1. No category

Høringsuttalelse faggruppa helse - og omsorgsfag fra dekan Wenche Falch høgskolen i Narvik
Viser til rapporten side 16 der det står:
" Det anbefales at instituttstyre ved det nye IHO gis fullmakt til å definere de indre strukturene og
utvikle modellen på detaljnivå, med beskrivelse av innhold og størrelse på studielederfunksjonen og
andre funksjoner og hvorvidt stillinger skal utlyses , og i hvilket format ( fast stilling eller åremål ) og
størrelse ....o.s.v."
Det har ikke vært diskutert i faggruppa at disse viktige strukturene skal legges av instituttstyre. For
oss ved AHS Narvik er det viktig at vi har avklart disse strukturene før vi går inn i fusjonen. Vi må vite
hva vi kan forvente oss av ledelse.
Hilsen Wenche Falch
Dekan AHS Narvik
Høringsuttalelse
Til Rapport fra faggruppen helse – og omsorgsfag
Anne Clancy- representant, Høgskolen i Harstad
Linda Løvdal- representant, Høgskolen i Harstad
Gunn K. Stenhaug HTV, Norsk sykepleierforbundet Høgskolen i Harstad
Innholdsfortegnelse
1.0 Mandat for faggruppen helse – og omsorgsfag.
2.0 Styrings – og ledelses ordninger.
3.0 Fagmiljøets kompetanseutviklingsbehov.
4.0 Ulike profilering.
5.0 Videre utfordringer
6.0 Sikre integrering og organisering av FoU.
1
1.0 Mandat for faggruppen helse – og omsorgsfag.
Faggruppen for helse - og omsorgsfag skal gi en helhetlig anbefaling til rektorrådet på
organisering og integrasjon av følgende områder:
• Sikre god og hensiktsmessig integrasjon av aktuelle miljøer ved HiN, HiH og UiT.
• Sikre integrering og organisering som ivaretar utdanning, FoU, innovasjon og
entreprenørskap.
• Etablere felles studieplaner innen samme utdanningsprogram.
• Se på muligheter for ulik profilering innen samme utdanningsprogram ved studiestedene
• Foreslå en organisering som sikrer fleksibilitet og muliggjør tverrfaglig samhandling
• Gi innspill på hensiktsmessige løsninger som sikrer styrings- og ledelsesordninger tilpasset
enhetens størrelse, kompleksitet og geografiske forhold.
• Peke på mulighetsrommet for videre utvikling, herunder å identifisere og synliggjøre
fagmiljøets kompetanse og kompetanseutviklingsbehov.
• Identifisere utfordringer man må ha særskilt fokus på i det videre arbeidet. 4
• Gjennom fusjonsprosessen styrke dagens etter- og videreutdanninger og sørge for å bidra til
å dekke behov i næringsliv og offentlig sektor.
I denne høringsuttalelsen vil Fag og ledelsesrepresentant samt NSF fra HiH kommentere og
gi innspill på noen av punktene i mandatet.
2
2.0 Styrings – og ledelsesordninger.
Fra mandatet til gruppen helse- og omsorgsfag
«Gi innspill på hensiktsmessige løsninger som sikrer styrings – og ledelsesordninger
tilpasset enhetens størrelse, kompleksitet og geografiske forhold».
Det ble totalt avviklet fire møter. Underveis ble det presisert flere ganger at den endelige
rapporten skulle gjenspeile innholdet i diskusjoner underveis og at det ikke var nødvendig å
oppnå konsensus eller gi konkrete anbefalinger der det var dissens i gruppen. Dette for å
kunne gjøre innholdet i diskusjonene i gruppen transparent. Representanter fra HiH har stillet
spørsmål om forberedelsene til fusjonen kan betegnes som en reell prosess. En viktig
forutsetning for en vellykket fusjon er at alle campus sikres real innflytelse i utforming av
den nye organisasjonen. Den endelige rapporten foreligger og HiHs representanter i gruppen
vil kommentere følgende punkter:
På side 16 i rapporten står følgende:
«Det anbefales at instituttstyret ved det nye IHO gis fullmakt til å definere de indre
strukturene og utvikle modellen på detaljnivå, med beskrivelse av innhold og størrelse på
studielederfunksjonen og andre funksjoner og hvorvidt stillinger skal utlyses, og i hvilket
format (fast stilling eller åremål) og størrelse (som for eksempel om bachelorprogrammet i
sykepleie i Tromsø med mer enn 40 ansatte skal ha to studieledere, en for hovedprogrammet
og en for det desentraliserte programmet). Vi forutsetter at det er oppnevnt nye
styrerepresentanter fra campusene i Harstad og Narvik til instituttstyret når dette behandles
videre på instituttnivå og skal forankres i IHOs nye styre.»
Dette er ikke en felles anbefaling fra hele gruppen. Dette har heller ikke vært diskutert i noen
av møtene i denne faggruppen. Anbefalingen ble først presentert i siste utkast til rapport
08.10.15. Narvik og Harstad har gitt skriftlige tilbakemeldinger før rapporten ble levert om at
de vil ha et trilateralt samarbeid med lik representasjon fra Harstad, Narvik og Tromsø for å
«meisle» ut den endelige ledelsesstrukturen.
Den endelige beslutning vedrørende organisatoriske forhold har betydning for robuste
fagmiljøer i både Harstad og Narvik. Det må sikres at de valgte styrings- og
ledelsesordninger skal ta hensyn til campus størrelse, kompleksitet og geografiske forhold og
samtidig gi mulighet til å utvikle faglige profiler som har betydning for regionen (Jfr.
innholdet i måldokumentet).
3
To ulike modeller for ledelsesstruktur blir presentert i denne rapporten.
Modell 1 – en ledelsesstruktur styrt etter prinsippet om enhetlig faglig ledelse. (s. 13 – 14)
Denne modellen ble avvist av Harstad og Narviks medlemmer i gruppen, da den svekker
stedlig ledelse ved de ulike campus, noe gruppemedlemmene fra de eksterne campus la stor
vekt på.
Sykepleie er det største fagområdet i dette instituttet. En må derfor sikre gode vilkår for dette
fagområdet, med en tilstrekkelig stedlig ledelse ved de ulike campus. Det har vært fremmet
forslag om å synliggjøre sykepleie i navnet til det nye instituttet (s. 12). Rapporten kan leses
som om at det har vært avholdt avstemning på møtet. Det stemmer ikke. Opprettelse av eget
sykepleieinstitutt har også vært diskutert (pga størrelsen på dette fagområdet i den fusjonerte
organisasjonen). Det vies mye oppmerksomhet i rapporten på å synliggjøre de negative sidene
av opprettelsen av et eget sykepleieinstitutt. De eventuelle positive sidene ble ikke diskutert.
Det ble heller ikke konkretisert de store fordelene av å beholde den nåværende
organiseringen. En slik nyansert drøftelse bør finne sted for å kunne ta stilling til et fremtidig
sykepleieinstitutt.
Modell 2 – en ledelsesstruktur styrt etter et prinsipp om sterk geografisk ledelse. (s. 14 – 16)
Dette er en modell som kan ivareta måldokumentets føringer om styrking av fag, den
regional rollen og strategisk innflytelse. En modell som fremmer sterk geografisk ledelse kan
prøves ut og evalueres. Harstad har vært tydelig på at lederstillinger må utlyses eksternt.
Det er et behov for representasjon fra Narvik og Harstad i instituttstyret. Ikke bare som en
overgangsordning til 2017, men som en permanent løsning. Dette har blitt løftet frem i flere
møter i denne faggruppen. Det er viktig for campus å ha medvirkning og medbestemmelse i
det nye instituttet. Sammenslåingen skal legge til rette for bedre kvalitet og faglig styrke i den
samlede virksomheten, som igjen kan bidra til utvikling og vekst i regionen. I følge
instituttleder vil FoU og forskning få et løft i et samlet IHO. Det er en forutsetning at den
valgte modellen vil gagne alle parter. De eksterne campus må sikres tilstrekkelig
representasjon i instituttstyre for å kunne ha innflytelse og for å kunne ha en stemme inn i
debatten når den valgte modellen skal evalueres.
4
3.0 Fagmiljøets kompetanseutviklingsbehov
Fra mandatet til gruppen helse og omsorgsfag:
«Peke på mulighetsrommet for videre utvikling, herunder å identifisere og synliggjøre
fagmiljøets kompetanse og kompetanseutviklingsbehov».
Det er viktig for å holde et høyt faglig nivå på alle campus og gi alle de ansatte mulighet ti å
videreutvikle sin kompetanse. I møtereferat av 28.08.15 tok representant fra HiH opp
betydningen av å ha stipendiatstillinger på alle campus, da det er viktig å rekruttere personer
lokalt som ønsker å ta doktorgrad og gi de vitenskapelig ansatte med doktorgrad anledning til
å veilede doktorgradsstipendiater.
4.0 Ulik profilering
Det er viktig å ivareta de ulike campus særegenheter. Dette forutsetter at websidene til UiT
synliggjør de unike muligheter som finnes på alle campus. Dette bør vektlegges i det videre
profileringsarbeidet.
5.0 Videre utfordringer
Fra mandatet til gruppen helse og omsorgsfag: «Identifisere utfordringer man må ha særskilt
fokus på i det videre arbeidet».
Det må jobbes for å styrke både fag- og arbeidsmiljø i den fusjonerte organisasjonen.
6.0 Sikre integrering og organisering av FoU.
Finansieringsordninger må legge til rette for at eksisterende forskningsgrupper ved HiH, med
medlemmer fra HiN kan få mulighet til å videreutvikles.
Anne Clancy, fagansatt
Linda Løvdal, fagansatt
Gunn Karin Stenhaug (HTV, NSF)
14.10.2015
5
HØGSKOLEN
I NARVIK
Høringssvar fra fellesadministrasjonen ved Høgskolen i Narvik
1) Overordnet struktur må vedtas på styremøtet 27. oktober
Spørsmål om overordnet struktur har dominert diskusjonen i flere faggrupper og har derved
vært til hinder for drøfting av øvrige mandatpunkt. Dette har ført til at flere faggrupper ikke
har gitt klare råd om organisering av virksomheten etter fusjonstidspunktet.
 Faggruppe for ingeniørvitenskap og teknologi har gitt en delt innstilling
 Faggruppe for sosialfag har ikke levert en felles rapport
For å komme videre i arbeidet er det viktig at rektorrådet i møtet 19. oktober innstiller til
vedtak om organisasjonsstruktur som blant annet gir svar på:
 struktur for IVT-fakultetet og om arbeidsdeling mellom IVT og NT-fak.
 strukturen ved HiH.
Høgskolen i Narvik forutsetter at alle, eller de fleste, ingeniørutdanningene ved NT-fakultetet
skal inngå i det nye IVT-fakultetet som ledes fra Narvik.
Vi forutsetter at rektorrådet får framlagt ett eller flere utkast til organisasjonskart som
saksunderlag til møtet 19. oktober.
2) Noen rapporter kom ikke inn innen frist, dette fører til en delt høringsprosess.
Det er meget uheldig at rapportene ikke kom samtidig og ble en del av felles høring.
Resultatet er at rapportene blir behandlet i to omganger. Det innebærer at momenter ikke blir
hensyntatt i rektorrådets møte 19. oktober, i styreseminaret 26. oktober og styremøter 27.
oktober.
Den delte prosessen har ikke vært diskutert i rektorråd.
3) Rapport fra arbeidsgruppe organisasjon
Viserektor
Organisasjonsgruppen foreslår å gi viserektor en utvidet rolle i forhold til dagens struktur.
Dette mener vi er positivt. Viserektor vil dermed fungere som et bindeledd mellom
universitetets toppledelse og regionale campus. Vi presiserer viserektors strategiske rolle og
rollen som campus’ ansikt utad.
Det er også viktig at dekan får ha hovedfokus på virksomheten i fakultetet, med tillegg av at
fakultetsadministrasjonen også ivaretar noen oppgaver vegne av andre fakultet (f.eks.
Høgskolen i Narvik
Telefon +47 769 66 000
|
Telefaks +47 769 66 810
|
[email protected] | www.hin.no
Lodve Langes gate 2
Postboks 385
8505 NARVIK
2
helsefak. og BFE-fak). Å tillegge dekan ytterligere oppgaver på vegne av campus vil gi dekan
ved IVT-fak. andre arbeidsforhold enn de øvrige dekaner.
Forslaget innebærer en endring i forhold til viserektors rolle i dag, men erfaringene fra
Finnmark tilsier at det kan være lurt å se på rollen på nytt.
Administrative funksjoner ved campus Narvik
Vi ønsker at navnet på biblioteket i Narvik skal være «Teknologibiblioteket».
Vi er positiv til forslaget om at studie-, økonomi-, personal-, og forskningsadministrasjonen i
Narvik organiseres som en fakultetsadministrasjon. Campus Narvik får i tillegg ansvar for å
bygge opp administrative fellestjenester som kan ivaretas på vegne av hele universitetet:
 Internrevisjon – dette arbeidet kan starte i januar 2016
 SUMA – kan samkjøres med ADM2020
 Materialforvaltning – dette arbeidet kan starte i januar 2016
I løpet av 2016 ønsker campus Narvik også å ta ansvar for:





Reiseadministrasjon
Budsjettering
Teknologibibliotek
Lønnskjøring for alle eksterne campus
Rekruttering av ansatte
Lokal stedlig ledelse
Organisasjonsgruppen har foreslått et prinsipp om lokal stedlig ledelse med personalansvar
når virksomheten ledes fra en annen campus. Dette kan ivaretas ved assisterende
instituttledere i faglig linje, men bør også gjelde for teknisk-, administrative grupper i Harstad
og Narvik som ledes fra nivå 1 i Tromsø.
Organisering av lokale tjenester som for eksempel bibliotek og bygg/eiendom er ikke omtalt i
rapportene som er lagt fram. Vi forutsetter at vi får stedlige ledere som kan ivareta daglige
personaloppgaver, blant annet knyttet til personal- og sykefraværsoppfølging og spørsmål
relatert til helse-, miljø og sikkerhet. Det bør også vurderes om vedkommende skal ha et
begrenset økonomiansvar for å sikre løpende drift.
4) Rapport fra faggruppe ingeniørvitenskap og teknologi
Høgskolen støtter separatinnstillingen fra HiN-ATs representanter i faggruppen. Det er
avgjørende at vi får en avklaring av hvilke ingeniørutdanninger fra IIS som skal overføres til
IVT-fakultetet.
Det er også svært viktig at det nye fakultetet gis en økonomi som gjør at vi kan videreutvikle
og bygge opp de gode fagmiljøene ved fakultetet, i tråd med dialogen som tidligere har vært
med ledelsen ved UiT.
3
Høgskolen ber om at fakultetets økonomiske rammebetingelser tas opp til diskusjon i et egnet
organ.
5) Rapport fra faggruppe helse og omsorgsfag
Indre strukturer ved campus Narvik er gitt i tilbudsbrev fra ledelsen ved UiT, vi forutsetter
derfor at strukturen for campus Narvik besluttes i rektorrådets møte 19. oktober og at det ikke
skal overlates til instituttstyret ved det nye IHO.
6) Faggruppe for samfunnssikkerhet og beredskap
Ut fra rapporten kan vi ikke klare å se hvordan beredskapsstudiene tenkes organisert i det nye
universitet. Rapporten gir ikke svar på hvor BiB skal organiseres dersom det ikke blir et
fakultet i Harstad. Da ser vi det som naturlig at studiet blir koblet til IIS.
7) Faggruppe for økonomi og ledelsesutdanninger
Høgskolen i Narvik ser positivt på oppbygging av økonomimiljøet i Narvik og etablering av
masterutdanning i økonomi, vi vil spesielt peke på muligheten for en master i industriell
økonomi (indøk).
Narvik 14.10.15
Bjørnar Storeng
direktør
Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag
Faggruppe for sosialfag lyktes ikke å komme fram til en felles rapport for området sosialfag.
Vårt høringssvar inneholder derfor en gjennomgang av mandatet.
Ved fusjonen mellom Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø ble Finnmarksfakultet
etablert gjennom en kongelig resolusjon av 15 februar 2013. I den politisk fusjonsplattformen
ble ansvaret for barnevernsutdanningene og sosialfag lagt til fakultets ansvarsområde. Vi har
videre tatt utgangspunkt i Stortingsmeld nr. 18 (2014-15) Konsentrasjon for kvalitet –
strukturreform i universitets- sektoren og måldokumentet for fusjon mellom UiT, Høgskolen i
Narvik og Høgskolen i Harstad.
Utgangspunktet vårt er et ønske om å gjennomføre en faglig integrasjon gjennom
organiseringen av sosialfag og barnevern i ett institutt. Ved fusjonen mellom Høgskolen i
Finnmark og Universitetet i Tromsø ble prinsippet om faglig integrasjon og gjennomgående
studieløp ved de enkelte fakulteter gjennomført som et prinsipp. Med fusjonen med HiH og
HiN styrkes UiT Norges arktiske universitet som et fler-campusuniversitet og det etableres en
organisasjon som er stedsovergripende. Det viktige med denne tilnærmingen er at utdanning
og forskning ikke er stedlig forankret, men kan dra fordelen av hele bredden av UiT’s
undervisning og forskningsområder.
Fusjonen med HiF og UiT har gitt resultater som langt overgår de mest positive spådommer
for fagområdene ved Finnmarksfakultetet. Antallet stipendiater har økt sterkt og Fakultetet,
det er nå flere stipendiater ved fakultet enn det hele Høgskolen i Finnmark hadde. De fleste av
disse stipendiatene er eksternt finansiert. Ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid (IBSA),
har det etter fusjonen, blitt utlyst fem nye stillinger hvorav fire av de tilsatte hadde
doktorgrad og en har kvalifisert seg som førstelektor i perioden etter tilsetting. IBSA)
oppfylte tidligere minstekravet til Nokut for akkreditering til bachelorutdanninger, men har i
dag om lag 50 % første- og toppstillingskompetente. Høsten 2015 kunne instituttet, som en
følge av kompetanseheving blant egne ansatte og endret rekrutteringssituasjon, starte opp med
en egen masterutdanning i sosialt arbeid. De gode resultatene som den faglige integrasjonen
har medført er omtalt i Stortingsmelding 18 (2014-15).
Vi legger derfor til grunn at det ved barnevernsutdanningene gjennomføres en faglig
integrasjon og at barnevernsutdanningene ved UiT - Norges arktiske universitet samles i
Institutt for barnevern og sosialfag. Samlet vil dette gi en fagkompetanse som tilfredsstiller
kravene for å utdanne barnevernspedagoger over hele landsdelen.
En slik integrasjon vil ruste UiT til å møte de endringer i utdanningene som regjeringen har
varslet. Det vil også ruste oss til å øke forskningen innenfor området og sette oss i en gunstig
posisjon for å skaffe eksternt finansierte stipendiater. Instituttet har allerede lyktes å skaffe to
offentlig PhD, innen NAV, og basert på erfaring med denne PhD'en ønsker vi også i
samarbeid med barnevernfeltet å søke om en offentlige PhD'er innen dette feltet.
Det er interessant for oss å diskutere videre mulighetene for et nytt institutt for vernepleie ved
fakultetet for på den måtte fortsette det gode samarbeidet mellom utdanningene i Harstad,
samt utvide samarbeidet med sosialfaglige utdanninger på de andre campusene. Vi respekterer
imidlertid at det også er gode grunner til søke en integrasjon mot IHO ved Helse fakultetet.
Rektorrådet har gitt noen utfordringer i mandatet, vi diskuter noen av disse punktene.
• Sikre en god og hensiktsmessig integrasjon av aktuelle miljøer ved HiN, HiH og UiT.
Det bør opprettes forskningsgrupper på tvers av campusene. Det vil være nødvendig med flere
utviklingsprosjekter som kan løfte området faglig gjennom felles arbeid. Erfaringene fra
fusjons- og integrasjonsarbeidet fra forrige fusjon viser at det å jobbe konkret sammen virker
inntegnende.
• Sikre integrering og organisering som ivaretar utdanning, FoU, innovasjon og
Entreprenørskap.
Det vil ved institutt for Barnevern og sosialt arbeide bli gitt bachelorstudier ved fire ulike
campus og det vil være ansatte ved tre av disse. Dette utløser behov for endringer i hvordan
instituttet organiseres. Ved fusjonen mellom Høgskolen i Finnmark og UiT valgte en å
opprette assisterende instituttledere ved institutter som fikk betydelig delt virksomhet mellom
flere campus. En slik løsning vil også være aktuell for IBS. Ved et institutt valgte en også å
opprette stilling som assisterende kontorsjef, dette bør også vurderes. Et større og samlet
fagmiljø vil i samarbeid med de øvrige miljøene ved UiT ha store muligheter for å vinne fram
i konkurransen om forskningsmidler. Spesielt innen innovasjon i offentlig sektor som er et
prioritert område framover fra Forskningsrådet.
• Etablere felles studieplaner innen samme utdanningsprogram.
Målsetningen er å etablere felles studieplaner fra studieåret 17/18. Arbeidet med å utvikle
disse må være ferdig til mai 2016 for å kunne behandles i fakultetsstyrene og UiT-styret
innen fristene. I arbeidet vil det være viktig å legge til rette for at felles studieplaner gir rom
for å ivareta lokale profiler ved de ulike campusene, uten at dette kommer i konflikt med den
faglige interaksjonen.
• Se på muligheter for ulik profilering innen samme utdanningsprogram ved
studiestedene
Miljøet ved IBS har arbeidet med flerkulturelt barnevernsarbeid og sosialfaglige utfordringer
innen sosialfagene. Harstad har miljøer som har arbeidet med tidlig inngripen og flerkulturelt
arbeid. Grunnlaget for at en felles fagmiljø vil kunne samles og finne fellesområder og rom
for egne profileringer.
• Gi innspill på hensiktsmessige løsninger som sikrer styrings- og ledelsesordninger
tilpasset enhetens størrelse, kompleksitet og geografiske forhold.
Svar:
• Identifisere områder for samhandling med offentlig og privat sektor, regionalt og
nasjonalt.
Det er viktig at en sikrer at Harstad-regionen får tilgang til hele bredden i UiTs kompetanse
gjennom fusjonen. En vil også kunne tilby flere studier ved Campus Harstad. F.eks Bachelor i
Sosialfag.
• Peke på mulighetsrommet for videre utvikling, herunder å identifisere og synliggjøre
fagmiljøets kompetanse og kompetanseutviklingsbehov.
I etterkant av fusjonene mellom Høgskolen i Finnmark og UiT lyktes en å få to offentlige
PhD stipendiat i samarbeid med NAV. Det bør være et mål å få etablert offentlige PhD løp
innen barnevern i etterkant av denne fusjonen. Her kan BUF-etat og kommuner være aktuelle
samarbeidsparter. Det vil være aktuelt med institusjoner både i Troms og Finnmark. Dette må
sees som en del av samarbeidet med kommunene.
-
Det sosialfaglige miljøet vil bli det største i Norge på universitet.
-
Universitets NAV
-
Verdensledende på urfolk og sosialt arbeid
• Identifisere utfordringer man må ha særskilt fokus på i det videre arbeidet.
Det vil være viktig å ha fokus på kompetanseheving og utvikling av større sosialfaglig
forskningsprosjekter, rekruttering og kompetanseheving. Det vil være behov for egne tiltak
for å heve den formelle kompetansen på instituttet. Tiltak som bør vurderes er
prioritet på UiT sitt førstelektor program, øremerkede stipendiat stillinger i en periode, mentor
ordning og professor II ordning. Miljøene må settes i stand til å søke ekstern finansiering. Vi
vil spseielt peke på ordningen med offentlige PHD. Dette er en ordning med aktører både
innen barnevern og sosialfag, det er også en ordning vi har erfaring med.
Både NAV og
barnevernet er store, tunge aktører som i sin videre utvikling både ønsker og trenger
partnerskap med universitetssektoren. En organisatorisk samlingen av fagmiljøene vil gjøre
oss bedre egnet som en sentral kompetanseleverandør for disse viktige instansene.
UiT vil etter fusjonen med Høgskolen i Harstad ha det største fagmiljø innen Barnevern og
sosialfag blant universitetene i Norge. Et slikt miljø lagt til et breddeuniversitet gir en unik
mulighet for forskning og kunnskapsproduksjon innen området. Stortingsmelding 18 peker på
at dette er en av de store gevinstene ved fusjonen. Den beste måten å ta ut dette potensialet er
å samle miljøene organisatorisk. Vi ser for oss at barnevernsutdanningene og
sosialfagutdanningene samles i institutt for barnevern og sosialfag. Vi ser det også som
spennende å diskutere videre om etableringen av et institutt for Vernepleie ved fakultetet.
Finnmarksfakultetet har hatt navne endring opp til behandling i fakultetsstyret og saken er
oversendt universitetsstyret, men sluttbehandlingen avventer fusjonen. Det er naturlig å ta
saken opp til ny vurdering i etterkant av fusjonen.
Hørings svar fra Finnmarksfakultetet – AG organisasjon og ledelse
Finnmarks fakultet slutter seg til flertallsuttalelsen i rapporten. Vi ser det som
interessant at det prøves ut flere måter å organiser virksomheten på ved forskjellige
campuser. Det er en spenning mellom den faglig organiseringen i Fakulteter og
campus som et sted. Dette vil bli mer framtrede med flere campuser ved universitet.
Vi har siden fusjonen kjent på denne spenningen og sett nødvendigheten av
synliggjøring av campus som et sted i organisasjonen. Vi ser fram til at det blir
arbeidet mer med denne problemstillingen
FORSKERFORBUNDET VED UIT
NORGES ARKTISKE UNIVERSITET
Øvre Lysthus
9037 Tromsø
Telefon 77 64 23218
[email protected]
www.forskerforbundet.no/uit
HØRINGSUTTALELSER FRA FORSKERFORBUNDET I FORBINDELSE MED FUSJON
Forskerforbundet takker for invitasjonen og vil nedenfor komme med innspill til følgende
rapporter:
-
-
Økonomi- og ledelsesutdanninger
Helse- og omsorgsfag
Ingeniørvitenskap og teknologi
Samfunnssikkerhet og beredskap
Sosialfag
Organisasjon
IT-tjenester
1. ØKONOMI- OG LEDELSESUTDANNINGER
Forskerforbundet synes det er hyggelig at fagmiljøet i Harstad er ønsket til to ulike fakultet
ved UiT. Vi legger vekt på at et flertall av de ansatte fra Harstad ønsker seg til HHT av faglige
grunner. Vi gir støtte til dette alternativet.
Konklusjonen er for øvrig basert på:
- Oversikten over fagstillingene i Tabell 4 der det fremgår at over halvparten av
stillingene er knyttet til fagområdet økonomi
- Et grunnleggende prinsipp om å holde fagmiljøer samlet - samtidig som
omstillingsavtalen kan gi mulighet for individuell innplassering ved andre fakultet.
2. HELSE- OG OMSORGSFAG
Forskerforbundet støtter arbeidsgruppen i at profesjonsutdanningene organiseres i et
institutt.
Forskerforbundet støtter videre arbeidsgruppens forslag til oppbygging av styring og ledelse
av instituttet i modell 2, men ber rektorrådet vurdere om styring og ledelse av Radio, Ergo,
Fysio (REF) ivaretas på en hensiktsmessig måte i denne modellen.
Det bør vurderes å opprette et felles programstyre for profesjonsutdanningene ved IHO som
er i tråd med øvrig organisering ved helsefak.
3. INGENIØRVITENSKAP OG TEKNOLOGI
Rapporten viser at det er svært stor uenighet blant medlemmene i gruppa og at det ikke har
vært mulig å kunne samles om noe kompromiss. I fusjonen ønsker Forskerforbundet å ta ut
synergier ved å bruke midler på utdanning og forskning og ikke ved opprettelse av flere
fakultet. Forskerforbundet hadde sett det som hensiktsmessig at det hadde vært utredet et
annet alternativ til et ingeniørfakultet i Narvik.
Vi foreslår at hele NT-fakultet administreres i Narvik. Det innebærer at
teknologiutdanningene ved IIS og HiN blir sammenslått til et institutt. NT-fakultetet ledes fra
01.01.2016 fra Narvik med assisterende fakultetsdirektør i Tromsø. Dette gir en stor gevinst
for UiT fordi en unngår å etablere et nytt fakultet. Denne positive synergieffekten vil frigjøre
store midler hvert år til utdanning, utstyr og forskning. Midlene bør øremerkes fagområdene
på NT-fakultetet.
Fordelen er at fagmiljøene holdes samlet og det gir trygghet for alle ansatte. Vi unngår et
stort byråkrati rundt faglige avtaler, møtevirksomhet, styrer, fagråd, representasjon o.l.
Styret ved NT-fakultetet kan forvalte realfagene, ingeniørvitenskap og teknologi best mulig
for det nye universitet. Forskerforbundet mener at alle realfagene komme svært godt ut
med en slik organisering. Argumentasjonen i arbeidsgruppa viser at UiT er best tjent med et
samlet realfagsmiljø, inkludert ingeniør og ikke et splittet og fragmentert realfagsfagmiljø.
4. SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP
Forskerforbundet støtter faggruppens innspill til organisering av utdanningene gjennom et
felles programstyre. Vi ser at det på kort sikt kan det være vanskelig å samordne felles
studieplaner, men at fagmiljøene tidligst mulig bør etterstrebe å ta ut synergier gjennom
felles studieplaner og undervisning.
Samfunnssikkerhet er nært koblet til ingeniørfagene og bør derfor organiseres ved Institutt
for ingeniørvitenskap og sikkerhet.
5. SOSIALFAG
Forskerforbundet vil innledningsvis beklage at fagmiljøet ikke har levert en felles rapport.
HiN foreslår at etter- og videreutdanningene legges til IHO ved helsefak. Forskerforbundet
mener imidlertid at når UiT har et institutt for barnevern og sosialt arbeid, så vil det være
faglig hensiktsmessig at sosialfaglige etter- og videreutdanningene samlokaliseres på dette
instituttet. Eventuelt kan etter- og videreutdanning som har en helsefaglig profil organiseres
ved Institutt for helse og omsorgsfag eller RKBU nord.
HiH foreslår et nytt sosialfaglig fakultet med sete i Harstad. Forskerforbundet ved UiT kan
ikke på nåværende tidspunkt støtte opprettelsen av et nytt fakultet ved UiT og ser det som
mest hensiktsmessig å organisere sosialfagene samlet ved institutt for barnevern og
sosialfag. I fusjonen ønsker Forskerforbundet å ta ut synergier ved å bruke midler på
utdanning og forskning og ikke opprettelse av flere fakultet. Vi ber derfor rektorrådet ta
fremtidig organisering av sosialfagene inn i Strategi 2020.
Forskerforbundet ber om at ny faggruppe settes ned etter at den overordnede
organiseringen er på plass.
6. ORGANISASJON
Forskerforbundet anbefaler en linjeorganisering. Etablering av et campusorganisering
vurderes som lite hensiktsmessig og lite effektivt. Det nye universitetet med
campusorganisering kan få svekkede muligheter for å få en tidsriktig og effektiv
administrasjon. Det kan bli prioriteringsutfordringer å få nok ressurser til viktige
administrative felt, når campusledelsen ikke er innen gode kommandolinjer for
studieadministrasjon, IT-systemer, personal, m.m.
Istedenfor et campusråd foreslår Forskerforbundet en HR/personal ansatt til erstatning for
rådet. Denne personen har ansvar for arbeidsmiljøet (ikke HMS) på campus, felles
arrangementsansvarlig, fester, feiringer og øvrige aktiviteter som gir god «vi» følelse og
binder et campus sammen. Stillingen kan legges i linja til rektors stab eller personal- og
organisasjonsavdelinga (POA).
7. IT-TJENESTER
IT-avdelinga har valgt å omorganisere ut fra utredningen «Veivalg 2013-2017». Vi ber derfor
om at:
-
lederstillinger lyses ut ved omorganisering av IT avdelinga. Forskerforbundet ønsker
at minst to stillinger bør øremerkes kvinnelige ledere.
hver seksjon bør være robust, ha minst 30 ansatte og være dimensjonert etter
arbeidsoppgaver.
Forskerforbundet støtter opprettelsen et brukerråd for IT på ulike campus, men vi ønsker at
ansatt- og studentrepresentanter er med i rådet.
Tromsø 14.10.2015
Ellen K. Dahl
hovedtillitsvalgt
Olaf B. Styrvold
styreleder
Direktør, HiN
Prodekan, HiN/AT
Høringssvar fra Avdeling for Teknologi
Høringsprosessen
Rapportene som er publisert via fusjonens nettside har vært gjenstand for åpen høring hos
ansatte ved avdeling for teknologi. Videre har områdeledere vært oppfordret til å besvare
høringen. Høringsuttalelsene og tilbakemeldinger fra de ansatte og områdene viser et stort
engasjement og et samlet sett pragmatisk fokus på operasjonelle forhold hvor det er
nødvendig med avklaringer for å unngå negative driftsmessige konsekvenser.
Høringsinstansenes uttalelser følger som vedlegg til avdelingens høringssvar.
Høringsuttalelser vedrørende økonomi fra Avdeling for Teknologi er oversendt direktør
tidligere.
Avdelingens synspunkter
Utgangspunkt for fusjonen mellom HiN, HiH og UiT er Stortingsmelding nr. 18:
Konsentrasjon for kvalitet, hvor essensen er faglig samorganisering for å skape robuste og
eksellente norske fagmiljøer.
Forslaget fra ATs representanter i FG-IVT er i henhold til de innledende forhandlinger
mellom UiT og HiN, i tråd med interne styrevedtak, måldokument datert 05.06.2015 og
kongelig resolusjon av 19.06.2015 hvor det er enighet om å etablere et teknologisk fakultet,
ledet fra Narvik, med hovedansvar for den ingeniørfaglige virksomheten ved det fusjonerte
universitetet.
Faggruppens rapport omhandler forslag til organisering av den ingeniørvitenskapelige
virksomheten i det nye fusjonerte universitetet som:




Ivaretar faglig styrking og konsentrasjon. Gir grobunn for en bærekraftig utvikling av
teknologiutdanningene for Norge og Nord-Norge i særdeleshet.
Sikrer rasjonell drift og avhjelper geografisk avstand i et fler-campus universitet
Fremmer faglig synergi og bedre integrasjon av fagmiljøene mellom fakultetene
Virker avbyråkratiserende og motvirker behovet for organisatoriske enheter plassert
utenfor beslutningslinjen (rektor-fakultet-institutt).
Prodekan på vegne av avdelingen støtter faggruppemedlemmene fra HiN-AT sitt forslag til at
det:


1. januar 2016 opprettes et fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, IVT-Fak, med
hovedsete og ledelse i Narvik.
Fakultetet skal settes sammen basert på samling av den ingeniørvitenskapelige aktiviteten
ved UiT-Norges arktiske universitet. Etter vår faglige vurdering får vi følgende
sammensetning:







Avdeling for teknologi ved HIN (HiN-AT), foruten fagområde for
økonomi.
 Den ingeniørvitenskapelige delen av institutt for ingeniørvitenskap og
sikkerhet (IIS) [ref. alternativ a.) under mandatpunkt 2 og mandatpunkt 5]:
o Alternative opptaksveier (for-og realfagskurs,tress, y-vei)
o Bachelor i ingeniørfag Arktisk anlegg
o Bachelor i ingeniørfag Automasjon
o Bachelor i ingeniørfag Prosess og gassteknologi
o Bachelor i ingeniørfag Sikkerhet og miljø
o M.Sc Technology and safety in the high north
o Bachelor i ingeniørfag Nautikk
 Administrativt personale fra sentraladministrasjonen ved HiN og overført
adm. personale fra IIS.
Sivilingeniørutdanningene ved NT-fakultetet foreslås ikke flyttet til IVT-fak.
Sivilingeniørutdanningen ved HiN-AT består som i dag og blir en del av IVT-fak.
Bioingeniørstudiet ved Helsefak flyttes ikke til IVT-fak.
Fakultetet skal utvikle nære faglige relasjoner til NT-fakultetet med sine disiplinorienterte
realfags-institutter. Dette skal skje ved:
 Det opprettes et rådgivende samarbeidsorgan for sivilingeniørutdanningen
(ROS) med et mandat som skal bidra til god samhandling. Organet skal ha
et overordnet strategisk siktepunkt.
Samarbeidsorganet skal være tverrfakultært, ikke overfakultært.
Samarbeidsorganet skal ikke forvalte utdanningsspørsmål, men rådgi
dekanene ved respektive fakultet. Dissenser mellom fakultetene løses i
samarbeid med rektor, eventuelt universitetsstyret.
 Det skal spesielt arbeides med å koble spesialister fra begge fakultet inn på
både undervisningen og forskningen i andre fagområder (eksempel
geologi-bergverk/anlegg).
 IVT-fak og NT-fak skal ha felles ledermøter (eks. ett pr. semester).
Det utarbeides en avtale om samarbeid mellom IVT-fak og BFE-fak både for
undervisning og tilhørende forskning. Spesielt gjelder dette leveranser mellom
økonomistudiene og ingeniørstudiene.
Det nye IVT-fakultetet skal ha et spesielt ansvar for utviklingen av flercampusuniversitetet gjennom å utvikle nye undervisnings- og pedagogiske metoder som sikrer
høy- utdanningskvalitet og kandidatproduksjon (IVT-fak. vil ha ansatte og studenter i
Narvik, Tromsø, Alta, Harstad, Hammerfest, Mo, Bodø og Longyearbyen).
Vi forutsetter at fakultetet får et budsjett og økonomiske rammebetingelser som sikrer
eksisterende drift og gir grobunn for utvikling og vekst.
Avdeling for Teknologi ved HiN mener at et sterkt IVT-fakultet ledet fra Narvik, vil være det
beste virkemiddelet for å imøtegå en del av problemstillingene som reises, både av de i
vedlagte høringssvar og i rapportene fra fag- og arbeids grupper.
Vedlegg 1
Høringsuttalelser
Rapport fra faggruppe for Ingeniørvitenskap og teknologi (FG-IVT)
Høringssvar vedr.
Rapport fra faggruppe for Ingeniørvitenskap og teknologi (FG-IVT)
Vi støtter 100% den argumentasjon og konklusjon som foreligger fra HiN-ATs representanter i FG IVT.
Et uttrykt mål for fusjoneringen av HiN og HiH med UiT, er at det nye store flercampus-universitetet
skal gi større faglig kvalitet, tyngde og robusthet for de fagmiljøene som berøres av fusjonen.
Gjennom dette skal universitetet styrke sin posisjon som forskings- og utdanningsinstitusjon både
nasjonalt og internasjonalt.
Innenfor det ingeniørvitenskapelige området sliter både UiT og HiN med små faggrupper. Det gjør
fagmiljøene sårbare i forbindelse med turnover, og det går gjerne ut over FoU-relatert aktivitet fordi
undervisningsoppgaver binder opp mye av disponibel kapasitet.
I en slik situasjon vil ingen over tid være tjent med en organisasjon hvor de ingeniørvitenskapelige
programmene fordeles over to fakultet, et IVT-fakultet i Narvik og et NT-fakultet i Tromsø. Hvis vi skal
kunne ta ut synergieffektene på en god måte av fusjonen, må alle de ingeniørvitenskapelige
fagområdene samles under IVT-fakultetet i Narvik. Da vil vi kunne skape bedre og mer robuste
faggrupper, organisert ut i fra etablerte forankringer i Narvik og Tromsø.
En overordnet målsetting må være at vi skal opprettholde og styrke gode utdanningsløp innenfor
fakultetet både i Tromsø og i Narvik, men under en enhetlig ledelse.
Tilsvarende filosofi antas lagt til grunn for berørte fagmiljø og utdanningsprogrammer, etablert i
Narvik og Harstad, og som nå knyttes opp mot fakulteter i Tromsø.
Det er svært innlysende at IVT-fakultetet og NT-fakultetet har mye å hente gjennom tett faglig
samarbeid mellom institutter og faggrupper, kanskje særlig i FoU-sammenheng, men også innenfor
utdanningsprogram. Et slikt samarbeid må utvikles gjennom gjensidig nytteeffekt, og derfor vil et
påtvunget samarbeid gjennom et overfakulært forvaltningsorgan IKKE være noen god løsning. En
mer praktisk innretning for å stimulere til konstruktiv samhandling, hvis det ansees som nødvendig,
må alternativt ha form som et eget utvalg, oppnevnt av de to fakultetsstyrene, som et rådgivende
organ, og som melder til de samme fakultetsstyrene.
Spørsmål av strategisk og operativ art som berører begge fakultetene, og UiT som helhet, må som i
de øvrige fakultetene, behandles av rektoratet/rektor og eventuelt universitetsstyret.
Narvik
13.10.2015
Kjell Birger Hansen
På vegne av Programområde ELMEK
Notat høringsinnspill fra
Programområde Homogenisering:
Rapport fra faggruppe FG-IVT
Kapittel 2: Separatinnstilling fra HiN-AT representanter i FG IVT
Navneforslaget på institutt
Navneforslaget «Institutt for Bygg, energi og materialteknologi» (IBEM) gjenspeiler ikke fagfeltene
tilstrekkelig.
Forslag til instituttnavn: Institutt for Bygg og Beregningsorientert ingeniørfag (IBBI). (Siste del av
navnet er motivert av NT-fak sin separatinnstilling, kapittel 3, side 37).
Begrunnelse
Programområde Homogenisering har ansvar for masterutdanningen innen Ingeniørdesign og ph.d.utdanningen innen anvendt matematikk og beregningsorienterte ingeniøranvendelser. Det er
Programområdet Homogeniseringsteori består av flest antall professorer og har utdannet over 50
ph.d.-kandidater, og har historisk sett en stor produksjon antall vitenskapelige artikler og bøker.
Fagmiljøet har arrangert 2 store internasjonale faglige kongresser/konferanser innen feltet med
Programområde Homogeniseringsteori er et av de sterkeste vitenskapelige fagmiljøene ved HiN, og
har en kompetent og internasjonalt anerkjent stab med spesiell fokus på beregningsorienterte
ingeniørfag. Staben er hovedårsaken til at HiN i 2013 fikk godkjent en egen ph.d.-utdanning av Nokut
og departementet. Denne staben har til sammen produsert mer enn 20 bøker og 500 publikasjoner i
internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Over 50 studenter har tatt doktorgraden under veiledning
av denne staben. Dette miljøet står også bak en stor del av den eksterne inntjeningen ved høgskolen.
Hele 14 internasjonale vitenskapelige tidsskrifter har medlemmer fra denne staben i sine
redaksjoner. I tillegg har dette miljøet vært hovedarrangører av flere internasjonale
konferanser/kongresser. For eksempel arrangerte miljøet Nord-Norges første internasjonale
konferanse i matematikk i 2004 og arrangerte i 2014 den internasjonale kongressen i anvendt
matematikk innen ingeniørproblemer der verdenseliten innen området var samlet.
Fagområdet har anvendelser innen mange ingeniørfag. Konstruksjon og materialteknologi som
rapporten beskriver, er bare en liten del av anvendelsesområdet, og er ikke dekkende for den faglige
aktiviteten. Navneforslaget Institutt for Bygg-, Energi- og Materialteknologi (IBEM) i rapporten er
derfor heller ikke dekkende. Det foreslås derfor at navnet på instituttet blir Institutt for Bygg og
Beregningsorientert ingeniørfag (IBBI).
Vi mener at begrepet «bygg» burde være dekkende nok for den faglige aktiviteten som knytter seg til
«energi». Dessuten vil deler av «energi» også dekkes av begrepet «beregningsorienterte
ingeniørfag». Man skulle selvfølgelig ha ønsket at alle spesialområder ble gjenspeilet i
instituttnavnet, f.eks. homogeniseringsteori, men da blir navnet veldig langt og begrensende for
aktiviteten til instituttet.
Alternativ løsning:
Alternativt ser man for seg at bygginstituttet ved HiN forblir slik det er i dag, og at fagpersonalet ved
programområdet Homogeniseringsteori (+andre aktuelle professorer og andre fagpersoner som
naturlig hører til dette fagmiljøet) går inn i et eget institutt under et nytt navn, nemlig Institutt for
Beregningsorienterte ingeniørfag.
I tillegg til å ha ansvar for masterutdanningen innen Ingeniørdesign og koordinatorfunksjon for HiNs
Nokut-akkrediterte ph.d.-utdanning innen Anvendt Matematikk og Beregningsorienterte
Ingeniøranvendelser (slik som i dag), ser man for seg å opprette minst en bachelorutdanning innen
beregningsorienterte ingeniørfag, evt. et 5-årig sivilingeniørutdanning, basert på samme modell som
NT-fakultetet har. Dette ser man for seg kan gjøres i samarbeid med blant andre bygginstituttet ved
IVT, Fysikk og Teknologi-instituttet ved UiT og maritime utdanninger ved UiT.
Det vil være naturlig å benytte dette instituttet til å ha hovedansvaret for å gjøre tilpasninger og
videreutvikle HiNs (IVTs) ph.d.-utdanning slik at det vil kunne omfatte fagområdene ved flere IVTinstitutter, og få samme struktur på ph.d.-utdanningen ved IVT fakultetet som ved resten av UiT (en
felles generell ph.d.-utdanning på hvert fakultet). På denne måten vil det være mulig å opprettholde
et doktorgradsmiljø av en størrelse på minimum 15 ph.d.-studenter pr. doktorgradsutdanning i hht
Forskrift om kvalitet i høyere utdanning §3-1 punkt (3).
From: Ellingsen Kjell
Sent: 12. oktober 2015 15:15
To: Rensaa Ragnhild Johanne <[email protected]>
Subject: RE: Høring på rapporter fra arbeidsgrupper.
Hei Ragnhild,
Vi på elektrolabene har gått gjennom rapporten, men føler at det ikke er mye vi kan få gjort noe
med.
Det ser ut til at Tromsø vil ha mest mulig dit.
I vedlegg B, bemanningsoversikt UiT, side 1, under tekniske stillinger er de labansatte listet som lab
ingeniører.
I bemanningsoversikten for HiN, side 2, er overingeniører listet opp, men ikke arbeidsoppgavene.
Dette kan etter vår mening forstås slik at vi ikke har ansatte på labene (teknisk ansatte) her.
Det kommer f. eks. ikke frem at både Ståle og Øyvind er høgskolelektor, men underviser samtidig
som de tar seg av all labkjøring på maskin.
I oversikten står det også at de fleste på AT er midlertidig ansatt eller under tilsetting.
Vi bør få frem at vi er avhengig av å ha ansatte på labene.
Mvh.
Kjell
From: Sørensen Bjørn Reidar
Sent: 13. oktober 2015 16:18
To: Bang Børre <[email protected]>
Cc: Bertling Johanne <[email protected]>
Subject: SV: Høring på rapporter fra arbeidsgrupper.
Hei
Har kun fått en tilbakemelding fra programområde Bygg og Energi, og dette går på at opplisting av
tilbudte fag i byggstudiet er mangelfull, jmf side 84-85 i IVT-rapporten.
Page 85, two courses of the Mining education is missing. Nothing about Mineralogy and Mineral
processing (ITE1833) and Principal of Surface Mine design ITE1903.
Mvh
Bjørn R Sørensen
Høgskolen i Narvik
97013801
Fra: Bovim Einar
Sendt: 13. oktober 2015 12:43
Til: Hall Arlene <[email protected]>
Kopi: Bang Børre <[email protected]>
Emne: RE: Høring på rapporter fra arbeidsgrupper.
Hei!
Nå er kanskje ikke det noe vi har noe med å gjøre, men når det gjelder institutt-organiseringa som
nevnes på s. 25 i rapporten fra Ingeniørvitenskap og teknologi-gruppa, ser jeg det overhodet ikke
naturlig at Fagområde norsk og samfunnskunnskap for utlendinger skal sortere under dette
fakultetet. Tromsø har et solid fagmiljø innen området Norsk som andrespråk, og jeg vil si at det er
naturlig at Narviks fagområde bør sortere under dette, på samme måte som forkurs og Y-vei i Tromsø
vil sortere under Narvik på lik linje med Mo, Bodø og Alta.
Det rapporten skriver om faglige synergier innen språkfagene kan jeg som fagperson ikke se, det er
stor forskjell på fagområdet Norsk som Andrespråk og Teknisk språkføring (norsk og engelsk på
forkurs og Y-vei), og jeg mener derfor at det er naturlig med et klart faglig skille her.
Mvh. Einar B.
Vedlegg 2
Høringsuttalelser
Rapport fra AG Utdanningsvirksomheten
HØRINGSSVAR TIL RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE
UTDANNINGSVIRKSOMHET
Forskrift om opptak til studier ved UiT
Høringssvaret deles i 3 hovedpunkter:
1.
Begrepsbruken
Rapporten likestiller gjennom begrepsbruken årskurset i norsk ved Universitetet i
Tromsø (UiT) med årsstudiet i norsk med samfunnskunnskap ved Høgskolen i Narvik
(HiN).
Årskurset har lavere status og kortere tidsperspektiv enn årsstudiet. Et årskurs gir
ingen formell status/inngang til videre studier, mens høgskolens studium både gir 60
studiepoeng, inntekter til skolen og er en sentral «leverandør» av studenter til
masterstudier ved høgskoler og universitet i særlig Nord-Norge.
Ut fra ovenstående gir manglende skille i bruken av begreper uheldige uklarheter og
blir i høgskolens disfavør.
2.
HiN’s rekruttering av utenlandske studenter
Årsstudiet ved HiN har vært gjennomført i snart 20 år, noe som har gitt et godt og
sterkt fagmiljø. Studentene rekrutteres fra mer enn 20 nasjoner og de fleste kommer
fra land utenfor EU/EØS- og Schengen-området. Søkningen er meget stor som følge
av studiets gode renommè og høye kvalitet. De to siste årene har skolen tatt opp 60
studenter, mens søkningen viser at dobbelt antall kunne vært rekruttert om skolen
hadde ønsket.
Studentene bidrar sterkt til skolens internasjonale profil, og også til skolens faglige
standard.
Studiet er det eneste i Nord-Norge.
3.
Forskjellig opptakspraksis ved UiT og HiN og ulik begrunnelse
Rapporten synliggjør ulik praksis ved opptak til studier ved UiT og HiN for
utenlandske studenter. Ved HiN har en etablert en ordning hvor det gis forhåndsløfte
om plass om videre studier etter fullført og bestått norskstudium. Slik får studentene et
løp som tilfredsstiller UDIs regelverk og danner grunnlag for oppholdstillatelse.
Ved UiT tar man kun inn studenter fra EU/EØS og Schengenområdet, som ikke
trenger spesiell oppholdstillatelse for å studere i Norge og som får tilbud om deres
ettårige norskkurs.
For HiN er arbeidet mot land utenfor EU/EØS og Schengen forankret i langvarig
satsing mot slike land (les: særlig Asia), men ikke minst også ut fra tydelige
styringssignaler fra regionale styresmakter. Særlig de tre nordnorske
fylkeskommunene har synliggjort behovene for «ny» arbeidskraft. Forrige fylkesråd
for næring og regional utvikling i Nordland, Arve Knutsen, har i flere sammenhenger
sterkt framholdt at bare Nordland vil trenge 10 000 nye innvandrere i løpet av de
kommende fire årene for å demme opp for skjev aldersfordeling og stor fraflytting.
Slik rekruttering må i stor grad skje fra land utenfor EU/EØS og Schengen.
Konklusjon:
(1) Det blir det viktig at alle aktører bruker korrekte begreper og skiller mellom
årskurs og årsstudium.
(2) Av hensyn til studiet som gjennom mange år er innarbeidet ved HiN,
konsekvensene for skolen og studentene og hensynet til satsing og behov i de
nordnorske samfunnene, blir det også viktig at det jobbes videre for å finne en
måte å ivareta HiNs praksis med opptak av studenter utenfor EU/EØS og
Schengenområdet.
Dette formulerer også rapporten.
Narvik 14.10 2015
Randi Bolle Eilertsen
Fagområdeleder Norsk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
Høgskolen i Narvik
Notat høringsinnspill fra
Programområde Homogenisering:
Kommentarer til AG Utdanningsvirksomhetens rapport:
Følgende punkter i forskriftene ved UiT vil være til en så stor ulempe for de ansatte dette gjelder, at
de ville støtte mitt forslag til dissens i følgende saker knyttet til Forskrift for eksamener ved UiT:
Sak 1, knyttet til Forskrift for eksamener ved UiT
*vi ønsker fremdeles å beholde sensurfristen på masteroppgaven til 3 mnd – i hht HiNs styrevedtak
(dette er også i tråd med U&H loven) ((det får man ikke i hht UiTs forskrift)).
Ett av de mest kritiske punktene i sluttrapporten synes vi er spørsmålet om å redusere sensurfristen
på masteroppgaven fra 3 mnd. til max. 6 uker. Som kanskje de fleste av dere kjenner til, så har de
fleste masterutdanningene ved HiN innlevering tidligst i siste del av juni, og endring i sensurfristen vil
få ubehagelige konsekvenser for de av oss som har veiledning/sensur av masteroppgavene. Det skal
være minst to sensorer, hvorav minst én ekstern, ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige
arbeid i høyere grad (i hht U&H loven § 3-9.Eksamen og sensur ). Dersom begge sensorene for
eksempel skal avvikle ferie i løpet av perioden slutten av juni til midten av august med litt overlapp,
er vi i en situasjon der det er umulig for oss å gjennomføre sensur i hht 6 ukers frist.
Ved UiT er det bøter for ikke å overholde sensurfrist, 1000 kr. pr gang, slik vi har forstått det (det vil
sannsynligvis bli en liten gjeng av oss som vil være opphav til en betydelig sum i bot). For 2-årige
masterutdanninger ved NT-fak er det normalt med 60 stp. masteroppgave, og de har normalt
innlevering 15. mai for vårsemesteret og 15. november for høstsemesteret.
Merk at i rapporten fra AG Utdanningsvirksomhet i punkt 3) «§ 42. Sensurfrister» står det at «I følge
forskriften, og etter bestemmelse i UH-lovens § 3-9 nr 4, kan fakultetene i spesielle tilfeller søke
universitetsstyret om dispensasjon fra sensurfristen.» Men, i U&H loven står det slik vi ser det i siste
setning «…Styret selv kan i forskrift etter sjuende ledd fastsette lengre frist for avhandlinger og
tilsvarende større skriftlige arbeider.» Og, det er det som HiNs styre har gjort, de har vedtatt en 3
mnd. sensurfrist. Det er inkludert i HiNs Forskrift om studier ved Høgskolen i Narvik.
Sak 2
* Vi ønsker at oppnevningsperioden for sensor skulle kunne skje for mer enn tre år av gangen (det får
man ikke i hht UiTs forskrift)
Sak 3
*Vi ønsker at kandidatens veileder skal få være sensor for mastergradseksamenen sammen med
minst en ekstern sensor (det får man ikke i hht UiTs forskrift).
Vedr. Forskrift for studier ved UiT
I hht UiTs Forskrift for studier ved UiT så står det bl.a. i §5 Studieprogrammer at det er
«…universitetsstyret som har myndighet til å opprette og nedlegge studieprogrammer og
studieretninger ved universitetet.» Dette vil være med på å svekke «HiNs» makt og myndighet,
ettersom dette betyr at man innfører et nytt beslutningsnivå (vi får både et fakultetsstyre og et
universitetsstyret). Vi ber om at «..universitetsstyret…» endres til «…fakultetsstyret…».
I tillegg er det en sak vedr. Forskrift for studier ved UiT § 8 andre ledd og § 9 andre ledd, hvor det er
stilt krav om at ex.phil. og ex.fac. skal inngå i bachelorgrader og femårige mastergrader ved UiT. Der
skal det lages et beslutningsnotat til rektorrådet hvor vi kan begrunne HiNs synspunkt om at vi ikke
ønsker det som et «må»-krav, men isteden til et «bør»-krav.
Kjetil Kvalsvik
Fakultetsdirektør
Det helsevitenskapelige fakultet
Tromsø, 15.10.2015
Høringssvar fra Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) angående Fusjonsrapport fra faggruppe helseog omsorgsfag (IHO)
NFF bemerker at vi ikke har mottatt rapporten fra arbeidsgiver eller tillitsvalgtapparatet, men mer
tilfeldig ble gjort oppmerksom på rapporten tirsdag 13. oktober. Vi har derfor hatt begrenset tid til å
utarbeide et grundig høringsinnspill.
Faggruppen anbefaler i rapporten en ledelsesstruktur som vi mener ikke ivaretar faglig ledelse av
fysioterapeututdanningen ved UiT. Rapporten foreslår for det første å legge til et nytt nivå/ledd i
ledelsesstrukturen. Dette innebærer at utdanningens behov og utfordringer kommuniseres fra
studieleder til instituttledelsen via en mellomleder kalt assisterende instituttleder (AI). For det andre
foreslås det at bachelorprogrammene i radiografi, ergoterapi og fysioterapi (kalt «REF» i rapporten)
får en felles AI som organisatorisk befinner seg på et trinn over studielederne. Det er ikke mulig å se
for seg at en AI for bachelorprogrammene i radiografi, ergoterapi og fysioterapi har god nok
kjennskap til alle profesjonene til å fungere som faglig leder. NFF er bekymret for at slik organisering
ikke tar høyde for utfordringer knyttet til faglig ledelse av utdanningene. Rapporten
underkommuniserer ulemper knyttet til at ledere med faglig bakgrunn fra profesjonene som IHO har
ansvar for å utdanne ikke er representert i instituttets ledermøte. Slik organisering gir risiko for at
ledelsen ved IHO går glipp av viktige faglige innspill, samtidig som det vil være en klar ulempe for
planlegging og drift av utdanningene.
Faggruppen anbefaler en ledelsesstruktur som prioriterer stedlig ledelse. Det ligger an til at IHO etter
fusjonen vil bli spesielt preget av sykepleiefaget: Sykepleierne blir relativt sett mange, utdanning i
sykepleie tilbys ved alle campus, sykepleierne blir sterkt representert i ledergruppen. Det er fordeler
med tilstedeværende leder, men alle steder må ikke nødvendigvis være representert i
instituttledelsen. NFF mener at det ikke bare er størrelsen på profesjonsutdanningene som avgjør
viktigheten av deltakelse i instituttledelsen, men også profesjonenes egenart og ansvaret som UiT
har for å forvalte fagene gjennom utdanning og forskning. Det fysioterapifaglige miljøet ved UiT blir
ikke utvidet som følge av fusjonen, og NFF er bekymret for at vårt fag vil bli mindre synlig i
diskusjoner om behov og ressurser. Faggruppen peker på svakheter knyttet til faglig representasjon.
NFF støtter ikke anbefalingen om å prøve ut modellen for så å evaluere om to år; dette er jo etter
hvert en kjent måte å skape større aksept for å innføre upopulære organisatoriske endringer.
NFF støtter ikke den foreslått ledelsesstrukturen. Vi er klar over at faggruppen har fått begrenset
med tid til arbeidet og ber derfor om at de får mer tid til å finne andre løsninger som alle kan stille
seg bak – også de mindre profesjonsutdanningene.
Liv Johanne Nikolaisen
Tillitsvalgt for Norsk Fysioterapeutforbund ved UiT – Norges arktiske universitet
Høring i samband med faggruppenes rapportering
Til: Fusjonssekretariatet v/ Bjarte Toftaker
Fra: Bibliotekdirektøren
Vi viser til epost, datert 10.10.2015. Bibliotekdirektøren ønsker å knytte noen kommentarer til
rapporten fra AG Organisasjon.
Rapporten bærer preg av tempoet i prosessen, at flere overordnede problemstillinger ikke er
gjennomdiskutert, og at arbeidsgruppen må lansere løsninger for flere utfall av denne overordnende
prosessen.
Bibliotekdirektøren støtter arbeidsgruppens konklusjon om behovet for en overbygning i form av en
formell, stedlig interaksjonsarena for hver av de nye lærestedene i organisasjonen. Dette vil både
sikre nødvendig service og tilrettelegging for faglig virksomhet, vil sikre et godt arbeidsmiljø og
samtidig integrere og ivareta praktiske funksjoner, blant annet knyttet til beredskap, for teknisk og
administrativt personale innplassert ved BEA, ITA og UB. Bibliotekdirektøren ser det derfor som viktig
at ansvarsfeltet til et eventuelt campusråd også omfatter denne siste gruppen.
Bibliotekdirektøren har ingen kommentarer til at det skal nedfelles et prinsipp om lokal faglig ledelse
med personalansvar på instituttnivå, men er mer skeptisk når dette prinsippet også lanseres som
ønskelig for teknisk- administrativt ansatte i Narvik og Harstad. Bibliotekdirektøren vil i denne
sammenheng anbefale at man benytter denne muligheten til å tenke nytt omkring hvordan man
praktisk ivaretar personalet i det daglige arbeidet. Her kan funksjonene som faggruppeledere, med et
utvidet faglig lederansvar og stedlige koordinatorer, med et mer praktisk rettet ansvar, slik UB har i
egen organisasjon være en løsning. Ingen av disse funksjonene har personalansvar, men bidrar til at
personalet er ivaretatt lokalt, uten at leder på formelt nivå er fratatt det faglige og administrative
ansvaret.
Bibliotekdirektøren ønsker også å knytte noen kommentarer til innspillene fra HiN når det gjelder
organiseringen av bibliotektjenestene. Den foreslåtte modellen bryter med den strukturen som
Universitetsbiblioteket har. I møte 12.10.2015 i UG Bibliotektjenester er det enighet om at
Bibliotekene i Harstad og Narvik bør organiseres inn i brukerrettet avdeling, og at UBs struktur
opprettholdes. Når det gjelder bibliotektjenestene og ansvaret for CristiN, ønsker ikke
bibliotekdirektøren å kommentere dette, og anser at dette er et forhold som inngår i AFUs
ansvarsfelt.
Det helsevitenskapelige fakultet
Arkivref.: 2015/1505
Dato: 14.10.2015
Universitetsdirektøren
Høringsuttalelse - rapporter - Helsefak
Innenfor gjeldende tidsfrister er det ikke mulig for Helsefak å gjennomføre en organisatorisk
behandling av arbeidsgruppenes rapporter. Uttalelsen er utarbeidet av og forankret i
fakultetsledelsen.
Generelle kommenterer
Helsefak ønsker fusjonen velkommen, og ser nye strategiske muligheter for helse- og sosialfagene
innenfor den porteføljen som nå blir en del av universitetet. Fakultetet legger til grunn at UiT er
organisert etter faglige prinsipper i fakulteter og institutter, og med en administrasjon tilpasset
kompetanse- og kapasitetskrav som følger av dette. Det er imidlertid tydelig at UiT nå blir
en multicampusorganisasjon. Der hvor det var spenninger og regionalpolitiske utfordringer
mellom institusjoner, blir dette nå en del av institusjonen. Fakultetet mener det uansett faglig
organisering må finnes rom for hovedcampusene (de tidligere høgskolene) med en innflytelse ved
UiT som føles relevant og meningsfull. UiT har ikke fram til nå tatt utfordringene ved å være
en multicampusorganisasjon fullt ut innover seg, og dette må nå finne en balanse i forhold til en
hensiktsmessig faglig organisering.
Ad. Faggruppe helse- og omsorgsfag
Fakultetet er tilfreds med at gruppen har kommet fram til en omforent rapport med enighet om
hvordan institutt og stedlig aktivitet ved campus skal ledes. Fakultetet er også fornøyd med
anslaget til videre arbeid med samordning av bachelor- og masterutdanningene og phdprogrammet. Dette er løfterikt for det videre faglige arbeidet.
IHO er et tverrfaglig institutt, hvor det er tenkt at det ledelsesmessig bør være en viss balanse
mellom de ulike studieområdene. Forslaget til ledelse av IHO innebærer 4 assisterende
instituttledere knyttet til sykepleierutdanningene, en felles for radiografi,
ergoterapi og fysioterapi og en felles for masterutdanningene og forskningsgruppene.
Forslaget fører til en stor dominans av sykepleierutdanningene i ledelsen av instituttet, hvilket kan
gå på bekostningen av den balansen som tverrfagligheten ved instituttet er konstituert
på. Helsefak ser at prinsippet om stedlig ledelse i form av assisterende instituttleder ved
campusene langt på vei definerer en slik modell. En alternativ tilnærming kan være å definere
stedlig ledelse på campusene i form av studieledere med personalansvar i linja til en felles
assisterende instituttleder for sykepleierprogrammet. Dette vil gi en mer enhetlig ledelse av
studieprogram som vil være felles for alle campusene. En felles assisterende instituttleder for
sykepleieprogrammet (og ikke fire slik forslaget innebærer) vil gi en annen balanse mellom
studieområdene i ledergruppen ved instituttet.
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
Hvis en løsning med assisterende instituttleder velges, mener fakultetet at det bør vurderes nøye
om funksjonen som assisterende instituttleder og studieleder for sykepleierutdanningen kan slås
sammen, for å redusere antallet ledere totalt på campusene utenfor Tromsø. Hvis studieleder skal
ha personalansvar vil det framstå som noe underlig med en assisterende instituttleder med
personalansvar for et fåtall studieledere, og en klar risiko for doble roller i ledelsen av
studieprogrammene.
Fakultetet registrerer at forslaget om å etablere en felles assisterende instituttleder for fysioterapi,
ergoterapi og radiografi, og dominansen fra sykepleierutdanningen er kontroversielt internt på
IHO (se vedlegg). Uansett modell ser fakultetet at må kjøres en videre prosess med beskrivelse av
lederfunksjonene på instituttet.
Ad. Faggruppe sosialfag
Helsefak registrerer og beklager at det ikke har vært mulig å komme fram til et omforent forslag
for sosialfagene. Rapporten svarer ikke til mandatet, og særuttalelsene fra hver av miljøene
danner et vanskelig utgangspunkt for å avgi en høringsuttalelse.
Helsefak mener imidlertid at det er tungtveiende faglige grunner for å organisere helse- og
sosialutdanningene under ett fakultet. Helsefak vurderer at nasjonale politiske trender og føringer
tilsier en tettere samhandling i helse- og sosialfeltet. I kommunene er disse stort sett i samme etat,
og det erkjennes at brukerne av offentlige sosialtjenester har sammensatte problemstillinger som
omhandler psykososiale og somatiske utfordringer som ligger i skjæringen mellom helsefag og
sosialfag. Et helse- og sosialfaglig fakultet har mulighet til å organisatorisk legge til rette for en
langsiktig felles utdannings og forskningssatsing på disse samfunnsutfordringene med vekt på
samordnede pasient- og brukerforløp og en felles tilnærming til praksisarenaene/tjenestene. Et
organisatorisk fagmiljø vil også gjøre at UiT fremstår samlet og robust på dette området ved
eventuelle nye fusjoner.
Sosialfagene vil også komplettere Helsefak sin strategiske satsing på tverrprofesjonell
samhandling, og følgelig bidra til å styrke tverrfaglig samarbeid og teamforståelse i helse- og
sosialfeltet. En organisering sammen med helsefagene vil også styrke koordineringen ovenfor
praksisfeltet for utdanningene – noe som er adressert til fakultetet ved flere anledninger.
Helsefak ser imidlertid at det vil være krevende å realisere et fakultet for helse- og sosialfag nå,
og trekker dette fram som en endelig målsetning for den faglige organiseringen av helse- og
sosialfeltet.
Fakultetet vil støtte enhver tilnærming i retning av en felles organisering av helse- og
sosialfagene innenfor de mulighetene som fusjonene med HiH og HiN måtte gi. Helsefak vil
ønske et Institutt for vernepleie velkommen til fakultetet, gjerne sammen med
bernevernspedagogikk ved HiH. Hvis dette skulle realiseres vurderer fakultetet at det vil være
mulig å etablere felles programstyre for barnevernspedagogikk for Helsefak og
Finnmarksfakultetet for å sikre en samordning og helhet i utdanningene.
Regionalt kompetansesenter for barn og unge (RKBU) er et eksternt finansiert institutt
ved Helsefak på oppdrag hovedsakelig fra Helsedirektoratet, men også fra Bufdir. UiT kan derfor
ensidig ikke beslutte hvordan RKBU skal organiseres, og hva slags faglig mandat denne skal i
forhold til de sosialfaglige fagmiljøene, men det er av vesentlig betydning at RKBU har en sterk
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
2
helse- og sosialfaglig profil. Ved å etablere et institutt for vernepleie og evt.
barnevernspedagogikk ved fakultetet ligger det vel til rette å styrke samhandlingen mellom
RKBU og denne. Fakultetet viser til RKBU sin uttalelse under rapporten til Arbeidsgruppe for
sosialfag og ber universitetsdirektøren merke seg de muligheter og begrensinger som eksisterer
knyttet til masterprogrammet i barnevern.
Ad. Arbeidsgruppe organisasjon
Helsefak vurderer at organisasjonsgruppas rapport som interessant og nyskapende i omtalen av
organisering og ledelse for campusene utenfor Tromsø. Fakultetet deler gruppas refleksjoner
om multicampusorganisasjonens nye dimensjoner for UiT, og mener at dette må reflekteres i
universitetets organisering.
Fakultetet ser at forslaget om campusadministrasjon - enten i form av en utvidet rolle og
organisering for stedlig fakultet, eller som en egen organisasjon, har fordeler ift. lokal
ressursutnyttelse og kompetanseutvikling. Forslaget er innovativt og spennende, og reflekterer
erfaringer fra fusjonen med HiF. Helsefak er imidlertid usikker på skaleringen av en slik
organisering, og ser at det kan være behov for instituttspesifikke funksjoner organisert i linja til
fakulteter representert på campus. Helsefak ber om at dette utredes nærmere før vi tar endelig
stilling til løsningen.
Helsefak støtter arbeidsgruppas forslag om å etablere viserektorer ved campusene i Alta, Harstad
og Narvik med særskilte mandat ift. regional utvikling, koordinering av aktiviteter og
campusutvikling. Dette vil være et viktig bidrag til å gi multicampusorganisasjonen et innhold og
campusen en rolle og funksjon i universitetsorganisasjonen. Dette vil være et viktig ledd i å
synliggjøre stedlig ledelse på campusene, og redusere behovet for stedlige fakultet og assisterende
instituttledere jf. problemstillingene som IHO står ovenfor.
Vennlig hilsen
Arnfinn Sundsfjord
dekan
Kjetil Kvalsvik
fakultetsdirektør
–
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
3
Kommentarer til Fusjonsrapport for helse- og omsorgsfag – Kapitel 6
1. Etter fusjon med HiH og HiN vil det bli et enormt misforhold mellom
sykepleierutdanningen og de tre andre bachelor utdanningene: ergoterapi,
fysioterapi og radiografi, både når det gjelder størrelse og mulighet til å delta i
instituttets beslutningsprosesser.
a. «Størrelse» synes å representere en verdi i seg selv i rapporten. Det vises til
hvor stor sykepleierutdanningene blir etter fusjonen. Dette gir uttelling i form
av selvsagte plasser i lederteamet på IHO. I modell 2 vil det f.eks. være 4
assisterende instituttledere (AL) som representerer bachelorutdanningen i
sykepleie og 1 AL for de tre andre bachelorutdanningene. Med den vekten
som rapporten legger på «størrelse» er den sannsynlig at AL fra MSc/FoU
også vil være sykepleier.
b. Når det gjelder de tre andre bachelorutdanningene brukes «størrelse» med
motsatt fortegn: Fordi de at de hver for seg er små, marginaliseres de
ytterligere i den nye organiseringsmodellen. I stedet for at hvert av
fagmiljøene får en stemme i lederteamet, avspises de med felles
representant.
i. Dette er en grov til-side-setting av fagmiljø som i sterk grad har bidratt
til innovasjon og utvikling av utdanningskultur- og kvalitet på IHO.
ii. Ved å slå sammen representasjonen av disse miljøene kan viktige
faglige bidrag gå tapt.
iii. To av de små fagmiljøene vil til enhver tid holdes utenfor instituttets
viktigste drøftings- og påvirkningsforum.
iv. Hvilken legitimitet vil en amputert ledergruppe ha for de
utdanningene som er utestengt og for instituttet som helhet?
2. I rapporten fremstilles «assisterende instituttleder» som en nøkkelperson i fremtidig
organisering av IHO.
a. Rapporten legger vekt på at disse stillingene skal ha «en tydelig faglig
funksjon» med personalansvar. I dag har studielederne denne funksjonen.
Hvilken rolle skal de ha i den fremtidige organiseringen?
b. Kunnskapsdepartementet og NOKUT er opptatt av å styrke
«utdanningsledelse» ved universiteter og høgskoler. Rapportens forslag til ny
organisering/ledelsesstruktur svekker studielederposisjonen.
c. Det er urovekkende at rapporten legger opp til en organisering som skaper
større avstand mellom de som driver instituttets primæraktiviteter og
instituttets ledelse ved å innføre et nytt ledernivå.
Tromsø 14.10.2015
Britt-Vigdis Ekeli
Medlem av Fakultetsstyret ved Helsefak.
Det helsevitenskapelige fakultet /
Institutt for helse og omsorgsfag/
Bachelor i ergoterapi
Hamn i Senja: 14.10.15
Høringsuttalelse fusjonsrapport fra faggruppe helse- og omsorgsfag fra
Bachelorutdanningen i ergoterapi
Vi har mottatt Fusjonsrapport for faggruppe helse- og omsorgsfag denne uken hvor vi som
studieledere ved IHO ble gitt mulighet til å gi et høringssvar. Rapporten er utarbeidet av en
gruppe som hovedsakelig har bestått av representanter innen sykepleierfaget ved de fire
campusene. Det har vært en dårlig representasjon av bredden ved IHO, da flere faggrupper
ikke har vært representert i utarbeidelsen av fusjonsrapporten. Dette gjelder både innen
forskning, PhD og master, men spesielt for bachelorprogram i ergoterapi-, fysioterapi- og
radiografi (REF) som er usynlig fremstilt i modellen. Enstemmigheten i rapporten handler
dermed om hvilke faglige stemmer som har vært representert inn i gruppen som har
utarbeidet funksjonsrapporten hvor de anbefaler en sterk sykepleiefaglig ledelse ved nye
IHO.
Vi savner begrunnelsen for at REF skal slås sammen, og hvorfor gruppen skal representeres
ved assisterende instituttleder (AI) REF. AI skal ha en "Tydelig faglig funksjon med
personalansvar for gruppen de leder". Hvordan skal AI REF fylle den faglige funksjon, hvilke
lederoppgaver skal overtas fra REF studielederne? Hvordan kan en AI REF være en sterk
faglig leder for profesjoner han/hun ikke tilhører? Hvordan kan AI REF fremme faglig
utvikling ved for eksempel Tverrfaglig Profesjonell Samarbeid (TPS) læring uten sterk faglig
forankring innen eget fag? Skal alle ledelsesoppgaver delegeres til et lavere nivå som ikke er
representert i instituttledelsen?
Geografi og kvantitet blir i fusjonsmodellens lederstruktur vektlagt foran fag og kvalitet, noe
som står i kontrast til politiske signaler fra NOKUT og UHR-sektoren som tar til orde for å
styrke studielederstillingen for nettopp å styrke kvaliteten i utdanningen. Gjennom
oppretting av flere AI vil man styrke mellomledernivået og administrasjonen. Dermed vil
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
flere ressurser gå fra utdanning, kjernevirksomheten / vitenskapelig arbeid til
administrasjon. Dette er bekymringsfullt og bør problematiseres og løses.
Instituttstyret må sikres representasjon av andre faggrupper enn bare sykepleie. Ellers vil
styret få store demokratiske utfordringer.
Språklig sett er rapporten uklar og uryddig, og inneholder eksempler som er vanskelig å
forstå. Dokumentet inneholder flere uavklarte spørsmål, også feil (Januar 2015 side 20).
Vi ser på det som en faglig svekkelse for organisasjonen å satse på ledelsesmodell 2. Vi ber
om at dokumentet tas tilbake i organisasjonen for en grundig gjennomgang, språklig og
faglig og en bedre integrering som ivaretar hele IHO, inkludert master/ phd/
videreutdanningene, ergo-, fysio- og radiografutdanningene.
Med hilsen
Rita Jentoft
Studieleder
Samt ansatte ved ergoterapeututdanningen: Cathrine Arntzen, Vår Mathisen, Astrid Vekve
Nymo, Gunn Nilsskog, Margareta Törnqvist, Astrid Gramstad, Toril Beate Røssvoll, Vegard
Horne og Ragnhild Nilsen.
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
2
Institutt for helse- og
omsorgsfag
Dato:
14.10.2015
Kjetil Kvalsvik
fakultetsdirektør
Det helsevitenskapelige fakultet
Uttalelse fra studieleder ved Bachelor i fysioterapi i forbindelse med
Fusjonsrapport fra faggruppe ved Institutt for helse- og omsorgsfag (IHO)
Bakgrunnen for denne uttalelsen er Fusjonsrapport for faggruppe helse- og omsorgsfag som ble
presentert for studielederne 11.10.15. Vi som studieledere er gitt mulighet å gi et høringssvar. Det
opereres med særdeles korte tidsfrister i denne prosessen, noe som begrenser muligheten for å komme
med innspill på en sak som påvirker utdanningenes muligheter for representasjon i instituttledelsen i
fremtiden.
Rapporten er utformet av en gruppe som i hovedsak består av representanter fra
sykepleieutdanningene ved de ulike campus. De andre faggruppene ved IHO har i liten eller ingen
grad bidratt i dette arbeidet, noe som indirekte kan leses av organisasjonsmodellen som anbefales i
rapporten.
Det er særlig den foreslåtte organisasjonsmodellen, modell 2 "Hybridmodell" (s. 14) som denne
uttalelsen vil handle om.
På personaldag IHO 19.06.15 ble et forslag med en lignende organisasjonsmodell, modell 1 (s.13),
møtt med en sterk kritikk og bekymring fra de ansatte. Innspillene som kom da er ikke synlig i
rapporten.
Med den foreslåtte modellen vil sykepleieutdanningene ved det nye IHO representeres med fire
assisterende instituttledere i instituttledelsen mot en ass instituttleder for Radiografutdanning,
Ergoterapeututdanning og Fysioterapeututdanning (Ass institituttleder "REF"). Dette medfører som
direkte konsekvens at sykepleieutdanningene får en styrket representasjon i instituttledelsen mens de
tre utdanningsprogrammene fysioterapi, ergoterapi og radiografi vil få en svekket representasjon.
Geografi og størrelse prioriteres fremfor fag. I rapporten står det at faglig ledelse vektlegges, det er
vanskelig å lese dette ut av rapporten når studielederfunksjonen svekkes sammenlignet med dagens
organisasjonsmodell.
Studielederne ved IHO har per i dag delegert budsjett og personalansvar, samt det overordnede
faglige ansvaret for kvaliteten i programmene. I den foreslåtte modellen vil studieleder ikke
UiT Norges arktiske universitet
Postboks 6050 Langnes
Sentralbord: 77 54 40 00
[email protected]
N-9037 Tromsø
Faks: 77 64 49 00
uit.no
lengre delta i budsjettdiskusjoner ved instituttledelsen på IHO og heller ikke ha personalansvar
for de ansatte ved utdanningen. Dette er en klar svekkelse av studielederfunksjonen.
Kvalitet i utdanning må ses i sammenheng med tydelig og god faglig ledelse. Fra NOKUT,
Kunnskapsdepartementet og UiT sentralt meldes det om at utdanningsledelse skal styrkes i årene
som kommer.
Dersom funksjonen reduseres vil dette med stor sannsynlighet både gå ut over kvaliteten i
utdanningsprogrammet, den daglige driften og de ansattes arbeidssituasjon. Det faglige overordnede
ansvaret avhenger ikke utdanningens størrelse i antall studenter og ansatte. Det er store forskjeller
mellom programmene, dette bør være et sentralt argument for at de ulike programmene også i
fremtiden skal være representert i ledelsen ved instituttet.
Om faglig ledelse i rapporten står det blant annet: "På grunn av størrelsen på fagmiljøet ved
hovedcampus, legges det her opp til at det ved campus Tromsø er 3 assisterende instituttledere med en
tydeligere faglig funksjon med personalansvar for gruppen som de leder"(s 15). Det er vanskelig å se for
seg hvordan en assisterende instituttleder for "REF" skal kunne få en tydeligere faglig funksjon enn det
dagens studieledere har. Hvordan kan en assisterende instituttleder ha en tydelig faglig funksjon når
vedkommende ikke har noen mulighet for å ha bakgrunn fra alle faggruppene han/hun representerer?
Slik modellen kan forstås, styrkes mellomledernivået i ledelsen, sykepleieutdnningene og
administrasjonen, mens små utdanninger som radiograf, ergoterapi, fysioterapi og masterprogram
utenfor sykepleiefaget blir ennå mindre i et sykepleiedominert institutt. Det kan stilles spørsmål ved
hvor ressursene skal tas fra når man innfører et nytt ledernivå.
Organisasjonsmodellen foreslås prøvd ut i en toårsperiode og man anbefaler at det nye instituttstyret
skal få myndighet til å beslutte innhold, organisering og omfang av studielederrollen. Det stilles også
som en forutsetning at instituttstyret utvides med representanter fra HiH og HiN. Dersom man åpner
opp for en ny sammensetning av instituttstyret, bør det også vurderes hvordan flere fagområder og
nivå kan sikres representasjon i styret.
Det bør finnes muligheter for en organisasjonsmodell hvor alle fagområder ved IHO er representert,
dette for å sikre faglig ledelse ved hele IHO, inkludert masterprogram, videreutdanninger, radiograf-,
ergoterapeut- og fysioterapeututdanningene.
Med hilsen
Iris H. Borch
Studieleder
Bachelor i Fysioterapi
–
UiT Norges arktis ke universi tet
N-9037 Tr omsø
–
Sentralbord: 77 5 4 4 0 00
Faks: 77 6 4 4 9 00
postm ottak@ui t.no
www.ui t.no
2
UiT Norges arktis ke universi tet
N-9037 Tr omsø
Sentralbord: 77 5 4 4 0 00
Faks: 77 6 4 4 9 00
postm ottak@ui t.no
www.ui t.no
3
Avdeling / Institutt / Enhet
Deres ref.:
Vår ref.:
Dato: 14.10.2015
Unntatt offentlighet jf: offl. § 25,1
Merknader til fusjonsrapport helse- og omsorgsfag
Som studieleder for bachelorutdanning i radiografi ser jeg med bekymring på den utviklingen som
ser ut til å ha manifestert seg i form av en almen akseptanse av de endringer som er foreslått i
fusjonsprosessen. De mindre utdanningenes fremtidige behov for utvikling synes ikke hensyntatt i
de foreslåtte modeller. Jeg ønsker derav å komme med noen betraktninger i forhold til konsekvenser
dette vil få på kort og lang sikt både for oss og muligens for IHO.
Den foreslåtte strukturen legger tilsynelatende ensidig til grunn en demografisk modell med
desentralisert lederstruktur. Fag er i de foreslåtte modellene ikke hensyntatt, og det legges ikke til
rette for en drøfting i styrene om det er faglig ledelse eller desentralisert ledelse som er ønsket. I en
fusjon vil alle parter måtte imøtekomme hverandre for å finne gode løsninger, men det synes som
at UiT – Tromsø avgir mye i de pågående prosessene og derav får noen uønskede konsekvenser.
Min bekymring i dette er todelt. Det ene forholdet med den demografisk utledede modellen er at
UiT – Tromsø ikke blir tilstrekkelig hensyntatt som fremtidig drivkraft for forskning og
undervisning i nord. Desentralisert ledelse vil medføre utfordringer i ledergruppens arbeid som jeg
ikke kan se er konsekvensvurdert i fusjonsrapporten. Det andre forhold som er til bekymring er at
tilrettelegging i fusjonsprosessen etter demografisk modell med stedlig ledelse ved alle enheter som
inngår i fusjonen, gir en ensidig innretning mot sykepleie. IHO som institutt vil etter denne
modellen få en betydelig overvekt av sykepleiere i alle ledende stillinger, og vi som leder mindre
utdanninger er foreslått slått sammen til en liten enhet som skal ha felles representasjon i en
assisterende instituttleder. I denne modellen har vi i prinsipp sagt fra oss IHO som et tverrfaglig
institutt, og står i praksis med et sykepleieinstitutt hvor minimum 5 assisterende instituttleder vil
være sykepleiere.
Det har vært tiltagende utfordrende å sitte som studieleder ved en liten utdanning i pågående
fusjonsprosesser. Utvikling og forbedring, som er en dynamisk prosess ved alle utdanninger, har i
allerede gjennomførte fusjoner påvirket oss som har driftet våre utdanninger på utsiden av
utdanningene i negativ retning. Dette i form av mindre fokus fra ledelse og avkortede
finansieringsrammer som følge av større utgifter ved fusjon som har blitt pålagt UiT- Tromsø å
dekke inn. I fusjonsprosessene har økonomisk mindrefinansiering rammet alle utdanningene
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
negativt. Små utdanninger med lave personalressurser som utgangspunkt blir hardt rammet i en slik
kontekst.
Rapporten legger til grunn at styrene skal utarbeide studielederes stillingsinstrukser og
stillingsstørrelser. I et system hvor studieledere med reduserte stillingsstørrelser allerede arbeider
planlagt overtid er en slik modell en bekymring. Et styre bestående av forskere og sykepleiere vil
ikke ha forutsetning til å vite hvilke oppgaver som skjøttes av studieledere og derav oppstår en stor
sannsynlighet for at stillingsinstruks ikke blir dekkende, og stillingsstørrelse settes for lavt. NOKUT
har påpekt viktigheten av å styrke studieleders posisjon ved utdanningene, mens fusjonsrapporten
legger til grunn at studielederfunksjonen skal ha kun en koordinerende funksjon. Fusjonsrapporten
må slik sett anses å gå i motsatt retning av NOKUT sine anbefalinger.
Med de forslag som foreligger anser jeg de foreslåtte vilkår for de mindre utdanningene som
urimelige for å ha drivverdige enheter på kort og lang sikt. IHO vil med de forslag som legges til
grunn i prinsipp bli et sykepleieinstitutt og ikke et tverrfaglig institutt og det gis ikke rom for drift
av mindre utdanninger.
De mindre utdanningene må gis samme rom som sykepleie i lederfora. Veien fra studieleder til
instituttleder vil med den foreslåtte strukturen bli for lang. Radiografutdanningen har historisk aldri
hatt posisjoner som sikrer innflytelse på et høyere nivå, og med den foreslåtte modellen blir
påvirkningsmuligheten ytterligere forringet. I en fremtidig modell må vi som utdanning sikres de
samme påvirkningsmuligheter i strategisk arbeid som det sykepleieutdanningen gis. Da er vi ikke
tjent med sammenslåing av de mindre utdanningene. Dersom rapportens forslag legges til grunn for
videre drift av IHO og fremtidig lederstruktur, vil det være mer hensiktsmessig for
radiografutdanningen å bli overflyttet til annet institutt og samles sammen med utdanninger vi har
faglig samarbeid med nå med felles undervisning.
Vennlig hilsen
Anne June Iversen
studieleder
–
[email protected]
77 64 54 63
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
2
Høringsuttalelse fra Institutt for helse- og sosialfag ved Høgskolen i
Harstad.
Uttalelsen er vedtatt i instituttstyret for Helse- og sosialfag 14.oktober 2015. I tillegg stiller samtlige
seksjoner og instiuttadministrasjonen seg bak uttalelsen.
1.
Spor i nord
UiTs visjon er å være Drivkraft i Nord. Universitetet i Tromsø Norges Arktiske Universitet skal bidra til
å skape attraktive samfunn med gode levekår, og de beste tjenestetilbud til befolkningen, blant
annet innen oppvekst og læring i nord.
Målet med fusjonen er at UiT – Norges Arktiske Universitet skal framstå med regional styrke,
nasjonal posisjon og internasjonal tyngde. Det nye universitetet skal være et nasjonalt ledende
breddeuniversitet. Rollen som profesjonsuniversitet skal styrkes og videreutvikles. Vi skal bidra til en
kunnskapsbasert utvikling innen utdanning og forskning innen funksjonshemming, sosialt arbeid,
barnevern og psykisk helse for barn og unge.
Fusjon mellom UiT, Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad gir mulighet til å samle BA- og MAutdanningene innen vernepleie, barnevern og sosialt arbeid, tilstøtende videreutdanninger og
forskningsmiljøene knyttet til disse under en paraply. Det er en betydelig portefølje innen disse
fagområdene plassert ved campusene i Alta, Tromsø, Harstad og Narvik. Til sammen utgjøre disse
miljøene en robust og solid stab med vitenskapelig ansatte, flerfaglig sammensatt portefølje og
dyktige stedlige administrativt ansatte.
De ulike profesjonsfagene eksisterer i samhandling mellom de respektive utdanningsinstitusjonene,
arbeids- og næringsliv, nasjonale føringer, internasjonale trender og på ulike forskningsarenaer.
Profesjonsutdanningene bidrar i stor grad til å forsyne Nord-Norge med fagkompetente ansatte til et
sammensatt og komplekst arbeidsliv innen de ulike sosial- og omsorgstjenestene. Forsknings- og
utviklingsarbeid skal bidra til å styrke denne kompetansen.
Universitetet i Tromsø skal i framtiden bygge et solid fagmiljø med langsgående utdanningsløp fra
bachelorprogam, til masterprogram og PhD. I tillegg har profesjonsutdannede i landsdelen stadig
behov for oppdatering og påfyll på eksisterende kompetanse gjennom ulike videreutdanninger.
Fakultetet gir gode muligheter for leveranse av robuste og fleksible profesjons- og arbeidslivsnære
studier og tilhørende forskning til landsdelen.
Universitetet i Tromsø står foran en fusjon der samling av profesjonsutdanningene i et felles
studie- og forskningsmiljø vil utgjøre Norges største fagmiljø. Det bør være svært interessant for
UiT å benytte denne anledningen til å realisere et robust og faglig solid miljø, både innen forskning
og utdanning.
Høringsuttalelse Institutt for Helse- og sosialfag Høgskolen i Harstad
2.
Strategisk innflytelse i den nye organisasjonen
Institutt for helse og sosialfag (IHS) ved Høgskolen i Harstad er av den oppfatning at en organisering
uten fakultet ikke vil tilfredsstille de krav som er definert i måldokument mellom institusjonene
signert 15.06.2015, og senere stadfestet i kongelig resolusjon pr 19.06.2015:
«Det er lagt opp til at det skal etableres styrings- og ledelsesfunksjoner ved campusene i Harstad
og Narvik som bidrar til faglig utvikling, styrking av den regionale rollen og som gir strategisk
innflytelse i den nye organisasjonen.»
IHS kan ikke se at denne målsetningen kan nås med mindre man oppretter et fakultet (nivå 2) også i
Harstad. Det er heller ikke kommet frem alternative modeller som kan bidra til å sikre nødvendig
faglig strategisk innflytelse på nivå 2, som nevnt ovenfor.
Organisasjonsgruppen har foreslått at det opprettes en felles administrativ organisering for
campusene HiN og HiH som fraviker den ordinære fakultetsorganisering ved UiT.
IHS kan ikke på noen måte se at etablering av en administrativ campusadministrasjonsmodell uten
fakultet som også er på siden av den ordinære og etablerte organisasjonsstrukturen ved UiT, kan
bidra til å tilfredsstille kravene til strategisk innflytelse på faglig nivå i tråd med målsetningen.
3.
Fakultet i Harstad
Institutt for helse- og sosialfag mener det nå er anledning til å samle fagmiljøene i Harstad, Alta og
Tromsø i et sterkt miljø, der utdanning og forskning organiseres sammen under en paraply. Det er en
betydelig portefølje innen fagområdene plassert ved disse campusene. Til sammen utgjør disse
miljøene en robust og solid stab med vitenskapelig ansatte både innen forskning og utdanning,
flerfaglig sammensatt portefølje og dyktige stedlige administrativt ansatte.
Høgskolen i Harstad ga 1.september innspill om innhold og omfang av fakultet i Harstad til
Universitetsledelsen gjennom dokumentet Fakultet for velferd og samfunn. Fakultetet ivaretar blant
annet den unike kompetansen som er bygd opp rundt BA- og MA- utdanning av vernepleiere.
Kompetansen i det fremtidige fakultet vil kunne gi ny kunnskap til tilstøtende fagmiljøer ved UIT, i et
tverrfakultært samarbeid, grunnet vår spisskompetanse på funksjonsnedsettelser. Alle fagfelt og
yrker sysselsetter, eller bidrar i forhold til en sammensatt befolkningsgruppe der flere og flere
trenger tilrettelegging for å kunne delta i samfunnet. Det er derfor svært aktuelt og relevant for UIT
å styrke kompetanse innen tilrettelegging, stigma, kommunikasjon og samspill grunnet en økende
global tendens til ‘ufrivillig utenforskap’ i skole-, arbeids- og kulturliv.
IHS stiller seg bak forslaget om etablere et fakultet basert på fagmiljøer innen vernepleie og
barnevern i Harstad, forskningsmiljøet for barnevern og barn og unges psykiske helse ved RKBU i
Tromsø, barnevern- og sosialt arbeid ved Finnmarksfakultetet inn i et fakultet for Velferd og samfunn
med fakultetsledelse og faglig tyngdepunkt i Harstad.
Fagmiljøet i Harstad vil utgjøre 870 studenter, ca 50 vitenskapelig ansatte samt administrative
stillinger. Ved HiH er det 2 professorer og 10 1.kvalifiserte, 6 stipendiatstillinger. Høgskolen i Harstad
Høringsuttalelse Institutt for Helse- og sosialfag Høgskolen i Harstad
alene utgjør et faglig tyngdepunkt innen fagområdene i nord, både når det gjelder antall studenter,
professorer og ansatte med førstekompetanse.
Våre utdanninger har god søknad og gjennomstrømming. Vi er ubeskjedne nok til å hevde at
grunnlaget for dette blant annet er gjennomarbeidede emnebaserte fagplaner som tilfredsstiller
kvalitetsrammeverkets krav, solide rutiner rundt praksisarbeid, studentaktive og pedagogisk baserte
læringsformer, gode internasjonale partnere og godt samarbeid med fagmiljøer i regionen. HiH har
kompetanse og lang erfaring på å drifte desentraliserte fleksible utdanningsløp, blant annet gjennom
å ha driftet 36 desentraliserte kull på vernepleierutdanningen.
Et fakultet for Velferd og samfunn med miljøene fra Harstad, Institutt for sosialfag i Alta og RKBU i
Tromsø vil utgjøre ca 1500 studenter (2014 tall) og 150 vitenskapelig tilsatte. Fakultetet vil være
større enn Fakultet for naturvitenskap og teknologi ved UiT etter fusjonen. Dette nye fakultetet vil
utgjøre et nasjonalt tyngdepunkt på fagområdet, og vil være 3.størst ved UiT. Dette vil i seg selv gjøre
det attraktivt både å studere, utdanne profesjonelle yrkesutøvere og drive forskningsaktivitet.
KD har bedt Høgskolen i Harstad om å starte opp forsøk med Y-vei for utdanningene barnevern og
vernepleie, og er et samarbeid mellom disse to utdanningene. Dette vil kreve nære organisatoriske
band mellom utdanningene framover.
Forskningssenteret The Artic Centre of diversity & disability
Det er planlagt et Forskningssenter som vil videreføre dagens forskning, og ta opp i seg nye
fagområder og forskningsprogrammer som både har en seksjon som jobber med samfunnsrettet
arbeid og en seksjon som arbeider med anvendt forskning.
Seksjon for samfunnsrettet arbeid og partnerskap:
Seksjonen skal utvikle partnerskap med arbeidslivet, både i privat- og offentlig sektor, for å bistå dem
og utvikle kompetansehevning og innovative utviklingsprosjekter. Det at olje og gassvirksomheten
flytter seg mot nord gjør at landet kan nyte godt av de store oljeinntektene i ytterligere noen tiår.
Seksjon for anvendt forskning:
Forskningen som drives ved fakultetet anvendes for å løse samfunnsutfordringer knyttet til:
•
Utforskning av bl.a. samfunnsdeltagelse, diskriminering, feminisme, ufrivillig
utenforskap, rehabilitering, hate-crime og disability art.
•
Forskning på migrasjon, sårbare og utsatte unge mennesker, marginalisering,
radikalisering, fattigdom og trafficking.
•
Utforskning av samtid & samfunn i nord, logistikk i arktisk område, samt helse, miljø og
sikkerhet.
Høringsuttalelse Institutt for Helse- og sosialfag Høgskolen i Harstad
4.
Utdanning av sykepleiere
IHS støtter faggruppen Helse- og omsorgsfag i at organisering av instituttet Helse- og omsorg bygges
på modellen som kalles hybridmodellen og er basert på en geografisk ledelsesmodell. Modellen
sikrer en god ledelse ved Campus Harstad med assisterende instituttleder og studieleder som
ivaretar helheten knyttet til stedlig ledelse BA-program heltid og deltid, MA-program og
videreutdanninger samt nærhet til ansatte ved campus. Dette vil sikre Campus Harstad strategisk
representasjon i instituttledelsen.
IHS vil også påpeke nødvendigheten av å ha en fungerende administrativ støtte knyttet til faglig
aktivitet dimensjonert i tråd med øvrige campus organisert i linjen.
5.
Administrative funksjoner
UiT vil med fusjonen være et multicampusuniversitet. Den nye organisasjonens ansvar er å sikre en
god organisering som bygger opp om målene til universitetet, og sikrer en god arbeidssituasjon for
den enkelte. I en multicampusmodell vil det blant annet være behov for å sikre effektivt lederskap og
daglig drift.
Organisasjonsgruppen har foreslått en horisontal campusadministrasjonsmodell for HiH, hvor en
felles administrativ enhet skal betjene alle de ulike fakultetene som er representert ved campus.
Forslagene til Arbeidsgruppen Organisasjon innebærer at hoveddelen av de administrative tilsatte
plasseres i en campusadministrasjonen, noe som innebærer en særordning for Campus Harstad.
Gruppen argumenterer for at linjemodellen vil bidra til å splitte administrasjonen, ha negativ effekt
på arbeidsmiljøet, fleksibiliteten og problemer med fjernledelse. Det argumenters også med at en
campusadministrasjonsmodell vil bidra til et bedre felles arbeidsmiljø og at det vil ivareta «styrings
og ledelsesfunksjoner ved campusene i Harstad og Narvik som bidrar til faglig utvikling, styrking av
den regionale rollen som gir strategisk innflytelse i den nye organisasjonen» (jfr kongelig resolusjon).
Campus Harstad vil ha sin faglige tilknytning til 5-6 ulike fakulteter. Dette i seg selv gir en felles
campusadministrasjon store utfordringer i daglig aktivitet. Denne modellen synes å være en ekstra
omvei i en stor del av saksbehandling av studieadministrative oppgaver knyttet direkte til faglig
aktivitet. Ansatte i administrasjonen så vel som vitenskapelig ansatte skal tilhøre nye organisatoriske
grupper etter 1.januar 2016, og har behov for tilhørighet og ledelse i dette nye.
IHS presiserer at store deler av administrative oppgaver er en følge av den faglige aktiviteten, og skal
bygge opp om denne i det daglige. IHS mener at å samle store deler av administrative ressurser i en
felles campusadministrasjon vil svekke lederskap og resultatoppnåelse i linjen, svekke
arbeidsmiljømessig tilknytning innen de ulike enhetene, og skape nye utfordringer i forhold til
særordninger på siden av etablerte strukturer.
IHS er altså av den oppfatning at det vil være lite rasjonelt å etablere en ny organisasjonsstruktur
basert på administrative funksjoner på siden av den ordinære organiseringen i gjeldende
organisasjon. Måloppnåelse, budsjetter, ledelse og styring må følge linjen. Det er vanskelig å se for
Høringsuttalelse Institutt for Helse- og sosialfag Høgskolen i Harstad
seg hvordan denne kan fungere som en særordning for Harstad. Administrativ ansatte må, på linje
med de vitenskapelig ansatte ha tydelige linjer og effektive arbeidsveier inn til sin leder.
IHS fastholder at administrativt personell må følge linjen i det fakultet de tilhører (linjemodellen).
Dette gjelder studieadministrative oppgaver, lederstøtte og alle driftsmessige funksjoner tilknyttet
det spesifikke fakultet.
En fakultetsadministrasjon kan også tillegges oppgaver som er felles på Campus Harstad. Det kan
være å administrere servicetorg, drift av bygg, felles eksamensadministrasjon, internasjonalisering,
daglig drift av IT, rombooking ved campus, mediakontakt og markedsføring, kulturbygging på tvers av
campusene, drift av bedriftsidrettslag og sosiale tiltak for alle ansatte.
6.
Fellesadministrative tjenester Campus Harstad
Mange av dagens fellesadministrative tjenester ved HiH vil, med mindre annet blir klart definert, bli
løftet inn i Universitetets sentraladministrasjon. Dette medfører et stort press på administrasjonen i
Tromsø, og oppgaver må løftes tilbake i sin helhet innen gitte områder til Harstad og andre Campus.
IHS vil utdype oppgaver knyttet til ulike arbeidsområder der HiH relativt raskt kan overta oppgaver,
og noen vil inngå i Adm 2020-arbeidet og krever en mer langsiktig planlegging, både hva gjelder
infrastruktur og kompetanseheving.
Senter for karriere og arbeidsliv
Gjennom fusjonen med HiH og HiN har UiT etablert seg i en ny region og fått nærhet til markedet
innenfor Hålogaland, Lofoten og Vesterålen.
Høgskolen i Harstad har i kraft av sin beliggenhet en sentral rolle ved umiddelbart å starte arbeidet
med etablering av et karriere – og arbeidslivssenter for regionen. Dette arbeidet må kunne starte
1.1.2016.
Lokale opptak
Det bør være mulig å tillegge campus Harstad konkrete oppgaver tilknyttet lokale opptak innen
videreutdanninger og desentraliserte programmer allerede fra vår 2016. Dette er arbeidsoppgaver
som er godt etablert både på kompetanse, rutiner og effektivitet.
Lønn / reise/ evt pensjon
Overføring / integrering av de nye campusene må ha tilført administrasjonen ved UiT oppgaver som
langt overstiger det administrasjonen kan ha mulighet til å ta med gjeldende bemanning. Det må
være mulig å hente ut konkrete områder som på bakgrunn av dette tilbakeføres til HiH-. Dette må
nødvendigvis gjøres gjennom en prosess som foregår over tid, og hvor nødvendig kompetanseheving
for endring av oppgaver må pågå parallelt på begge steder (hovedkontor og campus Harstad).
Forutsetningen for å kunne skille ute en funksjon som legges utenfor «hovedkontoret», er at
funksjonen relativt enkelt kan løses med teknologi, og at det ikke kreves omfattende fysisk daglig
kontakt mellom ulike brukere. Regnskap, lønn eller reise er enheter som bør vurderes desentralisert
til Harstad.
Høringsuttalelse Institutt for Helse- og sosialfag Høgskolen i Harstad
Det har de senere år blitt etablert et cluster av bedrifter/organisasjoner som har lønn/reise/pensjon
som spesialfelt i Harstad. Eksempelvis har forsvarets lønnsadministrasjon et helhetlig faglig ansvar
for lønns- reise og flytteprosessene i forsvaret (ca. 60 stillinger), NAV pensjon 100 ansatte, samt
private aktører med ca. 100 tilsatte med oppdrag nasjonalt og internasjonalt. Harstad har med
bakgrunn i dette opparbeidet en solid kompetanse innenfor området reise/lønn/pensjon.
HiH har en solid kompetanse innenfor økonomi blant det administrative personell. Det vil på sikt i
tillegg være gode muligheter for å rekruttere personell innen dette området. Det er mulig å tenke seg
et samarbeid mellom de ulike instansene gjennom nettverksarbeid, faglig oppdatering mv. Høgskolen
i Harstad v/IØS har allerede vurdert igangsetting av studieløp innenfor lønn/pensjon/administrasjon.
Lønn/reise er en funksjon som lar seg flytte ut fra et «hovedkontor» og som godt kan administreres
på toppnivå fra andre lokasjoner, slik man for eksempel har valgt å gjøre det i eksemplene ovenfor.
7.
Oppsummering
Institutt for helse og sosialfag (IHS) ved Høgskolen i Harstad er av den oppfatning at en organisering
uten fakultet ikke vil tilfredsstille de krav som er definert i måldokument mellom institusjonene
signert 15.06.2015, og senere stadfestet i kongelig resolusjon pr 19.06.2015.
IHS kan ikke se at denne målsetningen kan nås med mindre man oppretter et fakultet også i Harstad.
Det er heller ikke kommet frem alternative modeller som kan bidra til å sikre nødvendig faglig
strategisk innflytelse på nivå 2, som nevnt ovenfor.
Slik HiH ser det gir denne fusjonen Universitet i Tromsø mulighet til å samle nært tilstøtende
profesjonsfag under samme fakultet. Dette gir igjen en bred snittflate ut mot samfunn, myndigheter
og næringsliv som vil kunne invitere til økt ekstern finansiering av både forskning og utdannelsesløp
som er tilpasset den til enhver tid etterspurte kompetanse. Fakultet vil bestå av søsterfag som sosialt
arbeid, vernepleie og barnevern. I tillegg vil en rekke etter og videreutdanninger finne sin naturlig
plass i et slikt fakultet. Vitenskapelige ansatte vil kunne brukes effektivt inn mot flere utdanninger.
Fakultet lokalisert i Harstad vil også besørge denne Campusens behov for en enhet som gir lik
representasjon på alle nivåer i den organisasjonen vi skal inn i.
Organisasjonsgruppen har foreslått at det opprettes en felles administrativ organisering for HiH som
fraviker den ordinære fakultetsorganisering ved UiT.
IHS kan ikke på noen måte se at etablering av en administrativ campusadministrasjonsmodell uten
fakultet som også er på siden av den ordinære og etablerte organisasjonsstrukturen ved UiT, kan
bidra til å tilfredsstille kravene til strategisk innflytelse på faglig nivå i tråd med målsetningen.
Høgskolen i Harstad, 14.oktober 2015
Høringsuttalelse Institutt for Helse- og sosialfag Høgskolen i Harstad
Dato: 15.10.15
Til UiT Norges arktiske universitet
Fusjonssekretariatet
Høringsuttalelse fra Parat UIT til rapporter fra fag- og arbeidsgrupper vedrørende fusjon HIH-HiN-UiT
AG-Sosialfag
Gruppa har ikke levet etter mandatet. De har vært grunnleggende uenige om hvilke problemstillinger som
skulle drøftes. Problemstillingen med overordnet struktur har bidratt til at gruppen ikke har levert som avtalt.
Da UiT fusjonerte med HiF i 2013 ble det vedtatt en Felles politisk plattform for fusjon som forplikter UiT i
forhold til at det ble etablert et Institutt for sosialfag (i dag institutt for barnevern – og sosialt arbeid) ved
Finnmarksfakultet med ansvar for barnevern og sosialt arbeid. UiT kan ikke se bort fra dette vedtaket.
Beslutningen om hvordan strukturen i fagområdet skal være må gjennomgås nøye, med representanter fra
alle aktuelle miljøer. Ut over dette har vi ingen merknader.
FG - Ingeniørvitenskap og teknologi
Innspill til faggruppenes rapporter fra Parat medlemmer på Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS)
Det er to faggrupper som berører instituttet, FG for ingeniørvitenskap og teknologi, og FG for
samfunnssikkerhet og beredskap.
Vårt inntrykk av de orienteringer som er gitt i prosessen, og rapporten fra FG-IVT, er at det i stor grad har
dreid seg om hvor vidt IIS skal «eies» av det nye fakultetet som skal ledes fra Narvik, eller NT-fakultetet som
vi i dag er organisert under. Det virker som det faglige samarbeidet og IIS sine interesser i liten grad har vært
behandlet og diskutert.
IIS ble etter fusjonen med UIT i 2009 organisert under NT-fakultetet, samtidig som vi var lokalisert utenfor
campus i Breivika. Sommeren 2014 ble vi samlokalisert i det nye teknologibygget, noe som ga oss bedre
samarbeidsforhold, nærhet og bedre kommunikasjon, økt effektivitet i form av stor reduksjon i tidsforbruket,
redusert reisetid til og fra møter. Fakultetet har etter dette også bidratt med ressurser i forbindelse med
studieadministrasjon, som eksamensavvikling og timeplanlegging, samt bidratt til gode rutiner i forbindelse
med det økende antall eksternfinansierte prosjekter på instituttet det siste året. Dette gjelder spesielt
oppretning og rapportering til oppdragsgivere.
Det virker på oss som at faggruppen for samfunnssikkerhet har hatt en annen prosess og har tatt
utgangspunkt i dagens situasjon. De har diskutert mulig samarbeid, faglige synergier og fremtidige
samarbeidsformer. Denne rapporten kan danne grunnlag for videre arbeid.
Selv om Parats medlemmer i hovedsak er administrativt ansatte, så ser vi at det er bygget opp klare
samarbeidsrelasjoner mellom fagteamene på instituttet uavhengig om dette er ingeniørfaglige team eller
bachelorutdanninger. Sikkerhet er et tema som gjenspeiler seg i de fleste utdanningene.
Det viktigste for oss er ikke hvor vi er organisert, men at vi av faglige og sosiale grunner ønsker å være et
samlet institutt. Dette også med bakgrunn i de omorganiseringer og flytting som har vært de siste årene. IIS
kan trenge ro, og ikke den stadige usikkerheten om hvor vi står.
www.parat.com
Våre administrative rutiner er i dag av god kvalitet og dette ønsker vi å videreføre. De funksjoner som i dag
ivaretas av fakultetet må enten videreføres ved at vi fortsatt er organisert som nå, noe som vil være det
enkleste, spesielt på kort sikt. Sekundært at disse ressursene må følge med instituttet hvis det blir en
omorganisering.
Ut fra prosessen som har vært i FG-IVT, ser vi det som den beste løsning at fusjonen gjennomføres med
den organiseringen som er i dag, og at man ser på de faglige samarbeidsformene og en eventuell naturlig ny
organisering over en 2-3 års periode. Dette mener vi vil gi de best gjennomarbeidede faglige resultater, og gi
en løsning der vi vil føle at det har vært en god og riktig prosess.
På vegne av Parat UIT- IIS, Hans Fredrik Klingenberg
AG - Organisasjon
Arbeidsgruppens mandat skal foreslå løsninger for hvordan administrasjonene ved campus Narvik
og Harstad på en god måte kan gå inn i administrasjonen ved UiT. Videre skal gruppen se på behov
for styring, ledelse og campusfunksjoner ved de samme campus.
•
•
Anbefale en god og hensiktsmessig integrasjon av administrativt ansatte og de oppgaver som har
vært utført ved de fusjonerte høgskolene i hele universitetet.
Foreslå organisering av de administrative tjenestene ved campus Narvik og Harstad og herunder
anbefale administrative enhetlige funksjoner som kan ledes og driftes fra Harstad og Narvik.
Rapporten som er levert, er etter vår mening noe uklar og bærer preg av å ikke være ferdigbehandlet.
Det er tatt utgangspunkt i to prinsipielle modeller for organisering av administrasjon, linjemodellen og
campusadministrasjonsmodellen. Gruppens tilrådning er en horisontal organisering av administrasjonen
i en campusadministrasjonsmodell. Parat mener rapporten mangler begrunnelser på hvorfor de anbefaler
denne løsningen, i forhold til andre alternativer som gruppen så vidt nevner i rapporten. Hva vil det bety
å gå over til en campusadministrasjonsmodell? Får vi en kostnadseffektiv organisasjon med redusert
ressursbruk, eller fører en slik organisering til det motsatte? Ansvarsforholdet mellom administrasjon,
fakultet og institutt må være tydelig.
Administrative fellestjenester:
Arbeidsgruppen sier i sin rapport at de ikke har fått tid til å diskutere administrative forhold som kan ledes og
driftes fra Harstad og Narvik. Innspillene fra høgskolene er derfor vedlagt i sin helhet, uten å være diskutert.
Parat mener at forslagene som kommer fra høyskolene er interessante, men dette er innspill som må
utredes videre.
UiT skal arbeide for å få en robust, effektiv og fleksibel organisasjon. Rapporten gir ingen gode svar eller
løsninger på hvordan vi skal møte de utfordringene de administrative funksjonene står overfor.
Parat foreslår at dagens arbeidsdeling videreføres som en midlertidig ordning. Det må brukes mer tid på å
finne ut hvordan de administrative tjenestene skal organiseres og bemannes.
Administrasjon for HIH og HIN skal begge avlegge regnskap for den «gamle» organisasjonen, samtidig som
de skal være involvert i arbeidet med å få det nye fakultetet/institutt opp å gå. Det vil påvirke
arbeidshverdagen sterkt. En utsettelse av arbeidet med organisering av de administrative fellestjenester vil
gi de ansatte litt mer «pusterom» i prosessen.
Høringsuttalelse
2015
Kommentarer på rapporter fra faggrupper levert 5.oktober 2015
Fra Lisa Øien
Programområdeleder og studiekoordinator – sykepleie
Avdeling for helse og samfunn
Høgskolen i Narvik
Tlf. 76966134
[email protected]
Innholdsfortegnelse
Innhold
Fusjonsrapport fra arbeidsgruppe Helse- og omsorgsfag ___________________________ 1
Rapport fra arbeidsgruppe Organisasjon ________________________________________ 3
Rapport fra arbeidsgruppe Utdanningsvirksomhet _________________________________ 4
S. 01
Fusjonsrapport fra arbeidsgruppe Helseog omsorgsfag
Side 15 i rapporten:
«HIN signaliserer et ønske om 100% assisterende instituttleder, 50% studieleder EVU (de
har 20% i dag)(…)»
Her er det på sin plass å påpeke at studieleder EVU også innehar funksjon som prodekan.
Dette er en funksjon som vil ha varierende grad av arbeidsbelastning knyttet til dekans
fravær. Det er naturlig å tenke at i perioder hvor dekan er på plass, vil der være frigjort mere
tid til studielederfunksjonen. I tillegg vil samarbeid på tvers av fire campus kreve ressurser
av alle ledere i organisasjonen, ikke bare i løpet av selve fusjonsprosessen, men også i
årene etter at fusjonen er et faktum.
Side 16:
«Instituttstyret gis fullmakt til å definere de indre strukturene og utvikle modellen på
detaljnivå, med beskrivelse av innhold og størrelse på studielederfunksjonen og andre
funksjoner og hvorvidt stillinger skal utlyses, og i hvilket format (…)»
Det oppleves ikke tilfredsstillende at et styre bestående av ansatte ved Universitetet i
Tromsø, eventuelt kun med observatører fra øvrige campus, skal ta avgjørelser på våre
vegne, uten mulighet til å ha innsikt i konsekvenser for oss som har en arbeidsfordeling som
er svært ulik den Tromsø har. Jeg ber om at dette vurderes nøye, med tanke på at Narvik
og Harstad må være med i avgjørelser om stillingsinnhold og ikke minst – størelse.
Fortsatt side 16:
Jfr. Pnkt 3.1.3, side
«Faggruppen ønsker at administrasjonen skal være samlet i en henhet og at det skal være
11 i Rapport fra AG
administrative ansatte ved hvert av campusene.»
Organisasjon og pnkt
5 og 6, side 3 i
rapport fra
Arbeidsgruppe for
organisering av
Avdeling for IT (ITA).
Det er svært ønskelig at noen sentrale støttefunksjoner kan ivaretas av en eventuell
«campusadministrasjon», eventuelt at noen funksjoner knyttet til framtidig fakultet ved
Campus Narvik, også skal kunne ivareta en servicefunksjon overfor utdanninger under
samme tak knyttet til andre fakultet.
S. 02
Side 19:
«HIN signaliserer et kompetansegap når det gjelder (…)»
Her er det i stor grad snakk om å se framover. Vi har per i dag god kompetansedekning
hva både psykiatrisk sykepleie og kommunalkunnskap angår. Som i Tromsø har vi
derimot flere ansatte som vil gå av for alderen innen få år, og dette må det tas høyde for i
planleggingen for campus Narvik også. Vi vil ha behov for kompetanseheving og
målrettet rekruttering ved nyansettelser også hos oss, og det er viktig av det gjøres en
helhetlig vurdering av organisasjonen (alle fire campus) når blant annet
stipendiatstillinger skal tildeles i en fusjonert organisasjon.
S. 03
Rapport fra arbeidsgruppe Organisasjon
Side 16 pnkt 4.4.
«Gruppen ser at det kan være grunlag for å vurdere den totale ledelsesstrukturen på
institutter representert på mange campus, f.eks ved å slå sammen funksjoner som
ass.instituttleder studieleder/programkoordinator (…).»
Det må en omfattende endring i arbeidsoppgaver for de nevnte funksjonene skal en slik
Jfr. side 15 i
Fusjonsrapport fra
faggruppe helse og
omsorgsfag
sammenslåing være mulig. Det er svært viktig at det ikke tas en avgjørelse om dette før man
eventuelt har sett nøye på hvordan dagens oppgaver skal ivaretas, av hvem. Mange av
oppgavene som i dag ivaretas av studieleder i Narvik ivaretas i Tromsø av henholdsvis
administrativt personell og av fagpersonell i utdanningene. Vi har i Narvik ikke fagpersonell
med ledig kapasitet i en størelsesorden som per i dag muliggjør en tilsvarende delegering av
oppgaver. Det er viktig at detaljer knyttet til dette er nøye utredet og på plass, før man
eventuelt gå inn for å fjerne funksjoner vi per i dag er avhengige av for at studietilbud,
studenter og ansatte ved nåværende AHS ivaretas på en tilfredsstillende måte, også etter
1.1.2016.
S. 04
Rapport fra arbeidsgruppe
Utdanningsvirksomhet
Side ? Studieinformasjon og rekruttering
Det er helt vesentlig at studenter som leser papirversjonen av studiekatalogen umiddelbart
får oversikt over at der er fire ulike studiesteder for noen utdanninger. Det er allerede
bestemt at hvert studiested vil få sitt nettsted hvor informasjon om egne studium kan
utdypes nærmere. Det må framkomme i selve studiekatalogen i papir at det kan være noen
variasjoner mellom oppbygging på studium fra campus til campus og redegjøres for hvor
nærmere informasjon om dette er å finne.
15. oktober 2015
Bjarte Toftaker
Fusjonssekretariatet
UiT – Norges arktiske universitet
Høringsuttalelse
Viser til høringsbrev av 10. oktober 2015.
I alt 7 rapporter fra fag- og arbeidsgrupper ligger til høring med frist 15.10. Høringsfristen er
kort i forhold til antall sider som skal leses.
Bibliotekarforbundet velger derfor i denne sammenhengen kun å uttale seg om forhold som
har direkte betydning for våre medlemmer.
I rapporten fra Arbeidsgruppe Organisasjon står det i kapittel 4.4, s 16 at «AG Organisasjon
er enige i et prinsipielt utgangspunkt om at det skal etableres en lokal faglig ledelse med
personalansvar på instituttnivå […] Prinsippet om lokal stedlig ledelse med personalansvar
bør også gjelde for teknisk- og administrative grupper som ledes fra nivå 1 i Tromsø»
Bibliotekarforbundet slutter seg til dette synspunktet.
I den nye organisasjonen vil biblioteket ved Høgskolen i Narvik bli en del av
Universitetsbiblioteket. Bibliotekleder vil ikke lenger ha personal- og budsjettansvar, men gå
over i en koordinatorrolle. Nærmeste leder med personalansvar vil bli leder (evt nestleder)
ved UBs Avdeling for brukerrettede tjenester i Tromsø.
Vi mener dette kan by på utfordringer i forhold til f.eks medarbeidersamtaler, behandling av
fraværssøknader mm og støtter derfor AG Organisasjons syn på at det bør etableres en lokal
faglig ledelse med personalansvar.
Med vennlig hilsen
Bibliotekarforbundet
Hilde E. Teigen
Bibliotekarforbundet | Postboks 431 Sentrum, N-0103 Oslo, Norway | tel: +47 48 02 09 00 | e-post [email protected] | www.bibforb.no
Tromsø, 14.10.2015
Høringsuttalelse fra Det juridiske fakultet
Til:
Fusjonssekretariatet v/ Bjarte Toftaker
Fra:
Det juridiske fakultet
Vi viser til arbeidsgruppenes rapporter i forbindelse med fusjonen mellom UiT – Norges arktiske
universitet, Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik. Rapportene viser at det er lagt ned et
betydelig arbeid i gruppene, og at det til dels har vært et krevende arbeid.
Det juridiske fakultet støtter prinsippet om integrasjon av fagmiljø og studietilbud der det er
hensiktsmessig. Å samle faglige enheter fremstår som svært fornuftig i den stadig økende
konkurransen om gode studenter og gode forskere. Vi er av den formening at fagmiljøene og
studieprogrammene knyttet til sosialfagene også bør samkjøres. Siden arbeidsgruppen ikke har klart
å enes om en samlet rapport innen fristen, bør gruppen få utvidet frist og gjenoppta den faglige
diskusjonen knyttet til integrasjon av sosialfagene etter at organisasjonsstrukturen endelig er
vedtatt.
Når det gjelder organisering av administrasjonen ved det fusjonerte universitetet, støtter Det
juridiske fakultet at det etableres prinsipper for organisering slik det fremkommer i arbeidsgruppens
forslag. Ivaretakelse av gode campusorganiseringer er viktig for å få til en god utnyttelse av de
administrative ressursene på campusene. En etablert campusledelse med viserektor og
campusdirektør vil etter det vi kan se fremstå som en god og helhetlig ledelse for campus og
regionen.
Med hilsen
Trude Haugli
Dekan
[email protected]
Kirsti Anderssen
fakultetsdirektør
–
[email protected]
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
2
Høringsuttalelse fra HSL-fakultetet
Vi viser til invitasjon til høring om rapporter fra faggrupper og arbeidsgrupper satt ned i forbindelse
med den forestående fusjonen mellom UiT Norges arktiske universitet og de to høgskolene i Narvik
og Harstad.
HSL-fakultetet vil utelukkende kommentere de to rapportene som mest direkte berører fakultetet:
-
Økonomi og ledelsesutdanninger
Organisasjon
Fakultetet har hatt to faglige representanter i den faglige arbeidsgruppen for økonomi og
ledelsesutdanninger, og slutter seg til de vurderingene som fremkommer i uttalelsen fra professor
Turid Moldenæs og førstelektor Lars Aage Rotvold. Utover dette vil fakultetet gjerne fremheve
følgende:
Sammensetninga av gruppa gjør at ingen kan bli overrasket over at et flertall støtter
Handelshøgskolens vurderinger. Det er heller ikke overraskende at grupper av denne typen blir til
arenaer for interessekamp. Isolert sett er dette også helt legitimt. Fakultetet hadde likevel håpet på
at HHT hadde vært noe mer edruelig i vurderingene av egen størrelse og fortreffelighet, og mer
balansert i beskrivelsen av fagmiljø på HSL.
Det vektlegges sterkt fra HHT sin side at organisasjons- og ledelsesfag er en naturlig del av en
handelshøgskole og at dette også er nødvendig dersom HHT skal oppnå fremtidige ambisjoner om
akkreditering. Handelshøgskolen underslår imidlertid at de samme fagområdene utgjør en meget
viktig del av norsk statsvitenskap slik faget er bygget opp på alle de norske breddeuniversitetene. De
som skal fatte beslutninger i denne saken bør dessuten merke seg at miljøet på ISS ikke er et fagmiljø
som utelukkende har potensiale for påkrevde akkrediteringer, men et veletablert miljø som
tilfredsstiller alle relevante faglige krav, og som over flere tiår har kunnet vise til resultater innenfor
så vel forskning som utdanning og formidling. I en fusjon som er drevet frem av
Kunnskapsdepartementets ønsker om robuste fagmiljø av høy kvalitet, bør dette veie tungt med
tanke på den organisatoriske plasseringen av søstermiljøet ved HiH.
Handelshøgskolens utredninger om administrasjon inneholder formuleringer som kan gi inntrykk av
at det er HHT som vil tilby og tilføre ressurser til miljøet ved dagens Høgskole i Harstad. Slik er det
naturligvis ikke. Som alle vet vil administrasjonen primært dimensjoneres ut fra den nåværende
lokale høgskoleadministrasjonen (jfr. rapporten fra gruppen for organisasjon).
I valg av administrativ organisering i Harstad ønsker HSL-fakultetet at stedlige administrative
førstelinjetjenester blir lagt i linje til tilhørende institutt og fakultet – slik administrasjonen i dag er
lagt opp ved bl.a. ILP Alta, der instituttet selv har stedlig ledelse og studieadministrasjon, mens det er
campussamarbeid på enkelte andre administrative områder. Til tross for et meget vanskelig
utgangspunkt har denne modellen etter hvert fungert godt på campus i Finnmark. Dette er, etter
fakultetets mening, underkommunisert i de utredningene som nå er gjort. Dersom man velger en
annen modell for campus Harstad er fakultetet skeptisk til en ordning der et lite lokalt fakultet skal
gis ansvar for alle administrative tjenester på stedet. En slik modell vil lett kunne skape et
utfordrende samarbeidsklima vis a vis andre enheter som blir stående uten egne administrative
ressurser. Skal man fravike linjeprinsippet vil det etter HSL-fakultetets vurdering være langt bedre
med en samlet campusadministrasjon, løsrevet fra alle stedlige enheter.
Mvh
Sonni Olsen
dekan
Jørgen Fossland
fakultetsdirektør
Høringsuttalelse fra NITO Narvik
NITO registrerer med beklagelse at det ikke har vært mulig å komme frem til omforente løsninger i
de ulike arbeidsgruppene. Om mandatene har vært uklare eller forventningene for store er vanskelig
å avgjøre, men vi ønsker å komme med noen enkle kommentarer.
FG IVT
NITO ser det som avgjørende at det blir tatt en bestemmelse på organisasjonsstruktur for det nye
IVT-fakultetet og hvordan arbeidsdelingen med andre fakulteter skal være.
Vi ser det helt avgjørende at rektorrådet følger opp de lovnader og signaler som er gitt i forløpet til
fusjonsarbeidet og peker på hvor teknologiutdanningen skal ha sitt sete, både på bachelor og
masternivå.
Avklaringen må skje tidlig, slik at dette ikke blir en brems i det videre fruktbare fusjonsarbeidet.
I rapport fra FG IVT, vedlegg 2, bemanningsplan AT, er det svært lite detaljert hva de ulike stillingene
har av innhold. I samme dokument for NT fakultet er det beskrevet for eks «lab ingeniør» som
arbeidsoppgave for overingeniør. (På HIN har vi overingeniører som er lab-ansvarlige, på samme
måte som på NT, det kommer bare ikke frem i rapporten.)
AG organisasjon
NITO stiller seg bak gruppens forslag til viserektors rolle
I forhold til «Prinsippet om lokal stedlig ledelse med personalansvar bør også gjelde for tekniskog administrative grupper i Harstad og Narvik som ledes fra nivå 1 i Tromsø» ser vi det som en
utfordring at det blir noe tilfeldig om «avdeling Narvik» vil ha en representant inn i ledelsen i hhv
bibliotek, ITA og BEA.
I forslag fra AG IT-tjenester er det definert en koordinatorrolle uten personalansvar, kun et
koordinerende ansvar. Denne rollen skal sitte i et it-campusråd og møte sin direktør gjennom
dette, en gang per semester. Siden dette ikke er en stilling, men en rolle kan det bli svært
tilfeldig hva den ønsker og har kapasitet til å bidra med. Den skal som andre også tilhøre en
seksjon hvor den er underlagt annen leder og med forventninger om faglig produksjon.
AG IT-tjenester
Samme som over, dvs NITO ønsker å uttrykke bekymring for en tilfeldig eller manglende
forankring inn i ledelsen i ITA etter omorganisering all den tid IT-koordinator ikke har noen
formell innflytelse i ledelsen utover et møte i it-campusråd en gang pr semester.
Med vennlig hilsen NITO, HIN v/Asbjørn Førlie
Høringsuttalelse fra NT-fak til sluttrapportene fra fag-og
arbeidsgrupper til fusjonen mellom UiT, HiH og HiN. 15.10.2015
NT-fak begrenser sin høringsuttalelse til å inkludere faggruppene innen Ingeniørvitenskap og
teknologi og Samfunnssikkerhet og beredskap.
1. Kommentar til separatinnstillingen fra HiN, AT, Faggruppe ingeniørvitenskap og teknologi
Oppsummering
NT-fak mener det er et stort potensial å fusjonere HiN og UiT for å utvikle bedre kvalitet, mer robuste
og konkurransedyktige fagmiljøer innen matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske (MNT) fag.
Etter fusjonen vil MNT kompetansen i hovedsak være lokalisert til to fakultet lokalisert i hver sin by:
NT-fak i Tromsø og IVT-fak i Narvik.
Fusjonen åpner for mange muligheter. En av dem vil være å utvikle en internasjonalt ledende 3-årige
ingeniørutdanning med fokus på nordområdene og Arktis. Vi ser for oss en ingeniør som er
kvalifisert til å møte morgendagens utfordringer. Hun kan være en nordområdeekspert på for
eksempel energiforsyning, klimatilpasning, transport, bygg og anlegg, sikkerhet og miljø mm. Hun
har vært i et læringsmiljø med dyktige pedagoger og aktive forskere. NT-fak mener at de to
fakultetene, med sine ulike fortrinn, skal gå sammen om å utvikle denne ingeniøren.
Skal vi lykkes med dette, må vi finne en god modell der vi benytter hele fagkompetansen som finnes
ved de to fakultetene. NT-fak mener den beste modellen for dette vil være at begge fakultet har
ingeniørutdanninger og at det etableres forpliktende organisatoriske arenaer der fagutviklingen
forvaltes. På den måten koples de forskningstunge disiplinfagene ved NT-fak til de mer
undervisningstunge miljøene ved IVT-fak. Dette er vår forståelse av en integrert fusjonsmodell. NTfak har nå 6 års erfaring med integrert fusjon etter sammenslåingen av Høgskolen i Tromsø (HiTø) og
UiT. Utviklingen ved Institutt for ingeniørvitenskap og teknologi, som kom fra HiTø, dokumenterer
gode resultater av dette arbeidet innen de sentrale kvalitetskriteriene som trekkes frem i
Stortingsmeldingen om strukturendringer: Årsverk i førstestillinger; søkning, gjennomføring;
utdanning og forskning av høy kvalitet; robuste fagmiljøer; god tilgang til utdanning og kompetanse
over hele landet; regional utvikling; verdensledende fagmiljøer; effektiv ressursbruk.
NT-fak mener at forslagene fra HiN om overtakelse av alle 3-årige ingeniørutdanninger, eller
eventuelt hele Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet, ikke er forenelig med en integrert fusjon.
Forslaget innebærer i praksis at NT-fak med sine forskningstunge disiplinorienterte realfag blir
frakoplet utviklingen av 3-årige ingeniører.
1.1Forslaget fra HiN om å overføre alle 3-årige ingeniørutdanninger eller hele IIS til IVT-fak.
Forslagene om å overføre alle 3-årige ingeniørutdanninger eller hele IIS til IVT-fak, er argumentert for
i 17 punkter i separatinnstillingen fra HiNs medlemmer i faggruppen. De fleste er gjengitt nedenfor
med NT-faks kommentarer i uthevet kursiv:
1
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Konsentrasjon av aktiviteten og personalressursene innenfor ingeniørfagene underbygger
selve kjernen i Stortingsmelding nr.18: Konsentrasjon for kvalitet. NT-fak mener at en slik
konsentrasjon i realiteten splitter realfagene fra ingeniørfagene. En slik kopling var
kjernen i fusjonen mellom HiTø og UiT i 2009.
Redusere uheldig konkurranse mellom fakultetene. Uheldig konkurranse mellom
fakultetene bør unngås. En modell der begge utvikler ingeniørutdanninger forvaltet av et
tverrfakultært utvalg vil demme opp for konkurranse. En modell der IVT-fak alene har
ingeniørutdanninger vil føre til at NT-fak og IVT fak spesialiserer og rendyrker sine profiler,
noe vi tror vil føre til økt konkurranse
Utvikling av felles studieplaner, differensiering i form av studieretninger og fordypninger,
implementeres effektivt under ett fakultets ledelse. Dette kan utvikles i samarbeid mellom
de to fakultetene gjennom et tverrfakultært utvalg, der kompetansen og kapasiteten til
begge fakultet utnyttes. Det er fullt mulig å slå sammen utdanningsprogram som deles
mellom to eller flere fakultet. Lektorutdanningen ved UiT er et eksempel på det. Gjennom
en konsekvensanalyse basert på faglige kriterier kan felles utdanningsprogram og
forskningsgrupper utvikles mellom IVT-fak og NT-fak.
Forskningen innenfor ingeniørfagene vil samles og miljøene kan gjensidig styrke hverandre.
NT-fak mener det ligger et mye større potensial i å styrke forskningen ved IVT-fak ved at
man får til et godt samarbeid med de forskningstunge miljøene ved NT-fak
Forskere ved IIS vil finne ett tett forskningsfelleskap (tematisk)med ansatte på IVT fakultetet.
HiN har i 25 år hatt egen stipendiatproduksjon og ble i 2011 evaluert til å være Norges
desidert mest effektive forskere i forhold til publikasjoner pr. investert krone. NT-fak har
som en del av breddeuniversitetet UiT utviklet en forskningskultur og service apparat
forforskning som vi tror IVT-fak kan profitere på. Fakultetet har meget omfattende
forskning. Forskningen inkluderer bl.a. 2 SFF, 1 SFI, 2 ERC, 100 PhD studenter med c. 20
disputaser årlig. I løpet av 2013 og 2014 har NT-fak en ekstern finansiering tilsvarende 234
mill kr. Til sammenlikning har hele HiN en eksternfinansiering på 51 mill kr.
I en god samarbeidsmodell mellom de to fakultetene tror vi dette kan bidra til å styrke
forskningskvaliteten og forskningsbasert utdanning
På den nasjonale arena vil IVT-fakultetet bli en stor aktør innenfor ingeniørfaget og vil få
tilsvarende oppmerksomhet og gjennomslagskraft. Gjennomslagskraft og oppmerksomhet
oppnås gjennom faglig kvalitet. Der kan vi oppnå mer ved å stå sammen enn å fronte hver
for seg som det her legges opp til.
IIS sine ingeniørfaglige ansatte vil fortsatt være samlokalisert med NT-fakultetet. Dvs etter
fusjonen vil våre IVT-ansatte være i daglig dialog med NT-fakultetets ansatte, noe som er
med å sikre godt samarbeid mellom fakultetene. Slagkraftig samarbeid gjennom
samlokalisering. Samlokalisering er et fortrinn for samarbeid men inkluderer ingen
forpliktelser. Et godt samarbeid bør reguleres av en god samarbeidsavtale.
En klar, og utad kommunisert, rollefordeling i det fusjonerte universitetet forenkler
kommunikasjon med omgivelsene (industri og næringer, offentlige aktører inklusive øvrige
utdanningsinstitusjoner). NT-fak mener vi kan få til en meget god rollefordeling og utnytte
nettverk og kapasitet på en bedre måte enn å overlate alt til IVT-fakultetet.
Ingeniørutdanningen ved HiN har svært lange tradisjoner og er en viktig merkevare i og for
Nord-Norge. Det fusjonerte universitetet vil ved å samle ingeniørutdanningene aktivt utøke
2
•
•
•
•
•
og styrke merkevaren. Vi tror en synlig kopling mellom IVT-fak og NT-fak for å utvikle
fremtidens ingeniørutdanning der høgskole- og universitetstradisjoner, profesjons- og
disiplinfag og kompetanse og kapasitet forenes, er det som vil gi best uttelling på
merkevarebygging.
IVT-fak. sin tilstedeværelse i Tromsø vil åpne for etablering av nye ingeniørfaglige
studieprogram i Tromsø. NT-fak vil gjerne være med å bidra.
IVT-fak. sin tilstedeværelse i Tromsø vil bedre samarbeidet med lokal industri og næring. En
av HiNs store styrker; tett på næring og industri. NT-fak har i dag omfattende samarbeid
med nasjonalt og lokalt næringsliv koplet til alle instituttene. I løpet av 2013 og 2014 har
NT-fak en ekstern finansiering fra næringslivet tilsvarende 38,7 mill kr. Til sammenlikning
har hele HiN en eksternfinansiering fra næringslivet på 9,7 mill kr.
Ingen kulturforskjell. Samhandling vil fungere meget godt mellom miljøene. NT-fak vil
advare mot å undervurdere kulturforskjeller, her definert som måten man arbeider på og
løser oppgavene. Vi tror det er store kulturforskjeller mellom MNT-miljøene i Narvik og
Tromsø, dette som et resultat av ulik historikk, ulike oppgaver (høgskole vs. universitet),
ulike krav og forventninger fra omgivelsene, forskjellig næringsliv i regionene, mm. Dette
må anerkjennes og kartlegges. NT-fak anbefaler at det defineres klare mål og strategier
for å redusere kulturforskjellene.
Effektiv administrasjon. Med å samle den ingeniørfaglige virksomheten vil man styrke de
tilhørende studieadministrative funksjoner. Felles opptakskontor, felles regler, felles
markedsføring, felles profilering, etablerte kontaktpunkter som kommuniserer et felles
budskap. NT-fak vurderer rasjonaliseringsgevinsten ved overføringer til IVT-fakultetet å
være begrenset og det er vanskelig å beregne i hvilken grad en effektivisering vil frigjøre
ressurser. Behovet for lokale tilpasninger og stedlig ledelse i for ingeniørutdanningen i
Tromsø vil kreve ressurser.
En felles og koordinert strategi for ingeniør-vitenskapelige utvikling i Nord-Norge. NT-fak
støtter dette
2. Kommentar til rapporten fra Faggruppen i samfunnssikkerhet og beredskap
Med bakgrunn i de beskrevne forskjellene i profil og målgruppe, støtter fakultetet forslaget
om at de to bachelorprogrammene Internasjonal beredskap og Samfunnssikkerhet og miljø
ikke slås sammen, men beholdes som to ulike program som utfyller hverandre og derved
også bidrar til å sikre arbeids- og næringslivets behov for variert kompetanse og erfaring.
Fakultetet støtter at det må vurderes om det er behov for å justere de to programmene
ytterligere i forhold til hverandre. En systematisk gjennomgang og sammenligning av de
enkelte emnene, vil kunne gi indikasjon på om det er behov for en ytterligere justering av
profilen ved de to bachelorprogrammene.
Et fortrinn i den fusjonert institusjonen er at man får muligheten til å se studie- og
forskningsaktivitetene i regionen i sammenheng. Det er viktig at fokuset er på å styrke, heller
enn å spre bredt utover. I rapporten fra faggruppa nevnes flere idéer til nye studietilbud. Det
er viktig at en i det nye universitetet organiserer seg på en måte som gjør at en evner å se
3
evt. nye tilbud i forhold til det en allerede har og unngår å opprette konkurrerende tilbud.
Dette er ekstra viktig i en institusjon med fysisk spredte fagmiljøer.
Fakultetet støtter forslaget om en felles ledelse av de tre programmene gjennom et
programstyre med fokus på strategi, samarbeid, kvalitetsutvikling og overordnede spørsmål.
Programstyret bør ha noen forvaltningsmessige oppgaver som for eks. å nedlegge/opprette
enkelt emner. Endelig mandat utformes i fellesskap mellom de involverte fakultet/fagmiljø
Fagmiljøet knyttet til bachelor i Internasjonal beredskap består av rekke personer som hver
bidrar med en liten stillingsressurs inn i studiet:
• HiN: Har sin kompetanse primært basert på II- stilinger ( 10 eller 20 % stillinger). Uklart
om disse har en hovedstilling utenfor HiN. Til sammen utgjør 9 personer 2,1 årsverk,
hvorav 0,25 årsverk er forskning. I tillegg kommer en stipendiat. Av disse representerer
en høgskolelektor 80% årsverk.
• HiH: Har i likhet med HiN personer i deltidsstillinger, 2 professor og 1 1. amanuensis i
50% stilling, øvrige er 20% ,25% eller 30% stillinger. Det er uklart om disse har en
hovedstilling utenfor HiH. Tilsammen er det 12 personer som utgjør 4,3 årsverk, hvorav
1,5 årsverk er til forskning.
• UiT: 6,95 årsverk, hvorav 3,09 forskerårsverk, hvorav 5,5 hele professor/1 amanuensis,
resten 20 eller 25% stilling. I tillegg 1 stipendiat.
Oppsummert viser dette at HiN og HiH ikke har bygget opp en fast faggruppe bestående av
hele stillinger, slik man har ved UiT, men primært har satset på II-stillinger (til sammen 21
personer som utgjør 6,4 årsverk). Forskningsandelen til disse er lav, (totalt 1,75
forskerårsverk). Det er uklart om disse har en hovedstilling utenfor høgskolen. Et viktig tiltak
for å styrke kvalitet og forskningsbasert utdanning vil være å redusere antall II-stillinger i
Narvik og Harstad, og erstatte dem med faste heltidsstillinger og styrke forskningsandelen.
Dette vil bidra til å utvikle mer robuste faggrupper.
3. Kommentarer fra instituttene
Alle NT-fak institutter har fått anledning til å kommentere rapportene. Institutt for kjemi, Institutt
for geologi og Institutt for fysikk har ikke gitt egne innspill. Institutt for matematikk og statistikk har
noen korte kommentarer, bl.a. at man vil motsette seg å overføre anvendt matematikk fra NT-fak til
IVT-fak. Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet er det instituttet som potensielt kan bli mest
berørt av denne fusjonen. IIS har avholdt personalmøter og gitt muligheter til skriftlig innspill om
fusjonen. Dette er oppsummert i vedlegg 1. Det er flere ulike meninger ved IIS om fusjon med HiN
og de ulike forslag som er fremsatt. Et primært ønske hos de ansatte er at instituttet ikke splittes opp
ved fusjonen. Et flertall ønsker å fortsette som ett institutt under NT-fak, andre ser også positivt på å
bli et institutt under IVT-fak. En overføring av flere 3 årige ingeniørutdanninger fra NT-fak til IVT fak,
med unntak av Arktiske anlegg, ansees hovedsakelig som mindre gunstig/ønsket.
4
Innspill fra ISS
Om prosessen
Instituttet har i løpet av 2015 hatt strukturprosessen som en sak på personalmøter, i
utdanningsutvalg og forskningsutvalg på instituttet, på personalseminar og fagdager. Ansatte på
instituttet har vært engasjerte og opptatt av fusjonen mellom UiT, HiN og HiH, og IIS har hatt
representanter i to faggrupper. Fredag 9. oktober gjennomførte IIS ett personalmøte der
hovedinnholdet i disse rapportene ble referert og grundig diskutert, og ansatte ble informert om og
oppfordret til å lese gjennom rapportene på egenhånd i helgen. Mandag 12. oktober gikk
ledergruppen på IIS gjennom rapportene, og første utkast til høringsuttalelse ble utformet og sendt
på en intern høringsrunde til alle ansatte på instituttet på tirsdag 13. oktober.
Punktene over er derfor ett sammendrag og av instituttets syn på de to rapportene i
fusjonsprosessen som direkte omhandler utdanning og forskning på IIS.
Internt på IIS har det vært diskutert flere forslag til oppsplitting og deling av fagmiljøet. Dette har
vært en til dels fragmenterende prosess, der faggrupper har forskjellige prioriteringer og holdning til
fakultetene i hhv Narvik og Tromsø. Fagteam innen ingeniørutdanninger er generelt sett mest
positive til å ligge under ett fakultet i Narvik, mens rammer for forskning på NT-fakultetet fremholdes
som en hovedgrunn for andre til å ligge under ett fakultet i Tromsø. Tverrfagligheten på instituttet
gjør at en tenker at det er viktigere å holdes samlet som ett institutt, slik at samarbeidet kan utvikles
videre.
Min vurdering som instituttleder er at IIS har ett svært godt arbeidsmiljø, en relativ stor administrativ
kapasitet, gode utdanningsprogram og en sterkt økende forskningsaktivitet. Instituttet er godt rustet
for utfordringene som denne fusjonen medfører, og har ett klart mål om å samarbeide tett både med
NT-fakultetet og det nye fakultetet i Narvik. Vi ser mange muligheter for utvikling av utdanning og
forskning gjennom å bringe miljøene i Tromsø og Narvik sammen, og håper at den fremtidige
organiseringen også vil tillate en utvikling av IIS som ett sterk tverrfaglig institutt ved campus Tromsø
uavhengig av fakultetstilhørighet.
Yngve Birkelund
Instituttleder
Høringsuttalelse – Rapport faggrupper
Institutt for Ingeniørvitenskap og Sikkerhet (IIS) har hatt representanter i to faggrupper i forbindelse
med fusjonen mellom UiT, HiN og HiH, og instituttet er direkte berørt i forslagene til organisering
som er fremlagt. IIS ønsker derfor å komme med en egen høringsuttalelse til rapportene.
- Rapport fra FG-Ingeniørvitenskap og sikkerhet:
IIS ser at instituttet har en sentral posisjon i arbeidet til denne faggruppen, og IIS ønsker å bidra
til et godt samarbeid mellom disiplinfag ved NT-fakultetet og ingeniørfag ved AT. Til de konkrete
forslagene om organisering har IIS følgende tilbakemeldinger:
o IIS under NT-fakultetet:
Vurderes som gunstig for videreføring av studieprogrammer og forskning på instituttet.
IIS vil i en slik løsning se det som sitt ansvar å arbeide for samkjøring av
studieprogrammer innen ingeniørfag mellom campus Tromsø og Narvik. IIS er positiv til
denne løsningen.
5
IIS under nytt fakultet i Narvik:
Vurderes som gunstig for ingeniørfag i et Nord-Norge perspektiv, der en kan samkjøre og
samarbeide i det nye fakultetet. IIS kan ta et spesielt ansvar for samarbeidet mot NTfakultetet, gjennom videreføring av dagens samarbeid og som en del av campus Tromsø.
IIS er positiv til denne løsningen.
o Alle ingeniørfaglige studier under nytt fakultet i Narvik:
 Vurderes som gunstig for ingeniørfag i et Nord-Norge perspektiv, der en kan
samkjøre og samarbeide i det nye fakultetet.
 Vurderes som mindre gunstig for tverrfagligsamarbeid innen forskning og
utdanning på dagens IIS. Vil spesielt peke på det nye studiet innen
droneteknologi (automasjon/luftfart), WEKIT prosjektet hos Horizon2020
(automasjon/luftfart) og den nasjonale PhD-graden innen maritime operasjoner
(nautikk, samfunnssikkerhet, sikkerhet og miljø, og luftfart).
 IIS er også bekymret for at resterende fagmiljø, samfunnssikkerhet og
luftfartsfag, blir lite robust og uten faglig tilkopling til andre miljøer på NTfakultetet.
o Enkelte ingeniørstudier under nytt fakultet i Narvik:
 Vurderes som mindre gunstig for samarbeid innen forskning og utdanning innen
ingeniørvitenskap. Overføring av enkelte fagretninger vil splitte opp fagmiljøet
lokalt, og kan bidra til et uheldig skille og lite robuste fagmiljø.
 Arktiske anlegg har ansatte ved campus Alta, og instituttet mener det er naturlig
at Arktiske anlegg skal tilhøre det nye fakultetet i Narvik. IIS ønsker å sikre at
oppbygging av faggruppe ved campus Alta går som planlagt.
Rapport fra FG Samfunnssikkerhet og beredskap
Rapporten omhandler i stor grad en beskrivelse av studieprogram og fagmiljø på campus. IIS er
positive til forslaget fra faggruppen om å lage et felles programstyre for både bachelor og
masterprogrammer innen dette fagområdet. IIS er opptatt av å bygge robuste fagmiljøer som kan
håndtere sine studieprogram både i det daglige og gjennom langvarige prosjekter, og er positiv til
at fagmiljø på flere campus samarbeider i forskningsgrupper.
o
-
6
Høringsuttalelse fra TEKNA Høgskolen i Narvik (HiN) på rapporter fra fag-og
arbeidsgrupper vedrørende fusjon UiT, HiH og HiN.
Generelle kommentarer vedrørende alle rapportene.
Det er forslag i noen rapporter at en beslutning vedrørende organisasjon kan/bør utsettes. Dette kommer
også frem som en mulighet i uttalelser fra Anne Husebekk, Rektor UiT, i media. TEKNA HiN mener at
en utsettelse vil være svært uheldig for de ansatte. En utsettelse nå vil gi mer usikkerhet, et vakuum i
utviklingen av organisasjon, forskning og undervisning, samt mer utgifter til fusjonsarbeid.
Som et prinsipp og som hovedregel må organisasjonen bygges opp med lokal faglig ledelse med
personalansvar på alle campus. Dette bør også gjelde teknisk- og administrative grupper. For fagmiljøer
av en viss størrelse må dette være en assisterende instituttleder.
Rapport fra Økonomi- og ledelsesutdanninger
Ingen kommentar
Rapport fra Helse- og omsorgsfag
Side 16: «Det anbefales at instituttstyret ved nye IHO gis fullmakt til å definere de indre
strukturene ……»
Disse strukturene er av stor betydning for campus Narvik og Harstad at disse må bestemmes i
et fora med balansert representasjon fra Harstad, Narvik og Tromsø. Ikke i et instituttstyre.
Rapport fra Ingeniørvitenskap og teknologi
Det er beklagelig at gruppen ikke har kommet til enighet, men det er med glede å se at arbeidet rundt
SAKS-midlene viser stort felles engasjement og store muligheter for faglig samarbeid.
Det forventes at det nå blir tatt en avgjørelse på arbeidsdeling og organisatoriske forhold mellom NTfakultetet og det nye IVT fakultetet. Det er ikke akseptabelt at denne avgjørelsen utsettes. Det forventes
også at tidligere signaler og løfter blir ivaretatt.
Rapport fra Samfunnssikkerhet og beredskap
Ingen kommentar
Rapport fra Sosialfag
Det er tydelig at det er behov for føringer vedrørende overordnet struktur er nødvendig for videre
arbeid innen dette feltet.
Rapport fra Organisasjon
Ingen kommentar
IT-tjenester
Ingen kommentar
Rapport fra Utdanningsvirksomheten
Det fremkommer her ulikheter i regelverket vedrørende sensurfrister og sensurering av
masteroppgaver. TEKNA HiN mener at uten korrigerende tiltak må
-
vedtaket om 3 måneders frist for sensurering av masteroppgaver bestå på grunn av problemer
med å skaffe kvalifiserte eksterne sensorer.
kandidatens veileder kunne være intern sensor på masteroppgaven sammen med ekstern
sensor.
Rapport fra sikker drift
I kapittel 9 Undergruppe Økonomi, avsnitt Området: Budsjett, omtales et dokument vedrørende
prinsippene for splitting av budsjett, som skal være oversendt AG Sikker Drift for beslutning.
Dette dokumentet er ikke vedlagt statusrapporten.
TEKNA HiN vil presisere at budsjettet for 2016 til enheter berørt av fusjon skal behandles i
henhold til Hovedavtalen i staten. Dette medfører involvering i prosessen og drøfting av forslag
før vedtak. Det forventes at budsjettforslaget gir enheter ved Campus Narvik bedre
handlingsfrihet og driftsforhold enn før fusjon og at UiT sin strategiske satsning på IVTfakultetet kommer klart til syne i budsjettet.
Med vennlig hilsen
Jan-Arne Pettersen
Leder TEKNA HiN
14.10.2015
Høringsuttalelse
Til rapport fra arbeidsgruppen
organisasjon
Hege Olsen Richardsen
NARVIK UNIVERSITY COLLEGE
Innholdsfortegnelse
1.0 Campusråd
s. 2
2.0 Lokal faglig stedlig ledelse med personalansvar
s. 2
3.0 Drøftinger av modellene
s. 3
1
1.0 Campusråd.
Fra rapporten s. 14
NSF støtter forslaget om å etablere et campusråd. Det er nødvendig med en møtearena for
stedlig ledelse ved campus og tillitsvalgte fra student – og tjenestemannsorganisasjonene. Det
er viktig at dette rådet kan behandle saker av faglig, administrativ og strategisk karakter. Slik
som beskrevet i rapporten. For øvrig mange gode forslag til arbeidsoppgaver til dette
campusrådet. Dette forslaget støttes av NSF v/HiN.
2.0 Lokal faglig stedlig ledelse med personalansvar
Fra rapporten s. 16
Fjernledelse kan være utfordrende. NSF finner det derfor nødvendig at det etableres lokal
faglig stedlig ledelse med personal, fag og økonomiansvar. Rapporten er noe uklar på hva en
legger i dette med små lokale fagmiljø. Samt at en kan:
«…vurdere den totale ledelsestrukturen på institutter representert på mange campus,
f. eks ved å slå sammen funksjoner som ass. instituttleder
studieleder/programkoordinator». (s. 16)
Gruppen sier ikke noe om grunnlaget for denne vurderingen. NSF vil argumentere for at en
ved campus som har bachelor sykepleie og skal fusjonere med IHO, får etablert en todelt
ledelse. Bachelor sykepleie vil ved fusjonen utgjøre den nest største sykepleierutdanningen i
Norge, og den største i nord. Dette skaper et godt grunnlag for å ta en nasjonal rolle, slik at
fagmiljøet kan imøtekomme dagens og fremtidens behov for sykepleiere. Samt utvikling av
sykepleiefaget 1. NSF finner det derfor særdeles nødvendig at en i det videre arbeidet
imøtekommer behovet for en todelt ledelse ved de ulike campus. Nærmere bestemt en
assisterende instituttleder og studieledere for bachelor sykepleie og EVU. Ledere vil få både
fag, personal og økonomi ansvar. Hvis en skal kunne jobbe strategisk med videreutvikling av
campus for bachelor sykepleie, må dette med lokal tydelig ledelse være sterkt forankret i det
nye fusjonerte universitetet.
1
Jamfør de overordnede målene i intensjonserklæringen for fusjonen med UiT, HiH og HiN.
2
I kongelig resolusjon og i måldokumentet for fusjon mellom UiT, HiH og HiN er følgende
beskrevet:
«Det er lagt opp til at det skal etableres styrings – og ledelsesfunksjoner ved
campusene i Harstad og Narvik som bidrar til faglig utvikling, styrking av den
regionale rollen og som gir strategisk innflytelse i den nye organisasjonen».
NSF vil på det sterkeste anbefale at en får en todelt ledelse med både en assisterende
instituttleder og studieledere for bachelor sykepleie og EVU ved de ulike campus.
Et viktig moment NSF vil støtte er dette at lokale ledere må være en del av instituttets
ledergruppe og delta i interne budsjettprosesser. NSF vil presisere i denne forbindelse at det
ikke er et bør, men et må. (s. 16)
3.0 Drøftinger av modellene
Fra rapporten s. 16 – 17
Ved valg av en fakultetsmodell forutsetter NSF ved HiN at campus Bachelor sykepleie i
Narvik får tilgang til sentrale administrative funksjoner. Slik som:
•
Eksamenskontor
•
Teknisk drift.
•
It – support.
•
Bibliotek.
Narvik 14.10.15
Hege Olsen Richardsen
HTV/NSF, Høgskolen i Narvik
3
14.10.2015
Høringsuttalelse
Til rapport fra arbeidsgruppen
utdanningsvirksomhet
Hege Olsen Richardsen – HTV/NSF
NARVIK UNIVERSITY COLLEGE
Innholdsfortegnelse
1.0 Studieinformasjon og rekruttering
s. 2
1
1.0 Studieinformasjon og rekruttering
NSF vil støtte forslaget om en felles og samlet studiekatalog på universitetets nettsider fra og
med fusjonstidspunktet. Dette arbeidet er særdeles viktig for studentrekrutteringen for campus
Narvik og Harstad.
NSF vil presisere at det er viktig at universitetets nettsider har gode løsninger som sikrer
tydelig og god informasjon om studieprogrammene ved HiN og HiH. Det er videre viktig med
et samarbeid mellom UiT, HiH og HiN for å sikre at alle studier markedsføres på nett. Samt at
ulikheter/særegenheter ved samme studietilbud synliggjøres.
Narvik 14.10.15
Hege Olsen Richardsen
HTV/NSF, Høgskolen i Narvik
2
14.10.2015
Høringsuttalelse
Til Rapport fra faggruppen helse –
og omsorgsfag
Hege Olsen Richardsen – HTV/NSF
NARVIK UNIVERSITY COLLEGE
Innholdsfortegnelse
1.0 Mandat for faggruppen helse – og omsorgsfag
s. 2
2.0 Styrings – og ledelses ordninger
s. 3
3.0 Fagmiljøets kompetanseutviklingsbehov
s. 6
4.0 Ulik profilering
s. 7
5.0 Videre utfordringer
s. 8
6.0 Sikre integrering og organisering av FoU
s. 9
1
1.0 Mandat for faggruppen helse – og omsorgsfag.
Faggruppen for helse - og omsorgsfag skal gi en helhetlig anbefaling til rektorrådet på
organisering og integrasjon av følgende områder:
• Sikre god og hensiktsmessig integrasjon av aktuelle miljøer ved HiN, HiH og UiT.
• Sikre integrering og organisering som ivaretar utdanning, FoU, innovasjon og
entreprenørskap.
• Etablere felles studieplaner innen samme utdanningsprogram.
• Se på muligheter for ulik profilering innen samme utdanningsprogram ved studiestedene
• Foreslå en organisering som sikrer fleksibilitet og muliggjør tverrfaglig samhandling
• Gi innspill på hensiktsmessige løsninger som sikrer styrings- og ledelsesordninger tilpasset
enhetens størrelse, kompleksitet og geografiske forhold.
• Peke på mulighetsrommet for videre utvikling, herunder å identifisere og synliggjøre
fagmiljøets kompetanse og kompetanseutviklingsbehov.
• Identifisere utfordringer man må ha særskilt fokus på i det videre arbeidet.
• Gjennom fusjonsprosessen styrke dagens etter- og videreutdanninger og sørge for å bidra til
å dekke behov i næringsliv og offentlig sektor.
I høringsuttalelsen vil NSF kommentere og gi innspill på følgende punkter i mandatet:
1. Gi innspill på hensiktsmessige løsninger som sikrer styrings- og ledelsesordninger
tilpasset enhetens størrelse, kompleksitet og geografiske forhold.
2. Peke på mulighetsrommet for videre utvikling, herunder å identifisere og synliggjøre
fagmiljøets kompetanse og kompetanseutviklingsbehov.
3. Se på muligheter for ulik profilering innen samme utdanningsprogram ved
studiestedene
4. Identifisere utfordringer man må ha særskilt fokus på i det videre arbeidet.
5. Sikre integrering og organisering som ivaretar utdanning, FoU, innovasjon og
entreprenørskap.
2
2.0 Styrings – og ledelsesordninger.
Fra mandatet til gruppen helse og omsorgsfag:
«Gi innspill på hensiktsmessige løsninger som sikrer styrings – og ledelses ordninger
tilpasset enhetens størrelse, kompleksitet og geografiske forhold».
Fra rapporten Pkt. 6.1
På side 16 i rapporten står følgende:
«Det anbefales at instituttstyret ved det nye IHO gis fullmakt til å definere de indre
strukturene og utvikle modellen på detaljnivå, med beskrivelse av innhold og størrelse på
studielederfunksjonen og andre funksjoner og hvorvidt stillinger skal utlyses, og i hvilket
format (fast stilling eller åremål) og størrelse (som for eksempel om bachelorprogrammet i
sykepleie i Tromsø med mer enn 40 ansatte skal ha to studieledere, en for hovedprogrammet
og en for det desentraliserte programmet). Vi forutsetter at det er oppnevnt nye
styrerepresentanter fra campusene i Harstad og Narvik til instituttstyret når dette behandles
videre på instituttnivå og skal forankres i IHOs nye styre.»
Dette er ikke en felles anbefaling fra hele gruppen. Dette har heller ikke vært diskutert i noen
av møtene i denne faggruppen. Anbefalingen ble først presentert i siste utkast til rapport
08.10.15. Narvik har gitt skriftlige tilbakemeldinger 1 om at de vil ha et trilateralt samarbeid
med lik representasjon fra Harstad, Narvik og Tromsø for å «meisle» ut den endelige
ledelsesstrukturen. Dette er ikke tatt med i rapporten.
For campus Narvik er ikke dette detaljer, men viktige organisatoriske beslutninger. Dette for å
sikre at styrings og ledelsesordninger blir tilpasset campus kompleksitet og muligheter for
videre utvikling i det fusjonerte universitetet.
1
Medlemmene i faggruppen fikk i e post 08.1015 frist til kl 12:00 den 09.10.15 til å gi sine siste kommentarer til
rapporten. NSF sendte kommentarer før denne fristen.
3
To ulike modeller for ledelsesstruktur blir presentert i denne rapporten.
Modell 1 – en ledelsesstruktur styrt etter prinsippet om enhetlig faglig ledelse. (s. 13 – 14)
Denne modellen ble avvist av Harstad og Narviks medlemmer i gruppen, da den svekker
stedlig ledelse ved de ulike campus. NSF vil derfor kommentere at denne modellen får unødig
stor plass i rapporten.
NSF ser flere svakheter ved denne modellen enn hva som blir presentert i rapporten.
Assisterende instituttleder vil etter denne modellen inneha fag og personalansvar. I modellen
er det tegnet inn en assisterende instituttleder for bachelor sykepleie. NSF vil fraråde denne
modellen da assisterende instituttleder for bachelor sykepleie vil få et ledelsesansvar for mer
enn 100 ansatte 2. Denne lederen vil også ha de ansatte spredt fra Hammerfest i nord til Narvik
i sør. Antall ansatte og geografisk spredning vil gjøre det utfordrende for denne lederen og
støtte opp om faglig vekst og utvikling for de ansatte. Tilgjengelighet til leder vil også bli en
utfordring. NSF kan heller ikke se at sykepleiefaget får et løft med en slik modell. Da
arbeidsmengden innenfor personal kan bli mer vektlagt, med så mange ansatte. Sykepleie er
det største fagområdet ved IHO. En må derfor sikre gode levevilkår for dette fagområdet, med
en tilstrekkelig stedlig ledelse ved de ulike campus.
Modell 2 – en ledelsesstruktur styrt etter et prinsipp om sterk geografisk ledelse. (s. 14 – 16)
NSF vil fremheve at dette er en modell som også ivaretar et faglig fokus. Assisterende
instituttledere vil her ha færre ansatte per leder. Det legges da mer til rette for at assisterende
instituttledere kan jobbe for å utvikle de ulike fagmiljøene i hele instituttet.
NSF mener at en må bruke lengre tid på å implementere og prøve ut modell 2, før den
evalueres. NSF anser to år for å være for kort tid.
I rapporten blir stillingsprosenter til de ulike ledere ved alle campus beskrevet (s. 15). NSF vil
presisere at stillingsprosenter til lederstillinger i Narvik ikke er et ønske, men et behov. Mer
konkret; Ved campus Narvik er det er behov for:
2
Hammerfest, Harstad og Narvik har mellom 20 – 27 faglig ansatte på Bachelor sykepleie. Tromsø har mer enn
40 ansatte på bachelor sykepleie. Tallene er hentet fra rapporten.
4
100 % assisterende instituttleder
100 % studieleder Bachelor sykepleie
50 % studieleder EVU
NSF vil videre tilråde at lederstillinger lyses ut eksternt. Dette gjelder spesielt der hvor ledere
har midlertidige stillinger, eller der kontrakter utgår.
NSF vil videre presisere at det har vært fremmet forslag om å synliggjøre sykepleie i navnet
til det nye instituttet (s. 12). Det har ikke vært en avstemming på dette forslaget i denne
faggruppen. NSF mener derfor at det ikke er grunnlag for å bruke ordet «konsensus».
Fra rapporten Pkt. 6.2
Angående instituttstyret. (s. 16)
NSF vil presisere at det er viktig med representasjon fra Narvik og Harstad i instituttstyret. Og
da ikke som en overgangsordning til 2017, men som en permanent løsning. Dette har blitt
løftet frem i flere møter i denne faggruppen, fra NSFs representant. Det er viktig for campus å
ha medvirkning og medbestemmelse i det nye instituttet. NSF henviser til kongelig resolusjon
og måldokumentet for sammenslåing av UiT, HiH og HiN hvor følgende er beskrevet:
«Det er lagt opp til at det skal etableres styrings – og ledelsesfunksjoner ved
campusene i Harstad og Narvik som bidrar til faglig utvikling, styrking av den
regionale rollen og som gir strategisk innflytelse i den nye organisasjonen».
Angående møter mellom assisterende instituttledere og respektive enheter. (s. 17)
NSF vil anbefale at en avgrenser møtevirksomheten til det nødvendige, ved den enkelte enhet.
5
3.0 Fagmiljøets kompetanseutviklingsbehov
Fra mandatet til gruppen helse og omsorgsfag:
«Peke på mulighetsrommet for videre utvikling, herunder å identifisere og synliggjøre
fagmiljøets kompetanse og kompetanseutviklingsbehov».
Fra rapporten Pkt. 6.3
I tabell 1 og 2 (s. 17 – 18) vises en kompetanseoversikt for vitenskapelig ansatte ved Tromsø,
Harstad og Narvik. Det er også regnet ut prosent andel personale med
førstestillingskompetanse. NSF minner på at dette er tall pr. dags dato. Det som ikke kommer
frem i denne delen av rapporten er andel ansatte ved HiH og HiN over 60 år med
førstestillingskompetanse. Ved HiN er tre av de ansatte med førstestillingskompetanse over
60 år. Det utgjør totalt 23 % av de ansatte med førstestillingskompetanse. Fem av de
resterende med første stillingskompetanse er mellom 50 og 60 år. Totalt kan en derfor si at
hele 61,5 % av de med førstestillingskompetanse er over 50 år.
I møtereferat av 28.08.15 har HiH tatt opp at en vil ha stipendiater på alle campus, da det er
viktig at de vitenskapelig ansatte med doktorgrad får veiledet doktorgradsstipendiater. NSF
har meldt ett behov for en fordelingsnøkkel mellom de ulike campus i tildeling av
stipendiatstillinger, gitt over statsbudsjettet. Dette er viktig for å holde det faglige nivået på
alle campus på et nivå som fyller kravene til NOKUT. I statsbudsjettet for 2016 er det tildelt
en stipendiatstilling, øremerket sykepleie til UiT. I tabellen i rapporten kan en se at Tromsø
har 17 stipendiatstillinger, Harstad har to stipendiater og Narvik har en stipendiat. I videre
oppbygging av det totale fagmiljøets kompetanse, ser NSF det særdeles viktig at en bygger
kompetanse på tvers av hele instituttet og på alle campus.
NSF vil presisere at det bare er HiN som har gjort en analyse av fremtidig kompetansegap (s.
19). Slik det fremstilles i rapporten ser det ut som at det bare er HIN/AHS som har et
kompetansegap.
6
4.0 Ulik profilering
Fra mandatet til gruppen helse og omsorgsfag:
«Se på muligheter for ulik profilering innen samme utdanningsprogram ved
studiestedene».
Det er fint at en i mandatet for arbeidsgruppen/undergruppen som skal jobbe med fusjon av
bachelorutdanningen i sykepleie har vektlagt at en skal ivareta de ulike campus
særegenskaper.
I møtereferat av 28.08.15 er det tatt opp under pkt. eventuelt at websidene til UiT må
synligjøre studiemuligheter på de ulike campus. Dette arbeidet blir særdeles viktig og
vektlegge i det videre fusjonsarbeidet. Samt integrere det som en del av markedsføringen av
studietilbud i det nye UiT – Norges arktiske Universitet.
I brev fra Anne Husebekk, datert 23.01.15 til rektor ved Høgskolen i Narvik står følgende om
studentrekruttering og studieporteføljen:
«En felles markedsføringskampanje utvikles og rekrutteringsarbeidet skal sikre økt
rekruttering til nye campus».
NSF forutsetter at dette vektlegges sterkt i det videre arbeidet.
7
5.0 Videre utfordringer
Fra mandatet til gruppen helse og omsorgsfag:
«Identifisere utfordringer man må ha særskilt fokus på i det videre arbeidet».
Fra rapporten Pkt. 5.
På side 12 i rapporten står følgende:
«Etter dialog med institusjonene legger Kunnskapsdepartementet til grunn at styret for
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet utvides med representanter for
virksomhetene i Narvik og Harstad ut styreperioden, som varer til 31. juli 2017»
NSF vil presisere at det er viktig at dette ikke forblir en overgangsordning, men at en sikrer
representasjon fra Harstad og Narvik i det nye UiT også etter 31. juli 2017. Om dette skulle
innebære lovendringer, må en jobbe politisk for å få til dette. Uten dette vil ikke campus ha
noen innflytelse i den nye organisasjonen. NSF henviser til både kongelig resolusjon og
måldokumentet for fusjonen mellom UiT, HiH og HiN som vektlegger dette med strategisk
innflytelse for HiH og HiN i den nye organisasjonen.
Rapporten beskriver ikke hvordan en tenker å ivareta de ansatte i denne omstillingsprosessen.
NSF vil ytre at det er viktig at arbeidsmiljøet og inkludering av alle ansatte blir vektlagt i det
videre arbeidet. Et mål må være og bygge en «vi – følelse», der en inkluderer alle ansatte i
fellesskapet og gir de muligheter for faglig utvikling i det nye instituttet. Dette kan
synliggjøres for eksempel i skriftlige dokumenter, med at en for eksempel ikke skriver at UiT
i dag har et førstelektorprogram som vil kunne tilbys (s. 10) ansatte fra Harstad og Narvik.
Slik at en setter disse campusene i en «utenfor posisjon», men at en jobber for å styrke det
totale fagmiljøet, uavhengig av studiested.
I måldokumentet for fusjonen er det beskrevet hva som er det fusjonerte universitets mål. NSF
gjengir to punkter her:
•
Styrke institusjonenes fagmiljø og sørge for tverrfaglig samarbeid.
•
Skape et attraktivt fagmiljø på tvers av campus.
8
6.0 Sikre integrering og organisering av FoU.
Fra mandatet til gruppen helse og omsorgsfag:
«Sikre integrering og organisering som ivaretar utdanning, FoU, innovasjon og
entreprenørskap».
I rapporten beskrives forskningsgrupper på side 6.
NSF vil kommentere at Forskningsgruppen Liv og livsmot også har med en representant fra
Narvik.
Forskningsgruppen KOM har med fem representanter fra Narvik. Lederskapet av denne
gruppen rullerer mellom HiN og HiH. Sted for møtevirksomhet rulleres også mellom Harstad
og Narvik. En del midler til denne forskningsgruppen er kommet fra ekstern finansiering.
Tildeling av FoU – tid.
Fra rapporten s. 10
NSF vil gi innspill på at assisterende instituttleder (med personalansvar), har ansvar for
fordeling/tildeling av FoU – tid til den enkelte ansatte. FoU – tid er viktig for
kompetanseutvikling til den enkelte ansatte, men også for å utvikle sykepleiefaget videre. I
intensjonserklæringen er det et overordnet mål at Universitetet skal forsyne landsdelen med
kompetanse. Samt:
«Sikre kompetanse til velferdsstatens yrker og bidra til å styrke levekårene i nord ved
en satsning på sykepleie og sosialfag».
Narvik 14.10.15
Hege Olsen Richardsen
HTV/NSF ved Høgskolen i Narvik
9
Fusjonssekretariatet v/Bjarte Toftaker
UiT - Norges arktiske universitet
Deres ref.:
Vår ref.
Dato: 15.10.2015
HØRING – RAPPORTER ARBEIDSGRUPPER
Akademikerne viser til rapporter fra ulike fusjonsarbeidsgrupper mottatt lørdag 10. oktober 2015, og vil komme
med noen kommentarer til forslagene i rapportene.
Akademikerne er opptatt av at Norge må utvikle universiteter/vitenskapelige høyskoler og fagmiljøer i
verdensklasse. Dette krever internasjonalisering, samt at institusjonene prioriterer og spisser sin faglige profil
(fra Akademikernes kunnskapspolitiske dokument).
UiT Norges arktiske universitet vil 1.1.2016 gå gjennom sin tredje fusjon på sju år. Med bakgrunn i de fusjoner
som allerede er gjennomført, så vil vi komme med noen innspill.
Ledelse
I enkelte av rapportene legges det opp til at det blir veldig mange ledere, på ulike nivå i organisasjonen. Vi er
opptatt av at UiT ikke skal bli en for «topptung» organisasjon, men ser samtidig behovet for at man i den nye
organisasjonen også viser at man har en vilje til å ha ledelse utenfor campusene i Tromsø. I flere av rapportene
er det nettopp fordeling av ledelse som er en av utfordringene. Akademikerne UiT støtter at det er viktig med
lokal stedlig ledelse.
En av arbeidsgruppene har trukket fram at et felles programstyre vil være en mulighet for å få samarbeid på
tvers av studier som ved fusjonstidspunktet ikke er slått sammen. Da vil man også på sikt vurdere hvordan
programmene kan utvikle seg, og man vil kunne få en synergieffekt av fusjonen.
Uavhengig av om de ulike campusene blir ledet av en viserektor eller en campusdirektør, så vil vi påpeke at det
er viktig at disse lederne har klare mandat. Vi spør oss også om institusjonen er tjent med å ha tre viserektorer
som alle skal jobbe med regional utvikling. Ved UiB har de for eksempel utnevnt en viserektor for tverrfaglig
virksomhet og store satsinger. Ville det for eksempel vært mulig at vi hadde en viserektor for innovasjon? Eller
for internasjonalisering?
Fagmiljø
For å sikre at UiT kan oppnå sine mål og utvikle seg som institusjon, så er det viktig at vi har fokus på å samle
fagmiljø. All den tid rapportene som arbeidsgruppene har levert fra seg er av meget ulik karakter, så vil vi ikke
komme med så mange spesifikk kommentarer til rapportene. For Akademikerne er det viktig at prinsippet om
faglig integrasjon skal underbygges av faglige argumenter for den organisasjonsstrukturen vi velger. Det er også
viktig at vi styrker fagmiljø som i dag er for små.
Ved samling av fagmiljø i den nye organisasjonen er det viktig at man bidrar til videre oppbygging av de miljø
som allerede finnes ved UiT. Noen av fagmiljøene ved UiT har vært gjennom flere omorganiseringer de siste to
fusjonene, og det er viktig at det tas hensyn til dette når det skal utvikles en ny organisasjonsstruktur. Vi vil
derfor støtte opp under det meste av det som sies i separatinnstillingen fra NT-faks representanter i Faggruppe
Akademikerne UiT Norges arktiske universitet
Postboks 6050 Langnes, 9037 Tromsø
+47 95 20 47 10
site.uit.no/akademikerne
[email protected]
for Ingeniørvitenskap og Teknologi. Fagene er sterkt integrert og det er godt samarbeid mellom de ulike
fagområdene. Siden fusjonen med Høgskolen i Tromsø, har Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet utviklet
flere nye fagområder.
Det er viktig at alle ansatte; uavhengig av stilling (teknisk-, administrativ- eller vitenskapelig) har et solid
fagmiljø og et arbeidsmiljø som er helsefremmende. I byggingen av ny organisasjon er det viktig at man også tar
hensyn til dette ved innplassering av ansatte. For at institusjonen skal bli i verdensklasse er det en forutsetning
at man legger til rette for at de ansattes kompetanse blir anvendt på best mulig måte, og at alle får mulighet til å
ha interessante arbeidsoppgaver. Dette er særlig viktig der de ansatte utgjør en forholdsvis liten del av en enhet
som er spredd på flere campus.
Når det gjelder administrativ oppgavefordeling, så må man se på områder som kan passe de ansattgruppene
man har på de ulike campusene. En oppgavefordeling må henge sammen med antall ressurser og kompetanse
på de ulike campusene. I fordeling av oppgaver er det viktig at man også tar hensyn til de campus som allerede
er del av UiT før fusjonstidspunktet.
Organisering i linja
Uavhengig av hvordan endelig struktur ser ut, så er det viktig at man forholder seg til en linjeorganisering. Vi ser
samtidig et behov for at det bør være fakultetsuavhengige koordinatorer som kan koordinere/ivareta/fronte de
ulike campus.
Vi ser at organisering i linja kan by på utfordringer for ulike aktiviteter/tjenester på en campus. Ved
linjeorganisering blir midlene spredd utover de ulike enheter som er tilstede på en campus, og det blir vanskelig
å koordinere det som gjelder alle ansatte på campusen. Det er også viktig at en campus må kunne frontes
fakultetsuavhengig. Dette bør det tas hensyn til i den nye organisasjonsstrukturen. Hver campus bør ha en
stedlig ledelse.
Tjenestetilbud til alle på campus
I IT-gruppas rapport ser vi at det har vært et veldig bra fokus på hvordan man skal skape et godt tjenestetilbud
til alle på de ulike campus. Det blir særdeles viktig at den nye organisasjonen legger til rette for at vi nå vil ha en
flercampusmodell, og at alle enheter som er organisert på flere campus tar høyde for dette i sitt arbeid. Fra ITgruppas rapport trekkes det for eksempel fram at det bør etableres fysiske kontaktpunkt. Et annet viktig
moment, som bør vi synes bør vurderes flere steder, er mulighet for å hospitere på tvers, for at de ansatte skal bli
bedre kjent i organisasjonen.
Det er viktig at den nye organisasjonen legger til rette for at vi er fordelt på flere campuser. Vi ser at det er et
stort behov for at den nye institusjonen investerer i teknisk infrastruktur og setter av midler til fysiske
samlinger, som gjør at samarbeid på tvers av campusene vil kunne utvikle seg positivt.
Erfaringene fra den forrige fusjonen med Høgskolen i Finnmark har vist at det er et behov for å ha en klar
struktur for hvordan man skal løse campusrelaterte saker. Vi ser behovet for at man finner ut hvordan
fellestjenester skal gis på de ulike campuser. Avdeling for IT har, slik vi ser det, tatt høyde for at
organisasjonsstrukturen kan være ulik på de ulike campuser, men sørger samtidig for at alle får de tjenestene og
den innflytelsen de bør ha på arbeid og drift at tjenestene.
Veien videre
Vi ser at fusjonsprosessen blir drevet fram med stramme tidsrammer. En rekke ansatte skal innplasseres før jul.
Vi vil derfor si at vi er enig i det organisasjonsgruppa nevner i sin rapport, at organisering og dimensjonering av
særlig administrative ressurser bør evalueres etter en tid. Vi er også opptatt av at innplasseringer bør vurderes
annerledes dersom vi får få små enheter på en campus. Dette for at vi skal ivareta de ansatte på best mulig måte,
samtidig som UiT er tjent med at de menneskelige ressursene benyttes på best mulig vis.
Kulturbygging er også noen som vil måtte stå sentralt i arbeidet med det nye fusjonerte universitetet. Hvordan
skal vi jobbe for at UiT skal være en virksomhet?
Med vennlig hilsen
Siri Johnsen
Hovedtillitsvalgt Akademikerne UiT - Norges arktiske universitet
Side 2 av 2
Longyearbyen 15.10.15
Universitetet i Tromsø
Høgskolen i Narvik
Høgskolen i Harstad
Høringsuttalelse om rapport fra arbeidsgrupper om fusjon mellom HiH, HiN og UiT
fra NTL UiT Norges arktiske universitet, NTL Høgskolen i Harstad og NTL Høgskolen i Narvik.
NTL-organisasjonene ved de berørte institusjonene ser at fusjonsprosessen er preget av at mye
arbeid skulle gjøres på veldig kort tid og at uenigheter om fakultetsorganisering har påvirket
arbeidet i mange grupper. Dette gjør at sluttrapportene er ufullstendige. Ut fra tidligere erfaring
beklager NTL at spørsmålet om faglig integrering, styrking og utvikling ikke har stått mer sentralt.
Universitetsstyret må ta standpunkt den 27. oktober til organisering av det nye universitetet. Dette
er nødvendig for å få en god prosess videre.
NTL forutsetter at det etter universitetsstyremøtet nedsettes nye arbeidsgrupper som jobber videre
for å samordne og utvikle studietilbud, forskning og teknisk/administrativ organisering.
NTL ønsker å kommentere innholdet i de fleste rapportene ettersom dette vil bli behandlet den 27.
Oktober.
Administrativ organisering og stedlig ledelse:
NTL støtter arbeidsgruppenes forslag om at det også må være administrative ressurser ved
campus Harstad og Narvik. NTL mener det er viktig at ansatte får innflytelse på fremtidig tilhørighet
i ny organisasjon.
NTL mener at ansatte som hovedprinsipp skal plasseres inn i linja, det vil si ha organisatorisk
tilknytning ut i fra arbeidsoppgaver og eksisterende prinsipper for organisering ved UiT.
Det betyr at administrativt ansatte i Harstad og Narvik bli overført til fakulteter, institutter og
avdelinger i Sentraladministrasjonen. Samtidig bør det være rom for å se på overgangsordninger
og horisontale løsninger for det enkelte campus. Dette må vurderes konkret etter at vedtak om
organisering av det nye universitetet blir fattet.
Mange som i dag er ansatt ved UiT Norges arktiske universitet, Høgskolen i Harstad og Høgskolen
i Narvik vil fra 1. januar ha tilknytning til enheter som ledes fra en annen campus.
Noen ansatte vil antagelig få nye arbeidsoppgaver og mange vil få nye ledere. Dette vil skape
usikkerhet og frustrasjon i etableringsfasen. NTL er derfor glad for at det er slått fast i
omstillingsavtalen at ansatte ikke skal sies opp eller må flytte geografisk. NTL støtter forslaget om
å etablere campusråd som skal ha ansvar for å etablere felles møteplasser og god kommunikasjon.
For å håndtere en flercampusmodell må det prioriteres å bygge gode møtepunkter i form av
lyd/bilde-studioer. Disse må ha kapasitet til å romme store og små møter.
NTL mener god informasjon i forkant og etter fusjonstidspunktet er vesentlig for å integrere ansatte
i UiT Norges arktiske universitet. Det må planlegges og gjennomføres kurs for ansatte slik at
oppgaver kan løses på en god og effektiv måte. Integrering må prioriteres for å sikre en trygg
overgang. Campusrådet må ta ansvar for å koordinere slike aktiviteter og rådet må komme i gang
senest ved fusjonstidspunktet.
NTL ser behovet for stedlig ledelse. I rapportene løser faggruppene dette på ulike måter.
Manglende stedlig ledelse er bekymringsfullt. NTL ser potensiale for konflikt med for mange faglige
ledelsesfunksjoner/-stillinger for samme campus og/ eller samme utdanning.
Enheter som har virksomhet på flere campuser bør vurdere stedlig ledelse som har
personalansvar og kan koordinere arbeidet. NTL ser at det kan være grunnlag for å vurdere den
totale ledelsesstrukturen på institutter representert på mange campus, for eksempel ved å slå
sammen funksjoner som assisterende instituttleder studieleder/programkoordinator. Lokal leder
kan være en del av instituttets ledergruppe og delta i de interne budsjettprosesser.
Behovet for administrative tjenester vil naturligvis være avhengig av antall ansatte og studenter
samt antall studieprogram på de respektive campusene. Studenter bør for eksempel ha
studieadministrasjon i nær tilknytning til studiemiljøet på campusene.
Servicetorget ved Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik har i dag mange viktige funksjoner i
forhold til studenter, ansatte og eksterne. Dagens organisering fungerer meget godt. Etter fusjonen
må det sikres en plassering i organisasjonen slik at oppgavene videreføres og utvikles. Det må
være lokal ledelse av servicetorget.
IT-tjenester
Det er viktig at IT-avdelingen prioriterer fagnær IT og førstelinjetjenesten ved alle campusene. ITkonsulenter som jobber nært de ansatte og studenter på fakultetene må gis tilstrekkelige ressurser
til å løse oppgavene på minimum dagens nivå.
NTL mener at det framlagte forslaget vil innebære en nedbemanning av førstelinjetjenesten som vil
ha negative konsekvenser for brukerne. Dette aksepterer ikke NTL. Arbeidsgruppen foreslår store
endringer i seksjonene i IT-avdelinga. NTL vil bemerke at Seksjon for digitale forskningstjenester
og Seksjon for digitale utdanningstjenester beskriver oppgaver som i dag utføres ved andre
avdelinger på UiT, slik som Universitetsbiblioteket. Dette er gjort uten å involvere de berørte
fagmiljøene.
Den faglige organiseringa
Sosialfag
Universitetsstyret må avklarere organiseringen av sosialfag-utdanningene. Faggruppen for
sosialfag har ikke levert en sluttrapport. Derfor er ikke de faglige uenighetene belyst.
UiT har i dag et institutt for barnevern og sosialt arbeid i Alta. Disse overlapper med utdanninger
og fagmiljøer ved Høgskolen i Harstad, hvor det i dag er et samarbeid om undervisning.
I dagens situasjon med flyktningestrømmen til Europa, Norge og landsdelen har universitetet et
særdeles viktig samfunnsansvar for å styrke kompetanse som kan løse utfordringene. Barneverns-,
sosionom og vernepleierutdanningene må styrkes uavhengig av organisering av det nye
universitetet.
Økonomi- og ledelsesutdanninger
Det er stor enighet om å samle økonomiutdanningene ved Handelshøgskolen i Tromsø. Vi
registrerer at det er faglig uenighet om fakultetstilknytning for fagmiljøene for organisasjon og
ledelse. NTL forutsetter at dette avklareres ved innplassering av ansatte.
Helse og omsorgsfag
NTL støtter arbeidsgruppens konklusjoner om å styrke den faglige utviklingen ved campusene i
Harstad, Narvik, Tromsø og Hammerfest. Sammenslåingen vil legge til rette for bedre kvalitet og
faglig styrke i den samlede virksomheten, som vil bidra til utvikling og vekst i regionen.
Ingeniørvitenskap og teknologi
Det nye ingeniørvitenskaplige fakultetet i Narvik skal ha hovedansvaret for ingeniørutdanningene
ved UiT Norges arktiske universitet. Uenigheten i arbeidsgruppen dreier seg om utdanningene ved
Institutt for Ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS) ved NT-fakultetet skal overføres til det nye
fakultetet i Narvik. NTL anbefaler at IIS ikke splittes, men overføres i sin helhet. Det er mange
krysningspunkter mellom fagmiljøer ved NT-fakultetet og det nye fakultetet i Narvik. Det er derfor
viktig at det etableres møteplasser og samarbeidsfora på tvers av miljøene og fakultetene.
Samfunnssikkerhet og beredskap
NTL mener det er viktig å samle disse fagmiljøene for å utvikle forskning og undervisning på dette
området. NTL støtter etablering av et felles programstyre. Det er videre naturlig at disse
fagmiljøene legges til IIS.
Det nye UiT Norges arktiske universitet
NTL er bekymret for at mange beslutninger om faglig og administrativ organisering tas uten at det
foreligger tilstrekkelig med utredninger om mulige konsekvenser og muligheter. Det er derfor viktig
at det legges opp til evalueringer. NTL støtter forslaget til arbeidsgruppa for organisasjon om at
den administrative organiseringen skal evalueres etter 1 år. Det er antagelig for kort tid for den
faglige organiseringen og her anbefaler NTL evaluering etter 2 år.
Uavhengig av dagens fusjoner er det et stort behov for å evaluere ledelse av studieprogram.
NTL ber om at dette arbeidet starter så raskt som mulig.
NTL ber om at det nedsettes arbeidsgrupper i tilknytning til Adm 2020 for å utrede og vurdere
mulige fellesadministrative funksjoner som kan legges til Alta, Harstad eller Narvik.
NTL mener for øvrig at navnet til Finnmarksfakultetet endres ved fusjonstidspunktet.
Høgskolen i Harstad har rammeavtale med eksterne leverandører om utføring av renholds- og
driftstjenester. Etter at kontrakten utløper ber NTL at disse tjenestene utføres i egen regi.
Merknad fra NTL Høgskolen i Harstad:
Et gjennomgående tema i fusjonsprosessen har vært hvorvidt det skal etableres et fakultet ved
campus Harstad. Dette har ført til stor uro i administrasjonen og fagmiljøet i Harstad. Det er på
nåværende tidspunkt ikke framlagt et konkret forslag til hvordan campus Harstad skal organiseres.
NTL Høgskolen i Harstad forutsetter at det ved fusjonstidspunktet eller ved første/kommende
gjennomgang av helhetlig fakultetsstruktur, etableres et fakultet ved campus Harstad. Det må
videre arbeides med å finne faglig forankringer for et fakultet ved campus Harstad.
Torill Nustad
Hovedtillitsvalgt
NTL Universitetet i Tromsø
Kristin Haugseth Karlsen
Hovedtillitsvalgt
NTL Høgskolen i Harstad
Frode Strøm
Hovedtillitsvalgt
NTL Høgskolen i Narvik
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og
økonomi
Arkivreferanse: 2015/4776 MSA000
Dato: 15.10.2015
UiT Norges arktiske universitet
Høringssvar, framtidig organisering av økonomi og
ledelsesutdanninger ved det fusjonerte universitetet
Viser til arbeidsgruppens innstilling.
Faggruppa for økonomi og ledelsesutdanninger ledet av instituttleder ved HHT Derek Clark har
levert sin innstilling til fristen fredag 9.10.
Utredningen er i all hovedsak enstemmig, og bør etter vårt syn utgjøre et godt fundament for en
fusjonert institusjon sin videreføring og utvikling av utdanninger innenfor økonomi og
ledelsesfag.
Fire forhold gjenstår, som vi kommenterer innenfor den korte fristen som er tilgjengelig:




Plassering av ledelsesmiljøet ved Høgskolen i Harstad (HiH),
Økonomisk- og ledelses-ansvar våren 2016,
Organisering av HHT (hvilket nivå), og
Faren for uønsket byråkratisering.
Hvor skal ledelsesmiljøet fra HiH (LOS-seksjonen – Ledelse, Organisasjon og Styring) plasseres?
Arbeidsgruppens medlemmer fra HHT og fra HiH er enige om at miljøet som helhet bør flyttes til
Handelshøgskolen. Dette er i tråd med vedtak tidligere fattet av instituttet i Harstad, om at hele
instituttet skulle gå samlet til HHT. Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging
(ISS) fra Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL), mener at hele
gruppa bør flyttes til dem ut fra faglig tilhørighet. Vi er ikke enige i dette synspunktet, og finner
ingen gode argument for et slikt syn.
Økonomiutdanningene flyttes til HHT, og organisasjons- og ledelsesfag er en viktig del av disse.
Ved å flytte LOS-seksjonen som en helhet til HHT, kan Handelshøgskolen styre alle sine program
selv. Flytter man LOS-seksjonen til HSL må vårt fakultet avtale med HSL for å få utført
basisundervisningen i Harstad. Dette virker unødvendig komplisert. Alternativt må vi bygge opp
et nytt miljø i Harstad, ved å lyse ut stillinger for å hente tilbake de som i utgangspunktet ønsker
en tilknytning til Handelshøgskolen. ISS mener at vi vil dublere deres tilbud dersom LOSseksjonen organiseres som del av Handelshøgskolen. Vi ser imidlertid framover, og kommer til å
ha tilbud som styrker UiT Norges arktiske universitet, ikke dublerer.
HHT har ikke vært involvert i planleggingen av undervisningen i Harstad (eller Narvik) våren
2016. Ved HiH har det i tillegg vært en tradisjon for å betale overtid i inntil 20% stilling, for å
dekke opp eksisterende undervisningsforpliktelser. En slik ordning blir ikke videreført etter
Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
fusjonstidspunktet. Dette vil ha økonomiske og undervisningsmessige implikasjoner, som vi ikke
har innsikt i og ikke kan påta oss ansvaret for å finne løsning for innenfor dagens rammer.
Vi finner det nødvendig å minne om følgende (universitetsstyresak 1-14):
Studieplasser i master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) i Alta UiT har som mål å
utvikle relevant kunnskap som fundament til næringsliv og videre vekst i nord. Gjennom fusjonen
med Høgskolen i Finnmark er det ønskelig å øke det formelle kompetansenivået i landsdelen
generelt og Finnmark spesielt. I denne sammenheng tas det sikte på å etablere eksisterende
mastergradsutdanning innen økonomi og administrasjon (siviløkonom) i Alta. Utdanningen gis i
dag i Tromsø og Harstad. Det er stor mangel på arbeidskraft med økonomikompetanse i
landsdelen. Egne plasser i Alta vil også avlaste utdanningen i Tromsø, som har
kapasitetsproblemer. Universitetsdirektøren foreslår at utbygging av masterutdanning i økonomi,
siviløkonomutdanning i Finnmark finansieres over tildelte SAK-midler for 2014. Studiet gis
permanent finansiering fra 2015 ved ressurser som er tilført studietilbudet i Harstad overføres til
Alta.
Status nå (oktober 2015) er at vi har mastergradstilbud både i Alta og Harstad, som begge er uten
permanent finansiering. Studietilbudet i Harstad er finansiert midlertidig av Høgskolen delvis med
eksterne bidrag, og tilbudet i Alta er finansiert av BFE-fakultetets egen ramme.
BFE-fakultetet kan ikke påta seg ansvaret for å videreføre mastergradsprogrammet i økonomi og
administrasjon i Harstad uten ekstratildelinger, fakultetets økonomi tillater ikke dette. Det
foreligger to alternativer: Universitetsstyret kan enten gå tilbake på vedtaket ovenfor, eller
finansiere det ønskede antallet studieplasser.
Arbeidsgruppen har også diskutert hvordan HHT bør organiseres i fremtiden, uten å trekke en
konklusjon. Det er mest nærliggende (alternativ 1) på kort sikt er å tenke seg en utvidelse av
dagens modell med å innføre assisterende instituttleder i henholdsvis Harstad og Narvik. Men det
er ikke forsøkt ut hvordan dette vil fungere over fire campus. Alternativ 2 er å innføre et fjerde
nivå på UiT hvor HHT kan ha avdelinger på de fire campusene, og noe mer autonomi. Alternativ
3 er å organisere HHT som eget fakultet. En fordel ved sistnevnte alternativ er at
Handelshøgskolen vil oppnå tilstrekkelig autonomi til å kunne begynne prosessen mot
internasjonal akkreditering som Business School. Ulempene er mange. BFE ser i alle tilfelle
behovet for at UiT så raskt som mulig foretar en evaluering av fakultetsorganiseringen, og
forsøker å komme fram til en enhetlig modell, hensyn tatt til faglig innretting, størrelse og
geografisk plassering.
Organisasjonsmodellen som velges må ivareta et viktig hensyn; det må ikke legges ytterligere
arbeids- og koordineringsoppgaver til dagens fakultetsnivå, som igjen utløser behov for økte
administrative ressurser. Stillingene må følge arbeidsoppgavene – eller omvendt,
arbeidsoppgavene må følge tilgjengelige stillingsressurser.
Vennlig hilsen
Monica A. Sundset
dekan
–
Terje Aspen
fakultetsdirektør
–
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
2
UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / [email protected] / uit.no
3
!
!
Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Narvik!
!
AG organisasjon!
s. 5 Forkurs Harstad, tidligere kjørt 2014-15, er ikke videreført i år.!
!
Overordnet: Fra hver ansattes ståsted, bør det vare klart over hvem som har personalansvar og
hvem som har faglig ansvar. En leder på campus kan ivareta disse rollene.!
Tre institusjonene kommer inn med hver sin kultur. Ufordrende organisasjonsendringer kan lettes
med systematisert informasjon, oppsett av rutiner og opplæring på alle nivåer.!
!
AG Økonomi og Ledelse!
Det blir en utfording for økonomistudenter på HiN å klare 10 stp matematikk over ett semester.
Kandidatene som Narvik tar inn har et svakt utgangspunkt og bruke ett år til å modne sine
matematikk kunnskaper.!
!
FG Helse og Omsorg!
Støtter en beslutning for lokal ledelse fra Narvik for sykepleierutdanning:100% assisterende
instituttleder, 100% stilling studieleder for bachelor sykepleie og 50% stilling studieleder EVU. !
!
FG IVT!
Støtter uttalelsen i IVT-grupperapporten fra HiN-AT !
«HiN-ATs representanter i faggruppen mener at et vedtak om fordeling* av den
ingeniørvitenskapelige porteføljen i det fusjonerte universitetet er en nødvendig avklaring for å
komme videre i prosessen.»!
!
UiT-NT!
«det er prematurt å gjøre en fordeling av utdanningsporteføljen nå, og foreslår en videre prosess.»!
!
Det er fornuftig og realistisk at vi skal ha en prosess videre for å kartlegge oppsett av utdanninger
og bemanning. Med en slik kartlegging kan vi diskutere og eventuelt forenes om hvordan
utfordringene kan best løses. Den prosessen tar tid.!
!
Uten fordelingen*, kan man ikke svare på følgende spørsmål:!
!
1. Fra 01.01.16 er forkurset på UiT lokalisert i Tromsø, Alta, Bodø, Mo, Svalbard og Narvik. Hvem
skal bestemme og når skal det bestemmes om det kan utløses ekstra midler til et forkurstilbud i
Bodø og Mo (evt. Svalbard) til de neste studieårene? !
!
2. Treterminordningen i Narvik og i Tromsø gjennomføres ikke på samme måte - hvem
bestemmer om vi fortsatt skal ha to forskjellige ordninger eller evt hvilken skal videreføres?!
!
3. Vi kjører felles realfag på 1. år Bach. ingeniør i Narvik, Alta, Mo og Bodø i regi av Narvik.
Utdanningen er bemannet av ansatte på de forskjellige fagområdene/ programområdene.
Tromsø har eget oppsett. Hvem setter føringer?!
!
Når denne fordelingen endelig er gjennomført og klare beslutningslinjer syngliggjort, blir det
enklere for den enkelte ansatte, på de forskjellige studiestedene, å mestre de utfordringene som
kommer.!
!
Lykke til OSS alle sammen videre!!
!
mvh !
Utdanningsforbundet HiN v/ Arlene Hall