17. Landskonferanse i Kreftsykepleie i Stavanger

PROGRAM
Underveis
17. Landskonferanse
i Kreftsykepleie i Stavanger
24.-26. september 2015
Clarion Hotel Energy
– 1–
VELKOMMEN
ENDELEG!
Velkommen til Stavanger og den 17. lands­
konferansen i Forum for kreftsykepleie, FKS.
Forum for Kreftsykepleie inviterer til den 17. landskonferanse i kreftsjukepleie
«UNDERVEIS» 24.-26. september 2015.
Faggruppen er i stadig vekst og vi er nå over 1600
medlemmer. Det gjør at vi pr dags dato er den 4. største
faggruppen i NSF og del av Sentralt Fagforum hvor 34
faggrupper er samlet. Vår kunnskap når vidt og omfatter en
stor pasientgruppe med pårørende der det stadig utvikles
ny kunnskap, behandlingsformer og oppfølging.
Endeleg er det blitt september og dagen er komen. Vi håpar alle har inntatt «plassane»
sine og er klar for å bli med oss. Vi har i alle fall gleda oss i lange tider. Vi har planlagt meir
eller mindre i to år, og håpar det meste vil gå slik vi har tenkt.
Jeg er uendelig stolt og glad for å kunne invitere dere til
en spennende konferanse med et innholdsrikt program.
Vi i hovedstyret er overveldet over stor respons og det har ikke tidligere
vært så mange deltakere på en FKS konferanse. Med tittelen «Underveis»
inviteres vi til en konferanse som gjenspeiler utvikling av forventninger om
ny kunnskap. Den lokale komiteen har jobbet mer eller mindre intenst nå
i snart 2 år og det har ikke manglet på kreativitet og stor arbeidsvilje for
å kunne sette sammen en så innholdsrik og mangfoldig konferanse som
dere nå er en del av. En stor takk til dere og til alle dere som har sendt inn
abstrakter til de ulike parallellsesjonene og postere og på den måten er
med på å gi konferansen innhold.
Jeg håper og tror at vi skal få noen fine dager sammen og at det også
innimellom forelesninger, påfyll av ny kunnskap og parallelsesjoner, blir
rikelig anledning for uformelle møter, erfaringsutveksling og glade samtaler.
Hensikten med konferansen er å spre kunnskap og heve kompetansen hos sjukepleiarar
som arbeidar innan kreftomsorga. Denne pasientgruppa skal til eikvar tid få best muleg
behandling, pleie og omsorg. Konferansen vil belyse fleire sider av den kvardagen som
både sjukepleiarar innan kreftomsorg, pasientar og pårørande, er ein del av. Vi håpar
programmet vil «famne» alle deltakarar, både dei som er på ein kreftkonferanse for første
gang og dei meir etablerte deltakarane.
Tittelen «Underveis» inneber å vere på veg mot noko. Dette gjeld kreft­pasienten som
gjennomgår tøff behandling, er ferdigbehandla og skal rehabiliterast, eller er på veg mot
livets slutt. Pårørande står ved pasienten si side gjennom sjukdomsforløpet. Sjukepleiaren
skal yte best muleg omsorg til pasient og pårørande - noko som inneber stadig aukande
kompetansekrav i ei tid med store faglege og samfunnsmessige endringar. Vi håpar med
programmet vårt at du vil kunne møte dette på ein betre måte. På parallellsesjonane
får ein anledning til å sjå kva som foregår rundt om i landet. Og er du i tvil om kva
parallellsesjon du skal velge, finn du meir informasjon om desse bak i heftet.
Vi oppfordrar alle til å besøke posterutstillinga. Den beste posteren blir premiert.
Samtidig skal vi få tid til å «kose» oss litt også. Vi ser fram til å møtast på «get together» i
kveld, torsdag, med tapas og lett underholdning, og til middag på fredag, der vi pyntar oss
til fest og blir oppvarta både med mat og humor.
Vi håpar du rekker å sjå litt av Stavanger når du først er i byen vår.
Stavanger er Noregs fjerde største bykommune med ca 132 000 innbyggarar.
Vennlig hilsen
Britt Ingunn Wee Sævig
Leder FKS hovedstyret
Skulle det vere noko du lurer på, ta gjerne kontakt med oss i styret.
Vi hjelper gjerne!
Lykke til med konferansen! Vi håpar du vil får nokre flotte og innhaldsrike dagar
i Stavanger og at du reiser heim med påfyll og motivasjon for vidare arbeid for
kreftpasienten.
Konferansen er godkjent av «Norsk Sykepleierforbund som meritterende for godkjenning
til klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie med totalt 18 timer.»
Helsing lokalstyret i FKS Rogaland
– 2–
– 3–
KOMITÉER
TORSDAG 24. SEPTEMBER 2015
Hvor står vi – hvor går vi?
LOKALKOMITÉ
Marit Klævold
Forløpskoordinator/
kreftsykepleier, lunge­
poli­klinikken, Stavanger
Universitetssjukehus.
Leder FKS Rogaland
08.30Registrering
10.00
Åpning av utstilling, kaffe og te
11.00
Cathrine Thori Lima
Kreftsykepleier, avdeling for
blod- og kreftsykdommer, Stavanger Universitetssjukehus
Åpning leder i FKS, Britt Ingunn Wee Sævig,
leder i FKS Rogaland Marit Klævold og helseminister Bent Høie
11.45 - 12.15
Irene Køhn
Forløpskoordinator/kreftsykepleier, avdeling for blod- og kreftsykdommer, Stavanger
Universitetssjukehus
Framtidens kreftomsorg - Hvor står vi, hvor går vi?
Solveig Kopperstad Bratseth, nestleder Norsk Sykepleierforbund
12.15 - 12.45
Kaffe og besøk i utstillinger
Regin Salvesen
Palliativ sykepleier/faglig koordinator, hjemmesykepleien, Eigersund kommune
Lise Gederø
Kreftsykepleier, gynekologisk avdeling, Stavanger Universitetssjukehus
Hanne H. Voster
Kreftsykepleier, åpen omsorg, Strand kommune
12.45 - 13.15
Forventinger til helsevesenet - hvordan takle
forventningsgapet?
Geir Sverre Braut, professor, seniorrådgiver ved Stavanger
Universitetssjukehus
13.15 - 13.45
Sammen med styret i lokalkomiteen har følgende personer bidratt til
programmet:
Prioriteringer i helsevesenet, hva tenker brukerne?
Kirsten Haugland, sykepleier/avdelingssjef forsknings- og
forebyggingsavdelingen, Kreftforeningen
13.45 - 14.45
Lunsj og besøk i utstillinger
Signe Øverland
Kreftsykepleier, avdeling for blod- og kreftsykdommer, medlem FKS hovedstyret
14.45 - 15.45
Venke Ueland
Førsteamanuensis, Institutt for helsefag, Universitetet i Stavanger
Individualisert kreftbehandling og nye målrettede
kreftmedisiner
Herish Garresori, overlege og spesialist i onkologi, Stavanger
Universitetssjukehus
Marie Lid Rapp
Kreftsykepleier, barneavdelingen, Stavanger Universitetssjukehus
Janet Bakken
Palliativ sykepleier, mobilt palliativt team/prosjektleder palliativt senter, Stavanger
Universitetssjukehus
Gry Ciekals Wallgren
Fagutviklingssykepleier, avdeling for blod- og kreftsykdommer,
Stavanger Universitetssjukehus
Kongressbyrå:
– 4–
15.45 - 16.15
Kaffe og besøk i utstillinger
16.15 - 17.15
Faglige valg og etiske refleksjoner
i møte med overordnede prioriteringer
Henrik Syse, filosof, Institutt for fredsforskning /Bjørknes Høyskole.
17.15
Generalforsamling med valg av nytt hovedstyre.
20.00
«Get together» med lett underholdning og tapas
– 5–
FREDAG 25. SEPTEMBER 2015
PARALLELLE SESJONER
Barn og ungdom med
kreft
Rehabilitering/
leve med kreft
Pårørende
Palliasjon
Kreftbehandling/
symptomlindring
Rom: Share
Rom: Del 1
Rom: Del 3
Rom: Del 2
Rom: Opportunity
Leder
Marie Rapp
Gry C. Wallgren
Hanne Voster
Janet Bakken
Signe Øverland
14.45
The maturing brain in neuro-oncology:
a clinician’s challenge.
David Walker,
Professor Paediatric Oncology
Children’s Brain Tumour Research
Centre Faculty of Medicine and Health
Sciences, University of Nottingham
( 45 min )
Brystkreftskolen – et gruppebasert opplærings­tilbud
Siv Tove Aunan, Gry C.
Wallgren, Stavanger Universitetssjukehus.
Oppfølging av etterlatne i
kommunehelsetenesta,
Implementering av ein
firetrinnsmodell
Sigbjørg Eriksson, Monica R.
Mjelde, Os kommune
Utvikling gjennom kunnskaplindrande behandling og
omsorg ved livet sin slutt
Tanja Yvonne Alme, Sula
kommune
NET NURSE QUIZ
Kjerstin Skrede Mordal,OUS
15.05
David Walker
(ferdig kl 1530)
Kreftbehandling var bare
halve jobben – et Ph.d
prosjekt om rehabilitering av
unge voksne kreftoverlevere
May Aasebø Hauken, Senter
for krisepsykologi
Hvordan oppleves det å være
pårørende til personer med
uhelbredelig kreft som søker
KAM?
Jannicke Rabben, Berit
Johannessen, Kreftforeningen
Sammen for lindring.
Et samarbeidsprosjekt
mellom ROR-kommunene og
sykehuset i Molde
Karlsen. L, Driller, B.
Nyrekreftpasienten
Oppfylgjing og
bivirkningshandtering ved
medikamentell behandling
Torunn Høivik, Stavanger
Universitetssjukehus
kl 15.30:
Barn og unge med kreft- utfordringer
og konsekvenser for skolegang.
Hjemmesykehus.
Ragnhild Jansen Bakkedal/ Birgit Aadland, Stavanger Universitetssjukehus
kl 15.25:
Fokus på seksuell helse og
sexologisk rådgivning overfor
kreftrammede og deres
partner
Solveig Fridheim Torp, KOR
kl 15.25:
Hvilke erfaringer har
pårørende når deres nærmeste ønsker å dø hjemme
Grete Skeie Sørhus. Vindafjord kommune/ KLB-vest
kl 15.25:
Kan Palliativt team via
utadrettet virksomhet
forbedre palliativ behandling
i Telemark?
Torunn Haugstøl/ Ronny
Dalene, Sykehuset Telemark
kl 15.25:
Røykestopp- strategier i
forbindelse med behandling
Mariette Abrahamsson,
Vardesenteret/ Anne Gro
Buerskog, Stavanger
Universitetssjukehus
kl 15.50: Hvordan er det å være ung og
ha kreft?
Simen Brændhaugen, Ungdomsgruppen
i Kreftforeningen (UG)
Cancer survivors experiences
of humour while navigating through challenging
landscapes
Bente Lisbet Roaldsen, UNN
Barn som pårørende- en
unik møteplass
Målfrid Eide, KOR
Pasientforløp Palliasjon
Ragnhild Sviland, Stavanger
Universitetssjukehus
Utvikling av en
kunnskapbasert prosedyre for
behandling av maligne sår
Berit Seljelid, OUS
16.10 - 16.35 Pause
16.05-16.35 Pause
16.05-16.35 Pause
16.05-16.35 Pause
16.05-16.35 Pause
Fag / sykepleie
08.30 - 08.50
Åpning og kulturelt innslag
08.50 - 09.50
Sosiale medier og blogging:
Åpenhet rundt sykdom
Svein Øverland, psykologspesialist/daglig leder SuperEgo AS
09.50 - 10.20
Kaffe og besøk i utstillinger
10.20 - 11.05 Paneldebatt:
Åpenhet rundt sykdom - et gode og et onde?
Leder av paneldebatt: Bjørn Sæbø, sjefredaktør i Rogalands Avis
Inger Utne, førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus
Svein Øverland, psykologspesialist/daglig leder SuperEgo AS
Arvid Nesse, pårørende
Kristin Frantsen, avd.sykepleier, Avdeling for blod- og kreftsykdommer,
Stavanger Universitetssjukehus
Anniken Golf Rokseth, tidligere pasient og blogger
11.05 - 11.30 Kaffe og besøk i utstillinger
11.30 - 12.15
Sykepleie fra en pasients perspektiv
Ania Willman, professor i sykepleie,
Institutt for sykepleievitenskap, Høyskolen i Malmø.
12.15-13.15
Hva gjør jobben med oss og hvordan håndterer vi dette?
Per Isdal, psykologspesialist og psykoterapeut, ATV-stiftelsen
15.45
Samhandling/
Pasientforløp/
Pasientsikkerhet
13.15 - 14.45 Lunsj og besøk i utstillinger
14.45 - 17.35
Parallelle sesjoner
Timeplan: se side 7
20.00
Middag i bankettsalen
– 6–
Leder
Regin Salvesen
Lise Gederø
Irene Køhn
Venke Ueland
Cathrine Lima
16.35
Livskvalitet blant unge voksne som har
hatt kreft i barne-/ungdomsår.
Turid Røste, Sykehuset i Vestfold
Kreftpasienten er skipper på
eiga skute, men kreftsjukepleiar kan vera los i uryddig
farvatn
Grete Skeie Sørhus.
Vindafjord kommune
Barneansvarlig på en
kreftavdeling- hvordan
inspirere og engasjere?
Mona Gloslie og Hilde
B. Olsen, Stavanger
Universitetssjukehus
De 6 S’ene, en modell for personsentrert palliativ omsorg
Ellen Rosseland Hansen/
Marita Johansen. Halden og
Aremark
Obstipasjon hos pasienter som
får antimetika og kjemoterapiforebygging og behandling
Paula Mjelde, Kari Simensen,
Gina Teigum, Anne Berit
Skjerven, HUS
16.55
Psykososial støtte og oppfølging for
ungdom og unge voksne med kreft
Kjersti Stokke, K. Tveten m.fl. OUS,
Ungdomsgruppen i kreftforeningen og
Ungdomsrådet ved OUS
Improving the quality and
Barn som pårørende – et
helhetlig tilbod til familien
safety of hospital cancer
Ragnhild Stangeland, KOR
care: A study of next of kin
involvement
Inger Johanne Bergerød, Stavanger Universitetssjukehus
Myk massasje til pasienter
i palliativ fase: berøringens
betydning for mottaker og
giver.
Tove Bye Grønvold/Bente
Westad. Hospice Lovisenberg
Behandling av allergiske
infusjonsreaksjoner ved
medikamentell kreftbehandling
Taarud R, Omtvedt I, Holthe S,
Myhr K, Stokke K, OUS
17.1517:35
Medikamentskrin til barn for symptom- Pakkeforløp for kreft lindring i livets sluttfase
forløpskoordinator
Marianne Bentsen. HUS.
Karen Rosnes Gissum
Forløpskoordinator/ Spe­
sialsykepleier, gynekologisk
avdeling, HUS
Sosial nettverksstøtte
og kreft- En RCT studie
for å optimalisere sosial
nettverksstøtte for barn som
lever med kreftsyk forelder
May Aa. Hauken, Senter for
krisepsykologi,Bergen
– 7–
Mestring og lindring når tiden
er dyrebar
Elisabeth Enger Hagen,
Bente Westad.
Hospice Lovisenberg
ABSTRAKTER
LØRDAG 26. SEPTEMBER 2015
Veien videre
Barn og ungdom med kreft
08.30 - 09.00
Utstilling
The maturing brain in neuro-oncology:
A clinician’s challange.
09.00 - 09.20
Åpning og kulturelt innslag
Dr David Walker, Professor Paediatric Oncology, Children’s
Brain Tumour Research Centre, Faculty of Medicine and Health
Sciences, University of Nottingham,www.cbtrc.org, www.
headsmart.org.uk
09.20 - 10.05 Kreft og mestring - hvordan bruke språket som ressurs
når man møter utfordringer
Stian Tobiassen, psykolog, Sørlandet sykehus
10.05 - 10.35 Kaffe og besøk i utstillinger
10.35 - 11.20
Behov for informasjon om seneffekter og oppfølging
etter kreft i ung alder
Hanne Cathrine Lie, forsker, Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter
etter kreftbehandling, Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet
11.20 - 12.05 Rehabilitering for kreftpasienter
Lise Bjerrum Thisted, kræftrehabiliteringssygeplejerske
Rigshospitalet i København
In my practice as a neuro-oncologist young people
presenting with brain tumour are presented with a serious
life threatening diagnosis at the critical time in their lives
when they are maturing into adulthood. Their body is
changing, brain maturing and the brain tumour diagnosis
fundamentally changes their plans for the future. This shock
can create major problems for delivering care.
I will use a case study to explore the way that the
understanding of the physiological changes, age specific
techniques for clinical counselling and the importance of a
tailored clinical environment can interact with the clinical
challenge of delivering therapy in this age group.
I hope to illustrate techniques which may help the multiprofessional team tackle these issues in clinical practice.
12.05 - 12.30 Kaffe og besøk i utstillinger
12.30 - 13.30 Underveis – Kommunikasjon, formidling og relasjoner
Ole Hamre, musiker og komponist
13.30 Avslutning og lunsj
Konferansier: Jacob Feght Conradi
– 8–
– 9–
Barn og unge med kreft – utfordringer og
konsekvenser for skolegang, og samarbeid
mellom skole og sykehus. Erfaringer
med Hjemmesykehus for barn og unge i
forbindelse med skole.
Ragnhild Jansen Bakkedal; spesialpedagog og Birgit Aadland;
onkologisk fagutviklingssykepleier - ragnhild.jansen.
[email protected]; [email protected] - Stavanger
Universitetssjukehus, Barneklinikken
Barn med kreft i grunnskolen har både rett og plikt til å
få undervisning, uavhengig av om de er innlagt i sykehus
eller om de er hjemme. For ungdommer i videregående
skole dreier det seg om en rett til undervisning. Skolen
representerer den normale hverdagen, og langvarig fravær
fra undervisning og skolemiljø har ulike konsekvenser som
kan være avgjørende for barnets videre liv, avhengig av
barnets alder. Hva trenger sykepleieren å vite for å kunne
bidra til best mulig utbytte av skolegangen? Foredraget
belyser problemstillinger rundt dette, og det gis eksempler
på hvordan Hjemmesykehus for barn og unge har bidratt
til en mer vanlig skolesituasjon med mindre fravær – og en
enklere hverdag for hele familien.
ABSTRAKTER
ABSTRAKTER
lengre tid i ungdomsårene kan gjøre det vanskelig å følge
skolegang og studier, opprettholde vennskap, etablere
kjæresteforhold og vedlikeholde sosiale nettverk. Ungdom
som får behandling på sykehus er en spesiell gruppe i
sykehusmiljøet. De blir behandlet både ved barneavdelingen
og voksenavdelingen og ingen av avdelingene er tilrettelagt
for denne pasientgruppen. Tilfeldig erfaring og utilstrekkelig
kunnskap om ungdom hos helsepersonell gjør at
oppfølgingen av ungdom og unge voksne kan bli noe tilfeldig.
Oslo Universitetssykehus hadde derfor et behov for en
kunnskapsbasert retningslinje for psykososial oppfølging av
ungdom og unge voksne med kreft.
Metode: Retningslinjen er utviklet etter kunnskapsbasert
metode som innebærer at våre anbefalinger er basert på
systematisk innhentet forskning kombinert med klinikers
erfaringer og kompetanse samt pasienters verdier og
preferanser. For å ivareta brukernes perspektiv var to
representanter fra Ungdomsgruppen i Kreftforeningen og en
ungdomsrepresentant fra Ungdomsrådet med i arbeidet.
Hvordan er det å være ung og ha kreft?
Resultat: Retningslinjen tar for seg utredningsfasen,
diagnose- og behandlingsfasen, livet etter behandling,
progresjon under behandling og tilbakefall av kreftsykdom,
palliativ fase og oppfølging av overlevende og gir anbefalinger
med mål om å redusere psykososiale konsekvenser for
pasienter og pårørende.
Simen Brændhaugen
Bakgrunn for prosjektet; mål/hensikt:
Ungdomsgruppen i Kreftforeningen (UG) er en selvstendig
pasient- og brukerorganisasjon der ungdom selv på
demokratisk vis beslutter hvilke tilbud man skal gi til sine
medlemmer og andre unge rammet av kreft, enten som
kreftsyk eller pårørende.
UG tilbyr en rekke aktiviteter lokalt og nasjonalt. Lokalt
driver foreningen fylkesgrupper med nedslagsfelt i 17 av
landets 19 fylker. Sentralt drives likepersonstjeneste for
unge som har vært syke eller som er syke og for unge
pårørende og etterlatte. UG arrangerer også helsereise,
treningstilbudet «Sjukt Sprek», treffsted «Ung pårørende»
og samarbeider med Montebellosenteret.
UG ønsker i sin presentasjon å vise frem sitt tilbud, slik
at sykepleiere innen kreftomsorg får kunnskap om hvilke
tilbud UG gir, som et supplement til det som gis av hjelp og
bistand fra det offentlige.
Livskvalitet blant unge voksne som har hatt
kreft i barne-/ungdomår.
Resultatet var at de ungdommene jeg intervjuet synes selv
de hadde fått et godt liv. Familie og venner hadde fått større
betydning nå enn før sykdommen. Overgangen til ny skole
etter behandling var overgang til et bedre liv. Alle mine
informanter var i jobb eller skole, noe som var en vesentlig
faktor til et godt liv for dem. De levde i nuet og tenkte lite
på fremtiden.
Konklusjonen er at helsepersonell har en viktig oppgave
i å gi god og tilpasset informasjon til barnet/ungdommen
og foreldrene. Gi støtte og hjelp og legge til rette slik
ungdommen beholder kontakten med venner og nettverk.
Legge til rette slik at pasient og pårørende føler seg trygge
og godt ivaretatt.
Turid Røste
Bakgrunn for prosjektet er mitt arbeid som kreftsykepleier i
forhold til barn og ungdom som behandles for kreft. Jeg har
sett at mange sliter i forhold til venner i behandlingstiden,
men jeg har også snakket med noen av disse ungdommene
flere år etterpå og da sett at de har det bra. Jeg har
lest forskning fra Norge og andre land som sier at flere
kreftoverlevere går uten arbeid og er sosialt isolert
sammenlignet med normalbefolkningen.
Jeg valgte en kvalitativ metode med semistrukturert
dybdeintervju. Utvalget var seks ungdommer i alderen
18 til 27 år, som hadde gjennomgått behandling for sin
kreftsykdom i ungdomstiden.
Psykososial støtte og oppfølging for ungdom
og unge voksne med kreft
Stokke K* 1), Tveten K1), Gudim M1), Antonsen KM1),
Riddervold HM1), Næss S1), Lebesby J2), Bergan AK2), Jensen
SN3)
Konklusjon: Arbeidet er ikke ferdig i det en retningslinje
er ferdig utarbeidet. Da begynner den viktigste jobben.
Prosedyrer og retningslinjer må leve livet der ute på
sykehuset der pasienter og helsearbeidere er slik at unge
pasienter og deres familier vil bli ivaretatt på best mulig
måte.
Medikamentskrin til barn for symptomlindring i livets sluttfase
Tone Høivik1), Mikael Donner2), Marianne Bentsen1),
Margrete Einen3) 4)
Seksjon for smertebehandling og palliasjon, Kirurgisk
Serviceklinikk, Haukeland Universitetssykehus
2)
Barneklinikken, Haukeland Universitetssykehus
3)
Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion
1)
Bakgrunn for prosjektet; mål/hensikt:
I livets sluttfase oppstår ofte ubehagelige symptomer som
smerte, dyspne, kvalme, surkling og angst/uro. Når et barn
skal dø hjemme, er god smerte- og symptomlindring viktig
for å skape trygghet både for familien og for helsepersonell
som skal bistå i denne fasen. Medikamentskrin til voksne
har vært i bruk siden 2006, og er godt kjent for fastleger
og hjemmesykepleien. De samme hjelperne har ofte liten
erfaring med syke og døende barn, og har etterspurt om det
finnes medikamentskrin tilpasset barn.
Metode eller fremgangsmåte som ble brukt:
En tverrfaglig arbeidsgruppe med lege, barneonkolog,
kreftsykepleier og sykehusfarmasøyt har tatt utgangspunkt
i medikamentskrinet for symptomlindring av voksne i livets
sluttfase, og tilpasset legemiddelutvalg og doser til barn.
Resultater:
Medikamentskrinet inneholder:
1. Veiledning for bruk av medikamentskrinet
2. Behandlingsretningslinjer for lindring av smerte, angst/
uro, kvalme og oppkast, dyspne og surkling
3. Kort omtale av aktuelle legemidler
4. Bruksanvisning for subkutan nål
5. Utstyr til subkutan administrering av medikamenter
6. Smerteskårings-verktøy og retningslinje/
overvåkingsskjema for smertebehandling
7. Evalueringsskjema i forhold til innhold og nytten av
medikamentskrinet
Ansvarlig lege utsteder resept på skrinet, medikamentene
må spesifiseres på resepten. Medikamentskrinet fylles
og hentes på (evt. sendes fra) Sykehusapoteket i Bergen.
Legemidlene skal administreres av lege eller sykepleier
Konklusjon:
Et medikamentskrin til bruk ved planlagt hjemmedød for
barn, hvis plager skulle oppstå den siste tiden. Fastlegen
sammen med hjemmesykepleien er ansvarlig for bruk
av skrinet. Målet er å oppnå god symptomlindring i
livets sluttfase, og dermed skape trygghet for familien og
hjelperne.
Rehabilitering/Leve med kreft
Brystkreftskolen- et gruppebasert
opplæringstilbud til kvinner i tidlig fase av
brystkreft
* Korrespondanse: Kjersti Stokke; [email protected],
1)
Oslo Universitetssykehus 2)Ungdomsgruppen i Kreftforeningen
3)
Ungdomsrådet ved Oslo Universitetssykehus
Gry C. Wallgren, [email protected], Arbeidssted: Stavanger
Universitetssjukehus, Avdeling for Blod og Kreftsykdommer
Siv Tove Aunan, [email protected], Arbeidssted: Stavanger
Universitetssjukehus, Avdeling for Blod og Kreftsykdommer
Bakgrunn: Ungdom er i vekst og utvikling både fysisk,
psykisk og sosialt, og får derfor sin kreftbehandling i en
spesielt sårbar periode. Det å være alvorlig syk over
Bakgrunn for prosjektet; mål/hensikt:
Brystkreftskolen er et gruppebasert opplæringstilbud
til kvinner i tidlig fase av brystkreft, og ble startet opp
– 10 –
Vest, Haukeland Universitetssykehus
4)
Sykehusapoteket i Bergen
– 11 –
våren 2014. Ønsket var å gi kvinnene en møteplass for
både mer kunnskap og muligheten til å dele erfaringer.
Brystkreftskolen kom som et resultat av en masteroppgave
som undersøkte livskvalitet hos pasienter med brystkreft.
Målet med prosjektet er å finne ut hvilke betydning
et nyetablert gruppebasert opplæringstilbud til
brystkreftpasienter har for opplevelsen av kontroll og
mestring av egen sykdom. Vi ønsker å finne ut hvilken nytte
pasientene har av et slikt tilbud, hvordan det kan forbedres
og i hvilken fase av sykdommen man har mest nytte av et
gruppetilbud.
ABSTRAKTER
ABSTRAKTER
Metode eller fremgangsmåte som ble brukt:
Prosjektet har et kvalitativt forskningsdesign med
fokusgruppeintervjuer av tidligere kursdeltakere som
metode.
Vi anser fokusgrupper å være en velegnet metode når vi
ønsker informasjon om;
• hvordan deltakerne har opplevd å delta på
gruppetilbudet
• kursets innhold, og hvilke forslag de har til forbedring
• i hvilke fase av sykdommen mener de kurset passer best
Prosjektet er godkjent av Regional Etisk Komite for
medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), og komiteen
anser dette som et godt designet, tverrfaglig kurs og et
nyttig prosjekt.
Resultater:
4 fokusgruppeintervjuer vil bli gjennomført i løpet av våren
2015 og datasamling herifra vil være ferdig analysert til
FKS- konferansen. Det er disse resultatene man ønsker
å presentere. Intervjuguiden tar utgangspunkt i de tre
kulepunktene over og det er disse punktene man ønsker å
gå mer i dybden på gjennom fokusgruppeintervjuene.
Evalueringene av kursene har vært gjennomgående gode.
Det de har evaluert som spesielt nyttig var å få mer
kunnskap – knyttet til undervisning av fagfolk og det å
treffe andre i samme situasjon og høre andres historieknyttet til de andre kursdeltakerne og innlegg fra tidligere
brystkreftpasient.
Konklusjon:
Et gruppetilbud til kvinner med tidlig brystkreft vil være en
kvalitetssikring av generell informasjon og et supplement
til den personlige. Gruppetilbudet representerer også
en møteplass for likemenn. Det finnes flere studier og
rapporter hvor pasienter beskriver at det oppleves som
nyttig å være en del av et fellesskap med andre i liknende
situasjon og det å få informasjon og kunnskap atskilt fra
behandlingen og kontroller på sjukehus.
Kreftbehandlingen var bare halve jobben!”
– et doktorgradsprosjekt om rehabilitering
av unge voksne kreftoverlevere
May Aasebø Hauken - [email protected]
Arbeidssted: Senter for Krisepsykologi, Bergen
Bakgrunn for prosjektet; mål/hensikt:
Kreft hos unge voksne (18-35) er sjelden, men den sårbare
livsfasen og ofte intense og multimodale kreftbehandlinger
øker deres livslange risiko for både fysiske og psykososiale
sen-effekter. Gruppen er lite utforsket, og det er spesielt
behov for mer kunnskap om rehabilitering. Hovedhensikten
var derfor å utprøve et rehabilteringsprogram for unge
voksne kreftoverlevere (UVK).
Metode eller fremgangsmåte som ble brukt:
20 UVK ble inkludert i et rehabiliteringsprogram over 3 uker
med en ukes oppfølging etter 3 og 6 måneder. Programmet
bestod av individuell målsetting, tilpasset fysisk aktivitet,
psykoedukasjon, individuell oppfølging, treffe likemenn
og en pårørende weekend. Et mixed metode design med
innsamling av både kvalitative og kvantitative data ved fire
tidspunkt ble brukt.
Resultater:
Ved innkomst fortalte deltakerne at de var uforberedt på
tiden etter kreftbehandlingen, erfarte en rekke seneffekter,
mangel på forståelse og følte seg hverken syk eller frisk. De
skåret lavt på livskvalitet, fysisk kapasitet og deltakelse. Etter
rehabiliteringsprogrammet viste resultatene økt deltakelse,
livskvalitet og fysisk kapasitet. Forbedringene var avhengig
av økt mestring og kontroll, basert på å bygge kapasitet,
finne balansen mellom ulike områder i livet, ny innsikt samt
profesjonell oppfølging.
Konklusjon:
Et rehabiliteringsprogram
spesielt utviklet for UVK ser
ut til å fremme deltakelse,
livskvalitet og fysisk kapasitet.
Resultatene viser viktigheten
av å fokusere på rehabilitering av UVK etter kreftbehandling, der rehabilitering ses
som en prosess som krever
tid og oppfølging.
Fokus på Seksuell helse
og Sexologisk rådgivning
overfor kreftrammede og
deres partner
Ved kreftsykepleier og
sexolog/ spes. sexologisk
rådgivning, Solveig Fridheim
Torp, Kreftomsorg Rogaland
(KOR)
Bakgrunn for prosjektet; mål/hensikt: KOR
erfarer målgruppens behov og Sexologisk rådgivning.
Kreftforeningens rehabiliteringsrapport, 2013 viser: Kreft
og kreftbehandling har stor innvirkning på selvbilde, samliv
og seksuell fungering. Det er stor prevalens av seksuelle
utfordringer blant kreftrammede sammenliknet med andre
grupper:64 % av kreftrammede erfarer en eller annen
form for seksuell dysfunksjon (Kreftforeningen, 2013).
Enkelte kreftformer vil særlig påvirke pasientens seksuelle
liv mer (Graugaard, 2006).En nordisk undersøkelse fra
2014 (6916 deltakere) viser: 91% av menn som rammes
av kreft i prostata erfarer seksuell dysfunksjon. Tjenestens
mål er å kartlegge/gi helsehjelp relatert til de mange og ulike
seksuelle utfordringene målgruppen opplever.
Metode eller fremgangsmåte som ble brukt: Sexologisk
rådgivning i regi av KOR ble etablert i januar 2013,på
bakgrunn av midler fra Extrastiftelsen. Tilbudet ble
synliggjort og godt mottatt. I dag er tjenesten et ordinært
tilbud med stor interesse.
Resultater: KOR erfarer at sexologisk rådgivning er en
tjeneste som målgruppen har behov for og som gjør en
forskjell.
Konklusjon: Pasienter har rett på informasjon om virkning/
bivirkning av sykdom/ behandling. Helhetlig oppfølging av
kreftrammede/deres partner innebærer rådgivning/samtale
om kreft- og kreftbehandlings påvirkning på den seksuelle
helsen.
Cancer survivors’ experiences of humour
while navigating through challenging
landscapes
Bente Lisbet Roaldsen - [email protected] Kreftavdelingen, Klinikk for kirurgi, kreft og kvinnehelse,
Universitetssykehuset NN, 9038 Tromsø
– 12 –
– 13 –
Bakgrunn for prosjektet; mål/hensikt:
Humour is seen as a health-promoting coping strategy
when dealing with life stress. The aim with this study is
to elucidate how adult cancer survivors experience and
evaluate the significance of humour in daily life, from
diagnosis through their entire illness trajectory, and to gain
a broader understanding of humour as part of stress-coping
processes during the experience of cancer as a lifethreatening illness.
Metode eller fremgangsmåte som ble brukt:
A socio-narrative approach was chosen to study the
humorous stories and their use in everyday contexts.
Fourteen participants aged 23–83 with a variety of
experiences across diagnoses, times since diagnosis,
prognoses and life situations were interviewed.
Resultater:
Participants described humour as helpful and utilised its
capacity to deal with difficult situations or related distress,
although fluctuations in the course of the illness coincided
with two extremes: humour that disappeared and humour
that returned. Their use of humour was related to three key
themes: facing a life-threatening situation, togetherness and
communication, and living with the situation.
Konklusjon:
Depending on the aim, humour contributes variously
through the stress-coping process within the distinctions
of emotion-, problem- and meaning-focused coping.
Humour served to relieve the anxiety burden, enhance
problem-solving ability, safeguard important relationships,
communicate difficult topics, regain identity and help
significant others to cope, even enabling the richness of life
to help living with the risk. Humour should be considered
as a significant engaging coping strategy by which the cancer
survivors seek to manage their situation throughout the
illness trajectory.
ABSTRAKTER
ABSTRAKTER
Samhandling/Pasientforløp/Sikkerhet
Pakkeforløp for kreft - forløpskoordinator
Karen Rosnes Gissum, [email protected]/ karen.rosnes.
[email protected]
Arbeidssted: Gynekologisk avdeling, Kvinneklinikken, Haukeland
Universitetssjukehus
Våren 2014 ble det nedsatt arbeidsgrupper i regi av
Helsedirektoratet hvis oppgave var å utforme pakkeforløp
for 28 kreft-diagnoser. Pakkeforløpene består av forløpstider
for start pakkeforløp ved begrunnet mistanke om kreft,
start utredning, klinisk beslutning og start initial behandling.
Forløpstidene er gitt i kalenderdager, men er ikke en ny
pasientrettighet.
Bakgrunnen for prosjektet var erfaringer fra Danmark og
Sunnhedsforløpet som ble implementert i 2007. Erfaringene
fra Danmark viste at sunnhedsforløpene skapte forutsigbarhet
for pasienter og pårørende. I Norge er formålet at pasienten
skal oppleve trygghet og forutsigbarhet, slippe unødig venting,
få informasjon og selv kunne medvirke i forløpet.
Pakkeforløp for kreft introduserer en ny funksjon;
forløpskoordinator. Forløpskoordinator er bindeleddet
mellom sykehuset og pasienten og fastlegen. Vedkommende
har som oppgave å koordinere utredningen og behandlingen
pasienten blir tilbudt. Forløpskoordinatoren skal lose pasient
og pårørende gjennom de ulike leddene I pakkeforløpet
og sikre at de får informasjon underveis i forløpet. Å være
forløpskoordinator innebærer å ha oversikt over alle
pasientene som er inkludert i pakkeforløpene og hvor i
forløpet pasientene er, hvilket krever god oppfølging.
Pakkeforløpene legger ikke føringer for hvilken utdanning
forløpskoordinator skal ha. Forløpskoordinator kan være
kreftsykepleier eller sykepleier, men også helsesekretær
e.l, Min erfaring er at kunnskap og veiledning er viktige
egenskaper overfor pasienten. Forløpskoordinator må
også evne å kommunisere, koordinere, være ryddig og
samarbeide tverrfaglig. Oppgaven er utfordrende og krever
tilstedeværelse, men det gir mening å være delaktig i en
forbedring av kreftpasienters vei fra diagnosen er gitt til
behandlingen er startet.
Improving the quality and safety of
hospital cancer care: A study of next of kin
involvement
Inger Johanne Bergerød - [email protected] Arbeidssted: Stavanger Universitetssjukehus
Bakgrunn for prosjektet; mål/hensikt:
Dette PhD prosjekt er initiert av Stavanger
Universitetssjukehus som er helt i startfasen, altså
«Underveis». Hensikt med prosjektet er å sette søkelyset på
pårørendes betydning og rolle for kvalitet og pasientsikkerhet
i kreftomsorgen. I den nasjonale kreftstrategien (HOD,
2013-2017) er involvering av pårørende fremhevet
som en av fire områder som er med på å heve kvalitet i
kreftbehandlingen i Norge. Hovedmålet med PhD prosjektet
er å utforske betydning av pårørendeinvolvering i kvalitet
og sikkerhetsarbeid innen kreftomsorg på sykehus. Mer
spesifikt er målet å studere hvordan pårørende erfaringer
brukes i forbedring av kvalitet og pasientsikkerhet gjennom å
studere deres involvering, rolle og bidrag for pasienten og for
helsetjenesten.
Metode eller fremgangsmåte som ble brukt:
Prosjektet har et «mixed method» forskningsdesign som
inkluderer a) en kvalitativ kartlegging av dagens involvering av
pårørende og hvilke typer involvering, metoder og verktøy
som brukes i kreftomsorgen på sykehus, b) kvantitativ
kartlegging av pårørendes erfaringer med kvalitet og sikkerhet
i kreftomsorgen, og c) en syntese av de kvalitative og
kvantitative resultatene for å foreslå de beste og mest riktige
måtene for å involvere pårørende i arbeidet med kvalitet og
pasientsikkerhet.
Resultater:
Prosjektet skal resultere i en artikkel basert PhD som
inkluderer tre publikasjoner. I tillegg skal prosjektet
resultere i en kunnskaps- og konsensusbasert sjekkliste/
veileder for involvering av pårørende i kvalitet og
pasientsikkerhetsforbedring.
Konklusjon:
Pårørende har mye kunnskap om pasienten og spesielt
innen kreftomsorgen vil de pårørende i perioder overta når
pasienten ikke har krefter til å ta ansvar for egen behandling,
oppfølging, informasjon og annen sikring av tjenestetilbudet.
Pårørende er derfor viktige samarbeidspartnere for
helsetjenesten i bidraget til arbeidet med kvalitet og
pasientsikkerhet.
Kreftpasienten er skipper på eiga skute, men
kreftsjukepleiar kan vera los i uryddig farvatn.
Grete Skeie Sørhus, [email protected],
Arbeidssted: Vindafjord kommune, kreftsjukepleietenesta
God erfaring etter 10 år med kreftsjukepleieteneste i
Vindafjord kommune
Kan vår erfaring vera til inspirasjon for kreftsjukepleiarar i
andre kommunar? Korleis bruka kompetansen i kommunen
slik at det kjem kreftpasientar og pårørande til gode, samt
styrka kompetansen innan symptomlindring overfor palliative
pasientar.
Bakgrunn for prosjektet; mål/hensikt:
2005-2007 prosjekt med statlige midler. 2007:kommunen
oppretta fast 100% stilling, fortsatt eiga teneste i kommunen.
– 14 –
Dela våre erfaringar, korleis me driver
kreftsjukepleietenesta, nå godt integrert i
kommunen. Godt samarbeid, koordinerande
funksjon, tilbod til kreftpasientar i alle faser
av sjukdommen, kurative og palliative.
Kreftsjukepleiar fungerer som eit «lim» i
systemet. Kreftsjukepleiar tilbyr heimebesøk
med samtale, oppfølging og støtte til
kreftpasientar og pårørande, støtte og hjelp
til born som pårørande og til familiar med
kreftsjuke born. Kreftsjukepleiarane har
koordinerande funksjon og samarbeidar med
legane, fysioterapeutane, helsesøstrene, psykisk
helseteneste, barne– og familierettleiarane og
prestane i Vindafjord kommune, sjukehuset,
kreftkoordinator, KOR og Kreftforeningen.
Kreftsjukepleiarane har eit nært samarbeid
med heimesjukepleien og sjukeheimane.
Ekstra tett oppfølging ved terminalpleie
i heimen, samt utfordringar ved
symptomlindring.
Resultater:
Godt innarbeida samarbeid med
hjemmesykepleiedistrikta og fastlege ved
terminalpleie i heimen: kreftsjukepleiar og
hjemmesykepleien møtest i heimen for stell av
pasient, kreftsjukepleiar god tid til oppfølging
av pårørande, kontaktar fastlege, palliativt
team, prest, apotek m.m. Samhandling med
fastlege og palliativt team er sentralt. Utvikla
tilbod «Klespakke».Tilbod om «lindrande seng»
ved behov.
Konklusjon:
Sentralt for å lykkast er kompetanse og god tid,
samt koordinerande funksjon og samhandling.
Pårørende
Oppfølging av etterlatne i kommunehelsetenesta, Os kommune i Hordaland
70 % sjukepleiedekning derav 6,0 spesialsjukepleiarar, 2,0
spesialhjelpepleiarar og dagleg legetilsyn.
Implementering av ein firetrinnsmodell for oppfølgjing av
etterlatne i eit år etter dødsfall
Presentasjon
Kreftkoordinator har jevnlege samarbeidsmøter med
kreftsjukepleiarane med hovedfokus på utvikling og
samarbeid. Kvalitetssikring av prosessen etter dødsfall, med
tanke på korleis dei etterlatne skulle ivaretakast og føljast
opp, var eit prioritert arbeid på behandlingsavdelingen.
Difor utvikla vi ein firetrinnsmodell for oppfølging av
etterlatne i eit år etter dødsfallet; trinn 1 ved dødsfallet,
trinn 2 etter ei veke, trinn 3 etter ein månad og trinn 4
etter eit år. Vi har hatt eit godt samarbeid med kyrkja og
implementert deira rolle og oppfølging av etterlatne i
trinn 4.
Sigbjørg Eriksson, kreftkoordinator, Os kommune
Monica Reiertsen Mjelde, kreftsjukepleiar,
behandlingsavdelingen Luranetunet, Os kommune
Introduksjon
Os kommune i Hordaland, med vel 19 000 innbyggjarar,
har tilsett kreftkoordinator i 0,6 stilling og stillingens
hovedoppgaver er koordinering, tverrfagleg/tverretatleg
samarbeid og utvikling. Sjukeheimens palliative sengepost,
behandlingsavdelingen, har 26 plasser fordelt på 2 ØH-, 8
langtids-, 16 korttids/avlastningplasser, hvorav 4 er palliative
senger med ingen begrensing oppover. Sengeposten hadde
29 dødsfall i 2014. Avdelingens pleiefaktor er 1,07 med
– 15 –
Konklusjon
Før implementering av rutinane såg arbeidsgruppa
på modellar for arbeid med etterlatne nasjonalt og
ABSTRAKTER
internasjonalt. Modellen vår blei tilpassa etter desse funna
slik at Os kommune kunne ha muligheit for å implementere
og ta i bruk modellen. Avdelingens personale fekk
opplæring i modellen og trening på samtalane i dei ulike
trinna i 2013. Behandlingsavdelingen hadde 29 dødsfall i
2014, og etterlatne etter dødsfalla er alle under oppfølging
etter firetrinnsmodellen. Som ein følje av arbeidet med Os
kyrkjelyd har kreftkoordinator, prest og diakon i kyrkja og
psykologspesialist i kommunen oppretta ein møtestad for
vaksne som har mista sin livsledsager og i tillegg har ansvar
for barn og ungdom.
Hvordan oppleves det å være pårørende til
personer med uhelbredelig kreft som søker
komplementær og alternativ behandling?
Jannicke Rabben og Berit Johannessen
– [email protected], Arbeidssted: Kreftforeningen
Bakgrunn for prosjektet; mål/hensikt:
Kreftsykepleiere vil møte pasienter med uhelbredelig
kreft som velger å oppsøke komplementær og alternativ
behandling (KAM), og deres pårørende. Pårørende er
sentral i støtte og omsorg for pasienten, og opplever
utfordringer og belastninger i denne rollen. For at
kreftsykepleiere skal kunne gi pårørende den informasjon,
støtte og hjelp som de trenger, må de ha kunnskap om
deres erfaringer. Den omfattende forskningen som finnes
om kreftpasienters bruk av KAM har i liten grad fokusert på
de pårørende, og hensikten med denne studien er derfor å
bidra til en økt innsikt i de erfaringer pårørende har i møte
med KAM.
Metode:
Empiriske data er innhentet gjennom kvalitative, semistrukturerte intervju av fem pårørende og innsamling
av skriftlige pårørendeerfaringer fra ni biografier, og er
analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering.
Resultater:
De pårørende i denne studien knytter sine erfaringer til
håp; - håp om overlevelse og økt livskvalitet. Det å oppsøke
KAM kan forstås som en måte å fortsette kampen når
konvensjonell medisin ikke strekker til. Pårørende gir
uttrykk for mangel på veiledning, og sykepleiere synes ikke å
ha en aktiv og synlig rolle som samtalepartner om KAM.
Konklusjon:
Fremtidig forskning bør belyse hvordan sykepleiere i større
grad kan kommunisere med pasienter og pårørende om
KAM, og veiledning om KAM til pasienter og pårørende bør
styrkes gjennom økt kunnskap og bevissthet omkring tema.
Hvilke erfaringer har pårørende når deres
nærmeste ønsker å dø hjemme
Grete Skeie Sørhus, Vindafjord kommune/KLB-vest
Bakgrunn for prosjektet; mål/hensikt:
Studiens formål er å få en dypere forståelse av pårørendes
erfaringer når deres nærmeste ønsker å dø hjemme.
Forskning viser at mange kreftpasienter i palliativ fase har
ABSTRAKTER
sterkt ønske om hjemmedød.
Metode:
En kvalitativ studie med dybdeintervju som metode for å få
frem pårørendes erfaringer 2-12 måneder etter pasientens
død. 6 pårørende fra ulike kommuner på Vestlandet deltok
i studien.
Resultater:
Mest mulig hjemmetid, å kunne være sammen som familie
hjemme, var sterkt ønsket hos mange pasienter i palliativ
fase. Pårørende hadde ofte lovet pasienten mest mulig
hjemmetid og strekte seg langt for å innfri pasientens ønske.
De påtok seg mange krevende omsorgsoppgaver og kunne
bli veldig slitne. Mulighet for avlastning var avgjørende
viktig for pårørende. Hjemmesykepleien stilte opp men
hadde ofte liten kompetanse i palliasjon. Kreftsykepleiers
kompetanse var viktig ressurs, mens fastlegen hadde mer
perifer rolle. Sykehjem ble oppfattet som et godt sted å
avslutte livet. På sykehus hadde pårørende varierende
erfaringer og hadde stort behov for å bli sett og hørt av lege
og sykepleier. Palliativt team var viktig bindeledd mellom
nivåene og bidrog til god symptomlindring, samt støtte for
pårørende.
Konklusjon:
Dersom pasienter som ønsker hjemmedød skal kunne
få det, er det nødvendig med avlastning og støtte til
pårørende. Kompetanse i palliasjon hos fastleger og
sykepleiere i kommunene er nødvendig. Mer frigjort tid og
samhandling på tvers av nivåene, kan medvirke til best mulig
livskvalitet for pasient og pårørende.
Barn som pårørende - en unik møteplass
Kreftsykepleier Målfrid Eide, Kreftomsorg Rogaland.
disse møteplassene, og noen av foreldrene. I starten er det
trygt at foreldrene er med, og vi ser at dette også har blitt
en fin møteplass for dem.
Margit Veste eier gården, og sammen med søsteren Nina
Lill Veste har de ansvar for programmet og aktivitetene
hver gang. Barna samles til fjøsstell, de får se og kose med
lammene, lære om dyrene på gården og om gårdsarbeid.
De får lage gresskar til Halloween og har hatt juleavslutning
på låven. Vi erfarer at rammene på gården skaper mange
gode øyeblikk for barna, samtidig som dette blir en trygg og
forutsigbar arena.
Barnas møter med dyrene er også noe vi ser har stor
betydning. Møteplassene avsluttes alltid med et felles
kveldsmåltid, som også bidrar til en samlende og god
atmosfære mellom barna og foreldrene som deltar.
Barna har samtaler med kreftsykepleier når vi er på gården.
Barna blir delt inn etter alder, hvor de minste er fra 4 til 7
år. Disse kalles Kyllinger. De neste er fra 8 til 10 år og kalles
Kalver. De eldste kalles Hester og er fra 11 til 12 år. Alderen
på barna i de ulike gruppene kan variere noe, da vi også
prøver å ta hensyn til at søsken ikke er i samme gruppe. Vi
har alltid en runde på barna hvor de sier navnet sitt, alder,
hvilken skole/barnehage de går i, og hvorfor de er her hos
oss. Vi er opptatt av å skape trygge rammer rundt disse
samtalene og ser hvordan det å være samlet nettopp på
gården også bidrar til dette, ved at barna blir kjent gjennom
felles lek og utfoldelse. Barna uttrykker at det er godt å
være sammen med andre som har opplevd noe av det
samme som de selv.
Barneansvarlig på en kreftavdeling - hvordan
inspirere og engasjere
Kreftomsorg Rogaland er en privat stiftelse og et lokalt
kompetansesenter for de som er berørt av kreft i vårt fylke.
Våre ansatte har spesialkompetanse innen kreftomsorg eller
andre relevante fagområder. KOR har per i dag 8 ansatte
som består av kreftsykepleiere, sosionomer, stråleterapeut,
familieterapeut og sexolog. Vi har kontor i Stavanger, på
Haugalandet og Bryne.
Mona Gloslie og Hilde Buraas Olsen - mona.gloslie.sletten@
sus.no, [email protected], ABK-1K og 2K ved
Stavanger Universitetssjukehus
Kreftsykdom berører mange sider ved livet. For den som
er syk, de som står rundt eller har mistet. Vi har ulike tilbud
som kan være til hjelp og støtte i en utfordrende tid. Barn
som pårørende er en prioritert gruppe i vårt arbeid og vi
har flere tilbud rettet mot nettopp denne målgruppen. På
Haugalandet har vi har etablert en egen møteplass for barn
som har vært drevet siden oppstarten av vårt kontor der i
2008. Møteplassen har hele tiden vært under utvikling og i
2013 inngikk vi samarbeid med Veste gård som gjør at vi i
dag har et tilbud for barn som pårørende som vi er svært
stolte over.
Hver avdeling ved Helse Stavanger valgte ut egne
barneansvarlige som fikk felles undervisning av
organisasjonen Barns Beste.
Dette er et tilbud til barn som enten har mistet en av
foreldrene i kreft, eller hvor en av foreldrene har kreft.
Barn som er søsken av barn med kreft eller barn som selv
er rammet av kreft er også velkomne her. Barna er mellom
4 og 12 år, men mindre barn kan også være med sammen
med sine foreldre. Vi har mellom 15 og 25 barn med oss på
– 16 –
Bakgrunn for prosjektet; mål/hensikt:
Loven om at alle sykehusavdelinger som har kritisk
syke skal ha barneansvarlige kom i 2010 (ref . Lov om
spesialisthelsetjenester).
Metode eller fremgangsmåte som ble brukt:
På Avdeling for Blod og Kreftsykdommer (ABK) er vi 9
barneansvarlige delt på 4 enheter. Vi har faste møter hver
måned. Avdelingsledelsen er også representert på disse
møtene og vet derfor hva de barneansvarlige ved (ABK)
vektlegger i sitt arbeid. Alle barneansvarlige på sus har to
felles inspirasjonsdager hvert år.
Resultater:
Alle nyansatte får undervisning om temaet, og
barneansvarlig gruppen bidrar til å opprettholde fokus på
barn som pårørende i en travel jobbhverdag. Foreldrene
kjenner sine barn best.
– 17 –
Pleiepersonell skal dokumentere at de finnes og ønske
dem velkommen på besøk. Barnenotatet som skrives skal
dokumentere hva barna vet og om de har et trygt nettverk
rundt seg i kommunen.
Barneansvarlige kan bidra med råd til personalet og foreldre
angående samtaler med barn. Hovedbudskap er at fantasi er
verre en virkelighet.
For å gi informasjon har ABK utarbeidet hjelpemidler som:
Buttons, egne informasjons brosjyrer, bok, barnekoffert,
Kivanis dukker, info tegninger, lommekort, leker, tegnesaker
og info perm med veiledningstips til sykepleiere.
Konklusjon:
Etter 2010 har vi daglig barn på besøk i avdelingen.
Pasientene opplever god familietid og færre tier
virkeligheten for sine barn. Pleierne tilrettelegger for
gode sykehusbesøk på barnas premisser i alle faser
av sykdommen. I avdelingen har vi et fysisk miljø der
barnefamilier kan trives. Vi har lekekroker, ungdomsrom og
familierom.
Barn som pårørende
– et helhetlig tilbud til familien
Ragnhild Stangeland, Kreftomsorg Rogaland
Bakgrunn: Kreftomsorg Rogaland er en privat stiftelse
og et lokalt kompetansesenter for de som er berørt av
kreft i vårt fylke. Våre ansatte har spesialkompetanse innen
kreftomsorg eller andre relevante fagområder.
Kreftsykdom berører mange sider ved livet. For den som
er syk, de som står rundt eller har mistet. Mange foreldre
er usikre på hvordan de skal ivareta sine barn når et
familiemedlem blir rammet av kreft. Det kan også være
mye usikkerhet i nettverket for øvrig og innad mellom
familiemedlemmene, som kan skape sårbare situasjoner.
Noen familier har andre tilleggsutfordringer som kan
gjøre kommunikasjonen rundt sykdomsforløpet enda
vanskeligere.
Metode: Kreftomsorg Rogaland tilbyr individuelle samtaler
med barn, foreldreveiledning, familiesamtaler og møteplass
for barn/unge. Vi bistår med veiledning og undervisning til
barnehageansatte, lærere, helsepersonell og andre som
møter familier berørt av kreft. Vi gjennomfører besøk i
barnehager og skoleklasser, samt tilbyr undervisning for
videregående skoler, høgskoler og universitet.
Resultater: Vi ser betydningen av å kunne gi familien et
helhetlig tilbud, der vi kan møte dem på ulike nivåer der
tjenestene er tilpasset den enkelte families behov.
Konklusjon: Barn har behov for å bli sett, hørt og tatt på
alvor. Vår erfaring er at det fremdeles er en utfordring når
det gjelder å følge opp dette viktige ansvaret. Dette er vi i
Kreftomsorg Rogaland opptatt av å gjøre noe med gjennom
vårt arbeid direkte mot barna og deres familier og gjennom
å dele vår erfaring og kunnskap med andre som møter barn
og unge som er berørt av kreft.
ABSTRAKTER
«Sosial nettverksstøtte og kreft»
– En RCT studie for å optimalisere sosial
nettverksstøtte for barn som lever med en
kreftsyk forelder
May Aa. Hauken, (sykepleier/Phd), Senter for Krisepsykologi,
Bergen.
Bakgrunn: Forskning dokumenterer at kreft kan ha stor
innvirkning på hele familiens psykososiale funksjon og
livskvalitet. Kreftpasienters partnere og barn rapporterer
angst, depresjon, ventesorg og traume-reaksjoner, der
barnas reaksjoner avhenger av foreldrenes mestring og
kapasitet. Foreldre etterlyser imidlertid mer hjelp og
støtte for å kunne ivareta barna, møte deres behov og
opprettholde en normal hverdag. Nettverket ønsker å
hjelpe, men er usikre på hva de kan gjøre, er redd for å
gjøre feil og trekker seg ofte bort. Nettverket etterlyser
opplæring og kunnskap om hvordan de best kan være til
hjelp og støtte.
ABSTRAKTER
psykoedukativt opplæringsprogram for medlemmer av det
sosiale nettverket til familier der mor eller far har kreft.
Metode: RCT-studie med «waiting list control».
Intervensjonen gjennomføres separat for hver familie og
består av et 3 timers psykoedukativt program for familien
og deres utvalgte nettverksmedlemmer. Programmet
ledes av en psykolog og inneholder: 1) Presentasjon
og introduksjon. 2) Psykoedukasjon: Å leve med kreft:
konsekvenser for pasient, partner og barna. Viktigheten
av sosial nettverksstøtte. 3) Diskusjon: Familiens behov og
nettverkets mulighet for sosial støtte. Frisk foreldre, ett
barn samt nettverket svarer på spørreskjema om bla helse,
livskvalitet og sosial støtte på 3 tidspunkt.
Resultater: Studien startet i desember 2013, og vi er ennå
i datasamlingsfasen. Vi har hittil inkludert 28 familier, der
ca. halvparten har fått intervensjonen. Foreløpige resultater
knyttet til barna fra basline (T1) og etter intervensjon (T2)
vil bli presentert.
Mål: Å optimalisere sosial nettverksstøtte gjennom et
Palliasjon
Utvikling gjennom kunnskap - auka
kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg ved
bruk av palliativ plan og etisk refleksjon
Tanja Alme - Prosjektleiar/kreftkoordinator - Sula Kommune
Sula har i perioden 2011 - 2014 drive aktiv
kompetanseheving innan palliasjon via prosjektet: «Utvikling
gjennom kunnskap - lindrande behandling og omsorg
ved livet sin slutt». Prosjektet hadde som hovudmål at
alle pasientar som treng lindande behandling skal få eit
optimalt tilbod i eiga kommune, med god symptomlindring,
behandling og riktig pleie og omsorg tilpassa den enkelte sin
situasjon.
Implementering av palliativ plan og bruk av etisk refleksjon
har vore svært viktig for å lukkast. Dette er no innarbeid
og fast prosedyre. Vi ser at dette har hjelpt oss til å gi betre
palliativ omsorg, samt at fleire vel å døy heime. Vi er meir
forberedt og unngår i stor grad unødig bruk av legevakt og
reinnlegging på sjukehus.
Vi har gjennom prosjektet hatt gode samarbeid med
andre kommunar og spesialisthelsetenesta gjennom
nettverksarbeid og felles kompetansetiltak. Vi har vore med
å arrangere ei rekke interkommunale samlingar. Vi opplever
at det er stor etterspurnad etter den kompetansen vi har
opparbeidd, spesielt i høve vellukka bruk av palliativ plan for
gode pasientforløp og til etisk refleksjon som verktøy for
kvalitet og fagutvikling
Med dette som bakgrunn starta vi opp nytt prosjekt i 2014,
der fokuset er erfaringsdeling og felles kompetansebygging
med eksterne aktørar. Vi ønskjer å inspirere andre
kommunar til å bruke etisk refleksjon som eit verktøy i det
palliative arbeidet.
Vi har gjennomført ei stor kartlegging i Møre og Romsdal
på bruken av palliativ plan og etisk refleksjon. 55
ressurspersonar i palliativ omsorg har svart. Få kommunar
brukar pallaitiv plan i MR (27 %), men av desse svarar 84
% at planen bidar til betre palliativ omsorg. 94 % svarar at
innføring av palliativ plan kan være aktuelt og 98 % ser nytta
av utarbeiding av ei felles prosedyre. Svært få har fastsatt
tid for etisk refleksjon på sin arbeidsplass (16 %), 86 %
svarar at etisk refleksjon kan være med å auke kvalitet og
kompetanse. 80 % har behov for meir systematisk bruk av
etisk refleksjon på sin arbeidsplass.
I ein paralellsesjon ynskjer eg å presentere litt av resultat frå
kartlegginga vår, samt dele litt av våre erfaringar med bruk
av palliativ plan og etisk reflekjson.
Sammen for lindring. Et samarbeidsprosjekt
mellom ROR-kommunene og sykehuset
i Molde
v/ Karlsen.L, Driller,B
Formål
ROR- kommunene gir et helhetlig, kvalitativt og
sammenhengende tjenestetilbud innen palliasjon, som
bidrar til forutsigbarhet, trygghet og best mulig livskvalitet
for pasienter og pårørende med behov for lindrende
behandling, pleie og omsorg.
Resultatmål/ metode:
1. Alle pasienter med behov for palliasjon i RORkommunene identifiseres og får tilbud om individuell
tilpasset ”plan for lindring”.
2. Palliativ spesialkompetanse i ROR- kommunene
– 18 –
kartlegges, og det innføres faste rutiner for
interkommunalt samarbeid og evt. tilgjengelighet av disse
medarbeiderne.
3. Telefonberedskap etableres interkommunalt, og bidrar
til tilgjengelighet av palliativ spesialkompetanse etter kl.
15.00 hverdager, samt i helger/høytid.
4. Den palliative kompetansen heves for alle faggrupper som
er involvert i arbeidet rundt den palliative pasient og hans/
hennes pårørende.
5. Det finnes gode system for rutiner, prosedyrer og
eksisterende verktøy i hver ROR-kommune.
6. Det er lagt til rette for at frivillige og likemenn kan delta i
den palliative omsorgen i ROR-kommunene.
Resultater/ konklusjoner:
Resultater fra Pilotstudier vil bli presentert når de foreligger.
Evaluering av resultatmål skjer i samarbeid med Høgskolen
i Molde, hvor en masteroppgave er knyttet komplementært
til prosjektet. Prosjektet er grunnlag for en Phd- søknad fra
Helse Midt- Norge.
Kan palliativt team (PT) via utadrettet
virksomhet forbedre palliativ behandling i
Telemark?
Torunn Haugstøl, prosjektleder/kreftsykepleier, Palliativt team,
Sykehuset Telemark HF, [email protected]
Ronny Dalene, overlege Palliativt team, Sykehuset Telemark HF,
[email protected], Palliativ enhet, Sykehuset Telemark
Bakgrunn for prosjektet; mål/hensikt:
Palliativ enhet (PE)ble etablert i 2001, med sengeenhet
og palliativt team(PT) internt i sykehuset og ut mot
kommunene i Telemark. Kontaktsykepleiernettverk for
palliasjon og kreft har vært i drift i 20 år. PE har bidratt til
oppbygging og faglig veiledning til lindrende enheter i 3
kommuner
Sykehuset og kommunene i Telemark finansierer lege i
100 % stilling i PT med ansvar for oppfølging av pasienter
utenfor sykehuset. Det innebærer at alle henviste palliative
pasienter får tilbud om hjemmebesøk /sykehjemsbesøk etter
utskrivelse fra sykehuset, i tett samarbeid med fastlege/
sykehjemslege. Målet er tidlig involvering av fastlegene,
klare kommunikasjonslinjer til lege i PT og oppbygging av
kompetanse via samhandling rundt pasientene.
• PT består av lege og kreftsykepleier dedikerte til
utadrettet virksomhet, med følgende arbeidsoppgaver
• Hjemmebesøk med fastlege, hjemmesykepleie og PT
med fokus på tydelig ansvarsfordeling og utarbeidelse av
behandlingsplan.
• Sykehjemsbesøk med sykehjemslege, pleiepersonell og
PT for etablering av behandlingsplan
• Tilsyn, veiledning og undervisning på lokalsykehus
• Tverrfaglige møter med lindrende enheter for klinisk
veiledning, samhandling og plan for oppfølging av
pasienter etter utskrivelse til hjemmet /sykehjem
– 19 –
Metode eller fremgangsmåte som ble brukt:
Erfaringer fra felles hjemmebesøk benyttes som arena for
praktisk kompetanseheving hos fastleger og pleiepersonell i
kommunehelsetjenesten.
Prosjektet skal evalueres i løpet av 2015 og vil omfatte
følgende parametre:
• Telle antall innleggelser og liggetid på sykehus
• Telle antall dager utenfor sykehus
•Telle hvor mange som dør i sykehus/
kommunehelsetjenesten
• Sammenligne disse tallene før og etter prosjektperioden
• Evaluering ved hjelp av spørreskjema til fastleger og
kontaktsykepleiere.
Pasientforløp for palliative pasienter
Ragnhild Sviland, Stavanger Universitetssjukehus
Bakgrunn for prosjektet; mål/hensikt:
Tilstanden hos de palliative pasientene er i rask endring
og det er et stadig vekslende behov for tverrfaglig
oppfølging og tiltak, både fra primærhelsetjenesten
og spesialisthelsetjenesten. Det er derfor nødvendig
å sikre forutsigbare og likeverdige helsetjenester og
behandlingsforløp for den palliative pasienten og deres
pårørende. Lett tilgang på god informasjon om omsorg og
behandling for helsepersonell, vil føre til bedre oppfølging av
den enkelte pasienten og deres familier.
Metode eller fremgangsmåte som ble brukt:
Representanter fra spesialist og primærhelsetjenesten er
satt sammen i en tverrfaglig arbeidsgruppe. Det jobbes ut i
fra Helse Stavanger HF sin standardiserte mal/metode for
utarbeidelse av pasientforløp.
Forløpet bygger på kunnskapsbasert praksis. Det finnes
ulike kreft og palliative pasientforløp utarbeidet i Norge,
og arbeidsgruppen har sett til noen av disse under arbeidet
med prosjektet.
Resultater:
Arbeidet med palliativt pasientforløp pågår. Målet er at
pasientforløpet for palliative pasienter skal forbedre praksis
og kvalitet i pasientbehandlingen. Pasientforløpet skal ivareta
brukermedvirkning, bidra til effektiv ressursutnyttelse,
forebygge uheldige hendelser, sikre forutsigbarhet for
pasient, pårørende og helsepersonell og bidra til et
likeverdig helsetjenestetilbud.
Konklusjon:
Pasientforløpet vil være brukervennlig og bidra til økt
kompetanse og bedre samhandling innen palliasjon mellom
ulike yrkesgrupper på tvers av nivåene.
God implementering er avgjørende for bruk av forløpet.
Vi ønsker derfor å presentere det arbeidet som er
gjort, på landskonferansen i Kreftsykepleie. Dette vil
ha overføringsverdi for andre som ønsker å utarbeide
pasientforløp.
ABSTRAKTER
De 6 S’ene,
en modell for personsentrert palliativ omsorg
Ellen Rosseland Hansen, kreftkoordinator i Halden og
Aremark, Marita Johansen, Kreftsykepleier ved lindrende enhet
Helsehuset i Halden og Aremark
Bakgrunn: Lindrende enhet ved Helsehuset i Halden
og Aremark ønsker spisskompetanse innen lindrende
behandling for å få en mer helhetlig og personsentrert
tilnærming.
Modellen er utviklet i Sverige, ref.Ternestedt m.fl.
( 2012) og bygger på 6 spørsmål som ble formulert av
psykiateren Avery Weisman i hans forskning angående en
menneskeverdig død. Disse spørsmålene er sammenfattet
til hvert sitt ord begynnende med S: Selvbilde,
selvbestemmelse, sosiale relasjoner, symptomlindring,
sammenheng og strategier. Ved å kartlegge pasienter etter
de 6 S’ene vil man raskt kunne vite hvem pasienten er,
hva som betyr noe og hva som er viktig for pasienten og
pårørende. Vi kan da lage personsentrerte behandlingsplaner
som bygger på hvordan pasienten og pårørende ønsker å ha
den siste tiden. Pasientenes innflytelse og brukerinvolvering
styrkes og deres livskvalitet økes. En god dokumentasjon
etter de 6 S’ene kvalitetssikrer at alle som arbeider får en
enhetlig tilnærming til pasient og pårørende.
Formål: Øke ansattes kompetanse i lindrende behandling
med bakgrunn i et helhetlig menneskesyn og personsentret
omsorg.
Metode: Teoretisk undervisning med praktiske øvelser og
refleksjonsgrupper.
Funn: Prosjektet er nylig ferdig med undervisning, og
implementering i avdelingen gjennomføres våren 2015.
Myk massasje til pasienter i palliativ fase:
Berøringens betydning for mottaker og giver.
Tove Bye Grønvold og Bente Westad
– [email protected], [email protected]
- Hospice Lovisenberg Lindrende Døgnenhet
Bakgrunn: I palliativ omsorg er målet å behandle hele
mennesket. Berøring, her i form av myk massasje har sin
plass. Berøringssansen, sammen med hørselssansen, er det
siste vi mister i livet. Ved berøring bekrefter jeg at du lever,
- helt til du dør.
I 2011 var vi 15 sykepleiere og 1 fysioterapeut som
gjennomgikk 2-dagers opplæring i myk massasje med
eteriske oljer. Vi masserte hender og føtter. Dessuten lærte
vi massasje av magen som et obstipasjonsforebyggende
tiltak.
Metode: I vår opplæring innebærer myk massasje lette,
rytmiske strykninger.
Vi benytter utvalgte beroligende eteriske oljer utblandet i en
baseolje. En behandling kan ta ca 15 -30 minutter, avhengig
av hva som masseres.
ABSTRAKTER
Erfaring: Det er ikke uvanlig at den som får massasje
sovner under behandlingen. Vi oppfatter det som et
uttrykk for total avslapning og trygghet. Vi har observert en
utfyllende effekt av myk massasje etter at pasienten har fått
smertestillende eller beroligende medikamenter. Massasje
kan også åpne opp for ordene, løfte frem følelser.
Det rene velværeaspektet skal heller ikke undervurderes når
det gjelder myk massasje. En kropp forandret av sykdom kan
være svært vanskelig å akseptere. Myk massasje kan bidra
til aksept av egen kropp slik den er blitt, en kropp som også
fortjener velvære.
Konklusjon: Myk massasje er berøring på alle plan og vår
gode erfaring med å gi dette til våre pasienter har resultert
i et ønske om at flere pasientgruppe skal få nyte godt av
dette. Et lite tidkrevende tiltak med stor effekt.
Mestring og lindring når tiden er dyrebar Presentasjon av en arbeidsmetode
Elisabeth Enger Hansen og Bente Westad - elisabethenger.
[email protected], [email protected] - Hospice Lovisenberg
Lindrende Døgnenhet
Bakgrunn:
Lindrende dagbehandling gir kreft- og ALS- pasienter
støtte og hjelp til å ta i bruk egne ressurser. I 2014 var 88
forskjellige pasienter innom vårt tilbud. Disse blir henvist fra
kreftkoordinatorer, ulike sykehus og fastleger.
Dagbehandlingen er en del av Lovisenberg Livshjelpsenter og
har tilbud om dagbehandling 4 timer x 1 pr uke i 3 måneder.
Det er mulig å forlenge tilbudet hvis behov er tilstede.
Arbeidsmåte:
Lindrende Dagbehandling har en faggruppe som består
av kreftsykepleiere, fysioterapeut, ergoterapeut,
ernæringsfysiolog, lege, sosionom og kokk. Innholdet på
dagbehandlingen er: ulike temaundervisninger, bevegelse,
pust og avspenning, samtalegruppe og individuell oppfølging
av pasientene. De siste 2 årene har vi også disponert en
ukesplass på Hospice døgn for optimalisering av smerte og
symptomlindring.
Pasientene melder tilbake at det å møte andre i
samme situasjon også er av stor betydning. Gjennom
undervisningen ønsker vi at pasienten skal få oppleve
trygghet og livsmestring.
Erfaring:
Pasientene gjør alt de kan for å komme på dagbehandling.
De føler seg ivaretatt og trygge på at de vet hvor de skal
henvende seg når de trenger hjelp.
Konklusjon:
Jevn søknad av pasienter sier oss at vi er et tilbud som
målgruppen vår er i behov av. Vi ser at pasienten ved økt
kunnskap opplever mestring og lindring, slik at det igjen kan
gi lengst mulig hjemmetid.
Kreftbehandling og symptomlindring
NET Nurse Quiz
Kjerstin Skrede Mordal, E-postadresse: [email protected],
Arbeidssted: Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet
NET Nurse Quiz øker kunnskapsnivået om den sjeldne
kreftsykdommen nevroendokrine svulster (NET) i magetarmkanalen på en morsom, motiverende og lærerik måte.
Om NET Nurse Quiz
NET Nurse Quiz er laget som et digitalt læringsspill av quiz
med flervalgsoppgaver. Målgruppen er sykepleiere som
arbeider med NET pasienter og som har behov for mer
kunnskap. Spillet er utviklet av erfarne kreftsykepleiere som
arbeider med pasientgruppen.
Hvorfor er NET Nurse Quiz en god idé?
Sykepleiere har ofte begrenset mulighet til å fordype seg
i fagområder i arbeidstiden, og enkelte synes det er lite
fristende å gjøre dette på fritiden. NET Nurse Quiz er
utformet slik at spillet engasjerer sykepleiere til å lære mer
om NET uten at det føles som jobb.
Hva inneholder NET Nurse Quiz?
NET Nurse Quiz består av fire kategorier som omhandler
NET i mage-tarmkanalen, NET i tynntarmen, NET i
bukspyttkjertelen og NEC (nevroendokrine karsinomer).
Hver kategori fokuserer på kreftsykdommen med
utredning, behandling og oppfølging. Hver kategori består
av 16 quiz, hvor alle spørsmål har tre svaralternativer.
Det er fire elektroniske kortstokker med vendekort om
NET utviklet for repetisjon og enkel læring av viktige
begreper innen NET. Det gis personlig brukerprofil, hvor
man kan følge med sin egen fremdrift og holde oversikt
over poengsummen. NET Nurse Quiz er etter invitasjon,
tilgjengelig som en webapp på smarttelefon (iOS og
Android), nettbrett og PC.
Spillet vil bli ytterligere videreutviklet av erfarne sykepleiere
innen NET-omsorgen fra Norge, Sverige, Finland og
Danmark – i samarbeid med Novartis Onkologi i Norden og
Daman.
Nyrekreftpasienten – oppfylgjing og
bivirkningshandtering ved medikamentell
behandling
Torunn Høivik - [email protected] - Stavanger Universitetssjukehus,
Avdeling for blod og kreftsykdommer
Bakgrunn for prosjektet; mål/hensikt:
Det har i seinare tid blitt utvikla nyare metodar for
kreftbehandling. Me kallar det gjerne målretta behandling.
Ei gruppe som har hatt god nytte av slik behandling er
nyrekreftpasientane .
Behandlinga kan medføre store utfordringar fordi det kan
fylgja med ein del bivirkningar. Sidan nyrekreftpasientane
er ei relativt lita gruppe, ser me det som ein fordel at få
– 20 –
– 21 –
personar står for oppfylgjinga og dermed opparbeider seg
kompetanse. På den måten får me erfaring og finn gjerne
lettare gode metodar for å lindre og førebyggje plager.
Metode eller fremgangsmåte som ble brukt:
Det er få personar inne i biletet hos desse pasientane. Me er
i hovudsak to sjukepleiarar og to legar der me har vekselvise
konsultasjonar. Sjukepleiarane har ein eigen poliklinikk som
er open tre dagar i veka for sjukepleiekonsultasjonar. I
samarbeid med lege har me prøvd å laga retningslinjer for
korleis me skal fylgje opp desse pasientane.
Resultater:
Det er etablert eit fast tilbod som heile klinikken er kjend
med. Erfaringane er positive. Me meiner at me klarer å
hjelpa pasientane til å halda ut på det som kan vera svært
virksam behandling.
Konklusjon:
Me erfarer at det er viktig å la desse pasientane kvile på
få hender. Behandlingen kan for mange vera krevande.
Me meiner at det er viktig med god kjennskap til
problemstillingane. På den måten kan me gje god sjukepleie
med førebyggjing og lindring.
Røykestopp – Strategier i forbindelse med
behandling
Mariette Abrahamsson - Anne Gro Buerskog,
E-postadresse: [email protected][email protected],
Arbeidssted: Vardesenteret Stavanger – Stråleterapeien
Stavanger
Bakgrunn for prosjektet; mål/hensikt:
Formålet med prosjektet var å få pasienter som røyker til
å slutte innen de skal i gang med kurativ strålebehandling
for sin kreftsykdom. Studier har vist at effekten av
strålebehandling er bedre hos ikke røykere. Ikke røykere
har også mindre primære og sekundære bivirkninger av
strålebehandlingen.
Metode eller fremgangsmåte som ble brukt:
Målet for prosjektet var å få flest mulig av pasientene
som skulle ha kurativ strålebehandling til ikke å røyke i
behandlingsperioden. De som røykte skulle få informasjon
så tidlig som mulig i behandlingsforløpet om ulempene
røyking har på behandlingseffekt og bivirkninger. Det ble og
informert om hvilken hjelp som kan tilbys.
Resultater:
For å studere effekten av røykestopptilbudet ble det
i en periode på tre måneder inkludert pasienter i et
kvalitetsikringsprosjekt for å evaluere om informasjonen
som ble gitt, førte til at pasientene klarte å kutte ut røyken
i behandlingsperioden. Alle pasienter som skulle til kurativ
strålebehandling i den aktuelle perioden ble spurt om
de røykte. 14 av 20 pasienter som røykte samtykket til
deltakelse i prosjektet og besvarte spørreskjemaet. 6 av 14
var røykfrie i behandlingsperioden.
ABSTRAKTER
Konklusjon:
Vi ser at det er en stor fordel om pasienten får informasjon
tidligst mulig slik at han/hun får tid til å venne seg til
tanken om røykestopp. En kombinasjon av veiledning og
medikamentell behandling er det som gir best resultat
Utvikling av en kunnskapbasert prosedyre
for behandling av maligne sår hos
kreftpasienter
Berit Seljelid 1), Guro Lindviksmoen Astrup 2), Kristin Granseth3),
Therese Larner 4), Beate Nygaard-Andersen 5).
Avdeling for kreftbehandling, Seksjon for lindrende
behandling, Kompetansesenter for lindrende behandling, Oslo
Universitetssykehus. Email: [email protected],
2)
Avdeling for kreftbehandling, Seksjon for sengeposter, AKBS
6, Radiumhospitalet. Oslo Universitetssykehus.,
3)
Avdeling for kreftbehandling, Seksjon for lindrende
behandling, lindrende sengepost, Ullevål. Oslo
Universitetssykehus., 4) Avdeling for kreftbehandling, Seksjon
for poliklinikker. Onkologisk poliklinikk, Ullevål. Oslo
Universitetssykehus., 5) Avdeling for kreftbehandling, Seksjon
for sengeposter, AKBS2, Ullevål.
1)
Bakgrunn: Ca. 5-10 % av pasienter med kreft vil få et
malignt sår i sykdomsforløpet, oftest de siste 6 månedene
av livet. Sårene heler vanligvis ikke og påvirker i stor grad
pasientenes livskvalitet. Det er usikkert hva som er den
beste behandling av kreftsår.
Hensikt: Utarbeidelse av en kunnskapsbasert prosedyre
for å kvalitetssikre og ensrette såbehandlingen
Design og metode: Systematiske litteratursøk
kvalitetsikret og tilpasset hver database ble gjennomført
for perioden 2004-2014; 1) Faglige retningslinjer, via
Helsedirektoratet, Helsebiblioteket, Vårdhandboken,
Socialstyrelsen, Center for Kliniske Retningslinjer, NICE,
og GIN, og 2) Studier og oppsummert litteratur i J. Briggs,
UpToDate, BestPractice, Cochrane, Medline, CINAHL,
SweMed+. Alle abstract ble lest av arbeidsgruppen og
vurdert ut fra inklusjonskriteriene. Prosedyrer for sårstell
ble innhentet fra skandinaviske Universitetssykehus.
Resultater: 19 av 1014 treff møtte inklusjonskriteriene,
samt syv prosedyrer. Litteraturen som omhandlet
pasienterfaringer synliggjorde lukt, redsel for lekkasje
og smerte ved sårstell som det mest plagsomme.
Litteraturgjennomgangen i forhold til behandling av kreftsår
gav støtte til anbefalinger om bruk av temperert springvann
ved rengjøring, sølv- og honningbandasjer, og av topikal
metronidazole gel. Prosedyrene støttet bruk av hydrogel m/
morfinklorid ved dårlig effekt av systemisk smertelindring
og kontinuerlige sårsmerter, samt bruk av barrierefilm på
sårkant mot maserasjon og bruk av lidokain for å unngå
smerte ved sårstell.
Diskusjon: Studiene på feltet var få og små med metodiske
svakheter. Gjeldende prosedyrer viste lik praksis på noen
områder, sprikende på andre.
ABSTRAKTER
praksiserfaring og brukerperspektivet har gitt nye
anbefalinger som sikrer mer enhetlig behandling av
pasienter med maligne sår.
Behandling av allergiske infusjonsreaksjoner
ved medikamentell kreftbehandling
Obstipasjon hos pasienter som får
antiemetika og kjemoterapi – forebygging og
behandling
Bakgrunn: Både leger og sykepleiere var usikre på hvordan
man best mulig skulle behandle infusjonsreaksjoner både
milde og alvorlige (anafylaktiske) ved medikamentell
kreftbehandling. Vår praksis samsvarte ikke med
internasjonale retningslinjer, og medikamenter som
antihistaminer og glukokortikoider var førstevalg selv ved
alvorlige infusjonsreaksjoner selv om forskning viser at
disse er lite virksomme i en akutt situasjon. Med bakgrunn
i dette ble det opprettet en arbeidsgruppe for å utarbeide
en kunnskapsbasert retningslinje, med mål om at leger
og sykepleiere skal behandle alle infusjonsreaksjoner
ved medikamentell kreftbehandling på en enhetlig,
kunnskapsbasert og medisinsk forsvarlig måte.
Paula Mjelde, Kari Simensen, Gina Teigum, Anne Berit
Skjerven, E-postadresse: [email protected],
Arbeidssted: Avdeling for Kreftbehandling og medisinsk fysikk,
Haukeland Universitetssjukehus, Bergen.
Bakgrunn for prosjektet; mål/hensikt:
I klinisk praksis erfarer vi at obstipasjon er et økende
problem hos kreftpasienter som er i aktiv behandling med
kjemoterapi og antiemetika (som ikke er opioid-indusert
og ikke er i livets sluttfase). Med nye antiemetiske regimer
oppleves for eksempel oppkast som mindre vanlig enn
tidligere mens obstipasjon er økende.
Taarud R, Omtvedt I, Holthe S, Myhr K, Stokke K, - Oslo
Universitetssykehus - E-post: [email protected]
Metode: Retningslinjen ble utarbeidet etter kunnskapsbasert
metode i samarbeid med et ekspertutvalg bestående av
leger og farmasøyt med relevant spisskompetanse.
Resultater: Retningslinjen ble godkjent mars 2015. Den
omhandler de vanligste symptomer på infusjonsreaksjoner,
gradering av infusjonsreaksjoner, symptomer og tegn
på anafylaksi og behandling av anafylaktiske reaksjoner.
Retningslinjene har bidratt til økt kunnskap om hvordan
behandle infusjonsreaksjoner både blant leger og sykepleiere
ved Avdeling for kreftbehandling, OUS.
Konklusjon: Når det oppstår infusjonsreaksjoner er det
ofte sykepleieren som må gjøre de første vurderingene, før
lege kommer til. Det er derfor spesielt viktig å vite hva som
er symptomer på anafylaksi, slik at riktig og livreddende
medisin blir gitt raskt nok ved alvorlige infusjonsreaksjoner.
Videre er det viktig at både at leger og sykepleiere som gir
medikamentell kreftbehandling har kunnskap om tegn på
allergiske reaksjoner, hvilke medikamenter som gir størst
forekomst av infusjonsreaksjoner og hvilke medikamenter
som skal brukes på ulike typer reaksjoner samt hvilken
virkning de ulike medikamentene har.
Metode eller fremgangsmåte som ble brukt:
«Metode og minstekrav for utarbeidelse av
kunnskapsbaserte fagprosedyrer» fra Nasjonalt nettverk
for fagprosedyrer. Prosedyren er publisert på www.
fagprosedyrer.no april 2015.
Resultater :
Systematisk Litteratursøk viser lite dokumentasjon på
valgte tema. Det er gjort mange studier på pasienter med
obstipasjon i en palliativ fase og hos pasienter som bruker
opioider. Våre anbefalinger har fokus på kartlegging av
risikofaktorer og forebygging av obstipasjon og er tatt
i samråd med ressurspersoner tilknyttet faggruppen:
lege, ernæringsfysiolog og farmasøyt. Dette gjelder også
anbefalte tiltak i behandling av obstipasjon i tillegg til
konsensus i gruppen ut i fra kunnskap om det å være i aktiv
kreftbehandling.
Konklusjon:
Vårt overordnede mål med prosedyren er å systematisere
anbefalinger for å kartlegge risiko og forebygge obstipasjon
som i stor grad fører til redusert livskvalitet og i verste
fall sykehusinnleggelse eller forlenget sykehusopphold for
pasienter i aktiv kreftbehandling.
Konsekvenser for praksis:
• Prosedyren er tilgjengelig på Helsebibliotekets
Fagprosedyrer.
• Pasientrettet informasjon er utarbeidet og i bruk på
Kreftavdelingen, HUS og er også tilgjengelig som link på
Helsebibliotekets Fagprosedyrer.
• Rutinemessig informasjon om medikamentelle og ikkemedikamentelle anbefalinger for å forebygge obstipasjon
ved oppstart av behandling med kjemoterapi og
antiemetika.
Følgende firma
er representert med en utstilling:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
3M Norge AS
Amgen
Astellas Pharma
AstraZeneca AS
Baxter AS
Boehringer Ingelheim Norway
Celgene AS
Codan Norge AS
DMedical AS
Eli Lilly Norge AS
Gilead
Janssen-Cilag AS
MSD (Norge) AS
• Implementering av informasjonsrutiner ved første gangs
cytostatika-behandling.
Konklusjon: Integreringen av forskningsresultater,
– 22 –
– 23 –
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Mölnlycke Health Care
Novartis Norge AS
Pierre Fabre Pharma
ProStrakan
Roche Norge AS
Smartfish AS
Sobi
Takeda Nycomed
Ynolens AS
• Barnekreftforeningen
• Kreftforeningen
• Kreftomsorg Rogaland
POSTER
• Verktøy til bruk ved lindrende behandling og
omsorg ved livets slutt,
Søgni Grøndal, Lindrende enhet Blindheim
omsorgssenter, Ålesund kommune
• Kan palliativt team (PT) via utadrettet virksomhet
forbedre palliativ behandling i Telemark?,
Torunn Haugstøl,/ Ronny Dalene. Palliativt team,
Sykehuset Telemark.
• De 6 S’ene, en modell for personsentrert palliativ
omsorg, Ellen Rosseland Hansen, Marita Johansen.
Halden og Aremark
• Mer musikk i kreftomsorgen? Kan kreftpasienter
som får aktiv behandling på sykehus ha nytte av
musikk?,
Minh Thu Le. HUS, Kvinneklinikken.
• Psykososial støtte og oppfølging for ungdom og
unge,voksne med kreft
Stokke, Tveten, Gudim, Antonsen KM, Riddervold HM,
Næss S, Lebesby J,Bergan AK, Jensen SN
• Infeksjonsforebyggende råd til lavrisiko-pasienter
ved cellegiftbehandling – en kunnskapsbasert
prosedyre.
Ingun Benno Petterson, Gunnar A. Fosstveit,m.fl.
Akershus Universitetssykehus.
• Skrinet bidro til økt trygghet. Medikamentskrin for
lindring av symptomer i livets sluttfase
Ragnhild Helgesen. Kompetansesenter i lindrande
behandling Helseregion Vest.
• Behandling av allergiske infusjonsreaksjoner ved
medikamentell kreftbehandling
Taarud R, Omtvedt I, Holthe S, Myhr K, Stokke K,OUS
• Obstipasjon hos pasienter som får antiemetika og
kjemoterapi• forebygging og behandling
Paula Mjelde, Kari Simensen, Gina Teigum, Anne Berit
Skjerven, Haukeland Universitetssjukehus
• Eldre pårørende til kreftpasienter; Temakafé med
fokus på pårørende
Jannicke Rabben (prosjektleder) og Gina Bøe,
kreftforeningen
• Barn er velkomne. Hvordan etablere tilbud til barn
som pårørende?, Hanne Thorst Saatvedt, Stavanger
Universitetssjukehus
• Utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre for
behandling av maligne sår hos kreftpasienter,
Berit Seljelid, OUS
• Kreftkoordinator si rolle
Sigbjørg Eriksson, Os kommune
• EBBA-II STUDIEN - studie-sykepleiers bidrag i en
norsk randomisert klinisk intervensjonsstudie med
fysisk aktivitet, Therese Larner, OUS
KONFERANSEKUNSTNER
• Kreftomsorga Vindafjord kommune, Brosjyre.
Eit tilbod til deg som har fått ein kreftdiagnose, og
til dine pårørande. Grete Skeie Sørhus. Vindafjord .
• Bidrar Liverpool Care Pathway til en større
åpenhet rundt døden?
Fjeld, Aina Therese., Liland Heidi., Wilhelmsen Hanne.
• Hvilke erfaringer har pårørende når deres
nærmeste ønsker å dø hjemme.
Grete Skeie Sørhus, Vindafjord kommune/KLB-vest
• Myk massasje til pasienter i palliativ fase:
Berøringens betydning for mottaker og giver.
Tove Bye Grønvold og Bente Westad - Hospice
Lovisenberg Lindrende Døgnenhet
• «Viktig for meg å ha en å spille ball med» En
evaluering av stillingen som nettverkskoordinator
for Liverpool Care Pathway (LCP) i Norge.
Grethe Skorpen Iversen
• Mestring og lindring når tiden er dyrebar Presentasjon av en arbeidsmetode.
Elisabeth Enger Hansen og Bente Westad - Hospice
Lovisenberg Lindrende Døgnenhet
• Tilbake til livet – med frykten i magen og gleden i
hjertet.
Sigrunn Drageset og Torill Christine Lindstrøm.
• Utvikling gjennom kunnskap • auka kompetanse og
kvalitet i palliativ omsorg ved bruk av palliativ plan
og etisk refleksjon.
Tanja Alme - Prosjektleiar/kreftkoordinator - Sula
kommune
• Kan Treffstdet for alvorlig syke kreftpasienter gi økt
mestring og livslyst?
Anne Britt Hauge og Trine Raknes
- Treffsted palliativepasienter, Bergen kommune
• Røykestopp – Strategier i forbindelse med
behandling
Mariette Abrahamsson, Vardesenteret Stavanger/ Anne
Gro Buerskog, Stavanger Universitetssjukehus –
Velkommen til min
utstilling av
• billedkunst
• kunstbannere
• kunstkort
• kunstbok
MALERI
Arbeider ofte innenfor et tema
med henblikk på større og mindre
prosjekter.
TEGNING
Tusj, pastell, kritt og blyant
GRAFIKK
Leverer hele opplag til opp­
dragsgiver som forlag,
bedrifter, institu­sjoner osv.
Har også faste leve­ringer til
gallerier og enkeltstående
verk til private kunder.
Underveis med Nocturne tango,
tempera/olje, 160x107
Ønsker du å se mer av
min kunst, besøk gjerne
hjemmesiden min eller avlegg
et besøk i atelieret på brygga i
Indre Vågen på Sandnes.
Atelieret er åpent hver søndag
kl.13.00-16.00.
Håper du avsetter tid til kaffe,
vafler og en kunstprat!
Eller ta kontakt, så kan vi
avtale et besøk.
ILLUSTRASJON
Påtar meg
illustrasjonsoppgaver til
bøker, plakater, covers osv.
UTSMYKNING
Utfører større og mindre
utsmykninger offentlig og
privat.
ATELIER STANLEY STORNES
MALERI • TEGNING • GRAFIKK • ILLUSTRASJON • UTSMYKNING
Indre Vågen, Havnegt. 7B. Pb. 28, Sentrum, 4302 Sandnes
Tlf +47 51 53 49 55. Mob +47 908 73 707. Fax +47 51 53 80 33
[email protected] www.stornes.no
– 24 –
“Takeda”
Opioidanalgetikum.
ATC-nr.: N02A B03
Rask absorbsjon gjennom neseslimhinner
Signifikant smertelindring etter 10 minutter1)
Kjent administrasjonsform
Finnes som endose og flerdose
RAINBOW: MEDIANVERDI FOR
TOTAL OVERLEVELSE (MÅNEDER)1,3
CYRAMZA
+ paklitaksel
9,63
måneder
Nå kan du behandle pasientene dine med CYRAMZA.
Legemiddelet er godkjent for andrelinjebehandling av
voksne pasienter med ventrikkelkreft eller adenokarsinom
i den gastroøsofageale overgangen (GEJ), både i kombina­
sjon med paklitaksel og som monoterapi. Studier
viser at behandling med CYRAMZA gir en signifikant
forlengelse av pasientenes overlevelse.1,2
Placebo
+ paklitaksel
7,36
Har du spørsmål om Cyramza, kan du
ta kontakt med Medisinsk Informasjon på
[email protected] eller 22 88 18 00.
måneder
HR (95 % KI)=
0,807 (0,678; 0,962), P=0,017
HR = risikoforhold, KI = konfidensintervall.
Viktig å vite:
Referanser: 1. Wilke H., et al. Ramucirumab plus paclitaxel versus placebo plus paclitaxel in patients with previously treated advanced
gastric or gastro­oesophageal junction adenocarcinoma (RAINBOW): A double­blind, randomised phase 3 trial. The Lancet Oncology
2014;15 (11):1224­1235. 2. Fuchs CS., et al. Ramucirumab monotherapy for previously treated advanced gastric or gastro­oesophageal
junction adenocarcinoma (REGARD): an international, randomised, multicentre, placebo­controlled, phase 3 trial. The Lancet
2014;383(9911):31­39. 3. Godkjent preparatomtale ≪Cyramza≫ (SPC), http://www.legemiddelverket.no
Instanyl skal ikke brukes:
hos opioidnaive pasienter
ved alvorlig respirasjonsdepresjon eller alvorlige obstruktive lungesykdommer
ved andre akutte smerter enn gjennombruddssmerter.
Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig.
Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Se SPC for informasjon om bivirkningsrapportering.
ved tidligere stråling i ansiktet
ved tilbakevendende episoder med neseblødning
Ved oppstart med Instanyl, skal det vurderes alternative administreringsformer for andre intranasale legemidler som gis samtidig.
Eli Lilly Norge AS, Postboks 6090 Etterstad, 0601 Oslo
WWW.INSTANYL.NO
Tlf. 22 88 18 00, www.lilly.no
QRE | LICY_0002 | NORAM00009 | 2014-04
1. Instanyl SPC pr. 05.03.2015, avsnitt 5.1
Instanyl er spesielt
utviklet for behandling av
gjennombruddssmerter
R15192/11633
NESESPRAY, oppløsning 50 μg/dose, 100 μg/dose og 200 μg/dose: Hver dose
inneh.: Fentanylsitrat tilsv. fentanyl 50 μg, resp. 100 μg og 200 μg,
natriumdihydrogenfosfatdihydrat, dinatriumfosfatdihydrat, renset vann. Indikasjoner:
Behandling av gjennombruddssmerter hos voksne som allerede får
vedlikeholdsbehandling med opioider for kroniske cancersmerter. Gjennombruddssmerte
er en kortvarig forverring av smerte som oppstår hvor en ellers vedvarende smerte er
kontrollert. Pasienter som får vedlikeholdsbehandling med opioider defineres som de
som får enten minst 60 mg morfin oralt daglig, minst 25 mikrogram/time fentanyl
transdermalt, minst 30 mg oksykodon daglig, minst 8 mg hydromorfon oralt daglig eller
ekvianalgetisk dose av andre opioider i én uke eller lenger. Dosering: Behandling skal
initieres og gjennomføres under oppsyn av lege med erfaring i opioidbehandling av
kreftpasienter. Dosen skal titreres og pasienten følges nøye under titreringsprosessen.
Voksne: Dosetitrering: Før titrerering bør den bakenforliggende vedvarende smerten
være kontrollert med opioidbehandling, og gjennombruddssmerteepisodene ikke
overskride 4 pr. dag. Startdose: 50 μg i ett nesebor, titreres oppover om nødvendig. Ved
utilstrekkelig smertelindring, kan tilsvarende dose gis i det andre neseboret, tidligst etter
10 minutter. Hver titrering (dosestyrke) bør vurderes ved flere episoder.
Vedlikeholdsdose: Når dosen er fastslått, skal pasienten fortsette med denne dosen.
Dersom smertelindringen er utilstrekkelig kan en ny dose med samme styrke tas tidligst
etter 10 minutter. Maks. daglig dose: Høyst 2 doser med 10 minutters mellomrom ved
inntil 4 episoder. Det bør være minst 4 timer mellom behandling av en ny episode, både
under dosetitrering og vedlikeholdsbehandling. Dosejustering: Ved flere etterfølgende
episoder med gjennombruddssmerter, som krever >1 dose, bør vedlikeholdsdosen økes.
Dosejustering av den bakenforliggende opioidbehandlingen kan være nødvendig
dersom pasienten stadig har >4 episoder pr. døgn. Dersom bivirkningene ikke er
tolererbare eller er vedvarende, skal styrken reduseres eller behandling erstattes med
andre analgetika. Seponering: Dersom pasienten ikke lenger opplever episoder med
gjennombruddssmerte, bør behandlingen seponeres umiddelbart. Bakenforliggende
smertebehandling beholdes som forskrevet. Seponering av all opioidbehandling skal
alltid skje gradvis for å unngå abstinensproblemer. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet
og effekt ikke fastslått pga. utilstrekkelige data. Eldre: Forsiktighet utvises da eldre ofte
trenger titrering til en lavere effektiv dose enn pasienter <65 år. Spesielle
pasientgrupper: Nedsatt lever- og nyrefunksjon: Gis med forsiktighet ved moderat til
alvorlig nedsatt lever- og nyrefunksjon. Administrering: Nasal bruk. Det anbefales at
pasientens hode holdes rett opp ved administrering. Kontraindikasjoner: Kjent
overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Pasienter uten vedlikeholdsterapi med
opioider, da det er økt risiko for respirasjonsdepresjon. Behandling av andre akutte
smerter enn gjennombruddssmerter. Alvorlig respirasjonsdepresjon eller alvorlige
obstruktive lungesykdommer. Tidligere radioterapi i ansiktet. Tilbakevendende episoder
med neseblødning. Forsiktighetsregler: Respirasjonsdepresjon kan forekomme.
Pasienten må observeres for slike effekter. Ved kronisk opioidbehandling utvikles
toleranse og risikoen for respirasjonsdepresjon er derfor redusert. Ved kronisk obstruktiv
lungesykdom kan fentanyl redusere respirasjonskraften og øke luftveismotstanden. Skal
gis med forsiktighet ved moderat til alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Skal
brukes med forsiktighet ved tegn på økt intrakranielt trykk, nedsatt bevissthet, koma,
cerebral tumor eller hodeskade. Kan forårsake bradykardi og skal derfor gis med
forsiktighet hos pasienter med tidligere eller eksisterende bradykardi. Opioider kan
forårsake hypotoni, særlig hos pasienter med hypovolemi og skal derfor brukes med
forsiktighet. Utvikling av serotoninergt syndrom kan oppstå ved samtidig bruk av
serotoninerge legemidler som SSRIer og SNRIer, samt legemidler som nedsetter
serotoninmetabolismen (inkl. MAO-hemmere). Ved mistanke om serotoninergt
syndrom skal fentanyl seponeres. Dersom tilbakevendende episoder med neseblødning
eller ubehag i nesen forekommer, skal alternativ behandlingsform overveies. Toleranse
og avhengighet kan utvikles ved gjentatt bruk. Iatrogen avhengighet ved terapeutisk
bruk er imidlertid sjelden ved behandling av kreftsmerte. Seponeringssymptomer kan
behandles ved å gi legemidler med opioid antagonistaktivitet eller analgetika som er
blandet agonist/antagonist. Ved oppstart med Instanyl, skal det vurderes alternative
administreringsformer for andre intranasale legemidler som gis samtidig. Interaksjoner:
For utfyllende informasjon om alle interaksjoner, se N02A B03. Samtidig bruk av
fentanyl med et serotoninergt legemiddel, som SSRI, SNRI eller MAO-hemmer, kan øke
risikoen for serotoninergt syndrom. Anbefales ikke til pasienter som har fått MAOhemmere de siste 14 dagene fordi alvorlig og uforutsigbar potensiering av MAOhemmere er rapportert. Metaboliseres hovedsakelig via CYP 3A4. Samtidig bruk av
kraftige CYP 3A4-hemmere (f.eks. ritonavir, ketokonazol, itrakonazol, troleandomycin,
klaritromycin og nelfinavir) eller moderate CYP 3A4-hemmere (f.eks. amprenavir,
aprepitant, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fosamprenavir og verapamil), kan
potensielt forårsake fatal respirasjonsdepresjon. Pasienter som samtidig får moderate
eller kraftige CYP 3A4-hemmere, skal følges nøye i en lengre tidsperiode. Doseøkning
skal gjøres med forsiktighet. Samtidig bruk av oksymetazolin intranasalt reduserer
maks. plasmakonsentrasjon av fentanyl med ca. 50%, mens tid til Cmax (Tmax) er
doblet. Samtidig bruk av slimhinneavsvellende midler bør unngås. Samtidig bruk av
andre CNS-depressiver, inkl. andre opioider, sedativa eller hypnotika, generelle
anestetika, fentiaziner, beroligende midler, muskelrelaksantia, sederende antihistaminer
og alkohol, kan gi additiv depresjonseffekt. Samtidig bruk av partielle opioidagonister/antagonister (f.eks. buprenorfin, nalbufin, pentazocin) anbefales ikke. Graviditet,
amming og fertilitet: Graviditet: Utilstrekkelige data ved bruk hos gravide. Skal ikke
brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig. Amming: Utskilles i morsmelk og
kan forårsake sedasjon og respirasjonsdepresjon hos det diende barnet. Skal ikke brukes
av ammende, og amming skal ikke gjenopptas før minst 5 dager etter siste
administrering av fentanyl. Fertilitet: I dyrestudier nedsettes fertilitet hos både hanner
og hunner ved sedative doser. Bivirkninger: Typiske opioide bivirkninger kan forventes.
De alvorligste bivirkningene er respirasjonsdepresjon (som kan føre til apné eller
respirasjonsstans), sirkulasjonsdepresjon, hypotensjon og sjokk. Vanlige (≥1/100 til
<1/10): Gastrointestinale: Kvalme, brekninger. Hjerte/kar: Rødme, hetetokter. Hud:
Hyperhidrose. Luftveier: Irritasjon i svelget. Nevrologiske: Døsighet, svimmelhet,
hodepine. Øre: Vertigo. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale:
Obstipasjon, stomatitt, munntørrhet. Hjerte/kar: Hypotensjon. Hud: Smerter i huden,
pruritus. Luftveier: Respirasjonsdepresjon, epistaksis, sår i nesen, rhinoré. Nevrologiske:
Sedasjon, myoklonus, parestesi, dysestesi, dysgeusi. Psykiske: Avhengighet, insomni.
Øre: Reisesyke. Øvrige: Feber. Ukjent: Gastrointestinale: Diaré. Nevrologiske: Kramper.
Luftveier: Perforasjon av neseseptum. Psykiske: Hallusinasjon. Øvrige: Tretthet,
utilpasshet, ødem, fall, abstinenssyndrom. Rapportering av bivirkninger. Overdosering/
Forgiftning: Symptomer: Respirasjonsdepresjon er mest alvorlig. Andre symptomer kan
være hypotermi, nedsatt muskeltonus, bradykardi og hypotoni. Hovedsymptomene på
intoksikasjon er dyp sedasjon, ataksi, miose, kramper og respirasjonsdepresjon.
Behandling: Stimuler pasienten. Antidot er spesifikke opioidantagonister som nalokson.
Effekten av overdoseringen kan vare lengre enn effekten av antidoten. Gjentagende
injeksjoner kan være nødvendig. Se Giftinformasjonens anbefalinger N02A B03.
Egenskaper:
Klassifisering:
Opioidanalgetikum.
Fenylpiperidinderivat.
Virkningsmekanisme: Interagerer primært med den opioide μ-reseptoren, som en ren
agonist med lav affinitet for δ- og κ-opioide reseptorer. Absorpsjon: Fentanyl er i høy
grad lipofilt. Absorberes svært raskt gjennom neseslimhinnen. Biotilgjengelighet er ca.
89%. Maks. serumkonsentrasjon (0,35-1,2 ng/ml) nås ca. 12-15 minutter etter
administrering av enkeltdoser på 50-200 μg/dose til opioidtolerante cancerpasienter.
Proteinbinding: Ca. 80%. Fordeling: Distribueres raskt til hjerne, hjerte, lunger, nyrer og
milt, fulgt av en langsommere redistribusjon til muskler og fett. Halveringstid: Ca. 3-4
timer hos cancerpasienter. Metabolisme: Primært i leveren via CYP 3A4. Utskillelse: Ca.
75% utskilles i urinen, mest som inaktive metabolitter, <10% uforandret. Ca. 9%
gjenfinnes i feces, primært som metabolitter.
Pakninger og priser per 15.09.2015: 50 μg/dose: 6 doser1 (endosebeholder m/
spraypumpe) kr 477,20. 10 doser1 (glassflaske m/dosepumpe) kr 759,40. 20 doser1
(glassflaske m/dosepumpe) kr 1465,10. 40 doser1 (glassflaske m/dosepumpe) kr
2876,50. 100 μg/dose: 6 doser1 (endosebeholder m/spraypumpe) kr 507,00. 10
doser1 (glassflaske m/dosepumpe) kr 809,20. 20 doser (glassflaske m/dosepumpe)
kr 1564,70. 40 doser1 (glassflaske m/dosepumpe) kr 3075,70. 200 μg/dose: 6 doser1
(endosebeholder m/spraypumpe) kr 507,00. 10 doser 1(glassflaske m/dosepumpe) kr
809,20. 20 doser1 (glassflaske m/dosepumpe) kr 1564,70. 40 doser 1(glassflaske m/
dosepumpe) kr 3075,70. Refusjon: Se N02A B03_1 side e i Refusjonslisten.
UTVALGT SIKKERHETSINFORMASJON FOR KEYTRUDA
steroid er redusert til ≤ 10 mg prednison eller tilsvarende pr. dag. Pembrolizu­
mab må seponeres permanent for enhver tilbakevendende immunrelatert
bivirkning av grad 3 og for enhver immunrelatert bivirkning (toksisitet) av grad
4, foruten endokrinopatier som kontrolleres med hormonsubstitusjon (se pkt.
INDIKASJON:
KEYTRUDA som monoterapi er indisert til behandling av avansert (inoperabelt 4.2 og 4.8 i preparatomtalen).
eller metastatisk) melanom hos voksne.
VIKTIGE INTERAKSJONER:
Bruk av systemiske kortikosteroider eller immunsuppressiver før oppstart av
KONTRAINDIKASJONER:
Overfølsomhet overfor virkestoffet (pembrolizumab) eller overfor noen av hjelpe­ pembrolizumab bør unngås på grunn av deres potensielle interferens med
den farmakodynamiske aktiviteten og effekten til pembrolizumab. Systemiske
stoffene (L­histidin, L­histidinhydroklorid monohydrat, sukrose, polysorbat 80).
kortikosteroider eller andre immunsuppressiver kan imidlertid brukes etter
FORSIKTIGHET UTVISES VED:
oppstart av behandling med pembroliuzmab for å behandle immunrelaterte
Immunrelaterte bivirkninger som: pneumonitt, kolitt, hepatitt, nefritt og endo­ bivirkninger (se pkt. 4.4 i preparatomtalen).
krinopati inkludert hypofysitt, type 1 diabetes mellitus, diabetisk ketoacidose,
hypotyreose og hypertyreose. Ved mistanke om immunrelaterte bivirkninger VIKTIGE BIVIRKNINGER:
må det gjøres en adekvat undersøkelse for å bekrefte etiologi eller ekskludere Immunrelaterte bivirkninger: pneumonitt, kolitt, hepatitt, nefritt, hypotyreose,
andre årsaker. Avhengig av alvorlighetsgraden av bivirkningen, må pembrolizu­ hypertyreose, tyreoiditt, hypofysitt, type 1 diabetes mellitus, diabetisk ketoaci­
mab tilbakeholdes og kortikosteroid initieres. Ved bedring av bivirkning til grad dose, uveitt, artritt, myositt, pankreatitt, alvorlige hudreaksjoner, myastenisk
≤ 1, skal gradvis nedtrapping av kortikosteroid initieres, og foregå over en peri­ syndrom, optikusnevritt, rabdomyolyse, hemolytisk anemi og partiell epilepsi
ode på minst 1 måned. For pasienter hvor immunrelaterte bivirkninger ikke hos en pasient med inflammatoriske foci i hjerneparenkymet (se pkt. 4.8 i
kan kontrolleres med kortikosteroider, kan det basert på begrensede data fra preparatomtalen). Det er rapportert tilfeller av alvorlig infusjonsrelaterte reak­
kliniske studier, vurderes å administrere andre systemiske immunsuppressiva. sjoner (se pkt 4.2 i preparatomtalen).
Pembrolizumab kan gjenopptas innen 12 uker etter siste dose med KEYTRUDA
dersom bedring av bivirkning til grad ≤ 1 vedvarer, og dosen med kortiko­ Før forskrivning av KEYTRUDA se preparatomtalen.
(pembrolizumab)
NYHET!
For pasienter med
avansert melanom
KEYTRUDA®:
ANTI-PD-1 EFFEKT
Keytruda «MSD»
søkelser: Økt ASAT, økt ALAT, vektreduksjon, økt alkalisk fosfatase i blod. Øre: Vertigo.
perifert ødem, influensa­
ATC­nr.: L01X C18 Øye: Tørre øyne. Øvrige: Asteni, pyreksi, mucosainflammasjon,
lignende sykdom, frysninger, infusjonsrelaterte reaksjoner1. Mindre vanlige (≥1/1000 til
PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg: Hvert hette­ <1/100): Blod/lymfe: Nøytropeni, lymfopeni, leukopeni, eosinofili. Endokrine: Binyrebark­
glass inneh.: Pembrolizumab 50 mg, L­histidin, L­histidinhydrokloridmonohydrat, sukrose, svikt, tyreoiditt1. Gastrointestinale: Pankreatitt, dysfagi, smerter i munnen, gastroøsofag­
polysorbat 80. Indikasjoner: Behandling av avansert (inoperabelt eller metastatisk) eal reflukssykdom, dyspepsi, gastritt, hemoroider, tannsykdom, flatulens, smerter i tann­
melanom hos voksne. Dosering: Behandling må initieres og overvåkes av lege med kjøttet, stomatitt, keilitt. Hjerte/kar: Perikardeffusjon, palpitasjoner, hypotensjon, rødming,
erfaring i kreftbehandling. Voksne inkl. eldre: Anbefalt dose er 2 mg/kg hver 3. uke. Raynauds fenomen. Hud: Palmar­plantar erytrodysestesisyndrom, psoriasis, akneiform
Pasienten bør behandles inntil sykdomsprogresjon eller til uakseptabel toksisitet. dermatitt, dermatitt, endret hårfarge, papel, fotosensitivitetsreaksjoner, hudlidelser,
Atypiske responser er sett (f.eks. initial, forbigående vekst av tumor eller små nye hudlesjoner, hudutvekster, unormal hår vekst, lichenoid keratose, misfarging av huden,
lesjoner innen de første månedene, etterfulgt av at tumor krymper). For klinisk stabile hyperpigmentering av huden, erythema nodosum, pigmenteringsforstyrrelser, hudsår.
pasienter med initiale tegn på sykdomsprogresjon, anbefales det å fortsette med Infeksiøse: Divertikulitt, pneumoni, konjunktivitt, herpes zoster, candidainfeksjon,
behandling inntil sykdomsprogresjonen er bekreftet. Tilbakeholdelse av doser eller influensa, urinveisinfeksjon, oral herpes, nasofaryngitt, follikulitt. Kjønnsorganer/bryst:
permanent seponering: Behandling av immunrelaterte bivirkninger som pneumonitt, Smerter i pelvis, erektil dysfunksjon, menoragi. Lever/galle: Hepatitt1, kolestase. Luftveier:
kolitt, hepatitt, nefritt og endokrinopati, kan kreve utelatelse av en dose eller permanent Pleurittisk smerte, dysfoni, hvesing, nesetetthet, orofaryngeal smerte, hemoptyse,
seponering og innføring av systemisk høydosebehandling med kortikosteroider, eller i produktiv hoste, smertefull respirasjon, epistakse, rhinoré, nysing. Muskel­skjelett­
noen tilfeller, annen immunsuppressiv behandling. Alvorlige infusjonsrelaterte reaksjoner systemet: Myositt1, leddstivhet, hevelser i ledd, polymyalgi (polymyalgia rheumatica),
krever permanent seponering. For retningslinjer for tilbakeholdelse eller permanent polyartritt, kjevesmerter, bensmerter, smerter i siden, synovitt, nakkesmerter, muskel­
seponering, se SPC. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dose­ rykninger. Nevrologiske: Hypoestesi, letargi, nevralgi, perifer sensorisk nevropati, hypo­
justering ved lett nedsatt leverfunksjon. Studier ved moderat eller alvorlig nedsatt lever­ geusi, restless legs­syndrom, hypotoni, nedsatt hukommelse, tremor, nedsatt balanse,
funksjon mangler. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt oppmerksomhetsforstyrrelse, hyperestesi, hypersomni. Nyre/urinveier: Nefritt1, nyre­
nyrefunksjon. Studier ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon mangler. Barn <18 år: Sikkerhet svikt (inkl. akutt og kronisk), pollakisuri, dysuri. Psykiske: Forvirringstilstand1, insomni,
og effekt er ikke fastslått. Data mangler. Skal ikke brukes. Okulært melanom: Begrenset angst, nedsatt libido, depresjon. Stoffskifte/ernæring: Diabetes mellitus type 1, hypo­
mengde data mht. sikkerhet og effekt ved okulært melanom. Tilberedning/Håndtering: natremi, hypokalemi, hyperglykemi, hypofosfatemi, hypoalbuminemi, hypertriglyse­
Kan fortynnes i natriumkloridoppløsning 9 mg/ml (0,9%) eller glukoseoppløsning 50 mg/ ridemi, hypokalsemi, hypomagnesemi, hyperkolesterolemi, hyperkalsemi, hyperurikemi.
ml (5%), til en sluttkonsentrasjon på 1­10 mg/ml. For opplysninger om rekonstituering og Svulster/cyster: Tumorsmerter. Undersøkelser: Økt CK i blod, økt γ­GT, økt amylase, økt
tilberedning, se pakningsvedlegg. Kun til engangsbruk. Ubrukt legemiddel skal kastes. glukose i blod, økt kreatinin i blod, økt bilirubin i blod, redusert/økt thyreoideastimulerende
Hetteglass og/eller infusjonspose tempereres til romtemperatur før bruk. Admini­ hormon i blod, økt trijodtyronin, økte triglyserider i blod, redusert tyroksin, økt kolesterol
strering: Skal administreres som i.v. infusjon over 30 minutter. Andre legemidler må ikke i blod, økt fritt tyroksin, økte transaminaser, vektøkning, økt kalsium i blod. Øye: Uveitt1,
gis samtidig i samme infusjonslinje. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholds­ smerter i øynene, nedsatt syn, pruritus i øyet, tåkesyn, økt tåreutskillelse, okulær
stoffene. Forsiktighetsregler: Immunrelaterte bivirkninger er vanligst. De fleste, inkl. hyperemi, irritasjon i øyet, misfarging av øyevipper, fotofobi, flekker i synsfeltet (vitreous
alvorlige reaksjoner, er reversible etter initiering av hensiktsmessig medisinsk behandling floaters). Øvrige: Generelt ødem, smerter, brystsmerter, betennelse, problemer med
eller seponering. Bivirkninger etter siste dose har forekommet. Ved mistanke om gangen, ubehag i brystet, temperaturintoleranse, utilpasshet, ødem, ansiktsødem, xero­
immunrelaterte bivirkninger må det gjøres en adekvat undersøkelse for å bekrefte sis (hudtørrhet), varmefølelse, tørste. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Immun
etiologi eller ekskludere andre årsaker. Pasienten må overvåkes for tegn og symptomer trombocytopenisk purpura, hemolytisk anemi, pancytopeni. Gastrointestinale: Tynntarm­
på pneumonitt, kolitt, hepatitt, nefritt og endokrinopati. Avhengig av alvorlighetsgraden perforasjon, blødning i øvre del av mage­tarmkanalen, epigastrisk ubehag, tunge­
må pembrolizumab tilbakeholdes og kortikosteroid initieres. Når immunrelaterte bi­ betennelse, demineralisering av tenner. Hjerte/kar: Atrieflimmer, hypertensjon, lymfe­
virkninger ikke kan kontrolleres med kortikosteroider, kan andre systemiske immun­ ødem, vaskulitt. Hud: Akne, kontaktdermatitt. Immunsystemet: Autoimmun sykdom.
suppressiver vurderes. Behandlingen kan gjenopptas innen 12 uker etter siste dose Kjønnsorganer/bryst: Dysmenoré, hematospermi, genital pruritus, scrotalerytem.
dersom bedring av bivirkning til grad ≤1 vedvarer, og dosen med kortikosteroid er Luftveier: Pleuraeffusjon, tette luftveier. Muskel­skjelettsystemet: Plantar fasciitt, artro­
redusert til ≤10 mg prednison eller tilsv. pr. dag. Pembrolizumab må seponeres permanent pati, senesmerter, senebetennelse, seneskjedebetennelse. Nevrologiske: Hjerneødem,
ved enhver tilbakevendende immunrelatert bivirkning av grad 3 og for enhver immun­ encefalopati, epilepsi, ikke­smittsom meningitt, myastenisk syndrom, anfall, dysartri,
relatert bivirkning (toksisitet) av grad 4, foruten immunrelaterte endokrinopatier som partiell epilepsi, synkope. Nyre/urinveier: Urininkontinens. Psykiske: Affektlabilitet,
kontrolleres med hormonsubstitusjon. Ved alvorlige infusjonsreaksjoner skal infusjonen agitasjon, hallusinasjon, transe. Svulster/cyster: Akrokordon, neoplasmahevelse. Under­
avsluttes og pembrolizumab seponeres permanent. Ved milde eller moderate infu­ søkelser: Positiv autoantistoff, QT­forlengelse i EKG, forlenget aktivert partiell trombo­
sjonsreaksjoner kan behandlingen fortsette under tett overvåkning. Premedisinering plastintid, redusert testosteron i blod, økt urinsyre i blod, økt CRP, økt antall eosinofile.
med antipyretika og antihistamin bør vurderes. For spesifikke retningslinjer for håndtering Øre: Posisjonell vertigo. Øye: Dobbeltsyn, øyesykdom, øyelokksykdom, makuladegenera­
av bivirkninger, se SPC. Bilkjøring og betjening av maskiner: Pembrolizumab kan ha en sjon, periorbitalt ødem, fotopsi. Øvrige: Betennelsessmerter, lokal hevelse, lokalt ødem,
liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Tilfeller av fatigue er rapportert. reaksjon på injeksjonsstedet, hevelse.
Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjons­ 1 Termene representerer en gruppe av relaterte hendelser som beskriver en medisinsk tilstand fremfor
analyse. Ingen farmakokinetiske interaksjonsstudier er utført. Ingen metabolske lege­ en enkelthendelse.
middelinteraksjoner er forventet siden pembrolizumab fjernes fra sirkulasjonen ved kata­ Overdosering/Forgiftning: Data mangler. Behandling: Ved overdosering skal pasienten
bolisering. Bruk av systemiske kortikosteroider eller immunsuppressiver før oppstart av overvåkes nøye mht. tegn og symptomer på bivirkninger og adekvat symptomatisk
pembrolizumab bør unngås pga. potensiell interferens med farmakodynamisk aktivitet behandling igangsettes. Se Giftinformasjonens anbefalinger L01X C side c. Egenskaper:
og effekten av pembrolizumab. Systemiske kortikosteroider eller andre immunsup­ Klassifisering: Humanisert monoklonalt antiprogrammert celledød­1 (PD­1) antistoff (IgG4/
pressiver kan imidlertid brukes etter oppstart for å behandle immunrelaterte bivirkninger. kappa isotype med en alternerende stabiliserende sekvens i Fc­regionen). Virkningsme­
Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Ingen data på bruk hos gravide. Det er ikke kanisme: Antistoff som bindes til programmert celledød­1 (PD­1)­reseptoren og blokkerer
utført dyrestudier mht. reproduksjonstoksisitet. Dyrestudier har vist at blokade av PD­L1­ interaksjonen med ligandene PD­L1 og PD­L2. PD­1­reseptoren er en negativ regulator
signalet forstyrrer toleransen til fosteret og gir økt fosterdød. Det er derfor en potensiell av T­celle­aktivitet, som er vist å være involvert i kontroll av T­cellenes immunrespons.
risiko for å skade fosteret, inkl. økt forekomst av abort og dødfødsler. Humant IgG4 Pembrolizumab forsterker T­celleresponsen (inkl. anti­tumorresponsen) ved å blokkere
krysser placentabarrieren. Anbefales ikke under graviditet, hvis ikke kvinnens kliniske bindingen av PD­1 til PD­L1 og PD­L2, som er uttrykt i antigenpresenterende celler, og
tilstand nødvendiggjør behandling. Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon under mulig uttrykt i tumorceller eller andre celler i tumorens mikromiljø. Proteinbinding: Bindes
behandling og i minst 4 måneder etter siste dose. Amming: Overgang i morsmelk er ikke på en spesifikk måte til plasmaprotein, som forventet for et antistoff. Fordeling:
ukjent. Antistoffer utskilles i morsmelk hos mennesker, og risiko for nyfødte/spedbarn Vdss: Ca. 8,1 liter med koeffisientvariasjon (KV%) på 22%. Halveringstid: Terminal t1/2:
kan derfor ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller om Ca. 26 dager med KV% på 43%. Terapeutisk serumkonsentrasjon: Cmax eller AUC øker
behandlingen skal avsluttes/avstås fra, basert på nytte­/risikovurdering. Fertilitet: Kliniske doseproporsjonalt innenfor doseringsintervallet for effekt. Css ble nesten nådd ved
data mangler. Bivirkninger: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré, kvalme. Hud: 18 uker, gjennomsnittlig Cmin ved 18 uker er ca. 22 µg/ml ved en dose på 2 mg/kg hver
Utslett1, kløe. Muskel­skjelettsystemet: Artralgi. Øvrige: Kronisk tretthet (fatigue). Vanlige 3. uke. Utskillelse: Systemisk clearance: Ca. 0,2 liter/dag med KV% på 41%. Ved gjentatt
(≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi, trombocytopeni. Endokrine: Hypofysitt1, hypertyre­ dosering er clearance uavhengig av tid, og systemisk akkumulasjon er ca. 2,1 ganger
ose, hypotyreose. Gastrointestinale: Kolitt1, oppkast, abdominalsmerte1, forstoppelse, ved administrering hver 3. uke. Oppbevaring og holdbarhet: Før rekonstituering:
munntørrhet, abdominal distensjon. Hjerte/kar: Hetetokter. Hud: Alvorlige hudreaksjoner1, Oppbevares ved 2­8°C. Kan oppbevares utenfor kjøleskap (≤25°C) i opptil 24 timer.
vitiligo1, tørr hud, erytem, eksem, hyperhidrose1, hypopigmentering av huden, alopesi. Etter rekonstituering: Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Må ikke
Luftveier: Pneumonitt1, dyspné, hoste. Muskel­skjelettsystemet: Myalgi, muskelsvakhet, fryses. Skal ikke oppbevares >24 timer. Disse 24 timene kan inkludere opptil 6 timer ved
muskel­ og skjelettsmerte1, smerter i ekstremitetene, ryggsmerter, artritt, muskel­ romtemperatur (≤25°C), oppbevaring i tillegg til dette må være ved 2­8°C. Pakninger og
spasmer, muskel­ og skjelettstivhet. Nevrologiske: Hodepine, dysgeusi, perifer nevro­ priser: 1 stk. (hettegl.) 20043,30.
pati, svimmelhet, parestesier. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt, dehydrering. Under­ Sist endret: 25.08.2015
Antineoplastisk middel.
KEYTRUDA® som monoterapi er indisert til
behandling av avansert (inoperabelt eller
metastatisk) melanom hos voksne.
Før forskriving av KEYTRUDA® les preparatomtalen.
Copyright © 2015 MSD (Norge) AS. All rights reserved.
MSD (Norge) AS, Pb. 458 Brakerøya, 3002 Drammen, tlf. 32 20 73 00, faks 32 20 73 10.
ONCO-1161063-0000 09/15
KEYTRUDA® doseringen er 2 mg/kg hver
3. uke inntil sykdomsprogresjon eller til
uakseptabel toksisitet.
MSD (Norge) AS, Pb. 458 Brakerøya, 3002 Drammen, tlf. 32 20 73 00, faks 32 20 73 10.
NYHET
Beslutningsforum har vedtatt å innføre
ZYTIGA® til førstelinjebehandling av
metastaserende, kastrasjonsresistent
prostatakreft.1
Den aktuelle pasientgruppen er voksne menn
med ingen eller lette symptomer, og hvor
kjemoterapi ennå ikke er klinisk indisert.
ZYTIGA® forskrives på H-resept.
Orientering om valet på
generalforsamlinga til FKS
•Kandidatane vert presenterte i Kreftsykepleien og på websida.
Presentasjonen av kandidatane vert hengd opp i konferanseområdet.
•Det er berre medlemmer av FKS som kan delta på
Generalforsamlinga (GF)
•Alle må registrere seg i pausane før GF, og du vil då få
stemmeseddel.
•Dersom du har med fullmakt ( kan ha med max 2 stk pr deltakar)
får du stemmesedlar for dei og. Fullmaktskjema finn du på websida
til FKS.
•Møt presis til GF – dørene vert stengde og etter det kan de ikkje
koma inn eller gå ut.
Valkomiteen si innstilling til nytt styre i FKS 2016-2017 vert først
presentert på konferansen.
Kandidatane vert rangerte i valkomiteen si prioriterte rekkefølgje.
Dersom du er einig i prioriteringa, leverer du lista som ho er.
JC-150277-1 PHNORD/ZYT/XXXX/XXXX
Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning.
Zytiga «Janssen» C CYP 17-hemmer.
ATC-nr.: L02B X03
TABLETTER 250 mg: Hver tablett inneh.: Abirateronacetat 250 mg, laktose 189 mg, natrium 6,8 mg, hjelpestoffer.1 Indikasjoner: Indisert sammen med prednison eller prednisolon til: Behandling av metastaserende, kastrasjonsresistent prostatakreft hos voksne menn med ingen eller lette symptomer etter manglende effekt av androgensuppressiv
behandling, hvor kjemoterapi fortsatt ikke er klinisk indisert. Behandling av metastaserende, kastrasjonsresistent prostatakreft hos voksne menn med sykdomsprogresjon under eller etter et docetakselbasert kjemoterapiregime. Dosering: 1000 mg som 1 daglig enkeltdose. Skal tas sammen med en lav dose prednison eller
prednisolon (10 mg daglig). Medisinsk kastrasjon med LHRH-analog bør fortsettes under behandlingen hos pasienter som ikke er kirurgisk kastrert. Serumtransaminaser bør måles før behandlingsoppstart, annenhver uke de 3 første behandlingsmånedene og deretter hver måned. Blodtrykk, serumkalium og væskeretensjon bør
sjekkes hver måned. Pasienter med signifikant risiko for stuvningssvikt bør imidlertid sjekkes annenhver uke de 3 første behandlingsmånedene, og deretter hver måned (se Forsiktighetsregler). Hos pasienter med underliggende hypokalemi eller som utvikler hypokalemi under behandling, bør det vurderes å opprettholde
pasientens kaliumnivå ≥4 mM. Hos pasienter som utvikler grad ≥3 toksisitet, inkl. hypertensjon, hypokalemi, ødem og annen ikke-mineralkortikoidtoksisitet, bør behandlingen stoppes og relevante medisinske tiltak iverksettes. Behandling bør ikke gjenopptas før toksisitetssymptomene har gått tilbake til grad 1 eller baseline.
Dersom en daglig dose av abirateronacetat, prednison eller prednisolon glemmes, skal behandling fortsettes neste dag med vanlig døgndose. Hos pasienter som utvikler levertoksisitet under behandling (ALAT eller ASAT >5 ganger øvre normalgrense), bør behandlingen stoppes omgående. Når leverfunksjonsprøvene er tilbake
til baseline kan behandling gjenopptas med en redusert dose på 500 mg (2 tabletter) 1 gang daglig. Serumtransaminaser bør da måles minst annenhver uke i 3 måneder og deretter hver måned. Hvis levertoksisitet gjenoppstår ved den reduserte dosen på 500 mg daglig, skal behandlingen seponeres. Hos pasienter som utvikler
alvorlig levertoksisitet (ALAT eller ASAT >20 ganger øvre normalgrense) skal behandlingen seponeres, og behandlingen ikke gjenopptas. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh klasse A). Moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh klasse B)
medfører ca. firedoblet økning av systemisk eksponering av abirateronacetat, etter enkeltdoser med 1000 mg. Systemisk eksponering øker med ca. 600%, og fraksjonen av fritt abirateon øker med 80% hos forsøkspersoner med pre-eksisterende alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh klasse C) i sammenligning med forsøkspersoner med normal leverfunksjon. Det foreligger ingen data på klinisk sikkerhet og effekt av gjentatt dosering med abirateronacetat, ved administrering til pasienter med moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh klasse B eller C). Dosering kan ikke forutsies, og overveies nøye hos pasienter med moderat
nedsatt leverfunksjon, hvor nytten helt klart må oppveie mulig risiko. Skal ikke brukes ved sterkt nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig. Forsiktighet anbefales ved sterkt nedsatt nyrefunksjon, pga. manglende klinisk erfaring. Administrering: Skal ikke tas sammen med mat, pga. økt
systemisk abirateroneksponering. Bør tas minst 2 timer etter matinntak, og mat bør ikke inntas før minst 1 time etter administrering. Bør svelges hele med vann. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Sterkt nedsatt leverfunksjon (Child Pugh klasse C). Forsiktighetsregler: Hypertensjon, hypokalemi,
væskeretensjon og hjertesvikt: Abirateronacetat kan forårsake hypertensjon, hypokalemi og væskeretensjon som følge av økte mineralkortikoidnivåer, grunnet CYP 17-hemming. Samtidig bruk av et kortikosteroid hemmer adrenokortikotropt hormon (ACTH), og medfører redusert forekomst og alvorlighetsgrad av disse
bivirkningene. Forsiktighet er påkrevd ved behandling av pasienter med underliggende medisinske tilstander som kan forverres ved økt blodtrykk, hypokalemi (f.eks. de som bruker hjerteglykosider) eller væskeretensjon (f.eks. hjertesvikt), alvorlig eller ustabil angina pectoris, nylig hjerteinfarkt eller ventrikkelarytmi, og de med
sterkt nedsatt nyrefunksjon. Preparatet bør brukes med forsiktighet hos pasienter med kardiovaskulær sykdom i anamnesen. Før behandling av pasienter med signifikant risiko for stuvningssvikt (f.eks. anamnese med hjertesvikt, ukontrollert hypertensjon eller hjertekomplikasjoner som iskemisk hjertesykdom), bør det vurderes
å foreta en hjertefunksjonsundersøkelse (f.eks. ekkokardiogram). Før abirateronacetatbehandling bør hjertesvikt behandles og hjertefunksjon optimaliseres. Hypertensjon, hypokalemi og væskeretensjon bør korrigeres og kontrolleres. Under behandling bør blodtrykk, serumkalium, væskeretensjon (vektøkning, perifert ødem)
og andre tegn og symptomer på stuvningssvikt sjekkes annenhver uke i 3 måneder og deretter hver måned, og avvik korrigeres. Foreta hjertefunksjonsundersøkelse hvis klinisk indisert, iverksett relevant behandling og vurder seponering ved klinisk signifikant reduksjon i hjertefunksjon. Det foreligger ingen data til støtte for
bruk av abirateronacetat hos pasienter med aktiv eller symptomatisk viral hepatitt. Forsiktighet anbefales og mulig binyrebarkinsuffisiens bør overvåkes hos pasienter som seponerer prednison eller prednisolon. Hvis behandling med abirateronacetat fortsettes etter kortikosteroidseponering, bør pasienten overvåkes for symptomer
på mineralkortikoidoverskudd. Hos pasienter på prednison eller prednisolon som utsettes for uvanlig stress kan en økt dose kortikosteroider være indisert før, under og etter stressituasjoner. Redusert bentetthet kan forekomme hos menn med metastaserende, avansert prostatakreft (kastrasjonsresistent prostatakreft). Bruk av
abirateronacetat i kombinasjon med et glukokortikoid kan øke denne effekten. Lavere responsrate kan forventes hos pasienter som tidligere har fått behandling med ketokonazol mot prostatakreft. Bruk av glukokortikoider kan øke risikoen for hyperglykemi, og blodsukkeret bør derfor måles hyppig hos pasienter med diabetes.
Sikkerhet og effekt ved samtidig bruk av cytotoksisk kjemoterapi er ikke fastslått. Inneholder laktose og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder 27,2 mg natrium pr. 1000 mg
dose, og dette må tas hensyn til ved natriumfattig diett. Anemi og seksuell dysfunksjon kan forekomme hos menn med metastaserende, kastrasjonsresistent prostatakreft. Det er ukjent om abirateron eller metabolitter finnes i sæd. Pasienter som er seksuelt aktive med en gravid kvinne skal bruke kondom. Pasienter som er
seksuelt aktive med en fertil kvinne skal bruke kondom sammen med en annen sikker prevensjonsmetode. Tilfeller av myopati er rapportert. Noen pasienter hadde rabdomyolyse med nyresvikt. De fleste tilfellene oppsto 1. behandlingsmåned og opphørte etter seponering. Forsiktighet anbefales hos pasienter som samtidig
behandles med legemidler med kjent sammenheng med myopati/rabdomyolyse. Interaksjoner: Forsiktighet anbefales ved bruk sammen med legemidler som aktiveres eller metaboliseres av CYP 2D6, spesielt legemidler med smal terapeutisk indeks (dosereduksjon bør vurderes for disse). Eksempler på CYP 2D6-substrater er
metoprolol, propranolol, desipramin, venlafaksin, haloperidol, risperidon, propafenon, flekainid, kodein, oksykodon og tramadol. Studier indikerer at ingen klinisk signifikant økning i eksponering når abirateron kombineres med legemidler som hovedsakelig elimineres vis CYP 2C8. Ved samtidig bruk bør pasienten likevel
overvåkes for toksisitetstegn relatert til CYP 2C8-substrat med smal terapeutisk indeks. I en studie av friske forsøkspersoner forhåndsbehandlet med den sterke CYP 3A4-induktoren rifampicin 600 mg daglig i 6 dager etterfulgt av en enkelt dose med abirateronacetat 1000 mg, var gjennomsnittlig AUC∞ av abirateron i plasma
redusert med 55%. Sterke CYP 3A4-induktorer (f.eks. fenytoin, karbamazepin, rifampicin, rifabutin, rifapentin, fenobarbital, johannesurt (prikkperikum)) skal unngås under behandling, med mindre det ikke finnes terapeutiske alternativer. Samtidig administrering av ketokonazol, en sterk hemmer av CYP 3A4, hadde ingen klinisk
relevant effekt på farmakokinetikken til abirateron. Graviditet, amming og fertilitet: Fertilitet: Det er ukjent om abirateron eller metabolitter finnes i sæd. Pasienter som er seksuelt aktive med en gravid kvinne skal bruke kondom. Pasienter som er seksuelt aktive med en fertil kvinne skal bruke kondom sammen med en annen
sikker prevensjonsmetode. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Bivirkninger: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré. Hjerte/kar: Hypertensjon. Infeksiøse: Urinveisinfeksjon. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi. Øvrige: Perifert ødem. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Dyspepsi. Hjerte/kar: Hjertesvikt
(omfatter også stuvningssvikt, venstre ventrikkel dysfunksjon og redusert ejeksjonsfraksjon), angina pectoris, arytmi, atrieflimmer, takykardi. Hud: Utslett. Infeksiøse: Sepsis. Lever/galle: Økt ALAT, økt ASAT. Nyre/urinveier: Hematuri. Stoffskifte/ernæring: Hypertriglyseridemi. Øvrige: Frakturer. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100):
Endokrine: Binyreinsuffisiens. Muskel-skjelettsystemet: Myopati, rabdomyolyse. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Allergisk alveolitt. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Hjerteinfarkt. For ytterligere opplysninger om bivirkninger, se SPC. Overdosering/Forgiftning: Intet spesifikt antidot. Ved overdosering bør behandling avbrytes og
generelle støttetiltak iverksettes, inkl. overvåking for arytmi, hypokalemi og tegn og symptomer på væskeretensjon. Leverfunksjonen bør sjekkes. Se Giftinformasjonens anbefalinger L02B X03 side d. Egenskaper: Klassifisering: CYP 17-hemmer. Virkningsmekanisme: Abirateronacetat er en prodrug som omdannes til abirateron,
en hemmer av enzymkomplekset CYP 17, som er nødvendig for androgenbiosyntesen. Androgenfølsomme prostatakarsinomer responderer på redusert androgennivå. Absorpsjon: Etter inntak av abirateronacetat i fastende tilstand nås maks. abirateronplasmakonsentrasjon etter ca. 2 timer. Inntak av abirateronacetat sammen
med mat medfører inntil 10 ganger (AUC) og inntil 17 ganger (Cmax) høyere gjennomsnittlig systemisk abirateroneksponering, avhengig av måltidets fettinnhold. Gitt vanlig variasjon i måltiders innhold og sammensetning, kan inntak sammen med måltider medføre svært varierende eksponering og derfor skal abirateron ikke tas
sammen med mat. Proteinbinding: 99,8%. Fordeling: Tilsynelatende distribusjonsvolum er ca. 5630 liter og indikerer omfattende distribusjon til perifert vev. Halveringstid: Gjennomsnittlig halveringstid for abirateron i plasma er ca. 15 timer. Metabolisme: Abirateronacetat hydrolyseres til abirateron, som primært metaboliseres
i lever. Utskillelse: Ca. 88% i feces og ca. 5% i urin. For ytterligere opplysninger om farmakokinetiske egenskaper hos pasienter med nedsatt lever- og nyrefunksjon, se SPC. Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares ved høyst 30°C. Andre opplysninger: Som følge av virkningsmekanismen kan dette legemidlet skade fosterutviklingen.
Kvinner som er gravide eller som kan være gravide skal derfor ikke håndtere det uten beskyttelse, f.eks. hansker. Pakninger og priser: 120 stk. (boks) 057556. Sist endret 17.09.2014 basert på SPC godkjent av SLV 20.11.2014
1. Vedtak Beslutningsforum 15. juni 2015. https://nyemetoder.no/nyheter/innforer-to-legemidler-for-prostatakreft
Janssen-Cilag AS Postboks 144, NO-1325, Lysaker, Norway, Tel +47 24 12 65 00, Fax +47 24 12 65 10, www.janssen-cilag.no
(Hugs å føre 0 poeng dersom det kjem inn benkeforslag)
Dersom du vil endre prioriteringa, brukar du første kolonne og gir
poeng frå 10 til 1
(10 til den du vil ha på første plass, 9 til andre osb.)
DERSOM DU ENDRAR PÅ LISTA, MÅ DU GI POENG TIL ALLE
KANDIDATANE INKLUDERT DEI SOM SKAL HA 0 POENG, ELLES
VERT STEMMESEDDELEN FORKASTA
Takk til
HOVEDBIDRAGSYTER
STAVANGER KOMMUNE
STANLEY STORNES