1. No category

ELEMENTENE I ET MOOC MULTIMEDIALE ELEMENTER En kan planlegge online leksjoner (”lessons”) med underemner (”topics”) som vist her. De 1+5 bitene skal alle inneholde noe tekst samt multimediale elementer som stillbilder, gjerne med kommenterende lydfiler og videoer.
Audio- og video-elementer bør hver fro seg vare i 5-10
minutter. En enkelt leksjon svarer til studentarbeidstid
som f.eks. 2-4 eller 8-10 timer, - avhengig av omfang og
vanskelighetsgrad. Da kan en regne ut hvor mange elementer (”læringsobjekter”) som må lages.
Åpne online-kurs for selvstudium (MOOCs) bygges med flere logiske
nivåer:

kurset har kursbeskrivelse, tilleggslitteratur og andre ressurser

flere leksjoner (”lessons”) .. som kan bestå av ..

flere emner (”topics”)

pedagogisk programmert interaksjon (PPI/”quiz”) på alle nivåer
Illustrasjonen nedenfor illustrerer hvordan hver komponent kan bestå av
skrift og flere multimediale elementer som stillbilder, lydspor og video-
For å ta godt vare på multimedia elementer som stillbilder, lydspor og video kan de med fordel legges på
egen katalog. I dette eksempelet brukes
blogg.hioa.no som nettjener for kurset og edu.hioa.no
som filtjener for multimedialt innhold. Da kan en en
arbeide med multimediafiler direkte i Utforskeren til
Windows på HiOA-domenet.
opptak. Her er en leksjon (”Hva er en bok?”) samt ett emne (”Ebøker”)
åpnet opp så en ser elementene som inngår på hvert nivå.
BLOGG.HIOA.NO & EDU.HIOA.NO PEDAGOGISK PROGRAMMERT INTERAKSJON For å lage en MOOC kan en starte ”bottom
-up” med å skrive innlegg i en blogg og
gjøre dem om til leksjoner og emner i et
kurs (se Trinnvist design på s. 4)
Alternativt lages alt under ett før kurset
starter. Da bør en bruke tid på å planlegge
leksjoner, emner og hvilke multi-mediale
elementer som skal være med.
Det er en fordel å lage et testkurs (10-20%
av det ferdige kurset) så en får erfaring
med arbeidsoppgavene før en lager omfattende produksjonsplaner.
En viktig del i online-kurs er det vi her kaller Pedagogisk
Programmert Interaksjon (PPI eller quiz). Disse legges
gjerne på slutten av hvert emne og som mer helhetlige
tester på slutten av hver leksjon og hvert kurs. Det finnes
mange fler måter å gjøre dette på enn som rene flervalgstester.
De kan være både formative, - at en lærer noe nytt av
dem -, og summative, - at en kontrollerer egenlæring.
I flervalgstester er det viktig at feilaktige svaralternativer
(distraktorer) representere ”falske positive”, - dvs. at de
kan synes tilforlatelige og representerer vanlige svar som
likevel er feilaktige og at slike feil er betydningsfulle.
En stor samling PPI-er kan brukes som (del-)eksamen.
Hvor mye tid tar det?
WORDPRESS med LearnDash klart l bruk WordPress med utvidelsen LearnDash er allerede satt opp på
http://blogg.hioa.no. Lær mer om LearnDash på
http://support.learndash.no. Her kreves brukernavn & passord som følger med lisens.
Hvis du har konto der kan du komme i gang. med det samme. Her er
det også skaffet lisens for LearnDash.
Ta kontakt med Hallvard Lavoll ([email protected])
I tradisjonelle kurs på 15 studiepoeng med
10 timer studentinnsats pr uke i 40 uker
kan lærers arbeidstid være (f.eks.) 2 timer
forelesning med faktor 3, oppgavegjennomgang på 1 time, veiledningstid på 2
timer og administrasjon. Det gir ca 10 timer,. Det gir et forholdstall på 1:1. Men
første gang en holder kurset, bruker en
selvsagt mer tid. For å lage en MOOC bør
en regne faktorer på 20:1 og 10:1 i begynnelsen.
Om en organiserer seg godt med flere kolleger i en ”produksjonslinje” kan utviklingstida reduseres mye
Å lage ebøker med GrabMyBook & SIGIL En kan lage ebøker i spesialiserte editorer som SIGIL.. Stoffet
lagres som et antall HTML-filer (vist i venstre stolpe i illustrasjonen) En arbeider med tekst og formattering (se midtstolpen i illustrasjonen), mens høyre stolpe gir oversikt over kapittelstrukturen.
For å bygge opp en bok kan en også bruke verktøy som GrabMyPage for Firefox og Chrome til å gå gjennom nettsider og ”plukke”
de sidene en vil ha med i boka. Så kan en bearbeide dem videre i
SIGIL. Da kan en f.eks. bygge opp en blogg eller MOOC og så
hente ut de tekstene en vil legge i eboka. REMEDIERING AV LÆREPROSESSEN Å remediere betyr (her) å overføre meningsinnhold fra e medium l et annet slik at en følger konvensjoner og tekniske krav i det nye mediet, men beholde meningsinnhol‐
det fra det gamle. I HANDA NR 4, MARS 2015 MOCCAHUSET@HIOA Red. de e nummer: Helge Høivik LATINA/lab Illustrasjonen viser noen deler av remedieringsprosessen i det en går fra papirmediet l digitale løsninger. De tradisjonelle formatene er lærebok på papir, forelesning med tavle eller lysark og gruppearbeid som fysisk samvær. Digitalisering innebærer at forelesning og forelesningsnotater ersta es eller suppleres av mul mediale presentasjoner og ne ‐skri . De e kan ”pakkes” som MOOCs, ebøker o.l. Småkurs i MOOC‐format Wordpresss, LearnDash & Wiki Gruppe‐arbeid og spørsmål‐svar‐runder suppleres med Peda‐
gogisk Programmert Interaksjon (PPI/”quiz”) og studentenes egen interaksjon i sosiale medier. Når så store deler av læreprosessene fanges opp av datasyste‐
mer, kan en le ere analysere ak vitetsnivå og læringseffekter i det som kalles læringsanalyse.
TRINNVIS UTVIKLING Kurs
el Framdri Modellen nedenfor viser en trinnvis måte som kan brukes for å utvikle online kurs og ebøker. Leksjoner Det bygger på at lærer bruker en blogg (Wordpress er et godt valg) l å legge ut forelesninger: notater, oppgaver, lysark (Powerpoint), video‐presentasjoner osv. Kursmateriell De e materialet blir testet og forbedret gjennom bruk overfor studentene (”discourse” i illustrasjonen). Det kan revideres og forbli bloggposter eller gjøres om l sider (”blog pages”) slik at de kan restruktureres i forhold l omfang og rekkefølge
(serialiseres). Leksjoner Framdri (1) De e gir grunnlag for å omforme/reforma ere stoffet som ebok eller MOOC. (2) (3) (4) Skriv kurspresentasjon