Søknad fra BKK Nett AS av 21-09-2015
Søknad om anleggskonsesjon for omlegging av 300 kV Fana-Litlesotra og 132 kV Breivik-Litlesotra September 2015 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 11578935 Dato: 21.9.2015 Søknad om anleggskonsesjon for omlegging av 300 kV Fana-Litlesotra og 132 kV Breivik-Litlesotra BKK Nett AS (heretter benevnt BKK Nett) søker med dette om konsesjon for omlegging av ca. 3,5 km eksisterende dobbeltkurs luftledning 300 kV Fana-Litlesotra og 132 kV Breivik-Litlesotra. BKK Nett søker om å rive dagens luftledning og reetablere forbindelsene som kabelanlegg på strekningen mellom samlemast ved Breivik transformatorstasjon og Litlesotra transformatorstasjon. Deler av kabelanlegget etableres i nye tuneller som bygges for fremføring av kablene. Tiltaket er lokalisert i Bergen og Fjell kommuner. 1. Sammendrag Luftledningene 300 kV Fana-Litlesotra og 132 kV Breivik-Litlesotra går i dag på felles masterekke fra samlemast ved Breivik transformatorstasjon til Litlesotra transformatorstasjon. BKK Nett søker om å rive dagens luftledning på denne strekningen. BKK Nett søker om å reetablere forbindelsene som kabelanlegg forlagt i henholdsvis tunneler, bru, sjø og grøft i en trasé på om lag 4 km. I 2012 ble kommunedelplan med konsekvensutredning for nytt vegsamband Rv. 555 mellom Kolltveit på Sotra og kryssområdet ved Storavatnet i Bergen vedtatt i Bergen og Fjell kommuner. Vedtatt vegtrasé mellom Knarrvikaområdet i Fjell kommune og Søre Drotningsvik i Bergen kommune går i samme trasé som eksisterende dobbeltkurs luftledning 300 kV Fana-Litlesotra og 132 kV BreivikLitlesotra. Dette er bakgrunnen for BKK Netts søknad om omlegging fra luftledning til kabel. 2. Presentasjon av søkeren Konsesjonssøker: BKK Nett AS Postboks 7050 5020 Bergen Organisasjonsnummer: 976 944 801 Kontaktperson: Saksbehandler Petter Lem Gullestad Telefon 926 19 434 E-post [email protected] BKK AS ble stiftet 2. juni 1920 av Bergen og 11 omlandskommuner. BKK AS eies nå av Statkraft (49,9 %) og 17 kommuner på Vestlandet. Nettvirksomheten drives av BKK Nett AS, som er et heleid datterselskap av BKK AS. BKK Nett AS er Norges nest største distributør av elektrisk energi og en av landets største regionalnetteiere. Selskapet eier også størstedelen av sentralnettet i området mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden. BKK Nett AS står som søker, og skal eie og drive de omsøkte anleggene. BKK NETT AS Kokstadvegen 37, Postboks 7050, 5020 Bergen | T: +47 55 12 70 00 | E: [email protected] Org.nr.: NO 976 944 801 | BKK AS: NO 880 309 102 MVA | Bankkonto: 5205 05 16571 2 3. Søknader og formelle forhold 3.1. Søknad om konsesjon for bygging og drift BKK Nett søker i henhold til energiloven § 3-1 om konsesjon for bygging og drift av følgende elektriske anlegg: • En ny 200 MVAr reaktor med merkespenning 300 kV i Litlesotra transformatorstasjon • En ny ca. 4,1 km lang 420 kV kabelforbindelse (to kabelsett à tre kabler) mellom samlemast ved Breivik transformatorstasjon og Litlesotra transformatorstasjon. • En ny ca. 4,1 km lang 132 kV kabelforbindelse (ett kabelsett à tre kabler) mellom Breivik transformatorstasjon og Litlesotra transformatorstasjon. • Tilhørende muffeanlegg ved Breivik og Litlesotra transformatorstasjoner Kablene forlegges i henholdsvis tunnel, bru, sjø og grøft. Kabeltype er plastisolerte PEX kabler. 420 kV forbindelsen driftes på 300 kV inntil videre. Anleggene er lokalisert i Bergen og Fjell kommuner i Hordaland. Søknadskart som viser lokaliseringen av de omsøkte tiltakene følger som vedlegg nr. 1. Planområdet er vist på figur 1 nedenfor. De omsøkte tiltakene innebærer endring av eksisterende anleggskonsesjoner for 300 kV Fana-Litlesotra og 132 kV Breivik-Litlesotra, NVE ref. 9903319-3. Anleggskonsesjon for disse to anleggene utløper 1.1.2016. BKK Nett har ved brev av 19.6.2015 søkt NVE om fornyelse av konsesjonene. BKK Nett skal eie og drifte de omsøkte anleggene. BKK Nett gjør oppmerksom på at selskapet nå er inne i en prosess med salg av selskapets sentralnett til Statnett. Bianlegg: Konsesjonssøknaden omfatter også: • Etablering av nødvendige riggområder og mellomlager i forbindelse med anleggsvirksomheten. BKK Nett søker samtidig om å rive: • Ca. 3,5 km dobbeltkurs luftledning 300 kV Fana-Litlesotra og 132 kV Breivik-Litlesotra fra samlemast ved Breivik transformatorstasjon til Litlesotra transformatorstasjon • Eksisterende 112 MVAr reaktor med merkespenning 300 kV i Litlesotra transformatorstasjon Figur 1. Planområdet er ringet inn. Kommunegrensen mellom Bergen og Fjell går på tvers av Sotrabrua. 3 3.2. Søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse BKK Nett har som målsetting å inngå minnelige avtaler med de berørte grunneierne. For det tilfelle at slike avtaler ikke fører frem, søkes det i medhold av oreigningslova av 23.10.1959, § 2 nr. 19 om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for bygging, drift, vedlikehold og fornyelse av de elektriske anleggene, herunder nødvendige rettigheter for adkomst, transport og lagring. Ovennevnte søknad om ekspropriasjonstillatelse gjelder: • Erverv av nødvendig areal for tunellinnslag på nærmere angitte eiendommer. • Erverv av nødvendig areal (opptil ca. 40x40 meter) for muffeanlegg ved endemast Breivik transformatorstasjon. • Rett til å etablere kabelgrøft på nærmere angitte eiendommer. Det klausuleres (byggeforbudsbelte og ryddebelte i skog) et belte på 20 meter (10 meter til hver side av senter grøft). • Rett til etablering og bruk av riggområder i anleggsperioden. • Nødvendige rettigheter til adkomst- og transport ved bygging drift, vedlikehold og fornyelse av anlegget, herunder rettigheter til transport av utstyr, materiell, mannskap og uttransport av masser. Rettighetene omfatter bruk av private veier så vel som transport gjennom terrenget hvor dette er nødvendig. Tiltakets plassering på den enkelte eiendom er vist på eiendomskart i vedlegg nr. 2. Grunneierliste følger som vedlegg nr. 11. Brev med varsel om ekspropriasjon sendes ut til berørte grunneiere i forbindelse med høring av NVEs søknad. Ekspropriasjonstillatelsen vil bli brukt overfor grunneiere hvor BKK Nett ikke lykkes med å inngå minnelig avtale. Samtidig søker BKK Nett i medhold av oreigningslova § 25 om tillatelse til forhåndstiltredelse, slik at arbeider med anleggene kan påbegynnes før skjønn er avholdt. 3.3. Andre nødvendige tillatelser og rettigheter Plan – og bygningsloven Ny forskrift om konsekvensutredninger etter sektorlover stiller krav om konsekvensutredning for store kraftledningsprosjekter. For ledninger med spenning 132 kV og høyere, og med lengde over 15 km, kreves melding og konsekvensutredning. Det omsøkte tiltaket utløser ikke meldeplikt eller krav om konsekvensutredning. Undersøkelser etter lov om kulturminner Anlegget kommer ikke i konflikt med kjente registrerte kulturminner. Eventuelt behov for registreringer ved tunnelpåhugg, riggområder/mellomlager og innerst i Arefjordpollen vil bli avklart med kulturminnemyndighetene, slik at undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens § 8 og 9 oppfylles før anleggsstart. Eventuelle funn av automatisk fredete kulturminner kan gjøre det nødvendig med justeringer av anlegget, eventuelt at det må søkes om dispensasjon etter kulturminneloven. Forurensningsloven For tunnelene vil det være nødvendig å søke Fylkesmannen om utslippstillatelse for prosessvann i anleggsfasen og for drensvann i permanent fase. BKK Nett vil følge kommunenes retningslinjer for overvannshåndtering. Med ett unntak, er det ikke indikasjoner på forurensning i grunnen eller mistanke om slik forurensning ved tunnelpåhugg eller andre anleggsområder hvor det er aktuelt å grave, bore eller sprenge. Se for øvrig punkt 10.11 om forurensning. 4 Kryssing av eksisterende infrastruktur BKK Nett vil før anleggsstart kartlegge energi- og drikkevannsbrønner for å unngå eventuelle konflikter og kunne iverksette mulige tiltak. Tunnel vil krysse under Statens vegvesens prosjekt Rv 555 Fastlandssambandet Sotra – Bergen. BKK Netts tunneltrasé planlegges i tilstrekkelig avstand fra ny tunnel for veg, og er planlagt i samråd med Statens vegvesen. 3.4. Fremdriftsplan NVE vil sende søknaden på offentlig høring. Etter høringsperioden vil NVE vurdere om det er nødvendig å be om tilleggsopplysninger før det fattes vedtak. NVE vil vurdere om det eventuelt skal knyttes vilkår til gjennomføring av prosjektet. Alle berørte parter har anledning til å påklage NVEs vedtak til Olje- og energidepartementet (OED). En avgjørelse i OED er endelig og kan ikke påklages. Statens vegvesen planlegger oppstart av byggearbeider for det nye vegprosjektet ved årsskiftet 2017/2018. BKK Netts fremdriftsplan for tillatelses- og byggeprosessen for omlegging av kraftledningene er utarbeidet med dette som forutsetning. Endelig konsesjon må foreligge mars/april 2016 for å kunne nå ferdigstilling av de her omsøkte anleggene til årsskiftet 2017/2018. 2015 Aktivitet 3. kvartal 4. kvartal Konsesjonssøknad NVE Vedtak Evt klagebehandling Prosjektering og anbud Lage kabelgrøft og legge kabel Tunnelarbeider Riving av anlegg Spenningsetting 1. kvartal 2016 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 1. kvartal 2017 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Figur 2. Skissert fremdriftsplan. Etter at kabelforbindelsen mellom Breivik og Litlesotra transformatorstasjoner er etablert og spenningssatt, kan dobbeltkurs luftledning 300 kV Fana-Litlesotra og 132 kV Breivik-Litlesotra på strekningen mellom samlemast nr. 41 ved Breivik transformatorstasjon og Litlesotra transformatorstasjon demonteres. Demontering må være utført innen årsskiftet 2017/2018 for at Statens vegvesens arbeider med veganlegget kan starte. 3.5 Relaterte og påfølgende prosjekter Vedtatt vegtrasé for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra – Bergen kommer også i konflikt med BKK Netts overføringsanlegg 132 kV Litlesotra-Ågotnes og 132 kV Litlesotra-Hammersland (kombinerte kabel- og luftledningsanlegg) over Straume, Bildøy og Kolltveit. Ovennevnte anlegg er bygget etter anleggskonsesjon meddelt av NVE, og omlegging av disse anleggene krever konsesjonstillatelse fra NVE. BKK Nett utreder nå mulige omlegginger av disse forbindelsene med tanke på en senere konsesjonssøknad. 4. Utførte forarbeider BKK Nett har planlagt omleggingen i nært samarbeid med Statens vegvesen v/prosjektledelse for vegprosjektet Rv 555 Fastlandssambandet Sotra – Bergen. BKK Nett og Statens vegvesen har gjennomført en rekke samarbeidsmøter. BKK Nett v/konsulent har telefonisk henvendt seg til Hordaland fylkeskommune v/ avdeling for kulturminner og museum. BKK Nett har ikke hatt kontakt med øvrige instanser eller myndigheter. BKK Nett har i samarbeid med Statens vegvesen gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse for BKK Netts planlagte tiltak. Analysen omfattet også et ikke omsøkt alternativ omtalt som «Lang undersjøisk tunnel fra Breivik til Litlesotra», se punkt 8.7 5 5. Om vegprosjektet Rv 555 Fastlandssambandet Sotra – Bergen 5.1 Bakgrunn for oppstart av planarbeid for nytt vegsamband Bergen Vest og Sotra/Øygarden er en verdiskapende og godt fungerende region i sterk vekst. Regionen har felles bolig- og arbeidsmarked og derfor stor og gjensidig tovegs transportaktivitet. Eksisterende Rv 555 med Sotrabrua er i dag hovedveg og eneste vegforbindelse mellom Sotra og Bergen. Kapasiteten på strekningen er sprengt og vegsystemet er svært sårbart ved uforutsette hendelser, eksempelvis ulykker. Det er lite tilrettelagt for kollektivtrafikk langs strekningen og tilbudet til gående og syklende er dårlig. 5.2 Formål med nytt vegsamband Et nytt samband mellom Sotra og Bergen åpner for fortsatt god vekst og verdiskaping i regionen, økt sikkerhet for alle trafikanter, bedre miljø og et robust vegsystem. Den nye Rv 555 som hovedveg og eksisterende veg som stammen i et nytt lokalvegsystem, gir et nytt og velfungerende vegsystem som ivaretar muligheter for prioritering av kollektivtrafikk. Sammen med et langsgående gang- og sykkelvegtilbud på hele strekningen, tilrettelegges det for at målsettingen om framtidig trafikkvekst skal skje gjennom økt kollektivandel og økt gang- og sykkeltrafikk. Eksisterende Rv 555 oppleves som en barriere. Redusert trafikkmengde på lokalvegsystemet, styrkede forbindelser på tvers av ny Rv 555 og nye tunnelstrekninger bidrar til å knytte områder nord og sør for riksvegen bedre sammen. 5.3 Planprosess I 2012 ble kommunedelplan med konsekvensutredning for nytt vegsamband mellom Kolltveit på Sotra og kryssområdet ved Storavatnet i Bergen vedtatt i Bergen og Fjell kommuner. Vedtatt trasé mellom Knarrvikaområdet i Fjell kommune og Søre Drotningsvik i Bergen kommune ligger i samme trasé som BKK Netts eksisterende 132 kV og 300 kV luftledning. Figur 3. Vedtatt vegtrasé i kommunedelplanene. I april 2013 ble arbeidet med reguleringsplan for strekningen startet opp i samsvar med Plan- og bygningsloven § 12-8. Arbeidet med reguleringsplanene bygger på de vedtatte kommunedelplanene. Statens vegvesen Region Vest er tiltakshaver for reguleringsplan for ny Rv 555 Fastlandssambandet Sotra – Bergen. Reguleringsplanene omfatter strekningen fra Kolltveit i Fjell kommune (vestre del) til Storavatnet i Bergen kommune (østre del). Strekningen er ca. 10 km lang og går fra Kolltveit i vest på øya Sotra, via øyene Bildøy og Litlesotra (med Straume sentrum, kommunesenter Fjell kommune), over Vatlestraumen (kommunegrensen) og til Storavatnet på fastlandssiden. Sotraveien møter Askøyveien ved Storavatnet og knyttes mot Bergen sentrum gjennom Lyderhorntunnelen og vestre innfartsåre. 6 Figur 4. Oversiktsskisse som viser veganlegget og fordeling veg i dagen, veg i tunnel, bruer og kryssområder. Fjell og Bergen kommuner har lagt forslag til reguleringsplan ut på offentlig høring, med høringsfrist 31.10.2015. Planen forventes vedtatt i løpet av vår/sommer 2016. 5.4 Finansiering - bevilgning Rv 555 Fastlandssambandet Sotra – Bergen skal finansieres ved statlige midler og ved bompenger. Prosjektet ligger inne i Norsk Transportplan (NTP) i perioden 2014 – 2023 med ca. 2 mrd kr i statlig bidrag. I og med at reguleringsplanen ikke kan forventes vedtatt før tidligst våren 2016, vil ikke endelig finansiering med bompengesøknad og Stortingsproposisjon kunne vedtas i Stortinget før i slutten av 2016/begynnelsen av 2017. Statens vegvesen har søkt om egne midler slik at BKK Nett skal kunne starte arbeidene med omlegging av ledningsanleggene i 2016. 6. Beskrivelse av BKK Netts omsøkte anlegg 6.1 Begrunnelse for tiltaket Det omsøkte tiltaket har sin årsak i vedtatt trasé for ny Rv 555 Fastlandssambandet Sotra – Bergen. Vegsambandets formål er å åpne for fortsatt god vekst og verdiskaping i regionen, økt sikkerhet for alle trafikanter, bedre miljø og et robust vegsystem. BKK Netts omsøkte tiltak er en bidragsyter og en nødvendighet for å realisere ovennevnte formål. BKK Netts omsøkte løsning er valgt ut fra en helhetlig vurdering. BKK Nett har i foreliggende sak ikke søkt om ny luftledningstrasé. Nærmere begrunnelse for dette er gitt i punkt 8.1. BKK Nett vurderer kabel forlagt i eksisterende Sotrabrua som bedre for forsyningssikkerheten enn alternativer som inkluderer sjøkabel over Vatlestraumen. Omsøkt løsning er dessuten en del rimeligere enn slike alternativer. I valget mellom grøft og kabler i egen tunnel har BKK Nett vurdert sistnevnte løsning som best (hvor dette har vært mulig) av hensyn til forsyningssikkerhet og påvirkning på omgivelser, herunder trafikkavvikling. Forlegning i bru forutsetter samhandling gjennom en driftskoordineringsavtale mellom BKK Nett og Statens vegvesen hva angår vedlikehold/reparasjoner av både brukonstruksjon og kabelanlegg. Et slikt avtaleverk vil bli utarbeidet mellom partene. Det opplyses i den sammenheng at Sotrabrua i nær fremtid skal gjennom en omfattende rehabilitering. Brudekke og tårn må repareres. For at rehabiliteringsarbeidene i minst grad skal innebære risiko for skade på kablene/utkobling av kablene, vil Statens vegvesen utføre nødvendige utbedringer av overflatebehandling av stålfagverket/avstivingsbærer 7 som en del omleggingen av el-anleggene. Dette vil bli utført i det omfang som er nødvendig for at sannsynligheten for reparasjon av overflatebehandlingen i umiddelbar nærhet av kablene de første 15-20 år er liten. 6.2 Teknisk begrunnelse Valg av kabelløsning - krav til overføringsevne 132 kV luftledningen Breivik-Litlesotra erstattes med ett sett 145 kV kabler. 300 kV luftledningen Fana– Litlesotra erstattes på strekningen fra samlemast ved Breivik fram til Litlesotra transformatorstasjon med to sett 420 kV kabler. Endelig spesifikasjon av kabeltverrsnitt og forlegning vil skje i forbindelse med detaljprosjekteringen som utføres av kabelleverandør. Det antas benyttet enlederkabler med tverrsnitt 1600-2000 mm2 Al isolert for henholdsvis 145 kV og 420 kV. I alt vil det installeres 6 stk. 420 kV og 3 stk. 145 kV enlederkabler. Valget av kabeltype- og tverrsnitt er begrunnet i at de skal gi tilsvarende overføringsevne som luftledningene har per i dag. Gitt forbruksprognosene for regionen er det ikke ønskelig å innføre noen nye begrensninger i overføringskapasitet. Dagens luftledning mellom Fana og Litlesotra har en overføringskapasitet på 2500 A ved 0⁰ C. For det omsøkte kabelanlegget vil seksjonene nedgravd i grøft og mikrotunneler være begrensende for overføringskapasiteten, grunnet manglende luftkjøling. Disse to forlegningsmetodene gir samme reduksjon i kapasitet. Foreløpige beregninger for to nedgravde kabelsett i grøft gir en kapasitet på ca. 2400 A ved samme omgivelsestemperatur. I tillegg er det mulig å overbelaste kablene i 15 minutter hvis 50 % belastning i forkant. Dette gir en kapasitet som harmonerer med luftledningens overføringsevne, slik at det ikke innføres en flaskehals på forbindelsen. Valg av 420 kV merkespenning for 300 kV kablene er begrunnet i at både Statnett og BKK Nett har en langsiktig plan om å spenningsoppgradere 300 kV nettet til 420 kV. Det er derfor hensiktsmessig at nytt materiell dimensjoneres for 420 kV. Nærmere om kabler i tunnel Kablene vil bli lagt i tunnel fra Breivik til Drotningsvik og fra Knarrvika til Arefjordpollen. Tunnelene vil drives som konvensjonelt sprengte tunneler med et tverrsnitt på 26 m2, se figur 6. Det etableres vegbane for kjøretøy i tunnelene. I driftsfase vil kun personell fra BKK Nett ha adgang til tunnelene. Det er planlagt å legge kablene i magerbetong (to sett 420 kV kabler) og i kabelbru langs tunnelvegg (ett sett 145 kV kabler), se vedlegg nr. 3 og 4. Det må etableres skjøtenisjer i tunnelene for skjøting av kablene. I de fleste tilfellene kan nisjer som etableres i samband med tunneldriving brukes, men endelig utforming og plassering blir bestemt når kabelleverandør er valgt. Behov for lys, varslingsanlegg og rømningsveger i tunnelene vil være en del av detaljprosjekteringen. Fra muffeanlegg ved Breivik transformatorstasjon føres 420 kV kablene i mikrotunneler ned i sprengt tunnel. Det er forutsatt en mikrotunnel per kabel. Ved overgang tunnel/bru og ved landfall Arefjordpollen vest er det også planlagt mikrotunneler (èn mikrotunnel for hver 420 kV kabel, mens 145 kV kablene vurderes lagt i ett felles boret hull). Endelig utforming av tverrsnitt for mikrotunneler gjøres under detaljprosjekteringen. Ny reaktor Litlesotra Kabelanlegg produserer betydelig mer reaktiv effekt enn luftledninger, spesielt på de høyeste spenningsnivåene. De omsøkte kabelanleggene vil ha en reaktiv produksjon på ca. 50 MVAr (gitt kabeltverrsnitt 1600 mm2). Denne reaktive produksjonen vil gi uakseptable høye spenninger i 300 kV nettet i lettlast dersom tiltak ikke gjøres. Nødvendig tiltak er å installere økt reaktiv ytelse i 300 kV nettet. Det mest kostnadseffektive tiltaket er å bytte ut eksisterende 112 MVAr reaktor i Litlesotra med en større reaktor. Det er også vurdert å installere 8 en reaktor nr. 2 i Litlesotra i tillegg til eksisterende reaktor, men dette krever større investeringer i bryteranlegget samt bygging av en ny celle. Nettanalyser viser at det ikke er behov for to reaktorer i Litlesotra av redundansmessige årsaker, da de nye 300 kV reaktorene på Kollsnes og Mongstad kan bidra med reaktiv reserve dersom reaktoren i Litlesotra er utkoblet. Total kostnad inklusive montasje og fjerning av eksisterende reaktor er budsjettert til ca. 25 MNOK. Merkespenning 420 kV har blitt vurdert, men for at en slik reaktor skal kunne gi 200 MVAr ytelse ved 300 kV driftsspenning må den dimensjoneres for 400 MVAr ved 420 kV driftsspenning. Dette vil bli en urealistisk stor og kostbar reaktor. 6.3 Tekniske data Spesifikasjoner ny reaktor Litlesotra: Ytelse 200 MVAr Merkespenning 300 kV Type Regulerbar, har trinnkobler *Eksisterende reaktor i Litlesotra vil bli demontert. Antatte kabelspesifikasjoner Trasélengde Strekning Spenning Tverrsnitt Kabeltype Belastningsevne 4,1 km Breivik transformatorstasjon til Litlesotra transformatorstasjon 420 kV og 132 kV Enlederkabler med tverrsnitt 1600-2000 mm2 PEX-kabel Minimum 1200 A per kabelsett Figur 5. Typisk PEX jordkabel aktuell både for 420 kV og for 145 kV. Leder av aluminium, isolasjon av kryssbundet polyetylen, kobberskjerm, vannbarriere av metall laminert med plast og ytterkappe av svart polyetylen. Kabler i grøft Strekninger Grøftebredde Klausulert areal Fra påhugg øst for Arefjordpollen til sjø: Ca. 20 meter. Fra mikrotunnell vestside av pollen til Litlesotra trafo: Ca. 230 meter Ca. 5 meter (inntil 10 meter i anleggsperioden) 10 meter til hver side av senter kabelgrøft 9 Figur 6. Grøftesnitt: Flat forlegning to kabelsett 420 kV og trekantforlegning ett kabelsett 145 kV. Tunnelspesifikasjoner Lengde Tverrsnitt Stigning Portaler Volum utsprengt masse Ca. 2,4 km 26 m2 Maksimal 15 % Dør eller port, stengt for allmennheten ca. 150.000 m3 (pam3 = prosjekterte anbragte masser, dvs. ferdig utlagt og komprimert i en evt. vegfylling, utbyggingstomt el.l.). Tunnelprofil: Figur 7. Prinsipptegning for kabelforlegning i tunnel. 10 Fakta Sotrabrua Type Strekning Lengde Seilingshøyde Største spenn Hengebro Riksvei 555 1236 meter 50 meter 468 meter Oversiktstegning av Sotrabrua og snittegning med forlegning av kablene i brua er vist i vedleggene 3 og 4. 6.4 Beskrivelse omsøkt trasé Hovedpunkter • Kablene legges i tunnel fra Breivik transformatorstasjon til Sotrabrua ved Drotningsvik • Kablene legges i Sotrabrua • Fra vestside av Sotrabrua ved Knarrvika legges kablene i tunnel fram til Arefjordpollen • I Arefjordpollen legges kablene på sjøbunnen • Fra Arefjordpollen går kablene først i borehull gjennom kolle vest for pollen og så videre i grøft til Litlesotra transformatorstasjon Figur 8. Oversiktstegning omsøkt trasé. Tiltak ved Breivik transformatorstasjon 132 kV kablene føres fra Breivik transformatorstasjon direkte inn i tunnelen som etableres med påhugg sør for stasjonen. 132 kV luftspennet fra stasjonen opp til samlemast (mast nr. 41 på ledningen FanaLitlesotra) demonteres og strømførende liner på 300 kV ledningen legges om fra trekantoppheng til planoppheng på nedre traverser. Det etableres muffeanlegg under ledningstraseen med kabelføring fra muffer til tunnel gjennom borehull. Muffeanlegget vil ha en utstrekning på opptil ca. 40x40 m. Rundt muffeanlegget etableres det gjerde. BKK Nett vil så langt det er mulig etablere anlegget på areal innenfor klausuleringsbelte for eksisterende kraftledning. Se snitt- og plantegning av muffeanlegg i vedleggene nr. 6 og 7. 11 Delstrekningen Breivik-Sotrabrua (dybdekart tunneltraseer følger som vedlegg nr. 10) Kablene legges i en ca. 1250 meter lang tunnel under Drotningsvik. Fra Breivik transformatorstasjon er det jevnt fall innover i tunnelen på 2,8 % til lavpunkt under planlagt tunnel for ny Rv 555 (Drotningsviktunnelen), og deretter stigning på 3,0 % opp til Drotningsvikveien like sør for landkaret på Sotrabrua. Minste horisontalradius er 125 meter. Overdekning til terrengoverflaten er ca. 15-40 meter, mens minste registrerte fjelloverdekning er ca. 12 meter. Mellom ny tunnel for høyspentkabler og Drotningsviktunnelen (planlagt Rv 555) er det ca. 8,5 meter fjell. Tunnelinnslaget ved Breivik etableres like sør for dagens trafostasjon. Detaljer rundt avslutning av tunnelen og overgang til Sotrabrua ved Drotningsvikveien må avklares i den videre detaljprosjekteringen. Tunnel drives fra Breivik. Fra lavpunktet må det bores et drenshull mot Søre Drotningsvik for å lede bort innlekkasjevann. Drenshullet kan enten avsluttes i terreng/åpen grøft eller den kan kobles til lukket overvannssystem i området. Drenshullet blir ca. 240 meter langt. Det er også mulig å pumpe innlekkasjevannet nordover til Drotningsvikveien, lengde ca. 300 meter og høydeforskjell ca. 10 meter. En nærmere beskrivelse av geologi/ingeniørgeologi er gitt i geologisk rapport, vedlegg nr. 8. Delstrekning eksisterende Sotrabru Kablene føres fra tunnel opp i borehull og opp under betongdekket på sidespennet av brua. Kablene vil bli beskyttet med vegger av støpt betong eller Lecamur i overgangen mellom borehull og bru. Forlegning i sidespenn skjer ved hjelp av kabelbruer. Kablene beskyttes av «innkassing» med metallplater. I hovedspenn vil kablene legges på undergurt i fagverk under brudekket. Også her vil kablene beskyttes av «innkassing» med metallplater. Delstrekning Knarrvika-Arefjordpollen (dybdekart tunneltraseer følger som vedlegg nr. 10) Kablene legges i tunnel på strekningen. Grunnet usikkerhet i fjelldybder under Storavatnet er det søkt om to alternative tunneltraseer på dette strekket. Hvilken trasé som egner seg best må vurderes nærmere i detaljprosjekteringen. Tunnelinnslagene ved Knarrvika og Arefjordpollen er like for begge traseene. Tunnelinnslaget ved Knarrvika blir sørøst for landkaret på Sotrabrua, like ved en tidligere brannstasjonsbygning. Begge variantene krysser under eksisterende Rv 555 med ca. 13 meter total overdekning. Bergoverdekningen er mindre og må undersøkes ved grunnboringer. Nordre variant er ca. 1100 meter og går under Storavatnet. Fra portalen ved Knarrvika faller tunnelen med 10 % til den kommer under Storavatnet. Videre mot Arefjordpollen går tunnelen tilnærmet flatt (0,5 % fall) til portalen i Arefjordpollen. Overdekningen (til terrengoverflaten) varierer mellom ca. 10 og 75 meter. Søndre variant er ca. 1170 meter og går like sør for Storavatnet. Tunnelen faller med 10 % fra portalen ved Knarrvika før den krysser under dalen i forlengelsen av Storavatnet. Videre mot Arefjordpollen går den tilnærmet flatt (0,5 % fall) til portalen ved Arefjordpollen. Overdekningen (til terrengoverflaten) varierer mellom ca. 10 og 65 meter. Det er ca. 14 meter fjell mellom tunnelen og planlagt tunnel for ny Rv 555 (Knarrvikatunnelen). I forbindelse med anlegget for ny Rv 555 vil det også bli sprengning i dagen ganske nær tunnelen for høyspentkablene (ca. 25 meter fjell mellom). Tunnelinnslaget ved Arefjordpollen er på ca. kote 2,5. Begge variantene faller mot Arefjordpollen i hele tunnellengden. Innlekkasjevann kan derfor dreneres med selvfall i tunneltraseen. Tunnelen planlegges drevet fra Knarrvika. En nærmere beskrivelse av geologi/ingeniørgeologi er gitt i geologisk rapport, vedlegg nr. 8. Kryssing av Arefjordpollen Kablene legges i grøft fra tunnel på østside av pollen og videre på sjøbunn ca. 130-150 meter. I landtakssone beskyttes kablene med stein eller matter. 12 Delstrekning Arefjordpollen-Litlesotra transformatorstasjon Kablene føres videre direkte inn i boret hull 2-3 meter under havflate gjennom kollen vest for Arefjordpollen og deretter i grøft til Litlesotra transformatorstasjon. I dagsonen mot stasjonen krysser kabeltraseen deler av planene for ny Rv 555 (Straumekrysset og fremtidig Fv. 209 mot nord på Litlesotra). Framtidig vegfylling bygges opp i forkant av ledningsomleggingen, slik at kabeltraseen er tilpasset framtidig vegløsning. Steinmasser til dette formål kan tas fra tunnel for de elektriske kablene mellom Arefjordpollen og Knarrvika. Arrangement på Litlesotra transformatorstasjon Innenfor gjerdet av Litlesotra transformatorstasjon legges kablene i grøft i eksisterende veg rundt 300 kV utendørs koblingsanlegg. Det etableres muffeanlegg på vestre side av koblingsanlegget. 145 kV kablene trekkes forbi transformatorsjakt og føres gjennom borehull til 132 kV koblingsanlegg, hvor det etableres muffeanlegg. 6.5 Riggområder Flyfoto riggområder Flyfoto riggområder. Breivik Flyfoto riggområde og mellomlager ved Breivik transformatorstasjon. 13 Området ved Brevik transformatorstasjon (vestsiden av Alvøveien) vil bli benyttet til plassering av nødvendig utstyr som: Vann- og strømforsyning, ventilasjonscontainer, verkstedscontainer, lagercontainere, sprengstofflager, sedimenterings- og rensecontainere, tunnelborerigg, renskemaskin, lastemaskin, laste- og mannskapsbiler. I tillegg vil påhugg for tunnel bli etablert i dette området. Tunnel vil bli drevet fra øst mot vest (Sotra). Området på andre siden (østsiden) av Alvøveien planlegges benyttet som mellomlager for tunnelstein. Dette området er i dag myr/skogsområde. Området må ryddes for skog og masseutskiftes før det kan benyttes som mellomlager. Etter at anleggsarbeidene er ferdige, vil områdene bli satt i stand igjen, dvs. jordplanert, ryddet og eventuelt tilsådd. Drotningsvik Flyfoto riggområde ved Drotningsvikveien. Området her er tenkt benyttet som riggplass i forbindelse med innredningsarbeider/sluttarbeider. I nærheten av dette område vil kablene fra tunnelen kom ut. Her vil det måtte pågå en del bygningsmessige arbeider som grøft- og betongarbeider. Området er allerede klargjort som riggområde. 14 Knarrvika Flyfoto riggområder Knarrvika. Område ved/under Sotrabroen (nederst i bildet) vil bli benyttet til plassering av nødvendig utstyr som: Vann- og strømforsyning, ventilasjonscontainer, verkstedscontainer, lagercontainere, sprengstofflager, sedimenterings- og rensecontainere, tunnelborerigg, renskemaskin, lastemaskin, laste- og mannskapsbiler. I tillegg vil påhugg for tunnel bli etablert i dette området. Tunnel drives fra øst mot vest (Arefjordpollen). Området lengre nord/øst vil bli benyttet som mellomlager for tunnelstein. Dette området er i dag delvis planert, men med noe skog. Området må ryddes for skog for å kunne benyttes som mellomlager. Etter at anleggsarbeidene er ferdig vil områdene bli satt i stand igjen, dvs. jordplanert, ryddet og eventuelt tilsådd. 6.6 Masseuttak og massedeponi Tiltaket gir et stort overskudd av steinmasser fra tunnelene, anslagsvis ca. 150.000 m3 (pam3 = prosjekterte anbragte masser, dvs. ferdig utlagt og komprimert i en evt. vegfylling, utbyggingstomt el.l.). Massene deponeres midlertidig i anleggsperioden på område i henholdsvis Breivik og Knarrvika (se punkt 6.5). Det er god kvalitet på massene, slik at de kan brukes til ulike utbyggingsformål som måtte ha behov for masser. Utnyttelse eller deponering av overskuddsmasser inngår som en del av Statens vegvesens helhetlige massehåndtering i forbindelse med planlegging og klargjøring for utbygging av Sotrasambandet. Mellom Arefjordpollen og Litlesotra transformatorstasjon legges kablene i grøft, og traseen vil krysse framtidig Fv. 209 i et område der denne ligger på fylling. Noe av overskuddsmassene fra kabeltunnelene kan brukes til framtidig vegfylling. 6.7 Veier Det er nødvendig å opparbeide adkomstvei til tunnelpåhugg ved Breivik transformatorstasjon. I anleggsperioden vil veien benyttes som vei for uttransport av masser. Ovennevnte vei må i anleggsperioden forlenges til mellomlager på motsatt side av Alvøveien. 15 I permanent situasjon vil vei på vestsiden av Alvøveien være adkomst til tunnelportal, se vei tegnet inn i kart. Veiens lengde blir ca. 20-30 meter og bredde ca. 3-4 meter. Veien ender opp i avkjørsel ved Breivik transformatorstasjon. Detaljutforming gjøres som del av MTA-planen. I anleggsperioden vil eksisterende gangveg ved Breivik transformatorstasjon og ved påhugg Drotningsvik også bli benyttet (og delvis sperret). 7. Økonomiske vurderinger Ekstern finansiering og avtaleverk I henhold til NVEs veileder for utforming av konsesjonssøknader skal det ved søknader om eksternt finansiert kabling av eksisterende luftledning dokumenteres betalingsvilje fra nyttehaver tilsvarende samtlige merkostnader forbundet med tiltaket. Det er inngått avtale mellom BKK Nett og Statens vegvesen om dekking av BKK Netts løpende kostnader ved planlegging og arbeid med foreliggende konsesjonssøknad. Gjennom avtalen er dokumentert at Statens vegvesen skal dekke alle BKK Netts kostnader med omlegging av ledningsanleggene. Partene vil i nær fremtid utforme et detaljert avtaleverk om gjennomføring av prosjektet. Gjennomføring av ledningsomleggingen forutsetter imidlertid at det er bevilget penger til Statens vegvesen for dette formål, se punkt 5.4. BKK Nett vil først iverksette gjennomføring av prosjektet når slik bevilgning og et tilfredsstillende avtaleverk om dekking av kostnader er på plass. Utgangspunktet er at kabelanlegget skal etableres med like gode rettigheter som dagens luftledning har. BKK Nett ser det imidlertid som urimelig å kreve at Statens vegvesen skal holde føringsvei i Sotrabrua (eller annen føring) for BKK Nett til evig tid. BKK Nett vurderer det som rimelig at denne plikten avgrenses til kablenes estimerte levetid på 50 år. BKK Nett vurderer denne tilnærmingen å være i tråd med NVEs krav om dekking av merkostnader, og vil legge dette til grunn når avtaleverk med Statens vegvesen skal utformes. Nærmere detaljering av disse forholdene må gjøres i eget avtaleverk mellom partene. Nettap og avbruddskostnader Det reetablerte kabelanlegget forventes ikke å medføre endringer i nettap og avbruddskostnader. BKK Nett vil forutsette at Statens vegvesen i henhold til egen avtale må bære risikoen for eventuelle KILEkostnader avgrenset til tidsrommet for omkobling av ledningene. Avtaleverket vil forutsette at BKK Nett treffer nødvendige risikominimerende tiltak og for øvrig utfører aktivitetene knyttet til omkobling på forsvarlig vis. Drifts- og vedlikeholdskostnader BKK Nett og Statens vegvesen vil utforme en driftskoordineringsavtale som regulerer partenes drifts-, vedlikeholds- og reparasjonsarbeider for henholdsvis kabler og bru. BKK Nett vil i avtalen forutsette at Statens vegvesens eventuelle arbeider med bru som krever utkobling av kablene koordineres med planlagte driftsstanser hos industriaktører i Øygarden, samt at slikt arbeid ikke utføres i perioder hvor alternativ kraftforsyning til industri på Kollsnes er begrenset. BKK Nett vil i avtaleverket med Statens vegvesen også sette som vilkår at BKK Nett ikke skal belastes med følgekostnader knyttet til eksempelvis stenging av bru som følge av vedlikehold/reparasjoner av kabler. Påvirkning nettariffen Tiltaket antas ikke å ha påvirkning på nettariffen. 16 Investeringskostnader I kostnadsvurderingen er det lagt til grunn bruk av 1600 mm2 Al enlederkabler både for 420 kV og 145 kV. Fra kryssing av Arefjordpollen og fram til Litlesotra er det forutsatt forsterket kabel. Kostnadsestimatet baserer seg på 2390 meter tunnel, 1120 meter mikrotunnel (9 kabelsett á ca. 125 meter), 1260 meter føringsveg under Sotrabrua og 350 meter grøft/kabel i sjø. Kostnad for kabler inklusive utstyr og installasjon Kostnad føringsveg og byggetekniske arbeider Kostnad riving av eksisterende luftledning Kostnad ny reaktor i Litlesotra transformatorstasjon Total kostnad NOK 130 mill NOK 95 mill NOK 6 mill NOK 25 mill NOK 256 mill Tabellen viser estimerte investeringskostnader for omsøkt tiltak. Alle estimater er oppgitt med en usikkerhet på +/- 25 %. Alle tall er eks. mva. Reinvesteringskostnad og økonomisk restlevetid for luftledningen 132 + 300 kV dobbelkursledning 3,5 km 112 MVAr reaktor i Litlesotra Øk. restlevetid Reinvesterings- "Merkostnad av ref. år 2015 kostnad fremskyndet reinvestering" 15 år 25 mill kr 11 mill kr 15 år 15 mill kr 7 mill kr Tabellen viser estimert reinvesteringskostnad og økonomisk restlevetid for anleggene som fjernes i forbindelse med det omsøkte prosjektet. Økonomisk restlevetid er beregnet ut fra byggeår 1995 og avskrivningstid 35 år. Nåverdien av «merkostnad av fremskyndet reinvestering» er beregnet i henhold til rundskriv EMP 1/2008. Kalkulasjonsrenten er satt til 4%. I henhold til kontrollforskriften § 17-5 og NVEs forvaltningspraksis kan ikke reinvesteringer kreves inn gjennom anleggsbidrag.Selv om det i foreliggende sak ikke skal fastsettes noe anleggsbidrag, legger BKK Nett det samme prinsipp til grunn i foreliggende sak. I dette tilfelle innebærer ovennevnte at reinvesteringskostnader skal trekkes fra investeringskostnaden som Statens vegvesen plikter å betale. Merkostnaden ved at investeringen må gjøres i dag, og ikke på et senere tidspunkt, er imidlertid en kostnad som skal dekkes av Statens vegvesen. Ovennevnte betyr at det gjøres fradrag for 22 MNOK (40 MNOK-18 MNOK) fra investeringskostnadene som Statens vegvesen plikter å betale. 17 8. Vurderte, men ikke omsøkte alternativer 8.1 Luftledningstraseer Kryssing sør for ny bru BKK Nett vurderte i en tidlig fase flytting av mast (nr. 46) i Søre Drotningsvik til like sør for eksisterende plassering. Statens vegvesen har imidlertid opplyst at det ved bygging av ny bru bør være minst 100 meter avstand fra bærekabler på brua til kraftledninger. Dette er begrunnet i sikkerhetsavstand dersom en tråd i bærekabel skulle ryke under bygging av ny bru. Flytting av ledning til minimum avstand 100 meter fra ny bru ville forutsatt innløsning av en rekke boliger (12-15) i boligfelt i Janaveien, i tillegg til at ledningen ville kommet tett på gjenværende bebyggelse. På Sotrasiden (i Fjell kommune) ville ny trasé medført innløsning av om lag 5 hytter. Figur 9. Gule streker viser vurdert trasé (med klausuleringsbelte) på Bergenssiden ved kryssing av Vatlestraumen i avstand 100 meter fra ny bru. Kryssing ved Ramsvik BKK Nett så i en tidlig fase på et alternativ med føring i sydvestlig retning fra Breivik trafo, deretter skarp vinkel i nordvestlig retning og kryssing av Vatlestraumen ved Ramsvik. Mastene på begge sider av Vatlestraumen ville blitt om lag 107 meter høye. Alternativet ville medført innløsning av 1 hus i Bergen og 2 hus og 4 hytter i Fjell. Det er antatt at det ville blitt plass til ny masteplassering øst for Litlesotra trafostasjon (ville blitt trangt grunnet nye veianlegg i tillegg til at mast på ledningen 300 kV LitlesotraKollsnes på et senere tidspunkt må flyttes). Kostnaden for alternativet er grovt estimert til ca. 65 MNOK. Figur 10. Blå strek viser vurdert trasé (med klausuleringsbelte). (Til venstre i bildet vises også dagens 300 kV Litlesotra-Kollsnes) 18 Kryssing med master på Kongshavnsholmen og Ringholmen BKK Nett så i en tidlig fase også på et alternativ med fjordkryssing og mastepunkter på Kongshavnsholmen og Ringholmen. Disse mastene ville blitt henholdsvis om lag 93 meter og 80 meter høye. Alternativet ville medført innløsning av 1 hus i Bergen og 2 hus og 2 hytter i Fjell. Det er antatt at det ville blitt plass til ny masteplassering øst for Litlesotra trafostasjon (ville blitt trangt grunnet nye veianlegg i tillegg til at mast på ledningen 300 kV Litlesotra-Kollsnes på et senere tidspunkt må flyttes). Kostnaden for alternativet er grovt estimert til ca. 85 MNOK. Figur 11. Blå strek viser vurdert trasé (med klausuleringsbelte). (Til venstre i bildet vises også dagens 300 kV Litlesotra-Kollsnes) Luftalternativene med kryssing henholdsvis ved Ramsvik og Kongshavnsholmen ville begge måtte krysse gjennom område avsatt til landskapsvernområde i gjeldende reguleringsplan for Alvøen-KongshamnRamsvik. I henhold til planens bestemmelser er det forbud mot fremføring av nye ledninger i luftstrekk. Etter en helhetsvurdering av de negative virkningene ved ulike nye luftledningstraseer, besluttet BKK Nett i samråd med Statens vegvesen at slike alternativer ikke skulle utredes nærmere. I denne vurderingen ligger også at BKK Nett har forholdt seg til Statens vegvesens fremdriftsplan for oppstart av veiprosjektet. 8.2 Kabel lagt i veg, bro og mikrotunnel I dette alternativet legges 132 kV kabler fra Breivik transformatorstasjon langs gangveg opp til samlemast, hvor det er etablert muffeanlegg for 300 kV ledningen Fana-Litlesotra. Videre føring av alle kablene i veg fram til Janaveien, hvor kablene føres i tunnel/mikrotunnel fram til østside av eksisterende bru. Forlegning i bru som for omsøkt alternativ. Fra vestre brukar går kablene først i grøft i/langs Rv. 555, så i tunnel til Arefjordpollen. Videre som for omsøkt alternativ. Alternativet er ca. 25 MNOK billigere enn omsøkt alternativ. Imidlertid vil denne løsningen bety at deler av vegbanen må sperres for å etablere grøft og legge kabler. Dette ville gitt betydelige trafikale problemer på Rv. 555 i anleggsperioden. Dette gjelder også for Janaveien/Janaflaten, selv om det er en mindre trafikkert veg og problemene med avvikling av trafikk her derfor vil bli mindre. Med hensyn til reparasjonsberedskap er legging av 3 kabelsett i grøft langs Rv 555 og i vegbane i Janaveien/Janaflaten en dårligere løsning enn forlegning i tunnel. Med tett forlegning, som er nødvendig for å få plass til 9 kabler, vil reparasjon av kabelfeil kreve utkobling av alle kabelsettene. Av hensyn til forsyningssikkerhet og beredskap (inspeksjon og reparasjon) er et slikt alternativ ikke omsøkt. 19 Figur 12. Vurdert, men ikke omsøkt alternativ. 8.3 Hel tunnel fra Knarrvika til Arefjordpollen, ellers som alternativ under 8.2 Ved å etablere hel tunnel fra Knarrvika til Arefjordpollen unngås trafikale problemer på Rv 555 på Sotrasiden i anleggs- og driftsperiode. Samtidig forbedres reparasjonsberedskap på Sotrasiden sammenlignet med alternativet i punkt 8.2. Grunnet høye kostnader knyttet til kabelgrøft langs Rv 555 vil alternativet ha omtrent samme kostnad som alternativet i 8.2, det vil si om lag 25 MNOK billigere enn omsøkt alternativ. Legging av 9 kabler i Janaflaten/Janaveien (industriområde) ville imidlertid bydd på trafikale utfordringer og dårlig reparasjonsberedskap som omtalt under alternativ i punkt 8.2. Alternativet er av disse grunner ikke omsøkt. Figur 13. Vurdert, men ikke omsøkt alternativ. 8.4 Kabel i tunnel på begge sider av Vatlestraumen og kort sjøkabel I dette alternativet etableres tunnel fra Breivik transformatorstasjon til Drotningsvik sør (litt sør for eksisterende luftledning). For å komme ut i sjøen i riktig dybde må det bores mikrotunneler. Sjøkabel legges på bunnen og beskyttes ved hjelp av nedgraving og/eller steinoverdekning. På vestsiden av sundet etableres tunnel som føringsveg fram til Arefjordpollen. Videre som for omsøkt alternativ. Alternativet er ca. 45 MNOK dyrere enn omsøkt alternativ, hovedsakelig grunnet innkjøp og installasjon av sjøkabel. For forsyningssikkerheten er denne løsningen dårligere enn omsøkt alternativ. Sundet der ledningene vil ligge er hovedskipsled til Bergen, og eventuell nødankring i sundet vil innebære risiko for skade på de utlagte kablene. Reparasjon av sjøkabler vil ta betydelig lenger tid enn for landkabler. 20 Figur 14. Vurdert, men ikke omsøkt alternativ. 8.5 Luftledninger beholdes fram til Janahaugen I dette alternativet beholdes eksisterende luftledning fra Breivik transformatorstasjon fram til Janahaugen, videre føring som i alternativ under 8.4. Alternativet ville forutsatt etablering av inngjerdet muffeanlegg for til sammen 3 kabelsett ved mast nr. 45, samt ombygging av mast nr. 45 til endemast og nedlooping til muffeanlegg. Nødvendig areal for muffeanlegget vil være ca. 40x40 m. Alternativet ville dessuten innebære at nærmere 1 km luftledning fra Breivik til Janahaugen ble stående som i dagens situasjon. Kostnaden er om lag den samme som for omsøkt løsning, og BKK Nett kan ikke se at det er vektige argumenter for dette alternativet. 8.6 Landkabel på østsiden av sundet og lang sjøkabel til Arefjordpollen Som for alternativ i 8.4 frem til Drotningsvik sør. Videre legges sjøkabler sørover gjennom Bysundet, gjennom Arefjordpollen og frem til Litlesotra transformatorstasjon. Traseen i sjøen er 3850 meter og byr på store utfordringer både med hensyn til installasjon og eventuell reparasjon av kabler. Alternativet er ca. 185 MNOK dyrere enn omsøkt løsning. Figur 15. Vurdert, men ikke omsøkt alternativ. 21 8.7 Lang undersjøisk tunnel fra Breivik til Litlesotra Det er også vurdert en trasé hvor kablene legges i lang undersjøisk tunnel under Vatlestraumen mellom Breivik og Litlesotra. Ut fra Litlesotra går traseen i en bue mot sørvest for å følge fjell og krysse under både eksisterende og planlagt Rv 555. Traseen faller med 12,5 % på denne strekningen. Videre mot lavpunktet under Vatlestraumen faller traseen med 6 %. Tunnelen er i overkant av 4 km lang, og må drives fra hver ende for å få gjennomførbar anleggstid. Tunnelen faller raskt dypt under terreng, og det vil være vanskelig å etablere tverrslag som kan redusere den samlede anleggstiden. Med et lavbrekk under fjorden vil det være behov for pumper for å få ut innlekkasjevann. Traseen under fjorden er ikke undersøkt med seismikk. Tykkelsene på løsmassene i fjorden og dermed nivået på bergoverflaten er derfor ukjent. I henhold til Statens vegvesens håndbok N500 er det krav til 50 meter bergoverdekning ved undersjøiske tunneler. Trolig må tunnelnivået ned til minst 170 meter u.h. med tilhørende brattere stigning på begge sider. Mot øst vil denne trolig være opp mot 15 %, som er grensen for hva som lar seg drive med konvensjonelt anleggsutstyr. BKK Nett har ikke utredet tømmetid, driftskostnader, kjøreforhold i tunnelen etter tømming mv. Dette representerer sammen med manglende seismikkundersøkelser usikkerhetsmomenter. Alternativet krever også forsterkede sikkerhetstiltak med hensyn på personell, og er ca. 115 MNOK dyrere enn omsøkt alternativ. Figur 16. Vurdert, men ikke omsøkt alternativ. 9. Sikkerhet og beredskap Risiko for naturgitte skader mv. Forlegning av kablene vil skje på ulike måter i de respektive seksjonene: Fullprofiltunnel fra Breivik stasjon og til brokar øst på Sotrabrua og fra brukar vest til Arefjordpollen. I Sotrabrua ligger kablene klamret fast i broens undergurt. I Arefjordpollen legges kablene på sjøbunnen, med eventuell beskyttelse i strandsonene. Derfra og inn til Litlesotra stasjon går kablene i grøft. Tunnelene gir god beskyttelse mot ekstern påvirkning av kabel. 420 kV kablene er forutsatt lagt i magerbetong som vist på figur 7. Dette gjøres primært for å beskytte kablene mot skader fra stein som faller ned fra tunneltak eller skader fra virksomhet i tunnel (bilkjøring, reparasjon, ferdsel i samband med 22 inspeksjon og drift). Forlegning i magerbetong fungerer også som brannsikring. 145 kV kablene er antatt lagt på kabelbro montert på tunnelvegg. Skadesikring gjøres ved å beskytte kablene med metalldeksel. I Sotrabruas hovedspenn (hengebrudelen) legges kablene på metallrister montert på brufagverkets undergurt. Kablene er antatt lagt i trekantforlegning, se oversiktstegning av Sotrabrua og snittegning med forlegning i vedleggene 3 og 4. Beskyttelse mot fallende gjenstander fra øvre fagverk eller kjørebane gjøres ved å dekke kablene med metallplater. I bruas sidespenn legges kablene på kabelbruer montert oppe under betongdekket. Kablene beskyttes mot skader ved hjelp av metalldeksel. I overgangen mellom bruforlegning og tunnel/mikrotunnel beskyttes kablene ved at det etableres vegger av Leca-blokker eller betong rundt kablene. Ovennevnte beskyttelse i hoved- og sidespenn vurderes som tilfredsstillende. Skipskollisjoner med brukonstruksjonen fremstår som den største risikoen for BKK Netts omsøkte kabelanlegg. Ved skade på selve brukonstruksjonen vil dette også skade kablene. Arefjordpollen er en liten bukt som ikke kan entres av større båter som følge av seilingshøyde på bru på Fv. 209 over Arefjordstraumen. Det vil derfor ikke være tilsvarende risiko for ankring som ellers ved valg av sjøkabeltraseer. Sannsynligvis er det ikke risiko for ras på havbunnen, men sjøbunnsforholdene vil utredes nærmere i detaljprosjekteringen. Dersom det er fare for ras fra fjellsidene ved strandkant vil beskyttende tiltak gjennomføres. Eventuelt kan traseen justeres. Kablene som legges i sjøen vil forsterkes for å tåle de ekstra mekaniske påkjenningene kablene utsettes for ved utleggingen. I den delen av traseen hvor kablene legges i grøft, vil det benyttes kabelsand som beskytter noe mot ytre skader. Beredskap Beredskapssituasjonen knyttet til kabler og sjøkabler kan være krevende, spesielt for kabelstrekninger hvor man er avhengig av større leggefartøy for reparasjonsberedskap. Dette vil ikke være tilfelle for landkabel og heller ikke for seksjonen i Arefjordpollen da denne kan legges ut ved bruk av lekter og flåter. I hovedspennet (hengebrudelen) av Sotrabrua etableres adkomst til kablene for inspeksjon og reparasjon enten ved hjelp av permanent gangbane eller ved bruk av reparasjonsvogn. For adkomst til kablene i bruas sidespenn vil det i anleggsfasen benyttes stillas, mens inspeksjon i driftsfase dels vil skje fra bakken, dels fra mobilkran. I tunnelene vil det etableres nisjer for skjøting av kabler, og det vil være kjøreveg for inspeksjon og rømning. I en første fase, før lasten overstiger 1200 A, vil det være installert kapasitet i anlegget til å håndtere beredskapssituasjoner ved feil på enkeltledere. Etter hvert som kraftflyten i forbindelsen kan økes vil imidlertid kapasitetsreserven reduseres. De beredskapsmessige forhold rundt kabelanlegg vil koordineres med Statnetts eksisterende beredskap på dette området. Styrende for beredskapsplanleggingen er beredskapsforskriften og veileder til denne. Forskriftens krav vil bli ivaretatt. 10. Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn 10.1. Arealbruk Det etableres felles grøft for 145 kV og 420 kV kabelsettene. Grøft fra påhugg østside av Arefjordpollen til sjø blir ca. 20 meter lang. Grøften inn mot Litlesotra transformatorstasjon blir ca. 230 meter lang. Det klausuleres et 20 meter bredt belte (10 meter til hver side av senter grøft). Klausuleringsbelte forhindrer imidlertid ikke at veier, gang- og sykkelstier samt hager og annet friareal uten bebyggelse kan etableres. Muffeanlegget i Litlesotra transformatorstasjon etableres på BKK Netts tomt. Muffeanlegget ved Breivik transformatorstasjon vil ha en utstrekning på opptil ca. 40x40 m. Rundt muffeanlegget etableres det gjerde. BKK Nett vil så langt det er mulig etablere anlegget på areal innenfor klausuleringsbelte for eksisterende kraftledning. 23 Det må etableres riggområder, se punkt 6.5 med flyfoto. Se også detaljkart hvor planlagte riggområder er vist. Behovet for å etablere og benytte areal til riggområder er begrenset til anleggsperioden. Ca. 3,5 km luftledning dobbeltkurs 300 kV Fana-Litlesotra og 132 kV Breivik-Litlesotra vil bli revet fra samlemast ved Breivik transformatorstasjon til Litlesotra transformatorstasjon. Klausulert areal vil bli frigitt ved riving. 10.2. Bebyggelse og bomiljø Visuelle virkninger Tiltaket er i det alt vesentlige planlagt under overflaten, og vil ikke innebære negative visuelle virkninger for bebyggelse. Ca. 3,5 km luftledning vil bli revet som følge av det omsøkte tiltaket. Dette vil oppfattes som positivt for en del bebyggelse og for landskapet. Elektromagnetiske felt og helse Gjeldende forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg er nedfelt i St. prp. nr. 66 (2005-2006). Når det gjelder utredninger av eksponering av elektromagnetiske felt uttaler regjeringen blant annet følgende: «På utredningssiden bør en ved alle planer om nye bygg, da særlig boliger, skoler og barnehager, ved ledninger og ledninger ved bygg: • kartlegge eksponeringssituasjonen i bygg som ved gjennomsnittlig strømbelastning over året kan få felt over 0,4 μT og dermed omfanget av konfliktsituasjoner» Når det gjelder eventuelle tiltak, uttaler regjeringen blant annet følgende: «Magnetfeltnivået som tilsier utredninger (0,4 μT) betyr at en bør vurdere tiltak, men dette må ikke tolkes som en grense der tiltak alltid skal gjennomføres. Den enkelte sak må vurderes individuelt og andre viktige hensyn kan tilsi at det legges større eller mindre vekt på magnetfelt.» Rapport om elektromagnetiske felt følger som vedlegg nr. 9. Ingen eksisterende boliger vil bli eksponert for elektromagnetiske felt som overstiger utredningsgrensen. Det er derfor heller ikke relevant å drøfte avbøtende tiltak. Når det gjelder mulige helseeffekter av elektromagnetiske felt, viser BKK Nett til temaartikkelen «Strøm og helseeffekter» (http://www.nrpa.no/temaartikler/90595/stroem-og-helseeffekter) på sidene til Statens strålevern. Det er ingen holdepunkter for at det planlagte tiltaket har negative helseeffekter. Støy Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) legges til grunn for støykrav fra anleggsarbeidene. I dette prosjektet vil mye av arbeidet foregå inne i tunnel, og dermed gi lite støy til omgivelsene. Ved tunnelportalene der tunnelene drives fra i anleggsperioden, vil det bli støy fra midlertidige ventilasjonsvifter. Disse bør plasseres eller utformes slik at naboer og eventuelt andre støyømfintlige områder skjermes. Utsprengte masser lastes på lastebil inne i tunnelene. Massene må deretter fraktes til mellomlager som etableres ved riggområdene (eller til godkjent massedeponi). Løsning må avklares i miljø- transport- og anleggsplan. Det vil måtte påregnes noe støy fra anleggstrafikk, riggområder og strekninger der anleggsarbeidene pågår i dagen (ved kabel i grøft og kabel opphengt i Sotrabrua). Rutiner for varsling av naboer i henhold til Støyretningslinjene (T-1442/2012) vil bli fulgt. Fra ferdig anlegg vil det ikke bli støy. 24 Rystelser Utsprengning av tunnel fører til rystelser. Knarrvikatunnelen planlegges etablert med liten/moderat bergoverdekning, og det må gjennomføres en kartlegging av fundamenteringsforhold og tilstand for boliger og installasjoner over traseen før byggestart. Spesielt må det tas hensyn til natursteinsdammen i sørenden av Storavatnet. Denne er av eldre årgang og må vurderes spesifikt for utarbeidelse av rystelseskrav. En høyspentmast sør for traseene og betongdemning sørøst for Storavatnet må også undersøkes og vurderes nærmere. Trolig vil denne være dimensjonerende for rystelsesbegrensinger i Knarrvikaområdet. I utgangspunktet settes rystelseskravet til 15 mm/s basert på en enkel beregning for historiske bygninger av mur i ømtålig tilstand (NS 8141-1:2012+A1:2013). Kravet må revurderes etter kartlegging av tilstanden til bygningsmassen i området. 10.3 Grunnvann Kabeltunnelene skal etableres under grunnvannstanden og det vil bli definert influensområde hvor tunnelene potensielt kan påvirke grunnvannstanden ved drenering og en senkning av grunnvannsspeilet. En eventuell senkning av grunnvannstanden kan føre til setninger i løsmasser med påfølgende skader på bygninger/infrastruktur som er fundamentert på disse. Senkning av grunnvannstanden kan også ha betydning for drikkevanns- og energibrønner i området. Det vil fastsettes strenge krav for innlekkasje i tunnelene basert på vurderinger av ømfintligheten i omgivelsen. Ved behov vil det benyttes injeksjon av sementmasse for tetting av berget, slik at kravene overholdes. Spesielle hensyn må tas ved tunnelen på Sotrasiden, som enten skal krysse under eller nær inntil Storavatnet. Her må det utføres detaljerte undersøkelser av berget under vannet og det må tas høyde for omfattende tetting. 10.4 Energi-/drikkevannsbrønner Det er totalt registrert 3 brønner i nærheten av de to planlagte kabeltunnelene i NGUs database (GRANADA). Alle disse er lokalisert i sørvestre del av kabeltunnelen i Drotningsvik. En av disse er en energibrønn, mens bruksområdet for de to andre ikke er oppgitt. Det er ikke registreringsplikt for slike brønner og databasen kan ikke anses som komplett. Før anleggsstart skal det gjennomføres en komplett kartlegging av eventuelle energi-/drikkevannsbrønner innen en radius av 100 meter til hver side av tunnelen. Det vil for den enkelte brønn/eiendom utredes om den blir påvirket av anlegget, og hvilket tiltak som skal iverksettes. Tiltak kan være boring av ny brønn et annet sted på eiendommen, etablering av annen energikilde, utbetaling av erstatning mv. Tiltak vil skje i dialog med den berørte. 10.5 Setninger Setninger kan oppstå ved en senkning av grunnvannstanden. Dette skjer først og fremt i områder med tykt løsmassedekke hvor løsmassene har høy andel av finstoff (leire). I området for omsøkte kabeltunneler er det i hovedsak bart berg med små/moderate mengder organiske løsmasser over. Bygninger langs traseen antas i hovedsak å ligge på mindre sprengsteinsfyllinger på berg. Eventuelle mulige setninger vil være ved store fyllinger etablert på dårlige masser. Før anleggsstart vil boliger og installasjoner innenfor influensområdet kartlegges for å avdekke potensielle problemområder med tanke på setninger og det vil eventuelt bli utført kontrollmålinger for å kunne avdekke setninger som et resultat av anleggsarbeidene. 10.6 Friluftsliv og rekreasjon Tiltaket antas ikke å ha negative virkninger for friluftsliv og rekreasjon. 10.7 Landskap Tiltaket vurderes å ha beskjedne virkninger for landskapet. Det må etableres inngangsportaler ved påhuggene (tunnelinnslagene) i Breivik, Knarrvika og Arefjordpollen. BKK Nett har også søkt om å etablere et påhugg i Drotningsvik for rømningsvei/driving. Først i den nærmere detaljprosjektering vil det bli avklart hvorvidt det er behov for dette påhugget. 25 Ved samlemast vest for Breivik transformatorstasjon må det etableres et muffeanlegg for de nye kablene. Breivik Flyfoto dagens situasjon Breivik. Breivik transformatorstasjon midt i bildet. Påhugget ved Breivik transformatorstasjon etableres i bergskrent like ved Breivik transformatorstasjon. Det bygges en adkomstvei med lengde om lag 30 meter og bredde 3-4 meter fra trafostasjonsområde til påhugg. Bilde av område for påhugg ved Breivik transformatorstasjon. Bildet er tatt mot vest. Påhugget planlegges til venstre for gjerde i bergskrenten bakerst i bildet. Samlemast ses i bakgrunnen. Muffeanlegget er planlagt på flate/i skråning like øst for samlemast. Påhugg, muffeanlegg og vei etableres i et område med inngrep fra tidligere (transformatorstasjon og 300 kV kraftledning Fana-Litlesotra). I bakkant av flate/skrent for nytt muffeanlegg er det etablert industriområde. 26 Bilde tatt mot øst, fra foten av samlemast. Planlagt areal for muffeanlegg rett i front. 300 kV Fana-Litlesotra ses i bakgrunnen. Drotningsvik Traseen føres ut mot Sotravegen i fjellskjæring ved Drotningsvikvegen. Det etableres et påhugg ved nybygd gang- og sykkelveg litt lenger sør som skissen under viser. I permanent situasjon vil det kun være dør for personer (nødutgang) ved påhugget. Figur 17. Prinsippskisse av løsning i Drotningsvik. 27 Terrenget i området har mye fjell i dagen og frodig vegetasjon der det er jordoverdekning. Inngrep i området fra før er i hovedsak knyttet til veganlegget. Naturlig vegetasjon og terreng dominerer i nærvirkningen. Det er i dag frodig vegetasjon på begge sider av vegen og begrenset influensområde fra bebyggelse. Borehullet for trasé kommer ut i en fjellskjæring. Inngrepet vil knytte seg til brua og være lite synlig for de som trafikkerer vegen. Lokalisering av borehull og kabelføring i fjellskjæring under bru over Drotningsvikvegen. Den nybygde gang – sykkelvegen går høyere i terrenget fra Sotravegen og møter Drotningsvikvegen sør for planlagt påhugg. Påhugget ved gang- og sykkelvegen er lagt i en «bukt» i skråningen der det er mer marksjikt. Dette gjør at det vil være greit å dempe inngangen og døren med vegetasjon. Porten vil bli synlig fra en kort strekning på gang- sykkelvegen. Avbøtende tiltak: Det er en forutsetning at terrenget settes i stand og at det brukes naturstein for å tilpasse mellom utsprengt tunnel og portal. Natursteinsmuren på nedsiden av gangvegen angir type mur. 28 Pil viser lokalisering av påhugg langs gang- og sykkelveg. Knarrvika Påhugget i Knarrvika etableres i område med noe inngrep fra før. I permanent situasjon vil tunnelinnslaget ha kjøreport. Avbøtende tiltak: Det bør unngås å sprenge ned fjellformasjoner, slik at landskapet kan settes i stand med mest mulig naturlige terrengformasjoner bevart etter anleggsperioden. Bilde tatt mot sør av planlagt område for påhugg ved Knarrvika. Påhugget planlegges etablert i bergveggen midt i bildet. Arefjordpollen Terrenget er naturpreget med skrint markdekke og mye fjell i dagen. Særlig sonen nærmest vannet er sårbar i landskapsbildet. Alle nye inngrep øst for pollen vil være noe forstyrrende i et område der det ikke er noen inngrep fra før. 29 Tunnelen sprenges ut i dagen, og det skal etableres dør for personer (nødutgang) i permanent situasjon. Kabelen legges i sjø, og føres i mikrotunneler gjennom terrenget vest for Arefjordpollen. Kabelen kommer ut i litt avstand fra strandlinjen, og legges i grøft en kort strekning. Påhugget ligger noen meter høyere enn vannflaten. Visuelt er det en fordel å unngå påhugg i den sårbare sonen ned mot vannet. Ved påhugget må det være adkomst for anleggsarbeid før gjennomslag av tunnelen. Grunnet sårbart naturterreng i området, og registrert kulturminne i aktuell anleggsveg fra nord, vil adkomst skje via båt/lekter. Avbøtende tiltak: Området rundt tunnelen settes i stand ved muring og reetablering av vegetasjon. Det er gode muligheter for at noe naturlig vegetasjon vil gjøre åpningen lite synlig sett fra vannet på sikt. Bilde av område for planlagt påhugg ved Arefjordpollen. Figur 18. Portalens plassering ved Arefjordpollen, dempet plassert i landskapsrommet. Planlagt ny Rv. 555 til høyre. 30 Figur 19. Nærvirkning portal ved Arefjordpollen. 10.8 Kulturminner Ny trasé for kabelgrøft mellom Arefjordpollen og Litlesotra trafo ligger innenfor reguleringsplan (per 5.5.2015) for ny Rv 555. Det er registrert 5 kulturminnelokaliteter (3 områder) vest for Arefjordpollen. Figur 20. Registrerte kulturminner. For kulturminner nærmest Litlesotra trafostasjon er det i forbindelse med behandling av reguleringsforslaget for Rv. 555 Sotrasambandet søkt om dispensasjon fra Lov om kulturminner for å gjennomføre de planlagte tiltakene i dette området. Kabelgrøft vil ikke berøre lokalitetene. Det er ikke registrert marine kulturminner innerst i Arefjordpollen. BKK Nett vil etterkomme Hordaland fylkeskommunes (avdeling for kulturminner og museum) eventuelle pålegg om undersøkelser her før anleggsstart. 31 10.9 Naturmangfold BKK Nett har gjort søk i naturbase.no. I Drotningsvik er det gjort artsobservasjoner av tårnseiler, som har status nær truet på norsk rødliste 2010. Tiltaket forventes ikke å ha negative virkninger for naturmangfoldet. 10.10 Samfunnsinteresser BKK Netts omsøkte tiltak er en bidragsyter og en nødvendighet for å realisere formål knyttet til vegprosjektet ny Rv. 555, se punkt 6.1. Isolert sett vil BKK Netts riving av eksisterende luftledning innebære at klausulert areal for dagens luftledning vil bli frigitt og dermed kan utnyttes på annen måte enn per i dag. Sysselsettingseffekter og behov for tjenester i anleggs‐ og driftsfasen Bygging av tunnel og legging av nye kabler er oppgaver som fordrer bruk av firma og personell som er kvalifisert for slike typer oppdrag. Lokalt i Bergen/Fjell kan det i anleggsperioden bli en viss effekt av servicetjenester som overnatting, matservering, leie av lager mv. 10.11 Forurensning Det er ikke påvist forurensing i området omkring planlagt kabeltrasé. (Sjekket i Miljødirektoratets grunnforurensingsdatabase, miljøstatus.no.) Tunnelpåhuggene for kabeltunnelen i Drotningsvik og på vestre side av kabeltunnelen på Litlesotra skal etableres i berg uten fare for forurensing. Ved det østre påhugget for tunnelen på Litlesotra er det fyllmasser. Det er ingen konkrete mistanker om at dette er forurensede masser, men dette avklares før anleggsstart. I dalsøkket nedenfor det vestre påhugget til kabeltunnelen i Drotningsvik er det et kjent område med forurensede masser. Området er aktuelt som riggområde. Området er tidligere brukt som kommunalt deponi og er merket i miljøstaus.no «02 - Akseptabel forurensning med dagens areal- og resipientbruk». Eventuell bruk av arealet avklares før anleggsstart. Driving av tunnel krever vann i forbindelse med boring. Vann vil også trenge inn fra sprekker i berget. Lekkasje- og driftsvann pumpes ut av tunnelen og renses før utslipp til avløps-/spillvannsledning (oljeutskiller og partikkelsedimentasjon). Bergen og Fjell kommuner har utarbeidet egen VA-norm og egne retningslinjer for overvannshåndtering, som skal følges i alle bygg- og anleggsprosjekter i de respektive kommunene. Disse er tilgjengelig via nettsiden www.va-norm.no. I begge kommunenes retningslinjer for overvannshåndtering stilles det krav om at det i bygge- og anleggsprosjekter skal utarbeides en plan for håndtering av overvann i anleggsperioden for å redusere faren for forurensing av overvann/resipienter. I det videre planarbeidet må utslipp av drens-/overvann avklares med kommunene. Etter ferdigstilling av anlegget vil vann drenere med selvfall ut til Arefjordspollen (Litlesotra) og gjennom borehull til Søre Drotningsvik. Det vil bli etablert sedimentasjonsbasseng for å minimere utslipp av partikler. 11. Miljø, transport og anleggsplan (MTA) NVE vil sette som vilkår i konsesjonen at det skal utarbeides en miljø- transport- og anleggsplan (MTA). MTA-planen er en detaljplan som skal sikre at areal- og miljøkrav blir ivaretatt ved bygging og drift av anlegget. Planen er en presisering av konsesjonskrav, krav fra annet miljølovverk og byggherrens interne miljøkrav omsatt til målbare og etterprøvbare krav. Planen beskriver også hvilke hensyn som skal tas av utbygger for at skader og ulemper for ytre miljø i størst grad begrenses. MTA-planen skal godkjennes av NVE før byggearbeidene starter. 11.1 Miljøhensyn Miljøansvaret skal være tydelig definert og plassert i alle faser av prosjektet. Byggherren, BKK Nett, har det overordnede ansvaret for at miljøhensyn ivaretas. I tillegg er det viktig at prosjekterende (som står for 32 detaljplanlegging og utarbeiding av teknisk anbudsgrunnlag) også innarbeider miljøhensyn i planer og kontrakter. Under utbygging er det vesentlig at entreprenøren følger opp alle miljøkrav på en effektiv måte. Både BKK Nett som byggherre og NVEs miljøtilsyn vil følge opp at entreprenøren etterlever dette. 11.2 Videre oppfølging i prosjekteringsfasen BKK Nett har i utredningsarbeidet identifisert enkelte områder som må følges opp i prosjekterings- og byggefasen. I konsesjonsbehandlingen og høring av konsesjonssøknad, kan det i tillegg komme innspill fra berørte interesser som vil kunne innebære ytterligere oppfølgingstiltak. Ved utarbeidelse av MTA-plan, vil hovedvekt legges på mål og krav knyttet til anleggsgjennomføringen. 12. Avbøtende tiltak Med avbøtende tiltak menes tiltak som kan redusere eventuelle negative virkninger av det planlagte tiltaket i anleggs- og driftsfasen. BKK Nett foreslår følgende avbøtende tiltak for de planlagte tunnelportalene: • Terrenget ved tunellportal ved nybygd gang- og sykkelveg i Drotningsvikveien settes i stand ved blant annet bruk av naturstein. • Fjellformasjoner i portal-/riggområdene i Knarrvika bevares i størst grad, slik at landskapet kan settes i stand med mest mulig naturlige terrengformasjoner bevart etter anleggsperioden. • Området rundt tunnelportal ved Arefjordpollen settes i stand med muring og reetablering av vegetasjon. BKK Nett foreslår følgende avbøtende tiltak i anleggsfasen: • Trafikksikringstiltak/omlegging for gang- og sykkelveg ved Drotningsvikvegen og trafikksikringstiltak i nærområdene ved Breivik transformatorstasjon. • Støyende virksomhet begrenses til tidsrommet 07:00-22:00. • Ventilasjonsanlegg ved påhugg trekkes inn i tunnel. 13. Offentlige og private tiltak BKK Nett kjenner ikke til offentlige eller private tiltak som vil påvirkes av det her omsøkte tiltaket. Tiltaket vil tilrettelegge for Statens vegvesens vegprosjekt ny Rv. 555. 14. Innvirkning på private interesser 14.1 Erstatningsprinsipper Erstatninger utbetales som en engangserstatning, og skal i utgangspunktet tilsvare det varige økonomiske tapet som eiendommen påføres ved utbygging. I forkant eller i løpet av anleggsperioden blir det satt fram et tilbud til grunneierne om erstatning for eventuelle tap og ulemper som det nye tiltaket innebærer. Blir man enige om en avtale vil denne bli tinglyst og eventuelle erstatninger utbetales i henhold til avtale. Dersom saken ikke fører fram, går saken til rettslig skjønn. BKK Nett vil søke å komme frem til minnelige avtaler med berørte grunneiere og rettighetshavere. 14.2 Berørte grunneiere BKK Nett har utarbeidet liste med oversikt over grunneiendommer som blir berørt av tiltaket, se vedlegg nr. 11. Informasjon om eiendomsforholdene er hentet fra offentlige eiendomskart (matrikkelkartet). 33 15. Vedlegg til søknaden 1. Oversiktskart datert 10.6.2015. 2. Eiendomskart datert 10.6.2015. 3. Oversiktstegning Sotrabrua 4. Snitt av Sotrabrua med forlegning av kabler 5. Snitt kabelgrøft 6. Snitt muffeanlegg ved endemast Breivik 7. Plantegning muffeanlegg ved endemast Breivik 8. Geologisk rapport 9. Rapport elektromagnetiske felt 10. Dybdekart tunneltraseer 11. Grunneierliste datert 18.9.2015. Med vennlig hilsen BKK NETT AS Thor André Berg adm. direktør Jens Skår divisjonssjef
© Copyright 2024