1. No category

105157
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Imidlertid ble det i 1944/45 ved flere anErik Gjems-Onstad:mvn ærr""""'ledninger rapportert om flere tyske ubater som kom til Trondheim Illed skade
pa hovedtanker og maskineri.
Man skal ikke utelukke at nl)C av detle
skyldes DURHAM's oppfordringer om
~jOJler i
sabotasje mot eget fartøy. Eivind Heide
Sollia Forlag 1981
som var med som ung distributN a\:pr~­
Boken er for forfatteren i ettertid blitt pagandaen, skriver i sin bok «Tyske solhans egentlige krigsinnsats, hans krigs- dater på flukt» at antallet desertører var
hjertebarn som han ikke vil glemme. Det usedvanlig lavt. Han mener på. samme
beskriver en periode i forfatterens liv måte som anmelderen at på dette områhvor han fikk utfolde seg og benytte all de hadde Gjems -Onstads arbeid overDe to bøkene som Heimcl'crnsbladet sin klokt, sitt mot og ikke /llinst sitt vflge- hode ingen virkning. Fr(~.IlJ1jWp.s.:n::Jl
Halse beskriver i en av :;fne lwker. om
idag bringer omtale GI', Durham og mot At denne perioden laller sammen en episode i Trodheim under krigen,
med en for Norge used\'anlig tid, er ikke
Lark, gir ell meget god skildring av
hvor DURHAM's plakater vakte raseri
tilfeldig.
hos tyske soldater. I Samtiden nr. li90
forfatterens krigsinnsats. Tilsammen
J 1918 sa feltmarskalk· Ludendorff at
kan en i bøkene finne ut litt om bak- der er situasjoner der
kan skriver M. Krohn Sletten om «sagt og
usagt i Det tredje riket»:
gjøre
mer
skade
enn
100
tonn
s
grunnen for politikeren og debattan«Etter kvalt har det og utvikla seg eit
~'e esere vil spørre, hvorfor Durten Erik Gjems-Onstad.
meir
moderat syn på nytten av propagan~lm'i Operasjon Durham foregikk i
Durham er egentlig ell «gammel» Trl1ndheim og i Tr\\ndclag, Durham er da». Fur il \'ise hva man egentlig hadde
mot seg, kan vises til hva journalist J. S.
bok, dell utko/ll forste gallg i 1981,
et gre\'skap i n~crheten av York; hva er
Mortensen skriver i sin bok om «Tysk
forbindelsen?
Grevskapet
er
mest
kjent
men b(Jr leses i sammenheng med
psykologisk
forsvarsberedskap
før
for
sitt
bispesete
og
sitt
universitet;
et
Larkfor at den egcntlige historie skal
1940»:
navn som forbindes med ånd og intellikunne oppfattes slik den var.
«Tyskland hadde fra 1938 en såkalt
gens. Alt nå ser vi forbindelsen, forøvrig
Bøkene kaster OgS!1 et noe varierende Ivs
psykologisk generalstab under ledelse av
ble DURHAM dødt» på Pressekontoret
o\'er den militære motstanden i T~
ved den norske legasjon i Stockholm i generalmajor A. Blau f. 1885. Gjennlag, men igjen star Ic~crcn ovenfor manjanuar 1~. Operasjon Durham gikk ut om hele krigstiden var det i selve Tyskge-variasjoner o\'er samme historie.
..~ p~yk()l()gisk krigh1ring mot ok- land en kamp om det tyske spIQg, mel- ~
Gjems-Onstad var i ~1I1c fall ikke :lIelll:
kupantene med dd formål il bryte ned lom nazistene og inteJlektuc1fe opposiom il lede lr(~ndere under krigen.
tysk stridsmoral , å få soldatene til å de- sjonelle kretser.» l denne konflikten
l min omtale har jeg av utenforliggensertere, sykmelde seg eller vende seg måtte Gjems-Onstad og hans menn bli
de motståndsgrupper i Trondheim bare
mot der Fuhrer og de erkl<erte nazister i spurver i tranedans, men som kommanne\'nt studentorganisaasjonen .~.@
egne rekker. Det ble en kamp som ble dør B. M RØnneberg skrev i NMT:
1C)40--41, og dens lede:- Knut Siem Knud«DURHAM,s initiativ betød at tvilerutkjempet med hjelp av et skrevne ord,
sel~Det var på et vis Anitras virksomhet
ne kunne få ideer, og det var i seg selv
pamfletter, plakater, brosjyrer og løpeG jems-Onst,\d f~jrte videre, og dette foren viktig faktor.
sedler som alle utga seg for å være fra
holdet forklarer også for Inkalkjente
SI'cili Iverse/l
«Deutsehe Freiheits(lartei Ortsgruppe
hvorfor han for det J1lc:-.te vanket i de
~este.grQ1-iII~lJ1dhcil11, og &rt'or-sc!v i Drontheim».
Gjems-Onstads genistrek var at han
Erik Gjems-Onstad. - - - - - - - Lark klager over manglende tiblutning
lot
som
om
propagandaen
kom
fra
den
fra befolkningt:.n . -.-. - - - - - - tyske motstandsbevegelse, med andre
~~FCirCiagens lesere av Durhalll, tror jeg
ord, man skapte «svart» eJles falsk prodet vil være interessant il se boken i en
paganda. Hensikten var å legitimere trokort historisk sammenheng. Historiens
en på at det eksisterte en opposisjon inlllustrert, Midt-Norge Forlag, Størdal
dom vil være avhengig av de resultater
nen egne rekker. I sin senere bok LARK
Trykkeri AlS I S8 sider.
en militær operasjnn kan opp\'ise. Resulviser stmtingslll<lnnen (,jelll~=fj7;;;~
Fremdeles krigshcml11elighcter, var det
tatene av f)ur/wlIl var dessverre ikke
det var DURHAM somli\ bans ungdoms
tydeligvis noen som mente under presenmålbare, men likevel har operasjonen
KpL-offisers hjerte n,crmest, selv om
tasjonen av boken i Trondheim tidlitgere
sin plass i norsk okupasjonshistorie. kg
han også hadde hendene fulle med annen
i år. Det var tillØp til irritasjon mellom
har derfor funnet en del litterære vurclevirksomhet i egenskap av ~gafist, in,:
forfatteren og deler av pressen, da en
ringer av Dur/Ul/Il og om psykologisk
strukt~1r o leder av Mil)r l ' T'
., 'l '.
rcdakwr spurte om det fortsatt var nødkrigføring.
l)ette er da ogs,\ boken om de mange
vendig for forfatteren & Co å hviske seg
Egentlig trodde jeg det skulle være en
unge som tok del i distribusjonen av
imellom? Gjems- Onstad svarte at det
enkel sak å skrive om Durham i Heime37 (lOO trykksaker til tross for at de kjennok fremdeles er mange ting fra krig~s
vernsbladel. Imidlertid ble jeg personlig
te straffen 0111 de ble tatt.
d~er som det ikke kan snakkes om, og
meget engasjert i boken, og underveis
Man kan ikke forlate temaet uten å
dermed var tonen anslått fra forfatterens
fant jeg ut at flere milita:re skribenter,
nevne at DURHAM ikke var den første
side. Motstandskampen i Tn1ndelag var
~g.l12.~l!~sl~r RøJ:lD..s;berg, j'~D"liI.li~L()g~ i sitt slag. Allerede i 1940--H opererte
preget av samme mønster som i andre
~endiat
S. M-illl~cn og cand.phil
studentgruppen "Anitra" :ned distribulandsdeler til ti begynne med. Offiserer
(~lli(rTrCTt1e alle mener at Dlirhams
sjon av propagandamatcricll i Trondsom oblt. N. Chr. Bøckmann, kapteineVirksomhet var til dels foran sin tid, og
heim, men lederen, Knut Siem Knudsen,
ne Ullmann og Waldemar Aune var iniat Gjems-Onstad var en virkelig eks lert
og hallS kamerater ble tatt og (h~de siden
tiativtakere til den Illilt:ne mntstands
på onna et psykologisk krigforing.
i K/.-JeirL:. Om he·tydningen av operaspede begynnelse. UtL'nftlr Trnndl!eim
Alt i alt fortjenL'r C,jellls-Onstad at
sjonen er det delte menillger. Andre allvar det grupper som Leks. Per Buans i
hans krigsinnsats ikke glemmes, og Opemeldere mente da boken f(\r~te gang utOrkdaL og i Stj0rdal markerte Jon Leirrasjon Dlirham b"r inngrl i pensum P~l
kOIll, at det ikke finnes sikrL' lwldepunkfall "eg SOIll akt iv !1\otS!:lllllcr fra t\)rstt
v;lrc krigsskoler.
ter om m;'tlh,ne rcslllt<lter av inn',ahen.
«DURHAM
- H e11ll1lelige operaTrøndelag»
-------
SN
O
eropagana
re -
«LARK-Milorg i Trøndelag 1940-45»
24
.
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
stund. Men det gikk ikke lang tid for
Gestapo rullet opp det meste ~IV ()rg~llli­
sasjonene. Terroren mot trvlilllc:rne 1';lr
hard, og den uhyggelige unntakstilsLinden satte sitt preg p[l folk for resten <IV
krigstiden. «Det meste av Milorg hnl!
sammen høsten 1941. Tilbake sto en rest
av etterretningsdelen som fortsatte arbeidet under Ullman». skriver Ragll;lr
Ulstein i sin siste bok Ilarde Ar».
Lark opprettes
Innviklede anH'a/'.ljiJ/'ho!d
liverken L\RK eller (,jl'llls-0n,[;ld cr
nevnt i de tidigere h\\Kl'l' 'Olll 1,)rek()lllmer ()Ill SIS ()g SOEW, IlrKsollliJet i pl'rioden I'M2'4J, og forfatterl'n hrillgcr
for sin del ingen l'lldelig klarhet i dnS\'arsorholdet. Gjellls-Onst;ld h;ldde nok en
lll·lyere stjerne hos britene enn hos sine
egne, noe som kan tilskrives britenes
mer romslige syn og store begeistring fur
vtlgehalser N\lkleby skriver i sin beretiiuig- ~i',i;t;'lil ~;:]~lI1st illi ng t iI '.lge n te ne
i Norge:» Britene var svake for far"\'erike
forestillinger ... »
En persolliig preget bok
Forfatteren angir ikke andre koder enn
en litteraturliste, samt et amputert arkiv.
Som krigshistorie h;lr boken sin styrke i
forfatterens sterke, personlige vurderinger av de forskjellige dramatiske situasjoner, der og dal Boken avslorcr at~
alt var sOIll~vi gjerne vil forestille oss at
motstandskampen var. Forfatteren ble i
1947 tildelt Norges hylveste utmerkelse,
krigskorset med sverd. Han er o~­
~er, b:lde norske og
,illie;:te. Hans personlige Illl~t og vilje ka~
~etvile~. Uten il fremheve seg selv
kommer det frem i boken som igjen bel'iser at forfatteren i aller hdyeste gr~ld er
en omstridt mann mens hans samvittighet og l11oti\er er hevet over all t\iL
btterens matniale er det regi~trnt ;\t det
i dl' t'l ;Irelle ,om delte hindet L1rl'in seg
(lIll, kOll! hele 7')1) personer i s.\l_kylyset
Tils;lI11men 5S hle henrettet, 35il hle
fengslet mens like mange (3')()) -flyktet
~ kom seg vekk. Jo, det V,1r harde år.
Men boken viser med all ønskelig klarhet
at etterhvert som organisasjonen led tap,
s;"t lIkte aktiviteten. Antallet menneskl'r
SOlll drev spionasje pil tyskefllL' bare
vokste.
I krig er uet ailitid behov for etterrctningstjeneste. Sverres Saga beskriver
hvordan Birkebeinernes Kong Sverre
Se Iv knip frem p;'t en knaus ved Engervannet utenfor Sandvika i 13 ,nu III for il
orientere seg om baglerhæren. som var
samlet pil isen nedcnfor. Under Carl XII's felttog hl'r i landet horte vi om den
norske ha:rens «Kundskabsma~nd». Men
belde den gangen og under våre felttog i
Napoleonstidcn ble det ikkc skrevet noe
om dette emnet. Tanken var at OgS{1 etterretningstjenesten i Norge under den
annen verdenskrig skulle være tabubelagt. De aktive i XU fikk ved krigens
slutt strenge ordre om tau:;het om arbeidet. Det te har medf'irt diverse proble
mer, for eksempel for Rikstrygdeverket
n;"lr det trengte dokumentasjon for en av
organisasjonens medlemmer som søkte
om krigsinvalidepensjon, og for forskeren og forfatteren som skulle skrive historien.
Sel v om b{lcle politis ke og mili tære
myndigheter hadde kunngjort at taushetsplikten var opphevet, sri var det g;ltt
mangc ti:lI'. Mange av dem som dengang
var med, var i mellomtiden døde, mye
var glcmt og eie som samarbeidet med
hverandre kjente hverande kun under
dekknavn. Ragnar Ulstein har samlet et
enormt materiale i sitt velordnede arkiv
fra sitt omfattende forfatterskap om
Norge i den annen verdenskrig.
SN
O
Gjennom 35 korte kapitler og kopier av
tretten egne rapporter, samt en mengde
utskrifter fra telegrammer som for en
dels vedkommende er gjengitt på engelsk, skildres gruppen LARK som SpecialO eration Executive sendte til ~
de ag 8. februar 1942. To dager senere
kom -Odd Sørli og Arthur Pevik til
Trondheim fra England. De hadde sammen med andre Linge-karer som Herluf
Nygaard (IJ"en senere Generalinspektøren for Heimevernet) og Evald Hansen,
til oppgave å bygge opp en organisasjon
av unge menn som skulle trenes i våpenbruk og geriljataktikk. De skulle ha I:.il;
diosamband med London, og motta sine
ordre derfra. På forfatterens 21. {ns dag:
den 22. februar 1943 gikk han ombord i
skøyta «Harald Il» for transport til Norge. Etter en dramatisk, to døgns overfart, meldte han seg for fenrik Odd Sørli
som var sjef for LARK. Milorgs arbeid
i Trøndelag ble etterhvert ledet av nettopp Lark, og etter som forfatteren beretter, kan ikke leseren unngå {l gjøi'e seg
sine refleksjoner om måten {l lede en
motstandsbevbegelse på i denne viktige
landsdelen var den riktige.
- <<leg har forsøkt å gi en beskrivelse
av den sentrale ledelsen av Milorg i
Trøndelag», sier forfatteren i innledningen. Ellers unngår ikke leseren DURHAN! i denne boken heller, men LARK
var noe annet. For LARK var det mange
faser i utviklingen som lederapparat for
Milorg, men en av hovedoppgavene var
planleggingen av angrepene mot slagskipet «Tirpitz» som lå i Fættenfjorden.
Kommunikasjonsødeleggelse var et annet viktig oppdrag for gruppen. Den viktigste jernbanesabotasjen var sprengningen av Jørstad Bru, der et troppetransporttog med sytten vogner havnet i elven med et tap på mellom 45-60 tyske
soldater.
,t()lt eller tenneil' n()K til d Ill:rbl·tte
,)lelrl'll fr;1 SIlALI· Olll «\bxilllllill r;llIII;!\ dllli 1 ,)ad ~"lh,)t;I~'"
Små resultater
«Hvorfor ble ikke Rinnan likvidert"" ble
forfatteren spurt om på pressekonferansen ved presentasjonen av boken. I ettertid virker det svakt at ikke mer ble satt
inn på å likvidere han og andre som London hadde gitt tillatelse til "il ta". De
forsøk som forfatteren beskriver, virker
alt for tilfeldig og amatormessig utf,m.
Skuffende er det ogsa å lese om at da
omslaget i de restriktive bestemmelsene
om sabotasje mot tyskerne kom i 1944.
så hadde ikke LARK hverken spreng-
S\'('ill TI'I'I'5;1/
Ragnar Ulstein:
Etterretningstjenesten Il
Norge 1940-45
Bind Il, Harde år
Cappelen
Frihetens orer i okkupert land.
Cappelens forlag har sendt ut P;l markedet bind 110m etterretningstjenesten i
Norge under okkupasjlmen. og fortatteren og for'ikeren er naturligvis den utI-C(telige Ragnar UI'itein. i'vlens Bind I hadde undertittelen "Amatorenes tilh, og
ble anmeldt i HV-bladet nr. 3.90 "Frihetens øyne i okkupert land", s:\ er Bind Il
kalt «Harde år» og handler 0111 ~\rene
1942 og 1943. Denne gangen handler det
om frihetens orer under okkupasjonen.
Det er et enormt materiale f()rskeren
Ulstein har samlet inn. I disse to arene
formidlet etterretningstjenesten over
5000 rapporter til London (FO Il) via
Stockholm, og mer enn-2()()U telee:rammer fra de he,~meli~r;,d,()sendere-. I tillegg kO[1-lrl:;~~ii~meIJ~son1 rlbsiske og norske agenter sendte fra Finm~lrk
og Noru-Troms. Det drei..:r ~eg ()!T1 hundrer av telegrammer til Murlll~lIhk_ [ for·
BI,kene er velskrevne, men det sor
betyr like mye er at de er velkomponerte .
I det overveldendc"materialet er
'lkt helt a\'gjorende at stoffet blir organisert og presentert på en rasjonell måte.
Det er spennende lesning, om etterret
ningsagenter som kommer fra England.
fiskerb~lt, mede 1\[T13'er, via Sverige eller meu fallskjerm. Det er historien om
etterretnings~genten som meldte seg inn
~ ,\ Ul opplysninger, om angiveri
'og dobheltspill, om en navneforveksling
som ble skjebnesvanger, om Gestapos
opprullinger, men om nye menn og kvinner som tar de falnes, de fangnes og de
tlyttedes plass.
De to bind som foreligger har 688 sider. N;lr det tredje bindet om årene 1944
og 1945 foreligger vites ikke, men vi kan
alt n;l si at Ulstein har reist et verdig
mon urne n tove r de motstandsfol k som
var P~l den farligste fronten, krigstidens
«Kunuskahsm:enu og Ouinder-
Hans Christen Alamen
25