1. No category

Strategi 2012-2017
Nasjonal Kompetansetjeneste for Inkontinens
og Bekkenbunnsykdom
Universitetssykehuset Nord-Norge HF
Versjon 14.01.2015
1
Nasjonal Kompetansetjeneste for Inkontinens og Bekkenbunnsykdom
Fra og med 2012 ble Kompetansetjeneste for inkontinens og
bekkenbunnsykdom oppnevnt av Helse og Omsorgsdepartementet til å være
nasjonal tjeneste.
Senteret ble tildelt nasjonal status blant annet på grunn av dets planlagte
virksomhet for å imøtekomme overordnede oppgaver som er spesifisert i
Forskrift nr. 1706 for nasjonale tjenester. Den planlagte virksomheten er
målrettet i henhold til følgende punkter:
 Bygge opp og formidle kompetanse
 Overvåke og formidle behandlingsresultater
 Delta i forskning og etablere forskernettverk
 Bidra i relevant undervisning
 Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til
helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere
 Iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale
kompetansetjenester
 Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert
praksis
 Etablere faglige referansegrupper
 Rapportere årlig til departementet eller til det organ som departementet
bestemmer
Det kreves at de nasjonale tjenestene utarbeider en årlig rapport av resultat og
drift i henhold til punktene i forskriften. Rapporten evalueres av HOD, som
avgjør om resultatene og driften er tilstrekkelig for å beholde den nasjonale
tjeneste status. Det er eksplisitt formidlet at status som nasjonal status tjeneste
kan bli avsluttet eller gitt noen andre om tjenesten ikke yter godt nok.
Bakgrunn for etablering av kompetansetjeneste for inkontinens og
bekkenbunnsykdom
Inkontinens er en hyppig forekommende tilstand. Omtrent 20 % av kvinner og
10 % av menn opplever en form for urininkontinens. Mens ca 1,4% av
befolkningen opplever avføringsinkontinens. Det kan være stress-, urge- eller
blandingsikontinens. Vanlige årsaker til urininkontinens hos menn er at de med
økt alder kan få problemer med trangt avløp og tømmevansker, mens kvinner
pga. anatomi, fødsler og aldersforandringer kan få problemer med lekkasje.
Andre årsaker er skader, nevrologisk sykdom eller behandling som rammer
funksjon og/eller strukturer i bekkenet hos begge kjønn i alle aldre. Den aller
viktigste årsaken til analinkontinens er fødselsrelaterte sfinkterskader hos
kvinner.
Pasienter med inkontinens og andre komplekse bekkenbunnstilstander har ofte
sammensatte problemer. Tradisjonelt er utrednings- og behandlingstilbud delt
mellom mange fagområder og institusjoner. Dette er problematisk for
Versjon 14.01.2015
2
pasientene som ofte opplever å bli kasteballer i helsesystemet og derved blir
ressurskrevende i forhold til personell og økonomi.
Både urin- og avføringsinkontinens fører til en rekke plager av fysisk og sosial
art som kan få viktige konsekvenser for selvfølelse, psyke, livskvalitet og
livsutfoldelse.
Bekkenbunnsdysfunksjoner er fortsatt et tabubelagt område hvor mange vegrer
seg for å be om hjelp. Det er vanlig å oppleve avvisning fra helsepersonell, og det
er ikke sjelden at det er gjennom media at enkeltpasienter har fått informasjon
om ny behandling og hvor det finnes kompetent fagmiljø. Forskning viser at
vellykket behandling av inkontinens gir en vesentlig bedring i livskvalitet for
både enkeltpasienter og grupper.
Kroniske bekkenbunnsmerter er den tredje gruppen som er hardest rammet av
et manglede tverrfaglig tilbud. Situasjonen for denne pasientgruppen er til dels
kritisk da det både mangler grunnleggende systematisk tilnærming, utredning og
behandling, som skaper mange enda dårligere pasienter som igjen krever
ytterlige ressurser.
Forskningen innen feltet er fragmentert. Deler av behandlingen er basert på svak
evidens og gode tverrfaglige prosjekter er vanskelig å finne. Dette på gjør det
vanskelig å utarbeide nasjonale retningslinjer.
Det mangler også etablerte og koordinerte utdanningstilbud innen inkontinens. I
de fleste eksiterende spesialistutdanninger for flere helseprofesjoner og
legespesialister mangler det tverrfaglig tilnærming.
På tross av at inkontinens rammer en stor pasientgruppe, er det en mangel på
informasjon til både pasienter og helsepersonell. Pasienter opplever mangelfull
kunnskap og forståelse for sin situasjon og sin tilstand både i primær- og
spesialisthelsetjenesten.
For helsepersonell mangler det nasjonale retningslinjer for de fleste av
diagnosegruppene innen inkontinens. En kartlegging viser også at det mangler
opplærings- og mestringstilbud til brukere og pårørende.
Å leve med inkontinens koster samfunnet mye. Trygdesystemets utgifter i 2006
beløp seg til over 500 millioner kroner, fordelt på 376 millioner kroner til
inkontinensutstyr og 136 millioner kroner til medikamentutgifter (data fra
NAV). Kostnader ved kirurgiske
inkontinensinngrep og refusjoner til privatpraktiserende leger og
fysioterapeuter kommer i tillegg. Til sammenlikning kostet utstyr og
medikamenter til behandling av diabetes i 2006 670 millioner kroner.
På bakgrunn av tjenestetilbudet (utredning, behandling, utdanning, forskning og
informasjon) til pasienter med inkontinens og bekkenbunntilstand ble
inkontinenssenteret opprettet høst 2006, i første omgang som et prosjekt.
Formell drift startet i januar 2007. Senteret ble etablert som et tverrfaglig
samarbeid mellom følgende seks avdelinger ved UNN HF: avdeling for
Versjon 14.01.2015
3
gastroenterologisk kirurgi, kvinneklinikken, nevrologisk avdeling, avdeling for
urologi og endokrin kirurgi, fysioterapiavdelingen og lærings og
mestringssenteret. I 2009 ble radiologisk avdeling og pediatere inkludert i det
tverrfaglige teamet
I august 2008 vedtok styret at Inkontinenssenteret skulle formelt etableres og at
prosjektet ”Inkontinenssenteret” skulle avvikles.
I januar 2009 endret senteret navn til Kompetansetjeneste for Inkontinens og
Bekkenbunnsykdom. Søknad om status som nasjonal kompetansetjeneste ble i
mars 2009 utarbeidet i henhold til føringer i oppdragsdokument fra Helse og
Omsorgsdepartementet.
Under prosessen med å vurdere senterets søknad om nasjonal
kompetansetjeneste status konkluderte gruppen som vurderte søknaden
følgende:







Store grupper pasienter innen inkontinens og bekkenbunnsykdommer
har i dag et mangelfullt tjenestetilbud. Det kan være både på grunn av
sviktende kompetanse hos helsepersonell, på grunn av lav status for
pasientgruppen og fordi plagene er til dels tabubelagte.
Det er behov for en tverrfaglig tilnærming til pasientgruppen
Det er behov for bedret informasjon både til pasienter og helsepersonell
Det er behov for koordinering av og samarbeid om forskning på tvers av
regioner
Det er behov for nasjonale faglige retningslinjer og moderne
pasientlogistikk
Det er behov for et aktivt faglig nettverk på tvers av regionene
Det må bygges opp kompetente behandlingsmiljø i hvert RHF. For en del
undergrupper må det også gjelde i hvert HF.
Organisering
KIB ligger fra januar 2015 som en egen avdeling i K3K-klinikken ved UNN.
Tjenesten er organisert med en faglig referansegruppe, et driftsråd, en
tverrfaglig arbeidsgruppe og KIB’s administrasjon bestående av leder og
prosjektkoordinatorer /stab. Fagfolk ved UNN i Harstad og Narvik er knyttet til
senteret via etablerte KIB-satelitter, og disse deltar i det tverrfaglige arbeidet på
samme måte som de ved UNN i Tromsø.
Versjon 14.01.2015
4
Visjon og strategi
Grunnlaget for senterets strategi ved nasjonal status vil være:




Senterets visjon
UNN HF sine overordnede strategier
Oppdragsdokument fra departementet
Vurderinger og anbefalinger fra utredningsgruppen som vurderte
senterets søknad om nasjonal status.
Visjon
Nasjonal Kompetansetjeneste for Inkontinens og Bekkenbunnsykdom skal være
en drivkraft for å heve kvaliteten på de nasjonale tjenestene innen inkontinens
og bekkenbunnsykdom, ved å bidra til kvalitetssikring, kunnskapsutvikling og
kompetansespredning via et nasjonalt og internasjonalt fagmiljø og nettverk.
Strategi
Tjenesten:
 Skal utvikle modeller for raske, effektive og sømløse tverrfaglige
utrednings- og behandlingstilbud som involverer både spesialist- og
primærhelsetjenesten
 Skal bidra til å bedre kvaliteten for denne pasient gruppen nasjonalt
 Skal jobbe pasientnært, med veiledende brukermedvirkning, samt være
en opplæringsressurs for pasienter og pårørende
 Skal tilby videreutdanning og kurs til legespesialister og annet
helsepersonell
 Skal ha kontinuerlig oppmerksomhet på systematisk kvalitetsarbeid
innen alle felt også multidisiplinært og stimulere igangsetting av
nasjonale prosjekt for å etablere nasjonale retningslinjer
 Skal etablere og vedlikeholde faglige nettverk, nasjonalt og internasjonalt
 Skal opprettholde og utvikle gode informasjonskilder for brukere og
helsepersonell
 Skal legge tilrettelegge for og støtte klinisk og tverrfaglig forskning innen
inkontinens og bekkenbunnsykdom med spesiell oppmerksomhet på å
etablere nasjonale og internasjonale forskningsnettverk
 Skal utvikle spisskompetanse innenfor de faglige områdene som det
tverrfaglige teamet representerer
 Det skal lages spesifikke strategier for kvalitetsarbeid og forskning
HOD stiller krav om at skal det etableres resultatmål og et system for
dokumentasjon av resultatoppnåelse av de oppgavene som er tillagt de ulike
nasjonale kompetansetjenestene. Resultatmål skal ta utgangspunkt i tjenestens
innhold, formål og avgrensning. Det foreslås følgende områder for resultatmål til
nasjonal kompetansetjeneste:
Versjon 14.01.2015
5
Likeverdig tilgjengelighet til kompetanse, for eksempel IKT-tiltak
Kompetanseoppbygging, for eksempel deltakelse i forskning
Kunnskaps- og kompetansespredning til hele helsetjenesten, til hele
helsetjenesten og tverrsektorielt tjenesteapparat, for eksempel gjennom
opplæringstiltak i andre helseregioner eller til andre tjenesteytere
Kvalitet og merverdi i forhold til behandling og hele behandlingskjeden, for
eksempel gjennom å måle pasientopplevelse av behandlingsforløpet
Bedre kostnadseffektivitet, for eksempel kost-nytte vurdering av tjenesten i
forhold til oppnådde resultatmål over tid
Pasientperspektiv, for eksempel gjennom utarbeidelse a pasientrapporterte
resultatmål
Resultatmål 2012- 2017
HOD /Direktoratets Evalueringsparameter:
Tilgjengelighet: hvordan kompetansespredning fordeles
Kompetansespredning: plan for kompetansespredning ut ifra hva som er
kompetansesvakt
Kvalitetssystem
Forskning: inntil 10 arbeider som er av størst betydning for tjenesten
Resultatmål: tydelige resultatmål
Faglig referansegruppe
Tverrfaglig team og arbeid
Institute of Health Care Improvement: ”Today: evidence based caretomorrow’s care: team based care”
Vi skal utvikle modeller for raske, effektive og sømløse tverrfaglige utredningsog behandlingstilbud som involverer både spesialist- og primærhelsetjenesten
Det tverrfaglige arbeidet er kjernen ved senteret virksomhet. Vi streber
kontinuerlig etter en tverrfaglig arbeidsmetode som omfavner pasienter med
enklere og kompliserte tilstander. Det er flere utfordringer med godt tverrfaglig
arbeid, og det mangler kunnskap, og dokumentasjon på hvordan et slikt arbeid
utføres for å få gode resultater. Der sakene er kompliserte beveger man seg inn i
et ”grenseløst” felt hvor hver og ens spesialitet sammen med en god porsjon tillit,
forståelse og system må være tilstede. Så vidt vi vet er det heller ikke mange
systemer som har klart å evaluere tverrfaglig arbeid innen inkontinens og
bekkenbunnsykdom opp mot målbare resultat.
Versjon 14.01.2015
6
Mål 2017
 Å dokumentere det tverrfaglige arbeidet opp mot konkrete
behandlingsresultater
 Å forbedre og strukturere arbeidet med de kompliserte, ”grenseløse”
sakene. Særlig å bevisstgjøre hver og en sin spisskompetanse og
begrensinger, samt øve på den vanskelige oppgaven med å vite når ens
kompetanse er relevant og når den ikke er - og ikke minst å formidle dette
 Å opprette en egen tverrfaglig koordinator som også blir involvert i
evalueringsprosjekt.
 Å få samarbeid med universitetet for å få studentene involvert
 Å komplimentere teamet med de fagfolkene som vi pr i dag mangler
Kvalitetsarbeid
Vi skal ha kontinuerlig oppmerksomhet på systematisk kvalitetsarbeid innen alle
felt også multidisiplinært og stimulere igangsetting av nasjonale prosjekt for å
etablere nasjonale retningslinjer.
Det er økende fokus på helhetlig kvalitetstenkning i helsevesenet. Som nasjonal
kompetansetjeneste er det viktig at vi har:

Kultur, fokus på gode rutiner og tilstrekkelige systemer som innbefatter
kvalitetstenkning på alle nivå

Resultater/indikatorer på om den helhetlige kvalitetstenkningen står i
forhold til utførelsen
Mål 2017
 Få på plass evaluering av tverrfaglig arbeid
 Drifte og videreutvikle kvalitetsregisteret for behandling av
analinkontinens
 Opprette et nasjonalt oppfølgingssystem av obstetriske sfinkterskader
 Bidra til å få etablert nasjonale retningslinjer innen behandling/utredning
av anal-og urininkontinens
Forskning
Vi skal legge tilrettelegge for og støtte klinisk og tverrfaglig forskning innen
inkontinens og bekkenbunnsykdom med spesiell oppmerksomhet på å etablere
nasjonale og internasjonale forskningsnettverk.
Per januar 2015 har vi følgende forskningskompetanse tilknyttet sentret:
Professor Stig Norderval MD PhD
Professor Rolv Ole Lindsetmo MD PhD
Professor Hiten Patel MD PhD
Professor Pål Øian MD PhD
Jouko Pirhonen MD PhD
Margareta Verelst MD PhD
Mona Stedenfeldt MSc PhD
Versjon 14.01.2015
Avdeling for gastroenterelogisk kirurgi
Avdeling for gastroenterelogisk kirurgi
Avdeling for urologisk og endokrin
kirurgi
Kvinneklinikken
Nasjonal tjeneste for inkontinens og
bekkenbunnsykdom
Kvinneklinikken
Nasjonal kompetansetjeneste for
inkontinens og bekkenbunnsykdom
7
Vi er formelt tilknyttet forskningsgruppen; Kvinnehelse og perinatologi –
Universitetet i Tromsø v/leder Professor Acharya Ganesh
I hovedsak er områdene for forskning anal inkontinens, fødselsskader,
diagnostisering, urininkontinens, kroniske bekkensmerter .
Professor Steen Buntzen er forskningsansvarlig fra 1. mai 2015, hvis mandat er å
ivareta KIB sin forskningsstrategi og legge til rette for forskningsmøte for
gruppa. Det er viktig at det stimuleres til aktivitet innen alle fagfelt og at man
etter hvert knytter seg til andre forskergrupper nasjonalt og internasjonalt for å
få mer tverrfaglig forskning.
Det tilstrebes å få til et langsiktig og godt samarbeid med forskningsseksjonen
ved UNN.
Senteret ønsker å etablere program for å ivareta at det alltid pågår et
 Medisinerstudent, 5. års-prosjekt
 Master Program for helsefag (en masterstudent)
 Minst en PhD stipendiat
Kompetansespredning
Informasjonsspredning og utdanning til helsepersonell, brukere og publikum er
helt essensielt i jobben med å heve kompetanse. Dette står også som en sentral
oppgave i oppdraget fra Helse og Omsorgsdepartementet.
Resultatmål:
 Tjenesten skal omfavne oppgaven om kompetansespredning på en
moderne og helhetlig måte. Tjenesten skal etablere gode
kompetanseportaler via nett, slik alle i hele landet har mulighet til å nå
informasjonen. Tjenesten skal gi oppdatert klinisk kunnskap i form av
kurs og utdanning. I tillegg skal det være godt dokumentert at tjenesten
formidler med tanke på nå hele landet og til mange nivå i helsetjenesten.
Utdanning
Tjenesten skal være aktiv ift helsefagstudenter (medisin, sykepleie, fysioterapi).
Det skal etableres rutiner iht undervisningsåret slik at de får praktisk erfaring
med tverrfaglig arbeid av disse pasientgruppene.
Tjenesten skal fortsette med spesielle kurs med praktiske øvinger som ved
kurset ”Primærbehandling av obstetriske sfinkterskader” og ”Den kompliserte
bekkenbunnen”. Det skal også utvikles kurs innen konservativ behandling av
vannlatingsforstyrrelser og inkontinensomsorg i primærhelsetjenesten.
Tjenesten skal gjennomføre Arctic Pelvic Floor Meeting annethvert år. Dette skal
gjøres i samarbeid med aktører fra fagmiljøet i resten av Norge.
Versjon 14.01.2015
8
Kompetanseportal
Et langsiktig arbeid med å etablere e-kurs skal startes i samarbeid med NST. I
løpet av en femårs periode skal vi ha i hovedsak e-læring innen for de relevante
områdene. Kontinuerlig evaluering av tjenesten vil være viktig.
Primærhelsetjeneste, spesialisthelsetjeneste og brukere er alle
satsningsområder.
Internundervisning
Internundervisning skal ikke glemmes. Senteret skal skreddersy
undervisningsprogram for samarbeidende avdelinger/klinikker og være
pådriver for å få tid og rom for å undervise.
Informasjonsportal om tilbud til pasienten
Tjenesten skal samle inn informasjon om hvor i landet det tilbys relevant
behandling for aktuelle plager. Denne informasjonen skal gjøres tilgjengelig for
publikum og helsetjenesten via vår kompetanseportal.
Sosiale media/Internett/Media
Sosiale media som tjenesten bruker er Facebook. Vi skal ha fokus på å ha seriøse,
nyttige og informative innlegg.
Tjenestens nettside er en viktig arena for å spre kunnskap.
Tjenesten bør ha minst to medieoppslag i året.
Nettverk
For å være ledende må senteret være aktiv i opprettholdelse av nasjonalt og
internasjonalt nettverk. Frem til nå har vi hatt fokus på å samle og opprette
kontakt med miljøene. Det vil bli viktig fremover å få til konkrete
samarbeidsprosjekt. KIB skal være initiativtaker for å lage et forum for de andre
tverrfaglige sentrene i Skandinavia og Nord Europa hvor det utveksles erfaringer
og ideèr.
Stimulere til etablering av regionsenter i andre regioner
Tjenesten skal bidra til å etablere regionale tjenester slik at hver region kan gi en
fullgod helsetjeneste til sin befolkning
Internasjonalt arbeid
Tjenesten har engasjert seg i arbeidet med å fremme helsetjenesten i Gaza,
Palestina. Dette vil tjenesten fortsette med.
Innovasjon
Tjenesten vil engasjere seg i innovasjonsarbeid hvor det kan ha kost- og
kvalitetsnytte for både pasienter og helsetjenesten
Versjon 14.01.2015
9