ÅRSPLAN MATEMATIKK 4. TRINN Veke Mål Gjennom heile hausten /året Eg kan skriva fine og tydelege tal og ha god plass mellom stykka. Eg kan føra tekststykke. Eg kan arbeida med matematikk og automatisering av gongetabellen på ulike nettsider. Eg kan lesa av tal på digitale hjelpemiddel. Eg kan plassera og beskriva posisjoner i rutenett på kart og koordinatsystem. Eg kan rekna med negative tal på tallinja og gradestokk. Eg kan posisjonssystemet. Eg kan løysa oppgåver ved å hoppa på tallinja og ved å bruka rutenett. 34-35 36-38 Aktivitetar/ Innhald / Tema 39-42 43-45 Eg kan klokka, både analogt og digitalt. Eg kan enkel rekning med tid, lengde, vekt og volum. 46-49 Eg kan samanhengen mellom multiplikasjon og divisjon. Eg har automatisert multiplikasjonstabellen opp til 10.Eg kan Startar med innføring i stor rutebok (1cm2) (til oppgåveboka) på skulen på hausten. Har lekser i grunnboka på hausten. Etter jul har dei oppgåveboka med rutebok til leksebok. Har ei rutebok til oppgåveboka og ei til grunnboka etter jul. Brukar ein time til å snakke om innføring og kriterier; skriv med tydeleg skrift (spiss blyant), marg, bruka linjal, to strekar under svar, svara med setning på tekstoppgåver, eit siffer i kvar rute. Gongeprøve kvar måndag. Me går igjennom i lag, og elevane rettar sin eigen prøve for å læra av eigne feil. Koordinatsystemet; plassering i og lese av rutenett og koordinatsystem, teikne punkter i koordinatsystem. Lage rutenett på bakken/golvet, la elevane bevega seg i dette, og uttrykka posisjonen sin. Be dei plassera seg på ein gitt posisjon. Meir enn 1000 og mindre enn 0. Store tal i praktiske samanhengar, posisjonssystemet. Tal til tusen på tallinja, avrunding. Overslagsrekning, addisjon og subtraksjon av store tal. Negative tal. Lage tallinje på golvet, la elevane bevega seg på tallinja, gje dei reknestykke. Leggje saman og trekkje frå. Matematikk knytta til kjøp og sal, avrunding. Addisjon og subtraksjon på tallinje, likt og ulikt. Hovudrekning, ulike metodar. Snakka om reknestrategiar, dei får fortelja korleis dei tenkjer. Snakka om korleis ein lurast og raskast finn svaret. Tid, klokka. Praktisk bruk av tidsmåling, omrekning mellom minutt og sekund. Å lesa klokka og finne tidsrommet mellom to klokkeslett. Oppsett over dagsplan/timeplan for dagane i veka med klokkeslett heng i klasserommet, slik at elevane kan sjå på denne sjølv for å sjå kor lenge det er til mat/friminutt og liknande. Gonging og deling. Gonging og deling i praktiske situasjonar, å lesa tekstoppgåver. Multiplikasjonstabellar. Samanheng mellom ÅRSPLAN MATEMATIKK 4. TRINN lesa og forstå instruksjonar og tekstoppgåver. 50-51 Eg kan laga enkle mønstre ved å gjenta og forskyva ei form. 2-5 6-7 9-11 Eg kan gjera overslag og måla, lengde, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar. Eg kan samanhengen mellom multiplikasjon og divisjon. Eg har automatisert multiplikasjonstabellen opp til 10.Eg kan lesa og forstå instruksjonar og tekstoppgåver. Eg forstår desimaltal ut frå praktiske samanhengar som med liter, desiliter, meter og centimeter, kilo og gram. 12-16 Eg forstår brøk som ein del av heilheten. 17-21 Eg kan posisjonssystemet. Eg kan forklara ein framgangsmåte eller tankegang ved hjelp av matematiske omgrep. Eg kan finna og forklara mønster i ei talrekkje. Eg kan hovudrekning med dei 4 rekneartane. 22-25 Eg kan tolka enkle modellar og statistikk, lesa tabellar og søylediagram. Eg kan laga teikningar, skisser, figurar, tabellar og diagram for å uttrykke matematikk. multiplikasjon og divisjon. Laga trekantar med gongestykka; la dei halde for eine hjørnet og spørje læringsvennen kva tal som manglar. Symmetri og mønster. Spegelsymmetri, rotasjonssymmetri, påvisa symmetrilinjer, og sjølv laga og utforska symmetriske mønstre. Omkrins og areal. Gonging og deling. Gonging og deling i praktiske situasjonar, å lesa tekstoppgåver. Multiplikasjonstabellar. Samanheng mellom multiplikasjon og divisjon. Målingar og desimaltal. Samanlikna storleikar, gjennomføre måling i praktiske situasjonar. Omgjering mellom ulike måleeiningar. Desimaltal ved målingar, på tallinja og som abstrakt matematisk omgrep. Brukar litermål, visar ting på eit kilo, ein liter og liknande. Brøk. Bestemma brøk ut frå heilheten, og finna heilheten når ein brøk er gitt. Likeverdige brøkar, teljar og nemnar. Be dei velja mellom ulike brøkar; kva lakrissnor vil dei ha, 1 av 16, 1 av 4 eller 1 av 2? Rekning. Løysa oppgåver med addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal, på tallinja, i hovudet og med skriftlege metodar som standardalgoritmen. Talforståing, særleg posisjonssystemet. Overslag og avrunding. Rekning i praktiske situasjonar. Utforska og beskriva strukturar og forandringar i enkle geometriske mønster og talmønster. Multiplikasjon og divisjon. Statistikk. Gjennomføra statistiske undersøkingar, kategorisera, tella opp og illustrera data i tabellar og søylediagram. Lesa av søylediagram og bruka tabellar. Laga tabell og søylediagram på tavla av favorittdyr i klassen.
© Copyright 2024