1. No category

£123
Bergvesenet Innlegging
5<"
Postboks 3021, N-7441 Trondheim
Bergvesenet rapport nr
Internt arkly nr
Intern Journal nr
Rapportarkivet
av nye rapporter ved: Arve
Rapport lokabsering
Gradering
5093
Kommer fra
Oversendt fra
Ekstern rapport nr
P4-12-53
Elkem Skorovas AS
Fortrolig pga
Fortrolig fra dato:
Elkem Skorovas AS
Tatel
Ad innberetning nr. 1 vedr. Søftestad Gruber: Enkelte foreløpige undersøkelsesresultaterog
disses betydning for en eventuell fortsatt grubedrift.
BedrIft (Oppdragsgiver og/elter oppdragstaker)
Fodatter
Dato
Søbø, Per Chr.
Christophersen, Olav Albert
Kommune
Fylke
Nissedal
Telemark
Fagområde
(
Malm/rnetall
26.02 1966
Bergdistrikt
Det kongelige Dept. for Industri og
Håndverk
1: 50 000 kartblad
16133
Dokumenttype
1: 250 000 kartblad
Skien
Forekomster (forekomst, gruvefelt, undersøkelsesfelt)
Søftestad Gruber
Produktundersø kelse
Analyser
Råstoffgruppe
Ar
Råstofftwe.
Mt, hern, RE
Sammendrag, innholdsfortegnelseeller innholdsbeskrivelse
Vedlagt brev av 15.11.1966 fra 0. Braaten til J.G. Engzelius.
Et resyme av hva rnalmen inneholder (35-45 % Fe, apatitt, flusspat, REoksyd,othitt).
Oversikt over aktuelle gruveprodukter, forutsetninger for produksjon og hvilke tema en må undersøke.
Vedlagt preliminær analyse (Jorolf Alstad 03.10.66) av RE Fe-konsentratet (0,17 % REoksyd)
INNBERETNING
TIL
DET KONGELIGE
DEPARTMENTPOR INDUSTRIOG EINDVERK
AD SÖFTESTADGRUBER
EnkelteforelUbige
undersUkelses-resultaog
ter
disses
betydning
for en eventuell
fortsattgrube-drift.
Instituttfor Geologi,Blindern
25. feb. 1966
Per Chr.SmbU
OlavAlbertChristophersen
Oand.real.
Cand.mag.
26. feb. 66
Til Det KonsellseDepartementfor Industriog Hånd
verk.
Akers gt 42,
Oslo 1.
•
•
Ad innberetninrnr.
, 1. vedr6rendeSåftestadGruber.
Vi sendermed dettebrevet en innberetningom ende
lforelUbige
resultaterav våre tndersökelserav Saftestadmalm
en.Bet er vår
meninså Ejöre oppmerksompå endelupåakteåemulig
heterved
dennemalm tynen.Den störsteusikkerhetved innberet
ningener
at den bygger nå altforfå ana1yser.Dette lar seg
imidlertid
lett rette på ved forholdsvissmå omkostninger.Met
er meget
viktig å kjenuefordelingenav ortit i malmen og side
-berjartene.
Videreer det netet viktig å undersökeortitensbru
kbarhetsom
RE-råstoff.Ortit er et silikat.Disse er•somregel
meget tungt
1Sslige1 syrer. Grunnentil at vi ser optimistisk
på denne
ortitener at den er ldslig1 syrerl-ifUlgecand.re
al.Alstad.
Det vil si at kationeneEår i lissnins
og etterlateren S102-sel.
Elleravil vi peke på at ortiteninneholdermeget små
mengder '
Ce, derimoter det et hUyt innholdav de mer sjeldne,
meset
kostbareelemenzerBd, zy og Gd.
Vi tillateross å sendeen kopi til bergmesterMyra
.
Viderevil vi gjåre oppmerksonpå at professorBuggev
el er den
son best kjennerSUftestadGruberog som best kan vurd
ere
malm tilgaugenei distriktet.
Da maage av de spörsmålsom er berårt1 innberetninE
en,
11jser
utenforvårt fag-område,overlaterv1 til Departen
entetå innhente de ekspertvurderingerDepartementet
måtte finne nad.
vendigei denne saken.
Instituttfor Geologil26. feb. 66
Per Chr. Sæbti
Cand.real.
Olav AlbertChristophersen
Ct.,mmag.
UndersUkelses-resultater.
Å.
Malmeninneholder
et ortit-mineral.
Detteinneholder
ca. 20 % sjeldnejordartsmetaller.
En PYIP1yse
utfartav Cand.real.Alstadviser0,17 vekt%
RE203i en gjennomsnittprö
s veav rikmalm.
Endelav dennemengdengår inn i apatitca 0,035vekt%
fölgeen pnplyseutfartav RogerWitchellved
University
of Manchester.
Ren apatitvil d• inneholde
ca 0,5 vekt%PE203 Walmenvil inneholde0,135vekt%R
E20
knyttettil 0,6 til 0,7 vekt%ortit.
B.
MaImeninneholder
flusspat,CaF2
Mengdener ikke
bestemt,nen starrelsesordener
en ca 0,1 vekt%.
0.
Apatit-innholde
er
t vekslendeM
.an må resacmed 2 til
3 vekt%.
D.
Blå beryller påvisti gangeri nalmen.Jern-malnen
inneholdeb
rlå apatit.Det kan tenkesat noe av denneblå
apatitkan væreberyll.Detteer forelöbigukjent.
F.
Forövriger somkjentmalmenen jern-nalm
med ca 35 til
,45 vekt%Fe knyttettil magnetitt.og
hematitt.
er.
overaktuelleinsube-mrodukt.
Ove-risikt
pr. år.
Basis:100 000 tonn
000 t/år,
gvekt% Pe. ‘,.0
Eagnetitog hematitkonsentrat.
===
Baøie2,5vekt%apatit.2500tAr.
Apatit-konsentrat.
ortit.500 tAr.
Basis0,5vektio
Ortit-konsentrat.
Basis0,1vektg.flusspat,100 t/år.
Plusspat-konsentrat.
•
7.
? Basis?.
Beryll-konsentrat
G.
mindremengderbiotit,
hornblende,
Avgang.I hovedeaken
klorit,feltspatetc. ca. 40 000 t/år.
Råvere-trisor.
•
2an kan tilenhvertid skaffeseg en tilfredatillende
for jern-konsentratet,
overziktoverpris-utviklingen
og flusspat-konsentratet.
apatit-konsentratet,
er såvidtman vet ikketidligere
Ortit-konsentratet
med råvere-priser
men ved å s.911nenlikne
markedsfört,
er detrimeligå antaat prisen
for andreRE-råstoffer
vil bli omkring 0,15 dollarpr. kilo.Met er dog mulig
t
fra
at prisenkan blierde1 hZyereda ortit-minerale
mengderCerium.
heltubetydelige
inneholder
SUftestad
metallene.
Ceriumer detbilligsteay alle.jordarts
og priser
PorUvrigkaflan få et inntrykkav produksjon
ved å studerede vedlagtepublikasjoner.
IV.
A.
IZadvendige
forutsetninf:e
for
r roduks onen.
Malmforrådminimum 3 mill. tonn.
Basisproduksjon
100 000 tonn rAnnlm pr. år.
D.
Pulltkjennskaptil fordelingenav RE-metal1enei
a) ortitb) apatit c) eventuelltatdre mineraler.
G.
Pulatkjennskaptil ortit-mineralets
laslighets-forhold
syrer,utvinnings av det totaleinnholdav RE..element
Dette er avgjörendefor ortitensbrukbarhetsom RE-råstoff
Total-oppberedning
av malmen. TekniskherredUmmeover de
forskjelligeoppberedningsprosessesom
r vil komme til
anvendelse.
Klarleggingav alle spUrsmåli forbindelsemed verkete
avfallsprodukter
og disseseventuelleskads-virkninger.
i sjUer og vassdrag.
P.
Transport-analyser.
G.
Unrkeds-analyser.
R.
En tilfredstillende
lUsningav avgangs-problemet.
I.
RUyaktigeinvesterings-kalkyler,
med tilsiktetstor
sikkerh-tn-margin.
v.
Kommentarer.
Å.
Det framgårav de nevnte forutsetninger
under pkt. IV.
A
man er nbåt til å engasjereen lang rekke eksperter,
både fra statligeog privatebedrifterhvis man v11 gjöre
sez noen forhåpningerom å lUse disse problemer.Av viktighet er det at det blir drevjtgrundigemalm-letnings
arbeideri distriktet.
B.
Ad pkt. IV. A. Man bur muligensoverveieandre alternativ
f. eks. henholdsvis150 000 ; 200 000 tonn råmalm pr. år.
Ad pkt. IV. B. YianbUr overvelemulighetenav å ekstrahere apatitensinnhold av RE-metaller.Dette gjUres både
Sovjetoz Fin1and.
D.
Ad pkt. ILC. nan bör overveiemeget grundigom det er
muligheterfor å la ortit-konsentratet
daineråstoffgreeelagetfor en norsk eroduksjonav RE-oksyder,rene
metaller,kjemikaliereto. Inn i.denne produksjonkunne
man også trekkeapatitensinnholdav RE-metaller.
Ved en slik foredlingvil man kunne Uke brutto-verdien
kolosalt.
0.
Ad pkt. II. G. os pkt. IV. H. Avgangenvil utgjare
ca. 40 000 tonn pr. år. Man burde understike
meget nUye
falgendeanvendelses-muligheter.
Stein-ullproduksjon.
Tjmre-pappbeless.
Mineralitt-sement-puss.
Tilslastil betong, sement,asfalt,eto.
VI. Litteratur.
Vedlagtfölgerto swr-trykksom inntar en sentralstilling
når det gjelderå skaffe sez et generelltbilde av_s1on
vestligeverdensproduksjonav RE netaller,deres amvendelee
og endeligprisenepå både råstofferog prodUkter.
Smrtrykknr. 1. Bureau of Mines nineralsYearbook1964.
john G. Parker:Rave-Earthnineralsand netals.
Swrtrykknr. 2. Zureau of nines.Bulletin630.
Wineralfactsand problems,1965 Edition.
John G. Parker: Rare-EarthElemente.
Preliminær analyse av sjeldne jordarter i 'ern— malm —
konsentrat fra Seftedal gruver.
Analysen ble foretatt ved Kjemisk Institutt avd. D
ultimo april 1965 av undertegnede.
Prøven av konsentratet ble skaffet til veie av stud.
real. Christopherseni samarbeid med cand.real. P.Chr. Sæbø
ved Institutt for Geologi, og representerte 15 finknuste
prøver tatt fra forskjellige dagsproduksjoner.
Cand.real. P.Chr. Swbø har tidligere undersøkt konsen—
tratet mineralogisk, og anslo innholdet av RE203 til ca.
1000 ppm. På bakgrunn av en slik størrelsesordenav inn—
holdet ble foreliggende preliminære analyse utført etter
en "klassisk"gravimetrisk metode (se vedlegg).
Resultat av analysens 0.17 % RE203
Resultatet representerer bare den del av de sjeldne
jordarter som er løselig i syre og omfatter ikke RE203—bi—
draget fra lombarditten i konsentratet, da lombarditten er
uløselig i syre ifølge undersøkelsen av cand.real. P.Chr. Sæbø.
Oksydene ble løst i syre og undersøkt på cerium ved
oksydasjonmed bromat og felning av Ce(I03)4. Analysen ga
negativt resultat, men må ikke anses pålitelig nok til å
konkludere noe om forholdet mellom cerium— og yttrium—ele—
mentene i prøven.
-10
•
Anal-sera ort
1, Innveid 2 prøver konsentrat 151.6 g og 199.5 g.
Dehydrering av Si02 ved behandling med conc. HC1 og
inndampning.
Oppløsning i 6N HC1. Uløst filtrert fra.
Løsning ekstrahertmed eter 3 ganger for å fjerne Fe.
Felning av Ca + RE med oxalat.
Oppløsning av bunnfall felt med flussyre.
Oppløsning av fluorider og felning med NH3.
Oppløsning av hydroksyder og ny felning med NH3.
Oppløsning og ny oxalatfelning.
Oppløsning av bunnfall og ny fluoridfelning.
Gjentatt hydroksydfelning. Vask av bunnfall ga negativ
test på Ca.
RE(OH) løst og felt som oxalat. Glødet til oksyd ved
10000 og veid som RE203.
Resultat:
256 mg
I prosent: 0.169 %
Middelverdi:
og 350 mg
og 0.175 %
0.172 %
Som preliminæranalyseer ikke dennes kvantitative gang kon—
trollert. .En vil derfor anslå usikkerheten i resultatet
til +20 % og -5 7;:
RE203*• (0.172 +0.034) %
-0.009
A
n9-/
a434-C._
- 53
.P4
ORVAR
SIVILINGENIØR
BRAATEN
M. N. I. F.
OSLO
P. 0.
3,
BOX
5430
13.11.66
DirektørJ.G. Engzelius
Elektrokemisk
Elkemhuset
P.O. Bex 5430
OSLO 3
Sjeldne jordarter
Kjære Engzelius,
J.A. Dons
Jeg hadde i går en meget interessantsamtalemed førstekonservator
ved MineralogiskGeologiskMuseum. Han viste meg det geologiskekart over
Telemark-områdetsom dr. S. Fossli nedla meget arbeidpå, men ikke rakk å
fullføre,da han døde i 1951. Dr. Fossli'skart ble i sin tid gjort for
NGU og er videre bearbeidetav konservatorDons og andre.
Så vidt jeg forstårkonservatorDons går det arbeidet,som dekkes av det
langt videre enn dr. Fosslilskart og gir
såkalte "Telemarks-prosjektet",
også selvfølgeligdetaljerutover hva han kunne gjengi den gang Konservator
Dons fortaltemeg at han med avbrytelserhar beskjeftigetopptil 30 kandiblant dem en rekke utlendinger,
dater i arbeidpå "Telemarks-prosjektet",
fra Portugal,India,England,USA og andre land, og han viste meg det kartet
som bygges opp på opplysningenefra disse undersøkelsene.
som han øyensynligkjente meget
Vi snakket en del om Søftestadforekomstene
godt. Han har personligarbeidetinngåendemed geologieninnen området,og
./. gav meg vedlagtesærtrykkfra Norsk GeologiskTidsskrift,Vol. 45, part 1,
1965, om en forekomstved Nisservannrett overfor Søftestad,men som altså
ikke angår jernmalm. Vedr. den tidligereomtalte anomalinord for Søftestad,
mente konservatorDons at den nok også kan tenkes å være en feiltydningav
i granitter
magnetometriskemålingerforårsaketav magnetittimpregnasjoner
fjellgrunnenfor
enn
flyet
til
avstand
i fjelltopper(altsåmed kortere
øvrig).
som man hittil har drevet på, forNår det gjelderden jernmalmforekomsten
talte konservatorDons at den etter hans mening er meget sterkt foldet i
2 plan østenforhvor man hittil har drevet. Han refererteogså til oppfatningeruttrykt av bergingeniørA. Heltzen som han tok sterk avstand fra
når det gjelderdenne foldesonen.
Det beste og mest påliteligematerialenår det gjelderhva man vet om
finnes selvfølgeligi Søftestadsegne arkiver,eventuelt
Søftestadforekomsten
Bergverkskontor. Det tilsvarendekonstatertevi også
i Industridepartementets
når det gjelderSøve som vi besøkte i sommer sammenmed professoreneErUmetsU.
og Bjørlykke,og i følge med formannenfor styreti Søve gruver,direktør
P. Holmeslandi Norsk Hydro.
ORVAR
BRAATEN
SIVILINGENIØR
2
M. N. I. F.
OSLO
P. 0.
3,
BOX
5430
Vi drøftetkort det område som cand.real.Smbø antydetsom "En geokjemisk
interessantprovins",men konservatorDons mente at grensenefor den nok bør
legges videre enn antydetpå kartet jeg sendtedeg 9.11. Således ligger
molybdenforekomstene
i dette området like ved hotelleti Vrådal og en annen
like syd for Kviteseidvatn. Jernmalmforekomstene
vest for Nisservannligger
også utenfor det området som jeg rammet inn 9.11. (lengervest).
/-
/.
Vedlagt følgerxerox-kopiav "Geologicalmap, compiledby J.A. Dons 1959,
The PrecambrianCentralTelemark area, SouthernNorway"fra Norges Geologiske
Undersøkelse.No. 212 h.
Collin ringtemeg i går og antydet at siv.ing.Børdalen,som har arbeidet
med oppgaveft
for Elektrokemiskved SI, nå vil kunne disponeresfor nye oppgaver.
Collin var interesserti eventueltå utdanne ham på området sjeldnejordarter.
Jeg fortalteda at amanuensisJ. Alstadhos professorAlexis Pappas ved Kjernekjemisk Institutt(som leier lokalerhos SI) har 15 prøver av malm fra den
siste tids drift i Søftestad,som han har analysertpå sum RE203, se vedlagte
kopi av "Preliminæranalyseav sjeldnejordarteri jern - malm - konsentrat
fra Søftedalgruver"ved J. Alstad datert 3.10.66.
Alstad har lenge ønsket å analysereprøven mere detaliertmed hensyn på de
enkelte jordarter. Jeg foreslo at Børdalengjør dette under ledelseav Alstad.
Collin var enig og vil ta kontakt med Alstad. Dette skulle etter min mening
tjene 3 formål:
Børdalenville bli lært opp innen området,
vi ville vite mer om innholdeti Søftestadmalmen,
Alstad ville få de opplysningerhan ønsker (utenutlegg for Kjernekjemisk instituttog uten å belastederes arbeidskraftsom er mer
enn knapp).
Som du vil huske reiser Alstad og jeg tirsdag22.11. til USA for å besøke
installasjonersom fremstillerog forskerpå sjeldnejordarterog er tilbake
13.12.
Ville det være mulig for deg å være med på en kort utflukt til Søftestad
mellom den 13.12 og jul, sammenmed professorJ. Bugge, cand.real.P.Chr. Smbø
og eventueltdosent Marcus Digre? På en slik tur skulledet bli mulig å få
med seg prøver av også sidebergarten(apatitt)og impregnasjonsmalm
fra "avgangshaugene"ved Søftestad. Det vil i så fall kanskjevære best at vi også er
ledsagetav representanterfor Søftestadbostyre eller Industridepartementet.
Jeg går ut fra at det skullevære en smal sak for meg å arrangeredet på vegne
av NTNF.
./. For din underretningvedleggesxerox-kopiav "Innberetningtil Det Kongelige
Departementfor Industriog Håndverk"datert 25. februar1966, ved cand.real.
P.Chr. Smbø og cand.mag.0.A. Christophersen. Collinhar også fått en kopi
av dette med tillatelsefra forfatterne.
Med vennlighilsen
Orvar Braaten
c.c.: F.C. Collin,Elektrokemisk