saksdokumenter - Karmøy kommune
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Kristine Tveit 15/3807 Arkiv: 033 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 26.10.2015 REFERATLISTA FORMANNSKAPET 26.10.2015 1. Møteprotokoll - Møte i eldrerådet den 01.09.2015. 2. Møteprotokoll - Møte i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne den 01.09.2015. 3. Notat og regneark fra Kemneren - Skatteinngang i Karmøy - september 2015 4. Brev til ordføreren - Opprop - Byer mot dødsstraff 5. Utlysing av statlig finansierte omsorgstjenester m/vedlegg: a. Omsorgstjenesten - invitasjon til deltagelse i forsøk med statlig finansiering b. Rammer for forsøket og søknadsprosess 6. Innkomne høringer: 1. Høring - Endringer i barnehageloven - Barn med særlige behov 2. Høring - Endringer i opplæringsloven - Praksisbrevordningen og godkjenningsordning for utenlandsk fagopplæringdokument 3. Høring - Forslag til endringar i psykisk helsevernloven – Kontroll for å hindre innføring av legemiddel, rusmiddel, skadelege stoff, farlege gjenstandar og rømmingshjelpemiddel 4. Høring - Endring i forskrifter til spesialisthelsetjenesteloven og folketrygdloven 5. Høringsbrev - Administrasjonssteder i nye politidistrikter 6. Høring og varsel om vedtak vedrørende nye 110-regioner og informasjon om samlokalisering av nødmeldingstjenesten 7. Høring - Forslag om en ny pliktbestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven 8. Høringsnotat - Styrket pårørendestøtte 9. Svar - Høring av konsesjonssøknad - Ombygging i Håvik transformatorstasjon 10. Høring av konsesjonssøknad - ombygging i Håvik transformatorstasjon 11. Høringsbrev - Evalueringsrapport knyttet til Folgefonn DPS 12. Høringsbrev - Endringer i opplæringsloven - Friere skolevalg, mulighet til å tilby mer grunnskoleopplæring m.m. 13. 14. 15. 16. Høringsbrev - Endring i personvalgreglene ved stortingsvalg Høring - Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorg Høring om endringer i reglene om rett til pleiepenger Høring av krav om politiattester personell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten MØTEPROTOKOLL Eldrerådet 15/3242 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 01.09.2015 Tid : Kl. 10.00 – 12.10 Funksjon Navn Fremmøte Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Mosbron Gunnar Jostein Wathne Unni A. Opsal Oddny Andersen Arne Lande Mimmi Melkevik Magne Kalleberg Marit K. Varamedlem Karen Louise Øvrebø Medlemmer: Fra adm. (evt. andre): 7 Referent: Elin Vikene Forfall Møtte for Opsal Oddny Innkalling/saksliste godkjent. Utlagt på representantenes bord: Vedrørende teleslynge Vea sykehjem Valg av brukerråd for sykehjemmene og retningslinjer Protokollen skal godkjennes i neste møte. Saknr. 18/15 GODKJENNING AV PROTOKOLL - ELDRERÅDET 19.05.2015 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Eldrerådet godkjenner protokollen fra møtet 19.05.2015. Saknr. 19/15 VEA SYKEHJEM - BYGGETRINN II - ORIENTERING OM PLANER OG FRAMDRIFT Behandling: John Helge Kaaløy informerte i møtet om status for byggetrinn II på Vea sykehjem. Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Tatt til orientering. Saknr. 20/15 INNSPILL TIL BUDSJETT 2016 - ELDRERÅDET OG RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Behandling: Wathne foreslo: Eldrerådet foreslår at det gjeninnføres aktivitetstilbud på sykehjemmene og at det ansettes aktivitører. Mosbron foreslo: Eldrerådet anmoder kommunestyret om å innføre reell budsjettering i helse- og omsorgssektoren. Wathnes og Mosbrons forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy eldreråd har følgende innspill/prioritering til budsjett 2016: Eldrerådet foreslår at det gjeninnføres aktivitetstilbud på sykehjemmene og at det ansettes aktivitører. Eldrerådet anmoder kommunestyret om å innføre reell budsjettering i helse- og omsorgssektoren. Saknr. 21/15 REFERATLISTEN - ELDRERÅDET 01.09.2015 1. Protokoll hovedutvalg helse og omsorg 20.05.2015 Tatt til orientering. 2. Eiendomssjef Tone Merete Brekke informerte om kommunale boliger og tildelingskriterier i de forskjellige kategoriene boliger (trygde-/omsorgsboliger og utleieboliger). Tatt til orientering. Saknr. 22/15 EVENTUELT - ELDRERÅDET 01.09.2015 1. Wathne spurte om hvem som oppnevner representanter til Den Kulturelle Spaserstokken. Andersen svarte at eldrerådet utnevner en representant hver kommunestyreperiode og at Oddny Opsal har vært utnevnt de to siste periodene. 2. Andersen viste til utlagt skriv om at det ikke var teleslynge ved Vea sykehjem og at dette skulle være innspill i forbindelse med neste byggetrinn. Eldrerådet ber om at følgende uttalelse oversendes helse- og omsorgssjefen: Eldrerådet vil minne om at det fortsatt ikke er montert teleslynge på Vea sykehjem og forventer at dette kommer på plass umiddelbart i resepsjonen og dagligstuene. 3. Wathne presiserte at brukerutvalget for sykehjemmene ikke var kommet i drift per 01.09.2015 og at det ikke var foretatt valg av representant fra Vea Sykehjem. Eldrerådet ber om at følgende oversendes helse- og omsorgssjefen: Eldrerådet etterlyser oppstart av brukerutvalg for sykehjemmene i Karmøy. 4. Avslutningsvis takket leder Gunnar Mosbron alle i eldrerådet for godt samarbeid i perioden. Side 3 av 3 MØTEPROTOKOLL Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møtested: Rådhuset, Møterom 309 Møtedato: 01.09.2015 Tid : Kl. 19.30 – 21.20 Funksjon Navn Parti Fremmøte Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Bakkevold Kåre Høvring Elisabeth Iversen Tjøsvoll Bente Pedersen Kim S. Bringedal Kjell Inge Leirvåg Ole Broshaug Gunnlaug KRF H FRP AP Forfall Forfall Medlemmer: Fra adm. (evt. andre): 5. To forfall. Ingen varamedlem møtte. Referent: Elin Vikene Utlagt på representantenes bord: Eldrerådets budsjettforslag. Protokollen skal godkjennes i neste møte. Saknr. 19/15 GODKJENNING AV PROTOKOLL - RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 19.05.2015 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne godkjenner protokollen fra møtet 19.05.2015. Saknr. 20/15 VEA SYKEHJEM - BYGGETRINN II - ORIENTERING OM PLANER OG FRAMDRIFT Behandling: Prosjektleder John Helge Kaaløy informerte om status for byggetrinn II på Vea sykehjem. Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Tatt til orientering. Saknr. 21/15 INNSPILL TIL BUDSJETT 2016 - ELDRERÅDET OG RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Behandling: Eldrerådets vedtak av 01.09.2015 lagt ut. Bakkevold (KrF) foreslo: 1. Få fullført universelt utformet tursti fra Avaldsnes kirke til Bukkøy. 2. Opprettholde terapibading ved Haugesund revmatismesykehus. 3. Det må anskaffes HC-toalett for alle kirker i Karmøy som ikke er tilrettelagt. 4. Universell utforming av alle offentlige bygninger i Karmøy, i særdeleshet i Karmøy rådhus. Bakkevolds forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har følgende innspill/prioritering til budsjett 2016: 1. Få fullført universelt utformet tursti fra Avaldsnes kirke til Bukkøy. 2. Opprettholde terapibading ved Haugesund revmatismesykehus. 3. Det må anskaffes HC-toalett for alle kirker i Karmøy som ikke er tilrettelagt. 4. Universell utforming av alle offentlige bygninger i Karmøy, i særdeleshet i Karmøy rådhus. Saknr. 22/15 REFERATLISTEN - RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 01.09.2015 1. Protokoll hovedutvalg helse og omsorg 20.05.2015 Tatt til orientering. 2. Aktuelt om universell utforming Tatt til orientering. Saknr. 23/15 EVENTUELT - RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE 01.09.2015 1. Bakkevold (KrF) refererte fra årets Rehabiliteringskonferanse. 2. Bakkevold (KrF) takket alle i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne for godt samarbeid. Side 3 av 3 Sentraladministrasjonen Notat til orientering Til: Kopi: Fra Kristine Tveit Sigurd Eikje Morten Sørensen Øystein Hagerup Cathrine Ellingsen Trond Skancke Gunnfrid Stavland Ingjerd Jelsa Johnsen : Michael Werner Kolbeinsen Arkivkode 232 Arkivsaknr./løpenr. 12/279 47943/15 Dato 14.10.2015 SKATTEINNGANG I KARMØY - SEPTEMBER 2015 Karmøy sin andel av skatteinngangen ved utgangen av september 2015 er på kr 784,9 millioner. I september isolert sett kom det inn kr 170,9 millioner. Det er kr 0,5 % over periodisert budsjett på kr 170 millioner. Konklusjon Skatteinngangen fordelt til Karmøy ligger 17,3 millioner, eller 2,3 %, lavere enn budsjett ved utgangen av 3. termin. Økonomiavelingen, kemneren Michael W. Kolbeinsen KARMØY KOMMUNE (hele tusen) Måned Ajour per 30.09.2015 Totalt inngått 2013 Totalt inngått 2014 SKATT INNEVÆRENDE ÅR MOT BUDSJETT Forskuddstrekk Inngått Inngått %2014 avvik 2015 Forskuddskatt Inngått Inngått %2014 avvik 2015 Restskatt/renter/margin Inngått Inngått %2014 avvik 2015 Inngått 2015 TOTALT Endring Budsjett Tilleggs2014-15 2015 regulert %-avvik budsjett Januar Februar SUM 117 186 121 841 3 331 2 257 120 517 124 098 121 150 121 939 1 865 2 005 123 015 123 944 1% 8% 1% 190 384 574 260 278 538 37% -28% -6% 501 8 509 -420 107 -313 -184% 1238% -161% 121 779 2 390 124 169 -0,1 % 5,9 % 0,1 % 127 000 4 000 131 000 -4,1% -40,3% -5,2% Mars SUM 153 600 159 296 274 117 283 394 147 221 151 775 270 236 275 719 3% 2% 11 519 12 093 11 049 11 587 -4% -4% 556 1 065 497 184 -11% -83% 163 321 287 490 2,5 % 1,4 % 167 000 298 000 -2,2% -3,5% April SUM 6 068 4 269 1 539 874 280 185 287 663 ### 271 775 276 593 -43% 2% 2 295 14 388 2 258 13 845 -2% -4% 435 1 500 207 391 -52% -74% 3 339 290 829 -21,8 % 1,1 % 7 200 305 200 -53,6% -4,7% Mai SUM 177 157 180 283 457 342 467 946 154 460 160 969 426 235 437 562 4% 3% 25 219 39 607 19 910 33 755 -21% -15% 604 2 104 712 1 103 18% -48% 181 591 472 420 0,7 % 1,0 % 190 000 495 200 -4,4% -4,6% Juni SUM 3 381 6 673 460 723 474 619 1 216 1 316 427 451 438 878 8% 3% 4 257 43 864 6 174 39 929 45% -9% 1 200 3 304 1 456 2 559 21% -23% 8 946 481 366 34,1 % 1,4 % 7 000 502 200 27,8% -4,1% Juli SUM 113 874 117 194 574 597 591 813 114 647 120 038 542 098 558 916 5% 3% 450 44 314 737 40 666 64% -8% 2 097 5 401 1 434 3 993 -32% -26% 122 209 603 575 4,3 % 2,0 % 122 000 624 200 0,2% -3,3% August SUM 7 570 8 635 582 167 600 448 1 128 679 543 226 559 595 -40% 3% 496 44 810 496 41 162 0% -8% 7 011 12 412 9 302 13 295 33% 7% 10 477 614 052 21,3 % 2,3 % 9 000 633 200 16,4% -3,0% September 158 705 163 027 SUM 740 872 763 475 145 571 152 031 688 797 711 626 4% 3% 10 739 55 549 9 769 50 931 -9% -8% 6 717 19 129 9 085 22 380 35% 17% 170 885 784 937 4,8 % 2,8 % 170 000 803 200 0,5% -2,3% Oktober SUM 9 077 9 387 749 949 772 862 1 015 689 812 711 626 100% 3% 1 416 56 965 50 931 100% -11% 6 956 26 085 22 380 100% -14% 0 784 937 -100,0 % 1,6 % 11 000 814 200 -100,0% -3,6% November 165 185 174 558 SUM 915 134 947 420 159 315 849 127 711 626 100% -16% 10 765 67 730 50 931 100% -25% 4 478 30 563 22 380 100% -27% 0 784 937 -100,0 % -17,2 % 175 000 989 200 -100,0% -20,6% Desember 5 334 4 304 SUM 920 468 951 724 1 660 850 787 711 626 100% -16% 1 183 68 913 50 931 100% -26% 1 461 32 024 22 380 100% -30% 0 784 937 -100,0 % -17,5 % 6 000 995 200 -100,0% -21,1% mos\data\regnskap\skatt\SKATT2015 - skjema for skatteinngang september.xls 14.10.2015 Fra: "Community of Sant'Egidio - Cities For Life" <[email protected]> Til: [email protected] Sendt: 30. september 2015 19:56:28 Emne: Community of Sant'Egidio - Letter to the Mayor of Karmøy Community of Sant'Egidio Piazza di S.Egidio 3/a - 00153 Rome, Italy www.santegidio.org - Tel +39.06.585661 – Fax +39.06.5883625 E-mail: [email protected] Rome, 30/09/2015 Dear Mayor, Last December 18th at the UN General Assembly 117 Countries voted in favor of the resolution "moratorium on the use of death penalty". The Community of Sant’Egidio has been committed for a long time in this field, has organized two relevant public initiatives in Japan and in the Philippines, and has strengthened youth educational activities and support to inmates in the death rows, in many Countries of the world. The organization of the 14th edition of the International Day “Cities for Life / Cities against the Death Penalty” is in full activity and it will be held also this year on 30th November, in memory of the first abolition of the capital punishment by the Grand Duchy of Tuscany, on 30th November 1786. The initiative aims at stressing the role that Municipalities can play in the abolitionist process through the organization and dissemination of educational and cultural initiatives that focus attention on this crucial issue, connected – unfortunately – to the phenomenon of violence, widespread in many urban contexts. We wish to involve your Administration in the framework of these initiatives, supported jointly by the Community of Sant’Egidio and the European Commission, to persevere in the joint effort for the respect for life and human dignity, and to raise awareness on the urgent need of abolishing the inhuman practice of death penalty from the juridical and penal context in US. Please find attached the documentation concerning how to adhere. Looking forward to your response, I express my feelings of appreciation. Prof. Marco Impagliazzo President of the Community of Sant’Egidio Attached files: How to adhere (citiesforlife_EN.pdf) To contact us: Phone +39.06.585661 – Fax +39.06.5883625 E-mail: [email protected] - [email protected] Utlysningav statligfinansierteomsorgstjenester Page1 of 2 Utlysn ing av statli g finansierte omsorgstjen ester Helsedirektoratet har sendt brev til kommunene, med tilbud om å delta i forsøk med statlig finansiering av de kommunale omsorgstjenestene fra 2016. Endelig finansieringsmodell vil ikke være kjent før i oktober. Publisert 02.07.2015 Regjeringens overordnede målsetting med forsøksordn ingen, er økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, samt rikti gere behovsdekning for brukere av tjenestene. KShar tidligere gitt uttrykk for at forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene bryter med den pågående prosessen med overføring av flere oppgaver til kommunene. KS mener også at forsøk et vil svekke det lokalpolitiske handlingsrommet og mulighetene til å gi god sammenheng i tjenestene. Fortsatt kritisk Etter at invitasjonsbrevet nå er sendt til kommunene , mener KSat det fortsatt er behov for en del avklaringer rundt forsøket. I tillegg til at endelig modell for finansiering ikke er avklart, frykter KS at modellen vil føre til mindre rom for lokal tilpasning av helse- og omsorgstjenestene, f.eks. til å håndtere daglig skiftende behov hos brukerne, slik kommunene gjør i dag. KShar også advart mot at ordningen vil føre til økt statlig byråkrati. Forsøket vil generere mer rapportering fordi det forutsettes kontr oll av hvordan ressursene tildeles. I tillegg må Helsedirektoratet opprette et miljø som utarbeider tildelingskriterier , samt kan gi faglig veiledning og råd til kommunene. To modeller http://ks.no/fagomrader/helse -og-velferd/helse -og-omsorg/omsorgstjenester/forsok -me... 17.09.2015 Utlysningav statligfinansierteomsorgstjenester Page2 of 2 Deltakelse i forsøket er frivillig. Forsøket vil løpe over tre år, med to modeller for statlig finansiering: I modell A skal tjenester tildeles etter nasjonale tildelingskriterier og statlig satt budsjettramme. Det gis et inntektspåslag tilsvarende 4 pst av netto driftsutgifter gil omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill kroner pr år for en enkelt kommune. Kommuner som deltar må ha organi sert tildeling av omsorgstjenester som en egen funksjon, Kommunen fraskriver seg gjennom avtale den frihet den er gitt gjennom Kommuneloven og Helse- og omsorgstjenesteloven til å innrette tjenestene slik det synes mest hensiktsmessig ut fra lokale forhold og behov. Det skal lages detaljerte kriterier for tildeling av tjenester, og det vil også bli utvi klet en detaljert prismodell som følger kriteriene, Kommuner innenfor modell B skal tildele tjenester som tidligere. Midlene til sektoren øremerkes gjennom et statlig tilskudd og det gis et inntektspåslag på 4 pst av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill kroner pr år for en enkelt kommune. Kommunene som søker vil ikke få vite om de blir en del av modell A eller modell B. Kommunene som deltar i forsøket vil få et trekk i inntektsrammen tilsvarende sine utgifter til helse- og omsorgstjenestene, og i stedet bli tilført midler gjennom forsøket. I tillegg vil det bli gitt et innt ektspåslag. Kommuner som deltar i forsøket vil få et tilskudd på opp til 25 mi llioner kr. Anne Gamme Fagleder myndighetskontakt helse og velferd Send e-post +4724132763 http://ks.no/fagomrader/helse -og-velferd/helse -og-omsorg/omsorgstjenester/forsok -me... 17.09.2015 v2.2-18.03.2013 Kommuner etter liste Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 14/10386-29 Kirsten Petersen 30.06.2015 Omsorgstjenesten – invitasjon til deltagelse i forsøk med statlig finansiering På vegne av Høyre- og FrP-regjeringen inviterer Helsedirektoratet kommuner til å søke om å delta i en forsøksordning med statlige kriterier for tjenestetildeling og finansiering av omsorgstjenester. Regjeringen ønsker at staten skal ta et større ansvar for å øke kvaliteten i omsorgstjenesten samt sikre kompetanse og kapasitet i helse- og omsorgssektoren. Formålet med forsøksordningen er å sikre at de elders behov dekkes på en bedre måte enn i dag og sikre et mer likeverdig tilbud på tvers av kommunene for alle tjenestemottakere. De kommuner som blir med i prosjektet får mulighet til å påvirke morgendagens omsorgstjenester, og å bidra til å skape økt likhet og bedre kvalitet i tildeling av omsorgstjenester. Forsøket omfatter alle omsorgstjenester og brukergrupper. I forsøket skal det prøves ut om statlige tildelingskriterier og statlig satte budsjettrammer gir økt likebehandling på tvers av kommunegrenser, og riktigere behovsdekning. Forsøket skal gjennomføres i 20 norske kommuner og vare i tre år fra og med 01.05.16. Forsøket skal evalueres. To ulike modeller skal prøves ut: Modell A Kommuner innenfor modell A skal tildele tjenester etter statlige tildelingskriterier, statlig finansiering og prismodell. Det gis et inntektspåslag tilsvarende 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill. kroner per år for en enkelt kommune. Kommuner som deltar må ha organisert tildeling av omsorgstjenester som en egen funksjon. Forsøket omfatter kun tildelingen av tjenester, og ikke tjenesteproduksjonen. Helsedirektoratet - Divisjon primærhelsetjenester Avdeling omsorgstjenester Kirsten Petersen, tlf.: 24163188 Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo • Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo • Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 • Org.nr.: 983 544 622 • [email protected] • www.helsedirektoratet.no Helsedirektoratet utvikler kriterier for tildeling av tjenester og en prismodell for utvalgte tjenester som inngår i ordningen. Tildelingskontor i deltagende kommuner vil fortsette å håndtere tildelingen av tjenester. På samme måte som i dag vil forsøkskommunene stå ansvarlig for kvaliteten på tjenestene. Klagehåndtering og tilsyn med tjenestene blir som i dag. Modell B Kommuner innenfor modell B skal tildele tjenester som tidligere. Midlene til sektoren øremerkes gjennom et statlig tilskudd og det gis et inntektspåslag på 4 % av netto driftsutgifter til omsorgstjenester, begrenset oppad til 25 mill. kroner per år for en enkelt kommune. Finansiering Forsøket skal finansieres ved at det for hver forsøkskommune gjøres et uttrekk fra kommunerammen tilsvarende de faktiske utgiftene til omsorgstjenestene året forut for forsøksperioden. Veksten til sektoren skal følge den generelle veksten i kommuneøkonomien de tre årene forsøket løper. Helsedirektoratet tildeler midlene til kommunene gjennom: Modell A: Øremerket tilskudd og en statlig prismodell Modell B: Øremerket tilskudd. Roller og ansvar Helsedirektoratet har fått i oppgave å forberede og gjennomføre forsøksordningen. Kommuner som velges ut til deltagelse i ordningen inngår en avtale med Helsedirektoratet. Avtalen vil regulere og beskrive kommunens og Helsedirektoratets roller og ansvar i forsøksperioden. Kommunene kan ikke selv velge hvilken modell de deltar i. De kommunene som blir valgt ut til å delta i forsøkets modell A, vil få tett oppfølging av Helsedirektoratet, og ansatte ved tildelingskontoret vil få opplæring. Kriterier for deltagelse Kommunestyret må ha vedtatt deltakelse i forsøksordningen. Kommuner som søker om deltagelse i forsøksordningen må ha oppgaven «tildeling av omsorgstjenester» adskilt fra tjenesteproduksjonen, eller enkelt kunne skille disse før forsøksoppstart. Kommunens ansatte som ivaretar oppgaven med tildeling av omsorgstjenester bør ha helse- og sosialfaglig kompetanse på høgskolenivå. Kommunen må ha tilstrekkelig ressurser for å løse oppgaven med tildeling av omsorgstjenester. -2- Kommunen må tilrettelegge for å kunne kjøpe tjenester fra andre leverandører hvis tjenesten ikke kan leveres av kommunen selv. Deltagende kommuner må fra 15. januar 2016 kunne inngå i et tett samarbeid om forsøksordningen med Helsedirektoratet. Det utarbeides et eget søknadsskjema som må fylles ut, se www.helsedir.no/sio Søknadsfrist er 1. desember 2015. Det kan påregnes at valg av deltagende kommuner er foretatt innen 15. januar 2016. Kontaktinformasjon: Prosjektleder Kirsten Petersen, tlf: + 47 810 20 050, eller [email protected] Vennlig hilsen Anette Mjelde e.f. Fungerende divisjonsdirektør Michael Christian Kaurin Fungerende avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk Vedlegg: Forsøksordning med Statlig finansiering av omsorgstjenesten. Rammer for forsøket og søknadsprosess. Kopi: Landets fylkesmenn Kommunenes Sentralforbund (KS) -3- «Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester» Rammer for forsøket og søknadsprosess Vedlegg til sak 14/10386 Innholdsfortegnelse 1 2 Om forsøket......................................................................................................................... 2 1.1 Målsettingog rammerfor modellA ............................................................................ 2 1.2 Målsettingog rammerfor modellB ............................................................................ 3 Økonomiskerammer........................................................................................................... 3 2.1 3 Inntektspåslag .............................................................................................................. 4 Finansiering- modellA ....................................................................................................... 5 3.1 Prismodell.................................................................................................................... 5 4 Finansiering- modellB ....................................................................................................... 6 5 Kriterier for tjenestetildeling– modellA ............................................................................ 6 6 5.1 Rutinerfor arbeidsprosess ........................................................................................... 7 5.2 Tjenestekriterier ........................................................................................................... 8 Roller og ansvari forsøksordningen .................................................................................... 9 6.1 Forberedelseav forsøketi kommunen......................................................................... 9 6.2 Avtale - modellA ........................................................................................................ 9 6.3 Avtale – modellB...................................................................................................... 11 7 Rapportering...................................................................................................................... 12 8 Evaluering.......................................................................................................................... 12 9 Søknadsprosess .................................................................................................................. 12 1 1 OM FORSØKET Regjeringenhar i statsbudsjettetfor 2015foreslått at det skalgjennomføreset forsøkmedstatlig finansieringav omsorgstjenestene.Forsøksordningen skalinkludere20 kommunerogvarei 3 år med oppstart01.05.16. Forsøketskalikkeføre til en forringelseav tjenestenetil nåværendeog fremtidigebrukere. Det leggestil grunnat forsøketskalomfatte to modeller(modellA og modellB) - I kommunerinnenformodellA skaltjenestertildelesetter statligetildelingskriterier,en retningsgivendebudsjettrammeog en statligfinansierings-og prismodell.Eventuelle budsjettoverskridelsermå dekkesav en statligoverslagsbevilgning. - I kommunerinnenformodellB fortsetter kommunenå tildele tjenestersomi dag. Midler til kommunengissomet øremerkettilskuddfra Helsedirektoratet.Eventuelle budsjettoverskridelsermå dekkesav kommunenselv. Helsedirektoratethar fått i oppdragå etablereet utredningsprosjektfor å forberedeforsøket. Helsedirektoratetvil ogsåfå ansvaretfor å gjennomføreforsøket.Helsedirektoratethar prosjektorganisertutrednings-og forberedelseneog betegnerprosjektet«Statliginitierte omsorgstjenester»(SIO-prosjektet). Helsedirektoratetinviterer hervedkommunertil å søkeom deltagelsei forsøket.Det visestil www.helsedir.no/siofor nærmereinformasjonom søknadsprosess og søknadsskjema. Deltagelsei forsøketer frivillig. Kommunersomsøkerbestemmerikkeselvhvilkenmodell de skal delta i. Helsedirektoratetvil fordele kommunerpå de to modellene,med en jevn fordelingav kommuneri de to modellene. Det påregnesen avviklingsperiodepå tre år. Planfor avviklingvil tilpassesdenenkelte kommunesom deltar i forsøketsmodellA og modellB.Overordnetplanfor avviklingav forsøket vil væretilgjengelig på www.helsedir.no/sioinnenutgangenav oktober 2015. 1.1 M ÅLSETTING OG RAMMER FOR MODELL A I forsøketsmodellA skaldet prøvesut om statligetildelingskriterierog statligfinansieringgir økt likebehandlingpå tversav kommunegrenser,samtriktigerebehovsdekning.Vedtildeling av omsorgstjenesterskal: Brukernetilbys tjenestersomer individuelttilpassetdenenkeltesbehov Brukermedvirkningskalværesatt i system Riktigkompetanseog kunnskapsgrunnlag skalbenyttesi tildelingsprosessen Tilrettelagtearbeidsverktøyskalbenyttesi tildelingsprosessen 2 Nåværendetildelingsansvarligeskalfortsette å håndteretildelingerogopprettholdersitt ansettelsesforholdi kommunen.Forsøketinnebæreringenavvikfra arbeidsmiljøloven.Ansatteved tildelingstjenesteninngåri et tett samarbeidmed Helsedirektoratetog skaletter avtalemellom Helsedirektoratetog kommunenfølgestatligekriterier for tjenestetildeling. Pliktentil å planlegge,gjennomføre,evaluereog korrigerevirksomheten,slik at tjenestensomfang og innholder i samsvarmed kravfastsatti lov eller forskrift, jf helse-og omsorgstjenestelovens§ 3-1, tredje ledd skalopprettholdesi forsøksperioden.Kommunensplanleggingsansvar for å imøtekomme fremtidigebehovinnenomsorgstjenesteneopprettholdes.Kommunenskali forsøksperiodensikre nødvendigeinvesteringeri heldøgnsomsorgsplasser. Påsammemåte somi dagvil kommunenstå ansvarligfor kvalitetenpå tjenesten.Forsøket innebæreringenavvikfra helse-og omsorgstjenestelovensett fra brukersside.Klagehåndteringog tilsyn med tjenesteneblir somi dag. Forsøketsmodell A skalevalueres,jf kapittel 8. 1.2 M ÅLSETTING OG RAMMER FOR MODELL B I forsøketsmodellBskaldet prøvesut om øremerketsektortilskuddtil kommunengir økt likebehandlingpå tversav kommunegrenser,samtriktigerebehovsdekning. Pliktentil å planlegge,gjennomføre,evaluereog korrigerevirksomheten,slik at tjenestensomfang og innholder i samsvarmed kravfastsatti lov eller forskrift, jf helse-og omsorgstjenestelovens§ 3-1, tredje ledd skalopprettholdesi forsøksperioden.Kommunensplanleggingsansvar for å imøtekomme fremtidigebehovinnenomsorgstjenesteneopprettholdes.Kommunenskali forsøksperiodensikre nødvendigeinvesteringeri heldøgnsomsorgsplasser. ForsøketsmodellB skalevalueres,jf kapittel 8. 2 ØKONOMISKE RAMMER Omsorgstjenestenefinansieresi daggjennomkommunensfrie inntekter (skatteinntekterog rammetilskudd),egenbetalingfra brukere,inntekter fra evt. salgav tjenester,tilskuddfra eksisterendeøremerkedeordninger,toppfinansieringsordningen for ressurskrevendetjenesterog andreinntekter direkteknyttet til omsorgsvirksomheten. I forsøksperiodenvil finansieringensomstammerfra frie inntekter bortfalle. Øvrigeinntekter videreføressomfør. Det leggestil grunnat egenbetalingsordninger videreførespå sammereellenivå,og at kommuner somdeltar i forsøksordningenfortsatt utnytter de mulighetersomliggeri eksisterendeøremerkede tilskuddsordninger.Kommunenevidereførerarbeidsgiveransvaret for sineansattepå 3 tildelingskontoret,slikat retten til å krevekompensasjonfra NAVfor fravær,videreføresfor forsøkskommunenepå linje med andrekommuner. Kommunenekompenseresfor bortfall av frie inntekter tilsvarendekommunensnetto driftsutgifter til omsorgstjenesteråret forut for forsøksperioden,tillagt den generelleveksteni kommunerammen (kompensasjonfor lønns-og prisvekst,samtrealinntektsveksttil blant annetå dekkedemografiske endringer). Grunnlagetvil væreforeløpigeregnskapstallfor 2015,jf. KOSTRA-publisering 15.3.2016, og uttrekket vil ta utgangspunkti kommunenesnetto driftsutgifter på KOSTRA-funksj onene234,253, 254og 261.Dersomsærskilteforhold skulletilsi det, f.eks.dersomdet har vært feilføringerpå de respektivefunksjonenee.l.,vil det ogsåkunnetas hensyntil dette i fastsettelsenav uttrekket. - Kommunersomdeltar i modella kompenseresgjennomen kombinasjonav et øremerket tilskuddog en statligprismodell. Kommunersomdeltar i modellb kompenseresgjennomet øremerkettilskudd Tabell1: Omsorgstjenestersominngåri forsøksordningens modellA og B: Helsetjenester i hjemmet, inkl. i omsorgsbolig Institusjonstjenester Avlastning Dag og aktivitetstilbud Dagsenter for personer med nedsatt funksjonsevne Dagsenter for eldre Praktisk bistand – daglige gjøremål Dagsenter for demente Praktisk bistand - BPA Ulike dag og aktivitetstilbud som gis i eget hjem Aktivitetstilbud kan også gis på kveld og i helgene Støttekontakt Støttekontakt Sykehjem, barnebolig, institusjoner for rus/psykiatri Hjemmesykepleie Tidsbegrenset opphold – inkludert rullerende korttid Avlastning besøkshjem / weekendhjem Fysioterapi i hjemmet Tidsbegrenset opphold – behandling / utredning /observasjon Tidsbegrenset opphold rehabilitering Avlastning dagsenter Ergoterapi i hjemmet Avlastning timer/døgn i hjemmet Avlastning institusjon / bolig Trygghetsalarm Langtidsopphold i institusjon Habilitering / rehabilitering i hjemmet Langtidsopphold i institusjon – forsterket sykehjemsplass Avlastning timer utenfor hjemmet Hverdagsrehabiliteri ng i hjemmet Langtidsopphold i institusjon – skjermet sykehjemsplass Barnebolig Innsatsteam Avlastning praktisk bistand husholdning Avlastning privat leverandør Trygghetsalarm Støttekontakt Personlig assistanse Omsorgs lønn Praktisk bistand - opplæring Trygghetsalarm Habilitering/ rehabilitering i hjemmet Hverdagsrehabili tering i hjemmet Innsatsteam 2.1 I NNTEKTSPÅSLAG Forsøkskommunene vil få et egetinntektspåslagtilsvarende4 %av netto driftsutgifter til omsorgstjenester(grunnlagetsomangitt i punkt 2.0).Inntektspåslageter oppadbegrensettil 25 mill. 4 kr. per år for en enkeltkommune. Påslagetvil bli gitt med8 månederseffekt i 2016,12 måneders effekt i 2017og 2018,og 4 månederseffekt i 2019. Utmålingenav det øremerkedetilskuddvil skjevåren2016,forut for forsøksperioden,men etter at forsøkskommuneneer bestemt. I modell A skalinntektspåslagetgåtil tjenesteproduksjon.Inntil 500000kroner per kommune per år kanøremerkestil utgifter knyttet til prosjektgjennomføringi kommunene.I modellB gis inntektspåslagetsomen del av det øremerkedetilskuddettil omsorgstjenester,uten ytterligere bindinger. Inntektspåslagetvil etter at forsøketer avsluttetbli trappet nedover 3 år. 3 FINANSIERING - MODELL A Budsjettmidlertil utførerenhet,for å finansieretjenestersomtildelesdenenkeltebruker, vil følgeav vedtaket.Størrelsenpå de budsjettmidlersomfølgertildelingenav tjenestervil bestemmesav en prismodell. Kostnadersomliggerfast,og somi liten gradpåvirkesav vedtakom tildeling av tjenestertil den enkeltebruker,blir tilført kommunensomen øremerketårligrundsumstilskudd.Eksemplerpåslike kostnaderer drift av tildelingskontorog denfasteledelseni kommunensomsorgstjeneste. Rundsumtilskuddetvil ogsåomfatte tjenestersomkommunentilbyr somåpneeller oppsøkende tjenester(eksempelviseldresentreog oppsøkendehjemmebesøk)og uten at brukeremå ha vedtak om dennetjenesten. Vedoppstartav forsøketvil tjenestetildelingenog finansieringav tjenesteneværeknyttet til vedtak om tjenestersomer fattet før forsøksordningenigangsettes.Denstatligekriterie- og prismodellen, vil gradvisbli innfaseti forsøksperioden.Midlenebeholdesav statenog betalesut forskuddsvisa konto til kommunene,med etterskuddsvisavregningut fra forbruk. 3.1 PRISMODELL Størrelsenpå de budsjettmidlersomfølgervedtakom tjenestereller annenform for tildeling av omsorgstjenester,vil følgeav en fellesprismodellfor forsøkskommunene.Enhetsprisene(prisenefor de ulike typer tjenester)blir bestemtav hvasomer aktivitets/kostnadsdriverefor de enkelte tjenester.Nasjonalegjennomsnittssatservil leggestil grunnfor prismodellen. Prisenei prismodellenvil værefellesfor forsøkskommunene. Prisenevil likevelbli korrigert for ulikhet i arbeidsgiveravgiftssats, ulikheteri reiseavstandfor tjenesteri hjemmet.Kommunersom har høyeredriftsutgifter enndet somfølgerav prispr tjenestemå påregneomstillingeller dekningav merkostnaderinnenforkommunensrammesålangt merutgiften ikkekandekkesav inntektspåslaget. Prismodellenvil for hjemmebasertetjenesterangienhetspriserfor de tjenesterdet gjøresvedtak om. Forpleieog bistandi hjemmetvil enhetsprisentypiskværeper vedtakstime,mensenhetspriser 5 for andretjenesterkanværeper besøk,aktivitet eller annenform for tildeling.Det utviklesen tjenestemenysomgir oversiktover tjenestersominngåri prismodellen. Prismodellenvil ta høydefor at kommunenekanha etablert avtalemed private/ideelletilbyderei forkant av forsøksperioden,eller at det kanbli etablert slikeavtaleri løpet av forsøksperioden. Fortjenesteri institusjon,vil prismodellenangipris per plassi flere nivåder de ulike nivåene reflekterer ulikheteri kravtil bemanningsfaktorog kompetanseavhengigav brukerensfunksjonsnivå. Korttidsplassog plasspå skjermetenhetvil såledesutløseen høyerepris ennvedtakom ordinær langtidsplasspå institusjon.Plassprisenevil inkluderekapitalkostnaderog andrebygningsrealterte kostnader. Direktoratetvil leggevekt på at prismodellenskalværemuligå praktisere.Det vil si at modellener enkelnok til å forståsav de somskalbrukemodellen,men samtidigi rimeliggraddifferensierer mellomulikhet i kostnaderved å tilby ulike typer tjenesterog tjenesteomfangi hjemmetog institusjon.Prismodellenvil reflektereulikheter i lønnsutgiftermellomkommuner,blant annetsom følgeav ulike arbeidsavgiftssatser. Finansierings-og prismodellvil væretilgjengeligpå Helsedirektoratetsnettsiderwww.helsedir.no/sio i løpet av oktober 2015. 4 FINANSIERING - MODELL B Modell B innebærerat kommunerstårfritt i tildeling av tjenesterinnenforhvaregelverkettilsier. Kommunenei modellBblir tilført det øremerkedetilskuddettil omsorgstjenesterforskuddsvisper kvartaletter avtalemed Helsedirektoratet.Somangitt i pkt. 2.1 skalinntektspåslagetgåtil videreutviklingav kommunaleomsorgstjenester,med vekt på kvalitetshevendetiltak, forebyggende tjenesterog utviklingav nyetjenester.Forøvrigavgjørkommunenselvdennærmere budsjettfordelingenav det øremerkedetilskuddet,sålengedet skjertil omsorgstjenester. 5 K RITERIER FOR TJENESTETILDELING – MODELL A Modell A innebærerat det skalbenyttesstatligerutiner og tjenestekriteriervedtildeling av omsorgstjenester. Det er et formål at tjenestenesålangt sommuligbaserespå tidlig intervensjon,ut fra tanken om at tjenestengisrasktvedbehovog avsluttesvedegenmestring.Denneforebyggendetankegangenskal væremed på å sikreinnbyggernesselvstendigeliv, godressursutnyttelse,og er i tråd med nasjonale føringer. Et viktig prinsippfor all tildeling vil væreLEON-prinsippetog at mindre ressurskrevend e tjenesterskal værevurdert og eventueltforsøktfør kostnadskrevendetjenesterinnvilges.Foreksempelskal 6 hjemmetjenesteri stort omfangha vært vurdert og om muligforsøkt,før langtids institusjonsplass innvilges. Kommunenstjenestetilbudinnenhelse– og omsorgskaldekkeet bistandsbehovbasertpå en individuellvurderingavbrukerensfunksjonsevneog stilpassetdenenkeltesbehovfor tjenester.Den enkeltebrukerog pårørendeskaltrekkesaktivt medi tildelingsprosessen. Hensiktenmed kriterier for tildeling av tjenesterer først og fremst å sikresøkerneen helhetlig, tverrfagligog likeverdigvurderingi forhold til de ulike omsorgstjenestenesomtilbys.Målet er at det fattes vedtakom tjenestersombidrar til å ivaretaog utvikle denenkeltesevnetil å mestre dagliglivetsutfordringer bådei og utenfor hjemmet. Helsedirektoratetutvikler kriterier for tildeling av omsorgstjenestersomomfatter - Rutinerfor arbeidsprosessen vedtildeling Tjenestekriterier 5.1 RUTINER FOR ARBEIDSPROSESS Rutinerog kriterier for arbeidsprosessen vedtildelingskontoreneskalbidra til å sikreen godog lik tilnærmingved tildeling avtjenester. Å sikreen mestmuliglik tilnærmingi arbeidetmed å utrede og tildele tjenester,vurdereså væreden viktigstefaktorenfor å få til mestmuliglikhet på tversav kommunene.Det lagesderfor kriterier for arbeidsprosessen somalle somjobber med tildeling i forsøketmå følge. Figur 1: Illustrasjon av saksgang i tildeling og revurdering av søknader. I forsøketvektlegges: systemfor brukermedvirkning, kompetansehosansattevedtildelingskontor 7 tverrfagligsamarbeidbådeinternt i kommunenog i forhold til andresektorområder bruk av kartleggingsverktøyog prosedyrerfor vedtak I tilleggtil nyerutiner for arbeidsprosessen vedtildelingskontor,vil «Veilederfor «saksbehan dlingog dokumentasjoni pleie– og omsorgstjenesten»kommei ny utgavehøsten2015.Anbefalingeri veilederenleggestil grunnfor all saksbehandling. Denyerutinenebyggerpå veilederenog utdyper og beskriverhvordande ovenfornevnteområderskalivaretas. 5.2 T JENESTEKRITERIER Helsedirektoratetutvikler kriterier for tildeling av hjemmetjenesterog institusjonstjenester.Det tas utgangspunkti utvalgtetjenesteretter helse– og omsorgstjenesteloven § 3-2,5 og 6 ledd, §§3-6 og 3-8. Med utgangspunkti kommunalekriteriedokumentog tjenestersomrapporteresi IPLOS,har Helsedirektoratetutformet kriterier på et sett av tjenester.Helsedirektoratethar valgt å gjøreet tydeligskillemellomboligog tjenester.Tjenesteneer delt opp i to hovedkategorier; hjemmetjenesterog institusjonstjenester,jf. tabell under. Tabell2: Tjenesterder det utviklesstatligekriterier til bruki forsøksordningen. Hjemmetjenester Helsetjenesteri hjemmet,herunder sykepleie ergoterapi fysioterapi Rehabiliteringog habiliteringutenfor institusjon Institusjonstjenester Tidsbegrensetopphold,herunder avlastning, behandling, rehabilitering annet,herunderomsorgvedlivets slutt Langtidsoppholdi institusjon,herunder ordinærsykehjemsplass forsterket sykehjemsplass skjermetsykehjemsplass Praktiskbistand,herunder dagligegjøremål opplæring støttekontakt BPA Omsorgslønn Avlastning Tjenesterkommunentilbyr ut over dette omfattesikkeav statligetjenestekriterier,men anbefales tilbudt i henholdtil dagenspraksis.Rutinerfor arbeidsprosessskalfølgesfor all tildeling av tjenester. Deenkeltetjenesterbeskrivesi forhold til: Hvatjenestenbestårav/kanbeståav 8 Lovregulering Formålmed tjenesten Målgruppefor tjenesten Vurderingskriterier Det åpnesfor at rutiner ogkriterier endresi forsøksperiodenut fra evalueringsresultaterog erfaringergjort i forsøket. Rutinerfor arbeidsprosessog tjenestekriteriervil væretilgjengeligfor kommunersomvurdererå søkeom deltagelsei forsøksordningenfra mediooktober 2015. 6 ROLLER OG ANSVAR I FORSØKSORDNINGEN 6.1 FORBEREDELSE AV FORSØKET I KOMMUNEN I forkant av forsøketsoppstartvil Helsedirektoratetsørgefor at det bli gjennomførtopplæring i de statligerutinene,tjenestekriterieneog alle forhold knyttet til økonomieni prosjektet. Dette vil blant annetskjei form av fellessamlingermed erfaringsutvekslingerog vedmøter i kommunene. Helsedirektoratetvil ogsåunderveisi forsøketarrangeresamlingerfor erfaringsutvekslin g. Kommunenei forsøketsmodellA må fra 15. januarsette av tid til å samarbeidemed Helsedirektoratetom informasjontil kommunensinnbyggereog ansatte,gjennomgangav avtale og sikrefellesforståelseav forsøket.Videremå alle ansatteved tildelingskontorfrigjøretid til deltagelse i fellessamlingerog opplæring,leder av tildelingskontoretmå påregneså kunnestille i regelmessige møter med Helsedirektoratetbådefør og etter forsøksordningensoppstart. Kommunenmå innen01.03.16ha en prosjektlederpå plasssomer Helsedirektoratets samarbeidspartog somtilretteleggerfor gjennomføringav forsøketi kommunen. 6.2 A VTALE - MODELL A Statenved Helsedirektoratetinstruerergjennomavtaleinngåelsemed kommuneneom Forebyggendetjenester Brukav statligekriterier Brukav statligprismodell Rapporteringfra kommunene Møter med kommuneledelse,prosjektlederi kommunenog ledervedtildelingskontor Opplæringog oppfølgingav ansattevedtildelingskontor Involveringi forbindelsemed klagesaksbehandling Statenved Helsedirektoratetskalikketa del i denordinæresaksbehandlingen og vedtakom tjenester. Helsedirektoratetvil inngåen avtalemed de kommunenesomskaldelta i forsøketsmodellA. Denne avtalenvil regulereog beskrivekommunensog Helsedirektoratetsroller og ansvari forsøksperioden. 9 Det vil bli presiserti avtalenmellomkommunenog Helsedirektoratetat direktoratet har mulighettil å gripeinn og på genereltgrunnlaginstruereenkeltkommuneri tildelingssakerdersomkommunen bryter med føringenesomer gitt i tildelingskriterierog rutiner for vedtakeller bryter med de overordnedemålenefor forsøket.Forsøketskalbidra til riktigerebehovsdekningog mer likeverdig behandlingav tjenestetilbudmellomkommunerenndet somer tilfelle med dagens organisering. Momenter somavtalenvil inneholde: Generelleforhold o Juridiskerammerfor forsøketog beskrivelser/grenseganger mellomforsøketog gjeldenderett. o Konsekvenservedavtalebrudd– bådefor hviskommunentrekker seg,eller staten avviklerforsøket. Helsedirektoratetsinstruksjonsrettog ansvar o Instruksjonsrettovenforkommunensbestillerfunksjoner Brukav statligerutiner og tjenestekriterier Brukav statligprismodell Deltagelsei opplæringog informasjonsmøter o Instruksjonsrettovenforkommunen Rapporteringavvedtaks-og kostnadsutvikling Fremskaffelseav tjenesterkommuneikkehar i egenkommune Tildelingskontoretsfunksjon,kompetanseog rutiner Tilgangtil kommunensbudsjett,regnskapog aktivitetsdatafor omsorgstjenesten o Informasjonog opplæring Informasjontil kommunensledelseog ansattesomivaretartildeling av omsorgstjenester Opplæring,råd ogveiledningav ansattesomivaretartildeling av omsorgstjenester o Finansiering Overføringav midler til kommunen o Samarbeidemed kommunenom klagesaksbehandling Kommunensansvar o Prosjektgjennomføring: Tilretteleggefor gjennomføringav forsøketi kommunen 10 Etablereen prosjektorganisasjonmedansvarfor gjennomføringav forsøketi kommunenog værekontaktpunktmot Helsedirektoratet Sikrenødvendigkompetansefor bestillerdelenav kommunen Opprettholdeansettelsesforholdfor ansattesomivaretartildeling av omsorgstjenester Tilretteleggefor at ansattekandelta på denopplæringog oppfølgingsom helsedirektoratethar ansvaretfor o Tildelingav omsorgstjenester Ansvarfor tildeling av tjenesterog behandlingav klagesakermedå bruke statligefastsatterutiner og tjenestekriterier.Tjenesteneskaltildelesut fra LEON-prinsippet I løpet av2016sikreat alle vedtakom tildeling avtjenesterer oppdaterteog i henholdtil gjeldendelovverkog statligekriterier Samarbeidemed Helsedirektoratetom klagesaksbehandling o Tjenestetilbud Tilbudav tjenestersomer fagligforsvarligog innenforgjeldenderettigheter somverdighetsgarantiect. Tjenestermå fremskaffesi egenkommune,i andrekommunereller gjennom avtalermed private o Samarbeidmed deninstanssomevaluerer Avviklingav forsøket o Tilretteleggefor avviklingav forsøketover tre år Utkasttil avtalevil foreliggei oktober 2015og vil væretilgjengeligpå www.helsedir.no/sio Avtalenvil tilpassesdenenkeltedeltagendekommuneut fra særskiltebehov. 6.3 A VTALE – MODELL B Helsedirektoratetvil inngåen avtalemed de kommunenesomskaldelta i forsøketsmodellB.Denne avtalenvil regulereog beskrivekommunensog Helsedirektoratetsroller og ansvari forsøksperioden. Momenter somavtalenvil inneholdeer: - Overføringavøremerkettilskuddtil kommunenfra Helsedirektoratet Kommunens ansvar for å samarbeide med instans som evaluerer, jfr pkt 8 i dette dokumentet Tilretteleggefor avviklingav forsøketover tre år Utkasttil avtalevil foreliggei oktober 2015og vil væretilgjengeligpå www.helsedir.no/sio 11 7 RAPPORTERING Rapporteringavøkonomi-og tjenestedatafra kommunene,vil i størstmuliggradbaserespå gjenbrukav denordinærerapporteringensomskjergjennomKOSTRA og IPLOS.Det kanbli aktuelt å kreveytterligererapporteringnår dette er nødvendigfor å framstilleresultateravstatligkriterier og prismodellog/eller er nødvendigfor å ivaretareglementerfor øremerkedetilskudd. Samletoppleggfor rapporteringfra forsøkskommunenevil bli sluttført i dialogmedkommunene,før oppstartav forsøket. 8 EVALUERING Forsøksordningen skalevalueres.Følgeevalueringen vil særligrette fokuspå måloppnåelse,effekt av endret finansieringog av statligetildelingskriterier.I tilleggvil det gjennomevalueringenfokuseres på effekter for brukere,på brukermedvirkning,kompetanseog praksishosmedarbeidere, tildelingskontorenessamhandlingmed tjenestenei og utenfor kommunenog andreforhold som visersegviktig for kvalitetenpå omsorgstjenesten. Følgeevalueringen vil starteopp fra det tidspunktkommunerer valgtut for deltagelse,senest 1.3.2016.Kommunenesomskaldelta i forsøketmå påregneå samarbeidemed densomevaluerer om fremskaffelseav nødvendigedata,tilretteleggefor brukerundersøkelsermed mere. Forsøkskommunene vil bli invitert til statusgjennomgang før forsøketstarter opp, under og etter forsøksperioden. 9 SØKNADSPROSESS Det vil bli utarbeidetet egetsøknadsskjema sommå fyllesut av kommunen.Søknadsskj emavil være tilgjengeligpå Helsedirektoratetsnettsiderinnenutgangenav august. Forinformasjonom innholdi søknadsskjema sewww.helsedir.no/sio Søknadsfrister 1. desember2015 Kriterierfor deltagelse: Kommunestyretmå ha vedtatt deltakelsei forsøksordningen. Kommunersomsøkerom deltagelsei forsøksordningenmå ha oppgaven«tildelingav omsorgstjenester»adskiltfra tjenesteproduksjonen,eller enkelt kunneskilledissefør forsøksoppstart. Kommunensansattesomivaretaroppgavenmed tildeling av omsorgstjenesterbør ha helseog sosialfagligkompetansepå høgskolenivå. Kommunenmå ha tilstrekkeligressurserfor å løseoppgavenmed tildelingav omsorgstjenester. Kommunenmå tilretteleggefor å kunnekjøpetjenesterfra andreleverandørerhvis tjenestenikkekanleveresav kommunenselv. 12 Deltagendekommunermå fra 15.januar2016kunneinngåi et tett samarbeidom forsøksordningenmed Helsedirektoratet Det kanpåregnesat valgavdeltagendekommunerer foretatt innen15.januar2016. 13 I følge liste Deres ref Vår ref Dato 15/4860- 13.10.2015 Høring av endringer i barnehageloven - barn med særlige behov Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til endringer i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) og lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) på høring. Høringsnotatet inneholder forslag om følgende lovendringer: - Forslag om overføring av bestemmelser knyttet til barn yngre enn opplæringspliktig alder fra opplæringsloven til barnehageloven med enkelte endringer og tilpasninger. - Forslag om fjerning av fritaket i foreldrebetalingen på grunn av vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring. - Forslag om krav til at PP-tjenesten skal bistå barnehagene i arbeidet med kompetanseog organisasjonsutvikling. - Forslag om at vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring skal gjelde i ny kommune ved flytting frem til denne kommunen fatter et nytt vedtak. - Forslag om at kommunens tilretteleggingsplikt for barn med nedsatt funksjonsevne skal fremgå direkte av ordlyden i barnehageloven. Høringsnotatet er tilgjengelig på www.regjeringen.no Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på www.regjeringen.no/id2457760 Postadresse Kontoradresse [email protected] http://www.kd.dep.no/ Telefon* 22 24 90 90* Org no. 872 417 842 Saksbehandler Kristin Bjarke Pettersen Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert. Høringsfristen er 13. januar 2016. Departementet vil understreke at også andre enn dem som står på listen over høringsinstanser, er velkomne til å uttale seg i høringen. Vi ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer som ikke er nevnt på listen over høringsinstanser. Med hilsen Trude Wessel Eide (e.f.) avdelingsdirektør Kristin Bjarke Pettersen rådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2 Høringsinstanser: Departementene Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Alle landets ikke-kommunale barnehager Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Barneombudet Brønnøysundregistrene Datatilsynet Delta Dysleksiforbundet Husbanken Espira Fagforbundet Forbrukerombudet Forbrukerrådet Foreldreutvalget for barnehager Foreldreutvalget for grunnskolen Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Handikappede Barns Foreldreforening Human-Etisk Forbund Høyskoler IKO - Kirkelig pedagogisk senter Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) Kanvas Kirkens arbeidsgiverorganisasjon Kommunalansattes fellesorganisasjon Konkurransetilsynet Kristent Pedagogisk Forbund KS Kvinnefronten Landsorganisasjonen i Norge Lederne Likestillings- og diskrimineringsombudet Likestillingssenteret Longyearbyen Lokalstyre Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Norges Bygdekvinnelag Norges Handikapforbund Norges Kvinne- og familieforbund Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd Norsk Montessoriforbund Norsk senter for barneforskning (NOSEB) Norsk senter for menneskerettigheter Norsk studentunion Side 3 Norske Samers Riksforbund Næringslivets hovedorganisasjon Private barnehagers landsforbund REFORM -ressurssenter for menn Samediggi/Sametinget Samisk Høgskole - Sámi allaskuvla Statistisk sentralbyrå Statped Steinerbarnehagene i Norge Studentenes Landsforbund Sysselmannen på Svalbard Trygge barnehager A/S Tvillingforeldreforeningen Unge funksjonshemmede Unio Universitetene Universitets- og høgskolerådet Utdanningsdirektoratet Utdanningsforbundet Vappusbarnehagene Velferdsforskningsinstituttet Verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning (OMEP) Virke Side 4 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/4758- 13.10.2015 Høring − Endringer i opplæringsloven − Praksisbrevordningen og godkjenningsordning for utenlandsk fagopplæring Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til endringer i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) på høring. Høringsnotatet inneholder følgende forslag: • Innføring av praksisbrevordning i alle fylker • Godkjenningsordning for utenlandsk fagopplæring Høringsnotatet er tilgjengelig på www.regjeringen.no. Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på www.regjeringen.no/id 2457585. Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert. Høringsfristen er 14. desember 2015. Departementet vil understreke at også andre enn dem som står på listen over høringsinstanser, er velkomne til å uttale seg i høringen. Vi ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer som ikke er nevnt på listen over høringsinstanser. Med hilsen Erik Saglie (e.f.) avdelingsdirektør Susanne Sollie seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Postadresse Kontoradresse [email protected] http://www.kd.dep.no/ Telefon* 22 24 90 90* Org no. 872 417 842 Saksbehandler Susanne Sollie Høringsinstanser Departementene Barneombudet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Datatilsynet Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Tromsø Det utdanningsvitenskaplige fakultetet ved Universitetet i Oslo Forbrukerombudet Forbrukerrådet Foreldreutvalget for grunnopplæringen Forskingsrådet Fylkesmennene Helsedirektoratet Helsetilsynet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Kriminalomsorgsdirektoratet Likestillings- og diskrimineringsombudet Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring Riksarkivet Senter for IKT i utdanningen Sentralledelsen for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker Språkrådet Statens lånekasse for utdanning Statistisk sentralbyrå Statlige grunnskoler og videregående skoler Statlige høyskoler Sysselmannen på Svalbard Universiteter Utdanningsdirektoratet VOX Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk Riksrevisjonen Sametinget Sivilombudsmannen Faglige råd ved Utdanningsdirektoratet Mesterbrev Nasjonalt fagskoleråd ved Vox Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen ved Utdanningsdirektoratet Side 2 Fylkeskommunene Kommunene Longyearbyen lokalstyre Abelia Akademikerne Arbeidsgiverforeningen Spekter Arbeidsgiverforeningen for vekst- og attføringsbedrifter Atferdssenteret Dysleksi Norge Elevorganisasjonen Fabulinus Fafo Fellesorganisasjonen Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Friskoler Godkjente Norske Utenlandsskolers Forening Hovedorganisasjonen Virke Innvandrernes Landsorganisasjon Institutt for samfunnsforskning Kristne Friskolers Forbund KS Landsorganisasjonen i Norge Lykkelige Barn – Nettverket for foreldre med høyt begavede barn Lærernes Yrkesforbund Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk Nordisk institutt for studium av innovasjon, forsking og utdanning Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Norges Handikapforbund Norsk Forbund for Utviklingshemmede Norsk Foreldrelag for Funksjonshemmede Norsk innvandrerforum Norsk Lektorlag Norsk studentorganisasjon Norsk Montessoriforbund Norske Fag- og Friskolers Landsforbund Næringslivets Hovedorganisasjon Private grunnskoler Private høyskoler Redd Barna Røde Kors Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner Side 3 Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Skolelederforbundet Skolenes landsforbund Steinerskoleforbundet Stiftelsen barnas rettigheter Utdanningsforbundet UNICEF Norge Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Universitets- og høgskolerådet Voksenopplæringsforbundet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Side 4 Ifølge liste Dykkar ref Vår ref Dato 15/3209- 09.10.2015 Høyring - forslag til endringar i psykisk helsevernloven – kontroll for å hindre innføring av legemiddel, rusmiddel, skadelege stoff, farlege gjenstandar og rømmingshjelpemiddel Det blir meldt om funn av våpen, andre farlege gjenstandar og rusmiddel, særleg i dei akuttpsykiatriske avdelingane. Det blir rapportert om branntilløp, sjølvdrap, voldelege og trugande episodar. Pasientane får mindre utbytte av behandlinga og tilsette og medpasientar føler seg utrygge. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår derfor endringar i psykisk helsevernloven om utvida tilgang til å gjennomføre sikkerheitskontrollar i det psykiske helsevernet. Institusjonar for døgnopphald skal kunne innføre rutinekontroll av person (kroppsvisitasjon) og eigedelar når pasienten kjem til institusjonen. Formålet med kontrollane skal vere å hindre innføring av legemiddel, rusmiddel, skadelege stoff, rømmingshjelpemiddel og farlege gjenstandar. I dag kan slik kontroll berre gjennomførast når det ligg føre ein konkret mistanke om innføring av noko som kan utgjere ein sikkerheitsrisiko. Alle pasientar som kjem til ein institusjon i det psykiske helsevernet, uavhengig av om det dreier seg om døgn-, dag- eller poliklinisk behandling, skal kunne kontrollerast når det ligg føre ein grunngjeven mistanke om at pasienten har med seg noko som kan utgjere ein sikkerheitsrisiko for dei sjølve, andre pasientar eller tilsette. I dag er lovheimelen for slik kontroll avgrensa til institusjonar for døgnopphald. Forslaga gjeld både for pasientar som er frivillig innlagte og pasientar som er innlagte til tvungent psykisk helsevern. Postadresse Postboks 8011 Dep 0030 Oslo [email protected] Besøksadresse Teatergt. 9 www.hod.dep.no Telefon* 22 24 90 90 Org no. 983 887 406 Helserettsavdelinga Sakshandsamar Eldrid Byberg 22248685 Ny løysning for høyringssvar Departementet har innført ei ny løysning for høyringssvar. Høringssvar kan avgjevast digitalt på denne sida: http://www.regjeringen.no/id2457523 Høyringsinstansane kan registrere seg, mellomlagre svaret og laste opp vedlegg. Høyringsinstansane kan også sende høyringssvar utan å registrere seg. Høyringsinstansane blir bedne om å vurdere om saka bør sendast til underliggande etatar eller verksemder, tilknytte verksemder, medlemmar e.l. Alle kan avgje høyringsuttaler. Uttaler er som hovudregel offentlege etter offentleglova og vil bli publisert. Høyringsfristen er sett til 8. januar 2016. Med vennleg helsing Kari Sønderland (e.f.) ekspedisjonssjef Eldrid Byberg seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikkje handskrevne signaturar. Side 2 Dykkar ref Vår ref Dato 15/3177- 07.10.2015 Høyring - endring i forskrifter til spesialisthelsetenestelova og folketrygdlova Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette på høyring framlegg om endring i forskrift om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak og forskrift om egenandelstak 1. Føremålet med endringa er å gje fysioterapeutar, ergoterapeutar og kliniske ernæringsfysiologar høve til å krevja godkjend eigendel for poliklinisk helsehjelp, og å syta for at denne eigendelen går inn i frikortordninga i eigendelstak 1. Framlegget vert gjort med atterhald om Stortinget sitt budsjettvedtak. Høyringsfrista er fredag 20. november 2015. Alle kan uttala seg om høyringa, og dette kan gjerast digitalt på www.regjeringen.no Høyringsfråsegner er offentlege etter offentleglova, og vert publiserte. Med venleg helsing Are Forbord (e.f.) avdelingsdirektør Ingrid Husom seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikkje handskrivne signaturar. Vedlegg 1 Postadresse Postboks 8011 Dep 0030 Oslo [email protected] Besøksadresse Teatergt. 9 www.hod.dep.no Telefon* 22 24 90 90 Org no. 983 887 406 Spesialisthelsetenesteavdeli nga Sakshandsamar Ingrid Husom 22 24 83 16 Se adresseliste Deres referanse Vår referanse 2015/03620 Dato 05.10.2015 Høring – forslag om administrasjonssted i de nye politidistriktene Innledning Stortinget vedtok i juni 2015 at det skal gjennomføres en politireform. Målet med reformen er et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske, og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet. Som en del av politireformens første fase, skal det etableres 12 nye politidistrikter. Politidirektoratet sender med dette på høring forslag om lokalisering av administrasjonssteder i de nye politidistriktene. Politidirektoratet inviterer også til en høringskonferanse om forslaget til administrasjonssteder. Med administrasjonssted menes sted i politidistriktet der politimesteren har sitt kontor og sin lederstøtte. Det er besluttet at operasjonssentralen skal være plassert på samme geografiske sted som administrasjonsstedet1. Øvrige fellesfunksjoner og fagmiljøer skal kunne lokaliseres på flere steder i de nye distriktene. Politiets operasjonssentraler skal samlokaliseres med brann- og redningsvesenets nødmeldesentraler, og det skal legges til rette for samlokalisering med helsetjenestens AMK-sentraler2. Valg av administrasjonssted vil i liten grad påvirke polititjenesten ovenfor befolkningen direkte, men skal gi det nye politidistriktet best mulig rammebetingelser for å levere gode polititjenester der folk er. Oppgavene som skal utføres ved administrasjonsstedet er i stor grad stedsuavhengige, og vil derfor i liten grad kreve fysisk nærhet til brukerne av politiets tjenester. I politidistriktene skal fortsatt det meste av tjenesteproduksjonen og publikumskontakten skje i de geografiske driftsenhetene, som består av dagens politistasjoner og lensmannskontor. Spørsmålet om fremtidig organisering av tjenestestedsstrukturen i politiet, og eventuell sammenslåing av lensmannskontorer, berøres ikke ved beslutning om administrasjonssted i distriktene. Endringer i tjenestestedsstrukturen vil kreve lokale prosesser under ledelse av ny politimester. Dette er prosesser som skal foregå i samarbeid med berørte kommuner, og som tidligst forventes å starte opp i 2016. 1 2 Jfr. Innst. 306 S (2014-2015). Jfr. Prop 61 LS (2014-2105) og oppdragsbrev fra Justis- og beredskapsdepartementet av 23.06.2015. Politidirektoratet 2 Forslag til administrasjonssteder Politidirektoratets foreløpige konklusjoner om administrasjonssted i de nye politidistriktene er som følger: Tabell 1 – foreløpig konklusjon administrasjonssteder i nye politidistrikter Nye politidistrikt Geografisk område Administrasjonssted i nytt distrikt Finnmark Finnmark fylke Kirkenes* Troms Troms fylke Tromsø Nordland Nordland fylke Bodø Trøndelag Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker Trondheim Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylke Ålesund Vest Hordaland pd og Sogn og Fjordane fylke Bergen Sør-Vest Rogaland fylke pluss Sirdal kommune, og Haugaland og Sunnhordland pd Stavanger Agder Vest-Agder fylke unntatt Sirdal kommune, og Aust-Agder fylke Kristiansand* Sør-Øst Telemark, Vestfold og Buskerud fylker Drammen Oslo Oslo pd og Asker og Bærum pd Oslo Øst Follo, Romerike og Østfold pd Sarpsborg Innlandet Oppland og Hedmark fylker Hamar *Kirkenes som administrasjonssted i Finnmark politidistrikt er politisk besluttet. Kristiansand videreføres som administrasjonssted ettersom Agder politidistrikt ikke er berørt av sammenslåing av politidistrikter. Høringsnotatet omfatter som vist ovenfor foreløpige konklusjoner om administrasjonssteder i 10 nye politidistrikter. Det bes om at det i høringsinnspillene vises til hvilket politidistrikt det inngis merknader til. Justis- og beredskapsdepartementet har bedt om at spørsmålet om vurderinger av konsekvenser for statlige arbeidsplasser overlates til høringsrunden, spesielt i departementene, og at dette ønskes drøftet i høringsinnspillene. Departementet har også bedt Politidirektoratet om å redegjøre for antall arbeidsplasser som flyttes som direkte følge av valg av administrasjonssted. Ettersom dette i stor grad omfatter politiets operative ressurser, er disse opplysningene underlagt taushetsplikt jfr. politiloven § 24. Opplysningene om antall arbeidsplasser som flyttes vil meddeles Justis- og beredskapsdepartementet i egen ekspedisjon. Høringsinstansene bes om å vurdere, og drøfte: • • konsekvensene for statlige arbeidsplasser (distriktspolitiske konsekvenser) hensynet med formålet med lokaliseringspolitikken Høringsfrist Politidirektoratet ber om at eventuelle merknader til høringsnotatet sendes elektronisk til: [email protected] innen 17. November 2015, merket saksnr. 2015/03620. Merknader kan også sendes til: 3 Politidirektoratet ("2015/03620") Postboks 8051 Dep 0030 OSLO Høringsnotatet er også lagt ut på politiets internettside politi.no. Spørsmål om høringsnotatet kan rettes til Hans Bakke på epost [email protected]. Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Høringsinstansene bes om å vurdere om det er behov for å forelegge høringsnotatet for andre etater og organer enn dem som er særskilt nevnt. Høringsuttalelsene er offentlige etter offentleglova og vil publiseres på politi.no. Høringskonferanse Politidirektoratet inviterer til høringskonferanse om forslaget onsdag 14. Oktober 2015 kl. 9.30. Høringskonferansen holdes i Politihøgskolens lokaler (Slemdalsveien 5, Oslo). Påmelding sendes til [email protected] innen fredag 9. oktober kl. 14. Ønsker om direkte møter med Politidirektoratet i forlengelse av høringskonferansen meldes inn sammen med påmelding. Tema på høringskonferansen: • Valg av administrasjonssted • Orientering om gjennomføring av politireformen, med vekt på o Fremdrift for reformen i politidistriktene o Prosess for justering av tjenestestedsstrukturen (politistasjoner og lensmannskontor) Ved høy påmelding til høringskonferansen kan det bli aktuelt med flere gjennomføringer samme dag. I så fall vil representanter fra berørte kommuner bli prioritert i første gjennomføring. Med hilsen Vidar Refvik Kopi til: Justis- og beredskapsdepartementet Vedlegg: Liste over høringsinstanser 4 Vedlegg: Høringsinstanser Departementene Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fylkeskommunene Fylkesmennene Kommunene Ledere av 110-sentralene Politidistriktene Styrene for 110-sentralene Særorganene Tjenestemannsorganisasjonene i politiet se vedlagt adresseliste Deres ref Vår ref Dato 15/211- 01.10.2015 Høring - endringer i helse- og omsorgstjenesteloven (styrket pårørendestøtte) Helse- og omsorgsdepartementet sender på høring forslag om en ny pliktbestemmelse i helseog omsorgstjenesteloven. Pliktbestemmelsen pålegger kommunen å tilby nødvendig pårørendestøtte til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid, og skal utfylle pasientog brukerrettighetsloven. Ny løsning for høringssvar Departementet har innført en ny løsning for høringssvar. Høringssvar kan avgis digitalt på våre nettsider. Høringsinstansene kan registrere seg, mellomlagre svaret og laste opp vedlegg. Høringsinstansene kan også sende høringssvar uten å registrere seg. Høringsinstansene blir bedt om å vurdere om saken bør sendes til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemmer e.l. Alle kan avgi høringsuttalelse. Uttalelser er som hovedregel offentlige etter offentleglova og vil bli publisert. Frist for å avgi høringsuttalelse er 15. januar 2016. Med vennlig hilsen Postadresse Besøksadresse [email protected] www.hod.dep.no Telefon* 22 24 90 90 Org no. 983 887 406 Saksbehandler Hilde Hatleskog Zeiner Anne-Cathrine Haug Jørgensen (e.f.) avdelingsdirektør Hilde Hatleskog Zeiner seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Vedlegg 2 Side 2 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven (styrket pårørendestøtte) 1 Innhold 1 Hovedinnholdet i Regjeringens forslag ...................................................................4 2 Bakgrunn .................................................................................................................5 2.1 NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg (Kaasa-utvalget) ........5 2.1.1 Høringsinstansenes vurdering ....................................................................6 2.2 NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg (Hagen-utvalget) ......................................7 2.3 Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg ............................................8 2.4 Høringsnotat fra Arbeids- og sosialdepartementet ...........................................8 3 Om de pårørende .....................................................................................................9 4 Grensene for det offentliges ansvar .......................................................................10 4.1 4.1.1 Brukere under 18 år ..................................................................................10 4.1.2 Brukere over 18 år ....................................................................................11 4.2 5 Den offentlige hjelpeplikten............................................................................10 Kommunenes ansvar for tjenestenes forsvarlighet .........................................12 Dagens ordninger for pårørende ............................................................................12 5.1 Kommunale tjenester ......................................................................................12 5.1.1 Rett til vedtak for å lette omsorgsbyrden .................................................13 5.1.2 Avlastning ................................................................................................13 5.1.3 Omsorgslønn ............................................................................................14 5.1.4 Omfang og bruk av omsorgslønn .............................................................15 5.2 Stønadsordninger fra folketrygden .................................................................16 5.2.1 Innledning.................................................................................................16 5.2.2 Folketrygdens stønadsordninger ..............................................................16 5.3 Permisjonsregler .............................................................................................18 5.3.1 Barns eller barnepassers sykdom .............................................................18 5.3.2 Rett til permisjon for å pleie voksne pårørende .......................................19 6 Departementets vurderinger ..................................................................................19 7 Departementets forslag ..........................................................................................22 7.1 Forslag til ny bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven ........................22 7.1.1 Informasjon, opplæring og veiledning .....................................................24 7.1.2 Avlastning ................................................................................................25 7.1.3 Omsorgsstønad .........................................................................................25 2 8 Økonomiske og administrative konsekvenser .......................................................26 9 Lovforslag ..............................................................................................................26 3 1 Hovedinnholdet i Regjeringens forslag I regjeringsplattformen står det at regjeringen vil styrke pårørendes situasjon gjennom bedre tilbud om avlastning, veiledning og en gjennomgang av støtteordningene for pårørende. Reform av ordningene med omsorgslønn og pleiepenger for foreldre med syke og funksjonshemmede barn som oppfølging av NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg (Kaasa-utvalget) er et element i dette arbeidet. I dette høringsnotatet fremmer Helse- og omsorgsdepartement forslag om styrket pårørendestøtte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. En ny pliktbestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunen å tilby nødvendig pårørendestøtte til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid i form av avlastning, informasjon, opplæring og veiledning, og omsorgsstønad. Pliktbestemmelsen skal utfylle pasient- og brukerrettighetsloven. De kommunale helse- og omsorgstjenestene skal samhandle med pårørende som har tyngende omsorgsoppgaver. Dette gjelder uavhengig av pårørendes livssituasjon, hvilken relasjon de har til den eller de som har behov for hjelp, eller om de er pårørende til barn, unge, voksne eller eldre. Kommunen har en plikt til å yte nødvendig og forsvarlig helse og omsorgshjelp til alle som oppholder seg i kommunen. Dette følger også av pasient - og brukerrettighetsloven § 2-8 som gir pårørende som utfører særlig tyngende omsorgsoppgaver rett til et vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden og hva tiltakene i tilfelle skal bestå av. Pårørende er en mangeartet gruppe, og inkluderer alt fra pårørende til barn til barn som pårørende. Deres behov vil variere både ut fra hvilke behov deres nærmeste har og hvilken livsfase og livssituasjon de pårørende selv befinner seg i. Ikke bare er det en vesensforskjell mellom det å ha omsorg for syke barn og det å ha omsorg for syke ektefeller eller foreldre, det er også en forskjell mellom det å være pårørende og yrkesaktiv og det å være pårørende og utenfor yrkeslivet. Derfor er enkelte av folketrygdens stønadsordninger knyttet til hvem man yter omsorg for, og om man har en arbeidstilknytning eller ikke. Det kan være variasjoner i tildeling av kommunale tjenester også der pårørende har samme rettigheter etter loven. For aldersgruppen over 80 år reduseres tilbud om hjemmetjenester dersom omsorgslønn er innvilget, mens det i aldersgruppen 17-66 år er flest som mottar omsorgslønn i kombinasjon med hjemmetjenester. 1 Det kan tyde på at både pårørendes alder og pårørendes relasjon til bruker kan spille en rolle for tildeling av kommunale helse- og omsorgstjenester. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår å oppheve helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6, og erstatte denne med en ny bestemmelse som samler og tydeliggjør kommunens ansvar overfor de som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Kommunene pålegges å tilby nødvendig pårørendestøtte i form av avlastning, informasjon, opplæring og veiledning, og 1 Finnvold, Jon Erik (2011): Kommunanes bruk av omsorgslønn 2010. Oppdrag for Kaasa utvalet/Helsedirektoratet. I NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg. 4 omsorgsstønad. Tiltakene som regnes opp i bestemmelsen er i all hovedsak en videreføring av dagens ordninger, og kommunen skal fortsatt ha rett og plikt til å foreta en vurdering av hva som utgjør et nødvendig og forsvarlig tilbud til den enkelte. Forslaget medfører imidlertid at kommunen får en tydeligere plikt til å foreta en selvstendig vurdering av pårørendes behov, og fatte vedtak om tiltak. Dermed sikres at det samlede tjenestetilbudet som utformes også ivaretar pårørendes behov. Samlet sett representerer derfor forslaget en ny og forbedret rettsstilling for pårørende. Departementet peker i forlengelsen av dette på det helt grunnleggende i at det må være brukerens ønske om pårørendeomsorg som ligger til grunn for kommunens plikt. Det foreslås ikke endringer i folketrygdens hjelpestønad 2 Bakgrunn Pårørende utfører mange og krevende omsorgsoppgaver, og det er anslått at pårørende står for nesten halvparten av den samlede innsatsen i helse- og omsorgssektoren. De neste tiårene er det grunn til å forvente at det blir knapphet både på fagutdannet personell og frivillige omsorgsytere, samtidig som omsorgsbehovene forventes å øke. Tiltak for å styrke og bevare pårørendeomsorgen vil derfor få stor samfunnsmessig betydning. Pårørendeinvolvering er ikke bare et middel for å forbedre og supplere det offentl ige tjenestetilbudet. Det er et mål i seg selv. Pårørende er en viktig ressurs både for mennesker som lever med sykdom, funksjonsnedsettelse, psykiske eller sosiale problemer og for helse- og omsorgstjenestene. Pårørende kjenner historien til den som blir syk, og møtene mellom helse- og omsorgstjenestene og pårørende kan derfor gi tjenesteapparatet nødvendig kunnskap om pasienten eller brukeren. Samtidig vet vi at langvarig og omfattende omsorgsinnsats kan øke risikoen for helseskader. Det er derfor gjennom flere utredninger slått fast at det er behov for både å styrke pårørendes innsats, og sikre at denne innsatsen synliggjøres, verdsettes og tydeliggjøres. 2.1 NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg (Kaasautvalget) I Kaasa-utvalgets utredning omtales den kommunale omsorgstjenesten, omsorgslønnsordningen og økonomiske stønadsordninger i folketrygden. Utvalget legger vekt på at ytelser og støtte til pårørende må sikre forsvarlige tjenester for omsorgsmottaker og en forsvarlig totalsituasjon for omsorgsyter. Utvalget anbefaler en hovedmodell med tre tiltak: Ny utvidet pleiepengeordning til foreldre som har barn under 18 år med alvorlige, varige lidelser. Ordningen skal gi rett til pleiepenger inntil 50 pst. med mulighet for gradering ned til 20 pst. Forslaget var ment å sikre foreldrene økonomisk, samtidig som utvalget var opptatt av at foreldrene skulle beholde arbeidstilknytningen, og at barna skulle delta i barnehage/skole. 5 Ny og forsterket kommunal omsorgsstønad. Omsorgsstønaden skal bestå av dagens omsorgslønn og folketrygdens hjelpestønad. Utvalget forslo at omsorgsstønaden skulle ytes etter fem nasjonale satser, der den laveste satsen skulle være lik ½ G (grunnbeløp) og den høyeste lik 2 ½ G. Stønaden skulle være skattepliktig og regnet som pensjonsgivende inntekt, og fortrinnsvis gis sammen med andre kommunale tjenester/tiltak. Utvalget drøftet ikke hvorvidt stønaden skulle være rettighetsfestet. Lovfestet pårørendestøtte i kommunene i form av tiltak som skulle verdsette og inkludere pårørende. De foreslåtte tiltakene inkluderte pårørendekontakt, et samlet vedtak som både beskriver tjenester rettet mot bruker og mot pårørende, koordinator for familien, opplæring/veiledning til mottakere av omsorgsstønad, og krav til kontroll, oppfølging og evaluering. 2.1.1 Høringsinstansenes vurdering Etter høringsrunden var hovedinntrykket at brukerorganisasjonene var imot utvalgets samlede forslag. Organisasjonene støttet utvalgets forslag om å legge om pleiepengeordningen, men ga uttrykk for at ordningen burde utvides mer enn utvalgets forslag. Mange av høringsinstansene påpekte at forslagene ikke var godt nok konsekvensutredet, heller ikke på likestillingsområdet. Brukerorganisasjonene ønsket 100 pst. utbetaling også etter at barnet har fylt 18 år, da mange funksjonshemmede ungdommer ikke er ferdige med videregående opplæring før etter at de har passert myndighetsalder. Det var særlig utvalgets forslag om en ny kommunal omsorgsstønad som møtte motstand fra brukerorganisasjonene. Flere uttrykte bekymring for at avvikling av hjelpestønaden til fordel for en kommunal omsorgsstønad ville svekke rettsikkerheten, samtidig som de kommunale forskjellene ville øke og at mange av familiene ville få dårligere økonomi. Enkelte ga også uttrykk for at dagens hjelpestønad og omsorgslønn er to ulike ordninger med ulike formål, og at de behovene som hjelpestønaden bidrar til å dekke ikke vil bli borte selv om ordningene slås sammen. Når det gjelder utvalgets forslag om lovfestet pårørendestøtte, stilte flere av organisasjonene spørsmål ved kommunenes evne til å oppfylle sine forpliktelser. Dette gjelder for eksempel pårørendeopplæring, hvor flere peker på at kommunene ikke har tilstrekkelig kompetanse til å drive slik opplæring. Flere av høringsinstansene pekte også på at det kommunale tilbudet om avlastning er for dårlig. Pårørendeorganisasjonene ønsket klarere lovreguleringer knyttet til omsorgslønn for å skape større økonomisk forutsigbarhet og gjøre det lettere å kombinere omsorgsoppgaver med yrkesaktivitet. Det ble gitt uttrykk for et ønske om nasjonale retningslinjer og føringer for å sikre likhet og rettferdighet gjennom en rettighetsfesting av omsorgslønn i pasient- og brukerrettighetsloven. De fleste kommuner støttet den anbefalte modellen forutsatt at den ikke ville innebære rettighetsfesting av den kommunale omsorgsstønaden. Flere støttet forslaget om 6 standardisering. Andre pekte på at økt standardisering vil svekke målene om fleksibilitet, individuell vurdering og lokalt skjønn. Enkelte kommuner uttrykte også bekymring for konsekvensene av å avvikle hjelpestønaden, med den begrunnelse at det kunne redusere brukernes valgmuligheter. Det ble blant annet vist til at flere som i dag får mindre ytelser, kan oppfatte å bli fratatt disse, samtidig som midler som i dag gis til bruker vil bli overført til pårørende med den nye ordningen. Det understrekes også at kommunale ordninger avviker fra folketrygdens mer målrettede ordninger, ved at de kommunale ordningene utgjør den delen av sikkerhetsnettet som skal fange opp de innbyggerne som de øvrige målrettede ordningene ikke ivaretar. Dersom en ny kommunal omsorgsstønad målrettes, er det en risiko for at flere grupper mister sitt sikkerhetsnett. Kommunene viste også til at pårørende først og fremst har behov for avlastning i og utenfor hjemmet, både akutt og planmessig. Videre ble det pekt på at arbeidet med å etablere gode avlastningstiltak bør prioriteres, og det bør vurderes om retten til avlastning i helse- og omsorgstjenesteloven er presis nok, og om den inneholder de viktigste elementene. Kommunene mente at forslaget ikke var godt nok utredet mht. til økonomiske konsekvenser 2.2 NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg (Hagen-utvalget) Med bakgrunn i Meld. St. 7 (2008-2009) skulle utvalget utrede muligheter og foreslå nye og innovative grep og løsninger for å møte fremtidens omsorgsutredninger. Utvalget ble blant annet bedt om å legge vekt på føringene i Omsorgsplan 2015, som la opp til en mer aktiv profil som stimulerer til brukerinnflytelse, egenmestring og aktiv deltakelse fra den enkelte, deres familie og sosiale nettverk. Hagen-utvalget omtalte seks kjennetegn på en ny pårørendepolitikk: synliggjøring, likestilling, fleksibilitet, veiledning, avlastning og verdsetting. Utvalget mente det er avgjørende at rettigheter og stønadsordninger rettet mot pårørende utformes slik at de bidrar til å utfordre og modernisere tradisjonelle oppfatninger av kjønn, og at det i fremtiden må bli lettere å kombinere arbeid og omsorg gjennom for eksempel fleksible og gode permisjonsordninger ikke bare for foreldre med syke barn, men også for ektefeller og barn med krevende omsorgsoppgaver. Utvalget mente at avlastningsordninger må ses på som en nødvendig investering slik at pårørende kan klare å stå i krevende omsorgssituasjoner uten å brenne ut og selv bli brukere av andre velferdsstatlige ordninger. Videre mente utvalget at statusen som pårørende må defineres, og at pårørende bør gis økte rettigheter i lovgivningen, blant annet gjennom permisjonsbestemmelser, rett til opplæring og veiledning, samt at alle kommunale tjenester og ytelser til pårørende samles i en og samme lovbestemmelse i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Høringsinstansene var overveiende positive til Hagen-utvalgets forslag om en reform basert på næromsorg, medborgerskap og samproduksjon med en vektlegging av de muligheter som ligger i samspillet mellom offentlige ordninger og det sivile samfunn. Dette gjelder også de deler av utvalgets forslag som direkte retter seg mot pårørende og samspillet mellom pårørendeomsorgen og den offentlige omsorgen. 7 2.3 Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg Stortingsmeldingen presenterer en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk frem mot år 2020. Fokus på en ny og fremtidsrettet pårørendepolitikk blir i meldingen trukket frem som et av tiltakene for å imøtekomme både dagens behov og morgendagens utfordringer i omsorgssektoren. I meldingen legges frem et pårørendeprogram for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk for perioden 2014-2020, som skal: - Synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver Bedre samspillet mellom den offentlige og den uformelle omsorgen, og styrke kvaliteten på det samlede tjenestetilbudet Legge til rette for å opprettholde pårørendeomsorgen på dagens nivå, og gjøre det enklere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn og unge, voksne og eldre med alvorlig sykdom, funksjonsnedsettelse eller psykiske og sosiale problemer. I stortingsmeldingen heter det at pårørendeprogrammet skal fokusere på tiltak som gjør det lettere å kombinere arbeid og omsorg, og som bygger på likestilling mellom kjønn, og anerkjenner og verdsetter pårørendes kompetanse og innsats, og som støttes faglig gjennom opplæring og veiledning. Det legges vekt på tiltak som støtter pårørende og styrker samspillet mellom pårørende og helse- og omsorgstjenestene. Det dreier seg blant annet om fleksible avlastningsordninger, pårørendestøtte, informasjon, opplæring og veiledning, samspill og samarbeid, samt forbedring av omsorgslønnsordningen. Som et ledd i pårørendeprogrammet skal også endringer i de økonomiske kompensasjonsordningene og permisjonsbestemmelsene utredes. 2.4 Høringsnotat fra Arbeids- og sosialdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet har lagt frem et høringsforslag om ny pleiepengeordning med høringsfrist 15. desember 2015. Arbeids - og sosialdepartementet foreslår å utvide pleiepengeordningen ved å inkludere grupper som i dag faller utenfor. Dette gjelder barn med varig sykdom som ikke faller innunder dagens unntaksregler og syke barn som i dag ikke oppfyller kravet om livstruende eller svært alvorlig sykdom. Samtidig foreslås det forenklinger i regelverket. Dagens tosporssystem med pleiepenger frem til 12 år i tilknytning til behandling i helseinstitusjon (§ 9-10) og frem til 18 år ved svært alvorlig sykdom (§ 9-11) foreslås opphevet, og at det etableres én regel som gir rett til pleiepenger uavhengig av om barnet er behandlet på sykehus eller pleies hjemme. Det foreslås en utvidet generell øvre aldersgrense på 18 år. Det foreslås videre å fjerne flere krevende skjønnsvilkår, som for eksempel «svært alvorlig sykdom» og «ustabil». Det skal være tilstrekkelig at barnet er sykt og har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Det må imidlertid være årsakssammenheng mellom sykdommen og pleiebehovet, og kravet til behov for kontinuerlig tilsyn og pleie vil i seg selv indikere at sykdommen har en viss alvorlighet. Det foreslås videre at pleiepenger skal ytes fra en dagkonto på 1300 dager, enten oppdelt i 8 perioder eller i inntil fem år ved sammenhengende uttak. Pleiepenger skal videre ytes med 100 pst. inntektskompensasjon i 260 dager (tilvarende ett år hvis sammenhengende uttak) og 66 pst. kompensasjon i 1040 dager (fire år hvis sammenhengende uttak). I tillegg foreslås det å gjøre ordningen mer fleksibel ved øke graderingsmuligheten til 20 pst. slik at det skal bli lettere å kombinere pleieoppgaver og yrkesdeltagelse. Høringsfristene for endringene i pleiepengeordningen og dette høringsnotatet om styrket pårørendestøtte er satt slik at høringsinstansene skal ha mulighet for å vurdere de separate forslagene opp mot hverandre. 3 Om de pårørende Forskning anslår at det i dag utføres om lag 100 000 årsverk i den uformelle, og i all hovedsak familiebaserte omsorgen (Rønning m.fl. 2009). Den uformelle omsorgen er altså om lag på samme størrelse som det den offentlige omsorgstjenesten yter, men er lite synlig i offentlig statistikk og saksbehandling. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten må forholde seg til pårørende til brukere i alle aldersgrupper, og som har ulike relasjoner til den eller de som har behov for hjelp. Pårørende til eldre brukere av den kommunale omsorgstjenesten er den største gruppen . De består i all hovedsak av ektefeller, barn og barnebarn. Forskning viser at voksne barn sjelden er hovedomsorgskilde for eldre foreldre. De fleste eldre med hjelpebehov får både hjelp av en partner når de har det, og fra offentlige tjenester. Pårørende til barn som har et omsorgsbehov er i en særstilling, ettersom foreldre til barn under 18 år er den eneste gruppen pårørende som har et lovpålagt ansvar for å yte omsorg. Som følge av en ønsket utvikling fra institusjonsbasert omsorg til hjemmebasert omsorg, har noen foreldre opplevd et større omsorgsansvar for barn med nedsatt funksjonsevne både når de er barn og etter at de har blitt voksne. Samtidig har utbyggingen av den kommunale helse - og omsorgstjenesten medført at flere får hjelp. Andelen tjenestemottakere under 67 år er de siste ti årene mer enn fordoblet. En undersøkelse av kommunenes bruk av omsorgslønnsordningen tyder på pårørendes alder og relasjon til omsorgsmottaker kan ha betydning for tildeling av kommunale helse og omsorgstjenester. I 2010 var 71 pst. av omsorgslønnsmottakerne i aldersgruppen 27-59 år, mens 27 pst. var over 60 år. 60 pst. av omsorgslønnsmottakerne yter omsorg for egne barn, mens 25 pst. yter omsorg for ektefelle. Et lignende bilde tegner seg når vi ser på aldersfordelingen hos de som mottar omsorg. I 2010 var 44 pst. av omsorgsmottakerne under 18 år, mens 57 pst. var under 27 år. Til sammenligning var 48 pst. av omsorgsmottakerne under 27 år i 2002. I kun 18 pst. av tilfellene dreide det seg om omsorg gitt til personer over 67 år. Eldre brukere opplever også i større grad at omsorgslønn kommer som erstatning for andre tjenester. Det er særlig for gruppen over 80 år at tilbud om hjemmetjenester reduseres dersom omsorgslønn er innvilget, mens det i aldersgruppen 17-66 år er flest som mottar omsorgslønn i kombinasjon med hjemmetjenester. 9 Det er et stort potensial for bedre samhandling mellom de offentlige tjenestene og pårørende. I flere utredninger er det pekt på at samspillet med pårørende er mangelfullt og ofte tilfeldig. Tiltak som anerkjenner og verdsetter pårørendes kompetanse og innsats, og som støttes av kommunene gjennom avlastning, opplærings- og veiledningstilbud er etterspurt. Pårørendes kompetanse som er opparbeidet gjennom omsorgsinnsats og samhandling med ulike instanser, deltakelse i likemannsarbeid og kurs og veiledning for pårørende, og ikke minst lang erfaring med hvordan ulike tjenestetilbud virker inn på den som har tjenestebehovet, er en kompetanse tjenesteapparatet må vite å verdsette og benytte. Nye løsninger for pårørendestøtte må ta utgangspunkt i at de pårørende er i ulike livssituasjoner og har ulike behov. 4 Grensene for det offentliges ansvar 4.1 Den offentlige hjelpeplikten Kaasa-utvalget viser til at det juridiske ansvaret for omsorg over tid er endret fra å være et ansvar for familien til å bli et offentlig ansvar. I løpet av de siste tretti årene er det offentliges ansvar for tjenester til personer som har behov for pleie, omsorg og praktisk bistand blitt presisert i lovverket. Det er kommunene som i første rekke skal ivareta disse oppgavene. Ansvarsplasseringen er en følge av forhold som hensynet til lik tilgang på tjenester, behovet for at tjenestene har en grunnleggende kvalitet, og anerkjennelsen av at enkelte kan ha et så omfattende og ressurskrevende hjelpebehov at det ikke kan forventes at pårørende kan ivareta dette. Det offentliges ansvar fremgår av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) § 3-1 første ledd, der det er bestemt at kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen blir tilbudt nødvendige helse- og omsorgstjenester. Privatpersoner er ikke pålagt en juridisk bindende omsorgsplikt overfor andre. Det er gjort unntak for dem som har foreldreansvar for mindreårige barn. Etter lov om barn og foreldre av 8. april 1981 § 30, omfatter foreldreansvaret omsorg, oppdragelse og forsørgelse av barnet. 4.1.1 Brukere under 18 år Kjernen i foreldreansvaret er plikten til å gi barnet omsorg, oppdragelse og forsørgelse, og de som har foreldreansvar skal sørge for at barnets rett til skolegang og helsehjelp blir ivaretatt. Foreldreansvaret medfører en forventning om at barnet får tilstrekkelig omsorg og oppfølging fra foreldrenes side, og foreldre kan ikke uten videre forvente at det offentlige overtar disse oppgavene. Mange barn med funksjonsnedsettelser har behov for pleie og omsorg som overstiger det man med rimelighet kan forvente at foreldre skal kunne ivareta. Foreldreansvaret innebærer at foreldre som er i en slik situasjon må søke råd og veiledning. Helsetjenester rettet mot barn og unge, barnehage og skole kan fange opp 10 eventuelt hjelpebehov og bidra til at familien får bistand, men det er ikke nødvendigvis automatikk i dette. Den manglende omsorgsevnen det her er tale om, må ikke forveksles med omsorgssvikt i barnevernlovens forstand. Selv om barnevernet kan iverksette hjelpetiltak uavhengig av om det foreligger omsorgssvikt eller ikke, vil det som regel være mer naturlig og hensiktsmessig at hjelpebehovet dekkes med kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er avgjørende at kommunene kan gi råd og veiledning overfor familier med barn som har psykiske eller fysiske funksjonsnedsettelser, og at tjenesten er innrettet for å ta imot eller fange opp familier og barn som har eller kan ha behov for helse- og omsorgstjenester. Det er flere tjenestealternativer som kan være aktuelle. Foreldre kan blant annet søke om avlastningstiltak for å få hvile og fritid, og dermed forebygge utbrenthet og slitasje. Videre kan det søkes om tjenester i hjemmet i form av blant annet praktisk bistand. Dette kan organiseres som brukerstyrt personlig assistanse. Barnet kan også ha behov for støttekontakt, og denne tjenesten kan virke både stimulerende for barnet og avlastende for foreldre. 4.1.2 Brukere over 18 år Ingen er rettslig forpliktet til å påta seg omsorgsarbeid overfor voksne, herunder voksne familie- eller husstandsmedlemmer. Dette innebærer at det offentlige bærer det fulle ansvaret for å dekke voksne personers behov for pleie, praktisk bistand og omsorg, forutsatt at personen oppfyller lovfastsatte vilkår for å motta slik bistand. Kommunen må ta stilling til den enkeltes evne til å dra omsorg for seg selv og/eller til å greie dagliglivets gjøremål. På dette grunnlaget må kommunen avgjøre hvordan eventuelt hjelpebehov sk al dekkes. Kommunens vurdering skal skje på bakgrunn av brukerens totale livssituasjon. Dette omfatter ikke bare helse- og omsorgsbehovet, men også boligforhold, familie, sosialt nettverk og personlige egenskaper. En person som lever sosialt isolert kan ha andre og mer omfattende behov for hjelp enn dem som lever i et fellesskap med andre. Dette er faktiske omstendigheter som har relevans ved vurderingen av hvordan et tjenestetilbud skal utformes. Kommunen skal ikke overta husholdsoppgaver som påhviler andre familie eller husstandsmedlemmer, og kan til en viss grad legge vekt på fordeler som en bruker har av å bo i et husstandsfellesskap. Her er grensene uklare, men et holdepunkt er brukerens hjelpebehov. Dette behovet definerer det offentliges ansvar, og kan ikke uten videre skyves over på private. Mange har, av personlige, moralske eller kulturelle beveggrunner, ansvarsfølelse overfor sine nærmeste. For mange faller det naturlig å hjelpe pårørende eller nærstående som har behov for pleie, omsorg og praktisk bistand. Lovverket åpner for fleksible løsninger, i den forstand at tjenestene skal ytes på grunnlag av frivillighet fra brukerens side, og så la ngt det er mulig i tråd med den enkeltes ønsker, behov og forutsetninger. Vilkårene om individuell behandling og brukermedvirkning åpner for tilpasninger på brukerens premisser, noe som for eksempel gjør det mulig å legge til rette for at offentlige tjenes ter kan kombineres med familieomsorg. Det er viktig å understreke at denne adgangen til 11 fleksibilitet i tjenesteytingen verken begrenser den enkeltes rett til tjenester, eller utvider pårørendes ansvar. 4.2 Kommunenes ansvar for tjenestenes forsvarlighet Et fellestrekk ved helse- og omsorgstjenester er at de skal dekke grunnleggende behov hos brukeren, enten det dreier seg om praktisk bistand eller personlig stell og pleie. For å oppnå formålet med tjenestene må kommunen sikre at tjenestene er faglig forsvarlige. Ansatte i helse- og omsorgstjenesten må være i stand til å gi tjenester av tilstrekkelig kvalitet. Kommunen må legge til rette for at ansatte har tilstrekkelig tid, ressurser og hjelpemidler, samt nødvendig kompetanse for å utføre tjenestene. I kapittel 4 i helse- og omsorgstjenesteloven er det gitt bestemmelser om krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet. Lovens § 4-1 omhandler forsvarlighet, og første ledd lyder slik: Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene. En sentral faktor er tjenesteutøvernes kompetanse. Helse- og omsorgstjenestelovgivningen stiller enkelte kompetansekrav til tjenesteutøvere, og har i tillegg bestemmelser om kommunens plikt til å gi ansatte nødvendig opplæring. Kommunens ansvar for å sørge for nødvendig opplæring av personell i helse- og omsorgstjenesten følger av helse- og omsorgstjenesteloven §§ 8-1 og 8-2. Det er ikke gitt nærmere bestemmelser om opplæringens innhold, rent bortsett fra at opplæringen skal skje i form av påkrevd videre og etterutdanning. 5 Dagens ordninger for pårørende 5.1 Kommunale tjenester Etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-1 skal kommunen sørge for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til personer som oppholder seg i kommunen. Helse- og omsorgstjenester som kommunen skal kunne tilby fremgår av lovens § 3-2 nr. 1-6. Tjenestene som følger av lovens § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a-d består av en blanding av tradisjonelle helsetjenester, som hjemmesykepleie og plass i sykehjem, samt tjenester etter tidligere lov om sosiale tjenester, som personlig assistanse, herunder praktisk bistand, opplæring og støttekontakt, avlastning, og bolig med heldøgns 12 omsorgstjenester. I tillegg til dette fremgår av lovens § 3-6 at kommunen skal ha tilbud om omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Mange kommuner tilbyr også tjenester ut over de lovpålagte. Slike tjenester bygger på kommunale budsjettvedtak og tildeles etter interne retningslinjer. Eksempler på slike tjenester er blant annet dagsentertilbud, matombringingstjeneste eller lignende servicetjenester. Det er dermed en rekke tjenester og tiltak som kan få betydning ved vurderingen av pårørendes situasjon. 5.1.1 Rett til vedtak for å lette omsorgsbyrden Pasient- og brukerrettighetsloven har i § 2-8 en egen bestemmelse rettet til pårørende med særlig tyngende omsorgsoppgaver. Bestemmelsen har følgende ordlyd: De som har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan kreve at den kommunale helse- og omsorgstjenesten treffer vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden og hva tiltakene i tilfelle skal bestå i. Bestemmelsen er overført fra den tidligere sosialtjenesteloven av 1991, der den kom inn for å støtte opp under den private omsorgsinnsatsen der denne er ønsket. I lovens forarbeider (Ot.prp. nr. 29 (1990-91)) vises det til at mye tyngende omsorgsarbeid ikke bare er et resultat av mangelfulle offentlige tilbud, men også et resultat av et ønske fra mange pårørende om å påta seg et slikt arbeid langt utover det de er rettslig forpliktet til. Det offentlige har en klar oppgave i å støtte opp under dette arbeidet. Målet må være å bedre kvaliteten på dette omsorgsarbeidet ved å gi veiledning, økonomisk støtte og hjelp i hjemmet, samt å gi omsorgsgiveren mulighet til fritid og ferie. Samtidig vises det til at målet ikke alltid vil være å fastholde den private omsorgen. I mange tilfeller vil det være ønskelig for de berørte å komme seg ut av en omsorgssituasjon i familien, og derfor bør tjenesteapparatet alltid ta andre alternativer i betraktning når støttetiltak skal vurderes i forhold til private omsorgsforhold. Departementet viste til at for den private omsorgsgiver er det avgjørende å få visshet om hvordan omsorgsarbeidet vil arte seg i tiden fremover. En slik klarhet kan være avgjørende for om omsorgsgiveren kan påta seg eller fortsette et krevende omsorgsarbeid. Det er derfor av stor betydning for den enkelte omsorgsgiver å ha rett til at kommunen fatter vedtak om tiltak for å lette omsorgsbyrden. 5.1.2 Avlastning I helse- og omsorgstjenestelovens § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav d fremgår det at kommunen har plikt til å tilby avlastningstiltak. Det fremgår av forarbeidene til bestemmelsen at kommunen skal ha avlastningstilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastningstiltak er en forutsetning for at pårørende og andre skal ha mulighet til å utføre en så stor andel av omsorgstjenestene som de utfører i dag. Avlastning kan gis ut fra ulike behov og organiseres på ulik måte. Tjenesten kan tilbys i eller utenfor hjemmet, i eller utenfor institusjon, og skal omfatte et forsvarlig tjenestetilbud for personen som har omsorgsbehovet. Avlastningstiltak skal hindre 13 overbelastning, og gi omsorgsyter nødvendig fritid og ferie og mulighet til å delta i vanlige samfunnsaktiviteter. Statens helsetilsyn fant i sitt landsomfattende tilsyn i 2010 at kommunene gjennomgående «ikke kartla og vurderte pårørendes omsorgsbyrde, situasjon og behov for avlastning», og at saksbehandlingen ved søknader om avlastning bar preg av sjablonmessige og standardiserte vurderinger, og at vedtakene var mangelfulle og ikke ga tilstrekkelig opplysning om klagemuligheter (Statens helsetilsyn rapport 5/ 2011). 5.1.3 Omsorgslønn Omsorgslønnsordningen ble innført i 1988 i sammenheng med overføring av ansvaret for ulike helsetjenester til kommunene. Senere ble ordningen flyttet til sosialtjenesteloven, og reguleres nå i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-6. Kommunen plikter å gi et nødvendig og forsvarlig tjenestetilbud til den som har behov for det. Der brukeren selv, pårørende og kommunen er enige, kan omsorgsyter kompenseres for det omsorgsarbeidet han eller hun utfører. Tjenesten skiller seg derfor fra andre (i all hovedsak statlige) økonomiske ytelser. Det er en hel rekke tjenester som i praksis er aktuelle å vurdere som alternativ eller supplement i forbindelse med en søknad om omsorgslønn, for eksempel avlastning, hjemmetjenester, dagtilbud og korttidsopphold på sykehjem. Det er dermed en rekke tjenester og tiltak som kan få betydning ved vurderingen av om omsorgslønn skal innvilges eller ikke. Lovgivers hovedformål med omsorgslønnsordningen har vært å bidra til best mulig omsorg for personer som har særlig stort omsorgsbehov på grunn av alder, funksjons hemming eller sykdom, og å gjøre det mulig for private omsorgsgivere å fortsette omsorgsarbeidet. Å få omsorgslønn innebærer at kommunen engasjerer pårørende eller andre frivillige omsorgsgivere som oppdragstakere, evt. som arbeidstakere. Ytelsen er skattepliktig og pensjonsgivende (gir pensjonsopptjening). Omsorgslønn ytes til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid som utfører oppgaver som ellers måtte vært utført av kommunen. Ordningen gjelder både overfor ektefeller og andre frivillige omsorgsytere uten omsorgsplikt, og for foreldre som har omsorgsplikt for sine mindreårige barn. Det er brukerens ønske om pårørendeomsorg som ligger til grunn for kommunens plikt. Pårørende kan ikke trekkes lenger inn i omsorgsarbeidet enn hva bruker til enhver tid ønsker og tillater. Ingen har ubetinget rett til omsorgslønn, men kommunen har plikt til å ha en slik ordning. Kommunen kan ikke avslå en søknad fordi den ikke har en slik ordning eller ikke har satt av nok penger på budsjettet, men kommunen kan tilby andre tjenester for å dekke omsorgsbehovet. Videre er det kommunen som, ut fra en samlet helhetsvurdering av tjenestetilbudet som ytes den omsorgstrengende, avgjør hvilket nivå lønnen skal ligge på og varigheten av vedtaket. Omsorgslønn blir gitt til den som har omsorgsarbeidet, ikke til den som trenger omsorg, men både den som gir og den som trenger omsorg har rett til å søke om omsorgslønn og å klage på kommunens vedtak. 14 5.1.4 Omfang og bruk av omsorgslønn Omsorgslønnsordningen ble sist kartlagt i 2010 i forbindelse med Kaasa-utvalgets arbeid, og er tidligere kartlagt i 1995 og 2002 (Løve 1997; Skollerud 2003 og Finnvold 2011). Basert på disse kartleggingene, konkluderte Kaasa-utvalget med at ordningen over tid er blitt mer omfattende og kostbar for kommunene. I 1995 var det 3500 brukere hvor pårørende mottok omsorgslønn. Tilsvarende tall for 2010 var 9070. I 2014 var det 9529 brukere hvor pårørende mottok omsorgslønn. Imidlertid har antall mottakere av hjemmetjenester økt i samme periode, slik at andelen som mottar omsorgslønn har ligget stabilt på rundt fem pst. i perioden 2011 til 2014. Utgiftene er mer enn firedoblet fra 1995 til 2010. Regnet i kroneverdi for 2010, økte de faktiske utgiftene fra 164 millioner i 1995 til 456 millioner i 2002, og til 689 millioner i 2010. Økningen ble i all hovedsak forklart med økningen i antall omsorgslønnsmottakere. De siste årene har vi sett at bruken av omsorgslønn har blitt forholdsmessig noe redusert i forhold til andre kommunale tjenester. Når det likevel er en økning i antall omsorgslønnsmottakere, skyldes dette først og fremst en økning i det totale antallet mottakere av helse- og omsorgstjenester I 2010 fikk mottakerne i gjennomsnitt betalt for 10,6 timer i uken, et timetall som ikke hadde endret seg fra 2002. I 2010 utgjorde omsorgslønnen en gjennomsnittlig månedsinntekt på 5700 kroner, noe som tilsvarer en timelønn på 124 kroner/timen. Helsedirektoratet gjennomførte i 2014 en utredning av omsorgslønnsordningen, hvor de fant et spenn i timesatsene fra 102 til 180 kroner timen. I kartleggingen fra 2010 oppga 80 pst. av kommunene at omsorgslønnsmottakere får timelønn etter samme lønnssats som for hjemmehjelp, mens de resterende 20 pst. oppga at omsorgslønnen ble beregnet etter andre satser. Det er også mange kommuner som ikke har, eller som har svært få, omsorgslønnsmottakere. I 2014 var det 150 kommuner som hadde mellom 0 og 5 mottakere av omsorgslønn. I rapporten om «Kommunanes bruk av omsorgslønn 2010» (Finnvold 2011) ble kommunene spurt om hvilke forhold de vektlegger ved tildeling av omsorgslønn. Om lag halvparten av respondentene oppgir at kommunens økonomi på tildelingspunktet ikke har betydning, mens 42 pst. svarer at kommunens økonomi har noe betydning. Samtidig er 63 pst. av kommunene helt eller delvis enig i utsagnet «Omsorgslønnsordningen vil kunne spare min kommune for penger». Det er med andre ord ikke gitt at hensynet til kommuneøkonomien fører til flere avslag på omsorgslønn. I en kunnskapsoppsummering fra Helsetilsynet fremgår det at det er store variasjoner i hvordan omsorgslønnsordningen praktiseres, og at tildelingen ikke alltid er i tråd med anbefalingene i rundskrivet fra 1998 (Helsetilsynet 2009). Tildeling av omsorgslønn later til å være mer avhengig av hvilken kommune man bor i enn selve omsorgsbelastningen eller omsorgsbehovet. Det reises i rapporten spørsmål ved om kommunene i tilstrekkelig grad klarer å ivareta ansvaret om tildeling av forsvarlig tjeneste, når kommunene må bruke skjønnsvurderinger, der blant annet kommunens økonomiske situasjon inngår. Ved 15 gjennomgang av 37 klagesaker om tildeling av omsorgslønn viste det seg at i 21 tilfeller ble kommunenes vedtak endret eller opphevet av Fylkesmannen. 5.2 Stønadsordninger fra folketrygden 5.2.1 Innledning Som det fremgår av gjennomgangen foran følger det av helse- og omsorgstjenesteloven sett i sammenheng med pasient- og brukerrettighetsloven at den enkelte har rett til «nødvendige helse- og omsorgstjenester». Med «nødvendige helse- og omsorgstjenester» menes riktige tjenester og omsorg til riktig tid og i riktig mengde. Hva som ligger i riktige tjenester vil avhenge ikke bare av den enkeltes tjenestebehov, men også den enkelte brukers egne preferanser. Lovgivningen legger opp til at to tjenestemottakere med samme behov kan få ulike tjenester, fordi enkelte vil kunne kjenne en særlig trygghet ved institusjonsinnleggelse, mens andre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Kommunens ansvar for å sikre et individuelt tilrettelagt tjenestetilbud følger også av helse- og omsorgstjenestelovens formålsbestemmelse om å sikre tilpasning av tjenestetilbudet til den enkeltes behov, og å sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet. Når det gjelder statlige stønadsordninger for pårørende og særskilt omsorgstrengende, hovedsakelig nedfelt gjennom folketrygdloven, er disse gitt fortrinnsvis for å sikre økonomisk trygghet ved å kompensere for inntektstap og særlige utgifter ved for eksempel uførhet, sykdom og skade. Folketrygdloven er en rettighetslov som innebærer at den enkelte gis rett til nærmere angitte trygdeytelser når lovens vilkår er oppfylt. Trygdeytelsene vil ofte være mer forutsigbare enn kommunale helse- og omsorgstjenester. 5.2.2 Folketrygdens stønadsordninger Hjelpestønad Hjelpestønad er hjemlet i kapittel 6 i folketrygdloven. Etter § 6-4 kan det ytes ordinær hjelpestønad til personer som på grunn av varig lidelse har behov for særskilt tilsyn og pleie, og hvor det foreligger et privat pleieforhold. Etter § 6-5 kan det gis forhøyet hjelpestønad til barn og unge under 18 år dersom de har et pleie og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad. Ved vurderingen av pleie- og tilsynsbehovet og hvilken sats som skal gis, legges det blant annet vekt på hvor mye den fysiske og psykiske funksjonsevnen er nedsatt, hvor omfattende pleieoppgaven og tilsynet er, hvor stort behovet for stimulering, opplæring og trening er og hvor mye pleieoppgaven binder den som gjør arbeidet. Hjelpestønad gis til den som har behov for pleie - ikke til den som utfører pleien. Foreldre vil som verge for barnet disponere stønaden. Det er ikke krav om forutgående yrkesaktivitet eller tap av pensjonsgivende inntekt for rett til hjelpestønad. 16 Hjelpestønad er en kontantstøtte som ytes etter flere satser. Ordinær hjelpestønad gis med sats 1 (1 171 kr/mnd pr 1. januar 2015). Forhøyet hjelpestønad gis med 2, 4 eller 6 ganger ordinær sats 1. Dette utgjør sats 2 (2 342 kr/mnd), sats 3 (4 684 kr/mnd) og sats 4 (7 026 kr/mnd). Hjelpestønad sats 0 (1 089 kr/mnd) omhandler hjelp i huset. Ordningen med sats 0 ble opphevet 1. januar 1992, men overgangsordningen løper ennå for enkelte brukere som mottok stønaden på opphevingstidspunktet. Hjelpestønad er skattefri. Pleiepenger Formålet med pleiepenger fra folketrygden er å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive som må være midlertid borte fra arbeidet for å pleie syke barn, jf. folketrygdloven §§ 9-1 til 9-3. Pleiepenger etter folketrygdloven § 9-10 Bestemmelsen gir rett til pleiepenger til den som har omsorg for barn under 12 år som er eller har vært innlagt i helseinstitusjon, eller er behandlet poliklinisk i sykehus. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten til barnet fyller 18 år. Det er krav om at vedkommende av hensyn til barnet må oppholde seg på helseinstitusjonen eller pleie barnet i hjemmet. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av hensyn til barnet. Pleiepenger etter denne bestemmelsen ytes fra og med åttende dag. Vilkåret om at pleiebehovet skal strekke seg over mer enn syv dager utelukker tilståelse av pleiepenger ved enkle sykdommer eller skader fordi disse ikke krever kontinuerlig omsorg og pleie over så lang tid. Det forventes at omsorgspenger (sykt-barn-dager) etter folketrygdloven § 9-5 benyttes de første syv dagene. Pleiepenger etter § 9-10 i hjemmet kan bare ytes i de tilfeller det er oppstått et kontinuerlig pleiebehov i etterkant av innleggelse på helseinstitusjon eller poliklinisk behandling. Pleiepenger etter denne bestemmelsen kan ikke gis til begge foreldrene samtidig. Pleiepenger er heller ikke riktig ytelse der pleie- og tilsynsbehovet er av konstant varighet og intensitet uavhengig av innleggelse i institusjon/poliklinisk behandling. Pleiepenger etter folketrygdloven § 9-11 Pleiepenger ytes etter § 9-11til den som har omsorg for barn under 18 år med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade. For den som har omsorg for en psykisk utviklingshemmet person som har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade, ytes det pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen på 18 år. Pleiepenger etter § 9-11 ytes fra første fraværsdag, og kan ytes til begge foreldrene samtidig. Også andre enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av hensyn til barnet. Det er et vilkår at den som har omsorg for barnet må oppholde seg i helseinstitusjon mens barnet er innlagt, eller må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie. I utgangspunktet skal pleiepenger ikke tilstås ved et varig pleiebehov hos barnet. Pleiepenger skal ikke ytes for å dekke inntektstap som følge av varig pleiebehov hos barn. 17 Den aktuelle ytelsen fra folketrygden er da hjelpestønad. Det kan imidlertid gjøres unntak når en varig sykdom forverrer seg og kommer inn i en ustabil fase. I slike perioder kan det foreligge rett til pleiepenger. Videre kan pleiepenger ytes i startfasen av varig, svært alvorlig sykdom. Ved svært alvorlig progredierende sykdom hvor barnet blir gradvis dårligere og dør tidlig kan det foreligge en kontinuerlig rett til pleiepenger. Pleiepengebestemmelsene utelukker ikke at det samtidig kan utbetales hjelpestønad. Bestemmelsen om hjelpestønad har ikke noen samordningsbestemmelse når en familie mottar pleiepenger. I perioder kan en familie motta begge ytelsene. Det kan skje når barnet på grunn av et varig pleiebehov er berettiget til hjelpestønad og sykdommen forverrer seg og kommer inn i en ustabil fase som gir rett til pleiepenger. For barn med progredierende sykdommer som gir en kontinuerlig rett til pleiepenger kan også hjelpestønad tilstås i tillegg dersom hjelpebehovet til barnet er ekstra stort. Pleiepenger etter folketrygdloven § 9-12 Folketrygdlovens i § 9-12 gir yrkesaktive rett til å være hjemme for å pleie nærstående ved forventet dødsfall. Som nærstående regnes familiemedlemmer, men også gode venner og naboer kan omfattes av begrepet. Pleien må ytes i hjemmet, enten i pleieyters el ler pleiemottakers hjem. Stønaden gis i inntil 60 dager for hver pasient. 5.3 Permisjonsregler 5.3.1 Barns eller barnepassers sykdom Arbeidstakere som har omsorg for barn har etter arbeidsmiljølovens § 12-9 rett til permisjon for nødvendig tilsyn med barnet når det er sykt, hvis barnet skal følges til legeundersøkelse eller annen oppfølging i forbindelse med sykdom. Det samme gjelder hvis den som har det daglige tilsynet er syk eller må ta fri på grunn av annet barns sykdom. Arbeidstaker har rett til permisjon i inntil 10 dager hvert kalenderår, eller inntil 15 dager dersom man har omsorg for mer enn to barn. Arbeidstaker har uansett rett til permisjon når det ytes omsorgspenger, pleiepenger eller opplæringspenger fra folketrygden. Arbeidstaker har rett til 20 permisjonsdager i året hvis arbeidstaker har omsorg for barn som er funksjonshemmet, langvarig syk eller kronisk syk. Rett til permisjon gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 18 år. Hvis arbeidstakeren er alene om omsorgen for barnet, dobles antall permisjonsdager. Arbeidstaker har i tillegg rett til permisjon for å delta i opplæring ved godkjent helseinstitusjon eller offentlig kompetansesenter for å kunne ta seg av og behandle barnet. Arbeidstaker har uansett rett til permisjon (uten begrensning i antall dager) dersom barnet blir innlagt i helseinstitusjon eller hvis barnet er utskrevet og arbeidstaker må være hjemme på grunn av behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Arbeidstaker har også rett til permisjon uten begrensning i antall dager hvis barnet har livstruende eller annen svært 18 alvorlig sykdom eller skade. I sistnevnte tilfeller gjelder retten til og med kalenderåret barnet fyller 18 år, og uten hensyn til alder hvis barnet er psykisk utviklingshemmet. Arbeidstaker som pleier nærstående i hjemmet i livets sluttfase har etter arbeidsmiljølovens § 12-10 rett til permisjon i 60 dager. 5.3.2 Rett til permisjon for å pleie voksne pårørende Fra og med 1. juli 2010 har arbeidsmiljøloven § 12-10 fått et nytt andre ledd. Endringen gir rett til permisjon i inntil 10 dager hvert kalenderår for hver arbeidstaker for å yte nødvendig omsorg til foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner. Rett til permisjon gis også ved nødvendig omsorg for funksjonshemmet eller sykt barn over 18 år som arbeidstakeren har hatt omsorgen for. Retten til permisjon er begrenset til 10 dager uansett hvor mange man har omsorg for. Denne permisjonen gis uten lønn da tilsvarende rettighet ikke er hjemlet i folketrygdloven. I enkelte tariffavtaler var det allerede bestemmelser om adgang til permisjon av viktige velferdsgrunner, men mange arbeidstakere var ikke omfattet av slike regler. Det var derfor nødvendig å lovfeste en slik rett til permisjon som sikrer alle en praktisk adgang til å ta fri for å yte omsorg. 6 Departementets vurderinger Aldringen av befolkningen i årene som kommer vil redusere andelen yrkesaktive. I tillegg vil omsorgsbehovet øke, blant annet på grunn av utviklingen i medisinsk teknologi og fordi mennesker med funksjonsnedsettelser lever stadig lenger. Denne positive velferdsutviklingen gir et press på den yrkesaktive befolkningen fordi det vil bli større etterspørsel både etter arbeidskraft og pårørendeomsorg. Det er et dilemma at økt pårørendeomsorg vil kunne gå på bekostning av arbeidsmarkedsdeltakelse og omvendt. En viktig oppgave vil derfor være å se etter virkemidler som kan gi en optimal fordeling av pårørendeomsorg og arbeidstilbud. Er det for eksempel mulig å øke tilbudet av arbeidskraft uten at det reduserer tilbudet av pårørendeomsorg, alternativt å øke pårørendeomsorgen uten at vi øker etterspørselen etter arbeidskraft? Sett fra et samfunnsperspektiv er det en utfordring av mange omsorgsgivere blir syke i perioder fordi omsorgsbyrden er for stor. Konsekvensen kan bli uførhet eller langvarig arbeidsledighet. Målet er derfor å ha et godt støtteapparat for de pårørende, og at en bygger opp økonomiske ordninger som både støtter opp om pårørendeomsorg samtidig som den er et insentiv til å beholde arbeid utenfor hjemmet. For den pårørende kan det være betydelige utfordringer i å være en omsorgsperson. Mange pårørende mister sosialt nettverk og opplever isolasjon og ensomhet. Mange opplever at deres synspunkter ikke blir hørt og respektert av det offentlige hjelpeapparatet. De møter et fragmentert hjelpeapparat med flere ulike instanser å forholde seg til, samtidig som de ofte opplever manglende samhandling mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene, spesialisthelsetjenesten og Arbeids- og velferdsetaten. Pårørende som velger å yte omsorg for sine nærmeste, risikerer frafall fra arbeidslivet og reduserte 19 karrieremuligheter. Mange pårørende kan derfor oppleve utrygghet for økonomi og fremtidig pensjon. Det er også utfordrende å etablere tilstrekkelige systemer for å sikre at kvaliteten på omsorgen er god. Dette kan føre til at bruker ikke får de tjenester vedkommende har rett på. I noen situasjoner kan pårørendeomsorg føre til et problematisk avhengighetsforhold mellom bruker og omsorgsyter. Det må være et grunnleggende mål at brukerens rett til selvstendighet og selvbestemmelse kan opprettholdes når man vurderer det samlede tjenestetilbudet. Kommunenes frihet til å organisere tjenestetilbudet ut fra lokale forhold og behov, gir ikke bare kommunene en mulighet til, men også en plikt til å tilpasse tjenestetilbudet ut fra en individuell vurdering av hver enkelt tjenestemottaker. Departementet viser her til pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a om rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen og § 3-1 om pasient og brukers rett til medvirkning. Fordi tjenestemottakerne ikke er en homogen gruppe med samme ønsker og behov, åpner loven for at to brukere med samme tjenestebehov kan få ulike tilbud ut fra egne preferanser og ønsker om hvordan livet skal leves. Regjeringen vil utvikle en helse- og omsorgstjeneste som setter bruker og pårørende i sentrum, og som tar utgangspunkt i den enkeltes behov. Standardiserte krav til tjenesten og mer vilkårsstyrte ordninger kan redusere muligheten for å tilpasse tilbudet til den enkeltes ønsker og behov, gjøre ordningene mindre fleksible og vanskeligere å se i sammenheng med et helhetlig tjenestetilbud. Departementet ser at det er et ønske fra bruker- og pårørendeorganisasjoner om økt forutsigbarhet og et fleksibelt tjenestetilbud som er tilpasset den enkelte families behov. Forutsigbarhet er viktig for å sikre muligheten til å planlegge hverdagen, fleksibilitet er viktig for å sikre tjenestetilbudets treffsikkerhet. Det hjelper lite om ordningene er forutsigbare, dersom de ikke treffer dem den er ment å hjelpe. Utfordringen er derfor å finne løsninger som sikrer mer forutsigbarhet, samtidig som det ikke legges uønskede restriksjoner på kommunenes mulighet for å skreddersy tjenester til den enkelte bruker. Omsorgslønnsordningen har vært oppfattet å være uforutsigbar og lite rettferdig, blant annet fordi det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder utmåling og tildeling av omsorgslønn. Det oppleves også som ikke å være i tråd med intensjonen bak ordningen at kommunens økonomiske situasjon kan virke inn i vurdering av hvorvidt søknad om omsorgslønn innvilges. I NOU 2011:17 la Kaasa-utvalget frem forslag om å avvikle dagens omsorgslønnsordning og folketrygdens hjelpestønad. Ordningene skulle erstattes med en ny, forsterket omsorgsstønad på kommunalt nivå som tok opp i seg dagens omsorgslønn og folketrygdens hjelpestønad, se punkt 2.1.Hovedvekten av høringsinstansene støttet ikke Kaasa-utvalgets forslag om å avvikle hjelpestønaden. Departementet vil bemerke at folketrygdlovens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved sykdom, skade og uførhet. Loven 20 bygger altså på at medlemmet får en rett til nærmere angitte ytelser når lovens vilkår er oppfylt. Bestemmelsene om hjelpestønad er bygget opp slik. Den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven bygger på kommunenes plikt til å gi nødvendige helse- og omsorgstjenester gjennom et sett av ulike tjenestetilbud, som omfatter bla hjemmesykepleie og plass i sykehjem, personlig assistanse, herunder praktisk bistand, opplæring og støttekontakt, avlastning og bolig med heldøgns omsorgstjenester . I tillegg skal kommunene ha tilbud om omsorgslønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Kommunens ansvar er i all hovedsak avgrenset til å yte tjenester. Pasient og brukerrettighetsloven gir i § 2-1 a andre ledd rett til nødvendige kommunale helse- og omsorgstjenester. Som hovedregel er det kommunen som avgjør hvilken tjeneste som skal gis og hvor den skal gis. Eksempelvis kan kommunen i utgangspunktet avgjøre om tjenesten skal ytes i form av hjemmetjenester eller plass i sykehjem. Lovgiver har valgt å gi kommunene denne fleksibiliteten, da dette antas å gi en mer hensiktsmessig bruk av tilgjengelige ressurser, fremfor om alle kommuner måtte innrette tjenestetilbudet likt etter en felles mal. Det å oppheve dagens rett til hjelpestønad for å legge denne inn i en forsterket omsorgsstønad slik Kaasa-utvalget foreslo, vil måtte følges opp med en tilsvarende regulering av rettigheten i pasient- og brukerrettighetsloven for å ikke svekke hjelpestønadsmottakernes rettsstilling. Fordelen ved en slik form for rettighetsfesting er stor grad av forutsigbarhet for brukere og pårørende. På denne måten tar man bruker og pårørende på alvor og gir dem reell avgjørelsesmyndighet ved valg av kommunale tjenester. Dette har i seg selv betydelig verdi. Det er pårørende som vet hva som er det beste tjenestetilbudet for en selv og sine nærmeste. På den annen side kan en rettighetsfesting medføre at den kommunale innsatsen i forhold til pårørende dreies mot omsorgsstønad. En slik dreining vil påvirke andre kommunale tjenestetilbud, som hjemmetjenester og avlastning, og på den måten gi mindre spillerom for både pårørende og kommunen til å etablere et godt individuelt tilbud til alle. Eller sagt på en annen måte; kommunen vil i større grad yte omsorgsstønad fremfor selv å utvikle og etablere gode avlastningsordninger. Dette kan medføre et mindre fleksibelt tjenestetilbud, som igjen vil gjøre det vanskeligere å tilpasse tilbudet til den enkeltes behov. Særlig vil dette gjelde pasienter og brukere som primært ønsker andre type tjenester enn omsorgsstønad, og de pasienter og brukere som ikke vil være omfattet av en eventuell rett til forsterket omsorgsstønad. Etter en samlet vurdering mener derfor Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet at overføring av hjelpestønad til kommunene med en påfølgende rettighetsfesting av omsorgslønn i pasientpasient- og brukerrettighetsloven på tilsvarende måte som i folketrygdloven §§ 6-4 og 6-5, ikke vil sikre den nødvendige fleksibiliteten i det samlede tjenestetilbudet, men heller kunne svekke den enkeltes mulighet for å få individtilpassede tjenester. 21 7 Departementets forslag 7.1 Forslag til ny bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven Fremtidens helse- og omsorgstjenester skal utvikles sammen med brukere og pårørende. Det er et mål at pårørende skal få en større og tydeligere plass i helse- og omsorgstjenesten. Pårørende som tar vare på sine nærmeste, skal bli møtt av offentlige tjenester som arbeider sammen med dem, veileder og støtter dem og gir avlastning når det trengs. Ingen skal måtte påta seg omfattende omsorgsarbeid dersom de ikke ønsker det eller dersom de mener at kommunen vil kunne gi et bedre og mer forsvarlig tjenestetilbud. I Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg ble det varslet en politikk som skal bidra til at pårørende blir verdsatt og synliggjort, og som gir økt likestilling og mer fleksibilitet. Et sentralt punkt i dette er å synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende som står i krevende omsorgsoppgaver. Samtidig er det viktig å bedre samspillet mellom den offentlige og uformelle omsorgen, og på den måten styrke kvaliteten på det samlede tjenestetilbudet. Dette for å kunne opprettholde pårørendeomsorgen på dagens nivå, og gjøre det enklere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn og unge, voksne og eldre med alvorlig sykdom, funksjonsnedsettelse eller psykiske og sosiale problemer. Pårørende står for nesten halvparten av de samlede omsorgsoppgavene som ytes til brukerne i dag. Mange opplever imidlertid at denne innsatsen ikke anerkjennes. Å samle tiltakene rettet mot pårørende i en felles bestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven vil ikke bare være et virkemiddel for å sikre nødvendig pårørendestøtte, det vil også kunne bidra til å synliggjøre og anerkjenne pårørendes innsats. Pårørende til brukere av kommunale omsorgstjenester finnes i alle aldersgrupper, og har ulike relasjoner til den eller de som har behov for hjelp. Løsninger for pårørendestøtte må derfor ta utgangspunkt i at de pårørende er i ulike livssituasjoner og har ulike behov. I tråd med Pårørendeprogrammet som er vedtatt av Stortinget gjennom behandlingen av Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg, legger departementet til grunn at nye løsninger for styrket pårørendestøtte skal bedre samspillet mellom den offentlige og den uformelle omsorgen, og styrke kvaliteten på det samlede tjenestetilbudet. Kommunene skal gi et tilbud som er samordnet med pårørendes innsats, og tilby nødvendig veiledning og avlastning for å forbedre pårørendes situasjon. Pasient- og brukerrettighetslovens § 2-8 har følgende ordlyd: «De som har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan kreve at den kommunale helse- og omsorgstjenesten treffer vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden og hva tiltakene i tilfelle skal bestå i.» Bestemmelsen har i dag ingen motsvarende pliktbestemmelse i den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven. Med unntak av bestemmelsen om omsorgslønn, har helse- og omsorgstjenesteloven ingen bestemmelser som er uttrykkelig rettet mot pårørende. Det betyr at dagens regelverk i liten grad gir pårørende klarhet i eller veiledning om hvilke tjenester de kan be om. Det betyr også at det kan være vanskelig for pårørende å klage over manglende tjenestetilbud. Det er på denne bakgrunn departementet foreslår å innføre 22 en ny pliktbestemmelse om kommunens ansvar for pårørende. Den nye bestemmelsen vil samle og tydeliggjøre kommunens ansvar overfor de som har et særlig tyngende omsorgsarbeid Det foreslås at dagens § 3-6 om omsorgslønn i helse- og omsorgstjenesteloven oppheves og erstattes med en ny bestemmelse om kommunens ansvar for pårørende. Samtidig foreslås det å oppheve § 3-2 første ledd nummer 6 bokstav d). Slik ny bestemmelse foreslås å lyde: Til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid skal kommunen kunne tilby nødvendig pårørendestøtte i form av 1. Informasjon, opplæring og veiledning 2. Avlastning 3. Omsorgsstønad Nære omsorgspersoner skal ikke være et tillegg til tjenestemottaker, men selvstendige individer som må møtes i den livssituasjonen de befinner seg i, og som må tas på alvor og trekkes inn i omsorgsarbeidet. De er en sentral samarbeidspartner for kommunen, og kommunen må derfor bidra til å legge til rette for best mulige betingelser når de påtar seg omsorgsoppgaver. Departementet ønsker å synliggjøre dette gjennom å samle alle tjenester til pårørende i én bestemmelse for på denne måten å sikre at enkelttjenestene ses i sammenheng med og er en integrert del av det samlede tjenestetilbudet til brukeren. Gjennom dette forslaget ønsker departementet - som et ledd i en mer helhetlig pårørendepolitikk - å tydeliggjøre kommunens plikter overfor pårørende. Den nye bestemmelsen samler og tydeliggjør kommunens ansvar overfor de som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Kommunene pålegges å tilby nødvendig pårørendestøtte i form av avlastning, informasjon, opplæring og veiledning, og omsorgsstønad. Tiltakene som regnes opp i bestemmelsen er i all hovedsak en videreføring av dagens ordninger, og kommunen skal fortsatt ha rett og plikt til å foreta en vurdering av hva som nødvendig og forsvarlig tilbud til den enkelte. Forslaget medfører imidlertid at kommunen får en tydeligere plikt til å foreta en selvstendig vurdering av pårørendes behov, og fatte vedtak om tiltak. Dermed sikres at det samlede tjenestetilbudet som utformes, også ivaretar pårørendes behov. Samlet sett representerer derfor forslaget en ny og forbedret rettsstilling for pårørende. Når bestemmelsen retter seg mot de som har «et særlig tyngende omsorgsarbeid» skyldes dette at det er overfor disse det offentlige har et særskilt ansvar. Disse utfører et betydelig omsorgsarbeid som kommunen ellers måtte ha utført. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for at kommunen yter tilsvarende bistand til pårørende med mindre omsorgsansvar, og i enkelte tilfeller vil kravet til forsvarlighet kunne nødvendiggjøre særskilt bistand også til disse. For ordens skyld understreker departementet at det er brukerens ønske om pårørendeomsorg som ligger til grunn for kommunens plikt. Pårørende kan ikke trekkes lenger inn i omsorgsarbeidet enn hva bruker til enhver tid ønsker og tillater. Overgangen 23 mellom barn og voksen er en situasjon hvor det er naturlig at kommunen vurderer omfanget av pårørendeomsorgen. Oppnådd myndighetsalder er en overgang til selvstendighet også for dem som har behov for assistanse og pleie for å klare seg i hverdagen, og kommunen skal legge til rette for at bruker settes i stand til selv å bestemme over sin omsorgsituasjon. Forsvarlighetskravet tilsier også at det er en grense for hvor omfattende omsorgsoppgavene bør være. Dersom omfattende omsorgsoppgaver fører til helseskader og sosial tilbaketrekning, vil dette kunne gå ut over både den som yter og den som mottar omsorgen. Det stilles ikke noe krav om slektskap eller familieforhold mellom brukeren og omsorgsgiveren. På samme måte som etter pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 b) vil det som hovedregel være pasienten eller brukeren som bestemmer hvem som skal være hans eller hennes nærmeste. På samme måte som pasient- og brukerrettighetsloven §2-8 om tiltak ved særlig tyngende omsorgsoppgaver, kreves også her at omsorgsoppgavenes omfang er mer omfattende enn at den pårørende yter noe hjelp eller mindre tjenester, eller yter hjelp over kort tid, for eksempel i forbindelse med kortvarige, lettere sykdomstilfeller. 7.1.1 Informasjon, opplæring og veiledning Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b pålegger kommunen å kunne tilby personlig assistanse, herunder praktisk bistand og «opplæring» og støttekontakt. Med «opplæring» siktes her til opplæring av tjenestemottaker til dagliglivets gjøremål. Disse bestemmelsene er i utgangspunktet rettet mot bruker. I mange tilfeller vil kommunens plikt til å sørge for forsvarlige tjenester tilsi at også pårørende må gis informasjon, opplæring og kunnskap om sykdommer, aktuelle behandlings- og støttetiltak og den enkeltes rettigheter. For å forebygge helseskader og bidra til trygghet i omsorgssituasjonen, bør kommunen tilby differensierte informasjons- og støttetiltak. Dette gjøres både for at de pårørende selv skal kunne mestre sin egen situasjon, og for at de skal kunne spille konstruktivt sammen med det profesjonelle hjelpeapparatet. Bruker- og pårørendeorganisasjoner har en lang tradisjon for å engasjere, informere og skolere pårørende, blant annet gjennom selvhjelps og likemannsarbeid. Kommunene oppfordres til å samarbeide med frivillige og brukerorganisasjoner om utvikling av samtalegrupper, pårørendeskoler og andre tiltak for pårørende. Mange pårørende har omfattende kompetanse og lang erfaring. Ofte vil pårørende sitte med annen eller mer informasjon og kunnskap enn kommunen. Dette gjelder særlig for pårørende til personer med sjeldne diagnoser. I tillegg vil pårørende ofte kjenne brukers historie, behov og preferanser bedre enn det kommunale tjenestebehovet, og mange pårørende har også lang erfaring med hvordan ulike tjenestetilbud virker inn på den som har tjenestebehovet. Dette er en kompetanse tjenesteapparatet bør verdsette og benytte. 24 Det er derfor viktig at omsorgstjenesten samarbeider med de pårørende om hva slags støtte og informasjon de har behov for, og hva kommunen selv kan lære av pårørende. Informasjons-, opplærings- og veiledningstiltak kan fungere som en arena for gjensidig informasjonsutveksling mellom pårørende og de kommunale tjenestene. Målet bør være å få i stand en erfaringsutveksling mellom den formelle og den uformelle omsorgen. Det kan blant annet skje gjennom å oppsøke pårørende og brukere i deres eget hjem. Gjennom å observere og delta i den omsorgen pårørende yter, vil omsorgstjenesten får et klarer e bilde av hvilket bistandsbehov pårørende har. De pårørende vil, på sin side, få en arena hvor de ikke bare kan få formidlet sine behov, men også sin kunnskap til omsorgstjenesten. Slike møter kan bidra til større grad av gjensidighet i forholdet mellom den formelle og den uformelle omsorgen, og at samarbeid med brukere og pårørende blir en naturlig og integrert del av de kommunale omsorgstjenestene. 7.1.2 Avlastning Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav d om avlastningstiltak er knyttet til ivaretakelsen av pårørendes behov. I tråd med et ønske om å samle og tydeliggjøre kommunens plikter overfor pårørende, foreslår derfor departementet å flytte denne bestemmelsen til en ny, samlet bestemmelse om pårørendestøtte. Omfattende omsorgsoppgaver kan øke risikoen for helseskader og sosial tilbaketrekning. For å forebygge helseskader, stress og overbelastning, legge til rette for fritid og meningsfulle opplevelser og bidra til deltakelse i arbeidsliv og sosiale aktiviteter , bør det utvikles bedre og mer fleksible avlastningsordninger for pårørende. Suksesskriteriet er ikke antall korttidsplasser i institusjon, men effektiv utnytting av ressurser, samtidig som individuelle behov blir møtt. For pårørende og tjenestemottaker bør det være et trygt og forutsigbart tilbud og godt koordinert med det øvrige tjenestetilbudet. Avlastning kan skje i eller utenfor hjemmet, i tilknytning til aktivitetstiltak og frivillig sektor, samt ha ulik varighetsgrad fra en kveldsstund til flere uker. Den vanligste formen for avlastning er at tjenestemottaker får et tilbud om korttidsopphold på sykehjem eller i avlastningsbolig for barn/unge. Flere kommuner prøver imidlertid ut nye løsninger særlig overfor pårørende til yngre tjenestemottakere. Lovverket gir også mulighet til å sette inn avlastningstiltak i hjemmet deler av døgnet eller uken. Det gir pårørende fri til å hente seg inn, ta ferie, besøke venner, ivareta personlige behov eller delta i samfunnslivet. Det gis også avlastning til pårørende gjennom å tilby dagtilbud til brukere. Undersøkelser viser at tilrettelagt dagaktivitetstilbud for personer med demens kan redusere belastning og stress for pårørende, samtidig som det gir meningsfulle opplevelser for den enkelte bruker. For å bygge ut dagtilbud til personer med demens, har regjeringen etablert et øremerket tilskudd til dette formålet. 7.1.3 Omsorgsstønad For å synliggjøre at omsorgslønn ikke er lønn i tradisjonell forstand, blir begrepet endret til «omsorgsstønad». For å oppnå bedre integrering med det kommunale tjenestetilbudet, legger bestemmelsen opp til at omsorgsstønad skal sees i sammenheng med det øvrige 25 tilbudet kommunen gir pårørende. Tilbudet skal baseres på individuell vurdering av samlet omsorgsbehov. Ved utmåling av omsorgsstønad kan kommunen fortsatt legge folketrygdloven § 6-4 sjette ledd om hjelpestønad til grunn. Dersom det kan være adgang til både hjelpestønad og kommunal omsorgslønn, anvendes hjelpestønad først. Kommunen kan ta hensyn til hjelpestønaden ved tildeling og utmåling av omsorgslønnen. Kommunen kan også kreve at den som trenger omsorg søker om hjelpestønad før søknaden om omsorgslønn blir behandlet. Når vedkommende har søkt om hjelpestønad, skal kommunen behandle søknaden om omsorgsstønad på vanlig måte. Kommunen kan ikke vente til søknaden om hjelpestønad er behandlet. Utover dette er bestemmelsen en videreføring av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 og det vises til tidligere omtale av denne. Det er et overordnet mål at pårørende til både eldre og yngre med langvarige bistandsbehov skal oppleve at de blir mer verdsatt. Tilbud om omsorgsstønad er bare aktuelt å vurdere der dette er et ønske både fra bruker og pårørende. Kommunen vil ikke etter dette forslaget ha plikt til å yte omsorgsstønad der de finner at andre tjenester vil gi et nødvendig og forsvarlig samlet tjenestetilbud til brukeren. Departementet viser samtidig til pasient- og brukerrettighetslovens § 3-1 annet ledd om rett til medvirkning. 8 Økonomiske og administrative konsekvenser Departementets forslag om en ny pårørendebestemmelse medfører i det vesentligste en videreføring og tydeliggjøring av gjeldende rett. Det at bestemmelsene samles, og at tilbudene til pårørende dermed skal ses i sammenheng, vil kunne påvirke etterspørselen etter tjenester til pårørende. Samtidig vil et bedre samspill med bruker og pårørende sikre bedre utnyttelse av de samlede omsorgsressursene, og sette de pårørende som ønsker det bedre i stand til å yte omsorg for sine nære. Samlet sett vurderer departementet at forslaget ikke vil ha administrative og økonomiske konsekvenser av betydning. 9 Lovforslag Utkast til lovtekst: I Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav d oppheves § 3-6 skal lyde: § 3-6 Kommunens ansvar overfor pårørende 26 Til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid skal kommunen kunne tilby nødvendig pårørendestøtte i form av: 1. Informasjon, opplæring og veiledning 2. Avlastning 3. Omsorgsstønad II Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-7 annet ledd skal lyde: For vedtak om tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6 bokstavene a til c, 3-6 og 3-8, som forventes å vare lenger enn to uker, gjelder likevel reglene i forvaltningsloven kapittel IV og V med de særlige bestemmelsene som følger av loven her. III Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. 27 Teknisk etat Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO Dato: Saksbeh: Saksnr: Løpenr: Arkivkode: Deres ref: 08.10.2015 Jarle Stunes 15/396-89 47225/15 000 &13 SVAR - HØRING AV KONSESJONSSØKNAD - OMBYGGING I HÅVIK TRANSFORMATORSTASJON NVES REFERANSE: 201504251-9 Det vises til brev datert 28.09.15 vedrørende ovennevnte. Karmøy kommune anbefaler at det gis konsesjon som omsøkt. En kan ikke se at det i kommunale arealplaner for området er forhold som tilsier at konsesjon som ikke kan gis. En er heller ikke kjent med andre forhold som kan ha negativ betydning for konsesjonssøknaden. Med vennlig hilsen Jarle Stunes seniorarkitekt Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever derfor ingen signatur. Rådhuset, Statsråd Vinjes gate 25, 4250 KOPERVIK ◦ Telefon: 52 85 75 00 ◦ e-post: [email protected] Karmøy kommune Rådhuset 4250 KOPERVIK Vår dato: 28.09.2015 Vår ref.: 201504251-9 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Lars Hagvaag Seim 22959874/[email protected] Ombygging i Håvik transformatorstasjon. Høring av konsesjonssøknad Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har mottatt konsesjonssøknad fra Hydro Aluminium AS om endring av anleggskonsesjon for høyspenningsanlegget i Håvik transformatorstasjon i Karmøy kommune i Rogaland fylke. Søknaden begrunnes med økt fremtidig kraftbehov i Hydro Aluminium AS sitt fabrikkanlegg på Karmøy i forbindelse med etablering av et nytt pilotanlegg for aluminiumsproduksjon. Det søkes om utskifting av to 300/22 kV krafttransformatorer og nytt luftisolert 300 kV koblingsanlegg i tilknytning til transformatorene. Ytelsen skal økes fra 148 MVA til 180 MVA i begge transformatorene. Konsesjonssøkt anlegg vil erstatte eksisterende anlegg, og vil ikke beslaglegge nye arealer. Hydro Aluminium AS søker om konsesjon i medhold av energiloven. Gjennom høring av konsesjonssøknaden ønsker vi å motta synspunkter på planene og forslag til tiltak som kan redusere negative virkninger. På grunn av tiltakets omfang og at det forventes å gi lite nye virkninger gjennomføres det kun en begrenset høring av søknaden til relevante høringsinstanser. Søknaden er tilgjengelig på NVEs internettsider www.nve.no/kraftledninger. Skjema for uttalelser finner du på våre internettsider. Uttalelser kan også sendes som e-post til [email protected] eller som brev til NVE, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO. Uttalelser må sendes NVE innen 16. oktober. Med hilsen Siv Sannem Inderberg seksjonssjef Lars Hagvaag Seim førstekonsulent Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR 0301 OSLO Side 2 Vedlegg: Liste over hørings- og orienteringsinstanser Mottakerliste: Haugaland Kraft AS Karmøy kommune Rogaland fylkeskommune Statnett SF Kopi til: Hydro Aluminium AS Ifølge liste Deres ref Vår ref 15/4379- Dato 22.09.2015 Høring - Endringer i opplæringsloven - Friere skolevalg, mulighet til å tilby mer grunnskoleopplæring m.m. Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til endringer i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) på høring. Høringsnotatet inneholder forslag om å gi elever i videregående skole et friere skolevalg på tvers av fylkesgrensene gi kommuner og fylkeskommuner mulighet til å tilby grunnskoleopplæring til ungdommer som har rett til videregående opplæring klargjøre når opplæringsplikten opphører ved utenlandsopphold fjerne lovens anbefaling om maksimal skolestørrelse Høringsnotatet er tilgjengelig på www.regjeringen.no. Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på www.regjeringen.no/id2440688. Høringsuttalelser er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert. Høringsfristen er 7. desember 2015. Postadresse Kontoradresse [email protected] http://www.kd.dep.no/ Telefon* 22 24 90 90* Org no. 872 417 842 Saksbehandler Susanne Sollie Departementet vil understreke at også andre enn dem som står på listen over høringsinstanser, er velkomne til å uttale seg i høringen. Vi ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer som ikke er nevnt på listen over høringsinstanser. Med hilsen Erik Saglie (e.f.) avdelingsdirektør Susanne Sollie seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Vedlegg: Høringsnotat Side 2 Høringsinstanser Departementene Barneombudet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Datatilsynet Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Tromsø Det utdanningsvitenskaplige fakultetet ved Universitetet i Oslo Forbrukerombudet Forbrukerrådet Foreldreutvalget for grunnopplæringen Forskingsrådet Fylkesmennene Helsedirektoratet Helsetilsynet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Kriminalomsorgsdirektoratet Likestillings- og diskrimineringsombudet Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring Riksarkivet Senter for IKT i utdanningen Sentralledelsen for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker Språkrådet Statens lånekasse for utdanning Statistisk sentralbyrå Statlige grunnskoler og videregående skoler Statlige høyskoler Sysselmannen på Svalbard Universiteter Utdanningsdirektoratet VOX Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk Riksrevisjonen Sametinget Sivilombudsmannen Fylkeskommunene Kommunene Side 3 Longyearbyen lokalstyre Abelia Akademikerne Arbeidsgiverforeningen Spekter Atferdssenteret Dysleksi Norge Elevorganisasjonen Fabulinus Fafo Fellesorganisasjonen Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Friskoler Godkjente Norske Utenlandsskolers Forening Hovedorganisasjonen Virke Innvandrernes Landsorganisasjon Institutt for samfunnsforskning ISAAC Norge (International Society for Augmentative and Alternative Communication) Kristne Friskolers Forbund KS Landsorganisasjonen i Norge Lykkelige Barn – Nettverket for foreldre med høyt begavede barn Lærernes Yrkesforbund Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk Nordisk institutt for studium av innovasjon, forsking og utdanning Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Norges Handikapforbund Norsk Forbund for Utviklingshemmede Norsk Foreldrelag for Funksjonshemmede Norsk innvandrerforum Norsk Lektorlag Norsk studentorganisasjon Norsk Montessoriforbund Norske Fag- og Friskolers Landsforbund Næringslivets Hovedorganisasjon Private grunnskoler Private høyskoler Redd Barna Røde Kors Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Skolelederforbundet Side 4 Skolenes landsforbund Steinerskoleforbundet Stiftelsen barnas rettigheter Utdanningsforbundet UNICEF Norge Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Universitets- og høgskolerådet Voksenopplæringsforbundet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Side 5 Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 15/4099-1 17.09.2015 Høring - endring i personvalgreglene ved stortingsvalg Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i personvalgreglene ved stortingsvalg, jf. vedlagte høringsnotat. Personvalg ved stortingsvalg er regulert i lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven). Frist for innsending av uttalelser til høringsnotatet er satt til 17. desember 2015. Høringsuttalelser skal avgis digitalt på regjeringen.no. Dette gjøres under «Send inn høringssvar» på regjeringen.no/2440210. Alle kan avgi høringsuttalelse. Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser. Det gjøres oppmerksom på at også andre enn de som står på høringslisten kan avgi uttalelse. Alle høringssvarene blir lagt ut på departementets nettsider. Vi ber om at høringsinstansene vurderer om saken bør sendes videre til underliggende organ, organisasjoner osv. som ikke står på høringslisten. Med hilsen Postadresse Postboks 8112 Dep NO-0032 Oslo [email protected] Kontoradresse Akersg. 59 http://www.kmd.dep.no/ Telefon* 22 24 90 90 Org no. 972 417 858 Kommunalavdelingen Saksbehandler Siri Dolven 22247217 Håvard Tvinnererim (e.f.) avdelingsdirektør Siri Dolven fagdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 2 v4-29.07.2015 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/8087-2 Astrid Brevik Svarlien 10.09.2015 Høring Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten 2.0 Helsedirektoratet sender med dette på høring utkast til revidert Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten 2.0, med tilhørende høringsversjon av dokumentene Helsefaglige funksjonelle krav til Pleie- og omsorgsmeldinger v2.0 og Administrative funksjonelle krav til Pleie- og omsorgsmeldinger v 2.0. Bakgrunn Pleie- og omsorgsmeldinger (PLO-meldinger) benyttes for elektronisk kommunikasjon mellom pleie- og omsorgstjenesten i kommunene, fastleger og helseforetak. Bakgrunn for revisjon PLO 2.0 er at sektoren har meldt inn behov for endringer og videreutvikling. PLOmeldinger mellom spesialisthelsetjenesten og kommunal pleie- og omsorgstjeneste har vært bygd rundt pasienten sin innleggelse og utskrivelse fra sykehus. Revidert versjon er nå tilpasset et større bruksområde (polikliniske pasientforløp, dagbehandling, interkommunale sykehjem, kommunal akutt døgnenheter (KAD)). Revisjon PLO 2.0 er et NUIT prioritert tiltak. Målgruppen Helsepersonell og annet personell i helseforetak, kommuner mv som er involvert oppfølging og /eller drift av EPJ-system, samt anskaffelse. En viktig målgruppe i denne sammenheng er de som er ansvarlig for innføring, opplæring og bruk av meldinger i virksomheten. Systemleverandører som utvikler de EPJ-systemer som benyttes i det norske helsevesenet er målgruppe for standarden. Om dokumentene Dokumentene må sees i sammenheng. De funksjonelle kravene dokumenterer helsesektorens behov og er grunnlaget for å etablere en standard. Informasjonsmodellen er utviklet på bakgrunn av de funksjonelle kravene, og er en detaljert beskrivelse som benyttes av leverandørene og annet personell for å utvikle løsninger og implementere meldingene. Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten inneholder informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse for PLO-meldinger. Helsedirektoratet - Avdeling styring og analyse Seksjon standardisering Astrid Brevik Svarlien, tlf.: 97500683 Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo • Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo • Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 • Org.nr.: 983 544 622 • [email protected] • www.helsedirektoratet.no Administrative funksjonelle krav til Pleie- og omsorgsmeldinger v2.0 inneholder krav til utveksling og håndtering av meldinger, vedlegg og kvitteringer. Vær oppmerksom på at krav til Dialogmelding er å finne både i Administrative funksjonelle krav til Pleie- og omsorgsmeldinger v 2.0 og Helsefaglige funksjonelle krav til PLO-meldinger v2.0. Helsefaglige funksjonelle krav til PLO-meldinger v2.0 beskriver krav til helsefaglig innhold og bruk av meldingene. Ulike meldinger skal ha lik informasjonsstruktur for innhold som er felles. Avhengig av kontekst som meldingen benyttes i, skal den kunne inneholde andre spesifiserte opplysninger. Høringsinstansene bes spesielt om å gi tilbakemelding på: Om det fremgår tydelig hvilke krav som er obligatorisk for den type virksomhet høringsinstansen tilhører? Om kapittel 1.2 Versjonshåndtering i Administrative funksjonelle krav til Pleie- og omsorgsmeldinger v2.0 støtter opp under sømløs innføring? Om kodebeskrivelsene i kodeverk som skal benyttes inneholder relevante strukturerte opplysninger ut fra høringsinstansens behov? o Et eksempel er kodeverk 8408 (koder som beskriver stedet pasienten kommer fra eller sendes til) som spesialisthelsetjenesten benytter. Hvilke type strukturerte opplysninger om «sted» pasienten kommer fra eller sendes til, har pleie- og omsorgstjenesten behov for? Øvrige forhold Høringsutkastet til Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten 2.0 og øvrige dokumenter kan lastes ned fra https://ehelse.no/Sider/horing_plo20.aspx. Det er også utarbeidet et dokument Endringsnotat Pleie- og omsorgsmeldinger: Fra versjon 1.6 til 2.0 som inneholder beskrivelse av endringer fra versjon 1.6 til versjon 2.0. Fristen for å avgi høringsuttalelse er 30.oktober 2015. Eventuelle spørsmål vedrørende høringen kan rettes til Astrid Brevik Svarlien ([email protected]) Helsedirektoratet ber om at høringsuttalelsene merkes 15/8087 og sendes til [email protected]. Eventuelle høringsuttalelser på papir sendes til Helsedirektoratet Pb. 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo Vennlig hilsen Hanne Merete Glad e.f. seksjonssjef Astrid Brevik Svarlien seniorrådgiver -2- Dokumentet er godkjent elektronisk Vedlegg: Høringsinstanser Landets regionale helseforetak Landets helseforetak Landets kommuner Medilink Software AS ACOS Compugroup Medical Norway AS DIPS ASA Hove Medical Systems AS Infodoc AS Siemens Healthcare Tieto Helse og Velferd Visma Norsk Helsenett SF Almennlegeforeningen Norsk Sykepleierforbund Helse Nord IKT Helse Vest IKT Helse Midt-Norge IT Sykehuspartner KS Nasjonal IKT HF -3- Iflg liste Dykkar ref Vår ref Dato 15/2989- 14.09.2015 Høyring om forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn etter folketrygdlova kapittel 9 Arbeids- og sosialdepartementet sender på høyring forslag til endringar i reglane om rett til pleiepengar ved sjuke barn etter folketrygdlova kapittel 9. Departementet foreslår å utvide pleiepengeordninga ved å inkludere grupper som i dag ikkje er omfatta. Dette gjeld barn som ikkje er livstruande eller svært alvorleg sjuke, men som har kontinuerleg pleiebehov og barn med varig sjukdom. Samtidig foreslår departementet å gjere regelverket enklare. Departementet foreslår ei utvida øvre aldersgrense på 18 år. Vidare foreslår departementet at pleiepengar skal gis med 100 pst. inntektskompensasjon i 260 dagar (eitt år) og 66 pst. kompensasjon i 1040 dagar (fire år). I tillegg foreslår departementet å gjere ordninga meir fleksibel ved å kunne gradere ned til 20 pst. slik at det skal bli lettare å kombinere pleieoppgåver og yrkesdeltaking. Høyringar er opne, og alle kan sende innspel til departementet. Frist for å sende inn høyringsfråsegn er 15. desember 2015. Høyringsdokumenta finn du på regjeringen.no under følgjande adresse: www.regjeringen.no/id2439102 Postadresse Postboks 8019 Dep NO-0030 Oslo [email protected] Kontoradresse Akersgata 64 http://www.asd.dep.no/ Telefon* 22 24 90 90 Org no. 983 887 457 Velferdspolitisk avdeling Sakshandsamar Sara Bruvoll 22248543 Send inn høyringsfråsegn på same side, under «Send inn høringssvar». Departementet ber høyringsinstansane syrgje for at eventuelle underliggjande instansar, foreiningar, medlemsorganisasjonar osv. blir høyrt. Med helsing Ulf Pedersen (e.f.) ekspedisjonssjef Sara Bruvoll (e.f.) avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikkje handskrive signaturar Side 2 Adresseliste Akademikerne Arbeidsgiverforeningen Spekter Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening Arbeidsforskningsinstituttet Arbeidssamvirkenes Landsforening (ASVL) Barneombudet Bedriftsforbundet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Datatilsynet Den norske advokatforening Den norske jordmorforening Den norske legeforeningen Direktoratet for arbeidstilsynet Fagforbundet Fellesorganisasjonen Finans Norge FISH (Foreningen for intensiv Stimulering av hjerneskadede) Forskningsstiftelsen Fafo Frischsenteret Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Helsedirektoratet Institutt for samfunnsforskning JURK Juss-Buss Jussformidlingen i Bergen Jusshjelpa i Midt-Norge Jusshjelpa i Nord-Norge KA Kirkelig Arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Kreftforeningen KS KS Bedrift Lederne Landets høyskoler Landets kommuner Landets pasientombud Landets private sykehus Landets regionale helseforetak Landets universiteter Likestillings- og diskrimineringsombudet LO Side 3 LO Kommune LO Stat Nasjonalforeningen for folkehelsen Norges Handikapforbund Norges Juristforbund Norges Kvinne- og Familieforbund Norges rederiforbund Nasjonal kompetansesenter for sjeldne diagnoser Norsk pasientforening Norsk senter for menneskerettigheter Norsk Sykepleierforbund Norsk Tjenestemannslag NITO Næringslivets Hovedorganisasjon Petroleumstilsynet Private Barnehagers Landsforbund Sametinget Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner Samfunnsøkonomene SAMFO Arbeidsgiverorganisasjon for samvirkeforetak Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI Statens råd for likestilling av funksjonshemmede Stortingets ombudsmann for forvaltningen Trygderetten Uføres landsforbund Virke Yrkesorganisasjonenes sentralforbund Barne, inkluderings-, og likestillingsdepartementet Finansdepartementet Forsvarsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Justis- og Beredskapsdepartementet Klima- og miljødepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kulturdepartementet Kunnskapsdepartementet Landbruks- og matdepartementet Nærings- og fiskeridepartementet Olje- og energidepartementet Samferdselsdepartementet Utenriksdepartementet Statsministerens kontor Side 4 Side 5 SAKSPROTOKOLL - REFERATLISTA FORMANNSKAPET 26.10.2015 Formannskapet behandlet saken den 26.10.2015, saksnr. 130/15 Behandling: Vedtak: 1. Møteprotokoll - Møte i eldrerådet den 01.09.2015. Til etterretning. 2. Møteprotokoll - Møte i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne den 01.09.2015. Til etterretning. 3. Notat og regneark fra Kemneren - Skatteinngang i Karmøy - september 2015 Til etterretning. 4. Brev til ordføreren - Opprop - Byer mot dødsstraff Til etterretning. 5. Utlysing av statlig finansierte omsorgstjenester m/vedlegg: a. Omsorgstjenesten - invitasjon til deltagelse i forsøk med statlig finansiering b. Rammer for forsøket og søknadsprosess Simonsen (H) foreslo at rådmannen legger fram sak for kommunestyret 17. november. Simonsens forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Rådmannen legger fram sak vedrørende utlysing av statlig finansierte omsorgstjenester til kommunestyrets møte 17.11.2015. 6. Innkomne høringer: 1. Høring - Endringer i barnehageloven - Barn med særlige behov 2. Høring - Endringer i opplæringsloven - Praksisbrevordningen og godkjenningsordning for utenlandsk fagopplæring 3. Høring - Forslag til endringar i psykisk helsevernloven – Kontroll for å hindre innføring av legemiddel, rusmiddel, skadelege stoff, farlege gjenstandar og rømmingshjelpemiddel 4. Høring - Endring i forskrifter til spesialisthelsetjenesteloven og folketrygdloven 5. Høringsbrev - Administrasjonssteder i nye politidistrikter 6. Høring og varsel om vedtak vedrørende nye 110-regioner og informasjon om samlokalisering av nødmeldingstjenesten 7. Høring - Forslag om en ny pliktbestemmelse i helse- og omsorgstjenesteloven 8. Høringsnotat - Styrket pårørendestøtte 9. Svar - Høring av konsesjonssøknad - Ombygging i Håvik transformatorstasjon 10. Høring av konsesjonssøknad - ombygging i Håvik transformatorstasjon 11. Høringsbrev - Evalueringsrapport knyttet til Folgefonn DPS 12. Høringsbrev - Endringer i opplæringsloven - Friere skolevalg, mulighet til å tilby mer grunnskoleopplæring m.m. 13. Høringsbrev - Endring i personvalgreglene ved stortingsvalg 14. Høring - Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorg 15. Høring om endringer i reglene om rett til pleiepenger 16. Høring av krav om politiattester personell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten Rådmannen foreslo at det lages sak med forslag til høringsuttalelse til pkt 1 og 11. Formannskapet sluttet seg enstemmig til dette. Nymann (Ap) foreslo at det også ble laget sak om høringsuttalelse til pkt 8. Dette forslaget ble støttet av 3 representanter (FrP 2 og Ap 1), og ble dermed tatt til etterretning. Rådmannen lager sak med forslag til høringsuttalelse til pkt 1 og 11. Øvrige punkter enstemmig tatt til etterretning.
© Copyright 2024