MØTEINNKALLING - Aurskog Høland Kommune

Aurskog-Høland kommune
MØTEINNKALLING
FOR
KOMMUNESTYRET
TID: 04.05.2015 kl. 18:00
STED: KOMMUNESTYRESALEN
Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat fortrinnsvis på mail til [email protected]
eventuelt på tlf 930 22 112
Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.
Gruppemøtene starter kl. 16:30. Enkel servering i forkant av gruppemøtene.
Kl 18:00
Informasjon fra NBBR v/brannsjefen – Status etter ett års drift i det utvidede
brann- og redningsvesenet for Nedre Romerike
Kaffe kl 19:00
SAKSLISTE:
Sak nr.
Innhold:
22/15
FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR BEKKODDEN
CAMPING, DEL AV 147/4, RØRVIK, MJERMEN
2. GANGS BEHANDLING
23/15
DELEGERING AV MYNDIGHET ETTER VALGLOVEN
24/15
ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP 2014
25/15
DISPONERING AV REGNSKAPSOVERSKUDD 2014
26/15
EIENDOMSSTRATEGI
27/15
NRBR - OPPGJØR FOR EIERANDELER OG JUSTERING AV
FORDELINGSTALL FOR DRIFTSBUDSJETTET BASERT PÅ
REGNSKAPSTALL PR. 31.12.2013
28/15
SELSKAPAPSAVTALE ROMERIKE KRISESENTER - ENDRET
VALGORDNING
Bjørkelangen, 22.04.2015
Jan A. Mærli
ordfører
SAK NR.: 22/15
Utvalg:
KOMMUNESTYRET
Lnr.: 16963/14
Arkivsaksnr.: 13/3041
Arkivnøkkel.: PLAN
22120130005
Møtedato: 04.05.2015
Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard
Styre/råd/utvalg:
Møtedato:
Sak nr:
Formannskapet
Formannskapet
Kommunestyret
24.11.2014
07.04.2015
04.05.2015
210/14
66/15
22/15
FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR BEKKODDEN CAMPING,
DEL AV 147/4, RØRVIK, MJERMEN
2.GANGS BEHANDLING
Vedlegg:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Oversendelsesbrev datert 28.10.14
Planbeskrivelse datert 23.10.14
Forslag til detaljreguleringsplan datert 07.10.14
Forslag til reguleringsbestemmelser datert 07.10.14
Merknader fra Berit Karstensen datert 15.01.15
Uttalelse fra Akershus fylkeskommune datert 14.01.15
Merknader fra Iwona Johansen datert 15.01.15
Uttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 16.01.15
Saksopplysninger:
Vi befinner oss på et mindre nes nord i Mjermen, hvor det i tidligere tider var sagbruk. Etter
den tid har neset blitt et sted for campingvogner. Virksomheten har av kommunen blitt påtalt å
være i strid med plan- og bygningsloven, uten at kommunen har forfulgt dette videre. Ved
siste kommuneplanrullering fremmet hjemmelshaver ønske om å få formalisert campingen.
Kommunen vedtok å legge campingen inn på kommuneplanens arealdel. Fylkesmannen
fremmet innsigelse. Kommunen tok ikke innsigelsen til følge, men opprettholdt sitt vedtak.
Saken gikk videre til Miljøverndepartementet som stadfestet kommunens vedtak på følgende
betingelser:
«Departementet forutsetter at det utarbeides en reguleringsplan for området som begrenser
omfanget av campingvogner og faste installasjoner. Det forutsettes også at allmennhetens
adgang til strandsonen sikres ved at campingvognene trekkes bort fra strandsonen.»
På bakgrunn av dette engasjerte hjemmelshaver landskapsarkitekt mnla Hanne Karin Tollan
til å utarbeide en reguleringsplan. Igangsetting av planarbeid ble varslet i november 2013.
Planarbeidet har blitt gjennomført i nær dialog mellom konsulent, hjemmelshaver, kommunen
og fylkesmannen, bl.a. har det blitt gjennomført flere befaringer, der alle har deltatt, inklusive
fylkesmannens representant. Fylkesmannens representant har vært veldig tydelig på at
Miljøverndepartementets forutsetninger må ivaretas i planforslaget.
Planforslaget innebærer at 6,5 daa reguleres til camping med et maks. tak på antall vogner satt
til 30. Planforslaget innebærer at 10-15 vogner må flyttes vekk fra strandsonen. Strandsonen
er regulert som et grøntområde for allmennheten med en bredde varierende mellom 15 og 40
meter.
For nærmere om innholdet i planforslaget og planprosessen vise det til vedlagte dokumenter.
Planforslaget ble vedtatt utlagt på offentlig ettersyn av formannskapet den 24.11.14, F-sak
210/14. Planforslaget lå ute på offentlig ettersyn fram til 16.jan d.å. Merknader og uttalelser
framgår av vedleggsliste.
Innkomne merknader og uttalelser
Hyttenabo Berit Bergsjø Karstensen ser det som positivt at planforslaget på flere punkt er
endret i forhold til det som ble sagt da planarbeidet ble varslet igangsatt. Hun mener
kommunen bør kreve at et renseanlegg på Bekkodden dimensjoneres for påkobling også av de
hyttene som ligger rundt campingen. Dette er et krav kommunen ikke kan sette i selve
reguleringsplanen.
Akershus fylkeskommune har ingen merknader til planforslaget.
Fylkesmannen skriver:
«Miljøverndepartementet godkjente Aurskog-Hølands kommuneplan 15.juli 2013 herunder
Rørvik camping ved innsjøen Mjermen. I denne reguleringsplanen heter campingplassen
Bekkodden. Forutsetningen for godkjenningen var at det skulle utarbeides en reguleringsplan
for området som begrenser omfanget av campingvogner og faste installasjoner og at det
legges opp til en enkel campingform hvor campingvognene trekkes bakover for å sikre
allmennheten tilgang til strandsonen.
Fylkesmannen oppfatter at det i hovedsak er tatt hensyn til disse føringene da det i
reguleringsbestemmelsene § 5.6 Grøntområde langs Mjermen, sikres en bredde på 15-40
meter som allment tilgjengelig område.»
Etter offentlig ettersyn er reguleringsbestemmelsene rettet slik at det tillates 2 allment
tilgjengelige brygger for utsetting av småbåt/kano og bading. Fylkesmannen skriver:
«Med en slik begrensning av antallet brygger mener vi dette vil kunne være akseptabelt ut fra
Miljøverndepartementets føringer for området.»
Merknadene fra Iwona Johansen er satt opp i tre hovedpunkter. I første hovedpunkt påpekes
det at det ikke er satt noe tak på antall brygger. Som det framgår av ovennevnte er dette rettet
opp etter offentlig ettersyn.
4
Reguleringsbestemmelsene hjemler et service/toalettbygg på inntil 50 m2, og tillater at
tidligere sagbruksbygning brukes som lager/servicebygg for campingdriften. I sitt andre
hovedpunkt argumenterer Iwona Johansen for at dette er i strid med overordnede føringer fra
departementet og fylkesmannen. Fylkesmannens uttalelse inneholder ingen merknader til
reguleringsbestemmelsene på disse punktene.
Planens avgrensning er noe endret i forhold til kommuneplanens avgrensning. I tredje
hovedpunkt argumenterer Iwona Johansen for at dette er i strid med lovverket. Om dette står
følgende i plan- og bygningslovens § 12-3, tredje ledd: «Private forslag må innholdsmessig
følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende
områdereguleringer. Ved vesentlige avvik gjelder kravene i § 4-2 andre ledd.» Avviket
framgår av kart i planbeskrivelsen, side 5. Vi kan ikke se at avviket er et vesentlig avvik. Det
vises også til ovennevnt siterte uttalelse fra fylkesmannen der ordlyden er «i hovedsak». Noe
som kan sies å være analogt med siterte paragrafs «følge opp hovedtrekk».
Når det gjelder siste del av hovedpunkt 3, der saksbehandlingen på Digerneset trekkes inn,
ligger det utenfor det som her er til behandling, som er reguleringsplanen for Bekkodden.
Relevante bestemmelser:
Plan- og bygningsloven.
Vurderinger:
Planforslaget er et resultat av en lang og grundig planprosess med flere befaringer og
arbeidsmøter. Det foreligger et planforslag som på Miljøverndepartementets premisser,
formaliserer og tilrettelegger for en mindre campingplass.
Konklusjon:
Rådmannen anbefaler planforslaget godkjent.
Rådmannens innstilling:
.
Kommunestyret godkjenner forslag til detaljreguleringsplan for Bekkodden camping, del av
gnr.147, bnr.4 med bestemmelser, datert 07.10.14.
Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12.
Behandling i FORMANNSKAPET:
Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
Innstilling fra FORMANNSKAPET:
Kommunestyret godkjenner forslag til detaljreguleringsplan for Bekkodden camping, del av
gnr.147, bnr.4 med bestemmelser, datert 07.10.14.
Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12.
5
SAK NR.: 23/15
Utvalg:
KOMMUNESTYRET
Lnr.: 4929/15
Arkivsaksnr.: 15/1121
Arkivnøkkel.: 044
Møtedato: 04.05.2015
Saksbeh.: Dagfinn Lunner
Styre/råd/utvalg:
Møtedato:
Sak nr:
Valgstyre
Formannskapet
Kommunestyret
27.04.2015
27.04.2015
04.05.2015
7/15
74/15
23/15
DELEGERING AV MYNDIGHET ETTER VALGLOVEN
Saksopplysninger:
I forbindelse med valgavviklingen er det behov for å oppdatere myndighet og roller.
Følgende myndighet, ansvar og plikter gjelder etter valgloven:
Delegeringsadgang og forslag til delegeringer:
Paragraf
Omhandler
Type bestemmelse
Myndighet
i loven gitt
til:
Foreslås
delegegert
videre til
2-3
Ansvar for å opprette og
oppdatere manntall. Utsendelse
av valgkort
Utlegging av manntallet til
offentlig ettersyn
Bestemmelsen gir
avgjørelsesmyndighet
Myndighet
direkte til
valgstyret
Kommunen
Ordfører
Manntall. Krav om retting.
Søknader om innføring i
manntallet for stemmeberettigede
bosatt i utlandet, som ikke har
vært folkeregisterført som bosatt i
Norge noen gang i løpet av de
siste 10 år før valgdagen.
Underretning om endringer i
manntallet
Bestemmelsen angir
en plikt for valgstyret
Myndighet
direkte til
valgstyret
Bestemmelsen angir
kommunens ansvar
Kommunen
4-2
Valg av stemmestyrer
Bestemmelsen gir
avgjørelsesmyndighet
4-2
Suppleringsvalg – stemmestyrer
Bestemmelsen gir
avgjørelsesmyndighet
Myndighet
direkte til
valgstyret
Myndighet
direkte til
valgstyret
2-6
2-7
2-8
Bestemmelsen angir
kommunens ansvar
Rådm,
stabsjef
Adm og HR
Ordfører
Rådm,
stabsjef
Adm og HR
Ordfører
6
6-6
Valgmyndighetenes behandling
av listeforslagene
Myndighet
direkte til
valgstyret
Offentliggjøring av godkjente
valglister
Bestemmelsen gir
både
avgjørelsesmyndighet
og plikter.
Bestemmelsen angir
kommunens ansvar.
Bestemmelsen angir
kommunens ansvar
6-7
7-1
Trykking av stemmesedler andre
avsnitt
Bestemmelsen angir
kommunens ansvar
Kommunen
8-3
På hvilke steder kan det mottas
forhåndsstemmer andre avsnitt.
Bestemmelsen gir
avgjørelsesmyndighet
9-3
Tid og sted for stemmegivningen.
Organisering.
9-4
Ordensregler tredje avsnitt.
10-1
Valgstyrets godkjenning av
forhåndsstemmegivning avgitt i
stemmeseddelkonvolutt
Første setning gir
avgjørelsesmyndighet.
Andre, tredje og fjerde
setning angir en plikt
Bestemmelsen gir
avgjørelsesmyndighet
til stemmestyreleder
eller nestleder om
bortvisning ved
valglokalet dersom
noen opptrer i strid
med § 9-4
Avgjørelse. Gjelder
behandling av foreslått
forkastede
stemmegivninger
Myndighet
direkte til
valgstyret
Avgj.:
Valgstyret
Plikt:
Kommunen
Stemmestyreleder
har
myndighet
med direkte
hjemmel i
loven
10-3
Godkjenning av stemmesedler.
Stemmesedler som ikke har
offentlig stempel, det fremgår
ikke hvilket valg stemmeseddelen
gjelder, det fremgår ikke hvilket
parti eller gruppe velgeren har
stemt på, partiet eller gruppen
ikke stiller liste i valgkretsen skal
ikke godkjennes.
Prinsipper for opptelling av
stemmesedler
10-4
10-6
Endelig opptelling. Registrering
av rettinger på stemmesedlene.
10-7
Protokollering av valg
Kommunen
Myndighet
direkte til
valgstyret
Avgjørelse. Gjelder
behandling av foreslått
forkastede
stemmesedler
Myndighet
direkte til
valgstyret
Hvem som skal telle
opp og hvordan det
skal foregå
Bestemmelsen angir
kommunens ansvar
Myndighet
direkte til
valgstyret
Myndighet
direkte til
valgstyret
Myndighet
og plikt
direkte til
valgstyret og
Bestemmelsen angir
kommunens ansvar.
Valgstyret og
stemmestyret skal føre
Rådman,
stabsjef
Adm og HR
Rådm,
stabsjef
Adm og HR
Kommunens
plikt: rådm,
stabsjef
Adm og HR
Ordfører på
valgnatt, men
godkjennes
av valgstyret
ved
protokollgod
-kjenning
Ordfører, på
valgnatt, men
godkjennes
av valgstyret
ved
protokollgod
-kjenning
Rådmann,
stabsjef
Adm og HR
Rådmann,
stabsjef
Adm og HR
7
protokoll
11-12
11-13
Mandatfordeling og
kandidatkåring ved
kommunestyrevalg
Underretning til de valgte
kommunestyrerepresentantene
Bestemmelsen angir
valgstyrets ansvar
Bestemmelsen angir
valgstyrets
(kommunens) ansvar
Bestemmelsen angir
kommunens ansvar.
12-1
Vilkårene for flertallsvalg andre
avsnitt
15-7
Oppgaver til valgstatistikk
Bestemmelsen angir
kommunens ansvar.
15-10
Valgobservasjon andre avsnitt
Bestemmelsen angir
kommunens ansvar
stemmestyret
Myndighet
direkte til
valgstyret
Myndighet
direkte til
valgstyret
Myndighet
direkte til
valgstyret
Myndighet
direkte til
valgstyret
Myndighet
direkte til
valgstyret
Rådmann,
stabsjef
Adm og HR
Rådmann,
stabsjef
Adm og HR
Rådmann,
stabsjef
Adm og HR
Rådmann,
stabsjef
Adm og HR
Relevante bestemmelser:
Valgloven, av 28.06.2002
Valgforskriften, av 02.01.2003
Vurderinger:
Rådmannen mener at Aurskog-Høland kommune med ovennevnte forslag til arbeidsfordeling
har klarlagt ansvar og roller ved valggjennomføringen.
Rådmannen mener at kommunestyret som øverste myndighet må godkjenne at valgstyret kan
delegere sin myndighet videre. Det vil derfor etter at kommunestyret har behandlet saken bli
fremmet en egen sak i valgstyret der formell delegering videre blir gjort.
Valgforskriften:
Denne regulerer:
- Manntallsføring
- Behandling av listeforslag
- Utføring og trykking av stemmesedler
- Valgkort produksjon, utforming og utsendelse
- Gjennomføring av forhåndsstemmegivningen
- Organisering og gjennomføring av stemmegivningen på valgting
- Prøving av stemmegivninger og stemmesedler
Valgforskriften utfyller valgloven med presiseringer, plikter og ansvar. I forhold til
kommunens generelle regler for delegering er plikter og ansvar og myndighet i forskrifter så
fremt det ikke er av prinsipiell karakter delegert til rådmannen. Rådmannen vurderer det slik
at valgforskriften ikke inneholder myndighetsutøvelse som trenger å ligge til valgstyret. Det
foreslås derfor at plikter og ansvar og myndighet i valgforskriften delegeres til rådmannen.
8
Alternativer og konsekvenser:
Det ligger til kommunestyret å fastsette rammene og vilkårene for delegering av myndighet i
kommunen.
Rådmannens innstilling:
1.
2.
.
Tabell overfor om delegeringsadgang og forslag til delegeringer etter valgloven
godkjennes.
Plikter og ansvar og myndighet i valgforskriften delegeres til rådmannen
9
SAK NR.: 24/15
Utvalg:
KOMMUNESTYRET
Lnr.: 4743/15
Arkivsaksnr.: 15/1069
Arkivnøkkel.: 210
Møtedato: 04.05.2015
Saksbeh.: Anne Kristin Næss
Styre/råd/utvalg:
Møtedato:
Sak nr:
Komite for oppvekst og utdanning
Komite for teknisk drift og kultur
Komite for helse og rehabilitering
Formannskapet
Kommunestyret
20.04.2015
20.04.2015
20.04.2015
27.04.2015
04.05.2015
15/15
14/15
14/15
75/15
24/15
ÅRSRAPPORT OG REGNSKAP 2014
Vedlegg:
1.
Årsrapport og regnskap 2014
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Økonomiplan 2014-2017
Saksopplysninger:
I henhold til Kommunelovens § 48 stilles det krav til at det skal utarbeides årsberetning som
omtaler kommunens økonomiske stilling og resultat. I årsrapporten presenteres årsberetning,
årsmelding og årsregnskap. I tillegg er det utarbeidet årsmelding fra de enkelte sektorer/staber.
Vurderinger:
Rådmannen mener det gis et helhetlig bilde av kommunens samlede virksomhet for 2014 ved
å lage en samlet årsrapport i ett og samme dokument. Årsrapporten gir en fyldig framstilling
av de ulike sektorers/stabers virksomhet og gjennomført tjenesteproduksjon. Det gis samtidig
et rettvisende bilde av kommunens økonomiske stilling og resultat.
Basert på gode tilbakemeldinger ved tidligere rapporteringer er årsrapporten i hovedsak bygd
opp etter samme struktur som for 2013 og tertialrapportering i 2014.
For nærmere vurderinger vises til vedlagte dokument «Årsrapport 2014».
Rådmannens innstilling:
Den fremlagte årsrapporten godkjennes som årsregnskap og årsberetning for 2014 for
Aurskog-Høland kommune.
.
SAK NR.: 25/15
Utvalg:
KOMMUNESTYRET
Lnr.: 4130/15
Arkivsaksnr.: 15/953
Arkivnøkkel.: 210
Møtedato: 04.05.2015
Saksbeh.: Anne Kristin Næss
Styre/råd/utvalg:
Møtedato:
Sak nr:
Formannskapet
Kommunestyret
27.04.2015
04.05.2015
76/15
25/15
DISPONERING AV REGNSKAPSOVERSKUDD 2014
Vedlegg:
1. Årsrapport 2014
Saksopplysninger:
INVESTERINGSREGNSKAPET
Investeringsregnskapene er oppgjort samlet i henhold til regnskapsforskrift. Fra 2014 er mva
kompensasjon ført direkte i investeringsregnskapet. Salgsinntekter som er i henhold til
budsjetterte inntekter er avsatt til ubundet investeringsfond. Utover dette er det regnskapsført
salgsinntekter på 1.241.162,02 mill kr som inngår som en del av regnskapsoverskuddet.
Det fremkommer et avvik på 21.017.054 mill kr som er avviket mellom forventet forbruk i
investeringsregnskapet fra rebudsjetteringssaken i 2014 og det endelige forbruket i 2014.
Disse midlene foreslås videreført i 2015.
DRIFTSREGNSKAPET
Driftsregnskapet er avsluttet med et regnskapsmessig overskudd på 11.030.169,83 mill kr.
Negative selvkostfond
Ved årsavslutning hadde kommunen negativt selvkostfond på feiing på kr 527 085.
Avregning private barnehager
Endelige satser for 2014 etter regnskap ble som følger:
Tilskuddssatser drift inkl. administrasjon, 0-2 år
Tilskuddssatser drift inkl. administrasjon, 3-5 år
Relevante bestemmelser:
Forskrift om årsregnskap og årsberetning.
kr 199 342,kr 97 645,-
Økonomiske vurderinger:
Det regnskapsmessige overskuddet i investeringsregnskapet på 1.241.162,02 mill kr avsettes
til ubundet investeringsfond. Resterende investeringsmidler på kr 21.017.054 mill kr overføres
til 2015.
Det regnskapsmessige overskuddet i driftsregnskapet på kr 11.030.169,83 mill kr avsettes til
sentralt driftsfond.
Konklusjon:
Rådmannen anbefaler de foreslåtte disponeringer.
Rådmannens innstilling:
.
1.
Regnskapsmessig overskudd i investeringsregnskapet på 1.241,162,02 mill kr avsettes
til ubundet investeringsfond.
2.
Resterende investeringsmidler på kr 21.017.054 mill kr overføres til 2015.
3.
Regnskapsmessig overskudd i driftsregnskapet på kr 11.030.169,83 mill kr avsettes til
sentralt driftsfond.
12
SAK NR.: 26/15
Utvalg:
KOMMUNESTYRET
Lnr.: 4690/15
Arkivsaksnr.: 15/1042
Arkivnøkkel.: 612
Møtedato: 04.05.2015
Saksbeh.: Jan-Ivar Jensen
Styre/råd/utvalg:
Møtedato:
Sak nr:
Komite for teknisk drift og kultur
Komite for oppvekst og utdanning
Komite for helse og rehabilitering
Formannskapet
Kommunestyret
20.04.2015
20.04.2015
20.04.2015
27.04.2015
04.05.2015
16/15
16/15
15/15
83/15
26/15
EIENDOMSSTRATEGI
Vedlegg:
1.
Eiendomsstrategi Aurskog-Høland kommune
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):



Gjennomgang av vaktmestertjenesten Kommunestyresak 09/1512
Forvaltningsrevisjonsrapport eiendom Kommunestyresak 10/4290
Tilstandsanalyser for hvert bygg.
Saksopplysninger:
Kommunestyret behandlet i møte den 14.5.2012 sak 18/12 og fattet følgende vedtak:
Kommunestyre tar rapport om «Eiendomsforvaltning i Aurskog-Høland kommune» til
orientering.
Kommunestyre ber administrasjonen følge rapportens anbefalinger
Kontrollutvalget innhenter tilbakemelding fra administrasjonen om hvordan anbefalingene er
fulgt opp, innen 31.10.2012
Østre Romerike revisjonsdistrikt hadde i plan for forvaltningsrevisjon for perioden 2008-2011
prosjektet eiendomsforvaltning. Kontrollutvalget bestilte prosjektet i samarbeid med
kontrollutvalget i Fet, Nes og Sørum. Det ble utarbeidet tre problemstillinger som er besvart.
1. Forvaltes bygningsmassen i henhold til kriterier for god eiendomsforvaltning?
2. Har vedlikehold av bygningsmassen tilfredsstillende økonomiske rammebetingelser?
3. ER KOSTRA-tallene korrekte og pålitelige?
Anbefalingene i revisjonsrapporten var:
 Kommunen bør utarbeide en helhetlig eiendomsstrategi som inkluderer vedlikehold
som et vesentlig element og forankre strategien i overordnete styringsdokumenter.
 Kommunen bør synliggjøre faktiske vedlikeholdsbehov i kommunens
styringsdokumenter. Dette kan bidra til å legge forholdene bedre til rette for adekvat
planmessig vedlikehold.
 Kommunen bør vurdere de langsiktige konsekvensene av nåværende bevilgninger til
vedlikehold i forhold til planmessig vedlikehold for å muliggjøre opprettholdelse av
god standard på bygningsmassen.
 Kommunen bør gjennomgå grunnlaget for KOSTRA-rapportering for å sikre korrekt
rapporterering både når det gjelder regnskap og areal.
På bakgrunn av dette ble det besluttet at Aurskog-Høland kommune skal utarbeide to
plandokumenter til politisk behandling. En plan med langsiktige mål og en kortsiktig del som
er basert på de langsiktige målene. Mål for dokumentene er at de følger systematisk
forvaltning av kommunale bygg og forhindrer verdiforringelse. I tillegg ønskes en
tydeliggjøring av viktigheten av samhandling og godt samarbeid mellom henholdsvis forvalter
og eier og mellom forvalter og bruker.
I oktober 2012 ble Rambøll gitt i oppdrag å gi bistand til utvikling av Plandokument:
Eiendomsstrategi for Aurskog-Høland kommune. Strategien ble utarbeidet i samarbeid med
kommunen der arbeidet ble ledet av Jan-Ivar Jenssen. Oppgaven ble delt i to hovedleveranser:
 Hovedplan for utskifting og utviklingstiltak 2014-2021
 Eiendomsstrategi for Aurskog-Høland kommune.
Separat fra arbeidet med eiendomsstrategien er det også utarbeidet brukeravtaler mellom
henholdsvis Sentral Eiendomsenhet og Bruker og mellom Renhold og Bruker. I den etablerte
brukeravtalen er det en tydelig og oversiktlig ansvarsavdeling mellom sentral eiendomsenhet
og den enkelte bruker. Avtalen er operasjonell i sin karakter, og gir svar på de fleste praktiske
forhold. Samtidig er ikke disse avtalene underskrevet av alle virksomhetene.
Vurderinger:
Eiendomsstrategien med tilhørende Hovedplan for utskifting og utvikling svarer ut de
utfordringer som ble påpekt i revisjonsrapporten fra Øvre Romerike revisjonsdistrikt. Videre
underbygger eiendomsstrategien hovedføringene som er lagt i Sektorplan Teknisk drift og
kultur vedtatt i kommunestyret 22. september 2014.
For å lykkes med videre arbeid er det viktig at bevilgninger til vedlikehold, kalt utskifting og
utvikling ihht benevnelsen i NS3454, opprettholdes på dagens nivå. Hovedpoenget er at det
settes av en tilstrekkelig sum til vedlikehold av bygg hvert år.
Fremover i tid er det bevilget midler til investeringer i nybygg som enten dekker nye behov
eller erstatter og utvider eksisterende behov. Dette medfører en nettoøkning i areal (m2) som
kommunens eiendomsavdelingen drifter. I tillegg er det innmeldt netto økt behov for
kommunale boliger. Denne økningen medfører økt ressursbehov for drift og vedlikehold
fremover, noe det bør tas høyde for både med tanke på avsatte bevilgninger og oppbemanning.
14
For å lykkes med en helhetlig og god drift er det viktig at alle virksomheter er innforstått med
innholdet og underskriver brukeravtalene for henholdsvis eiendomsdrift og renhold.
Økonomiske vurderinger:
Hovedplan for utskifting og utvikling definerer en rekke tiltak for å sette eiendomsporteføljen
i ønsket stand. Dette følges opp gjennom årlige prioriteringer av nødvendige tiltak gjennom
handlingsprogram.
Dagens nivå på bevilgninger til drift og vedlikehold anses for øvrig tilstrekkelig, og for å sikre
fremdeles godt vedlikehold anbefales det å opprettholde bevilgningene på dagens nivå.
Videre må det fremover i tid tas høyde for økning i eiendomsporteføljen når budsjett for
Eiendomsavdelingen vedtas.
Alternativer og konsekvenser:
Ved å følge forslått eiendomsstrategi vil man opprettholde dagens vedlikeholdsnivå slik som
beskrevet i eiendomsstrategien.
Dersom man velger å redusere bevilgninger i vedlikeholdsnivået vil det få konsekvenser ved
et økende vedlikeholdsetterslep.
Konklusjon:
Rådmannen tar eiendomsstrategien til oppfølging.
Rådmannens innstilling:
1.
2.
3.
4.
.
Eiendomsstrategi for Aurskog-Høland kommune med tilhørende Hovedplan for
utskifting og utvikling godkjennes.
Eiendomsavdelingen får ansvaret for å gjennomføre nødvendige tiltak for å oppnå
målsetningene definert i strategien
Nødvendig finansiering for å opprettholde ønsket tilstand på kommunens
eiendomsportefølje behandles i kommunens årlige økonomiplanarbeid.
Brukeravtalene mellom eiendomsavdelingen og alle virksomheter i kommunale bygg
skal underskrives.
15
SAK NR.: 27/15
Utvalg:
KOMMUNESTYRET
Lnr.: 4957/15
Arkivsaksnr.: 15/1130
Arkivnøkkel.: 150 M80
Møtedato: 04.05.2015
Saksbeh.: Eva Marie Gran
Styre/råd/utvalg:
Møtedato:
Sak nr:
Formannskapet
Kommunestyret
27.04.2015
04.05.2015
78/15
27/15
NRBR - OPPGJØR FOR EIERANDELER OG JUSTERING AV FORDELINGSTALL
FOR DRIFTSBUDSJETTET BASERT PÅ REGNSKAPSTALL PR. 31.12.2013
Vedlegg:
1. Ny selskapsavtale
Saksopplysninger:
Bakgrunn
Utvidet brannsamarbeid på Nedre Romerike ble etablert fra 1.1.2014 i kommunene Skedsmo,
Lørenskog, Rælingen, Fet, Sørum, Nittedal og Aurskog-Høland som i 2013 etter følgende
vedtak i de samarbeidende kommunene:
«1) Det etableres et felles brannvesen på Nedre Romerike med kommunene Nittedal, Lørenskog,
Rælingen, Skedsmo, Fet, Sørum og Aurskog-Høland som eiere. Etableringen iverksettes 1. januar
Selskapsavtalen for nye NRBR IKS vedtas slik det framgår av vedlegg 1.
2) I forbindelse med dette forutsettes det gjennomført et engangsoppgjør og etablert en ny
selskapsbalanse basert på brannvesenenes balanseregnskaper pr 31.12.2013 og de prinsipper og
justeringer som er redegjort for i kapittel 6 i saksframlegget.
3) Kommunestyret slutter seg til de prinsippene for lønnsharmonisering som er redegjort for i
kapittel 9.3 i saksframlegget.
4) Kommunestyret vedtar de rammer og forutsetninger for budsjett 2014 som er redegjort for i
kapittel 11.1 i saksframlegget.
5) Når regnskapene for 2013 for dagens brannvesen er klare forutsettes det gjennomført en
kontrollberegning for å se om grunnlaget for kostnadsfordelingen i 2014 bør justeres. En slik
justering skal i så fall legges fram som egen sak
6) NRBR IKS overtar Aurskog-Hølands rettigheter og plikter i Aurskog-Hølands avtale med
Rømskog kommune om levering av brann- og feiertjenester»
Vedtaket forutsetter at det skal gjøres et engangsoppgjør og etableres en ny selskapsbalanse
pr. 31.12. 2013 (pkt. 2) og at det skal gjøres en vurdering av om kostnadsfordelingen i saken
skal justeres for 2014 (pkt. 5). Hvis det gjøres endringer i kostnadsfordelingen, må
selskapsavtalen endres fordi kostnadsfordelingen er konkretisert i selskapsavtalens pkt. 3.
Denne saken drøfter disse tre temaene og gir forslag til løsning.
Viktige hensyn/ krav til løsning
Pkt 2 og 5 i vedtaket fra 2013 følges opp slik at det gir et fundament for framtidig drift av
NRBR.
Det må videre være enighet i de samarbeidende kommunene om løsningen.
Vurderinger:
Til vedtakets pkt. 2: Engangsoppgjør og etablering av ny selskapsbalanse basert på
balanseregnskapet pr. 31.12. 2013.
Da det nye Nedre Romerike brann- og redningsvesen (NRBR) med de 7 samarbeidende
kommunene startet 1.1.2014 tok selskapet over balansen fra det tidligere NRBR som bestod
av de tre samarbeidene kommunene Skedsmo, Rælingen og Lørenskog, samt anleggsmidler i
form av biler og løst utstyr fra Nittedal, ØRBR og Aurskog-Høland kommune (AHK). I tillegg
er en gjeldspost overført fra Østre Romerike brann- og redningsvesen (ØRBR) til det nye
NRBR.
Erfaringer fra driften i 2014 tilsier at omløpsmidlene fra det gamle selskapet er tilstrekkelig
for det nye selskapet.
Den nye balansen for NRBR inneholder alle verdier og gjeld fra gamle NRBR, i tillegg til
verdier av biler fra de sammenslåtte brannvesenene, og en gjeldspost fra ØRBR.
Det er vedtatt at i engangsoppgjøret skal hvert brannvesen/kommune bidra med samme
verdier i forhold til innbyggertall.
I dette engangsoppgjøret foreslår vi at verdiene på anleggsmidlene settes lik verdiene på
bilene. Grunnen til at vi legger kun verdier på bilene til grunn, er at det er omfattende å
taksere mindre utstyr og verdiene er relativt beskjedne. Dessuten antar vi at verdien på mindre
utstyr er noenlunde likt fordelt, slik at det ikke betyr mye for fordelingen av eierandeler.
Bilene er taksert i desember 2014, og vi foreslår at disse verdiene legges til grunn. Vedlagt
saken følger oversikt over takst på hver enkelt bil tilhørende de tidligere kommuner og
selskaper.
Omløpsmidlene kommer fra NRBR og er satt lik midler på disposisjonsfond samt overskuddet
for 2013. Dette er en forenkling, men gjør ikke store utslag i det samlede bildet.
Fra verdiene trekkes langsiktig gjeld. For den langsiktige gjelden må det gjøres korreksjoner
for gjeldsposter tilhørende 110-sentralen og feiervesenet som ligger inne i total gjeld.
Biler for feiervesenet trekkes ut av bilporteføljen og føres inn i eget oppgjør for feiervesenet.
17
Fra de øvrige samarbeidende kommunene, Nittedal, ØRBR og Aurskog/Høland er det overført
verdier i form av biler, ingen andre verdier hensyntas i oppgjøret, bortsett fra at ØRBR har
overført en gjeldspost på kr. 2 250 000.
Verdien av egenkapitaltilskudd i KLP er ikke tatt inn. Begrunnelsen er at for NRBR og ØRBR
er egenkapitaltilskuddene fra de to tidligere brannvesenene ført sammen i KLP. Overføring av
mannskapene i brannvesenet i Nittedal og A/H til pensjonsordningen for NRBR betinger etter
hvert økt egenkapitaltilskudd i NRBR når pensjonskapitalene for de ansatte det gjelder bygger
seg opp. KLP opplyser at pensjonskapitalen for disse ligger igjen i kommunene (Nittedal og
Aurskog-Høland) og betjenes herfra. Det felles brannvesenet dekker økt egenkapitalbehov i
KLP for disse som følge av årlig økning av pensjonskapitalen på lik linje med alle andre
ansatte i NRBR.
Det vises til vedlagte oppstilling for balansen pr. 31.12. 2013.
Oversikt over verdiene hvert brannvesen går inn med i nye NRBR:
Anleggsmidl (biler) brannvesenet
Kontanter/omløpsmidler
Langsiktig gjeld
Sum verdier – gjeld
Nittedal
«gamle»NRBR
2 609 000
8 169 284
0
5 340 825
0
-6 655 380
2 609 000
6 854 729
ØRBR
3 563 000
0
-2 250 000
1 313 000
AHK
3 234 000
0
0
3 234 000
SUM
17 575 284
5 340 825
-8 905 380
14 010 729
Deretter beregnes det med bakgrunn i innbyggertall pr 31.12.2013, ut fra samlede verdier som
er brakt inn, en beregnet egenkapital. Den beregnede egenkapitalen sees så opp mot de
virkelige verdier som er brakt inn, og det gjøres et oppgjør, som vist i tabellen nedenfor.
Beregning av eierandeler og oppgjør
Verdier-gjeld
Beregnet EK
Oppgjør
-
Nittedal «gamle»NRBR
2 609 000
6 854 729
1 860 843
8 536 601
748 157
-1 681 872
ØRBR
1 313 000
2 324 786
-1 011 786
AHK
SUM
3 234 000 14 010 729
1 288 500 14 010 729
1 945 500
0
= betale til selskapet
I tillegg til ovennevnte skal AHK og ØRBR betale for manglende kompetanse. Dette er et
engangsoppgjør som representerer styrking av likviditeten i selskapet.
Beløpene er kr. 150.000 for ØRBR og kr. 600.000 for AHK.
Oppgjør for feiervesenet
Feiervesenet er et selvkostområde og dette krever at det gjøres et eget oppgjør for dette
området.
I balansen 31.12.2013 hadde gamle NRBR et bundet driftsfond for feiervesenet på 652 170,15
18
kr. Dette fondet tilbakeføres til Skedsmo, Lørenskog og Rælingen, og legges til kommunenes
egne selvkostfond. Nytt feiervesen starter således med et fond på 0 kr.
Etter samme metodikk som for brannvesenet legges bilene til grunn for verdier i feiervesenet.
NRBR har et lån på bilene som må trekkes i fra verdien.
Det er bilene som eies av nye NRBR som er med i oppgjøret. De fleste bilene i feiervesenet er
leasingbiler, disse er ikke med.
Oppgjøret blir som følger:
Anleggsmidler (biler) feiervsenet
Langsiktig gjeld
Sum verdier – gjeld
Eierandel ihht antall piper 1.1. 2014
Egenkapital fordelt ihht antall piper
Oppgjør
-
Nittedal «gamle»NRBR
0
220 000
0
-244 000
0
-24 000
13,8%
52,4%
4 960
18 864
-4 960
-42 864
ØRBR
0
0
0
19,3%
6964
-6 964
AHK
60 000
0
60 000
14,5%
5 211
54 789
SUM
280 000
-244 000
36 000
100,00 %
36 000
0
= betale til selskapet
Til vedtakets punkt 5 vedrørende vurdering av om kostnadsfordelingen i 2014 bør
justeres.
Når regnskapene for 2013 for dagens brannvesen er klare forutsettes det gjennomført en
kontrollberegning for å se om grunnlaget for kostnadsfordelingen i 2014 bør justeres. En slik
justering skal i så fall legges fram som egen sak
A kontoinnbetaling for 2014 er basert på anslått regnskap for 2013. Vedtaket forutsetter at det
skal vurderes om a-konto innbetalingen skal korrigeres når endelig regnskap for 2013
foreligger.
De foreløpige fordelingstallene er basert på beregnet eierandel (se utredningen kapittel 5 og
vedlegg 3). Vi har beregner hva eierandelene blir hvis vi legger regnskapstall fra 2013 til
grunn. Det gir følgende resultat:
Andel av driftskostnader i det nye selskapet i prosent
A-konto (anslått regnskap)
Regnskap (avlagt regnskap)
Nittedal «gamle»NRBR
17,68 %
58,65 %
19,04 %
56,30 %
ØRBR
15,84 %
16,82 %
AHK
7,84 %
7,83 %
SUM
100 %
100 %
Vi vurderer avvikene så store at det er nødvendig å gjøre endringer, og foreslår at à-konto
innbetalingen for 2014 korrigeres og at regnskapstallene for 2013 legges til grunn.
Resultatet av korrigert eierandel blir slik:
Betalt à-konto
Beregnet tilskudd 2014
Korrigering tilskudd 2014
-
Nittedal
«gamle»NRBR
16 853 000
55 907 000
18 151 033
53 668 678
-1 298 033
2 238 322
ØRBR
15 089 000
16 036 290
-947 290
AHK
7 473 000
7 465 999
7 001
SUM
95 322 000
95 322 000
0
= betale til selskapet
19
Ettersom kostnadene pr innbygger er så ulike i utgangspunktet, og for at det ikke skal blir for
store «hopp» i kostnader fra ett år til et annet, er det vedtatt en overgangsordning over 10 år,
der fordelingen første året settes lik faktisk kostnadsfordeling året før og endres gradvis over
10 år fram til kostnadene fordeles fullt ut i henhold til innbyggertallet. Dvs. at fordelingen i år
2 er 10 % etter folketall og 90 % basert på 2013-nivå og i år 10 er det 90 % etter folketall og
10 % basert på 2013-nivå. I år 11 er fordelingen 100 % etter folketall.
Justering av selskapsavtalen
Selskapsavtalens pkt. 3 omhandler deltakernes eierandel og ansvarsdel, og angir fordeling pr.
1. januar 2014. I denne saken er det gitt forslag om å justere disse i samsvar med endelige
regnskapstall for 2013 (kfr. vedtakets pkt. 5 og behandlingen av dette over).
I vedtatt selskapsavtale er det følgende eierandel og ansvarsdel i selskapet:
Nittedal
Lørenskog
Skedsmo
Rælingen
Fet
Sørum
Aurskog-Høland
17,68%
20,61%
30,38%
7,66%
6,33%
9,50%
7,84%
Disse tallene var basert på anslått regnskap for 2013 og det skal vurderes om fordelingen skal
endres når endelige regnskapstall for 2013 foreligger. Arbeidsgruppen bestående av
representanter fra alle kommunene mener at endringen er så stor at det skal lages nye
fordelingstall. Som følge av dette må selskapsavtalens pkt. 3 endres når det gjelder de
konkrete eierandelene og ansvarsdelene i selskapet. Som følge av beregningene i denne saken
blir de nye eierandelene og ansvarsdelene slik:
Nittedal
Lørenskog
Skedsmo
Rælingen
Fet
Sørum
Aurskog-Høland
19,04%
19,85%
29,26%
7,20%
6,73%
10,09%
7,83%
Alternativer og konsekvenser:
Denne saken inneholder ikke alternative løsninger. Framgangsmåte og løsning er kommet
fram etter at alle kommunene i NRBR har samarbeidet om løsning og kommet fram til et
resultat som administrasjonen i alle kommunene står sammen om.
Konklusjon:
1. Det gjennomføres følgende engangsoppgjør pr. 31.12. 2013 for verdier som er
brakt inn i NRBR.
20
Nittedal «gamle»NRBR
2 609 000
6 854 729
1 860 843
8 536 601
748 157
-1 681 872
Verdier-gjeld
Beregnet EK
Oppgjør
-
ØRBR
1 313 000
2 324 786
-1 011 786
AHK
SUM
3 234 000 14 010 729
1 288 500 14 010 729
1 945 500
0
= betale til selskapet
2. Feiervesenet er et selvkostområde og det gjennomføres følgende engangsoppgjør
pr. 31.12. 2013 for verdier som er brakt inn i feievesenet:
Anleggsmidler (biler) feiervsenet
Langsiktig gjeld
Sum verdier – gjeld
Eierandel ihht antall piper 1.1. 2014
Egenkapital fordelt ihht antall piper
Oppgjør
-
Nittedal «gamle»NRBR
0
220 000
0
-244 000
0
-24 000
13,8%
52,4%
4 960
18 864
-4 960
-42 864
ØRBR
0
0
0
19,3%
6964
-6 964
AHK
60 000
0
60 000
14,5%
5 211
54 789
SUM
280 000
-244 000
36 000
100,00 %
36 000
0
= betale til selskapet
3. Det etableres ny selskapsbalanse i NRBR basert på balanseregnskapet pr. 31.12.
2013 der kommunene går inn med følgende verdier.
Anleggsmidl (biler) brannvesenet
Kontanter/omløpsmidler
Langsiktig gjeld
Sum verdier – gjeld
Nittedal
«gamle»NRBR
2 609 000
8 169 284
0
5 340 825
0
-6 655 380
2 609 000
6 854 729
ØRBR
3 563 000
0
-2 250 000
1 313 000
AHK
3 234 000
0
0
3 234 000
SUM
17 575 284
5 340 825
-8 905 380
14 010 729
4. Det gjennomføres følgende engangsoppgjør for driftsutgifter 2014 i NRBR etter
endelige fordelingstall pr. 31.12. 2013:
Betalt à-konto
Beregnet tilskudd 2014
Korrigering tilskudd 2014
-
Nittedal
«gamle»NRBR
16 853 000
55 907 000
18 151 033
53 668 678
-1 298 033
2 238 322
ØRBR
15 089 000
16 036 290
-947 290
AHK
SUM
7 473 000 95 322 000
7 465 999 95 322 000
7 001
0
= betale til selskapet
5. Det gjøres endringer selskapsavtalen pkt. 3 når det gjelder eierandel og
ansvarsdel i selskapet. Den nye fordelingen er slik og tas inn som ny tabell i pkt 3:
Nittedal
Lørenskog
Skedsmo
Rælingen
Fet
Sørum
Aurskog-Høland
19,04%
19,85%
29,26%
7,20%
6,73%
10,09%
7,83%
21
Rådmannens innstilling:
.
1. Det gjennomføres følgende engangsoppgjør pr. 31.12. 2013 for verdier som er brakt
inn i NRBR.
Nittedal «gamle»NRBR
748 157
-1 681 872
Oppgjør
-
ØRBR
-1 011 786
AHK
1 945 500
SUM
0
= betale til selskapet
2. Feiervesenet er et selvkostområde og det gjennomføres følgende engangsoppgjør pr.
31.12. 2013 for verdier som er brakt inn i feievesenet:
Nittedal «gamle»NRBR
-4 960
-42 864
Oppgjør
-
ØRBR
-6 964
AHK
54 789
SUM
0
= betale til selskapet
3. Det etableres ny selskapsbalanse i NRBR basert på balanseregnskapet pr. 31.12. 2013
der kommunene går inn med følgende verdier.
Nittedal «gamle»NRBR
2 609
000
6 854 729
Sum verdier – gjeld
ØRBR
1 313 000
AHK
3 234 000
SUM
14 010 729
4. Det gjennomføres følgende engangsoppgjør for driftsutgifter 2014 i NRBR etter
endelige fordelingstall pr. 31.12. 2013:
Korrigering tilskudd 2014
-
Nittedal
«gamle»NRBR
-1 298 033
2 238 322
ØRBR
-947 290
AHK
7 001
SUM
0
= betale til selskapet
5. Det gjøres endringer selskapsavtalen pkt. 3 når det gjelder eierandel og ansvarsdel i
selskapet. Den nye fordelingen er slik og tas inn som ny tabell i pkt 3:
Nittedal
Lørenskog
Skedsmo
Rælingen
Fet
Sørum
Aurskog-Høland
19,04%
19,85%
29,26%
7,20%
6,73%
10,09%
7,83%
22
SAK NR.: 28/15
Utvalg:
KOMMUNESTYRET
Lnr.: 5807/15
Arkivsaksnr.: 15/1302
Arkivnøkkel.: H43 &01
Møtedato: 04.05.2015
Saksbeh.: Lasse Fure
Styre/råd/utvalg:
Møtedato:
Sak nr:
Formannskapet
Kommunestyret
27.04.2015
04.05.2015
91/15
28/15
SELSKAPSAVTALE ROMERIKE KRISESENTER IKS – ENDRET VALGORDNING
Vedlegg:
1.
Innstilling i sak 6/15 fra styret for Romerike Krisesenter IKS om endring av
selskapsavtalen vedrørende valg av styremedlemmer
2.
Selskapsavtale for Romerike Krisesenter IKS – revidert 21.4.2015
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):
Ingen
Saksopplysninger:
Styre foreslår endret valgordning for fremtidig valg av styremedlemmer i selskapsavtalen
p.4.1.2 Representantskapets oppgaver og myndighet.
Selskapsavtalens passus om valgordningen endres slik at man i de påfølgende år velger to og
tre medlemmer hvert annet år. Styrets leder og nestleder velges så blant styrets medlemmer for
to år av gangen. Dette for å sikre kontinuitet i fremtiden og minske risikoen for å måtte
erstatte alle fire styremedlemmer hvert fjerde år, slik formuleringen i selskapsavtalen tilsier i
dag.
Forslag til endringer er i samsvar med ROAF og NRV/NRA sine bestemmelser i de respektive
selskapsavtaler.
Vurderinger:
Styret har avgitt sin innstilling om endret valgordning for fremtidig valg av styremedlemmer i
selskapsavtalen for Romerike Krisesenter IKS. Ny valgordning vil sikre kontinuitet og minske
risikoen for å måtte erstatte alle fire styremedlemmer hvert fjerde år.
Alternativer og konsekvenser:
Endret valgordning vil være i samsvar med ROAF og NRV/NRA sine bestemmelser i de
respektive selskapsavtaler.
Økonomiske vurderinger:
Ny valgordning vil ikke få økonomiske konsekvenser for kommunen.
Rådmannens innstilling:
.
Kommunestyret slutter seg til forslag til ny valgordning for fremtidig valg av
styremedlemmer, jfr Selskapsavtale for Romerike Krisesenter IKS p.4.1.2
Representantskapets oppgaver og myndighet.
24