sum Etablerstipend 690 Andre tiltak 6900 Andre tiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Sum Andre tiltak 6901 Utvikling og omstillingstiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Blæstad, utfases etter 1.halvår 201 Utgifter Sum Utvikling og omstillingstiltak Sum Andre tiltak 700 Løyver 7000 Løyver Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Inntekter Sum Løyver Sum Løyver 701 Kollektivtransport 7010 Rutedrift Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Økt skjønnstilskudd/diff aga Effektivisering/rammereduksjon HET Økt mva-sats/transport (statsbudsj Veibruksavgift på gass (statsbudsj Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Inntekter Sum Rutedrift Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Forslag budsjett 2016 2 259 200 22 000 20 200 10 500 2 311 900 -1 571 200 -8 000 -1 579 200 732 700 6 857 300 178 400 0 7 035 700 -73 100 -2 000 -75 100 6 960 600 10 396 400 10 396 400 -10 396 400 -10 396 400 0 7 693 300 11 800 000 11 800 000 -11 800 000 -11 800 000 0 0 24 500 000 24 500 000 -24 500 000 -24 500 000 0 0 2 369 000 64 000 2 433 000 2 433 000 350 000 9 000 0 359 000 359 000 2 792 000 204 200 5 000 209 200 -266 000 -7 000 -273 000 -63 800 -63 800 325 616 600 8 305 800 200 000 -3 300 000 3 800 000 3 000 000 337 622 400 0 0 337 622 400 18 Tallbudsjett 2016 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringsforslag 7019 Prosjekter Utgifter Utgifter Inntekter Inntekter Sum Prosjekter Sum Kollektivtransport 711 Trafikksikkerhet 7110 Hedmark trafikksikkerhetsutv. Utgifter Utgifter Inntekter Inntekter Sum Hedmark trafikksikkerhetsutv. Sum Trafikksikkerhet 800 Fylkesskatt 8000 Fylkesskatt Inntekter Inntekter Sum Fylkesskatt Sum Fylkesskatt 801 Rammetilskudd 8010 Rammetilskudd Inntekter Inntekter Sum Rammetilskudd Sum Rammetilskudd 900 Renter 9000 Renter Utgifter Utgifter Inntekter Inntekter Sum Renter Sum Renter 901 Avdrag 9010 Avdrag Utgifter Utgifter Sum Avdrag Sum Avdrag 903 Aksjeutbytte 9030 Aksjeutbytte Inntekter Inntekter Sum Aksjeutbytte Sum Aksjeutbytte 904 Fond 9040 Fond Utgifter Utgifter Inntekter Inntekter Sum Fond Sum Fond Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Forslag budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2015 2 167 000 Samf.analyse/godstransport, prosje -750 000 Diverse korrigeringer -22 500 Prisjustering 23 100 Ladeinfrastruktur el-biler 1 000 000 Grensetrafikken, avsluttet -1 222 900 Utvikl.prosjekt miljø/transport - HET 1 500 000 2 694 700 0 Opprinnelig budsjett 2015 0 2 694 700 340 317 100 Opprinnelig budsjett 2015 3 680 600 Prisjustering 93 900 3 774 500 Opprinnelig budsjett 2015 -221 200 Prisjustering -6 000 -227 200 3 547 300 3 547 300 Opprinnelig budsjett 2015 -868 996 000 Redusert skatteanslag 15 913 000 Endret skatteanslag -50 396 000 -903 479 000 -903 479 000 -903 479 000 Opprinnelig budsjett 2015 -1 548 881 000 Realvekst frie innt 2014-2016 0 Korr for befolkn.utvikl 3 000 000 Korr tapskompensasjon -200 000 Endringer rammetilskudd -51 995 000 Korr systemvirkn nytt innt.system 2 400 000 Statsbudsj 2015 - Nytt innt.system 25 900 000 -1 569 776 000 -1 569 776 000 -1 569 776 000 Opprinnelig budsjett 2015 52 470 000 Renteutgifter 3 510 000 55 980 000 Opprinnelig budsjett 2015 -61 879 900 Renteinntekter -7 800 000 -69 679 900 -13 699 900 -13 699 900 Avdragsutgifter 6 270 000 Opprinnelig budsjett 2015 81 370 000 87 640 000 87 640 000 87 640 000 Aksjeutbytte 0 Opprinnelig budsjett 2015 -44 923 500 -44 923 500 -44 923 500 -44 923 500 Opprinnelig budsjett 2015 1 000 000 Avsetn til pensjonsfond - justering 0 1 000 000 Opprinnelig budsjett 2015 -14 491 100 Bruk av mva-fond - invest 294 500 Bruk av disp.fond/drift -550 000 -14 746 600 -13 746 600 -13 746 600 19 Tallbudsjett 2016 Tjenestegruppe Tjeneste Innt/utg Endringsforslag 906 Overføring til inv. regnskapet 9060 Overføring til inv.regnskapet Utgifter Utgifter Sum Overføring til inv.regnskapet Sum Overføring til inv. regnskapet 999 Intern husleie 9999 Intern husleie Sum Intern husleie Sum Intern husleie Totalsum Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Utgifter Utgifter Forslag budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2015 146 496 000 Økt overf til investeringer 6 822 000 Prisjustering 3 808 000 Ladeinfrastruktur el-biler -1 000 000 Effektivisering/rammereduksjon - ov 0 156 126 000 156 126 000 156 126 000 Opprinnelig budsjett 2015 11 693 000 11 693 000 11 693 000 11 693 000 -1 236 703 800 20 Tallbudsjett 2016 Videregående skoler Rammer på hovedtjenester Virksomhet Hovedtjeneste Innt/utg Endringsforslag 245 Nord-Østerdal v.g. skole 2 Utdanning Utgifter 9 Utdanning Finanstjenester Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Årsvirkning lønn 2015 Sentralisering sentralbordtj Korr elev-/plasstall 2015/16 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Endring/SPK fra 13,60% til 13,00% Effektivisering/rammereduksjon Utdanning Prisjustering Totalt Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Totalt Inntekter Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Totalt Utgifter Finanstjenester Nord-Østerdal v.g. skole 246 Storsteigen videregående skole 2 Utdanning 9 Utdanning Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Årsvirkning lønn 2015 Sentralisering sentralbordtj Korr elev-/plasstall 2015/16 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Endring/SPK fra 13,60% til 13,00% Effektivisering/rammereduksjon Utdanning Prisjustering Totalt Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Totalt Inntekter Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Totalt Utgifter Finanstjenester Storsteigen videregående skole 247 Elverum videregående skole 2 9 Utdanning Utdanning Finanstjenester Finanstjenester Elverum videregående skole Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Årsvirkning lønn 2015 Sentralisering sentralbordtj Korr elev-/plasstall 2015/16 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Endring/SPK fra 13,60% til 13,00% Effektivisering/rammereduksjon Utdanning Prisjustering Totalt Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Totalt Inntekter Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Totalt Utgifter Forslag budsjett 2016 65 759 700 -239 300 881 000 -41 000 -1 651 100 68 500 -227 800 -73 000 236 000 64 713 000 -6 806 000 -174 000 -6 980 000 57 733 000 6 294 000 6 294 000 6 294 000 64 027 000 23 443 300 -77 400 265 800 -12 000 863 200 56 600 -43 200 -23 000 157 000 24 630 300 -6 665 300 -154 000 -6 819 300 17 811 000 1 487 800 1 487 800 1 487 800 19 298 800 94 250 900 -338 600 1 262 000 -57 000 2 488 500 79 800 -305 100 -111 000 347 000 97 616 500 -7 823 500 -199 000 -8 022 500 89 594 000 4 035 700 4 035 700 4 035 700 93 629 700 21 Tallbudsjett 2016 Virksomhet Hovedtjeneste 248 Midt-Østerdal v.g. skole 2 Utdanning 9 Utdanning Finanstjenester Finanstjenester Midt-Østerdal v.g. skole 250 Trysil videregående skole 2 Utdanning 9 Utdanning Finanstjenester Finanstjenester Trysil videregående skole 253 Hamar Katedralskole 2 Utdanning 9 Utdanning Finanstjenester Finanstjenester Hamar Katedralskole Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Innt/utg Endringsforslag Forslag budsjett 2016 Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 31 040 900 Dekn økte pensjonsutgifter -119 000 Årsvirkning lønn 2015 422 900 Sentralisering sentralbordtj -20 000 Korr elev-/plasstall 2015/16 133 800 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% 88 500 Endring/SPK fra 13,60% til 13,00% -75 100 Effektivisering/rammereduksjon Utdanning -39 000 Prisjustering 89 000 Totalt Utgifter 31 522 000 Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 -1 451 000 Prisjustering -36 000 Totalt Inntekter -1 487 000 30 035 000 Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 2 555 700 Totalt Utgifter 2 555 700 2 555 700 32 590 700 Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 32 372 500 Dekn økte pensjonsutgifter -127 200 Årsvirkning lønn 2015 430 600 Sentralisering sentralbordtj -19 000 Korr elev-/plasstall 2015/16 -572 600 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% 45 500 Endring/SPK fra 13,60% til 13,00% -99 600 Effektivisering/rammereduksjon Utdanning -37 000 Prisjustering 123 000 Totalt Utgifter 32 116 200 Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 -3 764 200 Prisjustering -97 000 Totalt Inntekter -3 861 200 28 255 000 Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 2 035 100 Totalt Utgifter 2 035 100 2 035 100 30 290 100 Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 138 856 800 Dekn økte pensjonsutgifter -533 400 Årsvirkning lønn 2015 1 891 800 Sentralisering sentralbordtj -83 000 Korr elev-/plasstall 2015/16 -6 799 700 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% 138 600 Endring/SPK fra 13,60% til 13,00% -438 700 Effektivisering/rammereduksjon Utdanning -148 000 Prisjustering 460 000 Totalt Utgifter 133 344 400 Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 -10 803 400 Prisjustering -272 000 Totalt Inntekter -11 075 400 122 269 000 Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 4 415 000 Totalt Utgifter 4 415 000 4 415 000 126 684 000 22 Tallbudsjett 2016 Virksomhet Hovedtjeneste Innt/utg Endringsforslag 254 Jønsberg videregående skole 2 Utdanning Utgifter 9 Utdanning Finanstjenester Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Årsvirkning lønn 2015 Sentralisering sentralbordtj Korr elev-/plasstall 2015/16 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Endring/SPK fra 13,60% til 13,00% Effektivisering/rammereduksjon Utdanning Prisjustering Totalt Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Totalt Inntekter Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Totalt Utgifter Finanstjenester Jønsberg videregående skole 255 Ringsaker videregående skole 2 9 Utdanning Utdanning Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Årsvirkning lønn 2015 Sentralisering sentralbordtj Korr elev-/plasstall 2015/16 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Endring/SPK fra 13,60% til 13,00% Effektivisering/rammereduksjon Utdanning Prisjustering Totalt Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Totalt Inntekter Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Totalt Utgifter Finanstjenester Ringsaker videregående skole 256 Stange videregående skole 2 9 Utdanning Utdanning Finanstjenester Finanstjenester Stange videregående skole Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Årsvirkning lønn 2015 Sentralisering sentralbordtj Korr elev-/plasstall 2015/16 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Endring/SPK fra 13,60% til 13,00% Effektivisering/rammereduksjon Utdanning Prisjustering Totalt Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Totalt Inntekter Utgifter Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Totalt Utgifter Forslag budsjett 2016 42 987 000 -133 400 495 300 -23 000 1 151 300 66 300 -100 300 -42 000 291 000 44 692 200 -9 545 200 -202 000 -9 747 200 34 945 000 2 585 800 2 585 800 2 585 800 37 530 800 90 250 300 -317 300 1 173 300 -53 000 1 642 100 83 600 -271 000 -103 000 382 000 92 787 000 -7 710 000 -195 000 -7 905 000 84 882 000 2 107 700 2 107 700 2 107 700 86 989 700 61 655 300 -228 500 864 500 -39 000 -83 200 58 400 -202 500 -74 000 161 000 62 112 000 -3 510 000 -88 000 -3 598 000 58 514 000 3 563 900 3 563 900 3 563 900 62 077 900 23 Tallbudsjett 2016 Virksomhet Hovedtjeneste Innt/utg Endringsforslag 257 Storhamar videregående skole 2 Utdanning Utgifter 9 Utdanning Finanstjenester Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Årsvirkning lønn 2015 Sentralisering sentralbordtj Korr elev-/plasstall 2015/16 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Endring/SPK fra 13,60% til 13,00% Effektivisering/rammereduksjon Utdanning Prisjustering Totalt Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Totalt Inntekter Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Totalt Utgifter Finanstjenester Storhamar videregående skole 260 Sentrum videregående skole 2 9 Utdanning Utdanning Finanstjenester Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Årsvirkning lønn 2015 Sentralisering sentralbordtj Korr elev-/plasstall 2015/16 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Endring/SPK fra 13,60% til 13,00% Effektivisering/rammereduksjon Utdanning Prisjustering Totalt Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Totalt Inntekter Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Totalt Utgifter Finanstjenester Sentrum videregående skole 261 Skarnes videregående skole 2 9 Utdanning Utdanning Finanstjenester Finanstjenester Skarnes videregående skole Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Årsvirkning lønn 2015 Sentralisering sentralbordtj Korr elev-/plasstall 2015/16 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Endring/SPK fra 13,60% til 13,00% Effektivisering/rammereduksjon Utdanning Prisjustering Totalt Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Totalt Inntekter Utgifter Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Totalt Utgifter Forslag budsjett 2016 61 851 000 -210 700 747 000 -34 000 1 524 800 59 200 -179 100 -65 000 199 000 63 892 200 -10 338 200 -105 000 -10 443 200 53 449 000 2 174 200 2 174 200 2 174 200 55 623 200 74 220 000 -285 000 968 700 -46 000 -1 276 700 71 700 -239 200 -83 000 315 000 73 645 500 -6 531 500 -167 000 -6 698 500 66 947 000 5 383 000 5 383 000 5 383 000 72 330 000 45 390 700 -177 000 636 700 -29 000 760 400 39 300 -163 600 -58 000 117 000 46 516 500 -1 672 500 -46 000 -1 718 500 44 798 000 2 324 000 2 324 000 2 324 000 47 122 000 24 Tallbudsjett 2016 Virksomhet Hovedtjeneste 264 Øvrebyen videregående skole 2 Utdanning 9 Utdanning Finanstjenester Finanstjenester Øvrebyen videregående skole 266 Solør videregående skole 2 9 Utdanning Utdanning Finanstjenester Finanstjenester Solør videregående skole Totalsum Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Innt/utg Endringsforslag Forslag budsjett 2016 Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 44 233 200 Dekn økte pensjonsutgifter -163 500 Årsvirkning lønn 2015 603 600 Sentralisering sentralbordtj -27 000 Korr elev-/plasstall 2015/16 654 000 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% 40 800 Endring/SPK fra 13,60% til 13,00% -139 100 Effektivisering/rammereduksjon Utdanning -54 000 Prisjustering 149 000 Totalt Utgifter 45 297 000 Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 -2 456 000 Prisjustering -63 000 Totalt Inntekter -2 519 000 42 778 000 Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 934 300 Totalt Utgifter 934 300 934 300 43 712 300 Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 96 709 900 Dekn økte pensjonsutgifter -344 200 Årsvirkning lønn 2015 1 199 800 Sentralisering sentralbordtj -47 000 Korr elev-/plasstall 2015/16 3 915 500 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% 130 700 Endring/SPK fra 13,60% til 13,00% -260 300 Effektivisering/rammereduksjon Utdanning -90 000 Prisjustering 506 000 Totalt Utgifter 101 720 400 Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 -27 555 400 Prisjustering -314 000 Totalt Inntekter -27 869 400 73 851 000 Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 4 642 300 Totalt Utgifter 4 642 300 4 642 300 78 493 300 850 399 500 25 Tallbudsjett 2016 Eiendom og innkjøp Rammer på hovedtjenester Virksomhet Hovedtjeneste 119 Eiendom og innkjøp 1 Innt/utg Endringsforslag Sentraladm./fellestiltak Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Dekn økte pensjonsutgifter Effektivisering/organisering Adm (hovedtj 1) Omdisponering Omdisp ord. vedlh fra Htj 2 til 1 Årsvirkning lønn 2015 Omdisp planlagt vedlh fra hovedtj 1 til 2 680 000 -16 770 300 Leieinntekter Fylkeshus II -3 500 000 Omdisponering 7 329 600 Red. leieinntekter fylkeshus II i 2016 3 600 000 Sentraladm./fellestiltak Opprinnelig budsjett 2015 43 108 200 Ekstraord vedlh - styrking -1 000 000 Dekn økte pensjonsutgifter Avvikl modulbygg Stange vgs Jønsberg Internat/tak Omdisponering Omdisp ord. vedlh fra Htj 2 til 1 Omdisp planlagt vedlh til hovedtj 2 fra 1 Ekstraordinært vedlikehold Midlertidige lokaler Ringsaker vgs Årsvirkning lønn 2015 Midl. lokaler Ringsaker vgs - korr behov Korr fremdrift - modulbygg Stange vgs Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% EID - økt husleie OT Finn din vei/Kongsvinger Prisjustering -868 000 -37 700 -570 000 0 66 000 -633 000 1 017 500 0 1 000 000 137 700 -600 000 570 000 64 100 256 000 832 000 Totalt Utgifter 43 342 800 Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 -6 235 300 Prisjustering Totalt Inntekter Utdanning -155 000 -6 390 300 36 952 500 Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Fordeling voksne bet og fmkomm ansvar Prisjustering Totalt Utgifter Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 -234 000 -9 574 700 17 210 000 Utgifter Div innsparte midler/lokaler mv Tannhelse 298 000 26 784 700 Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Totalt Inntekter Tannhelse 227 800 -1 017 500 111 900 Prisjustering 3 633 000 Nytt forvaltningssystem/EID (Lydia) Totalt Utgifter Utdanning -14 598 500 Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Prisjustering 2 Forslag budsjett 2016 40 743 300 -63 300 -230 000 7 868 100 0 189 000 8 057 100 Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 -98 000 Fordeling voksne bet og fmkomm ansvar Prisjustering Totalt Inntekter 0 -1 000 -99 000 7 958 100 26 Tallbudsjett 2016 Virksomhet Hovedtjeneste 4 Innt/utg Endringsforslag Samfunn, plan og miljø Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering 531 100 Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 -31 000 Totalt Inntekter Samfunn, plan og miljø Kultur Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Totalt Inntekter Kultur Finanstjenester Totalt Eiendom og innkjøp Totalsum Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 337 800 -10 000 8 000 335 800 -1 814 800 -45 000 -1 859 800 -1 524 000 Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Totalt Utgifter Finanstjenester -1 000 -32 000 499 100 Utgifter Div innsparte midler/lokaler mv Prisjustering Totalt Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 9 13 000 Totalt Utgifter Prisjustering 5 Forslag budsjett 2016 518 100 1 603 000 1 603 000 Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 -66 449 300 Totalt Inntekter -66 449 300 -64 846 300 -3 750 600 -3 750 600 27 Tallbudsjett 2016 Tannhelsetjenesten Rammer på hovedtjenester Hovedtjeneste Innt/utg Endringsforslag 3 Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Tannhelse Tannh - Tilknytning til TKØ Generalpl 2014-2017 (utstyr) Forslag budsjett 2016 127 173 800 400 000 600 000 Dekn økte pensjonsutgifter -408 300 Avvikling av tannlegevakt -700 000 Fordeling voksne bet og fmkomm ansvar Årsvirkning lønn 2015 Lavere bredbåndsutg, nytt anbud Generalplan, endringer i behov Endring/KLP fra 9,75% til 10,74% Effektivisering/rammereduksjon Tannh Prisjustering 0 1 500 900 -500 000 -1 590 000 717 600 -100 000 714 000 Totalt Utgifter 127 808 000 Inntekter -41 703 100 Opprinnelig budsjett 2015 Fordeling voksne bet og fmkomm ansvar Prisjustering Totalt Inntekter Totalt Tannhelse 9 Finanstjenester 0 -902 000 -42 605 100 85 202 900 Utgifter Opprinnelig budsjett 2015 Totalt Utgifter Totalt Finanstjenester 8 614 800 8 614 800 8 614 800 Totalsum 93 817 700 Fylkesveger Rammer på hovedtjenester Hovedtjeneste Innt/utg 7 Utgifter Samferdsel Endringsforslag Opprinnelig budsjett 2015 Omdisponering Fylkesveger - Sundfloen bru (2015) Fylkesveger/oppgraderinger (statsbudsj 2016) Effektivisering/rammereduksjon Fylkesveger Prisjustering Totalt Utgifter Inntekter Opprinnelig budsjett 2015 Prisjustering Totalt Inntekter Totalt Samferdsel Totalsum Forslag budsjett 2016 363 516 600 0 -10 000 000 6 400 000 -7 200 000 9 091 000 361 807 600 -63 969 400 -1 601 000 -65 570 400 296 237 200 296 237 200 Hedmark fylkeskommune - sammendrag Forslag budsjett 2016 Sentraladministrasjonen/fellesutgifter og sektorovergripende tjenester Videregående skoler Eiendom og innkjøp Tannhelsetjenesten Fylkesveger Sum Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 -1 236 703 800 850 399 500 -3 750 600 93 817 700 296 237 200 0 28 Vedlegg – Regionrådenes budsjettforslag REGIONRÅDENES BUDSJETTFORSLAG Regionrådet for Glåmdalsregionen Regionrådet for Fjellregionen Regionrådet for Sør-Østerdal Regionrådet for Hamarregionen Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Regionrådenes budsjettforslag GLÅMDAL REGIONRÅD - BUDSJETT 2016 Glåmdalsregionen har i perioden 2012 – 2015 hatt «Strategisk plan for Glåmdal regionråd» som styringsdokument. Fra november 2015 er nytt regionråd for perioden 2015 – 2019 på plass, og dette regionrådet skal selv utarbeide sin strategi og sine føringer. Glåmdal regionråd har imidlertid flere prosjekter/arbeid som videreføres. Fysisk aktivitet og folkehelse: Prosjektet ble etablert for perioden 2013 -2015. Glåmdal regionråd og samarbeidspartnerne, Hedmark fylkeskommune og Norges Idrettsforbund, valgte å videreføre prosjektet i ytterligere to år – til februar 2017. Ungt Entreprenørskap: Glåmdal regionråd finansierer medlemskommunenes medlemskap i Ungt Entreprenørskap. Årsenheter fra Høgskolen i Hedmark ved Høgskolesenteret i Kongsvinger: Glåmdal regionråd bidrar til finansiering av årsenheter som senere kan settes sammen til PPU (praktisk-pedagogisk utdanning). Byregionprosjektet: Utviklingsprogram for byregioner – Byregionprogrammet – skal øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland for å styrke disse områdenes regionale vekstkraft. 37 byregioner er nå i gang med fase 2 av programmet. Drivkraften bak arbeidet er å tilrettelegge for en arbeidsplass- og befolkningsutvikling som fører til vekst i regionen. REGIONRÅDET FOR GLÅMDALSREGIONEN Drift av arbeidsutvalg Kompetanse Innbyggerrekruttering og omdømmearbeid Folkehelse og fysisk aktivitet i Glåmdal Samferdsel Totalt utgifter Refusjon fra kommuner Overføring fra disposisjonsfond Totalt inntekter Totalsum Budsjett 2016 100 000 305 000 1 175 000 240 000 50 000 1 870 000 -1 591 440 -278 560 -1 870 000 0 Fordeling av rammen Glåmdal regionråd vil gjennom «Strategisk plan 2015 – 2019» fordele rammen på målrettede tiltak beskrevet i planen. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Regionrådenes budsjettforslag REGIONRÅDET FOR FJELLREGIONEN – BUDSJETT 2016 Mål og sentrale utfordringer Regionrådet for Fjellregionen driver sitt arbeid med basis i Strategisk plan 2009 – 2016. Overordnet målsetting er: «Regionrådet for Fjellregionen vil arbeide for at alle skal kunne leve det gode liv i Fjellregionen, med et lønnsomt og framtidsrettet næringsliv og en grønn region. Antall arbeidsplasser og innbyggere skal øke. Hovedinnsatsområdene er: • • • • • • Næringsutvikling Rekruttering Kompetanseutvikling Kultur og idrett Infrastruktur Helse Bærekraftige og miljøvennlige løsninger skal prege tiltak som iverksettes på alle hovedinnsatsområder.» Visjonen til Regionrådet for Fjellregionen er ”25 000 i 2020 – klart vi kan!”. Dette er et klart uttrykk for at regionen arbeider for økt folketall i tråd med ambisjonen til fylkesrådet i Hedmark om 220 000 innbyggere i 2020. Å øke antall innbyggere og skape flere arbeidsplasser er fortsatt de to mest sentrale utfordringene i Fjellregionen! Økonomisk ramme Hedmark fylkeskommune dekker kostnadene knyttet til den faste bemanningen i administrasjonen, og disse inngår ikke i budsjettet regionrådet behandler. Dette bidraget fra fylkeskommunen er utrolig viktig for det regionale utviklingsarbeidet. Den faste bemanningen utgjør i 2015 2,3 årsverk, etter en reduksjon på 0,5 årsverk fra 2014 som følge av en samordning av kompetansearbeidet med Nord-Østerdal videregående skole. Dette har dessverre ikke fungert som forutsatt, og dette sammen med økte utfordringer på området gjør at regionrådgiver ønsker at budsjettet igjen skal gi rom for 2,8 årsverk. Budsjettforslaget arbeidsutvalget i regionrådet vedtok 4. november og som behandles endelig 23. november, omfatter drift av arbeidsutvalget og prosjekter og tiltak regionrådet selv er ansvarlig for. Totalt er budsjettet på nærmere 12 millioner kroner. Det knytter seg stor usikkerhet spesielt til kompetansearbeidet, som for 2016 er budsjettert til vel 1,6 millioner kroner. Dette skyldes store utfordringer med finansiering av arbeidet med desentralisert høgskoletilbud, som regionrådet i en årrekke har tatt ansvaret for. Også i forhold til arbeidet med næringsutvikling er det stor usikkerhet, siden innsatsen er helt avhengig av bidrag fra flere samarbeidspartnere. I forhold til satstingsområdene i Strategisk plan er det i budsjettet ikke satt av penger til tiltak innen området «Kultur og idrett», men det legges likevel ned en betydelig innsats på Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Regionrådenes budsjettforslag dette området gjennom enkeltprosjekter. Det er heller ikke avsatt penger til tiltak innen området «Infrastruktur», der det nå ikke synes å være nødvendig å avsette midler gjennom regionrådet. Det har vært og er fortsatt et sterkt ønske om en større innsats i fellesskap på området «Helse», der det er budsjettert med 200.000 kroner som et bidrag fra regionrådet. Også på dette området er det helt nødvendig med et spleiselag for at det gjennom regionrådet skal oppnås gode resultater. REGIONRÅDET FOR FJELLREGIONEN Drift av arbeidsutvalget VIL-senteret Skapende ungdomsmesse 2015 Utredning bosetting av flyktninger Næringsutvikling i Fjellregionen Scandinavian Heartland Fjellhelse Vilje til vekst Markedsføringsstrategi Regionsentere fase 2 Totalt utgifter Overføring fra staten Refusjoner fra fylkeskommuner Refusjoner fra kommuner Refusjoner fra andre Internsalg Egeninnsats prosjekter Bruk av disposisjonsfond Totalt inntekter Totalsum Budsjett 2016 343 000 1 620 000 561 000 550 000 2 500 000 2 566 000 200 000 25 000 200 000 3 394 100 11 959 100 -2 035 000 -2 968 000 -2 944 150 -1 374 600 -5 000 -2 183 100 -449 250 -11 959 100 0 Tabellen viser fordeling av utgifter knyttet til drift av arbeidsutvalget Drift av arbeidsutvalget - fordeling av utgifter Møter Reiser Markedsføring Gaver Kurs/seminarer Kontingenter Frikjøp av regionrådsleder/-nestleder Andre utgifter Totalt utgifter Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Budsjett 2016 50 000 40 000 20 000 5 000 30 000 115 000 80 000 3 000 343 000 Regionrådenes budsjettforslag REGIONRÅDET FOR SØR-ØSTERDAL - BUDSJETT 2016 Mål: 40 000 innbyggere i regionen i 2020 Regionrådets mål er nedfelt i Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal Regionråd 2012-16, vedtatt 13.12.2012 (sist revidert 26. 02.2015). Viktig for regionen er å ta vare på og bygge opp under de etablerte virksomhetene i regionen som Høgskolen i Hedmark med sine avdelinger, sykehuset i Elverum, forsvarets virksomheter og reiselivet med destinasjonen Trysil som en spydspiss. Videre er det viktig å støtte opp under Elverum som regionsenter. Økonomiske rammer Kommunene bidrar med kr 15,- per innbygger. For 2016 vil det utgjøre kr 537 000. I tillegg forventer vi å motta tilskudd fra fylkesmann, fylkeskommune, kommuner, KS, EU og ENOVA i forbindelse med ulike prosjekt som vi har gående. Forventet underskudd i 2016 vil bli dekket opp av tidligere års mindreforbruk. REGIONRÅDET FOR SØR-ØSTERDAL Drift av arbeidsutvalg og regionråd i S-Ø Regionrådets disposisjoner Enøk i kommunale bygg Enøk - EU Vegforum Rv 3 Jernbaneforum Energi og klima Skoleprosjektet Barnehageprosjektet Velferdsteknologi Totalt utgifter Drift av arbeidsutvalg og regionråd i S-Ø Regionrådets disposisjoner Enøk i kommunale bygg Energi og klima Barnehageprosjektet Velferdsteknologi Totalt inntekter Totalsum Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Budsjett 2016 442 100 500 000 362 000 2 010 000 5 000 1 000 1 378 000 280 000 1 200 000 300 000 6 478 100 -300 000 -1 246 100 -2 000 000 -932 000 -1 700 000 -300 000 -6 478 100 0 Regionrådenes budsjettforslag Nærmere om fordeling av rammen Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal Regionråd 2012-16 er bestemmende for vår aktivitet fremover. Konkret betyr det Fokus på regionalt samarbeid. Etablering av ENØK-prosjektet ”Framtidig energisamarbeid i Sør-Østerdal” fram mot 2018 Deltakelse i prosjektet ecoINSIDE, bærekraftig ressursbruk og energi. Videreføring av prosjektet «Lek gir læring - kvalitetsutvikling i barnehagene i SørØsterdal og Våler» Videreføring av Skoleprosjektet “Læringslyst i Sør-Østerdal og Våler” Deltakelse i Ungt Entreprenørskap Hedmark Videreføre prosjektet «Velferdsteknologi i Østerdalene» Gjennomføre prosessen kommunereformen Deltakelse i utviklingsprosjekter i samarbeid med Gränskommittén Hedmark-Dalarna Deltakelse i Jernbaneforum Røros – og Solørbanen Deltakelse i Vegforum Rv3 Regionrådet er med i et Interreg-prosjekt med Sverige som omfatter aktører i fylkene Hedmark, Akershus, Värmland og Dalarna. Prosjektet har fått navnet ecoINSIDE og omhandler bærekraftig ressursbruk og energi. Prosjektet har 3 elementer: Solenergi, Avfall og restressurser og Bærekraftige bygg. Vi har spesielt fokus på det siste elementet, og vi har et spesielt ansvar for å se på hvordan kommunale bygg kan være en pådriver for bærekraftig lokal tjenesteyting, samt styrking av slik kompetanse. Prosjektet ble godkjent sist i april 2015, og det skal vare i 3 år. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 Regionrådenes budsjettforslag REGIONRÅDET FOR HAMARREGIONEN – BUDSJETT 2016 Regionrådet for Hamarregionen skal sette i gang arbeidet med nytt Strategi- og handlingsprogram etter å ha gjennomført første møtet med nytt Regionråd. Dette møtet er 1. desember 2015. Regionrådets budsjett vil fordeles ut på de ulike satsingsområder når disse foreligger. Regionrådet for Hamarregionen legger for 2016 fram et budsjettforslag som legger til grunn en videreføring av kommunenes tidligere vedtatte tilskuddssum. Hver kommune betaler, i henhold til Regionrådets vedtekter, inn kr 10 for hver innbygger til Regionrådet. For 2016 utgjør disse midlene 0,9 mill. kroner. I tillegg til disse midlene har Regionrådet noe midler fra tidligere år som er overført til fond. Disse midlene legges inn i budsjettet for 2016. Økonomisk ramme Tabellen viser utgifter og inntekter for regionrådets samlede virksomhet REGIONRÅDET FOR HAMARREGIONEN Budsjett 2016 Drift av regionråd og ORM (ordfører og rådmannsmøte) Til fordeling på satsingsområder/prosjekter 1) Totalt utgifter Kommunale overføringer Bruk av tidligere års mindreforbruk/fond Totalt inntekter Totalsum 125 000 1 693 000 1 818 000 918 000 900 000 1 818 000 0 1) Vi l bl i fordel t på ul i ke s a ts i ngs områ der/pros jekter nå r nytt s tra tegi - og ha ndl i ngs progra m er vedta tt Nærmere om fordelingen av rammen Til drift, dvs. møter og lignende i regi av regionrådet, budsjetteres med kr 125 000, mens resterende settes på ”kjøp av varer og tjenester som erstatter egen produksjon” som tidligere år. Udisponerte midler fra tidligere år har generert et overskudd som man benytter for å finansiere deler av aktiviteten i 2016. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2015
© Copyright 2024