1. No category

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim
Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01
Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10
Saksbehandler
Anne Cathrine Svenning
Sosial- og helseavdeling
Innvalgstelefon
73 19 93 06
Vår dato
18.2.2015
Deres dato
Vår ref. (bes oppgitt ved svar)
2015/574-730
Deres ref.
Adresseliste
Nasjonalt nettverk for implementering av samhandlingsreformen –
referat fra møte 4.2.2015
1. Samhandlingsstatestikkrapport for 2013-14 v/ Beate M. Huseby,
Helsedirektoratet








Se presentasjon. Rapporten kan lastes ned og bestilles på
http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/samhandlingsstatistikk2013--2014/Sider/default.aspx
Fra diskusjonen:
Tallene for utskrivningsklare pasienter har økt betraktelig fra 2012 til
2014. Dette gjelder særlig for pasienter som blir tatt i mot i kommunene
samme dag som de meldes utskrivningsklare. Det er kompliserte faktorer
bak dette. Dette bør gås nærmere etter ved nye forskningsprosjekt/
undersøkelser i stedet for at myter om årsakssammenhenger ligger til
grunn. Uansett viser statistikken at kommunene har fått økt
arbeidsbelastning.
Liggedager for utskrivningsklare pasienter har gått ned fra 2011 til 2012
og økt igjen fra 2013 til 2014. Endring fra 2012 til 2013 skyldes blant
annet endringer i registreringspraksis. Dette tilsvarende 10 % av
endringen, men uavhengig av endret registreringspraksis er det en reell
økning på 26 %.
Liggetid før pasienten er meldt utskrivningsklar er stabil.
Det er flere pasienter som meldes utskrivningsklar. Generelt har liggetid
gått ned når pasienter som ikke omfattes av ordningen for
utskrivningsklare pasienter inkluderes.
Reinnleggelser; generelt litt færre som blir reinnlagt. Økning hos de
pasienter som har liggetid på noen dager etter de meldt som
utskrivningsklare.
Stor forskjell i reinnleggelser hvor Lovisenberg har høyeste andel og St.
Olav har laveste andel. Reinnleggelser med variasjoner bør være tema i
ett senere nettverksmøte.
Det er både faglige og etiske problemstillinger knyttet til sammenhengen
mellom liggetid, betaling for utskrivningsklare pasienter og reinnleggelser.
Dette bør det forskes på.
Embetsledelse og
administrasjonsstab
Kommunal– og
samordningsstab
E-post: [email protected]
Justis- og
beredskapsavdeling
Landbruk og
bygdeutvikling
Internett: www.fylkesmannen.no/st
Miljøvernavdeling
Oppvekst- og
utdanningsavdeling
Sosial- og
helseavdeling
Telefaks 73 19 93 01
Organisasjonsnummer: 974764350
2
Nettverkets oppsummering;
 Helsedirektoratet bør formulere problemstillinger som forskningsmessig
belyser sammenheng mellom antall registrerte utskrivningsklare, liggetid,
reinnleggelsesrater og betalingsordninger. Hva er sykehusenes rolle og
hva er de beste virkemidlene i kommunene for å unngå at pleietrengende
blir liggende som utskrivningsklare på sykehus?
 Det er en fordel at vi i denne rapporten får data på foretaksnivå.
2. Status sentralt
 Helsekonferansen arrangert av KS og Helse- og omsorgsdepartementet;
her ble statsrådens «kommunehelsetale», som er motsatsen til
sykehustalen, holdt. Vel verd å merke seg var innlegget til Anders
Grimsmo. Det går enda an å laste ned innleggene her:
http://ks.no/tema/Helse-og-velferd/Samhandlingsreformen/Nasjonalhelsekonferanse-om-samhandling-i-helse--og-omsorgstjenestene/
 Følgeforskning knyttet til samhandlingsreformen; avsluttes i løpet av året.
I september 2015 legges resultatene fram. Foreløpige funn er presentert
for departementet. Det er mye forskningen ikke gir svar på. Store
endringer i komplekse organisasjoner tar tid og det er ikke rimelig at disse
virkningene skulle ha framkommet enda.
 Flere av virkemidlene som er iverksatt knyttet til reformen, inkl det
nasjonale nettverket, bør evalueres og det må vurderes hva som bør
foreslås videreført. Nettverket bør diskutere evt forslag til videreføring.
 Det er en satsning på korttidsplasser i kommunene i stedet for andre
tiltak. Er dette tilstrekkelig gjennomtenkt?
 Stortingsmeldinger under utarbeidelse; legemiddelmeldingen,
folkehelsemeldingen, helse- og sykehusplan og primærhelsemeldingen.
 Primærhelsetjenestemeldingen vil ha et hovedfokus på samhandling og
koordinering internt i kommunene. Nasjonal helse- og sykehusplan er å
presentere premisser og muligheter for fremtidige beslutninger om
utviklingen av spesialisthelsetjenesten. Ingen av meldingene har et
hovedfokus på samhandlingen mellom nivående
 Helse- og omsorgsdepartementets helsekonferanse; planlegges til
begynnelsen av mai 2015.
 Spørsmål om brudd på menneskerettigheter i omsorgstjenestene har vært
sak i media. I diskusjonene blir det raskt kapasitet kontra innhold og
kvalitet. Det siste er vel så viktig. Her er ledelse viktig.
 ØHD; hva med kommunene som ikke kommer i mål med etablering av
tjenestene innen 1.1.2016? Stimuleringstiltakene er gitt. Fra 2016 er det
ikke lenger slike tiltak og da gjelder de vanlige virkemidlene tilsyn m.m.
Her har fylkesmennene en rolle.
 Oppsummering av Nasjonal helsekonferanses rundebordsdiskusjon; kan
lastes ned på KSs hjemmeside
http://ks.no/PageFiles/67560/KS%20helsekonferanse%20oppsummering.
pdf?epslanguage=no
Når det gjelder samarbeidsavtalene kommer det fram at den viktigste
hovedutfordringen er at avtalene er kjent. Ellers framstår det som psykisk
helse og rus har litt sprikende svar på hva som både utfordringene og
løsningene. Men kompetanse-bygging og –utveksling innen rus, psykisk
helse og rehabilitering er tilbakemeldinger. Her er det enda uavklarte
ansvarsforhold, noe som ikke overraskende er. Anders Grimsmos innlegg
3




– om hva bør det fokuseres på – viser til at det er eldre og kronisk syke
som bør ha fokus.
Læringsnettverkene som drives av KS; drives mange nettverk og om ulike
pasientgrupper- kronisk syke, psykisk helse (voksne + barn/unge). Det er
stort engasjement. Vektlagt at det bør kunne vises resultat som følge av
nettverksarbeidet.
Pasientsikkerhetskampanjen; at kampanjen rettes inn mot kommunene er
nybrottsarbeid. Det gjøres en pilot i Tønsberg for å se på hele kommunen
med dennes ledere.
KS er bekymret for effekten av fokuset på utskrivningsklare pasienter og
hvordan dette påvirker det øvrige tjenestetilbudet. Det utarbeides en
rapport ut fra dreiningen fra tilbud om langtidsplasser til korttidsplasser i
kommunene. Totalt blir det ikke flere plasser. Kanskje går dette mest ut
over de eldste eldre og deres tilbud?
I Førde har de tatt i bruk telemedisin knyttet pasienter med hudlidelser.
Pasient og fastlege «møter» sammen til konsultasjon med
spesialisthelsetjenesten via videokonferanse. Det er hindringer i
takstsystemet for videreutvikling av slike tilbud.
3. Status regionalt
Region Nord:
 Økning av utskrivningsklare pasienter; pasienter fra Tromsø kommune
utgjør hovedtyngden. Det sees på sammenhengen mellom opphold og
døgn. Vi vet for lite om sammenhengen og dette bør ettergås med flere/
mer inngående undersøkelser. Ett utsagn fra kommunen er: «Sender ikke
videre bare for å få finere tall». Helgelandssykehuset har ikke denne
tendensen. Hva gjør de som fungerer? Er det forskjeller i registrering?
Dette kan være tema på 2-dagers samling i nettverket våren 2015 som er
planlagt i Nord-Norge.
 Møte i OSO UNN i morgen; diskuterer samhandlingsavtalene opp mot
barometeret til Førde mfl.
 Høringsutkast til prioriteringsmeldingen; det står lite om prioritering i
kommunal helsetjeneste. Dette er ikke ok? Sier for lite om skrøpelige,
multi morbide lidelser hos eldre og prioritering. Tema for 2-dagers
samling?
 FUNK-E prosjektet er lagt ned, men KOMMUT-nettverk i nord etableres
sammen med Norsk helsenett. Kommunenettverk.
 Uro knyttet til avtale 7; turnusleger; de forsvinner før de har begynt i
kommunene. De gjør seg ferdig i sykehus og sier opp sine stillinger når de
skal til kommunene. Dette blir svært vanskelig for kommunene.
 Samarbeidsfora; Helse nord og KSs kompetansestrategi etablert for å se
på framtidig kompetansebehov.
 Kommunene i Finnmark har etablert fagfora for kommunene sammen med
RHF knyttet til ØHD. Det må sees på videreføring av sykestuene. Tas opp i
OSO. Kun 2 kommuner som har startet ØHD-tilbud.
4
Region Midt:
 Sykehusdebatten er fremdeles het i regionen! Det positive om
desentraliserte tjenester og utvikling av kommunesamarbeidet drukner i
støyen. Det ligger mange muligheter i planene om de desentrale
tjenestene m.m.
 Ny strategi rus/ psykisk helse; er i kartleggingsfase.
Spesialisthelsetjenestens tilbud kartlegges. Viderefører gode erfaringer
med minikonferanser. Kommunegrupperingene inviteres inn i prosessene.
 Eldre med sammensatte problem + barn med komplekse problem; ikke
god metodikk for bemanning i mellomrommet mellom spesialist- og
kommunehelsetjenesten? Hva er da fornuftig for å få til individuelle gode
planer?
 E-helse; det jobbes det med dette. Dette kunne vært tema for nettverket.
 Fylkesmennene i Midt-Norge skal føre tilsyn med rehabilitering i
kommunene og foretaket. Det er invitert til møte som en forberedelse. Det
blir godt mottatt.
 Samhandlingsnettverket for samhandlingsdirektørene i foretakene;
spennende oppdragsdokument i år med en flytting av fokus til tjenestene i
stedet for på samarbeidsavtalene.
 Står vi overfor ett paradigmeskift ved at det sees mer bort fra telling av
antall og produksjon for å se mer på pasientenes helsetjeneste i stedet?
Samhandlingskonferanse i Nord-Trøndelag har presentert gode er faringer
fra at barne- og ungdomspsykiatrien jobber mer ut i skolene. Fra ord til
handling? Nettverkets fokus på hvordan gå fra enkeltstående gode
eksempler til at det blir ny praksis?
 Pilottilsyn på samhandling i Sør-Trøndelag; viser at e-meldinger er tatt i
bruk, men at det fremdeles er forbedringer ift for mye unødig bruk av
telefon
 Felles pasientjournal mellom foretak, kommuner og fastleger; satt i gang
for å se på mulighetene
Region Sør-Øst:
 Vært i Danmark og blant annet sett på 3-generasjons avtaler om
samhandling. Ønsket tema til neste møte i nettverket.
 Samling med fylkesmennene i sør/øst til uka; klagesakene har blitt enda
mer komplekse grunnet mange tjenester og arena hvor det kan oppstå
svikt. Samhandlingsreformen får skylda?
 Venter på akuttforskriften
 Tilskuddsordningene samles; hvordan rigge arbeidet med dette da det er
komplekse ordninger.
Region Vest:
 Takstordninger som ikke understøtter samhandling m.m.
 Pasientmedvirkning; mye igjen å gjøre. Stafettløp og gråsoneproblematikk.
Skal grensen være lik eller ulik mellom de ulike kommunene?
 NCD-strategien- hvordan er vi i inngrep med denne? Tema for nettverket.
 Mye kommunereform i fokus i regionen.
 Velferdsteknologi og IKT - mye som skjer og dette løftes fram i de fleste
arenaer i KS-regi.
5








Samhandlingsavtalene; arena for forhandling er blitt utviklet som gode
fora.
Endringer i demografi; stor økning i gruppen eldre eldre. Får de nok fokus i
planleggingen?
E-meldinger veldig positivt. Har vært bekymret for at KOMUT skulle legges
ned. Norsk helsenett viderefører heldigvis satsningen.
Interkommunale funksjoner – på stadig flere områder som følge av bedre
samspill mellom aktørene.
Samhandlingstilsyn; regionalt tilsyn som ser på utskriving av pasienter fra
spesialisthelsetjenesten som trenger kommunale tjenester etter
utskrivning.
Frisklivssentraler
Folkehelse i tett samarbeid med fylkeskommunene. Mye aktivitet.
Fokus på korttidsplasser medfører det at det kommer flere
enkeltklagesaker? Rettighetsfesting.
4. Folkehelsemeldinga v/ Marit Lie, Helse- og omsorgsdepartementet


















Se presentasjon.
Fra diskusjonen:
Folkehelseloven omhandler ikke spesialisthelsetjenesten. Er dette avglemt
og gjøres det noe med i nye melding? For eksempel med foretakenes rolle
for å skaffe kommunene data/ statistikk for planlegging. Dette er lovpålagt
i spesialisthelsetjenesteloven. Det mangler også analysekompetanse i
kommunene for å ta i bruk data/ statistikk.
Bør meldinga beskrive hvilke forventninger vi bør ha til innbyggerne/
borgerne jfr Danmark.
Hva med fastlegenes oppfølgingsansvar?
Tiltakene for god folkehelse må settes inn i andre sektorer enn helse.
Virkemiddelbruken må stå i sammenheng med målene som settes i
meldinga.
Det er så lite trykk på forebygging opp mot RHFene. Det må lages tydelige
krav i oppdragsdokumentene med tydelige rapporteringskrav.
Folkehelseutfordringer i den samiske befolkningen – særlig kanskje psykisk
helse. Kompetansesenter har gitt innspill. Også sametinget.
Det jobbes med å få opp indikatorer på god livskvalitet og trivsel.
Det vil bli en beskrivelse av enkeltindividets ansvar for egen helse.
Det vil være primærhelsemeldingen som mest beskriver helsestasjon og
fastleger, men nevnes også her.
Kanskje gode eksempler bør beskrives ytterligere – for eksempel fra
samhandlingsavtalene.
Kompetanse i skoler og barnehager – det vises til sammenhengene i
meldinga.
Kommuneoverlegens samfunnsmedisinske ansvar bør beskrives i meldinga.
Folkehelse ble flyttet fra helsetjenestene til kommunen ved den nye
folkehelseloven.
Beskrives økonomiske konsekvenser?
Nødvendige holdningsendringer bør beskrives – særlig i helsetjenestene.
Helsefremmede barnehager i nord, Roald Blom er kontaktperson.
6







Alt som bryter ned silotenkningen mellom sektorene er et gode. For
eksempel felles oppdrag til fylkesmennene på barn og ungefeltet.
Husk fylkeskommunene.
Samhandlingsbarometret i Helse Førde – godt eksempel.
Flere gode eksempler; sendes inn snarest til [email protected]
Frivillig sektor er resurs i folkehelsearbeidet.
Eldres helse – aktive eldre
Det bør være pliktene vi har som enkeltindivider som har som står i fokus i
stedet for rettighetene.
Nettverkets oppsummering;
 I den kommende stortingsmeldingen bør spesialisthelsetjenestens rolle
innen folkehelse og forebyggende beskrives.
 Se ellers innspill fra debatten.
 Nettverkets medlemmer vil forsøke å sende inn eksempler som kan brukes
i meldingen.
5. Tema som ønskes tatt opp fra nettverket i den Nasjonale
Koordineringsgruppa
 Det er ikke berammet møtet.
6. Eventuelt
Nettverket bør ta opp til drøftelse sine erfaringer med nettverket og hva som bør
anbefales videre. Det avtales at representantene fra de ulike områdene (KS, RHF
og Fylkesmenn) tar en drøftelse i sin «gruppe» som en forberedelse til neste
møte i nettverket. Da bør nettverket som så dann drøfte en eventuell
videreføring av sitt arbeid og i så fall med målsetning og i hvilken form.
Andre tema til framtidige møter som så langt ikke er nevnt i referatet:
 Agder har strevd med framtidsplanene. Kristiansand presentere
speilmeldingen.
 Tvisteløsningsnemda – tema?
 Direktoratets oppdrag medfører oppnevning av ansatte fra andre
organisasjoner. Hvordan bør dette gjøres? Presentasjon av året oppdrag?
7. Anne Cathrine Svenning slutter;
 Anne Cathrine Svenning har i praksis vært Nettverkets sekretariat siden
oppstarten. Hun slutter nå for å gå over i annen stilling.
 På møtet ble hun takket for flott innsats både mht referat, årsrapporter,
budsjett, møtearrangement etc. Hennes siste møte ble markert med kake
og kaffe.
8. Evaluering av møtet
 Kaka var god og møtet var også godt.
 Vi bør bli flinkere til å oppsummere debatter og forsøke å komme med
klare råd om oppfølging – der dette er mulig. Nettverket vil ha store
påvirkningsmuligheter når vi blir enige om felles konklusjoner.
7
Møteplan 2015:
 11.3.2015 kl 09.30 – 15.00 v/ Radisson Blu hotell, Gardermoen
 29.4.2015 kl 09.30 – 15.00 v/ Radisson Blu hotell, Gardermoen
 16. og 17.6.2015 i Nord-Norge


9.9.2015 kl 09.30 – 15.00 v/ Radisson Blu hotell, Gardermoen
28.10.2015 kl 09.30 – 15.00 v/ Radisson Blu hotell, Gardermoen
Tor Åm
Prosjektdirektør
Helse- og omsorgsdepartementet
Anne Cathrine Svenning
Seniorrådgiver
Nasjonalt nettverk
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.
2 vedlegg: SAMSTAT 2013-14
Folkehelsemeldinga
Til stede:
Line Barmen
Svanhild Jensen
Knut Even Lindsjørn
Gunvor Øfsti
Knut Harald Tjeldnes
Hans Stenby
John Arve Skarstad
Tone Løken
Leena Stenkløv
Pål Iden
Helene Arholm
Guri Moen Lajord
Rune Hallingstad
Sigrid Askum
Jon Hilmar Iversen
Rolf Windspoll
Petter Øgar
Tor Åm
Anne Cathrine Svenning
Fjell kommune
Helse Midt-Norge RHF
Helse Sør-Øst RHF
Helse Sør-Øst RHF
Helse Nord RHF
Helse Vest RHF
Fylkesmennene i Nord
Fylkesmennene i Sør-Øst
Fylkesmennene i Midt
Fylkesmennene i Vest
KS Vest
KS Nord
KS
KS Helse
Helsedirektoratet
Helsedirektoratet
Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Nasjonalt nettverk
8
Ikke til stede:
Thorgeir Hernes
Odd Sigurd Vegsund
Trond Brattland
Arne Sverre Dahl
Trond Lesjø
Gunnar Bendixen
Jan Inge Tungesvik/ Per Bendixen
Monica Skjøld Johansen
Fredrik Dalen Tennøe
Arbeids- og Velferdsdirektoratet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Tromsø kommune
Molde kommune
KS Hedmark og Oppland
KS Midt
KS Agder
Helse- og omsorgsdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Referent:
Anne Cathrine Svenning
Kopi:
Bjørn Inge Larsen
Inger Williams
Jan Vaage
Helga Arianson
Petter Schou
Svein Steinert
Helse- og omsorgsdepartementet
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Fylkesmannen i Hordaland
Fylkesmannen i Oslo/ Akershus
Fylkesmannen i Troms