Oversendelse av tillatelse etter
Lundhs AS Postboks 2051 3255 LARVIK Vår saksbehandler / telefon: Ailin Gundersen Aarnes 33 37 11 83 Deres referanse: Vår referanse: 2013/5522 Arkivnr: 461.3 Vår dato: 18.11.2015 Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven for Tvedalen Vest steinindustriområde, Larvik Fylkesmannen i Vestfold har behandlet søknaden fra Lundhs AS for Tvedalen Vest steinindustriområde, og har besluttet å gi utslippstillatelse på visse vilkår. Tillatelsen med vilkår følger vedlagt. Vi viser til søknad av 8.10.2013 om utslippstillatelse etter forurensningsloven for Tvedalen Vest steinindustriområde, samt møter og øvrig korrespondanse i saken. Fylkesmannen i Vestfold gir Lundhs AS tillatelse etter forurensningsloven § 11 og § 16 for Tvedalen Vest steinindustriområde i Larvik. Ved fastsettelsen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker (BAT). Vi vil understreke at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Bedriften plikter å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Dette gjelder også utslipp av komponenter det ikke er satt grenser for. Tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven § 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling. Endringssøknad må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven § 56. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften, viser vi til www.regelhjelp.no. Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. Fylkesmannen i Vestfold Telefon: 33 37 10 00 Telefaks: 33 37 11 35 E-post: [email protected] www.fylkesmannen.no/vestfold Postadresse: Postboks 2076 3103 Tønsberg Orgnr. 974762501 Besøksadresse: Statens Park - Hus I Anton Jenssens gate 4 Bakgrunn Fylkesmannen har bedt Lundhs om å søke om ny, samlet utslippstillatelse for alle Lundhs’ steinbrudd i Tvedalen Vest. Tidligere ble disse steinbruddene drevet av flere ulike aktører. Søknaden for Tvedalen Vest samler den aktiviteten som drives av Lundhs i området i en tillatelse, og vil gi en mer helhetlig håndtering av utslippsforholdene. De seks opprinnelige bruddene hadde alle utslippstillatelser fra 2007, gitt av Larvik kommune. De senere år har regelverk som vannforskriften, naturmangfoldloven og mineralavfallsforskriften trådt i kraft, som er relevant ved behandling av ny tillatelse. Saksgang Søknaden var på høring fra 21.10.2013 – 9.1.2014, og det kom inn tolv uttalelser. Uttalelsene var fra naboer, velforeninger, hytteforeninger, Fylkeskommunen og Statens Vegvesen. Noen av høringsuttalelsene var på vegne av flere personer/større grupper. Uttalelsene ble oversendt Lundhs for kommentarer. Området er regulert til steinbrudd i reguleringsplanen for Tvedalen steinindustriområde, vedtatt 19.12.1996. Fylkesmannen forutsetter at kravene i vedtatte planer etterleves. Produksjons- og utslippsforhold Lundhs søker om økt uttak av larvikitt i form av natursteinblokker (økning fra 15 000 til 20 000 m3 årlig), storstein/pukk (økning fra 240 000 til 320 000 m3), samt deponering av skrotstein og steinstøv. Det oppgis i søknaden at håndtering av storstein og produksjonen av pukk utføres av andre aktører. Blokker sages ut med diamantwire, boring benyttes for å få tredd wiren, og for oppdeling av blokkene. Saging og boring skaper store mengder steinstøv. Skrotstein benyttes til bølgebrytere, fyllmasse, pukk til veier og tørrmurer. Utslippet til vann består hovedsakelig av overflatevann og prosessvann med innhold av steinstøv. Det fineste støvet kan holde seg suspendert i vannmassene i lang tid. Det benyttes ikke kjemikalier i produksjonen. Avrenning av prosessvann fra saging/boring planlegges i tre retninger. Avrenningen nordvestover via Mørjebekken til Mørjefjorden har foregått uten pumping. Det har vært store utfordringer knyttet til overutslipp til Mørjevassdraget. Som tiltak har Lundhs startet pumping av utslippet fra Vevja til det nedlagte Storås-bruddet for infiltrasjon (det er i følge bedriften ikke overløp herfra). Vann som samler seg øst i området (Bjørndalenbruddet) pumpes i dag nordover til en sedimenteringsdam (Vevjemyr), og overskytende vann derfra drenerer østover til Tvedalsbekken. For å redusere utslippene planlegger Lundhs pumping fra øst i bruddet (Bjørndalen) sørover til et nedlagt brudd (Arent) for sedimentering. Vannet vil resirkuleres og brukes til sagevann. Overskuddsvann fra Arent vil drenere øst- og sørover via Tvedalsbekken til Torpevannet. Vardåsen utgjør hovedarealet av steinindustriområdet (tidligere Granit), og all avrenning derfra har tidligere gått direkte sørover til Askedalsbekken og Bålsrødvannet uten oppholdstid i bassenger. Lundhs har nylig etablert et nytt og dypere nivå i Granit-bruddet som gir bedre kontroll med vannstrømmen, før pumping til to nedlagte brudd i serie (Rønningen og Arent). Lundhs har også vurdert å etablere en sedimentasjonsdam syd for åsen, der vannet kommer ut av deponiet. Dette krever en reguleringsendring i kommunen og en avtale med grunneier. 2 Alle de planlagte tiltakene/sedimentasjonsdammene skal i følge bedriften være ferdige og i drift i løpet av 2015. Tvedalen Vest steinindustriområde. Hvite bokser med rød ramme angir hvilket brudd vannet kommer fra. Lundhs søker om støygrenser i tråd med Miljøverndepartementets støyretningslinje, satt til 50 dB (A) og 45 dB(A) på henholdsvis dag og kveld (aktivitet med impulsstøy), og 45 dB(A) på natt (aktivitet uten impulsstøy). Det søkes om driftstid mandag til fredag fra 7-22, og lørdag fra 7-15. På søndager søkes det om mulighet for vedlikehold, og aktiviteter som ikke medfører støy. For utslipp til luft søker virksomheten om grense på 5 g/m2 ved mest berørte nabo, men at krav til målinger først slår inn dersom det oppstår klager. Resipientforhold og tiltakets miljøpåvirkning Vann Kunnskap om effekten av forurensning fra larvikittindustrien bygger hovedsakelig på en resipientundersøkelse utført av Niva1 i 2006-2008 (Samlet Plan). For å kartlegge den økologiske tilstanden til resipientene ble begroingsalger, moser, bakterier, sopp, bunndyr og fisk undersøkt. 1 Niva-rapport 5834-2009: Samlet plan for utslipp til vann fra steinindustrien (Larvikitt-produsentene) i Larvik, Del 1: Resipientundersøkelser 2006 – 2008. 3 Rapporten viser at larvikittstøv kan ha en negativ effekt på arter og økosystem. I flere av resipientene ble det påvist reduksjon i en rekke parametere som rogn/yngel-overlevelse, fisketetthet, insekttetthet, bunndyrmangfold, oksygen, lys og primærproduksjon. De fleste bekkene i Tvedalen ble kraftig påvirket av steinstøv i starten av en regnværsperiode etter en tørkeperiode, samt ved pumping av overskuddsvann ut fra bruddene. Steinstøv blir vasket ut av bruddet, og økt vannføring i vassdragene gjør at turbid vann brer seg i et tynt sjikt oppå det tyngre saltvannet i fjorden. Mørjevassdraget Vann-nett opplyser (2.9.2015) at den økologiske tilstanden i Mørje-Langevatnet bekkefelt (0162664-R), som inkluderer Mørjebekken, er god. Men det foreligger ikke data i Vann-miljø, og pålitelighetsgraden til klassifiseringen av bekkefeltet er oppgitt å være lav. De øvrige bekkene i Mørjevassdraget er definert i en annen resipient i Vann-nett, Mørje – Langevatnet (016-2661-R). Her er den økologiske tilstanden angitt til moderat, og pålitelighetsgraden på datagrunnlaget er høy. Samlet Plan har en mer direkte kartlegging av forholdene rundt steinbruddene, og legges derfor til grunn for vurdering av Mørjevassdragets tilstand. Mørjerødbekken Mørjetjern Mørjetjernbekken Mørjebekken Mørjevassdraget består fra nord til syd av følgende resipienter: Mørjerødbekken (referanse oppstrøms) Mørjebekken (tilførselsbekk fra steinutslipp) Mørjetjernet Mørjetjernbekken Mørjefjorden Undersøkelsen avdekket ulike påvirkningsgrader i de ulike resipientene. Utslippspunkt Mørjefjorden Nordvestlige del av Tvedalen Vest steinindustriområde Mørjebekken, som er primærresipient fra steinindustriområdet til Lundhs, er en liten og grunn bekk. Under prøvetakingen til Samla plan ble det ikke observert partikkelavrenning i bekken. Det ble ikke funnet filtrerende organismer, og det var lavere individtetthet og mangfold av bunndyr generelt enn i referansen. Bekken er oppgitt å ha dårlige gytemuligheter for ørret, men god tetthet av yngel og ettåringer, som riktignok skilte seg ut som betydelig mindre enn i de andre bekkene. Rapporten antyder høy turbiditet, og dårlig næringstilgang som følge av lite bunndyr, som mulig årsak. Mørjerødbekken har gode gyteforhold og oppvekstområder for yngel og ungfisk. Undersøkelsen avdekket at mesteparten av steinstøvet som tilføres fra Mørjebekken, sedimenterer i Mørjetjernet. Kjerneprøver av bunnsedimentet i tjernet viste for det meste kompakt steinslam. 4 Mørjetjernbekken (nedstrøms Mørjetjern) er derfor lite påvirket, og er velegnet som oppvekstområde for yngel og ungfisk. Gytemulighetene i denne bekken er derimot begrensede på grunn av naturgitte forhold. Utslippsgrense til Mørjevassdraget i tillatelsene fra 2007 var satt til 20 FNU. Utslippene i 2014 lå i snitt på 67 FNU (basert på 45 målinger), og kun 53 % av målingene overholdt grenseverdiene. Åtte av målingene (18 %) lå i intervallet 100 - 829 FNU. Tvedalsbekken – Askedalsbekken – Bålsrudvannet - Torpevannet Disse resipientene ligger i følge Vann-nett (2.9.2015) i Mørjefjorden bekkefelt (016-2677-R), og er oppgitt å ha moderat økologisk tilstand. Det er oppgitt at nye tiltak er nødvendig for å nå god miljøtilstand innen 2021, og at steinindustrien påvirker bekkefeltet i stor grad med tilslamming. Det er vurdert at påvirkningen har biologisk effekt, habitatet endres, og badeplassen i Torpevannet ikke er egnet for bading på grunn av høy turbiditet. Det opplyses at datagrunnlaget i Vann-miljø er gammelt og at pålitelighetsgraden er middels. Samla Plan har nyere og mer utfyllende undersøkelser av resipientene, og anses som mer relevante også i denne sammenheng. Tvedalsbekken Utslippspunkt Utslippspunkt Askedalsbekken Bålsrudvannet Torpevannet Samla Plan viser at steinbruddaktiviteten bidrar til økt nitrogenavrenning til bekkene generelt i dette området. Høye verdier av ammonium skyldes trolig sanitæranlegg, mens nitrat trolig stammer fra sprengstoff. Rapporten opplyser at kloakken fra boliger og hytter i Tvedalen ledes til kommunalt avløpsanlegg, og at kildene derfor må være steinindustriområdet for begge komponentene. Steinstøvutslipp til Torpevannet går via to bekkeløp: 5 Tvedalsbekken –Torpevannet Utslippet fra den østre delen av Lundhs steinbrudd går via Tvedalsbekken til nord-østre delen av Torpevannet. Samla Plan dokumenterer jevnt over høye turbiditetsverdier i Tvedalsbekken, periodevis ekstremt høye. Rapporten sier at det er meget sannsynlig at den reduserte tettheten av bunndyr og fravær av filtrerende organismer i bekken skyldes partikkelpåvirkningen. I den ene feltperioden kunne ikke fiskeundersøkelsen gjennomføres på grunn av høy turbiditet. Det var likevel årsyngel og ettåringer av ørret i systemet, men disse var vesentlig mindre enn forventet, trolig på grunn av den reduserte næringstilgangen i det turbide vannet. Det antydes i rapporten at yngel trolig flykter ved høy turbiditet. I nordenden av Torpevannet, der Tvedalsbekken kommer inn, viste kjerneprøven fra 3,5 meters dyp et 10 cm bunnsjikt med steinstøv. Rapporten avdekker også dårlige oksygenforhold på bunnen. Steinslammet øker stabiliteten, vanskeliggjør vindgenerert sirkulasjon, og kan medvirke til oksygenfrie forhold. Utslippsgrense til Torpevassdraget i tillatelsene fra 2007 er satt til 20 FNU. Utslippene i 2014 lå i snitt på 19 FNU (basert på 45 målinger), og 71 % av målingene overholdt grenseverdiene. Askedalsbekken– Bålsrødvannet - Torpevannet Den søndre delen av steinbruddet dreneres via Askedalsbekken og Bålsrødvannet, til den nordlige delen av Torpevannet. Askedalsbekken oppgis i Samla Plan til å være sterkt turbid nærmest alltid. Det ble funnet svært lite begroingsorganismer (alger, moser, bakterier, sopp), redusert mangfold og tetthet av bunndyr, og kun få filtrerende organismer i bekken. Rapporten peker på partikkelpåvirkning som sannsynlig årsak. Kjerneprøve av bunnsedimentene på dypeste punkt (7 m) i Bålsrødvannet hadde et 10 cm sjikt med steinslam over naturlig innsjøsediment. Svarte soner vitnet om oksygenfritt bunnvann (jernsulfitt). Der Askedalsbekken kommer inn i tjernet (3,5 m dyp), var laget med steinslamsediment 15 cm dypt. Utslippsgrense til Bålsrødvannet i tillatelsene fra 2007 var satt til 40 FNU. Utslippene i 2014 lå i snitt på 229 FNU (basert på 45 målinger), og kun 29 % av målingene overholdt grenseverdiene. 53 % av målingene (24 målinger) lå i intervallet 100 - 1000 FNU. Fra syd i Bålsrødvannet renner en bekk til Torpevannet. Kjerneprøve fra bunnen av Torpevannet på 12 meters dyp viste et steinslamsjikt på 4-5 cm. Naturverdier I følge Naturbasen (17.2.2015) er det en rekke naturverdier i området rundt Tvedalen steinbrudd: Mørjetjern er karakterisert som rik kulturlandskapssjø med viktig verdi (B) Det er registrert vårøyenstikker (Brachytron pratense) i Mørjetjernet, arten er kategorisert som nær truet på rødlista. Den lever i dammer med tett, rik vegetasjon, organisk bunn, dystrofe tjern og eutrofe innsjøer, og krever pH > 6,0. Den påvirkes blant annet av forsuring og endring av elvebredder. I området rundt Mørjevassdraget er det også registrert en trebukk-art, Anoplodera sexguttata, denne er kategorisert som livskraftig på rødlista 6 I Mørjefjorden, i området rundt Sildevika, er det registrert flere små bløtbunnsområder i strandsonen, samt et lite ålegrassområde, alle med lokalt viktig verdi (C) Langs Tvedalsbekken er det registrert et lite område med rik sump- og kildeskog av lokalt viktig verdi (C) Elvebredden langs Askedalsbekken er registrert som rik sump- og kildeskog av svært viktig verdi (A) I dette området er også den sterkt truede trebukkarten liten tømmermann (Acanthocinus griseus) registrert. Den lever i barskog, i død og levende ved. Bekken som fører fra Bålsrødvannet til Torpevannet er registrert som yngleområde for gråhegre, og karakterisert med lokalt viktig verdi (C) Luft Støvutslippet til luft vil i stor grad være i form av støvflukt fra veiene. Lundhs oppgir at det vannes og påføres kalsiumklorid på veiene ved behov for å binde støvet. Lundhs har også satt i verk tiltak for å redusere støvutslipp til luft, blant annet oppsamling av støv ved kilden og skraping av veier og plasser. Støy Støyen kommer fra boremaskiner, rullende materiell, dumping av skrotstein og pigging. Naboklager på støy forekommer, og topografien i bruddet gjør at støyende aktiviteter enkelte steder kan bære lange avstander, og sjenere også andre enn nærmeste nabo. Det fremkommer ikke av søknaden at støyreduserende tiltak er planlagt. Høringsuttalelser og Lundhs kommentarer Utslipp til vann Åtte av de tolv høringsuttalelsene uttrykker bekymring for vannkvaliteten i området. Gårdbrukere, fastboende og hyttenaboer fremhever problemene med blakking av vann. Det nevnes ødelagte avlinger, reduserte muligheter for jordbruksvanning og drikkevann for husdyr, ødelagt landbruksutstyr, samt begrensning i friluftsliv som bading, fiske og camping. Noen er bekymret for det biologiske mangfoldet av vegetasjon og dyreliv i bekkene og fjorden, og spør seg hvor steinmelet tar veien. Noen naboer har observert at Bålsrødvannet gror igjen og er tidvis blakket, og andre hevder at sjøbunnen enkelte steder i Mørjefjorden er helt uten liv. Hytteforeningene sier at fjorden tidvis blir blakket mer enn en kilometer fra utløpet, og mener at utslipp til Mørjefjorden ikke bør tillates. Én uttalelse nevner forringet vannkvalitet ved Kastet i Mørjefjorden. Flere av naboene har forslag til løsninger. Noen foreslår tilkobling av prosessvann til avløpsnettet, andre at utløpet ved Kastet bør føres ut på dypt vann, eller at myrer kan benyttes som naturlige filter. Hytteforeningene ønsker at det foretas en undersøkelse av livet i sjøen og en vurdering av steinstøvets innvirkning. Fylkeskommunen ber i sin uttalelse om at det settes krav for å beskytte gytebekker for sjøørret, jordbruksvanning og allment friluftsliv. Én uttalelse hevder at steinstøvet påvirker fjorden og bekkene positivt ved at vekstforholdene forbedres, og fisken nå igjen er uten mark og har frisk lever. I denne uttalelsen foreslås det at støvet spres utover fjordbunnen som grobunn for sjøgress. 7 Hytteforeningen stiller spørsmål ved sanitærløsningen i steinbruddet, og opplyser at hytteeiere har blitt pålagt tilknytning til kommunalt avløpsnett. Luft Én av uttalelsene omhandler støvproblemer til luft. Denne naboen er nærmeste nabo, og ønsker ikke utvidelse av produksjonen. Trolig er støvproblemene denne naboen opplever i størst grad fra steinbruddet nærmest hans eiendom, Aak steinbrudd, som drives av en annen aktør. Driftstider og støy Syv av uttalelsene omtaler støyen fra steinindustrien som sjenerende, og ønsker begrensninger i støyutslippene. Temaer som går igjen er ønske om begrensning av støy om natten, på helligdager, i helger og i sommerferien. Noen ønsker at det ikke tillates drift på disse tidspunktene i det hele tatt. Hytteforeningene ønsker at det ikke tillates støy i ukene 26 – 32 (sommeren). En nabo skriver at slik deres bolig er plassert, blir de ikke berørt av støyen. Det ytres ønske fra flere om at støyreduserende tiltak kommer på plass, og Tvedalen vel ønsker permanente målestasjoner for støy. De påpeker at underentreprenører må holde seg innenfor Lundhs støygrenser. Hytteforeningene mener at pigging ikke bør tillates, subsidiært at det bør flyttes langt bak i bruddet. De mener også at støykravene bør settes strengere fordi støyen inneholder impulslyd. Svartebukt Hytteforeningen omtaler aktiviteten i Svartebukt som sjenerende, andre skiller ikke mellom aktivitet i havnen og i de to steinbruddene. Én uttalelse er kritisk til kommunens oppfølging av reguleringsbestemmelsene i Svartebukt. Trafikk Statens Vegvesen påpeker at økt trafikk gir økt slitasje på veien og er en utfordring for trafikksikkerheten, særlig for skolebarn. Også Tvedalen vel mener økt transport bør utløse opparbeiding av ny tilførselsvei til E18, eller opparbeiding av gang- og sykkelsti. De er videre bekymret for overlast av steintransporten. Annet Én gårdbruker bemerker at fjerning av jordsmonn ved økt steinuttak gir større og hyppigere flomtopper, som igjen resulterer i oversvømmelse av hans dyrkede arealer og ødelagte avlinger. Samme gårdeier bemerker også rystelser ved sprenging, og er bekymret for skade på bygninger, grassilo og gjødselkjellere på gården. Tvedalen vel ønsker et web-basert rapporteringssystem for avvik som befolkningen kan følge, og et formalisert samarbeid med industrien. Hytteforeningene er misfornøyde med at oppfølging av ulike aktører i Tvedalenområdet ligger til ulike forvaltningsnivåer, og ønsker at Fylkesmannen overtar myndighet for all aktivitet i området. Lundhs kommentarer til høringsuttalelsene Lundhs sier det vil føre for langt å gå inn på hver enkelt høringsuttalelse, men registrerer at det er spesielt stor oppmerksomhet rundt støy og utslipp til vann, samt driftstider. De vil ta ansvar for sine utslipp, og sier at mye er gjort og noe er under planlegging. De vil i den grad det er hensiktsmessig samarbeide med øvrige aktører i området for å komme fram til gode løsninger. 8 Fylkesmannens vurderinger og begrunnelse for fastsatte vilkår Vi har lagt vekt på forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, og fordeler og ulemper tiltaket for øvrig vil medføre. Kravene i vannforskriften §§ 4-6 og naturmangfoldloven § 7 er lagt til grunn. Virksomheten har ansvar for at det utføres tiltak for å begrense skade på naturmangfoldet (jf. naturmangfoldloven § 12), samt å dekke kostnadene ved eventuelle tiltak (jf. naturmangfoldloven § 11). Godkjent avfallshåndteringsplan er integrert i tillatelsen i tråd med krav i avfallsforskriften § 17-4. Virksomheten må selv komme frem til nødvendige tiltak for å redusere utslippene til de tillatte nivåene. I henhold til forurensningsloven § 2 skal det tas utgangspunkt i teknologi som ut fra en samlet vurdering av nåværende og fremtidig bruk av miljøet og av økonomiske forhold, gir de beste resultater for å unngå/begrense forurensning og avfallsproblemer. Området rundt Larvik er i dag det eneste stedet i verden der larvikittutvinning foregår. Larvikitt er naturlig og bestandig, og hel stein avgir ikke forurensende stoffer. Larvikittindustrien gir arbeidsplasser og bidrar til lokalt næringsliv. Reguleringsplanen setter krav til at området tilrettelegges for etterbruk. Utslipp til vann Fylkesmannen mener at kunnskapsgrunnlaget, jf. naturmangfoldloven § 8, er tilstrekkelig til å konkludere med at turbiditet som skapes ved utslipp av larvikittstøv kan ha negativ effekt på økosystemet i resipienten. Vi ser det derfor ikke som nødvendig å benytte føre-var-prinsippet (§ 9) i naturmangfoldloven. Vi anser de omsøkte utslippsgrensene på 55 FNU (til alle tre bekkene) som høye utslippsnivåer. Utslippsgrensene gitt av kommunen har ikke blitt overholdt. I følge SFTs (nå Miljødirektoratet) klassifiseringsveileder2 er turbiditet i resipienten over 5 FNU klassifisert som tilstandsklasse V; meget dårlig. Veilederen skiller riktignok ikke mellom vassdrag med ulike bakgrunnsnivåer, men den benyttes likevel foreløpig ettersom det ennå ikke er satt klassegrenser for turbiditet i vannforskriften. Samla Plan oppgir at Den Europeiske innlandsfiskekommisjonen EIFAC ikke har observert skader ved utslipp av steinstøv under 25 mg/l. Med omregningsfaktoren på 0,86, oppgitt i Samla Plan, tilsvarer dette 29 FNU. Det opplyses at ørret kan påvirkes negativt ved lavere turbiditeter enn dette. Steinstøvets karakter i larvikittbruddene består i stor grad av særdeles finmalte partikler som kan medføre svært høy turbiditet til tross for lav masse. Turbiditet (FNU) angir lysets mulighet til å trenge gjennom vannmassene, og er derfor et bedre mål på påvirkningen i økosystemet enn masse per volum (mg/l). Bedriftens argumentasjon for en utslippsgrense på 55 FNU, er at dette tilsvarer de kravene forurensningsforskriftens kapittel 30 stiller til pukkverk (50 mg/l). De omsøkte utslippsnivåene har ikke bakgrunn i hvilke verdier de kan oppnå med best tilgjengelige teknikker, eller hva resipientene kan tåle. Vi bemerker i den sammenheng at Fylkesmannen kan sette strengere utslippsgrenser også for pukkverk, dersom forholdene i resipienten tilsier det. Fylkesmannen mener det er mulig å redusere utslippene til et lavere nivå enn 55 FNU dersom flere utslippsreduserende tiltak innføres parallelt. Det er en rekke tiltak som kan iverksettes, uten 2 Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (TA-1467/1997) 9 uforholdsmessig store kostnader. Bedriften har tidligere hatt mindre fokus på reduksjon av utslipp til vann, men har de siste årene jobbet aktivt med dette. De har lagt frem planer om flere sedimentasjonsdammer og rutiner for oppsamling av støv i bruddet. Det har også blitt nevnt at planlegging av støvhåndtering basert på værmelding/nedbørsprognoser vil kunne redusere forekomsten av de mest ekstreme utslippene. Fylkesmannen har ikke føringer på hvilke tiltak som innføres, men kjenner til at det finnes ulike muligheter. En reduksjon av utslippene støttes av kravet i vannforskriften om at tiltak skal iverksettes så den moderate tilstanden i vassdragene kan forbedres (§ 12). Høy turbiditet i innløpsbekker og lavere i utløpsbekker viser at innsjøene fungerer som sedimenteringsbassenger for støv fra steinbruddene. Dette understøttes av resultatene i Samla Plan med tykke steinstøvlag i bunnsedimentene. Etter Fylkesmannens vurdering er dette alvorlig. Ettersom vassdragene er fiskeførende, og egnet for både gyting og oppvekst for ørret, anses de som ekstra verdifulle. Når det dokumenteres at fisken påvirkes av den høye turbiditeten, foreligger det gode grunner for å redusere tilførslene. Opplysning om at jordbruksvanning vanskeliggjøres og avlinger ødelegges på grunn av turbid vann tillegges vekt i fastsettelse av turbiditetsgrense. Utslippsreduksjon er også nødvendig for å gjenskape områdets verdi som rekreasjonsområde. Det er gode argumenter for å opprettholde grensen på 20 FNU til Mørjevassdraget og Torpevannet. Det er likevel lite hensiktsmessig å sette grenser som bedriften ikke kan overholde, selv med omfattende tiltak innført. Vi anser derfor en midlertidig grense på 40 FNU til Mørjevassdraget, gjeldende fra 1.1.2016, som forsvarlig. Denne dato er fristen som tidligere er satt for iverksetting av tiltak. Deretter reduseres grensen til 30 FNU fra 1.1.2018. Dersom utslippene i 2016 ligger over 30 FNU, har bedriften tid til å få på plass ytterligere utslippsreduserende løsninger før 2018. I perioden fra dags dato frem til renseløsningene er iverksatt 1.1.2016, settes utslippsgrensen til 55 FNU. Utslippsgrensen for Mørjevassdraget er ikke en innstramming fra tidligere krav, men ved overholdelse blir det likevel en reduksjon i faktisk utslipp, som i 2014 i snitt lå på 67 FNU. Utslippene til Tvedalsbekken/Torpevannet lå i 2014 i snitt på 19 FNU, men med noen høye verdier. Utslippsgrensen til Tvedalsbekken settes derfor til 20 FNU fra tillatelsen trår i kraft. Det vil hindre at Tvedalsbekken benyttes som buffer for de andre utslippspunktene. Fylkesmannen ser ikke grunn til å stille lempeligere krav til Askedalsbekken/Bålsrødvannet enn til Mørjevassdraget. Årsaken til at kommunen i 2007 satte strengere krav til Torpevannet og Mørjetjern enn til Bålsrødvannet, var de sterke brukerinteressene, samt forekomsten av storørret. Man anså ikke at Bålsrødvannet hadde like stor verdi ettersom det var svakt eutroft og ørretbestanden var redusert etter langvarig påvirkning fra steinindustrien. Da utslippsgrensene ble fastsatt i tillatelsene, hadde man enda ikke resipientundersøkelser som dokumenterte påvirkningen. Det ble ikke foretatt nye vurderinger av utslippsgrensene etter at denne dokumentasjonen forelå i Samla Plan. At Bålsrødvannet er svært påvirket er ikke et argument for at ytterligere forurensning kan finne sted. Vannet med tilførselsbekker har mange naturkvaliteter, og den moderate tilstanden i bekkene skal i henhold til vannforskriften forbedres. Askedalsbekken har den høyeste belastningen av steinstøv i følge turbiditetsmålingene (229 FNU), og det er trolig her det er mest å hente på tiltak. Bedriften har dokumentert at det er ved dette utslippet det er mest utfordrende å 10 finne tiltaksløsninger, ettersom det innebærer en mindre reguleringsendring og ny avtale med grunneier. Fylkesmannen anser likevel nytten av utslippsreduksjonen som større enn kostnaden. Målepunktene er plassert der utslippet til vann går ut av området som er regulert til steinbruddsformål/skrotsteindeponi. Det er satt krav om at virksomheten skal utarbeide en plan for hvordan overutslipp knyttet til store nedbørsmengder skal reduseres. Prognoser tilsier at vi oftere vil få plutselige og kraftige regnskyll og rask snøsmelting, og det er viktig å begrense konsekvensene knyttet til slik nedbør. Tiltaksplanen, inkludert konkret tidsplan for iverksetting, skal foreligge innen 1.2.2016. Det vil være svært omfattende å ta høyde for de aller største nedbørsmengdene som for eksempel ekstrem flom. Slike situasjoner forekommer kun noen få ganger i året. Det tillates derfor overskridelse av turbiditetsgrensen med inntil 5 hendelser per år. Det antas at resipientene og økosystemene tåler sporadiske overskridelser i dette omfanget. Steinstøvutslipp ved Kastet i Mørjefjorden kommer fra Aak steinbrudd, som eies av Larvik Granite. Tillatelsen for dette steinbruddet er også under revidering, og utslippene ved Kastet vil reguleres i denne. Nitrogenutslipp fra steinindustrien til resipientene i Tvedalen, er ikke omfattet av denne tillatelsen. I søknaden opplyses det at det ikke forgår sprenging i særlig grad lenger, og det er ikke søkt om utslipp av sprengstoffrester. Slike utslipp er derfor ikke tillatt. Det er kommunen som eventuelt stiller krav om tilknytning til det kommunale avløpsnettet eller annen løsning for sanitæravløp. Naturverdier Naturverdiene som er registrert i Naturbase vil trolig ikke påvirkes når utslippene reduseres til de nivåene tillatelsen setter. Støvets svake basiske pH kan være nøytraliserende ved forsuring. Bløtbunnsområdene og bunnforholdene i bekkene kan imidlertid bli påvirket ettersom støvet ikke gir noen næring for bunndyr. Trolig kan også den reduserte lystilgangen ved blakking av vann påvirke primærprodusentenes fotosyntese i vann. Disse ulempene er tatt med i vurderingen når grensene for støvutslipp til vann er satt. Den samlede belastningen (naturmangfoldloven § 10) anses som akseptabel når utslippsvilkårene i denne tillatelsen overholdes. Fylkesmannen kan etter en tid vurdere kravene igjen i lys av hva som er mulig å oppnå med best tilgjengelige teknikker og hva som er tilstanden i resipienten. Det er satt krav om at resipientene skal overvåkes. Overvåkingsprogrammene vil kunne avdekke utviklingen av tilstanden i resipientene, og eventuelle behov for ytterligere reduksjon av utslippsnivåene. Luft Av hensyn til naboer og lokalmiljø har vi satt en utslippsgrense på 5 g/m2 mineralsk nedfallsstøv hos nærmeste/mest utsatte nabo i løpet av 30 dager, og krav til dokumentasjon av dette. Målingene kan avsluttes etter ett år, hvis grensene overholdes. Målingene må gjøres for at virksomheten skal kunne dokumentere at krav blir fulgt, og måleresultater vil bidra til å avdekke eventuelle behov for tiltak. Det er virksomhetens ansvar å se til at tiltak som vanning og salting ikke fører til andre forurensningsproblemer. Driftstider På grunn av mange klager på støy i området, anser Fylkesmannen det som nødvendig å fastsette driftstider. Dette vil gi forutsigbarhet for naboene. 11 Lundhs’ ønske om arbeidstid er imøtekommet og nedfelt som driftstider i tillatelsen, 7-22 på hverdager og 7-15 på lørdager. Dette er gjort for at virksomheten skal kunne opprettholde sunn økonomisk drift. Det skal ikke foregå drift på natten, og det er derfor ikke satt støygrenser i tidsrommet 22-7. På søndager er det kun tillatt med vedlikehold som holdes innenfor støygrensen på 40 dB. Denne lave støygrensen vil naturlig begrense type aktivitet. På bakgrunn av de mange brukerinteressene i området, mener vi det er nødvendig å unngå all form for aktivitet på natten og på andre helligdager enn søndager. Dette er derfor tatt inn som et krav. Bedriften har opplyst at det er vanlig praksis med driftsstans for alle aktørene tilknyttet steinindustrien i Tvedalen i uke 29, 30 og 31 (sommerferie). For å skape forutsigbarhet for naboene nedfelles det i tillatelsen at det ikke skal foregå drift i steinbruddet disse tre ukene. Støy Fylkesmannen har vurdert de omsøkte støynivåene på 50 dB på dagtid og 45 dB på kvelden til å være akseptable støygrenser på hverdager. På lørdager er grensen satt til 45 dB. Støygrensene er i tråd med Miljøverndepartementets støyretningslinje (T-1442/2012), inkludert 5 dB reduksjon på grunn av impulsstøy. Retningslinjen er utarbeidet med grenser som i de fleste tilfeller bør være akseptable for omgivelsene. Fylkesmannen anser pigging som en naturlig del av steinbruddsdriften. Det understrekes at støygrensene gjelder for all aktivitet i steinbruddet, også arbeid som utføres av eventuelle underentreprenører. Det er Lundhs som har ansvar for at kravene overholdes. Støyutredningen skal dokumentere støyutslippet ved ulike aktuelle driftssituasjoner. Dersom grensene ikke overholdes, må virksomheten iverksette tiltak. Permanente målestasjoner, som foreslått i høringen, er ikke hensiktsmessig eller økonomisk forsvarlig. Avfallshåndteringsplan for mineralavfall Den som driver avfallsanlegg for mineralavfall som kan medføre forurensning eller virke skjemmende, må ha tillatelse fra forurensningsmyndigheten etter avfallsforskriften § 17-4. Denne tillatelsen skal være en integrert del av virksomhetens tillatelse etter forurensningsloven § 11. Bedriften skal i henhold til § 17-7 utarbeide avfallshåndteringsplan for minimering, behandling, gjenvinning og disponering av mineralavfall ut i fra prinsippet om bærekraftig utvikling. Formålet med planen er å hindre eller redusere avfallsproduksjonen og de negative miljøkonsekvensene av den, å fremme nyttiggjøring av mineralavfallet dersom dette er miljømessig fornuftig og å sikre sikker disponering av mineralavfallet på kort og lang sikt. Planen skal særlig forklare hvordan valgt metode som benyttes til mineralutvinning og -behandling reduserer avfallsproduksjonen og miljøkonsekvensene av den. Svartebukt Fylkesmannen er kjent med konfliktene knyttet til aktiviteten i Svartebukt, spesielt om støy og driftstider. Det er kommunen som har myndighet til å følge opp at reguleringsbestemmelsene i Svartebukt havn overholdes. Forslag til endring av reguleringsbestemmelsene for Svartebukt vei og havn ble lagt ut på høring 20.3.2013, med hensikt å tydeliggjøre grensene for driften i havna. 11.6.2014 vedtok kommunestyret at gjeldende regelverk og bestemmelser skulle videreføres. Dette vedtaket ble påklaget og klagesaken er per dags dato til behandling. 12 Trafikk Trafikk på offentlig vei reguleres ikke i utslippstillatelsen, men på et mer overordnet nivå når områder formålfestes, i kommunedelplan eller i reguleringsplan. Dette er ikke til hinder for at virksomheten på eget initiativ kan gjøre tiltak som vil bedre forholdene i lokalmiljøet. Annet Å regulere hvor mye vann som går ut av steinbruddet via overflate og bekker, vil være utfordrende praktisk. Likevel vil tiltakene med sedimenteringsbassenger kunne ha en fordrøyningseffekt som hindrer de største flomtoppene som gårdbrukeren nevner i sin høringsuttalelse. Fylkesmannen legger til grunn at forhold som medfører risiko på grunn av rystelser, blir tilstrekkelig regulert og ivaretatt i spesialbestemmelser om dette. Dette regelverket forvaltes av annen myndighet (DSB). Fylkesmannen anbefaler virksomheten å formalisere et samarbeid med Tvedalen vel, og eventuelt andre berørte parter når det gjelder informasjon. Myndighetsfordeling er ikke et tema Fylkesmannen har anledning til å vurdere eller endre. Konklusjon Basert på en helhetsvurdering av miljømessige, tekniske og økonomiske forhold, vedtas tillatelse etter forurensningsloven § 11 for aktivitet i Tvedalen Vest steinindustriområde. Tillatelsen er gitt med visse vilkår, jf. forurensningsloven § 16. For å ivareta resipientene, naturmangfold og brukerinteresser er det satt krav om gradvis reduksjon av støvutslipp til vann, samt krav til målinger og overvåking av resipientene. For utslipp til luft skal målinger dokumentere at støvnedfallet ikke overgår 5 g/m2 på 30 dager. Støy skal holdes innenfor gitte grenser, og det er satt begrensninger i driftstid. Godkjent avfallshåndteringsplan er integrert i tillatelsen i tråd med krav i avfallsforskriften. Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister i tillatelsen: Krav Punkt i tillatelsen Turbiditetsmålinger 4.1.a. Avvikslogg 4.1.a. Oljemålinger 4.1.b. Fremlegge plan for reduksjon av 4.3 overutslipp ved kraftig nedbør Støvnedfallsmåling 5 Støyutredning 8 Statusrapport og fremdriftsplan for 9.2 arbeidet med nyttiggjøring av steinstøv Utarbeide måleprogram 11 Utkast til overvåkingsprogram 12 Endelig overvåkingsprogram 12 Overvåkingsrapport 12 Opparbeidede data sendes Fylkesmannen 12 på Vannmiljøs importformat Frist/frekvens Rapporteres i årsrapport Rapporteres i årsrapport Rapporteres i årsrapport 1.4.2016 Rapporteres i årsrapport 1.5.2016 Rapporteres i årsrapport 1.3.2016 1.3.2016 1.4.2016 Rapporteres i årsrapport Kvartalsvis 13 Gebyr Virksomheten skal i henhold til forurensningsforskriften kapittel 39 betale gebyr for behandling av søknad om ny utslippstillatelse. Gebyret ble vedtatt i eget brev av 14.10.2015. Klageadgang Vedtaket om tillatelse kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen tre uker. En eventuell klage skal angi hva det klages over og de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen. Med hilsen Miljø- og samfunnssikkerhetsavdelingen Elisabet Rui fylkesmiljøvernsjef Ailin Gundersen Aarnes senioringeniør Vedlegg: 1 Vilkår for tillatelse for Tvedalen Vest steinindustriområde, Larvik 2 Prioriterte stoffer 3 Avfallshåndteringsplan for Tvedalen Vest steinindustriområde 14 Kopi til: Alf Johan Pedersen Asbjørn Lone Christian Jacobs Eigil Jacobsen Erik Aares Grønseth Eiendom og Finans AS Halvar og Ragnhild Fugelli Jakobsen Kari Aares Vårli Kari Gudem Maciej Daniel Sokolowski Marit Aares Morten Snørsvald Naturvernforbundet i Larvik Norsk ornitologisk forening Rune Rasmussen Vannområde Skien - Grenlandsfjordene Per-Kåre Svendsen Gerd Ludahl Grethe Kleveland Karin og Øyvind Refsnes Marit og Karl-Arnt Bårnes Per Kåre Svendsen Pernille Maria og Espen Eikeland Tvedalen velforening v/ Trine Elisabet Kleveland Anders Vrangsund Anne-Grete Tokheim Bjørg Skoklefald Doris Therese og Runar Halvorsen Søderberg Elna Rollefsen Hanne K Koslowski Jørn Cronberg Knut Ludahl Larvik kommune Mørjefjorden hytteforening Mørjefjorden nord hytteforening Reidun og Geir Tollefsen Rune Kristoffer Aares Thor Lundh Vannregionmyndigheten Vest-Viken Alf Dolven Alfred Henry Jonskås Anders Fredrik Bua Bente Irene Utklev Bjørg Rasmussen Hinze Bjørn Ivar Aares Solli Bjørn Jahren Aas Bodil Angela Brabo Dag Maartmann Georg Helge Nilsen Grethe Skjelsbæk Skidnerød Helgerødveien 928 Tveidalsveien 552 Tveidalsveien 352 Bekkelivegen 10 Postboks 28 Tvedalen Tveidalsveien 573 Helgeroveien 926 epost epost Hummerbakken 390 Stavernsveien 10 epost Statfjordringen 14 epost epost Drengsroa 42 Tvedalen Bjerkebakken 67 e Tveidalsveien 298 epost Tveidalsveien 444 epost 3296 3267 3295 3295 2315 3251 3295 3295 3267 NEVLUNGHAMN LARVIK HELGEROA HELGEROA HAMAR LARVIK HELGEROA HELGEROA LARVIK 3294 3264 STAVERN LARVIK 4028 STAVANGER 3260 3295 0767 3295 LARVIK HELGEROA OSLO HELGEROA 3295 HELGEROA Mørjevegen 365 Tvedalen Utveien 10 Tveidalsveien 455 Tveidalsveien 356 c/o Hov regnskap og data AS, Olavsgt 2 epost epost Postboks 2020 epost epost Tveidalsveien 439 Brunlanesveien 788 Bergeskaret 1 epost Brunlanesveien 632 Tveidalsveien 453 Tveidalsveien 660 Jegersborgsgata 12 a Jerpeveien 5 f Tveidalsveien 446 Postboks 97 Bålsrød Tveidalen epost Heibergs gate 39 d Utsikten 12 3947 3295 1430 3295 3295 3256 LANGANGEN HELGEROA ÅS HELGEROA HELGEROA LARVIK 3255 Larvik 3295 3267 3260 HELGEROA LARVIK LARVIK 3295 3295 3295 3257 3269 3295 3291 3295 HELGEROA HELGEROA HELGEROA LARVIK LARVIK HELGEROA STAVERN HELGEROA 3257 3075 LARVIK BERGER 15 Hanne S Baade Tveitan Harald Svendsrud John Robert Wisting NJFF Vestfold Reidun og Kjell Åge Bålsrød Sixten Hennum Trine Elisabeth og Thomas Kleveland Vestfold fylkeskommune Ingrid Kristine Halvorsen Karin Kilset Knut Molteberg Kyrre Eggen Leif Fremming Mathe Heggelund Naturvernforbundet i Vestfold Ragnar Topper Statens vegvesen - Region sør Tvedalen velforening v/Bjørn Morgan Hansen Eldbjørg P Bjørnfeld Ivar Espelid og Anne Bjørg Tveit Merethe Fæhn Morten Berg Nye Tvedalen Vel Pia Camilla Eftedal og Martin Landgraff Aune Reidun Karlsen Simon Andersen Trond Wurschmidt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Arent Heimsjø Asbjørn Lepperød Astrid Haagensen Caroline Omlid Geir Olav Hagen Hans Henrik Auen Marianne og John Ove Karlsen Ruth Gundersen Svein Bjørnar Ludvigsen William Corneliussen Asbjørn og Tove Sandra Hurlen Dolven Bjarne Oskasin Bjørn A Johannessen Bjørn Morgan Hansen Jurate Simoniene og Aidas Simonis Knut Aares Per Einar Forberg Svein Sandene Thoralf Lanner Tom Tvedalen Tvedalen epost Helgeroveien 1037 Postboks 25 Tveidalsveien 372 epost Tvedalen Svend Foynsgt. 9 Tveidalsveien 554 epost Tveitegata 50 epost epost epost Nedre Fjellterrasse 13 epost Serviceboks 723 Stoa epost Tveidalsveien 500 Svenstuveien 3 epost epost Tvedalen Tveidalsveien 477 Tvedalen Tveidalsveien 566 epost epost epost epost Tveidalsveien 550 Karibakken 14 Tvedalen Orionvegen 98 Ollestien 5 Bålsrød Tveidalen Tveidalsveien 673 Nevlungen Tvedalen epost Hedrumveien 188 epost Tveidalsveien 454 Langholtstranda 47 Tveidalsveien 350 Sanniveien 85 Wærvågen epost 3295 HELGEROA 3267 3291 3295 LARVIK Stavern HELGEROA 3295 3126 3295 HELGEROA Tønsberg HELGEROA 3280 TJODALYNG 3157 Barkåker 4808 Arendal 3295 0781 HELGEROA OSLO 3295 3295 3295 3295 HELGEROA HELGEROA HELGEROA HELGEROA 3295 3296 3295 3942 3296 3295 3295 3296 3295 HELGEROA NEVLUNGHAMN HELGEROA PORSGRUNN NEVLUNGHAMN HELGEROA HELGEROA NEVLUNGHAMN HELGEROA 3270 LARVIK 3295 3295 3295 3267 3296 HELGEROA HELGEROA HELGEROA LARVIK NEVLUNGHAMN 16
© Copyright 2024