Bilforbud beste kollektivtiltak (2012) Norges forskningsråd
ÅRSBERETNING 2014 Bildeomslag: Vest-Agder fylkeskommune startet opp ved årsskiftet 2012/2013 et stort byggeprosjekt ved Mandal videregående skole. De nye arealene ble overtatt fra entreprenør til skolestart i august 2014, og skolen ble offisielt åpnet 18. november 2014. Byggeprojektet omfatter 5800 kvm. med nye arealer i passivhusstandard, og renovering av 1800 kvm. Foto: Øivind Eskedal Innhold Fakta om Vest-Agder fylkeskommune 4 Viktige hendelser i 2014 6 Et viktig samfunnsoppdrag for Agder 7 Grunnlovsmarkering og regional utvikling satte preg på dagsorden 8 Klima: Høye mål - lave utslipp 10 Det gode livet: Agder for alle Samhandling og regional utvikling Verdiskaping og næringsutvikling 14 15 17 19 21 Planbehandling, stedsutvikling og friluftsliv Tannhelse Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Videregående opplæring Gjennomføring Læringsutbytte Læringsmiljø Ledelse og kompetanse Skoleoversikt Investeringer i skolebygg 24 25 26 29 30 32 34 48 Kommunikasjon: De viktige veivalgene Nasjonal transportplan 2014–2023 (NTP) Fylkesveier Investeringsprosjekter på fylkesvei 50 51 55 59 Kultur: Opplevelser for livet 62 Det står mennesker bak resultatene 68 Økonomisk analyse Driftsresultat 73 74 82 Fylkestingets medlemmer 90 Verbal analyse N LA D U ST RO GA A -A GD ER SIRDAL ÅSERAL Arealfordeling – Vest-Agder KVINESDAL HÆGEBOSTAD AUDNEDAL FLEKKEFJORD VENNESLA SONGDALEN Fjell 33 % Tettsteder 1 % Ferskvann 8 % LYNGDAL FARSUND MARNARDAL LINDESNES SØGNE Myr 4 % Jordbruk 2 % KRISTIANSAND MANDAL Skog 52 % Kilde: SSB / Statens kartverk Vest-Agder fylke er det sydligste fylket i Norge. Fylket er relativt lite, det dekker et areal på 7276,4 km². Kystlinjen strekker seg fra Åna Sira (grensen mot Rogaland), til grensen mot Aust-Agder og er på hele 709 kilometer. Fylket har 15 kommuner. Bortimot 90 prosent av fylkets befolkning bor i kystkommunene. Innbyggertallet var 01.01.15 på 180 877 (økning på 1,3 pst. fra 2014). Les mer om Vest-Agder Kortversjon av Regionplan Agder 2020 6 Årsberetning 2014 Vest-Agder fylkeskommune ledes politisk av fylkestinget, som velges gjennom fylkestingsvalget hvert fjerde år. Fylkesordføreren, som velges av fylkestinget, er øverste politiske leder i fylkeskommunen. Vest-Agder fylkeskommune er en betydelig arbeidsgiver med rundt 1580 ansatte. Fylkeskommunens hovedadministrasjon er samlet i Fylkeshuset som ligger i Kristiansand. Administrativ leder er fylkesrådmannen. Fylkeskommunen er i senere år gitt et forsterket ansvar for regional utvikling. Fylkeskommunen har ansvaret for de videregående skolene, fylkesveier, kollektivtrafikk og tannhelsetjenesten i tillegg til betydelige oppgaver innenfor næringsutvikling, kultur, samferdsel, samfunnsplanlegging mv. For en mer detaljert presentasjon av mangfoldet anbefales et besøk på vår hjemmeside: www.vaf.no Fakta om Vest-Agder fylkeskommune Økonomi Nøkkeltall Tall i mill. kr Netto driftsinntekter Netto driftsutgifter Brutto driftsresultat – ekskl. avskrivninger Netto driftsresultat Regnskapsmessig resultat(mindreforbruk) 2014 -2 072,3 1 874,0 2013 -1 938,4 1 819,3 -216,0 -225,8 -129,8 -135,6 -61,5 -50,2 Driftsutgifter fordeling på rammeområder: Folkevalgte, styrings - og kontrollorgan Utdanning Tannhelse Regional Fylkesvei Kollektivtrafikk Sentraladm. stab / fellestjenester 18,3 18,7 1 091,6 91,2 192,5 251,2 215,6 117,5 1 083,4 88,2 192,8 221,1 200,2 128,3 Netto finans (renter- og avdrag) Lånegjeld Lånegjeld per innbygger i kr Investeringer 86,2 1 337,8 7 396 362,4 90,3 1 305,9 7 318 498,2 Antall elever i vgs. per 01.10 Antall lærekontrakter per 31.12 Nye lærekontrakter Andel fullført/bestått i vgo. (1 år) Antall km fylkesvei Antall km gang- og sykkelvei Antall passasjerer – kollektivt Antall passasjerer – ferjer Antall pasienter - tannhelse Energibruk – skolebygg i GWh Personal Antall årsverk Antall ansatte Fordelt på tjenesteområder Sentraladm.stab/fellestjenester Tannhelse Videregående opplæring Fordelt på kjønn % andel kvinner % andel menn Fordeling lederstillinger % antall kvinner % antall menn Fordeling deltid % antall kvinner % antall menn % sykefravær Driftsutgifter per rammeområde 2014 2013 6 619 6 748 1 724 1 835 920 890 81,5 81,5 2 070 2 065 90 89 9 235 460 8 908 580 286 185 280 574 29 474 28 352 15,1 17,0 1 376 1 571 1 381 1 571 199 116 1 256 200 118 1 253 58,1 41,9 57,3 42,7 47,3 52,7 45,6 54,4 74,6 25,4 72,7 27,3 5,4 6,0 Brutto- og netto driftresultat Tall i mill. kr. Politisk 0,9 % Utdanning 55,2 % Tannhelse 4,6 % Regional 9,7 % Fylkesvei 12,7 % Kollektivtrafikk 10,9 % Adm./stab 5,9 % Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Årsberetning 2014 7 Viktige hendelser i 2014 Grunnlovsjubileet - Rosegården Teaterhus og det Dramatiske selskaps tablå om 17. mai 1814 utenfor Kristiansand Domkirke. Fv 465 Vågsbygdveien - offisiell åpning for hele veianlegget (juni 2014). Tildeling av spillemidler til nye Farvannet skytebaneanlegg. - anlegget ble tatt i bruk i 2013. Arendalsuka 2014 – Overlevering av innspill til Energimeldingen: Kraftutveksling med Europa mot 2050 - fylkesordfører Terje Damman og fylkesordfører i Aust-Agder Bjørgulv Sverdrup Lund og Klima- og miljøminister Tine Sundtoft. Offisiell åpning av nye Mandal videregående skole - fylkesordfører Terje Damman overleverer nøkkelen til rektor Oddvar Haaland (18. november 2014). Ny tannklinikk åpnet på Rona i Kristiansand - desember 2014. 8 Årsberetning 2014 Et viktig samfunnsoppdrag for Agder Kristin Tofte Andresen, fylkesrådmann Transport og samferdsel, kultur, næring, planarbeid, folkehelse, tannhelse, miljø, videregående opplæring, nasjonale og internasjonale partnerskap; Vest-Agder fylkeskommune utvikler regionen gjennom det arbeidet vi gjør hver dag. Vi har fortsatt vår virksomhet forankret i Regionplan Agder 2020 og vi er nå halvveis i planperioden. Kommunikasjon er et særlig viktig område, og vi prioriterer tiltak i samtlige kommuner gjennom rullerende fireårig handlingsprogram for fylkesvei. Landsdelen jobber sammen for god infrastruktur; og hovedsakene er firefeltsvei E18 Arendal-Tvedestrand, firefeltsvei E39 Kristiansand-Stavanger, og gul midtstripe på Rv9. I 2014 ble Vågsbygdveien ferdig og fylkeskommunen har brukt over en halv milliard kroner på drift, vedlikehold og investeringer i vei. Vest-Agder fylkeskommune er en viktig aktør innen utdanning. Nivået på videregående opplæring kan oppsummeres til å være stabilt på godt og vondt. På flere områder har vi en positiv utvikling, men på andre områder kunne vi ønske oss endrede og bedre resultater. Arbeidet med å få de vedtatte styringsområdene gjennomføring, læringsutbytte, læringsmiljø, ledelse og kompetanse omsatt i praktisk arbeid gir resultater. En økende andel av ungdomskullet er i dag i ferd med å gjennomføre videregående opplæring. Fremdeles er det for mange elever som slutter underveis i opplæringen, eller ikke består i ett eller flere fag. Målsettingen er at 77 pst. av årskullet skal ha fullført og bestått, og at flere skal fullføre med grunnkompetanse. I 2014 har flere ungdommer enn tidligere ikke fått læreplass, til tross for at det ble tegnet 30 flere lærekontrakter enn året før. Manglende læreplasse er en av de viktigste årsakene til at ungdom ikke fullfører videregående opplæring. Det store behovet for læreplasser har hatt stor fokus i året som har gått, og vil være et prioritert område i 2015. I desember 2014 ble Skolebruksplanen vedtatt i fylkes tinget, og denne vil legge føringer for utviklingen av videregående opplæring i årene fremover. Det er viktig å stå rustet til en økning i antall elever fra 2020 samtidig som vi har fokus på at skolestrukturen og tilbudet skal gi elevene våre god kvalitet og bredde i undervisningen. Innen tannhelsetjenesten er det behandlet flere prioriterte pasienter i 2014 enn i 2013, og alle fikk det lovpålagte tilbudet de har krav på. Fylkeskommunen er avhengig av et godt samarbeid med kommuner, akademia, næringsliv, organisasjoner og institusjoner for å være en drivkraft for regional utvikling. Et viktig verktøy i dette arbeidet er samarbeidsavtalene vi har inngått med kommunene. I 2014 ble det gjennomført oppfølgingsmøter med samtlige kommuner. Avtalene er viktige for måloppnåelse ved oppfølging av Regionplan Agder 2020. Gjennom felles satsing og prioriteringer muliggjøres gode resultater innenfor alle fem satsningsområdene i planen. I 2014 fikk vi et gjennombrudd i regionens likestilingssatsing ved at LIM-planen (likestilling, inkludering og mangfold) ble ferdigstilt og vedtatt. Denne vil i årene fremover bli hovedverktøyet for Agderfylkenes satsing på bedre likestilling og levekår i landsdelen. Våre egne ledere har også jobbet med LIM-temaer i 2014, noe som legger et godt grunnlag for arbeidet videre. Parallelt med dette er det gjennomført et forprosjekt for en nasjonal standard for likestilte arbeidsplasser, og det er opprettet dialog med barne-, likestillings- og diskrimineringsombudet om mulig samarbeid om den spennende fortsettelsen. I Vest-Agder fylkeskommune har vi et godt samarbeid mellom politisk og administrativ ledelse. Sammen med kompetente medarbeidere og god samhandling internt står vi godt rustet til å utføre samfunnsoppdraget vårt. 2015 vil bli et spennende år hvor mye fokus vil være på kommunereform og fremtidig regionalt nivå. Vi vil fortsette å være pådriver for viktige regionale prosesser, jobbe for samarbeid på tvers av kommune- og fylkesgrenser og forvalte våre økonomiske midler til beste for regionen. Årsberetning 2014 9 Terje Damman (H), fylkesordfører i Vest-Agder Grunnlovsmarkering og regional utvikling satte preg på dagsorden I 2014 opplevde vi at kommunestruktur, regionstruktur og oppgavefordeling ble et nasjonalt tema. Fjoråret ga ingen nye avklaringer for hva reform-initiativet vil ende opp med. Det er imidlertid klart at kommunestrukturen og ansvarsplasseringen for offentlige oppgaver sannsynligvis blir endret i de nærmeste årene. Hva morgendagen innebærer for fylkeskommunene i denne sammenheng vil fremtiden vise. Nyåpning av Tungefoss kraftstasjon. Et unikt samarbeid, der kraftstasjonene skal brukes til undervisning av elever ved Byremo VGS. Slik får elevene fremtidsrettet kompetanse til miljøvennlige arbeidsplasser i regionen. På bildet konserndirektør i Agder Energi, Jan Tønnessen og fylkesordfører Terje Damman, rett etter at avtalen om bruk av kraftverket er signert. 10 Årsberetning 2014 200-årsfeiringen av Grunnloven ble godt markert i Vest-Agder i 2014, med rundt 200 aktiviteter og arrangementer, hvor fylkespolitikere deltok på mange av disse og på nasjonale markeringer. Vi feiret folkestyre, demokrati og ytringsfrihet. Ved siden av dette var morgendagens muligheter og utfordringer for agderfylkene, hver for seg og sett under ett, gjennomgående tema på den politiske dagorden. Det brede samarbeidet i landsdelen knyttet til Regionplan Agder 2020 er nå halvveis i planperioden. Det arbeides godt innen alle de fem temaområdene: klima, det gode liv, utdanning, kommunikasjon og kultur. Partnerskapet og de nettverkene som er etablert gjennom planarbeidet, har gitt positive effekter for landsdelen og bidratt til felles forståelse og oppslutning om både kort- og langsiktige utviklingsmål. Agderfylkene nådde en ny milepæl i regionens tiårssatsing for likestilling, når LIM-planen ble vedtatt i begge fylkestingene. Planen vil være hovedverktøyet for å bygge en Likestilt, Inkluderende og Mangfoldig landsdel med gode levekår. LIM-planen med handlingsprogram skal omfatte og styrke det gode arbeidet som er i gang, og initiere nye tiltak. En annen klimavennlig mulighet er etablering av nye grønne datasentre i landsdelen. I forbindelse med de nye utvekslingskablene for strøm som nå har fått konsesjon, har det vist seg mulig å legge nye datafiberkabler. At dette nå blir vurdert, er en konsekvens av at de tre fylkeskommunene på SørVestlandet i et eget brev har bedt om å få dette utredet. Dersom slike datafiberkabler legges ut sammen med utvekslingskablene, betyr det at denne regionen om noen få år kanskje vil kunne ha en ny klimavennlig, fremtidsrettet og verdiskapende næring. I desembertinget la vi gjennom skolebruksplanen, føringer for hvordan fylkeskommunens videregående opplæring skal tilrettelegges frem mot 2030. Planen vil være et sentralt styringsverktøy for hvordan vi best mulig skal tilpasse utdanningsressurser, kapasitet og samarbeidsrelasjoner til næringsliv og annen virksomhet i årene som ligger forut. Vår landsdel har i de seneste årene vært i front i arbeidet med å få til klimavennlig kraftutveksling mellom vårt land og Europa. Vi har innsett at klimavennlighet representerer en mulighet for kommende vekst og verdiskaping. Vi har arbeidet betydelig med de mulighetene som åpner seg knyttet til Norge som grønt batteri. Vi utarbeidet i 2014, i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune, kommuner, regionrådene, industri og kraftbransjen, et politisk innspill til den kommende Energimeldingen Kraftutveksling med Europa mot 2050. I 2015 vil det være vårt mål at innspillene blir fulgt opp i den nye Energimeldingen. Årsberetning 2014 11 Klima Høye mål - lave utslipp Mål for 2020: Agder har posisjonert seg som en internasjonalt ledende region for klimavennlig produksjon og distribusjon av fornybar energi. Den eksportrettede industrien i Agder fremstår som et globalt forbilde gjennom høy innovasjon når det gjelder klimavennlige produksjonsprosesser og effektiv energibruk. Bildetekst Klimahensyn er et overordnet krav i alle regionale og lokale samfunnsbeslutninger. 12 Årsberetning 2014 Regionalt samarbeid Alt regionalt arbeid fra Vest-Agder fylkeskommunes side tok i 2014 utgangspunkt i klimamålsettingene i Regionplan Agder 2020. Klima er en av fem målsettinger i Regionplanen, og et prioritert område for fylkeskommunen i samarbeid med andre regionale aktører. Spesielt har aktivitetene gjennom Regionplan Agders Klimagruppe vært viktig. De viktigste klimaarenaene/prosjektene i 2014 har vært: • Regionplan Agder 2020-prosjektet Norge som grønt batteri, sammen med Aust-Agder fylkeskommune, Listerrådet, Lindesnesrådet og Setesdal Regionråd i regi av Politisk Samarbeidsgruppe (PSG). Her inngår også utarbeidelse av politisk innspill til Energimeldingen: Kraftutveksling med Europa mot 2050, sammen med Aust-Agder fylkeskommune, Zero, Sintef, Listerrådet, LVK, Eyde-nettverket, Agder Energi, Sira Kvina Kraftselskap og Adapt Consulting. • Støtte til drift av Klimapartnere. Klimapartnere er et offentlig-privat nettverk på Agder som jobber for å redusere klimagassutslipp og stimulere til grønn samfunns- og næringsutvikling i regionen. Se www.klimapartnere.no (et samarbeid i RUP Agder sammen med Aust-Agder fylkeskommune). • Gjennomføring av Oljefri, et prosjekt i regi av Naturvernforbundet med mål om å skifte ut oljefyring med andre mer klimavennlige energibærere i Agder. Støtten gis gjennom RUP Agder 2014, og er et samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune. • Samarbeid med Listerrådet om prosjektet Klima, energi og helhetlig planlegging. En hovedmålsetting i prosjektet er å bidra til at energiinvesteringene lokalt i størst mulig grad bidrar til nye arbeids plasser, kompetanseutvikling og innovasjon i regionen. • Ferdigstilt hurtigladeinfrastruktur langs E 39 fra Kristiansand via Mandal og Lyngdal til Flekkefjord. Samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune (RUP), kommunene Kristiansand, Mandal, Lyngdal og Flekkefjord samt Grønn Kontakt og Transnova. • Bioenergiprosjektet. Prosjektet er et samarbeid mellom fire fylkeskommuner og fire fylkesmenn om økt verdiskaping bygd på biovarme. Prosjektet tar mål av seg til å jobbe med flisprodusenter, tredrivere, fjernvarmeanlegg, nærvarmeanlegg og gårdsvarmeanlegg. • Etablering av Grønne datasentre på Sørlandet. PSG ønsket i november 2014 at regionen ser nærmere på mulighetene for å etablere grønne datasentre på Agder. Datafiber i tilknytning til legging av strømkabel til Tyskland vil kunne gjøre Agder veldig aktuell for investeringer i grønne datasentre. Arbeidet med å få datafiber vil prioriteres i 2015. Kunnskap og formidling Skole er en viktig formidlingsarena i regionen, som bidrar med informasjon og diskusjon om temaer som klimapolitikk, klimaendringer og lavutslippssamfunnet. Vest-Agder fylkeskommune videreførte i 2014: • Støtte til Nasjonal Digital Læringsarena, NDLA. Fylkeskommunene har fått ansvar for å holde elever i videregående skole med gratis læremidler og på nettsiden www.ndla.no ligger det fagstoff om blant annet klima fritt tilgjengelig. Læremidlene som utvikles er digitale og dekker over 40 læreplaner i videregående opplæring. • Samarbeid med lektor2-ordning som er et nasjonalt prosjekt med formål å fremme realfagene på ungdomstrinnet i grunnskolen og i videregående skole. Prosjektet gir skolene mulighet til å etablere samarbeid med industri og annet arbeidsliv. • Samlinger i et internt realfagsforum for lærere med fokus på fagene matematikk, naturfag og teknologi (MNT-forum). • Videreformidlet informasjon til skolene om nasjonale tilbud om kurs og undervisningsressurser. Tiltak i egen virksomhet Vest-Agder fylkeskommune gjennomfører kontinuerlig tiltak i egen virksomhet som følger opp egne energiog klimamål. Tiltak som ble gjennomført i 2014 var oppgradering av anlegg for sentral driftskontroll (SD) og oppgradering av eksisterende ventilasjonsanlegg. I tillegg er kontinuerlig oppfølging viktig for en energiriktig drift i både eksisterende og nye anlegg. Ved Mandal videregående skole er nybygget på 6300 kvm bygd etter kriteriene i passivhusstandarden. På enkelte områder i bygget er det også gjort energisparetiltak utover passivhuskravene. Det settes årlig av 1,5 mill. kr til energieffektivisering i fylkeskommunen. Årsberetning 2014 13 Energibruken i skolebyggene viser en synkende tendens. Nedgangen fra 2013 til 2014 var på nesten 1,8 GWh. Målet er at snittet i skolebyggene i 2020 har en temperaturkorrigert energibruk på 120 kWh/kvm, og nedgangen siden 2008 er på 12 pst. Energieffektiviseringstiltak fører til redusert energibruk mens økning i skoleareal samt oppgradering av ventilasjon ved noen skoler kan føre til økning. Klimagass-utslippene lå i 2014 på samme nivå som i 2008, samtidig som CO2-utslippene per kvm skolebygg har sunket fra 2008 med 15 pst. Status og målsetting for 2020 er vist i tabellen på neste side. 14 Årsberetning 2014 Offentlige anskaffelser Vest-Agder fylkeskommune ønsker å ta miljøog samfunnsansvar i sine anskaffelser. Vi har også i 2014 innarbeidet ulike miljøkriterier i de anskaffelser der dette er relevant. Energi- og klimastatus Enhet 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Energibruk i skolebygg (temperaturkorrigert*) GWh (mill. kWh) 18,09 18,29 17,60 17,51 17,71 17,08 15,3 Spesifikt energibruk i skolebygg (temperaturkorrigert*) kWh/kvm 153 Klimagassutslipp i egen virksomhet (ikke-temperaturkorrigert*) tonn CO2eqv 2 204 2 350 137 2 650 2 479 2 429 130 2 401 2 206 ** Mål 2020 20 % reduksjon ref. 2008 (120 kWh/kvm) 25 % reduksjon ref. 2008 (1 653 tonn CO2eqv) Kilder: Energiregnskap – LOS Energy, Optima, Energi skolebygg 2014 * Temperaturkorrigering er et verktøy som tar hensyn til fyringsbehov (antall graddager per år) ** Anslått (over 60 % av utslippene er koblet mot bruk av strøm - Elektrisitet Nordisk/Norsk miks) Botsvatn, Bykle Årsberetning 2014 15 Det gode livet Agder for alle Mål for 2020: Agder er preget av tilflytting og betydelig sterkere vekst i folketallet enn landsgjennomsnittet. Regionen tiltrekker seg ny kompetanse og nødvendig arbeidskraft, og har hatt en vesentlig nedgang av unge på uføretrygd. Arbeidsledigheten er under lands SMS-prosjektet - Tangen, Kristiansand gjennomsnittet, og en økende andel av befolkningen har høyere utdanning. Agder skiller seg ikke lenger negativt ut på levekårsindeksen og likestillingsindeksen. 16 Årsberetning 2014 Samhandling og regional utvikling Fylkeskommunen er avhengig av et godt samarbeid med kommuner, akademia, selskaper, organisasjoner og institusjoner for å være en drivkraft for regional utvikling. Et viktig verktøy i dette arbeidet er samarbeidsavtaler og andre forpliktende avtaler med sentrale aktører i regionen. Samarbeidsavtalene med kommunene Vest-Agder fylkeskommune har inngått samarbeidsavtaler med samtlige kommuner i fylket, og det ble gjennomført oppfølgingsmøter med samtlige kommuner i løpet av året. I 2014 har det vært igangsatt arbeid med reforhandling av seks avtaler. Det gjelder kommunene: Flekkefjord, Hægebostad, Mandal, Marnardal, Søgne og Åseral. Åseral ble ferdig behandlet i løpet av året med endelig vedtak i kommunestyret og fylkestinget. De øvrige fem avtalene vil bli lagt fram for politisk behandling i løpet av våren 2015. Samarbeidsavtalene er viktige for måloppnåelse i arbeidet med oppfølging av Regionplan Agder 2020. Gjennom felles satsing og prioriteringer muliggjøres gode resultater innenfor alle fem satsningsområdene i planen. Utdanning og kommunikasjon er særlige viktige områder for Vest-Agder fylkeskommune. Det er stort fokus på fylkesveiene, og man prioriterer tiltak i samtlige kommuner gjennom rullerende fireårig handlingsprogram for fylkesvei. Prioriteringer og tiltak for den enkelte kommune blir tatt med inn i de nyeste avtalene. I tråd med satsing på utdanning, har de nyeste avtalene et sterkt fokus på et helhetlig utdanningsløp, frafallsproblematikk og beho for læreplasser i offentlig regi. Regionale utviklingsprosjekter i partnerskap I samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune har Vest-Agder fylkeskommune et regionalt utviklings program for Agder (RUP Agder). Gjennom RUP Agder legges rammene for et omfattende samarbeid innen distrikts- og regionalpolitikken. Fylkeskommunene inviterer det regionale partnerskapet til å komme med innspill til satsinger. I 2014 var det satt av 41,7 mill. kr i RUP Agder, mot 45,35 mill. kr i 2013. Vest-Agders andel var på 24,15 mill. kr, mot 26,14 mill. kr i 2013. Årsaken til reduksjonen, var reduserte statlige midler til regional utvikling. RUP Agder følger samme fem hovedmål som Regionplan Agder 2020, og i 2014 var det en særlig satsing innen området utdanning – verdiskaping bygd på kunnskap. Totalt 30,4 mill. kr av totalrammen ble brukt til tiltak og prosjekter innen området. Den største enkeltsatsingen var Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI Agder) hvor det ble bevilget 5,3 mill. kr. Andre større satsinger var Vitensenter Sørlandet, Visit Sørlandet, Næringsklynger som f. eks. Global Centre of Expertise – NODE, Coventure AS og Innoventus AS. Likestillingssatsingen i Agder Når det gjelder regionens likestillingssatsing, må 2014 karakteriseres som et gjennombruddsår. Gjennom hele året har det pågått et intensivt arbeid for å utvikle og ferdigstille LIM-planen. Den regionale planen for Likestilling, Inkludering og Mangfold på Agder, som har et tolvårs-perspektiv, ble vedtatt enstemmig av begge fylkesting i desember. Planen med tilhørende handlingsprogram blir fra 2015 hovedverktøyet for Agderfylkenes satsing på å bedre likestilling og levekår i landsdelen. Høy grad av mangfoldig medvirkning i planprosessen, mediedebatt og et høyt antall høringssvar, også fra kommuner, legger til rette for at planen vil bli brukt og vil gjøre en positiv forskjell. Vest-Agder fylkeskommune har stått for prosjektledelsen for LIM-planen, og er godt i gang med å rigge egen organisasjon for likestillingssatsing. Det ble holdt utvidet ledersamling med LIM som tema høsten 2014. Dette la et godt grunnlag for arbeidet videre. Parallelt med planarbeidet, har prosjekt Likestilling som regional kraft tatt avgjørende skritt framover. Det er gjennomført et forprosjekt for å utvikle en nasjonal standard for likestilte arbeids plasser, og det er opprettet dialog med barne-, likestillings- og diskrimineringsombudet om mulig samarbeid om fortsettelsen. Samtidig har prosjektet ledet arbeidet med systematisk likestillingsintegrering i kommunene et langt steg videre gjennom oppstart av Agdermodellen for likestilling. Arbeidet med oppfølging av LIM-planen og Agdermodellen for likestilling vil bli følgeevaluert av forskere fra våren 2015 for å sikre kvalitet og treffsikkerhet. Strategisk folkehelsearbeid Med bakgrunn i strategidokument om Prioriterte satsingsområder for folkehelsearbeidet i Vest-Agder fylkeskommune 2014-2015 har oversiktsarbeid og nærmiljøutvikling vært prioriterte arbeidsoppgaver i 2014. Årsberetning 2014 17 I februar ble det avholdt en todagers felles folkehelsesamling i Agder som omhandlet oversikt over helsetilstand og helsemessige påvirkningsfaktorer. Her var det god deltakelse fra Vest-Agder av både folkehelserådgivere, planleggere og andre som jobber med folkehelse i kommunene. Fokus på samlingen var innsamling og anvendelse av statistikk i kommuneplanarbeid. Vest-Agder fylkeskommune har i samarbeid med KS-Agder gjennomført to dagskurs i statistikk og planarbeid, analyse og konsekvensforståelse i 2014. I september ble det avholdt høstmøte for folkehelsekoordinatorer i Vest-Agder. Interreg IVA-prosjektet SMS (Stedsutvikling, Medvirkning og Sosiale møteplasser) som ble avsluttet ved utgangen av 2013, har vakt oppmerksomhet. Fylkeskommunen var norsk prosjekteier og Kristiansand kommune var lokal samarbeidspartner. I februar 2014 kom Kommunalog moderniseringsminister Jan Tore Sanner og hørte om SMS-prosjektet ved et markeringsarrangement, der blant annet prosjektleder fra fylkeskommunen og fylkesordføreren deltok med innlegg. Sluttrapporten fra SMS-prosjektet har blitt gjenopptrykt og erfaringene fra prosjektet skal brukes ved opplæring i bruk av Planverktøy for bedre stedsutvikling i øvrige kommuner i Vest-Agder. Samarbeidet med Kristiansand kommune har også fortsatt gjennom et kompetansebyggende etterutdanningstilbud om folkehelse og nærmiljøkvaliteter. Programmet er gjennomført i samarbeid med Helsedirektoratet, Miljødirektoratet, UiA, Aust-Agder fylkeskommune og seks kommuner i Agder. Fra Vest-Agder deltok Kristiansand, Songdalen og Kvinesdal. De tre kommunene ble tildelt totalt omlag 1 mill. kr fra Helsedirektoratet og Vest- Agder fylkeskommune. Programmet er under evaluering, og vurderes videreført i 2015. I 2014 var det i RUP Agder satt av 1 mill. kr til følgende felles folkehelsetiltak: • Felles folkehelsesamling for kommunene • Felles Ungdatakonferanse i samarbeid med Knutepunkt Sørlandet • Fylkeshelseundersøkelse (overført til 2015) 18 Årsberetning 2014 Internasjonal virksomhet Vest-Agder fylkeskommune har også i 2014 hatt stor aktivitet på det internasjonale området. Dette arbeidet koordineres og forankres i egen internasjonale gruppe. Fylkeskommunen leder Agders internasjonale fagråd i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune. Fagrådet består av representanter for fylkeskommunene, Kristiansand og Arendal kommuner, UiA, Innovasjon Norge, Nordisk Informasjonskontor Sør-Norge og Norges Forskningsråd. Fagrådet arrangerte i 2014 et informasjonsseminar om den nye generasjonen EUprogrammer, og vil også fremover jobbe videre med markedsføring av disse. Fylkeskommunen har deltatt i CPMR (Conference of Peripheral and Maritime Regions) og Nordsjøkommisjonen på samme nivå som tidligere. Fylkesvaraordføreren er norsk medlem i styret. Vest-Agder har fortsatt sekretariatsansvaret for transportgruppen, og internasjonal koordinator møter også i styret. Fylkeskommunen deltar også i Nordsjøkommisjonens tematiske gruppe for kultur og turisme. Fylkeskommunen var godt representert på Interreg Nordsjøprogrammets og Nordsjøkommisjonens felles årskonferanse og generalforsamling i Aberdeen i 2014. Vest-Agder fylkeskommune har representert Agderfylkene i den nasjonale koordineringskomiteen for Interreg B- og C-programmene sammen med andre landsdelsutvalg, under ledelse av Kommunalog moderniseringsdepartementet. Internasjonal koordinator er nasjonalt kontaktpunkt for Interreg IVC. Fylkesvaraordføreren er fast medlem av overvåkningskomiteen for Interreg IVA ØresundKattegat-Skagerrak (ØKS)-programmet. Fylkeskommunen har deltatt i arbeidet med å utvikle nytt ØKS-program for 2014-20 både på politisk og administrativt nivå. Fylkeskommunen har i tillegg til ovennevnte også vært engasjert både administrativt og politisk i ulike former for faglig samarbeid over landegrensene innenfor en rekke øvrige tjenesteområder. Verdiskaping og næringsutvikling For å øke veksten i folketallet og tiltrekke ny kompetanse til regionen, kan fylkeskommunen med utgangspunkt i Regionplan 2020 tilrettelegge for lønnsom næringsutvikling og økt verdiskaping. Vest-Agder fylkeskommune har i 2014 arbeidet bredt med næringsutvikling og verdiskaping og har en allsidig satsing på å utvikle en konkurransedyktig, sterk, samlet og attraktiv region. Fylkeskommunen er involvert på en rekke arenaer, og i 2014 finansierte fylkeskommunen tiltak og prosjekter fordelt på følgende strategier/ satsingsområder: Tall i mill. kr Strategier 2014 2013 Endring Nyskaping 13,6 15,2 -1,6 Kompetanseutvikling 8,7 7,5 +1,2 Kommunikasjon 1,0 3,4 -2,4 Internasjonalisering 0,8 0,4 0,4 Reiseliv 4,8 5,2 -0,4 Infrastruktur / lokale fortrinn 8,2 7,0 1,2 Energi 2,0 5,4 -3,4 Landbruk 0,8 0,7 0,1 39,9 44,8 -4,9 Fylkeskommunen 8,2 7,4 0,8 551.60-midler 27,4 32,2 -4,8 551.61-midler 3,6 4,5 -0,9 Sum Finansiert slik: Landbruksmidler Sum 0,7 0,7 - 39,9 44,8 -4,9 Fylkeskommunen får hvert år midler over statsbudsjettets kapittel 551 post 60. Kommunalog moderniseringsdepartementet (KMD) gir retningslinjer for bruk av midlene, som skal brukes til regional utvikling. Det gis også årlig kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift som skal gå til samme formål (551.61-midler) Tall i mill. kr 2010 2011 2012 2013 2014 551.60 32,7 34,0 32,1 32,2 27,4 551.61 5,7 6,2 6,2 6,0 3,6 Klyngesamarbeid Næringsklyngen GCE NODE består i dag av rundt 60 bedrifter innen olje- og gassleverandørindustrien i Agder. I juni 2014 ble NODE tildelt status som Global Centre of Expertise (GCE) som er et nytt klyngeprogram som skal synliggjøre og styrke næringsklyngene som opererer i det globale markedet. Se www.nodeproject.no for ytterligere informasjon. Det ble avsatt 1,4 mill. kr til formålet i 2014. Arena Eyde-nettverket ble stiftet i 2007 og er en samarbeidsorganisasjon for 11 kjernebedrifter i prosessindustrien. I 2009 fikk nettverket Arenastatus. Utover kjernebedriftene er det en rekke andre bedrifter og utviklingsmiljøer som deltar på de ulike aktivitetene i regi av EYDE. Prosessindustrien i Agder er sammen med NODE-bedriftene viktige satsingsområder i VRIAgder. Eyde oppnådde ikke status som NCE i 2014. Arenaperioden ble avsluttet i 2014. Det ble avsatt 0,6 mill. kr til Eyde-nettverket i 2014. Se www.eydenettverket.no for ytterligere informasjon. Arena Usus er et klyngenettverk for bedrifter innen besøks-, opplevelses- og kulturnæringen i Agder. Med utgangspunkt i eksisterende gjestestrømmer skal bedriftene styrke egen innovasjonskraft, verdiskaping og konkurranseevne. Klyngen består av omlag 100 aktører. Landsdelsselskapet Visit Sørlandet AS er kontraktspartner. Fylkeskommunen bidro med 0,6 mill. kr til klyngen i 2014. Arenaprosjektet avsluttes i 2015, men søker i 2015 om NCE-status. Se www.usus.no for ytterligere informasjon. Nettverket av IKT-bedrifter på Agder ble i 2012 godkjent som treårig Arena-prosjekt. Arena Digin har fokus på utvikling av IKT-næringens vekstpotensial gjennom økt samarbeid, innovasjon, kompetanse, forskning og internasjonalisering. Det ble bevilget 0,3 mill. kr til Digin i 2014. Programperioden avsluttes i 2015. Innovasjonsselskap og næringshager Lister nyskaping ble etablert i 2009 og bidrar til igangsetting av innovasjonsprosjekter. Fylkeskommunen bevilget 2,2 mill. kr til gjennomføring av næringshageprogrammet og til ulike utviklingsprosjekter i 2014. Årsberetning 2014 19 Lindesnesregionen næringshage arbeider med næringsutvikling og bedriftsveiledning, inkludert bistand til å søke økonomisk støtte fra ulike offentlige og private ordninger og fond. Selskapet har arbeidet med flere regionale utviklingsprosjekt, og fylkeskommunen bevilget 1,1 mill. kr til selskapet i 2014. Innoventus AS skal bidra til vekst og utvikling i eksisterende og ny virksomhet i kristiansandsregionen. Hovedvirksomheten er å gi inkubasjonsbistand tilrettelagt for nye virksomheter og å være pådriver i et attraktivt utviklingsmiljø for kunnskapsintensive virksomheter. Node Inkubator AS ble innfusjonert i Innoventus AS våren 2014. Fylkeskommunen bevilget 2,3 mill. kr til disse to selskapene i 2014. Bedriftsrettet støtte Innovasjon Norge Agder fikk tildelt kr. 7 mill. kr til bedriftsrettet støtte og etablererstipendordninger fra Vest-Agder fylkeskommune. Videre forvaltet Lindesnesfondet og Listerfondet på vegne av fylkeskommunen totalt 1,6 mill. kr. Reiseliv Vest-Agder fylkeskommune bidrar til å videreutvikle regionen som besøksmål. Målsettingen er å bidra til lønnsom og bærekraftig vekst hos den kommersielle besøksnæringen. I 2014 bidro fylkeskommunen med tilskudd til flere utviklingsprosjekter innen denne sektoren, bl.a. reisemålsutvikling på Knaben, Sørnorsk kystnatur, utvikling av Vest-Agder museet i et markedsperspektiv, Lister regionalpark og ringvirkningsanalyse Sørlandsbadet. I 2014 startet også arbeidet med ny reiselivsstrategi, som del av regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping (VINN). Visit Sørlandet er Agders landsdelsselskap, og fylkeskommunene og de fleste av kommunene i Agder er eiere i selskapet. Visit Sørlandet ble etablert våren 2010, og er i dag et selskap med høy kompetanse og kunnskap innen digital kommunikasjon og markedsføring via sosiale medier. Selskapet er også kontraktspartner for Arena USUS. Vest-Agder fylkeskommune tildelte 3 mill. kr til selskapet i 2014. Infrastruktur/lokale fortrinn I områder med få innbyggere og marginale markeder skal Vest-Agder fylkeskommune bidra til å styrke fysisk infrastruktur, redusere avstandsulemper, utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv. I 2014 ble det brukt 8,2 mill. kr til dette formålet, som kommunene i hovedsak benytter til å tilrettelegge nye næringsarealer. I tillegg ble det gitt tilbud til styrking av nærbutikker og service. Denne innsatsen er nært knyttet til Merkurprogrammet. Landbruk Siden 2010 har Vest-Agder fylkeskommune hatt et delansvar for landbruks- og skogbruksområdet. 20 Årsberetning 2014 Som regional utviklingsaktør skal fylkeskommunen sette landbruk på den næringspolitiske dagsorden, og bidra til at landbruks-, klima- og energipolitiske mål ivaretas, først og fremst gjennom økt andel fornybar energi og styrket jordvern. I Vest-Agder fylkeskommune er det etablert et Landbruksforum, og dette fungerer som rådgivende organ og møteplass for politikere og landbruksnæringen. I 2014 ble det brukt 0,8 mill. kr til formålet. Midlene tildeles søkere ut fra kriteriene rekruttering og kompetanse. Søknader prioriteres av Landbruksforumet. Rekrutterings-tiltakene har god oppslutning og tilbakemeldingene fra deltakerne er gode. I tillegg har landbruksnæringen, foruten matproduksjon, en viktig rolle for å sikre kulturlandskap, bosetting, matsikkerhet og beredskap i distriktene. Eksportfylke Næringslivet i Vest-Agder preges av høy innovasjonsgrad med mange nyetableringer og høy eksport. Eksportverdien av bearbeidede varer (utenom brenselsstoffer) fra næringslivet i Vest-Agder er høyest i landet. De største eksportfylkene i verdi Tall i mrd. kr Fylke 2010 2011 2012 2013 2014 Vest-Agder 29,1 28,6 25,7 25,3 28,8 Telemark 20,9 19,2 16,9 16,1 14,3 Møre og Romsdal 16,5 14,5 15,3 18,3 16,2 Hordaland 15,1 13,8 13,5 14,6 17,1 Rogaland 12,5 13,5 14,6 13,9 13,9 Kilde: SSBs eksportstatistikk 2014 VINN-planen I 2014 ble arbeidet med ny regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping igangsatt (VINN). Formålet er å legge til rette for økt samarbeid og kompetansedeling som bidrag til økt konkurranseevne og bærekraftig verdiskaping ved hjelp av innovasjon i privat og offentlig sektor. I planprosessen skal det settes overordnete mål for næringslivsutvikling og verdiskaping i Agder. Tre hovedtemaer trekkes særlig frem i planen: 1) Verdiskaping og næringsutvikling 2) Forskning og utvikling (FoU) 3) Innovasjon i offentlig sektor Som del av planarbeidet skal også to felles strategier for Aust-Agder og Vest-Agder revideres; forsknings- og utviklingsstrategi og felles reiselivsstrategi. Vest-Agder leder den administrative delen av planarbeidet. Planbehandling, stedsutvikling og friluftsliv Gjennom veiledning og behandling av plan- og enkeltsaker knyttet til plan- og bygningsloven er fylkeskommunen opptatt av å bidra til positiv samfunnsutvikling. I denne sammenhengen er god dialog og samarbeid med kommunene avgjørende. Planbehandling Fylkeskommunen utøver en omfattende kvalitetskontroll med arealutviklingen i regionen gjennom behandling av nærmere 950 plan- og enkeltsaker der viktige regionale og nasjonale interesser knyttet til kulturminnevern, samferdsel, stedsutvikling og friluftsliv ivaretas. Overordnede planer som kommune- og kommunedelplaner og større reguleringsplaner prioriteres. Fylkeskommunen har behandlet oppstart av kommuneplanens samfunnsdel for Vennesla kommune og Åseral kommune og offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel for Lyngdal. Det nære samarbeidet om plansaker med Kristiansand kommune fortsatte i 2014. En rekke større vei-/samferdselssaker i Vest-Agder er behandlet i løpet av året. Flere av sakene er komplekse og berører tema som arealbruk og stedsutvikling. Stedsutvikling Strategi for bokvalitet og stedsutvikling ble utarbeidet og vedtatt som en konkretisering av Regionplan Agder 2020. Strategien gir føringer for fylkeskommunens satsing på by- og tettstedsutvikling. Det gis økonomisk og faglig støtte til bl.a. mulighetsstudier og arkitektfaglig bidrag. Prosjekter som omtales i samarbeidsavtalene prioriteres. I 2014 ble stedsutviklingsprosjektet for Nodeland fulgt opp. Det er utarbeidet forslag til strategi for fylkes kommunens satsing på utvikling og bevaring av de historiske byene, jf. regional planstrategi. Strategien ble sendt på høring i desember. Felles planressurs for Åseral, Audnedal og Hægebostad Nevnte kommuner har fått styrket sin plankapasitet gjennom et delt årsverk, som har fungert siden høsten 2012. Fylkeskommunen har arbeidsgiveransvar, men stillingsressursen er plassert i Åseral kommune for å styrke eksisterende fagmiljø. Ressursen er i hovedsak benyttet til større planarbeid. Tilbakemeldingene fra kommunene viser at prosjektet vurderes som svært vellykket. Prosjektet har delvis vært finansiert av LUKmidler, som tar slutt i løpet av 2015. I løpet av våren vil kommunene i samarbeid med fylkeskommunen vurdere organisering og finansiering for å kunne opprettholde stillingsressursen. Byggeskikksenteret i Flekkefjord Byggeskikksenteret i Flekkefjord styrker byen som regionsenter. Senteret har god kompetanse på byggeskikk. På sikt skal satsingen gi positive ringvirkninger innen segmenter som næringsliv, reiseliv og utdanningsinstitusjoner. Gjennom tilbud av kurs, seminarer, foredrag og veiledning bidrar senteret til å styrke Vest-Agders posisjon innen fagområder knyttet til byggeskikk. Senteret har blitt en møteplass og det er gitt veiledning og kurs til huseiere om restaurering. I denne sammenhengen er nedslagsfeltet fra Mandal til Stavanger. Byggeskikksenteret har en viktig rolle overfor utdanningsinstitusjoner som videregående skole og universitet. Blant annet samarbeides det med Universitetet i Stavanger, som vil benytte senteret i utdanning av lærere. Byggeskikksenterets stillinger (1,5) er delvis finansiert ved LUK-midler. Friluftsliv Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet med tilhørende handlingsplan, gir føringer for fylkeskommunens satsing på friluftsliv. Planen vektlegger lavterskel friluftsliv i nærmiljøet. Særlig viktige målgrupper er barn og unge og lite aktive, men også andre som trenger spesiell tilrettelegging for friluftsliv. I forbindelse med utarbeidelsen av planen har det blitt gjennomført et meget omfattende kartleggingsarbeid knyttet til viktige friluftsområder i fylket. Sportsfiskets år startet i 2014 og videreføres i 2015. Det ble inngått et samarbeid med Vest-Agder Jegerog fiskeforening knyttet til sportsfiskeaktiviteter. Hensikten var å fremme interessen og rekrutteringen til sportsfiske. Vest-Agder fylkeskommune har som resten av landets fylker inngått et økonomisk samarbeid med Gjensidigestiftelsen om merking, skilting og gradering av turløyper. I 2014 var det fem søknader hvorav fire oppfylte søkekriteriene. Årsberetning 2014 21 Friluftslivets år arrangeres i 2015, og det er særlig kulturminner som opplevelsesresurs, turstien i nærmiljøet og fritidsfiske som skal vektlegges. I den forbindelse er det etablert ulike samarbeids prosjekter med Riksantikvaren, frivillige organisasjoner og friluftsråd. Fylkeskommunen bidrar både faglig og økonomisk til ulike friluftslivsprosjekter, til frivillige organisasjoner, interkommunale friluftsråd og kommuner som har friluftslivsprosjekter på dagsorden. I tillegg gis det økonomiske driftstilskudd til friluftsrådene. Fylkeskommunen er delegert ansvaret for Miljødirektoratets midler til friluftsliv og fordeler omlag 3,5 mill. kr til tilretteleggings- og aktivitetstiltak i kommuner, til interkommunale friluftsråd og frivillige organisasjoner. I 2014 ble det gitt 2,75 mil. kr tilretteleggingstiltak og 0,78 mill. kr til aktivitetstiltak. Vilt- og fiskeforvaltning Vest-Agder fylkeskommunes strategi for arbeidet med vilt- og fiskeforvaltning ble vedtatt i fylkestinget i 2014. Denne legger føringer for det videre arbeidet innenfor disse fagområdene. Fylkeskommunens sentrale oppgaver knyttet til vilt- og fiskeforvaltning, er veiledning til kommuner, organisasjoner og private. I 2014 arrangerte Vest-Agder fylkeskommune tre fagsamlinger om tema knyttet til viltforvaltning. I tillegg ble det fordelt 0,3 mill. kr i statlige tilskuddsmidler til ulike vilttiltak i kommunene. 22 Årsberetning 2014 I 2014 er det også igangsatt et fellesprosjekt sammen med Aust-Agder og Telemark fylkeskommune for å kartlegge hjortens leveområder og vandringsmønster ved bruk av GPS-halsbånd. Fylkeskommunen har videre gitt tillatelse til utsetting av inntil 2750 ørret i sju forskjellige vann og vassdrag på ulike steder i fylket, samt gitt økonomisk støtte til to fiskekultiveringstiltak. Vannforskriften Fylkeskommunen er vannregionmyndighet for vannregion Agder. I første halvdel av 2014 ble det utarbeidet Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder 2016–2021 med et regionalt tiltaksprogram. Disse planene ble sendt på høring i 2014 i henhold til vannforskriftens frister, etter behandling i fylkesutvalgene i de fire fylkene som inngår i vannregionen (Aust-Agder, Vest-Agder, deler av Telemark og litt av Rogaland). I høringsperioden ble regional høringskonferanse for vannregionen arrangert, og fylkeskommunen var medarrangør i Havkonferansen, i samarbeid med vannregionene Vest-Viken og Glomma. På grunn av endringer i planforslagene skal planene ut på andre gangs høring i 2015. Målet er å sende den regionale planen til behandling i kongelig resolusjon innen 1. juli 2015. Mer om vannregion Agder finnes på www.vannportalen.no/agder. Tannhelse Tannhelsetjenestens hovedmålsettinger for 2014 har vært å gi alle prioriterte pasientgrupper et godt tannhelsetilbud samt videreutvikle organisasjonen med hensyn til effektivitet, arbeidsmiljø og ledelse. • Tannhelsetjenesten fikk i 2014 behandlet • Tannhelsetjenesten fikk i 2014 tilnærmet alle planlagte pasienter, ogbehandlet alle fikk det tilnærmet alle planlagte pasienter, og alle lovpålagte tilbudet de har krav på. fikk det lovpålagte tilbudet de har krav på. • Det er behandlet flere prioriterte pasienter i • enn Det er behandlet flere prioriterte pasienter 2014 i 2013. i 2014 enn i 2013. Behandlet pasienter A2 = Barn 3-18 år Behandlet pasienter A2 = Barn 3-18 år A2 Alle prioriterte A2 Alle prioriterte 2014 2014 2013 2013 Sirdal 113 141 246 306 Hægebostad 232 297 204 256 Byremo/ Åseral 392 491 471 589 Kvinesdal 833 999 819 994 Flekkefjord 1 319 1 594 1 104 1 324 Farsund 1 297 1 627 1 354 1 672 Lyngdal 1 348 1 518 1 459 1 657 Mandal 3 102 3 603 2 722 3 155 383 455 235 268 Søgne 2 736 3 114 2 810 3 207 Vennesla 1 882 2 315 2 015 2 539 Kr.sand sentrum 3 941 4 779 3 742 4 555 1 410 1 734 2 097 2 361 Marnadal Grim* Randesund*/ Rona Vågsbygd Sum 4 117 4 622 3 330 3 919 3 118 3 735 25 025 29 474 23 806 28 352 * Tannklinikkene Grim og Randesund ble lagt ned i 2014. Det startet opp ny tannklinikk på Rona. Pasientene som er berørt er omfordelt til Sentraltannklinikken og Rona tannklinikk. Tannhelsestatus Gjennom registrering av nye hull, tapte tenner og tenner med fyllinger, det vil si tenner med sykdomserfaring, kalt DMFT, kan man følge utviklingen i tannhelsen og sammenligne med lands gjennomsnittet. Den systematiske registreringen gjøres på 5-, 12- og 18-åringer og rapporteres til Statistisk sentralbyrå. Tannhelsen i 2014 er tilnærmet lik 2013. Det er noe forskjell i tannhelsestatus internt i kommuner og mellom kommunene. Ser man på parameteren DMFT ligger Vest-Agder nå lik eller under landsgjennomsnittet for alle grupper. Område/ Alder DMFT=0 5 år 12 år 18 år Kristiansand 82 % 58 % 17 % Lindesnes 80 % 54 % 19 % Lister 81 % 53 % 27 % Vest-Agder 82 % 56 % 20 % Landsgj.snitt * 83 % 56 % 20 % DMFT DMFT DMFT Område 5 år 12 år 18 år Kristiansand 0,6 1,0 4,4 Lindesnes 0,7 1,2 4,4 Lister 0,6 1,1 4,2 Vest-Agder 0,6 1,1 4,4 Landsgj.snitt * 0,7 1,0 4,2 * Landsgjennomsnitt er fra 2013 Øvrige tjenester som er levert av tannhelsetjenesten: • Vågsbygd spesialisttannklinikk gir tilbud om oralkirurgisk behandling, og har en tannlege med spesialkompetanse i implantatprotetikk. Det har ikke vært kjeveortoped tilsatt i 2014 (tiltrer i juni 2015). • Vågsbygd tannklinikk har eget tannlegeteam som behandler rusmiddelavhengige bosatt i Kristiansand, Vennesla, Søgne og Songdalen. For resten av fylket kjøpes tjenesten av private tannleger (dette er under revurdering). • Tannbehandling i narkose utføres ved Sørlandet sykehus Kristiansand (SSHF), av tannlege og tannhelsesekretær tilsatt i fylkeskommunen. • Tannlege og tannpleier arbeider i tverrfaglig team sammen med Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU) på SSHF. Teamet har tett samarbeid med TAKO-senteret som er et landsdekkende kompetansesenter for oral helse ved sjeldne medisinske tilstander (SMT). • Det er opprettet et eget TOO(Traume, Overgrepsutsatt og Odontofobi)-team. Her jobber tannlege og tannhelsesekretær tilsatt i fylkeskommunen sammen med en psykolog. Dette skjer i samarbeid med Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør i Arendal. • Som eneste fylkeskommune i landet, har tannhelsetjenesten i Vest-Agder et utvidet Årsberetning 2014 23 samarbeid med Barnas hus. En tannlege foretar den nødvendige undersøkelse når det er mistanke om overgrep mot barn og unge. • I samarbeid med Kristiansand kommune er det etablert et lavterskeltilbud for pasienter med rusproblemer. Tilbudet er et akuttilbud rettet mot rusavhengige uten rett til gratis tannhelsetilbud. • Det gis akutt tannbehandling til innsatte i Kristiansand fengsel. Klinikkene Klinikkene er organisert som egne enheter ledet av klinikkleder med selvstendig personal-, økonomiog faglig ansvar. Det er til sammen 10 klinikkledere og 15 lokasjoner/klinikker. Det er utviklet mål- og virksomhetsplaner for hver klinikk. Det avholdes klinikkledermøter jevnlig gjennom året. Klinikkene i fylket er av ulik størrelse med hensyn til ansatte og pasientgrunnlag. Sykefravær Tannhelsetjenesten har tidligere hatt høyt syke fravær i forhold til resten av ansatte i Vest-Agder fylkeskommune. I løpet av 2014 har det vært jobbet systematisk med å redusere sykefraværet, som er redusert med to prosent i tredje kvartal 2014. 24 Årsberetning 2014 Bemanning Tannhelsetjenesten hadde i 2014 116 ansatte, en del med fremmedkulturell bakgrunn. Integrering av fremmedkulturelle er ofte en utfordring, men i tannhelsetjenesten går dette stort sett bra, og mangfoldet er med på å utvikle organisasjonen faglig og sosialt. Klinikklederne har hatt fokus på mangfoldsledelse i 2014. Det har i løpet av 2014 vært en del endringer i ansatte. Det gjelder alle faggruppene; tannhelsesekretær, tannpleier og tannlege. Det er fortsatt noe vanskelig å få tilsatt kvalifiserte personer, spesielt vest i fylket. Regionsamarbeid Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Sør (TKS) ble etablert som et IKS i 2009 mellom fylkene Austog Vest-Agder, Buskerud, Vestfold og Telemark. Kompetansesenteret skal være pådriver i arbeidet med desentralisert spesialistbehandling, etterutdanning, forskning og rådgivning. Folkehelsearbeid inngår også i senterets strategiplan, er eneste kompetansesenter med mandat for folkehelse i Norge. Hver fylkeskommune gir årlig tilskudd på 0,7 mill. kr, som sammen med statlige midler er med på å drifte senteret. Folkehelsearbeid Gjennom folkehelsearbeidet arbeides det systematisk med tiltak for å gjøre tannhelsen bedre. God tannhelse er en del av målet i Regionplan Agder 2020 - Det gode liv. Et viktig tiltak har vært å øke og utvikle det forebyggende og helsefremmende arbeidet blant de prioriterte gruppene. Dette gjøres ved et forpliktende tverrsektorielt samarbeid forankret i plansystemer og kompetanseoppbygging. Ved å ha et folkehelseperspektiv på alle faglige områder i tannhelsetjenesten, nås større deler av befolkningen. Dermed får man en repetisjonseffekt som er viktig på området. Samarbeidsavtaler med kommunene er utarbeidet, og omfatter helsestasjon, barnevernstjenester, pleieog omsorgstjenesten og psykisk utviklingshemmende. Disse blir fulgt opp med årlige samarbeidsmøter for å ivareta og følge opp brukerne. Det har vært gjennomført åpen dag for treåringer på enkelte klinikker. Samtidig er det utviklet tiltak rettet mot andre klasse og åttende klasse, som gjennomføres i de områder tannhelsen ligger under gjennomsnittet i fylket. Samarbeid med privat sektor Tannhelsetjenesten samarbeider godt med privatpraktiserende tannleger i fylket. I samarbeid med VATF (Vest-Agder Tannlegeforening) utarbeides det en årlig kurspakke som ledd i kompetanseheving for ansatte. For behandling av gruppen rusmiddelavhengige i vestdelen av fylket, kjøpes tjenester av private tannleger. Tannlegevakt Tannlegevakten i Kristiansand organiseres og drives av fylkeskommunen. Tannlegevakten er åpen mellom kl. 11 og 13 på lørdager og søndager, samt helligdager. Både private og offentlig ansatte bidrar. Tannlegevakten er ikke selvfinansierende, og utgiftene beløper seg til 1,5 mill. kr per år. I 2014 flyttet tannlegevakten inn i nye brakkelokaler ved siden av legevakten. Kommende utfordringer Det er forventet økt befolkningsvekst i hele Vest-Agder. En ser også en at pasientgruppene endres ved at det blir flere og mer krevende pasienter. Fra 2015 er Tannhelsetjenesteloven endret, og det blir krav om å føre eget regnskap for betalende pasienter for å unngå ulovlig kryss-subsidiering. Det er krav til overskudd i behandlingen av betalende pasienter. Dette kan få konsekvenser for hvordan tannhelse tjenesten i Vest-Agder skal jobbe i årene fremover. Som følge av bedre privat tannlegedekning, er det svært vanskelig å rekruttere voksne betalende pasienter, selv om det jobbes systematisk med dette. SSHF vil fra 2015 ta betalt for narkosetjenester til pasienter som behandles av tannlege på sykehuset. Beløpene er ikke fastsatt. Årsberetning 2014 25 Utdanning Verdiskapning bygd på kunnskap Mål for 2020: Det regionale kunnskapsløftet har gitt betydelige resultater. Agder lyktes med å heve kvaliteten på alle utdanningsnivåer – fra barnehage til universitet. Utdanning er en nøkkel til et godt liv som aktiv samfunnsdeltaker, til å kunne delta i arbeidslivet og mestre hverdagen. Bildetekst 26 Årsberetning 2014 Videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune har som mål at alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med dokumentasjon som anerkjennes for videre studier og arbeidsliv. Oppsummeres tilstanden i opplæringen på fylkeskommunalt nivå med ett ord, ville det være stabilt på godt og på vondt. På flere områder ser vi tegn og resultater til en positiv utvikling, men vi ser også tall som er uendret over tid, der vi skulle ønske bedring. Videregående opplæring handler om elever og lærlinger, om deres muligheter og utfordringer, og om deres drømmer. Noen har sterke og klare fremtidsdrømmer, mens andre er mer usikre på veien videre. Det er mange og viktige valg som skal gjøres, og det er mange yrker å velge mellom. Uansett veivalg er målet for de fleste å få en god jobb og finne seg til rette i familie og samfunn. Arbeidet med å få de vedtatte styringsområdene; gjennomføring, læringsutbytte, læringsmiljø og ledelse og kompetanse, omsatt i praktisk arbeid gir resultater. En økende andel av ungdomskullet er i dag i ferd med å gjennomføre videregående opplæring. Fremdeles er det for mange elever som slutter underveis i opplæringen, eller ikke består i ett eller flere fag. Målsettingen om at 77 pst. av årskullet skal ha fullført og bestått, og at flere skal fullføre med grunnkompetanse, krever en kontinuerlig forbedring av ordinær drift, med fokus på kunnskapsbasert praksis. I Vest-Agder er målsettingen at vi fra 2015 årlig inngår 1000 nye lærekontrakter. Resultatet viser at vi i 2014 har flere enn tidligere som ikke får læreplass. Manglende læreplasser er en av de viktigste årsakene til at ungdom ikke fullfører videregående opplæring. Utdanningsspeilet 2014 Utdanningsspeilet 2014 Vi har store utfordringer, og vi trenger kunnskapsgrunnlaget for å sette oss tydelige og Vi har store utfordringer, og vi trenger langsiktige mål: kunnskapsgrunnlaget for å sette oss tydelige • og Mange flere skal gjennomføre opplæringen langsiktige mål: • Flere må få læreplass Mange opplæringen • •Færre skal flere føle skal seg gjennomføre krenket • Flere må få læreplass • Færre skal føle seg krenket Direktør Petter Skarheim Viktige vedtak i 2014 Viktige vedtak i 2014 • Fleksibel opplæringsmodell for ungdom som får om fagopplæring i skole. Vedtatt av HKU •tilbud Fleksibel opplæringsmodell for ungdom som får 11. mars. tilbud om fagopplæring i skole. Vedtatt av HKU • Nytt11.tilbud mars. innen studiespesialisering med realfag – forskerlinje. Vedtatt av HKU 1. april. Nytt tilbud innen studiespesialisering med • •Tilstandsrapport for videregående opplæring. realfag – forskerlinje. Vedtatt av HKU 1. april. Vedtatt av fylkestinget 29. april. Tilstandsrapport forfor videregående opplæring. • •Gjennomføringstall videregående opplæring I Vedtatt avVedtatt fylkestinget 29. april. Vest-Agder. av HKU 7. oktober. • •Skolebruksplan for Vest-Agderskolen frem mot I Gjennomføringstall for videregående opplæring 2030. Vedtatt av fylkestinget 17. desember. Vest-Agder. Vedtatt av HKU 7. oktober. • Skolebruksplan for Vest-Agderskolen frem mot 2030. Vedtatt av fylkestinget 17. desember. Skolebruksplan I 2014 ble det utarbeidet forslag til ny skolebruksplan for Vest-Agder fram mot 2030. Målet for planen var at Vest-Agderskolen skulle utvikle enda bedre læringsmiljø, bidra til økt læringsutbytte slik at flest mulig elever gjennomfører og består videregående opplæring.Et ledd i dette arbeidet har vært å se på de organisatoriske og strukturelle forholdene i Vest-Agderskolen. Skolebruksplanen var ute til bred høring, og fylkestingets fattet vedtak som innebærer at Lister videregående skole etableres som to skoler. Hovedskolen i Farsund skal også tilby opplæring i Lyngdal, og opplæringstilbudet i Kvinesdal blir en del av Flekkefjord videregående skole. Videre er det besluttet at det i løpet av planperioden skal bygges ny videregående skole på Tangvall. Søgnetunet skal videreutvikles og benyttes som opplæringsarena for naturbruk. Forventet elevtallsvekst i Kristiansandsregionen mot slutten av perioden vil dekkes ved ny skole på Tangvall og ved utvidet tilbud på eksisterende skoler i Kristiansandsregionen. Det arbeides videre med planer for realisering av vedtakene. Direktør Petter Skarheim Årsberetning 2014 27 Gjennomføring Andel fullført og bestått skoleår Utdanningsprogram 11-12 12-13 13-14 Bygg- og anleggsteknikk 76,2 77,5 77,0 Design og håndverk 70,5 69,4 75,6 Elektrofag 93,6 92,6 92,8 Helse- og oppvekstfag 77,9 75,1 75,9 Idrettsfag 88,1 87,9 91,5 Medier og kommunikasjon 87,5 89,2 84,6 Musikk, dans, drama 86,4 88,3 90,5 Naturbruk 77,3 73,9 64,4 Restaurant- og matfag 72,0 66,2 69,2 påbegynt videregående opplæring. Måletidspunktet tar ikke hensyn til at normert opplæringstid er ulik for Det vurderes på nasjonalt hold å endre måletidspunkt til studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfag, normert opplæringstid pluss to år. hhv. 3 og 4 år. Service og samferdsel 71,4 73,2 78,6 Studiespesialisering 84,3 86,7 85,3 Teknikk og industriell prod. 77,4 75,3 72,0 Påbygg til gen. studiekomp. 65,9 59,7 62,7 Det vurderes på nasjonalt hold å endre måletidspunkt til normert opplæringstid pluss to år. Andel fullført og bestått skoleår viser andelen elever Da stiller alle elevene likt, med to år til omvalg og til å på et utdanningsprogram som har bestått alle fag et ta opp igjen fag som evt. ikke er bestått. Sum 81,1 81,5 81,5 12-13 13-14 14-15 Bygg- og anleggsteknikk 31,8 30,8 31,3 Design og håndverk 33,5 33,0 33,3 Elektrofag 40,3 40,6 39,6 Helse- og oppvekstfag 34,5 33,5 32,9 Idrettsfag 45,2 44,4 43,9 Medier og kommunikasjon 52,9 38,6 39,5 Musikk, dans, drama 47,5 45,4 42,8 Naturbruk 33,7 33,9 31,2 Restaurant- og matfag 31,4 32,4 31,9 Service og samferdsel 31,1 30,1 30,4 Studiespesialisering 44,5 43,7 44,6 Teknikk og industriell prod. 31,6 31,0 31,1 Sum 38,9 38,4 38,7 Mål • 80 pst. fullfører og består skoleår. • 90 pst. fullfører og består fag-/svenneprøve. Andel fullført og bestått Andelen "fullført ogog bestått årskull" måles fem år etter Andel fullført bestått påbegynt videregående opplæring. Måletidspunktet tar ikke hensyn til at normert opplæringstid er ulik for studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfag, Andelen "fullført og bestått årskull" måles fem år etter hhv. 3 og 4 år. Da stiller alle elevene likt, med to år til omvalg og til å ta opp igjen fag som evt. ikke er bestått. skoleår. En slik måling sier noe om skolenes produksjon et skoleår, og er enklere for skolene å styre etter på Andel fullført og bestått skoleår viser andelen elever kort sikt. Resultatene må sees i forhold til elevenes på et utdanningsprogram som har bestått alle inntakspoeng. fag et skoleår. En slik måling sier noe om skolenes produksjon et skoleår, og er enklere for skolene å styre Elever som har grunnkompetanse som mål, og går i etter på kort sikt. Resultatene må sees i forhold til egne grupper, er ikke lenger med i tallgrunnlaget. Disse elevenes inntakspoeng. har ikke full kompetanse som mål. Elever som har grunnkompetanse som mål, og går i egne grupper, er ikke lenger med i tallgrunnlaget. Disse har ikke full kompetanse som mål. Andel fullført og bestått årskull Gjennomføring i årskullet 2008-2013 Fullført og bestått 74 % I skole 6. året 5 % Fullført ikke bestått 7 % Sluttet i vgo 15 % Fullført og bestått 73,7 pst. av elevene i Vest-Agder som begynte i videregående opplæring i 2008 og ble målt i 2013, hadde bestått alle fag. Dette er en økning på drøye to prosentpoeng i forhold til 2013. Med tanke på at Vest-Agder får inn elever med grunnskolepoeng under landssnittet er dette et svært godt resultat. 28 Årsberetning 2014 Kilde: PULS Gjennomsnittlig inntakspoeng Vg1 Utdanningsprogram 81,5 pst. av elever som hadde mål om full kompetanse fullførte og besto skoleåret 2013-14. Dette er samme resultat som året før. Det var stor variasjon mellom utdanningsprogrammene, noe som blant annet henger sammen med elevenes inntakspoeng på de ulike utdanningsprogrammene. Andelen ikke bestått er høyest i fellesfagene. Tiltak for å bedre undervisningen i disse fagene vil derfor bidra til økt gjennomføring. Nøkkeltall for skolene Kapasitet 2014-15 Søkere Elevtall Status 20.01.15 Grupper Plasser 07.07.14 01.10.2014 Oppfyllingsgrad Kr.sand katedralskole Gimle 59 1 407 1 636 1 366 97,1 % 41 Vågsbygd vgs. 22 660 632 639 96,8 % 21 Vennesla vgs. Ledig 30 515 468 500 97,1 % 15 63,5 1 046 1141 990 94,6 % 56 Tangen vgs. 53 956 869 877 91,7 % 79 Søgne vgs. 15,5 179 162 153 85,5 % 26 Mandal vgs. 47,5 877 789 773 88,1 % 104 Byremo vgs. 9 127 120 122 96,1 % 5 Lister vgs. 68,5 1 262 1 144 1 126 89,2 % 136 Sirdal vgs. 3 90 56 73 81,1 % 17 371 7 119 7 025 6 619 93,0 % 500 Sum Vest-Agder 2013-14 375,5 7 141 7 418 6 748 94,5 % 393 Sum Vest-Agder 2012-13 380,5 7 228 7 434 6 822 93,7 % 406 Sum Vest-Agder 2011-12 371,0 7 045 7 151 6 597 93,6 % 448 Kvadraturen skolesenter Sum Vest-Agder Nøkkeltall tidligere år Andel søkere som kom inn på sitt første programønske i Vg1 ved hovedinntaket Utdanningsprogram 2013 2014 Bygg- og anleggsteknikk 85 % 81 % Design og håndverk 85 % 78 % Elektrofag 89 % 88 % Helse- og oppvekstfag 89 % 89 % Idrettsfag 99 % 97 % Medier og kommunikasjon 94 % 83,5 % Musikk, dans, drama 98 % 90,5 % Naturbruk 91 % 90,5 % Restaurant- og matfag 85 % 78 % Service og samferdsel 84 % 79 % Studiespesialisering 98 % 95 % Teknikk og industriell prod. 81 % 82 % Totalt 92 % 88,5 % Lærekontrakter 2012 2013 2014 Totalt antall 1 025 890 920 Løpende pr. 31.12. 1 776 1 835 1 724 116 91 80 Hevede/endrede pr. år Lærlinger går mot fag-fagellereller svennebrev og tegner Lærlinger går mot svennebrev lærekontrakt. og tegner lærekontrakt. Lærekandidater går mot grunnkompetanse og tegner Lærekandidater går mot grunnkompetanse opplæringskontrakt. og tegner opplæringskontrakt. Inntak til første ønske Inntak til første ønske har størst betydning på Vg1, som er elevenes inngang til videregående opplæring. For å sikre at elevene kan fullføre den opplæringen de starter på, må imidlertid ønske om utdanningsprogram balanseres mot tilgang på læreplasser. Lærekontrakter/opplæringskontrakter I 2014 ble det inngått 30 flere nye lærekontrakter enn året før. Rekordmange kvalifiserte ungdommer stod uten læreplass i august 2014. Disse fikk tilbud om fagopplæring i skole. Det har de to siste årene blitt tegnet mellom 30 og 40 nye opplæringskontrakter, og ved utgangen av 2014 var det 74 lærekandidater i Vest-Agder. Fagopplæring i skole Høsten 2014 ble det satt i gang opplæring i skole for kvalifiserte søkere som ikke fikk tilbud om læreplass. 84 ungdommer takket i løpet av høsten ja til dette tilbudet. Ulike modeller for fagopplæring i skole blir gitt ved Mandal vgs., Vennesla vgs., Lister vgs., Tangen vgs. og ved Kvadraturen skolesenter. Ungdommene får gjennom dette tilbudet opplæring i læreplanene for Vg3 i bedrift, den samme læreplanen som lærlingene følger. Prosjekt til fordypning (PTF) PTF er et fag som gir elever på yrkesfaglige utdanningsprogram faglig fordypning, og mulighet til yrkeserfaring. Gjennom arbeidspraksis i PTF møter elevene bedrifter som skal ta inn lærlinger, og faget er viktig for formidling til læreplass og samarbeid skoleopplæringskontor-arbeidsliv. Skolenes lokale læreplaner for PTF publiseres på nett, slik at opplæringskontor og Årsberetning 2014 29 bedrifter blir kjent med planene den enkelte skole har for faget. Våren 2014 ble det politisk vedtatt å etablere en ordning med PTF-koordinatorer ved skolene. Disse skal arbeide for: • Flere læreplasser • Flere formidlet til læreplass • Tidligere formidling til læreplass Koordinatorene starter arbeidet høsten 2015 og satsingen vil bygge videre på Kvadraturen Skolesenters prosjekt Lærekontrakt via prosjekt til fordypning. Prosjektet skal fokusere på rutiner for tidlig formidling til læreplass, og samarbeid med opplæringskontor er sentralt. Planlagt opplæring mot grunnkompetanse Elever som ikke kan følge alle mål i nasjonale læreplaner, skal tilbys en planlagt opplæring mot grunnkompetanse. Tilbudene organiseres av den enkelte skole og det fattes vedtak om spesialundervisning. Oppfølgingstjenesten (OT) OT er et fylkeskommunalt tilbud til ungdom som har rett til videregående opplæring men ikke har søkt, eller har avbrutt opplæringen. Alle ungdommer i målgruppen skal kontaktes og gis et hensiktsmessig tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak. Et mye benyttet tilbud er praksisplass i bedrift, ofte i et samarbeid mellom fylkeskommunen og NAV. I løpet av 2014 har omlag 50 ungdom som ikke er kvalifisert for læreplass, fått tilbud om læreplasskurs. Ungdom som er syke, selv har skaffet seg arbeid, oppholder seg i utlandet osv., blir også tilmeldt OT. Oppfølgingstjenesten har god oversikt over alle ungdommer i aldersgruppen. 30 Årsberetning 2014 Tilpasset opplæring og spesialundervisning På bakgrunn av endringer i lov og forskrift, har fylkeskommunen i 2014 utarbeidet nye retningslinjer og saksbehandlingsrutiner for å avklare og tilrettelegge for spesialundervisning. Skolene skal i større grad prøve ut tilpasset opplæring innenfor det ordinære tilbudet, før eleven henvises til PPT og enkeltvedtak om spesialundervisning fattes. Resultatet av dette arbeidet vil tas med videre når nøkkeltall, utfordringer og tiltak som kan redusere bruk av spesialundervisning i Vest-Agder, skal oppsummeres i en rapport i 2015. Gjennomføringsklasser Gjennomføringsklasser er et tilbud til ungdom i Vest-Agder som har fullført videregående opplæring i skole uten å ha bestått alle fag. Disse får, så langt mulig, tilbud om lokale repetisjonskurs i de fagene de ikke har bestått, i forkant av eksamen. Tilbudet blir administrert av karrieresenter Lindesnes. Opplæring mot grunnkompetanse 2013 2014 Hverdagslivstrening (HT) 77 86 Arbeidslivstrening (AT) 121 145 Grunnkompetanseløpet (G) 70 39 Totalt 268 270 Ungdom tilmeldt oppfølgingstjenesten Under 17 år 2013 2014 82 58 17 – 18 år 118 120 18 – 19 år 259 236 19 – 20 år 245 238 20 – 21 år 225 187 Antall tilmeldte 929 839 Læringsutbytte Eksamenskarakterer fellesfag Mål • Resultatene i fellesfagene norsk, engelsk og • matematikk på landssnittet. 30 pst. får "bestått meget godt" til fag-/ svenneprøve. Eksamen AlleEksamen elever på studieforberedende utdanningsprogram må opp til eksamen i norsk hovedmål. Matematikk og engelsk er på uttrekksfag. Alle elever på yrkesfag må Alle elever studieforberedende utdanningsprogram oppmå til tverrfaglig eksamen i programfagene. Det opp til eksamen i norsk hovedmål. Matematikk finnes et betydelig antall ulike tverrfaglige eksamener. og engelsk er uttrekksfag. Alle elever på yrkesfag må Resultatene som er gjengitt er de sammeDet som opp til tverrfaglig eksamenher i programfagene. presenteres i skoleporten. finnes et betydelig antall ulike tverrfaglige eksamener. Fag Nasj 2014 13-14 VAF 86 13-14 121 145 Matematikk1P studieforb. 2,5 2,5 Matematikk 1P yrkesfag 3,0 3,1 Matematikk 1T studieforb. 3,5 3,4 Matematikk 2PY - påbygg 2,4 2,4 Matematikk 2P studieforb. 2,7 2,6 Norsk yrkesfag 3,4 3,2 Norsk studieforberedende 3,4 3,2 Engelsk studieforberedende 3,7 3,4 Engelsk yrkesfag 2,8 2,7 Nasj 13-14 VAF 13-14 Kilde: Skoleporten Resultatene som er gjengitt her er de samme som presenteres i skoleporten. Tverrfaglig eksamen yrkesfag – vg2 Fag Eksamenskarakterer Målet om eksamenskarakterer på landssnittet i norsk, engelsk og matematikk ble i 2014 bare nådd i matematikk. Karakterene i engelsk og norsk var under landssnittet. Det samme gjaldt resultatene på tverrfaglig eksamen på yrkesfag. Fag- og svenneprøver Målet om at 30 pst. av fag- og svenneprøver får vurderingen "bestått meget godt" ble innfridd også i 2014. Elenergi 3.8 4.1 Byggteknikk 3,8 3,5 Helsearbeiderfag 4.1 3.8 Industriteknologi 3,8 3,7 Frisør 3,9 3,8 Media og kommunikasjon 4,3 4,0 Kokk- og servitørfag 3.9 3,5 Salg, service og sikkerhet 3.8 4.0 2012 2013 2014 Totalt 41 32 59 Imøtekommet 15 4 10 Kilde: Skoleporten Det var 57 flere lærlinger som avla fagprøve i 2014 enn året før. Dette skyldes at det i 2012 var rekordmange som inngikk lærekontrakt. Det ble i 2014 avlagt 25 kompetanseprøver, og 22 fikk "bestått" og en "bestått meget godt". Tre elever som hadde gjennomført fagopplæring i skole var oppe til fagprøve i 2014. Resultatene var en "bestått", en "bestått meget godt" og en "ikke bestått". Klager på standpunktkarakter Klagetype Tallene gjelder kun klager på standpunktkarakter fra fylkeskommunens skoler. Nemnda behandlet i tillegg klager på eksamenskarakter og klager fra private skoler. Klage på standpunktkarakter Klagebehandlingen er en kvalitetssikring i forhold til skolenes vurderingspraksis, og sikrer at elevenes rettigheter i forhold til sluttvurdering ivaretas. Økningen i antall klager i forhold til 2013 skyldes i hovedsak at enkelte elever klagde på mange fag. Det settes årlig rundt 10 000 standpunktkarakterer i de videregående skolene i VestAgder, og andelen klager er svært lav. Resultater for fag- og svenneprøver Praksiskandidater Lærlinger Sum antall Sum andel 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 Bestått 201 205 474 468 675 673 64 % 62 % Bestått meget godt 125 113 187 242 312 355 30 % 32 % 6% 6% Ikke bestått 18 13 42 50 60 63 Sum Vest-Agder 344 331 703 760 1 047 1 091 Årsberetning 2014 31 Læringsmiljø Mål • 55 pst. av elevene både trives og er motiverte for læring. • 15 pst. årlig reduksjon mobbing. Andel fullført og bestått skoleår VAF 12-13 Nasj. 13-14 VAF 13-14 Motivasjon 3,73 3,72 3,73 Innsats 3,87 3,86 3,89 Mestring 3,86 3,95 3,94 Faglig utfordring 4,27 4,35 4,40 Relevant opplæring 3,50 3,73 3,74 Trivsel 4,29 4,26 4,27 Trygt miljø 3,65 3,83 3,83 Mobbing på skolen 4,87 4,86 4,88 Støtte fra lærerne 3,97 4,04 4,06 Arbeidsro 3,55 3,79 3,86 Medvirkning 3,28 3,37 3,30 Felles regler 3,86 3,86 3,88 Vurdering for læring 3,57 3,59 3,60 Egenvurdering 2,80 2,84 2,84 Skolehelsetjenesten 3,56 3,65 3,76 Elevundersøkelsen Kilde: PULS Trivsel og motivasjon Trivsel 24,24 % Motivasjon LAVHØY Vest-Agder (14 Høst) 45,41 % LAVHØY 15,77 % 8,67 % Elevundersøkelsen gir viktig kunnskap om brukernes, dvs. elevenes, oppfatning av læringsmiljøet i de videregående skolene. Et godt læringsmiljø har stor betydning for elevenes faglige prestasjoner. Elevundersøkelsen ble fra skoleåret 2012-13 flyttet til høstsemesteret, for å gi skolene større mulighet til å følge opp resultatene. Samtidig ble spørsmålene i undersøkelsen endret. Det er derfor kun de to siste årene som sammenliknes. Bak hvert av hovedområdene i tabellen kan det ligge flere spørsmål. 32 Årsberetning 2014 Andelen elever som både trivdes og var motiverte for læring var i 2014 på 45,5 pst. Dette er et halvt prosentpoeng lavere enn i 2013, og under målet på 55 pst. Endringen fra 2013 skyldes i hovedsak at elevene i større grad enn tidligere valgte svaralternativer midt på skalaen. Færre elever oppgav at de ikke trives i det hele tatt, og færre sa at de trives svært godt. Samtidig var det noe flere som sa at de trives godt på skolen. Skolene arbeider med alle områdene i elevundersøkelsen. Mange av dem henger sammen, og tiltak kan gi resultater på flere områder. I det følgende kommenteres et utvalg av områdene. Motivasjon Elevenes motivasjon for skolearbeidet økte ikke i 2014. Spørsmålene bak dette området gjelder elevenes interesse for å lære, hvor godt de liker skolearbeidet, og om de gleder seg til å gå på skolen. Elevene svarte mer positivt på det første spørsmålet enn på de andre. Det er en sammenheng mellom motivasjon og elevfravær, og mellom fravær og manglende gjennomføring. Skolene arbeider systematisk for å forebygge fravær, og følger tett opp på dette området. Alle har rutiner for tidlig kontakt med elev/foresatte dersom eleven ikke selv gir beskjed om fraværet. Relevant opplæring Elevene svarer her på om de synes det de lærer på skolen er viktig, og om de vil få bruk for det senere. Elever som går på yrkesfaglige utdanningsprogram opplever fellesfagene som mer relevante når de er yrkesrettet. I Vest-Agder er undervisningen mest yrkesrettet i bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, og teknikk og industriell produksjon. Den nasjonale satsingen på yrkesretting av fellesfag, FYR, ble videreført i 2014. Tre lærere i Vest-Agder har frikjøpt tid for å utvikle digitale yrkesrettede undervisningsopplegg i norsk, engelsk og naturfag. Høsten 2014 fikk til sammen 25 fellesfaglærere og 15 programfaglærere fra alle yrkesfaglige utdanningsprogram kompetanseheving i yrkesretting. FYR følges opp i 2015. Trygt miljø og mobbing Andelen elever som opplever mobbing er redusert med omlag 15 pst. i forhold til i 2013. Dette er i samsvar med fylkeskommunens mål, men det overordnede målet om at ingen elever skal oppleve mobbing står fast. Skolene har til sammen fattet 22 enkeltvedtak relatert til mobbing. Fylkeskommunens plan for elevenes psykososiale miljø var tema for en samling for skoleledere og elevråd i 2014. Alle skolene har satt i gang et arbeid for å revidere egen plan, og elevene er sterkt involvert i dette arbeidet. Lærlingundersøkelsen Medvirkning Dette området er satt sammen av spørsmål om elevenes innflytelse på læringsarbeidet og læringsmiljøet, og deltakelse i elevråd og annet tillitsvalgtarbeid. Undervisningsevaluering, der elevene vurderer undervisningen, er innarbeidet ved alle skolene, og resultatene følges opp av en samtale mellom læreren og klassen. Elevombudet har i 2014 arbeidet systematisk med kompetanseutvikling for elevrådene, og fylkeskommunen har videreført samarbeidet med Elevorganisasjonen. Alle skolene har skoleutvalg og skolemiljøutvalg, men aktiviteten varierer. De fleste skolene inkluderer elevrådet i drøftingen av sentrale temaer, som f.eks. fylkeskommunens mål på de fire styringsområdene og plan for elevenes psykososiale miljø. Arbeidsro og felles regler Skolene har arbeidet systematisk med klasseledelse for å skape et miljø som fremmer læring. Flere skoler har utarbeidet en egen "standard" som er hengt opp i alle klasserom og verksteder. Faste, planlagte besøk i klasserom og verksted, der rektor eller avdelingsleder observerer undervisningen, er også en del av skolenes kvalitetssystem. I 2014 var klasseledelse et sentralt tema for besøkene. Kollegabesøk, der lærere observerer hverandre, og har dialog rundt utvikling av praksis, har også vært praktisert ved flere skoler. Vurdering for læring og egenvurdering God underveisvurdering er sentralt for elevenes læring, og det har vært arbeidet systematisk med vurdering for læring og egenvurdering i Vest-Agderskolen. Alle skolene oppgir at over halvparten av lærerne gir systematisk tilbake- og fremovermelding til elevene. Elevundersøkelsen viser en svak bedring fra 2013, men resultatene bør bli betydelig bedre, spesielt for egenvurdering. Minoritetsspråklige elever, antall og andel Region 12-13 13-14 14-15 Kristiansand 648 80 % 668 78 % 789 76 % Mandal og Lister 160 20 % 184 22 %. 251 24 % Sum 808 852 1 040 Kilde: PULS Minoritetsspråklige elever Fylkeskommunen startet i 2014 et arbeid for å sikre at elever med minoritetsspråklig bakgrunn og kort botid i Norge får et kvalitativt godt tilbud ved alle de videregående skolene. Disse elevene har behov for systematisk oppfølging om alle skal gjennomføre og bestå videregående opplæring. Arbeidsgruppen vil legge fram sitt forslag til tiltak før sommeren 2015. VAF 2013 Nasj. 2014 VAF 2014 Fornøyd med opplæringen 4,13 4,18 4,24 Faglig utfordring 3,88 3,89 3,94 Medvirkning 3,59 3,55 3,59 Tilbakemelding 4,04 3,95 3,96 Planlagte samtaler 3,99 4,07 4,00 Trivsel og inkludering 4,45 4,45 4,49 Mobbing og samarbeidsproblemer 4,57 4,61 4,64 Innsats og mestring 4,26 4,26 4,31 Skolen som forberedelse til opplæring i arbeidslivet 3,33 3,44 3,40 Lærebedriftens evne til å skape motivasjon 4,37 4,30 4,36 Dokumentasjon 2,75 2,78 2,82 Mål- og planfokus 3,68 3,66 3,67 Utstyr og hjelpemidler 4,29 4,26 4,25 Muligheter for læring og utvikling 3,37 3,40 3,35 HMS 4,02 4,03 4,00 Opplæringskontor 3,66 3,88 3,81 Fag-/svenneprøven 3,69 3,45 3,51 Muligheter med fag-/ svennebrev 3,71 3,72 3,63 Læringsmiljø i lærebedriftene Lærlingundersøkelsen ble gjennomført i slutten av 2014. Svarprosenten var rekordhøy, med hele 76 pst. Resultatene for Vest-Agder er ganske like de nasjonale tallene, og utviklingen fra forrige undersøkelse er positiv på de aller fleste områdene. Lærlingene trives generelt godt på lærestedet og er fornøyde med opplæringen de får. Motivasjonen for faget er høy, og mobbing forekommer sjeldent. 21 lærlinger opplevde mobbing hver måned eller oftere i 2014, omlag. 20 pst færre enn ved forrige undersøkelse. Nulltoleranse for mobbing gjelder også i lærebedriftene, og det må tas tak i dette. Lærlingenes muligheter for medvirkning i opplæringen, mål- og planfokus og muligheter for læring og utvikling kan bli enda bedre. Dette er områder det arbeides videre med. En analyse av svarene avdekker betydelige forskjeller mellom ulike opplæringskontor og bransjer. Resultatene fra undersøkelsen, og tiltak for forbedring, blir drøftet med alle opplæringskontorene i årlige samarbeidssamtaler. Årsberetning 2014 33 Ledelse og kompetanse Mål Skolene i Vest-Agder fylkeskommune kjennetegnes av • undervisning basert på forskning og erfaring • sterkt pedagogisk lederskap • felles refleksjon og erfaringsdeling Ledelse Vest-Agderskolen har holdt fast ved det overordnede målet om 77 pst. gjennomføring, og målene for de fire styringsområdene også i 2014. Målene er drøftet med ledergruppen, de tillitsvalgte og lærerne ved alle skolene. Ved åtte av skolene har også elevrådet deltatt i drøftingen. Årshjulet for styringsdialogen med skolene er godt etablert. Dialogen bidrar til god kontakt mellom skole og skoleeier, og felles forståelse for mål og satsinger. Det er satt i gang et arbeid for å samkjøre dette årshjulet med andre aktivitetsårshjul i sektoren. Rektormøtene er en arena der rektorene kan drøfte aktuelle problemstillinger, og dele kunnskap og erfaringer. I 2014 har rektormøtene i større grad enn tidligere vært organisert med tanke på å fremme den enkelte skolens utvikling, og bidra til økt måloppnåelse. Driftsutviklingssamtalen er en viktig milepæl for skolene, og gir anledning til fordypning i skolens arbeid, mål og resultater. I årsrapporten gir skolene tilbakemelding på hvor nyttig de mener rektormøtene og driftsutviklingssamtalene er på en skala fra 1 til 5. 34 Årsberetning 2014 Opplevd nytte, gjennomsnitt 2012 2013 2014 Rektormøter 4,2 4,6 4,8 DU-samtaler 4,1 4,7 3,9 Arbeidet for å bedre elevenes gjennomføring og læringsutbytte har de siste årene vært forankret i norsk og internasjonal forskning. I 2014 ble "Hattie topp 10" et begrep blant lederne i Vest-Agderskolen. John Hattie har samlet resultater fra forskning gjennom 25 år på hva som påvirker læring. Bak undersøkelsene ligger svar fra til sammen 83 millioner elever, og de ulike faktorene er rangert etter hva som har størst sannsynlighet for å gi god læring. I 2014 har utdanningssektoren i Vest-Agder fylkeskommune hatt fokus på Human Recource Management (HRM). Rektorene deltok på en ukes seminar der dette var tema, og arbeidet ble fulgt opp på rektormøtene. Formålet var å gi lederne kunnskap og forståelse for hvordan de kan implementere endring og oppnå resultater gjennom sine medarbeidere, bl.a. ved å skape gode relasjoner og fremme indre motivasjon. Det ble tilsatt tre nye rektorer i Vest-Agderskolen i 2014, og en rektor byttet skole. De nye rektorene har fått tett oppfølging og støtte for å komme inn i arbeidet. Mange av lærerne i Vest-Agderskolen ble tatt ut i streik ved skolestart, og skolene gjorde en stor innsats for å sikre at elevene fikk kompensert for den opplæringen de mistet under streiken. Kompetanse 14 skoleledere fra Vest-Agder fylkeskommune begynte på den nasjonale rektorutdanningen høsten 2014. Deltakerne kom fra 6 skoler, og studiet vil gi et betydelig kompetanseløft for skolene. En del av de tidligere deltakerne fullførte sin mastergrad i 2014, og har gjennom sitt forsknings- og skrivearbeid bidratt til ny kunnskap i Vest-Agderskolen. 23 lærere avsluttet studier i den nasjonale videreutdanningsordningen våren 2014, og tok til sammen 365 studiepoeng. Alle skolene som har hatt lærere i videreutdanning rapporterer om økt undervisningskvalitet. Ved fire skoler har lærere fått undervisningskompetanse, og underviser i nye fag. Høsten 2014 begynte 28 nye lærere på videreutdanning, og av dem valgte hele 13 å studere matematikk, to på masternivå. To lærere tar pedagogikk på masternivå. "Andre fag" omfatter skoleåret 2014-15 geografi, norsk, vurdering, karriereveiledning og rådgiving. Fra høsten 2014 kan lærere som deltar i videreutdanningsordningen velge mellom å få fri en andel av stillingen for å studere, eller å arbeide full tid og få stipend. Åtte av lærerne valgte stipendordning. Antall lærere i videreutdanning Fag 2012-13 2013-14 2014-15 Realfag 4 1 16 Pedagogikk, spes.ped 9 13 4 Andre fag 3 10 8 Sum 16 24 28 For å styrke skolenes arbeid for økt måloppnåelse, søkte fylkeskommunen i 2014 om å få delta i et nasjonalt program for ekstern skolevurdering. Bare to søknader ble godkjent, og Vest-Agders var en av dem. Tre vurdererteam er etablert, et fra hver av de tre inntaksregionene. Opplæring av vurdererne startet høsten 2014, og fortsetter i 2015. To skoleledere fra Vest-Agder har vært engasjert av Utdanningsdirektoratet som veiledere i det nasjonale veilederkorpset, der skoler fra hele landet blir vurdert, og får systematisk veiledning på sine utviklingsområder. Disse veilederne bidrar nå med sin kompetanse i opplæringen av de lokale vurdererne. Vest-Agder fylkeskommune hadde i 2014 fagforum for alle ni yrkesfaglige utdanningsprogram, idrettsfag, og musikk, dans, drama. Det var også fagforum for alle fellesfag, og for programfagene naturfag/biologi, økonomifag, religion og etikk, samfunnsfagene, fremmedspråk og teknologi- og forskningslære. De to siste ble etablert i 2014. I tillegg var det fagforum på tvers av fag for skolebibliotek og spesialundervisning. Alle gjennomførte minst en fagdag med aktuelle og relevante tema. Fylkeskommunen koordinerer etterutdanning for rådgivere i grunnskolen og videregående opplæring. Det er etablert en fast rutine for rådgiversamlinger med temaer som er aktuelle i årshjulet. Det ble i 2014 gjennomført en rekke instruktørkurs i samarbeid med opplæringskontorene. Målet med kursene er å gjøre instruktørene trygge på læreplanbruk og på deres rolle som veileder/instruktør for lærlingene i Vest-Agder. Kursene ble finansiert og kvalitetssikret av fylkeskommunen. For lærebedrifter som ikke er tilsluttet et opplæringskontor arrangerte fylkeskommunen egne instruktørkurs. Våren 2014 ble det arrangert en to-dagers samling for alle opplæringskontor, yrkesopplæringsnemnder, politikere og ansatte i fagopplæringssystemet, der temaet var Kunnskapsløftet og veien videre for fagopplæringen på Agder. Tangentalenter 2013 Årsberetning 2014 35 Skoleoversikt Utdanningsprogram • • • • • Maritime fag Elektrofag Teknikk og ind. produksjon Bygg- og anleggsfag Helsefag Fagskolen i Kristiansand 344 studenter, 25 årsverk Fagskolen i Kristiansand drives av Vest- Agder fylkes kommune, og er lokalisert på Kvadraturen skolesenter. Fagskoleutdanningene er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og som har et omfang tilsvarende minimum et halvt og maksimum to hele studieår. Fagskolen har sin styrke i at utdanningstilbudet drives og utvikles i samarbeid med arbeidslivet. Antall søkere og studenter Fagskolen i Kristiansand hadde per 1.10.14 344 studenter, en økning på 9,2 pst. fra året før. Det var 252 studenter på tekniske fag, 62 studenter på maritime fag og 30 studenter på helsefag. Nesten hele økningen i antall studenter var på Helsefag. Studenter per 01.10. Venteliste per 21.6. 2013 2014 2013 2014 Tekniske fag 115 119 6 17 Tekniske fag deltid 131 133 7 31 Maritime fag 61 62 16 23 Helsefag 4 30 0 0 Kilde: Vigo Det har de siste årene vært en jevn økning i søkningen. Ventelisten har vært størst på heltidsstudiet i byggfag og maritime fag, og på deltidsstudiene. Søkerne til fagskolen har en gjennomsnittsalder på 26 år, og omlag 80 pst. av søkerne kommer fra Agderfylkene. Mens en typisk søker til deltidsstudiene er litt over 30 år og kommer fra Agder, så er en typisk søker til heltidsstudiene 25 år og sannsynligvis fra Agder. Særlig maritime fag har god søkning fra hele landet. Gj.snitt alder (år) Tekniske fag 25,4 Søkere pr fylke høst 2014 VestAgder AustAgder Utenfor Agder 43 % 42 % 15 % Tekniske fag deltid 28,3 88 % 9% 3% Maritime fag 22,3 24 % 6% 70 % Helsefag 40,0 90 % 10 % - Kilde: Vigo 36 Årsberetning 2014 Den gode søkningen til fagskolen medført ikke automatisk en økning i antall studenter. Med etterskuddsvis stykkprisfinansiering, hvor tilskuddet baseres på historiske studenttall, må fylkeskommunen mellomfinansiere nye studier i 1,5 år før det foreligger statlige finansiering. Studentenes gjennomføring og trivsel Fagskolen har de siste to årene hatt en nokså stabil gjennomføringsgrad på 75 pst., som er relativt høyt for tertiær utdanning. Over 80 pst. av studentene melder at de trives godt eller meget godt på skolen. 2013 2014 Gjennomføring 75,7 pst. 74,4 pst. Trivsel 82,7 pst. 81,7 pst. Kilde: Extens og spørreundersøkelse NOU 14:2014 Fagskolen – et attraktivt utdanningsvalg I desember la Fagskoleutvalget frem forslag til en helhetlig fagskolepolitikk med 49 tiltak. Tiltakene har til hensikt å bidra til å høste ut et stort uforløst potensial, slik at det om noen år er langt flere fagskolestudenter. Fagskolesektorens utfordringer gjelder områder som statlig styring, finansiering og plassering i tertiært utdanningssystem, arbeidslivets påvirkning og eierskap, og utdanningens kvalitet og status. Fagskole på Agder I 2013 ble det tatt initiativ til et tettere samarbeid med Sørlandets Fagskole i Grimstad. Gjennom utvalget Felles Fagskole Agder utarbeides det en rapport som beskriver muligheter for videre samarbeid om fagskoleutdanning mellom fylkeskommunene. Fagskolene i Aust- Agder og Vest- Agder samarbeider om høringssvar til NOUen. Sett i lys av fagskoleutvalgets forslag synes et mer formalisert samarbeid mellom Fagskolene på Agder viktigere enn før. Utdanningsprogram • • • Studiespesialisering Helse- og oppvekstfag Elektrofag • • Teknikk og industriell produksjon Fagskole innen maritime fag, tekniske fag og helsefag Karriere Vest-Agder Karriere Lindesnes (Audnedal, Lindesnes, Mandal, Marnardal, Åseral): 2 årsverk. Karriere Kristiansand (Vennesla, Kristiansand, Søgne, Songdalen): 3,5 årsverk. Veiledning Karriereveiledning er en samtale mellom søker og profesjonell veileder om karriererelaterte spørsmål og utfordringer. Hensikten med karriereveiledning er å bidra til å utvikle veisøkers jobbidentitet gjennom aktiviteter som gir økt selvinnsikt og kunnskap om muligheter. Formålet er at veisøker skal gjøre hensiktsmessige valg i overgangsfaser i livet. Rundt 300 personer hadde sin første kontakt/ veiledning med Karriere Lindesnes i 2014. I tillegg ble samarbeid med personer fra tidligere år videreført. Innbyggere fra alle fem kommunene tar kontakt, og senteret møter personer i hjemkommunen eller på vårt kontor. Vi bruker flere ulike verktøy og metoder i denne prosessen, og man har forsøkt å effektivisere ved å bruke telefon/e-post så mye som mulig. Likevel er det stort sett 3 ukers ventetid på ledig time hos veileder. Voksenopplæring Antall søkere til voksenopplæring gikk ned, mens andelen søkere med minoritetsspråklig bakgrunn økte. I 2014 søkte 286 personer om opplæring. Av disse fikk 46 innvilget voksenrett. Flere voksne har liten arbeidserfaring, og behov for mer omfattende skoleløp. Dette er krevende å få til innenfor flere av utdanningsprogrammene. Et tettere samarbeid med ordinær videregående skole bør vurderes for å kunne gi tilbud for voksne innenfor alle utdanningsprogrammene. Karriere Lister (Lyngdal, Farsund, Kvinesdal, Flekkefjord, Hægebostad, Sirdal): 2 årsverk. Karriere Lister flyttet fra Lister videregående skole studiested Eilert Sundt, til lokaler i Lygna Næringshage i Lyngdal i august 2014, og er samlokalisert med Lister Opplæringskontor, Lister Kompetanse og Lister Nyskapning. Henvendelser 2014 Kr.sand Lindesnes Lister Veiledninger 1 351 629 397 E-post 2 572 887 630 Telefoner 1 820 508 1 126 Karriere Lindesnes ligner en landhandel med et velassortert utvalg av opplæringstilbud. Arbeidet krever faglig kunnskap knyttet til lokalt arbeidsmarked og relevante bestemmelser i lovverket. Noen brukere får formalisert sin uformelle kompetanse gjennom realkompetansevurdering, mens andre har behov for full opplæring. Vi tilbyr opplæring i de fleste programområder, delvis i samarbeid med næringslivet. Antall voksne med minoritetsspråklig bakgrunn øker. Dette skaper nye utfordringer og krever større ressurser. Karriere Lister har stabile søknadstall til voksenopplæring, men en økende grad av minoritetsspråklige. Senteret har hatt 12 personer til realkompetansevurdering. Kristiansand Voksenrett Deltakere i voksenopplæring 2014 Lindesnes Uten rett Voksenrett Lister Uten rett Voksenrett Uten rett Ant. pers. Ant. fag Ant. pers. Ant. fag Ant. pers. Ant. fag Ant. pers. Ant. fag Ant. pers. Ant. fag Ant. pers. Ant. Fag Studiekompetanse (6 fag) 45 124 67 127 18 95 72 197 30 98 66 202 Fag- og yrkes-utdanning 24 138 12 62 46 129 354 17 68 32 105 Realkompetanse-vurdering 12 38 7 24 11 24 57 8 24 4 12 23 Årsberetning 2014 37 Utdanningsprogram • • • • Studiespesialisering Idrettsfag Helse- og oppvekstfag Service og samferdsel KKG: Kunnskap, Kultur og Glede Kristiansand katedralskole Gimle Rektor: Knut Aasen, 1372 elever, 185 ansatte KKG er en stor kombinert videregående skole. Vi ser det som svært viktig å binde elever og ansatte sammen på tvers av utdanningsprogram. Kulturelle og faglige arrangementer som bidrar til dette, har derfor vært prioritert også i 2014. Nytt av året er at KKG har innledet et tett samarbeid med Kilden Dialog. Sammen planlegger vi årlige oppsetninger med skolens elever i Kilden, der elever med ulike forutsetninger og talent skal bidra sammen. Dette er et konsept skolen både har tradisjon for og god erfaring med, som en viktig arena for utvikling og inkludering. i redusert fravær, særlig i Vg3, og det kan trolig forklare den økte andel elever som fikk fullført og bestått våren 2014. Tilbudet om en egen klasse innen studiespesialiserende utdanningsprogram for elever med kort botid i Norge, er videreført i 2014. Elevene velger programfag sammen med alle de andre gruppene på skolen. Idrettsfag er et populært tilbud ved KKG. Skolen har en modell for å kunne tilby de største idrettstalentene på Agder et utvidet toppidrettstilbud. Dette tilbudet gir muligheter for å kombinere toppidrett og gode skoleprestasjoner. Tilbudet er basert på individuell tilpasning og startet høsten 2014. Nytt av året er også opprettelse av programfag i musikk, dans og drama. Dette kan velges av Vg3- elever på studiespesialisering, og tilfører en viktig ressurs for utvikling og gjennomføring av forestillingene i Kilden. Det legges også til rette for at elever som ikke velger dette som fag, kan delta i oppsetningene. Elevundersøkelsen KKG samarbeider med grunnskolene i området angående matematikk og fremmedspråk. I matematikk kan elever på ungdomstrinnet ta matematikk på videregående trinn. I språkfagene har samarbeidet vært på lærernivå ved at KKG har stilt fremmedspråklærere til disposisjon for ungdomstrinnet. Resultatene fra elevundersøkelsen viser at elevene liker seg på KKG, og svært få slutter i løpet av året. Det forekommer lite mobbing, og elevene gir uttrykk for å ha det fint sammen med sine medelever og lærere. Alle elever rapporterer at de har en eller flere de er sammen med på skolen. Lærerne uttrykker stor motivasjon for å utvikle seg faglig og metodisk. De deltar i ulike utviklingsprosjekter, på "Pedagogisk forum" og fagmøter som arrangeres gjennom året. De innhenter tilbakemelding på undervisningen fra sine elever gjennom en standardisert undervisningsevaluering, og drøfter ulike sider ved undervisningen med elevene, og med avdelingsleder i forbindelse med klasseromsobservasjon og medarbeidersamtaler. Skolen har de siste årene arbeidet systematisk for å redusere elevenes fravær. Timefraværet for enkelte elever gjorde at de gikk glipp av verdifull undervisning. Dette førte til redusert læringsutbytte, og for noen ble konsekvensen at de ikke fikk standpunktkarakter i faget, og dermed fikk de ikke vitnemål. Arbeidet er videreført i 2014, og har resultert 38 Årsberetning 2014 KKG 3,75 3,96 4,48 3,60 4,32 3,84 4,91 4,09 4,07 3,26 3,82 3,55 2,72 Motivasjon Mestring Faglig utfordring Relevant opplæring Trivsel Trygt miljø Mobbing på skolen Støtte fra lærerne Arbeidsro Medvirkning Felles regler Vurdering for læring Egenvurdering VAF 3,73 3,94 4,40 3,74 4,27 3,83 4,88 4,06 3,86 3,30 3,88 3,60 2,84 Nasj. 3,72 3,95 4,35 3,73 4,26 3,83 4,86 4,04 3,79 3,37 3,86 3,59 2,84 Kilde: PULS Andel fullført og bestått 2011-12 86,2 % 2012-13 86,4 % 2013-14 89,3 % Kilde: PULS Eksamenskarakterer Matematikk 1P yrkesfag Matematikk 1T stud.forb Norsk hovedmål stud.forb. Norsk yrkesfag Engelsk stud.forb Matematikk programfag R2 Treningslære 2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Salg, service og sikkerhet Kilde: Skoleporten KKG 3,5 3,3 3,3 3,8 4,3 3,6 3,8 4,2 VAF 3,1 3,4 3,2 3,2 3,4 3,5 3,5 4,3 Nasj. 3,0 3,5 3,4 3,4 3,7 3,5 3,3 4,1 3,7 4,0 3,8 Utdanningsprogram • • • • • Studiespesialisering Helse- og oppvekstfag Elektrofag Teknikk og ind. produksjon. Fagskole innen maritime fag, tekniske fag og helsefag Kvadraturen skolesenter Rektor: Morten Torkelsen, 1030 elever, 330 studenter (Fagskolen), 200 lærere Kvadraturen skolesenter består av en kombinert videregående skole og en fagskole. I tillegg til ordinære løp har skolesenteret tilbud i hverdagslivstrening og arbeidslivstrening. Skolesenteret har også ansvaret for undervisningen i Kristiansand fengsel. Kollegiet har til sammen en bred kompetanse og skaper et spennende og utviklende arbeidsmiljø. Skolens visjon, Her er - og blir du noe, uttrykker vårt mål om å være en skole for alle, der hver enkelt kan utvikle seg på en positiv måte i et inkluderende miljø. Kvadraturen skolesenter kjennetegnes ved et positivt miljø og utviklende mangfold for våre ansatte, studenter og elever. I senere år har vurdering hatt et særskilt fokus i videregående opplæring, under overskriften Vurdering for læring. Resultatet av dette arbeidet vises i elevenes tilbakemelding til skolen. Antall elever som fullfører og består har imidlertid stagnert, til tross for at elevene svarer mer positivt enn tidligere år på relevant opplæring, trivsel og trygt miljø. Her har vi en langsiktig satsing for å bedre disse tallene I skoleåret 2014-2015 har vi tydelig fokus på kollegabesøk, klasseledelse, fagsamarbeid og tilpasset opplæring. Systematisk lærersamarbeid innen fag og team, og godt samarbeid mellom ledelse og lærer skal gi økt kompetanse. Forventningen er at skolen på den måten vil oppnå høyere kvalitet i det som leveres, og at opplæringen da vil bli bredere og enda bedre tilpasset den enkelte elev. Skolens TAF-tilbud knytter sammen yrkesfaglig og studiespesialiserende utdanning. Dette gir en bredere kompetanse, som vi mener er viktig for næringslivet, samtidig som det støtter opp under den sentrale satsingen på yrkesfag. Elevundersøkelsen KVA 3,80 3,89 4,38 3,93 4,23 3,86 4,88 4,06 3,74 3,28 3,93 3,70 2,92 Motivasjon Mestring Faglig utfordring Relevant opplæring Trivsel Trygt miljø Mobbing på skolen Støtte fra lærerne Arbeidsro Medvirkning Felles regler Vurdering for læring Egenvurdering VAF 3,73 3,94 4,40 3,74 4,27 3,83 4,88 4,06 3,86 3,30 3,88 3,60 2,84 Nasj. 3,72 3,95 4,35 3,73 4,26 3,83 4,86 4,04 3,79 3,37 3,8 3,59 2,84 Kilde: PULS Andel fullført og bestått 2011-12 74,4 % 2012-13 71,9 % 2013-14 71,4 % Kilde: PULS Eksamenskarakterer Matematikk 1P yrkesfag Matematikk 1T yrkesfag Matematikk 1T stud.forb Matematikk 2P stud.forb. Matematikk 2PY påbygg Norsk hovedmål stud.forb. Norsk yrkesfag Engelsk yrkesfag Elenergi Helsearbeiderfag Industriteknologi KVA 3,4 3,3 3,4 2,2 2,4 3,0 2,9 2,9 4,2 4,2 4,0 VAF 3,1 3,1 3,4 2,6 2,4 3,2 3,2 2,7 4,1 3,8 3,7 Nasj. 3,0 3,0 3,5 2,7 2,4 3,4 3,4 2,8 3,8 4,1 3,8 Kilde: Skoleporten Kvadraturen skolesenter har et engasjement i planlegging og gjennomføring av sommerskole og eksamensforberedende kurs for elever som har strøket i ett eller flere fag. Dette er et tilbud som har gitt gode resultater og som medfører at andel elever som har fullført og bestått i løpet av sommeren og høsten har økt. Årsberetning 2014 39 Utdanningsprogram • • • Design og håndverk Bygg- og anleggsteknikk Medier og kommunikasjon • • • Restaurant- og matfag Studiespesialisering Studiespesialisering med formgivingsfag Tangen videregående skole Elevundersøkelsen viser at elevene trives på Tangen. De er svært fornøyde med den faglige oppfølgingen de får, og med de gode relasjonene elevene imellom, og mellom elev og lærer. På tross av svake inngangskarakterer og læreforutsetninger på flere av programområdene, lykkes skolen med god progresjon i studieforløpet. Elevenes utgangskarakterer er bedre enn karakterene de kom inn med. Det tyder på at vi gjør mye riktig, og at vi møter elevene på riktig sted. Kontaktlærere og avdelingsleder jobber nært sammen med skolens avdeling for elevtjenester, slik at den enkelte elev får god og helhetlig oppfølging. I tillegg er det et utstrakt samarbeid med bransje, opplæringskontor og andre eksterne aktører for å bevisstgjøre elevene på arbeidstakerperspektivet i yrkesopplæringsløpet. Vi fortsetter arbeidet med å implementere "Tangenstandard for god undervisning", som er en presisering av ønsket undervisningspraksis. Det er i klasserommet det viktigste arbeidet foregår, og det er klasserommet vårt utviklingsarbeid har vært rettet mot. God klasseledelse og god undervisning gir god mestring, fører til større læringsutbytte og høyere gjennomføring. Kollegaveiledningen som vi startet med i 2012-13, ble i 2013-14 gjennomført på flere avdelinger og med flere deltakere enn året før. Veiledning av hverandre i klasserommet er en god måte å drive skoleutvikling på, og vi fortsetter med kollegaveiledningen i 2014-15. Det samme gjelder yrkesretting av fellesfag og arbeidet med en felles vurderingspraksis. Erfaringene med periodisering av fellesfag har vært så gode at vi skoleåret 2014-15 har valgt å periodisere all matematikk, naturfag, engelsk og norsk på de yrkesfaglige programområdene. Det betyr at elevene får dobbelt så mange timer i disse fagene over en kortere periode. Faglærerne får færre elever å forholde seg til, og det blir enklere å tilrettelegge undervisningen og å følge opp enkeltelever psykososialt og pedagogisk. I tillegg settes det inn ekstra lærer i disse klassene for å øke læringsutbyttet. Resultatene så langt med periodisering er at flere elever får bestått karakter, og karaktersnittet er høyere i klassene som periodiserer, både i standpunkt og på eksamen. Rektor: Eva Berg, 876 elever, 112 lærere Fortsatt er matematikk faget med høyest strykprosent. Derfor er vi særlig oppmerksomme på å følge karakterutviklingen i matematikk, og setter inn ekstra ressurser der det trengs. Nytt høsten 2014 er leksehjelp i alle fellesfag tirsdag og torsdag. Også i kroppsøving har et økende antall elever manglet karakter på grunn av høyt fravær. Derfor er det på noen programområder satt i gang et differensieringsprosjekt for å øke gjennomføringen. Prosjektet har så langt vært en suksess, og langt flere elever deltar og får bestått karakter i kroppsøving. Elevundersøkelsen VAF 3,73 3,94 4,40 3,74 4,27 3,83 4,88 4,06 3,86 3,30 3,88 3,60 2,84 Nasj. 3,72 3,95 4,35 3,73 4,26 3,83 4,86 4,04 3,79 3,37 3,87 3,59 2,84 Kilde: PULS Andel fullført og bestått 2011-12 74,0 % 2012-13 74,9 % 2013-14 73,1 % Kilde: PULS Eksamenskarakterer Norsk yrkesfag Norsk hovedmål Matematikk 1P yrkesfag Matematikk 2P stud.forb. Matematikk 2PY Engelsk yrkesfag Engelsk stud.forb. Byggteknikk Frisør Medier og kommunikasjon Kokk- og servitørfag Kilde: Skoleporten 40 Årsberetning 2014 TAN 3,71 3,89 4,26 3,73 4,30 3,81 4,85 4,02 3,69 3,17 4,06 3,65 2,85 Motivasjon Mestring Faglig utfordring Relevant opplæring Trivsel Trygt miljø Mobbing på skolen Støtte fra lærerne Arbeidsro Medvirkning Felles regler Vurdering for læring Egenvurdering TAN 2,8 2,7 3,1 1,7 2,9 2,6 3,1 3,6 3,7 4,2 3,4 V-A 3,2 3,2 3,1 2,6 2,4 2,7 3,4 3,5 3,8 4,0 3,5 Nasj. 3,4 3,4 3,0 2,7 2,4 2,8 3,7 3,8 3,9 4,3 3,9 Utdanningsprogram • • Studiespesialisering Musikk, dans, drama Vågsbygd videregående skole "Vi trives fordi vi lærer" sa en elevrådsleder da han presenterte skolen for 10. klassinger. Denne påstanden bekreftes i undervisningsevalueringer og høstens elevundersøkelse. Denne undersøkelsen viser at elevene trives på skolen, de får faglige utfordringer og gir uttrykk for at de får god støtte fra lærerne. Undersøkelsen viser også at skolen skårer bedre på vurdering enn tidligere år. Skolens rutiner for tilbakemeldinger, egenvurderinger, fagsamtaler og samtaler med kontaktlærer har hatt en virkning. Et forsøk på mer systematisk samarbeid og erfaringsutveksling mellom lærerne gir også felles forståelse for kriteriene i vurderingsarbeidet. Skolen leverer gode faglige resultater. Elevene har hatt inntakspoeng over gjennomsnittet, og eksamensresultatet gjenspeiler dette. Vi har et forbedret resultat i norsk hovedmål. Engelsk på Vg1, teoretisk matematikk på Vg1 og programfaget sosialkunnskap har meget gode eksamensresultater. Elever som var oppe til eksamen i spansk fordypning, Vg3, hadde 5,33 i gjennomsnitt. Det kan skyldes at vi har arbeidet mer systematisk med grunnleggende ferdigheter i skriving og lesing. Skolen har en stor andel elever som fullfører og består. Vi har klare rutiner for oppfølging av elever som står i fare for å stryke eller mangler vurdering i et fag. De følges opp med flere samtaler og eventuelt litt ekstra undervisning. Vi har også valgt å gi kontaktlærerne økt ressurs slik at enkeltelever kan følges opp tettere, blant annet med ukentlige samtaler, og hjelp til å få struktur på sitt eget arbeid. Vi har flere aktiviteter for å gjøre elevene kjent med hverandre på tvers av klasser og studieretning. I flere midttimer tilbyr vi yoga, zumba og ballturneringer. Vi arrangerer politisk kvarter der elever presenterer statsbudsjett og aktuelle politiske saker, og vi fortsetter med filosofisk kafé der elever inviteres til samtale og refleksjon om eksistensielle emner. Vågsbygd videregående skole har alltid arbeidet for å holde et høyt læringstrykk. Vi legger fortsatt vekt på klasseledelse, felles forståelse av god klasseromsundervisning og studieteknikk. I år har vi arbeidet mer med tilpasset undervisning. Et av tiltakene våre kalles «leksesuppe». Hver onsdag får elevene tilbud om et enkelt måltid mat og veiledning av lærere i språkfag og realfag. 50-60 elever møtes i kantina. Dette tiltaket fremmer kunnskap, trivsel og Rektor: Åse Lill Kimestad, 636 elever, 84 lærere samarbeid. Det benyttes av elever uavhengig av hvilket faglig nivå de er på. Vi har også tatt ansvar for at flinke elever fra ungdomsskolen skal få tilbud om matematikk på videregående nivå. I år har 15 elever fra Fiskå og Lindebøskauen fått undervisning i teoretisk matematikk for Vg1. Elevundersøkelsen VÅG 3,77 4,03 4,46 3,70 4,40 3,98 4,92 4,12 3,89 3,37 3,93 3,64 2,98 Motivasjon Mestring Faglig utfordring Relevant opplæring Trivsel Trygt miljø Mobbing på skolen Støtte fra lærerne Arbeidsro Medvirkning Felles regler Vurdering for læring Egenvurdering VAF 3,73 3,94 4,40 3,74 4,27 3,83 4,88 4,06 3,86 3,30 3,88 3,60 2,84 Nasj. 3,72 3,95 4,35 3,73 4,26 3,83 4,86 4,04 3,79 3,37 3,86 3,59 2,84 Kilde: PULS Andel fullført og bestått 2011-12 88,4 % 2012-13 91,6 % 2013-14 90,7 % Kilde: PULS Eksamenskarakterer Norsk hovedmål Matematikk 1P Matematikk 2P Matematikk 1T Engelsk stud.forb. Internasjonal engelsk Sosialkunnskap Matematikk R2 VÅG 3,5 2,6 3,0 4,3 3,9 3,1 4,2 3,7 V-A 3,2 2,5 2,6 3,4 3,4 2,8 3,8 3,5 Nasj. 3,4 2,5 2,7 3,5 3,7 3,2 3,4 3,5 Kilde: Skoleporten Årsberetning 2014 41 Utdanningsprogram • • • Design og håndverk Bygg- og anleggsteknikk Medier og kommunikasjon • • • Restaurant- og matfag Studiespesialisering Studiespesialisering med formgivingsfag Vennesla videregående skole Rektor: Thorkild Haus, 525 elever, 67 lærere På Vennesla videregående skole fokuserer vi sterkt på elevenes trivsel. Vi har et uhøytidelig og inkluderende miljø der alle blir sett. Dette bidrar etter vår mening til et godt læringsmiljø. dårligere skår på karakterutvikling og fravær. Vi har flere som fullfører, men som ikke består eller mangler vurdering. Her har vi ulike tiltak, blant annet er vi med på forsøket med NAV i skole. Skolen har de siste årene hatt stort fokus på å jobbe aktivt for å få mer arbeidsro i timene. Elevundersøkelsen viser at dette nå er innarbeidet som god praksis hos oss. I tillegg til å arbeide hardt med oppfølgingen av svake elever, har vi også økt fokuset på å gi utfordringer til faglig sterke elever. Skolen har nedsatt en gruppe som skal komme opp med ulike tiltak for å gjøre studiespesialisering mer spennende og faglig utfordrende. Tiltakene skal være på plass høsten 2015. Inntaksområdet vårt har levekårsindekser som ligger godt under gjennomsnittet for Vest-Agder, og landet for øvrig. Spesielt når det gjelder foreldrenes utdanningsnivå, skårer vår elevgruppe lavt. Forskning slår fast at dette har betydning for elevenes skoleresultater. For å utjevne dette har vi et særlig fokus på samarbeide med alle foreldre, og på å øke elevenes motivasjon for læring, læringstrykk og trivsel på skolen. Et viktig grep skolen har gjort over tid er satsingen på vurdering for læring. Sentrale elementer her er å bryte ned målene i læreplanene til mer gjenkjennbare faglige mål, som går under betegnelsen “kjennetegn på måloppnåelse”. Disse kjennetegnene blir så i sin tur brukt aktivt i forhold til å gi elevene konkrete råd om hva de bør jobbe ekstra med i tiden som kommer (framovermeldinger). Denne satsingen ser vi nå begynner å bære frukter. Kjennetegn på måloppnåelse er et viktig redskap i forbindelse med elevenes egenvurdering. Skoleforskning viser entydig at dette er sentralt i forhold til læring. Egenvurdering fører til økt motivasjon, og målrettethet i forhold til å tilegne seg ny kunnskap. Egenvurdering har derfor vært et sentralt satsingsområde siden 2012 og vil fortsatt være det i noen år fremover. Elevundersøkelsen viser at vi er på rett vei. For at elevene på yrkesfag skal se større nytte av fellesfagene, har vi stort trykk på yrkesretting. Skolen er derfor svært aktiv innen dette arbeidet, og vi er prosjektskole og koordinator på fylkesnivå i prosjekt Fellesfag, Yrkesretting og Relevans (FYR). Både skolens lærere og ledelsen har deltatt i den sentrale opplæring fra Utdanningsdirektoratet. Skolen gjør stor innsats for at elevene skal fullføre og bestå. Dette har ført til lite frafall ved vår skole. Men den høye andelen elever som gjennomfører, gir dessverre noe 42 Årsberetning 2014 Elevundersøkelsen VEN 3,61 3,89 4,40 3,69 4,15 3,79 4,88 4,06 3,98 3,27 3,85 3,62 2,86 Motivasjon Mestring Faglig utfordring Relevant opplæring Trivsel Trygt miljø Mobbing på skolen Støtte fra lærerne Arbeidsro Medvirkning Felles regler Vurdering for læring Egenvurdering VAF 3,73 3,94 4,40 3,74 4,27 3,83 4,88 4,06 3,86 3,30 3,88 3,60 2,84 Nasj. 3,72 3,95 4,35 3,73 4,26 3,83 4,86 4,04 3,79 3,37 3,86 3,59 2,84 Kilde: PULS Andel fullført og bestått 2011-12 80,6 % 2012-13 79,3 % 2013-14 76,7 % Kilde: PULS Eksamenskarakterer Matematikk 1P yrkesfag Matematikk 2P påbygg Norsk hovedmål stud.forb Helsearbeiderfag Industriteknologi Medier og kommunikasjon Kilde: Skoleporten VEN 3,5 2,3 3,1 3,4 3,7 3,7 VAF 3,1 2,4 3,2 3,8 3,7 4,0 Nasj. 3,0 2,4 3,4 4,1 3,8 4,3 Utdanningsprogram • • Studiespesialisering Musikk, dans, drama Søgne videregående skole Skolen legger vekt på faglige utfordringer og trivsel, som er viktig for et godt læringsmiljø. For å oppnå endring over tid opprettholder vi de fire elementene klasseledelse, tilpasset opplæring, yrkesretting og vurdering for læring som pilarer for vår pedagogiske plattform. Dette gjenspeiles i resultatene fra elevundersøkelsen skoleåret 2013-14, der vi ser forbedring på alle områder sammenliknet med foregående år. Elevene opplever faglige utfordringer, relevant undervisningen og støtte fra lærerne både faglig og sosialt. Sammen med økt fokus på klasseledelse gir dette arbeidsro, økt læringsutbytte, trivsel og opplevelsen av et trygt miljø. Deltakelse i prosjektet Vurdering for læring har gitt resultater gjennom bruk av tydelige vurderingskriterier som grunnlag for underveisvurdering. Framovermelding og egenvurdering er med på å gi elevene motivasjon for læring. Resultatene fra PULS viser at 63,3 pst. av elevene fullfører og består, selv om målsettingen for skoleåret var 70 pst. Resultatet er etter skolens mening et generelt uttrykk for det elevgrunnlaget skolen har. 43 pst. av Vg1-elever skoleåret 2014-15 har lave inntakspoeng, og mange elever har en krevende hverdag med utfordringer på flere plan. 15,5 pst. av elevene har tilrettelagt undervisning på arbeidslivstrening og hverdagslivstrening. 25 pst. har vedtak om spesialundervisning. Skolen bruker mye ressurser på å gi elevene god og tilpasset undervisning. Skolen ønsker fortsatt fokus på læringsutbytte. Vi er fornøyd med at elevene oppnår gode resultater i norsk hovedmål, sammenliknet med andre skoler Vest-Agder fylkeskommune og på nasjonalt nivå. Vi jobber systematisk med at elevene skal oppnå bedre resultater i matematikk for Vg3 påbygg, og bedre resultater for alle fag på teknologi og industriell produksjon(TIP). Vi ser av resultater i PULS at elever på TIP har en positiv karakterutvikling sammenliknet med resultater fra grunnskolen. Vi erfarer at økt innsats og opplevelse av mestring gir økt motivasjon for læring. På programområde for naturbruk er undervisning i realfagene kjemi, biologi og matematikk på øverste nivå fremdeles et satsingsområde. Vi satser i tillegg på energi og miljø som en egen retning innen naturbruk fra Vg1 til Vg3. Mange videregående skoler med naturbruk har gjennomført dette med svært gode resultater. Søgne vgs. rekrutterer ungdom som har større interesse for naturbruk Rektor: Kari Brunvatne Kleivset, 160 elever, 34 lærere enn tidligere. Bruk av naturen i områdene rundt skolen gir mange muligheter innen dette feltet. I programområdene anleggsgartner- og idrettsanlegg og industriteknologi er opplæringskontor og næringslivet viktige samarbeidspartnere. Alle elevene er utplassert i praksis i løpet av året, noe som gir en god mulighet for læreplass. Det er en fordel for begge parter at arbeidsplassene ligger i nærområdet til skolen. 2014 har vært et år med fokus på skolebruksplanen. Ansatte og elever har gitt utrykk for at programområdet naturbruk må være et offentlig tilbud i Vest-Agder også i framtiden. Vi ser fram til det videre arbeidet i prosessen etter vedtaket i Fylkestinget 17. desember om en større videregående skole på Tangvall, og at naturbruk skal opprettholdes og utvikles. Elevundersøkelsen SØG 3,81 3,89 4,38 3,81 4,41 3,96 4,88 4,16 3,88 3,58 3,90 3,76 3,13 Motivasjon Mestring Faglig utfordring Relevant opplæring Trivsel Trygt miljø Mobbing på skolen Støtte fra lærerne Arbeidsro Medvirkning Felles regler Vurdering for læring Egenvurdering VAF 3,73 3,94 4,40 3,74 4,27 3,83 4,88 4,06 3,86 3,30 3,88 3,60 2,84 Nasj. 3,72 3,95 4,35 3,73 4,26 3,83 4,86 4,04 3,79 3,37 3,86 3,59 2,84 Kilde: PULS Andel fullført og bestått 2011-12 72,5 % 2012-13 63,9 % 2013-14 63,3 % Kilde: PULS Eksamenskarakterer Norsk hovedmål Matematikk 2PY påbygg Industriteknologi Matematikk R2 SØG 3,5 2,3 3,3 3,7 VAF 3,2 2,4 3,7 3,5 Nasj. 3,4 2,4 3,8 3,5 Kilde: Skoleporten Årsberetning 2014 43 Utdanningsprogram • • • • • Studiespesialisering Idrettsfag Bygg- og anleggsteknikk Helse- og oppvekstfag Restaurant- og matfag • • • • Design og håndverk Teknikk og ind. produksjon Elektrofag Service og samferdsel Mandal videregående skole Skolen har gjennom flere år hatt fokus på økt gjennomføring. Andelen med fullført og bestått skoleår har økt jevnlig og er nå 87,7 pst. Ved skolestart gjennomføres kartleggingsprøver for alle elever. De som skårer under kritisk grense følges tett opp av lærere og rådgivere. Fokus på å få ned fraværet har bidradd til den positive utviklingen, men vi mener fraværet fortsatt er for høyt ved skolen. Ledergruppa har jobbet sammen for å nå målene i årskontrakten på en systematisk måte. Deltakelse på skoleledersamlinger har bidratt til intern kompetanseheving. Temaer er fulgt opp på avdelings- og seksjonsnivå. Fire ledere holder på med masterutdanning i ledelse (rektorskolen), mens andre ledere følger kortere kurs som er relevante. Lærere får kompetanseheving gjennom eksterne kurs og samlinger internt på skolen. En lærer fullfører norsk grunnfag og en lærer fullfører grunnfag i kjemi. Alle avdelingsledere besøker sine ansatte i undervisningen, i henhold til skolens årshjul. Et slikt systematisk samarbeid om kvalitet på læringsarbeidet tror vi vil gi resultater. Alle lærere gjennomfører en undersøkelse om læringsaktivitet i minst to fag. Skolens eksamensresultater ligger i noen fag langt over, og i andre fag under, landsgjennomsnittet. Flere av fagene er trekkfag til eksamen, dvs. at antall elever som kommer opp er lite. Eksamen i norsk hovedmål skal alle elever opp til i Vg3. Her ligger skolen litt under landsgjennomsnittet. Innen realfag ligger skolen over det nasjonale snittet. På høyeste nivå, R2, ligger skolen mer enn en karakter over landsgjennomsnittet. Skolen jobber med å undersøke årsakene til avvik på tverrfaglige eksamener på yrkesfag. Lindesnesregionen, NAV og Vest-Agder fylkeskommune har gått sammen om et tre-årig prosjekt i Lindesnesregionen for å hindre at elever dropper ut av videregående skole, og sikre at flere elever gjennomfører videregående opplæring. Prosjektet startet opp høsten 2014 og er bemannet med fem stillinger, to fra NAV, to fra OT og en prosjektleder. Prosjektteamet har tilholdssted på Mandal vgs. og betjener også Byremo vgs. Prosjektet har fått støtte fra Kompetansefondet, og dette gjør at følgeforskning blir mulig. Arbeidsforskningsinstituttet følger prosjektet i tre år. 44 Årsberetning 2014 Rektor: Oddvar Haaland, 734 elever, 110 lærere Skolen har i 2014 innviet nye, flott lokaler. Det var stor stas å kunne begynne nytt skoleår i helt nye lokaler med nytt utstyr. Etter mange års ventetid fremstår nå skolen med moderne lokaler og utstyr for kommende generasjoner. Elevundersøkelsen MAN 3,69 3,91 4,37 3,71 4,26 3,76 4,83 4,03 3,71 3,27 3,86 3,52 2,77 Motivasjon Mestring Faglig utfordring Relevant opplæring Trivsel Trygt miljø Mobbing på skolen Støtte fra lærerne Arbeidsro Medvirkning Felles regler Vurdering for læring Egenvurdering VAF 3,73 3,94 4,40 3,74 4,27 3,83 4,88 4,06 3,86 3,30 3,88 3,60 2,84 Nasj. 3,72 3,95 4,35 3,73 4,26 3,83 4,86 4,04 3,79 3,37 3,86 3,59 2,84 Kilde: PULS Andel fullført og bestått 2011-12 84,5 % 2012-13 85,2 % 2013-14 87,7 % Kilde: PULS Eksamenskarakterer Matematikk 1T stud.forb. Matematikk 2PY påbygg Norsk hovedmål stud.forb. Engelsk yrkesfag Byggteknikk Elenergi Helsearbeiderfag Industriteknologi Salg, service og sikkerhet Kilde: Skoleporten MAN 3,6 2,5 3,1 2,3 2,7 4,4 3,4 3,6 3,8 VAF 3,4 2,4 3,2 2,7 3,5 4,1 3,8 3,7 4,0 Nasj. 3,5 2,4 3,4 2,8 3,8 3,8 4,1 3,8 3,8 Utdanningsprogram • • • • • Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Helse- og oppvekstfag Teknikk og ind. produksjon Elektrofag Byremo videregående skole Ungdom i regionen søker til Byremo vgs., og skolens tilbudsstruktur er nå så bred at svært mange av elevene i regionen får oppfylt sine prioriterte ønsker om utdanningsprogram. Skolen blir samtidig større og mer robust, og styrker sin rolle som regional utviklingsaktør. Andel elever som fullførte og besto var høy også i 2014. Eksamensresultatene var svært gode. Erfarne pedagoger i fin kombinasjon med nytilsatte, som samarbeider, bryr seg, og utvikler seg videre med FYR- og NyGIV-metodikk og fokus på grunnleggende ferdigheter, er svært viktige bidragsytere til de gode resultatene. De gode eksamensresultatene på byggteknikk har en klar sammenheng med et internasjonaliseringsprosjekt skolen deltar i innen dette fagområdet. Elevene har en egen bedrift i Ungt Entreprenørskap for å finansiere prosjektet. Prosjektet bidrar til en betydelig styrking av praksistiden. Ved skoleårets start har vi hatt stort fokus på HMS og "Rett start for unge arbeidstakere". Her har vi samarbeidet med næringslivet og foretatt dokumentert opplæring. I tillegg er det kjørt FYR- prosjekter innen HMS-fagområdene, slik at dette blir implementert i flere fag gjennom hele skoleåret. Skolen har hatt trykk på yrkesretting, og på å gi elevene kunnskaper og ferdigheter som de kan dra veksler på i flere fag. Samtlige fag er involvert i tverrfaglige opplegg. Skolen har et aktivt og godt samarbeid med regionens næringsliv. Samtlige elever på yrkesfag får tilbud om praksis i bedrift i PTF- faget. Vi prioriterer bedrifter som har behov for lærlinger. Det er viktig at elevene får tidlig relasjon til bedrift med tanke på en fremtidig læreplass, og vi tror dette har sammenheng med elevenes motivasjon. Vi har satt av tid i personalet til å spre vurderingskompetansen slik at kunnskapen blir felles og alle en får lik forståelse for hvordan og hvorfor vi gjennomfører vurdering for læring. Elevundersøkelsen viser forholdsvis gode skår på dette området, men fortsatt er vi underveis. Tiltak i forbindelse med implementering av handlingsplan for det psykososiale miljøet ved skolen er samlet i en "Trivselsplan". Slik blir positive tiltak synliggjort og får stort fokus, både i elevrådet og ute i klassene. Elevundersøkelsen viser at skolen har hatt en betydelig positiv utvikling når det Rektor: Jan Telhaug, 121 elever, 22 lærere gjelder elevenes trivsel og fravær av mobbing. Gjennom dette holdningsskapende arbeidet opplever elevene større medvirkning. Vi tror dette har sammenheng med bedre resultater. Arbeidet med å utvikle og bygge et undervisningskraftverk på Tungefoss er i full gang. Elever på bygg, elektro og TIP er med i planleggingsprosessen og oppbyggingen. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Agder Energi Vannkraft AS og skolen for å sikre rekruttering av fagarbeidere som energioperatører, energimontører og industrimontører. Kraftverket vil inneholde forskjellige typer maskiner og et spennende laboratorium. Sammen med Agder Energi kraftproduksjon har vi fått mulighet til å utvikle et nisjeprodukt som hele Agderregionen trenger. Elevundersøkelsen BYR 3,84 3,93 4,52 4,14 4,33 3,73 4,87 4,12 3,81 3,74 3,91 3,78 2,95 Motivasjon Mestring Faglig utfordring Relevant opplæring Trivsel Trygt miljø Mobbing på skolen Støtte fra lærerne Arbeidsro Medvirkning Felles regler Vurdering for læring Egenvurdering VAF 3,73 3,94 4,40 3,74 4,27 3,83 4,88 4,06 3,86 3,30 3,88 3,60 2,84 Nasj. 3,72 3,95 4,35 3,73 4,26 3,83 4,86 4,04 3,79 3,37 3,86 3,59 2,84 Kilde: PULS Andel fullført og bestått 2011-12 84,2 % 2012-13 88,5 % 2013-14 84,8 % Kilde: PULS Eksamenskarakterer Matematikk 1P yrkesfag Byggteknikk BYR 3,6 4,4 VAF 3,1 3,5 Nasj. 3,0 3,8 Kilde: Skoleporten Årsberetning 2014 45 Utdanningsprogram • Idrettsfag Sirdal videregående skole Sirdal videregående skole har lagt stor vekt på gjennomføring, fullført og bestått for alle elever, selv om andelen også i år viser at noen elever strever med å fullføre videregående opplæring innenfor det ordinære løpet. God tilrettelegging og tett oppfølging gir likevel muligheter for de få elevene det gjelder, til å sluttføre manglende fag. Alle elever på Vg3 fullførte våren 2014, men to elever mangler fortsatt bestått i ett fag. Eksamensresultatene i norsk hovedmål var bedre i 2014, og målrettede tiltak ser ut til å ha gitt effekt. Det er likevel grunn til å være bevisst på at skolen har en større andel elever med grunnleggende lavere kompetanse enn tidligere årskull. Dette gir utslag på motivasjonsfaktoren i elevundersøkelsen i klassene som har lavest karaktersnitt. Selv om motivasjonen kunne vært bedre, ser man i elevundersøkelsen at de faglige utfordringene er på riktig nivå, siden denne kategorien gir positivt utslag. Det er imidlertid viktig å skape en større relevans i opplæringen, særlig på de første trinnene, og legge til rette for at elevene kan balansere fagene i tråd med egne forutsetninger. Det ser ut til at opplevelse av relevans har sammenheng med utvikling og modenhet, ettersom resultatet er bedre på Vg3 enn på Vg1. Resultatene for sosial trivsel er stabil og god, og de fleste elevene opplever at skolemiljøet er trygt, med liten grad av mobbing. Elevene på Sirdal bor, arbeider og trener sammen 24 timer i døgnet. Dette gir dem en unik mulighet til å utvikle gode relasjoner. Individuelt fokus og en sterk konkurransepreget elevsituasjonen, kan imidlertid gi ulike utslag i forhold til opplæringssituasjonen. SVS- loven er fortsatt et godt virkemiddel for å få et godt læringsmiljø. Vi ser i den sammenheng en positiv utvikling på faktoren arbeidsro, noe som er viktig for å kunne fremme mestring også på de faglige områdene. Skolen legger vekt på å sette mål i dialog med elevene, både i fellesfag og idrettsfag, men dette må tydeliggjøres i enda større grad som et viktig ledd i arbeidet med egenvurdering. Elevmedvirkningen har gjennom flere år gitt et mindre positivt utslag på elevundersøkelsen. Skolen vil se nærmere på dette for å iverksette konkrete tiltak. Det er viktig å utfordre elevene på forståelse for, og mulighetene Rektor: Johan Vesteraas, 77 elever, 12 lærere til påvirkning, og deltagelse i eget undervisnings- og læringsarbeid gjennom klasse- og elevrådsarbeid. Det er i den sammenheng igangsatt et arbeid knyttet til en ny handlingsplan for skolemiljøet. Høsten 2014 har skolen satt et ekstra trykk på undervisningsevaluering som redskap for profesjonsutvikling i kollegiet. En støttende, men også utviklende skolekultur, er viktig for at elevene skal oppleve mestring og utvikling i alle fag. Skolen er liten, og sårbar når det gjelder elevrekruttering, og høye mål for elevene må etterleves i praksis på lærernivå. Dette arbeidet vil bli fulgt opp som en del av utviklingsarbeidet på skolen. Vi har god tro på at disse tiltakene, sammen med et styrket arbeid med resultatvurdering, vil løfte skolen ytterligere. Dette vil være avgjørende for det videre arbeidet med å etablere skolen som en ettertraktet skole /landslinje for idrettsfag/ skiskyting. Elevundersøkelsen VAF 3,73 3,94 4,40 3,73 4,27 3,83 4,88 4,06 3,86 3,30 3,88 3,60 2,84 Nasj. 3,72 3,95 4,35 3,74 4,26 3,83 4,86 4,04 3,79 3,37 3,86 3,59 2,84 Kilde: PULS Andel fullført og bestått 2011-12 93,8 % 2012-13 87,3 % 2013-14 85,9 % Kilde: PULS Eksamenskarakterer Norsk hovedmål stud.forb. Treningslære Kilde: Skoleporten 46 Årsberetning 2014 SIR 3,38 3,79 4,48 3,31 4,25 3,58 4,87 3,89 3,89 3,18 3,83 3,51 2,70 Motivasjon Mestring Faglig utfordring Relevant opplæring Trivsel Trygt miljø Mobbing på skolen Støtte fra lærerne Arbeidsro Medvirkning Felles regler Vurdering for læring Egenvurdering SIR 3,1 3,4 VAF 3,2 3,5 Nasj. 3,4 3,3 Utdanningsprogram • • • • • Studiespesialisering med formgiving Musikk, dans, drama Bygg- og anleggsteknikk Helse- og oppvekstfag Restaurant- og matfag • • • • • Design og håndverk Teknikk og ind. produksjon Elektrofag Service og samferdsel Medier og kommunikasjon Lister videregående skole Lister vgs., med sine fem studiesteder og 10 utdanningsprogram, har meget gode resultater når det gjelder andel bestått og fullført. Hvert år de siste tre årene har skolen hatt en gjennomføringsgrad på over 80 pst. Disse gode resultatene skyldes det systematiske arbeid som skjer på alle studiestedene, der de ansatte tar utgangspunkt i den enkelte elevens foruseninger. Systematikken ved Lister videregående skole kjennetegnes bl.a. ved: • Skolens årshjul for elevoppfølging systematiserer tiltakene skolen setter inn. Tidlig innsats og tett oppfølging er kjennetegn. • Elever og lærere har definert felles standard på to viktige områder: hva som er en god læringsøkt og hva som er god voksenatferd. • Refleksjonen rundt læring er systematisert i våre rutiner for undervisningsevaluering. • Pedagogene har styrket fagmiljøet gjennom fagsamarbeid på tvers av studiestedene. Selv om det er utfordrende med store avstander mellom studiestedene i Lister, er det formalisert fire fagmøter. De uformelle kontaktene mellom studiestedene har utviklet seg positivt. • Evidensbaserte beslutninger kan være krevende. Lederne i Lister har høy lederkompetanse og fire ledere delta på rektorskolen, og én gjennomfører en master i skoleutvikling. • Ledelsen har fokus på skolens samfunnsoppdrag og skoleeiers satsingsområder. Diskusjonene og planene om den fremtidige Lister videregående skole har skapt stort engasjement i Lister, ikke minst blant ansatte og elever. Dette engasjementet har synliggjort skolens viktige rolle som institusjon, kulturbærer og formidler av kunnskap og holdninger. Rektor: Tor-Inge Rake 1200 elever, 188 lærere Elevundersøkelsen LIS 3,72 3,90 4,40 3,77 4,20 3,82 4,85 4,04 3,89 3,35 3,80 3,55 2,83 Motivasjon Mestring Faglig utfordring Relevant opplæring Trivsel Trygt miljø Mobbing på skolen Støtte fra lærerne Arbeidsro Medvirkning Felles regler Vurdering for læring Egenvurdering VAF 3,73 3,94 4,40 3,74 4,27 3,83 4,88 4,06 3,86 3,30 3,88 3,60 2,84 Nasj. 3,72 3,95 4,35 3,73 4,26 3,83 4,86 4,04 3,79 3,37 3,86 3,59 2,84 Kilde: PULS Andel fullført og bestått 2011-12 81,1 % 2012-13 83,4 % 2013-14 82,6 % Kilde: PULS Eksamenskarakterer Matematikk 1P yrkesfag Matematikk 1T stud.forb Matematikk 2P stud.forb. Matematikk 2PY påbygg Norsk hovedmål stud.forb. Norsk yrkesfag Elenergi Byggteknikk Helsearbeiderfag Industriteknologi Medier og kommunikasjon Kokk- og servitørfag LIS 2,8 2,7 3,4 2,4 3,2 3,5 3,7 3,5 3,7 3,6 4,1 3,3 VAF 3,1 3,4 2,6 2,4 3,2 3,2 4,1 3,5 3,8 3,7 4,0 3,5 Nasj. 3,0 3,5 2,7 2,4 3,4 3,4 3,8 3,8 4,1 3,8 4,3 3,9 Kilde: Skoleporten Skolen i Lister skal deles i to, og prosessen med dette arbeidet er ikke avsluttet. Likevel er det viktig å understreke at samfunnsoppdraget til skolen vil bli det samme. Skolen vil satse på å øke gjennomføringsgraden, og utdanne ungdommer som kan møte behovene for arbeidskraft både i privat og offentlig sektor. Målet er å bygge et offensivt og framtidsretta utdanningstilbud i Listerregionen. Årsberetning 2014 47 Tilbudet omfatter • • • • Spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn Undervisning på grunnskolenivå Undervisning for elever i videregående skole Voksenopplæring på grunnskolens og videregående nivå SMI-skolen Rektor: Ragnhild Søbye SMI-skolen ivaretar retten til opplæring og spesialpedagogisk hjelp for elever i Sosiale og Medisinske Institusjoner. Retten er hjemlet i opplæringsloven §§ 13-2 og 13-3a. 2014 har vært et konsolideringsår. Elevtallet har stabilisert seg, og vi har gode rutiner for samarbeid med de ulike institusjonene og instansene. Vi har evaluert organisasjonsendringen som ble gjort skoleåret 2012-13 og funnet at dette er en god løsning som vi vil holde fast ved. I 2014 ble Kunst- og håndverkbrakka ferdig. Selv om arealet ikke er så stort, har dette gitt oss gode muligheter til å gi elevene et veldig bra undervisningstilbud. Vi har nå mulighet til å jobbe med leire, drive tresløyd og de andre aktivitetene som er beskrevet i læreplanen for grunnskolen. Nytt av året er at vi har opprettet et ressursteam. Dette teamet har ulike oppgaver: De gir hjemmeundervisning på institusjonene slik at denne type undervisning kan starte opp umiddelbart, de vikarierer, de støtter de andre teamene/avdelingene i en innfasingsperiode og de følger opp ved tilbakeføring til hjemmeskolene. Også i kroppsøvingsfaget får elevene nå et tilfredsstillende tilbud. SMI-skolen disponerer gymsalen i Aquarama to timer ukentlig. Dette er både elever og lærere svært fornøyd med. Det har vært et rolig år når det gjelder negativ elevatferd. I 2014 har vi bare hatt en avviksmelding. Dette tolker vi som et resultat av at skolen i et par år nå har hatt sosial kompetanse som et satsingsområde for hele skolen. Elevene har egne mål for sosial utvikling i sine planer, og vi ser høy grad av måloppnåelse her. SMI-skolen har nå prioritert et nytt satsingsområde, alternative opplæringsarenaer. Vi har satt av tid og ressurser for å innføre dette på en god måte. Blant annet brukte vi to planleggingsdager i Skagen hvor lærerne utarbeidet ulike undervisningsopplegg. Ellers har det vært intern kursing i fellesmøtetiden. Vi har blant annet brukt tre halve dager på professor John Hatties metaanalyse. 48 Årsberetning 2014 Forrige år overtok SMI-skolen ansvaret for elever i videregående opplæring som er plassert på barnevernsinstitusjon. Dette innebærer at avdelingsleder følger opp elevene som vanligvis vil få et opplæringstilbud på en av våre videregående skoler. Dette året er ansvaret utvidet til også å gjelde refusjoner ut og inn vedrørende disse elevene. Det er en utfordring for SMI-skolen å kvalitetssikre sitt arbeid. Vi har ikke noe tallmateriale hvor vi kan sammenlikne egen drift og resultater med andre skolers resultater. Vår evaluering skjer på individnivå, og vi har som mål at den enkelte elev skal nå sitt potensiale. Det er tett samarbeid mellom lærer og elev og mellom skole og institusjon. De fleste av elevene når sine mål, og våren 2014 var det fem videregående elever som fullførte og fikk studiekompetanse. Utdanningsprogram • • • • • Studiespesialisering med formgiving Musikk, dans, drama Bygg- og anleggsteknikk Helse- og oppvekstfag Restaurant- og matfag • • • • • Design og håndverk Teknikk og ind. produksjon Elektrofag Service og samferdsel Medier og kommunikasjon Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) PPT har ansvar for å yte tjenester til alle fylkets videregående skoler, private videregående skoler med statsstøtte, samt grunnskoleelever som er bosatt i institusjoner. Tjenesten utreder elevens/lærlingens lærevansker, og utarbeider sakkyndige vurderinger som legges til grunn for skolenes og lærebedriftenes arbeid med tilrettelegging for den enkelte elev/lærling. PPT bistår også elever, foresatte, lærere og bedrifter med råd og veiledning i forhold til tilpasset opplæring. Tjenesten bidrar også på systemnivå, slik at skolene kan ivareta de ulike behovene til elevene på en best mulig måte. Skolenes fokus på mer bruk av tilpasset opplæring og mindre bruk av spesialundervisning er videreført i 2014. PPT har bidradd med råd og veiledning i dette arbeidet. PPT er aktivt med i alle TO- teamene ved skolene hvor elevsaker drøftes, og hvor tilpasset opplæring er et hovedtema i organiseringen av elevens skolehverdag. Ny inntaksforskrift har preget PPT sitt arbeid i stor grad i 2014. Forskriftsendringene har gitt PPT for videregående opplæring store utfordringer i sakkyndighetsarbeidet, fordi flere oppgaver er blitt pålagt tjenesten. En må nå arbeide med en stor gruppe elever fra 10. klasse som tjenesten tidligere ikke hadde ansvar for. Det arbeides mye med å få på plass gode rutiner og strukturer i dette arbeidet, ikke minst med tanke på at disse elevene skal få en så god start i videregående skole som mulig. I 2013 ble PPT ISO 9001 sertifisert av Det Norske Veritas. Tjenesten har som mål at brukerne skal oppleve god kvalitet på tjenestene de har krav på. Dette kvalitetsstyringssystemet har hatt mye fokus også i 2014, og en god del av prosedyrene er blitt endret underveis. Tjenesten ble gjenstand for en revisjon av DNV i oktober, og konklusjonen var at styringssystemet fungerte godt, og tilfredsstilte alle krav i henhold til sertifiseringen. Det stilles store krav til de faglige kvaliteter tjenesten må inneha for å kunne gi et godt tilbud til brukerne. I 2014 har PP-rådgiverne deltatt på en god del kurs med aktuelle temaer, og det har vært fokus på intern veiledning slik at alle rådgiverne er best mulig rustet faglig. Leder: Svein-Erik Birkeland For å kunne imøtekomme fremtidige krav til kompetanse har tjenesten innledet et samarbeid med PPT Aust-Agder om mulighetene for en felles kompetanseplan. PPT både i Aust-Agder og Vest- Agder ønsker å drøfte muligheter for et tettere samarbeid for å utnytte hverandres kompetanse på en bedre måte, slik at dette kan komme brukerne til gode i hele Agder. I tillegg har PPT tatt initiativ til et samarbeid med PP-tjenestene i Rogaland og Hordaland for å se nærmere på hvordan de jobber med ulike utfordringer. Aktive elevsaker Gutter Jenter Sum 2011 523 319 842 2012 492 345 837 2013 487 340 827 2014 311 234 545 2012 297 219 516 2013 276 183 459 2014 111 84 195 Antall nye henvisninger Gutter Jenter Sum 2011 293 192 485 Henvisninger fordelt på hovedvanske Sensoriske vansker Motoriske vansker Kommunikasjonsvansker Fagvansker Psykososiale vansker Generelle lærevansker Andre vansker Uregistrerte Sum 2014 Sum 2013 Jenter 3 3 1 39 19 12 4 3 84 183 Gutter 2 2 4 52 18 22 7 4 111 296 Totalt 5 5 5 91 37 34 11 7 195 459 Årsaken til den store reduksjonen i antall henvisninger er at elever som kommer fra grunnskolen ikke lenger registreres automatisk i PPTs klientsystem, jfr. bestemmelsene i ny inntaksforskrift, som trådte i kraft 1.1.14. Årsberetning 2014 49 Investeringer i skolebygg Dreieverksted - Mandal videregående skole 50 Årsberetning 2014 Mandal videregående skole Byggeprosjektet ved Mandal videregående skole ble avsluttet og byggene overtatt i god tid før skolestart i 2014. Offisiell åpning fant sted 18. november 2014. Totalt sett har skolen fått 5 600 nye kvm. og 1 800 kvm. renovert. Med dette har Vest-Agder fylkeskommune fått en bygningsmasse som er utviklet med tanke på læringsmiljø og energieffektivitet. De nye byggene holder passivhusstandard. På enkelte områder er det også gjort energisparetiltak utover passivhuskravene, slik som varmegjenvinning i sveiseavsug og konvertering til oppvarming basert på fornybar energi i eksisterende bygg. All belysning i de nye byggene er basert på energieffektive LEDpærer. Det har vært et stort fokus på universell utforming av byggene og det er blant annet installert tre nye heisanlegg. Eksisterende varmesentral ved skolen er oppgradert og tilkoblet nærvarmeanlegget Speilen (driftet av Mandal kommune). For å kunne ta toppbelastninger er det montert et varmepumpeanlegg. Enova SF har støttet prosjektet med tilskudd på 2,2 mill. kr til både bygging av passivhus og 0,9 mill. kr til ombygging av varmesentralen. Det har ikke vært personskader i anleggsperioden. Prosjektledelsen har hatt et spesielt HMS-fokus på transport til og fra byggeplass. Dette med tanke på at et stort antall barn trafikkerer området hver dag til og fra barne- og ungdomsskole som ligger like ved. Brukerne av skolen er fornøyd med resultatet. Det som tidligere var flere frittstående bygg henger nå sammen og har kun to hovedinnganger. Dette bidrar til å utvikle en enda større fellesskapsfølelse. Den økonomiske rammen på om lag 230 mill. kr vil være tilstrekkelig for å avslutte prosjektet, og hvor mye av sikkerhetsmarginen som gjenstår vil bli fremlagt ifb. med sluttrapporten ved årsslutt 2015. Inneklima i skolebygg I fylkeskommunens økonomiplan ligger det inne en årlig bevilgning til oppgradering av tekniske anlegg i fylkeskommunens skolebygg, slik at disse skal tilfredsstille dagens normer og krav til inneklima. I 2014 ble det utarbeidet et skisseprosjekt for rehabilitering av ventilasjonsanleggene ved Kvadraturen skolesenter blokk A og B. Kalkylen var betydelig over det som var forventet. Prosjektgjennomføringen er utsatt med ett år. Dette for å kunne optimalisere valg av tekniske løsninger/kostnader og tilpasse skoledriften. BLI2014 - Mandal videregånde skole Årsberetning 2014 51 Kommunikasjon De viktige veivalgene Offisiell åpning 26. juni 2014 av Fv 465 Vågsbygdveien ved regionveisjef i Statens vegvesen Kjell Inge Davik og fylkesordfører Terje Damman. Mål for 2020: Arbeidet med en sikker motorvei gjennom hele Agder er godt i gang, og utbedring av fylkesveiene har fått et løft. Det er etablert et målrettet trafikksikkerhetsarbeid. Kjevik dekker regionens behov og det er god arbeidsdeling mellom havnene i landsdelen. Det er utarbeidet en fremtidsrettet strategi for jernbarneutvikling på Agder. Kollektivtrafikk Bildetekst og sykkelbruk har hatt en markert vekst. 52 Årsberetning 2014 Nasjonal transportplan 2014–2023 (NTP) En samlet landsdel har jobbet for hovedgrepet i veiinfrastrukturen i landsdelen; firefeltsvei E18 ArendalTvedestrand, firefeltsvei E39 Kristiansand-Stavanger, og gul midtstripe på Rv9. Landsdelen er blitt lagt merke til, også fra sentralt hold. Prosessen har vært positiv og viktig i forhold til å skape en felles agenda om hovedveiene i landsdelen. Korridor for framtidig E18/E39 gjennom fylket vil bli vedtatt sent 2015. De store utfordringene med framkommelighet om vinteren illustrerer veibehovet i landsdelen. Planlegging av ny E18/ E39 pågår for fullt. Vedtak om bevilgninger til full utbygging gjenstår, og det er viktig at dette kommer med i neste NTP. Areal- og transportsamarbeidet i kristiansandsregionen (ATP-samarbeidet) v Fakta: ATP-samarbeidet ATP-prosjektet ble startet i 2004, og ble fra 2010 videreført som et ATP-prosjektet ble startet i 2004, og ble fra 2010 permanent regionalt samarbeid. videreført som et permanent regionalt samarbeid. Samarbeidspartnere: Samarbeidspartnere: Kommunene: Lillesand, Birkenes, Iveland, Søgne, Songdalen, Vennesla Kommunene: Lillesand, Birkenes, Iveland, Søgne, og Kristiansand. Fylkeskommunene: Aust- ogog Vest-Agder. Songdalen, Vennesla Kristiansand. Fylkeskommunene: Aust- og Vest-Agder. ATP-samarbeidet styres av ATP-utvalget, bestående av representanter fra kommunene og de to fylkeskommunene. ATP-samarbeidet styres av ATP-utvalget, bestående av representanter fra kommunene og de to fylkeskommunene. ATP-samarbeidet har hovedfokus på følgende saker: • Samordnet areal- og transportplanlegging • En mest mulig effektiv og helhetlig transportløsning i kristiansandsregionen ATP-utvalget skal gi råd til besluttende myndigheter (kommunestyrer og fylkesting), engasjere seg i strategisaker og i noen grad ha beslutningsmyndighet over ressurser definert på forhånd. ATP-utvalget hadde seks utvalgsmøter i 2014. Kristiansandsregionen er i sterk vekst og arbeidspendling på tvers av kommunegrenser tiltar. Regional plan for kristiansandsregionen 2011-50 er retningsgivende for kommunenes arealplanlegging. Planen skal legge til rette for bærekraftig utvikling og balansert vekst i regionen. Det er laget en Sykkelhandlingsplan for kristiansandsregionen 2010-20 og en Framkommelighetsplan for kollektivtrafikk; bussmetrovisjonen blir virkelighet. Det er også innført en tidsdifferensiert bompengeordning med høytakstperiode i morgenog ettermiddagsrushet. Disse grepene er viktige for at kristiansandsregionen skal være en aktuell samarbeidspartner for staten, bl.a. i forhold til å kunne utløse statlige belønningsmidler samt en framtidig bymiljøpakke. Kristiansandsregionen var blant de første byene som fikk flerårig belønningsavtale. Belønningsavtalen for 2009-12 tilførte 285 mill. kr i belønningsmidler til regionen. Midlene har vært viktige for å fremme kollektivtrafikk, sykkel og gange, og har medvirket til at kristiansandsregionen ligger langt framme på området i nasjonal sammenheng. ATP-samarbeidet har nå fått en ny belønningsavtale med staten for perioden 2013-16. Avtalen har en ramme på 285 mill. kr og vil sikre arbeidet med å fremme kollektivtrafikk, sykkel og gange. Transportetatens forslag til NTP 2014-23 omtaler vilkårene for byområder som ønsker å inngå bymiljøavtale med staten. Dette stemmer godt med arbeidet som allerede er gjort i ATP-samarbeidet. Dette gir regionen et godt fundament for å bli kandidat til en bymiljøavtale med staten. Samferdselspakke for kristiansandsregionen, fase 2 Fase 1 går mot slutten. De fleste tiltak er gjennomført eller under oppstart. Noen tiltak blir ikke gjennomført. Planleggingen for fase 2 er i full gang. Bymiljøavtalen for kristiansandsregionen skal løse transportutfordringene regionen står overfor i årene fremover. Det er etablert en styringsgruppe som skal gjennomføre bymiljøavtalearbeidet. Gruppen består av veidirektøren, fylkesordfører i Vest-Agder, og ordførerne i Kristiansand og Vennesla. Ordføreren i Kristiansand leder styringsgruppen. Bymiljøavtalen ATP-utvalget (samarbeidende kommuner) Organisering Styringsgruppe Prosjektledelsen Finansiering / virkemidler Ressursbase Arbeidsgrupper: Finansiering/kollektiv/GS/Areal Årsberetning 2014 53 Samferdselspakke for kristiansandsregionen fase 2 vil ha et omfang på 10-12 mrd. kr over en periode på 15-20 år. Målsettingene for de største byområdene i forslag til NTP 2014-23, er at vekst i persontransport tas av kollektivtransport, sykkel og gange. Regional plan for samferdsel Regional plan for samferdsel ble vedtatt i 2013. I 2014 er det arbeidet med innhenting av nødvendig grunnlagsinformasjon og analyser. Forslaget til planen legges fram i løpet av våren 2015, slik at planen kan spilles inn i arbeidet med nasjonale planer for alle transportformer. Fremtidsrettet jernbaneutvikling på Agder Vest-Agder fylkeskommune har også i 2014 vært engasjert i Jernbaneforum sør. Gjennom forumet samarbeider fylkeskommunene fra Vestfold til Rogaland for en moderne jernbaneløsning på strekningen Oslo-Kristiansand-Stavanger. Hovedprosjektet er sammenkoblingen av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen, noe som vil gi vesentlig kortere reisetid. Dette arbeidet har hatt hovedfokus i 2014 Vest-Agder fylkeskommune har gitt innspill til handlingsprogrammet til Jernbaneverket og fått gjennomslag for at dagens jernbanestasjoner og stopp skal beholdes. Kristiansand lufthavn Kjevik En velfungerende flyplass med et godt rutetilbud er i dag vesentlig for en landsdels vekst. Det er enighet i Agder om at Kristiansand lufthavn Kjevik er regionens hovedflyplass. Det er viktig at flyplassen har en standard som tilfredsstiller både dagens og framtidens behov. Et viktig strategisk satsingsområde for landsdelen vil være å videreutvikle flyplassen som et transportknutepunkt med flyplassrelaterte virksomheter iht. Regionplan Agder 2020 og Regional plan for kristiansandsregionen 2011-50. Kristiansand havn Kristiansand havn er en av landets fire største eksportog importhavner og har stor betydning for regionen. For å sikre at havnen opprettholder sin status som intermodal knutepunktshavn, trengs det gode rammebetingelser for utvikling og vekst i både godsog passasjertrafikk. Havnen er i dag den viktigste kollektive porten for reiselivet i landsdelen. NTP har pekt ut åtte nasjonale transportkorridorer og sju utenlands korridorer, hvorav tre er sjøkorridorer. 54 Årsberetning 2014 I Kristiansand havn bindes utenlands korridor sammen med nasjonal transportkorridor. Dette gir havnen en meget viktig strategisk beliggenhet, og det er avgjørende å sikre en god forbindelse til stamveinettet og legge forholdene til rette for mer gods fra vei til jernbane og sjø. Arbeidet med ny plan for Kristiansand havn fortsatte i 2014, og fylkeskommunen er med i styringsgruppen for dette arbeidet. Arbeidet vil fortsette inn i 2015. Regjeringen vil legge frem sin Nasjonale havnestrategi rett over nyttår. Kollektivtrafikk Regional plan for kristiansandsregionen 2011-50 gir de overordnede føringene for kollektivsatsingen i regionen. Fylkeskommunen ønsker å medvirke positivt til at målene i Klimaforliket nås, også innenfor transportsektoren. Det jobbes med strategier og planer for hvordan kristiansandsregionen kan nå disse målsettingene. Sentralt i arbeidet står realisering og videreutvikling av kollektivsystemet i Kristiansand, der Regional plan for Bussmetroen meget sentral. Kundetilfredshetsmålinger utført av AKT, viser en jevnt stigende kundetilfredshet i hele fylket. Passasjerer utenfor kristiansandsregionen vurderer kollektivproduktet generelt sett høyere enn kunder i kristiansandsregionen. Det nyetablerte skysstilbudet for videregående skoleelever fra Vanse og Farsund til Kvinesdal med trase over Åpta, har gitt elevene kortere reisetid til skolen. Dette gjelder også stekningene fra Tonstad til Lister videregående skole avdeling Kvinesdal hvor transporten kjører direkte til skolen, ikke via Flekkefjord som tidligere. Om sommeren kjøres en Taxusrute slik at det er et fullverdig tilbud gjennom hele året. Gjennom prosjektet Samordning av bestillingstransport (SAM-prosjektet) er det etablert et omfattende ruteopplegg med tilrettelagt transport. Agder kollektivtrafikk AS (AKT) Samlet tilskudd fra fylkeskommunen til Agder kollektivtrafikk AS (AKT) i 2014 utgjorde 215,7 mill. kr. I tillegg fikk AKT overført 37 mill. kr i belønningsmidler. Tilskudd fra Kristiansand kommune i 2014 utgjorde 3,9 mill. kr, som også bevilget 0,25 mill. kr til skyssbåt til Randøya. Årsregnskapet til AKT vil bli ferdigstilt i februar 2015. Det har vært en økning fra 2013 til 2014på 325 468 passasjerer. Samlet for Vest-Agder var økningen i antall passasjerer på 3,7 pst. Tabell: Passasjerutviklingen i Vest-Agder fra 2012 til 2014, uten skolereiser Bussmetro 10 000 000 9 000 000 8 000 000 7 000 000 6 000 000 5 000 000 4 000 000 3 000 000 2 000 000 1 000 000 0 Andre ruter Kristiansand AKT / Bygderuta Favoritten Nettbuss Flekkefjord / Kvinesdal Sørlandsruta 2012 2013 2014 Kundetilfredshetsundersøkelser viser at 76 pst. av kundene i kristiansandsregionen var fornøyd med busstilbudet i 2014. AKT arbeider med å redusere kontanter om bord på bussene. Målinger viser at kontantmengden på bussene er redusert ytterligere i 2014. Siden 2012 er kontantmengden i kristiansandsregionen redusert med over 60 pst. gjennom et sett av ulike tiltak. Spesielt har bruk av mobilbilletten i kristiansandsregionen hatt sterk vekst. Takstøkningen i 2014 var 3,5 pst. Tabell: Nøkkeltall for utviklingen av TT-tjenesten Ant. brukere * Reiser Klipp Budsjett * Kostnad * 2011 3 344 85 190 684 620 13,34 16,33 2012 3 189 82 021 657 919 15,36 17,73 2013 3 008 72 290 580 602 17,10 15,72 2014 3 009 63 520 518 751 17,10 18,75 Ant. brukere er antall med drosjetilbud. I tillegg kommer 68 brukere som kun har tilbud om gratis ledsager på buss. Beløp er oppgitt i mill. kr for budsjett og kostnad. Analyse av TT-tjenesten viser at det er forskjell mellom fylkene, og Vest-Agder: • har lavere antall brukere • er blant de fylkene med det beste reisetilbudet • er blant de fylkene med høyest egenandeler • har stabilt reisetilbud til brukerne over år Tilbudet i mange fylker gis som verdikort og verdien på kortene har ikke blitt kompensert for kostnadsvekst. Lavere egenandel i andre fylker vil dermed innebære mindre reisetilbud. Rutetilbudet er videreført og forsterket i 2014. I kristiansandsregionen er det særlig strekningen Kvadraturen-Sørlandssenteret som har hatt en stor passasjerøkning. Det har vært arbeidet med oppstart av ny busskontrakt fra 1.juli i Åseral kommune. Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT) Transportordningen for funksjonshemmede er ikke en rettighet, men et transporttilbud for definerte brukere som ikke kan benytte ordinært kollektivtilbud. TT-ordningen ble lagt om i 2011 og nytt reglement iverksatt. I områder med tilrettelagt kollektivtilbud er det strengere regler for godkjenning av nye brukere. Allerede godkjente brukere med lettere funksjonsnedsettelser får redusert sitt tilbud mens de med tyngre funksjonsnedsettelser får beholde tilbudet uendret. Effekten av omleggingen har som forventet gitt en reduksjon i antall brukere og redusert antall reiser. Redusert reiseaktivitet har fortsatt i 2014, men antall registrerte brukere har flatet ut. Til tross for effekt av omleggingen har utgiftene til ordningen fortsatt å stige. I 2014 økte utgiftene kraftig på grunn av ny prisavtale for drosjeoppdragene. Egenandelene ble økt med 10 pst. fra 1.7.2014. Elektroniske TT-kort har vært etterspurt av brukerne og ble innført fra 1.1.2014. Systemet fungerer etter hensikten og gir bedre mulighet for statistikk, kostnadsoppfølging og kontroll. Universell utforming Den statlige tilskuddsordningen, BRA-ordningen, ble etablert i 2006 for å oppnå en raskere og bedre koordinert innsats for tilrettelegging av kollektivtransporten for alle passasjergrupper. I Kristiansand har både fylkeskommunen og kommunen gjennom langvarig godt samarbeid fått betydelige midler fra BRA-ordningen til tilrettelegging av byrutene. Alle bussruter kjøres med tilrettelagt materiell (laventré buss med rampe). BRA-prosjekter for opprusting av holdeplassene har vært høyt prioritert for å ta ut full effekt av tilrettelagt materiell. ATP har gitt bidrag til den lokale egenandelen. Årsberetning 2014 55 Vest-Agder fylkeskommune tok høsten 2014 initiativ til en "lokal BRA-ordning" for kristiansandsregionen gjennom ATP-samarbeidet etter samme prinsipper som i statlig ordning. Dette er vedtatt av ATP-utvalget med virkning fra 2015. Hensikten er å opprettholde et gjensidig og forpliktende samarbeid mellom veieierne og AKT om helhetlig tilrettelegging. Ferjedrift Vest-Agder fylkeskommune har driftsansvaret for ferjesambandene; Fs 919 Abelnes-Andabeløy og Fs 469 Launes-Kvellandstrand i Flekkefjord. Det ble inngått ny kontrakt med AS Flekkefjords dampskipsselskap (FDS) gjeldende fra 1.9.2014 for en periode på tre - sju år. Den nye kontrakten utvider rutetilbudet, og gir følgelig høyere årlige kostnader. I den nye kontrakten er det mulighet for å bestille turer også på nattestid. Trafikktall på ferjesambandene Samband Hidra Andabeløy 2014 %-endring fra 2013 2014 %-endring fra 2013 Personbiler 103 628 1,0 % 17 384 1,0 % Varebiler 23 701 -0,9 % 2 098 -2,0 % Lastebiler 3 324 2,0 % 332 0,9 % Buss 1 304 2,0 % - - Pbe (*) 150 909 1,0 % 21 912 1,0 % Personer 241 920 2,0 % 44 265 2,0 % År (*) Pbe=personbilenheter Trafikksikkerhet Trafikksikkerhet er en høyt prioritert oppgave i Vest-Agder, og er forankret i Regionplan Agder 2020 og andre sentrale plandokumenter. Det jobbes prosjektorientert med særlig vekt på informasjon og holdningsskapende tiltak. Strategien for trafikksikkerhetssatsingen i Vest-Agder bygger på felles strategiplan for Agderfylkene, trafikksikkerhetsgruppen, ulike prosjekter og samarbeidsavtalen med Trygg trafikk. I 2014 ble det startet en prosess med å endre organisasjonsmodellen for Nullvisjonen i VestAgder, med mer integrasjon i deltakerkommunenes daglige drift. Det arbeides nå med å gjøre nullvisjonssatsingen til en permanent del av trafikksikkerhetsarbeidet. Ungdomsprosjektet 18pluss ble gjort permanent i 2014. Vest-Agder fylkeskommune leder og har sekretariat for den administrative trafikksikkerhetsgruppen i Vest-Agder. 56 Årsberetning 2014 Løyver i Vest-Agder Drosjeløyve gir innehaver rett og plikt til persontransport med motorvogn registrert for maks ni personer. I Vest- Agder er det totalt 360 drosjeløyver, inkludert 133 reserveløyver. Det gir dekning tilsvarende 496 innbyggere per drosjeløyve totalt for fylket. Dekningsgrad basert på innbyggertall varierer fra 1568 innbyggere per drosje i Vennesla kommune til 142 innbyggere per drosje i Hægebostad. I 2015 vil det bli vurdert om drosjeløyvene skal behovsprøves. Oversikt løyver Type/År 2014 Drosjeløyve 360 Godsløyve (+ 3500 kg) 867 Turvognløyve (> 9 personer) 205 Transport av funksjonshemmede 6 Selskapsvognløyver (< 9 personer) 2 Samfunnssikkerhet og beredskap. Det er utarbeidet en administrativ beredskapsplan innen samferdselsområdet. Planen følger opp Samferdselsdepartementets strategi for samfunnssikkerhet og beredskap og forskrift om sivil transportberedskap. Fylkesveier Fakta omom fylkesveinettet: Fakta fylkesveinettet: • Utgjør 52 pst. av det offentlige veinettet • 2070 km fylkesvei 52 dekke pst. av det offentlige veinettet • •79,1Utgjør pst. fast 2070 km fylkesvei • •90 km gangog sykkelvei 79,1 pst. fast dekke • •18 tunneler, hvorav åtte er over 500 meter • •19000 skilt, 6300 kummer, 25500 stikkrenner, 1500 90 km gang- og sykkelvei veikryss, 3200 lyspunkt • 18 tunneler, hvorav åtte er over 500 meter • •To ferjesamband 19000 skilt, 6300 kummer, 25500 stikkrenner, 1500 veikryss, 3200 lyspunkt • To ferjesamband I Nasjonal transportplan 2014-2023 ble det lagt opp til en styring av fylkeskommunale budsjett for å stoppe forfallet på fylkesveier. For Vest-Agder fylkeskommune ble drift- og vedlikeholdsbudsjettet styrket med 23,1 mill. kr i 2014. I tillegg til ble det satt av 9,4 mill. kr til fornying av veifundament og utstyr på investeringsbudsjettet. Til tross for dette, øker forfallet fortsatt på fylkesveiene i Vest-Agder. I følge MOTIV- beregningene for 2014 er behovet om lag 307 mill. kr i årlig drift- og vedlikeholdsbudsjett for å stoppe forfallet, det vil si vel 80 mill. kr mer enn dagens bevilgning. Bevilgninger per kilometer vei sammenlignet med andre fylkeskommuner i Region sør, viser at Vest-Agder fylkeskommune lå på nivå med Aust-Agder og Telemark, men betydelig under Vestfold og Buskerud. Vest-Agder fylkeskommune brukte 108 000 kr per km. fylkesvei. I Vestfold- og Buskerud ble det budsjettert med 190 000 og 166 000 kr per km. fylkesvei i 2014. En årsak til dette er at disse fylkeskommunene har større befolkningsgrunnlag og derfor får større statlige overføringer. I 2014 ble det et merforbruk på 13,8 mill. kr, som overføres til 2015. Merforbruket skyldes i hovedsak at avslutning av driftskontrakt Kristiansand ble dyrere enn først antatt. Det er også gjort en del forarbeid til asfaltarbeidet i 2015 på grunn av mild høst og vinter. I tillegg har driftskostnadene økt pga. svært mye strøing og brøyting i fjellet. Drift- og vedlikeholdsbudsjett * per km Vest-Agder 2014 Aust-Agder 2013 Telemark Vestfold Driftskontrakter Neste driftskontrakt som skal fornyes er Sirdalskontrakten i 2016. I denne kontrakten er det kun fylkesveier og anbudsarbeidet starter tidlig 2015. Vinteren 2014 har det vært en del is- og snøras på Fv 45 i Hunnedalen og veien var stengt i en lengre periode. De vinterstengte veiene Fv 987 Brokke-Suleskard og Fv 986 til Lysebotn var våren 2014 vanskelige å åpne på grunn av mye snø. I august 2014 var det en stor flom ved Fv 42 Kvinlog-Sandvatn, som medførte en omfattende utbedringsjobb. Det er også utført siktutbedring i Eiken sentrum, samt et nytt rassikringspunkt for snø og is langs Fv 975 nord for Fidjeland. Mandalskontrakten utløper i 2017. Kontraktsområdet har utfordringer, med mange og dårlige grusveier. Det fokuseres særskilt på grøfterensk og siktrydding langs grusveier. I desember ble det gjennomført mye sandstrøing på grunn av glatt føre. Flekkefjordskontrakten utløper i 2018. Det har i 2014 vært jobbet mye med lapping, grusing og grøfting. Ny Kristiansandskontrakt ble overtatt av entreprenør 1. september 2014. Prisnivået i denne største veikontrakten i Vest-Agder fylkeskommune ble lavere enn forventet og derfor har vi overført et mindreforbruk på faste kostnader til mengdekostnader på drift- og vedlikeholdsbudsjettet. Når en ny entreprenør overtar en drift- og vedlikeholdskontrakt skal det gjøres en gjennomgang av veianlegg i kontrakten. Etter gjennomgang av kontraktsområdet var det flere tiltak som måtte gjøres, blant annet i forhold til utbedring av skader, skulder og oppgradering grøntareal. Dette førte til merforbruk på variable kostnader på drift (mengdebestilling). Aktiviteten på vedlikehold har derfor vært noe høyere enn opprinnelig planlagt. I Kristiansandskontrakten er de nye bruksklassene for vinterstrategi lagt til grunn, tilsvarende Flekkefjordskontrakten; i driftsklassene A til E. Standarden i ny driftskontrakt Kristiansand er i all hovedsak videreført fra forrige kontrakt. I desember har det vært stor aktivitet med mye brøyting i Åseral og Sirdal, samt svært mye strøing ellers i fylket. Været vekslet mellom tining på dagen, frost på natten og underkjølt regn som fryser på bakken. I desember ble det strødd mer enn 20000 tonn sand; vesentlig høyere enn tidligere registrerte mengder i en enkelt måned. Buskerud 0 100 000 * Nettotall, uten ferjedrift 200 000 Årsberetning 2014 57 Strøsand per måned (i tonn) 25 000 2012 20 000 2013 15 000 2014 10 000 5 000 0 jan feb mar apr okt nov des I 2014 har det også vært flere skader på grunn av kraftig nedbør som har ført til flomskader og ras. Kostnadene er estimert til om lag 3 mill. kr. Av større skader kan nevnes: • Fv 465 mellom Netland–Risnes v/Evja. Murt renne og veifundament ødelagt. • Fv 42 mellom Kvinlog-Krågeland (Stakkelandsbakkene) og Fv 465. Kraftig flom med en del ødeleggelser av veien. • Fv 42 mellom Eiken og Blåka og noen andre veier i området. Skade på del av veibane, skulder og grøft. Elektro og strøm Elektroinstallasjonene i Vest-Agder driftes og vedlikeholdes via elektrokontrakten. I 2014 er det etablert seks nye tellepunkter i Vest-Agder, og om lag 20 av tellepunktene er oppgradert fra batteridrift til fast strøm. I 2014 er to signalanlegg blitt oppgradert: Fv 28 Festningsgt.-Tordenskioldsgate og Fv 26 FestningsgataFv 471 Dronningensgate. Lyshoder med glødelamper er byttet ut til LED lys. Signalanlegget i forbindelse med gangfeltet på Fv 23 Østerveien er oppgradert. Det er lagt ny kabelgrøft med kummer og trekkerør, samt montert nytt styreskap. Antall elektroinstallasjoner øker stadig og det er kostbart når utstyr i tunnel må repareres. I 2014 har det vært mange tiltak i tunneler. Det er skiftet kjølemaskiner i Ravnehei tunellen på Fv 465, og på Fv 471 Prestheitunnelen er UPS (batterier som brukes ved strømutfall) og noe lys skiftet ut. Kontrakt Mengde 2013 2014 Mandal Km. brøyting 110 000 194 792 Flekkefjord Km. brøyting 54 000 124 358 Kristiansand Km. brøyting 121 000 194 592 Sirdal Km. brøyting 80 000 156 930 Sum Km. brøyting 365 000 670 672 Mandal Tonn sand 8 100 7 687 Flekkefjord Tonn sand 3 400 3 890 Kristiansand Tonn sand 11 900 11 427 Sirdal Tonn sand 3 300 2 431 Sum Tonn sand 26 700 25 435 Mandal Tonn salt 1 400 809 Flekkefjord Tonn salt 580 606 Kristiansand Tonn salt 2 300 2 384 Sum Tonn salt 4 280 3 799 58 Årsberetning 2014 Bruvedlikehold Bru- og ferjekaivedlikehold er i 2014 utført i tre kontrakter. Det ble i 2014 lyst ut en ny kontrakt for bruvedlikehold for 2014-15. Vedlikehold av ferjekaier i Flekkefjord utføres gjennom kontrakt med Statens vegvesen Rogaland etter fullmakt fra Vest-Agder fylkeskommune. Samarbeidet med Rogaland er meget velfungerende, det er svært god kompetanse på ferjekaier både hos byggherre og entreprenør. I driftog vedlikeholdskontraktene er det også utført arbeid på bruvedlikehold i 2014. Dette har stort sett vært fuktisolering og reasfaltering av bruer, utskifting av gamle og dårlige rekkverk på bruer samt reparasjon av betongskader på bruer I tillegg er det gjennomført overflatebehandling av betong på Mandal bybru for å bedre bestandighet av brua, samtidig som brua har fått penere utseende. I 2014 ble det startet ny beregning av bruenes bæreevne med tanke på oppskriving til Bk10-60 - store tømmerbiler (jf. vedtak i SAM-utvalget – sak 97/13). Det forventes at mange bruer kan skrives opp uten forsterkningstiltak, men en del bruer må forsterkes eller bygges om. Tunneler over 500 meter Vei nr Tunnel Sikkerhetsgodkjent 42 Bjørkås Nei Merknad - videre planer Erstattes av ny tunnel 42 Gåseheller Nei Kreves en større oppgradering først. Avventer inntil videre. 43 Bukkesteinen Nei Oppgradering høst 2015 43 Ørnhei Nei Oppgradering høst 2015 456 Vågsbygdporten Ja. 2014 457 Flekkerøy Nei 465 Ravnehei Ja. 2009 Ny gjennomgang sept. 2014. Tunnel skal godkjennes på nytt. 465 Lervik Nei Oppgradering pågår, men vil ikke være nok til godkjenning. Mangler fortsatt kommunikasjon. Lite som gjenstår. Sikkerhetsgod-kjenning 2015. indre del av Vest-Agder (Audnedal, Åseral, Hægebostad og Kvinesdal) avsluttet. Tunnelvedlikehold Tunneldriften er gjennomført som planlagt via driftskontrakter og elektrokontrakten. Det er avholdt brannsyn og øvelser etter oppsatte planer. Alle entreprenører i driftskontrakter har fått opplæring i bruk av FDV-programmet Plania (ForvaltningDrift-Vedlikehold) som skal benyttes for systematisk drift og vedlikehold av tunneler. Alle hendelser og vedlikeholdstiltak blir loggført. Det er avholdt fullskala øvelse i Ravneheitunnelen på Fv 465. Denne øvelsen involverte alle redningsetater, og et av hovedformålene var å prøve ut det nye nødnettet. Øvelsen var meget vellykket, og den avdekket forhold som man tidligere ikke var oppmerksom på. Det ble i tillegg utført en skrivebordsøvelse for tunnelene i Lyngdals-/Kvinesdalsområdet. En rekke tiltak må gjennomføres i enkelte tunneler for å oppfylle fastsatte sikkerhetskrav. I 2014 ble det valgt å utsette oppstart av dette arbeidet inntil sikkerhetsgodkjenning av riksveier starter, slik at man kan dra nytte av disse erfaringene. Arbeidet påbegynnes i 2015. Tunneldriften er gjennomført som planlagt. Det er avholdt brannsyn og øvelser etter oppsatte planer, med fullskala brannøvelse i Fv 465 Lerviktunnelen og Fv 456 Vågsbygdporten. I 2014 ble det utbetalt 0,5 mill. kr i bonus for bruk av lavtemperatur asfalt (LTA), dvs. asfaltmasser som er produsert med en lavere produksjonstemperatur enn normalt. Hensikten er å redusere innånding av damp ved legging av asfalt. LTA krever endret produksjonsteknikk og ombygging på den enkelte asfaltfabrikk. I 2014 ble det levert i overkant av 18 000 tonn med lavtemperatur asfalt på fylkesveinettet mot 38 000 tonn i 2013. Grunnen til nedgangen kan være at entreprenørene er avventende til denne type produksjon. Asfalterte lengder * Årstall Antall km 2008 56 km 2009 95 km 2010 123 km 2011 97 km 2012 112 km 2013 86 km 2014 94 km *Inkluderer også midlertidige tiltak i form av fresing I 2014 er det brukt 69,5 mill kr til reasfaltering av fylkesveinettet i Vest-Agder, dette er en økning fra 2013, hvor det ble brukt 56,7 mill. kr. I 2013 var det svært lave priser på asfalt i VestAgder, som forventet gikk derfor prisene i 2014 opp, tilsvarende prisnivået vi hadde i 2012. Prisoppgangen fra 2013 til 2014 fikk en noe redusert virkning totalt sett, fordi i underkant av 50 pst. av tonnasjen i 2014 er fra toårskontrakten, som ble inngått i 2013. Selv med en sterk prisøkning ligger asfaltprisene i Vest-Agder i 2014 under landsgjennomsnittet. Reasfaltering I 2014 ble det utlyst tre kontrakter på reasfaltering av riks- og fylkesveier i Vest-Agder. I tillegg ble arbeider i Årsberetning 2014 59 Erfaringer med toårskontrakter er gode. Utlysning av kontrakter med stor tonnasje gir muligheter for oppstilling av mobilt asfaltverk og skaper dermed større interesse blant entreprenørene i landsdelen. Resultatet vil som regel medføre lavere pris. Etter en uke ble det lagt asfaltdekke. Statens vegvesen vil følge opp utviklingen på den aktuelle strekningen og dersom metoden viser seg å være vellykket kan det bli aktuelt å bruke den også andre steder. I 2014 økte innsatsen på arbeider i forkant av asfalteringen, dreneringsarbeider (grøfter og stikkrenner) og lokale masseutskiftninger. Disse tiltakene er med på å forlenge levetiden til asfaltdekket. Drenerings-/forsterkningsarbeider På Fv 752 mellom Bjærum og Røyseland ble det i utført forsterkningsarbeid. I tillegg til vanlig dreneringsarbeid ble det gamle asfaltdekket frest opp sammen med underliggende grusbærelag. Oppfreste masser ble blandet med pukk, høvlet og komprimert. Fylkesvis oversikt i Region sør over veilengder og forbruk til reasfaltering * Antall km fylkesvei Forbruk til reasfaltering 2013 (mill. kr, inkl. mva.) Forbruk til reasfaltering 2014 (mill. kr, inkl. mva.) Kr per km fast dekke i 2014 (1000 kr, inkl. mva.) Km totalt Km fast dekke Andel fast dekke Buskerud 1 786,2 1 758,9 98,5 % 77,8 97,75 55,6 Vestfold 1 212,1 1 212,1 100,0 % 82,1 90,0 74,3 Fylke Telemark 1 881,0 1 771,1 94,2 % 50,7 41,2 23,3 Aust-Agder 1 521,4 1 381,3 90,8 % 42,5 52,8 38,2 Vest-Agder 2 063,1 1 632,7 79,1 % 54,5 68,5 42,0 Region sør 8 463,8 7 755,6 91,6 % 317,8 350,25 45,2 *Kostnader i forkant av dekkelegging er ikke tatt med. Tabellen over viser veilengder pr. fylke i Region sør, samt forbruk til reasfaltering per kilometer fastdekke. Det gjøres oppmerksom på at midler til nødvendig arbeid i forkant av asfaltering ikke inngår i det oppgitte forbruk per fylke Nøkkeltall på drift- og vedlikehold Enhet 2010 2011 2012 2013 2014 Grus på grusveier tonn 34 275 29 100 20 602 27 680 27 890 Nye skilt og utskifting stk. 630 302 238 188 501 Stikkrenner, utskifting stk. 110 139 159 105 144 Nye leskur stk. 7 7 13 20 21 Veilysarmaturer utskifting stk. 40 28 50 47 44 Veibelysning (nytt anlegg) meter 8 400 2 000 5 000 * 1 800 Reasfaltert vei km 123 Asfaltlapping mill.kr. 97 112 86 94 3,8 3,9 5,14 4,8 Bruer-nytt rekkverk stk. 10 12 18 16 8 Bruer-fuktisolering stk. 7 3 8 11 13 meter 10 500 Oppsetting rekkverk 4 100 8 600 8 000 3 854 stk. 160 87 189 142 meter 20 200 58 441 46 701 84 048 Kantrensk meter 5 700 72 661 78 163 193 382 Skogrydding mill.kr. 0,6 0,7 1,75 1,26 stk. 380 421 300 237 Rapporterte skred Grøfterensk Trafikkskader – med refusjon av kostnader * Ingen nye veilysstrekninger, kun intensivbelysning av seks gangfelt 60 Årsberetning 2014 Investeringsprosjekter på fylkesvei Listerpakken Aktiviteten på Listerpakken har vært lavere i 2014 enn foregående år, fordi de største enkelt-prosjektene er avsluttet, samtidig som man har jobbet med reguleringsplan for Fv 43 gjennom Farsund sentrum. Denne planen er nå vedtatt. I 2014 har det vært arbeidet med konkurransegrunnlaget, samtidig som det er gjort grunnerverv i området. Forventet oppstart på prosjektet er august 2015. Prosjektet på Fv 465 er ferdigstilt. Støyisolering av boliger på Åpta, beregninger og oppmålinger er gjennomført. På Fv 43 mellom Lyngdal og Farsund har det vært en diskusjon med Lyngdal kommune omkring omfanget av tiltak i Grønndokka. Dette er det nå enighet om, slik at tiltak i området kan realiseres. Det er ikke midler til å gjennomføre ønskede tiltak langs Viksvannet og det arbeides derfor med en plan for mindre tiltak i området. På Fv 656 Agnefestveien er Lyngdal kommune ansvarlig for utarbeidelse av reguleringsplan. Når denne er på plass vil arbeid med byggeplan for prosjektet startes. Fv 760 Bakken – Moi ble asfaltert i 2013. I 2014 ble det gjennomført nødvendige oppmålinger og prosjektet er nå helt avsluttet. Samferdselspakke for Kristiansandsregionen Fv 456 Vågsbygdveien Det største prosjektet i samferdselspakken ble formelt åpnet 26. juni 2014. Dette markerte avslutningen av mange års anleggsarbeid over et område på 2,4 km mellom Kristiansand sentrum og bydelen Vågsbygd. Hovedtiltaket har vært byggingen av en om lag 1,5 km lang dobbeltløpet tunnel i området. I tillegg er det gjort omfattende tiltak både i fjell og friluft for å få etablert et godt og moderne veisystem både i Kolsdalen, Hannevikdalen, Fiskådalen og på Blørstad. Høsten 2014 ble prosjektet sluttført, og det har siden vært arbeidet med sluttoppgjør for prosjektet. Dette arbeidet er ikke avsluttet, og vil fortsette i 2015. I årsskiftet 2013-14 fikk man utfordringer med store vannmengder i tunnelen som følge av ekstremt høy grunnvannstand. Flere pumper ble byttet for å sikre tilstrekkelig kapasitet. Det ble satt trafikk på tunnelløpet fra Vågsbygd til sentrum i januar 2014. Arbeidet med å ferdigstille prosjektet pågikk parallelt med at publikum kunne glede seg over å bruke det nye anlegget. Bru i Kolsdalen ble revet, fjernvarmerør ble lagt i området, GS-anlegg ble ferdigstilt, og det ble gjennomført arbeid på grøntanleggene. Samtidig ble ny kommunal vei fra Kolsdalen til Tinnheia åpnet. Prosjekter i Myk pakke • Prosjekt Fv 204 fortau Leire ble bygget i 2014, men skal i 2015 forlenges over brua. Kontrakt er inngått og vil bli gjennomført våren 2015. • Prosjekt Fv 405 Mosby skole–Kvarstein ble ferdig regulert og godkjent i 2014, og det påregnes byggestart våren 2015. • På prosjekt Fv 454 Bruveien–Drivenesveien har det vært arbeidet med byggeplan, og det planlegges oppstart våren 2015. • For prosjekt Fv 405 Hagen–Samkom er reguleringsplan vedtatt, og det arbeides med byggeplan for tiltaket. • På prosjekt Fv 405 Venneslaveien–Holteveien har Vennesla kommune etter avtale tilrettelagt for en midlertidig sykkeltrasé. Prosjektet bygges i 2016-17. Fv 45 kryss Sinnes, samt GS-vei I 2014 har det vært arbeidet med å klarlegge finansieringen av prosjektet i forhold til øvrige prosjekter som er inkludert i Prop. 127 S for prosjekter i Gjesdal og Sirdal. Samtidig har det vært jobbet med reguleringsplan for prosjektet. Denne forventes ferdigstilt i 2015. Dersom finansieringen blir avklart legges det opp til byggestart sent i 2016. Rekkverk og trafikksikkerhetstiltak Det ble satt opp 3854 meter nytt stålrekkverk langs fylkesveinettet. De mest omfattende tiltakene var på Fv 452 Snømyr–Ålefjær, Fv 901 Indre Virak, Fv 985 Hammersmark, Fv 42 Kvinlog og Blåkedalen, Fv 465 Åmot–Træland og på Fv 925 Rauliveien. Midler til utbedring av fendre og murer ble brukt på Fv 317 Eldalen-Skuland, hvor krysset mot Fv 455 manglet rekkverk og hadde dårlige siktforhold. Det ble gjennomført en TS-inspeksjon på Fv 42 i Eiken. Inspeksjonen la grunnlaget for å gjennomføre siktforbedringer, fartsreduserende tiltak, fjerning av farlig rekkverk og gamle betongblokker, samt forbedring av lys i krysningspunkt for fotgjengere. Forsterket lys i krysningspunkter er etablert på Fv 44 ved Rauli, på Fv 1 i kryss Torridalsveien/Nedre Lundsvei, på Fv 664 ved Lomsesanden og på Fv 456 ved Stokkelandsskogen. På Fv 824 Sindlandsstien ble det gjort omfattende sikringstiltak for å få på plass nytt rekkverk og etablere bredere veibane. Området er preget av høye fjellskjæringer og bratte skråninger, og har vært utfordrende. Det ble også gjort tiltak i området i 2013, og sikringen av veien er nå ferdig. Det ble satt opp nytt Årsberetning 2014 61 rekkverk i Åsekleiva på Fv 512, hvor det er tilsvarende utfordringer som i Sindlandsstien. Arbeidene på Sindlandsstien og Åsekleiva ble betydelig dyrere enn opprinnelig planlagt, som følge av bratt og komplisert terreng. Fv 983 Solheim bru Tiltaket omfatter utbedring av kurvatur i begge ender av brua samt omlegging av fylkesvei og kommunal vei. Sluttarbeider på prosjektet ble utført våren 2014, og det arbeides med sluttoppgjøret. Kollektivtrafikk og universell utforming I listerregionen ble det utført utbedring av holdeplass/ leskur på Fv 43 ved Tjørve og Borhaug, samt leskur på Fv 816 Hamrebakken og Fv 465 Engedal. I lindesnesregionen er det satt opp leskur på Skjernøya og i Marnardal. I kristiansandsregionen er det utbedret holdeplasser på Fv 452 Kalvehagen, Fv 456 Stokkelandsskolgen og Engedal, Fv 405 Vennesla kirke og på Fv 461 Kilen. Fv 359 Lognavatn og Nordgården bruer Arbeidet på Nordgården bru ble ferdigstilt våren 2014. Her er det bygget ny betongbru med 18 meters bruspenn, samt tilpasning av veianlegget rundt den nye brua. Brua fikk i tillegg kjøresterke rekkverk og det ble montert gatebelysning i området. Det arbeides nå med Lognavatn bru, som ligger lengre inn mot Espelid. Her skal det bygges en 44 meter lang betongbru med to spenn til erstatning for den gamle og smale trebrua inn til Espelid. Brua støpes i januar 2015. Fast dekke på grusveier Det er gjennomført grunnarbeider og breddeutvidelse på Fv 407 Egeland-Tjøm. Asfaltering av strekningen vil skje i 2015. Samtidig er oppgrusing og dekkelegging av Fv 305/314 Eldalen–Skuland gjennomført og fendere og murer er utbedret. Skredsikring Skredsikringsmidlene benyttes til større og mindre tiltak langs fylkesveinettet og utbedringer i tråd med den regionale skredsikringsplanen. I 2014 ble det utført sikringsarbeid på Fv 465 i Kleventunnelen, på Fv 975 i områdene Orteavnn og Sauhella, og på Fv 44 ved Skolla. Det er samtidig laget byggeplan for en skredvoll i skredområdet langs Ortevatn. Store skredsikringstiltak er satt opp som egne prosjekter i økonomiplanen. Fornying av veifundament og utstyr Prosjektene i 2014 spenner fra siktforbedring, heving av veibane, dreneringsarbeid, bortsprenging av fjell langs vei, forarbeid til annen innsats og bytte av rekkverk, til fornying av fortausbelegg. Oppgradering av tunneler Det har kun vært gjennomført mindre tiltak over programområdet i 2014. Øvrige tiltak med oppgradering av tunneler har blant annet vært gjennomført gjennom Listerpakken. Fv 42 Aust-Agder grense til Tveiten Nytt og sterkt forbedret Sveindalskryss ble åpnet 3. september 2014. I tilknytning til krysset er det etablert park & ride, bussfasiliteter og gang- og sykkelvei. Sveindalskrysset har dermed blitt et moderne og godt knutepunkt for trafikken i området. Arbeidet på parsellen Nerstølkrysset–Stulien startet høsten 2014, med utskifting av masser. Dette er forarbeider for at veien skal kunne rettes ut i Jubakksvingen og ved avkjørsel til Stulien. Arbeidene skal etter planen ferdigstilles i 2015. 62 Årsberetning 2014 Fv 351 Røynelid bru – Borteli Mellom 2014 og 2016 skal det gjennomføres utbedring på denne strekningen. I 2014 ble det gjennomført utvidelse og oppgradering av grøft og stikkrenner på én km av den høyest prioriterte delen. Samtidig er det satt opp 300 meter nytt rekkverk og lagt ut 341 tonn asfalt. Fv 455 Øyslebø – Heddeland Det kombinerte skredsikrings-, gang- og sykkelveiprosjektet på Fv 455 på nordsiden av Øyslebø hadde anleggsstart i desember 2014. Det er planlagt å gjennomføre arbeider i 2015, med ferdigstillelse av anlegget i løpet av 2016. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise, og vil gi nyttige erfaringer for fremtidige prosjekter. Fv 44 Flekkefjord bybru Forprosjektet ble ferdigstilt i 2014, og det er gjort vedtak om å gå videre med en fast bruløsning over elva i Flekkefjord. Reguleringsplan ble lagt ut til offentlig ettersyn i slutten av 2014. Forprosjektet har vist at bygging av ny bybru blir betydelig dyrere enn man først antok, men prosjektet er nå finansiert. Byggeprosessen er planlagt gjennomført i 2016 og 2017. Fv 461 Vatneli – Kilen Det skal etableres gang- og sykkelvei mellom Vatneli og Kilen i Songdalen kommune. I 2014 ble det arbeidet med byggeplan for prosjektet, med sikte på at prosjektering og grunnerverv kan gjennomføres i 2015. Prosjektet er foreløpig planlagt finansiert og bygget i 2017. Tosidig busslomme i Kilen med tilrettelagt gangforbindelse er etablert. Fv 42 Bjørkåstunnelen Prosjektet er et skredsikringstiltak med statstilskudd, og skal etablere ny og forlenget Bjørkåstunnel langs Sirdalsvannet. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise, og hadde oppstart i november 2014. Det ble ryddet skog, etablert riggplass og gjort arbeid rundt påhuggingspunktet i 2014. Prosjektet skal stå ferdig i 2016. Longavatn bru Fv 469 Hidra landfast Prosjektet ble vedtatt ikke gjennomført av fylkestinget i juni 2012. Saken ble behandlet på nytt høsten 2013, og det ble vedtatt å stille prosjektet i bero frem til 2015 i påvente av videre avklaring knyttet til rørbro, som pilotprosjekt for ferjefri E39 på Vestlandet. Prosjekter med annen finansiering: Fv 465 Træland Det planlagte prosjektet på Træland ble avsluttet i 2013. Kvinesdal kommune ønsket tiltak for å få noe bredere vei i området, og har gitt tilskudd til prosjektet. Disse tiltakene ble noe dyrere enn planlagt. TS-prosjekter i Sirdal Sirdal kommune har i 2014 finansiert og bygget overgang og krysningspunkt for myke trafikanter på Fv 975 ved Myraleite, samt gang- og sykkelvei på Fv 977 ved Monan. Fortau/sykkelsti, Tonstad - Monan Årsberetning 2014 63 Kultur Opplevelser for livet Ungdommens kulturmønstring (UKM) Mål for 2020: Det regionale kulturlivet er preget av mangfold og skaperkraft. Det er skapt en rekke arbeidsplasser i kulturbasert næring, og satsingen har skapt trivsel, og bidratt til å gjøre landsdelen enda mer attraktiv. SMS-prosjektet - Tangen, Kristiansand har gitt betydelige ringvirkninger, Regionale kulturbygg og festivaler og museer har markert publikumsvekst. 64 Årsberetning 2014 Kultur har en stor egenverdi for mennesker og samfunn. Den regionale kultursektoren inkluderer frivillig kulturliv, kulturinstitusjoner, festivaler og opplevelsesbaserte næringer. Sammen utgjør disse elementene en skaperkraft som er avgjørende for Agders puls og vekst. Grunnlovsjubileet 2014 Feiringen av Grunnlovsjubileet i Vest-Agder har vært godt markert i fylket med om lag 200 aktiviteter og arrangementer. Nettsiden til Grunnlovsjubileet i Vest-Agder ble valgt til å lagres i Nasjonalbiblioteket for ettertiden: www.grunnlovsjubileet.va.no. Samarbeidsformen vi hadde i et vellykket Stemmerettsjubileum i 2013 ble ført videre; fylkeskommunen, fylkesmannen og Kristiansand kommune, med en egen prosjektleder. Hovedkomiteen har bestått av representanter fra NHO, KS, LO, Tingretten i Kristiansand, Statsarkivet, IMDI, Vest-Agder-museet, Bispedømmekontoret, VABUR, Advokatforeningen, Wergelandsenteret, Knutepunkt Sørlandet, Listerregionen og Lindesnesregionen. ulike arrangementer for å markere og feire Tove Janssonjubileet i Agder. Den finske biografen til Jansson, Tuula Karjalainen, ble minifestivalens hovedattraksjon. Vest-Ager fylkeskommune var prosjektarrangør i et spleiselag med eksterne bidragsytere; forlag og ideelle organisasjoner til fremme for finsk kultur i Norge. Den kulturelle skolesekken 69 ulike produksjoner med i alt 1789 arrangementer har vært ute i grunnskolene i fylket i 2014. 110 974 elever har deltatt på disse tilbudene, og hver elev har i snitt hatt fem skolesekkopplegg i kalenderåret. I videregående skole har det vært ute 24 produksjoner, med i alt 161 arrangement og 4966 deltakende elever. Det har vært kunstutstillinger, teaterforestillinger, festgudstjenester, jubileumsarrangementer i hele fylket og man tok imot Grunnlovsseilasen. Vest-Agder-museet har hatt utstillinger og barneleker fra 1814 på alle sine avdelinger i fylket. Tingretten arrangerte en egen Grunnlovsdag og UiA en hel Grunnlovsfestival. Kilden, kulturskoler, historielag og kulturhus i fylket har hatt arrangementer knyttet til jubileet. 200-årsjubileet for Adolph Tidemands fødsel i Mandal ble også knyttet til Grunnlovsjubileet. Fylkeskommunen hadde en spesiell rolle i konferansen På lik grunn i Kilden med tema Grunnloven, mangfold og verdier. Konferansen bygde på seminarer i samarbeid med innvandrerorganisasjoner, og prosjektleder for Stortingets Grunnlovsjubileumsfeiring deltok. Fylkeskommunen deltok også i et fredningsprosjekt i samarbeid med Riksantikvaren, av Skippergata 43 i Kristiansand (huset til Eidsvollsmann Peder Johnsen). Miljø- og klimaminister Tine Sundtoft sto for åpningen. En restaurert Saluttplass ble markert på Lasaretthøyden, Odderøya, utstillingen Ytring finner sted i Kristiansand Kunsthall – et resultat av et tiårig fotodokumentasjonsprosjekt med fotograf Sidsel Jørgensen og Tangen videregående skole, samt utstillingen Art is not an intellectual way of thinking – der de beste collagene fra Wenneslandsamlingen på Kristiansand katedralskole Gimle ble utstilt i Kunsthallen. ”Bundet med bast og bende”, bygging av reiseskrin i tre - et opplegg i Den kultuelle skolesekken. Tove Janssonjubileet Forfatter og illustratør Tiril Valeur tok initiativet til og ledet arbeidet med gjennomføringen av sju Årsberetning 2014 65 Programmet for Den kulturelle skolesekken gjenspeilte både grunnlovsjubileet og at det er 200 år siden maleren Adolph Tidemand ble født i Mandal. Mandal museum laget skolesekkopplegget Tidemand i Mandal. I tillegg til tegneverksted og besøk på jubileumsutstillingen i Andorsengården, fikk elevene se malerens barndomshjem Tidemandsgården. Den norske kirke ved Kirkerådet produserte kunstutstillingen Adolph Tidemand - Scener fra norsk kristenliv, som ble vist for både elever og voksne i Buen kulturhus. Som en del av feiringen av Grunnlovsjubileet satte Kilden Teater og Konserthus opp musikalen Les Miserables. 1500 elever fra 10. trinn i Kristiansand og nesten 2000 elever fra videregående skoler i hele fylket fikk sett denne flotte oppsetningen. I forbindelse med kong Harald og dronning Sonjas 75 års dager i 2012, ga regjeringen en presentasjon av de kongelige samlingene som gave. Gaven bestod av seks utstillinger. To av disse utstillingene; Konge uten krone og Den lengste reisen, ble vist i Vest-Agder i 2014, og var en del av programmet til Den kulturelle skolesekken. På alle ungdomsskolene i fylket har Aasmund Nordstoga og band spilt skolekonserten Guten, med Aasmund Olavsson Vinje og nasjonsbyggingen som tema. I 2014 fikk fylkeskommunen fire nye bibliotek med i Bok til alle-nettverket, som tilbyr tilrettelagt litteratur til lesesvake grupper. Arbeidet med å etablere leseombudsordninger er godt i gang, ikke minst takket være et tett og godt samarbeid med Frivilligsentralene i kommunene. Det arrangeres årlige inspirasjonsseminar for leseombudene i fylket. Lesekampanjen Sommerles var også i 2014 en stor suksess. Dette er en viktig markedsføringsfaktor for alle bibliotekene i Agder og viktig for å styrke leseferdighetene til barna. Alle skolebarn i alderen fra 1.-7. trinn får invitasjon fra sitt lokale bibliotek om å delta og interessen og leseiveren er svært stor. Fylkesbiblioteket Revidert biblioteklov (2014) har følgende nye formulering i sin formålsparagraf: "Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt." Å styrke folkebibliotekene på dette området har vært spesielt vektlagt i kurstilbudet fra fylkesbiblioteket dette året, og vil også bli det fremover. I samarbeid med Aust-Agder bibliotek- og kulturformidling fikk vi 0,6 mill. kr fra Nasjonal biblioteket til prosjektet Det skjer på biblioteket!. Prosjektet har som mål at bibliotekene i Agder skal utvikles til attraktive møteplasser med et bredt aktivitets- og kulturtilbud til publikum. Prosjektet er toårig og har fått samme tilskudd også i 2015. Bibliotekene i Vest-Agder har i løpet av året blitt tilbudt 18 ulike kurs og møter som hadde til sammen 540 deltagere. Flere av disse ble avholdt i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune. I tillegg har vi vært medarrangør på den nasjonale markedsføringskonferansen Mission (im)possible i Tønsberg. I slutten av 2013 ble utlån av e-bøker lansert, og i 2014 ble dette fulgt opp med økt markedsføring. Aust-Agder bibliotek- og kulturformidling har prosjektledelsen på et felles markedsføringsprosjekt, finansiert med midler fra Nasjonalbiblioteket. Kampanjemateriellet som ble utarbeidet er stilt gratis til rådighet for alle bibliotek i Norge. E-bøker formidles ute i bibliotekene og via blogg.bibliotek24.no. Statistikken viser at utlånet av e-bøker er 34 pst. høyere enn før kampanjen. 66 Årsberetning 2014 Fylkeskommunen har som mål å bidra aktivt til utarbeidelse av kommunale bibliotekplaner og har dette som et tiltak i flere samarbeidsavtaler. Etter initiativ fra fylkeskommunen ble arbeidet med bibliotekplan i Songdalen igangsatt i 2013, og vedtatt i kommunestyret desember 2014. Begeistring og engasjement for idrett Etter den nye regionale planen for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet ble vedtatt, har planen fungert etter intensjonen om å være et verktøy. Det er blitt skapt begeistring og engasjement i en rekke idrettssaker. Det er 2000 flere aktive innen idrett sammenliknet med året før. Bygging av idrettsanlegg er prioritert i kommunene, og aldri før har søknadsmengden om spillemidler vært så stor. Det ble i 2014 innsendt 102 søknader om ordinære anlegg, og 96 ble godkjent. Svært mange lag og foreninger sto for de nye søknadene. Totalt godkjent søknadssum for nærmiljøanlegg var på 7,7 mill. kr, mens det for ordinære anlegg var godkjent søknader for 129,9 mill. kr. Dette er 37,5 mill. kr mer enn det ble søkt om i fjor. I 2014 ble det for første gang søkt om spillemidler til Aquarama. Tidligere kunne ikke badelandsdelen i Aquarama godkjennes som spillemiddelsøknad. Nå er bestemmelsene endret og Aquarama har nå mulighet om å søke om spillemidler fra årets fordeling. Totalt er anlegget godkjent for om lag 53 mill. kr. Kristiansand kommune er også definert som en presskommune, noe som innebærer at de kan søke om ytterligere 15 pst. spillemidler. Totalt kan det forventes en søknad fra Kristiansand kommune alene på over 100 mill. kr. Det er 30 mill. kr mer enn kommunen søkte om i fjor. Kulturarv I 2014 ble strategien Kulturarv 2020 vedtatt av fylkestinget. Strategien skal sikre at Vest-Agders kulturarv blir tatt vare på, formidlet og brukt på en effektiv og god måte. Følgende tema er prioritert innenfor arbeidet med kulturvern i Vest-Agder. • • • • • • • • Historiske spor – arkeologi De historiske byene Uthavnene Museumshavn Industriarv Krigens kulturminner Troens kulturminner Kulturhistoriske eiendommer Museumsutvikling i Kristiansand Med bakgrunn i de senere års arbeid med Nasjonal Museumshavn og utviklingen av Odderøya som museumsområde, vedtok Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune i 2014 felles prinsipper for museumsutviklingen i Kristiansand. Vest-Agdermuseets avdeling i Kristiansand skal være basert på formidling og forvaltning av noen av byens viktigste kulturhistoriske anlegg: Kristiansand museum (friluftsmuseet på Kongsgård), Gimle gård, Odderøya, Bredalsholmen med DS Hestmanden og Møvig fort. Kongsgård opprettholdes som klassisk friluftsmuseum og etablert besøksmål. Arbeidet med nytt aktivitetsbygg for Vest-Agder-museet i Nodeviga er i gang og vil stå ferdig sommeren 2015. Aktivitetsbygget har en funksjon som er direkte knyttet til den vedtatte museumshavnen. Her skal det blant annet foregå båtbygging, barking av tauverk, røyking av fisk osv., ved siden av at lokalene skal være en aktivitetsarena for båtentusiaster, utstillinger, undervisning og kafé. Internasjonale prosjekter I 2014 deltok fylkeskommunen i to prosjekter innenfor kulturminnefeltet i Polen. Begge prosjektene er finansiert av en støtteordning for kulturarvsprosjekter som skal bidra til sosial og økonomisk utjevning i Europa (EØS-midler). Sammen med Kristiansand katedralskole Gimle og Vest-Agdermuseet, samarbeider vi med den UNESCO-oppførte Fredskirken i Swidnica. Prosjektet skal bl.a. revitalisere kirkens 8000-bind store historiske boksamling og gjøre den til kjernen i et nytt evangelisk institutt for det nedre Schlesien. Det andre prosjektet er et samarbeid med Statens arkeologiske museum i Warszawa. Prosjektet arbeider bl.a. med ikke-destruktive undersøkelser av kulturminner. Det planlegges å forsøke metoden på tilsvarende kulturminner i Vest-Agder. Kulturhistorisk formidling Den kulturelle skolesekken er en viktig arena for å formidle kunnskap om vår forhistorie til barn og unge. Produksjonen Arkeolog for en dag, som er et samarbeid med Lista museum, resulterte i 2014 i en utstilling om steinalder på Nordberg fort, laget av elevene selv. Formidling gjøres også gjennom Arkeologikaféen, naturlosturer, fagseminar, skilting og skjøtsel. I august åpnet utstillingen Garður er granna sættir gjerde skaper fred mellom naboer. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket – Vest-Lista på Nordberg fort. Samtidig åpnet en ny utstilling, Vikingteltet, på Tingvatn fornminnepark og besøkssenter. Utstillingen er formidlingsbasert og skal skape aktivitet blant barn og unge. I august åpnet utstillingen Garður er granna sættir. Utvalgte kulturlandskap i jordbruket – Vest-Lista på Nordberg fort i Farsund. Utstillingen er et samarbeid mellom Vest-Agder museet, Fylkesmannen i Vest-Agder og Vest-Agder fylkeskommune. VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Fylkesmannen i Vest-Agder Foto: Ole Steffen Gusdal Årsberetning 2014 67 Festung Lista Festung Lista er et verdiskapningsprosjekt finansiert av Riksantikvaren og Vest-Agder fylkeskommune. VestAgdermuseet og fylkeskommunen er prosjekteiere. Prosjektet har som mål å forløse verdiskapingspotensial som ligger i krigsminnene på Lista spesielt, men også i Vest-Agder som helhet. Gjennom to år er det samlet nærmere 60 timer med lydopptak fra tidsvitner. Resultatene vil være utgangspunkt for en utstilling om krigshistorie på Nordberg fort. Riksantikvaren har utpekt krigens kulturminner som hovedsatsing for 2015 og 2016, med fokus på registrering og formidling. Festung Listas arbeid med kartlegging og analyse av tyske anlegg og installasjoner har allerede ledet frem til et konkret forslag til bevaring/formidling i Farsund. Arbeidet videreføres i 2015, med fokus på å utarbeide en forvaltningsmodell av krigshistoriske lokaliteter til bevaring/formidling i hele Vest-Agder. Arkeologi Fylkeskommunen gjorde i 2014 mange arkeologiske registreringer i forbindelse med konsesjons- og plansaker. Ved registrering av kulturminner i forbindelse med oppgradering av strømtraséer vest i fylket, ble det funnet interessante kulturminner som en teltring fra steinalder og et godt bevart jernvinneanlegg i Sirdal kommune. Det kanskje mest spennende funnet ble gjort ved Rafoss i Kvinesdal; et gravfelt fra førromersk jernalder og romertid med uvanlig mange funn av keramikk. Gravfeltet på Rafoss er det første urnegravfelt kjent fra Vest-Agders indre strøk og har derfor stort vitenskapelig potensiale. Den kulturelle skolesekken i Vest-Agder. ”Not here / Not ever”. Stykke for ti dansere av koreografen Sang Jijia. 68 Årsberetning 2014 Oversikt over driftstilskudd til eksterne kulturinstitusjoner Institusjon (alfabetisk) 2012 2013 2014 Agder folkemusikkarkiv 638 660 680 Agder historielag 165 170 170 Agder Kunstnersenter Agder naturmuseum og botaniske hage År Tall i kr. 1000 579 599 617 2 100 2 170 2 300 Agder restaurering 150 150 150 Arkivet 300 310 319 Bragdøya kystlag 600 610 611 Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter 1 000 1 033 1 100 Folkeakademiet Agder 150 150 155 Fullriggeren Sørlandet 630 651 671 1 300 1 342 1 383 100 103 300 Hestmanden Høgtun Kultursenter Buen kulturhus Mandal, innholdsprod. 300 300 300 Lyngdal kulturhus, innholdsprod. 210 210 210 Vennesla kulturhus, innholdsprod. 200 200 200 Flekkefjord kulturhus, utvikling 200 200 200 Kilden kulturhus, innholdsprod. 1 500 1 900 1 900 *) *) 13 978 Agder teater Kilden teater- og konserthus (orkester, opera, teater) 4 559 4 913 *) Kristiansand symfoniorkester 7 734 7 983 *) *) Opera sør 875 942 Kompetansesenter idrett 300 **) Lindesnes fyrmuseum 1550 1 600 1 700 Listeskøyta Kystkultursenter 50 50 50 Magma Geopark 90 93 95 Mimeta 700 500 500 Norges Husflidslag 225 232 240 Rederiet Hansen & Narvesen (m/Bøya) 75 75 75 Risøbank 445 460 250 Statsarkivet i Kristiansand 400 413 425 25 16 20 Sørlandets Kunstmuseum Steinfoss Tømmerrenne 1670 1 766 1 828 Sørlandsutstillingen 198 204 210 Sørnorsk filmsenter 350 362 373 Sørnorsk forfattersentrum 100 103 106 Sørnorsk kompetansenettverk for rytmisk musikk 177 180 184 Sørnorsk rock/jazzsenter 100 105 110 Tingvatn fornminnepark 200 207 200 Vest-Agder barne- og ungdomsråd Vest-Agder idrettskrets Vest-Agder museumslag 876 906 933 1 120 1 939 1 997 25 26 26 Vest-Agder musikkråd 786 813 838 Vest-Agder teaterråd/Rosegården Teaterhus 216 223 230 Vest-Agder-museet 7 725 7 980 8 400 Voksenopplæringsforbundet (VOFO) 40 40 40 Wenneslandsamlingen 500 500 500 41 233 43 389 44 574 Sum *) Fra 2014 samlet tilskudd til Kilden teater- og konserthus **) Slått sammen med tilskudd til Vest-Agder idrettskrets Årsberetning 2014 69 Det står mennesker bak resultatene Vest-Agder fylkeskommune har medarbeidere som tilbyr god service og tjenester av høy kvalitet. Sammen med andre bidrar de ansatte til at målene i Regionplan Agder 2020 blir realisert. Organisasjonspolitikk Etikk Arbeidsmiljø Kompetanseutvikling og rekruttering t Belønning Ansvarsdialog gjennom lederskap og medarbeiderskap Lærende, mangfoldig og tillitsskapende organisasjonskultur SMS-prosjektet - Tangen, Kristiansand 70 Årsberetning 2014 Samfunnsoppdraget Livsfase Likestilling Vest-Agder fylkeskommunes samfunnsoppdrag er å utvikle landsdelen slik at den blir attraktiv for bosetting og næringsutvikling for nåværende og fremtidige generasjoner. Samfunnsoppdraget realiseres gjennom kompetente medarbeidere, godt samarbeid mellom politisk og administrativ ledelse, god samhandling internt og vår evne og vilje til å samarbeide med kommunene, næringslivet og andre eksterne aktører. Arbeidsstokkens sammensetting 300 2014 250 2013 200 150 Likestilling, Inkludering og Mangfold (LIM) Fra og med 2013 fikk tannklinikklederne tildelt fullt personal-, økonomi- og fagansvar, og kvinneandelen på disse stillingene ligger på 90 pst. Samlet sett ligger kvinneandelen i definerte lederstillinger i sentraladministrasjonen og på skolene på nærmere 43 pst., noe som tilsvarer en nedgang på 3 pst. fra 2013. 100 50 Over 70 65-69 60-64 55-59 50-54 45-49 40-44 35-39 30-34 25-29 20-24 00-19 0 Arbeidsstokkens alderssammensetning er stabil. Tendensen til at flere velger å stå i arbeid etter fylte 65 år fortsetter. Rekruttering I 2014 var det totalt 167 publiserte stillingsannonser, og noen av annonsene inneholdt flere like stillinger. Det kom inn til sammen 2689 søknader, hvorav mange søkere også var til intervju. Det er fortsatt en tendens til mange søkere til merkantile stillinger, mens det kan være en utfordring å skaffe kvalifisert arbeidskraft til faglærerstillinger. Da dette er søkere med relevant utdanningsbakgrunn og arbeidserfaring, er det svært viktig å etterlate et godt inntrykk av Vest-Agder fylkeskommune som god arbeidsgiver. Det arbeides med å øke kvaliteten gjennom kompetanseheving hos ledere og de som rekrutterer, i henhold til krav satt av Det Norske Veritas. Personal- og organisasjonsenheten gjennomførte i 2014 fem rekrutteringskurs for ledere og tillitsvalgte. Tiltakene for å redusere andelen ufrivillig deltid blant fagarbeidere (elevassistenter) i videregående skole ble satt i verk i 2014. Det ene tiltaket var at fagarbeiderne fikk de samme antall planleggingsdager som pedagogisk personale. I 2014 skjedde det en dreining fra å registrere ufrivillig deltid hos ansatte, til fokus på organisasjonens heltidskultur. For gruppen fagarbeidere i videregående skole har andelen heltidsstillinger økt noe. Det gledelige er imidlertid at kjønnsforskjellene ser ut til å utjevnes. Det andre tiltaket; innføringen av den elektroniske modulen som skulle bedre kommunikasjonen mellom de som arbeider i ufrivillig deltid og ledere som har behov for arbeidskraft, har hatt liten effekt. Til tross for inngående informasjon om modulen, både hos medarbeidere og ledere, ble den i liten grad tatt i bruk i 2014. Etter en vurdering er det derfor besluttet at modulen ikke lenger skal være i drift. I 2014 var det tilsatt to traineer gjennom Trainee Sør. Traineene arbeidet henholdsvis i Utdanningsavdelingen og i Samferdselsseksjonen. Det ble også gjort et politisk vedtak om å øke andelen lærlinger i organisasjonen fra dagens nivå på 35 lærlinger til 45 lærlinger. Ordningen har virkning fra og med 2015. Årsberetning 2014 71 Likestilling Stillinger fordelt på kjønn og lønnsgjennomsnitt (1000 kr.) Antall Lønnsgjennomsnitt Kvinner Menn Kvinner Menn Fylkesrådmannens ledergruppe 2 3 984 894 Enhets-/seksjonsleder 5 17 706 771 Rektor 4 6 786 831 Assisterende rektor 1 7 730 756 Avdelingsleder Skole 33 27 658 661 Lektor m/tilleggsutdanning 140 142 563 575 Lektor 10 14 521 546 Adjunkt m/tilleggsutdanning 216 190 514 525 Adjunkt 81 67 479 490 Lærer 10 11 465 444 Arbeidsleder skole 19 2 397 424 Fagarbeider/ elevassistent 96 28 379 379 Seniorrådgiver 4 5 709 645 Rådgiver 59 57 546 552 Konsulent 57 20 434 449 Sekretær 19 0 381 Klinikkleder 9 1 657 700 Tannlege 21 12 649 670 Tannpleier 11 0 415 0 Tanntekniker 1 3 459 465 Tannhelsesekretær 54 0 380 Renholder 40 6 358 324 Vaktmester 1 17 437 396 Lønnsoppgjøret Lønnsoppgjøret i 2014 var et hovedoppgjør. En viktig del av oppgjøret var arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet. Dette endte som kjent i konflikt og streik, frem til 1. september. Da kom partene til enighet med en prolongert arbeidstidsavtale for gjeldende skoleår samt en ny avtale for skoleåret 2015-16. Selve rammen for det sentrale oppgjøret i Hoved tariffavtalen ble satt til 3,54 pst. for kapittel 4 i KSområdet, samt et lokalt tillegg på en pst. fra 1.juli 2014. Rammen for kapittel 3 og 5 ble, etter drøftinger mellom partene lokalt, basert på rammen i det sentrale oppgjøret. Rammen ble beregnet til 4,5 pst., med virkningsdato 1.juli. Det ble avtalt et generelt tillegg på tre pst. til alle, samt 1,5 pst. til individuelle tillegg. De lokale forhandlingene ble gjennomført uten brudd, med et konstruktivt evalueringsmøte i etterkant. Partene ble på dette møtet enige om at det er behov for en gjennomgang av hele lønnspolitikken. 72 Årsberetning 2014 Arbeidsmiljø Et helsemessig og sunt arbeidsmiljø er en viktig forutsetning for ansattes trivsel og produktivitet. Vest-Agder fylkeskommune har derfor valgt å forlenge samarbeidsavtalen med NAV om et inkluderende arbeidsmiljø (IA-avtalen). I løpet av høsten har alle driftsenheter undertegnet en ny IA-avtale, samt utarbeidet handlingsplaner for hvordan mål som sikrer et mer inkluderende arbeidsliv skal oppnås. Sykefraværet i Vest-Agder fylkeskommune er redusert fra 6 pst. i 2013 til 5,4 pst. i 2014. Det har vært jobbet konkret med en rekke nærværstiltak på enheter med størst utfordringer, og dette har gitt resultater. Utvikling i sykefravær Utdanningsdirektoratet opprettholder satsingen på nasjonalt utdanningsprogram for skoleledere. Mange av skolelederne i utdanningssektoren i Vest Agder har allerede deltatt og høsten 2014 fikk ytterligere 13 skoleledere tildelt plass. 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 2009 2010 2011 SEEMA er en organisasjon som arbeider for å fremme arbeids- og karrieremuligheter for høyt utdannede kvinner med ikke-norsk etnisk opprinnelse. Avtalen mellom fylkeskommune og SEEMA (Selvstendighet, Empowerment, Endring, Mestring, Ambisjon) er oppfylt i 2014. Avtalen førte til en mentorordning for et av talentene. I tillegg ble det arrangert to samlinger med temaet mangfoldsledelse, med Loveleen Brenna, initiativtaker og leder av SEEMA, som prosessveileder og foredragsholder. Gjennom forelesninger og gruppearbeid fikk lederne innføring i hva mangfold er og hvordan potensialet i mangfoldet kan utnyttes. Temaet ble også direkte knyttet til det viktige arbeidet med LIM-planen. 2012 2013 2014 Høsten 2014 ble det også inngått avtale mellom BI og fylkeskommunen om 32 plasser på studiepoenggivende masterprogram i HRM (Human Resource Management). Selve utdanningen iverksettes i 2015. Både nasjonalt utdanningsprogram for skoleledere og HRM-programmet kan inngå i en mastergrad i erfaringsbasert ledelse, for de som ønsker det. Et målrettet forebyggende tiltak for gravide arbeidstakere er også iverksatt. Tiltaket innebærer at den gravide får tre oppfølgingssamtaler i løpet av svangerskapet sammen med jordmor og nærmeste leder. Hensikten er å informere og tilrettelegge arbeidssituasjonen for den gravide på best mulig måte for å redusere fraværet i forkant av fødsel. Ordningen blir evaluert i 2015. Etikk I samarbeid med ledere og tillitsvalgte er det utarbeidet en etikkveileder som gjelder for alle ansatte i fylkeskommunen. I tillegg til veilederen er det laget et prosessverktøy. Prosessverktøyet kan brukes når etikk skal diskuteres på den enkelte arbeidsplass. Fylkeskommunen har også utarbeidet rutiner for varsling av kritikkverdige forhold. Lederutvikling I 2014 ble det, etter følgende modell iverksatt flere lederutviklingstiltak. Kvalitetsarbeid og internkontroll Vest-Agder fylkeskommune har etablert kvalitets arbeid og internkontrollsystemer. Disse systemene kan imidlertid synes noe fragmenterte og dels mangelfulle. Fylkesrådmannen har derfor besluttet at kvalitets kontroll og internkontroll er et satsingsområde i 2015. Høsten 2014 ble oppstarten på et grunnopplærings program rettet mot nye ledere. Hensikten med opplæringen er å gi ledere kunnskap om hva som kreves og forventes av dem som ledere, øke kjennskap og forståelse for fylkeskommunens viktigste rutiner, policy og strategi. Videre bidrar opplæringsprogrammet til viktig nettverksbygging på tvers av driftsenheter og mellom ledere og interne støttespillere i stab. Opplæringsprogrammet, som er obligatorisk for nye ledere, skal være et fundament for videre lederutvikling i fylkeskommunen. Årsberetning 2014 73 74 Årsberetning 2014 Økonomisk analyse Tangen vgs. har i løpet av de siste fire årene samlet inn 1,1 mill. kr gjennom prosjektet Gi en dag. Midlene har blitt brukt til å bygge en unik yrkesfagskole i fredslandsbyen Kuron, øst i Sør-Sudan. Lokalbefolkningen får her tilbud om opplæring i Bygg- og anleggsfag. Fagskolen er et resultat av et godt samarbeid mellom fredslandsbyen Kuron, Strømmestiftelsen og Tangen vgs. Målsettingen for det internasjonale engasjementet, er å oppnå gjensidig utveksling av kultur, kunnskaper og erfaringer mellom skolene. Årsberetning 2014 75 Fortsatt sunn økonomi, tross skattesvikt Netto driftsresultat for Vest-Agder fylkeskommune i 2014 ble 129,8 mill. kr. Dette utgjør 5,1 pst. av brutto driftsinntekter. Mindreforbruket ble 61,5 mill. kr, hvorav positivt premieavvik på pensjoner utgjør 48,4 mill. kr. Dette premieavviket vil bli utgiftsført i 2015. Overføringene fra drift til investeringsregnskapet ble redusert med om lag 10 mill. kr for tilbakeføring til driftsbudsjettet og til disposisjonsfond. Netto mindreforbruk ved driftsenhetene var 26,9 mill. kr. Driftsregnskapet Vest-Agder fylkeskommune gikk inn i 2014 med et regnskapsmessig resultat fra 2013 på 50,2 mill. kr. Det ble avsatt 21,7 mill. kr til disposisjonsfond, mens 28,5 mill. kr i netto mindreforbruk ble vedtatt overført til forbruk i 2014. Av dette var 26,1 mill. kr premieavvik på pensjoner. Fylkeskommunen hadde ingen akkumulerte underskudd fra tidligere perioder og har gjennom året hatt en tilfredsstillende likviditet. I revidert nasjonalbudsjett i mai ble anslaget for lønns- og prisvekst (deflator) nedjustert fra 3,1 pst. til 3 pst. Grunnen til nedjusteringen var forventning om lavere lønnsvekst enn budsjettert (fra 3,5 til 3,3 pst.). Skatteanslaget i revidert nasjonalbudsjett var uendret, men det ble varslet om en svikt i skatteinntektene i kommunesektoren på anslagsvis 0,7 mrd. kr i 2014. Siden reduksjon i deflator virker i motsatt retning, ble skattesvikten definert som dekket ved lavere lønnsvekst enn budsjettert. Ved fremleggelse av statsbudsjettet for 2015, ble det igjen varslet om reduksjon i skatteinntektene for kommunesektoren, som gjennom året opplevde en markant skattesvikt for første gang på mange år. Oppdaterte inntektsopplysninger for Vest-Agder fylkeskommune viste at skatteinngangen inkl. inntektsutjevning, var innenfor budsjettert nivå ved utgangen av september. Det ble derfor ikke foretatt endringer i budsjettet i løpet av høsten. Det ble imidlertid opplyst om at nye budsjettberegninger fra KS viste at Vest-Agders skattenivå nå var redusert med 7,7 mill. kr. Skatteinngangen de to siste månedene av året var betydelig lavere enn budsjettert, og skatteinntektene endte med å bli 10,7 mill. kr under budsjett. Driftsutgiftene var i 2014 på 2493 mill. kr, en økning på 125 mill. kr sammenlignet med 2013. Det var gjennom året varslet mulig merforbruk ved enkelte skoler, samt ved noen ansvarsområder i sentraladministrasjonen. Netto driftsresultat i pst. av brutto driftsinntekter 2010 12,0 2011 10,0 2012 2013 8,0 2014 6,0 4,0 2,0 0 Rogaland 76 Årsberetning 2014 Aust-Agder Telemark Vest-Agder Landsgjennomsnitt Det fremmes forslag om overføring av mer- og mindreforbruk fra 2014 i fylkestingssaken om årsberetning og årsregnskap. Netto mindreforbruk som søkes overført utgjør 49,6 mill. kr, av dette er 48,4 mill. kr premieavvik på pensjoner. Driftsresultat I 2014 fikk Vest-Agder fylkeskommune et positivt regnskapsresultat på 61,5 mill. kr. Dette skyldes i all hovedsak mindreforbruk ved driftsenhetene og på sentrale ansvar under utdanningssektoren på om lag 50 mill. kr, positivt premieavvik på pensjoner på 48,4 mill. kr samt reduksjon i overføringene til investeringsregnskapet på om lag 10 mill. kr. Redusert skatteinntekt på 10,7 mill. kr samt merforbruk på drift og vedlikehold fylkesvei og noen fagseksjoner, trekker resultatet motsatt vei. Netto driftsresultat for Vest-Agder fylkeskommune utgjorde 5,1 pst., mens snittet for fylkeskommunene var i 2014 på 3 pst. Det høye netto driftsresultatet skyldes positivt premieavvik på pensjoner, samt fortsatt relativt høy driftsfinansiering av investeringer. Korrigert for premieavvik, blir netto driftsresultat 13,1 mill. kr, eller 3,2 pst. (korrigert resultatgrad - se figuren over). I 2014 hadde fylkeskommunen et premieavvik på pensjoner som påvirker resultatet positivt med 48,4 mill. kr. Dette er svært høyt, og det forventes et tilsvarende høyt positivt premieavvik i 2015. Det positive premieavviket ble regnskapsført som en inntekt i regnskapet for 2014, men må føres til utgift det påfølgende regnskapsår. Premieavviket er differansen mellom innbetalt premie og den kostnaden som aktuaren beregner seg fram til. Premieavviket er kun et regnskapsteknisk begrep, og representerer ikke reelle verdier for fylkeskommunen. Likevel fremstår et positivt premieavvik som en merinntekt i fylkeskommunens regnskap. I Vest-Agder fylkeskommune blir premieavviket avsatt til fond av fylkestinget ved hver årsavslutning. Netto resultatgrad i pst. – korrigert for premieavvik pensjoner og momskompensasjon investeringer Fylkeskommunens inntekter I fylkeskommunens frie inntekter inngår skatt, inntektsutjevning og rammetilskudd. De frie inntektene for 2014 utgjorde i alt 2036,7 mill. kr. Frie inntekter fra skatt og rammetilskudd utgjør 79,5 pst. av brutto driftsinntekter i 2014. Andelen skatteinntekter (inkl. inntektsutjevning) utgjorde i 2014 37,2 pst. av de frie inntektene, mot 48,4 pst. i 2013. Fordeling av brutto driftsinntekter Skatteinntekter Rammetilskudd Øremerkede tilskudd og andre inntekter Kapitalinntekter Konsesjonskraftinntekter Konsesjonskraft Konsesjonskraftinntektene ble 23,6 mill. kr i 2014, noe som var 1,4 mill. kr under budsjett. Årsak til dette er reduserte kraftvolumer, lavere oppnådde markedspriser og høyere kjøps- og overføringskostnader. Rentekompensasjon skole- og veianlegg Denne kompensasjonen utgjorde 12,1 mill. kr. Dette var omlag 1,6 mill. kr høyere enn budsjettert som følge av høyere flytende rente hos Husbanken enn ventet. Momskompensasjonsordningen Momskompensasjon på investeringer har gitt økte driftsinntekter til og med 2013. Fra 2014 blir disse inntektene ført direkte i investeringsregnskapet. Vest-Agder fylkeskommune har overført momskompensasjon på investeringer uavkortet til finansiering av investeringer også tidligere. Omleggingen fører til redusert netto driftsresultat. Den korrigerte netto resultatgraden (se over), vil imidlertid ikke påvirkes av omleggingen. 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0 Pst. 2010 2011 Resultatgrad 2012 2013 2014 Korrigert resultatgrad Årsberetning 2014 77 Investeringsregnskapet Det ble investert for 352 mill. kr (pluss 10 mill. kr i tilbakebetalt kommuneforskudd). Dette var en reduksjon fra 2013 på 146 mill. kr. Hovedvekten av investeringer var innenfor vei, noe som ble markant forsterket etter forvaltningsreformen i 2010. I tillegg kom byggeprosjekter innenfor utdanning, mindre ombygginger og utstyrsinvesteringer innen tannhelse. I alt 92,2 mill. kr ble overført fra driftsregnskapet til finansiering av investeringer; en reduksjon på 45,3 mill. kr fra 2013. Reduksjonen skyldes at momskompensasjon på investeringer nå føres direkte til inntekt i investeringsregnskapet. Momskompensasjonen i 2014 utgjorde i alt 58,8 mill. kr, 8,4 mill. kr lavere enn budsjettert, noe som skyldes et lavere investeringsnivå enn budsjettert. Enkeltprosjektene hadde både mer- og mindreforbruk, og samlet mindreforbruk på investeringer var 73,9 mill. kr, eller 63,9 justert for tilbakebetaling av kommunetilskudd på 10 mill. kr. Dette var budsjettert som investering, men regnskapsført som tilbakebetaling av lån. Mesteparten av mindreforbruket relaterte seg til tidsforskyvninger i bompengeprosjekter og andre veiprosjekter. Vest-Agder fylkeskommunes gjeldsgrad er fremdeles høy, men er redusert noe fra 2013. Vi hadde ved utgangen av 2014 en gjeldsgrad på 51,5 pst. Dette viser at vi har klart å nå målsettingen med å snu gjeldsutviklingen, og at denne strategien gir resultater. Gjeldsgraden er siden utgangen av 2011 redusert med seks prosentpoeng, fra 57,5 pst. Blant fylkeskommunene har gjennomsnittlig gjeldsgrad økt betydelig siden forvaltningsreformen i 2010. Høy gjeld medfører store driftsutgifter til renter og avdrag, i tillegg til å gjøre fylkeskommunens økonomi svært sårbar for endringer i rentenivået. I 2014 ser vi en tendens til utflating av gjeldsgraden for landet som helhet, og en liten reduksjon fra 60,8 pst. til 59 pst. Det er et merforbruk innen tannhelse på 2,9 mill. kr relatert til uforutsette kostnader ved nye lokaler til tannklinikkene i Rona/Randesund og Vennesla. Om lag 15,5 mill. kr av mindreforbruket var relatert til skoleprosjekter, hovedsakelig tidsforskyvninger i byggeprosjektet ved Mandal videregående skole. Overføring av mer- og mindreforbruk på enkeltprosjekter til 2015 fremmes for fylkestinget i forbindelse med årsavslutningssaken. Investeringsregnskapet ble gjort opp i balanse. Investeringer fordelt på aktuelle rammeområder 700 Kultur / annet 600 Tannhelse 500 Felles Vei 400 Skole 300 200 100 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Investeringer fordelt på aktuelle rammeområder 90 2010 80 2011 70 2012 60 2013 50 2014 40 30 20 10 0 Rogaland 78 Årsberetning 2014 Aust-Agder Telemark Vest-Agder Landsgjennomsnitt Fylkeskommunens driftsutgifter Brutto driftsutgifter (inkl. avskrivninger) var på 2493 mill. kr, som utgjør en økning på 5,3 pst. fra 2013. Lønn Brutto lønnsutgifter inklusive trygderefusjoner var på 1037,8 mill. kr. Premieavvik kommer som en netto økning på 22,2 mill. kr. Sammenliknet med forrige år har brutto lønnsutgifter økt med 1 pst. Andele av driftsutgifter som går til lønn er redusert til 41,6 pst. i 2014. Lønn som andel av driftsutgifter i pst. 60 50 43,4 43,9 43,3 43,4 41,6 2010 2011 2012 2013 2014 40 30 20 10 0 Sosiale utgifter Pensjonsutgiftene består noe forenklet av tre elementer: Løpende pensjonspremie, reguleringspremie og premieavvik. Premieavviket er differansen mellom innbetalt premie og den kostnaden som aktuaren beregner seg fram til. Det vises for øvrig til note 2 for nærmere spesifikasjon av pensjonskostnader. Premieavviket gir store svingninger i årsresultatene for fylkeskommunen. I år med positive premieavvik avsettes beløpet til fond. I påfølgende år når premieavviket skal utgiftsføres, dekkes dette med midler fra fondet. For årsavslutningen 2014 blir det foreslått overført midler til dekning av premieavviket på 48,4 mill. kr, som må utgiftsføres i 2015. Driftsutgifter i resultatområdene Sum netto driftsutgifter på resultatområdene ble på 1874,1 mill. kr, 65,8 mill. kr lavere enn budsjettert. Etter justering for positivt premieavvik (48,4 mill. kr) var samlet mindreforbruk i forhold til budsjett på 17,4 mill. kr. Folkevalgte, styrings- og kontrollorgan I 2014 hadde ansvarsområdet et samlet forbruk på 18,3 mill. kr, som er et mindreforbruk målt mot budsjett på 0,4 mill. kr. Innenfor de ulike ansvarsområdene hadde Fylkesrevisjonen og Kontrollutvalget mindreforbruk på 0,4 mill. kr av et budsjett på 3,35 mill. kr, mens de politiske råd og utvalg samlet kom ut med balanse. Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø hadde imidlertid et merforbruk på 0,26 mill. kr. Utdanning Netto driftsutgifter i utdanningssektoren var 1091,6 mill. kr, en økning på 8,2 mill. kr fra 2013. Lønnsutgiftene utgjorde 853,9 mill. kr, og økte med 11,3 mill. kr fra 2013. De viktigste årsakene til den moderate økningen er reduksjon i antall klasser høsten 2014 på grunn av nedgang i elevtallet, samt innsparing ved streiken i forbindelse med lønnsoppgjøret. Driftsutgiftene inkluderer 7,3 mill. kr til investering i utstyrsanskaffelser og bygningsmessige tiltak finansiert med driftsmidler. Regnskapet for 2014 viste et samlet mindreforbruk på 49,7 mill. kr, mens mindreforbruket i 2013 var 12,9 mill. kr. Budsjettet for 2014 har blitt styrket på sentrale ansvar på grunn av flere års merforbruk på kjøp og salg av elevplasser, lærlingtilskudd, prøvenemnder og til barnevern på SMI-skolen. Disse budsjettpostene varierer og er uforutsigbare, og samtlige hadde mindreforbruk i 2014. Skolene hadde også forbedret resultatet i 2014 i tillegg til akkumulerte mindreforbruk fra foregående år. Sentrale ansvar utdanning De sentrale ansvarene hadde et samlet mindreforbruk på 22,8 mill. kr. Fellespostene hadde mindreforbruk på 12,7 mill. kr på grunn av innsparinger ved streiken og redusert antall klasser skoleåret 2014-15. Inntak og skoleutvikling hadde mindreforbruk på 1,9 mill. kr til kjøp og salg av elevplasser, på grunn av færre kjøpte og flere solgte plasser enn budsjettert. Spesialundervisning hadde mindreforbruk på 1 mill. kr, som skyldes at både friskoler/egne skoler tilpasser opplæringen bedre innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eksamensavvikling hadde et mindreforbruk på 0,8 mill. kr på grunn av lavere utgifter til sensor honorarer og økte egenandeler ved privatisteksamen. Fagopplæring hadde et samlet mindreforbruk på 4,7 mill. kr, som har sin årsak i lavere antall læreplasser formidlet en det som lå til grunn for forutsetningen i budsjettet. SMI-skolen hadde mindreforbruk på 0,7 mill. kr, hvorav 0,22 mill. kr gjelder den ordinære skoledriften og 0,5 mill. kr gjelder barnevernet. PP-tjenesten hadde et mindreforbruk på 0,6 mill. kr. De videregående skolene Skolene stod for 75 pst. av driftsutgiftene i utdanningssektoren i 2014. Leieutgifter til skolebygg og rente- og avdragskostnader for investeringer i sektoren er da ikke medregnet. Samlet mindreforbruk var 26,9 mill. kr. Årsberetning 2014 79 Kostnad per elev Tall i 1000 kr 2011 145 2012 140 2013 135 130 125 120 115 Vest-Agder Aust-Agder Rogaland Telemark Landsgjennomsnitt Kilde: Statistisk sentralbyrå, KOSTRA Figuren ovenfor viser økning i kostnad per elev 2011-13 sammenlignet med andre fylker. De endelige tallene for 2014 kommer først i KOSTRA i juni 2015. Skolene har forbedret resultatet samlet med 13,7 mill. kr sammenlignet med 2013. De største økningene var ved skoler som var berørt av lærerstreiken. Skolene fikk beholde halvparten av innsparingen på 10 mill. kr til å kompensere for den opplæringen som elevene mistet under streiken. Deler av disse midlene vil også bli brukt våren 2015. Resten av innsparingen ble overført til lønns- og prisreserven. Mindreforbruket forøvrig skyldes i hovedsak periodiseringer blant annet knyttet til oppdragsvirksomhet på karrieresentre, optimalisering av lærerårsverket og effektiv utnyttelse av tildelte budsjettmidler. 80 Årsberetning 2014 Søgne videregående skole har vært i økonomisk ubalanse over flere år, og har iverksatt tiltak for å redusere merforbruket. Merforbruket ved årsslutt 2014 var på 3,9 mill. kr. Vågsbygd videregående skole hadde positivt resultat på 0,1 mill. kr, og har dermed innarbeidet merforbruket på 1,4 mill. kr fra 2013. Regionale tjenester Samlede netto utgifter for sektoren var på 659,4 mill. kr. Renter og avdrag utgjorde 24 mill. kr, mot 24,8 mill. kr i 2013. Totalt sett hadde sektoren et merforbruk på 20,6 mill. kr (3,1 pst.) i 2014. Merforbruket var i all hovedsak innenfor følgende områder: Samferdsel Merforbruket innenfor samferdsel skyldes hovedsakelig merutgifter på transporttjenesten for funksjonshemmede (TT), trafikksikkerhet og samferdsel lønn og drift. Merforbruket innen TT på 1,65 mill. kr skyldes ny prisavtale innen drosjeoppdrag. Budsjettet i 2014 var på 17,1 mill. kr. Økte utgifter knyttet til prosjektene 18pluss og Trafo utgjør merforbruket innen trafikksikkerhet. Merforbruket innen samferdsel lønn og drift skyldes høyere lønnsutgifter enn budsjettert bl.a. pga. engasjementstillinger og trainee. Fylkesveier Mill. Kr 2013 Mill. Kr 2014 Drift av ferger 22,2 22,8 Funksjonskontrakter 111,8 132,3 Asfalt/dekkelegging 54,5 65,1 Elektro og strøm, oppmerking og bru- og tunnelvedlikehold 22,9 25,9 Diverse utgifter og trafikkskader 0,4 0,3 Bevilgninger til fylkesveier Tilleggsproposisjon Sum drift og vedlikehold fylkesveier 12,9 211,8 Rundt 8 mill. kr av merforbruket kan henføres til vedlikehold som uansett hadde blitt prioritert i 2015. Merkostnaden på drift er på 2,1 mill. kr og omlag 2,5 mill. kr som følge av uforutsette naturskader. Utviklingsprosjekter i kommunene Budsjettrammen i 2014 var på 10,9 mill. kr, inkl. overført merforbruk fra 2013 på 4,2 mill. kr. I 2014 ble totalt merforbruk i forbindelse med utviklingsprosjektene på 3,2 mill. kr. Det vil si at en har klart å ta inn i overkant av 0,9 mill. kr av det akkumulerte merforbruket i 2014. Av det resterende merforbruket er 2,5 mill. kr knyttet til forskuttering av statlig tilskudd til erverv av eiendom ved Paradisbukta i Søgne. Statlig tilskudd er innvilget, men det gjenstår noe arbeid før det blir utbetalt. Fylkeskonservatoren fikk et merforbruk på totalt 3,2 mill. kr. Av dette kan 0,5 mill. kr henføres til forskuttering av tilskudd for 2015 til Agder naturmuseum, slik at reelt merforbruk er 2,7 mill. kr. Seksjonen gikk inn i 2014 med et merforbruk på 4,8 mill. kr, 2,07 mill. kr av dette var lån til Bredalsholmen dokk- og fartøyvernsenter som ble tilbakebetalt i 2014. Regionale utviklingsmidler Opprinnelig budsjett på kr 13,5 mill. kr, inklusiv mindreforbruk fra 2013 utgjorde tilsammen 16,5 mill. kr, mens regnskapet ble på 13,8 mill. kr. Mindreforbruket på 2,7 mill. kr er allerede bundet opp i RUP Agder og andre politisk vedtatte prosjekter, og blir foreslått overført til 2015. 259,3 Kilde: PULS Det var et merforbruk på drift og vedlikehold av fylkesveier på totalt 13,8 mill. kr i 2014. Merforbruket skyldes økt forbruk på følgende områder: • Avslutning av driftskontrakt i Kristiansand og oppstart ny entreprenør utgjorde 2,5 mill. kr. • På grunn av mild høst/forvinter ble det igangsatt mer forarbeid for asfalt 2015. Desember ble imidlertid mye mer krevende enn normalt med svært mye strøing og brøyting i fjellet. Forarbeid asfaltering utgjorde 4 mill. kr og merforbruk vinter 1,5 mill. kr. Stabsenheter Regnskap 2014 viser en felles belastning for alle stabsenhetene på 50,4 mill. kr, som innebærer et samlet mindreforbruk på 1,2 mill. kr i forhold til budsjett. For å få budsjettet i balanse i 2014, lå det også inne et effektiviseringskrav på 2,6 mill. kr knyttet til vakanser og sykelønnsrefusjoner. Fellestjenester Fellestjenester (inkludert byggforvaltning) endte opp med et forbruk på 67,2 mill. kr. Det positive premieavviket på pensjoner var i 2014 48,4 mill. kr. Hvis en ser bort fra premieavviket, er reelt merforbruk på fellestjenestene 7,8 mill. kr. Dette merforbruket og kan blant annet henføres til følgende forhold: • Flomskader og ras pga. kraftig nedbør høsten 2014 utgjorde 2,5 mill. kr. • Merforbruk elektro på 1,5 mill. kr knyttet til uforutsette reparasjoner. • Felleskostnader på Fylkeshuset/anskaffelse av mulitifunsjonsmaskiner (1 mill. kr) • Reparasjoner på kaianleggene i Flekkefjord utgjorde 0,5 mill. kr mer enn budsjettert. • Byggforvaltning (4,2 mill. kr) • Kjøp av arbeidsmiljøtjenester (0,2 mill. kr) Reparasjoner av trafikkskader refunderes i etterkant, og 0,5 mill. kr er ikke refundert. • Kjøp av personforsikringer og juridiske tjenester (0,6 mill. kr) • Kontingenter, annonsering (0,4 mill. kr) • Innleie bygg (1 mill. kr) • Fylkeskommunale lærlinger (1,7 mill. kr) • Årsberetning 2014 81 Fond og avsetninger Av regnskapsmessig mindreforbruk i 2013 på 50,2 mill. kr, ble det avsatt 21,7 mill. kr. til disposisjonsfond ved årsavslutningen. Etter disse årsoppgjørsdisponeringene ovenfor var saldo på disposisjonsfondet ved utgangen av 2014 på 36,4 mill. kr. Det betyr at det finnes relativt små økonomiske reserver til å dekke svingninger og uforutsette kostnader. Midlene på disposisjonsfond er frie, og kan benyttes både til drifts- og investeringsformål. Ser man på størrelsen på disposisjonsfond i forhold til brutto driftsinntekter, ligger Vest-Agder fylkeskommune svært lavt i forhold til gjennomsnittet av fylkeskommuner. Det er avsatt 13,2 mill. kr til bundne investeringsfond, som relaterer seg til overskytende bompengeinntekter i Samferdselspakke for kristiansandsregionen fase 1. I 2014 er det avsatt til bundne driftsfond 179,5 mill. kr. I all hovedsak gjelder dette spillemidler og øvrige øremerkede statstilskudd. Tilsvarende avsetning i fjorårets regnskap var på 175 mill.kr. Disposisjonsfond i pst. av brutto driftsinntekter 12 2010 10 2011 2012 8 2013 6 2014 4 2 0 Rogaland Aust-Agder Telemark Vest-Agder Landsgjennomsnitt Arbeidskapital Arbeidskapitalen sier noe om i hvilken grad fylkeskommunen er i stand til å møte sine kortsiktige forpliktelser. Arbeidskapital er definert som forskjellen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen har i inneværende blitt styrket og var ved årsslutt 301 mill. kr. Likviditet Likviditeten har i 2014 vært tilfredsstillende. Det er alltid store utbetalinger i begynnelsen av året og i august/september. I 2014 har det vært god likviditet til å håndtere dette. Gjennomsnittlig har fylkeskommunens samlede bankbeholdning holdt seg i området 210-440 mill. kr. Utvikling av arbeidskapitalen Ved årets inngang hadde fylkeskommunen 217,7 mill. kr i kortsiktige plasseringer i pengemarkedet via finansforvalter Pareto. Dette er likviditet i tillegg til bankinnskudd på konsernkonto. Plasseringene i Pareto har vært plassert i to forskjellige pengemarkedsfond. I april ble ett av fondene avviklet og fylkeskommunen har nå kun plassering i Pareto høyrente som pr. 31.12 utgjør 68 mill. kr. Dette fondet investerer i verdipapirer utstedt av finansinstitusjoner og industriforetak. Fondet investerer kun i større norske industriforetak med god kredittkvalitet. Denne type pengemarkedsfond er definert å være til lav risiko. Fondet ga i 2014 en avkastning på1,93 pst. Etter oppløsning av Pareto likviditet ble midlene først flyttet til hovedbankkonto i SR-bank og i september ble denne plasseringen flyttet til en kapitalkonto. Avkastningen på disse midlene ble på 2,83 pst. Det vises for øvrig til note 4 i regnskapet. 450 350 250 150 50 353 361 356 51 117,5 9,3 -50 -150 301 250 2010 2011 Arbeidskapital 82 Årsberetning 2014 -5 -107 2012 2013 2014 Endring arbeidskapital Finansområdet Finansområdet kom i 2014 ut med en netto mindreutgift på 4,8 mill. kr sammenlignet med budsjett. Lavere finanskostnader skyldes at renten på lånegjeld ble lavere enn budsjettert, og at avkastningen på innskudd ble høyere enn forventet. Fylkeskommunens lånegjeld har de siste årene vært stigende. Lånegjelden økte også noe i 2014 og var ved utgangen av året bokført med 1345 mill. kr. Langsiktig gjeld 1350 Innlån til fylkeskommunens investeringsprosjekter fordeler seg med 62 pst. knyttet til fastrenteavtaler og 38 pst. til det flytende rentemarkedet. Porteføljens sammensetning vurderes fortløpende sammen med ekstern forvalter. Ved utgangen av året var det totale utlån til Lister bompengeselskap på 135 mill. kr. Det er totalt gjort fylkestingsvedtak på lån inntil 400 mill. kr til Lister bompengeselskap. Ordinære avdrag beregnes i henhold til kommunelovens og regnskapsforskriftens bestemmelser om maksimal avdragstid. Det vises for øvrig til note 11 i regnskapet. Mill. kr 1400 Gjeldsbelastningen er her definert som andel gjeld målt mot fylkeskommunens bruttoinntekter. Nøkkeltallet gir uttrykk for gjeldens belastning på fylkeskommunens drift. I 2014 er gjeldsbelastningen på 51,5 pst., det vil si noe lavere enn i 2013. 1242 1294 1317 1338 1345 2010 2011 2012 2013 2014 1300 1250 1200 1150 Likviditetsutvikling 2009-14 Mill. kr Bankkonti Pareto og Bankplasseringer 700 600 500 400 300 200 100 0 jun 09 des 09 jun 10 des 10 jun 11 des 11 jun 12 des 12 jun 13 des 13 jun 14 des 14 Årsberetning 2014 83 Driftsresultat Økonomisk oversikt drift 2014 Regnskap 2014 Budsjett 2014 Budsjettavvik Regnskap 2013 -92 810 -377 954 -1 083 790 -54 546 -90 -952 910 -2 562 100 -91 831 -337 220 - 1 083 791 -40 524 -963 609 -2 516 975 979 40 734 -1 14 022 90 -10 699 45 125 -85 736 -409 734 -986 697 -49 394 -1 526 -926 642 -2 459 729 826 800 246 762 521 911 383 233 370 981 147 209 -3 517 2 493 379 864 404 260 316 485 049 419 339 325 067 147 209 326 2 501 710 37 604 13 555 -36 862 -36 106 -45 914 3 843 -8 331 818 670 249 198 478 411 372 820 317 680 133 917 -2 898 2 367 797 -68 721 -147 209 -215 930 -15 265 -147 209 -162 473 53 457 0 53 457 -91 932 -133 917 -225 848 Eksterne finanstransaksjoner Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Sum eksterne finansinntekter -20 190 -20 190 -17 046 -17 046 3 144 3 144 -19 604 -19 604 Finansutgifter Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter Avdragsutgifter Sum eksterne finansutgifter 43 444 62 853 106 296 45 092 62 206 107 298 -1 648 -646 -1 001 47 313 62 580 109 894 86 106 90 252 4 145 90 290 Netto driftsresultat -129 824 -72 221 57 603 -135 558 Interne finanstransaksjoner Bruk av avsetninger Tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Disposisjonsfond Bundne fond Sum bruk av avsetninger -50 221 -174 678 -224 899 -50 221 -176 782 -227 003 - 2 104 -2 104 -51 554 -175 669 -227 223 92 251 21 738 179 189 293 178 -61 544 98 303 21 738 179 182 299 223 - 6 052 -6 6 046 61 544 137 537 175 025 312 562 -50 221 Tall i 1000 kr Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer/tjenester som inngår i egenproduksjon Kjøp varer/tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat inkl. avskrivninger Motpost avskrivninger Brutto driftsresultat ekskl. avskrivninger Resultat eksterne finanstransaksjoner Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Tidligere års merforbruk Disposisjonsfond Bundne fond Sum avsetninger Udisponert (mindreforbruk) 84 Årsberetning 2014 Driftsregnskap 2014 fordelt på rammeområde Regnskap 2014 Budsjett 2014 Budsjettavvik Regnskap 2013 -952 910 -1 083 790 -23 567 -12 114 -2 072 381 -963 609 -1 083 791 -25 000 -10 524 -2 082 924 10 699 1 1 433 -1 590 10 543 -926 641 -986 697 -16 105 -8 975 -1 938 418 18 318 1 091 633 91 256 659 356 117 548 -104 052 1 874 059 -17 700 -216 022 18 682 1 141 353 91 207 638 745 153 291 -104 212 1 939 066 -18 615 -162 473 -364 -49 720 49 20 611 -35 743 160 -65 007 915 -53 549 18 713 1 083 393 88 265 614 099 128 317 -113 446 1 819 340 -106 770 -225 848 43 512 -16 199 62 853 -3 967 86 199 45 092 -17 046 62 206 90 252 -1 580 847 647 -3 967 -4 053 47 411 -17 580 62 580 -2 121 90 290 -129 823 -72 221 -57 602 -135 558 Bruk av tidl. års regnskapsmessige overskudd Bruk av disposisjonfond Bruk av fond Bruk av avsetninger -50 221 -50 221 -50 221 -50 221 - -51 554 -51 554 Overført til investeringsregnskapet Avsetninger disposisjonsfond Justering interne finansposter Sum avsetninger 75 095 21 738 21 667 118 500 82 089 21 738 18 615 122 442 -6 994 3 052 -3 942 28 000 108 891 136 891 68 279 72 221 -3 942 85 337 -61 544 - -61 544 -50 221 Tall i 1000 kr Driftsinntekter Skatteinntekter Rammetilskudd Konsesjonskraftsinntekter Generelle statstilskudd Sum netto driftsinntekter Driftsutgifter Folkevalgte, styrings- og kontrollorgan Utdanning Tannhelse Regional Stabsenheter og fellestjenester Fordelte rente- og avdragsutgifter Sum netto driftsutg. resultatområdene Justeringspost interne finansposter sektor Brutto driftsresultat ekskl. avskrivninger Renteutgifter Renteinntekter/utbytte Avdrag Justeringspost eksterne finansposter sektor Netto finansposter Netto driftsresultat Netto avsetning Regnskapsmessig resultat (mindreforbruk) Årsberetning 2014 85 Driftsresultat 2014 – per ansvar/driftsenhet Tall i 1000 kr Regnskap 2014 Budsjett 2014 Budsjettavvik Regnskap 2013 Sum fellesinntekter -2 072 381 -2 082 924 -10 543 -1 938 418 1 824 2721 3 022 1 499 31 341 89 372 24 2 030 2 487 306 291 301 726 2 253 18 318 1 850 2628 3 075 1 700 50 425 145 365 25 2 065 2 225 240 240 300 688 2 661 18 682 26 -93 53 201 19 84 56 -7 1 35 -262 -66 -51 -1 -38 408 365 1 838 2 475 3 766 1 598 562 274 162 398 17 2 169 2 521 279 235 0 515 1 904 18 713 6 335 8 336 -10 469 2 612 5 967 112 655 -881 -328 17 402 732 9 415 60 572 63 466 153 545 104 072 133 163 30 608 97 689 20 106 145 806 9 041 1 941 42 737 77 110 1 091 633 4 669 8 397 -8 570 3 912 6 797 117 307 -881 -324 17 573 1277 10 033 60 660 65 010 156 337 115 015 138 737 26 728 101 293 20 909 150 421 9 852 16 352 42 737 77 110 1 141 353 -1 666 61 1 899 1 300 830 4 652 0 4 171 545 618 88 1 544 2 792 10 943 5 574 -3 879 3 604 803 4 615 811 14 411 0 0 49 719 3 755 7 702 -5 857 3 644 6 539 103 124 -612 2553 14 648 -529 9 094 60 694 61 195 152 790 108 336 132 566 35 053 90 645 17 640 145 099 8 518 2 174 40 305 84 315 1 083 393 84 060 6 012 1 184 91 256 84 011 6 012 1 184 91 207 -49 0 0 -49 81 079 5 796 1 390 88 265 Støtte politiske partier Felleskostnader politisk virksomhet Fylkestinget Fylkesutvalget Fylkestings-/stortingsvalg Fylkesutvalgets disposisjonskonto Fylkesordføreren Administrasjonsutvalget Hovedarbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for kultur og utdanning Hovedutvalg for næring, samferdsel og miljø Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Ungdommens fylkesting/fylkesutvalg Kontrollutvalget Fylkesrevisjonen Sum Folkevalgte styrings- og kontrollorgan Administrasjon/fellestj./læremidler/digitale verktøy Inntak og rådgivning Kjøp og salg av elevplasser Spesialundervisning Eksamensavvikling Fagopplæring Voksenopplæring Tekniske fagskoler SMI-skolen Barnevern PP-tjenesten Vågsbygd videregående skole Vennesla videregående skole Kvadraturen skolesenter Tangen videregående skole Kristiansand katedralskole Gimle Søgne videregående skole Mandal videregående skole Byremo videregående skole Lister videregående skole Sirdal videregående skole Lønns- og prisreserve Leie og FDV Renter og avdrag Sum Utdanning Tannhelsetjenesten Leie og FDV Renter og avdrag Sum Tannhelsetjenesten 86 Årsberetning 2014 Regnskap 2014 Budsjett 2014 Budsjettavvik Regnskap 2013 19 941 33 463 167 696 47 954 251 192 61 4 41 9 932 33 707 41 632 14 093 13 776 1 899 23 965 659 356 20 357 29 518 168 639 47 954 236 982 0 0 0 9 854 30 503 41 594 10 850 16 508 2 020 23 965 638 745 416 -3 945 943 0 -14 210 -61 -4 -41 -78 -3 204 -38 -3 243 2 732 121 0 -20 611 17 382 33 364 158 953 41 249 221 130 608 -103 0 11 045 38 169 40 633 13 555 10 303 2 997 24 814 614 099 Fylkesrådmannen fellesområde Informasjon og service Personal og organisasjon Økonomi Lønn og regnskap IKT Dokumentsenteret Effektiviseringskrav Delsum Stabsenheter 2 471 6 812 7 364 4 546 7 374 9 008 6 462 -2 696 41 341 3 763 6 555 7 499 4 552 7 286 8 985 5 754 -2 557 41 837 1 292 -257 135 6 -88 -23 -708 139 496 6 900 6 276 7 796 4 406 6 362 8 448 5068 -3529 41 727 Forsikringer Kontingenter, annonsering Hovedtillitsvalgte Personellmessige tiltak, kompetanseheving Fylkeskommunale lærlinger Felles IT-midler Pensjon/AFP mv. Sentrale inntekter HMS-midler Felleskostnader fylkeshuset Leie administrasjonsbygg Renter og avdrag Delsum Fellestjenester 4 904 8 045 4 646 2 103 -220 13 282 7 464 140 1 634 6 023 14 279 1 793 64 093 4 300 7 670 4 757 2 181 -1913 13 351 49 663 0 1 400 5 000 14 279 1 793 102 481 -604 -375 111 78 -1 693 69 42 199 -140 -234 -1 023 0 0 38 388 3 944 7 289 4 197 1 661 98 12 290 25 649 -644 1 610 5 967 15 265 2 927 80 253 34 775 2 488 -26 734 37 880 -36 294 12 115 117 548 34 560 0 -26 734 36 894 -35 749 8 971 153 291 -215 -2 488 0 -986 545 -3 144 35 740 32 385 0 -25 618 35 318 -35 748 6 337 128 317 -104 052 -17 700 -216 022 -104 212 -18 615 -162 473 -160 -915 53 549 -113 446 -106 770 -225 848 86 199 90 252 4 053 90 290 -129 823 68 279 -61 544 -72 221 72 221 0 57 602 3 942 61 544 -135 558 85 337 -50 221 Samfunns- og næringsutvikling Samferdsel Kollektivtrafikk (AKT) Skoleskyss Fylkesveier, drift og vedlikehold Fylkesveier, finansering av investering ATP Bymiljøavtalen Plan og miljø Fylkeskonservatoren Kultur Utviklingsprosjekter i kommunene Regionalutviklingsmidler Adm. og fellestj. regionalavd.(fellespost) Renter og avdrag Sum Regionalavdelingen Byggforvaltning Byggeprosjekt Mandal vgs FDV fordelt ut til enheter Leie Leie fordelt ut til enheter Delsum Byggforvaltning Sum Stabsenheter og fellestjenester Fordelte rente- og avdragsutgifter Justeringspost interne finansposter sektor Brutto driftsresultat ekskl. avskrivninger Netto finansposter Netto driftsresultat Netto avsetning Regnskapsmessig resultat (mindreforbruk) Årsberetning 2014 87 Investeringsregnskap 2014 Tall i 1000 kr Oppstartsår Investeringer i tannhelseutstyr Investeringer i skolebygg: Miljøtiltak skolebygg Nytt bygg Kristiansand katedralskole Gimle Nybygg Mandal videregående skole EnergiKlima2020 Øvrige skoleprosjekter Ferdig Årlige bevilgn. Årlige bevilgn. 2008 2013 Årlige bevilgn. Årlige bevilgn. 2014 2015 Total sum skoleprosjekter **) Investeringer i fylkesvei: Listerpakken 2008 2017 Samferdselspakke I Kristiansandsregionen 2010 2018 Sirdal Fv 45 (bom) 2013 2017 Fv 469 Hidra landfast Øvrige fylkesveiinvesteringer **) Årlige bevilgn. ATP-prosjekter Årlige bevilgn. Prosjekter med private/komm. utbyggere Årlige bevilgn. Total SUM veiprosjekter ***) Øvrige investeringsprosjekter, driftsfinansierte (administrativ fullmakt): Div. skolesektoren Årlig overføring Div. felles (kjøp av aksjer og andeler) Årlig overføring Div. felles IKT-prosjekter Årlig overføring SUM utgifter investeringsprosjekter Bompenger, tilskudd, inntekter Utlån og forskutteringer Avsetninger til bundne investeringsfond Sum finanstransaksjoner Finansieringsbehov Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Sum regn skapsført 98 238 193 849 424 854 1 457 981 3 319 24 880 Regnskap 2013 Regnskap 2014 Endelig budsjett 2014 *) Avvik 740 7 129 4 259 -2 870 635 2 519 119 028 313 2 981 645 1 082 64 362 2 531 1 082 80 000 1 886 0 15 638 125 476 66 089 83 613 17 524 41 922 13 346 19 000 225 024 124 555 183 007 108 2 976 1 157 38 1 147 78 600 122 165 117 208 9 439 4 475 3 614 5 108 6 228 2 481 360 239 273 743 327 615 5 654 58 452 -1 819 1 147 -4 957 -861 -3 747 53 871 6 721 10 996 8 965 3 535 2 127 1 553 2 333 1 867 498 264 362 417 426 319 -2 031 -2 127 -467 65 255 -189 410 -171 269 -222 591 37 570 45 000 10 110 13 176 47 680 58 176 356 534 249 324 203 728 -53 566 -94 758 -101 859 -29 187 -52 204 -21 264 -137 537 -92 251 -101 871 -114 979 -10 110 -356 534 -249 323 -203 728 -51 322 -45 000 -13 176 -58 176 -45 596 -7 101 52 204 -9 620 10 110 45 593 *) Inkl. overført ramme (mer-/mindreforbruk) fra 2013, bompenger, tilskudd, driftsfinansiering m.m. **) Skoleprosjekter og fellesprosjekter i denne tabellen er forskjellig fra regnskapsoppstillingene, fordi disse bare hensyntar hvilke prosjekter som er regnskapsført på de videregående skolene, mens denne oversikten gir opplysninger om samtlige skoleinvesteringer, også de som regnskapsføres sentralt fra Bygg- og innkjøpsseksjonen (f.eks. byggeprosjektet ved Mandal vgs.). ***) Regnskap for 2014 inkluderer også 10 mill. kr som er tilbakebetalt kommuneforskudd. Dette er budsjettert som investering, men regnskapsført som tilbakebetaling av lån. I denne tabellen er både budsjett og regnskap ført opp under investering for å kunne ha sammenlignbare tall. 88 Årsberetning 2014 Spesifisering av veiprosjekter 2014 Tall i 1000 kr Opprinnelig ramme VAF Listerpakken Samferdselspakke 1 – Kristiansand Sirdal Fv 45 (bom) Fv 469 Hidra landfast Diverse planlegging Justert VAFramme 2014 Øvrig prosjekt ramme Sum ramme 2014 Regnskap 2014 - - 19 000 19 000 13 346 55 000 59 000 124 007 183 007 124 555 1 500 1 157 - 1 157 2 976 - 1 120 27 1 147 3 000 3 000 - 3 000 1 806 Diverse grunnerverv 500 500 - 500 550 Rekkverk og TS-tiltak 11 300 10 265 - 10 265 14 584 Kollektivtrafikktiltak, inkl. BRA 4 500 5 166 1 000 6 166 6 426 Fast dekke på grusveier 8 400 10 905 - 10 905 12 935 Skredsikring 4 000 2 192 - 2 192 2 528 - -197 7 000 6 803 4 705 Skredsikring med statstilskudd Fornying av veifundament 9 400 10 100 - 10 100 12 797 Oppgradering av tunneler - 1 648 - 1 648 146 Fv 460 syd for E39 - - - - 60 17 500 17 651 - 17 651 17 771 2 000 4 338 - 4 338 4 443 11 000 13 641 - 13 641 13 841 3 000 3 000 - 3 000 3 526 10 500 10 350 660 11 010 11 086 Fv 455 Øyslebø-Heddeland 7 500 4 167 2 000 6 167 5 306 Bybru Flekkefjord 2 500 6 723 - 6 723 6 650 Vatneli-Kilen 1 800 3 100 - 3 100 3 005 - 661 4 275 3 614 4 475 - -19 2 500 2 481 6 228 153 400 168 284 160 469 327 615 273 743 Fv42 AA grense-Tveiten Fv 983 Solheim bru Fv 359 Lognavatn og Nordgarden bruer Røynelid bru Borteli Træland ATP-prosjekter Prosjekter med private/ kommunale utbyggere Total SUM veiprosjekter *Budsjettrammene er økt med til sammen 8,95 mill. kr på grunn av at opphevelsen av momsfritaket på vei førte til økte momskostnader i 2013. Årsberetning 2014 89 Balanse Regnskap 2014 Regnskap 2013 3 845 574 3 654 237 90 708 78 820 Utlån 181 154 222 230 Aksjer og andeler 111 981 111 981 Tall i 1000 kr Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Pensjonsmidler 1 751 630 1 633 207 Sum anleggsmidler 5 981 047 5 700 475 Omløpsmidler Premieavvik 48 352 26 126 Kortsiktige fordringer 105 578 50 572 Aksjer, andeler, verdipapirer, pengemarkedsfond mv. 218 016 223 436 Kasse, postgiro, bankinnskudd 342 852 279 747 Sum omløpsmidler 714 798 579 881 6 695 846 6 280 357 Disposisjonsfond -36 438 -14 701 Bundne driftsfond -179 611 -175 100 Ubundne investeringsfond -42 469 -42 469 Bundne investeringsfond -13 176 -10 110 39 002 39 002 -61 544 -50 221 Sum eiendeler Egenkapital Endring i regnskapsprinsipp Regnskapsmessig mindreforbruk Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet Kapitalkonto -2 387 451 -2 158 428 Sum egenkapital -2 681 687 -2 412 027 -2 120 750 -2 052 107 Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelse Andre lån -1 480 000 -1 485 940 Sum langsiktig gjeld -3 600 750 -3 538 047 -413 409 -330 283 Kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld 0 -413 409 -330 283 -6 695 846 -6 280 357 -7 153 973 -32 059 525 7 153 973 32 059 525 0 0 Memoriakonti Ubrukte lånemidler Motkonto for memoriakontiene Memoriakonti Det henvises til regnskap 2014 med noter for ytterligere detaljer 90 Årsberetning 2014 Finansieringsanalyse Tall i 1000 kr 2011 2012 2013 2014 Driftsinntekter Driftsutgifter inkl. netto renter A. kontantstrøm fra drift (før kapitalslit) 2 252 262 2 054 979 197 283 2 322 194 2 164 165 158 029 2 459 728 2 261 589 198 139 2 562 100 2 369 423 192 676 Investeringsutgifter Netto utlån og kjøp/salg av aksjer og andeler Salg og refusjoner B. Netto bevegelser knyttet til finansiering -578 194 -24 168 411 204 -191 158 -636 500 -32 744 440 792 -228 452 -496 361 -39 473 210 675 -325 159 -350 289 -47 127 171 269 -226 147 112 905 -59 782 53 123 79 711 -13 580 66 131 53 566 -33 393 20 173 94 758 -20 650 74 108 59 248 -4 292 -106 847 40 637 -50 000 0 9 248 -4 000 0 -292 34 105 0 -72 742 39 213 0 79 851 2011 2012 2013 2014 10,1 6,1 86,5 5,0 57,5 8,0 4,2 85,5 5,0 56,6 9,2 5,5 85,5 4,5 54,0 8,4 5,1 86,7 4,1 52,0 -12 918 11 593 3 340 7 290 -13 167 12 095 3 619 7 318 -13 940 12 502 2 792 7 318 -14 164 12 951 1 948 7 436 Nye lån Netto avdrag C. Netto bevegelse knyttet til finansering Endring i arbeidskapital Endring ubrukte lånemidler Endringer direkte mot egenkapitalen Endring arbeidskapital Nøkkeltall* Tall i prosent Brutto resultatgrad Netto resultatgrad Skatte- og rammedekningsgrad Rente- og avdragsbelastning Gjeldsbelastning Tall i kr per innbygger: Driftsinntekter Driftsutgifter Investeringer Langsiktig gjeld * Nøkkeltallene er basert på bruttoinntekter og bruttoutgifter fra forskriftsrapportene. Brutto resultatgrad = (Brutto driftsresultat - avskrivninger) : driftsinntekter x 100 Netto resultatgrad = netto driftsresultat : driftsinntekter x 100 Skatte- og rammedekningsgrad = (skatt + rammetilskudd) : driftsutgifter - interne overføringer og renter x 100 Rente- og avdragsbelastning = (renter + avdrag ) : driftsinntekter x 100 Gjeldsbelastning = Lån : driftsinntekter Antall innbyggere per 31.12.14: 180 877 (kilde: SSB) Årsberetning 2014 91 Fylkestingets medlemmer 1 10 12 11 18 19 2 3 4 5 6 7 8 9 14 13 20 25 21 26 15 22 27 16 23 28 30 32 FU: Fylkesutvalget HKU: Hovedutvalget for kultur og utdanning SAM: Hovedutvalget for samferdsel, areal og miljø KU:Kontrollutvalget ADM:Administrasjonsutvalget Høyre 1 Terje Damman FU 2 Sally Huseth Vennesland FU 3 Svein Bringsjord FU 4 Harald Fauskanger Andersen SAM 5 Benedichte Limmesand Hellestøl HKU 6 Benjamin Grønvold HKU 7 Bente Birkeland SAM 8 Ånen Werdal ADM 9 Marianne Osberg Larsen 17 24 29 Arbeiderpartiet 10 Toril Runden 11 Nils Harald Rennestraum 12 Anne B. A. Bystadhagen 13 Helge Sandåker 14 Karin Hodne 15 Janne Karin Nesheim 16 Reidun Gøthesen Scherpf 17 Inger Marie Stenvik FU / ADM FU FU SAM HKU SAM SAM HKU Kristelig folkeparti 18 Thore Westermoen 19 Oddny O.K. Omdal 20 Johan Fredric K. Berntsen 21 Janne Nystøl 22 Olav Haavorstad 23 Oddlaug Hesland Tjomsland 24 Jørg Magne Hadland FU FU HKU HKU HKU SAM SAM Fremskrittspartiet 25 Kåre Glomsaker 26 Christian Eikeland 27 Steinar Bergstøl Andersen 28 Helene Bjerke Fredheim 29 Alexander Etsy Jensen SAM FU FU HKU ADM Senterpartiet 30 Sigmund Oksefjell 31 Thor Jørgen Tjørhom SAM HKU 31 Venstre 32 Anne Margrethe Larsen 33 Stein Inge Dahn FU SAM Sosialistisk venstreparti 34 Sølvi Gjerdahl Thomassen HKU Demokratene 35 Vidar Kleppe KU 33 34 35 92 Årsberetning 2014 per 31.12.14 Svanemerket trykksak ØMERKE ILJ T M 1 ksak 64 0 24 Tryk Redaktør: Inge Hurv og Lise Solgaard (VAFK) Design av mal: Marita Grimsø Cappelen (VAFK) Fotoredaktør: Inge Hurv (VAFK) Sideombrekking, layout og trykk: Kai Hansen Trykkeri Foto: [side 6] fra toppen 1. Helge Dyrholm, 2. Egil Strømme, 3. Otto Gabrielsen 4. Trond Schrader Kristiansen 5. Kjetil Jøssang 6. Wanja Richardsen, [side 7-8] Anders Martinsen, [side 8 - nederst] Christian Altmann – Agder Energi, [side 10] Torill Folkestad, [side 12-13] Marit Simonstad Kvaale, [side 14] Torill Folkestad, [side 20] Torill Folkestad, [side 22-23] Wanja Richardsen, [side 24] Kjetil Jøssang, [side 32-33] Tangen vgs., [side 36] Anders Martinsen, [side 37] Kvadraturen skolesenter, [side 38-43] Anders Martinsen, [side 44] Jan Torkelsen, [side 45] Fovea, [side 46-47] Anders Martinsen, [side 48] Øivind Eskedal, [side 49] Kjetil Jøssand, [side 50] Egil Strømme, [side 53] Sol Nodeland, [side 56-67] Lasse Moen Sørensen, [side 61] Lasse Moen Sørensen, [side 62] Marte Jeppestøl/ MediaVennesla, [side 63] Den gamle haandverksfabrikken, [side 64] Idé: Innoventi/Illustratør: Jonas Mosesson, [side 65] Ole Steffen Gusdal, [side 66] Yaniv Cohen/ Carte Blanche, [side 68] Wanja Richardsen, [side 72] Tangen vgs., [side 73] Henriette Wroldsen, [side 90] Peder Austrud. Årsberetning 2014 93 Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 N-4605 Kristiansand Besøk: Tordenskjoldsgate 65 Telefon sentralbord: 38 07 45 00 Telefaks: 38 07 45 01 E-post: [email protected] Internett: www.vaf.no 94 Årsberetning 2014
© Copyright 2024