Protokoll med samlet saksframstilling - Nasjonalpark
Møteprotokoll Utvalg: Dovrefjell nasjonalparkstyre Møtested: Gruvekroa, Folldal Dato: 12.06.2015 Tidspunkt: 09.00-13.00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Ola Røtvei leder Møyfrid Brendryen medlem Toril Melheim Strand medlem Gunn Randi Fjæstad medlem Bengt Fasteraune medlem Arne Braut medlem Representerer Følgende faste medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Steinar Tronhus medlem Aud Hove medlem Ståle Refstie nestleder Magnhild Vik medlem Merete Myhre Moen medlem Rolf Jonas Hurlen medlem Representerer Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Hanne Alstrup Velure Steinar Tronhus Representerer Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Merknader Styret møttes 11.6. kl. 12 på Hjerkinn fjellstue, for befaring til Bekkelægret. Befaringen foregikk i tidsrommet kl. 13-18. Følgende medlemmer deltok i befaringen: Ola Røtvei, Møyfrid Brendryen, Toril Melheim Strand, Gunn Randi Fjæstad, Arne Braut, Hanne Alstrup Velure. Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter Lars Børve nasjonalparkforvalter Godkjenning av protokoll Protokollen bekreftet godkjent ved gjennomsyn hos de tre valgte medlemmer i sak 36, se arkivsak 14/8634 og følgende dokumenter: Utsendt protokollutkast (dok. nr. 78), med godkjenninger fra Ola Røtvei (dok. i 14/8634 nr. 86), Gunn Randi Fjæstad (dok. i 14/8634 nr. 88) og Bengt Fasteraune (dok. i 14/8634 nr. 87). Side 2 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Arkivsaksnr ST 36/2015 Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av tre medlemmer til å godkjenne protokollen Referat delegerte saker RD 47/2015 Delegert vedtak - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP, Åmotan Grøvudalen LVO, Torbudalen BVO Dispensasjon - Transport av ved og proviant til Raubergshytta med skuter eller helikopter Kristiansund og Nordmøre Turistforening 2015/1339 RD 48/2015 Delegert vedtak -Dovrefjell - Sunndalsfjella NP Moskusguiding - vinter / vår 2015 - Furuhaugli Turisthytter AS v/Inger-Lise Vorkinn 2015/1317 RD 49/2015 Delegert vedtak - Åmotan-Grøvudalen LVO Transport med snøskuter til Åkersetra 2015-16 - Stein Roar Kolstø 2015/1361 RD 50/2015 Delegert vedtak - Dispensasjon - DovrefjellSunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av bil til Snøfjellstjønna for transport til hytte på Åmotdalsryggen 2015/41 RD 51/2015 Delegert vedtak - Avslag - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av bil for transport langs Snøfjelltjønnvegen til hytte ved Langvatnet - Per Ivar Forbregd og Stein Ola Fossheim 2015/36 RD 52/2015 Delegert vedtak - Åmotan-Grøvudalen LVODispensasjon -Transport av materialerpå bar mark til vedlikehold av hytte gnr. 47/172 - Ivar Olav Rød 2015/2526 RD 53/2015 Delegert vedtak - Dispensasjon - DovrefjellSunndalsfjella nasjonalpark - Transport med bil/traktor av utstyr til hytte ved Snøfjelltjønnin - Hans Olav Sæther 2015-18 2015/1920 RD 54/2015 Delegert vedtak - Dispensasjon - DovrefjellSunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av bil for transport for hytte ved Søndre Snøfjelltjønn - Ingeborg Myrbekk 2015/2569 RD 55/2015 Delegert sak: Dispensasjon for bruk av bil og traktor på Snøfjelltjønnvegen i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, for transport av brensel, materialer mm. 2015/867 Side 3 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 ST 37/2015 Delegerte vedtak Referatsaker RS38/2015 Vedtak i Nesset kommunestyre - Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder (takker nei nå) 2014/8297 RS39/2015 Bevilgningene til implementering av nasjonal merkevarestrategi for nasjonalparkene må økes (Felles brev fra nasjonalparkstyrene i Oppland til Miljøverndepartementet) 2015/3333 RS40/2015 Svar på søknad (ikke søknadspliktig) - DovrefjellSunndalsfjella NP - Frakt av utstyr og bruk av snøheimbussen til feltarbeid, prøvetaking og analyser - NTNU og NINA 2015/2110 RS41/2015 Avslag på søknad - Reautorisasjon av Stiftelsen iNasjonalparker som besøkssenternasjonalpark (kopi av brev fra miljødirektoratet til iNasjonalparker) 2014/6902 RS42/2015 Epostkorrespondanse mellom sekretariatet, Erling Rød, Miljø- og klimadepartementet og lederen i nasjonalparkstyret om tolkning av regelverk for brøyting av Aursjøvegen. 2012/350 RS43/2015 Tiltaket er ikke søknadspliktig - Knutshø landskapsvernområde - Innsamling av plante- og jordprøver ifbm radioøkologiarbeid - NINA 2015/2811 RS44/2015 Miljødirektoratet - Opphever vedtak - Klage Fokstugu landskapsvernområde - Tilbygg til hytte gnr. 2/1 - Geir Lae Solberg 2013/4506 ST 38/2015 Referatsaker Saker til behandling ST 39/2015 Søknad fra Glommens og Laagens Brukseierforening om dispensasjon til å beholde / anlegge en permanent adkomst over Hemtjønnbekken, og opparbeide flere parkeringsplasser ved Bekkelægret m.v. i Knutshø landskapsvernområde 2014/1381 ST 40/2015 Søknad om dispensasjon for tilbygg, gjeterhytte på Bekkellægret - Nord-Østerdal Dølahestlag 2015/2824 ST 41/2015 Søknad fra Oppdal Bygdealmenning om tiltak for å bedre villreintrekk i Veslvonin i Knutshø landskapsvernområde 2014/1218 ST 42/2015 Søknad fra Arne Ivar Østensen, Dalholen, om å rive gammel mosebu i Kvitdalen i Flåman naturreservat og 2015/709 Side 4 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 å sette opp ny ST 43/2015 Søknad fra Dalsidevegene AS om å utvide veien mellom Myrin og Øvre Reindøl med en møteplass i Jora landskapsvernområde 2015/3323 ST 44/2015 Søknad fra Eltel Sønnico AS om å kjøre snøskuter mellom Stokksteinhø og Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde fram til 15.07.2015, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet 2014/3967 ST 45/2015 Sak - Åmotan-Grøvudalen LVO - Dispensasjon motorferdsel og utbedring av kjørespor med gravemaskin, graving av utedo - Stiftelsen Gammelsetra 2015/3246 ST 46/2015 Dovrefjell - Sunndalsfjella nasjonalpark Dispensasjon - Motorferdsel - 20145-17 - Bruk av egen buss på Snøheimvegen - Dombås fjellskole 2015/3454 ST 47/2015 Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - søknad om dispensasjon for 25 helikopterlandinger og midlertidig montering av katapult for takeoff av Jetman på Katthammere 2015/1972 ST 48/2015 Sak - Vilkår for organisert ferdsel 2015/3478 ST 49/2015 Sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark organisert ferdsel 2015-18 - Fuglehundprøver / taksering Hjerkinn-Kongsvoll - Fuglehundklubbenes Forbund/ Statskog 2015/3459 ST 50/2015 Klage fra Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furugrenda, på avslag på søknad om oppsetting av gjeterbu i Vikebotn i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde 2014/7033 ST 51/2015 Klage fra Margith og Magne Sveen, Lora, på avslag på søknad om å rive gammel bu og sette opp ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde 2014/7569 ST 52/2015 Orienteringer - eventuelt. Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 11.-12.06.2015 2014/4199 Side 5 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 ST 36/2015 Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av tre medlemmer til å godkjenne protokollen Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre - 11.06.2015 Forvalters innstilling Møteinnkalling og sakliste ble godkjent. Til å godkjenne protokollen ble valgt: Behandling i møtet Følgende ble foreslått til å godkjenne protokollen: - Ola Røtvei Gunn Randi Fjæstad Bengt Fasteraune Vedtak Møteinnkalling og sakliste ble godkjent. Til å godkjenne protokollen ble valgt: - Ola Røtvei Gunn Randi Fjæstad Bengt Fasteraune - enstemmig. Side 6 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 ST 37/2015 Delegerte vedtak Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre - 12.06.2015 Følgende delegerte vedtak ble referert: RS 47/2015 Delegert vedtak - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP, Åmotan Grøvudalen LVO, Torbudalen BVO - Dispensasjon - Transport av ved og proviant til Raubergshytta med skuter eller helikopter - Kristiansund og Nordmøre Turistforening 2015/1339 RS 48/2015 Delegert vedtak -Dovrefjell - Sunndalsfjella NP - Moskusguiding - vinter / vår 2015 - Furuhaugli Turisthytter AS v/Inger-Lise Vorkinn 2015/1317 RS 49/2015 Delegert vedtak - Åmotan-Grøvudalen LVO - Transport med snøskuter til Åkersetra 2015-16 - Stein Roar Kolstø 2015/1361 RS 50/2015 Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Bruk av bil til Snøfjellstjønna for transport til hytte på Åmotdalsryggen 2015/41 RS 51/2015 Delegert vedtak - Avslag - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av bil for transport langs Snøfjelltjønnvegen til hytte ved Langvatnet - Per Ivar Forbregd og Stein Ola Fossheim 2015/36 RS 52/2015 Delegert vedtak - Åmotan-Grøvudalen LVO- Dispensasjon -Transport av materialer på bar mark til vedlikehold av hytte gnr. 47/172 - Ivar Olav Rød 2015/2526 RS 53/2015 Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Transport med bil/traktor av utstyr til hytte ved Snøfjelltjønnin - Hans Olav Sæther 2015-18 2015/1920 RS 54/2015 Delegert vedtak - Dispensasjon - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Bruk av bil for transport for hytte ved Søndre Snøfjelltjønn - Ingeborg Myrbekk 2015/2569 RS 55/2015 Delegert sak: Dispensasjon for bruk av bil og traktor på Snøfjelltjønnvegen i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, for transport av brensel, materialer mm. 2015/867 Forvalters innstilling Refererte delegerte saker ble tatt til etterretning. Behandling i møtet Ingen merknader Vedtak Som innstillingen - enstemmig. Side 7 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 ST 38/2015 Referatsaker Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre - 12.06.2015 Følgende saker ble referert: RS 38/2015 Vedtak i Nesset kommunestyre - Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder (takker nei nå) 2014/8297 RS 39/2015 Bevilgningene til implementering av nasjonal merkevarestrategi for nasjonalparkene må økes (Felles brev fra nasjonalparkstyrene i Oppland til Miljøverndepartementet) 2015/3333 RS 40/2015 Svar på søknad (ikke søknadspliktig) - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Frakt av utstyr og bruk av snøheimbussen til feltarbeid, prøvetaking og analyser - NTNU og NINA 2015/2110 RS 41/2015 Avslag på søknad - Reautorisasjon av Stiftelsen iNasjonalparker som besøkssenternasjonalpark (kopi av brev fra miljødirektoratet til iNasjonalparker) 2014/6902 RS 42/2015 Epostkorrespondanse mellom sekretariatet, Erling Rød, Miljø- og klimadepartementet og lederen i nasjonalparkstyret om tolkning av regelverk for brøyting av Aursjøvegen. 2012/350 RS 43/2015 Tiltaket er ikke søknadspliktig - Knutshø landskapsvernområde Innsamling av plante- og jordprøver ifbm radioøkologiarbeid - NINA 2015/2811 RS 44/2015 Miljødirektoratet - Opphever vedtak - Klage - Fokstugu landskapsvernområde - Tilbygg til hytte gnr. 2/1 - Geir Lae Solberg 2013/4506 Forvalters innstilling Referatsakene ble tatt til etterretning. Behandling i møtet Styret hadde følgende merknader til referatsakene: RS 38/2015 Nesset ønsker ikke å ta over forvaltningsansvaret for Stakkengfonna naturreservat i Eikesdalen. Styret finner det ikke naturlig å tilby seg å påta seg forvaltningsansvaret her nå. RS 41/2015 Saken er tatt opp under styresak 52/2015 Orienteringer – eventuelt. RS 42/2015 Epostkorrespondanse Erling Rød mellom sekretariatet, Erling Rød, Miljøog klimadepartementet og lederen i nasjonalparkstyret m.fl: Styret ber om at korrespondansen legges ved referatet og sendes til de som Erling Rød har sendt sine eposter til. RS 44/2015 Saken er tatt opp under styresak 52/2015 Orienteringer – eventuelt. Vedtak Som innstillingen, med de merknader som kom fram i møtet. - enstemmig. Side 8 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 DOVREFJELL Saksfremlegg NASJONALPARKSTYRE Arkivsaksnr: 2014/1381-13 Saksbehandler: Lars Børve Dato: 05.06.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 39/2015 12.06.2015 Søknad fra Glommens og Laagens Brukseierforening om dispensasjon til å beholde / anlegge en permanent adkomst over Hemtjønnbekken, og opparbeide flere parkeringsplasser ved Bekkelægret m.v. i Knutshø landskapsvernområde Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre – 11.-12.06.2015 Forslag vedtak – innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre anbefaler Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) å vurdere nærmere: - Om det er mulig å anlegge ei ny bru der de nåværende kulvertene ligger. - Opparbeiding av en ny parkeringsplass på det tidligere deponiområdet nordsiden av veien. - Om det nok plass til å snu med store kjøretøy og tilhenger på den nye parkeringsplassen som det anbefales å opparbeide (også når det står andre kjøretøy der), eller om det er helt nødvendig å opparbeide en ny rundkjøring der en bruker en del av de nåværende kjøresporene mellom veien og hengebrua, men med sving tilbake på veien. - Riving av den nåværende hengebrua. - Flytting av informasjonstavla til vestenden av den parkeringsplassen som tavla står på. Side 9 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Befaring 11.06.2015 Deltakere, i tillegg til møtende styremedlemmer: - Glommens og Laagens Brukseierforening v/ Steinar Sørlie. - Folldal fjellstyre v/ Odd Enget. - Driva 1C beitelag v/ John Klevsuen og Ola Skreen. Tema på befaringen var bl.a.: - Alternativer for permanent adkomst over Hemtjønnbekken. - Eventuell fjerning av hengebru over Hemtjønnbekken. - Opparbeiding av rundkjøring. - Alternativer for parkeringsarealer - Eventuell flytting av informasjonstavle. Oppsummering og konklusjoner fra befaringen Flere alternativer vurdert, og styret ble etter hvert enige om følgende: Den midlertidige anleggsveien over setervollen på Bekkelægret beholdes. De nåværende kulvertene kan beholdes, men må forbedres: - For å øke kulvertenes samlede kapasitet, legges det ned 2 kulvertrør til. - Kulvertenes inn og utløp skjermes med tørrmurt stein / kulvertendene innmures, hvis det er nok plass mellom rørene. - Det støpes en betongplate på den delen av kjørebanen som kan bli utsatt for rennende vann. - Landfestene på hver side av bekken erosjonssikres med stein. - Erosjonssikringen nedstrøms kulvertene forsterkes hvis det er behov. - Det etableres et steinsatt flomoverløp / -omløp over den laveste delen av veien på nordsiden av kulvertene. Bommen flyttes til nordenden av kulvertene. Nøyaktig plassering foretas i samråd med beitelagene i området. Hengebrua rives og fjernes. Det kan opparbeides en rundkjøring der en bruker en del av de nåværende kjøresporene mellom veien og hengebrua, men med sving tilbake på veien. Dette er en løsning som gir små nye terrenginngrep. Det tidligere deponiområde på nordsiden av veien, vest for den største parkeringsplassen, brukes som parkeringsområde for biler, traktorer og lastebiler med tilhengere. Her kan det tas ut noe stein og overflaten jevnes noe, og området kan såes med stedegent grasfrø eller gro igjen med naturlig graslignende planter. På det tilbakeførte området på sørsiden av veien, kan det tas ut stein og jevnes til noe, og området kan såes med stedegent grasfrø eller gro igjen med naturlig graslignende planter. Tilsåing med stedegent frø fra f.eks. Hjerkinn PRO-prosjektet brukes om mulig. Dette området kan brukes som parkeringsplass på hesteslippdagen og som beite for husdyr. Informasjonstavla som står på den største parkeringsplassen, flyttes av GLB til vestenden av denne parkeringsplassen. Side 10 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Kjøring-forbudt-skilt flyttes til veikanten ved vestenden på den største parkeringsplassen. (Skiltet og informasjonstavla settes opp ved siden av hverandre.) Skiltet får ny undertekst som f.eks.: Gjelder ikke GLB og andre med spesiell tillatelse. Parkering-forbudt-skiltet fjernes. Dølahestlaget stilte spørsmål om de må søke om å kjøre fram til setervollen ved større transportbehov, normalt vil de parkere på østsiden av bekken. Det vil være naturlig å definere overgangen fra bilvei til kjørespor til å være der kjøresporene forlater setervollen, slik at dette ikke blir søknadspliktig. Bom og skilting vil uansett hindre annen, uønsket trafikk fram til setervollen. Behandling i møtet 12.06.2015 Fellesforslag fra styret: Den midlertidige anleggsveien over setervollen på Bekkelægret beholdes. De nåværende kulvertene kan beholdes, men må forbedres: - For å øke kulvertenes samlede kapasitet, legges det ned 2 kulvertrør til. Kulvertendene skjermes med tørrmurt stein, hvis det er nok plass mellom rørene. Det støpes en betongplate på den delen av kjørebanen som kan bli utsatt for rennende vann. Landfestene på hver side av bekken erosjonssikres med stein. Erosjonssikringen nedstrøms kulvertene forsterkes hvis det er behov. Det etableres et steinsatt flomoverløp / -omløp over den laveste delen av veien på nordsiden av kulvertene. Bommen flyttes til nordenden av kulvertene. Nøyaktig plassering foretas i samråd med beitelagene i området. Hengebrua rives og fjernes. Det kan opparbeides en rundkjøring der en bruker en del av de nåværende kjøresporene mellom veien og hengebrua, men med sving tilbake på veien. Nye terrenginngrep skal begrenses til det som er nødvendige, og dette skal framstå som kjørespor, ikke vei. Det tidligere deponiområde på nordsiden av veien, vest for den største parkeringsplassen, brukes som parkeringsområde for biler, traktorer og lastebiler med tilhengere. Her kan det tas ut noe stein og overflaten jevnes noe, og området kan såes med stedegent grasfrø eller gro igjen med naturlig graslignende planter. På det tilbakeførte området på sørsiden av veien, kan det tas ut stein og jevnes til noe, og området kan såes med stedegent grasfrø eller gro igjen med naturlig graslignende planter. Dette området kan brukes som parkeringsplass på hesteslippdagen og som beite for husdyr. Informasjonstavla som står på den største parkeringsplassen, flyttes til vestenden av denne parkeringsplassen. Side 11 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Kjøring-forbudt-skilt flyttes til veikanten ved vestenden på den største parkeringsplassen. (Skiltet og informasjonstavla settes opp ved siden av hverandre.) Skiltet får ny undertekst som f.eks.: Gjelder ikke GLB og andre med spesiell tillatelse. Parkering-forbudt-skiltet fjernes. Dovrefjell nasjonalparkstyre definerer Bekkelægerveien som bilvei fram til setervollen, slik at nødvendig transport dit ikke trenger tillatelse etter verneforskriften. Vedtaket er fattet med hjemmel i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde § 3 pkt. 1.3 j, og naturmangfoldloven § 48 1. ledd. Nasjonalparkstyret anmoder GLB om å flytte informasjonstavla til vestenden av den største parkeringsplassen, i forbindelse med de andre arbeidene som skal gjøres på Bekkelægret. Vedtak Som fellesforslaget fra styret - enstemmig. [Forslaget fra styret er entydig referert over og gjentas derfor ikke.] Dokumenter 31.08.2005: Møtebok for sak 05/075 i Oppdal kommunestyre: Bygging av anleggsvei til Elgsjøen. 06.02.2006: Brev fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) til Oppdal kommune – Oppheving av vedtak i K-sak 05/075 i Oppdal kommunestyre. 27.02.2006: Brev fra Glommens og Laagens Brukseierforening til DN – Klage på DNs vedtak 06.02.2006. Okt. 2007: NINA rapport 303: Terrengtilpasning og restaurering ved opprusting av anleggsveg til Elgsjøen, Oppdal kommune. 05.02.2008: Brev fra DN – Forslag til endring av verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde - høring. 28.04.2008: Fornyet søknad fra Glommens og Laagens Brukseierforening om bygging av anleggsvei til Elgsjøen. 22.12.2008: Brev fra Oppdal kommune til Glommens og Laagens Brukseierforening – oversending av særutskrift for sak nr. 08/132 i Oppdal kommunestyre 17.12.2008: Glommens og Laagens Brukseierforening – fornyet søknad om bygging av anleggsveg til Elgsjøen. 15.12.2010: Sweco: Oppgradering av Dam Elgsjø – Plan for arealbruk, landskap og miljø. 22.12.2010: Sweco: Rehabilitering av Dam Elgsjø – Plan for arealbruk, landskap og Side 12 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 miljø – Tegningsliste. 24.03.2011: Epost fra Oppdal kommune til Glommens og Laagens Brukseierforening – Forslag til retningslinjer for bruk av anleggsvei mellom Bekkelægret og Elgsjøen. 30.03.2011: Brev fra Glommens og Laagens Brukseierforening til Oppdal kommune – Innspill til retningslinjer for bruk av anleggsveg Bekkelægret – Elgsjø. 10.05.2011: Epost fra Glommens og Laagens Brukseierforening til Fylkesmannen i Oppland vedr. vedlikehold- og transportbehov. 18.05.2011: Møtebok for Dovrefjell nasjonalparkstyre, sak nr. 160-2011: Oppgradering av Dam Elgsjø – retningslinjer for bruk av anleggsveg og kjørespor under og etter anleggsfasen. 24.08.2011: NVE – Referat fra befaring 18.08.2011. 26.09.2012: NVE – Rapport fra miljøtilsyn 20.09.2012. 27.09.2013: NVE – Rapport fra tilsyn 17.09.2012. 13.02.2014: Epost fra Glommens og Laagens Brukseierforening til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Oversending av utkast til revidert arealbruksplan for Bekkelægret til gjennomsyn. 20.02.2014: Epost fra Folldal fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedr. behovet for parkeringsplass ved Bekkelægret. 21.02.2014: Epost fra Glommens og Laagens Brukseierforening – Søknad om dispensasjon for etablering av parkeringsareal ved Bekkelægret og permanent adkomst over Hemtjønnbekken m.v. i Knutshø landskapsvernområde. 16.05.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Glommens og Laagens Brukseierforening m.fl. – Innkalling til befaring 02.06.2014. 03.06.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Glommens og Laagens Brukseierforening m.fl. – Forslag til referat fra befaring 02.06.2014. 16.06.2014: Epost fra Glommens og Laagens Brukseierforening til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Kommentarer og merknader til forslag til referat fra befaring 02.06.2014. 26.06.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Glommens og Laagens Brukseierforening m.fl. – Referat fra befaring 02.06.2014. 07.10.2014: Epost fra NVE til Glommens og Laagens Brukseierforening – Oppgradering av Dam Elgsjø – Sluttgodkjenning miljøtilsyn. 11.12.2014: Epost fra Glommens og Laagens Brukseierforening til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Tillegg til søknad om dispensasjon for etablering av Side 13 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 parkeringsareal ved Bekkelægret og permanent adkomst over Hemtjønnbekken m.v. 03.03.2015: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til flere vedr. tillegg til søknad om dispensasjon for etablering av parkeringsareal ved Bekkelægret og permanent adkomst over Hemtjønnbekken m.v. – innhenting av innspill og merknader. 15.03.2015: Epost fra Beitelag Driva 1C v/ Tore Bøe til Dovrefjell nasjonalparkstyre – merknader til tillegg til søknad om dispensasjon for etablering av parkeringsareal ved Bekkelægret og permanent adkomst over Hemtjønnbekken m.v. 17.03.2015: Epost fra Setervegen Dalholen-Setalsjølia SA v/ Torleif Borkhus til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Kommentar til Tillegg til søknad om dispensasjon for etablering av parkeringsareal ved Bekkelægret og permanent adkomst over Hemtjønnbekken m.v. 22.05.2015: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Glommens og Laagens Brukseierforening m.fl. – Innkalling til befaring 11.06.2015. Innledning Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) har i 2012-2013 gjennomført utbedring og oppgradering av Elgsjødammen, og den midlertidige anleggsvegen mellom Bekkelægret og Elgsjødammen i Knutshø landskapsvernområde, er tilbakeført til kjørespor med permanent, nedsenket bærelag, med unntak av en delstrekning ved Bekkelægret og kulverter over Hemtjønnbekken. Det gjenstår også å opparbeide tilstrekkelige parkeringsarealer ved Bekkelægret. GLB søker derfor i e-post 21.02.2014 om dispensasjon til å beholde kulvertene eller anlegge en annen permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken, og opparbeide tilstrekkelige parkeringsarealer ved Bekkelægret i Knutshø landskapsvernområde. Bakgrunn Elgsjøen ligger i Drivstua utmål i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. Elgsjøen er regulert, og den opprinnelige dammen ble tatt i bruk i 1914. Anlegget hjemfalt fra Folldal verk til staten i 1990. GLB søkte i 1991 om konsesjon for å overta Elgsjødammen fra staten, og fikk midlertidig tillatelse til å manøvrere dammen inntil endelig avgjørelse om konsesjon ble tatt. Side 14 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Kart 1: Elgsjøen ligger i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. Glommens og Laagens Brukseierforening er en interesseorganisasjon for vannkraftprodusentene i Glommavassdraget. GLB har 16 medlemmer som er kraftselskaper og energiverk, og har bl.a. ansvar for drift og vedlikehold av reguleringsmagasinene og overføringene i Glommavassdraget. GLB forvalter 21 reguleringsmagasin og 5 overføringer i Glomma og Gudbrandsdalslågens nedbørfelt. Elgsjødammen ble vurdert av Statkraft Grøner i 1998, og det ble da påvist at dammen ikke hadde tilfredsstillende stabilitet i henhold til sikkerhetskrav i forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg. I tillegg ble det påvist lekkasjer og setninger i demningen, og fare for utvasking og graving i damfundamentet. NVE påla derfor GLB i brev 08.10.1999 å starte arbeidet med å utbedre og oppgradere dammen. NVE innstilte i 2002 på at GLB skulle få konsesjon for å overta dammen, og saken ble oversendt til Olje- og energidepartementet for avgjørelse. Knutshø landskapsvernområde ble opprettet ved kongelig resolusjon 03.05.2002, men selve Elgsjødammen er ikke en del av landskapsvernområdet, dvs. vernegrensen går ved høyeste regulerte vannstand. Side 15 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Kart 2: Verneområdene ved Elgsjøen og Fundin. Fra Bekkelægret, sør for Elgsjødammen, gikk det tidligere gamle kjørespor ca. 2 km i terrenget inn til dammen. Langs de gamle kjøresporene var vegetasjonen stedvis kommet tilbake på deler av strekningen. Kjøresporene gikk stort sett gjennom Knutshø landskapsvernområde, men 200-300 m gikk gjennom Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Arbeidene med å utbedre og oppgradere damanlegget krevde transport av store mengder masse (grus og stein), betong, armering m.m. Kjøresporene hadde imidlertid ikke tilstrekkelig bæreevne og bredde for transport av masser m.m. i forbindelse med utbedring av dammen, og GLB hadde derfor behov for en bedre veiadkomst inn til dammen. GLB søkte derfor i 2004 Oppdal kommune om tillatelse til å bygge en ny 2 km lang anleggsveg langs de gamle kjøresporene fra Bekkelægret til Elgsjøen. Oppdal kommune var da både forvaltningsmyndighet for landskapsvernområdet og lokal planmyndighet. Kommunestyret i Oppdal vedtok 31.08.2005, i sak 05/075, med hjemmel i § 4 i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde, å imøtekomme søknaden fra GLB om tillatelse til å bygge anleggsvei til Elgsjøen, og uttak av grus ved avkjøring til Tanglægret. Det ble knyttet en rekke vilkår til dispensasjonen. Tilsvarende tillatelse ble gitt av det faste utvalget for plansaker i medhold av § 7 i plan- og bygningsloven. Direktoratet for naturforvaltning (DN) vurderte at vedtaket om bygging av anleggsveg til Elgsjøen var i strid med verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde, og opphevet i brev til Oppdal kommune 06.02.2006, den delen av kommunens vedtak som var hjemlet i verneforskriften. Begrunnelsen var at det ikke var hjemmel i forskriften til å gi dispensasjon til tiltaket. Dispensasjonen som ble gitt i medhold av plan- og bygningsloven, ble ikke opphevet. Side 16 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Glommens og Laagens Brukseierforening klagde i brev 27.02.2006 på vedtaket i DN om oppheving av deler av kommunens vedtak. Klagen ble ikke behandlet, men det ble i stedet lagt opp til å endre verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde. Dersom det skulle gis tillatelse til en midlertidig anleggsveg, måtte forskriften endres ved at det ble tatt inn en bestemmelse som åpnet for at forvaltningsmyndigheten kunne gi tillatelse til et slikt tiltak. NVE ga 11.09.2006 GLB pålegg om nedtapping av Elgsjødammen for å ivareta sikkerheten så lenge dammen ikke ble utbedret. DN åpnet for at det kunne vurderes en løsning med en veg som ble benyttet i anleggsperioden, men der terrenget over et permanent bærelag deretter restaureres og revegeteres. DN ønsket heller ikke at den nye traséen skulle legges inne i DovrefjellSunndalsfjella nasjonalpark. For å kunne gjøre et nytt vedtak i denne saken, krevde DN at GLB la fram en plan for utforming av tiltaket, inkludert trasévalg, teknisk gjennomføring og avbøtende og restaurerende tiltak GLB ba deretter Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeide en rapport om terrengtilpasning og -restaurering for en anleggsveg mellom Bekkelægret og Elgsjøen, med et permanent bærelag som skal bli liggende under en restaurert terrengoverflate etter avsluttet anleggsperiode. Den sentrale problemstillingen var om det var mulig å etablere en anleggsveg på en måte som var innenfor det akseptable av arealinngrep i landskapsvernområdet. Spørsmålet om hva som er akseptabelt av inngrep i landskapsvernområdet er det forvaltningsmyndigheten som har kompetanse til å avgjøre. NINA Rapport 303 (oktober 2007) beskriver en anbefalt trasé for anleggsveien, gir detaljerte anvisninger for hvordan en skulle gå fram for å gjøre vegbyggingen mest mulig skånsom i anleggsperioden, og hva som måtte gjøres av terrengrestaureringer etter at anleggsperioden er avsluttet. Den anbefalte traséen berørte ikke DovrefjellSunndalsfjella nasjonalpark. NINA Rapport 303 la opp til etablering av et nedsenket, permanent bærelag i den midlertidige anleggsveien. Det ble foreslått avbøtende tiltak som skulle hindre unødvendige inngrep i anleggsfasen, og legge grunnlag for en vellykket tilbakeføring og etablering av et nytt vegetasjonsdekke over bærelaget. På bestemte deler av traséen ble det anbefalt å fjerne bærelaget etter anleggsfasen. På Bekkelægret ble det anbefalt at setervollen bør tilbakeføres til tilsvarende grasbakke. Det ble også framhevet at vegbredden måtte reduseres mest mulig, og veien skal, hvis det er teknisk mulig, ikke framstå som noe særlig mer enn et kjørespor etter at anlegget er ferdig. Et nedsenket bærelag vil gjøre det relativt enkelt å kunne benytte traséen ved framtidige større vedlikeholdstiltak på dammen. Når det gjelder Bekkelægret, går det i NINA-rapporten bl.a. fram: (s. 26): Uansett traséalternativ må vegen krysse elva nede ved Bekkelægret. Det enkleste er å legge vegen over setervollen mellom de to hyttene. Dette vil redusere faren for tekniske inngrep, og dessuten kan vegetasjonsdekket Side 17 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 tilbakeføres til tilsvarende grasbakke. Bærelaget bør fjernes, og strekningen tilbakeføres fullstendig. (s. 28): Det bør imidlertid vurderes å fjerne bærelaget på korte deler av strekningen nærmest Bekkelægret. Det er både forvaltningsmessige og økologiske årsaker til en slik vurdering. Over setervollen ved Bekkelægret bør bærelaget fjernes og setervollen tilbakeføres til dagens tilstand. Dette vil gi best mulig resultat med hensyn til landskapsverdier, og vil også redusere behovet for bom og utilsiktet motorisert ferdsel i området. (s. 28): Tilsåing med kommersielt tilgjengelig frø er i strid med verneforskriften, og er ut fra økologiske vurderinger helt overflødig. Et unntak kan være tilsåing av setervollen etter avsluttet anleggsfase (jfr. § 3, pkt. 1.2.b i verneforskriften). DN sendte i brev 05.02.2008 på høring et forslag til endring av verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde, der det i et nytt punkt ble foreslått å gi hjemmel til forvaltningsmyndigheten til å kunne gi tillatelse til bygging av en midlertidig anleggsvei mellom Bekkelægret og Elgsjøen. I sin vurdering av forskriftsendringen understreket DN at anleggsveien skal være midlertidig, og at bærelaget skal revegeteres så langt det lar seg gjøre i etterkant av inngrepet. DN forventet at tillatelse bare ble gitt dersom forutsetningene i NINA Rapport 303 ble fulgt, og at det ble valgt et traséalternativ som ikke berørte nasjonalparken. DN forutsatte videre at masser som trengs til anlegg av veien skulle tas utenfor verneområdet, og at overskuddsmasse med lite innhold av organisk materiale deponeres på egnet plass utenfor verneområdet. DN forutsatte også at anleggsarbeidet ble utført på sommerstid for å unngå unødige forstyrrelser av villrein i kalvingsperioden om våren. DN mente Oppdal kommune burde lage vilkår for bruken av anleggsveien både i anleggsperioden og de nærmeste årene etter revegetering. DN forutsatte også at framtidig bruk i forbindelse med tilsyn og drift av Elgsjødammen holdes på samme nivå som tidligere. Oppdal kommune, Folldal kommune, Snøhetta villreinnemnd, Statskog og Dovrefjellrådet var positive til forslaget til endring av forskriften. Statskog forutsatte at det lages vilkår og legges begrensninger for bruken av vegen både i anleggsperioden og etter at denne er over, slik at hensynet til villreinen blir ivaretatt på best mulig måte. Dovrefjellrådet var positive til at bærelaget over setervollen ved Bekkelægret søkes fjernet og tilbakeført til daværende standard, siden dette er positivt med hensyn til landskapsverdiene og utilsiktet motorferdsel i området. Dovrefjellrådet forutsatte videre at det ble satt vilkår om rask tilbakeføring og revegetering av veien, og at avbøtende tiltak som var foreslått i NINA Rapport 303 blir fulgt. GLB sendte 28.04.2008 en fornyet søknad til Oppdal kommune om bygging av anleggsvei mellom Bekkelægret og Elgsjøen. I kongelig resolusjon av 07.11.2008 går det bl.a. fram: Gjennom Norsk institutt for naturforskning sin rapport 303; Terrengtilpassning og restaurering ved opprusting av anleggsveg til Elgsjøen, Oppdal kommune, har GLB fått Side 18 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 utredet nærmere hvordan en slik anleggsveg kan legges for å minimere skade for verneformålet. Rapporten gir en utfyllende beskrivelse av terrengtilpasning og avbøtende tiltak. Vegen skal i stor grad følge eldre kjørespor, med unntak av at ny veg legges slik at den ikke berører Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Tiltaket er tenkt utført ved en oppgradering av eldre kjørespor med legging av et permanent bærelag som helt eller delvis skal bli liggende under ei restaurert terrengoverflate etter avsluttet anleggsperiode. Anleggsvegen skal benyttes for reparasjon av dammen, og vegen skal etter dette tilbakeføres gjennom at terrenget revegeteres. Bakgrunnen for ønsket om å ha liggende et permanent bærelag, er muligheten for å kunne gjenåpne vegen dersom det i fremtiden skulle bli nødvendig å foreta større arbeider på dammen. Regulær drift av anlegget vil imidlertid ikke kreve slik vegstandard. (…) MD har i kgl.res. 3. mai 2002 ved opprettelsen av verneområdet forutsatt at nødvendig vedlikehold og reparasjon knyttet til eksisterende energi- og kraftanlegg i stor grad må kunne gjennomføres. Det forutsettes imidlertid at søknader om inngrep må vurderes konkret, herunder om det kan gjøres avbøtende tiltak og miljøtilpasninger. Generelt er det vanlig at verneforskriftene har som utgangspunkt at eksisterende anlegg fortsatt skal kunne drives og vedlikeholdes på en sikkerhetsmessig og økonomisk forsvarlig måte. DN og NVE inngikk 3. november 2004 avtale om forholdet mellom vassdrags-, energianlegg og verneområder for å klargjøre hvordan disse interessene skal vurderes i forhold til hverandre. I avtalen er det lagt til grunn at verneforskriften ikke skal hindre gjennomføring av nødvendige sikkerhetsmessige tiltak, men kan sette vilkår av hensyn til verneverdiene. (…) Ivaretakelse av villreinen er en vesentlig del av verneformålet med opprettelsen av Knutshø landskapsvernområde. Knutshø villreinområde er det villreinområdet i Norge som har den høyeste tettheten av veier og andre inngrep. Villreinens relativt gode kondisjonsstatus i området, antas å skyldes områdets generelt rike beiter gjennom hele året. Det er imidlertid rimelig å anta at en lett kommer over et terskelnivå der påvirkningen på villreinen med små endringer i inngrep og forstyrrelser, kan bli dramatisk mye verre. En veg til i dette området kan få alvorlige konsekvenser ettersom dette er et av de områdene villreinen i Knutshø har brukt i størst grad de siste tiårene. Det må forventes at anleggsperioden vil føre til økt forstyrrelse av villreinen. Det er derfor et sentralt forhold hvordan villreinens interesser kan ivaretas best mulig dersom det åpnes opp for en midlertidig vei. DN peker på at det er et vesentlig moment at anleggsvegen skal være midlertidig. Forstyrrelse av villreinen vil da først og fremst kunne skje i anleggsperioden. Etter dette vil veien revegeteres og tilbakeføres så langt det lar seg gjøre innenfor gitte rammer. Den vil således ikke bidra til økt kanalisering av ferdsel inn i området etter at anleggsperioden er over. (…) Det er også et sentralt formål med Knutshø landskapsvernområde å ivareta landskapet. Det eksisterer fra før et kjørespor, men tiltaket vil helt klart være et mye større inngrep i terrenget og synlig inngrep i landskapet. Det avgjørende igjen er at anleggsvegen vil være midlertidig, og at inngrepet derfor på sikt ikke vil innebære noen negativ endring i Side 19 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 landskapsbildet. DN legger til grunn at anleggsvegen etter at den er revegetert, blir et meget lite synlig inngrep i landskapsvernområdet. Ved opprettelsen av verneområdene på Dovrefjell ble det forutsatt at eksisterende anlegg i stor grad skulle kunne drives og vedlikeholdes. DN har etter en helhetsvurdering funnet å fremme forslag om endring av verneforskriften slik at det åpnes for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til tiltaket. Det er lagt vekt på at det eksisterer kjørespor fra før. Avgjørende for saken er imidlertid at GLB har funnet en trasé som gjør det mulig å etablere vegen uten at den berører Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, og at vegen skal revegeteres etter endt anleggsperiode. DN vurderer at det er gjort godt nok grunnarbeid gjennom NINA-rapporten for terrengtilpasning og avbøtende tiltak. (…) DN er enig i at det bør utarbeides vilkår for bruken av anleggsvegen både under og etter anleggsperioden for å ivareta villreinens interesser på best mulig måte. Vedrørende graden av tilbakeføring og revegetering så understreker DN at anleggsvegen skal være midlertidig og at bærelaget revegeteres så langt det lar seg gjøre i etterkant av inngrepet. Et vesentlig moment er at inngrepet skal bli minst mulig synlig i landskapet. DN tilrår at verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde endres slik at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bygging av midlertidig anleggsveg fra Bekkelægret til Elgsjødammen. DN forventer at en tillatelse bare kan gis dersom forutsetningene i rapport 303 fra Norsk institutt for naturforskning følges, og den beste løsningen før verneverdiene følges så lang det lar seg gjøre. (…) Oppdal kommune som lokal forvaltningsmyndighet bør også lage vilkår for bruken av anleggsvegen, både i anleggsperioden og de nærmeste årene etter revegeteringen av vegen. Etter avsluttet anleggsfase forutsetter DN at fremtidig bruk i forbindelse med oppsyn og drift av Elgsjødammen holdes på dagens tilsvarende nivå. Miljøverndepartementet sluttet seg til forslaget om forskriftsendring slik DN foreslo, og under de forutsetninger som DN la til grunn. Ved kongelig resolusjon 07.11.2008 ble det i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde, § 3 pkt. 1.3, tatt inn et nytt pkt. j: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: j) Bygging av midlertidig anleggsveg fra Bekkelegeret til Elgsjødammen. Den fornyete søknaden fra GLB 28.04.2008 om bygging av anleggsvei mellom Bekkelægret og Elgsjøen, ble behandlet i kommunestyret i Oppdal 17.12.2008, sak 08/132, og kommunestyret fattet bl.a. følgende vedtak: 1. Med hjemmel i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde § 3, nr. 1.3 nytt pkt. j, gis Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) tillatelse til å anlegge en midlertidig anleggsveg fra Bekkelægret til Elgsjødammen. Tillatelsen gis på følgende vilkår: - Anbefalingene i NINA Rapport 303 skal følges, herunder valg av trasé nr. 3 som ikke berører Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. - Anleggsperioden skal være så kort som mulig. Arbeidene skal utføres om sommeren slik at man unngår å forstyrre villreinen i kalvingsperioden. Side 20 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 - Bærelaget skal så langt som mulig, og så raskt som mulig revegeteres etter at anleggsperioden er avsluttet. Nødvendig faglig ekspertise skal benyttes både i anleggsfasen og fram til revegeteringen er avsluttet. - Masser som trengs for å anlegge vegen kan tas ved avkjøringen til Tanglægret, jf. K-sak 05/075. Overskuddsmasse som ikke benyttes i forbindelse med revegeteringen, skal deponeres i / ved masseuttaket ved avkjøringen til Tanglægret slik at inngrepene samles mest mulig. Masseuttak / deponi må avsluttes på en måte som gjør at inngrepet blir minst mulig synlig, herunder revegeteres så lang dette er mulig. I pkt. 2 i vedtaket ble rådmannen bedt om, i samråd med GLB, å utarbeide retningslinjer for bruken av veien i anleggsperioden, og etter at veien er revegetert. Glommens og Laagens Brukseierforening fikk ved kongelig resolusjon 07.05.2010 konsesjon til fortsatt regulering av Elgsjøen, og GLB videreførte planleggingen av oppgraderingen av dammen. Tiltakene omfattet: - Oppgradering av damkonstruksjonen. Etablering av nytt tappeløp. Etablering av ca. 2 km midlertidig anleggsvei mellom Bekkelægret og Elgsjøen. Utbedring av veien mellom Fundindammen og Bekkelægret (ca. 10 km). Utvidelse av steinbrudd og grustak. Etablering av midlertidige rigg- og anleggsområder. Tilbakeføring av anleggsvegen til Elgsjøen slik at den på sikt får uttrykk som et kjørespor, men med et permanent, nedsenket bærelag. På oppdrag fra GLB leverte SWECO 15.12.2010 en landskaps- og miljøplan som beskrev hvordan gjennomføringen av tiltaket var planlagt, hvordan det kunne påvirke landskap og miljø, og hvordan landskap og miljø skulle i varetas i anleggs- og driftsfasen. Rapporten fra SWECO tok utgangspunkt i NVEs «Veiledning for utarbeidelse av landskap- og miljøplan for bygging av anlegg med vassdragskonsesjon», revidert 23.02.2010. Når det gjelder anleggsveien fra parkeringsplassen ved Bekkelægret til setervollen, delstrekning 1, går det fram av SWECO-rapporten s. 33-36 (rekkefølgen på opplysningene er redigert mht. sammenheng): - - - Delstrekning 1 som går mellom parkeringsplassen og setervollen på Bekkelægret, skal kun være midlertidig og fjernes helt når tiltaket er ferdig utført. For denne strekningen er anleggsveien planlagt som en midlertidig vei uten permanent bærelag, og den skal derfor utføres som en midlertidig pukkfylling på kraftig fiberduk. Vegetasjon og toppmasser under fiberduken og fyllingen skal fjernes og mellomlagres på anvist sted i anleggsfasen, og tilbakeføres ved istandsetting i etterkant. På det midterste partiet på denne delstrekningen krysser den midlertidige anleggsveien Hemtjønnbekken. Her skal veien legges på midlertidig fylling av grov stein over bekken. Bekken skal ledes i flere rør med god kapasitet gjennom fyllingen. Side 21 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 - NINA Rapport 300 anbefaler at veien legges mellom de to hyttene. Dette reduserer faren for tekniske inngrep. Det anbefales videre at bærelaget her bør fjernes, den midlertidige anleggsveien tilbakeføres fullstendig, og vegetasjonsdekket tilbakeføres til tilsvarende gressbakke. Det vises forøvrig til NINA-rapporten for utfyllende informasjon. Veien er her planlagt i samsvar med anbefalinger i NINA-rapporten. - Etter at tiltaket er fullført, dvs. etter endt anleggsvirksomhet, skal delstrekning 1 med veifylling over Hemtjønnbekken fjernes helt, men det skal påses at bekken lett kan krysses av dameier med firehjulstrekker eller ATV. - Massene fra veifyllingen kan benyttes i forbindelse med istandsetting av steinbruddet ved Fundin og løsmasseuttaket ved avkjøringen til Tanglægret. - Etter at anleggsvirksomheten er avsluttet vil vegen bli sperret fysisk ved Bekkelægret. Kjøresporet inn til Elgsjøen vil dermed være lite tilgjengelig for uvedkommende, men skal være åpen for GLBs driftspersonell mv. som benytter ATV eller firehjulstrekker. Når det gjelder parkeringsområdet ved Bekkelægret går det SWECO-rapporten (s. 45) fram: I forbindelse med byggingen av anleggsveien vil det bli behov for noe riggareal, samt parkeringsmuligheter ved Bekkelægret. Det legges opp til at dette skal plasseres ved det eksisterende parkeringsarealet i enden av grusveien fra Fundin. Side 22 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Kart 3: Tiltaksområdet ved Bekkelægret. Kart: Sweco. Oppdal kommune sendte i epost til GLB 24.03.2011, forslag til retningslinjer for bruk av anleggsveien mellom Bekkelægret og Elgsjøen. Her gjengis bare forslaget til retningslinjer for bruk av veien når anleggsperioden er over og vegen er revegetert: - All motorferdsel med unntak av nødvendig tilsyn og enkelt vedlikehold er forbudt. Ved parkeringsplassen ved Bekkelægeret skal det skiltes med Motorferdsel forbudt. Om nødvendig må veien sperres fysisk. Kjøring i forbindelse med tilsyn og enkelt vedlikehold skal holdes på et minimum. Kjøring kan kun skje med to-, fire- eller sekshjulsdrevet motorsykkel (ATV). Ved større transportbehov skal helikopter benyttes. Forvaltningsmyndigheten for Knutshø landskapsvernområde kan i samråd med Oppdal kommune gjøre unntak fra retningslinjene. GLB skrev i brev til Oppdal kommune 30.03.2011 bl.a.: Side 23 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Angående stengning av vegen Bekkelægret – Elgsjø, mener GLB det vil være best å sperre vegen med bom i forbindelse med kryssing av Hemtjønnbekken. (…) En bom eller annen fysisk sperre plassert ved parkeringsplassen, vil trolig være enklere å kjøre rundt for de som skulle ønske det. Drift og vedlikehold av et damanlegg som dam Elgsjø, utløser fra tid til annen transportbehov som overstiger normal transportkapasitet til ATV. Retningslinjene må derfor ikke være til hinder for bruk av bil med firehjulstrekk (SUV/4x4) for slik transport, om nødvendig med henger. Selv om vegen tilbakeføres, vil traséen få god bæreevne slik at bruk av bil med firehjulstrekk ikke vil gi dype kjørespor i terrenget. Her må det også tas i betraktning at det i perioder med mye nedbør eller snøsmelting, vil være for stor vannføring i Hemtjønnbekken til at denne lar seg krysse med bil. Dersom det åpnes for å benytte bil når transportbehovet tilsier dette, vil det kunne redusere antall kjøreturer mellom Bekkelægret og Elgsjø sammenlignet med om transportkapasiteten begrenses til det som kan medbringes på ATV. Alternativt vil man kanskje oftere måtte ta i bruk helikopter. Helikopterstøy oppfattes gjerne negativt for utøvere av friluftsliv og kan også forstyrre villrein. Tatt i betraktning at det vil bli etablert en kjøretrasé til Elgsjø med god bæreevne, er det GLB sin vurdering at i mange tilfelle vil kjøring med bil inn til Elgsjø ha klart mindre miljømessige ulemper, enn om den samme transporten skal gjennomføres med helikopter. Med dette som utgangspunkt er det GLB sin vurdering at retningslinjene bør utformes slik at det ikke legges opp til at det skal benyttes helikopter, knyttet til ordinær drift og mindre vedlikeholdsoppgaver. GLB har behov for adkomst til Dam Elgsjø, også i perioder med snødekt mark. I samband med at det nå skal fastsettes retningslinjer for bruk av anleggsvegen, mener GLB at disse med fordel også kan omtale kjøring med snøskuter / beltegående kjøretøy. GLB opplyste i epost til Fylkesmannen i Oppland 10.05.2011, hva GLB mener med «enkelt / mindre vedlikehold», og at det f.eks. er: - Vedlikehold og utskifting av lukestyringsmekanismer, luker og rørventil mm. Disse delene, inkludert selve lukene, må innimellom skiftes og / eller tas ut for utbedring og vedlikehold. Dette er tunge ståldeler, som det ikke er realistisk å forvente å kunne transportere på ATV. - Utvendig / innvendig vedlikehold av lukehuset. - Vedlikehold av hydrologisk målestasjon i vassdraget rett nedenfor dammen. - I forbindelse med ulike arbeider på dammen i driftsperioden trengs det forskjellig verktøy og utstyr i tillegg til de aktuelle delene som skal skiftes ut. Dette er verktøy som greit transporteres inn til Elgsjø i en 4x4 bil på en kjøretur. Dersom det samme utstyret skal lastes over på en ATV ved Bekkelægret og kjøres inn til Elgsjø, vil det måtte gjøres flere kjøreturer med ATV for å kunne transportere det samme utstyret. GLB nevnte også i eposten eksempler på større transportbehov: - Inntransport av plastringsstein og andre løsmasser for å utbedre dammens steinplastring eller andre erosjonssikringstiltak på og ved dammen. Behov for slike tiltak kan for eksempel bli utløst av flomskader på damanlegget i ekstremflom, som følge av reviderte krav til damsikkerhet eller vanlig slitasje. Side 24 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 - Arbeid med betongkonstruksjoner som utløser behov for inntransport av ferdigbetong. I eposten opplyste GLB også at alle damanlegg må vedlikeholdes, og at det i et langsiktig perspektiv må forventes at det fra tid til annen er nødvendig også med mer omfattende arbeider. GLB har derfor et reelt behov for å bruke vegen inn til Elgsjøen i samband med lovpålagte pålegg i tillegg til jevnlig drift og vedlikehold av dammen. Dovrefjell nasjonalparkstyre ble forvaltningsmyndighet for Knutshø landskapsvernområde i 2011, og behandlet 18.05.2011, som sak nr. 160-2011, forslag til retningslinjer for bruk av anleggsveien og kjøresporene under og etter anleggsperioden. Den delen av vedtaket som dreier seg om anleggsperioden, omtales ikke nærmere her. Når det gjelder bruk av kjøresporene når anleggsperioden er over, fattet nasjonalparkstyret følgende vedtak: - All motorferdsel med unntak av nødvendig tilsyn og enkelt vedlikehold, er forbudt. - Ved parkeringsplassen ved Bekkelægeret skal det skiltes med «motorferdsel forbudt med unntak for Eidsiva Vannkraft og Glommens og Laagens Brukseierforening». Den låsbare bommen ved vadet over Hemtjønnbekken beholdes inntil videre. - Kjøring i forbindelse med tilsyn og enkelt vedlikehold skal holdes på et minimum. Kjøring skal fortrinnsvis skje med to, fire eller sekshjulsdrevet motorsykkel (ATV). Bil med firehjulstrekk, eventuelt med henger kan benyttes når transportbehovet tilsier dette. Ved snødekt mark kan snøskuter / beltegående kjøretøy benyttes. - Motorferdsel skal så lang det er mulig unngås i tiden fra påske fram til 1. juni av hensyn til villreinen. Kjøring i forbindelse med tilsyn og ordinært vedlikehold skal så langt det er mulig gjennomføres når terrenget er tørt og minst sårbart for ev. skader, dvs. i perioden juli-august. - Ved større transportbehov skal det søkes særskilt til forvaltningsmyndigheten for Knutshø landskapsvernområde og Oppdal kommune, som kan fastsette vilkår om transportmåte m.v. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjennomførte 18.08.2011 en felles befaring i det planlagte anleggsområdet før anleggsstart. I referatet fra befaringen står det følgende om Bekkelægret: Det var enighet om at parkeringsplass for turister og infotavler bør etableres permanent der de er angitt på arealbruksplan. Det bør avklares med rette myndighet om også eksisterende infotavle / bauta skal flyttes dit. Dagens parkering er utflytende og bør defineres tydeligere når anleggsområdene tilbakeføres etter anleggsslutt. Anleggsarbeidene ble utført i 2012-2013. Utbedring og oppgradering av Elgsjødammen har blitt fullført, men med noen endringer i planene for nytt tappeløp, nytt lukehus og heving av tre lave punkt på en grusrygg nordøst for dammen til nivå med «påregnelig maksimal» flomvannstand. Tiltaksområdet lå hovedsakelig i sårbart terreng, og det ble derfor lagt stor vekt på skånsom terreng- og vegetasjonsbehandling, og istandsetting og tilbakeføring av terreng etter at anleggsarbeidene var ferdig. Den midlertidige anleggsveien mellom Bekkelægret og Elgsjøen har blitt tilbakeført til kjørespor med nedsenket, permanent bærelag, med unntak av en delstrekning ved Side 25 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Bekkelægret og kulverter over Hemtjønnbekken. Terrenget og vegetasjonen langs den midlertidige anleggsveien, med unntak av delstrekningen ved Bekkelægret, har også blitt restaurert, slik at det blir mest mulig likt den opprinnelige tilstanden. Deponiområdene som ble benyttet ved Bekkelægret er også tilbakeført slik at områdene kan gro igjen med naturlig vegetasjon. Tidligere rigg- og parkeringsarealer er delvis tilbakeført, men to opparbeidede parkeringsplasser ved Bekkelægret er beholdt. Etter at anleggsvirksomheten ble avsluttet har den midlertidige anleggsveien / kjøresporene vært sperret fysisk ved Bekkelægret. Kjøresporene inn til Elgsjøen er dermed lite tilgjengelig for uvedkommende, men er åpen for GLBs driftspersonell m.v. som benytter ATV eller firehjulstrekker. NVE gjennomførte 17.09.2013 en felles befaring / tilsyn til Bekkelægret og Elgsjøen for å se på anleggsområdet og –arbeidene som da var i avslutningsfasen. I referatet fra befaringen går det bl.a. fram at GLB ønsker å la den midlertidige anleggsvegen fra parkeringsplassen og over Hemtjønnbekken ligge som kjørbar vei med kulvertkryssing av bekken, istedenfor senket «irish-crossing». Når det gjelder utforming og størrelse på permanente parkeringsplasser, går det fram i referatet at GLB skal ta dette opp med vernemyndighetene / grunneier med sikte på å få en hensiktsmessig løsning der også infosteinen er integrert. Opplysninger om søknaden og andre saksopplysninger GLB sendte i epost til Dovrefjell nasjonalparkstyre 21.02.2014, søknad om dispensasjon til å beholde kulvertene eller anlegge en annen permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken, og opparbeide tilstrekkelige parkeringsarealer ved Bekkelægret m.v. I søknaden står det bl.a.: Med bakgrunn i erfaringer fra anleggsperioden og mottatte innspill, har GLB laget en revidert plan med forslag til etablering av parkeringsareal ved Bekkelægret. Tiltaket er en del av arbeidene med tilbakeføring og istandsetting etter arbeidene i forbindelse med oppgradering av dam Elgsjø. Planen inneholder også en nærmere begrunnelse for å opprettholde en permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken m.v. GLB har mottatt innspill fra Nord-Østerdal Dølahestlag (NØDHL) og Driva 1C beitelag i forhold til deres interesser i området. Beitelaget påpeker at området rundt Bekkelægret er svært viktig for dem, og at det vil være bra om kjøreadkomsten over bekken opprettholdes. NØDHL skriver blant annet at det for deres videre drift og vedlikehold av Bekkelægereiendommen vil være av stor betydning at rørene over bekken blir liggende. NØDHL etterspør også om GLB kan være behjelpelig med fjerning av stein i overflata på deponiområde for at områdene kan benyttes på slippdagen. GLB kan være interessert i å bistå NØDHL med dette, men ønsker vernemyndighetens tilbakemelding om tiltaket er akseptabelt i forhold til vernebestemmelsene. Fjerning av stein bør i så fall avgrenses til områder som i dag er grasdekket, og som ligger innenfor arealer som tidligere er godkjent som tidligere deponiområder. Side 26 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Når det ellers gjelder innspill fra NØDHL om plassering av benker og bord, kan det enkelt tilrettelegges et flatt areal til dette formålet, men GLB ser det ikke som vårt ansvar å sette ut benker og bord. NØDHL etterspør også om det er mulig å bruke såfrø i området, men dette er uaktuelt med hensyn til føringer om økologisk revegetering. Sammen med søknaden la GLB ved en revidert plan for istandsetting av anleggsområdene ved Bekkelægret. De viktigste forslagene i den reviderte planen er: Tilrettelegging av parkeringsareal og rundkjøring ved Bekkelægret - Det var mulig å parkere ved Bekkelægret før anleggsarbeidene tok til, men parkeringen skjedde på de flate delene av terrenget ved veienden. Det ble opparbeidet rigg- og parkeringsarealer ved Bekkelægret som ble brukt under anleggsperioden. Disse rigg- og parkeringsarealene var for store for det vanlige parkeringsbehovet på Bekkelægret, og deler av rigg- og parkeringsarealet ble derfor tilbakeført av GLB høsten 2013. Bilde 1: Rigg- og parkeringsareal ved Bekkelægret i anleggsperioden og hengebru over Hemtjønnbekken. Foto: GLB - - - Det er behov for tilrettelagt parkeringsareal ved Bekkelægret fordi det er mange som har Bekkelægret som utgangspunkt for jakt og friluftsliv i området. I tillegg medfører aktivitetene til Nørd-Østerdal Dølahestlag en del trafikk. Det er størst behov for parkering i forbindelse med hesteslippet siste helga i juni og i villreinjakta. Nord-Østerdal Dølahestlag og Driva 1C beitelag har behov for å snu med personbiler med tilhengere for hest og sau, og en rundkjøring vil gjøre det enklere for disse å snu. GLB har derfor laget et forslag til parkeringsarealer for biler uten tilhengere (ca. 28 biler) og biler med tilhengere, og en rundkjøring. Statskog (grunneier), Dovrefjell nasjonalparkstyre og Oppdal kommune må vurdere parkeringsarealets størrelse og utforming. Side 27 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 - GLB foreslår også at nasjonalparkstyrets informasjonsbauta flyttes. I forbindelse med etablering av en rundkjøring er det behov for en mindre utvidelse av tidligere godkjent anleggsområde. Kryssing av Hemtjønnbekken - - - - - GLB har behov for permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken ved Bekkelægret, på kjøresporene til Elgsjøen. GLB har behov for kjøring og transport med firehjulsdrevet bil og ATV i forbindelse med tilsyn og vedlikehold av damanlegget. GLB har bl.a. behov for transport av diesel til et fjernstyrt aggregat som i tillegg til solstrøm brukes til fjernstyring av ventilen i tappeløpet i Elgsjødammen. Det er forutsatt at den midlertidige anleggsveien og rørfyllingen / kulvertene over Hemtjønnbekken, mellom den opprinnelige veienden og husene på Bekkelægret, skal fjernes helt. Fjerning av den midlertidige anleggsveien dvs. bærelaget på denne strekningen, vil gi dårligere bæreevne enn de andre veiene i området. Et alternativ til kryssing av Hemtjønnbekken på kulverter eller bru, er en støpt kjørebane på bekkebunnen, en «irish crossing», men en støpt kjørebane krever jevnlig tilsyn og vedlikehold. En mer permanent kryssing over Hemtjønnbekken på kulverter eller bru er en fordel når det er flom, og sikker adkomst til Elgsjødammen kan være viktig for å begrense utvikling av en eventuell flomskade. Når det er flom vil Hemtjønnbekken også ha stor vannføring, og kjøring over bekken på en støpt kjørebane kan være vanskelig. GLB foreslår derfor at den midlertidige anleggsveien, mellom den opprinnelige veienden og husene på Bekkelægret, og rørfyllingen / kulvertene over Hemtjønnbekken, beholdes. Side 28 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Bilde 2 og 3: Den midlertidige anleggsveien og rørfyllingen / kulvertene over Hemtjønnbekken, mellom den opprinnelige veienden og husene på Bekkelægret. Foto: GLB Stenging av anleggsveien med bom - GLB har stengt anleggsveien med låsbar bom på sørsiden av Hemtjønnbekken, og det er lagt stein i terrenget slik at det ikke lar seg gjøre å kjøre rundt bommen. GLB skal i tillegg sette opp skilt med kjøring forbudt for andre enn GLB og innleid driftspersonell. Fjerning av hengebrua over Hemtjønnbekken ved Bekkelægret - Nåværende hengebru ble oppført av GLB i 1973, og har behov for vedlikehold. Hvis veikryssingen over Hemtjønnbekken fjernes, er hengebrua eneste muligheten til å komme over bekken til fots når det er flom i bekken. Dersom det gis tillatelse til permanent veikryssing (rørfylling / kulverter eller bru), ønsker GLB å fjerne hengebrua. Permanent veikryssing vil også være en fordel for Nord-Østerdal Dølahestlag og beitelagene i området. Hvis hengebrua skal rives, er det behov for å utvide tidligere godkjent inngrepsgrense noe i dette området. Side 29 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Bilde 4: Hengebrua over Hemtjønnbekken ved Bekkelægret. Foto: GLB Revidert arealbruksplan for Bekkelægret skal avklares med: - Statskog som grunneier, Dovrefjell nasjonalparkstyre i forhold til verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde, - NVE i henhold til konsesjonsvilkårene, og - Oppdal kommune som plan- og bygningsmyndighet. Sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre innkalte representanter for GLB, NVE, Statskog, Oppdal kommune, Oppdal Bygdealmenning, Knutshø villreinutvalg, Folldal fjellstyre, Setervegen Dalholen-Setalsjølia, Driva 1C beitelag og Kvitdalen beitelag, til befaring på Bekkelægret 02.06.2014. Tema på befaringen var: - Utforming og størrelse på parkeringsplasser ved Bekkelægret. - Rundkjøring. - Eventuell flytting av informasjonstavle. - Framtidig adkomst over Hemtjønnbekken. - Veien over setervollen. - Eventuell fjerning av hengebru over Hemtjønnbekken. I referatet fra befaringen går det fram: Utforming og størrelse på parkeringsplasser ved Bekkelægret og behov for rundkjøring Det er i dag 2 opparbeidede parkeringsplasser ved Bekkelægret, en på nordsiden av vegen med plass til ca. 15 biler, og en litt mindre på sørsiden med plass til ca. 5 biler. Side 30 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Bilde 5: Nåværende parkeringsplasser ved Bekkelægret. Bilde 6: Nåværende parkeringsplasser og tilbakeførte deponiområder, rigg- og parkeringsarealer. GLB ønsker å legge til rette for flere parkeringsplasser ved Bekkelægret, og har laget et planforslag som viser et nytt parkeringsområde med plass til 20-30 biler på sørsiden av veien, vest for den minste parkeringsplassen. Dette er et tidligere rigg- og parkeringsareal som har blitt tilbakeført, og kan gro igjen med naturlig vegetasjon. På befaringen ble det opplyst at det vanligvis bare er behov for parkering til 1015 biler for turgåere, fiskere og jegere ved Bekkelægret. Det er derfor ikke behov for å anlegge ny parkeringsplass på sørsiden av veien. Side 31 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Dølahestlaget har 15-30 hester på beite ved Bekkelægret om sommeren, og har i behov for å snu og parkere biler med hestehengere. Beitelagene både slipper og sanker sau i området ved Bekkelægret, og har behov for å snu og parkere med traktorer og tilhengere for sau. GLB har også behov for muligheter til å snu og parkere lastebil med svanehalshenger. Dølahestlaget, beitelagene og GLB har derfor alle behov for å snu og parkere store kjøretøy med tilhengere. På befaringen ble det klarlagt at det på nordsiden av veien, og vest for nåværende parkeringsplass med plass til ca. 15 biler, er et tilbakeført deponiområde som egner seg godt som parkeringsområde for biler, traktorer og lastebiler med tilhengere. Her er det bare behov for å ta ut noe stein og jevne ut overflaten noe. Overflatemassene har god nok bærevne og drenering, og området vil sannsynligvis få naturlig «grasvegetasjon» i framtiden, selv om det brukes til parkering. For å få til en god mulighet for å snu med store kjøretøy med tilhenger, kan det opparbeides en rundkjøring der en bruker en del av de nåværende kjøresporene mellom veien og hengebrua, men med sving tilbake på veien. Bilde 7: Kjøresporene, dvs. en del av de kan brukes / opparbeides til rundkjøring. Når det er hesteslipp på Bekkelægret i slutten av juni, er det behov for parkering for mange biler, men dette løses ved at en del biler parkerer langs veien til Bekkelægret, og ved siden av veien. Eventuell flytting av informasjonstavle Informasjonstavla som står på den største parkeringsplassen kan bli stående, men kan også flyttes til vestenden av denne parkeringsplassen. Det vil da evt. bli plass til 1-2 flere biler på parkeringsplassen. Side 32 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Framtidig adkomst over Hemtjønnbekken og veien over setervollen I gjeldende plan for bygging av anleggsveg mellom Bekkelægret og Elgsjøen, er det forutsatt at bærelaget skal fjernes i partiet mellom Hemtjønnbekken og over setervollen, samt at fylling med kulverter også skal tas bort i forbindelse med opprydding og avslutning av anlegget. Planen angir imidlertid at det er behov for et tilrettelagt krysningspunkt over bekken. GLB har i e-post 21.02.2014 søkt Dovrefjell nasjonalparkstyre om dispensasjon for å beholde kulvertene som permanent adkomst over Hemtjønnbekken, og beholde bærelaget i den delen av anleggsveien som går over setervollen. GLB begrunner søknaden om å beholde kulvertene med at det også er behov for å kjøre over bekken med bil eller ATV når det er flom. GLB har tilbakeført veien over setervollen på samme måte som resten av anleggsveien med permanent bærelag. Man vil unngå å påføre setervollen kjøreskader, og det vil da heller ikke være nødvendig å opparbeide ny anleggsvei neste gang det er behov for å kjøre tunge kjøretøy. Bilde 8: Kulvertene over Hemtjønnbekken og anleggsveien over setervollen på Bekkelægret. På befaringen ble det registrert at kulvertene og anleggsvegen hadde vannskader etter vårflommen / isgang i 2014. Når det er stor flom, kan vannskadene bli så store at kulvertene ikke er kjørbar. Kulvertene kan sammenlignes med en «anleggskonstruksjon» ved en tradisjonell setervoll, og det er grunnlag for å si at kulvertene ikke passer inn i landskapsbildet ved Bekkelægret som ligger i et landskapsvernområde. Side 33 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Beitelagene opplyste på befaringen at de vil ha stor nytte av en permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken som sauen også kan gå over. Det er lettere å få sauen til å krysse når den ikke må vasse bekken. Beitelagene hadde innspill om at ei bru med grinder i begge ender også kan brukes som «sanketrø», og de kan da rygge tilhengeren inntil brua når de skal ha sauen opp på tilhengeren. GLB mener imidlertid at dette formålet ikke bør være førende for valg av eventuell brudesign, og at behov for «sanketrø» må dekkes på annen måte. Dølahestlaget vil også ha nytte av ei bru over bekken, når seterhusene skal vedlikeholdes. Et alternativ til kulverter eller bru, er kjørevad med støpt såle (irish crossing), men det løser ikke problemene med kryssing av bekken når det er stor vannføring. Hvis det settes opp ei bru, bør bommen settes helt inntil brua. Det vil da være mulig å få sau opp på traktor- eller biltihenger uten å være avhengig av å sette opp ledegjerder eller åpne bommen. Statskog som grunneier godtok at anleggsveien på setervollen kan beholdes med bærelag, men at det bør fylles på jord på sidene av veien, slik at det blir bedre og jamnere overgang til grasbakken. Eventuell fjerning av hengebru over Hemtjønnbekken Dersom det gis tillatelse til å beholde kulvertene, eller erstatte den med kjørebru, ønsker GLB å fjerne hengebrua over Hemtjønnbekken. Bilde 9: Oversiktsbilde over Bekkelægret, kulverten, anleggsveien og hengebrua. Eventuell fjerning av hengebrua avhenger av hvilken løsning som velges istedenfor kulvertene, om det blir bru eller et kjørevad. Hvis det blir kjørevad, vil Side 34 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 det fortsatt være behov for hengebrua. Den bør i tilfelle settes bedre i stand, og det ene landkaret bør rettes opp. Videre saksgang GLB utarbeider en revidert søknad som sendes til nasjonalparkstyret. Nasjonalparkstyret sender denne søknaden på høring til Statskog, dølahestlaget og beitelagene. Søknaden behandles deretter av nasjonalparkstyret som vernemyndighet, og evt. Oppdal kommune som plan- og bygningsmyndighet. Søknad om bygging av ny bru og å beholde anleggsveien med bærelag på setervollen, må behandles som en dispensasjonssak i forhold til naturmangfoldloven § 48 (dispensasjon fra vernevedtak). NVE var på befaring til Elgsjødammen 01.10.2014 sammen med GLB. Hensikten var ferdigbefaring av tiltakene. I brev fra NVE til GLB 07.10.2014 vedr. oppgradering av Elgsjødammen – sluttgodkjenning miljøhensyn, er også Bekkelægret omtalt: GLB utarbeidet vår 2014 forslag til arealdisponering i området ved Bekkelægret. Det ble arrangert befaring med nasjonalparkstyret og lokale interesser. Ved befaringen kom det fram at nasjonalparkstyret ønsket en enklere løsning når det gjelder parkeringsplasser. Det er også skepsis til den etablerte kulvertløsningen over Hemtjønnbekken. Det ønskes i stedet bru. GLB vil utarbeide nytt forslag vinter 2014-15. Når det gjelder utforming av parkeringsplasser ved Bekkelægret, er dette en sak NVE anser løses best direkte mellom GLB og nasjonalparkstyret. Når det gjelder kryssing av Hemtjønnbekken, er etablert løsning med 5 godt synlige betongrør lite landskapsmessig tilpasset. Veifyllingen har spor av erosjon fra vann som har strømmet over den. Dette viser at det i enkelte situasjoner kan strømme vann over veifyllingen og skade denne. NVE vil derfor anbefale at det enten etableres ei enkel bru, eller en kryssingsmulighet på forsterket elvebunn (irish crossing) i stedet for kulvertløsningen. GLB sendte i epost til Dovrefjell nasjonalparkstyre 11.12.2014, et tillegg til søknaden av 21.02.2014 om dispensasjon til å beholde kulvertene eller anlegge en annen permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken, og å opparbeide tilstrekkelige parkeringsarealer ved Bekkelægret m.v. I tillegget til søknaden står det bl.a.: GLBs søknad av 21.02.2014 opprettholdes med følgende tillegg: Parkeringsareal Gjennomføring av Elgsjøprosjektet har ført til at arealer som tidligere kunne benyttes til parkering, som følge av kravene til økologisk restaurering, ikke lenger kan benyttes til parkering. GLB har ikke sterke synspunkter på størrelsen på parkeringsarealer eller plassering, og mener disse forholdene må fastsettes av nasjonalparkstyret i samråd med brukerne av området. Både lokale brukere og GLB har imidlertid nytte av en rundkjøring / snumulighet, og med hensyn til GLBs behov bør denne dimensjoneres for stor lastebil med henger. Side 35 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 GLB har utarbeidet to alternative forslag til parkeringsareal. Forslag om parkering slik det ble presentert i plan for «istandsetting av anleggsområder ved Bekkelægret» av 21.02.2014, er alternativ A. I «tillegg til plan for istandsetting av anleggsområder ved Bekkelægret», er alternativ B beskrevet i tråd med merknader gitt under befaring. Permanent vegkryssing av Hemtjønnbekken GLB har vurdert ulike løsninger for permanent kryssing av Hemtjønnbekken. GLB har behov for et kryssingspunkt, som kan tåle tung transport. Av hensyn til påregnelig fremtidig bruk, og hvilke investeringer GLB mener å kunne forsvare i denne saken, er alternativene presentert i prioritert rekkefølge. Alle alternativene er nærmere beskrevet i «tillegg til plan for istandsetting av anleggsområder ved Bekkelægret». o Alternativ 1 – opprettholde dagens krysningspunkt med kulverter / rør: GLB registrerer at flere av de lokale brukerne ser fordeler av å kunne krysse «tørt» over bekken, blant annet med husdyr. Av hensyn til disse og GLBs egen bruk, opprettholdes derfor den opprinnelige søknaden om å la kulvertrørene bli liggende. GLB er imidlertid innstilt på å gjøre tiltak for å bedre det arkitektoniske uttrykket og forsterke denne i forhold til flom og isgang. o Alternativ 2 – «Irish crossing»: Alternativ 2 innebærer å etablere en kjørbar kryssing på betong på elvebunnen, dvs. «irish crossing» i samme trasé som dagens kryssing. o Alternativ 3 betongbru: Bygging av bru er alternativ 3. For å redusere tiltak i selve bekken foreslår GLB at en eventuell bru oppføres like nedenfor hengebrua hvor bekkeløpet er smalere. Dette innebærer at Elgsjøvegen må legges om over en kort strekning på begge sider av brua. Det er nødvendig å tilpasse bruas lysåpning til påregnelig flom og isgang i vassdraget. Dette medfører at bruas tilførselsveger må bygges opp i terrenget. Dette alternativet innebærer at eksisterende hengebru kan rives. Framdrift Hvis det gis tillatelse til alternativ 1, planlegges arbeidene utført i barmarksesongen 2015, med oppstart etter 1. juni. Dersom utfallet av saksbehandlingen medfører at ett av de andre alternativene må utføres, ber GLB om forståelse for at en slik investering krever en budsjettavklaring. Dette vil medføre at tiltaket trolig ikke kan gjennomføres før tidligst i 2016. Sammen med eposten 11.12.2014, la GLB ved et tillegg til revidert plan for istandsetting av anleggsområdene ved Bekkelægret, som inneholder en mer detaljert beskrivelse av de ulike alternativene for parkeringsarealer og rundkjøring, og Side 36 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 vegkryssing av Hemtjønnsbekken. Her gjengis bare beskrivelsen av de tre alternativene for permanent vegkryssing av Hemtjønnbekken: Alternativ 1 – vegkryssing ved bruk av kulverter En løsning hvor normalvannføring ledes under kjørebanen ved hjelp av flere kulverter, slik det fremgår i plan av 21.02.2014 er alternativ 1. For å bedre det estetiske inntrykket av krysningspunktet kan kulvertene omplasseres slik at de blir liggende med større innbyrdes avstand. Dette muliggjør en skjerming av kulvertenes inn og utløp med tørrmurt stein. Inntrykket av kulvertene vil da bli tilsvarende det som er gjort på krysningspunktet over Elgsjøbekken, like nedstrøms Elgsjødammen jf. bilde 10. Bilde 10: Innmurte innløp til kulverter i Elgsjøbekken nedstrøms dammen (bildet er tatt før vegen der ble tilbakeført). Over Hemtjønnbekken vil det innimellom gå vannføring over kulvertene. For å unngå jevnlig vedlikehold av kjørebanen må denne derfor enten bestå av forholdsvis grovt steinmateriale eller en støpt plate. For å bedre kulvertenes samlede kapasitet vil det bli vurdert å supplere med ytterligere 1 kulvert. Likevel må det påregnes at vannføringen fra tid til annen vil gå over kjørebanen. Massene over rørene og ett stykke inn mot landfestene, må derfor bestå av forholdsvis grovt substrat. Hvis dette ikke er ønskelig, kan den delen av kjørebanen hvor det er fare for overtopping etableres på en plate av betong. En slik utførelse vil etter GLB sin vurdering bli stabil og kreve lite vedlikehold. Hvis kjørebanen over kulvertene etableres med støpt plate, vil en vannføring over kulvertene normalt ikke påføre krysningspunktet noen skade. En slik løsning legger derfor til rette for at kulvertene kan senkes noe, slik at partiet over kulvertene ligger noe lavere enn tilførselsvegene. Sammen med en innmuring av kulvertendene vil dette gjøre inntrykket av kulvertene mindre dominerende i landskapsbildet, samtidig som de høyere beliggende tilførselsvegene sjelden vil overtoppes i flom. Side 37 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 En tilrettelegging av at kulvertene kan dykkes ved store vannføringer, kan medføre behov for forsterking av erosjonssikringen umiddelbart nedstrøms krysningspunktet. En løsning med kulverter vil også innebære at landfestene på hver side av bekken må erosjonssikres med stein. Hvis kulvertene og kjørebanen senkes lavere enn dagens nivå, ønsker GLB å avvente rivning av hengebrua, inntil man har høstet erfaring med hvor hyppig kjørebanen vil bli satt under vann. Alternativ 2 – vegkryssing med kjørbar bunnbru («Irish crossing») Bunnbrua planlegges bygget på samme sted som det midlertidige krysningspunktet. Før bygging av bunnbrua tar til må kulvertrør og fylling i bekken fjernes. Det naturlige elveløpet har her en bredde på ca. 25 m. For å unngå erosjon i vegbanen ned mot bekkebunnen er det behov for å etablere kjørebane av betong i skråningene ned mot bekken. Den støpte kjørebanen vil derfor kunne bli inntil ca. 30 m lang. For å sikre at det er mulig å krysse over bekken, også for større kjøretøy, planlegges bygging av kjørebanen med 3 m bredde, jf. figur 1. Figur 1: Prinsippskisse av alternativ 2 med «irish crossing» over Hemtjønnbekken. Bunnbrua vil bestå av ei 20 cm tykk armert betongplate. På tilsvarende måte som veganlegget for øvrig vil betongplata, der det ligger til rette for det, bli senket ned i terrenget slik at toppen av kjørebanen flukter med tilstøtende bekkebunn. Noe avhengig av de stedlige massenes beskaffenhet vil det bli foretatt masseutskifting i grunnen under betongplata. På samme måte som for Elgsjødammen vil det bli benyttet mørkt fargetilslag i betongen for redusere betongens synlighet. Side 38 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Det er behov for å erosjonssikre på opp og nedstrøms side av kjørebanen. Bygging av bunnbrua vil gjennomføres ved at den ene halvparten bygges først, mens vannet ledes forbi ved hjelp av en fangdam. Når andre halvdelen av bunnbrua bygges vil vannet bli ledet over den delen som allerede er bygd. I byggefasen vil det være behov for noe gravearbeid opp- og nedstrøms krysningspunktet, fordi det må etableres fangdammer for å holde vannet borte mens arbeidene pågår. Etablering av kjørbar bunnbru, innebærer at det fortsatt vil være behov for å opprettholde hengebrua som adkomst over bekken for gående. Hvis hengebrua skal bestå vil det være nødvendig å utføre noe vedlikehold på denne. Alternativ 3 – vegkryssing med betongbru oppstrøms dagens kryssingspunkt Tatt i betraktning at veganlegget for øvrig er dimensjonert for tung transport, er det viktig at også kryssingen av bekken er robust nok til å tåle kjøring med tyngre kjøretøy. Mulighet for adkomst med tyngre kjøretøy vil være viktig ved fremtidig vedlikeholdsarbeid, og eventuelt i en beredskapssituasjon med flom. Flom og isgang i vassdraget vil sammen med krav til bæreevne legge føringer for hvordan ei bru kan bygges. Brulengde og eventuelle pilarer ute i bekkeløpet vil være kostnadsdrivende elementer, som raskt medfører en totalkostnad for bruprosjektet som GLB ikke kan forsvare med sin bruk av vegen. For eventuelt å korte inn brospennet, må det legges fyllinger i bekkeløpet på hver side av brua. GLB har derfor sett nærmere på en bruplassering mellom dagens krysningspunkt og hengebrua. Her er bekkeløpet betydelig smalere (ca. 6-7 m), slik at det er lettere å etablere ei bru uten betydelige fyllinger i selve bekken. GLB har planlagt ei betongbru med støpte landkar og kjørebane på ca. 3,5 m, og med rekkverk i galvanisert stål. Nedbørsfeltet oppstrøms krysningspunktet er ca. 30 km2, og i store flommer vil det kunne komme betydelige vannføringer i bekken. Det må også tas hensyn til isgang i vassdraget. For å ivareta disse forholdene har GLB planlagt ei bru med lysåpning på ca. 3x10 m. Krav til lysåpning under brua medfører at det må etableres veg på fylling på begge sider av brua, jf. figur 2. Side 39 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Figur 2: Prinsippskisse av alternativ 3 med betongbru over Hemtjønnbekken sett nedenfra. Det vil være behov for å gjennomføre erosjonssikring i bekkeløpet for å sikre brufundamentene mot undergraving. Bygging av bru innebærer at traséen til Elgsjøvegen må legges om på begge sider av bekken. Mellom «hovedvegen» og like sør for det påtenkte brustedet kan vegen følge bestående vegtrase. Hvis det bygges bru vil den etablerte kulvertkryssingen, og et parti av dagens veg på begge sider av bekken, kunne tilbakeføres. Bygging av kjørebru vil også innebære at dagens hengebru kan rives. Vegbommen foreslås flyttet til sørenden av brua. Vegomlegging og eventuell oppgradering av vegen sør for brua vil bli bygd med nedsenket bærelag, tilsvarende øvrige deler av vegen til Elgsjø. Dette gjelder imidlertid ikke for et parti på hver side av brua, som må etableres på fylling. Vegfylling og berørte områder vil bli tilrettelagt for revegetering i tråd med prinsipper for økologisk revegetering. Hvis arbeidene skulle gi overskudd av jordmasse, vil disse bli deponert i bestående ikke istandsatte massetak langs vegen inn mot Bekkelægret. Det kan bli aktuelt med uttak av noe masse fra massetaket ved Tanglægervegen i forbindelse med arbeidene. Fiskevandring Uansett valg av løsning for vegkryssing vil GLB etterse at krysningspunktet ikke skal utgjøre noen barriere for fiskevandring i vassdraget. Dovrefjell nasjonalparkstyre sendte i epost 03.03.2015 den oppdaterte søknaden fra GLB 11.12.2014 på en kort høring til bl.a. Oppdal Bygdealmenning, Setervegen Dalholen-Setalsjølia, Folldal fjellstyre, Nord-Østerdal Dølahestlag og Driva 1C beitelag. Driva 1 C beitelag uttalte bl.a. følgende: Det viktigste for oss er at det blir en rundkjøring der vi kommer fram med store kjøretøy, det ser vi er ivaretatt uansett løsning. Når det gjelder kryssing av Hemtjønnbekken, er det for vår del best med alternativ 1 eller 3. Med de alternativene kan sauene lett krysse over bekken. Alternativ 2 vil vanskeliggjøre slipp og sanking av sauene. Side 40 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Oppsummering Innledning / bakgrunn Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) har i 2012-2013 gjennomført utbedring og oppgradering av Elgsjødammen, med noen endringer i planene for nytt tappeløp, nytt lukehus og heving av tre lave punkt på en grusrygg nordøst for dammen til nivå med «påregnelig maksimal» flomvannstand. Den midlertidige anleggsvegen mellom Bekkelægret og Elgsjødammen i Knutshø landskapsvernområde, er tilbakeført til kjørespor med permanent, nedsenket bærelag, med unntak av en delstrekning ved Bekkelægret og kulverter over Hemtjønnbekken. Det gjenstår også å opparbeide tilstrekkelige parkeringsarealer ved Bekkelægret. GLB har behov for kjøring og transport med ATV og bil med firehjulstrekk evt. med tilhenger, i forbindelse med drift, tilsyn og vedlikehold av Elgsjødammen. GLB har bl.a. behov for transport av diesel til et fjernstyrt aggregat som i tillegg til solstrøm brukes til fjernstyring av ventilen i tappeløpet i Elgsjødammen. Ved større vedlikeholdstiltak og utbedringer har GLB behov for transport med tyngre kjøretøy. GLB søker derfor i e-post 21.02.2014 om dispensasjon til å beholde kulvertene eller anlegge en annen permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken, og opparbeide tilstrekkelige parkeringsarealer ved Bekkelægret i Knutshø landskapsvernområde. Veien over setervollen NINA Rapport 300 anbefalte at bærelaget på den midlertidige anleggsveien over setervollen på Bekkelægret bør fjernes, og setervollen tilbakeføres til tilsvarende grasbakke. Fjerning av den midlertidige anleggsveien dvs. bærelaget på denne strekningen, vil gi dårligere bæreevne enn de andre veiene i området. GLB har derfor beholdt veien over setervollen med permanent bærelag for å unngå å påføre setervollen kjøreskader. Det er da ikke nødvendig å opparbeide ny anleggsvei neste gang det er behov for å kjøre tunge kjøretøy, f.eks. ved større vedlikeholdsarbeider på dammen i framtiden. GLB foreslår derfor at den midlertidige anleggsveien over setervollen på Bekkelægret beholdes. Veien over setervollen har god linjeføring fra bekken og oppover. Behov for permanent veikryssing over Hemtjønnbekken GLB har behov for permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken ved Bekkelægret. Dølahestlaget og beitelagene vil også ha nytte av en permanent veikryssing over bekken, som også kan brukes av husdyr (hest og sau). GLB har behov for å krysse over bekken med ATV og bil også når det er flom, men i perioder med mye nedbør eller snøsmelting, vil det være for stor vannføring i Hemtjønnbekken til at det er mulig / forsvarlig å kjøre over / i bekken med ATV og bil. En permanent kryssing over Hemtjønnbekken på kulverter eller bru er også en fordel når det er flom, og sikker adkomst til Elgsjødammen kan være viktig for å begrense Side 41 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 utvikling av en eventuell flomskade. Mulighet for kryssing av bekken med tyngre kjøretøy vil også være viktig i en eventuell beredskapssituasjon med flom. Nedbørsfeltet oppstrøms krysningspunktet er ca. 30 km2, og i store flommer vil det kunne komme betydelige vannføringer i bekken. Det må også tas hensyn til isgang i vassdraget. Hvis kulvertene over Hemtjønnbekken fjernes og det ikke bygges bru, er hengebrua eneste muligheten til å komme over bekken til fots når det er flom. Kulverter NINA Rapport 300 anbefalte at kulvertene over Hemtjønnbekken bør fjernes helt. De nåværende kulvertene med fem godt synlige betongrør passer ikke inn i landskapsbildet ved Bekkelægret som ligger i et landskapsvernområde. Når det er flom eller isgang kan de nåværende kulvertene og veifyllingen på nordsiden få vannskader. Vannskadene kan bli så store at kulvertene og veifyllingen ikke er kjørbare. GLB foreslår likevel å beholde kulvertene over Hemtjønnbekken. For å bedre det estetiske inntrykket av kulvertene, kan betongrørene omplasseres slik at de blir liggende med større innbyrdes avstand. Dette muliggjør en skjerming av kulvertenes inn og utløp med tørrmurt stein. GLB legger opp til at det er normalvannføring som skal ledes under kjørebanen gjennom kulvertene. For å bedre kulvertenes samlede kapasitet, kan det legges ned 1 kulvert / betongrør til. Likevel må en regne med at vannføringen fra tid til annen vil gå over kjørebanen. Massene over rørene og ett stykke inn mot landfestene, må derfor bestå av forholdsvis grovt substrat. Hvis dette ikke er ønskelig, kan den delen av kjørebanen hvor det er fare for overtopping etableres på en plate av betong. En slik utførelse vil etter GLB sin vurdering bli stabil og kreve lite vedlikehold. Hvis kjørebanen over kulvertene etableres med støpt plate, vil en vannføring over kulvertene normalt ikke påføre krysningspunktet noen skade. En slik løsning legger derfor til rette for at kulvertene kan senkes noe, slik at partiet over kulvertene ligger noe lavere enn tilførselsvegene. Sammen med en innmuring av kulvertendene vil dette gjøre inntrykket av kulvertene mindre dominerende i landskapsbildet, samtidig som de høyere beliggende tilførselsvegene sjelden vil overtoppes i flom. En tilrettelegging av at kulvertene kan dykkes ved store vannføringer, kan medføre behov for forsterking av erosjonssikringen umiddelbart nedstrøms krysningspunktet. En løsning med kulverter vil også innebære at landfestene på hver side av bekken må erosjonssikres med stein. Hvis kulvertene og kjørebanen senkes lavere enn dagens nivå, ønsker GLB å avvente rivning av hengebrua, inntil man har høstet erfaring med hvor hyppig kjørebanen vil bli satt under vann. Uansett hvordan kulvertene utformes, er det sannsynlig at kulvertene vil demme når det er isgang i bekken. Hvis kjørebanen over kulvertene etableres med støpt betongplate, er det også mulig at den støpte plata kan bli undergravd når det er flom. Kjørevad – «irish crossing» Side 42 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Et alternativ til kryssing over Hemtjønnbekken på kulverter eller bru, er en kjørbar kryssing på en støpt betongplate / kjørebane på bekkebunnen, en «irish crossing», som bygges i samme trasé som de nåværende kulvertene. For å unngå erosjon i vegbanen ned mot bekkebunnen er det behov for å etablere kjørebane av betong i skråningene ned mot bekken. Den støpte kjørebanen vil derfor kunne bli inntil ca. 30 m lang. For å sikre at det er mulig å krysse over bekken, også for større kjøretøy, planlegges bygging av kjørebanen med 3 m bredde. Kjørebanen vil bestå av ei 20 cm tykk armert betongplate. På tilsvarende måte som veganlegget for øvrig vil betongplata, der det ligger til rette for det, bli senket ned i terrenget slik at toppen av kjørebanen flukter med tilstøtende bekkebunn. Noe avhengig av de stedlige massenes beskaffenhet vil det bli foretatt masseutskifting i grunnen under betongplata. Det vil bli benyttet mørkt fargetilslag i betongen for redusere betongens synlighet. En støpt kjørebane krever jevnlig tilsyn og vedlikehold, og er utsatt for undergraving når det er flom. Det er behov for å erosjonssikre på opp og nedstrøms side av kjørebanen. Kjørevad med støpt såle løser ikke problemene med kryssing av bekken når det er stor vannføring. Når det er flom eller snøsmelting vil Hemtjønnbekken ha stor vannføring, og kjøring over bekken på en støpt kjørebane med ATV og bil kan være vanskelig. Etablering av kjørevad innebærer at det fortsatt vil være behov for å opprettholde hengebrua for adkomst over bekken for gående. Betongbru mellom kulvertene og hengebrua GLB foreslår at en evt. bru plasseres mellom de nåværende kulvertene og hengebrua. Her er bekkeløpet smalere (ca. 6-7 m), og det er lettere å etablere ei bru uten betydelige fyllinger i selve bekken. Flom og isgang i vassdraget vil sammen med krav til bæreevne legge føringer for hvordan ei bru kan bygges. Høyde og lengde på brua må tilpasses påregnelig flom og isgang i vassdraget, og GLB har planlagt ei bru med lysåpning på ca. 3x10 m. Krav til lysåpning under brua medfører at det må etableres veg på fylling på begge sider av brua, dvs. veien på begge sider av brua må bygges opp i terrenget. For eventuelt å korte inn bruspennet, må det også legges fyllinger i bekkeløpet på hver side av brua. Det vil også være behov for å gjennomføre erosjonssikring i bekkeløpet for å sikre brufundamentene mot undergraving. Elgsjøvegen må legges om over en kort strekning på begge sider av brua / bekken. Mellom «hovedvegen» og like sør for det påtenkte brustedet kan vegen følge bestående vegtrase. Vegomlegging og eventuell oppgradering av vegen sør for brua vil bli bygd med nedsenket bærelag. Dette gjelder imidlertid ikke for et parti på hver side av brua, som må etableres på fylling. Vegfylling og berørte områder vil bli tilrettelagt for revegetering Hvis det bygges bru nedenfor hengebrua, vil den etablerte kulvertkryssingen, og et parti av den nåværende veien på begge sider av bekken, kunne tilbakeføres. Bygging av kjørebru innebærer også at den nåværende hengebrua kan rives. Side 43 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Bom Det er best å sperre veien med bom i forbindelse med kryssing av Hemtjønnbekken. Hvis det settes opp bru, kan bommen flyttes til sørenden av brua. Hengebrua Dersom det gis tillatelse til permanent veikryssing over Hemtjønnbekken (kulverter eller bru), ønsker GLB å fjerne hengebrua. Eventuell fjerning av hengebrua avhenger av hvilken løsning som velges istedenfor kulvertene, om det blir bru eller et kjørevad. Hvis det blir kjørevad, vil det fortsatt være behov for hengebrua. Hvis hengebrua skal bestå, bør den i tilfelle settes bedre i stand, og det ene landkaret bør rettes opp. Rundkjøring / snumulighet GLB har behov for muligheter til å snu med stor lastebil med tilhenger eller svanehalshenger. Dølahestlaget har behov for å snu biler med hestehengere, og beitelagene har behov for å snu med biler og traktorer med tilhengere for sau. En rundkjøring vil gjøre det lettere å snu. Det kan opparbeides en rundkjøring der en bruker en del av de nåværende kjøresporene mellom veien og hengebrua, men med sving tilbake på veien. Parkeringsarealer / -plasser Det er behov for tilrettelagt parkeringsareal ved Bekkelægret pga. friluftsliv, jakt og fiske, og hesteslipp siste helga i juni. Det er i dag 2 opparbeidede parkeringsplasser ved Bekkelægret med plass til tilsammen ca. 20 biler. GLB ønsker å legge til rette for flere parkeringsplasser ved Bekkelægret, og har laget et planforslag som viser et nytt parkeringsområde med plass til 20-30 biler på sørsiden av veien, vest for den minste parkeringsplassen. Dette er et tidligere rigg- og parkeringsareal som har blitt tilbakeført, og kan gro igjen med naturlig vegetasjon. Det er vanligvis bare behov for parkering til 10-15 biler for turgåere, fiskere og jegere ved Bekkelægret. Det er derfor ikke behov for å anlegge ny parkeringsplass på sørsiden av veien, slik GLB har foreslått. Når det er hesteslipp på Bekkelægret i slutten av juni, er det behov for parkering for mange biler, men dette løses ved at en del biler parkerer langs veien til Bekkelægret, og ved siden av veien. GLB har behov for å parkere stor lastebil med tilhenger eller svanehalshenger. Dølahestlaget har behov for å parkere biler med hestehengere, og beitelagene har behov for parkere biler og traktorer med tilhengere for sau. Side 44 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 På nordsiden av veien, og vest for nåværende parkeringsplass med plass til ca. 15 biler, er det et tilbakeført deponiområde som egner seg godt som parkeringsområde for biler, traktorer og lastebiler med tilhengere. Her er det bare nødvendig å ta ut noe stein og jevne ut overflaten noe. Overflatemassene har god nok bærevne og drenering, og området vil sannsynligvis få naturlig «grasvegetasjon» i framtiden, selv om det brukes til parkering. Flytting av infotavle Informasjonstavla som står på den største parkeringsplassen kan bli stående, men kan også flyttes til vestenden av denne parkeringsplassen. Det vil da evt. bli plass til 1-2 flere biler på parkeringsplassen. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Kronprinsregentens resolusjon av 3. mai 2002 om verneplan for Dovrefjell. Verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde av 3. mai 2002. Avtale mellom DN og NVE 3. november 2004 om forholdet mellom vassdrags-, energianlegg og verneområder. Kongelig resolusjon av 07.11.2008 Knutshø landskapsvernområde – Endring av forskrift om bygging av midlertidig anleggsvei fra Bekkelegeret til Elgsjødammen. Naturmangfoldloven av 19. juni 2009. Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006. NINA rapport 303: Terrengtilpasning og restaurering ved opprusting av anleggsveg til Elgsjøen, Oppdal kommune. Retningslinjene for bruk av anleggsveg og kjørespor under og etter anleggsperioden, vedtatt av Dovrefjell nasjonalparkstyre 18.05.2011, sak nr. 160-2011. Generelt er det vanlig at verneforskriftene har som utgangspunkt at eksisterende energi- og kraftanlegg fortsatt skal kunne drives og vedlikeholdes på en sikkerhetsmessig og økonomisk forsvarlig måte. - I Kronprinsregentens resolusjon av 3. mai 2002 om verneplan for Dovrefjell går det fram at verneforskriftene (vanligvis) åpner for drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg der slike finnes på vernetidspunktet, og at bestemmelsene (vanligvis) åpner for at tiltakshaveren kan foreta nødvendig istandsetting ved akutte utfall av anleggene. I verneplanen har reguleringsmagasiner fått forskjellig behandling i forskjellige deler av området. I Knutshø landskapsvernområde er selve magasinene holdt utenfor verneområdet (grensen følger høyeste regulerte vannstand, HRV). I biotopvernområdene, Eikesdalsvatnet landskapsvernområde og Dalsida landskapsvernområde ligger reguleringsmagasinene og øvrige kraftanlegg i verneområdene. Miljøverndepartementet har i resolusjonen av 3. mai 2002 ved opprettelsen av verneområdene på Dovrefjell, forutsatt at nødvendig vedlikehold og reparasjon av Side 45 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 eksisterende energi- og kraftanlegg i stor grad må kunne gjennomføres. Det forutsettes imidlertid at søknader om inngrep må vurderes konkret, herunder om det kan gjøres avbøtende tiltak og miljøtilpasninger. DN og NVE inngikk 3. november 2004 avtale om forholdet mellom vassdrags-, energianlegg og verneområder, for å klargjøre hvordan disse interessene skal vurderes i forhold til hverandre. I avtalen er det lagt til grunn at verneforskriften ikke skal hindre gjennomføring av nødvendige sikkerhetsmessige tiltak, men kan sette vilkår av hensyn til verneverdiene. Formålet med Knutshø landskapsvernområde er å ta vare på et sammenhengende høgfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø, og et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer og kulturmiljø, jf. verneforskriften § 2. I Knutshø landskapsvernområde er landskapet vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. verneforskriften § 3 pkt. 1.1. Det er forbud mot mange typer inngrep, med noen unntak, jf. § 3 pkt. 1.1, 1.2 og 1.3. Forvaltningsmyndigheten har ikke hjemmel i verneforskriften til å gi Glommens og Laagens Brukseierforening tillatelse til å beholde den midlertidige anleggsveien over setervollen på Bekkelægret, beholde de midlertidige kulvertene eller anlegge en annen permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken, og opparbeide flere parkeringsarealer ved Bekkelægret. Søknaden fra GLB må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde, jf. § 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven § 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I denne saken er det aktuelt å vurdere dispensasjon fordi «sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig». I rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, går det (s. 13-14) bl.a. fram: Med sikkerhetshensyn siktes det blant annet til sikkerhet for liv og helse (…) og sikkerhet mot omfattende og direkte skade på eiendom. (…) Dersom vilkåret om at tiltaket er nødvendig av sikkerhetshensyn, kan det gis dispensasjon selv om tiltaket er i strid med verneformålet og kan påvirke verneverdiene. (…) Med vesentlig samfunnsinteresse menes tungtveiende hensyn av nasjonal betydning. Dette kan være for eksempel viktige kommunikasjonsanlegg som flyplasser, jernbaner eller større samferdselsprosjekter. Saker som har stor lokal interesse eller regional betydning, er ikke tilstrekkelig som grunnlag for dispensasjon etter denne bestemmelsen. (…) Side 46 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Dersom den vesentlige samfunnsinteressen gjør det nødvendig med tiltak innenfor et verneområde, kan det gis dispensasjon selv om tiltaket er i strid med verneformålet og kan påvirke verneverdiene. (…) Det er med andre ord mest relevant å vurdere dispensasjon fordi sikkerhetshensyn gjør det nødvendig. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det (s. 92) bl.a. fram: Nye veier, grøfter, utvidelse i bredden, legging av fast dekke, nye bruer, parkeringsplasser o.l. krever dispensasjon etter § 4 i forskriften, (dvs. § 48 i naturmangfoldloven). - Ved alle tiltak skal en unngå skader på omkringliggende terreng. - Ved planlegging og gjennomføring av tiltak skal det tas hensyn til miljøet slik at virkningene på landskapet blir så liten som mulig. I forvaltningsplanen, kapittel 6.9 Tyngre inngrep og anlegg, går det (s. 97) bl.a. fram: - Det foreligger planer for opprusting av kraftanleggene i området. Blant annet er det krav fra konsesjonsmyndigheten (NVE) om oppgradering / vedlikehold av reguleringsdammer ut fra sikkerhetshensyn. Flere av disse kan medføre inngrep som er negative for verneformålet og i strid med vernebestemmelsene. (…) Alle anlegg vil ha et vedlikeholdsbehov, og det vil være behov for transport av personell, materiell og utstyr i samband med dette, noe som stort sett er hjemlet i vernebestemmelsene. Utfordringen her er å gjøre de negative effektene av denne virksomheten på verneformålene minst mulig. I kongelig resolusjon av 07.11.2008 Knutshø landskapsvernområde – Endring av forskrift om bygging av midlertidig anleggsvei fra Bekkelegeret til Elgsjødammen, går det bl.a. fram: - Det avgjørende for saken er at anleggsvegen vil være midlertidig, at vegen skal revegeteres etter endt anleggsperiode, og at inngrepet på sikt ikke vil innebære noen negativ endring av landskapsbildet. - DN legger til grunn at anleggsvegen etter at den er revegetert, blir et meget lite synlig inngrep i landskapsvernområdet. - DN forventer at en tillatelse bare kan gis dersom forutsetningene i rapport 303 fra NINA følges, og den beste løsningen for verneverdiene følges så langt det lar seg gjøre. MD sluttet seg 07.11.2008 til forslaget om forskriftsendring slik DN foreslo, og under de forutsetninger som DN la til grunn. Tillatelsen fra kommunestyret i Oppdal 17.12.2008 for GLB til å anlegge en midlertidig anleggsveg fra Bekkelægret til Elgsjødammen, ble gitt med vilkår om at anbefalingene i NINA Rapport 303 skal følges, og at bærelaget skal så langt som mulig, og så raskt som mulig revegeteres etter at anleggsperioden er avsluttet. I NINA Rapport 303 ble det gitt bl.a. følgende anbefalinger for Bekkelægret: - Over setervollen på Bekkelægret kan vegetasjonsdekket tilbakeføres tilsvarende grasbakke. Bærelaget bør her fjernes og strekningen tilbakeføres fullstendig. Det bør vurderes å fjerne bærelaget på korte deler av strekningen nærmest Bekkelægret. Over setervollen ved Bekkelægret bør bærelaget fjernes og setervollen tilbakeføres til dagens tilstand. Dette vil gi best mulig resultat med hensyn til Side 47 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 landskapsverdier, og vil også redusere behovet for bom og utilsiktet motorisert ferdsel i området. I retningslinjene for bruk av kjøresporene etter anleggsperioden, som ble vedtatt av Dovrefjell nasjonalparkstyre 18.05.2011, går det fram at GLB kan bruke ATV eller bil med firehjulstrekk evt. med tilhenger i forbindelse med tilsyn og enkelt vedlikehold. Ved større transportbehov skal det søkes forvaltningsmyndigheten om tillatelse, og det kan settes vilkår om transportmåte m.v. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - § 8 kunnskapsgrunnlaget, § 9 føre-var-prinsippet, § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, § 11 kostnadene ved miljøforringelse, § 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger I denne saken er det flere forskjellige opplysninger og hensyn som må ses i sammenheng og vurderes i forhold til hverandre. Permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken Behovet for permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken og vei over setervollen på Bekkelægret, har sammenheng med: Drift, tilsyn, og vedlikehold av Elgsjødammen. Beredskap i forbindelse med flom. Begrensning av eventuell flomskade. Sikker og praktisk adkomst over Hemtjønnbekken for et begrenset antall kjøretøy (ATV, biler, lastebiler, traktorer), folk og husdyr, også når det er flom eller isgang i bekken. Samtidig skal både natur- og kulturlandskapet / seterlandskapet ved Bekkelægret tas vare på, og kjøresporene mellom Bekkelægret og Elgsjødammen skal ikke være åpne for allmenn motorferdsel. - Kulvertene kan sammenlignes med en «anleggskonstruksjon» ved en tradisjonell setervoll, og NVE omtaler kulvertene som lite landskapsmessig tilpasset. Det er grunnlag for å si at kulvertene ikke passer inn i landskapsbildet ved Bekkelægret som ligger i et landskapsvernområde. Veifyllingen på nordsiden av kulvertene har også spor av erosjon fra vann som har strømmet over den. Dette viser at det i enkelte situasjoner kan strømme vann over veifyllingen og skade denne. NVE anbefaler derfor at det enten etableres ei enkel bru, eller en kryssingsmulighet på forsterket elvebunn (irish crossing) i stedet for kulvertløsningen. Irish crossing, dvs. kjørevad med støpt betongsåle, løser ikke problemene med kryssing av bekken når det er stor vannføring. Når det er flom eller snøsmelting vil Hemtjønnbekken ha stor vannføring, og kjøring over bekken på en støpt kjørebane Side 48 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 med ATV og bil kan være vanskelig. Et kjørevad er heller ikke godt egnet for husdyr, spesielt ikke når det er en del vatn i bekken. En eventuell permanent kjøreadkomst og veien over setervollen, må også kunne tåle lastebiler med lass, store traktorer og andre tunge kjøretøy. Ei bru er derfor det alternativet som kan passe godt inn i kulturlandskapet, og som løser behovet for kjøreadkomst over Hemtjønnbekken på en god måte for flere brukere. En bruløsning bør derfor vurderes nærmere. Ei bru mellom de nåværende kulvertene og hengebrua, som GLB har foreslått, medfører en del nye inngrep, bl.a. fyllinger, og omlegging av veien på begge sider, også på setervollen. Det bør heller ikke legges fyllinger på begge sider av bekkeløpet, siden bekken allerede er forholdsvis smal der. Det bør derfor utredes og vurderes om det er mulig å anlegge ei ny bru der de nåværende kulvertene ligger. Den kan, hvis det er nødvendig, etableres med et flomoverløp / -omløp over veien på nordsiden av brua. Den nåværende veien over setervollen kan beholdes. Bygging av ny kjørebru innebærer også at den nåværende hengebrua kan rives. Parkeringsarealer / -plasser GLB har behov for å parkere stor lastebil med tilhenger eller svanehalshenger. Dølahestlaget har behov for å parkere biler med hestehengere, og beitelagene har behov for parkere biler og traktorer med tilhengere for sau. Det anbefales at det opparbeides en ny parkeringsplass på det tidligere deponiområdet nordsiden av veien, vest for nåværende parkeringsplassen med plass til ca. 15 biler. Her er det bare nødvendig å ta ut noe stein og jevne ut overflaten noe. Overflatemassene har god nok bærevne og drenering, og området vil sannsynligvis få naturlig «grasvegetasjon» i framtiden, selv om det brukes til parkering. Rundkjøring / snumulighet GLB har behov for muligheter til å snu med stor lastebil med tilhenger eller svanehalshenger. Dølahestlaget har behov for å snu biler med hestehengere, og beitelagene har behov for å snu med biler og traktorer med tilhengere for sau. Det bør vurderes om det nok plass til å snu med store kjøretøy og tilhenger på den nye parkeringsplassen som det anbefales å opparbeide (også når det står andre kjøretøy der), eller om det er nødvendig å opparbeide en ny rundkjøring der en bruker en del av de nåværende kjøresporene mellom veien og hengebrua, men med sving tilbake på veien. Flytting av infotavle Det anbefales å flytte informasjonstavla som står på parkeringsplassen med plass til ca. 15 biler, til vestenden av denne parkeringsplassen. Det vil da evt. bli plass til 1-2 flere biler på parkeringsplassen. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 Side 49 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Behovene for permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken, ny parkeringsplass for store kjøretøy med tilhenger og snumulighet / rundkjøring, har først og fremst sammenheng med framtidig drift, tilsyn og vedlikehold av Elgsjødammen, bl.a. på grunn av sikkerhetshensyn. Når et eller flere tiltak er nødvendig av sikkerhetshensyn, kan det gis dispensasjon selv om tiltaket er i strid med verneformålet og kan påvirke verneverdiene. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal likevel legges til grunn som retningslinjer, fordi det i denne saken treffes beslutninger som berører naturmangfold. Flere av prinsippene er vurdert tidligere i saksutredningen, men en nærmere vurdering av prinsippene foretas etter befaring til Bekkelægret 12.06.2015, eller hvis saken skal behandles en gang til senere. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljødirektoratet Statens naturoppsyn Dovrefjell Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Oppdal kiommune Statskog Oppdal Bygdealmenning Folldal fjellstyre Glommens og Laagens Brukseierforening Nord-Østerdal Dølahestlag Kvitdalen beitelag Driva 1C beitelag Knutshø villreinutvalg Sætervegen Dalholen-Setalsjølia Side 50 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Side 51 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 DOVREFJELL Saksfremlegg NASJONALPARKSTYRE Arkivsaksnr: 2015/2824-2 Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: 26.05.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 40/2015 12.06.2015 Søknad om dispensasjon for tilbygg, gjeterhytte på Bekkelægret - Nord-Østerdal dølahestlag Vedlegg: 1 2 3 4 Søknad om dispensasjon Situasjonsplan Plan, snitt og fasader Søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Knutshø landskapsvernområde Tilbygg til gjeterhytte på Bekkelaget gnr. 60/1/4 - Nord-Østerdal Dølahestlag Andre dokumenter i saken 5. Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) http://bit.ly/NML 6. Forskrift for Knutshø LVO: http://bit.ly/knutshoforskrift 7. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DF 8. Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre - 11.-12.06.2015 Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Arkitektene Berg og Østvang AS som ansvarlig søker på vegne av Nord-Østerdal dølahestlag, tillatelse til å utvide gjeterhytta på Bekkelægret i Knutshø landskapsvernområde med 10 m2 BY / 7 m2 BRA, som omsøkt. 2. Tilbygget skal, slik søknaden viser, tilpasses eksisterende bygg i form, materialbruk og farge. Graving og andre terrenginngrep skal begrenses mest mulig. Side 52 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 3. Nasjonalparkstyret skal ha tilsendt digitale bilder av hytta med tilbygg når arbeidene er ferdige. 4. Tillatelsen er gitt etter forskrift for Knutshø landskapsvernområde § 3. Befaring 11.6. I tillegg til møtende styremedlemmer deltok I tillegg til møtende styremedlemmer deltok - Kjell Horten, Nord-Østerdal dølahestlag. Videre ble tatt opp ønske å renske opp bekken bak hytta, den er grunnet opp pga. av erosjon i grøfta langs ny veg. Kan gjøres for hånd uten søknad, eventuelt forsiktig med minigraver etter søknad. Behandling i møtet12.6. Uttalelse fra villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø, utsendt til medlemmene per epost 8.6., ble lagt fram i møtet. Vedtak Som innstillingen - enstemmig. Saksopplysninger Bekkelægeret er slipp- og sankeplass for et hestefølge på sommerbeite i regi av NordØsterdal dølahestlag. På setervollen er det i nordøstenden en låve og et lite sel som disponeres av Opdal jeger- og fiskarlag (åpent for allmennheten) og i sørøstre ende et lite sel med to rom samt et uthus som disponeres av dølahestlaget som gjeterbu. Setervollen ligger i Knutshø landskapsvernområde, rett øst for grensen til nasjonalparken, i Oppdal kommune. Grunneier er Statskog som tillater tiltaket. Arkitektene Berg og Østvang AS som ansvarlig søker på vegne av Nord-Østerdal dølahestlag om et tilbygg på BY 10 m2 (BRA 7 m2) på hestgjeterhytta (dagens BY40 m2, BRA 37 m2). Huskroppen planlegges forlenget mot nordøst (mot høyre på bildet over) med 2,4 m for å gi rom for en gang for oppbevaring av klær og utstyr og et overbygd inngangsparti. Poenget er å øke funksjonaliteten til bygget som gjeterhytte. Side 53 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Oppdal kommune opplyser at de vurderer tiltaket som bygg i landbruksnæring i tråd med kommuneplanens arealdel og det er derfor ikke nødvendig med dispensasjonsbehandling og medfølgende høring etter plan- og bygningsloven. Styret skal på befaring til Bekkelægret i samband med en annen sak i møtet og vil da få se setervollen og hytta. Hjemmelsgrunnlag Forskrift – verneformål|. Etter forskrift for Knutshø landskapsvernområde § 3.1.1 er landskapet vernet mot tekniske inngrep. Nasjonalparkstyret kan imidlertid etter § 3.1.3.c) gi tillatelse til tilbygg til eksisterende bygninger. Etter samme, pkt. a), kan styret også tillate nybygg i landbruksvirksomhet som ikke er i strid med verneformålet. Formålet med vern av Knutshø LVO er bevaring av høyfjellsområdet med villreinstammen i Knutshø, natur- og kulturlandskap med dyre- og planteliv, landskapsformer og kulturmiljø. Forvaltningsplan Setervollen ligger i brukssone 27 Tanglægret-Bekkelægret. I brukssonene i landskapsvernområdene vil normalt nødvendige nybygg i landbruksnæring bli tillatt, forutsatt at ikke spesielle hensyn til verneformålet taler i mot og om følgende er oppfylt: • Tiltaket skjer i tilknytning til eksisterende seterbebyggelse /-voller • Tiltaket tilpasses eksisterende byggeskikk • Retningslinjene for kulturminner og /-landskap skal følges. Jf. retningslinjer for brukssone i kapittel 5.3.3 for fullstendig tekst. Det er ikke spesielle regler for sone 27 som har betydning her. Kapittel 6.7.2 har retningslinjer for bygninger: Merk at felles retningslinjer b) sier at uttak av taktorv (utenfor byggegropa) må søkes spesielt og behandles etter unntaksbestemmelsen (NML § 48). Pkt e) stiller samme krav til byggeskikk som over. Retningslinjer for bygninger i landskapsvern- og biotopvernområder a) og b) sier at tilbygg på landbruksbygg kun kan skje for landbruksformål. Det er bilvei fram til bekken 50 m fra hytta og setervoll med kjørespor etablert for opprusting av Elgsjødammen over setervollen forbi hytta. Dette inngår ikke i Vurdering Nasjonalparkstyret kan behandle saken etter verneforskriften, som åpner for tilbygg. At det her er snakk om landbruksbygg der styret også kan tillate nybygg på gitte forutsetninger, tilsier at en her har en lavere terskel for å tillate slike tiltak enn når det gjelder fritidsbygg, det samme gjør forvaltningsplanen. Tiltaket vurderes uproblematisk i forhold til retningslinjene i forvaltningsplanen. Det ligger bak retningslinjene vurderinger som tilsvarer vurderinger etter naturmangfoldloven §§ 8-12 til grunn. Tiltaket er uproblematisk i forhold til verneformålet. Virksomheten knyttet til hestgjeterhytta er positiv og ønskelig for å opprettholde beitepresset i området, og det er spesielt verdifullt med beiting med hest, Side 54 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 den har et annet beitemønster enn sau og bidrar dermed til å hindre gjengroing. Det er derfor i tråd med verneformålet å legge til rette for at virksomheten skal bestå. Utvidelsen vurderes også til ikke å medføre funksjonsendring / funksjonsutvidelse, selv om dette ikke er noe krav for bygg til landbruksformål. Slik utvidelsen er planlagt, som en ren forlengelse av eksisterende huskropp vurderer jeg utvidelsen som heldig arkitektonisk sett og uproblematisk i forhold til kulturlandskapet. Styret bør derfor gi tillatelse. Vilkårene bør sikre byggeskikk, at terrenginngrep må minimaliseres og at vi får oppdatert inngrepsregisteret med bilder av utvidet hytte. Søker må merke seg at det ikke kan tas torv til taket utenfor byggegropa uten at det eventuelt er søkt om spesielt og har fått dispensasjon. Side 55 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 DOVREFJELL Saksfremlegg NASJONALPARKSTYRE Arkivsaksnr: 2014/1218-6 Saksbehandler: Lars Børve Dato: 05.06.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 41/2015 12.06.2015 Søknad fra Oppdal Bygdealmenning om tiltak for å bedre villreintrekk i Veslvonin i Knutshø landskapsvernområde Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre - 12.06.2015 Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Oppdal Bygdealmenning dispensasjon til å legge ned dagens parkeringsplass der kjøresporene til Elgsjøen starter, og opparbeide to nye parkeringsplasser, en nærmere Veslvonlægret og en ved Ytre Veslvonskardet, Dispensasjonen begrunnes med at nedlegging av dagens parkeringsplass der kjøresporene til Elgsjøen starter, og opparbeiding av to nye parkeringsplasser, en nærmere Veslvonlægret og en ved Ytre Veslvonskardet, for å bedre villreintrekket over bilveien på strekningen Ryen / Ytre Veslvonskardet – Veslvonlægeret, er i samsvar med den delen av verneformålet for Knutshø landskapsvernområde som går ut på å ta vare på leveområdene til villreinen, og de planlagte tiltakene vil sannsynligvis ikke påvirke verneverdiene nevneverdig Vilkår: - Endelig plassering av de nye parkeringsplassene skal skje på en befaring der bl.a. en forvalter fra Dovrefjell nasjonalparkstyre deltar. - Det skal unngås skader på omkringliggende terreng. - Ved planlegging og gjennomføring av tiltakene skal det tas hensyn til miljøet slik at virkningene på landskapet blir så liten som mulig. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven § 48, og vilkåret er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Side 56 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Behandling i møtet Ingen merknader. Vedtak Som innstillingen - enstemmig. Dokumenter 13.02.2014: Brev fra Oppdal Bygdealmenning til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Forslag til tiltak for å bedre vilrentrekk i Veslvonin i Knutshø landskapsvernområde. 28.10.2014: Dovrefjell nasjonalparkstyre – Referat fra befaring i Veslvoninn 28.10.2014. 25.11.2014: Brev fra Oppdal Bygdealmenning til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om midler til tiltak for å bedre vilrentrekk i Veslvonin i Knutshø landskapsvernområde. 08.04.2015: Møtebok for sak nr. 020-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2015: Planer og tiltak i bestillingsdialogen mellom Statens naturoppsyn og Dovrefjell nasjonalparkstyre 2015. 09.04.2015: Brev fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Oppdal Bygdealmenning – Tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell i 2015 – Tilsagn om midler til tiltak. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Oppdal Bygdealmenning tok i brev 13.02.2014 initiativ til å se på tiltak for å bedre villreintrekket over bilveien på strekningen Ryen / Ytre Veslvonskardet – Veslvonlægeret i Knutshø landskapsvernområde. Dagens parkeringsplass ligger der kjøresporene til Elgsjøen tar av fra bilveien til Veslvonlægeret. Denne parkeringsplassen ligger midt i villreintrekket mellom Vesle Elgsjøtangen og Ryphuskollen / Lerkollen, og er et ugunstig hinder for villreintrekket. Oppdal Bygdealmenning foreslo derfor å legge ned denne parkeringsplassen, og tilrettelegge for ny parkeringsplass nærmere Ytre Veslvonskardet. Side 57 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Bilde 1: Dagens parkeringsplass der kjøresporene til Elgsjøen tar av fra bilveien. Det ble gjennomført en befaring på mellom Veslvonlægeret og Ytre Veslvonskardet 28.10.2014, med styreleder for Oppdal Bygdealmenning, leder for Knutshø villreinutvalg og en forvalter fra Dovrefjell nasjonalparkstyre. På befaringen kom det fram at det er mulig å legge ned / stenge dagens parkeringsplass ved å legge store steiner langs kjøresporene til Elgsjøen, slik at det fortsatt er mulig å ta av fra veien og kjøre videre på kjøresporene. I tillegg kan det være nødvendig å grave ei grøft mellom veien og en del av parkeringsplassen. På befaringen kom det også fram at det kan være en fordel å opparbeide to nye parkeringsplasser, en nærmere Veslvonlægeret, og en nærmere Ytre Veslvonskardet, slik at jegerne har to parkeringsplasser å velge mellom i villreinjakta. Det kan være en fordel ved ulike vindretninger. Side 58 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Bilde 2: Aktuelt område for ny parkeringsplass nærmere Veslvonlægeret. Ved Ytre Veslvonskardet er det to mulige steder å opparbeide ny parkeringsplass. Bilde 3: Aktuelt område for ny parkeringsplass ved Ytre Veslvonskardet – alternativ 1. Side 59 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Bilde 4: Aktuelt område for ny parkeringsplass ved Ytre Veslvonskardet – alternativ 2. Nedlegging av dagens parkeringsplass der kjøresporene til Elgsjøen starter, og opparbeiding av to nye parkeringsplasser, en nærmere Veslvonlægeret og en ved Ytre Veslvonskardet, kan kombineres med at det ikke blir tillatt å parkere mellom de to nye parkeringsplassene. Disse tiltakene kan tilsammen bedre villreintrekket over bilveien på strekningen Ryen / Ytre Veslvonskardet – Veslvonlægeret. Oppdal Bygdealmenning søkte i brev 25.11.2014 til Dovrefjell nasjonalparkstyre om 50 850 kr (u/mva.) til tiltak for å bedre villreintrekket over bilveien mellom Ryen / Ytre Veslvonskardet og Veslvonlægeret i Knutshø landskapsvernområde. Almenningsstyret foreslo i brevet å legge ned parkeringsplassen på Ryen, ved kjøresporet til Elgsjøen, og tilrettelegge for parkering med en p-plass ved Ytre Veslvonskardet og en p-plass nærmere Veslvonlægeret. (Se kart under.) Mellom disse parkeringsplassene vil det ikke bli tillatt med parkering langs veien. Side 60 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Kart 3: Villreintrekk og nåværende og planlagte parkeringsplasser ved Veslvonin. Oppdal Bygdealmenning har innhentet tilbud fra entreprenør på 50 850 kr (u/mva.) på anlegg av to nye parkeringsplasser og tiltak for å stenge den nåværende parkeringsplassen ved kjøresporet til Elgsjøen. Arbeidet med anlegg av nye parkeringsplasser og stenging av den gamle, er planlagt gjennomført før reinsjakta i 2015, dersom nødvendige tillatelser er på plass. Søknaden fra Oppdal Bygdealmenning om 50 850 kr (u/mva.) til tiltak for å bedre villreintrekket over bilveien i Veslvonin, ble innvilget av Dovrefjell nasjonalparkstyre på møte 26.03.2015 (sak nr. 020-2015). I brev fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Oppdal Bygdealmenning 09.04.2015, med tilsagn om midler til tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell i 2015, er det et vilkår for tildelingen at nødvendige private og offentlige tillatelser er gitt. I denne saken legges det opp til at Dovrefjell nasjonalparkstyre skal behandle de fysiske tiltakene i forhold til verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde av 3. mai 2002. - Naturmangfoldloven av 19. juni 2009. - Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006. - Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014. Formålet med Knutshø landskapsvernområde er å ta vare på et sammenhengende høgfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø, og et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer og kulturmiljø, jf. verneforskriften § 2. Side 61 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 I Knutshø landskapsvernområde er landskapet vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. verneforskriften § 3 pkt. 1.1. Det er forbud mot mange typer inngrep, med noen unntak, jf. § 3 pkt. 1.1, 1.2 og 1.3. Det er bl.a. tillatt å vedlikeholde eksisterende veier og parkeringsplasser (oppgrusing), jf. § 3 pkt. 1.2 b, men det er ikke gjort unntak for opparbeiding av nye parkeringsplasser. Søknaden fra Oppdal Bygdealmenning må derfor behandles som søknad om dispensasjon fra verneforskriften, jf. naturmangfoldloven § 48 (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven § 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det (s. 92) bl.a. fram: Bilvei kan gruses. Grøfter og stikkrenner kan vedlikeholdes uten søknad. Nye grøfter, utvidelse i bredden, legging av fast dekke, nye bruer, parkeringsplasser o.l. krever dispensasjon etter § 4 i forskriften, (dvs. § 48 i naturmangfoldloven). - Ved alle tiltak skal en unngå skader på omkringliggende terreng. - Ved planlegging og gjennomføring av tiltak skal det tas hensyn til miljøet slik at virkningene på landskapet blir så liten som mulig. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - - § 8 kunnskapsgrunnlaget, § 9 føre-var-prinsippet, § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, § 11 kostnadene ved miljøforringelse, § 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Nedlegging av dagens parkeringsplass der kjøresporene til Elgsjøen starter, og opparbeiding av to nye parkeringsplasser, en nærmere Veslvonlægeret og en ved Ytre Veslvonskardet, som kombineres med at det ikke blir tillatt å parkere mellom de to nye parkeringsplassene, kan tilsammen bedre villreintrekket over bilveien på strekningen Ryen / Ytre Veslvonskardet – Veslvonlægeret. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven § 8-12, jf. § 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Dersom tiltakene begrenses til det som er nødvendig og en unngår skader på omkringliggende terreng, slik at virkningene på landskapet blir så liten som mulig, vil de planlagte tiltakene berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis små, jf. § 8. Side 62 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. § 10. De planlagte parkeringsplassene ved Veslvonlægeret og ved Ytre Veslvonskardet, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. § 9. I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse, jf. § 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. § 12. Nedlegging av dagens parkeringsplass der kjøresporene til Elgsjøen starter, og opparbeiding av to nye parkeringsplasser, en nærmere Veslvonlægeret og en ved Ytre Veslvonskardet, for å bedre villreintrekket over bilveien på strekningen Ryen / Ytre Veslvonskardet – Veslvonlægeret, er i samsvar med den delen av verneformålet for Knutshø landskapsvernområde som går ut på å ta vare på leveområdene til villreinen, og de planlagte tiltakene vil sannsynligvis ikke påvirke verneverdiene nevneverdig Det er derfor mulig å gi dispensasjon til de planlagte tiltakene, med hjemmel i § 48 i naturmangfoldloven. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljødirektoratet Side 63 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 - Statens naturoppsyn Dovrefjell Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Oppdal kommune Oppdal Bygdealmenning Knutshø villreinutvalg Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Side 64 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 DOVREFJELL Saksfremlegg NASJONALPARKSTYRE Arkivsaksnr: 2015/709-6 Saksbehandler: Lars Børve Dato: 05.06.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 42/2015 12.06.2015 Søknad fra Arne Ivar Østensen, Dalholen, om å rive gammel mosebu i Kvitdalen i Flåman naturreservat og å sette opp ny Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre - 12.06.2015 Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknaden fra Arne Ivar Østensen, Dalholen, om å rive ei gammel mosebu på 4,4 m2 i Kvitdalen i Flåman naturreservat, og å sette opp ei ny bu på 7,2 m2 i lafta plank, der den gamle står. Avslaget begrunnes med at den planlagte bua på 7,2 m2 ikke er i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og er i strid med retningslinjene i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Den planlagte bua har også et utseende som ikke er vanlig for buer i disse fjellområdene. En økning av grunnflata på ca. 64 % fra 4,4 til 7,2 m2, er også mer enn det vanligvis blir gitt tillatelse til i verneområdene på Dovrefjell. Vedtaket er fattet med hjemmel i fredningsforskrift for Flåman naturreservat og naturmangfoldloven § 48, og med grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Behandling i møtet Måssåbuene er viktige kulturminner. Søker bør kunne få restaurere bua på en skikkelig måte, men må fremme ny søknad dersom han vil utvide bua, endre utseendet vesentlig eller bytte ut bua med ei ny. Forslag fra styret: Nasjonalparkstyret vil være positiv til en søknad som beskrevet i merknad, i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Side 65 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Innstillingen med tillegget fra styret ble tatt opp til votering: - enstemmig. Vedtaket ble dermed slik: Vedtak Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknaden fra Arne Ivar Østensen, Dalholen, om å rive ei gammel mosebu på 4,4 m2 i Kvitdalen i Flåman naturreservat, og å sette opp ei ny bu på 7,2 m2 i lafta plank, der den gamle står. Avslaget begrunnes med at den planlagte bua på 7,2 m2 ikke er i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og er i strid med retningslinjene i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Den planlagte bua har også et utseende som ikke er vanlig for buer i disse fjellområdene. En økning av grunnflata på ca. 64 % fra 4,4 til 7,2 m2, er også mer enn det vanligvis blir gitt tillatelse til i verneområdene på Dovrefjell. Vedtaket er fattet med hjemmel i fredningsforskrift for Flåman naturreservat og naturmangfoldloven § 48, og med grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Nasjonalparkstyret vil være positiv til en søknad som beskrevet i merknad, i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Dokumenter 07.01.2015: Søknad m/ vedlegg fra Arne Ivar Østensen, Dalholen, til Folldal kommune om å rive gammel mosebu i Kvitdalen i Flåman naturreservat og å sette opp ny. 28.01.2015: Brev fra Folldal kommune til Arne Ivar Østensen – Foreløpig svar med orientering om videre saksgang. 29.01.2015: Epost fra Folldal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – oversending av søknad for behandling. 24.02.2015: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Folldal kommune – orientering om videre saksbehandling i Dovrefjell nasjonalparkstyre. 26.02.2015: Epost fra Folldal fjellstyre – oversending av to bilder av mosebua. 01.03.2015: Epost fra Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø til Folldal kommune – uttalelse. 23.03.2015 Epost fra Hedmark fylkeskommune til Folldal kommune – uttalelse. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Arne Ivar Østensen, Sletten søndre, 2584 Dalholen, søker i brev 07.01.2015 til Folldal kommune om tillatelse til å rive ei gammel mosebu på 4,4 m2 i Kvitdalen i Flåman naturreservat, og å sette opp ei ny på 7,2 m2 der den gamle står. Side 66 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 I søknaden skriver Arne Ivar Østensen bl.a.: Måsåbua slik den står i dag, er i en slik forfatning at det er svært lite man kan gjøre for å restaurere denne. Den står vel mer eller mindre av gammel vane. Man ønsker å sette opp ei litt større måsåbu, og har funnet frem til en liten redskapsbod i laftet plank. Dette vil representere en økning av det opprinnelige grunnarealet fra 4,4 m2 til 7,2 m2. Altså en økning av grunnflaten på bare 2,8 m2. Måsåbua representerer en verdi for gården og driften av denne. Man ønsker derfor å holde i hevd denne delen som tilhører gården. Denne delen kan selvsagt ikke selges vekk fra eiendommen Sletten søndre, gnr. 145, bnr. 3, men være en del av denne. Sammen med søknaden er det lagt ved fire vedlegg: - Erklæring fra Direktoratet for statens skoger datert 09.02.1978. - Kart over området - Bilde av nåværende mosebu på 4,4 m2. - Bilde av planlagt mosebu på 7,2 m2 med skisse over grunnflate m.m. I erklæringen fra Direktoratet for statens skoger datert 09.02.1978 går det fram at utvidelse av bebyggelsen ikke er tillatt, men vanlig vedlikehold. Side 67 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Kart 1: Kartet viser hvor bua ligger i Kvitdalen. Side 68 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Bilde 1: Den nåværende mosebua på 4,4 m2 vinteren 2015. Foto: Folldal fjellstyre Bilde 2: Planlagt mosebu på 7,2 m2. Takoverbygg planlegges kledd inn med villmarkspanel. Folldal kommune oversendte søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre i epost 29.01.2015. Side 69 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Dovrefjell nasjonalparkstyre opplyste i epost 24.02.205 til Folldal kommune, at nasjonalparkstyret ønsket å få tilsendt kopi av behandlingen av søknaden i Statskog, og uttalelsen fra Kulturminneavdelingen i Hedmark fylkeskommune, før nasjonalparkstyret behandler søknaden. Villrennemnda for Snøhetta og Knutshø behandlet søknaden om riving og oppsetting av ny mosebu på møte 26.02.2015 (sak nr. 7/15), og vedtok følgende uttalelse: Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at ny bu i fall dispensasjon bør fraktes inn med helikopter sommerstid, og at en i utgangspunktet ønsker at kommunen utreder nærmere selve bruken av bua slik den er tenkt. Nemnda er i seg selv skeptisk til oppsetting av ny bu her, men anser samlet sett bruksmulighetene som begrensede og knyttet til potensielt enkelt friluftsliv og villreinjakt. Hedmark fylkeskommune uttalte i epost 23.03.2015 til Folldal kommune bl.a.: Fylkesdirektøren forutsetter at kommunen ved behandling av saken gjør en helhetlig vurdering i forhold til bakenforliggende hensyn i lov- og planverk, og i forhold til om saken er presedensskapende. I dette tilfellet må særlig hensynet til presedens vektlegges, siden tiltaket innebærer oppføring av en helt annen og større bygning innenfor et område med mange føringer i forhold til inngrep / tiltak (verneområde, regionalplan-område mm.). Fylkesdirektøren har forståelse for at man ønsker å vedlikeholde og bevare buer som denne som hvilebuer selv om tradisjonell bruk er opphørt. Dette vil også i mange tilfeller være uproblematisk i forhold til de hensyn som skal ivaretas i forhold til overordnet lov og planverk. Riving av tradisjonell bu og gjennomføring av et større prefabrikkert lafteplankbygg, vil imidlertid være sterkt presedensskapende for andre tilsvarende saker, og fylkesdirektøren fraråder ut fra planfaglige hensyn at det gis dispensasjon som omsøkt for riving og gjenoppføring av ny bu. Kulturvernmyndigheten i Hedmark fylkeskommune er positive til at spor etter utnyttelse av utmarksressursene tas vare på. I dette tilfellet vil vi anbefale at bua repareres i stedet for hel utskifting. Den virker ikke å være i så dårlig forfatning ut fra de siste bildene vi har mottatt. Dersom den likevel må fornyes helt, bør den bygges på tradisjonelt vis på samme sted og i samme størrelse som i dag. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Fredningsforskrift for Flåman naturreservat av 22. desember 1989. - Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006. - Naturmangfoldloven av 19. juni 2009. - Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014. Formålet med Flåman naturreservat er å bevare et særpreget landskap og et naturhistorisk interessant område med viktige kvartærgeologiske formelementer, blant annet terrasser, morener og spylerenner, jf. fredningsforskriften kap. III. Side 70 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 I fredningsforskriften for Flåman naturreservat går det fram at det ikke må iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte forholdene, bl.a. oppføring av bygninger og ulike former for gravearbeider, jf. kap. IV pkt 1. Forvaltningsmyndigheten har i fredningsforskriften ikke hjemmel til å gi tillatelse til riving av nåværende bygninger og oppsetting av nye. Søknaden må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. § 48 i naturmangfoldloven. I naturmangfoldloven § 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I rundskriv om forvaltning av verneforskrifter fra Miljødirektoratet, går det i pkt. 7.2 bl.a. fram (s. 11): Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter § 48 første alternativ. Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt. Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Kvitdalen ligger i en såkalt sone uten tilrettelegging og inngrep. I retningslinjene for denne sonen står det (s. 46): Irreversible inngrep (som bygninger og andre anlegg, veier og kjørespor, permanent merkede stier), kan kun tillates innenfor rammen av vernebestemmelsene om det er godtgjort at tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser for verneformålet. I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det bl.a. fram: Ordinære vedlikeholdsarbeider på eksisterende bygninger kan gjennomføres uten at planene forelegges forvaltningsmyndigheten. Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. Dette er omtalt nærmere i kapittelet om bygninger forvaltningsplanen (s. 89): Verneforskriftene åpner for vedlikehold av eksisterende bygninger. Med vedlikehold forstås mindre tiltak som opprusting av teknisk og funksjonell standard slik som taktekking, etterisolering, montering av nye vinduer med mer. Utgangspunktet for vedlikehold av seterbygninger, buer, naust og hytter må være at nødvendige arbeider skal skje i samsvar med tradisjonell byggeskikk, og at reparasjoner er å foretrekke framfor hele utskiftinger der dette er mulig. Vedlikehold slik det er beskrevet ovenfor trenger ikke tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Side 71 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Vedlikehold i samsvar med tradisjonell byggeskikk innebærer at det skal benyttes materialer og farger som er i samsvar med eksisterende bygningsmiljø. Bygningens ytre uttrykk (eksteriør) bør i minst mulig grad endres. I tilfeller hvor det er aktuelt å legge nytt torvtak, og det skal tas torv i verneområdet, må det søkes om tillatelse etter verneforskriftens § 4 (dvs. naturmangfoldloven § 48). I enkelte tilfeller kan det være tvil om hvorvidt et tiltak defineres som vedlikehold eller nybygg. Typisk er tilfeller hvor forfallet har gått så langt at bygningen ikke lenger har funksjon som husvære. I slike tilfeller vil en helhetsvurdering legges til grunn, hvor takets tilstand vil være av stor betydning. Hvis taket er intakt bør bygningen etter forvaltningsmyndighetens oppfatning kunne vedlikeholdes i henhold til vernebestemmelsene. Dersom bygningen ikke lenger kan defineres som en bygning med tak, vil planer om restaurering betraktes som nybygg og behandles etter verneforskriftens § 4, (dvs. naturmangfoldloven § 48). Bygningens betydning for helhetsinntrykket av bygningsmiljøet, bør vektlegges ved spørsmål om gjenoppføring. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - § 8 kunnskapsgrunnlaget, § 9 føre-var-prinsippet, § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, § 11 kostnadene ved miljøforringelse, § 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Riving av den gamle mosebua på 4,4 m2 i Kvitdalen, og å sette opp ei ny på 7,2 m2 der den gamle står, er sannsynligvis ikke i strid med verneformålet for Flåman naturreservat, som er å bevare et særpreget landskap og et naturhistorisk interessant område med viktige kvartærgeologiske formelementer. Men den planlagte «redskapsboden» på 7,2 m2 i laftet plank er ikke i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og er dermed i strid med retningslinjene i forvaltningsplanen. Den planlagte «redskapsboden» har også et utseende som ikke er vanlig for buer i disse fjellområdene. I erklæringen fra Statens skoger 09.02.1978 går det fram at utvidelse av bebyggelsen ikke er tillatt, men vanlig vedlikehold. Statskog har foreløpig ikke gitt tillatelse å utvide bua, dvs. Dovrefjell nasjonalparkstyre har ikke mottatt kopi av en slik tillatelse fra Statskog. En økning av grunnflata på ca. 64 % fra 4,4 til 7,2 m2, er også mer enn det vanligvis blir gitt tillatelse til i verneområder, selv om ei bu på 7,2 m2 fortsatt er ei lita bu. Uttalelsen fra kulturvernmyndigheten i Hedmark fylkeskommune må også tillegges vekt: Riving av den gamle mosebua og oppføring av et større prefabrikkert lafteplankbygg, vil være presedensskapende for andre tilsvarende saker, og det bør derfor ikke gis dispensasjon til riving av den gamle mosebua og oppsetting av ei ny og Side 72 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 større bu slik det er søkt om. Dersom mosebua likevel må fornyes helt, bør den bygges på tradisjonelt vis på samme sted og i samme størrelse som i dag. Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, jf. naturmangfoldloven § 48. Siden den planlagte «redskapsboden» ikke er i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og i strid med retningslinjene i forvaltningsplanen, bør Dovrefjell nasjonalparkstyre ikke gi dispensasjon. Saksbehandler anbefaler derfor at søknaden avslås, og at søkeren oppfordres til å vedlikeholde / restaurere den nåværende mosebua, eller rive den og sette opp ei ny bu på samme sted med tilnærmet samme størrelse, utseende og byggeteknikk. Siden det legges opp til å avslå søknaden, er det foreløpig ikke nødvendig å vurdere prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12. Vedlikehold / restaurering av den nåværende mosebua, eller riving og oppsetting av ny bu på samme sted med ca. samme størrelse, vil berøre naturmangfoldet forholdsvis lite. Det er derfor grunnlag for å anbefale søkeren å velge et av disse alternativene. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljødirektoratet Statens naturoppsyn Dovrefjell Fylkesmannen i Hedmark Folldal kommune Folldal fjellstyre Statskog Arne Ivar Østensen, Dalholen Side 73 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 DOVREFJELL Saksfremlegg NASJONALPARKSTYRE Arkivsaksnr: 2015/3323-4 Saksbehandler: Lars Børve Dato: 05.06.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 43/2015 12.06.2015 Søknad fra Dalsidevegene AS om å utvide veien mellom Myrin og Øvre Reindøl med en møteplass i Jora landskapsvernområde Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre - 12.06.2015 Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Dalsidevegene AS dispensasjon til å utvide Reindølsvegen mellom Myrin og Øvre Reindøl med en møteplass i Jora landskapsvernområde. Dispensasjonen begrunnes med at en ny møteplass på veien mellom Reindølsbrua og Øvre Reindøl, er ikke i strid med formålet med Jora landskapsvernområde, og vil ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Vilkår: - Endelig plassering av den nye møteplassen foretas på en befaring der det bl.a. deltar en forvalter fra Dovrefjell nasjonalparkstyre. - Det skal unngås skader på omkringliggende terreng. - Ved planlegging og gjennomføring av tiltakene skal det tas hensyn til miljøet slik at virkningene på landskapet blir så liten som mulig. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven § 48, og vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Behandling i møtet Ingen merknader Side 74 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Vedtak Som innstillingen - enstemmig. Dokumenter 12.05.2015: Epost fra Lesja fjellstyre – søknad på vegne av Dalsidevegene AS om å utvide veien mellom Myrin og Øvre Reindøl med en møteplass i Jora landskapsvernområde. 01.06.2015: Epost fra Lesja fjellstyre – tilleggsopplysninger til søknad om å utvide veien mellom Myrin og Øvre Reindøl med en møteplass i Jora landskapsvernområde. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Lesja fjellstyre v/ Tommy Sønsterud søker 12.05.2015 på vegne av Dalsidevegene AS om tillatelse til å utvide Reindølsvegen mellom Myrin og Øvre Reindøl med en møteplass i Jora landskapsvernområde. I søknaden skriver Lesja fjellstyre bl.a.: Møteplassen blir i bakken opp for Reindølsbrua (se kartet under). Endelig plassering i forhold til terrenget gjøres senere i vår. Reindølsvegen er for smal til at traktor, lastebil og / eller personbil kan møtes på strekningen. Det er spesielt under slipp og sanking det oppstår problemer her pga. mye trafikk med traktor og lastebil. Sanking om høsten faller sammen med reinsjakta med stor trafikk. Det er melkeproduksjon med levering til meieri på setra til Nordigard Bottem, så melkebilen går her flere ganger i uka. Kart 1: Reindølsvegen mellom Reindølsbra og Øvre Reindøl. Side 75 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Lesja fjellstyre opplyser i epost 01.06.2015 at det har vært en befaring langs den aktuelle strekningen på Reindølsvegen, og møteplassen er planlagt plassert i bakken opp fra Nedre Reindøl (se kartet under – UTM-referanse 32 V 500181 6889409). Det vil bli laget en skjæring på oversiden av veien og fylt på med masse på utsiden av veien for å sikre møteplass for traktor med henger og lastebil. Kart 2: Plasseringen av møteplassen mellom Reindølsbra og Øvre Reindøl. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Verneforskrift for Jora landskapsvernområde av 3. mai 2002. - Naturmangfoldloven av 19. juni 2009. - Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006. - Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014. Formålet med Jora landskapsvernområde er: - å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der verdifullt setermiljø, vegetasjon, kulturminner og trekkområder for villreinen utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - å ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften § 2. Side 76 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 I Jora landskapsvernområde er landskapet vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. verneforskriften § 3 pkt 1.1. Det er forbud mot mange typer inngrep, med noen unntak, jf. § 3 pkt. 1.1, 1.2 og 1.3. Det er bl.a. tillatt å vedlikeholde eksisterende veier og parkeringsplasser (oppgrusing), jf. § 3 pkt. 1.2 b, men det er ikke gjort unntak for utviding veier med møteplasser. Søknaden fra Lesja fjellstyre / Dalsidevegene AS må derfor behandles som søknad om dispensasjon fra verneforskriften, jf. naturmangfoldloven § 48 (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven § 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det (s. 92) bl.a. fram: Bilvei kan gruses. Grøfter og stikkrenner kan vedlikeholdes uten søknad. Nye grøfter, utvidelse i bredden, legging av fast dekke, nye bruer, parkeringsplasser o.l. krever dispensasjon etter § 4 i forskriften, (dvs. § 48 i naturmangfoldloven). - Ved alle tiltak skal en unngå skader på omkringliggende terreng. - Ved planlegging og gjennomføring av tiltak skal det tas hensyn til miljøet slik at virkningene på landskapet blir så liten som mulig. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - - § 8 kunnskapsgrunnlaget, § 9 føre-var-prinsippet, § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, § 11 kostnadene ved miljøforringelse, § 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Mellom Reindølsbrua og Øvre Reindøl er det stort sett skog på begge sider av Reindølsvegen. Utviding av veien med en møteplass, kan medføre at det blir en ny skjæring eller fylling, men pga. skogen vil denne ikke vises så mye på lang avstand. Utviding av Reindølsvegen mellom Reindølsbrua og Øvre Reindøl med en møteplass i Jora landskapsvernområde, vil derfor sannsynligvis ikke endre eller virke inn på landskapets art eller karakter vesentlig, jf. verneforskriften § 3 pkt 1.1. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven § 8-12, jf. § 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Dersom tiltaket begrenses til det som er nødvendig og en unngår skader på omkringliggende terreng, og virkningene på landskapet blir så liten som mulig, vil det Side 77 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 planlagte tiltaket berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis små, jf. § 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. § 10. Det planlagte tiltaket, dvs. ny møteplass på veien mellom Reindølsbra og Øvre Reindøl, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. § 9. I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse, jf. § 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. § 12. En ny møteplass på veien mellom Reindølsbrua og Øvre Reindøl, er ikke i strid med formålet med Jora landskapsvernområde, og vil sannsynligvis ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Det er derfor mulig å gi dispensasjon til de planlagte tiltakene, med hjemmel i § 48 i naturmangfoldloven. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljødirektoratet Statens naturoppsyn Dovrefjell Fylkesmannen i Oppland Side 78 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 - Statskog Lesja kommune Dalsidevegene AS v/ Lesja fjellstyre Side 79 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 DOVREFJELL Saksfremlegg NASJONALPARKSTYRE Arkivsaksnr: 2014/3967-20 Saksbehandler: Lars Børve Dato: 05.06.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 44/2015 12.06.2015 Søknad fra Eltel Sønnico AS om å kjøre snøskuter mellom Stokksteinhø og Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde fram til 15.07.2015, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre - 12.06.2015 Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Eltel Sønnico AS v/ Håvar Brevik, dispensasjon til helt nødvendig kjøring med to snøskutere mellom Stokksteinhø og Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde, så lenge det er snøskuterføre fram til 15.07.2015, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet på Veslhorrungen. Det er ikke tillatt å kjøre snøskuterne mellom Myrin og Stokksteinhø, eller mellom Myrin og Veslhorrungen. Vilkår: Snøskuterne skal flys med helikopter mellom Myrin og Stokksteinhø, eller mellom Myrin og Veslhorrungen. - Kjøringn må skje på en hensynsfull måte. Det må tas spesielt hensyn til villrein og annet dyreliv. Vegetasjonen skal ikke påføres unødvendige skader. - Det er slutt på snøskuterføret når 1/4 kjøringen foregår på barmark. - Eventuell veiledning som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for å ivareta verneformålet, skal følges. - Kjørebevis skal være med under transporten, og kjørebok skal føres. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven § 48, 1. ledd (dispensasjon fra vernevedtak). Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. - Side 80 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Behandling i møtet Ingen merknader Vedtak Som innstillingen - enstemmig. Dokumenter 04.06.2014: E-post fra Eltel Networks AS – Søknad om landinger med helikopter på Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde 2014, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet. 19.06.2014: E-post fra Eltel Networks AS – tilleggsopplysninger til søknad. 26.06.2014: Møtebok for sak nr. 025-2014 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 23.06.2014: Søknad fra Eltel Networks AS om landinger med helikopter på Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde i 2014, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet. 04.11.2014: Epost fra Eltel Networks AS til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om å lande med helikopter på Veslhorrungen fram til 31.03.2015, og bruk av snøskuter når helikopter ikke kan brukes pga. dårlig flyvær. 17.11.2014: Epost fra Eltel Networks AS til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Tilleggssøknad om bruk av bandvogn i kombinasjon med helikopter. 20.11.2014: Møtebok for sak nr. 070-2014 i AU i Dovrefjell nasjonalparkstyre 18.11.2014: Søknad fra Eltel Networks AS om bruk av helikopter, bandvogn og snøskuter i forbindelse med bygging av ny basestasjon på Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde fram til 31.03.2015. 05.05.2015: Epost fra Eltel Sønnico AS – Søknad om landinger med helikopter på Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde fram til 31.07.2015, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet. 12.05.2015: Møtebok for sak nr. 023-2015 i AU i Dovrefjell nasjonalparkstyre 12.05.2015: Søknad fra Eltel Sønnico AS om landinger med helikopter på Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde fram til 31.07. 2015, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet. 01.06.2015: Epost Søknad fra Eltel Sønnico AS om å kjøre snøskuter mellom Stokksteinhø og Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde fram til 15.07.2015, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Side 81 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Eltel Sønnico AS v/ Håvar Brevik søker i epost 01.06.2015 og i telefonsamtale 04.06.2015 om tillatelse til å kunne kjøre to snøskutere mellom Stokksteinhø og Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde fram til 15.07.2015, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet. Dovrefjell nasjonalparkstyre ga 17.06.2013, i sak nr. 093-2013, Site Service AS dispensasjon til å erstatte nåværende basestasjon på Veslhorrungen med ny teknisk hytte på 18,9 m2 og ny antennemast på 12 meter, men anbefalte ei mast på 6 meter pga. værforholdene på Veslhorrungen. Motorola Solution Norway AS endret i juli 2014 søknaden til ny teknisk hytte på 27,3 m2 (7,8x3,5m) og antennemast på 6 meter. Kristoffer Huslid i Site Service AS opplyste i telefonsamtale 21.07.2014 at endringen i høyden på masta var foretatt pga. værforholdene på Veslhorrungen. Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre godkjente 25.07.2014 ny teknisk hytte på 27,3 m2 og antennemast på 6 meter. Behandlingen i AU var en forenklet epostbehandling, fordi det hastet for Motorola å få godkjent søknaden. Kart 1: Kartet viser Veslhorrungen, nord for Lesja sentrum. Myrin ligger ved veikrysset øst for Nose. I epost 05.05.2015 skriver Eltel Sønnico AS bl.a.: Selve hytta er på plass, men vi må fly inn generator og telekomutstyr, som skal inn i hytta, i tillegg til masta som blir flydd inn ferdig montert. Ellers er det nødvendig å fly inn og ut personell for montasje og idriftsetting. Totalt 20 dager med to flyginger pr. dag (inn-ut). Planen er flyging mellom lasteplass på Myrin og Veslhorrungen Bakgrunnen for søknaden om å kjøre snøskuter i juni og juli, er den spesielt kalde og seine våren. Det ligger fortsatt mye snø i høgfjellet. I eposten 01.06.2015 skriver Eltel Sønnico AS v/ Håvar Brevik: Side 82 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Kan vi få tillatelse til å kjøre 2 snøskutere mellom Stokksteinhø og Veslhorrungen? Dette pga. at helikopteret kan fly fra lasteplassen på Myrin til Stokksteinhø, og vi kan kjøre snøskuter fra der og opp til toppen på Veslhorrungen. Dette for å unngå bomtur / kansellering av helikoptertur dersom dårlig vær. Tidsrom: Så lenge det er snøskuterføre. Tidligere tillatelser Dovrefjell nasjonalparkstyre ga første gang 23.06.2014, i sak nr. 025-2014, Eltel Networks AS v/ Håvar Brevik, dispensasjon til inntil 20 landinger med helikopter på Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde i perioden 10.06.-31.10.2014, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet. Byggingen av den nye basestasjonen på Veslhorrungen startet opp sommeren og høsten 2014, men ble forsinket i forhold til framdriftsplanen. Eltel Networks AS v/ Håvar Brevik søkte derfor i epost 04.11.2014 om forlengelse av dispensasjonen fram til 31.03.2015. Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre ga deretter 18.11.2014 (sak nr. 70-2014) Eltel Networks AS dispensasjon til nødvendige landinger med helikopter på Veslhorrungen, og nødvendig bruk av snøskuter og bandvogn i områdene mellom Myrin og Veslhorrungen, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet, fram til 31.03.2015. Arbeidene med den nye basestasjonen på Veslhorrungen ble ikke ferdig vinteren 2015, og Eltel Sønnico AS søkte derfor 05.05.2015 om tillatelse til landinger med helikopter fram til 31.07.2015. Tillatelse til inntil 20 landinger ble gitt av AU 12.05.2015 i sak nr. 023-2015. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni 2009. - Verneforskrift for Dalsida landskapsvernområde av 3. mai 2002. - Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006. - Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014. Formålet med Dalsida landskapsvernområde, er bl.a. å ta vare på et viktig / sammenhengende leveområde for villreinen, jf. § 2 i verneforskriftene. I Dalsida landskapsvernområde skal all ferdsel skje hensynsfullt og varsomt slik at det ikke skjer skade på bl.a. naturmiljø. Dyrelivet må ikke forstyrres. Jf. § 3 pkt. 4.1 i verneforskriften. I Dalsida landskapsvernområde er det vanligvis ikke tillatt å kjøre snøskuter, jf. § 3 pkt. 5.1 i verneforskriften Dovrefjell nasjonalparkstyre har derfor ikke hjemmel i verneforskriften til å gi Eltel Sønnico AS tillatelse til å kjøre snøskuter mellom Stokksteinhø og Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet. Side 83 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Søknaden fra Eltel Sønnico AS må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriftene, jf. § 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven § 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I dette tilfelle er det nærliggende å vurdere dispensasjon fordi sikkerhetshensyn gjør det nødvendig. Miljøverndepartementet har i brev 14.11.2012, gitt retningslinjer ved behandling av søknader om utbygging av nødnett i verneområdene. I retningslinjene går det bl.a. fram: Naturmangfoldloven § 48 første ledd fastsetter de rettslige betingelsene for å kunne gi dispensasjon. Søknader for bygging av en basestasjon og tilhørende innretninger i et verneområde, skal behandles etter annet alternativ i denne bestemmelsen, «dersom sikkerhetshensyn … gjør det nødvendig». Hvis dette vilkåret er oppfylt, vil det bero på et forvaltningsskjønn om, og eventuelt på hvilke vilkår, en dispensasjon skal gis. - Hvis nødvendighetskriteriet i naturmangfoldloven § 48 første ledd er oppfylt, vil det bero på et alminnelig forvaltningsskjønn (såkalt «fritt skjønn») om det skal gis dispensasjon eller ikke. Forvaltningsmyndigheten skal med grunnlag i tilgjengelig kunnskap om prosjektet og kunnskap om effekter på verneverdiene, vurdere om dispensasjon bør gis. Ved vurdering av om dispensasjon bør gis, skal det også legges vekt på om tiltakets negative effekter kan avhjelpes ved at det stilles vilkår om avbøtende tiltak. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det i de generelle retningslinjene for motorferdsel (s. 83) bl.a. fram: - Det legges opp til at § 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak) i svært liten grad skal benyttes for å gi dispensasjon til motorisert ferdsel. Denne hjemmelen må bare brukes i helt spesielle tilfeller. I retningslinjene for motorferdsel på vinterføre (s. 85), går det fram at sluttdato for vintersesongen i alle verneområdene på Dovrefjell er 20. april. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - § 8 kunnskapsgrunnlaget, § 9 føre-var-prinsippet, § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, § 11 kostnadene ved miljøforringelse, § 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Det er / kan være villrein i områdene ved Veslhorrungen om våren og sommeren, men det er ikke vanlig at villreinen kalver i nærheten av Veslhorrungen. Naturopplevelsen for folk som ferdes i disse områdene på denne tiden, kan derimot bli redusert pga. Side 84 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 kjøring med snøskutere og flyging og landinger med helikopter. Vegetasjonen kan også bli skadet når det kjøres på barmark. Vurdering i forhold til de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Dersom det tas spesielt hensyn til villrein og annet dyreliv, vil helt nødvendig kjøring med to snøskutere mellom Stokksteinhøa og Veslhorrungen så lenge det er snøskuterføre fram til 15.07.2015, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet, berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. § 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. § 10. Helt nødvendig kjøring med to snøskutere mellom Stokksteinhø og Veslhorrungen i forbindelse med bygging av ny basestasjon, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. § 9. I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse, jf. § 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. § 12. Dersom det tas tilstrekkelig hensyn til villrein og annet dyreliv, vil helt nødvendig kjøring med to snøskutere mellom Stokksteinhø og Veslhorrungen så lenge det er snøskuterføre fram til 15.07.2015, ha begrenset virkning for verneverdiene i Dalsida landskapsvernområde. Det er derfor mulig å gi dispensasjon med hjemmel i naturmangfoldloven § 48, til helt nødvendig kjøring med to snøskutere mellom Stokksteinhø og Veslhorrungen så lenge det er snøskuterføre fram til 15.07.2015, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Side 85 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Kopi til Miljødirektoratet Statens naturoppsyn Dovrefjell Fylkesmannen i Oppland Lesja kommune Lesja fjellstyre Lesja heimrast Eltel Sønnico AS v/ Håvar Brevik Side 86 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 DOVREFJELL Saksframlegg NASJONALPARKSTYRE Arkivsaksnr: 2015/3246-5 Sakshandsamer: Carl S. Bjurstedt Dato: 27.05.2015 Utval Utvalssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 45/2015 12.06.2015 Søknad frå stiftelsen Gammelsetra om å køyre gravemaskin inn og ut køyresporet i Grøvudalen, utbetre dette og grave hol for utedo på setra Vedlegg: 1 Tabell over tiltakspunkt og tilleggsopplysningar køyrespor og doløysing Grøvudalen 2 Kart over Grøvudalen påmerkt utbetringspunkt 3 Befaringsrapport Grøvudalen 2003 - Dovrefjellrådet 4 Oversendelse fra Sunndal kommune, søknad om bruk av gravemaskin for utbedring av kjørespor, samt graving av utedo på Gammelsetra i ÅmotanGrøvudalen LVO 5 Søknad om motorferdsel i utmark (skjema) 6 Utdrag forvaltningsplan: Retningslinjer for vedlikehold og bruk av kjørespor og veier 7 Oversendelse fra Mattilsynet, kopi av inspeksjonsrapport fra Miljøretta helsevern, Sunndal kommune, til stiftelsen Gammelsetra. Andre dokumenter i saken 8. Bilete frå synfaring 9.7.2013 - http://bit.ly/20130709_kjorespor_Grovod 9. Heimesida til Inner Gammelsetra – www.innergammelsetra.no 10. Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) http://bit.ly/NML Side 87 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 11. Forskrift for Åmotan-Grøvudalen LVO - http://bit.ly/forskr-ÅG-LVO 12. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DF 13. Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre - 12.06.2015 Innstilling frå forvaltaren 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gjev stiftelsen Gammelsetra dispensasjon til ein tur inn til Gammelsetra i Grøvudalen etter køyresporet Grudalsvegen C og ut att med ei lett (6 t) gravemaskin med gummibelte og ei breidd som høver med sporet. 2. Vidare får stiftelsen dispensasjon for å bruke gravemaskina til utbetring av køyresporet på dei 10 punkta dei har gjeve opp i søknaden. Som vilkår for arbeidet gjeld: 3. Skildringa av arbeidet slik det er gjeng fram i søknaden – vedlegg 1 og 2 i saka. 4. Retningslinene i forvaltningsplanen for vedlikehald og bruk av køyrespor (vedlegg 6 i saka). Ein må vise stort omsyn der ein må hente stein og grus frå terrenget langs vegen, og lage minst mogleg sår i terrenget. Vegetasjonsdekket skal tas forsiktig av og leggjast tilbake etter uttak av masser. Ein må ikkje etablere permanente masseuttak. 5. Søkjer skal ta bilete av inngrepspunkta før og etter tiltaka og sende nasjonalparkstyret når arbeidet er gjort. Eventuelle sår i terrenget rundt etter uttak av masse og stein, skal og dokumenterast på same vis. 6. Om maskinen gjer skade på sporet, skal dette reparerast på retur. Eventuelle slike tiltak kjem i tillegg til dei 10 tiltaka det er søkt om, og skal dokumenterast som over. 7. Styret gjev stiftelsen dispensasjon til å grav hol for utedo under eksisterande toalettbygg, og til å plassere massane på innmark på setra slik søknaden seier. Disponeringa skal dokumenterast med bilete. 8. Rapport med bilete knytt til stad for inngrep før og etter og ein kort rapport skal sendast nasjonalparkstyret når abeidet er utført. 9. Vedtaket er gjort etter naturmangfaldlova § 48 jf. § 77, jf. òg forskrift for ÅmotanGrøvudalen landskapsvernområde § 3. Behandling i møtet Ingen merknader Vedtak Som innstillingen - enstemmig. Saksopplysningar Stiftelsen Gammelsetra, som er ei stifting for drifta ved Inner Gammelsetra i Grøvudalen, søkjer om Side 88 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 1. Løyve til ein tur med lett gravemaskin (6 t) med gummibelte og ei breidd som høver med breidda på køyresporet (Grudalsvegen C i forvaltningsplanen) inn til Gammelsetra og ut att. 2. Løyve til å gjere tiltak for å utbetre køyresporet. 3. Løyve til å grave hol for utedo under eksisterande do, og til å plassere massane frå dette. Søkjer har ei grei skildring av tiltaka i vedlegga 1 og 2.Befaringsrapporten frå 2003 (vedlegg 3) og biletserien frå 2013 (vedlegg 8) syner bakgrunnen for tiltaka på køyresporet det vert søkt om. På Gammelsetra har det vore seterkurs sidan 1972, og setring mykje lenger bakover. Setra er eigd av Pål Svisdal som driv med sau og mjølkekyr i Svisdalen ved Åmotan. Drifta er ein del av hans gardsbruk med hans kyr, medan setringa og seterkursa vert drive av Stiftelsen Gammelsetra. Sjå vedlegg 9. I ein inspeksjonsrapport (vedlegg 7) gjev Sunndal kommune v/ miljøretta helsevern ei sterk tilråding om å utbetre handteringa av toalettavfall på setra. Ein har hatt ein bøttedass som måtte tømmast ofte, og ikkje tilfredsstillande handtering av avfallet frå denne. Tilrådinga er å etablere ein gamaldags utedass med tilstrekkeleg stort kammer. Eksisterande hus vert brukt, ein vil dra dette til sides, grave hol og sette det på plass att. Grunnen er vanskeleg å grave i (delvis masser etter gamle flaumskred med mykje stein, setra ligg på ei alluvial vifte) og difor ønskjer søkjer å nytte gravemaskin. Køyresporet til Grøvudalen har vore eitt tema sidan før vernet, sjå synfaringsrapporten frå 2003 (vedlegg 3). Sporet er etablert med bruk av hest og vogn, seinare små traktorar (gråtass, Dextra) og har breidd ut frå dette. Seinare år har bruk av ATV (6hjuling registrera som traktor) vore akseptert tatt i bruk. Det ser ut til at dette sliter mindre på sporet enn traktor, sjølv om det då trengs fleire turar. Ein bruker fortsatt ein gamal Dextra til tyngre lass. Første del er bratt og krunglet, så ein kan vanskeleg frakte grus eller stein i noko omfang forbi her.Ein må difor ta stein og grus langs sporet. I rapporten vart det peika på moglege tiltak som forvaltningsmyndigheten meinte var akseptable: Fjerne små bergnabbar og stein frå sporet, fylle stein/grov grus i blauthol, forsiktig drenering, forsiktig plastring av elvebredda nokre stader sporet går nær elva. Målsettinga skal vere ein framkommelegheit som i 2003, å hindre vidare utvikling av terrengskader og skade på sporet, men ikkje auka komfort eller fart. Det er ikkje gjort anna enn naudreparasjoner av sporet sidan den gongen. Når ein no skal ha inn gravemaskin, finn søkjar det naturleg å gjere desse tiltaka samstundes, med unnatak for sprenging av nokre små bergnabbar i første del av sporet. Det er 10 punkt der ein vil gjere tiltak på sporet, drenering av blauthol (6 stader, 1 med røyr), reparere hol etter flaum (1), utbetre trase (3) plastre elvekant (1), flytte stein ut av sporet (2), reparere/rette opp brukar (1). Der ein skal fylle i masser eller plastre, blir stein plukka ved sporet. Køyresporet har ei lengd på om lag 5,5 km. Masse frå utgraving av do planlegg ein nytta til å dekke gammalt deponi av gjødsel frå fjøset, eller i hol på innmarka på setra. Side 89 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Heimelsgrunnlag Forskrift – verneformål Køyringa for anleggsformål er ikkje nemnt i forskrifta, heller ikkje gravemaskin (forskrifta nemner berre traktor) og drenering, graving og oppfylling er ikkje tillate, utan reglar som opnar for unntak. Styret må difor handsame søknaden etter naturmangfoldloven § 48 jf. § 77. Formålet med vern av Åmotan-Grøvudalen LVO er å ta vare på natur- og kulturlandskap der setervoller og -hus og kulturminner etter fangst, jord- og beitebruker en vesentlig del av landskapets eigenart; å sikre viktige leveområder for villreinen og dalbotnar med rike plantesamfunn samt å ta vare på geologiske lokalitetar med Åmotan som eit særprega element. Forvaltningsplan Planen har detaljerte retningsliner for vedlikehald og bruk av (vegar og) køyrespor, sjå vedlegg 6. Alle tiltak der ein skal nytte maskiner må handsamast etter unntaksregelen, no naturmangfaldlova § 48. Naturmangfaldlova § 48 jf. § 77 opnar for dispensasjon til tiltak som ikkje strider mot verneformålet og ikkje påverkar verneverdiane nemnande. Begge vilkåra må være oppfylt. Det følgjer likevel ikkje av dette at dispensasjon skal gis om vilkåra er oppfylt. Skjønn og instrukser frå overordna styresmakt spiller inn. Dispensasjonsregelen i § 48 kan ikkje brukast for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Regelen er ein sikkerhetsventil som skal fange opp særskilde tilfelle eller tilfelle som ikkje var aktuelle på vernetidspunktet og som ikkje ble vurdert då. Jf. dok 8, kap. 7.1. Alle dispensasjonar må vurderast etter de miljørettslige prinsippa i §§ 8-12 jf. § 7. I utgangspunktet er slik vurdering berre naudsynt om en ønskjer å gi dispensasjon. Vurdering Dei tiltaka det no vert søkt om på køyresporet har vore diskutert og vurdert som akseptable av forvaltningsstyresmakten sidan 2003. Det er tale om små inngrep innafor ramma av retningslinene i forvaltningsplanen for kva ein kan gi dispensasjon til. Ein har her lagt til grunn tilsvarande vurderingar som NML §§ 8-12. Utgraving under eksisterande bygg, krev ikkje dispensasjon, men oppfylling med dei utgravne massane gjer det. Slik det er skildra i søknaden vil dette bli gjort på innmarka og gro att over nokre år. Køyring med gravemaskin krev dispensasjon. Den maskina som skal brukast, vil ikkje gjere stor skade på køyresporet og vil jo og skal uansett reparere sporet. Køyringa vil soleis ikkje gje varig skade på sporet. I høve til verneformålet vil tiltaka vere positive sett bort frå den ekstra motorferdsla det gjer. Køyresporet, som og er sti inn dalen mesteparten av vegen, vil sjå betre ut og vere betre for dei som går. Det vert mindre problem med frakt inn og ut av dalen, dette er ein føresetnad for seterdrifta som igjen er viktig for å halde oppe kulturlandskapet i dalen. Kulturlandskapet her er særs verdfullt og er einaste sted i dei verneområda styret forvaltar med skjøtselsplan og systematisk skjøtsel. Side 90 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Tiltaket må vidare vurderast etter NML §§ 8-12 jf. § 7. Kunnskapsgrunnlaget (§ 8) er godt og forvaltaren har god kjennskap til området, slik at føre-var-prinsippet (§ 9 ) er lite relevant. Dei mest interessante botaniske lokalitetane langs køyresporet er tørre beiteprega enger og her er det ikkje aktuelt med tiltak. Ut frå en økosystemtilnærming (§ 10) er ikkje dette noko tiltak som vil utløyse presedens eller gje opphav til mange liknande søknader. Tiltaket gir ikkje skade på miljøet der kostnader til utbetring bør bæres av den som gjer tiltaket (§ 11) – det er tiltak som skal betre miljøtilstanden – og er kosta av den som gjer det. § 12 gir pålegg om miljøforsvarlige teknikkar og driftsmetodar – ein kunne sjølvsagt sett føre seg at berre handreiskap vart nytta, men det er tvilsamt om ein eventuell miljøgevinst her er stor nok til å forsvare krav om det. Deler av tiltaket, som har løyst ut at resten av tiltaka er planlagde, skuldast sterk tilråding frå offentleg styresmakt. Om saka hadde komme tidlegare til kjennskap hos nasjonalparkstyret, ville pålegg herfrå òg vore aktuelt, ut frå forbodet mot forsøpling og ureining i verneforskrifta, sjølv om det ut frå si karakter nok høyrer mest heime hos kommunen og bør handterast etter forureiningslova. Det har vore praksis i liknande saker tidlegare. Som kvalitetssikring bør styret krevja dokumentasjon gjennom bilete før/etter der det vert gjort inngrep. Alternativet er å be SNO gjere dette, men tiltakshavar bør kunne gjere dette sjølv. Side 91 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 DOVREFJELL Saksfremlegg NASJONALPARKSTYRE Arkivsaksnr: 2015/3454-3 Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: 03.06.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 46/2015 12.06.2015 Søknad om dispensasjon for bruk av egen buss på Snøheimvegen 2015-17- Dombås fjellskole Vedlegg: 1 Søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Bruk av egen buss på Snøheimvegen Dombås fjellskole 2 Vedr. søknad fra Dombås fjellskole - merknad fra Fylkesmannen i Oppland 3 Særutskrift - Dovrefjell - Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av egen buss på Snøheimvegen 4 Særutskrift - Dovrefjell - Sunndalsfjella nasjonalpark - Omgjøring av vedtak - Bruk av egen buss på Snøheimvegen 5 Ferdselsregler Snøheimvegen 2015 - fylkesmannen.no/ferdselsregler2015 Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre - 12.06.2015 Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Dombås fjellskole dispensasjon for inntil ti turer/retur med egen buss gjennom Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark etter Snøheimvegen til Snøheim sommeren 2014. Følgende vilkår gjelder: a. Fjellskolens buss skal hele veien inn og ut følge skyttelbussen. Det er ikke lov å stanse underveis med mindre skyttelbussen stanser. b. Bussen skal kun sette av og eventuelt ta opp passasjerer på Snøheim. c. Det skal føres kjørebok. Standard kjørebok for Snøheimvegen utarbeidet av Fylkesmannen skal brukes og ferdselsreglene for Snøheimvegen skal følges. Side 92 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 2. Nasjonalparkstyret henstiller til fjellskolen i samarbeid med forvalterne å finne alternativer til turen Snøheim-Grønbakken som i mindre grad er i konflikt med villreinens bruk av området. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven § 48, jf. § 77 samt forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark § 3. Behandling i møtet Ingen merknader Vedtak Som innstillingen - enstemmig. Saksopplysninger Denne saken ble grundig drøftet i fjor, først i sak 37/2014 i arbeidsutvalget (vedlegg 3) og deretter i sak 31/2014 i styret (vedlegg 4). Fjellskolen søker nå om dispensasjon for denne og de neste to somre for samme antall turer og på samme vilkår som i fjor. Som ansvarlig for veien utenfor nasjonalparken, har Fylkesmannen gjort det klart at dette er akseptabelt (vedlegg 2). Utover dette er det ikke endringer i realiteter eller forutsetninger siden i fjor, og jeg viser til saksopplysningene i vedlegg 1 og 2. Hjemmel for behandling I og med Snøheimvegen ikke er nevnt i forskriften for nasjonalparken, må saken vurderes etter naturmangfoldloven § 48. Jeg viser til opplysninger om hjemmel m.v. i vedlegg 1 og 2. Vurdering Vurderingene blir sammenfallende med de som ble gjort i fjor, og de vurderinger som lå til grunn da gjøres gjeldende for den nye søknaden, som er å se på som søknad om fornyelse av tidligere gitt dispensasjon. Jeg innstiller derfor på å gi dispensasjon spå samme vilkår som ble resultatet av de to behandlingene i fjor, og viser til vurderingene i vedlegg 1 og 2. Når det gjelder punkt 2 i vilkårene ble dette vilkåret tatt med etter ønske fra Fylkesmannen men det ble ikke drøftet med fjellskolen i fjor og det er naturlig å ta en drøfting med fjellskolen om dette. Side 93 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 DOVREFJELL Saksfremlegg NASJONALPARKSTYRE Arkivsaksnr: 2015/1972-5 Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: 24.04.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 47/2015 12.06.2015 Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - søknad om dispensasjon for 25 helikopterlandinger og midlertidig montering av katapult for takeoff av «Jetman» på Katthammeren Vedlegg: 1 Søknad - Eikesdalen landskapsvernområde - Landing med helikopter i Katthammaren i forbindelse med filminnspilling - Baseheimen v/Tom Erik Heimen / Yves Rossy («Jetman») 2 Informasjon om Jetman 3 Søknadskjema - landingsløye på Katthammaren, 21-30 landinger 4 Kart 5 Svar med tilleggsopplysninger - Eikesdalen landskapsvernområde - Landing med helikopter i Katthammaren i forbindelse med filminnspilling 27.07.15 - 27.08.15 Baseheimen v/ Tom Erik Heimen 6 Tilleggsopplysninger om Jetman-prosjektet på Katthammeren Andre dokumenter i saken 7. Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) http://bit.ly/NML 8. Forskrift for Dalsida LVO - http://bit.ly/Forskr-Dalsida 9. Forskrift for Eikesdalsvatnet LVO – http:// http://bit.ly/Forskr-Eikesdv 10. Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - http://bit.ly/Forskr_D-S_NP 11. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DF 12. Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv 13. Fire klagesaker på helikopterlandinger fra oktober 2013 –http://bit.ly/helikopterklager 14. Artikkel om Yves Rossy med lenker videre https://en.wikipedia.org/wiki/Yves_Rossy Side 94 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Forvalters innstilling Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre - 12.06.2015 Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknaden fra Baseheimen / Yves Rossy om dispensasjon for inntil 30 landinger med helikopter for montering av katapult for start med jetmotordrevet ryggvinge i Dalsida og Eikesdalsvatnet landskapsvernområder i forbindelse med flyforsøk av Rossy og tilhørende filming. 2. Avslaget begrunnes med at formålet faller utenfor det verneforskriften åpner for. Det kan heller ikke etter gis dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48 da aktiviteten faller utenfor rammen av verneformålet. Det vises videre til avgjørelser i Miljøverndepartementet i tilsvarende klagesaker. 3. Avslaget er hjemlet i naturmangfoldloven § 48 jf. § 77, jf. også forskrift for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde § 3. Behandling i møtet Merknad fra Hanne Alstrup Velure og Toril Melheim Strand: Nasjonal politikk tilsier en storsatsing til på verdiskapning i verneområdene og at bruksaspektet skal ha langt større innpass i praksis enn i dag. Onsdag 9.6.15 ble rapporten om verdiskapning i villreinområdene overlevert Tine Sundtoft. Statsråden var i sin tale sterkt fokusert på at det skal drives verdiskapning i verneområdene. Det ligger også ute på høring en forskrift om tilskudd til lansering av audiovisuelle produksjoner (Forskrift om tilskudd til AV-produksjoner). Dette nettopp for å bruke og profilere norsk natur mer til verdiskapning. Styret er nå blitt gjort kjent med brev fra klima- og miljødepartementet til miljødirektoratet 2.3.15 der det sies: “I en bred skjønnsmessig vurdering bør klagemyndigheten legge vekt på nasjonalpark- eller verneområdestyrets syn. Hvis vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt og styret har foretatt en begrunnet avveining basert på lokalt skjønn og lokalkunnskap, bør klagemyndigheten vise tilbakeholdenhet med å overprøve dette skjønnet.” Forslag fra Hanne Alstrup Velure og Toril Melheim Strand: 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Baseheimen / Yves Rossy dispensasjon for inntil 30 landinger med helikopter for montering av katapult for start med jetmotordrevet ryggvinge i Dalsida og Eikesdalsvatnet landskapsvernområder i forbindelse med flyforsøk av Rossy og tilhørende filming. Tiltaket skal foretas før 20.8. og det stilles betingelse om at man unngår forsøpling, og foretar opprydding. Side 95 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 2. Dispensasjonen begrunnes med: • Konfliktene med verneverdiene er små. • Det skal legges mindre vekt på presedens i LVO enn i andre verneformer. • Stor nasjonal satsing på verdiskapning i verne- og villreinområder. • Nasjonal reiselivssatsing med særlig bruk av Norges fortrinn på store naturopplevelser. • Tiltaket vil være en stor markedsføring av Eikesdalen og Norge, og gi stor verdiskapning både lokalt og nasjonalt. • Tiltaket vil dermed også øke kjennskapen, forståelsen og aksepten for vernet og indirekte styrke verneformålet. 3. Tillatelsen er hjemlet i naturmangfoldloven § 48 jf. § 77, jf. også forskrift for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde § 3. Lederen satte innstillingen opp mot forslag fra Hanne Alstrup Velure og Toril Melheim Strand: Forslag fra Hanne Alstrup Velure og Toril Melheim Strand - enstemmig vedtatt. Vedtaket ble dermed slik: Vedtak 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Baseheimen / Yves Rossy dispensasjon for inntil 30 landinger med helikopter for montering av katapult for start med jetmotordrevet ryggvinge i Dalsida og Eikesdalsvatnet landskapsvernområder i forbindelse med flyforsøk av Rossy og tilhørende filming. Tiltaket skal foretas før 20.8. og det stilles betingelse om at man unngår forsøpling, og foretar opprydding. 2. Dispensasjonen begrunnes med: • • • • Konfliktene med verneverdiene er små. Det skal legges mindre vekt på presedens i LVO enn i andre verneformer. Stor nasjonal satsing på verdiskapning i verne- og villreinområder. Nasjonal reiselivssatsing med særlig bruk av Norges fortrinn på store naturopplevelser. • Tiltaket vil være en stor markedsføring av Eikesdalen og Norge, og gi stor verdiskapning både lokalt og nasjonalt. • Tiltaket vil dermed også øke kjennskapen, forståelsen og aksepten for vernet og indirekte styrke verneformålet. 3. Tillatelsen er hjemlet i naturmangfoldloven § 48 jf. § 77, jf. også forskrift for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde § 3. Saksopplysninger Baseheimen / Jetman søker om dispensasjon for inntil 30 landinger med helikopter i forbindelse med at Yves Rossy «Jetman» vil forsøke start og landing fra samme punkt på bakken. Tiltaket planlegges på ettersommeren 2016 – i perioden 27.7. til 27.8. Det store tidsvinduet skyldes behovet av et langt nok tidsvindu med godvær, flygingene vil skje innenfor en nokså konsentrert tidsperiode.. Side 96 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Rossy flyr med en vinge påspent på ryggen. Den har et vingespenn på 2,5 m og fire modifiserte modellflyjetmotorer. Disse gir nok skyvekraft til å opprettholde farten horisontalt, men ikke nok til take-off. Han er derfor avhengig av å starte i stup for å oppnå flyfart og så kople inn motorene. Til nå har dette skjedd ved å hoppe fra fly eller helikopter. Farkosten styres ved å flytte tyngdepunktet og/eller endre kroppsposisjon, omtrent som en skihopper i svevet. Landing skjer med fallskjerm. Vingen har innebygde drivstofftanker med kapasitet til ca. 10 min flyging. I det omsøkte prosjektet er meningen at Rossy etter en flytur på ca. 10 minutter over Eikesdalen (ikke over verneområdet, i alle fall ikke i lav høyde) skal returnere og lande i fallskjerm på startstedet (Katthammeren). Katthammeren er i flg. søker et av to steder i Europa det er praktisk mulig å ta av fra bakken. Det vil være første gang i luftfartshistorien at et «flygende menneske» tar av og lander fra samme punkt på bakken, dersom tiltaket gjennomføres vellykket. Takeoff skal skje ved at en katapult monteres på Katthammeren. Rossy påspent vinge skal skytes ut fra denne ut fra kanten av stupet, videre startprosedyre blir så som ved utsprang fra luftfartøy. Det framgår ikke i søknaden, men på grunn av reaksjonskreftene i utskytingen legger jeg til grunn at katapulten må boltes fast i fjellet, og at det må bores hull for dette. Søker opplyser at «det ikke blir merker i terrenget som skader naturen». «Jetman» har fått stor oppmerksomhet. Søker man på YouTube, ser man at det dreier seg om over fem millioner av treff på noen av filmene. Aktiviteten har også tiltrukket seg stor medieoppmerksomhet. Aktiviteten er naturlig nok kostbar. Den finansieres av klokkeprodusenten Breitling og staten Dubai. Den vil innebære at et team på ca. 25 personer vil oppholde seg i Eikesdalen inntil en måned. Se vedleggene for nærmere detaljer. I vedlegg 5 begrunnes behovet for det store antall landinger. Søker har signalisert at et avslag vil bli anket, og det er sannsynlig at Fylkesmannen eller andre vil anke en eventuell dispensasjon. Dette er noe av grunnen til at søknaden gjelder neste år, slik at en klagesak vil kunne være avgjort i tide. Søker har også bedt om konfidensiell behandling for å kunne styre informasjon. Nesset kommune har svart at søknaden ikke er av en slik karakter at det hjemler unntak fra offentlighet. Tidligere presedenssaker Miljøverndepartementet (nå klima- og miljødept.) behandlet i 2013 fire klagesaker der nasjonalparkstyret hadde gitt tillatelse til helikopterlandinger i verneområdene, en om skifilming (Supervention) i flere verneområder, to på Katthammeren og et i nasjonalparken, for ekstremsport og/eller reklamefilming. Departementet opprettholdt styrets tillatelse for Supervention 1 ut fra at dette var et rent unntakstilfelle og fokuserte på aktiviteter som var ønsket i verneområdene. I de tre andre sakene gjorde departementet om styrets vedtak og avslo søknadene. Begrunnelsen her var at det «fanst andre alternativ for tiltakshavar. Det er eit overordna mål å ikkje ha motorferdsel i utmark generelt, og i verneområde spesielt. Bruk av helikopter til produksjon av film og foto bør reserverast prosjekt som har tilknyting til verneområda og som kan bidra til å promotere friluftsliv og andre aktivitetar i samsvar Side 97 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 med verneformålet, ikkje andre kommersielle produkt. Departementet viser elles til at det i dag er treft vedtak om slikt dispensasjon i det aktuelle verneområdet som bør ivareta lokalsamfunnets behov for promotering av natur for friluftsliv og reiseliv [forrige avsnitt]». Senere i brevene heter det at «Departementet ber om at det vert teke omsyn til vurderinga over i arbeidet med retningsliner som nemnt i utvalet si avgjerd 5. november 2012.» Se vedlegg 13. Dette vil inngå i forvaltningsplanarbeidet, men er ikke behandlet på generelt grunnlag til nå. Se under om nåværende forvaltningsplan. Styret ga i år ny tillatelse for filming av en ny Supervention-film. Vedtaket er påklaget, klagesaken er ikke behandlet i miljødirektoratet, som i mellomtiden har fått delegert denne myndigheten, ennå. Hjemmelsgrunnlag Forskrift – verneformål Verneforskriftenes § 3, pkt. 5.1 (pkt. 6.1 i forskrift for nasjonalparken) setter forbud mot motorisert ferdsel, inkludert landing med luftfartøy. Det er ikke bestemmelser om lavflyging over landskapsvernområdet, her gjelder reglene i luftfartslovgivingen, dvs. minstehøyde 150 (500 fot) m utenfor tettbygd strøk. (Forsvaret opererer med minstehøyde 200 fot i sine lavflygingsområder.) Tiltaket vil nok ellers trenge andre tillatelser fra luftfartsmyndighetene, uten at dette er sjekket nærmere herfra. § 3, 5.2 lister opp unntak som ikke krever tillatelse fra vernemyndigheten, 5.3 lister om unntak der forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til motorisert ferdsel. Filmopptak, utøvelse av ekstremsport og lignende er ikke blant disse unntakene. Heller ikke montering av midlertidige installasjoner, boring i fjell m.v. er tillatt. Søknaden må derfor eventuelt behandles etter naturmangfoldlovens § 48, jf. § 77. Formålet med vern av Eikesdalsvatnet LVO er å ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med innslag av kulturlandskap, planteliv og dyreliv, kulturminner etter fangst, jordbruk og beitebruk. Ta vare på variasjonen i naturen, fra høyfjell med villrein til rike løvskoglier langs Eikesdalsvatnet samt geologiske forekomster og landskapsformer. Forvaltningsplan I friluftslivskapittelet (6.4.3 s 74) refereres til «Ekstremsport og moderne friluftsaktiviteter (…) Flere av disse aktivitetene er avhengig av motorisert ferdsel for å kunne gjennomføres, og er derfor ikke tillatt.» Dette var en referering av gjeldende rettstilstand i verneområdene og forholdet er derfor ikke drøftet mer inngående eller nevnt særskilt i planens retningslinjer, ettersom det åpenbart hverken er tillatt eller aktuelt. Naturmangfoldloven § 48 jf. § 77 åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Det følger imidlertid ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt. Skjønn og instrukser fra overordnet myndighet spiller inn. Dispensasjonsbestemmelsen Side 98 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 i § 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 12, kap. 7.1. Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i §§ 8-12 jf. § 7. I utgangspunktet er denne vurderingen kun nødvendig om det vurderes å gi dispensasjon. Vurdering Forskriftene åpner ikke for motorisert ferdsel for ekstremsportformål, noe forvaltningsplanen understreker, dette er så åpenbart at det ikke er drøftet nærmere i forvaltningsplanen. Dog er Rossys flyging med ryggvinge et nytt tiltak som ikke kunne forutses da vernet ble vedtatt. Samtidig har jeg vanskelig for å se dette ville vært aktuelt å ta inn som et unntak om vernet var blitt gjennomført i dag. Funksjonen av § 48 som sikkerhetsventil er derfor ikke aktuell. At dette er et formål som faller utenfor rammen av hva det kan gis dispensasjon til understrekes av de tre klagesakene fra 2013 der departementet omgjorde vedtakene i nasjonalparkstyret. At tillatelsen for opptakene for Supervention 1 ble gitt, var en klar unntaksavgjørelse. Departementet gjorde det klart at «Bruk av helikopter til produksjon av film og foto bør reserverast prosjekt som har tilknyting til verneområda og som kan bidra til å promotere friluftsliv og andre aktivitetar i samsvar med verneformålet, ikkje andre kommersielle produkt.» Det aktuelle tiltaket er i klar motstrid til dette. Nasjonalparkstyret må se på dette som instruksjon frå den myndighet som har gitt styret delegert myndighet. De som finansierer prosjektet er ut etter størst mulig reklameeffekt for produkter og aktiviteter som ikke er knyttet til verneformålet. Verken «Jetman»-flyging, salg av klokker eller promotering av staten Dubai har tilknytning til verneformålet. Det er usannsynlig at mange vil komme hit for å utøve aktiviteten. Om dette var tilfelle, er dette, i motsetning til toppturer på ski, neppe en aktivitet som faller inn under det enkle friluftslivet som er ønsket i verneområdene. Det er selve aktiviteten som er det primære her, ikke naturen. En må forvente stor sekundær oppmerksomhet om Eikesdalen om prosjektet realiseres. Dette vil kunne ha en, riktignok diskutabel, verdi for lokalt nærings- og reiseliv, men er ikke noe som fanges opp av vernebestemmelsene eller naturmangfoldloven § 48. Ved avslag er det ikke nødvendig å vurdere saken nærmere etter naturmangfoldloven § 8-12. Erfaringsmessig er det imidlertid stor politisk vilje til å imøtekomme denne type søknader søknadene, og jeg gjør derfor likevel en slik vurdering, og også en vurdering i forhold til verneformålet. § 8 kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget i saken er hentet fra søknad, tidligere dispensasjoner og klagebehandlinger, forvaltningsplanen og Horisont Snøhetta. I august bruker villreinen fjellene rundt Eikesdalen og Eikesdalsvatnet. Basehoppaktivitetene fra Katthammeren har vært vurdert akseptable i forhold til villrein Side 99 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 og det har vært åpnet for noen helikopterflyginger, men ikke i så stort omfang. Siste del av omsøkt periode er jakttida. Så stor helikopteraktivitet vil kunne få reinen til å trekke unna området rundt Katthammeren. Det bør være helt uaktuelt å fly etter ca. 15. august. Støy er en vesentlig belastning for miljøet knyttet til bruk av helikopter for å filme skikjøring. Støyen fra selve flygingen til «Jetman» vil være svært begrenset i forhold til helikopterstøyen, både i volum og tid, og vurderes som mindre problematisk. Støy kan være vesentlig forstyrrelse for viltlevende dyr / fugl. Også turgåere sjeneres av støy. Støy er likevel ikke et varig inngrep, og kan således ikke sies å være en direkte trussel mot verneformålet i et landskapsvernområde. Tiltaket skjer utenfor hekke- / yngletid og dette er en mindre følsom periode enn andre deler av året. Kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig i forhold til villrein og tiltaket er ikke av en slik karakter at § 9 føre-var-prinsippet behøver å anvendes her. Heller ikke for andre arter kan en på denne årstiden forvente stor negativ effekt. § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Belastningen ved den omsøkte flyvingen på økosystemet er ikke særlig stor. Men i forhold til samlet belastning er presedensvirkningen viktig. Å si ja til dette tiltaket, innebærer at man må si ja til tiltak som innebærer helikopterflyging i verneområdene bare de er spektakulære nok. Dette vil være uheldig og på sikt kunne åpne for utstrakt flyging i verneområdene. 11 kostnadene ved miljøforringelse Vurderes som ikke relevant i denne sak da tiltaket ikke medfører varig skade. Skulle likevel skade skje (havari med påfølgende oppryddingsbehov, f.eks.) vil dette måtte bæres av tiltakshaver. Et lite spørsmålstegn må dog stilles ved omfanget av boring i fjell på Katthammeren for å forankre katapulten. Ut fra søknaden vil det ikke bli varige spor. Dette bør i tilfelle dokumenteres nærmere. § 12 Lokalisering og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det er neppe mulig å gjennomføre prosjektet uten den omfattende helikopterflygingen. Det er ikke andre mulige lokaliseringer her i landet, søker oppgir at det er en annen mulig lokalitet i Alpene. Om dette i seg selv gjør prosjektet miljøforsvarlig er tvilsomt.. Forhold til verneformål Dyreliv er verneformål og mulig forstyrrelse av villrein vil være til skade for verneformålet. Ut over dette kan ikke omsøkt aktivitet sies å være i direkte strid med verneformålet. Imidlertid viser det innskjerpede motorferdselforbudet i verneforskriftene at motorferdsel inne i verneområder generelt skal vurderes strengere enn utenfor. Også utenfor verneområder er dette motorferdsel som ikke er ukomplisert i forhold til det generelle lovverket. Det har vært drøftet å åpne for utvidet tillatelse til helikopterflyging til Katthammeren en begrenset tidsperiode hvert år – en har da særlig tenkt på Eikesdalsdagene som er helga etter første uka i august hvert år. Side 100 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Oppsummert Utgangspunktet er at selv om konfliktene med verneverdiene er små, er det helt klart ikke hjemmel i verneforskriftenes § 3 for å gi tiltalelse. I en vurdering etter naturmangfoldloven § 48 legges følgende til grunn: 1. Dette er en aktivitet som var ukjent eller upåregnelig på vernetidspunktet, men så på siden av aktivitet som tillates i verneområder at § 48’s funksjon som «sikkerhetsventil» for nye tilfelle blir uaktuell. 2. Kunnskapsgrunnlaget (NML § 8) er godt. Det tilsier ikke store negative effekter 3. Føre-var-prinsippet (NML§ 9) slår ikke inn. 4. Ut fra en økosystemtilnærming er ikke tiltaket betenkelig, men ut fra en vurdering av sumeffekt / presedenseffekt (NML § 10) er det uheldig i det det åpner for at man skal gi tillatelse for tiltak bare de er spektakulære nok 5. Det finnes ikke andre og mer miljøforsvarlige alternativer (NML § 12) for lokalisering eller metoder som ikke strider mot vernebestemmelsene. At konklusjonen på dette må bli avslag, synes klart, ut fra at formålet er langt utenfor det naturmangfoldloven § 48 er ment å fange opp.. Om styret er av en annen mening, bør i tilfelle uansett 15.8. settes som sluttdato, og det bør i tilfelle stilles betingelser om at det ikke skal flys innover fjellet, unngå forsøpling, opprydding m.m. Jeg støtter ellers Nesset kommune i at det ikke finnes hjemmel for å unnta søknaden fra offentlighet. Side 101 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 DOVREFJELL Saksfremlegg NASJONALPARKSTYRE Arkivsaksnr: 2015/3478-3 Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: 05.06.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 48/2015 12.06.2015 Vilkår for organisert ferdsel Vedlegg: 1 Vilkår for guiding om sommeren 2 Vilkår for guiding om vinteren 3 Dovrevettreglene 4 Retningslinjer for organisert og annen ferdsel i verneområdene (utdrag fra forvaltningsplanen) Andre dokumenter i saken 5. Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) http://bit.ly/NML 6. Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - http://bit.ly/Forskr_D-S_NP 7. Forskrift for Knutshø LVO: http://bit.ly/knutshoforskrift 8. Horisont Snøhetta, hovedrapporten - http://bit.ly/HorisontSnøhetta Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre - 12.06.2015 Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre vedtar de framlagte vilkår for guiding sommer og vinter (vedleggene 1 og 2). Nasjonalparkforvalter kan gjøre mindre tillempinger i den enkelte sak. Saker der vilkårene brukes anses som kurante saker om ferdsel som forvalter kan behandle på delegert fullmakt. 2. Nasjonalparkstyret slutter seg til Dovrevettreglene og ber de som informerer brukere av området om å ta dem i bruk. De som bruker området anmodes om å følge disse reglene. Side 102 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Behandling i møtet Ingen merknader Vedtak Som innstillingen - enstemmig. Saksopplysninger Vi står foran en runde med hovedfornyelse av guidetillatelsene og har fått inn 17søknader. Denne typen søknader bør være å se på som kurante søknader om ferdsel, gitt at styret er enig i de vilkår som settes. Forslag til standard vilkår legges derfor fram for styret. Vi hadde nylig en kursdag for guidene (se hjemmesiden). Deltakerne virket fornøyd. Det skal nevnes at det kom fram at det området styret tidligere har satt av til organisert hundekjøring er tilstrekkelig stort og at et forslag herfra til etiske retningslinjer for ferdsel – vedlegg 3, «dovrevettreglene», var et godt tiltak – de er revidert med innspill fra kurset. Videre framkom fra salen at det var naturlig å rapportere virksomheten som takk for tillatelsen. Det er ønskelig med tilslutning fra styret til disse. Deltakerne ønsket at denne type samlinger ble årlige, om enn ikke nødvendigvis som kurs. Dovrevettreglene er inspirert av et tilsvarende sett regler utarbeidet av reiselivet og myndighetene på Svalbard. Hjemmelsgrunnlag Forskrift – verneformål|. Forskrift for nasjonalparken sier i § 3.5.2 - 2. setning at «Annen organisert ferdsel [enn turistforeninger, skoler mm.] og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten, jf. forvaltningsplan.» Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinens leveområder er et hovedformål med vernet, i tillegg til naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster, samt kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Forskriften for Knutshø LVO sier i § 3.4.2 at «Organisert bruk av landskapsvernområdet til idrettsarrangementer, jaktprøver eller andre større arrangementer må ha særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten.» Formålet med Knutshø LVO er bevaring av høyfjellsområdet med villreinstammen i Knutshø, natur- og kulturlandskap med dyre- og planteliv, landskapsformer og kulturmiljø. Alle verneforskriftene stiller krav til ferdsel om hensyn til verneverdiene. Side 103 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Forvaltningsplan Denne gir retningslinjer for organisert ferdsel, se vedlegg 4. Vurdering Vilkårene vil gjelde for virksomhet i nasjonalparken, og så langt de passer i Knutshø LVO. Dovrevettreglene vil være råd for ferdsel, både organisert og ikke-organisert, i alle verneområdene og skal brukes i informasjon av oss, reiselivsbedrifter og andre som har kontakt med de som ferdes i området. Vilkårene er utformet ut fra forvaltningsplanen og verneforskriftene, først og fremst nasjonalparken, for så langt råd å ivareta verneformålet. Et viktig moment i forhold til organisert ferdsel er at så fremt den ikke øker tafikkmengden vesentlig, vil den, forutsatt at vilkårene følges, være mindre problematisk enn samme ferdsel uorganisert. Slik sett er det et tankekors at av de ca. 10 000 som årlig går inn i området for å se moskus, deltar ca. 3 000 på organiserte turer. Vilkårene er utarbeidet ut fra hensyn til naturmangfoldlovens §§ 8-12. Kunnskapsgrunnlaget (§ 8) vurderes å være godt, slik at føre-var-prinsippet (§ 9 ) – er lite relevant. Ut fra en økosystemtilnærming (§ 10) kan økende ferdsel være et problem. Imidlertid vurderes godt styrt organisert ferdsel til å kunne motvirke dette. Tiltaket gir neppe miljøforringelse der kostnader til utbedring bør bæres av tiltakshaver (§ 11). § 12 gir pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder – dette er forsøkt fanget opp gjennom vilkårene som er gitt. I behandling av enkeltsaker bør det være tilstrekkelig å henvise til at vurderingen etter §§ 8-12 er gjort i utforming av standard vilkår. Side 104 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 DOVREFJELL Saksfremlegg NASJONALPARKSTYRE Arkivsaksnr: 2015/3459-4 Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: 04.06.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 49/2015 12.06.2015 Søknad om organisert ferdsel 2015-18 om fuglehundprøver og taksering Hjerkinn-Kongsvoll - Fuglehundklubbenes Forbund og Statskog Vedlegg: 1 Fuglehundprøver / taksering Hjerkinn-Kongsvoll - forslag til vilkår 2 Områdeavgrensing i nasjonalparken - fuglehundprøver 3 Søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Fuglehundprøver - Båndtvang - Hjerkinn Kongsvold - Fuglehundklubbenes Forbund 4 Prosedyrebeskrivelse fuglehundprøver 2015 5 Oppsett aktiviteter høsten 2015 FKF 6 Søknad for takseringer 2015-18, Statskog 7 Særutskrift DFR-AU 30/10 4.11.2010- Dispensasjon for gjennomføring av dommerutdanning og fuglehundprøver 8 Dovrefjell - Sunndalsfjella nasjonalpark - Tillatelse - Omgjøring av vilkår Fuglehundprøver - Hjerkinn - Kongsvold - Fuglehundklubbenes Forbund - Statskog Andre dokumenter i saken 9. Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) http://bit.ly/NML 10. Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - http://bit.ly/Forskr_D-S_NP 11. Forskrift for Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn LVO: http://bit.ly/dri-kon-hjer-forskr 12. Forskrift for Åmotan-Grøvudalen LVO - http://bit.ly/forskr-ÅG-LVO Side 105 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 13. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DF 14. Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv 15. Horisont Snøhetta, hovedrapporten - http://bit.ly/HorisontSnøhetta Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre - 12.06.2015 Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Fuglehundklubbenes forening tillatelse til å gjennomføre prøver i henhold til omsøkt terminliste høsten 2015, og til å gjennomføre taksering på vegne av Statskog som omsøkt. Ansvaret for den enkelte prøvehelg kan delegeres videre fra FKF til foreningens medlemsklubber, på de vilkår som her gis. 2. Nasjonalparkstyret gir vilkår for prøvene og avgrensing av prøveområdet i nasjonalparken slik det framgår av vedlegg 1 (vilkår) og 2 (kart med områdeavgrensing) i saken. 3. Nasjonalparkstyret er innstilt på å videreføre dispensasjonen på samme vilkår om ikke utfallet av møtet til høsten, nye opplysninger eller utfall av pågående planprosesser skulle tilsi noe annet. 4. Vedtaket er, når det gjelder dispensasjon for forstyrrelse av dyrelivet, fattet etter naturmangfoldloven § 48 jf. § 77 med henvisning til nasjonalparkforskriften § 3.3.1. Tillatelse til organisert ferdsel er gitt etter nasjonalparkforskriften § 3.5.2. Behandling i møtet Ingen merknader Vedtak Som innstillingen - enstemmig. Saksopplysninger Fuglehundklubbenes forbund – FKF - søker om fornyelse av tillatelsen til sin tradisjonelle prøveaktivitet som har foregått siden 1913 fra Hjerkinn-Kongsvoll om høsten (vedlegg 3, 4 og 5). Som det framgår gjelder dette inntil 7 dager med dommeropplæring og –autorisasjon 5.-20. august, og 13 dager med jaktprøver fordelt på 4 helger etter 21.august. I praksis er det medlemsklubber i FKF som gjennomfører disse, FKF fordeler helgene mellom klubbene. Prøvene er svært attraktive og også viktige for reiselivet rundt Dovrefjell. FKF søker dispensasjon for 2015-18, på samme vilkår som tidligere som de mener har fungert godt. Det er satt opp nye forslag til vilkår og områdeavgrensing, med samme innhold som tidligere, i vedlegg 2 og 3. Forslag til vedtak viser til disse. FKF har utarbeidet en prosedyrebeskrivelse i tillegg til våre vilkår (vedlegg4) som også arrangører og deltakere må forholde seg til. Denne presiserer de viktigste av våre vilkår. Side 106 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Samtidig søker Statskog kommunene (se kopi av brev til Oppdal kommune, dok 6.) om dispensasjon fra båndtvangsbestemmelsene fram til 20. august for sine takseringer i samme område. Takseringene kan ha et omfang som gjør at det er å se på som organisert ferdsel med krav om dispensasjon herfra, dersom de kan skade verneverdiene. Kopien vurderes ut fra dette som en søknad til vurdering. Det er 7-8 takstlag ute samtidig, 3-4 av disse i nasjonalparken. Hvert lag består av 2 personer og 2-3 hunder (2 ekvipasjer). FKF opplyser at disse takseringene skjer andre helger enn dommerprøvene. Det er FKF som organiserer takseringene på oppdrag fra Statskog. Det skal gås 28 linjer, av disse 12 (nr. 6-17, se kart i vedlegg 6) i nasjonalparken. Det er ikke regler om båndtvang i vernebestemmelsene for aktuelle verneområder (nasjonalparken samt Hjerkinn og Kongsvoll LVO). I nasjonalparken er det regler for organisert ferdsel. Sekretariatet hadde som intensjon å holde et drøftingsmøte med involverte parter før fornying av dispensasjonen skulle behandles, det har ikke blitt tid til dette. FKF kaller etter avtale med oss nå inn til et slikt møte til høsten. Prøvene foregår i deler av Hjerkinn skytefelt som vil bli foreslått som del av en utvidet nasjonalpark. Vi arbeider som kjent også med forvaltningsplanen. Fylkesmannen har bedt om at vi derfor nå kun gir dispensasjon for inneværende år og venter til etter overnevnte møte med å forlenge tillatelsen videre. Saken ble grundig utredet i 2010 og forutsetningene har i liten grad endret seg. Forvalterne er ikke kjent med at det er reist innvendinger ut over det som kom fram forut for forrige behandlingsrunde. Jeg viser derfor til saksopplysningene fra den gang, se vedlegg 7. Det er særlig forstyrrelse av reinsjakta som har vært holdt fram som potensielt problem. Vilkårene som foreslås har regler som pålegger arrangøren å ta hensyn og eventuelt bruke reserveterreng. Dette har til nå ikke vært aktuelt. Prøvene foregår på Hjerkinnplatået og i ytre deler av Stroplsjødalen. Dette er fokusområder i rapporten «Horisont Snøhetta», som sier følgende om disse to områdene: • • Hjerkinnplatået: «Håndtere trafikken inn Stroplsjødalen og Snøheimvegen, samt hindre spredt trafikk august og september ved å utvikle attraktive områder i randsonen.» Stroplsjødalen: «Håndtere trafikken inn Stroplsjødalen så den ikke overstiger 200– 300 personer per dag i august/ september.» Hjemmelsgrunnlag Forskrift – verneformål|. Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinens leveområder er et hovedformål med vernet, i tillegg til naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster, samt kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I følge nasjonalparkforskriften § 3.3.1 er dyrelivet fredet mot unødig forstyrrelse. Denne hjemler ikke dispensasjoner og aktiviteter som forstyrrer dyrelivet må derfor ha tillatelse Side 107 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 etter naturmangfoldloven § 48 jf. § 77. Etter § 3.5.1 skal ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner og etter § 3.5.2 må organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten, jf. forvaltningsplan. Forvaltningsplan Denne nevner ikke fuglehundprøvene annet enn som et bidrag til reiselivet rundt verneområdene. Det vil være aktuelt å ta virksomheten og rammene for den inn i revidert plan. Vurdering Saken ble grundig vurdert etter overnevnte §§ i naturmangfoldloven og forskriften samt etter naturmangfoldloven §§ 8-12 i 2010. .. Forutsetningene har ikke endret seg og saksbehandler er ikke kjent med ny kunnskap som tilsier en annen vurdering, utover eventuelt det som framkommer i Horisont Snøhetta og tilrådingene for fokusområdene. Med den gitte avgrensing av lovlig terreng, tak på antall ekvipasjer per dag (200) og en streng holdning fra arrangør på at deltakerne ikke får gå ut i terrenget før og etter prøvene, mener jeg vi holder oss innenfor disse anbefalingene. Innenfor rammen av de vilkår som foreslås, legger jeg derfor vurderingene fra 2010 til grunn og mener fortsatt at effekten av prøvene for verneformål og naturmangfold ligger innenfor rammen av det som er akseptabelt, vurdert mot nytte for søker og at aktiviteten har pågått siden før vernevedtaket. Omfanget av ferdsel i samband med rypetaksering er så lite at det knapt trenger tillatelse som organisert ferdsel som kan skade naturmiljøet. I og med det uansett tidligere har vært sett i sammenheng med hundeprøvene og skal koordineres med disse, er det naturlig å ta det med i vurdering og vedtak. Det er rimelig å etterkomme Fylkesmannens anmodning om en ny vurdering etter møtet til høsten. Samtidig bør styret signalisere om at dersom det ikke dukker opp vesentlig nye momenter, er det innstilt på å videreføre dispensasjonen. Dette er viktig for et årlig arrangement som har lang planleggingshorisont og er godt innarbeidet. Side 108 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 DOVREFJELL Saksfremlegg NASJONALPARKSTYRE Arkivsaksnr: 2014/7033-19 Saksbehandler: Lars Børve Dato: 05.06.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 50/2015 12.06.2015 Klage fra Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furugrenda, på avslag på søknad om oppsetting av gjeterbu i Vikebotn i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre - 12.06.2015 Forvalters innstilling Klagen fra Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furugrenda, på avslaget på søknaden om oppsetting av gjeterbu i Vikebotn i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde, som ble behandlet som sak nr. 021-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2014, inneholder ikke nye og avgjørende opplysninger som gjør at nasjonalparkstyret finner det riktig å endre eller oppheve vedtaket i saken. Klagesaken sendes til Miljødirektoratet som klageinstans, jf. pkt. 12 i vedtektene for Dovrefjell nasjonalparkstyre. Behandling i møtet Ingen merknader Vedtak Som innstillingen - enstemmig. Dokumenter 08.04.2015: Møtebok for sak nr. 021-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2015: Søknad fra Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furugrenda, om oppsetting Side 109 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 av gjeterbu i Vikebotn i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde. 28.04.2015: Epost fra Vanja Vedal og Erik Bredesen - Klage på avslag på søknad om oppsetting av gjeterbu i Vikebotn. 04.06.2015: Notat fra nasjonalparkforvalter Carl Bjurstedt til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Gjeterbu i Vikebotn – klage – merknad til påstand om inhabilitet hos forvalterne. Vedlegg 04.06.2015: Notat fra nasjonalparkforvalter Carl Bjurstedt til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Gjeterbu i Vikebotn – klage – merknad til påstand om inhabilitet hos forvalterne. Opplysninger om klagen Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furugrenda, klager i epost 28.04.2015 på avslag på søknad om oppsetting av gjeterbu i Vikebotn i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde. Søknaden ble behandlet på møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2014, som sak nr. 021-2015, og nasjonalparkstyret fattet følgende vedtak: Dovrefjell nasjonalparkstyre gir ikke Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furugrenda, tillatelse til å sette opp ny gjeterbu på 6 m2 i Vikebotn i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde. Avslaget begrunnes med at bruk av ei ny gjeterbu i Vikebotn, er ikke i samsvar med verneformålet for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde, pga. hensynet til villreinens leveområder. Bruk av ei ny gjeterbu i Vikebotn kan påvirke villreinens bruk av området, fordi bruken av gjeterbua vil medføre mer ferdsel og aktivitet i området, og vil komme i tillegg til den ferdselen som vanligvis er i området, bl.a. mellom Reinsvassbu og Vike. Ei gjeterbu medfører også behov for transport av ved m.m. med snøskuter om vinteren, og det er ikke ønskelig å legge opp til mer transport med snøskuter i et område som villreinen også bruker om vinteren. Vedtaket er fattet med hjemmel i verneforskriften for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde, § 3, pkt. 1.3 a. Det vises til opplysningene om søknaden og andre saksopplysninger i sak nr. 0212015. Klagen fra Vanja Vedal og Erik Bredesen gjengis her i sin helhet: Vi ber om at saken behandles på nytt på etter § 3 pkt. 1.3, a (oppføring av bygninger til landbruksvirksomhet som ikke er i strid med verneformålet), grunnet av feil i saksgrunnlaget og inhabilitet hos forvalterne. Vi forstår at oppsetting nye gjeterbuer kan gi presedens. Denne saken gjelder gjennomføring en 35 år gammel byggesak med to tidligere byggetillatelser, og det skaper ingen uheldig presedens. Vi beklager at tiltaket ikke ble gjennomført på 80-tallet. Side 110 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Det går en merket tursti gjennom Vikebotn. Hvis reinen blir forstyrret, er det av turister. Når vi skal føre tilsyn med sauene våre, risikerer vi å forstyrre rein. Det blir hverken mer eller mindre forstyrrelser om vi overnatter på turisthytta, går ned på samme dag eller overnatter i egen gjeterbu. I saksutredningen er det flere steder skrevet at reinen bruker Vikebotn hele året, også om vinteren. Det er feil. Det vises blant annet til NINA-rapport 800, men rapporten beskriver ikke vinterbruk. I Vikebotn er det vanligvis mye snø og derfor ingen vinterbeiter. Reinen kommer i april-mai. Når det gjelder transport, vil det mest trolig skje sammen med transporten til de 2 buene som står der i dag. Det blir derfor ikke noe mer vintertransport og forstyrrelser. Det er to nasjonalparkforvaltere som legger til rette sakene som blir lagt fram for styret. En av forvalterne bor like ved Erik sitt barndomshjem, som er på Torske i Sunndal. Han har som privatperson og miljøvernrådgiver i mange år gjort det vanskelig for hans familie ved for ved å klage på bålbrenning og aksjoner mot deres planer om kraftutbygging. Etter vårt syn er nasjonalparksekretæriatet innhabilt etter Forvaltningslovens § 6: Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. Dette er en nesten 35 år gammel sak med to tidligere godkjente byggetillatelser på et næringsbygg på 6m2, som må få sin ende. Vi er engasjerte, nye sauebønder med ambisjoner om villsau som deler av levebrødet. Nå håper vi på rettferdig behandling og forståelse. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Det vises til regler og retningslinjer for saksbehandlingen i sak nr. 021-2015. I tillegg kommer forvaltningslovens regler om behandling av klager. I forvaltningsloven, kapittel VI. Om klage og omgjøring, går det bl.a. fram: Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen). Jf. § 28, 1. ledd. Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Jf. § 29, 1. ledd. Vurderinger Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furugrenda, er som søker part i saken, og klagen ble sendt til Dovrefjell nasjonalparkstyre innen fristen. Det vises til vurderingene i sak nr. 021-2015. I Vikebotn har det tidligere vært store tap av sau på beite på grunn av jerv. Det er sannsynlig at det vil bli nye tap hvis det kommer sau på beite i Vikebotn igjen. Tap av sau på beite pga. jerv krever mye tilsyn med sauen på beite. Mye tilsyn medfører mer ferdsel i beiteområdet som også reinen bruker. Side 111 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Hvordan villreinen bruker områdene rundt Vikebotn om vinteren, har sammenheng med snøforholdene. Snøforholdene kan variere fra vinter til vinter. Vikebotn er en del av kalvingsområdet til villreinen i Snøhetta vest. Villreinen kommer vanligvis til kalvingsområdene i god tid før kalvingen starter i første del av mai. I april er det fortsatt vinter, og det er vanlig at mange av transportene med snøskuter foregår i april, dvs. fram til 20.april pga. vær, snøforhold og daglengde. Transport med snøskuter til Vikebotn i april, bare noen uker før kalvingen starter, vil ikke være bra for villreinen. Den nasjonalparkforvalteren som omtales i klagen, har ikke vært saksbehandler for denne saken, og har ikke påvirket saksbehandlingen på noen måte, jfr. vedlagt notat av 04.06.2015 fra nasjonalparkforvalter Carl Bjurstedt til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Kopi til - Miljødirektoratet Statens naturoppsyn Dovrefjell Fylkesmannen i Møre og Romsdal Nesset kommune Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Snøhetta villreinutvalg Nesset villreinfelt Vanja Vedal og Erik Bredesen Side 112 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 DOVREFJELL Saksfremlegg NASJONALPARKSTYRE Arkivsaksnr: 2014/7569-6 Saksbehandler: Lars Børve Dato: 05.06.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 51/2015 12.06.2015 Klage fra Margith og Magne Sveen, Lora, på avslag på søknad om å rive gammel bu og sette opp ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre - 12.06.2015 Forvalters innstilling Klagen fra Margith og Magne Sveen, Lora, på avslaget på søknaden om å rive gammel bu og sette opp ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde, som ble behandlet som sak nr. 024-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2014, inneholder ikke nye og avgjørende opplysninger som gjør at nasjonalparkstyret finner det riktig å endre eller oppheve vedtaket i saken. Klagesaken sendes til Miljødirektoratet som klageinstans, jf. pkt. 12 i vedtektene for Dovrefjell nasjonalparkstyre. Behandling i møtet Hanne Alstrup Velure fremmet følgende forslag til vedtak. Klagen fra Margith og Magne Sveen, Lora, på avslaget på søknaden om å rive gammel bu og sette opp ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde, som ble behandlet som sak nr. 024-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2014, tas til følge. Begrunnelse: Heimrasten sitt vedtak bør veie tungt. Likhetsprinsippet bør gjelde uansett om de to nabohyttene er bygget innen et annet rammeverk, så lenge byggingen ikke er i strid med verneforskriften. Side 113 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Det er liten eller ingen fare for presedensvirkning. Og “det skal generelt legges mindre vekt på presedens i LVO enn i andre verneformer.” Det skal legges mindre vekt på presedens ved tilbygg enn ved nybygg. Estetisk vil riving av gammel og oppsett av en ny hytte være et godt tiltak. Størrelse på opp til 35 kvm versus eksisterende hytte har liten praktisk betydning. Forslaget fra Hanne Alstrup Velure ble satt opp mot innstillingen For innstillingen: 6 stemmer. For forslaget fra Hanne Alstrup Velure: 1 stemme. Vedtaket ble dermed slik: Vedtak Klagen fra Margith og Magne Sveen, Lora, på avslaget på søknaden om å rive gammel bu og sette opp ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde, som ble behandlet som sak nr. 024-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2014, inneholder ikke nye og avgjørende opplysninger som gjør at nasjonalparkstyret finner det riktig å endre eller oppheve vedtaket i saken. Dokumenter 08.04.2015: Møtebok for sak nr. 024-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2015: Søknad fra Margith og Magne Sveen, Lora, om å rive gammel bu og sette opp ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde. 01.05.2015: Epost med vedlagt klage datert 23.04.2015 fra Margith og Magne Sveen, Lora, på avslag på søknad om å rive gammel bu og sette opp ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde. Vedlegg 01.05.2015: Vedlegg til klage datert 23.04.2015 fra Margith og Magne Sveen, Lora Bilder og mål av tre hytter i Heimrasten. Klage Margith og Magne Sveen, 2666 Lora, klager i epost 01.05.2015 på avslag på søknad om å rive gammel bu og sette opp ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde. Søknaden ble behandlet av Dovrefjell nasjonalparkstyre på møte 26.03.2015 som sak nr. 024-2015. Opplysninger om søknaden i sak nr. 024-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2015 Side 114 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Margith og Magne Sveen, 2666 Lora, søkte i brev 28.11.2012 til Lesja kommune om å rive ei gammel jakt- og fiskebu og bygge ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde. Motterudholet ligger ved Motterudåi, ca. 2 km. nordøst for Skrøya, på Lora i Lesja kommune. Jakt- og fiskebua er et feste i Lesja Heimrast. Festet ble opprettet på slutten av 1950-tallet eller tidlig på 1960-talet. Bua er bygd i reisverk, og utvendige mål ble 02.08.2015 målt til 3,25 x 2,35 m grunnflate, dvs. 7,6 m2. Bua er nå i dårlig stand. Bilde 1: Jakt- og fiskebua i Motterudholet. Bildet er tatt 02.08.2005. Bua har UTM-referanse 32 V 0484655 6893944. Magne Sveen søkte i brev til styret i Lesja Heimrast 05.06.2012, om tillatelse til å sette opp ei ny lafta hytte i tømmer på 34,4 m2 der den gamle bua står. Materialer som er brukbare fra den gamle bua, vil han bruke til et lite uthus med utedo og plass for ved. I brev fra Lesja Heimrast til Magne Sveen 16.06.2012, går det fram at styret behandlet søknaden i møte 11.06.2012, og fattet følgende vedtak: Styret går inn for restaurering / bygging av ny hytte istedenfor gammel bu. Totalareal inklusive gang / veranda og uthus skal være maksimum 35 m2 utvendige mål. Det forutsetter godkjenning av Lesja kommune og evt. andre instanser. Gammel bu skal fjernes på forsvarlig måte. Margith og Magne Sveen søkte derfor i brev til Lesja kommune 28.11.2012 om å rive den gamle jakt- og fiskebua i Motterudholet, og bygge ny hytte på 34,4 m2 og uthus der den gamle bua står. Lesja kommune oversendte søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre 03.11.2014 for behandling. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen i sak nr. 024-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2015 Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni 2009. Verneforskrift for Dalsida landskapsvernområde av 3. mai 2002. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006. Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014. Side 115 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Formålet med Dalsida landskapsvernområde er bl.a. å: Ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med kulturminner etter fangst og beitebruk. - Ta vare på et sammenhengende leveområde til villreinen i Snøhettaområdet. Jf. verneforskriften § 2. - I vernebestemmelsene § 3, går det i pkt. 1.1 bl.a. fram at området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bl.a. ombygginger og restaurering av eksisterende bygninger, jf. § 3 pkt. 1.3 b, og oppføring av mindre tilbygg til eksisterende bygninger, jf. pkt. 1.3 c). Dovrefjell nasjonalparkstyre har hjemmel til å gi tillatelse til ombygging av den gamle jakt- og fiskebua til uthus, jf. § 3 pkt. 1.3 b, men nasjonalparkstyret har ikke hjemmel til å gi tillatelse til riving av nåværende jakt- og fiskebua og oppsetting av ny hytte. Den delen av søknaden må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriftene, jf. § 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven § 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014, inneholder retningslinjer som er relevant for vurderingen om det kan gis dispensasjon (s. 11): Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirkeverneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter § 48 første alternativ. Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt. Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kanbestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. Også de hensyn som positivt taler for det omsøkte tiltak, og om det vil stride mot verneverdiene om tilsvarende dispensasjonssøknader blir innvilget i fremtiden, inngår i vurderingen. Dispensasjon etter § 48 første alternativ, omfatter tiltak som er forenlig med verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dette vil i noen grad avhenge av verneform. Generelt vil det ikke være adgang til å dispensere for tiltak og bruk som forutsetter større tekniske inngrep, for eksempel kraftutbygging eller oppføring av private fritidshytter. Side 116 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. § 48 første alternativ dekker tilfeller hvor verneformålet og verneverdiene tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Motterudholet ligger i en såkalt sone uten tilrettelegging og inngrep. I retningslinjene for denne sonen står det (s. 46): Irreversible inngrep (som bygninger og andre anlegg, veier og kjørespor, permanent merkede stier), kan kun tillates innenfor rammen av vernebestemmelsene om det er godtgjort at tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser for verneformålet. I forvaltningsplanen (s. 89) går det bl.a. fram: Tilbygg, ombygginger, utvidelser eller andre tiltak som medfører endringer i størrelse, utseende eller funksjon, er ikke å forstå som vedlikehold. Tiltak som kan medføre økt overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster i området eller funksjonsendring, krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Eventuelle søknader om ombygginger/ utvidelser, må vurderes i forhold til verneformålet. I retningslinjene for bygninger i landskapsvernområdene og biotopvernområdene (s. 90) går det bl.a. også fram: Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er direkte knyttet til landbruk, jf. plan- og bygningslovens definisjon. Det vil ikke være tillatt å oppføre fritidsboliger, eller hytter for utleie. I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det bl.a. fram: - Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - § 8 kunnskapsgrunnlaget, § 9 føre-var-prinsippet, § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, § 11 kostnadene ved miljøforringelse, § 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger i sak nr. 024-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2015 Realiteten er at det søkes om å sette opp ei ny hytte på 34,4 m2, og gjøre om / bygge om den gamle bua til uthus på inntil 7,6 m2, dvs. inntil 42 m2 tilsammen. Hvis den gamle bua gjøres om / bygges om til uthus, blir totalarealet mer enn det Lesja Heimrast har gitt tillatelse til. Oppsetting av ei ny hytte på 34,4 m2, gir en økning på 352 % i forhold til den gamle bua på 7,6 m2. Hvis den gamle bua blir uthus, blir økningen på inntil 452 %. Side 117 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 En økning av det bebygde arealet fra 7,6 m2 til 34,4 (352 %) eller inntil 42 m2 (452 %), er en stor utvidelse som kan påvirke landskapets art og karakter vesentlig i dette området. Det vil si at en så stor utvidelse kan være i strid med verneformålet, og kan påvirke verneverdiene mer enn nevneverdig, jf. naturmangfoldloven § 48. I verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella er det, i sone uten tilrettelegging og inngrep, ikke vanlig praksis å gi dispensasjon til så store utvidelser av hytter og buer i forbindelse med riving og oppsetting av ny. I forvaltningsplanen for Dovrefjell står det ikke noe om arealgrenser, men det følger av forvaltningspraksis i nasjonalparker og landskapsvernområder at det kan godtas en økning av totalarealet på ca. 30 %. I dette tilfellet vil det si at Margith og Magne Sveen kan rive den gamle bua på 7,6 m2 og sette opp ei ny bu på inntil 10 m2. Forslag til vedtak – innstilling i sak nr. 024-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2015 Dovrefjell nasjonalparkstyre gir ikke Margith og Magne Sveen, Lora, dispensasjon til å rive ei gammel bu på 7,6 m2 i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde, og å sette opp ei ny lafta hytte i tømmer på 34,4 m2 og eventuelt et uthus der den gamle bua står. Avslaget begrunnes med at en økning av det bebygde arealet fra 7,6 m2 til 34,4 pluss evt. et uthus, er en stor utvidelse som kan påvirke landskapets art og karakter vesentlig i dette området. Det vil si at en så stor utvidelse kan være i strid med verneformålet og kan påvirke verneverdiene mer enn nevneverdig. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven § 48, første ledd, og med grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Behandling i møtet i sak nr. 024-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2015 Ingen merknader. Vedtak i sak nr. 024-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2015 Dovrefjell nasjonalparkstyre slutter seg til forslag til vedtak. Enstemmig. Opplysninger om klagen Margith og Magne Sveen, Lora, klager i epost 01.05.2015 på avslaget på søknaden om å rive gammel bu og sette opp ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde. Klagen gjengis her i sin helhet: Undertegnede tillater seg herved å benytte sin Klageadgang ifg. paragraf 28, stilet til Miljødirektoratet, men som spesifisert i Deres brev, sendes det til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Side 118 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Vi er både overrasket og skuffet over det negative vedtaket som vi mottok på vår søknad om «restaurering/bygging av ny hytte i steden for gammel bu». Den samme søknaden ble godkjent av Lesja Heimrast den 13. juni 2012 (vedlagt). Vi ønsker herved å belyse endel forhold i denne saken som forhåpentlig viser, med rette, at det er flere punkt som argumenterer for at vår «bu» ikke har fått en vurdering på lik linje med de to andre hytter som opprinnelig var bygd på samme tid som vår, som jakt-fiske buer og som i de senere år er påbygd eller revet og nybygd, opp mot den kvm grense som Lesja Heimrast vedtok i 2000, totalt 35 kvm. - - - - Først og fremst vil vi presisere at Magne Sveen er født og oppvokst på Sveen. Han var som tiåring med sin far, Jakob, å bygge denne gjeter-jaktbua og har alltid hatt en del av sitt hjerte parkert i bua. Vi er glade for at fjellområdene er blitt tatt vare på og at både beite områdene, viltbestanden og naturen er egentlig slik den var 50 år siden. Vi er oppdratt til å værne om våre naturverdier og vil på ingen måte lage en «heimrast residens». Kanskje ser denne hytta litt moderne ut, med 9 tomms tømmer og «Måtterudhol-skifer» på taket. Vi har ingen problemer med å forandre stilen til reisverk og følge stilen på de to andre hytter. Faktum er at begge Sveen gårdene ble nedlagt og jorda utleiet de siste 40år. Vi har kjøpt sammen igjen Nordre og Søndre Sveen og etter 40 år i utlandet har vi sakte og sikkert bygd opp igjen det som er «forsømt» på begge gårdene. Planen er å etablere en kombinert gårdsdrift med sau og hester for vår pensjons alder og neste generasjon. Derfor vil vi nå gi denne «forlatte» bua et nytt liv, med et minimum av det som kreves for å benytte den slik som de to andre naboene har fått tillatelse til. Det ligger totalt tre hytter i dette området, to som ble bygd som jakt og fiskehytter og vår som skulle fungere som gjeter/jakt-bu. Alle hyttene ble bygd rundt 194060 tallet. Slik vi forstår så er det stopp for flere buer og hytter, så vår søknad er m.a.o den siste, altså det er og blir kun tre hytter i dette området. Skogteigen til Sveen’s, nordre grense ligger bare ca 500 meter fra bua. I den tiden Sveen gården ble aktivt drevet av mine foreldre og besteforeldre var saudrift en viktig del av det vesle småbruket. Selv om min far aldri egentlig fikk ferdigbygd bua, så ble den likevel aktivt brukt som «salteplass» for sauene og også et «tak over hodet» i reinsjakta. Vi har nå besøkt hyttene , tatt bilder og målt dem opp og vedlagt disse slik at dere kan se de aktuelle fakta, beliggenhet, størrelse og stil. Hytte 1 «Stavheimshytta», er en jakt og fiske hytte, som idag eies av Frederik Stavheim. Denne ligger ved inngangen til Motterudhålet på en høyde og kan derfor sees fra alle retninger. Denne var orginalt ca. 10 kvm, men er så påbygd ca 10kvm og er idag 20kvm. Mønehøyden er ca 2.75m. Den har ikke uthus, men har pipe og vedovn. Den er oppført i reisverk stil og er godt vedlikeholdt. Denne ligger ca 500 meter mot vest fra vår bu. Hytte 2 «Olsenhytta»; orginalt var dette en liten jakt og fiskehytte, som nå eies av datteren til Terje Olsen (død i 2014). Denne ligger også på en høyde ca 500 meter rett nord for vår bu. Som det går frem av bildene er hoved huset bygd i senere tid (ca 1990+) og har en ytre flate på ca 20kvm. I tillegg har den et uthus som ser nesten identisk ut med vår bu (+7kvm), både i størrelse, høyde og stil. I de opprinnelige tider tror jeg det var dette uthuset som var den opprinnelige bua på festet. Dette er en riktig godt vedlikeholdt hytte av nyere årgang og ligger også på en høyde med sikt til alle retninger. Hytten er bygd i reisverk stil med høy takvinkel og mønehøyden er ca 3,6 meter. Bu 3 Side 119 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 - - «Sveabua» som eies av Margith og Magne Sveen, er som tidligere nevnt en Gjeter og Jaktbu som min far satte opp i ca 1958. Den ble aktivt brukt i mine foreldres gårdsdrift som gjeterbu for sauedrifta og også til reinsjakta. Desverre ble ikke bua helt ferdigstillt, det er hverken ovn eller seng installert og den er ikke isolert, kun yttervegg. Etter at gårdsdriften på begge Svea gårdene ble nedlagt har Sveabua tildels blitt forsømt både besøk og vedlikeholdsmessig. Bua er i dårlig forfatning og slik den er idag er den ubrukbar. Som bildet viser er den ca. 7 kvm, ytre mål. Det er umulig å installere en seng og en ovn, hvis forskrifter skal følges. Bua ligger skjermet fra omgivelsene, den er vanskelig å finne da den ligger godt tilbaketrekt på en avsats eller flate i et skrånende terreng (se vedlagt bilde) Vi håper at Dovre Nasjonalparkstyre vil revurdere vår søknad basert på følgende argumentasjon: Det er og blir kun tre hytter i dette området. Stavheim og Olsen hyttene er forandret og utbygd til henholdsvis 20 og 27 kvm. Vi mener at vår søknad skal behandles på samme måte. Presedensen er allerede satt og det bare vår bu som er igjen å ruste opp. Vi har trofast betalt vår festeavgift i de siste 55 år, og har derfor rett til å bli behandlet positivt som de andre to eiere og spesielt, ettersom vår søknad ble positivt behandlet i Styret for Heimrasten i 2012. Ettersom vi er i full gang i å ruste opp igjen Sveagårdene for beboelse med hest og saudrift, har nettopp denne utvidelsen betydning for fremtiden som gjeterbu. Vår bu ligger godt skjermet sammenlignet med de to andre hyttene og derfor vil ikke en utvidelse bli skjemmende eller skremmende på hverken mennesker eller dyr. Det må ikke spekuleres i at vi bygger hytten 35kvm og beholder i tillegg bua som den står idag som WC og uthus. Vi akter å følge Heimrastens godkjennelse til punkt og prikke at den maksimale kvadratmeter på 35 kvm inkluderer boareal, wc og uthus. Vi har lagt ved dette klage-dokumentet noen bilder av de tre hyttene med indikert dimensjoner, størrelse og beliggenhet. Vi håper at denne orienteringen vil gi dere et bedre innblikk i situasjonen og at våre intensjoner er absolutt med full respekt for deres fokus på vern av naturverdier. «Stavheimshytta» og «Olsenhytta» som omtales i klagen ble satt opp / utvidet før Dalsida landskapsvernområde ble opprettet i 2002. Stavheimhytta er 18,5 m2 inkl. tilbygg / inngang, og Olsenhytta er 18,7 m2 med uthus på 6,4 m2. Side 120 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Bilde 2: «Stavheimhytta». Bildet er tatt 02.08.2005. Hytta har UTM-referanse 32 V 0484433 6894101. Bilde 3: «Olsenhytta». Bildet er tatt 02.08.2005. Hytta har UTM-referanse 32 V 0485194 6895205. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Side 121 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Det vises til regler og retningslinjer for saksbehandlingen i sak nr. 024-2015. I tillegg kommer forvaltningslovens regler om behandling av klager. I forvaltningsloven, kapittel VI. Om klage og omgjøring, går det bl.a. fram: Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen). Jf. § 28, 1. ledd. Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Jf. § 29, 1. ledd. Vurderinger Margith og Magne Sveen, Lora, er som søkere part i saken, og klagen ble sendt til Dovrefjell nasjonalparkstyre innen fristen. Det vises til vurderingene i sak nr. 024-2015. Margith og Magne Sveen skriver i klagen at: «vår «bu» ikke har fått en vurdering på lik linje med de to andre hytter som opprinnelig var bygd på samme tid som vår, som jaktfiske buer og som i de senere år er påbygd eller revet og nybygd, opp mot den kvm grense som Lesja Heimrast vedtok i 2000, totalt 35 kvm». «Stavheimshytta» og «Olsenhytta» ble satt opp / utvidet før Dalsida landskapsvernområde ble opprettet i 2002. Bestemmelsene som gjelder for bygging / utviding av hytter og buer i området, endret seg i 2002. Det vil ikke være forskjellsbehandling om en ikke behandler byggesøknader før og etter 2002 likt. Stavheimshytta og Olsenhytta er dessuten en del mindre enn den hytta som Margith og Magne Sveen har søkt om å sette opp i Motterudholet. Margith og Magne Sveen skriver også i klagen at: «Ettersom vi er i full gang i å ruste opp igjen Sveagårdene for beboelse med hest og saudrift, har nettopp denne utvidelsen betydning for fremtiden som gjeterbu.» Det er mulig å drive tilsyn med sau i området uten å ha gjeterbu. Motterudholet ligger bare 2-3 km fra Sveengårdene på Lora. Ei bu på inntil 10 m2 kan også gjøre god nytte som gjeter- og jaktbu. I ei bu på inntil 10 m2 er det vanligvis plass til køyeseng, kjøkkenbenk, spisebord, vedovn og litt lagerplass for ved, saltstein ol. Det er et organisert beitelag i området, Heimfjellet beitelag, som alle som beiter med husdyr i området bør være med i. Heimfjellet beitelag har egen tilsynsbu ved Øvre Ylsbottvatnet, ca. 5-6 km fra Motterudholet. Det er også mulig å hvile og overnatte i tilsynsbua som Heimfjellet beitelag har i ved Øvre Ylsbottvatnet i forbindelse med tilsyn og sanking av sau i området. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Side 122 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Kopi til - Miljødirektoratet Statens naturoppsyn Dovrefjell Fylkesmannen i Oppland Lesja kommune Lesja Heimrast Margith og Magne Sveen, Lora Side 123 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 DOVREFJELL Saksfremlegg NASJONALPARKSTYRE Arkivsaksnr: 2014/4199-16 Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: 05.06.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 52/2015 12.06.2015 Orienteringer - eventuelt. Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 11.-12.06.2015 Vedlegg: 1 iNasjonalparker, søknad om re-autorisering som besøkssenter nasjonalpark 2 Opphever vedtak - Klage - Fokstugu landskapsvernområde - Tilbygg til hytte gnr. 2/1 - Geir Lae Solberg Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre - 12.06.2015 Forvalters innstilling Det ble orientert om følgende saker: 1. iNasjonalparker er fratatt autorisasjonen som nasjonalparksenter fra kommende årsskifte. 2. Miljødirektoratet har opphevet styrets vedtak i saken om tilbygg til hytte i Fokstugu LVO (Geir Lae Solberg). 3. «Moskusstien» – framdrift. 4. Avviklet kurs for guider i verneområdene 2.6. Behandling i møtet Ytterligere to saker til orientering ble lagt fram for styret: 5. Søknad fra Statens vegvesen om vegbelysning forbi Fokstugu. Søknaden ble sendt medlemmene per epost 8.6. 6. Epost fra Geir Lae Solberg Side 124 av 125 Protokoll med samlet saksframstilling – nasjonalparkstyret 11.-12.6.2015 Styret aksepterer å behandle søknadene fra Lae Solberg og Vegvesenet per telefon (epost i nødsfall). Vedtak Det ble orientert om følgende saker, styret hadde kommentarer der dette er referert: 1. iNasjonalparker er fratatt autorisasjonen som nasjonalparksenter fra kommende årsskifte. Styret ønsker at det tas initiativ til et møte mellom Rondane og Dovre nasjonalparkstyrer, iNasjonalparker og Norsk villreinsenter nord, med styreledere og forvaltere / daglig ledere for å drøfte situasjonen. 2. Miljødirektoratet har opphevet styrets vedtak i saken om tilbygg til hytte i Fokstugu LVO (Geir Lae Solberg). 3. «Moskusstien» – framdrift. 4. Avviklet kurs for guider i verneområdene 2.6. 5. Søknad fra Statens vegvesen om vegbelysning forbi Fokstugu. Søknaden ble sendt medlemmene per epost 8.6. 6. Epost fra Geir Lae Solberg. Styret aksepterer at 5 og 6 behandles i telefonmøte torsdag 2. juli kl. 0900. - enstemmig Saksopplysninger Orienteringssaker: 1. iNasjonalparker er fratatt autorisasjonen som nasjonalparksenter fra kommende årsskifte (vedlegg 1) 2. Miljødirektoratet har opphevet styrets vedak i saken om tilbygg til hytte i Fokstugu LVO (Lae Solberg – vedlegg 2)). 3. «Moskusstien» – framdrift etter befaring mandag 8.6. 4. Avviklet kurs for guider i verneområdene 2.6. Se hjemmesiden http://nasjonalparkstyre.no/Dovrefjell/Nyheter/Kurs-for-guider-og-andre-2-juni/ 1 og 2 står også på referatsaklista. Vurdering Vanligvis gjøres ikke vurderinger i denne saken. Jeg tillater meg likevel å sitere det jeg vurderer som det grunnleggende budskapet i direktoratets brev som opphever styrets vedtak i saken om hytta til Lae Solberg: «En ny plan etter pbl. vil heller ikke sette til side bestemmelser i et vernevedtak som er vedtatt av Kongen i statsråd. En kommuneplan gjelder også for et verneområde, men verneforskriftene for et verneområde vil gjelde foran bestemmelser satt i en kommuneplan. Dette innebærer at regional plan eller kommuneplan ikke kan legges til grunn for vedtak som går utover verneforskriftene eller forvaltningspraksis i medhold av disse.» Side 125 av 125
© Copyright 2024