1. No category

MILJØOVERVÅKING NORDGULEN
Program 2015
Elkem AS Bremanger Smelteverk
Dokument Nr.: 18H0ODJ-21
Dato: 2015-03-09
Prosjektnavn:
Miljøovervåking Nordgulen
DNV GL AS DNV GL Oil & Gas
Tittel:
Program 2015
BDL Environmental Risk
Oppdragsgiver:
Elkem AS Bremanger Smelteverk,
Management
Kontaktperson:
Evy Dombestein Landøy
P.O.Box 300
Dato:
2015-03-09
1322 Høvik
Prosjekt Nr.:
PP086580
Norway
Organisasjonsenhet: Environmental Risk Management
, Rev. 03
Dokument Nr.:
Tel: +47 67 57 99 00
NO 945 748 931 MVA
18H0ODJ-21
Utarbeidet av:
Verifisert av:
Godkjent av:
Tone Nøklegård
Senior Consultant
Sam Arne Nøland
Senior Principal Consultant
Tor Jensen
Vice President - Head of Department
☐ Ubegrenset distribusjon (internt og eksternt)
Nøkkelord:
☒ Ubegrenset distribusjon innen DNV GL
Vannrammedirektivet, sedimenter, vann, blåskjell,
☐ Begrenset distribusjon innen DNV GL etter 3 år
metaller
☐ Ingen distribusjon (konfidensiell)
☐ Hemmelig
Henvisning til deler av denne rapporten som kan føre til mistolkninger er ikke tillatt.
Rev. Nr. Dato
Årsak til utgivelse
DNV GL – Dokument Nr. 18H0ODJ-21, rev.03 – www.dnvgl.com
Utarbeidet av
Verifisert av
Godkjent av
Page i
Innholdsfortegnelse
1
INNLEDNING .................................................................................................................. 3
1.1
Informasjon om virksomheten
3
1.2
Formål og bakgrunn
3
1.3
Miljøtilstanden i Nordgulen
1
2
PROGRAM 2015 .............................................................................................................. 7
2.1
Stasjonsnett Nordgulen
7
2.2
Måleprogrammet 2015 – tilpasset vanndirektivet
8
3
RAPPORTERING ............................................................................................................ 14
4
REFERANSER ............................................................................................................... 15
DNV GL – Dokument Nr. 18H0ODJ-21, rev.03 – www.dnvgl.com
Page ii
1
INNLEDNING
DNV GL (tidligere Det Norske Veritas) har gjennom flere tiår gjennomført miljøundersøkelser i Nordgulen
på oppdrag fra Elkem Bremanger Smelteverk. Dette programforslaget gjelder 2015, og er utarbeidet
etter innspill mottatt fra Miljødirektoratet på et møte 3. september 2014 samt DNV GLs og Elkem
Bremangers forståelse av Vannforskriften.
1.1 Informasjon om virksomheten
Elkem Bremanger Smelteverk produserer ferrosilisiumlegeringer, Microsilica og ulike typer Silgrainprodukter. Silgrain er silisium som har gjennomgått en renseprosess, som resulterer i et finkornet
produkt med unike egenskaper som selges til elektronikk- og solcelleindustrien.
Elkem Bremanger har i forbindelse med sin virksomhet utslipp av både løst materiale og fast stoff til
vannforekomst Nordgulen.
1.2 Formål og bakgrunn
1.2.1 Om resipienten og utslippshistorikk
Vannforekomst Nordgulen (0282010400-C) tilhører vannområde Nordfjord og vannregion Sogn og
Fjordane og er kategorisert som «ferskvannspåvirket beskyttet fjord» (vann-nett.no).
Fjorden er en terskelfjord (Figur 1-1) med variabel vannutskiftning og ferskvannstilførsel innerst ved
Vågen. Oksygeninnholdet i vannet varierer gjennom året, ved siste undersøkelse ble forholdene innerst i
Vågen og i dypvannet karakterisert som tilfredsstillende.
Elkem Bremanger har overvåket Nordgulen siden 1984. Formålet med undersøkelsene har vært å skaffe
til veie data slik at det er mulig å vurdere utvikling i fjorden mht. miljøpåvirkning. Utslippsmengder og
utslippssteder har variert i denne perioden.
Den mest markante endringen fant sted på begynnelsen av 1990-tallet, eksemplifisert i Figur 1-2, og
mens produksjonen er opprettholdt har utslippene gått ned, se Figur ‎1-3.
DNV GL – Dokument Nr. 18H0ODJ-21, rev.03
– www.dnvgl.com
Page 3
Nordgulen
Frøysjøen
Sørgulen
Midtgulen
Figur ‎1-1 Øverst viser vannforekomst Nordgulen og tilgrensende vannforekomst Frøysjøen. Midtre og nedre
figurer illustrerer inndelingen av Nordgulen i tre bassenger; Vågen, indre basseng og ytre basseng. Vågen er
området rett utenfor bedriften og mottok utslippene frem til 80-tallet. Indre basseng er deponiområdet for det
tidligere -100m-utslippet (stoppet i 1994), samt resipient for dagens -45m-utslipp. Ytre basseng er bassenget
utenfor deponiområdet.
DNV GL – Dokument Nr. 18H0ODJ-21, rev.03
– www.dnvgl.com
Page 4
2000
B4-100m
B4-125m
B7-125m
µg Fe/l
1500
1000
500
Jan 87
Jun 87
Des 87
Jun 88
Okt 89
Nov 89
Des 89
Jan 90
Mar 90
Apr 90
Mai 90
Aug 90
Sep 90
Okt 90
Des 90
Jan 91
Feb 91
Mar 91
Apr 91
Mai 91
Jun 91
Aug 91
Okt 91
Des 91
Jan 92
Feb 92
Mar 92
Apr 92
Mai 92
Jun 92
Aug 92
Sep 92
Okt 92
Des 92
Feb 93
Apr 93
Jun 93
Aug 93
Okt 93
Des 93
Jan 98
Aug 98
Apr 02
Aug 02
Okt 02
Jan 03
Nov 03
Des 03
Mai 04
Jan 05
Mai 05
Jul 05
Sep 05
Nov 05
Des 06
Jan 07
Mai 07
Des 07
Des 08
Mars 09
Mai 09
Aug .09
0
Figur ‎1-2 Variasjon i jerninnhold (µg Fe/l) (ufiltrert) i dypvannet i indre (B4, 100 og 125m) og ytre
basseng (B7 – 125m) for perioden 1987 til 2009.
Alt
prosessvann
(fortynnet
samt
1:1000)
overskuddssyre
fra
vaske-
og
klassifiseringsanlegget (VKA) gikk frem til
1988 direkte til overflaten i Vågen, dette
inkluderte
også
det
som
i
dag
er
produktet SF (silgrain fintraksjonene 5060µm). I perioden 1988 til 1990 ble det
installert et beltefilter slik at syre og
silgrain ble separert. Syren ble deretter
pumpet ned til –100 m utslippet og
silgrainet ble overført fritt for syre til VKA.
I VKA ble det installert en lamellfortykker
og et filteranlegg slik at SF ble avvannet
og lagret på land.
Figur ‎1-3 Utslipp av jern, aluminium og suspendert stoff
(tørrstoff) fra 1993 til 2009 fra -45m-utslippet.
Beregnede tall ut fra produksjonsvolum.
I perioden 1990 til 1993 ble det installert et ekstra beltefilter for å bedre kapasiteten. Veske-veskeekstraksjonsanlegget (VVX) ble bygget slik at man separerte AlCl3 og FeCl3. FeCl3 ble da et salgsprodukt
mens AlCl3 fortsatt gikk til –100 m utslippet. Det ble også lagt ny avløpsledning fra VKA anlegget ned til
-45 m, og man begynte å bruke en flokkulant (et polymer) for å redusere partikkelmengden i
avløpsvannet fra VKA. Det som går til -45 m i dag er renset prosessvann fra sikt- og mølleprosessene.
I samme periode (1990-1993) ble det også installert lagertank for AlCl3 slik at denne ble samlet opp og
levert til deponi på Langøya og -100 m utslippet ble deretter stengt.
I perioden 2003 til 2005 var det reduksjon i Elkem Bremangers utslipp til Nordgulen for flere elementer,
inkludert
jern,
aluminium
og
DNV GL – Dokument Nr. 18H0ODJ-21, rev.03
tungmetallene
– www.dnvgl.com
bly,
kobber,
krom,
nikkel,
vanadium
og
sink
Page 5
(www.norskeutslipp.no). I 2009 hadde Elkem Bremanger lavere produksjon enn normalt og derfor også
lavere utslipp. Elkem Bremangers silgrainanlegg ble ombygd i 2009 og stod klar til bruk høsten 2009
med doblet produksjonskapasitet, men det var først i 2011 at produksjonen igjen gikk på fullt over et
helt år.
Fra april 2013 har Elkem Bremanger utslippsbegrensninger til vann for aluminium, jern, suspendert stoff,
bly, kobber, krom, nikkel og natriumklorat i sin Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven
(utslippstillatelse).
1.2.2 Tidligere og pågående vannovervåking
Elkem Bremanger har på eget initiativ gjennom de siste 30 år fått gjennomført en rekke miljøundersøkelser i Nordgulen (Tabell 1-1). Undersøkelsene har hatt ulikt omfang, men samtlige har vært med på
å danne et bilde av den faktiske miljøtilstanden i fjorden. Hovedvekt i undersøkelsene har vært på
nærområdet til bedriften, men stasjonsnettverket inkluderer også stasjoner utover i Nordgulen og
referansestasjoner ytre deler av fjorden (Figur 2.1).
I tidsrommet 2002 til 2014 inkluderte alle årsprogrammene undersøkelser av hydrografiske forhold i
Nordgulen og metallnivåer i vannmassene. Undersøkelsene i 2001/2002, 2008/2009 og 2013/2014 var
mer helhetlige undersøkelser og inkluderte i tillegg undersøkelser av metaller i biota og sediment, samt
vurderinger av økologisk påvirkning på bløtbunn- og gruntvannssamfunn.
I forbindelse med ny utslippstillatelse (16.04.2013) fra Miljødirektoratet og krav om vannovervåking/
endring (iht Vannforskriften, datert 28.05.2014) er bedriften påkrevd å overvåke effekter av sitt utslipp
til fjorden. I 2013 ble det etablert et overordnet overvåkingsprogram for perioden 2013 – 2018, og
oppstart av dette programmet var i september 2013. Det foreligger per i dag resultater fra deler av det
programmet som hittil er gjennomført, og disse resultatene vil være innspill til videre overvåking i 2015.
Tabell ‎1-1 Oversikt over hvilke elementer som har vært inkludert i Elkem Bremangers miljøovervåking.
DNV GL – Dokument Nr. 18H0ODJ-21, rev.03
– www.dnvgl.com
Page 6
1.2.3 Annen relevant vannovervåking i området
Nordfjord Vassområde
Gloppen kommune gjennomfører miljøkartlegging i Nordgulen. I 2013/2014 ble deler av Gloppen
kommunes marinbiologiske kartlegging (fjæresone- og sediment/bløtbunnsundersøkelse) samkjørt med
Elkem Bremangers miljøovervåking (DNV GL, 2014a og b), nærmere omtalt i kap. 2.1.
Nasjonal Transportplan 2014-2023
Det ble i forkant av fjerning av deler av terskelen inn til Vågen gjennomført prøvetaking av miljøgifter i
indre deler av Nordgulen.
DNV GL – Dokument Nr. 18H0ODJ-21, rev.03
– www.dnvgl.com
Page 7
1.3 Miljøtilstanden i Nordgulen
Formålet med tidligere undersøkelser har vært å skaffe tilveie data slik at det er mulig å vurdere
utvikling av fjorden mht. miljøpåvirkning. Det har vært særlig fokus på å følge utviklingen i miljøtilstand
etter at rensing ble introdusert, både relatert til nivåer av metaller i ulike biota og i vannmassene, men
også relatert til økologiske parametere. Det er Elkem Bremangers mål “å drive sin virksomhet slik at
belastning på miljøet blir minst mulig.” Selv om utslippstillatelsen er styrende for bedriftens arbeid med
å redusere sitt utslipp, jobbes det derfor kontinuerlig for å minske utslippene til Nordgulen også utover
de krav som stilles av myndighetene.
En rekke kilder til forurensning av fjorden har tidligere vært diskutert og undersøkt, inkludert:

akutte utslipp

utlekking fra gamle deponier (både landbasert og i sjø)

tilførsler via dagens utslipp
Rapport fra den siste helhetlige undersøkelsen, gjennomført i 2013/2014, er under utarbeidelse. Under
følger foreløpig konklusjoner fra denne samt konklusjonene fra foregående helhetlig undersøkelse:

Vågen
o
2013/2014

o
2008/2009:


2013/2014

o
Sedimenter betydelig organisk belastet (V) samt kobber (IV) og arsen (IV), god
til moderat tilstand i bløtbunnsfauna. Høyere aluminiumskonsentrasjoner enn i
Vågen og ytre områder. Gruntvannssamfunn i tilstandsklasse moderat.
2008/2009

Dypområdet er fortsatt påvirket men viser bedring. Forhøyet kobber (IV) og
arsen (IV) samt høyere jernkonsentrasjoner enn i Vågen og ytre områder.
Ytre basseng:
o
2013/2014

o
Sedimenter organisk belastet (III-IV) i enkelte områder. Meget god til
god/moderat tilstand i bløtbunnsfauna. Gruntvannssamfunn i tilstandsklasse
moderat.
2008/2009


Betydelig belastet, men viser vesentlig bedring. Høye konsentrasjoner av
enkelte metaller i vannsøylen, hvis opphav er usikkert. Forhøyet kobber (IV) og
arsen (IV i topplaget).
Indre basseng:
o

Sedimenter betydelig organisk belastet (IV) samt kobber (IV) og arsen (III),
dårlig tilstand i bløtbunnsfauna. Gruntvannssamfunn i tilstandsklasse moderat.
Lite påvirket, tidvis lave oksygenkonsentrasjoner i dypvannet kan forklares av
naturgitte forhold.
Referanseområdet:
o
2013/2014
o
2008/2009


Upåvirket.
Upåvirket.
1.3.1 Implementering av Vanndirektivet
I henhold til Vanndirektivets §18 skal det på vannregionplan opprettes et stasjonsnettverk for
overvåking som gir “en sammenhengende og omfattende oversikt over den økologiske og kjemiske
tilstanden”. Videre skal det for hver planperiode utarbeides et basisovervåkingsprogram og et
tiltaksorientert program (§16).
Tiltaksorientert overvåking skal gjøres for vannforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå
miljømålene eller hvor prioriterte stoffer slippes ut. Dette betyr at det er denne type overvåking en skal
benytte i Nordgulen, da den både står i fare for ikke å oppnå miljømålene og det samtidig slippes ut
prioriterte stoffer fra Elkem Bremanger til fjorden. Basisovervåkningsprogram faller under fylkesmannens
ansvarsområde og er ikke adressert nærmere her.
Et tiltaksorientert program kan endres i løpet av gyldighetstiden for en forvaltningsplan på bakgrunn av
de opplysninger som innsamles, spesielt i forhold til eventuell reduksjon i prøvefrekvens (Vedlegg 5,
1.3.2).
I henhold til forskrift om rammer for vannforvaltning skal Nordgulen oppnå god økologisk og kjemisk
tilstand innen utgang av første planperiode, det vil si 2021 (FOR-2006-12-15-1446,§8): jamfør samme
paragraf kan imidlertid denne fristen utsettes med en planperiode, det vil si 2027, om det skulle vise seg
at “..vesentlige kostnader eller andre tungtveiende hensyn vanskeliggjør oppfyllelse av miljømålene..”
Jamfør § 7 andre punktum skal det imidlertid, “..gjennomføres nødvendige tiltak med sikte på stans i
utslippene av prioriterte farlige stoffer til vann.” Og jamfør §9: “Målsettingen i § 7 annet punktum skal
nås senest innen utgangen av 2020.”
Den økologiske tilstandsklassifiseringen er basert
på et
antall
fysisk-kjemiske, biologiske- og
hydromorfologiske kvalitetselementer, mens den kjemiske tilstanden baserer seg på grenseverdier for et
antall miljøgifter (prioriterte stoffer). Pr i dag er Nordgulen klassifisert til “antatt moderat” tilstand
(vann-nett.no). Denne tilstandsklassen er basert på Shannons indeks for bløtbunnsfauna. For de andre
kvalitetselementene er det foreløpig ikke gjort noen vurdering. Det vanndirektivets Vedlegg V krever i
henhold til valg av kvalitetselementer inkluderer:

de biologiske parameterne som er mest følsomme for den belastningen de utsettes for

alle prioriterte stoffer som slippes ut

alle andre forurensende stoffer som slippes ut i betydelige mengder

de parametere som er mest følsomme for hydromorfologiske belastninger (for bedriften vil dette
inkludere vannregulering, dette er imidlertid ikke tatt inn i tilstandsvurderingen ennå).
I henhold til Vedlegg V skal den tiltaksorienterte overvåkingen ha en frekvens som blir fastsatt av de
individuelle landene. Et minimumskrav er allikevel at makroinvertebrater og akvatisk flora skal
overvåkes hvert 3. år, at fysisk-kjemiske kvalitetselementer skal overvåkes hver tredje måned og hver
måned for prioriterte stoffer. Den anbefalte prøvefrekvensen er imidlertid hvert år for makroinvertebrater og makroalger. For fysisk-kjemiske elementer er anbefalt frekvens 20 ganger per år, med
målinger hver andre uke i vekstsesongen.
Implementeringen av vanndirektivet har medført endringer i enkelte krav til miljøklassifisering og
tilhørende overvåking sammenlignet med undersøkelsene som tidligere er gjennomført i Nordgulen.
Dette inkluderer hva som skal undersøkes, hvor ofte undersøkelsene skal gjennomføres og hvordan
miljøtilstand i Nordgulen skal bestemmes.
1.3.2 Andre kilder til påvirkning av miljøtilstand i Nordgulen
Sætrevika
Siden 1977 har det vært etablert et landdeponi ved Sætrevika (Figur ‎1-4) for radioklonstøv fra sykloner
(grovutskillere), ikke-salgbart pelletisert microsilica, elektrofiltersot fra galliumproduksjon samt koks og
kullflis. En beskrivelse samt undersøkelse av deponiet og analyser av sigevannet ble utført i 2002 (NGI,
2002b). En karakterisering av sigevannet fra deponiet viste at konsentrasjonen av de fleste elementene
som er målt var under eller svært nær deteksjonsgrensen. Det ble ikke påvist PAH i noen av prøvene
som ble analysert. NGI konkluderer i sin rapport:
Undersøkelsen i felt med analyser viser
at det er ubetydelig med forurensning
som lekker eller siver ut fra fyllingen til
sjøen.
Den nedre delen av deponiskråningen er
utsatt
medført
for
bølgeerosjon
utvasking
av
og
det
har
mikrosilika
til
sjøen.
I forbindelse med undersøkelsen i 20012002 ble det passert ut blåskjell utenfor
Sætrevika-deponiet for å måle eventuelt
opptak
av
PAHer
og
metaller.
Undersøkelsen viste at det ikke var
mulig å spore utlekking fra Sætrevika til
utplasserte blåskjell i nærområdet (DVN,
Figur ‎1-4 Kommunale utslipp av kloakk og andre potensielle kilder
til Nordgulen (pe = personekvivalenter).
2003).
Det har blitt gjennomført målinger i overvåkingsbrønner/-punkter i Sætrevika ved tre anledninger i 2012
og 2013, som har blitt vurdert av Hydro Geo Services AS (2013). Etter bruk av en konservativ
fortynningsfaktor på 10 på konsentrasjon av sigevann til resipient, er arsen i tilstandsklasse IV (Dårlig).
Øvrige metaller er i tilstandsklasse I eller II (hhv. Bakgrunn eller God) og totalt sett ansees påvirkning
av sigevann fra Sætrevika som beskjeden (Hydro Geo Services, 2013). Elkem Bremanger vil i løpet av
2014 gjennomføre ytterligere prøvetakinger og undersøkelser av tidevannspåvirkning.
Elkem avfallsplass
Elkem avfallsplass ved smelteverksområdet har over lenger tid blitt fylt opp med slagg til en fyllingslinje
med tillatelse fra Mdir (tidligere Klif). For å få klarlagt avfallsplassens bidrag til forurensningssituasjonen
i Nordgulen ble det pålagt at avfallsplassen skulle følges opp med en overvåking. En slik overvåking ble
gjennomført av NGI i 2002 (NGI, 2002) med følgende resultat:
En utlekkingstest viste minimal utlekking fra de forskjellige avfallstypene. Utlekkingen fra avfallet blir
fortynnet av tidevannet som vasker forurensningen ut i sjøen og fører den med seg ut i Nordgulen.
Sigevannsprøver ble analysert for metaller og PAH fra fire overvåkingsbrønner. Mengde PAH og
tungmetaller i sigevannsanalysene viste at konsentrasjonen i sigevannet stort sett er mindre enn
konsentrasjonene i sjøvannet utenfor.
NGI konkluderte i 2002 med at forurensningspotensialet fra fyllingen var ubetydelig.
I en rapport fra Hydro Geo Services viser tre prøvetakingsrunder i 2012-2013 i overvåkingsbrønn B1 og
B5 (nyetablert i 2012) på Elkem avfallsplass
høyere konsentrasjoner for Cu (B5), Ni (B1
og B5), Zn (B1 og B5) og for enkelte PAHforbindelser (B5) enn undersøkelsene fra
2004 og tidligere. Resipientkonsentrasjoner
for disse stoffene og flere ble beregnet ved
en
konservativ
(tidevann-
fortynningsfaktor
og
på
20
resipientfortynning).
Konsentrasjon av Pyren og Zn fra sigevann
til resipient ble da i tilstandsklasse III,
Moderat.
Øvrige
stoffer
ble
beregnet
til
konsentrasjoner i tilstandsklasse I og II, hhv
Bakgrunn og God. (Hydro Geo Services,
2013). I følge Elkem vil resultatene i løpet av
2014
bli
oppdatert
prøvetakinger
og
med
ytterligere
undersøkelser
av
Figur ‎1-5 Luftfoto av Elkems anlegg innerst i Vågen.
tidevannspåvirkning, noe som forventes å gi mer sikkerhet i overvåkingsresultatene, særlig med tanke
på at overvåkingsbrønn B5 var nyetablert høsten 2012 og kan ha blitt forurenset av partikler.
Bremanger Quarry AS
Steinbruddet Bremanger Quarry AS ligger ved Dyrstad, ca. 6 km vest for Svelgen (Figur ‎1-4). Selve
steinbruddet er etablert på toppen av Sætrefjellet. Fra bunnen av steinbruddet er det sprengt en vertikal
sjakt ned til et underjordisk knuseverk. Fra knuseverket fraktes knust stein på transportbånd gjennom
en tunnel til et lagerområde ved fjorden. Fra lagerområdet går det et transportbånd videre ut til
bedriftens dypvannskai.
Overvann fra eksisterende steinbrudd drenerer ved selvfall ned gjennom styrtsjakten. Her blandes det
med prosessvannet fra driften (dvs. lekkasjevann fra fjellanlegget og eventuelt spyle- og vaskevann,
samt støv fra knuseverket) før det renner i åpen grøft på siden av veien i transporttunnelen. På utsiden
av den nedre tunnelåpningen samles vannet i et lite sedimentasjonsbasseng med areal ca. 100 m 2 og
dybde ca. 3-4 m. Fra dette bassenget renner vannet i et plastrør med diameter 150 mm til et større
sedimentasjonsbasseng på ca. 40 m x 20 m x 4 m = 3 200 m 3 før det slippes ut i sjøen ved
dypvannskaien ved Dyrstad via en overløpskum og tett rør med utslippspunkt på 27 m vanndyp. Begge
sedimentasjonsbassengene får også tilførsel av overflatevann som drenerer fra den sørligste delen av
det regulerte området og nedover fjellsiden (Multiconsult 2008). Det benyttes ikke noen form for
flokkulerings-/sedimenteringskjemikalier. I perioder blir slam/ steinstøv ført til overflate i sjø.
Virksomheten har startet en prosess for å få til en permanent flytting av vannskillet på Sætrefjellet. Det
er planlagt å benytte eksisterende småvann på fjellet som sedimenteringsbasseng for å skille ut
steinstøv/slam.
Elkem Bremanger har mottatt informasjon fra Bremanger Quarry om at sistnevnte har avtale for 2014
med Sunnlab AS om å ta vannprøver ved utslippsledningen ved Dyrstad minimum 2-4 ganger pr år, som
analyseres for upolare oljer (C10-C40) og mengde suspendert stoff. Tidligere undersøkelser er ikke kjent
for Elkem eller DNV GL.
Kommunale utslipp til Nordgulen
I følge Bremanger kommune er utslipp av kloakk til Nordgulen på samme nivå som ved forrige
rapportering i 2002. I 2002-rapporten ble følgende oppgitt:
I følge Bremanger kommune, teknisk etat (pers. med. M. Myklebust), er det enkelte kommunale
kloakkutslipp og et lite deponi i Støylsborden. Ved Støylsborden (som ligger i nærheten av stasjon G7)
er det foretatt kjemiske analyser av sigevannet. Konsentrasjonen av metallene var lave.
I Kostra (KOmmune-STat RApportering) ligger det inne 8 avløpsanlegg med tillatt belastning større enn
50 pe for Svelgen. Summert utgjør disse utslippene 2710 pe (personekvivalenter). I Figur ‎1-4 er
utslippspunktene plassert i et kart over Nordgulen.
De største utslippene er på sørsiden av Vågen. Det er ikke gjennomført spredningsvurderinger av disse
utslippene. Det antas at utslippene bidrar med organisk materiale til Vågen, men i relativt beskjedent
omfang.
Bossmann
I Djupevika rett vest for Setrevika har det i flere tiår vært en bossovn som ble avviklet i perioden 199697. Fra 1963 og fram til bossforbrenningsanlegget ble satt i drift, ble det deponert avfall direkte til sjø
gjennom rør/sjakt i dette området. Området på land er preget av hauger med forurenset materiale fra
tiden da forbrenningsovnen var i drift. Dette materialet kan havne i sjøen.
Bossmann kjøpte området av kommunen i 2000 og den første tillatelsen for terrengarbeid/kaiområde ble
gitt i mars 2012. Kaiområdet blir nå utvidet for å ta i mot større kjøretøy fra offshorevirksomhet, som de
lagrer kjettinger (på sjøbunnen) og anker (på kaien) til. Det er utført konsekvensutredninger med blant
annet undersøkelser av sjøbunnen (hovedsakelig biologisk) i forbindelse med dette.
Det er 20 lagringsplasser for kjettinger på bunnen av den forurensede Djupevika. Det er ikke kjent om
eller hvordan kjettinger blir vasket før lagring. Kjettingene kan eksempelvis være 1200 meter lange i
følgende dimensjoner 76 mm (132 kg/m) eller 85 mm (155 kg/m). En slik kjetting vil da veie mellom
158-186 tonn. Kjettingen består av flere segment på for eksempel 250m eller 500 m, og under hver
bøye kan mange slike segmenter være lagret. I perioder er det stor trafikk i Djupevika for bringing og
henting av kjettinger.
Figur 1.6 Kart over området ved kaia (ikke ferdig utbygd) (t.v) bilde fra området (t.h.).
Bilde kilde: Norsk Skipsfarts forum
Nasjonal Transportplan 2014-2023
Målet med prosjektet er å bedre innseiling til Svelgen, Bremanger i Sogn og Fjordane. “Prosjektet
omfatter utdyping av en terskel til dybde -10,3 m i en bredde på 80 m i innseilingen til Svelgen. Totalt
volum er beregnet til ca 20 800 pfm³ hvorav ca 1300 m3 består av urene masser og 19 500 m3 harde
morenemasser inkl noe fjell.”(Kystverket, 2014b).
I følge vedlegg til Kystverkets søknad om mudringstillatelse til fylkesmannen skrives det videre
angående forurensingsnivået til sedimentet: “Rapporten, som tidligere er oversendt FM, viser innhold av
miljøgifter i sedimentene overskrider tilstandsklasse III for en eller flere parametere i samtlige
analyserte prøver. I seks av åtte prøver er det målt høye konsentrasjoner av TBT, tilsvarende
tilstandsklasse V. De løse sedimentene som er prøvetatt klassifiseres derfor som ”dårlig” til ”svært dårlig”
med hensyn til miljøkvalitet. Utrekningen og tykkelsen av det forurensede laget er usikker. Tykkelsen er
antatt å være opptil noen desimeter.(Kystverket 2014a)
På vegne av Kystverket er det i forbindelse med utdypings prosjektet høsten 2014 gjennomført
sprengning i indre deler av Nordgulen. Dette, og annen relatert aktivitet har/vil i all sannsynlighet føre til
oppvirvling og spredning av forurenset sedimentert materiale.
Fiskeppdrett
På sørsiden, innerst i Nordgulen, ligger det et fiskeoppdrettsanlegg for torsk. Området har også et
settefiskanlegg. I tillegg ligger det ved Gulestø (ved innløpet til Gulefjordene) et oppdrettsanlegg for laks
og ørret (kart.kystverket.no).
Andre tilførsler
I tillegg vil det være avrenning fra nærliggende områder som vil kunne gå ut via elven som ligger innerst
i Vågen. Det vil også være et potensiale for resuspensjon pga. oppvirvling av bunnsedimentet fra
propeller på større fartøy (i forbindelse med lasting/lossing).
2
PROGRAM 2015
2.1 Stasjonsnett Nordgulen
Gjennom tidligere undersøkelser er det etablert et stasjonsnett som gir et representativt bilde på
miljøtilstanden i fjorden (Figur ‎2-1). Et utvalg av stasjoner fra dette stasjonsnettet vil bli benyttet for
undersøkelsene for inneværende måleprogram.
Vågen
Sætrevika
Figur ‎2-1 Kart som viser en inndeling av fjorden i tre bassenger; Vågen, indre basseng og ytre basseng. Vågen er
området rett utenfor bedriften og mottok utslippene frem til 80-tallet. Indre basseng er deponiområdet for det
tidligere 100m-utslippet (stoppet i 1994), samt resipient for dagens -45m-utslipp. Ytre basseng er bassenget utenfor
deponiområdet. Kartet inneholder også stasjoner som er undersøkt på vegne av Nordfjord vassområde v/Gloppen
kommune (BN1 og BN2). For stasjonene G12 og G13 (ikke markert på kartet) se kommentar i Tabell 2-1.
Firkant=gruntvannstasjoner, sirkel=sedimentstasjoner, sort prikk= vannprøvestasjoner
Stasjonsnettet for 2015 blir i stor utstrekning identisk med det som ble benyttet i 2013/2014. Dette
stasjonsnettet bygger på tidligere undersøkelser og har vist å gi et representativt bilde av tilstanden i
fjorden. I programmet for 2014/2015 vil imidlertid de tidligere benyttede referansestasjonene B9
(bløtbunn/sediment) og G9 (gruntvannssamfunn) reintroduseres, da disse vurderes mer velegnede enn
de
fra
2014/2015
som
lå
i
ytre
basseng.
I
tillegg
vil
det
i
2015
tilkomme
tre
nye
sediment/bløtbunnsstasjoner i resipientområdene til bedriftens to deponier. En av disse vil bli plassert
inne i Vågen (B13), nærmere bedriften og Elkem avfallsplass enn den eksisterende stasjonen i Vågen
(B1), og to i Sætrevika utenfor Sætrevika deponi (B12 og B14).
Vannprøver fra B8 har sporadisk vist forhøyede metallkonsentrasjoner. Disse antas imidlertid ikke å skyldes bedriftens
utslipp men lokal aktivitet (DNV GL in prep). Tilstanden for bunnfauna og sediment på B8 er god- svært god, og da
det finnes lange tidsserier for stasjonen er B8 opprettholdt som bløtbunn- og sedimentsstasjon.
Tabell ‎2-1 Stasjonskoordinater (WGS84), Elkem Bremangers sediment- og bløtbunnsstasjoner i Nordgulen.
Stasjon
Latitude
Longitude
Dyp (m)
B1
61 46.316
5 17.479
21
B2
61 46.335
5 16.202
95
B3
61 46.439
5 15.473
102
B4
61 46.412
5 14.918
133
B5
61 46.229
5 14.158
102
B6
61 46.380
5 13.945
80
B7
61 45.993
5 11.918
134
B8
61 46.105
5 09.510
94
B9
61 45.092
5 06.703
185
B11
B12
61 46.301
61,761605
5 16.331
5,186744
89
B13
61 45.755
5 11.124
B14
61,760592
5,186267
G1
61 46.3380
5 17.14980
G4
61 46.6380
5 14.54580
G7
61 46.140
5 11.72580
G9
61 44.9152
5 58.54980
Ny ved Sætrevika
Ny ved Elkems avfallsplass i Vågen
Ny i bukta i Sætrevika
Na
Na
Na
Na
G12
G13
G14|
61,760030
Kommentar
5,187002
Na
Stasjonene legges i strandsonene så nær B12 og B13
Na
som mulig, avhenger av tilstedeværelse av blåskjell
Ny i bukta i Sætrevika
2.2 Måleprogrammet 2015 – tilpasset vanndirektivet
I henhold til miljømål for overflatevann (kystvann, brakkvann og ferskvann) i Vannforskriften (§4) skal
tilstanden i Nordgulen og andre vannforekomster beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes
med sikte på å ha minst god økologisk og kjemisk tilstand. DNV GL har med dette som utgangspunkt
utviklet et prøveprogram som tar sikte på å få en helhetlig oversikt over faktisk økologisk og kjemisk
tilstand i Nordgulen.
Der
ikke
annet
er
spesifisert
vil
klassifisering
og
prøvetaking
gjennomføres
i
henhold
klassifiseringsveilderen 02:2013, samt de nasjonale veilederne 2229/2007 og TA-1467/1997.
til
Basert på tidligere undersøkelser og erfaringer, samt krav i henhold til vanndirektivet anbefales det å
inkludere undersøkelsesparametere skissert i Tabell ‎2-2 i programmet for 2015. Nærmere gjennomgang
av de ulike kvalitetselementene i måleprogrammet finnes i delavsnittene under.
Kjemisk
tilstand
Økologisk
tilstand
Tabell ‎2-2 Oversikt over overvåkingsprogrammet 2015.
2015
J F
M
A
Fysisk-kjemisk
kvalitetselementer
Vannregionspesifikke stoffer
- i sedimenter og biota
Stoffer utslipp i betydelige
mengder – sediment
Stoffer utslipp i betydelige
mengder – vann
Biologiske
kvalitetselementer
Bløtbunnsfauna
Kjemiske
kvalitetselementer
Prioriterte stoffer
- i sedimenter
Prioriterte stoffer
-i biota (blåskjell)
M
J
J
A
S
O
N
D
Kommentar
X
PAH
X
Al, Fe
X
X
X
X
Natriumklorat*
X**
X
X
*med forbehold som beskrevet under. ** gjennomføres i 2015, deretter hvert 3. år.
2.2.1 Økologisk tilstand
2.2.1.1
Generelt om miljøgifter i sediment, biota og vannmassene
Vanndirektivets
klassifiseringssystem
skiller
mellom
prioriterte
stoffer
(et
utvalg
av
organiske
forbindelser og tungmetaller) og andre forurensende stoffer. Sistnevnte inngår som en del av den
økologiske tilstandsvurderingen og overvåking relatert til dette punktet er behandlet i det følgende. De
prioriterte stoffene inngår i den kjemiske tilstandsvurderingen og er behandlet under avsnitt 2.2.2
Kjemisk tilstand.
2.2.1.2
Fysisk-kjemiske kvalitetselementer
Generelt
De fysisk-kjemiske kvalitetselementene sees på som støtteparametere for bestemmelse av den
økologiske tilstanden. De fysisk-kjemiske kvalitetselementene består av:

Siktedyp

Hydrografi (salt/temp/oksygen)

Næringssalter

Vannregionsspesifikke stoffer (ikke på prioritert liste) og stoff som slippes ut i betydelig mengde
Siktedyp, hydrografi og næringssalter er ikke ansett som aktuelt for bedriftens utslipp, og inkluderes
derfor ikke i dette programmet
Vannregionspesifikke stoff og stoff utslipp i betydelig mengde
I tillegg til overvåking av prioriterte stoffene som bedriften har et utslipp av skal bedrifter også
gjennomføre overvåking for alle andre forurensende stoffer definert som vannregionspesifikke, eller som
slippes ut i betydelige mengder. Disse skal vurderes under økologisk tilstand. For Elkem Bremanger er
det tre stoffer som er aktuelle under dette punktet: aluminium, jern og natriumklorat (prioriterte stoffer
som skal overvåkes på bakgrunn av bedriftens utslipp behandles i kapittel 2.2.2).
Stoff utslipp i betydelig mengde (ikke inkludert i vannregionspesifikke eller prioriter stoffer) - Sediment
Aluminium og jern
Der grenseverdier ikke foreligger for biota og/eller sediment skal stoffer som utgangspunkt analyseres
for i vannprøver. Per oktober 2014 foreligger det ikke grenseverdier for aluminium og jern i biota eller
sediment. Det anbefales imidlertid likevel at disse stoffene analyseres for i sediment da sedimentsprøver
er velegnede til å overvåke utviklingen av disse metallene over tid. Prøver vil innhentes en gang per år.
Prøvetaking gjennomføres samtidig som sedimentsprøver for prioriterte stoff.

B1, B2, B3, B4, B5, B7, B8, B9, B12, B13 og B14
Stoff utslipp i betydelig mengde (ikke inkludert i vannregionspesifikke eller prioriter stoffer) - Vann
Natriumklorat
For natriumklorat foreligger det ikke grenseverdier for biota og sediment eller vann. Som nevnt over skal
det der grenseverdier ikke foreligger for biota og/eller sediment analyseres for stoff i vannprøver. Som
et minimum skal det samles inn prøver fire ganger per år (anbefalt prøvefrekvens en gang per måned).
Natriumklorat brytes raskt ned i resipienten og sediment prøver er derfor ikke egnet til undersøkelse av
dette stoffet. Det vil derfor analyseres for dette stoffet i vannprøver. Stasjonene som er valgt inkluderer
utslippspunkt, stasjoner rett innenfor og utenfor antatt influensområde, samt referansestasjon ytterst i
fjorden:

B1, på innsiden av utslippspunktet

B11, utslippspunktet (-45m-utslippet)

B4, utenfor utslippspunktet

B9, referansestasjon
For prøvetakingsdyp per stasjon se Tabell 2.3.
Det analyseres både på filtrerte og ufiltrerte natriumkloratprøver. Utslippspunktet for natriumklorat ble
endret etter at programmet for 2013/2014
ble utarbeidet, og er nå fra -45m-utslippet i
stedet for inne i Vågen. Dette er bakgrunnen
for
endringer
i
stasjonsplassering
i
inneværende program sammenlignet med i
2013/2014. Om utslippet av natriumklorat
stanses i løpet av prøveperioden vil analyse
for dette stoffet avsluttes.
Tabell 2.3. Prøvetakingsdyp for vannprøver per stasjon.
Stasjonsdyp
2m
5m
10m
15m
30m
50m
B1
X
B4
X
B9
X
B11
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Elkem har i tidligere undersøkelser erfart at det kan være utfordrende å få pålitelige resultater for
natriumklorat i vannprøver fra resipienten, da det ser ut til at natriumklorat er ustabilt i sjøvann. Det må
tas forbehold om at slike analyser kan forbedres etter samtale og eventuelt noe metodeutvikling hos
analyselaboratoriet, før innlemming av natriumkloratanalyser i overvåkingsprogrammet har noen hensikt.
Vannregionspesifikke stoff -Sediment
PAH
Det foreligger ikke EQS verdier for PAH foreløpig. Derfor vil nasjonale grenseverdier benyttes til
klassifisering, i henhold til veileder 2229/2007 (Veileder for klassifisering av miljøkvaliteter i fjorder og
kystvann). Undersøkelser av PAH vil gjøres i sedimentet og biota da dette ansees som mest egnet i dette
tilfellet (for biota se kapittel 2.2.2). Det gjennomføres undersøkelser på følgende stasjoner:

B1, B4, B5, B9, B12, B13 og B14
Bakgrunnen for at færre stasjoner undersøkes for PAH enn for metaller skyldes at dette kun er aktuelt
for deponiene (B1, B12, B13 og B14) samt nærområdene (B2 og B5). I tillegg er B9 inkludert som
referanse-stasjon.
Vannregionspesifikke stoff -Biota
PAH
Blåskjell akkumulerer stoffer fra vann og fra partikler i vannet. Konsentrasjonen av stoffer i blåskjell kan
derfor benyttes som indikator på konsentrasjoner av disse i vannmassene. Undersøkelse for PAH i biota
inkluderes også i denne undersøkelsen.
Undersøkelser gjøres på følgende stasjoner:

G1, G4, G7, G9 samt G12, G13 og G14 (nye stasjoner utenfor Elkems deponi i Sætrevika og
Elkem avfallsplass i Vågen)
Det analyseres for følgende metaller:
Innhenting av prøver gjennomføres i løpet av høsten 2015. Da det ikke finnes blåskjell på alle
stasjonene som ønskes undersøkt, vil det bli satt ut bur med blåskjell på disse lokalitetene. Utsettingen
og gjennomføring av prøvetaking og analyser gjøres i henhold til en gjeldende norsk standard, der det
foreligger, eller etter DNV GLs interne prosedyrer.
2.2.1.3
Biologiske kvalitetselementer
De biologiske kvalitetselementene er:

Fytoplankton

Makroalger

Bløtbunnsfauna
Fytoplankton
Undersøkelse av fytoplankton gjøres i forbindelse med eutrofieringspåvirking og er derfor ikke ansett
som relevant for måleprogrammet til Elkem Bremanger da bedriften ikke har utslipp av næringssalter til
Nordgulen.
Makroalger
Tilstandsvurderingen av makroalgesamfunnet skal gjøres der det er antatt påvirkning av eutrofiering
eller organisk belasting. Da bedriften ikke har utslipp av næringssalter blir dette kvalitetselementet ikke
vurdert som relevant.
Bløtbunnsfauna
Tilstandsvurdering av bløtbunnssamfunnet baseres på indekser for artsmangfold (H’ og ES100),
ømfintlighet (ISI og AMBI) samt sammensatte indekser som ser på både artsmangfold og ømfintlighet
(NQ1 og NQ2).
Effekter på bløtbunnsfauna har vært inkludert i alle tidligere helhetlige undersøkelser i Nordgulen,
inkludert vurdering av artsmangfold (H’).
Grabbprøve tas med en 0,1 m2 grabb. I tillegg analyseres det for TOC (total organisk karbon) og
kornstørrelsesfordeling fra 0-5 cm sjiktet, som fungerer som støtteparametere for bløtbunnsprøvene.
Prøvetaking, artsbestemmelse og databehandling utføres i henhold til ISO 16665.
Stasjoner valgt for undersøkelse av bløtbunnsfauna dekker området ved utslipp, nærområdet og
referansestasjon
Undersøkelser av bløtbunnsfauna gjøres på følgende stasjoner:

B1 og B13, på innsiden av utslippspunktet

B11, utslippspunktet (-45m-utslippet)

B4 og B2, utenfor utslippspunktet

B9, referansestasjon
I henhold til vanndirektivet skal det for basisundersøkelser som et minimum tas prøver av bunnfauna
hvert tredje år, med anbefalt frekvens en gang hvert år. For tiltaksorientert overvåking (den type
overvåking som er aktuell for bedriften) kan det ofte bli krav om hyppigere overvåking, samtidig som
det tiltaksorienterte overvåkingsprogrammet skal være åpent for endringer underveis i planperioden
etterhvert som en innhenter informasjon. Det ble gjennomført bløtbunnsundersøkelsene i 2014. I
forbindelse med Nasjonal transportplan 2014-2023, ble det høsten 2014 gjennomført sprengning- og
mudring i indre deler av Nordgulen. Det foreslås derfor at det gjennomføres en ny undersøkelse i 2015.
Deretter undersøkelser hvert tredje år, med mindre resultater fra undersøkelsene i 2014 og 2015
indikerer behov for tettere oppfølging. Innsamling av prøver for bløtbunnsanalyser vil samles inn i
perioden februar – april.
2.2.1.4
Hydromorfologiske kvalitetselementer
Tilhørende denne type kvalitetselementer er både tidevannssystem og morfologiske forhold. Da bedriften
ikke har utslipp til sjødeponi eller lignende antas førstnevnte ikke som et nødvendig kvalitetselement for
dette overvåkingsprogrammet. Det lokale vannkraftverket som ligger inne på Elkem Bremangers område
vil imidlertid ha en effekt på tidevannsystemet som kan medføre forhold som fører til at biologiske
kvalitetselementer forringes. Per i dag er imidlertid ikke effekten av vannregulering på strømningsmønsteret tatt stilling til med hensyn til effekt, overvåking og vurderinger i henhold til vanndirektivet, og
eventuell overvåking i henhold til dette er ikke vurdert.
2.2.2 Kjemisk tilstand
For at en vannforekomst skal oppnå god kjemisk tilstand må nivåer av stoffer på listen over prioriterte
stoffer ikke være høyere en fastsatte grenseverdier for vann, sediment eller biota. Til de prioriterte
stoffene hører både tungmetaller og organiske forbindelser, i tillegg til et antall andre forbindelser.
Der det foreligger grenseverdier for biota og sediment (EQS verdier) for de prioriterte stoffene det er
aktuelt for en bedrift å måle på, kan undersøkelser av disse velges fremfor vannanalyser. Prøver av biota
og sediment gir et mer robust og representativt mål på total påvirkning enn vannprøver som gir et
øyeblikksbilde. I tillegg til mer representative prøver, vil prøvetaking av biota og sediment være
kostnadsbesparende i forhold til vannprøver da biota og sediment har prøvefrekvens på en gang per år,
mens vannprøver skal innhentes minimum 4 ganger per år (anbefalt 12).
Prioriterte stoffer - i biota
Blåskjell akkumulerer metaller fra vann og fra partikler i vannet. Konsentrasjonen av prioriterte stoffer i
blåskjell kan derfor benyttes som indikator på konsentrasjoner av disse i vannmassene. I tillegg til PAH
vil de samme metallene som har blitt analysert i tidligere undersøkelser inkluderes også i denne
undersøkelsen.
Undersøkelser av prioriterte stoffer i blåskjell gjøres på følgende stasjoner:

G1, G4, G7, G9 samt G12, G13 og G14 (nye stasjoner utenfor Elkems deponi i Sætrevika og
Elkem avfallsplass i Vågen)
Det analyseres for følgende metaller:

As, Cd, Pb, Ni, Cr, Zn, Cu, (tørrstoffinnhold oppgis)
Innhenting av prøver gjennomføres i løpet av høsten 2015, samtidig med prøvetaking for PAH (se
kapittel 2.2.1.2). Da det ikke finnes blåskjell på alle stasjonene som ønskes undersøkt, vil det bli satt ut
bur med blåskjell på disse lokalitetene. Utsettingen og gjennomføring av prøvetaking og analyser gjøres i
henhold til en gjeldende norsk standard, der det foreligger, eller etter DNV GLs interne prosedyrer.
Prioriterte stoffer - i sedimentet
Metaller i sjøvann danner ofte komplekser med eller absorberes av organisk materiale (partikler) i
vannmassene. Disse partiklene sedimenterer med ulik hastighet avhengig av egenvekt og hydrografiske
forhold. Utfelling av jern og aluminium kan også føre til økt sedimentering av andre metaller som bly,
kadmium, sink, kobber og nikkel. I tillegg er Nordgulen en ferskvannspåvirket fjord (vann-nett.no) og
overgangen fra ferskvann til saltvann er et område med stor utfelling og sedimentering av metaller.
I motsetning til metaller i vannmassene, som gir et øyeblikksbilde av tilstanden, vil nivåene i sedimentet
stort sett være mer stabile og kunne gi innblikk i sedimentering av metaller bakover i tid. I tidligere
undersøkelser i Nordgulen er metallkonsentrasjoner i de øvre 2 cm av sedimentet målt for å overvåke
endringer i metallforurensing. Det har imidlertid også vært målt metallkonsentrasjoner i dypere sjikt for
å undersøke om sedimentering av metaller har endret seg over tid. Det foreligger lange tidsserier mht.
metaller i sedimenter, og det foreslås at samme stasjoner, sjiktninger og analyseparametere inkluderes i
inneværende måleprogram.
Det analyseres for følgende metaller:

As, Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb og Zn (sort= på prioriterts lista, blått=vannregionspesifkkestoff lista)
Undersøkelser av metaller i sedimentet gjøres på følgende stasjoner:

St. B1, B2, B3, B4, B5, B7, B8, B9, B12, B13 og B14
Undersøkelsen gjennomføres i perioden februar - april 2015. Prøvene vil tas fra 0-2 cm sjiktet på
samtlige stasjoner, i tillegg vil det tas prøver av 2-5 cm, 5-10 cm, 10-15 cm og 15-20 cm sjiktene for
stasjonene B1 og B4. Dette gjøres for å kunne sammenligne med tidligere undersøkelser og dermed få
et bilde av utviklingen i fjorden over tid.
Sedimentundersøkelser og analyser gjøres i henhold til gjeldende norsk standard. Hver prøve er en
blandprøve fra tre ulike kjerneprøver.
Prioriterte stoffer - i vann
Da overvåking for nevnte metaller og PAH dekkes ved undersøkelser av sediment og biota, er
vannprøver for analyse på disse ikke inkludert i dette programmet.
3
RAPPORTERING
Resultater fra prøveperioden 2015 presenteres samlet i en enkel delrapport innen 10. februar 2016.
Eventuelle foruroligende resultater formidles umiddelbart. I tillegg til delrapport vil leveransen inkludere
dataene i format i henhold til krav i utslippstillatelsen, dvs iht http://vannmiljokoder.klif.no.
Resultater vil også legges inn i databasen Vannmiljø.
Sluttrapport (hovedrapport) sluttføres etter endt programperiode (6 år) og innen 1. juni 2019. Denne
sluttrapporten vil inneholde:
a) resultatene fra hele måleprogrammet (2013-2018)
b) samlet vurdering basert på alle data innsamlet inn i perioden 2013-2018
Rapporten vil også gi en oversikt over trender og utvikling basert på tilgjengelige data fra
undersøkelsesperioden. Rapporten vil inkludere en datarapport på CD med alle analysedata.
4
REFERANSER
A/S Miljøplan, 1986. Undersøkelse av det marine miljø i Nordgulen. Undersøkelse av dypområdet mellom
Rise-Langenes og Bryneset (A/S Miljøplan, 1986)
A/S Miljøplan, 1988
Undersøkelse av det marine miljø i Nordgulen 1987 – 1988
Direktoratsgruppa Vanndirektivet, 2009. Veileder 01:2009. Klassifisering av miljøtilstand i vann.
Direktoratsgruppa Vanndirektivet, 2013. Veileder 02:2011. Klassifisering av miljøtilstand i vann.
DNV, 1993. Undersøkelse av det marine miljø i Nordgulen 1990-91
DNV, 1994. Undersøkelse av det marine miljø i Nordgulen 1992-1993
DNV, 1999. Miljøundersøkelse Nordgulen 1998. Rapport nr. 99-3333
DNV, 2003. Miljøundersøkelse Nordgulen 2001-2002. Rapport nr. 2003-0336
DNV, 2004. Oppfølgende undersøkelser 2003. Rapport nr. 2004-0263
DNV, 2005. Oppfølgende undersøkelser 2004
DNV, 2006. Oppfølgende undersøkelser 2005. Rapport nr. 2006-0505
DNV, 2008. Oppfølgende undersøkelser 2006/07. Rapport nr. 2008-0389
DNV GL, 2014a. Marinbiologisk problemkartlegging, Nordgulen 2013 – Strandsoneundersøkelse. Rapport
nr. 2013-1630, rev. 02.
DNV GL, 2014b. Marinbiologisk problemkartlegging, Nordgulen 2014 – Sedimenter og bunnfauna.
Rapport nr. 2014-1225.
DNV GL, in prep. Miljøundersøkelse Nordgulen 2013/2014.
FOR-2006-12-15-1446 – Forskrift om ramme for vannforvaltning
Hydro Geo Services, 2013. Plan for avslutning og etterdrift av Elkem avfallsplass. Plan for drift,
avslutning og etterdrift av deponi Sætrevika.
Kystverket, 2014a Farledstiltak, vedlegg til søknad om mudringstillatelse ved Innseiling til Svelgen
Bremanger kommune – Sogn og fjordane fylke
Kystverket, 2014b. Utdyping av innseiling til Svelgen. Konkurransegrunnlag Del 1. Kystverkets saks nr.
2012/3870.
Kystverket. Kystinfor kartløsning. http://kart.kystverket.no
Multiconsult 2008, Notat om Steinbudd på Dyrstad/Sætrefjellet – Bakgrunnsinformasjon i forbindelse
med søknad om midlertidig utslippstillatelse. Notat nr. 611742-4.
NGI, 2002. Elkem avfallsplass; problemsbeskrivelse, vudering av forurensningspotensiale og forslag til
overvåking og tiltak. Rapport nr. 20012064-02.
NGI, 2002b. Deponi Setrevika: problemsbeskrivelse, vudering av forurensningspotensiale og forslag til
overvåking og tiltak. Rapport nr. 20012064-03.
vann-nettt.no
Veritas Miljøplan, 1990. Undersøkelse av det marine miljø i Nordgulen. 1988-90
About DNV GL
Driven by our purpose of safeguarding life, property and the environment, DNV GL enables organizations
to advance the safety and sustainability of their business. We provide classification and technical
assurance along with software and independent expert advisory services to the maritime, oil and gas,
and energy industries. We also provide certification services to customers across a wide range of
industries. Operating in more than 100 countries, our 16,000 professionals are dedicated to helping our
customers make the world safer, smarter and greener.