Prostatakre) – Diagnos0kk og Screening Giske Ursin Direktør Kre)registeret Enorm økning i prostatakre) forekomst de siste 20 år Noe nedgang i dødelighet siste 20 år Forekomst Dødelighet Forekomst, dødelighet og PSA Forekomst Dødelighet Fra Kvåle, R. et al, JNCI 2007 Hvordan ligger vi an sammenlignet med resten av Norden? Nordiske land -‐ forekomst Nordiske land -‐ dødelighet Se Kvåle et al. JNCI 2007 for diskusjon av trender Ligger Norge nå dårligst an? Nordiske land – dødelighet: Norge ligger IKKE øverst hos menn under 80 PSA-‐tes0ng: Har vi funnet rik0g mengde tes0ng? 7/2014 – 4. utgave PSA-‐basert screening «.... kan redusere prostata-‐spesiﬁkk dødelighet... ... medfører betydelig overdiagnos0sering, og overbehandling... ... ...anbefaler ikke populasjonsbasert screening ...ved en generell helsesjekk bør fordeler og ulemper med PSA tes0ng diskuteres inngående med pasienten» Klarer almenprak0kerne å få frem budskapet? Figur 1 Fylkesvis utvikling i antall PSAprøver per 100 000 menn over 40 år i årene 1996, 1999 og 2011 524 959 PSA-analyser i 2011 87% rekvirert fra primærhelsetjenesten. Breidablikk et al. Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 1711-6 © Tidsskrift for Den norske legeforening Oppveier nedgangen i dødelighet for den massive økningen i forekomst? Er den økende bruken av PSA tes0ng verdt det? Redder vi NOK liv ved denne tes0ngen? En sammenlikning med mammograﬁscreening Brystkre) i Norge Mammograﬁ prøveprosjekt fra 1995/1996 i 4 fylker, landsdekkende fra 2005 Er økning i forekomst verdt screeningen vi ubører? Sammenlikner økning med forventet underliggende trend PROSTATA BRYST Mye større gevinst for brystkre) enn for prostatakre) Forekomst økning: 71% Dødelighet fall: 22% Forekomst økning: 12-‐15% Dødelighet fall: 33% Obs -‐ denne typen økologiske analyser har mange grove feilkilder Fordeler-‐ubordringer Eﬀekt på sykdomsspesiﬁkk dødelighet Overdiagnos9kk Foreslå; antall som må inviteres for å forebygge et dødsfall Bryst 28% 10 -‐ 20% 370* Norge Weedon-‐Fekjær et al. 2014 Falk et al. 2013 Prostata 20% 40 -‐ 50%? 780** ERSPC Schröder et al., 2014 I 0llegg kommer KONSEKVENSENE av overbehandling mhp livskvalitet! Større nega0ve konsekvenser for prostatakre) enn brystkre)! *Det norske mammograﬁprogrammet **ERSPC – 13 års oppfølging Vi tester både unge og eldre med PSA Aldersfordeling pasienter utredet kun pga forhøyet PSA 50 Andel (%) 40 30 20 10 0 2004-2006 2007-2009 2010-2012 Diagnoseår 0-49 60-69 80+ 50-59 70-79 Okt 2014: Kanadisk panel: STERK anbefaling mot PSA-‐tes0ng hos menn under 55 og over 70! Svak anbefaling mot PSA-‐tes0ng hos menn i alderen 55-‐69 BØR VI GI KLARERE ANBEFALINGER HOS DE YNGSTE OG ELDSTE? Hvor god er behandlingen av prostatakre) i Norge? En stor andel av prostatakre)pasienter prostatektomeres – ca 1500/år Andel prostatektomerte 50 Andel (%) 40 30 20 10 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Diagnoseår 2010 2011 2012 De ﬂeste opereres på sykehus med ﬂer enn 50 prostataektomier årlig Andel av opererte pasienter operert ved sykehus med mer enn 50 prostatektomier årlig 100 Andel (%) 80 60 40 20 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Operasjonsår 2010 2011 2012 Antall prostatektomier per sykehus Opererende sykehus OUS, Radiumhospitalet St. Olavs Hospital OUS, Aker Haukeland US ST, Skien/Porsgrunn SUS, Stavanger UNN, Tromsø AHUS, Lørenskog SI, Hamar SiV, Tønsberg VV, Drammen SS, Arendal VV, Bærum VV, Ringerike SS, Kris0ansand St. Olavs Hospital, Orkdal Nordlandssykehuset, Bodø Førde Sentralsjukehus 2012 282 240 232 139 137 105 99 81 81 69 53 34 32 27 26 26 24 15 Ak0v overvåking -‐ andel har økt! (unngår/utseper kura0v behandling) Andel pasienter under aktiv overvåkning 50 Andel (%) 40 30 20 10 0 2009 2010 2011 2012 Diagnoseår Lav risiko Høy risiko Middels risiko Lav risiko: cT1-‐2a og PSA =<10 ng/mL og Gleason score =<6. Middels risiko: cT2b eller PSA>10<20 ng/mL eller Gleason score 7. Høyrisiko: cT>2b eller PSA >20 ng/mL eller Gleason score >7. Ak0v overvåking: VIKTIG Å OVERVÅKE! lav prostatakre)dødelighet i gruppen Hva vet vi om livskvalitet i denne gruppen Hva vet m vi å olm som eve livskvalitet med en i denne gruppen kre)diagnose? som må leve med en kre)diagnose? VIKTIG Å OVERVÅKE! Utreder/diagnoseår Ahus, Lørenskog SUS, Våland OUS, Aker St. Olavs Hospital SiV, Tønsberg Urologisk Senter SØ, Fredrikstad Haukeland universitetssykehus Volvat, Rådal Uro-‐Sør A/S ST, Skien/Porsgrunn Helse Møre og Romsdal, Ålesund Moelv Spesialistsenter VV, Bærum Helse Møre og Romsdal, Kris0ansund Overnklinikken AS CuraMedica Spesialistsenter AS SI, Hamar UNN, Tromsø Sørlandet sykehus, Arendal VV, Drammen HNT, Levanger Haraldsplass Diakonale Sykehus Sørlandet sykehus, Kris0ansand Volvat, Oslo Førde sentralsjukehus VV, Hønefoss Urologi nord SI, Lillehammer UNN, Harstad Helgelandsykehuset, Mosjøen Nordlandssykehuset, Bodø 2012 Antall utredet Andel meldt 294 98,6 268 76,5 239 66,5 235 72,8 215 84,7 182 13,2 170 98,8 170 64,1 150 86 150 2 149 50,3 147 82,3 144 97,2 142 99,3 124 91,9 121 87,6 117 67,5 103 98,1 98 53,1 97 90,7 95 65,3 94 97,9 90 72,2 78 85,9 73 58,9 72 58,3 70 94,3 68 100 65 100 49 100 47 97,9 46 89,1 IKKE alle er like ﬂinke 0l å sende kliniske meldinger 0l Kre)registeret! Konklusjon •  Enorm økning i PSA-‐tes0ng siste 20+ år •  Ikke klart at: –  Fordeler ved PSA-‐tes0ng oppveier for ulemper –  Vi gjør en god nok jobb i dag med å formidle fordeler/ulemper •  DERFOR: Bør vi gi strengere anbefalinger MOT PSA-‐tes0ng – særlig for de yngste og eldste? •  Behandlings0lbudet – er det op0malt? –  Hvor mange sykehus bør 0lby prostatektomier? –  Ak0v monitorering – god start – men: •  Ingen sovepute for dårlig informasjon om PSA-‐tes0ng! •  Klinisk innmeldingsgrad 0l Kre)registeret er ikke god nok!