2 Bestemmelser - Bodø
Kommuneplanens arealdel 2014 - 2026 Revidert utgave oktober 2015 Bestemmelser og retningslinjer Bestemmelser: Plankart og bestemmelser er juridisk bindende. Det er ikke anledning til å ta i bruk, dele og/eller bebygge en eiendom på annen måte enn det som er fastsatt på plankartet eller i bestemmelsene, jf. pbl. § 1-6. Bestemmelsene i kommuneplanen er på flere punkter detaljerte. Dette er for å ivareta behovet for presisjon i bydeler hvor tidligere kommunedelplaner nå erstattes av kommuneplanens arealdel. I tillegg er hensikten å ivareta nye behov i områder som omfattes av eldre reguleringsplaner. Bestemmelsene i kommuneplanen skal danne grunnlag for utarbeiding av bestemmelser i nye reguleringsplaner for byggeprosjekter. De generelle bestemmelsene og flere av bestemmelsene for boligområder skal gjelde for alle nye boligprosjekter i byutviklingsområdet selv om det foreligger eldre reguleringsplaner. DEL A består av generelle og tematiske bestemmelser samt bestemmelser til arealbruksformål og hensynssoner. DEL B inneholder egne bestemmelser for Sentrum, Rønvik, Indre Havn, Ytre Havn og Bodøsjøen. Anvendelsesområdet for de ulike kapitlene i DEL B angis under hvert kapittel. DEL B gir utfyllende bestemmelser for de enkelte områdene, og går ved motstrid foran bestemmelsene som er gitt i DEL A. I DEL C er bestemmelser om arealbruksformål, utnyttelsesgrad og byggehøyde samlet i en matrise for de områder av kommunen som er vist på plankartet «BYKARTET» i målestokk 1:7500. Matrisens innhold samsvarer med bestemmelser i DEL B. Retningslinjer: Retningslinjer er ikke juridisk bindende. De kan ikke benyttes som direkte hjemmelsgrunnlag for vedtak etter planen, men skal være førende for videre planlegging, forvaltning og saksbehandling. Retningslinjene angis i kursiv til hver enkelt bestemmelse. Byutviklingsområdet: Begrepet «byutviklingsområdet» er brukt i enkelte bestemmelser, og omfatter Tverlandet tettsted og områdene fra og med Mørkvedmarka/Støver til og med Løpsmark mellom sjøen og markagrensa. Fritidsboliger: Bestemmelsene som er gitt for fritidsboliger under arealformålet «Fritidsbebyggelse» er juridisk bindende innen denne arealbrukskategorien. I tillegg er innholdet å anse som retningslinje for fritidsboliger som etableres i områder avsatt til annen arealbruk. Kommunedelplaner for Saltstraumen og Tverlandet tettsted Området som dekkes av disse to kommunedelplanene inngår ikke i planavgrensningen for kommuneplanens arealdel. På plankartet er områdene vist som hvite. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 3 Innhold DEL A. GENERELT ........................................................................................................................... 10 § 1. Innledende bestemmelser .......................................................................................................... 10 § 1.1 Rettsvirkning ....................................................................................................................... 10 § 1.2 Plankrav .............................................................................................................................. 11 § 1.2.1 Unntak fra plankrav ............................................................................................................... 11 § 1.3 Innholdet i utbyggingsavtaler ............................................................................................. 12 § 1.4 Krav til maks støynivå ........................................................................................................ 12 § 1.4.1 Støy – boliger ......................................................................................................................... 12 § 1.4.2 Områder der det kreves dokumentasjon av veitrafikkstøy ................................................... 13 § 1.4.3 Bestemmelser til flystøysoner ............................................................................................... 13 § 1.4.4 Krav til bygge- og anleggsfasen ............................................................................................. 14 § 1.5 Miljø, klima og biologisk mangfold ................................................................................... 14 § 1.6 Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) ................................................................... 14 § 1.7 Automatisk fredete kulturminner ........................................................................................ 15 § 1.8 Strandsone og vassdrag ....................................................................................................... 15 § 1.9 Bevaring av grøntområder i byutviklingsområdet .............................................................. 17 § 1.10 Universell utforming og tilgjengelighet ............................................................................ 17 § 1.11 Skilt og reklameinnretninger............................................................................................. 18 § 1.12 Folkehelse ......................................................................................................................... 19 § 1.13 Barn og unges interesser i planleggingen ......................................................................... 19 § 1.14 Nøyaktighets- og detaljeringsklasser i Bodø kommune ................................................... 19 § 1.15 Bestemmelser til hensynssoner ......................................................................................... 19 § 1.15.1 Friluftsliv, natur, landbruk, kulturmiljø................................................................................ 19 § 1.15.2. Omformingsområder .......................................................................................................... 19 § 1.15.3. Nedslagsfelt for drikkevann ................................................................................................ 20 § 1.15.4 Restriksjonslinje flyplass ...................................................................................................... 20 § 1.15.5 Hinderflater flyplass............................................................................................................. 20 § 1.15.6 Støysone riksvei ................................................................................................................... 20 § 1.15.7 Flystøysoner ......................................................................................................................... 20 § 1.15.8 Båndlegging etter kulturminneloven, bevaring kulturmiljø ................................................ 20 § 2. Handel ....................................................................................................................................... 20 § 2.1 Etablering av kjøpesenter .................................................................................................... 20 § 2.2 Etablering av handel med plasskrevende varetyper ............................................................ 21 § 2.3 Etablering av dagligvareforretninger .................................................................................. 21 § 3. Parkeringsbestemmelser ........................................................................................................... 21 ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 4 § 3.1 Soneinndeling ..................................................................................................................... 22 § 3.2 Parkeringskrav .................................................................................................................... 22 § 3.3 Parkeringsplassenes lokalisering og størrelse samt generelle bestemmelser for beregning av krav om antall parkeringsplasser ............................................................................................. 25 § 3.4 Parkering for bolig- og fritidsbebyggelse ........................................................................... 25 § 3.5 Næringsparkering ................................................................................................................ 26 § 3.6 Annen parkering.................................................................................................................. 27 § 3.7 Frikjøpsordning ................................................................................................................... 27 § 3.8 Nedbygging av eksisterende parkeringsplasser .................................................................. 27 § 3.9 Vilkår ved anmodning om brukstillatelse ........................................................................... 28 § 4. Bestemmelser for uteoppholdsareal .......................................................................................... 28 § 4.1 Soneinndeling ..................................................................................................................... 28 § 4.2 Frikjøpsordning i sone A og B – bestemmelsen er ugyldig og utgår.................................. 29 § 4.3 Krav til uteoppholdsareal .................................................................................................... 29 § 4.3.1 Kvalitetsnorm for sone A og sone B....................................................................................... 29 § 4.3.2 Arealnorm for indre bykjerne ................................................................................................ 31 § 4.3.3 Arealnorm for sone A ytre bykjerne ...................................................................................... 31 § 4.3.4 Arealnorm for sone B............................................................................................................. 31 § 4.3.5 Krav til uteoppholdsareal i sone C ......................................................................................... 32 § 4.4 Krav til plassering av lekeplasser i reguleringsplaner ........................................................ 33 § 5. Bebyggelse og anlegg ............................................................................................................... 33 § 5.1 Generelle bestemmelser ...................................................................................................... 33 § 5.2 Boligbebyggelse .................................................................................................................. 35 § 5.2.1 Utforming............................................................................................................................... 35 § 5.2.2 Utnyttelsesgrad ..................................................................................................................... 36 § 5.2.3 Garasje, carport, uthus og lignende mindre bygg ................................................................. 36 § 5.2.4 Boligfortetting på Mørkved ................................................................................................... 36 § 5.2.5 Gamle Hellevik skole .............................................................................................................. 36 § 5.2.7 Utbyggingsrekkefølge ............................................................................................................ 36 § 5.3 Fritidsbebyggelse ................................................................................................................ 37 § 5.3.1 Størrelse og lokalisering......................................................................................................... 37 § 5.4 Fritidsbebyggelse - Tilhørende anlegg ved sjø og vann/vassdrag ...................................... 39 § 5.4.1 Naust ...................................................................................................................................... 40 § 5.4.2 Flytebrygger og fortøyninger ................................................................................................. 40 § 5.5 Næringsbebyggelse. ............................................................................................................ 40 § 5.5.1 Bodø Videregående Skole, avd. Nyholmssundet ................................................................... 40 ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 5 § 5.5.2 Molo, Givær ........................................................................................................................... 41 § 5.5.3 Moen, Misvær........................................................................................................................ 41 § 5.5.4 Løding .................................................................................................................................... 41 § 5.6 Offentlig og privat tjenesteyting. ........................................................................................ 41 § 5.6.1 Mørkvedbukta – RV80 ........................................................................................................... 41 § 5.7 Idrettsanlegg ........................................................................................................................ 41 § 5.8 Fritids- og turistformål ........................................................................................................ 41 § 5.9 Andre typer bebyggelse og anlegg ...................................................................................... 41 § 6 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) ..................................................... 41 § 6.1 LNFR - landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift ................................................ 41 § 6.1.1 Hovedregel i LNFR-områder som ikke inngår i hensynssone friluftsliv/naturmiljø eller hensynssone landbruk/kulturmiljø.................................................................................................... 42 § 6.1.2 Utnyttelsesgrad ..................................................................................................................... 42 § 6.2 LNFR-områder med særlige hensyn til friluftsliv eller bevaring av naturmiljø (tidl. LNF-1) ...................................................................................................................................................... 42 § 6.2.1 Hovedregel innenfor sonen ................................................................................................... 42 § 6.2.2 Utnyttelsesgrad, høyder mv. ................................................................................................. 43 § 6.2.3 Innfallsporter til Sjunkhatten nasjonalpark ........................................................................... 43 § 6.2.4 Bestemmelser om fritidsboliger i Bodømarka og Skau-Løpsmark ........................................ 43 § 6.3 LNFR-områder med særlige hensyn til landbruk eller kulturmiljø (tidl. LNF-2) .............. 43 § 6.3.1 Hovedregel innenfor sonen ................................................................................................... 43 § 6.3.2 Føringer ved utvidelse av anlegg ........................................................................................... 44 § 6.3.3 LNFR - spredt boligbygging .................................................................................................... 44 § 6.3.4 LNFR – spredt fritidsbebyggelse ............................................................................................ 44 § 6.3.5 Kjerringøy Handelssted .......................................................................................................... 44 § 7 Områder for råstoffutvinning ..................................................................................................... 44 § 8 Områder for Forsvaret................................................................................................................ 44 § 9 Områder for bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone ................................ 45 § 9.1 Akvakultur .......................................................................................................................... 45 § 9.2 Sjøvannsinntak .................................................................................................................... 45 § 9.3 Småbåthavn Tårnvik ........................................................................................................... 45 § 9.4 Naturområde Valosen ......................................................................................................... 46 § 10 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ............................................................................. 46 § 10.1 Avkjørsler ......................................................................................................................... 46 § 10.2 Kollektivtrafikk ................................................................................................................. 46 § 10.3 Jernbane ............................................................................................................................ 46 ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 6 § 10.4 Flyplass ............................................................................................................................. 47 § 10.5 Hensynssone restriksjonsområde flyplass ......................................................................... 47 § 10.6 Kommunikasjon til sjøs .................................................................................................... 47 § 10.7 Fremtidige samferdselsprosjekter ..................................................................................... 47 § 10.8 Gang- og sykkelveier ........................................................................................................ 47 § 11 Bestemmelser for Saltstraumen marine verneområde ............................................................. 47 § 11.1 Forholdet mellom verneforskriften for Saltstraumen marine verneområde og plan- og bygningsloven .............................................................................................................................. 47 DEL B. GEOGRAFISK AVGRENSETE BESTEMMELSER ........................................................... 49 § 12 - SENTRUM BYDEL (sone 1 – 17) ........................................................................................ 49 § 12.1 Anvendelsesområde og mål for utvikling av sentrum ...................................................... 49 § 12.2 Felles bestemmelser for byggeområder ............................................................................ 49 § 12.2.1 Byggehøyder ........................................................................................................................ 49 § 12.2.2 Trafikksikkerhet for gående ................................................................................................. 50 § 12.2.3 Utnyttelsesgrad ................................................................................................................... 50 § 12.2.4 Grønnstruktur ...................................................................................................................... 50 § 12.3 Boligområder .................................................................................................................... 50 § 12.3.1 Arealbruk, utnyttelsesgrad og høyder ................................................................................. 50 § 12.3.2 Krav til utforming og plassering ........................................................................................... 51 § 12.3.3 Tiltak som berøres av temakart skjermings- og utviklingsområder .................................... 51 § 12.4 Byggeområder omfattet av temakart kulturminner ........................................................... 52 § 12.4.1 Krav til utforming av tiltak ................................................................................................... 52 § 12.4.2 Krav til tiltak på bygninger som er vist med fasadevern ..................................................... 53 § 12.5 Områder avsatt til sentrumsformål................................................................................ 53 § 12.5.1 Arealbruk ............................................................................................................................. 53 § 12.5.2 Utnyttelsesgrad ................................................................................................................... 53 § 12.5.3 Høyder ................................................................................................................................. 54 § 12.5.4 Krav til utforming og plassering ........................................................................................... 54 § 12.6 Offentlig og privat tjenesteyting ....................................................................................... 55 § 12.7 Samferdsel......................................................................................................................... 55 § 12.7.1 Veiareal ................................................................................................................................ 55 § 12.8 Næringsområder ................................................................................................................ 55 § 12.8.1 Generelle krav til arealbruk ................................................................................................. 55 § 12.8.2 Næringsområde – Sone 16 (utenom avlastningssenter) ..................................................... 56 § 12.8.3 Krav til utforming av bebyggelse og utomhusområder ....................................................... 56 § 12.9 Områder for kombinert bebyggelse og anleggsformål ..................................................... 56 ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 7 § 12.9.1 Punkthus .............................................................................................................................. 56 § 12.9.2 Kombinert bebyggelse og anleggsformål langs Gamle Riksvei - Sone 13............................ 57 § 12.9.3 Stormyra - Sone 17 (utenom avlastningssenter) ................................................................. 57 § 12.10 Forretningsformål og kjøpesenter ................................................................................... 57 § 12.11 Bestemmelser til hensynssoner ....................................................................................... 57 § 12.11.1 Byutviklingsområde sentrum øst ....................................................................................... 57 § 12.11.2 Byutviklingsområde sentrum vest ..................................................................................... 57 § 13 – RØNVIK (sone 18-36) .......................................................................................................... 58 § 13.1 Anvendelsesområde .......................................................................................................... 58 § 13.2 Grønnstruktur .................................................................................................................... 58 § 13.3 Boligområder .................................................................................................................... 58 § 13.3.1 Grad av utnytting og byggehøyder ...................................................................................... 58 § 13.3.2 Form, materialbruk og plassering ........................................................................................ 58 § 13.3.3 Krav til boligtyper................................................................................................................. 58 § 13.3.4 Boligfortetting...................................................................................................................... 59 § 13.4 Bevaringsverdige områder og bygninger .......................................................................... 59 § 13.5 Forretningsformål ............................................................................................................. 59 § 13.6 Kombinerte formål, bolig/forretning ................................................................................ 59 § 13.7 Offentlig og privat tjenesteyting ....................................................................................... 60 § 13.8 Rekkefølgebestemmelse ................................................................................................... 60 § 14 - INDRE HAVN (sone 37) ...................................................................................................... 60 § 14.1 Anvendelsesområde .......................................................................................................... 60 § 14.2 Boligbebyggelse ................................................................................................................ 60 § 14.3 Kombinert bebyggelse og anleggsformål ......................................................................... 60 § 14.3.1 Næring, kontor, forretning, tjenesteyting ........................................................................... 60 § 14.3.2 Bolig, næring, kontor, forretning, tjenesteyting .................................................................. 60 § 14.3.3 Bolig, forretning, kontor ...................................................................................................... 60 § 14.4 Næring............................................................................................................................... 61 § 14.5 Havneterminal ................................................................................................................... 61 § 14.6 Havn – sjøareal (farled) .................................................................................................... 61 § 14.7 Samferdsel......................................................................................................................... 61 § 15 - YTRE HAVN (sone 38) ........................................................................................................ 61 § 15.1 Anvendelsesområde .......................................................................................................... 61 § 15.2 Bebyggelse og anlegg ....................................................................................................... 61 § 15.3 Grønnstruktur .................................................................................................................... 62 § 15.4 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone ........................................... 62 ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 8 § 16 - BODØSJØEN (sone 39) ........................................................................................................ 62 § 16.1 Anvendelsesområde .......................................................................................................... 62 § 16.2 Estetikk ............................................................................................................................. 62 § 16.3 Byggelinjer ........................................................................................................................ 63 § 16.4 Boligfeltene 39.1 – 39.11 .................................................................................................. 63 § 16.5 Boligfeltene 39.13 – 39.38 ................................................................................................ 63 § 16.6 Kombinert bebyggelse- og anleggsformål ........................................................................ 64 § 16.6.1 Bolig/forretning ................................................................................................................... 64 § 16.6.2 Bolig/atelier, privat museum ............................................................................................... 64 § 16.7 Forretningsformål ............................................................................................................. 64 § 16.7.1 Formål .................................................................................................................................. 64 § 16.7.2 Maksimalt tillatt forretningsareal ........................................................................................ 64 § 16.7.3 Byggehøyde ......................................................................................................................... 64 § 16.7.4 Utnyttelsesgrad ................................................................................................................... 64 § 16.8 Omformingsområdene 39.65 og 39.66 ............................................................................. 65 § 16.9 Offentlig og privat tjenesteyting ....................................................................................... 65 § 16.10 Samferdsel....................................................................................................................... 65 § 16.11 Rekkefølgebestemmelser ................................................................................................ 65 DEL C. MATRISE MED BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR OMRÅDENE OMTALT I DEL B .............................................................................................................................. 67 ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 9 DEL A. GENERELT § 1. Innledende bestemmelser FORMÅL Formålet med kommuneplanen er å legge til rette for en byutvikling som gir en god og levende kommune med varierte tilbud og et mangfoldig bymiljø. Planen skal legge tydelige rammer for de som vil bygge, og være et verktøy for en god og effektiv saksbehandling i plan- og byggesaker. § 1.1 Rettsvirkning Kommuneplan 2014 – 2026 bestående av plankart og bestemmelser er juridisk bindende for arealbruken i kommunen. Retningslinjer (i kursiv) gir veiledning for plan- og byggesaker. Kommuneplan 2014 – 2026 gjelder frem til vedtak av ny kommuneplan. A. Følgende kommunedelplaner videreføres: Kommunedelplan for Saltstraumen Kommunedelplan for Tverlandet Det er gitt nye generelle bestemmelser blant annet om handel, parkering og utearealer i denne kommuneplanen. Kommuneplanens arealdel 2014 – 2026 utfyller kommunedelplanene på disse punktene. Kommunedelplanene for Sentrum, Rønvik/Saltvern, Bodøsjøen, Indre Havn og Ytre Havn oppheves ved vedtak av kommuneplanens arealdel 2014 – 2026. Prinsippene fra disse planene er i stor grad videreført i kommuneplanens arealdel, jf. DEL B. Ved motstrid går bestemmelser i denne planens DEL B foran bestemmelser i denne planens DEL A. B. Forholdet til reguleringsplaner, unntatt bestemmelser angitt i pkt. C: Alle vedtatte reguleringsplaner gjelder foran kommuneplanens arealdel 2014 – 2026. Kommuneplanens bestemmelser får allikevel utfyllende og supplerende virkning. C. Følgende bestemmelser i arealdelen gjelder foran alle vedtatte regulerings- og bebyggelsesplaner: §§ 1.2 til 1.15 unntatt § 1.8. §2 §3 §4 § 5.1 unntatt E § 5.2.1, § 5.2.2, § 5.2.3 §§ 5.3 til 5.9 § 10.8 ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 10 § 1.2 Plankrav For områder avsatt til bebyggelse og anlegg, jf. plan- og bygningsloven (pbl.) § 11-7 nr. 1, der det ikke foreligger gjeldende reguleringsplan, må tiltak som nevnt i pbl § 1-6 ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. For utbyggingsområdene som er avsatt på Rønvikjordene, jf. tidligere kompromiss, er det krav om områderegulering. Planer og tiltak som kan få vesentlige virkninger for naturressurser, miljø eller samfunn, skal vurderes etter forskrift om konsekvensutredninger. Bestemmelser i matrise i del C om utnyttelsesgrad, gesimshøyde og takform er å anse som ytre rammer ved utarbeidelse av detaljreguleringer for de områdene som omfattes av matrisen. Retningslinje for utarbeidelse av reguleringsplaner: Krav til dokumentasjon i reguleringssaker innenfor byutviklingsområdet: - Risiko- og sårbarhetsanalyse - Trafikksikkerhet - Støyvurdering - Trygg skolevei og trygg atkomst til lekeområder - Sosial infrastruktur som skole og barnehage - Energiforsyning i henhold til bestemmelsenes § 5.1 B. - Sol/skygge-diagram og analyse sol/skygge målt på følgende tidspunkter: 23. juni kl. 12-15-18 og 1. september kl. 12-15-17. Hensikten er å ivareta sol på nordsiden av viktige gateløp, i byrom/parker og i uteoppholdsareal. - Vurdering av vind/tunnelvirkning der dagens situasjon endres. For bygninger over 5 etasjer skal det utføres vindanalyse. Hensikten er å planlegge bebyggelse slik at det ikke skapes vindforsterkninger som gjør det ukomfortabelt å oppholde seg i byrom eller spasere på gatenivå. - Opptegning av fasadeløp og perspektiv av gaterommet som viser sammenheng med nabobebyggelse. - Utarbeidelse av modell 1:500 som viser forholdet til omkringliggende bebyggelse. - Illustrasjonsplan som dokumenterer kravet til uteoppholdsareal på egen tomt. I søknad om rammetillatelse skal det tas stilling til om det skal frikjøpes; beløpet skal i så fall være innbetalt ved søknad om midlertidig brukstillatelse/ferdigattest. Det kan gjøres unntak fra disse kravene i oppstartsmøte. § 1.2.1 Unntak fra plankrav Byggetiltak som etter plan- og bygningsloven defineres som mindre tiltak kan utføres på bebygd eiendom uten reguleringsplan såfremt følgende betingelser er oppfylt: Tiltaket medfører ikke overskridelse av %-bebygd areal (%-BYA), høyder og takform i denne plan, og er ellers i samsvar med bestemmelser gitt i denne plan og plan- og bygningsloven Tilbygg til eksisterende fritidsbebyggelse eller ny fritidsbebyggelse til erstatning for eksisterende fritidsbebyggelse i samsvar med § 5.3.1 som ellers ikke medfører ytterligere privatisering av strandsone, buffersone mot vassdrag, turløyper eller hindrer allmennhetens tilgjengelighet ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 11 Tiltaket berører ikke bygning som i seg selv er bevaringsverdig (gul) på temaplan kulturminner Berører tiltaket bygning som inngår som del av bevaringsverdig bygningsmiljø, må tiltakshaver dokumentere at tiltaket er i samsvar med bestemmelser og retningslinjer i § 12.5 I Værran tillates boligbygging på bebodde øyer unntatt i verneområdene. Boligbygging i Værran er unntatt fra plankravet i § 1.2. § 1.3 Innholdet i utbyggingsavtaler Bodø kommunes forventning til inngåelse av utbyggingsavtale gjelder i hele kommunen når én eller flere av følgende forutsetninger om avtaleinngåelse er til stede: Utbyggingsavtale forutsettes inngått før igangsettingstillatelse gis, der utbygging i henhold til vedtatt arealplan (kommuneplanens arealdel, kommunedelplan eller reguleringsplan) med tilhørende bestemmelser også forutsetter bygging av offentlige anlegg/tiltak og/eller tilpasning til slike anlegg. Med offentlige anlegg menes alle anlegg/tiltak som er vist som offentlig regulerte formål i arealplanen eller som følger av bestemmelser til planen inklusiv rekkefølgebestemmelser, for eksempel offentlige trafikkanlegg og offentlige friområder. Offentlige anlegg omfatter også ledninger for vann, avløp, fjernvarme og lignende. Utbyggingsavtale forutsettes inngått der det fra kommunens side er ønskelig å regulere antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse eller å stille krav til bygningens utforming. Utbyggingsavtale forutsettes inngått der kommunen eller andre skal ha forkjøpsrett eller tilvisningsrett til en andel av boligene. Ved utarbeidelse av kommunedelplan eller reguleringsplan for større områder kan det fattes mer spesifikke vedtak i henhold til pbl. kapittel 17, der det vil gi bedre forutsigbarhet for utbygging innenfor planområdet. § 1.4 Krav til maks støynivå Støygrenser fastsatt i Miljøverndepartementets (MD) retningslinje T-1442/2012 gjelder i hele kommunen. § 1.4.1 Støy – boliger Boliger skal dokumenteres å oppnå innendørs støynivå iht. NS 8175, klasse C som tilsvarer 30LpA,eq,24h(dB). Maks støynivå for uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk er for støykildene vei, jernbane, flyplass hhv. 55, 58 og 52 Lden. I soverom gjelder dessuten maksnivå fra utendørskilder 45 LpAmax (dB), natt kl. 23-07. Retningslinje: I utbyggingsområder som ligger i områder berørt av flere støykilder, er det anbefalt en reduksjon av støygrensen med 3dB, jf. veileder til T-1442/2012. I slike områder kreves det støyrapport i reguleringsplan/byggesak som dokumenterer at støykravene gitt i veileder til T-1442/2012 er oppfylt. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 12 § 1.4.2 Områder der det kreves dokumentasjon av veitrafikkstøy For støyømfintlig bebyggelse (boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler eller barnehager) langs sterkt trafikkerte veier, kreves det støyfaglig rapport som dokumenterer at støykravene i § 1.4.1, jf. veileder T-1442/2012, er oppfylt. Hvilke veier dette omfatter avklares i den enkelte plan- eller byggesak basert på blant annet årsdøgntrafikk. I hovedsak vil kravet gjelde langs de fleste hovedveier/større gater innenfor byutviklingsområdet. Dette gjelder også i områdene vist som gul og rød støysone på juridisk bindende temakart «Støysoner Riksvei», jf. § 1.15.6. § 1.4.3 Bestemmelser til flystøysoner a) Rød sone: I disse områder tillates ikke ny støyømfintlig bebyggelse (boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler eller barnehager). For eksisterende boliger tillates gjenoppbygging etter brann og skade, om- og tilbygging uten plankrav såfremt ingen nye boenheter etableres. Krav til innendørs støy som nevnt i § 1.4.1 skal for begge tilfeller oppfylles. Bruksendring som etablerer nye boenheter tillates ikke. b) Gul sone: Disse områder tillates bebygd i henhold til avsatt arealbruksformål. For støyømfintlig bebyggelse gjelder: Der det gjelder plankrav, jf. § 1.2, skal det fremlegges støyfaglig rapport som godtgjør at støykrav oppfylles. Der det ikke kreves reguleringsplan, skal det ved søknad om rammetillatelse fremlegges støyfaglig rapport som godtgjør at støykravene oppfylles. Kontroll av prosjektering og kontroll av utførelse med hensyn til ivaretakelse av innendørs støyforhold skal som hovedregel skje ved uavhengig kontroll. For eksisterende boliger i gul sone gjelder unntaket som nevnt i § 1.4.3 a) rød sone, 2. avsnitt. Bestemmelsen gis anvendelse på de til enhver tid gjeldende flystøysoner. Retningslinje for gul sone, § 1.4.3 pkt. b): Det kan vurderes unntak fra bestemmelsen såfremt: Saken behandles som reguleringsplan Utendørs støyforhold er dokumentert gjennom støyfaglig utredning som angir støynivå på uteoppholdsarealer og utenfor rom med støyfølsom bruk Alle boenhetene får en stille side, jf. T-1442/2012, og tilgang til uteareal best mulig egnet til uteopphold med tilfredsstillende støyforhold Støyrapport dokumenterer at innendørs støynivå som angitt i § 1.4.1 kan oppfylles Det stilles krav om uavhengig kontroll for hhv. prosjektering og utførelse med hensyn til ivaretakelse av innendørs støyforhold. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 13 Bare der det ut fra en helhetsvurdering anses å foreligge interesseovervekt til fordel for utbygging, kan avvik tillates. § 1.4.4 Krav til bygge- og anleggsfasen Det skal utarbeides en overordnet plan for hvordan ulemper for beboere og næringsetableringer skal håndteres i bygge- og anleggsfasen, og planen skal være godkjent før det kan gis rammetillatelse. Detaljplan for beskyttelse av omgivelsene skal være skriftlig godkjent før igangsettingstillatelse kan gis. Planen skal redegjøre for ansvarlig for informasjon og henvendelser, samordningsmøter, driftsopplegg i ulike faser, driftstider, skjerming av byggeplass, skiltplaner, massetransport, transport til og fra området, riggområde, trafikksikkerhet for gående og syklende, støyforhold, rystelser og vibrasjoner, renhold og støvdemping. Nødvendige beskyttelsestiltak skal være etablert før bygge- og anleggsarbeider kan igangsettes. Støy fra bygge- og anleggsvirksomhet skal håndteres i samsvar med kapittel 4 i retningslinje T-1442/2012. § 1.5 Miljø, klima og biologisk mangfold Alle tiltak i kommuneplanen skal utformes med tanke på å sikre miljøet i et globalt perspektiv og i et lokalt perspektiv. Alle reguleringsplaner skal utarbeides med mål om å legge til rette for fremtidsrettede miljø- og klimaløsninger. Dette skal dokumenteres i alle planforslag. Alle reguleringsplaner skal vurderes i henhold til naturmangfoldloven § 7, jf. §§ 8 - 12. Av hensyn til havnivåstigning og stormflo settes det i Saltstraumen, Svefjorden, Skjerstadfjorden, Valnesfjorden og Misværfjorden en byggegrense mot sjø slik at overflate gulv 1. etasje minimum ligger på kote 3,0 (NN1954). I kommunen for øvrig settes tilsvarende byggegrense på kote 3,5 (NN1954). Alle reguleringsplaner og byggesaker i strandsonen skal inneholde vurderinger av effekt av havnivåstigning og bølgepåvirkning, samt avbøtende tiltak. Disse vurderingene kan medføre at byggegrensen kan settes både høyere og lavere enn veiledende byggegrense. Retningslinje: Intensjonen med byggegrensen mot sjø fastsatt i denne bestemmelsen er å minimere risikoen for at verdier går tapt ved flom, stormflo og bølgepåvirkning. Hvis endringer i statlige veiledninger medfører at byggegrensene i denne bestemmelsen er foreldet, skal nye statlige føringer legges til grunn. § 1.6 Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal kommunen påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål og eventuelle endringer i slike forhold som følge av den planlagte utbyggingen. Områder med fare, risiko eller ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 14 sårbarhet avmerkes i planen som hensynssoner. Det skal i nye planer vedtas bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Alle plan- og byggesaker i skredutsatte områder og i områder med marine avsetninger krever geotekniske vurderinger, som vil avgjøre om området kan utbygges og eventuelt på hvilke vilkår. Retningslinje: Det vises til ROS-analyse utarbeidet til kommuneplanens arealdel 2009, samt til nærmere omtale av risiko og sårbarhet i planbeskrivelsen. Til behandling av alle typer arealplaner i kommunen skal det utarbeides en analyse av risiko og sårbarhet. Dersom en finner at risiko- og sårbarhetsforholdet ikke er et aktuelt tema for aktuell plan/aktuelt tiltak skal dette gå frem av vedtak. Det kan også stilles krav til ROS-analyse i bygge- og delesaker. § 1.7 Automatisk fredete kulturminner Lov om kulturminner gjelder uavkortet i hele kommunen, jf. § 3, 1. ledd: ”Ingen må - uten at det er lovlig etter § 8 - sette i gang tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatiskfredet kulturminner eller fremkalle fare for at dette kan skje.” Jf. § 8, l. ledd: ”Vil noen sette i gang tiltak som kan virke inn på automatisk fredete kulturminner på en måte som er nevnt i § 3 første ledd, må vedkommende tidligst mulig før tiltaket planlegges iverksatt melde fra til vedkommende myndighet eller nærmeste politimyndighet. Vedkommende myndighet avgjør snarest mulig om og i tilfelle på hvilken måte tiltaket kan iverksettes. Avgjørelsen kan påklages til departementet innen 6 uker fra underretning om vedtaket er kommet frem til adressaten. ” Vedkommende myndighet er Nordland fylkeskommune, Sametinget og Tromsø museum. Ved utarbeidelse av nye reguleringsplaner eller endringer av eksisterende planer i kommuneplanens arealdel for Bodø skal det foreligge samtykke fra kulturminnemyndighetene (Nordland fylkeskommune, Sametinget og Tromsø museum) før endelig vedtak av reguleringsplan. Ved tiltak som ikke omfattes av regulerings- eller detaljplan skal det foreligge samtykke fra kulturminnemyndighetene (Nordland fylkeskommune, Sametinget og Tromsø museum) før tiltak kan settes i verk, jf. kulturminneloven §§ 3 og 8. § 1.8 Strandsone og vassdrag I 100-metersbeltet fra strandlinjen langs sjø er det forbudt med byggetiltak. Forbudet gjelder ikke der arealet er avsatt til bebyggelse og anlegg. I slike områder gjelder byggegrensen slik den fremgår av gjeldende reguleringsplan, eller blir fastsatt gjennom ny reguleringsplan/kommunedelplan. Byggeforbudet omfatter plassering av midlertidige og flyttbare bygninger, konstruksjoner og anlegg som nevnt i pbl. § 20-1 første ledd bokstav j), og som ikke skal stå lengre enn 2 måneder. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 15 Byggetiltak for å fremme friluftslivet kan tillates så fremt økologiske og biologiske vurderinger tillater det. Dette gjelder både langs sjø, vann og vassdrag. I en sone på 50 m langs vann og vassdrag er det forbudt med byggetiltak. Forbudet omfatter også plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner og anlegg som nevnt i pbl. § 20-1 første ledd bokstav j), og som ikke skal stå mer enn 2 måneder. For regulerte vann beregnes sonen på 50 m målt horisontalt fra høyeste regulerte vannstand. Vann Heggmovatnet Durmålsvatnet Børnupvatnet Gjømmervatnet Mangevatnet Høyeste regulerte vannstand +128,00 +163,70 +321,33 +399,25 +473,03 Byggeforbudet i strandsonen og langs vann og vassdrag omfatter også iverksetting av nye eller utvidelse av eksisterende masseuttak. Forbudet omfatter også massetak tilknyttet landbruksvirksomhet. Bebyggelse må ikke beslaglegge eller stenge eksisterende passasje ned til og langs strandlinjen, med mindre alternativ passasje eksisterer eller kan etableres. Etablerte stier skal søkes ivaretatt. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen ligger som grunnlag for vurdering av utbygging i deler av strandsonen. Retningslinje: Ved utarbeidelse av reguleringsplaner i 100-metersbeltet skal det dokumenteres verdier knyttet til friluftsliv, naturmiljø, landskap, naturmangfold og kulturhistorie. Det skal synliggjøres hvordan disse hensynene er ivaretatt i planen. Ved utarbeidelse av reguleringsplan, skal det avsettes en sone mellom bebyggelse og sjø og vann/vassdrag til friluftsformål. Dette for å sikre allmenn tilgang og redusere inngrepets virkning i landskapsbildet. Unntak kan gjøres i spesielle tilfeller hvor hensynet til allmenn ferdsel, landskap og naturmiljø ikke blir berørt, eller intensjonene i dette punkt løses på annen måte gjennom reguleringsplan eller kommune(del)plan. Dette må dokumenteres i forbindelse med utarbeidingen av plan. Strandsonen er en viktig allmenn ressurs, som i størst mulig grad skal holdes fri for bebyggelse av hensyn til allmenn tilgang og landskapsopplevelse. Dette gjelder især: - Egnede rekreasjonsområder - Større inngrepsfrie områder og områder med landskapsmessige kvaliteter - Viktige kulturlandskap og områder med kulturhistorisk interesse - Atkomst fra sjø/gode ilandstigningsplasser - Atkomst ned til sjø, og langs strandlinjen ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 16 Dersom det legges til rette for utbygging i deler av strandsonen skal bebyggelsens lokalisering og utforming ivareta natur- og landskapsmessige kvaliteter, samt allmennhetens tilgang. Utbyggingen skal vurderes i henhold til naturmangfoldloven § 7, jf. §§ 8 - 12. § 1.9 Bevaring av grøntområder i byutviklingsområdet Alle grøntområder i byutviklingsområdet skal bevares, og det er ikke tillatt med nedbygging eller privatisering av slike områder. Forslag om bruk av grøntarearealer til andre formål krever utarbeidelse av ny reguleringsplan, og utbygger må dokumentere at det foreligger tungtveiende grunner for omdisponering. Grøntområder over 100 m² skal ha et særlig vern. Korridorer mellom bebyggelsen og grøntområder og bebyggelsen og Bodømarka skal opprettholdes. Retningslinjer: 1. Formannskapets vedtak i sak 14/47 i møte 05.03. 2014:» Prinsipper og kriterier for salg av tilleggsarealer» legges til grunn for vurdering av omdisponering og salg av grøntarealer i byutviklingsområdet. 2. Som grøntområder inngår alle områder avsatt til friområder og friluftsområder i vedtatte planer. Videre omfatter begrepet skolegårder, parker og hager/parker ved institusjoner, offentlige bygg og bygg til offentlig og privat tjenesteyting. Grøntareal er en kvalitet som må ivaretas og sikres som fellesgoder for byens innbyggere. Grøntareal av betydning for allmennheten skal derfor ikke avhendes. Bodø sentrum har få store grøntområder og disse områdene skal ikke nedbygges. § 1.10 Universell utforming og tilgjengelighet For uteområder, atkomst til og i bygninger gjelder krav fastsatt i Teknisk forskrift. For boligprosjekter og i reguleringsplaner for boligbebyggelse med 10 boenheter eller flere, skal minimum 10 % av boenhetene være tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelse, jf. byggeteknisk forskrift (TEK). I prosjekter/områder med færre enn 10 boenheter skal minimum 1 boenhet være tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelse. Prosjekter/områder med færre enn 5 boenheter er unntatt fra kravet. Med område menes delfelt, kvartal eller flere delfelter som enkeltvis eller samlet har mer enn 5 boenheter. Retningslinje: Råd for funksjonshemmede er høringsinstans i alle plansaker. Universell utforming av produkter/kommunikasjonsmidler og bygde omgivelser skal bidra til at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig - uten behov for tilpassing eller en spesiell utforming: 1. Like muligheter for bruk 2. Fleksibel i bruk 3. Enkel og intuitiv i bruk 4. Forståelig informasjon 5. Toleranse for feil 6. Lav fysisk anstrengelse 7. Størrelse og plass for tilgang og bruk ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 17 § 1.11 Skilt og reklameinnretninger (Jf. pbl § 30-3, og SAK10 §§ 3-1 bokstav d, og 4-1 bokstav c nr. 3.) Det godkjennes ikke skilt og reklameinnretninger: På eller ved bygninger eller i områder som er fredet etter kulturminneloven eller regulert til bevaring etter plan- og bygningsloven, ved kirker og forsamlingshus, samt tilsvarende bygninger eller områder som etter kommunens skjønn har åpenbar antikvarisk, miljømessig eller kulturhistorisk interesse I boligområder I eller ved friområde/park Langsetter, på eller over offentlig gategrunn Skilt og reklameinnretninger skal ikke plasseres på: Møne, takflate, takutstikk eller gesims Blindgavl over møne på tilstøtende hus På eller foran gjerder, murer o.l. Uthengsskilt skal ikke stikke mer enn 1 m ut fra fasadeliv. Det skal være en fri høyde på minimum 3,5 m over bakkeplan. Skilt og reklameinnretninger skal ha visuelle kvaliteter i samsvar med pbl. § 29-2. Følgende tillates ikke: Gesimser utformet som lyskasser Skilt og reklameinnretninger utformet som bånd Skilt og reklameinnretninger sideveis mellom vinduer i 2. etasje og oppover Skilt og reklameinnretninger på markiser Skilt og reklameinnretninger som kommer i konflikt med byggverkets arkitektur Farger som virker i sterk kontrast med bygget Lysstyrke som virker sjenerende og påtrengende Bannere, flagg, vimpler og lignende som er hengt på fasade eller mellom bygninger Skilt med større sammenhengende areal enn 7 m². Monteres flere skilt nær hverandre regnes den sammenhengende visuelle eksponeringsflaten som ett skilt Flere enn ett uthengsskilt og ett veggskilt for hver virksomhet Skilt og reklameinnretning som ikke vedrører virksomheten på stedet Løsfotskilt eller reklame (flyttbare bukker, vippeskilt, roterende skilt, seil, beach flag o.l.) Retningslinjer: I parker/friområder kan det tillates oppført informasjonstavler, turskilt m.m. I boligområder hvor det også åpnes for mindre forretningsetableringer kan slike etableringer synliggjøres med mindre skilt. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 18 § 1.12 Folkehelse Arealressursene skal forvaltes slik at befolkningens helse fremmes. Det er like viktig å hensynta helsefremmende faktorer som det er å fjerne risikofaktorer for skader, sykdommer og lidelser. § 1.13 Barn og unges interesser i planleggingen Barn og unges interesser skal synliggjøres i planleggingen. Det vises til rikspolitiske retningslinjer om barn og unges interesser i planleggingen og temaveileder T-1513 Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven. Retningslinje: Barnerepresentanten og Ungdomsrådet er høringspart i alle plansaker. § 1.14 Nøyaktighets- og detaljeringsklasser i Bodø kommune Til juridisk bindende temakart «Nøyaktighetsområder» knyttes følgende juridisk bindende bestemmelse om plasseringstoleranse: Område 1 – 0,1 m Innenfor område 1 skal dokumentert ytre pålitelighet være bedre enn 0,1 m. Område 2 – 0,2 m Innenfor område 2 skal dokumentert ytre pålitelighet være bedre enn 0,2 m. Plasseringstoleransen er grensen for hva som kan aksepteres av forskjell mellom godkjent beliggenhet og utstukket beliggenhet; altså hvor stort avvik fra det angitte som kan godtas av bygningsmyndighetene. Plasseringstoleransen angir det samlede spillerom for justering ved utstikkingen av den vedtatte planen og alle unøyaktigheter. Retningslinje: Offentlig kartgrunnlag skal følge spesifikasjoner godkjent av Statens kartverk og være i henhold til geodataplan. Bodø kommune fastsetter her hvilke nøyaktighetsklasser som gjelder for de ulike delene av kommunen. For øvrig vises det til fagstandarden «Plassering og beliggenhetskontroll» utgitt av Statens kartverk. Standarden gir utfyllende faglige bestemmelser for bruk av kartgrunnlag, angivelse av målenøyaktighet og valg av oppmålings- og utstikkingsmetoder. § 1.15 Bestemmelser til hensynssoner § 1.15.1 Friluftsliv, natur, landbruk, kulturmiljø Bestemmelser til hensynssonene friluftsliv og natur samt landbruk og kulturmiljø er plassert inn under LNFR-områdene. Se henholdsvis §§ 6.2 og 6.3 med underpunkter. § 1.15.2. Omformingsområder Bestemmelser til hensynssoner «båndlegging etter plan- og bygningsloven i påvente av områderegulering» (byutviklingsområde øst og vest) er gitt under § 12.11. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 19 Bestemmelser til hensynssone omforming knyttet til Bodøsjøen felt 39.65 og 39.66 («Slakteritomta») er gitt under § 16.8. § 1.15.3. Nedslagsfelt for drikkevann Klausulerte nedslagsfelt for drikkevann er vist på plankartet som hensynssone. Innenfor hensynssonen skal drikkevannsinteressen være overordnet andre interesser. Vedtatte klausuleringsbestemmelser for nedbørsfeltene til kommunens drikkevann gjelder for alle former for tiltak og aktiviteter innenfor klausuleringsområdet, samt for enhver som ferdes eller oppholder seg ved drikkevannskildene og innenfor nedbørsfeltet. Klausuleringsbestemmelsene for hvert enkelt nedslagsfelt for drikkevann gjelder som bestemmelser til hensynssonene, jf. pbl. § 11-8 a). § 1.15.4 Restriksjonslinje flyplass Bestemmelser til hensynssone H130 byggeforbud rundt flyplass er gitt under § 10.5. § 1.15.5 Hinderflater flyplass Bestemmelser til juridisk bindende BRA-kart (hinderflater flyplass) er gitt under § 12.2.1. § 1.15.6 Støysone riksvei Bestemmelser angående veitrafikkstøy er gitt under § 1.4.2. Disse gjelder også for støysone riksvei som vist på juridisk bindende temakart. § 1.15.7 Flystøysoner Bestemmelser angående flystøysoner er gitt under § 1.4.3 og knyttet til flystøysoner som vist på juridisk bindende temakart «Flystøysoner». § 1.15.8 Båndlegging etter kulturminneloven, bevaring kulturmiljø Hensynssonene «båndlegging etter kulturminneloven» (H730) og «bevaring kulturmiljø» (H570) er brukt i plankart og Bykartet. For Sentrum bydel vises til temakart kulturminner med tilhørende bestemmelser. For øvrige bydeler vist på Bykartet er det gitt bestemmelser for områdene i DEL B og DEL C. § 2. Handel § 2.1 Etablering av kjøpesenter Etablering av nytt eller utvidelse av eksisterende forretningsareal med samlet BRA over 3 000 m² tillates bare i indre bykjerne, i områder innenfor avlastningssenteret samt i områder merket som kjøpesenter. Handelsområdenes avgrensning fremkommer av juridisk bindende temakart. Det er avsatt områder til kjøpesenter på Stormyra/Plassmyra innenfor avlastningssenteret, og det er avsatt to områder til kjøpesenter innenfor Hunstad bydelssenter. Innenfor Hunstad bydelssenter tillates maksimalt 25 000 m² forretning utbygd innenfor planperioden. Dette inkluderer eksisterende forretningsarealer. Innenfor områdene avmerket som kjøpesenter tillates alle varetyper. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 20 Med kjøpesenter forstås detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives og fremstår som en enhet, samt utsalg som krever kunde- eller medlemskort for å få adgang. Med detaljhandel menes salg av alle typer varer direkte til forbruker, det vil si både dagligvarehandel, faghandel, inklusive salg av plasskrevende varer. Med plasskrevende varetyper menes biler, motorkjøretøy, lystbåter, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer, salg fra planteskoler/hagesentre, møbelvarehus, brune- og hvitevarer. Retningslinje: Spesialiserte og unike forretnings- og servicetilbud som har kommunen eller et større område som handelsomland, ønskes primært lokalisert i bykjernen. § 2.2 Etablering av handel med plasskrevende varetyper Handelsetableringer inntil 3 000 m² BRA der den dominerende del av vareutvalget er plasskrevende varetyper, kan i tillegg lokaliseres i følgende soner: Sentrum bydel Indre havn (Rønvikleira) 13.2, 13.3, 13.4, 13.5, 17.3 37.2, 37.5, 37.6, 37.7, 37.8, 37.9, 37.10, 37.12, 37.15, 37.16 Retningslinje: Handel med plasskrevende varetyper skal primært lokaliseres i randsonen til Sentrum bydel på Stormyra/Plassmyra. Det er enkeltvarens volum, vekt og håndterlighet som er avgjørende for om varen anses som plasskrevende. § 2.3 Etablering av dagligvareforretninger Nærbutikker med dagligvareprofil som har samlet BRA på inntil 1 500 m² (inkl. lagerareal) kan etableres i trafikksikker gang/sykkelavstand fra boligområder. Det åpnes av denne grunn ikke for nye dagligvareforretninger sør for Olav Vs gt. § 3. Parkeringsbestemmelser Bestemmelsene er bindende for behandling av saker etter plan- og bygningsloven og skal anvendes i bygge- og reguleringssaker ved nybygg eller bruksendring. Alle parkeringskrav er dimensjonert for tradisjonell drift innenfor virksomheten. I den grad bygningen inneholder tilbud eller funksjoner ut over dette, skal parkeringskravet for bygningen fastsettes særskilt i reguleringsplan. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 21 § 3.1 Soneinndeling Sone A: Bykjernen. Omfatter sone 1 i Sentrum bydel slik den er fastsatt i kommuneplanens arealdel. Sone B: Øvrige soner i Sentrum, Indre havn og deler av Rønvik, bydelssentrene på Hunstad og Mørkved samt områdene nærmest bydelssentrene. Sone C: Resten av kommunen. Soneinndelingen fremkommer av juridisk bindende temakart «Parkering/utearealer». § 3.2 Parkeringskrav I plan-, bygge- og delesaker skal det avsettes plass for biler og sykler i samsvar med krav gitt i tabellen ”Krav til antall p-plasser”. Plass kan avsettes på egen grunn eller i fellesanlegg innenfor angitt krav til avstand. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 22 Krav til antall parkeringsplasser To tall angir minimums- og maksimumskrav, ett tall angir kun minimumskrav Sone A Virksomhet Sone B Sone C Enhet Bil Sykkel Bil Sykkel Bil Sykkel Pr. boenhet 0,3 1 0,3 1 0,3 1 Pr. boenhet 0,5 2 0,8 2 1,0 2 Pr. boenhet 0,7 2 1,2 2 1,4 2 Pr. boenhet - - - - 1,2 - Kontor 100 m² BRA 0,5-0,8 2 0,8-1,5 2,0 1,5 1,5 Forretning/dagligvare 100 m² BRA 0,8-1,0 2 1,5-3,0 1,5 2,0 1 Kjøpesenter 100 m² BRA 0,7-1,0 2 1,0-2,0 1,5 - - Industri/verksted/lager 100 m² BRA 0,5-1,0 0,5 0,5-1 0,5 1 0,5 Mosjonslokaler 100 m² BRA 1-1,5 2 2-4 2 2 2 Servering/bevertning 100 m² BRA 1-1,5 2 2-4 2 2 1 Hotell/overnatting Gjesterom 0,1 0,2 0,4 0,2 0,6 0,1 Gatekjøkken Årsverk 0,4 1 0,7 1 1 0,5 Bensinstasjon Årsverk 0,5 1 0,8 1 1 0,5 Småbåthavn Båtplass 0,1 1 0,3 0,5 0,5 0,2 Boligparkering Boligparkering, areal ≤ 25 m² BRA/hybler Boligparkering, areal ≤ 50 m² BRA Boligparkering, areal > 50 m² BRA Fritidsbolig Næringsparkering Annen parkering Sykehus Seng - - 0,3 0,2 0,5 0,1 Sykehjem/pleiehjem Seng 0,2 0,2 0,2 0,2 0,4 0,1 Barnehage Årsverk 0,5 1 1 1 1 0,5 Barne- og ungdomsskole Årsverk 0,5 1 0,5 1 0,5 1 Videregående skole Universitet/høgskole Elev Årsverk Årsverk 0,03 0,5 0,6 0,5 1 2 0,04 0,5 0,6 0,5 1 2 0,04 0,5 0,6 0,5 0,5 2 Idrettsanlegg Tilskuerplass - 0,2 0,1 0,2 0,2 0,2 Kulturinstitusjoner/ forsamlingslokaler Sitteplass - 0,2 0,2 0,2 0,3 0,2 Tabell 1. Krav til antall p-plasser ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 23 Illustrasjon av soner for parkering/uteareal ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 24 § 3.3 Parkeringsplassenes lokalisering og størrelse samt generelle bestemmelser for beregning av krav om antall parkeringsplasser Av samlet antall parkeringsplasser skal minst 5 % være utformet og reservert for forflytningshemmede. Disse plassene skal ha kortest mulig gangavstand til hovedinngang. Minimumsmål for denne typen biloppstillingsplasser skal være bredde 4,5 m og lengde 6,0 m, og for langsgående plasser bredde 4,0 m og lengde 6,5 m. Der annet ikke er bestemt i annen arealplan er arealkravet per biloppstillingsplass ved parkering minimum 18 m² inklusiv manøvreringsareal. Ved utforming av parkeringsplassene skal Statens Vegvesens håndbok N100 legges til grunn. Minstebredde på parkeringsplass skal være 2,5 m og minste lengde skal være 5 m. Der annet ikke er bestemt i annen arealplan er arealkravet per sykkeloppstillingsplass: Vinkelrett parkering Avstand 0,7 m Total dybde 3,75 m (inkl. manøvrering) Skrå parkering Avstand 0,5 m Total dybde 2,4 m Nærmeste sykkelparkering skal maksimalt være 25 meter fra hovedinngang. Sykkelstativ må estetisk tilpasses den øvrige gatemøblering og tilgjengelig areal og skal være låsbare, jf. Statens Vegvesens Sykkelhåndbok «Utforming av sykkelanlegg». Parkeringsplassene etableres på samme eiendom som aktuell bygning eller på fellesareal (fellesanlegg) innenfor en avstand på maksimum 250 m fra aktuell bygning, forutsatt at det foreligger en tinglyst rett. Avstanden måles fra inn-/utgang P-anlegg til inn-/utgang omsøkt bygning. Reglene i TEK gjelder for tilgjengelighet. Avstandskravet gjelder ikke for fritidsboliger. Ved beregning av krav om antall parkeringsplasser skal beregningsresultatene alltid rundes oppover til nærmeste hele plass. Ved tilbygg, påbygg og bruksendring kan det gjøres en samlet vurdering av hele bygningsmassen etter disse parkeringsbestemmelsene, og vurderingen kan legges til grunn for beregning av krav til parkering. § 3.4 Parkering for bolig- og fritidsbebyggelse På eiendommer hvor det ikke er tilstrekkelig areal til å oppfylle kravene både til uteoppholdsareal og parkering, skal uteoppholdsareal prioriteres løst foran parkering. Sone A: ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 25 For bygninger i sone A med mer enn 2 boenheter skal alle parkeringsplassene legges i parkeringsanlegg eller under bygg/bakken. Sone B samt de øvrige deler av Rønvik, Bodøsjøen (avgrenset av RV80 mot nord, Bodøsjøveien og Alstadenga mot øst, sjøen mot sør og flyplassen mot vest) og Hunstad/Mørkved: For bygninger med mer enn 4 boenheter skal 70 % av parkeringsplassene legges i parkeringsanlegg eller under bygg/bakken. Boliger som nevnt i TEK § 12-2, tilgjengelige boenheter: Biloppstillingsplasser utformes med minimumsstørrelser iht. § 3.3, 1. avsnitt. Parkeringskravet for boenheter under 25 m² likestilles med parkeringskravet for hybler, jf. tabell 1. Fritidsbebyggelse For fritidsbebyggelse skal det dokumenteres parkering på egen tomt, på fellesareal eller på annen grunn forutsatt at det foreligger en tinglyst rett, jf. § 5.3.1. Det skal i nye planforslag vises plan for parkering både sommer og vinter. § 3.5 Næringsparkering I tillegg til parkeringsplasser skal enhver virksomhet ha tilstrekkelig antall oppstillingsplasser for varelevering og serviceparkering. Behovet kan variere for ulike virksomheter. At kravet er oppfylt skal dokumenteres ved søknad om rammetillatelse. Ved kontor, forretning/dagligvare og kjøpesenter skal det etableres minimum 5 % egne plasser for elbiler med mulighet for lading av batterier (for eksempel basert på myntautomater). Med mosjonslokaler menes lokaler for treningstilbud i selvstendige lokaler, oftest basert på kommersiell drift. Gymsaler omfattes ikke. For bensinstasjoner som også foretar salg av dagligvarer, skal det i hvert tilfelle vurderes om parkeringskravet til forretning/dagligvarer skal legges til grunn for beregningen. Antall årsverk defineres som det maksimale antallet samtidig tilstedeværende ansatte. Dersom et tiltak ikke direkte kan plasseres i én virksomhetskategori, skal den kategori som ligner mest med henblikk på transportgenerering og drift legges til grunn. Ved utbygging til kontorformål med krav om flere enn 7 parkeringsplasser, kan maksimalt 15 % av tomtearealet benyttes til parkering på terrengnivå i sone B. Øvrige plasser legges enten under bakken eller i parkeringsanlegg. Ved utbygging til kontorformål i sone A tillates ikke parkering på terrengnivå. Parkering legges enten under bakken eller i parkeringsanlegg. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 26 Ved utbygging til forretning/kjøpesenter og tjenesteyting/serviceformål med flere enn 7 parkeringsplasser, kan maksimalt 20 % av tomtearealet benyttes til parkering på terrengnivå i sone B, og maksimalt 10 % i sone A. § 3.6 Annen parkering I tillegg til parkeringsplasser skal enhver virksomhet ha tilstrekkelig antall oppstillingsplasser for varelevering og serviceparkering. Behovet kan variere for ulike virksomheter. Ved videregående skoler skal både ansatte og elevtall hensyntas ved beregning av parkeringskravet. Ved høyskoler og universitet beregnes parkeringskravet ut fra antall årsverk. Ved barnehager/skoler skal bringe- og henteproblematikken hensyntas. I plan- og byggesak skal det dokumenteres hvordan dette skal løses. Parkeringskravet for idrettsanlegg baseres på antall samtidig tilstedeværende personer (tilskuere). For større stadionanlegg skal det utarbeides en egen parkeringsanalyse som dokumenterer tilfredsstillende parkeringsløsning. På bakgrunn av parkeringsanalysen kan kommunens generelle parkeringsbestemmelser fravikes. Det forutsettes at parkeringsbehovet knyttet til større enkeltarrangement (publikumstopper) i størst mulig grad skal betjenes av kollektivtilbud. Antall årsverk defineres som det maksimale antallet samtidig tilstedeværende ansatte. Dersom et tiltak ikke direkte kan plasseres i én virksomhetskategori, skal den kategori som ligner mest med henblikk på transportgenerering og drift legges til grunn. Det skal etableres minimum 5 % egne plasser for el-biler med mulighet for lading av batterier (for eksempel basert på myntautomater). § 3.7 Frikjøpsordning I sone A kan tiltakshaver kjøpe seg helt eller delvis fri fra de krav til antall parkeringsplasser som fremgår av vedtekten ved å innbetale et beløp per manglende plass. Bystyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde. Innbetalte beløp skal brukes til bygging av parkeringsanlegg. § 3.8 Nedbygging av eksisterende parkeringsplasser Der nybygg medfører nedbygging av eksisterende parkeringsplasser skal det normalt kreves at disse beregnes inn i parkeringskravet i tillegg til det antall parkeringsplasser som nybygget i seg selv utløser. Bygningssjefen kan avgjøre om de eksisterende parkeringsplassene skal erstattes fullt ut eller etter et skjønnsmessig forholdstall. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 27 § 3.9 Vilkår ved anmodning om brukstillatelse Parkeringsplassene skal være ferdige med fast dekke og kantstein før det kan gis ferdigattest i områder der reguleringsplan gjennom bestemmelser krever dette. Midlertidig brukstillatelse skal ikke gis før følgende forhold er sikret: 1. Parkeringsplasser som vedtektene krever i tråd med parkeringsplan skal være opparbeidet på tomten og ferdig bygget. 2. Avtaler om parkeringsrett på andre eiendommer skal være tinglyst og fremlagt. 3. Ved bruk av frikjøp skal frikjøpsbeløpet være innbetalt til kommunen. Bygningssjefen kan i vinterhalvåret fastsette tidsfrist for at parkeringsplasser ferdigstilles med fast dekke, kantstein, permanent skilting og isåing og beplanting mv. påfølgende sommer og ikke senere enn 1. august. Tidsfrist etter dette avsnitt går i tilfelle foran bestemmelsene i § 3.9 første og andre avsnitt. Retningslinje til parkeringsbestemmelsene Det skal utarbeides parkeringsplan for alle byggesaker eller tiltak som utløser krav til parkering, og parkeringsplanen skal følge som søknadsdokumentasjon. Parkeringsplanen skal bestå av et detaljert kart og/eller plantegning(-er) som viser hvor parkeringsplassene er lokalisert med spesifikasjon for de ulike brukskategoriene. Det skal redegjøres for planlagt sambruk. Denne skal redegjøre for parkering av biler, el-biler, motorsykler, sykler og annet for bebyggelsenes behov, lokalisering av parkeringsplassene, bruksordninger og eventuelle stedlige forhold som har betydning for den valgte løsningen. Planen skal vise hvordan parkeringskravene er oppfylt, og beskrive samt begrunne eventuelle avvik. Krav om parkeringsplan kan frafalles i saker med mindre ombygginger og utvidelser, ved tvil fastsetter bygningssjefen om saken faller inn under unntaksbestemmelsen. § 4. Bestemmelser for uteoppholdsareal Bestemmelsene er bindende for behandling av saker etter plan- og bygningsloven og skal anvendes i bygge- og reguleringssaker ved nybygg eller bruksendring. Seksjonering etter eierseksjonsloven av ubebygd areal som skal inngå som uteoppholdsareal for boenheter kan heller ikke gjennomføres i strid med disse bestemmelsene. Det vises til pbl. § 28-7 og TEK kapittel 8. § 4.1 Soneinndeling Sone A: Bykjernen. Omfatter sone 1 i Sentrum bydel slik den er fastsatt i kommuneplanens arealdel. For indre bykjerne (området mellom Bankgata, Kongens gate, Hålogalandsgata, Moloveien og sjøen) gjelder det egne krav. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 28 Sone B: Øvrige soner i Sentrum, Indre havn og deler av Rønvik, bydelssentrene på Hunstad og Mørkved samt områdene nærmest bydelssentrene. Sone C: Resten av kommunen. Soneinndelingen fremkommer av juridisk bindende temakart «Parkering/utearealer». Avgrensning av indre bykjerne vises på illustrasjon foran § 4.3.2. § 4.2 Frikjøpsordning i sone A og B – bestemmelsen er ugyldig og utgår. Det vises til Bystyresak PS 15/66 (arkivsaksnummer 2015/2924) Orientering om praktisering av Kommuneplanens arealdel 2014-2026 § 4 – Bestemmelser for uteoppholdsareal- Prinsipper for leke- og uteoppholdsarealer: Bystyret tar til orientering at følgende bestemmelser i kommuneplanens arealdel er ugyldige på grunn av manglende lovhjemmel: § 4.2. Siste avsnitt i §§ 4.3.2, 4.33 og 4.3.4. Bestemmelsene som er ugyldige er tatt ut av dokumentet. § 4.3 Krav til uteoppholdsareal Det vises til pbl. § 28-7 og TEK § 8-4. Alle boliger skal ha tilgang til uteoppholdsareal. Uteoppholdsarealet er de deler av tomta som ikke er bebygd eller avsatt til parkering/innkjøring. Uteoppholdsarealet skal være egnet til rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike aldersgrupper. Arealet skal plasseres og utformes slik at god kvalitet oppnås, herunder forhold til sol og lys, støy og annen miljøbelastning. Uteoppholdsarealet skal ikke ha støynivå høyere enn anbefalte grenseverdier, ikke helning brattere enn 1:5 og minimumsbredde i hele lengden på minst 7 m. Ved bygging av én boenhet på én eiendom i sone B og C skal minste uteoppholdsareal minimum være 50 m². § 4.3.1 Kvalitetsnorm for sone A og sone B Uteoppholdsareal kan etableres på terreng, lokk, terrasse/balkong/veranda eller tak. Minst halvparten av felles uteoppholdsareal skal anlegges på terreng eller lokk på egen eiendom eller fellesareal, og resterende kan etableres på tak eller terrasser. Arealet skal være universelt utformet og tilrettelagt for variert bruk, inkludert barns lek. Uteoppholdsareal på lokk skal ha vekstlag på mer enn halvparten av arealet. Felles uteoppholdsareal skal være mest mulig sammenhengende. Balkonger over fortau og byrom kan maks krage ut 50 cm, og må være minst 3,5 meter over bakken. Avstand mellom bygninger på motstående side av felles uteoppholdsareal skal minimum være 1,5 ganger bygningenes gjennomsnittlige gesimshøyde, regnet fra overkant dekke/terreng. Dette prinsippet skal alltid vurderes mot etablert byform, og vurderingen kan medføre at avstandskravet fravikes. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 29 Til § 4.3.2 – Avgrensning av indre bykjerne ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 30 § 4.3.2 Arealnorm for indre bykjerne I indre bykjerne (jf. § 4.1) skal privat uteareal være minimum 5 m² pr boenhet, med minimum dybde 1,5 m (balkong/altan/terrasse). I bygg med boenheter større enn 50 m² BRA skal det i tillegg etableres felles lekeplass med 10 m² pr boenhet etter følgende tabell: Inntil 5 boenheter 5 – 15 boenheter 15 – 30 boenheter Over 30 boenheter Min. 50 m² Min. 150 m² Min. 300 m² Min. 500 m² Arealet skal løses på egen grunn eller i fellesareal som ikke ligger mer enn 150 m fra inngang til boligdel, og skal ha trafikksikker atkomst. Arealet kan etableres slik som skissert i § 4.3.1. Det skal dokumenteres i reguleringsplan/byggesak hvordan kravet er oppfylt. § 4.3.3 Arealnorm for sone A ytre bykjerne Boenheter under 50 m² skal samlet ha et uteareal på minimum 12 m² pr boenhet. Av disse skal minimum 3 m² være privat, med minimum dybde 1,5 m (balkong/altan/terrasse). Boenheter over 50 m² skal ha et uteoppholdsareal på minimum 15 m² pr boenhet. Av disse skal minimum 3 m² være privat, med minimum dybde 1,5 m (balkong/altan/terrasse). I bygg med 5 eller flere enheter større enn 50 m² BRA skal minimum 10 m² av 15 m² være fellesareal. I bygg med boenheter større enn 50 m² BRA skal det i tillegg etableres felles lekeplass med 10 m² pr boenhet etter følgende tabell: Inntil 5 boenheter 5 – 15 boenheter 15 – 30 boenheter Over 30 boenheter Min. 50 m² Min. 150 m² Min. 300 m² Min. 500 m² Arealet skal løses på egen grunn eller i fellesareal som ikke ligger mer enn 150 m fra inngang til boligdel, og skal ha trafikksikker atkomst. Arealet kan etableres slik som skissert i § 4.3.1. Det skal dokumenteres i reguleringsplan/byggesak hvordan kravet er oppfylt. § 4.3.4 Arealnorm for sone B Boenheter under 50 m² skal samlet ha et uteareal på minimum 15 m² pr boenhet. Av disse skal minimum 3 m² være privat, med minimum dybde 1,5 m (balkong/altan/terrasse). Boenheter over 50 m² skal ha et uteoppholdsareal på minimum 20 m² pr boenhet. Av disse skal minimum 3 m² være privat, med minimum dybde 1,5 m (balkong/altan/terrasse). I bygg med 5 eller flere enheter større enn 50 m² BRA skal minimum 10 m² av 20 m² være fellesareal. I bygg med boenheter større enn 50 m² BRA skal det i tillegg etableres felles lekeplass med 10 m² pr boenhet etter følgende tabell: ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 31 Inntil 5 boenheter 5 – 15 boenheter 15 – 30 boenheter Over 30 boenheter Min. 50 m² Min. 150 m² Min. 300 m² Min. 500 m² Arealet skal løses på egen grunn eller i privat fellesareal som ikke ligger mer enn 150 m fra inngang til boligdel, og skal ha trafikksikker atkomst. Arealet kan etableres slik som skissert i § 4.3.1. Det skal dokumenteres i reguleringsplan/byggesak hvordan kravet oppfylles. § 4.3.5 Krav til uteoppholdsareal i sone C Til hver boenhet skal det sikres minst 35 m² leke- og uteoppholdsareal fordelt på lekeplass ved inngang, nærlekeplass og strøkslekeplass. Areal som ikke er tilgjengelig store deler av dagen skal som regel ikke regnes med. Det samme gjelder for areal som er belagt med restriksjoner som hindrer barns frie lek. I områder hvor bebyggelsen ikke føres opp samlet, men hvor utbyggingen skal skje over tid, skal det i reguleringsplan utarbeides rekkefølgebestemmelser for å sikre lekeplassenes ferdigstilling. Lekeplass ved inngang Det skal anlegges lekeplass på fellesarealer for bolighus eller grupper av hus som inneholder 5 boenheter eller flere. Avstanden til inngang skal være mindre enn 50 m. Hver plass bør være på minst 150 m² og skal betjene maksimum 15 boenheter. For boliggrupper med 5 boenheter eller færre, kan størrelsen på plassen reduseres til 50 m². Nærlekeplass Det skal være minst 15 m² areal pr. boenhet. Lekeplassen skal ligge nærmere inngang enn 150 m og bør være minst 1,5 daa. Den skal betjene maksimum 100 boenheter. Arealet kan deles på mindre enheter, men ikke mindre enn 0,5 daa. For mindre boligfelt kan nærlekeplassen og lekeplassen ved inngang slås sammen til én enhet, minst 1 daa stor og inntil 100 m i gangavstand fra inngang. Strøkslekeplass (tidligere grendelekeplass) Det skal være minst 10 m² areal pr. boenhet. Plassen skal ligge nærmere inngang enn 500 m og skal være minst 5 daa. Den skal betjene maksimum 500 boenheter. Arealet kan deles opp i mindre enheter, men ikke mindre enn 2,5 daa. I middels tett og åpen bebyggelse kan avstanden til inngang økes til 1000 m. Likeså kan skolegård eller annet offentlig areal godkjennes som strøkslekeplass, dersom det kan godtgjøres at plassen eller arealet skal holdes åpen for fri lek. Nærlekeplass og strøkslekeplass kan slås sammen til én enhet, minst 5 daa stor, når hele området ikke omfatter flere enn 150 boliger. Plassens lokalisering i forhold til boligbebyggelsen skal være slik at ballspill ikke medfører vesentlig sjenanse for beboerne. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 32 § 4.4 Krav til plassering av lekeplasser i reguleringsplaner Plassering av lekeplasser skal fremgå av reguleringsplaner. Det skal gjennom rekkefølgebestemmelser til reguleringsplaner fremkomme klart på hvilket tidspunkt lekeplasser skal være ferdig opparbeidet. Revidert Retningslinje oktober 2015: (Byplan har justert denne retningslinjen oktober 2015 for å gjøre den mer fleksibel og enklere å bruke i byggesaker. Justeringen innebærer en mer lineær opptrapping av kravet.) Tabellen nedenfor oppsummerer bestemmelsene i § 4: Minimum størrelse på leke- og uteoppholdsareal (m2): Bruksareal pr. boenhet (BRA): Sone A Indre bykjerne Ytre bykjerne Sone B Sone C Boenhet under 50 m2 5 121) 151) 151) Boenhet over 50 m2 51) +103) 151)2) + 103) 201)2) + 103) 351)4) 1) Minst 3 m2 skal være privat uteareal (terrasse, altan, balkong). Dybde minst 1,5 meter. 2) Ved 5 eller flere boenheter skal minst 10 m2 av dette være fellesareal. 3) Tillegg for felles lekeplass: Ved inntil 5 boenheter: min. 50 m2 Inntil 15 boenheter: min. 150 m2 15-30 boenheter: min. 300 m2 Over 30 boenheter: min. 500 m2 Ved 15 eller flere boenheter vil det i mindre detaljreguleringsplaner være mest hensiktsmessig å regne min. +10 m2 per boenhet. 4) Ved mer enn 2 boenheter vil det i mindre detaljreguleringsplaner være hensiktsmessig å regne min. +25 m2 per boenhet. Forbehold om at kravet til strøkslekeplass er oppfylt. § 5. Bebyggelse og anlegg § 5.1 Generelle bestemmelser A. Definisjon: Bebyggelse og anlegg omfatter boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, næringsbebyggelse mv. B. Energiløsning: Innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme er det tilknytningsplikt til fjernvarmenettet når konsesjonær har bekreftet at fjernvarme kan leveres på konsesjonsvilkår. Tilknytningsplikten gjelder ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 33 både for private og offentlige bygg. Tilknytningsplikten gjelder ikke for oppføring/hovedombygging av enebolig, rekkehus samt annen bygning som har mindre enn 500 m² oppvarmet bruksareal. Det kan gjøres unntak fra tilknytningsplikten der det kan dokumenteres at alternative løsninger vil være miljømessig bedre. For bygg med tilknytningsplikt skal igangsettingstillatelse ikke gis før det er dokumentert at avtale om tilknytning er inngått. C. Krav til sikkerhet vedr. flyplassen: Før oppføring av bygninger som kan komme i strid med temakart hinderflater og andre sikkerhetskrav ved flyplassen, skal Forsvarets flyplassdrift i Bodø forelegges saken. Dette gjelder også avklaring av bruk av fasadematerialer. Bruk av byggekraner i sentrum og i byutviklingsområdet øst og nord for flyplassen krever særskilt godkjenning av Forsvarets flyplassdrift i Bodø. D. Utforming av bebyggelse og byggehøyde: Det skal i alle plan- og byggesaker stilles krav til dokumentasjon som viser at rimelige visuelle kvaliteter er tatt. Dokumentasjonen skal vise forholdet til både det bebygde og det ubebygde naboskap og landskap, samt begrunne de valgte løsninger. Ny bebyggelse og andre tiltak skal tilpasses og videreføre kvalitetene i områdene med hensyn til bebyggelse, landskap, terreng, vegetasjon, kulturminner, miljø og naturmangfold. Ved bygging i etablerte boligområder skal det legges vekt på hensynet til eksisterende bebyggelse selv om gjeldende reguleringsplan ikke har detaljerte bestemmelser om utforming. Ny bebyggelse skal plasseres og utformes slik at det skapes god arkitektonisk helhetsvirkning i forhold til omgivelsene. Større eller særlig eksponerte byggeprosjekter innenfor byutviklingsområdet skal prosjekteres av foretak som har sentral godkjenning i tiltaksklasse 3 for arkitektur. Arker, takoppbygg og nedskjæringer må ikke dominere takflaten, og skal trekkes tilbake og ikke fremstå som en fortsettelse av fasaden, der dette ikke er i tråd med strøkets bygningsmiljø. Det tillates arker mv. kun på én side av bygget. Maksimalt tillatt høyde på bygg er angitt enten med gesims- og mønehøyde i meter over ferdig planert terreng, eller som maksimal kotehøyde angitt som kote ±xx meter over kartverkets nullkote. Byggehøyder beregnes etter byggeteknisk forskrift. For pulttak regnes øverste gesims som mønehøyde. Retningslinje: Det gis egne bestemmelser for Sentrum bydel i § 12 og i matrisen i del C om byggehøyder og krav i forhold til sikkerhet ved flyplassen. Det kan settes krav i den enkelte detaljreguleringsplan og byggesak for å ivareta flysikkerheten. Dette gjelder for planer og tiltak i sentrum og øst og nord for flyplassen i hele byutviklingsområdet. Næringseiendommer som blir berørt av offentlig erverv til infrastruktur, vil få en reduksjon i arealutnyttelsen ved en eventuell utbygging. Det at tomtearealet er redusert, som en følge av offentlig erverv, skal vektlegges ved en eventuell dispensasjonssøknad fra både BYA og byggehøyde. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 34 E. Byggegrenser mot kommunaltekniske anlegg: Bygninger tillates ikke oppført nærmere offentlige vann- og avløpsanlegg enn 4 meter. Byggegrense mot kommunal vei er 4 meter regnet fra areal regulert til kommunalt trafikkformål vist på plankartet (formålsgrense vei). Mot riksvei gjelder veglovens bestemmelser med mindre annet er bestemt i reguleringsplan. I uregulerte områder og i forhold til frisikt i kryss, gjelder veglovens byggegrenser. F. Rekkefølgebestemmelser For områder avsatt som byggeområder, kan utbygging ikke finne sted før tekniske anlegg og samfunnstjenester er tilfredsstillende etablert. Omfanget av slike tjenester skal være i henhold til vedtatt utbyggingsrekkefølge og omfatter særlig vann og avløp, infrastruktur med veier og fortau, grøntareal, barnehagetomter og tilstrekkelig skolekapasitet. Før byggetiltak kan tas i bruk skal utomhusområder samt offentlig trafikkområder og vann- og avløpsledninger være ferdigstilt. G. Forurenset grunn Dersom det oppdages eller oppstår mistanke om forurensede masser skal det innhentes tillatelse fra forurensingsmyndighetene, jf. forurensingsloven. Dette gjelder også for fylling i sjø. § 5.2 Boligbebyggelse Bestemmelsene gjelder for alle boligområder innen kommunen. § 5.2.1 Utforming Nødvendig areal for håndtering av husholdningsavfall skal avsettes og dokumenteres i reguleringsplan. Nye boligbygg med 20 boenheter eller mer innenfor byutviklingsområdet skal etableres med avfallsanlegg under terrengnivå. Plassering av nedkast for avfallsanlegg skal fastlegges i reguleringsplan eller utomhusplan. Svalgangsløsninger skal ha høy estetisk kvalitet og ivareta krav til bomiljø, sikkerhet og funksjonalitet. Svalgangsløsninger skal dessuten oppfylle følgende kriterier: Ikke vende ut mot eller eksponere seg mot offentlig vei, gate, byrom eller park. Utformes eller orienteres slik at den i størst mulig grad skjermes mot vind og nedbør. Det skal etableres permanent fysisk tiltak som sikrer avstand mellom fasade og gangareal med minimums bredde 0,6 m. Det tillates passering av inntil 3 leiligheter fra hovedatkomst til egen bolig. Dersom soveromsvindu vender mot svalgang skal det dokumenteres tiltak som gjør at man trygt kan åpne vindu (uten fare for at noen kommer seg inn). Passering av inntil 5 leiligheter tillates såfremt det i en bredde på minimum 1,2 m etableres privat sone mellom fasade og gangarealet. Sonen må være avsperret fysisk med gjerde mot ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 35 gangareal og eget inngangsparti og være utformet som privat uteoppholdsareal. Arealet kan ikke medregnes som privat balkong/terrasse etter § 4 med underpunkter. Svalganger skal være godt tilpasset fasaden. Svalgangene skal med hensyn til materialbruk, lyddemping, lys, fysiske skilleinnretninger o.l. utformes som viktig del av bomiljøet. Disse forhold skal dokumenteres i byggesaken. § 5.2.2 Utnyttelsesgrad Grad av utnytting i områder som er uregulert eller i planer der grad av utnytting ikke er fastsatt, er %-BYA= 30 %. Innenfor byutviklingsområdet settes tilsvarende grense til %-BYA=35 %, og i enkelte tette, sentrumsnære områder heves grensen til %-BYA=40 %. Det vises til matrisen i del C. Ved oppretting av nye eiendommer fra tomt som allerede er bebygd, skal kravene ovenfor gjelde tilsvarende for gjenværende tomt og bebyggelse. § 5.2.3 Garasje, carport, uthus og lignende mindre bygg Dersom ikke annen møne- og gesimshøyde er fastsatt i gjeldende plan kan garasje, carport, uthus eller lignende bygg, som ikke er beregnet på beboelse, ha en maksimal høyde til møne på 4,5 meter målt fra golv i garasje. Ved pulttak kan øverste gesims ha en maksimal høyde målt til 4,5 meter fra golv i garasje. Takform og volum skal underordnes og tilpasses bolighuset. Frittliggende garasje, carport, uthus eller lignende bygg kan oppføres vinkelrett inntil 5,0 m eller parallelt inntil 1,0 m fra areal regulert til kommunalt trafikkformål vist på plankartet (formålsgrense vei). § 5.2.4 Boligfortetting på Mørkved Områder for bebyggelse og anlegg vist på kartutsnitt for Mørkved skal benyttes til boligformål. § 5.2.5 Gamle Hellevik skole Gamle Hellevik skole på Straumøya avsettes som nytt boligområde. § 5.2.7 Utbyggingsrekkefølge A. I kommende 4-årsperiode skal det prioriteres å legge til rette for oppstart av utbygging på Hunstad Sør og i Breiva. Utbygging i Breiva må skje etter ny reguleringsplan. Videre utbyggingsrekkefølge besluttes i neste kommuneplanrullering. B. Utbygging på Skau kan skje etter allerede vedtatt reguleringsplan når kommunal vannforsyning er ført frem. C. Mørkved Sør er en fremtidig boligreserve. Det åpnes ikke for regulering av Mørkved Sør i planperioden. Beslutning om utbyggingstidspunkt vil vurderes mot andre utbyggingsområder i fremtidige kommuneplanrevisjoner. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 36 § 5.3 Fritidsbebyggelse Områder avsatt til fritidsbebyggelse er vist i plankartet. Det vises til § 1.2 og § 1.2.1 når det gjelder plankrav. § 5.3.1 Størrelse og lokalisering (Se også utfyllende retningslinjer om lokalisering og terrengtilpasning) Utnyttingsgrad for fritidseiendom settes til maks BYA=120 m² (bakkeparkering og naust inngår ikke). Byggearealet inkluderer for øvrig alle former for målbart areal, jf. NS 3940 (areal- og volumberegninger av bygninger). Gesimshøyden skal være maks 4,5 m og mønehøyden maks 6,5 m. Eventuell garasje på tomta inngår i maksimalt tillatt BYA, og maksimalt tillatt BYA for garasje settes til 30 m2. Maksimal høyde til møne skal være 4,2 m målt fra golv i garasje. Garasjens uttrykk skal underordnes fritidsboligen. Naust på tomta kan tillates etter bestemmelsene i § 5.4.1. Plassering av fritidsboliger skal tilpasses omgivelsene og terrenget lokalt. Det skal legges avgjørende vekt på å bevare landskapsprofiler og silhuetter. Bebyggelsen skal ligge så lavt som mulig i terrenget og eventuelle fundamenter og terrasse/veranda kan lukkes inne. Fritidsboliger skal primært legges slik at største lengde følger koteretningen. Maksimalt terrengfall der bygg skal plasseres settes til 1:5. Ved større fall skal hytta trappes ned. Ved pulttak skal takfallet ha samme retning som terrengfallet. For den enkelte tomt skal det legges ved profiler av eksisterende og omformet/nytt terreng med bygning inntegnet i samme målestokk (1:100). Terreng brattere enn 1:3 bør ikke bygges ut. Terreng brattere enn 1:3 uten terrenginngrep kan bygges ut ved spesielt natur- og stedstilpasset bebyggelse prosjektert av foretak med sentral godkjenning i tiltaksklasse 3 for arkitektur. Terrenginngrep (skjæring/fylling) må være minimal, og i naturområder bør dette unngås. All bebyggelse skal ha naturfarger, og blanke metallplater tillates ikke. Solcellepanel er likevel tillatt. Terrasser skal fortrinnsvis bygges i hyttas lengderetning, og bør legges på og tilpasses terreng. Inngjerding av inntil 100 m2 uteoppholdsareal tillates. Inngjerding av tomta tillates ikke. Tomtestørrelse for fritidsbebyggelse skal maksimalt være 1 daa. Punktfeste tillates ikke. Atkomst med parkering og stier, veier og trasé for infrastruktur som vann, avløp og strøm skal dokumenteres og være angitt i kart. Det vises til § 3 om parkering. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 37 Stier eller veier skal benyttes for transportveier av byggematerialer i byggefase, og som hovedregel som trasé for nødvendig infrastruktur. Det skal gjøres minst mulig inngrep og så skånsomt som mulig for å ivareta naturpreget både på tomt, parkering og trasé for infrastruktur. For nødvendige traséer skal disse planeres og tilsåes med lokale stedlige vegetasjonsarter. Retningslinjer for lokalisering og utforming av fritidsbebyggelse Lokalisering: 1. Ny fritidsbebyggelse skal lokaliseres innenfor områder avsatt som byggeområder eller LNFområder hvor spredt utbygging er tillatt. 2. All fritidsbebyggelse skal søkes lokalisert i tilknytning til eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Eksisterende hytteområder bør om mulig fortettes eller utvides fremfor utbygging av nye områder. 3. Følgende områder søkes ivaretatt, og bør derfor holdes fri for bebyggelse o Viktige områder for friluftsliv og naturopplevelse o Deler av strandsonen viktig for friluftsliv / allmenn ferdsel o 50-metersbeltet langs vann og vassdrag o Viktige trekkleier og beiteområder for reindrifta, i sær vinterbeite og vårbeite/kalvingsområder o Trekkveier for vilt o Nærområdet til eksisterende eller prioriterte oppdrettslokaliteter i kommuneplanen, hvor anleggets plassering eller aktivitet kan virke konfliktskapende i forhold til fritidsbebyggelsen på sikt. o Sårbare kulturhistoriske lokaliteter o Viktige landbruks- og kulturlandskapsområder herunder dyrka mark o Åpne områder, og områder med landskapsmessige kvaliteter. Markerte punkter og silhuetter i terrenget bør unngås o Viktige naturverdier og biotoper, samt større inngrepsfrie naturområder o o o o o Vernede områder Viktige innfallsporter til Sjunkhatten nasjonalpark. Nedslagsfelt for vannverk Rasfarlige områder Områder mer enn 2,5 km fra vinterbrøytet vei 4. Innenfor fylkesdelplanområdet for Sjunkan-Misten er retningslinjer for reindrift og friluftsliv med tilhørende temakart, førende for lokalisering av ny fritidsbebyggelse. I områder markert som ”viktige friluftsområder”, ”markaområder” og «særlig viktige reindriftsområder» ønskes ikke oppføring eller utvidelse av fritidsbebyggelse. Unntak gjelder for områder avklart for byggeformål gjennom kommuneplanens arealdel. Utforming: ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 38 5. Ved oppføring av all ny fritidsbebyggelse og tilhørende anlegg inkludert spikertelt skal det tas landskapsmessige hensyn gjennom utforming av bebyggelsen og plassering i terrenget. (jf. pbl. § 29-2). Detaljerte krav til landskapsmessig tilpasning skal spesifiseres i reguleringsplan. 6. I regulerte hytteområder må terrenginngrep være vist i snitt og terrengprofiler i plankartet. 7. Utforming av fritidsbebyggelse og tilhørende anlegg skal gis landskapstilpasning og tilpasses eksisterende bebyggelse 8. Maks antall m² kan gjennom reguleringsplanlegging settes lavere ut fra spesielle landskaps-, miljø-, kulturlandskaps-, friluftslivs-, naturmangfolds- eller andre hensiktsmessige grunner. 9. Materialbruk og farger skal tilpasses naturomgivelsene og evt. nærliggende bygningsmiljø. 10. Bygningen bør ha saltak, med mindre annen takform er ønskelig for å sikre god terrengmessig tilpasning. 11. Terrasser i front må evt. trappes ned til maksimal fundamenthøyde 1 meter, innvendig golvnivå kan beholdes til maksimalt 1,2 meter fra fasadeliv. 12. Alle fundament skal kles inn for bedre kontakt med terrenget og for å forhindre atkomst for dyr. 13. Inngrep på tomta skal utføres så skånsomt som mulig for å ivareta naturpreget. Vegetasjonen, i sær større trær, skal bevares så langt dette lar seg gjøre. 14. Der ledningstraseer må føres gjennom friluftsområder, skal disse planeres og tilsåes med lokale vegetasjonsarter. 15. Krav til omfang og terrengtilpasning vil kunne variere med ulike typer fritidsbebyggelse og det konkrete området bygningene tenkes plassert i. Ved utarbeiding av reguleringsplaner vil det kunne være aktuelt å fastsette alternative bestemmelser dersom dette finnes hensiktsmessig. Valg av alternative bestemmelser skal begrunnes. 16. Reguleringsplanen skal vise atkomst, fritidsboligenes plassering, interne veier/stier, parkering og trasé for infrastruktur som vann, strøm og avløp. Mulig vannkilde skal vises og evt. sikres i planen. § 5.4 Fritidsbebyggelse - Tilhørende anlegg ved sjø og vann/vassdrag Bestemmelsen omfatter innretninger som naust, flytebrygge og fortøyning til fritidsformål. Retningslinjer I forbindelse med planlegging av arealer til fritidsbebyggelse bør sjø- og landområder ses i sammenheng, og behovet for tilhørende anlegg vurderes og innarbeides i plan. Ved utarbeiding av nye reguleringsplaner skal etablering av brygger, flytebrygger, småbåthavn og naust planlegges som fellesområder. Tomt til naust bør ikke være bredere enn 7 m ved sjø og 5,5 m ved vann og vassdrag. Ved lokalisering av tilhørende anlegg til fritidsbebyggelse skal hensynet til allmenn ferdsel ivaretas. Tiltakene må ikke komme i konflikt med viktige natur- og friluftsinteresser, herunder viktige utfartsområder, ferdselskorridorer, bade- og fiskeplasser, båttrafikk i sjø, samt sårbare dyre- og plantearter. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 39 Oppføring av naust bør så langt det er mulig løses ved plassering i grupper som løser naustbehovet for flere eiendommer Det tillates ikke oppføring av ny flytebrygge dersom behovet kan løses gjennom eksisterende anlegg eller utvidelse av eksisterende anlegg. Ved eventuell lokalisering i rekreasjons- og friluftsområder stilles krav om allmenn tilgang til ombord- og ilandstigning. Landområdet må ikke privatiseres med innretninger som hindrer fri passasje langs strandlinjen. Brygger og flytebrygger skal være nøkternt utformet og stå i forhold til bruksbehov, klimatiske forhold og antall brukere. Sprengingstiltak i forbindelse med etablering av brygge/flytebrygge tillates normalt ikke. Etablering av fortøyning bør unngås i rekreasjonsområder og hekkeområder for fugl, og anlegges slik at den ikke er til hinder for dagens båttrafikk. § 5.4.1 Naust Mønehøyden for naust skal være maks 4,5 m ved sjø og maks 3,5 m ved ferskvann/vassdrag, målt fra gjennomsnittlig planert terrengnivå. Naustet skal ha en takvinkel mellom 30 og 35 grader. For naust i tilknytning til sjø tillates maks BYA = 40 m2 med maksimal bredde 5 m regnet til utvendig kledning. For naust i tilknytning til ferskvann/vassdrag tillates maks BYA = 20 m2 med maksimal bredde 3,5 m regnet til utvendig kledning/veggliv. Bygningen skal ikke ha større lysåpning i fasade enn 2 % av naustets BRA, og skal ikke innredes til overnatting. Egen tomt til naust skal være maks 100 m² for å oppnå en best mulig utnyttelse av arealbruken i strandsonen. § 5.4.2 Flytebrygger og fortøyninger Flytebrygger og fortøyninger som ikke er i bruk skal fjernes etter at bruken opphører. § 5.5 Næringsbebyggelse. Det gjelder plankrav for områder avsatt til næringsformål, jf. § 1.2. Det må avklares i planprosessen om tiltak/plan omfattes av forskrift for konsekvensutredninger. Nye næringsbygg innenfor byutviklingsområdet som produserer slikt avfall at det kan brukes avfallsanlegg under terrengnivå, skal etablere slikt anlegg. Plassering av nedkast for avfallsanlegg skal fastlegges i reguleringsplan eller utomhusplan. Utelagring av materialer, bildekk, søppelkontainere og lignende som kan virke skjemmende for omgivelsene, kan bare tillates dersom funksjonene skjermes med vegetasjon, gjerde eller overdekning med tak. Skjermingstiltak skal godkjennes av kommunen og gjennomføres samtidig med bebyggelsen. § 5.5.1 Bodø Videregående Skole, avd. Nyholmssundet Bodø Videregående Skole, avd. Nyholmssundet, avsettes som fremtidig næringsareal. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 40 § 5.5.2 Molo, Givær Det er avsatt areal til molo på Givær. Tiltaket unntas fra kravet om reguleringsplan i § 1.2. § 5.5.3 Moen, Misvær Sandtaket på Moen i Misvær avsettes til næring/industri. § 5.5.4 Løding Steinbruddet på Løding avsettes til næring/industri. § 5.6 Offentlig og privat tjenesteyting. § 5.6.1 Mørkvedbukta – RV80 Arealet mellom Mørkvedbukta og RV80 avsettes til formål offentlig og privat tjenesteyting. Retningslinje: Arealet er tenkt benyttet av Universitetet i Nordland og næringsetableringer relatert til Universitetets virksomhet. § 5.7 Idrettsanlegg Det er avsatt områder til idrettsanlegg. Før det kan gis tillatelse til tiltak etter pbl.§ 1-6 innenfor slike områder må det utarbeides reguleringsplan, jf. § 1.2. § 5.8 Fritids- og turistformål Det er avsatt områder til fritids- og turistformål, herunder campingformål. Det må utarbeides reguleringsplan før det kan gis tillatelse til tiltak etter pbl. § 1-6 innenfor slike områder, jf. § 1.2. Spikertelt/tilbygg på campingbil/vogn på områder avsatt til campingformål skal ikke være lengre eller høyere enn campingvogna/campingbilen, og ikke dypere enn 3 m. Maks tillatt bebygd areal settes til BYA=15m2. Farge- og materialvalg skal tilpasses omgivelsene. § 5.9 Andre typer bebyggelse og anlegg TRAFO-stasjonene Bodin, Rensåsen, Vestbyen og Havna er vist med denne arealbrukskategorien. Hensikten er å sikre at en tilstrekkelig mengde areal rundt trafostasjonene holdes tilgjengelig for fremtidige utvidelser samt etablering av føringsveier for kabler. Adkomsten til disse stasjonene skal til enhver tid være tilgjengelig. § 6 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) § 6.1 LNFR - landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 41 I LNFR-områder gjelder et generelt forbud mot iverksetting av tiltak som angitt i pbl. § 1-6 som ikke er i samsvar med arealbrukskategorien. Forbudet omfatter også plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner og anlegg som nevnt i pbl. § 20-1 første ledd bokstav j), og som ikke skal stå mer enn 2 måneder. I plankartet er det avsatt forskjellige kategorier LNFR-områder. Deler av LNFR-områdene inngår også i hensynssone friluftsliv og naturmiljø eller hensynssone landbruk og kulturmiljø. Reindrift er en del av landbrukskategorien. Retningslinje: Søknader om spredt boligbygging i LNFR-områder behandles fleksibelt hvis ikke tiltaket er i konflikt med vesentlige landbruks-, natur, frilufts- eller reindriftsinteresser. § 6.1.1 Hovedregel i LNFR-områder som ikke inngår i hensynssone friluftsliv/naturmiljø eller hensynssone landbruk/kulturmiljø Innenfor LNFR-områder tillates normalt ikke bolig-, nærings- eller fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg, eller fradeling til slike formål, med unntak av bygninger og/eller anlegg tilknyttet stedbunden næring. Retningslinje: Innenfor disse områdene vil kommunen føre en mindre streng dispensasjonspraksis enn i områdene som inngår i hensynssoner. Dispensasjon kan gis så fremt det ikke er konflikt med vesentlige landbruks-, natur-, frilufts- eller reindriftsinteresser. Dispensasjonssøknader skal sendes berørte myndigheter og reinbeitedistriktene til uttalelse. § 6.1.2 Utnyttelsesgrad Maks utnyttelsesgrad for boliger tillates med inntil % -BYA=30 %. Utvidelse av eksisterende og ny fritidsbebyggelse tillates med inntil BYA=120 m² unntatt bakkeparkering og naust, jf. § 5.3 med underpunkter. § 6.2 LNFR-områder med særlige hensyn til friluftsliv eller bevaring av naturmiljø (tidl. LNF-1) Sonen fremkommer av juridisk bindende temakart som viser hensynssone friluftsliv og naturmiljø. I disse områdene er det i hovedsak vesentlige frilufts- og/eller naturverdier. Områdene omfatter også Bodømarka som har særlige viktige områder for landbruk og friluftsliv. Bodømarka er også avgrenset i plankartet. § 6.2.1 Hovedregel innenfor sonen Innenfor LNFR-områder med særlige hensyn til friluftsliv eller bevaring av naturmiljø tillates ikke spredt bolig-, nærings- eller fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg, eller fradeling til slike formål. Unntak er bygninger og/eller anlegg tilknyttet stedbunden næring og tiltak for tilrettelegging av friluftsliv for allmennheten. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 42 § 6.2.2 Utnyttelsesgrad, høyder mv. Ved søknad om utvidelse av eksisterende anlegg gjelder § 6.1.2 tilsvarende. For områdene innenfor Bodømarka vist som LNFR-spredt fritidsbygging, se § 6.3.4. For boliger i Bodømarka gjelder § 6.1.2. § 6.2.3 Innfallsporter til Sjunkhatten nasjonalpark Det er i fylkesdelplan for Sjunkan-Misten vedtatt innfallsporter på følgende steder: Vatnlia, Heia, Skau, Tverrbakksjyen, Finnkonnakken og Tårnvik. Innfallsportene skal sikre atkomst til nasjonalparken og tilrettelegging for friluftsliv, og kan opparbeides i henhold til retningslinjer i fylkesdelplanen. § 6.2.4 Bestemmelser om fritidsboliger i Bodømarka og Skau-Løpsmark Jf. juridisk bindende temakart for Bodømarka. Skau-Løpsmark har samme bestemmelser som sone 2. Sone 1: I sone 1 er det ikke tillatt med nye hytter. Det er heller ikke tillatt med utvidelse av eksisterende hytter. Sone 2: I sone 2 er det ikke tillatt med nye hytter. Dette gjelder også innenfor område som er vist som LNFR-spredt fritidsbebyggelse i sone 2. Eksisterende hytter kan utvides i samsvar med § 5.3.1. Sone 3: Innenfor område i sone 3 som er vist som LNFR-spredt fritidsbebyggelse tillates fortetting med inntil 5 nye hytter i planperioden. Byggegrensen på 50 m mot vassdrag skal overholdes i byggesaken. For restaurering, utvidelse og gjenoppbygging av eksisterende fritidsboliger med tilhørende anlegg i sonene 2 og 3 gjelder bestemmelsene i § 5.3.1. Restaurering og utvidelse av eksisterende fritidsboliger skal ikke medføre ytterligere privatisering av strandsone, buffersone mot vassdrag, turløyper eller hindre allmennhetens tilgjengelighet. § 6.3 LNFR-områder med særlige hensyn til landbruk eller kulturmiljø (tidl. LNF-2) Sonen fremkommer av juridisk bindende temakart som viser hensynssone landbruk og kulturmiljø. Innenfor disse områdene er det vesentlige landbruks- og/eller kulturlandskapsverdier. Viktige landbruksområder er større sammenhengende arealer med dyrka jord, økonomisk drivverdig skog og beiteområder særlig for geit og storfe. Viktige kulturlandskapsverdier inneholder en sammenhengende tradisjon med bebyggelse, bosetting og spor etter menneskelig aktivitet. § 6.3.1 Hovedregel innenfor sonen Innenfor LNFR-områder med særlige hensyn til landbruk eller kulturmiljø tillates ikke spredt bolig-, ervervs- eller fritidsbebyggelse med tilhørende anlegg, eller fradeling til slike formål, med unntak av bygninger og/eller anlegg tilknyttet stedbunden næring. Se unntak i § 6.3.3. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 43 § 6.3.2 Føringer ved utvidelse av anlegg Ved søknad om utvidelse av anlegg gjelder § 6.1.2. § 6.3.3 LNFR - spredt boligbygging Innenfor større sammenhengende LNFR-områder med særlige hensyn til landbruk eller kulturmiljø kan det gis tillatelse til boligbygging innenfor områder vist som LNFR-spredt boligbygging på plankartet. Følgende områder er avsatt: 2 områder på Kjerringøy. Deler av Skjerstad. Straumøya, Evjen, Gillesvåg/Kodvåg og Børelv. Byggetillatelse i områder for spredt boligbygging kan innvilges dersom følgende kriterier er oppfylt: - - Nødvendig infrastruktur (f.eks. vei og strøm) må være utbygd i rimelig nærhet til tomtegrense og/eller bolig. Boligen må lokaliseres i tilknytning til, eller i rimelig nærhet til eksisterende bygningsmiljø. Boligen må ikke komme i konflikt med vesentlige landbruks-, reindrifts-, natur-, kulturvern- eller friluftsinteresser. Søknad om bygging og/eller fradeling skal behandles på ordinær måte etter jordlovens bestemmelser. Statens vegvesen må innvilge tillatelse til avkjørsel. (jf. § 10.1). I planperioden kan det bygges inntil angitt antall boliger i områdene for spredt boligbygging: - 15 boliger i Skjerstad - 10 boliger i søndre del av kommunen (unntatt Skjerstad) - 15 boliger på Kjerringøy § 6.3.4 LNFR – spredt fritidsbebyggelse Det er satt av områder til LNFR – spredt fritidsbebyggelse innenfor Bodømarka. Det vises til § 6.2.4. § 6.3.5 Kjerringøy Handelssted Området ved og rundt Kjerringøy handelssted som er av betydning for inn- og utsyn skal beholdes uberørt, og det skal ikke innvilges dispensasjon for bygging til bolig- eller fritidsformål. § 7 Områder for råstoffutvinning Etablering av nye og utvidelse av eksisterende massetak og massedeponi skal skje etter reguleringsplan. For større områder kreves konsekvensutredning i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan. Det er avsatt område for råstoffutvinning for Kvitberget dolomittbrudd og marmorbrudd ved Ljøsenhammeren. § 8 Områder for Forsvaret Det er avsatt områder for Forsvaret i Bodin leir og på Reitan. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 44 På Forsvarets område på Reitan kan det bygges lagerhall/flerbrukshall uten at det kreves reguleringsplan. Ved senere byggetrinn eller byggetiltak som medfører økt trafikkgenerering til Reitan gjelder § 1.2. Det er båndlagt områder for Forsvarets skytefelt, og disse er vist som hensynssoner på plankartet. Innenfor Lyngvær og N11 ligger større områder som er avsatt til akvakultur. Søknader om akvakulturanlegg innenfor hensynssonen skal sendes Forsvaret til uttalelse. § 9 Områder for bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Sjøarealet innenfor kommunens grenser som ikke er merket med påskrift er satt av til område for bruk og vern av sjø og vassdrag. Områdene kan nyttes til natur, ferdsel, fiske og friluftsliv. Det skal ikke etableres faste installasjoner i sjø uten avklaring gjennom reguleringsplan. Veiledende retningslinjer: Temakart fiskeri- og havbruk viser registrerte gyte- og låssettingsplasser. Disse skal tas hensyn til ved behandling av konsesjonssøknader for akvakultur. § 9.1 Akvakultur Det er avsatt områder til akvakultur enten i kombinasjon med andre formål eller bare til akvakultur. Akvakulturområdene er merket med A, AF eller NFFFA. Det er også avsatt områder som fra 25 meter under vannoverflata og ned til havbunnen kan nyttes til fortøyninger for akvakulturanlegg. Områdene er merket med A-25. Fra overflata og ned til 25 meters dybde er arealene merket A-25 avsatt til bruk og vern av sjø og vassdrag (tillatt med natur, ferdsel, fiske og friluftsliv). Retningslinje: Det vises til tabell i planbeskrivelsen over A-områdene og flerbruksområdene. § 9.2 Sjøvannsinntak Områdene V1, 2 og 3 er sikring av sjøvannsinntak for eksisterende havbruksanlegg på land. Områdene skal ivaretas slik at de forblir tilfredsstillende vanninntak for yngel- og settefiskproduksjon. Tiltak som kan påvirke vannkvaliteten må vurderes og dokumenteres grundig. Områdene er Mørkvedbukta, Hopen og Breivik. Områdene V4 og 5 er sikring av sjøvannsinntak for drikkevannsanlegg på Helligvær og Givær. § 9.3 Småbåthavn Tårnvik Det er avsatt areal for å kunne utvide havna i Tårnvik. Det vises til § 1.2 om plankrav. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 45 § 9.4 Naturområde Valosen Innenfor naturområde Valosen er det forbudt å iverksette tiltak som nevnt i pbl. § 1-6 som ikke er i samsvar med arealbrukskategorien. Forbudet omfatter også plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner og anlegg som nevnt i pbl. § 20-1 første ledd bokstav j), og som ikke skal stå mer enn 2 måneder. § 10 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Ny hovedplan for samferdsel blir førende for arealplanlegging etter bystyrets vedtak av planen. § 10.1 Avkjørsler Hovedveier skal gi god fremkommelighet for bil- og kollektivtrafikk. Dette skal sikres gjennom en streng holdning til nye avkjørsler, vektlegging av planskilt kryssing og krav om gang/sykkelvei. Langs RV80 håndheves en meget streng holdning til avkjørsler. Det skal være svært få avkjørsler fra riksveien og det kreves vedtatt reguleringsplan dersom det skal bygges langs RV80. Unntak kan gjøres for stedbunden næring. Det kan ikke påregnes nye avkjørsler eller utvidet bruk av eksisterende avkjørsler på nordsiden av strekningen Åsen-Kvalvåg på RV80. For utbygging på sørsiden av RV80 på denne strekningen, stilles krav om reguleringsplan. Unntak kan gjøres for primærnæringen. Langs FV17 og FV834 Bodø – Valvik praktiseres en streng holdning til avkjørsler. Utvidet bruk av eksisterende avkjørsel til bolig kan i særskilte tilfeller godkjennes av veimyndighetene. Langs FV834 Valvik-Kjerringøy, FV812 og FV813 praktiseres en mindre streng holdning til avkjørselssøknader. § 10.2 Kollektivtrafikk Kollektivtrafikken skal sikres god fremkommelighet, særlig i byutviklingsområdet. I nye, større utbyggingsområder skal det tilrettelegges for nye busstraseer. § 10.3 Jernbane I plan- og byggesaker som berører arealer inntil 50 meter på hver side av jernbanesporet, skal det foretas en konkret vurdering av tiltaket opp mot behov for areal til krysningsspor. Veiledende retningslinje. Iht. Jernbanelovens § 10 er det alminnelig byggeforbudssone på 30 m fra midtlinje jernbanespor. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 46 § 10.4 Flyplass Det avsettes areal til fremtidig lokalisering av ny rullebane på flyplassen. § 10.5 Hensynssone restriksjonsområde flyplass I hensynssone som viser restriksjonsområde for flyplassen (vist på plankart) kan det ikke igangsettes tiltak av noen art uten at det er godkjent av flyplassmyndighetene og kommunen. I hovedsak er alle tiltak forbudt frem til nye flyplassplaner er godkjent. Området avgrenses av Olav Vs gt, Gamle riksvei og Bodøsjøen friluftsområde. § 10.6 Kommunikasjon til sjøs Tiltak som hindrer ferdsel i hoved- og bileder er ikke tillatt, f.eks. utplassering av merder, bøyer, samt dumping av masser eller gjenstander. § 10.7 Fremtidige samferdselsprosjekter Det vises til temakart som illustrerer fremtidig trase for ny vei/bro over Mistfjorden samt ny vei/tunneler til Saltdal og Beiarn kommuner. Formålet er å hindre at områdene tas i bruk på en måte som kan hindre planleggingen. § 10.8 Gang- og sykkelveier Trafikksikkerhetsplanen for Bodø kommune er førende for arealplanleggingen og bygging av fortau/gang/sykkelveier på det kommunale veinettet. Gang/sykkelveier kan bygges uten reguleringsplan der det ligger til rette for det. Nye gang- og sykkelveitrasèer er vist for strekningene: Godøy – Saltstraumen Misvær sentrum – Misvær skole Fjære – Alsos § 11 Bestemmelser for Saltstraumen marine verneområde Saltstraumen marine verneområde er avsatt på plankartet. § 11.1 Forholdet mellom verneforskriften for Saltstraumen marine verneområde og plan- og bygningsloven Saltstraumen marine verneområde er vist på kommuneplankartet. Søknader om tiltak innenfor verneområdets grenser må behandles både etter verneforskriften og etter plan- og bygningsloven. Behandlingen etter verneforskriften skal skje først. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 47 ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 48 DEL B. GEOGRAFISK AVGRENSETE BESTEMMELSER FORMÅL MED DEL B Formålet med DEL B er å gi utfyllende bestemmelser til de delene av kommunene hvor kommunedelplaner nå erstattes av kommuneplanens arealdel. DEL B utfyller bestemmelsene gitt i DEL A, og går ved motstrid foran bestemmelsene i DEL A, jf. § 1.1 A. Anvendelsesområde angis under hvert kapittel. § 12 - SENTRUM BYDEL (sone 1 – 17) § 12.1 Anvendelsesområde og mål for utvikling av sentrum Bestemmelsene i dette kapittel utfyller bestemmelsene i del A for Sentrum bydel, jf. temakart. Sentrum bydel består av sonene 1-17 (området som tidligere inngikk i Kommunedelplan for Sentrum). Mål for utvikling av sentrum: - God sammenheng mellom ny og eksisterende bygningsmasse. - Bevare kvartalsstruktur og viktige siktlinjer i retning nord-sør og øst-vest i bykjernen. - Sikre fysisk og visuell kontakt mellom sjø og land. - Øke arkitektonisk og estetisk kvalitet på bygningsmasse og uterom i kvartaler og gater. § 12.2 Felles bestemmelser for byggeområder § 12.2.1 Byggehøyder a) Byggehøyder for det enkelte kvartal/område fremgår av matrisen i del C. b) I tillegg gjelder særskilte maksgrenser for bebyggelse som fastsatt på juridisk bindende temakart BRA (Building Restriction Area)-kart for Bodø lufthavn. Dersom noen deler av et planlagt bygg eller konstruksjon vil gjennomtrenge BRA-flatene, skal saken oversendes Forsvarets flyplassdrift i Bodø for vurdering. Tilsvarende høydebegrensning gjelder for kraner. Innenfor nevnte områder er det ikke tillatt med bruk av fasadematerialer eller lys som kan forstyrre navigasjonsverktøy. Retningslinje: Sidehinderflatene vist med rødt er beregnet med utgangspunkt i flystripas senterlinje og 150 m til hver side, samt i stigende linje med helningsgrad 14,3 % opp til horisonalflaten på 58,3 moh. I tillegg gjelder hinderflater i forhold til inn/utflygningsområdet vist med sorte streker på BRA-kartet, der stigningsgraden er 2 %. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 49 § 12.2.2 Trafikksikkerhet for gående I alle prosjekter skal trafikksikker skolevei dokumenteres og krav til tiltak vurderes. Krav til opparbeidelse av fortau eller andre tiltak skal være gjennomført før det kan gis brukstillatelse for tiltaket. Der det gjelder krav til opparbeiding av fortau og veier, stilles det krav om dimensjon og utforming iht. Statens Vegvesens håndbok N100 og kommunalteknisk norm. § 12.2.3 Utnyttelsesgrad Maks tillatt %-BYA fremgår av matrisen i del C. %-BYA skal regnes ut fra eiendomsgrense eller planområde. Full utnyttelse forutsetter at gjeldende krav til parkering og uteoppholdsareal, jf. §§ 3 og 4, er oppfylt. § 12.2.4 Grønnstruktur Kommunens grønnstrukturplan skal legges til grunn. § 12.3 Boligområder § 12.3.1 Arealbruk, utnyttelsesgrad og høyder Innenfor boligområder tillates boligbebyggelse. Utnyttelsesgrad angitt i %-BYA og høyder skal ikke overstige det som fremgår av matrisen i del C for det respektive kvartal/område. Krav til parkering skal medregnes som bebygd areal. Full utnyttelse i bebygd areal og høyder forutsetter at gjeldende krav til parkering samt uteoppholdsareal er oppfylt. Dette forhold skal dokumenteres med utomhusplan i målestokk 1:200. Mindre andel handel- og servicevirksomhet kan, etter bruksendringssøknad, innpasses i boligområdene, dersom dette ikke medfører ulemper for bomiljøet eller vil bryte med byggeskikken i strøket. Virksomheten må enten betjene sitt lokalmiljø eller relatere seg til håndverksbaserte produkter. Retningslinje: I boligområder nord for og langs Parkveien der %-BYA overskrider angitt utnyttingsgrad som følge av at p-plasser skal regnes som bebygd areal, gjelder denne retningslinje ved søknad om dispensasjon for oppføring av carport. Følgende forhold skal vektlegges ved vurderingen om dispensasjon skal gis: - at størrelsen og utførelse er i samsvar med minstekrav gitt i byggforskseriens detaljblad nr 517.651 (18 m² og i det vesentligste åpen) -frisiktskrav er oppfylt -at tiltaket har god utforming og plassering -avkjøringstillatelse er innhentet fra veimyndigheten -avstand til eiendomsgrense mot vei er iht. § 5.2.3, fjerde ledd -at viktige uteoppholdsarealer for eiendommen og naboeiendommer i omfang og kvalitet ikke reduseres ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 50 -at parkeringskravet for eiendommen som helhet er løst/kan løses. Ved søknad om dispensasjon fra %-BYA for andre bygninger enn garasje/carport, må det på situasjonsplan avsettes/vises plass for parkering og carport/garasje. § 12.3.2 Krav til utforming og plassering Fasader skal gis arkitektonisk utforming og materialvalg av god kvalitet. For å sikre kvaliteten kreves høyeste godkjenning av den som er ansvarlig for arkitekturprosjekteringen. I områder preget av enhetlig byggeskikk og -struktur, skal nybygg, til- og påbygg tilpasse seg denne. Dette gjelder også takform og takvinkel. Takflater skal ikke domineres av arker, takopplett eller nedskjæringer. Nevnte konstruksjoner anses som dominerende om de utgjør mer enn 1/3 av takflatens lengde ved gesims og om ikke fasadeliv for konstruksjon er trukket tilbake fra bygningens fasadeliv. Ved nedskjæringer må rekkverket flukte med takflata. For bygning med svalgangsløsning gjelder § 5.2.1, andre og tredje ledd. I områder der plassering er bestemt i reguleringsplan gjelder denne. I uregulerte områder skal ny bebyggelse plasseres i den byggelinje mot vei som eksisterende bebyggelse danner. Der eksisterende bebyggelse ikke utgjør byggelinje mot vei, gjelder som utgangspunkt veilovens bestemmelser. For tiltak på eksisterende bygninger gjelder pbl. § 31-1, slik at bygninger med historisk, arkitektonisk eller kulturell verdi i størst mulig grad bevares. Dette innebærer at det kan stilles krav til kledning, vindustyper og taktekking. Bygninger med skifertak kan ikke bytte til annen type materiale. Retningslinje: Det skal utvises faglig skjønn ved bruk av denne bestemmelsen. Bygningskonstruksjoner på tak med større utstrekning enn 1/3 av takflaten vil som regel være for dominerende. Spesielt gjelder dette arker og takopplett. Fortetting: Ny bebyggelse skal forholde seg til bygde omgivelser på en positiv måte. Det er utarbeidet temakart skjermings- og utviklingsområder som skal skape forutsigbarhet i forhold til bygningsstruktur og utnyttelse. I skjermingsområder skal eksisterende bygningsstruktur bevares og tilpasses seg eksisterende. I utviklingsområder kan det oppmuntres til ny struktur innenfor gitte rammer, men slik at man oppnår gode grønnstrukturer så vel som krav til ute- og oppholdsarealer. For områder som ikke inngår i temaplan må det gjøres vurderinger der fortettingsgevinst og konflikter ift. bygde omgivelser inngår. § 12.3.3 Tiltak som berøres av temakart skjermings- og utviklingsområder a) I områder definert som skjermingsområder, gjelder gesimshøyde 7 m med mindre annet er fastsatt, samt at ny bebyggelse og fradeling skal innordne seg eksisterende bebyggelse og strukturer. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 51 Retningslinje: I eneboligområder gjelder følgende: - En bygning skal ikke inneholde mer enn to boenheter - Minste tomtestørrelse skal være 500 m2og arronderes slik at ubebygde arealer kan brukes til uteopphold - Minste uteoppholdsareal oppfyller kravene i § 4 b) For områder definert som utviklingsområder settes gesimshøyde til 9 m. For utviklingsområdene der flatt tak tillates etter § 12.4.2 jf. matrise i del C, kan det i tillegg til angitt gesimshøyde bygges én tilbaketrukket etasje med høyde maks 3 m der bebyggelsen må plasseres innenfor en tenkt skråtakvinkel på maks 45 grader. Rekkverk i tilknytning til takterrasse må også trekkes tilbake tilsvarende rekkverkets høyde. Retningslinje: Hvis det fremmes reguleringsplan for et større område gjelder følgende: - For utviklingsområder 1 og 2 kan BYA 35 % økes til inntil 50 % - I områder som er avsatt til utviklingsområde 2 åpnes det for økning av gesimshøyden til 12 m (tilbaketrukket etasje kommer i tillegg). § 12.4 Byggeområder omfattet av temakart kulturminner § 12.4.1 Krav til utforming av tiltak Områder som i temaplan kulturminner er vist med bevaringsverdige bygninger eller som bevaringsverdig bygningsmiljø, skal reguleres til bevaring gjennom arealformål eller hensynssoner med tilhørende bestemmelser. Som hovedregel kreves reguleringsplan før tiltak kan gjennomføres. I disse områder gjelder følgende krav til utforming av tiltak: Nærmere avklaring av tiltak og bevaringsverdi kan bringes inn for kommunen til vurdering. Slik avklaring skal skje i samråd med byggesakskontor, byplankontor og kulturkontor. Kommunen vurderer hvorvidt saken også skal sendes regional kulturminnemyndighet til uttalelse. Tilbygg/ombygging kan tillates om tiltaket i form og i valg av materialer harmonerer med og underordnes det opprinnelige bygget. Kommunen kan i tilfeller der det fins bygninger som fremstår som spesielt godt bevarte objekter, nekte påbygg/tilbygg. Takfasaden er et svært viktig bygningselement, og Bodø by er av mange, også utenfor byen, kjent som ”Skiferbyen”. På bygninger som omfattes av temaplan kulturminner og som har hatt skifertak, skal i forbindelse med søknad som omfatter tak pålegges tilbakeføring til skifer. Bytte av skifertak til ny skifer er tillatt. Arker og takoppbygg godkjennes som hovedregel ikke i bevaringsverdige områder. I områder/kvartaler der arker/takoppbygg opprinnelig har vært en vesentlig del av byggeskikken kan slike tiltak i noen tilfeller godkjennes, under forutsetning av at arken/takoppbygget er underordnet bygningens takfasade og veggliv, og at bygningens bevaringsverdi ikke reduseres. Oppføring av garasje, carport, uthus o.l. skal gis utforming og materialbruk tilpasset hovedbygning. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 52 Retningslinje: Utenom temakartet fins det også bygninger som er bevaringsverdige. Disse er å finne i et eget register kommunen har brukt siden 1993; evaluering av SEFRAK-bygninger. De er inndelt i tre kategorier, A, B og C. Byggesakskontoret skal etter behov og i samråd med kulturkontoret synliggjøre hvor stor bevaringsverdi bygningene har, og opplysningene skal legges til grunn i den videre saksgangen. Ved utarbeidelse av reguleringsplan i boligområdene skal formen til ny bebyggelse ha likhetstrekk med den øvrige bebyggelsen. Kopier av eldre bygninger er ikke et mål. Kontrast til den øvrige bebyggelsen kan skapes gjennom veggfasadene og i valg av fasadematerialer. Nybygg skal ha taktekke av skifer. Tilpassing eller kontrast: I noen av bevaringsområdene, som småhusbebyggelsen på Rensmoen (sone 11) og rekkehusene i A.G. Johnsons vei og delvis også Svenskbyen, vil det være naturlig å bygge nytt bygg mest mulig lik de originale bygningene, mens i andre områder kan det å bygge med kontrast være en løsning. Ny bebyggelse skal i sin form uansett bidra til å styrke det bevaringsverdige miljøet Ved ombygging, rehabilitering eller nybygg i tilknytning til forretningsgårdene/murgårdene skal tilpasning til byens ”pussarkitektur” vektlegges. § 12.4.2 Krav til tiltak på bygninger som er vist med fasadevern På bygninger som på temakart kulturminner er vist med fasadevern, er det ikke tillatt med endringer i fasade. Bygningens takflate omfattes også av fasadevernet. § 12.5 Områder avsatt til sentrumsformål § 12.5.1 Arealbruk I områder avsatt til sentrumsformål tillates forretninger, tjenesteyting (servering, kulturelle virksomheter), kontorer og boligbebyggelse. I 1. etasje mot offentlig gate eller plass tillates bare forretning, serveringssted eller kulturelle formål. Boliger tillates ikke i 1. etasje. I Sjøgata og Storgata vest for Torvgata, avgrenset mot sjøen i vest og nord, tillates ikke boliger i 1. og 2. etasje. I utpregede boligområder kan 1. etasje også benyttes til boligformål dersom gulv i 1. etasje ligger minst 1 meter over fortausnivå. Retningslinje: I vurderingen av om en kan tillate boliger i 1. etasje vil trafikkforhold og problem med innsyn være bestemmende. § 12.5.2 Utnyttelsesgrad Utnyttelsesgrad angitt i %-BYA skal ikke overstige det som fremgår av matrisen i del C for det respektive kvartal/området. %-BYA=100 % forutsetter ren næring. Der boligformål inngår settes maks %-BYA til 66 %, under forutsetning av at gjeldende krav til leke- og uteoppholdsareal og parkering er oppfylt. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 53 Der uteoppholds- og lekeareal iht. gjeldende krav anlegges på opparbeidet lokk over parkeringskjeller, kan dette areal regnes som ubebygd. I forbindelse med reguleringsplaner skal det medfølge beregning som dokumenterer utnyttelsesgraden og uteoppholds- og lekeareal. § 12.5.3 Høyder a) Gesimshøyder for det enkelte kvartal/område fremgår av matrisen i del C. b) I tillegg til angitt gesimshøyde i matrisen tillates: Trappetårn og heishus 2,5 meter over tillatt gesimshøyde. Dette forutsetter at konstruksjonen har et begrenset areal. Det krever god tilpasning/kvalitet i form og materialbruk. Der ikke annet er angitt i matrisen tillates det i tillegg til angitt gesimshøyde én tilbaketrukket etasje på inntil 3,5 m som må ligge innenfor en linje på 45 grader fra gesims. Eventuelt rekkverk til takterrasse må også trekkes tilbake tilsvarende rekkverkets høyde. Tillegg for trappetårn og heishus, jf. forrige punkt, tillates også her. Der det i matrisen i del C er angitt at det er tillatt med 2 tilbaketrukne etasjer, må begge ligge innenfor en linje på 45 grader fra gesims. I områder der det arkitektonisk og byplanmessig ligger til rette for det, og sol/skyggeforhold tilsier det, kan byggehøyden økes med én etasje på deler av bygget forutsatt at andre deler av bygget reduseres slik at gjennomsnittshøyden holdes innenfor angitt gesimshøyde. Innenfor indre bykjerne kan det tillates økt byggehøyde med inntil 3,5 meter, tilsvarende 1 etasje, under forutsetning av at det gjennom detaljregulering dokumenteres spesielt høye arkitektoniske kvaliteter, og/eller kvaliteter som er betydelig bedre enn minstekravene i denne planen. Til dette hører en grundig vurdering av det aktuelle områdets kvaliteter og tåleevne. Retningslinje: Med høy kvalitet menes kvalitet som i vesentlig grad er høyere enn kvalitetskravene i kommuneplanen. Følgende forhold vil inngå i en helhetsvurdering av hvert enkelt prosjekt: Spesielt høye arkitektoniske kvaliteter, herunder materialbruk, form og detaljering av bygg og fellesarealer Hvis bygningen inneholder boliger: Over 2/3 tosidige, gjennomlyste leiligheter Spesielt gode planløsninger knyttet til lysforhold og takhøyder Betydelig større felles utearealer utover kravene i planen God forståelse av omgivelsene og prosjektets rolle i byskalaen Snitt gatebredde/gesimshøyde bredere enn 1:1, samt produksjon av gode byrom. Ved skrått tak er maksimum høyde for tilbaketrukket etasje/etasjer lik maksimum mønehøyde. § 12.5.4 Krav til utforming og plassering Fasader skal gis arkitektonisk utforming og materialvalg av god kvalitet. I kvartaler og andre områder med et enhetlig bygningsmiljø og i gater hvor fasaderekker bærer preg av en enhetlig arkitektur, skal ny bebyggelse tilpasses på en god måte. Dette gjelder i særlig grad ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 54 bygningens proporsjonale formgivning og fasadeuttrykk. Arkitekturen kan stå i kontrast med den eksisterende, men skal underordne seg stedes særpreg, bygningenes plassering mot hverandre og funksjonsmønster (for eksempel bebyggelse, ubebygde arealer, trafikk og utearealer på egen tomt). Ved bruk av sal-/skråtak skal takflater ikke domineres av arker, takopplett eller nedskjæringer. Bygninger skal plasseres ut mot fortauet og eiendomsgrenser på en slik måte at gateløpet og kvartaler understrekes. Balkonger kan etter nærmere vurdering i reguleringsplan tillates utkraget over fortau med maks 0,5 m dersom det er 3,5 m fri høyde over fortau. Det kan etableres baldakiner over fortau for skjerming av fortausareal. Baldakiner skal i størst mulig grad tilpasses øvrig fasade og skal etableres minimum 4,0 m over gatenivå. Det tillates ikke at baldakiner understøttes på bakkenivå. For bygning med svalgangsløsning gjelder § 5.2.1, andre og tredje ledd. Der det er krav til publikumsrettet virksomhet i 1.etasje, skal fasader mot det offentlige rom være åpne ved at minimum 50 % av fasaden skal ha vinduer/gjennomsiktig glass. Det tillates ikke at innsyn fra fortau hindres ved tapetsering av vindusflater eller plassering av reoler inntil vinduer. Vindusutstilling tillates. § 12.6 Offentlig og privat tjenesteyting Formål, %-BYA og høyde fremgår av matrisen i del C. § 12.7 Samferdsel § 12.7.1 Veiareal Veier skal utformes med fortau eller atskilt gang/sykkelvei i henhold til Statens Vegvesens håndbok N100 Veg og gateutforming og kommunalteknisk norm. Ved utforming av veier og gater skal hensynet til trafikksikkerhet for gående og syklende vektlegges. I kvartal 9, 10, 11, 17, 18, 19, 20, 28, 29, 30 skal det ved nybygg stilles krav om fortausvarme. Krav til fortausvarme gjelder også ved nybygg innenfor avlastningssenteret på Stormyra i følgende gater: Gamle Riksvei, Gidsken Jakobsensvei,vei mellom Trekanten og Elkjøp og gangvei mellom City Nord og Verkstedveien. Retningslinje: Fortau skal som hovedregel ha bredde over 3 meter og ha trinnløs kryssing med kjørebane. Sykkelbaner skal som hovedregel være atskilt fra kjørebane. § 12.8 Næringsområder § 12.8.1 Generelle krav til arealbruk a) Kriterier for lokalisering: I områder avsatt til næring tillates kontor, lager og industri med mindre annet er særskilt fastsatt ut i fra følgende kriterier: ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 55 Arbeidskraft- og besøksintensiv virksomhet lokaliseres til næringsarealer med god tilgjengelighet med gang/sykkel- og kollektivtransport. Arealkrevende og transportkrevende virksomheter samt industri skal lokaliseres til næringsarealene langs Olav Vs gate. Virksomhet med utsalg tillates bare der arealene er avsatt til forretning. b) Høyder og utnyttelse Byggehøyder og %-BYA fremgår av matrisen i del C. I tillegg til angitt gesimshøyde i matrisen tillates: Trappetårn og heishus 2,5 meter over tillatt gesimshøyde. Dette forutsetter at konstruksjonen er tilbaketrukket og har et begrenset areal. Det krever god tilpasning/kvalitet i form og materialbruk. Krav til plassering, form og materialbruk stilles også til rekkverk på takterrasse. § 12.8.2 Næringsområde – Sone 16 (utenom avlastningssenter) Arealene avsettes til kombinert formål – næringsbebyggelse/forretning. Næringsbebyggelse omfatter lager og industri. I tillegg tillates transport- eller lagerkrevende forretningsvirksomhet, såfremt den ikke er kundeintensiv. Retningslinje: Med transport- eller lagerkrevende forretningsvirksomhet menes eksempelvis trevare/byggevare og bilforretning. § 12.8.3 Krav til utforming av bebyggelse og utomhusområder a) Det stilles krav til god utforming av bebyggelse. b) c) Det kan stilles krav om skjermende innhegning av næringstomter, dersom den aktuelle virksomhet tilsier dette. Følgende prinsipper skal gjelde: Visuelt skjemmende virksomhet skal innhegnes med gjerde i tett utførelse, i nødvendig høyde og kvalitet, eller gjerde i åpen utførelse med bakenforliggende vegetasjonsbelte, eller med beplantede jordvoller i nødvendig høyde. Støyende virksomhet kan pålegges innhegnet med støydempende gjerde eller beplantet jordvoll i nødvendig høyde. Det vises til grenseverdier for støy i T-1442. Arealer som grenser mot offentlig vei, herunder gang- og sykkelvei, skal ha opparbeidet grønn skjermingssone, som også skal beplantes med trær. Areal mellom bebyggelse skal være tilgjengelig og tilrettelagt for alle trafikanter (også gående/syklende og funksjonshemmede). Som del av byggesak skal det medfølge utomhusplan i målestokk 1:200, som viser bebyggelse, felles atkomst/gangveier, grønnstruktur/vegetasjonsbelte, innhegning, støyvoller samt forholdet til omgivelsene/nabotomter. § 12.9 Områder for kombinert bebyggelse og anleggsformål § 12.9.1 Punkthus Innenfor sone 13 område 1, 2, 4 og 5 kan det tillates punkthus som kan ha tårn med høyde inntil 50 m og maks BRA per etasje på 600 m2. Dette under forutsetning av at deler av øvrig bebyggelse senkes med minst 4 m, samt at tårnet klart fremstår som en egen bygningsdel sett fra bakkenivå. Til ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 56 reguleringsplanen skal det utarbeides vindanalyse som dokumenterer at vindforholdene rundt de aktuelle bygningsvolumer blir akseptable, jf. retningslinje til § 1.2. Høydene må særskilt dokumenteres i forhold til: Vindanalyse Forsvarets flyplassdrift må behandle og godkjenne høyde i forhold til sine sikkerhetsbestemmelser. Det vises til § 1.15.5 og § 12.2.1. bokstav b). Hinderflater som fremkommer av juridisk bindende temakart skal hensyntas, og går foran denne bestemmelsen. § 12.9.2 Kombinert bebyggelse og anleggsformål langs Gamle Riksvei - Sone 13 Tillatt arealbruk fremgår av matrise i del C. Treningsfeltet avsettes til offentlig og privat tjenesteyting. § 12.9.3 Stormyra - Sone 17 (utenom avlastningssenter) Tillatt arealbruk fremgår av matrise i del C. § 12.10 Forretningsformål og kjøpesenter På områder avsatt til forretningsformål og kjøpesenter tillates forretning etablert. Ytre rammer fremgår av matrisen i del C. § 12.11 Bestemmelser til hensynssoner § 12.11.1 Byutviklingsområde sentrum øst Bodø kommune skal utarbeide områderegulering for omformingsområdet med planavgrensning som vist med hensynssone. Området er båndlagt etter plan- og bygningsloven inntil slik områderegulering foreligger. Nærmere arealbruk skal avklares gjennom reguleringsplan, men det primære formålet er å tilrettelegge for boligfortetting. Ytre rammer for %-BYA og byggehøyder er gitt i matrisen i del C. § 12.11.2 Byutviklingsområde sentrum vest Bodø kommune skal utarbeide områderegulering for omformingsområdet med avgrensing som vist med hensynssone. Området er båndlagt etter plan- og bygningsloven inntil slik områderegulering foreligger. Nærmere arealbruk, byggehøyder og øvrige rammer for utvikling skal avklares gjennom reguleringsplan. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 57 § 13 – RØNVIK (sone 18-36) § 13.1 Anvendelsesområde Bestemmelsene i dette kapittel utfyller bestemmelsene i del A for Rønvik bydel, jf. temakart. Rønvik bydel består av sonene 18-36 (området som tidligere inngikk i Kommunedelplan for Rønvik/Saltvern). § 13.2 Grønnstruktur Stiene fra storsvingen i Rødbrekka, øverst i Pålan, delområde 32.10 i Hyttebakken, øverst i Jakhellns vei og Lagårdshøgda skal opprettholdes og vedlikeholdes. § 13.3 Boligområder § 13.3.1 Grad av utnytting og byggehøyder %-BYA beregnet av tomtas nettoareal skal ikke overstige den verdi som er oppgitt i matrise i del C. Det vises til § 5.2.2. Areal for parkering regnes med i bebygd areal. Bygninger kan oppføres med den gesimshøyde og total byggehøyde som er i gitt i matrise i del C, jf. byggeteknisk forskrift (TEK). § 13.3.2 Form, materialbruk og plassering I områder preget av en enhetlig byggeskikk, skal denne være bestemmende for utforming av tilbygg/påbygg eller nye bygninger. Dette gjelder også takform og takvinkel. Takflaten skal ikke domineres av andre bygningskonstruksjoner, som arker, takopplett og nedskjæringer. § 13.3.3 Krav til boligtyper Krav til boligtyper for ulike felt i sonene 18 – 36 fremgår av matrise i del C. Det gjelder følgende definisjoner av boligtyper: Enebolig: Frittliggende bygning som er beregnet på én husstand. Enebolig med utleiedel/sekundærleilighet: Frittliggende bygning som er beregnet på én husstand, men som også inneholder en del som kan benyttes som selvstendig enhet. Tomannsbolig: Frittliggende bygning beregnet for to husstander. Kjedehus: Bygning hvor to eller flere selvstendige boenheter er bygget sammen med mellombygg. Rekkehus: Bygning med tre eller flere selvstendige boenheter bygd i en sammenhengende rekke med vertikalt skille mellom de enkelte boenhetene. Hver boenhet har egen inngang. Lavblokk: Bygning med fire eller flere boenheter og med inntil fire etasjer. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 58 § 13.3.4 Boligfortetting Fortetting som foreslås i egne felt, er angitt i matrisen i del C. Fortetting i typiske eneboligområder, skal skje etter følgende prinsipper: Bygning skal ikke inneholde mer enn 2 leiligheter En tomt skal være minimum være på 500 m² I enkelte delområder, hvor det er trafikal kapasitet til det, kan det vurderes mer kompakt utbygging med andre boligtyper gjennom riving av eksisterende bygg og sammenslåing av enkelttomter. Dette forutsetter at strukturen i området tillater det eller at det for øvrig er ønskelig med en endring av områdets eksisterende struktur. Før slik utbygging må det foreligge godkjent reguleringsplan, jf. § 1.2. Følgende delområder kan være aktuelle: Felt 18.04, langs Rønvikveien Felt 19.02, langs Rønvikveien Felt 35.03, langs Nordstrandveien Felt 36.04, langs Nordstrandveien § 13.4 Bevaringsverdige områder og bygninger Bevaringsverdige bygninger og bygningsmiljø er vist på plankart, og fremkommer også i matrisen del C. Kommunen har som mål at disse skal reguleres til spesialområde bevaring, og de båndlegges i kommuneplanen i den forbindelse. Som hovedregel skal ikke bevaringsverdige bygninger/kulturminner rives eller ombygges/påbygges. Ny bebyggelse skal ikke tillates før denne er hjemlet i reguleringsplan. I bevaringsverdige områder kan det være enkeltbygninger som har mindre bevaringsverdi. Kommunen skal avklare bevaringsverdien ved behov, i samråd mellom byggesakskontor, byplankontor og kulturkontor. Unntak fra hovedregelen krever dispensasjon fra plan- og bygningslovens bestemmelser. § 13.5 Forretningsformål Formål, %-BYA og byggehøyder fremgår av matrise i del C. § 13.6 Kombinerte formål, bolig/forretning I bygninger med kombinert forretningsvirksomhet og bolig, skal det ikke være bolig i 1. etasje. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 59 § 13.7 Offentlig og privat tjenesteyting Formål, %-BYA og byggehøyder fremgår av matrise i del C. § 13.8 Rekkefølgebestemmelse Akseptabel skolekapasitet skal dokumenteres før det gis rammetillatelse/tillatelse i ett trinn for nye boligprosjekter. § 14 - INDRE HAVN (sone 37) § 14.1 Anvendelsesområde Bestemmelsene i dette kapittel utfyller bestemmelsene i del A for Indre havn, sone 37, jf. bykartet. § 14.2 Boligbebyggelse Bygninger kan oppføres med høyder og utnyttingsgrad som vist i matrise i del C. § 14.3 Kombinert bebyggelse og anleggsformål § 14.3.1 Næring, kontor, forretning, tjenesteyting Områdene 37.02, 37.05, 37.06, 37.08, 37.09, 37.12, 37.15 og 37.16 skal nyttes til lett næringsvirksomhet, kontor og forretning samt offentlig og privat tjenesteyting. Nye etableringer av dagligvarebutikker tillates ikke. Øvrige forretningsetableringer kan være inntil 1500 m² BRA inkl. lager, men inntil 3000 m² hvis forretningens dominerende vareutvalg er plasskrevende varetyper. Engroshandel er tillatt. § 14.3.2 Bolig, næring, kontor, forretning, tjenesteyting I område 37.07 tillates kombinerte formål – bolig/næring/kontor/forretning/tjenesteyting. Det vises til gjeldende reguleringsplan, jf. matrise i del C. § 14.3.3 Bolig, forretning, kontor I område 37.10 tillates kombinerte formål – bolig/forretning/kontor. Det vises til gjeldende reguleringsplaner, jf. matrise i del C. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 60 § 14.4 Næring I områdene 37.03, 37.04, 37.13 og 37.17 kan det oppføres bygninger for tung næringsvirksomhet som industri, lager og transportvirksomhet. Kontor er tillatt kun som del av industri-, lager- og transportvirksomheten, og skal være underordnet hovedfunksjonen. For delområde 37.03 og 37.04 tillates det etablering av kaifront eller installasjoner i sjø til fiskerirelatert virksomhet. Område 37.04 er satt av til fiskerirelatert virksomhet og industrivirksomhet som har klare sjørelaterte behov og nytteverdi ved bruk av kai, mottak og utsendelser av varer med båt, testing av utstyr osv. § 14.5 Havneterminal I område 37.14 kan det oppføres kaier, havnelager og andre bygninger og anlegg for betjening av skipstrafikk, jernbanespor og tilhørende anlegg, og andre transportmidler som fergekai med biloppstillingsplasser. I områdene tillates oppført bygninger for tung næringsvirksomhet som industri, verksted- og lagervirksomhet. § 14.6 Havn – sjøareal (farled) Sjøarealet skal nyttes til sjøtrafikk, allmenn bruk og fri ferdsel. Eventuelle utfyllinger kan bare skje etter reguleringsplan, jf. § 1.2. § 14.7 Samferdsel Fremtidig riks- eller fylkesveitrasé over Rønvikleira skal ivaretas i planprosesser som berører Jernbaneveien. § 15 - YTRE HAVN (sone 38) § 15.1 Anvendelsesområde Bestemmelsene i dette kapittel utfyller bestemmelsene i del A for Ytre havn, sone 38 jf. bykartet. § 15.2 Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse: Det tillates en maksimal utnyttingsgrad %-BYA=25 %, maks gesimshøyde på 6,5 meter og maks. mønehøyde på 9 meter. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 61 Næringsbebyggelse: Næringsområdene er særlig egnet for tyngre sjørettet virksomhet eller direkte relatert til sjørettet virksomhet. På Lille Hjartøy og Kvalvikodden kan nye tankanlegg bygges. På Valen, Burøya og Nyholmen skal næringsområdene primært brukes til marine næringsvirksomhet – også sett i sammenheng med et rent ytre havnebasseng. Det tillates oppført anlegg for lager og industri. For områder regulert til lager/industri skal kontordelen tilknyttet dette være underordnet hovedformålet og ha en funksjonell tilknytning til dette. Med det menes at andelen kontorflate skal være mindre enn arealet på bakkeplan til lager/ industri for hver virksomhet i bygget. For spesielle virksomheter kan dokumentert behov for utvendig lagerplass for annet enn kjøretøy regnes som lager. Der ikke annet er bestemt i reguleringsplan tillates en maksimal utnyttingsgrad %-BYA=100 %. Maks. byggehøyde er 15 meter. Høyden måles i forhold til topp gesims/møne. Vertikale elementer som tårn, trappehus, heissjakter og lignende kan ha høyde inntil 18 meter. Råstoffutvinning fremtidig: Området kan benyttes til fremtidig råstoffutvinning. § 15.3 Grønnstruktur Naturområde: Det tillates ikke inngrep i områder avsatt til dette. Det tillates tilrettelegging for det allmenne friluftslivet. § 15.4 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Naturområde: Det skal ikke etableres faste installasjoner uten avklaring gjennom reguleringsplan. § 16 - BODØSJØEN (sone 39) § 16.1 Anvendelsesområde Bestemmelsene i dette kapittel utfyller bestemmelsene i del A for Bodøsjøen, sone 39, jf. bykartet. § 16.2 Estetikk Bebyggelsen i de enkelte felt, avskjerminger, gjerder osv., skal ha en ensartet materialbruk og samordnet fargesetting. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 62 § 16.3 Byggelinjer Ny bebyggelse skal følge strøkets byggelinje mot vei. For områder langs Bodøsjøveien skal bebyggelse ikke plasseres nærmere midtlinje vei enn 12,5 meter. Nye reguleringsplaner skal vise byggelinje mot vei. § 16.4 Boligfeltene 39.1 – 39.11 a. Formål Byggeområdene er regulert til boligformål med tilhørende anlegg. b. Grad av utnytting Maksimal grad av utnytting uttrykkes i prosent bebygd areal (% BYA), og skal for de enkelte felt ikke være større enn angitt i matrise i del C. c. Byggehøyder Bebyggelsens maksimalt tillatte gesims- og mønehøyde fremgår av matrise i del C. Der byggehøyder ikke er angitt, gjelder plan- og bygningslovens hovedregel om tillatt byggehøyde, jf. pbl. § 29-4. Overskridelse av den maksimale byggehøyden kan tillates for mindre bygningsdeler, så som heishus, ventilasjonsoppbygg osv. § 16.5 Boligfeltene 39.13 – 39.38 a. Boliger Feltene 39.13 – 39.38, unntatt 39.32, 39.35 og 39.37 er regulert til boligformål med tilhørende anlegg. Det vises til § 16.3 vedr. byggelinjer. b. Grad av utnytting Tomtearealet tillates bebygd med %-BYA=35 %. c. Byggehøyde og takvinkel Bebyggelsens høyde skal med unntak av felt 39.25, ikke overskride: - gesimshøyde 7 meter, - mønehøyde 11 meter For ny bebyggelse skal takvinkelen tilpasses eksisterende bebyggelse. Bebyggelsens høyde i felt 39.25 skal ikke overskride: - gesims-/mønehøyde 15 meter ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 63 § 16.6 Kombinert bebyggelse- og anleggsformål § 16.6.1 Bolig/forretning a. Formål I felt 39.62 og 39.63 tillates kombinerte formål bolig/forretning. b. Grad av utnytting Maksimal grad av utnytting uttrykkes i prosent bebygd areal (% BYA), og skal for de enkelte felt ikke være større enn angitt i matrise i del C. c. Byggehøyder Bebyggelsens maksimalt tillatte gesims- eller mønehøyde fremgår av matrise i del C. Der byggehøyder ikke er angitt, gjelder plan- og bygningslovens hovedregel om tillatt byggehøyde, jf. pbl. § 29-4. Overskridelse av den maksimale byggehøyden kan tillates for mindre bygningsdeler, slike som heishus, ventilasjonsoppbygg osv. § 16.6.2 Bolig/atelier, privat museum a. Formål I felt 39.67 tillates kombinerte formål bolig/atelier, privat museum. b. Grad av utnytting og byggehøyder Grad av utnytting %-BYA settes til 25 %, gesimshøyde 7 meter og mønehøyde 11 meter. For boligbebyggelse gjelder § 16.4. § 16.7 Forretningsformål § 16.7.1 Formål Innenfor områder avsatt til forretningsformål (feltene 39.39 til 39.46) kan det etableres virksomhet med forretnings-, kontor- og/eller lagerformål. For felt 39.40 gjelder forretningsformålet kun eksisterende bygningsmasse. Det tillates ikke utvidelse av forretningsarealet på felt 39.40. § 16.7.2 Maksimalt tillatt forretningsareal I feltene 39.39 – 39.46, unntatt felt 39.40, tillates etablering av forretning med inntil 1500 m² BRA inkl. lager. Kommunen kan nekte etablering av virksomhet som etter nærmere vurdering kan medføre skade eller ulemper for omgivelsene. § 16.7.3 Byggehøyde Bygningene kan oppføres med maksimal gesimshøyde/mønehøyde som angitt i matrise i del C. § 16.7.4 Utnyttelsesgrad Største tillatte bebygd areal (BYA) skal ikke overstige verdier angitt i matrise i del C oppgitt i bebygd areal i prosent av netto tomt. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 64 § 16.8 Omformingsområdene 39.65 og 39.66 Tidligere industriområder I1 og I2 er satt av med arealbruk bebyggelse og anlegg, og hensynssone «omforming». Arealbruk avklares gjennom reguleringsplan, jf. § 1.2. Det åpnes for boligbebyggelse/næringsbebyggelse i kombinasjon, evt ren boligbebyggelse. Det skal sikres et grønt areal mot sjøen for kyststi. § 16.9 Offentlig og privat tjenesteyting Felt 39.54 er avsatt til barnehage. Felt 39.55 er avsatt til kirkebygg /kirkelig forsamlingslokale med tilhørende parkering. Grad av utnytting BYA settes til 25%, gesimshøyde 7 meter og mønehøyde 11 meter. § 16.10 Samferdsel Innenfor offentlige trafikkområder er det satt av plass til -kjørevei -gang-/sykkelvei -fortau -nødvendig skrånings-/grøfteareal § 16.11 Rekkefølgebestemmelser Før brukstillatelse for boliger i feltene 39.4 og 39.7 - 39.11 kan gis, må følgende tiltak være gjennomført: For felt 39.4 - her må fortau langs Bodøsjøveien og Jektveien være etablert i hele feltets lengde, når det er gitt brukstillatelse for 20 % av boligene i feltet. For felt 39.7 - her må følgende tiltak være etablert for feltet bygges ut: - Planskilt fotgjengerkryssing av Bodøsjøveien, til skolen. - Fortau langs nordsiden av Bodøsjøveien, fra krysset med Garnveien og til Åttringen. - Friområdet 39.52 ferdigstilles samtidig med at felt 39.7 bygges ut. For feltene 39.8 og 39.9: - Ensidig fortau langs Garnveien, fra sørspissen av felt 39.54 til tverrforbindelsen (gang-/sykkelvei) mellom Garnveien og Notveien, må være ferdigstilt før brukstillatelse gis i felt 39.10, når 50 % av boligene er ferdigstilt. - Ensidig fortau langs Garnveien, fra Trålveien i vest til og med felt 39.9, må være ferdigstilt før brukstillatelse gis i felt 39.10. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 65 - Ensidig fortau langs Garnveien, fra 39.9 i øst til østre del av Trålveien, må være ferdigstilt før brukstillatelse gis i felt 39.9. - Ensidig fortau langs Trålveiens nordside, fra Garnveien i vest til felt 39.46, må være ferdigstilt før brukstillatelse gis i feltene 39.8,39. 9, 39.10 og 39.11. - Ensidig fortau langs Trålveiens sørside, fra vestenden av 39.33 til Garnveien i øst, skal være ferdigstilt før brukstillatelse gis i felt 39.8. For felt 39.10: - Gangsti mellom Trålveien og Garnveien, i grensen mellom felt 39.10 og 39.46, må være ferdigstilt før brukstillatelse gis for felt 39.10. For felt 39.63: - Fortau langs Garnveiens sørside, forbi feltet, må være ferdigstilt før brukstillatelse gis for felt 39.63. For felt 39.6: - Feltet bygges ut som siste felt i utbyggingen av Bodøsjøen. ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 66 DEL C. MATRISE MED BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR OMRÅDENE OMTALT I DEL B ________________________________________________________________________ Kommuneplanens arealdel Bestemmelser og retningslinjer 67 DEL C. MATRISE MED BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR OMRÅDENE OMTALT I DEL B SONE 1 BYKJERNEN Kv. 1 Kv. 2 Byggeområder - U-grad Arealbruks%-BYA formål Gesimshøyde/ Planstatus – plan nr. Mønehøyde (angitt i parentes) Felt for opplysninger og retningslinjer. Sentrumsformål 66 % 14 – 17 m 14 m mot Storgata, 17 m mot Sjøgata Sentrumsformål Sentrumsformål Torg 66 – 100 % 20 m Kv. 2 Sentrumsformål Kv. 3 Kv. 5 Sentrumsformål Sentrumsformål Kv. 8 Sentrumsformål Kv. 9 Sentrumsformål 66-100 % 5 etasjer/18 m – 6 etasjer/20 m + 2 tilbaketrukne etasjer. Kv. 10 Sentrumsformål 66-100 % 5 etasjer/18 m – 6 etasjer/20 m + 2 tilbaketrukne etasjer. Torget Nedre torg Reg.plan nr. 1181.01 Reg.plan nr. 1242 Reg.plan nr. 1256 Byggehøyde 6 – 8 etg. pluss tilbaketr. etg. Tollbugt. Løvoldbygget. Bevaringsverdig bryggehus. Sikre areal på kai ifm. atkomst/ service til båter. Byggehøyde 5 etasjer pluss 1 tilbaketrukket etasje (regnes mot Sjøgata og mot kai). 14 m mot Storgata, 17 m mot Sjøgata 14 m mot Storgata, 20 m mot Sjøgata atkomst til Storgata 25 må ivaretas ved regulering. Reg.plan nr. 1023 Reg.plan nr. 1256 Regulert høyde 4 – 8 etasjer. Del av havnepromenade. Bebygg.plan nr. 1022 5 etasjer mot Storgata, 6 etasjer mot Sjøgata. Bevaringsverdige fasader mot Storgata. Reg.plan nr. 1107 Reg.plan nr. 1102 (område øst for Nedre torv) 66 % 66-100 % 14 – 17 m 14 – 20 m Reg.plan nr. 1212 5 etasjer mot Storgata, 6 etasjer mot Sjøgata. Bevaringsverdig fasade mot torget og Storgata. Torghall Ikke byggeformål i planområdet Status i temaplan skjermings- og utviklingsområde Kv. 11 Byggeområder - U-grad Arealbruks%-BYA formål Sentrumsformål 100 % Kv. 13 a Sentrumsformål 66 – 100 % Kv. 13 b Sentrumsformål 66 – 100 % Kv. 14 a Sentrumsformål 66 – 100 % Kv. 14 b Sentrumsformål 66 – 100 % Kv. 15 Sentrumsformål 66 – 100 % Kv. 16 Kv. 17 Sentrumsformål/ park, parkeringsanlegg under bakken Sentrumsformål 66 – 100 % Kv. 18 Sentrumsformål 66-100 % Kv. 19 Sentrumsformål 100 % Kv. 20 Sentrumsformål 100 % Gesimshøyde/ Mønehøyde (angitt i parentes) 5 etasjer/18 m – 7 etasjer/23 m + 2 tilbaketrukne etasjer. 14 m + 2 tilbaketrukket etasjer. 14 m + 2 tilbaketrukket etasjer. 14 m + 2 tilbaketrukket etasjer. 14 m + 2 tilbaketrukket etasjer. 14 m + 2 tilbaketrukket etasjer. 5 etasjer/18 m + 2 tilbaketrukne etasjer. 5 etasjer/18 m + 2 tilbaketrukne etasjer. 5 etasjer/18 m + 2 tilbaketrukne etasjer. 5 etasjer/18 m + 2 tilbaketrukne etasjer. Planstatus – plan nr. Felt for opplysninger og retningslinjer. Bebygg.plan nr. 1211 Reg.plan nr. 1213 (Koch kvartalet) 5 etasjer mot Storgata. Regulert høyde 6-7 etasjer mot Sjøgata. Krav om samlet områderegulering Ivar Lunds vei inngår i byggeområde. Bevaringsverdige bygninger mot Storgata. Vurderes i områderegulering. Ivar Lunds vei inngår i byggeområde Krav om samlet områderegulering Krav om samlet områderegulering Krav om samlet områderegulering Ivar Lunds vei inngår i byggeområde. Bevaringsverdige bygg mot Storgata. Vurderes i områderegulering. Ivar Lunds vei inngår i byggeområde Krav om samlet områderegulering Ivar Lunds vei inngår i byggeområde. Storgt 56 - fasade er bevaringsverdig. Krav om samlet områderegulering Bevaringsverdig bygg iht. temaplan kulturminner (Terboven-husene). Vurderes i områderegulering. Bevaringsverdige fasader mot Storgata. Bevaringsverdige fasader mot Storgata og Rådhusgata. Reg.plan 1017 Fasade mot viktig byrom. Status i temaplan skjermings- og utviklingsområde Felt for opplysninger og retningslinjer. 66-100 % 66-100 % Gesimshøyde/ Planstatus – plan nr. Mønehøyde (angitt i parentes) 5 etasjer/18 m. Reg.plan nr. 1043 5 etasjer/18 m. Reg.plan nr. 1295 Sentrumsformål 100 % 5 etasjer/18 m. Reg.plan nr. 1182 Kv. 24 Sentrumsformål 66-100 % Reg.plan nr. 1043 Kv. 25 Sentrumsformål 66-100 % Kv. 26 Sentrumsformål 66-100 % 5 etasjer/18 m mot Dronningens gate. 5 etasjer/18 m mot Dronningens gate. 5 etasjer/18 m + 2 tilbaketrukne etasjer mot Dronningens gt. Bevaringsverdig fasade/tak - Grand hotell Regulert høyde 5 etasjer. Regulert høyde mot gate 2 - 4 etasjer. Kv. 28 100 % Kv. 29 Offentlig tjenesteyting Sentrumsformål Kv. 30 Sentrumsformål 66-100 % Kv. 31 Kv. 32 Sentrumsformål/ park, parkeringsanlegg under bakken Sentrumsformål Kv. 33 Sentrumsformål 66 – 100 % Kv. 34 Sentrumsformål 66 – 100 % U-grad %-BYA Kv. 21 Kv. 22 Byggeområder Arealbruksformål Sentrumsformål Sentrumsformål Kv. 23 66 – 100 % Reg.plan nr. 1043 Reg.plan nr. 1055 Reg.plan nr. 1147 Regulert høyde 3-4 et. + punkthus Regulert høyde 3-4 et. + punkthus. Regulert høyde mot gate 2 - 4 etasjer. Bunker regulert til bevaring. Ny reguleringsplan for resten av området. Bevaringsverdig bygningsmiljø mot Kongens gt. og Torvgata. Bevaringsverdig bebyggelse Rådhus og Norges bank. 5 etasjer/18 m + 1 tilbaketrukket etasje. 5 etasjer/18 m + 1 tilbaketrukket etasje. 14 m + 2 tilbaketrukket etasjer. 14 m + 2 tilbaketrukket etasjer. Krav om samlet områderegulering. Reg.plan nr. 1215 Bevaringsverdig bygg iht. temaplan kulturminner (Terboven-husene). Vurderes i områderegulering. Reg.plan nr. 1215 Østre skolepark Regulert høyde 14 m/17 m Krav om samlet områderegulering Krav om samlet områderegulering Status i temaplan skjermings- og utviklingsområde Kv. 35 Kv. 38 Kv. 39 Kv. 40 Kv. 48 Byggeområder - U-grad Arealbruks%-BYA formål Sentrumsformål 66 – 100 % Sentrumsformål Boligbebyggelse Sentrumsformål Boligbebyggelse Sentrumsformål 66 – 100 % 40 % 66 % - 100 % 14 m + 1 m tilbaketrukket etasje 66 % 9 – 12 m Kv. 49 Sentrumsformål/ boliger Sentrumsformål Kv. 50 Sentrumsformål Kv. 51 Friområde/park parkeringsanlegg under bakken Offentlig tjenesteyting Offentlig tjenesteyting Friområde/park parkeringsanlegg under bakken Sentrumsformål Sentrumsformål/ 66 % boliger Sentrumsformål Kv. 52 Kv. 58 Kv. 59 Kv. 60 Kv. 61 Kv.98 Kv. 99 Prinsens gt. 100 Friområde og parkeringsanlegg Offentlig tjenesteyting Gesimshøyde/ Planstatus – plan nr. Mønehøyde (angitt i parentes) 14 m + 2 Krav om samlet tilbaketrukket områderegulering etasjer. 12 m 9 m (12 m) Reg.plan nr. 1033. Reg. plan nr. 1161.02 Regulert høyde 4-5 etg. Bevaringsverdig bygning. 12 m mot Kongens gate og Bankgata Reg.plan nr. 1187, 1187.01 og 02 66 – 100 % Felt for opplysninger og retningslinjer. Som eksisterende bebyggelse Bevaringsverdig ”Marmorslott” Regulert høyde 5 et. Post- og telegrafbygningen bevaringsverdig Rådhusparken Domkirke fredet Reg.plan nr. 1306 Museum fredet Solparken Reg.plan 1032.01 9 – 12 m 12 m mot Bankgata Reg.plan nr. 1024 Reg.plan nr. 1265 Reg.plan nr. 1024 Regulert høyde 3-8 etasjer Parkeringsanlegg under bakken, 3 plan Fylkesbygget. Regulert høyde 6 etasjer Status i temaplan skjermings- og utviklingsområde Kv. 100 Kv. 101 Byggeområder - U-grad Arealbruks%-BYA formål Sentrumsformål Sentrumsformål Kv. 102 Sentrumsformål Kv. 103 Sentrumsformål Kv. 104 Sentrumsformål Kv. 105 Kv. 106 Sentrumsformål Sentrumsformål Kv. 107 Sentrumsformål Tjenesteyting Friområde Kv. 108 Sentrumsformål Kv. 109 Sentrumsformål Indre havn Småbåthavn Ferdsel Fastsettes gjennom områderegulering. Fastsettes gjennom områderegulering. Fastsettes gjennom områderegulering. Gesimshøyde/ Planstatus – plan nr. Mønehøyde (angitt i parentes) Reg.plan nr. 1261 5 etasjer/18 m mot Reg.plan nr. 1024 Storgata. Reg.plan nr. 1024 Felt for opplysninger og retningslinjer. Stormen konsert- og teaterhus Regulert høyde 4-8 etasje. Regulert høyde 4-6 etasje. Havnepromenade. Reg.plan nr. 1024 Regulert høyde 3-16(18) etasjer. Reg.plan nr. 1285 Havnepromenade. Reg.plan nr. 1024 Regulert høyde 4-6 etasje Havnepromenade Reg.plan nr. 1261 Stormen bibliotek. Havnepromenade Reg.plan nr. 1024 Radisson Blu Regulert høyde 2-17 etasjer Reg.plan nr. 1024. Regulert høyde 4-5 etasjer. Hensynssone - krav om Vernet bygg, Bispeboligen. samlet områderegulering. Fastsettes gjennom Hensynssone - krav om områderegulering, samlet områdeder utgangspunktet regulering. er byggehøyder i vestlige del av sentrum – Nerbyen. Fastsettes gjennom Hensynssone - krav om områderegulering, samlet områdeder utgangspunktet regulering. er byggehøyder i vestlige del av sentrum – Nerbyen. Reg.plan nr. 1024 Omfatter: Ferdselsområde, småbåthavn, Reg.plan nr. 1264 moloen og utfylt område utenfor moloen. Status i temaplan skjermings- og utviklingsområde Byggeområder - U-grad Arealbruks%-BYA formål Gesimshøyde/ Planstatus – plan nr. Mønehøyde (angitt i parentes) Felt for opplysninger og retningslinjer. Status i temaplan skjermings- og utviklingsområde SONE 2 VESTBYEN 2.3 Boligbebyggelse 35 % 7 m (10 m) Saltak Deler av området er skjermingsområde 2.4 Boligbebyggelse 35 % 7 m (10 m) Saltak 2.5 Boligbebyggelse 35 % 7 m (10 m) Saltak Deler av området er skjermingsområde Deler av området er skjermingsområde 2.6 Boligbebyggelse 35 % 7 m (10 m) 2.7 Boligbebyggelse 2.8 35 % 7 m (10 m) 2.9 Boligbebyggelse Friområde Boligbebyggelse 35 % 7 m (10 m) 2.10 2.11 Boligbebyggelse Boligbebyggelse 35 % 35 % 7 m (10 m) 7 m (10 m)/ 9m (12 m) 2.12 Boligbebyggelse 35 % 7 m (10 m) 2.13 Boligbebyggelse 35 % 7 m (10 m) 2.14 Boligbebyggelse 35 % 7 m (10 m) 2.15 Boligbebyggelse 35 % 7 m (10 m) Reg.plan nr.1068 Reg.plan nr.1090 Reg.plan nr. 1090.01 Saltak Bevaringsverdig enkeltbygninger Regulert høyde 6-7 etasjer Saltak. Bevaringsverdig enkeltbygning. Området ligger innenfor rød flystøysone Saltak Området ligger innenfor rød flystøysone Saltak Saltak Bevaringsverdige enkeltbygninger og bygningsmiljø Saltak Bevaringsverdige enkeltbygninger og bygningsmiljø Saltak Bevaringsverdige enkeltbygninger og bygningsmiljø Saltak Bevaringsverdige enkeltbygninger og bygningsmiljø Saltak Deler av området er Skjermingsområde. Eiendommer ut mot Fredensborgveien er utviklingsområde 1. Se temakart. Deler av området er Skjermingsområde. Se temakart Deler av området er Skjermingsområde. Se temakart 2.16 2.17 2.18 2.19 SONE 3 SVENSKBYEN 3.1- 3.11 Byggeområder Arealbruksformål Boligbebyggelse Friområde Tjenesteyting Boligbebyggelse Boligbebyggelse Boligbebyggelse Kombinert formål bolig /forretning U-grad %-BYA Gesimshøyde/ Planstatus – plan nr. Mønehøyde (angitt i parentes) Reg.plan nr. 1156.1 Reg.plan nr. 1197 35 % 35 % 35 % 7 m (10 m) 7 m (10 m) 7 m (10 m) 7 m (10 m) for boliger Kv. 93 Boligbebyggelse 35 % Deler avsatt til hhv tjenesteyting og friområde. Boligbebyggelse 35 % SONE 4 MIDTBYEN Kv. 53 Boligbebyggelse 40 % 7 m (10 m) Kv. 54 Kombinert formål, bolig, forretning, hotell 40 % Kv. 55 a Kombinert 40 – 100 % formål, kontor, forretning, hotell, industri, bolig 7 m (10 m) for boliger, 9 m (12 m) for hotell 14 m/11 m + 1 tilbaketrukket etasje 7 m (10 m) Felt for opplysninger og retningslinjer. Status i temaplan skjermings- og utviklingsområde Regulert høyde 3 etasjer Regulert høyde 2-3 etasjer Saltak Saltak Områdene inngår i reguleringsplan for Svenskbyen, nr. 1042 9 m (12 m) Skjermingsområde Utviklingsområde 1 Reg.plan nr. 1170.02 Reg.plan nr. 1170.02 Saltak Bevaringsverdige enkeltbygninger og bygningsmiljø Saltak Bevaringsverdige enkeltbygninger og bygningsmiljø. Regulert høyde 2 etasjer. Bevaringsverdige enkeltbygninger og bygningsmiljø. 14 m mot Prinsens gate og Nyholmsgata, 11 m mot Bakkeveien/Rensåsgata. 7 m i skjermingsområde. Skjermingsområde Skjermingsområde (boligområdene) Øst for Bakkeveien skjermingsområde. Gesimshøyde/ Planstatus – plan nr. Mønehøyde (angitt i parentes) 7 m (10 m)/ 9 m (12 m) Felt for opplysninger og retningslinjer. Kv. 55 b Byggeområder - U-grad Arealbruks%-BYA formål Boligbebyggelse 35 % Kv. 56 Boligbebyggelse 40 % 7 m (10 m) Bevaringsverdige enkeltbygninger og bygningsmiljø Kv. 72 Boligbebyggelse 33 % 8m Reg.plan nr. 1026 Kv. 73 Boligbebyggelse 33 % 8m Reg.plan nr. 1026 Kv. 75 Boligbebyggelse 33 % 8m Reg.plan nr. 1026 Kv. 76 Kv. 77a Kv. 77b Offentlig tjenesteyting Boligbebyggelse Boligbebyggelse 35 % 33 % 9 m (12 m) 8m Reg.plan nr. 1026 Kv. 78- 80 Boligbebyggelse 33 % 8m Reg.plan nr. 1026 Kv. 81 Boligbebyggelse Tjenesteyting Kombinert formål, bolig, kontor, forretn. 33/35 % 8m 7 m (10 m) for boliger 17 m/22 m tilbaketrukket Reg.plan nr. 1026 Reg.plan nr. 1245 (Bryggeritomta) Østre del av kvartalet omfattes av reg.plan Plysjbyen Kvartalene inngår i reg.plan for Plysjbyen. Bevaringsverdige enkeltbygninger og bygningsmiljø Deler inngår i reg.plan for Plysjbyen. Bevaringsverdige enkeltbygninger og bygningsmiljø. Reg.plan nr. 1050.01 Nordlandssykehuset SONE 5 SYKEHUSET 5.1 Offentlig tjenesteyting/ Boligbebyggelse Reg.plan nr. 1037 Bevaringsverdige enkeltbygninger og bygningsmiljø Kvartalet inngår i reg.plan for Plysjbyen. Bevaringsverdige enkeltbygninger og bygningsmiljø Kvartalet inngår i reg.plan for Plysjbyen. Bevaringsverdige enkeltbygninger og bygningsmiljø Kvartalet inngår i reg.plan for Plysjbyen. Bevaringsverdige enkeltbygninger og bygningsmiljø Sykehjem Regulert høyde 5 etasjer. Status i temaplan skjermings- og utviklingsområde Østre del er skjermingsområde Vestre del utviklingsområde 1 Vestre del er Skjermingsområde Skjermingsområde Skjermingsområde Skjermingsområde Utviklingsområde 1 Østre del er skjermingsområde Skjermingsområde Boligområdet er skjermingsområde. Byggeområder - U-grad Arealbruks%-BYA formål Gesimshøyde/ Planstatus – plan nr. Mønehøyde (angitt i parentes) 40 % 40 % 7 m (10 m) 9 m (12 m) Kv. 42 – 45 Boligbebyggelse Boligbebyggelse Kombinert formål/ forretn./kontor/ tjenesteyting Boligbebyggelse 40 % 7 m (10 m) Kv. 46 Boligbebyggelse 40 % 7 m (10 m) Kv. 47 Kv. 62 – 64 Tjenesteyting/ friområde Boligbebyggelse 40 % 7 m (10 m) Kv. 65 Boligbebyggelse 40 % 7 m (10 m) 35 % 75 % (Gnr. 138/968) 7 m (10 m) 9 m (12 m) 10 m (Gnr. 138/968) 7.2 Boligbebyggelse Kombinert formål forretning/bolig Friområde 7.3 Tjenesteyting 35 % 7.4 Komb. formål bolig/ forretning/ tjenesteyting/ kontor Felt for opplysninger og retningslinjer. Status i temaplan skjermings- og utviklingsområde SONE 6 SNIPPEN Kv. 36 Kv. 37 Kv. 131 SONE 7 RENSÅSEN 7.1 Reg.plan nr. 1160 7 m (10 m) Åpnet for økning til 12 m gesimshøyde Politihus Regulert høyde 4 etasjer Saltak Bevaringsverdige enkeltbygninger og bygningsmiljø i kv. 42/43 Saltak Reg.plan nr. 1052 Skjermingsområde Delvis skjermingsområde ”Barnas hus” Saltak Bevaringsverdige enkeltbygninger og bygningsmiljø Saltak Skjermingsområde Bevaringsverdig bygning, Kongens gt 62. Gnr. 138/968 – Kjolesalongen. Østre del skjermingsområde, vestre del utviklingsområde 2. Rensåsparken. 7 m (10 m) Reg.plan nr. 1281 Skjermingsområde Utviklingsområde 2 Den gamle svømmehallen SONE 8 GRÅHOLTEN 8.1 – 8.3 8.4 8.5 Byggeområder - U-grad Arealbruks%-BYA formål Gesimshøyde/ Planstatus – plan nr. Mønehøyde (angitt i parentes) Felt for opplysninger og retningslinjer. Boligbebyggelse 7 m (10 m) Saltak Område 2 og 3 ligger innenfor rød flystøysone Regulert høyde 2 etasjer Boligbebyggelse Tjenesteyting Boligbebyggelse 35 % Reg.plan nr. 1156.01 35 % 7 m (10 m) 35 % 35 % 35 % 35 % 7 m (10 m) 7 m (10 m) 7 m (10 m) 7 m (10 m) 100 % 11 m + 1 tilbaketrukket etasje 8.11 Boligbebyggelse Boligbebyggelse Boligbebyggelse Boligbebyggelse Tjenesteyting Friområde Kombinert formål næring/ tjenesteyting Friområde Gravlund SONE 9 GRÅHOLTMYRA 9.1 – 9.7 9.8 9.9 Boligbebyggelse Boligbebyggelse Boligbebyggelse 35 % 35 % 35 % 7 m (10 m) 11 m (14 m) 11 m (14 m) Boligbebyggelse 35 % 11 m (14 m) Saltak Området ligger innenfor rød flystøysone Området ligger innenfor rød flystøysone Boligbebyggelse 35 % 9 m (12 m) Grøntdrag skal bevares. 8.6 8.7 8.8 8.9 8.10 a 8.10 b 9.10 SONE 10 ASPÅSEN 10.1 Status i temaplan skjermings- og utviklingsområde Saltak Området ligger innenfor rød flystøysone Området ligger innenfor rød flystøysone Området ligger innenfor rød flystøysone Området ligger innenfor rød flystøysone Området ligger innenfor rød flystøysone Trafostasjon innen området Saltak Utviklingsområde 1 (ikke friområdet) 10.2 Byggeområder - U-grad Arealbruks%-BYA formål Boligbebyggelse 35 % Gesimshøyde/ Planstatus – plan nr. Mønehøyde (angitt i parentes) 8 m (11 m) Reg.plan nr. 1026 10.3 10.4 Boligbebyggelse Boligbebyggelse 33 % 8 m (11 m) 10.5 10.6 10.7 Boligbebyggelse Boligbebyggelse Offentlig tjenesteyting Boligbebyggelse 35 % 7 m (10 m) 10.8 Friområde SONE 11 RENSMOEN Kv. 69 Kv. 70 Kv. 71 Reg.plan nr. 1026 Reg.plan nr. 1253 Reg.plan nr. 1089 Reg.plan nr. 1253 Reg.plan nr. 1026 Felt for opplysninger og retningslinjer. Del av området inngår i reg.plan for Plysjbyen. Bevaringsverdig bygning og tilhørende anlegg, ”Ridelgården” Området inngår i reg.plan for Plysjbyen. Område BK 1 og BK 2 i områderegulering for Bodø vg. skole Grensen Aspåsen skole, Bodø videregående skole, Bankgata ungdomsskole, Bankgata tannklinikk, Gimle. Aspåsen skole bevaringsverdig. Status i temaplan skjermings- og utviklingsområde Del av området er skjermingsområde Utviklingsområde 1 Skjermingsområde Gimle inngår i «Plysjbyen» 7 m (10 m) Boligbebyggelse Boligbebyggelse Boligbebyggelse Tjenesteyting 35 % 35 % 35 % 7 m (10 m) 7 m (10 m) 7 m (10 m) Kv. 82 Kv. 83 - 84 11.1 Boligbebyggelse Boligbebyggelse Boligbebyggelse 35 % 35 % 35 % 9 m (12 m) 7 m (10 m) 9 m (12 m) 11.2 Boligbebyggelse Friområde 35 % 11.3 Boligbebyggelse 35 % 9 m (12 m) utviklingsområde 7 m (10 m) øvrig 9 m (12 m) Skjermingsområde Reg.plan nr. 1252 Reg.plan nr. 1214, 1214.101/102/103 og 1195 Saltak Frimurerlosjen Utviklingsområde 1 Saltak Mot Bankgata kan det bygges med varierte Utviklingsområde 1 høyder opp til 9 m gesimshøyde. Det tillates lukket bebyggelse for å gi skjermingseffekt mot trafikkert gate. Imidlertid må deler av bebyggelsen legges på lavere høyde for å gi innslipp av lys til bebyggelsen i Kong Øysteins gate ”Zefyrhaugen” Østlige del utviklingsområde 1 Utviklingsområde 1 11.4 Byggeområder - U-grad Arealbruks%-BYA formål Boligbebyggelse 35 % Gesimshøyde/ Planstatus – plan nr. Mønehøyde (angitt i parentes) 9 m (12 m) 11.5 11.6 Boligbebyggelse Boligbebyggelse 35 % 35 % 7 m (10 m) 7 m (10 m) 11.7 11.8 Boligbebyggelse Boligbebyggelse 35 % 35 % 7 m (10 m) 7 m (10 m) Saltak 11.9 Boligbebyggelse 35 % 7 m (10 m) Verneverdig bygningsmiljø. 11.9 – Jonas Lies gt. 11.10 Boligbebyggelse 35 % 7 m (10 m) 11.11 Boligbebyggelse 35 % 9 m (12 m) 11.12 – 11.13 11.14 11.15 Boligbebyggelse Tjenesteyting Boligbebyggelse 35 % 7 m (10 m) 35 % 9 m (12m) SONE 12 ØSTBYEN 12.1 12. 2 Kombinert formål - bolig/ forretn./kontor Boligbebyggelse Tjenesteyting Reg.plan nr. 1046.02/03 Felt for opplysninger og retningslinjer. Status i temaplan skjermings- og utviklingsområde Mot Bankgata kan det bygges med varierte Utviklingsområde 1 høyder opp til 9 m gesimshøyde. Det tillates lukket bebyggelse for å gi skjermingseffekt mot trafikkert gate. Imidlertid må deler av bebyggelsen legges på lavere høyde for å gi innslipp av lys til bebyggelsen i Kong Øysteins gate Saltak Saltak Deler er skjermingsområde Skjermingsområde Deler er skjermingsområde. Mot Bankgata kan det bygges med varierte høyder opp til 9 m gesimshøyde. Det tillates lukket bebyggelse for å gi skjermingseffekt mot trafikkert gate. Imidlertid må deler av bebyggelsen legges på lavere høyde for å gi innslipp av lys til Utviklingsområde 1 bebyggelsen i Kong Øysteins gate. Saltak Skjermingsområde Fengselet Saltak Utviklingsområde 1 Reg.plan nr. 1219 35 % 7 (10 m) - 23 m Boligblokker/småhus og barnehage Østlige del utviklingsområde 2 12.3 – 12.4 Byggeområder - U-grad Arealbruks%-BYA formål Boligbebyggelse Felt for opplysninger og retningslinjer. 7 m (10 m)/ 9 m (12 m) utviklingsområde Saltak 12.5 12.6 - 12.7 12.8 Boligbebyggelse Boligbebyggelse 12.9 - 12.12 Boligbebyggelse 12.13 Kombinert formål – boligbebyggelse/ tjenesteyting Boligbebyggelse 35 % 7 m (10 m) Offentlig tjenesteyting 17 m 50 m - punkthus 12.14 SONE 13 GML RIKSVEG 13.1 35% 35 % Gesimshøyde/ Planstatus – plan nr. Mønehøyde (angitt i parentes) 7 m (10 m) Reg.plan nr. 1082, 1082.101/102/103/104 7 m (10 m) Reg.plan nr. 1025 7 m (10 m) 7 m (10 m)/ 9 m (12 m) 35 % 70 % Reg.plan nr. 1016/1016.01 1016.02 Saltak Del av området utviklingsområde 1 Østbyen skole, Stadionparken, tennishall og tennisbane Saltak Reg.plan nr. 1293 Status i temaplan skjermings- og utviklingsområde ”Treningsfeltet”. Reguleringsplanen for Hålogalandsgata 131, gesimshøyde 17/24/28 m. Øst for framtidig vei: Mulighet for et punkthus. Temakart hinderflate flyplass går foran høydebestemmelse. Punkthus forutsetter redusert høyde for øvrig bebyggelse (§ 12. 10.1). Deler av 12 inngår i utviklingsområde 1 13.2 13.3 13.4 – 13.5 SONE 14 ASPMYRA 14.1 Byggeområder - U-grad Arealbruks%-BYA formål Kombinert 100 % formål kontor/ forretning/tjenest eyting/industri Kombinert formål bolig/ kontor/ forretning/tjenest eyting/industri Kombinert 100 % formål kontor/ forretning/tjenest eyting/industri Idrettsanlegg Gesimshøyde/ Planstatus – plan nr. Mønehøyde (angitt i parentes) 17 m 50 m - punkthus Reg.plan nr. 1249 17 m 50 m - punkthus Felt for opplysninger og retningslinjer. Mulighet for et punkthus inntil rv. 80 innenfor område 13.2. Temakart hinderflate flyplass går foran høydebestemmelse. Punkthus forutsetter redusert høyde for øvrig bebyggelse (§ 12. 10.1). Forretning: Detaljhandel med plasskrevende varer. Detaljhandel med ikke plasskrevende varer inntil BRA = 1.500 m². Forretning: Detaljhandel med plasskrevende varer. Detaljhandel med ikke plasskrevende varer inntil BRA = 1.500 m². Mulighet for et punkthus i sørlige del av område 13.4 og et i sørlige del av område 13.5. Temakart hinderflate flyplass går foran høydebestemmelse. Punkthus forutsetter redusert høyde for øvrig bebyggelse (§ 12.10.1). Forretning: Detaljhandel med plasskrevende varer. Detaljhandel med ikke plasskrevende varer inntil BRA = 1.500 m². Bevaringsverdige bygninger. Reg.plan nr. 1159.01 Status i temaplan skjermings- og utviklingsområde Gesimshøyde/ Planstatus – plan nr. Mønehøyde (angitt i parentes) Reg.plan nr. 1159.01 Felt for opplysninger og retningslinjer. 14.2 Byggeområder - U-grad Arealbruks%-BYA formål Kombinert formål idrettsanlegg/ forretning/bolig 14.3 Boligbebyggelse 35 % 7 m (10 m)/ 9 m (12 m) utviklingsområde Saltak Deler av området ligger innenfor rød flystøysone Del av området utviklingsområde 1 14.4 Boligbebyggelse Forretning 35 % 9 m (12 m) 12 m (15 m) Deler av området ligger innenfor rød flystøysone Utviklingsområde 1 Forretningstomt: Utviklingsområde 2 14.5-14.7 Boligbebyggelse 35 % 7 m (10 m) 14.8 Næring - hotell 100 % 29 m Saltak Området ligger innenfor rød flystøysone Byggehøyde gjelder kun for formål hotell 14.9 Boligbebyggelse Tjenesteyting 35 % 7 m (10 m) 14.10 Boligbebyggelse 35 % 7 m (10 m) 14.11 Boligbebyggelse 35 % 7 m (10 m) 14.12 -14.13 Boligbebyggelse 35 % 7 m (10 m) SONE 15 OLA-HAUGEN 15.1 – 15.2 15.3 15.4-15.9 Boligbebyggelse Boligbebyggelse Boligbebyggelse 35 % 35 % 35 % 7 m (10 m) 9 m (12 m) 7 m (10 m) Status i temaplan skjermings- og utviklingsområde Aspmyra stadion Saltak Tjenesteyting: Frikirke Området ligger innenfor rød flystøysone Saltak Området ligger innenfor rød flystøysone Saltak Området ligger innenfor rød flystøysone Saltak Området ligger innenfor rød flystøysone Reg.plan nr. 1218 Saltak Skjermingsområde Saltak Utviklingsområde 1 Saltak Tjenesteyting innenfor 15.4: Menighetshus Deler av området ligger innenfor rød flystøysone 15.10 15.11 SONE 16 PLASSMYRA 16.1 16.2 16.3 16.4 Byggeområder Arealbruksformål Boligbebyggelse Friområde Boligbebyggelse Tjenesteyting 35 % Gesimshøyde/ Planstatus – plan nr. Mønehøyde (angitt i parentes) 7 m (10 m) 35 % 9 m (12 m) U-grad %-BYA Kombinert 100 % formål næring/forretning Kombinert 100 % formål næring/forretning Kombinert 100 % formål næring/forretning Saltak Området ligger innenfor rød flystøysone Saltak 12 m Ny reguleringsplan § 12.8.2 17 m Ny reguleringsplan § 12.8.2 12 m/17 m Ny reguleringsplan § 12.8.2. 17 m mot Olav V gate Kombinert formål forr./ kontor/industri Boligbebyggelse Tjenesteyting Tjenesteyting Bebyggelse og anlegg Reg.plan nr. 1013 16.10 Kjøpesenter Reg.plan nr. 1196.04 16.11 Kombinert 100 % formål kontor/ forretning/tjenest eyting/industri 16.5 – 16.6 16.7 16.8 16.9 Felt for opplysninger og retningslinjer. Reg.plan nr. 1196.05 Reg.plan nr. 1196.05 Reg.plan nr. 1196.03 Ny reguleringsplan 17 m Reg.plan nr. 1196.04 Nordlandshallen, Bodø spektrum Luftfartsmuseet Blandet formål – næring, kontor og idrett. Arealbruk og rammer avklares i reguleringsplan. Trekanten kjøpesenter. Inngår i avlastningssenter. Forretning: Alle typer handel tillates, jf. DEL A § 2. Inngår i avlastningssenter. Forretning: Detaljhandel med plasskrevende varer. Detaljhandel med ikke plasskrevende varer inntil m² BRA = 1.500 m². Status i temaplan skjermings- og utviklingsområde Utviklingsområde 1 Byggeområder - U-grad Arealbruks%-BYA formål Gesimshøyde/ Planstatus – plan nr. Mønehøyde (angitt i parentes) Felt for opplysninger og retningslinjer. Kjøpesenter 100 % 17 m Reg.plan nr. 1238 Reg.plan nr. 1231 Ny reguleringsplan. 17.2 Kombinert 100 % formål kontor/ forretning/tjenest eyting/industri 17 m Ny reguleringsplan City Nord Bodø storsenter Inngår i avlastningssenter. Forretning: Alle typer handel tillates, jf. DEL A § 2. Inngår i avlastningssenter. Forretning: Detaljhandel med plasskrevende varer. Detaljhandel med ikke plasskrevende varer inntil BRA = 1.500 m². 17.3 Kombinert 100 % formål kontor/ 35 % forretning/tjenest eyting/industri. Bebyggelse og anlegg (bolig/kontor/forr etning/tjenesteyting/industri) Kombinert 100 % formål kontor/ forretning/tjenest eyting/industri 17 m 7 m (10 m) Ny reguleringsplan Forretning: Detaljhandel med plasskrevende varer. Detaljhandel med ikke plasskrevende varer inntil BRA = 1.500 m². Det kan ikke etableres nye boenheter. 17 m Ny reguleringsplan Forretning: Detaljhandel med plasskrevende varer. Detaljhandel med ikke plasskrevende varer inntil BRA = 1.500 m². Boligbebyggelse Friområde 10 m (13 m) SONE 17 STORMYRA 17.1 17.4 SONE 18 KORTNESET 18.01 18.02 35 % Lavblokk og tomannsboliger Lekeplass Status i temaplan skjermings- og utviklingsområde 35 % Gesimshøyde/ Planstatus – plan nr. Mønehøyde (angitt i parentes) 8 m (11 m) 35 % 8 m (11 m) Tjenesteyting Eksisterende Eksisterende Verneverdig bygg, Hålogatun Boligbebyggelse 35 % 8 m (11 m) Enebolig med utleiedel/ sekundærleilighet. Verneverdige bygg Rønvikveien 28 og Isdamveien 2. Boligbebyggelse Boligbebyggelse Boligbebyggelse Bebyggelse og anlegg 35 % 8 m (11 m) 35 % 8 m (11 m) Enebolig med uleiedel/ sekundærleilighet Fredet Enebolig og tomannsboliger Verneverdig bygg, Herredshuset. Arealbruk og rammer fastsettes i ny reguleringsplan. 20.05 20.06 20.08 20.09 Forretning Friområde Boligbebyggelse Boligbebyggelse 40 % 8 m (11 m) 40 % 35 % 10 m (13 m) 8 m (11 m) 20.10 20.11 20.12 Boligbebyggelse Tjenesteyting Boligbebyggelse 35 % 20 % 10 % 8 m (11 m) Eksisterende 8 m (11 m) 20.13 Friområde 18.03 18.04 SONE 19 REINSLETTA 19.01 19.02 SONE 20 GJERDÅSVEIEN/ JENTOFTSLETTA 20.01 20.02 20.03 20.04 Byggeområder Arealbruksformål Kombinert formål bolig/kontor Boligbebyggelse U-grad %-BYA Ny reguleringsplan Båndlagt for planvedtak etter planog bygningsloven. Felt for opplysninger og retningslinjer. Enebolig og kontor- bebyggelse Lek, verneverdig bunker Lavblokk og rekkehus Flerbolighus Verneverdig bygg – Reinslettveien 40. Enebolig med utleiedel/ sekundærleilighet Kulturbygg – Rønvik Vel Verneverdig bebyggelse, Reinslettveien 26 (fredet), Gjerdåsveien 9. Lek/balløkke. Lek/balløkke av tilsvarende størrelse skal inngå i plan for sonene 20.13 og 20.15, men kan relokaliseres gjennom reguleringsplan. Status i temaplan skjermings- og utviklingsområde Gesimshøyde/ Planstatus – plan nr. Mønehøyde (angitt i parentes) 20.14 Byggeområder - U-grad Arealbruks%-BYA formål Tjenesteyting 20.15 Boligbebyggelse SONE 21 FLATVOLL 21.01 21.02 21.03 Boligbebyggelse Boligbebyggelse Forretninger 35 % 35 % 30 % 8 m (11 m) 10 m 8 m (11 m) Eneboliger Lavblokk Gartneri SONE 22 LEITE 22.01 22.02 22.3 Boligbebyggelse Tjenesteyting Forretninger 35 % 35 % 50 % 8 m (11 m) 8 m (11 m) 8 m (11 m) Enebolig med utleiedel/sekundærleilighet Barnehage SONE 23 EINMOEN 23.01 23.02 23.03 23.04 23.05 Boligbebyggelse Boligbebyggelse Tjenesteyting Forretning Forretning 35 % 35 % 35 % 35 % 40 % 8 m (11 m) 10 m (13 m) 8 m (11 m) 10 m (13 m) 8 m (11 m) Enebolig med utleiedel/sekundærleilighet Lavblokk Barnehage Servering Coop Boligbebyggelse Blandet formål bolig/forretning Friområde 35 % 35 % 8 m (11 m) 10 m (13 m) Enebolig med utleiedel/sekundærleilighet SONE 24 MYRVOLL 24.01 24.03 24.04 Båndlagt for planvedtak etter planog bygningsloven Felt for opplysninger og retningslinjer. Odd Fellow Verneverdig bygg Byggehøyde og utnyttelsesgrad fastsettes i detaljregulering, jfr. § 1.2 - plankrav Park Status i temaplan skjermings- og utviklingsområde Byggeområder - U-grad Arealbruks%-BYA formål Gesimshøyde/ Planstatus – plan nr. Mønehøyde (angitt i parentes) Felt for opplysninger og retningslinjer. Boligbebyggelse 35 % 8 m (11 m) Enebolig med utleiedel/ sekundærleilighet. Verneverdige bygg Kirkeveien 23 og Bodinveien 53. 35 % 35 % 8 m (11 m) 8 m (11 m) 25.05 25.06 25.07 Forretning Offentlig tjenesteyting Friområde Friområde Boligbebyggelse 25.08 25.09 Tjenesteyting Tjenesteyting 25 % Gesims 9 m (12 m) i forkant av tomt, 6 m i bakkant 6m SONE 26 RØNVIK GÅRD 26.02 Boligbebyggelse 35 % 8 m (11 m) Rekkehus SONE 27 SYMRAHAUGEN 27.01 27.02 27.03 27.04 27.05 27.06 27.07 27.08 Boligbebyggelse Tjenesteyting Boligbebyggelse Boligbebyggelse Boligbebyggelse Friområde Friområde Friområde 35 % 35 % 35 % 35 % 35 % 8 m (11 m) 8 m (11 m) 7 m (10 m) 7 m (10 m) 8 m (11 m) Enebolig med utleiedel/ sekundærleilighet Barnehage/daghjem Kjedehus Kjedehus Enebolig med utleiedel/ sekundærleilighet Lek/park Lek Lek SONE 25 SALTVERN 25.01 25.03 25.04 SONE 28 TYSKHAUGEN/ KLØVERÅSEN Saltvern skole Lek 35 % Barnehage 4 H-gården Status i temaplan skjermings- og utviklingsområde Gesimshøyde/ Planstatus – plan nr. Mønehøyde (angitt i parentes) 10 m 8 m (11 m) Byggeområder Arealbruksformål Boligbebyggelse Offentlig tjenesteyting Boligbebyggelse U-grad %-BYA Boligbebyggelse Kombinert formål bolig/forretning Boligbebyggelse 35 % 35 % 8 m (11 m) 8 m (11 m) Enebolig med utleiedel/ sekundærleilighet 35 % 8 m (11 m) Bolig med 4 boenheter Boligbebyggelse Boligbebyggelse Boligbebyggelse Friområde Parkering 35 % 35 % 35 % 8 m (11 m) 8 m (11 m) 8 m (11 m) SONE 31 STORDALEN 31.01 31.02 Boligbebyggelse Boligbebyggelse 35 % 35 % 8 m (11 m) 8 m (11 m) Enebolig med utleiedel/ sekundærleilighet Enebolig med utleiedel/ sekundærleilighet SONE 32 VOLLEN 32.01 32.02 32.03 32.04 Boligbebyggelse Boligbebyggelse Boligbebyggelse Boligbebyggelse 35 % 35 % 35 % 35 % 8 m (11 m) 8 m (11 m) 12 m (15 m) 8 m (11 m) Enebolig, tomannsbolig og rekkehus Tomannsbolig Lavblokk Rekkehus/ tomannsbolig 28.01 28.02 28.03 SONE 29 LANGÅSEN 29.01 29.02 29.03 SONE 30 RØDBREKKA 30.01 30.02 30.03 30.05 35 % 25 % Felt for opplysninger og retningslinjer. Terrassehus/ lavblokk Sykehjem/ institusjonsbebyggelse Reg.plan nr. 1235.01 Reg.plan nr. 1098.103 Enebolig med utleiedel/ sekundærleilighet Enebolig med utleiedel/ sekundærleilighet Lavblokk Park/friområde Status i temaplan skjermings- og utviklingsområde Felt for opplysninger og retningslinjer. 35 % Gesimshøyde/ Planstatus – plan nr. Mønehøyde (angitt i parentes) 10,5 m/15,5 m 35 % 8 m (11 m) Tjenesteyting Tjenesteyting Friområde Friområde 35 % 35 % 8 m (11 m) 8 m (11 m) Enebolig med utleiedel/ sekundærleilighet. Verneverdige bygg – Lillevollen 1. Barnehage Barnehage Lek Lek Kombinert formål forretning/bolig 35 % 8 m (11 m) Boligområde 35 % 8 m (11 m) Offentlig tjenesteyting Boligområde Parkering Offentlig tjenesteyting Offentlig tjenesteyting Offentlig tjenesteyting Tjenesteyting Boligbebyggelse Boligbebyggelse 25 % Eksisterende 35 % 8 m (11 m) Enebolig med utleiedel/ sekundærleilighet 25 % 10 m (13 m) Skole 25 % 10 m (13 m) Skole 35 % 8 m (11 m) Barnehage 25 % 35 % 35 % 10 m (13 m) 10 m (13 m) 8 m (11 m) Telenor Lavblokk Enebolig med utleiedel/ sekundærleilighet U-grad %-BYA 32.06 Byggeområder Arealbruksformål Kombinert bebyggelses- og anleggsformål Boligbebyggelse 32.07 32.08 32.09 32.10 32.11 32.05 SONE 33 HYTTEBAKKEN 33.01 SONE 34 ÅRNESSLETTA 34.01 34.02 34.03 34.04 34.05 34.06 34.07 34.08 34.09 Områderegulering under arbeid. Enebolig med utleiedel/ sekundærleilighet Reg.plan nr. 1199.102 Kirke Status i temaplan skjermings- og utviklingsområde 34.10 34.11 34.13 34.14 34.15 34.16 Byggeområder Arealbruksformål Forretning Boligbebyggelse Boligbebyggelse Tjenesteyting Friområde Boligbebyggelse 34.17 34.18 Friområde Boligbebyggelse 34.19 Friområde Offentlig tjenesteyting Offentlig tjenesteyting Offentlig tjenesteyting Offentlig tjenesteyting Boligbebyggelse 34.20 34.21 34.22 34.23 34.24 SONE 35 KIRKHAUGEN 35.01 35.02 35.03 35.04 35.05 35.06 35 % 35 % 35 % 35 % Gesimshøyde/ Planstatus – plan nr. Mønehøyde (angitt i parentes) 8 m (11 m) 8 m (11 m) 8 m (11 m) 8 m (11 m) 35 % 8 m (11 m) 35 % 8 m (11 m) U-grad %-BYA Felt for opplysninger og retningslinjer. Enebolig med utleiedel/ sekundærleilighet Enebolig med utleiedel/ sekundærleilighet Barnehage Park/lek/gangsti Rekkehus og enebolig med utleiedel/ sekundærleilighet. Verneverdige bygg – Lagårdveien 100. Lek Ett verneverdig bolighus – Amtm. Worsøs gt. 40 Lek Utnyttingsgrad og byggehøyde fastsettes i detaljregulering, jfr. § 1.2 - plankrav Utnyttingsgrad og byggehøyde fastsettes i detaljregulering, jfr. § 1.2 - plankrav Utnyttingsgrad og byggehøyde fastsettes i detaljregulering, jfr. § 1.2 - plankrav Utnyttingsgrad og byggehøyde fastsettes i detaljregulering, jfr. § 1.2 - plankrav Utnyttingsgrad og byggehøyde fastsettes i detaljregulering, jfr. § 1.2 - plankrav Offentlig tjenesteyting Boligbebyggelse 35 % 8 m (11 m) Boligbebyggelse Boligbebyggelse Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse Friområde 35 % 35 % 8 m (11 m) 8 m (11 m) Ny reguleringsplan 35 % 8 m (11 m) Eneboliger med utleiedel/ sekundærleilighet Rekkehus Enebolig med utleiedel/ sekundærleilighet Arealbruk og rammer fastsettes i ny reguleringsplan. Rekkehus Park/lek Status i temaplan skjermings- og utviklingsområde Gesimshøyde/ Planstatus – plan nr. Mønehøyde (angitt i parentes) 35.07 35.08 Byggeområder - U-grad Arealbruks%-BYA formål Friområde Friområde SONE 36 LAGÅRDEN 36.01 36.02 36.03 36.04 Boligbebyggelse Tjenesteyting Boligbebyggelse Boligområde 35 % 30 % 35 % 35 % 10 m (13 m) 8 m (11 m) 8 m (11 m) 8 m (11 m) 35 % 10 m (13 m) 25 % 4m 35 % Nåværende 36.05 36.06 36.07 36.08 Friområde Kombinert formål forretning/bolig Tjenesteyting Friområde SONE 37 INDRE HAVN 37.01 Boligbebyggelse 37.02 37.03 37.04 Kombinert 100 % formål Næringsbeb./ kontor/forretning /tjenesteyting. Andre typer bebyggelse og anlegg. Nærings100 % bebyggelse Næringsbebyggelse Felt for opplysninger og retningslinjer. Lek Park/lek Lavblokk Barnehage Enebolig med utleiedel/ sekundærleilighet Enebolig med utleiedel/ sekundærleilighet. Verneverdige bygg – Jakhellns v. 11 A, Torsbakken 13 og Smed Quales v. 7. Lek Barnehage Lek 21,5 m 21,5 m Forretning: Detaljhandel med plasskrevende varer. Detaljhandel med ikke plasskrevende varer inntil BRA = 1.500 m². Reg.plan nr. 1280 Reg.plan nr. 1280 Se § 14.4. Deler av området omfattes av reguleringsplan for Max Mat Eiendom Se § 14.4. Status i temaplan skjermings- og utviklingsområde 37.05 7.06 37.07 37.08 37.09 37.10 37.11 Byggeområder Arealbruksformål Kombinert formål Næringsbeb./ kontor/forretning /tjenesteyting. Kombinert formål Næringsbeb./ kontor/forretning /tjenesteyting. Felt for opplysninger og retningslinjer. 100 % Gesimshøyde/ Planstatus – plan nr. Mønehøyde (angitt i parentes) 21,5 m 100 % 21,5 m Forretning: Detaljhandel med plasskrevende varer. Detaljhandel med ikke plasskrevende varer inntil BRA = 1.500 m². Deler av området omfattes av detaljregulering for Nordstrandveien 63. Forretning: Detaljhandel med plasskrevende varer. Detaljhandel med ikke plasskrevende varer inntil BRA = 1.500 m². U-grad %-BYA Kombinert 100 % formål Bolig/næringsbebyggelse/ kontor/forretning /tjenesteyting. Kombinert 100 % formål Næringsbeb./ kontor/forretning /tjenesteyting. Kombinert formål Næringsbeb./ kontor/forretning /tjenesteyting. Kombinert 60 % formål – bolig/forretning/ kontor Boligbebyggelse Reg.plan nr. 1249 Reg.plan nr. 1114 21,5 m 22 m Forretning: Detaljhandel med plasskrevende varer. Detaljhandel med ikke plasskrevende varer inntil BRA = 1.500 m². Forretning: Detaljhandel med plasskrevende varer. Detaljhandel med ikke plasskrevende varer inntil BRA = 1.500 m². Reg.plan nr. 1273 Forretning: Detaljhandel med plasskrevende varer. Detaljhandel med ikke plasskrevende varer inntil BRA = 1.500 m². Reg.plan nr. 1118 og 1118.101 Forretning: Detaljhandel med plasskrevende varer. Detaljhandel med ikke plasskrevende varer inntil BRA = 1.500 m². Reg.plan nr. 1067 Status i temaplan skjermings- og utviklingsområde 37.12 37.13 37.14 37.15 37.16 37.17 37.18 SONE 38 YTRE HAVN 38.01 38.02 38.03 38.04 Byggeområder - U-grad Arealbruks%-BYA formål Kombinert 100 % formål Næringsbeb./ kontor/forretning /tjenesteyting. Gesimshøyde/ Planstatus – plan nr. Mønehøyde (angitt i parentes) 21,5 m Felt for opplysninger og retningslinjer. Næringsbebyggel 100 % se Havn 100 % Kombinert formål Næringsbeb./ kontor/forretning /tjenesteyting. Kombinert formål Næringsbeb./ kontor/forretning /tjenesteyting. Næringsbebyggelse Jernbane 21,5 m Se § 14.4. Næringsbebyggelse Næringsbebyggelse Næringsbebyggelse Næringsbebyggelse 100 % 15 m Reg.plan nr. 1150 100 % 15 m/20 m 100 % 15 m 100 % 15 m Reg.plan nr. 1258 /1302 Reg.plan nr. 1091_01/ 1271 Reg.plan nr. 1296 Reg.plan nr. 1256 Reg.plan nr. 1256 Reg.plan nr. 1256 Reg.plan nr. 1256 Reg.plan nr. 1256 Forretning: Detaljhandel med plasskrevende varer. Detaljhandel med ikke plasskrevende varer inntil BRA = 1.500 m². Havneterminal Forretning: Detaljhandel med plasskrevende varer. Detaljhandel med ikke plasskrevende varer inntil BRA = 1.500 m². Bodø Næringspark Forretning: Detaljhandel med plasskrevende varer. Detaljhandel med ikke plasskrevende varer inntil BRA = 1.500 m². Energihuset Se § 14.4. Kortneset Bodø jernbanestasjon og terminalområde Status i temaplan skjermings- og utviklingsområde 38.05 38.06 38.07 38.08 38.09 38.10 38.11 38.12 38.13 38.14 38.15 38.16 38.17 38.18 38.20 38.21 38.22 38.23 38.24 38.26 38.27 38.28 Gesimshøyde/ Planstatus – plan nr. Felt for opplysninger og retningslinjer. Mønehøyde (angitt i parentes) 20 m Reg.plan nr. 1296/1299 Byggeområder Arealbruksformål Næringsbebyggelse Havn Havn Havn Havn Næringsbebyggelse U-grad %-BYA 100 % 15 m Næringsbebyggelse Næringsbebyggelse Næringsbebyggelse Næringsbebyggelse Kombinert formål Kombinert formål Næringsbebyggelse Vegformål Vegformål Vegformål Vegformål Vegformål Andre typer bebyggelse og anlegg Grønnstruktur Næringsbebyggelse Grønnstruktur 100 % 15 m 100 % 12 m/37 m 100 % 15 m Reg.plan nr. 1282 / 1272 Reg.plan nr. 1296 100 % 15 m Reg.plan nr. 1296 100 % Reg.plan nr. 1296 Reg.plan nr. 1091_01 Reg.plan nr. 1150 100 % Reg.plan nr. 1282 100 % Reg.plan nr. 1282 100 % 15 m Kai min. høyde 314 cm over NN1954 Kai min. høyde 314 cm over NN1954 Kai min. høyde 314 cm over NN1954 Kai min. høyde 314 cm over NN1954 Utfylling sikres mot nordøst med plastring -8 m til +7m (NN1954) Reg.plan nr. 1282 Reg.plan nr. 1296 Reg.plan nr. 1282 50 % 15 m Reg.plan nr. 1282 Reg.plan nr. 1296 100 % 15 m Reg.plan nr. 1296/1299 Reg.plan nr. 1296 Reg.plan nr. 1282 Kommunaltekniske anlegg Tursti tillates Status i temaplan skjermings- og utviklingsområde Gesimshøyde/ Planstatus – plan nr. Mønehøyde (angitt i parentes) Reg.plan nr. 1282 Reg.plan nr. 1296 6,5 m (9 m) 38.34 38.35 Byggeområder - U-grad Arealbruks%-BYA formål Grønnstruktur Boligbebyggelse Boligbebyggelse 25 % Grønnstruktur Råstoffutvinning, fremtidig Småbåthavn Faresone SONE 39 BODØSJØEN 39.01 39.02 39.03 39.04 39.05 39.06 39.07 Boligbebyggelse Boligbebyggelse Boligbebyggelse Boligbebyggelse Boligbebyggelse Boligbebyggelse Boligbebyggelse 35 % 35 % 35 % 35 % 35 % 35 % 35 % 39.08 39.09 Boligbebyggelse Boligbebyggelse 35 % 35 % 39.10 39.11 39.12 Boligbebyggelse Boligbebyggelse 35 % 35 % 6m 15 m 6m Kote +36 6m Kote +38 12 m / 25 % av bygn.masse målt etter grunnflate: 15 m Kote +40 Kote +44 nord Kote +42 sør Pbl. hovedregel Kote +32 39.13 – 39.24 39.25 39.26 – 39.29 39.30 Boligbebyggelse Boligbebyggelse Boligbebyggelse Kombinert formål boligbeb./næring 38.29 38.30 38.31 38.32 38.33 Kvalvika, boliger, friområde og naust. Reg.plan nr. 1296 Reg.plan nr. 1296 Maks mønehøyde 8,5 m Maks mønehøyde 18 m Maks mønehøyde 8,5 m Maks mønehøyde som gesims Maks mønehøyde 8,5 m Maks mønehøyde som gesims Maks mønehøyde som gesims Maks mønehøyde som gesims Maks mønehøyde kote +47 nord Maks mønehøyde som gesims sør Reg.plan nr. 1267 35 % 35 % 35 % 35 % 55 % Felt for opplysninger og retningslinjer. 7m 15 m 7m 7m 15 m Reg.plan nr. 1131.03 Maks mønehøyde kote +35 Området omfatter bevaringsverdig bebyggelse Maks mønehøyde 11 m Maks mønehøyde som gesims Maks mønehøyde 11 m U-grad 55 % og gesimshøyde 15 m gjelder næring. Status i temaplan skjermings- og utviklingsområde 39.31 39.32 39.33 og 39.34 39.35 39.36 39.37 39.38 39.39 Byggeområder - U-grad Arealbruks%-BYA formål Boligbebyggelse 35 % Gesimshøyde/ Planstatus – plan nr. Mønehøyde (angitt i parentes) 7m Reg.plan nr. 1132_02 7m Reg.plan nr. 2206 7m Reg.plan nr. 1216 7m Boligbebyggelse 35 % Boligbebyggelse 35 % Boligbebyggelse Forr./Kontor / Lager 35 % 25 % 39.40 Forr./Kontor / Lager Eksisterende 39.41 Forr./Kontor / Lager Forr./Kontor / Lager Forr./Kontor / Lager Forr./Kontor / Lager Forr./Kontor / Lager 55 % 15 m 55 % 17 m 55 % 15 m 55 % 15 m 55 % 15 m 39.42 39.43 39.44 39.45 – 39.46 39.47 39.50 Grav- og urnelund Grav- og urnelund Annet byggeformål Off./priv. tj.yting 39.51 Off./priv. tj.yting 39.52 Idrettsanlegg 39.48 39.49 Felt for opplysninger og retningslinjer. Maks mønehøyde 11 m Maks mønehøyde 11 m Maks mønehøyde 11 m Maks mønehøyde 11 m Maks mønehøyde 7 m. Detaljhandel med ikke plasskrevende varer inntil BRA = 1.500 m². Maks mønehøyde eksisterende. Det tillates ikke utvidelse av forretningsareal på feltet Detaljhandel med ikke plasskrevende varer inntil BRA = 1.500 m². Detaljhandel med ikke plasskrevende varer inntil BRA = 1.500 m². Detaljhandel med ikke plasskrevende varer inntil BRA = 1.500 m². Detaljhandel med ikke plasskrevende varer inntil BRA = 1.500 m². Detaljhandel med ikke plasskrevende varer inntil BRA = 1.500 m² Bodø seremonirom med gravlund. Bodin kirkegård. Reg.plan nr. 1297 Reg.planer nr. 1222_101, 1251, 1236 Alberthaugen skole. Nordland kultursenter. Båndlagt etter lov om kulturminner. Bodin kirke. Deler av området båndlagt etter lov om kulturminner. Bodøsjøen skole Ved tiltak etter pbl. § 1-6 gjelder plankrav. Status i temaplan skjermings- og utviklingsområde Gesimshøyde/ Planstatus – plan nr. Mønehøyde (angitt i parentes) Felt for opplysninger og retningslinjer. 39.53 39.54 Byggeområder - U-grad Arealbruks%-BYA formål Grønt Offentlig tj.yting 25 % 7m Maks mønehøyde 11 m. Barnehage 39.55 Offentlig tj.yting 7m Maks mønehøyde 11 m. Kirkebygg/kirkelig forsamlingslokale 39.56 39.57 39.58 39.59 Parkering 39.60 39.61 39.62 39.63 39.64 39.65 39.66 39.67 39.68 Annet byggeformål Annet byggeformål Forsvaret Kombinert formål – bolig/forr. Kombinert formål – bolig/forr. Kombinert formål – bolig/forretning Omformingsområde - boliger Omformingsområde – bolig/næring/forr Kombinert formål – bolig/atelier, privat museum Komb. grøntstruktur 25 % Reg.plan nr. 1156_02 Reg.plan nr. 1156_02 Reg.plan nr. 1156_02 Bodøsjøen camping Bodøsjøen camping Reg.plan nr. 1156_02 Reg.plan nr. 1223 35 % 6m Maks mønehøyde 8,5 m 35 % Kote +44 nord Kote +42 sør Maks mønehøyde kote +47 nord Maks mønehøyde som gesims sør 35 % 6m Maks mønehøyde 8,5 m Reg.plan under arbeid Reg.plan under arbeid 25 % 7m Bolig: 6 m Maks mønehøyde 11 m Bolig: 8,5 m Galleri Bodøgaard Status i temaplan skjermings- og utviklingsområde Design: Kommunikasjon, Bodø kommune
© Copyright 2024