Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan
Budsjett og økonomiplan 2016-2019 SIRDAL KOMMUNE-RÅDMANNENS FORSLAG Innhold Rådmannens innledning .......................................................................................................................... 2 Usikkerhetsmomenter for 2016 og de kommende årene....................................................................... 4 Tilpassing av drift..................................................................................................................................... 5 Endringer i forhold til inneværende økonomiplan .................................................................................. 9 Gebyr iht. saksbehandling etter plan og bygningsloven ....................................................................... 21 Næringspolitiske virkemidler ................................................................................................................ 22 Vedlikeholdsplanen ............................................................................................................................... 27 Hovedplan vei. ....................................................................................................................................... 27 Status og utfordringer 2016-2018 ......................................................................................................... 28 Forutsetninger økonomiplanen............................................................................................................. 41 Enhetene ............................................................................................................................................... 53 Investeringer 2016-2019 ....................................................................................................................... 54 Økonomiplan perioden 2016-2019 ....................................................................................................... 61 Hovedvedtak ......................................................................................................................................... 63 Vedlegg .................................................................................................................................................. 65 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 1 Rådmannens innledning Forslaget til økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 bærer preg av at Sirdal får redusert sine inntekter og økt noen av sine utgifter de neste årene. Sirdal blir litt «likere» andre kommuner, selv om Sirdals inntektsnivå fortsatt er blant de aller høyeste i kommune-Norge. Reduserte inntekter skyldes hovedsakelig: Kommunen mister i 2016 sine siste 2 millioner kroner i årlige skjønnsmidler som har vært gitt på grunn av bortfall av ordning med differensiert arbeidsgiveravgift. Sirdal mottok 4 millioner kroner i 2014 og 2 millioner kroner i 2015 i form av skjønnsmidler. Andre kommuner i tilsvarende situasjon får fortsatt skjønnsmidler knyttet til bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift. Sirdal mottar lavere rammetilskudd i 2016 sammenlignet med 2015 på grunn av blant annet færre barn i barnehagealder. Reduksjon i rammetilskuddet utgjør ca. 1 million kroner årlig. Kommunale eiendomsskatteinntekter fra fornybar energi m.m. har fallende «realverdi» ettersom takstene fra 2013 skal stå i 10 år. Disse skatteinntektene justeres ikke i tråd med årlig utvikling i kommunens driftsutgifter, eksempelvis lønn til ansatte. Lave kraftpriser fører over tid til lavere utbytter fra Agder Energi. Utbyttet i 2016 bygger på regnskapsresultatet for 2014. I årene framover må eierkommunene forvente lavere utbytter enn det som har vært vanlig de siste årene. Lavere rentenivå gir lavere renteinntekter for kommunen selv om kommunen er tilnærmet nøytral med tanke på forholdet innskudd og lån, herunder lån innen selvkostområder som vann og avløp. Økte utgifter for kommunen er spesielt knyttet til: Høyere utgifter til pleie- og omsorgssektoren, spesielt drift av to kommunale «øyeblikkelighjelp-senger» (KØH). Nye avtaler om snøbrøyting og forventninger om mer snø enn tidligere gir betydelig økte kostnader for kommunen. Dette gjelder også kommunens tilbud om brøyting av private veier og gårdsrom. Lavere rentenivå vil over tid føre til økte pensjonskostnader for kommunene ettersom KLP (Kommunal Landspensjonskasse) ikke vil klare å dekke deler av pensjonskostnadene på samme måte som de foregående årene. Kommunal tjenestepensjon er en god ytelsesbasert pensjonsordning som er spesielt dyr i perioder med lav avkastning fra rentepapirer og obligasjoner, som utgjør hoveddelen av pensjonsselskapets plasseringer. Føring av anleggsbidrag I forbindelse med regnskapsavslutningen for 2014 ble det avklart at Sirdal kommune i framtida ikke kan føre anleggsbidrag til for eksempel veier, gang- og sykkelveier og andre anlegg som ikke kommunen eier som en investering. Prinsippet om «formuesbevaring» i kommunene gjør at kommunen ikke kan lånefinansiere anleggsbidrag til investeringer som ikke blir aktivert i kommunens balanseregnskap. Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 2 I praksis betyr dette at anleggsbidrag til opprusting av fylkesvei 468 Tonstad-Tjørhom og kommunalt bidrag til bygging av gang- og sykkelvei fra Tonstad til Seland må føres i driftsregnskapet. Disse anleggsbidragene som samlet utgjør 32 millioner kroner i perioden 2016-2017 påvirker netto driftsresultatet til kommunen i svært stor grad. Samtidig vil rådmannen presisere at opprustingen av fylkesveien og bygging av ny gang- og sykkelvei er meget fornuftige tiltak som Sirdal bør ha råd til å bidra til, selv om dette får regnskapsmessige konsekvenser og vil gå utover andre driftstiltak. Sirdal kommune kan låne til opprusting av hovedbanen med løpebane på Tonstad stadion siden den er kommunalt eid og investeringen blir aktivert i kommunens balanse. Eventuelle kommunale bidrag til Feed skiarena og skistadion på Tjørhom må føres i driftsregnskapet siden kommunen ikke eier disse anleggene. Et kommunalt bidrag til nytt kryss på fv. 468/fv.45 ved GP vil også måtte føres i driftsregnskapet siden dette er fylkesveier. Økt mottak av flyktninger Norge opplever i likhet med mange andre europeiske land stor tilstrømming av flyktninger og asylsøkere. Denne situasjon forventes vare i flere år. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har bedt Sirdal om å ta imot flere flyktninger de neste årene. Kommunestyret vedtok i september 2015 at Sirdal de neste par årene skal øke årlig mottak av flyktninger og asylsøkere med oppholdstillatelse fra 5 til 10 flyktninger + familiegjenforeninger. IMDi ønsker primært å flytte ut personer med oppholdstillatelse fra flyktningmottakene slik at kapasitet frigjøres til nye flyktninger og asylsøkere. Mange av dem som sitter i mottak er unge og enslige eller «enslige» med familie i hjemlandet/andre land. I sistnevnte tilfeller kan det være aktuelt med familiegjenforeninger. De er få familier med barn som planlegges bosatt i Sirdal med det første. Økt mottak av flyktninger krever økte ressurser i det kommunale hjelpeapparatet og at det skaffes tilstrekkelig med boliger. Samtidig er det sterkt ønskelig med et samspill med «frivillig» sektor og lokalt næringsliv i Sirdal med tanke på god integrering av flyktningene. Kommunen verken kan eller skal gjøre alt alene innen dette oppgaveområdet. Kommunestyrets vedtak om økt antall flyktninger legger opp til en styrking av bemanning innen flyktningetjenesten, psykisk helse, helse, barnehage/skole/voksenopplæring med 3,5 årsverk. Med utgangspunkt i de flyktningene som IMDi ønsker å plassere i første omgang i Sirdal ønsker rådmannen å starte med 50 % miljøarbeider og ha en «ramme» for å styrke andre tjenester midlertidig i kortere eller lengre tid ved behov. Dette er en mer fleksibel og rimelig løsning sammenlignet med ansettelse av fast bemanning i påvente av mulige behov. Permanent, fast bemanning uten flyktningerelaterte oppgaver kan fort bli lite tilgjengelig den dagen behovet for bistand oppstår. På den andre side kan det være vanskelig å skaffe kvalifisert personell på kort varsel. Rådmannen ønsker å se hele organisasjonen i en sammenheng med tanke på rekruttering eller frigjøring av ressurser til mottak av flyktninger. En ramme i flyktningebudsjettet til overflytting av personellressurser kan være en god løsning i første omgang. Kommunen har leid inn en del private leiligheter og hybler til mottak av flyktninger i 2015. Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 3 Det er behov for flere utleieenheter for å klare målsettingen om 10 flyktninger per år. Forslaget til økonomiplan legger derfor opp til kjøp av flere kommunale utleieenheter eller ombygging av eksisterende kommunal boligmasse. Det legges fram en egen sak om boligstrategi før jul 2015. Husbanken yter tilskudd til kommunale utleieboliger med egne høyere tilskuddssatser for enheter tiltenkt flyktninger. Usikkerhetsmomenter for 2016 og de kommende årene Det er flere forhold og enkeltsaker som både kan og vil få konsekvenser for Sirdal de neste årene. Noen av disse er: Kommunereformen - Sirdal skal innen 1. juli 2016 svare sentrale myndigheter om hvilken løsning Sirdal mener skal gjelde for Sirdal i en framtidig kommunestruktur. Sirdal har sammen med Vinje, Bykle, Valle og Bygland gjennomført en mulighetsstudie om en kjempestor «fjellkommune». De andre kommunene har ikke gått videre med dette mulighetsstudiet. Sirdal har takket nei til deltakelse i utredning av kommunesammenslåing i Lister. Sirdal vil legge fram en utredning om konsekvensene om å bestå som egen kommune. Kommunestyret må bestemme om dette alternativet skal være kommunens eneste. Hvorvidt Sirdal vil få lov av sentrale myndigheter til å fortsette som egen kommune i en framtidig kommunestruktur er vanskelig å spå, men det er ikke utenkelig at Sirdals beliggenhet, geografi og særtrekk gjør at kommunen kan få fortsette som egen kommune også i en framtidig kommunestruktur. En slik løsning er imidlertid ikke uten konsekvenser på flere områder for Sirdal. Nytt inntektssystem for kommunene - Regjeringen har varslet et nytt inntektssystem for kommunene fra og med 2017. Det er signalisert at mindre kommuner, som Sirdal, ikke vil være blant vinnerne i denne omleggingen. Hva dette i praksis vil si for Sirdals økonomi er vanskelig å fastslå på det nåværende tidspunkt. Endringer i reglene for eiendomsskatt på «verk og bruk»- Regjeringen sendte i sommerferien i år på høring et forslag om store endringer i reglene om taksering av objekter som inngår i «verk og bruk» i eiendomsskattereglene. I praksis ble «innmaten» av bygninger m.m. unntatt fra eiendomsskatt. Det samme ble kraftledninger, telekommunikasjonsanlegg o.l. Dersom lovendringene blir vedtatt vil Sirdal og mange andre kommuner miste store deler av sine inntekter fra eiendomsskatt. Sirdal, mange andre kommuner og høringsinstanser har motsatt seg slike endringer i eiendomsskatten. Sannsynligvis er det ikke flertall i Stortinget for en slik omlegging av skattereglene, men dette er likevel en usikkerhet som Sirdal må leve med fremover. Sirdals økonomi er i stor grad avhengig av eiendomsskatt fra «verker og bruk», rundt 68-69 millioner kroner i årlige inntekter pluss inntekter fra framtidige investeringer i sentralnettet og vindkraftverk. Økt arbeidsledighet - Arbeidsledigheten i Norge og spesielt de fylkene som har et stort innslag av «oljerelaterte» arbeidsplasser merker til dels kraftig økning i Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 4 arbeidsledigheten. Rogaland og Agder-fylkene har stort innslag «oljerelaterte» arbeidsplasser. Sirdal har noen arbeidsplasser som er knyttet opp mot oljenæringen. Mer viktig er at Sirdal er fritidskommunen for mange i Rogaland med tilknytning til «oljå». Store infrastrukturprosjekter i regi Statnett gjør at Sirdal akkurat nå er litt atypisk i aktivitetsnivå. Sirdal har meget lav arbeidsledighet, men kan rammes av forhold som skjer utenfor kommunen. Det er vanskelig å spå konsekvensene for Sirdal knyttet til økt arbeidsledighet de nærmeste årene, men sannsynligvis vil aktivitetsnivået knyttet til spesielt hytte- og reiselivsnæringen bli redusert. Fastsettelse av selvkostpris for uttak av konsesjonskraft Vertskommuner, kommuner med magasin- og fallrettigheter og fylkeskommuner med Konsesjonskraftfondet i Agder IKS i «spissen» mener at Sira-Kvina Kraftselskap bruker et for lavt produksjonsvolum når selvkost for uttak av konsesjonskraft skal beregnes. Kommunene mener at dette har ført til at selvkostprisen som kommuner og fylker har betalt for konsesjonskraft har blitt anslagsvis 13 % for høy. Sira-Kvina bestrider dette, men det pågår samtaler om hvordan dette skal løses bakover i tid og ikke minst fremover. Dette har betydning for Sirdals fremtidige inntekter, ikke minst dersom SiraKvina skulle gjennomføre større rehabiliteringsarbeider og oppgraderinger av sine anlegg. Disse oppgraderingene vil i så fall bidra til høyere selvkostspris for konsesjonskrafta. Denne problemstillingen er spesielt viktig i dagens situasjon med meget lave kraftpriser. Det er usikkert hva løsningen blir på uenigheten og hvilke konkrete økonomiske verdier dette kan gi Sirdal på kort og lang sikt. Tilpassing av drift Reduserte statlige overføringer i form av bortfall av skjønnsmidler og lavere rammetilskudd og økte utgifter innen enkelte tjenesteområder krever at kommunen tilpasser sin drift. Rådmannen mener at spesielt noen områder må vurderes nærmere: Bemanningen i kommunen Rådmannen mener at kommunen i årene fremover kritisk må vurdere antallet ansatte i kommunens ulike tjenesteområder. Det er naturlig å vurdere om: - Stillinger som blir ledige permanent eller midlertid skal besettes. - Vakanser knyttet til redusert arbeidstid på grunn av permisjoner skal besettes i alle tilfeller. - Hvorvidt det automatisk skal settes inn vikarer ved fravær, dersom det ikke er lovbestemte krav til bemanning eller brukerbehov som tilsier dette. - Stillinger kan frigjøres på grunn av automatisering/digitalisering av funksjoner. Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 5 Rådmannen mener at spesielt funksjoner knyttet til administrative stillinger bør vurderes nærmere, men også funksjoner ute i enkelttjenester må tilpasses antallet brukere og deres behov. Færre barn i barnehager og skoler, gir rom for justering av bemanningen. Det kan også bli aktuelt å se på alternativ organisering av tjenestetilbudet. På kort sikt vil rådmannen sette vakant en rådgiverstilling innen arealenheten som følge av utleie av ansatt til Lister Kompetanse i prosjekt By- og regionutvikling i Lister de neste årene. Rådmannen vil presisere at færre ansatte vil gi mindre kapasitet til å utføre ulike oppgaver i organisasjonen. Rådmannen ser ikke for seg oppsigelser av fast ansatte som følge av vurderingen av kommunens bemanning. Imidlertid må noen ansatte påregne nye og andre arbeidsoppgaver som følge av endringer i bemanningen. Redusere sykefraværet Enkelte enheter, spesielt pleie- og omsorg og barnehage, har slitt med et høyt sykefravær. Høyt sykefravær fører til dårligere kvalitet på tjenestene, økt belastning på ansattes arbeidsmiljø og er dyrt for kommunen. Kommunen kan spare betydelige beløp til vikarer, vikarbyråer og overtid, dersom sykefraværet blir redusert i noen av enhetene. Sirdal gjør mye for å holde ansatte i arbeid og forebygge fravær, men kan likhet med andre arbeidsgivere alltid bli bedre og enda mer målrettet overfor de ansatte som sliter med høyest fravær. Vurdere noen av Sirdalsgodene Med dagens lave kraftpriser har «Sirdalstariffen» relativt liten økonomisk verdi for innbyggere og lokalt næringsliv. Få kraftkommuner har tilsvarende ordninger som Sirdal. Samtidig har ordningen en kostnad for kommunen. Rådmannen foreslår å ta bort ordningen med subsidiert strøm til innbyggere og lokalt næringsliv. Sirdal kommune har en ordning med gratis skyss for skoleelever/ungdom til fritidsaktiviteter og besøk hos familie og venner, der skolebussene brukes ved ledig kapasitet. Utgiftene til dette har blitt belastet skoleskyssbudsjettet til skolene. Rådmannen foreslår å ta bort ordningen med gratis skyss og at elever/ungdom selv må betale for skyssen. Dette er vanlig praksis i andre kommuner. Få nye tiltak På grunn av kommunens økonomiske situasjon ligger det inne få nye tiltak i rådmannens forslag til økonomiplan. Det legges opp til å videreføre tiltak som allerede er vedtatt i økonomiplan 2015-2018 og budsjett 2015. Rådmannen foreslår et par tiltak knyttet til utvikling av infrastruktur og Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 6 næringsutvikling som følge av Statnetts bygging av transformatorstasjon på Ertsmyra: Videre utbygging av bredbånd til alle innbyggere Sirdal har de siste årene deltatt i det Digitale Agders utbygging av bredbånd og 4Gmobiltelefonnett med støtte fra sentrale myndigheter. Kommunen har bidratt med kunnskap, personellmessige ressurser, bytte av kommunal fiberkapasitet og kommunale tilskudd. Spleiselaget har ført til utbygging av bredbånd, mobilt bredbånd og mobildekning i områder med dårlig eller manglende dekning. Rådmannen foreslår at kommunen de neste årene også setter av midler til slike tiltak for å bidra til dekning i områder som mangler denne viktige infrastrukturen. Konseptutredning for bruk av spillvarme fra Ertsmyra Som følge av den nye transformatorstasjonen på Ertsmyra får kommunen tilgang til spillvarme tilsvarende ca. 80 GWh. Kommunen har regulert inn et næringsområde i kort avstand til transformatorstasjonen. Spillvarmen er en ressurs som det per i dag ikke er funnet god etterbruk av. Den bør kunne brukes til å skape aktivitet og arbeidsplasser i Sirdal. Rådmannen foreslår at det gjennomføres en konseptutredning i 2016 for å få fram ulike ideer til hva spillvarmen kan brukes til og for å markedsføre denne muligheten utenfor kommunen med tanke på lokke interessenter og investorer til Sirdal. Tilrettelegging på Holmen i Sirdalsvatnet Som et ledd i en videreutvikling av «Naturtriangelet» foreslår rådmannen midler til tiltak på Holmen i Sirdalsvatnet for å lette adkomsten til området (fortøyning/brygge) og tilrettelegge for økt ferdsel. Holmen er et fint turmål for båtliv i Naturtriangelet og åpner opp for aktiv bruk av dette historiske området i Sirdal. Med beskjedne midler kan både friluftsinteresser, kulturhistorie og næringsutvikling få et løft. Det er aktuelt å søke ekstern finansiering til tiltakene. Det forutsettes avtaler med grunneier før tiltakene utvikles og gjennomføres. Det kan også være aktuelt med avtaler med frivillige lag og organisasjoner eller ASVO om tilsyn av anleggene. Tiltakene er foreslått finansiert via kraftfondet. Få nye investeringer Vedtatte investeringer for perioden 2015-2018 foreslås videreført. Det gjøres justeringer i investeringsbudsjettet i tråd med framdriften i enkelte av prosjektene. Det ligger inne betydelige investeringer i vann og avløp. Som en konsekvens av mottak av flere flyktninger er det lagt inn midler til anskaffelse av flere utleieenheter og ombygging av eksisterende boligmasse. Her kommer tilskudd fra Husbanken i tillegg. Rådmannen foreslår et forprosjekt i 2016 for avklaring av hvilke tiltak som skal gjøres for oppgradering av hovedbane med løpebaner på Tonstad Stadion. Det er lagt inn et stort beløp i 2017 til oppgradering av stadionet, men dette er mer et signal om at større tiltak bør settes inn. Ikke-prioriterte driftstiltak og investeringer Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 7 På grunn av kommunens økonomiske rammer er det flere foreslåtte driftstiltak og nye investeringer fra enhetene som ikke er prioritert av rådmannen. Tiltakene blir synliggjort i et eget vedlegg slik at folkevalgte, innbyggere og ansatte kan bli kjent med dem og for at folkevalgte organer kan gjøre eventuelle omprioriteringer. Tiltak under utredning Noen tiltak er under utredning eller er varslet, men ikke tilstrekkelig konkretisert slik at de ikke er klare til prioritering av rådmannen: Utvidelse/ombygging av Tonstad barnehage Tonstad barnehage ønsker mer areal for å kunne organisere barnegruppene med færre antall barn i årene fremover. Det er også ønskelig at de store kullene med 5 åringer kan gå i samlet gruppe siste året før skolestart. I dag har disse midlertidig tilhold i boenheter på Monan elevheim. Det pågår utredning av alternative løsninger. Videre bruk av Monan er et av alternativene. Opprusting og videreutvikling av skistadion på Tjørhom Sirdal Skilag ønsker å oppgradere skistadion med skiskytteranlegg på Tjørhom. Det er lagt fram noen kalkyler for slik opprusting og det er forventninger om kommunale bidrag. Sirdal Skilag ønsker å oppgradere skistadion i tre trinn i perioden 2016-2018 til en kostnad av 13 millioner kroner. Skilaget har en forventning om at kommunen bidrar med ¼ av kostnadene. Videreutvikling av Feed skiarena Tonstad IL har signalisert ønske om videreutvikling av Feed. Det ble gitt støtte til tilkjøring av masse fra tunnelen langs Sirdalsvatnet sommeren 2015 med tanke på etablering av større parkeringsarealer og utvidelse av løypenettet. Det er antydet at utvidelse av løypene vil koste rundt 4 millioner kroner. Forslaget til økonomiplan legger opp til et høyt aktivitetsnivå i Sirdal også de neste årene. Reduksjoner i inntekter og økte utgifter på enkeltområder fører til tiltak må settes på vent eller prioriteres bort. Situasjonen i Sirdal er likevel langt lysere enn for mange andre kommuner. Tonstad, 5. november 2015 Inge H. Stangeland Rådmann Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 8 Endringer i forhold til inneværende økonomiplan Økte kostnader Selv om rådmannens i utgangspunkt legger videreføring av dagens drift til grunn i økonomiplanen er det en del poster som krever en justeringer. Dette kan være på grunn av endra forutsetninger, eller i enkelte tilfeller under budsjettering. Rådmannen har også innarbeidet en rekke politiske vedtak. Disse vil bli nevnt i avsnittene under. I kommende avsnittet vil rådmannen kommentere noen av disse endringene. Lisenser og ikt I kjølvannet av at Sirdal kommune valgte å stå utenfor DDV samarbeidet ble også Idiva samarbeidet lagt ned. Samarbeidet, med Åseral som vertskommune hadde ansvar for driftsløsninger før virksomhetskritiske programvarer for økonomi & personal, samt fagprogrammer for helse, sosial og pleie—omsorg. Disse leveres av Visma. I tillegg drifta Idiva kommunens saksbehandlingssystem, Ephorthe, som leveres av Evry. Nå er i hovedsak driftsansvaret lagt hos leverandørene. Teknisk sett er dette en meget bra løsning. Det gir økt fleksibilitet med å kunne tilpasse ikt løsningen egne behov. Samtidig er det ingen tvil om at dagens løsning er langt dyrere. Det budsjetteres med å bruke kr 1,5 millioner i lisenser til eksisterende programvarer fra Visma og Evry. Dette er ca 500 000 dyrere enn det var med interkommunalt samarbeid. Politisk styring Godtgjøres til folkevalgte vedtas i forkant av hver kommunestyreperiode. Godtgjøring til folkevalgte er beregnet med utgangspunkt i aktiviteten i 2014- og nye staser. Hovedpunktene i endringene er at alle satser økes med 20 %, samt økning i størrelsen til utvalgsledere og ordfører får. Helse Ambulansen Sirdal kommune har lagt inn anbud på drift av ambulanse Sirdalsambulansen. Anbudet er identisk med de økonomiske rammene som helseforetaket har lagt til grunn. Anbudssummen vil er noe høyere enn tidligere tilskudd til ambulansen. Helse I budsjettet for 2015 ble helseenheten styrka med 350 000. Disse er nå innarbeidet i budsjettet. Barnevern Budsjettet fra Lister Barnevern viser en liten nedgang som følge av rimeligere tiltak. Barnehagene Etter mange år med vekst, opplever Sirdal kommune et fallende barnetall i barnehagen. Antallet Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 9 sirdøler i barnehagens målgruppe er redusert fra 131 til121 fra samme tid i fjor. Barnehagen bemanner etter aktivitet, og utvikling i oppholdstimer er viktig å holde fokus på. Etter flere år med økning, er tallet på oppholdstimer redusert med 16 % fra forrige år. Samtidig er det flere opptak i året, og det forventes noe økning fra nyttår. Det er også innarbeidet kostnader til interkommunale PPT tjenester i barnehagens budsjett, samt kostnader til blant annet overtid ved personalmøter og nytt arbeidstøy. Det må også nevnes at det nå er knytta 2,5 årsverk til oppfølging av barn med spesielle behov. På en arbeidsplass med i underkant av 40 årsverk vil det alltid være et visst handlingsrom til å bruke mindre vikarer dersom arbeidssituasjonen tillater det. Enheten ser derfor muligheten for å justere opp forventningene til sykerefusjon uten å øke vikarbudsjettet. Anslaget er basert på oppdaterte regnskapsprognoser pr. oktober 15 Rådmannen foreslår derfor at rammen til barnehagen er omtrent uendra i forhold til 2015. Tonstad barnehage Øvre Sirdal barnhage Sum Vekst oppholdstimer Årsverk Vekst årsverk Våren 2016 Høsten 2012 Høsten 2013 Høsten 2014 Høsten 2015 Prognose Ledig 4 736 5 112 6 175 5 535 6 455 1 264 1 594 1 530 927 967 6 000 6 706 7 705 6 462 7 422 12 % 15 % -16 % -4 % 32,78 34,7 39,1 36,8 36,8 6% 13 % -6 % -6 % Figur 1 Utvikling i oppholdstimer i barnehagene Pleie og omsorg Pleie og omsorg er den enheten med størst økning i budsjettet. 2014 endte med forholdsvis store overskridelser, og som meldt i økonomirapport I 2015 viste- forventer enheten et betydelig overforbruk i 2015 også. Enheten viser til at betydelige økte kostnader knytta til kommunale øyeblikkelig hjelp plasser. Enheten driver et forholdsvis vidt tjenestetilbud, som går utover det de lovpålagte kjerneoppgaver. En knapphet på kvalifisert personell, gir økte personalkostnader som følge av overtid, ulike stimuli ordninger og innleie fra vikarbyrå. I budsjettet er det lagt til grunn at vikarpoolstilliger skal dekke en vesentlig del av sykefraværet. Det vil alltid være en rekke usikkerhetsfaktorer i forhold til størrelsen på sykefraværet, grad av trygderefusjon og beleggsituasjon og pleietyngde på beboerne. Rådmannen håper derfor at ved å legge samlede kostnader fra perioden oktober 14 til september 15 til grunn for å anslå nødvendig ramme for 2016. Rådmannen vil også presisere statlig midler til å finansiere KØH plassene nå er lagt inn i rammetilskuddet. I forhold til regulert budsjett for 2015 foreslår en økte ramme for enheten med 2,1 mill. Lønnsveksten budsjetteres sentralt- så veksten skyldes tilpasning reelt kostnadsnivå. Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 10 920 40 960 Budsjett Ending ift. BE R2014 B2015 BE2015 B2016 2015 45 234 44 897 46 302 48 399 4,5 % Figur 2 Utvikling budsjett ramme Pleie og omsorg Veg og Park Brøyting Brøytebudsjettet har blitt sprengt flere år på rad, og det har stadig blitt behov for justere denne posten opp i forbindelse med økonomirapporteringen. Det har vært flere krevende snøvintrer på rad. I tillegg ser vi at både timesatser og beredskap er på veg opp. Rådmannen har derfor lagt inn en økning på vel 700 000 i brøytebudsjettet for 2016. Endring B16-B15 R2014 B2014 B2015 B2016 Endring kr Endring Brøyting-bortsett til private 2 258 1 728 1 928 2 650 722 37 % Figur 3 Utvikling brøytekostnader Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 11 Kultur I kulturbudsjettet er vedtaket med å øke kommunal bidrag til løypekjøringa. Dette utgjør om 180 000. I tillegg er det nye stillinger som følge av økt åpningstid ved Tonstadbadet innarbeidet i budsjettet. Dette utgjør 0,45 årsverk. Bosetning av flykninger Akkurat som den økende flykningstømmen er et tema i den generelle debatten, vil dette temaet gjenspeiles i budsjettdebatten. Kommunen vil motta flere flyktninger i 2015, samtidig som det ligger vedtak på en opptrapping utover i økonomiplanperioden. Inntektsstrømmen er forholdsvis forutsigbar, men det er vanskelig å forutsi. I 2016 forventes en dobling av integreringstilskuddet. Tabellen under viser forventa utvikling i økonomiplanperioden. En del av disse kostnadene knytta til integrering blir belasta rett på flyktningeenheten. Eksempler på dette er lønning av flyktningkonsulent, utgifter til livsopphold, og husleie. I tillegg vil de fleste enheter merka en økt aktivitet. Hvor belastningen blir størst vil avhenge av sammensetningen på de som kommer. I tillegg til kommunens egne virksomheter vil både Asvo, lokalt frivillig arbeid og lokalt næringsliv kunne være viktige bidragsytere i integreringsarbeidet. Her kan både kommunens kultur og næringsavdeling være med å koordinere. Som detaljene i statsbudsjettet viser, så er »utgifts indeksen» som staten legger til grunn kraftig redusert. Samtidig er kostnadene til enhetene stabil eller enda til stigende. Rådmannen vil derfor foreslå løse så mye som mulig av ekstra bruk for ressurser med å utnytte ledige kapasitet innenfor eksisterende organisasjon. Budsjettmessig vil integreringstilskuddet inntektsføres på flykningeenheten, og midler som ikke disponeres direkte i året avsettes til eget fond. Andre enheters arbeid med flykninger kan finansieres med midler fra dette fondet. I dagens situasjon med reduserte økonomisk handlingsrom, og ikke minst så lenge det ikke er kjent hvilke behov de kommende flyktningene vil ha vurderer rådmannen dette som hensiktsmessig. Antall Integreingstilskudd 2011:2014 Bosetning 2015 Bosetning 2016 Bosetning 2017 Bosetning 2018 Bosetning 2019 2015 2016 2 501 1 591 13 2 816 2 730 10 2 320 10 10 10 5 317 6 641 Økonomiplan 2017 2018 2019 773 420 1 976 1 069 910 2 100 1 520 822 2 320 2 100 1 520 2 320 2 100 2 320 7 169 7 429 7 672 Figur 4 Forventet bosetning og integreringstilskudd Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 12 Skatteoppkrever I kommuneopplegget for 2016 ligger det at skatteoppkreverfunksjonen skal overføres til staten. Dette er tenkt gjennomført fra andre halvår 2016. Kommunene blir trukket i rammetilskudd for dette, og må forsøke å tilpasse denne situasjonen. Dette dreier seg om 50 % stilling. Rådmannen er i dialog med berørte, og ser på alternative andre oppgaver i organisasjonen. Arealenheten Skogbruksplaner De på går nå et prosjekt med oppdatering av skogbruksplaner i Sirdal kommune. Prosjektet er i regi av skogeierne, men kommunen bidrar med organisering og sekretariat. Finansieringsplanen for prosjektet ser slik ut: Fiansieringsbehov Kr(1000) Andel 2 210 Fiansiering: Stattilskudd Rentemidler skogfond Skogeier Kommunen Sum Rest: 1 341 150 388 331 2 210 - 61 % 7% 18 % 15 % 100 % Figur 5 Finansiering skogbruksplaner Som oversikten viser, er det betydelige statlige midler inne. Statlig engasjement forutsetter at kommunen og skogeierne bidrar. For å løse dette, i et krevende budsjettår- foreslår rådmannen å omdisponere midlene som er avsatt til skogkultur og skogsveier i 2016- til dette formålet. Søkere til disse ordningene må dermed vente i utbetalings kø til planene er ferdig finansiert Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 13 Nye driftstiltak Det er kommet inn en rekke forslag til nye driftstiltak, men rådmannen må prioritere hardt. Rådmannen har innarbeida tiltak for 780 000 i budsjettet. Tiltakene innebærer en varig økning i årsverk på 0,7 årsverk. Tiltak Økte pensjonskostnader fellesrådet Asvo- økt driftstilskudd Asvo- økt pris på kjøp av kommunale plasser 50% stilling miljøarbeider 20% styrking av helsestasjon Sum: 2016 126 101 103 316 134 780 2017 2018 2019 101 103 316 134 654 101 103 316 134 654 101 103 316 134 654 Figur 6 Nye driftstiltak 2016-2019 Økte pensjonskostnader Sirdal sokn Pensjonskostnaden til Sirdal fellesråd har økt betydelig. Virksomheten har lite å gå på, og for å få budsjettet i balanse for 2016 er det behov for å øke overføringene med 126 000. Asvo Asvo Sirdal har en viktig rolle i Sirdal kommune. Bedriften har et etterslep på en del områder og rådmannen mener det er nødvendig å gi enheten et økonomisk løft. Kommunen har i dag følgende budsjettposter knytta til bedriften: Budsjett 2015 Driftstilskudd Kjøp av plasser (Avdeling funksjonshemmede) Sum Rådmannens forslag 2016 Endring Endring % 590 727 137 23 % 315 905 418 1145 103 240 33 % 27 % Figur 7 Sirdal ASVOMiljøarbeider flykning I forbindelse med økt antall flytninger i Sirdal kommune legges det det inn 0,5 årsverk ekstra på flyktningeenheten. Denne blir finansiert med integreringstilskudd Styrking av helsestasjon Kommunene har fått noen midler til økte ressurser til skolehelsetjenesten i rammetilskuddet. Disse midlene er ikke øremerket, men rådmannen mener det kan være fornuftig å styrke denne tjenesten. Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 14 Tiltak Økonomiplanperioden Rådmannen har i begrenset grad kunnet prioriterer nye driftstiltak i kommende økonomiplanperiode. Det er knyttet en del fond til enkelte enheter, og enheter med relevante fond og fornuftige tiltak har kunne disponere disse. Tiltak som finansieres gjennom kraftfondet omtales i eget kapittel. Tiltak 2002 VILLREINPROSJEKT 2008 VALG 2009 TILTAK KIRKENE 2011 TURSTIER 2012 OPPRETTHOLDE IT STANDARD 2013 SKOLEADMINISTRATIVT SYSTEM 2020 SAMHANDLINGSREFORMEN 2028 SKANNING AV BYGGESAKSARKIV AREAL 2029 ELEKTONISK SAMHANDLING 2030 PLANSTRATEGI 2016-2020 2031 KOMMUNEPLAN 2016-SAMFUNSDELEN 2032 FAGSYSTEM VOKSENOPPLÆRING 2033 SKULEKJØKKEN SINNES 2034 DIVERSE UTSTYR ENHET SKOLE 2035 ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL 2036 BRU NESSETFOSSEN Sum 2016 50 100 150 215 300 300 100 50 200 80 200 1 745 2017 100 200 100 150 100 300 120 300 1 370 2018 200 100 150 450 Villreinprosjektet Sirdal kommune deltar i et villrein prosjekt for Setesdal-Ryfylkeheiene 2013-2017. Målet er å få økt kunnskap om villreinen sinn bruk av området, ikke minst i randsonene. Tiltak Kirkene Sirdal sokneråd har en vedlikeholdsplan i kommende planperiode som summerer seg til kr 2,305 mill. Rådmannen prioriterer å tilføre Sirdal Fellesråd midler for å dekke økte pensjonskostnader, og det settes derfor ikke av midler til vedlikehold i 2016 Turstier Kommunestyret gjorde i sak 41/11 vedtak i forbindelse med prosjekt for turstier og turveier at det nedsettes et administrativ arbeidsgruppe. Gruppa får i mandat å utarbeide en plan/oversikt over aktuelle prosjekt som grunnlag for en politisk sak med tilhørende prioritert handlingsprogram Opprettholde IT Standard Rådmannen ser et betydelig potensial i å effektivisere flyten i økonomi, lønn og personalarbeidet. Ved å ta i bruk tilgjengelige løsninger vil kommunen unngå mye manuelt arbeid og dobbeltregistrering. Ved at den enkelte leder, ansatt registrer opplysninger elektronisk, i stedet for på tradisjonelle papirskjemaer, vil kommunen oppnå en bedre effektivitet og kvalitet i dette arbeidet. Kommunen er kommen godt i gang med elektroniske reiseregninger og elektroniske fakturaer både Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 15 2019 150 200 100 150 600 inn og ut. I forbindelse med overgang til nye driftsløsning er det også framforhandlet en opsjon på rekke integrerte løsninger Rådmannens forventer at på sikt vil disse løsningene gjøre det mulig å frigjøre ressurser.. Skoleadministrativt system Kommunen vil måtte anskaffe et skoleadministrativt system for planlegging av skoledriften og dokumentering av elevene sin opplæring. Denne har vært med i budsjettet i flere år, men som følge av endringer på IKT siden med interkommunale samarbeid har valg av løsning og leverandør blitt utsatt. Samhandlingsreformen Det er nedsatt ei tverrfaglig gruppe som jobber med oppfølging av samhandlingsreformen. Det gjenstår vel 100 000 fra 2014, samt at deler av bevilgningen i 2015 ikke blir brukt i år. Rådmannen foreslår derfor at helseenheten kan bruke ca 300 00, finansiert med fond. Skanning byggesaksarkiv Det er ønske om å skanne inn kommunens byggesaksarkiv. Dette vil gi bedre søkbarhet, og kan gi en bedre service overfor publikum. Dette tiltaket kan finansieres ved bruk av selvkostfond på byggesak. Elektronisk samhandling-Areal Det er behov for innkjøp av oppdaterte versjoner av saksbehandlings- og kartprogram, utstyr mv. for å oppnå flere og forbedrede elektroniske muligheter. Det foreslås å ta i bruk programvaren «planinnsyn med plandialog» i 2016 samt programvare/oppdateringer for effektivisering av saksbehandlingsprogram for planbehandling.– Det et vil være en viktig redskap for å nå målet: mer veiledning og bedre service for de vanlige innbyggere/brukere. Planstrategi I Planstrategi 2015-2019 skal det vurderes behov for og prioriteres hvilke kommuneplaner/kommunedelplaner som skal rulleres. Kommuneplan Samfunnsdel Rullering av samfunnsdelen skal iverksettes 2015 jf. planstrategi. Iht. f-sak 15/71 skal planprogram for samfunnsdelen utarbeides i felles prosess med planstrategi. Når planprogram for samfunnsdelen er vedtatt vil det videre arbeidet med samfunnsdelen starte opp høsten 2016. Det står igjen noe fondsmidler-resten finansieres over drift. Skulekjøkken Sinnes Det er behov for oppgradering av skolekjøkkenet på Sinnes. Det er et fond merka- inventar Sinnessom kan brukes til dette Elektronisk Samhandling Det ligger en rekke muligheter til å både effektivisere og ikke minst gi et bedre tilbud til brukerne ved å ta i bruk ny teknologi. Det gjenstår fortsatt noe fondsmidler- merket dette formålet og rådmannen ønsker å ta i bruk disse. Etablering av bru over Nessetfossen Det har i mange år blitt arbeidet for etablering av en sikker kryssing av Sira for løyper vinter- og sommertid ved Nessetfossen. Sirdal grunneierlag og Sirdalsferie har fått prosjektert ei bru som bærer Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 16 tråkkemaskiner over elva. Brua er 34 meter lang med ca. 5 meter kjørebredde. Kostnadsoverslaget for brua er ca. 2 million kroner. Det er skissert bidrag fra utbyggingsavtaler i reguleringsplaner med rundt 1 million kroner, bidrag fra Sirdalsutvalget med ca 0,2 million kroner og kompensasjonsmidler fra differensiert arbeidsgiveravgift med 0,1 million kroner. Sirdal kommune har bevilget 0,5 million kroner til turvei rundt Sinnesvatnet. Ved at brua kobler sammen løype- og turveinettet på begge sider av Sira vil en kunne søke om spillemidler til brua, anslagsvis 33-50 % av godkjent kostnadsgrunnlag. Sirdal grunneierlag er ikke i posisjon til å søke om spillemidler. Sirdal Skilag er ikke interessert i å være søker. Aktuelle grunneiere støtter planene for brua, men vil ikke stå som eier og driftsansvarlig. Kommunestyret har hatt problemstillingen oppe til behandling. Kommunestyret åpner opp for at kommunen kan stå som søker og forskuttere spillemidler, men ikke påta seg driftsansvar. Brua er sterkt etterspurt og ser ut til å være fullfinansiert. Rådmannen mener at kommunen bør vurdere på nytt sitt engasjement i denne saken ettersom brua er meget sentral i den videre utvikling av tur- og løypenettet i Øvre Sirdal både vinter og sommertid. Kommunen har i dag ansvaret for 30-40 bruer og har gode systemer for oppfølging av disse. Jevnlig kontroll av brua og forsikringer koster anslagsvis 10-20.000,- kr i året. Dersom kommunen skal stå som eier og drifter av brua, må det være en langsiktig avtale med grunneier som er tinglyst. Dette er et krav for å løse ut spillemidler. Kommunen vil som eier motta refusjon av merverdiavgift. Ulempene for kommunen er at regler om offentlige anskaffelser må følges. Dette kan være fordyrende. Oppfølging av byggherreansvaret og prosjektet krever kapasitet eller innleie av personell. På grunn av mange andre prosjekter har ikke administrasjonen kapasitet til å gjennomføre tiltaket i 2016 uten innleie av kapasitet til anbudsprosess og byggeledelse. Kostnadene til dette må derfor tillegges kostnadsoverslaget. Kommunen kan komme i ansvar, dersom det skjer uhell på brua. Sannsynligvis er det enklere å kreve erstatning fra en kommune enn en privat grunneier. Hvem skal stenge brua, dersom det blir for store snømengder? Kommunen må påregne noe tilsyn i løpet av sesongen. Brua må bygges slik at den er sikker under alle normale forhold. Tross betenkninger har rådmannen kommet til at Sirdal kommune bør engasjere seg i denne spesielle brua, selv om det hadde vært ønskelig med privat eie av brua. Forutsetningen er imidlertid gode avtaler med grunneiere og private aktører som kan dekke deler eller hele kommunens årlige driftskostnader, alternativt at disse kostnadene trekkes fra ordinære løypetilskudd. Videre må kostnader til anskaffelsesprosess og byggeledelse legges inn i prosjektkalkylen. Rådmannen mener at kommunens andel ikke skal overstige det som allerede er bevilget til turvei rundt Sinnesvatnet. Det er derfor ikke lagt inn bevilgning til tiltaket i økonomiplanen. Saken er reiser først og fremst prinsipielle problemstillinger om kommunens engasjement. Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 17 Tilpasninger drift Det er viktig å understreke at Sirdal har et helt annet handlingsrom enn de aller fleste andre kommuner. Samtidig har vi sett at handlingsrommet gradvis har blitt redusert. Til nå har denne reduksjonen skjedd i «stillhet» ved gradvis fallende realverdi av kraftinntektene. De siste års statsbudsjetter viser også en annen fordeling fra staten i form av fallende rammetilskudd. Spesielt reduksjon av skjønnsmidlene på fire millioner siden 2014. Det er viktig å understreke at dette er en økonomiplan og skal være et redskap til å sikre en stabil styring av sirdalsøkonomien fram til 2019. I forhold til å legge prioriteringene er det viktig gjøre seg opp en formening om hva som skjer de neste årene. Scenario med en regjering som vil styrke kraftkommunens økonomi og økte kraftpriser er ikke det som virker mest nærliggende i skrivende stund. Sirdal kommune må påregne at kommune som ikke ønsker å slå seg sammen vil straffes framover. Vi kan også risikere økte kostnader som følge av at vi ikke deltar på samme måte i interkommunale samarbeid. IKT og skatteoppkrever er områder som vi nå merker konsekvensene, både i forhold til økonomi og sårbarhet. I forbindelse med årsoppgjøret for 2014 ble det også avklar at kommunen ikke kan lånefinansiere investeringer som kommune ikke skal eie. Dette gjelder for eksempel trafikksikringstiltak som sikring av krysningspunkter og gang og sykkelstier. Disse må finansieres utelukkende i drift, og framtidige budsjetter må ha handlingsrom til i alle fall dekke deler disse kostnadene. Øvrige må dekkes med oppstarte midler. Det kan selvfølgelig argumenteres med at alt vil snu når eiendomsskatten fra det nye statnettanleggene kommer. Rådmannen har vært i kontakt med Statnett, og det kan ikke påregnes effekt av dette i 2016. Noe effekt vil komme 2017, men full effekt vil fås i 2019. Rådmannen mener derfor at det er nødvendig å sette inn grep nå. Fra tidligere budsjetter er foreslått en rekke kutt i rammene uten at disse har blitt konkretisert i forbindelse med budsjett og økonomiplan vil Rådmannen foreslå følgende tiltak for å styrke den løpende drifta: Tiltak Sirdalstariffen Næring- avvikling Sirdalstariffen Hustand-avikling Fritidsskyss- avvikling Vakant stilling Areal Sum: 2016 -1 315 -1 042 -50 -632 -3 039 2017 -1 315 -1 042 -50 -632 -3 039 2018 -1 315 -1 042 -50 -632 -3 039 2019 -1 315 -1 042 -50 -632 -3 039 Utnytting av vakantstilling: Som følge av utleie av ansatt til Lister Nyskapning og prosjektet fornybar energi er det vakanse i ei 100 % planlegger stilling På Areal enheten. Samtid skal det utarbeides ny planstrategi i forbindelse med ny valg periode. Rullering av samfunnsdelen, samt pågående statnettutbygginger skaper også en del arbeid. Rådmannen mener at for eksempel egnede personell ved enhet for kultur og ved Næringsavdelinga kan frigjøres, slik at det ikke er behov for nyansettelse i denne stillinga. Dette kan få helårseffekt i 2016. Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 18 Sirdalsgoder Sirdal har en rekke ordninger som kommer innbyggerne til gode men i årets budsjett vil rådmannen foreslå å styrke resultatet med å foreslå å fjerne følgende goder: Sirdalstariffen på både næring og husholdninger Gratis skolebuss ved besøk Ser vi på Sirdalstariffen så mener rådmannen at denne har utspilt sin rolle. Inneværende år har vært en bunnår når det gjelder strømpris. Prognosene er også at de skal hold seg på dette nivået. I flere måneder i år har sirdalstariffen for næring vært høyere enn markedsprisen. I snitt forventes det det det lønner seg å benytte seg av tilbudet. På den andre side blir administrasjonen av ordninga belasta kunde. I 2015 var det budsjettert med kr 2,3 millioner til denne ordninga. Med en noe lavere strømpris vil denne budsjettposten blitt noe redusert i 2016. Skyssordning elever Denne ordninga har ikke tidligere hatt noe budsjettpost, og har blitt belastet skoleskyssbudsjettet. Ordningen administreres av AKT, og kommunen har lite administrasjon knytta til ordninga. Likevel synes rådmannen at det er naturlig å snevre inn kommunens engasjement og avvikle denne ordningen Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 19 Prisendring 2016 Prisjustering: Alle satser i barnehage, SFO og husleie elevheimer øker med 3% fra skole/barnehageåret 2016/2017 Betaling brøyting Kommunen tilbyr brøyting til private. Dette er fint gode, og kan bidra til at eldre kan bo lengre hjemme. Som omtalt tidligere har kommunens kostnader knytta til brøyting økt betydelig. Rådmannen vil foreslå å øke satsene med 15 % til neste år. Avgiften faktureres en gang i året, så nye satser vil tre i kraft på fakturaene i 2016. Private veger under 100m Private veger over 100 m 2 013 1 770 3 540 2 014 1 823 3 646 2 015 1 823 3 646 2 016 Endring % 2 096 15 % 4 193 15 % Figur 8 Brøyteavgifter- eks mva Kommunale gebyrer Momentum Selvkost bistår kommunen å sette opp kalkyler på vann, avløp og feiegebyrene slik at vi skal få en mest mulig rett gebyrnivå innenfor selvkostområdene. Kostnadsutvikling, antall påkoblinger, investeringer og rentenivået påvirker gebyrutviklingen. Rådmannen har som mål å ha en mest stabil utvikling. Tross store investeringsplaner i økonomiplanperioden forventes det at samla nivå på kommunale avgifter vil ligge stabilt i fram til 2018. Det vil likevel være en vridning med økte avgifter på vann- og lavere avløp. I 2019 forventes selvkostfondene å være brukt opp, noe som vil gi et varig løft i gebyrnivået. Vann Avløp Feing Sum Endring 2014 2 001 6 737 515 9 253 2015 2 126 6 590 515 9 231 0% 2016 2 551 6 165 515 9 231 0% 2017 2 989 5 701 574 9 264 0% 2018 3 066 5 681 590 9 337 1% Figur 9 Gebyrutvikling (inkl. mva) Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 20 2019 3 613 5 648 645 9 906 6% Gebyr iht. saksbehandling etter plan og bygningsloven Selvkostprinsippet legges til grunn ved saksbehandling etter plan og bygningsloven. Sirdal kommune er i mål med dette for bygge-dele sak og for kart-oppmåling. Når det gjelder plansak så er kostnadsdekningen nede i 45 %. Det virker urealistisk å få denne andelen opp i 100 % på kort tid. Rådmannen foreslår å øke alle gebyrer innenfor planbehandling med 10 %. Dette gir følgende satser med virkning fra 1/1 2016: Varenavn REGULERINGSPLAN-GRUNNPRIS TILL. PR. ENHET I PLAN TILL. IKKE SOSIFORMAT REGULERINGSPLAN MAKS PRIS MINDRE ENDRING REGULERINGSPLAN SMÅ BAGATELLMESSIG ENDRING REGULERINGSPLAN DISPENSASJON BOLIG DISPENSASJON ANDRE TILTAK Gjeldende sats Foreslått sats Endring 29 263 32 189 10 % 2 398 2 638 10 % 31 050 34 155 10 % 155 250 170 775 10 % 11 993 13 192 10 % 6 236 6 860 10 % 5 757 6 333 10 % 11 513 12 664 10 % Nytt av året er at rådmannen ønsker at gebyrsatsene blir vedtatt i forbindelse med budsjettet, og ikke i egen sak på nyåret. Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 21 Næringspolitiske virkemidler Sirdal kommune er i en særstilling i forhold til handlingsrom for nærings og samfunnsutvikling. Som kompensasjon for kraftutbyggingene får kommunen tilført årlige midler på 18,2 millioner som skal brukes på utvikle næringslivet innenfor gitt handlingsrom. Ubrukte midler tilføres kraftfondet, som har en «all time high» saldo på over 40 millioner. Her er det et stort politisk handlingsrom i forhold til å gjøre Sirdal best mulig rustet for samfunnet. Kommunegrensene er under press og en alenegang vil nok få konsekvenser for handlefriheten. Satsing på infrastruktur og og næringsutvikling vil gjøre Sirdal til attraktiv sted å bo, selv som del av en storkommune. Avklaringen med at det ikke er lov å lånefinansiere anlegg som ikke kommunen skal eie, krever tilgang på driftsmidler. Som vi har sett kan kommunale midler bidra til å løse ut andre finansieringskilder. I kommende økonomiplan vil rådmannen foreslå følgende plan for kraftfond bruken: Landbruk Ordningen med å finansiere med finansiere investeringer i landbruket gjennom kraftfondet vil etter 2016 gått over tre år med samle utbetalinger på 4,5 mill. Rådmannen oppfatter at ikke dette var en permanent ordning og vil forslå å «kun» bevilge den millionen til jord og skogbruk som går over ordinær drift. Driften av næringsavdelinga Rådmannen antar at denne posten holdets uendra i økonomiplan perioden Fornybar energi For å ivareta kommunens interesser i forbindelse med de store utbyggingene mener rådmannen det er fornuftig å setta av midler til dette formålet. Holmen I samarbeid med andre aktører ønsker Sirdal kommune å jobbe med å tilrettelegge slik at allmennheten lettere skal få tilgang til å gå i land på Holmen. Eksempelvis kunne en da stoppe her på de guida turene vi arrangerer på Sirdalsvatnet hver sommer. Aktuelle tiltak vil være anleggelse av brygge, sti opp til fellesområde hvor en ønsker å bygge en gapahuk, rydde og tilrettelegge for telting, oppsetting av toalettbygg m.v. Grunneier har vært positiv til prosjektet fra første stund. Med sagnet om Dronning Astrid har Holmen en helt spesiell plassering i Sirdal sin historie. På sikt hadde det derfor vært fantastisk å få til et historisk spill rundt dette. Både Sira Kvina, Lister friluftsråd og Naturtriangelet har signalisert at de synes dette er et spennende tiltak og kommunen håper derfor at det kan være støtte og hente fra disse aktørene også. Konseptstudie Erstmyra I forbindelse med utbygginga på Ertsmyra blir det tilgjengelig næringsarealer og rikelig med tilgang på spill-varme. Rådmannen vil foreslå å sette av midler til å jobbe mot miljøer som kan utnytte denne ressursen til å skape framtidige arbeidsplasser i Sirdal. Mulig framgangsmåte vil bli drøftet med folkevalgte utvalg. Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 22 Sirdalsmat Prosjektet vil i 2016 ha gått over tre år, og engasjementet fra Sirdal kommune foreslås avsluttet. Utbygging breiband Tidligere har det ligget en mindre post til breiband på enhet for veg og park. Et godt utbygd breiband er viktig for både næringsliv og innbyggerne. Teknisk drift har god erfaring med hovedplaner både på Vann og avløp og for veg. Rådmannen ser for seg at det må til ei kartlegging av hvor det mangler nett, kostnadene med å bygge ut, og hvilke områder som skal prioriteres. Planen bør også ta for seg finansiering og aktuelle samarbeidspartnere. Ladestasjon El-bil Arbeidet forsetter og målet er å få en ladestasjon i øvre dalen også Tonstad Sirdalsvekst Sirdalsvekst er kommunens virkemiddel for å ta seg av den bedriftsretta delen av næringsutvikling. Årlig bevilgning har vært på ca 3,5 mill i året. De siste årene har kommunestyret bevilget ekstra midler for å gjøre Sirdalsvekst i stand til å løfte større enkeltengasjement. Ved utgangen av 2015 forventes selskapet å ha en utlånsmasse på i overkant av 50 mill. Tallet inkluderer lån som tilsagn er gitt, men som ikke er utbetalt. Tabellen under gir et bilde av virksomheten. R2014 B2015 BE2015 B2016 B2017 B2018 B2019 Overføring fra Sirdal kommune 3900 3 000 18 000 3500 3000 2500 2000 Mottatte avdrag 1679 2 200 2 200 2200 2200 2200 2200 Renter låneportefølje 446 500 500 500 500 500 500 Renter bankinnskudd 318 300 300 300 300 300 300 Sum inntekter: 6 343 6 000 6 000 6 500 6 000 5 500 5 000 Bedriftstilskudd Utlån Administrasjon Sum kostnader: Samla utlån pr 31.12 2879 5328 822 9 029 2 741 2 500 759 6 000 2 741 17 500 759 6 000 2750 3040 710 6 500 2500 2790 710 6 000 2500 2790 710 6 000 2500 2790 710 6 000 34 625 34 925 50 225 51 065 51 655 52 245 52 835 Rådmannen vil foreslå å redusere årlig overføring til Sirdalsvekst. Økt utlånsmasse bør resultere i noe større egne inntekter, selv om det er viktig å understreke at dette skal være en viktig finansieringskilde for bedrifter i utviklingsfasen. Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 23 Oppdatering kart Kommunen skal sammen med staten sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag for kommunens arealer. Dette er organisert gjennom Geovekst-samarbeidet, som er et omfattende samarbeid om etablering, vedlikehold, forvaltning og tilgjengeliggjøring av kartdata. Videre i økonomiplanen har arealenheten signalisert et behov på totalt 0,5 million å oppdatere kart. Rådmannen vil ta stilling til hvordan dette kan finansieres i neste økonomiplan Gang og sykkelvei Seland Vegvesenet har påtatt seg detaljregulering, prosjektering og byggeledelse på dette prosjektet. Planleggingsarbeidet er i full gang og i rute med tanke på å kunne starte arbeid neste vår/sommer. Det er et utfordrende parti mellom Tjomlid og Rekevik. Her ses det på flere alternative trasevalg. VAledninger planlegges lagt i gang og sykkelvei. Endelig avgjørelse på dette omfang tas når en får inn konkrete kostander. Planleggingsarbeidet er i rute med tanke på en oppstart av arbeidene til vårsommer 2016. Opprusting Daleveien Planlegging er i full gang. Vegvesenet utfører denne jobben i tett dialog med kommunen. Prosjektet er i rute med tanke på gjennomføring i 2016. Gang- og sykkelvei Tjørhom-Svartevatn Ukvigldalen er trang og rasfarlig. Det er vanskelig og svært kostbart å bygge en trygg gang- og sykkelvei gjennom Ukvigldalen. Planlegging av gang- og sykkelvei bør derfor utgå. I stedet bør det vurderes å sette opp veilys og utbedre veiskuldre med tanke på myke trafikanter. Dette kan muligens ses i sammenheng med utbedring og asfaltering av fv. 468 i 2017 og 2018. På lengre sikt er det aktuelt å forlenge gang- og sykkelvei fra GP sørover til Svartevatn næringsområde. Rådmannen foreslår at det settes av inntil en million i slutten av økonomiplanperioden til trafikksikringstiltak på aktuell strekning. GP krysset Det pågår regulering av ny kryssløsning fv.45/fv. 468 med gang- og sykkelvei mot Tjørhomfjellet. Statens vegvesen ønsker ikke planforslaget lagt ut til ettersyn ettersom finansieringen av utbedringen av krysset ikke er avklart. Hele prosjektet koster 50-60 millioner kroner, mens det nok ikke er finansering til mer enn halvparten. Mye avhenger av avklaringer med Rogaland fylkeskommune m/vegvesenet der og Gjesdal kommune om hvor mye midler av bompengepakken til fv. 45 som kan kanaliseres til Sirdal. Disse avklaringene har trukket ut i tid uten at Vest-Agder fylkeskommune og Sirdal kommune kan lastes for dette. Regulering av næringsområde ved GP og opparbeidelse av dette er satt litt på vent på grunn av reguleringsplanprosessen for krysset og finansieringen av tiltaket. Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 24 Økonomiplan FORMÅL NÆRINGSUTVIKLING-KRAFTFOND KONSESJONSAVGIFT FORSKUTTERING GYADALEN RENTER LANDBRUK NÆRINGSUTVIKLING-KRAFTFOND FORNYBAR ENERGI KONSEPTSTUDIE NÆRINGSOMRÅDE ERTSMYRA STEDSUTVIKLING FORSKUTTERING GYADALEN NATURTRIANGELET HOLMEN- SIRDALSVATNET SIRDALAMAT REGULERING GP KRYSSET UTBYGGING BREIBAND LADESTASJON ELBIL SIRDALSVEKST RENTER OPPDATERING KART OPPRUSTNING DALEVEIEN GANG OG SYKKELSTI SELAND G-S STI SVARTEVATN- TJØRHOM PLAN RESULTAT KAPITAL FORSKUTTERING GYADALEN NÆRINGSOMRÅDE GP KRAFTVITENSENTER FORSTUDIE LÅN TONSTAD UTVIKLING UTGÅENDE SALDO: Budsjett 15 Budsjett 15 inkl. endring 2016 2017 2018 2019 -25 606 -29 749 -32 651 -32 200 0 314 18 200 18 200 18 200 18 200 18 200 18 200 10 000 80 80 18 280 18 594 28 200 18 200 18 200 18 200 -1 500 -1 500 -1 500 -3 265 -3 265 -3 240 -3 300 -3 300 -3 300 -167 -167 -352 -352 -352 -352 -1 000 -315 -50 -500 - -1 000 -315 -50 -200 -200 -200 -500 -3 000 -4 538 -450 0 0 -200 -200 -200 -500 -8 000 -4 538 -450 0 0 -11 300 0 -3 700 -10 000 -100 -100 -500 -450 -450 -500 -3 500 -3 000 -100 -10 000 -11 500 -11 000 -3 000 0 -26 685 40 300 -450 -2 500 -5 147 -2 000 -5 150 -4 000 -1 000 -5 950 -2 000 -115 -10 000 -44 200 -32 343 -21 102 -17 749 -18 202 -25 606 -29 749 -32 651 -32 200 -32 202 Figur 10 Kraftfond bruk 2015-201 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune -450 25 Med både opprustning av Dalaveien og gang-sykkelsti til Seland er det lett å se nødvendigheten av disponible midler. Kraftfondbruken de neste årene vil redusere fondens saldo betydelig. For å ha nødvendig handlingsrom, mener rådmannen at det kan være fornuftig å ha en saldo tilsvarende et års innbetaling av konsesjonsavgift. Kommunen har i de fleste år brukt noe kraftpenger til å finansiere investeringer i egne anlegg og til betjening av gjeld, For å bygge opp fondet til målet på vel 18 millioner vil det ikke være mulig å disponible kraftfondpenger før i 2018. Rådmannens plan vil gi følgende utvikling i saldoen på fondet: Kraftfondet 2011-2019 45 000 000 40 000 000 35 000 000 30 000 000 25 000 000 20 000 000 15 000 000 10 000 000 5 000 000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Figur 11 Utvikling saldo kraftfondet 2011-2019 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 26 2018 2019 Vedlikeholdsplanen Rådmannen setter av 5 millioner i året til arbeidet med vedlikeholdsplan. For 2016 ser rådmannen for seg for følgende bruk av midlene: Bygg Rådhus Øyghedlar elevheim Øyghedlar elevheim Sinnes skule Tonstad skule Øksendal skule Øvre Sirdal barnehage Tonstad helsehus Sirdalsheimen Kulturhus Tunga Servicebygg Tonstadbadet Tilskudd grendehus Disponibelt Sum Tiltak Utbedre råteskader, utbedre lys bibliotek, skifte brannsentral Oppgradering hybelbygg Fasader hybelbygg (råteskader), skifte ytterdører bod og hovedinnganger Forprosjekt innvendig rehabilitering/rassikring bibliotek Solskjerming foaje Lys gymsal, utbedring fasader/tak Nytt gjerde rundt b.hagen, maling utvendig og innvendig Utbedring fasader (råteskader) m.m Maling utvendig, skifte innredning avd.kjøkken, utbedre kontor ergoterapeut, betong/varmekabel ved inngang trimrom Kjølemaskin kino, utbedre råteskader fasade m.m Rehabilitering spiserom Asfaltering park.plass Pålegg om ett toalett til i svømmehall Tildeling etter søknader Kostnad 450.000 kr. 1.300.000 kr. 520.000 kr. 200.000 kr. 100.000 kr. 200.000 kr. 550.000 kr. 100.000 kr. 670.000 kr. 220.000 kr. 100.000 kr. 30.000 kr. 125.000 kr. 300.000 kr. 135.000 kr. 5.000.000 kr. Hovedplan vei. Asfaltering og oppgradering gjøres i hovedsak etter vedtatte hovedplan. Det utarbeides en detaljert revidert plan hver vår som behandles av TLM utvalget. Dette for å ta høyde for eventuelle endringer i vegnettet, blant annet som følge av vinterbelastning. Rådmannen viderefører bevilgningen på en million i hele økonomiplan perioden. Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 27 Status og utfordringer 2016-2018 Sentral støtteenhet Status og utfordringer /muligheter Sentral stab innbefatter personalavdeling, økonomi/lønn, næringsavdeling, elevheimer, servicetorg, IKT avdeling og politisk sekretariat / sentralarkiv. Overordnet ledelse er rådmann og ass.rådmann. Hovedfokuset for sentral stab er service. En viktig del av service, er lett tilgjengelig og oversiktlig informasjon. Samtlige stabsfunksjoner er opptatt av internkontroll og kvalitetssikring. Når det gjelder mål og muligheter har avdelingene signalisert følgende: Servicetorget har som mål å komme videre med arbeidet med nye internett og intranett sider. Videre vil de fortsette arbeidet med å utvikle samarbeidet med enhetene. Samarbeid med næringsavdelingen står fortsatt sentralt. Politisk sekretariat /sentralarkiv har som mål og få digitalisert eiendomsarkivene. Økonomi / lønn vil fortsette arbeidet med digitalisering og forenkling av arbeidsprosesser. Når det gjelder IKT så er det fortsatt mange utfordringer knyttet til at kommunen gikk ut av DDV samarbeidet. Det er flere prosjekter en har som målsetting å få gjennomført i 2016. Personalavdelingen vil videreføre arbeidet med gjennomgang av reglementer, retningslinjerer og prosedyrer. Videre vil avdelingen fortsatt ha et stort fokus på lederutvikling og sykefraværsarbeid. Dersom ny intranettside blir en realitet vil personalavdelingen ha en sentral rolle i å drifte og utvikle denne. Skoleenheten Status Skolen er i stadig endring, noe som krever fokus på utvikling. Begge grunnskolene og voksenopplæringen er i gang med nasjonale utviklingsprogram. Ledelsen ved skolene er godt på plass og det er etablert faste møtepunkter mellom skolene. I forbindelse med omorganisering av skoleenheten fikk skolene redusert sine administrative ressurser, noe som merkes i den daglige driften. For å lette og systematisere det administrative arbeidet ved skolen er det vedtatt å innføre et skoleadministrativt system. Dette er ikke på plass, og må arbeides med i første del av planperioden. Brukerundersøkelser om læringsmiljø viser gode resultater, noe som er svært viktig. Dette området krever fortsatt fokus fra skolene for å få til ytterligere forbedringer. Utfordringer Tid til refleksjon og fokus på utviklingsarbeid er viktig for å få til ønskede resultater over tid. Det er imidlertid mange oppgaver som skal løses, og tid er en av de faktorene som gir størst utfordringer. Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 28 Arbeidet med både læringsmiljøet og læringsresultater er svært viktig og er gjenstand for stort fokus på nasjonalt nivå. Det pedagogiske personalet sin rolle i dette arbeidet er sentral, og utfordringen er å finne de beste løsningene i forhold til tid og ressurser. En proaktiv og tydelig ledelse er svært viktig for å finne de gode løsningene og få til skoleutvikling. Redusert tid til ledelse bygger ikke opp om dette, og det er en utfordring å finne balansepunktet mellom tid til administrasjon og tid til ledelse. Det er kommet nye kompetansekrav for å undervise i grunnskolen, og den generelle unntaksmuligheten for små skoler er tatt bort. Dette krever en ny og grundig kompetansekartlegging for å avdekke hvilke etterutdanningsbehov som finnes i kommunen, samt at det må legges en plan for hvordan eventuelle etterutdanningsbehov skal dekkes. Her vil økonomi kunne være av avgjørende betydning. Løsninger for å innfri dokumentasjonskravene for ledelse og lærere er både tid- og arbeidskrevende. Et skoleadministrativt system vil kunne avhjelpe dette, men utfordringene med anskaffelse og innføring av et slikt system er at det er en omfattende, tidkrevende og kostbar prosess. Kommunens plikt til å sørge for grunnskoleopplæring for voksne er også en utfordring. Jevnt over er det få som har behov for dette, og kommunen kan ikke drifte dette selv. Sirdal kommune kjøper derfor denne tjenesten av Lyngdal kommune. Kommunens ansvar for samfunnskunnskapsopplæringen kan også by på økonomiske utfordringer. Det er et interkommunalt samarbeid om 50 timer opplæring samfunnskunnskap med tilgang på tolk, der undervisningen legges utenfor Sirdal. Muligheter Samhandlingen mellom skolene på ledelsesnivå gir gode muligheter for utveksling av ideer og erfaringer. Ved å samle skolene i en enhet er forholdene lagt til rette for samarbeid og for å kunne trekke veksler på hverandre innad i enheten. Det vil også være gode muligheter for at skolene i Sirdal jobber i samme retning og mot samme mål. Klasseledelse er ett av satsingsområdene for grunnskolene i utviklingsarbeidet. Gjennom tydelig klasseledelse og god tilrettelegging for læring, kan lærerne aktivt påvirke både læringsmiljøet og de skolefaglige resultatene. Dette krever fokus og innsats fra det pedagogiske personalet, samt oppfølging fra skoleledelsen og skoleeiernivået. For å sikre at vi ivaretar elevenes rettigheter og innfrir skolens handlingsplikt i saker knyttet til opplæringslovens §9a, er det mulig å ta i bruk ulike elektroniske systemer. Det må gjøres en helhetlig vurdering ifht økonomi, tidsbruk og behov i forhold til om skolen skal gå til anskaffelse av slike systemer. I løpet av 2016/2017 skal kommunens strategidokument "Sirdalsskulen – mål og strategiar" revideres. Her er det en god mulighet til løfte blikket og se fremover i forhold til hva vi tenker er viktig å satse på i skolen. Det vil være viktig å inkludere voksenopplæringen i et nytt strategidokument. Barnehagene Status Tonstad barnehage har pr. 15.09.15. 101 som går i barnehagen, Øvre Sirdal har 17. Barnehagene har to hovedopptak i året, samt løpende opptak ved ledighet. På Tonstad er kullene store. 5 åringene går i samla gruppe, og for å kunne lage et optimalt tilbud for Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 29 disse brukerne benytter barnehagen lokaler på Monan. Utfordringer To hovedopptak, fortløpende opptak, samt at alle som søker skal få plass – gir utfordringer når det gjelder plassbehov og bemanning. Pedagogmangelen er fortsatt stor, da flere fast ansatte er ute i permisjon. Vanskelig å rekruttere nye barnehagelærere. Dette medfører konstitueringer og utvida pedagognorm. Store barnegrupper medfører økt belastning for ansatte. Bruker mye tid og energi til organisering og oppdeling av gruppene. Sykefraværet er høyt, med de negative konsekvensene dette får med ustabilitet og belastning på personalet. Muligheter Det utredes behov for utvidelse/utbygging eller bruk av Monan i tillegg til Tonstad barnehage. Dette fordi det er ønskelig å organisere med mindre barnegrupper enn det vi har i dag – fordi vi mener det vil minske belastningen hos ansatte. Det gir også mulighet for at alle 5 åringene kan gå i samme gruppe. Assistenter blir tilbudt å ta fagbrev, og det er fortsatt ledige stipend til de som ønsker å ta barnehagelærerutdanning. Fortsatt fokus på sykefravær, tilrettelegging vurderes fortløpende. Helseenhet Status Helseenheten har ansvar for flere tjenesteområder til innbyggerne i Sirdal. Det er legetjenester og legevakt, døgnbasert ambulansetjeneste, psykisk helse og rus, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, tjenester til personer med ulike funksjonshemminger, ergoterapi og fysioterapi. Enheten koordinerer folkehelsearbeidet og driver en frisklivssentral, er ansvarlig for kommunalt kriseteam, og deltar i referansegruppa til interkommunalt barnevern. Gjennom helsenettverk Lister deltar ansatte i ulike fagutvalg og er med i viktige samarbeidsprosjekter innen folkehelse, psykisk helse/rus, legetjenester, rehabilitering/habilitering, helsestasjon/skolehelsetjeneste og velferdsteknologi. Disse ulike nettverkene gir kompetansebygging, er viktige samarbeidsarenaer, og gir flere tilbud til innbyggerne i Sirdal. Sirdal har samarbeidsavtaler med både Sørlandet sykehus HF og Stavanger Sykehus Helse Vest, og det er i satt igang et arbeid med innkjøp og bruk av røntgenapparat i legetjenesten. Det har over flere år vært planlagt et nytt dagsenter innen psykisk helse. Det er derfor velig positivt at ombyggingen av Litlemohagen til dagsenter psykisk helse ferdigstilles. Ombyggingen omfatter også nye lokaler for avdeling funksjonshemmede og sambruk av fellesrom. Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 30 Utfordringer Det er en betydelig økt ressursbruk av legetjenester og ambulansetjenester spesielt i vinterhalvåret. Dette er en utfordring i forhold til de ressurser enheten har og en økt belastning for de ansatte. Ny akuttmedisin forskrift og retningslinjer for legevakt - og ambulansetjeneste. Samhandlingsreformen og kravet til kompetanse og ansvar som kommunene blir pålagt. Dette medfører også utfordringer for tjenester til personer innen psykisk helse/rus og til personer med ulike funksjonshemminger. Når det gjelder barn og unge har det vært en økning av psykososial problematikk, og en økt ressursbruk innen dette viktige forebyggende arbeidet vil dermed være viktig. I følge ny folkehelselov skal folkehelseperspektivet inn i alt vi gjør. Det vil medføre økt kostnader på koordinering av arbeidet, oppfølging av handlingsplaner, og i forhold til utarbeidelse av oversiktsarbeidet innen folkehelse. Muligheter En fortsettelse av samarbeidsprosjekt og ressursbruk både internt i kommunen og i interkommunale nettverk vil være viktig for å videreutvikle tjenestetilbudet. Videreutvikle folkehelsearbeidet i Sirdal for å gi et godt oppvekstmiljø for innbyggerne. Fortsatte å ha et fokus på å opprettholde, videreutvikle og bruke kompetanse på tvers av enheter. Videreutvikle velferdsteknologi og mulighetene det gir til gode tjenester for innbyggerne. Nytt dagsenter psykisk helse og ombygging av Litlemohagen gir mulighet for sambruk og utvikling av tjenestetilbudet. Fortsette med et godt forebyggende arbeid for barn og unge, familier og innen psykisk helse/rus. NAV Status Resultatoppnåelse i NAV – kontoret på både kommunale og statlige tjenester er avhengig av en helhetlig arbeids - og markedstenkning. For og nå målet om å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Sirdal har et godt arbeidsmarked, og lågest arbeidsledighet i fylket. I 2015 har arbeidsgivere i både offentlig og privat sektor vist en økende vilje til å ta imot personer i språk – og arbeidspraksis. Det har skjedd en positiv endring, som vi ønsker å videreutvikle ved å bli enda bedre på å gi nødvendig informasjon og følge opp der det er behov, og fortsette å bygge gode relasjoner. Dette er helt avgjørende for å forebygge økningen av sosialhjelp mottakere, og det er nødvendig med en systematisk arbeidsrettet brukeroppfølging av personer i språk – og arbeidspraksis, særlig arbeidsledig ungdom. Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 31 Gjennom tiltak i forhold til arbeid og aktivitet, kan en bedre levekår for vanskeligstilte, og bidra til sosial og økonomisk trygghet, som er hovedmålet i NAV Utfordringer Det må fortsatt jobbes enda mer systematisk og målrettet mot bedriftene, for å få brukere i arbeidspraksis, eller språkpraksis der det er relevant. Tilbakemeldinger er at flere bedrifter som tar på seg oppgaven gir signaler på at de ønsker tettere oppfølging. Styrking av ressurs til dette må vurderes. Brukere som henvender seg til NAV, med behov for økonomisk råd og veiledning har avtatt i 2015. Det er viktig at brukere med behov for gjeldsrådgivning er raske til å henvende seg til NAV, for å søke om økonomisk råd og veiledning, denne tjenesten bør derfor markedsføres tydeligere. I forhold til bosetting av flyktninger, er boligbehovet fortsatt en stor utfordring. Bussforbindelser/ kollektiv tilbud, vanlig rutetilbud for å komme i arbeid - og språkpraksis mangler i skolens ferier. Dette er svært uhendig, så her bør vi samarbeide tetter for å finne gode løsninger Muligheter For å unngå å rekruttere nye brukere over på velferdsytelser, har NAV kontoret en egen plan for arbeids og markedsarbeidet i kontoret, og vil opprettholde og videreføre en tydelig strategi for å øke samarbeidet med bedriftene i kommunen. Oversikt over ledige stillinger, og god samhandling og dialog med arbeidsgivere gir muligheter. To enheter i kommunen og en privat bedrift har tatt inn unge personer på praksis mot fagbrev, dette gir fantastiske muligheter for de ungdommene det gjelder og for kommunen. Personer som trenger månedlig oppfølging på økonomistyring, bør søke verge. NAV vil da få mulighet til å konsentrere seg om det som ligger til tjenesten om økonomisk råd, veiledning og gjeldsrådgivning. Tidsbegrensede økonomiske hjelpetiltak, sosiale lån og krav om tilbakebetaling. IMDI har en klar anmodning om at kommunene skal øke bosetning med 10 flyktninger per år. Behov for boliger er økende, og helt klart en utfordring. Dette løses ved at NAV sosial - og flyktningetjenesten og avdeling eiendom inngår i et samarbeid, og kartlegger behov for boliger til vanskeligstilte, og for å avklare behov for å utarbeide en boligsosial plan. Det er avholdt et samarbeidsmøte med Husbanken og flere er planlagt, for å komme i en tettere dialog, for avklaring om midler og muligheter. Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 32 Pleie og omsorg Status Enheten har de siste årene tilpasset tjenestilbudet etter samhandlingsreformen og oppgaveglidning fra spesialisthelsetjeneste til kommune. Det er etablerte 2 kommunale øyeblikkelig - hjelp senger i institusjon, pasienter blir tidligere utskrevet fra sykehus både til institusjon og oppfølging i hjemmet samtidig med økte forventninger om at flere oppgaver blir løst i kommunen. Enheten har langt på vei ivaretatt de nye oppgavene, men bærer preg av flere år med vakante stillinger og konstitueringer i ledergruppen. Ny lederstruktur ble vedtatt i april, der blant annet to avdelinger skal bli til tre. Nye ledere er tilsatt og fagansvarlig sykepleier. I arbeidet med ny turnus har en sett på bemanningsplaner for å vurdere nye oppgaver og kompetansesammensetning. Resultatet er at en har omgjort noen helsefagarbeiderhjemler til sykepleierhjemler for å ivareta tjenestetilbud iht. kvalitet, avtaler, lover og forskrifter. Fra november skal alle nye turnuser være i drift med nye ledere og funksjoner. Tre nye omsorgshybler er i løpet av september/oktober ferdig oppusset og klar for bruk og dagaktivitetstilbud for demente er under oppstart. Utfordringer Nye oppgaver krever ny kunnskap og det er fortsatt behov for å implementere og spre fagutvikling i enheten. Å utvikle en kunnskapsbasert praksis er en forutsetning for å kunne levere trygge og sikre helse og omsorgstjenester av god kvalitet. Det må videre arbeides kontinuerlig med kvalitetsforbedringer og dokumentasjon/registrering av aktivitet. Det er behov for å styrke enhetens fagsystemer og rutiner. Befolkning lever lengre med sammensatte lidelser, behandlingen og oppfølging krever mer både i institusjon og i hjemmebaserte tjenester og hverdagen har blitt mer krevende for ansatte i form av flere oppgaver og faglige prosedyrer. Sykehjemsdekningen er relativt høy, dette kan blant annet ses i sammenheng med manglende tilbud om tilsyn på natt. Helsedirektoratet forutsetter at individuell tilrettelegging skal ivaretas og at pasienter skal ha mulighet til å bo hjemme lengst mulig. Det må jobbes mer målrettet med rekruttering, kompetanse og fagutvikling for å utvikle en faglig sterk tjeneste og sikre at enheten har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Ledelse er av avgjørende betydning for utvikling av gode tjenester. Når pleie og omsorgstjenesten skal ivareta økte forventninger og nye oppgaver bør det satses på å styrke og utvikle lederrollen både for administrative og faglige ledere. Lederressurser ble redusert i 2012 og er ikke fult ut tilbakeført i ny struktur. Det er behov for kunnskap både om tjenesteinnhold, tjenestekvalitet, organisering og styring av tjenestene med en faglig tilnærming i samspill med brukere og andre omsorgsressurser. Enhetene har et krevende sykefravær på ca. 10 % som blant annet har store konsekvenser for tjenestetilbud, kvalitet, forutsigbarhet og arbeidsmiljø. Det foreligger ingen helhetlig og overordnet plan for hvordan fremtidens helse og omsorgsoppgaver skal løses i Sirdal kommune. Muligheter Det er økt fokus på kvalitet i helse og omsorgssektoren og helsedirektoratet har etablert nasjonale veiledere, undervisningssykehjem og pasientsikkerhetsprogram som enheten i større grad ønsker å Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 33 ta del i. Nye ledere er ansatt og i ny struktur blir ansvarsområdene mer avklart når avdelingene i større grad inndeles etter diagnose og behov. Fagansvarlig sykepleier er en avgjørende rolle for å kvalitetssikre og følge opp rutiner og prosedyrer for og sikrer god pasientsikkerhet. Den vil og være en viktig bidragsyter i opplæring og kompetanseheving og for å ha et overblikk på at kompetanse som finnes i enheten blir benyttet riktig og på tvers av avdelinger. I ny turnus styrkes natt med en sykepleier til på vakt. Med dette vil en i større grad kunne ivareta tilsyn utenfor institusjon i tråd med krav i pasient og brukerrettighetslov og - helse og omsorgstjenestelov. Innovasjon med implementering av velferdsteknologi har et overordnet mål om at innbyggerne skal få mulighet til å bo hjemme lengre med tilrettelagt bruk av velferdsteknologi. Det er et pågående prosjektsamarbeid mellom alle de seks kommunene i Helsenettverk Lister og en har hatt flere vellferdsteknologiske løsninger til utprøvning. Kommunen har fått midler til 10 % stilling i 1 år for å videreutvikle innføringen av velferdsteknologi. Det er et mål og styrke brukerens muligheter for opprettholdelse av funksjonsnivå gjennom hverdagsrehabilitering, dette kan være et tiltak som sammen med dagaktivitetstilbud bidrar til bedre helse og en aktiv alderdom. En faglig omlegging til mer aktiv hjelp med tidlig kartlegging av rehabiliteringspotensialet og intensiv opptrening er dokumentert å øke mestringsevnen og redusere hjelpebehov. Det er et potensiale i at ulike profesjoner jobber mer helhetlig, med felles målsetninger og etter samme metodikk for i større grad å forebygge sykdom, funksjonssvikt og sosiale problem og oppnå aktivisering og egenmestring. Enheten vil fortsette aktivt med rekruttering ved å ta i mot lærlinger/studenter og motivere og legge til rette for at ansatte tar utdanning med mål om at andelen ansatte uten fagutdannelse holdes på et lavest mulig nivå. Når ny struktur og turnus er implementert vil en se på sykefravær i et sykefraværsprosjekt med mål om å kartlegge mest mulig omkring utfordringen og iverksette tiltak for å redusere fraværet. Enhet for kultur Status: Enhet for kultur har i dag ansvar for en rekke områder som retter seg mot innbyggere, hyttefolk og tilreisende. Her nevnes Tonstadbadet, Sirdal fjellmuseum, bibliotek, kino, idrett og friluftsliv, kulturskolen, turistinformasjon og fritidsklubb. Sirdal har et godt utbygd kulturtilbud og spesielt Tonstadbadet blir mye brukt både av fastboende, hyttefolk og tilreisende. I 2014 hadde vi inne 7500 besøkende her. Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 34 Suppestivalen, som i år ble arrangert lørdag 13. juni, samlet flere hundre personer i Tonstad sentrum. Tilbakemeldingene på arrangementet har vært veldig positive. Årets største kulturarrangement i Sirdal var som vanlig Sirdalsdagene på Kvæven første helga i september i regi av Sirdalsferie. På begge disse arrangementa hadde kommunen fokus på friluftslivets år 2015. Bemanningssituasjonen på enheten er forholdsvis stabil. Ved Tonstadbadet har vi ansatt to nye medarbeidere i forbindelse med utviding av åpningstider. Utfordringer: -Gjennomføring av driftsreduksjon, spesielt når det gjelder lønn. Dette skal blant annet vurderes i sammenheng med ledighet i stillinger. -Videreutvikle Kvæven området og Sirdal fjellmuseum sett i sammenheng med et eventuelt besøkssenter for SVR -Følgje opp aktuelle prosjekt i kommunedelplan for idrett, friluftsliv fysisk aktivitet (budsjettsak) -Øke det allerede gode besøkstallet ved Tonstadbadet i forbindelse med utvidede åpningstider. -Vurdere nye løsninger når det gjelder biblioteket, herunder fysisk plassering og hvilke funksjoner det skal satses på. -Legge til rette for et aktivt friluftsliv blant annet via støtte til løypekjøring og anleggelse av turveier og turstier. Muligheter -Skape et mer levende og attraktivt møtested på Kvæven knyttet til Sirdal fjellmuseum i forbindelse med planene om å anlegge et besøkssenter. Dette bør ses i sammenheng med kafedrift/serveringssted. -Videreutvikle området i og rundt kulturhuset til kommunes kulturelle storstue. Det er blant annet bevilget 4 mill. til oppgradering av festsal/inngangsparti. Det er også et sterkt ønske om å få gjort noe med løpebanen og uteområdet mellom kulturhuset, Tonstad skule og barnehagen. -Det arbeides med å få på plass et nytt anlegg for skiskyting og langrenn på Tjørhom i regi av Sirdal skilag. Samtidig er det viktig å støtte opp om videreutvikling av Feed skiarena. Bygg og eiendom Status Organisering av enheten er nylig blitt vedtatt og skal gjennomføres. Ny enhetsleder skal rekrutteres. Enheten har dekning innen de fleste fagområder. Sykefraværet er også lavt. Videre har enheten god Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 35 oversikt over prioriterte vedlikeholdsoppgaver og -utfordringer. Man har satset mye på sentralisering av styrings- og driftssystemer, noe som er fornuftig og besparende. Utfordringer Vedlikeholdsetterslepet er en utfordring. Bygningsmassen blir stadig eldre og mer vedlikeholdskrevende. Det må også avklares hvilke boliger kommunen skal beholde, og hvilke man vil kvitte seg med. Økende boligbehov til personer med særskilte behov må løses. Enheten må arbeide videre med å få på plass et fullgodt internkontrollsystem. Muligheter Man har etablert system for registrering av behov, dialog med brukere, tilstandsregistrering og vedlikeholdsplanlegging (Plania). Dette blir et godt verktøy for enhetens kompetente medarbeidere. Videre vil brukere, folkevalgte og andre interesserte kunne få innsyn i de nevnte bruksområdene til Plania. Dialogen med brukerne oppleves pr. i dag som god. Videreføring og styrking av brukerdialogen må være en prioritert oppgave for bygg og eiendom. Areal Status Det pågår storstilt utbygging av energiutviklingsprosjekter i Sirdal kommune og regionen for øvrig. Utbyggingen vil pågå i den neste tiårsperioden. Det vil være en viktig målsetting å redusere mulige skader og ulemper for mennesker, naturmiljøet og berørte lokalsamfunn. En annen viktig målsetting vil være å planlegge prosjektene slik at de kan gi størst mulige ringvirkninger og etterbruk for næringslivet i kommunen og regionen. Saksmengden knyttet til eiendomsutvikling innen fritidsbebyggelse er fortsatt høy slik den har vært over lengre tid. Kommunens rolle som samfunnsutvikler med hensyn til tilrettelegger for infrastruktur, bolig- og næringsområder pågår kontinuerlig. Landbruket er en prioritert næring i kommunen. Det vil bli viktig og utfordrende å følge opp den storstilte satsingen som pågår for tiden. Utfordringer Det gjennomføres saksbehandling av lovpålagte oppgaver og ikke-lovpålagte oppgaver innen flere fagområder. Det er en generell utfordring å betjene saker i de respektive fagområdene innen lovpålagte frister fordi saksmengden jevnt over er stor. I tillegg til stor saksmengde som nevnt i avsnittet ovenfor, er det for tiden ekstra utfordrende å håndtere energiutviklingsprosjektene. Det vil også bli ekstra utfordrende å håndtere overordne planoppgaver som rullering av kommunal planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel. Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 36 Muligheter De pågående energiutviklingsprosjektene gir også muligheter i form av trafikksikringstiltak, økonomi, næringsområder, spillvarme, økt kompetanse og så videre. Videre er det ønskelig å øke bruken av gode elektroniske løsninger slik at dette for det første gagner brukerne av kommunale tjenester. For det andre forventes at man kan ta ut positive effekter i form av mer effektiv saksbehandling. Enhet for teknisk drift Status: Enhet for teknisk drift jobber i første rekke med drift og nybygging av anlegg innen veg vann og avløp. Vi har driftsansvar for kirkegårdene i kommunen og vi vedlikeholder og videreutvikler parker og lekeplasser inkludert Tonstad sentrum og Eliastunet. Teknisk drift har de siste årene vært sterkt involvert i kommunen rolle når det gjelder utbygging av bredbånd og mobildekning. Dette har i år medført at vi har fått statlig tilskudd til utbygging av fiber i Øksendalsområdet og Josdal. Sirdal har et godt utbygd VA-nett og vi har 2560 hytter/hus tilknyttet kommunalt anlegg. Vi har en omfattende hovedplan for vann og avløpsanleggene vedtatt i 2013. Denne planen legger opp til nyinvesteringer de neste 10 årene på størrelsesorden 200 mill. Disse investeringene er nødvendige for å tilrettelegge infrastruktur i forhold til vedtatte kommuneplan. Det ble gjort en endring på driftssida i 2014 der det ble ansatt en ny driftsleder for vann og avløp. Tidligere var det felles driftsleder for veg, vann og avløp. Vi håper med dette grepet å få på plass et godt FDV system og imøtekomme utfordringer med flere personer med masse kompetanse som nærmer seg pensjonsalder. Vi har svært godt vann og svært få driftsforstyrrelser på vannet. Når det gjelder miljø og avløpsrensing er dette også i øverste klasse selv om belastningen er på grensen av det dagens anlegg håndterer. Parkene blir godt vedlikeholdt og vi får mye gode tilbakemeldinger når det gjelder Eliastunet og Tonstad sentrum. Det er egen vedtatt hovedplan for kommunale veier, og det utføres nå planlagt vedlikehold i henhold til denne planen. Teknisk drift har den siste tiden vært tungt involvert i forskjellige prosjekter i regi av Statnett som Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 37 følge av likeretterstasjon og nytt regionalnett. Vi har brukt mye tid på kommunal tilpassing av disse prosjektene. Spesielt gjelder dette veg, gangveier, veglys og flomtiltak ertsbekken. Utfordringer: Vi har en stadig økende mengde vann og avløpsanlegg som skal vedlikeholdes. Det er utfordrende å prioritere kapasitet mellom nybygging og drift/vedlikehold av de kompliserte VA-anleggene. Det er en svært varierende belastning på anleggene, samt at hyttene som er tilkoblet er spredt over et stort område. Dette gjør driften mye mer komplisert enn om det hadde vært jevn belastning. Den store belastningen på anleggene våre er utenfor ordinær arbeidstid. Vi er derfor avhengig av at de som er på vakt kan mye og vi kan ikke knytte arbeidsoppgavene for mye opp mot enkeltpersoner. Store vedtatte investeringer vil tvinge gebyrene opp på sikt, spesielt om vi skulle få en svikt i nye tilknytninger. Vi må planlegge for vedtatte hytteområder i kommuneplanen. Vi har en del veier som strengt tatt ikke skulle vært kommunale. Det er en stor utfordring å ta tak i jobben med å nedklassifisere disse. Samtidig må vi snart ta et betydelig løft på eksempelvis veien til Rostøl om den skal fortsette å være kommunal. Når det gjelder bredbånd, så opplever vi stor engasjement rundt dette området. Det er ikke et kommunalt ansvarsområde, men etter hvert er det nesten en forutsetning for å få etablere i distriktene. Muligheter Vi ser på muligheten til å asfaltere en del kommunale veier når vegvesenet skal utføre sin store asfalteringsjobb i Sirdal. Vi har spilt inn ønske om å få med en opsjon i vegvesenets anbud om kjøp av asfalt til kommunale veier. Dette vil sannsynligvis være aktuelt i 2017. Vi jobber med fylkesmannen for å se på en ny beregning av utslippstillatelse. Vi mener at en bør dimensjonere anlegget på Handeland for å kunne rense bra ved opptredende gjennomsnittsbelastning, men at en kan prosjektere en enklere renseløsning for de ekstreme toppene som opptrer i for eksempel påske og vinterferie. Dette vil kunne spare oss for en del investeringsutgifter Planlagte utbedringer på FV 468, samt planlagt gang og sykkelvei til Seland gir mulighet til fremføring av vann og kloakk til Tjomlid/Rekeveik. Vi foreslår også å fremskynde kloakkering av Josdal nå som en del av ledningen allerede er lagt i forbindelse med ny veg til Josdal. Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 38 Bedre planlegging av vedlikehold når bruken av Plania FDV systemet kommer i full drift. Statlige tilskuddsordninger og samarbeid med DDA gir muligheter til å fortsette prosjektet med utbygging av fiber til innbyggerne. Næring Status I tråd med de siste års målsettinger har vi tilgjengelig næringsareal god kontakt med det lokale næringslivet flerspråklig informasjon om muligheter for næringsaktører i Sirdal. Disse tre punktene summerer opp en form for status. Det er viktig til enhver tid å ha tilgjengelig næringsareal. Pr i dag er det tilgjengelige areal både i Tonstad-området og i Øvre Sirdal. I tillegg vil det, om noen år, være tilgjengelig et betydelig areal på Ertsmyra. Samtidig ser vi at området på Fintlandsmoen er i ferd med å fylles opp. Vi mener også at vi har god kontakt med næringsaktører i kommunen. Denne kontakten kan imidlertid alltid ble bedre slik at vi vet om hverandre ved at næringaktører vet hva de kan forvente fra næringsavdelingen og næringsavdelingen vet hva som rører seg i det sirdalske næringsliv. Det at vi informerer om oss på flere språk gjenspeiler også dagens virkelighet. Sirdal har liten arbeidsledighet. En del av de som ønsker å etablere egenvirksomhet er av den grunn innflyttere, gjerne med fremmedspråklig bakgrunn. Dert er derfor viktig at også denne gruppen potensielle næringsaktører kjenner til oss. Noe av det vi ønsker å gjøre kjent er det virkemiddelapparatet som Sirdal kommune besitter til bruk vis a vis næringslivet. Sirdal kommune har et betydelig kraftfond som tilføres ca. kr 19 mill. årlig. Noe at dette brukes direkte mot næringsaktører i form av lån og/eller tilskudd. Dette virkemiddelet forvaltes av Sirdalsvekst KF. I tillegg anvendes kraftfondet til en betydelig videreutvikling av Sirdal kommunes infrastruktur. Ut over offentlig forvaltning og kraftproduksjon er det flest sysselsatte innen bygg/anlegg, turisme og service. Tradisjonell handel er begrenset til dagligvarehandel. Et breiere tilbud og flere sentrumsfunksjoner på Tonstad er et savn. Og da er vi ved en av flere Utfordringer Satsingen og utvidelsen til Tonstad Baker AS har vært meget positiv. Men vi trenger mer for å kunne videreutvikle Tonstad. Høsten 2015 jobbes det med etablering av et spise/serveringssted som vil kunne bli en viktig brikke i en etterlengtet sentrumsutvikling. Den samme utfordring gjelder også Øvre Sirdal. Her er det i dag ikke mindre enn fire? små sentra. En bør kanskje etter hvert ha en ambisjon om å videreutvikle ett sentrum også i øvre del av dalen. Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 39 Som nevnte ovenfor er det liten ledighet i Sirdal. Det er imidlertid ønskelig med flere kompetansearbeidsplasser gjerne for kvinner. Sirdal er tradisjonell hva angår likestilling. Det er derfor viktig å legge til rette for «jobb nr 2 « for familier som kan tenkes å etablere seg i kommunen. Fintlandsmoen fylles opp. Det bør derfor igangsettes grunnforhandlinger for å gå videre med dette næringsområde. I første omgang på østsiden av fylkesveien. I 2015 ble det satt av midler til Knausane boligfelt. Det er nå viktig at dette feltet blir påbegynt for på den måten også til enhver tid ha ledige boligtomter i Tonstad-området. I tillegg til boligtomter er spørsmålet om overgangsboliger er tilbakevendende tema. For arbeidstakere som ønsker «å prøve ut» Sirdal er overgangsbolig viktig. Det samme gjelder bedrifter hvis ansatte er helt avhengig av å få dekket sitt boligbehov i nærområde. De neste årene vil det pågå en betydelig anleggsvirksomhet i Sirdal. Det er viktig at lokalt næringsliv får sin rettmessige del av den omsetningen dette representerer. Muligheter Vi har fremdeles et betydelig økonomisk handlingsrom. Kraftfondet er viktig og gir oss store muligheter. Likevel, virkemiddelapparatet (Sirdalsvekst KF) har begrensede midler. Overføringene til foretaket har de siste årene ikke vært justert for prisstigning hvilket innebærer at handlingsrommet er noe redusert. Skal Sirdalsvekst KF fremdeles spille en aktiv rolle må foretaket kanskje tilføres mer midler, hvis en da ikke gjør et strategisk valg som innebærer at bruken av kraftfond i sin helhet går til videreutvikling av kommunens infrastruktur. Det er ikke tvil om at god infrastruktur er avgjørende for god næringsutvikling. Enn så lenge er det imidlertid tilgjengelige midler både til bedriftsrettet og strategisk bruk, men kommende år må en kanskje prioritere noe annerledes. Uansett er det viktig at vi til enhver tid er åpen for ulike måter å anvende kraftfondet på. Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 40 Forutsetninger økonomiplanen I kommende kapittel vil rådmannen vise hvilke forutsetninger som legges til grunn i økonomiplanen 2016- 2019. Prisjustering Enhetene har ikke fått generell kompensasjon for prisstigning. I budsjettprosessen har oppdaterte tall på store utgiftsposter blitt henta inn. Forutsetninger lønn Rådmannen legger regjeringen sitt anslag for lønnsvekst på 2,7 % til grunn. Dette gir et behov for oppjustering av lønnsmassen pr. september 2015 med 1,8 %. For å styrke økonomistyringen på enhetene legges nå lønnsoppgjøret for 2016 inn i en sentral lønnsreserve. Lønnsreserven fordeles på enhetene i etterkant av lønnsoppgjøret. Pensjon KLP Rådmannen legger KLP sine prognoser til grunn for beregningen av pensjonsutgiftene. På enhetene avsettes 10,70 % av lønnsgrunnlaget til pensjon. I tillegg kommer reguleringspremien som budsjetteres sentralt. Samla kostnader til KLP er tilsvarende budsjettet fra KLP. Statens pensjonskasse Det budsjetteres med 11,20 % i pensjonskostnader for undervisningspersonell. Denne satsen er noe redusert i forhold til 2014. Premieavvik Nytt i år er at rådmannen budsjetter med regnskapseffekten av KLP, og ikke likviditetseffekten. Pensjonsleverandørene å operere med begrepet premieavvik. Dette er forskjellen mellom det som er innbetalt, og den som er de beregnede pensjonskostnadene. Dette er de pensjonskostnadene som forventes blir stående i regnskapet ved årets slutt, men det er viktig å presisere at dette gir betydelig positiv effekt på resultatet i 2016: Samla kostnad Innbetaling(inkl arbeidstakers andel) amoritisert premiavvik Premiavvik KLP 2015 2016 21 582 17 287 16 689 23 714 4 366 -526 527 -5 901 SPK 2015 2 395 3 059 -290 -374 2016 3 238 3 057 373 -192 Figur 12 Pensjonskostnader 2015-2016 Frie inntekter KS sin prognosemodell legges til grunn for budsjettering av skatt og rammetilskudd. Tilgjengelige tall pr. oktober 14 baserer seg på regjeringens forslag til budsjett. Vi har nå ei mindretallsregjering, og kan derfor forvente noen endringer i forhold til forslaget som foreligger. Eiendomsskatten tar Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 41 utgangspunkt i vedtatte takster. Demografi Folketall og sammensetningen av befolkningen er et sentralt styringsparameter for en kommune. Sirdal kommune har et uttalt mål om økt folketall, og kjører en aktiv politikk for å legge til rette for økt innbyggertall. Ser vi på perioden fra 2007 til 2015 har det økt med over 100 innbyggere. I 2015 ser vi at det så langt ligger an til en reduksjon. 1 900 Innbyggertall Sirdal 1 850 1 800 1 750 1 700 1 650 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2 013 2 014 2 015 2 016 Figur 13Utvikling innbyggertall For å planlegge den framtidige ressursbruken til kommunen er det nødvendig å bryte ned innbyggertallet i ulike aldersgrupper. Søylediagrammet viser endringer i de ulike aldersgruppene både i forhold til fjoråret og i løpet av siste 4- årsperiode. Når vi ser på hovedtrekkene i siste 4-års periode så er hovedtrekkene at folketallet har økt med vel 50 innbyggere. Av dette så er det hovedsakelig antallet i yrkesaktiv alder som øker. Det har også vært en markant vekst i antall barn i førskolealder. Det er først og fremst tallet på barn i skolepliktig alder som er redusert. Basert på utviklingen i folketall kan vi forvente at i kommende økonomiplanperiode så vil elevtallet i skolen øke. Vi ser også en noe fallende trend i fødselstallene, som kan tyde på at veksten i barnehagesektoren avtar. En stor del av rammetilskuddet blir gitt i form av utgiftsutjevning. Basert på en rekke kriterier beregnes en kostnadsindeks. Når kostnadsindeksen i Sirdal kommune beregnes til 1,26 betyr det at Sirdal kommune er 26 % dyrere enn gjennomsnittskommunen å drifte. Det er først og fremst utviklingen av denne indeksen over tid som er interessant styringsinformasjon. Som grafen under Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 42 viser så var 2013 et bunnår og tallet har økt i de to siste årene. Et videre dykk i detaljene viser at det er økningen i barn i førskolealder og noe økning av eldre som er forklaringen til veksten. I Sirdal kommune er det flere forhold som bidrar til å øke kommunens reelle kostnader uten at dette blir fanga opp i inntektssystemet. Som vert for videregående skole med elever på internat, rehabiliteringssenter for rus og ikke minst mange fritidsboliger, får kommunen betydelige ekstra utgifter spesielt innen helse. Da ingen av disse gruppene har folkeregisteradresse i Sirdal kommune, vil ikke kostnader til dette bli innlemma i inntektssystemet. Utviklings kostnadsindeks 1,27 1,26 1,26 1,26 1,24 1,25 1,24 1,24 1,23 1,22 1,21 1,21 1,20 1,19 1,18 2012 2013 2014 2016 2016 Figur 14 Utvikling kostnadsindeksen 2012-2016 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 43 Basert på befolkningssammensetning og regjeringens forslag til statsbudsjett legger rådmannen følgende tall til grunn for de frie inntektene: Endring 1000 kr Innbyggertilsk udd (lik t beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Sak er særsk ilt ford (ink l. helsestajon sk olehelse og arbavg) Ordinært sk jønn ink l bortfall av dif.arb.avg. Endringer saldert budsjett 2014 Endringer saldert budsjett 2015(sk ole/helsestasjon) Kompensasjon Samhandlingsreformen RNB2012-2014 RBN generell øk ning ramme RBN Sum rammetilsk uten inntektsutj Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Innbyggertall: Pr innbygger 2014 41 867 20 691 -113 2015 41 419 23 225 -117 2016 Kr % Nom- % reelt 41 596 177 0% -2 % 22 238 -987 -4 % -7 % 942 1 059 -905 % -883 % 204 4 000 -245 254 2 000 372 - 66 782 -25 036 41 746 9,44 % 87 117 0,7 % 128 864 66 780 -25 203 41 578 -0,40 % 89 542 2,8 % 131 120 65 149 -25 108 40 041 -4 % 91 835 2,6 % 131 876 1835 70 225 1847 70 991 1835 71 867 310 67 118 -2 000 -1 632 95 -1 537 -0 2 293 -0,2 % 756 -12 876 46 % -100 % 43 % -100 % -2 % 0% -3,70 % -5 % -3 % -6,23 % 2,6 % -8 % 0,58 % -0,1 % -10 % -2,07 % Figur 15 Rammetilskudd- spesifisert Et av de tallene som gir best utrykk for kommunens handlingsrom er frie inntekter pr innbygger. Når vi tar hensyn til kroneverdi- ser vi at denne dette tallet har hatt en negativ trend de siste åra. Skatt&ramme Kr pr innbygger (2013 kr) 69 000,00 68 000,00 67 000,00 66 000,00 65 000,00 64 000,00 2013 2014 2015 2016 Figur 16 Frie inntekter pr innbygger Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 44 -1,4 % Eiendomsskatt Eiendomsskatt er den desidert viktigste inntektskilden til Sirdal kommune. Sammensetningen av disse inntektene oppsummeres i tabellen under. Gruppe Agder Energis anlegg Lyses anlegg Nettanlegg Sira Kvina anleggene Prod.relatert Småkraftverk Verk og bruk Sum Budsjett 2016 Andel 3170 9 4048 61000 170 530 73 69 000 5% 0% 6% 88 % 0% 1% 0% 1 Figur 17 Fordeling eiendomsskatt Eiendomsskatteutviklingen over tid vises i tabellen under: Eiendomsskatt Vekst kr Endring B2016 B 2015 R 2014 R 2013 R 2012 R 2011 69000 68 100 66 964 66 894 60 080 56 750 900 1 136 70 6 814 3 330 1,3 % 1,7 % 0,1 % 11,3 % 5,9 % Figur 18 Utvikling eieendomsskatteinntekter Når det gjelder videre utover i planperioden har rådmannen forventninger om ytterligere økning av eiendomsskatten. Det er ikke vanskelig å ikke merke at anleggsaktiviteten er i full gang. Det meste ar arbeidet som til nå er oppgraderinger av veier og trafikksikringstiltak. På Erts myra er det så langt utført grunnarbeid. I forhold til eiendomsskatt er det nå klart at det ikke vil bli endring i grunnlaget for utskriving i 2016. Anleggene skal ferdigstilles i 2018 så vi forventer full effekt av nye anlegg i eiendomsskatt i 2019. En del av investeringene er oppgradering av gamle anlegg, og deler av eksisterende anlegg vil dermed gå ut av grunnlaget. I forhold til hva som kan legges til grunn for framtidig eiendomsskatt. Nylig meldte Statnett at samla kostnader for vestre korridor var redusert fra 8—10 milliarder til 7,1-8,5 milliarder og av dette vil 2/3 lande i Flekkefjord, Farsund og Sirdal. Sirdal er meget sentral både med linjer og anlegget på Ertsmyra. I økonomiplanen anslår Rådmannen en netto økning på anleggene i Sirdal med 1,8 milliarder. Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 45 Verdi nye anlegg (mill) Utskrevet eiendomsskatt Samla eiendomsskatt(nom) 2016 0 0 69 2017 200 1,4 70,4 2018 800 5,6 76 2019 1800 12,6 88,6 Figur 19 Anslag effekt av nye anlegg for eiendomsskatt (mill) I forhold til Vindparken vil den utløse ekstra eiendomsskatt. Det er nå flere vindparker rundt om i landet som har fått stadfesta konsesjon, og det gjenstår hvor mange som faktisk blir bygd. Rådmannen avventer med å legge inn effekt av denne. Det må også understrekes at eiendomsskatten er under politisk press, og at stor deler av skatten på kommende anlegg, samt deler av den som kommunen har i dag, kan forsvinne. Konsesjonskraftsinntekter Kommunenes konsesjonskraftsinntekter er under sterkt press. Historisk lave kraftpriser, kombinert med høyere innkjøpspris og opplastningskostnader gjør at det det er ulønnsomt fo høyere innkjøpspris og opplastningskostnader gjør at det det er ulønnsomt for kommunene å ta ut konsesjonskraft fra enkelte kraftverk. Fra 1.1. 2015 ble samtlige mottakere av konsesjonskraft i Vest Agder tilsluttet Konsesjonskraft IKS. I forhold til omsetninga av kraft har Sirdal inngått langsiktig kontrakt fram til 2024 på det aller meste av volumet, Selv om prisen er kjent, er det knytta usikkerhet til selvkostprisen. Netto budsjettkraft Budsjett 2016 Budsjett 2015 Endring 10 400 10400 0 Konsesjonsavgift Budsjettposten er på 18,2 mill. kr. Beløpet er et fast nominelt beløp t.o.m. 2018. Bruken av konsesjonsavgift er regulert av Standardvedtekter for kommunale næringsfond. Bruk av kommunens kraftfond vil bli omtalt i eget kapittel. Beløpet oppjusteres i.h.t. generell prisstigning hvert 5. år i konsesjonsavgiften. Andre statstilskudd Rente- og avdragskompensasjon inngår i denne posten. Ordningen er et virkemiddel fra staten for å få kommunene til å gjennomføre prioriterte investeringer. Den enkelte kommune får tildelt en investeringsramme, som blir kompensert med en rentesats tilsvarende den flytende husbankrenten. Finans Utvikling i rentenivået spiller inn på mange forhold for kommunens virksomhet. Det er innlysende at dagens rentenivå gjør gjelda lettere å bære. Samtidig får kommunen mindre lavere renteinntekter på overskuddslikviditeten og på plasseringen i obligasjonsmarkedene. For å oppnå samme avkastning krever det at risikoen økes, enten gjennom større andel eller investering i obligasjoner med større sannsynlighet for mislighold. Ser du renteutviklinga de siste 10 åra ser vi nå ligger på 1/3 av gjennomsnittlige rentenivået Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 46 Figur 20 Rentenivå 2006-2014 Som sannsynlighetsvifta til DNB markeds viser er det forventet at dagens lave rentenivå vil fortsette gjennom hele økonomiplanperioden. For et år siden var det forventninger om at rentenivået gradvis skulle stig fra våren 2016. Figur 21 Rente forventninger i 2014 Når vi ser på tilsvarende graf i dag, ser vi at forventa rentenivå betydelig nedjustert. Dagens Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 47 rentenivå, med en 3 måneder Nibor på rett i overkant av 1% vil holde seg s eg på dagens nivå ut hele økonomiplanperioden. Figur 22 Renteforventninger oktober 15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 48 Finansutgifter Pr august hadde Sirdal kommune følgende sammensetning på gjelda: Lån (mill) Sertfikatlån Kommunalbanken KLP kommunekredit Husbanken Sum: Rente 50 147,4 15,9 7,23 220,53 1,6 % 2,0 % 4,3 % 2,0 % 2,1 % Andel Rentesikra gjeld 57,1 25,9 % Rådmannens forslag legger opp til en forholdsvis stor vekst i lån i kommende periode. Veldig mye av dette er knytta til VA investeringer. I budsjetteres med 20 års avdrag på nye lånSelv om rentenivået er veldig lavt, har det den siste tiden vært en markant økning av marginen mellom pengemarkedsrenta (Nibor) og det kommunens må betale for å låne. Utvikling gjeld 2015-2019 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 2015 2016 2017 2018 2019 Figur 23 Utvikling i gjeld basert på investeringer og avdrag i rådmannens forslag Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 49 Finansinntekter I budsjetterte finansinntekter inngår renteinntekter fra kommunens finansplasseringer, samt utbytte fra Agder Energi, bankinnskudd på 110 mill. kr med en gjennomsnittsrente på i underkant av 3 %. Rådmannen legger til grunn renteinntekter på driftsmidlene på 2,75 mill. kr. Som følge av at gjeldende bankavtale utløper til slutten av neste år, forventer rådmannen lavere renteinntekter utover perioden. Gjeldende avtale ble inngått må et historisk godt tidspunkt, og rådmannen legger dermed til grunn en lavere rentemargin i kommunens favør. Langsiktig forvaltning Kommunen har en finansportefølje som forvaltes langsiktig. Kommunens strategi for finansforvaltningen er å investere i verdipapirer som gir en høy direkte avkastning. I praksis vil dette bety å sitte med en portefølje av obligasjoner og aksjer i modne selskaper som betaler utbytte. Målet med å plassere ut midlene er å oppnå en høyere avkastning enn bankrenta vil gi. Pr. oktober ser porteføljen slik ut: Aktiva Bankinnskudd Obligasjoner Obligasjoner Fondsobligasjon Sum Aksjefond Aksjer Egenkaptialbevis Sum Sum Beløp Andel 13 156 7 173 5 304 12 215 37 848 535 1 265 5 227 7 027 44 875 Ramme 29 % 16 % 12 % 27 % 84 % 1% 3% 12 % 16 % 25 % 100 % 100 % 75 % Det å anslå avkastningen på en finansportefølje er veldig vanskelig. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig resultater. For 2015 la rådmannen til grunn 4,4 % i avkastning. Med en rente-andel på 84 % forventes gir et fallende rentenivå- lavere forventninger. Rådmannen legger derfor 3,9 % i avkastning som mål. Detter er 1,4 % utover forventingene i bank. Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 50 Agder Energi utbytte Kommunens eierskap på 2,07 % av aksjene i Agder Energi har bidratt med betydelige beløp til i en årrekke Utbytte- (1000) Utbytte grunnlag(mill) 2011 17 281 835 2012 13 401 647 2013 12 780 617 1) 2014 B2015 2015 B2016 2017 14 562 12420 14 417 13662 12254 703 600 696 660 592 1) Rådmannens anslag Tidligere har det vært knytta usikkerhet til størrelsen til utbyttegrunnlaget, når budsjettene utarbeides. De ulike eierkommunene har lagt veldig ulikt grunnlag til grunn. Sirdal har normalt budsjettert forsiktig, og kunne justert denne posten opp i forbindelse med økonomirapport I. Eierne er enige om en utbyttepolitikk i perioden 2015-2017 tar utgangspunkt i et gulv på 400 millioner, samt 60% av overskudd utover dette. For å gi forutsetning til eierne er det overskuddet siste avsluttede regnskapsår som danner grunnlag for neste års utbytte. For 2016 vil de da være 2014 resultatet. Agder Energi har lagt fram sitt resultat pr 3.kvartal. Som følge av lave strømpriser viser dette en betydelig svekkelse. Det er dette resultatet som danner grunnlag for forventet utbytte i 2017. Rådmannen nedjusterer derfor utbytteforventingene i resten av økonomiplanperioden. Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 51 Rådmannens forventninger til kontantstrøm fra finansområdet i 2016 kan oppsummeres i tabellen under: Usikkerheten er først og fremst knytta til verdiutviklinga va kommunens plasseringer. Finansinntekter Renteinntekter og utbytte gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Budsjett Budsjett 2016 Regulert Regnskap 14 Regnskap 2013 2015 18 178 19 573 20 050 18418 1 520 5697 92 92 428 487 18 270 19 665 21 998 24 602 4 578 11 023 90 15 691 2 579 5 971 10 000 90 16 061 3 604 6 481 419 9 635 83 16 618 5 380 Videre i økonomiplanperioden vil økt gjeld, lavere utbytte og lavere rente på innskudd føre til at fra et netto bidrag fra finansene, til en netto kostnad. Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 52 6 416 9 420 240 16 076 8 526 Enhetene Ser vi på den enkelte enhet sine rammer ser disse slik ut. Vesentlige endringer i forutsetninger og drift er nevnt i de første kapitlene av dette dokumentet. R2014 900 POLITISK STYRING 901 SENTRAL STØTTEENHET 903 SIRDALSGODER 910 ENHET SKOLE 914 BARNEHAGENE 921 HELSEENHET 922 NAV 924 PLEIE OG OMSORG 930 ENHET FOR KULTUR 961 BYGG 962 AREALFORVALTNING 963 VEG & PARK 964 BRANN 966 VANN OG AVLØP Sum 3 475 25 856 6 164 33 020 18 539 26 074 1 509 45 237 10 373 19 888 2 886 9 269 1 954 -10 034 194 210 B2015 3 261 27 141 8 157 33 690 20 349 24 554 1 971 44 897 10 158 19 149 4 099 9 541 2 077 -11 173 197 871 B2016 Endring 3 596 29 127 5 847 34 664 20 329 23 734 2 044 48 399 10 494 18 327 3 475 10 333 2 287 -10 698 201 958 335 1 986 -2 310 974 -20 -820 73 3 502 336 -822 -624 792 210 475 4 087 Endring % 10 % 7% -28 % 3% 0% -3 % 4% 8% 3% -4 % -15 % 8% 10 % -4 % 2% Figur 24 Enhetenes rammer- inkludert internfinansiering Som i tidligere år det noe endringer i organisering fra år til år. For 2016 er hele lønnsoppgjøret budsjettert sentralt, og vil blir for 2016 er hele lønnsoppgjøret budsjettert sentralt, og vil blir fordelt opp den enkelte enhet når lønnsoppgjøret er kjent. Stor poster som IT lisenser og forsikringer budsjetteres nå sentral støtteenhet i stedet for spredt utover. Dette gir en bedre oversikt over kostnadene knytta til disse postene Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 53 Investeringer 2016-2019 Rådmannen deler inn investeringsprogrammet i to hovedbolker for kommende økonomiplanperiode. Den ene delen er kommunens ordinære investeringer i infrastruktur, mens den andre knytter seg til investeringer i henhold til hovedplan Vann og Avløp som ble vedtatt i kommunestyret i juni 2013. Hovedforskjellen på disse er at VA investeringer skal finansieres av abonnementsavgiftene, mens øvrige investeringer i hovedsak finansieres ved bruk av lån og oppsparte midler. Kommunen har et uttalt mål om å redusere gjelda, og med med de forventede overskuddene i kommende økonomiplanperiode vil det meste av investeringene bli lånefinansiert. Rådmannens forslag til investeringsprogram vil i hovedsak å være tiltak for å følge opp vedtatte planer og vedtak. Sentrale vedtak er Oversikt over planer /prosjekt innenfor TLM- prioritering (12.09.2013) samt kultur og utviklingsplanen. Rådmannen ser for seg følgende investeringsplan i kommende økonomiplan periode, Rådmannen har prioritert prosjekter med oppstart i 2016 med tanke på realisering av politiske føringer og målsettinger, gjennomføringsevne og at det er en realistisk tidsplan for prosjektet. Rådmannen ser for seg følgende samla investeringer i økonomiplan perioden: Infrastrukturinvesteringer VA Investeringer Totalt 2016 31 832 34 040 65 872 2017 36 722 61 661 98 383 2018 11 222 37 720 48 942 2019 Totalt 1 422 81 198 18 313 151 734 19 735 232 932 Generelle investeringer EGENKAP. INNSKUDD KLP Årlig egenkapitalinnskudd innarbeides i økonomiplanen STARTLÅN Etterspørselen etter Startlån er betydelig redusert etter at nye retningslinjer har trådt i kraft. Samtidig som at brukergruppa er redusert, så kan enkeltutbetalingene knytta til de enkelte lån øke. Det er derfor fornuftig å sette av en million til formålet. Det står ubrukte lånemidler fra Husbanken, så det vil ikke være behov for å ta opp ytterligere lån fra husbanken i 2016. Det vil være bundne fondsmidler som kan dekke differansen mellom mottatte avdrag og innbetalte avdrag. IT INVESTERINGER 2015 Oppgradering av trådløs infrastruktur var opprinnelig budsjettert i 2015.I påvent av ny tilgjengelig teknologi mener bør denne utsettes til 2016. Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 54 VISMA ENTEPRISE Som omtalt tidligere ønsker rådmannen å digitalisere flyten av økonomi og personaldata. I forbindelse med ny avtale med Visma ligger det en opsjon på å ta i bruk en rekke løsninger som vil være avgjørende for å nå rådmannens ambisjoner innenfor dette området. Det vil være langt rimeligere for kommunen å anskaffe disse som en samlet pakke, enn enkeltvis, UTEOMRÅDE TONSTAD BARNEHAGE Prosjektet går over 2015 og 2016, også finansieringen. Deler av arbeidene er utført i 2015. Toalett/utebod nede ved grillhytten er så langt ikke gjennomført. Det samme gjelder garasje oppe ved barnehagen. Tiltakene søkes gjennomført i 2016. TONSTAD SKULE, ANDRE KOSTNADER I en arbeidsplassvurdering ble der konkludert at det er høy risiko for belastningsskader og sykemeldinger som følge av møblementet ved Tonstad skole. I tillegg har det også kommet signaler fra både elevgruppen og lærerne at man bør ha en bedre løsning for møblering av klasserommene. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som innhenter informasjon, utarbeider kravspesifikasjoner og gjennomfører anbudsprosessen. Utskiftning av kantinemøbler, stoler og pulter i klasserommene, møbler i lærerværelses og puffer skal gjennomføres i to trinn i årene 2015/2016 KUNSTGRESSBANE TONSTAD Kunstgrasbanen med tilhørende lysanlegg blir ferdigstilt i 2015. Det forventes å øke om spillemidler for prosjektet i 2016. PANORAMAFILM KVÆVEN Nåværende utstyr for visning av panoramafilm ved Sirdal fjellmuseum er gammelt og defekt. Det har derfor vært et ønske fra enhet for kultur gjennom flere år å få avsatt midler til å skifte dette ut. I 2014 ble det innhentet pristilbud som antydet en totalpris på ca. 500 000 eks.mva. for et nytt oppgradert anlegg med buet lerret og komplett presentasjonsutstyr som kan brukes ved kurs og konferanser. NB! Formannskapet vedtok i sak 125/15 å bruke avsatte midler til panoramafilm (100.000,-) til å støtte filmprosjektet «gamle dager i Sirdal» BILER EIENDOMSFORVALTNING Snekkeravdelinga sin bil er overmoden for utskifting, og rådmannen foreslår å gå til anskaffelse av ny, stor varebil til enheten. BILER Den planlagte anskaffelsen av Elbil ble utsatt fra 2015 til 2016 . Rådmannen vurderer at det er mest fornuftig å vente med Elbil til hurtigladestasjoner er etablert i kommunen. . Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 55 VEGLYS Det er en egen liste med søknader om veglys. Vi lager prioriteringssak som behandles politisk og som nye lys bygges i henhold til dette. MASKINER TEKNISK Kantklipperen som brukes langs kommunale veier er en 1992 modell og er svært moden for utskifting. Ny kantklipper med egen motor koster 7-800.000. Vi vil forsøke å få tak i en brukt kantklipper. Vi har også behov for en liten gravemaskin, spesielt til kirkegårdene. Dette vil bli foreslått i 2017. FINTLANDSMONAN INDUSTRIOMRÅDE Infrastrukturtiltak Tonstad-området næring. Det er fremdeles ledig næringsareal på Fintland. Men høst 2015 har to interessenter henvendt seg. Blir disse to realisert vil vi fremdeles ha ledig areal, men det vil minke. Områdereguleringsplanen opererer med et areal på vestsiden av fylkesveien på ca 40 dekar og et areal på østsiden på ca 17 dekar. Det siste i forlengelse av eksisterende område. Sirdal kommune bør konsentrere seg om dette område, og Samtidig vurdere å ta område på vestsiden av fylkesveien ut av planen. Dette fordi en opparbeidelse her vil bli svært kostnadskrevende og med nye 17 dekar vil vi har tilgjengelig areal i flere år framover TANKBIL BRANN Ny tankbil Tjørhom- Tenkt finansiert med resterende midler til tankbilen på Tonstad som kommunen mottar fra Statens vegvesen. Bilen er tenkt delfinansiere med avtaler med utbyggere. En gjennomføring av anskaffelsen 2016 betinger annen midlertidig finansiering(lån/fond). Dagens bil er gammel og trenger jevnlig reparasjoner og vedlikehold. Det er sterkt ønskelig å skifte ut bilen av hensyn til HMS for ansatte og beredskapen i området. SALG AV TOMTER Salg av tomter vil svinge fra år til år. Kommunen har ledige både næringstomter og boligtomter,. Rådmannen anslår en inntekt på 1 million i året gjennom hele økonomiplanperioden. FORSKUTTERING GYADALEN I henhold til avtale med Rogaland fylkeskommune, vil Sirdal kommune motta 10 mill i februar 2016. Dette er siste avdrag i forbindelse med forskuttering Gyadalen. Beløpet tilbakeføres kraftfondet. Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 56 OMSORGSBOLIGER Det må arbeides videre med planlegging av bygging av 8 nye omsorgsleiligheter. Dette innebærer også videre dialog med Husbanken og Fylkesmannen for å kunne utløse tilskuddsmidler. Samarbeid med arkitekt videreføres. SIRDALSHEIMEN UTENOMHUSARBEIDER Det blir sett på løsninger for uteområdet på Sirdalsheimen, med blant annet bedring av adkomsten til kapellet. RIVING TUNGA FRITIDSSENTER Bygget er i dårlig tilstand og foreslås revet. Det er ikke satt av midler til oppføring av nytt bygg, jf. egen omtale av leieavtale om kommunalt lagerbygg. KOMMUNALT LAGERBYGG Kommunen har inngått leieavtale med nye eier av «Tonstad Sagbruk eiendommen- Det er derfor ikke behov for å bygge eget bygg. SYKESIGNALANLEGG SIRDALSHEIMEN Anlegget er gammelt og sårbart, i tillegg er det ingen back up løsning. Dette gjør utskiftning og modernisering nødvendig. En gruppe har sett på og vurdert funksjonsbehov. Neste fase vil være vurdering av ulike alternativer, samt innhente referanser/ytterligere informasjon fra andre kommuner. Stipulert kostnad: 1,3 mill. kroner KJØKKEN SIRDALSHEIMEN Vernerunder har synliggjort at deler av kjøkkengulv og sluk må utbedres av sikkerhetsmessige grunner. Det har vært flere nesten-uhell. Utbedringen vil også medføre utskiftning av panne og gryte. Stipulert kostnad: 250.000 kroner TONSTAD BARNEHAGE Utfordringen om plassproblemer i barnehagen på Tonstad ble behandla av formannskapet i juli 2015. Det ble vedtatt at muligheter for permanent løsning for utvidelse skal vurderes i forbindelse med kommende budsjett og økonomiplan. Rådmannen har lagt inn 100 000 i planleggingsmidler i 2016. BOLIGER IHT. BOLIGSTRATEGI Rådmannen foreslår å sette av 4 millioner årlig i en tre års periode til nye boliger. Rådmannen legger frem egen sak om boligbehov og -strategi. En vil måtte møte nye behov med noen flere boenheter, samtidig som boligmassen bør moderniseres. Oppføring av mer funksjonelle boenheter vil kunne bli oppført på kommunale tomter. BOLIGFELT ØVRE SIRDAL Det er vedtatt at kommunen skal erverve boligfeltet Myraleite III på Sinnes. Boligfeltet inneholder 14 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 57 tomter. Forhandlinger og erverv av grunn har pågått i 2015. Med dette er det nå sikret at det vil være tilgjengelige boligtomter i Øvre Sirdal. NÆRINGSOMRÅDE GP Framdrift er noe usikker, men dersom planer godkjennes i løpet av 2016 kan oppstart planarbeid for næringsområde starte opp mer eller mindre parallelt. KULTURHUSET 2014 Prosjektet dreier seg om oppgradering av festsal og inngangsparti ved kulturhuset. Det ble derfor satt ned en arbeidsgruppe som har jobbet med dette tiltaket gjennom 2015. På budsjettet ble det for inneværende år avsatt 4 mill. til prosjektet. I tillegg har Vest Agder fylkeskommune signalisert at de vil kunne bidra med midler på inntil 20% av totalkostnaden. Fra tidligere har kommunen fått 150 000,- fra SR-bank sitt gavefond til bruk i festsalen. Det er lagt opp til en framdriftsplan der en ønsker at det meste av arbeidet skal stå ferdig før jul 2016 i forbindelse med 30 års jubileum for huset KULTURHUSOMRÅDE Dette dreier seg om en generell ansiktsløfting av kulturhuset utenom det som nå blir gjort i nevnte prosjekt med festsal og inngangsparti. Her er det spesielt kinosal en bør ha fokus på. I tillegg vil det være behov for å se nærmere på skuespillergarderober og trimrom. Idrettsgarderober må også etterhvert prioriteres gjort noe med. Opprinnelig var det et ønske fra kultur å avsette 2 mill. til dette. KVÆVENOMRÅDE Næring/kultur ser behov for å gjøre tiltak knyttet til Sirdal fjellmuseum. Visjonen er å gjøre området og museet mer levende. Ett tiltak kan være å tilrettelegge for ulike aktiviteter utendørs som gjør at tilreisende og fastboende ønsker å bruke tid ved museet. Et annet tiltak er å forandre den faste utstillingen, slik at den blir mer spennende og moderne, gjerne med bruk av ny teknologi. Det er også et ønske om å se på muligheten for å kunne ta i bruk moderne teknologi når det gjelder guiding på bygdetunet (QR-koder/app) Tiltakene bør ses i sammenheng med planene om et besøkssenter (SVR) på Kvæven. KJØKKEN SIRDAL FJELLMUSEUM Det har lenge vært et ønske om å få til drift av en kafé knyttet til fjellmuseet. I den forbindelse må standeren på kjøkkenet opp. Dette er en kostnad administrasjonen mener kommunen bør ta, for at det skal være interessant for næringsdrivende å etablere seg . I forhold til annen utleie (privatpersoner, lag og foreninger m.v.) er dagens standard på kjøkkenet langt under det som forventes og kreves. TONSTAD IDRETTSPARK I forbindelse med behandling av plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet ble oppgradering av friidrettsanlegg m.m. ved Tonstad stadion satt opp som et prioritert tiltak i 2017-2018. I den forbindelse er det viktig å få gjennomført et forprosjekt for å få konkludert med hvilken løsning en til slutt skal gå for og til hvilken kostnad. Forprosjektet må være ferdig i god tid før neste års behandling Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 58 av budsjett/økonomiplan. GATEADRESSER I 2013 ble prosjektet gateadressering i hele kommunen startet opp. Navnsetting og utarbeiding av teknisk grunnlag har pågått i 2014 og 2015. Kostnadene i 2016 og 2017 skal hovedsakelig brukes til innkjøp og oppsetting av skilt. Prosjektet anslås ferdigstilt i løpet av 2017. RØNTGENAPPARAT Viser til politisk vedtak om anskaffelse og drift av røntgenapparat i Sirdal. Enhet for helse har sett på flere alternativer når det gjelder de byggetekniske forholdene og hvor røntgen apparatet bør plasseres. Gjennom arbeidet med saken har det og blitt drøftet å velge et mobilt røntgenapparat som kan flyttes på en enkel måte, men samtidig oppfylle de kriteriene som legges for kvalitet og bruksområde. Et slikt apparat vil være billigere enn antatt og kreve mindre tilpasninger til byggetekniske – og sikkerhetsmessige forhold. Det jobbes nå med å starte prosessen med innkjøp av et røntgenapparat. Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 59 Vann og avløp Prosjekter i.h.t. hovedplan for vann og avløp gjennomføres som vedtatt i fremdriftsplan for 2016 (TLM-sak 96/2015). Følgende prosjekt er planlagt utført i løpet av 2016: 1. Ny pumpeledning/ pumpe Myraleite- Dreyerbu. (Vi skal nå i gang med å se på muligheten for 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. å bruke pumpeledning i Ukvildalen, og snu pumpeledning fra GP og Svartevatn til Tjørhom pumpestasjon). Ny vannledning Fidjeland, gjelder oppdimensjonering av vannledning sør for trykkforsterker/ reservevannverket på Fidjeland. Nytt høydebasseng Fidjeland. Det planlegges nytt høydebasseng ved siden av eksisterende vinteren 2015-16. Ny trykkforsterker Fidjeland. Gjelder trykkforsterkere til nytt høydebasseng. Utvidelse av Handeland renseanlegg. Vi planlegger å starte ombygging av inntak og slambehandling i 2016. Ombygging vil ta tid, slik at dette budsjettmessig er fordelt på 20162017. Ny vann- og avløpsledning til Rekevik. I.h.t. øvrig budsjett skal denne bygges i 2016-2017. I hovedplan vann og avløp ligger den til utførelse når gangveg ble realisert. Høydebasseng Solheimsdalen. Er under planlegging. Blir trolig plassert i Furuåsen/ Tjørhom. Oppgradere Sinnes vannverk til 42l/s med UV. Forprosjekt for plassering av nye brønner er bestilt utført i 2015. Vannledning til HBÅ2V, Ådneram fjellgrend. Favoritthytten AS har fått godkjent reguleringsplan og har plan om oppstart i 2016. Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 60 Økonomiplan perioden 2016-2019 Budsjettdokumentet bør danne deg et godt bilde av det som skjer framover. Rådmannens ser for seg et lavrenteregime- med lave finansieringskostnader og høye pensjonskostnader. Både som følge av at statsfinansene lir under lav oljepris og en vilje på å ønske om ny kommunestruktur vil rammevilkårene svekkes for Sirdal sin del. I forhold til kostnadssida begynner ser vi effekten av kommunestrukturarbeidet. De eksisterende samarbeidende endres, og vi ser at Sirdal også må løse ting på egen hånd. Dette fører i ofte tilfeller til økte kostnader, men samtidig har krever alle samarbeidene betydelige interne ressurser til koordinering og deltakelse. Som vertskommune for mange fritidsboliger er Vann og avløpssektoren viktig den samla økonomien. Samla sett er sektoren selvfinansiert, men vi ser at det har bygd seg opp overskudd på avløp og et lite underskudd på vann. Som tidligere vist er samla gebyrnivå stabilt de første årene av økonomiplanperioden, samtidig som betydelige investeringer skal finansieres. Dette betyr en svekka «kontantstrøm» fra sektoren, som må finansieres med de oppbygde selvkostfondene. Dette betyr press på netto driftsresultat. Fra 2017 forventes klart svakere finansinntekter både som følge av signalene fra Agder Energi, lavere rentemarginer og ikke minst effekten av økt gjeld. Dette gir et økende negativt netto resultat fra finansene framover. Dette blir heldigvis kompensert med at nye eiendomsskatt som vil komme inn med full tyngde i 2019. Dette betinger jo at det ikke blir vesentlige endringer i inntektssystemet. Samla sett kan situasjonen i slutten av økonomiplanperioden bli veldig bra. Dette forutsetter uansett at kommunen i størst mulig grad har kostnadsfokus, og konsentrerer s eg om kjernevirksomheten. Med gjelda som bygges opp nå, er det også viktig å ha ei drift som gir et solid brutto driftsresultat. Denne økonomiplanen gjelder for 4 år, mens gjelda skal betjenes i minst 20 år framover. Det må legges til grunn at renta skal opp- og ei dobling av renta i forhold til dagens nivå må påregnes. Når vi korrigerer for effekten av de store anleggsbidragene ført over drift, samt effekten av integreringstilskudd som ikke er disponert, kan vi forvente følgende utvikling i økonomiplanperioden: Utvikling resultat 2014-2019 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Brutto driftsresultat Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Netto driftsresultat Ser vi på utviklingen av prosentvis brutto og netto driftsresultat i perioden, så vil 2017 bli et svakt år, men vi bildet snur når ny eiendomsskatt kommer inn fra 2018 ogutover. Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 61 Driftsresultat % 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% 8% 6% 6% 4% 2% 3% 4% 4% 3% 2% 2% 1% Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Brutto driftsresultat Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Netto driftsresultat Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 62 Hovedvedtak 1. Skatt Det kommunale skattøret for personlige skatteytere og dødsbo settes for 2016 til de maksimalsatser som blir fastsatt av stortinget. For kraftverk:1,1 øre pr.KWh Skatt på formue: 0,7 % For eiendomsskatteåret 2016 skal det skrives ut eiendomsskatt på verk og bruk jf.Eigedomsskattelova (eskl) §3 første ledd bokstav c. Skattesatsen for verk og bruk settes til 0,7%. Eiendomsskatten blir skrevet ut i to terminer, jf.eskl §25 første ledd. 2. Driftsbudsjettet for 2016 godkjennes med netto driftsutgifter (inkl. internfinansiering) på kr 201 958 000. Budsjettet vedtas på rammenivå, og kostnadene fordeler seg slik: Budsjett Ramme 900 POLITISK STYRING 3 596 000 901 SENTRAL STØTTEENHET 29 127 000 903 SIRDALSGODER 5 847 000 910 ENHET SKOLE 34 664 000 914 BARNEHAGENE 20 329 000 921 HELSEENHET 23 734 000 922 NAV 2 044 000 924 PLEIE OG OMSORG 48 399 000 930 ENHET FOR KULTUR 10 494 000 961 BYGG 18 327 000 962 AREALFORVALTNING 3 475 000 963 VEG & PARK 10 333 000 964 BRANN 2 287 000 966 VANN OG AVLØP -10 698 000 Totalt 201 958 000 3. Investeringsbudsjettet for 2016 godkjennes med et finansieringsbehov på 77, 9 millioner mill. kroner.. Momskompensasjon går i sin helhet til å finansiere investeringene. 4. Konsesjonsavgiften-Det legges opp til en netto reduksjon i kraftfondet på kr 3,94 mill. 5. Kommunale avgifter og betalingssatser. a) Barnehage, SFO og elevheimane økes med 3% fra 01.08.2016 b) Satsene for brøyting av private veier økes med 15% c) Årsavgift vann økes til kr 2 551 inkl. MVA d) Årsavgift for avløp reduseres til kr 6 165 inkl. MVA Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 63 e) Alle gebyr knytta til plansaksbehandling økes med 10 % Nye satser vedtas i sammenheng med budsjettet,. 6. Konsesjonskraft- Sirdalstariffen avvikles fra og med 01.01.2016 7. For 2016 bevilges følgende: a. Sirdal ASVO kr 727 000 b. Sirdal Kirkelige Fellesråd kr 3 202 000. c. Kontroll og tilsyn (Revisjon)kr 687 000 8. Rådmannen gis fullmakt å benytte inntil 1,5 millioner kroner til nødvendige stillinger knyttet til mottak av flyktninger i 2016. Stillingene finansieres med bruk av flyktningfondet. 9. Forslag til økonomiplan 2017-2019 godkjennes som retningsgivende. 10. Kapitalplassering For budsjettåret 2016 gis rådmannen fullmakt til å plassere kommunenes fondsmidler i henhold til gjeldende finansreglement. Fullmakten gjelder det som iht årsregnskap 2014 er definert som midler for langsiktig forvaltning. 11. Startlån – Utlånsramme startlån finansieres ved bruk av ubrukte lånemidler 12. Låneopptak: Rådmannen får fullmakt til å ta opp følgende lån på kr 59, 4 millioner Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 64 Vedlegg Budsjett for kontroll og tilsyn Budsjettnotat Sirdal sokn Økonomiske Hovedoversikter Vedlegg\Ikke-prioriterte tiltak 2016-2019 med vedlegg.pdf Vedlegg\Innspill til tiltak fra areal og teknisk drift 2016-2019.pdf Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Sirdal kommune 65
© Copyright 2024