Ressurser for foreldre og foresatte.
I dette dokumentet har vi forsøkt å samle nyttige lenker for deg som er forelder eller foresatt til et
barn eller en ungdom med en autismespekterforstyrrelse. Her vil du finne informasjon om
avlastningstilbud, og informasjon om hvordan søke støttekontakt og avlastning. Vi har også samlet
sammen de lenkene du trenger for å komme til skjema for søknad om ledsagerbevis, hjelpemidler og
TT-kort, samt lenker til skjema for å søke ulike økonomiske støtteordninger du kan ha krav på, og til
ulike ressurser på nett.
Om dere har andre spørsmål vil skolen være behjelpelig med det de kan svare på, og hvis noen
ønsker å komme med tips til andre foreldre tar vi imot med takk! Send mail til
[email protected] om dere har tilbakemeldinger eller spørsmål.
Støttekontakt, avlastning og fritidstilbud
Støttekontakt
En støttekontakt er en person som får betalt av kommunen for å hjelpe et annet menneske til å ha
et sosialt liv og en meningsfull fritid.
Støttekontakten kan komme på besøk hjemme, bli med på kafé, kino, trening eller andre sosiale
aktiviteter.
Hvis du ønsker å få en støttekontakt, ta kontakt med kommunen der du bor. Du må søke om å få
støttekontakt, og kommunen bestemmer om du får det og hvor mye slik hjelp du kan få. Hvis du får
en støttekontakt skal du ikke betale egenandel for denne tjenesten.
Hvis du ikke får støttekontakt kan du klage, og kommunen må forklare deg hvordan du klager.
Klagen sendes til fylkesmannen i fylket der du bor.
Avlastningstiltak
Avlastningstiltak er et tilbud til personer og familier med særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastning
kan gis ut fra ulike behov og kan organiseres på ulike måter.
Avlastningstiltak kan gis både som avlastning i eget hjem og som opphold i institusjon.
Formålet ved avlastningstiltak er å:

hindre overbelastning hos omsorgsyter

gi omsorgsyter nødvendig fritid og ferie

gi omsorgsyter mulighet til å delta i vanlige samfunnsaktiviteter
Avlastningstiltak er gratis. Det er kommunen, eller bydelen, som innvilger avlastning. Kommunene er
ulikt organisert. Det er derfor lurt å ringe kommunen før du søker og spørre hvor søknaden skal
sendes og om det er nødvendig å benytte et spesielt skjema. Søknaden må omfatte en beskrivelse av
avlastningsbehovet og hvordan du ønsker dette dekket, og tilstanden til barnet må dokumenteres.
1
Her kan du lese litt mer om avlastningstiltak
På sidene til Frambu, finner du mer om hva du må tenke på når du skal skrive søknad om avlastning.
Fritidstilbud
Det finnes ulike, tilpassede fritidstilbud i Oslo, som for eksempel sansehuset på Emma Hjorth, Krølles
kro på Stoppestedet på Lilleaker, og diskotek og klubb på Frysja 33. For mer informasjon kan man ta
direkte kontakt med stedene.
Emma Sansehus, på Emma Hjorth
Krølles kro, Sponhoggveien 2, på Lilleaker (Lilleaker trikkeholdeplass)
Frysja 33, diskotek (Civitan)
Hjelpemidler, ledsagerbevis og TT-kort
Hjelpemidler
Personer som har varig (over to år) og vesentlig redusert funksjonsevne kan søke om hjelpemidler
fra NAV. Brukeren fyller som oftest ut søknadsskjemaet i samarbeid med en fagperson, og sender
det til NAV Hjelpemiddelsentral for vurdering og vedtak. Det enkleste er å anbefaler at du tar
kontakt med helsetjenesten i din bydel/kommune for å få hjelp til å søke om aktuelle hjelpemidler
og videre oppfølging.
Her finner du en lenke til NAV sine sider om hjelpemidler, hvilke som finnes, hva som kan skaffes, og
hvordan du søker.
Ledsagerbevis
Et ledsagerbevis gjør det mulig å ta med seg en ledsager uten ekstra kostnader på offentlige kulturog fritidsarrangement og på transportmidler der ordningen aksepteres. Den funksjonshemmede
betaler gjeldende priser. En del private aktører har også inngått avtaler med kommunene om
ledsagerordning, og vil tilby rabatt til ledsager ved framvisning av ledsagerbevis.
Klikk her for å komme til søknad om ledsagerbevis, med veileder til utfylling av skjema
TT-kort
TT-kort er et tilbud for personer som på grunn av nedsatt funksjonsevne eller sykdom, ikke kan
bruke kollektivtransport. Et TT-kort gir en kvote med fritidsreiser med drosje.
TT-kortordningen retter seg mot personer med nedsatt funksjonsevne og på forflytningshemmende
som ikke kan bruke ordinær kollektivtransport eller eget kjøretøy. Det er ingen lovfestet individuell
rett til TT-kort. Det er fylkeskommunen som er ansvarlig for ordningen og som fastsetter kriteriene
for hvem som kan få TT-kort.
2
Her kan du søke om TT-kort, og lese om hvem som kan få TT-kort, krav til dokumentasjon og
søknadsskjema
Stønader
Som foresatt til et barn med en autismespekterforstyrrelse, har du med stor sannsynlighet krav på
de hjelpe- og stønadsordningene som til enhver tid finnes tilgjengelig for foreldre og foresatte til
barn med særskilte behov. Disse ordningene er pr i dag grunnstønad, utvidet hjelpestønad,
omsorgslønn, ledsagerbevis, TT-kort og eventuelle nødvendige hjelpemidler til bruk i hverdagen.
Slike kan for eksempel være sengehest, toalettstol, dørsikring og annet nødvendig utstyr til å trygge
barnet eller ungdommen, men også utstyr som gjør det mulig for barnet og/eller ungdommen å
delta i alminnelige fritidsaktiviteter på linje med andre barn og ungdommer.
Grunnstønad
Grunnstønad gis for å dekke - helt eller delvis - ekstrautgifter som er oppstått på grunn av en
sykdom, skade eller medfødte feil og misdannelser (lyte).
For å gå til til NAV sine sider om grunnstønad, krav til å motta stønad, og søknadskjema, klikker du
her
Hjelpestønad
Du kan få hjelpestønad dersom du har et særskilt behov for pleie og tilsyn på grunn av sykdom,
skade eller en medfødt funksjonshemming.
For barn under atten år, og som har en autismespekterforstyrrelse, vil det oftest være slik at pleieog tilsynsbehovet tilsvarer rett til forhøyet hjelpestønad.
Du søker om utvidet hjelpestønad på samme skjema som for vanlig hjelpestønad. Trenger du hjelp til
å vurdere hvilket trinn for hjelpestønad du skal søke om, kan du ringe sosialtjenesten i bydelen og be
om hjelp til dette. Det kan også være lurt å be saksbehandler hos kommunen om hjelp til å fylle ut
søknad om hjelpestønad og førhøyet hjelpestønad, da mye av søknaden skal skrives i fritekst og det
er viktig at du gir et korrekt bilde av pleie- og omsorgsbehovet til den det søkes hjelpestønad for.
For å komme til NAV sine sider med informasjon om hjelpestønad og forhøyet hjelpestønad, og
skjema for å søke stønad, klikker du her
Omsorgslønn
Har du barn med en funksjonsvanske, utfører du mest sannsynlig et omfattende pleie- og
omsorgsarbeide i hjemmet når du tar deg av barna. Etter lov om kommunale helse- og
omsorgstjenester, kapittel 3, paragraf 6, skal kommunen ha tilbud om omsorgslønn til personer som
har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Omsorgslønn er ikke koplet til om du må være borte fra
arbeid eller ikke, og beskattes som vanlig inntekt. Når det skal vurderes om du har særlig tyngende
3
omsorgsarbeid i forbindelse med at du er forelder eller foresatt til et barn med en funksjonsvanske,
skal det tas med i beregningen i hvilken grad omsorgsarbeidet går ut over blant annet nattesøvn, i
hvilken grad omsorgsbehovet hos barnet er større enn hos funksjonsfriske jevnaldrende, og i hvilken
grad den omsorgen du yter går kan sies å gå på bekostning av dine muligheter til arbeid, utdanning
og til å fritt styre hverdagen din sammenliknet med foreldre og foresatte til barn uten
funksjonsvansker.
Når du vurderer å søke om omsorgslønn, er det viktig at du først søker hjelpestønad og eventuelt
forhøyet hjelpestønad, for kommunen kan sette krav om at hjelpestønaden skal regnes mot
omsorgslønn. Du kan likevel velge å søke om omsorgslønn parallelt med hjelpestønad. Kommunen
kan ikke vente med å behandle en søknad om omsorgslønn til Folketrygden har behandlet søknaden
om hjelpestønad.
Det har vært vanlig at kommunene har fastsatt timelønn for de som mottar omsorgslønn lik
timelønn for hjemmehjelpere
Det finnes pr i dag ikke noe skjema du kan bruke når du skal søke omsorgslønn, og det kan være en
krevende oppgave å skulle skrive en slik søknad. Frambu har laget en god veileder du kan bruke
dersom du ønsker å skrive søknaden selv. Dersom du heller vil ha hjelp av kommunen eller bydelen
din til å skrive søknaden, skal de hjelpe deg med dette.
Ressurssentre og nettressurser
Lokale ressurssentre
Oslo Universitetssykehus, autismeenheten - nasjonal kompetanseenhet for autisme
Informasjon om Anvendt adferdsanalyse
Nordvoll skole og autismesenter, skole og kurssenter som også tilbyr gratis kurs for foreldre og
foresatte til barn med autismespekterforstyrrelse
Norske nettressurser
Norsk atferdsanalytisk forening er en ikke-kommersiell medlemsorganisasjon som arbeider for
utbredelse av atferdsanalyse i Norge. Foreningen har omkring 800 medlemmer. Hoveddelen av disse
arbeider innen offentlig tjenesteyting, spesialisthelsetjenester eller innen høgskolesystemet.
Autismeforeningen er en sammenslutning av mennesker med diagnose innen autismespekteret,
herunder Asperger syndrom, foreldre og andre pårørende, fagfolk og andre interesserte.
Autismeforeningen har omtrent 4500 medlemmer og lag i alle fylker
Frambu er et landsdekkende kompetansesenter for sjeldne diagnoser og en del av
spesialisthelsetjenestens nasjonale kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser. Her vil du finne mye
nyttig vedrørende hva du kan ha rett til av støtte, og hvordan du går frem for å søke støtte, og hva
du må huske å ta med i søknaden.
4
Litt om begrepene som brukes for å betegne autismespekterforstyrrelse
De seneste årene har det vært en endring i hvilke betegnelser som brukes på
autismespekterforstyrrelser. Her finner du en gjennomgang av hvilke termer som nå er i bruk, og hva
og hvilke utviklings- og funksjonsvansker disse dekker.
5