1. No category

Byrådssak 1297 /15
Bedre samordning av kommunens innsats for god flyktningehelse
SOSE
ESARK-492-201504420-14
Hva saken gjelder:
Bergen er inne i en periode der kommunen bosetter et stort antall flyktninger. De fleste flyktningene
kommer fra land som Syria, Eritrea og Somalia og har ofte vært gjennom store fysiske og psykiske
påkjenninger i sine hjemland og på flukt til Norge. Det er vesentlig for byrådet at kommunen tidlig
gjennomfører en kartlegging av helsesituasjonen til den enkelte flyktningen slik at det kan legges til rette
for en best mulig oppfølging av den enkelte. Målet er at de skal få komme i gang med den nye hverdagen
sin i Bergen og få god livskvalitet.
Byrådet vil legge til rette for en bedre samordning og oversikt over oppfølgingen i kommunale tjenester
av nybosatte flyktninger. Dette vil også kunne bedre utnyttelse av tilskuddsordningen til bosetting av
flyktninger med alvorlige funksjonshemninger eller atferdsproblemer som forvaltes av Integrerings- og
mangfoldsdirektoratet (IMDi). Kommuner som Bergen kan sammenlikne seg med har de siste årene
mottatt større tilskuddsbeløp enn Bergen fra denne ordningen. Det kan her nevnes at Bergen i 2014 ikke
mottok noe tilskudd gjennom ordningen mens Trondheim som bosetter færre enn Bergen mottok over 30
millioner kroner.
Det ble høsten 2014 satt ned en arbeidsgruppe som skulle utrede nærmere organiseringen av den
helsefaglige oppfølgingen av nyankomne flyktninger i Bergen. Med bakgrunn i arbeidsgruppens
konklusjoner vil byrådet iverksette følgende tiltak:
 Tjenestene som jobber med flyktningehelse i Bergen må samordnes bedre. Det foreslås at det
opprettes to tverrfaglige samordningsgrupper med relevante kommunale tjenester. Ledelsen for
disse gruppene forankres i Byrådsavdeling for helse og omsorg.
 De ulike kommunale tjenesteområdene som gir tjenester personer som er i målgruppen for
tilskuddsordningen til bosetting av flyktninger med alvorlige funksjonshemninger eller
atferdsproblemer skal ha kontaktpersoner som har et ansvar for å følge opp ordningen i sine
organisasjoner.
 Det utarbeides ny rutine for kartlegging av nyankomne flyktninger.
 Flyktningehelsekoordinatoren har en nøkkelrolle for å styrke arbeidet med flyktningehelse og
samordning av tilskuddsordningen til bosetting av flyktninger med alvorlige funksjonshemninger
eller atferdsproblemer i Bergen. Denne funksjonen samlokaliseres med de andre tjenestene som
jobber med flyktningehelse.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringene i organiseringen av helsetjenestene for flyktninger vil i utgangspunktet ikke medføre
merkostnader utover vedtatt budsjett. Det er ansatt psykologer, fysioterapeuter, sykepleiere og leger som
jobber med flyktningehelse, men de jobber i ulike etater og byrådsavdelinger. Gjennom å iverksette tiltak
1
for bedre samhandling som er foreslått av arbeidsgruppen forventes det at Bergen kommune vil kunne få
vesentlige merinntekter.
Bergen kommune har mottatt 1 millioner kroner (500 000 til BSBO og 500 000 til BHO) i skjønnsmidler
fra Fylkesmannen i Hordaland til utvikling av flyktningehelsetjenesten i Bergen. Disse midlene blir brukt
til å dekke ulike opplæringstiltak, studieturer, arbeid med å utarbeide nytt kartleggingsverktøy og andre
kompetansehevingstiltak. Det er søkt om ytterligere tilskuddsmidler hos fylkesmannen for å styrke
flyktningekoordinatorfunksjonen.
Vedtakskompetanse:
Byrådets fullmakter § 2.4:
«Byrådet har ansvar og myndighet til å forestå den løpende drift av kommunens virksomhet.»
Byråden for sosial, bolig og områdesatsing innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak:
Byrådet ber administrasjonen følge opp anbefalingene i Arbeidsgruppen om flyktningehelse for å sikre en
mer robust organisering av helsetjenester for nyankomne flyktninger. En større del av den helsefaglige
oppfølgingen av målgruppen skal finansieres gjennom tilskuddsordningen til bosetting av flyktninger
med alvorlige funksjonshemninger eller atferdsproblemer.
Dato:
08. september 2015
Dette dokumentet er godkjent elektronisk.
Silje Hjemdal
byråd for sosial, bolig og områdesatsing
2
Saksutredning:
Anbefalinger fra arbeidsgruppe om organisering av helsetjenester for nyankomne flyktninger
Arbeidsgruppen har bestått av spesialrådgiver Audun Pedersen (BSBO), spesialrådgiver Sølve Sætre
(BSBO), etatsjef Brita Øygard (Etat for helsetjenester), enhetsleder Marianne Sommersten (Ergo- og
fysioterapitjenesten i Bergenhus-Årstad), rådgiver Endre Buanes (Etat for barn og familie), avdelingsleder
Grethe Baldersheim (Introduksjonssenteret for flyktninger), helsekoordinator Egil Nielsen
(Introduksjonssenteret for flyktninger), spesialrådgiver Florentino Bulnes (BBS – Fagavdelingen) og
rådgiver Brit Hofland (Nygaard skole).
Mandatet for gruppen var som følger:
1.
Gruppen skal komme med en anbefaling av en hensiktsmessig organisering av helsetjenestene for
flyktninger i Bergen kommune. Et sentralt vurderingstema vil være om det bør opprettes en egen
helsetjeneste for flyktninger.
2.
Gruppen skal gi en anbefaling om hvordan Bergen kommune kan øke inntektene fra
tilskuddsordningen til bosetting av flyktninger med alvorlige funksjonshemninger eller atferdsproblemer.
Arbeidsgruppen har hatt 5 møter vinteren 2014/2015 og vært på en studietur til Trondheim.
I denne sammenfatningen av anbefalingene til arbeidsgruppen behandles de to hovedtemaene til
arbeidsgruppen hver for seg med en oppsummering av de anbefalte tiltakene. Det er imidlertid viktig å
understreke at de to temaene henger sammen. En bedre samhandling vil kunne gjøre kommunen flinkere
til å fange opp ekstrautgiftene som påløper ved bosetting av flykntinger som omfattes av
tilskuddsordningen. En god utnyttelse av tilskuddsordningen til bosetting av flyktninger med alvorlige
funksjonshemninger eller atferdsproblemer vil også kunne gi rammer for tjenestene til å gi et enda bedre
tilbud enn i dag.
Organisering av helsetjenestene
Bergen har ikke etablert en stor, sentralisert helsetjeneste for bosatte flyktninger. Kommunen har som
utgangspunkt å tilby et likeverdig helsetilbud til alle innbyggere og ansvarliggjøre de ulike kommunale
tjenestene. Dette prinsippet er nedfelt i blant annet handlingsplanen for integrering og mangfold fra 2006
som hadde undertittelen «Integrering er alles ansvar». Det er imidlertid flere kommunale enheter som
tilbyr spesialiserte tjenester til gruppen.
Den største kommunale helsetjenesten for målgruppen er Helsetjenesten for nyankomne innvandrere som
ligger under Etat for helsetjenester. Tjenesten har ansvar for å tilby førstegangs helsekontroll for
overføringsflyktninger, familiegjenforente til tidligere asylsøkere og overføringsflyktninger, og elever ved
Nygård Skole i alderen 6 - 20 år. I Byrådsavdeling for barnehage og skole er det to psykologer (2 årsverk)
som jobber i voksenteamet i PPT-tjenesten med innvandrere som målgruppe. Videre har BSBO i 2015
ansatt to psykologer (2 årsverk) som organisatorisk ligger til Introduksjonssenteret for flyktninger men
har kontorplass ved Senter for krisepsykologi.
Oppsummering av anbefalingene fra arbeidsgruppen
1. Arbeidsgruppen mener det er viktig at ressursene som jobber med flyktningehelse i stor grad
samlokaliseres. Det er naturlig at dette skjer i tilknytning til Helsetjenesten for nyankomne
innvandrere som skal flyttes til Utrusningsbygget i Solheimsviken. Både de to fysioterapeutene
knyttet Bergenhus ergo- og fysioterapitjeneste og flyktningehelsekoordinatoren ved
Introduksjonssenteret bør ha tilholdssted her. Det tas ikke stilling til hvor disse tjenestene bør
være plassert organisatorisk. En ytterligere opptrapping bør også lokaliseres hit.
2. Tjenestene som jobber med flyktningehelse i Bergen må samordnes bedre. Det foreslås at det
opprettes to tverrfaglige samordningsgrupper med relevante kommunale tjenester.
3
•
•
En overordnet samhandlingsgruppe på etatsnivå. Etat for helsetjenester, etat for sosiale
tjenester, etat for psykisk helse og rustjenester, etat for forvaltning, psykososial senter,
BBS- fagetaten og etat for barn og familie. Det er viktig at det oppnevnes faste
medlemmer til denne gruppen. Denne gruppen bør ha kvartalsvise møter og ledes av etat
for helsetjenester.
En tverrfaglig samhandlingsgruppe med fagpersoner som jobber med flyktningehelse på
ulike områder. Psykologer knyttet til Introduksjonssenteret og PPT, fysioterapeuter fra
Ergo- og fysioterapitjeneste i Årstad-Bergenhus, leger og sykepleiere Helsetjenesten for
nyankomne innvandrere og Helsestasjonstjenesten bør være en del av denne gruppen.
Flyktningehelsekoordinatoren bør få ansvar for å administrere denne tverrfaglige gruppen.
Det bør sikres en samordning mellom disse to gruppene gjennom at
flyktninghelsekoordinatoren deltar begge steder.
3. Arbeidsgruppen mener det er nødvendig å få på plass en mer systematisk helsekartlegging av
nyankomne flyktninger for å kunne tilby en individuelt tilrettelagt oppfølging for de som har
behov for det. Den tverrfaglige samhandlingsgruppen for flyktningehelse får i oppdrag å utarbeide
et kartleggingsskjema, med utgangspunkt i Helsedirektoratets Veileder IS-1022 (2010):
Helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Det må settes av tid og
ressurser til å gjennomføre denne kartleggingen. Hovedansvaret for dette bør legges til Etat for
helsetjenester.
Den første helsekartleggingen av nyankomne flyktninger bør være gjennomført før flyktningen
begynner i introduksjonsprogram. Det er ikke meningen at det særlige helsetilbudet for
nyankomne flyktninger skal være et langsiktig tilbud for brukerne. Målet er at de skal kanaliseres
videre til det ordinære tjenestetilbudet.
4. Det anbefales at nybosatte flyktninger i Bergen ikke starter i introduksjonsprogrammet
umiddelbart etter bosetting slik som er praksis i dag. Flyktningene trenger tid til å orientere seg i
nye omgivelser og komme på plass i en ny hverdag. Det er også behov for å finne tid til en
skikkelig kartlegging av helsesituasjonen til de nyankomne for å kunne henvise dem videre til
riktig behandling/oppfølging dersom det er behov for det.
Arbeidsgruppen mener at perioden frem til oppstart skal være inntil to måneder fra bosetting i
kommunen. For overføingsflykninger bør den som regel være inntil to måneder og for personer
som bosettes fra mottak bør den som regel være en måned.
5. Det gjennomføres kompetansehevingstiltak for kommunalt ansatte om flyktningehelse. Disse
tiltakene kan finansieres gjennom kompetansemidler fra Fylkesmannen. Det er planlagt slike
samlinger høsten 2015. Målgruppen vil her være alle kommunale tjenester som kommer i kontakt
med flyktninger
Tilskuddsordningen til bosetting av flyktninger med alvorlige funksjonshemninger eller
atferdsproblemer
Det aktuelle tilskuddet er et bosettingsfremmende stimuleringstilskudd som forvaltes av Integrerings- og
mangfoldsdirektoratet (IMDi). Ordningen skal dekke ekstraordinære kommunale utgifter som følger av
bosetting av flyktninger med fysiske og/eller psykiske funksjonshemninger, personer med voldelig adferd
og rusproblemer, alvorlige atferdsproblemer og liknende. Det er Introduksjonssenteret for flyktninger som
har ansvar for å administrere denne tilskuddsordningen i Bergen kommune.
4
Tilskuddsordningen består av to typer tilskudd, Tilskudd 1 og Tilskudd 2.
•
Tilskudd 1 er et engangstilskudd på 175 900 kr, og kan tildeles for det første eller det andre året
etter bosetting
•
Tilskudd 2 er på inntil 1 080 000 kr, og kan tildeles årlig i integreringstilskuddsperioden, det vil si
i maksimalt i 5 år. Dette tilskuddet strekker seg opp til innslagspunktet for Helsedirektoratets
tilskuddsordning for særlig ressurskrevende helse- og sosialtjenester i kommunene.
Bergen kommune hadde 14 tilskuddssaker i 2014, men fikk ikke utbetalt tilskudd. Dette skyldtes lang
saksbehandlingstid hos IMDi Vest. Pr april i 2015 har Bergen fått utbetalt noe over 1 million kroner for
søknadene som ble sendt i fjor. Til sammenlikning fikk Trondheim kommune, som bosetter færre
flyktninger enn Bergen, utbetalt over 30 millioner kroner gjennom denne tilskuddsordningen i 2014.
Arbeidsgruppen har sett på mulige årsaker til hvorfor Bergen ikke har mottatt like mye tilskudd som
sammenliknbare kommuner. En vesentlig årsak til at Bergen ikke utnytter ordningen optimalt er en
mangel på samordning som gjør at det er vanskeligere å identifisere personer i målgruppen for tilskudd 1
og 2 som mottar tjenester fra kommunen som kan utløse slike tilskudd. Oppfølgingen av nyankomne er
spredt over flere byrådsavdelinger og etater og det er vanskelig å nå frem med informasjon om
tilskuddsordningen til dem som har ansvaret for å følge opp den enkelte. Arbeidsgruppen har identifisert
disse etatene og tjenestene som dem som er mest relevante for tilskuddsordningen:
Byrådsavdeling for helse og omsorg
Etat for barn og familie – Herunder barnevernstjenestene i bydelene, helsestasjonene og
skolehelsetjenesten, psykisk helse barn og unge og tiltaket for enslige mindreårige flyktninger.
Etat for helsetjenester – Smittevernkontoret, Helsetjenesten for nyankomne innvandrere, Ergo– og
fysioterapitjenesten, fastleger (indirekte)
Etat for alders- og sykehjem
Etat for hjemmetjenester
Etat for tjenester til utviklingshemmede
Etat for forvaltning (for informasjon)
Byrådsavdeling for barnehage og skole
Fagavdelingen – tre avdelinger
Nygård skole
Innføringsklasser i grunnskolen
PPT (snart PPS) – pedagogisk fagsenter
Barnehager
Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing
Etat for psykisk helse og rus
Boligetaten
Etat for sosiale tjenester – sosialtjenesten i bydelene og Introduksjonssenteret for flyktninger
Anbefalinger fra arbeidsgruppen
1. De ulike kommunale tjenesteområdene som gir tjenester personer som er i målgruppen for
tilskuddsordningen bør ha kontaktpersoner som har et ansvar for å følge opp ordningen i sine
organisasjoner. Disse kontaktpersonene bør være i tett dialog med flyktninghelsekoordinatoren og
ha kvartalsvise møter. Dette gjelder:
Byrådsavdeling for barnehage og skole:
Fra Fagavdelingen for å ivareta innføringsklasser og barnehage.
Nygaard skole for å ivareta voksenopplæring og grunnskole for voksne
5
Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing
Etat for psykisk helse og rus
Boligetaten
Etat for sosiale tjenester – sosialtjenesten i bydelene og Introduksjonssenteret for flyktninger
Byrådsavdeling for helse og omsorg
Etat for barn og familie –
Etat for helsetjenester
Etat for alders- og sykehjem
Etat for hjemmetjenester
Etat for tjenester til utviklingshemmede
Etat for forvaltning
Flyktninghelsekoordinatoren er sekretær for denne gruppen. Det bør utpekes kontaktpersoner i de
berørte tjenestene.
2. Flyktninghelsekoordinatorfunksjonen har en nøkkelrolle for å styrke arbeidet med
tilskuddsordningen i Bergen. For å sikre en nærmere tilknytning til fagmiljøet som jobber med
flyktninghelse foreslår arbeidsgruppen at denne stillingen får kontorplass ved
Flyktninghelsetjenesten i Bergen Helsehus (Utrustningsbygget i Solheimsviken). Det tas ikke
stilling til om denne funksjonen skal være besatt av ansatte i BSBO eller BHO. Videre anbefaler
arbeidsgruppen at det utarbeides en ny stillingsbeskrivelse for stillingen(e).
3. Alle nyankomne flyktninger inviteres til å signere en samtykkeerklæring det står at det samtykker
til at ulike etater utveksler nødvendig informasjon for at tjenestene skal kunne samarbeide, og for
at kommunen skal kunne få refundert særlige kostnader. Det anbefales at Etat for helsetjenester
får ansvar for å lage dette skjemaet i samarbeid med andre relevante tjenester.
6