1. No category

SAKSFREMLEGG
Saksnummer:
Saksbehandler:
Organ
Oppvekstutvalget
Kommunestyret
15/5380
Bente Dahl Karlsen
Møtedato
17.06.2015
18.06.2015
Tilstandsrapporter for skolene 2014
Saken avgjøres av: Kommunestyret
Rådmannens forslag til vedtak:
Tilstandsrapportene tas til orientering
Vedlegg:
Bødalen oppvekstsenter – Tilstandsrapport
Frydenlund skole – Tilstandsrapport
Hyggen Oppvekstsenter – Tilstandsrapport
Midtbygda skole – Tilstandsrapport
Slemmestad og Nærsnes Oppvekstsenter – Tilstandsrapport
Spikkestad barneskole – Tilstandsrapport
Røyken ungdomsskole- Tilstandsrapport
Slemmestad ungdomsskole – Tilstandsrapport
Spikkestad ungdomsskole - Tilstandsrapport
Sammendrag og konklusjon
Røyken kommune skal i henhold til Opplæringsloven § 13-10 utarbeide og
politisk behandle skolens tilstandsrapport.
Røyken kommune har gjennom to år hatt en meget omfattende tilstandsrapport
for hver skole. Fra 2014 -som legges fram i juni 2015, har Rådmannen
effektivisert arbeidet rundt tilstandsrapportene etter en omfattende evaluering
av systemet for tilstandsrapportering. Evaluering har foregått i dialog om
mellom politikere, rektorer og skoleadministrasjonen. På bakgrunn av
konklusjoner fra evalueringene er systemet og malene for innhold i
tilstandsrapportene, forenklet.
Tilstandsrapportene inneholder nå rapportering på målene i politisk vedtatt
handlingsplan på skolenivå. I tertialmeldingene/årsmelding i kommunens
overordnete system, framgår resultatene på kommunenivå for summen av
skolene.
Bakgrunn for saken, saksopplysninger
Tilstandsrapportering fra skolene er hjemlet i lovverket; Opplæringslova § 1310. Ansvarsomfang
tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til
læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av
skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei
private grunnskolane.
Evalueringen av systemet for tilstandsrapportene Tilstandsrapportene var sendt
ut på høring til skolene (inkl. Samarbeidsutvalg og FAU) høsten 2014. Dette ble
gjort i hht. politisk beslutning som følge av dialogmøtet i forbindelse med
tilstandsrapporteringen for 2013. Sammendrag av denne høringen ble lagt fram
for Oppvekstutvalget i møtet den 12.11.2014, møtesak nr. 25/14.
Vedtaket fra Oppvekstutvalget : Alle rektorene ved grunnskolene i Røyken
inviteres til neste møte i Oppvekstutvalget for å diskutere tilstandsrapportene.
Saken tas til orientering.
I Oppvekstutvalgets desembermøte (3.des.2014) var temaet « Prosess mellom
politikere og rektorer- hva skal inn og hva skal ut av malen for
tilstandsrapporten».
PÅ bakgrunn av desembermøtet og de synspunktene som kom fram, ble saken i
igjen behandlet i Oppvekstutvalget den 11.02.2015, møtesak nr. 2/15, slik at
rådmannen skulle ha tydelige beslutninger på hva politikerne ønsker å få
orientering om i skolenes tilstandsrapporter.
Her ble vedtaket :
Den årlige tilstandsrapporteringen skolene i Røyken skal innholde
status/analyser og utvikling gjennom de siste tre år på målene vedtatt i politisk
handlingsplan.
Oppvekstutvalget ber om at malen for tilstandsrapportene utvikles videre slik at
tabeller og oppsett er likt og gjøres gjeldende for alle kommunens skoler.
Oppvekstutvalget ber om å få forelagt en sak vedrørende mål og målstruktur
for grunnskolene i budsjett / handlingsplan ila våren 2015.
Tilstandsrapportene for 2013 som ble lagt fram i juni 2014 var meget
omfattende og malene var ikke ensartet. Skolene rapporterte om stor
arbeidsmengde. På bakgrunn av dialogmøter og utvalgsmøter/vedtak er årets
tilstandsrapporter ensartet, og arbeidet for rektorer/enhetsledere er
effektivisert ved at kommunenivået har laget elektronisk ferdige tabeller og
diagrammer over resultater, slik at skolene nå kan konsentrere seg om
analysene, utviklingen og tiltaksbeskrivelsene for bedre måloppnåelse.
Rådmannens mal og tabeller er gjort like for skolene slik oppvekstutvalget ba
om den 11.2.2015. Tilstandsrapportene gjenspeiler kommunens mål for skoler i
vedtatt handlingsplan.
Dialogmøtet om årets Tilstandsrapporter legges til høsten 2015 slik politikerne
har bedt om. Dette som en beslutning etter tilbakemelding om at juni er en
hektisk måned i skolene. I juni 2014 deltok mange deltakere (foreldre,
ansattrepresentant, elevrepresentant, avdelingsledere og rektorer) fra skolenivå
i dialogen med kommunestyret om rapportene. Tiltstandrapportene er tema i
skolenes Samarbeidsutvalg og Skolemiljøutvalg der politikere er representert,
og dialogen med flere aktører i skolen ivaretas i dette organet. Dette er, blant
annet, begrunnelsen i Oppvekstutvalget for at dialogmøtet høsten 2015 skal
være dialog mellom rektor og politikere.
Tilstandsrapport for voksenopplæringen
I hht. Opplæringsloven skal også voksenopplæringstilbudet inngå som en del av
tilstandsrapportering på kommunenivå.
Røyken kommune har liten søknad om grunnskoleopplæring for voksne. For
2014 var det 5 søkere hvorav 5 fikk tilbud via Statped og 1 av disse fikk videre
oppfølging via vedtak om mer grunnskoleopplæring etter § 4A-2 (rett til
spesialundervisning på grunnskolens område).
Når det gjelder grunnskoleopplæring for flyktninger og innvandrere med rett og
plikt til norskopplæring, er dette ivaretatt fullt og helt av Introduksjonssenteret
i Drammen fram til 1.1.2016, og overføres til Røyken kommune deretter, som
følge av politisk vedtak om at ordningen med Introduksjonssenteret i Drammen
ble sagt opp.
Tidligere behandlinger:
Tidligere års tilstandsrapporter har vært behandlet i både Oppvekstutvalg og
Kommunestyret i Røyken.
Oppvekstutvalget behandlet den 11.02.2015 hvordan de ønsket at
tilstandsrapportene skulle utformes.
Estetiske/miljømessige konsekvenser:
Åpenhet rundt skolenes resultater kan føre til økt engasjement både i skolenes
rådsorganer , Oppvekstutvalget og Kommunestyret.
Økonomiske konsekvenser:
Konsekvensene for utarbeidelse av Tilstandsrapportene ligger i medgått
arbeidstid og evt kopiering av rapportene.
Konsekvenser av tidligere tilstandsrapporter og dialogmøter har ført til
budsjettmessige økninger for skolene – eks. 350.000 kroner til undervisning for
til elever som blir alvorlig syke i løpet av skoleåret/kommer tilflyttende med
omfattende behov for tilrettelegging, over 800.000 kroner til vikarmidler i
skolene.
Rådmannens vurdering:
Tilstandsrapporter for 2014 for skolene gir et godt inntrykk av skolenes arbeid
med handlingsplanene og måloppnåelsen. Det er lagt ned stort arbeid for å
analysere resultatene i skolene. Og ansatte har i stor grad vært med å
analysere og beskrive tiltak eks. på nasjonale prøver.
Når det gjelder siste del av vedtaket i februarmøtet, så er arbeidet med mål og
målstrukturer under utarbeiding og legges fram som en del av budsjett og
handlingsplansprosessen.
Røyken kommune har gjennom å holde dialogmøter og behandlet rapportene i
Oppvekstutvalget og i Kommunestyret, oppfylt Opplæringslovens § 13.10 om å
drøfte den årlige tilstandsrapporten politisk.
Grunnskoleopplæring for voksne er ikke med i skolenes rapporter, så den tas
med i saksframstillingen.
Kommunestyret behandlet saken den 01.10.2015, møtesak nr.
52/15
Behandling:
Oppvekstutvalgets innstilling til kommunestyret enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Skolene bes innvolvere SU/SMU samt utfordre FAU som forberedelse til høstens
dialogmøte. Ansatte skal involveres i analyse ogutforming av tiltak.
Tilstandsrapport og analyse for
Sydskogen skole
2014/vår 2015
Pr mai 2015
Behandles politisk i juni 2015
VISJON FOR OPPVEKST: TRYGGHET, LÆRING, MESTRING
INNHOLDSFORTEGNELSE
Resultater etter mål i handlingsplanen ................................................................................................................... 3
LESING 5. trinn ....................................................................................................................................................................... 3
REGNING 5. trinn................................................................................................................................................................... 5
ENGELSK 5. trinn................................................................................................................................................................... 7
MOBBING .................................................................................................................................................................................. 9
TRIVSEL .................................................................................................................................................................................. 11
UNDERVISNINGEN ............................................................................................................................................................ 13
SPESIALUNDERVISNING ................................................................................................................................................ 15
SU/FAU/SMU........................................................................................................................................................................ 16
KJENNSKAP TIL MÅLENE............................................................................................................................................... 18
ARBEIDSRO ........................................................................................................................................................................... 19
OPPFØLGING AV ELEVER ............................................................................................................................................... 20
REGLER I KLASSEROMMET ........................................................................................................................................... 21
FAGLIG KOMPETANSE ..................................................................................................................................................... 22
RESULTAT/LEDERKONTRAKTER .............................................................................................................................. 23
MÅLNEDRULLING I ENHETENE ................................................................................................................................. 23
HJEM-SKOLE ......................................................................................................................................................................... 25
Totalt sykefravær over de fire siste årene .......................................................................................................... 28
Medarbeidertilfredshet fordelt på antall og snitt 4 siste år ......................................................................... 29
Vi er fremdeles stolte av ............................................................................................................................................. 29
Tilstandsrapport for Sydskogen barneskole 2
13.05.2015
Resultater etter mål i handlingsplanen
Målene gjengis fra til enhver tid vedtatte handlingsplan
Rødt = Ikke oppnådd Gult = Delvis oppnådd Grønt = Oppnådd
Fargene er i forhold til måltallene for det spesifikke året
Mål ihht politiske
vedtatte handlingsplan
hhv. 2014(2015 for de
områder som måles
høstterminen)
LESING 5. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine optimale,
individuelle ferdigheter
i grunnleggende lesing.
Mål: Færre enn 10 % av
elevene skal oppnå nivå
1. Flere enn 35 % av
elvene skal oppnå
mestringsnivå 3.
Resultater ihht. måltallene det spesifikke året
Resultater nasjonale prøver 2015, lesing,
prosenttall
2011-2012
2012-2013
20132014
20142015
Nivå 3
20,0
25,0
43,8
40,0
Nivå 2
60,0
12,5
25,0
45,0
Nivå 1
20,0
62,5
31,3
15,0
Andel fritatt
4,7
4,9
0
0
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
Målemetode: Nasjonale
prøver 5. trinn
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 3 – høyest
mestring på barnetrinnet
Prosentandel
Utvikling leseferdigheter 5. trinn
70,0
60,0
50,0
40,0
30,0
20,0
10,0
0,0
Nivå 2
Nivå 3
Nivå 1
2011-2012
Tilstandsrapport for Sydskogen barneskole 3
2012-2013 2013-2014
Skoleår
2014-2015
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Mange elever i denne klassen strevde med lesing de første skoleårene, og noen av elevene har
lesevansker. Nåværende lærer satte i gang tiltak i lesing rettet mot den enkelte elev fra starten
på 4. trinn. Eksempler på dette er:
 Fokus på avkodingsferdigheter og leseforståelse for hver elev
 Høre alle elevene i ordremse hver uke, i tillegg NN 3 dager.
 Foreldre involveres i leseopplæring konkret for å støtte opp hjemmefra
 Seks elever får tilpassede leseoppgaver som stimulerer nysgjerrighet
 Leselekser gis med en konkret «bestilling» av hva elevene skal trene på – lærer legger
vekt på dette når leseleksen gjennomgås på skolen
Fra kartlegging i lesing på 3. og 4. trinn, har hele trinnet hevet seg mye, og resultatet må sies å
være svært bra.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:



Store variasjoner fram til 2013/2014
De to siste årene – mange færre elever på nivå 1 og flere på nivå 3
Lærerne har jobbet systematisk med leseforståelsen for elevene, det har gitt resultater
for alle elevene på Sydskogen
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
I etterkant på hele klassen:
1. Systematisk arbeid med leseutvikling i fagene
 førlesingsfase med å knytte til bakgrunnskunnskap, vekke nysgjerrighet, arbeid med
begreper
 Underlesingsfasen, lese og bruke strategier om man ikke forstår
 Etterlesingsfase ved å organisere informasjonen, bearbeide stoffet
2. Skjønnlitterær lesing – med fokus på å skape leseengasjement, og heve elevenes
litterære kompetanse. Elever med spesielle behov har med hell fått høre lydbok
samtidig med å ha papirutgaven foran seg. Dette har gitt grunnlag for mestringsfølelse.
3. Fortsette arbeidet med elever som trenger særskilt tilrettelegging
Tilstandsrapport for Sydskogen barneskole 4
13.05.2015
REGNING 5. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine individuelle
ferdigheter i
grunnleggende regning.
Mål: Færre enn 10 % av
elevene skal oppnå nivå
1. Flere enn 35 % av
elvene skal oppnå
mestringsnivå 3.
Resultater nasjonale prøver 2015, regning,
prosenttall
20142011-2012 2012-2013 2013-2014 2015
Nivå 3
32,0
25,0
31,3
20,0
Nivå 2
20,0
31,3
56,2
45,0
Nivå 1
48,0
43,8
12,5
35,0
Andel fritatt
2,9
3,4
0
0
Målemetode: Nasjonale
prøver 5.,8. og 9. trinn
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 3 – høyest
mestring på barnetrinnet
60,0
Prosentandel
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
Utvikling regneferdigheter 5. trinn
Nivå 2
50,0
40,0
30,0
Nivå 1
20,0
Nivå 3
10,0
0,0
2011-2012
2012-2013 2013-2014
Skoleår
2014-2015
Rødt = Ikke oppnådd Gult = Delvis oppnådd Grønt = Oppnådd
Tilstandsrapport for Sydskogen barneskole 5
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Trinnet skiftet lærer i matematikk på 4. trinn. Denne læreren ble syk etter et halvt år, og
klassen fikk da to ulike vikarer på våren i 4. Det ble ansatt en ny vikarlærer for 5. trinn. Selv
om vikarene er dyktige, har elevene mistet kontinuiteten i matematikk, og også i
grunnleggende ferdigheter i regning, Det har antakelig påvirket resultatet.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:



Utviklingen på nivå 1 har en svak positiv utvikling sett på lengre sikt. Det er noen færre
elever på nivået dette skoleåret enn for 2 og 3 år siden
På nivå 2 har vi en økning, men det har gått på «bekostning» av elever på nivå 3, som
viser en tilbakegang de siste årene
Kort oppsummert: Elevene er på et jevnere nivå i regning nå enn tid for 2-3 år siden,
men jevnt over lavere resultat.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:



Øke kompetansen til den enkelte lærer for å undervise i regning i alle fag. Dette gjøres
ved å sette av tid til faglig nettverksarbeid der to av lærerne som har tatt
videreutdanning i regning underviser de andre lærerne. Deretter en forpliktende
utprøving av undervisningsopplegg
Det er tatt tak i elevenes besvarelse på prøven og laget tilpassede oppgave ut fra det
som elevene arbeider videre med for å øke forståelsen.
Bruke resursene som ligger på Fronter (nettsteder i matematikk)
Tilstandsrapport for Sydskogen barneskole 6
13.05.2015
ENGELSK 5. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine optimale,
individuelle ferdigheter i
grunnleggende engelsk.
Mål: Færre enn 10 % av
elevene skal oppnå nivå
1. Flere enn 35 % av
elvene skal oppnå
mestringsnivå 3.
Resultater nasjonale prøver 2015, engelsk, prosenttall
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Nivå 3
18,8
37,5
25,0
Nivå 2
43,8
50,0
55,0
Nivå 1
37,5
12,5
20,0
Andel fritatt
3,8
0
0
Målemetode: Nasjonale
prøver 5. trinn
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
Utvikling engelskferdigheter 5. trinn
60,0
Prosentandel
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 3 – høyest
mestring på barnetrinnet
20142015
Nivå 2
50,0
40,0
30,0
Nivå 3
20,0
Nivå 1
10,0
0,0
2012-2013
2013-2014
Skoleår
2014-2015
Rødt = Ikke oppnådd Gult = Delvis oppnådd Grønt = Oppnådd
Tilstandsrapport for Sydskogen barneskole 7
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
De elevene som sliter i lesing sliter også i engelsk. Resultatet er bra ut fra forutsetningene
elevene hadde.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:

Det er en svak framgang i resultatene i engelsk over de siste årene
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Arbeid med engelsk følger mye av de samme metodene som for lesing – øke leseforståelse og
ordforråd gjennom «lesebestillinger».
Tilstandsrapport for Sydskogen barneskole 8
13.05.2015
MOBBING
Ingen elever skal
oppleve å bli mobbet.
Fokus på nettvett og
digital mobbing på
sosiale medier som feks.
instagram, facebook og
snapchat. Informasjon
og bevisstgjøring av
lærere, elever og
foreldre.
20112012
Mobbing på skolen
Mål: Resultat 5 på
spørsmål om mobbing
på elevundersøkelsen
Målemetode:
Elevundersøkelsen 5.7.trinn.
Frekvens på måling: 1
gang per år.
20132014
4,71
20142015
4,69
4,79
Utvikling mobbing
5,00
4,71
Skala 1 til 5
Spørmål: 2.3 Har du blitt
mobbet på skolen de siste
månedene?
20122013
4,69
4,79
4,00
2011-2012
2012-2013 2013-2014
Skoleår
2014-2015
Måltall 5 er best - ingen
har følt seg mobbet siste
måned.
Rødt = Ikke oppnådd Gult = Delvis oppnådd Grønt = Oppnådd
Tilstandsrapport for Sydskogen barneskole 9
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Elevundersøkelsen viser at ingen elever oppgir å ha blitt mobbet 2-3 ganger i måneden eller
oftere. Noen få elever sier at de er blitt mobbet en sjelden gang. Dette går på dytting eller
erting.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Det er få tilfelle av mobbing på skolen, og elevene rapporterer færre tilfelle av mobbing for
hvert år.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Fortsette det gode arbeidet med klassemiljøet på hvert trinn gjennom tydelig klasseledelse,
systematisk felles arbeid med sosiale ferdigheter, trivselsaktiviteter i friminuttene, samtale
med elevene, Mitt valg (Lions)
Tilstandsrapport for Sydskogen barneskole 10
13.05.2015
TRIVSEL
Elevene i Røyken skal
trives sammen med
medelever
Mål: Minst 4,8 på
spørsmål om trivsel fra
elevundersøkelsen
20112012
Trivsel
20122013
20132014
4,25
20142015
4,46
4,55
Spørsmål: 2.1 Trivsel Trives du på skolen?
Utvikling trivsel
Måltall 5 er best.
Skkal 1 til 5
Målemetode:
Elevundersøkelsen fra og
med 5 - 10 trinn.
4,60
4,55
4,50
4,45
4,40
4,35
4,30
4,25
4,20
4,15
4,10
4,55
4,46
4,25
2011-2012
2012-2013 2013-2014
Skoleår
2014-2015
Rødt = Ikke oppnådd Gult = Delvis oppnådd Grønt = Oppnådd
Tilstandsrapport for Sydskogen barneskole 11
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Elevundersøkelsen viser at de aller fleste elevene trives på skolen. Elevene på 7. trinn trives
best, mens elevene på 6. trinn trives noe dårligere. Ingen elever sier at de ikke trives, alle
trives litt, godt eller svært godt. Det er ingen særlig forskjell på gutters og jenters trivsel.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Det er en positiv utvikling angående trivsel på Sydskogen de 4 siste årene. Nåværende 7. trinn
trives bedre i år enn da de gikk i 6, mens nåværende 6. trinn trives like godt som i fjor.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Fortsette det gode arbeidet med klassemiljøet på hvert trinn gjennom tydelig klasseledelse,
systematisk felles arbeid med sosiale ferdigheter, trivselsaktiviteter i friminuttene, samtale
med elevene, Mitt valg (Lions), trivselsmøter med rektor, aktivt elevråd.
Tilstandsrapport for Sydskogen barneskole 12
13.05.2015
UNDERVISNINGEN
Elevene skal oppleve
tydelighet og struktur i
undervisningen.
Elevene skal oppleve en
positiv og støttende
relasjon mellom seg og
lærer.
Mål: Minst 4,8 på begge
mål
20112012
20132014
Støtte fra lærerne
20142015
4,51
20112012
20122013
20132014
Struktur i
undervisningen
Spørsmål/indikator: 3.1
Støtte fra lærerne
4,61
20142015
4,18
4,51
Utvikling i støtte fra lærerne
Spørsmål/indikator: 4.1
Vurdering for læring
5
Skal 1 til 5
Målemetode:
Elevundersøkelsen fra og
med 5.- til og med 10.trinn.
Måltall 5 er best
20122013
4,51
4,61
4
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Skoleår
2014-2015
Utvikling i struktur i undervisningen
5
Skala 1 til 5
4,8
4,51
4,6
4,4
4,18
4,2
4
3,8
3,6
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Skoleår
2014-2015
Rødt = Ikke oppnådd Gult = Delvis oppnådd Grønt = Oppnådd
Tilstandsrapport for Sydskogen barneskole 13
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
De aller fleste elevene oppgir at de får god støtte fra lærerne sine, og elevene opplever at de får
tilbakemeldinger på hvordan de gjør det i fagene og hva som skal til for at de kan bli bedre. Det
bekreftes i elevsamtaler og i trivselssamtaler med rektor. Elevene på 5 og 7. trinn er mest
fornøyd. Alle elevene på 7. trinn svarer at de er helt enige i at læreren forklarer dem det de
trenger for å forstå faget.
Guttene er noe mer fornøyd enn jentene.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Det er jevn positiv utvikling på både støtte fra lærer og tilbakemeldinger til elevene for bedre
læring.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Lærerne har dette skoleåret jobbet med å beskrive læringsmål og kriterier for måloppnåelse i
alle fag. Dette vil være et godt utgangspunkt for å videreutvikle læringsstøtte til hver enkelt
elev i alle fag.
Tilstandsrapport for Sydskogen barneskole 14
13.05.2015
SPESIALUNDERVISNING
Færre elever skal ha
behov for
spesialundervisning
20112012
Andel elever med
spes.ped
Mål: Mindre enn 5% av
elevene skal ha behov for
spesialundervisning.
20122013
0,09
20132014
0,04
20142015
0,04
0,09
Andel elever med
spesialundervisning
0,10
Andel elever
Målemetode: GSI oktober.
0,09
0,09
0,08
0,06
0,04
0,04
0,04
0,02
0,00
2011-2012
2012-2013 2013-2014
Skoleår
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret
2014/2015:
Av 126 elever er det 11 som har vedtak om spesialundervisning. 5
av disse har omfattende hjelpebehov. De resterende har
konsentrasjonsvansker eller lesevansker.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Antall elever med behov for spesialundervisning har økt fra 5
forrige skoleår til 11 dette året. Noe av dette skyldes elever som har
fått en diagnose i løpet av året, og som derfor har fått vedtak om
spesialundervisning. Det jobbes likevel godt med å tilpasse
undervisningen til de elevene som er i «gråsonen», og også godt
med elevene som har spesialundervisning, De aller fleste av disse
viser god framgang i læring og atferd.
Tiltak for å oppnå full måloppnåelse:




Tett oppfølging fra ledelsen
Fortsette godt samarbeid med PPT
Sette flere ressurser inn på 1.-4. trinn – tidlig innsats
Fortsette strukturert arbeid med læring
Tilstandsrapport for Sydskogen barneskole 15
13.05.2015
SU/FAU/SMU
Deltakerne i
rådsorganene
(SU/FAU/SMU) skal
oppleve at målene blir
effektuert ved hver
skole.
Mål: Deltakerne i
rådsorganene skal
oppleve involvering og
skal rutinemessig og
minst to ganger pr.
skoleår utførlig
behandle skolens
resultater og
forbedringer som fører
til høyere læringseffekt
for elevene.
Har SU/FAU/SMU behandlet elevundersøkelsen for 2013?
Antall
Svar
prosent
Ja
5
100
Nei
0
0
Totalt
5
5
Har SU/FAU/SMU behandlet resultatene av de nasjonale
prøvene for 2013?
Antall
Svar
prosent
Ja
5
100
Nei
0
0
Totalt
5
5
Mål: Nasjonale prøver
skal analyseres
Mål: Tiltak skal
diskuteres i
rådorganene.
Mål: Minst 80% svar på
foreldreundersøkelsen
Målemetode:
spørreundersøkelse ved
hver skole til
rådsmedlemmene. Denne
ble sist gjennomført juni
2014
Har SU/FAU/SMU drøftet forbedringer og tiltak (nasjonale
prøver)?
Antall
Svar
prosent
Ja
5
100
Nei
0
0
Totalt
5
5
Svarprosent foreldreundersøkelsen
Svarprosent foreldreundersøkelsen
31,8 %
Rødt = Ikke oppnådd Gult = Delvis oppnådd Grønt = Oppnådd
Tilstandsrapport for Sydskogen barneskole 16
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene:
Resultatet viser at nasjonale prøver presenteres og behandles i rådsorganene. Her presenteres
og behandles også undersøkelser.
Svarprosenten på foreldreundersøkelsen må forbedres om undersøkelsen skal ha noen verdi.
Denne ble foretatt januar 2014. Den var kommunalt laget med noen få spørsmål opp mot
målsettingene. Dette var en full-elektronisk undersøkelsen med avsender rektor. Begge
foreldre ble spurt til hvert av sine barn i skolene i Røyken. Denne metoden ble brukt for å
oppnå større svarprosent.
Punktvis, kortfattet analyse fra 2013/2014:
Foreldre er fornøyde med måten de blir tatt imot når de henvender seg til skolen. Noen
foreldre navngir også lærere i kommentarfeltet som de er spesielt godt fornøyde med.
Mange sier de er fornøyde med utviklingssamtalen (konferansene), men bare halvparten er
helt enige i at lærer følger opp det de er blitt enige om.
Konkret tiltaksbeskrivelse (kort og lang sikt) for å oppnå full måloppnåelse:
Vi jobber med innholdet i utviklingssamtalen slik at det blir en dialog med barnets læring og
progresjon som er tema.
Vi må også gjennom foreldremøter og informasjonsbrev/samtaler bli mer tydelig på hva vi
forventer av foreldrene.
Tilstandsrapport for Sydskogen barneskole 17
13.05.2015
KJENNSKAP TIL MÅLENE
Pedagogisk personale skal kjenne til målene i kommunens vedtatte handlingsplan
Kontaktlærere sørger for at klassens resultater på nasjonale prøver, elevundersøkelsen m.fl.
blir presentert for foreldregruppen og avhengig av alder og elevene. Som en del av
presentasjonen skal analysene presenteres og pedagogen legger fram forslag til tiltak for at
elevene stadig forbedrer resultater. Pedagogenes ansvar for den enkelte eleven både på faglig
framgang og sosial utvikling skal være tydeliggjort. Pedagogene skal oppleve nødvendig
veiledning og refleksjon med endringstiltak gjennom metodikken skolevandring, refleksjon og
veiledning (individuelt og i fellesskapet).
Målemetode: kommunens medarbeiderundersøkelse. Dokumentasjon av system i skolenes
tilstandsrapport. Loggføring på den enkelte skole over skolevandring.
100% av skolens ansatte skal kjenne målene:
Målene i handlingsplanen presenteres for alle ansatte i januar. Da lager ansatte
tiltak for hvert mål. Disse evalueres etter hvert som vi får resultat.
Oppnådd
Skolen skal ha system for å sikre at
enhver pedagog kjenner målene og ansvaret:
Etter at målene i handlingsplanen er gjort kjent for alle ansatte, legges et utvalg
/relevante mål inn som en del av utviklingssamtalen med den enkelte ansatte
Oppnådd
Skolene skal gjennomføre skolevandring i undervisningssituasjoner med påfølgende
refleksjoner og ev endringer i praksis:
Oppnådd
Skolevandring gjennomføres slik det er beskrevet i praksis og etter lederavtalen
hvert år.
Tilstandsrapport for Sydskogen barneskole 18
13.05.2015
ARBEIDSRO
Elever opplever
arbeidsøkter med god
arbeidsro
Målemetode:
Elevundersøkelsen fra og
med 5.- 10. trinn. Måltall 5
er best.
Arbeidsro
2012-2013
2013-2014
3,45
2014-2015
3,43
3,73
Utvikling i arbeidsro
Skala 1 til 5
Mål: 4,8 på spørsmål om
arbeidsro fra
elevundersøkelsen
2011-2012
5,00
4,50
4,00
3,50
3,00
2,50
2,00
1,50
1,00
0,50
0,00
3,45
2011-2012
3,43
2012-2013 2013-2014
Skoleår
3,73
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret
2014/2015:
 5. trinn opplever minst arbeidsro, mens 7. trinn synes de
har det ganske bra:4.2
 Ved tilfeldige observasjoner i klassene, mener skoleledelsen
at det er god arbeidsro på alle trinn
 Av erfaring definerer elevene arbeidsro som at det skal
være helt stille hele tiden, men det er ikke hensiktsmessig
for læring der det f.eks kreves samarbeid
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Svak framgang over de siste årene
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
 Få elevene til å definere hva god arbeidsro er
 Ha få, men gode, felles regler og rutiner for alle klasser
 Felles struktur for alle timer for alle lærere og klasser
Tilstandsrapport for Sydskogen barneskole 19
13.05.2015
Rødt = Ikke oppnådd Gult = Delvis oppnådd Grønt = Oppnådd
OPPFØLGING AV ELEVER
Elevene skal oppleve at de blir forklart hva han/hun kan gjøre for å oppnå stadig bedre
læringsresultat i alle fag
Mål: Minst 4 i snitt på spørsmålet om vurdering for læring fra elevundersøkelsen
Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5.-til og med 10.trinn. Måltall 5 er best.
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Snakker lærerne med deg om hva
du bør gjøre for å bli bedre i
fagene?
2014-2015
4,17
4,45
Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å
bli bedre i fagene?
5
4,17
4,45
4
3
2
1
0
2013-2014
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Undersøkelsen viser at lærerne har utviklet en god tilbakemeldingskultur til elevene
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Her er det også en god utvikling.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:


Fortsette å jobbe med vurderingskulturen slik at all tilbakemelding til eleven har som
formål å øke læringen.
Fortsette å se sammenheng mellom mål for læringen, metoder for undervisningen,
lekser og tilbakemeldinger/vurdering og evaluering av undervisningen
Tilstandsrapport
for Gult
Sydskogen
20= Oppnådd
Rødt
= Ikke oppnådd
= Delvisbarneskole
oppnådd Grønt
13.05.2015
REGLER I KLASSEROMMET
Elevene skal kjenne reglene for hvordan det skal være i undervisningen
Mål: Resultat 5 på spørsmål om undervisningen fra elevundersøkelsen
Pedagogene er presis til timene/arbeidsøktene.
Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5. - til og med 10.trinn.
Måltall 5 er best.
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Vet du hvilke regler som gjelder for
hvordan dere skal ha det på skolen?
2014-2015
4,67
4,54
Vet du hvilke regler som gjelder for hvordan dere skal
ha det på skolen?
5
4,5
4
3,5
3
2,5
2
1,5
1
0,5
0
4,67
4,54
2013-2014
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Det er elevene på 5. og 7. trinn som synes de kjenner best til reglene.
Det er noe overraskende at elevene på 6. trinn mener at de kjenner noe dårligere til reglene
siden dette blir gjennomgått hvert år og repeteres flere ganger, og er ofte et tema i
undervisningen. Kan det har blitt brukt som en unnskyldning for noen elever som ikke alltid
klarer å følge reglene?
Jentene synes å vite mer om reglene enn guttene 
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Omtrent samme resultat som i fjor
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
 Fortsette arbeidet med klassemiljøet i alle klasser
 Tydeliggjøre regler for trivsel som er felles for alle
Tilstandsrapport for Sydskogen barneskole 21
Rødt = Ikke oppnådd Gult = Delvis oppnådd Grønt = Oppnådd
13.05.2015
FAGLIG KOMPETANSE
God skoleledelse som sikrer at elevene får undervisning av faglig dyktige pedagoger er prioritet nr 1 i Røykenskolen
Systematisk og jevnlig profesjonsutvikling er hver enkelt skoleleders ansvar å gjennomføre.
(1 årsverk = 100)
Antall elever:
Antall elever pr. Klassetrinn:
Antall ansatte totalt (lærere):
Antall årsverk totalt (lærere):
Antall årsverk med godkjent utdanning:
Antall årsverk uten godkjent utdanning:
Antall barne- og ungdomsarbeidere med
fagbrev i skolen:
Antall barneveiledere i skolen (uten
fagbrev):
Antall barne- og ungdomsarbeidere med
fagbrev i SFO:
Antall barneveiledere i SFO uten fagbrev:
Pr. August
2012
134
14/20/20/16
/16/25/23
14
1069
1069
0
Pr august
2013
136
28/14/19/21/
15/15/24
14
1007
1007
0
Pr. August
2014
126
15/28/13/20/
20/16/14
14
1134
1034
100
0
0
1
4
6
5
0
5
1
5
1
5
Tilstandsrapport for Sydskogen barneskole 22
13.05.2015
RESULTAT/LEDERKONTRAKTER
Skolens leder har det overordnede ansvaret. Den enkelte lærer har ansvar for sin
klasse/gruppe med elever.
Mål: Alle ansatte med resultatansvar skal ha lederkontrakter som spesifiserer mål og
avgrensning
Hvis ikke mål er nådd (rød farge) - beskriv dine datofestede/ansvarssatte strakstiltak
og datofestede/ansvarssatte langsiktige tiltak her:
Resultatoppnåelse:
Oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
Alle ansatte med resultatansvar (avdelingsledere) har en lederavtale som fornyes minst en
gang i året (august). Denne er tilgjengelig for alle ansatte på Fronter.
MÅLNEDRULLING I ENHETENE
Målnedrulling er en forutsetning for reell utøvelse av balansert målstyring. Det betyr at målene
ikke bare er tilgjengelig og forstått av medarbeiderne – men at alle medarbeidere skal ha
eierskap til sine egne mål. Enhetsleder/avdelingsleder sørger for at målene blir tydelig definert
for den enkelte medarbeider, det gjøres forventningsavklaringer, enhver ansatt skal vite om
sitt ansvar og forventningene som stilles fra ledelsen. Hver ansatts resultater følges
regelmessige opp i individuelle resultatsamtaler- ledelsen skal være tett på den man har
personalansvar for. Medarbeidere må ha fasthet på mål og frihet til handling, kreativitet og
mangfold av opplegg mv.
Resultatoppnåelse:
Oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
Alle ansatte har vært med på utarbeidelse av tiltak ut fra målene i handlingsplanen. Målene
som gjelder for den enkelte medarbeider blir tatt opp i utviklingssamtalen to ganger i året. I
tillegg gjennomføres skolevandring 3 ganger i året, hvor avdelingsleder observerer praksis i
henhold til fastsatte mål, og ansatt får tilbakemelding på observasjonen umiddelbart. Det lages
skriftlige tiltak for hver enkelt
Tilstandsrapport for Sydskogen barneskole 23
13.05.2015
Måloppnåelse/læringseffekt:
Alle ansatte skal gis støtte ved resultatavvik og dersom støtte ikke medfører forbedring, skal
det få konsekvenser. Alle ansatte plikter å stimulere/motivere den enkelte elev til å realisere
sitt potensial/ oppnå gode resultater på nasjonale prøver. Ansvar: Enhetsleder eller den
avdelingsleder som har ansvar for området
Følges opp gjennom resultater på nasjonale prøver, elevundersøkelse/foreldreundersøkelse.
Oppfølging gjennom skolevandring med tilbakemelding/refleksjon og individuelle
utviklingssamtaler og resultatsamtaler
Marker om følgende mål er oppnådd, delvis oppnådd eller ikke oppnådd.
Utviklingssamtale gjennomført 2 ganger pr.år med alle ansatte:
Er gjennomført
Oppnådd
Skolevandringsforløp gjennomført 3 ganger hos hver pedagog:
Er gjennomført
Oppnådd
Resultatsamtale gjennomført med hver pedagog:
Etter skolevandring og i utviklingssamtalen
Oppnådd
Veiledning gjennomført ved behov i det daglige:
Oppnådd
Avdelingsleder/enhetsleder er alltid tilgjengelig for veiledning. Noen ganger etter
forespørsel fra ansatt, noen ganger når ledelsen avdekker et behov. Dette mener jeg vi er gode
på.
Tilstandsrapport for Sydskogen barneskole 24
13.05.2015
HJEM-SKOLE
Holdningsarbeid mot foresatte ift kunnskap og deres medansvar for læring for sine barn. Skolen
og den enkelte lærer skal aktivt bruke foreldrekapitalen ift læring og kunnskap. Sørge for at
ansatte har foreldredeltakelse og kreativ/annerledes organisering av foreldremøter/foreldrekonferanser, der man tar i bruk foreldrenes faglige kompetanser og forbedrer andre foreldres
kompetanse, eks. mattekurs, lesekurs, workshop foreldre/barn mv. Måleindikator:
Foreldresamarbeid gjennomført etter intensjonene
Mål: Foreldresamarbeid gjennomført etter intensjonene
Resultatoppnåelse:
Oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:






Alle kontaktlærere gjennomfører to utviklingssamtaler med elev og foreldre pr år
Samtalen er forberedt, og avsluttes med en skriftlig avtale som legges i elevmappen.
Det gjennomføres 2 foreldremøter for hvert trinn som klasselærerne i samarbeid med
klassekontakt gjennomfører. Ett av foreldremøtene er et temamøte. Tema som er tatt
opp er nettmobbing, pubertet, lesekurs, mattekurs.
For enkelte elever er det flere samarbeidsmøter gjennom året. Ledelsen deltar på de
fleste av disse.
Rektor har ansvar for møte med klassekontaktene en gang i året, og deltar på FAUmøter.
Ledelsen er alltid tilgjengelig for foreldre som ønsker samtale
Når uønskede hendelser oppstår, informeres foreldre/foresatte etter de gjeldende
prosedyrer med påfølgende møter som er nødvendige
Tilstandsrapport for Sydskogen barneskole 25
13.05.2015
Beskriv ledelsens overordnete strategi for å skape bedre læringseffekt og bedre
resultater:
For eksempel innenfor skolens kultur og ledelse, forventninger til elevene, sosial kompetanse i
læringsmiljøet, læreren som leder, bruk av regler i skolen, mobbing, relasjoner mellom elevene,
relasjon mellom lærer og elev, samarbeid mellom hjem og skole, og kompetanseheving.
Resultatoppnåelse:
Delvis oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt
Kultur og ledelse
Skolen har godt utdannede lærere med lang erfaring, og barneveilederne er dyktige og
erfarne slik at de lett ser hva elevene trenger av støtte.
Medarbeiderundersøkelsen viser at det er stor trivsel og en høy bevissthet på å arbeide mot
målene i handlingsplanen.
Vi har jobbet med
 delingskulturen og satt det i system. Så lenge lærerne opplever at de har nytte av å
lære og dele, legges det ned en stor innsats.
 tilbakemeldingskulturen mot elever, og elevundersøkelsen viser at den stadig blir
bedre.
 endring av læringskulturen slik at lærerne opplever og erfarer at læring skjer best
når hele eller deler av organisasjonen lærer sammen og deler/erfarer endret praksis
i fellesskap
 utvikling av lederteamet for å bli bedre ledere. Oppvekstsenterets organisering gjør
det utfordrende å drive daglig og enhetlig ledelse, og krever svært tydelig
rollebeskrivelse, tett samarbeid og oppfølging
 å følge opp de ansattes arbeid med observasjoner, veiledning og etterspørring
(relasjonell ledelse). Lederavtalen er retningsgivende for dette arbeidet.
Noen lærere opplever imidlertid at den røde tråden i læringsarbeidet forsvinner i alle andre
saker som det også jobbes med. Dette er en utfordring vi sammen tar tak i ved å legge en ny
årsplan for læringsarbeidet. Målet er at det skal oppleves som relevant og utviklende for
lærerne, og at det fører til forbedring av praksis (selv om den er god allerede….)
Forventninger til elevene
Vi har de siste årene jobbet med
 å tydeliggjøre læringsmålene for hver læringsøkt. Det er tydelige forventninger til
elevenes sosiale atferd
 det er laget lokale læreplaner i alle fag med læringsmål og kriterier for måloppnåelse
med ulike nivå
 gi elevene gode tilbakemeldinger – dette har vært tema for skolevandring dette året.
Elevundersøkelsen viser at elevene opplever å få bedre tilbakemeldinger fra lærere på
hvordan de kan jobbe for økt læring i fagene
 felles forventning og standard for sosial kompetanse på alle trinn. Antall tilfelle av
mobbing går gradvis ned, og er på et lavt nivå. Lærerne har en god felles håndtering av
skolens regler
 tydeliggjøre læringslederrollen hos læreren
Relasjon mellom lærer og elev
Elevene gir uttrykk for at de trives godt med lærerne, men det er noe variasjon på de ulike
trinnene. Arbeid med dette er gjengitt i flere punkter over.
Tilstandsrapport for Sydskogen barneskole 26
13.05.2015
Samarbeid mellom hjem og skole
 Alle kontaktlærere gjennomfører to utviklingssamtaler med elev og foreldre pr år
Samtalen er forberedt, og avsluttes med en skriftlig avtale som legges i elevmappen.
 Det gjennomføres 2 foreldremøter for hvert trinn som klasselærerne i samarbeid med
klassekontakt gjennomfører. Ett av foreldremøtene er et temamøte. Tema som er tatt
opp er nettmobbing, pubertet, lesekurs, mattekurs.
 For enkelte elever er det flere samarbeidsmøter gjennom året. Ledelsen deltar på de
fleste av disse.
 Rektor har ansvar for møte med klassekontaktene en gang i året, og deltar på FAUmøter.
Kompetanseheving inkl. etter- og videreutdanning, utviklingsarbeid og metoder på enheten og
eller på tvers av enheter
 To lærere har i vår fullført 60 studiepoeng i lesing
 Noen lærere og barneveiledere har gått på kurs for å få spesiell kompetanse rettet mot
enkelt-elever eller områder.
 Det er utarbeidet læreplaner i alle fag i grupper på tvers av skolene i oppvekstsenteret.
Dette har også ført til læring
 Vi har ikke kommet ordentlig i gang med nettverksarbeid i Slemmestadområdet
(skolebasert kompetanseutvikling)
Tilstandsrapport for Sydskogen barneskole 27
13.05.2015
Totalt sykefravær over de fire siste årene
(gjelder for både Sydskogen og Torvbråten skole og SFO)
SFO
Skole
2012
10,0 %
2013
11,8 %
9,3 %
6,6 %
7,8 %
6,5 %
2014 Jan-mars 2015
4,5 %
8,6 %
Analyse, men ta hensyn til personvernet:
Tendensen for skole 2015 er at sykefraværet går gradvis ned for hver måned fra januar
(10,17) til april (5,74). Det er langtidsfraværet som trekker sykefraværet opp med ca. 5 %. Vi
har fem ansatte som er/har vært langtidssykemeldte pga alvorlige sykdommer, 2 av dem 100
%. En ansatt har hatt en stor operasjon med dertil sykemelding.
Korttidsfraværet er på mellom 1,39 % (april) og 5,24 % (januar).
For SFO er sykefraværet gått kraftig ned. Det skyldes at en langtidssykemeldt er gått over på
sykepermisjon. Korttidsfraværet er ganske stabilt på 3 % hittil i 2015.
Sykefraværet i 2014 hadde samme tendenser.
Tiltak:







Tydelig ledelse med gode tilbakemeldinger
Sykemeldte følges tett opp
Syke oppfordres til å komme på jobb deler av dagen
Søke hjelp fra personalavdelingen
Observasjon, ansvarliggjøring gjennom resultatsamtaler og veiledning
Markere arbeidsnærvær
Gjennomført arbeidsmiljøprosjekt med fokus på våre verdier i samarbeid med
Arbeidslivsenteret
Tilstandsrapport for Sydskogen barneskole 28
13.05.2015
Medarbeidertilfredshet fordelt på antall og snitt 4 siste år
2012
2013
2014
2015
Svarprosent
83%
95%
82%
Ikke tall
Snitt:
4,4
4,6
4,4
Ikke tall
Resultatoppnåelse:
Delvis oppnådd
Analyse og tiltaksbeskrivelse:
Medarbeiderundersøkelsen viser at det er en nedgang på trivsel sammen med kolleger fra
2012 til 2014, en framgang på organisering av arbeidet, og ellers jevnt.
Tilbakemeldinger til avdelingsleder i utviklingssamtaler gir ikke et bilde av at ansatte trives
dårligere, heller tvert imot. LMU påpeker at det er et lite datagrunnlag, slik at utslagene den
ene eller andre veien blir forholdsvis synlig. Det kan være nok at en eller to medarbeidere har
hatt en dårlig dag når undersøkelsen ble gjennomført. LMU har ingen annen forklaring på
nedgangen på Sydskogen.
Medarbeiderne jobbet med resultatet av undersøkelsen, og kom fram til følgende forslag:
 Fornye utstyr til kunst og håndverk slik at det oppleves mer motiverende å ha faget
 Utstyre hver elev med PC/nettbrett. Det vil gjøre undervisningen mer variert og
lettere å utnytte pedagogisk programvare som læringsstøtte
 For å øke vår stolthet over arbeidsplassen og vårt omdømme må vi fortelle utad mer
om hva vi gjør som er bra
 Bedre oppfølging av nytilsatte
 Mer fokus på integrering av alle – selv om dette er bra i dag
Vi er fremdeles stolte av










Lærere og barneveiledere som er faglig dyktige og glade i jobben sin slik at det synes i
klasserommet
Lederteam som tør å utfordre seg selv og hverandre for å bli bedre ledere
Ansatte som ser løsninger og er fleksible
Uteskole i all slags vær for de yngste elevene – her får elever en annen ramme for
læringen enn det klasserommet kan gi
Engasjerte elever som tar ansvar for trivselsaktiviteter i friminuttet
Kreative og gode forestillinger for hele skolen i gymsalen
Reiselivsmessa der mellomtrinnet inviterer elever og foreldre til en smakebit på
reisedestinasjoner over hele verden, og der elevene får vist sine kunnskaper i
samfunnsfag, mat & helse og kunst & håndverk
Kunst og temautstillingene fra elevarbeid gjort i ulike fag
Fellesdager for matematikk, trafikk, idrett og friluftsliv
Latteren på arbeidsrom og pauserom
Tilstandsrapport for Sydskogen barneskole 29
13.05.2015
Tilstandsrapport og analyse for
Torvbråten skole
2014/vår 2015
Pr mai 2015
Behandles politisk i juni 2015
VISJON FOR OPPVEKST: TRYGGHET, LÆRING, MESTRING
INNHOLDSFORTEGNELSE
Resultater etter mål i handlingsplanen ................................................................................................................... 3
LESING 5. trinn ....................................................................................................................................................................... 3
REGNING 5. trinn................................................................................................................................................................... 5
ENGELSK 5. trinn................................................................................................................................................................... 7
MOBBING .................................................................................................................................................................................. 9
TRIVSEL .................................................................................................................................................................................. 11
UNDERVISNINGEN ............................................................................................................................................................ 13
SPESIALUNDERVISNING ................................................................................................................................................ 15
SU/FAU/SMU........................................................................................................................................................................ 16
KJENNSKAP TIL MÅLENE............................................................................................................................................... 18
ARBEIDSRO ........................................................................................................................................................................... 19
OPPFØLGING AV ELEVER ............................................................................................................................................... 20
REGLER I KLASSEROMMET ........................................................................................................................................... 21
FAGLIG KOMPETANSE ..................................................................................................................................................... 22
RESULTAT/LEDERKONTRAKTER .............................................................................................................................. 23
MÅLNEDRULLING I ENHETENE ................................................................................................................................. 23
HJEM-SKOLE ......................................................................................................................................................................... 25
Totalt sykefravær over de fire siste årene .......................................................................................................... 27
Medarbeidertilfredshet fordelt på antall og snitt 4 siste år ......................................................................... 28
Vi er fremdeles stolte av ............................................................................................................................................. 28
Tilstandsrapport for Torvbråten skole 2
13.05.2015
Resultater etter mål i handlingsplanen
Målene gjengis fra til enhver tid vedtatte handlingsplan
Rødt = Ikke oppnådd Gult = Delvis oppnådd Grønt = Oppnådd
Fargene er i forhold til måltallene for det spesifikke året
Mål ihht politiske
vedtatte handlingsplan
hhv. 2014(2015 for de
områder som måles
høstterminen)
LESING 5. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine optimale,
individuelle ferdigheter
i grunnleggende lesing.
Mål: Færre enn 10 % av
elevene skal oppnå nivå
1. Flere enn 35 % av
elvene skal oppnå
mestringsnivå 3.
Resultater ihht. måltallene det spesifikke året
Resultater nasjonale prøver 2015, lesing,
prosenttall
Nivå 3
Nivå 2
Nivå 1
Andel fritatt
2011-2012
26,3
50,0
23,7
0,0
2012-2013
20,6
58,8
20,6
0,0
20132014
18,4
60,5
21,1
2,5
20142015
26,2
50,6
23,2
3,0
Utvikling leseferdigheter 5. trinn
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 3 – høyest
mestring på barnetrinnet
60,0
Prosentandel
Målemetode: Nasjonale
prøver 5. trinn
70,0
Nivå 2
50,0
40,0
30,0
Nivå 3
Nivå 1
20,0
10,0
0,0
2011-2012
Tilstandsrapport for Torvbråten skole 3
2012-2013 2013-2014
Skoleår
2014-2015
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Resultatet i lesing viser at de aller fleste elevene ligger på midterste nivå. Det er forskjell på de
to klassene – den ene skårer markert bedre enn den andre. Dette kan ha sammenheng med
lærerstabilitet.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Leseferdighetene som kommer fram på nasjonale prøver har over flere år vært stabilt gode.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Tiltak for å løfte elevene
- Lære forskjell på faktatekst og fagtekst og ulike skjønnlitterære sjangre
- Veiledet lesing og lesestrategier
- Bruke ulike typer lesebestillinger
- Involvere foreldre
- Lesekvarten (stillelesing i 15 minutter hver dag)
- elevbibliotek
Tilstandsrapport for Torvbråten skole 4
13.05.2015
REGNING 5. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine individuelle
ferdigheter i
grunnleggende regning.
Resultater nasjonale prøver 2015, regning,
prosenttall
Mål: Færre enn 10 % av
elevene skal oppnå nivå
1. Flere enn 35 % av
elvene skal oppnå
mestringsnivå 3.
Nivå 3
Nivå 2
Nivå 1
Andel fritatt
Utvikling regneferdigheter 5. trinn
Målemetode: Nasjonale
prøver 5.,8. og 9. trinn
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 3 – høyest
mestring på barnetrinnet
60,0
Nivå 2
50,0
Prosentandel
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
20142011-2012 2012-2013 2013-2014 2015
13,2
18,9
12,5
25,9
34,2
37,8
52,5
49,5
52,6
43,2
35,0
24,6
0,0
0,0
0,0
0,0
40,0
30,0
Nivå 3
Nivå 1
20,0
10,0
0,0
2011-2012
Rødt = Ikke oppnådd
Tilstandsrapport for Torvbråten skole 5
2012-2013 2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Resultatene viser at de fleste elevene ligger på middels. Det er litt for mange elever som ligger
på nivå 1. Som i lesing er det forskjell på klassene, der den ene klassen skårer høyere enn den
andre.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Tendensen viser at det er færre elever på nivå 1 og flere på nivå 3 – altså en positiv endring for
Torvbråten skole.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:








felles gjennom forklaringer av matematiske emner, diskutere emner og forklaringer,
fremgangsmåter
fokusere på hva som er viktig informasjon i oppgaver, særlig tekstoppgaver
bruke konkreter, der det er hensiktsmessig
fokusere på å lese for å forstå – få med seg alle opplysninger i en tekst/oppgave
lærer elevene å gi seg tid til tenke seg om, være oppmerksom på det man gjør og
hvorfor, vise utregning
diskusjoner og koblinger av matematiske emner – med eksempler rettet til praktiske
situasjoner
jobbe så mye som mulig med tekstoppgaver
oppfordre og forvente at elevene bryner seg på høyere nivåer
Tilstandsrapport for Torvbråten skole 6
13.05.2015
ENGELSK 5. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine optimale,
individuelle ferdigheter i
grunnleggende engelsk.
Mål: Færre enn 10 % av
elevene skal oppnå nivå
1. Flere enn 35 % av
elvene skal oppnå
mestringsnivå 3.
Resultater nasjonale prøver 2015, engelsk,
prosenttall
20142011-2012 2012-2013 2013-2014 2015
Nivå 3
24,2
25,0
25,0
Nivå 2
33,3
47,2
50,2
Nivå 1
42,4
27,8
24,8
Andel fritatt
0,0
10,0
3,0
Målemetode: Nasjonale
prøver 5. trinn
Utvikling engelskferdigheter 5. trinn
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
Prosentandel
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 3 – høyest
mestring på barnetrinnet
60,0
50,0
Nivå 2
40,0
30,0
Nivå 3
Nivå 1
20,0
10,0
0,0
2012-2013
Rødt = Ikke oppnådd
Tilstandsrapport for Torvbråten skole 7
2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Også i engelsk viser elevene at de aller fleste er på middels nivå, og at de andre fordeler seg likt
på nivå 1 og 3. Her er det også stor forskjell på klassene.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Det er en svak framgang i engelsk i og med at færre elever er på nivå 1.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:








Leseleksa gås nøye gjennom i forkant; elevene får hver uke (jevnt over) høre uttale og
oversettelse på skolen av leksa de utover i uka skal lese på.
Elevene skal oppfordres til å lese Leseleksa i engelsk flere ganger hver uke, og hjemmet
oppfordres til å følge opp, samt snakke engelsk med barnet sitt f eks en fast dag i uken.
Glosetester for å få opp vokabularet og ta nye ord på alvor.
Etter hvert bruk av mer grammatikk og skrivelekser for å bruke nye ord til mer enn
tale. Gir også mulighet til å få tenke seg litt mer om, gir litt trygghet i forhold til å bruke
ord. Både skriftlige og muntlige oppgaver i timene.
Snakke engelsk mest mulig i timene – også lærer, og i all situasjoner. Heller oversette
når elevene gir uttrykk for at de ikke forstår.
Grammatikkhefte i tillegg til tekstboken, da grammatikken er heller mangelfull i
læreverket vi har. På slutten av året, gjerne også gi en større grammatikktest.
På slutten av året, også gi elevene en større sjanse til å presentere et emne de selv
velger, muntlig på engelsk.
Nivådeling der det viser seg nødvendig, f eks gi mulighet til redusert glosemengde,
kortere tekster.
Tilstandsrapport for Torvbråten skole 8
13.05.2015
MOBBING
Ingen elever skal
oppleve å bli mobbet.
Fokus på nettvett og
digital mobbing på
sosiale medier som feks.
instagram, facebook og
snapchat. Informasjon
og bevisstgjøring av
lærere, elever og
foreldre.
20112012
Mobbing på skolen
Mål: Resultat 5 på
spørsmål om mobbing
på elevundersøkelsen
20122013
20132014
4,74
20142015
4,69
4,80
Utvikling mobbing
5,00
Målemetode:
Elevundersøkelsen 5.-7.
trinn.
Frekvens på måling: 1
gang per år.
4,80
4,74
4,69
Skala 1 til 5
Spørmål: 2.3 Har du blitt
mobbet på skolen de
siste månedene?
4,00
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Skoleår
2014-2015
Måltall 5 er best - ingen
har følt seg mobbet siste
måned.
Rødt = Ikke oppnådd
Tilstandsrapport for Torvbråten skole 9
Gult = Delvis oppnådd
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Elevundersøkelsen viser at få elever oppgir å ha blitt mobbet 2-3 ganger i måneden eller
oftere. Noen få elever sier at de er blitt mobbet en sjelden gang. Samtidig et vi at ikke alle
elever rapporterer på mobbing i elevundersøkelsen. Det kommer fram i elevsamtaler eller
andre samtaler. Dette blir det tatt tak i umiddelbart.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Det er få tilfelle av mobbing på skolen, og elevene rapporterer færre tilfelle av mobbing for
hvert år. Samtidig vet vi som nevnt at ikke alt kommer fram i elevundersøkelsen
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Fortsette det gode arbeidet med klassemiljøet på hvert trinn gjennom tydelig klasseledelse,
systematisk felles arbeid med sosiale ferdigheter, trivselsaktiviteter i friminuttene, samtale
med elevene, Mitt valg (Lions)
Tilstandsrapport for Torvbråten skole 10
13.05.2015
TRIVSEL
Elevene i Røyken skal
trives sammen med
medelever
Mål: Minst 4,8 på
spørsmål om trivsel fra
elevundersøkelsen
20112012
Trivsel
20132014
4,29
Spørsmål: 2.1 Trivsel Trives du på skolen?
20142015
4,29
4,39
Utvikling trivsel
4,39
4,40
Skkal 1 til 5
Målemetode:
Elevundersøkelsen fra og
med 5 - 10 trinn.
Måltall 5 er best.
20122013
4,30
4,29
4,29
4,20
2011-2012
Rødt = Ikke oppnådd
Tilstandsrapport for Torvbråten skole 11
2012-2013
2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Elevundersøkelsen viser at de aller fleste elevene trives på skolen. Elevene på 5. trinn trives
noe bedre enn på 6. og 7. trinn. Ingen elever sier at de ikke trives, alle trives litt, godt eller
svært godt. Det kan synes som at jentene trives noe bedre enn guttene.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Det er en positiv utvikling angående trivsel på Torvbråten de 4 siste årene. Nåværende 7.
trinn trivdes noe bedre da de gikk i 6, mens nåværende 6. trinn trives like godt som i fjor.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Fortsette det gode arbeidet med klassemiljøet på hvert trinn gjennom tydelig klasseledelse,
systematisk felles arbeid med sosiale ferdigheter, trivselsaktiviteter i friminuttene, samtale
med elevene, Mitt valg (Lions), trivselsmøter med rektor, aktivt elevråd.
Tilstandsrapport for Torvbråten skole 12
13.05.2015
UNDERVISNINGEN
Elevene skal oppleve
tydelighet og struktur i
undervisningen.
Elevene skal oppleve en
positiv og støttende
relasjon mellom seg og
lærer.
Mål: Minst 4,8 på begge
mål
20112012
20122013
20132014
Støtte fra lærerne
20142015
4,30
20112012
20122013
20132014
Struktur i
undervisningen
4,54
20142015
4,14
4,18
Spørsmål/indikator: 3.1
Støtte fra lærerne
Utvikling i støtte fra lærerne
Spørsmål/indikator: 4.1
Vurdering for læring
Skal 1 til 5
Målemetode:
Elevundersøkelsen fra
og med 5.- til og med
10.trinn. Måltall 5 er
best
5
4,54
4,30
4
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Skoleår
2014-2015
Utvikling i struktur i undervisningen
5
4,14
4,18
Skala 1 til 5
4
3
2
1
0
2011-2012
Rødt = Ikke oppnådd
Tilstandsrapport for Torvbråten skole 13
2012-2013
2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
De aller fleste elevene oppgir at de får god støtte fra lærerne sine, og elevene opplever at de får
tilbakemeldinger på hvordan de gjør det i fagene og hva som skal til for at de kan bli bedre. Det
bekreftes i elevsamtaler og i trivselssamtaler med rektor. Elevene på 5 og 6. trinn er mest
fornøyd. Elevene på alle trinn svarer at de er helt eller delvis enige i at læreren forklarer dem
det de trenger for å forstå faget.
Det er ingen forskjell på kjønn.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Det er jevn positiv utvikling på både støtte fra lærer og tilbakemeldinger til elevene for bedre
læring.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Lærerne har dette skoleåret jobbet med å beskrive læringsmål og kriterier for måloppnåelse i
alle fag. Dette vil være et godt utgangspunkt for å videreutvikle læringsstøtte til hver enkelt
elev i alle fag.
Tilstandsrapport for Torvbråten skole 14
13.05.2015
SPESIALUNDERVISNING
Færre elever skal ha
behov for
spesialundervisning
20112012
Andel elever med
spes.ped
0,11
20122013
20132014
0,09
20142015
0,07
0,04
Mål: Mindre enn 5% av
elevene skal ha behov for
spesialundervisning.
Andel elever med
spesialundervisning
0,12
Andel elever
Målemetode: GSI oktober.
0,11
0,09
0,10
0,07
0,08
0,06
0,04
0,04
0,02
0,00
2011-2012
2012-2013 2013-2014
Skoleår
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret
2014/2015:
Av 231 elever er det 12 som har vedtak om spesialundervisning. 5
av disse har omfattende hjelpebehov. De resterende har
konsentrasjonsvansker eller lesevansker.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Antall elever med spesialundervisning gikk ned fra 19 til 12 i løpet
av ett år. Dette kan i stor grad forklares med at mange av elevene
gikk over til ungdomsskolen. Noen elever har avsluttet
spesialundervisning pga stor framgang i læringen.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:




Tett oppfølging fra ledelsen
Fortsette godt samarbeid med PPT
Sette flere ressurser inn på 1.-4. trinn – tidlig innsats
Fortsette strukturert arbeid med læring
Tilstandsrapport for Torvbråten skole 15
13.05.2015
SU/FAU/SMU
Deltakerne i
rådsorganene
(SU/FAU/SMU) skal
oppleve at målene blir
effektuert ved hver
skole.
Mål: Deltakerne i
rådsorganene skal
oppleve involvering og
skal rutinemessig og
minst to ganger pr.
skoleår utførlig
behandle skolens
resultater og
forbedringer som fører
til høyere læringseffekt
for elevene.
Mål: Nasjonale prøver
skal analyseres
Mål: Tiltak skal
diskuteres i
rådorganene.
Mål: Minst 80% svar på
foreldreundersøkelsen
Målemetode:
spørreundersøkelse ved
hver skole til
rådsmedlemmene. Denn
e ble sist gjennomført
juni 2014
Har SU/FAU/SMU behandlet elevundersøkelsen for 2013?
Antall
Ja
Nei
Totalt
5
1
6
Har SU/FAU/SMU behandlet resultatene av de nasjonale
prøvene for 2013?
Antall
Ja
Nei
Totalt
3
2
5
Har SU/FAU/SMU drøftet forbedringer og tiltak (nasjonale
prøver)?
Antall
Ja
Nei
Totalt
4
1
5
Svarprosent foreldreundersøkelsen
(ikke mulig å hente svarprosent for spesifikk skole uten å vite
hvor mange som er i rådsorganene for den skolen)
Tilstandsrapport for Torvbråten skole 16
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene:
Svarene i denne undersøkelsen er misvisende. Elevundersøkelsen og nasjonale prøver er
behandlet i SU, SMU og FAU for både Sydskogen og Torvbråten.
Foreldreundersøkelsen ble foretatt januar 2014. Den var kommunalt laget med noen få
spørsmål opp mot målsettingene. Dette var en full-elektronisk undersøkelsen med avsender
rektor. Begge foreldre ble spurt til hvert av sine barn i skolene i Røyken. Denne metoden ble
brukt for å oppnå større svarprosent.
Punktvis, kortfattet analyse fra 2013/2014:
Foreldre er fornøyde med måten de blir tatt imot når de henvender seg til skolen. Noen
foreldre navngir også lærere i kommentarfeltet som de er spesielt godt fornøyde med.
Mange sier de er fornøyde med utviklingssamtalen (konferansene), men bare halvparten er
helt enige i at lærer følger opp det de er blitt enige om.
Konkret tiltaksbeskrivelse (kort og lang sikt) for å oppnå full måloppnåelse:
Vi jobber med innholdet i utviklingssamtalen slik at det blir en dialog med barnets læring og
progresjon som er tema.
Vi må også gjennom foreldremøter og informasjonsbrev/samtaler bli mer tydelig på hva vi
forventer av foreldrene.
Klikk her for å skrive inn tekst.
Tilstandsrapport for Torvbråten skole 17
13.05.2015
KJENNSKAP TIL MÅLENE
Pedagogisk personale skal kjenne til målene i kommunens vedtatte handlingsplan
Kontaktlærere sørger for at klassens resultater på nasjonale prøver, elevundersøkelsen m.fl.
blir presentert for foreldregruppen og avhengig av alder og elevene. Som en del av
presentasjonen skal analysene presenteres og pedagogen legger fram forslag til tiltak for at
elevene stadig forbedrer resultater. Pedagogenes ansvar for den enkelte eleven både på faglig
framgang og sosial utviklng skal være tydeliggjort. Pedagogene skal oppleve nødvendig
veiledning og refleksjon med endringstiltak gjennom metodikken skolevandring, refleksjon og
veiledning (individuelt og i fellesskapet).
Målemetode: kommunens medarbeiderundersøkelse. Dokumentasjon av system i skolenes
tilstandsrapport. Loggføring på den enkelte skole over skolevandring.
100% av skolens ansatte skal kjenne målene:
Målene i handlingsplanen presenteres for alle ansatte i januar. Da lager ansatte
tiltak for hvert mål. Disse evalueres etter hvert som vi får resultat.
Oppnådd
Skolen skal ha system for å sikre at
enhver pedagog kjenner målene og ansvaret:
Etter at målene i handlingsplanen er gjort kjent for alle ansatte, legges et utvalg
/relevante mål inn som en del av utviklingssamtalen med den enkelte ansatte
Oppnådd
Skolene skal gjennomføre skolevandring i undervisningssituasjoner med påfølgende
refleksjoner og ev endringer i praksis:
Skolevandring gjennomføres slik det er beskrevet i praksis og etter lederavtalen
hvert år.
Tilstandsrapport for Torvbråten skole 18
Oppnådd
13.05.2015
ARBEIDSRO
Elever opplever
arbeidsøkter med god
arbeidsro
2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015
Arbeidsro
2,97
Mål: 4,8 på spørsmål om
arbeidsro fra
elevundersøkelsen
3,47
Utvikling i arbeidsro
Skala 1 til 5
Målemetode:
Elevundersøkelsen fra og
med 5.- 10. trinn. Måltall 5
er best.
3,10
5,00
4,50
4,00
3,50
3,00
2,50
2,00
1,50
1,00
0,50
0,00
3,10
2,97
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Skoleår
3,47
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret
2014/2015:



Her er det ingen forskjell på trinnene
Ved tilfeldige observasjoner i klassene, mener skoleledelsen
at det er god arbeidsro på alle trinn
Av erfaring definerer elevene arbeidsro som at det skal
være helt stille hele tiden, men det er ikke hensiktsmessig
for læring der det f.eks kreves samarbeid
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
God framgang over de siste årene
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:



Få elevene til å definere hva god arbeidsro er
Ha få, men gode, felles regler og rutiner for alle klasser
Felles struktur for alle timer for alle lærere og klasser
Tilstandsrapport for Torvbråten skole 19
Rødt = Ikke oppnådd
13.05.2015
Gult = Delvis oppnådd
Grønt = Oppnådd
OPPFØLGING AV ELEVER
Elevene skal oppleve at de blir forklart hva han/hun kan gjøre for å oppnå stadig bedre
læringsresultat i alle fag
Mål: Minst 4 i snitt på spørsmålet om vurdering for læring fra elevundersøkelsen
Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5.-til og med 10.trinn. Måltall 5 er best.
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Snakker lærerne med deg om hva
du bør gjøre for å bli bedre i
fagene?
2014-2015
3,98
4,12
Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli
bedre i fagene?
5
3,98
4,12
2013-2014
2014-2015
4
3
2
1
0
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Undersøkelsen viser at lærerne har utviklet en god tilbakemeldingskultur til elevene
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Her er det en svak god utvikling.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:


Fortsette å jobbe med vurderingskulturen slik at all tilbakemelding til eleven har som
formål å øke læringen.
Fortsette å se sammenheng mellom mål for læringen, metoder for undervisningen,
lekser og tilbakemeldinger/vurdering og evaluering av undervisningen
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
Grønt = Oppnådd
Tilstandsrapport for Torvbråten skole 20
13.05.2015
REGLER I KLASSEROMMET
Elevene skal kjenne reglene for hvordan det skal være i undervisningen
Mål: Resultat 5 på spørsmål om undervisningen fra elevundersøkelsen
Pedagogene er presis til timene/arbeidsøktene.
Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5. - til og med 10.trinn.
Måltall 5 er best.
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Vet du hvilke regler som gjelder
for hvordan dere skal ha det på
skolen?
2014-2015
4,71
4,65
Vet du hvilke regler som gjelder for hvordan dere skal
ha det på skolen?
5
4,5
4
3,5
3
2,5
2
1,5
1
0,5
0
4,71
4,65
2013-2014
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Det er elevene på 5. og 7. trinn som synes de kjenner best til reglene.
Jentene synes å vite mer om reglene enn guttene 
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Omtrent samme resultat som i fjor
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:


Fortsette arbeidet med klassemiljøet i alle klasser
Tydeliggjøre relger for trivsel som er felles for alle
Rødt = Ikke oppnådd
= Delvis oppnådd
Grønt = Oppnådd
Tilstandsrapport forGult
Torvbråten
skole 21
13.05.2015
FAGLIG KOMPETANSE
God skoleledelse som sikrer at elevene får undervisning av faglig dyktige pedagoger - er
prioritet nr 1 i Røykenskolen
Systematisk og jevnlig profesjonsutvikling er hver enkelt skoleleders ansvar å gjennomføre.
(1 årsverk = 100)
Antall elever:
Antall elever pr. Klassetrinn:
Antall ansatte totalt (lærere):
Antall årsverk totalt:
Antall årsverk med godkjent
utdanning:
Antall årsverk uten godkjent
utdanning:
Antall barne- og ungdomsarbeidere
med fagbrev i skolen:
Antall barneveiledere i skolen (uten
fagbrev):
Antall barne- og ungdomsarbeidere
med fagbrev i SFO:
Antall barneveiledere i SFO uten
fagbrev:
Pr. August 2012
276
38/38/35/40/
38/45/42
23
2110
Pr august 2013
259
29/36/38/35/
40/35/46
24
1966
Pr. August 2014
231
24/28/35/37/
33/38/36
20
1725
2110
1806
1618
0
160
107
1
1
1
4
4
4
1
1
1
8
8
8
Tilstandsrapport for Torvbråten skole 22
13.05.2015
RESULTAT/LEDERKONTRAKTER
Skolens leder har det overordnede ansvaret. Den enkelte lærer har ansvar for sin
klasse/gruppe med elever.
Mål: Alle ansatte med resultatansvar skal ha lederkontrakter som spesifiserer mål og
avgrensning
Hvis ikke mål er nådd (rød farge) - beskriv dine datofestede/ansvarssatte strakstiltak
og datofestede/ansvarssatte langsiktige tiltak her:
Resultatoppnåelse:
Oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
Alle ansatte med resultatansvar (avdelingsledere) har en lederavtale som fornyes minst en
gang i året (august). Denne er tilgjengelig for alle ansatte på Fronter.
MÅLNEDRULLING I ENHETENE
Målnedrulling er en forutsetning for reell utøvelse av balansert målstyring. Det betyr at målene
ikke bare er tilgjengelig og forstått av medarbeiderne – men at alle medarbeidere skal ha
eierskap til sine egne mål. Enhetsleder/avdelingsleder sørger for at målene blir tydelig definert
for den enkelte medarbeider, det gjøres forventningsavklaringer, enhver ansatt skal vite om
sitt ansvar og forventningene som stilles fra ledelsen. Hver ansatts resultater følges
regelmessige opp i individuelle resultatsamtaler- ledelsen skal være tett på den man har
personalansvar for. Medarbeidere må ha fasthet på mål og frihet til handling, kreativitet og
mangfold av opplegg mv.
Resultatoppnåelse:
Oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
Alle ansatte har vært med på utarbeidelse av tiltak ut fra målene i handlingsplanen. Målene
som gjelder for den enkelte medarbeider blir tatt opp i utviklingssamtalen to ganger i året. I
tillegg gjennomføres skolevandring 3 ganger i året, hvor avdelingsleder observerer praksis i
henhold til fastsatte mål, og ansatt får tilbakemelding på observasjonen umiddelbart. Det lages
skriftlige tiltak for hver enkelt
Tilstandsrapport for Torvbråten skole 23
13.05.2015
Måloppnåelse/læringseffekt:
Alle ansatte skal gis støtte ved resultatavvik og dersom støtte ikke medfører forbedring, skal
det få konsekvenser. Alle ansatte plikter å stimulere/motivere den enkelte elev til å realisere
sitt potensial/ oppnå gode resultater på nasjonale prøver. Ansvar: Enhetsleder eller den
avdelingsleder som har ansvar for området
Følges opp gjennom resultater på nasjonale prøver, elevundersøkelse/foreldreundersøkelse.
Oppfølging gjennom skolevandring med tilbakemelding/refleksjon og individuelle
utviklingssamtaler og resultatsamtaler
Marker om følgende mål er oppnådd, delvis oppnådd eller ikke oppnådd.
Utviklingssamtale gjennomført 2 ganger pr.år med alle ansatte:
Er gjennomført
Oppnådd
Skolevandringsforløp gjennomført 3 ganger hos hver pedagog:
Er gjennomført
Oppnådd
Resultatsamtale gjennomført med hver pedagog:
Etter skolevandring og i utviklingssamtalen
Oppnådd
Veiledning gjennomført ved behov i det daglige:
Avdelingsleder/enhetsleder er alltid tilgjengelig for veiledning. Noen ganger
etter forespørsel fra ansatt, noen ganger når ledelsen avdekker et behov. Dette
mener jeg vi er gode på.
Tilstandsrapport for Torvbråten skole 24
Oppnådd
13.05.2015
HJEM-SKOLE
Holdningsarbeid mot foresatte ift kunnskap og deres medansvar for læring for sine barn.
Skolen og den enkelte lærer skal aktivt bruke foreldrekapitalen ift læring og kunnskap. Sørge
for at ansatte har foreldredeltakelse og kreativ/annerledes organisering av
foreldremøter/foreldre-konferanser, der man tar i bruk foreldrenes faglige kompetanser og
forbedrer andre foreldres kompetanse, eks. mattekurs, lesekurs, workshop foreldre/barn mv.
Måleindikator: Foreldresamarbeid gjennomført etter intensjonene
Mål: Foreldresamarbeid gjennomført etter intensjonene
Resultatoppnåelse:
Oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:






Alle kontaktlærere gjennomfører to utviklingssamtaler med elev og foreldre pr år
Samtalen er forberedt, og avsluttes med en skriftlig avtale som legges i elevmappen.
Det gjennomføres 2 foreldremøter for hvert trinn som klasselærerne i samarbeid med
klassekontakt gjennomfører. Ett av foreldremøtene er et temamøte. Tema som er tatt
opp er nettmobbing, pubertet, lesekurs, mattekurs.
For enkelte elever er det flere samarbeidsmøter gjennom året. Ledelsen deltar på de
fleste av disse.
Rektor har ansvar for møte med klassekontaktene en gang i året, og deltar på FAUmøter.
Ledelsen er alltid tilgjengelig for foreldre som ønsker samtale
Når uønskede hendelser oppstår, informeres foreldre/foresatte etter de gjeldende
prosedyrer med påfølgende møter som er nødvendige
Kultur og ledelse
Skolen har godt utdannede lærere med lang erfaring, og barneveilederne er dyktige og erfarne
slik at de lett ser hva elevene trenger av støtte.
Medarbeiderundersøkelsen viser at det er stor trivsel og en høy bevissthet på å arbeide mot
målene i handlingsplanen.
Vi har jobbet med
 delingskulturen og satt det i system. Så lenge lærerne opplever at de har nytte av å
lære og dele, legges det ned en stor innsats.
 tilbakemeldingskulturen mot elever, og elevundersøkelsen viser at den stadig blir
bedre.
 endring av læringskulturen slik at lærerne opplever og erfarer at læring skjer best når
hele eller deler av organisasjonen lærer sammen og deler/erfarer endret praksis i
fellesskap
 utvikling av lederteamet for å bli bedre ledere. Oppvekstsenterets organisering gjør
det utfordrende å drive daglig og enhetlig ledelse, og krever svært tydelig
rollebeskrivelse, tett samarbeid og oppfølging
 å følge opp de ansattes arbeid med observasjoner, veiledning og etterspørring
(relasjonell ledelse). Lederavtalen er retningsgivende for dette arbeidet.
Noen lærere opplever imidlertid at den røde tråden i læringsarbeidet forsvinner i alle andre
saker som det også jobbes med. Dette er en utfordring vi sammen tar tak i ved å legge en ny
årsplan for læringsarbeidet. Målet er at det skal oppleves som relevant og utviklende for
lærerne, og at det fører til forbedring av praksis (selv om den er god allerede….)
Tilstandsrapport for Torvbråten skole 25
13.05.2015
Forventninger til elevene
Vi har de siste årene jobbet med
 å tydeliggjøre læringsmålene for hver læringsøkt. Det er tydelige forventninger til
elevenes sosiale atferd
 det er laget lokale læreplaner i alle fag med læringsmål og kriterier for måloppnåelse
med ulike nivå
 gi elevene gode tilbakemeldinger – dette har vært tema for skolevandring dette året.
Elevundersøkelsen viser at elevene opplever å få bedre tilbakemeldinger fra lærere på
hvordan de kan jobbe for økt læring i fagene
 felles forventning og standard for sosial kompetanse på alle trinn. Antall tilfelle av
mobbing går gradvis ned, og er på et lavt nivå. Lærerne har en god felles håndtering av
skolens regler
 tydeliggjøre læringslederrollen hos læreren
Relasjon mellom lærer og elev
Elevene gir uttrykk for at de trives godt med lærerne, men det er noe variasjon på de ulike
trinnene. Arbeid med dette er gjengitt i flere punkter over.
Samarbeid mellom hjem og skole
 Alle kontaktlærere gjennomfører to utviklingssamtaler med elev og foreldre pr år
Samtalen er forberedt, og avsluttes med en skriftlig avtale som legges i elevmappen.
 Det gjennomføres 2 foreldremøter for hvert trinn som klasselærerne i samarbeid med
klassekontakt gjennomfører. Ett av foreldremøtene er et temamøte. Tema som er tatt
opp er nettmobbing, pubertet, lesekurs, mattekurs.
 For enkelte elever er det flere samarbeidsmøter gjennom året. Ledelsen deltar på de
fleste av disse.
 Rektor har ansvar for møte med klassekontaktene en gang i året, og deltar på FAUmøter.
Kompetanseheving inkl. etter- og videreutdanning, utviklingsarbeid og metoder på enheten og
eller på tvers av enheter
 To lærere har i vår fullført 60 studiepoeng i regning
 Noen lærere og barneveiledere har gått på kurs for å få spesiell kompetanse rettet mot
enkelt-elever eller områder.
 Det er utarbeidet læreplaner i alle fag i grupper på tvers av skolene i oppvekstsenteret.
Dette har også ført til læring
 Vi har ikke kommet ordentlig i gang med nettverksarbeid i Slemmestadområdet
(skolebasert kompetanseutvikling)
Tilstandsrapport for Torvbråten skole 26
13.05.2015
Totalt sykefravær over de fire siste årene
(gjelder både for Sydskogen og Torvbråten skole og SFO)
SFO
Skole
2012
10,0 %
2013
11,8 %
9,3 %
6,6 %
7,8 %
6,5 %
2014 Jan-mars 2015
4,5 %
8,6 %
Analyse, men ta hensyn til personvernet:
Tendensen for skole 2015 er at sykefraværet går gradvis ned for hver måned fra januar
(10,17) til april (5,74). Det er langtidsfraværet som trekker sykefraværet opp med ca. 5 %. Vi
har fem ansatte som er/har vært langtidssykemeldte pga alvorlige sykdommer, 2 av dem 100
%. En ansatt har hatt en stor operasjon med dertil sykemelding.
Korttidsfraværet er på mellom 1,39 % (april) og 5,24 % (januar).
For SFO er sykefraværet gått kraftig ned. Det skyldes at en langtidssykemeldt er gått over på
sykepermisjon. Korttidsfraværet er ganske stabilt på 3 % hittil i 2015.
Sykefraværet i 2014 hadde samme tendenser.
Tiltak:
 Tydelig ledelse med gode tilbakemeldinger
 Sykemeldte følges tett opp
 Syke oppfordres til å komme på jobb deler av dagen
 Søke hjelp fra personalavdelingen
 Observasjon, ansvarliggjøring gjennom resultatsamtaler og veiledning
 Markere arbeidsnærvær
 Gjennomført arbeidsmiljøprosjekt med fokus på våre verdier i samarbeid med
Arbeidslivsenteret
Tilstandsrapport for Torvbråten skole 27
13.05.2015
Medarbeidertilfredshet fordelt på antall og snitt 4 siste år
Avdeling
2012
2013
2014
2015
Svarprosent
80%
85%
90%
Ikke tall
Snitt:
4,4
4,5
4,4
Ikke tall
Resultatoppnåelse:
Delvis oppnådd
Analyse og tiltaksbeskrivelse:
Medarbeiderundersøkelsen viser at det er høy trivsel sammen med kolleger. Undersøkelsen
viser også at medarbeiderne svarer stort sett det sammen for hvert år.
Tilbakemeldinger til avdelingsleder i utviklingssamtaler bekrefter undersøkelsen. De ansatte
trives og er stort sett fornøyde.
Medarbeiderne jobbet med resultatet av undersøkelsen, og kom fram til følgende forslag:
-
Målene må kommuniseres tydeligere
øke tid til å drive ideutvikling, kompetanseheving av hverandre,
Være mer tydelig på at vi har felles sosiale mål for hele skolen
En tydeligere skoleprofil som gjør det lett for vikarer og nyansatte å sette
seg inn i skolens mål, regler og rutiner (evt fadderordning).
En tydelig organisering på Fronter
Bedre inkludering av alle ansatte
Vi er fremdeles stolte av










Lærere og barneveiledere som er faglig dyktige og glade i jobben sin slik at det synes i
klasserommet
Lederteam som tør å utfordre seg selv og hverandre for å bli bedre ledere
Ansatte som ser løsninger og er fleksible
Uteskole i all slags vær for de yngste elevene – her får elever en annen ramme for
læringen enn det klasserommet kan gi
Engasjerte elever som tar ansvar for trivselsaktiviteter i friminuttet
Kreative og gode forestillinger for hele skolen i gymsalen
Reiselivsmessa der mellomtrinnet inviterer elever og foreldre til en smakebit på
reisedestinasjoner over hele verden, og der elevene får vist sine kunnskaper i
samfunnsfag, mat & helse og kunst & håndverk
Kunst og temautstillingene fra elevarbeid gjort i ulike fag
Fellesdager for matematikk, trafikk, idrett og friluftsliv
Latteren på arbeidsrom og pauserom
Tilstandsrapport for Torvbråten skole 28
13.05.2015
Tilstandsrapport og analyse for
Frydenlund Skole 2014/vår 2015
Pr mai 2015
Behandles politisk i juni 2015
VISJON FOR OPPVEKST: TRYGGHET, LÆRING, MESTRING
INNHOLDSFORTEGNELSE
Resultater etter mål i handlingsplanen ..........................................................................................................................3
LESING 5. trinn ....................................................................................................................................................................... 3
REGNING 5. trinn ................................................................................................................................................................... 6
ENGELSK ................................................................................................................................................................................... 8
MOBBING ............................................................................................................................................................................... 10
TRIVSEL .................................................................................................................................................................................. 12
UNDERVISNINGEN ............................................................................................................................................................ 14
SFO .......................................................................................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert.
SPESIALUNDERVISNING ................................................................................................................................................ 16
BRUKERTILFREDSHET.................................................................................. Feil! Bokmerke er ikke definert.
SU/FAU/SMU ........................................................................................................................................................................ 17
Kjennskap til målene ........................................................................................................................................................ 19
ARBEIDSRO ........................................................................................................................................................................... 20
OPPFØLGING AV ELEVER ............................................................................................................................................... 21
REGLER I KLASSEROMMET ........................................................................................................................................... 22
FAGLIG KOMPETANSE ..................................................................................................................................................... 23
RESULTAT/LEDERKONTRAKTER .............................................................................................................................. 24
MÅLNEDRULLING I ENHETENE ................................................................................................................................. 25
HJEM-SKOLE ......................................................................................................................................................................... 27
Totalt sykefravær over de fire siste årene ................................................................................................................. 28
Medarbeidertilfredshet fordelt på antall og snitt 4 siste år.............................................................................. 28
Hva er dere spesielt stolte av på skolen? .................................................................................................................... 29
Tilstandsrapport for Frydenlund Skole
2
13.05.2015
Resultater etter mål i handlingsplanen
Målene gjengis fra til enhver tid vedtatte handlingsplan
Rødt = Ikke oppnådd Gult = Delvis oppnådd Grønt = Oppnådd
Fargene er i forhold til måltallene for det spesifikke året
Mål ihht politiske
vedtatte handlingsplan
hhv. 2014(2015 for de
områder som måles
høstterminen)
LESING 5. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine optimale,
individuelle ferdigheter
i grunnleggende lesing.
Mål: Færre enn 10 % av
elevene skal oppnå nivå
1. Flere enn 35 % av
elvene skal oppnå
mestringsnivå 3.
Resultater ihht. måltallene det spesifikke året
Resultater nasjonale prøver 2015,
lesing, prosenttall
Nivå 3
Nivå 2
Nivå 1
Andel fritatt
2011-2012
19,4
52,8
27,8
0
2012-2013
37,9
48,3
13,8
0
20132014
20,0
40,0
40,0
6,3
20142015
4,9
51,2
43,9
6,8
Utvikling leseferdigheter 5. trinn
Målemetode: Nasjonale
prøver 5. trinn
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 3 – høyest
mestring på barnetrinnet
60,0
Prosentandel
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
Nivå 2
50,0
40,0
Nivå 1
30,0
20,0
10,0
Nivå 3
0,0
2011-2012
Tilstandsrapport for Frydenlund Skole
3
2012-2013 2013-2014
Skoleår
2014-2015
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Resultatet på nasjonale prøver høsten 2014 er svært dårlige for Frydenlund skole. Spesielt er
det urovekkende mange elever på nivå 1, som er under kritisk grense. En del elever har
resultater under forventet. Under prøven så vi at det i tillegg til faglige vansker, også skortet på
en del elevers utholdenhet og grundighet. Det svake resultatet skyldes nok flere ting, men den
viktigste er kanskje at det har vært mange skifter av lærere og mange vikarer pga langvarig
sykdom og svangerskap.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Resultatene på nasjonale prøver har de to siste årene hatt en negativ utvikling på Frydenlund
skole. Det er spesielt antall elever som skårer på nivå 3 som har gått ned, mens antallet på nivå
1 har gått opp. Dette er stikk motsatt resultat av det vi ønsker.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
For å få 5. trinn opp på det nivået de bør være har vi iverksatt følgende tiltak:


-
Vi har styrket trinnet med både lærertimer og assistenttimer inneværende skoleår.
Vi har jobbet mye med lesehastighet og leseforståelse:
Stillelesing 10-15 min hver morgen. Elevene har selvvalgt bok
Fast leselekse i norsk hver mandag, med leseskjema – undervisningen
påfølgende dag er direkte knyttet til leseleksa
Leselekse i naturfag – gjenfortelle, uten bok, hjemme til en voksen
Leselekse i engelsk hver uke. Høytlesing i grupper etter nivå de har valgt. Noen
ganger lese høyt for hele gruppen.
Leselekse i samfunnsfag – svare på oppgaver etter lesingen
Høytlesing av voksne
Lesesirkel – hvor elevene noen ganger leser en setning hver, noen ganger leser
de et avsnitt.
Lesekurs for elever som kom under kritisk grense på Carlsten
(kartleggingsprøve) høsten 2014.
Vi har snakket med foreldrene om hvordan de kan støtte sine barns læring på
en best mulig måte
Tilstandsrapport for Frydenlund Skole
4
13.05.2015
Tiltak for hele skolen:
 Grundig gjennomgang av resultater på kartleggingsprøver med forpliktende tiltak for
elever som skårer under kritisk grense
 Lesekurs for elever som kommer under kritisk grense på 3., 4. og 5. trinn
 Skolebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing: Lærere lager et prosjekt på sitt
trinn som skal fremme lesefart og leseforståelse. Dette gjennomføres på trinnet og
etterpå deles erfaringer og gode tips med alle kollegaene.
Tilstandsrapport for Frydenlund Skole
5
13.05.2015
REGNING 5. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine individuelle
ferdigheter i
grunnleggende regning.
Mål: Færre enn 10 % av
elevene skal oppnå nivå
1. Flere enn 35 % av
elvene skal oppnå
mestringsnivå 3.
Resultater nasjonale prøver 2015, regning,
prosenttall
2011201220132012
2013
2014
Nivå 3
21,6
23,3
10,0
Nivå 2
37,8
56,7
46,7
Nivå 1
40,5
20,0
43,3
Andel fritatt 2,6
0
6,3
20142015
11,9
47,6
40,5
4,5
Målemetode: Nasjonale
prøver 5. trinn
Utvikling regneferdigheter 5. trinn
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 3 – høyest
mestring på barnetrinnet
Prosentandel
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
60,0
50,0
40,0
30,0
20,0
10,0
0,0
Nivå 2
Nivå 1
Nivå 3
2011-2012
Rødt = Ikke oppnådd
Tilstandsrapport for Frydenlund Skole
2012-2013 2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
6
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Resultatet på nasjonale prøver høsten 2014 er svært dårlige for Frydenlund skole. Spesielt er
det urovekkende mange elever på nivå 1, som er under kritisk grense. En del elever har
resultater under forventet. Under prøven så vi at det i tillegg til faglige vansker, også skortet på
en del elevers utholdenhet og grundighet. Det svake resultatet skyldes nok flere ting, men den
viktigste er kanskje at det har vært mange skifter av lærere og mange vikarer pga langvarig
sykdom og svangerskap.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Resultatene på nasjonale prøver har de to siste årene hatt en negativ utvikling på Frydenlund
skole. Det er spesielt antall elever som skårer på nivå 3 som har gått ned, mens antallet på nivå
1 har gått opp. Dette er stikk motsatt resultat av det vi ønsker.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
For å få 5. trinn opp på det nivået de bør være har vi iverksatt følgende tiltak:
 Vi har styrket matematikkfaget med flere timer i uken fra høstferien til

vinterferien
Grundig repetisjon og gjennomgang av nytt stoff for å sikre at elevene lærer
mest mulig.
Tiltak for hele skolen:
 Matematikkurs for lærerne
 Byttet læreverk for mellomtrinnet
 Neste skoleår planlegger vi mattekurs for elever som scorer under kritisk grense på
kartleggingsprøver eller strever med enkelte områder innen matematikk
Tilstandsrapport for Frydenlund Skole
7
13.05.2015
ENGELSK
Resultater nasjonale prøver 2015, engelsk,
prosenttall
Elevene i Røyken skal
201120122013utvikle sine optimale,
2012
2013
2014
individuelle ferdigheter i
Nivå 3
20,0
3,4
grunnleggende engelsk.
Nivå 2
40,0
51,8
Mål: Færre enn 10 % av
Nivå 1
40,0
44,8
elevene skal oppnå nivå
Andel fritatt 0
9,4
1. Flere enn 35 % av
20142015
9,8
26,8
63,4
6,8
elvene skal oppnå
mestringsnivå 3.
Målemetode: Nasjonale
prøver 5. trinn
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
Utvikling engelskferdigheter 5. trinn
60,0
Nivå 2
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 3 – høyest
mestring på barnetrinnet
Prosentandel
50,0
40,0
30,0
Nivå 1
20,0
Nivå 3
10,0
0,0
2012-2013
Rødt = Ikke oppnådd
Tilstandsrapport for Frydenlund Skole
2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
8
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Resultatet på nasjonale prøver høsten 2014 er svært dårlige for Frydenlund skole. Spesielt er
det urovekkende mange elever på nivå 1, som er under kritisk grense. En del elever har
resultater under forventet. Under prøven så vi at det i tillegg til faglige vansker, også skortet på
en del elevers utholdenhet og grundighet. Det svake resultatet skyldes nok flere ting, men den
viktigste er kanskje at det har vært mange skifter av lærere og mange vikarer pga langvarig
sykdom og svangerskap.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Resultatene på nasjonale prøver har de to siste årene hatt en negativ utvikling på Frydenlund
skole. Det er spesielt antall elever som skårer på nivå 3 som har gått ned, mens antallet på nivå
1 har gått opp. Dette er stikk motsatt resultat av det vi ønsker.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
For å få 5. trinn opp på det nivået de bør være har vi iverksatt følgende tiltak:
 Stor vekt på at elevene samtaler, bruker de engelske ordene de kan.
 Lærer legger lydfilen for leseleksa på Fronter slik at elevene kan lytte til denne
hjemme
Tiltak for hele skolen:
 Stor vekt på at alle elevene samtaler og bruker de engelske ordene de kan.
 Fra 2. trinn har alle engelsk leselekse
Timetallet i engelsk står ikke i forhold til kompetansemålene.
Tilstandsrapport for Frydenlund Skole
9
13.05.2015
MOBBING
Ingen elever skal
oppleve å bli mobbet.
Fokus på nettvett og
digital mobbing på
sosiale medier som feks.
instagram, facebook og
snapchat. Informasjon
og bevisstgjøring av
lærere, elever og
foreldre.
20112012
Mobbing på skolen 4,75
Mål: Resultat 5 på
spørsmål om mobbing
på elevundersøkelsen
Målemetode:
Elevundersøkelsen 5.trinn.
Frekvens på måling: 1
gang per år.
20132014
20142015
-
4,88
4,77
Utvikling mobbing
4,88
4,75
5,00
Skala 1 til 5
Spørmål: 2.3 Har du blitt
mobbet på skolen de
siste månedene?
20122013
4,77
4,00
3,00
2,00
1,00
0,00
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Skoleår
2014-2015
Måltall 5 er best - ingen
har følt seg mobbet siste
måned.
Rødt = Ikke oppnådd
Tilstandsrapport for Frydenlund Skole
Gult = Delvis oppnådd
10
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
 Resultatet er noe lavere enn i fjor. Da krysset noen barn av på at de ble mobbet en
sjelden gang, ingen krysset av på 2-3 ganger i måneden eller oftere. I år er det noen
elever som har krysset av på at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Vi
har de siste månedene jobbet med noen mobbesaker. Vi regner med at det er disse
elevene som i undersøkelsen har krysset av på at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden.
Nullvisjonen for mobbing er alltid målet, men vi synes at vi med våre måltall kan si at
målet er delvis nådd.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
 Resultatene er gått litt ned dette året i forhold til 2013. Vi jobber kontinuerlig med å
forbedre resultatet.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
 Avdekkede mobbesaker behandles etter kommunens rutiner mot mobbing
 God voksentetthet i friminuttene
 Trivselsprogrammet
 Voksne som bryr seg om barna og tar konflikter på alvor
 Jevnlig tema på klassemøter
 Tema på elevsamtaler med kontaktlærer
 Tema i elevrådet to ganger i året
 Rektor har dette året hatt trivselssamtaler med elevene på skolen. Lærerne blir varslet
dersom det kommer frem plaging, mobbing e.l. Det blir utarbeidet et sosiogram etter
samtalene på hvert trinn.
Tilstandsrapport for Frydenlund Skole
11
13.05.2015
TRIVSEL
Elevene i Røyken skal
trives sammen med
medelever
Mål: Minst 4,8 på
spørsmål om trivsel fra
elevundersøkelsen
Trivsel
Spørsmål: 2.1 Trivsel Trives du på skolen?
Måltall 5 er best.
20122013
20132014
20142015
4,56
-
4,62
4,34
Utvikling trivsel
4,62
4,56
5,00
Skkal 1 til 5
Målemetode:
Elevundersøkelsen fra og
med 5 - 10 trinn.
20112012
4,34
4,00
3,00
2,00
1,00
0,00
2011-2012
Rødt = Ikke oppnådd
Tilstandsrapport for Frydenlund Skole
2012-2013 2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
12
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
 Ett av trinnene skiller seg ut med litt mer negativt svar. Det jobbes mye med
trivsel og arbeidsro på dette trinnet.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
 Resultatet er gått noe ned fra i fjor.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
 Trivselsprogrammet
 Tema på elevsamtaler
 Tema på klassemøter
 God voksentetthet i friminuttene
 ”Det er mitt valg”- Lions undervisningsopplegg
 Lekeavtaler i friminuttene
 Ukas elev
 «Hvordan har du hatt det i friminuttet?» Spørsmål fra lærer til elev
 De voksne tar konflikter på alvor og hjelper elevene å løse dem
 Tar raskt kontakt med foreldre ved behov
Tilstandsrapport for Frydenlund Skole
13
13.05.2015
UNDERVISNINGEN
Elevene skal oppleve
tydelighet og struktur i
undervisningen.
Elevene skal oppleve en
positiv og støttende
relasjon mellom seg og
lærer.
Mål: Minst 4,8 på begge
mål
Støtte fra lærerne
Struktur i
undervisningen
Spørsmål/indikator: 3.1
Støtte fra lærerne
Målemetode:
Elevundersøkelsen fra
og med 5.- til og med
10.trinn. Måltall 5 er
best
20122013
20132014
20142015
-
-
4,54
4,59
20112012
20122013
20132014
20142015
-
-
4,32
4,30
Utvikling i støtte fra lærerne
Skal 1 til 5
Spørsmål/indikator: 4.1
Vurdering for læring
20112012
4,54
5,00
4,00
3,00
2,00
1,00
0,00
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Skoleår
4,59
2014-2015
Utvikling i struktur i undervisningen
Skala 1 til 5
5,00
4,32
4,30
4,00
3,00
2,00
1,00
0,00
2011-2012
Rødt = Ikke oppnådd
Tilstandsrapport for Frydenlund Skole
2012-2013
2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
14
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
 Vi synes resultatet på støtte fra lærer er god, selv om det ikke er full
måloppnåelse. Begge målområdene er noe vi har fokus på daglig.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
 Resultatene er omtrent som i fjor
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
 Skolevandring
 Trinnsamtaler
 Veiledning ved behov
 Klasseledelse som tema på fellesmøter og kurs
 Bevisst bruk av begrepene i elevundersøkelsen overfor elever, «opplever du
struktur i undervisningen»
Tilstandsrapport for Frydenlund Skole
15
13.05.2015
SPESIALUNDERVISNING
Færre elever skal ha
behov for
spesialundervisning
Andel elever med
spes.und.
20112012
20122013
20132014
20142015
4,0
5,7
6,5
6,6
Mål: Mindre enn 5% av
elevene skal ha behov for
spesialundervisning.
Andel elever
Målemetode: GSI oktober.
Andel elever med spesialundervisning
7,0
6,0
5,0
4,0
3,0
2,0
1,0
0,0
5,7
6,5
6,6
4,0
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Skoleår
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret
2014/2015:
Relativt uforandret fra året før
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
På de siste fem årene har Frydenlund hatt en stor økning av barn
med spesielle behov, en utvikling som for øvrig ser ut til å fortsette.
Slik det ser ut per i dag, kommer 12 % av høstens 1. trinns elever
med sakkyndig vurdering med til dels store anbefalinger på
spesialundervisning.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
 Vi jobber med å bedre tilpasset opplæring gjennom
skolevandring, trinnsamtaler, observasjoner, veiledning,
analyser og oppfølging av resultater og tiltak.
 Vi har samarbeidsmøter med PPT en gang i måneden.
 Økt ressurs til høsten for å styrke tidlig innsats vil
forhåpentligvis bedre tilpasset opplæring.
Tilstandsrapport for Frydenlund Skole
Rødt = Ikke oppnådd
16
13.05.2015
Gult = Delvis oppnådd
Grønt = Oppnådd
SU/FAU/SMU
Deltakerne i
rådsorganene
(SU/FAU/SMU) skal
oppleve at målene blir
effektuert ved hver
skole.
Mål: Deltakerne i
rådsorganene skal
oppleve involvering og
skal rutinemessig og
minst to ganger pr.
skoleår utførlig
behandle skolens
resultater og
forbedringer som fører
til høyere læringseffekt
for elevene.
Har SU/FAU/SMU behandlet elevundersøkelsen for 2013?
Svar
prosent
100
0
5
Antall
5
0
5
Ja
Nei
Totalt
Har SU/FAU/SMU behandlet resultatene av de nasjonale
prøvene for 2013?
Svar
prosent
100
0
5
Antall
5
0
5
Ja
Nei
Totalt
Mål: Nasjonale prøver
skal analyseres
Mål: Tiltak skal
diskuteres i
rådorganene.
Mål: Minst 80% svar på
foreldreundersøkelsen
Har SU/FAU/SMU drøftet forbedringer og tiltak (nasjonale
prøver)?
Antall
5
0
5
Ja
Nei
Totalt
Målemetode:
spørreundersøkelse ved
hver skole til
rådsmedlemmene. Denn
Svarprosent foreldreundersøkelsen
e ble sist gjennomført
juni 2014
Svarprosent
foreldreundersøkelsen
31,8 %
Rødt = Ikke oppnådd
Tilstandsrapport for Frydenlund Skole
Gult = Delvis oppnådd
17
Svar
prosent
100
0
5
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene:
 Målene er nådd i alle rådsorganene
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
 Målet er nådd. Rutiner er utarbeidet og vil bli fulgt.
Tilstandsrapport for Frydenlund Skole
18
13.05.2015
Kjennskap til målene
Pedagogisk personale skal kjenne til målene i kommunens vedtatte handlingsplan
Kontaktlærere sørger for at klassens resultater på nasjonale prøver, elevundersøkelsen m.fl.
blir presentert for foreldregruppen og avhengig av alder og elevene. Som en del av
presentasjonen skal analysene presenteres og pedagogen legger fram forslag til tiltak for at
elevene stadig forbedrer resultater. Pedagogenes ansvar for den enkelte eleven både på faglig
framgang og sosial utvikling skal være tydeliggjort. Pedagogene skal oppleve nødvendig
veiledning og refleksjon med endringstiltak gjennom metodikken skolevandring, refleksjon og
veiledning (individuelt og i fellesskapet).
Målemetode: kommunens medarbeiderundersøkelse. Dokumentasjon av system i skolenes
tilstandsrapport. Loggføring på den enkelte skole over skolevandring.
100% av pedagogene skal kjenne målene:
Resultatet på medarbeiderundersøkelsen på dette punktet er 5,1.
Delvis oppnådd
100% av skolene skal ha system for å sikre at
enhver pedagog kjenner målene og ansvaret:
Kommunens handlingsplan og mål gjennomgås med lærerne hvert år.
Oppnådd
100% av skolene skal gjennomføre skolevandring i undervisningssituasjoner med
påfølgende refleksjoner og ev endringer i praksis:
Oppnådd
Ledelsen har gjennomført skolevandring på alle pedagoger og assistenter.
Temaene har vært: foreldremøter, digitalt (Fronter) og et selvvalgt tema ut i fra hva
den enkelte ønsket å bli observert/veiledet på.
Tilstandsrapport for Frydenlund Skole
19
13.05.2015
ARBEIDSRO
Elever opplever
arbeidsøkter med god
arbeidsro
20112012
Arbeidsro
Mål: 4,8 på spørsmål om
arbeidsro fra
elevundersøkelsen
20122013
20132014
20142015
-
2,88
3,45
Utvikling i arbeidsro
Målemetode:
Elevundersøkelsen fra og
med 5.- 10. trinn. Måltall 5
er best.
Skala 1 til 5
5
4
2,88
3
3,45
2
1
0
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Skoleår
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret
2014/2015:
 For svakt resultat selv om vi har hatt en positiv utvikling fra
i fjor.
 Vi er usikre på hvordan elevene definerer arbeidsro. På
spørsmål kan elevene svare at det er urolig i f.eks.
gymtimene
 Vi vet at mange foreldre er skeptiske til baseskole og mener
at så mange barn i ett rom nødvendigvis må skape uro.
 Personer utenifra som får omvisning på skolen,
kommenterer ofte at det er overraskende rolig i basene.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
 God fremgang fra i fjor
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
 Vi arbeider for å skape arbeidsro fra første dag på 1. trinn
Dette er et kontinuerlig arbeid hver dag, hele året.
Bevisstgjøre elevene på hva som er arbeidsro, når det er
arbeidsro, hva som skal til for å skape arbeidsro.
Rødt = Ikke oppnådd
Tilstandsrapport for Frydenlund Skole
Gult = Delvis oppnådd
20
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
OPPFØLGING AV ELEVER
Elevene skal oppleve at de blir forklart hva han/hun kan gjøre for å oppnå stadig bedre
læringsresultat i alle fag
Mål: Minst 4 i snitt på spørsmålet om vurdering for læring fra elevundersøkelsen
Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5.-til og med 10.trinn. Måltall 5 er best.
2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015
Snakker lærerne med deg om hva
du bør gjøre for å bli bedre i
fagene?
-
4,17
4,28
Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å
bli bedre i fagene?
5
4,17
4,28
2013-2014
2014-2015
4
3
2
1
0
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
 Målet er nådd. Vi fortsetter å jobbe med dette.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
 Fremgang fra forrige skoleår
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
 Vi har jobbet mye med vurdering for læring:
- Erfaringsdeling (lære av hverandre i reflekterende team)
- Alle har lest faglitteratur
- Skolevandring
- Trinnsamtaler
- Tilbakemeldinger til elevene
- Utarbeidet nytt skjema for utviklingssamtaler med større fokus på tidligere mål,
fremtidige mål og tiltak for måloppnåelse i samarbeid med eleven og foreldre
Tilstandsrapport for Frydenlund Skole
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
21
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
REGLER I KLASSEROMMET
Elevene skal kjenne reglene for hvordan det skal være i undervisningen
Mål: Resultat 5 på spørsmål om undervisningen fra elevundersøkelsen
Pedagogene er presis til timene/arbeidsøktene.
Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5. - til og med 10.trinn.
Måltall 5 er best.
2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015
Vet du hvilke regler som gjelder for
hvordan dere skal ha det på
skolen?
-
4,6
4,66
Vet du hvilke regler som gjelder for hvordan dere skal
ha det på skolen?
5
4,5
4
3,5
3
2,5
2
1,5
1
0,5
0
4,6
4,66
2013-2014
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Vi anser dette som et godt resultat selv om ikke målet er nådd. Alle aktuelle regler blir
gjennomgått hver høst for alle elever og repetert gjennom året ved behov.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Uforandret fra året før.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
 Kommunens ordensreglement gjennomgås hver høst med alle elever
 Skolens trivselsregler gjennomgås hver høst med alle elver
 Hvert trinn utarbeider klasseregler. Disse henges opp i basen
Tilstandsrapport
Frydenlund
Skole
Rødt
= Ikke oppnådd forGult
= Delvis oppnådd
22= Oppnådd
Grønt
13.05.2015
FAGLIG KOMPETANSE
God skoleledelse som sikrer at elevene får undervisning av faglig dyktige pedagoger - er
prioritet nr 1 i Røykenskolen
Systematisk og jevnlig profesjonsutvikling er hver enkelt skoleleders ansvar å gjennomføre.
(1 årsverk = 100)
Pr. August 2012
Antall elever:
244
33/35/45/32/3
Antall elever pr. Klassetrinn:
0/39/30
Antall ansatte totalt:
31
Antall årsverk totalt:
2400
Antall lærere med godkjent utdanning: 18
Antall lærere uten godkjent
utdanning:
2
Antall barne- og ungdomsarbeidere
med fagbrev i skolen:
1
Antall barneveiledere i skolen (uten
fagbrev):
2
Antall barne- og ungdomsarbeidere
med fagbrev i SFO:
1
Antall barneveiledere i SFO uten
fagbrev:
10
Tilstandsrapport for Frydenlund Skole
23
Pr august 2013 Pr. August 2014
262
273
44/35/34/46/3 42/46/38/36/4
2/31/40
5/33/33
35
37
2600
2800
19
19
2
2
2
2
4
5
1
3
11
8
13.05.2015
RESULTAT/LEDERKONTRAKTER
Skolens leder har det overordnede ansvaret. Den enkelte lærer har ansvar for sin
klasse/gruppe med elever.
Mål: Alle ansatte med resultatansvar skal ha lederkontrakter som spesifiserer mål og
avgrensning
Hvis ikke mål er nådd (rød farge) - beskriv dine datofestede/ansvarssatte strakstiltak
og datofestede/ansvarssatte langsiktige tiltak her:
Resultatoppnåelse:
Alle ansatte utformet i høst på medarbeidersamtalen to mål med tiltak for Delvis oppnådd
måloppnåelse for skoleåret. Disse ble evaluert på vårens
medarbeidersamtale.
Skolevandring
Trinnsamtale med tema resultater og tiltak. Ledelsen følger i etterhånd opp gjennomføring av
tiltak
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
Alle punkter under «Resultatoppnåelse» er gjennomført. Vi ønsker imidlertid å jobbe
mer med dette for å bli ennå bedre, derfor har vi valgt «Delvis oppnådd». Vi vil spisse
målformulering og måloppnåelse ennå bedre for enkeltlæreren.
Tilstandsrapport for Frydenlund Skole
24
13.05.2015
MÅLNEDRULLING I ENHETENE
Målnedrulling er en forutsetning for reell utøvelse av balansert målstyring. Det betyr at målene
ikke bare er tilgjengelig og forstått av medarbeiderne – men at alle medarbeidere skal ha
eierskap til sine egne mål.
Enhetsleder/avdelingsleder sørger for at målene blir tydelig definert for den enkelte
medarbeider, det gjøres forventningsavklaringer, enhver ansatt skal vite om sitt ansvar og
forventningene som stilles fra ledelsen. Hver ansatts resultater følges regelmessige opp i
individuelle resultatsamtaler- ledelsen skal være tett på den man har personalansvar for.
Medarbeidere må ha fasthet på mål og frihet til handling, kreativitet og mangfold av opplegg
mv.
Resultatoppnåelse:
Delvis oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
Som beskrevet i punktet over har alle ansatte satt seg noen mål som de jobber mot dette
skoleåret. Det er ikke utformet eget, individuelt resultatansvar for den enkelte medarbeider.
Tilstandsrapport for Frydenlund Skole
25
13.05.2015
Måloppnåelse/læringseffekt:
Alle ansatte skal gis støtte ved resultatavvik og dersom støtte ikke medfører forbedring, skal
det få konsekvenser. Alle ansatte plikter å stimulere/motivere den enkelte elev til å realisere
sitt potensial/ oppnå gode resultater på nasjonale prøver. Ansvar: Enhetsleder eller den
avdelingsleder som har ansvar for området
Følges opp gjennom resultater på nasjonale prøver, elevundersøkelse/foreldreundersøkelse.
Oppfølging gjennom skolevandring med tilbakemelding/refleksjon og individuelle
utviklingssamtaler og resultatsamtaler
Marker om følgende mål er oppnådd, delvis oppnådd eller ikke oppnådd.
Utviklingssamtale gjennomført 2 ganger pr.år med alle ansatte:
Utviklingssamtale med målformulering og tiltak er gjennomført med alle ansatte
to ganger dette året.
Skolevandringsforløp gjennomført 3 ganger hos hver pedagog:
Skolevandring med ettersamtale er gjennomført tre ganger
Oppnådd
Oppnådd
Resultatsamtale gjennomført med hver pedagog:
Resultatsamtale er gjennomført i forbindelse med to medarbeidersamtaler og
tre trinnsamtaler
Oppnådd
Veiledning gjennomført ved behov i det daglige:
Alle ansatte som har behov for veiledning, får det. Det er imidlertid en utfordring
for avdelingslederne at de har en liten tidsressurs til ledelse for å kunne være
tett på.
Oppnådd
Tilstandsrapport for Frydenlund Skole
26
13.05.2015
HJEM-SKOLE
Holdningsarbeid mot foresatte ift kunnskap og deres medansvar for læring for sine barn.
Skolen og den enkelte lærer skal aktivt bruke foreldrekapitalen ift læring og kunnskap. Sørge
for at ansatte har foreldredeltakelse og kreativ/annerledes organisering av
foreldremøter/foreldre-konferanser, der man tar i bruk foreldrenes faglige kompetanser og
forbedrer andre foreldres kompetanse, eks. mattekurs, lesekurs, workshop foreldre/barn mv.
Måleindikator: Foreldresamarbeid gjennomført etter intensjonene
Mål: Foreldresamarbeid gjennomført etter intensjonene
Resultatoppnåelse:
Oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:



Skolen valgte noen temaer som skulle tas opp på alle foreldremøter.
Ledelsen har skolevandret på alle foreldremøtene dette skoleåret.
I august hadde vi et møte for alle foreldrekontaktene og kontaktlærerne hvor vi
gjennomgikk en del generell informasjon. Deretter la foreldrekontaktene og
lærerne planer for skoleårets foreldremøter og sosiale arrangementer.
Beskriv ledelsens overordnete strategi for å skape bedre læringseffekt og bedre
resultater:
For eksempel innenfor skolens kultur og ledelse, forventninger til elevene, sosial kompetanse i
læringsmiljøet, læreren som leder, bruk av regler i skolen, mobbing, relasjoner mellom
elevene, relasjon mellom lærer og elev, samarbeid mellom hjem og skole, og
kompetanseheving.
Resultatoppnåelse:
Oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
 Tett oppfølging av kartleggingsresultater, med vekt på tiltak som igangsettes
 Skolebasert kompetanseheving hvor vi deler kunnskap og erfaringer.
 Lesekurs
 Veiledning
 Utarbeidet nye skjemaer for utviklingssamtaler
 Presentert trinnets kartleggingsresultater/nasjonale prøver med tiltak for resten av
pedagogene og foreldrene
Tilstandsrapport for Frydenlund Skole
27
13.05.2015
Totalt sykefravær over de fire siste årene
2012
2013
2014
SFO
18,6 %
10,3 %
3%
Skole
9,3 %
12,2 %
5,74 %
2015
Fyll inn tall for 2014/2015
Analyse, men ta hensyn til personvernet:
SFO har hatt en god utvikling på sykefraværet de siste årene.
Skolen har hatt en flott nedgang fra 2013 til 2014. Hittil i 2015 ligger sykefraværet på
samme nivå som i 2014.
Tiltak:
 Oppfølging av sykemeldte etter kommunens rutiner
 Personalmøter for alle ansatte for å bygge samhold
 Trivselsaktiviteter på fritiden
Medarbeidertilfredshet fordelt på antall og snitt 4 siste år
Frydenlund skole
2012
2013
2014
2015
Svarprosent
79
91
100
-
Snitt:
4,6
4,8
4,7
-
Tall for 2015 er ikke tilgjengelig
Analyse og tiltaksbeskrivelse:
Vi klarte å få til 100 % deltagelse sist høst og er fornøyd med det.
SFO skilte seg litt ut i sine besvarelser på noen spørsmål. Vi har derfor jobbet med
problemstillinger/coaching på noen av SFOs personalmøter.
Tilstandsrapport for Frydenlund Skole
28
13.05.2015
Hva er dere spesielt stolte av på skolen?
Elevene via elevrådet:
 Fint uteområde
 Fine klasserom
 Elevene er stort sett hyggelige mot hverandre
 Lite mobbing
 STOPP-regelen fungerer på denne skolen!
Foreldrene via FAU:
 Kokk på SFO
 Uteområdet og måten det blir brukt på
 Uteskole
 Godt skolemiljø
 Trivselsprogrammet
 Engasjert personalgruppe
 Elevforestillinger (juleforestilling, 150-års-forestilling osv)
 Velfungerende FAU
Ansatte:
 Flott uteområde
 Hyggelige kollegaer/arbeidsmiljø
 Barna trives på skole og SFO
 Flink kokk og god mat på SFO
 Flinke ansatte
Ledelsen:
 Godt elevmiljø
 Dyktige og engasjerte ansatte
 Personalmøter som er nyttige og utviklende for alle ansatte
 Stå-på-vilje og fleksibilitet i krevende perioder med mye fravær
 Skolebygningen
 Uteområdet
 Et aktivt FAU
Tilstandsrapport for Frydenlund Skole
29
13.05.2015
Tilstandsrapport og analyse for
Hyggen skole
2014/vår 2015
Pr. mai 2015
Behandles politisk i juni 2015
«I dag er det 70 år siden freden kom til landet. Dagen i dag er
symbolet på frihet og demokrati.
Sett pris på at vi bor i et land med fred. Gled dere over å kunne leke i
gatene, at dere har mat på bordet, tak over hodet og medisiner. Gled
dere over det dere har!»
Fra samling 8. mai 2015, der elevene hadde laget
origamiduer/fredsduer som ble hengt opp i trærne i forkant. Said
Shawanneh fra 7. klasse holdt talen over, og elevene sang også
«Morgendagens søsken» og «Norge i rødt, hvitt og blått».
VISJON FOR OPPVEKST: TRYGGHET, LÆRING, MESTRING
INNHOLDSFORTEGNELSE
Resultater etter mål i handlingsplanen ..........................................................................................................................3
LESING 5. trinn ....................................................................................................................................................................... 3
REGNING 5. trinn ................................................................................................................................................................... 5
ENGELSK ................................................................................................................................................................................... 7
MOBBING .................................................................................................................................................................................. 9
TRIVSEL .................................................................................................................................................................................. 11
UNDERVISNINGEN ............................................................................................................................................................ 14
SFO .......................................................................................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert.
SPESIALUNDERVISNING ................................................................................................................................................ 16
BRUKERTILFREDSHET.................................................................................................................................................... 17
SU/FAU/SMU ........................................................................................................................................................................ 18
Kjennskap til målene ........................................................................................................................................................ 19
ARBEIDSRO ........................................................................................................................................................................... 20
OPPFØLGING AV ELEVER ............................................................................................................................................... 21
REGLER I KLASSEROMMET ........................................................................................................................................... 22
FAGLIG KOMPETANSE ..................................................................................................................................................... 23
RESULTAT/LEDERKONTRAKTER .............................................................................................................................. 24
MÅLNEDRULLING I ENHETENE ................................................................................................................................. 24
HJEM-SKOLE ......................................................................................................................................................................... 27
Totalt sykefravær over de fire siste årene ................................................................................................................. 28
Medarbeidertilfredshet fordelt på antall og snitt 4 siste år.............................................................................. 28
Hva er dere spesielt stolte av på skolen? .................................................................................................................... 29
Tilstandsrapport for Hyggen oppvekstsenter
2
13.05.2015
Resultater etter mål i handlingsplanen
Målene gjengis fra til enhver tid vedtatte handlingsplan
Rødt = Ikke oppnådd Gult = Delvis oppnådd Grønt = Oppnådd
Fargene er i forhold til måltallene for det spesifikke året
Mål ihht politiske
vedtatte handlingsplan
hhv. 2014(2015 for de
områder som måles
høstterminen)
LESING 5. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine optimale,
individuelle ferdigheter
i grunnleggende lesing.
Mål: Færre enn 10 % av
elevene skal oppnå nivå
1. Flere enn 35 % av
elvene skal oppnå
mestringsnivå 3.
Resultater ihht. måltallene det spesifikke året
Resultater nasjonale prøver 2015, lesing,
prosenttall
Nivå 3
Nivå 2
Nivå 1
Andel fritatt
Prosentandel
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 3 – høyest
mestring på barnetrinnet
2012-2013
17,6
64,8
17,6
0
20142015
50
45,5
4,5
0
Utvikling leseferdigheter 5. trinn
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
Målemetode: Nasjonale
prøver 5. trinn
2011-2012
36,4
18,2
45,5
0
20132014
0,0
53,8
46,2
0
70,0
60,0
50,0
40,0
30,0
20,0
10,0
0,0
Nivå 3
Nivå 2
Nivå 1
2011-2012
Tilstandsrapport for Hyggen oppvekstsenter
2012-2013 2013-2014
Skoleår
3
2014-2015
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Årets 5. klasse er et produkt av faktorer som forskning viser fungerer i forhold til
læring, mer om dette står under skolebonusen.
- De har hatt stabile, gode lærere
- Lærere, elever og foresatte har sammen jobbet opp et godt læringsmiljø, og det
gjenspeiles i generelt høy motivasjon for å lære
- Foreldrene følger opp og støtter elevenes læringsarbeid
- Klassen er den første som har jobbet systematisk med vurdering for læring helt
fra de gikk på småskolen. De har ukentlige målprøver og kontaktlærer
fokuserer på innsats og fremgang. De har ukentlige læringssamtaler med
kontaktlærer, ut fra målprøven, med fokus på hvordan de kan forbedre seg.
- Det er høyt læringstrykk i klassen.
Vi er stolte av den høye prosentandelen som ligger på nivå 3, og den lave
prosentandelen som ligger på nivå 1. Ingen av klassens 22 elever var fritatt i lesing.
Klassen jobber generelt mye med lesearbeid, og har gjort det over flere år. Systematisk
arbeid med lesestrategier har vært og er et viktig arbeid, som gir seg utslag i gode og
enhetlige resultater for klassen.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
- På små skoler som Hyggen, er det naturlig at resultatene vil svinge, da en elev
utgjør stor prosentandel.
- Tendenser fra årene foran er at andelen som ligger på nivå 3 er lav, og andelen
som ligger på nivå 1 er for høy.
- Det å sammenligne ulike klassetrinn, vil på små skoler som vår, nærmest være
urettferdig mot elevene. Vi har ikke samme statistiske muligheter for
normalfordeling som vil være i større grupper, og sammensetningen i klassen
og klassens forutsetninger vil i for stor grad preges av enkeltelevers
utgangspunkt.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
-
Vi har full måloppnåelse, og det er vi veldig stolte av.
Tilstandsrapport for Hyggen oppvekstsenter
4
13.05.2015
REGNING 5. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine individuelle
ferdigheter i
grunnleggende regning.
Mål: Færre enn 10 % av
elevene skal oppnå nivå
1. Flere enn 35 % av
elvene skal oppnå
mestringsnivå 3.
Resultater nasjonale prøver 2015, regning,
prosenttall
2011-2012
20142015
20,0
11,8
0,0
33,3
Nivå 2
30,0
35,3
50,0
66,7
Nivå 1
50,0
52,9
50,0
0
Utvikling regneferdigheter 5. trinn
Prosentandel
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 3 – høyest
mestring på barnetrinnet
2013-2014
Nivå 3
Målemetode: Nasjonale
prøver 5. trinn
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
2012-2013
80,0
70,0
60,0
50,0
40,0
30,0
20,0
10,0
0,0
Nivå 2
Nivå 3
Nivå 1
2011-2012
Rødt = Ikke oppnådd
Tilstandsrapport for Hyggen oppvekstsenter
2012-2013 2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
5
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
-
-
De samme «samvirkende» faktorer i klasse- og læringsmiljøet virker
selvfølgelig også i regning.
Når det gjelder regning har vi fokusert på å utnytte lærernes styrker, ved at en
økt i uken gjennom 4. trinn har klassen hatt tolærersystem, der den ene
læreren har fokusert på spesifikk trening på tekstoppgaver og praktisk
matematikk. Dette har vært en viktig ferdighet å sette fokus på.
Avkoding av oppgaven er vanskelig for mange elever, og er en ferdighet som
trengs å trenes opp.
Læringstrykk og motivasjon for å lære gjelder også i regning.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
- De samme faktorer gjør seg gjeldende her som for lesing.
- Tidligere år viser altfor høy andel på nivå 1 og 2, og svært få på nivå 3.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
- Ingen elever på mestringsnivå 1 i regning er rett og slett fantastisk, og en hel
-
-
klasse som mestrer grunnleggende regning er et utrolig godt utgangspunkt for
å trekke i samme retning.
Vi er svært nærme målet med 35% av elevene på mestringsnivå 3 med 33,3 %,
og tenker at vi vet hva som skal til for å løfte hver enkelt elev, og jobber
deretter.
Etterarbeidet med nasjonale prøver har vært systematisk i både lesing, regning
og engelsk. Kontaktlærer har jobbet med analyse sammen med elevene, og sett
på hvordan eleven kan utvikle seg og løftes.
Tilstandsrapport for Hyggen oppvekstsenter
6
13.05.2015
ENGELSK 5. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine optimale,
individuelle ferdigheter i
grunnleggende engelsk.
Resultater nasjonale prøver 2015, engelsk,
prosenttall
Mål: Færre enn 10 % av
elevene skal oppnå nivå
1. Flere enn 35 % av
elvene skal oppnå
mestringsnivå 3.
Nivå 3
Nivå 2
Nivå 1
Andel fritatt
Målemetode: Nasjonale
prøver 5. trinn
20142011-2012 2012-2013 2013-2014 2015
23,5
15,4
23,8
35,3
38,5
71,4
41,2
46,2
4,8
0
0
4,5
Utvikling engelskferdigheter 5. trinn
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
80,0
Nivå 2
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 3 – høyest
mestring på barnetrinnet
Prosentandel
70,0
60,0
50,0
40,0
30,0
Nivå 3
20,0
10,0
Nivå 1
0,0
2012-2013
Rødt = Ikke oppnådd
Tilstandsrapport for Hyggen oppvekstsenter
2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
7
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
- I engelsk presterer vi ikke godt nok på mestringsnivå 3.
- Klassen er jevnt over god, og andelen på nivå 1 er innenfor ønsket
måloppnåelse.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
- De samme forutsetninger gjelder her som for lesing og regning.
- Også for engelsk er tendensen i de tidligere år at andelen som presterer på nivå
1 og 2 er høyere enn ønskelig, og at for få presterer på nivå 3.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
- Vi er stolte av at så liten andel av elevene presterer på nivå 1, men ønsker å
-
løfte flere av elevene på nivå 2 opp til nivå 3.
En mer faglært lærer startet opp med engelskundervisning i 5. klasse, med
tanke på å legge til rette for rett kompetanse. Effekten av dette tiltaket vil ta tid
å se, men var et tiltak kontaktlæreren ønsket skulle settes inn i klassen.
Tilstandsrapport for Hyggen oppvekstsenter
8
13.05.2015
MOBBING
Ingen elever skal
oppleve å bli mobbet.
Fokus på nettvett og
digital mobbing på
sosiale medier som feks.
instagram, facebook og
snapchat. Informasjon
og bevisstgjøring av
lærere, elever og
foreldre.
20112012
Mobbing på skolen
Mål: Resultat 5 på
spørsmål om mobbing
på elevundersøkelsen
Målemetode:
Elevundersøkelsen 5.trinn.
Frekvens på måling: 1
gang per år.
20132014
-
20142015
4,75
4,74
Utvikling mobbing
5,00
4,75
4,39
4,74
4,00
Skala 1 til 5
Spørsmål: 2.3 Har du
blitt mobbet på skolen
de siste månedene?
4,39
20122013
3,00
2,00
1,00
0,00
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Skoleår
Måltall 5 er best - ingen
har følt seg mobbet siste
måned.
Rødt = Ikke oppnådd
Tilstandsrapport for Hyggen oppvekstsenter
Gult = Delvis oppnådd
9
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
- 4,74 er et høyt tall, selv om vi ideelt sett ønsker å oppnå 5.0, og at vi er 100%
-
-
sikre på at ingen føler at de blir mobbet. Inneværende skoleår har vi hatt en §9a
(mobbesak) tidlig i skoleåret. Denne er kvittert ut, og de involverte er i dag å
betrakte som venner.
Vi arbeider bevisst for et godt og inkluderende skolemiljø, med en holdning om
at alle barn på skolen er «våre».
Det skal være trygt og godt å være elev hos oss, og det å være oppvekstsenter,
med et lite, oversiktlig miljø, er en viktig faktor inn her.
Ofte opplever vi at elever og foreldre legger ulikt innhold i hva det vil si å bli
mobbet, slik at det dessverre er urealistisk å nå måltallet 5 her, men ideelt sett
er selvsagt det et mål.
Vi er fornøyde med det forebyggende arbeidet som gjøres i klassene og
elevfellesskapet og også samarbeidet med FAU rundt å forebygge mobbing.
FAU støtter oss gjennom sitt arbeid, og har to år på rad arrangert temakveld om
nettvett når skolen har temauke om samme tema.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
- Stabilt høy måloppnåelse, men vi ønsker selvfølgelig å strekke oss enda lenger
opp mot måltallet.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
- Vi gjennomfører månedlige trivselskartlegginger, slik at elever som ikke har det
-
-
bra fanges opp og følges opp.
Vi gjennomfører også trivselsundersøkelse i forkant av utviklingssamtalen.
Trivsel er tema både på elevsamtaler og utviklingssamtaler.
For å fremme og modellere inkluderende lek, bruker de minste trinnene ofte
ordninger med lekekamerater i forkant av friminutt. Trivselslederne er også
viktige for å skape et trygt og inkluderende elevmiljø.
Vi benytter oss av et bekymringsskjema, så raskt vi mistenker plaging eller
mobbing. Lærer snakker med eleven, foreldre kontaktes og arbeidet følges opp
videre.
Tilstandsrapport for Hyggen oppvekstsenter
10
13.05.2015
TRIVSEL
Elevene i Røyken skal
trives sammen med
medelever
Mål: Minst 4,8 på
spørsmål om trivsel fra
elevundersøkelsen
20112012
Trivsel
4,24
Spørsmål: 2.1 Trivsel Trives du på skolen?
Måltall 5 er best.
20132014
-
20142015
4,41
4,45
Utvikling trivsel
5,00
4,41
4,24
4,45
4,00
Skkal 1 til 5
Målemetode:
Elevundersøkelsen fra og
med 5 - 10 trinn.
20122013
3,00
2,00
1,00
0,00
2011-2012
Rødt = Ikke oppnådd
Tilstandsrapport for Hyggen oppvekstsenter
2012-2013
2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
11
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
-
Trivsel er avgjørende for at læring skal finne sted, og er viktig for oss å strekke
oss etter.
Måloppnåelse 4.45 er isolert sett et høyt tall og en indikator på at de fleste
trives svært godt. Som mobbing er dette et relativt begrep, der mange tenker at
det kan ligge et forbedringspotensial slik at alle ikke velger å huke av på
høyeste tall.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
- Forsiktig fremgang i riktig retning. Vi ønsker å fortsette her.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Som for mobbing:
- Vi gjennomfører månedlige trivselskartlegginger, slik at elever som ikke har det
bra fanges opp og følges opp.
- Vi gjennomfører også trivselsundersøkelse i forkant av utviklingssamtalen.
Trivsel er tema både på elevsamtaler og utviklingssamtaler.
- For å fremme og modellere inkluderende lek, bruker de minste trinnene ofte
ordninger med lekekamerater i forkant av friminutt.
- Trivselslederne er også viktige for å skape et trygt og inkluderende elevmiljø.
De fungerer på mange måter som lekekamerater.
Tilstandsrapport for Hyggen oppvekstsenter
12
13.05.2015
Tilstandsrapport for Hyggen oppvekstsenter
13
13.05.2015
UNDERVISNINGEN
Elevene skal oppleve
tydelighet og struktur i
undervisningen.
Elevene skal oppleve en
positiv og støttende
relasjon mellom seg og
lærer.
Mål: Minst 4,8 på begge
mål
20112012
20122013
-
-
20112012
20122013
-
-
Støtte fra lærerne
Struktur i
undervisningen
20132014
20142015
4,49
20132014
4,60
20142015
4,09
4,46
Spørsmål/indikator: 3.1
Støtte fra lærerne
Utvikling i støtte fra lærerne
Spørsmål/indikator: 4.1
Vurdering for læring
Skal 1 til 5
Målemetode:
Elevundersøkelsen fra
og med 5.- til og med
10.trinn. Måltall 5 er
best
4,49
5,00
4,60
4,00
3,00
2,00
1,00
0,00
2011-2012
2012-2013 2013-2014
Skoleår
2014-2015
Utvikling i struktur i undervisningen
Skala 1 til 5
5,00
4,09
4,00
4,46
3,00
2,00
1,00
0,00
2011-2012
Rødt = Ikke oppnådd
Tilstandsrapport for Hyggen oppvekstsenter
2012-2013
2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
14
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Begge områder er fargelagt som gule/delvis oppnådd, utfra at vi har fokus på dette fra
fjorårets elevundersøkelse, og at vi også har fremgang .
FRA referatet etter behandling i SU 27.01.15:
«Elevundersøkelsen var sendt møtedeltakerne i forkant, og de var bedt om å se på den
før møtet. I møtet ble deltakerne delt i tre grupper på tvers av tilhørighet. Vi så etter
tre ting som vi tolket som bra, og tre ting som vi mente burde tas tak i.
Positivt:
Støtte fra lærer: Elevene opplever at de forstår hva de skal gjøre og får hjelp og støtte
Vurdering for læring: Elevene vet hva som vurderes og kjenner til hvordan de skal
utvikle seg. Elevene har generelt god motivasjon for innsats, og vet at foreldrene/de
voksne forventer at de gjør sitt beste.
Utfordringer:
Noe lavt på områdene arbeidsro, velge arbeidsmetoder selv og tilstrekkelig med
utfordringer på skolen. Fysiske betingelser, som toalettene var også lavt skåret.
Neste år: Elevundersøkelsen tas opp, sammen med fjorårets elevundersøkelse og ses
opp mot oppvekstsenterets trivselsdokument. «
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Fremgangen i utvikling og struktur i undervisningen liker vi godt, og er et viktig punkt
for elevenes læring, og fullt i tråd med «Vurdering for læring», som vi har jobbet mye
med.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Vi fortsetter vårt systematiske arbeid, og neste skoleår vil klasseledelse være enda
mer fremtredende som utviklingsområde, slik at vi utvikler oss sammen.
Tilstandsrapport for Hyggen oppvekstsenter
15
13.05.2015
SPESIALUNDERVISNING
Færre elever skal ha
behov for
spesialundervisning
20112012
Andel elever med
spes.ped
Mål: Mindre enn 5% av
20122013
7,5
20132014
4,9
20142015
4,4
4,7
Andel elever med spesialundervisning
elevene skal ha behov for
spesialundervisning.
8,0
7,5
Målemetode: GSI oktober.
Andel elever
7,0
6,0
4,9
5,0
4,4
4,7
4,0
3,0
2,0
1,0
0,0
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Skoleår
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret
2014/2015:
- Resultatet er innenfor målet, men med en oppgang på
-
0.3 fra i fjor.
Som på nasjonale prøver vil tallene lett svinge på små
skoler, der hver elev utgjør en høy andel, slik at det er
vanskelig å trekke slutninger på bakgrunn av
tallgrunnlaget.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
- Tendens om nedadgående kurve, men med en oppgang
-
i år.
Stigningen vil trolig øke, da vi nylig har måttet melde
inn behov rundt tre nye elever med store utfordringer.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
- Vi har pr. i dag full måloppnåelse
- Vi strekker oss generelt langt for å tilpasse for eleven
-
innenfor tilrettelagt opplæring. Som liten skole har vi
færre «hester» å spille på av kreative løsninger, men vi
gjør virkelig det vi makter.
Foreldrene er opptatt av at resultatfokus ikke må gå på
bekostning av elever som trenger hjelp.
Rødt = Ikke oppnådd
Tilstandsrapport for Hyggen oppvekstsenter
Gult = Delvis oppnådd
16
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
BRUKERTILFREDSHET
Foreldrene skal oppleve
at:
- skolen informerer om
barnets utvikling
- de informerer skolen om
barnets utvikling
- de er informert om hva
som skal tas opp i
konferansetimen
- avtalene fra
konferansetimen følges
opp av lærer og av
foreldre
- lærerne stiller krav og
forventninger til faglig og Foreldreundersøkelse gjennomføres annethvert år og vil
sosial læring for sitt barn
gjennomføres høsten 2015.
og gir veiledning til barnet
og foreldre
Målemetode: kommunal
foreldreundersøkelse som
inneholder både SFO og
skole - brukertilfredshet
skala 1-5. der 5 er best.
Mål: Minst 80% svar på
foreldreundersøkelsen
Tilstandsrapport for Hyggen oppvekstsenter
17
13.05.2015
SU/FAU/SMU
Deltakerne i
rådsorganene
(SU/FAU/SMU) skal
oppleve at målene blir
effektuert ved hver
skole.
Mål: Deltakerne i
rådsorganene skal
oppleve involvering og
skal rutinemessig og
minst to ganger pr.
skoleår utførlig
behandle skolens
resultater og
forbedringer som fører
til høyere læringseffekt
for elevene.
Respondenter på Hyggen skole har beklageligvis ikke
mottatt spørsmålene (orientert om i sak 14/2816 til
Oppvekstutvalget).
Måltall for 2014 er ikke tilgjengelige for Hyggen Oppvekstsenter,
men innholdet i dette punktet er kort drøftet i SU juni 2015.
- Resultater på nasjonale prøver, elevundersøkelsen og andre
aktuelle undersøkelser har blitt behandlet i SU i 2014.
- Vi har sammen sett på årsakssammenhenger og tiltak, og SU
og FAU er opptatt av at skolen fokuserer på hvordan klasser
og enkeltelever kan løftes.
Analyser og hvordan vi skal nå full måloppnåelse behandles ikke,
ettersom måltallene ikke foreligger.
Mål: Nasjonale prøver
skal analyseres
Mål: Tiltak skal
diskuteres i
rådorganene.
Mål: Minst 80% svar på
foreldreundersøkelsen
Målemetode:
spørreundersøkelse ved
hver skole til
rådsmedlemmene. Denn
e ble sist gjennomført
juni 2014
Rødt = Ikke oppnådd
Tilstandsrapport for Hyggen oppvekstsenter
Gult = Delvis oppnådd
18
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Kjennskap til målene
Pedagogisk personale skal kjenne til målene i kommunens vedtatte handlingsplan
Kontaktlærere sørger for at klassens resultater på nasjonale prøver, elevundersøkelsen m.fl.
blir presentert for foreldregruppen og avhengig av alder og elevene. Som en del av
presentasjonen skal analysene presenteres og pedagogen legger fram forslag til tiltak for at
elevene stadig forbedrer resultater. Pedagogenes ansvar for den enkelte eleven både på faglig
framgang og sosial utvikling skal være tydeliggjort. Pedagogene skal oppleve nødvendig
veiledning og refleksjon med endringstiltak gjennom metodikken skolevandring, refleksjon og
veiledning (individuelt og i fellesskapet).
Målemetode: kommunens medarbeiderundersøkelse. Dokumentasjon av system i skolenes
tilstandsrapport. Loggføring på den enkelte skole over skolevandring.
100% av skolene skal kjenne målene:
-
Delvis oppnådd
Dette kan bli mer tydelig bearbeidet
100% av skolene skal ha system for å sikre at
enhver pedagog kjenner målene og ansvaret:
-
Delvis oppnådd
De nasjonale prøvene er behandlet på foreldremøte, men
fokuset på resultatmål har vi ikke fremhevet godt nok. Fokus på hva elevene
har oppnådd har imidlertid vært veldig tydelig.
100% av skolene skal gjennomføre skolevandring i undervisningssituasjoner med
påfølgende refleksjoner og ev endringer i praksis:
Delvis oppnådd
-
-
Bare en runde med skolevandring er gjennomført, men vi
bruker også andre veiledningspartnere i vårt arbeid med elevene.
Både Oppvekststeam, PPT og Røykenhuset er støttesystemer som de ansatte
her er godt kjent med, og er et arbeid som ledelsen gjør sammen med
kontaktlærer og familie.
Vi bruker også LP(læringsmiljø og pedagogisk analyse) som veiledningsverktøy
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
Grønt = Oppnådd
Tilstandsrapport for Hyggen oppvekstsenter
19
13.05.2015
ARBEIDSRO
Elever opplever
arbeidsøkter med god
arbeidsro
2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015
Arbeidsro
Mål: 4,8 på spørsmål om
arbeidsro fra
elevundersøkelsen
3,30
-
3,46
4,04
Utvikling i arbeidsro
5,00
4,00
Skala 1 til 5
Målemetode:
Elevundersøkelsen fra og
med 5.- 10. trinn. Måltall 5
er best.
4,04
3,46
3,30
3,00
2,00
1,00
0,00
2011-2012
2012-2013 2013-2014
Skoleår
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret
2014/2015:
- Arbeidsro har vært et område vi skårer for svakt på
-
også i tidligere elevundersøkelser. Av den grunn har
dette vært et område som både elevrådet, vi og
foreldrene har vært opptatt av skal bli bedre.
Vi har brukt tid, både i personalet og sammen med
elevene på å skille på ulike former for lyd i
klasserommet, slik at arbeidsro lettere kan forstås som
del av de forutsetningene lærerne legger til rette for.
Det er forskjell på «stille», «samtale om læring», «støy»
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
- Godt fornøyd med det vi betegner som et «hopp» oppover i
skore fra i fjor til i år, men ser at det fremdeles er en vei å
gå før vi kan si oss fornøyde og før vi når måleparameteret.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
- Et fokusområde neste skoleår blir klasseledelse. Det
forventes av læreren at han/hun kan sette standarder
for/legge til rette for arbeidsro som passer alle, i
klasserommet
- Arbeidsro bør nok også være et område som vi kartlegger
hyppigere gjennom året, da dette henger sammen både med
trivsel og læringsutbytte.
Tilstandsrapport for Hyggen oppvekstsenter
20
13.05.2015
OPPFØLGING AV ELEVER
Elevene skal oppleve at de blir forklart hva han/hun kan gjøre for å oppnå stadig bedre
læringsresultat i alle fag
Mål: Minst 4 i snitt på spørsmålet om vurdering for læring fra elevundersøkelsen
Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5.-til og med 10.trinn. Måltall 5 er best.
2011-2012
2012-2013
Snakker lærerne med deg om hva
du bør gjøre for å bli bedre i
fagene?
2013-2014
-
2014-2015
3,92
4,27
Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli
bedre i fagene?
5
3,92
4
4,27
3
2
1
0
2013-2014
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
- Hyggen har fra 2011 implementert «Vurdering for læring». I dag er dette en
-
-
vesentlig del av vår praksis, der vi ser hver enkelt elev, snakker med eleven om
hvordan han/hun kan oppnå fremgang, legger vekt på betydning av innsats etc.
Ukentlige målprøver, som henger sammen med ukeplaner og læringsmål gir
elevene tydelig retning, og er samtidig en kvalitetssikring av at vi jobber med
kompetansemålene fra K`06 (Kunnskapsløftet).
Lærerne snakker ukentlig med elevene, utfra målprøven, om hva han/hun skal
gjøre for å bli bedre i fagene.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
- Gradvis forbedring, som gjenspeiler at lærerne også blir gradvis bedre til å gi
elevene konstruktive fremovermeldinger
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
- Vi har full måloppnåelse, men vi har enda mer å gå på.
Rødt = Ikke oppnådd
= Delvis oppnådd
Grønt = Oppnådd
Tilstandsrapport for Gult
Hyggen
oppvekstsenter
21
13.05.2015
REGLER I KLASSEROMMET
Elevene skal kjenne reglene for hvordan det skal være i undervisningen
Mål: Resultat 5 på spørsmål om undervisningen fra elevundersøkelsen
Pedagogene er presis til timene/arbeidsøktene.
Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5. - til og med 10.trinn.
Måltall 5 er best.
2011-2012
2012-2013
Vet du hvilke regler som gjelder for
hvordan dere skal ha det på skolen?
2013-2014
-
2014-2015
4,44
4,60
Vet du hvilke regler som gjelder for hvordan dere skal
ha det på skolen?
5
4,5
4
3,5
3
2,5
2
1,5
1
0,5
0
4,44
4,60
2013-2014
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
- Dette er foreløpig ikke godt nok, selv om måltallet er høyt.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
-
Vi har forsiktig fremgang riktig vei, og håper å fortsette med det.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
-
Som tidligere beskrevet skal vi intensivere fokus på klasseledelse neste skoleår.
Vi kjenner nok reglene, alle sammen, men håndhever de ulikt, og her kan vi helt
sikkert bli bedre på å hjelpe hverandre til å bli bedre.
Tilstandsrapport for Hyggen oppvekstsenter
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
22
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
FAGLIG KOMPETANSE
God skoleledelse som sikrer at elevene får undervisning av faglig dyktige pedagoger - er
prioritet nr 1 i Røykenskolen
Systematisk og jevnlig profesjonsutvikling er hver enkelt skoleleders ansvar å gjennomføre.
(1 årsverk = 100)
Antall elever:
Antall elever pr. Klassetrinn:
Antall ansatte totalt:
Antall årsverk totalt:
Antall lærere med godkjent utdanning:
Antall lærere uten godkjent utdanning:
Antall barne- og ungdomsarbeidere
med fagbrev i skolen:
Antall barneveiledere i skolen (uten
fagbrev):
Antall barne- og ungdomsarbeidere
med fagbrev i SFO:
Antall barneveiledere i SFO uten
fagbrev:
For oppvekstsenter:
Barnehage: Antall pedagoger med
godkjent utdanning
Antall pedagogiske ledere på
dispensasjon
Antall barne-/ungdomsarbeidere med
fagbrev:
Antall barneveiledere (uten fagbrev):
Pr. August 2012
122
16/21/17/14/1
7/12/25
Pr august 2013 Pr. August 2014
114
128
20/15/20/21/1 20/21/15/21/2
3/14/11
2/14/15
1300
931
0
1500
819
10
1700
800
15
163
103
30
150
100
60
100
130
300
300
100
100
0
0
0
300
300
300
200
Jeg har fylt ut kun for de to siste år, da jeg ikke har jobbet her lenger
Tilstandsrapport for Hyggen oppvekstsenter
23
13.05.2015
RESULTAT/LEDERKONTRAKTER
Skolens leder har det overordnede ansvaret. Den enkelte lærer har ansvar for sin
klasse/gruppe med elever.
Mål: Alle ansatte med resultatansvar skal ha lederkontrakter som spesifiserer mål og
avgrensning
Hvis ikke mål er nådd (rød farge) - beskriv dine datofestede/ansvarssatte strakstiltak
og datofestede/ansvarssatte langsiktige tiltak her:
Resultatoppnåelse:
Oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
Begge avdelingslederne har hatt lederkontrakter inneværende barnehage-skoleår.
Disse legges i personalmappene.
MÅLNEDRULLING I ENHETENE
Målnedrulling er en forutsetning for reell utøvelse av balansert målstyring. Det betyr at målene
ikke bare er tilgjengelig og forstått av medarbeiderne – men at alle medarbeidere skal ha
eierskap til sine egne mål.
Enhetsleder/avdelingsleder sørger for at målene blir tydelig definert for den enkelte
medarbeider, det gjøres forventningsavklaringer, enhver ansatt skal vite om sitt ansvar og
forventningene som stilles fra ledelsen. Hver ansatts resultater følges regelmessige opp i
individuelle resultatsamtaler- ledelsen skal være tett på den man har personalansvar for.
Medarbeidere må ha fasthet på mål og frihet til handling, kreativitet og mangfold av opplegg
mv.
Resultatoppnåelse:
Delvis oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
- Dette kan jeg helt klart gjøre tydeligere, og ta mer ansvar for.
- Handlingsplanen er bare vist frem, og det har vært referert til målene i
-
forbindelse med for eksempel nasjonale prøver og medarbeiderundersøkelse.
Vi har tilnærming om at fokus på utvikling gir resultater, fremfor å fokusere på
resultatene i seg selv. Jeg har fremdeles tro på dette, men kan allikevel
synliggjøre målene bedre.
Tilstandsrapport for Hyggen oppvekstsenter
24
13.05.2015
Skolebonus/insentivordning
Skoler med best fremgang får skolebonus for måloppnåelse/ resultatfremgang. Bonusen
fastsettes årlig av oppvekstutvalget/ kommunestyret i budsjettprosessen for kommende år.
Utdeles i desember hvert år – etter at resultatene fra nasjonale prøver er framkommet. Skole
som mottok dette, skriver litt om det i nedenfor:
Det var et høydepunkt å få skolebonusen, og det var hyggelig at det var akkurat i år vi
fikk den, ettersom årets 5. klasse på Hyggen Oppvekstsenter representerer så mye av
det vi ønsker å stå for som skole. Fra gjennomgangen i SU 2.12.14 hadde vi følgende
oppsummering:
«Sak 14/14: Orientering om nasjonale prøver og læringstrykk
Årets 5. klasse har prestert svært godt på nasjonale prøver. Skolen tenker seg at dette
skyldes ulike faktorer, og ser en klasse der mange av «tingene man vet virker» er til
stede. Denne klassen har:
 Jobbet med «vurdering for læring» fra småskolen
 Hatt målprøver fra de de gikk på småskolen
 Jobber tydelig med kriterier, fokus på mestring, tilbakemeldinger på hva man
mestrer og det å kunne uttrykke hva man trenger hjelp til.
 Refleksjonssamtaler på hvordan de skal nå målet sitt
 Tydelig sammenheng mellom målprøve og ukeplanen. Trenger vi å jobbe mer,
eller kan vi gå videre?
 Kommentarfelt for foreldre på hva de kan gjøre i den videre oppfølgingen.
 Foreldrene i klassen har generelt vært gode på å følge opp skolearbeid og
fokusområder, og er derfor gode medspillere og forbilder for barna sine.
 Skole-hjem samarbeid som er effektivt og godt.
 Tett oppfølging av enkeltelever som har ekstra behov.
 Mål for timen og oppsummering av timen, både faglig og i forhold til innsats.
 Personalet har sett på tidligere nasjonale prøver, og jobbet ekstra med det som
har vært utfordrende.
 Trygt og godt læringsmiljø. Elevene er flinke til å hjelpe hverandre. Det er lov å
feile, og det er mange måter å komme til målet på. Klassen er en arbeidsom
gjeng, som jobber godt sammen og som snakker mye fag.
 Øktene brukes til læring og ikke til « tull og tøys».
 Skolen har kjøpt inn en del ekstra bøker, tilleggs bøker, som støtter oppom
lesing i alle fag, treningsoppgaver og leseforståelse.
 Biblioteket brukes mye.
 Oppgaver på ulike nivåer.
Bearbeidelsen av nasjonale prøver ble gjort ved at vi delte oss i grupper, der SU
medlemmene fikk se på typen oppgaver, og prøve seg, slik at de vet mer om hva
nasjonale prøver handler om».
Det er på denne måten vi som skole ønsker at et godt læringsmiljø skal utvikles for alle
våre elever. Skolen må sørge for at et fundament av rammebetingelser er på plass, som
kvalifisert personell, bøker og utstyr. Vi ser betydningen av å legge til rette for
systematisk og gjennomtenkt arbeid med læring, ved hyppig å snakke med elevene og
foreldrene om hvordan den enkelte kan utvikle seg. De fleste anledninger benyttes av
den grunn av rektor til å si hvilken avgjørende rolle foreldre har inn i eget barns
læring, men også for andre barns læring.
Tilstandsrapport for Hyggen oppvekstsenter
25
13.05.2015
Måloppnåelse/læringseffekt:
Alle ansatte skal gis støtte ved resultatavvik og dersom støtte ikke medfører forbedring, skal
det få konsekvenser. Alle ansatte plikter å stimulere/motivere den enkelte elev til å realisere
sitt potensial/ oppnå gode resultater på nasjonale prøver. Ansvar: Enhetsleder eller den
avdelingsleder som har ansvar for området
Følges opp gjennom resultater på nasjonale prøver, elevundersøkelse/foreldreundersøkelse.
Oppfølging gjennom skolevandring med tilbakemelding/refleksjon og individuelle
utviklingssamtaler og resultatsamtaler
Marker om følgende mål er oppnådd, delvis oppnådd eller ikke oppnådd.
Utviklingssamtale gjennomført 2 ganger pr.år med alle ansatte:
- Fremover er målet at disse samtalene må være korte og heller
Oppnådd
hyppigere. Forskning viser at effekten av halvårlig samtale er
minimal, og at det er langt mer relasjonsfremmende å ha hyppigere samtaler.
Skolevandringsforløp gjennomført 3 ganger hos hver pedagog:
- Skolevandring har vært systematisk i en omgang, men
-
Ikke oppnådd
dessverre sporadisk utover det, ettersom ledelsen har vært
redusert i deler av skoleåret, samt at skoleåret har bestått av en del
utfordrende saker.
Fra august 2015 får vi ny avdelingsleder, og jevnlig skolevandring skal
gjennomføres. Ressurs til avdelingsleder økes fra 30til 50% stilling for bedre å
kunne ivareta veiledningsoppdraget.
Resultatsamtale gjennomført med hver pedagog:
- Hvert trinn har gjennomført resultatsamtale i småskole-storskole team.
- Lærerne har forberedt denne ut fra resultater som foreligger i Vokal
(resultatbase) , trivselsundersøkelser og andre kartleggingsprøver.
Oppnådd
Veiledning gjennomført ved behov i det daglige:
- LP runder ( læringsmiljø og pedagogisk analyse) har jevnlig vært
Oppnådd
gjennomført i forhold til utfordringer lærerne opplever i klassene.
Henvendelser som kommer til rektor prioriteres at skal følges opp, og i forhold
til særlig krevende elever er dette saker som rektor prioriterer å avlaste
lærerne i forhold til, slik at læreren kan holde fokus på undervisning og læring.
Tilstandsrapport for Hyggen oppvekstsenter
26
13.05.2015
HJEM-SKOLE
Holdningsarbeid mot foresatte ift kunnskap og deres medansvar for læring for sine barn.
Skolen og den enkelte lærer skal aktivt bruke foreldrekapitalen ift læring og kunnskap. Sørge
for at ansatte har foreldredeltakelse og kreativ/annerledes organisering av
foreldremøter/foreldre-konferanser, der man tar i bruk foreldrenes faglige kompetanser og
forbedrer andre foreldres kompetanse, eks. mattekurs, lesekurs, workshop foreldre/barn mv.
Måleindikator: Foreldresamarbeid gjennomført etter intensjonene
Mål: Foreldresamarbeid gjennomført etter intensjonene
Resultatoppnåelse:
Delvis oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
-
-
Dette punktet settes i gult. Her har vi mer å gå på i forhold til kreativ
organisering og aktiv deltakelse, selv om vi ofte lar foreldrene jobbe i for
eksempel grupper på deler av møtene
Vi holder oppstartsmøter med klassekontaktene hvert skoleår, og
klassekontaktene har også ansvar for deler av foreldremøtene der dette er
hensiktsmessig.
Utviklingssamtaler er forberedte fra skolens side, der lærerne fyller ut
skjemaer i forkant og behandler disse på utviklingssamtalen. Samtalen skal ha
fokus på utvikling.
Beskriv ledelsens overordnete strategi for å skape bedre læringseffekt og bedre
resultater:
For eksempel innenfor skolens kultur og ledelse, forventninger til elevene, sosial kompetanse i
læringsmiljøet, læreren som leder, bruk av regler i skolen, mobbing, relasjoner mellom
elevene, relasjon mellom lærer og elev, samarbeid mellom hjem og skole, og
kompetanseheving.
Resultatoppnåelse:
Delvis oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
- Besvart i gult, ettersom det alltid vil være forbedringspotensial her. På dette
-
-
området skal vi alltid strekke oss.
Inneværende skoleår har vi jobbet med sosial kompetanse, og satt dette mer
systematisk i verk i planarbeidet.
Skoleåret startet med temaarbeid rundt «trivselsdokumentet», et dokument
utarbeidet i fellesskap mellom FAU og skole.
Av og til tar vi en runde når vi har fellestid i forhold til å gå igjennom hver
klasse, og hva som rører seg i klassen, i tråd med tanken om at alle elevene er
«våre elever». Da må vi vite hva som er av gleder og utfordringer på tvers.
Jevnlige trivselsundersøkelser, umiddelbar respons når noen har det vanskelig,
fokus på utviklingsarbeid, forskning og godt skole-hjem samarbeid er alle
viktige faktorer for å skape godt læringsmiljø og dermed bedre læringseffekt.
Systematisk arbeid med vurdering for læring, blant annet med bruk av ukentlige
målprøver med fremovermeldinger signaliserer og støtter oppom at fokuset vårt om at
vi fokuserer på læring
Tilstandsrapport for Hyggen oppvekstsenter
27
13.05.2015
Totalt sykefravær over de fire siste årene
2012
2013
2014
2015
Totalt
25%
7,8%
4,1%
5,9 %
5,9 %
10,3 %
SFO
Skole
Jan-mars: 21,80 %
April: 19,50 %
Jan-mars: 13,28 %
April: 7,76 %
Analyse, men ta hensyn til personvernet:
Tallene svinger veldig, noe som henger sammen med at vi er få ansatte og at hver
ansatt utgjør en høy prosentandel. En person som er langtidssykemeldt gir derfor høyt
utslag i oversikten. Analyse kan ikke gjøres ut fra at vi er for få, og vil bli for synlig i
forhold til personvern.
Tiltak:
De ansatte følges tett opp ved sykdom, og vi er fokuserte på å strekke oss langt for å
legge til rette for at de kommer raskt tilbake i arbeid.
Medarbeidertilfredshet fordelt på antall og snitt 4 siste år
2012
2013
2014
2015
Svarprosent
81%
100%
91%
Ikke tall
Snitt:
4,7
5,0
5,1
Ikke tall
Resultatoppnåelse:
Oppnådd
Analyse og tiltaksbeskrivelse:
-
5.1 er et høyt tall og en svært god indikator på at de ansatte er fornøyde.
Det er generelt høy medarbeidertilfredshet hos oss, også fra tidligere år, noe de
ansatte trekker frem som noe de er stolte av
Vi har brukt store deler av en felles utviklingsøkt til å behandle undersøkelsen i
etterkant av undersøkelsen. Ledelsen opplevde denne økten som svært positiv i
forhold til hva som kan gjøres enda bedre, og medarbeiderne oppfattes som
konstruktive og åpne i forhold til egen arbeidssituasjon.
Tilstandsrapport for Hyggen oppvekstsenter
28
13.05.2015
Hva er dere spesielt stolte av på skolen?
Elevene trekker frem:
- De fine uteområdene, med muligheter for ulike aktiviteter.
- Flinke, hyggelige lærere
- Godt miljø, alle er hyggelige mot hverandre
- At vi lærer nye ting og ikke har det kjedelig på skolen. Klasseturer og leirskole er
særlig fint.
- At vi har fått trivselsledere i friminuttene, og nye bøker og Aftenposten Junior.
Foreldrene trekker frem:
- Hjem-skole samarbeid: Vektlegger god samhandling mellom skole og hjem skolen er et felles ansvar.
- Lærere som ser, er tett på elevene, skaper relasjoner, løser problemer/konflikter
og skaper gode rammebetingelser for læring ved å unngå støy som tar fokuset
bort fra målet.
- Gode lærere, et lærerteam med driv og som jobber sammen mot felles mål.
- Lite og godt miljø som gir trygghet, alle kjenner alle.
- Trivselsdokumentet – en del av skolens kultur (Språkbruk) - Skolen er med på å
formidle gode holdninger
- Lav terskel for å ta kontakt med skolen
- Skolen er positiv og vurderer åpent forslag og innspill fra foreldre
- Synlig rektor som viser engasjement for skolen vår ved å stille opp på
prosjektkvelder, 17. mai og som tydelig formidler skolens verdi i lokalmiljøet,
samt løfter de fysiske rammene rundt læringsstedet. (Oppgradering av
uteområder, pulter, stoler, vindu, maling av lokaler, nytt skolekjøkken, benytter
de gitte økonomiske rammene på en god måte) og er tydelig på forventninger til
foreldreengasjement.
De ansatte trekker frem:
- Samholdet mellom kollegene, en «vi følelse» i forhold til elevene. Vi løser
utfordringer sammen.
- Humor, godt humør og glede på jobb, både med kolleger og elever
- Godt samhold, der alle elevene er «våre» elever, og ikke «dine» og «mine»
- Fokus på utvikling og ikke resultater når det gjelder målprøvene
- Ansatte viser lojalitet til det som har blitt bestemt av for eksempel
utviklingsområder
- Interesse for å lære og utvikle seg, aller helst i takt med forskning
- Stor fleksibilitet, alltid med «barnas beste for øye»
- Imøtekommende og tillitsfull foreldregruppe, godt skole-hjem samarbeid
Tilstandsrapport for Hyggen oppvekstsenter
29
13.05.2015
Rektor supplerer:
- Det tydelige fellesskapet og profesjonelle vennskapet som er mellom de ansatte
hos oss. Det at de ansatte trives kan man merke når man kommer hit. Dette
smitter ned til elevene og gir god læringseffekt. Vi er gode forbilder for
hverandre i hverdagen.
- De gode resultatene, som er et resultat av systematisk og lojalt arbeid med blant
annet «Vurdering for læring». Hos oss har vi fokus på læring, det skal synes i
andre enden.
- Imøtekommenhet hos både voksne og barn som tilhører oppvekstsenteret.
- Godt fungerende FAU, med mange ansvar og interesseområder. Samarbeidet her
er av stor betydning for Oppvekstsenteret. Jeg synes det er så viktig og så flott at
foreldregruppa viser interesse og engasjement, og på den måten signaliserer
forventninger til oss og til seg selv.
Tilstandsrapport for Hyggen oppvekstsenter
30
13.05.2015
Tilstandsrapport og analyse for
Midtbygda Skole
2014/vår 2015
Pr mai 2015
Behandles politisk i juni 2015
5 små elever løper smilende til undervisning i Hundehuset. I huset preget av ro, venter to
logrende hunder som gleder seg til å se akkurat dem.
”Nikki er alltid så glad for å se meg”, sier den ene gutten og klapper Nikki.
I løpet av kort tid utløses stoffet Oxytocin og virker beroligende og tillitsskapende. Å lese for,
skrive med eller være nær en hund, tar fokuset bort fra det ubehagelige som kan oppstå under
læring. Fokuset flyttes over på hunden som verken dømmer eller kritiserer. Hundene godtar
barnas væremåte, og møter dem med ubetinget kjærlighet og umiddelbar bekreftelse.
En lang læringsøkt avsluttes med triks med stor opplevelse av mestring, og gir motivasjon for
ny økt med det firbente pedagogiske verktøyet.
VISJON FOR OPPVEKST: TRYGGHET, LÆRING, MESTRING
INNHOLDSFORTEGNELSE
Resultater etter mål i handlingsplanen ..........................................................................................................................3
LESING 5. trinn ....................................................................................................................................................................... 3
REGNING 5. trinn ................................................................................................................................................................... 5
ENGELSK ................................................................................................................................................................................... 7
MOBBING .................................................................................................................................................................................. 9
TRIVSEL .................................................................................................................................................................................. 11
UNDERVISNINGEN ............................................................................................................................................................ 13
SFO .......................................................................................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert.
SPESIALUNDERVISNING ................................................................................................................................................ 15
BRUKERTILFREDSHET.................................................................................................................................................... 16
SU/FAU/SMU ........................................................................................................................................................................ 17
Kjennskap til målene ........................................................................................................................................................ 19
ARBEIDSRO ........................................................................................................................................................................... 20
OPPFØLGING AV ELEVER ............................................................................................................................................... 21
REGLER I KLASSEROMMET ........................................................................................................................................... 22
FAGLIG KOMPETANSE ..................................................................................................................................................... 23
RESULTAT/LEDERKONTRAKTER .............................................................................................................................. 24
MÅLNEDRULLING I ENHETENE ................................................................................................................................. 24
HJEM-SKOLE ......................................................................................................................................................................... 26
Totalt sykefravær over de fire siste årene ................................................................................................................. 27
Medarbeidertilfredshet fordelt på antall og snitt 4 siste år.............................................................................. 30
Hva er dere spesielt stolte av på skolen? .................................................................................................................... 29
Tilstandsrapport for Midtbygda barneskole 2
13.05.2015
Resultater etter mål i handlingsplanen
Målene gjengis fra til enhver tid vedtatte handlingsplan
Rødt = Ikke oppnådd Gult = Delvis oppnådd Grønt = Oppnådd
Fargene er i forhold til måltallene for det spesifikke året
Mål ihht politiske
vedtatte handlingsplan
hhv. 2014(2015 for de
områder som måles
høstterminen)
LESING 5. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine optimale,
individuelle ferdigheter
i grunnleggende lesing.
Mål: Færre enn 10 % av
elevene skal oppnå nivå
1. Flere enn 35 % av
elvene skal oppnå
mestringsnivå 3.
Resultater ihht. måltallene det spesifikke året
Resultater nasjonale prøver 2015, lesing,
prosenttall
Nivå 3
Nivå 2
Nivå 1
Andel fritatt
2011-2012
32,8
53,1
14,1
3,0
2012-2013
22,2
50,8
27,0
1,6
20132014
18,4
61,9
19,7
2,6
20142015
35,5
50,0
14,5
10,1
Målemetode: Nasjonale
prøver 5. trinn
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 3 – høyest
mestring på barnetrinnet
Prosentandel
Utvikling leseferdigheter 5. trinn
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
70,0
60,0
50,0
40,0
30,0
20,0
10,0
0,0
Nivå 2
Nivå 3
Nivå 1
2011-2012
Tilstandsrapport for Midtbygda barneskole 3
2012-2013 2013-2014
Skoleår
2014-2015
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Vi har lykkes med å få normalleseren over på nivå 3. Vi har et høyere fritak enn det som har
vært vanlig ved Midtbygda skole tidligere. Det er ulike begrunnelser for det:
 Elever som arbeider mot lavere målkompetanse i faget
 Elever som ikke har nødvendige forutsetninger eller norskkunnskaper til å kunne
forstå begrepene den store og varierte tekstmengden i de nasjonale prøver i lesing.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Lesekurs, SOL og høye forventninger til elevene fra lærerne har hatt positiv effekt. Vi mener
også at lærerstabilitet de siste årene har en positiv effekt.
Leseopplæringsplanen for 1. -4 trinn har vært i bruk de siste to årene.
Lærerne har også organisert kurs deler av året. Noen kurs har vært nivådelt ut fra elevens
behov for repetisjon.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Tidlig innsats mht elever som sliter med å knekke lesekoden i startfasen av leseopplæringen,
er viktig for å hjelpe elevene med å beherske den tekniske lesingen så tidlig som mulig slik at
elevene mestrer lesing og opplever å lykkes. Det handler om å arbeide tett på de elevene som
er sein med å forstå sammenhengen mellom lyd og tegn. Satsingen på 1. -4. trinn fra høsten
2015 med økt lærerdekning, er et meget viktig grep i den retningen. Midtbygda har søkt om å
bruke ipad som pedagogisk verktøy for alle 1.klassingene fra høsten 2015. Dette har vi fått
innvilget.
Tilstandsrapport for Midtbygda barneskole 4
13.05.2015
REGNING 5. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine individuelle
ferdigheter i
grunnleggende regning.
Mål: Færre enn 10 % av
elevene skal oppnå nivå
1. Flere enn 35 % av
elvene skal oppnå
mestringsnivå 3.
Resultater nasjonale prøver 2015, regning,
prosenttall
20142011-2012 2012-2013 2013-2014 2015
Nivå 3
25,8
22,4
16,9
28,1
Nivå 2
56,5
55,2
53,2
48,4
Nivå 1
17,7
22,4
29,9
23,4
Andel fritatt
0,0
0,0
1,3
7,2
Målemetode: Nasjonale
prøver 5.,8. og 9. trinn
Utvikling regneferdigheter 5. trinn
60,0
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
Prosentandel
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 3 – høyest
mestring på barnetrinnet
Nivå 2
50,0
40,0
30,0
Nivå 3
20,0
Nivå 1
10,0
0,0
2011-2012
Rødt = Ikke oppnådd
2012-2013 2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
Tilstandsrapport for Midtbygda barneskole 5
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Vi ser forskjell på resultatene fra de tre klassene, men har ikke trukket noe konklusjon om
årsak på nåværende tidspunkt. Lærerne mener at mye vikarbruk i matematikk for en av
klassene ett år, kan si noe om forskjellen. Den ene klassen er svært glad i matematikk og
trekker opp nivå 3 for resten av trinnet.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Resultatene viser en svak positiv utvikling. Flere barn på nivå 3 og færre barn på nivå 1
sammenlignet med tidligere år.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Matematikk er et satsingsområde for alle lærerne ved Midtbygda skole fra høsten 2015.
 Vi skal starte året med en felles skolering.
 Vi vil benytte oss av kompetansen til lærere ved skolen som har videreutdannet seg i
faget.
 Vi skal jobbe med selve undervisningspraksisen i matematikk.
Tilpasset undervisning er viktig.
Tilstandsrapport for Midtbygda barneskole 6
13.05.2015
ENGELSK
Elevene i Røyken skal
utvikle sine optimale,
individuelle ferdigheter i
grunnleggende engelsk.
Mål: Færre enn 10 % av
elevene skal oppnå nivå
1. Flere enn 35 % av
elvene skal oppnå
mestringsnivå 3.
Resultater nasjonale prøver 2015, engelsk,
prosenttall
Nivå 3
Nivå 2
Nivå 1
Andel fritatt
2012-2013
17,2
60,4
22,4
7,9
2013-2014
16,2
54,1
29,7
5,1
Utvikling engelskferdigheter 5. trinn
Målemetode: Nasjonale
prøver 5. trinn
70,0
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
60,0
Prosentandel
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 3 – høyest
mestring på barnetrinnet
2011-2012
-
20142015
18,8
56,3
25,0
7,2
Nivå 2
50,0
40,0
30,0
Nivå 1
20,0
Nivå 3
10,0
0,0
2012-2013
Rødt = Ikke oppnådd
2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
Tilstandsrapport for Midtbygda barneskole 7
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Vi er ikke fornøyde med resultatet. Vi ser at elevene våre trenger mer engelsk lesetrening enn
vi har gitt dem på 3. og 4. trinn.
Elevene våre er svakest på grammatikalsk forståelse og innholdsforståelse dersom teksten
kommer opp i en viss lengde.
Det er blitt jobbet mye med elevenes ordforråd og her scorer de bra.
Vi mener også at 45 minutter pr uke til engelskundervisning er lite sammenlignet med
forventningene i nasjonale prøver.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Vi ser en forsiktig positiv utvikling lik lesing og regning.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Vi satser mer på engelskundervisningen på småtrinnet etter fjorårets nedslående resultater.
Vi undersøker nå nye læreverk som inneholder mer tekst.
Vi trenger også flere lærere med engelskkompetanse enn det skolen har pr i dag på
småtrinnene.
Tilstandsrapport for Midtbygda barneskole 8
13.05.2015
MOBBING
Ingen elever skal
oppleve å bli mobbet.
Fokus på nettvett og
digital mobbing på
sosiale medier som feks.
instagram, facebook og
snapchat. Informasjon
og bevisstgjøring av
lærere, elever og
foreldre.
20112012
Mobbing på skolen
Mål: Resultat 5 på
spørsmål om mobbing
på elevundersøkelsen
20132014
-
20142015
4,77
4,64
Utvikling mobbing
5,00
4,77
4,69
4,64
4,00
Skala 1 til 5
Spørsmål: 2.3 Har du
blitt mobbet på skolen
de siste månedene?
4,69
20122013
3,00
2,00
Målemetode:
Elevundersøkelsen 5.trinn.
1,00
Frekvens på måling: 1
gang per år.
0,00
2011-2012
Måltall 5 er best - ingen
har følt seg mobbet siste
måned.
Rødt = Ikke oppnådd
2012-2013
2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
Tilstandsrapport for Midtbygda barneskole 9
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
I elevenes besvarelser ser vi en svak økning mht mobbing, men vi mener likevel dette er et
stabilt resultat. Vi se et svakere resultat på ett trinn – her var det en del tumulter i høst. Dette
er det nå ordnet opp i.
Vi erfarer også at elever bruker begrepet mobbing uten å legge i det den betydningen begrepet
egentlig har. Småerting betegnes som mobbing hos mange elever, men ertingen ble ikke
opplevd som krenkende atferd.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Stabil, men ikke helt tilfredsstillende.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
I undersøkelsen kan vi nå lese hvor på uteområdet det foregår negativ atferd barna imellom.
Vi må sikre oss at det er nok inspeksjon på disse områdene. Det betyr at ledelsen må fortsette
å kontrollere/følge opp at inspeksjonsplanen følges.
Skolen må også ha et samarbeid med hjemmet om felles holdninger som nettvett allerede fra
småtrinnet. I dag har vi felles nettvett skolering for elever og foreldre på 6. trinn i samarbeid
med FAU.
Fortsette med ordenselevmøtene
Jobbe kontinuerlig med å bygge gode relasjoner mellom lærer/elev og elevene imellom.
Negativ atferd/kommentarer tas umiddelbart tak i.
Fornyet fokus på Skolens sosiale handlingsplan på alle trinn.
Tilstandsrapport for Midtbygda barneskole 10
13.05.2015
TRIVSEL
Elevene i Røyken skal
trives sammen med
medelever
Mål: Minst 4,8 på
spørsmål om trivsel fra
elevundersøkelsen
20112012
Trivsel
4,45
Spørsmål: 2.1 Trivsel Trives du på skolen?
20132014
-
20142015
4,47
4,38
Utvikling trivsel
Skkal 1 til 5
Målemetode:
Elevundersøkelsen fra og
med 5 - 10 trinn.
Måltall 5 er best.
20122013
5,00
4,50
4,00
3,50
3,00
2,50
2,00
1,50
1,00
0,50
0,00
4,47
4,45
2011-2012
Rødt = Ikke oppnådd
2012-2013 2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
Tilstandsrapport for Midtbygda barneskole 11
4,38
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Vi tror tumultene elevene imellom på det ene trinnet, viser utslag her.
Likevel opplever vi at det er høy grad av trivsel på Midtbygda skole.
Dette gir også elevene uttrykk for på de ukentlige ordenselevmøtene.
Vi erfarer også at elever kan sette likhetstegn mellom trivsel og kos.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Vi har hatt mye fokus på vurdering for læring og fag dette skoleåret. Dersom elevene tenker på
trivsel som kos, vil noen tenke at det er blitt mindre trivsel/kos.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Bevisstgjøring hos personalet.
Tid til lek/samspill under ledelse/observasjon av lærerne.
Mitt valg (Lions Quest)
Konfliktsituasjoner mellom elever: Begge parter skal oppleve å bli hørt/tatt på alvor.
Lærere med godt humør og en positiv tone.
Mer aktiv bruk av skolens sosiale handlingsplan.
Trivselsundersøkelsen for 1. -2 trinn revideres høsten 2015.
Tilstandsrapport for Midtbygda barneskole 12
13.05.2015
UNDERVISNINGEN
Elevene skal oppleve
tydelighet og struktur i
undervisningen.
Elevene skal oppleve en
positiv og støttende
relasjon mellom seg og
lærer.
20112012
20122013
-
-
20112012
20122013
-
-
Støtte fra lærerne
Struktur i
undervisningen
20132014
20142015
4,60
20132014
4,53
20142015
4,12
4,25
Mål: Minst 4,8 på begge
mål
Utvikling i støtte fra lærerne
Spørsmål/indikator: 3.1
Støtte fra lærerne
Skal 1 til 5
Spørsmål/indikator: 4.1
Vurdering for læring
4,60
5,00
4,53
4,00
3,00
2,00
1,00
0,00
2011-2012
Målemetode:
Elevundersøkelsen fra
og med 5.- til og med
10.trinn. Måltall 5 er
best
2012-2013
2013-2014
Skoleår
2014-2015
Utvikling i struktur i undervisningen
Skala 1 til 5
5,00
4,12
4,25
4,00
3,00
2,00
1,00
0,00
2011-2012
Rødt = Ikke oppnådd
2012-2013
2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
Tilstandsrapport for Midtbygda barneskole 13
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Elevundersøkelsen ble tatt på omtrent samme tidspunkt som postundersøkelsen i LP. Der
viser vi en klar framgang fra 2012.
Vi vet også at elever fra ett av de tre trinnene som har besvart undersøkelsen har klaget over
lite struktur i timene i et av fagene.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Vært bevisst jobbing med struktur i undervisningen.
Som følge av prosjektet «Vurdering for læring» har lærerne endret måter å gi tilbakemeldinger
på. Det har blitt mindre klistremerker og skriftlige kommentarer, og mer muntlig
tilbakemelding underveis.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Læringssamtalen er et viktig tiltak i denne sammenheng. Den bør gjennomføres oftere enn 3
ganger pr år for å få en god effekt.
Bevisstgjøre både elever og lærere på at det som skjer i timen der og da også er læringsstøtte.
Lærere må bruke begreper fra elevundersøkelsen bevisst i hverdagslige situasjoner gjennom
året slik at elevene får et mer bevisst forhold til hva begrepet betyr/står for (eks støtte).
Teamene evaluerer jevnlig: felles måloppnåelse, oppfølging av regler og struktur, vurdering
for læring.
Tilstandsrapport for Midtbygda barneskole 14
13.05.2015
20112012
SPESIALUNDERVISNING
Færre elever skal ha
behov for
spesialundervisning
Andel elever med
spesialundervisning
20122013
7,1
20132014
6,1
20142015
5,6
6,5
Andel elever med spesialundervisning
8,0
elevene skal ha behov
for spesialundervisning.
7,0
Målemetode: GSI oktober.
Andel elever
Mål: Mindre enn 5 % av
7,1
6,1
6,0
6,5
5,6
5,0
4,0
3,0
2,0
1,0
0,0
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Skoleår
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret
2014/2015:
Vi ser prosentandelen elever som har spesialundervisning varierer,
samtidig som vi bruker færre timer samlet sett på skolen enn det vi
gjorde i eksempelvis 2010/2011 og 2011/2012.
Viktig med tidlig innsats.
Trenger å fornye kartleggingsverktøyene slik at elevene fanges opp
tidligere. Det er større læringspress på småtrinnene med K2006.
Tidligere var det større muligheter for å «vente» og slik få med seg
alle.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Vi er blitt flinkere til å avdekke vansker enn tidligere. Fokus på
tidlig innsats, gjør at vi raskere tar vansker videre i systemet enn å
vente. Forarbeidet før et enkeltvedtak skrives, er en lang prosess
med mange vurderinger underveis.
Kommentar: dette er et mål det er vanskelig å kvantifisere. Kan
også være avhengig av elevsammensetningen.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Den lille potten skolen får fra kommende skoleår knyttet til økt
lærertetthet på 1. -4. trinn, er et kjærkommet tilskudd for å kunne
gjennomføre tidlig innsats. Vi ønsker å gi barn vi ser har
utfordringer, allerede fra 1. trinn, hjelp og støtte umiddelbart. Og
verne disse timene fra å benyttes som vikar på eget trinn ved
sykefravær. Timene må benyttes som kjapp oppfølging av elever
som ikke mestrer de første stegene i leseopplæringen.
1.trinn skal benytte ipad som pedagogisk verktøy i leseopplæringen
fra høsten 2015.
Tilstandsrapport for Midtbygda barneskole 15
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
13.05.2015
Grønt = Oppnådd
BRUKERTILFREDSHET
Undersøkelse gjennomføres annet hvert år. Neste gang høst
Foreldrene skal oppleve 2015.
at:
- skolen informerer om
barnets utvikling
- de informerer skolen om
barnets utvikling
- de er informert om hva
som skal tas opp i
konferansetimen
- avtalene fra
konferansetimen følges
opp av lærer og av
foreldre
- lærerne stiller krav og
forventninger til faglig og
sosial læring for sitt barn
og gir veiledning til barnet
og foreldre
Målemetode: kommunal
foreldreundersøkelse som
inneholder både SFO og
skole - brukertilfredshet
skala 1-5. der 5 er best.
Mål: Minst 80% svar på
foreldreundersøkelsen
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
Tilstandsrapport for Midtbygda barneskole 16
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
SU/FAU/SMU
Deltakerne i
rådsorganene
(SU/FAU/SMU) skal
oppleve at målene blir
effektuert ved hver
skole.
Mål: Deltakerne i
rådsorganene skal
oppleve involvering og
skal rutinemessig og
minst to ganger pr.
skoleår utførlig
behandle skolens
resultater og
forbedringer som fører
til høyere læringseffekt
for elevene.
Har SU/FAU/SMU behandlet elevundersøkelsen for 2013?
Svar
prosent
Antall
Ja
2
50
Nei
2
50
Totalt
4
4
Har SU/FAU/SMU behandlet resultatene av de nasjonale
prøvene for 2013?
Antall
Ja
Nei
Totalt
Svar
prosent
2
50,0
0
0
2
2
Mål: Nasjonale prøver
skal analyseres
Mål: Tiltak skal
diskuteres i
rådorganene.
Mål: Minst 80% svar på
foreldreundersøkelsen
Målemetode:
spørreundersøkelse ved
hver skole til
rådsmedlemmene.
Denne ble sist
gjennomført juni 2014
Har SU/FAU/SMU drøftet forbedringer og tiltak (nasjonale
prøver)?
Antall
Ja
Nei
Totalt
Svarprose
nt
2
50,0
2
50,0
4
4
Svarprosent
foreldreundersøkelsen*
31,7%
*dette gjelder for svarprosent for alle skoler samlet. Er ikke mulig å
skille mellom hver skole.
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
Tilstandsrapport for Midtbygda barneskole 17
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene:
Svarene i undersøkelsen sier oss egentlig lite. Halvparten av de spurte mener vi har behandlet
resultatene av elevundersøkelsen og de nasjonale prøver, mens den andre halvparten sier nei.
Referatene fra SU møtene viser at vi har gjort det både i SU og i Skolemiljøutvalget.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Det kan være nødvendig med et mer utførlig referat når vi behandler disse sakene.
Det er også viktig at det informeres om undersøkelsen i SU og Skolemiljøutvalget før
representantene får den tilsendt – for å øke besvarelsene/deltakelsen.
Tilstandsrapport for Midtbygda barneskole 18
13.05.2015
Kjennskap til målene
Pedagogisk personale skal kjenne til målene i kommunens vedtatte handlingsplan
Kontaktlærere sørger for at klassens resultater på nasjonale prøver, elevundersøkelsen m.fl.
blir presentert for foreldregruppen og avhengig av alder og elevene. Som en del av
presentasjonen skal analysene presenteres og pedagogen legger fram forslag til tiltak for at
elevene stadig forbedrer resultater. Pedagogenes ansvar for den enkelte eleven både på faglig
framgang og sosial utvikling skal være tydeliggjort. Pedagogene skal oppleve nødvendig
veiledning og refleksjon med endringstiltak gjennom metodikken skolevandring, refleksjon og
veiledning (individuelt og i fellesskapet).
Målemetode: kommunens medarbeiderundersøkelse. Dokumentasjon av system i skolenes
tilstandsrapport. Loggføring på den enkelte skole over skolevandring.
100 % av pedagogene skal kjenne målene:
Oppnådd
Ledelsen la frem de kommunale målene for lærerne i ”pedagogisk utviklingstid” i
januar 2015. Målene blir utgangspunkt for lærernes kollektive læringsøkter fra høsten
2015, matematikk og undervisningspraksisen i faget. De resterende kommunale
målene vedlikeholdes.
100 % av skolene skal ha system for å sikre at
enhver pedagog kjenner målene og ansvaret:
Delvis oppnådd
Målene i handlingsplanen gjennomgås og tolkes av lærerne hvert år. Resultatmålene i
handlingsplanen er også skolens kriterier for måloppnåelse. Midtbygda viser positiv
utvikling mht å nå målene i handlingsplanen.
100 % av skolene skal gjennomføre skolevandring i undervisningssituasjoner med
påfølgende refleksjoner og ev endringer i praksis:
Delvis oppnådd
Rektor og avdelingslederne har skolevandret på alle lærerne, men skolens ledelse har
ikke rukket til sammen 3 vandringer pr lærer inneværende skoleår. Imidlertid har
avdelingslederne filmet enkelte lærere i arbeidet med å vise god klasseromspraksis.
Disse filmene skal brukes som gode eksempler i skolens videre arbeid med god
undervisningspraksis som fremmer læring.
Tilstandsrapport for Midtbygda barneskole 19
13.05.2015
2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015
ARBEIDSRO
Elever opplever
arbeidsøkter med god
arbeidsro
Arbeidsro
-
3,39
3,73
Utvikling i arbeidsro
Skala 1 til 5
Mål: 4,8 på spørsmål
om arbeidsro fra
elevundersøkelsen
Målemetode:
Elevundersøkelsen fra og
med 5.- 10. trinn. Måltall 5
er best.
3,37
5,00
4,50
4,00
3,50
3,00
2,50
2,00
1,50
1,00
0,50
0,00
3,39
3,37
2011-2012
2012-2013 2013-2014
Skoleår
3,73
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret
2014/2015:
Skolens ledelse og skolens lærere mener det er god arbeidsro i
timene. Arbeidsmetodene våre krever at elevene samarbeider i
grupper og parvis. Med slike arbeidsformer vil det være «lyd» i
arbeidssituasjonen. Vi tror at med begrepet arbeidsro mener
elevene at det er muse stille – lik en arbeidsmåte hvor elevene kun
jobber individuelt alene på pulten sin.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Resultatet viser en svak positiv utvikling. En årsak kan være at
lærerne er mer bevisst på å rose elevene for godt arbeidsmiljø og
arbeidsro etter samarbeidsoppgaver.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Bevisstgjøre elevene på hva som ligger i begrepet arbeidsro.
Trene på ulike måter å arbeide på, og være tydelig på hva som er
tillatt under de ulike arbeidsformene. Eks Gruppearbeid - noe prat,
arbeid med læringspartner – hvisking, individuelt – stille.
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
Tilstandsrapport for Midtbygda barneskole 20
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
OPPFØLGING AV ELEVER
Elevene skal oppleve at de blir forklart hva han/hun kan gjøre for å oppnå stadig bedre
læringsresultat i alle fag
Mål: Minst 4 i snitt på spørsmålet om vurdering for læring fra elevundersøkelsen
Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5.-til og med 10.trinn. Måltall 5 er best.
2011-2012
2012-2013
4.1 Vurdering for læring
2013-2014
-
2014-2015
4,12
4,25
4.1 Vurdering for læring
5
4,5
4
3,5
3
2,5
2
1,5
1
0,5
0
4,12
4,25
2013-2014
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Vi jobber aktiv med vurdering for læring i alle fag. Dette har vært et av satsingsområdene for
skolen i 1,5 år. Lærerne har lest felles forskningslitteratur, vi har utarbeidet en prosjektplan
som er blitt fulgt og lærerne har prøvd ut ulike vurderingsmetoder knyttet til klassetrinnet.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Vi er på riktig vei og vil fortsette å implementere dette i ordinær klasseromspraksis de
kommende årene.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Resultatet viser måloppnåelse og der vil vi fortsette å være.
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
Grønt = Oppnådd
Tilstandsrapport for Midtbygda barneskole 21
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
REGLER I KLASSEROMMET
Elevene skal kjenne reglene for hvordan det skal være i undervisningen
Mål: Resultat 5 på spørsmål om undervisningen fra elevundersøkelsen
Pedagogene er presis til timene/arbeidsøktene.
Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5. - til og med 10.trinn.
Måltall 5 er best.
2011-2012
3.4 Felles regler
2012-2013
-
2013-2014 2014-2015
4,45
4,38
Vet du hvilke regler som gjelder for hvordan dere skal
ha det på skolen?
5
4,5
4
3,5
3
2,5
2
1,5
1
0,5
0
4,45
4,38
2013-2014
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Resultatet er godt, til tross for en svak nedgang. Kan dette skyldes at ledelsen ikke har repetert
Midtbygdas standarder for voksne og barn ofte nok? Elevstandarden for Midtbygda skole henger
synlig i alle klasserom, men brukes den aktivt nok? Skolens standarder omhandler holdninger og
etikk – slik er det lurt å være mot hverandre, men standardene er ikke regler. Regler: fører til en
konsekvens å bryte dem. Standarder: noe man jobber mot. Dermed blir det å arbeide mot et godt
lærings- og arbeidsmiljø målet.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Se punktet over og under.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Skoleledelsen er nå mer aktiv i oppfølgingen av skolens standarder. Lærere som er for sein til
timer og inspeksjon får dette påpekt.
Viktig å repetere og øve på enkelte av de helt konkrete standardene.
Rødt
= Ikke oppnådd forGult
= Delvis oppnådd
Grønt22
= Oppnådd
Tilstandsrapport
Midtbygda
barneskole
13.05.2015
FAGLIG KOMPETANSE
God skoleledelse som sikrer at elevene får undervisning av faglig dyktige pedagoger - er
prioritet nr. 1 i Røykenskolen
Systematisk og jevnlig profesjonsutvikling er hver enkelt skoleleders ansvar å gjennomføre.
(1 årsverk = 100)
Antall elever:
Antall elever pr. Klassetrinn:
Antall ansatte totalt:
Antall årsverk totalt:
Antall årsverk med godkjent
utdanning:
Antall årsverk uten godkjent
utdanning:
Antall barne- og ungdomsarbeidere
med fagbrev i skolen:
Antall barneveiledere i skolen (uten
fagbrev):
Antall barne- og ungdomsarbeidere
med fagbrev i SFO:
Antall barneveiledere i SFO uten
fagbrev:
Pr. August 2012
493
76/67/72/79/6
3/71/65
Pr august 2013 Pr. August 2014
478
489
52/77/65/71/7 71/52/75/65/7
9/66/68
2/81/70
300
300
300
2742
3264
2912
445
170
119
Tilstandsrapport for Midtbygda barneskole 23
13.05.2015
RESULTAT/LEDERKONTRAKTER
Skolens leder har det overordnede ansvaret. Den enkelte lærer har ansvar for sin
klasse/gruppe med elever.
Mål: Alle ansatte med resultatansvar skal ha lederkontrakter som spesifiserer mål og
avgrensning
Hvis ikke mål er nådd (rød farge) - beskriv dine datofestede/ansvarssatte strakstiltak
og datofestede/ansvarssatte langsiktige tiltak her:
Resultatoppnåelse:
Delvis oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
Kun ledelsen har resultatansvar og lederkontrakter.
Lærerne har ikke et spesifikt individuelt nedskrevet resultatansvar. De har ansvar for å
oppfylle felles vedtak bestemt i Utviklingstiden.
MÅLNEDRULLING I ENHETENE
Målnedrulling er en forutsetning for reell utøvelse av balansert målstyring. Det betyr at målene
ikke bare er tilgjengelig og forstått av medarbeiderne – men at alle medarbeidere skal ha
eierskap til sine egne mål.
Enhetsleder/avdelingsleder sørger for at målene blir tydelig definert for den enkelte
medarbeider, det gjøres forventningsavklaringer, enhver ansatt skal vite om sitt ansvar og
forventningene som stilles fra ledelsen. Hver ansatts resultater følges regelmessige opp i
individuelle resultatsamtaler- ledelsen skal være tett på den man har personalansvar for.
Medarbeidere må ha fasthet på mål og frihet til handling, kreativitet og mangfold av opplegg
mv.
Resultatoppnåelse:
Delvis oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
Alle ansatte har 2 utviklingssamtaler/medarbeidersamtaler pr år. Vi har benyttet skjemaet
Årshjul. Dette er hentet fra KSS. Hver arbeidstaker har fylt ut sitt hjul i forkant av samtalen. I
samtalene blir vi enige om hva som skal være vedkommendes satsingsområde, med spesifikke
tiltak, for kommende periode. Måloppnåelsen vurderes i neste samtale. Referatene er lagret i
saksbehandlingssystemet.
Tilstandsrapport for Midtbygda barneskole 24
13.05.2015
Måloppnåelse/læringseffekt:
Alle ansatte skal gis støtte ved resultatavvik og dersom støtte ikke medfører forbedring, skal
det få konsekvenser. Alle ansatte plikter å stimulere/motivere den enkelte elev til å realisere
sitt potensial/ oppnå gode resultater på nasjonale prøver. Ansvar: Enhetsleder eller den
avdelingsleder som har ansvar for området
Følges opp gjennom resultater på nasjonale prøver, elevundersøkelse/foreldreundersøkelse.
Oppfølging gjennom skolevandring med tilbakemelding/refleksjon og individuelle
utviklingssamtaler og resultatsamtaler
Marker om følgende mål er oppnådd, delvis oppnådd eller ikke oppnådd.
Utviklingssamtale gjennomført 2 ganger pr.år med alle ansatte:
Klikk her for å skrive inn tekst.
Oppnådd
Skolevandringsforløp gjennomført 3 ganger hos hver pedagog:
Da det er mange ansatte pr. leder opplever vi at dette er en stor utfordring
Ikke oppnådd
å klare å gjennomføre. Vi valgte derfor å bruke en skolevandring på et
foreldremøte. Det er bedre å vandre færre
ganger , men å få gitt en god tilbakemelding og oppfølging. Selv om vi ikke har vandret 3
ganger hos alle pedagogene, har vi vært mye ute i klasserom, garderober og i forbindelse med
inspeksjon. Dette har vært nyttig både i forhold til oppfølging og kontroll av vedtatte
standarder og rutiner, men også som et verktøy for å se og «oppleve» skolen i daglig drift.
Resultatsamtale gjennomført med hver pedagog:
Klikk her for å skrive inn tekst.
Oppnådd
Veiledning gjennomført ved behov i det daglige:
Klikk her for å skrive inn tekst.
Tilstandsrapport for Midtbygda barneskole 25
Oppnådd
13.05.2015
HJEM-SKOLE
Holdningsarbeid mot foresatte ift kunnskap og deres medansvar for læring for sine barn.
Skolen og den enkelte lærer skal aktivt bruke foreldrekapitalen ift læring og kunnskap. Sørge
for at ansatte har foreldredeltakelse og kreativ/annerledes organisering av
foreldremøter/foreldre-konferanser, der man tar i bruk foreldrenes faglige kompetanser og
forbedrer andre foreldres kompetanse, eks. mattekurs, lesekurs, workshop foreldre/barn mv.
Måleindikator: Foreldresamarbeid gjennomført etter intensjonene
Mål: Foreldresamarbeid gjennomført etter intensjonene
Resultatoppnåelse:
Oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
Ledelse og lærere har i fellesskap blitt enige om høstens temaer på foreldremøtene.
Ledelsen har skolevandret på alle foreldremøtene.
Rektor har hvert år møte i august med alle klassekontaktene og kontaktlærerne til
stede. Rektor informerer om skolens fokus inneværende skoleår. Deretter legger
klassekontaktene og lærerne planer for trinnets foreldremøter, sosiale arrangementer
og andre saker klassekontaktene er opptatt av.
Beskriv ledelsens overordnete strategi for å skape bedre læringseffekt og bedre
resultater:
For eksempel innenfor skolens kultur og ledelse, forventninger til elevene, sosial kompetanse i
læringsmiljøet, læreren som leder, bruk av regler i skolen, mobbing, relasjoner mellom
elevene, relasjon mellom lærer og elev, samarbeid mellom hjem og skole, og
kompetanseheving.
Resultatoppnåelse:
Oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
Skolens utviklingsprosjekter som læringsmiljø og vurdering for læring oppfyller disse
forventningene. Etter endt prosjektperiode, går de vedtatte tiltakene over til å bli faste rutiner
og tiltak og tiltak for skolen. Fra høsten 2015 skal vi ha fokus på matematikkfaget og regning i
alle fag. Dette skal gjenspeiles i undervisningspraksisen i fagene.
Tilstandsrapport for Midtbygda barneskole 26
13.05.2015
Totalt sykefravær over de fire siste årene
2012
2013
skole
4,6
7,1
SFO
12,9
12,3
Velkomstklassen
3,5
3,6
2014
Jan.: 5,7
Feb.: 5,4
Mars/des.: 6,28
Jan: 9,6
Feb.:8,7
Mars/des.: 10,42
Jan.: 2
Feb.:0
Mars/des.: 1,26
2015
Jan/mars:
10,68
Jan/mars:
9,35
Jan/mars:
7,81
Analyse, men ta hensyn til personvernet:
I 2014 gikk personal over til et nytt system. Resultatet er gjengitt slik det står i
personalavdelingens rapporter.
Enheten har flere langtidssykemeldinger pga alvorlig sykdom, noen av kronisk art og andre
midlertidige, men som krever lang behandlingstid. I tillegg er det flere gravide som har vært
sykemeldte.
Tiltak:
Vi følger kommunens og NAVs rutiner og har en tett oppfølging av de sykemeldte. Enkelte i
samarbeid med personalavdelingen.
Tilstandsrapport for Midtbygda barneskole 27
13.05.2015
Medarbeidertilfredshet fordelt på antall og snitt 4 siste år
Svarprosent
Snitt
2012
2013
2014
80 %
88 %
66 %
4,5
4,7
4,6
2015
Resultatoppnåelse:
Delvis oppnådd
Analyse og tiltaksbeskrivelse:
Vi har valgt delvis oppnådd pga den lave deltakelsen.
Til tross av at personalet fikk avsatt tid til å gjennomføre undersøkelsen, valgte flere å ikke
gjennomføre undersøkelsen.
Ledelsen mener at årlig gjennomføring av medarbeiderundersøkelse, og i særdeleshet når
resultatet er så jevnt og godt, kan oppleves som lite nyttig blant medarbeiderne.
Høstens undersøkelse (høsten 2014) ble lagt frem i et personalmøte i januar 2015. På forhånd
ble undersøkelsen analysert i LMU, ført i pennen av verneombud og tillitsvalgt
Utdanningsforbundet. Disse la resultatene frem for medarbeiderne. Resultatene
m/oppfølgingsspørsmål ble diskutert i smågrupper i møtet.
Et område ble behandlet spesielt – varsling. I besvarelsene kan vi se at flere var usikker på
dette. Kommunens retningslinjer ble gjennomgått.
Tilstandsrapport for Midtbygda barneskole 28
13.05.2015
Hva er dere spesielt stolte av på skolen?
Lærerne sier:
 Vi er en VI-skole
 Mange arrangerer mange flotte fellesopplevelser for elevene
 Mye god lek i friminuttene. Vi opplever få konflikter til å være nærmere 500 elever ute
samtidig
 Mange høflige/hyggelige elever
 Godt og positivt samarbeid blant lærerne
 Vi opplever at ledelsen og personalet står sammen og drar i samme retning.
 Fint bygg – gode fysiske forhold
 Flott uteområde og fin beliggenhet
 Mange lærere mener de er på supre team
 Struktur og rutiner er godt innarbeidet
 Vi er stolt av hvordan Anne Grethe bruker skolehundene  som pedagogisk verktøy
 Tilgjengelighet til det kommunale biblioteket
 Stor gymsal – Midtbygdahallen
 Høflig omgangstone voksen/voksen og voksen/barn
 «Jeg trives bare veldig godt, jeg»
 Vi er utviklingsorienterte/læringsorienterter, vil lære og prøve noe nytt.
 Dyktige lærere
I tillegg sier lederne:
 Lærere som er så trygge i jobben sin at vi får lov til å filme dem i undervisning, for
deretter å vise til kollegaene i arbeidet med å utvikle en bedre skole.
 Trivselsledere som legger til rette for lek og aktivitet i friminuttene
 Aktivt elevråd
Tilstandsrapport for Midtbygda barneskole 29
13.05.2015
Tilstandsrapport og analyse for
Slemmestad barneskole
2014/vår 2015
Pr mai 2015
Behandles politisk i juni 2015
Relasjonsbygging i mattetimen
Vennskap og gode relasjoner mellom barna, er avgjørende for barnas trivsel og læring. Det er derfor
viktig at alle som er rundt barna, samt barna selv, gjør sitt ytterste for å bygge gode
vennskapsrelasjoner. Alle barn bør ha minst en venn.
Det sosiale samspillet med jevnaldrende er viktig, og evnen til å mestre dette påvirker barnas
læringsmotivasjon og identitetsutvikling. Det sosiale fellesskapet gir barna en opplevelse av
samhørighet, trygghet og trivsel. Derfor er det viktig at alle parter legger til rette for valg av aktiviteter
som gjør at alle kan ta del i fellesskapet.
(Fra Overordnet plan for et godt læringsmiljø ved Slemmestad og Nærsnes oppvekstsenter)
VISJON FOR OPPVEKST: TRYGGHET, LÆRING, MESTRING
INNHOLDSFORTEGNELSE
Resultater etter mål i handlingsplanen ..........................................................................................................................3
LESING 5. trinn ....................................................................................................................................................................... 3
REGNING 5. trinn ................................................................................................................................................................... 5
ENGELSK 5. trinn................................................................................................................................................................... 7
MOBBING .................................................................................................................................................................................. 9
TRIVSEL .................................................................................................................................................................................. 11
UNDERVISNINGEN ............................................................................................................................................................ 13
SFO .......................................................................................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert.
SPESIALUNDERVISNING ................................................................................................................................................ 15
BRUKERTILFREDSHET.................................................................................. Feil! Bokmerke er ikke definert.
SU/FAU/SMU ........................................................................................................................................................................ 16
Kjennskap til målene ........................................................................................................................................................ 18
ARBEIDSRO ........................................................................................................................................................................... 19
OPPFØLGING AV ELEVER ............................................................................................................................................... 20
REGLER I KLASSEROMMET ........................................................................................................................................... 21
FAGLIG KOMPETANSE ..................................................................................................................................................... 22
RESULTAT/LEDERKONTRAKTER .............................................................................................................................. 23
MÅLNEDRULLING I ENHETENE ................................................................................................................................. 23
HJEM-SKOLE ......................................................................................................................................................................... 25
Totalt sykefravær over de fire siste årene. Gjelder samlet for begge skolene/ SFO i
oppvekstsenteret. ................................................................................................................................................................... 26
Medarbeidertilfredshet fordelt på antall og snitt 4 siste år.............................................................................. 26
Hva er dere spesielt stolte av på skolen? .................................................................................................................... 27
Tilstandsrapport for Slemmestad barneskole 2
13.05.2015
Resultater etter mål i handlingsplanen
Målene gjengis fra til enhver tid vedtatte handlingsplan
Rødt = Ikke oppnådd Gult = Delvis oppnådd Grønt = Oppnådd
Fargene er i forhold til måltallene for det spesifikke året
Mål ihht politiske
vedtatte handlingsplan
hhv. 2014(2015 for de
områder som måles
høstterminen)
LESING 5. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine optimale,
individuelle ferdigheter
i grunnleggende lesing.
Mål: Færre enn 10 % av
elevene skal oppnå nivå
1. Flere enn 35 % av
elvene skal oppnå
mestringsnivå 3.
Resultater ihht. måltallene det spesifikke året
Resultater nasjonale prøver 2015, lesing,
prosenttall
Nivå 3
Nivå 2
Nivå 1
Andel fritatt
Prosentandel
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 3 – høyest
mestring på barnetrinnet
2012-2013
20,0
53,3
26,7
0,0
20142015
7,1
67,9
25,0
4,8
Utvikling leseferdigheter 5. trinn
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
Målemetode: Nasjonale
prøver 5. trinn
2011-2012
11,1
69,5
19,4
0,0
20132014
36,4
42,4
21,1
0
80,0
70,0
60,0
50,0
40,0
30,0
20,0
10,0
0,0
Nivå 2
Nivå 1
Nivå 3
2011-2012
Tilstandsrapport for Slemmestad barneskole 3
2012-2013 2013-2014
Skoleår
2014-2015
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Den største gruppa er samlet på midten, på nivå 2. Dette er som forventet. Vi har imidlertid
svært få elever på nivå 3 og mange på nivå 1.
Analysen av resultatene på individnivå viser at svært mange av elevene på nivå 1 lå tett opp til
grensa til nivå 2.
Et interessant funn er at mange av elevene på nivå 1 er flerspråklige, som det er mange av i
dette kullet. Skolen har jevn oppfølging av de flerspråklige, men tallene viser at vi ikke har
lyktes med å fange opp alle utfordringene i lesing.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Tidligere år har fordelingen mellom nivåene vært jevnere, og flere elever har vært på nivå 3.
Dette året hadde vi også en elev på fritak pga. nyankommet til Norge.
Vi har de siste årene styrket oppfølgingen av resultatene på kartleggingene på
småskoletrinnet, spesielt på 1. og 2. trinn. Årets 5. trinn kom relativt sent inn i dette, og dette
kan nok være en årsak til at flere elever ikke ble fanget opp tidlig nok
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Videreføre satsingen på begynneropplæringen. ( tidlig innsats) Videreføre intern
kompetanseutvikling i lesing. Bruke systematisk og følge opp kartlegginger/ progresjon. Følge
tett opp elever som tidlig skårer lavt på ferdighetsprøver. Bruke internt ressursteam og PPT
for analyser av vansker. Systematisk bruk av tilrettelagt pedagogisk programvare. Innføre
bruk av Ipad på 2. trinn.
Tilstandsrapport for Slemmestad barneskole 4
13.05.2015
REGNING 5. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine individuelle
ferdigheter i
grunnleggende regning.
Mål: Færre enn 10 % av
elevene skal oppnå nivå
1. Flere enn 35 % av
elvene skal oppnå
mestringsnivå 3.
Resultater nasjonale prøver 2015, regning,
prosenttall
Nivå 3
Nivå 2
Nivå 1
Andel fritatt
Målemetode: Nasjonale
prøver 5.,8. og 9. trinn
Utvikling regneferdigheter 5. trinn
Prosentandel
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 3 – høyest
mestring på barnetrinnet
20142011-2012 2012-2013 2013-2014 2015
13,2
28,6
26,5
10,3
55,2
42,9
58,8
69,0
31,6
28,6
14,7
20,7
0,0
0,0
0,0
4,8
80,0
70,0
60,0
50,0
40,0
30,0
20,0
10,0
0,0
Nivå 2
Nivå 1
Nivå 3
2011-2012
Rødt = Ikke oppnådd
2012-2013
2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
Tilstandsrapport for Slemmestad barneskole 5
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Resultatene i regning gjenspeiler til en viss grad resultatene i lesing, men er likevel noe bedre.
Også her mange på nivå 1 og få på nivå 3. Analysen viser at en del flerspråklige sliter også i
regning. I prøvene i regning møter de også mye tekst og ukjente begreper. Ingen elever var
fritatt, men en teknisk feil gjorde at en elev ikke ble registrert.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Antall elever på nivå 2 har økt gradvis de siste årene. Elever på nivå 3 har ikke økt
proporsjonalt, noe som er et mål for oss.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Styrke begynneropplæringen i regning. Sørge for kompetanseutvikling blant lærerne i
ferdigheten å kunne regne. Bruke kartleggingsverktøyene aktiv for å registrere progresjon og
framgang. Tilpasse opplæringen, slik at de med svake resultater har opplevelsen av å lykkes.
Spesielt vil vi fokusere på de flerspråklige elevene og deres spesifikke utfordringer i
ferdigheten. Intensivere bruk av digitale verktøy og programvare.
Tilstandsrapport for Slemmestad barneskole 6
13.05.2015
ENGELSK 5. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine optimale,
individuelle ferdigheter i
grunnleggende engelsk.
Mål: Færre enn 10 % av
elevene skal oppnå nivå
1. Flere enn 35 % av
elvene skal oppnå
mestringsnivå 3.
Resultater nasjonale prøver 2015, engelsk,
prosenttall
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Nivå 3
33,3
23,5
14,3
Nivå 2
33,3
38,2
67,9
Nivå 1
33,3
38,2
17,9
Andel fritatt
0,0
0,0
4,8
Målemetode: Nasjonale
prøver 5. trinn
Utvikling engelskferdigheter 5. trinn
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
80,0
70,0
Prosentandel
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 3 – høyest
mestring på barnetrinnet
20142015
Nivå 2
60,0
50,0
40,0
30,0
20,0
Nivå 1
Nivå 3
10,0
0,0
2012-2013
Rødt = Ikke oppnådd
2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
Tilstandsrapport for Slemmestad barneskole 7
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
I engelsk har vi lyktes med å løfte flere elever opp på nivå 2 og 3. Interessant i forhold til det
store antallet flerspråklige i gruppa, som har engelsk som tredjespråk. Vi vet ikke årsaken til
dette, men vet at lærer har oppdatert spesialutdanning i faget og har jobbet systematisk med
ord og begreper på engelsk og forståelsen av disse. Bruker aktivt læreverkets tilpassing i flere
nivåer, noe som gir alle elevene en opplevelse av å mestre. En flerspråklig elev fritatt pga.
spesifikke vansker.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Færre på nivå 1 og flere på nivå 2 enn tidligere år. Positiv utvikling.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Vi har investert i nytt læreverk i engelsk. etter anbefaling fra våre lærere, som har ny
utdanning i faget. Læreverket gir gode muligheter for tilpasninger til ulike nivå.
Vi ser at kravene til ferdigheten er store i Nasjonale Prøver, og vi har økt læringstrykket
spesielt på de laveste trinnene.
Vi har prioritert videreutdanning i faget. Ønsker oss lærere på småskoletrinnet med
videreutdanning.
Store muligheter for bruk av digitale tavler og programvare i opplæringen, som vi i stadig
større grad tar i bruk.
Tilstandsrapport for Slemmestad barneskole 8
13.05.2015
MOBBING
Ingen elever skal
oppleve å bli mobbet.
Fokus på nettvett og
digital mobbing på
sosiale medier som feks.
instagram, facebook og
snapchat. Informasjon
og bevisstgjøring av
lærere, elever og
foreldre.
20112012
Mobbing på skolen
20122013
20132014
4,59
20142015
4,83
4,85
Mål: Resultat 5 på
spørsmål om mobbing
på elevundersøkelsen
Spørmål: 2.3 Har du blitt
mobbet på skolen de
siste månedene?
Frekvens på måling: 1
gang per år.
Måltall 5 er best - ingen
har følt seg mobbet siste
måned.
5,00
Skala 1 til 5
Målemetode:
Elevundersøkelsen 5.trinn.
Utvikling mobbing
4,83
4,85
4,59
4,00
2011-2012
Rødt = Ikke oppnådd
2012-2013
2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
Tilstandsrapport for Slemmestad barneskole 9
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Elevenes trivsel på Slemmestad barneskole er generelt god, noe også elevsamtaler og
utviklingssamtaler viser. Elevene opplever liten grad av mobbing. Det som er kommet fram i
undersøkelsen, er tatt opp i de gruppene det gjelder.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Vi anser at vi er på riktig vei, siden utviklingen er positiv. Klikk her for å skrive inn tekst.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Mobberesultatene tas opp med elever og foreldre. Tiltak på klassenivå drøftes og det legges
plan for gjennomføring.
Tydelige mål for læringsmiljøet, som løftes opp jevnlig med elever og foresatte
Overordnet plan for et godt læringsmiljø har standarder som vi følger.
Årlige trivselsuker hvor vi tar opp ulike former for mobbing/ krenking.
Elevsamtaler og utviklingssamtaler med mobbing som tema.
Oppfølging av mobbesaker.
Tilstandsrapport for Slemmestad barneskole 10
13.05.2015
TRIVSEL
Elevene i Røyken skal
trives sammen med
medelever
Mål: Minst 4,8 på
spørsmål om trivsel fra
elevundersøkelsen
20112012
Trivsel
20142015
4,33
4,37
Utvikling trivsel
4,42
4,40
Skkal 1 til 5
Måltall 5 er best.
20132014
4,40
Spørsmål: 2.1 Trivsel Trives du på skolen?
Målemetode:
Elevundersøkelsen fra og
med 5 - 10 trinn.
20122013
4,40
4,37
4,38
4,36
4,33
4,34
4,32
4,30
4,28
2011-2012
Rødt = Ikke oppnådd
2012-2013 2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
Tilstandsrapport for Slemmestad barneskole 11
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Elevene gir uttrykk for økt grad av trivsel. Øvrige spørsmål i elevundersøkelsen viser at
elevene trives godt, noe også de voksne på skolen bekrefter ut fra sitt kjennskap til elevene og
det som de forteller.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Utviklingen er positiv. Tettere individuell oppfølging av den enkelte elev gjennom bl.a.
læringssamtaler, har nok bidratt til dette. Systematiske tilbakemeldinger både på faglige og
sosiale ferdigheter, er også medvirkende til at elevene opplever seg sett og respektert.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Skolen har utarbeidet kjennetegn på god praksis for å skape et godt læringsmiljø. Dette må
følges opp kontinuerlig og være gjenstand for interne drøftinger knyttet til lærerens rolle som
tydelig leder og «kultursjef. « Elevrådet og skolens rådsorgan er involvert og deltar i skolens
arbeid med læringsmiljøet. Ledelsen følger opp og legger til rette for videre utvikling av god
klasseledelse.
Tilstandsrapport for Slemmestad barneskole 12
13.05.2015
UNDERVISNINGEN
Elevene skal oppleve
tydelighet og struktur i
undervisningen.
Elevene skal oppleve en
positiv og støttende
relasjon mellom seg og
lærer.
Mål: Minst 4,8 på begge
mål
20112012
20142015
4,44
20112012
20122013
20132014
Struktur i
undervisningen
4,42
20142015
4,25
4,23
Utvikling i støtte fra lærerne
5
Skal 1 til 5
Målemetode:
Elevundersøkelsen fra
og med 5.- til og med
10.trinn. Måltall 5 er
best
20132014
Støtte fra lærerne
Spørsmål/indikator: 3.1
Støtte fra lærerne
Spørsmål/indikator: 4.1
Vurdering for læring
20122013
4,44
4,42
4
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Skoleår
2014-2015
Utvikling i struktur i undervisningen
5
Skala 1 til 5
4,8
4,6
4,4
4,25
4,23
4,2
4
3,8
2011-2012
Rødt = Ikke oppnådd
2012-2013
2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
Tilstandsrapport for Slemmestad barneskole 13
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Dette målet står i nær relasjon til spørsmålene knyttet til trivsel. Elevene oppfatter større grad
av støtte fra lærerne enn struktur i undervisningen. Vi har ikke gått inn og analysert dette
forholdet nærmere, da det ikke er bemerkelsesverdig avvik. Vi er litt usikre på hva elevene
legger i støtte fra læreren, men vi vet positivt at vi de siste årene har utviklet stadig bedre
systemer for tilbakemeldinger på læringsarbeidet. Det kan se ut som om dette har slått
positivt ut. Vi har jobbet mye med vurdering for læring, hvor elevene raskt får
underveisvurdering som er konkret og gir retning for videre arbeid.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Resultatene de to siste årene er tilnærmet like. Elevene oppgir større grad av støtte fra
lærerne enn struktur i undervisningen begge de to siste årene. Resultatene fra tidligere år og
fram til siste undersøkelse kan være en indikasjon på at vi i stadig større grad lykkes med
tydelige mål, kjennetegn på måloppnåelse, individuell oppfølging og underveisvurdering. Når
vi lykkes med dette, oppleves det som støtte og struktur i læringsarbeidet.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Læreren som klasseleder, samt struktur i undervisningen, må være gjenstand for jevnlige
drøftinger og evalueringer på team.
Læringssamtalene med elevene må ha preg av tydelige tilbakemeldinger og støtte, det samme
gjelder underveisvurderingene gjennom skoledagen. Vi følger opp og videreutvikler gode
metoder for underveisvurdering. Vi lager strukturer og systemer som gjør at elevene til
enhver tid vet hvor hun/han selv står faglig og sosialt og hvilke mål hun/han har å strekke seg
mot videre. Vi ønsker å variere tilbakemeldingsmetodene og utvikle stadig bedre
vurderingsverktøy til bruk i klasserommet.
Tilstandsrapport for Slemmestad barneskole 14
13.05.2015
SPESIALUNDERVISNING
Færre elever skal ha
behov for
spesialundervisning
Andel elever med
spes.und.
20112012
20122013
20132014
20142015
6,80
7,39
6,86
5,74
Mål: Mindre enn 5% av
elevene skal ha behov for
spesialundervisning.
Andel elever med
spesialundervisning
Andel elever
Målemetode: GSI oktober.
7,39
6,80
8,00
6,86
6,00
5,74
4,00
2,00
2011-2012
2012-2013 2013-2014
Skoleår
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret
2014/2015:
Skolen har et relativt lavt antall elever med spesielle behov. Vi har
jobbet aktivt for å tilpasse undervisningen innenfor fellesskapet,
også spesialundervisningen. Det har vi i stor grad lyktes med.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Prosentvis antall elever med spesialundervisning har en nedgang
siden 2011. Prosentandel med elever med spesielle behov varierer
fra kull til kull. Avhenger av bl.a. elevsammensetningen.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Jobbe kontinuerlig for at elevene skal få størst mulig grad av
tilpasset opplæring innenfor det ordinære opplæringstilbudet.
Følge intern tiltaksplan for avdekking og oppfølging av elever som
viser sen faglig og sosial utvikling.
Intensivere tidlig innsats, da det er flest elever på 5.til 7.trinn som
henvises. Mulighet for dette fra høsten ved styrket pott for 1. til 4.
trinn.
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
Tilstandsrapport for Slemmestad barneskole 15
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
SU/FAU/SMU
Deltakerne i
rådsorganene
(SU/FAU/SMU) skal
oppleve at målene blir
effektuert ved hver
skole.
Mål: Deltakerne i
rådsorganene skal
oppleve involvering og
skal rutinemessig og
minst to ganger pr.
skoleår utførlig
behandle skolens
resultater og
forbedringer som fører
til høyere læringseffekt
for elevene.
Mål: Nasjonale prøver
skal analyseres
Mål: Tiltak skal
diskuteres i
rådorganene.
Mål: Minst 80% svar på
foreldreundersøkelsen
Målemetode:
spørreundersøkelse ved
hver skole til
rådsmedlemmene. Denn
e ble sist gjennomført
juni 2014
Har SU/FAU/SMU behandlet elevundersøkelsen for 2013?
Antall
Ja
Nei
Totalt
10
0
10
Har SU/FAU/SMU behandlet resultatene av de nasjonale
prøvene for 2013?
Antall
Ja
Nei
Totalt
7
0
7
Har SU/FAU/SMU drøftet forbedringer og tiltak (nasjonale
prøver)?
Antall
Ja
Nei
Totalt
9
1
10
Svarprosent foreldreundersøkelsen
(ikke mulig å hente svarprosent for spesifikk skole uten å vite
hvor mange som er i rådsorganene for den skolen)
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
Tilstandsrapport for Slemmestad barneskole 16
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene:
Respondentene i undersøkelsen representerer foresatte fra begge skolene våre samlet, da vi
har felles rådsorgan for begge skolene. Resultatene viser at resultatene fra både
elevundersøkelsen og Nasjonale prøver er grundig gjennomgått og drøftet i alle aktuelle
rådsorgan. Rådsorganene har også kommet med innspill til tiltak knyttet til resultatene.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Vi ønsker å få enda flere foreldre til å svare på neste undersøkelse og vil igangsette tiltak
knyttet til dette. Vi vil bruke Fronter og nytt SMS-system aktivt. For kommende skoleår har vi
planer for større engasjement og involvering blant foreldre knyttet til ferdigheten å kunne
lese; «hvordan kan foreldrene støtte skolens leseopplæring?» ( NP)Foreldrene skal også ha
egne tiltak knyttet til elevenes/ klassenes læringsmiljø. ( Elevundersøkelsen)
Tilstandsrapport for Slemmestad barneskole 17
13.05.2015
Kjennskap til målene
Pedagogisk personale skal kjenne til målene i kommunens vedtatte handlingsplan
Kontaktlærere sørger for at klassens resultater på nasjonale prøver, elevundersøkelsen m.fl.
blir presentert for foreldregruppen og avhengig av alder og elevene. Som en del av
presentasjonen skal analysene presenteres og pedagogen legger fram forslag til tiltak for at
elevene stadig forbedrer resultater. Pedagogenes ansvar for den enkelte eleven både på faglig
framgang og sosial utviklng skal være tydeliggjort. Pedagogene skal oppleve nødvendig
veiledning og refleksjon med endringstiltak gjennom metodikken skolevandring, refleksjon og
veiledning (individuelt og i fellesskapet).
Målemetode: kommunens medarbeiderundersøkelse. Dokumentasjon av system i skolenes
tilstandsrapport. Loggføring på den enkelte skole over skolevandring.
100% av skolene skal kjenne målene:
Oppnådd
Vi gjennomgår kommunale mål om høsten, ofte knyttet til gjennomgang
og analyse av resultatene knyttet til elevundersøkelsen og Nasjonale Prøver .
100% av skolene skal ha system for å sikre at
enhver pedagog kjenner målene og ansvaret:
Tas opp i utviklings- og resultatsamtaler, samt knyttes til skole/
ledervandring .
Oppnådd
100% av skolene skal gjennomføre skolevandring i undervisningssituasjoner med
påfølgende refleksjoner og ev endringer i praksis:
Delvis oppnådd
Vi gjennomfører skole/ ledervandring med formøter og
etterrefleksjon. Vi har imidlertid ikke oppfylt det antall vandringer som er målsatt .
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
Grønt = Oppnådd
Tilstandsrapport for Slemmestad barneskole 18
13.05.2015
ARBEIDSRO
Elever opplever
arbeidsøkter med god
arbeidsro
2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015
Arbeidsro
3,42
Mål: 4,8 på spørsmål om
arbeidsro fra
elevundersøkelsen
3,46
3,89
Utvikling i arbeidsro
5,00
4,00
Skala 1 til 5
Målemetode:
Elevundersøkelsen fra og
med 5.- 10. trinn. Måltall 5
er best.
3,46
3,42
3,89
3,00
2,00
1,00
0,00
2011-2012
2012-2013 2013-2014
Skoleår
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret
2014/2015:
Gradvis større opplevelse av arbeidsro blant elevene. Vi har hatt
samtaler med elevene om hva arbeidsro er, siden lærerne i stor
grad opplever at det er god arbeidsro i klassene .Vi tror mange
elever forbinder god arbeidsro med å ha det helt stille. I noen
sammenhenger kan det være nødvendig, men det er også mange av
aktivitetene i timene som krever småprat og drøftinger f.eks. i
grupper.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Bevisstgjøring av hva arbeidsro er, kan ha bidratt til at flere elever
nå sier at det er arbeidsro i timene. Det er likevel langt igjen til
måloppnåelse. Det er imidlertid interessant at lavt skår på dette
spørsmålet, gjenspeiles i hele landet.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Bevisstgjøre elevene på hva slags arbeidsro som kreves for å oppnå
best mulig læringsutbytte.
Utarbeide gode regler for et godt arbeidsmiljø for alle.
Ha god struktur og god ledelse av læringsøktene.
Tilstandsrapport for Slemmestad barneskole 19
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
13.05.2015
Grønt = Oppnådd
OPPFØLGING AV ELEVER
Elevene skal oppleve at de blir forklart hva han/hun kan gjøre for å oppnå stadig bedre
læringsresultat i alle fag
Mål: Minst 4 i snitt på spørsmålet om vurdering for læring fra elevundersøkelsen
Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5.-til og med 10.trinn. Måltall 5 er best.
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Snakker lærerne med deg om hva
du bør gjøre for å bli bedre i
fagene?
2014-2015
4,21
4,21
Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli
bedre i fagene?
5
4,21
4,21
2013-2014
2014-2015
4
3
2
1
0
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Positivt resultat i forhold til målsetting.
Vi har hatt stort fokus på vurdering for læring i kollegiet. Stadig nye metoder for
underveisvurderinger har blitt igangsatt. Progresjon vektlagt i læringssamtalene.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Samme resultat to år på rad. Forventninger om at stadig flere elever opplever jevnlig og
systematisk underveisvurdering.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Videreutvikle ulike vurderingsformer, da tilbakemeldinger viser seg å ha stor effekt på
motivasjon og læringsutbytte.
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
Grønt = Oppnådd
Tilstandsrapport for Slemmestad barneskole 20
13.05.2015
REGLER I KLASSEROMMET
Elevene skal kjenne reglene for hvordan det skal være i undervisningen
Mål: Resultat 5 på spørsmål om undervisningen fra elevundersøkelsen
Pedagogene er presis til timene/arbeidsøktene.
Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5. - til og med 10.trinn.
Måltall 5 er best.
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Vet du hvilke regler som gjelder
for hvordan dere skal ha det på
skolen?
2014-2015
4,64
4,64
Vet du hvilke regler som gjelder for hvordan dere skal
ha det på skolen?
5
4,5
4
3,5
3
2,5
2
1,5
1
0,5
0
4,64
4,64
2013-2014
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Elevene gir i stor grad uttrykk for at de kjenner reglene som gjelder. Ved skolestart har vi
gjennomgang av ordens – og samværsregler og klassene lager egne klasseregler. Reglene gjentas
gjennom skoleåret.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Samme resultat to år på rad. Vi avventer videre undersøkelser og ser om det fortsatt er noen som
ikke kjenner reglene. Da må vi gå nærmere inn på hva elevene legger i det å kjenne reglene, og
om det faktisk er noen som ikke kjenner dem. Vi mener selv å ha gode rutiner for informasjon
om og oppfølging av samværsreglene.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Kvalitetssikre rutiner for gjennomgang og samtaler rundt skolens samværsregler. Reglene
oppfattes, men det kan hende at ansattes praktisering av reglene ikke alltid oppleves som lik.
Dette må jevnlig løftes opp og vi må praktisere lik håndtering i forhold til de reglene vi har.
Tilstandsrapport for Slemmestad barneskole 21
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
FAGLIG KOMPETANSE
God skoleledelse som sikrer at elevene får undervisning av faglig dyktige pedagoger - er
prioritet nr 1 i Røykenskolen
Systematisk og jevnlig profesjonsutvikling er hver enkelt skoleleders ansvar å gjennomføre.
(1 årsverk = 100)
Antall elever:
Antall elever pr. Klassetrinn:
Antall ansatte totalt:
Antall årsverk totalt:
Antall årsverk med godkjent utdanning:
Antall årsverk uten godkjent utdanning:
Antall barne- og ungdomsarbeidere
med fagbrev i skolen:
Antall barneveiledere i skolen (uten
fagbrev):
Antall barne- og ungdomsarbeidere
med fagbrev i SFO:
Antal barneveiledere i SFO uten
fagbrev:
For oppvekstsenter: Slemmestad
barnehage
Barnehage: Antall pedagoger med
godkjent utdanning
Antall pedagogiske ledere på
dispensasjon
Antall barne-/ungdomsarbeidere med
fagbrev:
Antall barneveiledere (uten fagbrev):
Pr. August 2012
203
28/24/26/35/1
5/39/36
Pr august 2013
204
29/29/25/28/3
4/19/40
Pr. August
2014
209
19/22/19/21/2
1/13/7
778
82
809
118
893
0
3
4
4
4
3
3
3
4
4
4
3
3
5
4
5
0
1
1
3
3
3
8
6
6
Tilstandsrapport for Slemmestad barneskole 22
13.05.2015
RESULTAT/LEDERKONTRAKTER
Skolens leder har det overordnede ansvaret. Den enkelte lærer har ansvar for sin
klasse/gruppe med elever.
Mål: Alle ansatte med resultatansvar skal ha lederkontrakter som spesifiserer mål og
avgrensning
Hvis ikke mål er nådd (rød farge) - beskriv dine datofestede/ansvarssatte strakstiltak
og datofestede/ansvarssatte langsiktige tiltak her:
Resultatoppnåelse:
Oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
Gjennomgang av lederavtalen årlig med den enkelte leder og jevnlig oppfølging av mål
og resultat i ledersamtaler.
MÅLNEDRULLING I ENHETENE
Målnedrulling er en forutsetning for reell utøvelse av balansert målstyring. Det betyr at målene
ikke bare er tilgjengelig og forstått av medarbeiderne – men at alle medarbeidere skal ha
eierskap til sine egne mål. Enhetsleder/avdelingsleder sørger for at målene blir tydelig definert
for den enkelte medarbeider, det gjøres forventningsavklaringer, enhver ansatt skal vite om
sitt ansvar og forventningene som stilles fra ledelsen. Hver ansatts resultater følges
regelmessige opp i individuelle resultatsamtaler- ledelsen skal være tett på den man har
personalansvar for. Medarbeidere må ha fasthet på mål og frihet til handling, kreativitet og
mangfold av opplegg mv.
Resultatoppnåelse:
Oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
I årlige utviklingssamtaler gjennomgås kommunale mål og det snakkes om forpliktelser
knyttet til målene og resultatene. Det settes så individuelle mål knyttet opp mot dette.
Tilstandsrapport for Slemmestad barneskole 23
13.05.2015
Skolebonus/insentivordning
Skoler med best fremgang får skolebonus for måloppnåelse/ resultatfremgang. Bonusen
fastsettes årlig av oppvekstutvalget/ kommunestyret i budsjettprosessen for kommende år.
Utdeles i desember hvert år – etter at resultatene fra nasjonale prøver er framkommet. Skole
som mottok dette, skriver litt om det i nedenfor:
Klikk her for å skrive inn tekst.
Måloppnåelse/læringseffekt:
Alle ansatte skal gis støtte ved resultatavvik og dersom støtte ikke medfører forbedring, skal
det få konsekvenser. Alle ansatte plikter å stimulere/motivere den enkelte elev til å realisere
sitt potensial/ oppnå gode resultater på nasjonale prøver. Ansvar: Enhetsleder eller den
avdelingsleder som har ansvar for området
Følges opp gjennom resultater på nasjonale prøver, elevundersøkelse/foreldreundersøkelse.
Oppfølging gjennom skolevandring med tilbakemelding/refleksjon og individuelle
utviklingssamtaler og resultatsamtaler
Marker om følgende mål er oppnådd, delvis oppnådd eller ikke oppnådd.
Utviklingssamtale gjennomført 2 ganger pr.år med alle ansatte:
Vi har i stor grad gjennomført utviklingssamtaler med de ansatte vår og høst.
Alle har fått en lengre samtale, men et fåtall har bare fått denne ene samtalen.
Oppnådd
Skolevandringsforløp gjennomført 3 ganger hos hver pedagog:
Vi har hatt skifte av avdelingsleder og har blant annet av den grunn ikke
Delvis oppnådd
fått gjennomført skolevandring etter planen. Vi prøver i større grad å ha
skolevandring knyttet direkte til team, ikke bare på individnivå. Enhetsleder følger
gjennomføringen av foreldremøter.
Resultatsamtale gjennomført med hver pedagog:
Resultatsamtaler har vært knyttet til skolevandringen og til målene satt i
utviklingssamtalene. Praktisk vanskelig å gjennomføre individuelle
samtaler utover disse.
Veiledning gjennomført ved behov i det daglige:
Skolelederne står til rådighet ved veiledningsbehov.
Tilstandsrapport for Slemmestad barneskole 24
Delvis oppnådd
Oppnådd
13.05.2015
HJEM-SKOLE
Holdningsarbeid mot foresatte ift kunnskap og deres medansvar for læring for sine barn.
Skolen og den enkelte lærer skal aktivt bruke foreldrekapitalen ift læring og kunnskap. Sørge
for at ansatte har foreldredeltakelse og kreativ/annerledes organisering av
foreldremøter/foreldre-konferanser, der man tar i bruk foreldrenes faglige kompetanser og
forbedrer andre foreldres kompetanse, eks. mattekurs, lesekurs, workshop foreldre/barn mv.
Måleindikator: Foreldresamarbeid gjennomført etter intensjonene
Mål: Foreldresamarbeid gjennomført etter intensjonene
Resultatoppnåelse:
Oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
Vi har gode systemer for foreldresamarbeid. Vi har de siste årene hatt fokus på
foreldremøtene og utvikling av disse. Vi har også utarbeidet gode systemer for
skriftlige halvårsvurderinger med etterfølgende samtaler. Stort foreldreengasjement i
rådsorgan, arrangementer av ulik art, som f.eks. temamøter.
Beskriv ledelsens overordnete strategi for å skape bedre læringseffekt og bedre
resultater:
For eksempel innenfor skolens kultur og ledelse, forventninger til elevene, sosial kompetanse i
læringsmiljøet, læreren som leder, bruk av regler i skolen, mobbing, relasjoner mellom
elevene, relasjon mellom lærer og elev, samarbeid mellom hjem og skole, og
kompetanseheving.
Resultatoppnåelse:
Oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
Overordnet strategi er å skape en organisasjon som utvikler seg gjennom lærende møter /
arenaer på alle nivå. Vi har utviklet egne strategier for dette, som i stor grad gjennomføres . Vi
bruker bl.a. metoder for skolebasert kompetanseutvikling for utvikle god praksis i
klasserommet.
Vi har utviklet en felles overordnet plan for et godt læringsmiljø. Denne omhandler de fleste av
områdene nevnt over og egne standarder knyttet til disse.
Tilstandsrapport for Slemmestad barneskole 25
13.05.2015
Totalt sykefravær over de fire siste årene. Gjelder samlet for begge skolene/ SFO i
oppvekstsenteret.
2012
2013
2014
Hittil i 2015
Snitt
6,4
4,6
8,5
SFO
4,8
3,8
13,2
4,6
Skole
7,9
5,3
3,7
5,2
Analyse, men ta hensyn til personvernet:
Vi har hatt en jevn nedgang i sykefraværet de siste årene, sammenlignet med tidligere. Spesielt
har nedgangen vært stor på skolen. SFO har over lang tid hatt lavt sykefravær, men fikk en
topp i 2014, da fire arbeidstakere var langtidssykemeldt av årsaker utenfor jobben.
Tiltak:
Vi fokuserer på arbeidsnærvær og har stadig oppe drøftinger om sykefraværet, primært i LMU.
Vi har tiltak på HMS-planen som forebygger fravær.
Medarbeidertilfredshet fordelt på antall og snitt 4 siste år
2012
2013
2014
2015
Svarprosent
86%
90%
78%
Ikke tall
Snitt:
4,4
4,8%
4,6
Ikke tall
Mål: 5 i snitt
Resultatoppnåelse:
Noe lavere deltakelse enn tidligere år, men relativt bra. Snittet litt ned i forhold til året før.
Delvis oppnådd
Analyse og tiltaksbeskrivelse:
På noen områder gikk tilfredsheten ned og virket inn på totalsnittet.
Resultatene i undersøkelsen har vært nøye analysert i LMU og tatt opp i kollegiet.
Dette danner bakgrunn for mål og tiltak i handlingsplan for HMS og videre arbeid i
LMU.
Tilstandsrapport for Slemmestad barneskole 26
13.05.2015
Hva er dere spesielt stolte av på skolen?

ELEVENE VÅRE!

Samarbeidet og kompetansebyggingen vi har sammen på oppvekstsenteret

Målene og praksisbeskrivelsene knyttet til et godt læringsmiljø

Dyktige medarbeidere

Kolleger som setter pris på hverandre og støtter og hjelper hverandre

Gode læringsplaner og mål for undervisningen

Bruk av digitale verktøy

Ressursteam som støtter opp om læringsarbeidet og PPT som støtter oss i arbeidet

Hyppige samlinger hvor alle elevene samles om felles tema.

Sangsamlinger hver måned

Mye godt arbeid rundt relasjonsbygging
Alle kan bidra med noe for fellesskapet!
Tilstandsrapport for Slemmestad barneskole 27
13.05.2015
Tilstandsrapport og analyse for
Nærsnes skole
2014/vår 2015
Pr mai 2015
Behandles politisk i juni 2015
Relasjonsbygging på Propsen
Relasjoner handler om den oppfatningen og den grunnleggende innstillingen vi har til
hverandre. Hvis vi for eksempel synes noen er vrange, dumme, teite etc., vil vår måte å
oppføre oss overfor dem på, lett bli preget av det. Det er den voksnes ansvar å sørge for å
skape gode relasjoner.
Et kjennetegn på god relasjon, er at en har tillit til hverandre og stoler på at den andre
har gode hensikter. Hvis noen opplever noe som grunnleggende urettferdig eller blir
krenket, kan tilliten settes på prøve. En god dialog og evnen til å takle konflikter, tar vare
på tilliten.
Det er viktig at voksne prioriterer arbeidet med å skape gode og hensiktsmessige
relasjoner når de etableres.
(Fra Overordnet plan for et godt læringsmiljø ved Slemmestad og Nærsnes oppvekstsenter)
VISJON FOR OPPVEKST: TRYGGHET, LÆRING, MESTRING
INNHOLDSFORTEGNELSE
Resultater etter mål i handlingsplanen ..........................................................................................................................3
LESING 5. trinn ....................................................................................................................................................................... 3
REGNING 5. trinn ................................................................................................................................................................... 5
ENGELSK 5. trinn................................................................................................................................................................... 7
MOBBING .................................................................................................................................................................................. 9
TRIVSEL .................................................................................................................................................................................. 11
UNDERVISNINGEN ............................................................................................................................................................ 13
SFO .......................................................................................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert.
SPESIALUNDERVISNING ................................................................................................................................................ 15
BRUKERTILFREDSHET.................................................................................. Feil! Bokmerke er ikke definert.
SU/FAU/SMU ........................................................................................................................................................................ 16
Kjennskap til målene ........................................................................................................................................................ 18
ARBEIDSRO ........................................................................................................................................................................... 19
OPPFØLGING AV ELEVER ............................................................................................................................................... 20
REGLER I KLASSEROMMET ........................................................................................................................................... 21
FAGLIG KOMPETANSE ..................................................................................................................................................... 22
RESULTAT/LEDERKONTRAKTER .............................................................................................................................. 23
MÅLNEDRULLING I ENHETENE ................................................................................................................................. 23
HJEM-SKOLE ......................................................................................................................................................................... 25
Totalt sykefravær over de fire siste årene. Gjelder samlet for begge skolene/ SFO i
oppvekstsenteret. ................................................................................................................................................................... 26
Medarbeidertilfredshet fordelt på antall og snitt 4 siste år.............................................................................. 26
Hva er dere spesielt stolte av på skolen? .................................................................................................................... 27
Tilstandsrapport for Nærsnes barneskole 2
13.05.2015
Resultater etter mål i handlingsplanen
Målene gjengis fra til enhver tid vedtatte handlingsplan
Rødt = Ikke oppnådd Gult = Delvis oppnådd Grønt = Oppnådd
Fargene er i forhold til måltallene for det spesifikke året
Mål ihht politiske
vedtatte handlingsplan
hhv. 2014(2015 for de
områder som måles
høstterminen)
LESING 5. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine optimale,
individuelle ferdigheter
i grunnleggende lesing.
Mål: Færre enn 10 % av
elevene skal oppnå nivå
1. Flere enn 35 % av
elvene skal oppnå
mestringsnivå 3.
Resultater ihht. måltallene det spesifikke året
Resultater nasjonale prøver 2015, lesing,
prosenttall
Nivå 3
Nivå 2
Nivå 1
Andel fritatt
2011-2012
23,5
41,2
35,3
0,0
2012-2013
20,0
40,0
40,0
0,0
20132014
50,0
28,6
21,4
0,0
20142015
45,0
45,0
10,0
0,0
Utvikling leseferdigheter 5. trinn
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 3 – høyest
mestring på barnetrinnet
50,0
Prosentandel
Målemetode: Nasjonale
prøver 5. trinn
60,0
Nivå 2
Nivå 3
40,0
30,0
20,0
10,0
Nivå 1
0,0
2011-2012
Tilstandsrapport for Nærsnes barneskole 3
2012-2013 2013-2014
Skoleår
2014-2015
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Svært gode resultater i lesing på 5. trinn på Nærsnes skole. Resultatene avspeiler en gruppe
med mange faglig sterke elever i basale ferdigheter.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Positiv utvikling de siste årene. Har gjennomgående vært mange elever på det høysete og
laveste nivået. Kan være at elevene har svært ulike faglige forutsetninger, alternativt at
tilretteleggingen ikke fanger opp de svakeste.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Større grad av tilrettelegging for de faglig svakeste elevene.
Tett oppfølging av kartlegginger og progresjon, spesielt for de faglig svakeste elevene .
Tilstandsrapport for Nærsnes barneskole 4
13.05.2015
REGNING 5. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine individuelle
ferdigheter i
grunnleggende regning.
Mål: Færre enn 10 % av
elevene skal oppnå nivå
1. Flere enn 35 % av
elvene skal oppnå
mestringsnivå 3.
Resultater nasjonale prøver 2015, regning,
prosenttall
20142011-2012 2012-2013 2013-2014 2015
Nivå 3
17,6
20,0
33,3
45,0
Nivå 2
41,2
40,0
50,0
55,0
Nivå 1
41,2
40,0
16,7
0,0
Andel fritatt
0,0
0,0
0,0
4,5
Utvikling regneferdigheter 5. trinn
Målemetode: Nasjonale
prøver 5.,8. og 9. trinn
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 3 – høyest
mestring på barnetrinnet
50,0
Prosentandel
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
Nivå 2
60,0
Nivå 3
40,0
30,0
20,0
10,0
Nivå 1
0,0
2011-2012
Rødt = Ikke oppnådd
Tilstandsrapport for Nærsnes barneskole 5
2012-2013 2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Svært gode resultater. Ingen elever på nivå 1 i regning. Svært mange på nivå 3 .Vitner om god
regneforståelse i hele gruppa.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Som i lesing er det gjennom de siste årene mange elever på det laveste og høyeste nivået.
Avspeiler sannsynligvis også få elever i noen av årskullene, hvor enkeltprestasjoner slår
kraftig ut.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
For gjeldende gruppe blir utfordringen å holde motivasjon og læringstrykk oppe. I forhold til
videre arbeid med regning generelt på skolen, må vi jobbe for å styrke de svakeste regnerne
gjennom tilrettelagt undervisning og tett oppfølging av kartleggingene. Bruke ulike
arbeidsmåter, konkretiseringsmateriell og digitalt utstyr for å styrke de svakeste regnerne. Gi
nok og riktige utfordringer til de sterke regnerne.
Tilstandsrapport for Nærsnes barneskole 6
13.05.2015
ENGELSK 5. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine optimale,
individuelle ferdigheter i
grunnleggende engelsk.
Mål: Færre enn 10 % av
elevene skal oppnå nivå
1. Flere enn 35 % av
elvene skal oppnå
mestringsnivå 3.
Resultater nasjonale prøver 2015, engelsk,
prosenttall
20142011-2012 2012-2013 2013-2014 2015
Nivå 3
0,0
20,0
28,6
25,0
Nivå 2
0,0
70,0
57,1
55,0
Nivå 1
0,0
20,0
14,3
20,0
Andel fritatt
0,0
0,0
0,0
4,5
Målemetode: Nasjonale
prøver 5. trinn
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
Utvikling engelskferdigheter 5. trinn
80,0
70,0
Prosentandel
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 3 – høyest
mestring på barnetrinnet
60,0
Nivå 2
50,0
40,0
30,0
Nivå 3
Nivå 1
20,0
10,0
0,0
2012-2013
Rødt = Ikke oppnådd
Tilstandsrapport for Nærsnes barneskole 7
2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Færre elever skårer på nivå 3 enn i de to andre ferdighetsfagene. Noen flere på nivå 1. Også
her ser vi en stor faglig forskjell innad i klassen. Utslagene kan skyldes et lite utvalg, da klassen
ikke har så mange elever.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Fordelingen på nivåene har vært ganske jevne de siste årene. Målet er å redusere prosenttallet
på nivå 1. Imidlertid viktig å merke seg at utvalget på trinnene har vært lite pga. små klasser.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Tilrettelagt undervisning for alle, spesielt for de svakeste for å heve seg fra nivå 1. Bruke
varierte undervisningsmåter, spesielt digitale hjelpemidler og programvare. Her har Røyken
investert i mye egnet programvare, som vi skal bruke i enda større grad.
Tilstandsrapport for Nærsnes barneskole 8
13.05.2015
MOBBING
Ingen elever skal
oppleve å bli mobbet.
Fokus på nettvett og
digital mobbing på
sosiale medier som feks.
instagram, facebook og
snapchat. Informasjon
og bevisstgjøring av
lærere, elever og
foreldre.
20112012
Mobbing på skolen
Mål: Resultat 5 på
spørsmål om mobbing
på elevundersøkelsen
20132014
4,67
20142015
4,55
4,45
Utvikling mobbing
5,00
Spørmål: 2.3 Har du blitt
mobbet på skolen de
siste månedene?
4,67
Skala 1 til 5
Målemetode:
Elevundersøkelsen 5.trinn.
20122013
4,55
4,45
Frekvens på måling: 1
gang per år.
Måltall 5 er best - ingen
har følt seg mobbet siste
måned.
4,00
2011-2012
Rødt = Ikke oppnådd
Tilstandsrapport for Nærsnes barneskole 9
2012-2013 2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Resultatet viser at flere elever enn de to foregående årene melder om mobbing. Dette knytter
seg til utfordringer som er kjent for skolen, og det er tatt tak i saken. I et lite utvalg gir få elever
relativt større utslag. Det ser vi også eksempel på her.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Resultatene de siste årene viser en liten økning av elever som melder om mobbing. Det har
vært noen utfordringer knyttet til læringsmiljøet inneværende skoleår, og vi mener at dette
kommer til uttrykk her. Det er tatt tak i utfordringene og skolen har fått ekstern hjelp for å
løse dem.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Det jobbes kontinuerlig med holdningsarbeid og oppfølging av elevenes læringsmiljø. Det
brukes jevnlig Lions Quest-opplegget « Det er mitt valg» på alle trinn. Skolene i
oppvekstsenteret har egne mål og standarder for læringsmiljøet, som følges opp. I elevenes
læringssamtaler blir det hver gang snakkes om elevens relasjon til andre elever og til voksne
på skolen. Også i utviklingssamtalene med foreldrene skal mobbing være tema. Ansatte må
vite hva de skal se etter for å avdekke mobbing. Avdekket mobbing skal tas tak i umiddelbart.
Tilstandsrapport for Nærsnes barneskole 10
13.05.2015
TRIVSEL
Elevene i Røyken skal
trives sammen med
medelever
Mål: Minst 4,8 på
spørsmål om trivsel fra
elevundersøkelsen
20112012
Trivsel
20132014
4,21
Spørsmål: 2.1 Trivsel Trives du på skolen?
20142015
4,07
4,38
Utvikling trivsel
Skkal 1 til 5
Målemetode:
Elevundersøkelsen fra og
med 5 - 10 trinn.
Måltall 5 er best.
20122013
4,45
4,40
4,35
4,30
4,25
4,20
4,15
4,10
4,05
4,00
3,95
3,90
4,38
4,21
4,07
2011-2012
Rødt = Ikke oppnådd
Tilstandsrapport for Nærsnes barneskole 11
2012-2013 2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Elevene gir uttrykk for økt grad av trivsel. Øvrige spørsmål i elevundersøkelsen viser at
elevene trives godt, noe også de voksne på skolen bekrefter ut fra sitt kjennskap til elevene og
det som de forteller.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Utviklingen er positiv. Tettere individuell oppfølging av den enkelte elev gjennom bl.a.
læringssamtaler, har nok bidratt til dette. Systematiske tilbakemeldinger både på faglige og
sosiale ferdigheter, er også medvirkende til at elevene opplever seg sett og respektert.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Skolen har utarbeidet kjennetegn på god praksis for å skape et godt læringsmiljø. Dette må
følges opp kontinuerlig og være gjenstand for interne drøftinger knyttet til lærerens rolle som
tydelig leder og «kultursjef. « Elevrådet og skolens rådsorgan er involvert og deltar i skolens
arbeid med læringsmiljøet. Ledelsen følger opp og legger til rette for videre utvikling av god
klasseledelse.
Tilstandsrapport for Nærsnes barneskole 12
13.05.2015
UNDERVISNINGEN
Elevene skal oppleve
tydelighet og struktur i
undervisningen.
Elevene skal oppleve en
positiv og støttende
relasjon mellom seg og
lærer.
Mål: Minst 4,8 på begge
mål
Spørsmål/indikator: 3.1
Støtte fra lærerne
3.1 Støtte fra
lærerne
20122013
-
-
4.1 Struktur i
undervisningen
20132014
20142015
4,46
20112012
20122013
-
-
4,59
20132014
20142015
4,08
4,33
Utvikling i støtte fra lærerne
Spørsmål/indikator: 4.1
Vurdering for læring
4,46
5,00
Skal 1 til 5
Målemetode:
Elevundersøkelsen fra
og med 5.- til og med
10.trinn. Måltall 5 er
best
20112012
4,59
4,00
3,00
2,00
1,00
0,00
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Skoleår
2014-2015
Skala 1 til 5
Utvikling i struktur i undervisningen
5
4,5
4
3,5
3
2,5
2
1,5
1
0,5
0
4,08
2011-2012
Rødt = Ikke oppnådd
Tilstandsrapport for Nærsnes barneskole 13
2012-2013
2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
4,33
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Innenfor begge områdene; støtte fra lærer og struktur i undervisningen, har resultatet
forbedret seg. Vi er litt usikre på hva elevene legger i støtte fra læreren, men vi vet positivt at
vi de siste årene har utviklet stadig bedre systemer for tilbakemeldinger på læringsarbeidet.
Det kan se ut som om dette har slått positivt ut. Vi har jobbet mye med vurdering for læring,
hvor elevene raskt får underveisvurdering som er konkret og gir retning for videre arbeid.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Resultatene fra tidligere år og fram til siste undersøkelse kan være en indikasjon på at vi i
stadig større grad lykkes med tydelige mål, kjennetegn på måloppnåelse, individuell
oppfølging og underveisvurdering. Når vi lykkes med dette, oppleves det som støtte og
struktur i læringsarbeidet.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Vi følger opp og videreutvikler gode metoder for underveisvurdering. Vi lager strukturer og
systemer som gjør at elevene til enhver tid vet hvor hun/han selv står faglig og sosialt og
hvilke mål hun/han har å strekke seg mot videre. Vi ønsker å variere
tilbakemeldingsmetodene og utvikle stadig bedre vurderingsverktøy til bruk i klasserommet .
Tilstandsrapport for Nærsnes barneskole 14
13.05.2015
SPESIALUNDERVISNING
Færre elever skal ha
behov for
spesialundervisning
Andel elever med
spes.ped
20112012
20122013
20132014
20142015
6,86
5,22
5,69
5,74
Mål: Mindre enn 5% av
elevene skal ha behov for
spesialundervisning.
Andel elever med spesialundervisning
8,00
7,00
Andel elever
Målemetode: GSI oktober.
6,86
6,00
5,22
5,69
5,74
5,00
4,00
3,00
2,00
1,00
-
2011-2012
2012-2013 2013-2014
Skoleår
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret
2014/2015:
Skolen har et relativt lavt antall elever med spesielle behov. Spesielt
på skoler med få elever, vil enkelttilfeller slå sterkere ut enn i skoler
med flere elever.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Prosentvise elever med spesialundervisning har en nedgang siden
2011. Elevtallet på skolen tilsier at små variasjoner i antall elever
med spesielle behov, vi få relativt store utslag.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Tilrettelagt undervisning og god oppfølging av den enkeltes
progresjon, har god effekt for å forebygge spesielle vansker. Vi vet
imidlertid at noen elever til tross for dette vil ha behov for
ytterligere tilrettelegginger og spesielle tiltak for å få et likeverdig
tilbud. Gode kartleggingsverktøy og økt bruk av diagnoseverktøy i
skolene, vil nok i framtida avdekke behov tidligere, både for
tilrettelegging i klassen og spesiell tilrettelegging.
Tilstandsrapport for Nærsnes
Rødt =barneskole
Ikke oppnådd 15 Gult = Delvis oppnådd
13.05.2015
Grønt = Oppnådd
SU/FAU/SMU
Deltakerne i
rådsorganene
(SU/FAU/SMU) skal
oppleve at målene blir
effektuert ved hver
skole.
Mål: Deltakerne i
rådsorganene skal
oppleve involvering og
skal rutinemessig og
minst to ganger pr.
skoleår utførlig
behandle skolens
resultater og
forbedringer som fører
til høyere læringseffekt
for elevene.
Mål: Nasjonale prøver
skal analyseres
Mål: Tiltak skal
diskuteres i
rådorganene.
Mål: Minst 80% svar på
foreldreundersøkelsen
Målemetode:
spørreundersøkelse ved
hver skole til
rådsmedlemmene. Denn
e ble sist gjennomført
juni 2014
Har SU/FAU/SMU behandlet elevundersøkelsen for 2013?
Antall
Ja
Nei
Totalt
10
0
10
Har SU/FAU/SMU behandlet resultatene av de nasjonale
prøvene for 2013?
Antall
Ja
Nei
Totalt
7
0
7
Har SU/FAU/SMU drøftet forbedringer og tiltak (nasjonale
prøver)?
Antall
Ja
Nei
Totalt
9
1
10
Svarprosent foreldreundersøkelsen
(ikke mulig å hente svarprosent for spesifikk skole uten å vite
hvor mange som er i rådsorganene for den skolen)
Rødt = Ikke oppnådd
Tilstandsrapport for Nærsnes barneskole 16
Gult = Delvis oppnådd
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene:
Respondentene i undersøkelsen representerer foresatte fra begge skolene våre samlet, da vi
har felles rådsorgan for begge skolene. Resultatene viser at resultatene fra både
elevundersøkelsen og Nasjonale prøver er grundig gjennomgått og drøftet i alle aktuelle
rådsorgan. Rådsorganene har også kommet med innspill til tiltak knyttet til resultatene.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Vi ønsker å få enda flere foreldre til å svare på neste undersøkelse og vil igangsette tiltak
knyttet til dette. Vi vil bruke Fronter og nytt SMS-system aktivt. For kommende skoleår har vi
planer for større engasjement og involvering blant foreldre knyttet til ferdigheten å kunne
lese; «hvordan kan foreldrene støtte skolens leseopplæring?» ( NP)Foreldrene skal også ha
egne tiltak knyttet til elevenes/ klassenes læringsmiljø. ( Elevundersøkelsen)
Tilstandsrapport for Nærsnes barneskole 17
13.05.2015
Kjennskap til målene
Pedagogisk personale skal kjenne til målene i kommunens vedtatte handlingsplan
Kontaktlærere sørger for at klassens resultater på nasjonale prøver, elevundersøkelsen m.fl.
blir presentert for foreldregruppen og avhengig av alder og elevene. Som en del av
presentasjonen skal analysene presenteres og pedagogen legger fram forslag til tiltak for at
elevene stadig forbedrer resultater. Pedagogenes ansvar for den enkelte eleven både på faglig
framgang og sosial utviklng skal være tydeliggjort. Pedagogene skal oppleve nødvendig
veiledning og refleksjon med endringstiltak gjennom metodikken skolevandring, refleksjon og
veiledning (individuelt og i fellesskapet).
Målemetode: kommunens medarbeiderundersøkelse. Dokumentasjon av system i skolenes
tilstandsrapport. Loggføring på den enkelte skole over skolevandring.
100% av skolene skal kjenne målene:
Vi gjennomgår kommunale mål om høsten, ofte knyttet til gjennomgang
og analyse av resultatene knyttet til elevundersøkelsen og Nasjonale Prøver .
Oppnådd
100% av skolene skal ha system for å sikre at
enhver pedagog kjenner målene og ansvaret:
Tas opp i utviklings- og resultatsamtaler, samt knyttes til skole/
ledervandring .
Oppnådd
100% av skolene skal gjennomføre skolevandring i undervisningssituasjoner med
påfølgende refleksjoner og ev endringer i praksis:
Delvis oppnådd
Vi gjennomfører skole/ ledervandring med formøter og etterrefleksjon. Vi har
imidlertid ikke oppfylt det antall vandringer som er målsatt .
Tilstandsrapport for Nærsnes barneskole 18
13.05.2015
ARBEIDSRO
Elever opplever
arbeidsøkter med god
arbeidsro
2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015
Arbeidsro
Mål: 4,8 på spørsmål om
arbeidsro fra
elevundersøkelsen
3,37
3,43
3,88
Utvikling i arbeidsro
5,00
4,00
Skala 1 til 5
Målemetode:
Elevundersøkelsen fra og
med 5.- 10. trinn. Måltall 5
er best.
3,37
3,43
3,88
3,00
2,00
1,00
0,00
2011-2012
2012-2013 2013-2014
Skoleår
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret
2014/2015:
Antall elever som opplever god arbeidsro er større enn tidligere år.
Det har vært snakket mye om arbeidsro i klassene og alle klassene
har laget sine egne standarder for arbeidsro, som henger i
klasserommet . Lærerne melder om stor grad av arbeidsro i
klassene .
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Det har vært en positiv utvikling i elevenes oppfatning av god
arbeidsro. Noe kan skyldes at vi har hatt fokus på fenomenet og
sammen med elevene har definert hva god arbeidsro er/ bør være.
Vi har snakket mye om at arbeidsro og total stillhet ikke
nødvendigvis er det samme.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Om høsten drøftes kriterier for god arbeidsro i alle klasser og det
lages egne standarder. Underveis i skoleåret tas saken opp med
elevene etter behov. Foreldrene informeres om elevenes standarder
.
Tilstandsrapport for Nærsnes barneskole 19
13.05.2015
OPPFØLGING AV ELEVER
Elevene skal oppleve at de blir forklart hva han/hun kan gjøre for å oppnå stadig bedre
læringsresultat i alle fag
Mål: Minst 4 i snitt på spørsmålet om vurdering for læring fra elevundersøkelsen
Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5.-til og med 10.trinn. Måltall 5 er best.
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Snakker lærerne med deg om hva
du bør gjøre for å bli bedre i
fagene?
2014-2015
4,22
4,48
Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli
bedre i fagene?
5
4
3
2
1
0
4,22
4,48
2013-2014
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Resultatet bekrefter elevenes tilbakemeldinger knyttet til støtte fra lærer og struktur tidligere i
tilstandsrapporten. Vi har jobbet mye med gode tilbakemeldinger og vurdering for læring, og
dette gjenspeiles i resultatet.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Her har vi hatt en jevn progresjon, og vi ser her frukter av systematisk arbeid med jevnlige
tilbakemeldinger i halvårsvurderinger, læringssamtaler, utviklingssamtaler og
underveisvurdering i klasserommet.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Vi fortsetter arbeidet med å utvikle og praktisere ulike vurderingsformer.
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
Grønt = Oppnådd
Tilstandsrapport for Nærsnes barneskole 20
13.05.2015
REGLER I KLASSEROMMET
Elevene skal kjenne reglene for hvordan det skal være i undervisningen
Mål: Resultat 5 på spørsmål om undervisningen fra elevundersøkelsen
Pedagogene er presis til timene/arbeidsøktene.
Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5. - til og med 10.trinn.
Måltall 5 er best.
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Vet du hvilke regler som gjelder
for hvordan dere skal ha det på
skolen?
2014-2015
4,21
4,75
Vet du hvilke regler som gjelder for hvordan dere skal
ha det på skolen?
5
4,5
4
3,5
3
2,5
2
1,5
1
0,5
0
4,75
4,21
2013-2014
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Elevene gir i stor grad uttrykk fro at de kjenner reglene som gjelder. Ved skolestart har vi
gjennomgang av ordens – og samværsregler og klassene lager egne klasseregler. Reglene gjentas
gjennom skoleåret.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Det har vært en positiv utvikling knyttet til elevenes oppfatning av reglene. Vi har gode rutiner
for gjennomgang av reglene og elevene inviteres inn til å lage egne regler for eget klassemiljø.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Reglene oppfattes, men det kan hende at ansattes praktisering av reglene ikke alltid oppleves
som lik. Dette må jevnlig løftes opp og vi må praktisere lik håndtering i forhold til de reglene vi
har.
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
Grønt = Oppnådd
Tilstandsrapport for Nærsnes barneskole 21
13.05.2015
FAGLIG KOMPETANSE
God skoleledelse som sikrer at elevene får undervisning av faglig dyktige pedagoger - er
prioritet nr 1 i Røykenskolen
Systematisk og jevnlig profesjonsutvikling er hver enkelt skoleleders ansvar å gjennomføre.
(1 årsverk = 100)
Antall elever:
Antall elever pr. Klassetrinn:
Antall ansatte totalt:
Antall årsverk totalt:
Antall årsverk med godkjent utdanning:
Antall årsverk uten godkjent utdanning:
Antall barne- og ungdomsarbeidere
med fagbrev i skolen:
Antall barneveiledere i skolen (uten
fagbrev):
Antall barne- og ungdomsarbeidere
med fagbrev i SFO:
Antal barneveiledere i SFO uten
fagbrev:
For oppvekstsenter: Slemmestad
barnehage
Barnehage: Antall pedagoger med
godkjent utdanning
Antall pedagogiske ledere på
dispensasjon
Antall barne-/ungdomsarbeidere med
fagbrev:
Antall barneveiledere (uten fagbrev):
Pr. August 2012
115
21/19/20/13/1
0/16/16
Pr august 2013
123
20/21/20/20/1
3/11/18
Pr. August
2014
122
19/22/19/21/2
1/13/7
130
778
82
130
809
118
130
893
0
1
2
2
3
2
2
1
2
2
5
4
4
5
4
5
0
1
1
3
3
3
8
6
6
Tilstandsrapport for Nærsnes barneskole 22
13.05.2015
RESULTAT/LEDERKONTRAKTER
Skolens leder har det overordnede ansvaret. Den enkelte lærer har ansvar for sin
klasse/gruppe med elever.
Mål: Alle ansatte med resultatansvar skal ha lederkontrakter som spesifiserer mål og
avgrensning
Hvis ikke mål er nådd (rød farge) - beskriv dine datofestede/ansvarssatte strakstiltak
og datofestede/ansvarssatte langsiktige tiltak her:
Resultatoppnåelse:
Oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
Alle lederne våre har signerte lederkontrakter med mål og avgrensinger.
MÅLNEDRULLING I ENHETENE
Målnedrulling er en forutsetning for reell utøvelse av balansert målstyring. Det betyr at målene
ikke bare er tilgjengelig og forstått av medarbeiderne – men at alle medarbeidere skal ha
eierskap til sine egne mål.
Enhetsleder/avdelingsleder sørger for at målene blir tydelig definert for den enkelte
medarbeider, det gjøres forventningsavklaringer, enhver ansatt skal vite om sitt ansvar og
forventningene som stilles fra ledelsen. Hver ansatts resultater følges regelmessige opp i
individuelle resultatsamtaler- ledelsen skal være tett på den man har personalansvar for.
Medarbeidere må ha fasthet på mål og frihet til handling, kreativitet og mangfold av opplegg
mv.
Resultatoppnåelse:
Oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
Det gjennomføres jevnlige utviklingssamtaler med de ansatte. Da formuleres egne mål og tiltak
for måloppnåelse. I tillegg gjennomføres ledervading, som også er knyttet opp mot
individuelle/ teamets mål.
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
Grønt = Oppnådd
Tilstandsrapport for Nærsnes barneskole 23
13.05.2015
Skolebonus/insentivordning
Skoler med best fremgang får skolebonus for måloppnåelse/ resultatfremgang. Bonusen
fastsettes årlig av oppvekstutvalget/ kommunestyret i budsjettprosessen for kommende år.
Utdeles i desember hvert år – etter at resultatene fra nasjonale prøver er framkommet. Skole
som mottok dette, skriver litt om det i nedenfor:
Klikk her for å skrive inn tekst.
Måloppnåelse/læringseffekt:
Alle ansatte skal gis støtte ved resultatavvik og dersom støtte ikke medfører forbedring, skal
det få konsekvenser. Alle ansatte plikter å stimulere/motivere den enkelte elev til å realisere
sitt potensial/ oppnå gode resultater på nasjonale prøver. Ansvar: Enhetsleder eller den
avdelingsleder som har ansvar for området
Følges opp gjennom resultater på nasjonale prøver, elevundersøkelse/foreldreundersøkelse.
Oppfølging gjennom skolevandring med tilbakemelding/refleksjon og individuelle
utviklingssamtaler og resultatsamtaler
Marker om følgende mål er oppnådd, delvis oppnådd eller ikke oppnådd.
Utviklingssamtale gjennomført 2 ganger pr.år med alle ansatte:
Utviklingssamtaler gjennomføres vår og høst med alle ansatte. Så langt har vi
hatt en lengre samtale om våren og en kort ved skolestart om høsten. Fra 2015
skal vi ha to like lange samtaler hvert halvår.
Oppnådd
Skolevandringsforløp gjennomført 3 ganger hos hver pedagog:
Alle lederne gjennomfører skolevandring. Vi finner det praktisk umulig å
Delvis oppnådd
gjennomføre 3 vandringer hos hver pedagog, hvis vi skal følge opp med
individuelle for – og ettersamtaler. Vi jobber nå med en modell for å vandre i perioder på hvert
trinn og ha refleksjonssamtaler på teamet; lærende møter. Dette er realiserbart.
Resultatsamtale gjennomført med hver pedagog:
Resultatsamtaler har vært knyttet til skolevandringen og til målene satt i
utviklingssamtalene. Praktisk vanskelig å gjennomføre individuelle
samtaler utover disse.
Veiledning gjennomført ved behov i det daglige:
Vi gjennomfører veiledning og støtte ved behov i det daglige.
Tilstandsrapport for Nærsnes barneskole 24
Delvis oppnådd
Oppnådd
13.05.2015
HJEM-SKOLE
Holdningsarbeid mot foresatte ift kunnskap og deres medansvar for læring for sine barn.
Skolen og den enkelte lærer skal aktivt bruke foreldrekapitalen ift læring og kunnskap. Sørge
for at ansatte har foreldredeltakelse og kreativ/annerledes organisering av
foreldremøter/foreldre-konferanser, der man tar i bruk foreldrenes faglige kompetanser og
forbedrer andre foreldres kompetanse, eks. mattekurs, lesekurs, workshop foreldre/barn mv.
Måleindikator: Foreldresamarbeid gjennomført etter intensjonene
Mål: Foreldresamarbeid gjennomført etter intensjonene
Resultatoppnåelse:
Oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
Vi har gode systemer for foreldresamarbeid. Vi har de siste årene hatt fokus på
foreldremøtene og utvikling av disse. Vi har også utarbeidet gode systemer for
skriftlige halvårsvurderinger med etterfølgende samtaler. Stort foreldreengasjement i
rådsorgan, arrangementer av ulik art, som f.eks. temamøter.
Beskriv ledelsens overordnete strategi for å skape bedre læringseffekt og bedre
resultater:
For eksempel innenfor skolens kultur og ledelse, forventninger til elevene, sosial kompetanse i
læringsmiljøet, læreren som leder, bruk av regler i skolen, mobbing, relasjoner mellom
elevene, relasjon mellom lærer og elev, samarbeid mellom hjem og skole, og
kompetanseheving.
Resultatoppnåelse:
Oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
Overordnet strategi er å skape en organisasjon som utvikler seg gjennom lærende møter /
arenaer på alle nivå. Vi har utviklet egne strategier for dette, som i stor grad gjennomføres . Vi
bruker bl.a. metoder for skolebasert kompetanseutvikling for utvikle god praksis i
klasserommet.
Vi har utviklet en felles overordnet plan for et godt læringsmiljø. Denne omhandler de fleste av
områdene nevnt over og egne standarder knyttet til disse.
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
Grønt = Oppnådd
Tilstandsrapport for Nærsnes barneskole 25
13.05.2015
Totalt sykefravær over de fire siste årene. Gjelder samlet for begge skolene/ SFO i
oppvekstsenteret.
2012
2013
2014
Hittil i 2015
Snitt
6,4
4,6
8,5
SFO
4,8
3,8
13,2
4,6
Skole
7,9
5,3
3,7
5,2
Analyse, men ta hensyn til personvernet:
Vi har hatt en jevn nedgang i sykefraværet de siste årene, sammenlignet med tidligere. Spesielt
har nedgangen vært stor på skolen. SFO har over lang tid hatt lavt sykefravær, men fikk en
topp i 2014, da fire arbeidstakere var langtidssykemeldt av årsaker utenfor jobben.
Tiltak:
Vi fokuserer på arbeidsnærvær og har stadig oppe drøftinger om sykefraværet, primært i LMU.
Vi har tiltak på HMS-planen som forebygger fravær.
Medarbeidertilfredshet fordelt på antall og snitt 4 siste år
Avdeling Nærsnes skole
2012
2013
2014
2015
Svarprosent
64%
80%
47%
Ikke tall
Snitt:
4,6
4,3
4,8
Ikke tall
Mål: Snitt 5
Resultatoppnåelse:
Lavere deltakelse enn tidligere. Snittet gikk opp, og den generelle tilbakemeldingen
var bedre enn ved tidligere undersøkelser.
Delvis oppnådd
Analyse og tiltaksbeskrivelse:
Lederne brukte noe mindre tid på å purre på deltakelse enn ved tidligere
medarbeiderundersøkelser. Resultatene i undersøkelsen har vært nøye analysert i
LMU og tatt opp i kollegiet. Dette danner bakgrunn for mål og tiltak i handlingsplan for
HMS og videre arbeid i LMU.
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
Grønt = Oppnådd
Tilstandsrapport for Nærsnes barneskole 26
13.05.2015
Hva er dere spesielt stolte av på skolen?

ELEVENE VÅRE!

Samarbeidet og kompetansebyggingen vi har sammen på oppvekstsenteret

Målene og praksisbeskrivelsene knyttet til et godt læringsmiljø

Dyktige medarbeidere

Gode resultater på Nasjonale Prøver

Engasjerte foreldre

Skolens nærhet til skog og sjø

Kolleger som setter pris på hverandre og støtter og hjelper hverandre

Varierte undervisningsopplegg

Gode læringsplaner og mål for undervisningen

Bruk av digitale verktøy aktivt i undervisningen

Ressursteam som støtter opp om læringsarbeidet og PPT som støtter oss i
arbeidet

Nærmiljøet som vi bruker aktivt i opplæringen og til gode opplevelser
Mye å lære langs sjøkanten på Propsen!
Tilstandsrapport for Nærsnes barneskole 27
13.05.2015
Tilstandsrapport og analyse for
Spikkestad skole
2014/vår 2015
Pr mai 2015
Behandles politisk i juni 2015
Barna i sentrum
Pedagogisk utviklingsarbeid med fokus på elevenes læring og utvikling.
VISJON FOR OPPVEKST: TRYGGHET, LÆRING, MESTRING
INNHOLDSFORTEGNELSE
Resultater etter mål i handlingsplanen ..........................................................................................................................3
LESING 5. trinn ....................................................................................................................................................................... 3
REGNING 5. trinn ................................................................................................................................................................... 6
ENGELSK ................................................................................................................................................................................... 8
MOBBING ............................................................................................................................................................................... 10
TRIVSEL .................................................................................................................................................................................. 12
UNDERVISNINGEN ............................................................................................................................................................ 14
SFO .......................................................................................................................... Feil! Bokmerke er ikke definert.
SPESIALUNDERVISNING ................................................................................................................................................ 16
BRUKERTILFREDSHET.................................................................................................................................................... 17
SU/FAU/SMU ........................................................................................................................................................................ 18
Kjennskap til målene ........................................................................................................................................................ 20
ARBEIDSRO ........................................................................................................................................................................... 21
OPPFØLGING AV ELEVER ............................................................................................................................................... 22
REGLER I KLASSEROMMET ........................................................................................................................................... 23
FAGLIG KOMPETANSE ..................................................................................................................................................... 24
RESULTAT/LEDERKONTRAKTER .............................................................................................................................. 25
MÅLNEDRULLING I ENHETENE ................................................................................................................................. 25
HJEM-SKOLE ......................................................................................................................................................................... 27
Totalt sykefravær over de fire siste årene ................................................................................................................. 28
Medarbeidertilfredshet fordelt på antall og snitt 4 siste år.............................................................................. 29
Hva er dere spesielt stolte av på skolen? .................................................................................................................... 29
Tilstandsrapport for Spikkestad barneskole 2
13.05.2015
Resultater etter mål i handlingsplanen
Målene gjengis fra til enhver tid vedtatte handlingsplan
Rødt = Ikke oppnådd Gult = Delvis oppnådd Grønt = Oppnådd
Fargene er i forhold til måltallene for det spesifikke året
Mål ihht politiske
vedtatte handlingsplan
hhv. 2014(2015 for de
områder som måles
høstterminen)
LESING 5. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine optimale,
individuelle ferdigheter
i grunnleggende lesing.
Mål: Færre enn 10 % av
elevene skal oppnå nivå
1. Flere enn 35 % av
elvene skal oppnå
mestringsnivå 3.
Resultater ihht. måltallene det spesifikke året
Resultater nasjonale prøver 2015, lesing,
prosenttall
Nivå 3
Nivå 2
Nivå 1
Andel fritatt
Prosentandel
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 3 – høyest
mestring på barnetrinnet
37,3
0,0
2012-2013
26,5
46,9
26,5
12,5
20142015
19,6
54,9
18,9
0,0
25,5
0,0
Utvikling leseferdigheter 5. trinn
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
Målemetode: Nasjonale
prøver 5. trinn
2011-2012
13,7
49,0
20132014
18,9
62,2
70,0
60,0
50,0
40,0
30,0
20,0
10,0
0,0
Nivå 2
Nivå 3
Nivå 1
2011-2012
Tilstandsrapport for Spikkestad barneskole 3
2012-2013 2013-2014
Skoleår
2014-2015
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Vi er ikke fornøyd med resultatet. Elevene trenger mer begrepsforståelse og lesetrening,
tolkning og refleksjonsoppgaver.
Det er jobbet mye med teknisk lesing og grunnleggende leseopplæring. Alle lærerne på ha
fokus på lesing og leseforståelse i sine fag.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Vi ser en svak positiv utvikling i lesing.
Tilstandsrapport for Spikkestad barneskole 4
13.05.2015
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Fortsette med SOL og lesekurs.
Fokus på tidlig innsats slik at elevene knekker lesekoden tidlig i begynneropplæringen.
Bruke lydfargemetoden for å hjelpe alle elevene med å beherske den tekniske lesingen på et
tidlig stadium i leseopplæringen og hjelpe dem til å forstå sammenhengen mellom bokstav og
språklyd.
Bruke tilpassede og varierte tekster og arbeide med ord og begreper i alle fag. Gjennomføre
leseprosjekter med tverrfaglige opplegg på alle trinn både høst og vår.
Følge skolens leseplan 1. – 7. trinn.
Gjennomføre leseprosjekt på alle årstrinn med fokus på lesing i alle fag høst og vår.
Skolebasert kompetanseutvikling i kollegiet for å dele erfaringer og lære av hverandre.
Kurs i lydfargemetoden til høsten for nye lærere 1.-4 trinn
Felles skolering i lesing og lesestrategier med Kåre Kverndokken ved skolestart.
Tilstandsrapport for Spikkestad barneskole 5
13.05.2015
REGNING 5. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine individuelle
ferdigheter i
grunnleggende regning.
Mål: Færre enn 10 % av
elevene skal oppnå nivå
1. Flere enn 35 % av
elvene skal oppnå
mestringsnivå 3.
Resultater nasjonale prøver 2015, regning,
prosenttall
Nivå 3
Nivå 2
Nivå 1
Andel fritatt
Utvikling regneferdigheter 5. trinn
Målemetode: Nasjonale
prøver 5.,8. og 9. trinn
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 3 – høyest
mestring på barnetrinnet
60,0
Nivå 2
50,0
Prosentandel
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
20142011-2012 2012-2013 2013-2014 2015
5,9
18,4
18,9
13,7
49,0
38,8
54,1
56,9
45,1
42,9
27,0
29,4
0,0
10,9
0,0
8,9
40,0
30,0
Nivå 1
20,0
Nivå 3
10,0
0,0
2011-2012
Rødt = Ikke oppnådd
2012-2013 2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
Tilstandsrapport for Spikkestad barneskole 6
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Positiv utvikling ved at flere elever skårer på nivå 2. Ikke fornøyd med at det er en svak økning
i nivå 1 igjen. Mange av elevene på nivå 2, skårer rett under grensa for nivå 3.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Stadig flere elever oppnår mestringsnivå 2. Vi ser en nedgang i andel elever på nivå 1, men det er
fortsatt for mange under kritisk grense. Elevgruppen skårer svært homogent ved at mer enn
halvparten ligger på nivå 2., mange er svært nær grensen til mestringsnivå 3. Det er også
mange elever på nivå 1 som ligger svært nær grensa til nivå 2.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Alle lærerne og ledelsen har startet på en felles opplæring i matematikk denne våren:
Hvordan lykkes med tilpasset undervisning i matematikk?
Vi skal rette fokus mot fire faktorer som påvirker elevenes læring:
Fellesskapet, læreren, undervisningen og elevens identitet.








Vi skal ha et godt tilfang av konkreter og tegninger.
Vi skal trene elevene i kognitiv kognisjon.
Vi skal bry oss om elevene og ha forventninger til dem.
Vi skal fortsette arbeidet med vurdering for læring og framovermeldinger i forhold til
kriterier på måloppnåelse.
Vi skal være mer lydhøre på hva elevene ikke forstår.
Vi skal gi bedre tilpasset undervisning gjennom praktisk tilnærming.
Vi skal bygge opp elevenes mestringsopplevelser for å bygge indentitet som knyttes til
mestring, ikke til det å ikke mestre.
Vi skal dele erfaringer og lære av hverandre gjennom skolebasert
kompetanseutvikling.
Tilstandsrapport for Spikkestad barneskole 7
13.05.2015
ENGELSK 5. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine optimale,
individuelle ferdigheter i
grunnleggende engelsk.
Mål: Færre enn 10 % av
elevene skal oppnå nivå
1. Flere enn 35 % av
elvene skal oppnå
mestringsnivå 3.
Resultater nasjonale prøver 2015, engelsk,
prosenttall
20142011-2012 2012-2013 2013-2014 2015
Nivå 3
29,2
40,5
30,8
Nivå 2
47,9
45,9
55,8
Nivå 1
22,9
13,5
13,5
Andel fritatt
12,7
0
7,1
Målemetode: Nasjonale
prøver 5. trinn
Utvikling engelskferdigheter 5. trinn
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
60,0
Nivå 2
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 3 – høyest
mestring på barnetrinnet
Prosentandel
50,0
40,0
30,0
Nivå 3
20,0
Nivå 1
10,0
0,0
2012-2013
2013-2014
Skoleår
Tilstandsrapport for Spikkestad barneskole 8
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
2014-2015
13.05.2015
Grønt = Oppnådd
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Vi har lykkes med å få mange elever opp på nivå 3 i engelsk. Vi har mange elever på nivå 2 og
færre elever på nivå 1 enn for tre år siden.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Positiv utvikling i engelsk. Flere elever på nivå 2, men færre på nivå 3 enn i fjor da vi hadde
40 % på nivå 3. Samme prosentandel på nivå 1 som i fjor. Vi nærmer oss målet med under 10
% på nivå 1.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Fortsette det systematiske og konkrete arbeidet med engelskopplæringen.
Øke engasjementet gjennom varierte arbeidsmåter.
Bruke engelsk mer aktivt muntlig og ha muntlige framlegginger.
Mer mengdetrening i engelsk lesing og skriving.
I større grad lese tilpassede skjønnlitterære tekster i engelsk.
Fortsette arbeidet med vurdering for læring og gi elevene framovermeldinger.
Innkjøp av utgave 2 av læreverket skolen bruker da dette har mer tekst og flere oppgaver som
er tilpasset forventningene i nasjonale prøver.
Tilstandsrapport for Spikkestad barneskole 9
13.05.2015
MOBBING
Ingen elever skal
oppleve å bli mobbet.
Fokus på nettvett og
digital mobbing på
sosiale medier som feks.
instagram, facebook og
snapchat. Informasjon
og bevisstgjøring av
lærere, elever og
foreldre.
20112012
Mobbing på skolen
Mål: Resultat 5 på
spørsmål om mobbing
på elevundersøkelsen
Målemetode:
Elevundersøkelsen 5.trinn.
Frekvens på måling: 1
gang per år.
Måltall 5 er best - ingen
har følt seg mobbet siste
måned.
4,61
20132014
4,85
20142015
4,76
4,71
Utvikling mobbing
5,00
4,85
4,76
4,71
4,61
Skala 1 til 5
Spørmål: 2.3 Har du blitt
mobbet på skolen de
siste månedene?
20122013
4,00
2011-2012
2012-2013 2013-2014
Skoleår
Tilstandsrapport for Spikkestad barneskole 10
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
2014-2015
13.05.2015
Grønt = Oppnådd
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Elevene forteller i elevundersøkelsen om en svak økning med hensyn til mobbing. Det er
variasjoner mellom trinnene. Det er tatt tak i dette siden undersøkelsen ble gjennomført. Det
er satt inn lærere med fokus på god klasseledelse og bygging av god relasjon til elevene og
mellom elevene.
Begrepet mobbing brukes ulikt av elevene. Noen elever bruker begrepet om erting og
krangling uten at det innebærer krenkende oppførsel, men mer handler om manglende sosiale
ferdigheter.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Ganske stabilt med små variasjoner. Det må jobbes med videre.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Stoppe uakseptabel oppførsel og negative kommentarer umiddelbart.
Forvente god oppførsel og trene på sosiale ferdigheter.
Sikre inspeksjon på steder der negativ atferd foregår.
Ledelsen må følge opp/kontrollere at inspeksjonsplanen følges og at «Mitt valg» brukes som
avtalt
Utarbeide sosial handlingsplan og følge denne.
Iverksette og gjennomføre ordenselevmøter.
Skape flere felles aktiviteter på skolen, f.eks. «Blime» dans, fest i skolegården, antimobbeuke,
felles feiringer m.v.
Samarbeide med foreldrene om felles holdninger til nettvett.
Voksne bidra til at alle barn har noen å være sammen med i friminuttene.
Delta på «Voksne skaper vennskap sammen».
Gjennomføre Zero mobbeundersøkelse på 2.-7. trinn og følge opp denne.
Tilstandsrapport for Spikkestad barneskole 11
13.05.2015
TRIVSEL
Elevene i Røyken skal
trives sammen med
medelever
Mål: Minst 4,8 på
spørsmål om trivsel fra
elevundersøkelsen
20112012
Trivsel
4,36
Spørsmål: 2.1 Trivsel Trives du på skolen?
Måltall 5 er best.
20132014
4,58
20142015
4,53
4,46
Utvikling trivsel
4,58
4,60
4,53
4,55
Skkal 1 til 5
Målemetode:
Elevundersøkelsen fra og
med 5 - 10 trinn.
20122013
4,50
4,46
4,45
4,40
4,36
4,35
4,30
4,25
2011-2012
Rødt = Ikke oppnådd
2012-2013 2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
Tilstandsrapport for Spikkestad barneskole 12
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Undersøkelsen viser forskjell mellom trinnene. Vi tror at sykefravær og uro på et trinn på
høsten har hatt innvirkning på resultatet.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Positiv utvikling i elevenes trivsel fra 2011 til 2012 da undersøkelsen viste at elevene
opplevde stor grad av trivsel. Elevenes besvarelse nå viser en svak nedgang. Måloppnåelse
4,46 er et høyt tall som indikerer at de fleste trives svært godt på skolen. Vi har stort fokus på
utvikling av et godt læringsmiljø. Forventingene er høye hos alle parter. Samtidig arbeides det
kontinuerlig med utvikling av gode relasjoner og sosial kompetanse. . Vi opplever at det
oppstår uenigheter og krangling mellom noen elever som fører til konflikter og negativ atferd.
Det arbeides aktivt med utvikling av trivsel på alle klassetrinn slik at elevene skal glede seg til
å gå på skolen. Det vil likevel alltid være noe å forbedre.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Elevrådet påpeker at Trivselsledere (TL) kan hjelpe lærerne å finne elever som er alene og få
dem med i lek. De gir også uttrykk for at det hjelper når lærere setter nye elever sammen med
elever som er flinke til å leke og når lærere bestemmer leker og lekegrupper.
Bruk av sosiogram og observasjon.
Bevisstgjøring i kollegiet om hva som skaper gode relasjoner mellom lærer og elev/voksen og
barn og hva som bidrar til gode relasjoner mellom elever.
Mitt valg på alle årstrinn.
Ved konflikter og uenigheter skal begge parter oppleve å bli hørt og tatt på alvor.
Øving på sosiale ferdigheter for utvikling av sosial kompetanseKreative, sosiale og kulturelle aktiviteter som øker følelsen av fellesskap og tilhørighet.
Tilstandsrapport for Spikkestad barneskole 13
13.05.2015
UNDERVISNINGEN
Elevene skal oppleve
tydelighet og struktur i
undervisningen.
Elevene skal oppleve en
positiv og støttende
relasjon mellom seg og
lærer.
Mål: Minst 4,8 på begge
mål
20112012
20132014
Støtte fra lærerne
20142015
4,52
20112012
20122013
20132014
Struktur i
undervisningen
Spørsmål/indikator: 3.1
Støtte fra lærerne
4,53
20142015
4,19
4,15
Utvikling i støtte fra lærerne
Spørsmål/indikator: 4.1
Vurdering for læring
5
Skal 1 til 5
Målemetode:
Elevundersøkelsen fra
og med 5.- til og med
10.trinn. Måltall 5 er
best
20122013
4,52
4,53
4
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Skoleår
2014-2015
Utvikling i struktur i undervisningen
5
4,19
4,15
Skala 1 til 5
4
3
2
1
0
2011-2012
Rødt = Ikke oppnådd
2012-2013
2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
Tilstandsrapport for Spikkestad barneskole 14
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Det er variasjoner mellom trinnene. Det ser ut til at elevene på trinn med størst grad av trivsel
og struktur, opplever mindre grad støtte fra lærerne. Undersøke nærmere hva som ligger i
dette.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Elevenes opplevelse av støtte fra lærerne og struktur i undervisningen er stabil, men ikke helt
tilfredsstillende.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Jobbe videre med relasjon mellom lærer og elev.
Lærerne må også bruke begreper fra elevundersøkelsen i samtaler med elevene slik at elevene
opplever sammenheng mellom det det spørres om og det som skjer i klasserommet, f.eks. at
læreren bryr seg om dem, hvordan læreren viser dem respekt, hvordan læreren kan gi hjelp
hvis eleven ikke forstår og hva læreren gjør for å støtte dem i timene.
Gjennomføre elevsamtaler slik at eleven opplever disse som læringssamtaler.
Muntlige tilbakemeldinger underveis i læringsøkter i timene.
Jevnlige evalueringer på team i forhold til vurdering for læring, elevenes
måloppnåelse, relasjoner til elevene, støtte til elevene, struktur og rutiner.
Tilstandsrapport for Spikkestad barneskole 15
13.05.2015
SPESIALUNDERVISNING
Færre elever skal ha
behov for
spesialundervisning
20112012
Andel elever med
spes.ped
Mål: Mindre enn 5% av
0,08
20132014
0,06
20142015
0,06
0,05
Andel elever med spesialundervisning
elevene skal ha behov for
spesialundervisning.
0,09
0,08
0,08
0,07
Andel elever
Målemetode: GSI oktober.
20122013
0,06
0,06
0,06
0,05
0,05
0,04
0,03
0,02
0,01
0,00
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Skoleår
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret
2014/2015:
Reduksjon i andel elever med spesialundervisning. Jobbet mye med
tilpasset opplæring.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Færre elever med behov for spesialundervisning. Vi har fokus på
tilpasset opplæring faglig, emosjonelt og sosialt og oppdager
vansker tidligere nå. Vi har tatt i bruk varierte arbeidsmetoder og
ulike verktøy. Det vil likevel variere hvor mange elever som har
behov for særskilt tilrettelagt undervisning. Vi ser at flere elever
sliter emosjonelt og sosialt. Benytter kartleggingsverktøy for å
fange opp elever som har vansker tidligst mulig.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Fortsette med månedlige samarbeidsmøter med PPT med
veiledning og drøftinger av saker før henvisning for sakkyndig
vurdering.
Ekstra tildeling til tidlig innsats på 1.-4. trinn prioriteres til de
yngste elevene. Hjelpe og støtte elever som ikke mestrer
begynneropplæringa i lesing på et tidlig tidspunkt.
Benytte lydfargemetoden for elever som sliter med å lære å lese på
1. og 2. trinn. Veilede foreldrene og samarbeide tett med dem.
Tilstandsrapport for Spikkestad barneskole 16
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
13.05.2015
Grønt = Oppnådd
BRUKERTILFREDSHET
Foreldreundersøkelsen gjennomføres annethvert år og vil
gjennomføres høsten 2015.
Foreldrene skal oppleve
at:
- skolen informerer om
barnets utvikling
- de informerer skolen om
barnets utvikling
- de er informert om hva
som skal tas opp i
konferansetimen
- avtalene fra
konferansetimen følges
opp av lærer og av
foreldre
- lærerne stiller krav og
forventninger til faglig og
sosial læring for sitt barn
og gir veiledning til barnet
og foreldre
Målemetode: kommunal
foreldreundersøkelse som
inneholder både SFO og
skole - brukertilfredshet
skala 1-5. der 5 er best.
Mål: Minst 80% svar på
foreldreundersøkelsen
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
Tilstandsrapport for Spikkestad barneskole 17
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
SU/FAU/SMU
Deltakerne i
rådsorganene
(SU/FAU/SMU) skal
oppleve at målene blir
effektuert ved hver
skole.
Har SU/FAU/SMU behandlet elevundersøkelsen for 2014?
Antall
Ja
Nei
Totalt
7
2
9
Mål: Deltakerne i
rådsorganene skal
oppleve involvering og
skal rutinemessig og
minst to ganger pr.
skoleår utførlig
behandle skolens
resultater og
forbedringer som fører
til høyere læringseffekt
for elevene.
Har SU/FAU/SMU behandlet resultatene av de nasjonale
prøvene for 2014?
Mål: Nasjonale prøver
skal analyseres
Har SU/FAU/SMU drøftet forbedringer og tiltak (nasjonale
prøver)?
Mål: Tiltak skal
diskuteres i
rådsorganene.
Mål: Minst 80% svar på
foreldreundersøkelsen
Målemetode:
spørreundersøkelse ved
hver skole til
rådsmedlemmene. Denn
e ble sist gjennomført
juni 2014
Antall
Ja
Nei
Totalt
6
3
9
Antall
Ja
Nei
Totalt
5
4
9
Svarprosent foreldreundersøkelsen
(ikke mulig å hente svarprosent for spesifikk skole uten å vite
hvor mange som er i rådsorganene for den skolen)
Tilstandsrapport for Spikkestad barneskole 18
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene:
Det er vanskelig å trekke noen konklusjoner fra denne undersøkelsen siden svarene er så
forskjellige, den ene halvparten svarer ja, den andre nei på spørsmålene vedrørende nasjonale
prøver. På spørsmålet vedrørende elevundersøkelsen, svarer vel tre fjerdedeler ja mens resten
svarer nei. Referatene viser at sakene er drøftet.
Tilstandsrapport for Spikkestad barneskole 19
13.05.2015
Kjennskap til målene
Pedagogisk personale skal kjenne til målene i kommunens vedtatte handlingsplan
Kontaktlærere sørger for at klassens resultater på nasjonale prøver, elevundersøkelsen m.fl.
blir presentert for foreldregruppen og avhengig av alder og elevene. Som en del av
presentasjonen skal analysene presenteres og pedagogen legger fram forslag til tiltak for at
elevene stadig forbedrer resultater. Pedagogenes ansvar for den enkelte eleven både på faglig
framgang og sosial utviklng skal være tydeliggjort. Pedagogene skal oppleve nødvendig
veiledning og refleksjon med endringstiltak gjennom metodikken skolevandring, refleksjon og
veiledning (individuelt og i fellesskapet).
Målemetode: kommunens medarbeiderundersøkelse. Dokumentasjon av system i skolenes
tilstandsrapport. Loggføring på den enkelte skole over skolevandring.
100 % av pedagogene skal kjenne målene:
Oppnådd
Ledelsen la fram målene for lærerne i januar 2015. Målene er
utgangspunkt for læringsøktene knyttet til skolens kollektive utviklingsarbeid.
100 % av skolene skal ha system for å sikre at
enhver pedagog kjenner målene og ansvaret:
Delvis oppnådd
Målene i handlingsplanen gjennomgås for pedagogene hvert år.
Disse er utgangspunkt for arbeidet både i undervisningstiden og i annen arbeidstid
(kollektivt utviklingsarbeid og teamtid). Fortolkningen av målene er grunnlaget for
skolens kriterier for måloppnåelse. Det skal lages lederavtaler for alle lærere/
klasseledere i løpet av neste skoleår.
100 % av skolene skal gjennomføre skolevandring i undervisningssituasjoner med
påfølgende refleksjoner og ev endringer i praksis:
Delvis oppnådd
Ledelsen har gjennomført skolevandring på alle lærerne, men det
er ikke gjennomført 3 vandringer pr. lærer dette skoleåret. Det har vi ikke rukket. LPmodellen er brukt som refleksjon på noen av teamene i etterkant av skolevandringen.
Valgte tiltak har ført til endring av praksis.
Tilstandsrapport for Spikkestad barneskole 20
13.05.2015
ARBEIDSRO
Elever opplever
arbeidsøkter med god
arbeidsro
2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015
Arbeidsro
Mål: 4,8 på spørsmål om
arbeidsro fra
elevundersøkelsen
3,30
3,35
3,54
Utvikling i arbeidsro
Skala 1 til 5
Målemetode:
Elevundersøkelsen fra og
med 5.- 10. trinn. Måltall 5
er best.
3,36
5,00
4,50
4,00
3,50
3,00
2,50
2,00
1,50
1,00
0,50
0,00
3,36
2011-2012
3,30
3,35
2012-2013 2013-2014
Skoleår
3,54
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret
2014/2015:
Arbeidsmåtene våre varierer fra stille arbeid individuelt til
samarbeid to og to eller i grupper. Forskjellige arbeidsmåter
forutsetter ulike former arbeidsro. Hvis elevene med arbeidsro
tenker at man alltid skal være helt stille, vil samarbeid med bruk lav
stemme skape lyder som kan oppleves som uro. Det er satt søkelys
på at elevene skal være stille ved individuelt arbeid og snakke med
lav stemme ved samarbeidsoppgaver. Dette jobbes det med.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Undersøkelsen viser en svak positiv utvikling i elevenes opplevelse
av arbeidsro. Lærerne jobber med klasseledelse, struktur og regler.
Samtidig er lærerne mer bevisst på å gi elevene feedback på den
type arbeidsro som bidrar til læring gjennom godt samarbeid.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Være tydelig på hva som kreves for å skape arbeidsro under ulike
arbeidsmåter. Bevisstgjøring på forskjellen mellom å være helt stille
under individuelt arbeid, hviske ved parvis arbeid og snakke
sammen under gruppearbeid.
Elevene skal gå rolig og stille når de beveger seg fra sitt trinnareal
til skolens ulike spesialrom. Dette for ikke å forstyrre andre i de
åpne arealene.
Tilstandsrapport for Spikkestad barneskole 21
13.05.2015
OPPFØLGING AV ELEVER
Elevene skal oppleve at de blir forklart hva han/hun kan gjøre for å oppnå stadig bedre
læringsresultat i alle fag
Mål: Minst 4 i snitt på spørsmålet om vurdering for læring fra elevundersøkelsen
Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5.-til og med 10.trinn. Måltall 5 er best.
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Snakker lærerne med deg om hva
du bør gjøre for å bli bedre i
fagene?
2014-2015
4,00
3,95
Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å
bli bedre i fagene?
5,00
4,00
3,95
2013-2014
2014-2015
4,00
3,00
2,00
1,00
0,00
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Vi nærmer oss målet minst 4, men er i litt i underkant. Vi har jobbet med utarbeiding av
kriterier for måloppnåelse i lesing og ulike fag.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Stabilt.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Satsning på vurdering for læring. Lese felles forskningslitteratur. Benytte kriteriene på
måloppnåelse under framovermeldingene til elevene slik at de opplever at de blir forklart hva
de kan gjøre for å oppnå stadig bedre læringsresultater i alle fag. Bruke begrepene i
elevundersøkelsen under samtale med elevene. Gjennomføre skolevandring på vurdering for
læring. Utarbeide prosjektplan som følges og prøve ut forskjellige vurderingsformer på trinnet.
Tilstandsrapport for Spikkestad barneskole 22
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
REGLER I KLASSEROMMET
Elevene skal kjenne reglene for hvordan det skal være i undervisningen
Mål: Resultat 5 på spørsmål om undervisningen fra elevundersøkelsen
Pedagogene er presis til timene/arbeidsøktene.
Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5. - til og med 10.trinn.
Måltall 5 er best.
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Vet du hvilke regler som gjelder
for hvordan dere skal ha det på
skolen?
5,00
4,50
4,00
3,50
3,00
2,50
2,00
1,50
1,00
0,50
0,00
2014-2015
4,70
4,70
Vet du hvilke regler som gjelder for hvordan dere skal
ha det på skolen?
4,70
4,70
2013-2014
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
4,7 er et godt resultat selv om målet ikke er nådd. Elevene kjenner i høy grad reglene på skolen.
Spikkestad barneskole har laget noen få, felles regler som elevene er godt kjent med. Det lages
dessuten trivselsregler i klassen som elevene utarbeider i fellesskap under ledelse av lærerne.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Stabilt. Reglene er utarbeidet som positive mål for hvordan vi skal ha det på skolen. De skal
bidra til et godt læringsmiljø på klassetrinnet og på skolen.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Lærerne jobber mer med den enkelte elevs forståelse av reglene, gir tilbakemeldinger og
tydelige framovermeldinger slik at elevene opplever reglene som meningsfulle og
holdningsskapende.
Tilstandsrapport for Spikkestad barneskole 23
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
FAGLIG KOMPETANSE
God skoleledelse som sikrer at elevene får undervisning av faglig dyktige pedagoger - er
prioritet nr 1 i Røykenskolen
Systematisk og jevnlig profesjonsutvikling er hver enkelt skoleleders ansvar å gjennomføre.
(1 årsverk = 100)
Antall elever:
Antall elever pr. Klassetrinn:
Antall ansatte totalt:
Antall årsverk totalt:
Antall årsverk med godkjent
utdanning:
Antall årsverk uten godkjent
utdanning:
Antall barne- og ungdomsarbeidere
med fagbrev i skolen:
Antall barneveiledere i skolen (uten
fagbrev):
Antall barne- og ungdomsarbeidere
med fagbrev i SFO:
Antall barneveiledere i SFO uten
fagbrev:
Pr. August 2012
371
52/56/56/35/
56/55/61
Pr august 2013
384
70/53/54/55/
37/56/59
Pr. August 2014
405
71/73/55/56/
56/36/58
1759
2361
2224
326
0
169
Tilstandsrapport for Spikkestad barneskole 24
13.05.2015
RESULTAT/LEDERKONTRAKTER
Skolens leder har det overordnede ansvaret. Den enkelte lærer har ansvar for sin
klasse/gruppe med elever.
Mål: Alle ansatte med resultatansvar skal ha lederkontrakter som spesifiserer mål og
avgrensning
Hvis ikke mål er nådd (rød farge) - beskriv dine datofestede/ansvarssatte strakstiltak
og datofestede/ansvarssatte langsiktige tiltak her:
Resultatoppnåelse:
Delvis oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
Ledelsen har resultatansvar og lederkontrakter. Lærerne bidrar til at målene i
lederavtalene og kommunens handlingsplan oppnås. Dette skjer gjennom alt
pedagogisk arbeid.
MÅLNEDRULLING I ENHETENE
Målnedrulling er en forutsetning for reell utøvelse av balansert målstyring. Det betyr at målene
ikke bare er tilgjengelig og forstått av medarbeiderne – men at alle medarbeidere skal ha
eierskap til sine egne mål. Enhetsleder/avdelingsleder sørger for at målene blir tydelig definert
for den enkelte medarbeider, det gjøres forventningsavklaringer, enhver ansatt skal vite om
sitt ansvar og forventningene som stilles fra ledelsen. Hver ansatts resultater følges
regelmessige opp i individuelle resultatsamtaler- ledelsen skal være tett på den man har
personalansvar for. Medarbeidere må ha fasthet på mål og frihet til handling, kreativitet og
mangfold av opplegg mv.
Resultatoppnåelse:
Delvis oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
Vi gjennomfører to medarbeidersamtaler/utviklingssamtaler med alle ansatte hvert år. Vi har
benyttet skjema med utviklingsområder, mål og tiltak samt tillitsanalysen fra kommunens
lederutviklingsprogram. Vi har tatt i bruk Jan Spurkeland sine fire spørsmål i forhold til
relasjonsledelse. Referatene arkiveres i personalmappene i elektronisk saksarkiv.
Tilstandsrapport for Spikkestad barneskole 25
13.05.2015
Skolebonus/insentivordning
Skoler med best fremgang får skolebonus for måloppnåelse/ resultatfremgang. Bonusen
fastsettes årlig av oppvekstutvalget/ kommunestyret i budsjettprosessen for kommende år.
Utdeles i desember hvert år – etter at resultatene fra nasjonale prøver er framkommet. Skole
som mottok dette, skriver litt om det i nedenfor:
Klikk her for å skrive inn tekst.
Måloppnåelse/læringseffekt:
Alle ansatte skal gis støtte ved resultatavvik og dersom støtte ikke medfører forbedring, skal
det få konsekvenser. Alle ansatte plikter å stimulere/motivere den enkelte elev til å realisere
sitt potensial/ oppnå gode resultater på nasjonale prøver. Ansvar: Enhetsleder eller den
avdelingsleder som har ansvar for området
Følges opp gjennom resultater på nasjonale prøver, elevundersøkelse/foreldreundersøkelse.
Oppfølging gjennom skolevandring med tilbakemelding/refleksjon og individuelle
utviklingssamtaler og resultatsamtaler
Marker om følgende mål er oppnådd, delvis oppnådd eller ikke oppnådd.
Utviklingssamtale gjennomført 2 ganger pr.år med alle ansatte:
Gjennomført unntatt med langtidssykmeldte som er ivaretatt gjennom samtaler
iht IA-avtalen.
Oppnådd
Skolevandringsforløp gjennomført 3 ganger hos hver pedagog:
Vi er en relativt stor skole med mange ansatte per leder. Det er en stor
Ikke
utfordring å gjennomføre 3 skolevandringer hos hver pedagog. Vi har derfor
oppnådd
variert skolevandringene dette skoleåret. Noen av vandringene er gjennomført
på foreldremøter både i skole og SFO. Både rektor og avdelingsledere har «skolevandret». Vi
har også vært mye ute i klasserom/trinnarealer, i garderober, i skolebygget for øvrig og i
friminutt i forbindelse med inspeksjon.
Resultatsamtale gjennomført med hver pedagog:
En avdelingsleder sluttet ved utgangen av mars måned. Vi følger opp
resultatsamtalene til høsten.
Veiledning gjennomført ved behov i det daglige:
Det gjennomføres jevnlig veiledning ved behov.
Tilstandsrapport for Spikkestad barneskole 26
Delvis oppnådd
Delvis oppnådd
13.05.2015
HJEM-SKOLE
Holdningsarbeid mot foresatte ift kunnskap og deres medansvar for læring for sine barn.
Skolen og den enkelte lærer skal aktivt bruke foreldrekapitalen ift læring og kunnskap. Sørge
for at ansatte har foreldredeltakelse og kreativ/annerledes organisering av
foreldremøter/foreldre-konferanser, der man tar i bruk foreldrenes faglige kompetanser og
forbedrer andre foreldres kompetanse, eks. mattekurs, lesekurs, workshop foreldre/barn mv.
Måleindikator: Foreldresamarbeid gjennomført etter intensjonene
Mål: Foreldresamarbeid gjennomført etter intensjonene
Resultatoppnåelse:
Oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
Rektor har årlige møter med alle foreldrekontaktene og kontaktlærerne i
august/september. Tema er samarbeid mellom skole og hjem og skolens
fokusområder inneværende skoleår.
Kontaktlærerne og foreldrekontaktene samarbeider deretter om trinnets
foreldremøter, temaer og sosiale arrangementer med videre for skoleåret.
Ledelsen har vært representert på foreldremøter på alle trinn og SFO.
Beskriv ledelsens overordnete strategi for å skape bedre læringseffekt og bedre
resultater:
For eksempel innenfor skolens kultur og ledelse, forventninger til elevene, sosial kompetanse i
læringsmiljøet, læreren som leder, bruk av regler i skolen, mobbing, relasjoner mellom
elevene, relasjon mellom lærer og elev, samarbeid mellom hjem og skole, og
kompetanseheving.
Resultatoppnåelse:
Delvis oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
Inneværende skoleår har vi jobbet mye sosial kompetanse og hvilke opprettholdende faktorer
som kan bidra til samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll, empati og ansvarlighet. Dette er
dimensjoner som har betydning for sosial kompetanse i skolen. Innenfor disse områdene er
det alltid et forbedringspotensial.
Den trårige prosjektperioden med LP-modellen er over og LP-arbeidet er gått inn som en del
av organisasjonens måte å jobbe på. Analyse- og refleksjonsmodellen skal brukes på team,
under refleksjon etter skolevandring og spontant ved behov.
Elevenes trivsel er et tema i alle elevsamtaler.
Tilstandsrapport for Spikkestad barneskole 27
13.05.2015
Totalt sykefravær over de fire siste årene
2012
Totalt
9,3 %
2013
8,7 %
2014
2015
8,3 %
SFO
9,8 %
9,8 %
8,4 %
Skole
8,7 %
7,5 %
8,2 %
Janmars 13,45%
April 12.63 %
Jan-mars
15,95 %
April 2,98 %
Analyse, men ta hensyn til personvernet:
Reduksjon i sykefraværet de tre siste årene, men en økning første kvartal 2015. Flere
langtidssykmeldte i skolen, mens det er mest korttidssykmeldinger i SFO.
Tiltak:
De ansatte følges opp tett ved sykdom, jfr. IA-avtalen. Vi har drøftet sykefraværet i LMU og
kontaktet NAV Arbeidslivssenteret for veiledning og oppfølging neste skoleår med tanke på
utvikling av meningsfulle, begripelige og håndterbare arbeidsoppgaver.
Lage system for kollegastøtte.
Kick off ved skolestart. Skape tid og rom for mer nærvær. Jobbe videre med kommunikasjon
og samarbeid.
Forankre dette arbeidet både i lokalt medvirkningsutvalg (LMU) og lederteamet på skolen.
Tilstandsrapport for Spikkestad barneskole 28
13.05.2015
Medarbeidertilfredshet fordelt på antall og snitt 4 siste år
2012
2013
2014
2015
Svarprosent
78%
90%
83%
Ikke tall
Snitt:
4,4
4,6
4,4
Ikke tall
Mål: 5 i snitt
Resultatoppnåelse:
Ikke oppnådd
Analyse og tiltaksbeskrivelse:
Positiv utvikling fra 2012 til 2013, men negativ utvikling siste året. Medarbeiderne opplever
at de har nok utfordringer, at mobbing, varsling og diskriminering tas på alvor og at de
fysiske arbeidsforholdene er gode.
Prioriterte forbedringsområder: Tettere oppfølging fra nærmeste leder, nok tid til
arbeidsoppgavene og høyere grad av mestringsopplevelse i jobben ut fra forventningene.
God ledelse med fokus på relasjonsledelse, bygge tillit, gi ros, se den enkelte, lytte, hjelpe og
støtte, følge opp og gjennomføre skolevandring.
Skolebasert kompetanseutvikling innen områdene relasjon mellom lærer og elev, lesing og
regning. Bidra til opplevelse av mestring og tillit til seg selv som pedagog, Tid og mestring
henger nøye sammen.
Følge årshjul for kollektivt lærings- og utviklingsarbeid.
Hva er dere spesielt stolte av på skolen?
Lærerne sier:
En fin skole med god beliggenhet, nærhet til skogen og nært tog og by.
Fint utemiljø, flotte uteområder, Tarzan-jungel og turnbasseng.
Gode fysiske forhold i skolebygningen. Lyse, pene lokaler.
God arbeidsplass for lærerne på teamrommene.
Medarbeidernes arbeidskapasitet og fokus på elevenes læringsutbytte.
At vi hver uke leverer god dokumentasjon på hvordan vi skal arbeide med elevenes opplæring,
ukebrev og ukeplan.
At vi får hverdagen til å gå rundt, selv i perioder med høyt fravær.
Tilstandsrapport for Spikkestad barneskole 29
13.05.2015
Godt innarbeidede regler og rutiner på hvert trinn.
Stort læringstrykk på alle trinn.
At vi bruker lydfargemetoden på skolen vår.
Prosjektene våre.
Leseprosjektene.
Samlingsstundene og forestillingene i gymsalen.
Luciatradisjonen med opptrinn og lussekatterDyktige lærere. Mange gode og kompetente kollegaer.
Mine tøffe, utholdende kolleger, som takler alt.
Godt teamsamarbeid med godt samhold og godt miljø.
Det sosiale og hyggelige miljøet mellom kollegene. Positivt kollegium på alle «nivåer».
Positive til felles utviklingsarbeid.
Positive til å prøve ut nye undervisningsopplegg.
Engasjert personale.
Det sosiale miljøet mellom elevene på skolen. Elever som trives.
Klassen «min».
At elevene våre blir skrytt av når de «representerer» skolen: 6. trinn på Haraldvangen (hvert
år!), 7. trinn på Oslofjordmuseet (god oppførsel)
At vi er en del av gårdsskolen.
Skolens/ledelsens fokus på utvikling og forskning.
En rektor som tar medarbeidere/ansatte, foreldrene og elevene på alvor og lytter til hva de har
å si.
Hyggelig og hjelpsom ledelse.
De store, felles fagdagene med dyktige og kjente forelesere (utomhus).
At skolen «følger med i tiden».
At vi kan LP.
At vi arbeider med vurdering for læring.
At vår rektor «drar kollegiet» gjennom vanskelig nybrottsarbeid.
At vi er en praksisskole med studenter.
God faglig agenda på fellesmøtene.
At vi har fokus på forbedring av de områdene vi kan bli bedre på.
Rektor sier i tillegg:
Mange dyktige lærere som er tydelige, omsorgsfulle, kunnskapsrike og engasjerte i
klasserommet med elevene.
Arbeidsomme, pliktoppfyllende og initiativrike medarbeidere med stå-på-vilje og mye godt
humør.
Medarbeidere som har barnas beste i sentrum og som er opptatt av deres faglige, sosiale og
emosjonelle læring både individuelt og innen trinnets og skolens fellesskap.
Aktive foreldre og et foreldrearbeidsutvalg som er interessert i skolen og elevenes utvikling.
Medarbeidere som deltar i kollektivt læringsarbeid innen skolens prioriterte
utviklingsområder.
Spennende med skolebasert kompetanseutvikling der både ledelse og medarbeidere deltar.
Tilstandsrapport for Spikkestad barneskole 30
13.05.2015
Tilstandsrapport og analyse for
Røyken ungdomsskole
2014/vår 2015
Pr mai 2015
Behandles politisk i juni 2015
RUSK
«En skole for kunnskap, mangfold og likeverd»
R espekt
U tvikling
S amarbeid
K unnskap
VISJON FOR OPPVEKST: TRYGGHET, LÆRING, MESTRING
INNHOLDSFORTEGNELSE
Resultater etter mål i handlingsplanen ...................................................................................................................... 3
LESING 8. trinn ....................................................................................................................................................................... 3
LESING 9. trinn ....................................................................................................................................................................... 4
REGNING 8. trinn ................................................................................................................................................................... 7
REGNING 9. trinn ................................................................................................................................................................... 8
ENGELSK 8. trinn................................................................................................................................................................ 11
ENGELSK 9. trinn................................................................................................................................................................ 12
AVSLUTTENDE EKSAMEN 10. TRINN ...................................................................................................................... 15
DROP-OUT/FORSERING .................................................................................................................................................. 18
MOBBING ............................................................................................................................................................................... 21
TRIVSEL .................................................................................................................................................................................. 24
UNDERVISNINGEN ............................................................................................................................................................ 27
SPESIALUNDERVISNING ................................................................................................................................................ 30
BRUKERTILFREDSHET.................................................................................. Feil! Bokmerke er ikke definert.
SU/FAU/SMU ........................................................................................................................................................................ 32
Kjennskap til målene ........................................................................................................................................................ 34
ARBEIDSRO ........................................................................................................................................................................... 35
OPPFØLGING AV ELEVER ............................................................................................................................................... 36
REGLER I KLASSEROMMET ........................................................................................................................................... 37
SKOLELEDELSE................................................................................................................................................................... 38
RESULTAT/LEDERKONTRAKTER .............................................................................................................................. 39
MÅLNEDRULLING I ENHETENE ................................................................................................................................. 39
MÅLOPPNÅELSE/LÆRINGSEFFEKT ......................................................................................................................... 40
HJEM-SKOLE ......................................................................................................................................................................... 41
STRATEGI ............................................................................................................................................................................... 41
SYKEFRAVÆR....................................................................................................................................................................... 42
MEDARBEIDERTILFREDSHET ..................................................................................................................................... 43
AVVIK (KSS) .......................................................................................................................................................................... 44
MEDARBEIDERSAMTALE ............................................................................................................................................... 44
SAMARBEID OG TRIVSEL MED KOLLEGENE ...................................... Feil! Bokmerke er ikke definert.
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 2
13.05.2015
Resultater etter mål i handlingsplanen
Målene gjengis fra til enhver tid vedtatte handlingsplan
Rødt = Ikke oppnådd Gult = Delvis oppnådd Grønt = Oppnådd
Fargene er i forhold til måltallene for det spesifikke året
Mål ihht politiske
vedtatte handlingsplan
hhv. 2014(2015 for de
områder som måles
høstterminen)
Resultater ihht. måltallene det spesifikke året
LESING 8. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine optimale,
individuelle ferdigheter
i grunnleggende lesing.
Resultater nasjonale prøver 2015, lesing,
prosenttall
Mål for 8. trinn: Flere
enn 40 % av elene skal
oppnå mestringsnivå
4/5. Færre enn 10 % av
elevene skal oppnå nivå
1 og 2.
Nivå 5
Nivå 4
Nivå 3
Nivå 2
Nivå 1
Andel fritatt
2011-2012
16,7
32,1
35,9
12,8
2,6
0,0
2012-2013
8,6
28,6
42,9
11,4
8,6
2,8
20132014
10,4
19,4
46,3
17,9
6,0
0,0
20142015
10,3
29,9
44,8
12,6
2,3
3,3
Utvikling leseferdigheter 8. trinn
Målemetode: Nasjonale
prøver 8 og 9. trinn
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 5 – høyest
mestring på
ungdomstrinnet
Prosentandel
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
50
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
Nivå 3
Nivå 4
Nivå 2
Nivå 5
Nivå 1
2011-2012
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 3
2012-2013
2013-2014
Skoleår
2014-2015
13.05.2015
LESING 9. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine individuelle
ferdigheter i
grunnleggende lesing.
Mål for 9. trinn: Flere
enn 50 % av elevene
skal oppnå
mestringsnivå 4/5.
Færre enn 7 % skal være
på mestringsnivå 1 og 2.
Resultater nasjonale prøver 2015, lesing,
prosenttall
Nivå 5
Nivå 4
Nivå 3
Nivå 2
Nivå 1
Andel fritatt
45,0
40,0
35,0
Prosentandel
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 5 – høyest
mestring på
ungdomstrinnet
2012-2013
20,3
39,2
21,5
16,5
2,5
0,0
20142015
19,7
33,3
28,8
13,6
4,5
1,5
Utvikling leseferdigheter 9. trinn
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
Målemetode: Nasjonale
prøver 8 og 9. trinn
2011-2012
25,3
31,0
28,7
12,6
2,3
0,0
20132014
31,0
21,1
29,6
18,3
0,0
5,3
Nivå 4
30,0
Nivå 3
25,0
20,0
Nivå 5
15,0
Nivå 2
10,0
5,0
Nivå 1
0,0
2011-2012
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 4
2012-2013
2013-2014
Skoleår
2014-2015
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Fornøyd med at vi har nådd målet. Må fortsette å holde fokus for at de gode
resultatene skal opprettholdes. Ikke fornøyd med mange i de to nederste. Men vi har få
fritak. Og vi bør reflektere over hvordan vi på 9.trinn kan komme så langt under
forventet %-andel med lese-skrivevansker.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
: Resultatene i lesing for 9.trinn høsten 2014 viser at 51 % av elevene er i prøve-klasse
4 eller 5. Da disse elevene gikk i 8. høsten 2013 var det bare 39 % av elevene som
oppnådde prøveklasse 4 eller 5.
For de samme elevene viser det seg også at andelen i de to laveste prøve-klassene er
sunket fra 24 % da de gikk i 8. høsten 2013, til 19 % da de går i 9.klasse høsten 2014.
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 5
13.05.2015
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Økt fokus på praktisk og relevant undervisning. Tid til å dele og diskutere
undervisningsopplegg. Økt fokus på seksjonsarbeid.
Særlig fokus på lesing i alle fag. I satsningen «Ungdomstrinn i utvikling» har vi hatt
som mål «Økt bevissthet om leseopplæring i alle fag og bruk av denne kunnskapen i
klasserommet» Det vi har gjort er :
 Prøvd ut forskjellige læringsstrategier i klassene og delt erfaringene på team.
 Bearbeidet nasjonale prøver i fellestid der alle lærere måtte gjennomføre
prøvene i lesing. Har så laget undervisningsopplegg der lærerne har bearbeidet
og gjennomgått tekstene i klassene.
 Delt erfaringer, ideer og undervisningsopplegg i plenum.
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 6
13.05.2015
REGNING 8. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine individuelle
ferdigheter i
grunnleggende regning.
Mål for 8. trinn: Flere
enn 40 % av elene skal
oppnå mestringsnivå
4/5
Færre enn 10 % av
elevene skal oppnå nivå
1 og 2.
Resultater nasjonale prøver 2015, regning,
prosenttall
20142011-2012 2012-2013 2013-2014 2015
Nivå 5
6,8
11,8
15,2
13,2
Nivå 4
27,0
20,6
15,2
33,0
Nivå 3
45,9
39,7
43,9
33,0
Nivå 2
17,6
19,1
22,7
15,4
Nivå 1
2,7
8,8
3,0
5,5
Andel fritatt
0,0
0,0
0,0
0,0
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
Utvikling regneferdigheter 8. trinn
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 5 – høyest
mestring på
ungdomstrinnet
Prosentandel
Målemetode: Nasjonale
prøver 8 og 9. trinn
50
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
Nivå 4
Nivå 3
Nivå 2
Nivå 5
Nivå 1
2011-2012
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 7
2012-2013
2013-2014
Skoleår
2014-2015
13.05.2015
REGNING 9. trinn
Resultater nasjonale prøver 2015, regning,
prosenttall
Elevene i Røyken skal
utvikle sine individuelle
ferdigheter i
grunnleggende regning.
Mål for 9. trinn: Flere
enn 50 % av elevene
skal oppnå
mestringsnivå 4/5.
Færre enn 7 % skal være
på mestringsnivå 1 og 2.
Nivå 5
Nivå 4
Nivå 3
Nivå 2
Nivå 1
Andel fritatt
Utvikling regneferdigheter 9. trinn
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
50
45
Målemetode: Nasjonale
prøver 8 og 9. trinn
Nivå 3
40
Prosentandel
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 5 – høyest
mestring på
ungdomstrinnet
20142011-2012 2012-2013 2013-2014 2015
24,1
19,7
21,4
13,6
16,5
32,9
27,1
27,3
46,8
38,2
35,7
43,9
12,7
9,2
15,7
10,6
0,0
0,0
0,0
4,5
0,0
0,0
0,0
1,5
35
30
Nivå 4
25
20
15
Nivå 5
10
Nivå 2
5
Nivå 1
0
2011-2012
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 8
2012-2013
2013-2014
Skoleår
2014-2015
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
For 8. trinn når årets kull de kommunale mål om 40% på de to øverste nivåene. Et stykke unna
for det kommunale målet på de laveste nivåene. For 9. trinn er andelene på de høyeste nivåene
økt fra den gang de var 8. trinn, men vi når ikke det kommunale målet på 50%. Andelen på de
laveste nivåene er redusert fra den gang de gikk i 8. trinn, men også der når vi ikke de
kommunale målene.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Til tross for å ikke nå de kommunale målene er utviklingen positiv for årets 9. trinn, både med
tanke på andel svakest presterende og sterkest presterende.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Fortsette å jobbe med å gjøre faget praktisk og relevant. Satsing på seksjonsarbeid der
kompetansedeling og deling/drøfting/utprøving av undervisningsopplegg er sentralt. Videre
drøfter vi kontinuerlig hvordan vi organiserer og utnytter lærerressursene.
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 9
13.05.2015
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 10
13.05.2015
ENGELSK 8. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine optimale,
individuelle ferdigheter i
grunnleggende engelsk.
Mål for 8. trinn: Flere
enn 40 % av elene skal
oppnå mestringsnivå
4/5. Færre enn 10 % av
elevene skal oppnå nivå
1 og 2.
Resultater nasjonale prøver 2015, engelsk,
prosenttall
20142011-2012 2012-2013 2013-2014 2015
Nivå 5
14,5
13,4
13,4
16,9
Nivå 4
13,2
23,9
19,4
15,7
Nivå 3
40,8
41,8
38,8
44,9
Nivå 2
22,4
11,9
19,4
19,1
Nivå 1
9,2
9,0
9,0
3,4
Andel fritatt
0,0
0,0
0,0
2,2
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
Utvikling engelskferdigheter 8. trinn
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 5 – høyest
mestring på
ungdomstrinnet
Prosentandel
Målemetode: Nasjonale
prøver 8 og 9. trinn
50
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
Nivå 3
Nivå 2
Nivå 5
Nivå 4
Nivå 1
2011-2012
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 11
2012-2013 2013-2014
Skoleår
2014-2015
13.05.2015
ENGELSK 9. trinn
Resultater nasjonale prøver 2015, engelsk, prosenttall
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Nivå 5
Nivå 4
IKKE TALL
IKKE TALL
Nivå 3
IKKE TALL
IKKE TALL
Nivå 2
Mål for 9. trinn: Flere
enn 50 % av elevene skal Nivå 1
oppnå mestringsnivå
Andel fritatt
IKKE TALL
IKKE TALL
IKKE TALL
Elevene i Røyken skal
utvikle sine optimale,
individuelle ferdigheter i
grunnleggende engelsk.
4/5. Færre enn 7 % skal
være på mestringsnivå 1
og 2.
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
Utvikling engelskferdigheter 9. trinn
1,2
Målemetode: Nasjonale
prøver 8 og 9. trinn
Prosentandel
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 5 – høyest
mestring på
ungdomstrinnet
1
0,8
0,6
0,4
0,2
0
2011-2012
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 12
2012-2013
2013-2014
Skoleår
2014-2015
13.05.2015
2014-2015
IKKE TALL
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Vi når ikke de kommunale målene, verken med tanke på de svakeste eller de sterkest
presterende elevene.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Utviklingen viser en svak nedgang i andel svakest presterende elever og en svak nedgang i
andel sterkest presterende elever. Utviklingen viser også en økning i andel elever som
presterer i det midterste sjiktet.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Vi fortsetter satsingen på lesing i alle fag. Spesielt for engelsk faget har vi kjøpt inn
ungdomslitteratur (bøker på engelsk) som vi mener vil fremme leselyst.
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 13
13.05.2015
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 14
13.05.2015
AVSLUTTENDE EKSAMEN
10. TRINN
Elevene på 10. trinn skal
oppnå bedre resultater
på muntlig og skriftlig
avsluttende eksamen
enn det beste av de tre
foreliggende år.
Mål:
Norsk hovedmål,
skriftlig – bedre enn 3,7
Indikator og
nøkkeltall
2009-10
2010-11
2011-12
2012-13
2013-14
Engelsk
skriftlig
eksamen
3,3
4
4
4
3,4
Engelsk
muntlig
eksamen
3,4
4,7
4
4,2
4,5
4,2
5,1
3,8
4,7
5
Fransk 1
muntlig
eksamen
Norsk sidemål, skriftlig –
bedre enn 3,3
Tysk 1
muntlig
eksamen
Norsk, muntlig – bedre
enn 4,7
Matematikk
skriftlig
eksamen
2,9
3,1
3,3
3
3,3
Matematikk, skriftlig –
bedre enn 3,1
Matematikk
muntlig
eksamen
3,6
4,1
4,1
3,3
4,8
Naturfag
muntlig
eksamen
3,9
3,9
3,6
Norsk
hovedmål
skriftlig
eksamen
3,6
4
3,4
3,5
3,4
Naturfag, muntlig –
bedre enn 4,5
Norsk
muntlig
eksamen
4,1
4,6
4,2
4,6
3,4
Samfunnsfag, muntlig –
bedre enn 4,7
Norsk
sidemål
skriftlig
eksamen
3,2
2,7
3,1
3,2
2,9
Religion,
livssyn og
etikk muntlig
eksamen
4,7
3,5
4
4,3
4,1
4,2
4,4
Matematikk, muntlig –
bedre enn 4,4
Engelsk, skriftlig – bedre
enn 3,8
Engelsk, muntlig – bedre
enn 4,4
Tysk, muntlig – bedre
enn 4,5
Fransk eller spansk,
muntlig – bedre enn 4,5
Religion, livssyn, etikk,
muntlig – bedre enn 4,7
Samfunnsfag
muntlig
eksamen
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 15
4,2
4,3
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2013/2014:
Noe varierende grad av måloppnåelse
- Antar målsetting har tatt utgangspunkt i et snitt for kommunen, ikke for den enkelte
skole.
- Siden resultatene er hvordan en klasse eller hvordan en gruppe presterte på en
eksamensdag, er det ikke rart at resultatene varierer.
- Valg av klasse og inndeling i grupper er tilfeldig. Man kunne fått annerledes resultat
ved f.eks. å håndplukke grupper til muntlig eksamen.
- Resultatene sist år skiller seg lite ut fra foregående år.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Vanskelig å trekke konklusjoner for utvikling. Resultatene er basert på forskjellige
årskull og forskjellige elever.
- Snittet av våre resultater ligger rundt karakteren 4.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
- Videreføre ordningen med «Prøvemuntlig»
- Videreføre ordningen med fagdag de første 24 timene.
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 16
13.05.2015
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 17
13.05.2015
DROP-OUT/FORSERING
Antall elever som
avslutter sin
videregående opplæring
i skoleløpet
Antall dropouts i
videregående skole fra
Røyken kommune ut fra
hver ungdomsskole.
Mål: 0 elever avslutter
sin videregående
opplæring i skoleløpet
Drop-outs
Antall elever
2011
6,58%
2012
16.7%
2013
2014
6,58%
-
Resultatoppnåelse:
Ikke oppnådd
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Tallene er hentet fra Puls og viser prosentvis andel av vår elevmasse
som har sluttet etter, eller i løpet av VG1. Om man antar at
elevmassen har vært på ca 80 elever, vil 2013 målingen tilsi at 4
elever har sluttet. Det er ikke målinger for 2014.
FORSERING
Det innføres mulighet
for forsering i fag på
videregående skole
2011
2012
2013
2014
Antall deltakere
påmeldt i fag:
5
11
Antall deltakere
sluttet i forsering
3
8
Punktvis, kortfattet evaluering med årsak til at elever
avslutter:
-
For arbeidskrevende. Går for mye tid
Mister timer i andre fag. Frykt for å miste grepet om de
fag en mister timer i.
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 18
13.05.2015
(Dropout ) Kort evaluering og beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Det utarbeides en trinnplan for oppfølging av fravær. Innholdet i planen er kort sagt en
raskere oppfølging ved fravær og tettere samarbeid med elev og foresatte for å hindre at
fraværet vedvarer og eskalerer.
(Forsering) Kort beskrivelse av forseringsopplettet:
Elevene får to undervisningstimer i forseringsfagene på vgs. Videre får de to
undervisningstimer på ungdomsskolen i fagene. Vi samarbeider med Spikkestad
ungdomsskole, der vi tar matematikkfaget og Spikkestad tar engelskfaget.
i andre fag.
(Forsering) Kort evaluering – veien videre:
Nytt for neste år er at vi legger undervisning i matematikkforsering til valgfagstimene. Dette
for å forhindre at elever mister timer i andre fag.
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 19
13.05.2015
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 20
13.05.2015
MOBBING
Ingen elever skal
oppleve å bli mobbet.
Fokus på nettvett og
digital mobbing på
sosiale medier som feks.
instagram, facebook og
snapchat. Informasjon
og bevisstgjøring av
lærere, elever og
foreldre.
20112012
Mobbing på skolen
20122013
20132014
4,34
20142015
4,75
4,80
Mål: Resultat 5 på
spørsmål om mobbing
på elevundersøkelsen
Spørmål: 2.3 Har du blitt
mobbet på skolen de
siste månedene?
Utvikling mobbing
5,00
Målemetode:
Elevundersøkelsen
Frekvens på måling: 1
gang per år.
Måltall 5 er best - ingen
har følt seg mobbet siste
måned.
Skala 1 til 5
4,75
4,80
4,34
4,00
2011-2012
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 21
Rødt = Ikke oppnådd
2012-2013 2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
2014-2015
13.05.2015
Grønt = Oppnådd
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Resultatet indikerer at det er svært liten forekomst av mobbing.
- Full måloppnåelse er det fortsatt ikke, noe som er svært alvorlig for de få dette gjelder.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Utviklingen viser at det blir færre og færre forekomster av mobbing.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Siden utviklingen er så positiv, så ser vi det mest hensiktsmessig å fortsette den praksis vi har;
- Vi reagerer kjapt ved mistanke eller viten om mobbing,
- Vi jobber med kompetanseutvikling for best mulig å ivareta skolens kjerneoppgaver,
der tilrettelagt undervisning, variert og relevant undervisning, god og hensiktsmessig
klasseledelse er tiltak som fremmer elevenes motivasjon til innsats og virker
forebyggende på antisosial atferd.
- Tiltak som sosiallærer,»engler», jentegruppe m.m. bidrar også i det forebyggende
arbeidet.
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 22
13.05.2015
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 23
13.05.2015
TRIVSEL
Elevene i Røyken skal
trives sammen med
medelever
Mål: Minst 4,8 på
spørsmål om trivsel fra
elevundersøkelsen
20112012
Trivsel
20132014
4,08
Spørsmål: 2.1 Trivsel Trives du på skolen?
20142015
4,25
4,37
Utvikling trivsel
4,37
4,40
Målemetode:
Elevundersøkelsen
4,35
4,30
Skkal 1 til 5
Måltall 5 er best.
20122013
4,25
4,25
4,20
4,15
4,10
4,08
4,05
4,00
3,95
3,90
2011-2012
Rødt = Ikke oppnådd
2012-2013 2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 24
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Vi er et stykke unna for å nå det kommunale målet om 4.8.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Utviklingen er positiv.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Vi mener tiltakene nevnt under mobbing gjelder like mye på dette punktet.
- Videre har vi fra neste skoleår et mer hensiktsmessig uteområde som vi tror vil bidra
til økt trivsel.
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 25
13.05.2015
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 26
13.05.2015
UNDERVISNINGEN
Elevene skal oppleve
tydelighet og struktur i
undervisningen.
Elevene skal oppleve en
positiv og støttende
relasjon mellom seg og
lærer.
20112012
20132014
Støtte fra lærerne
20112012
20122013
20132014
Struktur i
undervisningen
Spørsmål/indikator: 4.1
Vurdering for læring
20142015
4,02
Mål: Minst 4,8 på begge
mål
Spørsmål/indikator: 3.1
Støtte fra lærerne
20122013
4,17
20142015
3,61
3,78
Utvikling i støtte fra lærerne
Målemetode:
Elevundersøkelsen
Skal 1 til 5
5
4,02
4
4,17
Måltall 5 er best
3
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Skoleår
2014-2015
Utvikling i struktur i
undervisningen
Skala 1 til 5
5
3,78
3,61
4
3
2
1
0
2011-2012
Rødt = Ikke oppnådd
2012-2013 2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 27
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Vi er et stykke unna de kommunale målene
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Utviklingen er positiv.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Vi opplever å være flinke på å støtte våre elever. Skal vi bli enda flinkere vil vi vurdere å i
sterkere grad gå inn på AI-metoden, noe vi var på kurs i våren 2014.
Vedrørende struktur, så legger vi ikke ned satsingen vår på klasseledelse. Skolevandring ble
gjort med fokus på klasseledelse i år.
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 28
13.05.2015
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 29
13.05.2015
SPESIALUNDERVISNING
Færre elever skal ha
behov for
spesialundervisning
20112012
Andel elever med
spes.und.
20122013
0,13
20132014
0,09
20142015
0,09
0,06
Mål: Mindre enn 5% av
elevene skal ha behov for
spesialundervisning.
Andel elever med spesialundervisning
0,16
0,14
Andel elever
Målemetode: GSI oktober.
0,13
0,12
0,09
0,10
0,09
0,08
0,06
0,06
0,04
0,02
0,00
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Skoleår
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret
2014/2015:
Vi har hatt en markert nedgang i andel elever som trenger
spesialundervisning
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Utviklingen skyldes ikke at skolen har sluttet å gi elever
spesialundervisning. Sammenhengen er heller at PPt som
skriver sakkyndige vurderinger ser at skolens ordinære
undervisning og styrkingstiltak som alle tar del i, er godt
nok til at flere elever har utbytte av den ordinære
undervisningen og anbefaler derfor færre elever til
spesialundervisning.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Klikk her for å skrive inn tekst.
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 30
13.05.2015
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 31
13.05.2015
SU/FAU/SMU
Deltakerne i
rådsorganene
(SU/FAU/SMU) skal
oppleve at målene blir
effektuert ved hver
skole.
Mål: Deltakerne i
rådsorganene skal
oppleve involvering og
skal rutinemessig og
minst to ganger pr.
skoleår utførlig
behandle skolens
resultater og
forbedringer som fører
til høyere læringseffekt
for elevene.
Mål: Nasjonale prøver
skal analyseres
Mål: Tiltak skal
diskuteres i
rådorganene.
Mål: Minst 80% svar på
foreldreundersøkelsen
Har SU/FAU/SMU behandlet elevundersøkelsen for 2013?
Antall
Ja
9
Nei
0
Totalt
9
Har SU/FAU/SMU behandlet resultatene av de nasjonale
prøvene for 2013?
Antall
Ja
5
Nei
2
Totalt
7
Har SU/FAU/SMU drøftet forbedringer og tiltak (nasjonale
prøver)?
Antall
Ja
6
Nei
3
Totalt
9
Målemetode:
spørreundersøkelse ved
hver skole til
Svarprosent foreldreundersøkelsen
rådsmedlemmene. Denn
e ble sist gjennomført
Svarprosent
juni 2014
(ikke mulig å hente svarprosent for spesifikk skole uten å vite
hvor mange som er i rådsorganene for den skolen)
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 32
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene:
Resultatene viser at flesteparten av rådsmedlemmene er enige om at elevundersøkelsen,
nasjonale prøver og drøfting for forbedringer og tiltak er gjort
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Fortsette å presentere undersøkelsene og drøfte med rådsorganene om mulige forbedringer
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 33
13.05.2015
Kjennskap til målene
Pedagogisk personale skal kjenne til målene i kommunens vedtatte handlingsplan
Kontaktlærere sørger for at klassens resultater på nasjonale prøver, elevundersøkelsen m.fl.
blir presentert for foreldregruppen og avhengig av alder og elevene. Som en del av
presentasjonen skal analysene presenteres og pedagogen legger fram forslag til tiltak for at
elevene stadig forbedrer resultater. Pedagogenes ansvar for den enkelte eleven både på faglig
framgang og sosial utviklng skal være tydeliggjort. Pedagogene skal oppleve nødvendig
veiledning og refleksjon med endringstiltak gjennom metodikken skolevandring, refleksjon og
veiledning (individuelt og i fellesskapet).
Målemetode: kommunens medarbeiderundersøkelse. Dokumentasjon av system i skolenes
tilstandsrapport. Loggføring på den enkelte skole over skolevandring.
100% av skolene skal kjenne målene:
Målene ble gjennomgått på PU tid januar 2014. Likevel skriver
noen få at de er usikre på målene.
Delvis oppnådd
100% av skolene skal ha system for å sikre at
enhver pedagog kjenner målene og ansvaret:
Delvis oppnådd
Vi bør tydeliggjøre mer sammenhengen mellom de kommunale
målene og skolens satsingsområder som er utledet av kommunens mål.
100% av skolene skal gjennomføre skolevandring i undervisningssituasjoner med
påfølgende refleksjoner og ev endringer i praksis:
På grunn av rektors langvarige permisjon, har skolen hatt redusert
ledelsesressurs. Det har derfor vært vanskelig å nå dette målet fullt ut.
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 34
Delvis oppnådd
13.05.2015
ARBEIDSRO
Elever opplever
arbeidsøkter med god
arbeidsro
2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015
Arbeidsro
2,80
Mål: 4,8 på spørsmål om
arbeidsro fra
elevundersøkelsen
3,41
Utvikling i arbeidsro
Skala 1 til 5
Målemetode:
Elevundersøkelsen fra og
med 5.- 10. trinn. Måltall 5
er best.
3,21
5,00
4,50
4,00
3,50
3,00
2,50
2,00
1,50
1,00
0,50
0,00
3,21
2,80
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Skoleår
3,41
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret
2014/2015:
Vi er et stykke unna det kommunale målet
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Utviklingen er positiv
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Vi opplever ikke at det er dårlig arbeidsro i arbeidsøktene. Det er
dog heller ikke slik at alle arbeidsformer er lydløse. Dette kan
innvirke på hvordan elevene velger å svare på dette spørsmålet. Vi
kommer til å fortsette med arbeidsformer som f. eksempel
elevsamarbeid, gruppearbeid m.m. som medfører at elever snakker
med hverandre.
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 35
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
13.05.2015
Grønt = Oppnådd
OPPFØLGING AV ELEVER
Elevene skal oppleve at de blir forklart hva han/hun kan gjøre for å oppnå stadig bedre
læringsresultat i alle fag
Mål: Minst 4 i snitt på spørsmålet om vurdering for læring fra elevundersøkelsen
Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5.-til og med 10.trinn. Måltall 5 er best.
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Snakker lærerne med deg om hva
du bør gjøre for å bli bedre i
fagene?
3,57
2014-2015
3,77
Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å
bli bedre i fagene?
5
4
3,57
3,77
2013-2014
2014-2015
3
2
1
0
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Fokus på vurdering for læring har gitt økt bevissthet om viktigheten av å gi fremovermeldinger.
Lærere er tett på hver enkelt elev og følger denne opp med råd og veiledning for videre arbeid.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Utviklingen er positiv
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Vi fortsetter arbeidet vi har igangsatt
Rødt
= Ikke oppnådd for Gult
= Delvis
oppnådd
Grønt36
= Oppnådd
Tilstandsrapport
Røyken
ungdomsskole
13.05.2015
REGLER I KLASSEROMMET
Elevene skal kjenne reglene for hvordan det skal være i undervisningen
Mål: Resultat 5 på spørsmål om undervisningen fra elevundersøkelsen
Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5. - til og med 10.trinn.
Måltall 5 er best.
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Vet du hvilke regler som gjelder
for hvordan dere skal ha det på
skolen?
2014-2015
4,33
4,40
Vet du hvilke regler som gjelder for hvordan dere
skal ha det på skolen?
5
4
4,33
4,40
2013-2014
2014-2015
3
2
1
0
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Vi er et stykke unna det kommunale målet. Likevel viser resultatet at de aller fleste har en god
formening om hvilke regler som gjelder.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Utviklingen er positiv
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Oppførselsreglementet blir gjennomgått og underskrevet hvert år. Klassene lager egne
klasseromsregler. Dette gjøres for at alle skal vite hvilke regler som gjelde på vår skole.
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 37
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
SKOLELEDELSE
God skoleledelse som sikrer at elevene får undervisning av faglig dyktige pedagoger - er
prioritet nr 1 i Røykenskolen
Systematisk og jevnlig profesjonsutvikling er hver enkelt skoleleders ansvar å gjennomføre.
(1 årsverk = 100)
Antall elever:
Antall elever pr. Klassetrinn:
Antall ansatte totalt:
Antall årsverk totalt:
Antall årsverk med godkjent utdanning:
Antall årsverk uten godkjent utdanning:
Antall barne- og ungdomsarbeidere med
fagbrev i skolen:
Antall barneveiledere i skolen (uten fagbrev):
Antall barne- og ungdomsarbeidere med
fagbrev i SFO:
Antall barneveiledere i SFO uten fagbrev:
Pr. August
2012
242
75/82/85
31
25,25
1736
78
Pr august
2013
226
67/75/84
31
25,25
1788
116
Pr. August
2014
235
91/68/76
33
27,3
1607
200
0,4
1,1
0,4
1,1
0,4
1,1
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 38
13.05.2015
RESULTAT/LEDERKONTRAKTER
Skolens leder har det overordnede ansvaret. Den enkelte lærer har ansvar for sin
klasse/gruppe med elever.
Mål: Alle ansatte med resultatansvar skal ha lederkontrakter som spesifiserer mål og
avgrensning
Hvis ikke mål er nådd (rød farge) - beskriv dine datofestede/ansvarssatte strakstiltak
og datofestede/ansvarssatte langsiktige tiltak her:
Resultatoppnåelse:
Delvis oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
Ikke gjort for 2015. Sørge for at dette blir gjort innen skolestart.
MÅLNEDRULLING I ENHETENE
Målnedrulling er en forutsetning for reell utøvelse av balansert målstyring. Det betyr at målene
ikke bare er tilgjengelig og forstått av medarbeiderne – men at alle medarbeidere skal ha
eierskap til sine egne mål. Enhetsleder/avdelingsleder sørger for at målene blir tydelig definert
for den enkelte medarbeider, det gjøres forventningsavklaringer, enhver ansatt skal vite om
sitt ansvar og forventningene som stilles fra ledelsen. Hver ansatts resultater følges
regelmessige opp i individuelle resultatsamtaler. Ledelsen skal være tett på den man har
personalansvar for. Medarbeidere må ha fasthet på mål og frihet til handling, kreativitet og
mangfold av opplegg mv.
Resultatoppnåelse:
Delvis oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
Vi har ikke nedfelt individuelle mål for hver ansatt, men vi er trygge på at ansatte kjenner til
målene, både kommunale og nasjonale mål og at de i sitt daglige virke jobber for å nå disse.
Dette inntrykket styrkes i formelle og uformelle samtaler, samt de læringsresultater vi kan vise
til.
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 39
13.05.2015
MÅLOPPNÅELSE/LÆRINGSEFFEKT
Alle ansatte skal gis støtte ved resultatavvik og dersom støtte ikke medfører forbedring, skal
det få konsekvenser. Alle ansatte plikter å stimulere/motivere den enkelte elev til å realisere
sitt potensial/ oppnå gode resultater på nasjonale prøver. Ansvar: Enhetsleder eller den
avdelingsleder som har ansvar for området
Følges opp gjennom resultater på nasjonale prøver, elevundersøkelse/foreldreundersøkelse.
Oppfølging gjennom skolevandring med tilbakemelding/refleksjon og individuelle
utviklingssamtaler og resultatsamtaler
Marker om følgende mål er oppnådd, delvis oppnådd eller ikke oppnådd.
Utviklingssamtale gjennomført 2 ganger pr.år med alle ansatte:
Samtaler er holdt en til to ganger. Rektor har vært ute i en lengre
permisjon og det har derfor ikke latt seg gjennomføre to samtaler med
alle.
Delvis oppnådd
Skolevandringsforløp gjennomført 3 ganger hos hver pedagog:
Av samme grunn som over har det vært vanskelig å gjennomføre
vandringen i det omfang som er bestilt.
Delvis oppnådd
Resultatsamtale gjennomført med hver pedagog:
Skolevandring er fulgt opp med samtaler
Delvis oppnådd
Veiledning gjennomført ved behov i det daglige:
Alle i skolens ledelse har «åpen dør», der lærer kan komme å spørre om hva det
måtte være
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 40
Oppnådd
13.05.2015
HJEM-SKOLE
Holdningsarbeid mot foresatte ift kunnskap og deres medansvar for læring for sine barn.
Skolen og den enkelte lærer skal aktivt bruke foreldrekapitalen ift læring og kunnskap. Sørge
for at ansatte har foreldredeltakelse og kreativ/annerledes organisering av
foreldremøter/foreldre-konferanser, der man tar i bruk foreldrenes faglige kompetanser og
forbedrer andre foreldres kompetanse, eks. mattekurs, lesekurs, workshop foreldre/barn mv.
Måleindikator: Foreldresamarbeid gjennomført etter intensjonene
Mål: Foreldresamarbeid gjennomført etter intensjonene
Resultatoppnåelse:
Delvis oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
Foreldre er tatt med på råd om innhold til foreldremøter. Foreldrenes faglige
kompetanse er i mindre grad utnyttet
STRATEGI
Beskriv ledelsens overordnete strategi for å skape bedre læringseffekt og bedre
resultater:
For eksempel innenfor skolens kultur og ledelse, forventninger til elevene, sosial kompetanse i
læringsmiljøet, læreren som leder, bruk av regler i skolen, mobbing, relasjoner mellom
elevene, relasjon mellom lærer og elev, samarbeid mellom hjem og skole, og
kompetanseheving.
-
Bedriftens mål skal nås gjennom arbeid med de ansatte.
Kontinuerlig å evaluere, vurdere, justere og prøve ut innhold, arbeidsmåter og
organisering.
Løse oppgaver på lavest mulig nivå og gi nødvendig handlingsrom for de ansatte.
Resultatoppnåelse:
Delvis oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
Skolebasert kompetanseheving har medført jobbing med de fleste av temaene som er
eksemplifisert over. Vi har hatt særlig fokus på lesing i alle fag og klasseledelse. Vi har sett på
undersøkelser som elevundersøkelsen, medarbeiderundersøkelsen, eksamensresultater,
utvikling av grunnskolepoeng og nasjonale prøver. Alle disse undersøkelsene viser en positiv
utvikling i større eller mindre grad, som er en sterk indikator på at vi skaper bedre
læringseffekt og bedre resultater.
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 41
13.05.2015
SYKEFRAVÆR
Totalt sykefravær over de fire siste årene
Mål: 6,5 % i sykefravær
2012
Totalt
11,4%
2013
4,7%
2014
3,49%
2015
8,28%
SFO
Skole
Resultatoppnåelse:
Delvis oppnådd
Analyse, men ta hensyn til personvernet:
Resultatet for 2015 skyldes i stor grad langtidssykemeldte med årsak som ikke er relatert til
arbeidsplassen.
Tiltak:
Oppfølging i tråd med IA-avtalen
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 42
13.05.2015
MEDARBEIDERTILFREDSHET
Medarbeidertilfredshet fordelt på antall og snitt 4 siste år
Avdeling
2012
2013
2014
Svarprosent
40%
82%
87%
Snitt:
3,9
4,2
4,4
2015
Analyse og tiltaksbeskrivelse:
Klikk her for å skrive inn tekst.
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 43
13.05.2015
AVVIK (KSS)
Mål: 250 meldte avvik
Antall avvik
Meldt
21
Lukket
21
Resultatoppnåelse:
Oppnådd
Analyse:
Vi mener og tror at målet pr enhet er 10 avviksmeldinger pr. 20 ansatt. Husker vi rett, så er altså
målet oppnådd.
Tiltak:
Større fokus på å melde i rette kanaler, samt opplæring i hvordan dette gjøres.
MEDARBEIDERSAMTALE
Alle ansatte skal ha blitt tilbudt utviklingssamtaler, og ha deltatt + at resultater er fulgt opp.
Resultatoppnåelse:
Oppnådd
Punktvis, kortfattet kommentar:
Medarbeiderundersøkelsen viser at alle har fått tilbud, gjennomført og alle så nær som en mener
at resultatene er fulgt opp.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Vi kan vurdere i større grad om oppfølgingssamtale etter medarbeidersamtalen er
nødvendig.
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 44
13.05.2015
Hva er dere spesielt stolte av på skolen?
-
Vi er stolte av elevene våre.
Vi er stolte av den fremgang alle undersøkelser viser.
Vi er stolte av trivselen som kommer til uttrykk blant de ansatte
Vi er stolte av skolemiljøet vårt.
Vi er stolte av det fokus lærerne har på elevenes psykososiale miljø og den umiddelbare
reaksjon som vises om uønskede hendelser skjer/oppdages.
Tilstandsrapport for Røyken ungdomsskole 45
13.05.2015
Tilstandsrapport og analyse for
Slemmestad ungdomsskole
2014/vår 2015
Pr mai 2015
Behandles politisk i juni 2015
"Vi er stolte over å tilhøre Slemmestad ungdomsskole, da kunnskap, kompetanse og sunn
livsstil skaper trivsel og et godt læringsmiljø."
VISJON FOR OPPVEKST: TRYGGHET, LÆRING, MESTRING
INNHOLDSFORTEGNELSE
Resultater etter mål i handlingsplanen ...................................................................................................................... 3
LESING 8. trinn ....................................................................................................................................................................... 3
LESING 9. trinn ....................................................................................................................................................................... 4
REGNING 8. trinn ................................................................................................................................................................... 7
REGNING 9. trinn ................................................................................................................................................................... 8
ENGELSK 8. trinn................................................................................................................................................................ 11
ENGELSK 9. trinn................................................................................................................................................................ 12
AVSLUTTENDE EKSAMEN 10. TRINN ...................................................................................................................... 14
DROP-OUT/FORSERING .................................................................................................................................................. 17
MOBBING ............................................................................................................................................................................... 19
TRIVSEL .................................................................................................................................................................................. 21
UNDERVISNINGEN ............................................................................................................................................................ 23
SPESIALUNDERVISNING ................................................................................................................................................ 25
BRUKERTILFREDSHET.................................................................................. Feil! Bokmerke er ikke definert.
SU/FAU/SMU ........................................................................................................................................................................ 27
Kjennskap til målene ........................................................................................................................................................ 29
ARBEIDSRO ........................................................................................................................................................................... 30
OPPFØLGING AV ELEVER ............................................................................................................................................... 31
REGLER I KLASSEROMMET ........................................................................................................................................... 32
SKOLELEDELSE................................................................................................................................................................... 33
RESULTAT/LEDERKONTRAKTER .............................................................................................................................. 34
MÅLNEDRULLING I ENHETENE ................................................................................................................................. 34
MÅLOPPNÅELSE/LÆRINGSEFFEKT ......................................................................................................................... 35
HJEM-SKOLE ......................................................................................................................................................................... 36
STRATEGI ............................................................................................................................................................................... 36
SYKEFRAVÆR....................................................................................................................................................................... 37
MEDARBEIDERTILFREDSHET ..................................................................................................................................... 38
AVVIK (KSS) .......................................................................................................................................................................... 39
MEDARBEIDERSAMTALE ............................................................................................................................................... 39
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 2
13.05.2015
Resultater etter mål i handlingsplanen
Målene gjengis fra til enhver tid vedtatte handlingsplan
Rødt = Ikke oppnådd Gult = Delvis oppnådd Grønt = Oppnådd
Fargene er i forhold til måltallene for det spesifikke året
Mål ihht politiske
vedtatte handlingsplan
hhv. 2014(2015 for de
områder som måles
høstterminen)
Resultater ihht. måltallene det spesifikke året
LESING 8. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine optimale,
individuelle ferdigheter
i grunnleggende lesing.
Resultater nasjonale prøver 2015, lesing,
prosenttall
Mål for 8. trinn: Flere
enn 40 % av elene skal
oppnå mestringsnivå
4/5. Færre enn 10 % av
elevene skal oppnå nivå
1 og 2.
Nivå 5
Nivå 4
Nivå 3
Nivå 2
Nivå 1
Andel fritatt
2011-2012
16,9
23,1
42,3
16,9
0,8
0,0
2012-2013
10,6
28,5
34,1
19,5
7,3
6,7
20132014
4,2
14,1
52,9
22,5
6,3
0,0
20142015
11,1
21,7
40,6
17,8
8,8
0,7
Utvikling leseferdigheter 8. trinn
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 5 – høyest
mestring på
ungdomstrinnet
50
Prosentandel
Målemetode: Nasjonale
prøver 8 og 9. trinn
60
Nivå 3
40
30
Nivå 4
Nivå 2
Nivå
5
Nivå 1
20
10
0
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Skoleår
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 3
2014-2015
13.05.2015
LESING 9. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine individuelle
ferdigheter i
grunnleggende lesing.
Resultater nasjonale prøver 2015, lesing,
prosenttall
Mål for 9. trinn: Flere
enn 50 % av elevene
skal oppnå
mestringsnivå 4/5.
Færre enn 7 % skal være
på mestringsnivå 1 og 2.
Nivå 5
21,1
16,9
18,1
21,0
Nivå 4
33,3
34,6
28,3
27,0
Nivå 3
30,9
33,1
30,7
35,2
Nivå 2
13,8
14,6
14,2
11,8
Nivå 1
0,8
0,8
8,7
5,1
Andel fritatt
0,0
3,7
2,3
0,7
2011-2012
20132014
20142015
Utvikling leseferdigheter 9. trinn
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
40
Nivå 3
35
Målemetode: Nasjonale
prøver 8 og 9. trinn
30
Prosentandel
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 5 – høyest
mestring på
ungdomstrinnet
2012-2013
Nivå 4
25
Nivå 5
20
15
Nivå 2
10
5
Nivå 1
0
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Skoleår
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 4
2014-2015
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
- Tallene for 8. trinn viser at nivået ikke er bra nok når de kommer fra
-
barneskolene.
Tallene for 9. trinn er fortsatt ikke bra nok, samtidig ser vi at det er en markant
forbedring fra 8. trinn.
Resultatene gjenspeiler skolens satsning på lesing i alle fag gjennom
skolebasert kompetanseutvikling.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
- 8. trinnsresultatene viser at nivå 4 og 5 har økt fra 18,3% til 32,8%. Nivå 1 og 2
-
har gått ned fra 28,8% til 26,6% - en positiv utvikling.
9. trinnsresultatene viser at nivå 4 og 5 har økt fra 46% til 48%. Nivå 1 og 2 har
gått ned fra 22,9% til 16% - en positiv utvikling.
Når vi ser på utviklingen elevene har hatt fra 8. trinn til 9. trinn har vi redusert
elever på nivå 1 og 2 fra 28,8% til 16,9% - en markant reduksjon.
Så har vi klart å øke antall elever på nivå 4 og 5 fra 18,3% til 48% - en markant
økning.
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 5
13.05.2015
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
- Fortsatt stor satsning på lesing i alle fag gjennom skolebasert
-
kompetanseutvikling.
Deltakelse i Udir’s nettbaserte skolebaserte prosjekt «Vurdering for læring»
med oppstart i august 2015.
Fortsette med dagens organisering hvor det frigjøres tid til samarbeid.
Fra høsten 2015 er vi partnerskole med UiO og får inn studenter som gjør at
hele personalet må reflektere over egen praksis.
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 6
13.05.2015
REGNING 8. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine individuelle
ferdigheter i
grunnleggende regning.
Mål for 8. trinn: Flere
enn 40 % av elene skal
oppnå mestringsnivå
4/5. Færre enn 10 % av
elevene skal oppnå nivå
1 og 2.
Resultater nasjonale prøver 2015, regning,
prosenttall
20142011-2012 2012-2013 2013-2014 2015
Nivå 5
Nivå 4
6,2
20,0
12,6
20,5
4,3
17,1
10,2
20,9
Nivå 3
Nivå 2
Nivå 1
44,6
24,6
4,6
38,6
22,8
5,5
39,3
30,7
8,6
36,9
21,8
10,3
Andel fritatt
0,0
3,1
0,7
0,7
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
Utvikling regneferdigheter 8. trinn
50
Målemetode: Nasjonale
prøver 8 og 9. trinn
40
Prosentandel
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 5 – høyest
mestring på
ungdomstrinnet
45
35
Nivå 3
30
25
Nivå 4
Nivå 2
20
15
Nivå 5
10
Nivå 1
5
0
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Skoleår
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 7
2014-2015
13.05.2015
REGNING 9. trinn
Resultater nasjonale prøver 2015, regning,
prosenttall
Elevene i Røyken skal
utvikle sine individuelle
ferdigheter i
grunnleggende regning.
Mål for 9. trinn: Flere
enn 50 % av elevene
skal oppnå
mestringsnivå 4/5.
Færre enn 7 % skal være
på mestringsnivå 1 og 2.
20142011-2012 2012-2013 2013-2014 2015
Nivå 5
11,3
16,9
21,1
20,0
Nivå 4
29
22,1
26,6
26,4
Nivå 3
41,9
40,4
36,7
33,2
Nivå 2
14,5
17,6
11,7
15,2
Nivå 1
3,2
2,9
3,9
5,3
Andel fritatt
0,0
2,2
0,7
0,7
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
Utvikling regneferdigheter 9. trinn
45
Målemetode: Nasjonale
prøver 8 og 9. trinn
35
Prosentandel
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 5 – høyest
mestring på
ungdomstrinnet
40
Nivå 4
30
Nivå 3
25
20
Nivå 5
15
Nivå 2
10
Nivå 1
5
0
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Skoleår
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 8
2014-2015
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
-
Tallene for 8. trinn viser at nivået ikke er bra nok når de kommer fra
barneskolene.
Tallene for 9. trinn er fortsatt ikke bra nok, samtidig ser vi at det er en markant
forbedring fra 8. trinn.
Resultatene gjenspeiler skolens satsning på lesing i alle fag gjennom
skolebasert kompetanseutvikling.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
-
8. trinnsresultatene viser at nivå 4 og 5 har økt fra 21,4% til 31,1%. Nivå 1 og 2
har gått ned fra 39,3% til 32,1% - en positiv utvikling.
9. trinnsresultatene viser at nivå 4 og 5 har gått ned fra 47,7% til 46,4%. Nivå 1
og 2 har gått opp fra 15,6% til 20,5% - en negativ utvikling.
Når vi ser på utviklingen elevene har hatt fra 8. trinn til 9. trinn har vi redusert
elever på nivå 1 og 2 fra 39,3% til 20,5% - en markant reduksjon.
Så har vi klart å øke antall elever på nivå 4 og 5 fra 21,4% til 46,4% - en
markant økning.
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 9
13.05.2015
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
-
Fortsatt stor satsning på lesing i alle fag gjennom skolebasert
kompetanseutvikling.
Deltakelse i Udir’s nettbaserte skolebaserte prosjekt «Vurdering for læring»
med oppstart i august 2015.
Fortsette med dagens organisering hvor det frigjøres tid til samarbeid.
Fra høsten 2015 er vi partnerskole med UiO og får inn studenter som gjør at
hele personalet må reflektere over egen praksis.
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 10
13.05.2015
ENGELSK 8. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine optimale,
individuelle ferdigheter i
grunnleggende engelsk.
Mål for 8. trinn: Flere
enn 40 % av elene skal
oppnå mestringsnivå
4/5. Færre enn 10 % av
elevene skal oppnå nivå
1 og 2.
Resultater nasjonale prøver 2015, engelsk,
prosenttall
20142011-2012 2012-2013 2013-2014 2015
Nivå 5
17,1
13,7
5
11,5
Nivå 4
14
20,2
14,9
19,9
Nivå 3
47,2
38,7
43,3
40,1
Nivå 2
20,2
17,7
22,7
19,2
Nivå 1
1,6
9,7
14,2
9,3
Andel fritatt
0,0
6,8
0,0
0,7
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
Utvikling engelskferdigheter 8. trinn
50
Målemetode: Nasjonale
prøver 8 og 9. trinn
45
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 5 – høyest
mestring på
ungdomstrinnet
35
Prosentandel
40
Nivå 3
30
25
20
Nivå 2
Nivå 4
15
Nivå 5
10
Nivå 1
5
0
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Skoleår
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 11
2014-2015
13.05.2015
ENGELSK 9. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine optimale,
individuelle ferdigheter i
grunnleggende engelsk.
Resultater nasjonale prøver 2015, engelsk,
prosenttall
20142011-2012 2012-2013 2013-2014 2015
Nivå 5
Nivå 4
Mål for 9. trinn: Flere
enn 50 % av elevene skal Nivå 3
oppnå mestringsnivå
Nivå 2
4/5. Færre enn 7 % skal
Nivå 1
være på mestringsnivå 1
og 2.
IKKE TALL
IKKE TALL
Andel fritatt
IKKE TALL
IKKE TALL
IKKE TALL
IKKE TALL
IKKE TALL
IKKE
TALL
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
Målemetode: Nasjonale
prøver 8 og 9. trinn
1,2
1
Prosentandel
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 5 – høyest
mestring på
ungdomstrinnet
Utvikling engelskferdigheter 9. trinn
0,8
0,6
0,4
0,2
0
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Skoleår
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 12
2014-2015
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
-
Tallene for 8. trinn viser at nivået ikke er bra nok når de kommer fra
barneskolene.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
-
8. trinnsresultatene viser at nivå 4 og 5 har økt fra 19,9% til 31,4%. Nivå 1 og 2
har gått ned fra 36,9% til 28,5% - en positiv utvikling.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
-
Fortsatt stor satsning på lesing i alle fag gjennom skolebasert
kompetanseutvikling.
Deltakelse i Udir’s nettbaserte skolebaserte prosjekt «Vurdering for læring»
med oppstart i august 2015.
Fortsette med dagens organisering hvor det frigjøres tid til samarbeid.
Fra høsten 2015 er vi partnerskole med UiO og får inn studenter som gjør at
hele personalet må reflektere over egen praksis.
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 13
13.05.2015
AVSLUTTENDE EKSAMEN
10. TRINN
Elevene på 10. trinn skal
oppnå bedre resultater
på muntlig og skriftlig
avsluttende eksamen
enn det beste av de tre
foreliggende år.
Mål:
Norsk hovedmål,
skriftlig – bedre enn 3,7
Indikator og
nøkkeltall
20092010
20102011
20112012
20122013
20132014
Engelsk skriftlig
eksamen
3,7
3,9
3,7
3,6
3,8
Engelsk muntlig
eksamen
4,8
4,3
4,8
4,8
4,1
Fordypning i engelsk
muntlig eksamen
Fransk 1 muntlig
eksamen
4,4
Norsk sidemål, skriftlig –
bedre enn 3,3
Spansk 1 muntlig
eksamen
Norsk, muntlig – bedre
enn 4,7
Tysk 1 muntlig
eksamen
Matematikk, skriftlig –
bedre enn 3,1
Matematikk skriftlig
eksamen
2,9
Matematikk, muntlig –
bedre enn 4,4
Matematikk muntlig
eksamen
4,6
Engelsk, skriftlig – bedre
enn 3,8
Naturfag muntlig
eksamen
4,6
4,0
Engelsk, muntlig – bedre
enn 4,4
Fordypning i norsk
muntlig eksamen
Norsk hovedmål
skriftlig eksamen
3,6
3,5
Norsk muntlig eksamen
4,6
Norsk sidemål skriftlig
eksamen
Naturfag, muntlig –
bedre enn 4,5
Samfunnsfag, muntlig –
bedre enn 4,7
Tysk, muntlig – bedre
enn 4,5
Fransk eller spansk,
muntlig – bedre enn 4,5
Religion, livssyn, etikk,
muntlig – bedre enn 4,7
4,3
4,3
3,9
4,4
2,7
3,0
2,9
4,1
4,0
4,3
4,5
4,8
3,8
3,5
3,5
4,8
4,7
4,7
4,5
3,1
3,4
3,4
3,2
3,3
Religion, livssyn og
etikk muntlig eksamen
4,4
4,6
4,8
4,8
Samfunnsfag muntlig
eksamen
3,4
4,4
2,6
Kristendoms-,
religions- og
livssynskunnskap
muntlig eksamen
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 14
4,7
4,5
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2013/2014:
-
Matematikk skriftlig viser nedgang og muntlig viser en liten fremgang, resultatene er
ikke tilfredsstillende
Norsk skriftlig er status quo og norsk muntlig viser en liten nedgang i forhold til året
før, og er ikke tilfredsstillende
Engelsk skriftlig viser fremgang, mens engelsk muntlig viser en tilbakegang. Dette er
heller ikke et tilfredsstillende resultat
Resultatene i muntlig naturfag og RLE skårer bra – disse er vi godt fornøyd med
De andre resultatene viser fremgang, samtidig må vi jobbe videre for å nå målene som
er satt i handlingsplanen
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
-
Matematikk skriftlig viser nedgang og muntlig viser en liten fremgang, resultatene er
ikke tilfredsstillende
Norsk skriftlig er status quo og norsk muntlig viser en liten nedgang i forhold til året
før, og er ikke tilfredsstillende
Engelsk skriftlig viser fremgang, mens engelsk muntlig viser en tilbakegang. Dette er
heller ikke et tilfredsstillende resultat
Resultatene i muntlig naturfag og RLE skårer bra – disse er vi godt fornøyd med
De andre resultatene viser fremgang, samtidig må vi jobbe videre for å nå målene som
er satt i handlingsplanen
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 15
13.05.2015
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse
-
-
Prøvd ut tverrfaglige undervisningsopplegg med vekt på variert og praktisk
tilnærming i lesing i alle fag.
Fagdager i matematikk, norsk, engelsk og språklig tilvalg
Er i gang med å prøve ut to-lærersystem foreløpig i matematikk, utvider til norsk evnt.
engelsk.
Tilbyr leksehjelp i matematikk utenom skoletid, «mattefrokost»
Organisering av skoledagen gir mulighet for samarbeid og refleksjon på tvers av team
og trinn. Gir rom for å drive skolebasert kompetanseutvikling. I tillegg å kunne tilby
elevene aktiviteter som leksehjelp, fysisk aktivitet, kulturtilbud og trafikalt grunnkurs.
Organiseringen gir også bedre muligheter for elever som skal forsere i fag.
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 16
13.05.2015
DROP-OUT/FORSERING
Antall elever som
avslutter sin
videregående opplæring
i skoleløpet
Antall dropouts i
videregående skole fra
Røyken kommune ut fra
hver ungdomsskole.
Drop-outs
2011
2012
2013
2014
Antall elever
Resultatoppnåelse:
Ikke oppnådd
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
- Tallene i PULS er uklare og vanskelig å tolke, men vi ser
at ca 86% av elevene fra Slemmestad ungdomsskole
gjennomfører Vg1. Det er en liten nedgang fra forrige
kull.
Mål: 0 elever avslutter
sin videregående
opplæring i skoleløpet
FORSERING
Det innføres mulighet
for forsering i fag på
videregående skole
2011
2012
2013
2014
Antall deltakere
påmeldt i fag:
10
5
Antall deltakere
sluttet i forsering
6
3
Punktvis, kortfattet evaluering med årsak til at elever
avslutter:
-
En sluttet på grunn av mye sykdom
To sluttet fordi det var mer jobb enn de var villige til å
legge ned.
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 17
13.05.2015
(Dropout ) Kort evaluering og beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
- Skolen jobber kontinuerlig med å utvikle seg som en lærende organisasjon via
-
blant annet skolebasert kompetanseutvikling, samarbeid med barneskolene.
Fokus på variert og praktisk undervisning, mestring og motivasjon
(Forsering) Kort beskrivelse av forseringsopplegget:
- Røyken vgs tilbyr forseringselevene å hospitere 2 timer i engelsk og
-
matematikk på skolen
Det er 1 lærer i engelsk og matematikk som følger opp elevene her på skolen,
og som samarbeider med lærerne på vgs.
Elevene får ca. 2 timer på Slemmestad ungdomsskole til forseringsfaget – disse
ligger utenfor elevenes timeplan og de går ikke glipp av annen undervisning.
Dette er mulig p.g.a skolens organisering av skoledagen.
(Forsering) Kort evaluering – veien videre:
- Informasjonen må gis på en slik måte at elevene forstår hvor mye ekstra arbeid
-
som ligger i å ta fag på vgs.
Starte forsering tidlig – slik at elevene er ferdig med faget i 10. trinn og kan
konsentrere seg utelukkende om faget på vgs.
Fortsette organiseringen slik den er nå – det fungerer godt her på skolen
Det er mulighet for å bruke valgfag til forsering og skolen vurderer dette i
tillegg til organiseringen slik den er i dag.
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 18
13.05.2015
MOBBING
Ingen elever skal
oppleve å bli mobbet.
Fokus på nettvett og
digital mobbing på
sosiale medier som feks.
instagram, facebook og
snapchat. Informasjon
og bevisstgjøring av
lærere, elever og
foreldre.
20112012
Mobbing på skolen
20122013
20132014
4,34
20142015
4,75
4,80
Mål: Resultat 5 på
spørsmål om mobbing
på elevundersøkelsen
Utvikling mobbing
Spørmål: 2.3 Har du blitt
mobbet på skolen de
siste månedene?
5,00
Målemetode:
Elevundersøkelsen
Frekvens på måling: 1
gang per år.
Måltall 5 er best - ingen
har følt seg mobbet siste
måned.
Skala 1 til 5
4,75
4,80
4,34
4,00
2011-2012
Rødt = Ikke oppnådd
2012-2013 2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 19
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
-
Skolen jobber aktivt for å ha en mobbefri skole.
Konkret tiltaksbeskrivelse for å oppnå full måloppnåelse, skolen bruker sin
Handlingsplan i forhold til elevenes psykososiale miljø §9a.
Vi har hatt ekstern foredragsholder fra Barnevakten som har hatt spesielt fokus på
digital mobbing.
Elevene evaluerer klassemiljøet hver uke og avlegger rapport til rektor på
ordensmøtet ukentlig.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
-
Skolen ser ut fra tallene at det er færre som føler seg mobbet og plaget. Dette er
positiv utvikling.
Samtidig er det elever ved skolen som føler seg mobbet og plaget i
skolehverdagen. Det er noe alle på skolen jobber kontinuerlig med for å
forhindre.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
-
Følge skolens handlingsplan
Følge opp på ordensmøtet – ukentlig fokus
Jobbe proaktivt for et bedre miljø – komme tidlig inn i saker
Involvere foresatte og samarbeidspartnere som f.eks. Røykenhuset
Mobbeombudet kommer i uke 47 for å snakke med elever, ansatte og foresatte
Alle ansatte får opplæring i «Det er mitt valg», Lions
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 20
13.05.2015
TRIVSEL
Elevene i Røyken skal
trives sammen med
medelever
Mål: Minst 4,8 på
spørsmål om trivsel fra
elevundersøkelsen
20112012
Trivsel
20132014
4,08
Spørsmål: 2.1 Trivsel Trives du på skolen?
20142015
4,25
4,37
Utvikling trivsel
4,37
4,40
Målemetode:
Elevundersøkelsen
4,35
4,30
Skkal 1 til 5
Måltall 5 er best.
20122013
4,25
4,25
4,20
4,15
4,10
4,08
4,05
4,00
3,95
3,90
2011-2012
Rødt = Ikke oppnådd
2012-2013 2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 21
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
-
Resultatet viser framgang. Samtidig jobber skolen for å nå målet om 4.8.
-
Skolen har flere trivselstiltak for elevene som vi opplever har bra effekt. Vi vil blant
annet nevne aktivitetsdager, åpen hall to ganger i uka, klasseturneringer i storefri.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
-
Skolen har en liten framgang siste år, noe som bekrefter at skolens arbeid i f t trivsel
gir resultater. Framgangen er dog mindre enn ønsket.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
-
Jobbe i enda sterkere grad med inkludering av den enkelte elev, miljøet i den
enkelte klasse og på skolen som helhet.
I enda større grad bevisstgjøre de ansatte om deres ansvar i forhold til elevenes
trivsel(f.eks at det er et tema i medarbeidersamtale).
Prioritert område i skolens handlingsplan.
Setter av tid på planleggingsdager.
Vi jobber videre med å inkludere spesialundervisning i klassene.
Være bevisst på å bruke «Det er mitt valg» i undervisning.
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 22
13.05.2015
UNDERVISNINGEN
Elevene skal oppleve
tydelighet og struktur i
undervisningen.
Elevene skal oppleve en
positiv og støttende
relasjon mellom seg og
lærer.
Mål: Minst 4,8 på begge
mål
Spørsmål/indikator: 3.1
Støtte fra lærerne
20112012
20132014
Støtte fra lærerne
20142015
4,02
20112012
20122013
20132014
Struktur i
undervisningen
Spørsmål/indikator: 4.1
Vurdering for læring
4,17
20142015
3,61
3,78
Utvikling i støtte fra lærerne
5
Skal 1 til 5
Målemetode:
Elevundersøkelsen
20122013
4,02
4
4,17
3
Måltall 5 er best
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Skoleår
2014-2015
Utvikling i struktur i undervisningen
Skala 1 til 5
5
3,61
4
3,78
3
2
1
0
2011-2012
Rødt = Ikke oppnådd
2012-2013
2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 23
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
-
Resultatet er ikke tilfredsstillende. Samtidig ser vi en framgang.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
-
Resultatet viser en liten framgang, men er langt unna skolens og kommunens
målsetting.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
-
-
-
Vi må løfte diskursen rundt relasjonsarbeid mellom ansatte og elever. Viktige
elementer vil være: ansvarliggjøring – det er den voksne som har
hovedansvaret for å skape en god relasjon. Positive og støttende
tilbakemeldinger i skolehverdagen.
I forhold til struktur skal skolen fra august 2015 være med i Skolebasert
Vurdering for Læring.
Skolen er partnerskole med UiO fra august 2015 og vil ta i mot lærerstudenter.
Det vil bidra til å heve skolens metakognisjon på egen praksis.
Skolen opplever i økende grad elever som ikke møter på skolen. Her er det
særdeles viktig at disse elevene blir fulgt tett opp fra dag 1. og at vi bruker
skolens rutine i f t fravær.
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 24
13.05.2015
SPESIALUNDERVISNING
Færre elever skal ha
behov for
spesialundervisning
20112012
Andel elever med
spes.ped
20122013
0,13
20132014
0,09
20142015
0,09
0,06
Mål: Mindre enn 5% av
elevene skal ha behov for
spesialundervisning.
Andel elever med
spesialundervisning
Målemetode: GSI oktober.
0,16
Andel elever
0,14
0,13
0,12
0,09
0,10
0,09
0,08
0,06
0,06
0,04
0,02
0,00
2011-2012
2012-2013 2013-2014
Skoleår
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
-
Positiv nedgang på 3% fra forrige år.
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret
2014/2015:
Tilstandsrapport for Slemmestad
ungdomsskole 25
13.05.2015
Positiv nedgang på 3% fra forrige år.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
-
Veldig nær kommunens mål på 5 %
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
-
-
Skolen har i 3 år vært med i Utdanningsdirektoratets ungdomsskolesatsning
«Skolebasert kompetanseutvikling». Skolen har hatt og har et særskilt fokus på
variert og praktisk undervisning, samt lesing i alle fag. Skolen arbeider for et
kollektivt og inkluderende læringsmiljø, i motsetning til individualisering og
segregering, og er derfor at den oppfatning at to-lærer inn i klassen er det som
gagner elevenes læringsutbytte på en best mulig måte.
Skolen fortsetter skolebasert kompetanseutvikling med Udirs nettbaserte
satsning på «Vurdering for læring».
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 26
13.05.2015
SU/FAU/SMU
Deltakerne i
rådsorganene
(SU/FAU/SMU) skal
oppleve at målene blir
effektuert ved hver
skole.
Mål: Deltakerne i
rådsorganene skal
oppleve involvering og
skal rutinemessig og
minst to ganger pr.
skoleår utførlig
behandle skolens
resultater og
forbedringer som fører
til høyere læringseffekt
for elevene.
Mål: Nasjonale prøver
skal analyseres
Mål: Tiltak skal
diskuteres i
rådorganene.
Mål: Minst 80% svar på
foreldreundersøkelsen
Har SU/FAU/SMU behandlet elevundersøkelsen for 2013?
Antall
Ja
2
Nei
0
Totalt
2
Har SU/FAU/SMU behandlet resultatene av de nasjonale
prøvene for 2013?
Antall
Ja
2
Nei
0
Totalt
2
Har SU/FAU/SMU drøftet forbedringer og tiltak (nasjonale
prøver)?
Antall
Ja
2
Nei
0
Totalt
2
Målemetode:
spørreundersøkelse ved
hver skole til
Svarprosent foreldreundersøkelsen
rådsmedlemmene. Denn
e ble sist gjennomført
Svarprosent
juni 2014
Ikke gjennomført
(ikke mulig å hente svarprosent for spesifikk skole uten å vite
hvor mange som er i rådsorganene for den skolen)
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 27
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene:
- Elevundersøkelsen og Nasjonale prøver er lagt frem for rådsorganene, og det er drøftet
forbedringer og tiltak for begge.
- Referatene er sendt kommuneadministrasjonen og de ligger også på skolens
læringsplattform Fronter.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
- Skolenes SU/FAU skal jevnlig, og minst èn gang per semester, utførlig behandle
skolens resultater og forbedring av læringseffektene. Skolens resultater på nasjonale
prøver og elevundersøkelsen skal behandles og innspill til tiltak diskuteres.
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 28
13.05.2015
Kjennskap til målene
Pedagogisk personale skal kjenne til målene i kommunens vedtatte handlingsplan
Kontaktlærere sørger for at klassens resultater på nasjonale prøver, elevundersøkelsen m.fl.
blir presentert for foreldregruppen og avhengig av alder og elevene. Som en del av
presentasjonen skal analysene presenteres og pedagogen legger fram forslag til tiltak for at
elevene stadig forbedrer resultater. Pedagogenes ansvar for den enkelte eleven både på faglig
framgang og sosial utviklng skal være tydeliggjort. Pedagogene skal oppleve nødvendig
veiledning og refleksjon med endringstiltak gjennom metodikken skolevandring, refleksjon og
veiledning (individuelt og i fellesskapet).
Målemetode: kommunens medarbeiderundersøkelse. Dokumentasjon av system i skolenes
tilstandsrapport. Loggføring på den enkelte skole over skolevandring.
100% av skolene skal kjenne målene:
Oppnådd
-
Skolens ledelse kjenner målene i handlingsplanen.
Presenterer målene for personalet 2 ganger pr. skoleår, i begynnelsen av
skoleåret og når ny handlingsplan blir vedtatt.
100% av skolene skal ha system for å sikre at
enhver pedagog kjenner målene og ansvaret:
-
Dette er ikke tilfredsstillende. Det har ikke vært stor nok fokus
på å konkretisere resultatansvaret til de ansatte godt nok .
Har blitt gjennomgått i fellestid ved oppstart, og har vært tema i
medarbeidersamtaler
Delvis oppnådd
100% av skolene skal gjennomføre skolevandring i undervisningssituasjoner med
påfølgende refleksjoner og ev endringer i praksis:
-
Delvis gjennomført på ett trinn.
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 29
Ikke oppnådd
13.05.2015
ARBEIDSRO
Elever opplever
arbeidsøkter med god
arbeidsro
2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015
Arbeidsro
Mål: 4,8 på spørsmål om
arbeidsro fra
elevundersøkelsen
3,21
3,41
Utvikling i arbeidsro
Skala 1 til 5
Målemetode:
Elevundersøkelsen fra og
med 5.- 10. trinn. Måltall 5
er best.
2,80
5,00
4,50
4,00
3,50
3,00
2,50
2,00
1,50
1,00
0,50
0,00
3,21
2,80
2011-2012
2012-2013 2013-2014
Skoleår
3,41
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret
2014/2015:
- Resultatet er ikke tilfredsstillende, men vi ser en
positiv fremgang
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
- Skolen hadde et ekstra fokus på klasseledelse høsten
2013 i forbindelse med Skolebasert
kompetanseutvikling. Noe som tilsynelatende har gitt
en positiv effekt.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
- Skolen forventer at prosjektet «Vurdering for læring»
-
også vil ha effekt på ro i klasserommet.
Fortsatt fokus på læringsmiljø og klasseledelse, og har
en felles tilnærming til dette. Det skal ikke være
tilfeldig i forhold til hvilken lærer man har.
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 30
13.05.2015
OPPFØLGING AV ELEVER
Elevene skal oppleve at de blir forklart hva han/hun kan gjøre for å oppnå stadig bedre
læringsresultat i alle fag
Mål: Minst 4 i snitt på spørsmålet om vurdering for læring fra elevundersøkelsen
Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5.-til og med 10.trinn. Måltall 5 er best.
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Snakker lærerne med deg om hva
du bør gjøre for å bli bedre i
fagene?
2014-2015
3,57
3,77
Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli
bedre i fagene?
5
4
3,57
3,77
2013-2014
2014-2015
3
2
1
0
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
- Resultatet er ikke tilfredsstillende, men vi ser en positiv framgang og nærmer
oss det kommunale målet på 4,0.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
- Det stadige fokuset på relasjoner og positive, støttende tilbakemelding ser ut til å
ha en positiv effekt.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Skolen forventer at prosjektet «Vurdering for læring» også vil ha effekt på
oppfølging av elever slik at de oppnår stadig bedre utvikling i forhold til sitt eget
ståsted.
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 31
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
REGLER I KLASSEROMMET
Elevene skal kjenne reglene for hvordan det skal være i undervisningen
Mål: Resultat 5 på spørsmål om undervisningen fra elevundersøkelsen
Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5. - til og med 10.trinn.
Måltall 5 er best.
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Vet du hvilke regler som gjelder
for hvordan dere skal ha det på
skolen?
2014-2015
4,33
4,40
Vet du hvilke regler som gjelder for hvordan dere skal
ha det på skolen?
5
4,5
4
3,5
3
2,5
2
1,5
1
0,5
0
4,33
4,40
2013-2014
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
- Resultatet er heller ikke her tilfredsstillende i forhold til de kommunale målene,
men vi er ikke direkte misfornøyd med resultatet på 4,4.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
- Vi ser framgang, men ikke så stor som vi ønsker.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
-
Skolen forventer at prosjektet «Vurdering for læring» også vil ha effekt på regler i
klasserommet.
Fortsatt fokus på læringsmiljø og klasseledelse, og har en felles tilnærming til
dette. Det skal ikke være tilfeldig i forhold til hvilken lærer man har.
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 32
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
SKOLELEDELSE
God skoleledelse som sikrer at elevene får undervisning av faglig dyktige pedagoger - er
prioritet nr 1 i Røykenskolen
Systematisk og jevnlig profesjonsutvikling er hver enkelt skoleleders ansvar å gjennomføre.
(1 årsverk = 100)
Antall elever:
Antall elever pr. Klassetrinn:
Antall ansatte totalt:
Antall årsverk totalt:
Antall årsverk med godkjent utdanning:
Antall årsverk uten godkjent utdanning:
Antall barne- og ungdomsarbeidere med
fagbrev i skolen:
Antall barneveiledere i skolen (uten fagbrev):
Antall barne- og ungdomsarbeidere med
fagbrev i SFO:
Antall barneveiledere i SFO uten fagbrev:
Pr. August
2012
403
Pr august
2013
417
142/133/
134/138/131 142
Pr. August
2014
420
2969
52
144/144/132
61
4160
3548
77
3271
17
100
500
(Fyll inn der det mangler tall)
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 33
13.05.2015
RESULTAT/LEDERKONTRAKTER
Skolens leder har det overordnede ansvaret. Den enkelte lærer har ansvar for sin
klasse/gruppe med elever.
Mål: Alle ansatte med resultatansvar skal ha lederkontrakter som spesifiserer mål og
avgrensning
Hvis ikke mål er nådd (rød farge) - beskriv dine datofestede/ansvarssatte strakstiltak
og datofestede/ansvarssatte langsiktige tiltak her:
Resultatoppnåelse:
-
Alle har lederkontrakter
Oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
-
Videreført kontraktene fra forrige skoleår.
MÅLNEDRULLING I ENHETENE
Målnedrulling er en forutsetning for reell utøvelse av balansert målstyring. Det betyr at målene
ikke bare er tilgjengelig og forstått av medarbeiderne – men at alle medarbeidere skal ha
eierskap til sine egne mål. Enhetsleder/avdelingsleder sørger for at målene blir tydelig definert
for den enkelte medarbeider, det gjøres forventningsavklaringer, enhver ansatt skal vite om
sitt ansvar og forventningene som stilles fra ledelsen. Hver ansatts resultater følges
regelmessige opp i individuelle resultatsamtaler. Ledelsen skal være tett på den man har
personalansvar for. Medarbeidere må ha fasthet på mål og frihet til handling, kreativitet og
mangfold av opplegg mv.
Resultatoppnåelse:
- Skolens ledelse kjenner målene i handlingsplanen.
Delvis oppnådd
- Presenterer målene for personalet 2 ganger pr. skoleår, i
begynnelsen av skoleåret og når ny handlingsplan blir vedtatt.
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
- Dette er ikke tilfredsstillende. Det har ikke vært stor nok fokus på å konkretisere
resultatansvaret til de ansatte godt nok.
- Har blitt gjennomgått i fellestid ved oppstart, og har vært tema i
medarbeidersamtaler
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 34
13.05.2015
MÅLOPPNÅELSE/LÆRINGSEFFEKT
Alle ansatte skal gis støtte ved resultatavvik og dersom støtte ikke medfører forbedring, skal
det få konsekvenser. Alle ansatte plikter å stimulere/motivere den enkelte elev til å realisere
sitt potensial/ oppnå gode resultater på nasjonale prøver. Ansvar: Enhetsleder eller den
avdelingsleder som har ansvar for området
Følges opp gjennom resultater på nasjonale prøver, elevundersøkelse/foreldreundersøkelse.
Oppfølging gjennom skolevandring med tilbakemelding/refleksjon og individuelle
utviklingssamtaler og resultatsamtaler
Marker om følgende mål er oppnådd, delvis oppnådd eller ikke oppnådd.
Utviklingssamtale gjennomført 2 ganger pr.år med alle ansatte:
- Delvis gjennomført. Alle avd.ledere har gjennomført 1
-
utviklingssamtale.
Den andre utviklingssamtalen gjennomføres i disse dager.
Delvis oppnådd
Skolevandringsforløp gjennomført 3 ganger hos hver pedagog:
- Det er gjennomført 1 skolevandring på ett trinn, og delvis på
-
Delvis oppnådd
de andre to
På grunn av sykdom i ledelsen har det ikke vært mulig å gjennomføre det
antallet skolevandringer som er ønskelig.
Resultatsamtale gjennomført med hver pedagog:
-
Avdelingsleder har møte med sitt trinn 1gang i uken. Følger opp at
Oppnådd
foreldremøter, elevsamtaler og utviklingssamtaler blir avholdt.
Oppfølging av 3-årsløpet (faglig og sosial utvikling for den enkelte elev gjennom tre
år) i medarbeidersamtalene.
Veiledning gjennomført ved behov i det daglige:
- Delvis gjennomført. Ikke vært gode nok i forhold til å drive
veiledning av nyansatte. Dette vil være i fokus neste skoleår.
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 35
Delvis oppnådd
13.05.2015
HJEM-SKOLE
Holdningsarbeid mot foresatte ift kunnskap og deres medansvar for læring for sine barn.
Skolen og den enkelte lærer skal aktivt bruke foreldrekapitalen ift læring og kunnskap. Sørge
for at ansatte har foreldredeltakelse og kreativ/annerledes organisering av
foreldremøter/foreldre-konferanser, der man tar i bruk foreldrenes faglige kompetanser og
forbedrer andre foreldres kompetanse, eks. mattekurs, lesekurs, workshop foreldre/barn mv.
Måleindikator: Foreldresamarbeid gjennomført etter intensjonene
Mål: Foreldresamarbeid gjennomført etter intensjonene
Resultatoppnåelse:
- Delvis oppnådd. Litt oppstartsproblemer i forhold til
læringsplattformen Fronter
Delvis oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
-
Vi har videreført prosessene som ble satt i gang med FAU og klassene forrige
skoleår. Vi har på foreldremøter gjort klare avtaler på gjensidige forventninger fra
skole og hjem. Dette innebærer blant annet lesebestillinger i alle fag på ukeplanen,
fokus på foreldremotivasjon i forhold til fag og en bevisstgjøring på forholdet
mellom kosthold, søvn, fysisk aktivitet og skoleprestasjoner.
STRATEGI
Beskriv ledelsens overordnete strategi for å skape bedre læringseffekt og bedre
resultater:
For eksempel innenfor skolens kultur og ledelse, forventninger til elevene, sosial kompetanse i
læringsmiljøet, læreren som leder, bruk av regler i skolen, mobbing, relasjoner mellom
elevene, relasjon mellom lærer og elev, samarbeid mellom hjem og skole, og
kompetanseheving.
Resultatoppnåelse:
- Vi er godt på vei, men jobber hele tiden med å utvikle skolen
til en lærende organisasjon. Dette er et arbeid som man ikke
blir «ferdig» med.
Delvis oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
- Skolebasert kompetanseutvikling har vært og er vår overordnete strategi for å bedre
læringseffekten til den enkelte elev, og dette ser vi at gir bedre resultater.
- Skolen fortsetter med et nytt skolebasert kompetanseutviklingsprosjekt i regi av Udir,
«Vurdering for læring».
- Videre har skolen blitt partnerskole med ILS, UIO og starter dette samarbeidet høsten
2015.
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 36
13.05.2015
SYKEFRAVÆR
Totalt sykefravær over de fire siste årene
Mål: 6,5 % i sykefravær
2012
Totalt
10
2013
6,5
2014
2015
6,8
SFO
Skole
Resultatoppnåelse:
Analyse, men ta hensyn til personvernet:
-
Delvis oppnådd
Korttidsfraværet er akseptabelt, samtidig ser vi at langtidsfraværet er for stort.
Tiltak:
-
-
Gjennomføre intern arbeid for å bedre det psykososiale miljøet. Tøff opstart å
inneværende skoleår, mange ting var ikke på plass. Dette var en utfordring for
arbeidsmiljøet.
Tett og godt forhold til personalavdelingen i forhold til tidlig innsats.
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 37
13.05.2015
MEDARBEIDERTILFREDSHET
Medarbeidertilfredshet fordelt på antall og snitt 4 siste år
Avdeling
2012
2013
2014
Svarprosent
83
68
82
Snitt:
4,5
4,6
4,2
2015
Analyse og tiltaksbeskrivelse:
-
Det er en nedgang som skolen mener har med en vanskelig start på skoleåret
med flere praktiske ting som ikke var som ønsket.
Skolen jobber proaktiv for at dette skal bli mye bedre ved neste skolestart.
Gjennom planlegging og forutsigbarhet.
Generelt mere fokus på kontinuerlig medvirkning og dialog med personalet.
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 38
13.05.2015
AVVIK (KSS)
Mål: 250 meldte avvik
Antall avvik
Meldt
32 pr. 22.09
Lukket
Alle
Resultatoppnåelse:
Ikke oppnådd
Analyse:
-
Ser at vi må benytte KSS i enda større grad
Tiltak:
-
Informere og oppmuntre alle ansatte til å benytte seg av avvikssystemet.
Skolen uttrykker frustrasjon over mangel på oppfølging av meldte avvik fra
kommunen sentralt.
MEDARBEIDERSAMTALE
Alle ansatte skal ha blitt tilbudt utviklingssamtaler, og ha deltatt + at resultater er fulgt opp.
Resultatoppnåelse:
- Delvis gjennomført. Alle avd.ledere har gjennomført 1
utviklingssamtale.
- Den andre utviklingssamtalen gjennomføres i disse dager.
Delvis oppnådd
Punktvis, kortfattet kommentar:
- Den andre utviklingssamtalen har blitt nedprioritert grunnet sykdom i ledelsen. Vi
jobber med å få gjennomført dem før skoleslutt.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
- Sette av tid
- Forberede samtalene
- Prioritere arbeidet
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 39
13.05.2015
Hva er dere spesielt stolte av på skolen?
-
-
Skolebasert kompetanseutvikling som får nasjonal oppmerksomhet.
Organisering av skoledagen – frigjør tid til utviklingsarbeid, lærersamarbeid og
elevaktiviteter.
Skolen leder arbeidet som startet forrige skoleår med våre 5 barneskoler i
forhold til lesing som grunnleggende ferdighet.
Fysisk aktivitet – 105 elever i 8. og 9. trinn har valgt fysisk aktivitet og helse som
valgfag. 103 elever er med på det foreldredrevne tilbudet på tirsdag og torsdag
morgen.
Kulturelle miljø – bandøvelser, dansetilbud, åpen skole, valgfag og kulturtime ca.
1 gang pr. mnd.
Godt læringsmiljø og godt arbeidsmiljø
Anti mobbearbeid som involverer alle på skolen.
Det utvidede skolebegrepet – skolen er en arena utenfor skoletiden med ulike
tilbud.
Partnerskole med ILS, UiO
Slemmestad ungdomsskole
29.05.2015
Erik Thomassen
Rektor
Svein Erik Berg
Avd.leder
Hilde Steff-Pedersen
Avd.leder
Tilstandsrapport for Slemmestad ungdomsskole 40
Hege M. Steiro
Avd.leder
13.05.2015
Tilstandsrapport og analyse for
Spikkestad ungdomsskole
2014/vår 2015
Pr mai 2015
Behandles politisk i juni 2015
VISJON FOR OPPVEKST: TRYGGHET, LÆRING, MESTRING
INNHOLDSFORTEGNELSE
Resultater etter mål i handlingsplanen ...................................................................................................................... 3
LESING 8. trinn ....................................................................................................................................................................... 3
LESING 9. trinn ....................................................................................................................................................................... 4
REGNING 8. trinn ................................................................................................................................................................... 7
REGNING 9. trinn ................................................................................................................................................................... 8
ENGELSK 8. trinn................................................................................................................................................................ 10
ENGELSK 9. trinn.............................................................................................. Feil! Bokmerke er ikke definert.
AVSLUTTENDE EKSAMEN 10. TRINN ...................................................................................................................... 12
DROP-OUT/FORSERING .................................................................................................................................................. 14
MOBBING ............................................................................................................................................................................... 16
TRIVSEL .................................................................................................................................................................................. 18
UNDERVISNINGEN ............................................................................................................................................................ 20
SPESIALUNDERVISNING ................................................................................................................................................ 22
BRUKERTILFREDSHET.................................................................................. Feil! Bokmerke er ikke definert.
SU/FAU/SMU ........................................................................................................................................................................ 23
Kjennskap til målene ........................................................................................................................................................ 24
ARBEIDSRO ........................................................................................................................................................................... 25
OPPFØLGING AV ELEVER ............................................................................................................................................... 26
REGLER I KLASSEROMMET ........................................................................................................................................... 27
SKOLELEDELSE................................................................................................................................................................... 28
RESULTAT/LEDERKONTRAKTER .............................................................................................................................. 29
MÅLNEDRULLING I ENHETENE ................................................................................................................................. 29
MÅLOPPNÅELSE/LÆRINGSEFFEKT ......................................................................................................................... 30
HJEM-SKOLE ......................................................................................................................................................................... 31
STRATEGI ............................................................................................................................................................................... 31
SYKEFRAVÆR....................................................................................................................................................................... 32
MEDARBEIDERTILFREDSHET ..................................................................................................................................... 32
AVVIK (KSS) .......................................................................................................................................................................... 33
MEDARBEIDERSAMTALE ............................................................................................................................................... 33
Tilstandsrapport for Spikkestad ungdomsskole 2
13.05.2015
Resultater etter mål i handlingsplanen
Målene gjengis fra til enhver tid vedtatte handlingsplan
Rødt = Ikke oppnådd Gult = Delvis oppnådd Grønt = Oppnådd
Fargene er i forhold til måltallene for det spesifikke året
Mål ihht politiske
vedtatte handlingsplan
hhv. 2014(2015 for de
områder som måles
høstterminen)
Resultater ihht. måltallene det spesifikke året
LESING 8. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine optimale,
individuelle ferdigheter
i grunnleggende lesing.
Mål for 8. trinn: Flere
enn 40 % av elene skal
oppnå mestringsnivå
4/5. Færre enn 10 % av
elevene skal oppnå nivå
1 og 2.
Resultater nasjonale prøver 2015, lesing,
prosenttall
2011-2012
6,8
18,6
35,6
37,3
1,7
Nivå 5
Nivå 4
Nivå 3
Nivå 2
Nivå 1
Andel fritatt
Prosentandel
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 5 – høyest
mestring på
ungdomstrinnet
5
20142015
11,1
21,7
40,6
17,8
8,8
0,0
6,9
Utvikling leseferdigheter 8. trinn
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
Målemetode: Nasjonale
prøver 8 og 9. trinn
3,3
2012-2013
5,3
35,1
42,1
5,3
12,3
20132014
17,4
26,1
37,0
10,9
8,7
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
Nivå 3
Nivå 4
Nivå 2
Nivå 5
Nivå 1
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Skoleår
Tilstandsrapport for Spikkestad ungdomsskole 3
2014-2015
13.05.2015
LESING 9. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine individuelle
ferdigheter i
grunnleggende lesing.
Mål for 9. trinn: Flere
enn 50 % av elevene
skal oppnå
mestringsnivå 4/5.
Færre enn 7 % skal være
på mestringsnivå 1 og 2.
20112012
20122013
20132014
20142015
Nivå 5
26,8
19,6
13,8
21,0
Nivå 4
25,8
14,3
37,9
27,0
Nivå 3
33,0
48,2
31,0
35,2
Nivå 2
11,3
12,5
8,6
11,8
Nivå 1
3,1
5,4
8,6
5,1
Andel fritatt
2,9
1,8
0
0
Utvikling leseferdigheter 9. trinn
60
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 5 – høyest
mestring på
ungdomstrinnet
Prosentandel
Målemetode: Nasjonale
prøver 8 og 9. trinn
50
40
Nivå 3
30
Nivå 4
20
Nivå 5
10
Nivå 2
Nivå 1
0
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Skoleår
Tilstandsrapport for Spikkestad ungdomsskole 4
2014-2015
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Vi har et høyere fritak enn det som har vært vanlig for 8.trinn enn tidligere. Dette har skjedd
etter samråd med foresatte og eleven, med utgangspunkt i hva som er best for elevenes videre
faglige utvikling. Hovedsakelig handler fritaket om elever arbeider mot lavere målkompetanse
i faget. Vi har ambisjon hele tiden om 100 % deltakelse. Det ser vi fra tidligere år, og
deltakelsesprosenten på 9.trinn.
Elevene viser generell positiv utvikling fra 8.trinn til 9.trinn, dette tolker vi som at vi utgjør en
positiv forskjell for elevenes faglige utvikling.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Vi ser en tendens der elevene utvikler seg fra 8.trinn til 9.trinn. Vi er flinke til å løfte mange
elever fra mellomnivået til et høyere nivå, men ikke like bra fra f.eks nivå 1 til nivå 2.
Vi er usikre på om det er noe sammenheng mellom elevenes resultater på 8.trinn og
undervisningen de får. De er ikke lenge på ungdomsskolen før nasjonale prøver gjennomføres.
For oss er det viktig å se om elevene utvikler seg, og hvor mye de utvikler seg fra 8.trinn til
9.trinn. Vi synes det er vanskelig å sammenligne ulike trinn, f.eks 9.trinn i 2013/ 2014 med
9.trinn i 2014/ 2015.
Tilstandsrapport for Spikkestad ungdomsskole 5
13.05.2015
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Vi har gitt tilbud om og satt i gang kurs for alle elevene på 8.og 9.trinn i lesing, primært rettet
mot de som skårer på laveste nivå.
Vi fortsetter å jobbe med lesing som skolens satsningsområder, lesebestilling og
begrepstrening.
Ledelsen v/ rektor er på «motivasjonsrunde» i alle klasser.
Vi har blitt flinkere til å jobbe med eksempeloppgaver som Utdanningsdirektoratet legger ut.
Fortsetter å satse på skolebiblioteket ved å jevnlig oppgradere «bokparken».
Tilstandsrapport for Spikkestad ungdomsskole 6
13.05.2015
REGNING 8. trinn
Resultater nasjonale prøver 2015, regning,
prosenttall
20142011-2012 2012-2013 2013-2014 2015
Elevene i Røyken skal
utvikle sine individuelle
ferdigheter i
grunnleggende regning.
Mål for 8. trinn: Flere
enn 40 % av elene skal
oppnå mestringsnivå
4/5
Færre enn 10 % av
elevene skal oppnå nivå
1 og 2.
Nivå 5
5,3
14
11
10,2
Nivå 4
19,3
19,3
23,1
20,9
Nivå 3
45,6
38,6
41,8
36,9
Nivå 2
29,8
22,8
18,7
21,8
Nivå 1
0,0
5,3
5,5
10,3
Andel fritatt
3,3
5,0
0,0
6,9
Utvikling regneferdigheter 8. trinn
50
45
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 5 – høyest
mestring på
ungdomstrinnet
Prosentandel
Målemetode: Nasjonale
prøver 8 og 9. trinn
40
35
Nivå 3
30
25
Nivå 4
Nivå 2
20
15
Nivå 5
10
Nivå 1
5
0
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Skoleår
Tilstandsrapport for Spikkestad ungdomsskole 7
2014-2015
13.05.2015
REGNING 9. trinn
Resultater nasjonale prøver 2015, regning,
prosenttall
Elevene i Røyken skal
utvikle sine individuelle
ferdigheter i
grunnleggende regning.
Mål for 9. trinn: Flere
enn 50 % av elevene
skal oppnå
mestringsnivå 4/5.
Færre enn 7 % skal være
på mestringsnivå 1 og 2.
20142011-2012 2012-2013 2013-2014 2015
Nivå 5
9,6
12,7
21,1
20,0
Nivå 4
28,7
25,5
21,1
26,4
Nivå 3
48,9
41,8
38,6
33,2
Nivå 2
8,5
20,0
15,8
15,2
Nivå 1
4,3
0,0
3,5
5,3
Andel fritatt
4,0
3,5
0,0
0
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
Utvikling regneferdigheter 9. trinn
60
Målemetode: Nasjonale
prøver 8 og 9. trinn
Prosentandel
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 5 – høyest
mestring på
ungdomstrinnet
50
40
Nivå 4
30
Nivå 3
20
Nivå 5
Nivå 2
10
Nivå 1
0
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Skoleår
Tilstandsrapport for Spikkestad ungdomsskole 8
2014-2015
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Se over vedrørende analyse lesing.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Vi ser at de samme elevene utvikler seg i positiv retning fra 8.trinn til 9.trinn, men fortsatt er
andelen på de lavest nivåene for høyt i forhold til lokale målsettinger.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Vi har også gitt tilbud om og satt i gang kurs i regning for alle elevene som er på de laveste
mestringsnivåene i matematikk. Det er snakk om 20 timers kurs hvor de jobber med de mest
grunnleggende innenfor ulike hovedområder i matematikk.
Tilstandsrapport for Spikkestad ungdomsskole 9
13.05.2015
ENGELSK 8. trinn
Elevene i Røyken skal
utvikle sine optimale,
individuelle ferdigheter i
grunnleggende engelsk.
Mål for 8. trinn: Flere
enn 40 % av elene skal
oppnå mestringsnivå
4/5. Færre enn 10 % av
elevene skal oppnå nivå
1 og 2.
Resultater nasjonale prøver 2015, engelsk,
prosenttall
Nivå 5
Nivå 4
Nivå 3
Nivå 2
Nivå 1
Andel fritatt
2011-2012
7
19,3
36,8
31,6
5,3
0,0
2012-2013
8,9
30,4
42,9
12,5
5,4
0,0
2013-2014
12
25
38,0
19,6
5,4
0,0
20142015
11,5
19,9
40,1
19,2
9,3
6,9
Utvikling engelskferdigheter 8. trinn
50
45
Målemetode: Nasjonale
prøver 8 og 9. trinn
Mestringsnivå 1 – lavest
mestring – under kritisk
nivå
Mestringsnivå 5 – høyest
mestring på
ungdomstrinnet
40
Prosentandel
Frekvens på måling: 1
gang pr. år – høst
Nivå 3
35
30
25
20
Nivå 2
Nivå 4
15
Nivå 5
10
Nivå 1
5
0
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Skoleår
Tilstandsrapport for Spikkestad ungdomsskole 10
2014-2015
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Vi har dessverre ikke noe grunnlag for å uttale oss om vi utgjør en positiv forskjell for elevene i
engelsk siden det ikke er nasjonale prøver i engelsk for 9.trinn. Men vi er ikke fornøyde med
resultatet.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Se over.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Vanskelig å være konkret. Det er begrenset hvor mye ungdomsskolen kan gjøre i løpet av den
korte tiden elevene er på ungdomsskolen før prøvene gjennomføres. Med unntak av jobbing
med eksempeloppgavene fra Utdanningsdirektoratet, motivere og forberedelse samt tilpasset
opplæring er det ikke andre konkrete tiltak vi har satt i gang. Vi har kjøpt inn en del lettleste
engelskbøker som elevene kan låne på biblioteket.
Tilstandsrapport for Spikkestad ungdomsskole 11
13.05.2015
AVSLUTTENDE EKSAMEN
10. TRINN
Elevene på 10. trinn skal
oppnå bedre resultater
på muntlig og skriftlig
avsluttende eksamen
enn det beste av de tre
foreliggende år.
Mål:
Indikator og
nøkkeltall
20092010
20102011
20112012
20122013
20132014
Engelsk skriftlig
eksamen
4,2
3,5
3,8
3,8
3,4
Engelsk muntlig
eksamen
4,6
4,4
4,9
Fordypning i engelsk
muntlig eksamen
Norsk hovedmål,
skriftlig – bedre enn 3,7
Fransk 1 muntlig
eksamen
Norsk sidemål, skriftlig
– bedre enn 3,3
Spansk 1 muntlig
eksamen
Norsk, muntlig – bedre
enn 4,7
Tysk 1 muntlig eksamen
Matematikk, skriftlig –
bedre enn 3,1
Matematikk, muntlig –
bedre enn 4,4
Engelsk, skriftlig – bedre
enn 3,8
Engelsk, muntlig – bedre
enn 4,4
Naturfag, muntlig –
bedre enn 4,5
Samfunnsfag, muntlig –
bedre enn 4,7
Tysk, muntlig – bedre
enn 4,5
Fransk eller spansk,
muntlig – bedre enn 4,5
Religion, livssyn, etikk,
muntlig – bedre enn 4,7
4,7
3,8
4,4
Matematikk skriftlig
eksamen
2,9
2,6
3,2
3,2
3,1
Matematikk muntlig
eksamen
4,1
3,8
3,9
3,4
4,0
Naturfag muntlig
eksamen
4,0
3,8
4,2
4,0
4,1
Norsk hovedmål skriftlig
eksamen
3,9
3,8
3,6
3,8
Norsk muntlig eksamen
4,5
4,1
Norsk sidemål skriftlig
eksamen
3,3
3,4
Fordypning i norsk
muntlig eksamen
4,7
3,2
4,2
3,2
Kristendoms-, religionsog livssynskunnskap
muntlig eksamen
Religion, livssyn og
etikk muntlig eksamen
5,3
Samfunnsfag muntlig
eksamen
4,8
Tilstandsrapport for Spikkestad ungdomsskole 12
5,0
4,8
5,2
4,7
4,6
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2013/2014:
Vi har ikke klart å nå alle målene som er i handlingsplanen, gjelder både muntlig og skriftlig.
Det vi generelt vet om eksamenskarakterene i muntlig, sammenlignet med elevenes
standpunktkarakterer er at elevene gjennomsnittlig gjør det bedre på eksamen. Vi klarer ikke
alle målene i handlingsplanen, men elevene klarer å løfte seg.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Vi ser at det svinger fra år til år, noen år klarer i å nå flere mål andre ganger færre mål, se over
for ytterligere forklaring.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Jobbe videre med våre satsningsområder: lesing, vurdering for læring, tilpasset opplæring og
læringsledelse, over tid. Intensiv kurs i grunnleggende regning og lese- og læringsstrategier
for elever som er i nedre del av mestringsnivåene.
Tilstandsrapport for Spikkestad ungdomsskole 13
13.05.2015
DROP-OUT/FORSERING
Drop-outs
Antall elever
Antall elever som
avslutter sin
Resultatoppnåelse:
videregående opplæring
i skoleløpet
Antall dropouts i
videregående skole fra
Røyken kommune ut fra
hver ungdomsskole.
2011
14,71 %
2012
6,56 %
2013
2014
Mangler
14,12 %
data
Velg et element.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Vanskelig å tolke dataene som ligger i PULS. Vi viderefører Ny Giv. Vi
satser på god rådgivning slik at ungdommene velger «riktig»
studieretning ut ifra interesser og faglig ståsted.
Mål: 0 elever avslutter
sin videregående
opplæring i skoleløpet
FORSERING
Det innføres mulighet
for forsering i fag på
videregående skole
2011
2012
2013
2014
Antall deltakere
påmeldt i fag:
5
5
Antall deltakere
sluttet i forsering
1
0
Punktvis, kortfattet evaluering med årsak til at elever
avslutter:
Vanskelig å kombinere med fritid.
«Mister» timer på ungdomskolen
Problemer med taxi- forsinkelse, uteblir- mister ekstra tid på
ungdomskolen og videregående.
Ingen har oppgitt vanskelighetsgraden på VGS som grunn til at
de slutter.
Tilstandsrapport for Spikkestad ungdomsskole 14
13.05.2015
(Dropout ) Kort evaluering og beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Se over
(Forsering) Kort beskrivelse av forseringsopplegget:
2 timer på Røyken VGS og 2timer på ungdomsskolen med forseringslærer.
Transport til og fra ungdomsskolen og Røyken VGS.
Fagsamarbeid mellom forseringslærer på ungdomsskolen og videregående skole
(Forsering) Kort evaluering – veien videre:
Vi fortsetter samarbeidet med Røyken videregående. 5 elever har fått tilbudet og 4 har takket
ja. Vi håper og tror flere vil fullføre. Blant annet vil vi prøve å legge forseringstimene til etter
skoletid på ungdomsskolen (etter ønske fra elevene selv). Organisering: se over. Vi vil i
skoleåret 2015/ 2016 tilby noen elever fra 9.trinn mulighet til å forsere i engelsk slik at de gjør
seg «ferdig» med 10.trinns engelsk i 9.klasse. Da vil de få bedre tid til å forsere engelsk fra VG1
mens er elever på 10.trinn. En elev får tilbud om å forsere hele 10.trinn, mens de er elev på
9.trinn.
Tilstandsrapport for Spikkestad ungdomsskole 15
13.05.2015
MOBBING
Ingen elever skal
oppleve å bli mobbet.
Fokus på nettvett og
digital mobbing på
sosiale medier som feks.
instagram, facebook og
snapchat. Informasjon
og bevisstgjøring av
lærere, elever og
foreldre.
20112012
Mobbing på skolen
Målemetode:
Elevundersøkelsen
Frekvens på måling: 1
gang per år.
20132014
4,74
20142015
4,77
4,82
Utvikling mobbing
Mål: Resultat 5 på
spørsmål om mobbing
på elevundersøkelsen
5,00
4,77
4,74
4,82
Skala 1 til 5
Spørmål: 2.3 Har du blitt
mobbet på skolen de
siste månedene?
20122013
4,00
2011-2012
2012-2013 2013-2014
Skoleår
2014-2015
Måltall 5 er best - ingen
har følt seg mobbet siste
måned.
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
Tilstandsrapport for Spikkestad ungdomsskole 16
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Vi er glad for at færre elever nå oppgir at de mobbes enn sammenlignet med forrige skoleår.
Men vi er fortsatt ikke i mål i forhold til ambisjonsnivå, og da kan vi ikke være fornøyde.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Se over. Vi ser at det er en liten positiv utvikling fra år til år, noe som vi selvfølgelig er glade,
men vi har nulltoleranse for mobbing og kan ikke være fornøyd før vi er i mål.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Ta alle henvendelser på alvor og undersøke og følge opp jf Opplæringsloven §9A.
Bedre samarbeidet med Røykenhuset
Videreutvikle skolens sosialpedagogiske arbeid
Videreutvikle oss som gode og tydelige læringsledere med klare forventninger til ønsket atferd
av elevene.
Gjøre forsøk med mobilfri-skole
Individuelle samtaler med elever i klasser med skjult mobbing
Utvikle godt klassemiljø.
Tilstandsrapport for Spikkestad ungdomsskole 17
13.05.2015
TRIVSEL
Elevene i Røyken skal
trives sammen med
medelever
20112012
Trivsel
20122013
20132014
4,15
20142015
4,29
4,17
Mål: Minst 4,8 på
spørsmål om trivsel fra
elevundersøkelsen
Utvikling trivsel
Spørsmål: 2.1 Trivsel Trives du på skolen?
4,35
4,29
Målemetode:
Elevundersøkelsen
Måltall 5 er best.
Skkal 1 til 5
4,30
4,25
4,20
4,15
4,17
4,15
4,10
4,05
2011-2012
Rødt = Ikke oppnådd
2012-2013 2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
Tilstandsrapport for Spikkestad ungdomsskole 18
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Dette er ikke bra utvikling. Det er positivt at færre mobbes, men ikke at flere mistrives.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Noe av grunnen til resultatet kan forklares med at vi i byggeperioden ikke har hatt en
«ordentlig» skolegård. Det er generelt lite aktivitet og lite å gjøre i pauser/ friminutt. Flere
elever er i det «gamle bygget» med dårlig ventilasjon og slitte klasserom, noe som
sannsynligvis vil påvirke trivselen.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Vi håper og tror vi vil få et løft med nytt skolebygg og ny skolegård som inviterer til aktivitet.
Vi vil fortsatt satse på å utdanne Aktiv 365-elever som kan lede aktiviteter i friminuttene.
Skape møteplasser utenfor skolen i samarbeid med FAU, ROS, f.eks Aktiv fredag og Åpen Hall.
Tilstandsrapport for Spikkestad ungdomsskole 19
13.05.2015
UNDERVISNINGEN
Elevene skal oppleve
tydelighet og struktur i
undervisningen.
Elevene skal oppleve en
positiv og støttende
relasjon mellom seg og
lærer.
Mål: Minst 4,8 på begge
mål
20112012
20142015
4,06
20112012
20122013
20132014
Struktur i
undervisningen
4,07
20142015
3,78
3,59
Utvikling i støtte fra lærerne
4,075
Skal 1 til 5
Målemetode:
Elevundersøkelsen
20132014
Støtte fra lærerne
Spørsmål/indikator: 3.1
Støtte fra lærerne
Spørsmål/indikator: 4.1
Vurdering for læring
20122013
4,07
4,07
4,065
4,06
4,06
4,055
2011-2012
Måltall 5 er best
2012-2013
2013-2014
Skoleår
2014-2015
Utvikling i struktur i undervisningen
Skala 1 til 5
5
3,78
4
3,59
3
2
1
0
2011-2012
Rødt = Ikke oppnådd
2012-2013
2013-2014
Skoleår
Gult = Delvis oppnådd
Tilstandsrapport for Spikkestad ungdomsskole 20
2014-2015
Grønt = Oppnådd
13.05.2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Litt overraskende utvikling med tanke på at læringsledelse har vært et av våre
satsningsområder. Dette viser kanskje at vi må ha «trykk» over tid og rask gå tilbake til «gamle
synder».
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Se over.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Følge opp tiltakene i «Den gode timen på SPUSK» enda tettere, blant annet gjennom
skolevandring.
Videreutvikle god læringsledelse gjennom god delings- og samarbeidskultur slik at vi lærer av
hverandre (team, trinn, felles)
Tilstandsrapport for Spikkestad ungdomsskole 21
13.05.2015
SPESIALUNDERVISNING
Færre elever skal ha
behov for
spesialundervisning
20112012
Andel elever med
spes.ped
0,08
20122013
20132014
0,12
20142015
0,10
0,11
Mål: Mindre enn 5% av
elevene skal ha behov for
spesialundervisning.
Andel elever med
spesialundervisning
Målemetode: GSI oktober.
0,14
0,12
Andel elever
0,12
0,10
0,08
0,10
0,11
0,08
0,06
0,04
0,02
0,00
2011-2012
2012-2013 2013-2014
Skoleår
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret
2014/2015:
Tallene er høye i forhold til målene, men vi forholder oss til
sakkyndig vurdering som baserer seg på observasjoner og
kartlegginger av elever før vi skriver enkeltvedtak om
spesialundervisning.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Selv om tallene er relativt stabile er det ikke grunn til å tro at vi
klarer å nå vedtatte mål innen kort tid, spesielt når vi ser at den
nasjonale tendensen viser at behovet for spesialundervisning er
økende.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Videreutvikle samarbeidet med PPT. Jobbe skolebasert med
tilpasset opplæring. Jobbe endra bedre med vurdering for læring.
Gi elevene flere verktøy innenfor læringsstrategi og ulike
lesestrategier.
Tilstandsrapport for Spikkestad ungdomsskole 22
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
13.05.2015
Grønt = Oppnådd
SU/FAU/SMU
Deltakerne i
rådsorganene
(SU/FAU/SMU) skal
oppleve at målene blir
effektuert ved hver
skole.
Mål: Deltakerne i
rådsorganene skal
oppleve involvering og
skal rutinemessig og
minst to ganger pr.
skoleår utførlig
behandle skolens
resultater og
forbedringer som fører
til høyere læringseffekt
for elevene.
Mål: Nasjonale prøver
skal analyseres
Mål: Tiltak skal
diskuteres i
rådorganene.
Mål: Minst 80% svar på
foreldreundersøkelsen
Har SU/FAU/SMU behandlet elevundersøkelsen for 2013?
Antall
Ja
4
Nei
0
Totalt
4
Har SU/FAU/SMU behandlet resultatene av de nasjonale
prøvene for 2013?
Antall
Ja
3
Nei
1
Totalt
4
Har SU/FAU/SMU drøftet forbedringer og tiltak (nasjonale
prøver)?
Antall
Ja
4
Nei
0
Totalt
4
Målemetode:
spørreundersøkelse ved
hver skole til
rådsmedlemmene.
Denne ble sist
gjennomført juni 2014
Tilstandsrapport for Spikkestad ungdomsskole 23
13.05.2015
Kjennskap til målene
Pedagogisk personale skal kjenne til målene i kommunens vedtatte handlingsplan
Kontaktlærere sørger for at klassens resultater på nasjonale prøver, elevundersøkelsen m.fl.
blir presentert for foreldregruppen og avhengig av alder og elevene. Som en del av
presentasjonen skal analysene presenteres og pedagogen legger fram forslag til tiltak for at
elevene stadig forbedrer resultater. Pedagogenes ansvar for den enkelte eleven både på faglig
framgang og sosial utviklng skal være tydeliggjort. Pedagogene skal oppleve nødvendig
veiledning og refleksjon med endringstiltak gjennom metodikken skolevandring, refleksjon og
veiledning (individuelt og i fellesskapet).
Målemetode: kommunens medarbeiderundersøkelse. Dokumentasjon av system i skolenes
tilstandsrapport. Loggføring på den enkelte skole over skolevandring.
100% av skolene skal kjenne målene:
Oppnådd
Personalet er gjort kjent med målene i handlingsplanen, dette blir
gjort på planleggingsdagene på høsten. Resultatene på NP lagt fram på fellestid
og teamtid. Elevene og foresatte får tilbakemelding på utviklingssamtaler.
100% av skolene skal ha system for å sikre at
enhver pedagog kjenner målene og ansvaret:
Delvis oppnådd
Se over. Vi informerer på fellestid, noe system utover dette finnes
ikke. Målene er tilgjengelig på skolens læringsplattform Fronter. Usikker på om alle
pedagoger som ikke underviser i teoretisk fag føler eierforhold til målene.
100% av skolene skal gjennomføre skolevandring i undervisningssituasjoner med
påfølgende refleksjoner og ev endringer i praksis:
Skolevandring med forsamtale og ettersamtale er gjennomført med alle
pedagoger.
Tilstandsrapport for Spikkestad ungdomsskole 24
Oppnådd
13.05.2015
ARBEIDSRO
Elever opplever
arbeidsøkter med god
arbeidsro
2011-2012 2012-2013 2013-2014 2014-2015
Arbeidsro
3,05
Mål: 4,8 på spørsmål om
arbeidsro fra
elevundersøkelsen
3,52
Utvikling i arbeidsro
Skala 1 til 5
Målemetode:
Elevundersøkelsen fra og
med 5.- 10. trinn. Måltall 5
er best.
3,45
5,00
4,50
4,00
3,50
3,00
2,50
2,00
1,50
1,00
0,50
0,00
3,52
3,45
3,05
2011-2012
2012-2013 2013-2014
Skoleår
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret
2014/2015:
Dette er et område som vi ofte diskuterer. Vi synes tallene er for
lave i forhold til hvordan personalet selv oppfatter timene. Har
elevene andre forventninger til «arbeidsro» enn pedagogene?
Tenker elevene at det skal være «musestille»? Hva er «innestemme»
uten at det er det samme som uro?
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Positiv utvikling, men ikke nådd vedtatte mål, Se over.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Avklare med elevene, hva som er akseptabel «arbeidsro». Bli enige
om klasseregler for god klassemiljø, som følges opp av elever og
lærere.
Tilstandsrapport for Spikkestad ungdomsskole 25
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
13.05.2015
Grønt = Oppnådd
OPPFØLGING AV ELEVER
Elevene skal oppleve at de blir forklart hva han/hun kan gjøre for å oppnå stadig bedre
læringsresultat i alle fag
Mål: Minst 4 i snitt på spørsmålet om vurdering for læring fra elevundersøkelsen
Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5.-til og med 10.trinn. Måltall 5 er best.
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Snakker lærerne med deg om hva
du bør gjøre for å bli bedre i
fagene?
2014-2015
3,64
3,38
Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli
bedre i fagene?
5
4
3,64
3,38
2013-2014
2014-2015
3
2
1
0
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Resultatet er under forventning.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Se over. Overraskende resultat, som vi tar på alvor. Elevene skal oppleve at de får veiledning
som utvikler dem faglig.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Fortsette arbeidet med å utvikle god praksis innenfor vurdering for læring. Klare mål for
undervisningsperioden/ timene. Følge opp intensjonene i «Den gode timen på Spusk», følge opp
gjennom skolevandring.
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
Grønt = Oppnådd
Tilstandsrapport for Spikkestad ungdomsskole 26
13.05.2015
REGLER I KLASSEROMMET
Elevene skal kjenne reglene for hvordan det skal være i undervisningen
Mål: Resultat 5 på spørsmål om undervisningen fra elevundersøkelsen
Målemetode: Elevundersøkelsen fra og med 5. - til og med 10.trinn.
Måltall 5 er best.
2011-2012
2012-2013
2013-2014
Vet du hvilke regler som gjelder
for hvordan dere skal ha det på
skolen?
2014-2015
4,36
4,48
Vet du hvilke regler som gjelder for hvordan dere skal
ha det på skolen?
5
4,5
4
3,5
3
2,5
2
1,5
1
0,5
0
4,36
4,48
2013-2014
2014-2015
Punktvis, kortfattet analyse av resultatene for skoleåret 2014/2015:
Positiv utvikling, men ikke nådd målene i handlingsplanen.
Punktvis, kortfattet analyse av utviklingen:
Se over.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Har revidert skolens ordensreglement hvor elevene, foresatte og personal har vært involvert. Ny
reglement skal gjennomgås med alle elevene. Dette skal gjøres årlig, være tema på læringstid og
trinntid.
Rødt = Ikke oppnådd
Gult = Delvis oppnådd
Grønt = Oppnådd
Tilstandsrapport for Spikkestad ungdomsskole 27
13.05.2015
SKOLELEDELSE
God skoleledelse som sikrer at elevene får undervisning av faglig dyktige pedagoger - er
prioritet nr 1 i Røykenskolen
Systematisk og jevnlig profesjonsutvikling er hver enkelt skoleleders ansvar å gjennomføre.
(1 årsverk = 100)
Antall elever:
Antall elever pr. Klassetrinn:
Antall ansatte totalt:
Antall årsverk totalt:
Antall årsverk med godkjent utdanning:
Antall årsverk uten godkjent utdanning:
Antall barne- og ungdomsarbeidere med
fagbrev i skolen:
Antall barneveiledere i skolen (uten fagbrev):
Pr. August
2012
222
61/58/103
Pr august
2013
210
92/59/59
1648
0
1513
0,5*
2
1
2
Pr. August
2014
221
71/92/58
28
2300
1620
1*
2
1
*Tar utdanning
Tilstandsrapport for Spikkestad ungdomsskole 28
13.05.2015
RESULTAT/LEDERKONTRAKTER
Skolens leder har det overordnede ansvaret. Den enkelte lærer har ansvar for sin
klasse/gruppe med elever.
Mål: Alle ansatte med resultatansvar skal ha lederkontrakter som spesifiserer mål og
avgrensning
Hvis ikke mål er nådd (rød farge) - beskriv dine datofestede/ansvarssatte strakstiltak
og datofestede/ansvarssatte langsiktige tiltak her:
Resultatoppnåelse:
.
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
Delvis oppnådd
Dette har ikke vært en prioritert oppgavene. Men mål og forventninger har vært tema
på utviklingssamtaler. Dette er en prioritert oppgave høsten 2015.
MÅLNEDRULLING I ENHETENE
Målnedrulling er en forutsetning for reell utøvelse av balansert målstyring. Det betyr at målene
ikke bare er tilgjengelig og forstått av medarbeiderne – men at alle medarbeidere skal ha
eierskap til sine egne mål. Enhetsleder/avdelingsleder sørger for at målene blir tydelig definert
for den enkelte medarbeider, det gjøres forventningsavklaringer, enhver ansatt skal vite om
sitt ansvar og forventningene som stilles fra ledelsen. Hver ansatts resultater følges
regelmessige opp i individuelle resultatsamtaler. Ledelsen skal være tett på den man har
personalansvar for. Medarbeidere må ha fasthet på mål og frihet til handling, kreativitet og
mangfold av opplegg mv.
Resultatoppnåelse:
Delvis oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
Dette er et område som er vanskelig å følge opp. Jeg forstår ikke helt forventningene som
ligger i dette punktet. Jeg etterspør resultater på heldagsprøver, og får det av mine lærere, men
dette er for å se hvordan våre elever presterer på store prøver.
Tilstandsrapport for Spikkestad ungdomsskole 29
13.05.2015
MÅLOPPNÅELSE/LÆRINGSEFFEKT
Alle ansatte skal gis støtte ved resultatavvik og dersom støtte ikke medfører forbedring, skal
det få konsekvenser. Alle ansatte plikter å stimulere/motivere den enkelte elev til å realisere
sitt potensial/ oppnå gode resultater på nasjonale prøver. Ansvar: Enhetsleder eller den
avdelingsleder som har ansvar for området
Følges opp gjennom resultater på nasjonale prøver, elevundersøkelse/foreldreundersøkelse.
Oppfølging gjennom skolevandring med tilbakemelding/refleksjon og individuelle
utviklingssamtaler og resultatsamtaler
Marker om følgende mål er oppnådd, delvis oppnådd eller ikke oppnådd.
Utviklingssamtale gjennomført 2 ganger pr. år med alle ansatte:
Vi har gjennomført en utviklingssamtale med alle ansatte, men resultater
på np, elevundersøkelsen har ikke vært tema.
Delvis oppnådd
Skolevandringsforløp gjennomført 3 ganger hos hver pedagog:
Det er laget ny mal for gjennomføring av skolevandring. Dette har det
vært en prosess på med alle rektorer, avdelingsledere og tillitsvalgte. Vi
har fulgt opp den nye planen, men ikke slik det er beskrevet her.
Delvis oppnådd
Resultatsamtale gjennomført med hver pedagog:
Ikke gjennomført.
Veiledning gjennomført ved behov i det daglige:
Med de som har hatt behov, enten gjennom personlig tilbakemelding, eller
tilbakemelding fra foreldre og elever. Vi har også gjennomført ekstra
skolevandring ved behov med enkelte ansatte.
Tilstandsrapport for Spikkestad ungdomsskole 30
Ikke oppnådd
Oppnådd
13.05.2015
HJEM-SKOLE
Holdningsarbeid mot foresatte ift kunnskap og deres medansvar for læring for sine barn.
Skolen og den enkelte lærer skal aktivt bruke foreldrekapitalen ift læring og kunnskap. Sørge
for at ansatte har foreldredeltakelse og kreativ/annerledes organisering av
foreldremøter/foreldre-konferanser, der man tar i bruk foreldrenes faglige kompetanser og
forbedrer andre foreldres kompetanse, eks. mattekurs, lesekurs, workshop foreldre/barn mv.
Måleindikator: Foreldresamarbeid gjennomført etter intensjonene
Mål: Foreldresamarbeid gjennomført etter intensjonene
Resultatoppnåelse:
Oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
Ledelsen v/ rektor har deltatt på alle FAU-møtene for å informere om hva som rører
seg på skolen. Alle kontaktlærer har hatt møter med klassekontaktene i sitt trinn og
avholdt foreldremøter.
STRATEGI
Beskriv ledelsens overordnete strategi for å skape bedre læringseffekt og bedre
resultater:
For eksempel innenfor skolens kultur og ledelse, forventninger til elevene, sosial kompetanse i
læringsmiljøet, læreren som leder, bruk av regler i skolen, mobbing, relasjoner mellom
elevene, relasjon mellom lærer og elev, samarbeid mellom hjem og skole, og
kompetanseheving.
Resultatoppnåelse:
Oppnådd
Beskriv hva som er gjort for å vite at dette er oppfylt:
Lederteamet jobber internt med team-utvikling. Vi prioriterer å jobbe skolebasert med
områdene som beskrives over og prioriterer dette arbeidet på fellestid/ læringstid. Dette er
noe vi vil utvikle i kommende skoleår.
Tilstandsrapport for Spikkestad ungdomsskole 31
13.05.2015
SYKEFRAVÆR
Totalt sykefravær over de fire siste årene
Mål: 6,5 % i sykefravær
2012
Totalt
2013
8,9
9,6
2014
2015
8,88
Resultatoppnåelse:
Ikke oppnådd
Analyse, men ta hensyn til personvernet:
Stabil sykefravær, med små svingninger. Vi ligger over kommunale mål, noe som vi ikke er
fornøyde med. Vi har en del langtidsfravær som skyldes kroniske plager som trekker noe opp.
Tiltak:
Følge opp den enkelte ansatte i tråd med IA-avtalen og kommunens rutiner. Jobbe kontinuerlig
med arbeidsmiljøet. Sosiale tiltak.
MEDARBEIDERTILFREDSHET
Medarbeidertilfredshet fordelt på antall og snitt 4 siste år
Avdeling
2011
2012
2013
2014
Svarprosent
71
100
94
100
Snitt:
4,1
4,1
4
4,2
Analyse og tiltaksbeskrivelse:
Vi ser en jevn medarbeidertilfredshet. Svarprosenten er bra. Liten økning i
medarbeidertilfredshet i 2014. Arbeidsmiljøet er noe vi jobber kontinuerlig med, og
Arbeidslivsenteret har vært med som veiledere i denne prosessen. Vi håper og tror den
positive utviklingen i 2014 vil fortsette.
Tilstandsrapport for Spikkestad ungdomsskole 32
13.05.2015
AVVIK (KSS)
Mål: 250 meldte avvik
Antall avvik
Meldt
17
Lukket
17
Resultatoppnåelse:
Ikke oppnådd
Analyse:
Det store avviket kan skyldes at det bygges en ny skole, derfor vil man kanskje oppleve terskelen
for å melde avvik i forhold til inneklima, byggetekniske behov/vedlikehold etc som noe høyere
enn tidligere år.
Tiltak:
Informere/ vise hvordan man melder inn avvik på KSS.
Nano-kurs om hvordan melde avvik.
MEDARBEIDERSAMTALE
Alle ansatte skal ha blitt tilbudt utviklingssamtaler, og ha deltatt + at resultater er fulgt opp.
Resultatoppnåelse:
Oppnådd
Punktvis, kortfattet kommentar:
Gjennomført utviklingssamtale med alle ansatte.
Kort beskrivelse av tiltak for å oppnå full måloppnåelse:
Mål nådd. Avsette 2-3 uker hvor denne oppgaven var prioritert, andre oppgaver måtte
vike i denne perioden.
Tilstandsrapport for Spikkestad ungdomsskole 33
13.05.2015
Hva er dere spesielt stolte av på skolen?








Få konflikter mellom elevene.
Mange høflige/hyggelige elever
Godt og positivt samarbeid blant lærerne
Faglig dyktige lærere
Kommet godt i gang med Fronter
Bra samarbeid med FAU
Aktiv elevråd/ ungdommenes kommunestyre
Byggeperioden har bydd på mindre utfordringer enn vi trodde
Tilstandsrapport for Spikkestad ungdomsskole 34
13.05.2015