Innkalling
Møteinnkalling Utvalg: Dovrefjell nasjonalparkstyre Møtested: Hjerkinn-Folldal Dato: 11.-12.06.2015 Tidspunkt: Behandling av saker starter fredag 12.6. kl 0900 Eventuelt forfall må meldes snarest til [email protected]. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Program: Torsdag 11.6. 1200 Oppmøte Hjerkinn fjellstue, lunsj (det er noe usikkert om rom er klargjort) 1300 Avgang befaring. Egne biler, vi koordinerer i færrest mulig. 1400 Befaring Bekkelægret. Husk varme klær og gode sko. Vi er på fjellet. 1600 (Seinest) Avreise fra Bekkelægret via Einunndalen til Hjerkinn, evt. avslutning i Besøkssenter villrein hvis tid. 1900 Middag på fjellstua, overnatting Fredag 12.6. 0700 Frokost Hjerkinn fjellstue 0820 Avgang til Gruvekroa, Folldal 0900 Møtestart, Gruvekroa. 1200 Lunsj Det er ikke satt noen tid for møteslutt Side1 Side2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Arkivsaksnr ST 36/2015 Godkjenning av møteinnkalling og dagsorden, valg av tre medlemmer til å godkjenne protokollen Referat delegerte saker RD 47/2015 Delegert vedtak - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP, Åmotan Grøvudalen LVO, Torbudalen BVO Dispensasjon - Transport av ved og proviant til Raubergshytta med skuter eller helikopter Kristiansund og Nordmøre Turistforening 2015/1339 RD 48/2015 Delegert vedtak -Dovrefjell - Sunndalsfjella NP Moskusguiding - vinter / vår 2015 - Furuhaugli Turisthytter AS v/Inger-Lise Vorkinn 2015/1317 RD 49/2015 Delegert vedtak - Åmotan-Grøvudalen LVO Transport med snøskuter til Åkersetra 2015-16 - Stein Roar Kolstø 2015/1361 RD 50/2015 Delegert vedtak - Dispensasjon - DovrefjellSunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av bil til Snøfjellstjønna for transport til hytte på Åmotdalsryggen 2015/41 RD 51/2015 Delegert vedtak - Avslag - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av bil for transport langs Snøfjelltjønnvegen til hytte ved Langvatnet - Per Ivar Forbregd og Stein Ola Fossheim 2015/36 RD 52/2015 Delegert vedtak - Åmotan-Grøvudalen LVODispensasjon -Transport av materialerpå bar mark til vedlikehold av hytte gnr. 47/172 - Ivar Olav Rød 2015/2526 RD 53/2015 Delegert vedtak - Dispensasjon - DovrefjellSunndalsfjella nasjonalpark - Transport med bil/traktor av utstyr til hytte ved Snøfjelltjønnin - Hans Olav Sæther 2015-18 2015/1920 RD 54/2015 Delegert vedtak - Dispensasjon - DovrefjellSunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av bil for transport for hytte ved Søndre Snøfjelltjønn - Ingeborg Myrbekk 2015/2569 RD 55/2015 Delegert sak: Dispensasjon for bruk av bil og traktor på Snøfjelltjønnvegen i Dovrefjell-Sunndalsfjella 2015/867 Side3 nasjonalpark, for transport av brensel, materialer mm. ST 37/2015 Delegerte vedtak Referatsaker RS38/2015 Vedtak i Nesset kommunestyre - Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder (takker nei nå) 2014/8297 RS39/2015 Bevilgningene til implementering av nasjonal merkevarestrategi for nasjonalparkene må økes (Felles brev fra nasjonalparkstyrene i Oppland til Miljøverndepartementet) 2015/3333 RS40/2015 Svar på søknad (ikke søknadspliktig) - DovrefjellSunndalsfjella NP - Frakt av utstyr og bruk av snøheimbussen til feltarbeid, prøvetaking og analyser - NTNU og NINA 2015/2110 RS41/2015 Avslag på søknad - Reautorisasjon av Stiftelsen iNasjonalparker som besøkssenternasjonalpark (kopi av brev fra miljødirektoratet til iNasjonalparker) 2014/6902 RS42/2015 Epostkorrespondanse mellom sekretariatet, Erling Rød, Miljø- og klimadepartementet og lederen i nasjonalparkstyret om tolkning av regelverk for brøyting av Aursjøvegen. 2012/350 RS43/2015 Tiltaket er ikke søknadspliktig - Knutshø landskapsvernområde - Innsamling av plante- og jordprøver ifbm radioøkologiarbeid - NINA 2015/2811 RS44/2015 Miljødirektoratet - Opphever vedtak - Klage Fokstugu landskapsvernområde - Tilbygg til hytte gnr. 2/1 - Geir Lae Solberg 2013/4506 ST 38/2015 Referatsaker Saker til behandling ST 39/2015 Søknad fra Glommens og Laagens Brukseierforening om dispensasjon til å beholde / anlegge en permanent adkomst over Hemtjønnbekken, og opparbeide flere parkeringsplasser ved Bekkelægret m.v. i Knutshø landskapsvernområde 2014/1381 ST 40/2015 Søknad om dispensasjon for tilbygg, gjeterhytte på Bekkellægret - Nord-Østerdal Dølahestlag 2015/2824 ST 41/2015 Søknad fra Oppdal Bygdealmenning om tiltak for å bedre villreintrekk i Veslvonin i Knutshø landskapsvernområde 2014/1218 Side4 ST 42/2015 Søknad fra Arne Ivar Østensen, Dalholen, om å rive gammel mosebu i Kvitdalen i Flåman naturreservat og å sette opp ny 2015/709 ST 43/2015 Søknad fra Dalsidevegene AS om å utvide veien mellom Myrin og Øvre Reindøl med en møteplass i Jora landskapsvernområde 2015/3323 ST 44/2015 Søknad fra Eltel Sønnico AS om å kjøre snøskuter mellom Stokksteinhø og Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde fram til 15.07.2015, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet 2014/3967 ST 45/2015 Sak - Åmotan-Grøvudalen LVO - Dispensasjon motorferdsel og utbedring av kjørespor med gravemaskin, graving av utedo - Stiftelsen Gammelsetra 2015/3246 ST 46/2015 Dovrefjell - Sunndalsfjella nasjonalpark Dispensasjon - Motorferdsel - 20145-17 - Bruk av egen buss på Snøheimvegen - Dombås fjellskole 2015/3454 ST 47/2015 Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - søknad om dispensasjon for 25 helikopterlandinger og midlertidig montering av katapult for takeoff av Jetman på Katthammere 2015/1972 ST 48/2015 Sak - Vilkår for organisert ferdsel 2015/3478 ST 49/2015 Sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark organisert ferdsel 2015-18 - Fuglehundprøver / taksering Hjerkinn-Kongsvoll - Fuglehundklubbenes Forbund/ Statskog 2015/3459 ST 50/2015 Klage fra Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furugrenda, på avslag på søknad om oppsetting av gjeterbu i Vikebotn i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde 2014/7033 ST 51/2015 Klage fra Margith og Magne Sveen, Lora, på avslag på søknad om å rive gammel bu og sette opp ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde 2014/7569 ST 52/2015 Orienteringer - eventuelt. Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 11.-12.06.2015 2014/4199 Side5 Referatdelegertsak Delegertvedtak-Dovrefjell-SunndalsfjellaNP,ÅmotanGrçvudalenLVO,TorbudalenBVODispensasjon-TransportavvedogprovianttilRaubergshyttamedskuterellerhelikopterKristiansundogNordmçreTuristforening2015/1339 Delegertvedtak-Dovrefjell-SunndalsfjellaNP-Moskusguiding-vinter/vår 2015-FuruhaugliTuristhytterASv/Inger-LiseVorkinn2015/1317 Delegertvedtak-Åmotan-GrçvudalenLVO-Transportmedsnçskutertil Åkersetra2015-16-SteinRoarKolstç2015/1361 Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Bruk avbiltilSnçfjellstjçnnafortransporttilhyttepåÅmotdalsryggen2015/41 Delegertvedtak-Avslag-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Brukavbil fortransportlangsSnçfjelltjçnnvegentilhyttevedLangvatnet-PerIvar ForbregdogSteinOlaFossheim2015/36 Delegertvedtak-Åmotan-GrçvudalenLVO-Dispensasjon-Transportav materialerpåbarmarktilvedlikeholdavhyttegnr.47/172-IvarOlavRçd 2015/2526 Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-SunndalsfjellanasjonalparkTransportmedbil/traktoravutstyrtilhyttevedSnçfjelltjçnnin-HansOlav Sæther2015-182015/1920 Delegertvedtak-Dispensasjon-Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark-Bruk avbilfortransportforhyttevedSçndreSnçfjelltjçnn-IngeborgMyrbekk 2015/2569 Delegertsak:DispensasjonforbrukavbilogtraktorpåSnçfjelltjçnnvegeni Dovrefjell-Sunndalsfjellanasjonalpark,fortransportavbrensel,materialer mm.2015/867 Side6 ST37/2015Delegertevedtak Side7 Referatsak VedtakiNessetkommunestyre-Tilbudomåovertaforvaltningsansvarforverneområder (takkerneinå)2014/8297 Bevilgningenetilimplementeringavnasjonalmerkevarestrategifor nasjonalparkenemåçkes(FellesbrevfranasjonalparkstyreneiOpplandtil Miljçverndepartementet)2015/3333 Svarpåsçknad(ikkesçknadspliktig)-Dovrefjell-SunndalsfjellaNP-Fraktav utstyrogbrukavsnçheimbussentilfeltarbeid,prçvetakingoganalyser-NTNU ogNINA2015/2110 Avslagpåsçknad-ReautorisasjonavStiftelseniNasjonalparkersom besçkssenternasjonalpark(kopiavbrevframiljçdirektoratettil iNasjonalparker)2014/6902 Epostkorrespondansemellomsekretariatet,ErlingRçd,Miljç-og klimadepartementetogledereninasjonalparkstyretomtolkningavregelverk forbrçytingavAursjçvegen.2012/350 Tiltaketerikkesçknadspliktig-Knutshçlandskapsvernområde-Innsamling avplante-ogjordprçverifbmradioçkologiarbeid-NINA2015/2811 Miljçdirektoratet-Opphevervedtak-Klage-FokstugulandskapsvernområdeTilbyggtilhyttegnr.2/1-GeirLaeSolberg2013/4506 Side8 ST38/2015Referatsaker Side9 DOVREFJELL Saksfremlegg NASJONALPARKSTYRE Arkivsaksnr: 2014/1381-13 Saksbehandler: Lars Børve Dato: 05.06.2015 Utvalg Dovrefjell nasjonalparkstyre Utvalgssak Møtedato 39/2015 11.06.2015 Søknad fra Glommens og Laagens Brukseierforening om dispensasjon til å beholde / anlegge en permanent adkomst over Hemtjønnbekken, og opparbeide flere parkeringsplasser ved Bekkelægret m.v. i Knutshø landskapsvernområde Foreløpig forslag til vedtak – innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre anbefaler Glommens og Laagens Brukseierforening å vurdere nærmere: - - Om det er mulig å anlegge ei ny bru der de nåværende kulvertene ligger. Opparbeiding av en ny parkeringsplass på det tidligere deponiområdet nordsiden av veien. Om det nok plass til å snu med store kjøretøy og tilhenger på den nye parkeringsplassen som det anbefales å opparbeide (også når det står andre kjøretøy der), eller om det er helt nødvendig å opparbeide en ny rundkjøring der en bruker en del av de nåværende kjøresporene mellom veien og hengebrua, men med sving tilbake på veien. Riving av den nåværende hengebrua. Flytting av informasjonstavla til vestenden av den parkeringsplassen som tavla står på. Dokumenter 31.08.2005: Møtebok for sak 05/075 i Oppdal kommunestyre: Bygging av anleggsvei til Elgsjøen. 06.02.2006: Brev fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) til Oppdal kommune – Oppheving av vedtak i K-sak 05/075 i Oppdal kommunestyre. 27.02.2006: Brev fra Glommens og Laagens Brukseierforening til DN – Klage på DNs vedtak 06.02.2006. Okt. 2007: NINA rapport 303: Terrengtilpasning og restaurering ved opprusting av Side10 anleggsveg til Elgsjøen, Oppdal kommune. 05.02.2008: Brev fra DN – Forslag til endring av verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde - høring. 28.04.2008: Fornyet søknad fra Glommens og Laagens Brukseierforening om bygging av anleggsvei til Elgsjøen. 22.12.2008: Brev fra Oppdal kommune til Glommens og Laagens Brukseierforening – oversending av særutskrift for sak nr. 08/132 i Oppdal kommunestyre 17.12.2008: Glommens og Laagens Brukseierforening – fornyet søknad om bygging av anleggsveg til Elgsjøen. 15.12.2010: Sweco: Oppgradering av Dam Elgsjø – Plan for arealbruk, landskap og miljø. 22.12.2010: Sweco: Rehabilitering av Dam Elgsjø – Plan for arealbruk, landskap og miljø – Tegningsliste. 24.03.2011: Epost fra Oppdal kommune til Glommens og Laagens Brukseierforening – Forslag til retningslinjer for bruk av anleggsvei mellom Bekkelægret og Elgsjøen. 30.03.2011: Brev fra Glommens og Laagens Brukseierforening til Oppdal kommune – Innspill til retningslinjer for bruk av anleggsveg Bekkelægret – Elgsjø. 10.05.2011: Epost fra Glommens og Laagens Brukseierforening til Fylkesmannen i Oppland vedr. vedlikehold- og transportbehov. 18.05.2011: Møtebok for Dovrefjell nasjonalparkstyre, sak nr. 160-2011: Oppgradering av Dam Elgsjø – retningslinjer for bruk av anleggsveg og kjørespor under og etter anleggsfasen. 24.08.2011: NVE – Referat fra befaring 18.08.2011. 26.09.2012: NVE – Rapport fra miljøtilsyn 20.09.2012. 27.09.2013: NVE – Rapport fra tilsyn 17.09.2012. 13.02.2014: Epost fra Glommens og Laagens Brukseierforening til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Oversending av utkast til revidert arealbruksplan for Bekkelægret til gjennomsyn. 20.02.2014: Epost fra Folldal fjellstyre til Dovrefjell nasjonalparkstyre vedr. behovet for parkeringsplass ved Bekkelægret. 21.02.2014: Epost fra Glommens og Laagens Brukseierforening – Søknad om dispensasjon for etablering av parkeringsareal ved Bekkelægret og permanent adkomst over Hemtjønnbekken m.v. i Knutshø landskapsvernområde. 16.05.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Glommens og Laagens Brukseierforening m.fl. – Innkalling til befaring 02.06.2014. 03.06.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Glommens og Laagens Brukseierforening m.fl. – Forslag til referat fra befaring 02.06.2014. 16.06.2014: Epost fra Glommens og Laagens Brukseierforening til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Kommentarer og merknader til forslag til referat fra befaring 02.06.2014. 26.06.2014: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Glommens og Laagens Brukseierforening m.fl. – Referat fra befaring 02.06.2014. 07.10.2014: Epost fra NVE til Glommens og Laagens Brukseierforening – Oppgradering av Dam Elgsjø – Sluttgodkjenning miljøtilsyn. 11.12.2014: Epost fra Glommens og Laagens Brukseierforening til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Tillegg til søknad om dispensasjon for etablering av parkeringsareal ved Bekkelægret og permanent adkomst over Hemtjønnbekken m.v. 03.03.2015: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til flere vedr. tillegg til søknad om dispensasjon for etablering av parkeringsareal ved Bekkelægret og Side11 permanent adkomst over Hemtjønnbekken m.v. – innhenting av innspill og merknader. 15.03.2015: Epost fra Beitelag Driva 1C v/ Tore Bøe til Dovrefjell nasjonalparkstyre – merknader til tillegg til søknad om dispensasjon for etablering av parkeringsareal ved Bekkelægret og permanent adkomst over Hemtjønnbekken m.v. 17.03.2015: Epost fra Setervegen Dalholen-Setalsjølia SA v/ Torleif Borkhus til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Kommentar til Tillegg til søknad om dispensasjon for etablering av parkeringsareal ved Bekkelægret og permanent adkomst over Hemtjønnbekken m.v. 22.05.2015: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Glommens og Laagens Brukseierforening m.fl. – Innkalling til befaring 11.06.2015. Innledning Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) har i 2012-2013 gjennomført utbedring og oppgradering av Elgsjødammen, og den midlertidige anleggsvegen mellom Bekkelægret og Elgsjødammen i Knutshø landskapsvernområde, er tilbakeført til kjørespor med permanent, nedsenket bærelag, med unntak av en delstrekning ved Bekkelægret og kulverter over Hemtjønnbekken. Det gjenstår også å opparbeide tilstrekkelige parkeringsarealer ved Bekkelægret. GLB søker derfor i e-post 21.02.2014 om dispensasjon til å beholde kulvertene eller anlegge en annen permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken, og opparbeide tilstrekkelige parkeringsarealer ved Bekkelægret i Knutshø landskapsvernområde. Bakgrunn Elgsjøen ligger i Drivstua utmål i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. Elgsjøen er regulert, og den opprinnelige dammen ble tatt i bruk i 1914. Anlegget hjemfalt fra Folldal verk til staten i 1990. GLB søkte i 1991 om konsesjon for å overta Elgsjødammen fra staten, og fikk midlertidig tillatelse til å manøvrere dammen inntil endelig avgjørelse om konsesjon ble tatt. Kart 1: Elgsjøen ligger i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. Side12 Glommens og Laagens Brukseierforening er en interesseorganisasjon for vannkraftprodusentene i Glommavassdraget. GLB har 16 medlemmer som er kraftselskaper og energiverk, og har bl.a. ansvar for drift og vedlikehold av reguleringsmagasinene og overføringene i Glommavassdraget. GLB forvalter 21 reguleringsmagasin og 5 overføringer i Glomma og Gudbrandsdalslågens nedbørfelt. Elgsjødammen ble vurdert av Statkraft Grøner i 1998, og det ble da påvist at dammen ikke hadde tilfredsstillende stabilitet i henhold til sikkerhetskrav i forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg. I tillegg ble det påvist lekkasjer og setninger i demningen, og fare for utvasking og graving i damfundamentet. NVE påla derfor GLB i brev 08.10.1999 å starte arbeidet med å utbedre og oppgradere dammen. NVE innstilte i 2002 på at GLB skulle få konsesjon for å overta dammen, og saken ble oversendt til Olje- og energidepartementet for avgjørelse. Knutshø landskapsvernområde ble opprettet ved kongelig resolusjon 03.05.2002, men selve Elgsjødammen er ikke en del av landskapsvernområdet, dvs. vernegrensen går ved høyeste regulerte vannstand. Kart 2: Verneområdene ved Elgsjøen og Fundin. Fra Bekkelægret, sør for Elgsjødammen, gikk det tidligere gamle kjørespor ca. 2 km i terrenget inn til dammen. Langs de gamle kjøresporene var vegetasjonen stedvis kommet tilbake på deler av strekningen. Kjøresporene gikk stort sett gjennom Knutshø landskapsvernområde, men 200-300 m gikk gjennom Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Arbeidene med å utbedre og oppgradere damanlegget krevde transport av store mengder masse (grus og stein), betong, armering m.m. Kjøresporene hadde imidlertid ikke tilstrekkelig bæreevne og bredde for transport av masser m.m. i forbindelse med Side13 utbedring av dammen, og GLB hadde derfor behov for en bedre veiadkomst inn til dammen. GLB søkte derfor i 2004 Oppdal kommune om tillatelse til å bygge en ny 2 km lang anleggsveg langs de gamle kjøresporene fra Bekkelægret til Elgsjøen. Oppdal kommune var da både forvaltningsmyndighet for landskapsvernområdet og lokal planmyndighet. Kommunestyret i Oppdal vedtok 31.08.2005, i sak 05/075, med hjemmel i § 4 i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde, å imøtekomme søknaden fra GLB om tillatelse til å bygge anleggsvei til Elgsjøen, og uttak av grus ved avkjøring til Tanglægret. Det ble knyttet en rekke vilkår til dispensasjonen. Tilsvarende tillatelse ble gitt av det faste utvalget for plansaker i medhold av § 7 i plan- og bygningsloven. Direktoratet for naturforvaltning (DN) vurderte at vedtaket om bygging av anleggsveg til Elgsjøen var i strid med verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde, og opphevet i brev til Oppdal kommune 06.02.2006, den delen av kommunens vedtak som var hjemlet i verneforskriften. Begrunnelsen var at det ikke var hjemmel i forskriften til å gi dispensasjon til tiltaket. Dispensasjonen som ble gitt i medhold av plan- og bygningsloven, ble ikke opphevet. Glommens og Laagens Brukseierforening klagde i brev 27.02.2006 på vedtaket i DN om oppheving av deler av kommunens vedtak. Klagen ble ikke behandlet, men det ble i stedet lagt opp til å endre verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde. Dersom det skulle gis tillatelse til en midlertidig anleggsveg, måtte forskriften endres ved at det ble tatt inn en bestemmelse som åpnet for at forvaltningsmyndigheten kunne gi tillatelse til et slikt tiltak. NVE ga 11.09.2006 GLB pålegg om nedtapping av Elgsjødammen for å ivareta sikkerheten så lenge dammen ikke ble utbedret. DN åpnet for at det kunne vurderes en løsning med en veg som ble benyttet i anleggsperioden, men der terrenget over et permanent bærelag deretter restaureres og revegeteres. DN ønsket heller ikke at den nye traséen skulle legges inne i DovrefjellSunndalsfjella nasjonalpark. For å kunne gjøre et nytt vedtak i denne saken, krevde DN at GLB la fram en plan for utforming av tiltaket, inkludert trasévalg, teknisk gjennomføring og avbøtende og restaurerende tiltak GLB ba deretter Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeide en rapport om terrengtilpasning og -restaurering for en anleggsveg mellom Bekkelægret og Elgsjøen, med et permanent bærelag som skal bli liggende under en restaurert terrengoverflate etter avsluttet anleggsperiode. Den sentrale problemstillingen var om det var mulig å etablere en anleggsveg på en måte som var innenfor det akseptable av arealinngrep i landskapsvernområdet. Spørsmålet om hva som er akseptabelt av inngrep i landskapsvernområdet er det forvaltningsmyndigheten som har kompetanse til å avgjøre. NINA Rapport 303 (oktober 2007) beskriver en anbefalt trasé for anleggsveien, gir detaljerte anvisninger for hvordan en skulle gå fram for å gjøre vegbyggingen mest mulig skånsom i anleggsperioden, og hva som måtte gjøres av terrengrestaureringer Side14 etter at anleggsperioden er avsluttet. Den anbefalte traséen berørte ikke DovrefjellSunndalsfjella nasjonalpark. NINA Rapport 303 la opp til etablering av et nedsenket, permanent bærelag i den midlertidige anleggsveien. Det ble foreslått avbøtende tiltak som skulle hindre unødvendige inngrep i anleggsfasen, og legge grunnlag for en vellykket tilbakeføring og etablering av et nytt vegetasjonsdekke over bærelaget. På bestemte deler av traséen ble det anbefalt å fjerne bærelaget etter anleggsfasen. På Bekkelægret ble det anbefalt at setervollen bør tilbakeføres til tilsvarende grasbakke. Det ble også framhevet at vegbredden måtte reduseres mest mulig, og veien skal, hvis det er teknisk mulig, ikke framstå som noe særlig mer enn et kjørespor etter at anlegget er ferdig. Et nedsenket bærelag vil gjøre det relativt enkelt å kunne benytte traséen ved framtidige større vedlikeholdstiltak på dammen. Når det gjelder Bekkelægret, går det i NINA-rapporten bl.a. fram: (s. 26): Uansett traséalternativ må vegen krysse elva nede ved Bekkelægret. Det enkleste er å legge vegen over setervollen mellom de to hyttene. Dette vil redusere faren for tekniske inngrep, og dessuten kan vegetasjonsdekket tilbakeføres til tilsvarende grasbakke. Bærelaget bør fjernes, og strekningen tilbakeføres fullstendig. (s. 28): Det bør imidlertid vurderes å fjerne bærelaget på korte deler av strekningen nærmest Bekkelægret. Det er både forvaltningsmessige og økologiske årsaker til en slik vurdering. Over setervollen ved Bekkelægret bør bærelaget fjernes og setervollen tilbakeføres til dagens tilstand. Dette vil gi best mulig resultat med hensyn til landskapsverdier, og vil også redusere behovet for bom og utilsiktet motorisert ferdsel i området. (s. 28): Tilsåing med kommersielt tilgjengelig frø er i strid med verneforskriften, og er ut fra økologiske vurderinger helt overflødig. Et unntak kan være tilsåing av setervollen etter avsluttet anleggsfase (jfr. § 3, pkt. 1.2.b i verneforskriften). DN sendte i brev 05.02.2008 på høring et forslag til endring av verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde, der det i et nytt punkt ble foreslått å gi hjemmel til forvaltningsmyndigheten til å kunne gi tillatelse til bygging av en midlertidig anleggsvei mellom Bekkelægret og Elgsjøen. I sin vurdering av forskriftsendringen understreket DN at anleggsveien skal være midlertidig, og at bærelaget skal revegeteres så langt det lar seg gjøre i etterkant av inngrepet. DN forventet at tillatelse bare ble gitt dersom forutsetningene i NINA Rapport 303 ble fulgt, og at det ble valgt et traséalternativ som ikke berørte nasjonalparken. DN forutsatte videre at masser som trengs til anlegg av veien skulle tas utenfor verneområdet, og at overskuddsmasse med lite innhold av organisk materiale deponeres på egnet plass utenfor verneområdet. DN forutsatte også at anleggsarbeidet ble utført på sommerstid for å unngå unødige forstyrrelser av villrein i kalvingsperioden om våren. DN mente Oppdal kommune burde lage vilkår for bruken av anleggsveien både i anleggsperioden og de nærmeste årene etter revegetering. DN Side15 forutsatte også at framtidig bruk i forbindelse med tilsyn og drift av Elgsjødammen holdes på samme nivå som tidligere. Oppdal kommune, Folldal kommune, Snøhetta villreinnemnd, Statskog og Dovrefjellrådet var positive til forslaget til endring av forskriften. Statskog forutsatte at det lages vilkår og legges begrensninger for bruken av vegen både i anleggsperioden og etter at denne er over, slik at hensynet til villreinen blir ivaretatt på best mulig måte. Dovrefjellrådet var positive til at bærelaget over setervollen ved Bekkelægret søkes fjernet og tilbakeført til daværende standard, siden dette er positivt med hensyn til landskapsverdiene og utilsiktet motorferdsel i området. Dovrefjellrådet forutsatte videre at det ble satt vilkår om rask tilbakeføring og revegetering av veien, og at avbøtende tiltak som var foreslått i NINA Rapport 303 blir fulgt. GLB sendte 28.04.2008 en fornyet søknad til Oppdal kommune om bygging av anleggsvei mellom Bekkelægret og Elgsjøen. I kongelig resolusjon av 07.11.2008 går det bl.a. fram: Gjennom Norsk institutt for naturforskning sin rapport 303; Terrengtilpassning og restaurering ved opprusting av anleggsveg til Elgsjøen, Oppdal kommune, har GLB fått utredet nærmere hvordan en slik anleggsveg kan legges for å minimere skade for verneformålet. Rapporten gir en utfyllende beskrivelse av terrengtilpasning og avbøtende tiltak. Vegen skal i stor grad følge eldre kjørespor, med unntak av at ny veg legges slik at den ikke berører Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Tiltaket er tenkt utført ved en oppgradering av eldre kjørespor med legging av et permanent bærelag som helt eller delvis skal bli liggende under ei restaurert terrengoverflate etter avsluttet anleggsperiode. Anleggsvegen skal benyttes for reparasjon av dammen, og vegen skal etter dette tilbakeføres gjennom at terrenget revegeteres. Bakgrunnen for ønsket om å ha liggende et permanent bærelag, er muligheten for å kunne gjenåpne vegen dersom det i fremtiden skulle bli nødvendig å foreta større arbeider på dammen. Regulær drift av anlegget vil imidlertid ikke kreve slik vegstandard. (…) MD har i kgl.res. 3. mai 2002 ved opprettelsen av verneområdet forutsatt at nødvendig vedlikehold og reparasjon knyttet til eksisterende energi- og kraftanlegg i stor grad må kunne gjennomføres. Det forutsettes imidlertid at søknader om inngrep må vurderes konkret, herunder om det kan gjøres avbøtende tiltak og miljøtilpasninger. Generelt er det vanlig at verneforskriftene har som utgangspunkt at eksisterende anlegg fortsatt skal kunne drives og vedlikeholdes på en sikkerhetsmessig og økonomisk forsvarlig måte. DN og NVE inngikk 3. november 2004 avtale om forholdet mellom vassdrags-, energianlegg og verneområder for å klargjøre hvordan disse interessene skal vurderes i forhold til hverandre. I avtalen er det lagt til grunn at verneforskriften ikke skal hindre gjennomføring av nødvendige sikkerhetsmessige tiltak, men kan sette vilkår av hensyn til verneverdiene. (…) Ivaretakelse av villreinen er en vesentlig del av verneformålet med opprettelsen av Knutshø landskapsvernområde. Knutshø villreinområde er det villreinområdet i Norge som har den høyeste tettheten av veier og andre inngrep. Villreinens relativt gode kondisjonsstatus i området, antas å skyldes områdets generelt rike beiter gjennom hele Side16 året. Det er imidlertid rimelig å anta at en lett kommer over et terskelnivå der påvirkningen på villreinen med små endringer i inngrep og forstyrrelser, kan bli dramatisk mye verre. En veg til i dette området kan få alvorlige konsekvenser ettersom dette er et av de områdene villreinen i Knutshø har brukt i størst grad de siste tiårene. Det må forventes at anleggsperioden vil føre til økt forstyrrelse av villreinen. Det er derfor et sentralt forhold hvordan villreinens interesser kan ivaretas best mulig dersom det åpnes opp for en midlertidig vei. DN peker på at det er et vesentlig moment at anleggsvegen skal være midlertidig. Forstyrrelse av villreinen vil da først og fremst kunne skje i anleggsperioden. Etter dette vil veien revegeteres og tilbakeføres så langt det lar seg gjøre innenfor gitte rammer. Den vil således ikke bidra til økt kanalisering av ferdsel inn i området etter at anleggsperioden er over. (…) Det er også et sentralt formål med Knutshø landskapsvernområde å ivareta landskapet. Det eksisterer fra før et kjørespor, men tiltaket vil helt klart være et mye større inngrep i terrenget og synlig inngrep i landskapet. Det avgjørende igjen er at anleggsvegen vil være midlertidig, og at inngrepet derfor på sikt ikke vil innebære noen negativ endring i landskapsbildet. DN legger til grunn at anleggsvegen etter at den er revegetert, blir et meget lite synlig inngrep i landskapsvernområdet. Ved opprettelsen av verneområdene på Dovrefjell ble det forutsatt at eksisterende anlegg i stor grad skulle kunne drives og vedlikeholdes. DN har etter en helhetsvurdering funnet å fremme forslag om endring av verneforskriften slik at det åpnes for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til tiltaket. Det er lagt vekt på at det eksisterer kjørespor fra før. Avgjørende for saken er imidlertid at GLB har funnet en trasé som gjør det mulig å etablere vegen uten at den berører Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, og at vegen skal revegeteres etter endt anleggsperiode. DN vurderer at det er gjort godt nok grunnarbeid gjennom NINA-rapporten for terrengtilpasning og avbøtende tiltak. (…) DN er enig i at det bør utarbeides vilkår for bruken av anleggsvegen både under og etter anleggsperioden for å ivareta villreinens interesser på best mulig måte. Vedrørende graden av tilbakeføring og revegetering så understreker DN at anleggsvegen skal være midlertidig og at bærelaget revegeteres så langt det lar seg gjøre i etterkant av inngrepet. Et vesentlig moment er at inngrepet skal bli minst mulig synlig i landskapet. DN tilrår at verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde endres slik at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bygging av midlertidig anleggsveg fra Bekkelægret til Elgsjødammen. DN forventer at en tillatelse bare kan gis dersom forutsetningene i rapport 303 fra Norsk institutt for naturforskning følges, og den beste løsningen før verneverdiene følges så lang det lar seg gjøre. (…) Oppdal kommune som lokal forvaltningsmyndighet bør også lage vilkår for bruken av anleggsvegen, både i anleggsperioden og de nærmeste årene etter revegeteringen av vegen. Etter avsluttet anleggsfase forutsetter DN at fremtidig bruk i forbindelse med oppsyn og drift av Elgsjødammen holdes på dagens tilsvarende nivå. Miljøverndepartementet sluttet seg til forslaget om forskriftsendring slik DN foreslo, og under de forutsetninger som DN la til grunn. Ved kongelig resolusjon 07.11.2008 ble det i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde, § 3 pkt. 1.3, tatt inn et nytt pkt. j: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: j) Bygging av midlertidig anleggsveg fra Bekkelegeret til Elgsjødammen. Side17 Den fornyete søknaden fra GLB 28.04.2008 om bygging av anleggsvei mellom Bekkelægret og Elgsjøen, ble behandlet i kommunestyret i Oppdal 17.12.2008, sak 08/132, og kommunestyret fattet bl.a. følgende vedtak: 1. Med hjemmel i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde § 3, nr. 1.3 nytt pkt. j, gis Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) tillatelse til å anlegge en midlertidig anleggsveg fra Bekkelægret til Elgsjødammen. Tillatelsen gis på følgende vilkår: - Anbefalingene i NINA Rapport 303 skal følges, herunder valg av trasé nr. 3 som ikke berører Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. - Anleggsperioden skal være så kort som mulig. Arbeidene skal utføres om sommeren slik at man unngår å forstyrre villreinen i kalvingsperioden. - Bærelaget skal så langt som mulig, og så raskt som mulig revegeteres etter at anleggsperioden er avsluttet. Nødvendig faglig ekspertise skal benyttes både i anleggsfasen og fram til revegeteringen er avsluttet. - Masser som trengs for å anlegge vegen kan tas ved avkjøringen til Tanglægret, jf. K-sak 05/075. Overskuddsmasse som ikke benyttes i forbindelse med revegeteringen, skal deponeres i / ved masseuttaket ved avkjøringen til Tanglægret slik at inngrepene samles mest mulig. Masseuttak / deponi må avsluttes på en måte som gjør at inngrepet blir minst mulig synlig, herunder revegeteres så lang dette er mulig. I pkt. 2 i vedtaket ble rådmannen bedt om, i samråd med GLB, å utarbeide retningslinjer for bruken av veien i anleggsperioden, og etter at veien er revegetert. Glommens og Laagens Brukseierforening fikk ved kongelig resolusjon 07.05.2010 konsesjon til fortsatt regulering av Elgsjøen, og GLB videreførte planleggingen av oppgraderingen av dammen. Tiltakene omfattet: - Oppgradering av damkonstruksjonen. - Etablering av nytt tappeløp. - Etablering av ca. 2 km midlertidig anleggsvei mellom Bekkelægret og Elgsjøen. - Utbedring av veien mellom Fundindammen og Bekkelægret (ca. 10 km). - Utvidelse av steinbrudd og grustak. - Etablering av midlertidige rigg- og anleggsområder. - Tilbakeføring av anleggsvegen til Elgsjøen slik at den på sikt får uttrykk som et kjørespor, men med et permanent, nedsenket bærelag. På oppdrag fra GLB leverte SWECO 15.12.2010 en landskaps- og miljøplan som beskrev hvordan gjennomføringen av tiltaket var planlagt, hvordan det kunne påvirke landskap og miljø, og hvordan landskap og miljø skulle i varetas i anleggs- og driftsfasen. Rapporten fra SWECO tok utgangspunkt i NVEs «Veiledning for utarbeidelse av landskap- og miljøplan for bygging av anlegg med vassdragskonsesjon», revidert 23.02.2010. Når det gjelder anleggsveien fra parkeringsplassen ved Bekkelægret til setervollen, delstrekning 1, går det fram av SWECO-rapporten s. 33-36 (rekkefølgen på opplysningene er redigert mht. sammenheng): - Delstrekning 1 som går mellom parkeringsplassen og setervollen på Bekkelægret, skal kun være midlertidig og fjernes helt når tiltaket er ferdig utført. Side18 - For denne strekningen er anleggsveien planlagt som en midlertidig vei uten permanent bærelag, og den skal derfor utføres som en midlertidig pukkfylling på kraftig fiberduk. - Vegetasjon og toppmasser under fiberduken og fyllingen skal fjernes og mellomlagres på anvist sted i anleggsfasen, og tilbakeføres ved istandsetting i etterkant. - På det midterste partiet på denne delstrekningen krysser den midlertidige anleggsveien Hemtjønnbekken. Her skal veien legges på midlertidig fylling av grov stein over bekken. Bekken skal ledes i flere rør med god kapasitet gjennom fyllingen. - NINA Rapport 300 anbefaler at veien legges mellom de to hyttene. Dette reduserer faren for tekniske inngrep. Det anbefales videre at bærelaget her bør fjernes, den midlertidige anleggsveien tilbakeføres fullstendig, og vegetasjonsdekket tilbakeføres til tilsvarende gressbakke. Det vises forøvrig til NINA-rapporten for utfyllende informasjon. Veien er her planlagt i samsvar med anbefalinger i NINA-rapporten. - Etter at tiltaket er fullført, dvs. etter endt anleggsvirksomhet, skal delstrekning 1 med veifylling over Hemtjønnbekken fjernes helt, men det skal påses at bekken lett kan krysses av dameier med firehjulstrekker eller ATV. - Massene fra veifyllingen kan benyttes i forbindelse med istandsetting av steinbruddet ved Fundin og løsmasseuttaket ved avkjøringen til Tanglægret. - Etter at anleggsvirksomheten er avsluttet vil vegen bli sperret fysisk ved Bekkelægret. Kjøresporet inn til Elgsjøen vil dermed være lite tilgjengelig for uvedkommende, men skal være åpen for GLBs driftspersonell mv. som benytter ATV eller firehjulstrekker. Når det gjelder parkeringsområdet ved Bekkelægret går det SWECO-rapporten (s. 45) fram: I forbindelse med byggingen av anleggsveien vil det bli behov for noe riggareal, samt parkeringsmuligheter ved Bekkelægret. Det legges opp til at dette skal plasseres ved det eksisterende parkeringsarealet i enden av grusveien fra Fundin. Side19 Kart 3: Tiltaksområdet ved Bekkelægret. Kart: Sweco. Oppdal kommune sendte i epost til GLB 24.03.2011, forslag til retningslinjer for bruk av anleggsveien mellom Bekkelægret og Elgsjøen. Her gjengis bare forslaget til retningslinjer for bruk av veien når anleggsperioden er over og vegen er revegetert: - All motorferdsel med unntak av nødvendig tilsyn og enkelt vedlikehold er forbudt. Ved parkeringsplassen ved Bekkelægeret skal det skiltes med Motorferdsel forbudt. Om nødvendig må veien sperres fysisk. Kjøring i forbindelse med tilsyn og enkelt vedlikehold skal holdes på et minimum. Kjøring kan kun skje med to-, fire- eller sekshjulsdrevet motorsykkel (ATV). Ved større transportbehov skal helikopter benyttes. Forvaltningsmyndigheten for Knutshø landskapsvernområde kan i samråd med Oppdal kommune gjøre unntak fra retningslinjene. Side20 GLB skrev i brev til Oppdal kommune 30.03.2011 bl.a.: Angående stengning av vegen Bekkelægret – Elgsjø, mener GLB det vil være best å sperre vegen med bom i forbindelse med kryssing av Hemtjønnbekken. (…) En bom eller annen fysisk sperre plassert ved parkeringsplassen, vil trolig være enklere å kjøre rundt for de som skulle ønske det. Drift og vedlikehold av et damanlegg som dam Elgsjø, utløser fra tid til annen transportbehov som overstiger normal transportkapasitet til ATV. Retningslinjene må derfor ikke være til hinder for bruk av bil med firehjulstrekk (SUV/4x4) for slik transport, om nødvendig med henger. Selv om vegen tilbakeføres, vil traséen få god bæreevne slik at bruk av bil med firehjulstrekk ikke vil gi dype kjørespor i terrenget. Her må det også tas i betraktning at det i perioder med mye nedbør eller snøsmelting, vil være for stor vannføring i Hemtjønnbekken til at denne lar seg krysse med bil. Dersom det åpnes for å benytte bil når transportbehovet tilsier dette, vil det kunne redusere antall kjøreturer mellom Bekkelægret og Elgsjø sammenlignet med om transportkapasiteten begrenses til det som kan medbringes på ATV. Alternativt vil man kanskje oftere måtte ta i bruk helikopter. Helikopterstøy oppfattes gjerne negativt for utøvere av friluftsliv og kan også forstyrre villrein. Tatt i betraktning at det vil bli etablert en kjøretrasé til Elgsjø med god bæreevne, er det GLB sin vurdering at i mange tilfelle vil kjøring med bil inn til Elgsjø ha klart mindre miljømessige ulemper, enn om den samme transporten skal gjennomføres med helikopter. Med dette som utgangspunkt er det GLB sin vurdering at retningslinjene bør utformes slik at det ikke legges opp til at det skal benyttes helikopter, knyttet til ordinær drift og mindre vedlikeholdsoppgaver. GLB har behov for adkomst til Dam Elgsjø, også i perioder med snødekt mark. I samband med at det nå skal fastsettes retningslinjer for bruk av anleggsvegen, mener GLB at disse med fordel også kan omtale kjøring med snøskuter / beltegående kjøretøy. GLB opplyste i epost til Fylkesmannen i Oppland 10.05.2011, hva GLB mener med «enkelt / mindre vedlikehold», og at det f.eks. er: - - Vedlikehold og utskifting av lukestyringsmekanismer, luker og rørventil mm. Disse delene, inkludert selve lukene, må innimellom skiftes og / eller tas ut for utbedring og vedlikehold. Dette er tunge ståldeler, som det ikke er realistisk å forvente å kunne transportere på ATV. Utvendig / innvendig vedlikehold av lukehuset. Vedlikehold av hydrologisk målestasjon i vassdraget rett nedenfor dammen. I forbindelse med ulike arbeider på dammen i driftsperioden trengs det forskjellig verktøy og utstyr i tillegg til de aktuelle delene som skal skiftes ut. Dette er verktøy som greit transporteres inn til Elgsjø i en 4x4 bil på en kjøretur. Dersom det samme utstyret skal lastes over på en ATV ved Bekkelægret og kjøres inn til Elgsjø, vil det måtte gjøres flere kjøreturer med ATV for å kunne transportere det samme utstyret. GLB nevnte også i eposten eksempler på større transportbehov: Side21 - - Inntransport av plastringsstein og andre løsmasser for å utbedre dammens steinplastring eller andre erosjonssikringstiltak på og ved dammen. Behov for slike tiltak kan for eksempel bli utløst av flomskader på damanlegget i ekstremflom, som følge av reviderte krav til damsikkerhet eller vanlig slitasje. Arbeid med betongkonstruksjoner som utløser behov for inntransport av ferdigbetong. I eposten opplyste GLB også at alle damanlegg må vedlikeholdes, og at det i et langsiktig perspektiv må forventes at det fra tid til annen er nødvendig også med mer omfattende arbeider. GLB har derfor et reelt behov for å bruke vegen inn til Elgsjøen i samband med lovpålagte pålegg i tillegg til jevnlig drift og vedlikehold av dammen. Dovrefjell nasjonalparkstyre ble forvaltningsmyndighet for Knutshø landskapsvernområde i 2011, og behandlet 18.05.2011, som sak nr. 160-2011, forslag til retningslinjer for bruk av anleggsveien og kjøresporene under og etter anleggsperioden. Den delen av vedtaket som dreier seg om anleggsperioden, omtales ikke nærmere her. Når det gjelder bruk av kjøresporene når anleggsperioden er over, fattet nasjonalparkstyret følgende vedtak: - All motorferdsel med unntak av nødvendig tilsyn og enkelt vedlikehold, er forbudt. - Ved parkeringsplassen ved Bekkelægeret skal det skiltes med «motorferdsel forbudt med unntak for Eidsiva Vannkraft og Glommens og Laagens Brukseierforening». Den låsbare bommen ved vadet over Hemtjønnbekken beholdes inntil videre. - Kjøring i forbindelse med tilsyn og enkelt vedlikehold skal holdes på et minimum. Kjøring skal fortrinnsvis skje med to, fire eller sekshjulsdrevet motorsykkel (ATV). Bil med firehjulstrekk, eventuelt med henger kan benyttes når transportbehovet tilsier dette. Ved snødekt mark kan snøskuter / beltegående kjøretøy benyttes. - Motorferdsel skal så lang det er mulig unngås i tiden fra påske fram til 1. juni av hensyn til villreinen. Kjøring i forbindelse med tilsyn og ordinært vedlikehold skal så langt det er mulig gjennomføres når terrenget er tørt og minst sårbart for ev. skader, dvs. i perioden juli-august. - Ved større transportbehov skal det søkes særskilt til forvaltningsmyndigheten for Knutshø landskapsvernområde og Oppdal kommune, som kan fastsette vilkår om transportmåte m.v. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjennomførte 18.08.2011 en felles befaring i det planlagte anleggsområdet før anleggsstart. I referatet fra befaringen står det følgende om Bekkelægret: Det var enighet om at parkeringsplass for turister og infotavler bør etableres permanent der de er angitt på arealbruksplan. Det bør avklares med rette myndighet om også eksisterende infotavle / bauta skal flyttes dit. Dagens parkering er utflytende og bør defineres tydeligere når anleggsområdene tilbakeføres etter anleggsslutt. Side22 Anleggsarbeidene ble utført i 2012-2013. Utbedring og oppgradering av Elgsjødammen har blitt fullført, men med noen endringer i planene for nytt tappeløp, nytt lukehus og heving av tre lave punkt på en grusrygg nordøst for dammen til nivå med «påregnelig maksimal» flomvannstand. Tiltaksområdet lå hovedsakelig i sårbart terreng, og det ble derfor lagt stor vekt på skånsom terreng- og vegetasjonsbehandling, og istandsetting og tilbakeføring av terreng etter at anleggsarbeidene var ferdig. Den midlertidige anleggsveien mellom Bekkelægret og Elgsjøen har blitt tilbakeført til kjørespor med nedsenket, permanent bærelag, med unntak av en delstrekning ved Bekkelægret og kulverter over Hemtjønnbekken. Terrenget og vegetasjonen langs den midlertidige anleggsveien, med unntak av delstrekningen ved Bekkelægret, har også blitt restaurert, slik at det blir mest mulig likt den opprinnelige tilstanden. Deponiområdene som ble benyttet ved Bekkelægret er også tilbakeført slik at områdene kan gro igjen med naturlig vegetasjon. Tidligere rigg- og parkeringsarealer er delvis tilbakeført, men to opparbeidede parkeringsplasser ved Bekkelægret er beholdt. Etter at anleggsvirksomheten ble avsluttet har den midlertidige anleggsveien / kjøresporene vært sperret fysisk ved Bekkelægret. Kjøresporene inn til Elgsjøen er dermed lite tilgjengelig for uvedkommende, men er åpen for GLBs driftspersonell m.v. som benytter ATV eller firehjulstrekker. NVE gjennomførte 17.09.2013 en felles befaring / tilsyn til Bekkelægret og Elgsjøen for å se på anleggsområdet og –arbeidene som da var i avslutningsfasen. I referatet fra befaringen går det bl.a. fram at GLB ønsker å la den midlertidige anleggsvegen fra parkeringsplassen og over Hemtjønnbekken ligge som kjørbar vei med kulvertkryssing av bekken, istedenfor senket «irish-crossing». Når det gjelder utforming og størrelse på permanente parkeringsplasser, går det fram i referatet at GLB skal ta dette opp med vernemyndighetene / grunneier med sikte på å få en hensiktsmessig løsning der også infosteinen er integrert. Opplysninger om søknaden og andre saksopplysninger GLB sendte i epost til Dovrefjell nasjonalparkstyre 21.02.2014, søknad om dispensasjon til å beholde kulvertene eller anlegge en annen permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken, og opparbeide tilstrekkelige parkeringsarealer ved Bekkelægret m.v. I søknaden står det bl.a.: Med bakgrunn i erfaringer fra anleggsperioden og mottatte innspill, har GLB laget en revidert plan med forslag til etablering av parkeringsareal ved Bekkelægret. Tiltaket er en del av arbeidene med tilbakeføring og istandsetting etter arbeidene i forbindelse med oppgradering av dam Elgsjø. Planen inneholder også en nærmere begrunnelse for å opprettholde en permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken m.v. GLB har mottatt innspill fra Nord-Østerdal Dølahestlag (NØDHL) og Driva 1C beitelag i forhold til deres interesser i området. Beitelaget påpeker at området rundt Bekkelægret er svært viktig for dem, og at det vil være bra om kjøreadkomsten over bekken opprettholdes. NØDHL skriver blant annet at det Side23 for deres videre drift og vedlikehold av Bekkelægereiendommen vil være av stor betydning at rørene over bekken blir liggende. NØDHL etterspør også om GLB kan være behjelpelig med fjerning av stein i overflata på deponiområde for at områdene kan benyttes på slippdagen. GLB kan være interessert i å bistå NØDHL med dette, men ønsker vernemyndighetens tilbakemelding om tiltaket er akseptabelt i forhold til vernebestemmelsene. Fjerning av stein bør i så fall avgrenses til områder som i dag er grasdekket, og som ligger innenfor arealer som tidligere er godkjent som tidligere deponiområder. Når det ellers gjelder innspill fra NØDHL om plassering av benker og bord, kan det enkelt tilrettelegges et flatt areal til dette formålet, men GLB ser det ikke som vårt ansvar å sette ut benker og bord. NØDHL etterspør også om det er mulig å bruke såfrø i området, men dette er uaktuelt med hensyn til føringer om økologisk revegetering. Sammen med søknaden la GLB ved en revidert plan for istandsetting av anleggsområdene ved Bekkelægret. De viktigste forslagene i den reviderte planen er: Tilrettelegging av parkeringsareal og rundkjøring ved Bekkelægret - Det var mulig å parkere ved Bekkelægret før anleggsarbeidene tok til, men parkeringen skjedde på de flate delene av terrenget ved veienden. Det ble opparbeidet rigg- og parkeringsarealer ved Bekkelægret som ble brukt under anleggsperioden. Disse rigg- og parkeringsarealene var for store for det vanlige parkeringsbehovet på Bekkelægret, og deler av rigg- og parkeringsarealet ble derfor tilbakeført av GLB høsten 2013. Bilde 1: Rigg- og parkeringsareal ved Bekkelægret i anleggsperioden og hengebru over Hemtjønnbekken. Foto: GLB Side24 - - Det er behov for tilrettelagt parkeringsareal ved Bekkelægret fordi det er mange som har Bekkelægret som utgangspunkt for jakt og friluftsliv i området. I tillegg medfører aktivitetene til Nørd-Østerdal Dølahestlag en del trafikk. Det er størst behov for parkering i forbindelse med hesteslippet siste helga i juni og i villreinjakta. Nord-Østerdal Dølahestlag og Driva 1C beitelag har behov for å snu med personbiler med tilhengere for hest og sau, og en rundkjøring vil gjøre det enklere for disse å snu. GLB har derfor laget et forslag til parkeringsarealer for biler uten tilhengere (ca. 28 biler) og biler med tilhengere, og en rundkjøring. Statskog (grunneier), Dovrefjell nasjonalparkstyre og Oppdal kommune må vurdere parkeringsarealets størrelse og utforming. GLB foreslår også at nasjonalparkstyrets informasjonsbauta flyttes. I forbindelse med etablering av en rundkjøring er det behov for en mindre utvidelse av tidligere godkjent anleggsområde. Kryssing av Hemtjønnbekken - - GLB har behov for permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken ved Bekkelægret, på kjøresporene til Elgsjøen. GLB har behov for kjøring og transport med firehjulsdrevet bil og ATV i forbindelse med tilsyn og vedlikehold av damanlegget. GLB har bl.a. behov for transport av diesel til et fjernstyrt aggregat som i tillegg til solstrøm brukes til fjernstyring av ventilen i tappeløpet i Elgsjødammen. Det er forutsatt at den midlertidige anleggsveien og rørfyllingen / kulvertene over Hemtjønnbekken, mellom den opprinnelige veienden og husene på Bekkelægret, skal fjernes helt. Fjerning av den midlertidige anleggsveien dvs. bærelaget på denne strekningen, vil gi dårligere bæreevne enn de andre veiene i området. Et alternativ til kryssing av Hemtjønnbekken på kulverter eller bru, er en støpt kjørebane på bekkebunnen, en «irish crossing», men en støpt kjørebane krever jevnlig tilsyn og vedlikehold. En mer permanent kryssing over Hemtjønnbekken på kulverter eller bru er en fordel når det er flom, og sikker adkomst til Elgsjødammen kan være viktig for å begrense utvikling av en eventuell flomskade. Når det er flom vil Hemtjønnbekken også ha stor vannføring, og kjøring over bekken på en støpt kjørebane kan være vanskelig. GLB foreslår derfor at den midlertidige anleggsveien, mellom den opprinnelige veienden og husene på Bekkelægret, og rørfyllingen / kulvertene over Hemtjønnbekken, beholdes. Side25 Bilde 2 og 3: Den midlertidige anleggsveien og rørfyllingen / kulvertene over Hemtjønnbekken, mellom den opprinnelige veienden og husene på Bekkelægret. Foto: GLB Side26 Stenging av anleggsveien med bom - GLB har stengt anleggsveien med låsbar bom på sørsiden av Hemtjønnbekken, og det er lagt stein i terrenget slik at det ikke lar seg gjøre å kjøre rundt bommen. GLB skal i tillegg sette opp skilt med kjøring forbudt for andre enn GLB og innleid driftspersonell. Fjerning av hengebrua over Hemtjønnbekken ved Bekkelægret - Nåværende hengebru ble oppført av GLB i 1973, og har behov for vedlikehold. Hvis veikryssingen over Hemtjønnbekken fjernes, er hengebrua eneste muligheten til å komme over bekken til fots når det er flom i bekken. Dersom det gis tillatelse til permanent veikryssing (rørfylling / kulverter eller bru), ønsker GLB å fjerne hengebrua. Permanent veikryssing vil også være en fordel for Nord-Østerdal Dølahestlag og beitelagene i området. Hvis hengebrua skal rives, er det behov for å utvide tidligere godkjent inngrepsgrense noe i dette området. Bilde 4: Hengebrua over Hemtjønnbekken ved Bekkelægret. Foto: GLB Revidert arealbruksplan for Bekkelægret skal avklares med: - Statskog som grunneier, - Dovrefjell nasjonalparkstyre i forhold til verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde, - NVE i henhold til konsesjonsvilkårene, og - Oppdal kommune som plan- og bygningsmyndighet. Side27 Sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre innkalte representanter for GLB, NVE, Statskog, Oppdal kommune, Oppdal Bygdealmenning, Knutshø villreinutvalg, Folldal fjellstyre, Setervegen Dalholen-Setalsjølia, Driva 1C beitelag og Kvitdalen beitelag, til befaring på Bekkelægret 02.06.2014. Tema på befaringen var: - Utforming og størrelse på parkeringsplasser ved Bekkelægret. - Rundkjøring. - Eventuell flytting av informasjonstavle. - Framtidig adkomst over Hemtjønnbekken. - Veien over setervollen. - Eventuell fjerning av hengebru over Hemtjønnbekken. I referatet fra befaringen går det fram: Utforming og størrelse på parkeringsplasser ved Bekkelægret og behov for rundkjøring Det er i dag 2 opparbeidede parkeringsplasser ved Bekkelægret, en på nordsiden av vegen med plass til ca. 15 biler, og en litt mindre på sørsiden med plass til ca. 5 biler. Bilde 5: Nåværende parkeringsplasser ved Bekkelægret. Side28 Bilde 6: Nåværende parkeringsplasser og tilbakeførte deponiområder, rigg- og parkeringsarealer. GLB ønsker å legge til rette for flere parkeringsplasser ved Bekkelægret, og har laget et planforslag som viser et nytt parkeringsområde med plass til 20-30 biler på sørsiden av veien, vest for den minste parkeringsplassen. Dette er et tidligere rigg- og parkeringsareal som har blitt tilbakeført, og kan gro igjen med naturlig vegetasjon. På befaringen ble det opplyst at det vanligvis bare er behov for parkering til 1015 biler for turgåere, fiskere og jegere ved Bekkelægret. Det er derfor ikke behov for å anlegge ny parkeringsplass på sørsiden av veien. Dølahestlaget har 15-30 hester på beite ved Bekkelægret om sommeren, og har i behov for å snu og parkere biler med hestehengere. Beitelagene både slipper og sanker sau i området ved Bekkelægret, og har behov for å snu og parkere med traktorer og tilhengere for sau. GLB har også behov for muligheter til å snu og parkere lastebil med svanehalshenger. Dølahestlaget, beitelagene og GLB har derfor alle behov for å snu og parkere store kjøretøy med tilhengere. På befaringen ble det klarlagt at det på nordsiden av veien, og vest for nåværende parkeringsplass med plass til ca. 15 biler, er et tilbakeført deponiområde som egner seg godt som parkeringsområde for biler, traktorer og lastebiler med tilhengere. Her er det bare behov for å ta ut noe stein og jevne ut overflaten noe. Overflatemassene har god nok bærevne og drenering, og området vil sannsynligvis få naturlig «grasvegetasjon» i framtiden, selv om det brukes til parkering. For å få til en god mulighet for å snu med store kjøretøy med tilhenger, kan det opparbeides en rundkjøring der en bruker en del av de nåværende kjøresporene mellom veien og hengebrua, men med sving tilbake på veien. Side29 Bilde 7: Kjøresporene, dvs. en del av de kan brukes / opparbeides til rundkjøring. Når det er hesteslipp på Bekkelægret i slutten av juni, er det behov for parkering for mange biler, men dette løses ved at en del biler parkerer langs veien til Bekkelægret, og ved siden av veien. Eventuell flytting av informasjonstavle Informasjonstavla som står på den største parkeringsplassen kan bli stående, men kan også flyttes til vestenden av denne parkeringsplassen. Det vil da evt. bli plass til 1-2 flere biler på parkeringsplassen. Framtidig adkomst over Hemtjønnbekken og veien over setervollen I gjeldende plan for bygging av anleggsveg mellom Bekkelægret og Elgsjøen, er det forutsatt at bærelaget skal fjernes i partiet mellom Hemtjønnbekken og over setervollen, samt at fylling med kulverter også skal tas bort i forbindelse med opprydding og avslutning av anlegget. Planen angir imidlertid at det er behov for et tilrettelagt krysningspunkt over bekken. GLB har i e-post 21.02.2014 søkt Dovrefjell nasjonalparkstyre om dispensasjon for å beholde kulvertene som permanent adkomst over Hemtjønnbekken, og beholde bærelaget i den delen av anleggsveien som går over setervollen. GLB begrunner søknaden om å beholde kulvertene med at det også er behov for å kjøre over bekken med bil eller ATV når det er flom. GLB har tilbakeført veien over setervollen på samme måte som resten av anleggsveien med permanent bærelag. Man vil unngå å påføre setervollen Side30 kjøreskader, og det vil da heller ikke være nødvendig å opparbeide ny anleggsvei neste gang det er behov for å kjøre tunge kjøretøy. Bilde 8: Kulvertene over Hemtjønnbekken og anleggsveien over setervollen på Bekkelægret. På befaringen ble det registrert at kulvertene og anleggsvegen hadde vannskader etter vårflommen / isgang i 2014. Når det er stor flom, kan vannskadene bli så store at kulvertene ikke er kjørbar. Kulvertene kan sammenlignes med en «anleggskonstruksjon» ved en tradisjonell setervoll, og det er grunnlag for å si at kulvertene ikke passer inn i landskapsbildet ved Bekkelægret som ligger i et landskapsvernområde. Beitelagene opplyste på befaringen at de vil ha stor nytte av en permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken som sauen også kan gå over. Det er lettere å få sauen til å krysse når den ikke må vasse bekken. Beitelagene hadde innspill om at ei bru med grinder i begge ender også kan brukes som «sanketrø», og de kan da rygge tilhengeren inntil brua når de skal ha sauen opp på tilhengeren. GLB mener imidlertid at dette formålet ikke bør være førende for valg av eventuell brudesign, og at behov for «sanketrø» må dekkes på annen måte. Dølahestlaget vil også ha nytte av ei bru over bekken, når seterhusene skal vedlikeholdes. Et alternativ til kulverter eller bru, er kjørevad med støpt såle (irish crossing), men det løser ikke problemene med kryssing av bekken når det er stor vannføring. Side31 Hvis det settes opp ei bru, bør bommen settes helt inntil brua. Det vil da være mulig å få sau opp på traktor- eller biltihenger uten å være avhengig av å sette opp ledegjerder eller åpne bommen. Statskog som grunneier godtok at anleggsveien på setervollen kan beholdes med bærelag, men at det bør fylles på jord på sidene av veien, slik at det blir bedre og jamnere overgang til grasbakken. Eventuell fjerning av hengebru over Hemtjønnbekken Dersom det gis tillatelse til å beholde kulvertene, eller erstatte den med kjørebru, ønsker GLB å fjerne hengebrua over Hemtjønnbekken. Bilde 9: Oversiktsbilde over Bekkelægret, kulverten, anleggsveien og hengebrua. Eventuell fjerning av hengebrua avhenger av hvilken løsning som velges istedenfor kulvertene, om det blir bru eller et kjørevad. Hvis det blir kjørevad, vil det fortsatt være behov for hengebrua. Den bør i tilfelle settes bedre i stand, og det ene landkaret bør rettes opp. Videre saksgang GLB utarbeider en revidert søknad som sendes til nasjonalparkstyret. Nasjonalparkstyret sender denne søknaden på høring til Statskog, dølahestlaget og beitelagene. Søknaden behandles deretter av nasjonalparkstyret som vernemyndighet, og evt. Oppdal kommune som plan- og bygningsmyndighet. Søknad om bygging av ny bru og å beholde anleggsveien med bærelag på setervollen, må behandles som en dispensasjonssak i forhold til naturmangfoldloven § 48 (dispensasjon fra vernevedtak). Side32 NVE var på befaring til Elgsjødammen 01.10.2014 sammen med GLB. Hensikten var ferdigbefaring av tiltakene. I brev fra NVE til GLB 07.10.2014 vedr. oppgradering av Elgsjødammen – sluttgodkjenning miljøhensyn, er også Bekkelægret omtalt: GLB utarbeidet vår 2014 forslag til arealdisponering i området ved Bekkelægret. Det ble arrangert befaring med nasjonalparkstyret og lokale interesser. Ved befaringen kom det fram at nasjonalparkstyret ønsket en enklere løsning når det gjelder parkeringsplasser. Det er også skepsis til den etablerte kulvertløsningen over Hemtjønnbekken. Det ønskes i stedet bru. GLB vil utarbeide nytt forslag vinter 2014-15. Når det gjelder utforming av parkeringsplasser ved Bekkelægret, er dette en sak NVE anser løses best direkte mellom GLB og nasjonalparkstyret. Når det gjelder kryssing av Hemtjønnbekken, er etablert løsning med 5 godt synlige betongrør lite landskapsmessig tilpasset. Veifyllingen har spor av erosjon fra vann som har strømmet over den. Dette viser at det i enkelte situasjoner kan strømme vann over veifyllingen og skade denne. NVE vil derfor anbefale at det enten etableres ei enkel bru, eller en kryssingsmulighet på forsterket elvebunn (irish crossing) i stedet for kulvertløsningen. GLB sendte i epost til Dovrefjell nasjonalparkstyre 11.12.2014, et tillegg til søknaden av 21.02.2014 om dispensasjon til å beholde kulvertene eller anlegge en annen permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken, og å opparbeide tilstrekkelige parkeringsarealer ved Bekkelægret m.v. I tillegget til søknaden står det bl.a.: GLBs søknad av 21.02.2014 opprettholdes med følgende tillegg: Parkeringsareal Gjennomføring av Elgsjøprosjektet har ført til at arealer som tidligere kunne benyttes til parkering, som følge av kravene til økologisk restaurering, ikke lenger kan benyttes til parkering. GLB har ikke sterke synspunkter på størrelsen på parkeringsarealer eller plassering, og mener disse forholdene må fastsettes av nasjonalparkstyret i samråd med brukerne av området. Både lokale brukere og GLB har imidlertid nytte av en rundkjøring / snumulighet, og med hensyn til GLBs behov bør denne dimensjoneres for stor lastebil med henger. GLB har utarbeidet to alternative forslag til parkeringsareal. Forslag om parkering slik det ble presentert i plan for «istandsetting av anleggsområder ved Bekkelægret» av 21.02.2014, er alternativ A. I «tillegg til plan for istandsetting av anleggsområder ved Bekkelægret», er alternativ B beskrevet i tråd med merknader gitt under befaring. Permanent vegkryssing av Hemtjønnbekken GLB har vurdert ulike løsninger for permanent kryssing av Hemtjønnbekken. GLB har behov for et kryssingspunkt, som kan tåle tung transport. Av hensyn til påregnelig fremtidig bruk, og hvilke investeringer GLB mener å kunne forsvare i denne saken, er alternativene presentert i prioritert rekkefølge. Alle alternativene Side33 er nærmere beskrevet i «tillegg til plan for istandsetting av anleggsområder ved Bekkelægret». o Alternativ 1 – opprettholde dagens krysningspunkt med kulverter / rør: GLB registrerer at flere av de lokale brukerne ser fordeler av å kunne krysse «tørt» over bekken, blant annet med husdyr. Av hensyn til disse og GLBs egen bruk, opprettholdes derfor den opprinnelige søknaden om å la kulvertrørene bli liggende. GLB er imidlertid innstilt på å gjøre tiltak for å bedre det arkitektoniske uttrykket og forsterke denne i forhold til flom og isgang. o Alternativ 2 – «Irish crossing»: Alternativ 2 innebærer å etablere en kjørbar kryssing på betong på elvebunnen, dvs. «irish crossing» i samme trasé som dagens kryssing. o Alternativ 3 betongbru: Bygging av bru er alternativ 3. For å redusere tiltak i selve bekken foreslår GLB at en eventuell bru oppføres like nedenfor hengebrua hvor bekkeløpet er smalere. Dette innebærer at Elgsjøvegen må legges om over en kort strekning på begge sider av brua. Det er nødvendig å tilpasse bruas lysåpning til påregnelig flom og isgang i vassdraget. Dette medfører at bruas tilførselsveger må bygges opp i terrenget. Dette alternativet innebærer at eksisterende hengebru kan rives. Framdrift Hvis det gis tillatelse til alternativ 1, planlegges arbeidene utført i barmarksesongen 2015, med oppstart etter 1. juni. Dersom utfallet av saksbehandlingen medfører at ett av de andre alternativene må utføres, ber GLB om forståelse for at en slik investering krever en budsjettavklaring. Dette vil medføre at tiltaket trolig ikke kan gjennomføres før tidligst i 2016. Sammen med eposten 11.12.2014, la GLB ved et tillegg til revidert plan for istandsetting av anleggsområdene ved Bekkelægret, som inneholder en mer detaljert beskrivelse av de ulike alternativene for parkeringsarealer og rundkjøring, og vegkryssing av Hemtjønnsbekken. Her gjengis bare beskrivelsen av de tre alternativene for permanent vegkryssing av Hemtjønnbekken: Alternativ 1 – vegkryssing ved bruk av kulverter En løsning hvor normalvannføring ledes under kjørebanen ved hjelp av flere kulverter, slik det fremgår i plan av 21.02.2014 er alternativ 1. For å bedre det estetiske inntrykket av krysningspunktet kan kulvertene omplasseres slik at de blir liggende med større innbyrdes avstand. Dette muliggjør en skjerming av kulvertenes inn og utløp med tørrmurt stein. Inntrykket av kulvertene vil da bli tilsvarende det som er gjort på krysningspunktet over Elgsjøbekken, like nedstrøms Elgsjødammen jf. bilde 10. Side34 Bilde 10: Innmurte innløp til kulverter i Elgsjøbekken nedstrøms dammen (bildet er tatt før vegen der ble tilbakeført). Over Hemtjønnbekken vil det innimellom gå vannføring over kulvertene. For å unngå jevnlig vedlikehold av kjørebanen må denne derfor enten bestå av forholdsvis grovt steinmateriale eller en støpt plate. For å bedre kulvertenes samlede kapasitet vil det bli vurdert å supplere med ytterligere 1 kulvert. Likevel må det påregnes at vannføringen fra tid til annen vil gå over kjørebanen. Massene over rørene og ett stykke inn mot landfestene, må derfor bestå av forholdsvis grovt substrat. Hvis dette ikke er ønskelig, kan den delen av kjørebanen hvor det er fare for overtopping etableres på en plate av betong. En slik utførelse vil etter GLB sin vurdering bli stabil og kreve lite vedlikehold. Hvis kjørebanen over kulvertene etableres med støpt plate, vil en vannføring over kulvertene normalt ikke påføre krysningspunktet noen skade. En slik løsning legger derfor til rette for at kulvertene kan senkes noe, slik at partiet over kulvertene ligger noe lavere enn tilførselsvegene. Sammen med en innmuring av kulvertendene vil dette gjøre inntrykket av kulvertene mindre dominerende i landskapsbildet, samtidig som de høyere beliggende tilførselsvegene sjelden vil overtoppes i flom. En tilrettelegging av at kulvertene kan dykkes ved store vannføringer, kan medføre behov for forsterking av erosjonssikringen umiddelbart nedstrøms krysningspunktet. En løsning med kulverter vil også innebære at landfestene på hver side av bekken må erosjonssikres med stein. Hvis kulvertene og kjørebanen senkes lavere enn dagens nivå, ønsker GLB å avvente rivning av hengebrua, inntil man har høstet erfaring med hvor hyppig kjørebanen vil bli satt under vann. Side35 Alternativ 2 – vegkryssing med kjørbar bunnbru («Irish crossing») Bunnbrua planlegges bygget på samme sted som det midlertidige krysningspunktet. Før bygging av bunnbrua tar til må kulvertrør og fylling i bekken fjernes. Det naturlige elveløpet har her en bredde på ca. 25 m. For å unngå erosjon i vegbanen ned mot bekkebunnen er det behov for å etablere kjørebane av betong i skråningene ned mot bekken. Den støpte kjørebanen vil derfor kunne bli inntil ca. 30 m lang. For å sikre at det er mulig å krysse over bekken, også for større kjøretøy, planlegges bygging av kjørebanen med 3 m bredde, jf. figur 1. Figur 1: Prinsippskisse av alternativ 2 med «irish crossing» over Hemtjønnbekken. Bunnbrua vil bestå av ei 20 cm tykk armert betongplate. På tilsvarende måte som veganlegget for øvrig vil betongplata, der det ligger til rette for det, bli senket ned i terrenget slik at toppen av kjørebanen flukter med tilstøtende bekkebunn. Noe avhengig av de stedlige massenes beskaffenhet vil det bli foretatt masseutskifting i grunnen under betongplata. På samme måte som for Elgsjødammen vil det bli benyttet mørkt fargetilslag i betongen for redusere betongens synlighet. Det er behov for å erosjonssikre på opp og nedstrøms side av kjørebanen. Bygging av bunnbrua vil gjennomføres ved at den ene halvparten bygges først, mens vannet ledes forbi ved hjelp av en fangdam. Når andre halvdelen av bunnbrua bygges vil vannet bli ledet over den delen som allerede er bygd. I byggefasen vil det være behov for noe gravearbeid opp- og nedstrøms krysningspunktet, fordi det må etableres fangdammer for å holde vannet borte mens arbeidene pågår. Side36 Etablering av kjørbar bunnbru, innebærer at det fortsatt vil være behov for å opprettholde hengebrua som adkomst over bekken for gående. Hvis hengebrua skal bestå vil det være nødvendig å utføre noe vedlikehold på denne. Alternativ 3 – vegkryssing med betongbru oppstrøms dagens kryssingspunkt Tatt i betraktning at veganlegget for øvrig er dimensjonert for tung transport, er det viktig at også kryssingen av bekken er robust nok til å tåle kjøring med tyngre kjøretøy. Mulighet for adkomst med tyngre kjøretøy vil være viktig ved fremtidig vedlikeholdsarbeid, og eventuelt i en beredskapssituasjon med flom. Flom og isgang i vassdraget vil sammen med krav til bæreevne legge føringer for hvordan ei bru kan bygges. Brulengde og eventuelle pilarer ute i bekkeløpet vil være kostnadsdrivende elementer, som raskt medfører en totalkostnad for bruprosjektet som GLB ikke kan forsvare med sin bruk av vegen. For eventuelt å korte inn brospennet, må det legges fyllinger i bekkeløpet på hver side av brua. GLB har derfor sett nærmere på en bruplassering mellom dagens krysningspunkt og hengebrua. Her er bekkeløpet betydelig smalere (ca. 6-7 m), slik at det er lettere å etablere ei bru uten betydelige fyllinger i selve bekken. GLB har planlagt ei betongbru med støpte landkar og kjørebane på ca. 3,5 m, og med rekkverk i galvanisert stål. Nedbørsfeltet oppstrøms krysningspunktet er ca. 30 km2, og i store flommer vil det kunne komme betydelige vannføringer i bekken. Det må også tas hensyn til isgang i vassdraget. For å ivareta disse forholdene har GLB planlagt ei bru med lysåpning på ca. 3x10 m. Krav til lysåpning under brua medfører at det må etableres veg på fylling på begge sider av brua, jf. figur 2. Figur 2: Prinsippskisse av alternativ 3 med betongbru over Hemtjønnbekken sett nedenfra. Side37 Det vil være behov for å gjennomføre erosjonssikring i bekkeløpet for å sikre brufundamentene mot undergraving. Bygging av bru innebærer at traséen til Elgsjøvegen må legges om på begge sider av bekken. Mellom «hovedvegen» og like sør for det påtenkte brustedet kan vegen følge bestående vegtrase. Hvis det bygges bru vil den etablerte kulvertkryssingen, og et parti av dagens veg på begge sider av bekken, kunne tilbakeføres. Bygging av kjørebru vil også innebære at dagens hengebru kan rives. Vegbommen foreslås flyttet til sørenden av brua. Vegomlegging og eventuell oppgradering av vegen sør for brua vil bli bygd med nedsenket bærelag, tilsvarende øvrige deler av vegen til Elgsjø. Dette gjelder imidlertid ikke for et parti på hver side av brua, som må etableres på fylling. Vegfylling og berørte områder vil bli tilrettelagt for revegetering i tråd med prinsipper for økologisk revegetering. Hvis arbeidene skulle gi overskudd av jordmasse, vil disse bli deponert i bestående ikke istandsatte massetak langs vegen inn mot Bekkelægret. Det kan bli aktuelt med uttak av noe masse fra massetaket ved Tanglægervegen i forbindelse med arbeidene. Fiskevandring Uansett valg av løsning for vegkryssing vil GLB etterse at krysningspunktet ikke skal utgjøre noen barriere for fiskevandring i vassdraget. Dovrefjell nasjonalparkstyre sendte i epost 03.03.2015 den oppdaterte søknaden fra GLB 11.12.2014 på en kort høring til bl.a. Oppdal Bygdealmenning, Setervegen Dalholen-Setalsjølia, Folldal fjellstyre, Nord-Østerdal Dølahestlag og Driva 1C beitelag. Driva 1 C beitelag uttalte bl.a. følgende: Det viktigste for oss er at det blir en rundkjøring der vi kommer fram med store kjøretøy, det ser vi er ivaretatt uansett løsning. Når det gjelder kryssing av Hemtjønnbekken, er det for vår del best med alternativ 1 eller 3. Med de alternativene kan sauene lett krysse over bekken. Alternativ 2 vil vanskeliggjøre slipp og sanking av sauene. Oppsummering Innledning / bakgrunn Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) har i 2012-2013 gjennomført utbedring og oppgradering av Elgsjødammen, med noen endringer i planene for nytt tappeløp, nytt lukehus og heving av tre lave punkt på en grusrygg nordøst for dammen til nivå med «påregnelig maksimal» flomvannstand. Den midlertidige anleggsvegen mellom Bekkelægret og Elgsjødammen i Knutshø landskapsvernområde, er tilbakeført til kjørespor med permanent, nedsenket bærelag, med unntak av en delstrekning ved Bekkelægret og kulverter over Hemtjønnbekken. Det gjenstår også å opparbeide tilstrekkelige parkeringsarealer ved Bekkelægret. Side38 GLB har behov for kjøring og transport med ATV og bil med firehjulstrekk evt. med tilhenger, i forbindelse med drift, tilsyn og vedlikehold av Elgsjødammen. GLB har bl.a. behov for transport av diesel til et fjernstyrt aggregat som i tillegg til solstrøm brukes til fjernstyring av ventilen i tappeløpet i Elgsjødammen. Ved større vedlikeholdstiltak og utbedringer har GLB behov for transport med tyngre kjøretøy. GLB søker derfor i e-post 21.02.2014 om dispensasjon til å beholde kulvertene eller anlegge en annen permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken, og opparbeide tilstrekkelige parkeringsarealer ved Bekkelægret i Knutshø landskapsvernområde. Veien over setervollen NINA Rapport 300 anbefalte at bærelaget på den midlertidige anleggsveien over setervollen på Bekkelægret bør fjernes, og setervollen tilbakeføres til tilsvarende grasbakke. Fjerning av den midlertidige anleggsveien dvs. bærelaget på denne strekningen, vil gi dårligere bæreevne enn de andre veiene i området. GLB har derfor beholdt veien over setervollen med permanent bærelag for å unngå å påføre setervollen kjøreskader. Det er da ikke nødvendig å opparbeide ny anleggsvei neste gang det er behov for å kjøre tunge kjøretøy, f.eks. ved større vedlikeholdsarbeider på dammen i framtiden. GLB foreslår derfor at den midlertidige anleggsveien over setervollen på Bekkelægret beholdes. Veien over setervollen har god linjeføring fra bekken og oppover. Behov for permanent veikryssing over Hemtjønnbekken GLB har behov for permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken ved Bekkelægret. Dølahestlaget og beitelagene vil også ha nytte av en permanent veikryssing over bekken, som også kan brukes av husdyr (hest og sau). GLB har behov for å krysse over bekken med ATV og bil også når det er flom, men i perioder med mye nedbør eller snøsmelting, vil det være for stor vannføring i Hemtjønnbekken til at det er mulig / forsvarlig å kjøre over / i bekken med ATV og bil. En permanent kryssing over Hemtjønnbekken på kulverter eller bru er også en fordel når det er flom, og sikker adkomst til Elgsjødammen kan være viktig for å begrense utvikling av en eventuell flomskade. Mulighet for kryssing av bekken med tyngre kjøretøy vil også være viktig i en eventuell beredskapssituasjon med flom. Nedbørsfeltet oppstrøms krysningspunktet er ca. 30 km2, og i store flommer vil det kunne komme betydelige vannføringer i bekken. Det må også tas hensyn til isgang i vassdraget. Hvis kulvertene over Hemtjønnbekken fjernes og det ikke bygges bru, er hengebrua eneste muligheten til å komme over bekken til fots når det er flom. Side39 Kulverter NINA Rapport 300 anbefalte at kulvertene over Hemtjønnbekken bør fjernes helt. De nåværende kulvertene med fem godt synlige betongrør passer ikke inn i landskapsbildet ved Bekkelægret som ligger i et landskapsvernområde. Når det er flom eller isgang kan de nåværende kulvertene og veifyllingen på nordsiden få vannskader. Vannskadene kan bli så store at kulvertene og veifyllingen ikke er kjørbare. GLB foreslår likevel å beholde kulvertene over Hemtjønnbekken. For å bedre det estetiske inntrykket av kulvertene, kan betongrørene omplasseres slik at de blir liggende med større innbyrdes avstand. Dette muliggjør en skjerming av kulvertenes inn og utløp med tørrmurt stein. GLB legger opp til at det er normalvannføring som skal ledes under kjørebanen gjennom kulvertene. For å bedre kulvertenes samlede kapasitet, kan det legges ned 1 kulvert / betongrør til. Likevel må en regne med at vannføringen fra tid til annen vil gå over kjørebanen. Massene over rørene og ett stykke inn mot landfestene, må derfor bestå av forholdsvis grovt substrat. Hvis dette ikke er ønskelig, kan den delen av kjørebanen hvor det er fare for overtopping etableres på en plate av betong. En slik utførelse vil etter GLB sin vurdering bli stabil og kreve lite vedlikehold. Hvis kjørebanen over kulvertene etableres med støpt plate, vil en vannføring over kulvertene normalt ikke påføre krysningspunktet noen skade. En slik løsning legger derfor til rette for at kulvertene kan senkes noe, slik at partiet over kulvertene ligger noe lavere enn tilførselsvegene. Sammen med en innmuring av kulvertendene vil dette gjøre inntrykket av kulvertene mindre dominerende i landskapsbildet, samtidig som de høyere beliggende tilførselsvegene sjelden vil overtoppes i flom. En tilrettelegging av at kulvertene kan dykkes ved store vannføringer, kan medføre behov for forsterking av erosjonssikringen umiddelbart nedstrøms krysningspunktet. En løsning med kulverter vil også innebære at landfestene på hver side av bekken må erosjonssikres med stein. Hvis kulvertene og kjørebanen senkes lavere enn dagens nivå, ønsker GLB å avvente rivning av hengebrua, inntil man har høstet erfaring med hvor hyppig kjørebanen vil bli satt under vann. Uansett hvordan kulvertene utformes, er det sannsynlig at kulvertene vil demme når det er isgang i bekken. Hvis kjørebanen over kulvertene etableres med støpt betongplate, er det også mulig at den støpte plata kan bli undergravd når det er flom. Kjørevad – «irish crossing» Et alternativ til kryssing over Hemtjønnbekken på kulverter eller bru, er en kjørbar kryssing på en støpt betongplate / kjørebane på bekkebunnen, en «irish crossing», som bygges i samme trasé som de nåværende kulvertene. Side40 For å unngå erosjon i vegbanen ned mot bekkebunnen er det behov for å etablere kjørebane av betong i skråningene ned mot bekken. Den støpte kjørebanen vil derfor kunne bli inntil ca. 30 m lang. For å sikre at det er mulig å krysse over bekken, også for større kjøretøy, planlegges bygging av kjørebanen med 3 m bredde. Kjørebanen vil bestå av ei 20 cm tykk armert betongplate. På tilsvarende måte som veganlegget for øvrig vil betongplata, der det ligger til rette for det, bli senket ned i terrenget slik at toppen av kjørebanen flukter med tilstøtende bekkebunn. Noe avhengig av de stedlige massenes beskaffenhet vil det bli foretatt masseutskifting i grunnen under betongplata. Det vil bli benyttet mørkt fargetilslag i betongen for redusere betongens synlighet. En støpt kjørebane krever jevnlig tilsyn og vedlikehold, og er utsatt for undergraving når det er flom. Det er behov for å erosjonssikre på opp og nedstrøms side av kjørebanen. Kjørevad med støpt såle løser ikke problemene med kryssing av bekken når det er stor vannføring. Når det er flom eller snøsmelting vil Hemtjønnbekken ha stor vannføring, og kjøring over bekken på en støpt kjørebane med ATV og bil kan være vanskelig. Etablering av kjørevad innebærer at det fortsatt vil være behov for å opprettholde hengebrua for adkomst over bekken for gående. Betongbru mellom kulvertene og hengebrua GLB foreslår at en evt. bru plasseres mellom de nåværende kulvertene og hengebrua. Her er bekkeløpet smalere (ca. 6-7 m), og det er lettere å etablere ei bru uten betydelige fyllinger i selve bekken. Flom og isgang i vassdraget vil sammen med krav til bæreevne legge føringer for hvordan ei bru kan bygges. Høyde og lengde på brua må tilpasses påregnelig flom og isgang i vassdraget, og GLB har planlagt ei bru med lysåpning på ca. 3x10 m. Krav til lysåpning under brua medfører at det må etableres veg på fylling på begge sider av brua, dvs. veien på begge sider av brua må bygges opp i terrenget. For eventuelt å korte inn bruspennet, må det også legges fyllinger i bekkeløpet på hver side av brua. Det vil også være behov for å gjennomføre erosjonssikring i bekkeløpet for å sikre brufundamentene mot undergraving. Elgsjøvegen må legges om over en kort strekning på begge sider av brua / bekken. Mellom «hovedvegen» og like sør for det påtenkte brustedet kan vegen følge bestående vegtrase. Vegomlegging og eventuell oppgradering av vegen sør for brua vil bli bygd med nedsenket bærelag. Dette gjelder imidlertid ikke for et parti på hver side av brua, som må etableres på fylling. Vegfylling og berørte områder vil bli tilrettelagt for revegetering Hvis det bygges bru nedenfor hengebrua, vil den etablerte kulvertkryssingen, og et parti av den nåværende veien på begge sider av bekken, kunne tilbakeføres. Bygging av kjørebru innebærer også at den nåværende hengebrua kan rives. Side41 Bom Det er best å sperre veien med bom i forbindelse med kryssing av Hemtjønnbekken. Hvis det settes opp bru, kan bommen flyttes til sørenden av brua. Hengebrua Dersom det gis tillatelse til permanent veikryssing over Hemtjønnbekken (kulverter eller bru), ønsker GLB å fjerne hengebrua. Eventuell fjerning av hengebrua avhenger av hvilken løsning som velges istedenfor kulvertene, om det blir bru eller et kjørevad. Hvis det blir kjørevad, vil det fortsatt være behov for hengebrua. Hvis hengebrua skal bestå, bør den i tilfelle settes bedre i stand, og det ene landkaret bør rettes opp. Rundkjøring / snumulighet GLB har behov for muligheter til å snu med stor lastebil med tilhenger eller svanehalshenger. Dølahestlaget har behov for å snu biler med hestehengere, og beitelagene har behov for å snu med biler og traktorer med tilhengere for sau. En rundkjøring vil gjøre det lettere å snu. Det kan opparbeides en rundkjøring der en bruker en del av de nåværende kjøresporene mellom veien og hengebrua, men med sving tilbake på veien. Parkeringsarealer / -plasser Det er behov for tilrettelagt parkeringsareal ved Bekkelægret pga. friluftsliv, jakt og fiske, og hesteslipp siste helga i juni. Det er i dag 2 opparbeidede parkeringsplasser ved Bekkelægret med plass til tilsammen ca. 20 biler. GLB ønsker å legge til rette for flere parkeringsplasser ved Bekkelægret, og har laget et planforslag som viser et nytt parkeringsområde med plass til 20-30 biler på sørsiden av veien, vest for den minste parkeringsplassen. Dette er et tidligere rigg- og parkeringsareal som har blitt tilbakeført, og kan gro igjen med naturlig vegetasjon. Det er vanligvis bare behov for parkering til 10-15 biler for turgåere, fiskere og jegere ved Bekkelægret. Det er derfor ikke behov for å anlegge ny parkeringsplass på sørsiden av veien, slik GLB har foreslått. Når det er hesteslipp på Bekkelægret i slutten av juni, er det behov for parkering for mange biler, men dette løses ved at en del biler parkerer langs veien til Bekkelægret, og ved siden av veien. GLB har behov for å parkere stor lastebil med tilhenger eller svanehalshenger. Dølahestlaget har behov for å parkere biler med hestehengere, og beitelagene har behov for parkere biler og traktorer med tilhengere for sau. Side42 På nordsiden av veien, og vest for nåværende parkeringsplass med plass til ca. 15 biler, er det et tilbakeført deponiområde som egner seg godt som parkeringsområde for biler, traktorer og lastebiler med tilhengere. Her er det bare nødvendig å ta ut noe stein og jevne ut overflaten noe. Overflatemassene har god nok bærevne og drenering, og området vil sannsynligvis få naturlig «grasvegetasjon» i framtiden, selv om det brukes til parkering. Flytting av infotavle Informasjonstavla som står på den største parkeringsplassen kan bli stående, men kan også flyttes til vestenden av denne parkeringsplassen. Det vil da evt. bli plass til 1-2 flere biler på parkeringsplassen. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Kronprinsregentens resolusjon av 3. mai 2002 om verneplan for Dovrefjell. - Verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde av 3. mai 2002. - Avtale mellom DN og NVE 3. november 2004 om forholdet mellom vassdrags-, energianlegg og verneområder. - Kongelig resolusjon av 07.11.2008 Knutshø landskapsvernområde – Endring av forskrift om bygging av midlertidig anleggsvei fra Bekkelegeret til Elgsjødammen. - Naturmangfoldloven av 19. juni 2009. - Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014. - Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006. - NINA rapport 303: Terrengtilpasning og restaurering ved opprusting av anleggsveg til Elgsjøen, Oppdal kommune. - Retningslinjene for bruk av anleggsveg og kjørespor under og etter anleggsperioden, vedtatt av Dovrefjell nasjonalparkstyre 18.05.2011, sak nr. 160-2011. Generelt er det vanlig at verneforskriftene har som utgangspunkt at eksisterende energi- og kraftanlegg fortsatt skal kunne drives og vedlikeholdes på en sikkerhetsmessig og økonomisk forsvarlig måte. I Kronprinsregentens resolusjon av 3. mai 2002 om verneplan for Dovrefjell går det fram at verneforskriftene (vanligvis) åpner for drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg der slike finnes på vernetidspunktet, og at bestemmelsene (vanligvis) åpner for at tiltakshaveren kan foreta nødvendig istandsetting ved akutte utfall av anleggene. I verneplanen har reguleringsmagasiner fått forskjellig behandling i forskjellige deler av området. I Knutshø landskapsvernområde er selve magasinene holdt utenfor verneområdet (grensen følger høyeste regulerte vannstand, HRV). I biotopvernområdene, Eikesdalsvatnet landskapsvernområde og Dalsida landskapsvernområde ligger reguleringsmagasinene og øvrige kraftanlegg i verneområdene. Side43 Miljøverndepartementet har i resolusjonen av 3. mai 2002 ved opprettelsen av verneområdene på Dovrefjell, forutsatt at nødvendig vedlikehold og reparasjon av eksisterende energi- og kraftanlegg i stor grad må kunne gjennomføres. Det forutsettes imidlertid at søknader om inngrep må vurderes konkret, herunder om det kan gjøres avbøtende tiltak og miljøtilpasninger. DN og NVE inngikk 3. november 2004 avtale om forholdet mellom vassdrags-, energianlegg og verneområder, for å klargjøre hvordan disse interessene skal vurderes i forhold til hverandre. I avtalen er det lagt til grunn at verneforskriften ikke skal hindre gjennomføring av nødvendige sikkerhetsmessige tiltak, men kan sette vilkår av hensyn til verneverdiene. Formålet med Knutshø landskapsvernområde er å ta vare på et sammenhengende høgfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø, og et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer og kulturmiljø, jf. verneforskriften § 2. I Knutshø landskapsvernområde er landskapet vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. verneforskriften § 3 pkt. 1.1. Det er forbud mot mange typer inngrep, med noen unntak, jf. § 3 pkt. 1.1, 1.2 og 1.3. Forvaltningsmyndigheten har ikke hjemmel i verneforskriften til å gi Glommens og Laagens Brukseierforening tillatelse til å beholde den midlertidige anleggsveien over setervollen på Bekkelægret, beholde de midlertidige kulvertene eller anlegge en annen permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken, og opparbeide flere parkeringsarealer ved Bekkelægret. Søknaden fra GLB må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde, jf. § 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven § 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I denne saken er det aktuelt å vurdere dispensasjon fordi «sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig». I rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, går det (s. 13-14) bl.a. fram: Med sikkerhetshensyn siktes det blant annet til sikkerhet for liv og helse (…) og sikkerhet mot omfattende og direkte skade på eiendom. (…) Dersom vilkåret om at tiltaket er nødvendig av sikkerhetshensyn, kan det gis dispensasjon selv om tiltaket er i strid med verneformålet og kan påvirke verneverdiene. (…) Med vesentlig samfunnsinteresse menes tungtveiende hensyn av nasjonal betydning. Dette kan være for eksempel viktige kommunikasjonsanlegg som Side44 flyplasser, jernbaner eller større samferdselsprosjekter. Saker som har stor lokal interesse eller regional betydning, er ikke tilstrekkelig som grunnlag for dispensasjon etter denne bestemmelsen. (…) Dersom den vesentlige samfunnsinteressen gjør det nødvendig med tiltak innenfor et verneområde, kan det gis dispensasjon selv om tiltaket er i strid med verneformålet og kan påvirke verneverdiene. (…) Det er med andre ord mest relevant å vurdere dispensasjon fordi sikkerhetshensyn gjør det nødvendig. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det (s. 92) bl.a. fram: - Nye veier, grøfter, utvidelse i bredden, legging av fast dekke, nye bruer, parkeringsplasser o.l. krever dispensasjon etter § 4 i forskriften, (dvs. § 48 i naturmangfoldloven). - Ved alle tiltak skal en unngå skader på omkringliggende terreng. - Ved planlegging og gjennomføring av tiltak skal det tas hensyn til miljøet slik at virkningene på landskapet blir så liten som mulig. I forvaltningsplanen, kapittel 6.9 Tyngre inngrep og anlegg, går det (s. 97) bl.a. fram: Det foreligger planer for opprusting av kraftanleggene i området. Blant annet er det krav fra konsesjonsmyndigheten (NVE) om oppgradering / vedlikehold av reguleringsdammer ut fra sikkerhetshensyn. Flere av disse kan medføre inngrep som er negative for verneformålet og i strid med vernebestemmelsene. (…) Alle anlegg vil ha et vedlikeholdsbehov, og det vil være behov for transport av personell, materiell og utstyr i samband med dette, noe som stort sett er hjemlet i vernebestemmelsene. Utfordringen her er å gjøre de negative effektene av denne virksomheten på verneformålene minst mulig. I kongelig resolusjon av 07.11.2008 Knutshø landskapsvernområde – Endring av forskrift om bygging av midlertidig anleggsvei fra Bekkelegeret til Elgsjødammen, går det bl.a. fram: - Det avgjørende for saken er at anleggsvegen vil være midlertidig, at vegen skal revegeteres etter endt anleggsperiode, og at inngrepet på sikt ikke vil innebære noen negativ endring av landskapsbildet. - DN legger til grunn at anleggsvegen etter at den er revegetert, blir et meget lite synlig inngrep i landskapsvernområdet. - DN forventer at en tillatelse bare kan gis dersom forutsetningene i rapport 303 fra NINA følges, og den beste løsningen for verneverdiene følges så langt det lar seg gjøre. MD sluttet seg 07.11.2008 til forslaget om forskriftsendring slik DN foreslo, og under de forutsetninger som DN la til grunn. Tillatelsen fra kommunestyret i Oppdal 17.12.2008 for GLB til å anlegge en midlertidig anleggsveg fra Bekkelægret til Elgsjødammen, ble gitt med vilkår om at anbefalingene i NINA Rapport 303 skal følges, og at bærelaget skal så langt som mulig, og så raskt som mulig revegeteres etter at anleggsperioden er avsluttet. I NINA Rapport 303 ble det gitt bl.a. følgende anbefalinger for Bekkelægret: Side45 - Over setervollen på Bekkelægret kan vegetasjonsdekket tilbakeføres tilsvarende grasbakke. Bærelaget bør her fjernes og strekningen tilbakeføres fullstendig. Det bør vurderes å fjerne bærelaget på korte deler av strekningen nærmest Bekkelægret. Over setervollen ved Bekkelægret bør bærelaget fjernes og setervollen tilbakeføres til dagens tilstand. Dette vil gi best mulig resultat med hensyn til landskapsverdier, og vil også redusere behovet for bom og utilsiktet motorisert ferdsel i området. I retningslinjene for bruk av kjøresporene etter anleggsperioden, som ble vedtatt av Dovrefjell nasjonalparkstyre 18.05.2011, går det fram at GLB kan bruke ATV eller bil med firehjulstrekk evt. med tilhenger i forbindelse med tilsyn og enkelt vedlikehold. Ved større transportbehov skal det søkes forvaltningsmyndigheten om tillatelse, og det kan settes vilkår om transportmåte m.v. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - § 8 kunnskapsgrunnlaget, - § 9 føre-var-prinsippet, - § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - § 11 kostnadene ved miljøforringelse, - § 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger I denne saken er det flere forskjellige opplysninger og hensyn som må ses i sammenheng og vurderes i forhold til hverandre. Permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken Behovet for permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken og vei over setervollen på Bekkelægret, har sammenheng med: - Drift, tilsyn, og vedlikehold av Elgsjødammen. Beredskap i forbindelse med flom. Begrensning av eventuell flomskade. Sikker og praktisk adkomst over Hemtjønnbekken for et begrenset antall kjøretøy (ATV, biler, lastebiler, traktorer), folk og husdyr, også når det er flom eller isgang i bekken. Samtidig skal både natur- og kulturlandskapet / seterlandskapet ved Bekkelægret tas vare på, og kjøresporene mellom Bekkelægret og Elgsjødammen skal ikke være åpne for allmenn motorferdsel. Kulvertene kan sammenlignes med en «anleggskonstruksjon» ved en tradisjonell setervoll, og NVE omtaler kulvertene som lite landskapsmessig tilpasset. Det er grunnlag for å si at kulvertene ikke passer inn i landskapsbildet ved Bekkelægret som ligger i et landskapsvernområde. Side46 Veifyllingen på nordsiden av kulvertene har også spor av erosjon fra vann som har strømmet over den. Dette viser at det i enkelte situasjoner kan strømme vann over veifyllingen og skade denne. NVE anbefaler derfor at det enten etableres ei enkel bru, eller en kryssingsmulighet på forsterket elvebunn (irish crossing) i stedet for kulvertløsningen. Irish crossing, dvs. kjørevad med støpt betongsåle, løser ikke problemene med kryssing av bekken når det er stor vannføring. Når det er flom eller snøsmelting vil Hemtjønnbekken ha stor vannføring, og kjøring over bekken på en støpt kjørebane med ATV og bil kan være vanskelig. Et kjørevad er heller ikke godt egnet for husdyr, spesielt ikke når det er en del vatn i bekken. En eventuell permanent kjøreadkomst og veien over setervollen, må også kunne tåle lastebiler med lass, store traktorer og andre tunge kjøretøy. Ei bru er derfor det alternativet som kan passe godt inn i kulturlandskapet, og som løser behovet for kjøreadkomst over Hemtjønnbekken på en god måte for flere brukere. En bruløsning bør derfor vurderes nærmere. Ei bru mellom de nåværende kulvertene og hengebrua, som GLB har foreslått, medfører en del nye inngrep, bl.a. fyllinger, og omlegging av veien på begge sider, også på setervollen. Det bør heller ikke legges fyllinger på begge sider av bekkeløpet, siden bekken allerede er forholdsvis smal der. Det bør derfor utredes og vurderes om det er mulig å anlegge ei ny bru der de nåværende kulvertene ligger. Den kan, hvis det er nødvendig, etableres med et flomoverløp / -omløp over veien på nordsiden av brua. Den nåværende veien over setervollen kan beholdes. Bygging av ny kjørebru innebærer også at den nåværende hengebrua kan rives. Parkeringsarealer / -plasser GLB har behov for å parkere stor lastebil med tilhenger eller svanehalshenger. Dølahestlaget har behov for å parkere biler med hestehengere, og beitelagene har behov for parkere biler og traktorer med tilhengere for sau. Det anbefales at det opparbeides en ny parkeringsplass på det tidligere deponiområdet nordsiden av veien, vest for nåværende parkeringsplassen med plass til ca. 15 biler. Her er det bare nødvendig å ta ut noe stein og jevne ut overflaten noe. Overflatemassene har god nok bærevne og drenering, og området vil sannsynligvis få naturlig «grasvegetasjon» i framtiden, selv om det brukes til parkering. Rundkjøring / snumulighet GLB har behov for muligheter til å snu med stor lastebil med tilhenger eller svanehalshenger. Dølahestlaget har behov for å snu biler med hestehengere, og beitelagene har behov for å snu med biler og traktorer med tilhengere for sau. Side47 Det bør vurderes om det nok plass til å snu med store kjøretøy og tilhenger på den nye parkeringsplassen som det anbefales å opparbeide (også når det står andre kjøretøy der), eller om det er nødvendig å opparbeide en ny rundkjøring der en bruker en del av de nåværende kjøresporene mellom veien og hengebrua, men med sving tilbake på veien. Flytting av infotavle Det anbefales å flytte informasjonstavla som står på parkeringsplassen med plass til ca. 15 biler, til vestenden av denne parkeringsplassen. Det vil da evt. bli plass til 1-2 flere biler på parkeringsplassen. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 Behovene for permanent kjøreadkomst over Hemtjønnbekken, ny parkeringsplass for store kjøretøy med tilhenger og snumulighet / rundkjøring, har først og fremst sammenheng med framtidig drift, tilsyn og vedlikehold av Elgsjødammen, bl.a. på grunn av sikkerhetshensyn. Når et eller flere tiltak er nødvendig av sikkerhetshensyn, kan det gis dispensasjon selv om tiltaket er i strid med verneformålet og kan påvirke verneverdiene. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal likevel legges til grunn som retningslinjer, fordi det i denne saken treffes beslutninger som berører naturmangfold. Flere av prinsippene er vurdert tidligere i saksutredningen, men en nærmere vurdering av prinsippene foretas etter befaring til Bekkelægret 12.06.2015, eller hvis saken skal behandles en gang til senere. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Side48 Kopi til - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag - Oppdal kiommune - Statskog - Oppdal Bygdealmenning - Folldal fjellstyre - Glommens og Laagens Brukseierforening - Nord-Østerdal Dølahestlag - Kvitdalen beitelag - Driva 1C beitelag - Knutshø villreinutvalg - Sætervegen Dalholen-Setalsjølia Side49 DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/2824-2 Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: 26.05.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 40/2015 11.06.2015 Søknad om dispensasjon for tilbygg, gjeterhytte på Bekkelægret - Nord-Østerdal dølahestlag Vedlegg: 1 2 3 4 Søknad om dispensasjon Situasjonsplan Plan, snitt og fasader Søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Knutshø landskapsvernområde Tilbygg til gjeterhytte på Bekkelaget gnr. 60/1/4 - Nord-Østerdal Dølahestlag Andre dokumenter i saken 1. Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) http://bit.ly/NML 2. Forskrift for Knutshø LVO: http://bit.ly/knutshoforskrift 3. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DF 4. Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Arkitektene Berg og Østvang AS som ansvarlig søker på vegne av Nord-Østerdal dølahestlag, tillatelse til å utvide gjeterhytta på Bekkelægret i Knutshø landskapsvernområde med 10 m2 BY / 7 m2 BRA, som omsøkt. 2. Tilbygget skal, slik søknaden viser, tilpasses eksisterende bygg i form, materialbruk og farge. Graving og andre terrenginngrep skal begrenses mest mulig. 3. Nasjonalparkstyret skal ha tilsendt digitale bilder av hytta med tilbygg når arbeidene er ferdige. 4. Tillatelsen er gitt etter forskrift for Knutshø landskapsvernområde § 3. Side50 Saksopplysninger Bekkelægeret er slipp- og sankeplass for et hestefølge på sommerbeite i regi av NordØsterdal dølahestlag. På setervollen er det i nordøstenden en låve og et lite sel som disponeres av Opdal jeger- og fiskarlag (åpent for allmennheten) og i sørøstre ende et lite sel med to rom samt et uthus som disponeres av dølahestlaget som gjeterbu. Setervollen ligger i Knutshø landskapsvernområde, rett øst for grensen til nasjonalparken, i Oppdal kommune. Grunneier er Statskog som tillater tiltaket. Arkitektene Berg og Østvang AS som ansvarlig søker på vegne av Nord-Østerdal dølahestlag om et tilbygg på BY 10 m2 (BRA 7 m2) på hestgjeterhytta (dagens BY40 m2, BRA 37 m2). Huskroppen planlegges forlenget mot nordøst (mot høyre på bildet over) med 2,4 m for å gi rom for en gang for oppbevaring av klær og utstyr og et overbygd inngangsparti. Poenget er å øke funksjonaliteten til bygget som gjeterhytte. Oppdal kommune opplyser at de vurderer tiltaket som bygg i landbruksnæring i tråd med kommuneplanens arealdel og det er derfor ikke nødvendig med dispensasjonsbehandling og medfølgende høring etter plan- og bygningsloven. Styret skal på befaring til Bekkelægret i samband med en annen sak i møtet og vil da få se setervollen og hytta. Hjemmelsgrunnlag Forskrift – verneformål|. Etter forskrift for Knutshø landskapsvernområde § 3.1.1 er landskapet vernet mot tekniske inngrep. Nasjonalparkstyret kan imidlertid etter § 3.1.3.c) gi tillatelse til tilbygg til eksisterende bygninger. Etter samme, pkt. a), kan styret også tillate nybygg i landbruksvirksomhet som ikke er i strid med verneformålet. Formålet med vern av Knutshø LVO er bevaring av høyfjellsområdet med villreinstammen i Knutshø, natur- og kulturlandskap med dyre- og planteliv, landskapsformer og kulturmiljø. Side51 Forvaltningsplan Setervollen ligger i brukssone 27 Tanglægret-Bekkelægret. I brukssonene i landskapsvernområdene vil normalt nødvendige nybygg i landbruksnæring bli tillatt, forutsatt at ikke spesielle hensyn til verneformålet taler i mot og om følgende er oppfylt: Tiltaket skjer i tilknytning til eksisterende seterbebyggelse /-voller Tiltaket tilpasses eksisterende byggeskikk Retningslinjene for kulturminner og /-landskap skal følges. Jf. retningslinjer for brukssone i kapittel 5.3.3 for fullstendig tekst. Det er ikke spesielle regler for sone 27 som har betydning her. Kapittel 6.7.2 har retningslinjer for bygninger: Merk at felles retningslinjer b) sier at uttak av taktorv (utenfor byggegropa) må søkes spesielt og behandles etter unntaksbestemmelsen (NML § 48). Pkt e) stiller samme krav til byggeskikk som over. Retningslinjer for bygninger i landskapsvern- og biotopvernområder a) og b) sier at tilbygg på landbruksbygg kun kan skje for landbruksformål. Det er bilvei fram til bekken 50 m fra hytta og setervoll med kjørespor etablert for opprusting av Elgsjødammen over setervollen forbi hytta. Dette inngår ikke i Vurdering Nasjonalparkstyret kan behandle saken etter verneforskriften, som åpner for tilbygg. At det her er snakk om landbruksbygg der styret også kan tillate nybygg på gitte forutsetninger, tilsier at en her har en lavere terskel for å tillate slike tiltak enn når det gjelder fritidsbygg, det samme gjør forvaltningsplanen. Tiltaket vurderes uproblematisk i forhold til retningslinjene i forvaltningsplanen. Det ligger bak retningslinjene vurderinger som tilsvarer vurderinger etter naturmangfoldloven §§ 8-12 til grunn. Tiltaket er uproblematisk i forhold til verneformålet. Virksomheten knyttet til hestgjeterhytta er positiv og ønskelig for å opprettholde beitepresset i området, og det er spesielt verdifullt med beiting med hest, den har et annet beitemønster enn sau og bidrar dermed til å hindre gjengroing. Det er derfor i tråd med verneformålet å legge til rette for at virksomheten skal bestå. Utvidelsen vurderes også til ikke å medføre funksjonsendring / funksjonsutvidelse, selv om dette ikke er noe krav for bygg til landbruksformål. Slik utvidelsen er planlagt, som en ren forlengelse av eksisterende huskropp vurderer jeg utvidelsen som heldig arkitektonisk sett og uproblematisk i forhold til kulturlandskapet. Styret bør derfor gi tillatelse. Vilkårene bør sikre byggeskikk, at terrenginngrep må minimaliseres og at vi får oppdatert inngrepsregisteret med bilder av utvidet hytte. Søker må merke seg at det ikke kan tas torv til taket utenfor byggegropa uten at det eventuelt er søkt om spesielt og har fått dispensasjon. Side52 _ 16 Arkitektene Berg og Østvang AS f.; s Vedlegg til søknad om tiltak B 1-1 ' Oppdal kommune, Oppdal rådhus, Inge Krokans vei 2, 7340 Oppdal Nord-Østerdal dølahestlag Tilbygg til gjeterhytta på Bekkelægret, 60/1/4 i Oppdal Søknad om dispensasjon Som vedlagte tegning og fotografier viser består gjeterhytta av 2 rom (kjøkken og opph./soverom). Tiltakshaver savner et praktisk bislag - en formidler mot vær og vind, med plass for regntøy/utstyr etc. I ly for nordaværet er inngangsdøra trukket litt inn (overbygget). Dette vil også en beskyttet opphengsplass for grimer o.a. Hyttas bebygde areal er 40m2. Planlagt tilbygg er 10m2 Samlet bruksareal; (36+7)m2=43 m2 Det søkes herved om dispensasjon fra bestemmelser i planene for Knutshø Landskapsvernområde og Dovre/Sunndalsfjella nasjonalpark. Os i østerdalen, 13.04.2015 Brutippen 13 Telefon 62 47 00 50 Bank 1865.06.02367 Side53 www.arkitektene.no D /-/ Side54 — -12 LRY:11 ill- :1 i_-=; f- i __=,TIlbygg -, - I -- - -.1_ - -- Nord1vesl 5“2221 2 ,ILOCI Tilbygg Y 150 A i I HjYkkey 10.2 Y Glir 6,5 )1 opPh ;20Yercm 11.221.12122 11125 I i P 1 11.12,111S2 ill 131;21112C1111 II eksisl -11Y21.112,2a2,2.1., : f bYgnirY BYA=. 3E15 r2 Eltk2Yrey.111FiAy312 m2 ; 1 I T,Ibyggi 3YA.11111n12151.2m12.1.1 9 5m2 17ibygg eFA 171-n?S2rnier 12m2 - 22!eln 1,10“, Csleida112(3121-bersyng G.ecrhy:ta ba",14i Fy11_1 3212ellerire1 OPO:',121 1,Iary syIt1 og fasader TaLyfry M ArtItettene berg og ithiang SnY1 A-11. Si de 5 5 c 22 1100 2545 -(1 • -- 122012 ”511:1".1, nord/osl „ syC/ves1 ttc l'„Drc Øs:e•r:e i Oxdal 134»..c,a35 er tygc akilialrende ••••. III Artitelnene Berg og østvang Si de 56 lcre, WNesrag Fotograber 6C1 <leil I 2546 AS •r bygn,ng u42C's Side 1 av 1 Fra: [email protected][[email protected]] Dato: 21.04.2015 15:17:06 Til: Fylkesmannen i Oppland - postmottaket Kopi: [email protected] Tittel: 60/1/4 - bygges knad Bekkel gret, Nord- sterdal D lahestlag Oppdal kommune har mottatt s knad om tilbygg til gjeterhytta p Bekkel gret, 60//1/4 i Oppdal. Den oms kte byggningen ligger innenfor Knutsh landskapsvernomr de. Vedlagt s knaden ligger s knad om dispensasjon fra bestemmelsene i planene for Knutsh Landskapsvernomr de og Dovre/Sunndalsfjella nasjonalpark. S knaden oversendes derfor Dovrefjell nasjonalparkstyre for behandling. Bekkel ggret er vist som LNF-omr de i arealdelen av kommuneplanen for Oppdal. Tiltakshaver driver Bekkel geret ved beiting med hest, og er s ker av produksjonstilskudd i Oppdal kommune. Oppdal kommune vurderer bygges knaden slik at det oms kte tilbygget er knyttet til landbruksdrifta av eiendommen, og at s kanden derfor er i tr d med kommuneplanen for Oppdal. Ettersom byggesaken er i tr d med godkjent arealplan er det ikke n dvendig med dispensasjonsbehandling eller h ring etter plan og bygningsloven. Vi ber derfor ogs om at Dovrefjell nasjonalparkstyre vurderer om saken skal oversendes Villreinnemnda for Knutsh . Med hilsen Jenny Kristin Heggvold Saksbehandler landbruk Oppdal kommune Tlf 72401814 www.oppdal.kommune.no Side57 file://fmopephpdf1/PDF/EPHORTE/557927_FIX.HTML 22.04.2015 DOVREFJELL Saksfremlegg NASJONALPARKSTYRE Arkivsaksnr: 2014/1218-6 Saksbehandler: Lars Børve Dato: 05.06.2015 Utvalg Dovrefjell nasjonalparkstyre Utvalgssak Møtedato 41/2015 11.06.2015 Søknad fra Oppdal Bygdealmenning om tiltak for å bedre villreintrekk i Veslvonin i Knutshø landskapsvernområde Forslag til vedtak – innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Oppdal Bygdealmenning dispensasjon til å legge ned dagens parkeringsplass der kjøresporene til Elgsjøen starter, og opparbeide to nye parkeringsplasser, en nærmere Veslvonlægeret og en ved Ytre Veslvonskardet, Dispensasjonen begrunnes med at nedlegging av dagens parkeringsplass der kjøresporene til Elgsjøen starter, og opparbeiding av to nye parkeringsplasser, en nærmere Veslvonlægeret og en ved Ytre Veslvonskardet, for å bedre villreintrekket over bilveien på strekningen Ryen / Ytre Veslvonskardet – Veslvonlægeret, er i samsvar med den delen av verneformålet for Knutshø landskapsvernområde som går ut på å ta vare på leveområdene til villreinen, og de planlagte tiltakene vil sannsynligvis ikke påvirke verneverdiene nevneverdig Vilkår: - Endelig plassering av de nye parkeringsplassene skal skje på en befaring der bl.a. en forvalter fra Dovrefjell nasjonalparkstyre deltar. - Det skal unngås skader på omkringliggende terreng. - Ved planlegging og gjennomføring av tiltakene skal det tas hensyn til miljøet slik at virkningene på landskapet blir så liten som mulig. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven § 48, og vilkåret er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Dokumenter 13.02.2014: Brev fra Oppdal Bygdealmenning til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Forslag til tiltak for å bedre vilrentrekk i Veslvonin i Knutshø Side58 landskapsvernområde. 28.10.2014: Dovrefjell nasjonalparkstyre – Referat fra befaring i Veslvoninn 28.10.2014. 25.11.2014: Brev fra Oppdal Bygdealmenning til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om midler til tiltak for å bedre vilrentrekk i Veslvonin i Knutshø landskapsvernområde. 08.04.2015: Møtebok for sak nr. 020-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2015: Planer og tiltak i bestillingsdialogen mellom Statens naturoppsyn og Dovrefjell nasjonalparkstyre 2015. 09.04.2015: Brev fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Oppdal Bygdealmenning – Tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell i 2015 – Tilsagn om midler til tiltak. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Oppdal Bygdealmenning tok i brev 13.02.2014 initiativ til å se på tiltak for å bedre villreintrekket over bilveien på strekningen Ryen / Ytre Veslvonskardet – Veslvonlægeret i Knutshø landskapsvernområde. Dagens parkeringsplass ligger der kjøresporene til Elgsjøen tar av fra bilveien til Veslvonlægeret. Denne parkeringsplassen ligger midt i villreintrekket mellom Vesle Elgsjøtangen og Ryphuskollen / Lerkollen, og er et ugunstig hinder for villreintrekket. Oppdal Bygdealmenning foreslo derfor å legge ned denne parkeringsplassen, og tilrettelegge for ny parkeringsplass nærmere Ytre Veslvonskardet. Bilde 1: Dagens parkeringsplass der kjøresporene til Elgsjøen tar av fra bilveien. Side59 Det ble gjennomført en befaring på mellom Veslvonlægeret og Ytre Veslvonskardet 28.10.2014, med styreleder for Oppdal Bygdealmenning, leder for Knutshø villreinutvalg og en forvalter fra Dovrefjell nasjonalparkstyre. På befaringen kom det fram at det er mulig å legge ned / stenge dagens parkeringsplass ved å legge store steiner langs kjøresporene til Elgsjøen, slik at det fortsatt er mulig å ta av fra veien og kjøre videre på kjøresporene. I tillegg kan det være nødvendig å grave ei grøft mellom veien og en del av parkeringsplassen. På befaringen kom det også fram at det kan være en fordel å opparbeide to nye parkeringsplasser, en nærmere Veslvonlægeret, og en nærmere Ytre Veslvonskardet, slik at jegerne har to parkeringsplasser å velge mellom i villreinjakta. Det kan være en fordel ved ulike vindretninger. Bilde 2: Aktuelt område for ny parkeringsplass nærmere Veslvonlægeret. Ved Ytre Veslvonskardet er det to mulige steder å opparbeide ny parkeringsplass. Side60 Bilde 3: Aktuelt område for ny parkeringsplass ved Ytre Veslvonskardet – alternativ 1. Bilde 4: Aktuelt område for ny parkeringsplass ved Ytre Veslvonskardet – alternativ 2. Nedlegging av dagens parkeringsplass der kjøresporene til Elgsjøen starter, og opparbeiding av to nye parkeringsplasser, en nærmere Veslvonlægeret og en ved Ytre Side61 Veslvonskardet, kan kombineres med at det ikke blir tillatt å parkere mellom de to nye parkeringsplassene. Disse tiltakene kan tilsammen bedre villreintrekket over bilveien på strekningen Ryen / Ytre Veslvonskardet – Veslvonlægeret. Oppdal Bygdealmenning søkte i brev 25.11.2014 til Dovrefjell nasjonalparkstyre om 50 850 kr (u/mva.) til tiltak for å bedre villreintrekket over bilveien mellom Ryen / Ytre Veslvonskardet og Veslvonlægeret i Knutshø landskapsvernområde. Almenningsstyret foreslo i brevet å legge ned parkeringsplassen på Ryen, ved kjøresporet til Elgsjøen, og tilrettelegge for parkering med en p-plass ved Ytre Veslvonskardet og en p-plass nærmere Veslvonlægeret. (Se kart under.) Mellom disse parkeringsplassene vil det ikke bli tillatt med parkering langs veien. Kart 3: Villreintrekk og nåværende og planlagte parkeringsplasser ved Veslvonin. Oppdal Bygdealmenning har innhentet tilbud fra entreprenør på 50 850 kr (u/mva.) på anlegg av to nye parkeringsplasser og tiltak for å stenge den nåværende parkeringsplassen ved kjøresporet til Elgsjøen. Arbeidet med anlegg av nye parkeringsplasser og stenging av den gamle, er planlagt gjennomført før reinsjakta i 2015, dersom nødvendige tillatelser er på plass. Søknaden fra Oppdal Bygdealmenning om 50 850 kr (u/mva.) til tiltak for å bedre villreintrekket over bilveien i Veslvonin, ble innvilget av Dovrefjell nasjonalparkstyre på møte 26.03.2015 (sak nr. 020-2015). I brev fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Oppdal Bygdealmenning 09.04.2015, med tilsagn om midler til tiltak i og nær verneområdene på Dovrefjell i 2015, er det et vilkår for tildelingen at nødvendige private og offentlige tillatelser er gitt. I denne saken legges det opp til at Dovrefjell nasjonalparkstyre skal behandle de fysiske tiltakene i forhold til verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde. Side62 Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Verneforskrift for Knutshø landskapsvernområde av 3. mai 2002. - Naturmangfoldloven av 19. juni 2009. - Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006. - Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014. Formålet med Knutshø landskapsvernområde er å ta vare på et sammenhengende høgfjellsområde med leveområdene til villreinen i Knutshø, og et særpreget natur- og kulturlandskap med tilhørende planteliv, dyreliv, landskapsformer og kulturmiljø, jf. verneforskriften § 2. I Knutshø landskapsvernområde er landskapet vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. verneforskriften § 3 pkt. 1.1. Det er forbud mot mange typer inngrep, med noen unntak, jf. § 3 pkt. 1.1, 1.2 og 1.3. Det er bl.a. tillatt å vedlikeholde eksisterende veier og parkeringsplasser (oppgrusing), jf. § 3 pkt. 1.2 b, men det er ikke gjort unntak for opparbeiding av nye parkeringsplasser. Søknaden fra Oppdal Bygdealmenning må derfor behandles som søknad om dispensasjon fra verneforskriften, jf. naturmangfoldloven § 48 (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven § 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det (s. 92) bl.a. fram: - Bilvei kan gruses. Grøfter og stikkrenner kan vedlikeholdes uten søknad. Nye grøfter, utvidelse i bredden, legging av fast dekke, nye bruer, parkeringsplasser o.l. krever dispensasjon etter § 4 i forskriften, (dvs. § 48 i naturmangfoldloven). Ved alle tiltak skal en unngå skader på omkringliggende terreng. Ved planlegging og gjennomføring av tiltak skal det tas hensyn til miljøet slik at virkningene på landskapet blir så liten som mulig. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - § 8 kunnskapsgrunnlaget, § 9 føre-var-prinsippet, § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, § 11 kostnadene ved miljøforringelse, § 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Side63 Vurderinger Nedlegging av dagens parkeringsplass der kjøresporene til Elgsjøen starter, og opparbeiding av to nye parkeringsplasser, en nærmere Veslvonlægeret og en ved Ytre Veslvonskardet, som kombineres med at det ikke blir tillatt å parkere mellom de to nye parkeringsplassene, kan tilsammen bedre villreintrekket over bilveien på strekningen Ryen / Ytre Veslvonskardet – Veslvonlægeret. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven § 8-12, jf. § 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Dersom tiltakene begrenses til det som er nødvendig og en unngår skader på omkringliggende terreng, slik at virkningene på landskapet blir så liten som mulig, vil de planlagte tiltakene berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis små, jf. § 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. § 10. De planlagte parkeringsplassene ved Veslvonlægeret og ved Ytre Veslvonskardet, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. § 9. I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse, jf. § 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. § 12. Nedlegging av dagens parkeringsplass der kjøresporene til Elgsjøen starter, og opparbeiding av to nye parkeringsplasser, en nærmere Veslvonlægeret og en ved Ytre Veslvonskardet, for å bedre villreintrekket over bilveien på strekningen Ryen / Ytre Veslvonskardet – Veslvonlægeret, er i samsvar med den delen av verneformålet for Knutshø landskapsvernområde som går ut på å ta vare på leveområdene til villreinen, og de planlagte tiltakene vil sannsynligvis ikke påvirke verneverdiene nevneverdig Det er derfor mulig å gi dispensasjon til de planlagte tiltakene, med hjemmel i § 48 i naturmangfoldloven. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Side64 Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljødirektoratet Statens naturoppsyn Dovrefjell Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Oppdal kommune Oppdal Bygdealmenning Knutshø villreinutvalg Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Side65 DOVREFJELL Saksfremlegg NASJONALPARKSTYRE Arkivsaksnr: 2015/709-6 Saksbehandler: Lars Børve Dato: 05.06.2015 Utvalg Dovrefjell nasjonalparkstyre Utvalgssak Møtedato 42/2015 11.06.2015 Søknad fra Arne Ivar Østensen, Dalholen, om å rive gammel mosebu i Kvitdalen i Flåman naturreservat og å sette opp ny Forslag til vedtak – innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknaden fra Arne Ivar Østensen, Dalholen, om å rive ei gammel mosebu på 4,4 m2 i Kvitdalen i Flåman naturreservat, og å sette opp ei ny bu på 7,2 m2 i lafta plank, der den gamle står. Avslaget begrunnes med at den planlagte bua på 7,2 m2 ikke er i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og er i strid med retningslinjene i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Den planlagte bua har også et utseende som ikke er vanlig for buer i disse fjellområdene. En økning av grunnflata på ca. 64 % fra 4,4 til 7,2 m2, er også mer enn det vanligvis blir gitt tillatelse til i verneområdene på Dovrefjell. Vedtaket er fattet med hjemmel i fredningsforskrift for Flåman naturreservat og naturmangfoldloven § 48, og med grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Dokumenter 07.01.2015: Søknad m/ vedlegg fra Arne Ivar Østensen, Dalholen, til Folldal kommune om å rive gammel mosebu i Kvitdalen i Flåman naturreservat og å sette opp ny. 28.01.2015: Brev fra Folldal kommune til Arne Ivar Østensen – Foreløpig svar med orientering om videre saksgang. 29.01.2015: Epost fra Folldal kommune til Dovrefjell nasjonalparkstyre – oversending av søknad for behandling. 24.02.2015: Epost fra Dovrefjell nasjonalparkstyre til Folldal kommune – orientering om videre saksbehandling i Dovrefjell nasjonalparkstyre. 26.02.2015: Epost fra Folldal fjellstyre – oversending av to bilder av mosebua. Side66 01.03.2015: Epost fra Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø til Folldal kommune – uttalelse. 23.03.2015 Epost fra Hedmark fylkeskommune til Folldal kommune – uttalelse. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Arne Ivar Østensen, Sletten søndre, 2584 Dalholen, søker i brev 07.01.2015 til Folldal kommune om tillatelse til å rive ei gammel mosebu på 4,4 m2 i Kvitdalen i Flåman naturreservat, og å sette opp ei ny på 7,2 m2 der den gamle står. I søknaden skriver Arne Ivar Østensen bl.a.: Måsåbua slik den står i dag, er i en slik forfatning at det er svært lite man kan gjøre for å restaurere denne. Den står vel mer eller mindre av gammel vane. Man ønsker å sette opp ei litt større måsåbu, og har funnet frem til en liten redskapsbod i laftet plank. Dette vil representere en økning av det opprinnelige grunnarealet fra 4,4 m2 til 7,2 m2. Altså en økning av grunnflaten på bare 2,8 m2. Måsåbua representerer en verdi for gården og driften av denne. Man ønsker derfor å holde i hevd denne delen som tilhører gården. Denne delen kan selvsagt ikke selges vekk fra eiendommen Sletten søndre, gnr. 145, bnr. 3, men være en del av denne. Sammen med søknaden er det lagt ved fire vedlegg: - Erklæring fra Direktoratet for statens skoger datert 09.02.1978. - Kart over området - Bilde av nåværende mosebu på 4,4 m2. - Bilde av planlagt mosebu på 7,2 m2 med skisse over grunnflate m.m. I erklæringen fra Direktoratet for statens skoger datert 09.02.1978 går det fram at utvidelse av bebyggelsen ikke er tillatt, men vanlig vedlikehold. Side67 Kart 1: Kartet viser hvor bua ligger i Kvitdalen. Side68 Bilde 1: Den nåværende mosebua på 4,4 m2 vinteren 2015. Foto: Folldal fjellstyre Bilde 2: Planlagt mosebu på 7,2 m2. Takoverbygg planlegges kledd inn med villmarkspanel. Folldal kommune oversendte søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre i epost 29.01.2015. Side69 Dovrefjell nasjonalparkstyre opplyste i epost 24.02.205 til Folldal kommune, at nasjonalparkstyret ønsket å få tilsendt kopi av behandlingen av søknaden i Statskog, og uttalelsen fra Kulturminneavdelingen i Hedmark fylkeskommune, før nasjonalparkstyret behandler søknaden. Villrennemnda for Snøhetta og Knutshø behandlet søknaden om riving og oppsetting av ny mosebu på møte 26.02.2015 (sak nr. 7/15), og vedtok følgende uttalelse: Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at ny bu i fall dispensasjon bør fraktes inn med helikopter sommerstid, og at en i utgangspunktet ønsker at kommunen utreder nærmere selve bruken av bua slik den er tenkt. Nemnda er i seg selv skeptisk til oppsetting av ny bu her, men anser samlet sett bruksmulighetene som begrensede og knyttet til potensielt enkelt friluftsliv og villreinjakt. Hedmark fylkeskommune uttalte i epost 23.03.2015 til Folldal kommune bl.a.: Fylkesdirektøren forutsetter at kommunen ved behandling av saken gjør en helhetlig vurdering i forhold til bakenforliggende hensyn i lov- og planverk, og i forhold til om saken er presedensskapende. I dette tilfellet må særlig hensynet til presedens vektlegges, siden tiltaket innebærer oppføring av en helt annen og større bygning innenfor et område med mange føringer i forhold til inngrep / tiltak (verneområde, regionalplan-område mm.). Fylkesdirektøren har forståelse for at man ønsker å vedlikeholde og bevare buer som denne som hvilebuer selv om tradisjonell bruk er opphørt. Dette vil også i mange tilfeller være uproblematisk i forhold til de hensyn som skal ivaretas i forhold til overordnet lov og planverk. Riving av tradisjonell bu og gjennomføring av et større prefabrikkert lafteplankbygg, vil imidlertid være sterkt presedensskapende for andre tilsvarende saker, og fylkesdirektøren fraråder ut fra planfaglige hensyn at det gis dispensasjon som omsøkt for riving og gjenoppføring av ny bu. Kulturvernmyndigheten i Hedmark fylkeskommune er positive til at spor etter utnyttelse av utmarksressursene tas vare på. I dette tilfellet vil vi anbefale at bua repareres i stedet for hel utskifting. Den virker ikke å være i så dårlig forfatning ut fra de siste bildene vi har mottatt. Dersom den likevel må fornyes helt, bør den bygges på tradisjonelt vis på samme sted og i samme størrelse som i dag. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Fredningsforskrift for Flåman naturreservat av 22. desember 1989. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006. Naturmangfoldloven av 19. juni 2009. Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014. Side70 Formålet med Flåman naturreservat er å bevare et særpreget landskap og et naturhistorisk interessant område med viktige kvartærgeologiske formelementer, blant annet terrasser, morener og spylerenner, jf. fredningsforskriften kap. III. I fredningsforskriften for Flåman naturreservat går det fram at det ikke må iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte forholdene, bl.a. oppføring av bygninger og ulike former for gravearbeider, jf. kap. IV pkt 1. Forvaltningsmyndigheten har i fredningsforskriften ikke hjemmel til å gi tillatelse til riving av nåværende bygninger og oppsetting av nye. Søknaden må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriften, jf. § 48 i naturmangfoldloven. I naturmangfoldloven § 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I rundskriv om forvaltning av verneforskrifter fra Miljødirektoratet, går det i pkt. 7.2 bl.a. fram (s. 11): Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter § 48 første alternativ. Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt. Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Kvitdalen ligger i en såkalt sone uten tilrettelegging og inngrep. I retningslinjene for denne sonen står det (s. 46): Irreversible inngrep (som bygninger og andre anlegg, veier og kjørespor, permanent merkede stier), kan kun tillates innenfor rammen av vernebestemmelsene om det er godtgjort at tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser for verneformålet. I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det bl.a. fram: Ordinære vedlikeholdsarbeider på eksisterende bygninger kan gjennomføres uten at planene forelegges forvaltningsmyndigheten. Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. Dette er omtalt nærmere i kapittelet om bygninger forvaltningsplanen (s. 89): Verneforskriftene åpner for vedlikehold av eksisterende bygninger. Med vedlikehold forstås mindre tiltak som opprusting av teknisk og funksjonell standard slik som taktekking, etterisolering, montering av nye vinduer med mer. Utgangspunktet for vedlikehold av seterbygninger, buer, naust og hytter må være at nødvendige arbeider skal skje i samsvar med tradisjonell byggeskikk, og Side71 at reparasjoner er å foretrekke framfor hele utskiftinger der dette er mulig. Vedlikehold slik det er beskrevet ovenfor trenger ikke tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Vedlikehold i samsvar med tradisjonell byggeskikk innebærer at det skal benyttes materialer og farger som er i samsvar med eksisterende bygningsmiljø. Bygningens ytre uttrykk (eksteriør) bør i minst mulig grad endres. I tilfeller hvor det er aktuelt å legge nytt torvtak, og det skal tas torv i verneområdet, må det søkes om tillatelse etter verneforskriftens § 4 (dvs. naturmangfoldloven § 48). I enkelte tilfeller kan det være tvil om hvorvidt et tiltak defineres som vedlikehold eller nybygg. Typisk er tilfeller hvor forfallet har gått så langt at bygningen ikke lenger har funksjon som husvære. I slike tilfeller vil en helhetsvurdering legges til grunn, hvor takets tilstand vil være av stor betydning. Hvis taket er intakt bør bygningen etter forvaltningsmyndighetens oppfatning kunne vedlikeholdes i henhold til vernebestemmelsene. Dersom bygningen ikke lenger kan defineres som en bygning med tak, vil planer om restaurering betraktes som nybygg og behandles etter verneforskriftens § 4, (dvs. naturmangfoldloven § 48). Bygningens betydning for helhetsinntrykket av bygningsmiljøet, bør vektlegges ved spørsmål om gjenoppføring. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - § 8 kunnskapsgrunnlaget, - § 9 føre-var-prinsippet, - § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - § 11 kostnadene ved miljøforringelse, - § 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Riving av den gamle mosebua på 4,4 m2 i Kvitdalen, og å sette opp ei ny på 7,2 m2 der den gamle står, er sannsynligvis ikke i strid med verneformålet for Flåman naturreservat, som er å bevare et særpreget landskap og et naturhistorisk interessant område med viktige kvartærgeologiske formelementer. Men den planlagte «redskapsboden» på 7,2 m2 i laftet plank er ikke i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og er dermed i strid med retningslinjene i forvaltningsplanen. Den planlagte «redskapsboden» har også et utseende som ikke er vanlig for buer i disse fjellområdene. I erklæringen fra Statens skoger 09.02.1978 går det fram at utvidelse av bebyggelsen ikke er tillatt, men vanlig vedlikehold. Statskog har foreløpig ikke gitt tillatelse å utvide bua, dvs. Dovrefjell nasjonalparkstyre har ikke mottatt kopi av en slik tillatelse fra Statskog. En økning av grunnflata på ca. 64 % fra 4,4 til 7,2 m2, er også mer enn det vanligvis blir gitt tillatelse til i verneområder, selv om ei bu på 7,2 m2 fortsatt er ei lita bu. Side72 Uttalelsen fra kulturvernmyndigheten i Hedmark fylkeskommune må også tillegges vekt: Riving av den gamle mosebua og oppføring av et større prefabrikkert lafteplankbygg, vil være presedensskapende for andre tilsvarende saker, og det bør derfor ikke gis dispensasjon til riving av den gamle mosebua og oppsetting av ei ny og større bu slik det er søkt om. Dersom mosebua likevel må fornyes helt, bør den bygges på tradisjonelt vis på samme sted og i samme størrelse som i dag. Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, jf. naturmangfoldloven § 48. Siden den planlagte «redskapsboden» ikke er i samsvar med tradisjonell byggeskikk i området, og i strid med retningslinjene i forvaltningsplanen, bør Dovrefjell nasjonalparkstyre ikke gi dispensasjon. Saksbehandler anbefaler derfor at søknaden avslås, og at søkeren oppfordres til å vedlikeholde / restaurere den nåværende mosebua, eller rive den og sette opp ei ny bu på samme sted med tilnærmet samme størrelse, utseende og byggeteknikk. Siden det legges opp til å avslå søknaden, er det foreløpig ikke nødvendig å vurdere prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12. Vedlikehold / restaurering av den nåværende mosebua, eller riving og oppsetting av ny bu på samme sted med ca. samme størrelse, vil berøre naturmangfoldet forholdsvis lite. Det er derfor grunnlag for å anbefale søkeren å velge et av disse alternativene. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket (i byggesaker) Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Hedmark - Folldal kommune - Folldal fjellstyre - Statskog - Arne Ivar Østensen, Dalholen Side73 DOVREFJELL Saksfremlegg NASJONALPARKSTYRE Arkivsaksnr: 2015/3323-4 Saksbehandler: Lars Børve Dato: 05.06.2015 Utvalg Dovrefjell nasjonalparkstyre Utvalgssak Møtedato 43/2015 11.06.2015 Søknad fra Dalsidevegene AS om å utvide veien mellom Myrin og Øvre Reindøl med en møteplass i Jora landskapsvernområde Forslag til vedtak – innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Dalsidevegene AS dispensasjon til å utvide Reindølsvegen mellom Myrin og Øvre Reindøl med en møteplass i Jora landskapsvernområde. Dispensasjonen begrunnes med at en ny møteplass på veien mellom Reindølsbrua og Øvre Reindøl, er ikke i strid med formålet med Jora landskapsvernområde, og vil ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Vilkår: - Endelig plassering av den nye møteplassen foretas på en befaring der det bl.a. deltar en forvalter fra Dovrefjell nasjonalparkstyre. - Det skal unngås skader på omkringliggende terreng. - Ved planlegging og gjennomføring av tiltakene skal det tas hensyn til miljøet slik at virkningene på landskapet blir så liten som mulig. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven § 48, og vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Dokumenter 12.05.2015: Epost fra Lesja fjellstyre – søknad på vegne av Dalsidevegene AS om å utvide veien mellom Myrin og Øvre Reindøl med en møteplass i Jora landskapsvernområde. 01.06.2015: Epost fra Lesja fjellstyre – tilleggsopplysninger til søknad om å utvide veien mellom Myrin og Øvre Reindøl med en møteplass i Jora landskapsvernområde. Side74 Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Lesja fjellstyre v/ Tommy Sønsterud søker 12.05.2015 på vegne av Dalsidevegene AS om tillatelse til å utvide Reindølsvegen mellom Myrin og Øvre Reindøl med en møteplass i Jora landskapsvernområde. I søknaden skriver Lesja fjellstyre bl.a.: Møteplassen blir i bakken opp for Reindølsbrua (se kartet under). Endelig plassering i forhold til terrenget gjøres senere i vår. Reindølsvegen er for smal til at traktor, lastebil og / eller personbil kan møtes på strekningen. Det er spesielt under slipp og sanking det oppstår problemer her pga. mye trafikk med traktor og lastebil. Sanking om høsten faller sammen med reinsjakta med stor trafikk. Det er melkeproduksjon med levering til meieri på setra til Nordigard Bottem, så melkebilen går her flere ganger i uka. Kart 1: Reindølsvegen mellom Reindølsbra og Øvre Reindøl. Lesja fjellstyre opplyser i epost 01.06.2015 at det har vært en befaring langs den aktuelle strekningen på Reindølsvegen, og møteplassen er planlagt plassert i bakken opp fra Nedre Reindøl (se kartet under – UTM-referanse 32 V 500181 6889409). Det vil bli laget en skjæring på oversiden av veien og fylt på med masse på utsiden av veien for å sikre møteplass for traktor med henger og lastebil. Side75 Kart 2: Plasseringen av møteplassen mellom Reindølsbra og Øvre Reindøl. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Verneforskrift for Jora landskapsvernområde av 3. mai 2002. - Naturmangfoldloven av 19. juni 2009. - Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006. - Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014. Formålet med Jora landskapsvernområde er: - å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der verdifullt setermiljø, vegetasjon, kulturminner og trekkområder for villreinen utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. - å ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. Jf. verneforskriften § 2. I Jora landskapsvernområde er landskapet vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, jf. verneforskriften § 3 pkt 1.1. Det er forbud mot mange typer inngrep, med noen unntak, jf. § 3 pkt. 1.1, 1.2 og 1.3. Det er bl.a. tillatt å vedlikeholde eksisterende veier og parkeringsplasser (oppgrusing), jf. § 3 pkt. 1.2 b, men det er ikke gjort unntak for utviding veier med møteplasser. Side76 Søknaden fra Lesja fjellstyre / Dalsidevegene AS må derfor behandles som søknad om dispensasjon fra verneforskriften, jf. naturmangfoldloven § 48 (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven § 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det (s. 92) bl.a. fram: - Bilvei kan gruses. Grøfter og stikkrenner kan vedlikeholdes uten søknad. Nye grøfter, utvidelse i bredden, legging av fast dekke, nye bruer, parkeringsplasser o.l. krever dispensasjon etter § 4 i forskriften, (dvs. § 48 i naturmangfoldloven). - Ved alle tiltak skal en unngå skader på omkringliggende terreng. - Ved planlegging og gjennomføring av tiltak skal det tas hensyn til miljøet slik at virkningene på landskapet blir så liten som mulig. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - § 8 kunnskapsgrunnlaget, - § 9 føre-var-prinsippet, - § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - § 11 kostnadene ved miljøforringelse, - § 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Mellom Reindølsbrua og Øvre Reindøl er det stort sett skog på begge sider av Reindølsvegen. Utviding av veien med en møteplass, kan medføre at det blir en ny skjæring eller fylling, men pga. skogen vil denne ikke vises så mye på lang avstand. Utviding av Reindølsvegen mellom Reindølsbrua og Øvre Reindøl med en møteplass i Jora landskapsvernområde, vil derfor sannsynligvis ikke endre eller virke inn på landskapets art eller karakter vesentlig, jf. verneforskriften § 3 pkt 1.1. Vurdering i forhold til prinsippene i naturmangfoldloven § 8-12, jf. § 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Dersom tiltaket begrenses til det som er nødvendig og en unngår skader på omkringliggende terreng, og virkningene på landskapet blir så liten som mulig, vil det planlagte tiltaket berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis små, jf. § 8. Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. § 10. Det planlagte tiltaket, dvs. ny møteplass på veien mellom Reindølsbra og Øvre Reindøl, vil sammen med andre tillatelser og Side77 dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. § 9. I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse, jf. § 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. § 12. En ny møteplass på veien mellom Reindølsbrua og Øvre Reindøl, er ikke i strid med formålet med Jora landskapsvernområde, og vil sannsynligvis ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Det er derfor mulig å gi dispensasjon til de planlagte tiltakene, med hjemmel i § 48 i naturmangfoldloven. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Adgang til å kreve utsatt iverksetting av vedtaket Det er adgang til å be om utsatt iverksetting av vedtaket dersom saken gjelder flere parter, og gjennomføring av tiltaket før eventuell klagebehandling medfører skade for den/de parten(e) som har klaget. Andre med rettslig klageinteresse, som har klaget på vedtaket, kan også be om utsatt iverksetting av vedtaket. Kopi til - Miljødirektoratet Statens naturoppsyn Dovrefjell Fylkesmannen i Oppland Statskog Lesja kommune Dalsidevegene AS v/ Lesja fjellstyre Side78 DOVREFJELL Saksfremlegg NASJONALPARKSTYRE Arkivsaksnr: 2014/3967-20 Saksbehandler: Lars Børve Dato: 05.06.2015 Utvalg Dovrefjell nasjonalparkstyre Utvalgssak Møtedato 44/2015 11.06.2015 Søknad fra Eltel Sønnico AS om å kjøre snøskuter mellom Stokksteinhø og Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde fram til 15.07.2015, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet Forslag til vedtak – innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Eltel Sønnico AS v/ Håvar Brevik, dispensasjon til helt nødvendig kjøring med to snøskutere mellom Stokksteinhø og Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde, så lenge det er snøskuterføre fram til 15.07.2015, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet på Veslhorrungen. Det er ikke tillatt å kjøre snøskuterne mellom Myrin og Stokksteinhø, eller mellom Myrin og Veslhorrungen. Vilkår: - Snøskuterne skal flys med helikopter mellom Myrin og Stokksteinhø, eller mellom Myrin og Veslhorrungen. - Kjøringn må skje på en hensynsfull måte. Det må tas spesielt hensyn til villrein og annet dyreliv. Vegetasjonen skal ikke påføres unødvendige skader. - Det er slutt på snøskuterføret når 1/4 kjøringen foregår på barmark. - Eventuell veiledning som forvaltningsmyndigheten, SNO eller fjelloppsynet gir for å ivareta verneformålet, skal følges. - Kjørebevis skal være med under transporten, og kjørebok skal føres. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i naturmangfoldloven § 48, 1. ledd (dispensasjon fra vernevedtak). Vilkårene er fastsatt med grunnlag i vanlig praksis innenfor forvaltningsretten. Dokumenter 04.06.2014: E-post fra Eltel Networks AS – Søknad om landinger med helikopter på Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde 2014, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet. 19.06.2014: E-post fra Eltel Networks AS – tilleggsopplysninger til søknad. Side79 26.06.2014: Møtebok for sak nr. 025-2014 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 23.06.2014: Søknad fra Eltel Networks AS om landinger med helikopter på Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde i 2014, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet. 04.11.2014: Epost fra Eltel Networks AS til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Søknad om å lande med helikopter på Veslhorrungen fram til 31.03.2015, og bruk av snøskuter når helikopter ikke kan brukes pga. dårlig flyvær. 17.11.2014: Epost fra Eltel Networks AS til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Tilleggssøknad om bruk av bandvogn i kombinasjon med helikopter. 20.11.2014: Møtebok for sak nr. 070-2014 i AU i Dovrefjell nasjonalparkstyre 18.11.2014: Søknad fra Eltel Networks AS om bruk av helikopter, bandvogn og snøskuter i forbindelse med bygging av ny basestasjon på Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde fram til 31.03.2015. 05.05.2015: Epost fra Eltel Sønnico AS – Søknad om landinger med helikopter på Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde fram til 31.07.2015, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet. 12.05.2015: Møtebok for sak nr. 023-2015 i AU i Dovrefjell nasjonalparkstyre 12.05.2015: Søknad fra Eltel Sønnico AS om landinger med helikopter på Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde fram til 31.07. 2015, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet. 01.06.2015: Epost Søknad fra Eltel Sønnico AS om å kjøre snøskuter mellom Stokksteinhø og Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde fram til 15.07.2015, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet. Opplysninger om søknaden / saksopplysninger Eltel Sønnico AS v/ Håvar Brevik søker i epost 01.06.2015 og i telefonsamtale 04.06.2015 om tillatelse til å kunne kjøre to snøskutere mellom Stokksteinhø og Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde fram til 15.07.2015, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet. Dovrefjell nasjonalparkstyre ga 17.06.2013, i sak nr. 093-2013, Site Service AS dispensasjon til å erstatte nåværende basestasjon på Veslhorrungen med ny teknisk hytte på 18,9 m2 og ny antennemast på 12 meter, men anbefalte ei mast på 6 meter pga. værforholdene på Veslhorrungen. Motorola Solution Norway AS endret i juli 2014 søknaden til ny teknisk hytte på 27,3 m2 (7,8x3,5m) og antennemast på 6 meter. Kristoffer Huslid i Site Service AS opplyste i telefonsamtale 21.07.2014 at endringen i høyden på masta var foretatt pga. værforholdene på Veslhorrungen. Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre godkjente 25.07.2014 ny teknisk hytte på 27,3 m2 og antennemast på 6 meter. Behandlingen i AU var en forenklet epostbehandling, fordi det hastet for Motorola å få godkjent søknaden. Side80 Kart 1: Kartet viser Veslhorrungen, nord for Lesja sentrum. Myrin ligger ved veikrysset øst for Nose. I epost 05.05.2015 skriver Eltel Sønnico AS bl.a.: Selve hytta er på plass, men vi må fly inn generator og telekomutstyr, som skal inn i hytta, i tillegg til masta som blir flydd inn ferdig montert. Ellers er det nødvendig å fly inn og ut personell for montasje og idriftsetting. Totalt 20 dager med to flyginger pr. dag (inn-ut). Planen er flyging mellom lasteplass på Myrin og Veslhorrungen Bakgrunnen for søknaden om å kjøre snøskuter i juni og juli, er den spesielt kalde og seine våren. Det ligger fortsatt mye snø i høgfjellet. I eposten 01.06.2015 skriver Eltel Sønnico AS v/ Håvar Brevik: Kan vi få tillatelse til å kjøre 2 snøskutere mellom Stokksteinhø og Veslhorrungen? Dette pga. at helikopteret kan fly fra lasteplassen på Myrin til Stokksteinhø, og vi kan kjøre snøskuter fra der og opp til toppen på Veslhorrungen. Dette for å unngå bomtur / kansellering av helikoptertur dersom dårlig vær. Tidsrom: Så lenge det er snøskuterføre. Tidligere tillatelser Dovrefjell nasjonalparkstyre ga første gang 23.06.2014, i sak nr. 025-2014, Eltel Networks AS v/ Håvar Brevik, dispensasjon til inntil 20 landinger med helikopter på Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde i perioden 10.06.-31.10.2014, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet. Byggingen av den nye basestasjonen på Veslhorrungen startet opp sommeren og høsten 2014, men ble forsinket i forhold til framdriftsplanen. Eltel Networks AS v/ Håvar Brevik søkte derfor i epost 04.11.2014 om forlengelse av dispensasjonen fram til 31.03.2015. Side81 Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre ga deretter 18.11.2014 (sak nr. 70-2014) Eltel Networks AS dispensasjon til nødvendige landinger med helikopter på Veslhorrungen, og nødvendig bruk av snøskuter og bandvogn i områdene mellom Myrin og Veslhorrungen, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet, fram til 31.03.2015. Arbeidene med den nye basestasjonen på Veslhorrungen ble ikke ferdig vinteren 2015, og Eltel Sønnico AS søkte derfor 05.05.2015 om tillatelse til landinger med helikopter fram til 31.07.2015. Tillatelse til inntil 20 landinger ble gitt av AU 12.05.2015 i sak nr. 023-2015. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni 2009. - Verneforskrift for Dalsida landskapsvernområde av 3. mai 2002. - Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006. - Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014. Formålet med Dalsida landskapsvernområde, er bl.a. å ta vare på et viktig / sammenhengende leveområde for villreinen, jf. § 2 i verneforskriftene. I Dalsida landskapsvernområde skal all ferdsel skje hensynsfullt og varsomt slik at det ikke skjer skade på bl.a. naturmiljø. Dyrelivet må ikke forstyrres. Jf. § 3 pkt. 4.1 i verneforskriften. I Dalsida landskapsvernområde er det vanligvis ikke tillatt å kjøre snøskuter, jf. § 3 pkt. 5.1 i verneforskriften Dovrefjell nasjonalparkstyre har derfor ikke hjemmel i verneforskriften til å gi Eltel Sønnico AS tillatelse til å kjøre snøskuter mellom Stokksteinhø og Veslhorrungen i Dalsida landskapsvernområde, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet. Søknaden fra Eltel Sønnico AS må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriftene, jf. § 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven § 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. I dette tilfelle er det nærliggende å vurdere dispensasjon fordi sikkerhetshensyn gjør det nødvendig. Miljøverndepartementet har i brev 14.11.2012, gitt retningslinjer ved behandling av søknader om utbygging av nødnett i verneområdene. I retningslinjene går det bl.a. fram: - Naturmangfoldloven § 48 første ledd fastsetter de rettslige betingelsene for å kunne gi dispensasjon. Søknader for bygging av en basestasjon og tilhørende innretninger i et verneområde, skal behandles etter annet alternativ i denne Side82 bestemmelsen, «dersom sikkerhetshensyn … gjør det nødvendig». Hvis dette vilkåret er oppfylt, vil det bero på et forvaltningsskjønn om, og eventuelt på hvilke vilkår, en dispensasjon skal gis. - Hvis nødvendighetskriteriet i naturmangfoldloven § 48 første ledd er oppfylt, vil det bero på et alminnelig forvaltningsskjønn (såkalt «fritt skjønn») om det skal gis dispensasjon eller ikke. Forvaltningsmyndigheten skal med grunnlag i tilgjengelig kunnskap om prosjektet og kunnskap om effekter på verneverdiene, vurdere om dispensasjon bør gis. Ved vurdering av om dispensasjon bør gis, skal det også legges vekt på om tiltakets negative effekter kan avhjelpes ved at det stilles vilkår om avbøtende tiltak. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det i de generelle retningslinjene for motorferdsel (s. 83) bl.a. fram: Det legges opp til at § 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak) i svært liten grad skal benyttes for å gi dispensasjon til motorisert ferdsel. Denne hjemmelen må bare brukes i helt spesielle tilfeller. I retningslinjene for motorferdsel på vinterføre (s. 85), går det fram at sluttdato for vintersesongen i alle verneområdene på Dovrefjell er 20. april. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - § 8 kunnskapsgrunnlaget, - § 9 føre-var-prinsippet, - § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, - § 11 kostnadene ved miljøforringelse, - § 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger Det er / kan være villrein i områdene ved Veslhorrungen om våren og sommeren, men det er ikke vanlig at villreinen kalver i nærheten av Veslhorrungen. Naturopplevelsen for folk som ferdes i disse områdene på denne tiden, kan derimot bli redusert pga. kjøring med snøskutere og flyging og landinger med helikopter. Vegetasjonen kan også bli skadet når det kjøres på barmark. Vurdering i forhold til de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7: Når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet, skal forvaltningen innhente og legge til grunn kunnskap om naturmangfoldet. Kunnskapen som skal brukes, er kunnskap om landskap, økosystemer, naturtyper og arter, og det skal gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Dersom det tas spesielt hensyn til villrein og annet dyreliv, vil helt nødvendig kjøring med to snøskutere mellom Stokksteinhøa og Veslhorrungen så lenge det er snøskuterføre fram til 15.07.2015, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet, berøre naturmangfoldet forholdsvis lite, og effekten av påvirkningene vil også være forholdsvis liten, jf. § 8. Side83 Påvirkningen av økosystemet skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for, jf. § 10. Helt nødvendig kjøring med to snøskutere mellom Stokksteinhø og Veslhorrungen i forbindelse med bygging av ny basestasjon, vil sammen med andre tillatelser og dispensasjoner som er eller vil bli gitt i disse fjellområdene, sannsynligvis ikke føre til at belastningen på økosystemet blir for stor samlet sett. Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. § 9. I denne saken er det ikke nødvendig å vurdere om tiltakshaver skal dekke kostnadene ved miljøforringelse, jf. § 11, og om det blir benyttet tilstrekkelig miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, jf. § 12. Dersom det tas tilstrekkelig hensyn til villrein og annet dyreliv, vil helt nødvendig kjøring med to snøskutere mellom Stokksteinhø og Veslhorrungen så lenge det er snøskuterføre fram til 15.07.2015, ha begrenset virkning for verneverdiene i Dalsida landskapsvernområde. Det er derfor mulig å gi dispensasjon med hjemmel i naturmangfoldloven § 48, til helt nødvendig kjøring med to snøskutere mellom Stokksteinhø og Veslhorrungen så lenge det er snøskuterføre fram til 15.07.2015, i forbindelse med bygging av ny basestasjon i nødnettet. Forholdet til annet lovverk I tillegg til tillatelsen / dispensasjonen fra Dovrefjell nasjonalparkstyre kan det også være nødvendig å innhente tillatelse fra andre myndigheter og / eller tillatelse fra grunneier. De fleste tillatelsene eller dispensasjonene til motorferdsel i verneområder, må også ha tillatelse eller dispensasjon etter lov om motorferdsel i utmark og på vassdrag. Det er de enkelte kommunene som gir tillatelser eller dispensasjoner etter motorferdselloven. Det er også nødvendig med tillatelse fra grunneier til motorferdsel i utmark og på vassdrag. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Kopi til Miljødirektoratet Statens naturoppsyn Dovrefjell Fylkesmannen i Oppland Lesja kommune Lesja fjellstyre Lesja heimrast Eltel Sønnico AS v/ Håvar Brevik Side84 DOVREFJELL NASJONALPARK- Saksframlegg STYRE Arkivsaksnr: 2015/3246-5 Sakshandsamer: Carl S. Bjurstedt Dato: 27.05.2015 Utval Utvalssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 45/2015 11.06.2015 Søknad frå stiftelsen Gammelsetra om å køyre gravemaskin inn og ut køyresporet i Grøvudalen, utbetre dette og grave hol for utedo på setra Vedlegg: 1 Tabell over tiltakspunkt og tilleggsopplysningar køyrespor og doløysing Grøvudalen 2 Kart over Grøvudalen påmerkt utbetringspunkt 3 Befaringsrapport Grøvudalen 2003 - Dovrefjellrådet 4 Oversendelse fra Sunndal kommune, søknad om bruk av gravemaskin for utbedring av kjørespor, samt graving av utedo på Gammelsetra i ÅmotanGrøvudalen LVO 5 Søknad om motorferdsel i utmark (skjema) 6 Utdrag forvaltningsplan: Retningslinjer for vedlikehold og bruk av kjørespor og veier 7 Oversendelse fra Mattilsynet, kopi av inspeksjonsrapport fra Miljøretta helsevern, Sunndal kommune, til stiftelsen Gammelsetra. Andre dokumenter i saken 8. Bilete frå synfaring 9.7.2013 - http://bit.ly/20130709_kjorespor_Grovod 9. Heimesida til Inner Gammelsetra – www.innergammelsetra.no 10. Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) http://bit.ly/NML 11. Forskrift for Åmotan-Grøvudalen LVO - http://bit.ly/forskr-ÅG-LVO 12. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DF 13. Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv Side85 Innstilling frå forvaltaren 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gjev stiftelsen Gammelsetra dispensasjon til ein tur inn til Gammelsetra i Grøvudalen etter køyresporet Grudalsvegen C og ut att med ei lett (6 t) gravemaskin med gummibelte og ei breidd som høver med sporet. 2. Vidare får stiftelsen dispensasjon for å bruke gravemaskina til utbetring av køyresporet på dei 10 punkta dei har gjeve opp i søknaden. Som vilkår for arbeidet gjeld: a. Skildringa av arbeidet slik det er gjeng fram i søknaden – vedlegg 1 og 2 i saka. b. Retningslinene i forvaltningsplanen for vedlikehald og bruk av køyrespor (vedlegg 6 i saka). Ein må vise stort omsyn der ein må hente stein og grus frå terrenget langs vegen, og lage minst mogleg sår i terrenget. Vegetasjonsdekket skal tas forsiktig av og leggjast tilbake etter uttak av masser. Ein må ikkje etablere permanente masseuttak. c. Søkjer skal ta bilete av inngrepspunkta før og etter tiltaka og sende nasjonalparkstyret når arbeidet er gjort. Eventuelle sår i terrenget rundt etter uttak av masse og stein, skal og dokumenterast på same vis. d. Om maskinen gjer skade på sporet, skal dette reparerast på retur. Eventuelle slike tiltak kjem i tillegg til dei 10 tiltaka det er søkt om, og skal dokumenterast som over. 3. Styret gjev stiftelsen dispensasjon til å grav hol for utedo under eksisterande toalettbygg, og til å plassere massane på innmark på setra slik søknaden seier. Disponeringa skal dokumenterast med bilete. 4. Rapport med bilete knytt til stad for inngrep før og etter og ein kort rapport skal sendast nasjonalparkstyret når abeidet er utført. 5. Vedtaket er gjort etter naturmangfaldlova § 48 jf. § 77, jf. òg forskrift for ÅmotanGrøvudalen landskapsvernområde § 3. Saksopplysningar Stiftelsen Gammelsetra, som er ei stifting for drifta ved Inner Gammelsetra i Grøvudalen, søkjer om 1. Løyve til ein tur med lett gravemaskin (6 t) med gummibelte og ei breidd som høver med breidda på køyresporet (Grudalsvegen C i forvaltningsplanen) inn til Gammelsetra og ut att. 2. Løyve til å gjere tiltak for å utbetre køyresporet. 3. Løyve til å grave hol for utedo under eksisterande do, og til å plassere massane frå dette. Søkjer har ei grei skildring av tiltaka i vedlegga 1 og 2.Befaringsrapporten frå 2003 (vedlegg 3) og biletserien frå 2013 (vedlegg 8) syner bakgrunnen for tiltaka på køyresporet det vert søkt om. På Gammelsetra har det vore seterkurs sidan 1972, og setring mykje lenger bakover. Setra er eigd av Pål Svisdal som driv med sau og mjølkekyr i Svisdalen ved Åmotan. Side86 Drifta er ein del av hans gardsbruk med hans kyr, medan setringa og seterkursa vert drive av Stiftelsen Gammelsetra. Sjå vedlegg 9. I ein inspeksjonsrapport (vedlegg 7) gjev Sunndal kommune v/ miljøretta helsevern ei sterk tilråding om å utbetre handteringa av toalettavfall på setra. Ein har hatt ein bøttedass som måtte tømmast ofte, og ikkje tilfredsstillande handtering av avfallet frå denne. Tilrådinga er å etablere ein gamaldags utedass med tilstrekkeleg stort kammer. Eksisterande hus vert brukt, ein vil dra dette til sides, grave hol og sette det på plass att. Grunnen er vanskeleg å grave i (delvis masser etter gamle flaumskred med mykje stein, setra ligg på ei alluvial vifte) og difor ønskjer søkjer å nytte gravemaskin. Køyresporet til Grøvudalen har vore eitt tema sidan før vernet, sjå synfaringsrapporten frå 2003 (vedlegg 3). Sporet er etablert med bruk av hest og vogn, seinare små traktorar (gråtass, Dextra) og har breidd ut frå dette. Seinare år har bruk av ATV (6-hjuling registrera som traktor) vore akseptert tatt i bruk. Det ser ut til at dette sliter mindre på sporet enn traktor, sjølv om det då trengs fleire turar. Ein bruker fortsatt ein gamal Dextra til tyngre lass. Første del er bratt og krunglet, så ein kan vanskeleg frakte grus eller stein i noko omfang forbi her.Ein må difor ta stein og grus langs sporet. I rapporten vart det peika på moglege tiltak som forvaltningsmyndigheten meinte var akseptable: Fjerne små bergnabbar og stein frå sporet, fylle stein/grov grus i blauthol, forsiktig drenering, forsiktig plastring av elvebredda nokre stader sporet går nær elva. Målsettinga skal vere ein framkommelegheit som i 2003, å hindre vidare utvikling av terrengskader og skade på sporet, men ikkje auka komfort eller fart. Det er ikkje gjort anna enn naudreparasjoner av sporet sidan den gongen. Når ein no skal ha inn gravemaskin, finn søkjar det naturleg å gjere desse tiltaka samstundes, med unnatak for sprenging av nokre små bergnabbar i første del av sporet. Det er 10 punkt der ein vil gjere tiltak på sporet, drenering av blauthol (6 stader, 1 med røyr), reparere hol etter flaum (1), utbetre trase (3) plastre elvekant (1), flytte stein ut av sporet (2), reparere/rette opp brukar (1). Der ein skal fylle i masser eller plastre, blir stein plukka ved sporet. Køyresporet har ei lengd på om lag 5,5 km. Masse frå utgraving av do planlegg ein nytta til å dekke gammalt deponi av gjødsel frå fjøset, eller i hol på innmarka på setra. Heimelsgrunnlag Forskrift – verneformål Køyringa for anleggsformål er ikkje nemnt i forskrifta, heller ikkje gravemaskin (forskrifta nemner berre traktor) og drenering, graving og oppfylling er ikkje tillate, utan reglar som opnar for unntak. Styret må difor handsame søknaden etter naturmangfoldloven § 48 jf. § 77. Formålet med vern av Åmotan-Grøvudalen LVO er å ta vare på natur- og kulturlandskap der setervoller og -hus og kulturminner etter fangst, jord- og beitebruker en vesentlig del av landskapets eigenart; å sikre viktige leveområder for villreinen og dalbotnar med rike plantesamfunn samt å ta vare på geologiske lokalitetar med Åmotan som eit særprega element. Side87 Forvaltningsplan Planen har detaljerte retningsliner for vedlikehald og bruk av (vegar og) køyrespor, sjå vedlegg 6. Alle tiltak der ein skal nytte maskiner må handsamast etter unntaksregelen, no naturmangfaldlova § 48. Naturmangfaldlova § 48 jf. § 77 opnar for dispensasjon til tiltak som ikkje strider mot verneformålet og ikkje påverkar verneverdiane nemnande. Begge vilkåra må være oppfylt. Det følgjer likevel ikkje av dette at dispensasjon skal gis om vilkåra er oppfylt. Skjønn og instrukser frå overordna styresmakt spiller inn. Dispensasjonsregelen i § 48 kan ikkje brukast for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Regelen er ein sikkerhetsventil som skal fange opp særskilde tilfelle eller tilfelle som ikkje var aktuelle på vernetidspunktet og som ikkje ble vurdert då. Jf. dok 13, kap. 7.1. Alle dispensasjonar må vurderast etter de miljørettslige prinsippa i §§ 8-12 jf. § 7. I utgangspunktet er slik vurdering berre naudsynt om en ønskjer å gi dispensasjon. Vurdering Dei tiltaka det no vert søkt om på køyresporet har vore diskutert og vurdert som akseptable av forvaltningsstyresmakten sidan 2003. Det er tale om små inngrep innafor ramma av retningslinene i forvaltningsplanen for kva ein kan gi dispensasjon til. Ein har her lagt til grunn tilsvarande vurderingar som NML §§ 8-12. Utgraving under eksisterande bygg, krev ikkje dispensasjon, men oppfylling med dei utgravne massane gjer det. Slik det er skildra i søknaden vil dette bli gjort på innmarka og gro att over nokre år. Køyring med gravemaskin krev dispensasjon. Den maskina som skal brukast, vil ikkje gjere stor skade på køyresporet og vil jo og skal uansett reparere sporet. Køyringa vil soleis ikkje gje varig skade på sporet. I høve til verneformålet vil tiltaka vere positive sett bort frå den ekstra motorferdsla det gjer. Køyresporet, som og er sti inn dalen mesteparten av vegen, vil sjå betre ut og vere betre for dei som går. Det vert mindre problem med frakt inn og ut av dalen, dette er ein føresetnad for seterdrifta som igjen er viktig for å halde oppe kulturlandskapet i dalen. Kulturlandskapet her er særs verdfullt og er einaste sted i dei verneområda styret forvaltar med skjøtselsplan og systematisk skjøtsel. Tiltaket må vidare vurderast etter NML §§ 8-12 jf. § 7. Side88 Kunnskapsgrunnlaget (§ 8) er godt og forvaltaren har god kjennskap til området, slik at føre-var-prinsippet (§ 9 ) er lite relevant. Dei mest interessante botaniske lokalitetane langs køyresporet er tørre beiteprega enger og her er det ikkje aktuelt med tiltak. Ut frå en økosystemtilnærming (§ 10) er ikkje dette noko tiltak som vil utløyse presedens eller gje opphav til mange liknande søknader. Tiltaket gir ikkje skade på miljøet der kostnader til utbetring bør bæres av den som gjer tiltaket (§ 11) – det er tiltak som skal betre miljøtilstanden – og er kosta av den som gjer det. § 12 gir pålegg om miljøforsvarlige teknikkar og driftsmetodar – ein kunne sjølvsagt sett føre seg at berre handreiskap vart nytta, men det er tvilsamt om ein eventuell miljøgevinst her er stor nok til å forsvare krav om det. Deler av tiltaket, som har løyst ut at resten av tiltaka er planlagde, skuldast sterk tilråding frå offentleg styresmakt. Om saka hadde komme tidlegare til kjennskap hos nasjonalparkstyret, ville pålegg herfrå òg vore aktuelt, ut frå forbodet mot forsøpling og ureining i verneforskrifta, sjølv om det ut frå si karakter nok høyrer mest heime hos kommunen og bør handterast etter forureiningslova. Det har vore praksis i liknande saker tidlegare. Som kvalitetssikring bør styret krevja dokumentasjon gjennom bilete før/etter der det vert gjort inngrep. Alternativet er å be SNO gjere dette, men tiltakshavar bør kunne gjere dette sjølv. Side89 Tiltakstabell kjørespor Grøvudalen. Nr. viser til nummerering på kart «Kjøretrase Grøvudalen» fra Gis-Link med påmerkte utbetringspunkt (målestomm 1:32.000). Nr. Namn på området Tiltak 1 Kvanngrovinn Drenering av blauthol. 2 Rett sør for Røymobekken Litt drenering og reparasjon av utras. 3 Vi a vis Kåsa/s. for Styggmarkbrua Drenering og reparasjon etter flaumskade (hol). 4 Nord for Bukta Drenering av blauthol (nedlegging av rør). 5 Bukta Utbedring av trasè, plastring av elvekant. 6 Ved gammelt brustø, n. for Nysetra En del drenering av blauthol, reparasjon av gammel stikkrenne som er gått tett. 7 Øst for Nysetertjønna Utbedring av trase ved flytting av stein ved problematisk sving. 8 Sør for Nysetertjønna Utbedring av trase, flytting av stein. 9 Myra, strekninga Krebekken Gammelseterbrua Drenering av blauthol. 10 Gammelseterbrua Oppretting av brua (om mulig) for å unngå meir flaumskade. 11 Deponi av masse for utgravng av do, angår elles ikkje kjøresporet Tenkt bruk/deponering av utgravd masse fra do til å dekke eksisterande deponi av gjødsel frå fjøs (andre alternativ også aktuelle). Tilleggsopplysningar: Tabellen vil, saman med kart bli gjort tilgjengeleg for maskinføraren på førehand. I tillegg vil Pål og/eller Magne Olav Svisdal, som er dei mest erfarne av dei som trafikerer dalen, til ei kvar tid vera til stades og tilgjengelege slik at føraren kan samrå seg med dei. Stein og masse til utbetring vil bli teke frå/ved kjøresporet i den grad det er behov for det. Ved eit par punkt kan det vera aktuelt og gunstig å legge ned rør for å betre dreneringa og unngå at blauthol gjenoppstår. Vedr. Do (11): Doløysing er valgt i samråd med Mattilsynet og vil bli eit tradisjonelt utedo som blir gravd ut under det eksisterande doet. Dette vil da bli flytta vekk før graving og flytta tilbake etterpå. Det blir satsa på å gje dette tilstrekkeleg kapasitet til sommarsesongen. Grunn og plassering gjer at det ikkje blir problem med avrenning eller forurensing og tømming vil mest aktuelt bli gjort før neste sesong, da innholdet vil vera tørt og omdanna. Det vil vera fleire aktuelle alternativ for plassering av den utgravde massen: Ein kan vera til dekking av det eksisterande deponi for gjødsel fra fjøset, som avmerkt på kart (11), andre kan vera fylling av hol i innmarka på Pål Svisdals eigedom. Stiftelsen Gammelsetra Førjev. 46 6612 Grøa foretaksnr. 990 688 087 Mobil 991 65 811, E-post [email protected] Side90 Utskrift fra GisLink Kartgrunnlag: Norge Digitalt og Geovekst 1: 32,000.00 Skal ikke brukes til navigasjon Side91 Forvaltningsplanarbeidet Deltakere på befaringen Saksnr. 03/00836-005 Løpenr. 006182/03 Arkivkode 131 &17 Saksbehandler Carl S. Bjurstedt Tlf. Deres ref. 71 69 92 33 Sunndalsøra, 22.09.2003 Befaring / møte i Grøvudalen 21.08.2003 - referat Til stede: - - Grunneiere: John Torske (11/2), Pål Svisdal (11/3), Trond Gravem og Ingelin Gravem (11/4 – ikke med på returen), Marit Hjellmo (11/6 – fra Hallen til Styggmorka), Torleif Svisdal (11/13) Hytteeiere: Tor Helge Gravem (11/11) Vigdis Gammelsæther og Per Gammelsæther, Sunndal seterdriftslag (ikke med på returen) Kirsten Thyrum, Carl S. Bjurstedt (referent), Dovrefjellrådet Jan Erik Holthe, Sunndal kommune, planetaten Oppmøte parkeringsplassen i Hallen kl 10. Ankomst Gammelsetra ca kl 12, inn via Myra. På tur ut og inn så vi på traktortraséen, eventuell scootertrasé (på avstand) og rester av gammel bru ved Nysetra (evt. gjenoppbygging). Disse og øvrige hovedpunkter ble drøftet i et kort møte på Heimre Gammelsetra. Før dette møtet orienterte Kirsten Thyrum kort om vernet og forvaltningen av verneområdene, Carl Bjurstedt orienterte kort om vernereglene og arbeidet med forvaltningsplan. Retur ca kl 1430, i Hallen ca 1630. Forhold som ble drøftet underveis og i møtet: Traktortraséen Utgangspunktet for å se på denne er at vernebestemmelsene kun åpner for ”Nødvendig bruk av traktor på barmark for transport av materialer, brensel og utstyr til hytter, buer og setrer, etter eksisterende kjørespor/traktorveier kartfestet/særskilt angitt i forvaltningsplan.” (pkt 5.3.d)). Målet med befaringen var fra forvaltningsplanleggers side å oppnå enighet om en trasé innover dalen og eventuelle nødvendige utbedringer for å få til dette. Vi gikk innover fra Hallen forbi Myra til Styggmorka og inn på kjøresporet ved Styggmorka. En eventuell omlegging av traktortraséen etter denne ruten er lite aktuelt – vil kreve store terrenginngrep. Heller ingen stemning for å legge ny trasé på vestsiden av elva herfra – vil bli mer inngrep enn mindre utbedringer på dagens trasé. Prosjektsekretariat forvaltningsplan (henvendelse om forvaltningsplanarbeidet) Postadresse: Postboks 74 Forv.planlegger 71 69 92 33 E-post: [email protected] 6601 Sunndalsøra Carl S. Bjurstedt 907 70 908 Faks: 71 69 92 11 Dovrefjellrådets sekretariat (øvrige henvendelser) Postadresse, Rådhuset Sekretariatsleder Besøksadr: 2500 TYNSET Kirsten Thyrum Leder: 62 48 51 95 905 92 486 E-post Faks: Bank: [email protected] 62 48 52 21 6170.05.21000 Erland Løkken, Dovre kommune, 2662 Dovre, 61 24 21 10 / 917 77 109, [email protected] Side92 Løpenr: 006182/03 Dovrefjellrådet forvaltningsplanarbeidet Side 2 av 6 Ved Bukta er det en del slitasje og hull – delvis oppfylt med stein. Kjøresporet går på elvekanten, elva eroderer og det er et tidsspørsmål når kjøresporet må flyttes innover. Problemstillingen er om traséen skal flyttes steg for steg innover, eller om den skal flyttes inn mot lifoten når flytting blir påkrevd. Vi gikk mulig ny trasé langs lifoten på returen, grunnen er fuktig og det må i tilfelle stedvis enten dreneres, legges på duk og bærelag eller traséen legges litt opp i lifoten (krever gravemaskin). Fra Nysetra fulgte vi traséen langs elva. Denne er behagelig å kjøre, men det er en del oppkjørte biter i våte partier. Trond og Ingelin Gravem viste bilder tatt 2001 – situasjonen var verre da – med mindre kjøring i år har det begynt å ta seg att. Sporet går nær elva en del steder der elva graver i kanten og vil eventuelt måtte flyttes innover etter hvert. Det var enighet om å legge ned denne traséen. Ved kryssing av Krebekken er et litt vanskelig punkt. Sporet brer seg her i bredden. Kan prøve å legge elvestein i hovedsporet og bruke dette. Over Kvanngrovin stikker noen steder bergnabber opp så traktoren tar nedi med differensialen. Skrått berg problematisk et par korte strekninger. Med større traktorer er den utsprengte traséen opp fra Hallen i smaleste laget. Konklusjoner: Kjøresporet skal følge én trasé. Viktig at en holder seg til ét spor selv om det er mer komfortabelt å kjøre et nytt. Traséen langs elva ved Nysetra / Nysetertjønna tas ut av bruk og får gro igjen med naturens hjelp. Planen bør være positiv til enkle utbedringer av én trasé: Fjerning av mindre bergnabber og stein, ifylling av stein i blauthull, forsiktig drenering, enkel plastring av utsatte elvebredder langs sporet. Målsetting med utbedring er framkommelighet på dagens nivå, unngå terrengskader og skade på trase, ikke økt kjørekomfort eler kjørefart. Omlegging ved Bukta – ingen klar konklusjon – vil bli et relativt stort inngrep i terreng som er ganske bløtt – tvilsom gevinst i forhold til å plastre elvekanten noen meter. Spesielt sett i forhold til oppgitt beskjedent behov for å kjøre. Ny trase på vestsida av elva hele eller deler av strekningen er uaktuelt. Planen viser trasé med avgrening fra før Krebekken til Flysetra og fra Gammelsetra videre til Storvollen. Man må bruke kjøretøy som passer traseen slik den er, ikke utvide traseen fordi noen ønsker å bruke større kjøretøy. Scootertrasé I bra snøvintre kan en bruke traktortraséen (denne må uansett brukes over Kvanngrovin og fram til Styggmorka) eventuelt elveisen om denne er solid. I perioder med lite snø / dårlig is er alternativene ovenfor vanskelig / ikke kjørbare. Noen av grunneierne foreslår å rydde skog i 2 m bredde langs stien på vestsiden av elva fra Raudbekken og innover – her er det mer snøsikkert. Konklusjon: Det bør kunne ryddes skog i 2 m bredde langs stien på vestsiden av elva fra Raudbekken og innover for å få en snøsikker scootertrasé. Lite inngrep – lange strekninger trengs ikke ryddes. Det er viktig å legge til rette for at mest mulig av transporten kan gå på vinterføre. Side93 Løpenr: 006182/03 Dovrefjellrådet forvaltningsplanarbeidet Side 3 av 6 Motorferdsel Verneforskriften åpner for følgende motorferdsel som er aktuell i dalen: § 3, 5.2. (uten søknad): c) Motorferdsel i forbindelse med tillatt hogst (dvs. framkjøring av virke), d) på og ved innmark (dvs langs og mellom stykker med innmark) og f) transport av felt elg og hjort under skoggrensen. Videre etter § 3, 5.3. (etter spesiell tillatelse): b) utkjøring av saltstein i regi av beitelag, c) brensel, materialer utstyr og proviant med snøscooter / luftfartøy til hytter, buer og setrer, d) med traktor etter eksisterende kjørespor angitt i forvaltningsplanen for samme formål som i c) og e) på vinterføre for drift av turistanlegg. Omfang og behov? Seterdriftslaget er nå gjennom oppbyggingsfasen, transportbehov sommerstid opplyses nå å ikke være mer enn en tur inn ved start og en tur ut ved avslutning av setersesongen (Per Gammelseter) samt framkjøring av ved. Videre praktiseres transport av hogstutstyr og mat i fbm. veddugnad om høsten. For de øvrige grunneiere dreier det seg om transport i forbindelse med vedlikehold av bygninger samt transport i forbindelse med egen bruk. Per dags dato bruker ingen av eierne med unntak av Marit Hjellmo eiendommene i egen landbruksnæring. Beitet leies ut, husene leies i en viss grad ut i forbindelse med jakt. Grunneierne presiserte at det kan være aktuelt å begynne med egen næringsdrift i framtida, og at vedlikehold krever motorisert transport av materialer og utstyr (traktor med leseapparat i sbdm. takreparasjon for eksempel). Utleie av fritidshusvære vurderes som næring av landbruksmyndighetene, men etter overenskomst mellom MD og LD skal i verneområdene forståelsen av landbruksnæring / stedbunden næring i Plan- og bygningslova legges til grunn - jfr. innstillinga til vernevedtaket (samme gjelder motorferdsel generelt). AU i DFR mener man må se lempeligere på eiers transport i sbd. med utleie som del av utmarksnæring enn annen transport. Merk: Motorferdselloven med nasjonalt og kommunalt regelverk setter på noen områder strengere rammer enn vernereglene. Vernereglene skiller ikke på hvem som utfører transport, mens nasjonale og kommunale regler gjør det – kommunens regler åpner ikke for at hytteeiere får løyve til å kjøre selv for eksempel. Ved søknadsbehandling vil kommunen måtte se begge regelverk i sammenheng. Ønske fra flere: For leiekjøring i LVO må det sikres ordninger slik at man unngår søknadsbehandling for hver enkelt tur. Spørsmål: Verneforskriften åpner kun for bruk av traktor, kun etter eksisterende kjørespor. Skal ordlyden om traktor tas bokstavelig? Konklusjoner: Kjøresporet fra Hallen er utvilsomt utmark – motorferdselloven gjelder i tillegg til vernebestemmelsene. Det må være et mål å få utført mest mulig av transporten på vinteren. Om det kan øke omfanget av vintertransport, bør det åpnes for å rydde en bedre trase. For fritidsbruk bør kun unntaksvis barmarkstransport tillates. Fritidsbrukere må nytte leiekjører eller evt. leilighetsskyss med de som driver i landbruksnæring når det er kapasitet. Skille fritidsbruk – landbruk? Hyttene og turisthytta er åpenbart fritid. Seterdrift og nødvendig materialtransport i sbd. med øvrig husdyrbruk er landbruksdrift. Bruk av Side94 Løpenr: 006182/03 Dovrefjellrådet forvaltningsplanarbeidet Side 4 av 6 seterhus utenom landbruksnæring må vurderes som fritidsbruk - mulig lempeligere vurdering ved utleie som ledd i utmarksnæring (utleier må i tilfelle utføre transport). Samtidig er seterhusene en viktig del av kulturlandskapet, nødvendig transport i samband med vedlikehold vurderes ut fra dette. Spm. om traktor i forskriften tas opp med DN. Vi legger opp til å finne ordninger slik at leiekjørere kan ta turer uten at den som skal ha utført turen må ha tillatelse for hver enkelt tur. Hogst Det hogges ved til driften på Midtre Gammelsetra, i tillegg noe ved til øvrige setrer og hytter. Det tas ut små flater, en del trær får stå. Kjøres ut både med traktor og snøscooter. Normalt hogges det meste en dugnadshelg om høsten. Konklusjon: Hogst slik den har vært drevet til nå vil kunne fortsette - den er ikke i strid med vernereglene (maks 3 daa flater). Forvaltningsplanen vil spesielt ta for seg barskogen rundt Åmotan – utover arealbegrensningen på flatestørrelse fra forskriften vil den neppe bli mer detaljert i bjørkeskogen. Men fram til planen foreligger må man sende enkel søknad før hogst. Husk at også vernskogbestemmelsene gjelder (all hogst skal meldes til kommunen). I og med at vernereglene åpner for kjøring når hogst er lov, vil forvaltningsplanen måtte gi rammer for motorisert transport i samband med hogst (dvs. for framkjøring av virke). En må tilstrebe framkjøring på vinterføre for å unngå terrengskader. Ved evt. barmarkskjøring må man unngå bløtt terreng og bløte perioder. Evt. kjøreskader skal repareres. Ut fra kommunale regler kan ikke ved til fritidsbruk kjøres fram av fritidsbrukeren - disse må samarbeide med de som hogger for næringsformål om framkjøring, evt. nytte leiekjører med snøscooter. Vannkanaler – mikrokraftverk Mikrokraftverket og vannkanalsystemet ble befart. Det ble fra Dovrefjellrådet påpekt at å etablere mikrokraftverk krever behandling etter vernereglene og bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Det ble vist til reaksjon på tilsvarende prosjekt etablert uten forutgående søknad i Trollheimen landskapsvernområde, samtidig som det var forståelse for behovet for strøm til kjøleaggregat og vanndesinfisering Det er fra gammelt av gravd et system av kanaler for å få vann fram til de forskjellige husene på vollen. Det ligger også plastslanger på bakken (nedgravd til Midtre) fram til mange av disse. I flg jordskiftet skal det ordnes system som sikrer jamn vassføring i kanalene uavhengig av vassføring i seterbekken, da overløp i kanalene skaper problemer. Jordskiftedommen forutsetter at dam med regulerbart rør til kanalen eller lignende skal etableres, den sier at rør skal graves ned. Konklusjoner: Mikrokraftverket vurderes som en bedre løsning i forhold til verneinteressene enn aggregat. Det må sendes søknad snarest om etablering av mikrokraftverket til kommunen. Ta kontakt med Jan Erik Holthe for skjema og andre spm. Kommunen må rapportere forholdet til DN, jfr. kontrakt om delegert myndighet. Side95 Løpenr: 006182/03 Dovrefjellrådet forvaltningsplanarbeidet Side 5 av 6 Forholdene knyttet til tiltak på vannkanalsystemet tas inn i planen. Det må søkes om å anlegge ”vanndoseringssystem”. Av hensyn til de problemer det skaper bør det ikke graves nye kanaler - dette vil uansett være søknadspliktig i hht. vernereglene. Vannforsyning til husene kan føres i slanger som graves ned, evt skjules i vegetasjon / under stein der nedgraving med håndredskap er umulig. [Seterdriftslaget v/ PG sa seg villig til å ordne en anordning slik jordskiftet skisserer – hvem som gjør det vedkommer ikke vernemyndighetene.] Skjøtsel av området. Forvaltningsplanen er for grov til å gi detaljerte skjøtselsanvisninger. Den skal angi hvor skjøtselsplaner trengs. En skjøtselsplan er en detaljert plan for skjøtsel og drift for å ivareta verneverdiene i et enkelt område. Konklusjoner: Det må lages skjøtselsplan for Grøvudalen Grøvudalen bør være et prioritert område for beiting – mulige tiltak drøftes med landbruksmyndigheter og eiere. Andre forhold Grunneierne tok opp gjerding. På og rundt innmark kan det etter vernereglene gjerdes, i utmark kreves tillatelse etter vurdering mot verneverdier. Fjerning av gjerder som går ut av bruk og vedlikehold av gjerdene er viktig. Seterdriftslaget ser vøling av steingjerdene som en mulig oppgave i årene framover. Gjerding tas opp i planen. Vøling av steingjerdene trenger ikke tillatelse – positivt i fht. verneverdiene (kulturlandskap). [Seterdriftslaget ønsker å fiske med garn i Ny- og Gammelsetertjønna – disse er overbefolket. Dette vedkommer ikke vernereglene – vilt og fisk forvaltes etter eget lovverk. Forbudet er privatrettslig og kan endres av vilt- og fiskelaget. Pål Svisdal tar dette opp på årsmøtet – vil være ønskelig med tynningsfiske.] Noen av deltakerne ønsket mulighet for å gjenoppbygge utleggerbrua ved Nysetra som gangbru over elva. Et landkar står igjen etter flommen i 1932. Andre var skeptiske ut fra manglende behov og uavklart ansvar for vedlikehold. Ingen konklusjon – spørsmålet (bruer) bør tas opp generelt i FVP. Carl S. Bjurstedt forvaltningsplanlegger Side96 Løpenr: 006182/03 Dovrefjellrådet forvaltningsplanarbeidet Side 6 av 6 Kopi: - Grunneierlagets medlemmer - liste: Olaug Furus dødsbo v/ Nina Elise Furu, Jacob Aals gt 38 B, 0364 OSLO - 11/1 John Torske, Torskev 15, 6612 GRØA - 11/2 Ottar Melkild, 6612 GRØA - 11/5 - Hytteeiere - liste: Trond Ottem, Kviturvegen 23, 6600 SUNNDALSØRA - 11/9 Ranveig Silseth, Sunndalsv 44, 6600 SUNNDALSØRA - 11/10 - Kristiansund og Nordmøre Turistforening, Postboks 476, 6501 KRISTIANSUND N (e-post) Referansegruppa for forvaltningsplan i Sunndal v/ planetaten (e-post MHJ + [email protected]) Dovrefjellrådet, Rådhuset, 2500 Tynset (e-post) Side97 Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Dovrefjell nasjonalparkstyre v/Fylkesmannen i Oppland, Boks 987 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref 2015/808-2 Saksbehandler Bjørn Sæther Direktetelefon 71 69 92 33 Dato 08.05.2015 Dispensasjon for motorferdsel fra Hallen til Gammelsetra i Grøvudalen Oversendelse av motorferdselssøknad barmark, Åmotan-Grøvudalen Landskapsvernområde. Søknaden gjelder transport av gravemaskin for å utbedre toalettforholdene på gammelsetra, dette må utbedres etter pålegg fra mattilsynet. Når man først er innover dalen med en gravemaskin, er det ønskelig at man kan utbedre kjøresporene innover Grøvudalen. Dette har vært mye diskutert tidligere og det har vært minst to befaringer i området. Vi finner kun en rapport på den første befaringen som var så tidlig som i 2003 se vedlegg. Befaringen fra 2013 finner ikke jeg noen rapport i fra. Søknaden gjelder både graving for nytt toalett og for å utbedre kjøresporene innover til gammelsetra. Hvis dere føler søknaden er litt mangelfull med tanke på gravingen kan dere ta kontakt med søker for mer utfyllende informasjon. Håper dere kan behandle denne søknaden forholdsvis raskt og holde oss i Sunndal kommune løpende orientert om saken. Med hilsen Bjørn Sæther planlegger Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur Postadresse Postboks 94, 6601 Sunndalsøra E-post: [email protected] Besøksadresse Rådhuset Internett www.sunndal.kommune.no Side98 Telefon 71 69 90 00 Telefaks 71 69 90 01 Bank 4202.59.12564 Org.nr 964 981604 Side 2 av 2 2015/808-2 Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Vedlegg 1 Søknad om tillatelse til utbedring av kjørespor fra Hallen til Gammelsetra 01.06.2015 - 30.06.2015 - Stiftelsen Gammelsetra 2 Kartskisse over Grøvudalen 3 Befaringsrapport Grøvudalen 2003. Kopi til: Cal S. Bjurstedt Tor Helge Gravem Førjevegen 46 6612 GRØA Side99 Motorferdsel i utmark og vassdrag Referansenummer: K6QY6K Registrert dato: 05.05.2015 14:13:34 Vedlegg: kartskisse Grøvudalen 05052015.jpg Innleiing Du må søkje om løyve til all køyring som ikkje heilt klårt er tillate etter lov eller forskrift. Gjeld søknaden leigekøyring ¤ Nei Er søkjaren ¤ Føretak/lag/foreining Ved motorferdsel i utmark og vassdrag skal ein fare varsamt fram og ikkje vere til skade eller ulempe for korkje naturmiljø og menneske. Søkjaren Opplysningar om føretak/lag/foreining Organisasjonsnummer 990688087 Føretak/lag/foreining Stiftelsen Gammelsetra Adresse Førjevegen 46 Postnummer 6612 Poststad GRØA Telefon 99165811 Telefaks Opplysningar om kontaktperson Fornamn Tor Helge Etternamn Gravem Adresse Førjevegen 46 Postnummer Poststad 6612 GRØA Telefon 99165811 E-post [email protected] Namnet på sjåføren/sjåførane Fornamn Etternamn Telefon Oddbjørn Tangen 90779339 Køyretøy Type køyretøy T Gravemaskin Motorferdsel i utmark og vassdrag - side 1 Side100 Registreringsnummer uregistrert gravemaskin Cat 305,5 Eventuelt tilleggsutstyr til køyretøyet Tidsrom Ein søkjer om køyring på T Barmark / ope vatn Dag(-ar) og/eller periode(-ar) som ein søkjer om løyve for Skal køyringa gå føre seg T Over ein/fleire periodar Dato frå Dato til ¨Talet på turar denne perioden 01.06.2015 30.06.2015 1 tur Blir det søkt for same dag(-ar) og/eller periode(-ar) i fleire år ¡ Ja ¤ Nei Transport av bagasje/utstyr Det blir søkt om løyve for bruk av motorkøyretøy for T Transport ved andre særlege behov (forklar nedanfor) Nærare opplysningar om føremålet Det blir søkt om ein tur som vil omfatte utbedring av kjørespor inn til Gammelsetra på tur inn. Dette vil i stor grad bestå i drenering av spesielt våte strekningar samt ein del generell utbedring av sporet. Ved Gammelsetra vil maskinen bli nytta til utgraving av utedo ved setra. Arbeidet blir utført av Bredesen Graving & Transport AS. Behov for reisefølgje ¤ Ja Namnet på reisefølgjet Representant frå Stiftelsen Ferdselsområde Kartskisse der det er teikna inn trasé, skal liggje ved søknaden. Skal køyringa/landinga skje i naturvernområde ¡ Ja ¤ Nei Eventuell nærare forklaring av området Frå Hallen til Inner Gammelsetra i Grøvudalen og retur. Det heile vil foregå i Åmotan - Grøvudalen landskapsverneområde. Trasè som stripla line på vedlagt kartskisse. Namnet til grunneigaren/-eigarane Anne Grete Røymo Grøvudalen sameige Motorferdsel i utmark og vassdrag - side 2 Side101 Andre opplysningar som kan vere viktige for søknaden Grunnlaget for tiltaket er bekymringsmeldingar frå grunneigar og pålegg frå Mattilsyn om utbetring av dotilhøva ved Gammelsetra. Det vil da vera gunstig å foreta ei naudsynt utbedring av kjøresporet på strekninga. Viser også til befaring med grunneigarar og representantar frå kommunen juli 2013. Motorferdsel i utmark og vassdrag - side 3 Side102 Utdrag av retningslinjer fra forvaltningsplan Dovrefjell (2006) s 92-93 6.8. Veier og kjørespor 6.8.1. Generelt for området Retningslinjer for forvaltning, bruk og vedlikehold av veier og kjørespor a) Kartdelen av planen angir klassifiseringen av den enkelte vei / kjørespor i forhold til verneforskriftene. Kartdelen angir også hvor det kan tas ut grus til vedlikehold av bilveier. b) Arbeid på vei / kjørespor skal skje som vedlikehold, ikke som opprusting, og skal ikke føre til at kjøresporet endrer karakter i retning av vei. Formålet med vedlikehold av kjørespor skal være å sikre framkommeligheten, hindre vannskader på sporet og at det ikke lages unødige sår i landskapet. • Kjørespor skal ikke gruses opp. Det skal ikke grøftes eller legges stikkrenner, men eksisterende grøfter og stikkrenner kan vedlikeholdes. Det skal velges minimumsløsninger for vedlikehold. Likevel må omfang av arbeidet vurderes opp mot hvor lenge kjøresporet vil holde før nytt arbeid er påkrevd. • Følgende arbeid på kjørespor krever tillatelse etter § 4 for kjørespor: • Bruk av mindre anleggsmaskiner. • Utlegging av sviller, stokker e.l. over våte parti. Det skal ikke nyttes materialer som er innsatt med giftstoff. • Legging av rør/stikkrenner der det ikke er slike i dag. Det skal som hovedregel brukes stein setting med stein fra stedet. • Grusing / grøfting på kortere strekninger for å unngå mer omfattende terrengskader. • Bilvei kan gruses. Grøfter og stikkrenner vedlike- holdes uten søknad. Nye grøfter, utvidelse i bredden, legging av fast dekke, nye bruer, parkeringsplasser og lignende krever tillatelse etter verneforskriften § 4. c) Tiltak som tar sikte på å legge til rette for mer behagelig transport, nye transportmidler eller større fart er å betrakte som opprusting og krever tillatelse etter forskriftenes § 4. d) Omlegging av traséer kan bare skje om det er positivt for verneformålet. Dette krever tillatelse etter § 4. e) Ved alle tiltak skal en unngå skader på omkringliggende terreng: • Ved planlegging og gjennomføring av tiltak skal det tas hensyn til miljøet slik at virkningen på landskapet blir så liten som mulig. f) Det er ikke anledning til å gi tillatelse til tiltak som strider mot verneformålet. Punktene g) og h) nedenfor gjelder ikke i nasjonal- parken. I nasjonalparken forutsetter kjøring på vei / kjørespor uansett dispensasjon: g) g) Følgende gjelder for bruk av veier og kjørespor med motorkjøretøy: h) Bilvei kan trafikkeres med motorkjøretøy når den er åpnet, dvs. kjørbar med vanlig personbil og ikke stengt med skilt, bom eller lignende. For kjøring på gjensnødd vei med snøscooter gjelder verne- forskriftenes bestemmelser om ferdsel på snødekt mark og bestemmelsene i lov om motorisert ferdsel i utmark. i) Bilvei med restriksjoner kan trafikkeres med motorkjøretøy i tråd med retningslinjene for den enkelte vei. j) Kjørespor / traktorvei kan trafikkeres i tråd med verneforskrift for det enkelte område (disse varierer). Det er ikke standard på kjøresporet, men verneforskriften og løyvepraksis til forvaltningsmyndigheten som skal avgjøre bruksomfanget. k) Parkering skal skje på opparbeidede plasser der slike finnes, inne på setervollene eller helt inn til vei / kjørespor. Med det siste menes ikke lenger fra vei / kjørespor enn det som er nødvendig for at annen trafikk kan passere. Det skal ikke parkeres der vei eller kjørespor går over høydedrag. Side103 6.8.2. Nasjonalparken Retningslinjer for forvaltning, vedlikehold og bruk a) Snøheimveien (inntil videre): • Kjøring i forbindelse med drift og vedlikehold av støtteanlegg for Snøhettalinken er militær operativ virksomhet og kan skje uten tillatelse. Slik kjøring skal begrenses til det som er strengt nødvendig. • Øvrig bruk krever dispensasjon etter verneforskriften § 4. • Eventuelt vedlikehold og utbedringer må behandles etter § 4. Inntil Snøheimveiens status er avklart, skal dette begrenses til et absolutt minimum. b) Kjøresporet til Snøfjelltjønn og Drotningdalsvegen • Vedlikehold og utbedring følger de generelle reglene foran, dog krever også vedlikehold tillatelse etter forskriften § 4. • Angående bruk, se kapittel om motorferdsel. Merk: Verneforskriftenes § 4 er erstattet av naturmangfoldlovens § 48, jf. § 77 Side104 Side105 DOVREFJELL Saksfremlegg NASJONALPARKSTYRE Arkivsaksnr: 2015/3454-3 Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: 03.06.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 46/2015 11.06.2015 Søknad om dispensasjon for bruk av egen buss på Snøheimvegen 2015-17- Dombås fjellskole Vedlegg: 1 2 3 4 5 Søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Bruk av egen buss på Snøheimvegen Dombås fjellskole Vedr. søknad fra Dombås fjellskole - merknad fra Fylkesmannen i Oppland Særutskrift - Dovrefjell - Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av egen buss på Snøheimvegen Særutskrift - Dovrefjell - Sunndalsfjella nasjonalpark - Omgjøring av vedtak - Bruk av egen buss på Snøheimvegen Ferdselsregler Snøheimvegen 2015 - fylkesmannen.no/ferdselsregler2015 Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Dombås fjellskole dispensasjon for inntil ti turer/retur med egen buss gjennom Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark etter Snøheimvegen til Snøheim sommeren 2014. Følgende vilkår gjelder: a. Fjellskolens buss skal hele veien inn og ut følge skyttelbussen. Det er ikke lov å stanse underveis med mindre skyttelbussen stanser. b. Bussen skal kun sette av og eventuelt ta opp passasjerer på Snøheim. c. Det skal føres kjørebok. Standard kjørebok for Snøheimvegen utarbeidet av Fylkesmannen skal brukes og ferdselsreglene for Snøheimvegen skal følges. 2. Nasjonalparkstyret henstiller til fjellskolen i samarbeid med forvalterne å finne alternativer til turen Snøheim-Grønbakken som i mindre grad er i konflikt med villreinens bruk av området. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven § 48, jf. § 77 samt forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark § 3. Side106 Saksopplysninger Denne saken ble grundig drøftet i fjor, først i sak 37/2014 i arbeidsutvalget (vedlegg 3) og deretter i sak 31/2014 i styret (vedlegg 4). Fjellskolen søker nå om dispensasjon for denne og de neste to somre for samme antall turer og på samme vilkår som i fjor. Som ansvarlig for veien utenfor nasjonalparken, har Fylkesmannen gjort det klart at dette er akseptabelt (vedlegg 2). Utover dette er det ikke endringer i realiteter eller forutsetninger siden i fjor, og jeg viser til saksopplysningene i vedlegg 1 og 2. Hjemmel for behandling I og med Snøheimvegen ikke er nevnt i forskriften for nasjonalparken, må saken vurderes etter naturmangfoldloven § 48. Jeg viser til opplysninger om hjemmel m.v. i vedlegg 1 og 2. Vurdering Vurderingene blir sammenfallende med de som ble gjort i fjor, og de vurderinger som lå til grunn da gjøres gjeldende for den nye søknaden, som er å se på som søknad om fornyelse av tidligere gitt dispensasjon. Jeg innstiller derfor på å gi dispensasjon spå samme vilkår som ble resultatet av de to behandlingene i fjor, og viser til vurderingene i vedlegg 1 og 2. Når det gjelder punkt 2 i vilkårene ble dette vilkåret tatt med etter ønske fra Fylkesmannen men det ble ikke drøftet med fjellskolen i fjor og det er naturlig å ta en drøfting med fjellskolen om dette. Side107 Side 1 av 1 Fra: Amble, Asbjørn[[email protected]] Dato: 19.05.2015 09:40:32 Til: Fylkesmannen i Oppland - postmottaket Tittel: Kjøring til Snøheim Dovrefjell Najonalparkstyre Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 Lillehammer Søknad om kjøring med egen buss til Snøheim Viser til sak 2014/3041 – Kjøring til Snøheim med egen buss for Dombås Fjellskole. Dombås Fjellskole søkte i 2014 om dispensasjon for å få kjøre egen buss med leirskoleelever til Snøheim. Fjellskolens buss skulle kjøre som følgebuss etter oppsatt skyttelbuss. Dovrefjell Nasjonalparkstyre så positivt på søknaden, og ga Dombås Fjellskole tillatelse til slik kjøring. Denne ordningen fungerte meget tilfredsstillende for oss, og vi kunne på grunn av dette fortsette en mangeårig tradisjon for undervisning av leirskoleelevene i Snøhetta- området, - både med toppturer til Snøhetta,- og naturtypisk undervisning i det spesielle terrenget. Dombås Fjellskole søker med dette om tillatelse til å fortsette ordningen, der vår egen buss kan kjøre som følgebuss etter oppsatt skyttelbuss, både inn til Snøheim og ut fra Snøheim. Dombås Fjellskole vil forholde seg til de oppsatte regler, og føre kjørebok som leveres inn etter avsluttet sesong. Kjøring er aktuell i ukene 34 til og med 40, og vil så langt vi kan se nå dreie seg om ca 10 ganger. Vi ønsker også å ha en forutsigbarhet i vårt opplegg, og søker om at en slik tillatelse vil gjelde t.o.m. 2017. Vi håper at Dovrefjell Nasjonalparkstyre ser positivt på denne søknaden, og takker for et godt samarbeide. Med vennlig hilsen Asbjørn Amble Rektor Dombås Fjellskole Skitrekkvegen 1 2660 Dombås 61240960 / 90135504 www.fjellskole.no Side108 file://fmopephpdf1/PDF/EPHORTE/563364_FIX.HTML 19.05.2015 Side 1 av 1 Fra: Andersen, Line[[email protected]] Dato: 03.06.2015 13:54:42 Til: Bjurstedt, Carl Severin Kopi: Dombås Fjellskole; '[email protected]' ([email protected]); Dovre kommune; [email protected]; Trond Berger; Pål Skovli Henriksen; Jan Erik Reiten; Snøheim; Hegge, Ola; Hoff, Kolbjørn Tittel: Vedr. søknad fra Dombås fjellskole Til sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre v/ Carl Bjurstedt, jf. også tlf.samtale Viser til søknad fra Dombås fjellskole på e-post 19. mai 2015, om dispensasjon for å kjøre elever med egen buss fra Hjerkinn til Snøheim for perioden 2015-2017, samt til vår uttalelse til tilsvarende søknad i 2014 sendt på e-post 13. mai 2014. Vi viser til våre vurderinger i uttalelsen til forrige søknad. I 2014 var det minimal pågang fra andre aktører om å få kjøre inn med buss til Snøheim. Det ble kun gitt én annen dispensasjon (én tur/retur) og ut fra helt spesielle behov. Øvrige som har tatt kontakt med Fylkesmannen med forespørsler om dette, har innrettet seg til at det nå er slutt på å kunne kjøre med følgebuss etter skyttelbussen slik det var åpning for i 2012 og 2013. Ut fra dette er Fylkesmannen åpen for at det nå kan gis dispensasjon for hele perioden 2015-2017, for et bestemt antall turer i samme omfang som i 2014 og på de samme vilkår, bl.a. føring av kjørebok jf. også ferdselsreglene for vegene i Hjerkinn skytefelt for sommersesongen 2015 (fylkesmannen.no/ferdselsregler2015). Med vennlig hilsen Line Andersen Seniorrådgiver, Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Oppland Tlf: +4761266071 - Faks: +4761266167 Postadresse: Postboks 987, 2626 Lillehammer Epost: [email protected] Internett: www.fylkesmannen.no/oppland Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten Side109 file://fmopephpdf1/PDF/EPHORTE/566495_FIX.HTML 03.06.2015 DOVREFJELL NASJONALPARK- Særutskrift – samlet saksframstilling STYRE Arkivsaksnr: 2014/3041-4 Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: 13.05.2014 Utvalg Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre Utvalgssak Møtedato 37/2014 19.05.2014 Søknad fra Dombås fjellskole om dispensasjon til bruk av egen buss på Snøheimvegen sommeren 2014 Vedlegg: 1 Søknad - Bruk av egen buss på Snøheimvegen 2 Tilleggsopplysninger (begrunnelse) for søknad om bruk av egen buss til Snøheim 3 Dombås fjellskole - følgebuss på Snøheimvegen - uttalelse fra Fylkesmannen i Oppland 4 Ferdselsregler for vegene i Hjerkinn skytefelt - sommersesongen 2014 Andre dokumenter i saken 5. Naturmangfoldloven - NML (kap 5 områdevern) - http://bit.ly/NML-5 6. Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - http://bit.ly/Forskr_D-S_NP 7. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DF 8. Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Dombås fjellskole dispensasjon for ti turer med egen buss gjennom Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark etter Snøheimvegen til Snøheim sommeren 2014. Følgende vilkår gjelder: a. Fjellskolens buss skal hele veien inn og ut følge skyttelbussen. Det er ikke lov å stanse underveis med mindre skyttelbussen stanser. b. Bussen skal kun sette av og eventuelt ta opp passasjerer på Snøheim. c. Det skal føres kjørebok. Standard kjørebok for Snøheimvegen utarbeidet av Fylkesmannen skal brukes. d. For de tre turene til Snøhetta skal bussen vente på Snøheim til returen, denne skal tilpasses skyttelbussens retur. 2. Nasjonalparkstyret henstiller til fjellskolen i samarbeid med forvalterne å finne alternativer til turen Snøheim-Grønbakken som i mindre grad er i konflikt med villreinens bruk av området. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven § 48. Side110 Saksprotokoll i Arbeidsutvalg for Dovrefjell nasjonalparkstyre 19.05.2014 Forvalters innstilling 1. Arbeidsutvalget i Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Dombås fjellskole dispensasjon for ti turer med egen buss gjennom Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark etter Snøheimvegen til Snøheim sommeren 2014. Følgende vilkår gjelder: a. Fjellskolens buss skal hele veien inn og ut følge skyttelbussen. Det er ikke lov å stanse underveis med mindre skyttelbussen stanser. b. Bussen skal kun sette av og eventuelt ta opp passasjerer på Snøheim. c. Det skal føres kjørebok. Standard kjørebok for Snøheimvegen utarbeidet av Fylkesmannen skal brukes. d. For de tre turene til Snøhetta skal bussen vente på Snøheim til returen, denne skal tilpasses skyttelbussens retur. 2. Nasjonalparkstyret henstiller til fjellskolen i samarbeid med forvalterne å finne alternativer til turen Snøheim-Grønbakken som i mindre grad er i konflikt med villreinens bruk av området. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven § 48. Vedtak Som innstillingen – enstemmig. Saksopplysninger Dombås fjellskole søker om å kjøre Snøheimvegen med egen (leid) buss sommeren 2014, i alt 10 turer (se dokument 1). Formålet er å frakte leirskoleelever til Snøheim for turer enten til Snøhetta (tre turer) eller til Grønbakken (sju turer). Antallet varierer, enkelte turer kan kreve to busser. Søker begrunner (dokument 2) ønsket / behovet for å bruke egen buss med to forhold: 1. Økonomi. Bruk av skyttelbuss vil koste kr 120,- / 60,- per elev (Snøhetta- / Grønbakkenturene). Fjellskolen har gunstig avtale med transportør, slik at om de må bruke skyttelbuss blir billettprisen nær netto ekstra utgift. Søker anslår dobling av kostnaden for turene. Med de regler som gjelder for kostnadsdekning av leirskoleopphold og skolenes pressede budsjetter til leirskoleopphold vil dette gjøre det vanskelig / umulig å gjennomføre turene. 2. Praktisk. Elevgruppene er så store at det stort sett vil trengs to skyttelbusser når det også er andre turister. Dette vil kunne gi forsinkelser og oppsplitting av gruppen og også vanskeliggjøre gjennomføringen rent praktisk. I og med det pågående verneplanarbeidet for Hjerkinn skytefelt har Fylkesmannen i Oppland ønsket å uttale seg om saken (se dokument 3). Fylkesmannen mener nasjonalparkstyret bør ta hensyn til verneverdiene i planområdet i sammenheng med verneverdiene i de områder styret forvalter i styrets forvaltning av verneområdene. Fylkesmannen viser her til sitt ansvar etter NML § 44 og peker på følgende: I. II. Det foreligger stortingsvedtak på at persontrafikk på vegen skal skje med skyttelbuss i samsvar med anbefalingene i Horisont Snøhetta. I 2012 og13 var det åpnet for «følgebusser» dvs. andre busser med mer enn 25 passasjerer som ønsket det, kunne kjøre sammen med skyttelbussen dersom de 2 Side111 III. IV. hadde dispensasjon for siste biten i nasjonalparken fra styret. I år er det ikke åpnet for dette i utgangspunktet, jf. ferdselsreglene (dokument 4). Følgebussbehovet skal dekkes ved at det etter forhåndsvarsel kan settes opp to busser, og ellers ved at skyttelbussen kjører en ekstra tur. Fylkesmannen peker på at det regimet for veien som nå gjelder er etablert skal ivareta verneformålene i nasjonalparken. Skyttelbussordningen er viktig for å minske forstyrrelsene for villreinen, som er under sterkt press i dette området. Det er viktig at restriksjonene på bruk av veien blir effektive. Fylkesmannen konkluderer med at det vil ha liten betydning for verneformålet om det bestilles ekstra skyttelbuss eller om fjellskolen kjøre sin egen som følgebuss. Av hensyn til fjellskolens økonomi bør de derfor kunne få nytte egen buss, om dette ikke medfører stor pågang fra andre. Det bør stilles vilkår om: a. Fjellskolebussen skal følge skyttelbussen og ikke stoppe underveis (unntatt om skyttelbussen gjør det – villreinjakta). b. Det skal føres kjørebok, jf. 3.2 i ferdselsreglene (dok. 4) c. Tillatelsen bør bare gis for 2014 d. Styret bør knytte krav om valg av alternativ rute for turene til Grønbakken. [Dvs. at det gamle råket mellom Sletthøi og Veslkolla ikke nyttes da dette er en svært uheldig trase i forhold til reinstrekket.] I møte 21. mars, forut for etablering av årets ferdselsregler, ble følgende referert: «Fylkesmannen i Oppland varsler Dombås fjellskole så snart som mulig og gjøre dem oppmerksomme på at de selv må søke om dispensasjon dersom de skal kjøre inn med egen buss. (Dombås fjellskole har tidligere fått beskjed om at de ikke kan stoppe ved bussparkeringen / nasjonalparkgrensa.)» Hjemmel for behandling I forskriften for nasjonalparken er Snøheimvegen ikke nevnt. Forvaltningsplanen angir at kjøring på veien innenfor nasjonalparken må behandles etter § 4 (unntaksbestemmelsen) i forskriften. Etter ikrafttreden av naturmangfoldloven (NML) erstattet lovens § 48 den gamle § 4 i forskriften. Søknaden må derfor vurderes etter § 48 første alternativ som åpner for unntak dersom det “ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig”. Vurdering Verneforskrift og forvaltningsplan Formålet med nasjonalparken er blant annet å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinen er et hovedverneformål, i tillegg kommer naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster samt kulturminner. Forvaltningsplanen gir ikke nærmere føringer for vurderingen. I denne saken er det først og fremst forholdet til villreinen som er viktig i vurderingen, også områdets urørthet er relevant når det gjelder søknader om kjøring. I forhold til villrein er det å redusere muligheten for møte buss/rein og å ha kortest mulig oppholdstid der veien krysser trekkveier som er viktig. Dette vil ikke påvirkes av om leirskoleelevene fraktes i egen buss eller en ekstra skyttelbuss. For å minimalisere oppholdstid i trekkveien bør stilles krav om at en ikke skal stanse unødig. «Bussparkeringen» rett utenfor verneområdegrensen ligger midt i en viktig trekkvei, og bussen skal derfor kjøre helt fram til Snøheim for å sette av og eventuelt hente elevene. Det er derfor en fordel for ivaretakelse av verneverdiene at bussen eventuelt får lov å kjøre fram til Snøheim, framfor å snu utenfor vernegrensen. 3 Side112 I forhold til urørthet blir det tilnærmet likegyldig om bussen er leid av fjellskolen eller er en ekstra skyttelbuss, såfremt de kjører i følge. For å minimalisere trafikkbelastningen må forutsettes at fjellskolebussen venter på Snøheim på de tre turene til Snøhetta. For å minimalisere kjøring på veien bør styret forutsette at bussen venter på Snøheim på de tre turene til Snøhetta. Synet av en parkert buss ved Snøheim kan muligens påvirke opplevelsen av urørthet for enkelte besøkende, men selve turisthytta må sies å gi en vesentlig større effekt. Fylkesmannen ønsker at styret skal stille vilkår om turtraseen når fjellskolen skal gå fra Snøheim til Grønbakken. Dette fordi den brukte traseen etter det gamle råket fra Reinheim mellom Sletthøi og Veslkolla til Stoplsjødalen en lang strekning følger reintrekket. Ideelt sett bør en annen trase brukes. Jeg ser imidlertid praktiske og formelle problemer med dette: Praktisk, fordi alternativet, dvs. å følge stien mot Reinheim og så stien på sørsida av Stropla blir ca. 5 km lenger enn overnevnte trase. Den traseen fjellskolen har brukt er rundt 16 km, noe som nok er langt nok for elever i barneskolen. Mange er ikke turvante. Utgangspunkt fra Snøheim i stedet for fra «bussparkeringen» har gjort turen ca. 2 km lenger enn før. Formelt er jeg i tvil om det å kreve at fjellskolen følger evt. ikke følger bestemte traseer for de turer de går etter at de har gått av bussen ligger innenfor hvilke vilkår vi har anledning å pålegge. Etter verneforskriften § 3.5.2 andre ledd måtte i tilfelle forvaltningsplanen ha sagt noe nærmere om dette, om i det hele tatt første ledd kan settes ut av kraft selv om ferdselen skader naturmiljøet. Jeg mener også at om vi skal regulere ferdsel, bør vi prioritere å regulere andre brukergrupper enn lokale aktører som har tradisjon på et turopplegg. Det kan imidlertid være god grunn til å be fjellskolen selv vurdere alternativer til denne turen som i mindre grad er i konflikt med villreinen, gjerne etter drøftinger med forvalterne. Naturmangfoldloven I forhold til de milljørettslige bestemmelsene i §§ 8-12 er det kunnskapsgrunnlaget § 8 forutsetter godt, oppsummert i «Horisont Snøhetta» og er lagt til grunn for vurderingene foran. § 11 om skadebegrensning (utover det som er vurdert foran) vurderes ikke relevant her, ei heller § 12 om miljøforsvarlige teknikker. Imidlertid må føre-var-prinsippet i § 9 og § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning vurderes nærmere. Skyttelbussordningen på veien er et kompromiss mellom menneskers bruk av området og villreinen, for å holde den samlede ferdselbelastningen langs aksen Hjerkinn-Snøheim på et nivå som forhåpentligvis ikke stopper villreinens bruk av området. Isolert sett endrer det ikke bildet å imøtekomme søknaden. Dersom det å innvilge søknaden skulle medføre et større antall lignende søknader fra søkere som påberoper seg mens likebehandling, kan vi få et problem med økt samlet belastning. Jeg mener at likebehandlingskrav ikke kan trekkes lenger en til andre leirskoler. Øvrige kommersielle og ideelle operatører må kunne påregnes å beregne kostnadene til skyttelbuss inn i sine pakkepriser. Etter min vurdering vil de ikke kunne påberope seg likebehandling. Det er videre mens kun Dombås fjellskole som har en tradisjon på disse turene. Dersom andre leirskoler seinere ønsker å besøke Snøheim som mål eller startpunkt for turer, vil det være naturlig å kreve at disse tar med skyttelbusskostnadene i sine kalkyler. Det vil etter min vurdering være mulig å avslå eventuelle slike søknader med at det for Dombås fjellskole gjelder å opprettholde en eksisterende ordning, vil det for en ny søker dreie seg om å etablere et helt nytt tilbud. Da må de kunne henvises til skyttelbuss. 4 Side113 Konklusjon Styret bør kunne imøtekomme søknaden, på vilkår om samkjøring med skyttelbussen, at en skal kjøre helt fram til Snøheim for av (og eventuell påstigning) og at bussen skal vente på Snøheim når fjellskolen skal på Snøhetta, for å unngå en unødvendig runde med tomkjøring. Rett utskrift, Hjerkinn 23.4.2013 Uten underskrift, digitalt dokumentert godkjent Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter 5 Side114 DOVREFJELL NASJONALPARK- Særutskrift – samlet saksframstilling STYRE Arkivsaksnr: 2014/3041-9 Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: 10.06.2014 Utvalg Dovrefjell nasjonalparkstyre Utvalgssak Møtedato 31/2014 23.06.2014 Omgjøring av vedtak etter eget tiltak - Dispensasjon - Dovrefjell Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av egen buss på Snøheimvegen Vedlegg: 1 Buss på Snøheimvegen - Ber om ny vurdering av pkt 1. d) i vedtak i sak AU 372014 (ikke retur av buss når seinere henting) - Dombås fjellskole 2 Særutskrift - Dovrefjell - Sunndalsfjella nasjonalpark - Bruk av egen buss på Snøheimvegen Forvalters innstilling Dovrefjell nasjonalparkstyre omgjør vedtaket i sak AU 37-2014 ved at punkt 1 d. tas ut. Det framgår da av 1 a. i samme vedtak at dersom bussen vil returnere tom og siden komme tilbake for henting, må den følge skyttelbussen på vei både ut og inn igjen. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre - 23.06.2014 Behandling i møtet Enstemmig som innstillingen. Vedtak Dovrefjell nasjonalparkstyre omgjør vedtaket i sak AU 37-2014 ved at punkt 1 d. tas ut. Det framgår da av 1 a. i samme vedtak at dersom bussen vil returnere tom og siden komme tilbake for henting, må den følge skyttelbussen på vei både ut og inn igjen. Side115 Saksopplysninger Dombås fjellskole ber nasjonalparkstyret vurdere på ny pkt 1 d. i vedtaket i AU-sak 372014. Dette lyder: «For de tre turene til Snøhetta skal bussen vente på Snøheim til returen, denne skal tilpasses skyttelbussens retur.» Fjellskolen opplyser at dette er problematisk, da de bruker busser som har annen kjøring i mellomtiden. Vilkåret vil gi både praktiske problemer både for fjellskolen og busselskapet og i tilfelle gi økte kostnader. Fjellskolen opplyser også et dersom bussen(e) ikke har annen kjøring i mellomtiden, vil de vente på Snøheim. Arbeidsutvalget begrunnelse for pkt. 1 d. var: «For å minimalisere kjøring på veien bør styret forutsette at bussen venter på Snøheim på de tre turene til Snøhetta.» Etter avtale har ikke fjellskolen levert en formell klage. Sekretariatet har svart at det vil fremme saken til ny vurdering på eget initiativ. Hjemmel for behandling I forskriften for nasjonalparken er Snøheimvegen ikke nevnt. Forvaltningsplanen angir at kjøring på veien innenfor nasjonalparken må behandles etter § 4 (unntaksbestemmelsen) i forskriften. Etter ikrafttreden av naturmangfoldloven (NML) erstattet lovens § 48 den gamle § 4 i forskriften. Søknaden må derfor vurderes etter § 48 første alternativ som åpner for unntak dersom det “ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig”. Etter forvaltningsloven § 35 kan et forvaltningsorgan omgjøre sitt vedtak uten klage blant annet når det ikke er til skade for noen vedtaket retter seg mot eller tilgodeser (1. ledd). Overordnet organ kan også omgjøre et vedtak på samme vis om 1. ledd er oppfylt (2. ledd). Vurdering Arbeidsutvalget har delegert myndighet fra styret og sistnevnte kan da omgjøre vedtaket etter forvaltningslovens § 35 2. ledd, jf. 1. ledd. Omgjøring er utvilsomt ikke til skade for søker, det må heller ikke være til skade for verneverdiene. Problemet med å ha bussene parkert på Snøheim var ikke kjent for sekretariatet da saken ble behandlet. Heller ikke Fylkesmannen som hadde saken til gjennomsyn (avtale for alle slike felles saker) hadde merknader. Å etterkomme anmodningen vil gi noen flere bussturer ut og inn, men i følge med skyttelbussen. Antall ekstra kjøretøybevegelser blir marginalt. Det er etter min vurdering ikke så mange flere at forutsetningen om at tiltaket “ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig” rokkes vesentlig, og omgjøring har stor betydning for søkeren. Jeg tilrår derfor at styret omgjør vedtaket på dette punkt. Rett utskrift, Hjerkinn 24.06.2014 Uten underskrift, digitalt dokumentert godkjent Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter Side116 DOVREFJELL NASJONALPARK- Saksfremlegg STYRE Arkivsaksnr: 2015/1972-5 Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: 24.04.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 47/2015 11.06.2015 Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - søknad om dispensasjon for 25 helikopterlandinger og midlertidig montering av katapult for takeoff av «Jetman» på Katthammeren Vedlegg: 1 Søknad - Eikesdalen landskapsvernområde - Landing med helikopter i Katthammaren i forbindelse med filminnspilling - Baseheimen v/Tom Erik Heimen / Yves Rossy («Jetman») 2 Informasjon om Jetman 3 Søknadskjema - landingsløye på Katthammaren, 21-30 landinger 4 Kart 5 Svar med tilleggsopplysninger - Eikesdalen landskapsvernområde - Landing med helikopter i Katthammaren i forbindelse med filminnspilling 27.07.15 - 27.08.15 Baseheimen v/ Tom Erik Heimen 6 Tilleggsopplysninger om Jetman-prosjektet på Katthammeren Andre dokumenter i saken 7. Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) - http://bit.ly/NML 8. Forskrift for Dalsida LVO - http://bit.ly/Forskr-Dalsida 9. Forskrift for Eikesdalsvatnet LVO – http:// http://bit.ly/Forskr-Eikesdv 10. Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - http://bit.ly/Forskr_D-S_NP 11. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DF 12. Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv 13. Fire klagesaker på helikopterlandinger fra oktober 2013 –- http://bit.ly/helikopterklager 14. Artikkel om Yves Rossy med lenker videre - https://en.wikipedia.org/wiki/Yves_Rossy Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre avslår søknaden fra Baseheimen / Yves Rossy om dispensasjon for inntil 30 landinger med helikopter for montering av katapult for start med jetmotordrevet ryggvinge i Dalsida og Eikesdalsvatnet landskapsvernområder i forbindelse med flyforsøk av Rossy og tilhørende filming. 2. Avslaget begrunnes med at formålet faller utenfor det verneforskriften åpner for. Det kan heller ikke etter gis dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48 da aktiviteten Side117 faller utenfor rammen av verneformålet. Det vises videre til avgjørelser i Miljøverndepartementet i tilsvarende klagesaker. 3. Avslaget er hjemlet i naturmangfoldloven § 48 jf. § 77, jf. også forskrift for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde § 3. Saksopplysninger Baseheimen / Jetman søker om dispensasjon for inntil 30 landinger med helikopter i forbindelse med at Yves Rossy «Jetman» vil forsøke start og landing fra samme punkt på bakken. Tiltaket planlegges på ettersommeren 2016 – i perioden 27.7. til 27.8. Det store tidsvinduet skyldes behovet av et langt nok tidsvindu med godvær, flygingene vil skje innenfor en nokså konsentrert tidsperiode.. Rossy flyr med en vinge påspent på ryggen. Den har et vingespenn på 2,5 m og fire modifiserte modellflyjetmotorer. Disse gir nok skyvekraft til å opprettholde farten horisontalt, men ikke nok til take-off. Han er derfor avhengig av å starte i stup for å oppnå flyfart og så kople inn motorene. Til nå har dette skjedd ved å hoppe fra fly eller helikopter. Farkosten styres ved å flytte tyngdepunktet og/eller endre kroppsposisjon, omtrent som en skihopper i svevet. Landing skjer med fallskjerm. Vingen har innebygde drivstofftanker med kapasitet til ca. 10 min flyging. I det omsøkte prosjektet er meningen at Rossy etter en flytur på ca. 10 minutter over Eikesdalen (ikke over verneområdet, i alle fall ikke i lav høyde) skal returnere og lande i fallskjerm på startstedet (Katthammeren). Katthammeren er i flg. søker et av to steder i Europa det er praktisk mulig å ta av fra bakken. Det vil være første gang i luftfartshistorien at et «flygende menneske» tar av og lander fra samme punkt på bakken, dersom tiltaket gjennomføres vellykket. Takeoff skal skje ved at en katapult monteres på Katthammeren. Rossy påspent vinge skal skytes ut fra denne ut fra kanten av stupet, videre startprosedyre blir så som ved utsprang fra luftfartøy. Det framgår ikke i søknaden, men på grunn av reaksjonskreftene i utskytingen legger jeg til grunn at katapulten må boltes fast i fjellet, og at det må bores hull for dette. Søker opplyser at «det ikke blir merker i terrenget som skader naturen». «Jetman» har fått stor oppmerksomhet. Søker man på YouTube, ser man at det dreier seg om over fem millioner av treff på noen av filmene. Aktiviteten har også tiltrukket seg stor medieoppmerksomhet. Aktiviteten er naturlig nok kostbar. Den finansieres av klokkeprodusenten Breitling og staten Dubai. Den vil innebære at et team på ca. 25 personer vil oppholde seg i Eikesdalen inntil en måned. Se vedleggene for nærmere detaljer. I vedlegg 5 begrunnes behovet for det store antall landinger. Søker har signalisert at et avslag vil bli anket, og det er sannsynlig at Fylkesmannen eller andre vil anke en eventuell dispensasjon. Dette er noe av grunnen til at søknaden gjelder neste år, slik at en klagesak vil kunne være avgjort i tide. Søker har også bedt om konfidensiell behandling for å kunne styre informasjon. Nesset kommune har svart at søknaden ikke er av en slik karakter at det hjemler unntak fra offentlighet. Tidligere presedenssaker Miljøverndepartementet (nå klima- og miljødept.) behandlet i 2013 fire klagesaker der nasjonalparkstyret hadde gitt tillatelse til helikopterlandinger i verneområdene, en om Side118 skifilming (Supervention) i flere verneområder, to på Katthammeren og et i nasjonalparken, for ekstremsport og/eller reklamefilming. Departementet opprettholdt styrets tillatelse for Supervention 1 ut fra at dette var et rent unntakstilfelle og fokuserte på aktiviteter som var ønsket i verneområdene. I de tre andre sakene gjorde departementet om styrets vedtak og avslo søknadene. Begrunnelsen her var at det «fanst andre alternativ for tiltakshavar. Det er eit overordna mål å ikkje ha motorferdsel i utmark generelt, og i verneområde spesielt. Bruk av helikopter til produksjon av film og foto bør reserverast prosjekt som har tilknyting til verneområda og som kan bidra til å promotere friluftsliv og andre aktivitetar i samsvar med verneformålet, ikkje andre kommersielle produkt. Departementet viser elles til at det i dag er treft vedtak om slikt dispensasjon i det aktuelle verneområdet som bør ivareta lokalsamfunnets behov for promotering av natur for friluftsliv og reiseliv [forrige avsnitt]». Senere i brevene heter det at «Departementet ber om at det vert teke omsyn til vurderinga over i arbeidet med retningsliner som nemnt i utvalet si avgjerd 5. november 2012.» Se vedlegg 13. Dette vil inngå i forvaltningsplanarbeidet, men er ikke behandlet på generelt grunnlag til nå. Se under om nåværende forvaltningsplan. Styret ga i år ny tillatelse for filming av en ny Supervention-film. Vedtaket er påklaget, klagesaken er ikke behandlet i miljødirektoratet, som i mellomtiden har fått delegert denne myndigheten, ennå. Hjemmelsgrunnlag Forskrift – verneformål Verneforskriftenes § 3, pkt. 5.1 (pkt. 6.1 i forskrift for nasjonalparken) setter forbud mot motorisert ferdsel, inkludert landing med luftfartøy. Det er ikke bestemmelser om lavflyging over landskapsvernområdet, her gjelder reglene i luftfartslovgivingen, dvs. minstehøyde 150 (500 fot) m utenfor tettbygd strøk. (Forsvaret opererer med minstehøyde 200 fot i sine lavflygingsområder.) Tiltaket vil nok ellers trenge andre tillatelser fra luftfartsmyndighetene, uten at dette er sjekket nærmere herfra. § 3, 5.2 lister opp unntak som ikke krever tillatelse fra vernemyndigheten, 5.3 lister om unntak der forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til motorisert ferdsel. Filmopptak, utøvelse av ekstremsport og lignende er ikke blant disse unntakene. Heller ikke montering av midlertidige installasjoner, boring i fjell m.v. er tillatt. Søknaden må derfor eventuelt behandles etter naturmangfoldlovens § 48, jf. § 77. Formålet med vern av Eikesdalsvatnet LVO er å ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med innslag av kulturlandskap, planteliv og dyreliv, kulturminner etter fangst, jordbruk og beitebruk. Ta vare på variasjonen i naturen, fra høyfjell med villrein til rike løvskoglier langs Eikesdalsvatnet samt geologiske forekomster og landskapsformer. Forvaltningsplan I friluftslivskapittelet (6.4.3 s 74) refereres til «Ekstremsport og moderne friluftsaktiviteter (…) Flere av disse aktivitetene er avhengig av motorisert ferdsel for å kunne gjennomføres, og er derfor ikke tillatt.» Dette var en referering av gjeldende rettstilstand i verneområdene og forholdet er derfor ikke drøftet mer inngående eller nevnt særskilt i planens retningslinjer, ettersom det åpenbart hverken er tillatt eller aktuelt. Side119 Naturmangfoldloven § 48 jf. § 77 åpner for dispensasjon til tiltak som ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Det følger imidlertid ikke av dette at dispensasjon skal gis om vilkårene er oppfylt. Skjønn og instrukser fra overordnet myndighet spiller inn. Dispensasjonsbestemmelsen i § 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket. Bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Jf. dok 12, kap. 7.1. Alle dispensasjoner må vurderes etter de miljørettslige prinsippene i §§ 8-12 jf. § 7. I utgangspunktet er denne vurderingen kun nødvendig om det vurderes å gi dispensasjon. Vurdering Forskriftene åpner ikke for motorisert ferdsel for ekstremsportformål, noe forvaltningsplanen understreker, dette er så åpenbart at det ikke er drøftet nærmere i forvaltningsplanen. Dog er Rossys flyging med ryggvinge et nytt tiltak som ikke kunne forutses da vernet ble vedtatt. Samtidig har jeg vanskelig for å se dette ville vært aktuelt å ta inn som et unntak om vernet var blitt gjennomført i dag. Funksjonen av § 48 som sikkerhetsventil er derfor ikke aktuell. At dette er et formål som faller utenfor rammen av hva det kan gis dispensasjon til understrekes av de tre klagesakene fra 2013 der departementet omgjorde vedtakene i nasjonalparkstyret. At tillatelsen for opptakene for Supervention 1 ble gitt, var en klar unntaksavgjørelse. Departementet gjorde det klart at «Bruk av helikopter til produksjon av film og foto bør reserverast prosjekt som har tilknyting til verneområda og som kan bidra til å promotere friluftsliv og andre aktivitetar i samsvar med verneformålet, ikkje andre kommersielle produkt.» Det aktuelle tiltaket er i klar motstrid til dette. Nasjonalparkstyret må se på dette som instruksjon frå den myndighet som har gitt styret delegert myndighet. De som finansierer prosjektet er ut etter størst mulig reklameeffekt for produkter og aktiviteter som ikke er knyttet til verneformålet. Verken «Jetman»-flyging, salg av klokker eller promotering av staten Dubai har tilknytning til verneformålet. Det er usannsynlig at mange vil komme hit for å utøve aktiviteten. Om dette var tilfelle, er dette, i motsetning til toppturer på ski, neppe en aktivitet som faller inn under det enkle friluftslivet som er ønsket i verneområdene. Det er selve aktiviteten som er det primære her, ikke naturen. En må forvente stor sekundær oppmerksomhet om Eikesdalen om prosjektet realiseres. Dette vil kunne ha en, riktignok diskutabel, verdi for lokalt nærings- og reiseliv, men er ikke noe som fanges opp av vernebestemmelsene eller naturmangfoldloven § 48. Ved avslag er det ikke nødvendig å vurdere saken nærmere etter naturmangfoldloven § 8-12. Erfaringsmessig er det imidlertid stor politisk vilje til å imøtekomme denne type søknader søknadene, og jeg gjør derfor likevel en slik vurdering, og også en vurdering i forhold til verneformålet. § 8 kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget i saken er hentet fra søknad, tidligere dispensasjoner og klagebehandlinger, forvaltningsplanen og Horisont Snøhetta. I august bruker villreinen fjellene rundt Eikesdalen og Eikesdalsvatnet. Basehoppaktivitetene fra Katthammeren har vært vurdert akseptable i forhold til villrein og det har vært åpnet for noen helikopterflyginger, men ikke i så stort omfang. Siste del av omsøkt pe- Side120 riode er jakttida. Så stor helikopteraktivitet vil kunne få reinen til å trekke unna området rundt Katthammeren. Det bør være helt uaktuelt å fly etter ca. 15. august. Støy er en vesentlig belastning for miljøet knyttet til bruk av helikopter for å filme skikjøring. Støyen fra selve flygingen til «Jetman» vil være svært begrenset i forhold til helikopterstøyen, både i volum og tid, og vurderes som mindre problematisk. Støy kan være vesentlig forstyrrelse for viltlevende dyr / fugl. Også turgåere sjeneres av støy. Støy er likevel ikke et varig inngrep, og kan således ikke sies å være en direkte trussel mot verneformålet i et landskapsvernområde. Tiltaket skjer utenfor hekke- / yngletid og dette er en mindre følsom periode enn andre deler av året. Kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig i forhold til villrein og tiltaket er ikke av en slik karakter at § 9 føre-var-prinsippet behøver å anvendes her. Heller ikke for andre arter kan en på denne årstiden forvente stor negativ effekt. § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning Belastningen ved den omsøkte flyvingen på økosystemet er ikke særlig stor. Men i forhold til samlet belastning er presedensvirkningen viktig. Å si ja til dette tiltaket, innebærer at man må si ja til tiltak som innebærer helikopterflyging i verneområdene bare de er spektakulære nok. Dette vil være uheldig og på sikt kunne åpne for utstrakt flyging i verneområdene. 11 kostnadene ved miljøforringelse Vurderes som ikke relevant i denne sak da tiltaket ikke medfører varig skade. Skulle likevel skade skje (havari med påfølgende oppryddingsbehov, f.eks.) vil dette måtte bæres av tiltakshaver. Et lite spørsmålstegn må dog stilles ved omfanget av boring i fjell på Katthammeren for å forankre katapulten. Ut fra søknaden vil det ikke bli varige spor. Dette bør i tilfelle dokumenteres nærmere. § 12 Lokalisering og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det er neppe mulig å gjennomføre prosjektet uten den omfattende helikopterflygingen. Det er ikke andre mulige lokaliseringer her i landet, søker oppgir at det er en annen mulig lokalitet i Alpene. Om dette i seg selv gjør prosjektet miljøforsvarlig er tvilsomt.. Forhold til verneformål Dyreliv er verneformål og mulig forstyrrelse av villrein vil være til skade for verneformålet. Ut over dette kan ikke omsøkt aktivitet sies å være i direkte strid med verneformålet. Imidlertid viser det innskjerpede motorferdselforbudet i verneforskriftene at motorferdsel inne i verneområder generelt skal vurderes strengere enn utenfor. Også utenfor verneområder er dette motorferdsel som ikke er ukomplisert i forhold til det generelle lovverket. Det har vært drøftet å åpne for utvidet tillatelse til helikopterflyging til Katthammeren en begrenset tidsperiode hvert år – en har da særlig tenkt på Eikesdalsdagene som er helga etter første uka i august hvert år. Oppsummert Utgangspunktet er at selv om konfliktene med verneverdiene er små, er det helt klart ikke hjemmel i verneforskriftenes § 3 for å gi tiltalelse. I en vurdering etter naturmangfoldloven § 48 legges følgende til grunn: Side121 1. Dette er en aktivitet som var ukjent eller upåregnelig på vernetidspunktet, men så på siden av aktivitet som tillates i verneområder at § 48’s funksjon som «sikkerhetsventil» for nye tilfelle blir uaktuell. 2. Kunnskapsgrunnlaget (NML § 8) er godt. Det tilsier ikke store negative effekter 3. Føre-var-prinsippet (NML§ 9) slår ikke inn. 4. Ut fra en økosystemtilnærming er ikke tiltaket betenkelig, men ut fra en vurdering av sumeffekt / presedenseffekt (NML § 10) er det uheldig i det det åpner for at man skal gi tillatelse for tiltak bare de er spektakulære nok 5. Det finnes ikke andre og mer miljøforsvarlige alternativer (NML § 12) for lokalisering eller metoder som ikke strider mot vernebestemmelsene. At konklusjonen på dette må bli avslag, synes klart, ut fra at formålet er langt utenfor det naturmangfoldloven § 48 er ment å fange opp.. Om styret er av en annen mening, bør i tilfelle uansett 15.8. settes som sluttdato, og det bør i tilfelle stilles betingelser om at det ikke skal flys innover fjellet, unngå forsøpling, opprydding m.m. Jeg støtter ellers Nesset kommune i at det ikke finnes hjemmel for å unnta søknaden fra offentlighet. Side122 BASEHEIMEN Tom Erik Heimen Karens Rundsti 20c 6300 Åndalsnes’ 90 11 48 07 [email protected] 1.3.2015 Nesset kommune Kråkholmvegen 2 6460 Eidsvåg [email protected] Søknad om landingsløyve på Katthammeren i Nesset Kommune Søker med dette brevet om 25 landinger på toppen av Katthammeren i Eiksesdalen i Nesset kommune. Tidsrommet 27.Juli-27.Aug. Grunnen til stort tidsvindu er ustabile værforhold. Flyvingen vil skje fra Eikesdalen Vertshus og tunnelinnslaget, se vedlagte kart. Landinger på bakkennivå vil bli løst med grunneiere i Eikesdalen. Hensikt med flyvingen Transport av personell og nødvendig kamerautstyr, sikkerhetsutstyr og tilbehør til Prosjekt JETMAN.( Detaljert info rundt JETMAN i vedlegg 1) Målet er å skape flyhistorie. Endelig kan et levende menneske ta av fra jorden og lande på samme plass. Dette er ikke gjort før, med kompetansen til JETMAN og JETMAN jr så er prosjektet fullt gjennomførbart fra Katthammeren i Eikesdalen. Lokasjon Katthammeren har siden 2000 vært et yndet sted for basehoppere, Eikesdalen har vært en samlingsplass for utøvere innen basehopping siden 2000. Katthammeren er et perfekt utgangspunkt for dette prosjektet med sin topografi, hvor det er relativt plant og flat grunn på toppen av fjellet, samtidig så har det en overhengende klippe på totalt 450 meter som gjør at utsprang vil være sikkerhetsmessig innen for gitte tyngdekraftlover. Side123 Målet er å ta av fra toppen av Katthammeren, ha en flyvetur på ca 10 minutter for så lande i fallskjerm på toppen av utsprangspunktet. Med sin fantastiske natur har Eikesdalen en fantastisk ramme for dette prosjektet. Media Prosjektet blir finansiert av staten Dubai. De har med filmcrew med høyteknologisk utstyr for å dokumentere forberedelser, utførelse og historien rundt prosjektet. Mediaoppmerksomheten dette prosjektet vil få vil være enorm ute i den store verden. Det er blitt forhandlet frem at Lokasjon ”Eikesdalen Norway” vil fremkomme tydelig i all mediakommunkasjon. Hvis man ser på statistikk på hvor mange visninger noen få av alle prosjektene til utøverne har så har de hatt enorm mediaoppmerksomhet. Det blir ikke lagt frem TV som kommer i tillegg i disse tallene bla internett https://www.youtube.com/watch?v=x2sT9KoII_M 4,8millioner visninger https://www.youtube.com/watch?v=wIElAMEetys 3,7 millioner visninger https://www.youtube.com/watch?v=iD4qsWnjsNU 9,6 millioner visninger Dette er bare noen få utvalgte filmer som ligger ute på nett. Men det viser hvor stor nedslagsfelt en slik dokumentar vil ha. I prosjektet så har det blitt lagt inn krav om at lokalsamfunnet blir dokumentert med sin storslåtte natur. Lokal økonomi Prosjektet har 20-30 personer i støtteapparatet som vil ha base i Eikesdalen 1mnd. De vil da kjøpe kost, losji og andre nødvendige tjenester av lokalbefolkningen. Prosjektledere Prosjektleder i Norge er Tom Erik Heimen som har drevet mange prosjekt innenfor actionsport, reklamefilm og store TV-Produksjoner. Prosjektledere i JETMAN er utøverne selv Yves Rossi og Vince Reffet Finansiering , staten DUBAI står for økonomisk trygghet til prosjektet. De legger ned store ressurser for at prosjektet skal bli så bra som overhodet mulig. BlueSky AB vil jobbe med film, disse har jobbet med prosjekt i Eikesdalen tidligere. Reklameverdi Det går ikke an å sette verdi på reklameverdien for Eikesdalen i kroner og øre, oppmerksomheten kommer til å være enorm rundt dette prosjektet., med dette prosjektet så vil Eikesdalen komme i historiebøkene innenfor luftsport. Side124 Miljøhensyn Vi vil skåne miljøet mest mulig, det vil ikke være synlige merker i miljøet når prosjektet er over. Kjennskap om at det går villrein i området er der, og det vil ikke bli flydd innover områder hvor disse ferdes. Helikoptertransporten vil kun gå direkte fra bunnen av dalen og direkte opp til kanten av klippen. Lokal innsikt Som lokal aktør så ser jeg store verdier i prosjektet fro Eikesdalen og nærområdet. Vi vil med dette prosjektet virkelig bli satt på kartet i ett svært stort og seriøst prosjekt. Deltagere i prosjektet er seriøse og har særdeles profesjonelle holdninger til utførelse. De vil leie inn lokale til å bistå med sikkerhet i prosjektet. Det er uten tvil at et lite lokalsamfunn vil sitte igjen med en fortjeneste etter økt omsetning ved å forpleie og bistå i prosjektet. Jeg ber om at prosjektet blir prøvd å holdes konfidensielt til dette er utført. Dette skyldes at man ikke ønsker at det vil bli for stor trafikk i området når prosjektet gjennomføres. Samt at man får styrt nyhetsverdien når oppdraget er utført. Jeg ser frem til å ha en god dialog for å få gjennomført verdens først flyvning fra Katthammeren i Eikesdalen. Tidsplan Trenger en indikasjon så raskt som mulig om søknad blir avslått eller innvilget. Dette har en såpass stor verdi for lokalbefolkning og markedsverdi at jeg håper disse vil bli satt høyt ved behandlingen av denne søknaden. Mvh Tom Erik Heimen Konsulent Side125 Side126 Side127 Side128 Side129 Side130 Side131 Motorferdsel i utmark og vassdrag (KF-195B) Referansenummer: PKJPCA Registrert dato: 09.03.2015 10:21:20 Vedlegg: Jet man.pdf Screenshot 2015-03-09 10.17.02.png Søknad om landingsløyve pa Katthammeren i Nesset Kommune.docx Innledning Du må søke om tillatelse til all kjøring som ikke er uttrykkelig tillatt etter lov eller forskrift. Gjelder søknaden leiekjøring ¤ Nei Er søkeren ¤ Foretak/lag/forening Motorferdsel i utmark og vassdrag skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. Søkeren Opplysninger om foretak/lag/forening Organisasjonsnummer 981539389 Foretak/lag/forening Baseheimen Adresse Karens Rundsti 20C Postnummer 6300 Poststed ÅNDALSNES Telefon 90114807 Telefaks Opplysninger om kontaktperson Fornavn Tom Erik Etternavn Heimen Adresse Karens Rundsti 20C Postnummer Poststed 6300 ÅNDALSNES Telefon 90114807 E-post [email protected] Navn på sjåfør(er) Fornavn Etternavn Nord helikopter TBA Motorferdsel i utmark og vassdrag (KF-195B) - side 1 Telefon Side132 Kjøretøy Kjøretøytype T Helikopter Registreringsnummer Eventuelt tilleggsutstyr til kjøretøyet Tidsrom Det søkes om kjøring på T Barmark/åpent vann Dag(er) og/eller periode(r) det søkes for Skal kjøringen foregå T Over en/flere perioder Dato fra Dato til Antall turer denne perioden 27.07.2015 28.08.2015 21 - 30 turer Søkes det for tilsvarende dag(er) og/eller periode(r) i flere år ¡ Ja ¤ Nei Transport av bagasje/utstyr Det søkes om tillatelse for bruk av motorkjøretøy for T Transport ved andre særlige behov (beskriv nedenfor) Nærmere opplysninger om formål Transport av personell, og nødvendig utstyr, se vedlegg for utfyllende informasjon Behov for ledsager ¤ Nei Ferdselsområde Beskrivelse av kjørerute Flyrute vil være fra Eikesdalen og opp til kanten av Katthammeren, se vedlagte kart. Grunneier(ne)s navn Nikolai Finset Andre opplysninger som kan ha betydning for søknaden Legger ved en mer utfyllende søknad Motorferdsel i utmark og vassdrag (KF-195B) - side 2 Side133 Side134 Fra: Til: Kopi: Emne: Dato: Vedlegg: Tom Erik Heimen Bjurstedt, Carl Severin Nesset Kommune Re: Ber om tilleggsopplysninger. Søknad om 25 helikopterlandinger m.m. på Katthammeren 27.7.-27.8. 22. april 2015 12:08:04 Tilleggsopplysninger Jetman.docx Hei, Vedr søknad 1.3. Jeg vedlegger svar på spørsmål. Ved at behandlingstiden på søknad om landingsløyve ved Katthammeren er såpass tidkrevende må dette prosjektet utsettes til 2016. Det lar seg ikke lenger gjennomføres med tanke på planlegging og koordnering av personell og utstyr. Dette prosjektet er noe av de største prosjektene som skal gjøres innen luftart og mennesklig flyvning. Det er mange faktorer som må ligge til rette for å få gjennomført dette prosjektet. Det er mye personell og utstyr som må plass og tiden løper ut. For å sikre seg at de får gjennomført prosjektet så utsetter de til 2016. Vi vil gjerne at søknaden behandles for gjennomføring i samme tidsrom 2016. Jeg håper virkelig det blir lagt vekt på hvor stort dette prosjektet er. Dette prosjektet vil bli en stor del av luftfartshistorien. Med at de utsetter det 1år viser seriøsiteten til aktørene. De ønsker å gjennomføre dette med gode planer og ha alt på plass i god tid. Et slikt prosjekt trenger god tid til planlegging og gjennomføring. Eikesdalen og Katthammeren har prioritet 1 for gjennomføring. Filmskaperen og utøverne vil komme til Norge 10-17 august for rekognosering, det er da mulig å ta et felles møte for å avdekke uklarheter. Legger ved korte svar på spørsmålene stilt under. Hvis dere vil ha en muntlig dialog rundt dette stiller jeg gjerne opp i et møte for å kunne svare på spørsmål. Mvh Tom Erik Heimen BASEHEIMEN KON SULENTTJENESTER - FOREDRAGSHOLDER - STUNTM AN N Tom Erik Heimen Karens Rundsti 20C 6300 Åndalsnes Norway +4790114807 [email protected] 16. apr. 2015 kl. 16:49 skrev Bjurstedt, Carl Severin < [email protected]>: <image001.jpg> Baseheimen Karens Rundsti 20 c ÅNDALSNES Deres referanse: Vår referanse: Saksbehandler: Brevdato: 16.04.2015 2015/1972-2 432.2 CSB Carl S. Bjurstedt, tlf. 61 26 62 07 Ber om tilleggsopplysninger. på Katthammeren 27.7.-27.8. Jeg viser til din søknad av 1.3. ordinært møte 4.5. Jeg ber i den sammenheng Søknad om 25 helikopterlandinger Som sagt vil den bli lagt fram for arbeidsutvalget i nasjonalparkstyret m.m. i om tilleggsopplysninger: 1. 25 flyginger/landinger er et meget stort antall. Jeg ber om en begrunnelse for dette. Antall kilo / kolli / personer som planlegges fraktet f.eks. 2. Hvor mange dager innenfor tidsvinduet samlet periode? 3. Om flygingen skjer tidlig i tidsvinduet, seg en måned i Eikesdalen? vil dere fly opp og ned på Katthammeren? Vil dette være en vil fortsatt teamet (som altså er ca. 25 personer) fortsatt oppholde Side135 4. Kan du legge fram avtalen om hvordan lokasjon «Eikesdalen Norway» skal framkomme kommunikasjon med media? 5. Planlegges det å montere (midlertidige) installasjoner på Katthammeren, to siste sidene i informasjonsbrosjyren? Eller er det, som jeg oppfatter seg utfor kanten, få nok fart til å dra ut horisontalt og tenne motorene, og lande i fallskjerm ved startstedet? i all jf. katapultsystemet vist på de søknaden, kun meningen å bikke for så å fly til drivstoffet er slutt 6. Hvor kraftig lyd lager motorene på vingen (gjerne i forhold til helikopteret). 7. Alternative startsteder som ikke ligger i verneområde? 8. Hvordan skal dere vite hvor det er villrein og unngå at Jetman eventuelt flyr over disse? Antar ellers at han som øvrig lufttrafikk må overholde luftfartslovverket om minimum 500 fot over terreng? Du ber om antydning politisk. om utfallet av behandlingen. Det kan jeg vanskelig gi ettersom saken skal behandles Men – departementet har omgjort (til avslag) flere tillatelser som styret har gitt til flyging i samband med filming der formålet har vært reklame for produkter av forskjellig slag. Ut fra en analog tolking må du regne med at innstillingen til arbeidsutvalget vil være å avslå søknaden. Med vennlighilsen CarlS.Bjurstedt Nasjonalparkforvalter, Dovrefjellnasjonalparkstyre Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark Telefon/ mobil-: Epostmottak: Postadresse: Besøksadresse: 61 26 62 07 / 90770 908 [email protected] Postboks987,2626Lillehammer Norskvillreinsenternord, 2661Hjerkinn(kart) Allevedleggscannesfor virus Y Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten Side136 1. 25 flyginger/landinger er et meget stort antall. Jeg ber om en begrunnelse for dette. Antall kilo / kolli / personer som planlegges fraktet f.eks. -25 flyvinger er ikke mange flyvinger når man lager film, det er 25 personer som er i staben. Bare å få de som trenger å fly opp pr dag er 4 flyvinger – disse skal ned igjen da er vi oppe I 8 flyvinger. Bare for å illustrere antall løft. Katapultsystemet skal også fraktes opp. 25 flyvinger er et absolutt minimum. 2. Hvor mange dager innenfor tidsvinduet vil dere fly opp og ned på Katthammeren? Vil dette være en samlet periode? -Hvis det blir en finværs periode så blir prosjektet gjennomført. Kommer det dårlig vær, så må man vente, dette er væravhengig. Antall dager vil bli basert på gjennomføringsevne. 3. Om flygingen skjer tidlig i tidsvinduet, vil fortsatt teamet (som altså er ca. 25 personer) fortsatt oppholde seg en måned i Eikesdalen? -Teametharenmånedstidsvinduforågjøredetteprosjektet,foråkunnegjøredettesåmå losjibooksogbetales forenmnd.DetliggerIkorteneatmanreisernårprosjekteter gjennomført. 4. Kan du legge fram avtalen om hvordan lokasjon «Eikesdalen Norway» skal framkomme i all kommunikasjon med media? Detforeliggeringenannenenmuntligavtalepådette,menskriftligavtalevilblilagetpå dette. 5. Planlegges det å montere (midlertidige) installasjoner på Katthammeren, jf. katapultsystemet vist på de to siste sidene i informasjonsbrosjyren? Eller er det, som jeg oppfatter søknaden, kun meningen å bikke seg utfor kanten, få nok fart til å dra ut horisontalt og tenne motorene, for så å fly til drivstoffet er slutt og lande i fallskjerm ved startstedet? DetplanleggesåmonterekatapultpåkantenavKatthammeren. DetvilikkeblimerkerI terrengetavdettesomskadernaturen 6. Hvor kraftig lyd lager motorene på vingen (gjerne i forhold til helikopteret). – Man kan sammenligne lyden med en skarp motorsaglyd. Støyen er langt lavere enn et helikopter. Side137 7. Alternative startsteder som ikke ligger i verneområde? Alternative startsteder ligger I Lauterbrunnen I Sveits. Men de ønsker å bruke Eikesdalen med tanke på hvor fin nature er med fossefall, Eikesdalsvatnet og ikke minst med tanke på sikkerheten. Katthammeren er en av de tryggeste plassene I verden å gjøre dette på. 8. Hvordan skal dere vite hvor det er villrein og unngå at Jetman eventuelt flyr over disse? Antar ellers at han som øvrig lufttrafikk må overholde luftfartslovverket om minimum 500 fot over terreng? Jetman vil overholde minimumshaoyden på 500 fot. I utgangspunktet så vil disse fly minimum 1500 fot over terrenget. De kommer ikke til å fly innover fjellene men holde seg I dalen for så fly opp å løse ut fallskjermen. Side138 DOVREFJELL NASJONALPARK- Saksfremlegg STYRE Arkivsaksnr: 2015/3478-3 Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: 05.06.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 48/2015 11.06.2015 Vilkår for organisert ferdsel Vedlegg: 1 2 3 4 Vilkår for guiding om sommeren Vilkår for guiding om vinteren Dovrevettreglene Retningslinjer for organisert og annen ferdsel i verneområdene (utdrag fra forvaltningsplanen) Andre dokumenter i saken 5. Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) http://bit.ly/NML 6. Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - http://bit.ly/Forskr_D-S_NP 7. Forskrift for Knutshø LVO: http://bit.ly/knutshoforskrift 8. Horisont Snøhetta, hovedrapporten - http://bit.ly/HorisontSnøhetta Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre vedtar de framlagte vilkår for guiding sommer og vinter (vedleggene 1 og 2). Nasjonalparkforvalter kan gjøre mindre tillempinger i den enkelte sak. Saker der vilkårene brukes anses som kurante saker om ferdsel som forvalter kan behandle på delegert fullmakt. 2. Nasjonalparkstyret slutter seg til Dovrevettreglene og ber de som informerer brukere av området om å ta dem i bruk. De som bruker området anmodes om å følge disse reglene. Side139 Saksopplysninger Vi står foran en runde med hovedfornyelse av guidetillatelsene og har fått inn 17søknader. Denne typen søknader bør være å se på som kurante søknader om ferdsel, gitt at styret er enig i de vilkår som settes. Forslag til standard vilkår legges derfor fram for styret. Vi hadde nylig en kursdag for guidene (se hjemmesiden). Deltakerne virket fornøyd. Det skal nevnes at det kom fram at det området styret tidligere har satt av til organisert hundekjøring er tilstrekkelig stort og at et forslag herfra til etiske retningslinjer for ferdsel – vedlegg 3, «dovrevettreglene», var et godt tiltak – de er revidert med innspill fra kurset. Videre framkom fra salen at det var naturlig å rapportere virksomheten som takk for tillatelsen. Det er ønskelig med tilslutning fra styret til disse. Deltakerne ønsket at denne type samlinger ble årlige, om enn ikke nødvendigvis som kurs. Dovrevettreglene er inspirert av et tilsvarende sett regler utarbeidet av reiselivet og myndighetene på Svalbard. Hjemmelsgrunnlag Forskrift – verneformål|. Forskrift for nasjonalparken sier i § 3.5.2 - 2. setning at «Annen organisert ferdsel [enn turistforeninger, skoler mm.] og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten, jf. forvaltningsplan.» Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinens leveområder er et hovedformål med vernet, i tillegg til naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster, samt kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Forskriften for Knutshø LVO sier i § 3.4.2 at «Organisert bruk av landskapsvernområdet til idrettsarrangementer, jaktprøver eller andre større arrangementer må ha særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten.» Formålet med Knutshø LVO er bevaring av høyfjellsområdet med villreinstammen i Knutshø, natur- og kulturlandskap med dyre- og planteliv, landskapsformer og kulturmiljø. Alle verneforskriftene stiller krav til ferdsel om hensyn til verneverdiene. Forvaltningsplan Denne gir retningslinjer for organisert ferdsel, se vedlegg 4. Vurdering Vilkårene vil gjelde for virksomhet i nasjonalparken, og så langt de passer i Knutshø LVO. Dovrevettreglene vil være råd for ferdsel, både organisert og ikke-organisert, i alle verneområdene og skal brukes i informasjon av oss, reiselivsbedrifter og andre som har kontakt med de som ferdes i området. Side140 Vilkårene er utformet ut fra forvaltningsplanen og verneforskriftene, først og fremst nasjonalparken, for så langt råd å ivareta verneformålet. Et viktig moment i forhold til organisert ferdsel er at så fremt den ikke øker tafikkmengden vesentlig, vil den, forutsatt at vilkårene følges, være mindre problematisk enn samme ferdsel uorganisert. Slik sett er det et tankekors at av de ca. 10 000 som årlig går inn i området for å se moskus, deltar ca. 3 000 på organiserte turer. Vilkårene er utarbeidet ut fra hensyn til naturmangfoldlovens §§ 8-12. Kunnskapsgrunnlaget (§ 8) vurderes å være godt, slik at føre-var-prinsippet (§ 9 ) – er lite relevant. Ut fra en økosystemtilnærming (§ 10) kan økende ferdsel være et problem. Imidlertid vurderes godt styrt organisert ferdsel til å kunne motvirke dette. Tiltaket gir neppe miljøforringelse der kostnader til utbedring bør bæres av tiltakshaver (§ 11). § 12 gir pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder – dette er forsøkt fanget opp gjennom vilkårene som er gitt. I behandling av enkeltsaker bør det være tilstrekkelig å henvise til at vurderingen etter §§ 8-12 er gjort i utforming av standard vilkår. Side141 Vilkar for guiding – sommer [Aktuellepunkter føyestil eller tasbort vedbehov. Det visesogsåtil retningslinjeri forvaltningsplan, og forskrift.] 1. Tillatelsen gjelder løyve til [aktivitet] innenfor Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark [evt. presisering av område]. 2. Det forutsettes at daglig leder og de som utfører virksomheten har nødvendig kompetanse for å ivareta hensyn til verneverdiene i området. Nasjonalparkstyret arrangerer kurs som er å se på som minimumskompetanse. 3. Moskus: Det forutsettes at virksomheten skjer slik at dyrene ikke forstyrres. Sikkerhetsavstand til moskus er 200 meter. Denne skal overholdes, også av hensyn til dyrene. 4. Guiding skal ikke foregå i kjerneområdet for moskus, i perioden 1.5. – 1.6. av hensyn til kalving. Merkede stier, og veier, kan brukes i denne perioden. 5. Det må tas særlige hensyn ved guiding i perioden 1. januar til 15. juni, og det skal meldes fra til nasjonalparksekretariatet i forkant av guidete turer i denne perioden, slik at sekretariatet om nødvendig kan gi anvisninger. 6. Virksomheten skal skje til fots, uten bruk av motoriserte kjøretøy eller annen fysisk tilrettelegging innenfor nasjonalparken. 7. Det forutsettes at de som driver med guiding i områder der man kan treffe moskus har relevant kunnskap om moskusens adferd, hvilke bestemmelser som gjelder i området og hvilke forsiktighetsregler som skal iaktas. 8. Aktiviteten må ikke forstyrre villrein. Reinen er svært sårbar for forstyrrelser, og det er viktig at virksomheten ikke kommer i konflikt med villreinen i området. I møte med villrein, må guidene trekke gruppen unna området. Man kan sette seg ned for å observere. Der er ikke anledning til å dra ut for å finne villrein. 9. Fjellreven er en prioritert art. Den skal ikke forstyres ved hi, og man skal ikke lokke rev fram for fotografering med åte. Statens naturoppsyn forventes å gi nærmere regler her. 10. Turdeltagerne skal orienteres om at de er i en nasjonalpark, og hvilke regler som gjelder. Orienter dem gjerne om “dovrevettreglene”. 11. Forsøpling er ikke tillatt, og all ferdsel skal være skånsom mot naturen. Virksomheten skal ha et opplegg for håndtering av avfall inklusive toalettavfall. Søppel, inklusive eventuelt latrineavfall fra fast leir, skal bringes ut igjen og deponeres i kommunens avfallssystem. 12. Ved overnatting vises til det som står om leir i “dovrevettreglene” og til at telting i lengre tid enn en uke med annet enn vandretelt krever særskilt tillatelse, jf. forskrift for nasjonalparken. 13. Det skal være god kontakt mellom ansvarshavende for virksomheten på den ene siden og nasjonalparksekretariatet og Statens naturoppsyn på den andre. Side 142 14. Løpende gjennom sesongen eller minimum etter sesongen skal det sendes rapport til nasjonalparkstyret på utsendt rapporteringsskjema om virksomheten, seinest innen den 1. november hvert år. 15. Brudd på verneforskriftene, brudd på vilkår som er satt eller manglende rapportering kan føre til at tillatelsen inndras. 16. Nasjonalparkstyret tar forbehold om at vi kan trekke løyvet tilbake permanent eller midlertidig, for hele eller deler av nasjonalparken, dersom hensynet til dyrelivet, naturen eller allmenn ferdsel gjør det nødvendig. 17. Løyvet gjelder for [periode]. Der innehaver av tillatelsen er et firma, er daglig leder ansvarlig for at guidene har nødvendig kompetanse og kjennskap til overstående Side143 Vilkar for guiding – vinter [Aktuellepunkter føyestil eller tasbort vedbehov. Det visesogsåtil retningslinjeri forvaltningsplan, og forskrift.] 1. Tillatelsen gjelder løyve til [aktivitet] innenfor Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark [evt. presisering av område]. 2. Det forutsettes at daglig leder og de som utfører virksomheten har nødvendig kompetanse for å ivareta hensyn til verneverdiene i området. Nasjonalparkstyret arrangerer kurs som er å se på som minimumskompetanse. 3. Moskus: Det forutsettes at virksomheten skjer slik at dyrene ikke forstyrres. Sikkerhetsavstand til moskus er 200 meter. Denne skal overholdes, også av hensyn til dyrene. 4. Guiding skal ikke foregå i kjerneområdet for moskus, i perioden 1.5. – 1.6. av hensyn til kalving. Merkede stier, og veier, kan brukes i denne perioden. 5. Utenfor området vist i kart må tas særlige hensyn ved guiding i perioden 1. januar til 15. juni, og det skal meldes fra til nasjonalparksekretariatet i forkant av guidete turer i denne perioden, slik at sekretariatet om nødvendig kan gi anvisninger. 6. For transport ut i terrenget kan nyttes hundespann, langs en noe modifisert trase 1, jf. søknad. Det kan settes opp teltleir for overnatting i inntil en uke i områder angitt i kart. 7. Ved overnatting vises til det som står om leir i “dovrevettreglene” og til at telting i lengre tid enn en uke med annet enn vandretelt krever særskilt tillatelse, jf. forskrift for nasjonalparken. 8. Virksomheten skal ellers skje til fots / på ski/truger, uten bruk av motoriserte kjøretøy eller annen fysisk tilrettelegging innenfor nasjonalparken. 9. Aktiviteten må ikke forstyrre villrein. Reinen er svært sårbar for forstyrrelser, og det er viktig at virksomheten ikke kommer i konflikt med villreinen i området. I møte med villrein, må guidene trekke gruppen unna området. Man kan sette seg ned for å observere. Der er ikke anledning til å dra ut for å finne villrein. 10. Fjellreven er en prioritert art. Den skal ikke forstyres ved hi, og man skal ikke lokke rev fram for fotografering med åte. Statens naturoppsyn forventes å gi nærmere regler her. 11. Turdeltagerne skal orienteres om at de er i en nasjonalpark, og hvilke regler som gjelder. Orienter dem gjerne om “dovrevettreglene”. 12. Forsøpling er ikke tillatt, og all ferdsel skal være skånsom mot naturen. Virksomheten skal ha et opplegg for håndtering av avfall inklusive toalettavfall. Søppel, inklusive eventuelt latrineavfall fra fast leir, skal bringes ut igjen og deponeres i kommunens avfallssystem. 13. Det skal være god kontakt mellom ansvarshavende for virksomheten på den ene siden og nasjonalparksekretariatet og Statens naturoppsyn på den andre. 14. Før hver tur skal innehaver ta kontakt med nasjonalparkforvalterne for informasjon om eventuelle hensyn som må tas. Forvalterne kan stoppe en tur om det skulle være rein i området, og innehaver må ellers rette seg etter eventuelle anvisninger som gis. 15. Etter hver tur rapporteres til forvalterne etter nærmere avtale med disse. 16. Brudd på verneforskriftene, brudd på vilkår som er satt eller manglende rapportering kan føre til at tillatelsen inndras. Side 144 17. Nasjonalparkstyret tar forbehold om at vi kan trekke løyvet tilbake permanent eller midlertidig, for hele eller deler av nasjonalparken, dersom hensynet til dyrelivet, naturen eller allmenn ferdsel gjør det nødvendig. 18. Løyvet gjelder for [periode]. Der innehaver av tillatelsen er et firma, er daglig leder ansvarlig for at guidene har nødvendig kompetanse og kjennskap til overstående. 19. Nasjonalparkforvalterne har fullmakt til å detaljere vilkårene, utarbeide mer detaljert kart over område og trase m.v. Det rødskraverte området viser området dispensasjonen gjelder for. En skal ikke drive virksomhet vest for rød strek om ikke annet er angitt i tillatelsen. Utenfor nasjonalparken har ikke nasjonalparkstyret myndighet til å regulere ferdsel. Trekanter viser leirplasser. Gulstiplet linje viser omtrentlig trase for hundekjøring, den kan tillempes ut fra snøforhold. Side145 Dovrevettreglene Dovrevettreglene beskriver hvordan nasjonalpark myndighetene og de som driver organisert reiseliv i verneområdene ønsker at ferdsel til fots , både organisert og uorganisert, skal foregå i verneo mrådene på Dov refjell : 1. Forstyrr ikke dyr og fugler. Husk at det er du som er gjesten. Dyra bor her, og kan ikke flytte. • Villreinen er sky og sårbar. Følg merkede stier, oppsøk ikke rein. Husk at reinen rømmer når du er på mer enn 500 m avstand om den oppdager deg, og springer flere km. Det koster verdifull energi, og kan føre til at trekkruter brytes, område går ut av bruk eller at dyr ikke greier seg gjennom vinteren om forstyrrelsene blir mange nok. • Overhold anbefalt minsteavstand på 200 m til moskus . Den kan være farlig, men er også sårbar. I motsetning til reinen, som flykter, tilsier moskusens instinkter at angrep er det beste forsvar. Følg ikke etter moskus som trekker seg unna. • Forstyrr ikke fjellreven . Selv om den kan virke tillitsfull, er den sårbar. Ikke slå deg ned nær bebodd hi for å raste, se på eller fotografere reven, ikke legg ut åte. 2. Sett ikke spor etter deg. • Plukk ikke blomster og andre planter. Ta vare på mangfoldet i naturen. • Ikke ødelegg, eller fjern kulturminner . Ikke prøv å forbedre dem - en steinheller kan ha vært i sammenhengende bruk siden steinalderen. Vis respekt for de som var her før, og de som kommer etter. • Skal du sette leir – sett opp teltet på vegetasjonsfri grunn eller gras, som tåler slitasje. Brenn helst ikke bål – gjør du, legg det på sand / grus eller i en gammel bålplass. • Kast ikke søppel i naturen – ta det med ut av området. Etterlat ingen varige spor – heller ikke varder. 3. Vis hensyn til andre brukere av området. Om andre har kastet søppel, gjør deg selv og andre en tjeneste – ta det med til nærmeste søppelkasse. 4. I din og miljøets interesse anbefaler vi organiserte turer. Følg helst de merkede stiene. 5. Har du hund, skal den være i bånd. 6. Sett deg inn i lover og regler for ferdsel og aktiviteter i verneområdene på Dovrefjell – og følg dem. Den usynlige turist kan ingen være - men vi ser gjerne at du prøver ! http://www.nasjonalparkstyre.no/Dovrefjell Side 146 Retningslinjer for organisert og annen ferdsel i verneomradene Nedenfor finner du retningslinjene for organisert ferdsel i forvaltningsplanen . Se kapitlene 6.3 reiseliv og 6.4 friluftsliv . For nasjonalparken sier forskriften at forvaltningsplanen skal angi slike retningslinjer. Hva er organisert ferdsel? Forskriftenfor nasjonalparkenvisertil forvaltningsplanen , her er organisertferdseldefinert slik(seforvaltningsplanen,boksnederstside73: Organisert ferdsel defineres som: Ferdselder person,lag, firma ellerlignendeplanlegger,koordinerereller arrangererturen og det er snakkom virksomhetmedgrupperav deltakere,en aktivitet somgjentaseller der aktivitetener kunngjortpå forhånd. Herunderutsettingav posterfor turorientering,topptrim, trimposterog lignende. Tradisjonelleturer til fots i regi av turistforeninger,skoler, barnehager,ideellelag og foreningerreguleresikke av verneforskriften. Alleorganiserteturer der hovedmålsettingener å sepå dyre- og fuglelivuavhengigav arrangør,alle jaktprøverog idrettsarrangementer,samtorganiserttreninger organisert ferdseluansettarrangør. Envennegruppeder en finner sammenvia«jungeltelegrafen»vil falle utenfor det somtrengertillatelse.Annonseresturen i media(papireller nett) blir den å ansesomorganisert. Unntaketfor turistforeningerog flere gjeldertradisjonelleturer. Dette er ikkeklart definert, menmå forstås somden virksomhet/ den type turer dissedrevmed på vernetidspunktet.Omturistforeningenvil arrangere f.eks.en kitetur gjennomnasjonalparkenblir det søknadspliktig,da har manforlatt det tradisjonelle. I Knutshøer nok organisertferdselikkesøknadspliktig,om det ikkeer et «større»arrangementog om det ikke er idrett. Hvasomer «større»er ikkenærmeredefinert, det vil bli en sakfor revisjonavforvaltningsplanen. Nasjonalparkstyret er uansett gladefor henvendelserom råd ogsåfra de som skalpå tradisjonellefellesturer i nasjonalparken. Fra kapittel 6.3.2 (Reiseliv) Retningslinjenefinnespå side66 i forvaltningsplanen. Nasjonalparken a) All ferdselskalskjevarsomt og ta hensyntil vegetasjon,dyreliv og kulturminner. b) Aktiviteten skalbærepreg av tradisjoneltog enkelt friluftsliv medliten grad av teknisktilrettelegging. c) Økt reiselivsaktivitet skalikke medføreøkningi motorferdseleni området. d) All forurensingog forsøplinger forbudt. Avfall skaltas medut av området. e) Reiselivsaktørersomønsker å drive organisert ferdsel(definert foran), skalsøke forvaltningsmyndigheten om særskilt tillatelse. Tillatelseskalangi vilkår knyttet til ivaretakelseav verneformålet. f) Forvaltningsmyndigheten kanstille kravtil kompetansen til de somønskerå driveorganisertferdseli nasjonalparken,dersomdet er nødvendigi forholdtil verneverdiene. g) Reiselivsaktører sombryter vernebestemmelsene skalmistetillatelsentil å driveorganisertferdseli nasjonalparkenog må eventuelt søke på nytt grunnlag nestesesong. Side 147 Retningslinjer – organisert ferdsel – verneområdene i Dovrefjell Øvrige verneområder a) I landskapsvernområdene kan det legges til rette for mindre, miljøtilpasset turistvirksomhet innenfor rammene til verneformålet. Dette kan fortrinnsvis skje i brukssonene, knyttet til eksisterende landbruks- bebyggelse om det betinger overnatting. b) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. c) Økt reiselivsaktivitet skal ikke medføre økning i motor ferdselen i området. d) I Knutshø landskapsvernområde må organisert bruk av området (se definisjon foran) til idrettsarrangement, jaktprøver, eller andre større arrangement ha særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. 6.4. Friluftsliv Retningslinjene finnes på side 66 i forvaltningsplanen. Alle verneområdene a) Retten til fri ferdsel i utmark (allemannsretten) gjelder, og skal sikres i verneområdene. b) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. Hensynsfull ferdsel skal være en selvfølge for de besøkende. Nasjonalparken generelt a) Tradisjonell turvirksomhet til fots i regi av turistforeninger, skoler, barnehager, ideelle lag og foreninger kan gjennomføres uten særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. b) Annen organisert ferdsel og ferdsel som kan skade naturmiljøet, må ha særskilt tillatelse fra forvaltnings- myndigheten. Dette krever at tiltakshaver kontakter forvaltningsmyndigheten. c) Telting utover en uke på samme sted krever særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Dette gjelder ikke vanlig vandretelt. d) For ferdsel som krever tillatelse kan det påregnes flerårige dispensasjoner. e) Forvaltningsmyndigheten kan stille krav til kompetansen til de som ønsker å drive organisert ferdsel i nasjonalparken. f) Det er ikke tillatt med organiserte turer med formål å oppsøke villrein. g) Arrangementer i nasjonalparken skal bygge på tradisjonelt og enkelt friluftsliv. Hvis forvaltningsmyndig- heten finner arrangementet i strid med verneformålet, skal det legges til andre områder – fortrinnsvis utenfor nasjonalparken. Nasjonalparken – sykling samt organisert bruk av hest og organisert kjøring med hundespann a) Sykling er tillatt på følgende traséer: - Dindalshytta – Snøfjelltjønnin – Åmotsdalen (rute 1104 i hht DNT sitt rutenett) - Ryin – Vårstigsætra - Ryin - Bekkelægeret - De deler av vegen og gamlevegen til Snøheim som omfattes av nasjonalparken b) Bruk av hest er tillatt på følgende traséer: - Grønbakken, via Kolla, til Snøheim. - Kongsvoll – Hestgjeterhytta i Stroplsjødalen - Vegen og gamlevegen til Snøheim som omfattes av nasjonalparken - Ryin – Vårstigsætra - Ryin – Bekkelægeret c) Det er ikke avsatt traséer for organisert kjøring med hundespann i nasjonalparken. ~2~ Side148 Retningslinjer – organisert ferdsel – verneområdene i Dovrefjell Knutshø landskapsvernområde a) Organisert bruk av landskapsvernområdet til idrettsarrangementer, jaktprøver eller andre større arrangementer må ha særskilt tillatelse fra forvaltnings- myndigheten. b) Det er ikke tillatt med organiserte turer med formål å oppsøke villrein. Organisert kjøring med hundespann og vinterguiding rettet mot moskus Nasjonalparkstyret har bestemt at dette kan tillates etter søknad og på nærmere vilkår i et mindre område i nasjonalparken. Hvor dette er, framgår av kartet nedenfor. Tillatt område er rødskravert, omtrentlig trase gulstiplet: Dette baserer seg på søknad i 2014 fra en aktør, du kan lese saken her. De finner du også de vilkår nasjonalparkstyret stilte, disse vil bli stilt for nye søkere. ~3~ Side149 Retningslinjer – organisert ferdsel – verneområdene i Dovrefjell Kommende endringer i bestemmelsene I nyere nasjonalparkforskrifter har man fjernet særbehandlingen av visse grupper. I stedet sies at (dagens standardforskrifter): «Bestemmelsene i denne forskriften er ikke til hinder for organisert turvirksomhet til fots så lenge naturmiljøet ikke blir skadelidende. Organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten. Nærmere retningslinjer gis i forvaltningsplan.» Når deler av skytefeltet blir innlemmet i nasjonalparken, kan vi regne med at revidert forskrift for den utvidete parken får en bestemmelse som den siste, dette er noen år fram i tid (2017-18?). Revidert forvaltningsplan utarbeides ut fra at forskriften blir slik, dvs. at den må bli mer presis og konkret på hva slags ferdsel som forutsetter tillatelse eller ei. (2015-05) ~4~ Side150 DOVREFJELL NASJONALPARK- Saksfremlegg STYRE Arkivsaksnr: 2015/3459-4 Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: 04.06.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 49/2015 11.06.2015 Søknad om organisert ferdsel 2015-18 om fuglehundprøver og taksering Hjerkinn-Kongsvoll - Fuglehundklubbenes Forbund og Statskog Vedlegg: 1 2 3 4 5 6 7 8 Fuglehundprøver / taksering Hjerkinn-Kongsvoll - forslag til vilkår Områdeavgrensing i nasjonalparken - fuglehundprøver Søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella NP - Fuglehundprøver - Båndtvang - Hjerkinn Kongsvold - Fuglehundklubbenes Forbund Prosedyrebeskrivelse fuglehundprøver 2015 Oppsett aktiviteter høsten 2015 FKF Søknad for takseringer 2015-18, Statskog Særutskrift DFR-AU 30/10 4.11.2010- Dispensasjon for gjennomføring av dommerutdanning og fuglehundprøver Dovrefjell - Sunndalsfjella nasjonalpark - Tillatelse - Omgjøring av vilkår - Fuglehundprøver - Hjerkinn - Kongsvold - Fuglehundklubbenes Forbund - Statskog Andre dokumenter i saken 9. Naturmangfoldloven – NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) http://bit.ly/NML 10. Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - http://bit.ly/Forskr_D-S_NP 11. Forskrift for Drivdalen/Kongsvoll/Hjerkinn LVO: http://bit.ly/dri-kon-hjer-forskr 12. Forskrift for Åmotan-Grøvudalen LVO - http://bit.ly/forskr-ÅG-LVO 13. Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/FVP-DF 14. Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv 15. Horisont Snøhetta, hovedrapporten - http://bit.ly/HorisontSnøhetta Side151 Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre gir Fuglehundklubbenes forening tillatelse til å gjennomføre prøver i henhold til omsøkt terminliste høsten 2015, og til å gjennomføre taksering på vegne av Statskog som omsøkt. Ansvaret for den enkelte prøvehelg kan delegeres videre fra FKF til foreningens medlemsklubber, på de vilkår som her gis. 2. Nasjonalparkstyret gir vilkår for prøvene og avgrensing av prøveområdet i nasjonalparken slik det framgår av vedlegg 1 (vilkår) og 2 (kart med områdeavgrensing) i saken. 3. Nasjonalparkstyret er innstilt på å videreføre dispensasjonen på samme vilkår om ikke utfallet av møtet til høsten, nye opplysninger eller utfall av pågående planprosesser skulle tilsi noe annet. 4. Vedtaket er, når det gjelder dispensasjon for forstyrrelse av dyrelivet, fattet etter naturmangfoldloven § 48 jf. § 77 med henvisning til nasjonalparkforskriften § 3.3.1. Tillatelse til organisert ferdsel er gitt etter nasjonalparkforskriften § 3.5.2. Saksopplysninger Fuglehundklubbenes forbund – FKF - søker om fornyelse av tillatelsen til sin tradisjonelle prøveaktivitet som har foregått siden 1913 fra Hjerkinn-Kongsvoll om høsten (vedlegg 3, 4 og 5). Som det framgår gjelder dette inntil 7 dager med dommeropplæring og –autorisasjon 5.-20. august, og 13 dager med jaktprøver fordelt på 4 helger etter 21.august. I praksis er det medlemsklubber i FKF som gjennomfører disse, FKF fordeler helgene mellom klubbene. Prøvene er svært attraktive og også viktige for reiselivet rundt Dovrefjell. FKF søker dispensasjon for 2015-18, på samme vilkår som tidligere som de mener har fungert godt. Det er satt opp nye forslag til vilkår og områdeavgrensing, med samme innhold som tidligere, i vedlegg 2 og 3. Forslag til vedtak viser til disse. FKF har utarbeidet en prosedyrebeskrivelse i tillegg til våre vilkår (vedlegg4) som også arrangører og deltakere må forholde seg til. Denne presiserer de viktigste av våre vilkår. Samtidig søker Statskog kommunene (se kopi av brev til Oppdal kommune, dok 6.) om dispensasjon fra båndtvangsbestemmelsene fram til 20. august for sine takseringer i samme område. Takseringene kan ha et omfang som gjør at det er å se på som organisert ferdsel med krav om dispensasjon herfra, dersom de kan skade verneverdiene. Kopien vurderes ut fra dette som en søknad til vurdering. Det er 7-8 takstlag ute samtidig, 3-4 av disse i nasjonalparken. Hvert lag består av 2 personer og 2-3 hunder (2 ekvipasjer). FKF opplyser at disse takseringene skjer andre helger enn dommerprøvene. Det er FKF som organiserer takseringene på oppdrag fra Statskog. Det skal gås 28 linjer, av disse 12 (nr. 6-17, se kart i vedlegg 6) i nasjonalparken. Side152 Det er ikke regler om båndtvang i vernebestemmelsene for aktuelle verneområder (nasjonalparken samt Hjerkinn og Kongsvoll LVO). I nasjonalparken er det regler for organisert ferdsel. Sekretariatet hadde som intensjon å holde et drøftingsmøte med involverte parter før fornying av dispensasjonen skulle behandles, det har ikke blitt tid til dette. FKF kaller etter avtale med oss nå inn til et slikt møte til høsten. Prøvene foregår i deler av Hjerkinn skytefelt som vil bli foreslått som del av en utvidet nasjonalpark. Vi arbeider som kjent også med forvaltningsplanen. Fylkesmannen har bedt om at vi derfor nå kun gir dispensasjon for inneværende år og venter til etter overnevnte møte med å forlenge tillatelsen videre. Saken ble grundig utredet i 2010 og forutsetningene har i liten grad endret seg. Forvalterne er ikke kjent med at det er reist innvendinger ut over det som kom fram forut for forrige behandlingsrunde. Jeg viser derfor til saksopplysningene fra den gang, se vedlegg 7. Det er særlig forstyrrelse av reinsjakta som har vært holdt fram som potensielt problem. Vilkårene som foreslås har regler som pålegger arrangøren å ta hensyn og eventuelt bruke reserveterreng. Dette har til nå ikke vært aktuelt. Prøvene foregår på Hjerkinnplatået og i ytre deler av Stroplsjødalen. Dette er fokusområder i rapporten «Horisont Snøhetta», som sier følgende om disse to områdene: Hjerkinnplatået: «Håndtere trafikken inn Stroplsjødalen og Snøheimvegen, samt hindre spredt trafikk august og september ved å utvikle attraktive områder i randsonen.» Stroplsjødalen: «Håndtere trafikken inn Stroplsjødalen så den ikke overstiger 200– 300 personer per dag i august/ september.» Hjemmelsgrunnlag Forskrift – verneformål|. Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinens leveområder er et hovedformål med vernet, i tillegg til naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster, samt kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I følge nasjonalparkforskriften § 3.3.1 er dyrelivet fredet mot unødig forstyrrelse. Denne hjemler ikke dispensasjoner og aktiviteter som forstyrrer dyrelivet må derfor ha tillatelse etter naturmangfoldloven § 48 jf. § 77. Etter § 3.5.1 skal ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner og etter § 3.5.2 må organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet ha særskilt tillatelse av forvaltningsmyndigheten, jf. forvaltningsplan. Forvaltningsplan Denne nevner ikke fuglehundprøvene annet enn som et bidrag til reiselivet rundt verneområdene. Det vil være aktuelt å ta virksomheten og rammene for den inn i revidert plan. Side153 Vurdering Saken ble grundig vurdert etter overnevnte §§ i naturmangfoldloven og forskriften samt etter naturmangfoldloven §§ 8-12 i 2010. .. Forutsetningene har ikke endret seg og saksbehandler er ikke kjent med ny kunnskap som tilsier en annen vurdering, utover eventuelt det som framkommer i Horisont Snøhetta og tilrådingene for fokusområdene. Med den gitte avgrensing av lovlig terreng, tak på antall ekvipasjer per dag (200) og en streng holdning fra arrangør på at deltakerne ikke får gå ut i terrenget før og etter prøvene, mener jeg vi holder oss innenfor disse anbefalingene. Innenfor rammen av de vilkår som foreslås, legger jeg derfor vurderingene fra 2010 til grunn og mener fortsatt at effekten av prøvene for verneformål og naturmangfold ligger innenfor rammen av det som er akseptabelt, vurdert mot nytte for søker og at aktiviteten har pågått siden før vernevedtaket. Omfanget av ferdsel i samband med rypetaksering er så lite at det knapt trenger tillatelse som organisert ferdsel som kan skade naturmiljøet. I og med det uansett tidligere har vært sett i sammenheng med hundeprøvene og skal koordineres med disse, er det naturlig å ta det med i vurdering og vedtak. Det er rimelig å etterkomme Fylkesmannens anmodning om en ny vurdering etter møtet til høsten. Samtidig bør styret signalisere om at dersom det ikke dukker opp vesentlig nye momenter, er det innstilt på å videreføre dispensasjonen. Dette er viktig for et årlig arrangement som har lang planleggingshorisont og er godt innarbeidet. Side154 Vilkå r for fuglehundprøvene i verneområ dene på Dovrefjell 2015 Vilkårene ble vedtatt av nasjonalparkstyret 12.6.2015 som dispensasjon til å avholde fuglehundprøver i tråd med vilkår nedenfor. 1. Prøveprogram Dispensasjonen gir følgende rammer for prøveprogram: • Inntil 7 dager med dommeropplæring og –autorisasjon i tida 5. – 20. august: o 3 dager med dommertrening (ca. 10 partier à 10-14 ekvipasjer maksimalt 140 per dag) o 4 dager autorisasjonsprøver (inntil 9 partier à 8-12 ekvipasjer – maksimalt 120 per dag) I noen av disse dagene kan det bli gjennomført taksering av rype i prøveterrenget i regi av Statskog SF. Takseringen skal skje etter gjeldende retningslinjer for taksering og etter fastlagte linjer. Det er en forutsetning at den samla aktiviteten av dommerprøver og taksering ikke overstiger maksimaltallet på 140 ekvipasjer pr. dag. Dersom takseringen ikke kan kombineres med prøveprogrammet, skal dommeropplæringen eventuelt flyttes ut av nasjonalparken på takseringsdagene. Videre forutsettes at det er gitt kommunal dispensasjon fra bestemmelsen om generell båndtvangs i hundeloven. 13 dager jaktprøver fordelt på 4 helger fra 21. august: • Tre helger fredag til søndag • En helg torsdag til søndag • For jaktprøvene settes et maksimalt deltakerantall på 200 ekvipasjer per dag. Forvaltningsmyndigheten skal når terminlisten er lagt og senest 1.7. hvert år få tilsendt oversikt over prøveprogrammet kommende høst. 2. Avgrensing av terreng Prøvene skal foregå innenfor følgende avgrensinger: Vest: Fra Nystubekken mot Salen til oppmurt "steinborg/heller" og videre kote 1300 rundt Vesle Nystugguhøa, ned til Hestgjeterhytta i rett linje mot Kolla til tidligere prøveområde- grense ca kote 1400 og langs denne områdegrensen ned til Kollberget. Øst: Opp til ca. kote 1360 langs Knutshøene. Se også kartvedlegg – Dovrefjell nasjonalparkstyre 12.6.2015. Side155 3. Hensyn til villrein og villreinjegere Det skal tas tilbørlig hensyn til villrein og villreinjegere i prøveområdet: Prøvearrangør skal ha tilstrekkelig reserveareal (tilstrekkelig antall reserve prøvefelt) tilgjengelig. Areal på motsatt side av E6 kan være reserveareal for hverandre, da det er lite sannsynlig med rein på begge sider samtidig. Om det under prøvene oppdages rein i terrenget, skal videre rute legges om slik at reinen så langt råd ikke forstyrres. Om det er rein i eller sannsynlig på vei inn i prøveområdet skal nye partier gå ut i reserve- terreng. Disse punktene skal praktiseres i nært samarbeid med jakt- og fjelloppsyn, Statens naturoppsyn og forvaltningsmyndigheten. De to siste har myndighet til å pålegge flytting. 4. Rapportering Forvaltningsmyndigheten skal etter prøvene, senest 1. november hvert år, ha rapport fra prøvene. Rapporten skal inneholde oversikt over tidspunkt, terreng i nasjonalparken som er brukt, klasse/antall hunder per dag, om det er observert villrein, om (deler av) prøver er flyttet til reserveterreng og gjerne oppflukter / antall ryper. Deltakere / dommere skal om forvaltningsmyndigheten eller samarbeidende forskningsinstitusjoner ber om det, medbringe tildelte GPS-peilere under prøvene. Side156 Nystugguhø - N Knutshø - N Nystugguhø - S Knutshø - S Kolla - Kaldvella Gåvålia Kolla - Jernbane Hjerkinn - N lav Hjerkinn V Hjerkinn - N høy Hjerkinn - S Målestokk = 1:50000 Dovrefjell nasjonalparkstyre 12.5.2015 Tynn blå linje viser grene for terrenget FKF / NKK leier av Statskog Middels tykk blå viser ca. grenser mellom prøvefelt Tykk rød viser yttergrense for prøveterreng i henhold til dispensasjon fra vernebestemmelsene. Beskrivelse: Vest: Fra Nystuggubekken mot Salen til oppmurt "steinborg/heller" og videre kote 1300 rundt Side157 Side 1 av 1 Fra: Ellen Bakke Dobloug[[email protected]] Dato: 03.06.2015 21:16:59 Til: Sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre Tittel: Søknad fra FKF om ny avtale med Dovrefjell nasjonalparkstyre. Til: Sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre v/Carl S. Bjurstedt Fra: Fuglehundklubbenes Forbund (FKF) FKF og Statskog har inngått ny avtale om leie av terrengene på Dovre til jaktprøver om høsten samt kurs (dommerelever under utdanning) og eksamen for dommerelevene. Avtalen gjelder for perioden 2015 2018. Avtalen med Dovrefjell nasjonalparkstyre for perioden 2011-2014, se vedlegg, gikk ut 31.12.14, og FKF søker derfor om å få avtalen - i den form som tidligere er nedfelt for perioden 2011-2014 - videreført for perioden 2015-2018. Det er ikke noe ønske fra FKF med noen endring, hverken for 7 dager med dommeropplæring, hvorav 3 dager med dommertrening og 4 dager med autorisasjonsprøver samt 13 dager med jaktprøver, fordelt på 4 helger fra 21. august: 3 helger fredag til søndag, og 1 helg torsdag til søndag (NM). Grensekartet videreføres også. Det ble i mail med brevdato 6.8.2014 fra Dovrefjell nasjonalparkstyre ytret ønske om at man sammen med berørte parter skulle gjøre en evaluering og oppsummering av erfaringene før FKF søkte på ny. Dette møte har ikke funnet sted, men FKF tillater seg likevel å søke om en fornyet avtale/videreføring av utgått avtale for perioden 2015-2018. Sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre ønsker å innkalle berørte parter til et møte på Villreinsenteret, Hjerkinn, fredag 20. november, for der å forta den ønskede evaluering og oppsummering av erfaringene fra foregående periode. Etter avtale sender FKFs sekretær ut denne innkallelsen til berørte parter. Vedtak vedrørende søknaden kan sendes undertegnede. Mvh Ellen Bakke Dobloug Sekretær FKF Side158 file://fmopephpdf1/PDF/EPHORTE/566629_FIX.HTML 04.06.2015 PROSEDYRER FOR AVHOLDELSE AV JAKTPRØVER HØSTEN 2015 PÅ KONGSVOLD Statsskog v/Kristian Eiken Olsen, email: [email protected], skal ha tilbakemelding fra høstens prøver som følger: For de av jaktprøvene som måtte foregå samtidig med villreinjakta (20.08 – 22.9.) gjelder følgende bestemmelse: 1. Prøveleder skal ta kontakt med oppsynsledere i Snøhetta villreinutvalg og Knutshø villreinutvalg senest kvelden for hver jaktprøve som måtte foregå samtidig med villreinjakta. Snøhetta: Arne Granlund 92 60 19 37 Knutshø: Dovre/Folldal Odd Enget 97 97 70 45. Oppdal: Ingolf Røtvei, 482 126912. Dersom partene ikke blir enige, blir saken endelig avgjort av utleier. SNO Hjerkinn: 480 73752, eller Oppdal Bygdealmenning 72 42 02 77/482 12690 eller Dovre Fjellstyre 61 24 14 92/959 63314. Det tas kontakt med oppsynsleder hver eneste morgen i løpet av prøven for å få avklart at det ikke er kommet inn noen villrein på noen av terrengene i løpet av foregående natt. DETTE ER MEGET VIKTIG OG SKAL FØLGES! For alle arrangører: 1. Arrangøren skal alltid ha minst ett av de tretten terreng i reserve i tilfelle konflikt med reinsjakten andre steder. Følgende terreng skal pga reinstrekk, primært settes av til reserveterreng: Snøheimveien/Kolla Jernbanen. 2. Dersom det pga konflikt med reinsdyrjakten blir umulig å avvikle alle partier (maks 200 hunder pr. dag) på restterrenget, kan Trond Berger, Statskog kontaktes på tlf. 909 75408) for bruk av Heimtjønnshøa. Det er KUN Robert Brenden (FKF) som kan ta denne kontakten mot Berger. Statskog tillater ikke bruk av Heimtjønnshøa utover ved slike anledninger. 3. For alle arrangørene på Kongsvold skal det etableres kontakt med Statskog vedrørende både nettprofilering av dem som grunneier, samt fysisk/praktisk profilering av Statskog ved hovedkvarteret under prøven. Dersom de selv ønsker det, skal Statskog kunne være tilstede og gi deltakerne informasjon om Statskog. 4. Det er gitt tillatelse til å felle inntil 10 ryper i forbindelse med VK-finale, CACIT-prøver og Norgesmesterskap. Felte ryper tilfaller arrangørklubben. Berørte grunneiere skal varsles før felling finner sted. Det forutsettes at grunneier ikke motsetter seg felling. Rapport om antall felte ryper og i hvilket område disse er felt sendes Oppdal kommune med kopi til Dovre kommune, lensmannen i Oppdal, lensmannen i Dovre og Statens naturoppsyn innen 10 dager etter at arrangementet er gjennomført. Side159 4. Innen oktober skal det sendes bestandsrapport til Statskog. Partistatistikken som viser oppflukter etter at prøvens skjemaer er registrert, er ikke utfyllende nok for bestandsrapporten til Statskog. Det anbefales å utarbeide et eget statistikkskjema som dommerne får utdelt og må utfylle i løpet av dagen. Hvis dere kan inkorporere en rubrikk som indikerer antall kyllinger pr. kull (som kan være i flere oppflukter), er det et pluss. 5. Innen oktober skal det sendes fellingsrapport til Statskog med angivelse av antall felte ryper og i hvilket område disse er felt. 6. Rapport fra prøven (v/prøveleder) som viser antall deltakere/hunder, planlagte og brukte terreng og ulike erfaringer med gjennomføring av prøven, oversendes innen oktober til FKF, Statskog, Oppdal kommune og Dovre kommune, Dovrefjellrådet har satt fristen for oversendelse av rapport til 1. november hvert år.) Denne rapport skal inneholde oversikt over tidspunkt, terreng. antall deltakere, klasse/antall hunder, evt. antall oppflukter/ca. antall ryper og om det er observert villrein i noen av terrengene. Vi gjør spesielt oppmerksom på følgende: FKF’s tillatelse til å avholde fuglehundprøver mv i Kongsvoldterrengene er reforhandlet og vi har fått en 4 års avtale frem til 2018. Videre er vi avhengig av dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten (Dovrefjell nasjonalparksstyre) for å operere i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Vi har hatt dette en del år, det har fungert godt og den er nå forlenget for 2015 med intensjon om videre forlenging i lys av pågående planarbeid. I avtalen og i dispensasjonen er det presisert at det maksimalt kan startes 200 hunder hver dag. Det er EKSTREMT VIKTIG at arrangørene utviser stor aktsomhet og tar hensyn dersom det skulle være villrein i området. Vi har fått presisert fra vår forhandlingspartner at ved brudd på vilkårene eller dersom det skulle vise seg at arrangementene medfører negative konsekvenser av betydning for dyrelivet i området, kan tillatelsen når som helst trekkes tilbake! Det må også presiseres overfor deltakerne ved hvert opprop at det er strengt forbudt å slippe hund i terrengene når man ikke lenger er aktiv deltaker. Dersom dette blir observert, kan det ødelegge for vår adgang til Kongsvoldterrengene i årene fremover og en slik oppførsel vil det bli slått hardt ned på! Vi viser også til kart som viser yttergrenser for prøveområdene, definert i dispensasjonen fra nasjonalparkstyret. Disse skal overholdes. FKF forventer av årets arrangører at prosedyren blir grundig gjennomgått og at ovennevnte retningslinjer blir fulgt til punkt og prikke. FKF forventer at årets rapportering til de berørte instanser vil bli utført i henhold til ovennevnte frister. FKF ønsker lykke til med jaktprøvene! Mvh Ellen B. Dobloug Sekretær FKF Side160 Ved spørsmål kontakt Ellen B. Dobloug, epost [email protected], mob. 413 25189 Adresser til bruk ved rapportering: SB Skog, Fredensvoldveien 2, 2408 Elverum (Statskog) Epost: [email protected] Dovre kommune, 2662 Dovre Epost: [email protected] Oppdal kommune, 7340 Oppdal Epost: [email protected] Dovrefjell nasjonalparkstyre, Postboks 987, 2626 Lillehammer Epost: [email protected] Ved hast: Direktekontakt forvaltere og SNO Hjerkinn: http://nasjonalparkstyre.no/Dovrefjell/Kontakt/ SNO, Hjerkinn, se lenke over. Lensmannen i Dovre-Lesja, 2660 Dombås Lensmannen i Oppdal, Rådhuset, 7430 Oppdal FKF, Fartvegen 270, 2324 Vang H. Epost: [email protected] Side161 Fra: Til: Emne: Dato: Ellen Bakke Dobloug Sekretariatet for Dovrefjell nasjonalparkstyre Oversikt aktiviteter på Dovre høsten 2015. 3. juni 2015 22:10:44 Til:Sekretariatetfor Dovrefjellnasjonalparkstyre v/CarlS.Bjurstedt Fra:Fuglehundklubbenes Forbund(FKF)v/EllenB.Dobloug,sekretær Etteravtaleogtil orienteringoversendesoversiktover de aktivitetersomskalforegåpåDovre høsten2015: Dommerutdanninghøsten2015: KongsvoldI (nyedommerkandidater) 12.-14.august2015 Autorisasjonsprøven (eksamendommerkandidater) 15.-16.august2015 Høyfjellsprøver2015: NordenfjeldskeFuglehundklubb (Sølvhundløpet) NorskPointerklub(NM lagogNM Individuelt) NorskVorstehhundklubb(NorskDerby) NorskEngelsksetterklubb 28.– 30.august2015 3. – 6. september2015 25.-27.september2015 2.-4.oktober2015 Prøvelederi hveravarrangørklubbenevil motta informasjonom generelleogspesielle bestemmelserfor bruk avterrengene,- slikdet har vært utsendttidligereår. Detvil bli sendt– ogsålik tidligereår – rapportfra prøveledereetter at jaktprøveneer gjennomførtpåhøsten. Kommunenevil få kopiavdennerapporten. Dovrefjellnasjonalparkstyre vil motta rapportenefra prøveneinnen1. november2015. Mvh EllenBakkeDobloug Sekretær FKF Side162 Dovre kommune Oppdal kommune Dovrefjell og SunndalsfjelleneNasjonalpark styre Fylkesmannen i Oppland Åseral, 19. mai 2015 Vår saksbehandler: Kristian Eiken Olsen, tlf. 905 33 793 Vår ref. oppgis ved henvendelse: Deres ref.: Søknad om dispensasjon fra båndtvangsbestemmelsene, for taksering av rype med stående fuglehund i tidsrommet 1. - 20. august 2015-2018. Statskog SF forvalter statens grunn i Norge. Et av våre hovedmål er å tilrettelegge for allmennhetens tilgang til jakt, fiske og annet friluftsliv. I tillegg skal vi drive en bærekraftig småviltforvaltning hvor vi høster av et overskudd, og ressursforvaltingen skal baseres på innsamling og analyse av stedfestet informasjon. Statskog har i en årrekke engasjert lokale taksatorer, som har drevet taksering av hønsefugl på våre eiendommer i tidsrommet 1.-20. august. Dette ønsker vi å videreføre på Hjerkinn, Kongsvold og Drivstua utmålinger. Takseringen vil berøre deler av Dovrefjell og Sunndalsfjella nasjonalpark, Knutshø landskapsvernområde, Drivdalen/ Kongsvoll/ Hjerkinn landskapsverområde samt Flåman Naturreservat. Takseringen vil foregå med veldresserte, gode jakthunder som har sauereinhetsbevis og ikke viser interesse for verken sau eller andre beitedyr samt villrein. Takseringen utføres av personell som har gjennomgått kurs i rypetaksering. Et takstlag består av 2 personer og 2-3 hunder. Vi har et samarbeid med Fuglehundklubbenes Forbund ved Ellen Bakke Dobloug om den praktiske gjennomføringen. Takseringen vil videreføres som linjetaksering/distance sampling. Dette er linjer på 2-5 km som legges tilfeldig i terrenget, med et start og stopp pkt. Taksatorene følger denne linjen på kartet slavisk og registrer hvor mye fugl man finner, hvor langt fra linjen og hva slags fugler det er (art, kjønn og alder). Dataene blir behandlet og man får et estimat om hvor mye fugl man har pr km2, kyllingproduksjon med mer. Selve databehanlingen gjøres av NINA og samles i Hønsefuglportalen (www.honsefugl.nina.no) . Med utgangspunkt i overstående søker Statskog SF i medhold av Hundelovens § 9 kommunen om dispensasjon fra samme lovs § 6, og eventuelle kommunale forskrifter, for å taksere rype med stående fuglehund på statsgrunn før 21. august. Samt dispensasjon fra aktuelle verneforskrifter med hensyn til ønsket tiltak. Takseringen vil foregå i perioden f.o.m. 1. august t.o.m. 20. august og dispensasjon søkes for denne perioden. For å unngå unødvendig saksbehandling søker vi om dispensasjon for en periode på fire Statskog SF NO 966 056 258 Postadresse: Postboks 62 sentrum 7801 Namsos Kontoradresse: Austegardsvegen 401 4540 Åseral Side163 Telefon: +47 07800 E-post: [email protected] Telefaks: Bankkonto: 2 år. Vi starter normalt takseringen tidligst første helga i august, og aktivitetsperioden vil normalt være en langhelg for eksempel fredag, lørdag og søndag, 3 dager. Med vennlig hilsen Kristian Eiken Olsen Side164 525000 526000 0 0 0 2 1 9 6 527000 528000 529000 530000 531000 532000 533000 534000 Takstlinjer Kongsvoll 2009 0 0 0 1 1 9 6 0 0 0 0 1 9 6 0 0 0 9 0 9 6 17 16 0 0 0 8 0 9 6 15 14 0 0 0 7 0 9 6 13 2 1 1 1 0 0 0 6 0 9 6 0 1 9 0 0 0 5 0 9 6 8 7 6 18 0 0 0 4 0 9 6 19 5 4 0 0 0 3 0 9 6 20 3 21 22 2 0 0 0 2 0 9 6 1 8 2 7 2 0 0 0 1 0 9 6 0 0 0 0 0 9 6 0 0 0 9 9 8 6 0 0 0 8 9 8 6 3 2 4 0 625 1 250 4 2 2 500 Meters Høgskolen i Hedmark, Evenstad juni 2009HS Side165 5 2 6 2 Arkiv: Arkivsaksnr : Saksbehandler : Sunndal kommune K44 2009/1462 -3 CarlS.Bjurstedt Særutskrift Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjellrådets arbeidsutvalg 30/10 04.11.2010 Dovrefjell - SunndalsfjellaNP. Dispensasjonssak§ 3 og NML § 48:Fuglehundprøver 2011-2014. Dispensasjonfor gjennomføring av dommerutdanning og fuglehundprøver Sekretariatsledersinnstilling 1. Medhjemmeli nasjonalparkforskriften §3 ognaturmangfoldlovens §48gir Dovrefjellrådets arbeidsutvalg Fuglehundklubbenes forbunddispensasjon for ågjennomføre jaktprøveriDovrefjell-Sunndalsfjella nasjona lparki årene2011-2014. 2. Dispensasjon gispådevilkårsomframgåravsaksutredningen. Forvaltningsmyndighetens administrasjon harfullmakttil åjusteredisseinnenforrammenavverneforskriften ognaturman gfoldlovenomdetteskullevisesegnødvendig. 3. Arbeidsutvalget forutsetteratrypetaksering i prøveområdene inngåri prøvevirksomheten ogat detikkegisseparat tillatelsetil taksering i disseområdene i tillegg. Behandling i Dovrefjellrådets arbeidsutvalg- 04.11.2010 Arbeidsutvalget uttryktetvil omdetfaktiskermuligåutføretaksering underdommerkurs og– prøver.I punkt3 endresformuleringen til ”… forutsettes hvismuligat…”. Administrasjonen harda mulighettil åjusterevilkåreneomdetteskullevisesegikkegjennomførbart, jf. pkt2 i vedtaket. Vedtak 1. Medhjemmel i nasjonalparkforskriften §3 ognaturmangfoldlovens §48girDovrefjellrådets arbeidsutvalg Fuglehundklubbenes forbund dispensasjon forågjennomføre jaktprøver i Dovrefjell -Sunndalsfjella nasj onalpark i årene 2011-2014. 2. Dispensasjon gispådevilkårsomframgår avsaksutredningen. Forvaltningsmyndighetens administrasjon harfullmakt til åjustere disse innenfor rammen avverneforskriften ognaturmang foldloven omdetteskulle visesegnødvendig. 3. Arbeidsutvalget forutsetter hvismuligatrypetaksering i prøveområdene inngåri prøvevirkso mheten ogat detikkegisseparat tillatelse til taksering i disse områdene i tillegg. Side 166 Vedlegg 1 Søknad omåavholdedommerutdanning ogfuglehundsprøver i Dovrefjell- Sunndalsfjella NP 2 Referatframøte2.9.2010omfuglehundaktivitetene 3 Kartoverprøveområder medDFRsavgrensning Andre saksdokumenter,ikke vedlagt: Svar– søknad omdispensasjon til åavholdefuglehundprøver høsten2005.Brev(adm.vedtak)av14.6.2005– dispensasjon for sesongene 2005-2007. Sak06/08i DFR-AU: Søknad omdispensasjon for åavholdefuglehundprøver – Fuglehundklubbenes forbund Forskriftfor Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpa rk av2.5.2002 Forvaltningsplan for verneområdene påDovrefjell,juni2006 Naturmangfoldloven Hundeloven Saksopplysninger Fuglehundklubbenes forbund(heretterFKF)hari 2005og2008fåtttillatelsefor 3 årtil ågjenno mførefuglehundprøver i Hjerkinn-Knutshøterrengene (sekartvedlegg) , deter3 prøveterreng på østsiden avDrivdalenog4 påvestsiden somheltellerdelvisberørernasjonalparken. I tilleggberøresKongsvoll ogHjerkinnLVO,derkrevesdetikkedispensasjon, i alterdet11prøvefelt.Dette gjelder7 dagermeddommerutdanning og–autorisasjon, og13dagermedfireforskjellige jaktprøver. Dethartidligereværtavholdtvinterprøver, søknad omdettebleavslåtti 2008avhensyn til dentotalebelastningen i området.Prøvene harlangtradisjoniområdet,tilbaketil 1913. Senere århartaksering avrypei områdetfraførsti augustogutoverkommettil (detteerikkeFKFs ansvar – grunneierisamband medrypeforskningsprogrammet, Evenstad). Denneinvolvererogså etrelativtstortantallekvipasjer i området. Dispensasjonen fra2008begrenser prøveområdet til detsomervisti kartvedlegg: Vest:FraNystuggubekkenmotSalentil oppmurt"steinborg/heller" ogviderekote1300rundt VesleNystugguhøa , nedtil Hestgjeterhytta i rett linjemotKollatil tidligereprøveområdegrense ca kote1400oglangsdenneområdegre nsennedtil Kollberget. Øst: Opptil cakote1360langsKnutshøene. Detblevidereforutsatthensyn til villreinogvillreinjegere, ogatenskullehatilgjengelig reserv eterrengi tilfellereini området.Vedreini områdetskalreserveterreng benyttes. Reinsjakta og foregårfra20.august til 15.september i Snøhetta,til 20.september i Knutshø. FKFsøkernåomdispensasjon for ågjennomføre samme høstprogram i årene2011– 2015som tidligere.Desøkerikkeomvinterprøver.FKFsøkersamlettil forvaltningsmyndigheten ogfordeler tildelttid til sinemedlemsklubber. Prøvene detgjeldererfølgende: 1. 7 dagermeddommeropplæring og–autorisasjon i tida10.– 20.august 3 dage r meddommertrening (10partierà10-14ekvipasjer) 4 dagerautorisasjonsprøver (7-9 partierà8-12ekvipasjer) 2. 13dagerjaktprøverfordeltpå4 helgerfra21.august Side2 av 5 Side 167 fre-sønNorskEngels ksetterklubb fre-sønNordenfjeldske fuglehundklubb fre-sønNorskPointerklubb(NorskDerby) tor-sønNorskIrsksetterklubb (NMHøyfjell)– detteerdenstørsteavdefiremedet maksimalt deltakerantall på200ekvipasjer (hundmedfører). Detrapporteres tilbaketil sekretariatet etterprøvene.Detteskjernårutinemessig. Observertrein ogevt. andreforholdskalrapporteres, i tilleggtil antalldeltakere, ogoppfluktersomerdenprimærerapporteringen til egenorganisasjon. Deterikkerapportertobservert rein. Jaktoppsynet menerimidlertiddetikkeeruvanligatprøvenekanholdereini området.Underi allefallenav prøvene i høstvardeti flg. satellittpeilingene reinpåNystugguhøa, i Stroplsjødalen ogoppmot Kollasamme helgsomenavprøvene (likeutenforprøveterrenget) mendeterikkekjenthvori terrenge t detvarekvipasjer i forholdtil reinen. OmrådetNystugguhøa – Kolla– Tythøaerviktig for reinenspesielt tidligi jakta,menogsåellersi året. Takseringsvirksomheten erkommettil i seinere år,ogerrelativtomfattende.FKFmeneratseparattakse ringbørværeunødvendig i ogmedatenunderdommeropplæring og-prøvervil kunne gjennomføretaksering i hht.retningslinjene for sliktaksering . Fuglehundaktivitetene harværtomdiskutert ogvi hararrangert fleremøteri sakens anledning med partene,senest2. september i år(referatvedlagt).Hovedkonklusjonen fradettemøteter: Fuglehundprøvene [deomsøkte her] børkunne fortsette pådagens nivå.Menreserveterreng nårdeterreini området erønskelig ogenutfordring.Fuglehundklubbene måhatilstrekkelig antallreserveterreng annetsteds – dettemåløses i samarbeid medStatskog. Slikreferenten oppfattet vardetenighet omatFKFogStatskog løser dette. Foråredusere belastningen i området børenkombinere takseringene ogdommerkursene vedattakseringen gjøres avdommerkursene. Detvisesogsåtil referatet. Hjemmel for behandling Direktoratetfor naturforvaltning har1.7.2009medhjemmeli forskriftenfor nasjonalparken og Naturmangfoldloven §62jf §77delegertforvaltningsmyndigheten for Dovrefjell -Sunndalsfjella nasjonalpark til Dovrefjellrådet. Søknaden måvurderes somorganisert ferdseljf. forskriftenfor nasjonalparken §3, pkt ”5.1.All ferdsel skalskjevarsomt ogtahensyn til vegetasjon, dyrelivogkulturminner og5.2Bestemmel sene i denne forskrifterikketil hinderfortradisjonell turvirksomhet til fotsi regiavturistforeninger, skoler, barnehager, ideelle lagogforeninger. Annen organisert ferdsel ogferdselsformer somkanskade naturmiljøet måhasærskilt tillatelse avforvaltning smyndigheten, jf. forvaltningsplan. ” Etterforskriften§3 pkt3.1erdyreliveti nasjonalparken fredetmot”skade ogunødvendig forsty rrelse ”. I ogmedprøvevirksomheten nødvendigvis forstyrrerryper(deskalsettesioppflukt)ogdeterpotensialfor forstyrrelse avannetdyreliv,bl.a.villrein,måsøknaden ogsåvurderes etterdenne§. Virksomheten kanikkesiesåværenødvendig ettersomdetdreiersegomfritidsaktivitetogjaktsom ikkeerforvaltningsmessig begrunnet (depositiveeffekte neerknyttettil rekreasjonsverdi ogeffekter for lokaltnæringsliv) , ogsidenpkt3.1.ikkehjemlerdispensasjon, mådispensasjon i forholdtil forstyrrelse avdyrelivvurderes etterNML§48– ”Forvaltningsmyndigheten kangjøreunntak fraetvernevedtak dersom detikkestrider motvernevedtakets formålogikkekanpåvirke verneverdiene nevneve rdig,…”. Side3 av 5 Side 168 Søknaden måogsåvurderesetterNML§§8 – 12jf. §7. Vurdering Jegviserinnledningsvis til devurderinger somblegjorti forrigerunde(2008)ogtil detsomkom frami møtet 2.9.2010. Området,ogsærligKongsvoll– Stroplsjødalen, errelativttungtbelastet medferdsel.Bådeorgan isertoguorganisert ferdselerstori området , ogseerbådeut fraobservasjoner ognåsatellittdata til ågiunnvikelsese ffekterpåvillreinen . Denomsøkte aktivitetenharsålangetradisjoner i områdetat deterandreaktiviteterenbørsøkeåbegrense først. Jegtilrårderforatforslaget omåfåutført rypetakseringene i kombinasjon meddommerprøvene følgesoppi vedtak et. Viderebørdesettes enbegrensning påantalldeltakere somdensomersatti NM (200ekvipasjer) for alleprøvene.Selv omdeharmindredeltakelse i dag,kanensefor segatdevil fortsetteåvokse. Detkanoppståenreellkonflikt mellomprøveak tivitetenogsærligvillrein. Detkanogsåoppstå konfliktmedutøvelse avjakt,selvomdetteikkeernoehensyn somskalvurderes i forholdtil verneforskriften.Forvaltningsplanens kap3.1Strategierfor forvaltningogbruksierimidlertidunder Prioriteringmellombrukogvernpkt5 sierat”bruknødvendig foråivareta verneverdiene prioriteres foranannen bruk ”. I ogmedatreinsjakta ersentralfor åforvaltereinenogreineneretverneformål måenut fravedkonfliktprioriterereinsjaktforanhundeprøver, gitt atjaktapåvirkes såmyeatforvaltninga vanskeliggjøres. Hvorstorbetydning dennekonfliktener, ervanskelig åsi,mendener etterminvurderingviktigerefor denenkeltejegersomberøres,ennfor forvaltningen somsådan. Dettetilsierlikevelatvi børfastholde ogpresisere kravetomreserveterreng ogbrukavdisse. Jaktoppsyn, fjelloppsyn, SNOogforvaltningsmyndigheten børinni vurderingene avnårogfrahvilkeprøveaktiviteten skalflyttestil reserveterreng. Foråbedrekunnskapsgrunnlaget kandetvære ønskelig åutstyre(etutvalgav)deltakerne medGPS -peilerefor åkartlegge mernøyaktig hvordan terrengetbrukes. Nårdetgjeldervurderingen i forholdtil naturmangfoldloven §48vurderes omsøkte tiltakåværeav storbetydn ingfor søkerogvurderes ikkeåpåvirkeverneverdiene nevneverdig omdevilkårsom foreslås sattfølgesopp. Detkanderfortillates. EtterNaturmangfoldloven §7 skalsakenvurderes etter: §8 i forholdtil kunnskapsgrunnlag, dettevurderes somgodtnårdetgjeldervillreinogandre artersomkanpåvirkes ogervurdert,seover. §9 føre-var-prinsippet , ut frakunnskapsgrunnlaget vurderes farenfor ukjentenegative effekter somliten. §10økosystemtilnærming ogsamletbelastning, detteervurdert,seover. §11kostnader vedmiljøforringelse skalbæresavtiltakshaver og§12girpåleggommiljøforsvarlige teknikkerogdriftsmetoder.Dettemenesivaretattvedantallsbegrensing, begrensing i tid ogkravomflyttingtil annetterrengomkonfliktmedrein. I forholdtil detomsøkte tiltaktilsierenvurderingiut fraovernevnte attiltaketgir enaksept abel belastning påøkosystemet ogkantillates. Søknaden gjelderfor femår. Til nåharvi ikkepraktisertlengergyldighetstid ennfireårfor slike dispe nsasjoner ogdetteforeslås fortsattlagttil grunn. Side4 av 5 Side 169 For dispensasjonensettesfølgendevilkår: 1. Dispensasjonen gjelderfor følgende prøvepr ogram: • 7 dagermeddommeropplæring og–autorisasjon i tida5. – 20.august : 3 dagermeddommertrening (ca10partierà10-14ekvipasjer - maksimalt 140) 4 dagerautorisasjonsprøver (inntil9 partierà8-12ekvipasjer – maksimalt 120) Detforutsettes atdommeropplæring og-autorisasjon legges oppi samarbeide medStatsskog slikatdisseogsåbesørger takseringen avrypei prøveterrengene. Videreforutsettes atdetergitt kommunal dispensasjon frabestemmelsen omgenerellbåndtvangsihundeloven. • 13dagerjaktprøverfordeltpå4 helgerfra21.august : trehelgerfredagtil søndag enhelgtorsdagtil søndag Forjaktprøven esettesetmaksimalt deltakerantall på200ekvipasjer. Forvaltningsmyndigheten skalnårterminlisten erlagtogsenest 1.7. hvertårfåtilsendt oversiktoverprøveprogrammet kommende høst. 2. Prøvene skalforegåinnenforfølgende avgrensinger: • Vest: FraNystubekkenmotSalentil oppmurt"steinborg/heller" ogviderekote1300rundt VesleNystug guhøa, nedtil Hestgjeterhytta i rett linjemotKollatil tidligereprøveområd egrense cakote1400oglangsdenneområdegre nsennedtil Kollberget. • Øst: Opptil cakote1360langsKnutshøene. • Seogsåkartvedlegg – Dovrefjellrådet 3.11.2010 . 3. Detskaltastilbørlighensyn til villreinogvillreinjegere i prøveområdet : • Prøvearrangør skalhatilstrekkeligreserveareal (tilstrekkeligantallreserveprøvefelt)tilgjengelig.ArealpåmotsattsideavE6kanværereserveareal for hverandre, dadeterlite sannsynlig medreinpåbeggesidersamtidig. • Omdetunderprøvene oppdages reini terrenget,skalvidererutelegges omslikatreinenså langtrådikkeforstyrres. • Omdeterreini ellersannsynlig påveiinni prøveområdet skalnyepartiergåut i reserv eterreng. • Dissepunktene skalpraktiseres i nærtsamarbeid medjakt- ogfjelloppsyn, Statens naturop psynogforvaltningsmyndigheten. Deto sisteharmyndighet til åpålegg eflytting. 4. Forvaltningsmyndigheten skaletterprøvene,senest 1. november hvertår,harapportfraprøvene. Rapporten skalinneholde oversiktovertidspunkt,terrengi nasjonalparken somerbrukt, klasse/antall hunderperdag,omdeterobservert villrein, om(delerav)prøvererflyttettil reserveterreng oggjerneantalloppflukter/ ryper. Deltakere / dommere skalomforvaltningsmyndigheten ellersamarbeidende forskningsinstit usjonerberomdet,medbringe tildelteGPS -peilereunderprøvene. Side5 av 5 Side 170 DOVREFJELL NASJONALPARKSTYRE Fuglehundklubbenes forbund Fartvegen 270 2324 Vang Statskog SF Søren R. Thornæs vei 10 Pb. 63 sentrum 7801 Namsos Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 21.06.2011 2011/2350 FMOP/TUL 48 13 60 71 Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark - klage på vedtak om dispensasjon for gjennomføring av dommerutdanning og fuglehundprøver - Statskog SF og Fuglehundklubbenes forbund, sak nr. 30/10, behandlet i Dovrefjellrådets arbeidsutvalg den 4.11.2010. Dovrefjell Nasjonalparkstyre sitt arbeidsutvalg tar klagen til følge, og presiserer vedtak fattet 04.11.2010 av Dovrefjellrådets arbeidsutvalg. Henviser til vedtaket i sin helhet under. Klagen I sak 30/10 ga Dovrefjellrådets arbeidsutvalg (AU) Statskog SF og Fuglehundklubbenes (FKF) forbund tillatelse til å gjennomføre jaktprøver i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark i årene 2010 – 2014 med vilkår. Enkelte momenter i vilkår pkt. 1 påklages med følgende momenter; - Klager ønsker å få endre vilkåret om taksering av rype under prøveprogrammet jf. AU 30/10 pkt. 3, og vilkår pkt. 1. Vedtaket sier at hvis mulig skal rypetaksering i prøveområdet inngå i prøvevirksomheten og at det ikke skal gis separat tillatelse til taksering i disse områdene i tillegg. Statskog og FKF godtgjør at taksering ikke kan gjennomføres som en del av dommerprøvene slik forutsatt i AU 30/10 pkt. 3 – tvil om dette også ble reist i AU. Klager foreslår at rypetaksering gjennomføres over to dager i den 7-dagers perioden dommerutdanning skal foregå, jf. vilkår pkt. 1. Klager foreslår at dommerutdanningen kan flyttes ut av nasjonalparken om nødvendig for takseringen. - Klager ønsker en presisering på om maksimaltall jf. vilkår pkt. 1 gjelder per dag eller for hele prøven. Verneforskrift og verneformål Formålet med Dovrefjell – Sunndalsfjella nasjonalpark er å: - ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, - ta vare på et høyfjellsøkosystem med det naturlige biologiske mangfoldet, - ta vare på en viktig del av leveområdet til villreinstammene i Snøhetta og Knutshø, - sikre variasjonsbredden i naturtyper, Dovrefjell nasjonalparkstyre v/Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 Lillehammer Telefon: 61 26 60 00 Telefaks: 61 26 61 67 E-post: [email protected] Org.nr: 970 350 934 www.fylkesmannen.no/oppland Side171 - bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster, - verne om kulturminner. Viser til beskrivelse av hjemmelsgrunnlaget for behandling av slike saker etter verneforskrift i sak 30/10 i Dovrefjellrådets AU. Aktiviteten det her søkes om er ikke direkte hjemlet i verneforskriften. Den må derfor behandles etter § 48 i naturmangfoldloven (NML). Direktoratet for naturforvaltning har 13.1.2011 delegert myndigheten etter forskriften til Nasjonalparkstyret i medhold av Naturmangfoldlovens (NML) § 62 jf. 77. Saken må vurderes i hht. NML §§ 8-12 jf. § 7. Vurdering: Sekretariatet for Nasjonalparkstyret konstaterer at klagen er fremmet i rett tid og at klager har rett til å fremsette klage i henhold til forvaltningsloven (fvl) §§ 28 og 29. Dovrefjellrådets AU ga i vedtakets pkt. 2 administrasjonen fullmakt til å justere vilkårene i dispensasjonen om nødvendig. Med bakgrunn i den nye forvaltningsmodellen er dette ikke lenger mulig å delegere dette til sekretariatet. Det vurderes at saken kan legges frem som en klagesak for arbeidsutvalget til Nasjonalparkstyret siden dette dreier seg om mindre endringer av eksisterende tillatelse. Klager ber om en presisering av om maksimaltallet for antall ekvipasjer gjelder for pr. dag eller for hele prøven. I forbindelse med at sekretariatet for Dovrefjellrådet oversendte saken til Nasjonalparkstyret for behandling, i brev av 24.3.2011, ble dette punktet presisert. Sekretariatet skriver at i saksutredningen til forrige dispensasjon for å gjennomføre jakthundprøver, som ble gitt i Dovrefjellrådets AU sak 06/08, ble det presisert at maksimaltallet er ment for antall ekvipasjer per dag. Sekretariatet presiserer at det samme er lagt til grunn i behandlingen for sak 30/10 som er grunnlag for klagen som nå behandles. Med bakgrunn i denne presiseringen fra sekretariatet til Dovrefjellrådet blir ikke dette punktet nærmere vurdert. Det vil dermed kun bli vurdert om klagen på vedtakets pkt. 3 kan tas til følge. JF § 7 i NML skal det komme frem i vurderingen hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert §§8-12 i NML. Disse paragrafene skal legges til grunn i all offentlig beslutningstaking. Sekretariatet viser til de vurderinger som ble gjort under saksvurderinger i sak 30/10 i Dovrefjellrådets AU, og supplerer her med en vurdering etter NML §§8-12 ut fra de nye momentene i klagen. Klagen har ingen nye momenter som gjør at vurderinger etter §§8, 9, 11 og 12 endrer seg fra det som allerede er vurdert i sak 30/10 for Dovrefjellrådets AU. §10 Samlet belastning Dommerutdanningen kan flyttes ut av nasjonalparken når taksering skal gjennomføres, noe som gjør at belastningen på området ikke øker. Dette forutsatt at maksimaltallet for antall ekvipasjer pr. dag opprettholdes. En eventuell endring av vilkår må skje etter § 48 i NML. De foreslåtte endringene medfører ikke økt belastning på verneverdiene i området, og dermed kan det gis dispensasjon etter § 48 i NML. Med bakgrunn i disse vurderingene foreslås det at det at klagen tas til følge. Vedtaket i sin helhet og vilkår pkt 1, første kulepunkt, endres slik at rypetaksering ikke må gjennomføres som en del av dommeropplæring- og autorisasjon, men at det kan gjennomføres som et eget opplegg i løpet av de fastsatte dagene. 2 Side172 Vedtak: Arbeidsutvalget for Nasjonalparkstyret finner å kunne ta klagen til følge. Med hjemmel i NML § 48 finner Arbeidsutvalget for Nasjonalparkstyret å omgjøre og presisere vedtak fattet 04.11.2010 av Dovrefjellrådets arbeidsutvalg, vedtak nr. 30/10. Vedtaket blir i helhet som følger: 1. Med hjemmel i nasjonalparkforskriften § 3 og naturmangfoldlovens § 48 gir Nasjonalparkstyret Fuglehundklubbenes forbund dispensasjon for å gjennomføre jaktprøver i DovrefjellSunndalsfjella nasjonalpark i årene 2011-2014. 2. Rypetaksering i prøveområdene skal gjennomføres under prøveprogrammet i regi av Statskog SF. 3. Dispensasjon gis med vilkår. For dispensasjonen omgjøres og presiseres følgende vilkår: 1. Dispensasjonen gjelder for følgende prøveprogram: • 7 dager med dommeropplæring og – autorisasjon i tida 5. – 20. august: - 3 dager med dommertrening (ca. 10 partier à 10-14 ekvipasjer - maksimalt 140 pr. dag) - 4 dager autorisasjonsprøv er (inntil 9 partier à 8-12 ekvipasjer – maksimalt 120 pr. dag) I 2 av disse 7 dagene skal det gjennomføres taksering av rype i prøveterrenget i regi av Statskog SF. Takseringen skal skje etter gjeldende retningslinjer for taksering og etter fastlagte linjer. Dersom takseringen ikke kan kombineres med prøveprogrammet, skal dommeropplæringen flyttes ut av nasjonalparken på takseringsdagene. Det er en forutsetning at den samla aktiviteten av dommerprøver og taksering ikke overstiger maksimaltallet på 140 ekvipasjer pr. dag. Videre forutsettes at det er gitt kommunal dispensasjon fra bestemmelsen om generell båndtvangs i hundeloven. • 13 dager jaktprøver fordelt på 4 helger fra 21. august. - tre helger fredag til søndag - en helg torsdag til søndag For jaktprøvene settes et maksimalt deltakerantall på 200 ekvipasjer pr. dag. Forvaltningsmyndigheten skal når terminlisten er lagt og senest 1.7. hvert år få tilsendt oversikt over prøveprogrammet kommende høst. Vilkår 1- andre kulepunkt, 2,3 og 4 i opprinnelig dispensasjon videreføres. Forholdet til annet lovverk Dispensasjon fra Nasjonalparkstyret erstatter ikke andre nødvendige offentlige tillatelser eller tillatelse fra grunneier - dette må søker selv bringe i orden. Klagemulighet Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljøverndepartementet, men sendes til Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella. Ola Røtvei (sign.) styreleder 3 Side 173 Kopi: Oppdal bygdeallmenning, Postboks 73, 7341 Oppdal Direktoratet for naturforvaltning, Pb. 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Oppdal kommune, Inge Krokanns veg 2, 7340 Oppdal Statens naturoppsyn, Kyrkjevegen 5, 2659 Dombås Snøhetta og Knutshø villreinnemnd, Inge Krokanns vei 1, 7340 Oppdal. 4 Side174 DOVREFJELL Saksfremlegg NASJONALPARKSTYRE Arkivsaksnr: 2014/7033-19 Saksbehandler: Lars Børve Dato: 05.06.2015 Utvalg Dovrefjell nasjonalparkstyre Utvalgssak Møtedato 50/2015 11.06.2015 Klage fra Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furugrenda, på avslag på søknad om oppsetting av gjeterbu i Vikebotn i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde Forslag til vedtak – innstilling Klagen fra Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furugrenda, på avslaget på søknaden om oppsetting av gjeterbu i Vikebotn i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde, som ble behandlet som sak nr. 021-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2014, inneholder ikke nye og avgjørende opplysninger som gjør at nasjonalparkstyret finner det riktig å endre eller oppheve vedtaket i saken. Klagesaken sendes til Miljødirektoratet som klageinstans, jf. pkt. 12 i vedtektene for Dovrefjell nasjonalparkstyre. Dokumenter 08.04.2015: Møtebok for sak nr. 021-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2015: Søknad fra Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furugrenda, om oppsetting av gjeterbu i Vikebotn i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde. 28.04.2015: Epost fra Vanja Vedal og Erik Bredesen - Klage på avslag på søknad om oppsetting av gjeterbu i Vikebotn. 04.06.2015: Notat fra nasjonalparkforvalter Carl Bjurstedt til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Gjeterbu i Vikebotn – klage – merknad til påstand om inhabilitet hos forvalterne. Vedlegg 04.06.2015: Notat fra nasjonalparkforvalter Carl Bjurstedt til Dovrefjell nasjonalparkstyre – Gjeterbu i Vikebotn – klage – merknad til påstand om inhabilitet hos forvalterne. Side175 Opplysninger om klagen Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furugrenda, klager i epost 28.04.2015 på avslag på søknad om oppsetting av gjeterbu i Vikebotn i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde. Søknaden ble behandlet på møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2014, som sak nr. 021-2015, og nasjonalparkstyret fattet følgende vedtak: Dovrefjell nasjonalparkstyre gir ikke Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furugrenda, tillatelse til å sette opp ny gjeterbu på 6 m2 i Vikebotn i Eikesdalsvatnet landskapsvernområde. Avslaget begrunnes med at bruk av ei ny gjeterbu i Vikebotn, er ikke i samsvar med verneformålet for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde, pga. hensynet til villreinens leveområder. Bruk av ei ny gjeterbu i Vikebotn kan påvirke villreinens bruk av området, fordi bruken av gjeterbua vil medføre mer ferdsel og aktivitet i området, og vil komme i tillegg til den ferdselen som vanligvis er i området, bl.a. mellom Reinsvassbu og Vike. Ei gjeterbu medfører også behov for transport av ved m.m. med snøskuter om vinteren, og det er ikke ønskelig å legge opp til mer transport med snøskuter i et område som villreinen også bruker om vinteren. Vedtaket er fattet med hjemmel i verneforskriften for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde, § 3, pkt. 1.3 a. Det vises til opplysningene om søknaden og andre saksopplysninger i sak nr. 0212015. Klagen fra Vanja Vedal og Erik Bredesen gjengis her i sin helhet: Vi ber om at saken behandles på nytt på etter § 3 pkt. 1.3, a (oppføring av bygninger til landbruksvirksomhet som ikke er i strid med verneformålet), grunnet av feil i saksgrunnlaget og inhabilitet hos forvalterne. Vi forstår at oppsetting nye gjeterbuer kan gi presedens. Denne saken gjelder gjennomføring en 35 år gammel byggesak med to tidligere byggetillatelser, og det skaper ingen uheldig presedens. Vi beklager at tiltaket ikke ble gjennomført på 80-tallet. Det går en merket tursti gjennom Vikebotn. Hvis reinen blir forstyrret, er det av turister. Når vi skal føre tilsyn med sauene våre, risikerer vi å forstyrre rein. Det blir hverken mer eller mindre forstyrrelser om vi overnatter på turisthytta, går ned på samme dag eller overnatter i egen gjeterbu. I saksutredningen er det flere steder skrevet at reinen bruker Vikebotn hele året, også om vinteren. Det er feil. Det vises blant annet til NINA-rapport 800, men rapporten beskriver ikke vinterbruk. I Vikebotn er det vanligvis mye snø og derfor ingen vinterbeiter. Reinen kommer i april-mai. Side176 Når det gjelder transport, vil det mest trolig skje sammen med transporten til de 2 buene som står der i dag. Det blir derfor ikke noe mer vintertransport og forstyrrelser. Det er to nasjonalparkforvaltere som legger til rette sakene som blir lagt fram for styret. En av forvalterne bor like ved Erik sitt barndomshjem, som er på Torske i Sunndal. Han har som privatperson og miljøvernrådgiver i mange år gjort det vanskelig for hans familie ved for ved å klage på bålbrenning og aksjoner mot deres planer om kraftutbygging. Etter vårt syn er nasjonalparksekretæriatet innhabilt etter Forvaltningslovens § 6: Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. Dette er en nesten 35 år gammel sak med to tidligere godkjente byggetillatelser på et næringsbygg på 6m2, som må få sin ende. Vi er engasjerte, nye sauebønder med ambisjoner om villsau som deler av levebrødet. Nå håper vi på rettferdig behandling og forståelse. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Det vises til regler og retningslinjer for saksbehandlingen i sak nr. 021-2015. I tillegg kommer forvaltningslovens regler om behandling av klager. I forvaltningsloven, kapittel VI. Om klage og omgjøring, går det bl.a. fram: Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen). Jf. § 28, 1. ledd. Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Jf. § 29, 1. ledd. Vurderinger Vanja Vedal og Erik Bredesen, Furugrenda, er som søker part i saken, og klagen ble sendt til Dovrefjell nasjonalparkstyre innen fristen. Det vises til vurderingene i sak nr. 021-2015. I Vikebotn har det tidligere vært store tap av sau på beite på grunn av jerv. Det er sannsynlig at det vil bli nye tap hvis det kommer sau på beite i Vikebotn igjen. Tap av sau på beite pga. jerv krever mye tilsyn med sauen på beite. Mye tilsyn medfører mer ferdsel i beiteområdet som også reinen bruker. Hvordan villreinen bruker områdene rundt Vikebotn om vinteren, har sammenheng med snøforholdene. Snøforholdene kan variere fra vinter til vinter. Vikebotn er en del av kalvingsområdet til villreinen i Snøhetta vest. Villreinen kommer vanligvis til kalvingsområdene i god tid før kalvingen starter i første del av mai. I april er det fortsatt vinter, og det er vanlig at mange av transportene med snøskuter foregår i Side177 april, dvs. fram til 20.april pga. vær, snøforhold og daglengde. Transport med snøskuter til Vikebotn i april, bare noen uker før kalvingen starter, vil ikke være bra for villreinen. Den nasjonalparkforvalteren som omtales i klagen, har ikke vært saksbehandler for denne saken, og har ikke påvirket saksbehandlingen på noen måte, jfr. vedlagt notat av 04.06.2015 fra nasjonalparkforvalter Carl Bjurstedt til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Kopi til - Miljødirektoratet Statens naturoppsyn Dovrefjell Fylkesmannen i Møre og Romsdal Nesset kommune Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Snøhetta villreinutvalg Nesset villreinfelt Vanja Vedal og Erik Bredesen Side178 Dato: 04.06.2015 Notat Til: Lars Børve Lars Børve Fra: Carl S. Bjurstedt Antall vedlegg: 0 Arkivref. 2014/7033-18 432.2 CSB Sak: Gjeterbu i Vikebotn - klage. Merknad til påstand om inhabilitet hos forvalterne. I klagen anføres blant annet følgende: «Det er to nasjonalparkforvaltere som legger til rette sakene som blir lagt fram for styret. En av forvalterne bor like ved Erik sitt barndomshjem, som er på Torske i Sunndal. Han har som privatperson og miljøvernrådgiver i mange år gjort det vanskelig for hans familie ved for ved [1] å klage på bålbrenning og [2] aksjoner mot deres planer om kraftutbygging. Etter vårt syn er nasjonalparksekretæriatet innhabilt etter Forvaltningslovens § 6: Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet;» Jeg finner det naturlig å redegjøre for de anmerkninger som klager her kommer med. Anførselen er delvis en beskyldning om at jeg som offentlig tjenestemann har utøvd maktmisbruk mot søkers familie. Delvis en påstand om at det å utrykke meninger offentlig i en høringsprosess, der klager ikke er formell part, gjør meg inhabil i helt andre saker der klager er involvert. Og til slutt at min påståtte inhabilitet gjør kolleger inhabile. [1] Som kjent for styret har jeg i mange år inntil jeg ble ansatt her 1.4.2014 vært miljøvernrådgiver i Sunndal kommune. I stillingen lå blant mye annet oppfølging av forurensningsloven i samarbeid med teknisk etat / driftsetat. I særlig grad ble ulovlighetsoppfølging av forskjellig slag tillagt meg. På gården til søkers familie ble det for ca. 15 år siden opparbeidet et industriområde som base for entreprenørfirmaet Bredesen AS. Dette ligger vis a vis boligområdet Løykjahagan. Jeg bor selv på Jøntelhaugen, 500 m lenger øst. Det har på dette industriområdet flere ganger opp gjennom årene blitt brent avfall. Slik avfallsbrenning er et klart brudd på forurensingsloven og kommunen er forurensningsmyndighet, med både plikt og rett til å gripe inn. Det har opp gjennom årene kommet en del klager, muntlig/telefonisk, på dette fra beboere i Løykjahagan, men ingen har ønsket å stå ved klagen offentlig. I og med at brenning stort sett har skjedd utenfor arbeidstid og blitt varslet i ettertid har det vært vanskelig å ta fatt i direkte. Det forhold at jeg er nabo har nok dessverre også ledet til en kritikkverdig unnfallenhet fra min side, kommunen burde ha reagert tidligere og kraftigere på forholdene. Bl.a. har det vært brent bygningsavfall, - entreprenørfirmaet har sentral godkjenning som rivningsentreprenør. Det har et par ganger med et par års mellomrom – jeg husker ikke sikkert årstall, men trolig i 2011 og 13 – man må i tilfelle inn i Sunndal kommunes arkiver – blitt gitt pålegg fra kommunen om opphør av avfallsbrenning. Side179 Notat CSB 27.5.2015 Første gang da jeg passete industriområdet på slutten av en arbeidsdag. Tjukk røyk bredte seg da innover Løykjahagan. Jørgen Bredesen (klagers far) som da drev gården og entreprenørfirmaet ble straks forsøkt kontaktet på telefon. Deretter ble foreløpig pålegg gitt på epost. Pålegg om at all avfallsbrenning måtte opphøre ble så gitt av teknisk sjef med meg som saksbehandler dagen etter. I flg. Jørgen Bredesen var det hans far som brant gamle rundballer, noe han selv ikke hadde kontroll på. Andre gang var situasjonen tilsvarende, og det ble foretatt befaring ved meg og teknisk sjef dagen etterpå. Befaringen viste at det på bålplassen var blitt brent både farlig avfall og husholdningsavfall. Det er (selvsagt) tvungen renovasjon i Sunndal og mottak for farlig avfall. Det ble på ny gitt pålegg v/ teknisk sjef om opphør av den ulovlige aktiviteten. Det er feil at jeg som privatperson har klagd på bålbrenning, men det er sannsynlig at jeg noen få ganger etter anonyme klager har ringt Jørgen Bredesen og gjort oppmerksom på at aktiviteten er ulovlig og må opphøre, utenat det i ettertid er mulig å huske dette.. At jeg skulle være inhabil i denne saken som følge at jeg a) som kommunal tjenestemann i Sunndal for noen år siden på vegne av kommunen har prøvd å bringe til opphør ulovligheter utført av noen av klagers slektninger, eller b) jeg som privatperson skulle ha klaget på denne ulovlige aktiviteten for mange år siden, ligger utenfor det habilitetsreglene i forvaltningsloven omfatter. [2] Dette gjelder uttalelser i samband med høring av konsesjonssøknad for Torske kraftverk. Søknaden var fra firma Norsk småkraft AS og sendt på høring av NVE. Grunneierne, deriblant Bredesens familie, hadde sammen med øvrige grunneiere inngått avtale med utbygger, men var ikke avsender for høringen. Planene var utarbeidet av utbygger. Den ene uttalelsen («Opprop») gikk i mot opprinnelig utbygging av Torske KRV, etter initiativ fra en nabo som ba meg og en tredje nabo om hjelp til å arrangere en underskriftsaksjon. Ettersom jeg da var gått over i nåværende stilling, og vassdraget ligger mot Trollheimen, så jeg ingen problemer med dette og habilitet i jobben. Etter hvert ble også planene for Hareima KRV trukket inn i denne aksjonen, etter påtrykk fra folk som soknet til dette vassdraget og ikke ville starte en separat aksjon. Dette vassdraget kommer fra nasjonalparken og det gjorde meg selvsagt inhabil her, om det skulle skrives sak. (Det ble ikke aktuelt.) Aksjonen fikk uvanlig mange underskrifter på kort tid. Grunneierne ga overfor lokalpressen uttrykk for sterk indignasjon over aksjonen generelt og i særdeleshet min rolle, og over avslaget fra NVE på søknaden. Den andre uttalelsen (fra meg privat) gjaldt feilaktige opplysninger i høringsdokumentet om at lysløypa ikke ble berørt av utbyggingen. Etter som jeg regnet med at idrettslaget neppe ville ta dette opp i høringen og siden jeg er fullstendig fristilt fra laget (ikke en gang medlem) skrev jeg en kort uttalelse der jeg påpekte forholdet og ba NVE, dersom konsesjon ble gitt, påse at dette ble løst i detaljplanprosessen. Se http://www.nve.no/no/Konsesjoner/Konsesjonssaker/Vannkraft/?soknad=5859&type=11 for aktuelle dokumenter: «Opprop» og uttalelse fra meg. Det kan ellers nevnes at kommunestyret gikk mot utbyggingen med stort flertall, og i den lange listen med uttalelser er de fleste negative. Det skal nevnes at for en del år Side 2 av 3 Side180 Notat CSB 27.5.2015 siden hadde en annen aktør, Småkraft AS, flere utbygginger i kommunen, kommunen diskuterte innledningsvis disse med firmaet. Representanten deres opplyste da at de var kontaktet av grunneiere om utbygging av Torske og Hareima, men hadde takket nei, da de anså det som lite sannsynlig at NVE ville gi konsesjon. Slik sett hadde nok utfallet blitt det samme uten opprop. At jeg skulle bli inhabil fordi jeg har engasjert meg gjennom en ordinær høringsprosess i en sak som overhodet ikke har forbindelse med saken som nå påklages, ligger utenfor forhold forvaltningslovens habilitetsregler er ment å ramme. Avslutningsvis: Min eventuelle inhablitet medfører uansett ikke at Lars Børve er inhabil. De to forvalterne er sidestilte. Eventuell inhabilitet smitter derfor ikke mellom oss. Jeg har ikke vært inne i den aktuelle saken utover at vi går gjennom sakene før de gjøres ferdig slik at vi er noenlunde enige før saklistene sendes ut. Det har ikke vært uenighet om realitetene eller konklusjonen i denne saken. Lars hadde skrevet innstilling før han ba meg se på saken. Søknad om oppsetting av den bua klagen gjelder kom i 2013 og har en svært lang forhistorie som jeg fortsatt ikke har satt meg nøye inn i. Lars hadde langt på vei vurdert sakenfør jeg begynte i jobben i april 2014. På særutskrift av saken etter siste behandling bevitner jeg korrekt utskrift. Dette betyr bare at det er jeg som stort sett produserer særutskriftene i møtebehandlingssystemet etter møtene og det er uten betydning i habilitetssammenheng. Dette til orientering for nasjonalparkstyret og eventuelt klageinstansen. Carl S Bjurstedt nasjonalparkforvalter, Dovrefjell-Sunndalsfjella Side 3 av 3 Side181 DOVREFJELL Saksfremlegg NASJONALPARKSTYRE Arkivsaksnr: 2014/7569-6 Saksbehandler: Lars Børve Dato: 05.06.2015 Utvalg Dovrefjell nasjonalparkstyre Utvalgssak Møtedato 51/2015 11.06.2015 Klage fra Margith og Magne Sveen, Lora, på avslag på søknad om å rive gammel bu og sette opp ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde Forslag til vedtak – innstilling Klagen fra Margith og Magne Sveen, Lora, på avslaget på søknaden om å rive gammel bu og sette opp ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde, som ble behandlet som sak nr. 024-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2014, inneholder ikke nye og avgjørende opplysninger som gjør at nasjonalparkstyret finner det riktig å endre eller oppheve vedtaket i saken. Klagesaken sendes til Miljødirektoratet som klageinstans, jf. pkt. 12 i vedtektene for Dovrefjell nasjonalparkstyre. Dokumenter 08.04.2015: Møtebok for sak nr. 024-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2015: Søknad fra Margith og Magne Sveen, Lora, om å rive gammel bu og sette opp ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde. 01.05.2015: Epost med vedlagt klage datert 23.04.2015 fra Margith og Magne Sveen, Lora, på avslag på søknad om å rive gammel bu og sette opp ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde. Vedlegg 01.05.2015: Vedlegg til klage datert 23.04.2015 fra Margith og Magne Sveen, Lora Bilder og mål av tre hytter i Heimrasten. Side182 Klage Margith og Magne Sveen, 2666 Lora, klager i epost 01.05.2015 på avslag på søknad om å rive gammel bu og sette opp ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde. Søknaden ble behandlet av Dovrefjell nasjonalparkstyre på møte 26.03.2015 som sak nr. 024-2015. Opplysninger om søknaden i sak nr. 024-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2015 Margith og Magne Sveen, 2666 Lora, søkte i brev 28.11.2012 til Lesja kommune om å rive ei gammel jakt- og fiskebu og bygge ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde. Motterudholet ligger ved Motterudåi, ca. 2 km. nordøst for Skrøya, på Lora i Lesja kommune. Jakt- og fiskebua er et feste i Lesja Heimrast. Festet ble opprettet på slutten av 1950-tallet eller tidlig på 1960-talet. Bua er bygd i reisverk, og utvendige mål ble 02.08.2015 målt til 3,25 x 2,35 m grunnflate, dvs. 7,6 m2. Bua er nå i dårlig stand. Bilde 1: Jakt- og fiskebua i Motterudholet. Bildet er tatt 02.08.2005. Bua har UTM-referanse 32 V 0484655 6893944. Magne Sveen søkte i brev til styret i Lesja Heimrast 05.06.2012, om tillatelse til å sette opp ei ny lafta hytte i tømmer på 34,4 m2 der den gamle bua står. Materialer som er brukbare fra den gamle bua, vil han bruke til et lite uthus med utedo og plass for ved. I brev fra Lesja Heimrast til Magne Sveen 16.06.2012, går det fram at styret behandlet søknaden i møte 11.06.2012, og fattet følgende vedtak: Styret går inn for restaurering / bygging av ny hytte istedenfor gammel bu. Totalareal inklusive gang / veranda og uthus skal være maksimum 35 m2 utvendige mål. Det forutsetter godkjenning av Lesja kommune og evt. andre instanser. Gammel bu skal fjernes på forsvarlig måte. Side183 Margith og Magne Sveen søkte derfor i brev til Lesja kommune 28.11.2012 om å rive den gamle jakt- og fiskebua i Motterudholet, og bygge ny hytte på 34,4 m2 og uthus der den gamle bua står. Lesja kommune oversendte søknaden til Dovrefjell nasjonalparkstyre 03.11.2014 for behandling. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen i sak nr. 024-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2015 Regler og retningslinjer for saksbehandlingen går bl.a. fram av: - Naturmangfoldloven av 19. juni 2009. - Verneforskrift for Dalsida landskapsvernområde av 3. mai 2002. - Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, vedtatt 8. februar 2006. - Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014. Formålet med Dalsida landskapsvernområde er bl.a. å: - Ta vare på et egenartet og vakkert naturlandskap med kulturminner etter fangst og beitebruk. - Ta vare på et sammenhengende leveområde til villreinen i Snøhettaområdet. Jf. verneforskriften § 2. I vernebestemmelsene § 3, går det i pkt. 1.1 bl.a. fram at området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, men forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bl.a. ombygginger og restaurering av eksisterende bygninger, jf. § 3 pkt. 1.3 b, og oppføring av mindre tilbygg til eksisterende bygninger, jf. pkt. 1.3 c). Dovrefjell nasjonalparkstyre har hjemmel til å gi tillatelse til ombygging av den gamle jakt- og fiskebua til uthus, jf. § 3 pkt. 1.3 b, men nasjonalparkstyret har ikke hjemmel til å gi tillatelse til riving av nåværende jakt- og fiskebua og oppsetting av ny hytte. Den delen av søknaden må derfor behandles som en dispensasjonssak i forhold til verneforskriftene, jf. § 48 i naturmangfoldloven (dispensasjon fra vernevedtak). I naturmangfoldloven § 48 går det i 1. ledd fram: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter, utgitt av Miljødirektoratet i 2014, inneholder retningslinjer som er relevant for vurderingen om det kan gis dispensasjon (s. 11): Hvis et omsøkt tiltak eller en aktivitet ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirkeverneverdiene nevneverdig, kan forvaltningsmyndigheten vurdere dispensasjon etter § 48 første alternativ. Ved søknad om dispensasjon må det først vurderes om vilkårene er oppfylt. Vilkårene er kumulative, det vil si at begge vilkårene må være oppfylt. Det at vilkårene er oppfylt gir ikke krav på dispensasjon. Bestemmelsen er en kan- Side184 bestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiningen av om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. Også de hensyn som positivt taler for det omsøkte tiltak, og om det vil stride mot verneverdiene om tilsvarende dispensasjonssøknader blir innvilget i fremtiden, inngår i vurderingen. Dispensasjon etter § 48 første alternativ, omfatter tiltak som er forenlig med verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dette vil i noen grad avhenge av verneform. Generelt vil det ikke være adgang til å dispensere for tiltak og bruk som forutsetter større tekniske inngrep, for eksempel kraftutbygging eller oppføring av private fritidshytter. Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. § 48 første alternativ dekker tilfeller hvor verneformålet og verneverdiene tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene. I forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell går det fram at Motterudholet ligger i en såkalt sone uten tilrettelegging og inngrep. I retningslinjene for denne sonen står det (s. 46): Irreversible inngrep (som bygninger og andre anlegg, veier og kjørespor, permanent merkede stier), kan kun tillates innenfor rammen av vernebestemmelsene om det er godtgjort at tiltaket ikke vil ha negative konsekvenser for verneformålet. I forvaltningsplanen (s. 89) går det bl.a. fram: Tilbygg, ombygginger, utvidelser eller andre tiltak som medfører endringer i størrelse, utseende eller funksjon, er ikke å forstå som vedlikehold. Tiltak som kan medføre økt overnattingskapasitet, endret ferdselsmønster i området eller funksjonsendring, krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten. Eventuelle søknader om ombygginger/ utvidelser, må vurderes i forhold til verneformålet. I retningslinjene for bygninger i landskapsvernområdene og biotopvernområdene (s. 90) går det bl.a. også fram: - Det er ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som er direkte knyttet til landbruk, jf. plan- og bygningslovens definisjon. Det vil ikke være tillatt å oppføre fritidsboliger, eller hytter for utleie. I retningslinjene i forvaltningsplanen for bygninger i verneområdene (s. 90), går det bl.a. fram: Tiltak skal gjennomføres i tråd med tradisjonell byggeskikk i området. Det skal nyttes materialer og farger som ikke skiller seg ut fra omgivelsene. Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7, skal også legges til grunn som retningslinjer når det treffes beslutninger som berører naturmangfold: - § 8 kunnskapsgrunnlaget, - § 9 føre-var-prinsippet, - § 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, Side185 - § 11 kostnadene ved miljøforringelse, § 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurderinger i sak nr. 024-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2015 Realiteten er at det søkes om å sette opp ei ny hytte på 34,4 m2, og gjøre om / bygge om den gamle bua til uthus på inntil 7,6 m2, dvs. inntil 42 m2 tilsammen. Hvis den gamle bua gjøres om / bygges om til uthus, blir totalarealet mer enn det Lesja Heimrast har gitt tillatelse til. Oppsetting av ei ny hytte på 34,4 m2, gir en økning på 352 % i forhold til den gamle bua på 7,6 m2. Hvis den gamle bua blir uthus, blir økningen på inntil 452 %. En økning av det bebygde arealet fra 7,6 m2 til 34,4 (352 %) eller inntil 42 m2 (452 %), er en stor utvidelse som kan påvirke landskapets art og karakter vesentlig i dette området. Det vil si at en så stor utvidelse kan være i strid med verneformålet, og kan påvirke verneverdiene mer enn nevneverdig, jf. naturmangfoldloven § 48. I verneområdene på Dovrefjell og i Sunndalsfjella er det, i sone uten tilrettelegging og inngrep, ikke vanlig praksis å gi dispensasjon til så store utvidelser av hytter og buer i forbindelse med riving og oppsetting av ny. I forvaltningsplanen for Dovrefjell står det ikke noe om arealgrenser, men det følger av forvaltningspraksis i nasjonalparker og landskapsvernområder at det kan godtas en økning av totalarealet på ca. 30 %. I dette tilfellet vil det si at Margith og Magne Sveen kan rive den gamle bua på 7,6 m2 og sette opp ei ny bu på inntil 10 m2. Forslag til vedtak – innstilling i sak nr. 024-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2015 Dovrefjell nasjonalparkstyre gir ikke Margith og Magne Sveen, Lora, dispensasjon til å rive ei gammel bu på 7,6 m2 i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde, og å sette opp ei ny lafta hytte i tømmer på 34,4 m2 og eventuelt et uthus der den gamle bua står. Avslaget begrunnes med at en økning av det bebygde arealet fra 7,6 m2 til 34,4 pluss evt. et uthus, er en stor utvidelse som kan påvirke landskapets art og karakter vesentlig i dette området. Det vil si at en så stor utvidelse kan være i strid med verneformålet og kan påvirke verneverdiene mer enn nevneverdig. Vedtaket er fattet med hjemmel i naturmangfoldloven § 48, første ledd, og med grunnlag i forvaltningsplanen for verneområdene på Dovrefjell. Behandling i møtet i sak nr. 024-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2015 Ingen merknader. Vedtak i sak nr. 024-2015 i Dovrefjell nasjonalparkstyre 26.03.2015 Side186 Dovrefjell nasjonalparkstyre slutter seg til forslag til vedtak. Enstemmig. Opplysninger om klagen Margith og Magne Sveen, Lora, klager i epost 01.05.2015 på avslaget på søknaden om å rive gammel bu og sette opp ny hytte og uthus i Motterudholet i Dalsida landskapsvernområde. Klagen gjengis her i sin helhet: Undertegnede tillater seg herved å benytte sin Klageadgang ifg. paragraf 28, stilet til Miljødirektoratet, men som spesifisert i Deres brev, sendes det til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Vi er både overrasket og skuffet over det negative vedtaket som vi mottok på vår søknad om «restaurering/bygging av ny hytte i steden for gammel bu». Den samme søknaden ble godkjent av Lesja Heimrast den 13. juni 2012 (vedlagt). Vi ønsker herved å belyse endel forhold i denne saken som forhåpentlig viser, med rette, at det er flere punkt som argumenterer for at vår «bu» ikke har fått en vurdering på lik linje med de to andre hytter som opprinnelig var bygd på samme tid som vår, som jakt-fiske buer og som i de senere år er påbygd eller revet og nybygd, opp mot den kvm grense som Lesja Heimrast vedtok i 2000, totalt 35 kvm. - - - - Først og fremst vil vi presisere at Magne Sveen er født og oppvokst på Sveen. Han var som tiåring med sin far, Jakob, å bygge denne gjeter-jaktbua og har alltid hatt en del av sitt hjerte parkert i bua. Vi er glade for at fjellområdene er blitt tatt vare på og at både beite områdene, viltbestanden og naturen er egentlig slik den var 50 år siden. Vi er oppdratt til å værne om våre naturverdier og vil på ingen måte lage en «heimrast residens». Kanskje ser denne hytta litt moderne ut, med 9 tomms tømmer og «Måtterudhol-skifer» på taket. Vi har ingen problemer med å forandre stilen til reisverk og følge stilen på de to andre hytter. Faktum er at begge Sveen gårdene ble nedlagt og jorda utleiet de siste 40år. Vi har kjøpt sammen igjen Nordre og Søndre Sveen og etter 40 år i utlandet har vi sakte og sikkert bygd opp igjen det som er «forsømt» på begge gårdene. Planen er å etablere en kombinert gårdsdrift med sau og hester for vår pensjons alder og neste generasjon. Derfor vil vi nå gi denne «forlatte» bua et nytt liv, med et minimum av det som kreves for å benytte den slik som de to andre naboene har fått tillatelse til. Det ligger totalt tre hytter i dette området, to som ble bygd som jakt og fiskehytter og vår som skulle fungere som gjeter/jakt-bu. Alle hyttene ble bygd rundt 194060 tallet. Slik vi forstår så er det stopp for flere buer og hytter, så vår søknad er m.a.o den siste, altså det er og blir kun tre hytter i dette området. Skogteigen til Sveen’s, nordre grense ligger bare ca 500 meter fra bua. I den tiden Sveen gården ble aktivt drevet av mine foreldre og besteforeldre var saudrift en viktig del av det vesle småbruket. Selv om min far aldri egentlig fikk ferdigbygd bua, så ble den likevel aktivt brukt som «salteplass» for sauene og også et «tak over hodet» i reinsjakta. Vi har nå besøkt hyttene , tatt bilder og målt dem opp og vedlagt disse slik at dere kan se de aktuelle fakta, beliggenhet, størrelse og stil. Hytte 1 Side187 «Stavheimshytta», er en jakt og fiske hytte, som idag eies av Frederik Stavheim. Denne ligger ved inngangen til Motterudhålet på en høyde og kan derfor sees fra alle retninger. Denne var orginalt ca. 10 kvm, men er så påbygd ca 10kvm og er idag 20kvm. Mønehøyden er ca 2.75m. Den har ikke uthus, men har pipe og vedovn. Den er oppført i reisverk stil og er godt vedlikeholdt. Denne ligger ca 500 meter mot vest fra vår bu. Hytte 2 «Olsenhytta»; orginalt var dette en liten jakt og fiskehytte, som nå eies av datteren til Terje Olsen (død i 2014). Denne ligger også på en høyde ca 500 meter rett nord for vår bu. Som det går frem av bildene er hoved huset bygd i senere tid (ca 1990+) og har en ytre flate på ca 20kvm. I tillegg har den et uthus som ser nesten identisk ut med vår bu (+7kvm), både i størrelse, høyde og stil. I de opprinnelige tider tror jeg det var dette uthuset som var den opprinnelige bua på festet. Dette er en riktig godt vedlikeholdt hytte av nyere årgang og ligger også på en høyde med sikt til alle retninger. Hytten er bygd i reisverk stil med høy takvinkel og mønehøyden er ca 3,6 meter. Bu 3 «Sveabua» som eies av Margith og Magne Sveen, er som tidligere nevnt en Gjeter og Jaktbu som min far satte opp i ca 1958. Den ble aktivt brukt i mine foreldres gårdsdrift som gjeterbu for sauedrifta og også til reinsjakta. Desverre ble ikke bua helt ferdigstillt, det er hverken ovn eller seng installert og den er ikke isolert, kun yttervegg. Etter at gårdsdriften på begge Svea gårdene ble nedlagt har Sveabua tildels blitt forsømt både besøk og vedlikeholdsmessig. Bua er i dårlig forfatning og slik den er idag er den ubrukbar. Som bildet viser er den ca. 7 kvm, ytre mål. Det er umulig å installere en seng og en ovn, hvis forskrifter skal følges. Bua ligger skjermet fra omgivelsene, den er vanskelig å finne da den ligger godt tilbaketrekt på en avsats eller flate i et skrånende terreng (se vedlagt bilde) Vi håper at Dovre Nasjonalparkstyre vil revurdere vår søknad basert på følgende argumentasjon: - - Det er og blir kun tre hytter i dette området. Stavheim og Olsen hyttene er forandret og utbygd til henholdsvis 20 og 27 kvm. Vi mener at vår søknad skal behandles på samme måte. Presedensen er allerede satt og det bare vår bu som er igjen å ruste opp. Vi har trofast betalt vår festeavgift i de siste 55 år, og har derfor rett til å bli behandlet positivt som de andre to eiere og spesielt, ettersom vår søknad ble positivt behandlet i Styret for Heimrasten i 2012. Ettersom vi er i full gang i å ruste opp igjen Sveagårdene for beboelse med hest og saudrift, har nettopp denne utvidelsen betydning for fremtiden som gjeterbu. Vår bu ligger godt skjermet sammenlignet med de to andre hyttene og derfor vil ikke en utvidelse bli skjemmende eller skremmende på hverken mennesker eller dyr. Det må ikke spekuleres i at vi bygger hytten 35kvm og beholder i tillegg bua som den står idag som WC og uthus. Vi akter å følge Heimrastens godkjennelse til punkt og prikke at den maksimale kvadratmeter på 35 kvm inkluderer boareal, wc og uthus. Vi har lagt ved dette klage-dokumentet noen bilder av de tre hyttene med indikert dimensjoner, størrelse og beliggenhet. Vi håper at denne orienteringen vil gi dere et bedre innblikk i situasjonen og at våre intensjoner er absolutt med full respekt for deres fokus på vern av naturverdier. Side188 «Stavheimshytta» og «Olsenhytta» som omtales i klagen ble satt opp / utvidet før Dalsida landskapsvernområde ble opprettet i 2002. Stavheimhytta er 18,5 m2 inkl. tilbygg / inngang, og Olsenhytta er 18,7 m2 med uthus på 6,4 m2. Bilde 2: «Stavheimhytta». Bildet er tatt 02.08.2005. Hytta har UTM-referanse 32 V 0484433 6894101. Side189 Bilde 3: «Olsenhytta». Bildet er tatt 02.08.2005. Hytta har UTM-referanse 32 V 0485194 6895205. Regler og retningslinjer for saksbehandlingen Det vises til regler og retningslinjer for saksbehandlingen i sak nr. 024-2015. I tillegg kommer forvaltningslovens regler om behandling av klager. I forvaltningsloven, kapittel VI. Om klage og omgjøring, går det bl.a. fram: Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse til det forvaltningsorgan (klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen). Jf. § 28, 1. ledd. Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Jf. § 29, 1. ledd. Vurderinger Margith og Magne Sveen, Lora, er som søkere part i saken, og klagen ble sendt til Dovrefjell nasjonalparkstyre innen fristen. Det vises til vurderingene i sak nr. 024-2015. Margith og Magne Sveen skriver i klagen at: «vår «bu» ikke har fått en vurdering på lik linje med de to andre hytter som opprinnelig var bygd på samme tid som vår, som jaktfiske buer og som i de senere år er påbygd eller revet og nybygd, opp mot den kvm grense som Lesja Heimrast vedtok i 2000, totalt 35 kvm». «Stavheimshytta» og «Olsenhytta» ble satt opp / utvidet før Dalsida landskapsvernområde ble opprettet i 2002. Bestemmelsene som gjelder for bygging / utviding av hytter og buer i området, endret seg i 2002. Det vil ikke være forskjellsbehandling om en ikke behandler byggesøknader før og etter 2002 likt. Stavheimshytta og Olsenhytta er dessuten en del mindre enn den hytta som Margith og Magne Sveen har søkt om å sette opp i Motterudholet. Margith og Magne Sveen skriver også i klagen at: «Ettersom vi er i full gang i å ruste opp igjen Sveagårdene for beboelse med hest og saudrift, har nettopp denne utvidelsen betydning for fremtiden som gjeterbu.» Det er mulig å drive tilsyn med sau i området uten å ha gjeterbu. Motterudholet ligger bare 2-3 km fra Sveengårdene på Lora. Ei bu på inntil 10 m2 kan også gjøre god nytte som gjeter- og jaktbu. I ei bu på inntil 10 m2 er det vanligvis plass til køyeseng, kjøkkenbenk, spisebord, vedovn og litt lagerplass for ved, saltstein ol. Det er et organisert beitelag i området, Heimfjellet beitelag, som alle som beiter med husdyr i området bør være med i. Heimfjellet beitelag har egen tilsynsbu ved Øvre Ylsbottvatnet, ca. 5-6 km fra Motterudholet. Det er også mulig å hvile og overnatte i Side190 tilsynsbua som Heimfjellet beitelag har i ved Øvre Ylsbottvatnet i forbindelse med tilsyn og sanking av sau i området. Rett til innsyn i sakens dokumenter Alle kan kreve innsyn i sakens dokumenter. Noen dokumenter kan med hjemmel i lov være unntatt fra innsyn. Klageadgang Vedtaket eller del(er) av det kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Dovrefjell nasjonalparkstyre. Kopi til - Miljødirektoratet - Statens naturoppsyn Dovrefjell - Fylkesmannen i Oppland - Lesja kommune - Lesja Heimrast - Margith og Magne Sveen, Lora Side191 Sveen Jakt & Gjeterbu Hytte 1 - Stavheim Bygd i reisverk / 7.6kvm / ligger godt skjult pa en hylle i terrenget Side192 Hytte 1 - Stavheim Hytte 2 - Olsen Bu - Sveen Side193 Hytte 1 - Stavheim Ligger på en høyde ved inngangen til Måtterudhålet Side194 Hytte 1 - Stavheim Original Størrelse: Påbygg – Utvidelse: 10.04 kvm 9.38 kvm Størrelse idag: 19.42 kvm Side195 Hytte 1 - Stavheim Side196 Hytte 1 - Stavheim Front side av hytten og pa byg ingangsparti Side197 Hytte 2 – Olsen (med uthus) Ligger på en høyde Side198 Hytte 2 - Olsen Uthus circa 7 kvm 2.2 m Hytte circa 20 kvm 2.6 m Gamle matrialer fra siste ombygging Side199 Hytte 2 - Olsen Nord siden av hytten ligger høyt og med høye tak høyder Side200 DOVREFJELL Saksfremlegg NASJONALPARKSTYRE Arkivsaksnr: 2014/4199-16 Saksbehandler: Carl S. Bjurstedt Dato: 05.06.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 52/2015 11.06.2015 Orienteringer - eventuelt. Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 11.-12.06.2015 Vedlegg: 1 iNasjonalparker, søknad om re-autorisering som besøkssenter nasjonalpark 2 Opphever vedtak - Klage - Fokstugu landskapsvernområde - Tilbygg til hytte gnr. 2/1 - Geir Lae Solberg Forvalters innstilling Det ble orientert om følgende saker: 1. iNasjonalparker er fratatt autorisasjonen som nasjonalparksenter fra kommende årsskifte. 2. Miljødirektoratet har opphevet styrets vedak i saken om tilbygg til hytte i Fokstugu LVO). 3. «Moskusstien» – framdrift. 4. Avviklet kurs for guider i verneområdene 2.6. Saksopplysninger Orienteringssaker: 1. iNasjonalparker er fratatt autorisasjonen som nasjonalparksenter fra kommende årsskifte (vedlegg 1) Side201 2. Miljødirektoratet har opphevet styrets vedak i saken om tilbygg til hytte i Fokstugu LVO (Lae Solberg – vedlegg 2)). 3. «Moskusstien» – framdrift etter befaring mandag 8.6. 4. Avviklet kurs for guider i verneområdene 2.6. Se hjemmesiden http://nasjonalparkstyre.no/Dovrefjell/Nyheter/Kurs-for-guider-og-andre-2-juni/ 1 og 2 står også på referatsaklista. Vurdering Vanligvis gjøres ikke vurderinger i denne saken. Jeg tillater meg likevel å sitere det jeg vurderer som det grunnleggende budskapet i direktoratets brev som opphever styrets vedtak i saken om hytta til Lae Solberg: «En ny plan etter pbl. vil heller ikke sette til side bestemmelser i et vernevedtak som er vedtatt av Kongen i statsråd. En kommuneplan gjelder også for et verneområde, men verneforskriftene for et verneområde vil gjelde foran bestemmelser satt i en kommuneplan. Dette innebærer at regional plan eller kommuneplan ikke kan legges til grunn for vedtak som går utover verneforskriftene eller forvaltningspraksis i medhold av disse.» Side202 Stiftelsen iNasjonalparker c/o Norsk villreinsenter nord 2661 HJERKINN Deres ref.: [Deres ref.] Trondheim, 22.05.2015 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/1510 Saksbehandler: Marie Lier iNasjonalparker, søknad om re-autorisering som besøkssenter nasjonalpark. Viser til søknad om re-autorisering av iNasjonalparker av 30.10. 2014 for en ny 5 års periode fra 2015-2020. I 2014 fikk iNasjonalparker utvidet autorisasjon ut året 2014 og videre for første halvdel 2015. Av flere årsaker har det vært behov for å gå grundigere til verks i forbindelse med en reautorisasjon av akkurat dette senteret samt behovet for å samkjøre dette med krav i ny merkestrategi for nasjonalparker som ble lansert medio april 2015. iNasjonalparker ble etablert som en forsøksordning hvor man åpnet for en autorisasjon med flere lokaliseringer. Grunnen til dette var tidligere erfaringer med store kostbare nasjonalparksentre hvor økonomiske føringer knyttet til husleie førte til lite fokus på nasjonalparksenteret som sådan. Dette var et forsøk på å redusere risikoen knyttet til et eget bygg for nasjonalparksenteret gjennom å lokalisere dem sammen med andre funksjoner slik som turistkontor/jernbanestasjon/museer/butikk ol. 30. oktober 2013 ble det gjennomført et møte mellom iNasjonalparkers ledelse og Miljødirektoratet der det ble gitt signaler om at den distribuerte løsningen med en autorisering fordelt på mange små utstillinger ble ansett som en lite hensiktsmessig modell. Dette var begrunnet i krav til sentre lagt i ny strategi for nasjonalparksentre – Naturhus-strategien, om funksjoner og kvalitetskravene knyttet til kompetanse og tilbud i autoriserte sentre. I begynnelsen av 2015 diskuterte direktoratet med daglig leder i iNasjonalparker der det kom fram et behov for befaring på de ulike lokalitetene. Befaring på henholdsvis Oppdal, Folldal, Dombås, Otta og Gjøra ble gjennomført 17. mars 2015. Ved besøket på Folldal nasjonalparksenter, ble det også tid til en samtale med styreleder og daglig leder i iNasjonalparker tillegg til daglig leder ved senteret. Direktoratets evaluering i etterkant av befaringen på iNasjonalparkers 5 lokaliteter, konkluderte med at 4 av lokalitetene hadde en gjennomgående for lav kvalitet som verken innfrir kravene som besøkssenter i ny merkevare for nasjonalparkene, eller Naturhus-strategien som før nevnt. Utstillingen på Folldal har derimot mange positive kvaliteter, men ville også kreve investeringer for å innfri nye kvalitetskrav. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01 E-post: [email protected] | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Grensesvingen 7, 0661 Oslo| Side203 1 Etter vurderinger og diskusjoner i etterkant er det besluttet at vi ikke kommer til å re-autorisere iNasjonalparker med 5 lokaliteter. Autorisasjon for iNasjonalparker vil dermed opphøre ved utgangen av 2015. Derimot ser vi at deres kompetanse kan være nyttig for oss i arbeidet med å etablere såkalte innendørs infopunkt i tråd med retningslinjene i ny merkevare for Norges nasjonalparker. I arbeidet med å implementere den nye merkevaren, er det derfor ønske om å utvikle flere gode eksempler på slike infopunkt. Vi ser for oss at 2-3 av de eksisterende lokalitetene til iNasjonalparker kan videreutvikles til slike infopunkt. Utvikling og antall infopunkt er avhengig av finansiering og kvalitet i samsvar med merkestrategien. Vi ønsker å invitere til et møte i september 2015, der vi diskuterer dette videre. Vi ser fram til en konstruktiv dialog omkring informasjonspunkt i deres område. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Olav Nord-Varhaug seksjonsleder Marie Lier seniorrådgiver Kopi til: Dovrefjell nasjonalparkstyre Rondane -Dovre nasjonalparkstyre 2 Side204 Geir Lae Solberg Trondheim, 21.05.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/12279 Saksbehandler: Line Novstad Behandling av klage- Dispensasjon til oppføring av tilbygg på hytte- Fokstugu landskapsvernområde Dovrefjell nasjonalparkstyre ga i møte 23. juni 2014 dispensasjon for tilbygg på hytte i Fokstugu landskapsvernområde. Vedtaket ble påklaget av Fylkesmannen i Oppland i brev av 8. juli 2014 og i brev av 22. august 2014. Styret behandlet klagen i møte 29. september 2014, men fant ikke grunn til å ta klagen til følge. Saken er oversendt Miljødirektoratet som foretar den endelige avgjørelsen i saken. ______________________________________________________________________________ Miljødirektoratet er etter klagebehandling kommet til at klagen fra Fylkesmannen i Oppland på Dovrefjell nasjonalparkstyre sitt vedtak om dispensasjon til tilbygg har ført frem. Miljødirektoratet opphever derfor styret sitt vedtak og gir avslag til oppføring av tilbygg. Miljødirektoratet har i sin vurdering lagt avgjørende vekt på at en tillatelse i denne saken vil kunne gitt en uheldig presedensvirkning, både i omsøkte verneområde og kunne føre til økt press for utbygging i andre verneområder. Dette da eksisterende hytte allerede har tidsmessig standard, og behovet for tilbygget i all hovedsak knytter seg til funksjonalitet. Dette er et behov som de fleste vil kunne påberope seg og denne saken skiller seg således ikke ut fra andre byggesaker. ______________________________________________________________________________ Saksgang Geir Lae Solberg søkte i brev av 16. mars 2012, og i endringsmelding av 5. januar 2013 om tilbygg på hytten «Heimshella» i Fokstugu landskapsvernområde. Solberg ønsket å utvide hytten ved å plassere tilbygg mellom eksisterende hytte og anneks slik at hyttens totale areal etter utbygging ville blitt 120 m2. Eksisterende hytte og uthus har et totalt areal på 90,55 m2. Utvidelse til 120 m2 var den grensen som var foreslått i retningslinjene for fritidsboliger i LNF- område i revidert kommuneplan. I endringsmeldingen søkte han om et alternativ 2 som innebar en utvidelse på 140 m2 dersom rammen i kommuneplanen ble endret til det. Søknaden ble avslått av Dovrefjell nasjonalparkstyre i møte 2. desember 2013. I avslaget blir det vist til at det ikke er avklart hvilken betydning regional plan eller kommuneplan vil ha for forvaltningen av landskapsvernområdet. Styret mente således at saken ikke sto i en Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim | Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01 E-post: [email protected] | Internett: www.miljødirektoratet.no | Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim | Strømsveien 96, 0663 Oslo| Side205 1 annen stilling enn den gjorde da Solberg fikk avslag på tilsvarende søknad i 2008 og som ble stadfestet av Direktoratet for naturforvaltning i 2009. Solberg påklaget styret sitt avslag i e-post av 16. januar 2014. I klagen fra Solberg fremgår det at styret sitt vedtak er mangelfullt da det ikke er foretatt en vurdering etter verneforskriften eller etter de nye føringene som er fastsatt i regional plan for utviklingssonene langs E6 fra Dombås til Hjerkinn som gir grunnlag for å utvide hytten til 120 m2. Styret behandlet klagen fra Solberg i møte 23. juni 2014. Styret tok klagen til Solberg til følge og ga dispensasjon etter verneforskriften § 3 punkt 1.3 bokstav d) til tilbygg. I styret sitt vedtak fremgår det at hovedbegrunnelsen for å gi dispensasjon er at i regional plan etter plan- og bygningsloven (pbl) ligger hytta i et område som er satt av til utviklingssone med egne retningslinjer om at nye hytter ikke kan etableres, men at eksisterende hytter kan utvides til inntil 120 km2. Fylkesmannen i Oppland påklaget styret sitt vedtak i brev av 8. juli 2014 og i supplerende brev til klagen 22. august 2014. Styret behandlet klagen i møte 29. september 2014, men fant ikke grunn til å ta Fylkesmannen sin klage til følge. Anførsler i klagen fra Fylkesmannen I klagen vises det til at en tilsvarende søknad ble avslått av Dovre kommune i 2008 som da var forvaltningsmyndighet for verneområdet før styret overtok. Saken gikk den gang til Direktoratet for naturforvaltning som klagemyndighet og kommunen sitt avslag ble da opprettholdt. Fylkesmannen mener styret ikke kan revurdere eller overprøve avgjørelsen som ble tatt i 2009. Avslaget må etter Fylkesmannen sitt syn være et viktig grunnlag for forvaltningspraksisen for området. Det vises til at hytta som ligger i en bjørkeskog er lite synlig og at den landskapsmessige påvirkningen er mindre enn i eksponerte områder. Dette var imidlertid også et moment som ble lagt til grunn da saken ble avslått i 2009. Fylkesmannen viser til formålet med opprettelsen av Fokstugu landskapsvernområde der sammenhengen mellom de store sammenhengende og i det vesentlige urørte fjellområdene og høgfjellsøkosystemet i Dovrefjell og Rondane må tillegges vekt. Det må være av vesentlig betydning å beholde et tidligere og mye brukt og framtidig trekkområde for villrein mellom Dovrefjell/ Snøhetta og Rondane fri for bebyggelse. Søker har argumentert for at økt ferdsel som var en av begrunnelsene for direktoratet sitt avslag i 2009 nå har falt bort da etablering av gang- og sykkelvei ca. 50 meter fra søkers hytte ble etablert etter avslaget i 2009. Til dette viser Fylkesmannen til at etablering av gang- og sykkelstien hadde som formål å sikre friluftslivet en trygg og sikker forbindelse over Dovrefjell parallelt med E6 samt å kanalisere ferdsel bort fra viktige villreinområder. Etablering av gang- og sykkelsti vil således ikke være sammenlignbart med omsøkte tiltak. Direktoratet påpekte i sin avgjørelse at en hyttestørrelse som omsøkt var over vanlig forvaltningspraksis i verneområdene. Fylkesmannen kan ikke se at det har vært øvrige saker siden 2009 som skulle tilsi en endret praksis. En endret praksis med en utbygging opp til 120 m2 vil ha en uheldig presedensvirkning og føre til en gradvis forringelse av verneområdet. Behovet for 2 Side206 utvidelsen skyldes funksjonalitet, noe Fylkesmannen mener ikke er av en slik betydning at tillatelse bør gis vurdert opp mot verneverdiene og presedenshensyn. Avslutningsvis viser Fylkesmannen til at regionalplan for villrein bare er retningsgivende, og at verneforskriftene er juridisk bindende og vil gå foran planer etter pbl. Rettslig klageinteresse og klagefrist Klagen er fremsatt innen klagefristen og Fylkesmannen har rettslig klageinteresse i saken, jf. naturmangfoldloven (nml.) § 62 tredje ledd. Klageinstansen kan etter fvl. § 34 prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Klageinstansen kan videre selv treffe vedtak i saken eller oppheve vedtaket og sende det til underinstansen til helt eller delvis ny behandling. Miljødirektoratet sin vurdering av klagen Fokstugu landskapsvernområde er opprettet med hjemmel i naturvernloven av 19. juni 1970 nr. 63 §§ 5 og 6. Naturvernloven ble 1. juli 2009 erstattet av nml. Etter nml. § 77 fastslås det at forskrifter i medhold av naturvernloven fortsatt gjelder inntil Kongen bestemmer annet. En regional plan for villrein etter pbl. § 8-2 er bare retningsgivende for andre planer og vil ikke gjelde foran verneforskrifter etter nml. fastsatt ved kongelig resolusjon. Det samme gjelder for retningslinjer i LNF- områder fastsatt i kommuneplanens arealdel. Søknad om dispensasjon for oppføring av tilbygg skal derfor vurderes etter verneforskriften § 3 punkt 1.3 bokstav d). Formålet med vern av Fokstugu landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. Det er videre et mål å ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer. I verneforskriftens § 3, pkt. 1.1 er det angitt at området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter. Det er blant annet forbud mot inngrep som oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, vegbygging, vassdragsregulering, osv. Etter verneforskriftens § 3 pkt. 1.3 bokstav d), åpnes det for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til ombygginger og tilbygg til eksisterende bygninger. Avgjørelsen må tas på bakgrunn av bygningens størrelse, konsekvensene av byggingen i forhold til verneformålet, presedensvirkninger og føringer i forvaltningsplanen for området vurdert opp mot søkers behov. Miljødirektoratet har ved behandling av saken lagt til grunn de dokumentene som følger saken, kart fra naturbase og artskart, jf. nml. § 8. I følge søknaden til Solberg er eksisterende bygningsmasse på totalt 90,55 m2 og det søkes om oppføring av et tilbygg som skal plasseres mellom eksisterende hytte og anneks slik at den totale bygningsmasse etter utvidelse vil være på 120 m2, noe som utgjør en utvidelse på 29,45 m2 (33%). Behovet for utvidelsen er et ønske om å få en bedre funksjonalitet på hytteeiendommen. Verken forvaltningsplanen eller kongelig resolusjon gir retningslinjer for hvor store utvidelser som kan tillates i området. Klima- og miljødepartementet behandlet nylig en lignende søknad i sak 13/2794 i Gåsvatnan landskapsvernområde hvor en søknad om et 3 Side207 tilbygg på en hytte fra 80 m2 til 100 m2 ble avslått. Departementet sa likevel i samme sak at: «Terskelen for å gi dispensasjon til tilbygg til eksisterende hytter slik at disse kan oppgraderes til tidsmessig standard, skal ligge lavere enn for å gi dispensasjon til nybygg.» Videre uttalte departementet på generelt grunnlag at utvidelser på 20 m2 eller 25 % i seg selv ikke nødvendigvis må anses å være i strid med verneformålet. En utvidelse som omsøkt til 120 m2 vil imidlertid i stor grad overskride maksimalt tillatt bebygd areal som man vanligvis tillater i landskapsvernområder. Solberg fikk i sak 2009/4390 tillatelse av Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) til å legge inn vann og anlegge tett tank for avløp fra eksisterende hytte slik at hytten skulle få en tidsmessig standard. Det nå omsøkte tilbygget skal ifølge tegningene romme en dagligstue/ oppholdsrom. I eksisterende anneks har Solberg innredet bad, badstue og teknisk rom. Miljødirektoratet kan ikke se at tilbygget er nødvendig i forhold til å oppgradere fritidsboligen til tidsmessig standard, da Solberg allerede har fått tillatelse til dette gjennom tidligere gitte dispensasjoner. Innenfor Fokstugu landskapsvernområde er det, ifølge Dovre kommune, om lag 40 fritidsboliger og setre. De fleste fritidsboligene har et totalt areal på under 100 m2 fordelt på inntil tre hus, der flere av hovedhyttene har en maksimal størrelse på ca. 65 m2. Omsøkte hytte vil da bli minst 55 m2 større enn de fleste andre fritidsboligene i området. Tilbygget har som formål å bedre funksjonaliteten på eiendommen, noe som er et formål som veldig mange vil kunne påberope seg. Vi finner derfor at presedensvirkningen ved å gi en tillatelse i denne saken er stor. Kommuneplanen for Dovre har en grense på utvidelse for fritidsboliger utenfor regulerte områder på inntil 120 m2 fordelt på inntil tre bygg. I verneområdene er det normalt en mer restriktiv praksis enn det er utenfor, noe som tilsier at eksisterende bygningsmasse på eiendommen til Solberg allerede er over det som bør tillates i et verneområde. Når det gjelder regional plan for området så er denne planen bare retningsgivende, ikke juridisk bindende, jf. pbl. § 8-2. En ny plan etter pbl. vil heller ikke sette til side bestemmelser i et vernevedtak som er vedtatt av Kongen i statsråd. En kommuneplan gjelder også for et verneområde, men verneforskriftene for et verneområde vil gjelde foran bestemmelser satt i en kommuneplan. Dette innebærer at regional plan eller kommuneplan ikke kan legges til grunn for vedtak som går utover verneforskriftene eller forvaltningspraksis i medhold av disse. Dovre kommune nylig har endret sine byggegrenser i kommuneplanen som blir lagt til grunn i saker etter pbl. Praksisen i Fokstugu landskapsvernområde har ikke endret seg siden forrige klagebehandling der direktoratet som klageinstans stadfestet kommunen sitt vedtak i 2009. Miljødirektoratet finner heller ikke grunn til å endre denne praksisen. Miljødirektoratet er enig med Fylkesmannen i at etableringen av gang- og sykkelvei heller ikke er et forhold som skulle tilsi at praksisen siden 2009 bør endres av den grunn. Miljødirektoratet oppfordrer styret til å innarbeide retningslinjer for ombygginger og tilbygg i revideringen av ny forvaltningsplan for området. Ved utarbeidelsen av retningslinjene må styret foreta en vurdering i forhold til hvor store utvidelser som kan tillates i tråd med verneformålet og praksis ellers. Solberg har i brev av 16. januar 2014 referert til en dom fra Agder lagmannsrett. Dommen omhandlet en sak etter plan- og bygningsloven og tolkningen av kravet til «særlige grunner» etter dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven § 7 (gammel plan- og 4 Side208 bygningslov). Dommen vil ikke ha betydning for områder som er vernet etter naturvernloven eller naturmangfoldloven da nye eller reviderte planer etter plan- og bygningsloven ikke har rettsvirkning foran vernevedtak. Miljødirektoratet er etter dette kommet til at klagen fra Fylkesmannen tas til følge. Vedtak Dovrefjell nasjonalparkstyre sitt vedtak av 23. juni 2014 oppheves, og det gis avslag på søknad om dispensasjon til oppføring av tilbygg etter verneforskriften for Fokstugu landskapsvernområde § 3 punkt 1.3 bokstav d). Miljødirektoratet sitt vedtak er endelig og kan ikke påklages videre etter forvaltningsloven. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Olav Nord-Varhaug fung. avdelingsdirektør Line Novstad Kopi til: Dovrefjell nasjonalparkstyre Postboks 987 2626 Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Lillehammer 5 Side209
© Copyright 2024