Fylkesrådets forslag
Økonomiplan 2016-2019
Årsbudsjett 2016
Innholdsfortegnelse
Fylkesrådets forslag
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Hedmark fylkeskommune
*** 23.11.2015 ***
FORORD…………………..……………………………………………………………………………….…………1
1.
INNLEDNING ........................................................................................................... 2
2.
HOVEDPUNKTER I ØKONOMIPLANEN ................................................................... 3
2.1 Hovedutfordringer ........................................................................................... 3
2.2 Viktige satsingsområder ................................................................................... 3
2.3 Hovedelementer i salderingen ......................................................................... 5
2.4 Totale utgifter og inntekter .............................................................................. 6
3.
FYLKESKOMMUNENS MÅL ..................................................................................... 8
3.1 Fylkesrådets politiske plattform ...................................................................... 8
3.2 Regional planstrategi for Hedmark ................................................................. 8
3.3 Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør .............................................. 8
3.4 Målstruktur .................................................................................................... 10
4.
RAMMEBETINGELSER OG GENERELLE BUDSJETTFORUTSETNINGER .................. 11
4.1 Statsbudsjettet for 2016 og rammer for kommunesektoren ....................... 11
4.2 Statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune ............................ 12
4.3 Nærmere om Hedmark fylkeskommunes frie inntekter................................ 16
4.4 Andre budsjettforutsetninger ........................................................................ 16
4.5 Demografisk utvikling ..................................................................................... 17
4.6 Pensjonsutgifter ............................................................................................. 20
4.7 Økonomiske styringsparametere ................................................................... 22
4.8 Tilpasning til rammereduksjoner ................................................................... 24
5.
INVESTERINGER OG FINANSIERING ..................................................................... 26
5.1 Investeringsprogrammet ............................................................................... 26
5.2 Fellestiltak ...................................................................................................... 26
5.3 Investeringer skole ......................................................................................... 27
5.4 Investeringer fylkesveger ............................................................................... 28
5.5 Finansiering av investeringene ...................................................................... 32
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Innholdsfortegnelse
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
HOVEDTJENESTE 1 SENTRALADMINISTRASJONEN/FELLESTILTAK...................... 37
6.1 Innledning ........................................................................................................ 37
6.2 God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede
ressurser ........................................................................................................ 37
6.3 Økonomiske rammer ...................................................................................... 40
HOVEDTJENESTE 2 UTDANNING ......................................................................... 45
7.1 Innledning ........................................................................................................ 45
7.2 God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring ...................... 47
7.3 Økonomiske rammer ....................................................................................... 54
HOVEDTJENESTE 3 TANNHELSE ............................................................................ 58
8.1 Innledning....................................................................................................... 58
8.2 Tannhelsetjeneste med høy kvalitet og godt forebyggende helsearbeid ..... 59
8.3 Andre forhold ................................................................................................. 63
8.4 Økonomiske rammer ..................................................................................... 65
HOVEDTJENESTE 4 SAMFUNN, PLAN OG MILJØ .................................................. 67
9.1 Innledning ........................................................................................................ 67
9.2 God folkehelse i Hedmark ............................................................................... 67
9.3 God veiledning til kommunene i plan- og utviklingsarbeid og helhetlig
miljø- og arealforvaltning ............................................................................... 69
9.4 Reduserte klimautslipp og bærekraftig bruk av fylkets naturressurser.......... 72
9.5 Økonomiske rammer ...................................................................................... 73
HOVEDTJENESTE 5 KULTUR .................................................................................. 76
10.1 Innledning ...................................................................................................... 76
10.2 Et aktivt og mangfoldig kunst- og kulturliv med høy kvalitet ....................... 76
10.3 God folkehelse i Hedmark ............................................................................. 79
10.4 Andre forhold ................................................................................................ 80
10.5 Økonomiske rammer ..................................................................................... 81
HOVEDTJENESTE 6 NÆRINGSUTVIKLING OG INTERNASJONALT SAMARBEID ... 85
11.1 Innledning ...................................................................................................... 85
11.2 Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon................................... 85
11.3 Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv .................................. 90
11.4 Økonomiske rammer .................................................................................... 93
HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL.......................................................................... 96
12.1 Innledning ...................................................................................................... 96
12.2 God fremkommelighet, effektivt kollektivtilbud og høy trafikksikkerhet .... 96
12.3 Økonomiske rammer .................................................................................. 100
EIENDOMSFORVALTNING ................................................................................... 104
13.1 Innledning .................................................................................................... 104
13.2 God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser
13.3 Økonomiske rammer ................................................................................... 105
VEDLEGG
- Obligatoriske budsjettskjema
- Budsjettskjema 4 – Driftsbudsjett 2016-2019: Fylkestingets vedtak på netto rammer
- Tallbudsjett
- Regionrådenes budsjettforslag
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Fylkesrådets forord
FYLKESRÅDETS FORORD
Hedmark har i dag lav arbeidsledighet. Konjunkturbarometeret for Innlandet, utarbeidet av
Sparebanken Hedmark og Østlandsforskning viser at Hedmark nå har hatt en sterkere
sysselsettingsutvikling enn landssnittet. Det samme barometeret viser også til at
både befolkning og næringsliv ser positivt på mulighetene i 2016. Dette lover bra for 2016.
Det blir viktig for fylkeskommunen å bidra til fortsatt lav ledighet og økt verdiskaping
framover. Både virkemidler vi selv rår over, og de vi kanaliserer gjennom Innovasjon Norge
er viktig at innrettes med det som mål. Bioøkonomi, reiseliv, spillteknologi er viktige
muligheter for fylket framover. Dette er satsingsområder Innlandsutvalget også framhever.
Arbeidet med økonomiplan og årsbudsjett er alltid en krevende prosess. En strammere
økonomisk situasjon er varslet for Hedmark fylkeskommune, og må tas hensyn til fra 2016.
De største utfordringene for ﬁreårsperioden knytter seg til den demograﬁske utvikling og
arbeidet med kompetanse- og arbeidsplassutvikling.
Aldersgruppen 16-18 år er en viktig aldersgruppe, da videregående opplæring er
fylkeskommunens største tjenestetilbud. Hedmark vil få en betydelig nedgang i antall 16-18
åringer i årene framover. Det vil innebære lavere rammetilskudd og er grunnlaget for
gjennomgangen av tilbuds- og skolestrukturen vedtatt i fylkestinget i 2015. De siste årene
har fylket hatt en positiv utvikling med en større andel som gjennomfører videregående
utdanning. Det målbevisste arbeidet har gitt resultater, og skal videreføres.
Reduksjonen i frie inntekter som følge av nytt inntektssystem for fylkeskommunene
forsterker de økonomiske konsekvenser av den demograﬁske utvikling. Disse endringene gir
store omfordelingsvirkninger mellom fylkene. Fylker med lav andel yngre befolkning og med
innbyggere som bor spredt får større utfordringer, og i et stort distriktsfylke som Hedmark
får dette betydelige konsekvenser.
Fylkeskommunen må eﬀektivisere sine tjenester og tilbud for å møte disse utfordringene på
en best mulig måte. Fylkesrådet mener at framlagte forslag til Økonomiplan 20162019/årsbudsjett 2016 er et godt grunnlag å jobbe videre fra. Det er tatt ﬂere viktige og
langsiktige grep for å tilpasse organisasjonene til de nye økonomiske rammebetingelsene.
Fylkesrådet investerer gjennom dette budsjettet og denne økonomiplan betydelig i bygg.
De største er rehabilitering og oppgraderinger ved Ringsaker og Elverum videregående
skoler. Fylkesrådet legger også opp til en betydelig investering i gang og sykkelveier. Dette er
viktig for økt traﬁkksikkerhet.
Det er nødvendig med både gode prosesser og hardere prioriteringer i årene framover for å
opprettholde god tjenesteproduksjon og grunnlag for viktige satsinger.
Per-Gunnar Sveen
Aasa Gjestvang
Anne Karin Torp Adolfsen
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Thomas Breen
1
Innledning
1.
Kapittel 1
INNLEDNING
Fylkesrådet legger med dette frem sitt forslag til Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016.
I økonomiplanen vedtas de økonomiske rammene for de neste fire årene. Økonomiplanen
gir også føringer for hvordan rammene skal benyttes for å realisere fylkeskommunens mål.
Første året i økonomiplanperioden er fylkeskommunens årsbudsjett. Økonomiplanen skal
skissere de langsiktige planleggingsrammene, mens årsbudsjettet er et bevilgningsdokument
for det enkelte år.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 er utarbeidet i henhold til:
• Kommunelovens bestemmelser om økonomiplanen – kommunelovens § 44
• Kommunelovens bestemmelser om årsbudsjettet – kommunelovens §§ 45 - 47
• Forskrift om årsbudsjett – fylkestingets vedtaksnivå – jf. kommunelovens § 46 nr. 8
• Gjeldende budsjettreglementet og reglementet for finansforvaltningen ble sist
vedtatt av fylkestinget 6. mars 2012 i sak 13/12.
Arbeidet med økonomiplanen ble startet opp i januar 2015, som munnet ut i en sak om
strategier og økonomiske rammer som ble behandlet av fylkestinget i deres møte i juni 2015,
jfr. FT-sak 43/15. Denne saken ble lagt til grunn for det videre arbeidet med Økonomiplan
2016-2019/Årsbudsjett 2016 høsten 2015, og blir endelig vedtatt av fylkestinget i desember.
1. HALVÅR
Oversikten viser tidsplanen for prosessen vedrørende arbeidet med Økonomiplan 20162019/Årsbudsjett 2016:
Dato
Uke
9/2
7
FT-melding. Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 - prosess og
tidsplan
2-3/3
10
Fylkesrådet og fylkesdirektørens ledermøte +
Hedmark Trafikk og Statens vegvesen
Ledersamling - resultatvurderinger/måloppnåelse 2014
16/3
12
Fylkesdirektørens strategiske ledergruppe
Strategisamling - Forberedelse av sak om strategier og økonomiske
rammer til junitinget
10/4
16
Fylkestinget
Behandling - Årsberetning, årsregnskap og
sak om disponering av 2014-resultatet
21-23/4
17
Instans
Dokument/behandling
Fylkesrådet
Tidsplan og prosess - Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Fylkestinget
2. HALVÅR
KOMMUNEPROPOSISJONEN FOR 2016
12/5
20
Fylkesrådet
Vedtak - Sak om strategier og økonomiske rammer
26/5
22
Fylkestinget
Vedtak - Sak om strategier og økonomiske rammer
15-16/6
25
Virksomheter og sentraladm (staber/enheter)
Økonomiplan-/budsjettskriv - utsendelse. (Grunnlaget er
gjeldende økonomiplan og sak om strategier og økonomiske rammer)
25/8
35
Div råd og utvalg
Orienteringer om økonomiplanprosessen
31/8-11/9
36/37
Virksomheter og sentraladm (staber/enheter)
Innleveringsfrist innspill
22/9
39
Fylkesrådet og fylkesdirektørens ledermøte +
Hedmark Trafikk og Statens vegvesen
Ledersamling - hovedsatsinger/-prioriteringer 2016-2019
28/9
40
7/10
41
STATSBUDSJETTET 2016
Fylkestinget
FT-melding. Status etter regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016
19-20/10
43
Fylkestinget (nytt)
FT-melding. Status etter regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016
26-27/10
44
Fylkesrådet
Drøfting - Fylkesrådets forslag til Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
16/11
47
Fellestillitvalgtutvalget - utvidet
Orientering om fylkesrådets økonomiplan-/budsjettforslag
17/11
47
Hovedarbeidsmiljøutvalget (HAMU)
Behandling av fylkesrådets foreløpige økonomiplan-/budsjettforslag
17/11
47
Fylkesrådet
Vedtak - Fylkesrådets forslag til Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
23/11
48
Fylkestinget
Vedtak - Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
14-16/12
51
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
2
Hovedpunkter i økonomiplanen
2.
HOVEDPUNKTER I ØKONOMIPLANEN
2.1
Hovedutfordringer
Kapittel 2
Tilpasningen til lavere inntekter til Hedmark fylkeskommune i fremtiden, er
hovedutfordringen i denne økonomiplanen. Omleggingen til nytt inntektssystem for
fylkeskommunene medfører en redusert inntekt på ca. 140 mill. kroner (systemeffekt) frem
mot 2019. Dette må løses samtidig med at fylkeskommunen fortsatt skal levere tjenester av
høy kvalitet og bidra til utvikling og vekst i fylket.
Andre store utfordringer i Hedmark fremover knytter seg til:
• Demografisk utvikling
• Kompetanse- og arbeidsplassutvikling
• Miljø, klima og god utnyttelse av fylkets naturressurser
Hedmark har landets eldste befolkning og befolkningsveksten fremover vil først og fremst
komme i aldersgruppen som er over 60 år. Befolkningsveksten i Hedmark de siste årene har i
stor grad kommet som en følge av arbeidsinnvandring fra Europa og øvrig innvandring fra
ikke-vestlige land.
Andelen som fullfører videregående opplæring i Hedmark har økt de siste årene, og
Hedmark har nå en gjennomføring som har brakt oss opp på landsgjennomsnittet. Det å få
enda flere til å fullføre og bestå videregående opplæring er viktig. Det er også en utfordring
at Hedmark har den laveste andelen i landet med høyere utdanning. Hedmark har en
næringsstruktur med en stor andel av næringer i bransjer som er i tilbakegang og med
mange små bedrifter. Det er et behov for økt kompetanse, klyngeutvikling, et mer
forskningsintensivt næringsliv og økt internasjonalisering.
Klima- og miljøutfordringene krever at samfunnet omstiller seg slik at vekst og utvikling skjer
innenfor naturens tålegrenser. Hedmark er rikt på naturressurser og det er et økende fokus
på å utnytte biologiske fornybarressurser – bioøkonomi – for verdiskaping i fylket. Det er
viktig å finne en balanse mellom bruk og vern av naturressursene.
2.2
Viktige satsingsområder
Fylkesrådet fremla de viktigste strategier og tiltak som skal prioriteres fremover i sak om
Strategier og økonomiske rammer som ble behandlet av fylkestinget i juni 2015 (jf. FT-sak
43/15).
Dette er blant annet:
• Kompetanse og næringsutvikling
o Økt gjennomføring i videregående opplæring
o Kompetanseheving
o Regional plan for kompetanse og næringsutvikling
o Økt satsning på bioøkonomi
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
3
Hovedpunkter i økonomiplanen
•
•
•
Kapittel 2
o Skog- og trestrategi
o Økt satsning på FOU og opplevelsesnæringene
o Bygging av partnerskap mellom næringsliv og utdanning
Infrastruktur
o Økt bredbåndsutbygging i fylket
o Samordnet satsing på areal- og transporttiltak i bynære
kommunikasjonsknutepunkt
Attraktivitet
o Mangfoldig og kvalitativt godt kunst- og kulturtilbud
o Arbeide for flere statlige arbeidsplasser i Hedmark
o Omdømmebygging – synliggjøring og profilering av Hedmark
Klima, energi og naturressurser
Det er også viktig å styrke og videreutvikle den interne samordningen og samarbeidet i
fylkeskommunen som regional utviklingsaktør, samt å videreutvikle samarbeidet med
kommunene, regionrådene og næringslivet.
Videregående utdanning er et høyt prioritert område for fylkesrådet. Storhamar
videregående skole er ferdig med nybygg og rehabilitering i 2015. I planperioden satses det
blant annet på:
• Utbygging og rehabilitering av Ringsaker videregående skole innen 2017
• Rehabilitering av Elverum videregående skole innen 2019
• Rehabilitering av internatet på Jønsberg videregående skole innen 2017
Fylkesrådets forslag til investeringsprogram for perioden 2016 - 2019 har en totalramme på
1.705,3 mill. kroner.
Det er satt av til sammen 11,4 mill. kroner til implementering av nytt skoleadministrativt
system – Visma flyt skole i 2015-2017. Det trådløse nettverket ble skiftet ved om lag
halvparten av de videregående skolene i 2015 og arbeidet fortsetter i 2017. Fylkesrådet
setter også av 1,5 mill. kroner til å fullføre pilotprosjektet «Skolegrøt» for skoleåret
2015/2016 og 3,0 mill. kroner til styrking av helsesøstertilbudet ved de videregående
skolene.
Innen samferdsel er Handlingsprogrammet for fylkeveger (2014-2017) nylig justert (jfr. FTsak 57/15). Det er nå funnet rom for blant annet ny jernbaneundergang i Løten sentrum og
økt bevilgning til gang- og sykkelvegtiltak.
Drift og vedlikehold av fylkesveger styrkes med 6,4 mill. kroner jf. den nasjonale satsningen
på opprusting av fylkesvegnettet.
Det er stor utvikling innen motorteknologi og drivstoff. Fremtidens busser vil ha lavere
utslipp. Fylkesrådet vil iverksette et utviklingsprosjekt med målsetting om å finne alternative
fremtidige løsninger som gir lavere utslipp fra kjøretøy som benyttes i transportoppdrag for
fylkeskommunen. Det foreslås en totalramme på 1,5 mill. kroner til prosjektet og at det
gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Hedmark Trafikk og andre aktuelle
aktører.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
4
Hovedpunkter i økonomiplanen
Kapittel 2
Innen tannhelsetjenesten fortsetter det sterke fokuset på forebygging, noe som er sterkt
medvirkende til at Hedmark scorer best i landet på resultater innen tannhelse. Fylkestinget
har vedtatt at alle rusavhengige i institusjoner eller i kommunal rusomsorg i Hedmark, skal få
gratis tannbehandling.
Fylkestingene i Hedmark og Oppland vedtok i 2015 (FT-sak 21/15) å utarbeide en
Bioøkonomistrategi for Innlandet. Denne skal utarbeides i 2016. Strategien skal bidra til økt
konkurransekraft og verdiskapning i Innlandet og til det grønne skiftet i Norge.
Ungdommens kulturmønstring (UKM) tilføres 0,5 mill. kroner i 2016. UKM ivaretas av
Turneorganisasjonen. Videre organisering og finansiering av UKM må ses i sammenheng
med resultatene av den organisatoriske gjennomgangen av kulturinstitusjonene.
2.3
Hovedelementer i salderingen
Effekten av det nye inntektssystemet slår inn med økt tyngde fra og med 2016. Nytt
inntektssystem ga Hedmark fylkeskommune en reduksjon i rammetilskudd beregnet til 133,8
mill. kroner i 2015. Fordelt på fem år, betød dette en årlig svekkelse på 26,8 mill. kroner.
Totalt har Hedmarks andel av tapskompensasjonen blitt på årlig 22,6 mill. kroner.
Fra 2016 er det innført en fergeavløsningsordning og effekten av nytt inntektssystem er
beregnet på nytt. Totalt er effekten nå beregnet til 139,8 mill. kroner og
tapskompensasjonen til 22,8 mill. kroner.
I Økonomiplan 2015 – 2018/Årsbudsjett 2015 ble det lagt en plan for hvordan de reduserte
inntektene skulle håndteres. Økonomiplan 2016 – 2019/Årsbudsjett 2016 har tatt
utgangspunkt i denne planen. Det ble blant annet tatt flere viktige og langsiktige grep for å
tilpasse organisasjonen til de nye økonomiske rammebetingelsene, blant annet:
• Gjennomgang av skole- og tilbudsstrukturen
• Gjennomgang av kunst- og kulturformidlingen
• Generelle rammereduksjoner innen alle tjenesteområder
For 2019 foreslår fylkesrådet å fordele siste del av nedtrekket på ytterligere rammekutt og
reduksjon av egenfinansieringen av investeringer.
Fylkesrådets forslag til investeringsprogram for 2016 – 2019 har en totalramme på 1.705,3
mill. kroner. Det er ca. 49 mill. kroner lavere enn i forrige økonomiplan. Dette skyldes at det
ikke igangsettes nye investeringsprosjekter ved de videregående skolene inntil
gjennomgangen av skole- og tilbudsstrukturen er ferdig. Pågående skoleprosjekter går som
planlagt. Investeringer i fylkesveger følger Handlingsprogrammet som ble justert i FT-sak
57/15.
Planen som ble lagt i Økonomiplan 2015 – 2018 for håndtering av det akkumulerte
premieavviket på pensjon og økte pensjonsutgifter, videreføres.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
5
Hovedpunkter i økonomiplanen
2.4
Kapittel 2
Totale utgifter og inntekter
Forslaget til Økonomiplan 2016 – 2019/Årsbudsjett 2016 er saldert med totale utgifter og inntekter på 3,1 mrd. kroner. Følgende figur viser
brutto utgifter fordelt på hovedtjenestene og renter/avdrag:
Tall i 1000 kroner
Hovedtjeneste 1-7
Renter
Avdrag
Overf til investregnsk
Disp.fond
Bundne fond
Regnsk.m resultat
Avskrivninger
SUM utgifter
Korrigeringer:
Avskrivninger
Internhusleie
Sum korr utgifter
Hovedtjeneste 1-7
Frie inntekter
Mva-kompensasjon
Renter
Aksjeutbytte
Disp av tidl års oversk
Disp.fond
Bundne fond
Avskrivninger
Sum inntekter
Korrigeringer:
Avskrivninger
Internhusleie
Sum korr inntekter
Regnskap
2014
2 770 578
40 866
79 090
175 728
213 921
331 669
72 157
99 637
3 783 646
Årsbudsjett
2015
2 679 865
52 509
81 370
146 496
34 600
0
0
0
2 994 840
-99 637
66 449
3 750 458
-654 552
-2 337 294
0
-76 555
-41 534
-113 990
-119 681
-340 404
-99 637
-3 783 646
99 637
-66 449
-3 750 458
2016
Endringer
2017
2018
2019
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
2016
2017
2018
2019
48 416
3 510
6 270
9 630
6 400
0
0
0
74 226
20 411
17 250
12 860
-1 151
6 400
0
0
0
55 770
-10 028
31 570
20 450
-10 007
6 400
0
0
0
38 385
-29 308
44 130
26 270
-26 307
6 400
0
0
0
21 185
2 728 281
56 019
87 640
156 126
41 000
0
0
0
3 069 066
2 700 277
69 759
94 230
145 345
41 000
0
0
0
3 050 610
2 669 837
84 079
101 820
136 489
41 000
0
0
0
3 033 225
2 650 557
96 639
107 640
120 189
41 000
0
0
0
3 016 025
0
66 449
3 061 289
-439 263
-2 417 877
0
-61 987
-44 924
0
-30 789
0
0
-2 994 840
0
0
74 226
-3 994
-55 378
0
-7 800
0
0
-7 054
0
0
-74 226
0
0
55 770
-7 594
-27 378
0
-19 400
1 824
0
-3 222
0
0
-55 770
0
0
38 385
-7 594
522
0
-29 400
1 824
0
-3 736
0
0
-38 385
0
0
21 185
-7 594
28 522
0
-39 000
1 824
0
-4 936
0
0
-21 185
0
66 449
3 135 516
-443 257
-2 473 255
0
-69 787
-44 924
0
-37 843
0
0
-3 069 066
0
66 449
3 117 060
-446 857
-2 445 255
0
-81 387
-43 100
0
-34 011
0
0
-3 050 610
0
66 449
3 099 674
-446 857
-2 417 355
0
-91 387
-43 100
0
-34 525
0
0
-3 033 225
0
66 449
3 082 474
-446 857
-2 389 355
0
-100 987
-43 100
0
-35 725
0
0
-3 016 025
0
-66 449
-3 061 289
0
0
-74 226
0
0
-55 770
0
0
-38 385
0
0
-21 185
0
-66 449
-3 135 516
0
-66 449
-3 117 060
0
-66 449
-3 099 674
0
-66 449
-3 082 474
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
6
Hovedpunkter i økonomiplanen
Kapittel 2
Følgende tabell viser fylkesrådets forslag til driftsbudsjett for planperioden:
Hovedoversikt (tall i mill. kroner)
1 Sentraladm/fellestiltak
Driftsutg Hovedtjeneste 1-7 2 Utdanning
ekskl
renter
3 Tannhelse
4 Samf, plan og miljø
5 Kultur
6 Næringsutvikling
7 Samferdsel
Sum Hovedtjeneste 1-7
Sum Driftsutg ekskl renter
Driftsinnt Hoved1 Sentraladm/fellestiltak
ekskl
tjeneste 1-7 2 Utdanning
renter
3 Tannhelse
4 Samf, plan og miljø
5 Kultur
6 Næringsutvikling
7 Samferdsel
Sum Hovedtjeneste 1-7
Frie inntekter Fylkesskatt/rammetilsk
Sum Frie inntekter
Sum Driftsinnt ekskl renter
Brutto driftsresultat
Renter/ Avdrag
avdrag
Renter
Aksjeutbytte
Internhusleie
Netto driftsresultat
Overf til investregnsk
Disp.fond Avsetn disp.fond
Bruk av disp.fond
Bundne Avsetn bundne fond
fond
Bruk av bundne fond
Disp av tidl års oversk
Regnsk.m mindreforbr
Mer (+) / mindre (-) forbruk
Regns-
Utgifter
Utgifter
Utgifter
Utgifter
Utgifter
Utgifter
Utgifter
Inntekter
Inntekter
Inntekter
Inntekter
Inntekter
Inntekter
Inntekter
Inntekter
Utgifter
Utgifter
Inntekter
Inntekter
Utgifter
Inntekter
Utgifter
Utgifter
Inntekter
Utgifter
Inntekter
Inntekter
Utgifter
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
skap
Årsbudsjett
2014
2015
219,3
1 328,6
131,8
30,7
122,9
251,9
685,4
2 770,6
2 770,6
-56,3
-205,4
-42,6
-13,7
-56,7
-199,7
-80,2
-654,6
-2 337,3
-2 337,3
-2 991,8
-221,3
79,1
40,9
-76,6
-41,5
66,4
-66,4
-219,4
175,7
213,9
-119,7
331,7
-340,4
-114,0
72,2
0,0
311,1
1 274,9
135,0
28,3
119,9
115,4
695,2
2 679,9
2 679,9
-57,1
-132,8
-41,8
-6,8
-47,3
-89,1
-64,5
-439,3
-2 417,9
-2 417,9
-2 857,1
-177,3
81,4
52,5
-62,0
-44,9
66,4
-66,4
-150,3
146,5
34,6
-30,8
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
2016
30,8
15,4
0,8
-1,6
-5,2
-2,7
10,9
48,4
48,4
0,4
-2,7
-0,9
0,8
0,0
0,0
-1,6
-4,0
-55,4
-55,4
-59,4
-11,0
6,3
3,5
-7,8
0,0
0,0
0,0
-9,0
9,6
6,4
-7,1
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Endringer
2017
2018
38,0
-7,9
-0,1
-1,7
-9,5
-3,4
5,0
20,4
20,4
-3,2
-2,7
-0,9
0,8
0,0
0,0
-1,6
-7,6
-27,4
-27,4
-35,0
-14,6
12,9
17,3
-19,4
1,8
0,0
0,0
-2,0
-1,2
6,4
-3,2
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
41,2
-27,9
-4,1
-1,6
-9,7
-3,6
-4,4
-10,0
-10,0
-3,2
-2,7
-0,9
0,8
0,0
0,0
-1,6
-7,6
0,5
0,5
-7,1
-17,1
20,5
31,6
-29,4
1,8
0,0
0,0
7,3
-10,0
6,4
-3,7
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
2019
32,4
-33,4
-5,0
-1,7
-10,5
-3,7
-7,6
-29,3
-29,3
-3,2
-2,7
-0,9
0,8
0,0
0,0
-1,6
-7,6
28,5
28,5
20,9
-8,4
26,3
44,1
-39,0
1,8
0,0
0,0
24,8
-26,3
6,4
-4,9
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
2016
2017
2018
2019
341,9
1 290,3
135,9
26,7
114,7
112,7
706,1
2 728,3
2 728,3
-56,7
-135,5
-42,7
-6,0
-47,3
-89,1
-66,1
-443,3
-2 473,3
-2 473,3
-2 916,5
-188,2
87,6
56,0
-69,8
-44,9
66,4
-66,4
-159,3
156,1
41,0
-37,8
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
349,1
1 267,0
135,0
26,6
110,3
112,0
700,2
2 700,3
2 700,3
-60,3
-135,5
-42,7
-6,0
-47,3
-89,1
-66,1
-446,9
-2 445,3
-2 445,3
-2 892,1
-191,8
94,2
69,8
-81,4
-43,1
66,4
-66,4
-152,3
145,3
41,0
-34,0
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
352,3
1 247,0
131,0
26,7
110,2
111,8
690,8
2 669,8
2 669,8
-60,3
-135,5
-42,7
-6,0
-47,3
-89,1
-66,1
-446,9
-2 417,4
-2 417,4
-2 864,2
-194,4
101,8
84,1
-91,4
-43,1
66,4
-66,4
-143,0
136,5
41,0
-34,5
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
343,5
1 241,6
130,1
26,6
109,4
111,7
687,6
2 650,6
2 650,6
-60,3
-135,5
-42,7
-6,0
-47,3
-89,1
-66,1
-446,9
-2 389,4
-2 389,4
-2 836,2
-185,7
107,6
96,6
-101,0
-43,1
66,4
-66,4
-125,5
120,2
41,0
-35,7
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
7
Fylkeskommunens mål
3.
FYLKESKOMMUNENS MÅL
3.1
Fylkesrådets politiske plattform
Kapittel 3
Fylkesrådet vil presentere sin nye politiske plattform i forbindelse med fylkestingets møte i
desember. Den vil bygge på de politiske programmene til Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
3.2
Regional planstrategi for Hedmark
Det er startet et arbeid med å rullere gjeldende regionale planstrategi (jfr. FT-sak 52/15). Det
tas sikte på at Regional planstrategi 2016 – 2020 vedtas senest september 2016.
I FT-sak 52/15 om «foreløpige prioriteringer» er det lagt til grunn at ny regional planstrategi
skal bygge videre på hovedelementene i gjeldende regional planstrategi 2012-2015 –
kompetanse og næringsutvikling, infrastruktur, attraktivitet og klima, energi og
naturressurser. I tillegg vedtok fylkestinget at det skal fokuseres på utviklingsområdene
bioøkonomi og mangfold gjennom distrikts- og byregioner. Grønn vekst skal være bærende i
ny Regional planstrategi, og utvikling skal skje gjennom samarbeids-, vekst- og
endringskultur.
Regional planstrategi er en strategi for planlegging på fylkesnivå. Planstrategien skal
redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurderer langsiktige
utviklingsmuligheter og ta stilling til planbehovet i perioden.
Kompetanse og næringsutvikling er et satsningsområde i gjeldende planstrategi. Det er
startet et arbeid med en Regional plan for kompetanse og næringsutvikling, der formålet
med planen er å høyne utdanningsnivået i fylket og styrke konkurransekraften i fylkets
næringsliv, og gjennom det bidra til regional utvikling. Dette innebærer å se næringsliv,
innovasjon og utdanning i sammenheng. Planprogrammet ble vedtatt av fylkestinget i sak
05/15.
3.3
Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør
3.3.1 Regional samfunnsutvikling
Formålet med regional utvikling er å skape en helhetlig og ønsket samfunnsutvikling for egen
region. Regionalt utviklingsarbeid dreier seg om å se sammenhenger i og å forbedre
samfunnet ut fra nasjonale, regionale og lokale målsettinger og behov med utgangspunkt i
regionens situasjon og utfordringer. Det er viktig å jobbe med kompetanseutvikling,
nyskapning og satsing på regionens fortrinn, og skape et bedre samfunn for befolkningen og
bedre rammevilkår for næringslivet. Utviklingen av gode transport- og samferdselsløsninger
er også sentral.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
8
Fylkeskommunens mål
Kapittel 3
I stortingsmeldingen om kommunereformen (St.meld.14 2014-2015) drøftes
fylkeskommunens tre ulike roller som myndighetsutøver, tjenesteprodusent og
samfunnsutvikler. Videreutvikling av samfunnsutviklerrollen fremheves her som den
viktigste rollen for det regionale folkevalgte nivået i tiden som kommer. I plan- og
bygningsloven er alle fylkeskommuner pålagt å konkretisere hvordan en tenker å fylle
samfunnsutviklerrollen gjennom regional planstrategi.
3.3.2 Innlandsutvalget
Innlandsutvalget la 10. november 2015 frem sin rapport. Utvalget ble opprettet for å se på
muligheter og utfordringer i Innlandet. Målet er å skape en sterkere og mer attraktiv region.
Innlandsutvalgets mandat var å foreslå tiltak som kan styrke næringsutviklingen, lønnsomme
arbeidsplasser og verdiskapingen i regionen.
Utvalget lanserer en kunnskapsdrevet næringsutvikling som en overordnet strategi, og
trekker frem følgende satsingsområder/næringsområder hvor Innlandet kan ta en sterkere
nasjonal posisjon og som har et stort potensial for vekst og verdiskaping:
•
Bioøkonomi – Innlandet i førersetet for det grønne skiftet
•
Industri – Innlandet som utviklingsarena for framtidens bærekraftige industri i Norge
•
Reiseliv – Vekstnæring med utgangspunkt i Fjell-Norges unike muligheter og kvaliteter
•
Informasjonssikkerhet – Utvikle forskning og næringsutvikling innenfor
informasjonssikkerhet
•
•
Spill og underholdning – Utvikle klyngeegenskaper og ny næringsvirksomhet
Innovasjon i offentlig sektor – Iverksette en nasjonal satsing for innovasjon og
forbedringsarbeid innen offentlig sektor
Utvalget har blant annet foreslått å etablere nasjonale senterfunksjoner i Innlandet på flere
sektorer. Evne og vilje til samarbeid og læring innen bransjer, mellom sektorer og mellom
geografiske regioner, vil i følge utvalget være helt avgjørende for å lykkes med slike
satsinger.
Utvalget mener også at det er et stort potensial for å bygge Mjøsbyregionene, med sine
drøyt 200.000 innbyggere og 100.000 arbeidsplasser, tettere sammen til én effektiv bo- og
arbeidsmarkedsregion. Dette vil skape økt næringsutvikling i både Hedmark og Oppland.
Fylkesrådet ønsker at fylkeskommunen tar på seg en enda tydeligere rolle i utviklingen av
Hedmark og Innlandet. Fylkeskommunen er forberedt på og klare for å jobbe videre med
Innlandsutvalgets forslag rundt de skisserte mulighetene for vår region, og det må jobbes
videre med hva de to fylkene kan realisere sammen, internt i de to fylkene og sammen med
sentrale myndigheter.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
9
Fylkeskommunens mål
3.4
Kapittel 3
Målstruktur
Hedmark fylkeskommune har mål- og resultatstyring som overordnet styringsprinsipp. Som
en del av dette er det etablert et målhierarki med overordnede mål, hovedmål, delmål og
resultatindikatorer.
De overordnede målene samsvarer med satsningsområdene i Regional planstrategi for 2012
– 2015. Hovedmålene er til sammen dekkende for Hedmark fylkeskommunens tjenester og
oppgaver.
Overordnede mål
Høyere utdanningsnivå og flere attraktive arbeidsplasser
Attraktive byer og tettsteder som stimulerer til befolkningsvekst og bolyst i hele fylket
Sikker og fremtidsrettet infrastruktur
Bærekraftig regional utvikling tilpasset fremtidige klimautfordringer
Hovedmål
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring
Tannhelsetjeneste med høy kvalitet og godt forebyggende helsearbeid
Et aktivt og mangfoldig kunst – og kulturliv med høy kvalitet
Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon
Et mer internasjonalt rettet nærings – og samfunnsliv
God folkehelse i Hedmark
God fremkommelighet, effektivt kollektivtilbud og høy trafikksikkerhet
God veiledning til kommunene i plan – og utviklingsarbeid og helhetlig miljø – og
arealforvaltning
9. Reduserte klimautslipp og bærekraftig bruk av fylkets naturressurser
10. God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser
Målstrukturen kan bli endret som følge av nye mål og satsningsområder i Regional
planstrategi 2016 – 2020 eller som følge av endrede oppgaver eller ambisjoner.
Det er utarbeidet delmål og resultatindikatorer knyttet til hovedmålene. Hovedmål, delmål
og resultatindikatorer er omtalt nærmere i kapittel 6 til 13 – hovedtjeneste 1 til 7.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
10
Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger
4.
RAMMEBETINGELSER OG GENERELLE
BUDSJETTFORUTSETNINGER
4.1
Statsbudsjettet for 2016 og rammer for kommunesektoren
Kapittel 4
I forslag til statsbudsjett for 2016 som regjeringen la frem 7. oktober 2015, er veksten i
kommunesektorens inntekter i tråd med signalene om vekst som ble signalisert i
kommuneproposisjonen.
Regjeringen legger i statsbudsjettet opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede
inntekter i 2016 på 7,3 mrd. kroner. Av veksten er 4,7 mrd. kroner frie inntekter.
Inntektsveksten er regnet fra inntektsnivået i 2015 slik det ble anslått etter
stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2015.
Veksten i frie inntekter er fordelt med 4,2 mrd. kroner til kommunene og 0,5 mrd. kroner til
fylkeskommunene. Av veksten til fylkeskommunene er 200 mill. kroner begrunnet i behovet
for videre opprustning av fylkesveiene. Av disse er 15 mill. kroner øremerket Buskerud
fylkeskommune (FV 155 v/Utøya). 185 mill. kroner er fordelt mellom fylkeskommunene ut
fra kartlagt forfall i den enkelte fylkeskommune. 1
Oppgavekorrigeringer/endringer
I 2016 kompenseres fylkeskommunene med 257 mill. kroner knyttet til oppgaveendringer.
Dette gjelder følgende endringer:
•
•
•
•
•
•
Korreksjoner for elever i statlige/private skoler
CO2-avgift på naturgass (Hedmark fylkeskommune får ikke noe her)
Økt lærlingtilskudd, helårseffekt av endring i 2015 (RNB-2015)
Økt lærlingtilskudd i 2016
Økt lav sats for merverdiavgift på transport mv. (fra 8 til 10 %) – innebærer økte
kostnader for fylkeskommunene knyttet til inngåtte avtaler om lokal kollektivtrafikk
Innføring av en veibruksavgift på gass - innebærer økte utgifter på inngåtte avtaler
om persontransport
Pris- og lønnsvekst -anslag
Regjeringen anslår en pris- og lønnsvekst for kommunesektoren (deflator) på 2,7 pst. i 2016,
hvorav lønnsveksten utgjør 2,7 pst. (vektet 2/3) og prisveksten 2,5 pst. (vektet 1/3).
Den fylkeskommunale skatteøren – oppjusteres
Den fylkeskommunale skatteøren foreslås satt opp med 0,05 prosentpoeng til 2,65 pst.
Dette er gjort ut fra at den kommunale skatteøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at
skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 pst. av de samlede inntektene.
1
Kartleggingen er utført av Statens vegvesen, jfr. rapport i februar 2013.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
11
Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger
Kapittel 4
Forventninger om effektivisering
Regjeringen har klare forventninger til at det både i kommunene og fylkeskommunene
kontinuerlig arbeides med å forenkle, fornye og forbedre tjenestene.
4.2
Statsbudsjettets virkninger for Hedmark fylkeskommune
4.2.1 Kommunesektorens inntekter i 2015
Inntektsanslagene for 2015 både for kommunesektorens samlede inntekter og for frie
inntekter er de samme som etter stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2015.
I Revidert nasjonalbudsjett 2015 ble det anslått en skattesvikt i 2015 på 1,6 mrd. kroner.
Regjeringen opprettholder skatteanslaget for 2015 som ble gitt i Revidert nasjonalbudsjett.
Pr. september 2015 ligger skatteveksten samlet sett over anslagene i revidert
nasjonalbudsjett 2015 både for kommunene og fylkeskommunene. Det er imidlertid fortsatt
usikkerhet knyttet til utviklingen resten av året.
Dersom skatteveksten blir høyere enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett, er dette
inntekter som kommunesektoren får beholde i 2015. Disse inntektene blir imidlertid ikke
tatt inn i grunnlaget for beregning av veksten fra 2015 til 2016.
For Hedmark fylkeskommune viser tallene for skatt og inntektsutjevning etter ni måneder i
2015 et resultat som ligger 15-20 mill. kroner over periodisert budsjett etter revidert
nasjonalbudsjett.
4.2.2 Frie inntekter i 2016 – Hedmark fylkeskommune
I forslag til statsbudsjett 2016 er det anslått et nivå på frie inntekter for Hedmark
fylkeskommune på 2.476,3 mill. kroner i 2016. I forhold til rammeforutsetningene for 2016 i
Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 innebærer dette en realvekst på 18 mill. kroner.
Hedmark fylkeskommune har ligget under landsgjennomsnittet for befolkningsvekst. Dette
vil også slå ut negativt når deler av rammetilskuddet (inntektsutjevningen) blir justert for nye
befolkningstall per 1. januar 2016. De siste årene har det vært forutsatt og planlagt med en
reduksjon i rammetilskuddet på 3 mill. kroner knyttet til dette.
Tabellen under viser at etter at man korrigerer for regjeringens føringer for realveksten og
endringer knyttet til befolkning, vil Hedmark fylkeskommune totalt sett komme omtrent i
balanse for 2016, jfr. rammeforutsetningene for 2016 i vedtatt Økonomiplan 20152018/Årsbudsjett 2015.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
12
Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger
Kapittel 4
Tall i mill. kr
2016
Rammeforutsetninger for 2016 i Økonomiplan 2015-2018 - frie inntekter for 2016
Korrigeringer etter vedtatt statsbudsjett 2015 og RNB-2015, FT-sak 19/15 og 54/15
Korrigert nivå frie inntekter i 2016 (2015-kroner)
Oppjustering til 2016-kroner - deflator
Sum ramme 2016 i Økonomiplan 2015-2018 - oppjusert til 2016-kroner
Statsbudsjettet 2016 - nivå frie inntekter
Realvekst ift rammeforutsetninger for 2016 i Økonomiplan 2015-2018
Korrigering/uttrekk for befolkningsutvikling 01.07.15 - 01.01.16
Realvekst ift vedtatt Økonomiplan 2015-2018 - korrigert for befolkn.utv.
Oppgavekorrigeringer:
Opprustning/fornying av fylkesvegnettet
Økt lærlingtilskudd i RNB-2015, helårseffekt
Økt lærlingtilskudd i statsbudsjettet 2016
Korrigeringer for elever i statlige og private skoler (1,6 mill. kr) 1)
Økt mva-sats/transport
Veibruksavg. på gass, økte transportkostn. persontransport
Oppgavekorrigeringer
Realnedgang korrigert for befolkningsutvikling og oppgaveendringer
1)
2 392,0
1,6
2 393,6
64,6
2 458,2
2 476,3
18,0
-3,0
15,0
-6,4
-1,0
-2,0
-3,8
-3,0
-16,2
-1,2
Budsjettrammene for videregående skoler er ikke direkte knyttet til
befolkningseffekter på inntektssystemet, men fastsettes i budsjettfordelingsmodellen ut fra faktiske endringer i elev-/plasstall.
4.2.3 Korrigert systemvirkning av nytt inntektssystem for fylkeskommunene
Nytt inntektssystem ga Hedmark fylkeskommune en reduksjon i inntekter (rammetilskudd),
beregnet til 133,8 mill. kroner i statsbudsjettet 2015. Endringene i inntektssystemet skal
fases inn gjennom en overgangsordning på fem år ved at reduksjonen i rammetilskuddet blir
faset inn med et likt beløp hvert år i fem år. I 2016 vil overgangsordningen slå inn med 40
pst., i 2017 med 60 pst., i 2018 med 80 pst og fra 2019 med 100 pst.
I tillegg er det etablert en tapskompensasjonsordning for fylkeskommuner som taper på
omleggingen av systemet. Overgangsordningen og tapskompensasjonsordningen gir
fylkeskommunene tid til å tilpasse seg et nytt inntektsnivå. Etter Revidert nasjonalbudsjett
2015 får Hedmark fylkeskommune årlig 22,6 mill. kroner i tapskompensasjon.
Korrigert systemvirkning av nytt inntektssystem i statsbudsjettet 2016
Som varslet i Kommuneproposisjonen 2016 innføres det en såkalt ferjeavløsningsordning i
inntektssystemet fra 2016. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har derfor
beregnet systemvirkningen, overgangsordningen og tapskompensasjonen på nytt.
Systemvirkningen og overgangsordningen er i tillegg oppjustert med deflatoren for 2016.
Dette gir følgende virkninger for Hedmark fylkeskommune:
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
13
Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger
Korrigert systemvirkning nytt inntektssystem
Konsekvenser av nytt inntektssystem - jfr. Økonomiplan 2015-2018
Korrigert systemvirkning statsbudsjett 2016
Konsekvenser av nytt inntektssystem - oppdaterte beregninger
Oppjustert til 2016-kroner (deflator) - fra og med 2016
Sum korrigert systemvirkning oppjustert til 2016-kroner
Kapittel 4
2015
-26,8
0,0
-26,8
-26,8
2016
-53,5
-1,0
-54,5
-1,5
-55,9
2017
-80,3
-1,4
-81,7
-2,2
-83,9
2018
-107,0
-1,9
-108,9
-2,9
-111,9
2019
-133,8
-2,4
-136,1
-3,7
-139,8
Korrigert tapskompensasjon
Tapskompenasjon etter revidert nasjonalbudsjett 2015
Korrigert tapskompenasjon - Statsbudsjettet 2016
Sum tapskompensasjon
2015
22,6
0,0
22,6
2016
22,6
0,2
22,8
2017
22,6
0,2
22,8
2018
22,6
0,2
22,8
2019
22,6
0,2
22,8
Tilpasning/nytt inntektssystem - Økonomiplan 2016-2019
Korrigert systemvirkning - 2016-kroner
Korrigering tapskompensasjon
Virkning nytt inntektssystem 2019
Sum udekket
Dekningsforslag
Dekkes forholdvis iht rammereduksjoner økonomiplan 2015-2018
Redusert finansiering av investeringer fra drift
Sum dekning
2015
0,0
0,0
2016
-2,4
0,2
2017
-3,6
0,2
2018
-4,9
0,2
0,0
-2,2
-3,4
-4,6
2019
-6,1
0,2
-26,8
-32,6
0,0
2,2
3,4
4,6
0,0
2,2
3,4
4,6
16,3
16,3
32,6
Dette innebærer at den isolerte effekten av nytt inntektssystem blir noe større for Hedmark
fylkeskommune enn tidligere lagt til grunn.
Konsekvensene av nytt inntektssystem er innarbeidet i fylkeskommunens vedtatte
Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 frem til og med 2018. Den korrigerte
systemvirkningen (inkl. oppjustering til 2016-kroner) samt konsekvensene av nytt
inntektssystem fra 2018 til 2019 foreslås dekket slik:
•
•
forholdsvis beregnet ut fra rammereduksjoner i vedtatt økonomiplan 2015-2018
redusert finansiering av investeringer fra driftsbudsjettet, jfr. lavere investeringsnivå
-2,8
-3,4
-1,0
-0,2
-1,1
0,0
-3,3
-0,3
-9,3
-4,5
-13,5
-0,2
-3,9
-0,5
-5,4
-3,6
-31,6
-8,7
-26,0
-4,3
-4,0
-0,5
-7,6
-8,8
-59,9
2019
-16,3
-10,4
-31,0
-5,2
-4,8
-0,6
-9,1
-10,5
-87,9
Tapskompensasjon
Annen "saldering" (realvekst, andre reduksjoner mv)
-22,6
-1,4
-22,8
-23,8
-22,8
-29,5
-22,8
-29,2
-22,8
-29,1
Korrigert systemvirkning/nytt inntektssystem
-26,8
-55,9
-83,9
-111,9
-139,8
Sum rammereduksjoner/nytt inntektssystem
Hovedtjeneste 9 Overf til investeringer
Hovedtjeneste 1 Sentraladm/fellesutgifter
Hovedtjeneste 2 utdanning
Hovedtjeneste 3 Tannhelse
Hovedtjeneste 5 Kultur
Hovedtjeneste 6 Næringsutvikl (Internasj samarb)
Hovedtjeneste 7 Samferdsel/tilsk Hedm Trafikk
Hovedtjeneste 7 Fylkesvegvedlh
Sum
2015
-2,8
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
2016
2017
2018
14
Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger
Kapittel 4
4.2.4 Andre forhold i statsbudsjettet
Rentekompensasjonsordningen for transporttiltak – videreføres på samme nivå
Regjeringen foreslår at ordningen med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene
videreføres med samme låneramme som i 2015, dvs. 3 mrd. kroner. Dette betyr at Hedmark
fylkeskommune kan søke om rentekompensasjon for en låneramme på inntil 183,2 millioner
kroner, dvs. slik som lagt til grunn i Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015.
Midler til regional utvikling
Hedmark fylkeskommunes foreløpige andel av midlene i statsbudsjettets programkategori
13.50 Distrikts- og regionalpolitikk (kap. 551, post 60) er foreslått til 78,5 mill. kroner i 2016,
inkl. 5,9 mill. kroner til Interreg og 4,0 mill. kroner til omstilling. Det er en økning på 11 mill.
kroner fra 2015. Økningen har sammenheng med revidering av distriktsindeksen (flytting av
kommuner inn i det distriktspolitiske virkemiddelområdet, dvs. fra sone 1 til sone 2 eller 3,
samt en forholdsvis tyngre vekting av sone 3).
Den kulturelle spaserstokken
Ordningen ble videreført i 2015 gjennom en økning i rammetilskuddet på 1,2 mill. kroner for
Hedmark fylkeskommune. Regjeringen foreslår at ordningen videreføres i 2016.
Fylkeskommunene står selv fritt til selv å vurdere hvordan de administrerer ordningen uten
krav om rapportering til departementet.
4.2.5 Økt tilstrømning av flyktninger og asylsøkere
Den økte tilstrømningen av flyktninger og asylsøkere til Norge representerer en usikkerhet i
budsjettet. Ved utgangen av oktober 2015 var det ca. 2200 beboere ved asylmottak i
Hedmark.
Dette har særlig betydning for tannhelsetjenesten. Tannhelsetjenesteloven gir
fylkeskommunen et ansvar for å yte tilbud om akutt hjelp til de som bor og oppholder seg
midlertidig i fylket. Flere bosatte på asylmottak i Hedmark, vil bety et økt behov for
akuttbehandlinger.
Også videregående opplæring kan bli berørt av dette. Asylsøkere med kompetanse
tilsvarende norsk grunnskole og som har lovlig opphold, kan få plass i videregående
opplæring etter søknad. Søkere som oppholder seg i landet i påvente av vedtak om
oppholdstillatelse, har ikke rett til inntak til videregående opplæring, med mindre de er
under 18 år og det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder.
Det er fremlagt en tilleggsproposisjon til Statsbudsjettet for 2016, Prop. 1 S Tillegg 1 om økt
antall asylankomster. I denne proposisjonen fremkommer det ingen forslag om økte midler
til fylkeskommunene.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
15
Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger
4.3
Kapittel 4
Nærmere om Hedmark fylkeskommunes frie inntekter
Anslagene i regjeringens beregning av rammetilskudd for fylkeskommunene bygger på
befolkningstall per 01.07.15. Ved å bruke befolkningstall per 1. juli blir det ingen ny
beregning for den del av rammetilskuddet som omfatter innbyggertilskuddet inkl.
utgiftsutjevning. Inntektsutjevningen som foretas løpende gjennom budsjettåret, skal
imidlertid baseres på innbyggertall per 1. januar i budsjettåret, dvs. per 01.01.16.
Den endelige beregning av rammetilskuddet for 2016 vil foreligge i februar 2017 når
skattetallene for 2016 er klare. I 2016 er det budsjettert med et trekk på 3 mill. kroner. Dette
tilsvarer trekket i 2015-budsjettet.
Hedmark fylkeskommunes frie inntekter for 2016 kan etter dette beregnes til 2.473,3 mill.
kroner. Følgende tabell viser fordelingen mellom skatt og rammetilskudd:
Mill. kroner
Fylkesskatt
Rammetilskudd
Sum
Regnskap
2014
832,6
1 504,7
2 337,3
Rev budsjett
Frådets forslag
2015
til budsjett
(FT 54/15)
2016
853,1
903,5
1 566,4
1 569,8
2 419,5
2 473,3
Følgende oppstilling viser fylkesrådets forslag til rammetilskudd 2016 sammenlignet med
revidert budsjett 2015 (jfr. fylkestingsak 54/15):
Mill. kroner
Innb.tilsk inkl. utg.utjevn
Overgangsordning nytt inntektssystem
Tapskompensasjon
Skjønnstilskudd
Rammetilskudd ekskl inntektsutjevning
Rev budsjett Frådets forslag
2015
til budsjett
(FT 54/15)
2016
1 219,0
1 237,0
107,0
83,9
22,6
22,8
16,4
16,4
1 365,0
1 360,1
Inntektsutjevning
Beregnet samlet rammetilskudd
Budsjettert trekk for oppdatering av befolkningstall per 01.01.16
201,4
1 566,4
-
212,7
1 572,8
-3,0
Sum
1 566,4
1 569,8
4.4
Andre budsjettforutsetninger
4.4.1 Lønns- og prisforutsetninger
Fylkesrådets forslag til Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 er utarbeidet i 2016kroner.
I statsbudsjettet for 2016 er det lagt til grunn en pris- og lønnsvekst (deflator) i
kommunesektoren på 2,7 % i 2016. Årslønnsveksten er anslått til 2,7 % og prisveksten til 2,5
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
16
Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger
Kapittel 4
%. I fylkesrådets forslag til økonomiplan og årsbudsjett er det innarbeidet følgende
forutsetninger for lønns- og prisvekst for 2016:
2016
Oppr
Hedmark
Fylkesveger
Statsbudsj
budsjett 2016
Trafikk
2016
2,7 %
2,7 %
-
Årslønnsvekst
Prisvekst
2,5 %
2,5 %
-
2,5 %
Samlet deflator
2,7 %
2,7 %
2,6 %
-
Den forutsatte årslønnsveksten på 2,7 % er innarbeidet i budsjettet på følgende måte:
• Virksomhetenes lønnsbudsjetter er oppjustert med helårsvirkningen av 2015oppgjøret.
• Det budsjetteres med en sentral budsjettpost (lønnsreserven) på 25,4 mill. kroner til
dekning av lønnsoppgjøret i 2016 (forutsatt virkningsdato 01.05). Beløpet vil bli
fordelt på fylkeskommunens virksomheter etter lønnsoppgjøret i 2016.
For fylkeskommunens tilskudd til Hedmark Trafikk FKF, som i hovedsak forvalter kjøp av
transporttjenester, vil det være rimelig å legge seg på en noe lavere lønnsandel i forhold til
andre utgifter. Dette er i tråd med tidligere praksis. Tilskuddet er kompensert med 2,6 %.
Driftsrammen for fylkesveger er kompensert med en prisvekst på 2,5 %.
I investeringsbudsjettet er alle prosjektene oppjustert til 2016-kroner.
4.4.2 Differensiert arbeidsgiveravgift
Arbeidsgiveravgiften skal beregnes på grunnlag av hvor virksomheten er lokalisert. For
differensiert arbeidsgiveravgift gjelder følgende soneinndeling og prosentsatser for 2016:
Soner/satser
Kommuner
4.5
Sone 1: 14,1%
Elverum
Hamar
Løten
Ringsaker
Stange
Sone 2: 10,6%
Kongsvinger
Sør-Odal
Nord-Odal
Eidskog
Grue
Åsnes
Våler
Åmot
Trysil
Sone 3: 6,4%
Alvdal
Engerdal
Folldal
Os
Rendalen
Stor-Elvdal
Tolga
Tynset
Demografisk utvikling
Den demografiske utviklingen i Hedmark har stor betydning for fylkeskommunens tjenestetilbud og inntekter. I tillegg er inntektssystemet innrettet slik at det er viktig for Hedmark
hvordan innbyggertallet utvikler seg sett i forhold til resten av landet. Hedmark som fylke
har de siste årene hatt befolkningsvekst, men lavere enn gjennomsnittet for landet, og det
er store regionale forskjeller. Hamarregionen og Elverum har hatt størst positiv utvikling. Fra
2014 til 2015 (pr. 01.01) hadde 13 kommuner i Hedmark en vekst i folketallet.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
17
Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger
Kapittel 4
Befolkningsveksten i Hedmark er i hovedsak et resultat av innflytting, som i stor grad skyldes
netto innflytting fra utlandet. I 2014 hadde kun 5 kommuner et fødselsoverskudd, mens 15
kommuner hadde en positiv netto innflytting.
4.5.1 Befolkningsframskriving
Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger er beregninger av hvordan befolkningen
utvikler seg framover, gitt ulike forutsetninger om fruktbarhet, dødelighet, flytting og inn- og
utvandring. SSB utarbeider nye framskrivingstall annethvert år, og den siste ble publisert 17.
juni 2014. Befolkningsutviklingen i Hedmark er så langt noe lavere enn alternativ MMMM
(middels nasjonal vekst) i framskrivingen fra SSB, men prognosen med middels nasjonal
vekst treffer likevel bedre enn alternativ LLML (lav nasjonal vekst). MMMM er derfor valgt i
den videre analysen av den demografiske utviklingen i Hedmark. SSB viser til at det
imidlertid er stor usikkerhet knyttet til prognosene. Den store økningen av flykninger til
Europa og Norge vil også påvirke hvordan folketallet og sammensetningen av befolkningen i
Norge vil utvikle seg.
Sum Hedmark
Glåmdal
Hedmarken
Nord-Østerdal
Sør-Østerdal
2014
2015
2020
2040
(pr. 01.01)
(pr. 01.01)
(pr. 01.01)
Prognose
(pr. 01.01)
Prognose
194 433
53 318
90 266
15 166
35 683
195 153
53 232
91 015
15 109
35 797
200 462
54 100
94 327
14 925
37 110
222 063
58 002
107 110
15 689
41 262
Endring 2014-2020
Antall
%
6 029
782
4 061
-241
1 427
3,1 %
1,5 %
4,5 %
-1,6 %
4,0 %
Endring 2014-2040
Antall
%
27 630
4 684
16 844
523
5 579
14,2 %
8,8 %
18,7 %
3,4 %
15,6 %
Kilde: SSBs befolkningsframskriving publisert 17. juni 2014 i henhold til alternativ MMMM (middels nasjonal vekst)
Innbyggertallet i Hedmark pr. 1. januar 2015 var på 195 153, en økning på 720 innbyggere
siste år. Dette er 129 færre enn i SSBs befolkningsframskriving med alternativ MMMM. I
henhold til framskrivingen (fra prognosestart 2014) vil innbyggertallet stige med 3,1 % fram
til 2020 og med 14,2 % fram til 2040. Selv om SSBs tall viser en befolkningsvekst, så viser
prognosene at befolkningen i Hedmark vil vokse mindre enn landsgjennomsnittet.
4.5.2 Demografisk profil i Hedmark
Informasjon om den demografiske situasjonen i et område er et viktig verktøy for å kunne
peke på hvilke demografiske faktorer som krever spesiell oppmerksomhet. Alder, kjønn,
fødselstall, dødstall og flytting er de grunnleggende elementene i en demografisk profil.
Demografisk sårbarhets-analyse er en metode for å kartlegge om et område er svakt og
følsomt for demografiske forandringer. Nordregio har utført en analyse av Hedmark, og
Hedmark ligger omtrent midt på skalaen som angir demografisk sårbarhet. Hedmark ligger i
risikosonen når det gjelder blant annet indikatorene fødselstall, dødsfall, kjønnsbalanse og
aldersstruktur.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
18
Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger
Kapittel 4
4.5.3 Alder og kjønn
Hedmark vil ifølge SSBs befolkningsframskriving (MMMM) nå en befolkning på 222 063 i
2040. Økningen vil imidlertid først og fremst komme i aldersgruppen 61+. Mens antall 0-20åringer er estimert til å øke med 2312 personer fra prognosestart 2014 til 2040 (8,4 % av den
totale økningen), vil antall 61+ øke med 20 702 (74,9 % av den totale økningen).
Sum Hedmark
0 - 20
21 - 40
41 - 60
61 - 80
80+
2014
2020
2030
2040
(pr. 01.01.)
(pr. 01.01.)
(pr. 01.01.)
(pr. 01.01.)
194 433
46 483
43 273
54 836
39 860
9 981
200 462
45 659
45 690
54 500
45 216
9 397
212 504
47 468
47 349
53 712
50 205
13 770
222 063
48 795
46 637
56 088
52 902
17 641
Endring 2014-2020
Antall
%
6 029
3,1 %
-824
-1,8 %
2 417
5,6 %
-336
-0,6 %
5 356
13,4 %
-584
-5,9 %
Endring 2014-2040
Antall
%
27 630
14,2 %
2 312
5,0 %
3 364
7,8 %
1 252
2,3 %
13 042
32,7 %
7 660
76,7 %
Kilde: SSBs befolkningsframskriving publisert 17. juni 2014 i henhold til alternativ MMMM (middels nasjonal vekst)
En balansert kjønnsfordeling gir en indikasjon på potensiell fertilitet og befolkningens
forplantningsevne. Områder med kvinneoverskudd er mindre sårbare for demografiske
forandringer enn områder med overskudd av menn. Samlet fruktbarhetstall for Hedmark var
i 2014 på 1.64, noe som er lavest i landet. For landet totalt sett var samlet fruktbarhetstall på
1.76. Reproduksjonsnivået i Norge ligger på i underkant av 2.1 barn per kvinne.
Aldersgruppe 16-18 år
Aldersgruppen 16-18 år er en viktig aldersgruppe for Hedmark fylkeskommune.
Videregående opplæring er fylkeskommunens største tjenestetilbud og målgruppen er
primært innbyggere i aldersgruppen 16-18 år.
Hedmark vil få en betydelig nedgang i antall 16-18-åringer i årene fremover i henhold til SSBs
framskriving av befolkningsutviklingen. Spesielt vil nedgangen være betydelig frem til år
2020. Fra 2020 og frem til 2030 vil antallet 16-18-åringer øke litt igjen.
Sum Hedmark
Glåmdal
Hedmarken
Nord-Østerdal
Sør-Østerdal
2014
2015
2020
2030
2040
(pr. 01.01.)
(pr. 01.01.)
(pr. 01.01.)
Prognose
(pr. 01.01.)
Prognose
(pr. 01.01.)
Prognose
7 639
2 035
3 626
657
1 321
7 462
1 931
3 591
681
1 259
6 816
1 770
3 223
564
1 259
6 874
1 709
3 442
500
1 223
7 491
1 816
3 759
537
1 379
Endring 2014-2020
Antall
%
-823
-265
-403
-93
-62
-10,8 %
-13,0 %
-11,1 %
-14,2 %
-4,7 %
Endring 2014-2030
Antall
%
-765
-326
-184
-157
-98
-10,0 %
-16,0 %
-5,1 %
-23,9 %
-7,4 %
Kilde: SSBs befolkningsframskriving publisert 17. juni 2014 i henhold til alternativ MMMM (middels nasjonal vekst)
Antall 16-18-åringer i Hedmark pr. 1. januar 2015 var 7462, en nedgang på 177 siste år.
Dette er 22 flere enn i SSBs befolkningsframskriving med alternativ MMMM. Andel 16-18åringer var pr. 1. januar 2015 på 3,82 % av fylkets totale befolkning. Dette er så vidt over
landsgjennomsnittet. Ser en på utviklingen i henhold til SSBs framskriving vil imidlertid
denne andelen gradvis gå nedover til 3,23 % i 2030, og allerede før 2020 er andelen lavere i
Hedmark enn for landsgjennomsnittet.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
19
Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger
Kapittel 4
Andel 16-18 åring i % av den totale befolkningen:
Hele landet
Hedmark
2015
2020
2030
2040
(pr. 01.01.)
(pr. 01.01.)
Prognose
(pr. 01.01.)
Prognose
(pr. 01.01.)
Prognose
3,80 %
3,82 %
3,47 %
3,40 %
3,39 %
3,23 %
3,48 %
3,37 %
Kilde: SSBs befolkningsframskriving publisert 17. juni 2014 i henhold til alternativ MMMM (middels nasjonal vekst)
4.5.4 Fødselstall/dødstall
Hedmark har i mange år hatt færre fødsler enn dødsfall, og tall for perioden 2000-2014 viser
et fødselsunderskudd på 5 235 personer i fylket. Det er regionale variasjoner, men selv i de
kommunene som har et fødselsoverskudd så er dette relativt lavt. For Hedmark er
fødselsunderskuddet med på å forsterke de utfordringene fylket har med å øke folketallet,
da det akkumulerte fødselsunderskuddet blir stort og til dels “selvforsterkende” over tid.
4.5.5 Flytting
I perioden 2000 til 2014 hadde Hedmark en nettoinnvandring på 11 274 personer.
Innvandringen fra utlandet sto i denne perioden for nesten hele befolkningsveksten.
Fødselsunderskuddet var i samme periode på 5 235 personer og nettoinnflytting til Hedmark
fra andre fylker var på 1 303 personer. Uten innvandring ville Hedmark hatt 4 000 færre
innbyggere i 2014 enn hva man hadde i 2000.
Innvandring fra utlandet er således av stor betydning for at Hedmark fortsatt skal ha
befolkningsvekst. En stor andel av befolkningsveksten de siste 10 årene er
arbeidskraftrelatert, og består for en stor del av personer fra Øst-Europa (Polen og
Baltikum). Det har imidlertid også vært en betydelig innvandring til Hedmark fra ikke-vestlige
land. Ved inngangen til 2014 utgjorde innvandrerbefolkningen 8,7 % av befolkningen i
Hedmark, fordelt på 3,7 % ikke-vestlige og 5 % vestlige innvandrere.
4.6
Pensjonsutgifter
Fylkeskommunens utgifter til pensjon består av flere elementer. Noen av disse elementene
budsjetteres/regnskapsføres direkte på virksomhetene (de ordinære pensjonspremiene til
SPK og KLP samt 50 % egenandel for AFP-pensjonister/KLP), mens andre
budsjetteres/regnskapsføres sentralt i fylkeskommunen. Pensjonsutgifter som håndteres
sentralt i budsjettet er knyttet til følgende elementer:
•
•
•
•
•
•
Reguleringspremie KLP
Premieavvik KLP og SPK
Tilbakeføring av overskudd/KLP
Egenkapitaltilskudd/KLP
AFP-premie/KLP (50%)
Diverse utgifter (rentegarantipremie mm)
En slik budsjett- og regnskapsmessig håndtering av pensjonsutgiftene er praktisert for å gi en
størst mulig stabilitet og forutsigbarhet for fylkeskommunens virksomheter. Det er de
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
20
Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger
Kapittel 4
elementene i pensjonsutgiftene som er mest uforutsigbare og som svinger mest fra år til år
som er forutsatt håndtert ”sentralt” i budsjettet, i hovedsak reguleringspremie og
premieavvik.
4.6.1 Ordinære pensjonspremiesatser
Arbeidsgivers/virksomhetens andel av pensjonsutgiftene skal beregnes av fast regulativlønn og
pensjonsgivende T-trinn. Følgende premiesatser gjelder for Statens pensjonskasse (SPK) og
Kommunal Landspensjonskasse (KLP) for 2016:
•
•
SPK:
KLP – fellesordning:
13,00 % (13,60 % i 2015-budsjettet)
10,74 % (9,75 % i 2015-budsjettet)
Fra og med 2014 er også de folkevalgte i Hedmark fylkeskommune med i fellesordningen (KLP).
De økonomiske virkningene for de enkelte virksomheter/enheter i 2016 av justeringene i
premiesatsene er innarbeidet i budsjettforslaget for 2016.
4.6.2 Budsjettering av øvrige pensjonsutgifter
I vedtatt Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 ble det lagt en plan for dekning av
akkumulert premieavvik per 31.12.2013 i henhold til gjeldende amortiseringstid. Videre ble det
lagt til grunn at det årlige premieavviket f.o.m. 2014 avsettes til fond for å sikre dekning av
fremtidig amortisering. Opplegget for håndtering av premieavvik og amortiseringsutgifter
videreføres.
De årlige resultatene for pensjonsutgifter og særlig reguleringspremien har vist betydelige
variasjoner og avvik i forhold til tidligere års regnskap og anslagene fra KLP/SPK. I FT-sak 54/15
om budsjettjusteringer 2015, ble anslaget for reguleringspremien 2015 nedjustert betydelig
samt at fylkeskommunen fikk tilbakeført overskudd og for mye innbetalt reguleringspremie for
2014. Samlet ble det avsatt 32,2 mill. kroner til pensjonsfond knyttet til dette.
Endret uføreordning i folketrygden innebærer at folketrygden dekker en økt andel av
uføreforpliktelsene, mens offentlig tjenestepensjons andel blir redusert. Dette vil medføre at
kommunesektoren vil bli godskrevet et betydelig beløp fra KLP i 2016, jfr. brev fra KLP av
1.9.2015 om premiesatser 2016. Rammene for hvordan disse midlene kan disponeres er
foreløpig til vurdering i Finansdepartementet.
Dette gjør at nivået på pensjonsutgifter er vanskelig å budsjettere. Det foreslås derfor at planen
som ble lagt i Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 vedrørende budsjetteringen av
pensjonselementene knyttet til premieavvik, amortisering og reguleringspremie mv.
videreføres i forbindelse med planrulleringen.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
21
Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger
4.7
Kapittel 4
Økonomiske styringsparametere
For å danne grunnlag for en bærekraftig økonomisk utvikling og sunn økonomistyring samt
bidra til å legge rammene for et økonomisk handlingsrom er det viktig å ha fokus på enkelte
sentrale nøkkeltall. Dette er blant annet:
•
•
•
Netto driftsresultat
Gjeldsgrad
Disposisjonsfond
Dette er nøkkeltall som ofte brukes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, KS og
Statistisk sentralbyrå. Fokus på disse nøkkeltallene vil også gjøre det lettere å se drift og
investeringer i en helhetlig sammenheng.
4.7.1. Netto driftsresultat
Netto driftsresultat blir brukt som hovedindikatoren for økonomisk balanse i
kommunesektoren. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd, dvs. driftsutgifter minus
driftsinntekter etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva fylkeskommunen
har til disposisjon til avsetninger til fremtidig bruk og til egenfinansiering av investeringer.
Netto driftsresultat kan dermed sies å være et uttrykk for fylkeskommunens økonomiske
handlefrihet.
Et netto driftsresultat over tid på 4 % av driftsinntektene er brukt som mål på en
fylkeskommunal økonomi i balanse.
Hedmark fylkeskommune hadde i 2014 et netto driftsresultat på 7,4 % av driftsinntektene,
mens gjennomsnittet for fylkeskommunene var på 3 %. Figuren under viser en
sammenligning av netto driftsresultat for 2014 i prosent av driftsinntekter for alle
fylkeskommunene:
Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter (KOSTRA-tall)
16,0
Prosent
12,0
8,0
4,0
1,2
0,5
0,7
0,7
1,0
2,0
2,3
2,4
2,6
3,1
3,3
3,4
4,1
4,4
4,7
5,1
5,7
5,8
7,4
0,0
-4,0
-8,0
Landsgj.snitt utenom Oslo
I fylkesrådets opplegg for økonomiplanperioden 2016-2019 ligger netto driftsresultat på
5,5 % av driftsinntektene i 2016 og synker gradvis til 4,4 % i 2019.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
22
Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger
Kapittel 4
4.7.2 Gjeldsgrad
Gjeldsbelastning og konsekvenser av låneopptak er svært viktig for den økonomiske
styringen. Netto lånegjeld måler langsiktig gjeld korrigert for pensjon, utlån og ubrukte
lånemidler.
Økt lånegjeld vil påvirke fylkeskommunens rente- og avdragsutgifter og dermed
fylkeskommunens driftsbudsjett og framtidige driftsresultater, noe som igjen kan påvirke
muligheten for avsetninger til fond og egenfinansiering av investeringer.
Risikoen ved høy gjeld knytter seg først og fremst til framtidige renteøkninger. For å kunne
vurdere den reelle gjeldsbelastningen til fylkeskommunen må det derfor også tas hensyn til
sammensetningen av gjelden, hvor renteeksponert gjelden er for fylkeskommunen og
eventuelle rentebindinger. Det er ikke all gjeld som innebærer renterisiko for
fylkeskommunen. For eksempel er en del av gjelden til fylkeskommunen knyttet til
rentekompensasjonsordninger for skolebygg og transporttiltak.
For kommunesektoren blir det ofte antydet at netto lånegjeld ikke bør overstige 70 % av
driftsinntektene. Fylkeskommunens samlede lånegjeld (ekskl. pensjonsforpliktelser) var ved
utgangen av 2014 på 1.686,4 mill. kroner, eller på 56,9 % av driftsinntektene. Gjeldsbelastningen på landsbasis/ekskl. Oslo var på 72,8 %. Figuren under viser en sammenligning
av gjeldsgrad for 2014 i % av driftsinntekter for alle fylkeskommunene.
Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter (KOSTRA-tall)
100,0
82,0 82,1
76,5 79,9 80,0 80,0
Prosent
80,0
105,9107,6
88,2 91,5
66,9
60,0
40,0
1)
33,3
39,3
44,5
56,9 57,7
52,3 53,2 54,2
20,0
0,0
Landsgj.snitt utenom Oslo
1) Ekskl pensjonsforpliktelser
I løpet av den kommende planperioden er det ventet at gjeldsnivået stiger, spesielt som
følge av skoleprosjektene ved Elverum og Ringsaker videregående skoler. Dette betyr at
gjeldsgraden vil øke til 74,9 % i løpet av planperioden.
Hedmark fylkeskommune har budsjettert med en høyere rente enn markedet ellers
forventer. Dette er for å redusere den finansielle risikoen, og at fylkeskommunen i så måte
har en buffer mot rentesvingninger. I tillegg har det betydning at fylkeskommunen har
bundet renten på deler av gjelden. Ved årsskiftet 2014/2015 hadde fylkeskommunen avtaler
om fastrente for 53 % av den langsiktige gjelden, mens de resterende 47 % hadde vilkår
basert på flytende renter. Fordelingen er opprettholdt på om lag samme nivå i planperioden.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
23
Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger
Kapittel 4
4.7.3 Disposisjonsfond
Disposisjonsfond er disponible fond som kan benyttes til å dekke utgifter i både drifts- og
investeringsregnskapet. Størrelsen på disposisjonsfond er et uttrykk for hvor stor økonomisk
buffer fylkeskommunen har for sin løpende drift og for å kunne møte uforutsette hendelser.
Det anslås ofte at disposisjonsfondene i en robust økonomi bør være mellom 5-10 % av
driftsinntektene. Hedmark fylkeskommune har ulike disposisjonsfond og i sum utgjorde disse
6,7 % av driftsinntektene i 2014. Figuren under viser en sammenligning av størrelsen på
disposisjonsfond for 2014 i % av driftsinntekter for alle fylkeskommunene:
Disposisjonsfond
Netto driftsresultati %
i prosent
av brutto
avdriftsinntekter
brutto driftsinntekter
(KOSTRA-tall)
16
16,0
14
14,0
11,1
10,0 10,7
Prosent
Kroner
12
12,0
10
10,0
88,0
66,0
4,7
4,4
44,0
22,0
0
0,3
1,4
4,9
5,5
6,0
6,6
6,7
7,2
8,0
12,2
13,2 13,4
8,1
1,9
0,0
-2
-4
Landsgj.snitt
Landsgj.snittutenom
utenomOslo
Oslo
4.8
Tilpasning til rammereduksjoner
Det er startet opp flere prosjekter og prosesser i fylkeskommunen som alle har som mål å
tilpasse fylkeskommunens drift til reduserte rammer som følge av nytt inntektssystem.
Det er startet opp en gjennomgang av skole- og tilbudsstrukturen ved de videregående
skolene. Målet er å tilpasse tilbudet i de videregående skolene til reduserte rammer og
fremskrevet elevnedgang, samtidig som man ivaretar høy kvalitet i skoletilbudet. Det er
engasjert et eksternt fagmiljø til å foreta gjennomgangen. Rapporten skal leveres i mai 2016
og det legges opp til en fylkestingssak om dette i desember 2016. Se for øvrig omtale av
dette under kapittel 7 Hovedtjeneste 2 Utdanning.
Det pågår en gjennomgang av dagens organisering av kunst- og kulturformidlingen i
Hedmark, med særlig vekt på Turneorganisasjonen, Musikk i Hedmark og Kunstbanken.
Gjennomgangen skal se på hvor effektiv organiseringen er og hvordan man kan tilpasse seg
reduserte rammer. Rapporten skal behandles i fylkestinget i 2016.
Som følge av vedtak i Økonomiplan 2014-2017/Årsbudsjett 2014 om reduserte
driftsrammer, ble det etablert et internt prosjekt som skulle se på effektivisering,
gevinstrealisering og kompetanseutvikling i fylkeskommunen samlet. Prosjektet leverte sin
sluttrapport i juni 2015 og anbefalte blant annet følgende:
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
24
Rammebetingelser og generelle budsjettforutsetninger
•
•
•
•
Kapittel 4
Sentralisering av arkivet
Kartlegging av renholdstjenesten for bedre kvalitet og effektivitet
Utarbeide felles kompetansestrategi for fylkeskommunen
Økt fokus på gevinstrealisering som del av alle prosjekter
En prosess ble startet i 2015 i sentraladministrasjonen for å se på hvordan man kan håndtere
fremtidige rammekutt. Man vil jobbe videre med blant annet bemanning og
kompetansebehov og se på utgifter som kan reduseres.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
25
Investeringer og finansiering
Kapittel 5
5. INVESTERINGER OG FINANSIERING
5.1 Investeringsprogrammet
I forhold til Økonomiplan 2015-2018 er det foreslått følgende endringer i
investeringsprogrammet:
•
•
•
•
•
Omfordelte kostnader for byggeprosjektet ved Ringsaker videregående skole i
planperioden på grunn av raskere fremdrift i 2015 enn forutsatt.
Prosjektet ved Elverum videregående skole er inne i planperioden med siste
byggeår (2019).
Oppgradering av B-fløyen ved Trysil videregående skole er blitt et mer omfattende
prosjekt enn tidligere forutsatt - økt behov med 7,1 mill. kroner er innarbeidet i
forslaget.
Prosjektet ved Stange videregående skole beregnes sluttført i 2016 med et økt
behov på 4,1 mill. kroner.
Det er lagt inn 15,0 mill. kroner i planperioden til varslingsanlegg for alle skoler.
Fylkesrådet vil påpeke at det generelt knytter seg stor usikkerhet til utgiftsanslagene i
investeringsbudsjettet, på grunn av markedssituasjonen og kostnadsutviklingen i byggebransjen og på grunn av at forutsetninger man har tatt i forprosjektfasen kan endre seg. Det
er etter anbud at endelig prosjektkostnad er relativt sikker.
Fylkesrådets forslag til investeringsprogram for perioden 2016 - 2019 har en totalramme på
1.705,3 mill. kroner, som er ca. 49 mill. kroner lavere enn i forrige økonomiplan. På grunn av
pågående utredningsarbeid om fremtidig skole- og tilbudsstruktur, er det ikke planlagt med
igangsetting av nye prosjekter i planperioden.
Investeringsrammene er oppjusterte til 2016-kroner etter Statistisk sentralbyrås indeks for
byggeprosjekter (2 %) og er inkludert mva. - dvs. at alle prosjektrammer er oppgitt med
bruttobeløp. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig mva.-sats på 20 % for alle
investeringsprosjektene.
Innholdet i investeringsprogrammet framgår av tabellen på neste side
5.2
Fellestiltak
Universell utforming
Fylkesrådet foreslår å videreføre satsingen med 3 mill. kroner årlig i planperioden. Arbeidet
gjennomføres i nært samarbeid med Råd for likestilling for funksjonshemmede (RLF) - jfr.
FT-sak 10/15 om gjennomføring av tiltak i 2015.
Energiøkonomisering (enøk)
Siden 2000 er det bevilget til sammen 11,0 mill. kroner til ulike enøk- tiltak. Et av målene i
Energi- og klimaplanen er en reduksjon av energibruk i egen bygningsmasse på 10 % innen
Økonomiplan 2016 – 2019/Årsbudsjett 2016
26
Investeringer og finansiering
Kapittel 5
2015 (FT-sak 58/09). For å nå dette målet ble bevilgningen økt til 1,5 mill. kroner f.o.m. 2010.
Fylkesrådet foreslår at nivået videreføres også i planperioden 2016-2019.
Brannforebyggende tiltak
I forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn kreves det at eier av bygning kan
dokumentere sikkerhetsnivået mht. brannsikkerhet. De bygninger fylkeskommunen har, skal
m.a.o. ha et sikkerhetsnivå tilsvarende de som bygges i dag. Fylkesrådet foreslår å avslutte
prosjektet innenfor økonomiplanperioden 2016-2019 med en bevilgning på 2,0 mill. kroner i
2016 – jfr. også FT-sak 73/14.
Investeringsprogrammet 2016-2019:
Prosjekter
(Tall i mill.
kroner)
ProBe- Oppr
sjektets vilget Budtotalfør
sjett
Rev
Budsjett
kostnad 2015 2015
2015
Fellestiltak Prosjekteringsmidler
2016
2017
2018
2019
20162019
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
4,0
Fylkeshuset, diverse oppgraderinger
6,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
4,0
Energiøkonomisering
9,5
1,5
1,5
1,5
1,5
1,5
1,5
6,0
15,5
3,5
3,5
3,5
3,5
3,5
3,5
14,0
5,0
5,0
81,5 122,7 142,7
54,0
400,9
Totalt Fellestiltak
Utdanning
Økonomiplan
Elverum - rehabilitering/tilbygg
405,9
Ringsaker - utbygging
388,4 15,0
56,6
90,0 153,3 125,1
Storhamar - Nybygg
135,2 96,0
39,2
39,2
Jønsberg - internat inkl tak
Storsteigen - internat
24,3
5,0
3,1
11,1
11,1
4,2
Trysil - komplettering av B-fløy
18,6
6,0
5,5
5,5
7,1
Stange
18,1 14,0
Universell utforming
58,4 11,0
3,0
3,0
3,0
Brannforebyggende tiltak, fellestiltak
35,0 28,0
5,0
5,0
2,0
Varslingsanlegg videreg skoler
15,0
Totalt Utdanning
5,0
4,0
8,2
7,1
4,1
5,0
4,1
3,0
3,0
5,0
5,0
3,0
12,0
2,0
1 098,9 178,1 125,4 158,8 260,2 259,8 155,7
15,0
57,0
732,7
5,0
49,3
80,4
80,4
215,1
141,3 141,3 104,0
34,5
38,4
38,4
215,3
Fylkesveger Store prosjekt
Utbedringer
283,4
Gang- og sykkelveger
47,5
47,5
79,3
59,8
50,0
50,0
239,1
Trafikksikkerhetstiltak
32,2
32,2
37,4
40,4
32,0
32,0
141,8
Miljø- og service
7,7
6,7
3,5
18,0
9,0
9,0
39,5
Kollektivtrafikk
3,4
3,4
5,0
11,0
8,0
8,0
32,0
10,3
10,3
13,0
22,8
20,0
20,0
75,8
Totalt Fylkesveger
242,4 241,4 247,2 235,8 237,8
237,8
958,6
Sum
371,3 403,7 510,9 499,1 397,0
298,3
1 705,3
Planlegging
5.3 Investeringer skole
Elverum videregående skole – rehabiliteringsprosjekt
I FT-sak 11/15 vedtok fylkestinget et revidert forprosjekt som ligger til grunn for det videre
arbeidet med utarbeidelse av anbudsgrunnlag med en kostnadsramme på 390 mill. kroner
(2014-kroner) og en byggeperiode på 4 år. Prisjustert kostnadsramme er på 405,9 mill.
kroner og er lagt til grunn for gjennomføring av prosjektet i planperioden med forutsatt
byggestart i 2016.
Økonomiplan 2016 – 2019/Årsbudsjett 2016
27
Investeringer og finansiering
Kapittel 5
Ringsaker videregående skole – nybygg og rehabilitering
Fylkestinget vedtok i FT-sak 16/14 forprosjekt for Ringsaker videregående skole.
Byggearbeidene startet opp i 2015 med planlagt ferdigstillelse i 2017. Med bakgrunn i forsert
fremdrift vedtok fylkestinget en økning av bevilgningen i 2015 med 33,4 mill. kroner (FT-sak
54/15). Denne endringen er korrigert inn i foreliggende planforslag innenfor prosjektets
totalramme.
Jønsberg videregående skole – internat
Internatet på skolen ble oppført i 1913, og rehabilitering av bygget teknisk og
bygningsmessig er startet. Bygget har fått nye vinduer, nytt el-anlegg og det er nymalt
utvendig, og nytt tak legges i 2015. Innvendig skal det skiftes ut varmeanlegg, samt vann og
avløpsnettet i bygget. Prosjektets totalramme er uendret i forhold til forrige planperiode.
Planleggingsarbeidet ble igangsatt i 2015 og beregnes sluttført i 2017.
Trysil videregående skole – ventilasjonsanlegg og diverse oppgradering
Realfagavdelingen er oppgradert bygningsmessig, og det er installert nytt ventilasjonsanlegg
i deler av B-fløya. Det er behov for å videreføre tilsvarende oppgradering for resten av
bygget. Investeringen har en anslått kostnadsramme på 11,5 mill. kroner. Prosjektet foreslås
oppjustert med 7,1 mill. kroner til 18,6 mill. kroner. Deler av arbeidene er igangsatt i 2015 og
beregnes sluttført i 2016.
Stange videregående skole
Ved Stange videregående skole er det er igangsatt et arbeid med nytt ventilasjonsanlegg og
bygningsmessige ombygginger. Det er utarbeidet et forprosjekt med forslag til
gjennomføring. Prosjektet inngikk i investeringsprogrammet i årsbudsjett for 2012 med 14
mill. kroner. For sluttføring av prosjektet er det lagt inn 4,1 mill. kroner i 2016.
Varslingsanlegg
For å ivareta sikkerhet i forbindelse med utilsiktede hendelser, er det behov for å fullføre
installasjon av nye varslingsanlegg i videregående skoler og tannklinikker. Kostnadene er i
størrelsesorden 1,0-2,5 mill. kroner pr virksomhet avhengig av kompleksiteten. Fylkesrådet
foreslår å avsette 5,0 mill. kroner i årlig bevilgning for gjennomføring av tiltak i
økonomiplanperioden 2016-2019.
5.4 Investeringer fylkesveger
Gjennom Handlingsprogram for fylkesveger (2014-2017) har fylkestinget vedtatt konkrete
prioriteringer for fylkesvegområdet. Handlingsprogrammet omfatter både driftsvedlikeholds- og investeringstiltak for perioden.
Investeringsdelen av handlingsprogrammet følges opp i økonomiplan/årsbudsjett med
investeringsmidler fordelt på de ulike programområdene og fordelt på år. På grunn av
tidsforskyvinger, justerte kostnadsanslag mv. vil de økonomiske rammene på
programområder kunne endre seg mellom årene. Dette er ikke uttrykk for endret
prioritering ift. handlingsprogrammet, men uttrykk for endring i fremdrift og kostnader.
Økonomiplan 2016 – 2019/Årsbudsjett 2016
28
Investeringer og finansiering
Kapittel 5
Fylkestinget vedtok i sak 57/15 endringer i handlingsprogrammet hvor blant annet Ringgatas
forlengelse, ny veg utgår. De totalt 87,7 mill. kronene som ble frigjort på grunn av dette ble
omdisponert til ny jernbaneundergang i Løten sentrum, tiltak i Tollef Kildesgt. på Rena og til
styrking av programområdene gang- og sykkelveg, miljø/service og utbedringer. Videre ble
det gjort omdisponeringer for å fullfinansiere kryssombyggingen på Fv 222 Ringgata/
Furnesvegen. De vedtatte endringene i denne saken er hensyntatt i investeringsrammene for
det enkelte programområdet i økonomiplanperioden.
Fylkesrådet vil ta en aktiv rolle i prosessen med utarbeidelse av nytt handlingsprogram for
2018-2021. Arbeidet med dette startet opp høsten 2015. Det er lagt opp til utstrakt
samhandling med kommunene i denne prosessen. Det vil blant annet bli gjennomført besøk i
samtlige kommuner. I høringsperioden legges det opp til møter med regionrådene.
Fylkestinget vil bli orientert gjennom en egen melding. Forslag til nytt handlingsprogram skal
etter planen legges frem for fylkestinget til behandling sommeren 2017.
Rammene for fylkesveginvesteringer er videreført fra forrige økonomiplan. Det legges opp til
å investere totalt 958,6 mill. kroner i fylkesvegene i fireårsperioden.
Store prosjekter
Prosjektet “Jernbaneundergang Løten sentrum” har en kostnadsramme på 45 mill. kroner,
hvorav 5 mill. kroner foreslås i 2016. Nytt anslag på kostnader vil bli utarbeidet på grunnlag
av reguleringsplan og byggeplan.
Vegnr.
Fv
Sum
Investeringstiltak
166 Jernbaneundergang Løten sentrum, ny undergang
Kommune
Løten
Lengde
km
0,290
Bevilget Forslag
tidligere
2016
(mill. kr) (mill. kr)
45,0
0,0
5,0
5,0
Kostn.
overslag
Utbedringer
Utbedringer gjelder tiltak på eksisterende veg og omfatter forsterking av veg, fast dekke,
breddeutvidelse, horisontal- og vertikalkurvatur, rehabilitering av bruer, vegutstyr og miljø,
rassikring og ivaretakelse av vegkapital (innhente forfall). Den totale investeringsrammen for
2016 til utbedringer foreslås fordelt slik:
Vegnr.
Investeringstiltak
Fv
Fv
Fv
Fv
Fv
Fv
Fv
Fv
Fv
Fv
Fv
Fv
Fv
Eidskog-kontrakten
Lundbyvollen - Gravberget, vegutbedring
Usikkerhet / - reparasjon utbedringsprosjekter
Rehabilitering brurekkverk
Grøset (syd) - Ingelsrud, vegutbedring
Sjøenden - Støa, vegutbedring
Burua - Flaskodden, utbedring forfall
Østby - Skjærholvegdelet, vegutbedring
Våler gr. - Kynnberget, utbedring forfall
Hotellet - Utsikten, vegutbedring
Brustad bru
Sollia, utbedring støttemur
Stange krk. - Osvallåa, utbedring forfall
x veg Blikkberget - x veg avfallsplass, vegutbedring
Priskompensasjon 2016 - ikke fordelt
Sum
329/331
491
999
999
404
24
30
564
493
664
21
219
199
546
Økonomiplan 2016 – 2019/Årsbudsjett 2016
Kommune
Eidskog
Våler/Åsnes
Alle
Alle
Grue
Stange
Rendalen
Trysil
Elverum
Rendalen
Eidskog
Stor-Elvdal
Stange
Åmot
Lengde
km
15,000
1,100
6,900
8,626
6,340
11,630
4,230
1,000
5,980
Kostn.
overslag
63,1
12,0
5,5
5,9
55,6
21,6
31,9
4,7
19,4
5,0
1,5
1,4
24,0
Bevilget Forslag
tidligere
2016
(mill. kr) (mill. kr)
29,4
1,4
53,1
10,0
6,0
3,0
2,7
1,9
1,0
4,4
43,4
12,2
0,0
21,6
27,2
4,7
0,0
4,7
0,0
14,4
0,0
5,5
0,0
1,5
0,0
1,4
0,0
14,0
3,3
104,0
29
Investeringer og finansiering
Kapittel 5
Fv 491 Lundbyvollen – Gravberget har fått en betydelig kostnadsøkning i forhold til
kostnadsanslaget i handlingsprogrammet. Kostnadsanslaget var på 44,5 mill. kroner (2013).
Prognosen nå er på 63,1 mill. kroner. Økningen skyldes behov for kantforsterking,
grøftesprenging, steinplastring og trafikksikkerhetstiltak (rekkverk). Tiltaket foreslås
sluttfinansiert med 10 mill. kroner i 2016.
Gang- og sykkelveger
Programområdet inneholder tiltak som gir bedre sammenheng i gang- og sykkelvegnettet i
byer og tettsteder og langs typiske skoleveger. Hamar og Kongsvinger er utpekt som
sykkelbyer i Hedmark og tildeles midler til ekstra satsing på sykkelbruk. Den totale
investeringsrammen for 2016 til gang- og sykkelveger foreslås fordelt slik:
Vegnr.
Fv
Fv
Fv
Fv
Fv
Fv
Fv
Fv
Fv
Fv
Sum
Investeringstiltak
345
999
999
47
30
24
205
29
209
241
Kommune
Fortau langs fv 345, kryss fv 202 - Austbo
Kongsvinger
Sykkelbyen Hamar
Hamar
Sykkelbyen Kongsvinger
Kongsvinger
Byflatvegen - Gamle Narudveg, ny gs-veg
Ringsaker
Røroskrysset - x komm.veg, Mellomriksvegen, ny gs-veg Tynset
Ilgo - Nesset, ny gs-veg
Nord-Odal
Steinerud bru - x fv 368 Bergerud, ny gs-veg
Kongsvinger
Steimokrysset - Gjelten bru, ny gs-veg
Alvdal
Vallsetvegen - Lerkevegen, ny gs-veg
Nord-Odal
Nordeng krysset - Bergum, ny gs-veg
Løten
Priskompensasjon 2016 - ikke fordelt
Lengde
km
0,200
0,820
0,890
1,620
1,100
2,280
0,650
3,540
Kostn.
overslag
1,0
4,0
2,0
29,9
12,7
13,4
11,9
21,0
3,3
30,4
Bevilget Forslag
tidligere
2016
(mill. kr) (mill. kr)
0,0
1,0
2,5
1,0
1,5
0,5
21,7
8,2
2,5
10,2
5,6
7,8
5,3
6,6
0,0
12,8
0,0
3,3
5,0
25,4
2,5
79,3
Basert på Statens vegvesen sine kostnadsoverslag per i dag, vil gjennomføring av gang- og
sykkelvegtiltakene i henhold til vedtatt handlingsprogram få en samlet merkostnad på
ca. 33 mill. kroner. Fylkestinget vedtok i FT-sak 57/15 å omdisponere deler av midlene fra
store prosjekter til bl.a. gjennomføring av gang- og sykkelvegtiltak.
Utbedring av Fv 202 fra Austmarka til Solberg bru pågår. Kongsvinger kommune har uttrykt
ønske om at dette utbedringsanlegget suppleres med et manglende fortau på en 200 m lang
strekning langs fylkesveg 345, knyttet til et kommunalt drevet bofellesskap for eldre og
pleietrengende samt barnehage i sokkeletasjen. Fortauet foreslås utført som tillegg til
entreprisen for Fv 202, basert på enhetspriser fra anbudet. Fylkesrådet mener det er
økonomisk fornuftig å ta med fortauet i den pågående entreprisen, selv om tiltaket ikke
ligger inne i vedtatt handlingsprogram. Kommunen vil bidra med 0,1 mill. kroner til tiltaket.
Trafikksikkerhetstiltak
Programområdet omfatter trafikksikkerhetstiltak vurdert og prioritert med utgangspunkt i
ulykkesregistreringer, risikovurderinger og trafikksikkerhetsinspeksjoner. Aktuelle tiltak kan
være tiltak mot utforkjøringsulykker, vegbelysning, sikring av gangfelt i 50- og 60-soner og
kryssutbedring. Investeringsrammen for 2016 foreslås fordelt slik:
Økonomiplan 2016 – 2019/Årsbudsjett 2016
30
Investeringer og finansiering
Vegnr.
Fv
Fv
Fv
Fv
Fv
Sum
Investeringstiltak
999
999
222
30
222
Kapittel 5
Kommune
Uspesifiserrte trafikksikkerhetstiltak
Alle
Sikring av gangfelt i 50-60soner
Hedmark
Stangevegen x Grønnegata, kryssombygging
Hamar
Røroskrysset - x komm.veg, Mellomriksvegen, ny gs-veg Tynset
Ringgata x Furnesvegen, kryssombygging
Hamar
Lengde
km
0,100
0,060
0,100
Kostn.
overslag
4,0
8,0
20,0
2,5
52,0
Bevilget Forslag
tidligere
2016
(mill. kr) (mill. kr)
2,0
1,0
4,6
2,0
5,0
15,0
0,0
2,6
0,0
16,8
37,4
Tiltaket Fv 222 Ringgata – Furnesvegen, kryssombygging får en betydelig kostnadsøkning i
forhold til handlingsprogrammet. Her var kostnadsoverslaget på 20 mill. kroner, mens
totalkostnaden nå anslås til 52 mill. kroner. I FT-sak 57/15 ble det omdisponert midler fra
andre prosjekter slik at dette tiltaket kan gjennomføres. Tiltaket vil ikke være fullfinansiert
innenfor gjeldende handlingsprogram. Det må derfor tas inn igjen med en sluttfinansiering
på ca. 13 mill. kroner i handlingsprogrammet for 2018-2021.
Miljø- og servicetiltak
Området omfatter tiltak som støyskjerming, miljøgater, tettstedstiltak, stedsutvikling, ivaretagelse av biologisk mangfold, oppfølging av vanndirektivet, kulturminner og tilgjengelighet
til natur- og friluftsområder. Investeringsrammen for 2016 foreslås fordelt slik:
Vegnr.
Fv
Fv
Fv
Sum
Investeringstiltak
999 Uspes. tiltak mot støy iht forurensningsloven
999 Uspesifiserte stedsutviklingstiltak
30 Kvennan - Håmmålvold, infopunkter
Kommune
Lengde
km
Alle
Alle
Tolga
Bevilget Forslag
tidligere
2016
(mill. kr) (mill. kr)
2,0
1,0
0,5
4,0
2,3
1,0
3,0
1,0
2,0
3,5
Kostn.
overslag
I forhold til Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 er dette programområdet redusert
med 1,0 mill. kroner i 2016 og 2,0 mill. kroner i 2017. Dette knytter seg til tilskuddsordningen
for ladeinfrastruktur for ladebare kjøretøy. Disse midlene ble i FT-sak 54/15 tatt ut av
investeringsrammen for fylkesveger og overført til hovedtjeneste 7 Samferdsel (Prosjekter) i
fylkeskommunens driftsbudsjett.
Kollektivtrafikk
Programområdet omfatter utvikling av infrastruktur i knutepunkt, etablering av nye
holdeplasser, oppgradering av eksisterende holdeplasser, kollektivfelt og andre
fremkommelighetstiltak. Utvikling av knutepunkt forutsetter ofte en form for
samfinansiering med andre parter. Investeringsrammen for 2016 foreslås fordelt slik:
Vegnr.
Fv
Fv
Fv
Fv
Fv
Sum
Investeringstiltak
999
553
396
84
92
84
Uspesifiserte kollektivtiltak
Sentralsykehuset, oppgrad. holdeplass
Kongsvinger, oppgrad. holdeplass
Kongelhol, oppgrad. holdeplass
Berger Langmoens veg, oppgrad. holdeplass
Buttekvern, oppgrad. holdeplass
Økonomiplan 2016 – 2019/Årsbudsjett 2016
Kommune
Alle
Elverum
Kongsvinger
Ringsaker
Ringsaker
Ringsaker
Lengde
km
Kostn.
overslag
2,0
1,0
4,0
1,0
0,8
1,0
Bevilget Forslag
tidligere
2016
(mill. kr) (mill. kr)
1,2
0,5
0,0
1,0
0,0
0,7
0,0
1,0
0,0
0,8
0,0
1,0
5,0
31
Investeringer og finansiering
Kapittel 5
Planlegging
Programområdet omfatter kostnader med planlegging etter plan- og bygningsloven.
Generelt er det slik at planlegging utgjør ca. 6-8 % av prosjektenes kostnad, men dette
varierer noe i forhold til prosjektenes størrelse. Den totale rammen for 2016 til planlegging
fremkommer slik:
Vegnr.
Investeringstiltak
Lengde
km
Bevilget Forslag
tidligere
2016
(mill. kr) (mill. kr)
56,1
10,3
13,0
13,0
Kostn.
overslag
Planlegging
Sum
5.5
Kommune
Finansiering av investeringene
Tabellen under viser hovedtrekkene i finansieringsopplegget.
Prosjekter
(Tall i mill.
kroner)
Finansiering
ProBesjektets vilget
totalfør
Oppr
Budsjett
Rev
Budsjett
kostnad 2015
2015
2015
Bruk av lån
2018
2019
20162019
-711,9
-39,1 1)
-39,1
Bruk av disposisjonsfond
Overført fra driftsregnskapet
2017
-1,0
Bruk av ubundne investeringsfond
Totalt Finansiering
2016
-161,4 -188,2 -197,8 -227,5 -174,6 -112,0
Bruk av ubrukte lånemidler
Ref. momskomp Investeringer
Økonomiplan
-9,2
-63,4
-29,2 2)
-20,0
-70,1 -108,7 -106,3
-85,9
-66,1
-367,0
-146,5 -144,5 -156,1 -145,3 -136,5 -120,2
-558,1
-371,3 -403,7 -510,9 -499,1 -397,0 -298,3 -1 705,3
1) Kapitalfond er pr. 31.12.2014 på 14,7 mill. kroner.
I 2016 er det foreslått disponert til sammen 12,1 mill. kroner.
Midler fra salg av Ankerskogen er foreløpig ikke tilført fondet, men er regnskapsført som inntekt i 2015 og det er
innarbeidet 27,0 mill. kroner som finansiering av investeringer i 2016.
2) I 2016 er det lagt inn 9,2 mill. kroner av en fordring/Hedm fylkeskraft på 23,2 mill. kroner - restbeløpet på 14 mill.
kroner er foreslått disponert i driftsbudsjettet for perioden 2015-2017.
I 2017 er det lagt inn 20 mill. kroner som ble avsatt i forbindelse med disponering av fylkeskommunens overskudd
for 2013 (FT 15/14).
Investeringene er forutsatt finansiert med momskompensasjon på investeringer, midler fra
driftsbudsjettet, bruk av fond (til sammen 68,3 mill. kroner i planperioden) og låneopptak.
Låneopptaket på 161,4 mill. kroner i opprinnelig budsjett 2015, ble i fylkestingssak 54/15 om
budsjettjusteringer i 2015 økt med 26,8 mill. kroner til 188,2 mill. kroner som følge av
raskere fremdrift enn forutsatt for prosjektet ved Ringsaker videregående skole.
Finansiering med driftsmidler er foreslått redusert med 16,3 mill. kroner i 2019 i forbindelse
med siste års tilpasning til lavere rammetilskudd som følge av nytt inntektssystem. Med det
foreslåtte finansieringsopplegget og en forutsetning om 30 års nedbetalingstid for nye lån i
perioden, beregnes fylkeskommunens gjeld å utvikle seg som følger (mill. kroner):
Økonomiplan 2016 – 2019/Årsbudsjett 2016
32
Investeringer og finansiering
Kapittel 5
Gjeldsutvikling 2014-2019 (mill. 2016-kroner)
2 400,0
2 100,0
1 800,0
1 500,0
1 200,0
900,0
600,0
300,0
0,0
188,2
386,0
606,8
767,3
859,3
1 686,4
1 605,0
1 523,6
1 436,0
1 348,3
1 260,7
2014
2015
2016
2017
2018
2019
Gjeld ved utgangen av 2014 (regnskap)
Ny gjeld i perioden (budsjett)
I økonomiplanperioden 2016-2019 beregnes det samlede gjeldsnivået å øke til i overkant av
2,1 mrd. kroner ved utgangen av planperioden med det foreslåtte finansieringsopplegget.
Dette utgjør 74,9 % av fylkeskommunens driftsinntekter. Sett i historisk sammenheng gir
dette følgende utvikling for gjeldsnivået med de investeringsprosjekter som er innarbeidet i
planperioden 2016-2019:
Gjeldsutvikling 2002-2015, fremskrivning 2016-2019
2 120,0
2 200,0
2 000,0
1 800,0
1 600,0
1 400,0
1 200,0
1 000,0
800,0
600,0
400,0
200,0
0,0
80,0%
1 793,1
74,9%
62,6%
90,0%
70,0%
60,0%
50,0%
40,0%
30,0%
20,0%
10,0%
0,0%
Gjeld i løpende kr, øvrige i 2016-kr
Gjeld i % av driftsinntekter ekskl renter
5.5.1 Renter og avdrag
Hedmark fylkeskommune har budsjettert med en høyere rente enn markedet ellers
forventer. Med en relativt høy gjeldsgrad er dette - sammen med finansiering fra
driftsmidler - en ansvarlig måte å redusere finansiell risiko på, samtidig som en sikrer
framtidig økonomisk handlingsrom. Fordi driftsfinansieringen er redusert siste år i
planperioden, har fylkesrådet valgt å beholde samme nivå for renteberegning av lån og
likviditet for 2016-2019 som for foregående planperiode – dvs. fra 3 % i 2016 til 4,5 % p.a.
ved utgangen av økonomiplanperioden. Alle lån forutsettes tatt opp med 30 års løpetid.
Netto rente- og avdragsutgifter
Fylkesrådets forslag til Økonomiplan 2016- 2019 bygger på følgende anslag for renter og
avdrag (tall i mill. kroner):
Økonomiplan 2016 – 2019/Årsbudsjett 2016
33
Investeringer og finansiering
Kapittel 5
Renter/avdrag
Økonomiplan
2016
Renter
Avdrag
Rente- og avdrag
2017
2019
2018
55,980
69,720
84,040
96,600
Inntekter
-69,680
-81,280
-91,180
-100,880
Netto utgift
Utgifter
-13,700
-11,560
-7,140
-4,280
Utgifter
87,640
94,230
101,820
107,640
Innbetalt
0,000
0,000
0,000
0,000
Netto utgift
Utgifter
87,640
143,620
94,230
82,670
101,820
94,680
107,640
103,360
Inntekter
-69,680
-81,280
-91,180
-100,880
73,940
82,670
94,680
103,360
Nbetto utgift
Utbytte fra Hedmark fylkeskraft er ikke med i tabellen
Renteinntekter
Fylkesrådet har ved beregning av renteinntektene for de ulike ordningene og komponentene
forutsatt en jevn økning av rentesatsene, på linje med forutsatt utvikling i lånerenten.
Det er innarbeidet rentetilskudd i forbindelse med de statlige finansieringsordningene
knyttet til skolebygg og transporttiltak. Ordningen for skolebygg omfatter et
beregningsgrunnlag på 133,9 mill. kroner etablert 2002 og nye 144,5 mill. krone i 2009. Disse
investeringsrammene er oppfylt i sin helhet ved investeringer knyttet til skolebygg.
Ordningen for transporttiltak var frem til og med 2014 basert på en årlig ramme på 104 mill.
kroner. I 2015 ble rammen økt til 183,2 mill. kroner som også er videreført for 2016. Ved
beregning av rentekompensasjon er dette nivået også lagt til grunn for resten av
planperioden.
For rentekompensasjonsordningene er det lagt til grunn et rentenivå på 2,25 % i 2016
økende til 3,75 % i 2019. Det er også innarbeidet renteinntekter knyttet til
likviditetsbeholdningen, byggelånsrenter for byggeprosjekter innenfor utdanning og
avkastning på kapitalen i Hedmark Fylkeskraft AS.
(Mill kroner)
Renter på likviditetsbeholdning
2016
2017
2018
2019
12,000
14,000
15,000
15,000
Rentekomp. skolebygg - ordning I
1,700
1,800
1,800
1,800
Rentekomp. skolebygg - ordning II
2,600
2,900
3,100
3,300
17,700
26,300
36,400
47,800
8,700
8,700
8,700
8,700
23,180
23,180
23,180
23,180
Rentekompensasjon fylkesveger
Renter på ansvarlig lån til Hedm f.kraft
Renter på ansvarlig lån til Eidsiva
Byggelånsrenter
Sum
3,800
4,400
3,100
1,100
69,680
81,280
91,280
100,880
Sammen med de rentesikringer som gjøres for låneporteføljen, gir dette etter fylkesrådets
syn en rimelig sikring for en gradvis tilpasning til en fremtidig renteoppgang.
Økonomiplan 2016 – 2019/Årsbudsjett 2016
34
Investeringer og finansiering
Kapittel 5
5.5.2 Momskompensasjon på investeringer
Fylkeskommunen hadde ved inngangen til 2014 et momsreguleringsfond på 32,5 mill. kroner
knyttet til omlegging av momskompensasjonsordningen for kommunesektoren fra 2010.
Dette fondet vil i sin helhet være disponert i 2016:
Mill. kroner
2014
Momskompensasjonsfond ved inngangen til året
Avsetning av mva.-midler i driftsbudsjettet
Bruk av mva.- midler i driftsbudsjettet
Bruk av mva.- midler i investeringsbudsjettet
2015
2016
32,5
12,8
6,2
-13,7
-6,0
-6,5
0,0
-6,2
0,0
2017
0,0
2018 2019
0,0
0,0
5.5.3 Eidsiva Energi AS - eieravkastning
Hedmark fylkeskommune er største eier i Eidsiva Energi AS, gjennom aksjeselskapet
Hedmark fylkeskraft AS. Fylkeskommunen får overført årlig eieravkastning fra sitt eierskap i
Eidsiva Energi AS i tre komponenter:
•
•
•
Utbytte fra Eidsiva Energi AS – 43,1 mill. kroner
Dette er Hedmark fylkeskrafts andel av avtalt minimumsutbytte på 200 mill. kroner
iht. utbytteplan 2014-2017. Utbytte utbetales året etter, og gjeldende utbytteplan
dekker derfor denne økonomiplanens periode frem til og med 2018. Inntil ny
utbytteplan foreligger, er dagens nivå videreført ut 2019. I stor grad er utbyttet fra
Eidsiva energi til Hedmark fylkeskraft blitt utbetalt videre som utbytte fra Hedmark
fylkeskraft til fylkeskommunen. Se tabell under.
Renter på ansvarlig lån til Eidsiva Energi AS (331,2 mill. kr) – 23,2 mill. kroner
Etter kapitalnedsettelsen i 2011 ble 1,5 mrd. kroner lånt tilbake til Eidsiva energi fra
eierne i form av et ansvarlig lån. Renten på lånet (331,2 mill. kroner/Hedmark
fylkeskrafts andel) er satt til 7 % og rentene overføres direkte til fylkeskommunen fra
Eidsiva iht. en transporterklæring. Rentene utgjør årlig 23,2 mill. kroner, jfr. tabell
kap. 5.5.1.
Renter på ansvarlig lån til Hedmark fylkeskraft (252,6 mill. kroner) – ca. 9 mill.
kroner
Dette er knyttet til tilbakeførte midler etter kapitalnedsettelsene i Eidsiva i 2007 og
2011. Hedmark fylkeskommune mottar ca. 9 mill. kroner årlig i renter, jfr. tabell kap.
5.5.1.
I stor grad er utbyttet fra Eidsiva energi til Hedmark fylkeskraft blitt utbetalt videre som
utbytte fra Hedmark fylkeskraft til fylkeskommunen. For planperioden 2016-2019 er det lagt
opp til at fylkeskommunen tar ut utbyttet fra Hedmark fylkeskraft etter følgende plan:
Mill. kroner
Uttak av utbytte fra Hedmark Fylkeskraft AS
Budsj
2015 2016
44,9
44,9
Økonomiplan
2017
43,1
2018
43,1
2019
Sum
43,1 174,2
Utbyttet fra Hedmark fylkeskraft er foreslått disponert i driftsbudsjettet i sin helhet.
Økonomiplan 2016 – 2019/Årsbudsjett 2016
35
Investeringer og finansiering
Kapittel 5
5.5.4 Rentekompensasjonsordninger
Følgende figur viser hvorledes rentekompensasjonen som følger av ordninger for
transporttiltak og skolebygg, er beregnet å utvikle seg i perioden 2015-2019 (mill. kroner):
60,0
Rentekompensasjon alle ordninger (mill. kroner)
50,0
40,0
30,0
47,8
36,4
20,0
10,0
0,0
26,3
13,8
17,7
2,8
2,6
2,9
3,1
3,3
2015
2016
2017
2018
2019
Rentekompensasjonsordning, fylkesveger
Rentekompensasjonsordning, skolebygg - ordning II
Rentekompensasjonsordning, skolebygg - ordning I
Transporttiltak
I forbindelse med at fylkeskommunene fra 2010 overtok ansvaret for ”øvrige riksveger”, ble
det også etablert en rentekompensasjonsordning for transporttiltak. Ordningen er basert på
en årlig nasjonal investeringsramme på 2 mrd. kroner for perioden 2010-2019.
Ordningen var i utgangspunktet slik at Hedmark fylkeskommune etter bestemte
retningslinjer kan søke om rentekompensasjon innenfor en investeringsramme på 104 mill.
kroner. I statsbudsjettet 2015 ble det foreslått å øke rammen til 3,0 mrd. kroner, som for
Hedmark fylkeskommune innebar en økning til 183,2 mill. kroner i 2015. Dette nivået er også
gjeldende for 2016. I fylkesrådets budsjettopplegg er denne rammen videreført for resten av
økonomiplanperioden.
Fylkesrådets forslag til investeringsbudsjett for fylkesveger i planperioden 2016-2019 har en
årlig investeringsramme som ligger over dette. Betingelsene for å kunne benytte ordningen
fullt ut i planperioden er derfor oppfylt.
Skolebygg
Den første rentekompensasjonsordningen for skolebygg ble etablert i 2002. Ordningen ga en
investeringsramme for Hedmark fylkeskommune på 134 mill. kroner som kunne fordeles
over åtte år. Fylkeskommunen benyttet ordningen fullt ut ved innmelding av prosjekter i
perioden 2002-2007. Den andre ordningen i 2009 ble etablert med samme vilkår og ga
Hedmark fylkeskommune en investeringsramme på 144,5 mill. kroner. Denne rammen ble
fylt opp samme år.
Økonomiplan 2016 – 2019/Årsbudsjett 2016
36
Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak
6.
SENTRALADMINISTRASJONEN/FELLESTILTAK
6.1
Innledning
Kapittel 6
Fylkeskommunens sentraladministrasjon skal:
• Sikre effektiv tjenesteproduksjon og forsterking av Hedmark fylkeskommune som
regional utviklingsaktør.
• Sikre et godt grunnlag for politiske beslutninger og effektiv gjennomføring av disse.
• Yte best mulig service til alle fylkeskommunale virksomheter slik at tjenestetilbudet i
Hedmark fylkeskommune blir best mulig for brukerne/innbyggerne.
Sentraladministrasjonen har et spesielt ansvar for å se til at helheten i Hedmark
fylkeskommunes virksomhet blir ivaretatt, slik at fylkets innbyggere samlet sett får et best
mulig tjenestetilbud.
6.2
God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede
ressurser
Sentraladministrasjonen skal bidra til måloppnåelse for hele fylkeskommunene og innenfor
alle tjenesteområdene. Hovedsakelig styres og følges sentraladministrasjonen opp i forhold
til hovedmål 10:
«God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser»
Med ressurser menes det her både økonomiske ressurser (budsjett), ansatte og deres
kompetanse, samt eiendommer.
Hovedmål 10
God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser
Delmål
Felles administrative delmål for Hedmark fylkeskommune
1
God ledelse og aktivt medarbeiderskap
2
Beholde, utvikle og rekruttere riktig kompetanse
3
God økonomistyring og effektiv ressursbruk
Felles administrativt delmål for staber og serviceenheter
4
Høy kvalitet på tjenestene og god service
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
37
Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak
Kapittel 6
Staber og serviceenheter har også utformet egne delmål. Et utvalg er gjengitt i tabellen
under:
Delmål
Arkivtjenesten
Effektiv dokumenthåndtering og korrekt arkiv
Sikre, bevare og gjøre tilgjengelig fylkeskommunens dokumentasjon for ettertiden
Kommunikasjonsenheten
Synliggjøre fylkeskommunen som utviklingsaktør og tjenesteyter
Høy digital modenhet i organisasjonen
Strategisk stab
Utarbeide relevant statistikk og kunnskapsgrunnlag som anvendes som underlag for planlegging og beslutninger
Økonomistab
Gode systemer og prosesser for økonomi- og virksomhetsstyring
Eiendom og innkjøp - Innkjøpsfunksjonen
Gjennomføre anskaffelser ihht vedtatt innkjøpspolitikk
Eiendom og innkjøp - Eiendomsforvaltningen
Profesjonell og kostnadseffektiv eiendomsforvaltning
Det er utviklet resultatindikatorer til delmålene som benyttes i den interne styringen for å
vurdere graden av måloppnåelse.
6.2.1. God ledelse og aktivt medarbeiderskap
Arbeidsgiverpolitikk
Arbeidsgiverstrategien (arbeidsgiverpolitikk) for perioden 2013 – 2015 er utarbeidet med
bakgrunn i fylkeskommunens visjon og verdier, og med tanke på at fylkeskommunen i tiden
fremover vil oppleve økt konkurranse om arbeidskraften. Det er definert fire innsatsområder
i arbeidsiverstrategien:
• Ledelse og medarbeiderskap
• Mangfold og likestilling
• Kontinuerlig forbedring – læring og utvikling
• Beholde og rekruttere
Det skal utarbeides en ny arbeidsgiverpolitikk for perioden 2016 – 2019. Denne skal vedtas
av fylkestinget i 2016.
6.2.2 Beholde, utvikle og rekruttere riktig kompetanse
Kompetansestrategi
Fylkeskommunen står overfor mange utfordringer som påvirker oppgaver og målsettinger og
dermed kompetansebehovet. Det kan for eksempel komme endringer knyttet til kommuneog regionreformen og til eventuelt ny skole- og tilbudsstruktur. Samtidig må
fylkeskommunen løse de løpende oppgavene på en best mulig måte. Det skal derfor settes i
gang et arbeid i 2016 med å utarbeide en felles kompetansestrategi for hele
fylkeskommunen.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
38
Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak
Kapittel 6
6.2.3 God økonomistyring og effektiv ressursbruk
Virksomhetsstyring
Virksomhetsstyringsverktøyet «Corporater» er nå tatt i bruk av alle enheter i
fylkeskommunen. Arbeidet med å videreutvikle Corporater til bruk i styring, oppfølging og
rapportering fortsetter i 2016.
Delegasjonsreglementet
Oppdatert delegasjonsreglement skal vedtas av fylkestinget i 2016. Delegasjonsreglementet
sørger for at beslutninger blir tatt på riktig nivå i organisasjonen og bidrar til bedre
internkontroll og effektiv ressursbruk.
Gjeldende delegasjonsreglement ble sist vedtatt av fylkestinget i desember 2011 (sak 95/11).
I juni 2013 (fylkesrådssak 150/13) ble det foretatt noen endringer og tilpasninger i forhold til
delegering av myndighet fra fylkesrådet.
6.2.4 Effektiv dokumenthåndtering og korrekt arkiv
Sentralisering av arkiv
Elektronisk arkiv og dokumenthåndtering ble innført i sentraladministrasjonen og ved Hamar
katedralskole i 2012. Dette skal nå innføres ved alle videregående skoler i løpet av 2016.
Dette arbeidet omfatter også opprettelse av et sentralarkiv og en sentralisering av
arkivtjenesten i fylkeskommunen. Arbeidet koordineres med innføringen av nytt
skoleadministrativt system Visma flyt skole.
KS Svar ut
I 2015 har det pågått et pilotprosjekt ved to enheter i sentraladministrasjonen i bruk av
dokumentforsendelse fra Hedmark fylkeskommune digitalt gjennom KS SvarUt. I 2016 skal
dette innføres for hele sentraladministrasjonen. Dette er et ledd i en tilpasning til nasjonalt
regelverk og strategi på området – blant annet Digitalt førstevalg i forvaltningen.
6.2.4 Høy kvalitet på tjenestene og god service
Elektroniske reiseregninger
Fra og med 1. januar 2016 skal alle reiseregninger registreres i den nye modulen Visma.net
Expense. Den nye modulen innebærer at også folkevalgte, medlemmer i råd og utvalg og
prøvenemndsmedlemmer skal kunne levere elektroniske reiseregninger.
6.2.5 Høy digital modenhet i organisasjonen
Digitaliseringsstrategi
Fylkesrådet har besluttet at det skal utarbeides en digitaliseringsstrategi for Hedmark
fylkeskommune. Det er viktig for fylkeskommunen å komme videre i utviklingen for å utnytte
mulighetene som ligger i økt digitalisering, både for å yte bedre tjenester og sikre en mer
effektiv forvaltning. Som et rammeverk for strategien skal det tas utgangspunkt i KS sin
digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner. Det skal prioriteres å utarbeide en
strategi for de tverrgående satsingsområdene (digital dialog, strategisk ledelse og IKT,
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
39
Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak
Kapittel 6
kompetanse, arkiv og dokumenthåndtering, personvern, taushetsplikt og
informasjonssikkerhet, arkitektur og standardisering). Strategien skal bestå av en strategidel
og en handlingsdel. Strategidelen skal være ferdigstilt i løpet av februar 2016.
Handlingsdelen skal angi aktiviteter og tiltak for det enkelte år, og beskrive hvilke tiltak som
må igangsettes pr. år for at de overordnede målene i strategien skal nås. Handlingsdelen skal
være klar til neste rullering av økonomiplanen.
Økt digitalisering
I påvente av strategidokument og handlingsplaner er det igangsatt flere ulike tiltak som
bidrar til økt grad av digitalisering i organisasjonen.
Redesign av fylkeskommunens nettløsning for tilpasning til mobile enheter fortsetter i 2016
med skolenes nettsider.
6.3
Økonomiske rammer
Det foreslås følgende rammer for hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak for
planperioden 2016-2019, fordelt på tjenesteområder:
HOVEDTJENESTE 1 SENTRALADM/FELLESUTG.
Tjenesteområde
10
Politisk styring og kontrollorganer
12
Administrasjon
13
Fellesutgifter
14
Drift av fylkeshuset
15
Div. eiendomsforhold
16
Ufordelte utg./tilleggsbevilgning
17
Diverse råd og utvalg
18
Fordelte utgifter
Sum hovedtjeneste1
Årsbudsjett
2015
2016
Rammer (mill kroner)
2017
2018
2019
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
26,835
-0,142
26,694
119,019
-8,480
110,539
37,617
-3,704
33,913
18,579
-9,713
8,865
2,591
-1,558
1,033
16,732
0,000
16,732
1,820
-0,006
1,814
121,561
-49,898
71,663
344,753
-73,501
27,368
-0,145
27,223
143,414
-8,847
134,567
40,943
-3,827
37,115
6,451
-2,351
4,100
2,649
-1,596
1,053
28,964
0,000
28,964
2,108
-0,006
2,101
130,065
-63,097
66,968
381,961
-79,868
27,944
-0,145
27,800
140,230
-8,847
131,383
45,097
-3,827
41,270
6,392
-5,951
0,441
2,649
-1,596
1,053
28,964
0,000
28,964
2,108
-0,006
2,101
135,768
-68,811
66,957
389,152
-89,182
27,275
-0,145
27,130
134,675
-8,847
125,829
48,786
-3,827
44,959
6,368
-5,951
0,417
2,649
-1,596
1,053
28,964
0,000
28,964
2,108
-0,006
2,101
141,478
-72,525
68,953
392,304
-92,897
27,905
-0,145
27,760
132,975
-8,847
124,129
41,126
-3,827
37,299
6,368
-5,951
0,417
2,649
-1,596
1,053
28,964
0,000
28,964
2,108
-0,006
2,101
141,478
-72,525
68,953
383,574
-92,897
Netto
271,252
302,093
299,970
299,407
290,677
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
40
Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak
Kapittel 6
Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak omfatter:
•
•
•
•
Fylkesdirektørens administrasjonsbudsjett med fagavdelinger, staber og
serviceenheter
Administrasjonsbudsjett til virksomheten Eiendom og Innkjøp
Budsjett for politisk virksomhet, kontroll- og tilsynsorganer og diverse råd og utvalg
Fellesutgifter for hele fylkeskommunens virksomhet, bl.a. felles IT-utgifter, sentrale
kompetanseutviklingstiltak, tillitsvalgtrefusjoner, diverse kontingenter,
bedriftshelsetjenesten, drift av fylkeshuset, lønnsreserve, forsikringer, pensjoner,
planlagt vedlikehold mv.
I tillegg til utgifter til politisk styring og kontrollorganer og rene administrasjonsutgifter,
består hovedtjeneste 1 av en stor andel fellesutgifter og budsjettposter til senere fordeling.
Det foreslås følgende endringer:
HOVEDTJENESTE 1 ADM/FELLESUTGIFTER
Sentralt budsjett
Opprinnelig budsjett 2015
Økonomiplan 2015-2018 Stortingsvalg/fylkestingsvalg
Dekn økte pensjonsutgifter
Forslag
Endringer (mill kroner)
2017
2018
2019
271,252
271,252
271,252
-0,630
0,000
-0,630
271,252
0,000
-0,653
-1,305
-1,566
-1,566
Pensjonsutgifter og -inntekter/-fond
0,200
5,200
7,200
7,200
Prosj.ledelse gj.gang tilbuds-/skolestruktur
0,000
-1,000
-1,000
-1,000
-5,000
-10,000
-10,000
-10,000
-3,500
Red pensj.kostn i påvente av eff.gevinst
FT 19/15 Budjust/april
2016
Leieinntekter Fylkeshus II
-3,500
-3,500
-3,500
Diverse korrigeringer
-0,009
0,024
0,014
0,014
Effektivisering/organisering Adm (hovedtj 1)
-0,230
-1,160
-5,160
-5,160
Diverse korrigeringer
-0,016
-0,016
-0,016
-0,016
Omdisponering fra hovedtj 1 til 4
-0,900
-0,900
-0,900
-0,900
-13,176
-13,176
-13,176
-13,176
Ny lønnsreserve
25,424
25,424
25,424
25,424
Omdisponering
0,000
0,000
0,000
0,000
-1,018
-1,018
-1,018
-1,018
Gammel lønnsreserve
Omdisp planlagt vedlh fra hovedtj 1 til 2
Omdisp ord. vedlh fra Htj 2 til 1
0,633
0,633
0,633
0,633
Årsvirkning lønn 2015
2,305
2,305
2,305
2,305
Nytt godtgj.regl. (Ft 58/15)
0,676
0,676
0,676
0,676
Div kontingenter (KS, Østlandssamarb.)
0,159
0,159
0,159
0,159
Bedr.helsetj, elektronisk stoffkartotek/årsavg
0,180
0,180
0,180
0,180
Medlsk Osloregionen (frad 171/15)
0,300
0,300
0,300
0,300
Nytt forvaltningssystem/EID (Lydia)
0,680
0,000
0,000
0,000
Flerkulturelle råd - møtegodtgj og økt ramme
0,250
0,250
0,250
0,250
Sentralisering arkivtj/arkivprosjektet
1,200
1,200
0,000
0,000
Red. leieinntekter fylkeshus II i 2016
Lavere bredbåndsutg, nytt anbud
3,600
0,000
0,000
0,000
-0,300
-0,300
-0,300
-0,300
Omstillingsmidler overf fra VGO
1,623
1,616
1,613
1,613
Omstillingsmidler
0,313
4,597
8,338
0,678
Sentralisering sentralbordtj, inndekn/vgskoler
0,530
0,530
0,530
0,530
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
0,904
0,904
0,904
0,904
Endring/SPK fra 13,60% til 13,00%
-0,022
-0,022
-0,022
-0,022
Effektivisering/organisering Adm (hovedtj 1)
-0,300
-0,500
-0,700
-2,400
Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1
16,522
16,522
16,522
16,522
1,093
1,093
1,093
1,093
30,840
28,718
28,155
19,425
302,093
299,970
299,407
290,677
Prisjustering
Sum endringer
Sum netto ramme
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
41
Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak
Kapittel 6
Videreførte endringer fra Økonomiplan 2015-2018, oppfølging av vedtak i fylkestingssak
19/15 om budsjettjusteringer, diverse omdisponeringer, årsvirkning/ lønnsoppgjøret 2015
samt pensjons- og prisjustering er ikke nærmere kommentert i det etterfølgende.
Effektivisering/rammereduksjon – nytt inntektssystem
Det ble i forbindelse med forrige økonomiplan lagt inn rammereduksjoner for alle
hovedtjenester på grunn av at fylkeskommunen måtte tilpasse seg reduserte
rammeoverføringer fra staten etter endringer i inntektssystemet. Det nye inntektssystemet
innfases over en periode på fem år, dvs. det får full effekt fra 2019.
På grunn av korrigert systemvirkning (ytterligere nedtrekk) i forbindelse med statsbudsjettet
2016 og for å tilpasse seg det nye, nedjusterte nivået fra 2019, er det foreslått lagt inn
ytterligere rammekutt fra og med 2016.
Nytt godtgjøringsreglement
Det er innarbeidet en styrking av rammen til politisk virksomhet som følge av vedtatt nytt
godtgjøringsreglement, jfr. FT-sak 58/15.
Diverse kontingenter (KS, Østlandssamarbeidet)
Det foreslås en økning på 0,16 mill. kroner knyttet til økt kontingentsats til KS og til
Østlandssamarbeidet.
Bedriftshelsetjenesten, elektronisk stoffkartotek/årsavgift
Det er lagt inn en styrking på 0,18 mill. kroner til dekning av årsavgift på innkjøp av et felles
elektronisk stoffkartotek fra ecoOnline.
Medlemsskap Osloregionen (Frad-sak 171/15)
Fylkesrådet foreslår å legge inn 0,3 mill. kroner til dekning av medlemskap i
samarbeidsalliansen Osloregionen. I 2015 ble medlemskapet dekket av fylkesrådets
disposisjonspost.
Hedmark fylkes flerkulturelle råd, styrking
Hedmark fylkes flerkulturelle råd har spilt inn behov for styrking av budsjettrammen på 0,25
mill. kroner. Dette er både i forhold til dekning av møtegodtgjørelser og at rådet opplever at
det er lite sammenheng mellom rådets aktiviteter/virksomhet som baserer seg på vedtatte
retningslinjer, og den økonomiske ressursrammen som rådet har til rådighet. Hedmark fylkes
flerkulturelle råd har også en betydelig lavere budsjettramme enn for eksempel Hedmark
fylkes eldreråd og Råd for likestilling for funksjonshemmede (RLF).
Fylkesrådet foreslår å styrke budsjettet til Hedmark fylkes flerkulturelle råd med 0,25 mill.
kroner fra 2016.
Sentralisering av arkivtjenesten/arkivprosjektet
I forbindelse med sentralisering av arkivtjenesten og innføring av elektronisk arkiv og
dokumenthåndtering ved de videregående skolene (arkivprosjektet), er det behov for
styrking av sentralarkivet. Arbeidet koordineres med prosjektledelse for innføring av nytt
skoleadministrativt system Visma Flyt Skole.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
42
Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak
Kapittel 6
Fylkesrådet foreslår en styrking på 1,2 mill. kroner, tilsvarende to årsverk, i 2016 og 2017 til
dekning av dette, men forutsetter at fra 2018 må eventuelt behov for økte ressurser til
sentralarkivet finansieres ved å overføre ressurser fra videregående skoler etter hvert som
disse innfases.
Nytt forvaltningssystem eiendomsforvaltning (Lydia)
Kontraktsbeløp for innføring av Lydia forvaltningssystem er totalt på 1,15 mill. kroner. Av
dette er 0,47 mill. kroner betalt i 2015. Gjenstående beløp på 0,68 mill. kroner skal betales i
2016 og foreslås lagt inn i rammen til Eiendom og Innkjøp. I tillegg kommer
implementeringskostnader. Disse forutsettes dekket innenfor Eiendom og Innkjøps
eksisterende budsjettramme.
Leieinntekter fylkeshus II
Fylkeshus II har stått tomt siden april 2015 og det jobbes med å finne nye leietakere. Bygget
var i forrige økonomiplan forutsatt fullt utleid fra 2016. Det antas å komme en leieinntekt på
minimum 1,1 mill. kroner i 2016. Fylkesrådet foreslår å legge inn 3,6 mill. kroner i 2016 for å
dekke opp manglende utleie i 2016 og forutsetter full utleie fra 2017.
Nye bredbåndsavtaler, reduserte utgifter
Det er gjennomført anbudskonkurranser og tegnet nye bredbåndsavtaler for
fylkeskommunens lokasjoner. De nye avtalene medfører en total besparelse på 2,5 mill.
kroner pr. år i forhold til eksisterende avtale (med samme ytelse/kapasitet). Det er behov for
å øke ytelse/kapasitet i planperioden. Innsparingen er fordelt på hovedtjeneste 1, 2 og 3.
Sentralisering av sentralbordtjenesten
Pr 31.12.2015 gjenstår det å sentralisere sentralbordtjenesten på 3 skoler. Disse skal være
over på sentralisert løsning primo 2016. I dag internfaktureres de skoler som har sentralisert
sentralbordtjenesten til fylkeshuset. Ordningen med internfakturering krever mye
administrasjon og fremstår som lite hensiktsmessig når alle skolene er over i samme modell.
Budsjettmidler tilsvarende kostnadene i dag, totalt 0,5 mill. kroner, trekkes ut fra rammene
til skolene.
Omstillingsmidler
Det er lagt inn 20,5 mill. kroner i omstillingsmidler for planperioden knyttet til å møte
utfordringer i organisasjonen i forhold til å tilpasse seg reduserte økonomiske rammer som
følge av nytt inntektssystem.
Tjeneste
1325 Omstillingsmidler
Budsjett
2015
1,6
2016
2,0
Økonomiplan 2016-2019
2017
2018
2019
6,2
10,0
2,3
Lønnsreserve 2016
Det er lagt inn lønnsreserve på 25,4 mill. kroner til dekning av lønnsoppgjøret i 2016. Det
vises til ytterligere kommentarer knyttet til lønns- og prisforutsetninger i kapittel 4.4.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
43
Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjonen/fellestiltak
Kapittel 6
Flytting av administrasjonsbudsjetter i sentraladm. til hovedtjeneste 1
Det har vært foretatt en gjennomgang og kvalitetssikring av KOSTRA-tilknytninger av ansatte
i sentraladministrasjonen. I den forbindelse har det vært behov for å gjøre noen
oppryddinger, herunder samle ansatte som jobber i sentraladministrasjonen lønnsmessig til
hovedtjeneste 1 med unntak av ansatte som helt eller delvis lønnes av eksterne midler.
Tiltaksmidler vil fortsatt bli liggende på tjenesteytende tjenester. De fleste ansatte i
sentraladministrasjonen er pr i dag lønnsmessig plassert på hovedtjeneste 1, men det har
vært noe ulik praksis på noen områder som det nå ønskes å rette opp i. Det er foretatt
følgende flyttinger av lønns-/administrasjonsbudsjetter fra andre hovedtjenester til
hovedtjeneste 1:
Hovedtjeneste 1
Adm
1221
1220
1224
og fellestj
Adm. eksamen (felles)
Adm inntak mv
Adm inst.undervisn
Omdisp
Tjenester som midlene er flyttet fra
Beløp 2001 2010 2033 2064 4900
1,272
-1,272
0,676
-0,676
0,755
-0,755
1226 Adm. fagopplæring
5,714 -5,714
1245 Adm. folkehelse
1,961
1250 Adm. bibliotek
3,438
1261 Adm. internasj samarb
2,707
Sum
5000
6400
-1,961
-3,438
-2,707
16,522 -5,714 -1,272 -0,755 -0,676 -1,961 -3,438 -2,707
Budsjett for kontroll- og tilsynsorganer
Kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for kontroll- og tilsynsorganer, jfr. sak 34/15 fra
Kontrollutvalget, følger som vedlegg til fylkesrådets saksfremlegg til fylkestinget. Fylkesrådet
har videreført budsjettrammen fra 2015 oppjustert med lønns- og prisvekst med en samlet
ramme på 4,4 mill. kroner.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
44
Hovedtjeneste 2 Utdanning
7.
UTDANNING
7.1
Innledning
Kapittel 7
Videregående opplæring er en lovfestet rett som i hovedsak gjelder ungdom i aldersgruppen
16-18 år. Ungdomsretten kan gjelde til det året søkeren fyller 24 år. Alle voksne over 25 år
som ikke har fullført eller fått slik opplæring tidligere, har voksenrett.
Videregående opplæring både i skole og i bedrift, er viktig sett i et regionalt
utviklingsperspektiv. Økt utdanningsnivå i befolkningen er avgjørende for etablering og
utvikling av næringslivet i fylket.
Hedmark fylkeskommune har fire overordnede mål. For videregående opplæring gjelder:
Høyere utdanningsnivå og flere attraktive arbeidsplasser
Av fylkeskommunens ti hovedmål, gjelder følgende for videregående opplæring:
Hovedmål 1: God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring
7.1.1 Elevtallsutvikling
Fylkeskommunen har 14 videregående skoler med til sammen 6956 elever per 1.10.2015.
Dette er 46 færre elever enn ved tilsvarende telling forrige skoleår (7002 elever).
Siden 2013 har det vært en endring i søkermønsteret, hvor en stadig større andel av søkerne
velger studieforberedende utdanningsprogram på Vg1-nivå.
Statistisk sentralbyrås befolkningsframskriving for aldersgruppen 16-18 år viser en nedgang i
økonomiplanperioden. Nedgangen vil fortsette fram mot 2020, men får en svak oppgang
igjen mot 2030.
Sum Hedmark
Glåmdal
Hedmarken
Nord-Østerdal
Sør-Østerdal
2014
2015
2020
2030
2040
(pr. 01.01.)
(pr. 01.01.)
(pr. 01.01.)
Prognose
(pr. 01.01.)
Prognose
(pr. 01.01.)
Prognose
7 639
2 035
3 626
657
1 321
7 462
1 931
3 591
681
1 259
6 816
1 770
3 223
564
1 259
6 874
1 709
3 442
500
1 223
7 491
1 816
3 759
537
1 379
Endring 2014-2020
Antall
%
-823
-265
-403
-93
-62
-10,8 %
-13,0 %
-11,1 %
-14,2 %
-4,7 %
Endring 2014-2030
Antall
%
-765
-326
-184
-157
-98
-10,0 %
-16,0 %
-5,1 %
-23,9 %
-7,4 %
Kilde: SSBs befolkningsframskriving publisert 17. juni 2014 i henhold til alternativ MMMM (middels nasjonal vekst)
Elevtallet i fylkeskommunenes videregående skoler er også påvirket av antallet elever i
statlige og private skoler. Høsten 2015 startet Wang toppidrett et tilbud i Hamar og dette
har påvirket, og vil påvirke antall søkere til videregående opplæring, særlig i Hamarregionen.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
45
Hovedtjeneste 2 Utdanning
Kapittel 7
7.1.2 Gjennomgang av skolestruktur og tilbudsstruktur
Fylkesrådet varslet i Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 at de ønsket å foreta en
gjennomgang av Hedmark fylkeskommunes skolestruktur og tilbudsstruktur.
Gjennomgangen er nødvendig for å tilpasse tilbudet i de videregående skolene til de
reduserte økonomiske rammene og framskrevet elevnedgang, samt ivareta høy kvalitet i
skoletilbudet.
I fylkestingssak 04/15 ble det fattet følgende vedtak:
Fylkestinget gir fylkesrådet i oppdrag å foreta en gjennomgang av Hedmark fylkeskommunes
videregående skolestruktur og tilbudsstruktur med utgangspunkt i følgende mandat:
a) Foreta en grundig gjennomgang og kartlegging av dagens situasjon, og synliggjøre
problemstillinger og utfordringer som Hedmark fylkeskommune står overfor når det
gjelder skolestruktur og tilbudsstruktur.
b) Vurdere særskilt tilrettelagte opplæringstilbud. Det må forutsettes (og
fremkomme) at alle skoler må inneha kompetanse for elever med særskilt tilrettelagt
opplæringsbehov.
c) Vurdere yrkesfagtilbudene opp mot læreplassituasjonen/næringslivets behov.
d) Prioritere fylkeskommunens lovpålagte oppgaver.
e) Utrede økonomiske konsekvenser.
f) Utrede bygningsmessige konsekvenser.
g) Utrede personalmessige konsekvenser.
h) Vurdere eksisterende samarbeidsavtaler med nabofylker.
i) Vurdere behovet for hybler (tilrettelagte) ved de ulike alternativene
j) Vurdere oppfølgingsbehovet for hybelelever, ved de ulike alternativene
k) Vurdere behovet for transportordninger for ukependlere ved vgo. Alle elever som
bor og går på skole i eget fylke, må kunne komme hjem med kollektive
transportordninger i helgene.
På bakgrunn av gjennomgang og kartlegging av dagens situasjon samt utredninger,
foreslå endringer i både skolestruktur og tilbudsstruktur tilpasset de økonomiske
forutsetninger. Flere alternativer skal utredes. Kvalitet og solide fagmiljøer skal
ivaretas.
Fylkesrådet skal organisere dette arbeidet slik at de ansattes representanter sikres
medbestemmelse gjennom hele prosessen. Fylkesrådet skal også orientere fylkestinget
underveis i prosessen.
Resultatet fra gjennomgangen skal foreligge innen 1. mai 2016. Fylkesrådet vil legge
rapporten fram for fylkestinget til behandling i desember 2016.
I forbindelse med gjennomgangen ble det engasjert et eksternt fagmiljø v/Norconsult AS,
som skal gjennomføre punkt a) til k) i mandatet og legge fram en rapport som inneholder
minst tre realistiske alternativer til skole-/tilbudsstruktur innenfor en redusert økonomisk
ramme på ca. 95 mill. kroner.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
46
Hovedtjeneste 2 Utdanning
7.2
Kapittel 7
God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring
Målstrukturtabellen viser en sammenstilling av hovedmål, delmål, resultatindikatorer,
resultat og måltall for videregående opplæring.
Hovedmål 1
God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring
Delmål
Resultatindikator
Resultat 2013 Resultat 2014 Resultat 2015
1.1 Øke andel elever som fullfører 1.1.1 Andel fullført og bestått etter 5 år 68,7 % (2007og består videregående
kullet)
opplæring
1.1.2 Andel fullført og bestått skoleåret
80,9 %2
1.2 Øke andelen elever med
direkte overgang til neste
trinn i utdanningsløpet
1.2.1 Andel elever med direkte
overgang:
Vg1 til Vg2
Vg2 til lære/Vg3
1.2.2 Andel formidlet til lærekontrakt
per 1. oktober av rettselever som
har søkt
1.2.3 Antall elever med ungdomsrett
formidlet til lærekontrakt per 1.
oktober
1.3 Øke karaktersnittet for
avgangselever
1.3.1 Karaktergjennomsnitt for
avg.elever på Vg3 st.forbredende
1.4 Redusere elevfraværet
1.3.2 Karaktergjennomsnitt for
avg.elever på Vg2 yrkesfag
1.4.1 Elevfravær
Måltall 2016
Måltall
2017-2019
Målehyppighet
67,9 % (2008kullet)
70,8 % (2009kullet)1
73,0 % (2010kullet)
73,0 %
Årlig
81,7 %3
82,3 %4
83,0 %
83,5 %
Årlig
Sommer 2012
Sommer 2013
Sommer 20145
78,8 %
79,8 %
83,6 %
78,2 %
83,8 %
82,3 %
84,0 %
83,0 %
85,0 %
83,0 %
58,1 %
62,7 %
68,6 %
69,0 %
70,0 %
Årlig
309
389
477
490
500
Årlig
4,1
4,2
Årlig
3,8
3,9
Årlig
7,0 %
7,0 %
Årlig
36 %
38 %
Årlig
4,0
2
3,7
2
8,7 %
1.5 Sørge for at OT-ungdom får
1.5.1 Andel undom som har vært i
tilbud om opplæring, arbeid
kontakt med Oppfølgingstjenesten
og som er tilbake i skole/lære
og/eller andre
29 %
kompetansefremmende tiltak
påfølgende skoleår
4,1
3
4,1
3,84
3,73
2
7,8 %
29 %
4
3
7,7 %
36 %
4
6
Årlig
1) Resultat fra SSB publisert juni 2015
2) Skoleåret 2012/2013
3) Skoleåret 2013/2014
4) Skoleåret 2014/2015
5) Resultat fra Skoleporten publisert 2015
6) Hentet fra Utdanningsdirektoratet - status for oppfølgingstjenesten (OT) juni 2015
7.2.1 Øke andel elever som fullfører og består videregående utdanning
Fylkestinget har i sak 82/11 vedtatt et mål om at gjennomstrømningen i videregående
opplæring (SSBs utdanningsstatistikk) i Hedmark skal økes til minst landsgjennomsnittet.
Resultatet i 2015 var 70,8 % som var en økning på 2,9 prosentpoeng i forhold til året før. Det
er gledelig å konstatere at dette resultatet var det samme som landsgjennomsnittet og at
fylkestingets målsetting dermed er oppnådd. Ut fra dette resultatet økes målsettingen for
2016 til 72 %, mens målsettingen om 73 % beholdes for perioden 2016-2018.
Andelen elever som har fullført og bestått skoleåret har økt de siste årene. I skoleåret
2012/13 var det 80,9 % som fullførte og besto skoleåret, i 2013/14 var det 81,7 % og i
2014/2015 var det 82,3 %. Måltallet for skoleåret 2015/2016 er 83 %.
Omvalg
Av elevene på Vg1 og Vg2 høsten 2015, hadde 297 vært elev på samme nivå tidligere. Disse
utgjorde 6,7 prosent av elevkullet. I 2014 var den tilsvarende andelen 7,2 prosent. Andelen
omvalg har dermed fortsatt å gå ned, og forsterker en god utviklingstrend de siste årene jf.
tabellen nedenfor.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
47
Hovedtjeneste 2 Utdanning
Skoleår
Andel elever som gjorde omvalg, i prosent
Kapittel 7
2011/12
8,4
2012/13
7,6
2013/14
7,2
2014/15
6,7
FYR-prosjektet (Fellesfag, yrkesretting og relevans)
Arbeidet med praksisretting av fellesfag er spesielt rettet inn mot å få flere gutter til å
gjennomføre videregående opplæring. Dette er rettet inn mot fagene norsk, matematikk,
engelsk og naturfag.
Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring
Et tett samarbeidet mellom staten, fylkeskommuner og kommuner ble etablert i 2010 som
prosjektet "Ny GIV". Dette prosjektet er nå avsluttet, men et forsterket samarbeid med
fylkeskommunene for å få flere til å gjennomføre videregående opplæring videreføres i
"Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring".
Det er etablert et nasjonalt nettverk med representanter fra alle fylkeskommunene. Det
bygger videre på de to nettverkene "overgangsprosjektet" og "gjennomføringsprosjektet" i
tidligere Ny GIV. Departementet har i samarbeid med fylkeskommunene identifisert kritiske
overganger der det er særlig viktig å sette inn tiltak, og et rammeverk for bedre
gjennomføring skal vise disse overgangene. Rammeverket skal gi grunnlag for å øke
systematikken i fylkeskommunens arbeid med å finne gode tiltak for målgruppen. Det videre
arbeidet i prosjektet vil bestå av nettverkssamlinger med utgangspunkt i de ulike kritiske
overgangene og systematisk utprøving av utvalgte tiltak det er gode grunner til å tro at vil
forbedre gjennomføringen. Denne utprøvingen vil også forskere vurdere effekten av.
Målet for programmet er å øke gjennomføringen i videregående opplæring gjennom å
utvikle, formidle og implementere effektive tiltak som forebygger frafall og tilbakefører
ungdom som har falt ut.
Kompetanse for kvalitet
Dette innebærer en varig satsing på videreutdanning for lærere og er utarbeidet i samarbeid
mellom KS, arbeidstakerorganisasjonene, Universitets- og høgskolerådet og
Kunnskapsdepartementet. Målet er å styrke den faglige og pedagogiske kompetansen hos
lærere i grunnskolen og videregående opplæring. Det er stor interesse for å delta på disse
tilbudene og for skoleåret 2015/2016 deltar 35 lærere fra Hedmark fylkeskommune.
Skolebasert utviklingsprosjekt
Hedmark fylkeskommune inngikk i 2014 en kontrakt med Høgskolen i Hedmark/Senter for
praksisrettet utdanningsforskning (SePU) om et skolebasert utviklingsprosjekt. Dette er et
kompetansehevingstiltak med hovedtema læringsledelse. Prosjektet blir gjennomført over
en treårsperiode. Skoleåret 2014/2015 deltar 8 skoler i prosjektet, mens 5 skoler ønsker å
videreføre prosjektet i 2015/2016.
Overordnet kompetanseutviklingsplan
Det er utarbeidet en overordnet kompetanseutviklingsplan for videregående opplæring.
Planen danner grunnlag for systematisk og målrettet arbeid med kompetanseutvikling
innenfor sektoren for å understøtte de målsettinger som er satt. Det lages årlige
tiltaksplaner med kompetanseutviklingstiltak innen ledelse, undervisningspraksis,
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
48
Hovedtjeneste 2 Utdanning
Kapittel 7
grunnleggende ferdigheter, fag- og yrkesopplæring og rådgivning og veiledning. Tiltakene
innarbeides i skolenes utviklingsplaner og i Videregående opplæring sin overordnede plan.
Spesialundervisning
I henhold til nøkkeltall 2014 fra SSB, hadde Hedmark fylkeskommune i 2014 en andel på 10,5
% av netto driftsutgifter som gikk til spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring samt
oppfølgingstjenesten og PP-tjenesten. I 2013 var tilsvarende tall var andelen driftsutgifter til
spesialundervisning 11,3 %. Landsgjennomsnittet uten Oslo er på 10,1 %.
7.2.2 Øke andelen elever med direkte overgang til neste trinn i utdanningsløpet
Hovedutfordringen er å få elever på yrkesfaglige utdanningsprogram til å fullføre og bestå
skoledelen av opplæringen og redusere frafallet i overgangen mellom Vg2 i skole og opplæring i bedrift. Over tid er det rundt 30 % av Vg2-kullet som går over i lære og fullfører
utdanningen med bestått fagprøve.
Fagopplæring
Det er registrert 1422 ungdommer fra Hedmark med godkjent lærekontrakt pr. 1. oktober
2015. Av disse har 1158 fått kontrakt i Hedmark, og 264 har fått kontrakt i andre fylker.
Dette er 63 flere enn 1. oktober 2014. Det er fortsatt mangel på læreplasser innenfor de
fleste utdanningsprogram. Av 947 søkere til læreplass i 2015 var 656 søkere formidlet til
læreplass pr. 1. oktober 2015. 1. oktober 2014 var tilsvarende tall 855 søkere og 542
formidlet.
Det har de siste årene vært en økning i antall avlagte fagprøver. Dette har sammenheng med
at det er igangsatt mange voksenopplæringstilbud og at det har vært en økning av inngåtte
lærekontrakter. Det vil bli avlagt ca. 1000 fag-/svenne-/kompetanseprøver i 80 forskjellige
fag i Hedmark i løpet av 2015.
Læreplasser i bedrift
Mangel på læreplasser er fortsatt en stor utfordring innen de fleste utdanningsprogram,
mens innen helsearbeiderfaget melder kommunene at de ikke får tak i kvalifiserte søkere.
De siste årene har ca. 200 elever med ungdomsrett stått uten tilbud om læreplass. Det er en
målsetting å øke antall læreplasser med 30-40 pr. år for å imøtekomme dette behovet.
Kurs for lærebedrifter
Hedmark har rundt 250 godkjente lærebedrifter og 33 godkjente opplæringskontor. For å
sikre kvaliteten på denne opplæringen tilbyr fylkeskommunen kurs for lærebedrifter og
andre som arbeider med fagopplæring. Målgruppen for kursene er faglige ledere,
instruktører, daglige ledere og andre ansatte i lærebedrifter.
Formidlingsprosjektet «Fra elev til lærling»
Høsten 2013 ble formidlingsprosjektet “ Fra elev til lærling” igangsatt på tre skoler for å
bedre overgangen mellom skole og lærebedrift. Ved hver skole er det avsatt en 50 % ressurs
til formålet. Gjennom dette prosjektet ønskes det å øke antall læreplasser, bedre rådgivning
og tidligere formidling til læreplass. I 2015 er tiltaket utvidet til å gjelde alle skoler gjennom
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
49
Hovedtjeneste 2 Utdanning
Kapittel 7
bruk av statlige midler. Alle søkere uten læreplass ble tilbudt 4 ukers læreplasskurs med
oppstart i august. 48 av deltakerne fikk tilbud om skoleplass eller læreplass og 62 søkere har
tatt i mot tilbud om alternativt Vg3 i skole.
Hospitering
Opplæringen til fagarbeider gjennom lærlingeordningen er dels i skole og dels i lærebedrift.
Samarbeidet mellom skole og arbeidsliv er derfor avgjørende for å utdanne gode
fagarbeidere. Det å hospitere hos hverandre og se hvordan hverdagen arter seg i skolen og
på arbeidsplassen gir mulighet til å utvikle gode nettverk og dele kunnskap og kompetanse.
Fellesfaglærere som skal undervise i fellesfag og gjøre disse mest mulig yrkesrettet, kan også
ha god nytte av hospitering.
Vekslingsmodellen
Vekslingsmodellen prøves ut ved to videregående skoler innen tre utdanningsprogram. I en
vekslingsmodell veksler opplæringsarenaen mellom skole og bedrift gjennom hele det 4årige løpet. Tidspunktet for inngåelse av lærekontrakt kan variere. Målet med vekslingsmodellen er å få flere elever til å velge riktig lærefag og at flere gjennomfører opplæringen.
7.2.3 Øke karaktersnittet for avgangselever
Tabellen nedenfor viser den samlede gjennomsnittskarakteren inkludert standpunkt- og
eksamenskarakter for elever ved Vg3 studieforberedende og Vg2 yrkesfag for skoleåret
2013/14 og 2014/15 ved alle videregående skoler og måltallene for skoleåret 2015/2016 og
perioden 2017 – 2019.
Resultatindikator
Gjennomsnittskarakter Vg3 studieforberedende
Gjennomsnittskarakter Vg2 yrkesfag
Måltall
2013/14
2014/15
4,1
4,1
3,7
3,8
Måltall
2015/16
2017-19
4,1
4,2
3,9
4,0
Kilde: Puls
Økt læringsutbytte for elevene er et mål som inngår i alle skolers utviklingsplaner i perioden.
Elever som ikke har forutsetninger for å gjennomføre innenfor normert tid, eller av andre
grunner er utenfor videregående opplæring, skal tilbys tilpasset opplæringstilbud som gir
grunnkompetanse. Alle videregående skoler i Hedmark kan tilby dette.
7.2.4 Redusere elevfraværet
Tabellen under viser fraværet målt i prosent og antall elever sluttet i prosent de siste årene,
samt måltall for planperioden. Elevfraværet i Hedmark var 7,7 % i skoleåret 2014/2015.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
50
Hovedtjeneste 2 Utdanning
Resultatindikator
Fravær (gjennomsnitt i prosent)
Andel elever sluttet etter 1.okt
Kapittel 7
Resultater
2012/13
2013/14 2014/15
8,7
7,8
7,7
3,4
3,4
3,7
Måltall
2015/16
2017-19
7,0
7,0
Kilde: Corporater
Det har over flere år vært jobbet aktivt med å redusere fraværet ved de videregående
skolene. Elevfraværet er redusert de siste skoleårene, men Hedmark ligger fortsatt over
landsgjennomsnittet som er 6,8 %. Høyt fravær er ofte et varsel om at elever kan komme til
å avbryte opplæringen. I tillegg er tilstedeværelse og aktiv deltagelse i undervisningen viktig
for læringsutbyttet.
Fra skolestart høsten 2016 vil det være spesielt viktig å følge tett opp elevfravær. Det vil da
bli innført en felles nasjonal bestemmelse som medfører at elever med mer enn 10 % fravær
i enkeltfag ikke vil få karakter i det aktuelle faget. Dette vil være en stor utfordring særlig på
de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og vil medføre en større utfordring i forhold til å nå
fylkeskommunens målsetting i forhold til andel elever som fullfører og består skoleåret.
7.2.5 Sørge for at OT-ungdom får tilbud om opplæring, arbeid og/eller andre
kompetansefremmende tiltak
Oppfølgingstjenesten (OT) følger opp ungdom fra 16 til 21 år som ikke er i fylkeskommunal
videregående opplæring. Skoleåret 2014/15 var OT i kontakt med 1505 ungdommer, mot
1566 året før. Av disse kom 639 i kontakt med OT fordi de ikke søkte om plass i videregående
opplæring. Ved slutten av skoleåret 2014/15 stod 212 ungdommer uten aktivitet (160 forrige
skoleår).
Det alternative tilbudet Finn din vei (FDV) er et verdifullt tilbud for ungdom som av ulike
årsaker ikke har funnet seg til rette i det ordinære opplæringssystemet, og som trenger
motivasjon og mestringsfølelse. Resultatene etter to års drift, viser at det har vært i
gjennomsnitt 50-55 deltakere totalt på FDV, men med varierende antall gjennom året. Ca.
1/3 av deltakerne på FDV er tilbake i videregående opplæring det påfølgende skoleåret.
7.2.6 Mål i Opplæringspolitisk plattform
I tillegg til fylkeskommunens hovedmål har videregående opplæring et styringsdokument i
Opplæringspolitisk plattform (2009-2013) som beskriver utfordringene innenfor
videregående opplæring i Hedmark. Dette plandokumentet omfatter opplæring i skole,
opplæring i bedrift og voksenopplæring og er bygd opp rundt fire overordnede mål knyttet
til:
• bedre gjennomføring med bedre resultat
• inkludering og opplevelse av mestring
• regional utvikling
• heving av utdanningsnivå i Hedmark
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
51
Hovedtjeneste 2 Utdanning
Kapittel 7
For å lykkes i arbeidet med økt gjennomføring, er det viktig at det arbeides systematisk for at
elever skal oppleve mestring og inkludering. Pedagogiske opplegg som bidrar til dette, er
avgjørende i denne sammenhengen.
Innenfor opplæringsområdet har fylkeskommunen også en viktig rolle som regional
utviklingsaktør. Det er et stort behov for å heve kompetansen i den voksne befolkningen i
fylket vårt. Sentrene for voksens læring er en viktig aktør i denne sammenhengen.
Elevundersøkelsen
Den nasjonale Elevundersøkelsen viser at de aller fleste elevene i Hedmark opplever
mestring. Flertallet trives også godt, de opplever å ha støttende lærere og har medelever å
være sammen med i friminuttene. 2,8 % oppgir imidlertid at de blir mobbet to-tre ganger i
måneden eller oftere, og dette er noe over det nasjonale gjennomsnitt er 2,4 %. Mobbing er
et fokusområde på alle skoler, og det er nulltoleranse for mobbing.
Elevundersøkelsen viser at Hedmark ligger på det nasjonale gjennomsnittet på de fleste
områdene. Det er imidlertid variasjoner innad på hver skole. På alle skolene finnes det
enkelte elever som ikke opplever mestring og trivsel. Det er derfor viktig at alle skolene
jobber kontinuerlig med elevenes læringsmiljø. Skolene analyserer sine resultater i
årsmeldingene og setter egne mål for neste skoleår i sine utviklingsplaner.
Lærling- og lærebedriftsundersøkelsen
Lærling- og lærebedriftsundersøkelsen ble gjennomført høsten 2014. Lærlingeundersøkelsen
viser at lærlingene i Hedmark trives i lærebedriftene. Det de mener er aller viktigst for å
lære, er trivsel, praktisk trening i faget og tilbakemeldinger fra faglig leder og instruktør.
Lærebedriftsundersøkelsen indikerer at kvaliteten på opplæringen i lærebedriftene i
Hedmark er god. Bedriftene oppfyller kravene som stilles til planlegging og oppfølging
underveis i læreløpet.
Fra 2015 er det obligatorisk for fylkeskommunene å gjennomføre Lærlingeundersøkelsen.
Undersøkelsen skal gjennomføres hvert år i perioden fra 15. oktober til 15. desember.
Bidra til regional utvikling
Det er viktig å få til et godt samarbeid med lokalt næringsliv og offentlig sektor både for å
etablere flere læreplasser, og å skaffe lærlinger innenfor fag som har et stort behov for
rekruttering. Kompetanseutvikling har vært prioritert både i skolene, opplæringskontorene
og bedriftene. Det satses nå på å videreutvikle samarbeidet mellom bedriftene, skolene og
videregående opplæring.
Voksenopplæring innenfor ulike fagområder, både innenfor videregående opplæring og
fagskole, på Sentrene for voksnes læring, er en viktig aktivitet i det regionale arbeidet.
Regional plan for kompetanse og næringsutvikling
I henhold til framdriftsplanen skal Regional plan for kompetanse og næringsutvikling vedtas
av fylkestinget i juni 2016. Det vil også bli utarbeidet et handlingsprogram for perioden 2016
– 2017.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
52
Hovedtjeneste 2 Utdanning
Kapittel 7
Kultur for læring
Dette er et 3-årig prosjekt (2014-2016) med formål om å bidra til å øke utdanningsnivået i
Hedmark og bevisstgjøre fylkets arbeids- og næringsliv om nødvendigheten av rett og nok
kompetanse. Målgruppen er foreldre, arbeidstakere og arbeidsgivere. Østlandsforskning har
fått oppdraget og legger til grunn et bredt samfunnsperspektiv. Prosjektet utvikles langs to
hovedlinjer: Foreldreinvolvering i skolen og styrking av relasjonen mellom arbeidsliv og
skole/utdanning.
Bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark
Det er en utfordring å gi opplæringstilbud til voksne i tråd med deres ønsker, forutsetninger
og livssituasjon. Helhetlig plan for voksenopplæring “Viten og vilje – voksnes læring”
inneholder strategier og en handlingsplan som skal bidra til å nå dette målet. Sentrene for
voksnes læring sørger for veiledning, realkompetansevurdering og videregående opplæring
for voksne. Behovet for voksenopplæring synes størst i Hamar, Elverum og Glåmdalen, men
det er også en relativ stor søkning til Nord-Østerdal. Det er også mange som søker
nettbasert tilbud ved Fylkesdekkende senter for nettundervisning i Trysil.
Det er innenfor helse- og oppvekstfagene og generell studiekompetanse at pågangen er
størst. I skoleåret 2014/2015 fikk ca. 580 voksne opplæring i regi av de videregående skolene
og Glåmdal Interkommunale Voksenopplæringssenter IKS. Det var ca. 330 voksne som
fullførte sin opplæring i regi av våre sentre dette skoleåret. I tillegg til voksenopplæringen
ved sentrene, var det ca. 460 voksne som avla fag- og svenneprøve etter § 3.5 i
opplæringsloven (praksiskandidater).
7.2.7 Andre forhold
Opplæring i institusjoner
Hedmark fylkeskommune har fått særskilte statlige midler til å opprettholde aktiviteten på
Tyrili og Fossumkollektivet for opplæring som ikke er lovpålagt. Tyrilistiftelsen flyttet høsten
2014 sin virksomhet fra Mesnalia til Lillehammer og Oppland fylkeskommune har tatt over
ansvaret for denne delen av Tyrili. Hedmark fylkeskommune har fortsatt ansvaret for
institusjonsbeboerne på Tyrili sin avdeling på Frankmotunet. Hagen behandlingsenhet
samlokaliseres med Familieenheten på Gjøvik høsten 2015 og Oppland fylkeskommune
overtar ansvaret. Gjesteelevrefusjoner innenfor institusjoner er en utfordring, da mange
elever ikke har nok opplæring til at vi kan kreve slik refusjon fra hjemfylket.
Fengselsundervisning
Innen kriminalomsorgen har Hedmark fylkeskommune opplæringsansvar ved fire fengsler:
Kongsvinger, Bruvoll, Ilseng og Hamar. Skarnes og Storhamar videregående skoler er
ansvarlige for opplæringstilbudet. Tilbudet er fullfinansiert av staten.
Fagskole
Fagskoleutdanning er kortere og yrkesrettet høyere utdanning, fra ½ til 2 år og gir
kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak.
Utdanningstilbudet ved Fagskolen Innlandet er viktig for å heve kompetansenivået i
Hedmark med tanke på å få inn riktig kompetanse på viktige felter i privat og offentlig
sektor.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
53
Hovedtjeneste 2 Utdanning
Kapittel 7
Skoleåret 2013/14 var det 206 studenter fra Hedmark ved Fagskolen Innlandet. For 2014/15
var tallet 252. Av disse gikk 79 på desentraliserte tilbud på Sentrene for voksenes læring i
Hedmark. Skoleåret 2015/2016 er antall studenter fra Hedmark 282, av disse går 102 på
desentraliserte tilbud i Hedmark.
7.4
Økonomiske rammer
Det foreslås følgende rammer for hovedtjeneste 2 Utdanning for planperioden 2016-2019:
HOVEDTJENESTE 2 UTDANNING
Års-
Tjenesteområde
20
21
Administrasjon og fellestutgifter
Fagopplæring
budsjett
2015
23
Videregående skoler
Landslinjer
232,733
237,053
231,444
229,180
-20,208
-20,610
-20,610
-20,610
-20,610
Netto
212,525
216,444
210,834
208,570
205,770
Utgifter
80,281
85,221
85,168
85,147
85,147
Inntekter
-0,060
-0,061
-0,061
-0,061
-0,061
Utgifter
25
26
Finn din vei
Internatdrift
29
Annen opplæringsvirksomhet
Fengselsundervisning
85,086
85,086
336,394
333,744
-59,032
-59,032
-59,032
-59,032
312,498
295,059
277,362
274,712
Utgifter
Utgifter
22,193
22,553
22,553
22,553
22,553
-18,278
-18,357
-18,357
-18,357
-18,357
3,915
4,196
4,196
4,196
4,196
514,019
520,163
520,163
520,163
520,163
Inntekter
-14,365
-14,724
-14,724
-14,724
-14,724
Netto
499,654
505,439
505,439
505,439
505,439
11,565
12,264
12,889
12,879
12,879
Utgifter
Inntekter
-0,014
-0,014
-0,014
-0,014
-0,014
Netto
11,551
12,250
12,875
12,865
12,865
Utgifter
8,176
8,369
8,369
8,369
8,369
-5,726
-5,870
-5,870
-5,870
-5,870
2,450
2,499
2,499
2,499
2,499
Utgifter
12,398
12,685
12,685
12,685
12,685
Inntekter
-9,069
-9,254
-9,254
-9,254
-9,254
3,330
3,432
3,432
3,432
3,432
16,089
14,335
13,535
13,535
13,535
Utgifter
Inntekter
-1,385
-1,418
-1,418
-1,418
-1,418
Netto
14,705
12,917
12,117
12,117
12,117
Utgifter
Inntekter
Netto
Sum hovedtjeneste 2
85,108
354,091
-57,578
Netto
28
85,161
371,530
313,787
Netto
Gårds- og skogsdrift
80,221
371,366
Netto
Inntekter
27
226,380
Inntekter
Netto
Utdanningsprogrammer
2019
Inntekter
Inntekter
24
Rammer (mill kroner)
2017
2018
Utgifter
Netto
22
2016
Utgifter
6,123
6,123
6,123
6,123
-6,123
-6,123
-6,123
-6,123
0,000
0,000
0,000
0,000
0,000
1 274,943 1 290,297 1 267,021 1 247,029 1 241,579
Inntekter
Netto
6,123
-6,123
-132,805
-135,462
-135,462
-135,462
-135,462
1 142,138 1 154,835 1 131,559 1 111,567 1 106,117
Det foreslås følgende endringer innenfor hovedtjeneste 2 Utdanning for planperioden (alle
endringer er i forhold til årsbudsjett 2015):
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
54
Hovedtjeneste 2 Utdanning
HOVEDTJENESTE 2 UTDANNING
Hele hovedstjenesten
Opprinnelig budsjett 2015
Økonomiplan 2015-2018
Endringer (mill kroner)
2017
2018
2019
1 142,138 1 142,138 1 142,138 1 142,138
-1,000
0,000
-1,000
-0,500
-1,000
-0,500
-1,000
-0,500
Div innsparte midler/lokaler mv
-0,868
-0,868
-0,868
-0,868
Dekn økte pensjonsutgifter
-3,862
-7,725
-9,270
-9,270
Nytt skoleadm system
-0,300
-1,200
-1,800
-1,800
0,450
-0,200
-0,200
-0,200
-2,200
0,000
-2,200
0,000
Samarb.avtale SørTrøndelag/gjesteoppgj
0,000
-2,300
-2,300
-2,300
IB-tilbud Elverum vgs
1,500
-0,600
-0,600
-0,600
Finn Din Vei - forskjøvet etabl/Kongsv
0,850
1,500
1,500
1,500
-0,570
-0,570
-0,570
-0,570
Effektivisering/rammereduksjon Utdanning
0,000
-12,000
-24,000
-24,000
Midlertidige lokaler Ringsaker vgs
1,000
-1,000
-2,000
-2,000
-2,923
-2,923
-2,923
-2,923
Økt lærlingtilskudd (statsbudsj 2015)
3,106
3,106
3,106
3,106
Økt lærlingtilskudd (RNB-2015)
Økt lærlingtilskudd (statsbudsj 2016)
0,965
2,965
0,965
2,965
0,965
2,965
0,965
2,965
-1,000
-1,500
-2,000
-7,000
0,000
0,000
0,000
0,000
-0,633
-0,633
-0,633
-0,633
Nye trådløse nettverk/skoler
Avvikl modulbygg Stange vgs
FT 54/15 Budjust/okt
Forslag
2016
Ekstraord vedlh - styrking
Kultur for læring/samarb.prosj
Oppl.tilb/spisset toppidrett 3 skoler
FT 19/15 Budjust/april
Kapittel 7
Fagskoler, feil i rammetilskudd
Effektivisering/rammereduksjon Utdanning
Omdisponering
Omdisp ord. vedlh fra Htj 2 til 1
Omdisp planlagt vedlh til hovedtj 2 fra 1
1,018
1,018
1,018
1,018
Årsvirkning lønn 2015
13,888
13,888
13,888
13,888
Sentralisering sentralbordtj
-0,530
-0,530
-0,530
-0,530
Korr elev-/plasstall 2015/16
0,200
0,200
0,200
0,200
Nytt skoleadm system, rev anslag inkl LIP
3,300
3,300
1,800
0,000
Fagskoletilbud Storsteigen (frad-sak 57/15)
0,800
0,000
0,000
0,000
-0,600
0,800
0,000
0,000
0,570
0,000
0,000
0,000
-1,700
-1,623
-0,256
0,256
1,000
1,000
1,500
1,172
-3,221
-8,416
6,860
12,697
-1,550
-1,616
-0,256
0,256
1,000
1,000
0,000
1,172
-3,221
-8,416
6,860
-10,580
-1,400
-1,613
-0,256
0,256
1,000
1,000
0,000
1,172
-3,221
-8,416
6,860
-30,572
-1,250
-1,613
-0,256
0,256
1,000
0,000
0,000
1,172
-3,221
-8,416
6,860
-36,022
Midl. lokaler Ringsaker vgs - korr behov
Korr fremdrift - modulbygg Stange vgs
Lavere bredbåndsutg, nytt anbud
Omstillingsmidl overf fra VGO
OT Finn din vei, dekn husleie
EID - økt husleie OT Finn din vei/Kongsvinger
Rådgivernettverk, dekn fra NyGIV-fondet
Helsesøstertilbud vgs, dekn NyGIV-fondet
"Skolegrøt" - dekn fra NyGIV-fondet
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Endring/SPK fra 13,60% til 13,00%
Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1
Prisjustering
Sum endringer
Sum netto ramme
1 154,835 1 131,559 1 111,567 1 106,117
Videreførte endringer fra Økonomiplan 2015-2018, oppfølging av vedtak i fylkestingssak
19/15 og 54/15 om budsjettjusteringer, diverse omdisponeringer, årsvirkning/
lønnsoppgjøret 2015, samt pensjons- og prisjustering er ikke kommentert under.
Effektivisering/rammereduksjon – nytt inntektssystem
Det ble i forbindelse med forrige økonomiplan lagt inn rammereduksjoner for alle
hovedtjenester på grunn av endringer i inntektssystemet. Det nye inntektssystemet får full
effekt fra 2019. På grunn av korrigert systemvirkning (ytterligere nedtrekk) i forbindelse
med statsbudsjettet 2016 og for å tilpasse seg det nye, nedjusterte nivået fra 2019, er det
foreslått lagt inn ytterligere rammekutt fra og med 2016.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
55
Hovedtjeneste 2 Utdanning
Kapittel 7
Korrigering elev-/plasstall - skoleåret 2015/16 (elevtellingen 01.10.15)
Det er 40 færre elever og 58 flere elevplasser i de videregående skolene i skoleåret
2015/2016 enn på samme tid i fjor. Det er færre elever på studieforberedende
utdanningsprogram og noen flere på yrkesfaglige tilbud enn i fjor. Totalt gir dette seg utslag i
en økning av rammen til videregående skoler med 0,2 mill. kroner.
Økt lærlingtilskudd
I 2015 ble lærlingtilskuddet økt med 4,1 mill. kroner knyttet til statsbudsjettet 2015 og
revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2015. Styrkingen videreføres i utdanningsrammen i
planperioden, jfr. FT-sak 19/15 og 54/15. I forslag til statsbudsjett 2016 er økningen i RNB
justert opp til en helårsvirkning (+1,0 mill. kroner), samt at det er foreslått en ytterligere
økning fra 2016 (+2,0 mill. kroner), dvs. en samlet styrking på ca. 3 mill. kroner. Fylkesrådet
foreslår at det sentrale utdanningsbudsjettet under hovedtjeneste 2 økes tilsvarende.
Sentralisering sentralbordtjenesten, dekning/uttrekk fra rammene til videregående skoler
Pr 31.12.2015 gjenstår det å sentralisere sentralbordtjenesten på 3 skoler. Disse skal være
over på sentralisert løsning primo 2016. I dag internfaktureres de skoler som har sentralisert
sentralbordtjenesten til fylkeshuset. Ordningen med internfakturering krever mye
administrasjon og fremstår som lite hensiktsmessig når alle skolene er over i samme modell.
Budsjettmidler tilsvarende kostnadene i dag, totalt 0,5 mill. kroner, trekkes ut fra rammene
til skolene. Kommunikasjonsenheten overtar dermed det fulle økonomiske ansvaret for
sentralbordtjenesten.
Nytt skoleadministrativt system – Visma flyt skole
Det ble i forrige økonomiplan lagt inn midler til nytt skoleadministrativt system med 1,8 mill.
kroner i 2016, 0,9 mill. kroner i 2017 og 0,3 mill. kroner i 2018. Fylkesrådet foreslår å øke
dette med 3,3 mill. kroner i 2016 og 2017 og med 1,8 mill. kroner i 2018 grunnet
prosjektkostnader til lokalt innføringsprosjekt (LIP) og fordi fylkeskommunens andel i det
sentrale prosjektet har økt. Totalt sett blir det da bevilget 5,1 mill. kroner i 2016, 4,2 mill.
kroner i 2017 og 2,1 mill. kroner i 2018.
Rådgivernettverk
Frem til 2015 er utgifter til etablert rådgivernettverk dekket av statlige midler (tilskudd til
Partnerskap for karriereveiledning/Vox-midler). Reglene for tildeling av dette er endret slik
at man må ha karrieresentre for å få slike midler. Hedmark har ikke etablert det.
Rådgivernettverket har en årlig utgift på 1,0 mill. kroner. Fylkesrådet foreslår å dekke dette i
planperioden fra Ny GIV-fondet (totalt 4,0 mill. kroner).
Fagskoletilbud Storsteigen
Det er opprettet et fagskoletilbud i «Grovforbasert husdyrproduksjon for fjellandbruk» på
Storsteigen. Tilbudet ble innvilget støtte til oppstarten med 0,4 mill. kroner i 2015 med
dekning innenfor utdanningsrammen, jfr. fylkesrådssak 57/15. Fylkesrådet foreslår en økning
av utdanningsrammen på 0,8 mill. kroner til dekning av fagskoletilbudet i 2016. Fra 2017
forutsettes det ordinær statlig finansiering av tilbudet gjennom rammetilskuddet.
Flytting av administrasjonsbudsjetter i sentraladm. til hovedtjeneste 1
Se kap. 6.3 for nærmere omtale.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
56
Hovedtjeneste 2 Utdanning
Kapittel 7
Lavere bredbåndsutgifter
Fylkeskommunen har inngått nye avtaler om bredbånd. De nye avtalene innebærer en
besparelse på 2,5 mill. kroner årlig målt i forhold til eksisterende avtale (samme
ytelse/kapasitet). Andelen for hovedtjeneste 2 er 1,7 mill. kroner i 2016. Grunnet behov for
økt ytelse/kapasitet i perioden, blir nettoeffekten av besparelsen lavere fra 2017.
Ringsaker videregående skole - leie av midlertidige lokaler
Det ble i forrige økonomiplan lagt inn 2 mill. kroner i 2015, 3 mill. kroner i 2016 og 1 mill.
kroner i 2017 til leie av midlertidige lokaler i forbindelse med ombyggingen ved skolen.
Behovet gjelder i perioden mai 2015 og frem til skolestart 2017. Fylkesrådet foreslår at
leiebeløpene for hvert år korrigeres iht. revidert fremdriftsplan med et uttrekk på 0,6 mill.
kroner i 2016 og en økning med 0,8 mill. kroner i 2017.
Stange videregående skole – leie- og avhendingsutgifter for modulbygg
Avvikling av modulbygg (brakkerigg) ved Stange videregående skole i forbindelse med
rehabiliterings-/ombyggingsprosjektet ved skolen vil ikke kunne utføres i 2015, jfr. forutsatt i
forrige økonomiplan. Skolen har fortsatt behov for å benytte brakkeriggen i 2016 iht.
revidert fremdrift. Leiekostnader legges derfor inn igjen for 2016 (+ 0,33 mill. kroner). I
tillegg legges kostnader for avhending inn i budsjettet for 2016 (+ 0,24 mill. kroner).
«Skolegrøt» – gratis frokosttilbud
Fylkesrådet har tidligere bevilget 1,3 mill. kroner til pilotprosjekt «Skolegrøt», for at de
videregående skolene som ønsker det skal kunne tilby elevene skolefrokost. Fylkesrådet
foreslår å bevilge ytterligere 1,5 mill. kroner for å fullføre prosjektet i skoleåret 2015/2016.
Dette dekkes av midler fra det tidligere avsatte Ny GIV-fondet. Fylkesrådet ønsker at skolene
etter forsøksperioden med gratis frokosttilbud, drøfter tiltaket og en eventuell videreføring i
skoleutvalgene. En eventuell videreføring må dekkes av skolenes rammer.
Helsesøstertilbud
Fylkesrådet ønsker å øke tilstedeværelsen av helsesøstre på skolene. Dette ansees som et
viktig tiltak i forhold til økt gjennomføring, da mange elever som sliter psykisk får god
oppfølging av helsesøstertjenesten. Det settes av 1,0 mill. kroner i tre år – til sammen 3,0
mill. kroner til et prosjekt. Dette dekkes av gjenstående midler på Ny GIV-fondet. Skoler som
ønsker å delta i prosjektet må samarbeide med sine vertskommuner. En nærmere
presisering av opplegget og den praktiske gjennomføringen, vil fylkesrådet komme tilbake til.
Omstillingsmidler
Fylkeskommunen må tilpasse seg reduserte økonomiske rammer som følge av nytt
inntektssystem. Dette krever omstilling i hele organisasjonen. Det er derfor opprettet en
sentral post med omstillingsmidler under hovedtjeneste 1. Det overføres 1,6 mill. kroner fra
omstillingsmidler under hovedtjeneste 2 til dette formålet.
Ny GIV-fondet
Ny GIV-fondet ble opprettet i 2011 og var på 20 mill. kroner. Etter at Ny GIV-prosjektet ble
avsluttet har det stått 11,5 mill. kroner på fondet i flere år. Det foreslås nå å bruke 4 mill.
kroner til Rådgivernettverket, 1,5 mill. kroner til «Skolegrøt»-prosjektet og 3 mill. kroner til
styrket helsesøstertjeneste.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
57
Hovedtjeneste 3 Tannhelse
8.
TANNHELSE
8.1
Innledning
Kapittel 8
Den offentlige tannhelsetjenesten skal fremme tannhelsen i befolkningen og sørge for
nødvendig forebyggelse og behandling av tannsykdommer. Forebyggende tiltak skal
prioriteres foran behandling. Tannhelsetjenesten har lovfestet ansvar for å gi et regelmessig
og oppsøkende tilbud til følgende grupper:
a) Barn og ungdom t.o.m. det året de fyller 18 år
b) Psykisk utviklingshemmede, i og utenfor institusjon
c) Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie
d) Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret (betaler 25 % av gjeldende
takster)
e) Andre grupper som tannhelsetjenesten har vedtatt å prioritere.
Fylkestinget har vedtatt å gi gratis tilbud til klienter i rusomsorgen, jf. fylkestingssak 69/05.
I tillegg til de prioriterte gruppene behandler Tannhelsetjenesten voksne, betalende
pasienter. Totalt sett fikk 67.187 personer (33 % av hedmarkingene) fikk i 2014
tannbehandling utført av den offentlige tannhelsetjenesten. Tannhelsen hos 5-, 12- og 18åringer er bedre enn landsgjennomsnittet og har vist en positiv utvikling de siste årene.
Samlet sett er det grunnlag for å si at Hedmark har landets beste tannhelse blant barn og
ungdom.
Tabellen under viser antallet 0 – 18-åringer i Hedmark og framskrivning mot 2040. På kort
sikt viser antallet 0 – 18-åringer en nedgang på 807 personer eller 1,9 % i 2020. Frem mot
2040 skal gruppen vokse med 5,5 %.
0 – 18 åringer Hedmark 2014-2040
Sum Hedmark
Glåmdal
Hedmarken
Nord-Østerdal
Sør-Østerdal
2014
2015
2020
2030
2040
(pr. 01.01)
(pr. 01.01)
(pr. 01.01)
Prognose
(pr. 01.01)
Prognose
(pr. 01.01)
Prognose
41 619
10 679
19 892
3 470
7 578
41 157
10 449
19 826
3 422
7 460
40 812
10 054
19 923
3 111
7 724
42 711
10 175
21 368
3 043
8 125
43 908
10 395
22 001
3 113
8 399
Endring 2014-2020
Antall
%
-807
-625
31
-359
146
-1,9 %
-5,9 %
0,2 %
-10,3 %
1,9 %
Endring 2014-2040
Antall
%
2 289
-284
2 109
-357
821
5,5 %
-2,7 %
10,6 %
-10,3 %
10,8 %
Kilde: SSBs befolkningsframskriving publisert 17. juni 2014 i henhold til alternativ MMMM (middels nasjonal vekst)
Den svake nedgangen i antallet 0 – 18-åringer mot 2020 vil ha liten betydning for
ressursbehovet hos tannhelsetjenesten. På bakgrunn av den store andelen av kariesfrie barn
og unge, vil en stor andel av disse kun få forebyggende behandling.
Den største veksten i befolkningen vil i følge SSB komme i aldersgruppen 60 år og eldre.
Dette vil sannsynligvis øke antallet i gruppen av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og
hjemmesykepleie. Det er få brukere i denne kategorien som mangler tenner eller er helt
tannløse noe som vil kreve mer komplisert og tidkrevende behandling i tiden fremover.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
58
Hovedtjeneste 3 Tannhelse
8.2
Kapittel 8
Tannhelsetjeneste med høy kvalitet og godt forebyggende helsearbeid
Tannhelsetjenestens hovedoppgave er å legge til rette for at befolkningen kan beholde en
god tannhelse gjennom hele livet. Tannhelsetjenesten vil derfor være en aktiv
samarbeidspartner i det regionale folkehelsearbeidet. Tannhelsetjenesten vil gjennom et
helsefremmende og forebyggende arbeid bidra til å fremme en helsemessig sunn livsstil og
en bedre tannhelse.
Dette synliggjøres også ved visjonen for tannhelsetjenesten i Virksomhetsplan 2016-2019:
”Tannhelsetjenesten - en viktig medspiller for god helse”.
Målstrukturtabellen på neste side viser en sammenstilling av mål og resultatindikatorer for
tannhelsetjenesten.
Hovedmål 3
Tannhelsetjeneste med høy kvalitet og godt forebyggende helsearbeid
Delmål
Resultatindikator
Resultat 2013 Resultat 2014
Måltall 2016
Måltall
2017-2019
Målehyppighet
Videreføres. Ny Årlig
ordning ad
rus:inngått
rammeavtale
med 5 private
ad
rusinstitusjonen
e/Revisjons.mrk
)
95 %
Tertial
Ned mot 5 % i Tertial
2019
2.1 Gi tilbud til
befolkningen i alle
fylkets 22 kommuner
2.1.1 Tilbud via egne tannkl. eller avtaler
med private tannleger i alle fylkets 22
kommuner
Oppnådd.
Videreføres på
Samarbeide med dagens nivå
58 private ad
rusmisbrukere
2.2 God tannhelse med
vekt på forebygging
2.2.1 Andel under tilsyn (alle grupper)
2.2.2 Etterslep (Etterslep = mer enn 1 mnd
forsinkelse i forhold til avtalt tid) (alle
grupper)
2.2.3 Gjennomsnittlige DMFT
95,5 %
8,3 %
95,2 %
6,6 %
Videreføres. Ny
ordning ad
rus:inngått
rammeavtale
med 5 private
ad
rusinstitusjonen
e/Revisjons.mrk
)
95 %
6%
3 år: 0,2
5 år: 0,5
12 år: 0,7
15 år: 1,9
18 år: 3,4
3 år: 95,3 %
5 år: 85 %
12 år: 67,9 %
15 år: 43,8 %
18 år: 26,6 %
26
3 år: 0,2
5 år: 0,6
12 år: 0,6
15 år: 1,7
18 år: 3,0
3 år: 95,4 %
5 år: 83,5 %
12 år: 70,7 %
15 år: 47,4 %
18 år: 30,3 %
10
3 år: 0,2
5 år: 0,6
12 år: 0,6
15 år: 1,7
18 år: 3,0
3 år: 95,4 %
5 år: 85,0 %
12 år: 70,7 %
15 år: 47,4 %
18 år: 32,0 %
0
3 år: 0,2
Årlig
5 år: 0,6
12 år: 0,6
15 år: 1,7
18 år: 2,7
3 år: 95,4 %
Årlig
5 år: 85,0 %
12 år: 70,7 %
15 år: 47,4 %
18 år: 48 %
Hvis
Årlig
mindreforbr.
bytte uniter på
Kongsvinger og
Stange
6
7
7
7 hvert år
Årlig
7
2
2
2
Årlig
Ok - bra på
begynnerlønn fokus på
midtskiktet
I øvre skikt for
begynnerlønn.
Rettet opp
skjevheter i
2014
20 %
0
26 %
5,60
I øvre skikt for
begynnerlønn.
Rettet opp
skjevheter i
2016
20 %
0
27 %
Opprettholde
nivå
På 2014 nivå
Være
Årlig
konkurransedyktige på lønn
2.2.4 Andel kariesfrie
2.3 Tidsriktige og
representative
tannklinikker
2.3.1 Antall uniter skiftet ut (tannlegestol
med tilhørende utstyr)
2.4 Rekruttere nye og
beholde egne ansatte
2.3.2 Antall dentale innredn. skiftet ut
2.3.3 Antall klinikker hvor venteromsmøbler
er skiftet ut
2.4.1 Bedre lønnsnivå for tannleger enn
landsgjennomsnitet
2.5 Fornøyde brukere
2.4.2
2.4.3
2.4.4
2.5.1
Turnover i tannlegestillinger
20 %
Antall ubesatte tannlegestillinger
0
Andel voksenbehandling
27 %
Fornøyd med behandlingen (skala fra 1- 5,61
6, hvor 6 er best)
2.5.2 Fornøyd med tilgjengelighet, service og 94,2 %
informasjon
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
95,6 %
20 %
0
30 %
Opprettholde
nivå
På 2014 nivå
Årlig
Tertial
Årlig
Årlig
Årlig
59
Hovedtjeneste 3 Tannhelse
Kapittel 8
I planperioden er målet 50 % kariesfrie 18 åringer. Det skal gjøres ved bedre oppfølging av
de mellom 12 - 18 år, da det er i denne gruppen tilveksten av nye hull er størst og
fremgangen i ungdoms tannhelse har vært svakest de siste 10 år. Utadrettet arbeid i
ungdomsskoletrinnet vil blant annet bli viet særlig fokus.
Utviklingen av tannhelseresultater: Andel personer med tenner
uten karieserfaring (dmft=0/DMFT=0)
100%
90%
80%
70%
60%
50%
40%
30%
20%
10%
5-åringer
Hedmark
12-åringer
Hedmark
18-åringer
Hedmark
5-åringer
Norge
12-åringer
Norge
18-åringer
Norge
0%
8.2.1 Tannhelsetjenestetilbud til befolkningen i alle fylkets 22 kommuner
Hedmark fylkeskommunes tannhelsetjeneste er organisert i tre tannhelsedistrikter og har
tilbud i alle fylkets 22 kommuner, enten ved egne klinikker eller ved avtaler med
privatpraktiserende tannleger (Engerdal). Pasientgruppene som har lovmessig rett til
tannhelsetjenester i Rendalen får dekket sitt behov ved Stor-Elvdal og Tynset tannklinikker.
Av tannhelsetjenestens 22 tannklinikker er fylkeskommunen eier av fire (Tynset,
Kongsvinger, Trysil og Løten). De øvrige klinikklokalene leies.
For å gi et best mulig tilbud til eldre og uføre, ble det i sin tid etablert 5 biklinikker på
sykehjem. Erfaring tilsier at disse klinikkrommene brukes relativt lite. Videre satsing på
biklinikker er ikke prioritert i planperioden.
Det er egen tannklinikk ved Vardåsen fengsel i Kongsvinger, som betjenes av
tannhelsetjenesten en dag per uke. Klinikken eies og driftes økonomisk av fengselet. Det skal
i planperioden arbeides aktivt med folkehelsearbeid rettet mot fengsels-innsatte for å bedre
tannhelsen hos disse. De innsatte har generelt sett dårligere tannhelse enn befolkningen
ellers.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
60
Hovedtjeneste 3 Tannhelse
Kapittel 8
8.2.2 God tannhelse med vekt på forebygging
Folkehelsearbeidet i tannhelsetjenesten har vært i utvikling de siste årene. Gjennom arbeid
på nye arenaer og med nye samarbeidspartnere blir det enklere og nå frem med tannhelsebudskapet. Dårlig helse, herunder dårlig tannhelse, skapes utenfor tannklinikkene. Ved å
samarbeide med andre vil vi bidra til bedre tannhelse hos befolkningen. Prioriterte
innsatsområder i dag er «Folkehelsegrupper i den videregående skole», Prosjekt “Sunne
kantiner” og “Sukkerkrigen”.
Tannhelsetjenesten i Hedmark har arbeidet systematisk med forebygging siden 2003. En
sammenligning av antall hull som ble plomberte i 2007 med 2014, viser at antallet tenner
med tannråte har blitt redusert med 12.677 fyllinger (tall for plomberte 6 – og 12- årsjeksler). Å legge en fylling tar i gjennomsnitt 30 minutter. Totalt sett innebærer det en
«innsparing» av syv årsverk. Dette som følge av bedre tannhelse og færre lagte fyllinger bare
for 6 og 12 års jekslene.
I planperioden 2016-2019 er det særlig fokus på tannhelsen til ungdom i alderen 13-15 år.
Tiltakene har som mål at 50 % av 18 åringene skal ha null hull innen 2020. Det er viktig å
bevisstgjøre ungdommene selv på å ta riktige valg når det gjelder kosthold. Frigjort tid på
grunn av bedre resultater for 18-åringene, kan brukes på andre pasientgrupper og på å
håndtere befolkningsvekst frem mot 2020 uten økt bemanning.
I Folkehelseloven (2012), er fylkeskommunen gitt et ansvar for regionalt folkehelsearbeid.
Tannhelse skal integreres i det generelle folkehelsearbeidet (St.meld.16. 2010-2011).
Tannhelsetjenesten kan være en nyttig medspiller for kommunenes arbeid i
Samhandlingsreformen. Tannhelsetjenesten jobber med tema kosthold og tobakk gjennom
Folkehelsenettverksgruppa «Levevaner og mestring».
Satsingen på helsefremmende tiltak i helsestasjoner, barnehager, grunnskoler og
videregående skoler fortsetter, likeledes samarbeidet med Hedmark Idrettskrets om
kostanbefalinger.
8.2.3 Tidsriktige og representative tannklinikker
Tannhelsetjenesten har fulgt «Generalplan 2014-2017 for utskifting av kostnadskrevende
utstyr», vedtatt av fylkestinget i desember 2013. Tannhelsetjenesten har disponert
mindreforbruket siden 2011 til å forskuttere generalplanen og dermed redusert behovet for
årlig rammetilskudd øremerket utstyrsinvesteringer i planperioden. Det er i planperioden
behov for å skifte ca. 5-6 klinikkinnredninger per år.
8.2.4 Rekruttere nye og beholde egne ansatte
Tannpleierutdanningen
Tannpleierutdanningen i Elverum (samarbeid mellom Høgskolen i Hedmark og
tannhelsetjenesten) startet opp høsten 2009. Studiet oppleves som attraktivt og har som
overordnet målsetting årlig opptak av 32 studenter. All praksis relatert til den 3-årige
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
61
Hovedtjeneste 3 Tannhelse
Kapittel 8
utdanningen er tillagt de offentlige tannklinikkene i Hedmark, Oppland, Østfold og Akershus.
Hedmark har til enhver tid 15 studenter i praksis.
Avhengig av antallet studenter koster ordningen ca. 3,7- 4,1 mill. kroner per år.
Praksistreningen finansieres via tilskudd over Statsbudsjettet hvert år. Prosjektmidler til
praktisk trening for tannpleier-studenter i de offentlige tannklinikkene videreføres hvert år
etter søknad fra fylkestannlegen. Midlene fordeles mellom Hedmark, Oppland, Akershus og
Østfold fylkeskommuner i forhold til hvor mange studenter den enkelte fylkeskommune har
ansvar for i hvert studieår.
Tannleger
I oktober 2015 var alle tannlegestillingene besatt. Tilgangen på tannleger forventes å være
god i de kommende år. Konkurransen fra privat sektor og andre fylker gjør imidlertid at
mange slutter etter ett til to år. For å bedre konkurranseevnen er lønnsnivået for tannleger i
Hedmark fylkeskommune økt betydelig gjennom flere år. Begynnerlønnen i Hedmark er for
tiden i øvre sjikt sammenliknet med andre fylkeskommuner. Lønnsnivået for tannleger med
lengre erfaring er også etter lønnsoppgjøret 2015 på høyde med øvrige fylker. Det er også
etablert stimuleringstiltak med to års bindingstid for at redusere turnover.
Det er en målsetting at turnover ikke skal være høyere enn 20 % i planperioden.
Usikkerhet fram mot 2020 vedrørende kommunal forankret tannhelsetjeneste kan påvirke
rekrutteringsevnen negativt.
Tannlegespesialister
For å etterkomme lovkravet om rimelig tilgjengelighet av spesialisttjenester, har Tannhelsetjenesten i perioden 2006-2013 gitt fem tannleger utdanningspermisjon med halv lønn ifm.
med spesialisering. Behovet for de fleste spesialområder anses å være dekket i sentrale deler
av Hedmark med unntak av reguleringstannlege (kjeveortopedi) i Fjellregionen.
En av tannhelsetjenestens egne tannleger startet høsten 2015 videreutdanning innen
barnetannpleie(pedodonti) og forventes å være uteksaminert våren 2018. Det er innvilget
50 % lønnstilskudd til denne kandidaten fra Helsedirektoratet for perioden 2015-2018.
Resterende dekkes innenfor tannhelsetjenestens ordinære budsjett.
Det finnes flere grupper av barn med omfattende behov for spesiell behandling, f. eks. barn
med kroniske sykdommer og multiple diagnoser. For disse barna vil kompetansen til
spesialist innen barnetannpleie være svært nyttig. Et mulig fremtidig samarbeid med
Sykehuset Innlandet for barn innlagt i sykehus, kan bli mulig når denne kompetanse blir
tilgjengelig fra 2018. I tillegg vil kompetansen en spesialist i barnetannpleie representere,
bidra til verdifull kompetanseoppbygging innad i tannhelsetjenesten.
8.2.5 Fornøyde brukere
Brukerundersøkelse fra 2014 viser fortsatt at brukere er svært fornøyd tannhelsetjenesten,
både når det gjelder behandling, tilgjengelighet, service og informasjon.
Resultatene av undersøkelsen ligger over målene for planperioden.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
62
Hovedtjeneste 3 Tannhelse
8.3
Kapittel 8
Andre forhold
8.3.1 Kommune- og regionreformen
Stortingsmelding 14 om Kommunereformen ble vedtatt av Stortinget 9. juni 2015. Vedtak
ble fattet om at tannhelsetjenesten bør overføres til kommunene innen 1. januar 2020, men
at dette skal utredes nærmere (konsekvensutredning). Dersom det blir vedtatt å overføre
tannhelsetjenesten, må lovgiver revidere dagens tannhelselov, slik at den blir tilpasset en
kommunal forankring. Det er forventet at ny lov blir fremlagt for Stortinget i 2017.
8.3.2 Tannhelsetilbud til rusmiddelmisbrukere
Alle rusmiddelmisbrukere i Hedmark tilbys fri tannbehandling, FT 69/05. Behandlingen skjer
på tannhelsetjenestens klinikker og ved kjøp av tjenester hos privatpraktiserende tannleger.
Pasientgruppen fra rusomsorgen har økt med ca. 180 stk. i hele Hedmark. I 2014 mottok 975
registrerte rusmisbruker vederlagsfri tannbehandling i Hedmark (ca. 285 i institusjon, resten
i kommunal rusomsorg). I 2014 var i underkant av 80 % under tilsyn i tannhelsetjenesten.
Tannhelsetjenesten har nå bedre oppfølging med innvilgede søknader og det er mindre
behandlingsbehov hos brukerne.
Utgiftene til behandling av denne gruppen har økt hvert år frem til 2015. Totalt sett bruker
tannhelsetjenesten om lag 1,5 mill. kroner mer enn det som er planlagt å bruke på denne
gruppen. Dette skyldes bl.a. at institusjonsoppholdene nå er kortere enn tidligere som gjør
at det kommer flere til behandling per år. Behandlingen som tilbyes blir også dyrere bl.a. på
grunn av økningen av de offentlige takstene og fordi behandlingene som foreslås er i tråd
med den tekniske utviklingen knyttet til nye behandlingsmetoder. Tannbehandlingen er
både mer kostbar og mer avansert enn da den ble innført i 2006.
For å tilpasse tannhelsetilbudet til rusmiddelmisbrukere, vurderes en mer langsiktig og
trinnvis behandling. Dette for å sikre en god prognose for tannhelsen hos denne
pasientgruppen.
Våren 2015 ble det derfor avholdt en anbudskonkurranse rettet mot privat sektor i forhold
til tannbehandling av rusmisbrukere som var i institusjoner i Hedmark. Det er nå inngått
avtaler med fem privatpraktiserende tannleger. Pasienter som faller inn under kommunal
rusomsorg, vil få tilbud om behandling ved den (de) offentlige tannklinikken(e) hvor de bor.
8.3.3 Prosjekt “kommunal tannpleier”
På bakgrunn av en pilotundersøkelse i Elverum i 2012, fikk tannhelsetjenesten og Elverum
kommune (med 5 kommuner i samhandling)innvilget samhandlingsmidler for et prosjekt,
hvor det ansettes en tannpleier i kommunen for en prosjektperiode på 3 år.
Formålet med etableringen var:
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
63
Hovedtjeneste 3 Tannhelse
•
•
•
Kapittel 8
Bidra til bedra samhandling mellom den kommunale tjenesten, regulert av helse og
omsorgstjenesteloven og tannhelsetjenesten
Kartlegge tannhelsesituasjonen hos de eldre i kommunen
Bidra til økt kompetanse hos pleiepersonalet
Pilotprosjektet fikk Zendiumprisen for 2014. Prisen, pålydende kr. 65.000,- ble gitt til
Elverum kommune, som skulle disponere denne sammen med tannhelsetjenesten. Utfallet
av prosjektet vurderes å ha stor nasjonal interesse. Det var dessverre ikke mulig for Elverum
kommune å videreføre prosjektet. Prosjektet ble derfor stanset i januar 2015.
Etter kontakt med Hamar kommune ble prosjektet startet opp igjen høsten 2015 med ny
prosjektleder fra Hamar kommune og ansatt kommunal tannpleier i 50 %. Prosjektet skal
som tidligere løpe i tre år og følges tett av forskerkompetanse fra TKØ. Målsettingen med
det videreførte prosjektet i Hamar er det samme som det var i Elverum. Prosjektet er
fullfinansiert av Helsedirektoratet for 1 år fra 2015-2016. Det vil bli søkt om midler for 2016
og 2017 slik at prosjektet kan løpe i totalt 3 år
8.3.4 Konkurranseregelverk – avgjørelser i ESA (EFTA-domstolen)
Vedtak i EFTA-domstolen i mars 2014 medførte at fylkestinget vedtok en økning i takstene
på 8,8 % fra 1. mai for budsjettet i 2014. Dette kom i tillegg til 2 %, som ble vedtatt i
fylkestinget i desember 2013. De nye takstene tar høyde for de reelle kostnadene i
forbindelse med tannbehandling av voksne. Tastene skal sørge for at tannhelsetjenesten
ikke kryss-subsidierer behandling av voksne betalende pasienter.
Fylkestinget vedtok i desember 2014, som et ytterligere krav fra EFTA-domstolen, en
todeling av regnskapsføringen. Todelingen innebærer at regnskap for behandling av voksne
holdes atskilt fra regnskapet i forhold til gjennomføring av de lovpålagte oppgavene. I tillegg
ble det lagt et påslag på takstene for 2015 med 10 % i henhold til ESA-sakens krav til
beregnet overskudd. Fra 2016 forventes takstene å følge veksten av KPI.
8.3.5 Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst
Fylkestinget vedtok i 2010 etablering av Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TKØ)
gjennom et interkommunalt samarbeid mellom fylkeskommunene Østfold, Akershus, Oslo,
Hedmark og Oppland. Arbeidet med etablering av TKØ ble formalisert i 2011. TKØ flyttet inn
i leide lokaler 1. november 2015.
Akershus varslet i 2014 at de trakk seg fra samarbeidet. Sommeren 2015 leverte også Oslo
en oppsigelse av samarbeidsavtalen. Oslos oppsigelse er klaget inn for Helse – og
omsorgsdepartementet og Kommunal – og moderniseringsdepartementet. Svar er ikke
mottatt enda. Fylkesrådet vil følge opp og vurdere konsekvensene av departementenes
vedtak.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
64
Hovedtjeneste 3 Tannhelse
8.4
Kapittel 8
Økonomiske rammer
Det foreslås følgende rammer for hovedtjeneste 3 Tannhelse for planperioden 2016-2019:
HOVEDTJENESTE 3 TANNHELSE
budsjett
2015
31
Tannhelsetjenesten
36
Tannhelsetjenesten
Sum hovedtjeneste 3
Rammer (mill kroner)
2017
2018
Års-
Tjenesteområde
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
2016
2019
0,000
0,000
0,000
135,042
-41,801
93,241
135,042
-41,801
135,865
-42,704
93,161
0,000
0,000
0,000
135,865
-42,704
134,967
-42,704
92,263
0,000
0,000
0,000
134,967
-42,704
130,984
-42,704
88,280
0,000
0,000
0,000
130,984
-42,704
130,084
-42,704
87,380
0,000
0,000
0,000
130,084
-42,704
93,241
93,161
92,263
88,280
87,380
Netto
Det foreslås følgende endringer innenfor hovedtjeneste 3 Tannhelse for planperioden (alle
endringer er i forhold til årsbudsjett 2015):
HOVEDTJENESTE 3 TANNHELSE
2016
Opprinnelig budsjett 2015
Økonomiplan 2015-2018
Forslag
Generalpl 2014-2017 (utstyr)
Endringer (mill kroner)
2017
2018
2019
93,241
93,241
93,241
93,241
0,600
-0,100
-0,600
-0,600
Tannh - Tilknytning til TKØ
0,400
-0,100
-0,100
-0,100
Dekn økte pensjonsutgifter
-0,408
-0,817
-0,980
-0,980
Avvikling av tannlegevakt
-0,700
-0,700
-0,700
-0,700
Effektivisering/rammereduksjon Tannh
0,000
0,000
-4,000
-4,000
Effektivisering/rammereduksjon Tannh
-0,100
-0,200
-0,300
-1,200
0,000
0,000
0,000
0,000
Fordeling voksne bet og fmkomm ansvar
1,501
1,501
1,501
1,501
Generalplan, endringer i behov
Årsvirkning lønn 2015
-1,590
-0,780
0,000
0,000
-0,500
Lavere bredbåndsutg, nytt anbud
-0,500
-0,500
-0,500
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
0,718
0,718
0,718
0,718
Prisjustering
0,000
0,000
0,000
0,000
Sum endringer
-0,080
-0,978
-4,961
-5,861
Sum netto ramme
93,161
92,263
88,280
87,380
Gjennomgående endringer som årsvirkning/lønnsoppgjøret 2015, diverse omdisponeringer
samt pensjons- og prisjustering er ikke nærmere kommentert i det etterfølgende.
Oppfølging av Økonomiplan 2015 - 2018
Første del av tabellen viser endringer som følge av vedtak i Økonomiplan 2015 –
2018/Årsbudsjett 2015. Dette gjelder blant annet endringer i gjennomføringen av
generalplanen for utstyrsutskiftinger, rammereduksjon for dekning av økte pensjonsutgifter
for fylkeskommunen og avvikling av tannlegevakten på Hedemarken fra 2016.
Effektivisering/rammereduksjon – nytt inntektssystem
Det ble i forbindelse med forrige økonomiplan lagt inn rammereduksjoner for alle
hovedtjenester på grunn av at fylkeskommunen måtte tilpasse seg reduserte
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
65
Hovedtjeneste 3 Tannhelse
Kapittel 8
rammeoverføringer fra staten etter endringer i inntektssystemet. Det nye inntektssystemet
innfases over en periode på fem år, dvs. det får full effekt fra 2019.
På grunn av korrigert systemvirkning (ytterligere nedtrekk) i forbindelse med statsbudsjettet
2016 og for å tilpasse seg det nye, nedjusterte nivået fra 2019, er det foreslått lagt inn
ytterligere rammekutt fra og med 2016.
Generalplan/utstyrsutskiftinger
Tannhelsetjenesten følger fylkestingets (desember 2009) vedtatte «Generalplan for
utskifting av kostnadskrevende utstyr». Tannhelsetjenesten har i flere år forskuttert
generalplanen ved å bruke overført mindreforbruk til innkjøp av klinikkutstyr. Dette
medfører et redusert behov for midler. Det er i planperioden behov for å skifte ca. 5-6
klinikkinnredninger per år. Dette er innredninger på behandlingsrom som er mer enn 20 år
gamle.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
66
Hovedtjeneste 4 Samfunn, plan og miljø
9.
SAMFUNN, PLAN OG MILJØ
9.1
Innledning
Kapittel 9
Hovedtjeneste 4 Samfunn, plan og miljø omfatter områdene:
• Folkehelse
• Regionalt samarbeid og regional planlegging
• Attraktivitet – steds – og lokalsamfunnsutvikling
• Kommunal veiledning og miljø
• Kulturminner og kulturmiljøer
• Energi og klima
Områdene styres etter tre hovedmål:
• Hovedmål 6 God folkehelse i Hedmark
• Hovedmål 8 God veiledning til kommunene i plan – og utviklingsarbeid og helhetlig
miljø – og arealforvaltning
• Hovedmål 9 Reduserte klimautslipp og bærekraftig bruk av fylkets naturressurser
Kapittelet er organisert etter hovedmålene.
9.2
God folkehelse i Hedmark
Fylkeskommunens ansvar innen folkehelseområdet er nedfelt i lov og utdypet i forskrift og
en nasjonal veileder. Folkehelsearbeidet omfatter samfunnets innsats for å påvirke faktorer
som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og
somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler.
Folkehelsearbeidet omfatter også å arbeide for en jevnere fordeling av de faktorer som
direkte eller indirekte påvirker helseutviklingen i befolkningen.
Målstrukturtabellen på neste side viser en sammenstilling av delmål, resultatindikatorer,
resultat og måltall for hovedmål 6.
9.2.1 Folkehelsearbeidet skal bidra til å redusere sosiale helseforskjeller i fylket
Hovedutfordringen i folkehelsearbeidet er å motvirke sosiale helseforskjeller gjennom å
arbeide for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker
befolkningens helse. Samfunnsforhold knyttet til økonomi, utdanningsnivå, kompetanse,
arbeidsliv og boforhold påvirker folkehelsen direkte og indirekte i betydelig grad.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
67
Hovedtjeneste 4 Samfunn, plan og miljø
Kapittel 9
Hovedmål 6
God folkehelse i Hedmark
Delmål
Folkehelse
6.1 Folkehelsearbeidet skal bidra
til å redusere sosiale
helseforskjeller i fylket
Resultatindikator
Døde per
2
100 000 :
Hj.-kar.: 69,5
Diabetes: se 3
KOLS: 14,7
Kreft: 114,7
6.1.2 Reduksjon i andel gutter og jenter i Hedmark (2013/2014)
Gutter: 9,6 %
som er registrert med under 30
Jenter: 9,6 %
grunnskolepoeng i 10. trinn
6.1.3 Økning i andel barn og unge som opplever
mestring og god psykisk helse:
4
- Trivsel 10. trinn
87,2 %
5
- Svært fornøyd med tilværelsen 15-29 år
65 %
- Ensom siste to uker 15-29 år
6
32 %
6.1.1 Økt forventet levealder: Reduksjon i tidlig
død1
6.1.4 Reduksjon i andel barn i husholdninger med
vedvarende lavinntekt
6.2 Fylkeskommunene skal være
pådriver i folkehelsearbeidet
og understøtte kommunenes
folkehelsearbeid (Lovfestet)
Resultat 2014
Måltall 2016
2,5 %
reduksjon
Måltall
2017-2019
7,5 %
reduksjon
Årlig
Årlig
Årlig
9,2 %7
6.2.1 Andel av kommuner i Hedmark som har
22 %
systematisk tverrsektorielt samarbeid om
folkehelse
6.2.2 Andel av kommuner i Hedmark med
77 %
oppdatert kunnskapsgrunnlag om
helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse
(god og delvis god oversikt)
6.2.3 Andel kommunale planer til vurdering i
fylkeskommunen der folkehelseutfordringer
er identifisert
6.2.4 Opprettholde antall deltakere i tverrsektorielt 35-40
folkehelsenettverk
Målehyppighet
Årlig
100 %
100 %
Årlig
100 %
100 %
Årlig
100 %
100 %
Årlig
35-40
35-40
Årlig
1) Død før fylte 75 år som følge av de ikke-smittsomme sykdommene hjerte- og karsykdommer, diabetes, kronisk lungesykdommer og kreft
2) 0-74 år, gj.snitt 2003-2012
3) Har kun resultat for 2014, ikke 2003-2012. Det statistisk grunnlag er for lite til å synliggjøre resultatet
4) Elevundersøkelsen 2014/2015
5) Hedmarksundersøkelsen
6) Hedmarksundersøkelsen
7) EU60 2010-2012
Hovedsatsinger i 2016:
• Formidle hvordan frafall i den videregående skolen har sammenheng med sosial
ulikhet og hvordan dette påvirker folkehelsen
• Øke bevisstheten om hva som kan være helsefremmende faktorer i lokalsamfunnet
(trivsel, tilhørighet, universell utforming, tilgjengelighet på sunne levevanevalg,
inkluderende miljø)
• Øke kunnskapen om betydningen av samarbeid mellom sektorer som en viktig
forutsetning for å videreutvikle folkehelsen.
9.2.2 Fylkeskommunen skal være pådriver i folkehelsearbeidet og understøtte
kommunenes folkehelsearbeid
I 2016 vil fylkeskommunene samarbeide med kommunene for å videreutvikle og anvende
kunnskapsgrunnlaget på fylkes- og kommunenivå om forhold som påvirker folkehelsen
positivt og negativt. Dette vil bidra til å øke kunnskapen om hvordan sosial ulikhet påvirker
befolkningens helse.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
68
Hovedtjeneste 4 Samfunn, plan og miljø
Kapittel 9
Fylkeskommunens arbeid med folkehelse er tverrsektoriell. Arbeidet med å redusere
trafikkulykker, redusere frafall i den videregående skolen og å bedre innbyggernes tannhelse
er alle eksempler på folkehelsearbeid innenfor fylkeskommunens ulike fagområder.
9.3
God veiledning til kommunene i plan- og utviklingsarbeid og helhetlig
miljø– og arealforvaltning
Målstrukturtabellen nedenfor viser en sammenstilling av delmål, resultatindikatorer, resultat
og måltall for hovedmål 8.
Hovedmål 8
God veiledning til kommunene i plan- og utviklingsarbeid og helhetlig miljø- og arealforvaltning
Delmål
Kommunal veiledning og miljø
8.1 Kommunene skal oppleve
fylkeskommunen som en
god og nyttig
samarbeidsaktør
Kulturminnevern
8.2 Faglig god forvaltning og
istandsetting av
kulturminner og
kulturmiljøer
Resultatindikator
Resultat 2014 Måltall 2016
Måltall
Måle2017-2019 hyppighet
8.1.1 Evaluering fra kommunene (skala 1-6,
hvor 6 er best)
8.1.2 Andel saker med frist besvart innen
fristen
4,4
5
5
Årlig
78 %
90 %
90 %
Tertial
8.2.1 Andel av planlagte fredninger
inneværende år som er gjennomført
25 %
100 %
100 %
Årlig
8.3 Formidle verdier og bidra
8.3.1
til kunnskap om
kulturarven gjennom
publikasjoner, foredrag og
kurs
Samfunnsplanlegging og stedsutvikling
8.4 God faglig veiledning og
8.4.1
innspill til kommunenes
arbeid med
samfunssplanlegging og
stedsutvikling
Beskrivelse av gjennomførte tiltak
Årlig
Andel kommuner som har oppfylt PBLs
krav til kommunal planlegging
(planstrategi og kommuneplanens
samfunnsdel)
Årlig
9.3.1 Kommunene skal oppleve fylkeskommunen som en god og nyttig samarbeidsaktør
Planbehandling, veiledning, egen planlegging og miljøforvaltning må innrettes slik at
arbeidet samlet bygger opp under en positiv befolkningsutvikling, regional utvikling og
Hedmark fylkes attraktivitet. Fylkeskommunen skal, sammen med kommunene, arbeide for
forvaltning av arealer og miljøverdier på en måte som bidrar til å nå viktige prioriteringer for
Hedmark og fremmer bærekraftig bruk av naturressurser og kulturarven.
Fylkeskommunen har ansvar for å veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver
og drive planfaglig veiledningsvirksomhet og saksbehandling av kommunale planer. Gjennom
satsing på geografiske informasjonssystemer skal fylkeskommunen bidra til gode vilkår og
løsninger for tilgang til og bruk av geografiske data. På miljøområdet har fylkeskommunen
ansvar for forvaltning av høstbare arter av vilt og innlandsfisk, samt vannforvaltning.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
69
Hovedtjeneste 4 Samfunn, plan og miljø
Kapittel 9
Planfaglig veiledning
Arbeidet skjer gjennom regionalt planforum, konferanser og veiledning ved saksbehandling
av kommunale planer. Planfaglige veiledning gjennom fagsamlinger skal videreføres og
utvikles. God dialog med kommunene er vesentlig og det er et mål at kommunene skal
oppleve fylkeskommunen som en nyttig samarbeidspartner på området.
Viktige arealplanoppgaver for fylkeskommunen i perioden 2015 – 2018.
Tilrettelegging for videre vekst og utvikling i Hedmark er avhengig av arealmessige
avklaringer, bl.a. av fremtidige utbyggingsområder, bystrukturer og arealer for infrastruktur.
Fylkesrådet vil derfor vurdere behovet regionale planverktøy for samordnet areal og
transport.
Hedmark Fylkeskommune er involvert i oppfølging av 3 regionale planer i villreinområdene:
Rondane – Sølnkletten, Forollhogna og Dovrefjellområdet. Den siste er nå til 2. gangs høring.
I perioden settes det av kr. 100.000 årlig pr. plan til rullering av handlingsprogrammene for
de regionale villreinplanene.
Miljøarbeid (vann, vilt, fisk) og geodata
Fylkeskommunene har ansvaret for arbeidet med oppfølging av EU sitt vannrammedirektiv i
Norge og skal bidra til å utarbeide regional plan for vannregionen. Arbeidet skjer i samarbeid
med kommunene.
Som en del av fylkeskommunens ansvar for viltforvaltning og trafikksikkerhet, er det i 2015
startet opp prosjekt vilt og trafikksikkerhet i samarbeid med andre regionale aktører.
Andre oppgaver som videreføres i økonomiplanperioden: tildeling av fylkeskommunale
vassdragsmidler og støtte til forbedring av vannforsyningen i Hedmark og fortsatt satsing på
digital planinformasjon. Sammen med Fylkesmannen og Statens kartverk driftes og
videreutvikles Innlands GIS, et system for innsyn i geografiske tjenester.
9.3.2 Faglig god forvaltning og istandsetting av kulturminner og kulturmiljøer
Fylkeskommunens ansvar innen kulturminnevernet er nedfelt i plan- og bygningsloven og
kulturminneloven, og omfatter samarbeid og veiledning til etater, kommuner og grunneiere
samt utviklingsarbeid på kulturarvsfeltet. Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer
«Kulturminner for Hedmarks framtid», samt årlige prioriteringsbrev fra Riksantikvaren,
danner grunnlaget for fylkeskommunens prioriteringer og forvaltning innenfor området.
I tillegg til å ta vare på kulturminner/miljøer er hovedutfordringen for fylkeskommunen å
bidra til at kulturarven blir et aktivum i forhold til attraktivitet, stedsidentitet og tilhørighet.
Dette oppnås blant annet gjennom god forvaltning og tilrettelegging i forbindelse med
arealplanlegging og næringsutvikling. Viktige innsatsområder for perioden 2016-2019 er:
Kunnskapsløft for kulturminneforvaltningen og lokale kulturminneplaner
Det er et nasjonalt mål at flest mulig kommuner skal utarbeide egne kommunedelplaner for
kulturminner og utvalgte kulturmiljøer innen 2017. 11 kommuner er i gang i Hedmark, og det
tas høyde for at ytterligere 4-5 nye skal starte i løpet av 2016. Det er etablert en digital
kulturminneportal, standard databaseverktøy for lokale registreringer, nye system for
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
70
Hovedtjeneste 4 Samfunn, plan og miljø
Kapittel 9
verdisetting og miljøovervåkningsprogram. Målet er en mer effektiv og samordnet
forvaltning av kulturarven. Fylkeskommunen gir 0,1 mill. kroner til hver kommune som
utarbeider planer. Riksantikvaren gir et tilsvarende beløp.
“Kulturminner for Hedmarks framtid”, Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner
Arbeid med rullering av fylkesdelplanens handlingsprogram fortsetter i 2016 med satsing på
kommunale kulturminneplaner og oppfølging av de nasjonale bevaringsprogrammene innen
arkeologi, bygningsvern og øvrig kulturminnekategorier. Tilskuddsmidlene til oppfølging av
handlingsprogrammet prioriteres i hovedsak til kommunenes planarbeid de neste årene.
Verdensarv - Røros bergstad og Circumferensen
Regional plan for Røros bergstad og Circumferensen ble vedtatt i juni 2011, og tilhørende
handlingsprogram ble vedtatt i 2012. Handlingsprogrammet følges opp årlig av involverte
parter og gjennom Verdensarvrådet. Det er nedsatt en egen administrativ faggruppe der
kulturminneavdelingen er representert. Gruppa arbeider med oppfølgingen av
handlingsprogrammet og forberede saker for Verdensarvrådet samt bidra til den jevnlige
rapporteringen til UNESCO.
9.3.3 Formidle verdier og bidra til kunnskap om kulturarven gjennom publikasjoner,
foredrag og kurs
Verdiskaping - Atlungstad brenneri
Utvikling av Atlungstad brenneri har vært en av fylkeskommunens satsinger innen kulturarv
og verdiskaping i flere år. Kulturminnet har kommet inn på statsbudsjettet som fast post fra
2013, noe som sikrer grunnleggende forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Det er
viktig at kulturmiljøet blir utviklet og at det satses aktivt både regionalt og lokalt. Dette vil
kunne bidra til å utløse både restaurerings- og verdiskapingsmidler fra nasjonalt nivå.
Fylkeskommunen er medeier i Atlungstad brenneri AS, og bidrar med faglig veiledning og
rådgiving både når det gjelder istandsetting og verdiskaping. Atlungstad brenneri mottar et
fast årlig tilskudd fra fylkeskommunen fra 2015.
9.3.4 God faglig veiledning og innspill til kommunenes arbeid med samfunnsplanlegging
og stedsutvikling
Regionrådene
Fylkeskommunen samarbeider med kommunene om økt utvikling av Hedmarks regioner,
gjennom fire etablerte regionråd.
Regional planstrategi
De viktigste satsingsområdene for perioden 2012-15 ble vedtatt i Regional planstrategi, som
legger det overordnede strategiske grunnlaget for fylket. Arbeidet med kunnskapsgrunnlaget
for kommende Regional planstrategi (2016-2020) er godt i gang, og fylkestinget vedtok 21.
september 2015 sitt forslag til de hoved utviklingsområder det skal arbeides videre med i
nytt fylkesting. Det videre arbeidet tar nå sikte å vedta et forslag til nye regionale
planstrategi, i form av et høringsdokument. Dette planlegges å skje i tilknytning til
Fylkestingets møte i desember 2015. I den avsluttende fasen av arbeidet legges det til grunn
at ny planstrategi endelig vedtas seinest høsten 2016.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
71
Hovedtjeneste 4 Samfunn, plan og miljø
Kapittel 9
I 2016 skal Regional planstrategi 2016-2020 ferdigstilles og vedtas. Fylkesrådet er opptatt av
å utvikle fylkeskommunens rolle som ledende regionalpolitisk utviklingsaktør. Overordnet
planlegging er viktig for å utvikle helhetlige strategier for Hedmark fylke, sammen med
kommunene, regional stat og private aktører. For å få dette til må vi ha et godt, konstruktivt
og utviklende forhold til våre regionale samarbeidspartnere og kommunene.
Attraktivitet
Attraktivitet handler om steders evne til å tiltrekke og beholde innbyggere, og dreier seg om
attraktivitet for bedrifter, besøk og bosetting. Helhetlig og langsiktig arbeid med steds- og
lokalsamfunnsutvikling i kommunene er sentralt i dette. Fylkeskommunen har i denne
sammenhengen en viktig pådriver-, veilednings- og samordningsrolle.
Å utvikle attraktive lokalsamfunn er avhengig av et godt samarbeid, først og fremst med
kommunene. Samarbeid er et sentralt virkemiddel i den regionale planstrategien, også i
steds- og lokalsamfunnsutviklingen på tvers av sektorer og fag og der både offentlige og
private aktører deltar. Det gode samarbeidet med Statens vegvesen knyttet til fylkesveger,
buss- og skysstasjoner videreføres og videreutvikles.
Hovedsatsinger i 2016:
• Prioritere og samordne ressurser gjennom tilskuddsordninger, regionale utviklingsmidler og midler i fylkesvegbudsjettet til kommunenes stedsutviklingsarbeid
• Sikre god utnytting og videreutvikle kommunenes kompetanse og kapasitet innenfor
lokalsamfunnsutvikling
• Forestå fortsatt kompetanseutveksling mellom småkommuner på boligutvikling
9.4
Reduserte klimautslipp og bærekraftig bruk av fylkets naturressurser
Fylkeskommunens miljø- og klimaansvar ivaretas gjennom oppfølging og videreutvikling av
Regional planstrategi og regionale planer, herunder Hedmark fylkes energi- og klimaplan og
veiledning i kommunenes plan- og utviklingsarbeid. Målstrukturtabellen viser en
sammenstilling av delmål, resultatindikatorer, resultat og måltall for hovedmål 9.
Hovedmål 9
Reduserte klimautslipp og bærekraftig bruk av fylkets naturressurser
Delmål
Energi og klima
9.1 Hedmark skal være et
klimanøytralt fylke innen 2030
9.2 Redusere energiforbruket i
fylkeskommunale bygg
Resultatindikator
9.1.1 Reduksjon i årlig utslipp av klimagasser i
Hedmark målt i tonn CO2-ekvivalenter
9.1.2 Økning i produksjon av lav-utslipp,
miljøvennlig fornybar energi
9.1.3 Økning i produksjon av strøm fra
vannkraftanlegg gjennom oppgradering av
eksisterende anlegg
9.1.4 Økning i binding av CO2 gjennom netto
skogtilvekst i Hedmark
9.1.5 Reduksjon i bruk av nitrogengjødsel
9.1.6 Antall ladestasjoner i Hedmark
7.3.1 Økning av antall reisende i Hedmark som
velger kollektive transportmidler
10.1.8 Samlet temperaturkorrigert energiforbruk
(kwh pr m2)
10.1.9 Samlede energikostnader (kr pr. m2)
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Resultat 2014
Måltall 2016
Måltall
2017-2019
Målehyppighet
Årlig
Årlig
Årlig
Årlig
Se tabell side 96
Årlig
Årlig
Se tabell side 104
Se tabell side 104
72
Hovedtjeneste 4 Samfunn, plan og miljø
Kapittel 9
9.4.1 Hedmark skal være et klimanøytralt fylke innen 2030
Klima- og energiarbeidet skal innrettes mot målet om bærekraftig utvikling, slik det fremgår
av gjeldende regional planstrategi. Hedmark fylkes energi- og klimaplan er ambisiøs,
omfattende og ressurskrevende. Innen 2030 skal fylkets klimagassutslipp på om lag 1,3 mill.
tonn fjernes. I tillegg skal opptaket av CO 2 i skog økes betraktelig, og produksjonen av
fornybar energi skal økes med inntil 3 TWh.
Hovedsatsingen for 2016 blir å sikre oppfølging av tiltakene i den rullerte handlingsdelen til
gjeldende energi- og klimaplan.
9.4.2 Redusere energiforbruket i fylkeskommunale bygg
Fylkeskommunen investerer årlig 1,5 mill. kroner i energieffektiviserende tiltak i våre bygg.
Investeringene brukes til å realisere deler av påvist enøk-potensiale i fylkeskommunens
bygningsmasse. Se for øvrig kapittel 5 Investering og finansiering.
Innenfor eiendomsforvaltningen (kapittel 13) er det etablert flere resultatindikatorer som
følger opp energiforbruket og tiltak for å redusere dette.
Alle nye bygg oppføres i henhold til krav som er utformet i gjeldende teknisk forskrift
(TEK10). TEK10 stiller strenge krav til isoleringsevne og energiforbruk i bygg. I tillegg
monterer fylkeskommunen temperaturmålere i rommene for temperaturstyring,
tilstededetektorer for lysregulering og CO2 målere i utvalgte rom som benyttes uregelmessig
og som har mange brukere, for styring av ventilasjon.
9.5
Økonomiske rammer
Det foreslås følgende rammer for hovedtjeneste 4 Samfunn, plan og miljø for planperioden
2016-2019:
HOVEDTJENESTE 4 SAMFUNN, PLAN OG MILJØ
Tjenesteområde
40
Reg. samarbeid og planlegging
41
Kommunal veiledning og miljø
42
Kulturvern
49
Folkehelse
Sum hovedtjeneste 4
Årsbudsjett
2015
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
7,565
-0,161
7,404
3,901
-0,650
3,251
12,362
-5,950
6,412
4,453
0,000
4,453
28,281
-6,761
21,520
2016
7,478
-0,165
7,313
3,979
-0,650
3,329
12,608
-5,155
7,453
2,596
0,000
2,596
26,661
-5,970
20,692
Rammer (mill kroner)
2017
2018
7,461
-0,165
7,296
3,974
-0,650
3,324
12,595
-5,155
7,440
2,588
0,000
2,588
26,617
-5,970
20,648
7,454
-0,165
7,289
4,071
-0,650
3,421
12,590
-5,155
7,435
2,585
0,000
2,585
26,700
-5,970
20,730
2019
7,454
-0,165
7,289
3,971
-0,650
3,321
12,590
-5,155
7,435
2,585
0,000
2,585
26,600
-5,970
20,630
73
Hovedtjeneste 4 Samfunn, plan og miljø
Kapittel 9
Følgende tabell viser fylkesrådets forslag til endringer i netto utgiftsramme for
hovedtjeneste 4 i økonomiplanperioden (alle endringer i forhold til 2015):
HOVEDTJENESTE 4 Samfunn, plan og miljø
2016
Opprinnelig budsjett 2015
Økonomiplan 2015-2018
Endringer (mill kroner)
2017
2018
2019
21,520
21,520
21,520
0,100
0,000
0,100
0,000
Dekn økte pensjonsutgifter
-0,044
-0,088
-0,106
-0,106
Red regionale planoppgaver
Innlandsbykonferansen
21,520
-0,100
-0,100
-0,100
-0,100
Handl.progr reg planer/oppfølging (Økpl 2014-2017)
0,000
0,100
0,100
0,100
FT 19/15 Budjust/april
Omdisponering fra hovedtj 1 til 4
0,900
0,900
0,900
0,900
Forslag
Årsvirkning lønn 2015
0,197
0,197
0,197
0,197
0,098
0,098
0,098
0,098
Sør-samisk språksenter/avtale, omdisp fra partnerskmidl
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
-0,250
-0,250
-0,250
-0,250
Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1
-1,961
-1,961
-1,961
-1,961
0,231
0,231
0,231
0,231
Sum endringer
-0,829
-0,873
-0,790
-0,890
Sum netto ramme
20,692
20,648
20,730
20,630
Prisjustering
Videreførte endringer fra Økonomiplan 2015-2018, budsjettendringer 2015, mindre
omdisponeringer, årsvirkning lønn samt pensjons- og prisjustering er ikke gitt nærmere
kommentarer i det etterfølgende.
Sør-samisk språksenter
På bakgrunn av samarbeidsavtale mellom Sametinget og de sørsamiske fylkeskommuner
bidrar Hedmark fylkeskommune med årlig tilskudd til drift av Sørsamisk språk- og
kompetansesenteret Aajega på Røros. Midlene flyttes fra hovedtjeneste 4 til hovedtjeneste
5 Kultur.
Flytting av administrasjonsbudsjetter i sentraladm. til hovedtjeneste 1
Se kap. 6.3 for nærmere omtale.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
74
Hovedtjeneste 4 Samfunn, plan og miljø
Kapittel 9
Nedenfor følger en nærmere fordeling av budsjettrammen for 2016 under hovedtjeneste 4 –
tiltak/tilskudd:
Tiltak
Forslag
budsjett 2016
Drift av regionkontor/regionkoordinator
5 376 800
Partnerskapsmidler
657 000
Regionale planprosesser
566 200
Energiråd Innlandet
713 000
Sum 40 Regionalt samarbeid og planlegging
7 313 000
Vassdragstiltak/-midler
469 000
Miljø/lokal agenda 21
306 100
Geografiske informasjonssystemer
599 400
Plandata i digital form
64 600
Generell ramme regional planer/fylkesdelplaner
596 100
Innlandsbykonferansen
100 000
Viltiltak, HFKs bidrag
678 600
Vannforvaltning, HFKs bidrag
515 100
Sum 41 Kommunal veiledning og miljø
3 328 900
Kulturminnevern
1 237 300
Røros bergstad circumferensen
Fylkesdelplan for kulturminner
650 300
Verdiskaping - Atlungstad
1 208 100
Prosjekter kulturvern - Formidling/Infoløft
Kulturverntiltak
Tilskudd Fæmund II
177 600
173 300
1 038 700
kr 226 700
Tilskudd Skibladner
kr 332 400
Tilskudd Hamardomen
kr 248 200
Tilskudd diverse tiltak
kr 231 400
Fredede bygninger, statstilskudd (+/-3,0 mkr)
0
Arkeologi
2 968 100
Sum 42 Kulturvern
7 453 400
Sum 49 Folkehelse
2 596 300
Sum netto utgifter hovedtjeneste 4 totalt
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
20 691 600
75
Hovedtjeneste 5 Kultur
Kapittel 10
10. KULTUR
10.1 Innledning
Hovedtjeneste 5 Kultur omfatter følgende:
• Fylkesbiblioteket
• Museer
• Kunst og kunstformidling
• Idrett og friluftsliv
• Tiltak for barn og unge
• Andre kulturtiltak bl.a. flerkulturelt arbeid
Det er knyttet to hovedmål til denne hovedtjenesten:
• Hovedmål 3 Et aktivt og mangfoldig kunst – og kulturliv med høy kvalitet
• Hovedmål 6 God folkehelse i Hedmark
10.2 Et aktivt og mangfoldig kunst- og kulturliv med høy kvalitet
Hedmark skal ha et aktivt, skapende og mangfoldig kunst og kulturliv som utfordrer,
begeistrer, foredler og engasjerer. Kunst og kultur er viktig for menneskets livskvalitet og
identitet.
Kulturtilbudet er en viktig faktor for bostedsvalget når andre nødvendige betingelser er på
plass. Kunst- og kulturtilbudet må være både mangfoldig og spennende for å være attraktivt.
En styrket satsing på kunst- og kulturtilbud vil være viktig i arbeidet med å øke befolkningen i
Hedmark.
Kulturen gir en plattform for trygg samhandling og eksistens, nysgjerrighet og interesse for
andre uttrykk og levemåter, samt kunnskapsutvikling. Grunnlaget for læring ligger også i
forståelsen av hvem vi er, hvor vi kommer fra og til en viss grad hvor vi vil
Målstrukturtabellen på neste side viser en sammenstilling av delmål, resultatindikatorer,
resultat og måltall for hovedmål 3.
10.2.1 Likeverdige og gode bibliotektilbud i hele fylket
Fylkesbiblioteket samarbeider med bibliotekene om utviklingsrettet arbeid. Revidert
biblioteklov og Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018 har som målsetting å styrke
folkebibliotekene som arena for aktiviteter, samtale og debatt. Rollen krever ny og bedret
kompetanse. Hedmark fylkeskommune ivaretar regional bibliotekutvikling ved å jobbe aktivt
for at bibliotekene i Hedmark skal søke Nasjonalbiblioteket om midler til arenautvikling i den
fireårige strategiperioden. Egen tilskuddsordning for bibliotek endres, for ytterligere å styrke
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
76
Hovedtjeneste 5 Kultur
Kapittel 10
Hovedmål 3
Et aktivt og mangfoldig kunst – og kulturliv med høy kvalitet
Delmål
Bibliotek
3.1 Likeverdige og gode
bibliotektilbud i hele fylket
Kunst og kultur
3.2 Faglig sterke og godt besøkte
museer
3.3 Kunst- og kulturlivet i
Hedmark skal være
betydningsfullt lokalt,
regionalt og nasjonalt med
gode samarbeidsarenaer og
kreative allianser
3.4 Godt synlige kulturtilbud
rettet mot ungdom
Resultatindikator
Resultat 2013
Resultat 2014
Måltall 2016
Måltall
2017-2019
Målehyppighet
3.1.1 Andel bibliotekansatte deltatt på kurs og
kompetanseutviklende tiltak i regi av
fylkesbiblioteket
3.1.2 Medieforflytning med bibliotek-transporten
(Antall medier)
3.1.3 Antall tildelinger fra Nasj.biblioteket og Fritt
Ord (utviklingsprosjekt)
3.1.4 Antall besøk i folkebibliotek
65 %
72 %
50 %
50 %
Årlig
51 621
52 267
50 000
50 000
Årlig
4 (NB) og 1 (FO)
8 prosjekter
8 prosjekter
10 prosjekter
Tertial
827 150 (folkebib)
986 467
1 000 000
1 000 000
Årlig
3.2.1 Antall utstillinger/formidlingsopplegg ved
Anno museum
3.2.2 Antall besøkende i Anno museum
3.3.1 Andel av Kulturrådets fondsmidler tildelt
kunst- og kulturlivet i Hedmark
3.3.2 Antall produksjoner:
Teater Innlandet
Musikk i Hedmark
Kunstbanken
3.3.3 Profesjonell kunst/kultur i hele fylket:
Antall kommuner hvor Teater Innlandet
har satt opp forestilling
Antall regioner hvor Musikk i Hedmark
har hatt produksjon
Antall regioner hvor Kunstbanken
har hatt produksjon
3.3.4 Antall publikummere
Teater Innlandet (i Hedmark)
Musikk i Hedmark
Kunstbanken
3.4.1 Antall solgte kulturkortbilletter i kulturhus
42
21
228 230
0,60 %
252 553
0,50 %
0,60 %
1%
TI: 9
MiH: 15
KB: 15
TI: 20
MiH: 15
KB: 12
TI: 13
MiH: 12
KB: 13
TI: 13
MiH: 12
KB: 13
TI: 22 kommuner
TI: 18 kommuner
TI: 22 kommuner
MiH: 4 regioner
MiH: 4 regioner
MiH: 4 regioner
KB: 4 regioner
KB: 4 regioner
KB: 4 regioner
TI: 18 072
MiH: 8 640
KB: 7 550
Ikke telt
TI: 21 097
MiH: 8 155
KB: 6 500
1 425
TI: 28 000
MiH: 5 850
KB: 6500
1 450
TI: 28 000
MiH: 6 000
KB: 6 500
3.4.2 Antall ungdommer som deltar i
Ungdommens kulturmønstring
1 150
1 150
1 150
1 150
Årlig
Årlig
Årlig
Årlig
Årlig
Årlig
Årlig
Årlig
utviklingsarbeidet. Hedmark fylkeskommune skal være et kompetansesenter og en aktiv
veileder i dette arbeidet.
Bibliotekenes kjerneoppgaver er å være aktive formidlere av litteraturen i alle dens former og
å være en læringsarena. Arbeidet med å styrke tilbudet og formidlingen av e-bøker og annet
innhold i bibliotekene vil være viktig. Fylkesbiblioteket skal være en pådriver og har ansvar for
å koordinere e-bokutlån, felles bibliotektransport samt ulike formidlingstiltak og
arrangementer i bibliotekene.
Hedmark fylkeskommune skal være en viktig støttespiller og utviklingsaktør når
folkebibliotekene i en fireårig strategiperiode skal bygge opp sin erfaring og kompetanse på å
være arenaer og møteplass for nye aktiviteter, offentlig samtale og debatt. Bibliotekenes
lokaler skal også få et nasjonalt løft i denne perioden. Det er viktig å se disse midlene i
sammenheng med ordning for kulturbygg, som forvaltes av fylkeskommunen.
Strategier
• Følge opp Nasjonal bibliotekstrategi i regional bibliotekutvikling
• Programfeste gode kurs, konferanser og studier for bibliotekansatte
• Bedre den fysiske og digitale flyten av bøker og andre medier til lånerne
• God veiledning og styring i søkeprosesser og prosjektutvikling og bidra til at flere
bibliotek søker midler fra Nasjonalbiblioteket og fra spillemiddelordningen
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
77
Hovedtjeneste 5 Kultur
Kapittel 10
10.2.2 Faglig sterke og godt besøkte museer
ANNO museum er en sentral aktør i forhold til bevaring og kulturell verdiskaping.
Formidlingsvirksomhet og kunnskapsoverføringer utgjør en del av kjernevirksomheten ved
museet og de representerer også viktige forskningsmiljøer innenfor sine felt.
Fylkeskommunen ønsker å støtte opp om utviklingen av Atlungstad brenneri til et moderne
formidlingssenter for brennerihistorie.
Strategier
• Legge til rette for at sentrale museumsaktører har gode rammebetingelser
• Videreutvikle gode samhandlingsarenaer
• Stimulere til videreføring av eierstyrer og venneforeninger
• Opprettholde vårt engasjement i Nasjonalt Pilegrimsenter, der også Østerdalsleden er
en del av det nasjonal arbeidet
10.2.3 Kunst- og kulturlivet i Hedmark skal være betydningsfullt lokalt, regionalt og
nasjonalt med gode samarbeidsarenaer og kreative allianse.
Etableringen av institusjonene er Teater Innlandet, Turnéorganisasjonen for Hedmark,
Kunstbanken og Musikk i Hedmark er våre viktigste virkemidler for en bevisst satsing for å
utvikle og profesjonalisere formidlingen av ulike kunst- og kulturuttrykk. Institusjonene legger
vekt på å gi et distribuert tilbud til hele fylket. Fylkesrådet har tatt initiativ til en vurdering av
om dagens organisering av kunst- og kulturformidling er optimal. Resultatet av
gjennomgangen vil kunne få betydning for både organiseringen og for hvordan ressursene
brukes innen området.
Det har gjennom flere år vært en offensiv satsing på film i Innlandet ved at store
filmproduksjoner er lagt til Hedmark og Oppland. Den nasjonale strategien for regionale
filmfond er i endring. Dette påvirker vårt filmfond Film3 AS som er i en prosess med
konsolidering med filmfondet i Midt-Norge.
Pilegrimsleden er en nasjonal satsning. Det er opprettet et regionalt pilegrimssenter i Hamar
og et mindre senter langs pilegrimsleden gjennom Østerdalen. De anses som en
kulturinstitusjon, men jobber også for økt turisme og verdiskaping.
Kulturaktørene og fylkeskommunen jobber aktivt for at Hedmark skal få en større andel av
Kulturrådets midler. Det er økt fokus på eksterne prosjekter og dermed utvidet mulighet til å
søke eksterne midler. Dette samarbeidet er både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt
gjennom bl.a. prosjekter innen Norden og Europa med sine tilskuddsordninger innen EU/EØSområdene.
Strategier
• Gjennomføre årlige kulturkonferanser for kommuner og viktige samarbeidspartnere
for å skape gode samarbeidsarenaer og kreative allianser
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
78
Hovedtjeneste 5 Kultur
•
•
Kapittel 10
Stimulere til flere og bedre prosjektsøknader som gir økt tildeling til kulturlivet i
Hedmark
Tilgjengelig formidling av kunst- og kulturuttrykk der folk bor
10.2.4 Godt synlige kulturtilbud rettet mot ungdom
Kulturkortet skal bidra til at flere unge gis tilgang til kulturopplevelser til reduserte priser.
Dette var en nasjonal ordning fram til og med 2014. Fylkeskommunen har valgt å videreføre
ordningen med egne midler ut 2016.
Turnéorganisasjon for Hedmark er delegert ansvaret for å ivareta arbeidet med Den kulturelle
skolesekken og Ungdommens kulturmønstring.
10.3 God folkehelse i Hedmark
Målstrukturtabellen nedenfor viser en sammenstilling av delmål, resultatindikatorer, resultat
og måltall for hovedmål 6.
Hovedmål 6
God folkehelse i Hedmark
Delmål
Resultatindikator
6.1 Effektiv tilskuddsforvaltning av 6.1.1 Andel godkjente søknader om spillemidler
spillemidler og godt
samarbeid med idretts- og
6.1.2 Antall nye sti- og merkeprosjekter pr. år (i
friluftslivaktører
alle tettsteder og byer i Hedmark)
Resultat 2013
Resultat 2014
Måltall 2016
Måltall
2017-2019
Målehyppighet
83 %
81 %
90 %
90 %
Årlig
14
10
10
10
Årlig
18% av unge i
20 %
alderen 15-29 år
er i fysisk aktivitet
daglig1
600
25 %
Årlig
600
Årlig
10
12
Årlig
6.2 Flere fysisk aktive ungdommer 6.2.1 Antall ungdommer som øker sitt fysiske
i Hedmark - Ungdomsløft
aktivitetsnivå på bakgrunn av tiltak
6.2.2 Antall ungdommer som får trener- lederarrangørkompetanse med bakgrunn i
Ungdoms-OL arbeidet2
6.2.3 Antall utviklingsprosjekter for skoler,
6
nærmiljø og ungdom hvor fylkeskommunen
deltar
10
1) Jfr Hedmarksundersøkelsen 2013-2014, nasjonale mål er 1t daglig fysisk aktivitet for barn og unge
2) Gjelder ungommer som er involvert i: KUA, ung lederutdanning med mentoroppfølging, samlings- og nettbasert trener og lederutd HIH, idrettens tematurne regionalt,
læringsprosjekter ulike programfag i vgs, frivillige til Ungdoms-OL i sentrale roller, unge arrangører i kunstløp, skøyter osv.
10.3.1 Effektiv tilskuddsforvaltning av spillemidler og godt samarbeid med idretts- og
friluftslivsaktører
Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv har stor egenverdi og nytteverdi og skaper trivsel, helse og
gode lokalsamfunn. Regionalt kompetansearbeid og arven etter Ungdoms-OL 2016 er viktige
for fylkeskommunen som utviklingsaktør. De bidrar i stor grad til å oppfylle målene i Plan for
fysisk aktivitet 2014 – 2017 om flere fysiske aktive hedmarkinger, og skaper synlighet, dialog
og et godt samarbeid med kommuner, skoler, lag og foreninger. Undersøkelser viser at flest
nordmenn er fysisk aktive gjennom friluftsliv og turgåing.
Gode anlegg er vesentlig for å stimulere til økt fysisk aktivitet samtidig som det gjør fylket
attraktivt for å kunne gjennomføre gode idrettsarrangement. Det er viktig å støtte opp om
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
79
Hovedtjeneste 5 Kultur
Kapittel 10
idrettsorganisasjoner som tar initiativ til å gjennomføre slike arrangementer.
Strategier
• Prioritere veiledning overfor søkere og kommunene om spillemidler
• Videreutvikle prosjekter som gjør friluftslivsaktiviteter lett tilgjengelig for alle, og som
er forankret i Plan for fysisk aktivitet 2014 – 2017
10.3.2 Flere fysisk aktive ungdommer i Hedmark
Ungdoms-OL har vist at det trengs et ungdoms-løft i Hedmark. Arbeidet er godt i gang og
mange aktører er på banen (høgskolene, idretten, kommunene m.fl.). Utvikling av en ny
generasjon idrettsledere og unge frivillige står sentralt. Det er også et sterkt fokus på
tilrettelegging av lavterskel fysisk aktivitet i skolehverdagen, tilrettelegging av skolegårder ved
videregående skoler og ungdomsskoler, samt nytenking når det gjelder anlegg og aktivitet for
ungdom. Gjennom utvikling og gjennomføring av utdanningsprogram, og gjennom
systematisk arbeid for å bidra til erfaringsoverføring fra enkeltindivider til organisasjoner og
institusjoner, ivaretas arven etter Ungdoms-OL. Dette må også sees i sammenheng med
Ungdommens kulturmønstring.
Hedmark fylkeskommune ønsker å støtte utviklingsmiljøene innen idretten i Hedmark ved å
bidra til at ledere og trenere har god kompetanse. Slik kan de stimulere ungdom til å oppnå
sitt potensiale innenfor idretten. Hedmark fylkeskommune har bidratt til opprettelsen og drift
av Olympiatoppen Innlandet (OLTI) i flere år og ser at de gjør en vesentlig innsats innenfor
dette. Det er ønskelig at ungdom skal oppfatte Hedmark som et mulighetens fylke for
toppidrettssatsing.
Strategier
• Arven etter ungdoms-OL: Videreutvikle tilbud til ungdom slik at de blir mer fysisk
aktive og får økt kompetanse for frivillig arbeid innen idretten og kulturlivet i sine
lokalsamfunn. Plan for fysisk aktivitet videreføres i hele økonomiplanperioden
• Fortsette satsingen på Ungdommens kulturmønstring (UKM) og Kreative unge
arrangører (KUA)
10.4 Andre forhold
Inkludering og likestilling
Hedmark skal være et samfunn med likestilling og fravær av diskriminering, der alle har like
muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser.
Fylkesrådet ser inkludering og likestilling som sektorovergripende arbeid som gjelder hele
fylket og fylkeskommunen som organisasjon. Likestilling i denne sammenheng ses i bredt
perspektiv. Det samarbeides med flere aktører, der Likestillingssenteret og Flerkulturelt senter
ved ANNO Glomdalsmuseet anses for å være de viktigste.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
80
Hovedtjeneste 5 Kultur
Kapittel 10
Regional plan for framtidas flerkulturelle Hedmark, med tittelen Plan for inkludering og
likestilling i Hedmark 2014-2017 er rullert og utvidet til å ha et bredt likestillingsperspektiv.
Gjennom tiltredelse til det europeiske charteret for likestilling har fylkeskommunen forpliktet
seg til å arbeide målrettet for et likestilt Hedmark.
Strategier
• Realisere prosjektene i Handlingsplan for inkludering og likestilling
• Samhandle med kompetansemiljøer i Hedmark og på nasjonalt nivå
10.5 Økonomiske rammer
Tabellen nedenfor viser fylkesrådets forslag til Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 for
hovedtjeneste 5 Kultur (mill. kroner), fordelt på tjenesteområder:
HOVEDTJENESTE 5 KULTUR
Års-
Tjenesteområde
50
Bibliotektjenester
51
Museer
53
Kunst og kunstformidling
54
Idrett og friluftsliv
55
Voksenopplæring
56
Tiltak for barn og unge
57
Andre kulturtiltak
Sum hovedtjeneste 5
budsjett
2015
2016
Rammer (mill kroner)
2017
2018
2019
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
Inntekter
Netto
Utgifter
4,831
-0,069
4,762
17,825
0,000
42,112
42,112
-8,843
33,269
41,040
-32,855
8,185
0,745
0,000
3,100
3,100
0,000
3,100
10,221
-5,500
4,721
119,874
1,489
-0,071
1,417
17,857
0,000
43,604
43,604
-8,888
34,716
36,557
-32,855
3,702
0,745
0,000
0,745
3,580
0,000
3,580
10,892
-5,500
5,392
114,724
1,472
-0,071
1,401
17,991
0,000
42,060
42,060
-8,888
33,172
35,757
-32,855
2,902
0,000
0,000
0,000
3,180
0,000
3,180
9,876
-5,500
4,376
110,336
1,465
-0,071
1,394
17,991
0,000
41,950
41,950
-8,888
33,062
35,757
-32,855
2,902
0,000
0,000
0,000
3,180
0,000
3,180
9,876
-5,500
4,376
110,220
1,465
-0,071
1,394
17,991
0,000
41,150
41,150
-8,888
32,262
35,757
-32,855
2,902
0,000
0,000
0,000
3,180
0,000
3,180
9,876
-5,500
4,376
109,420
Inntekter
-47,267
-47,314
-47,314
-47,314
-47,314
72,607
67,409
63,022
62,906
62,106
Netto
Følgende tabell viser fylkesrådets forslag til endringer i netto utgiftsramme for hovedtjeneste
5 i økonomiplanperioden (alle endringer i forhold til årsbudsjett 2015):
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
81
Hovedtjeneste 5 Kultur
Kapittel 10
HOVEDTJENESTE 5 KULTUR
Endringer (mill kroner)
2016
2017
2018
2019
Opprinnelig budsjett 2015
72,607
72,607
72,607
72,607
Økonomiplan 2015-2018 Div innsparte midler/lokaler mv
-0,010
-0,020
-0,030
-0,030
Dekn økte pensjonsutgifter
-0,017
-0,034
-0,040
-0,040
Tilskudd til Ungdoms-OL 2016
-3,750
-3,750
-3,750
-3,750
0,000
0,000
0,000
0,000
Effektivisering/rammereduksjon Kultur
-1,000
-3,734
-3,734
-3,734
Ungdoms-OL 2016 (Økpl 2014-2017)
Red tilsk kunst- og kulturformidling
-0,750
-1,750
-1,750
-1,750
FT 19/15 Budjust/april
Den kulturelle spaserstokken
1,212
1,212
1,212
1,212
Forslag
Omdisponering
0,000
0,000
0,000
0,000
Diverse korrigeringer
0,000
-0,026
-0,026
-0,026
Årsvirkning lønn 2015
0,061
0,061
0,061
0,061
-0,100
-0,200
-0,300
-1,100
Sør-samisk språksenter/avtale, omdisp fra partnerskmidl
0,250
0,250
0,250
0,250
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
0,028
0,028
0,028
0,028
Ungd.kulturmønstring - styrking 2016
0,500
0,000
0,000
0,000
Avvente red. tilsk kunst- og kulturformidl
1,000
0,000
0,000
0,000
-0,434
-0,300
-0,300
-0,300
Pilgrimsleden
0,300
0,300
0,300
0,300
Plan for fysisk aktivitet
0,330
0,530
0,530
0,530
Idr. Komp.senter/omdisp plan fys aktivitet
-0,530
-0,530
-0,530
-0,530
Teater innlandet/scenekunst - red 2016
Kunstnerstipend - red 2016
Scenekunst - red 2016
Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1
Prisjustering
-0,212
-0,431
-0,023
-3,438
1,817
-5,197
67,409
0,000
0,000
0,000
-3,438
1,817
-9,584
63,022
0,000
0,000
0,000
0,000
0,000
0,000
-3,438 -3,438
1,817
1,817
-9,701 -10,501
62,906 62,106
Effektivisering/rammereduksjon Kultur
Andre museumstiltak - reduksjon
Sum endringer
Sum netto ramme
Videreførte endringer fra Økonomiplan 2015-2018, oppfølging av vedtak i fylkestingssak
19/15 om budsjettjusteringer, diverse omdisponeringer, årsvirkning/ lønnsoppgjøret 2015,
samt pensjons- og prisjustering er ikke kommentert under.
Effektivisering/rammereduksjon – nytt inntektssystem
Det ble i forbindelse med forrige økonomiplan lagt inn rammereduksjoner for alle
hovedtjenester på grunn av endringer i inntektssystemet. Det nye inntektssystemet får full
effekt fra 2019. På grunn av korrigert systemvirkning (ytterligere nedtrekk) i forbindelse med
statsbudsjettet 2016 og for å tilpasse seg det nye, nedjusterte nivået fra 2019, er det foreslått
lagt inn ytterligere rammekutt fra og med 2016.
Sør-samisk språksenter/avtale, omdisponering fra partnerskapsmidler
På bakgrunn av samarbeidsavtale mellom Sametinget og de sørsamiske fylkeskommuner
bidrar Hedmark fylkeskommune med et årlig tilskudd til drift av Sørsamisk språk- og
kompetansesenteret Aajega på Røros. Tilskuddet finansieres i dag over partnerskapsmidlene.
Fylkesrådet foreslår å omdisponere midlene til rammen for hovedtjeneste 5.
Ungdommens kulturmønstring – styrking i 2016
Fylkesrådet ønsker å fortsette satsingen på Ungdommens kulturmønstring (UKM) og det er
lagt inn en styrking på 0,5 mill. kroner i 2016. En eventuell videreføring må ses i sammenheng
med den pågående utredningen av dagens organisering av kunst- og kulturformidling.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
82
Hovedtjeneste 5 Kultur
Kapittel 10
Gjennomgang av dagens organisering av kunst- og kulturformidlingen i Hedmark
I Årsbudsjett 2015/Økonomiplan 2015-2018 er det forslått en reduksjon av tilskudd til kunstog kulturformidling på 1,0 mill. kroner i 2016 og 2,0 mill. kroner fra og med 2017. Fylkesrådet
har tatt initiativ til en vurdering av om dagens organisering av kunst- og kulturformidling er
optimal. Resultatet av gjennomgangen vil kunne få betydning for både organiseringen og for
hvordan ressursene brukes innen området.
Rapport vedørende gjennomgangen skal etter planen leveres i desember og komme til politisk
behandling til fylkestinget i 2016. Den forutsatte reduksjonen i 2016 i tilskudd til kunst- og
kulturformidling på 1,0 mill. kroner må derfor dekkes inn på andre måter for å avvente
resultatet av utredningen. Herunder er det bl.a. foreslått at følgende poster reduseres i 2016:
• Reduksjon tilskuddsposten Andre museumstiltak
• Kunstnerstipend
• Teater Innlandet/scenekunst
Pilegrimsleden
Pilgrimseden er en nasjonal satsing som fra 2016 legges til Kulturdepartementet. Deltakere i
satsinga er 7 fylkeskommuner og 50 kommuner. I Hedmark er 9 kommuner og en rekke
private aktører og offentlige aktører. Hedmark fylkeskommune har vært en del av satsinga i
flere år, og fylkesrådet foreslår å legge inn 0,3 mill. kroner som en fast årlig bevilgning.
Plan for fysisk aktivitet
Norges Idrettsforbund ønsker ikke å videreføre sitt engasjement i oppbyggingen av
knutepunkt ute i regionene. Fylkesrådet foreslår at midlene som tidligere har vært satt av til
Idrettens Kompetansesenter Innlandet (IKI) overføres til gjennomføring av kompetansetiltak i
Plan for fysisk aktivitet.
Flytting av administrasjonsbudsjetter i sentraladm. til hovedtjeneste 1
Se kap. 6.3 for nærmere omtale.
På neste side er en nærmere fordeling av budsjettrammen under hovedtjeneste 5 –
tiltak/tilskudd:
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
83
Hovedtjeneste 5 Kultur
Tiltak
Kapittel 10
Forslag
budsjett 2016
Sum 50 Bibliotektj./Hedmark Fylkesbibliotek
1 417 300
ANNO museum
Norsk Skogfinsk museum
Andre museumstiltak
Sum 51 Museer
17 028 500
628 300
200 000
17 856 800
Teater Innlandet
Turneorganisasjon for Hedmark
Musikk i Hedmark
Kunstbanken Hedmark kunstsenter
Teater i Glåmdal
Teater i Fjellregionen
Scenekunst i Hamarregionen og Sør-Østerdalsregionen
Festspillene i Elverum
RingakerOperaen
Hedmarken Symfoniorkester
Hedmark Musikkråd
Sum tilskudd insitusjoner
Kunstnerenes organisasjoner
Kjøp av kunst
DKS, grunnskolen (statstilsk +/- 6,0 mill. kr)
DKS, vgs (statstilsk: +/- 2,4 mkr + HFK 1,7 mkr)
Den kulturelle spaserstokken
Fylkeskulturprisen
Andre kunsttiltak mv (ekskl fylkeskulturprisen)
Div eiendomsforvaltning/institusjoner (netto)
Sum 53 Kunst og kunstformidling
5 482 900
8 094 800
6 429 100
6 998 600
1 424 000
1 424 100
248 200
941 800
913 000
439 700
382 900
32 779 100
23 300
103 000
0
1 710 100
1 212 000
102 900
309 800
-1 524 000
34 716 200
Mesterskapsstøtte
Hedmark Idrettskrets
Idrettsstipend
Plan for fysisk aktivitet
Spillemidler (+/- 39,8 mill. kroner)
Statstilskudd friluftsliv/-områder (+/- 1,2 mill. kroner)
Idrettsanlegg (Vikingskipet)
Ungdoms-OL 2016
Sum 54 Idrett og friluftsliv
193 500
876 300
61 100
647 500
0
0
468 400
1 455 500
3 702 300
Sum 55 Voksenopplæringsforbundet/studieforbund
744 700
Frivillige org, idrett (tilskudd særkretser)
Frivillige org, barne- og ungdomsaktivitet
Ungdommens kulturmønstring
Sum 56 Tiltak for barn og unge
1 559 500
899 000
1 121 700
3 580 200
Tilskudd kulturbygg (spillemidl +/-5,5 mill. kroner)
Flerkulturelt samkvem
Musikkarkivet
Kulturkortet, HFK
Husflidkonsulent
Prosjekt og nyskaping (inkl frie midler)
Pilgrimsleden
Prosjekter
Sum 57 Andre kulturtiltak
0
1 284 400
710 600
1 040 200
211 800
1 684 000
300 000
160 900
5 391 900
Sum netto utgifter hovedtjeneste 5 totalt
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
67 409 400
84
Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling og internasjonalt samarbeid
Kapittel 11
11. NÆRINGSUTVIKLING OG
INTERNASJONALT SAMARBEID
11.1 Innledning
Fylkeskommunens oppgaver innenfor næringsutvikling og internasjonalt samarbeid under
hovedtjeneste 6 omfatter:
• Etablereropplæring og entreprenørskap
• Innovasjonsstruktur
• Digital infrastruktur
• Regionale FoUi-programmer (VRI og RFF)
• Utvikling av virkemiddelapparatet
• Spesifikke satsinger i henhold til gjeldende FoU-strategi
• Reiseliv, kultur- og opplevelsesnæringer
• Videreutvikling av bioøkonomien, med særlig fokus på økt verdiskaping i landbruket
• Internasjonalt engasjement som understøtter regional utvikling
• Deltakelse i Interreg-programmer
• Deltakelse i Grensekomiteen Hedmark – Dalarna
• Annet internasjonalt samarbeid
Det er to hovedmål knyttet til hovedtjenesten:
• Hovedmål 4 Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon
• Hovedmål 5 Et mer internasjonalt rettet nærings – og samfunnsliv
11.2 Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon
Sentrale utfordringer for næringsutvikling i Hedmark er knyttet til:
• En næringsstruktur preget av næringer med sysselsettingsmessig tilbakegang og ikke i
næringer med nasjonal vekst, noe som medfører omstillingsbehov
• En bedriftsstruktur hvor hele 91 % av sysselsettingen er i bedrifter med mindre enn 10
ansatte, noe som gir stor sårbarhet
• Infrastruktur og bosettingsstruktur kjennetegnes av store avstander, spredt bosetting
og spredte næringsmiljøer, noe som er mindre gunstig i næringsutviklingssammenheng
• Behov for et mer forskningsintensivt næringsliv og fokus på kommersialisering av FoUiresultater
• Behov for økt utdannings- og kompetansenivå i næringslivet. Dette er avgjørende
faktorer for vekst- og omstilling
• Økende behov for samarbeid, nettverk og klyngeutvikling for å øke verdiskapingen i
eksisterende næringsliv
• Økende behov for internasjonalisering i næringslivet for å sikre verdiskapingen
Målstrukturtabellen på neste side viser en sammenstilling av delmål, resultatindikatorer,
resultat og måltall for hovedmål 4.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
85
Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling og internasjonalt samarbeid
Kapittel 11
Hovedmål 4
Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon
Delmål
Resultatindikator
Resultat 2013
Resultat 2014
Måltall 2016
Måltall
2017-2019
Målehyppighet
Næringsutvikling
4.1 Økt innovasjon i næringslivet
4.1.1 Antall bedrifter i Hedmark som benytter seg 15
av kompetansemekling1) i regi av VRI 32)
4.1.2 Antall innvilgede søknader/prosjekter fra
næringslivet til EU's FoU
program/Forskningsrådet
4.1.3 Antall innvilgede søknader/prosjekter fra
Regionalt forskningsfond inkl.
kvalifiseringsstøtte
4.1.4 Antall utviklede formaliserte nettverk og
klynger
4.2 Økt kompetanse i næringslivet 4.2.1 Antall opplæringstilbud for
og virkemiddelapparatet3)
virkemiddelapparatet3 (arrangert av
Hedmark fylkeskommune eller i samarbeid
med andre)
4.2.2 Andel av kommunene som deltar på
kompetansehevingskurs og
nettverssamlinger rettet mot 1. linjen
4.2.3 Andel deltagere fra næringslivet på
arrangement for næringslivet og
virkemiddelapperatet hvor
fylkeskommunen er arrangør/medarrangør
4.3 Flere levedyktige
nyetableringer
4.4 Innovasjon Norge som
fylkeskommunens operatør
bruker bedriftsrettede
virkemidler i samsvar med
fylkeskommunens mål
15
10
11
7
15
17
19
22
20
Årlig
3
5
6
7
Årlig
3
3
3
Tertial
95 %
85 %
85 %
Årlig
54 %
60 %
60 %
Tertial
15
15
Tertial
84 %
60 %
60 %
Årlig
1,6
1,8
1,8
Tertial
28,3 %
30 %
33 %
Årlig
20
25
27
Tertial
61,5 %
60 %
60 %
Årlig
59 %
Minst 50%
Minst 50%
Årlig
29 %
31,3 %
40 %
40 %
Tertial
12,40 %
31,7 %
28 %
30 %
Tertial
68 %
4.2.4 Antall utviklede bredbåndsprosjekt i
Hedmark hvor fylkeskommunen har hatt en
veiledende rolle
4.3.1 Andel av deltakerne som fullfører
etablererkurset og som starter egen
virksomhet i løpet av ett år
4.3.2 Brukertilfredshet hos deltakerene på
2,2
etablererkursene (skala fra 1 - 5, hvor 1 er
best)
4.3.3 Andel bedrifter som består etter fem års
35,6 %
drift4)
4.3.4 Antall inkubatorbedrifter5)
18
4.3.5 Andel av elever som deltar i aktivitet i regi
av Ungt Entreprenørskap
4.4.1 Andel midler tildelt Innovasjon Norge som
har gått til myke investeringer som
kompetanseheving, innovasjon og
entreprenørskap
4.4.2. Andel av etablererstipend som går til
kvinner
4.4.3 Andel av etablerertilskudd som går til
ungdom
33 %
VRI avsluttet
31.12.16
Tertial
Årlig
1) Kompetansemekling er et virkemiddel for å koble FoU-miljøer og bedrifter, for å løse utviklingsspørsmål for bedrifter
2) Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon
3) Virkemiddelapparatet er en felles betegnelse på offentlige institusjoner, programmer og støttetiltak som skal bidra til å utvikle og bringe frem ideer til et marked
4) Basert på SSB's siste tilgjengelige tall for overlevelsesrate (oppdateres okt/nov)
5) Inkubator; dvs fysisk samlokalisering av bedrifter som gjennom nettverk og kompetanse får utløst sitt vekstpotensiale
Videre har fylkestinget (ft-sak 43/15) vurdert særlig «kunnskap og kompetanse» og «ungdom fremtidens arbeidskraft» som sentrale områder i tilknytning til arbeidsplassutvikling.
Arbeidsplassutvikling handler om fornyelse og bærekraftig drift. Bedrifter og virksomheter må
kontinuerlig oppdatere sin kompetanse, og det er viktig med kunnskap om hva slags
arbeidskraft og kompetanse næringslivet i regionene i Hedmark etterspør i dag, og hva slags
kompetanse det vil være behov for fremover. Også innen nye næringer. Slik kan en bidra til å
sikre tilgang på kvalifisert arbeidskraft i næringslivet. Arbeidsplassutviklingen i Hedmark må
også sees i sammenheng med andelen utenlandske tilflyttere. Den positive
befolkningsutviklingen i fylket skyldes i stor grad netto innvandring. Fylkesrådet mener det er
et stort potensial i å fange opp innvandreres kompetanse.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
86
Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling og internasjonalt samarbeid
Kapittel 11
Ungdom er viktig framtidig arbeidskraft. Næringslivet har behov for relevant kompetanse og
yngre mennesker i mangfoldet - og unge har behov for jobb. For Hedmark er det viktig å
kunne tilby relevante jobber for mulig tilflytting av yngre mennesker. Dette vil sikre en bedre
demografisk sammensetting i fylket.
Videreutvikling av jordbruks- og skogbruksnæringene i fylket og satsing på nye
kunnskapsnæringer er viktig for utviklingen av Hedmark. Dette skal bidra til å skape en mer
attraktiv og moderne region som igjen skal føre til befolkningsvekst.
Andre politiske strategidokumenter som ligger til grunn for arbeidet med næringsutvikling:
• Regional planstrategi
• Plan for klima- og energi
• Regional plan for Opplevelsesnæringer
• Strategi for innovasjonsstruktur i Hedmark
• FoU-strategi for Hedmark og Oppland
• Skog- og trestrategi for Hedmark og Oppland
• Regional samferdselsplan
I tillegg til at det jobbes med Regional plan for kompetanse og næringsutvikling, jobbes det
med å få på plass delstrategier innenfor jordbruk (ift kompetanse og rekruttering, rovvilt og
jordvern) samt bioøkonomistrategi for Hedmark og Oppland. Bioøkonomistrategien
utarbeides og vedtas i løpet av 2016, for påfølgende iverksetting fram mot 2020.
11.2.1 Økt innovasjon i næringslivet
Regioner som ikke har et næringsliv som fornyer seg, vil ha dårligere betingelser for utvikling
og verdiskaping enn de som vektlegger betydningen av nyskaping i næringslivet.
Fylkeskommunen bidrar sterkt til å tilrettelegge for innovasjon og entreprenørskap, for å
utvikle eksisterende næringsliv samt å stimulere til ny-etableringer.
Hedmark fylke kommer dårlig ut når det gjelder den offentlige FoU-statistikken, både totalt og
med hensyn til næringslivets FoU-aktiviteter. Et viktig mål for fylkesrådet er at man samordner
alle virkemidler, eksisterende og nye utviklingsaktører og næringslivets behov, for å sikre en
kostnadseffektiv og målrettet satsing/utvikling.
Regionale forskningsfond (RFF) forutsetter en regional FoU-strategi med føringer på
virkemiddelbruk og satsningsområder. Fylkestingene i Hedmark og Oppland har vedtatt en
felles FoU-strategi for perioden 2013–2016. I nevnte strategi er det nedfelt fire delmål:
•
•
•
Økt satsing på FoU i næringslivet og offentlig sektor
Styrking av FoU-instituttene og høgskolene i Hedmark og Oppland
Forsterket samhandling og arenabygging mellom virkemiddelaktører, FoU-miljøene og
næringslivet
• Styrket finansiering av FoU i Hedmark og Oppland
FoU-strategien dokumenterer også hvilke næringer som har fortrinn i Hedmark. Denne
kunnskapen legger føringer mht. fylkeskommunens prioritering av næringer, og gjenspeiles
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
87
Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling og internasjonalt samarbeid
Kapittel 11
bl.a. i VRI 3 Innlandet der det satses på bioøkonomi med spesiell vekt på skog og
reiseliv/opplevelsesnæringene (VRI = virkemidler for regional FoU og innovasjon.) Dette
nasjonale programmet går ut 2016.
Det skal i 2016 utvikles en revidert FOU-strategi, og det skal i forlengelsen av et avsluttet VRIprogram utvikles strategier for hvordan en tar FOU-arbeidet videre i Innlandet til beste for
utviklingen av regionen.
Utvikle formaliserte nettverk og klynger
I perioden 2016-2019 vil det fortsatt fokuseres på utvikling av eksisterende og nye nettverk og
klynger. Gjennom samarbeid mellom bedrifter innenfor en næring vil en bidra til
kompetanseheving, spesialisering og innovasjon. Dette er viktig mht. internasjonal
konkurranse i en globalisert økonomi. Skal en lykkes med dette må næringen(e) selv ta
initiativ og ansvar, mens fylkeskommunen kan bidra finansielt i en innledende fase. Viktige
virkemiddel i denne sammenheng er at nettverk og klynger utvikler seg til å komme med i
Arena-/NCE- program (nasjonale klyngeprogram i regi av Forskningsrådet og Innovasjon
Norge).
11.2.2 Økt kompetanse i næringslivet og virkemiddelapparatet
En viktig utfordring i næringsutviklingsarbeidet er å tilrettelegge for systematisk satsing på
kompetansespredning og -utvikling. Et viktig virkemiddel i denne sammenheng er utvikling av
ulike kompetanse- og forskningsprosjekt/program rettet mot bedrifter og næringsliv.
Fylkeskommunen deltar som nevnt i Forskningsrådets VRI 3 program (2014-2016), noe som
forutsetter regional medfinansiering ut 2016. Programmet styres av fylkeskommunen i
samarbeid med FoU-miljøet og representanter fra næringslivet. Fylkeskommunen bidrar til
nettverks- og klyngeutvikling innenfor næringer hvor det er vekst-potensiale. Forutsetningen
er at det er råvare- og/eller kompetansetilgang. Dette arbeidet skjer i samarbeid med
Innovasjon Norge Hedmark gjennom oppdragsbrev samt konkrete prosjekter.
Regional plan for kompetanse og næringsutvikling skal etter planen vedtas av fylkestinget i
2016. Denne vil, etter fylkesrådets vurdering, være et viktig verktøy for å påvirke både
kompetanse- og arbeidsplassutviklingen.
Nytt kompetansefond er etablert og skal sikre faglig utviklingsarbeid på doktorgradsnivå på
veien mot universitetstilbud og/eller universitetstilknytning. Første år med finansiering vil
være skoleåret 2015-2016.
11.2.3 Flere levedyktige nyetableringer
Mobilisering for å skape robuste arbeidsplasser er en valgt strategi for fylkeskommunen, og
understøttes også i dag gjennom valgt modell for etablereropplæring, innovasjonsstruktur og
oppdrag til Innovasjon Norge Hedmark. Dette er et område som fylkeskommunen som
regional utviklingsaktør vil ha fokus på fremover.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
88
Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling og internasjonalt samarbeid
Kapittel 11
Et sterkt, støttende virkemiddelapparat er viktig på rådgiver-/veiledersiden. Å videreføre
etablerermodellen samt å støtte opp under en tydelig og samspillende innovasjonsstruktur er
en viktig strategi i dette arbeidet. Kommunene har et viktig ansvar i lokal næringsutvikling og
er en viktig samarbeidspartner for fylkeskommunen.
Fylkeskommunen har et nært samarbeid med Innovasjon Norge Hedmark og Fylkesmannen i
Hedmark om å bistå kommunene i arbeidet med å videreutvikle rollen som tilrettelegger og
utviklingsaktør for entreprenørskap og næringsutvikling. Innovasjon Norge er
fylkeskommunens operatør vedrørende bedriftsrettede virkemidler i distriktene, og er
forvalter av etablererstipend.
11.2.4 Andre forhold
Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor
Kompetanse og kompetansearbeidsplasser er viktig for utviklingen av næringslivet. Dette vil
øke regionens attraksjonskraft og bidra til befolkningsøkning. I denne sammenhengen vil
regionsentrene ha avgjørende betydning. Fylkeskommunens rolle i denne sammenheng er å
tilrettelegge for arbeidsplassutvikling samt stedsutvikling. I tillegg bidrar fylkeskommunen
også i by- og regionprogrammet.
Digital infrastruktur er grunnleggende og avgjørende for både bosteds-, besøks- og
bedriftsattraktivitet. God bredbåndsdekning vurderes ikke lenger som et gode, men mer som
en grunnleggende rett og forutsetning for å bo, leve og drive virksomhet. Fylkesrådet ser det
derfor som viktig at vi også framover spiller en rolle for å bidra med å få bedre
bredbåndsdekning rundt i kommunene. Å ha kompetansen på regionalt nivå, for å støtte opp
om og bidra til tilrettelegging for dette, er derfor en viktig strategi for næringsutvikling og
etablering av arbeidsplasser rundt i fylket.
Byer og regionsentra er sentrale for å få til vekst i Hedmark. Å støtte opp under og bidra i
arbeidet med å styrke deres rolle for seg og sitt omland vil være en viktig del av den regionale
utviklingsrollen for fylkeskommunen.
Bioøkonomi og næringsutvikling med spesiell oppfølging av Skog- og trestrategien for
Hedmark og Oppland
Fylkestingene i Hedmark og Oppland vedtok i slutten av april 2015 (sak 21/15) å igangsette et
arbeid for utvikling og gjennomføring av en bioøkonomistrategi for Innlandet. Dette
innebærer at man det nærmeste året skal få på plass en strategi, som deretter iverksettes for
perioden fram til 2020.
Gjennom strategien skal det jobbes for at Innlandet kan ta en nasjonal posisjon som
bioøkonomiregion. Strategien skal bidra til økt konkurransekraft og verdiskaping i Innlandet,
og til det grønne skiftet i den nasjonale økonomien. Utviklingen skal skje på en måte som
sikrer fremtidig tilgang på ressursene og utvikling av et bærekraftig næringsliv.
Gjennom arbeidet skal man koble satsingen mot relevante og komplementerende fag- og
utviklingsmiljøer i andre regioner, i og utenfor Norge. Arbeidet skal bidra til å posisjonere
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
89
Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling og internasjonalt samarbeid
Kapittel 11
Innlandet for et mulig regionalt forskningsløft og økt deltagelse i internasjonale
forskningsprogram.
Oppland og Hedmark fylkeskommune bevilget hver inntil kr 4 mill. kroner til utarbeiding og
gjennomføring av strategien i perioden 2015-2019, til sammen inntil 8 mill. kroner.
5 mill. kroner ble i 2013 avsatt til næringsutvikling av skog/tre spesielt. Midlene er for det
første tenkt benyttet til ytterligere oppfølging av skog-/trestrategien, hovedsakelig gjennom
«Skogoffensiven» som gjennomføres sammen med Oppland fylkeskommune. Dette
operasjonaliseres gjennom det 3-årige konkrete prosjektet som startet opp høsten 2013, med
egen prosjektleder tilsatt (skogambassadøren). Andre prosjekt vurderes løpende i tråd med
intensjonen. 0,5 mill. kroner av fondet er for øvrig knyttet til finansieringen av arbeidet med
bioøkonomistrategien.
11.3 Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv
Målstrukturtabellen viser en sammenstilling av hovedmål, delmål, resultatindikatorer, resultat
og måltall for Interreg Sverige-Norge programmet.
Hovedmål 5
Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv
Delmål
5.1 Øke fylkets FoU-aktivitet,
innovasjonsevne og
konkurransekraft gjennom
internasjonalt samarbeid
(delmål 2 Mål- og
handlingsdok. 2015-2020)
Innsatsområde i Interreg
Norge-Sverige
- Innovative miljøer
- Små- og mellomstore bedrifter
- Sysselsetting og
arbeidsmarked
5.2 Bidra til å løse
Natur og kulturarv
grenseoverskridende miljø- og
klimautfordringer (delmål 4
Mål- og handlingsdok. 20152020)
5.3 Utvikle miljøvennlige
Infrastruktur
grenseoverskridende
transportløsninger for personog godstrafikk (delmål 5 Målog handlingsdok. 2015-2020)
Resultatindikator
Måltall
2014-2020
Målehyppighet
5.1.1 Finansiering i prog.perioden
32 mill.
Årlig
2014-2020: HFK
5.1.2 Finansiering i prog.perioden
2014-2020: IR stat
59 mill.
Årlig
7
Årlig
5.1.3 Antall FoU prosjekt
5.1.4 Antall små og mellomstore
700
bedrifter (SMB) som deltar i
prosjekt
5.1.5 Antall personer som har deltatt i 280
utdanningstilbud
5.2.1 Finansiering i prog.perioden
5 mill.
2014-2020: HFK
5.2.2 Finansiering i prog.perioden
2014-2020: IR stat
5.2.3 Antall prosjekt med fokus på
natur og kulturarv
5.3.1 Finansiering i prog.perioden
2014-2020: HFK
5.3.2 Finansiering i prog.perioden
2014-2020: IR stat
5.3.3 Antall tiltak for stimulering av
grenseoverskridende
miljøvennelig infrastruktur
Årlig
Årlig
Årlig
7 mill.
Årlig
5
Årlig
5 mill.
Årlig
7 mill.
Årlig
10
Årlig
På bakgrunn av utviklingstrekkene og mulighetene et integrert Europa og en globalisert
verden skaper, ligger følgende 8 delmål til grunn for Hedmark fylkeskommunes mål- og
handlingsdokument i det internasjonale arbeidet for perioden 2015-2020:
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
90
Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling og internasjonalt samarbeid
Kapittel 11
1. Fremme internasjonal forståelse, økt kulturell bevissthet og språkkompetanse blant
ungdom og lærere
2. Øke fylkets FoU-aktivitet, innovasjonsevne og konkurransekraft gjennom
internasjonalt samarbeid
3. Et kulturliv preget av mangfold og skaperkraft gjennom impulser Internasjonalt
4. Bidra til å løse grenseoverskridende miljø- og klimautfordringer
5. Utvikle miljøvennlige grenseoverskridende transportløsninger for person- og
godstrafikk
6. Bli bedre rustet til å møte folkehelseutfordringer gjennom samarbeid og læring
internasjonalt
7. Bidra til kapasitetsbygging i mindre utviklede land og regioner
8. Styrke den politiske medvirkningsevnen gjennom nordisk, europeisk og internasjonalt
engasjement
Delmålene for det internasjonale arbeidet er knyttet mot alle fylkeskommunens hovedmål.
11.3.1 Europeisk territorielt samarbeid Interreg 2014-2020
I økonomiplanperioden 2016-2019 er de nye Interreg programmene igangsatt, herunder
grenseoverskridende-, transnasjonalt og interregionalt samarbeid.
Interreg Sverige-Norge 2014-2020 grenseregionen Indre Skandinavia 1
For Hedmark har Interreg Sverige-Norge programmet gitt viktige bidrag til lokale- og regionale
satsninger, etablering av grenseoverskridende klynger og bedriftsnettverk, støtte til
innovasjon, kompetanseutvikling og erfaringsutveksling.
En videreføring og utvikling av det gode samarbeidet i partnerskapet av nære grenseregioner,
følges opp i det nye Interreg Sverige-Norge program for 2014-2020. Hedmark har i likhet med
de andre regionene langs den svensk-norske grensen, mange oppgaver å gripe fatt i og som
best kan løses gjennom grenseoverskridende samarbeid. Et grenseoverskridende program skal
komplettere øvrig regional- og distriktspolitikk ved å bidra til territoriell sammenveving
gjennom:
• Å utnytte og forsterke grenseregionens samlede ressurser
• Å redusere grensens barriereeffekter
• Å utøve politisk lederskap, fremme bærekraft og koble sammen byer og tettsteder
over grensen
Programmet har følgende innsatsområder:
• Innovative miljøer
• Små og mellomstore bedrifter
• Natur og kulturarv
• Infrastruktur
1
Jfr. Forvaltningsrevisjon 2015 – Interreg Sverige-Norge programmet 2007-2013 i Hedmark
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
91
Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling og internasjonalt samarbeid
•
Kapittel 11
Sysselsetting
Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger opp til en videreføring av programmet
med samme økonomiske ramme som forrige programperiode, 26 millioner euro for perioden
2014-2020. Den statlige andelen til Hedmark, Akershus og Østfold vil årlig utgjøre 11,06 mill.
kroner. Hedmark fylkeskommunes andel regional medfinansiering vil i perioden utgjøre 6,0
mill. kroner årlig. Totalt har delområdet Indre Skandinavia et tentativt budsjett på 442 mill.
kroner over 7-årsperioden 2014-2020.
Interreg V B Østersjøen/Nordsjøen
Interreg V B gir aktører fra Hedmark og Hedmark fylkeskommune mulighet til å delta i
utviklingsprosjekter innen områder som energi og klima, FoU innovasjon, infrastruktur
sammen med partnere fra landene rundt Østersjøen (Østersjøprogrammet) og Nordsjøen
(Nordsjøprogrammet). Hedmark vil ta en aktiv rolle i prosjekter som fremmer utviklingen i
Hedmark.
Interreg V C Europa
Interreg V Europa gir Hedmark fylkeskommune mulighet til å arbeide med politikkutvikling
innenfor områdene innovasjon og næringsutvikling, IKT og digitalisering av offentlige
tjenester, energi og klima, stedsutvikling og attraktivitet. Programmet er særlig rettet mot
regionale myndigheter og partnerskap som arbeider med å forsterke utviklingen i egen region.
Hedmark fylkeskommune vil vurdere deltakelse i prosjekter der det gir merverdi og forsterker
Hedmark fylkeskommunes satsninger, samt styrker nødvending kompetanse i egen
organisasjon.
11.3.2 EØS-midlene
EØS-midlene er Norges bidrag til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa.
Regjeringens mål er at EØS-midlene skal vise at Norge er en stabil og pålitelig partner som
bidrar til felles europeiske mål innen miljø og klima, forskning og innovasjon,
kompetansebygging og styrking av fundamentale europeiske verdier som demokrati, rettsstat
og toleranse. EØS-midlene skal også styrke relasjonene og samarbeidet mellom Norge og
mottakerlandene.
I økonomiplanperioden 2016-2019 vil Hedmark fylkeskommune søke å delta i prosjekter som
er relevant for å nå fylkeskommunens målsettinger og styrke fagkompetanse i egen
organisasjon gjennom deltakelse i prosjekter. Fylkeskommunen vil også bistå og støtte opp
om aktører i fylket som benytter EØS-ordningene i sitt utviklingsarbeid.
11.3.3 Samarbeid med regioner i Europa
Partnerskap og samarbeidsregioner er en forutsetning for å drive internasjonalt samarbeid.
Med noen regioner har Hedmark fylkeskommune klare partnerskapsavtaler som legger
grunnlag for samarbeid på flere områder. Samarbeid med regioner i Europa gjør det mulig å
oppnå målene knyttet til territoriell utvikling i Europa.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
92
Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling og internasjonalt samarbeid
Kapittel 11
Hedmark fylkeskommune har lange tradisjoner for samarbeid med Värmland gjennom
flerårige avtaler med Region Värmland. Innholdet i avtalen knyttes til de regionale
utviklingsstrategiene og ønske om å skape en merverdi gjennom grenseoverskridende
samarbeid.
Tilsvarende har det grenseoverskridende samarbeidet mellom Hedmark og Dalarna blitt
utvidet ved at hele Dalarnas län inngår. Hedmark-Dalarna har fått status som grensekomité
innenfor Nordisk Ministerråd. Grensekomiteen Hedmark-Dalarna har sitt sekretariat i
Hedmark fylkeskommune. Tilsvarende inngår Glåmdalskommunene i Grensekomiteen Arko,
sammen med kommuner i Västra Värmland.
11.3.4 Deltakelse i europeiske nettverk og organisasjoner
Europeiske nettverk og organisasjoner er viktige arenaer for politikkutforming og
kompetansehevning. Hedmark fylkeskommune vil i kommende økonomiplanperiode følge opp
og delta i nettverk og organisasjoner relevant for fylkeskommunen og våre regionale partnere.
Her er AEBR, AER og EUROMONTANA organisasjoner og nettverk som gir Hedmark
fylkeskommune en nyttig inngang i politikkutforming med betydning for Hedmark.
11.3.5 Utøve globalt ansvar
I en integrert og globalisert verden må Hedmark fylkeskommune ha et bevisst forhold til at
mange rammevilkår utformes utenfor våre grenser. I Europa er europeiske regionale
organisasjoner viktige forum for meningsutveksling og medvirkning. I samarbeid nord-sør
bidrar fylkeskommunen ved å støtte opp om arbeidet med biblioteksamarbeid og
kompetanseutvikling i Namibia.
11.4 Økonomiske rammer
Tabellen nedenfor viser fylkesrådets forslag til Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016 for
hovedtjeneste 6 Næringsutvikling og internasjonalt samarbeid (mill. kroner), fordelt på
tjenesteområder:
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
93
Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling og internasjonalt samarbeid
HOVEDTJENESTE 6 NÆRINGSUTVIKLING
Års-
Tjenestegruppe
600
611
620
Reiseliv
Næringsutviklingstiltak
Regional støtte og omstilling
budsjett
2015
Internasjonalt samarbeid
3,688
3,688
3,688
3,688
Inntekter
0,000
0,000
0,000
0,000
0,000
Netto
3,595
3,688
3,688
3,688
3,688
Utgifter
7,708
7,046
7,046
7,046
7,046
Inntekter
0,000
0,000
0,000
0,000
0,000
Netto
7,708
7,046
7,046
7,046
7,046
Utgifter
16,568
16,629
16,629
16,629
16,629
-16,416
-16,416
-16,416
-16,416
-16,416
Netto
0,152
0,213
0,213
0,213
0,213
Utgifter
3,837
1,190
1,174
1,168
1,168
-0,015
0,000
0,000
0,000
0,000
3,823
1,190
1,174
1,168
1,168
20,306
20,306
20,306
20,306
20,306
-20,306
-20,306
-20,306
-20,306
-20,306
Netto
0,000
0,000
0,000
0,000
0,000
Utgifter
4,880
5,009
5,009
5,009
5,009
-4,000
-4,000
-4,000
-4,000
-4,000
0,880
1,009
1,009
1,009
1,009
Netto
Tilrettelegging næringsutvikling
Utgifter
Inntekter
652
Omstilling og nyskapning
Inntekter
Netto
653
Interreg
Utgifter
Inntekter
Netto
654
Kommunale næringsfond
Utgifter
Inntekter
Netto
655
Etablerstipend
Utgifter
Inntekter
690
Andre tiltak
Sum hovedtjeneste 6
2019
3,595
Inntekter
651
Rammer (mill kroner)
2017
2018
Utgifter
Inntekter
640
2016
Kapittel 11
19,513
19,744
19,244
19,244
19,144
-12,041
-12,051
-12,051
-12,051
-12,051
7,472
7,693
7,193
7,193
7,093
11,800
11,800
11,800
11,800
11,800
-11,800
-11,800
-11,800
-11,800
-11,800
0,000
0,000
0,000
0,000
0,000
24,500
24,500
24,500
24,500
24,500
-24,500
-24,500
-24,500
-24,500
-24,500
Netto
0,000
0,000
0,000
0,000
0,000
Utgifter
2,719
2,792
2,617
2,442
2,442
Inntekter
0,000
0,000
0,000
0,000
0,000
Netto
2,719
2,792
2,617
2,442
2,442
Utgifter
115,426
112,704
112,014
111,832
111,732
Inntekter
-89,077
-89,073
-89,073
-89,073
-89,073
26,349
23,632
22,941
22,759
22,659
Netto
Følgende tabell viser fylkesrådets forslag til endringer i netto utgiftsramme for hovedtjeneste
6 i økonomiplanperioden (alle endringer i forhold til årsbudsjett 2015):
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
94
Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling og internasjonalt samarbeid
HOVEDTJENESTE 6 NÆRINGSUTVIKLING
2016
Kapittel 11
Endringer (mill kroner)
2017
2018
2019
Opprinnelig budsjett 2015
26,349
26,349
26,349
Økonomiplan 2015-2018
Skog- og trestrategien, 3-årig prosjektstilling
-0,500
-0,500
-0,500
-0,500
Dekn økte pensjonsutgifter
-0,016
-0,032
-0,039
-0,039
0,000
-0,500
-0,500
-0,500
-0,350
-0,350
-0,350
-0,350
0,000
0,000
0,000
-0,100
Effektivisering/rammereduksjon Int samarb
FT 54/15 Budjust/okt
Forsvarskoordinator, utrekk (dobbelt)
Forslag
Effektivisering/rammereduksjon Int samarb
"Skogambassadør", 1.halvår 2016
"Skogambassadør", dekn fra frie midl
26,349
0,500
0,000
0,000
0,000
-0,500
0,000
0,000
0,000
Økt kontingent fjellregionsamarb.
0,057
0,057
0,057
0,057
Blæstad, utfases etter 1.halvår 2017
0,000
-0,175
-0,350
-0,350
Årsvirkning lønn 2015
0,049
0,049
0,049
0,049
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
0,023
0,023
0,023
0,023
Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1
-2,707
-2,707
-2,707
-2,707
0,727
0,727
0,727
0,727
-2,717
23,632
-3,408
22,941
-3,590
22,759
-3,690
22,659
Prisjustering
Sum endringer
Sum netto ramme
Videreførte endringer fra Økonomiplan 2015-2018, budsjettendringer 2015, mindre
omdisponeringer, årsvirkning/lønn samt pensjons- og prisjustering er ikke kommentert under.
Effektivisering/rammereduksjon Int. samarbeid
Det ble lagt inn rammereduksjoner for alle hovedtjenester i Økonomiplan 2015–
2018/Årsbudsjett 2015 som følge av nytt inntektssystem. En ytterligere rammereduksjon på
0,1 mill. kroner er lagt inn fra 2019 som følge av korrigert systemvirkning av inntektssystemet
ifm. statsbudsjettet for 2016.
«Skogambassadør»
Høsten 2013 ble det opprettet en 3-årig prosjektstilling knyttet til “Skogoffensiven” som er
igangsatt sammen med Oppland fylkeskommune. Det ble i Økonomiplan 20152018/Årsbudsjett 2015 ikke spesifisert videre finansiering av prosjektstillingen. Fylkesrådet
foreslår å dekke siste halvår av stillingen på 0,5 mill. kroner innenfor allerede avsatte midler til
generell næringsutvikling.
Økt kontingent fjellregionsamarbeidet
Årskontingenten for medlemskap i Fjellnettverket (tidl.Fjellregionsamarbeidet) ble vedtatt økt
mot slutten av 2014. Fylkesrådet foreslår å bevilge kr. 57.000 til dekning av økt årskontingent.
Intensjonsavtale – satsing på Blæstad (FRAD-sak 10/13)
Med bakgrunn i fylkesrådssak 10/13 ble det i Økonomiplan 2015-2018/Årsbudsjett 2015 lagt
inn 0,35 mill. kroner i 2014 og 2015 og 0,175 mill. kroner i 2016 til en intensjonsavtale med
Hamar kommune, Landbruks- og matdepartementet og Høgskolen i Hedmark om et
samarbeid for kompetanseheving i norsk landbruk. Prosjektet er forsinket med ett år og
avsluttes i løpet av første halvår 2017.
Flytting av administrasjonsbudsjetter i sentraladm. til hovedtjeneste 1
Se kap. 6.3 for nærmere omtale.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
95
Hovedtjeneste 7 Samferdsel
Kapittel 12
12. SAMFERDSEL
12.1 Innledning
Fylkeskommunens hovedansvar innen samferdselsområdet gjelder:
- drift og vedlikehold av fylkesvegnettet
- kollektiv- og transporttilbud til befolkningen
Fokuset på trafikksikkerhet, miljø og universell utforming står sentralt i fylkeskommunens
satsing innen samferdselsområdet. Fylkesrådet vil også trekke frem den viktige strategiske
rollen fylkeskommunen har i forhold til å påvirke og følge opp beslutninger om de nasjonale
samferdselsprosjektene på Østlandet generelt og i Hedmark spesielt.
For omtale av fylkesveginvesteringer vises det til kapittel 5.
12.2 God fremkommelighet, effektivt kollektivtilbud og høy trafikksikkerhet
Samferdselspolitikken skal bidra til vekst og utvikling og løse transportbehovet for befolkning
og næringsliv gjennom satsing på veg, kollektivtrafikk og jernbane, og med fokus på miljø og
trafikksikkerhet og universell utforming. Ved å styrke infrastrukturen vil det legges et
grunnlag for fremtidig utvikling innen andre samfunnsområder og gi bedre muligheter for å
oppfylle ambisjonen om befolkningsvekst.
Målstrukturtabellen nedenfor viser en sammenstilling av delmål, resultatindikatorer, resultat
og måltall for hovedmål 7.
Hovedmål 7
God fremkommelighet, effektivt kollektivtilbud og høy trafikksikkerhet
Delmål
7.1 Tilrettelegge for gående
og syklende i byer og
tettsteder
7.2 Trygt og effektivt
fylkesvegnett
7.3 Godt kollektivtilbud og
flere kollektivreisende
Resultatindikator
Resultat 2013
Resultat 2014
Måltall 2016
Måltall
2
2017-2019
Målehyppighet
7.1.1 Antall km gang og sykkelveg bygd
6,26
1,16
8,13
7.1.2 Antall km dekkefornyelser gang- og sykkelveg
5,0
0,5
2,0
11,0
Tertial
77,7 %
24,78
122
69,2 %
78,8 %
40
152,5
69,2 %
79,2 %
15,76
110
69,2 %
79,5 %
Årlig
Tertial
Tertial
Årlig
Årlig
7.2.1
7.2.2
7.2.3
7.2.4
7.2.5
Andel fylkesveg med fast dekke
Økning i antall km med fast dekke (fylkesveg)
Antall km dekkefornyelser fylkesveg
Andel av fylkesvegnettet med 10 tonn aksellast
Antall drepte og hardt skadde på fylkesvegnettet
7.2.6 Akkumulert vedlikeholdsetterslep
7.2.7 Hedmark trafikksikkerhetsutvalg (HTU): Antall brukere
av tilbudet "Trygt hjem"
7.3.1 Økning i antall ordinære kollektivreisende i Hedmark (i
% og antall)
7.3.2 Totalt antall kollektivreisende i Hedmark
7.3.3 Økning i antall ordinære kollektivreisende i
"Mjøsnett"1
7.3.4 Totalt antall kollektivreisende i "Mjøsnett"1
7.3.5 Antall nye universelt utformede holdeplasser
7.3.6 Andel busser med betalingsterminal
7.3.7 Beskrivelse av oppnådde miljøresultater
Tertial
110
1 910 000 000
7 159
Årlig
Tertial
5,3% (64 389)
4,1% (77 659)
3%
3%
Tertial
1 912 227
11,6 %
1 989 886
8,0 %
2 049 582
5%
2 111 070
5%
Tertial
899 288
971 483
1 020 057
1 071 060
10
7
35 %
5
100 %
5
100 %
Årlig
Årlig
Årlig
1) Stamrute 170 og bybuss Hamar
2) Nytt handlingsprogram fylkesveger for perioden 2018-2021
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
96
Hovedtjeneste 7 Samferdsel
Kapittel 12
Satsingen innen samferdsel er forankret i Regional planstrategi (2012-2015) og Regional
samferdselsplan (2012-2021) gjennom fire ulike strategier:
• Bystrategi
• Region- og distriktsstrategi
• Interregional strategi
• Transittstrategi
Konkretisering av arbeidet med å oppfylle strategiene skjer gjennom:
• Handlingsprogram for fylkesveger (2014-2017)
• Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF (2014-2017)
• Påvirkningsarbeid for investeringer i nasjonal infrastruktur i og gjennom Hedmark
• Samhandling med kommunene om en god og fremtidsrettet areal- og
transportplanlegging
Når det gjelder påvirkningsarbeidet for investeringer i nasjonal infrastruktur vil fylkesrådet
spesielt trekke frem arbeidet for å sikre finansieringen av InterCity-utbyggingen og de store
vegprosjektene E6, E16 og Rv 3/25, samt videre oppgradering av Rv 2 og Rv 3.
I tråd med Regional planstrategi (2012-2015) vil fylkesrådet i planperioden arbeide videre
med:
• Videreutvikling av et effektivt, miljøvennlig og universelt utformet transportsystem
med fokus på investeringer i riksveg, fylkesveg og jernbanenettet.
• Videreutvikle et fremtidsrettet og effektivt kollektivtilbud.
• Gjennomføre vedlikeholdstiltak for å redusere forfallet på fylkesveger.
• Kartlegge digital infrastruktur for å vurdere utfordringer og muligheter for digital
kommunikasjon i regionene.
• Videreutvikle en god senterstruktur i en samordnet areal og transportplanlegging.
• Videreføre utbygging av gang- og sykkelveier.
• Tilrettelegge for å bidra til hensiktsmessig utbygging av infrastruktur for ladbare
kjøretøy.
12.2.1 Godt kollektivtilbud og flere kollektivreisende
Tiltaksplan for Hedmark Trafikk FKF (2014-2017)
Tiltaksplanen for Hedmark Trafikk FKF, som ble vedtatt av fylkestinget i 2013, har lagt et godt
grunnlag for å videreutvikle moderne kollektivløsninger i Hedmark. Samordning mellom tog
og buss, effektiv utnyttelse av ressursene gjennom FLEX-løsninger og videre satsning i
byområdene for å øke bruken av kollektivløsninger har gitt gode resultater. Gode
knutepunkter, universelt utformede reisekjeder og digitale og forenklede løsninger for
billettkjøp er også viktige tema videre.
Fylkesrådet vil ta en aktiv rolle i prosessen med rullering av tiltaksplanen for 2018-2021.
Arbeidet starter opp høsten 2015 og prosessen legges opp parallelt med rulleringen av
handlingsprogrammet for fylkesveger.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
97
Hovedtjeneste 7 Samferdsel
Kapittel 12
Mjøsnett-satsingen
Gjennom Mjøsnett-satsningen tar Hedmark og Oppland fylkeskommuner initiativ til et
langsiktig samarbeid hvor det langsiktige målet er å få etablert en avtale med staten om en
bypakkeløsning for Mjøsområdet. Samarbeidet skal bidra til å samordne areal- og
transportutviklingen på en måte som følger opp lokale, regionale og nasjonale mål og bidrar
til å videreutvikle Mjøsområdet som en konkurransedyktig og attraktiv region.
Utvikling av kollektivknutepunkt
Utvikling av kollektivknutepunkt er et viktig satsningsområde. Gjennom
Østlandssamarbeidet pågår det et arbeid med avklaring av roller og samhandling mellom
aktuelle aktører. I regi av Østlandssamarbeidet har det blitt laget en rapport «Knutepunkter i
kollektivtrafikken». Det anbefales at fylkeskommunen tar et sterkere ansvar enn tidligere for
utvikling av knutepunkter i kollektivtrafikken. Det er fortsatt en utfordring å løse behovet for
finansiering ved utvikling av kollektivknutepunktene.
Tilrettelagt transport for forflytningshemmede (TT-ordningen)
Dagens TT-ordning har vært i drift siden 2013. Intensjonen med TT-ordningen er at personer
med betydelige forflytningshemminger skal få et særskilt transporttilbud. Tildeling av
rettigheter som TT-bruker skjer etter godkjenning i den fylkeskommunale TT-nemnda. Den
årlige økonomiske rammen for TT-ordningen bestemmes av fylkestinget. Det er nå ca. 4600
godkjente TT-brukere. Hedmark Trafikk administrerer ordningen på vegne av Hedmark
fylkeskommune. Ordningen ble evaluert i 2014 og det ble avdekket behov for endringer.
Fylkestinget vedtok i juni 2015 (sak 39/15) ny TT-forskrift med ikrafttredelse fra 1.9.2015.
Godstransport
Fylkesrådet har avsluttet arbeidet med «Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling østvest og nord-sør over Kongsvinger». Rapporten er oversendt til blant annet sekretariatet for
Nasjonal Transportplan 2018-2027 og Jernbaneverket.
Det er viktig å sette bedre godsavvikling og samfunnseffekter som følge av dette inn i et
større perspektiv. Mer gods over Kongsvinger, kombinert med elektrifisering av Røros- og
Solørbanen, kan ha positive effekter i et skandinavisk perspektiv.
Hedmark står for årlig avvirkning i skogbruket som er omtrent tredjedelen av landets totale
avvirkning. Etablering av rasjonelle og miljøvennlig transportløsninger for skognæringen er
derfor spesielt viktig for Hedmark.
12.2.2 Tilrettelegge for gående og syklende i byer og tettsteder/trygt og effektivt
fylkesvegnett
Følgende tabell viser forventet status for et utvalg parametere ved utgangen av 2016:
Total veglengde (fylkesveg) i km
Km fylkesveg med grus
Andel fylkesveg med fast dekke
Andel av fylkesvegnettet med 10 tonn aksellast i %
Km gang- og sykkelveg langs fylkesveg
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Resultat 2015
Forventet resultat 2016
3.844 km
3.844 km
816,7 km
800,9 km
78,8 %
79,2 %
69,2 %
69,2 %
186,8 km
194,9 km
98
Hovedtjeneste 7 Samferdsel
Kapittel 12
Fylkesvegnettet har store variasjoner i funksjon, standard og trafikkbelastning. Det har over
tid oppstått et stort vedlikeholdsetterslep på fylkesvegene. Statens vegvesen har anslått
etterslepet til 1,9 mrd. kroner (2012-kroner). Ved en ny gjennomgang i 2014 er det avdekket
et underestimert behov på 70 mill. kroner på brusiden, særlig knyttet til de store bruene
over Glomma. Fylkesrådet vil i arbeidet med nytt Handlingsprogram 2018-2021 vurdere
hvordan en kan redusere vedlikeholdsetterslepet.
Oppfølging av handlingsprogram for fylkesveger
Gjennom Handlingsprogram for fylkesveger (2014-2017) har fylkestinget vedtatt konkrete
prioriteringer for fylkesvegområdet. Handlingsprogrammet omfatter både driftsvedlikeholds- og investeringstiltak for perioden. Prosjekt- og tiltaksprioriteringen i
handlingsprogrammet legges til grunn for rulleringen av økonomiplan/årsbudsjett.
Handlingsprogrammet har hovedrevisjon hvert 4. år, sammenfallende med revisjonen av
Nasjonal transportplan. I dialogen mellom fylkeskommunen og Statens vegvesen er det
fokus på best mulig måloppnåelse for handlingsprogrammet totalt i løpet av 4-årsperioden.
Drift og vedlikehold av fylkesvegene
Kontraktsbundne kostnader
Drift av vegnettet omfatter alle oppgaver og rutiner som er nødvendig for at vegen,
vegutstyret og tekniske installasjoner skal fungere som planlagt i det daglige. Dette omfatter
blant annet brøyting, strøing, vegetasjonspleie, renhold av vegbane/vegutstyr og
trafikkstyring.
Den generelle driften utføres for tiden gjennom sju geografisk baserte driftskontrakter og
gjennom fagspesifikke kontrakter for ulike spesialfelt, som for eksempel vegbelysning og
kjøp av elektrisk kraft. Med virkning fra 1.9.2015 er det inngått fire nye driftskontrakter.
Disse omfatter elektroarbeider for hele fylket og vegdrift for områdene Søndre Hedmarken,
Nord-Østerdalen og Solør.
Vedlikehold av faste dekker og vegoppmerking
Vedlikehold er arbeid som er nødvendig for å opprettholde kvaliteten på veg, bruer og
vegutstyr på fastsatt nivå, dvs. tiltak som er nødvendige for å sikre at vegnettet som helhet
fungerer etter hensikten i forutsatt levetid. Statens vegvesen anslår at den årlige slitasjen på
faste dekker er på om lag 140 mill. kroner årlig. Den foreslåtte årlige rammen på ca. 90 mill.
kroner til vedlikehold av faste dekker vil ikke være tilstrekkelig for å dekke den årlige
slitasjen på vegnettet.
Bruvedlikehold
På en del av de større fylkesvegbruene er det de siste årene gjort en forsterket innsats med
investeringer der forfallet er reparert samtidig som det er foretatt standardforbedringer. For
et stort antall små og mellomstore bruer er det fortsatt vedlikeholdsetterslep.
Forvaltning og andre vedlikeholdstiltak
Dette omfatter løpende vedlikeholdsoppgaver for å holde tritt med slitasjen av
fylkesvegnettet, som blant annet skiltfornying, signal- og belysningsanlegg, støyskjermer,
tilførsel av banegrus på grusveger, rekkverk og øvrig vegutstyr. Periodevise vedlikeholdstiltak
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
99
Hovedtjeneste 7 Samferdsel
Kapittel 12
omfatter forsterking av vegfundament, drenering med grøfting og utskifting av stikkrenner. I
forvaltningsoppgavene inngår nødvendig grunnerverv, oppsetting av nye trafikkskilt, mindre
trafikksikkerhetstiltak og Aksjon skoleveg.
Hedmark trafikksikkerhetsutvalg (HTU)
HTUs viktigste oppgaver er:
• Samordne og være pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet i fylket
• Uttale seg i saker som har betydning for trafikksikkerheten
• Stimulere og støtte det lokale trafikksikkerhetsarbeidet
• Støtte og oppmuntre det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet
• Ta initiativ til kampanjer og aksjoner
• Fordele tilskuddsmidler som utvalget rår over
Av større, konkrete tiltak nevnes:
• Trygt hjem, en ordning som gir ungdom i Hedmark tilbud om å komme trygt hjem
med taxi i helger og høytider
• TrafikkLykke, et prosjekt som gjennomføres med ulike tiltak i i kommunene Løten,
Stange, Våler og Åsnes
12.3 Økonomiske rammer
Tabellen nedenfor viser fylkesrådets forslag til økonomiske rammer for hovedtjeneste 7
samferdsel i økonomiplanperioden:
HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL
Års-
Tjeneste
7000
Løyver
budsjett
2015
Utgifter
Inntekter
Netto
7010
Rutedrift
Utgifter
Inntekter
Prosjekter
Rammer (mill kroner)
2017
2018
2019
0,204
0,209
0,209
0,209
0,209
-0,266
-0,273
-0,273
-0,273
-0,273
-0,062
-0,064
-0,064
-0,064
-0,064
325,617
337,622
335,522
333,322
331,822
0,000
0,000
0,000
0,000
0,000
325,617
337,622
335,522
333,322
331,822
Utgifter
2,167
2,695
2,195
0,195
0,195
Inntekter
0,000
0,000
0,000
0,000
0,000
Netto
2,167
2,695
2,195
0,195
0,195
Netto
7019
2016
7100 - Fylkesveger
Utgifter
363,517
361,808
358,508
353,308
351,608
7104
Inntekter
-63,969
-65,570
-65,570
-65,570
-65,570
Netto
286,037
7110
Hedmark trafikksikkerhetsutv.
299,547
296,237
292,937
287,737
Utgifter
3,681
3,775
3,775
3,775
3,775
Utgifter
-0,221
-0,227
-0,227
-0,227
-0,227
Netto
Sum hovedtjeneste 7
Utgifter
3,459
3,547
3,547
3,547
3,547
695,185
706,108
700,208
690,808
687,608
Inntekter
-64,457
-66,071
-66,071
-66,071
-66,071
Netto
630,728
640,038
634,138
624,738
621,538
Nærmere kommentarer knyttet til de økonomiske rammene fremgår under avsnittene for
hhv. kollektivtrafikk, prosjekter, fylkesveger og Hedmark trafikksikkerhetsutvalg.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
100
Hovedtjeneste 7 Samferdsel
Kapittel 12
12.3.1 Kollektivtrafikk – tilskudd til Hedmark Trafikk FKF
Fylkesrådet foreslår et samlet tilskudd til Hedmark Trafikk FKF for 2016 på 337,6 mill. kroner.
Av dette beløpet utgjør rammen for TT-transport 14,8 mill. kroner. De foreslåtte endringene
i økonomiplanperioden fremkommer slik:
HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL
7010 Rutedrift
Opprinnelig budsjett 2015
2016
Endringer (mill kroner)
2019
2018
2017
325,617
325,617
325,617
325,617
-3,000
-5,000
-7,000
-7,000
Økt skjønnstilskudd/diff aga
0,200
0,200
0,200
0,200
Økt mva-sats/transport (statsbudsj 2016)
3,800
3,800
3,800
3,800
Veibruksavgift på gass (statsbudsj 2016)
3,000
3,000
3,000
3,000
-0,300
-0,400
-0,600
-2,100
8,306
8,306
8,306
8,306
12,006
337,622
9,906
335,522
7,706
333,322
6,206
331,822
Økonomiplan 2015-2018
Effektivisering/rammereduksjon HET
FT 54/15 Budjust/okt
Forslag
Effektivisering/rammereduksjon HET
Prisjustering
Sum endringer
Sum netto ramme
Tiltaksplanen for Hedmark Trafikk 2014 – 2017 og fylkesrådets oppdragsbrev er styrende for
aktiviteten i foretaket. Arbeid med ny tiltaksplan 2018-2021 starter opp høsten 2015.
Effektivisering/rammereduksjon
Det ble i forbindelse med forrige økonomiplan lagt inn rammereduksjoner for alle
hovedtjenester på grunn av at fylkeskommunen måtte tilpasse seg reduserte
rammeoverføringer fra staten etter endringer i inntektssystemet. Det nye inntektssystemet
innfases over en periode på fem år, dvs. det får full effekt fra 2019. På grunn av korrigert
systemvirkning (ytterligere nedtrekk) i forbindelse med statsbudsjettet 2016 og for å tilpasse
seg det nye, nedjusterte nivået fra 2019, er det foreslått lagt inn ytterligere rammekutt fra
og med 2016.
Økt mva-sats på transport
I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 fremgår det at fylkeskommunene vil få en
økning i rammetilskuddet som følge av at den lave satsen for merverdiavgift øker fra 8 til
10%. Det fremkommer videre av statsbudsjettet at dette vil innebære økte kostnader for
fylkeskommunene knyttet til inngåtte avtaler om lokal kollektivtrafikk. Hedmark
fylkeskommunes rammetilskudd økes med 3,8 mill. kroner som følge av dette. Beløpet
foreslås lagt inn som styrking av tilskuddet til Hedmark Trafikk FKF.
Veibruksavgift på gass
Det foreslås også i statsbudsjettet å innføre en veibruksavgift på naturgass, propan og butan.
Dette medfører en økning i fylkeskommunenes utgifter til inngåtte avtaler om
persontransport. Som følge av dette får fylkeskommunen en økning i rammetilskuddet på
3 mill. kroner, som foreslås lagt inn som økning i tilskuddet til foretaket.
12.3.2 Prosjekter
Det foreslås en netto ramme på 2,7 mill. kroner til andre samferdselsprosjekter i 2016. De
foreslåtte endringene i økonomiplanperioden fremkommer slik:
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
101
Hovedtjeneste 7 Samferdsel
HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL
7019 Prosjekter
Opprinnelig budsjett 2015
Økonomiplan 2015-2018 Samf.analyse/godstransport, prosjekt
FT 54/15 Budjust/okt
Ladeinfrastruktur el-biler
Forslag
Diverse korrigeringer
Grensetrafikken, avsluttet
Utvikl.prosjekt miljø/transport - HET
Prisjustering
Sum endringer
Sum netto ramme
Kapittel 12
2016
Endringer (mill kroner)
2017
2018
2019
2,167
-0,750
1,000
-0,023
-1,223
1,500
0,023
0,528
2,695
2,167
-0,750
2,000
-0,023
-1,223
0,000
0,023
0,028
2,195
2,167
-0,750
0,000
-0,023
-1,223
0,000
0,023
-1,972
0,195
2,167
-0,750
0,000
-0,023
-1,223
0,000
0,023
-1,972
0,195
Ladeinfrastruktur el-biler
Gjennom handlingsprogrammet for fylkesveger 2014-2017 var det avsatt totalt 5 mill. kroner
til ladeinfrastruktur for ladbare bilder. Ladeinfrastrukturen skal bygges ut av Hedmark
fylkeskommune og midlene ble derfor i FT-sak 54/15 overført fra fylkesveginvesteringer til
fylkeskommunens driftsbudsjett. Dette utgjør 1 mill. kroner i 2016 og 2 mill. kroner i 2017.
De resterende 2 mill. kronene ligger inne i 2015-rammen.
Grensetrafikken mellom Charlottenberg og Kongsvinger, avsluttet
Fylkestinget godkjente gjennom behandlingen av sak 64/12 ny finansieringsavtale om
Grensetrafikken med Värmlandstrafik AB og Samferdselsdepartementet for perioden 20132018. I henhold til denne avtalen har Hedmark fylkeskommune gitt et årlig tilskudd på 1,2
mill. kroner. Avtalen er sagt opp og opphører i desember 2015. Samferdselsdepartementet
har overtatt den økonomiske forpliktelsen for grensetrafikken.
Utviklingsprosjekt for lavere utslipp
Det er stor utvikling innen motorteknologi og drivstoff. Fremtidens busser vil ha lavere
utslipp. Fylkesrådet vil iverksette et utviklingsprosjekt med målsetting om å finne alternative
fremtidige løsninger som gir lavere utslipp fra kjøretøy som benyttes i transportoppdrag for
fylkeskommunen. Det foreslås en totalramme på 1,5 mill. kroner til prosjektet og at det
gjennomføres som et samarbeidsprosjekt mellom Hedmark Trafikk og andre aktuelle
aktører. Dette finansieres av ubenyttede fondsmidler.
12.3.2 Fylkesveger
Det foreslås en netto ramme for drift og vedlikehold av fylkesveger på 296,2 mill. kroner i
2016. De foreslåtte endringene i økonomiplanperioden fremkommer slik:
HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL
Budsjett Ft 72/14 Ramme
2016
Endringer (mill kroner)
2017
2018
2019
Opprinnelig budsjett 2015
299,547
299,547
299,547
299,547
Økonomiplan 2015-2018
-10,000
-10,000
-10,000
-10,000
-6,900
-10,000
-15,000
-15,000
0,000
-0,300
6,400
7,490
-3,310
296,237
0,000
-0,500
6,400
7,490
-6,610
292,937
0,000
-0,700
6,400
7,490
-11,810
287,737
0,000
-2,400
6,400
7,490
-13,510
286,037
Fylkesveger - Sundfloen bru (2015)
Effektivisering/rammereduksjon Fylkesveger
Forslag
Omdisponering
Effektivisering/rammereduksjon Fylkesveger
Fylkesveger/oppgraderinger (statsbudsj 2016)
Prisjustering
Sum endringer
Sum netto ramme
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
102
Hovedtjeneste 7 Samferdsel
Kapittel 12
Fylkesrådet følger opp rammeendringene fra forrige økonomiplan når det gjelder drift og
vedlikehold av fylkesvegene.
Effektivisering/rammereduksjon – nytt inntektssystem
Det ble i forbindelse med forrige økonomiplan lagt inn rammereduksjoner for alle
hovedtjenester på grunn av at fylkeskommunen måtte tilpasse seg reduserte
rammeoverføringer fra staten etter endringer i inntektssystemet. Det nye inntektssystemet
innfases over en periode på fem år, dvs. det får full effekt fra 2019.
På grunn av korrigert systemvirkning (ytterligere nedtrekk) i forbindelse med statsbudsjettet
2016 og for å tilpasse seg det nye, nedjusterte nivået fra 2019, er det foreslått lagt inn
ytterligere rammekutt fra og med 2016.
Styrking fylkesveger/oppgraderinger (statsbudsjettet 2016)
I forslaget til statsbudsjett for 2016 var 200 mill. kroner av veksten i frie inntekter for
fylkeskommunene begrunnet i behovet for fornying og opprusting av fylkesvegene. Av dette
beløpet utgjør Hedmark fylkeskommune sin andel 6,4 mill. kroner. Fylkesrådet foreslår å øke
den årlige rammen for drift og vedlikehold av fylkesvegene med dette beløpet.
Den foreslåtte økningen på 6,4 mill. kroner er fordelt på områdene «Vedlikehold av faste
dekker og vegoppmerking» og «Forvaltning og andre vedlikeholdstiltak». Det er en klar
sammenheng mellom disse to områdene. Forarbeid før dekkelegging/fornying av dekker
ligger under «Forvaltning og andre vedlikeholdstiltak».
Tabellen under viser brutto ramme til drift og vedlikehold fordelt på aktivitetsområder:
Aktivitetsområde
Økonomiplan 2016-2019 (mill. kr)
2016
2017
2018
2019
Kontraktsbundne kostnader
191,7
191,7
191,7
191,7
Vedlikehold av faste dekker og vegoppmerking
100,9
98,3
93,2
92,1
Bruvedlikehold
14,0
14,0
14,0
14,0
Forvaltning og andre vedlikeholdstiltak
54,3
53,7
53,6
53,0
0,8
0,8
0,8
0,8
361,8
358,5
353,3
351,6
Tilskudd kommunale trafikksikkerhetstiltak
Sum
12.3.3 Hedmark trafikksikkerhetsutvalg
Den totale rammen for Hedmark trafikksikkerhetsutvalg (HTU) er foreslått beholdt uendret i
forhold til 2015, dvs. på 3,5 mill. kroner årlig, hvorav 2,6 mill. kroner (netto) er knyttet til
«Trygt hjem»-ordningen. Rammen til HTU er oppjustert til 2016-priser slik:
HOVEDTJENESTE 7 SAMFERDSEL
7110 Hedmark trafikksikkerhetsutv.
2016
Endringer (mill kroner)
2017
2018
2019
Opprinnelig budsjett 2015
3,459
3,459
3,459
3,459
Forslag
0,088
0,088
0,088
0,088
Prisjustering
Sum endringer
3,547
3,547
3,547
3,547
Sum netto ramme
3,547
3,547
3,547
3,547
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
103
Eiendomsforvaltning
Kapittel 13
13. EIENDOMSFORVALTNING
13.1 Innledning
Som følge av sentralisert eiendomsforvaltning gjennom bl.a. internhusleieordningen, består
Eiendom og Innkjøp sin virksomhet av forvaltning- og driftsoppgaver knyttet til flere
hovedtjenester. I tillegg gjennomfører virksomheten mindre og større
investeringsprosjekter. Virksomheten er også fylkeskommunens sentrale innkjøpsorgan.
13.2 God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede
ressurser
Eiendomsforvaltningen har som mål at bygg som oppføres av fylkeskommunen skal være
ledende i eiendomsbransjen når det gjelder arkitektur, universell utforming og miljø. Det
legges stor vekt på at brukerne av byggene skal være tilfredse nå det gjelder funksjonalitet,
inneklima, krav til helse, miljø og sikkerhet og service.
Alle prosjekter skal gjennomføres innenfor vedtatt økonomisk ramme og avtalt fremdrift,
gjennom å kvalitetssikre prosjektgrunnlagene i alle faser med spesiell fokus i forhold til
brukerbehov og økonomi, og gi brukerne framtidsrettede og kostnadseffektive bygg.
Målstrukturtabellen viser en sammenstilling av virksomhetens delmål, og resultatindikatorer
med tilhørende måltall.
Hovedmål 10
God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser
Delmål
10.1 Profesjonell og
kostnadseffektiv
eiendomsforvaltning
Resultatindikator
10.1.1 Antall kvm pr. elev av total bygningmasse
skoler
10.1.2 Forvaltningsutgifter (kr pr. m2)
10.1.3 Brukertilfredshet med leverte
forvaltningstjenester (FDVU)
10.1.4 Luftkvalitet i klasserom
10.1.5 Temperatur i klasserom
10.1.6 Antall pålegg fra brann- og el-tilsyn
10.1.7 Bygningsmassens gjennomsnittlige
tilstandsgrad
10.1.8 Samlet temperaturkorrigert energiforbruk
(kwh pr m2)
10.1.9 Samlede energikostnader (kr pr. m2)
10.1.10 Andel forbruk elektrisk energi
10.1.11 Andel forbruk fjernvarme/bio
10.1.12 Andel forbruk fossil energi
10.1.13 Brukertilfredshet med byggeprosesser
Resultat 2013 Resultat 2014
Måltall 2016
Måltall
2017-2019
Målehyppighet
26,6
25,7
26,9
25,7
Årlig
36
40
4,1
40
4,0
40
4,0
Årlig
Hvert 2. år
3,5
3,4
0
1,3
3,8
3,8
0
1,3
3,8
3,8
0
1,3
Hvert 2. år
Årlig
Tertial
Årlig
151,54
148
140
138
Tertial
136,39
60 %
39 %
1%
133,20
62,4 %
37,5 %
0,1 %
4,1
126
60
40
0
4,0
124
60
40
0
4,0
Årlig
Årlig
Årlig
Årlig
Hvert 2. år
Verdibefarende vedlikehold betyr god økonomi i et livsløpsperspektiv, velholdte bygninger
og fornøyde brukere. God eiendomsforvaltning er god miljøpolitikk i praksis, det er
kulturpolitikk og kulturminnevern. Et godt vedlikehold bidrar til positivt omdømme.
Vedlikeholdet gjennomføres innenfor de økonomiske rammene som tildeles.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
104
Eiendomsforvaltning
Kapittel 13
13.3 Økonomiske rammer
13.3.1 Sentralt budsjett for eiendomsforvaltningen
Eiendom og innkjøp sitt budsjett omfatter midler til administrasjon, forvaltning, drift,
vedlikehold, utvikling og fylkeskommunens innkjøpsenhet. Det budsjetteres og
regnskapsførers faktiske utgifter og inntekter for hele fylkeskommunens
eiendomsforvaltning under eiendom og innkjøps sitt ansvar fortelt på hovedtjenestene 1 – 5
(sentraladministrasjon/fylkeshuset, videregående skoler, tannklinikker, regionkontorer og
Hedmark Kunstsenter).
•
Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjon:
Eiendom og Innkjøps administrasjon, inkludert forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling og
fylkeskommunens innkjøpsenhet. Andre eiendomsforhold omfatter utleie/drift av
eiendommer som brukes til nærings- og annen ikke-fylkeskommunale virksomhet,
idrettshaller (fylkeskommunens andel av finansieringen av oppføringen av Stangehallen)
og festeavgifter (utleie av skogbrukseiendommer knyttet til Braset/Sanderud). Planlagt
vedlikehold. Tjenester/forsikringer for administrasjonslokaler, skolelokaler, tannklinikker,
budsjett for meglerhonorar og midler til skadeforebyggende tiltak.
•
Hovedtjeneste 2 Utdanning:
Driftsutgifter for eide lokaler og leieutgifter for leide lokaler for fylkeskommunens 14
videregående skoler. Planlagt vedlikehold.
•
Hovedtjeneste 3 Tannhelse:
Driftsutgifter for eide lokaler (4 klinikker) og leieutgifter for leide lokaler (18 klinikker) for
fylkeskommunen.
•
Hovedtjeneste 4 Miljø- og plan:
Leieutgifter for fire regionkontorer (Fjellregionen, Sør-Østerdal, Glåmdal og Hamar).
•
Hovedtjeneste 5 Kultur:
Leie-/driftsavtale med stiftelsen Hedmark Kunstsenter (Kunstbanken).
Det foreslås følgende rammer for Eiendom og Innkjøp for økonomiplan 2016-2019 (ekskl.
internhusleieordningen):
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
105
Eiendomsforvaltning
Kapittel 13
Eiendomsforvaltning
Års-
Hovedtjeneste
1
budsjett
2015
Sentraladm./fellestiltak
3
Utdanning
Tannhelse
40,743
26,785
26,041
26,016
26,016
-9,575
-13,175
-13,175
-13,175
Netto
23,973
17,210
12,866
12,841
12,841
Utgifter
43,108
43,343
42,134
40,320
40,320
Inntekter
-6,235
-6,390
-6,390
-6,390
-6,390
Netto
36,873
36,953
35,744
33,929
33,929
7,868
8,057
8,057
8,057
8,057
Utgifter
-0,098
-0,099
-0,099
-0,099
-0,099
Netto
7,770
7,958
7,958
7,958
7,958
Utgifter
0,518
0,531
0,531
0,531
0,531
-0,031
-0,032
-0,032
-0,032
-0,032
0,487
0,499
0,499
0,499
0,499
Inntekter
4
Samfunn, plan og miljø
Inntekter
Netto
5
Kultur
Utgifter
Inntekter
Sum eiendomsforvaltning
2019
-16,770
Utgifter
Inntekter
2
Rammer (mill kroner)
2017
2018
2016
0,338
0,336
0,326
0,316
0,316
-1,815
-1,860
-1,860
-1,860
-1,860
Netto
-1,477
-1,524
-1,534
-1,544
-1,544
Utgifter
92,576
79,052
77,089
75,239
75,239
-24,949
-17,956
-21,556
-21,556
-21,556
67,626
61,096
55,533
53,683
53,683
Inntekter
Netto
Endringsforslagene knyttet til eiendomsforvaltningen kan kort oppsummeres slik:
Eiendom og innkjøp
2016
Endringer (mill kroner)
2017
2018
2019
Opprinnelig budsjett 2015
67,626
67,626
67,626
Økonomiplan 2015-2018
Ekstraord vedlh - styrking
-1,000
-1,000
-1,000
-1,000
Div innsparte midler/lokaler mv
-0,878
-0,888
-0,898
-0,898
Forslag
67,626
Dekn økte pensjonsutgifter
-0,101
-0,203
-0,243
-0,243
Effektivisering/organisering Adm (hovedtj 1)
-0,230
-0,230
-0,230
-0,230
Leieinntekter Fylkeshus II
-3,500
-3,500
-3,500
-3,500
Avvikl modulbygg Stange vgs
-0,570
-0,570
-0,570
-0,570
Jønsberg Internat/tak
0,000
0,000
0,000
0,000
Ekstraordinært vedlikehold
0,000
0,000
0,000
0,000
Midlertidige lokaler Ringsaker vgs
1,000
-1,000
-2,000
-2,000
-7,203
-7,203
-7,203
-7,203
0,000
0,000
0,000
0,000
-1,018
-1,018
-1,018
-1,018
Omdisponering
Omdisp ord. vedlh fra Htj 2 til 1
Omdisp planlagt vedlh fra hovedtj 1 til 2
Fordeling voksne bet og fmkomm ansvar
0,000
0,000
0,000
0,000
Årsvirkning lønn 2015
0,366
0,366
0,366
0,366
Red. leieinntekter fylkeshus II i 2016
Midl. lokaler Ringsaker vgs - korr behov
Korr fremdrift - modulbygg Stange vgs
3,600
0,000
0,000
0,000
-0,600
0,800
0,000
0,000
0,570
0,000
0,000
0,000
Omdisp planlagt vedlh til hovedtj 2 fra 1
1,018
1,018
1,018
1,018
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
0,176
0,176
0,176
0,176
0,680
0,256
0,904
-6,530
61,096
0,000
0,256
0,904
-12,093
55,533
0,000
0,256
0,904
-13,943
53,683
0,000
0,256
0,904
-13,943
53,683
Nytt forvaltningssystem/EID (Lydia)
EID - økt husleie OT Finn din vei/Kongsvinger
Prisjustering
Sum endringer
Sum netto ramme
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
106
Eiendomsforvaltning
Kapittel 13
Ut over videreførte endringer fra Økonomiplan 2015-2018, mindre omdisponeringer,
årsvirkning lønn samt pensjons- og prisjustering, er endringsforslagene kommentert under
de respektive hovedtjenestekapitler.
Det vises ellers til omtale av investeringsprosjekter i kapittel 5 Investeringer og finansiering
og kapittel 7 Samferdsel.
13.3.2 Internhusleieordningen
Budsjettet her representerer en intern synliggjøring av bygningsmessige kostnader og er ikke
reelle utgifter og inntekter. Under berørte virksomheters ansvar budsjetteres og regnskapsføres en husleieutgift på egen tjeneste 9999 (under hovedtjeneste 9 Finanstjenester) som
kun brukes til internhusleie.
Samlet internhusleiebudsjett på denne tjenesten går i balanse med utgifter og inntekter på
66,4 mill. kroner. Det er ikke innarbeidet noen endringer i internhusleieordningen for
planperioden:
Eiendomsforvaltning
Hovedtjeneste 9 Internhusleie
Utgifter
112
Administrativ organisering
Årsbudsjett
2015
11,693
2016
Rammer (mill kroner)
2017
2018
2019
11,693
11,693
11,693
11,693
119
Eiendom og innkjøp
1,603
1,603
1,603
1,603
1,603
245
Nord-Østerdal v.g. skole
6,294
6,294
6,294
6,294
6,294
246
Storsteigen videregående skole
1,488
1,488
1,488
1,488
1,488
247
Elverum videregående skole
4,036
4,036
4,036
4,036
4,036
248
Midt-Østerdal v.g. skole
2,556
2,556
2,556
2,556
2,556
250
Trysil videregående skole
2,035
2,035
2,035
2,035
2,035
253
Hamar Katedralskole
4,415
4,415
4,415
4,415
4,415
254
Jønsberg videregående skole
2,586
2,586
2,586
2,586
2,586
255
Ringsaker videregående skole
2,108
2,108
2,108
2,108
2,108
256
Stange videregående skole
3,564
3,564
3,564
3,564
3,564
257
Storhamar videregående skole
2,174
2,174
2,174
2,174
2,174
260
Sentrum videregående skole
5,383
5,383
5,383
5,383
5,383
261
Skarnes videregående skole
2,324
2,324
2,324
2,324
2,324
264
Øvrebyen videregående skole
0,934
0,934
0,934
0,934
0,934
266
Solør videregående skole
4,642
4,642
4,642
4,642
4,642
330-333 Tannhelse
Sum utgifter
Inntekter 119
Eiendom og innkjøp
Sum inntekter
Sum netto
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
8,615
8,615
8,615
8,615
8,615
66,449
66,449
66,449
66,449
66,449
-66,449
-66,449
-66,449
-66,449
-66,449
-66,449
-66,449
-66,449
-66,449
-66,449
0,000
0,000
0,000
0,000
0,000
107
VEDLEGG
VEDLEGG
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Obligatoriske budsjettskjemaer
OBLIGATORISKE BUDSJETTSKJEMA
Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet
Budsjettskjema 1B - Fordelt til drift
Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet
Budsjettskjema 2B - Til investering i anleggsmidler
Budsjettskjema 3A - Økonomisk oversikt - Drift
Budsjettskjema 3B - Økonomisk oversikt - Investering
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Obligatoriske budsjettskjemaer
BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETTET
Tall i 1000 kroner
Skatt på inntekt og formue 1)
Ordinært rammetilskudd 1)
Budsjett Regnskap
Økonomiplan
2016
2017
-903 479
2018
-903 479
2019
-903 479
2015
-903 479
2014
-868 996
-832 577
-1 569 776 -1 541 776 -1 513 876 -1 485 876 -1 548 881 -1 504 717
Skatt på eiendom
0
0
0
0
0
Andre direkte eller indirekte skatter
Andre generelle statstilskudd
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Sum frie disponible inntekter
0
-2 473 255 -2 445 255 -2 417 355 -2 389 355 -2 417 877 -2 337 294
Renteinntekter og utbytte 2)
-114 711
-124 487
-134 487
-144 087
-106 911
0
0
0
0
0
-3 755
56 019
69 759
84 079
96 639
52 509
40 866
0
0
0
0
0
0
Avdrag på lån
87 640
94 230
101 820
107 640
81 370
79 090
Netto finansinntekter/-utgifter
28 948
39 501
51 411
60 191
26 968
1 933
Til dekning av tidligere års regnskapsm. merforbruk
Til ubundne avsetninger 3)
0
0
0
0
0
0
41 000
41 000
41 000
41 000
34 600
213 921
Til bundne avsetninger
0
0
0
0
0
0
Bruk av tidligere års regnskapsm. mindreforbruk
0
0
0
0
0
-113 990
-37 843
-34 011
-34 525
-35 725
-30 789
-104 681
0
0
0
0
0
0
3 157
6 989
6 475
5 275
3 811
-4 749
156 126
145 345
136 489
120 189
146 496
146 144
Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter
Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Bruk av ubundne avsetninger
Bruk av bundne avsetninger
Netto avsetninger
Overført til investeringsbudsjettet
TIL FORDELING DRIFT
-114 267
-2 285 024 -2 253 419 -2 222 980 -2 203 700 -2 240 602 -2 193 965
SUM FORDELT TIL DRIFT (fra skjema 1B)
2 285 024 2 253 419 2 222 980 2 203 700 2 240 602 2 121 809
Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk
0
0
0
0
0
-72 157
1) Anslått beløp for inntektsutjevning i 2016 er 212,7 mill. kroner.
2) Hvorav 44,9 mill. kroner i 2016 og 43,1 mill. kroner i resrten av planperioden
utbytte/Hedmark fylkeskraft AS.
3) Avsetning til pensjonsfond/premieavvik og flomfond
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
1
Obligatoriske budsjettskjemaer
BUDSJETTSKJEMA 1B - FORDELT TIL DRIFT
Hovedtjeneste
Tall i 1000 kroner
2 Utdanning
2018
2019
2015
2014
2 285 024
2 253 419
2 222 980
2 203 700
2 240 602
2 193 965
Driftsutgifter
341 922
349 113
352 265
343 535
311 114
220 981
Driftsinntekter
-56 664
-60 264
-60 264
-60 264
-57 095
-56 375
Netto driftsutgifter
285 258
288 849
292 001
283 271
254 019
164 606
1 290 297
1 267 021
1 247 029
1 241 579
1 274 943
1 379 216
-135 462
-135 462
-135 462
-135 462
-132 805
-229 612
1 154 835
1 131 559
1 111 567
1 106 117
1 142 138
1 149 604
Driftsutgifter
135 865
134 967
130 984
130 084
135 042
134 445
Driftsinntekter
-42 704
-42 704
-42 704
-42 704
-41 801
-43 121
93 161
92 263
88 280
87 380
93 241
91 325
26 661
26 617
26 700
26 600
28 281
36 274
-5 970
-5 970
-5 970
-5 970
-6 761
-17 959
20 692
20 648
20 730
20 630
21 520
18 315
Driftsutgifter
114 724
110 336
110 220
109 420
119 874
176 530
Driftsinntekter
-47 314
-47 314
-47 314
-47 314
-47 267
-109 313
67 409
63 022
62 906
62 106
72 607
67 217
Driftsutgifter
112 704
112 014
111 832
111 732
115 426
490 720
Driftsinntekter
-89 073
-89 073
-89 073
-89 073
-89 077
-456 934
23 632
22 941
22 759
22 659
26 349
33 787
Driftsutgifter
706 108
700 208
690 808
687 608
695 185
693 664
Driftsinntekter
-66 071
-66 071
-66 071
-66 071
-64 457
-96 643
Netto driftsutgifter
640 038
634 138
624 738
621 538
630 728
597 021
Driftsutgifter
Netto driftsutgifter
Netto driftsutgifter
4 Samfunn, plan Driftsutgifter
Driftsinntekter
og miljø
Netto driftsutgifter
5 Kultur
Netto driftsutgifter
6 Næringsutvikling
Netto driftsutgifter
7 Samferdsel
Regnskap
2017
Driftsinntekter
3 Tannhelse
Budsjett
2016
TIL FORDELING FRA
BUDSJETTSKJEMA 1A
1 Sentraladm./
fellestiltak
Økonomiplan
8 Fylkesskatt/
rammetilskudd mv
Driftsutgifter
0
0
0
0
0
0
Driftsinntekter
0
0
0
0
0
0
Netto driftsutgifter
0
0
0
0
0
0
9 Finanstjenester 1)
Driftsutgifter
Driftsinntekter
Netto driftsutgifter
SUM FORDELT
TIL DRIFT
Driftsutgifter
Driftsinntekter
Netto driftsutgifter
Regnskapsmessig mer/mindreforbruk
1)
66 449
66 449
66 449
66 449
66 449
66 449
-66 449
-66 449
-66 449
-66 449
-66 449
-66 516
0
0
0
0
0
-66
2 794 731
2 766 726
2 736 286
2 717 006
2 746 315
3 198 280
-509 707
-513 307
-513 307
-513 307
-505 712
-1 076 472
2 285 024
2 253 419
2 222 980
2 203 700
2 240 602
2 121 809
0
0
0
0
0
72 157
Internhusleieordningen, kapitaldekning for Ringsaker kommunes andel av Brumunddalshallen (66.233)
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
2
Obligatoriske budsjettskjemaer
BUDSJETTSKJEMA 2A - INVESTERINGSBUDSJETTET
Tall i kroner
2016
Investeringer i anleggsmidler
Kjøp av aksjer og andeler
Avdrag på lån
Dekn tidl års regnsk.m merforbruk
Avsetninger
Årets finansieringsbehov
Økonomiplan
2017
2018
2019
Budsjett
Regnskap
2015
2014
510 900 000
0
0
0
0
510 900 000
499 100 000
0
0
0
0
499 100 000
397 000 000
0
0
0
0
397 000 000
298 300 000
0
0
0
0
298 300 000
371 320 000
0
0
0
0
371 320 000
313 872 818
20 844 244
0
0
33 193 812
367 910 875
Bruk av lånemidler
Inntekter fra salg av anleggsmidler
Tilskudd til investeringer
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner
Andre inntekter
Sum ekstern finansiering
-197 834 000
0
0
-108 660 000
0
-306 494 000
-227 455 000
0
0
-106 300 000
0
-333 755 000
-174 631 000
0
0
-85 880 000
0
-260 511 000
-111 971 000
0
0
-66 140 000
0
-178 111 000
-161 430 000
0
0
-63 394 000
0
-224 824 000
-69 820 867
-10 329 995
0
-51 812 205
0
-131 963 066
Overført fra driftsregnskapet
Bruk av tidligere års udisponert
Bruk av avsetninger
Sum finansiering
-156 126 000
0
-48 280 000
-204 406 000
-145 345 000
0
-20 000 000
-165 345 000
-136 489 000
0
0
-136 489 000
-120 189 000
0
0
-120 189 000
-146 496 000
0
0
-146 496 000
-175 727 972
0
-60 219 836
-235 947 808
0
0
0
0
0
0
Udekket/udisponert
BUDSJETTSKJEMA 2B - INVESTERINGER I ANLEGGSMIDLER
ProBe- Oppr
Prosjekter
sjektets vilget Bud(Tall i mill.
totalfør
sjett
Rev
Budsjett
kostnad 2015 2015
2015
kroner)
Fellestiltak Prosjekteringsmidler
Fylkeshuset, diverse oppgraderinger
6,0
Energiøkonomisering
2016
2017
2018
2019
20162019
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
4,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
4,0
9,5
1,5
1,5
1,5
1,5
1,5
1,5
6,0
15,5
3,5
3,5
3,5
3,5
3,5
3,5
14,0
Elverum - rehabilitering/tilbygg
405,9
81,5 122,7 142,7
54,0
400,9
Ringsaker - utbygging
388,4 15,0
56,6
90,0 153,3 125,1
Storhamar - Nybygg
135,2 96,0
39,2
39,2
Totalt Fellestiltak
Utdanning
Økonomiplan
5,0
5,0
Jønsberg - internat inkl tak
Storsteigen - internat
24,3
5,0
3,1
11,1
11,1
4,2
Trysil - komplettering av B-fløy
18,6
6,0
5,5
5,5
7,1
Stange
18,1 14,0
Universell utforming
58,4 11,0
3,0
3,0
3,0
Brannforebyggende tiltak, fellestiltak
35,0 28,0
5,0
5,0
2,0
Varslingsanlegg videreg skoler
15,0
Totalt Utdanning
5,0
4,0
8,2
7,1
4,1
5,0
4,1
3,0
3,0
5,0
5,0
Fylkesveger Store prosjekt
3,0
12,0
2,0
1 098,9 178,1 125,4 158,8 260,2 259,8 155,7
Utbedringer
283,4
15,0
57,0
732,7
5,0
49,3
80,4
80,4
215,1
141,3 141,3 104,0
34,5
38,4
38,4
215,3
Gang- og sykkelveger
47,5
47,5
79,3
59,8
50,0
50,0
239,1
Trafikksikkerhetstiltak
32,2
32,2
37,4
40,4
32,0
32,0
141,8
Miljø- og service
7,7
6,7
3,5
18,0
9,0
9,0
39,5
Kollektivtrafikk
3,4
3,4
5,0
11,0
8,0
8,0
32,0
10,3
10,3
13,0
22,8
20,0
20,0
75,8
Totalt Fylkesveger
Planlegging
242,4 241,4 247,2 235,8 237,8
237,8
958,6
Sum
371,3 403,7 510,9 499,1 397,0
298,3
1 705,3
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
3
Obligatoriske budsjettskjemaer
BUDSJETTSKJEMA 3A - ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT
2016
Brukerbetaling
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Rammetilskudd
Andre statlige overføringer
Andre overføringer
Skatt på inntekt og formue
Eiendomsskatt
Andre direkte/inndirekte skatter
Sum driftsinntekter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer/tjenester som inngår i komm tjenesteprod
Kjøp av tjenester som erstatter komm tjenesteprod
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum driftsutgifter
Budsjett
Økonomiplan
Tall i 1000 kroner
2017
2018
2019
Regnskap
2015
2014
-29 722
-29 722
-29 722
-29 722
-29 003
-32 213
-63 760
-67 360
-67 360
-67 360
-66 107
-79 885
-348 956 -348 956 -348 956 -348 956 -343 098 -514 701
-1 569 776 -1 541 776 -1 513 876 -1 485 876 -1 548 881 -1 504 717
0
0
0
0
0
-238
0
0
0
0
0
0
-903 479 -903 479 -903 479 -903 479 -868 996 -832 577
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
-2 915 692 -2 891 292 -2 863 392 -2 835 392 -2 856 084 -2 964 330
939 306 933 220 930 222 930 222 926 739 946 055
318 054 323 624 329 334 329 334 314 828 261 554
559 596 537 519 505 114 495 894 563 838 559 287
645 903 640 289 638 084 636 484 625 213 498 711
265 334 265 548 267 011 258 551 249 146 480 120
0
0
0
0
0
99 637
-731
-744
-749
-749
-955
-2 730
2 727 461 2 699 457 2 669 017 2 649 737 2 678 810 2 842 634
Brutto driftsresultat
-188 231
-191 836
-194 375
-185 655
-177 275
-121 696
Renteinntekter, utbytte og eieruttak
Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Mottatte avdrag på lån
Sum eksterne finansinntekter
-114 711
0
0
-114 711
-124 487
0
0
-124 487
-134 487
0
0
-134 487
-144 087
0
0
-144 087
-106 911
0
0
-106 911
-114 267
-3 755
0
-118 022
Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter
Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Avdragsutgifter
Utlån
Sum eksterne finansutgifter
56 019
0
87 640
0
143 659
69 759
0
94 230
0
163 989
84 079
0
101 820
0
185 899
96 639
0
107 640
0
204 279
52 509
0
81 370
0
133 879
40 866
0
79 090
0
119 956
28 948
39 501
51 411
60 191
26 968
1 933
0
0
0
0
0
-99 637
-159 283
-152 334
-142 964
-125 464
-150 307
-219 400
Bruk av tidl års regnskapsm mindreforbruk
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av bundne fond
Bruk av likviditetsreserve
Sum bruk av avsetninger
0
-37 843
0
0
-37 843
0
-34 011
0
0
-34 011
0
-34 525
0
0
-34 525
0
-35 725
0
0
-35 725
0
-30 789
0
0
-30 789
-113 990
-119 681
-340 404
0
-574 075
Overført til investeringsregnskapet
Dekn av tidl års regnskapsm merforbruk
Avsetninger disposisjonsfond
Avsetninger bundne fond
Avsetninger likviditetsreserven
Sum avsetninger
156 126
0
41 000
0
0
197 126
145 345
0
41 000
0
0
186 345
136 489
0
41 000
0
0
177 489
120 189
0
41 000
0
0
161 189
146 496
0
34 600
0
0
181 096
175 728
0
213 921
331 669
0
721 318
0
0
0
0
0
72 157
Resultat eksterne finanstransaksjoner
Motpost avskrivninger
Netto driftsresultat
Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
4
Obligatoriske budsjettskjemaer
BUDSJETTSKJEMA 3B - ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERINGER
Tall i kroner
Økonomiplan
2017
2016
Salg av driftsmidler og fast eiendom
Andre salgsinntekter
Overføring med krav til motytelse
Statlige overføringer
Andre overføringer
Renteinntekter, utbytte og eieruttak
Sum inntekter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod.
Kjøp av tjenester som erstatter egenprod.
Mva og andre overføringer
Renteutgifter/låneomkostninger
Fordelte utgifter
Sum utgifter/investeringer i anleggsmidler
Avdragsutgifter
Utlån
Kjøp av aksjer og andeler
Dekning av tidl års udekket
Avsetninger til ubundne investeringsfond
Avsetning til bundne fond
Avsetninger til likviditetsreserve
Sum finanstransaksjoner
Finansieringsbehov
Bruk av lån
Mottatte avdrag på lån
Salg av aksjer og andeler
Overføringer fra driftsregnskapet
Bruk av tidligere års udisponert
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av ubundne investeringsfond
Bruk av bundne investeringsfond
Bruk av likviditetsreserve
Sum finansiering
Udekket/udisponert
2018
0
0
0
0
-108 660 000 -106 300 000
0
0
0
0
0
0
-108 660 000 -106 300 000
2019
0
0
-85 880 000
0
0
0
-85 880 000
0
0
-66 140 000
0
0
0
-66 140 000
Budsjett
Regnskap
2015
2014
0
0
-63 394 000
0
0
0
-63 394 000
-10 329 535
0
-51 812 205
0
0
0
-62 141 740
0
0
0
0
0
57 095
0
0
0
0
0
2 365
255 200 000 243 800 000 245 800 000 240 800 000 284 610 000 260 576 393
0
0
0
0
0
0
255 700 000 255 300 000 151 200 000 57 500 000 86 710 000 51 639 584
0
0
0
0
0
803 755
0
0
0
0
0
793 627
510 900 000 499 100 000 397 000 000 298 300 000 371 320 000 313 872 818
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
20 844 244
0
33 193 812
0
0
54 038 056
402 240 000 392 800 000 311 120 000 232 160 000 307 926 000 305 769 135
-197 834 000 -227 455 000 -174 631 000 -111 971 000 -161 430 000 -69 820 867
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
-460
-156 126 000 -145 345 000 -136 489 000 -120 189 000 -146 496 000 -175 727 972
0
0
0
0
0
0
-9 180 000 -20 000 000
0
0
0 -47 000 000
-39 100 000
0
0
0
0 -13 219 836
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
-402 240 000 -392 800 000 -311 120 000 -232 160 000 -307 926 000 -305 769 135
0
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
0
0
0
0
0
5
Budsjettskjema 4 – Driftsbudsjett 2016
BUDSJETTSKJEMA 4 – DRIFTSBUDSJETT 2016-2019
FYLKESTINGETS VEDTAK PÅ NETTO RAMMER
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Budsjettskjema 4 – Driftsbudsjett 2016-2019
BUDSJETTSKJEMA 4
DRIFTSBUDSJETT - SPESIFISERT IHT FYLKESTINGETS VEDTAK PÅ NETTO RAMMER
Økonomiplan
Hovedtjeneste
Tall i 1000 kroner
1
2
5
392 304
383 574
344 753
-89 182
-92 897
-92 897
-73 501
-56 474
Netto utgifter
302 093
299 970
299 407
290 677
271 252
167 392
1 290 297
1 267 021
1 247 029
1 241 579
1 274 943
1 379 216
-135 462
-135 462
-135 462
-135 462
-132 805
-229 613
1 154 835
1 131 559
1 111 567
1 106 117
1 142 138
1 149 603
Utgifter
135 865
134 967
130 984
130 084
135 042
134 448
Inntekter
-42 704
-42 704
-42 704
-42 704
-41 801
-43 121
Netto utgifter
93 161
92 263
88 280
87 380
93 241
91 327
Samfunn,
Utgifter
26 661
26 617
26 700
26 600
28 281
36 274
plan og miljø
Inntekter
-5 970
-5 970
-5 970
-5 970
-6 761
-18 052
Netto utgifter
20 692
20 648
20 730
20 630
21 520
18 222
Utgifter
114 724
110 336
110 220
109 420
119 874
176 530
Inntekter
-47 314
-47 314
-47 314
-47 314
-47 267
-110 372
67 409
63 022
62 906
62 106
72 607
66 159
112 704
112 014
111 832
111 732
115 426
490 720
-89 073
-89 073
-89 073
-89 073
-89 077
-458 753
23 632
22 941
22 759
22 659
26 349
31 967
693 664
Utdanning
Utgifter
Tannhelse
Kultur
Næringsutvikling Utgifter
Samferdsel
Utgifter
706 108
700 208
690 808
687 608
695 185
Inntekter
-66 071
-66 071
-66 071
-66 071
-64 457
-96 643
Netto utgifter
640 038
634 138
624 738
621 538
630 728
597 021
2 768 320
2 740 315
2 709 876
2 690 596
2 713 504
3 134 720
-466 461
-475 776
-479 490
-479 490
-455 669
-1 013 028
2 301 859
2 264 540
2 230 386
2 211 106
2 257 836
2 121 692
Inntekter
Netto utgifter
8
Fylkesskatt og rammetilskudd:
800
Fylkesskatt
803
223 867
389 152
-79 868
SUM hovedtjeneste 0-7 Utgifter
802
2014
381 961
Netto utgifter
801
2015
Utgifter
Inntekter
7
2019
Inntekter
Netto utgifter
6
2018
Sentraladm./
Netto utgifter
4
Regnskap
2017
fellestiltak
Inntekter
3
Budsjett
2016
Rammetilskudd
0
0
0
0
0
0
Inntekter
Utgifter
-903 479
-903 479
-903 479
-903 479
-868 996
-832 577
Netto utgifter
-903 479
-903 479
-903 479
-903 479
-868 996
-832 577
0
0
0
0
0
0
Inntekter
Utgifter
-1 569 776
-1 541 776
-1 513 876
-1 485 876
-1 548 881
-1 504 717
Netto utgifter
-1 569 776
-1 541 776
-1 513 876
-1 485 876
-1 548 881
-1 504 717
0
0
0
0
0
0
Inntekter
0
0
0
0
0
0
Netto utgifter
0
0
0
0
0
0
Mva-kompensasjon Utgifter
Andre statlige
Utgifter
0
0
0
0
0
0
overføringer
Inntekter
0
0
0
0
0
0
Netto utgifter
0
0
0
0
0
0
SUM hovedtjeneste 8
0
0
0
0
0
0
Fylkesskatt og
Inntekter
Utgifter
-2 473 255
-2 445 255
-2 417 355
-2 389 355
-2 417 877
-2 337 294
rammetilskudd
Netto utgifter
-2 473 255
-2 445 255
-2 417 355
-2 389 355
-2 417 877
-2 337 294
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
1
Budsjettskjema 4 – Driftsbudsjett 2016-2019
Hovedtjeneste
Økonomiplan
Tall i 1000 kroner
9
Finanstjenester
900
Renter
901
Avdrag
2016
Utgifter
904
905
Fond
Likviditetsreserve
Overføring til inv.regnskapet
Avskrivninger
909
84 040
96 600
52 470
40 821
-91 280
-100 880
-61 880
-73 484
Netto utgifter
-13 700
-11 560
-7 240
-4 280
-9 410
-32 663
87 640
94 230
101 820
107 640
81 370
79 090
0
0
0
0
0
0
87 640
94 230
101 820
107 640
81 370
79 090
Utgifter
0
0
0
0
0
0
Inntekter
Utgifter
-44 924
-43 100
-43 100
-43 100
-44 924
-41 533
Netto utgifter
-44 924
-43 100
-43 100
-43 100
-44 924
-41 533
1 000
1 000
1 000
1 000
1 000
213 921
Inntekter
-14 747
-5 200
-2 000
-3 200
-14 491
-104 681
Netto utgifter
-13 747
-4 200
-1 000
-2 200
-13 491
109 241
Utgifter
Utgifter
0
0
0
0
0
0
Inntekter
0
0
0
0
0
0
Utgifter
Inntekter
0
0
0
0
0
0
156 126
145 345
136 489
120 189
146 496
143 300
0
0
0
0
0
0
156 126
145 345
136 489
120 189
146 496
143 300
Utgifter
0
0
0
0
0
0
Inntekter
0
0
0
0
0
-99 637
0
0
0
0
0
-99 637
Regnskapsmessig Utgifter
0
0
0
0
0
72 157
resultat
Inntekter
0
0
0
0
0
0
Netto utgifter
0
0
0
0
0
72 157
Utgifter
0
0
0
0
0
0
Disp./inndekning
tidl. års resultat
91 og 92 Avskrivninger
99
2014
69 720
Netto utgifter
908
Regnskap
2015
-81 280
Netto utgifter
907
Budsjett
55 980
Netto utgifter
906
2019
-69 680
Netto utgifter
Aksjeutbytte
2018
Inntekter
Inntekter
903
2017
Intern husleie
Inntekter
0
0
0
0
0
-113 990
Netto utgifter
0
0
0
0
0
-113 990
99 637
Utgifter
0
0
0
0
0
Inntekter
0
0
0
0
0
0
Netto utgifter
0
0
0
0
0
99 637
66 449
66 449
66 449
66 449
66 449
66 449
-66 449
-66 449
-66 449
-66 449
-66 449
-66 449
0
0
0
0
0
0
Utgifter
Inntekter
Netto utgifter
SUM hovedtjeneste 9
Finanstjenester
Utgifter
Inntekter
Netto utgifter
SUM TOTALT
Utgifter
Inntekter
Netto utgifter
367 195
376 744
389 798
391 878
347 785
715 376
-195 799
-196 029
-202 829
-213 629
-187 744
-499 774
171 396
180 715
186 969
178 249
160 042
215 602
3 135 516
3 117 060
3 099 674
3 082 474
3 061 289
3 850 096
-3 135 516
-3 117 060
-3 099 674
-3 082 474
-3 061 289
-3 850 096
0
0
0
0
0
0
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
2
Tallbudsjett
TALLBUDSJETT 2016
Sentraladm/fellesutgifter og sektorovergripende tjenester
- Rammer på tjenestegrupper
Videregående skoler, tannhelsetj., fylkesveger
- Rammer på hovedtjeneste
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Tallbudsjett 2016
Sentraladministrasjonen/fellesutgifter og sektorovergripende tjenester
Rammer på tjenestegruppe og tjenester
Tjenestegruppe
Tjeneste
Innt/utg Endringsforslag
101 Fylkesting, fylkesråd, f.ordfører
1010 Fylkesting
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Prisjustering
Årsvirkning lønn 2015
Nytt godtgj.regl. (Ft 58/15)
Utgifter
Prisjustering
Inntekter
Opprinnelig budsjett 2015
Årsvirkning lønn 2015
Utgifter
Inntekter
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Årsvirkning lønn 2015
Utgifter
-9 400
Inntekter
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Årsvirkning lønn 2015
Nytt godtgj.regl. (Ft 58/15)
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
1 700
0
0
220 700
89 900
1 100
10 000
-1 000
-1 000
Opprinnelig budsjett 2015
Årsvirkning lønn 2015
Nytt godtgj.regl. (Ft 58/15)
Utgifter
100 000
65 500
800
82 000
148 300
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
0
0
Sum Klagenemd D.løyver, skoleskyss
Utgifter
2 000
101 000
Inntekter
Utgifter
217 000
220 700
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
148 300
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Årsvirkning lønn 2015
Utgifter
6 150 200
17 000
86 300
6 253 500
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Inntekter
-30 800
-1 000
-31 800
Sum Fylkesrådet
6 221 700
Sum Fylkesting, fylkesråd, f.ordfører
17 415 300
1030 Ungdommens fylkesting
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Årsvirkning lønn 2015
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Ungdommens fylkesting
Sum Ungdommens fylkesting
104 Støtte til politiske partier
9 000
19 700
1 703 200
Prisjustering
103 Ungdommens fylkesting
1 683 900
-9 400
Sum Fylkesordfører
1017 Fylkesrådet
-2 000
1 712 600
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Sum Trafikksikkerhetsutvalget
1016 Klagenemd D.løyver, skoleskyss
-84 300
9 021 400
Utgifter
Prisjustering
Sum Div. råd og utvalg
1015 Trafikksikkerhetsutvalget
584 000
-86 300
Sum Fylkesting
1013 Div. råd og utvalg
110 800
9 107 700
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
1012 Fylkesordfører
Forslag
budsjett
2016
8 444 600
-66 700
35 000
1040 Støtte til politiske partier
Utgifter
Utgifter
Sum Støtte til politiske partier
Sum Støtte til politiske partier
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
614 900
13 000
1 000
628 900
-15 500
-15 500
613 400
613 400
4 590 700
119 600
4 710 300
4 710 300
4 710 300
1
Tallbudsjett 2016
Tjenestegruppe
Tjeneste
Innt/utg Endringsforslag
105 Valg
1051 Fylkestingsvalg
Utgifter
Stortingsvalg/fylkestingsvalg
Opprinnelig budsjett 2015
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Fylkestingsvalg
Sum Valg
106 Kontrollutvalget
1060 Kontroll- og tilsynsorganer
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Årsvirkning lønn 2015
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Kontroll- og tilsynsorganer
Sum Kontrollutvalget
121 Administrasjon
1210 Generell administrasjon
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Effektivisering/organisering Adm (ho
Prosj.ledelse gj.gang tilbuds-/skole
Diverse korrigeringer
Prisjustering
Omdisponering
Årsvirkning lønn 2015
Lavere bredbåndsutg, nytt anbud
Sentralisering sentralbordtj, inndekn
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Omdisponering fra hovedtj 1 til 4
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Omdisponering
Inntekter
Sum Generell administrasjon
1211 Administrasjon kultur
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Prisjustering
Årsvirkning lønn 2015
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Inntekter
Sum Administrasjon kultur
1212 Administrasjon næring
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Prisjustering
Årsvirkning lønn 2015
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Inntekter
Sum Administrasjon næring
1213 Administrasjon kulturminnevern
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Årsvirkning lønn 2015
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Inntekter
Sum Administrasjon kulturminnevern
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Forslag
budsjett
2016
-630 000
630 000
0
0
0
0
0
4 348 500
131 300
4 800
4 484 600
-500
-500
4 484 100
4 484 100
54 839 300
-219 200
-300 000
0
-8 500
166 000
3 907 300
803 400
-300 000
530 000
402 000
-900 000
58 920 300
-1 428 100
-36 000
-8 800
-1 472 900
57 447 400
3 261 300
0
7 000
46 400
22 200
3 336 900
-85 400
-3 000
-88 400
3 248 500
7 149 300
-27 500
20 000
99 600
47 200
7 288 600
-161 000
-5 000
-166 000
7 122 600
2 971 000
10 000
41 600
20 500
3 043 100
-41 000
-1 000
-42 000
3 001 100
2
Tallbudsjett 2016
Tjenestegruppe
Tjeneste
Innt/utg Endringsforslag
1214 Adm. kollektivtransport
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Årsvirkning lønn 2015
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Inntekter
Sum Adm. kollektivtransport
1215 Adm. internasjonalt samarbeid
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Prisjustering
Årsvirkning lønn 2015
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Inntekter
Sum Adm. internasjonalt samarbeid
1216 Adm. komm. veiledning/utvikl.
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Årsvirkning lønn 2015
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Inntekter
Sum Adm. komm. veiledning/utvikl.
1217 Service- og fellesfunksjoner
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Effektivisering/organisering Adm (ho
Prisjustering
Omdisponering
Årsvirkning lønn 2015
Sentralisering arkivtj/arkivprosjektet
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Omdisponering
Inntekter
Sum Service- og fellesfunksjoner
1218 Administrasjon utdanning
Sum Administrasjon utdanning
1219 Administrasjon voksenopplæring
Utgifter
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Årsvirkning lønn 2015
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Administrasjon voksenopplæring
Sum Administrasjon
122 Ombud mv.
1220 Elevombud
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Omdisponering
Årsvirkning lønn 2015
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Omdisponering
Inntekter
Sum Elevombud
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Forslag
budsjett
2016
2 886 000
1 000
44 500
22 100
2 953 600
-132 700
-4 000
-136 700
2 816 900
2 634 300
-8 000
20 000
29 000
14 500
2 689 800
-55 800
-1 000
-56 800
2 633 000
3 520 100
5 000
52 500
25 700
3 603 300
-153 000
-4 000
-157 000
3 446 300
22 880 300
-93 800
0
53 800
1 250 000
342 800
1 200 000
167 300
25 800 400
-913 300
-23 000
0
-936 300
24 864 100
0
0
0
707 600
11 100
6 100
724 800
0
0
724 800
105 304 700
901 600
3 000
-921 300
11 100
5 600
0
-10 400
10 400
0
0
3
Tallbudsjett 2016
Tjenestegruppe
Tjeneste
Innt/utg Endringsforslag
Adm. inntak, fellesutg. og støttefunksjUtgifter Samle lønnsbudsj
Utgifter
Inntekter Samle lønnsbudsj
Inntekter
Sum Adm. inntak, fellesutg. og støttefunksjoner
1226 Adm. fagopplæring
Utgifter Samle lønnsbudsj
Utgifter
Inntekter Samle lønnsbudsj
Inntekter
Sum Adm. fagopplæring
1221 Adm. eksamen (felles)
Utgifter Samle lønnsbudsj
Utgifter
Inntekter Samle lønnsbudsj
Inntekter
Sum Adm. eksamen (felles)
1224 Adm inst.undervisn
Utgifter Samle lønnsbudsj
Utgifter
Sum Adm inst.undervisn
Sum Ombud mv.
124 -
1245 Adm. folkehelse
sentraladm Htj1
sentraladm Htj1
sentraladm Htj1
sentraladm Htj1
sentraladm Htj1
sentraladm Htj1
sentraladm Htj1
Utgifter
Utgifter
Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1
Utgifter
Utgifter
Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1
Sum Adm. folkehelse
Sum 125 -
1250 Adm. bibliotek
Sum Adm. bibliotek
Sum 126 -
1261 Adm. internasjonalt samarbeid
Utgifter Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1
Utgifter
Inntekter Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1
Inntekter
Sum Adm. internasjonalt samarbeid
Sum 129 -
1290 Elevombud
Utgifter Omdisponering
Utgifter
Inntekter Omdisponering
Inntekter
Sum Elevombud
Sum 131 Felles IT-systemer
1310 Felles it-systemer
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Prisjustering
Omdisponering
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Omdisponering
Inntekter
Sum Felles it-systemer
Sum Felles IT-systemer
132 Sentrale oppl./utvikl.tiltak
1320 Likestillingstiltak
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Sum Likestillingstiltak
1321 Opplærings-/org.utvikl.tiltak
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Prisjustering
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Opplærings-/org.utvikl.tiltak
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Forslag
budsjett
2016
767 300
767 300
-91 500
-91 500
675 800
5 758 200
5 758 200
-44 400
-44 400
5 713 800
1 273 800
1 273 800
-2 000
-2 000
1 271 800
755 000
755 000
755 000
8 416 400
1 960 700
1 960 700
1 960 700
1 960 700
3 438 100
3 438 100
3 438 100
3 438 100
2 721 300
2 721 300
-14 500
-14 500
2 706 800
2 706 800
921 300
921 300
-10 400
-10 400
910 900
910 900
9 161 000
-20 700
231 000
0
9 371 300
-2 321 000
-46 000
0
-2 367 000
7 004 300
7 004 300
569 500
15 000
584 500
584 500
1 862 000
-28 300
47 300
1 881 000
0
0
1 881 000
4
Tallbudsjett 2016
Tjenestegruppe
Tjeneste
Innt/utg Endringsforslag
1322 Seniortiltak
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Sum Seniortiltak
1325 Omstillingsmidler
Utgifter
Årsvirkning lønn 2015
Omstillingsmidler
Omstillingsmidler overf fra VGO
Endring/SPK fra 13,60% til 13,00%
Utgifter
Sum Omstillingsmidler
Sum Sentrale oppl./utvikl.tiltak
133 Tillitsvalgte
1330 Hovedtillitsvalgte
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Prisjustering
Årsvirkning lønn 2015
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Endring/SPK fra 13,60% til 13,00%
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Hovedtillitsvalgte
1331 Hovedverneombud
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Årsvirkning lønn 2015
Endring/SPK fra 13,60% til 13,00%
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Hovedverneombud
Sum Tillitsvalgte
134 Kontigenter
1343 Div. kontingenter
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Medlsk Osloregionen (frad 171/15)
Div kontingenter (KS, Østlandssam
Utgifter
Sum Div. kontingenter
Sum Kontigenter
135 Omstillingtiltak
1350 Bedriftsintern attføring
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Bedriftsintern attføring
Sum Omstillingtiltak
136 Lærlinger
1360 Lærlinger
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Årsvirkning lønn 2015
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Inntekter
Sum Lærlinger
Sum Lærlinger
137 HMS-tjenester
1370 Hms-tjenester
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Effektivisering/organisering Adm (ho
Prisjustering
Årsvirkning lønn 2015
Bedr.helsetj, elektronisk stoffkartote
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Bedr.helsetj, elektronisk stoffkartote
Inntekter
Sum Hms-tjenester
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Forslag
budsjett
2016
23 900
1 000
24 900
24 900
25 600
312 800
1 623 300
-7 900
1 953 800
1 953 800
4 444 200
3 755 200
-19 600
1 000
58 500
12 500
-10 100
3 797 500
0
0
3 797 500
777 800
11 600
-3 500
785 900
0
0
785 900
4 583 400
5 078 900
127 000
300 000
138 900
5 644 800
5 644 800
5 644 800
201 400
5 000
206 400
-10 400
-10 400
196 000
196 000
8 965 300
-37 900
140 900
9 068 300
-711 700
-19 000
-730 700
8 337 600
8 337 600
3 760 000
-16 600
0
9 000
52 300
225 000
25 600
4 055 300
-55 500
-1 000
-45 000
-101 500
3 953 800
5
Tallbudsjett 2016
Tjenestegruppe
Tjeneste
Innt/utg Endringsforslag
Forslag
budsjett
2016
1371 Hms-tjenester
Utgifter
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
0
0
0
3 953 800
1 309 500
33 000
1 342 500
-229 400
-6 000
-235 400
1 107 100
579 400
14 000
593 400
-49 300
-1 000
-50 300
543 100
516 400
13 500
529 900
529 900
327 000
8 000
335 000
-327 000
-5 000
-332 000
3 000
730 000
18 000
20 000
768 000
768 000
2 951 100
-40 600
1 000
686 600
10 200
6 400
663 600
663 600
0
1 433 800
22 500
14 200
1 470 500
1 470 500
2 134 100
13 191 500
25 424 200
-15 800
0
-13 175 700
0
25 424 200
25 424 200
25 424 200
413 000
413 000
413 000
413 000
Sum Hms-tjenester
Sum HMS-tjenester
138 Div. fellesutgifter
1380 Fellesannonsering
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Inntekter
Sum Fellesannonsering
1382 Tilfeldige utgifter/inntekter
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Inntekter
Sum Tilfeldige utgifter/inntekter
1383 Div. tilskudd
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Sum Div. tilskudd
1384 Transaksjonsgebyr, inkasso mv.
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Inntekter
Sum Transaksjonsgebyr, inkasso mv.
1385 Tilskudd regionalt samarbeid
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Div kontingenter (KS, Østlandssam
Utgifter
Sum Tilskudd regionalt samarbeid
Sum Div. fellesutgifter
140 Fellestjenester, fylkeshuset
1400 Kantine
Utgifter
Dekn økte pensjonsutgifter
Prisjustering
Omdisponering
Årsvirkning lønn 2015
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Utgifter
Sum Kantine
1402 Renhold
Utgifter
Effektivisering/organisering Adm (ho
Omdisponering
Årsvirkning lønn 2015
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Utgifter
Sum Renhold
Sum Fellestjenester, fylkeshuset
161 Lønnsreserve
1610 Lønnsreserve
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Ny lønnsreserve
Diverse korrigeringer
Prisjustering
Gammel lønnsreserve
Årsvirkning lønn 2015
Utgifter
Sum Lønnsreserve
Sum Lønnsreserve
162 Fylkesrådets reservepost
1620 Fylkesrådets reservepost
Sum Fylkesrådets reservepost
Sum Fylkesrådets reservepost
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Utgifter
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
6
Tallbudsjett 2016
Tjenestegruppe
Tjeneste
Innt/utg Endringsforslag
163 Fylkesrådets disposisjonspost
1630 Fylkesrådets disposisjonspost
Utgifter
Utgifter
Sum Fylkesrådets disposisjonspost
Sum Fylkesrådets disposisjonspost
170 Rådet for funksjonshemmede
1700 Råd for likestilling for funksjonshemmeUtgifter
171
172
180
181
182
Opprinnelig budsjett 2015
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Årsvirkning lønn 2015
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Råd for likestilling for funksjonshemmede
1701 Tilskudd funksjonshemmedes organis Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Sum Tilskudd funksjonshemmedes organisasjoner
Sum Rådet for funksjonshemmede
Rådet for eldre
1710 Hedmark fylkes eldreråd
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Årsvirkning lønn 2015
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Hedmark fylkes eldreråd
Sum Rådet for eldre
Rådet for innvandrere
1720 Hedmark fylkes flerkulturelle råd
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
Årsvirkning lønn 2015
Flerkulturelle råd - møtegodtgj og øk
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Hedmark fylkes flerkulturelle råd
Sum Rådet for innvandrere
Forsikringer bygn./utstyr
1800 Forsikringer EBA adm.lokaler
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Sum Forsikringer EBA adm.lokaler
1801 Forsikringer EBA skolelokaler
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Forsikringer EBA skolelokaler
Sum Forsikringer bygn./utstyr
Personforsikringer
1810 Personforsikr. administrasjon
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Årsvirkning lønn 2015
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Personforsikr. administrasjon
Sum Personforsikringer
Pensjoner
1820 Pensjoner administrasjon
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
Årsvirkning lønn 2015
Pensjonsutgifter og -inntekter/-fond
Red pensj.kostn i påvente av eff.gev
Utgifter
Sum Pensjoner administrasjon
1821 Pensjoner premieavvik
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
Pensjonsutgifter og -inntekter/-fond
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Pensjonsutgifter og -inntekter/-fond
Inntekter
Sum Pensjoner premieavvik
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Forslag
budsjett
2016
3 127 100
3 127 100
3 127 100
3 127 100
638 100
7 000
4 600
649 700
-4 100
-4 100
645 600
489 100
12 600
501 700
501 700
1 147 300
582 800
8 900
3 400
595 100
-2 000
-2 000
593 100
593 100
109 800
1 200
250 000
361 000
0
0
361 000
361 000
135 100
3 000
138 100
138 100
752 100
19 000
771 100
0
0
771 100
909 200
2 434 600
-10 600
38 300
2 462 300
0
0
2 462 300
2 462 300
47 794 900
-100
2 200 000
-5 000 000
44 994 800
44 994 800
33 600 000
6 400 000
40 000 000
-33 600 000
-6 400 000
-40 000 000
0
7
Tallbudsjett 2016
Tjenestegruppe
Tjeneste
Innt/utg Endringsforslag
1826 Pensjoner felles
Utgifter
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Pensjonsutgifter og -inntekter/-fond
Sum Pensjoner felles
1828 Amort. tidligere års premieavvik
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Pensjonsutgifter og -inntekter/-fond
Inntekter
Sum Amort. tidligere års premieavvik
Sum Pensjoner
200 Administrasjon
2001 Adm. fagopplæring
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Prisjustering
Årsvirkning lønn 2015
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1
Inntekter
Sum Adm. fagopplæring
Sum Administrasjon
201 Eksamensordning
2010 Eksamen, felles
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Årsvirkning lønn 2015
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1
Inntekter
Sum Eksamen, felles
2012 Privatisteksamen
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Årsvirkning lønn 2015
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Inntekter
Sum Privatisteksamen
Sum Eksamensordning
202 Oppfølgingstjenesten
2020 Oppfølgingstjenesten
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Prisjustering
Omdisponering
Årsvirkning lønn 2015
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Inntekter
Sum Oppfølgingstjenesten
Sum Oppfølgingstjenesten
203 Spesialundervisning
2030 Spesialundervisn.,felles
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Årsvirkning lønn 2015
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Spesialundervisn.,felles
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Forslag
budsjett
2016
6 000 000
6 000 000
6 000 000
28 538 500
4 798 500
33 337 000
-16 298 000
-6 798 500
-23 096 500
10 240 500
61 235 300
5 649 800
-23 000
6 000
83 700
41 700
-5 758 200
0
-43 400
-1 000
44 400
0
0
0
1 246 900
1 000
18 700
7 200
-1 273 800
0
-2 000
2 000
0
0
3 485 000
-23 500
54 800
3 516 300
-859 200
-21 000
-880 200
2 636 100
2 636 100
4 785 300
-13 700
39 000
-66 000
50 300
25 600
4 820 500
-115 300
-2 000
-117 300
4 703 200
4 703 200
254 300
2 300
256 600
-12 400
-12 400
244 200
8
Tallbudsjett 2016
Tjenestegruppe
Tjeneste
Innt/utg Endringsforslag
2031 Tilrettelagt undervisning
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Prisjustering
Årsvirkning lønn 2015
Endring/SPK fra 13,60% til 13,00%
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Tilrettelagt undervisning
2032 Fremmedspråkl. undervisning
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Årsvirkning lønn 2015
Endring/SPK fra 13,60% til 13,00%
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Fremmedspråkl. undervisning
2033 Undervisning i sos./med. inst.
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Årsvirkning lønn 2015
Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Undervisning i sos./med. inst.
2034 PP-tjenester
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum PP-tjenester
Sum Spesialundervisning
204 Gjesteelever
2040 Gjesteelever, ordinær
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Samarb.avtale SørTrøndelag/gjesteo
Prisjustering
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Inntekter
Sum Gjesteelever, ordinær
2041 Gjesteelever, tilrettelagt
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Inntekter
Sum Gjesteelever, tilrettelagt
2042 Gjestelærlinger
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Omdisponering
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Inntekter
Sum Gjestelærlinger
2043 Gjesteelever inst. undervisn.
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Inntekter
Sum Gjesteelever inst. undervisn.
Sum Gjesteelever
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Forslag
budsjett
2016
69 297 000
-317 100
85 800
1 037 500
-312 400
69 790 800
-16 500
-16 500
69 774 300
8 190 100
128 700
-42 500
8 276 300
0
0
8 276 300
21 112 300
545 500
1 300
-755 000
20 904 100
-4 200
-4 200
20 899 900
11 502 800
299 900
11 802 700
0
0
11 802 700
110 997 400
20 156 900
0
525 600
20 682 500
-3 112 100
-84 000
-3 196 100
17 486 400
15 422 000
401 000
15 823 000
-3 019 200
-82 000
-3 101 200
12 721 800
9 857 700
256 500
4 000 000
14 114 200
-1 899 400
-51 000
-1 950 400
12 163 800
3 737 400
97 300
3 834 700
-8 268 700
-223 000
-8 491 700
-4 657 000
37 715 000
9
Tallbudsjett 2016
Tjenestegruppe
Tjeneste
Innt/utg Endringsforslag
206 Fellestiltak
2061 Utviklingsarbeid
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Prisjustering
Årsvirkning lønn 2015
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Endring/SPK fra 13,60% til 13,00%
Rådgivernettverk, dekn fra NyGIV-fo
"Skolegrøt" - dekn fra NyGIV-fondet
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Inntekter
Sum Utviklingsarbeid
2062 Fellesprosjekter
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Kultur for læring/samarb.prosj
Prisjustering
Årsvirkning lønn 2015
Endring/SPK fra 13,60% til 13,00%
Helsesøstertilbud vgs, dekn NyGIV-
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Fellesprosjekter
2064 Andre tiltak
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Nytt skoleadm system
Prisjustering
Omdisponering
Årsvirkning lønn 2015
Nytt skoleadm system, rev anslag i
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Endring/SPK fra 13,60% til 13,00%
Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1
Inntekter
Sum Andre tiltak
Sum Fellestiltak
207 Omstillingstiltak
2070 Omstillingstiltak
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Omstillingsmidl overf fra VGO
Utgifter
Sum Omstillingstiltak
Sum Omstillingstiltak
215 Fagopplæring
2150 Fagopplæring, felles
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Årsvirkning lønn 2015
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Inntekter
Sum Fagopplæring, felles
2151 Tilskudd lærebedrifter
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Omdisponering
Økt lærlingtilskudd (statsbudsj 201
Økt lærlingtilskudd (RNB-2015)
Økt lærlingtilskudd (statsbudsj 201
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Tilskudd lærebedrifter
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Forslag
budsjett
2016
4 236 000
-32 100
56 000
31 200
3 100
-8 400
1 000 000
1 500 000
6 785 800
-239 800
-6 000
-245 800
6 540 000
23 344 700
0
481 300
72 700
-23 600
1 000 000
24 875 100
-8 200
-8 200
24 866 900
5 901 700
-300 000
128 900
0
11 500
3 300 000
3 000
-1 600
-767 300
8 276 200
-325 200
-8 000
91 500
-241 700
8 034 500
39 441 400
1 630 400
-7 100
-1 623 300
0
0
0
573 600
13 000
600
587 200
-38 000
-1 000
-39 000
548 200
64 906 700
1 687 000
-4 000 000
3 106 000
965 000
2 965 000
69 629 700
0
0
69 629 700
10
Tallbudsjett 2016
Tjenestegruppe
Tjeneste
Innt/utg Endringsforslag
2152 Fagprøver
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Prisjustering
Årsvirkning lønn 2015
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Fagprøver
2153 Etterutdanning fagopplæring
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Omdisponering
Årsvirkning lønn 2015
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Etterutdanning fagopplæring
2154 Teoritilbud lærlinger
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Sum Teoritilbud lærlinger
2159 Fagopplæring - prosjekter
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Årsvirkning lønn 2015
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Fagopplæring - prosjekter
Sum Fagopplæring
220 Opplæring og skoledrift
2204 Kontor/adm./bibliotek
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Nye trådløse nettverk/skoler
Prisjustering
Omdisponering
Lavere bredbåndsutg, nytt anbud
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Omdisponering
Inntekter
Sum Kontor/adm./bibliotek
2209 Felles drift
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Oppl.tilb/spisset toppidrett 3 skoler
IB-tilbud Elverum vgs
Årsvirkning lønn 2015
Korr elev-/plasstall 2015/16
Effektivisering/rammereduksjon Utd
Endring/SPK fra 13,60% til 13,00%
Utgifter
Sum Felles drift
Sum Opplæring og skoledrift
250 Finn din vei
2500 Finn din vei
Utgifter
Utgifter
Sum Finn din vei
Sum Finn din vei
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Finn Din Vei - forskjøvet etabl/Kong
Årsvirkning lønn 2015
Endring/SPK fra 13,60% til 13,00%
OT Finn din vei, dekn husleie
Forslag
budsjett
2016
12 669 600
-53 200
52 000
165 800
12 834 200
-1 000
-1 000
12 833 200
1 339 900
2 000
0
20 000
1 361 900
-18 500
-18 500
1 343 400
172 200
4 900
177 100
177 100
618 900
6 000
6 000
630 900
-2 000
-2 000
628 900
85 160 500
9 762 100
-2 200 000
245 000
0
-1 700 000
6 107 100
-1 952 400
-49 000
0
-2 001 400
4 105 700
8 880 000
-34 800
450 000
1 500 000
139 300
-2 550 000
0
-52 200
8 332 300
8 332 300
12 438 000
5 240 700
-24 900
850 000
82 400
-31 000
-256 000
5 861 200
5 861 200
5 861 200
11
Tallbudsjett 2016
Tjenestegruppe
Tjeneste
Innt/utg Endringsforslag
280 Teknisk fagskole
2800 Fagskole
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Fagskoletilbud Storsteigen (frad-sak
Fagskoler, feil i rammetilskudd
Endring/SPK fra 13,60% til 13,00%
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Fagskole
Sum Teknisk fagskole
281 Ressurssenter-/opplæringsvirksomh2813 Tilbud innenfor opplæringsloven
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Tilbud innenfor opplæringsloven
Sum Ressurssenter-/opplæringsvirksomhet
401 Regionkontorer
4010 Glåmdal regionkontor
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Prisjustering
Årsvirkning lønn 2015
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Inntekter
Sum Glåmdal regionkontor
4011 Fjellregionen regionkontor
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Prisjustering
Årsvirkning lønn 2015
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Fjellregionen regionkontor
4012 Sør-Østerdal regionkontor
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Prisjustering
Årsvirkning lønn 2015
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Sør-Østerdal regionkontor
4013 Hamarregionen regionkontor
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Årsvirkning lønn 2015
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Hamarregionen regionkontor
Sum Regionkontorer
403 Regionplaner
4030 Regionplanlegging
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Inntekter
Sum Regionplanlegging
4031 Regionplanprosjekter
Utgifter
Utgifter
Sum Regionplanprosjekter
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Sør-samisk språksenter/avtale, omd
Forslag
budsjett
2016
5 098 400
113 900
800 000
-2 923 200
-4 600
3 084 500
0
0
3 084 500
3 084 500
9 741 200
243 000
9 984 200
0
0
9 984 200
9 984 200
1 140 000
-4 400
2 000
15 400
7 800
1 160 800
-20 300
-1 000
-21 300
1 139 500
1 704 200
-4 700
13 000
17 500
8 800
1 738 800
-19 700
-19 700
1 719 100
1 259 500
-5 100
2 000
17 800
9 100
1 283 300
-11 400
-11 400
1 271 900
735 700
-2 900
10 900
5 500
749 200
-2 000
-2 000
747 200
4 877 700
501 500
12 800
514 300
-76 200
-2 000
-78 200
436 100
883 800
23 200
-250 000
657 000
657 000
12
Tallbudsjett 2016
Tjenestegruppe
Tjeneste
Innt/utg Endringsforslag
4032 Oppfølging regionplaner
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Oppfølging regionplaner
4033 Energi og klima
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Sum Energi og klima
Sum Regionplaner
410 Kommunal veiledning og miljø
4101 Vassdragsrelaterte tiltak
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Sum Vassdragsrelaterte tiltak
4102 Miljø/lokal agenda 21
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Miljø/lokal agenda 21
4103 Andre tiltak
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Innlandsbykonferansen
Red regionale planoppgaver
Prisjustering
Handl.progr reg planer/oppfølging (Ø
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Andre tiltak
4104 Vilt- og fiskforvaltning
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Prisjustering
Årsvirkning lønn 2015
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Vilt- og fiskforvaltning
4105 Vannforvaltning
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Årsvirkning lønn 2015
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Vannforvaltning
Sum Kommunal veiledning og miljø
420 Kulturvern
4200 Kulturverntiltak
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Sum Kulturverntiltak
4201 Kulturminnevern
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Kulturminnevern
4202 Fredede bygninger/anlegg
Sum Fredede bygninger/anlegg
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Forslag
budsjett
2016
127 200
2 900
130 100
0
0
130 100
694 600
18 400
713 000
713 000
1 936 200
457 500
11 500
469 000
469 000
298 400
7 700
306 100
0
0
306 100
1 325 300
100 000
-100 000
34 800
0
1 360 100
0
0
1 360 100
1 169 600
-5 300
-500
9 800
5 000
1 178 600
-500 000
-500 000
678 600
650 600
9 600
4 900
665 100
-150 000
-150 000
515 100
3 328 900
1 012 600
26 100
1 038 700
1 038 700
1 205 500
31 800
1 237 300
0
0
1 237 300
1 800 000
1 800 000
-1 800 000
-1 800 000
0
13
Tallbudsjett 2016
Tjenestegruppe
Tjeneste
Innt/utg Endringsforslag
4203 Fylkesdelplan for kulturminner
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Fylkesdelplan for kulturminner
4207 Arkeologi
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Prisjustering
Årsvirkning lønn 2015
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Omdisponering fra hovedtj 1 til 4
Inntekter
Sum Arkeologi
4209 Prosjekter kulturvern
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Prosjekter kulturvern
Sum Kulturvern
490 Folkehelse
4900 Folkehelse
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Prisjustering
Årsvirkning lønn 2015
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1
Utgifter
Sum Folkehelse
Sum Folkehelse
500 Bibliotektjenester
5000 Bibliotektjenester
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Prisjustering
Årsvirkning lønn 2015
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Inntekter
Sum Bibliotektjenester
Sum Bibliotektjenester
510 Museer
5100 Distriktsmuseer
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Sum Distriktsmuseer
5109 Andre museumstiltak
Utgifter
Utgifter
Sum Andre museumstiltak
Sum Museer
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Reduksjon andre museumstiltak
Avvente gj.gang av kunst- og kulturf
Forslag
budsjett
2016
806 600
21 300
827 900
0
0
827 900
6 192 500
-13 400
17 000
85 700
41 300
6 323 100
-4 150 000
-105 000
900 000
-3 355 000
2 968 100
1 345 000
36 400
1 381 400
0
0
1 381 400
7 453 400
4 452 700
-8 400
66 700
30 100
15 900
-1 960 700
2 596 300
2 596 300
2 596 300
4 830 900
-16 900
39 300
50 300
23 100
-3 438 100
1 488 600
-69 300
-2 000
-71 300
1 417 300
1 417 300
17 208 500
448 300
17 656 800
17 656 800
616 900
17 000
-418 000
-15 900
200 000
200 000
17 856 800
14
Tallbudsjett 2016
Tjenestegruppe
Tjeneste
Innt/utg Endringsforslag
530 Kunst og kunstformidling
5300 Institusjoner
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Red tilsk kunst- og kulturformidling
Prisjustering
Omdisponering
Effektivisering/rammereduksjon Kul
Avvente gj.gang av kunst- og kulturf
Avvente red. tilsk kunst- og kulturfo
Teater innlandet - omdisp scenekun
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Institusjoner
5301 Organisasjoner
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Omdisponering
Avvente gj.gang av kunst- og kulturf
Utgifter
Sum Organisasjoner
5302 Kjøp av kunst
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Sum Kjøp av kunst
5303 Den kulturelle skolesekken
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Den kulturelle skolesekken
5304 Den kulturrelle spaserstokken
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Den kulturelle spaserstokken
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Den kulturrelle spaserstokken
5309 Andre kunsttiltak
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Sum Andre kunsttiltak
Sum Kunst og kunstformidling
540 Idrett og friluftsliv
5400 Spillemidler
Sum Spillemidler
5401 Idrettslanlegg
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Sum Idrettslanlegg
5402 Idrett
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Tilskudd til Ungdoms-OL 2016
Prisjustering
Ungdoms-OL 2016 (Økpl 2014-2017
Plan for fysisk aktivitet
Avvente gj.gang av kunst- og kulturf
Utgifter
Sum Idrett
5403 Tiltak friluftsliv/-områder
Sum Tiltak friluftsliv/-områder
Sum Idrett og friluftsliv
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Forslag
budsjett
2016
32 176 900
0
837 600
-400
-1 000 000
-23 000
1 000 000
-212 000
32 779 100
0
0
32 779 100
442 800
11 100
400
-431 000
23 300
23 300
100 000
3 000
103 000
103 000
8 651 300
86 800
8 738 100
-7 028 000
-7 028 000
1 710 100
0
1 212 000
1 212 000
0
0
1 212 000
402 800
9 900
412 700
412 700
36 240 200
31 855 000
31 855 000
-31 855 000
-31 855 000
0
456 800
11 600
468 400
468 400
7 727 900
-3 750 000
206 100
-750 000
330 000
-530 100
3 233 900
3 233 900
1 000 000
1 000 000
-1 000 000
-1 000 000
0
3 702 300
15
Tallbudsjett 2016
Tjenestegruppe
Tjeneste
Innt/utg Endringsforslag
550 Voksenopplæring
5500 Voksenopplæringsforbundet
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Effektivisering/rammereduksjon Kult
Utgifter
Sum Voksenopplæringsforbundet
Sum Voksenopplæring
560 Tiltak for barn og unge
5600 Frivillige org., idrett
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Sum Frivillige org., idrett
5601 Frivillige org., andre
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Effektivisering/rammereduksjon Kul
Utgifter
Sum Frivillige org., andre
5604 Ungdommens kulturmønstring
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Ungd.kulturmønstring
Utgifter
Sum Ungdommens kulturmønstring
Sum Tiltak for barn og unge
570 Andre kulturtiltak
5700 Tilskudd til kulturbygg
Sum Tilskudd til kulturbygg
5701 Flerkulturelt samkvem
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Sør-samisk språksenter/avtale, omd
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Flerkulturelt samkvem
5703 Prosjekt og nyskaping
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Diverse korrigeringer
Prisjustering
Årsvirkning lønn 2015
Effektivisering/rammereduksjon Kult
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Prosjekt og nyskaping
5704 Andre kulturtiltak
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Pilgrimsleden
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Andre kulturtiltak
5709 Prosjekter
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Sum Prosjekter
Sum Andre kulturtiltak
600 Reiseliv
6000 Fellesoppgaver reiseliv
Utgifter
Utgifter
Sum Fellesoppgaver reiseliv
Sum Reiseliv
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Forslag
budsjett
2016
744 700
0
744 700
744 700
744 700
1 520 000
39 500
1 559 500
1 559 500
974 000
25 000
-100 000
899 000
899 000
606 300
15 400
500 000
1 121 700
1 121 700
3 580 200
5 500 000
5 500 000
-5 500 000
-5 500 000
0
1 008 400
26 000
250 000
1 284 400
0
0
1 284 400
3 555 700
0
75 500
10 300
0
5 100
3 646 600
0
0
3 646 600
0
300 000
300 000
0
0
300 000
156 900
4 000
160 900
160 900
5 391 900
3 594 500
93 800
3 688 300
3 688 300
3 688 300
16
Tallbudsjett 2016
Tjenestegruppe
Tjeneste
Innt/utg Endringsforslag
611 Næringsutviklingstiltak
6110 Næringsutviklingstiltak
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Skog- og trestrategien, 3-årig prosje
Prisjustering
Forsvarskoordinator, utrekk (dobbel
"Skogambassadør", 1.halvår 2016
"Skogambassadør", dekn fra frie mi
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Næringsutviklingstiltak
6113 Nyskapingsprosjekter
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Nyskapingsprosjekter
Sum Næringsutviklingstiltak
620 Regional støtte og omstilling
6200 Tilrettelegging for nær. utvikl.
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Tilrettelegging for nær. utvikl.
6205 Regionale samordn. tiltak
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Økt kontingent fjellregionsamarb.
Utgifter
Sum Regionale samordn. tiltak
6202 Omstillingsprogram innlandet
Sum Omstillingsprogram innlandet
Sum Regional støtte og omstilling
640 Internasjonalt samarbeid
6400 Internasjonalt samarbeid
Utgifter
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Prisjustering
Årsvirkning lønn 2015
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Samle lønnsbudsj sentraladm Htj1
Inntekter
Sum Internasjonalt samarbeid
6450 NMR Hedmark Dalarna
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Sum NMR Hedmark Dalarna
Sum Internasjonalt samarbeid
651 Tilrettelegging næringsutvikling
6510 Tilrettelegging for næringsutv.
Sum Tilrettelegging for næringsutv.
Sum Tilrettelegging næringsutvikling
652 Omstilling og nyskapning
6520 Omstillingsprogram for innlandet
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Omstillingsprogram for innlandet
Sum Omstilling og nyskapning
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Forslag
budsjett
2016
7 707 900
-500 000
198 900
-350 000
500 000
-500 000
7 056 800
0
0
7 056 800
0
-10 600
-10 600
0
0
-10 600
7 046 200
16 416 000
0
16 416 000
-16 416 000
-16 416 000
0
152 000
4 000
57 000
213 000
213 000
0
0
0
213 000
3 344 800
-16 200
36 900
29 000
12 100
-2 721 300
685 300
-14 500
14 500
0
685 300
492 600
12 000
504 600
504 600
1 189 900
20 306 000
20 306 000
-20 306 000
-20 306 000
0
0
4 880 400
128 600
5 009 000
-4 000 000
-4 000 000
1 009 000
1 009 000
17
Tallbudsjett 2016
Tjenestegruppe
Tjeneste
Innt/utg Endringsforslag
653 Interreg
6530 Teknisk assist. interreg IIIA
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Årsvirkning lønn 2015
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Inntekter
Sum Teknisk assist. interreg IIIA
6531 Interreg fylkeskommunale midler
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Effektivisering/rammereduksjon Int s
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Inntekter
Sum Interreg fylkeskommunale midler
6532 Interreg III statlige midler
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Interreg III statlige midler
Sum Interreg
654 Kommunale næringsfond
6540 Kommunale næringsfond
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Kommunale næringsfond
Sum Kommunale næringsfond
655 Etablerstipend
6550 Tilskudd innovasjon norge
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Tilskudd innovasjon norge
Sum Etablerstipend
690 Andre tiltak
6900 Andre tiltak
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Sum Andre tiltak
6901 Utvikling og omstillingstiltak
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Blæstad, utfases etter 1.halvår 201
Utgifter
Sum Utvikling og omstillingstiltak
Sum Andre tiltak
700 Løyver
7000 Løyver
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Inntekter
Sum Løyver
Sum Løyver
701 Kollektivtransport
7010 Rutedrift
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Økt skjønnstilskudd/diff aga
Effektivisering/rammereduksjon HET
Økt mva-sats/transport (statsbudsj
Veibruksavgift på gass (statsbudsj
Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Inntekter
Sum Rutedrift
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Forslag
budsjett
2016
2 259 200
22 000
20 200
10 500
2 311 900
-1 571 200
-8 000
-1 579 200
732 700
6 857 300
178 400
0
7 035 700
-73 100
-2 000
-75 100
6 960 600
10 396 400
10 396 400
-10 396 400
-10 396 400
0
7 693 300
11 800 000
11 800 000
-11 800 000
-11 800 000
0
0
24 500 000
24 500 000
-24 500 000
-24 500 000
0
0
2 369 000
64 000
2 433 000
2 433 000
350 000
9 000
0
359 000
359 000
2 792 000
204 200
5 000
209 200
-266 000
-7 000
-273 000
-63 800
-63 800
325 616 600
8 305 800
200 000
-3 300 000
3 800 000
3 000 000
337 622 400
0
0
337 622 400
18
Tallbudsjett 2016
Tjenestegruppe
Tjeneste
Innt/utg Endringsforslag
7019 Prosjekter
Utgifter
Utgifter
Inntekter
Inntekter
Sum Prosjekter
Sum Kollektivtransport
711 Trafikksikkerhet
7110 Hedmark trafikksikkerhetsutv.
Utgifter
Utgifter
Inntekter
Inntekter
Sum Hedmark trafikksikkerhetsutv.
Sum Trafikksikkerhet
800 Fylkesskatt
8000 Fylkesskatt
Inntekter
Inntekter
Sum Fylkesskatt
Sum Fylkesskatt
801 Rammetilskudd
8010 Rammetilskudd
Inntekter
Inntekter
Sum Rammetilskudd
Sum Rammetilskudd
900 Renter
9000 Renter
Utgifter
Utgifter
Inntekter
Inntekter
Sum Renter
Sum Renter
901 Avdrag
9010 Avdrag
Utgifter
Utgifter
Sum Avdrag
Sum Avdrag
903 Aksjeutbytte
9030 Aksjeutbytte
Inntekter
Inntekter
Sum Aksjeutbytte
Sum Aksjeutbytte
904 Fond
9040 Fond
Utgifter
Utgifter
Inntekter
Inntekter
Sum Fond
Sum Fond
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Forslag
budsjett
2016
Opprinnelig budsjett 2015
2 167 000
Samf.analyse/godstransport, prosje
-750 000
Diverse korrigeringer
-22 500
Prisjustering
23 100
Ladeinfrastruktur el-biler
1 000 000
Grensetrafikken, avsluttet
-1 222 900
Utvikl.prosjekt miljø/transport - HET
1 500 000
2 694 700
0
Opprinnelig budsjett 2015
0
2 694 700
340 317 100
Opprinnelig budsjett 2015
3 680 600
Prisjustering
93 900
3 774 500
Opprinnelig budsjett 2015
-221 200
Prisjustering
-6 000
-227 200
3 547 300
3 547 300
Opprinnelig budsjett 2015
-868 996 000
Redusert skatteanslag
15 913 000
Endret skatteanslag
-50 396 000
-903 479 000
-903 479 000
-903 479 000
Opprinnelig budsjett 2015
-1 548 881 000
Realvekst frie innt 2014-2016
0
Korr for befolkn.utvikl
3 000 000
Korr tapskompensasjon
-200 000
Endringer rammetilskudd
-51 995 000
Korr systemvirkn nytt innt.system
2 400 000
Statsbudsj 2015 - Nytt innt.system
25 900 000
-1 569 776 000
-1 569 776 000
-1 569 776 000
Opprinnelig budsjett 2015
52 470 000
Renteutgifter
3 510 000
55 980 000
Opprinnelig budsjett 2015
-61 879 900
Renteinntekter
-7 800 000
-69 679 900
-13 699 900
-13 699 900
Avdragsutgifter
6 270 000
Opprinnelig budsjett 2015
81 370 000
87 640 000
87 640 000
87 640 000
Aksjeutbytte
0
Opprinnelig budsjett 2015
-44 923 500
-44 923 500
-44 923 500
-44 923 500
Opprinnelig budsjett 2015
1 000 000
Avsetn til pensjonsfond - justering
0
1 000 000
Opprinnelig budsjett 2015
-14 491 100
Bruk av mva-fond - invest
294 500
Bruk av disp.fond/drift
-550 000
-14 746 600
-13 746 600
-13 746 600
19
Tallbudsjett 2016
Tjenestegruppe
Tjeneste
Innt/utg Endringsforslag
906 Overføring til inv. regnskapet
9060 Overføring til inv.regnskapet
Utgifter
Utgifter
Sum Overføring til inv.regnskapet
Sum Overføring til inv. regnskapet
999 Intern husleie
9999 Intern husleie
Sum Intern husleie
Sum Intern husleie
Totalsum
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Utgifter
Utgifter
Forslag
budsjett
2016
Opprinnelig budsjett 2015
146 496 000
Økt overf til investeringer
6 822 000
Prisjustering
3 808 000
Ladeinfrastruktur el-biler
-1 000 000
Effektivisering/rammereduksjon - ov
0
156 126 000
156 126 000
156 126 000
Opprinnelig budsjett 2015
11 693 000
11 693 000
11 693 000
11 693 000
-1 236 703 800
20
Tallbudsjett 2016
Videregående skoler
Rammer på hovedtjenester
Virksomhet
Hovedtjeneste
Innt/utg Endringsforslag
245 Nord-Østerdal v.g. skole
2
Utdanning
Utgifter
9
Utdanning
Finanstjenester
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Årsvirkning lønn 2015
Sentralisering sentralbordtj
Korr elev-/plasstall 2015/16
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Endring/SPK fra 13,60% til 13,00%
Effektivisering/rammereduksjon Utdanning
Prisjustering
Totalt Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Totalt Inntekter
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
Totalt Utgifter
Finanstjenester
Nord-Østerdal v.g. skole
246 Storsteigen videregående skole
2
Utdanning
9
Utdanning
Finanstjenester
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Årsvirkning lønn 2015
Sentralisering sentralbordtj
Korr elev-/plasstall 2015/16
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Endring/SPK fra 13,60% til 13,00%
Effektivisering/rammereduksjon Utdanning
Prisjustering
Totalt Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Totalt Inntekter
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
Totalt Utgifter
Finanstjenester
Storsteigen videregående skole
247 Elverum videregående skole
2
9
Utdanning
Utdanning
Finanstjenester
Finanstjenester
Elverum videregående skole
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Årsvirkning lønn 2015
Sentralisering sentralbordtj
Korr elev-/plasstall 2015/16
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Endring/SPK fra 13,60% til 13,00%
Effektivisering/rammereduksjon Utdanning
Prisjustering
Totalt Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Totalt Inntekter
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
Totalt Utgifter
Forslag
budsjett
2016
65 759 700
-239 300
881 000
-41 000
-1 651 100
68 500
-227 800
-73 000
236 000
64 713 000
-6 806 000
-174 000
-6 980 000
57 733 000
6 294 000
6 294 000
6 294 000
64 027 000
23 443 300
-77 400
265 800
-12 000
863 200
56 600
-43 200
-23 000
157 000
24 630 300
-6 665 300
-154 000
-6 819 300
17 811 000
1 487 800
1 487 800
1 487 800
19 298 800
94 250 900
-338 600
1 262 000
-57 000
2 488 500
79 800
-305 100
-111 000
347 000
97 616 500
-7 823 500
-199 000
-8 022 500
89 594 000
4 035 700
4 035 700
4 035 700
93 629 700
21
Tallbudsjett 2016
Virksomhet
Hovedtjeneste
248 Midt-Østerdal v.g. skole
2
Utdanning
9
Utdanning
Finanstjenester
Finanstjenester
Midt-Østerdal v.g. skole
250 Trysil videregående skole
2
Utdanning
9
Utdanning
Finanstjenester
Finanstjenester
Trysil videregående skole
253 Hamar Katedralskole
2
Utdanning
9
Utdanning
Finanstjenester
Finanstjenester
Hamar Katedralskole
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Innt/utg Endringsforslag
Forslag
budsjett
2016
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
31 040 900
Dekn økte pensjonsutgifter
-119 000
Årsvirkning lønn 2015
422 900
Sentralisering sentralbordtj
-20 000
Korr elev-/plasstall 2015/16
133 800
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
88 500
Endring/SPK fra 13,60% til 13,00%
-75 100
Effektivisering/rammereduksjon Utdanning
-39 000
Prisjustering
89 000
Totalt Utgifter
31 522 000
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
-1 451 000
Prisjustering
-36 000
Totalt Inntekter
-1 487 000
30 035 000
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
2 555 700
Totalt Utgifter
2 555 700
2 555 700
32 590 700
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
32 372 500
Dekn økte pensjonsutgifter
-127 200
Årsvirkning lønn 2015
430 600
Sentralisering sentralbordtj
-19 000
Korr elev-/plasstall 2015/16
-572 600
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
45 500
Endring/SPK fra 13,60% til 13,00%
-99 600
Effektivisering/rammereduksjon Utdanning
-37 000
Prisjustering
123 000
Totalt Utgifter
32 116 200
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
-3 764 200
Prisjustering
-97 000
Totalt Inntekter
-3 861 200
28 255 000
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
2 035 100
Totalt Utgifter
2 035 100
2 035 100
30 290 100
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
138 856 800
Dekn økte pensjonsutgifter
-533 400
Årsvirkning lønn 2015
1 891 800
Sentralisering sentralbordtj
-83 000
Korr elev-/plasstall 2015/16
-6 799 700
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
138 600
Endring/SPK fra 13,60% til 13,00%
-438 700
Effektivisering/rammereduksjon Utdanning
-148 000
Prisjustering
460 000
Totalt Utgifter
133 344 400
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
-10 803 400
Prisjustering
-272 000
Totalt Inntekter
-11 075 400
122 269 000
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
4 415 000
Totalt Utgifter
4 415 000
4 415 000
126 684 000
22
Tallbudsjett 2016
Virksomhet
Hovedtjeneste
Innt/utg Endringsforslag
254 Jønsberg videregående skole
2
Utdanning
Utgifter
9
Utdanning
Finanstjenester
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Årsvirkning lønn 2015
Sentralisering sentralbordtj
Korr elev-/plasstall 2015/16
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Endring/SPK fra 13,60% til 13,00%
Effektivisering/rammereduksjon Utdanning
Prisjustering
Totalt Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Totalt Inntekter
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
Totalt Utgifter
Finanstjenester
Jønsberg videregående skole
255 Ringsaker videregående skole
2
9
Utdanning
Utdanning
Finanstjenester
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Årsvirkning lønn 2015
Sentralisering sentralbordtj
Korr elev-/plasstall 2015/16
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Endring/SPK fra 13,60% til 13,00%
Effektivisering/rammereduksjon Utdanning
Prisjustering
Totalt Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Totalt Inntekter
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
Totalt Utgifter
Finanstjenester
Ringsaker videregående skole
256 Stange videregående skole
2
9
Utdanning
Utdanning
Finanstjenester
Finanstjenester
Stange videregående skole
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Årsvirkning lønn 2015
Sentralisering sentralbordtj
Korr elev-/plasstall 2015/16
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Endring/SPK fra 13,60% til 13,00%
Effektivisering/rammereduksjon Utdanning
Prisjustering
Totalt Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Totalt Inntekter
Utgifter
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
Totalt Utgifter
Forslag
budsjett
2016
42 987 000
-133 400
495 300
-23 000
1 151 300
66 300
-100 300
-42 000
291 000
44 692 200
-9 545 200
-202 000
-9 747 200
34 945 000
2 585 800
2 585 800
2 585 800
37 530 800
90 250 300
-317 300
1 173 300
-53 000
1 642 100
83 600
-271 000
-103 000
382 000
92 787 000
-7 710 000
-195 000
-7 905 000
84 882 000
2 107 700
2 107 700
2 107 700
86 989 700
61 655 300
-228 500
864 500
-39 000
-83 200
58 400
-202 500
-74 000
161 000
62 112 000
-3 510 000
-88 000
-3 598 000
58 514 000
3 563 900
3 563 900
3 563 900
62 077 900
23
Tallbudsjett 2016
Virksomhet
Hovedtjeneste
Innt/utg Endringsforslag
257 Storhamar videregående skole
2
Utdanning
Utgifter
9
Utdanning
Finanstjenester
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Årsvirkning lønn 2015
Sentralisering sentralbordtj
Korr elev-/plasstall 2015/16
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Endring/SPK fra 13,60% til 13,00%
Effektivisering/rammereduksjon Utdanning
Prisjustering
Totalt Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Totalt Inntekter
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
Totalt Utgifter
Finanstjenester
Storhamar videregående skole
260 Sentrum videregående skole
2
9
Utdanning
Utdanning
Finanstjenester
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Årsvirkning lønn 2015
Sentralisering sentralbordtj
Korr elev-/plasstall 2015/16
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Endring/SPK fra 13,60% til 13,00%
Effektivisering/rammereduksjon Utdanning
Prisjustering
Totalt Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Totalt Inntekter
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
Totalt Utgifter
Finanstjenester
Sentrum videregående skole
261 Skarnes videregående skole
2
9
Utdanning
Utdanning
Finanstjenester
Finanstjenester
Skarnes videregående skole
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Årsvirkning lønn 2015
Sentralisering sentralbordtj
Korr elev-/plasstall 2015/16
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Endring/SPK fra 13,60% til 13,00%
Effektivisering/rammereduksjon Utdanning
Prisjustering
Totalt Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Totalt Inntekter
Utgifter
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
Totalt Utgifter
Forslag
budsjett
2016
61 851 000
-210 700
747 000
-34 000
1 524 800
59 200
-179 100
-65 000
199 000
63 892 200
-10 338 200
-105 000
-10 443 200
53 449 000
2 174 200
2 174 200
2 174 200
55 623 200
74 220 000
-285 000
968 700
-46 000
-1 276 700
71 700
-239 200
-83 000
315 000
73 645 500
-6 531 500
-167 000
-6 698 500
66 947 000
5 383 000
5 383 000
5 383 000
72 330 000
45 390 700
-177 000
636 700
-29 000
760 400
39 300
-163 600
-58 000
117 000
46 516 500
-1 672 500
-46 000
-1 718 500
44 798 000
2 324 000
2 324 000
2 324 000
47 122 000
24
Tallbudsjett 2016
Virksomhet
Hovedtjeneste
264 Øvrebyen videregående skole
2
Utdanning
9
Utdanning
Finanstjenester
Finanstjenester
Øvrebyen videregående skole
266 Solør videregående skole
2
9
Utdanning
Utdanning
Finanstjenester
Finanstjenester
Solør videregående skole
Totalsum
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Innt/utg Endringsforslag
Forslag
budsjett
2016
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
44 233 200
Dekn økte pensjonsutgifter
-163 500
Årsvirkning lønn 2015
603 600
Sentralisering sentralbordtj
-27 000
Korr elev-/plasstall 2015/16
654 000
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
40 800
Endring/SPK fra 13,60% til 13,00%
-139 100
Effektivisering/rammereduksjon Utdanning
-54 000
Prisjustering
149 000
Totalt Utgifter
45 297 000
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
-2 456 000
Prisjustering
-63 000
Totalt Inntekter
-2 519 000
42 778 000
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
934 300
Totalt Utgifter
934 300
934 300
43 712 300
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
96 709 900
Dekn økte pensjonsutgifter
-344 200
Årsvirkning lønn 2015
1 199 800
Sentralisering sentralbordtj
-47 000
Korr elev-/plasstall 2015/16
3 915 500
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
130 700
Endring/SPK fra 13,60% til 13,00%
-260 300
Effektivisering/rammereduksjon Utdanning
-90 000
Prisjustering
506 000
Totalt Utgifter
101 720 400
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
-27 555 400
Prisjustering
-314 000
Totalt Inntekter
-27 869 400
73 851 000
Utgifter Opprinnelig budsjett 2015
4 642 300
Totalt Utgifter
4 642 300
4 642 300
78 493 300
850 399 500
25
Tallbudsjett 2016
Eiendom og innkjøp
Rammer på hovedtjenester
Virksomhet
Hovedtjeneste
119 Eiendom og innkjøp
1
Innt/utg Endringsforslag
Sentraladm./fellestiltak Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Dekn økte pensjonsutgifter
Effektivisering/organisering Adm (hovedtj 1)
Omdisponering
Omdisp ord. vedlh fra Htj 2 til 1
Årsvirkning lønn 2015
Omdisp planlagt vedlh fra hovedtj 1 til 2
680 000
-16 770 300
Leieinntekter Fylkeshus II
-3 500 000
Omdisponering
7 329 600
Red. leieinntekter fylkeshus II i 2016
3 600 000
Sentraladm./fellestiltak
Opprinnelig budsjett 2015
43 108 200
Ekstraord vedlh - styrking
-1 000 000
Dekn økte pensjonsutgifter
Avvikl modulbygg Stange vgs
Jønsberg Internat/tak
Omdisponering
Omdisp ord. vedlh fra Htj 2 til 1
Omdisp planlagt vedlh til hovedtj 2 fra 1
Ekstraordinært vedlikehold
Midlertidige lokaler Ringsaker vgs
Årsvirkning lønn 2015
Midl. lokaler Ringsaker vgs - korr behov
Korr fremdrift - modulbygg Stange vgs
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
EID - økt husleie OT Finn din vei/Kongsvinger
Prisjustering
-868 000
-37 700
-570 000
0
66 000
-633 000
1 017 500
0
1 000 000
137 700
-600 000
570 000
64 100
256 000
832 000
Totalt Utgifter
43 342 800
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
-6 235 300
Prisjustering
Totalt Inntekter
Utdanning
-155 000
-6 390 300
36 952 500
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Fordeling voksne bet og fmkomm ansvar
Prisjustering
Totalt Utgifter
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
-234 000
-9 574 700
17 210 000
Utgifter
Div innsparte midler/lokaler mv
Tannhelse
298 000
26 784 700
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
Totalt Inntekter
Tannhelse
227 800
-1 017 500
111 900
Prisjustering
3
633 000
Nytt forvaltningssystem/EID (Lydia)
Totalt Utgifter
Utdanning
-14 598 500
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Prisjustering
2
Forslag
budsjett
2016
40 743 300
-63 300
-230 000
7 868 100
0
189 000
8 057 100
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
-98 000
Fordeling voksne bet og fmkomm ansvar
Prisjustering
Totalt Inntekter
0
-1 000
-99 000
7 958 100
26
Tallbudsjett 2016
Virksomhet
Hovedtjeneste
4
Innt/utg Endringsforslag
Samfunn, plan og miljø Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
531 100
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
-31 000
Totalt Inntekter
Samfunn, plan og miljø
Kultur
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Totalt Inntekter
Kultur
Finanstjenester
Totalt Eiendom og innkjøp
Totalsum
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
337 800
-10 000
8 000
335 800
-1 814 800
-45 000
-1 859 800
-1 524 000
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Totalt Utgifter
Finanstjenester
-1 000
-32 000
499 100
Utgifter
Div innsparte midler/lokaler mv
Prisjustering
Totalt Utgifter
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
9
13 000
Totalt Utgifter
Prisjustering
5
Forslag
budsjett
2016
518 100
1 603 000
1 603 000
Inntekter Opprinnelig budsjett 2015
-66 449 300
Totalt Inntekter
-66 449 300
-64 846 300
-3 750 600
-3 750 600
27
Tallbudsjett 2016
Tannhelsetjenesten
Rammer på hovedtjenester
Hovedtjeneste
Innt/utg
Endringsforslag
3
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Tannhelse
Tannh - Tilknytning til TKØ
Generalpl 2014-2017 (utstyr)
Forslag
budsjett
2016
127 173 800
400 000
600 000
Dekn økte pensjonsutgifter
-408 300
Avvikling av tannlegevakt
-700 000
Fordeling voksne bet og fmkomm ansvar
Årsvirkning lønn 2015
Lavere bredbåndsutg, nytt anbud
Generalplan, endringer i behov
Endring/KLP fra 9,75% til 10,74%
Effektivisering/rammereduksjon Tannh
Prisjustering
0
1 500 900
-500 000
-1 590 000
717 600
-100 000
714 000
Totalt Utgifter
127 808 000
Inntekter
-41 703 100
Opprinnelig budsjett 2015
Fordeling voksne bet og fmkomm ansvar
Prisjustering
Totalt Inntekter
Totalt Tannhelse
9
Finanstjenester
0
-902 000
-42 605 100
85 202 900
Utgifter
Opprinnelig budsjett 2015
Totalt Utgifter
Totalt Finanstjenester
8 614 800
8 614 800
8 614 800
Totalsum
93 817 700
Fylkesveger
Rammer på hovedtjenester
Hovedtjeneste
Innt/utg
7
Utgifter
Samferdsel
Endringsforslag
Opprinnelig budsjett 2015
Omdisponering
Fylkesveger - Sundfloen bru (2015)
Fylkesveger/oppgraderinger (statsbudsj 2016)
Effektivisering/rammereduksjon Fylkesveger
Prisjustering
Totalt Utgifter
Inntekter
Opprinnelig budsjett 2015
Prisjustering
Totalt Inntekter
Totalt Samferdsel
Totalsum
Forslag
budsjett
2016
363 516 600
0
-10 000 000
6 400 000
-7 200 000
9 091 000
361 807 600
-63 969 400
-1 601 000
-65 570 400
296 237 200
296 237 200
Hedmark fylkeskommune - sammendrag
Forslag
budsjett
2016
Sentraladministrasjonen/fellesutgifter og sektorovergripende tjenester
Videregående skoler
Eiendom og innkjøp
Tannhelsetjenesten
Fylkesveger
Sum
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
-1 236 703 800
850 399 500
-3 750 600
93 817 700
296 237 200
0
28
Vedlegg – Regionrådenes budsjettforslag
REGIONRÅDENES BUDSJETTFORSLAG
Regionrådet for Glåmdalsregionen
Regionrådet for Fjellregionen
Regionrådet for Sør-Østerdal
Regionrådet for Hamarregionen
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Regionrådenes budsjettforslag
GLÅMDAL REGIONRÅD - BUDSJETT 2016
Glåmdalsregionen har i perioden 2012 – 2015 hatt «Strategisk plan for Glåmdal regionråd»
som styringsdokument. Fra november 2015 er nytt regionråd for perioden 2015 – 2019 på
plass, og dette regionrådet skal selv utarbeide sin strategi og sine føringer.
Glåmdal regionråd har imidlertid flere prosjekter/arbeid som videreføres.
Fysisk aktivitet og folkehelse:
Prosjektet ble etablert for perioden 2013 -2015. Glåmdal regionråd og samarbeidspartnerne,
Hedmark fylkeskommune og Norges Idrettsforbund, valgte å videreføre prosjektet i
ytterligere to år – til februar 2017.
Ungt Entreprenørskap:
Glåmdal regionråd finansierer medlemskommunenes medlemskap i Ungt Entreprenørskap.
Årsenheter fra Høgskolen i Hedmark ved Høgskolesenteret i Kongsvinger:
Glåmdal regionråd bidrar til finansiering av årsenheter som senere kan settes sammen til
PPU (praktisk-pedagogisk utdanning).
Byregionprosjektet:
Utviklingsprogram for byregioner – Byregionprogrammet – skal øke kunnskapen om
samspillet mellom by og omland for å styrke disse områdenes regionale vekstkraft.
37 byregioner er nå i gang med fase 2 av programmet.
Drivkraften bak arbeidet er å tilrettelegge for en arbeidsplass- og befolkningsutvikling som
fører til vekst i regionen.
REGIONRÅDET FOR GLÅMDALSREGIONEN
Drift av arbeidsutvalg
Kompetanse
Innbyggerrekruttering og omdømmearbeid
Folkehelse og fysisk aktivitet i Glåmdal
Samferdsel
Totalt utgifter
Refusjon fra kommuner
Overføring fra disposisjonsfond
Totalt inntekter
Totalsum
Budsjett 2016
100 000
305 000
1 175 000
240 000
50 000
1 870 000
-1 591 440
-278 560
-1 870 000
0
Fordeling av rammen
Glåmdal regionråd vil gjennom «Strategisk plan 2015 – 2019» fordele rammen på målrettede
tiltak beskrevet i planen.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Regionrådenes budsjettforslag
REGIONRÅDET FOR FJELLREGIONEN – BUDSJETT 2016
Mål og sentrale utfordringer
Regionrådet for Fjellregionen driver sitt arbeid med basis i Strategisk plan 2009 – 2016.
Overordnet målsetting er:
«Regionrådet for Fjellregionen vil arbeide for at alle skal kunne leve det gode liv i
Fjellregionen, med et lønnsomt og framtidsrettet næringsliv og en grønn region. Antall
arbeidsplasser og innbyggere skal øke. Hovedinnsatsområdene er:
•
•
•
•
•
•
Næringsutvikling
Rekruttering
Kompetanseutvikling
Kultur og idrett
Infrastruktur
Helse
Bærekraftige og miljøvennlige løsninger skal prege tiltak som iverksettes på alle
hovedinnsatsområder.»
Visjonen til Regionrådet for Fjellregionen er ”25 000 i 2020 – klart vi kan!”. Dette er et klart
uttrykk for at regionen arbeider for økt folketall i tråd med ambisjonen til fylkesrådet i
Hedmark om 220 000 innbyggere i 2020.
Å øke antall innbyggere og skape flere arbeidsplasser er fortsatt de to mest sentrale
utfordringene i Fjellregionen!
Økonomisk ramme
Hedmark fylkeskommune dekker kostnadene knyttet til den faste bemanningen i
administrasjonen, og disse inngår ikke i budsjettet regionrådet behandler. Dette bidraget fra
fylkeskommunen er utrolig viktig for det regionale utviklingsarbeidet.
Den faste bemanningen utgjør i 2015 2,3 årsverk, etter en reduksjon på 0,5 årsverk fra 2014
som følge av en samordning av kompetansearbeidet med Nord-Østerdal videregående skole.
Dette har dessverre ikke fungert som forutsatt, og dette sammen med økte utfordringer på
området gjør at regionrådgiver ønsker at budsjettet igjen skal gi rom for 2,8 årsverk.
Budsjettforslaget arbeidsutvalget i regionrådet vedtok 4. november og som behandles
endelig 23. november, omfatter drift av arbeidsutvalget og prosjekter og tiltak regionrådet
selv er ansvarlig for. Totalt er budsjettet på nærmere 12 millioner kroner.
Det knytter seg stor usikkerhet spesielt til kompetansearbeidet, som for 2016 er budsjettert
til vel 1,6 millioner kroner. Dette skyldes store utfordringer med finansiering av arbeidet
med desentralisert høgskoletilbud, som regionrådet i en årrekke har tatt ansvaret for. Også i
forhold til arbeidet med næringsutvikling er det stor usikkerhet, siden innsatsen er helt
avhengig av bidrag fra flere samarbeidspartnere.
I forhold til satstingsområdene i Strategisk plan er det i budsjettet ikke satt av penger til
tiltak innen området «Kultur og idrett», men det legges likevel ned en betydelig innsats på
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Regionrådenes budsjettforslag
dette området gjennom enkeltprosjekter. Det er heller ikke avsatt penger til tiltak innen
området «Infrastruktur», der det nå ikke synes å være nødvendig å avsette midler gjennom
regionrådet.
Det har vært og er fortsatt et sterkt ønske om en større innsats i fellesskap på området
«Helse», der det er budsjettert med 200.000 kroner som et bidrag fra regionrådet. Også på
dette området er det helt nødvendig med et spleiselag for at det gjennom regionrådet skal
oppnås gode resultater.
REGIONRÅDET FOR FJELLREGIONEN
Drift av arbeidsutvalget
VIL-senteret
Skapende ungdomsmesse 2015
Utredning bosetting av flyktninger
Næringsutvikling i Fjellregionen
Scandinavian Heartland
Fjellhelse
Vilje til vekst
Markedsføringsstrategi
Regionsentere fase 2
Totalt utgifter
Overføring fra staten
Refusjoner fra fylkeskommuner
Refusjoner fra kommuner
Refusjoner fra andre
Internsalg
Egeninnsats prosjekter
Bruk av disposisjonsfond
Totalt inntekter
Totalsum
Budsjett 2016
343 000
1 620 000
561 000
550 000
2 500 000
2 566 000
200 000
25 000
200 000
3 394 100
11 959 100
-2 035 000
-2 968 000
-2 944 150
-1 374 600
-5 000
-2 183 100
-449 250
-11 959 100
0
Tabellen viser fordeling av utgifter knyttet til drift av arbeidsutvalget
Drift av arbeidsutvalget - fordeling av utgifter
Møter
Reiser
Markedsføring
Gaver
Kurs/seminarer
Kontingenter
Frikjøp av regionrådsleder/-nestleder
Andre utgifter
Totalt utgifter
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Budsjett 2016
50 000
40 000
20 000
5 000
30 000
115 000
80 000
3 000
343 000
Regionrådenes budsjettforslag
REGIONRÅDET FOR SØR-ØSTERDAL - BUDSJETT 2016
Mål: 40 000 innbyggere i regionen i 2020
Regionrådets mål er nedfelt i Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal Regionråd 2012-16,
vedtatt 13.12.2012 (sist revidert 26. 02.2015). Viktig for regionen er å ta vare på og bygge
opp under de etablerte virksomhetene i regionen som Høgskolen i Hedmark med sine
avdelinger, sykehuset i Elverum, forsvarets virksomheter og reiselivet med destinasjonen
Trysil som en spydspiss. Videre er det viktig å støtte opp under Elverum som regionsenter.
Økonomiske rammer
Kommunene bidrar med kr 15,- per innbygger. For 2016 vil det utgjøre kr 537 000. I tillegg
forventer vi å motta tilskudd fra fylkesmann, fylkeskommune, kommuner, KS, EU og ENOVA i
forbindelse med ulike prosjekt som vi har gående. Forventet underskudd i 2016 vil bli dekket
opp av tidligere års mindreforbruk.
REGIONRÅDET FOR SØR-ØSTERDAL
Drift av arbeidsutvalg og regionråd i S-Ø
Regionrådets disposisjoner
Enøk i kommunale bygg
Enøk - EU
Vegforum Rv 3
Jernbaneforum
Energi og klima
Skoleprosjektet
Barnehageprosjektet
Velferdsteknologi
Totalt utgifter
Drift av arbeidsutvalg og regionråd i S-Ø
Regionrådets disposisjoner
Enøk i kommunale bygg
Energi og klima
Barnehageprosjektet
Velferdsteknologi
Totalt inntekter
Totalsum
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Budsjett 2016
442 100
500 000
362 000
2 010 000
5 000
1 000
1 378 000
280 000
1 200 000
300 000
6 478 100
-300 000
-1 246 100
-2 000 000
-932 000
-1 700 000
-300 000
-6 478 100
0
Regionrådenes budsjettforslag
Nærmere om fordeling av rammen
Strategi- og handlingsplan for Sør-Østerdal Regionråd 2012-16 er bestemmende for vår
aktivitet fremover. Konkret betyr det











Fokus på regionalt samarbeid.
Etablering av ENØK-prosjektet ”Framtidig energisamarbeid i Sør-Østerdal” fram mot
2018
Deltakelse i prosjektet ecoINSIDE, bærekraftig ressursbruk og energi.
Videreføring av prosjektet «Lek gir læring - kvalitetsutvikling i barnehagene i SørØsterdal og Våler»
Videreføring av Skoleprosjektet “Læringslyst i Sør-Østerdal og Våler”
Deltakelse i Ungt Entreprenørskap Hedmark
Videreføre prosjektet «Velferdsteknologi i Østerdalene»
Gjennomføre prosessen kommunereformen
Deltakelse i utviklingsprosjekter i samarbeid med Gränskommittén Hedmark-Dalarna
Deltakelse i Jernbaneforum Røros – og Solørbanen
Deltakelse i Vegforum Rv3
Regionrådet er med i et Interreg-prosjekt med Sverige som omfatter aktører i fylkene
Hedmark, Akershus, Värmland og Dalarna. Prosjektet har fått navnet ecoINSIDE og
omhandler bærekraftig ressursbruk og energi. Prosjektet har 3 elementer: Solenergi, Avfall
og restressurser og Bærekraftige bygg. Vi har spesielt fokus på det siste elementet, og vi har
et spesielt ansvar for å se på hvordan kommunale bygg kan være en pådriver for bærekraftig
lokal tjenesteyting, samt styrking av slik kompetanse. Prosjektet ble godkjent sist i april
2015, og det skal vare i 3 år.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2016
Regionrådenes budsjettforslag
REGIONRÅDET FOR HAMARREGIONEN – BUDSJETT 2016
Regionrådet for Hamarregionen skal sette i gang arbeidet med nytt Strategi- og
handlingsprogram etter å ha gjennomført første møtet med nytt Regionråd. Dette møtet er
1. desember 2015.
Regionrådets budsjett vil fordeles ut på de ulike satsingsområder når disse foreligger.
Regionrådet for Hamarregionen legger for 2016 fram et budsjettforslag som legger til grunn
en videreføring av kommunenes tidligere vedtatte tilskuddssum. Hver kommune betaler, i
henhold til Regionrådets vedtekter, inn kr 10 for hver innbygger til Regionrådet. For 2016
utgjør disse midlene 0,9 mill. kroner.
I tillegg til disse midlene har Regionrådet noe midler fra tidligere år som er overført til fond.
Disse midlene legges inn i budsjettet for 2016.
Økonomisk ramme
Tabellen viser utgifter og inntekter for regionrådets samlede virksomhet
REGIONRÅDET FOR HAMARREGIONEN
Budsjett 2016
Drift av regionråd og ORM (ordfører og rådmannsmøte)
Til fordeling på satsingsområder/prosjekter
1)
Totalt utgifter
Kommunale overføringer
Bruk av tidligere års mindreforbruk/fond
Totalt inntekter
Totalsum
125 000
1 693 000
1 818 000
918 000
900 000
1 818 000
0
1)
Vi l bl i fordel t på ul i ke s a ts i ngs områ der/pros jekter nå r nytt
s tra tegi - og ha ndl i ngs progra m er vedta tt
Nærmere om fordelingen av rammen
Til drift, dvs. møter og lignende i regi av regionrådet, budsjetteres med kr 125 000, mens
resterende settes på ”kjøp av varer og tjenester som erstatter egen produksjon” som
tidligere år.
Udisponerte midler fra tidligere år har generert et overskudd som man benytter for å
finansiere deler av aktiviteten i 2016.
Økonomiplan 2016-2019/Årsbudsjett 2015