Planbeskrivelse med vedlegg
DETALJREGULERING POLITIGÅRDEN GRIMSTAD KOMMUNE PLANBESKRIVELSE UTBYGGER: POLITIGÅRDEN AS UTARBEIDET AV: I SAMARBEID MED DATO: 01.03.15 Revidert 06.05.15 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune PLANTITTEL: POLITIGÅRDEN TILTAKSHAVER: POLITIGÅRDEN AS KONTAKTPERSONER Helge Reme, BRG AS – tlf. 909 28 875 Tlf.: 909 28 875 / e-post: [email protected] Tor Helge Reme, BRG AS Tlf.: 913 17 888 / e-post: [email protected] Thor Usterud, Norgesgruppen AS – tlf. 957 42 899 Tlf.: 957 42 899 / e-post: [email protected] Asplan Viak AS ARKITEKT: JoB Arkitekter AS siv.ark. Jan L. Jakobsen Tlf. 934 40 492 / [email protected] REGULERINGSPLAN: Asplan Viak AS Ing. Roar Melsom - tlf. 905 14 786 Kystveien 14, serviceboks 701 Stoa 4808 Arendal Plankonstruksjon/ veiplan Asplan Viak AS Ing. Sidsel Urfjell ROS-analyse Asplan Viak AS Landskapsark. Helene Øhlenschlæger Registreringer Asplan Viak AS Landskapsark. Helene Øhlenschlæger LEVERANSE: Detaljregulering – kart Reguleringsbestemmelser Planbeskrivelse m/konsekvensutredning ROS-analyse Arkiv: O\536392 1 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune PKT 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 INNHOLD INNLEDNING.………………………….…………………………………………….. HENSIKT MED PLANARBEIDET….….………………………………………… PLANOMRÅDET ……………….…………………………………………………… PLANSTATUS OG EIENDOMSFORHOLD…………………………………. PLANFORSLAGET………………………………………………………………….. REGISTRERINGER……………..…………………………………………………… RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE………………………………………… KONSEKVENSER……………………………………………………………………. MELDING OM PLANARBEID……………………..…………………………… UTBYGGINGSAVTALE………………..………………………………………….. BEHANDLING………..………………………………………………………………. REVISJONER………..……………….……………………………………………….. VEDLEGG……………………………….……………………………………………… Asplan Viak AS 2 SIDE 3 3 4 7 11 27 31 32 35 41 41 43 44 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune 1. Innledning Forslag til detaljregulering for Politigården er utarbeidet av Asplan Viak AS i samarbeid med JoB Arkitekter v/sivilark. Jan L. Jakobsen. Oppdraget er utført for utbyggingselskapet Politigården AS. Helge Reme (BRG), Tor Helge Reme (BRG) og Thor Usterud (Norgesgruppen AS) har vært oppdragsgivers representanter. Planforslaget omfatter et ca. 11,7 daa stort område nord for Grimstad rådhus, på vestsiden av fv. 420. Planområdet Grimstad rådhus Brannstasjon Planområdet 2. Hensikt med planarbeidet Hensikten med reguleringen er å tilrettelegge for oppføring av kombinert næringsbygg med politistasjon i andre etasje og matvareforretning i underetasjen. Rutebilstasjonsbygget der politiet i dag holder til, skal bygges om til nytt bibliotek. Politiet må flytte ut fra sine nåværende lokaler i løpet av sommeren 2016. Nytt bygg skal oppføres i 2 etasjer i et første byggetrinn. Bygget dimensjoneres imidlertid for å kunne påbygges med en 3. etasje med kontorer hvis det senere blir et behov/ønske om dette. Planen hensyntar en mulig framtidig bebyggelse i 3 etasjer. Ved revisjon 06.05.15 er det i tillegg innregulert p-kjeller med ca. 35 plasser under bygget. Oppstartmøte iht. plan- og bygningslovens § 12-8 ble avholdt med administrasjonen i Grimstad kommune den 29.10.14 og melding om planarbeid sendt ut 03.11.14. Asplan Viak AS 3 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune 3. Planområdet Utbyggingsområdet Utbyggingsområdet (Google map) Byggetomta omfatter et 4 – 5 daa stort jorde nord for Grimstad rådhus, avgrenset av kommunal vei Langhaven i nord og vest, den tidligere YX-bensinstasjonstomta og kommunal parkeringsplass i øst, og rådhustomta i syd. Den kommunale parkeringsplassen vil bli innlemmet i Politigården og de ca. 40 plassene for kommunens ansatte erstattet med nye plasser, alle innenfor planområdet (etter revisjon 06.05.15). Den tidligere bensinstasjonen benyttes i dag til kiosk/gatekjøkken og bilvask, med en mindre leilighet i del av bygget. Tomten inngår i planforslaget med dagens bruk i fase 1, med mulighet for at tomten senere kan innlemmes i Politigården (fase 2). Kartet under viser gjeldende grenser i flg. kommunens eiendomsregister. Grenser mot fylkesveien og mellom eiendommene 14/62 (kommunens parkeringsplass) og 200/179 (Grimstad rådhus) mangler i kartet. Asplan Viak AS 4 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune Eiendomskart Bildet under viser tomten/planområdet til høyre for kommunal vei Langhaven. Garasjen i områdets nordøstre hjørne skal bli stående og skilles ut som egen parsell fra den eiendommen (gnr. 14/bnr. 5) som Politigården AS skal erverve. Sett fra Langhaven mot nord (22.01.15) Asplan Viak AS 5 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune Langhaven langs nordsiden av tomten. Garasjen som skal bli stående til høyre i bildet (22.01.15) Veien langs nordsiden av planområdet ut til fv. 420 blir liggende i sin helhet utenfor planområdet. Det er noe uklart om veien har status som kjørevei eller gang-/sykkelvei med mulighet for kjøring til eiendommene. Kommunens parkeringsplass mellom fv. 420 og byggetomten Grimstad kommunes parkeringsplass mellom rådhuset og den tidligere bensinstasjonstomta brukes i dag av ansatte på rådhuset. Bygningen i det nordøstre hjørnet benyttes til oppbevaring av bl.a. oppmålingsutstyr. Erstatningsplasser for kommunens ansatte håndteres i egen avtale mellom utbygger og kommunen, og forutsettes ikke å utgjøre en del av parkeringsbehovet (-kravet) for Politigården. Asplan Viak AS 6 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune 4. Planstatus og eiendomsforhold Kommuneplan Området som tas opp til regulering er avsatt til tjenesteyting i arealdelen av kommuneplan for perioden 2011 – 2023. Den opprinnelige bakgrunnen for dette har vært å sikre en framtidig mulighet for utvidelse av rådhuset. Arealdelen av kommuneplan for perioden 2011 – 2023 Bildet under viser kommuneplanens arealdel med kartløsning. Kommuneplanens arealdel med kartløsning Asplan Viak AS 7 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune Reguleringsplaner Området vest for fv. 420 inngår i reguleringsplan for Langhaven/ Biesletta vedtatt av Grimstad kommunestyre 10.04.78. I den eldre reguleringsplanen er tomten avsatt til landbruk, bensinstasjonstomta til bensinstasjon og rådhustomta med tilhørende parkering til offentlige bygninger. Kommuneplanens arealdel gjelder foran reguleringsplanen. Del av kommunal vei Hasseldalen inngår i reguleringsplan for Hasseldalen vedtatt av kommunestyret 21.03.11. Reguleringsplan for Langhaven / Biesletta vedtatt av Grimstad kommunestyre 10.04.78 Reguleringsplan for Del av Hasseldalen, vedtatt av Grimstad kommunestyre 21.03.11 Planoversikt hentet fra kommunens hjemmeside Kartet viser grenser for gjeldende reguleringsplaner i området iht. kommunens planregister. Det er usikkert hvor nøyaktig avgrensningen er når det gjelder den eldre, manuelt framstilte planen for Langhaven / Biesletta. Plangrenser for eldre reguleringsplaner Asplan Viak AS 8 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune Reguleringsplan for Fv. 420, Biesletta er utarbeidet av Statens vegvesen og vedtatt av kommunestyret i Grimstad 07.10.13. Planen omfatter utvidelse av fv. 420 med nytt sykkelfelt og nytt fortau i begge retninger. Planen viser framtidig sykkelbane med bredde 1,5 m langs kjørebanen og gangvei med bredde 2,5 meter, med en mellomliggende rabatt med varierende bredde. Langs rådhustomta og nordover fra bensinstasjonstomten er det avsatt sideareal med bredde 3,0 meter, mens strekningen forbi parkeringsplassen og bensinstasjonstomten er regulert uten sideareal. Området som er tatt opp til detaljregulering Bestemmelsesområde for midlertidig anlegg- og riggområde er regulert på deler av strekningen. Avkjørsler er vist med piler, bl.a. inngår nåværende avkjørsel til kommunens parkeringsplass i planen. Reguleringsplan for «Fv.420, Biesletta» utarb. av Statens vegvesen. Eiendommer Følgende eiendommer inngår i eller grenser til planområdet: Gnr./bnr. Hjemmelshaver Poststed Johan Ribe Hjemmelshavers adresse Arendalsveien 90 14/2 14/5 Johan Dovland Skøyenåsveien 19 686 Oslo 14/47 Birgithe Aasen Arendalsveien 31 4878 Grimstad 14/62 Grimstad kommune Postboks 123 4891 Grimstad 14/63 Katrin Pabst og Øyvind Hugsted Langhaven 10 4878 Grimstad 200/179 Grimstad kommune Postboks 123 4891 Grimstad Asplan Viak AS 9 4878 Grimstad Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune Kartet under viser eiendomsgrenser med tilhørende gnr./bnr. i flg. kommunens kartverk på nett. Eiendomsoversikt Bildet til venstre viser meldingskart med eiendomsgrenser. Eiendomskart Asplan Viak AS 10 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune 5. Planforslaget Fase 2 Forslag til detaljregulering fase 2 Asplan Viak AS 11 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune Området reguleres til kombinertområde forretning/kontor/tjenesteyting. Planen framstilles med 2 faser. I fase 1 er den tidligere bensinstasjonstomten avsatt til næring (nåværende virksomhet). En fase 2 gir mulighet for at tomten kan innlemmes i Politigården. Forslaget til detaljregulering er basert på arkitektens løsning for utforming og plassering av bebyggelse og utomhusanlegg/parkering. Et første byggetrinn omfatter lokaler for en ca. 1 200 m² stor matforretning og et mindre panlegg i første etasje og politistasjon og et disponibelt kontorareal ca. 160 m² i andre etasje og etter revisjon 06.05.15, p-kjeller med ca. 35 plasser under hele bygget. Første etasje blir liggende under bakken mot Langhaven på vestsiden, med butikkens inngang og fasade mot fylkesveien i øst. Politistasjonen får egen inngang, garasje for tjenestebiler og parkering for ansatte og publikum på øvre plan på vestsiden av bygget. Politiet og matforretningen vil ha felles avkjørsel fra fv. 420 med atkomstvei langs byggets sydfasade opp til politiets inngang og parkering. I fase 1 er bensinstasjonstomten regulert til næring, begrenset til dagens bruk. Beliggenheten helt inn til fylkesveien medfører at det ikke er tillatt å utvide eller foreta vesentlig ombygging eller renovering av bygningene. Området kan heller ikke omdisponeres til annen bruk. Ved revisjon 06.05.15 er pkjelleren er vist i eget kartvindu og krav innarbeidet i bestemmelsenes punkt 3.7. Forslag til detaljregulering fase 1 Planavgrensning Planen følger eiendomsgrensen mot eksisterende vei i nord, senter av fv. 420 i øst (regulert i plan for Biesletta), rådhusets nordfasade i syd og senter av kommunal vei Langhaven i vest. Eiendomsgrensen mot rådhuset justeres på grunnlag av vedtatt plan. Asplan Viak AS 12 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune Kunngjøring om planarbeid omfattet hele rådhustomten med tilhørende parkering og kommunale veier Langhaven og Arendalsveien rundt rådhuset. Merknadene fra beboere i området gjelder i hovedsak innvendinger mot mer trafikk på det interne veinettet. Bilde innsendt av Ole B. Åkre i e-post 30.11.14 På det tidspunkt melding om planarbeid ble sendt ut, forelå det en mulighet for at noe av trafikken til og fra Politigården ville komme til å benytte Langhaven. Den løsningen som er valgt forutsetter at all trafikk både til politiet, matvarebutikken og en evt. seinere tredje etasje med kontorer, skal benytte atkomsten direkte fra fylkesveien. Planavgrensningen er derfor innsnevret til å gjelde kun «prosjektområdet». Framstilling Planforslaget er framstilt som detaljregulering etter plan- og bygningslovens § 12-3. Ved endring av loven 01.01.15 er begrensningen på 5 år for varighet av private detaljreguleringer erstattet med ny § 12-4 med følgende ordlyd: «Er bygge- og anleggstiltak som hjemles i plan fremmet med bakgrunn i privat reguleringsforslag etter § 12-11, ikke satt i gang senest 10 år etter at planen er vedtatt, skal kommunen før avgjørelse av byggesøknad for nye utbyggingsområder etter planen, påse at planen i nødvendig grad er oppgradert. Tiltakshaver er ansvarlig for å skaffe nødvendige opplysninger og dokumentasjon for kommunens vurdering.» Arealer Planforslaget omfatter et område på totalt 11,66 daa, fordelt slik på de ulike formålene: Formål Forretning /kontor/tjenesteyting Boligbebyggelse (garasje) Administrasjon Samferdselsanlegg Sum Asplan Viak AS Areal i m² Fase 1 Fase 2 6,14 7,53 0,17 0,17 0,65 0,65 4,70 3,31 11,66 11,66 13 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune Tillatt utnyttelse og høyder Tillatt utnyttelse er angitt med byggegrenser, tillatt bruksareal (BRA) og tillatt høyde. Bruksareal er definert slik i veileder T-1459: «Bruksareal for bebyggelse på en tomt angis i m² og skrives BRA = … m². Bruksareal for bebyggelse på en tomt beregnes med utgangspunkt i Norsk Standard NS 3940, dog slik at parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget etter § 3-12. Dette innebærer at nødvendig parkeringsareal regnes med ved beregningen av BRA. I tillegg gjelder følgende: - For bygninger med etasjehøyde over 3,0 m, beregnes bruksareal som om det var tillagt et horisontalplan for hver 3. m. Det kan fastsettes i bestemmelsene til arealplan at bruksarealet skal regnes uten tillegg for tenkte plan. - Bruksareal for parkering under terreng, se § 3-8.» Med «nødvendig antall» menes det kravet som er fastsatt som minimum parkeringskrav i planbestemmelsene. Parkeringsplasser som avsettes med eget reguleringsformål skal ikke inngå i beregningsgrunnlaget. Parkeringsplassene skal medregnes i BRA med 20 m² pr. plass. Bebyggelse under bakken skal i flg. forslaget til reguleringsbestemmelsene ikke medregnes i tillatt bruksareal. Parkeringskjeller og boder bak butikklokalene utgjør ca. 400 m² BRA. Bruksarealet for bebyggelsen utenom p-kjeller utgjør til sammen ca. 4 100 m² fordelt slik på hver etasje (avrundet): Etasje Totalt BRA i m² Ekskl. p-kj. 1. etg. 2. etg. 1 800 1 500 1 400 1 500 Sum 3. etg. 3 300 1 200 2 900 1 200 Sum 4 500 4 100 Første etasje utgjør en BRA på ca. 1 800 m² medregnet parkeringskjeller og boder under bakken bakenfor butikklokalene. Vi har lagt til grunn at ca. 400 m² BRA skal holdes utenfor ved beregning av tillatt BRA. Tillatt BRA er fastsatt til 5 200 m² medregnet parkering. I bestemmelsene er størrelsen på forretning i området begrenset til 1 500 m² BRA. Jfr. regionale planbestemmelser om at det ikke tillates etablert handelsvirksomhet med et samlet areal på mer enn 3 000 m² utenfor sentre som er definert i regional plan. Tillatt høyde er oppgitt i koteverdi som maks gesimshøyde. Bygget er plassert med gulv i første etasje på k. + 22,1 og en total høyde på 12,5 meter. Maks gesimshøyde er satt til k +35,5, med mulighet for at tekniske installasjoner og mindre takoppbygg kan gå inn til 2,0 meter over. Avstand senter av fv. 420 til fra byggegrense for bebyggelsen utgjør ca. 57 meter. Asplan Viak AS 14 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune Snitt 2 Snitt 4 Snitt 4 Snittene gjennom området i østvest-retning (på neste side) viser nåværende og framtidig situasjon med et planlagt bygg i 3 etasjer, med plassering av første etasje på k + 22,10. Snitt 2 Stiplet linje angir regulert maks. gesimshøyde. Med denne høydeplasseringen korresponderer politiets garasjer i andre etasje med tilliggende vei Langhaven. Snitthenvisning Utvidelse med p-kjeller (ved revisjon 06.05.15) vil ikke påvirke byggets plassering eller høyder. Asplan Viak AS 15 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune Snitt – dagens situasjon Snitt – framtidig situasjon (uten p-kjeller) Avkjørsel/atkomst Området skal ha en felles avkjørsel fra fv. 420, omtrent i det nåværende avkjøringspunktet til kommunens parkeringsplass. Atkomsten vil bli etablert med fortau fra fylkesveien og inn til butikkens inngangsparti. Atkomsten videreføres opp til politistasjonen langs byggets sydfasade, med et 2 meter bredt fortau mellom kjøreveien og fasade. Hushjørnet ved inngangen til butikken i første etasje er trukket inn for å oppnå bedre sikt for kjørende ned fra politiets parkeringsplasser. Utsnitt fase 1 Asplan Viak AS Det kan være aktuelt å flytte avkjørselen fra fv. 420 i forbindelse med evt. senere oppføring av en tredje etasje. Alternativ avkjørsel er vist med pil på plankartet og mulighet for flytting hjemlet i bestemmelsene. 16 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune Avkjørsel til bensinstasjonstomten er regulert med 2 avkjørsler i fase 1, i tråd med någjeldende reguleringsplan for Biesletta. Det er usikkert om den løsningen som er vist med et gjennomgående sykkelfelt og fortau kan etableres i fase 1 på grunn av den trange plassen mellom eksisterende bebyggelse og fylkesveien. I fase 2 er de to avkjørslene til bensinstasjonstomten tatt ut, med rekkefølgekrav til gjennomføring av fortau og sykkelfelt. Utsnitt – fase 2 Løsninger i forhold til avkjørsler, fortau og sykkelbane mv. ble gjennomgått med vegvesenet i et møte på vegkontoret 12.11.14. Atkomsten til politiet langs sydfasaden er vist med en kjørebanebredde på 4,5 meter og en stigning på ca. 8 %. Høydeforskjellen mot rådhuset, rådhusets parkeringsplass og kommunal vei Langhaven tas opp med forstøtningsmur, i prinsippet som vist på snittene under. Snitt A – A Snitt A - A er tatt på det smaleste stedet, gjennom hjørnet på rådhuset. Jfr. snitthenvisning. Asplan Viak AS 17 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune Snitt B – B er vist i svingen rundt byggets sydvestre hjørne. Snitt C – C er vist litt lenger opp, ved inngangen til politistasjonen.t Snitthenvisning Snitt B - B Snitt C - C Asplan Viak AS 18 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune Atkomsten opp til politiets parkering er dimensjonert for lastebil (LL) bl.a. med tanke på tilgangsmulighet for brannbil. Sporing liten lastebil Den regulerte avkjørselen/atkomsten vil normalt også være uttrykningsvei for politiet. Kravet om minst én alternativ utkjøringsmulighet ved utrykning er ivaretatt ved det anlegges en direkte utkjørsel fra garasjeområdet til kommunal vei Langhaven på vestsiden (markert med rød ring), som i praksis gir 3 muligheter for videre utkjøring på åpne veier ut til fv. 420. Utkjørselen til Langhaven stenges for ordinær trafikk med skilting. Pilene viser mulige alternative utkjøringer på fv. 420 for politiet i en utrykningssituasjon. Oversiktskart Asplan Viak AS 19 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune Parkering I kommunens vedtekter/bestemmelser til kommuneplanens arealdel er kravet til parkering satt til 1 plass pr. 50 m² BRA for forretnings- og kontorbebyggelse. På grunn av områdets sentrale lokalisering mener vi det er grunnlag for å kunne redusere parkeringskravet noe og har foreslått at kravet settes til 1,0 plass pr. 75 m² BRA. Etasjer Utregning p-pl. 1. etg. 2. etg. Sum 1. – 2. etg. 3. etg. Sum 1. – 3. etg. 1 400 : 75 1 500 : 75 19 20 39 16 55 1 200 : 75 BRA i m² x 20 = 380 x 20 = 400 780 x 20 = 320 1 100 Tabellen viser antall parkeringsplasser og plassenes BRA-bidrag. P-kjeller er ikke medtatt i oversikten. Disse plassene medregnes ikke i parkeringsdekningen. Sirkelen viser nødvendig manøverareal for varetransport. Veien på nordsiden er tatt ut av planforslaget. Arkitektens situasjonsplan – fase 1 (tidlig versjon) Tabellen på neste side viser tilgjengelige p-plasser i fase 1 og fase 2 iht. illustrasjonsplanen. Parkeringsplassene til matbutikken anlegges med bredde 2,70 meter. Ved gjennomføring kan både antall p-plasser og organisering/disponering av parkeringsplassen avvike fra den illustrerte løsningen. Avstanden fra senter fv. 420 til parkeringsplassene mot veien varierer mellom 9,0 og 11,8 meter. Asplan Viak AS 20 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune Antall tilgjengelige plasser utgjør (med forslag til HC-plasser i parentes): Område Fase 1 Fase 2 Hovedplassen foran butikken (kunder) (3) 54 (3) 98 9 9 Publikumsplasser ved inngangen til politistasjonen (1) 5 (1) 5 Foran politigarasjene (ansatte i politiet) (1) 8 (1) 8 26 26 (5) 102 (5) 146 Langs tomtegrensa mot nord (evt. butikkansatte) I p-kjeller i underetasjen Sum De ca. 40 plassene som kommunen disponerer i dag i området skal i flg. egen avtale med kommunen erstattes innenfor planområdet. Jfr. vedtak kommunestyret 29.04.15 og revisjon av planforslaget 06.05.15. Varelevering Varemottaket til matbutikken er plassert i det nordvestre hjørnet, med en avskjermet rampe som reduserer innsyn og støyulemper for omgivelsene. Atkomst og snuareal er dimensjonert for semitrailer med 15,5 meter lengde. Sporingstegning viser bilens kjøremønster inn til og ut fra varemottaket. Varelevering skjer normalt utenom de tidene på døgnet med mye trafikk til butikken. Sporing for semitrailer Asplan Viak AS 21 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune Sykkelbane og fortau I den vedtatte reguleringsplanen for fv. 420 Biesletta er fylkesveien regulert med et sammenhengende 1,5 meter bredt sykkelfelt langs kjørebanen og et 2,5 meter bredt fortau på innsiden. Avkjørsler er regulert med piler. På strekningen langs bensinstasjonstomten og kommunens parkeringsplass er fylkesveien regulert uten sideareal. I møte med vegvesenet den 12.11.14 ble det enighet om å anlegge fortau uten rabatt mot sykkelfeltet på strekningen fra kryss med Langhaven og sydover til bussstoppet syd for rådhuset. Vegvesenet ønsker/krever at fortau og sykkelfelt anlegges samtidig med utbygging av Politigården. Samtidig gjennomføring er fastsatt ved rekkefølgekrav. Sannsynligvis må det etableres en midlertidig løsning gjennom bensinstasjonstomten på grunn av plasshensyn. Midlertidig løsning avtales nærmere med veimyndighet i forbindelse med gjennomføring. Reguleringsplan for «Fv.420, Biesletta» Tilgjengelighet /universell utforming Parkeringsplasser, kommunikasjonsveier, planløsninger mv. vil bli utformet i tråd med kravene til tilgjengelighet og universell utforming i TEK10. Asplan Viak AS 22 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune Illustrasjonsplan Illustrasjonsplan fase 2 Asplan Viak AS 23 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune Illustrasjonsplanen viser bebyggelse iht. tegninger fra arkitekt, og en mulig løsning for parkering og disponering av uteområdene. Illustrasjonsplan fase 1 Tilpassing til omkringliggende terreng og anlegg må fastsettes ved prosjektering og gjennomføring. Forstøtningsmurer skal oppføres i naturstein. Forstøtningsmur må settes ved garasjen i nordvestre hjørnet og langs atkomstveien opp til politiet, mot hagen foran rådhuset. Mulig sykkelparkering for politiet er vist på plantegningen fra arkitekt. Sykkelparkering for butikken og kontorene i en evt. en tredje etasje etableres ved inngangssone iht. krav i bestemmelsene. Asplan Viak AS 24 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune Arkitekttegninger Bildene viser foreløpige plantegninger for bebyggelsen utarbeidet av JoB Arkitekter AS. Første etasje viser butikk med tilhørende birom, p-kjeller med 26 parkeringsplasser med tilhørende boder og trapperom. Plan 1. etasje Andre etasje omfatter politistasjon med garasjer og fasiliteter som politiet har behov for. Et ca. 160 m² stort areal i den søndre delen av bygget (blått) er disponibelt for utleie. Plan 2. etasje (innredet for politiet) Asplan Viak AS 25 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune En evt. senere tredje etasje nyttes til kontorer. Fasadene under viser et bygg i 3 etasjer sett fra nord og vest. Fasaden mot nord viser varemottaket og porten inn til pkjeller under bakken i den vestre delen. Fasaden mot vest viser trappeog heisrom med inngang til politiet og evt. til en tredje etasje. Ved påbygging med en tredje etasje kan det også være aktuelt å etablere et en egen inngang på østfasaden. Plan 3. etasje (med forslag til innredning) . Fasade mot nord Fasade mot vest Asplan Viak AS 26 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune 3D-illustrasjon av planlagt bebyggelse gir en indikasjon på bygningens volum og proporsjoner. Fasadematerialer, farger, vindusinndeling mv. fastsettes ved prosjektering. 3D-modell (tidlig utkast) 6. Registreringer Naturmiljø Det foreligger to registeringer med rødlistearter innenfor planområdet, småslamander og husbukk. Begge er vist med «grå firkant» der symboliserer funnstedets presisjon er noe upresis. Småsalamander NT – nær truet Asplan Viak AS 27 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune Illustrasjonen viser et utsnitt fra Miljødirektoratets naturbase, hvor planområdet for Politigården er fremhevet med rødt. Rødlisteregistreringen for salamander er vist på jordet nord for Grimstad rådhus. Miljødirektoratets naturbase viser en registering av rødlistearten, Triturus vulgaris; småsalamander. Arten har status som NT (nær truet). ID nummer BA00069008. Registreringen er datert den 01.0.1.1996 på adressen Furuliveien 8 i Grimstad, mens punktmerket i Naturbasen ligger på gnr./bnr. 14/5 i Grimstad. Se kartskissen under. Faktaarket fra Naturbasen har følgende note: «I denne lille og grunne dammen ble det 22. mai 1996 registrert den høyeste tettheten av liten salamander i hele undersøk» Adressen som oppgis for registeringen er oppe i boligområdet, Furuliveien 8, merket med rødt hus. Furuliveien 8 Punktmerket for registreringen av arten angis på gnr/bnr 14/5, prosjektområdet for «Politigården». Gnr/bnr 14/5 I notat datert 15.01.15 til Fylkesmannen i Aust-Agder har vi konkludert slik: «Dersom arten er observert på eiendommen, er det nærliggende at anta, dette har vært et yngre og ennå ikke kjønnsmodent individ som i hovedsak lever på land, hvor de iflg. Norsk Naturarv kan vandre opptil en kilometer vekk fra gytedammen. Ingerdammen der er en kjent gytedam ligger ca. 700 meter fra prosjektområdet, målt gjennom grønne områder. Etter vårt skjønn, kan det derfor ikke ses at en utbygging innenfor planområdet vil medføre nedsatte leveområder for arten Triturus vulgaris, liten salamander. De nødvendige naturforutsetninger som arten krever for at kunne formere seg, legge egg og vokse opp ikke kan ses at være tilsted på eiendommen gnr/bnr 14/5.» Notatet ble sendt til Fylkesmannen i Aust-Agder i e-post 16.01.15. Fylkesmannens Miljøvernavdeling skriver følgende i brev av 10.02.15: Asplan Viak AS 28 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune Husbukk VU – sårbar Illustrasjonen viser et utsnitt fra Miljødirektoratets naturbase, hvor planområdet for Politigården er fremhevet med rødt. Rødlisteregistreringen for husbukk er vist på taket av Grimstad rådhus. På taket av Grimstad rådhus er det oppgitt funn av insektet husbukk (Hylotrupes bajulus), som ifgl. Miljødirektoratets naturbase er en sårbar rødlisteart (VU). Observasjonen er gjort av Per Knudsen i 1968 og skal være identifisert av Lars Ove Hansen i 2012. Det ses bort fra registreringen, da den er tilbake til 1968 og vist med firkanten, som symboliserer funnstedets presisjon er noe upresis. Husbukk er i tillegg et insekt der kan fly. Rådhuset er et mursteinsbygg og har ikke kvalitetene til leveområdene for husbukk. Husbukk betraktes også som et skadedyr og en uønsket art i et område med mange eldre trehus. Kulturminner Arkeologisk registrering ved maskinell sjakting den i uke 48 i 2014 har avdekket et bosetnings- og aktivitetsområde fra overgangen mellom yngre steinalder og bronsealder. Fornminnet består av kokegrop og dyrkningsflate. Fornminnet er automatisk fredet. Tilsvarende registrering og funn er lokalisert om lag 60 m nord i forbindelse planlegging av gang-/sykkelvei forbi planområdet. Her ble det blant annet avdekket bosetningsspor i flere sjakter på jordet. Asplan Viak AS 29 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune Funnstedet med sikringssone er avmerket i plankartet med bestemmelsesområde #91. Det legges til grunn at funnet vil bli frigitt - evt. mot utgraving - i forbindelse med offentlig ettersyn. Se uttalelser til offentlig ettersyn. Grunnforhold Grunnen i området består av løsmasser i form av tykk havavsetning. 7. Risiko- og sårbarhetsanalyse Risiko- og sårbarhetsanalyse er utarbeidet Asplan Viak AS v/landskapsarkitekt Helene Øhlenschlæger og følger som eget vedlegg til planbeskrivelsen. Analysen datert 15.02.15 gir følgende oppsummering: Asplan Viak AS 30 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune Tabell 1 Sammenfatning av risikovurderingene Konsekvens: 1. Ubetydelig Sannsynlighet: 2. Mindre 3. Alvorlig alvorlig 4. Svært sannsynlig 4. alvorlig Svært 13 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 40 6,10, 31, 33, 45 1. Lite sannsynlig 1 46 49 Planområdet er av begrenset størrelse og dermed oversiktlig. En har kartlagt en mulig hendelse som er potensielt svært alvorlig/lite sannsynlig. Ref hendelse 1, Masseras/-skred, utglidning. Planområdet består av tykke havavsetninger som kan inneholde silt og leire. Ref hendelse 6, Radongass. Byggeteknisk forskrift, 2010 setter krav til radonforebyggende tiltak for slik at radonkonsentrasjonen i inneluft generelt ikke overstiger 200 Bq/mᵌ. Bygninger beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen, og skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres om radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m3. Ref hendelse 10, Sårbar fauna. Miljødirektoratet har registeret et yngleområde for «Liten salamander» Fylkesmannen har i brev av 26.11.2014 bedt om det gjøres utredninger for forekomsten av arten. Dette forelegger i et eget dokument datert 15.01.2015 «Utredning av forekomst av salamander». Utredningen er kommet frem til følgende konklusjon: «Dersom arten er observert på eiendommen, er det nærliggende at anta, dette har vært et yngre og ennå ikke kjønnsmodent individ som i hovedsak lever på land, hvor de ifgl. Norsk Naturarv kan vandre opptil en kilometer vekk fra gytedammen. Ingerdammen der er en kjent gytedam ligger ca. 700 meter fra prosjektområdet, målt gjennom grønne områder. Etter vårt skjønn, kan det derfor ikke ses at en utbygging innenfor planområdet vil medføre nedsatte leveområder for arten Triturus vulgaris, liten salamander. De nødvendige naturforutsetninger som arten krever for at kunne formere seg, legge egg og vokse opp ikke kan ses at være tilstede på eiendommen gnr/bnr 14/5.» I «Svar på utredning av forekomst av salamander - reguleringsplan for Politigården – Grimstad» datert 10.02.2015 fra Fylkesmannen, konkluderes følgende: «Fylkesmannen har lest og vurdert utredningen som forelegger og mener at den er utdypende nok for at en kan vurdere planområdet som lokalitet for liten salamander. Fylkesmannen er enig i konklusjonen om at planområdet ikke har naturkvaliteter som tilsier at området er levested og yngleområde for liten salamander». Asplan Viak AS 31 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune Ref hendelse 13, Fornminner. Kjent automatisk fredet fornminne. Lokalitets ID:180147. Registering ved maskinell sjakting i uke 48 2014 ble det funnet et bosetningsaktivitetsområde fra overgangen mellom yngre steinalder og bronsealder. Fornminnet består av kokegrop og dyrkningsflate. Tilsvarende registrering og funn er lokalisert om lag 60 m nord for planområdet. Det er blant annet avdekket bosetningsspor i flere sjakter på jordet. Løses ved utforming av planen. Ref hendelse 31. Støy og støv fra trafikk. Planområdet ligger ved fv. 420 som er en av innfartsveiene til Grimstad. I 2011 var årsdøgntrafikken (ÅDT) på 6160 på Andelen av tunge kjøretøy var 6 %. Fartsgrensen er 50 km/t forbi planområdet. Ref hendelse 33. Forurenset grunn. Det har tidligere vært bensinstasjon på området. En kan derfor ikke utelukke forurensning i grunnen. Ref hendelse 40. Medfører planen/tiltaket støy og støv fra andre kilder. Levering til dagligvareforretning vil kunne medføre støy for nærliggende boliger. Ref hendelsene 45, ulykke i av-/påkjørsler. Risikobildet karakteriseres som for trafikk generelt og blir behandlet som del av det ordinære planarbeidet. Ref hendelsene 46, ulykke med gående/syklende. Det er gang- sykkelveg langs fv. 420 som må krysses for å komme til politigården/dagligvare forretning. Ref hendelse 49, er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? Kan ikke utelukkes, men sannsynligheten vurderes som svært liten. En kjenner ikke til hendelser hvor anslag mot lokale offentlige kontorer har medført vesentlig materiell skade. 8. Konsekvenser Estetikk Av Asplan Viak AS Planområdet er del av et åpent åkerlandskap. Stedsanalysen for Grimstad sentrum peker på at kulturlandskapet på Biesletta er et av to gjenværende større jordbruksområder i de sentrumsnære områdene. Gården Naxbie er en av de siste sentrumsnære gårdene i Grimstad hvor det drives allsidig gårdsdrift, og som representerer en kontinuitet i kulturlandskap som strekker seg over mange hundre år, sannsynligvis flere tusen år. Tiltaket vil medføre ny bebyggelse som reduserer omfanget av kulturlandskapet, noe som er i tråd med kommuneplanens arealdel. Virkingen vurderes til å være begrenset da eksisterende bebyggelse på sletta har redusert verdien av landskapet for planområdet. Nytt bygg vil bli plassert på linje med rådhuset slik at de to byggene vil utgjøre en helhet når det gjelder bygningenes høyde og volum. Disse to byggene vil imidlertid representere noe vesentlig annet enn kulturlandskapet og villabebyggelsen som omkranser planområdet. Asplan Viak AS 32 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune Virkningen av dette vil kunne dempes ved at det etableres vegetasjon som hindrer innsyn til parkeringsplasser og relativt store bygningsvolum. Eget notat fra arkitekt ettersendes. Ved revisjon 06.05.15 er bestemmelsenes punkt 3.5 supplert med punkt 4. kommunestyrets vedtak av 29.04.15. Grunnforhold Utbygger er kjent med grunnforholdene i området og er forberedt på at det bygget må peles til fast grunn. Nærmere undersøkelser vil bli utført og valg av fundamenteringsmåte avklart i forbindelse med teknisk prosjektering. Tekniske forhold Kommunale hovedledninger gjennom området vil bli hensyntatt og evt. sanert og lagt om i forbindelse med utbygging av området. Ledningskart hentet fra kommunens kartregister Forurensing Bestemmelsene til planen stiller krav om undersøkelser mht. forurensing i grunnen og om håndtering av evt. forurenset grunnmasser. Asplan Viak AS 33 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune Støy Vegvesenets støykart Planlagt bebyggelse er plassert med det nærmeste hjørnet ca. 57 meter fra senter av fylkesveien. Vegvesenets overordnede støysonekart viser at området i liten grad er eksponert for veitrafikkstøy. Vi har derfor konkludert med at det ikke er behov for en egen støyutredning i dette tilfellet. Energi Eget energinotat datert 24.02.15 følger som vedlegg til planbeskrivelsen. Klima Politihuset ligger langs Arendalsveien/fv. 420, i gangavstand fra Grimstad sentrum. Det er gang- sykkelveg langs Fv. 420, som er hovedkollektivaksen mellom Grimstad og Arendal. I tillegg er det trygg atkomst for myke trafikanter via Kirkegaten/Langhaven. Samlokalisering av rådhus og politistasjon vil bidra til å styrke kollektivaksen og sikre fremtidig tilgjengelighet med kollektivtransport for publikum. Det er busstopp ved rådhuset. Beliggenheten av det nye politihuset er svært gunstig i forhold til målet om å redusere behovet for transportarbeid. Asplan Viak AS 34 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune 9. Melding om planarbeid Oppstartmøte etter plan- og bygningslovens § 12-8 ble avholdt med Grimstad kommune den 29.10.14. Fra tiltakshaver deltok Helge Reme (BRG AS), Thor Usterud (Norgesgruppen AS, Helge Reme (BRG AS) og Roar Melsom (Asplan Viak AS). Fra Grimstad kommune deltok Heidi Sten-Halvorsen. Melding om oppstart av planarbeid ble annonsert i Grimstad Adressetidene og melding sendt ut ved brev av 03.11.14 med høringsfrist 01.12.14. Det er ikke stilt krav om konsekvensutredning til planarbeidet. Hovedinnholdet i de mottatte merknadene er referert og kort kommentert av Asplan Viak (i kursiv). Asplan Viak AS 35 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune Listen under viser hjemmelshavere som har fått tilsendt melding i brev. Hjemmelshavere pr. 30.10.14 Følgende merknader er mottatt av Asplan Viak: Aust-Agder fylkeskommune – brev datert 04.11.14 Skriver at det er nødvendig å foreta grundigere undersøkelser etter automatisk fredede kulturminner i området og vedlegger kostnadsoverslag for registreringsarbeidet. Asplan Viak: Registreringsarbeidet er utført. Aust-Agder fylkeskommune – e-post 04.12.14 Har ingen vesentlige merknader til oppstartmeldingen. Det forutsettes at det blir tatt tilbørlig hensyn til universell utforming av bygninger og det tilhørende uteareal, og at formål forretning planlegges i tråd med regional plan for senterstruktur og handel. Asplan Viak AS 36 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune Seksjon for kulturminnevern har gjennomført arkeologiske undersøkelser på stedet. Asplan Viak: Fylkeskommunens krav er ivaretatt i planforslaget. Aust-Agder fylkeskommune – e-post 04.12.14 Kulturminnevernseksjonen skriver at fylkeskommunens foreløpige vurdering er at omfanget av funnene som ble gjort ligger innenfor fylkeskommunens rammer for delegert myndighet i forhold til frigiving/dispensasjon fra den automatiske fredningen. Frigiving av fredede kulturminner kan først skje når planen ligger ute til offentlig ettersyn. Fylkeskommunen har sikret seg kullprøver av dyrkingslaget og av kokegropene. Asplan Viak: Funnstedet er avmerket på plankartet med bestemmelsesområde. Statens vegvesen, region sør – brev datert 01.12.14 Vegvesenet viser til Aust-Agder fylkeskommunes «Retningslinjer for behandling av avkjørsels- og byggegrensesaker». Ved nye kryss/avkjørsler eller ved utvidet bruk av eksisterende kryss og avkjørsler settes krav til utforming iht. vegvesenets håndbøker. Om atkomsten til noen deler av planområdet legger opp til større trafikkmengde enn 50 kjt./døgn må atkomsten fra fylkesveien dimensjoneres som kryss. Det bør være minimum 50 meter mellom kryssene. Det må vurderes hvordan man kan redusere antall avkjørsler fra fv. 420. Sikt i kryssene skal utformes i samsvar med krav gitt i håndbok N100. Vegvesenet forutsetter at arealbruken i sykkelplanen for Biesletta innarbeides i planforslaget. Eventuelle endringer i gang-/sykkelveiløsningen må tas opp som egen sak i planprosessen. Asplan Viak: Løsningen i planen er etter vårt skjønn i tråd med de avklaringer som ble gjort med vegvesenet i møte på vegkontoret 12.11.14. Fylkesmannen i Aust-Agder – brev datert 04.01.13 Miljøvernavdelingen viser til regionale planbestemmelser om at det ikke tillates etablert handelsvirksomhet med et samlet bruksareal på mer enn 3 000 m² utenfor sentre definert i regional plan. Det vises videre til registrering av yngleområde for småsalamander med A-verdi – svært viktig. Småsalamander er en rødlistet art vurdert som nær truet. Det må gjøres utredninger av denne forekomsten i forbindelse med planarbeidet og konsekvensene for lokaliteten som følge av utbyggingen må vurderes. Asplan Viak AS 37 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune Miljøvernavdelingen minner om kravene til universell utforming for bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten, dvs. publikums- og arbeidsbygninger. Avdeling for Samfunnssikkerhet og beredskap viser til plan- og bygningslovens § 4-3 om krav til risiko- og sårbarhetsanalyse. Asplan Viak: Tas til etterretning. Utredning når det gjelder småsalamander-registering er utført og avklart med fylkesmannen. Agder Energi – brev datert 27.11.14 Skriver at det innenfor reguleringsområdet ligger 2 høyspentkabler som bl.a. forsyner fram til nettstasjon i Grimstad Rådhus. Det må settes av plass til ny nettstasjon for strømforsyning til bygget, enten en frittstående nettstasjon eller en nettstasjon i bygget. Asplan Viak: Det er ikke tatt stilling til om nettstasjon skal settes inne i bygget eller ute. Bestemmelsene gir mulighet for at nettstasjon kan plasseres på hensiktsmessig sted innenfor planområdet. Grimstad brann- og feiertjeneste – brev datert 11.11.14 Skriver at byggverk og uteområder må legges til rette for deres kjøretøy og høyderedskap. Dersom det skal etableres parkeringskjeller som er forskjøvet i forhold til bygningskroppen, må dekket dimensjoneres for deres kjøretøy. Slokkevannkapasiteten må minst tilsvare 50 l/s fordelt på minst to uttak. Uttak må plasseres mellom 25 og 50 meter fra hovedangrepsvei og ellers slik at alle deler av bygget er dekket. Asplan Viak: Tas til etterretning. Katrine og Gunnar Edvard Nielsen Gundersen, Langhaven 3B – brev datert 30.11.14 Merknaden gjelder først og fremst trafikk på Langhaven. Gundersen ber av hensyn til sikkerheten for myke trafikanter om at trafikken på baksiden av rådhuset holdes på et absolutt minimum og at det ikke beregnes annen kjøring via Langhaven enn alternativ utrykningsvei for politiet. Rådhusets parkeringsplass fungerer på ettermiddag og kveldstid som et «luftig uterom» for beboerne på Langhaven. Det er viktig at dette åpne rommet bevares og at treet på plassen blir stående. Asplan Viak AS 38 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune Det er ønskelig at arealet ikke blir en riggplass mens arbeidene på Politigården pågår. Fra boligen på Langhaven 3B er det hyggelig utsikt i retning nord utover jordene langs fv. 420. Gundersen ønsker derfor ikke et bygg på tomten i det hele tatt, men dersom det likevel kommer er det ønskelig at bygget plasseres lengst mot sørøst og at det begrenses til 2 etasjer. Asplan Viak: Planforslaget legger ikke opp til mer trafikk på Langhaven. Det er heller ikke sannsynlig at parkeringsplassen ved rådhuset vil benyttet til riggplass. Plasseringen av nytt bygg vil sannsynligvis ta en del utsikt fra Langhaven 3B mot nord. Tomtens arrondering og funksjonsmessige hensyn gjør at det ikke er andre plasseringsmuligheter på tomten. Birgitte Aasen, Arendalsveien 31 – brev datert 01.12.14 Skriver at hele hennes eiendom er tatt med i planområdet. Forventer at planarbeidet ikke på noen som helst måte griper inn i eiendommen. Asplan Viak: Eiendommen inngår i reguleringsplanen med nåværende virksomhet/situasjon i fase 1. Beliggenheten nær fylkesveien medfører at eiendommen ikke kan videreutvikles eller omdisponeres til annen virksomhet. Bestemmelsene gir mulighet for at nåværende bruk kan fortsette, alternativt at eiendommen innlemmes i Politigården. Asle og Gunn Kristin Pedersen, Kirkegaten 36 – brev datert 30.11.14 Opplyser at det allerede i dag er stor trafikk inn fra Arendalsveien mot Kirkegaten og at beboerne har gjort flere henvendelser til kommunen om skilting og farshumper. Ber om at nytt bygg plasseres lengst mulig ut mot Arendalsveien, og anmoder om at treet på parkeringsplassen ved rådhuset beholdes. Uoversiktlige avkjørsler langs eiendommen 14/62 og 14/47 må utbedres og samles i en felles atkomst. Asplan Viak AS 39 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune Rabatt mellom kjøreveien og gang-/sykkelvei på Biesletta må videreføres forbi eiendommene 14/47 og 14/62 slik at gang-/sykkelveien blir tryggere og med færre kryssende atkomstveier. Asplan Viak: Kommunale veier Arendalsveien og Langhaven og området rundt på syd- og vestsiden av rådhuset er holdt utenfor planområdet. Utbygging av Politigården generer ikke mer trafikk via Langhaven. Øvrige kommentarer er delvis imøtekommet i planforslaget. Johan Ribe – e-post 02.12.14 Skriver at det ikke er inngått avtale om regulering av hans eiendom, og forutsetter derfor at hverken deler av eiendommen blir regulert eller at det er snakk om utvidede bruksrettigheter som følge av reguleringen. Asplan Viak: Ribe’s eiendom er ikke medtatt i planen. Det er heller ikke lagt opp til bruk av veien langs nordsiden av planområdet (Langhaven). Ole B. Åkre, Langhaven 1F – e-post 30.11.14 Ønsker at bygget plasseres så langt ut mot Arendalsveien som mulig, at balkonger og uteområder plasseres på en måte som ikke sjenerer fastboende og at glassflater tar hensyn til at ikke fastboende blir blendet. Det er et sterkt ønske at atkomsten til området legges direkte fra Arendalsveien og ikke via Langhaven. Kommunen bør sørge for gratis parkeringsplasser for innbyggerne i området og legge opp til ladestasjoner for å møte framtidens behov. Kommunen bør legge mindre beslag på parkeringsplasser og oppfordre sine ansatte til å benytte buss og sykkel til jobb. Det er viktig med god belysning i området langs gangveien og det bør utredes bruk av fartsdumper i gangveien for å sikre myke trafikanter. Asplan Viak: Merknader som gjelder trafikk og tiltak på Langhaven er ikke relevante for plansaken som følge av at disse området er utelatt i reguleringen. Utbygging av Politigården vil ikke utløse mer trafikk på det interne veinettet. Plasseringen og utforming av bygget er bestemt av Asplan Viak AS 40 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune mange hensyn bl.a. tomtestørrelse og -utforming, funksjonskrav, parkering, varelevering, terrengforhold mv. Det er ikke mulig å plassere bygget lenger ut mot fv. 420. Kathrin Pabst/Øivind Hugsted Har ingen vesentlige innvendinger til foreslått arealbruk, men forventer – siden formålet matforretning ikke inngår i formålet tjenesteyting - at det tas hensyn til de nærliggende boligområdene ved at det ikke etableres en «bakside» av bygget som preges av støy og forsøpling. En matbutikk vil generere trafikk og støy i forbindelse med varelevering som vil være særlig uheldig tidlig på døgnet. Det er avgjørende at varemottaket skjermes for omgivelsene og legges slik at støy begrenses. F.eks. en åpen rampe for varemottak vil være uakseptabelt. Asplan Viak: Varemottaket er plassert på nordsiden av bygget, med avskjermet rampe. Garasjen i nordvestre hjørnet av planområdet vil også dempe for innsyn fra boligen til Pabst/Hugsted. 10. Utbyggingsavtale Varsel om oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale ble annonsert samtidig med planarbeidet. Det legges til grunn at forhandlinger om utbyggingsavtale gjennomføres parallelt med videre den planprosessen. 11. Behandling Innsending Planforslaget er innsendt til behandling i e-post 01.03.15. Teknisk utvalg 17.03.15 Teknisk utvalg behandlet planforslaget første gang i møte 17.03.15 som sak 66/15 med følgende vedtak: Asplan Viak AS 41 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune Kommunestyret 29.04.15 Etter krav fra ordføreren ble daken tatt opp i kommunestyret i møte 29.04.15 som sak 43/15 med følgende vedtak: Offentlig ettersyn ….. Asplan Viak AS 42 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune 12. Revisjoner Revisjon 06.05.15 Kommunestyret har i sitt vedtak 29.04.15 henvist til parkeringsalternativ II i notat datert 09.04.15 fra Asplan Viak. I notatet er p-kjeller illustrert på følgende måte: …………………. ………… Asplan Viak AS 43 Detaljregulering for Politigården, Grimstad kommune Antall p-plasser er beregnet slik: Plan Nedre plan – ute Ord. plasser 56 HC-plasser 4 Sum 60 Nedre plan – p-kjeller 24 0 24 Øvre plan – ute 12 1 13 Sum øvre og nedre plan 91 5 97 Sum krav i flg. forslag til bestemmelser - 1,0 plasser pr. 75 m² BRA - 39 Tilgjengelig for kommunens ansatte innenfor planområdet 57 P-kjeller under bygget 34 Tilgjengelig for kommunens ansatte medregnet p-kjeller 91 Ved revisjon 06.05.15 er p-kjeller inntegnet på plankartet i eget nivå/kartvindu og beskrevet i bestemmelsenes punkt 3.7. Kravet i kommunestyrets vedtak i punkt 4 er innarbeidet i bestemmelsenes punkt 3.5 (nytt annet ledd): «Estetisk veileder skal følges for bygget. Materialvalg og utforming skal være av en kvalitet som hensyntar beliggenheten inntil Rådhuset som et signalbygg i Grimstad.» 13. Vedlegg Følgende dokumenter vedlegges: - planbestemmelser ros-analyse datert 15.02.15 merknader til melding om planarbeid notat datert 15.01.15 vedrørende registrering av småsalamander brev datert 10.02.15 fra fylkesmannens miljøvernavdeling energinotat datert 24.02.15 reguleringsplan (nedskalert) illustrasjonsplan (nedskalert) Asplan Viak AS 44 Politigården, Grimstad kommune DETALJREGULERING POLITIGÅRDEN Planbestemmelser Plankartets dato: Bestemmelsenes dato: 01.03.15 01.03.15 Behandling revidert sist: 06.05.15 revidert sist: 06.05.15 Dato Melding om planarbeid Behandlet første gang i teknisk utvalg Behandlet første gang i kommunestyret Utlagt til offentlig ettersyn Behandlet andre gang i Teknisk utvalg Vedtatt i kommunestyret Sak 03.11.14 17.03.15 29.04.15 66/15 43/15 Sign. RM HS-T HS-T 1 GENERELT 1.1 Disse bestemmelser gjelder for det området som er vist med reguleringsgrense på plankartet. 1.2 Området reguleres til følgende formål etter plan- og bygningslovens § 12-5: Bebyggelse og anlegg (pbl § 12-5 nr. 1) boligbebyggelse administrasjon næringsbebyggelse (fase 1) forretning/kontor/tjenesteyting B1 A1 N1 FKT1 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl § 12-5 nr. 2) kjørevei o_V1 fortau o_F1 – o_F2 sykkelfelt o_S1 – o_S2 annen veigrunn – annen veigrunn annen veigrunn – grøntanlegg leskur kollektivholdeplass o_KHP kombinert fortau/holdeplass o_FH 1.3 Andre juridiske linjer, flater og punkter: Bestemmelsesområde – anlegg- og riggområde Bestemmelsesområde Asplan Viak AS #1 #2 Politigården, Grimstad kommune 2 FELLESBESTEMMELSER Situasjonsplan 2.1 Ved søknad om tiltak skal det foreligge en situasjonsplan i målestokk 1:500 eller 1:200 som i tillegg til bebyggelsen viser atkomst, parkeringsløsninger, fellesordninger for renovasjon og post, sykkelparkering mv. Planen må vise skjæringer, fyllinger, forstøtningsmurer og opparbeidede utearealer (belegg/dekke, beplantning, utstyr, belysning mv.) Bygningens høyde, topp grunnmur og terrenghøyder (ferdig planert) skal oppgis. Funksjonskrav 2.2 Bebyggelse, uteområder og veianlegg skal opparbeides med god kvalitet og standard. Områder som tilrettelegges for ansatte og publikum skal utformes iht. kravene til tilgjengelighet og universell utforming i gjeldende byggeforskrifter. Uteområder 2.3 Forstøtningsmurer i tilknytning til parkeringsplassen skal oppføres i naturstein og nivåforskjeller over 1,25 meter anlegges med en kombinasjon av forstøtningsmur og skråning. Skråninger og arealer som ikke nyttes til kjøreareal/parkering skal beplantes eller tilsås. På parkeringsplassen mellom bebyggelsen og fv. 420 skal et avsettes et areal på minst 10 m² til grøntanlegg med beplantning. Parkeringsplassen skal avsluttes mot sidearealene til fylkesveien med kantstein og sidearealer som ikke nyttes til grøft eller annen infrastruktur planeres og tilsås. Parkeringskrav 2.4 Parkeringsdekningen i område FKT1 skal minst tilsvare 1,0 plass pr. 75 m² BRA. Parkeringsplassene innenfor området disponeres felles av alle virksomhetene. Parkeringsplasser (iht. minstekravet) medregnes i BRA med 20 m² pr. plass. Minst 3 plasser ved butikkinngangen og minst 1 plass ved inngangen til politistasjonen skal dimensjoneres for rullestolbrukere i henhold til kommuneplanens krav. 2.5 Det skal etableres minst 15 sykkelparkeringsplasser for besøkende/kunder og ansatte. Annet Asplan Viak AS Politigården, Grimstad kommune 2.6 Politiets utrykningskjøretøyer skal til enhver tid være sikret minst 2 utkjøringer fra området. 2.7 Byggegrense mot fylkesvei gjelder for planlagt ny bebyggelse. Parkeringsplasser med tilhørende anlegg kan anlegges ut til formålsgrense mot vei. 2.8 Slukkevannkapasiteten i området skal minst tilsvare 50 l/sek fordelt på 2 uttak. Alternativt må kapasiteten beregnes etter reglene i byggteknisk forskrift. 2.9 Bebyggelse må sikres mot innlekking av radongass med duk (radonsperre) mot undergrunnen. 2.10 Reklame- og henvisningsskilt skal utformes i samsvar med kommuneplanens regler. 2.11 Grunnen skal undersøkes for forurensing og evt. forurensing behandles i samsvar med krav fra forurensings-myndighet. 2 BEBYGGELSE OG ANLEGG Område B1 3.1 Området B1 kan nyttes til bilgarasje. Ved evt. riving av eksisterende bygg og oppføring av nytt skal utforming, størrelse og plassering tilpasses slik at siktforhold og muligheter for veivedlikehold blir ivaretatt. Område A1 3.2 Området nyttes til rådhus med tilhørende arealer. Område N1 3.3 Område N1 kan nyttes til bilvask og kioskutsalg. En mindre del av bygget kan nyttes til en boligenhet. Bebyggelsen kan ikke til- eller påbygges og ikke vesentlig ombygges eller renoveres. Det er ikke tillatt å utvide nåværende bruk eller omdisponere til annen virksomhet. Bebyggelsen kan ikke gjenoppføres ved brann eller nedfall. Området kan innlemmes i område FKT1 og nyttes i samsvar med bestemmelsene for dette området. Område FKT1 3.4 Område FKT1 kan nyttes til kontorer, forretninger og offentlig og privat tjenesteyting. Det er ikke tillatt å etablere forretninger med et samlet areal (i BRA) på mer 1 500 m² BRA innenfor området. Asplan Viak AS Politigården, Grimstad kommune 3.5 Bebyggelsen innenfor planområdet skal ha en enhetlig arkitektur og utforming. Store volumer må brytes opp med variasjon i fasadeløsninger, materialbruk og farger. Estetisk veileder skal følges for bygget. Materialvalg og utforming skal være av en kvalitet som hensyntar beliggenheten inntil Rådhuset som et signalbygg i Grimstad. 3.6 Bebyggelsen skal ha flatt tak. Maks gesimshøyde gjelder øverste gesimskant. Mindre bygningskonstruksjoner (heis-/trapperom, tekniske installasjoner, rekkverk mv) kan gå inn til 2,0 meter over maks gesimshøyde. 3.7 Takutspring og utkragede konstruksjoner kan gå inn til 1,0 meter utenfor byggegrense når avstanden til ferdig opparbeidet terreng er minst 3,0 meter. I det sydøstre hjørne kan fasadeliv i byggets 2. og 3. etasje føres ut over byggegrense slik at hjørnet danner en 90 graders vinkel. Det skal anlegges p-kjeller under bygget som vist i på plankartet. 3.8 Bebyggelse under bakken kan anlegges ut til formålsgrense. 3.9 Dekker over kjellerrom som ligger utenfor vegglivet for bebyggelse over bakken, skal dimensjoneres for brannvesenets slukkingsmateriell. 3.10 Tillatt utnyttelse er oppgitt i BRA. Plan med himling lavere enn 0,5 meter over terrengets gjennomsnittsnivå rundt bygningen, regnes ikke med i bygningens bruksareal. For parkering gjelder i tillegg kommuneplanens bestemmelser. 3.11 Trafokiosk kan plasseres på hensiktsmessig sted innenfor området. Bygget må ikke plasseres i siktsone eller være til hinder for veivedlikehold og snørydding. 3.12 Atkomst til forretningens hovedinngang og til politiets publikumsinngang skal anlegges med fortau som beskrevet og vist på illustrasjonsplan. 4 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 4.1 Planen viser senterlinje, kjørebane m/skulder, fortau/sykkelbane og sideareal (annen veigrunn). 4.2 Avkjørsel/kryss skal utformes som vist på plankartet. Siktsoner skal planeres i samme nivå eller lavere enn tilstøtende veg. Det er ikke tillatt å beplante områdene eller nytte områdene slik at fri sikt over 0,5 meter over veiens planum hindres. 4.3 Detaljutforming og gjennomføring av regulert utvidelse av fv. 420 skal avklares med veimyndighet og veieier. Byggetegninger skal godkjennes av veimyndighet. Asplan Viak AS Politigården, Grimstad kommune 5 BESTEMMELSESOMRÅDE 5.1 Område avsatt til anlegg og riggområde (#1) kan nyttes midlertidig til anleggsdrift i forbindelse med gjennomføring av sykkelbane og fortau i som vist på plankartet. Arealene skal umiddelbart etter at anlegget er ferdigstilt, tilbakeføres til tidligere bruk og stand. 5.2 Registrert automatisk fredet fornminne med sikringssone markert med bestemmelsesområde #2, må være frigitt med hjemmel i kulturminneloven før tiltak kan gjennomføres i område FKT1. 6 REKKEFØLGEKRAV 6.1 Utvidelse av fv. 420 med fortau, sykkelfelt og bussholdeplass syd for avkjørselen til rådhuset og Langhaven, skal være anlagt som vist på plankartet før bebyggelsen i område FKT1 tas i bruk, jfr. punkt 4.3. 6.2 Bil- og sykkelparkering med tilhørende grøntanlegg skal være etablert tråd med bestemmelsenes krav før tilhørende bebyggelse tas i bruk. 6.3 Fellesordninger for post og renovasjon skal være etablert før bebyggelsen tas i bruk. 6.4 Siktsoner skal opparbeides samtidig med veianleggene. 6.5 Brannvannforsyning iht. bestemmelsenes krav må være etablert før bebyggelse i område FKT1 tas i bruk. 6.6 Undersøkelser mht. forurensing i grunnen skal være utført før utgraving av byggegrop og opparbeidelse av området. ********************************* Asplan Viak AS Politigården AS ROS-analyse for Politigården i Grimstad Utgave: 1 Dato: 2015-02-15 ROS-analyse for Politigården i Grimstad 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utgave/dato: Arkivreferanse: Politigården AS ROS-analyse for Politigården i Grimstad 1 / 2015-02-15 - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: 536392 Reguleringsplan Roar Melsom Plan Offentlig bygg Detaljplan (PBL) Skrevet av: Kvalitetskontroll: Helene Øhlenschlæger Roar Melsom Asplan Viak AS www.asplanviak.no Politigården AS Asplan Viak AS ROS-analyse for Politigården i Grimstad 3 FORORD Asplan Viak AS har på oppdrag for Politigården AS utarbeidet forslag til reguleringsplan for Politigården i Grimstad. I denne forbindelse er det utarbeidet egen risiko og sårbarhetsanalyse. For nærmere detaljer om planområdet og planlagt arealbruk, vises det til planbeskrivelsen. Risiko og sårbarhetsanalysen er utført av Asplan Viak AS v/ Helene Øhlenschlæger med bistand fra Roar Melsom. Arendal, 15.02.15 Roar Melsom Oppdragsleder Politigården AS Helene Øhlenschlæger Landskapsarkitekt Asplan Viak AS ROS-analyse for Politigården i Grimstad 4 1 INNLEDNING Analysen er basert på rundskriv fra DSB1 og foreliggende skisse til reguleringsplan og tilhørende illustrasjoner. Kommunale beredskapsplaner/risikovurderinger er ikke sjekket. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (henholdsvis konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklisten, men ikke er tilstede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen ”Aktuelt?” og kun unntaksvis kommentert. Kommunale beredskapsplaner/risikovurderinger er ikke sjekket. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Svært sannsynlig (4) – kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede Sannsynlig (3) – kan skje av og til; periodisk hendelse Mindre sannsynlig (2) – kan skje (ikke usannsynlig) Lite sannsynlig (1) – hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold, men det er en teoretisk sjanse Vurdering av konsekvenser av uønskete hendelser er delt i: 1. Ubetydelig: Ingen person- eller miljøskader; systembrudd er uvesentlig 2. Mindre alvorlig: Få/små person- eller miljøskader; systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke fins 3. Alvorlig: Alvorlig (behandlingskrevende) person- eller miljøskader; system settes ut av drift over lengre tid 4. Svært alvorlig: Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd; langvarige miljøskader; system settes varig ut av drift Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i tabell 1. Tabell 1 Samlet risikovurdering Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Sannsynlighet: 4. Svært sannsynlig 12 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i forhold til nytte Hendelser i grønne felt: ”Billige” tiltak gjennomføres 1 Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994) og Systematisk samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid i kommunene (2001). Politigården AS Asplan Viak AS ROS-analyse for Politigården i Grimstad 5 2 UØNSKETE HENDELSER, KONSEKVENSER OG TILTAK Mulige/aktuelle hendelser, risikovurdering og relevante tiltak er sammenfattet i tabell 3. Tabell 2 Bruttoliste mulige uønskete hendelser Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak Natur- og miljøforhold Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: 1. Masseras/-skred, utglidning(er området geoteknisk ustabilt) Ja 2. Snø-/isras Nei 3. Flomras Nei 4. Elve-/bekkeflom Nei 5. Tidevannsflom Nei 6. Radongass Ja Vær, vindeksponering. Er området: 7. Vindutsatt Nei 8. Nei Nedbørutsatt Planområdet består av tykke havavsetninger. 2 3 2 2 2 2 Registrert yngleområde for salamande. Se eget dokument «Utredning av forekomst av salamander» og «Svar på utredning av forekomst av salamander» datert 10.02.2015. 4 4 Automatisk fredet fornminne registrert ved sjakting i uke 48 2014. Bosetningaktivitetsområde bronsealder – jernalder. Løses ved utforming av planen. Området er ikke kartlagt mhp radon. Boligbebyggelsen forutsettes sikret med radonsperre mot grunnen. Natur- og kulturområder 9. Sårbar flora Nei 10. Sårbar fauna Ja 11. Verneområder Nei 12. Vassdragsområder 13. Fornminner (automatisk fredete kulturminner) Nei Ja 14. Kulturminne/-miljø Nei Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan planen/tiltaket få konsekvenser for: 15. Vei, bru, jernbane, knutepunkt inkl terminal Nei 16. Jernbane Nei 17. Flyplass Nei 18. Havn, kaianlegg Nei Politigården AS Asplan Viak AS ROS-analyse for Politigården i Grimstad 6 19. Sykehus/-hjem, kirke Nei 20. Brann/politi/sivilforsvar Nei 21. Kraftforsyning Nei 22. Vannforsyning, renovasjon/spillvann Nei 23. Forsvarsområde Nei 24. Tilfluktsrom Nei 25. Område for organisert idrett/lek Nei 26. Park; rekreasjonsområde; uorganiserte aktiviteter Nei 27. Vannområde for friluftsliv Nei Forurensningskilder. Berøres planområdet av: 28. Akutt forurensning Nei 29. Permanent forurensning Nei 30. Støv og støy; industri Nei 31. Støv og støy; trafikk Ja 32. Støy; andre kilder Nei 33. Forurenset grunn Ja 34. Høyspentlinje (em stråling) Nei 35. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver, olje/gass, radioaktivitet) Nei 36. Avfallsbehandling Nei 37. Oljekatastrofeområde Nei 2 2 Fylkesvei 420 er en av innfartsveiene til Grimstad 2 2 Deler av planområdet er tidligere benyttet som bensinstasjon. 2 1 Støy i forbindelse med varelevering. Medfører planen/tiltaket: 38. Fare for akutt forurensning Nei 39. Støy og støv fra trafikk Nei 40. Støy og støv fra andre kilder Ja 41. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver osv) Nei 42. Takras Nei Transport. Er det risiko for: 43. Ulykke med farlig gods Nei 44. Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Nei Trafikksikkerhet 45. Ulykke i av-/påkjørsler Ja 2 2 Løses ved utforming av plan 46. Ulykke med gående/syklende Ja 2 4 Løses ved utforming av plan Politigården AS Asplan Viak AS ROS-analyse for Politigården i Grimstad 7 47. Ulykke ved anleggsgjennomføring Nei 48. Andre ulykkespunkter Nei Andre forhold 49. Sabotasje og terrorhandlinger - er tiltaket i seg selv et sabotasje/terrormål? Ja - er det potensielle sabotasje/terrormål i nærheten? Nei 50. Regulerte vannmagasiner, med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand mm Nei 51. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.) Nei 52. Gruver, åpne sjakter, steintipper etc Nei 53. Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring Nei 1 4 Kan ikke utelukkes 3 OPPSUMMERING Tabell 3 Sammenfatning av risikovurderingene Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Sannsynlighet: 13 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig 40 6,10, 31, 33, 45 1 46 49 Planområdet er av begrenset størrelse og dermed oversiktlig. En har kartlagt en mulig hendelse som er potensielt svært alvorlig/lite sannsynlig. Ref hendelse 1, Masseras/-skred, utglidning. Planområdet består av tykke havavsetninger som kan inneholde silt og leire. Ref hendelse 6, Radongass. Byggeteknisk forskrift, 2010 setter krav til radonforebyggende tiltak for slik at radonkonsentrasjonen i inneluft generelt ikke overstiger 200 Bq/mᵌ. Bygninger beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen, og skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres om radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m3. Politigården AS Asplan Viak AS ROS-analyse for Politigården i Grimstad 8 Ref hendelse 10, Sårbar fauna. Miljødirektoratet har registeret et yngleområde for «Liten salamander» Fylkesmannen har i brev av 26.11.2014 bedt om det gjøres utredninger for forekomsten av arten. Dette forelegger i et eget dokument datert 15.01.2015 «Utredning av forekomst av salamander». Utredningen er kommet frem til følgende konklusion: «Dersom arten er observert på eiendommen, er det nærliggende at anta, dette har vært et ynre og ennå ikke kjønnsmodent individ som i hovedska lever på land, hvor de ifgl. Norsk Naturarv kan vandre opptil en kilometer vekk fra gytedammen. Ingerdammen der er en kjent gytedam ligger ca. 700 meter fra prosjektområdet, målt gjennom grønne områder. Etter vårt skjønn, kan det derfor ikke ses at en utbygging innenfor planområdet vil medføre nedsatte leveområder for arten Triturus vulgaris, liten salamander. De nødvendige naturforutsetninger som arten krever for at kunne formere seg, legge egg og vokse opp ikke kan ses at være tilstede på eiendommen gnr/bnr 14/5.» I «Svar på utredning av forekomst av salamander - reguleringsplan for Politigården – Grimstad» datert 10.02.2015 fra Fylkesmannen, konkluderes følgende: «Fylkesmannen har lest og vurdert utredningen som forelegger og mener at den er utdypende nok for at en kan vurdere planområdet som lokalitet for liten salamander. Fylkesmannen er enig i konklusjonen om at planområdet ikke har naturkvaliteter som tilsier at området er levested og yngleområde for liten salamander». Ref hendelse 13, Fornminner. Kjent automatisk fredet fornminne. Lokalitets ID:180147. Registering ved maskinell sjakting i uke 48 2014 ble det funnet et bosetningsaktivitetsområde fra overgangen mellom yngre steinalder og bronsealder. Fornminnet består av kokegrop og dyrkningsflate. Tilsvarende registrering og funn er lokalisert om lag 60 m nord for planområdet. Det er blant annet avdekket bosetningsspor i flere sjakter på jordet. Løses ved utforming av planen. Ref hendelse 31. Støy og støv fra trafikk. Planområdet ligger ved fv. 420 som er en av innfartsveiene til Grimstad. I 2011 var årsdøgntrafikken (ÅDT) på 6160 på Andelen av tunge kjøretøy var 6 %. Fartsgrensen er 50 km/t forbi planområdet. Ref hendelse 33. Forurenset grunn. Det har tidligere vært bensinstasjon på området. En kan derfor ikke utelukke forurensning i grunnen. Ref hendelse 40. Medfører planen/tiltaket støy og støv fra andre kilder. Levering til dagligvareforretning vil kunne medføre støy for nærliggende boliger. Ref hendelsene 45, ulykke i av-/påkjørsler. Risikobildet karakteriseres som for trafikk generelt og blir behandlet som del av det ordinære planarbeidet. Ref hendelsene 46, ulykke med gående/syklende. Det er gang- sykkelveg langs fv. 420 som må krysses for å komme til politigården/dagligvare forretning. Ref hendelse 49, er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? Kan ikke utelukkes, men sannsynligheten vurderes som svært liten. En kjenner ikke til hendelser hvor anslag mot lokale offentlige kontorer har medført vesentlig materiell skade. Politigården AS Asplan Viak AS NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Politigården AS 536392 – Politigården - nytt område 2015-01-15 Helene Øhlenschlæger Roar Melsom UTREDNING AV FOREKOMST AV SALAMANDER INNHOLD 1 Innledning ...................................................................................................................... 1 2 Fakta om registreringen i naturbase ............................................................................... 1 3 Fakta om arten ............................................................................................................... 2 4 Vurdering/ konklusion ..................................................................................................... 3 1 INNLEDNING Området «Politigården» på gnr/bnr 14/5 i Grimstad på vestsiden av fv. 420 ble tatt opp til regulering den 03.11.2014. I brev av 26.11.2014 har Fylkesmannen bedt om det skal gjøres utredninger for forekomsten av arten småsalamandere, der er en rødlistet art vurdert som nær truet, fordi området er registrert som yngleområde for arten. 2 FAKTA OM REGISTRERINGEN I NATURBASE Miljødirektoratets naturbase viser en registering av rødlistearten, Triturus vulgaris; småsalamander. Arten har status som NT (nær truet). ID nummer BA00069008. Registreringen er datert den 01.0.1.1996 på adressen Furuliveien 8 i Grimstad, mens punktmerket i Naturbasen ligger på gnr./bnr. 14/5 i Grimstad. Se kartskissen under. Faktaarket fra Naturbasen har følgende note: «I denne lille og grunne dammen ble det 22. mai 1996 registrert den høyeste tettheten av liten salamander i hele undersøk» Furuliveien 8 Adressen som oppgis for registeringen er oppe i boligområdet, Furuliveien 8, merket med rødt hus. Gnr/bnr 14/5 Notat: UTREDNING AV FOREKOMST AV SALAMANDER asplanviak.no Punktmerket for registreringen av arten angis på gnr/bnr 14/5, prosjektområdet for «Politigården». Side 1 NOTAT 3 FAKTA OM ARTEN Triturus vulgaris, liten salamander, lever både på land og i vand. På land fører den et nattaktivt liv med å jagte på hvirvelløse dyr. Om dagen gjemmer den seg i skyggefulle og fuktige steder. Salamanderen søker til bestemte gytedammer hvert år. Den er avhengig av fiskeløse dammer. Den kan vandre opptil en kilometer. Voksne individer trekker tilbake til gytedammen de ble klekket i. I gytedammene står de øverst på næringskjeden. I dammene snus døgnrytmen og de blir dagaktive. Liten salamander lever på land, men trenger vann for at formere seg, legge egg og utvikle seg. Gyteplassen kan være liten og grunn, men den tåler ikke at dammen tørker ut i løpet av sommeren, temperaturen i vannet overstiger 27 grader eller oksygenet forsvinner. Eggene klekkes i vann der larvene utvikler seg og kryper på land i løpet av høsten. De unge salamanderne lever 2-4 år på land til de er kjønnsmodne. Da søker de tilbake til dammen der de ble klekket for å formere seg. Overvintring skjer på land, hvor den går i dvale nede i jorden, dypt nok til at frosten ikke dreper dem. Salamanderens tilstedeværelse i vann er svært godt kartlagt. Deres landlevende liv er derimot lite kjent. Rødlistestatus Liten salamander er kjent over det meste av landet opp til Trøndelag. Den er en art som er i tilbakegang, fordi leveområdene minsker og antall individer i leveområdene blir færre. Årsakene er flere og spenner fra forurensing og gjenfylling av yngledammer i forbindelse med utbygging. Et annet problem er gjengroing av dammene, som er næringsrike og har derfor stor tilvekst av organisk materiale. Mye organisk materiale som faller i dammen fører til oksygenet forsvinder og dammen går over til en sumptilstand. Liten salamander var et fast innslag i gårds- og isdammer inntill 1950-tallet. Den er en registrert rødlisteart med statusen NT (nær truet). Kilde: Norsk Naturarv Liten salamander. Foto: Norsk Naturarv. Den er avhengig av tilgang på fiskeløse dammer. Her fra Ormøya i Oslo. Foto: Norsk Naturarv. Notat: UTREDNING AV FOREKOMST AV SALAMANDER asplanviak.no Side 2 NOTAT 4 VURDERING/ KONKLUSION Kort oppsummering om arten. Liten salamander er avhengig av fiskeløse gytedammer, som ikke tørker ut i løpet av sommeren for at kunne formere seg, legge egg og vokse opp. Norsk Naturarv viser også til at arten lever de første 2-4 årene på land, før den søker tilbake til gytedammen, hvor den ble klekket. Arten kan bevege seg over avstander på en kilometer, mens den lever på land. Sør for prosjektområdet, i Hasseldalen, ligger Ingerdammen som er en kjent gytedam for liten salamander. NVE nevner denne på sidene deres, hvor kilden er oppgitt til at være Grimstad kommune ved bl.a Ove Bach. I tillegg finnes en liten dam nord for prosjektområdet på Naxbie. Det er ukjent om det finnes registrerte salamandere i denne. Det kan muligvis også finnes en liten hagedam på Furuliveien 8, adressen som oppgis i Miljødirektoratets Naturbase. Dette er ikke undersøkt nærmere. Dam på Naxbie Gnr/bnr 14/5 Prosjektområde Ingerdammen i Hasseldalen Planområdet «Politigården» kan ikke ses at ha de nødvendige naturkvaliteter for at betraktes som leveområde til formering, egglegging og klekking for liten salamander. Planområdet benyttes til dyrket mark, men kan muligvis legge brakk for tiden. Det er åpne grøfter langs kantene, men sannsynligheten for at disse tørker ut i løpet av sommeren vurderes til at være stor. Ytterligere er det ingen dammer innenfor planområdet. Notat: UTREDNING AV FOREKOMST AV SALAMANDER asplanviak.no Side 3 NOTAT Konklusion Dersom arten er observert på eiendommen, er det nærliggende at anta, dette har vært et yngre og ennå ikke kjønnsmodent individ som i hovedsak lever på land, hvor de iflg. Norsk Naturarv kan vandre opptil en kilometer vekk fra gytedammen. Ingerdammen der er en kjent gytedam ligger ca. 700 meter fra prosjektområdet, målt gjennom grønne områder. Etter vårt skjønn, kan det derfor ikke ses at en utbygging innenfor planområdet vil medføre nedsatte leveområder for arten Triturus vulgaris, liten salamander. De nødvendige naturforutsetninger som arten krever for at kunne formere seg, legge egg og vokse opp ikke kan ses at være tilsted på eiendommen gnr/bnr 14/5. ***************************************** Notat: UTREDNING AV FOREKOMST AV SALAMANDER asplanviak.no Side 4 Miljøvernavdelingen Asplan Viak Tollbogt. 40 4614 Kristiansand S Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Sak nr. 2013/4728 / FMAAGGA Dato 10.02.2015 Svar på utredning av forekomst av salamander - reguleringsplan for Politigården - Grimstad Vi viser til mail av 16.01.2015 fra Asplan Viak med utredning av yngleområde for liten salamander innen planområdet for Politigården i Grimstad kommune. Fylkesmannen skrev i sin uttalelse av 26.11.14 at det måtte gjøres utredninger i forhold til forekomsten av liten salamander innen planområdet, da naturbase.no viste at det var en lokalitet med A-verdi for liten salamander innen planområdet. Asplan Viak har vurdert at de selv hadde kompetanse til en slik utredning og viser til at det i naturbase.no er uoverenstemmelse mellom registreringslokaliteten og adressen som oppgis for lokaliteten. Videre i utredningen viser de til at det i Hasseldalen ligger en kjent gytedam (Ingerdammen) for liten salamander. Ingerdammen ligger ca. 700 meter fra planområdet, målt gjennom grønne områder. I tillegg ligger det en dam på Naxbie (nord for planområdet), det er ukjent om denne brukes av liten salamander på nåværende tidspunkt. Asplan Viak konkluderer med at det ikke er grunnlag for at tror at det finnes yngleområde for liten salamander innen planområdet. Fylkesmannen har lest og vurdert utredningen som forelegger og mener at den er utdypende nok for at en kan vurdere planområdet som lokalitet for liten salamander. Fylkesmannen er enig i konklusjonen om at planområdet ikke har naturkvaliteter som tilsier at området er et levested og yngleområde for liten salamander. Med hilsen Maria Fremmerlid seniorrådgiver Gry Gasbjerg Engemyr rådgiver Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift. Saksbehandler: Gry Gasbjerg Engemyr, telefon: 37017544 Kopi til: Grimstad kommune Postboks 123 4891 Grimstad E-post: [email protected], Tlf.: 37 01 75 00, www.fylkesmannen.no/aa Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 Arendal, Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsv.1, 4838 Arendal NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Del: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Politigården AS 536392 – Politigården 2015-02-24 Øivind Hugsted POLITIGÅRDEN – ENERGIUTREDNING 1. BAKGRUNN Grimstad kommune har i kommuneplan bestemt at nye reguleringsplaner skal avklare klimakonsekvenser og energiforsyning. Dette notatet belyser bestemmelsens § 1.3, pkt. d. og e.: d. Det skal redegjøres for miljøkonsekvenser, herunder klimakonsekvenser med særlig vekt på transport. Planen skal dokumentere at hensynet til kollektivtrafikkens fremkommelighet er forsvarlig ivaretatt på kort og lang sikt. e. Energiforsyning basert på fornybar energi skal utredes og andelen fornybar energi skal fastsettes. Det skal videre utredes om det er behov for tilrettelegging for bruk av vannbåren varme til valgte energiløsning. 2. MILJØKONSEKVENSER - § 1.3, PKT. D. Politihuset ligger langs Arendalsveien/fv. 420, i gangavstand fra Grimstad sentrum. Det er gang- sykkelveg langs Fv. 420, som er hovedkollektivaksen mellom Grimstad og Arendal. I tillegg er det trygg atkomst for myke trafikanter via Kirkegaten/Langhaven. Samlokalisering av rådhus og politistasjon vil bidra til styrke kollektivaksen og sikre fremtidig tilgjengelighet med kollektivtransport for publikum. Det er busstopp ved rådhuset. Beliggenheten av det nye politihuset er svært gunstig i forhold til målet om å redusere behovet for transportarbeid. 3. ENERGIFORSYNING - § 1.3, PKT. E. 3.1 Tiltaket Tiltaket innebærer oppføring av kombinert næringsbygg med politistasjon i andre etasje og matvareforretning i underetasjen. Nytt bygg skal oppføres i 2 etasjer i et første byggetrinn. Bygget dimensjoneres imidlertid for å kunne påbygges med en 3. etasje med kontorer hvis det senere blir et behov/ønske om dette. Et første byggetrinn omfatter ca. 1 200 m2 næringsareal og et mindre p-anlegg i første etasje og politistasjon og et disponibelt ca. 160 m2 disponibelt kontorareal i andre etasje. Første Asplan Viak AS - Havnegården, Kystveien 14 - 4841 Arendal asplanviak.no NOTAT byggetrinn vil til sammen utgjøre ca. 3 300m2 Tillatt bruksareal, som inkluderer andre byggetrinn, utenom parkeringskjeller utgjør totalt 4 500 m2 3.2 Forholdet til TEK 10 Bygninger over 500 m2 oppvarmet BRA skal i henhold til TEK 10 prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet hos sluttbruker. Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. 3.3 Klimaplan for Grimstad kommune Grimstad kommune vedtok Energi- og klimaplan Grimstad 2009 22.2.2010. I denne planen er det blant annet satt en målsetting for kommunen som samfunnsutvikler å redusere klimagassutslipp med 30 % i forhold til 1991-nivå, samt øke fornybar varmeproduksjon med 10 GWh. En av strategiene for å oppnå klimaplanens mål er at kommunen skal: «være pådriver for å utnytte mer av skogens tilvekst til biobrensel og stimulere til interkommunalt samarbeid om å utnytte organisk avfall til biogassproduksjon». 4. ALTERNATIVE ENERGIKILDER Grimstad kommune har pr i dag ingen anlegg for fjernvarme. Politigården må derfor tilrettelegges slik at alternative energikilder til elektrisitet kan benyttes. 3.1 Biobrensel Biobrensel anses som CO2 nøytralt og er derfor en gunstig løsning i forhold til klimagasser. De vanligste bioenergikildene er ved, flis, bark, lignin (avlut) og alkoholer fra skogbruk og skogsindustri. Halm, husdyrgjødsel, energiskog, gras, planteolje, alkoholer og biogass fra jordbruk og agro-industri. Organisk avfall fra næringsmiddelbransjen, husholdninger og biomassebasert industri. De vanligste bruksområdene er: Ved og pellets i mindre ildsteder Flis, bark, halm, briketter og fast avfall i større varmesentraler Foredlet biobrensel i små og store kjeleanlegg Biogass av gjødsel og avfall til kraft/varmeproduksjon politigården – Energiutredning 2 NOTAT Biobrensel kan medføre lokale luftutslipp av høye utslipp av NOx og svevestøv. Dette gjelder spesielt vedfyring, men også for større biobrenselanlegg. Dette er imidlertid et problem som først og fremst er knyttet til større anlegg og mer tettbygde strøk. 3.2 Solenergi Solenergi er en tilnærmet utømmelig energikilde. Utfordringen har vært å finne effektive måter/løsninger for å utnytte solenergien. I hovedsak kan energien fra solen passivt eller ved å produsere strøm. Prinsippet bak passiv solvarme går ut på å slippe solvarmen inn i huset. Utnyttelse av passiv solvarme inkluderer en tilpasset arkitektonisk utforming, valg av bygningsmaterialer og bygningens orientering i terrenget som samlet gir en reduksjon i oppvarmingsbehovet. Med solfangere kan en del av oppvarmingsbehovet dekkes av varme fra solen. Solcellepaneler omformer solvarme til elektrisk energi. Det er imidlertid høye kostnader forbundet med etablering av større anlegg, noe som gjør dette alternativet lite attraktivt. Utnyttelse av solenergi i Norge har en utfordring pga solinnstrålingenes sesongvariasjoner som er lav når behovet er størst i forhold viktige bruksområder, for eksempel romoppvarming. Dersom en velger å benytte solenergi som energikilde, må man kunne lagre energien, eller ha et alternativt system for energioppdekking når solen ikke skinner. For et kontor/forretningsbygg vil det være mulig å kombinere solvarme og energilagring i grunnen. En slik løsning vil bestå av bakkesolfangere, energibrønner og en varmepumpe, som er koblet sammen ved hjelp av et intelligent styringssystem. Om sommeren brukes bakkesolfangerne til å varme opp brønnene, og denne varmen henter man så ut igjen om vinteren. I tillegg kan overskuddsvarme fra kjøling mates inn i brønnene sommerstid. For å fastslå effekten av et slikt anlegg må grunnens kapasitet til å lagre varme/energi kartlegges. 3.3 Gass Gass er et fossilt brensel som bidrar til øket CO2-innhold i atmosfæren. Det er altså ikke noen fornybar energikilde. Det kan allikevel være aktuelt å benytte gass som spisslast, det vil si ekstra energitilførsel når det er særlige behov, i en varmesentral som et alternativ til olje eller elektrisitet. 3.4 Varmepumpe Varmepumper henter varme fra omgivelsene, luft, vann, grunn eller lignende. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt varmeanlegg i en større installasjon eller små mindre lokale anlegg. politigården – Energiutredning 3 NOTAT 5. ENERGIFLEKSIBILITET Energifleksibilitet innebærer muligheten for bruk av flere typer energikilder. Ved å installere en varmesentral for vannbåren varme i bygningene har man lagt til rette for energifleksibilitet, og en er dermed ikke bundet til en bestemt energikilde da varmesentraler kan benytte forskjellige energikilder. De meste aktuelle innen gruppen alternative energikilder er ulike former for biobrensel som for eksempel flis og pellets, varmepumpe eller solenergi, gjerne i kombinasjon. 6. KONKLUSJON Et sentralt krav i TEK 10 er at bygning over 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet hos sluttbruker. Dette vil gjelde for Politigården. Siden fjernvarme ikke er et alternativ i Grimstad vil dette best kunne løses med en varmekjel for varmbåren varme. Hvilken type grunnlast som skal benyttes tas det ikke stilling til her, da dette vil være en vurdering byggherren må vurdere ut fra hva som anses som mest hensiktsmessig. politigården – Energiutredning 4 o_V3 #2 OVE R ER BA KKEN BAKK EN UND o_ V2 FRISIKT 20X8 A1 A=7529 m² BRA=5200 m² m.h.= k +35.5 FKT1 X8 20 #1 FR ISIK T1 0X 54 A=173 m² 0X 8 20X8 #1 1,5 2,7 5 3,0 T2 T FRISIK a_ V 4 FR ISI K 0X 8 S T2 #1 FR ISIK T 20X8 FRISIK o_G S1 o_ #1 o_F2 o_S2 1,5 6,0 3,0 3,5 1,75 6,0 o_S o_F 1 1 o_V3 # # A1 BRA=5200 m² m.h.= k +35.5 FKT1 A=6141 m² BAKK EN ER BA KKEN #52.#08+#-#5-;568'+'0 2156$1-5561##4'0&#. 6'.'(106'.'(#: 'Ä2156CTGPFCN"CURNCPXKCMPQ #2 OVE R UND A=173 m² B1 0X 8 S T2 #1 0X 8 20X8 -CTVRTQLGMULQP'74'((-$MCTVITWPPNCIWVVTGMMUFCVQ m.h.= k +35.5 T2 ISIKT FR ISI K aFR_V 4 #1 A=1545 m² BRA=x m² m.h.= k +32.0 N1 FR ISIK 20X8 ISIKT o_FRG o_F2 o_S2 #1 o_S o_F 1 1 FASE 1 S1 o_ F1 B1 F1 o_ V1 o_ KT 10 X5 4 o_ FASE 2 o_L o o_K_FH S HP FRISIKT 10X54 o_S o_F 1 1 T ISIK FR FRISIKT 20X8 FR ISIK 102 p-pl FR ISIK T1 0X 54 T2 FR ISIK 54 1 0X T2 0X 8 20X8 FRISIKT F RIS IKT SYKLER FRISIKT 10X5 4 20X8 0X 8 KT FRISI X8 20 FRISIKT 20X8 FASE 1 OG 2 POLITIGÅRDEN SYKLER 53 p-pl FR ISIK T1 0X 54 T2 0X 8 20X8 FRISIKT FR ISIK T2 20X8 0X 8 KT FRISI FR ISIK 54 1 0X F RIS IKT FASE 1 FRISIKT 10X5 4 FASE 2 T ISIK FR FRISIKT 10X 54 X8 20 FRISIKT 10X 54 FRIS IKT 6X20 T ISIK FR
© Copyright 2024