17. Landskonferanse i Kreftsykepleie i Stavanger
PROGRAM Underveis 17. Landskonferanse i Kreftsykepleie i Stavanger 24.-26. september 2015 Clarion Hotel Energy – 1– VELKOMMEN ENDELEG! Velkommen til Stavanger og den 17. lands konferansen i Forum for kreftsykepleie, FKS. Forum for Kreftsykepleie inviterer til den 17. landskonferanse i kreftsjukepleie «UNDERVEIS» 24.-26. september 2015. Faggruppen er i stadig vekst og vi er nå over 1600 medlemmer. Det gjør at vi pr dags dato er den 4. største faggruppen i NSF og del av Sentralt Fagforum hvor 34 faggrupper er samlet. Vår kunnskap når vidt og omfatter en stor pasientgruppe med pårørende der det stadig utvikles ny kunnskap, behandlingsformer og oppfølging. Endeleg er det blitt september og dagen er komen. Vi håpar alle har inntatt «plassane» sine og er klar for å bli med oss. Vi har i alle fall gleda oss i lange tider. Vi har planlagt meir eller mindre i to år, og håpar det meste vil gå slik vi har tenkt. Jeg er uendelig stolt og glad for å kunne invitere dere til en spennende konferanse med et innholdsrikt program. Vi i hovedstyret er overveldet over stor respons og det har ikke tidligere vært så mange deltakere på en FKS konferanse. Med tittelen «Underveis» inviteres vi til en konferanse som gjenspeiler utvikling av forventninger om ny kunnskap. Den lokale komiteen har jobbet mer eller mindre intenst nå i snart 2 år og det har ikke manglet på kreativitet og stor arbeidsvilje for å kunne sette sammen en så innholdsrik og mangfoldig konferanse som dere nå er en del av. En stor takk til dere og til alle dere som har sendt inn abstrakter til de ulike parallellsesjonene og postere og på den måten er med på å gi konferansen innhold. Jeg håper og tror at vi skal få noen fine dager sammen og at det også innimellom forelesninger, påfyll av ny kunnskap og parallelsesjoner, blir rikelig anledning for uformelle møter, erfaringsutveksling og glade samtaler. Hensikten med konferansen er å spre kunnskap og heve kompetansen hos sjukepleiarar som arbeidar innan kreftomsorga. Denne pasientgruppa skal til eikvar tid få best muleg behandling, pleie og omsorg. Konferansen vil belyse fleire sider av den kvardagen som både sjukepleiarar innan kreftomsorg, pasientar og pårørande, er ein del av. Vi håpar programmet vil «famne» alle deltakarar, både dei som er på ein kreftkonferanse for første gang og dei meir etablerte deltakarane. Tittelen «Underveis» inneber å vere på veg mot noko. Dette gjeld kreftpasienten som gjennomgår tøff behandling, er ferdigbehandla og skal rehabiliterast, eller er på veg mot livets slutt. Pårørande står ved pasienten si side gjennom sjukdomsforløpet. Sjukepleiaren skal yte best muleg omsorg til pasient og pårørande - noko som inneber stadig aukande kompetansekrav i ei tid med store faglege og samfunnsmessige endringar. Vi håpar med programmet vårt at du vil kunne møte dette på ein betre måte. På parallellsesjonane får ein anledning til å sjå kva som foregår rundt om i landet. Og er du i tvil om kva parallellsesjon du skal velge, finn du meir informasjon om desse bak i heftet. Vi oppfordrar alle til å besøke posterutstillinga. Den beste posteren blir premiert. Samtidig skal vi få tid til å «kose» oss litt også. Vi ser fram til å møtast på «get together» i kveld, torsdag, med tapas og lett underholdning, og til middag på fredag, der vi pyntar oss til fest og blir oppvarta både med mat og humor. Vi håpar du rekker å sjå litt av Stavanger når du først er i byen vår. Stavanger er Noregs fjerde største bykommune med ca 132 000 innbyggarar. Vennlig hilsen Britt Ingunn Wee Sævig Leder FKS hovedstyret Skulle det vere noko du lurer på, ta gjerne kontakt med oss i styret. Vi hjelper gjerne! Lykke til med konferansen! Vi håpar du vil får nokre flotte og innhaldsrike dagar i Stavanger og at du reiser heim med påfyll og motivasjon for vidare arbeid for kreftpasienten. Konferansen er godkjent av «Norsk Sykepleierforbund som meritterende for godkjenning til klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie med totalt 18 timer.» Helsing lokalstyret i FKS Rogaland – 2– – 3– KOMITÉER TORSDAG 24. SEPTEMBER 2015 Hvor står vi – hvor går vi? LOKALKOMITÉ Marit Klævold Forløpskoordinator/ kreftsykepleier, lunge poliklinikken, Stavanger Universitetssjukehus. Leder FKS Rogaland 08.30Registrering 10.00 Åpning av utstilling, kaffe og te 11.00 Cathrine Thori Lima Kreftsykepleier, avdeling for blod- og kreftsykdommer, Stavanger Universitetssjukehus Åpning leder i FKS, Britt Ingunn Wee Sævig, leder i FKS Rogaland Marit Klævold og helseminister Bent Høie 11.45 - 12.15 Irene Køhn Forløpskoordinator/kreftsykepleier, avdeling for blod- og kreftsykdommer, Stavanger Universitetssjukehus Framtidens kreftomsorg - Hvor står vi, hvor går vi? Solveig Kopperstad Bratseth, nestleder Norsk Sykepleierforbund 12.15 - 12.45 Kaffe og besøk i utstillinger Regin Salvesen Palliativ sykepleier/faglig koordinator, hjemmesykepleien, Eigersund kommune Lise Gederø Kreftsykepleier, gynekologisk avdeling, Stavanger Universitetssjukehus Hanne H. Voster Kreftsykepleier, åpen omsorg, Strand kommune 12.45 - 13.15 Forventinger til helsevesenet - hvordan takle forventningsgapet? Geir Sverre Braut, professor, seniorrådgiver ved Stavanger Universitetssjukehus 13.15 - 13.45 Sammen med styret i lokalkomiteen har følgende personer bidratt til programmet: Prioriteringer i helsevesenet, hva tenker brukerne? Kirsten Haugland, sykepleier/avdelingssjef forsknings- og forebyggingsavdelingen, Kreftforeningen 13.45 - 14.45 Lunsj og besøk i utstillinger Signe Øverland Kreftsykepleier, avdeling for blod- og kreftsykdommer, medlem FKS hovedstyret 14.45 - 15.45 Venke Ueland Førsteamanuensis, Institutt for helsefag, Universitetet i Stavanger Individualisert kreftbehandling og nye målrettede kreftmedisiner Herish Garresori, overlege og spesialist i onkologi, Stavanger Universitetssjukehus Marie Lid Rapp Kreftsykepleier, barneavdelingen, Stavanger Universitetssjukehus Janet Bakken Palliativ sykepleier, mobilt palliativt team/prosjektleder palliativt senter, Stavanger Universitetssjukehus Gry Ciekals Wallgren Fagutviklingssykepleier, avdeling for blod- og kreftsykdommer, Stavanger Universitetssjukehus Kongressbyrå: – 4– 15.45 - 16.15 Kaffe og besøk i utstillinger 16.15 - 17.15 Faglige valg og etiske refleksjoner i møte med overordnede prioriteringer Henrik Syse, filosof, Institutt for fredsforskning /Bjørknes Høyskole. 17.15 Generalforsamling med valg av nytt hovedstyre. 20.00 «Get together» med lett underholdning og tapas – 5– FREDAG 25. SEPTEMBER 2015 PARALLELLE SESJONER Barn og ungdom med kreft Rehabilitering/ leve med kreft Pårørende Palliasjon Kreftbehandling/ symptomlindring Rom: Share Rom: Del 1 Rom: Del 3 Rom: Del 2 Rom: Opportunity Leder Marie Rapp Gry C. Wallgren Hanne Voster Janet Bakken Signe Øverland 14.45 The maturing brain in neuro-oncology: a clinician’s challenge. David Walker, Professor Paediatric Oncology Children’s Brain Tumour Research Centre Faculty of Medicine and Health Sciences, University of Nottingham ( 45 min ) Brystkreftskolen – et gruppebasert opplæringstilbud Siv Tove Aunan, Gry C. Wallgren, Stavanger Universitetssjukehus. Oppfølging av etterlatne i kommunehelsetenesta, Implementering av ein firetrinnsmodell Sigbjørg Eriksson, Monica R. Mjelde, Os kommune Utvikling gjennom kunnskaplindrande behandling og omsorg ved livet sin slutt Tanja Yvonne Alme, Sula kommune NET NURSE QUIZ Kjerstin Skrede Mordal,OUS 15.05 David Walker (ferdig kl 1530) Kreftbehandling var bare halve jobben – et Ph.d prosjekt om rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere May Aasebø Hauken, Senter for krisepsykologi Hvordan oppleves det å være pårørende til personer med uhelbredelig kreft som søker KAM? Jannicke Rabben, Berit Johannessen, Kreftforeningen Sammen for lindring. Et samarbeidsprosjekt mellom ROR-kommunene og sykehuset i Molde Karlsen. L, Driller, B. Nyrekreftpasienten Oppfylgjing og bivirkningshandtering ved medikamentell behandling Torunn Høivik, Stavanger Universitetssjukehus kl 15.30: Barn og unge med kreft- utfordringer og konsekvenser for skolegang. Hjemmesykehus. Ragnhild Jansen Bakkedal/ Birgit Aadland, Stavanger Universitetssjukehus kl 15.25: Fokus på seksuell helse og sexologisk rådgivning overfor kreftrammede og deres partner Solveig Fridheim Torp, KOR kl 15.25: Hvilke erfaringer har pårørende når deres nærmeste ønsker å dø hjemme Grete Skeie Sørhus. Vindafjord kommune/ KLB-vest kl 15.25: Kan Palliativt team via utadrettet virksomhet forbedre palliativ behandling i Telemark? Torunn Haugstøl/ Ronny Dalene, Sykehuset Telemark kl 15.25: Røykestopp- strategier i forbindelse med behandling Mariette Abrahamsson, Vardesenteret/ Anne Gro Buerskog, Stavanger Universitetssjukehus kl 15.50: Hvordan er det å være ung og ha kreft? Simen Brændhaugen, Ungdomsgruppen i Kreftforeningen (UG) Cancer survivors experiences of humour while navigating through challenging landscapes Bente Lisbet Roaldsen, UNN Barn som pårørende- en unik møteplass Målfrid Eide, KOR Pasientforløp Palliasjon Ragnhild Sviland, Stavanger Universitetssjukehus Utvikling av en kunnskapbasert prosedyre for behandling av maligne sår Berit Seljelid, OUS 16.10 - 16.35 Pause 16.05-16.35 Pause 16.05-16.35 Pause 16.05-16.35 Pause 16.05-16.35 Pause Fag / sykepleie 08.30 - 08.50 Åpning og kulturelt innslag 08.50 - 09.50 Sosiale medier og blogging: Åpenhet rundt sykdom Svein Øverland, psykologspesialist/daglig leder SuperEgo AS 09.50 - 10.20 Kaffe og besøk i utstillinger 10.20 - 11.05 Paneldebatt: Åpenhet rundt sykdom - et gode og et onde? Leder av paneldebatt: Bjørn Sæbø, sjefredaktør i Rogalands Avis Inger Utne, førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Svein Øverland, psykologspesialist/daglig leder SuperEgo AS Arvid Nesse, pårørende Kristin Frantsen, avd.sykepleier, Avdeling for blod- og kreftsykdommer, Stavanger Universitetssjukehus Anniken Golf Rokseth, tidligere pasient og blogger 11.05 - 11.30 Kaffe og besøk i utstillinger 11.30 - 12.15 Sykepleie fra en pasients perspektiv Ania Willman, professor i sykepleie, Institutt for sykepleievitenskap, Høyskolen i Malmø. 12.15-13.15 Hva gjør jobben med oss og hvordan håndterer vi dette? Per Isdal, psykologspesialist og psykoterapeut, ATV-stiftelsen 15.45 Samhandling/ Pasientforløp/ Pasientsikkerhet 13.15 - 14.45 Lunsj og besøk i utstillinger 14.45 - 17.35 Parallelle sesjoner Timeplan: se side 7 20.00 Middag i bankettsalen – 6– Leder Regin Salvesen Lise Gederø Irene Køhn Venke Ueland Cathrine Lima 16.35 Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår. Turid Røste, Sykehuset i Vestfold Kreftpasienten er skipper på eiga skute, men kreftsjukepleiar kan vera los i uryddig farvatn Grete Skeie Sørhus. Vindafjord kommune Barneansvarlig på en kreftavdeling- hvordan inspirere og engasjere? Mona Gloslie og Hilde B. Olsen, Stavanger Universitetssjukehus De 6 S’ene, en modell for personsentrert palliativ omsorg Ellen Rosseland Hansen/ Marita Johansen. Halden og Aremark Obstipasjon hos pasienter som får antimetika og kjemoterapiforebygging og behandling Paula Mjelde, Kari Simensen, Gina Teigum, Anne Berit Skjerven, HUS 16.55 Psykososial støtte og oppfølging for ungdom og unge voksne med kreft Kjersti Stokke, K. Tveten m.fl. OUS, Ungdomsgruppen i kreftforeningen og Ungdomsrådet ved OUS Improving the quality and Barn som pårørende – et helhetlig tilbod til familien safety of hospital cancer Ragnhild Stangeland, KOR care: A study of next of kin involvement Inger Johanne Bergerød, Stavanger Universitetssjukehus Myk massasje til pasienter i palliativ fase: berøringens betydning for mottaker og giver. Tove Bye Grønvold/Bente Westad. Hospice Lovisenberg Behandling av allergiske infusjonsreaksjoner ved medikamentell kreftbehandling Taarud R, Omtvedt I, Holthe S, Myhr K, Stokke K, OUS 17.1517:35 Medikamentskrin til barn for symptom- Pakkeforløp for kreft lindring i livets sluttfase forløpskoordinator Marianne Bentsen. HUS. Karen Rosnes Gissum Forløpskoordinator/ Spe sialsykepleier, gynekologisk avdeling, HUS Sosial nettverksstøtte og kreft- En RCT studie for å optimalisere sosial nettverksstøtte for barn som lever med kreftsyk forelder May Aa. Hauken, Senter for krisepsykologi,Bergen – 7– Mestring og lindring når tiden er dyrebar Elisabeth Enger Hagen, Bente Westad. Hospice Lovisenberg ABSTRAKTER LØRDAG 26. SEPTEMBER 2015 Veien videre Barn og ungdom med kreft 08.30 - 09.00 Utstilling The maturing brain in neuro-oncology: A clinician’s challange. 09.00 - 09.20 Åpning og kulturelt innslag Dr David Walker, Professor Paediatric Oncology, Children’s Brain Tumour Research Centre, Faculty of Medicine and Health Sciences, University of Nottingham,www.cbtrc.org, www. headsmart.org.uk 09.20 - 10.05 Kreft og mestring - hvordan bruke språket som ressurs når man møter utfordringer Stian Tobiassen, psykolog, Sørlandet sykehus 10.05 - 10.35 Kaffe og besøk i utstillinger 10.35 - 11.20 Behov for informasjon om seneffekter og oppfølging etter kreft i ung alder Hanne Cathrine Lie, forsker, Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling, Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet 11.20 - 12.05 Rehabilitering for kreftpasienter Lise Bjerrum Thisted, kræftrehabiliteringssygeplejerske Rigshospitalet i København In my practice as a neuro-oncologist young people presenting with brain tumour are presented with a serious life threatening diagnosis at the critical time in their lives when they are maturing into adulthood. Their body is changing, brain maturing and the brain tumour diagnosis fundamentally changes their plans for the future. This shock can create major problems for delivering care. I will use a case study to explore the way that the understanding of the physiological changes, age specific techniques for clinical counselling and the importance of a tailored clinical environment can interact with the clinical challenge of delivering therapy in this age group. I hope to illustrate techniques which may help the multiprofessional team tackle these issues in clinical practice. 12.05 - 12.30 Kaffe og besøk i utstillinger 12.30 - 13.30 Underveis – Kommunikasjon, formidling og relasjoner Ole Hamre, musiker og komponist 13.30 Avslutning og lunsj Konferansier: Jacob Feght Conradi – 8– – 9– Barn og unge med kreft – utfordringer og konsekvenser for skolegang, og samarbeid mellom skole og sykehus. Erfaringer med Hjemmesykehus for barn og unge i forbindelse med skole. Ragnhild Jansen Bakkedal; spesialpedagog og Birgit Aadland; onkologisk fagutviklingssykepleier - ragnhild.jansen. [email protected]; [email protected] - Stavanger Universitetssjukehus, Barneklinikken Barn med kreft i grunnskolen har både rett og plikt til å få undervisning, uavhengig av om de er innlagt i sykehus eller om de er hjemme. For ungdommer i videregående skole dreier det seg om en rett til undervisning. Skolen representerer den normale hverdagen, og langvarig fravær fra undervisning og skolemiljø har ulike konsekvenser som kan være avgjørende for barnets videre liv, avhengig av barnets alder. Hva trenger sykepleieren å vite for å kunne bidra til best mulig utbytte av skolegangen? Foredraget belyser problemstillinger rundt dette, og det gis eksempler på hvordan Hjemmesykehus for barn og unge har bidratt til en mer vanlig skolesituasjon med mindre fravær – og en enklere hverdag for hele familien. ABSTRAKTER ABSTRAKTER lengre tid i ungdomsårene kan gjøre det vanskelig å følge skolegang og studier, opprettholde vennskap, etablere kjæresteforhold og vedlikeholde sosiale nettverk. Ungdom som får behandling på sykehus er en spesiell gruppe i sykehusmiljøet. De blir behandlet både ved barneavdelingen og voksenavdelingen og ingen av avdelingene er tilrettelagt for denne pasientgruppen. Tilfeldig erfaring og utilstrekkelig kunnskap om ungdom hos helsepersonell gjør at oppfølgingen av ungdom og unge voksne kan bli noe tilfeldig. Oslo Universitetssykehus hadde derfor et behov for en kunnskapsbasert retningslinje for psykososial oppfølging av ungdom og unge voksne med kreft. Metode: Retningslinjen er utviklet etter kunnskapsbasert metode som innebærer at våre anbefalinger er basert på systematisk innhentet forskning kombinert med klinikers erfaringer og kompetanse samt pasienters verdier og preferanser. For å ivareta brukernes perspektiv var to representanter fra Ungdomsgruppen i Kreftforeningen og en ungdomsrepresentant fra Ungdomsrådet med i arbeidet. Hvordan er det å være ung og ha kreft? Resultat: Retningslinjen tar for seg utredningsfasen, diagnose- og behandlingsfasen, livet etter behandling, progresjon under behandling og tilbakefall av kreftsykdom, palliativ fase og oppfølging av overlevende og gir anbefalinger med mål om å redusere psykososiale konsekvenser for pasienter og pårørende. Simen Brændhaugen Bakgrunn for prosjektet; mål/hensikt: Ungdomsgruppen i Kreftforeningen (UG) er en selvstendig pasient- og brukerorganisasjon der ungdom selv på demokratisk vis beslutter hvilke tilbud man skal gi til sine medlemmer og andre unge rammet av kreft, enten som kreftsyk eller pårørende. UG tilbyr en rekke aktiviteter lokalt og nasjonalt. Lokalt driver foreningen fylkesgrupper med nedslagsfelt i 17 av landets 19 fylker. Sentralt drives likepersonstjeneste for unge som har vært syke eller som er syke og for unge pårørende og etterlatte. UG arrangerer også helsereise, treningstilbudet «Sjukt Sprek», treffsted «Ung pårørende» og samarbeider med Montebellosenteret. UG ønsker i sin presentasjon å vise frem sitt tilbud, slik at sykepleiere innen kreftomsorg får kunnskap om hvilke tilbud UG gir, som et supplement til det som gis av hjelp og bistand fra det offentlige. Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomår. Resultatet var at de ungdommene jeg intervjuet synes selv de hadde fått et godt liv. Familie og venner hadde fått større betydning nå enn før sykdommen. Overgangen til ny skole etter behandling var overgang til et bedre liv. Alle mine informanter var i jobb eller skole, noe som var en vesentlig faktor til et godt liv for dem. De levde i nuet og tenkte lite på fremtiden. Konklusjonen er at helsepersonell har en viktig oppgave i å gi god og tilpasset informasjon til barnet/ungdommen og foreldrene. Gi støtte og hjelp og legge til rette slik ungdommen beholder kontakten med venner og nettverk. Legge til rette slik at pasient og pårørende føler seg trygge og godt ivaretatt. Turid Røste Bakgrunn for prosjektet er mitt arbeid som kreftsykepleier i forhold til barn og ungdom som behandles for kreft. Jeg har sett at mange sliter i forhold til venner i behandlingstiden, men jeg har også snakket med noen av disse ungdommene flere år etterpå og da sett at de har det bra. Jeg har lest forskning fra Norge og andre land som sier at flere kreftoverlevere går uten arbeid og er sosialt isolert sammenlignet med normalbefolkningen. Jeg valgte en kvalitativ metode med semistrukturert dybdeintervju. Utvalget var seks ungdommer i alderen 18 til 27 år, som hadde gjennomgått behandling for sin kreftsykdom i ungdomstiden. Psykososial støtte og oppfølging for ungdom og unge voksne med kreft Stokke K* 1), Tveten K1), Gudim M1), Antonsen KM1), Riddervold HM1), Næss S1), Lebesby J2), Bergan AK2), Jensen SN3) Konklusjon: Arbeidet er ikke ferdig i det en retningslinje er ferdig utarbeidet. Da begynner den viktigste jobben. Prosedyrer og retningslinjer må leve livet der ute på sykehuset der pasienter og helsearbeidere er slik at unge pasienter og deres familier vil bli ivaretatt på best mulig måte. Medikamentskrin til barn for symptomlindring i livets sluttfase Tone Høivik1), Mikael Donner2), Marianne Bentsen1), Margrete Einen3) 4) Seksjon for smertebehandling og palliasjon, Kirurgisk Serviceklinikk, Haukeland Universitetssykehus 2) Barneklinikken, Haukeland Universitetssykehus 3) Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion 1) Bakgrunn for prosjektet; mål/hensikt: I livets sluttfase oppstår ofte ubehagelige symptomer som smerte, dyspne, kvalme, surkling og angst/uro. Når et barn skal dø hjemme, er god smerte- og symptomlindring viktig for å skape trygghet både for familien og for helsepersonell som skal bistå i denne fasen. Medikamentskrin til voksne har vært i bruk siden 2006, og er godt kjent for fastleger og hjemmesykepleien. De samme hjelperne har ofte liten erfaring med syke og døende barn, og har etterspurt om det finnes medikamentskrin tilpasset barn. Metode eller fremgangsmåte som ble brukt: En tverrfaglig arbeidsgruppe med lege, barneonkolog, kreftsykepleier og sykehusfarmasøyt har tatt utgangspunkt i medikamentskrinet for symptomlindring av voksne i livets sluttfase, og tilpasset legemiddelutvalg og doser til barn. Resultater: Medikamentskrinet inneholder: 1. Veiledning for bruk av medikamentskrinet 2. Behandlingsretningslinjer for lindring av smerte, angst/ uro, kvalme og oppkast, dyspne og surkling 3. Kort omtale av aktuelle legemidler 4. Bruksanvisning for subkutan nål 5. Utstyr til subkutan administrering av medikamenter 6. Smerteskårings-verktøy og retningslinje/ overvåkingsskjema for smertebehandling 7. Evalueringsskjema i forhold til innhold og nytten av medikamentskrinet Ansvarlig lege utsteder resept på skrinet, medikamentene må spesifiseres på resepten. Medikamentskrinet fylles og hentes på (evt. sendes fra) Sykehusapoteket i Bergen. Legemidlene skal administreres av lege eller sykepleier Konklusjon: Et medikamentskrin til bruk ved planlagt hjemmedød for barn, hvis plager skulle oppstå den siste tiden. Fastlegen sammen med hjemmesykepleien er ansvarlig for bruk av skrinet. Målet er å oppnå god symptomlindring i livets sluttfase, og dermed skape trygghet for familien og hjelperne. Rehabilitering/Leve med kreft Brystkreftskolen- et gruppebasert opplæringstilbud til kvinner i tidlig fase av brystkreft * Korrespondanse: Kjersti Stokke; [email protected], 1) Oslo Universitetssykehus 2)Ungdomsgruppen i Kreftforeningen 3) Ungdomsrådet ved Oslo Universitetssykehus Gry C. Wallgren, [email protected], Arbeidssted: Stavanger Universitetssjukehus, Avdeling for Blod og Kreftsykdommer Siv Tove Aunan, [email protected], Arbeidssted: Stavanger Universitetssjukehus, Avdeling for Blod og Kreftsykdommer Bakgrunn: Ungdom er i vekst og utvikling både fysisk, psykisk og sosialt, og får derfor sin kreftbehandling i en spesielt sårbar periode. Det å være alvorlig syk over Bakgrunn for prosjektet; mål/hensikt: Brystkreftskolen er et gruppebasert opplæringstilbud til kvinner i tidlig fase av brystkreft, og ble startet opp – 10 – Vest, Haukeland Universitetssykehus 4) Sykehusapoteket i Bergen – 11 – våren 2014. Ønsket var å gi kvinnene en møteplass for både mer kunnskap og muligheten til å dele erfaringer. Brystkreftskolen kom som et resultat av en masteroppgave som undersøkte livskvalitet hos pasienter med brystkreft. Målet med prosjektet er å finne ut hvilke betydning et nyetablert gruppebasert opplæringstilbud til brystkreftpasienter har for opplevelsen av kontroll og mestring av egen sykdom. Vi ønsker å finne ut hvilken nytte pasientene har av et slikt tilbud, hvordan det kan forbedres og i hvilken fase av sykdommen man har mest nytte av et gruppetilbud. ABSTRAKTER ABSTRAKTER Metode eller fremgangsmåte som ble brukt: Prosjektet har et kvalitativt forskningsdesign med fokusgruppeintervjuer av tidligere kursdeltakere som metode. Vi anser fokusgrupper å være en velegnet metode når vi ønsker informasjon om; • hvordan deltakerne har opplevd å delta på gruppetilbudet • kursets innhold, og hvilke forslag de har til forbedring • i hvilke fase av sykdommen mener de kurset passer best Prosjektet er godkjent av Regional Etisk Komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), og komiteen anser dette som et godt designet, tverrfaglig kurs og et nyttig prosjekt. Resultater: 4 fokusgruppeintervjuer vil bli gjennomført i løpet av våren 2015 og datasamling herifra vil være ferdig analysert til FKS- konferansen. Det er disse resultatene man ønsker å presentere. Intervjuguiden tar utgangspunkt i de tre kulepunktene over og det er disse punktene man ønsker å gå mer i dybden på gjennom fokusgruppeintervjuene. Evalueringene av kursene har vært gjennomgående gode. Det de har evaluert som spesielt nyttig var å få mer kunnskap – knyttet til undervisning av fagfolk og det å treffe andre i samme situasjon og høre andres historieknyttet til de andre kursdeltakerne og innlegg fra tidligere brystkreftpasient. Konklusjon: Et gruppetilbud til kvinner med tidlig brystkreft vil være en kvalitetssikring av generell informasjon og et supplement til den personlige. Gruppetilbudet representerer også en møteplass for likemenn. Det finnes flere studier og rapporter hvor pasienter beskriver at det oppleves som nyttig å være en del av et fellesskap med andre i liknende situasjon og det å få informasjon og kunnskap atskilt fra behandlingen og kontroller på sjukehus. Kreftbehandlingen var bare halve jobben!” – et doktorgradsprosjekt om rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere May Aasebø Hauken - [email protected] Arbeidssted: Senter for Krisepsykologi, Bergen Bakgrunn for prosjektet; mål/hensikt: Kreft hos unge voksne (18-35) er sjelden, men den sårbare livsfasen og ofte intense og multimodale kreftbehandlinger øker deres livslange risiko for både fysiske og psykososiale sen-effekter. Gruppen er lite utforsket, og det er spesielt behov for mer kunnskap om rehabilitering. Hovedhensikten var derfor å utprøve et rehabilteringsprogram for unge voksne kreftoverlevere (UVK). Metode eller fremgangsmåte som ble brukt: 20 UVK ble inkludert i et rehabiliteringsprogram over 3 uker med en ukes oppfølging etter 3 og 6 måneder. Programmet bestod av individuell målsetting, tilpasset fysisk aktivitet, psykoedukasjon, individuell oppfølging, treffe likemenn og en pårørende weekend. Et mixed metode design med innsamling av både kvalitative og kvantitative data ved fire tidspunkt ble brukt. Resultater: Ved innkomst fortalte deltakerne at de var uforberedt på tiden etter kreftbehandlingen, erfarte en rekke seneffekter, mangel på forståelse og følte seg hverken syk eller frisk. De skåret lavt på livskvalitet, fysisk kapasitet og deltakelse. Etter rehabiliteringsprogrammet viste resultatene økt deltakelse, livskvalitet og fysisk kapasitet. Forbedringene var avhengig av økt mestring og kontroll, basert på å bygge kapasitet, finne balansen mellom ulike områder i livet, ny innsikt samt profesjonell oppfølging. Konklusjon: Et rehabiliteringsprogram spesielt utviklet for UVK ser ut til å fremme deltakelse, livskvalitet og fysisk kapasitet. Resultatene viser viktigheten av å fokusere på rehabilitering av UVK etter kreftbehandling, der rehabilitering ses som en prosess som krever tid og oppfølging. Fokus på Seksuell helse og Sexologisk rådgivning overfor kreftrammede og deres partner Ved kreftsykepleier og sexolog/ spes. sexologisk rådgivning, Solveig Fridheim Torp, Kreftomsorg Rogaland (KOR) Bakgrunn for prosjektet; mål/hensikt: KOR erfarer målgruppens behov og Sexologisk rådgivning. Kreftforeningens rehabiliteringsrapport, 2013 viser: Kreft og kreftbehandling har stor innvirkning på selvbilde, samliv og seksuell fungering. Det er stor prevalens av seksuelle utfordringer blant kreftrammede sammenliknet med andre grupper:64 % av kreftrammede erfarer en eller annen form for seksuell dysfunksjon (Kreftforeningen, 2013). Enkelte kreftformer vil særlig påvirke pasientens seksuelle liv mer (Graugaard, 2006).En nordisk undersøkelse fra 2014 (6916 deltakere) viser: 91% av menn som rammes av kreft i prostata erfarer seksuell dysfunksjon. Tjenestens mål er å kartlegge/gi helsehjelp relatert til de mange og ulike seksuelle utfordringene målgruppen opplever. Metode eller fremgangsmåte som ble brukt: Sexologisk rådgivning i regi av KOR ble etablert i januar 2013,på bakgrunn av midler fra Extrastiftelsen. Tilbudet ble synliggjort og godt mottatt. I dag er tjenesten et ordinært tilbud med stor interesse. Resultater: KOR erfarer at sexologisk rådgivning er en tjeneste som målgruppen har behov for og som gjør en forskjell. Konklusjon: Pasienter har rett på informasjon om virkning/ bivirkning av sykdom/ behandling. Helhetlig oppfølging av kreftrammede/deres partner innebærer rådgivning/samtale om kreft- og kreftbehandlings påvirkning på den seksuelle helsen. Cancer survivors’ experiences of humour while navigating through challenging landscapes Bente Lisbet Roaldsen - [email protected] Kreftavdelingen, Klinikk for kirurgi, kreft og kvinnehelse, Universitetssykehuset NN, 9038 Tromsø – 12 – – 13 – Bakgrunn for prosjektet; mål/hensikt: Humour is seen as a health-promoting coping strategy when dealing with life stress. The aim with this study is to elucidate how adult cancer survivors experience and evaluate the significance of humour in daily life, from diagnosis through their entire illness trajectory, and to gain a broader understanding of humour as part of stress-coping processes during the experience of cancer as a lifethreatening illness. Metode eller fremgangsmåte som ble brukt: A socio-narrative approach was chosen to study the humorous stories and their use in everyday contexts. Fourteen participants aged 23–83 with a variety of experiences across diagnoses, times since diagnosis, prognoses and life situations were interviewed. Resultater: Participants described humour as helpful and utilised its capacity to deal with difficult situations or related distress, although fluctuations in the course of the illness coincided with two extremes: humour that disappeared and humour that returned. Their use of humour was related to three key themes: facing a life-threatening situation, togetherness and communication, and living with the situation. Konklusjon: Depending on the aim, humour contributes variously through the stress-coping process within the distinctions of emotion-, problem- and meaning-focused coping. Humour served to relieve the anxiety burden, enhance problem-solving ability, safeguard important relationships, communicate difficult topics, regain identity and help significant others to cope, even enabling the richness of life to help living with the risk. Humour should be considered as a significant engaging coping strategy by which the cancer survivors seek to manage their situation throughout the illness trajectory. ABSTRAKTER ABSTRAKTER Samhandling/Pasientforløp/Sikkerhet Pakkeforløp for kreft - forløpskoordinator Karen Rosnes Gissum, [email protected]/ karen.rosnes. [email protected] Arbeidssted: Gynekologisk avdeling, Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssjukehus Våren 2014 ble det nedsatt arbeidsgrupper i regi av Helsedirektoratet hvis oppgave var å utforme pakkeforløp for 28 kreft-diagnoser. Pakkeforløpene består av forløpstider for start pakkeforløp ved begrunnet mistanke om kreft, start utredning, klinisk beslutning og start initial behandling. Forløpstidene er gitt i kalenderdager, men er ikke en ny pasientrettighet. Bakgrunnen for prosjektet var erfaringer fra Danmark og Sunnhedsforløpet som ble implementert i 2007. Erfaringene fra Danmark viste at sunnhedsforløpene skapte forutsigbarhet for pasienter og pårørende. I Norge er formålet at pasienten skal oppleve trygghet og forutsigbarhet, slippe unødig venting, få informasjon og selv kunne medvirke i forløpet. Pakkeforløp for kreft introduserer en ny funksjon; forløpskoordinator. Forløpskoordinator er bindeleddet mellom sykehuset og pasienten og fastlegen. Vedkommende har som oppgave å koordinere utredningen og behandlingen pasienten blir tilbudt. Forløpskoordinatoren skal lose pasient og pårørende gjennom de ulike leddene I pakkeforløpet og sikre at de får informasjon underveis i forløpet. Å være forløpskoordinator innebærer å ha oversikt over alle pasientene som er inkludert i pakkeforløpene og hvor i forløpet pasientene er, hvilket krever god oppfølging. Pakkeforløpene legger ikke føringer for hvilken utdanning forløpskoordinator skal ha. Forløpskoordinator kan være kreftsykepleier eller sykepleier, men også helsesekretær e.l, Min erfaring er at kunnskap og veiledning er viktige egenskaper overfor pasienten. Forløpskoordinator må også evne å kommunisere, koordinere, være ryddig og samarbeide tverrfaglig. Oppgaven er utfordrende og krever tilstedeværelse, men det gir mening å være delaktig i en forbedring av kreftpasienters vei fra diagnosen er gitt til behandlingen er startet. Improving the quality and safety of hospital cancer care: A study of next of kin involvement Inger Johanne Bergerød - [email protected] Arbeidssted: Stavanger Universitetssjukehus Bakgrunn for prosjektet; mål/hensikt: Dette PhD prosjekt er initiert av Stavanger Universitetssjukehus som er helt i startfasen, altså «Underveis». Hensikt med prosjektet er å sette søkelyset på pårørendes betydning og rolle for kvalitet og pasientsikkerhet i kreftomsorgen. I den nasjonale kreftstrategien (HOD, 2013-2017) er involvering av pårørende fremhevet som en av fire områder som er med på å heve kvalitet i kreftbehandlingen i Norge. Hovedmålet med PhD prosjektet er å utforske betydning av pårørendeinvolvering i kvalitet og sikkerhetsarbeid innen kreftomsorg på sykehus. Mer spesifikt er målet å studere hvordan pårørende erfaringer brukes i forbedring av kvalitet og pasientsikkerhet gjennom å studere deres involvering, rolle og bidrag for pasienten og for helsetjenesten. Metode eller fremgangsmåte som ble brukt: Prosjektet har et «mixed method» forskningsdesign som inkluderer a) en kvalitativ kartlegging av dagens involvering av pårørende og hvilke typer involvering, metoder og verktøy som brukes i kreftomsorgen på sykehus, b) kvantitativ kartlegging av pårørendes erfaringer med kvalitet og sikkerhet i kreftomsorgen, og c) en syntese av de kvalitative og kvantitative resultatene for å foreslå de beste og mest riktige måtene for å involvere pårørende i arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet. Resultater: Prosjektet skal resultere i en artikkel basert PhD som inkluderer tre publikasjoner. I tillegg skal prosjektet resultere i en kunnskaps- og konsensusbasert sjekkliste/ veileder for involvering av pårørende i kvalitet og pasientsikkerhetsforbedring. Konklusjon: Pårørende har mye kunnskap om pasienten og spesielt innen kreftomsorgen vil de pårørende i perioder overta når pasienten ikke har krefter til å ta ansvar for egen behandling, oppfølging, informasjon og annen sikring av tjenestetilbudet. Pårørende er derfor viktige samarbeidspartnere for helsetjenesten i bidraget til arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet. Kreftpasienten er skipper på eiga skute, men kreftsjukepleiar kan vera los i uryddig farvatn. Grete Skeie Sørhus, [email protected], Arbeidssted: Vindafjord kommune, kreftsjukepleietenesta God erfaring etter 10 år med kreftsjukepleieteneste i Vindafjord kommune Kan vår erfaring vera til inspirasjon for kreftsjukepleiarar i andre kommunar? Korleis bruka kompetansen i kommunen slik at det kjem kreftpasientar og pårørande til gode, samt styrka kompetansen innan symptomlindring overfor palliative pasientar. Bakgrunn for prosjektet; mål/hensikt: 2005-2007 prosjekt med statlige midler. 2007:kommunen oppretta fast 100% stilling, fortsatt eiga teneste i kommunen. – 14 – Dela våre erfaringar, korleis me driver kreftsjukepleietenesta, nå godt integrert i kommunen. Godt samarbeid, koordinerande funksjon, tilbod til kreftpasientar i alle faser av sjukdommen, kurative og palliative. Kreftsjukepleiar fungerer som eit «lim» i systemet. Kreftsjukepleiar tilbyr heimebesøk med samtale, oppfølging og støtte til kreftpasientar og pårørande, støtte og hjelp til born som pårørande og til familiar med kreftsjuke born. Kreftsjukepleiarane har koordinerande funksjon og samarbeidar med legane, fysioterapeutane, helsesøstrene, psykisk helseteneste, barne– og familierettleiarane og prestane i Vindafjord kommune, sjukehuset, kreftkoordinator, KOR og Kreftforeningen. Kreftsjukepleiarane har eit nært samarbeid med heimesjukepleien og sjukeheimane. Ekstra tett oppfølging ved terminalpleie i heimen, samt utfordringar ved symptomlindring. Resultater: Godt innarbeida samarbeid med hjemmesykepleiedistrikta og fastlege ved terminalpleie i heimen: kreftsjukepleiar og hjemmesykepleien møtest i heimen for stell av pasient, kreftsjukepleiar god tid til oppfølging av pårørande, kontaktar fastlege, palliativt team, prest, apotek m.m. Samhandling med fastlege og palliativt team er sentralt. Utvikla tilbod «Klespakke».Tilbod om «lindrande seng» ved behov. Konklusjon: Sentralt for å lykkast er kompetanse og god tid, samt koordinerande funksjon og samhandling. Pårørende Oppfølging av etterlatne i kommunehelsetenesta, Os kommune i Hordaland 70 % sjukepleiedekning derav 6,0 spesialsjukepleiarar, 2,0 spesialhjelpepleiarar og dagleg legetilsyn. Implementering av ein firetrinnsmodell for oppfølgjing av etterlatne i eit år etter dødsfall Presentasjon Kreftkoordinator har jevnlege samarbeidsmøter med kreftsjukepleiarane med hovedfokus på utvikling og samarbeid. Kvalitetssikring av prosessen etter dødsfall, med tanke på korleis dei etterlatne skulle ivaretakast og føljast opp, var eit prioritert arbeid på behandlingsavdelingen. Difor utvikla vi ein firetrinnsmodell for oppfølging av etterlatne i eit år etter dødsfallet; trinn 1 ved dødsfallet, trinn 2 etter ei veke, trinn 3 etter ein månad og trinn 4 etter eit år. Vi har hatt eit godt samarbeid med kyrkja og implementert deira rolle og oppfølging av etterlatne i trinn 4. Sigbjørg Eriksson, kreftkoordinator, Os kommune Monica Reiertsen Mjelde, kreftsjukepleiar, behandlingsavdelingen Luranetunet, Os kommune Introduksjon Os kommune i Hordaland, med vel 19 000 innbyggjarar, har tilsett kreftkoordinator i 0,6 stilling og stillingens hovedoppgaver er koordinering, tverrfagleg/tverretatleg samarbeid og utvikling. Sjukeheimens palliative sengepost, behandlingsavdelingen, har 26 plasser fordelt på 2 ØH-, 8 langtids-, 16 korttids/avlastningplasser, hvorav 4 er palliative senger med ingen begrensing oppover. Sengeposten hadde 29 dødsfall i 2014. Avdelingens pleiefaktor er 1,07 med – 15 – Konklusjon Før implementering av rutinane såg arbeidsgruppa på modellar for arbeid med etterlatne nasjonalt og ABSTRAKTER internasjonalt. Modellen vår blei tilpassa etter desse funna slik at Os kommune kunne ha muligheit for å implementere og ta i bruk modellen. Avdelingens personale fekk opplæring i modellen og trening på samtalane i dei ulike trinna i 2013. Behandlingsavdelingen hadde 29 dødsfall i 2014, og etterlatne etter dødsfalla er alle under oppfølging etter firetrinnsmodellen. Som ein følje av arbeidet med Os kyrkjelyd har kreftkoordinator, prest og diakon i kyrkja og psykologspesialist i kommunen oppretta ein møtestad for vaksne som har mista sin livsledsager og i tillegg har ansvar for barn og ungdom. Hvordan oppleves det å være pårørende til personer med uhelbredelig kreft som søker komplementær og alternativ behandling? Jannicke Rabben og Berit Johannessen – [email protected], Arbeidssted: Kreftforeningen Bakgrunn for prosjektet; mål/hensikt: Kreftsykepleiere vil møte pasienter med uhelbredelig kreft som velger å oppsøke komplementær og alternativ behandling (KAM), og deres pårørende. Pårørende er sentral i støtte og omsorg for pasienten, og opplever utfordringer og belastninger i denne rollen. For at kreftsykepleiere skal kunne gi pårørende den informasjon, støtte og hjelp som de trenger, må de ha kunnskap om deres erfaringer. Den omfattende forskningen som finnes om kreftpasienters bruk av KAM har i liten grad fokusert på de pårørende, og hensikten med denne studien er derfor å bidra til en økt innsikt i de erfaringer pårørende har i møte med KAM. Metode: Empiriske data er innhentet gjennom kvalitative, semistrukturerte intervju av fem pårørende og innsamling av skriftlige pårørendeerfaringer fra ni biografier, og er analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering. Resultater: De pårørende i denne studien knytter sine erfaringer til håp; - håp om overlevelse og økt livskvalitet. Det å oppsøke KAM kan forstås som en måte å fortsette kampen når konvensjonell medisin ikke strekker til. Pårørende gir uttrykk for mangel på veiledning, og sykepleiere synes ikke å ha en aktiv og synlig rolle som samtalepartner om KAM. Konklusjon: Fremtidig forskning bør belyse hvordan sykepleiere i større grad kan kommunisere med pasienter og pårørende om KAM, og veiledning om KAM til pasienter og pårørende bør styrkes gjennom økt kunnskap og bevissthet omkring tema. Hvilke erfaringer har pårørende når deres nærmeste ønsker å dø hjemme Grete Skeie Sørhus, Vindafjord kommune/KLB-vest Bakgrunn for prosjektet; mål/hensikt: Studiens formål er å få en dypere forståelse av pårørendes erfaringer når deres nærmeste ønsker å dø hjemme. Forskning viser at mange kreftpasienter i palliativ fase har ABSTRAKTER sterkt ønske om hjemmedød. Metode: En kvalitativ studie med dybdeintervju som metode for å få frem pårørendes erfaringer 2-12 måneder etter pasientens død. 6 pårørende fra ulike kommuner på Vestlandet deltok i studien. Resultater: Mest mulig hjemmetid, å kunne være sammen som familie hjemme, var sterkt ønsket hos mange pasienter i palliativ fase. Pårørende hadde ofte lovet pasienten mest mulig hjemmetid og strekte seg langt for å innfri pasientens ønske. De påtok seg mange krevende omsorgsoppgaver og kunne bli veldig slitne. Mulighet for avlastning var avgjørende viktig for pårørende. Hjemmesykepleien stilte opp men hadde ofte liten kompetanse i palliasjon. Kreftsykepleiers kompetanse var viktig ressurs, mens fastlegen hadde mer perifer rolle. Sykehjem ble oppfattet som et godt sted å avslutte livet. På sykehus hadde pårørende varierende erfaringer og hadde stort behov for å bli sett og hørt av lege og sykepleier. Palliativt team var viktig bindeledd mellom nivåene og bidrog til god symptomlindring, samt støtte for pårørende. Konklusjon: Dersom pasienter som ønsker hjemmedød skal kunne få det, er det nødvendig med avlastning og støtte til pårørende. Kompetanse i palliasjon hos fastleger og sykepleiere i kommunene er nødvendig. Mer frigjort tid og samhandling på tvers av nivåene, kan medvirke til best mulig livskvalitet for pasient og pårørende. Barn som pårørende - en unik møteplass Kreftsykepleier Målfrid Eide, Kreftomsorg Rogaland. disse møteplassene, og noen av foreldrene. I starten er det trygt at foreldrene er med, og vi ser at dette også har blitt en fin møteplass for dem. Margit Veste eier gården, og sammen med søsteren Nina Lill Veste har de ansvar for programmet og aktivitetene hver gang. Barna samles til fjøsstell, de får se og kose med lammene, lære om dyrene på gården og om gårdsarbeid. De får lage gresskar til Halloween og har hatt juleavslutning på låven. Vi erfarer at rammene på gården skaper mange gode øyeblikk for barna, samtidig som dette blir en trygg og forutsigbar arena. Barnas møter med dyrene er også noe vi ser har stor betydning. Møteplassene avsluttes alltid med et felles kveldsmåltid, som også bidrar til en samlende og god atmosfære mellom barna og foreldrene som deltar. Barna har samtaler med kreftsykepleier når vi er på gården. Barna blir delt inn etter alder, hvor de minste er fra 4 til 7 år. Disse kalles Kyllinger. De neste er fra 8 til 10 år og kalles Kalver. De eldste kalles Hester og er fra 11 til 12 år. Alderen på barna i de ulike gruppene kan variere noe, da vi også prøver å ta hensyn til at søsken ikke er i samme gruppe. Vi har alltid en runde på barna hvor de sier navnet sitt, alder, hvilken skole/barnehage de går i, og hvorfor de er her hos oss. Vi er opptatt av å skape trygge rammer rundt disse samtalene og ser hvordan det å være samlet nettopp på gården også bidrar til dette, ved at barna blir kjent gjennom felles lek og utfoldelse. Barna uttrykker at det er godt å være sammen med andre som har opplevd noe av det samme som de selv. Barneansvarlig på en kreftavdeling - hvordan inspirere og engasjere Kreftomsorg Rogaland er en privat stiftelse og et lokalt kompetansesenter for de som er berørt av kreft i vårt fylke. Våre ansatte har spesialkompetanse innen kreftomsorg eller andre relevante fagområder. KOR har per i dag 8 ansatte som består av kreftsykepleiere, sosionomer, stråleterapeut, familieterapeut og sexolog. Vi har kontor i Stavanger, på Haugalandet og Bryne. Mona Gloslie og Hilde Buraas Olsen - mona.gloslie.sletten@ sus.no, [email protected], ABK-1K og 2K ved Stavanger Universitetssjukehus Kreftsykdom berører mange sider ved livet. For den som er syk, de som står rundt eller har mistet. Vi har ulike tilbud som kan være til hjelp og støtte i en utfordrende tid. Barn som pårørende er en prioritert gruppe i vårt arbeid og vi har flere tilbud rettet mot nettopp denne målgruppen. På Haugalandet har vi har etablert en egen møteplass for barn som har vært drevet siden oppstarten av vårt kontor der i 2008. Møteplassen har hele tiden vært under utvikling og i 2013 inngikk vi samarbeid med Veste gård som gjør at vi i dag har et tilbud for barn som pårørende som vi er svært stolte over. Hver avdeling ved Helse Stavanger valgte ut egne barneansvarlige som fikk felles undervisning av organisasjonen Barns Beste. Dette er et tilbud til barn som enten har mistet en av foreldrene i kreft, eller hvor en av foreldrene har kreft. Barn som er søsken av barn med kreft eller barn som selv er rammet av kreft er også velkomne her. Barna er mellom 4 og 12 år, men mindre barn kan også være med sammen med sine foreldre. Vi har mellom 15 og 25 barn med oss på – 16 – Bakgrunn for prosjektet; mål/hensikt: Loven om at alle sykehusavdelinger som har kritisk syke skal ha barneansvarlige kom i 2010 (ref . Lov om spesialisthelsetjenester). Metode eller fremgangsmåte som ble brukt: På Avdeling for Blod og Kreftsykdommer (ABK) er vi 9 barneansvarlige delt på 4 enheter. Vi har faste møter hver måned. Avdelingsledelsen er også representert på disse møtene og vet derfor hva de barneansvarlige ved (ABK) vektlegger i sitt arbeid. Alle barneansvarlige på sus har to felles inspirasjonsdager hvert år. Resultater: Alle nyansatte får undervisning om temaet, og barneansvarlig gruppen bidrar til å opprettholde fokus på barn som pårørende i en travel jobbhverdag. Foreldrene kjenner sine barn best. – 17 – Pleiepersonell skal dokumentere at de finnes og ønske dem velkommen på besøk. Barnenotatet som skrives skal dokumentere hva barna vet og om de har et trygt nettverk rundt seg i kommunen. Barneansvarlige kan bidra med råd til personalet og foreldre angående samtaler med barn. Hovedbudskap er at fantasi er verre en virkelighet. For å gi informasjon har ABK utarbeidet hjelpemidler som: Buttons, egne informasjons brosjyrer, bok, barnekoffert, Kivanis dukker, info tegninger, lommekort, leker, tegnesaker og info perm med veiledningstips til sykepleiere. Konklusjon: Etter 2010 har vi daglig barn på besøk i avdelingen. Pasientene opplever god familietid og færre tier virkeligheten for sine barn. Pleierne tilrettelegger for gode sykehusbesøk på barnas premisser i alle faser av sykdommen. I avdelingen har vi et fysisk miljø der barnefamilier kan trives. Vi har lekekroker, ungdomsrom og familierom. Barn som pårørende – et helhetlig tilbud til familien Ragnhild Stangeland, Kreftomsorg Rogaland Bakgrunn: Kreftomsorg Rogaland er en privat stiftelse og et lokalt kompetansesenter for de som er berørt av kreft i vårt fylke. Våre ansatte har spesialkompetanse innen kreftomsorg eller andre relevante fagområder. Kreftsykdom berører mange sider ved livet. For den som er syk, de som står rundt eller har mistet. Mange foreldre er usikre på hvordan de skal ivareta sine barn når et familiemedlem blir rammet av kreft. Det kan også være mye usikkerhet i nettverket for øvrig og innad mellom familiemedlemmene, som kan skape sårbare situasjoner. Noen familier har andre tilleggsutfordringer som kan gjøre kommunikasjonen rundt sykdomsforløpet enda vanskeligere. Metode: Kreftomsorg Rogaland tilbyr individuelle samtaler med barn, foreldreveiledning, familiesamtaler og møteplass for barn/unge. Vi bistår med veiledning og undervisning til barnehageansatte, lærere, helsepersonell og andre som møter familier berørt av kreft. Vi gjennomfører besøk i barnehager og skoleklasser, samt tilbyr undervisning for videregående skoler, høgskoler og universitet. Resultater: Vi ser betydningen av å kunne gi familien et helhetlig tilbud, der vi kan møte dem på ulike nivåer der tjenestene er tilpasset den enkelte families behov. Konklusjon: Barn har behov for å bli sett, hørt og tatt på alvor. Vår erfaring er at det fremdeles er en utfordring når det gjelder å følge opp dette viktige ansvaret. Dette er vi i Kreftomsorg Rogaland opptatt av å gjøre noe med gjennom vårt arbeid direkte mot barna og deres familier og gjennom å dele vår erfaring og kunnskap med andre som møter barn og unge som er berørt av kreft. ABSTRAKTER «Sosial nettverksstøtte og kreft» – En RCT studie for å optimalisere sosial nettverksstøtte for barn som lever med en kreftsyk forelder May Aa. Hauken, (sykepleier/Phd), Senter for Krisepsykologi, Bergen. Bakgrunn: Forskning dokumenterer at kreft kan ha stor innvirkning på hele familiens psykososiale funksjon og livskvalitet. Kreftpasienters partnere og barn rapporterer angst, depresjon, ventesorg og traume-reaksjoner, der barnas reaksjoner avhenger av foreldrenes mestring og kapasitet. Foreldre etterlyser imidlertid mer hjelp og støtte for å kunne ivareta barna, møte deres behov og opprettholde en normal hverdag. Nettverket ønsker å hjelpe, men er usikre på hva de kan gjøre, er redd for å gjøre feil og trekker seg ofte bort. Nettverket etterlyser opplæring og kunnskap om hvordan de best kan være til hjelp og støtte. ABSTRAKTER psykoedukativt opplæringsprogram for medlemmer av det sosiale nettverket til familier der mor eller far har kreft. Metode: RCT-studie med «waiting list control». Intervensjonen gjennomføres separat for hver familie og består av et 3 timers psykoedukativt program for familien og deres utvalgte nettverksmedlemmer. Programmet ledes av en psykolog og inneholder: 1) Presentasjon og introduksjon. 2) Psykoedukasjon: Å leve med kreft: konsekvenser for pasient, partner og barna. Viktigheten av sosial nettverksstøtte. 3) Diskusjon: Familiens behov og nettverkets mulighet for sosial støtte. Frisk foreldre, ett barn samt nettverket svarer på spørreskjema om bla helse, livskvalitet og sosial støtte på 3 tidspunkt. Resultater: Studien startet i desember 2013, og vi er ennå i datasamlingsfasen. Vi har hittil inkludert 28 familier, der ca. halvparten har fått intervensjonen. Foreløpige resultater knyttet til barna fra basline (T1) og etter intervensjon (T2) vil bli presentert. Mål: Å optimalisere sosial nettverksstøtte gjennom et Palliasjon Utvikling gjennom kunnskap - auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg ved bruk av palliativ plan og etisk refleksjon Tanja Alme - Prosjektleiar/kreftkoordinator - Sula Kommune Sula har i perioden 2011 - 2014 drive aktiv kompetanseheving innan palliasjon via prosjektet: «Utvikling gjennom kunnskap - lindrande behandling og omsorg ved livet sin slutt». Prosjektet hadde som hovudmål at alle pasientar som treng lindande behandling skal få eit optimalt tilbod i eiga kommune, med god symptomlindring, behandling og riktig pleie og omsorg tilpassa den enkelte sin situasjon. Implementering av palliativ plan og bruk av etisk refleksjon har vore svært viktig for å lukkast. Dette er no innarbeid og fast prosedyre. Vi ser at dette har hjelpt oss til å gi betre palliativ omsorg, samt at fleire vel å døy heime. Vi er meir forberedt og unngår i stor grad unødig bruk av legevakt og reinnlegging på sjukehus. Vi har gjennom prosjektet hatt gode samarbeid med andre kommunar og spesialisthelsetenesta gjennom nettverksarbeid og felles kompetansetiltak. Vi har vore med å arrangere ei rekke interkommunale samlingar. Vi opplever at det er stor etterspurnad etter den kompetansen vi har opparbeidd, spesielt i høve vellukka bruk av palliativ plan for gode pasientforløp og til etisk refleksjon som verktøy for kvalitet og fagutvikling Med dette som bakgrunn starta vi opp nytt prosjekt i 2014, der fokuset er erfaringsdeling og felles kompetansebygging med eksterne aktørar. Vi ønskjer å inspirere andre kommunar til å bruke etisk refleksjon som eit verktøy i det palliative arbeidet. Vi har gjennomført ei stor kartlegging i Møre og Romsdal på bruken av palliativ plan og etisk refleksjon. 55 ressurspersonar i palliativ omsorg har svart. Få kommunar brukar pallaitiv plan i MR (27 %), men av desse svarar 84 % at planen bidar til betre palliativ omsorg. 94 % svarar at innføring av palliativ plan kan være aktuelt og 98 % ser nytta av utarbeiding av ei felles prosedyre. Svært få har fastsatt tid for etisk refleksjon på sin arbeidsplass (16 %), 86 % svarar at etisk refleksjon kan være med å auke kvalitet og kompetanse. 80 % har behov for meir systematisk bruk av etisk refleksjon på sin arbeidsplass. I ein paralellsesjon ynskjer eg å presentere litt av resultat frå kartlegginga vår, samt dele litt av våre erfaringar med bruk av palliativ plan og etisk reflekjson. Sammen for lindring. Et samarbeidsprosjekt mellom ROR-kommunene og sykehuset i Molde v/ Karlsen.L, Driller,B Formål ROR- kommunene gir et helhetlig, kvalitativt og sammenhengende tjenestetilbud innen palliasjon, som bidrar til forutsigbarhet, trygghet og best mulig livskvalitet for pasienter og pårørende med behov for lindrende behandling, pleie og omsorg. Resultatmål/ metode: 1. Alle pasienter med behov for palliasjon i RORkommunene identifiseres og får tilbud om individuell tilpasset ”plan for lindring”. 2. Palliativ spesialkompetanse i ROR- kommunene – 18 – kartlegges, og det innføres faste rutiner for interkommunalt samarbeid og evt. tilgjengelighet av disse medarbeiderne. 3. Telefonberedskap etableres interkommunalt, og bidrar til tilgjengelighet av palliativ spesialkompetanse etter kl. 15.00 hverdager, samt i helger/høytid. 4. Den palliative kompetansen heves for alle faggrupper som er involvert i arbeidet rundt den palliative pasient og hans/ hennes pårørende. 5. Det finnes gode system for rutiner, prosedyrer og eksisterende verktøy i hver ROR-kommune. 6. Det er lagt til rette for at frivillige og likemenn kan delta i den palliative omsorgen i ROR-kommunene. Resultater/ konklusjoner: Resultater fra Pilotstudier vil bli presentert når de foreligger. Evaluering av resultatmål skjer i samarbeid med Høgskolen i Molde, hvor en masteroppgave er knyttet komplementært til prosjektet. Prosjektet er grunnlag for en Phd- søknad fra Helse Midt- Norge. Kan palliativt team (PT) via utadrettet virksomhet forbedre palliativ behandling i Telemark? Torunn Haugstøl, prosjektleder/kreftsykepleier, Palliativt team, Sykehuset Telemark HF, [email protected] Ronny Dalene, overlege Palliativt team, Sykehuset Telemark HF, [email protected], Palliativ enhet, Sykehuset Telemark Bakgrunn for prosjektet; mål/hensikt: Palliativ enhet (PE)ble etablert i 2001, med sengeenhet og palliativt team(PT) internt i sykehuset og ut mot kommunene i Telemark. Kontaktsykepleiernettverk for palliasjon og kreft har vært i drift i 20 år. PE har bidratt til oppbygging og faglig veiledning til lindrende enheter i 3 kommuner Sykehuset og kommunene i Telemark finansierer lege i 100 % stilling i PT med ansvar for oppfølging av pasienter utenfor sykehuset. Det innebærer at alle henviste palliative pasienter får tilbud om hjemmebesøk /sykehjemsbesøk etter utskrivelse fra sykehuset, i tett samarbeid med fastlege/ sykehjemslege. Målet er tidlig involvering av fastlegene, klare kommunikasjonslinjer til lege i PT og oppbygging av kompetanse via samhandling rundt pasientene. • PT består av lege og kreftsykepleier dedikerte til utadrettet virksomhet, med følgende arbeidsoppgaver • Hjemmebesøk med fastlege, hjemmesykepleie og PT med fokus på tydelig ansvarsfordeling og utarbeidelse av behandlingsplan. • Sykehjemsbesøk med sykehjemslege, pleiepersonell og PT for etablering av behandlingsplan • Tilsyn, veiledning og undervisning på lokalsykehus • Tverrfaglige møter med lindrende enheter for klinisk veiledning, samhandling og plan for oppfølging av pasienter etter utskrivelse til hjemmet /sykehjem – 19 – Metode eller fremgangsmåte som ble brukt: Erfaringer fra felles hjemmebesøk benyttes som arena for praktisk kompetanseheving hos fastleger og pleiepersonell i kommunehelsetjenesten. Prosjektet skal evalueres i løpet av 2015 og vil omfatte følgende parametre: • Telle antall innleggelser og liggetid på sykehus • Telle antall dager utenfor sykehus •Telle hvor mange som dør i sykehus/ kommunehelsetjenesten • Sammenligne disse tallene før og etter prosjektperioden • Evaluering ved hjelp av spørreskjema til fastleger og kontaktsykepleiere. Pasientforløp for palliative pasienter Ragnhild Sviland, Stavanger Universitetssjukehus Bakgrunn for prosjektet; mål/hensikt: Tilstanden hos de palliative pasientene er i rask endring og det er et stadig vekslende behov for tverrfaglig oppfølging og tiltak, både fra primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er derfor nødvendig å sikre forutsigbare og likeverdige helsetjenester og behandlingsforløp for den palliative pasienten og deres pårørende. Lett tilgang på god informasjon om omsorg og behandling for helsepersonell, vil føre til bedre oppfølging av den enkelte pasienten og deres familier. Metode eller fremgangsmåte som ble brukt: Representanter fra spesialist og primærhelsetjenesten er satt sammen i en tverrfaglig arbeidsgruppe. Det jobbes ut i fra Helse Stavanger HF sin standardiserte mal/metode for utarbeidelse av pasientforløp. Forløpet bygger på kunnskapsbasert praksis. Det finnes ulike kreft og palliative pasientforløp utarbeidet i Norge, og arbeidsgruppen har sett til noen av disse under arbeidet med prosjektet. Resultater: Arbeidet med palliativt pasientforløp pågår. Målet er at pasientforløpet for palliative pasienter skal forbedre praksis og kvalitet i pasientbehandlingen. Pasientforløpet skal ivareta brukermedvirkning, bidra til effektiv ressursutnyttelse, forebygge uheldige hendelser, sikre forutsigbarhet for pasient, pårørende og helsepersonell og bidra til et likeverdig helsetjenestetilbud. Konklusjon: Pasientforløpet vil være brukervennlig og bidra til økt kompetanse og bedre samhandling innen palliasjon mellom ulike yrkesgrupper på tvers av nivåene. God implementering er avgjørende for bruk av forløpet. Vi ønsker derfor å presentere det arbeidet som er gjort, på landskonferansen i Kreftsykepleie. Dette vil ha overføringsverdi for andre som ønsker å utarbeide pasientforløp. ABSTRAKTER De 6 S’ene, en modell for personsentrert palliativ omsorg Ellen Rosseland Hansen, kreftkoordinator i Halden og Aremark, Marita Johansen, Kreftsykepleier ved lindrende enhet Helsehuset i Halden og Aremark Bakgrunn: Lindrende enhet ved Helsehuset i Halden og Aremark ønsker spisskompetanse innen lindrende behandling for å få en mer helhetlig og personsentrert tilnærming. Modellen er utviklet i Sverige, ref.Ternestedt m.fl. ( 2012) og bygger på 6 spørsmål som ble formulert av psykiateren Avery Weisman i hans forskning angående en menneskeverdig død. Disse spørsmålene er sammenfattet til hvert sitt ord begynnende med S: Selvbilde, selvbestemmelse, sosiale relasjoner, symptomlindring, sammenheng og strategier. Ved å kartlegge pasienter etter de 6 S’ene vil man raskt kunne vite hvem pasienten er, hva som betyr noe og hva som er viktig for pasienten og pårørende. Vi kan da lage personsentrerte behandlingsplaner som bygger på hvordan pasienten og pårørende ønsker å ha den siste tiden. Pasientenes innflytelse og brukerinvolvering styrkes og deres livskvalitet økes. En god dokumentasjon etter de 6 S’ene kvalitetssikrer at alle som arbeider får en enhetlig tilnærming til pasient og pårørende. Formål: Øke ansattes kompetanse i lindrende behandling med bakgrunn i et helhetlig menneskesyn og personsentret omsorg. Metode: Teoretisk undervisning med praktiske øvelser og refleksjonsgrupper. Funn: Prosjektet er nylig ferdig med undervisning, og implementering i avdelingen gjennomføres våren 2015. Myk massasje til pasienter i palliativ fase: Berøringens betydning for mottaker og giver. Tove Bye Grønvold og Bente Westad – [email protected], [email protected] - Hospice Lovisenberg Lindrende Døgnenhet Bakgrunn: I palliativ omsorg er målet å behandle hele mennesket. Berøring, her i form av myk massasje har sin plass. Berøringssansen, sammen med hørselssansen, er det siste vi mister i livet. Ved berøring bekrefter jeg at du lever, - helt til du dør. I 2011 var vi 15 sykepleiere og 1 fysioterapeut som gjennomgikk 2-dagers opplæring i myk massasje med eteriske oljer. Vi masserte hender og føtter. Dessuten lærte vi massasje av magen som et obstipasjonsforebyggende tiltak. Metode: I vår opplæring innebærer myk massasje lette, rytmiske strykninger. Vi benytter utvalgte beroligende eteriske oljer utblandet i en baseolje. En behandling kan ta ca 15 -30 minutter, avhengig av hva som masseres. ABSTRAKTER Erfaring: Det er ikke uvanlig at den som får massasje sovner under behandlingen. Vi oppfatter det som et uttrykk for total avslapning og trygghet. Vi har observert en utfyllende effekt av myk massasje etter at pasienten har fått smertestillende eller beroligende medikamenter. Massasje kan også åpne opp for ordene, løfte frem følelser. Det rene velværeaspektet skal heller ikke undervurderes når det gjelder myk massasje. En kropp forandret av sykdom kan være svært vanskelig å akseptere. Myk massasje kan bidra til aksept av egen kropp slik den er blitt, en kropp som også fortjener velvære. Konklusjon: Myk massasje er berøring på alle plan og vår gode erfaring med å gi dette til våre pasienter har resultert i et ønske om at flere pasientgruppe skal få nyte godt av dette. Et lite tidkrevende tiltak med stor effekt. Mestring og lindring når tiden er dyrebar Presentasjon av en arbeidsmetode Elisabeth Enger Hansen og Bente Westad - elisabethenger. [email protected], [email protected] - Hospice Lovisenberg Lindrende Døgnenhet Bakgrunn: Lindrende dagbehandling gir kreft- og ALS- pasienter støtte og hjelp til å ta i bruk egne ressurser. I 2014 var 88 forskjellige pasienter innom vårt tilbud. Disse blir henvist fra kreftkoordinatorer, ulike sykehus og fastleger. Dagbehandlingen er en del av Lovisenberg Livshjelpsenter og har tilbud om dagbehandling 4 timer x 1 pr uke i 3 måneder. Det er mulig å forlenge tilbudet hvis behov er tilstede. Arbeidsmåte: Lindrende Dagbehandling har en faggruppe som består av kreftsykepleiere, fysioterapeut, ergoterapeut, ernæringsfysiolog, lege, sosionom og kokk. Innholdet på dagbehandlingen er: ulike temaundervisninger, bevegelse, pust og avspenning, samtalegruppe og individuell oppfølging av pasientene. De siste 2 årene har vi også disponert en ukesplass på Hospice døgn for optimalisering av smerte og symptomlindring. Pasientene melder tilbake at det å møte andre i samme situasjon også er av stor betydning. Gjennom undervisningen ønsker vi at pasienten skal få oppleve trygghet og livsmestring. Erfaring: Pasientene gjør alt de kan for å komme på dagbehandling. De føler seg ivaretatt og trygge på at de vet hvor de skal henvende seg når de trenger hjelp. Konklusjon: Jevn søknad av pasienter sier oss at vi er et tilbud som målgruppen vår er i behov av. Vi ser at pasienten ved økt kunnskap opplever mestring og lindring, slik at det igjen kan gi lengst mulig hjemmetid. Kreftbehandling og symptomlindring NET Nurse Quiz Kjerstin Skrede Mordal, E-postadresse: [email protected], Arbeidssted: Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet NET Nurse Quiz øker kunnskapsnivået om den sjeldne kreftsykdommen nevroendokrine svulster (NET) i magetarmkanalen på en morsom, motiverende og lærerik måte. Om NET Nurse Quiz NET Nurse Quiz er laget som et digitalt læringsspill av quiz med flervalgsoppgaver. Målgruppen er sykepleiere som arbeider med NET pasienter og som har behov for mer kunnskap. Spillet er utviklet av erfarne kreftsykepleiere som arbeider med pasientgruppen. Hvorfor er NET Nurse Quiz en god idé? Sykepleiere har ofte begrenset mulighet til å fordype seg i fagområder i arbeidstiden, og enkelte synes det er lite fristende å gjøre dette på fritiden. NET Nurse Quiz er utformet slik at spillet engasjerer sykepleiere til å lære mer om NET uten at det føles som jobb. Hva inneholder NET Nurse Quiz? NET Nurse Quiz består av fire kategorier som omhandler NET i mage-tarmkanalen, NET i tynntarmen, NET i bukspyttkjertelen og NEC (nevroendokrine karsinomer). Hver kategori fokuserer på kreftsykdommen med utredning, behandling og oppfølging. Hver kategori består av 16 quiz, hvor alle spørsmål har tre svaralternativer. Det er fire elektroniske kortstokker med vendekort om NET utviklet for repetisjon og enkel læring av viktige begreper innen NET. Det gis personlig brukerprofil, hvor man kan følge med sin egen fremdrift og holde oversikt over poengsummen. NET Nurse Quiz er etter invitasjon, tilgjengelig som en webapp på smarttelefon (iOS og Android), nettbrett og PC. Spillet vil bli ytterligere videreutviklet av erfarne sykepleiere innen NET-omsorgen fra Norge, Sverige, Finland og Danmark – i samarbeid med Novartis Onkologi i Norden og Daman. Nyrekreftpasienten – oppfylgjing og bivirkningshandtering ved medikamentell behandling Torunn Høivik - [email protected] - Stavanger Universitetssjukehus, Avdeling for blod og kreftsykdommer Bakgrunn for prosjektet; mål/hensikt: Det har i seinare tid blitt utvikla nyare metodar for kreftbehandling. Me kallar det gjerne målretta behandling. Ei gruppe som har hatt god nytte av slik behandling er nyrekreftpasientane . Behandlinga kan medføre store utfordringar fordi det kan fylgja med ein del bivirkningar. Sidan nyrekreftpasientane er ei relativt lita gruppe, ser me det som ein fordel at få – 20 – – 21 – personar står for oppfylgjinga og dermed opparbeider seg kompetanse. På den måten får me erfaring og finn gjerne lettare gode metodar for å lindre og førebyggje plager. Metode eller fremgangsmåte som ble brukt: Det er få personar inne i biletet hos desse pasientane. Me er i hovudsak to sjukepleiarar og to legar der me har vekselvise konsultasjonar. Sjukepleiarane har ein eigen poliklinikk som er open tre dagar i veka for sjukepleiekonsultasjonar. I samarbeid med lege har me prøvd å laga retningslinjer for korleis me skal fylgje opp desse pasientane. Resultater: Det er etablert eit fast tilbod som heile klinikken er kjend med. Erfaringane er positive. Me meiner at me klarer å hjelpa pasientane til å halda ut på det som kan vera svært virksam behandling. Konklusjon: Me erfarer at det er viktig å la desse pasientane kvile på få hender. Behandlingen kan for mange vera krevande. Me meiner at det er viktig med god kjennskap til problemstillingane. På den måten kan me gje god sjukepleie med førebyggjing og lindring. Røykestopp – Strategier i forbindelse med behandling Mariette Abrahamsson - Anne Gro Buerskog, E-postadresse: [email protected] – [email protected], Arbeidssted: Vardesenteret Stavanger – Stråleterapeien Stavanger Bakgrunn for prosjektet; mål/hensikt: Formålet med prosjektet var å få pasienter som røyker til å slutte innen de skal i gang med kurativ strålebehandling for sin kreftsykdom. Studier har vist at effekten av strålebehandling er bedre hos ikke røykere. Ikke røykere har også mindre primære og sekundære bivirkninger av strålebehandlingen. Metode eller fremgangsmåte som ble brukt: Målet for prosjektet var å få flest mulig av pasientene som skulle ha kurativ strålebehandling til ikke å røyke i behandlingsperioden. De som røykte skulle få informasjon så tidlig som mulig i behandlingsforløpet om ulempene røyking har på behandlingseffekt og bivirkninger. Det ble og informert om hvilken hjelp som kan tilbys. Resultater: For å studere effekten av røykestopptilbudet ble det i en periode på tre måneder inkludert pasienter i et kvalitetsikringsprosjekt for å evaluere om informasjonen som ble gitt, førte til at pasientene klarte å kutte ut røyken i behandlingsperioden. Alle pasienter som skulle til kurativ strålebehandling i den aktuelle perioden ble spurt om de røykte. 14 av 20 pasienter som røykte samtykket til deltakelse i prosjektet og besvarte spørreskjemaet. 6 av 14 var røykfrie i behandlingsperioden. ABSTRAKTER Konklusjon: Vi ser at det er en stor fordel om pasienten får informasjon tidligst mulig slik at han/hun får tid til å venne seg til tanken om røykestopp. En kombinasjon av veiledning og medikamentell behandling er det som gir best resultat Utvikling av en kunnskapbasert prosedyre for behandling av maligne sår hos kreftpasienter Berit Seljelid 1), Guro Lindviksmoen Astrup 2), Kristin Granseth3), Therese Larner 4), Beate Nygaard-Andersen 5). Avdeling for kreftbehandling, Seksjon for lindrende behandling, Kompetansesenter for lindrende behandling, Oslo Universitetssykehus. Email: [email protected], 2) Avdeling for kreftbehandling, Seksjon for sengeposter, AKBS 6, Radiumhospitalet. Oslo Universitetssykehus., 3) Avdeling for kreftbehandling, Seksjon for lindrende behandling, lindrende sengepost, Ullevål. Oslo Universitetssykehus., 4) Avdeling for kreftbehandling, Seksjon for poliklinikker. Onkologisk poliklinikk, Ullevål. Oslo Universitetssykehus., 5) Avdeling for kreftbehandling, Seksjon for sengeposter, AKBS2, Ullevål. 1) Bakgrunn: Ca. 5-10 % av pasienter med kreft vil få et malignt sår i sykdomsforløpet, oftest de siste 6 månedene av livet. Sårene heler vanligvis ikke og påvirker i stor grad pasientenes livskvalitet. Det er usikkert hva som er den beste behandling av kreftsår. Hensikt: Utarbeidelse av en kunnskapsbasert prosedyre for å kvalitetssikre og ensrette såbehandlingen Design og metode: Systematiske litteratursøk kvalitetsikret og tilpasset hver database ble gjennomført for perioden 2004-2014; 1) Faglige retningslinjer, via Helsedirektoratet, Helsebiblioteket, Vårdhandboken, Socialstyrelsen, Center for Kliniske Retningslinjer, NICE, og GIN, og 2) Studier og oppsummert litteratur i J. Briggs, UpToDate, BestPractice, Cochrane, Medline, CINAHL, SweMed+. Alle abstract ble lest av arbeidsgruppen og vurdert ut fra inklusjonskriteriene. Prosedyrer for sårstell ble innhentet fra skandinaviske Universitetssykehus. Resultater: 19 av 1014 treff møtte inklusjonskriteriene, samt syv prosedyrer. Litteraturen som omhandlet pasienterfaringer synliggjorde lukt, redsel for lekkasje og smerte ved sårstell som det mest plagsomme. Litteraturgjennomgangen i forhold til behandling av kreftsår gav støtte til anbefalinger om bruk av temperert springvann ved rengjøring, sølv- og honningbandasjer, og av topikal metronidazole gel. Prosedyrene støttet bruk av hydrogel m/ morfinklorid ved dårlig effekt av systemisk smertelindring og kontinuerlige sårsmerter, samt bruk av barrierefilm på sårkant mot maserasjon og bruk av lidokain for å unngå smerte ved sårstell. Diskusjon: Studiene på feltet var få og små med metodiske svakheter. Gjeldende prosedyrer viste lik praksis på noen områder, sprikende på andre. ABSTRAKTER praksiserfaring og brukerperspektivet har gitt nye anbefalinger som sikrer mer enhetlig behandling av pasienter med maligne sår. Behandling av allergiske infusjonsreaksjoner ved medikamentell kreftbehandling Obstipasjon hos pasienter som får antiemetika og kjemoterapi – forebygging og behandling Bakgrunn: Både leger og sykepleiere var usikre på hvordan man best mulig skulle behandle infusjonsreaksjoner både milde og alvorlige (anafylaktiske) ved medikamentell kreftbehandling. Vår praksis samsvarte ikke med internasjonale retningslinjer, og medikamenter som antihistaminer og glukokortikoider var førstevalg selv ved alvorlige infusjonsreaksjoner selv om forskning viser at disse er lite virksomme i en akutt situasjon. Med bakgrunn i dette ble det opprettet en arbeidsgruppe for å utarbeide en kunnskapsbasert retningslinje, med mål om at leger og sykepleiere skal behandle alle infusjonsreaksjoner ved medikamentell kreftbehandling på en enhetlig, kunnskapsbasert og medisinsk forsvarlig måte. Paula Mjelde, Kari Simensen, Gina Teigum, Anne Berit Skjerven, E-postadresse: [email protected], Arbeidssted: Avdeling for Kreftbehandling og medisinsk fysikk, Haukeland Universitetssjukehus, Bergen. Bakgrunn for prosjektet; mål/hensikt: I klinisk praksis erfarer vi at obstipasjon er et økende problem hos kreftpasienter som er i aktiv behandling med kjemoterapi og antiemetika (som ikke er opioid-indusert og ikke er i livets sluttfase). Med nye antiemetiske regimer oppleves for eksempel oppkast som mindre vanlig enn tidligere mens obstipasjon er økende. Taarud R, Omtvedt I, Holthe S, Myhr K, Stokke K, - Oslo Universitetssykehus - E-post: [email protected] Metode: Retningslinjen ble utarbeidet etter kunnskapsbasert metode i samarbeid med et ekspertutvalg bestående av leger og farmasøyt med relevant spisskompetanse. Resultater: Retningslinjen ble godkjent mars 2015. Den omhandler de vanligste symptomer på infusjonsreaksjoner, gradering av infusjonsreaksjoner, symptomer og tegn på anafylaksi og behandling av anafylaktiske reaksjoner. Retningslinjene har bidratt til økt kunnskap om hvordan behandle infusjonsreaksjoner både blant leger og sykepleiere ved Avdeling for kreftbehandling, OUS. Konklusjon: Når det oppstår infusjonsreaksjoner er det ofte sykepleieren som må gjøre de første vurderingene, før lege kommer til. Det er derfor spesielt viktig å vite hva som er symptomer på anafylaksi, slik at riktig og livreddende medisin blir gitt raskt nok ved alvorlige infusjonsreaksjoner. Videre er det viktig at både at leger og sykepleiere som gir medikamentell kreftbehandling har kunnskap om tegn på allergiske reaksjoner, hvilke medikamenter som gir størst forekomst av infusjonsreaksjoner og hvilke medikamenter som skal brukes på ulike typer reaksjoner samt hvilken virkning de ulike medikamentene har. Metode eller fremgangsmåte som ble brukt: «Metode og minstekrav for utarbeidelse av kunnskapsbaserte fagprosedyrer» fra Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Prosedyren er publisert på www. fagprosedyrer.no april 2015. Resultater : Systematisk Litteratursøk viser lite dokumentasjon på valgte tema. Det er gjort mange studier på pasienter med obstipasjon i en palliativ fase og hos pasienter som bruker opioider. Våre anbefalinger har fokus på kartlegging av risikofaktorer og forebygging av obstipasjon og er tatt i samråd med ressurspersoner tilknyttet faggruppen: lege, ernæringsfysiolog og farmasøyt. Dette gjelder også anbefalte tiltak i behandling av obstipasjon i tillegg til konsensus i gruppen ut i fra kunnskap om det å være i aktiv kreftbehandling. Konklusjon: Vårt overordnede mål med prosedyren er å systematisere anbefalinger for å kartlegge risiko og forebygge obstipasjon som i stor grad fører til redusert livskvalitet og i verste fall sykehusinnleggelse eller forlenget sykehusopphold for pasienter i aktiv kreftbehandling. Konsekvenser for praksis: • Prosedyren er tilgjengelig på Helsebibliotekets Fagprosedyrer. • Pasientrettet informasjon er utarbeidet og i bruk på Kreftavdelingen, HUS og er også tilgjengelig som link på Helsebibliotekets Fagprosedyrer. • Rutinemessig informasjon om medikamentelle og ikkemedikamentelle anbefalinger for å forebygge obstipasjon ved oppstart av behandling med kjemoterapi og antiemetika. Følgende firma er representert med en utstilling: • • • • • • • • • • • • • 3M Norge AS Amgen Astellas Pharma AstraZeneca AS Baxter AS Boehringer Ingelheim Norway Celgene AS Codan Norge AS DMedical AS Eli Lilly Norge AS Gilead Janssen-Cilag AS MSD (Norge) AS • Implementering av informasjonsrutiner ved første gangs cytostatika-behandling. Konklusjon: Integreringen av forskningsresultater, – 22 – – 23 – • • • • • • • • • Mölnlycke Health Care Novartis Norge AS Pierre Fabre Pharma ProStrakan Roche Norge AS Smartfish AS Sobi Takeda Nycomed Ynolens AS • Barnekreftforeningen • Kreftforeningen • Kreftomsorg Rogaland POSTER • Verktøy til bruk ved lindrende behandling og omsorg ved livets slutt, Søgni Grøndal, Lindrende enhet Blindheim omsorgssenter, Ålesund kommune • Kan palliativt team (PT) via utadrettet virksomhet forbedre palliativ behandling i Telemark?, Torunn Haugstøl,/ Ronny Dalene. Palliativt team, Sykehuset Telemark. • De 6 S’ene, en modell for personsentrert palliativ omsorg, Ellen Rosseland Hansen, Marita Johansen. Halden og Aremark • Mer musikk i kreftomsorgen? Kan kreftpasienter som får aktiv behandling på sykehus ha nytte av musikk?, Minh Thu Le. HUS, Kvinneklinikken. • Psykososial støtte og oppfølging for ungdom og unge,voksne med kreft Stokke, Tveten, Gudim, Antonsen KM, Riddervold HM, Næss S, Lebesby J,Bergan AK, Jensen SN • Infeksjonsforebyggende råd til lavrisiko-pasienter ved cellegiftbehandling – en kunnskapsbasert prosedyre. Ingun Benno Petterson, Gunnar A. Fosstveit,m.fl. Akershus Universitetssykehus. • Skrinet bidro til økt trygghet. Medikamentskrin for lindring av symptomer i livets sluttfase Ragnhild Helgesen. Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest. • Behandling av allergiske infusjonsreaksjoner ved medikamentell kreftbehandling Taarud R, Omtvedt I, Holthe S, Myhr K, Stokke K,OUS • Obstipasjon hos pasienter som får antiemetika og kjemoterapi• forebygging og behandling Paula Mjelde, Kari Simensen, Gina Teigum, Anne Berit Skjerven, Haukeland Universitetssjukehus • Eldre pårørende til kreftpasienter; Temakafé med fokus på pårørende Jannicke Rabben (prosjektleder) og Gina Bøe, kreftforeningen • Barn er velkomne. Hvordan etablere tilbud til barn som pårørende?, Hanne Thorst Saatvedt, Stavanger Universitetssjukehus • Utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre for behandling av maligne sår hos kreftpasienter, Berit Seljelid, OUS • Kreftkoordinator si rolle Sigbjørg Eriksson, Os kommune • EBBA-II STUDIEN - studie-sykepleiers bidrag i en norsk randomisert klinisk intervensjonsstudie med fysisk aktivitet, Therese Larner, OUS KONFERANSEKUNSTNER • Kreftomsorga Vindafjord kommune, Brosjyre. Eit tilbod til deg som har fått ein kreftdiagnose, og til dine pårørande. Grete Skeie Sørhus. Vindafjord . • Bidrar Liverpool Care Pathway til en større åpenhet rundt døden? Fjeld, Aina Therese., Liland Heidi., Wilhelmsen Hanne. • Hvilke erfaringer har pårørende når deres nærmeste ønsker å dø hjemme. Grete Skeie Sørhus, Vindafjord kommune/KLB-vest • Myk massasje til pasienter i palliativ fase: Berøringens betydning for mottaker og giver. Tove Bye Grønvold og Bente Westad - Hospice Lovisenberg Lindrende Døgnenhet • «Viktig for meg å ha en å spille ball med» En evaluering av stillingen som nettverkskoordinator for Liverpool Care Pathway (LCP) i Norge. Grethe Skorpen Iversen • Mestring og lindring når tiden er dyrebar Presentasjon av en arbeidsmetode. Elisabeth Enger Hansen og Bente Westad - Hospice Lovisenberg Lindrende Døgnenhet • Tilbake til livet – med frykten i magen og gleden i hjertet. Sigrunn Drageset og Torill Christine Lindstrøm. • Utvikling gjennom kunnskap • auka kompetanse og kvalitet i palliativ omsorg ved bruk av palliativ plan og etisk refleksjon. Tanja Alme - Prosjektleiar/kreftkoordinator - Sula kommune • Kan Treffstdet for alvorlig syke kreftpasienter gi økt mestring og livslyst? Anne Britt Hauge og Trine Raknes - Treffsted palliativepasienter, Bergen kommune • Røykestopp – Strategier i forbindelse med behandling Mariette Abrahamsson, Vardesenteret Stavanger/ Anne Gro Buerskog, Stavanger Universitetssjukehus – Velkommen til min utstilling av • billedkunst • kunstbannere • kunstkort • kunstbok MALERI Arbeider ofte innenfor et tema med henblikk på større og mindre prosjekter. TEGNING Tusj, pastell, kritt og blyant GRAFIKK Leverer hele opplag til opp dragsgiver som forlag, bedrifter, institusjoner osv. Har også faste leveringer til gallerier og enkeltstående verk til private kunder. Underveis med Nocturne tango, tempera/olje, 160x107 Ønsker du å se mer av min kunst, besøk gjerne hjemmesiden min eller avlegg et besøk i atelieret på brygga i Indre Vågen på Sandnes. Atelieret er åpent hver søndag kl.13.00-16.00. Håper du avsetter tid til kaffe, vafler og en kunstprat! Eller ta kontakt, så kan vi avtale et besøk. ILLUSTRASJON Påtar meg illustrasjonsoppgaver til bøker, plakater, covers osv. UTSMYKNING Utfører større og mindre utsmykninger offentlig og privat. ATELIER STANLEY STORNES MALERI • TEGNING • GRAFIKK • ILLUSTRASJON • UTSMYKNING Indre Vågen, Havnegt. 7B. Pb. 28, Sentrum, 4302 Sandnes Tlf +47 51 53 49 55. Mob +47 908 73 707. Fax +47 51 53 80 33 [email protected] www.stornes.no – 24 – “Takeda” Opioidanalgetikum. ATC-nr.: N02A B03 Rask absorbsjon gjennom neseslimhinner Signifikant smertelindring etter 10 minutter1) Kjent administrasjonsform Finnes som endose og flerdose RAINBOW: MEDIANVERDI FOR TOTAL OVERLEVELSE (MÅNEDER)1,3 CYRAMZA + paklitaksel 9,63 måneder Nå kan du behandle pasientene dine med CYRAMZA. Legemiddelet er godkjent for andrelinjebehandling av voksne pasienter med ventrikkelkreft eller adenokarsinom i den gastroøsofageale overgangen (GEJ), både i kombina sjon med paklitaksel og som monoterapi. Studier viser at behandling med CYRAMZA gir en signifikant forlengelse av pasientenes overlevelse.1,2 Placebo + paklitaksel 7,36 Har du spørsmål om Cyramza, kan du ta kontakt med Medisinsk Informasjon på [email protected] eller 22 88 18 00. måneder HR (95 % KI)= 0,807 (0,678; 0,962), P=0,017 HR = risikoforhold, KI = konfidensintervall. Viktig å vite: Referanser: 1. Wilke H., et al. Ramucirumab plus paclitaxel versus placebo plus paclitaxel in patients with previously treated advanced gastric or gastrooesophageal junction adenocarcinoma (RAINBOW): A doubleblind, randomised phase 3 trial. The Lancet Oncology 2014;15 (11):12241235. 2. Fuchs CS., et al. Ramucirumab monotherapy for previously treated advanced gastric or gastrooesophageal junction adenocarcinoma (REGARD): an international, randomised, multicentre, placebocontrolled, phase 3 trial. The Lancet 2014;383(9911):3139. 3. Godkjent preparatomtale ≪Cyramza≫ (SPC), http://www.legemiddelverket.no Instanyl skal ikke brukes: hos opioidnaive pasienter ved alvorlig respirasjonsdepresjon eller alvorlige obstruktive lungesykdommer ved andre akutte smerter enn gjennombruddssmerter. Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Se SPC for informasjon om bivirkningsrapportering. ved tidligere stråling i ansiktet ved tilbakevendende episoder med neseblødning Ved oppstart med Instanyl, skal det vurderes alternative administreringsformer for andre intranasale legemidler som gis samtidig. Eli Lilly Norge AS, Postboks 6090 Etterstad, 0601 Oslo WWW.INSTANYL.NO Tlf. 22 88 18 00, www.lilly.no QRE | LICY_0002 | NORAM00009 | 2014-04 1. Instanyl SPC pr. 05.03.2015, avsnitt 5.1 Instanyl er spesielt utviklet for behandling av gjennombruddssmerter R15192/11633 NESESPRAY, oppløsning 50 μg/dose, 100 μg/dose og 200 μg/dose: Hver dose inneh.: Fentanylsitrat tilsv. fentanyl 50 μg, resp. 100 μg og 200 μg, natriumdihydrogenfosfatdihydrat, dinatriumfosfatdihydrat, renset vann. Indikasjoner: Behandling av gjennombruddssmerter hos voksne som allerede får vedlikeholdsbehandling med opioider for kroniske cancersmerter. Gjennombruddssmerte er en kortvarig forverring av smerte som oppstår hvor en ellers vedvarende smerte er kontrollert. Pasienter som får vedlikeholdsbehandling med opioider defineres som de som får enten minst 60 mg morfin oralt daglig, minst 25 mikrogram/time fentanyl transdermalt, minst 30 mg oksykodon daglig, minst 8 mg hydromorfon oralt daglig eller ekvianalgetisk dose av andre opioider i én uke eller lenger. Dosering: Behandling skal initieres og gjennomføres under oppsyn av lege med erfaring i opioidbehandling av kreftpasienter. Dosen skal titreres og pasienten følges nøye under titreringsprosessen. Voksne: Dosetitrering: Før titrerering bør den bakenforliggende vedvarende smerten være kontrollert med opioidbehandling, og gjennombruddssmerteepisodene ikke overskride 4 pr. dag. Startdose: 50 μg i ett nesebor, titreres oppover om nødvendig. Ved utilstrekkelig smertelindring, kan tilsvarende dose gis i det andre neseboret, tidligst etter 10 minutter. Hver titrering (dosestyrke) bør vurderes ved flere episoder. Vedlikeholdsdose: Når dosen er fastslått, skal pasienten fortsette med denne dosen. Dersom smertelindringen er utilstrekkelig kan en ny dose med samme styrke tas tidligst etter 10 minutter. Maks. daglig dose: Høyst 2 doser med 10 minutters mellomrom ved inntil 4 episoder. Det bør være minst 4 timer mellom behandling av en ny episode, både under dosetitrering og vedlikeholdsbehandling. Dosejustering: Ved flere etterfølgende episoder med gjennombruddssmerter, som krever >1 dose, bør vedlikeholdsdosen økes. Dosejustering av den bakenforliggende opioidbehandlingen kan være nødvendig dersom pasienten stadig har >4 episoder pr. døgn. Dersom bivirkningene ikke er tolererbare eller er vedvarende, skal styrken reduseres eller behandling erstattes med andre analgetika. Seponering: Dersom pasienten ikke lenger opplever episoder med gjennombruddssmerte, bør behandlingen seponeres umiddelbart. Bakenforliggende smertebehandling beholdes som forskrevet. Seponering av all opioidbehandling skal alltid skje gradvis for å unngå abstinensproblemer. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt ikke fastslått pga. utilstrekkelige data. Eldre: Forsiktighet utvises da eldre ofte trenger titrering til en lavere effektiv dose enn pasienter <65 år. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever- og nyrefunksjon: Gis med forsiktighet ved moderat til alvorlig nedsatt lever- og nyrefunksjon. Administrering: Nasal bruk. Det anbefales at pasientens hode holdes rett opp ved administrering. Kontraindikasjoner: Kjent overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Pasienter uten vedlikeholdsterapi med opioider, da det er økt risiko for respirasjonsdepresjon. Behandling av andre akutte smerter enn gjennombruddssmerter. Alvorlig respirasjonsdepresjon eller alvorlige obstruktive lungesykdommer. Tidligere radioterapi i ansiktet. Tilbakevendende episoder med neseblødning. Forsiktighetsregler: Respirasjonsdepresjon kan forekomme. Pasienten må observeres for slike effekter. Ved kronisk opioidbehandling utvikles toleranse og risikoen for respirasjonsdepresjon er derfor redusert. Ved kronisk obstruktiv lungesykdom kan fentanyl redusere respirasjonskraften og øke luftveismotstanden. Skal gis med forsiktighet ved moderat til alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Skal brukes med forsiktighet ved tegn på økt intrakranielt trykk, nedsatt bevissthet, koma, cerebral tumor eller hodeskade. Kan forårsake bradykardi og skal derfor gis med forsiktighet hos pasienter med tidligere eller eksisterende bradykardi. Opioider kan forårsake hypotoni, særlig hos pasienter med hypovolemi og skal derfor brukes med forsiktighet. Utvikling av serotoninergt syndrom kan oppstå ved samtidig bruk av serotoninerge legemidler som SSRIer og SNRIer, samt legemidler som nedsetter serotoninmetabolismen (inkl. MAO-hemmere). Ved mistanke om serotoninergt syndrom skal fentanyl seponeres. Dersom tilbakevendende episoder med neseblødning eller ubehag i nesen forekommer, skal alternativ behandlingsform overveies. Toleranse og avhengighet kan utvikles ved gjentatt bruk. Iatrogen avhengighet ved terapeutisk bruk er imidlertid sjelden ved behandling av kreftsmerte. Seponeringssymptomer kan behandles ved å gi legemidler med opioid antagonistaktivitet eller analgetika som er blandet agonist/antagonist. Ved oppstart med Instanyl, skal det vurderes alternative administreringsformer for andre intranasale legemidler som gis samtidig. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om alle interaksjoner, se N02A B03. Samtidig bruk av fentanyl med et serotoninergt legemiddel, som SSRI, SNRI eller MAO-hemmer, kan øke risikoen for serotoninergt syndrom. Anbefales ikke til pasienter som har fått MAOhemmere de siste 14 dagene fordi alvorlig og uforutsigbar potensiering av MAOhemmere er rapportert. Metaboliseres hovedsakelig via CYP 3A4. Samtidig bruk av kraftige CYP 3A4-hemmere (f.eks. ritonavir, ketokonazol, itrakonazol, troleandomycin, klaritromycin og nelfinavir) eller moderate CYP 3A4-hemmere (f.eks. amprenavir, aprepitant, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fosamprenavir og verapamil), kan potensielt forårsake fatal respirasjonsdepresjon. Pasienter som samtidig får moderate eller kraftige CYP 3A4-hemmere, skal følges nøye i en lengre tidsperiode. Doseøkning skal gjøres med forsiktighet. Samtidig bruk av oksymetazolin intranasalt reduserer maks. plasmakonsentrasjon av fentanyl med ca. 50%, mens tid til Cmax (Tmax) er doblet. Samtidig bruk av slimhinneavsvellende midler bør unngås. Samtidig bruk av andre CNS-depressiver, inkl. andre opioider, sedativa eller hypnotika, generelle anestetika, fentiaziner, beroligende midler, muskelrelaksantia, sederende antihistaminer og alkohol, kan gi additiv depresjonseffekt. Samtidig bruk av partielle opioidagonister/antagonister (f.eks. buprenorfin, nalbufin, pentazocin) anbefales ikke. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Utilstrekkelige data ved bruk hos gravide. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig. Amming: Utskilles i morsmelk og kan forårsake sedasjon og respirasjonsdepresjon hos det diende barnet. Skal ikke brukes av ammende, og amming skal ikke gjenopptas før minst 5 dager etter siste administrering av fentanyl. Fertilitet: I dyrestudier nedsettes fertilitet hos både hanner og hunner ved sedative doser. Bivirkninger: Typiske opioide bivirkninger kan forventes. De alvorligste bivirkningene er respirasjonsdepresjon (som kan føre til apné eller respirasjonsstans), sirkulasjonsdepresjon, hypotensjon og sjokk. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, brekninger. Hjerte/kar: Rødme, hetetokter. Hud: Hyperhidrose. Luftveier: Irritasjon i svelget. Nevrologiske: Døsighet, svimmelhet, hodepine. Øre: Vertigo. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Obstipasjon, stomatitt, munntørrhet. Hjerte/kar: Hypotensjon. Hud: Smerter i huden, pruritus. Luftveier: Respirasjonsdepresjon, epistaksis, sår i nesen, rhinoré. Nevrologiske: Sedasjon, myoklonus, parestesi, dysestesi, dysgeusi. Psykiske: Avhengighet, insomni. Øre: Reisesyke. Øvrige: Feber. Ukjent: Gastrointestinale: Diaré. Nevrologiske: Kramper. Luftveier: Perforasjon av neseseptum. Psykiske: Hallusinasjon. Øvrige: Tretthet, utilpasshet, ødem, fall, abstinenssyndrom. Rapportering av bivirkninger. Overdosering/ Forgiftning: Symptomer: Respirasjonsdepresjon er mest alvorlig. Andre symptomer kan være hypotermi, nedsatt muskeltonus, bradykardi og hypotoni. Hovedsymptomene på intoksikasjon er dyp sedasjon, ataksi, miose, kramper og respirasjonsdepresjon. Behandling: Stimuler pasienten. Antidot er spesifikke opioidantagonister som nalokson. Effekten av overdoseringen kan vare lengre enn effekten av antidoten. Gjentagende injeksjoner kan være nødvendig. Se Giftinformasjonens anbefalinger N02A B03. Egenskaper: Klassifisering: Opioidanalgetikum. Fenylpiperidinderivat. Virkningsmekanisme: Interagerer primært med den opioide μ-reseptoren, som en ren agonist med lav affinitet for δ- og κ-opioide reseptorer. Absorpsjon: Fentanyl er i høy grad lipofilt. Absorberes svært raskt gjennom neseslimhinnen. Biotilgjengelighet er ca. 89%. Maks. serumkonsentrasjon (0,35-1,2 ng/ml) nås ca. 12-15 minutter etter administrering av enkeltdoser på 50-200 μg/dose til opioidtolerante cancerpasienter. Proteinbinding: Ca. 80%. Fordeling: Distribueres raskt til hjerne, hjerte, lunger, nyrer og milt, fulgt av en langsommere redistribusjon til muskler og fett. Halveringstid: Ca. 3-4 timer hos cancerpasienter. Metabolisme: Primært i leveren via CYP 3A4. Utskillelse: Ca. 75% utskilles i urinen, mest som inaktive metabolitter, <10% uforandret. Ca. 9% gjenfinnes i feces, primært som metabolitter. Pakninger og priser per 15.09.2015: 50 μg/dose: 6 doser1 (endosebeholder m/ spraypumpe) kr 477,20. 10 doser1 (glassflaske m/dosepumpe) kr 759,40. 20 doser1 (glassflaske m/dosepumpe) kr 1465,10. 40 doser1 (glassflaske m/dosepumpe) kr 2876,50. 100 μg/dose: 6 doser1 (endosebeholder m/spraypumpe) kr 507,00. 10 doser1 (glassflaske m/dosepumpe) kr 809,20. 20 doser (glassflaske m/dosepumpe) kr 1564,70. 40 doser1 (glassflaske m/dosepumpe) kr 3075,70. 200 μg/dose: 6 doser1 (endosebeholder m/spraypumpe) kr 507,00. 10 doser 1(glassflaske m/dosepumpe) kr 809,20. 20 doser1 (glassflaske m/dosepumpe) kr 1564,70. 40 doser 1(glassflaske m/ dosepumpe) kr 3075,70. Refusjon: Se N02A B03_1 side e i Refusjonslisten. UTVALGT SIKKERHETSINFORMASJON FOR KEYTRUDA steroid er redusert til ≤ 10 mg prednison eller tilsvarende pr. dag. Pembrolizu mab må seponeres permanent for enhver tilbakevendende immunrelatert bivirkning av grad 3 og for enhver immunrelatert bivirkning (toksisitet) av grad 4, foruten endokrinopatier som kontrolleres med hormonsubstitusjon (se pkt. INDIKASJON: KEYTRUDA som monoterapi er indisert til behandling av avansert (inoperabelt 4.2 og 4.8 i preparatomtalen). eller metastatisk) melanom hos voksne. VIKTIGE INTERAKSJONER: Bruk av systemiske kortikosteroider eller immunsuppressiver før oppstart av KONTRAINDIKASJONER: Overfølsomhet overfor virkestoffet (pembrolizumab) eller overfor noen av hjelpe pembrolizumab bør unngås på grunn av deres potensielle interferens med den farmakodynamiske aktiviteten og effekten til pembrolizumab. Systemiske stoffene (Lhistidin, Lhistidinhydroklorid monohydrat, sukrose, polysorbat 80). kortikosteroider eller andre immunsuppressiver kan imidlertid brukes etter FORSIKTIGHET UTVISES VED: oppstart av behandling med pembroliuzmab for å behandle immunrelaterte Immunrelaterte bivirkninger som: pneumonitt, kolitt, hepatitt, nefritt og endo bivirkninger (se pkt. 4.4 i preparatomtalen). krinopati inkludert hypofysitt, type 1 diabetes mellitus, diabetisk ketoacidose, hypotyreose og hypertyreose. Ved mistanke om immunrelaterte bivirkninger VIKTIGE BIVIRKNINGER: må det gjøres en adekvat undersøkelse for å bekrefte etiologi eller ekskludere Immunrelaterte bivirkninger: pneumonitt, kolitt, hepatitt, nefritt, hypotyreose, andre årsaker. Avhengig av alvorlighetsgraden av bivirkningen, må pembrolizu hypertyreose, tyreoiditt, hypofysitt, type 1 diabetes mellitus, diabetisk ketoaci mab tilbakeholdes og kortikosteroid initieres. Ved bedring av bivirkning til grad dose, uveitt, artritt, myositt, pankreatitt, alvorlige hudreaksjoner, myastenisk ≤ 1, skal gradvis nedtrapping av kortikosteroid initieres, og foregå over en peri syndrom, optikusnevritt, rabdomyolyse, hemolytisk anemi og partiell epilepsi ode på minst 1 måned. For pasienter hvor immunrelaterte bivirkninger ikke hos en pasient med inflammatoriske foci i hjerneparenkymet (se pkt. 4.8 i kan kontrolleres med kortikosteroider, kan det basert på begrensede data fra preparatomtalen). Det er rapportert tilfeller av alvorlig infusjonsrelaterte reak kliniske studier, vurderes å administrere andre systemiske immunsuppressiva. sjoner (se pkt 4.2 i preparatomtalen). Pembrolizumab kan gjenopptas innen 12 uker etter siste dose med KEYTRUDA dersom bedring av bivirkning til grad ≤ 1 vedvarer, og dosen med kortiko Før forskrivning av KEYTRUDA se preparatomtalen. (pembrolizumab) NYHET! For pasienter med avansert melanom KEYTRUDA®: ANTI-PD-1 EFFEKT Keytruda «MSD» søkelser: Økt ASAT, økt ALAT, vektreduksjon, økt alkalisk fosfatase i blod. Øre: Vertigo. perifert ødem, influensa ATCnr.: L01X C18 Øye: Tørre øyne. Øvrige: Asteni, pyreksi, mucosainflammasjon, lignende sykdom, frysninger, infusjonsrelaterte reaksjoner1. Mindre vanlige (≥1/1000 til PULVER TIL KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 50 mg: Hvert hette <1/100): Blod/lymfe: Nøytropeni, lymfopeni, leukopeni, eosinofili. Endokrine: Binyrebark glass inneh.: Pembrolizumab 50 mg, Lhistidin, Lhistidinhydrokloridmonohydrat, sukrose, svikt, tyreoiditt1. Gastrointestinale: Pankreatitt, dysfagi, smerter i munnen, gastroøsofag polysorbat 80. Indikasjoner: Behandling av avansert (inoperabelt eller metastatisk) eal reflukssykdom, dyspepsi, gastritt, hemoroider, tannsykdom, flatulens, smerter i tann melanom hos voksne. Dosering: Behandling må initieres og overvåkes av lege med kjøttet, stomatitt, keilitt. Hjerte/kar: Perikardeffusjon, palpitasjoner, hypotensjon, rødming, erfaring i kreftbehandling. Voksne inkl. eldre: Anbefalt dose er 2 mg/kg hver 3. uke. Raynauds fenomen. Hud: Palmarplantar erytrodysestesisyndrom, psoriasis, akneiform Pasienten bør behandles inntil sykdomsprogresjon eller til uakseptabel toksisitet. dermatitt, dermatitt, endret hårfarge, papel, fotosensitivitetsreaksjoner, hudlidelser, Atypiske responser er sett (f.eks. initial, forbigående vekst av tumor eller små nye hudlesjoner, hudutvekster, unormal hår vekst, lichenoid keratose, misfarging av huden, lesjoner innen de første månedene, etterfulgt av at tumor krymper). For klinisk stabile hyperpigmentering av huden, erythema nodosum, pigmenteringsforstyrrelser, hudsår. pasienter med initiale tegn på sykdomsprogresjon, anbefales det å fortsette med Infeksiøse: Divertikulitt, pneumoni, konjunktivitt, herpes zoster, candidainfeksjon, behandling inntil sykdomsprogresjonen er bekreftet. Tilbakeholdelse av doser eller influensa, urinveisinfeksjon, oral herpes, nasofaryngitt, follikulitt. Kjønnsorganer/bryst: permanent seponering: Behandling av immunrelaterte bivirkninger som pneumonitt, Smerter i pelvis, erektil dysfunksjon, menoragi. Lever/galle: Hepatitt1, kolestase. Luftveier: kolitt, hepatitt, nefritt og endokrinopati, kan kreve utelatelse av en dose eller permanent Pleurittisk smerte, dysfoni, hvesing, nesetetthet, orofaryngeal smerte, hemoptyse, seponering og innføring av systemisk høydosebehandling med kortikosteroider, eller i produktiv hoste, smertefull respirasjon, epistakse, rhinoré, nysing. Muskelskjelett noen tilfeller, annen immunsuppressiv behandling. Alvorlige infusjonsrelaterte reaksjoner systemet: Myositt1, leddstivhet, hevelser i ledd, polymyalgi (polymyalgia rheumatica), krever permanent seponering. For retningslinjer for tilbakeholdelse eller permanent polyartritt, kjevesmerter, bensmerter, smerter i siden, synovitt, nakkesmerter, muskel seponering, se SPC. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Ingen dose rykninger. Nevrologiske: Hypoestesi, letargi, nevralgi, perifer sensorisk nevropati, hypo justering ved lett nedsatt leverfunksjon. Studier ved moderat eller alvorlig nedsatt lever geusi, restless legssyndrom, hypotoni, nedsatt hukommelse, tremor, nedsatt balanse, funksjon mangler. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering ved lett til moderat nedsatt oppmerksomhetsforstyrrelse, hyperestesi, hypersomni. Nyre/urinveier: Nefritt1, nyre nyrefunksjon. Studier ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon mangler. Barn <18 år: Sikkerhet svikt (inkl. akutt og kronisk), pollakisuri, dysuri. Psykiske: Forvirringstilstand1, insomni, og effekt er ikke fastslått. Data mangler. Skal ikke brukes. Okulært melanom: Begrenset angst, nedsatt libido, depresjon. Stoffskifte/ernæring: Diabetes mellitus type 1, hypo mengde data mht. sikkerhet og effekt ved okulært melanom. Tilberedning/Håndtering: natremi, hypokalemi, hyperglykemi, hypofosfatemi, hypoalbuminemi, hypertriglyse Kan fortynnes i natriumkloridoppløsning 9 mg/ml (0,9%) eller glukoseoppløsning 50 mg/ ridemi, hypokalsemi, hypomagnesemi, hyperkolesterolemi, hyperkalsemi, hyperurikemi. ml (5%), til en sluttkonsentrasjon på 110 mg/ml. For opplysninger om rekonstituering og Svulster/cyster: Tumorsmerter. Undersøkelser: Økt CK i blod, økt γGT, økt amylase, økt tilberedning, se pakningsvedlegg. Kun til engangsbruk. Ubrukt legemiddel skal kastes. glukose i blod, økt kreatinin i blod, økt bilirubin i blod, redusert/økt thyreoideastimulerende Hetteglass og/eller infusjonspose tempereres til romtemperatur før bruk. Admini hormon i blod, økt trijodtyronin, økte triglyserider i blod, redusert tyroksin, økt kolesterol strering: Skal administreres som i.v. infusjon over 30 minutter. Andre legemidler må ikke i blod, økt fritt tyroksin, økte transaminaser, vektøkning, økt kalsium i blod. Øye: Uveitt1, gis samtidig i samme infusjonslinje. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholds smerter i øynene, nedsatt syn, pruritus i øyet, tåkesyn, økt tåreutskillelse, okulær stoffene. Forsiktighetsregler: Immunrelaterte bivirkninger er vanligst. De fleste, inkl. hyperemi, irritasjon i øyet, misfarging av øyevipper, fotofobi, flekker i synsfeltet (vitreous alvorlige reaksjoner, er reversible etter initiering av hensiktsmessig medisinsk behandling floaters). Øvrige: Generelt ødem, smerter, brystsmerter, betennelse, problemer med eller seponering. Bivirkninger etter siste dose har forekommet. Ved mistanke om gangen, ubehag i brystet, temperaturintoleranse, utilpasshet, ødem, ansiktsødem, xero immunrelaterte bivirkninger må det gjøres en adekvat undersøkelse for å bekrefte sis (hudtørrhet), varmefølelse, tørste. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Immun etiologi eller ekskludere andre årsaker. Pasienten må overvåkes for tegn og symptomer trombocytopenisk purpura, hemolytisk anemi, pancytopeni. Gastrointestinale: Tynntarm på pneumonitt, kolitt, hepatitt, nefritt og endokrinopati. Avhengig av alvorlighetsgraden perforasjon, blødning i øvre del av magetarmkanalen, epigastrisk ubehag, tunge må pembrolizumab tilbakeholdes og kortikosteroid initieres. Når immunrelaterte bi betennelse, demineralisering av tenner. Hjerte/kar: Atrieflimmer, hypertensjon, lymfe virkninger ikke kan kontrolleres med kortikosteroider, kan andre systemiske immun ødem, vaskulitt. Hud: Akne, kontaktdermatitt. Immunsystemet: Autoimmun sykdom. suppressiver vurderes. Behandlingen kan gjenopptas innen 12 uker etter siste dose Kjønnsorganer/bryst: Dysmenoré, hematospermi, genital pruritus, scrotalerytem. dersom bedring av bivirkning til grad ≤1 vedvarer, og dosen med kortikosteroid er Luftveier: Pleuraeffusjon, tette luftveier. Muskelskjelettsystemet: Plantar fasciitt, artro redusert til ≤10 mg prednison eller tilsv. pr. dag. Pembrolizumab må seponeres permanent pati, senesmerter, senebetennelse, seneskjedebetennelse. Nevrologiske: Hjerneødem, ved enhver tilbakevendende immunrelatert bivirkning av grad 3 og for enhver immun encefalopati, epilepsi, ikkesmittsom meningitt, myastenisk syndrom, anfall, dysartri, relatert bivirkning (toksisitet) av grad 4, foruten immunrelaterte endokrinopatier som partiell epilepsi, synkope. Nyre/urinveier: Urininkontinens. Psykiske: Affektlabilitet, kontrolleres med hormonsubstitusjon. Ved alvorlige infusjonsreaksjoner skal infusjonen agitasjon, hallusinasjon, transe. Svulster/cyster: Akrokordon, neoplasmahevelse. Under avsluttes og pembrolizumab seponeres permanent. Ved milde eller moderate infu søkelser: Positiv autoantistoff, QTforlengelse i EKG, forlenget aktivert partiell trombo sjonsreaksjoner kan behandlingen fortsette under tett overvåkning. Premedisinering plastintid, redusert testosteron i blod, økt urinsyre i blod, økt CRP, økt antall eosinofile. med antipyretika og antihistamin bør vurderes. For spesifikke retningslinjer for håndtering Øre: Posisjonell vertigo. Øye: Dobbeltsyn, øyesykdom, øyelokksykdom, makuladegenera av bivirkninger, se SPC. Bilkjøring og betjening av maskiner: Pembrolizumab kan ha en sjon, periorbitalt ødem, fotopsi. Øvrige: Betennelsessmerter, lokal hevelse, lokalt ødem, liten påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Tilfeller av fatigue er rapportert. reaksjon på injeksjonsstedet, hevelse. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjons 1 Termene representerer en gruppe av relaterte hendelser som beskriver en medisinsk tilstand fremfor analyse. Ingen farmakokinetiske interaksjonsstudier er utført. Ingen metabolske lege en enkelthendelse. middelinteraksjoner er forventet siden pembrolizumab fjernes fra sirkulasjonen ved kata Overdosering/Forgiftning: Data mangler. Behandling: Ved overdosering skal pasienten bolisering. Bruk av systemiske kortikosteroider eller immunsuppressiver før oppstart av overvåkes nøye mht. tegn og symptomer på bivirkninger og adekvat symptomatisk pembrolizumab bør unngås pga. potensiell interferens med farmakodynamisk aktivitet behandling igangsettes. Se Giftinformasjonens anbefalinger L01X C side c. Egenskaper: og effekten av pembrolizumab. Systemiske kortikosteroider eller andre immunsup Klassifisering: Humanisert monoklonalt antiprogrammert celledød1 (PD1) antistoff (IgG4/ pressiver kan imidlertid brukes etter oppstart for å behandle immunrelaterte bivirkninger. kappa isotype med en alternerende stabiliserende sekvens i Fcregionen). Virkningsme Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Ingen data på bruk hos gravide. Det er ikke kanisme: Antistoff som bindes til programmert celledød1 (PD1)reseptoren og blokkerer utført dyrestudier mht. reproduksjonstoksisitet. Dyrestudier har vist at blokade av PDL1 interaksjonen med ligandene PDL1 og PDL2. PD1reseptoren er en negativ regulator signalet forstyrrer toleransen til fosteret og gir økt fosterdød. Det er derfor en potensiell av Tcelleaktivitet, som er vist å være involvert i kontroll av Tcellenes immunrespons. risiko for å skade fosteret, inkl. økt forekomst av abort og dødfødsler. Humant IgG4 Pembrolizumab forsterker Tcelleresponsen (inkl. antitumorresponsen) ved å blokkere krysser placentabarrieren. Anbefales ikke under graviditet, hvis ikke kvinnens kliniske bindingen av PD1 til PDL1 og PDL2, som er uttrykt i antigenpresenterende celler, og tilstand nødvendiggjør behandling. Fertile kvinner må bruke sikker prevensjon under mulig uttrykt i tumorceller eller andre celler i tumorens mikromiljø. Proteinbinding: Bindes behandling og i minst 4 måneder etter siste dose. Amming: Overgang i morsmelk er ikke på en spesifikk måte til plasmaprotein, som forventet for et antistoff. Fordeling: ukjent. Antistoffer utskilles i morsmelk hos mennesker, og risiko for nyfødte/spedbarn Vdss: Ca. 8,1 liter med koeffisientvariasjon (KV%) på 22%. Halveringstid: Terminal t1/2: kan derfor ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller om Ca. 26 dager med KV% på 43%. Terapeutisk serumkonsentrasjon: Cmax eller AUC øker behandlingen skal avsluttes/avstås fra, basert på nytte/risikovurdering. Fertilitet: Kliniske doseproporsjonalt innenfor doseringsintervallet for effekt. Css ble nesten nådd ved data mangler. Bivirkninger: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré, kvalme. Hud: 18 uker, gjennomsnittlig Cmin ved 18 uker er ca. 22 µg/ml ved en dose på 2 mg/kg hver Utslett1, kløe. Muskelskjelettsystemet: Artralgi. Øvrige: Kronisk tretthet (fatigue). Vanlige 3. uke. Utskillelse: Systemisk clearance: Ca. 0,2 liter/dag med KV% på 41%. Ved gjentatt (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi, trombocytopeni. Endokrine: Hypofysitt1, hypertyre dosering er clearance uavhengig av tid, og systemisk akkumulasjon er ca. 2,1 ganger ose, hypotyreose. Gastrointestinale: Kolitt1, oppkast, abdominalsmerte1, forstoppelse, ved administrering hver 3. uke. Oppbevaring og holdbarhet: Før rekonstituering: munntørrhet, abdominal distensjon. Hjerte/kar: Hetetokter. Hud: Alvorlige hudreaksjoner1, Oppbevares ved 28°C. Kan oppbevares utenfor kjøleskap (≤25°C) i opptil 24 timer. vitiligo1, tørr hud, erytem, eksem, hyperhidrose1, hypopigmentering av huden, alopesi. Etter rekonstituering: Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Må ikke Luftveier: Pneumonitt1, dyspné, hoste. Muskelskjelettsystemet: Myalgi, muskelsvakhet, fryses. Skal ikke oppbevares >24 timer. Disse 24 timene kan inkludere opptil 6 timer ved muskel og skjelettsmerte1, smerter i ekstremitetene, ryggsmerter, artritt, muskel romtemperatur (≤25°C), oppbevaring i tillegg til dette må være ved 28°C. Pakninger og spasmer, muskel og skjelettstivhet. Nevrologiske: Hodepine, dysgeusi, perifer nevro priser: 1 stk. (hettegl.) 20043,30. pati, svimmelhet, parestesier. Stoffskifte/ernæring: Nedsatt appetitt, dehydrering. Under Sist endret: 25.08.2015 Antineoplastisk middel. KEYTRUDA® som monoterapi er indisert til behandling av avansert (inoperabelt eller metastatisk) melanom hos voksne. Før forskriving av KEYTRUDA® les preparatomtalen. Copyright © 2015 MSD (Norge) AS. All rights reserved. MSD (Norge) AS, Pb. 458 Brakerøya, 3002 Drammen, tlf. 32 20 73 00, faks 32 20 73 10. ONCO-1161063-0000 09/15 KEYTRUDA® doseringen er 2 mg/kg hver 3. uke inntil sykdomsprogresjon eller til uakseptabel toksisitet. MSD (Norge) AS, Pb. 458 Brakerøya, 3002 Drammen, tlf. 32 20 73 00, faks 32 20 73 10. NYHET Beslutningsforum har vedtatt å innføre ZYTIGA® til førstelinjebehandling av metastaserende, kastrasjonsresistent prostatakreft.1 Den aktuelle pasientgruppen er voksne menn med ingen eller lette symptomer, og hvor kjemoterapi ennå ikke er klinisk indisert. ZYTIGA® forskrives på H-resept. Orientering om valet på generalforsamlinga til FKS •Kandidatane vert presenterte i Kreftsykepleien og på websida. Presentasjonen av kandidatane vert hengd opp i konferanseområdet. •Det er berre medlemmer av FKS som kan delta på Generalforsamlinga (GF) •Alle må registrere seg i pausane før GF, og du vil då få stemmeseddel. •Dersom du har med fullmakt ( kan ha med max 2 stk pr deltakar) får du stemmesedlar for dei og. Fullmaktskjema finn du på websida til FKS. •Møt presis til GF – dørene vert stengde og etter det kan de ikkje koma inn eller gå ut. Valkomiteen si innstilling til nytt styre i FKS 2016-2017 vert først presentert på konferansen. Kandidatane vert rangerte i valkomiteen si prioriterte rekkefølgje. Dersom du er einig i prioriteringa, leverer du lista som ho er. JC-150277-1 PHNORD/ZYT/XXXX/XXXX Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Zytiga «Janssen» C CYP 17-hemmer. ATC-nr.: L02B X03 TABLETTER 250 mg: Hver tablett inneh.: Abirateronacetat 250 mg, laktose 189 mg, natrium 6,8 mg, hjelpestoffer.1 Indikasjoner: Indisert sammen med prednison eller prednisolon til: Behandling av metastaserende, kastrasjonsresistent prostatakreft hos voksne menn med ingen eller lette symptomer etter manglende effekt av androgensuppressiv behandling, hvor kjemoterapi fortsatt ikke er klinisk indisert. Behandling av metastaserende, kastrasjonsresistent prostatakreft hos voksne menn med sykdomsprogresjon under eller etter et docetakselbasert kjemoterapiregime. Dosering: 1000 mg som 1 daglig enkeltdose. Skal tas sammen med en lav dose prednison eller prednisolon (10 mg daglig). Medisinsk kastrasjon med LHRH-analog bør fortsettes under behandlingen hos pasienter som ikke er kirurgisk kastrert. Serumtransaminaser bør måles før behandlingsoppstart, annenhver uke de 3 første behandlingsmånedene og deretter hver måned. Blodtrykk, serumkalium og væskeretensjon bør sjekkes hver måned. Pasienter med signifikant risiko for stuvningssvikt bør imidlertid sjekkes annenhver uke de 3 første behandlingsmånedene, og deretter hver måned (se Forsiktighetsregler). Hos pasienter med underliggende hypokalemi eller som utvikler hypokalemi under behandling, bør det vurderes å opprettholde pasientens kaliumnivå ≥4 mM. Hos pasienter som utvikler grad ≥3 toksisitet, inkl. hypertensjon, hypokalemi, ødem og annen ikke-mineralkortikoidtoksisitet, bør behandlingen stoppes og relevante medisinske tiltak iverksettes. Behandling bør ikke gjenopptas før toksisitetssymptomene har gått tilbake til grad 1 eller baseline. Dersom en daglig dose av abirateronacetat, prednison eller prednisolon glemmes, skal behandling fortsettes neste dag med vanlig døgndose. Hos pasienter som utvikler levertoksisitet under behandling (ALAT eller ASAT >5 ganger øvre normalgrense), bør behandlingen stoppes omgående. Når leverfunksjonsprøvene er tilbake til baseline kan behandling gjenopptas med en redusert dose på 500 mg (2 tabletter) 1 gang daglig. Serumtransaminaser bør da måles minst annenhver uke i 3 måneder og deretter hver måned. Hvis levertoksisitet gjenoppstår ved den reduserte dosen på 500 mg daglig, skal behandlingen seponeres. Hos pasienter som utvikler alvorlig levertoksisitet (ALAT eller ASAT >20 ganger øvre normalgrense) skal behandlingen seponeres, og behandlingen ikke gjenopptas. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh klasse A). Moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh klasse B) medfører ca. firedoblet økning av systemisk eksponering av abirateronacetat, etter enkeltdoser med 1000 mg. Systemisk eksponering øker med ca. 600%, og fraksjonen av fritt abirateon øker med 80% hos forsøkspersoner med pre-eksisterende alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh klasse C) i sammenligning med forsøkspersoner med normal leverfunksjon. Det foreligger ingen data på klinisk sikkerhet og effekt av gjentatt dosering med abirateronacetat, ved administrering til pasienter med moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh klasse B eller C). Dosering kan ikke forutsies, og overveies nøye hos pasienter med moderat nedsatt leverfunksjon, hvor nytten helt klart må oppveie mulig risiko. Skal ikke brukes ved sterkt nedsatt leverfunksjon. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig. Forsiktighet anbefales ved sterkt nedsatt nyrefunksjon, pga. manglende klinisk erfaring. Administrering: Skal ikke tas sammen med mat, pga. økt systemisk abirateroneksponering. Bør tas minst 2 timer etter matinntak, og mat bør ikke inntas før minst 1 time etter administrering. Bør svelges hele med vann. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Sterkt nedsatt leverfunksjon (Child Pugh klasse C). Forsiktighetsregler: Hypertensjon, hypokalemi, væskeretensjon og hjertesvikt: Abirateronacetat kan forårsake hypertensjon, hypokalemi og væskeretensjon som følge av økte mineralkortikoidnivåer, grunnet CYP 17-hemming. Samtidig bruk av et kortikosteroid hemmer adrenokortikotropt hormon (ACTH), og medfører redusert forekomst og alvorlighetsgrad av disse bivirkningene. Forsiktighet er påkrevd ved behandling av pasienter med underliggende medisinske tilstander som kan forverres ved økt blodtrykk, hypokalemi (f.eks. de som bruker hjerteglykosider) eller væskeretensjon (f.eks. hjertesvikt), alvorlig eller ustabil angina pectoris, nylig hjerteinfarkt eller ventrikkelarytmi, og de med sterkt nedsatt nyrefunksjon. Preparatet bør brukes med forsiktighet hos pasienter med kardiovaskulær sykdom i anamnesen. Før behandling av pasienter med signifikant risiko for stuvningssvikt (f.eks. anamnese med hjertesvikt, ukontrollert hypertensjon eller hjertekomplikasjoner som iskemisk hjertesykdom), bør det vurderes å foreta en hjertefunksjonsundersøkelse (f.eks. ekkokardiogram). Før abirateronacetatbehandling bør hjertesvikt behandles og hjertefunksjon optimaliseres. Hypertensjon, hypokalemi og væskeretensjon bør korrigeres og kontrolleres. Under behandling bør blodtrykk, serumkalium, væskeretensjon (vektøkning, perifert ødem) og andre tegn og symptomer på stuvningssvikt sjekkes annenhver uke i 3 måneder og deretter hver måned, og avvik korrigeres. Foreta hjertefunksjonsundersøkelse hvis klinisk indisert, iverksett relevant behandling og vurder seponering ved klinisk signifikant reduksjon i hjertefunksjon. Det foreligger ingen data til støtte for bruk av abirateronacetat hos pasienter med aktiv eller symptomatisk viral hepatitt. Forsiktighet anbefales og mulig binyrebarkinsuffisiens bør overvåkes hos pasienter som seponerer prednison eller prednisolon. Hvis behandling med abirateronacetat fortsettes etter kortikosteroidseponering, bør pasienten overvåkes for symptomer på mineralkortikoidoverskudd. Hos pasienter på prednison eller prednisolon som utsettes for uvanlig stress kan en økt dose kortikosteroider være indisert før, under og etter stressituasjoner. Redusert bentetthet kan forekomme hos menn med metastaserende, avansert prostatakreft (kastrasjonsresistent prostatakreft). Bruk av abirateronacetat i kombinasjon med et glukokortikoid kan øke denne effekten. Lavere responsrate kan forventes hos pasienter som tidligere har fått behandling med ketokonazol mot prostatakreft. Bruk av glukokortikoider kan øke risikoen for hyperglykemi, og blodsukkeret bør derfor måles hyppig hos pasienter med diabetes. Sikkerhet og effekt ved samtidig bruk av cytotoksisk kjemoterapi er ikke fastslått. Inneholder laktose og bør ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditær laktasemangel (lapp-laktasemangel) eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Inneholder 27,2 mg natrium pr. 1000 mg dose, og dette må tas hensyn til ved natriumfattig diett. Anemi og seksuell dysfunksjon kan forekomme hos menn med metastaserende, kastrasjonsresistent prostatakreft. Det er ukjent om abirateron eller metabolitter finnes i sæd. Pasienter som er seksuelt aktive med en gravid kvinne skal bruke kondom. Pasienter som er seksuelt aktive med en fertil kvinne skal bruke kondom sammen med en annen sikker prevensjonsmetode. Tilfeller av myopati er rapportert. Noen pasienter hadde rabdomyolyse med nyresvikt. De fleste tilfellene oppsto 1. behandlingsmåned og opphørte etter seponering. Forsiktighet anbefales hos pasienter som samtidig behandles med legemidler med kjent sammenheng med myopati/rabdomyolyse. Interaksjoner: Forsiktighet anbefales ved bruk sammen med legemidler som aktiveres eller metaboliseres av CYP 2D6, spesielt legemidler med smal terapeutisk indeks (dosereduksjon bør vurderes for disse). Eksempler på CYP 2D6-substrater er metoprolol, propranolol, desipramin, venlafaksin, haloperidol, risperidon, propafenon, flekainid, kodein, oksykodon og tramadol. Studier indikerer at ingen klinisk signifikant økning i eksponering når abirateron kombineres med legemidler som hovedsakelig elimineres vis CYP 2C8. Ved samtidig bruk bør pasienten likevel overvåkes for toksisitetstegn relatert til CYP 2C8-substrat med smal terapeutisk indeks. I en studie av friske forsøkspersoner forhåndsbehandlet med den sterke CYP 3A4-induktoren rifampicin 600 mg daglig i 6 dager etterfulgt av en enkelt dose med abirateronacetat 1000 mg, var gjennomsnittlig AUC∞ av abirateron i plasma redusert med 55%. Sterke CYP 3A4-induktorer (f.eks. fenytoin, karbamazepin, rifampicin, rifabutin, rifapentin, fenobarbital, johannesurt (prikkperikum)) skal unngås under behandling, med mindre det ikke finnes terapeutiske alternativer. Samtidig administrering av ketokonazol, en sterk hemmer av CYP 3A4, hadde ingen klinisk relevant effekt på farmakokinetikken til abirateron. Graviditet, amming og fertilitet: Fertilitet: Det er ukjent om abirateron eller metabolitter finnes i sæd. Pasienter som er seksuelt aktive med en gravid kvinne skal bruke kondom. Pasienter som er seksuelt aktive med en fertil kvinne skal bruke kondom sammen med en annen sikker prevensjonsmetode. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Bivirkninger: Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Diaré. Hjerte/kar: Hypertensjon. Infeksiøse: Urinveisinfeksjon. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi. Øvrige: Perifert ødem. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Dyspepsi. Hjerte/kar: Hjertesvikt (omfatter også stuvningssvikt, venstre ventrikkel dysfunksjon og redusert ejeksjonsfraksjon), angina pectoris, arytmi, atrieflimmer, takykardi. Hud: Utslett. Infeksiøse: Sepsis. Lever/galle: Økt ALAT, økt ASAT. Nyre/urinveier: Hematuri. Stoffskifte/ernæring: Hypertriglyseridemi. Øvrige: Frakturer. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Endokrine: Binyreinsuffisiens. Muskel-skjelettsystemet: Myopati, rabdomyolyse. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Allergisk alveolitt. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Hjerteinfarkt. For ytterligere opplysninger om bivirkninger, se SPC. Overdosering/Forgiftning: Intet spesifikt antidot. Ved overdosering bør behandling avbrytes og generelle støttetiltak iverksettes, inkl. overvåking for arytmi, hypokalemi og tegn og symptomer på væskeretensjon. Leverfunksjonen bør sjekkes. Se Giftinformasjonens anbefalinger L02B X03 side d. Egenskaper: Klassifisering: CYP 17-hemmer. Virkningsmekanisme: Abirateronacetat er en prodrug som omdannes til abirateron, en hemmer av enzymkomplekset CYP 17, som er nødvendig for androgenbiosyntesen. Androgenfølsomme prostatakarsinomer responderer på redusert androgennivå. Absorpsjon: Etter inntak av abirateronacetat i fastende tilstand nås maks. abirateronplasmakonsentrasjon etter ca. 2 timer. Inntak av abirateronacetat sammen med mat medfører inntil 10 ganger (AUC) og inntil 17 ganger (Cmax) høyere gjennomsnittlig systemisk abirateroneksponering, avhengig av måltidets fettinnhold. Gitt vanlig variasjon i måltiders innhold og sammensetning, kan inntak sammen med måltider medføre svært varierende eksponering og derfor skal abirateron ikke tas sammen med mat. Proteinbinding: 99,8%. Fordeling: Tilsynelatende distribusjonsvolum er ca. 5630 liter og indikerer omfattende distribusjon til perifert vev. Halveringstid: Gjennomsnittlig halveringstid for abirateron i plasma er ca. 15 timer. Metabolisme: Abirateronacetat hydrolyseres til abirateron, som primært metaboliseres i lever. Utskillelse: Ca. 88% i feces og ca. 5% i urin. For ytterligere opplysninger om farmakokinetiske egenskaper hos pasienter med nedsatt lever- og nyrefunksjon, se SPC. Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares ved høyst 30°C. Andre opplysninger: Som følge av virkningsmekanismen kan dette legemidlet skade fosterutviklingen. Kvinner som er gravide eller som kan være gravide skal derfor ikke håndtere det uten beskyttelse, f.eks. hansker. Pakninger og priser: 120 stk. (boks) 057556. Sist endret 17.09.2014 basert på SPC godkjent av SLV 20.11.2014 1. Vedtak Beslutningsforum 15. juni 2015. https://nyemetoder.no/nyheter/innforer-to-legemidler-for-prostatakreft Janssen-Cilag AS Postboks 144, NO-1325, Lysaker, Norway, Tel +47 24 12 65 00, Fax +47 24 12 65 10, www.janssen-cilag.no (Hugs å føre 0 poeng dersom det kjem inn benkeforslag) Dersom du vil endre prioriteringa, brukar du første kolonne og gir poeng frå 10 til 1 (10 til den du vil ha på første plass, 9 til andre osb.) DERSOM DU ENDRAR PÅ LISTA, MÅ DU GI POENG TIL ALLE KANDIDATANE INKLUDERT DEI SOM SKAL HA 0 POENG, ELLES VERT STEMMESEDDELEN FORKASTA Takk til HOVEDBIDRAGSYTER STAVANGER KOMMUNE STANLEY STORNES
© Copyright 2024