Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer Sidsel Graff-Iversen MD, PhD. Seniorforsker ved Folkehelseinstituttet professor II i forebyggende medisin ved UiT Forventet levealder ved fødsel i Norge 1846-2012 K 80 Kilde: FHI 2012 60 70 M 50 Krig 2 Krig 1 40 3] nor.e0[, 2] Forventet levealder ved fødsel (år) - Et enkelt tall som på ethvert tidspunkt oppsummerer dødeligheten ved alle aldre. Levealder: gitt at dødeligheten holder seg på dagens nivå i fremtiden. 1850 1900 1950 2000 K: 83.6* M: 79.9* 80 Forventet levealder ved fødsel i Norge 1846-2013 70 Økende levealder Stagnasjon menn 1955-1975, 1984-1988 60 Røyk, farlig fett Krig 50 Fattigdom Krig Krig/pandemisk influensa Fallende spedbarnsdødelighet 40 3] nor.e0[, 2] Forventet levealder ved fødsel (år) Stagnasjon kvinner 1984-1989 1850 1900 1950 1846:2006 Data fra Human mortality database; *SSB 2014 2000 Hjerte-karsykom responderer raskt på endring av miljøfaktorer Kilde: Strøm A, Jensen RA. Mortality from circulatory diseases in Norway 1940-45. Lancet Jan 20, 1951. Det samme for diabetes type 2 Kilde: Westlund K. Brit J Prev Soc Med 1966;20:105-16 Dødelighet i alder 0-74 år av hjerte- og karsykdommer 2007-2012. Dødsfall av hjerte- og karssykdommer pr 100.000, alderstandardisert 140 120 23% 100 80 Begge kjønn Menn 60 Kvinner 40 20 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Hjerte-kar-suksess som omtales lite: Norge fra høyrisikoland til «middelhavsland»: Dødelighet av iskemisk hjertesykdom, menn 0-64 år 250 Per 100000 personer per år 200 Slovakia 150 Hellas Finland Norge 100 Spania Frankrike 50 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 Dødelighet av iskemisk hjertesykdom. Kvinner 0-64 år 50 45 Per 100000 personer per år 40 35 Slovakia 30 Hellas Finland 25 Norge 20 Spania Frankrike 15 10 5 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 Dødeligheten går ned i alle helseregionene: Er utviklingen for nye tilfeller av hjerteinfarkt like god som for dødeligheten? Ingen nedgang i nye tilfeller av hjerteinfarkt 2001-2009. For sykehusinnlagt infarkt var det økning, mens infarkt-død utenfor sykehus gikk markert ned Kilde, også for de foregående: G. Sulo et al, UiB Hvorfor ingen nedgang i nye hjerteinfarkter hos yngre og middelaldrende voksne? • Dødeligheten går fortsatt ned, også hos yngre! • Er det for en stor del små infarkter med god prognose som står for sykelighet hos yngre? – «Kanskje ikke så gal utvikling som tall fra NPR kan tyde på…» • De eldre «drar» den totale nedgangen i sykelighet! • Nesten halve eldrebefolkningen bruker statiner. – «Kanskje kamufleres en mindre god utvikling for kost, mosjon og alkohol?» • - «Kanskje forebyggende behandling brukes for lite hos yngre?» Hvordan går det med risikofaktorene? • Redusert dagligrøyking! - nedgangen fortsetter trolig… • Kost: obs, hvilke råd er verd å følge? • Kolesterolnivået øker i Finland og Sverige, også diastolisk blodtrykk økt i Finland 2007-12)* • BMI flater ut i Finland 2007-12* • Stillesitting og fysisk aktivitet: trolig liten total endring • Alkoholforbruket øker... • Behov for befolkningsbaserte måle-data i Norge (Tromsøundersøkelsen startet mars 2015) • Andre risikofaktorer å tenke på i klinisk arbeid • Sosial ulikhet, utsatte grupper *Borodulin K et al. Forty-year trends in cardiovascular risk factors in Finland. Eur J Public Health 2014; 1-8. Fysisk aktivitet: Hvor ofte, og hvor intenst? 40-42 years old men in Oppland county 1976-2001 20 % 15 % Proportion obese (BMI>=30) 10 % Hypertension 5% Hypercholesterolemia 0% 1976 1981 1986 1991 1994 1997 2001 Kolesterol Kvinner 5.5 6 mmol / l 6.5 7 Menn 1970 1980 1990 2000 1970 1980 1990 År Gjennomsnitt totalkolesterol, 40-åringer 1970-2003. Oslo (svart), Oppland (blå) og Finnmark (rød). Kilde: Jenum AK et al, Tidsskriftet 2007 2000 Behov for ny datainnsamling! Mettede, trans og flerumettede fs (E%). Forbruksundersøkelser (arbeiderhushold 1906-58, 1975 gjennomsnittshusholdningen) 25 20 Mettede 15 Trans 10 Flerum 5 0 1890 1910 1930 1950 1970 1990 2010 Lars Johansson, Helsedirektoratet Kostråd: Hva med fett? Hva med steinalderkost? Ost? Sjokolade? Lavkarbo som standardkost? Hvilke fettsyrer er egentlig verre og bedre? Det har gått veldig bra i «de gamle kostrådenes tid», også i land hvor transfett ikke har vært en stor sak. Bruk av kolesterolsenkere (%) 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Kvinner 40-44 1,6 1,8 1,9 2,0 2,1 2,0 2,0 1,9 Menn 40-44 3,7 4,0 4,2 4,4 4,5 4,5 4,4 4,2 Kvinner 70-74 31,9 33,7 35,1 36,3 37,5 37,9 38,0 37,6 Menn 70-74 35,1 37,1 38,7 39,9 41,1 41,8 42,1 42,3 Ikke-smittsomme folkesykdommer (NCD): 2 av 3 tapte leveår skyldes hjerte-karsykdom eller kreft. Kreft tar flest leveår. OBS! Verdens helseforsamling (WHA) Vedtok i mai 2012 en målsetting om å redusere prematur dødelighet som følge av 4 store grupper av ikke-smittsomme sykdommer (NCD) med 25% 2010-2025 ..before the end of 2012, set voluntary global targets for the prevention and control of noncommunicable diseases, principally:  cardiovascular diseases  cancers  chronic respiratory diseases  diabetes | 2 6 ..and their common underlying risk factors, namely:     tobacco use unhealthy diet physical inactivity harmful use of alcohol Felles risikofaktorer for flere store sykdomsgrupper Tobakk Kost Fysisk inaktivitet Alkohol Kreft* +++ ++ + + Hjerte-kar** +++ +++ ++ + Diabetes 2 + + ++ + KOLS +++ * Med kjente risikofaktorer; **Aterosklerotisk/trombotisk Premature dødsfall av fire grupper ikke-smittsomme sykdommer pr. 100.000, alder 0-74 år, 2007-2012 350 300 250 2007 -12: 200 Begge kjønn Menn 150 Kvinner 100 50 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Aldersstandardiserte rater gitt EUROSTATs standardpopulasjon Fra Dødsårsaksregisteret, Eivind Reikerås -13% Sosial ulikhet i sykelighet, dødelighet og helse • Gjelder forekomst og død av nesten alle sykdommer og nesten all «helserelatert atferd». • Hjerte-kar en modellsykdom for sosial ulikhet • Danner en gradient: jo høyere status (utdanning, inntekt, yrke, boligstandard, …), desto bedre helse. Meyer 2011 H. H. Meyer 2011 | Den sosiale ulikheten i dødelighet av alle årsaker samlet har økt 1960-2000. Hva har skjedd senere? Menn, absolutte forskjeller etter utdanning*. Absolute educational inequality, per 100 000 py Dødelighet i alder 45-74 1961-2009, aldersjustert. Søylenes høyde representerer differanse i dødelighet per 100 000 person-år. Strand BH et al, 2014. In press. 1200 1000 800 600 400 200 0 1960s 1970s 7. Other causes 116 170 6. Suicide 10 5. External 1980s 1990s 2000s 183 210 264 9 16 18 20 72 71 58 60 61 4. Other cancer 33 53 63 96 119 3. CVD 36 274 414 508 357 2. COPD 18 18 30 45 71 1. Lung cancer 13 39 83 123 145 Men * Slope Index of Inequality, SII. Kvinner, absolutte forskjeller etter utdanning Absolute educational inequality, per 100 000 py Dødelighet600i alder 45-74 1961-2009, aldersjustert. 500 400 300 200 100 0 -100 1960s 1970s 1980s 1990s 2000s Women 7. Other causes 96 112 73 111 138 6. Suicide -4 -6 -4 -1 1 5. External -1 1 4 5 20 4. Other cancer 13 38 35 70 80 3. CVD 250 287 242 233 154 2. COPD 7 10 10 32 68 1. Lung cancer 1 2 11 56 101 2005-2012: Andel dagligrøykere etter utdanning, menn 40 35 -31% 30 -35% 25 2005 2006 2007 2008 2009 2010 20 15 -42% 10 5 0 Grunnskole Videregående Universitet-høgskole 2011 2012 Helseunderskelser 2000-2003: Andel med fedme etter utdanning 30 BMI >30 kg/m2 25 20 Menn 15 Kvinner 10 5 0 Inntil 9 år 10-12 år 13-16 år 17 år eller mer Helsetapsjusterte leveår Antall leveår med full helserelatert livskvalitet som går tapt (Disability Adjusted Life Years, DALY) Tapte leveår + alvorlighetsvekting for tilstander man «lever med»: Tall mellom 0 (frisk) og 1 (død); Eksempler: – Ryggsmerter i korsryggen (akutt, kronisk, - smerter i fot) 0.27 – Depresjon (mild-moderat-alvorlig): 0.16-0.40-0.65 Lav sykdomsbyrde i Norge Topp 20 årsaker til DALYs i Norge Fra IHME’s landsprofil for Norge Hjerte-karhelsen før og nå: Veldig mye godt å si! Men spennende om den fine utviklingen fortsetter! Spent på utviklingen for sykelighet, kost, kolesterol og blodtrykk. Takk for oppmerksomheten!