Kompetanse for mangfold
Kompetanse for mangfold 2015 HiNT, 25.02.15 Kompetanse for mangfold i 2014 – glimt frå konferanse på HiNT 27.11 Berit Berg, professor ved NTNU/Institutt for samfunnsforskning Sissel Østberg, tidl rektor v/HiOA og leiar av Østbergutvalet Deltakarar 27.11: Tilsette på HiST, DMMH, NTNU/PLU, HiNT Målsetting: styrke UH-sektoren sin kompetanse om kulturelt mangfald: Vi er og i ein opplæringssituasjon. Dei fleste tilsette i bhg og skole i vårt fylke har ikkje ei utdanning som omfattar tema som: - flerkulturell pedagogikk, flerspråklighet, andrespråkspedagogikk og voksenpedagogikk 2 Innvandrerbefolkningen På landsbasis 760.000 Antallet innvandrere er tidoblet på 40 år 220 ulike nasjonaliteter Om lag 200.000 under 20 år Om lag 200.000 har flyktningbakgrunn Om lag 125.000 er etterkommere Innvandringsårsaker Arbeidsinnvandring Familieinnvandring Asylsøkere/flyktninger Utdanning Største innvandrergrupper 1. Polen 9. Danmark 2. Sverige 10. Iran 3. Pakistan 11. Filippinene 4. Somalia 12. Russland 5. Litauen 13. Tyrkia 6. Irak 14. Bosnia-Hercegovina 7. Tyskland 15. Thailand 8. Vietnam Etnisk mangfold Språklig variasjon Kulturell variasjon Religiøs variasjon Erfaringsmessig variasjon Varierende kunnskap om det norske samfunnet (Berit Berg) Innvandrere på arbeidsmarkedet Høy arbeidsledighet – 3-4 ganger høyere enn for befolkningen som helhet Overrepresentasjon i ufaglærte, usikre, deltidsjobber – selv om mange har høy utdanning og ønsker fulltidsjobb «Låses fast» i typiske Høy terskel, lavt under taket! (Berit Berg) Marginalisering 7 Høyere arbeidsledighet Større kjønnsforskjeller Flere fattige Flere syke Flere funksjonshemmete Flere i barnevernet Flere på krisesentrene Flere som er avhengig av velferdsordninger (Berit Berg) Forklaringer på marginalisering Kvalifikasjoner Språk Utdanning Arbeidserfaring Sosiale og kulturelle ferdigheter Diskriminering Tilsiktet (bevisst) Utilsiktet (ubevisst) (Berit Berg) Mangfold og fellesskap Sentrale perspektiver (Sissel Østberg) Tidlig innsats er avgjørende for gode læringsprosesser generelt og språklig utvikling spesielt Å lære andrespråket (norsk) så godt at det fungerer som fullverdig opplæringsspråk er en langvarig prosess Flerspråklighet er en verdi for arbeid i et flerkulturelt samfunn og i dagens internasjonale arbeidsmarked Kompetansebehov i opplæringssektoren Barnehage og andre tilbud i førskolealder (Sissel Østberg) Barnehagedeltakelsen øker Det må fortsatt arbeides aktivt for å øke deltakelsen. Det foreslås gratis tid i barnehage for alle, utfase kontantstøtten, sterkere inntektsgradering og rekrutteringskampanjer Veileder for barnehagene om flerkulturelt foreldresamarbeid Utvikling av egnede kartleggingsverktøy for både språkmiljø og flerspråklige enkeltbarn Innføringstilbud til nyankomne barn knyttes til ordinær barnehage En god overgang fra barnehage til skole må inn i opplæringsloven og barns flerspråklige utvikling må inngå som en sentral del av overgangsrutiner mellom barnehage og skole Flerspråklige elever i grunnskolen SØ Høyt motiverte elever og stor arbeidsinnsats Dårligere læringsutbytte enn majoritetsspråklige elever, særlig hos elever som er relativt nye i Norge Mange steder gis ikke elevene den særskilte språkopplæringen de etter opplæringsloven § 2-8 har rett på Utvalget foreslår økt og variert bruk av virkemidlene særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring Alle lærere må få kompetanse til å undervise i en flerkulturell skole Utvalget foreslår økt vektlegging av tiltak som kan fremme flerspråklighet: fjernundervisning, styrking av nettressurser, morsmål som eget fag, ikke-vestlige språk som fremmedspråk Flerspråklige elever i vgo (SØ) Økende deltakelse i vgo og høyt motiverte elever Stort frafall, særlig på yrkesfag/gutter Mange steder gis ikke elevene den særskilte språkopplæringen de etter opplæringsloven § 3-12 har rett på Utvalget anbefaler at elever kan ta Vg1 over to år ved behov Kompetanseheving hos ordinære faglærere og økt bruk av lærere med kompetanse til å gi særskilt språkopplæring. Anbefaler særlig økt bruk av tospråklig fagopplæring. Andre forslag på tiltak: Sommerskole, norskstøtte i læretiden, leksehjelp, mentorordninger, styrket rådgivningstjeneste, videreutvikling av digitale læremidler, fjernundervisning, bedre tilgang til lærerressurser m.m. Innføringstilbudet til nyankomne elever i grunnopplæringen SØ Nyankomne elever bør ikke plasseres i ordinær klasse fra første dag Det anbefales nasjonale modeller for innføringstilbud til nyankomne elever Utvalget drøfter og foreslår ulike modeller: - innføringsklasse i grunnskolen - innføringsskole i grunnskolen Konsentrert grunnskoleopplæring for ungdom Innføringstilbud i videregående opplæring Utfordringer og muligheter SØ Andrespråkslæring som grunnleggende innføring og som langvarig prosess Andrespråkslæring gjennom lek og læring i bh og i fagene i skolen Oppmuntring til, og utvikling av, flerspråklighet Flerspråklighet og flerkulturelle perspektiver i alle fag og emner Utfordringer og muligheter SØ Bevisstgjøring av egen kultur og kulturelle forutsetninger for innhold og omgangsformer i bh og skole Kultursensitiv opplæring Respekt, anerkjennelse og kultursensitivitet i hjem-skolesamarbeidet Kulturelt mangfold Flerkultur angår oss alle og samfunnet som helhet. Det dreier seg ikke om «de andre». Det dreier seg ikke om minoritetene til forskjell fra majoriteten, men om et mangfold av kulturelle meningsdannelser og praksiser, et mangfold av diskurser som eksisterer i en samtidighet; noen ganger side ved side, andre ganger hierarkisk, eller overlappende (NoU 2010:7) Målsetting for prosjektet Kompetanse for mangfold En femårig kompetansesatsing som skal bidra til at ansatte i barnehager og skoler får økt sin kompetanse innenfor det flerkulturelle området. Målet er at ansatte i barnehager og skoler skal være i stand til å støtte barn, elever og voksne med minoritetsbakgrunn på en måte som fører til at disse i størst mulig grad fullfører og består utdanningsløpet. 18 Fylkesmannen velger deltakere Embetene skal velge ut fire kommuner/fylkeskommuner i sitt fylke. Hver kommune bør delta med tilsammen seks enheter (barnehager og skoler). Barnehager, de laveste trinnene i grunnopplæringen og videregående skal ha prioritet. Det bør også velges voksenopplæringsenheter til deltagelse (innenfor grunnopplæringsområdet). 19 Utvalskriterier Kommuner/fylkeskommuner med høy andel barn, elever og voksne med minoritetsbakgrunn. Kommuner/fylkeskommuner med enkeltvedtak om særskilt norskopplæring etter §§ 2-8 og 3-12. Kommuner som kan stille med både barnehager og skoler. For å bidra til et helhetlig kompetanseløft i kommunene, er det ønskelig å delta med barnehager og skoler sammen. En felles prosess for disse målgruppene behøver ikke å innebære felles tiltak. Private tilbydere av barnehager og skoler bør delta på lik linje med kommunale/fylkeskommunale der det er aktuelt. Kommuner/fylkeskommuner som skal delta i Kompetanse for mangfold skal ha en plan for hvordan de skal arbeide med det flerkulturelle området utover den tid de er med i satsingen ( 2 semestre) Barnehager og skoler som deltar i NAFO`s nettverk/ «hjulet» skal ikke velges som deltagere i KFM 20 FM - Regelverk Fylkesmannen vil informere og motivere barnehagemyndigheten, barnehageeiere og skoleeiere for deltakelse i kompetanseheving innenfor regelverk. Fylkesmannen bes om å gjennomføre kompetansehevingen rettet mot de kommunene/ fylkeskommunene som deltar i KFM. Utdanningsdirektoratet foreslår at FM organiserer opplæringen slik at barnehagemyndighet, barnehageeiere og skoleeiere er tilstede samtidig når det er hensiktsmessig. Dette for å sikre en helhetlig forståelse av regelverket i sektoren. Styrere og rektorer i de enhetene som om er med i KFM bør også delta. UH som tilbydere av kompetanse til sektoren skal også få tilbud om å delta. Direktoratet foreslår at FM organiserer opplæringen todelt. Første del med en gjennomgang av regelverket. Andre del som erfaringsutveksling og oppfølging av første del, der en tar utgangspunkt i erfaringer og eksempler fra praksis. 21 UH som tilbyder av kompetanse til barnehager og skoler 22 Kompetanseutviklingen skal gjennomføres som barnehage- og skole-basert kompetanseutvikling. Universitet og høgskoler skal bidra til faglig støtte, og legge til rette for faglig refleksjon i barnehager og skoler i utviklingen av den pedagogiske praksisen. Den faglige støtten skal tilbys over minimum to semestre. Den faglige støtten skal ta utgangspunkt i lokalt kompetansebehov, innenfor de nasjonalt prioriterte områdene: - flerkulturell pedagogikk, flerspråklighet, andrespråkspedagogikk og voksenpedagogikk Det forventes at UH: - bidrar til å utvikle og formidle kunnskap om god praksis innenfor det flerkulturelle feltet - deltar i møtearenaer sammen med barnehageeiere, barnehageledere, skoleeiere og skoleledere og FM der kompetanseutvikling innenfor det flerkulturelle feltet er tema Barnehage og skolebasert kompetanseutvikling Barnehager og skoler analyserer behov Behovet skal formidles til UH – som tar utgangspunkt i dette når de tilbyr støtte Hensikten er å utvikle en samlet kunnskap, felles holdninger og ferdigheter når det gjelder utvikling, læring, undervisning og samarbeid. Alle ansatte deltar i utviklingsprosessen Barnehagen og skolen som organisasjon skal ha en bedre praksis i etterkant av utviklingen 23 Tidsplan 24 Faser Aktivitet 1. Januar-mars Møte med kvar av einingane for å orientere om prosjektet og avklare prosjekt for kvar av institusjonane. Vegleiing pr tlf og mail 1. Mars-juni Møte 3. Oppstart lokale prosjekt 1. August-desember Møte 4. Gjennomføringsfase. 4. Desember Møte 5. Avrunding/oppsummering/vegen vidare 5. Januar 2016 Rapportering/oppsummering av prosjektet Kommune Barnehage Barneskole Ungdomsskole Grong Rønningen barnehage Grong barneskole Grong ungdomsskole EB+ KM IM+PL IM+PL 6 enheter Voksenopplærin g -Grunnskole for enslige mindreårige Videregående Annet Grong videregående 25 IL+PL -Grong voks. Steinkjer 7 enheter Fordeling deltakarar Kompetanse for mangfold 2015 -Barnas Hus LS + KL -Sannan – LS + KL Beitstad bhg KL + LS Inderøy 5 enheter Sakshaug barnehage Steinkjer barneskole KlB + PL Voksenopplærin g Beitstad skole TL+IE KlB + PL Sakshaug skole Inderøy KLB+TRN/HH Ungdomsskole EB+KM Meråker 6 enheter -Tollmoen barnehage EB+KM -Egga barnehage EB+KM TL+IE Steinkjer Meråker Barneskole Ungdomsskole KLB+TRN/IM KLB + TRN/IM Videregående IL+RS Inderøy videregående IL+RS IM + PL Meråker Steinkjer Meråker voksenopplæring TL + IE FlyktningeTjenesten TL+IE -Meråker Bibliotek IL+LS -Flyktningetjenesten TL + IE 26 Prosjektbudsjettet på HiNT tar utgangspunkt i følgjande: 24 einingar/skolar/bhg 2 personar/besøk/eining = team 2 besøk med møter á 2t (faktor 2) 3 besøk med undervisningsøkter á 4 timar (faktor 4) på kvar eining 8 timar til vegleiing/eining mellom besøka Snitt på 3t reise pr besøk Teama fordeler ansvar og timeressursen mellom kvarandre, ut frå kven som gjer kva for kvar gong Ressursar til kvar institusjon: 2 møter á 2 t x 2 personar = 8t 3 undervisningsbolker/skolebaserte samlingar á 4 t = 12 klokketimar, Vegleiing mellom møter og samlingar (telefon/mail) = 8 t Dvs at kvar institusjon får tilgang til 8t + 12 t + 8 t = 28 t (klokketimar) I tillegg kjem evt samlingar/erfaringsutvekslingar som Fylkesmannen arrangerer. 27 Informasjon frå deltakande institusjonar 28 Kontaktperson for satsningen på kommune/fylkeskommune nivå Navn Stilling E- post Telefon Oversikt over enheter som skal delta Navn Kontaktperson Antall minoritetsspråklige barn/unge Antall ansatte Utfordringer og ønsket framtidssituasjon: - Hvilke utfordringer ser enhetene i dagens situasjon? - Hvordan beskriver enhetene en ønsket framtidssituasjon? Betydningen av kompetanseutvikling: - Hvilke typer ferdigheter/kompetanse er nødvendig for å møte dagens utfordringer? - Hvordan ser dere at HiNT kan bidra til dette? Annet? 29 Deltakande aksjonsforsking som inspirasjonskjelde for skolebasert utvikling? AF: nokre definisjonar 30 Action research is simply a form of self-reflective enquiry undertaken by participants in social situations in order to improve the rationality and justice of their own practices, their understanding of these practices and the situations in which the practices are carried out. (Carr & Kemmis, 1986, p. 162) Målsettingar med deltakande aksjonsforsking Klargjere siktemål/målsetting Identifisere eit fokus/eit tema Fastslå omfanget Lage utviklingsmål Potensiale for forsking 31 3 lærarar om aksjonsforsking: “Aksjonsforsking oppmuntrar lærarar til å finne sine eigne løysingar og konklusjonar, og dette er langt meir attraktivt enn å bli presentert med idealar ein ikkje kan nå. »(Australia) «Eg vil fortsette med aksjonsforsking. Eg har ingen tvil om fordelane ei slik tilnærming har for undervisninga mi, sjølv om det ikkje er lett å gjennomføre det konsekvent. »(Indonesia) «Aksjonsforskingsmodellen ga meg mot til å krysse grensa frå teknikar til profesjonell." (USA) 32 33 Aksjonsforsking myndiggjer deltakarane Sentrale omgrep: - Myndiggjere deltakarane i ein sosial situasjon for å arbeide mot "ei betre verd" for deltakarar som ser kritisk på dagens praksis gjennom - Auka medvit om det ein reknar for «gitt» og om føresetnader som er med på å forme den sosiale situasjonen - Auka medvit om eins eigne subjektive, intersubjektive og normative referanserammer - Å arbeide for å konfrontere ulikheiter i systemet og arbeide for å transformere den sosiale situasjonen Så, korleis gjer vi aksjonsforsking? Plan - utvikle ein plan for kritisk informert tiltak for å forbedre det som allerede skjer Handling - handle for å gjennomføre planen Observere - effekten av den kritisk informerte handlinga i sammenhengar der det skjer Reflektere - reflektere over effektane som grunnlag for vidare planlegging og endra praksis, gjennom ei rekke stadier. (Kemmis & McTaggart, 1988, p. 10) 34 35 36 Aksjonsforsking handlar ikkje om å Prøve å bevise / motbevise ei hypotese Etablere kontroll / eksperimentelle grupper Stole på pre-test / post-testmetoder Bruke statistiske analyser Produsere generaliserte funn Med andre ord, er AF utforskande forsking, ikkje forsking i ein positivistisk vitskapleg tradisjon 37 Hjelpemiddel til å finne fokus for aksjonsforskinga Skrive notat/dagbok i ein bestemt periode Lage ei liste over ting eller hendingr som personalet har grubla på eller som har fascinert dei Lage tankekart og koble idear Lese ein artikkel og utvikle spørsmål frå det Fullføre setningar som startar med: Eg veit ikkje nok om…. Observer eein eller fleire situasjonar på din arbeidsplass Spørre fleire kollegaer om ting dei strever med når det gjeld kulturelt mangfald i jobben 38 Prosjektfokus Kva skal vere hovudfokus og spørsmål? Kva er dei viktigste handlingene du vil prøve å få til? Kva treng du for å prioritere nettopp desse endringane/handlingane? Kva for metoda(r) vil du bruke for å gjennomføre prosjektet? 39 Etiske avveiingar Hva for etiske utfordringar kan du møte i din institusjon? Korleis vil du forklare prosjektet for dei involverte? Korleis vil du motivere dei til å vere involverte? Korleis vil du dele resultata av forskinga med deltakarane? 40 Kompetanse for mangfold HVORDAN GJØR VI DET? 1. Avtale og gjennomføre møte med skolens/barnehagens ledelse Januar-mars. Formål: - Forankre prosjektet og arbeidsmåten i ledelsen. - Sikre felles forståelse av prosjektet. - Avtale rammer: - - Dager og datoer for fellesøktene - Møtelengde, utstyr osv. Diskutere innmeldt behov for kompetanseutvikling. 2. Arbeid med å definere et eller flere prosjekter Ansvar: Skoleledelse og barnehageledelse Dette bør skje før det første møtet mellom HiNT og hele personalet. Spørsmål i prosessen: Hvor trenger vi å styrke vår kompetanse? Hvor trenger vi å endre vår praksis? Hvilke tiltak vil vi iverksette for å bedre vår praksis? Ved større enheter kan en ha flere prosjekter. 3. Første samling med personalet: Oppstart April-juni Kort presentasjon av «Kompetanse for mangfold». Kort innføringsforelesning: «Den flerkulturelle barnehagen/skolen» Begrepsavklaringer Aktuelle områder Presentasjon av de(t) valgte prosjektet, med mål og planlagte tiltak. Første tilbakemelding. 4. Veiledning Barnehagene og skolene får tilbud om til sammen 8 timer veiledning mellom samlingene. De ferdige prosjektbeskrivelsene sendes til kontaktpersonene på HiNT, og det gis tilbakemelding på disse. Skolene og barnehagene gir tilbakemelding om hvilke faglige innspill det er behov for. HiNT prøver å samkjøre ressursene slik at alle får god faglig veiledning. 5. Andre og tredje samling med personalet Gi faglige innspill ut fra bestilling fra skolen avhengig av hvilke(t) prosjekt(er) skolen eller barnehagen arbeider med. Drøfte og veilede det konkrete arbeidet med utprøving av tiltak. 6. Evalueringsmøte Møte med ledelsen. Drøfte resultatet av den skolebaserte kompetanseutviklinga. Økt kunnskap? Økt bevissthet? Bedre rutiner? Endra praksis? Hvilke behov for styrka kompetanse vil skolen/barnehagen ha videre? Studietilbud på HiST Saker å følge opp: Planleggje roller mellom teammedlemmene Planleggje bruken av timane for kvart team Kontakt og avtale møte med skolane (før 11.03?) Forslag til neste møte for oss: onsdag 11.03. kl 1200-1500 (maks) KL/IM lagar forslag til PP for første møte med deltakarane, dels basert på U-dir sin presentasjon, dels med tankar om kva dei vil kunne etterspørre, med tanke på å inspirere, men ikkje påverke for mykje. Det er deltakarane som eig prosjektet…. Andre saker? 48 HiNT sine vegleiarar EB = Elin Børve TRN = Trond R. Nilsen KM = Kathrine Moen PL= Pål Lagestad IL = Ingunn Longva IM = Ingvild Mestad RS = Randi Skaugen LS = Laila Sakshaug KL = Kirsten Lauritsen TL= Torild Leirset HH = Heidi K Holmen IE= Ingrid Elden KB= Kristin L.Bremset 49 Gruppe Møteleiarar A Elin Børve Kathrine Moen B Laila Sakshaug Kirsten Lauritsen C Ingvild Mestad Pål Lagestad D Kristin L.Bremset Heidi K.Holmen E Torild Leirset Ingrid Elden F Ingunn Longva Trond Risto Nilsen Deltakarar Vegleiarar i den vidare prosessen Rønningen bhg, Sakshaug bhg, Tollmoen bhg, Egga bhg. Barnas Hus, Sannan bhg, Beitstad bhg Grong barneskole, Grong ungdomsskole, Inderøy ungdomsskole Steinkjer barneskole, Beitstad skole, Sakshaug skole, Meråker Barneskole, Meråker ungdomsskole Same som møteleiarar 50 Same som møteleiarar Same som møteleiarar Same som møteleiarar Same som møteleiarar Same som møteleiarar Same som møteleiarar Same som møteleiarar Same som møteleiarar Same som møteleiarar Kristin L.Bremset + Pål Lagestad Kristin L.Bremset + Pål Lagestad Kristin L.Bremset + Heidi K.Haugen/TRN Kristin L.Bremset+ Ingvild Mestad/TRN Kristin L.Bremset + Ingvild Mestad/TRN Grong voksenopplæring/Grunnskole for enslige mindreårige, Steinkjer voksenopplæring, Meråker voksenopplæring, Flyktningetjenesten i Meråker, Flyktningetjenesten Inderøy Grong vgs Steinkjer vgs Inderøy vgs Meråker bibliotek Same som møteleiarar Same som møteleiarar Same som møteleiarar Same som møteleiarar Same som møteleiarar Ingunn Longva + Pål Lagestad Ingunn Longva + Randi Skaugen Ingunn Longva + Randi Skaugen Ingunn Longva + Laila Sakshaug Møte mellom einingane og HiNT sine vegleiarar Hovudmålsettingar med dette møtet er at kvar av einingane får presentere utfordringar i arbeidet som dei ønsker å gjere noko med og at vi får på plass nokre forslag til møter mellom HiNT sine vegleiarar og kvar av einingane. 51 Referansar: Altrichter, H., Posch, P. & Somekh, B. Teachers investiate their work. London: Routledge. Burns, A. (1999). Collaborative action research for English language teachers. Cambridge: Cambridge University Press. Burns, A. (in preparation). Doing action research: A guide for language practitioners. New York: Routledge. Burns, A. & Rochsantiningsih, D. (2006). Conducting action research in Indonesia: Illustrations and implications. Indonesian Journal of Language Teaching, 2(1), 21-35. Carr, W & Kemmis, S. (1986). Becoming critical: Knowing through action research. Geelong, Vic: Deakin University. Cornwell, S. (1999). An interview with Anne Burns and Graham Crookes. The Language Teacher, 23 (12), 7-9. 52
© Copyright 2025