1. No category

Temaplan for helse, sosial og omsorg
2015–2018
Vedtatt i Bystyret 16.6.2015
DRAMMEN
KOMMUNE
Saksprotokoll
Utvalg:
Møtedato:
Sak:
Bystyret
16.06.2015
71/15
Arkivsak:
Tittel:
13/874
SAKSPROTOKOLL: HELSE, SOSIAL OG OMSORGSPLAN 2015 2018 DRAMMEN KOMMUNE
Behandling:
Høyres gruppe er igjen fulltallig.
Yousuf Gilani (V) forlot møtet.
Vegard Stillerud (AP) fremmet følgende tillegg-/endringsforslag:
”Sykehjemsplasser og heldøgnsomsorgsboliger:
I. 1 tråd med bystrategien utarbeides en handlingsplan for utbygging av sykehjemsplasser og
heldøgnsomsorgsboliger frem mot 2036.
2. Det skal bygges minst 100 nye omsorgsplasser i form av sykehjemsplasser og
heldøgnsomsorgsboliger innen I. september 2019. Dette skal bygges ut ved eksisterende
sykehjem. Første utbyggingsetappe ved Landfalløya (dagens Helsehus) i 2016.
3. økning i antallet nye kornidsplasser skal ikke gå på bekostning av eksisterende, og nye
langtidsplasser.
Forebyggende og lindrende:
1. Lindrende avdeling styrkes ved byggingen av nytt helsehus.
2. Det geriatriske tilbudet i kommunen styrkes. Vi er positive til at det etableres en koordinator
tilknyttet denne tjenesten, men oppfordrer videre til at kommunen også oppretter et eget
ambulerende team og ansetter en egen geriater.
3. Arbeidet med kreftomsorg intensiveres. Det utarbeides en ny handlingsplan for kreftornsorg.
Handlingsplanen for lindrende behandling/omsorg er fra 2008, og trenger fornying. Ut i fra
arbeidsmengden til dagens kreftkoordinator, vurderes denne tjenesten utvidet.
Side 1 av 3
Sak 71/15
4. Planen om å legge opp et økt antall plasser i dagsentra prioriteres i inneværende
økonomiplanperiode.
5. Forebyggende team for eldre opprettholdes og ressursene økes.
Tjenestekvalitet:
I. Drammen kommune må øke antallet helsefaglærlinger betydelig frem mot I. september 2019
2. Drammen kommune sier nei til privatisering av byens eldreomsorg. Det handler om at både
ansatte og eldre skal oppleve forutsigbarhet og tryughet i hverdagen. Istedenfor å bruke
ressurser på å bygge opp et byråkrati som følge av privatisering, skal vi bygge opp en
eldreomsorg i byen vår som kommer alle byens innbyggere til gode.
3. Det utarbeides en bemanning- og kompetanseplan tilknyttet samtlige helse- og omsorgsdistrikter.
Planen skal utarbeides i samarbeid med de ansatte, og skal legges frem til politisk behandling.”
Forslaget fra Arbeiderpartiet fikk 16 stemmer (AP + SV) og falt.
Innstillingen ble vedtatt mot 16 stemmer (AP + SV).
Vedtak/innstilling til Bystyret:
1. Temaplan for helse, sosial og omsorg 2015 – 2018 vedtas
2. Temaplanens strategier implementeres i helse-, sosial og omsorgstjenestene fra
2015 og frem mot 2018
3. Nødvendige driftstilpasninger og investeringer innarbeides i den årlige
rulleringen av budsjett- og økonomiplan
4. Helsehuset videreutvikles med hensyn på etablering av nytt sykehus og
kommunereformarbeidet
5. Fremtidig Helsehus er ønsket samlokalisert med nytt sykehus og rådmannen
bes opprette dialog med VVHF og Legevakten IKS om dette
6. Mulig fremtidig tjenestetilbud for demente i form av demenslandsbyer utredes
7. Rådmannen bes å utrede mulighetene for at hjemmetjenestene kan tilby
tilleggstjenester etter selvkostprinsippet i forhold til praktisk bistand
8. Rådmannen bes å foreta en gjennomgang av eksisterende sykehjem med
henblikk på nye krav til kvalitet for boligkonsepter som skisseres i HSO
planen
Tillegg til punkt 8:
Side 2 av 3
Sak 71/15

Dagens Bo- og service sentere utvikles som helseknutepunkter. Plussboliger/
omsorgsboliger bygges i nærheten av helseknutepunkter og i privat regi, men
kommunen sikres tildelingsrett på en del av leilighetene. Drammen Eiendom kan også
gå inn i slike prosjekter.

Dekningsgrad for heldøgns- omsorgsplasser for eldre skal være 14 - 19 % av
befolkning i Drammen over 80 år.

Økning av korttidsplasser, beholde antallet langtidsplasser.
9. Rådmannen bes utarbeide en grundig behovsanalyse som viser fremtidig behov for
forskjellige typer omsorgsplasser som beskrevet i planen.
Side 3 av 3
Innholdfortegelse
OPPSUMMERING ............................................................................... 4
DEL I............................................................................................. 18
Kapittel 1
Planen og planprosessen ............................................... 18
1.1 Planprosess og medvirkning .................................................. 18
1.2 Planens status ..................................................................... 18
1.3 Planens avgrensninger .......................................................... 19
Kapittel 2 Nasjonale mål og føringer .............................................. 19
2.1 St. meld nr 47 (2008 – 2009) Samhandlingsreformen .............. 20
2.2 Meld. St.29 (2012 – 2013) Morgendagens omsorg ................... 20
2.3 Meld. St. 34 (2012 – 2013) Folkehelsemeldingen og Meld. St 19
(2014 – 2015) Folkehelsemeldingen............................................. 21
2.4 Meld. St 10 (2012 – 2013) God kvalitet – trygge tjenester ........ 21
Kapittel 3
Lokale mål og føringer .................................................. 21
3.1 Bystrategien om helse og omsorg: Livskvalitet og mestring ....... 22
3.2 Bystrategien om sosiale tjenester: Alle skal med ...................... 23
DEL II Kunnskapsgrunnlaget – status, utfordringer og muligheter ......... 25
Kapittel 4
Demografisk utvikling ................................................... 25
Kapittel 5
Brukerrollen og brukerdialog ......................................... 26
5.1 Brukermedvirkning på systemnivå og tjenestenivå ................... 27
5.2 Brukermedvirkning på individnivå........................................... 28
5.3 Muligheter – brukerrollen og brukerdialog ............................... 29
Kapittel 6
Familie og sosialt nettverk ............................................ 31
6.1 Status og utfordringer .......................................................... 31
6.2 Muligheter – familie og sosialt nettverk ................................... 32
Kapittel 7
Samarbeid med frivillige ............................................... 33
7.1 Status og utfordringer .......................................................... 33
7.2 Muligheter – samarbeid med frivillige...................................... 34
Kapittel 8
Forebyggende helsetjenester ......................................... 35
8.1 Status og utfordringer .......................................................... 35
8.2 Muligheter – forebyggende helsetjenester ............................... 42
Kapittel 9
Helse-, sosial- og omsorgstjenester i en flerkulturell by .... 43
9.1 Status og utfordringer .......................................................... 43
9.2 Muligheter – HSO- tjenester i en flerkulturell by ....................... 46
Kapittel 10 Boliger som ramme rundt en trygg og aktiv hverdag ......... 46
10.1 Status og utfordringer ......................................................... 46
10.2 Fremtidige boformer ........................................................... 50
10.3 Muligheter - boliger ............................................................ 52
10.4 Boligsosial handlingsplan ..................................................... 55
Kapittel 11 Velferdsteknologi .......................................................... 55
11.1 Status og utfordringer ......................................................... 55
11.2 Muligheter - velferdsteknologi .............................................. 59
Kapittel 12 Psykisk helse og rus ...................................................... 59
12.1 Status og utfordringer. Psykisk helse .................................... 59
12.2 Status og utfordringer. Rus .................................................. 61
12.3 Status og utfordringer, samtidige rus - og psykiske lidelser ..... 62
12.4 Muligheter – psykisk helse og rus ......................................... 64
Kapittel 13 Habilitering og rehabilitering........................................... 65
13.1 Status og utfordringer ......................................................... 65
13.2 Paradigmeskifte ................................................................. 66
13.3 Muligheter – hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering........ 68
Kapittel 14 Ergoterapi- og fysioterapitjeneste ................................... 70
14.1 Ergoterapi ......................................................................... 70
14.2 Fysioterapi......................................................................... 70
14.3. Muligheter – fysioterapi og ergoterapitjenester ..................... 74
Kapittel 15 Kommunens rolle etter samhandlingsreformen ................. 74
15.1 Hjemmetjenester – praktisk bistand og nødvendig helsehjelp .. 75
15.2 Dagsentertilbud .................................................................. 77
15.3 Korttidsplasser ................................................................... 79
15.4 Lindrende enhet ................................................................. 80
15.5 Muligheter – helseknutepunkt, helsehus, mestrings -og
rehabiliteringssenter .................................................................. 81
Kapittel 16 Legetjenester ............................................................... 84
2
16.1 Fastlegeordningen .............................................................. 84
16.2 Legetjeneste i sykehjem ...................................................... 85
16.3 Muligheter - legetjenester.................................................... 85
Kapittel 17 Kommunehelsesamarbeidet og spesialisthelsetjenesten ..... 86
17.1 Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet (KHS-DO) .... 86
17.2 Samarbeid med spesialisthelsetjenesten ................................ 87
17.3 Muligheter - kommunehelsesamarbeid .................................. 90
Kapittel 18 Tjenestekvalitet ............................................................ 91
18.1 Status og utfordringer ......................................................... 91
18.2 Helhetlig forvaltningspraksis ................................................ 93
18.3 Muligheter - tjenestekvalitet ................................................ 94
Kapittel 19 Kompetanse ................................................................. 95
19.1 Status og utfordringer ......................................................... 95
19.2 Muligheter - kompetanse ..................................................... 97
DEL III Konklusjoner og strategier .................................................... 99
1 Lengst mulig i eget liv ................................................................ 99
2 Trygg og aktiv hverdag ............................................................ 102
3 Sjef i eget liv .......................................................................... 103
4 Hjelp når du trenger det ........................................................... 105
Del IV.......................................................................................... 108
Vedlegg .................................................................................... 108
Kilder og underlagsmateriale ....................................................... 108
3
OPPSUMMERING
Om planen
Temaplan for helse, sosial og omsorg er en strategisk temaplan, et
overordnet styringsdokument som beskriver veivalg for å møte de
utfordringene Drammen kommune står overfor.
Planen har hovedfokus på helse- og omsorgstjenestene; til den voksne
befolkningen generelt, og den eldre befolkningen spesielt. Den gjelder for
perioden 2015 – 2018, men har også et langsiktig perspektiv.
Temaplanen er utarbeidet etter mandat fra bystyrekomiteen for helse,
sosial og omsorg sammen med en politisk saksordførergruppe.
Medvirkning har vært ivaretatt gjennom politiske prosesser, innbygger/
brukerprosesser, medarbeiderprosesser og gjennom en høringsprosess av
et planutkast.
Veivalgene som beskrives i planen skal bidra til at Drammen kommune
når bystrategiens mål og oppfyller nasjonale føringer, og derved møter
fremtidens utfordringer knyttet til befolkningsøkning, folkehelse,
samhandlingsreform samt økte krav og forventninger til
brukermedvirkning og kvalitet med bærekraftige tjenester.
Nasjonale føringer
Samhandlingsreformen er en retningsreform og innebærer økt satsning
på forebyggende tjenester, folkehelsearbeid og gradvis overføring av
oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten.
Reformen skal medvirke til et helhetlig og sammenhengende
tjenestetilbud av god kvalitet i innbyggernes nærmiljø. Oppfølging av
personer med kroniske lidelser skal bli bedre og flere skal få hjelp til å
legge om levevaner. Hovedintensjonen er å forebygge mer og hindre eller
utsette behov for behandling.
Morgendagens omsorg vektlegger en styrking av brukerens egne
ressurser. Pårørende, frivillige og ideelle virksomheter fremheves som
sentrale faktorer i et fremtidig omsorgsfellesskap.
Det skal skje en faglig omstilling med vektlegging av tidlig innsats,
rehabilitering og aktiv omsorg. Aktiv omsorg og hverdagsrehabilitering
beskrives som de viktigste mulighetene til å møte fremtidens utfordringer.
4
Velferdsteknologi skal bidra til trygghet, sikkerhet, legge til rette for sosial
kontakt og aktivitet, samt gi økt kvalitet og effektivitet innen behandling
og pleie.
Meldingen fokuserer på behovet for nye boligløsninger til omsorgsformål.
Den beskriver morgendagens omsorgsomgivelser med boformer som
trygghetsboliger og bofellesskap nært arenaer for aktivitet og sosialt
samvær.
Folkehelsemeldingene beskriver et helsefremmende samfunn med flere
leveår med god helse og trivsel, og reduserte sosiale helseforskjeller.
Prinsippet ”helse i alt vi gjør” legges til grunn og det skal forebygges mer
for å behandle mindre.
Samarbeidet på tvers av sektorer skal styrkes for å skape et samfunn som
fremmer helse og trivsel.
Psykisk helse skal integreres som en likeverdig del av folkehelsearbeidet.
Arbeidet med livsstilsendring skal få en ny og mer positiv vinkling, og det
skal utvikles en moderne eldrepolitikk med vekt på aktivitet og deltakelse.
God kvalitet – trygge tjenester beskriver i likhet med Morgendagens
omsorg en mer aktiv pasient– og brukerrolle. Videre varsler den en større
åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet.
Kvalitetsforbedring av tjenestene skal skje gjennom bedre strukturer, økt
kunnskap og innovativ tjenesteutvikling.
Status i Drammen2015
Brukerundersøkelser gir gode tilbakemeldinger på helse– og
omsorgstjenestene. Det er imidlertid få virksomheter som har system for
brukermedvirkning og brukererfaring i utvikling og evaluering av sine
tjenester.
Tall fra helse- og omsorgsdistriktene viser at ca 35 % av innbyggerne
over 80 år mottar kommunale tjenester. Av de som mottar nødvendig
helsehjelp i hjemmet, mottar mange tjenester av lite omfang.
Innvilgelsesprosenten i 2014 for søknader om praktisk bistand, nødvendig
helsehjelp, samt langtids- og korttidsopphold i sykehjem var alle over
95 %.
Drammen har en god sykehjemsdekning, men en forholdsvis liten del av
plassene brukes til avlastningsopphold. Det er få omsorgsboliger med
bemanning gjennom hele døgnet. Forskning viser at de aller fleste ønsker
5
å bo i egen bolig livet ut, og at tre av fire ønsker seg en omsorgsbolig
dersom de ikke lenger klarer seg i egen bolig når de bli gamle.
Boformer og bomiljø kan fremme eller hemme selvstendighet og
selvhjulpenhet. Drammen har i dag 8 Helse– og omsorgsdistrikt. Alle har
hjemmetjenestebase og sykehjem, og alle har forebyggende helseteam
for eldre. To distrikt har omsorgsboliger med heldøgnsbemanning, og det
er omsorgsboliger med kommunal tildelingsrett i sju av distriktene. Det er
dagsenter i seks av distriktene, hvorav ett av dem er etablert og basert på
et samarbeid med frivillige.
Flere leveår betyr flere friske leveår. Samtidig viser Folkehelseprofilen for
Drammen at det blant Drammens befolkning er utfordringer knyttet til
ikke-smittsomme sykdommer og psykisk helse. Antall husstander med
aleneboende øker.
Lærings- og mestringsaktiviteter, levevaneendring og møteplasser for
aktivitet og deltagelse har effekt på helse og livskvalitet. Det er ingen
samlet oversikt over tilbud som finnes i frivillig eller kommunal regi, og
antall forebyggende tiltak og lavterskeltilbud er lavt. Samarbeidet mellom
virksomhetene og frivillige aktører varierer både i omfang og grad av
systematikk.
Forholdende ligger til rette for en dreining mot tverrfaglig, tidlig
intervensjon med et forebyggende og rehabiliterende perspektiv som
styrker brukerens evne til å mestre eget liv og forbli selvstendig.
Drammen er med i en rekke prosjekter innen digitalisering og
velferdsteknologi, og ligger langt fremme når det gjelder utprøving av
teknologiske hjelpemidler som kan lette hverdagen for brukere, pårørende
og ansatte.
73 % av de ansatte i helse– og omsorgsdistriktene har medarbeidere med
fagutdanning, og andel ansatte med uønsket deltid har gått ned.
Systematisk opplæring av alle ansatte foregår i regi av Skap Gode Dager.
Fremskrivinger viser at Drammens befolkning vil øke med 14 % frem til
2025 og 30 % frem til 2040. Prosentvis vil økningen i den eldre delen av
befolkningen være størst. Det vil være 743 flere innbyggere over 80 år i
2025, og 2 935 flere innbyggere over 80 år i 2040. Det vil si en fordobling
i forhold til 2015.
Dette innebærer at en marginal økning i tjenestebehov frem til 2025, med
en sterk økning etter 2025. Drammen kommune har i planperioden og
tiden frem mot 2025 tid til å iverksette strategier for å møte fremtidens
utfordringer knyttet til befolkningsøkning, folkehelse,
samhandlingsreform, samt økte krav og forventninger til
brukermedvirkning og kvalitet med bærekraftige tjenester.
6
Veivalg
Helse- og omsorgstjenestene skal bidra til at bystrategiens mål om at
”Drammen skal være en trygg, inkluderende og helsefremmende by der
den enkelte opplever mestring, kan leve og bo selvstendig og klare seg
selv” nås.
Følgende delmål er satt i bystrategien:
 Folkehelsen i Drammen skal være på nivå med, eller over,
sammenlignbare byer.
 Brukerne skal oppleve verdighet, frihet og trygghet i det kommunale
tjenestetilbudet. Drammen skal ha høyere ambisjoner til kvalitet i
tjenestetilbudet enn hva nasjonale krav legger opp til, spesielt
innenfor eldreomsorg.
 Boliger og infrastruktur skal legge til rette for at flest mulig skal
klare seg selv og ha aktive og meningsfulle dager.
 Drammen skal være en foregangskommune innen bruk av
velferdsteknologi.
Veivalgene som skal føre til at målene nås, er samlet i fire strategier.
Strategiene er nært knyttet til hverandre – det betyr at for å lykkes med å
nå målene må alle strategiene iverksettes.
Strategier for tjenesteutvikling i HSO:
1. Lengst mulig i eget liv - Hverdagsmestring og velferdsteknologi
2. Trygg og aktiv hverdag – Flere boligformer og digitalisering
3. Sjef i eget liv - Styrket brukerrolle og nettverk
4. Hjelp når du trenger det - Tjenestekvalitet og tilgjengelighet
Strategiene realiseres gjennom bystyrets årlige vedtak ved rullering av
handlingsprogrammet (budsjett– og økonomiplan). Dersom tiltak er av
prinsipiell karakter, vil bystyret, via bystyrekomiteen for helse– sosial og
omsorg, få seg forelagt egen sak.
1. Lengst mulig i eget liv – hverdagsmestring og velferdsteknologi
Innbyggerne er ansvarlig for å ta helsevennlige valg; ta del i fysisk, sosial
og kulturell aktivitet og delta i opplæring, opptrening og rehabilitering.
Slik bidrar de i fellesskapet og samfunnsutviklingen. Det forebygger
ensomhet hos seg selv og andre, fremmer egen og andres helse, samt
forebygger sykdom. Kommunens rolle er å legge til rette for at dette er
mulig (primærforebyggende tiltak).
Tilgang på kunnskap gis gjennom nettbasert informasjon på flere språk og
ved bruk av sosiale medier. Det etableres nettbasert, oppdatert oversikt
over tilbud som er tilgjengelig for innbyggere og tjenesteytere.
7
Informasjonskampanjer og arrangement er ledd i det holdningsskapende
arbeidet.
Lavterskeltilbud er tiltak som retter seg mot individer som lever under
risiko for sykdoms- eller problemutvikling, hvor innbyggerne selv definerer
sitt behov for deltagelse. Tilbudene er tilgjengelige raskt og uten vedtak.
De bidrar til å hindre eller utsette utvikling av sykdom og behov for
behandling (sekundærforebyggende tiltak).
Tiltak for levevaneendring, fallforebygging og mestring av psykiske
helseutfordringer i tidlig fase utvikles videre knyttet til lærings- og
mestringssenter, frisklivsentral og helse- og omsorgsdistrikt.
Hverdagsmestring er et grunnleggende helsefremmende og
rehabiliterende tankesett som styrer ulike arbeidsformer og tjenester.
Hverdagsmestring vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett
funksjonsnivå. Brukerstyring og den enkeltes ressurser og deltagelse er
sentralt.
Hverdagsrehabilitering er en arbeidsform med tidsavgrenset, målrettet og
tverrfaglig innsats hvor en ønsker å oppnå
 at brukere styrker evnen til å mestre eget liv og få en mulighet til å
forbli selvstendige og aktive i eget liv, i eget hjem
 helhetlige rehabiliteringsforløp med gode overganger fra institusjon
til hjem
 reduksjon i/utsette innleggelser,og hindre reinnleggelser
 redusert behov for helsehjelp og praktisk bistand i hjemmet
I planperioden iverksettes organisasjons- og
tjenesteutviklingsprogrammet ”Hverdagsmestring som tankesett og
hverdagsrehabilitering som arbeidsform”. Programmet omfatter Helse– og
omsorgsdistriktene, Helsetjenesten, Helsehuset og Tjenestetildeling og
samordning.
Lærings- og mestringsaktiviteter og lavterskeltilbud, korttidsopphold på
institusjon for opptrening og rehabilitering bidrar til at den enkelte settes i
stand til å mestre hverdagen – også med varig funksjonsnedsettelse
(tertiærforebyggende tiltak).
For de som ikke kan nyttiggjøre seg rehabilitering i hjemmet vil
opptrening og rehabilitering i form av korttidsopphold på institusjon være
nødvendig. Antall korttidsplasser økes mer enn demografisk utvikling
tilsier, dvs. en økt dekningsgrad.
8
I planperioden utredes lokalisering og dimensjonering av et
Rehabiliterings- og mestringssenter som inneholder:






Egen avdeling, institusjonsbehandling, korttidsopphold for
opptrening og rehabilitering med baser for spesialisert
rehabiliteringsteam
Base for Kommunalt lærings- og mestringssenter og friskliv (med
satellitter)
Base for sykehjemsleger, fysio- og ergoterapitjeneste
Hjelpemiddelteam
Demonstrasjons – og utprøvingsarena for velferdsteknologi
Helsetjenesten; administrasjon av fastleger og privat fysioterapi,
miljøretta helsevern og smittevern, folkehelsekoordinator
Bruk av velferdsteknologi fører til økt selvstendighet og mestring og kan
forebygge behov for mer omfattende tjenester. Velferdsteknologi er
spesielt rettet mot personer med ulike kroniske sykdommer eller
funksjonsnedsettelser. Velferdsteknologi kan fungere som støtte til
pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse
og kvalitet på tjenestetilbudet.
En tilrettelagt bolig med teknologi for trygghet og sosial kontakt er en
ramme rundt en trygg og aktiv hverdag. I tillegg må det også
tilrettelegges for aktivitet, dekning av psykososiale behov, forebyggende
helsetjenester og lavterskeltilbud.
Helse- og omsorgsdistriktene utvikles til ni ”helseknutepunkt” som
inneholder:
 Servicevert
 Kafeteria og velværearena
 Helse-klinikk / ambulerende helse-kiosk
 Seniorsenter, arena for brukerstyrte aktiviteter og for frivillige
 Flere ulike boformer i bo- og servicesentre
 Base for hjemmetjenesten
 Livsgledesykehjem; korttids- og langtidsplasser
Basert på prinsippene i sertifiseringsverktøyet for livsgledesykehjem
inkluderes hjemmeboende i lokalmiljøet i aktiviteter og tilbud i en
”livsgledesatsing” i bydelene.
Boliger i funksjonelle bo- og servicesentre i tilknytning til et
helseknutepunkt i distriktet gjør tilgangen på arenaer for aktivitet enkel.
For andre med bolig utenfor slike knutepunkt, vil transport være viktig.
9
2. Trygg og aktiv hverdag – Flere boformer og digitalisering
Innbyggerne har ansvar for egen bolig i ulike livsfaser. Ordninger for
boligtilpasning og tilrettelegging for bruk av ny teknologi - trygghets– og
sikkerhetsteknologi og teknologi for sosial kontakt i eget hjem - gjøres
kjent for innbyggerne.
Bolig er rammen rundt en trygg og aktiv hverdag og det er behov for
flere, ulike boformer i ”mellomrommet” mellom opprinnelig bolig og
sykehjem.
Plussbolig er en boform som legger til rette for å kunne bo i egen bolig
også når funksjonsnivået synker. Boligene ligger i inkluderende
utformede bomiljø med utsyn. De inneholder smarthus-, trygghets- og
sikkerhetsteknologi og har servicefasiliteter med resepsjonstjenester,
lobby, gjesterom til utleie, treningsareal, møterom, selskapsrom og
kjøkken.
10
Gjennom områdeplanene legges det til rette for utbygging av plussboliger
i privat regi med kommunal påvirkning i forhold til utforming og
tildelingsrett.
Slike boliger
 i tilrettelagte bomiljøer med et mangfold av beboere
 med velferdsteknologiske løsninger for trygghet, aktivitet og sosial
kontakt
 sammen med individuelt tilpassede hjemmetjenester
 med hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering
 i kombinasjon med bruk av korttidsopphold for opptrening og
rehabilitering
 med flere forebyggende lavterskeltilbud
 med helse- og omsorgsdistrikter som er helseknutepunkt
 i samarbeid med frivilligheten i lokalmiljøet
vil bidra til at flere kan bo selvstendig, trygt og aktivt i egen bolig.
Noen vil ha behov for bolig med tilgang på tjenester gjennom hele døgnet,
ikke i institusjon, men i form av omsorgsbolig eller bofellesskap. Slike bo–
og servicesentre vil være en del av tilrettelagte bomiljøer når de er en del
av distriktenes ”helseknutepunkt”.
Bo– og servicesentre (tilsvarende danske plejesenter) er en mindre
inngripen i privatlivet enn en institusjonsplass, og er i tråd med de flestes
ønsker for boform i alderdommen. Samtidig er dette billigere for
kommunen. En bolig med en trygghetsbemanning og fleksible tjenester
fra hjemmesykepleie ut fra beboernes individuelle behov, vil redusere
behovet sykehjemsplass. I perioden frem mot 2036 er det anslåtte
behovet på bakgrunn av demografisk utvikling ca 300 slike boliger. Det er
først etter 2025 at behovet øker i vesentlig grad utover dagens behov.
Som en del av distriktenes helseknutepunkt er
 Bo- og servicesentre med boliger og bofellesskap for innbyggere
med demens og / eller innbyggere store funksjonsnedsettelser pga
kroniske eller progredierende sykdommer
 Livsgledesykehjem i distriktene med
 Lavere dekningsgrad langtid
 Høyere dekningsgrad korttid
11
3. Sjef i eget liv – styrket brukerrolle og nettverk
Brukerdeltagelse tilfører nye perspektiver og ideer til kvalitetsforbedring
ved at tjenestene benytter brukerens erfaringer for å yte best mulig hjelp
og til å utvikle nye produkter, tjenester og organisasjonsformer.
Erfaringskunnskapens styrke ligger i de jevnlige tilbakemeldingene fra
dem som benytter tjenestene. Brukerdeltagelse på tjenestenivå styrker
kvalitet i tjenestene og bidrar til et helhetlig system for
brukermedvirkning.
Det opprettes brukerråd i virksomhetene i Helse, sosial og omsorg. Med
bruker forstås personer som mottar tjenester eller blir berørt av
tjenestene indirekte – slik som pårørende. Rådene etableres i tråd med
Retningslinjer for brukerråd som er utarbeidet i forbindelse med
temaplanen.
Erfaringene med medarbeider med brukererfaring i ”ditt valg – bolig først”
innen de sosiale tjenestene, tilsier at dette bør prøves ut mer, i første
omgang gjøres dette i virksomhetene for psykiske helsetjenester og
senter for rusforebygging.
Brukermedvirkning bidrar til å fremme uavhengighet, øke selvstendighet
for den enkelte og styrke evnen til å mestre eget liv. Den fremtidige
12
brukerrollen innebærer at det er individets egen oppfatning av behov for
hjelp, som er utgangspunktet for tjenestetilbudet.
Brukerens involvering blir større når tiltak rettes mot endringsprosesser
og mål som tar utgangspunkt i brukerens forståelse av egne utfordringer
og syn på egenutvikling og mestring. I dette ligger at tjenesteutøveren
anser brukeren som ekspert på seg selv og formidler tro på at han eller
hun kan utvikle seg og få et bedre liv. Tjenesteutøveren bistår brukeren i
å utvikle ferdigheter, nettverk og støtte, slik at hun eller han kan ta mest
mulig ansvar for eget liv. Dette innebærer en endring i forventninger og
holdninger fra begge parter.
Kommunale tjenester erstatter ikke manglende sosialt nettverk. Familie
og nærpersoner vil derfor være en nødvendig ressurs også i fremtiden.
Utgangspunktet er at de fleste ønsker å gjøre en innsats når deres
nærmeste får behov for bistand.
Pårørende og nettverk sees på som en ressurs og møtes som en
samarbeidspartner, samtidig som de sikres nødvendig støtte og avlastning
og gis anerkjennelse og oppmerksomhet fra tjenesteyterne. Kunnskap og
erfaring i pårørendearbeid som er utviklet ved Villa Frederikke spres til
Helse- og omsorgsdistriktene gjennom etablering av nettverk.
For å forebygge ensomhet og mangel på aktivitet og dekning av
psykososiale behov, er lett tilgjenglige sosiale arenaer nødvendig. Det å
være frivillig – å bidra med sine ressurser og erfaring – er i seg selv
helsefremmende. Kontakt og samarbeid med frivillige aktører med
innvandrerbakgrunn – organisasjoner og enkeltpersoner – representerer
en mulighet for større bredde i aktiviteter og tilbud tilpasset flere
brukergrupper.
Den frivillighetspolitiske plattformen legger opp til at lokaler i tilknytning
til sykehjem, psykiske helsetjenester mfl. stilles til disposisjon for
aktivitetsgrupper, likemannsgrupper, frivillige lag og organisasjoner.
13
4. Hjelp når du trenger det – Tjenestekvalitet og tilgjengelighet
Trygghet for å få hjelp av god kvalitet når man trenger det fordrer en
helhetlig forvaltningspraksis, gode systemer for internkontroll og
kvalitetsforbedring, samt tjenesteutøvere med rett og tilstrekkelig
kompetanse.
Helhetlig forvaltningspraksis
Formålet med helhetlig forvaltningspraksis er å kvalitetssikre at
innbyggerne i Drammen mottar nødvendige helse-, sosial- og
omsorgstjenester, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med
krav fastsatt i lov eller forskrift. Rettighetene som er hjemlet i lovverket er
rammen rundt fleksible løsninger ut fra individets behov og ressurser.
Parallelt med planarbeidet er det utarbeidet et system for helhetlig
forvaltningspraksis som implementeres og videreutvikles i planperioden.
Kvaliteten for brukerne styrkes ved at Tjenestetildeling og samordning
14
innehar nøkkelrollen som pådriver i tjenesteutvikling, kvalitetskontroll av
interne og eksterne tjenester, samt evaluering av effekt av tjenestene.
System for kvalitetsforbedring
Gjennom godt fungerende internkontrollsystem forebygges avvik på
individnivå. Et omstrukturert system for kvalitetsforbedring implementeres
i planperioden. Gjennom ledelsesprosesser sikres forståelse for
kvalitetsbegrepet og et kontinuerlig fokus på forbedringsarbeid.
Kompetanse
Utviklingsenheten Skap Gode dager er HSO’s spydspiss i samarbeid med
NAV og utdanningsinstitusjoner for å fortsette å øke andelen med formell
kompetanse og kvalifisere nye grupper medarbeidere. Samtidig
gjennomføres program for faglig oppdatering og utvikling av
medarbeidere. Satsting på en ”heltidskultur” og ”rett kompetanse på rett
plass” fortsetter.
Når de nasjonale føringene innebærer at det fremover skal legges økt vekt
på de kommunale helse- og omsorgstjenestene, vil dette også innebære
at det i kommunen må finnes kompetanse om forsøksvirksomhet.
Kommunen må i tillegg ha kompetanse i å bestille og delta i forskning og
definere temaer for forsknings– og utviklingsarbeid. Dette er en viktig del
av arbeidet til utviklingsenheten Skap Gode Dager
HSO–planen følges opp ved at det utarbeides en kompetansestrategi for
hele helse, sosial og omsorg. Det skal blant annet legges vekt på
opplæringstiltak basert på kunnskapsbasert praksis som styrker
medarbeidere i å jobbe med et helsefremmende og rehabiliterende
perspektiv. Videre skal det utarbeides opplæringsprogram som sikrer en
minimumskompetanse hos alle ansatte og opplæring innen lesning,
skriving og digital kompetanse basert på kompetansekartlegging.
I tråd med digitaliseringsstrategien er utvikling og bruk av elæringsprogrammer et satsingsområde.
Innovasjon og utviklingsarbeid
Digitaliseringsstrategi for HSO 2015 – 2018 med tilhørende handlingsplan
er utarbeidet parallelt med temaplanen og gjennomføres i planperioden.
Digitaliseringsstrategien for HSO har følgende fokusområder:
1. Informasjon, opplæring og holdningsendring
2. Infrastruktur, drift og arbeidsprosesser
3. Teknologi som virkemiddel
4. Arbeidsformer og tjenestedesign
5. Kunnskapsutvikling og nye løsninger
Skap Gode Dager har, i tillegg til ansvar for kompetansehevende tiltak,
initiering og deltagelse i innovasjon og forskning gjennom
15
kommunehelsesamarbeidet - i særdeleshet utviklingssenter for
hjemmetjenesten og FoU-samarbeid - forskningsinstitusjoner og
næringslivet i tett samarbeid med de utøvende virksomhetene i HSO.
Organisasjons- og utviklingsprogrammet hverdagsmestring og
hverdagsrehabilitering er en viktig satsing i planperioden.
Initiering og deltagelse i prosjekter innen velferdsteknologi i samarbeid
med forskningsmiljøer og næringsliv i tråd med digitaliseringsstrategien
bidrar til at kommunen er blant de ledende innen velferdsteknologi.
Videreutvikling av smarthus-, sikkerhets- og trygghetsteknologi og
teknologi for sosial kontakt er vesentlig for at fremtidens brukere skal
oppleve at de har en trygg og aktiv hverdag. Førende for valg av
prosjekter og utvikling, er at løsningene skal oppleves som meningsfulle
for dem som kal benytte dem.
Nytt Helsehus
En plassering av et kommunalt Helsehus med kommunens akutt–
tjenester og tilbud til utskrivingsklare pasienter i nærheten av nytt
sykehus på Brakerøya, gir nærhet til spisskompetanse, sikrer god dialog
mellom 1.linje og 2.linjetjeneste og vil trygge både pasienter og fastleger.
Videre reduserer det behovet for ambulansetransport av sårbare
pasienter.
Helsehus utredes med tanke på
 Avdeling for utskrivningsklare pasienter (USK)
 Døgnplasser akutt (ø-hjelp)
 Lindrende enhet (døgnopphold og dagopphold / poliklinisk
behandling)
 Legevakt
 Mottak for alarmer (jfr. digitaliseringsstrategi)
Prosesser i tilknytning til kommunereformen vil avklare forhold knyttet til
dimensjoneringsbehov i et Helsehus.
Legetjenester og fysioterapitjenester
Fastlegeordningen er grunnmuren i innbyggernes helsetjenester. For å
sikre tilstrekkelig valgfrihet og tilgjengelige tjenester må det være en
dekningsgrad som innebærer at det til enhver tid er fastleger med ledige
plasser på sine lister.
Tilbud hos privatpraktiserende fysioterapeuter benyttes av en stor andel
av befolkningen i behandling og som tertiærforebyggende tiltak.
Tilgjengelighet trygges gjennom forutsigbare avtaler, og samarbeid om
prioriteringer og faglig innhold.
16
17
DEL I
Kapittel 1
Planen og planprosessen
1.1 Planprosess og medvirkning
Mandatet for planen ble vedtatt i Bystyrekomiteen for helse, sosial og
omsorg i februar 2013. Justert mandat ble vedtatt i oktober 2013. I
planarbeidet har det vært lagt til rette for medvirkning og involvering
gjennom en politisk prosess, innbyggerprosess og organisasjonsprosess.
Det ble oppnevnt en tverrpolitisk saksordførergruppe for å sikre politisk
forankring underveis i planarbeidet. Av hensyn til tid og ressurser har
eksisterende arenaer og møtepunkter i stor grad blitt benyttet. I tillegg
har det blitt arrangert seminarer og verksteder.
Nasjonale og lokale føringer, eksterne og interne rapporter, fakta og
nøkkeltall samt medvirkningsprosesser i planarbeidet utgjør beskrivelsen
av status, utfordringer og muligheter og danner grunnlaget for
strategiene.
1.2 Planens status
Kommuneplan
Alt planarbeid i kommunen bygger på kommuneplanen, Byvekst med
kvalitet, Drammen 2036 – større, smartere, sunnere.
Strategiske temaplaner
Det utarbeides strategiske temaplaner for ulike fagområder i kommunen.
Slike planer har også et overordnet, strategisk perspektiv, men går
dypere enn kommuneplanen og angir retningsvalg og viktige strategier for
fagområdet. Plan for helse, sosial og omsorg er en slik plan.
Handlingsprogram (budsjett- og økonomiplan)
Handlingsprogrammet er operative delen av kommunens planhierarki. Det
er i handlingsprogrammet at intensjonene i kommuneplanen og i
strategiske temaplaner realiseres gjennom bystyrets vedtak.
Virksomhetsplaner
Det handlingsprogrammet bystyret vedtar er grunnlaget for utarbeidelse
av virksomhetsplaner i den enkelte virksomhet for det kommende
budsjettåret. Gjennom virksomhetsplanene operasjonaliseres bystyrets
strategiske mål i konkrete tiltak i virksomhetene. Det utarbeides fagplaner
der det er hensiktsmessing.
18
1.3 Planens avgrensninger
Temaplanen omhandler helse-, sosial- og omsorgstjenester. Det er
tjenester til den voksne befolkningen generelt og den eldre befolkningen
spesielt det fokuseres på.
Temaplanen er en av flere planer som omtales i bystrategiens
oppsummering av planstatus og planbehov – og som har betydning for,
eller supplerer temaplanen: Frivillighetspolitisk plattform ble vedtatt våren
2014. Parallelt med HSO–planen er det utarbeidet en levekårsplan og
Boligsosial handlingsplan er revidert. Ruspolitisk handlingsplan skal
integreres i alkoholpolitiske retningslinjer fra 2016. Arbeidet med en
folkehelsestrategi pågår.
Temaer som naturlig hører inn under disse, og andre tilgrensende planer
blir derfor i mindre grad berørt i plan for helse, sosial og omsorg, og det
blir henvist til disse.
Kapittel 2
Nasjonale mål og føringer
En rekke stortingsmeldinger gir føringer for de kommunale helse-, sosialog omsorgstjenestene. Flere oppgaver og større ansvar blir overført til
kommunene. Det er en forventing om en større satsing på forbyggende
tiltak og at oppfølging av syke skal skje i deres nærmiljø. Videre forventes
det at kommunene er aktive i innovasjonsarbeid innen tjenesteutvikling
hvor velferdsteknologiske løsninger er sentralt. Kommunenes
medarbeidere skal ha kompetanse til å gi tjenester av høy kvalitet, og
samhandling mellom tjenester og tjenestenivåer skal gi innbyggerne
sammenhengende helsetjenester.
19
2.1 St. meld nr 47 (2008 – 2009) Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen er en retningsreform og innebærer økt satsning på
forebyggende tjenester, folkehelsearbeid og gradvis overføring av
oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten.
Reformen skal medvirke til et helhetlig og sammenhengende
tjenestetilbud av god kvalitet i innbyggernes nærmiljø. Oppfølging av
personer med kroniske lidelser skal bli bedre, og flere skal få hjelp til å
legge om levevaner. Hovedintensjonen er å forebygge mer og hindre, eller
utsette, behov for behandling.
Målet i reformen er å sikre en fremtidig helse- og omsorgstjeneste som
både svarer på pasientens behov for koordinerte tjenester, og på de store
samfunnsøkonomiske utfordringer i denne sammenheng. Lik tilgang til
gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig
økonomi og bosted, skal fortsatt være den viktigste bærebjelken i den
norske velferdsmodellen.
Bedre samhandling pekes på som ett av helse- og omsorgssektorens
viktigste utviklingsområder fremover. Samhandlingsreformen skal bidra til
at behovet for koordinerte tjenester imøtekommes, at innsatsen for å
begrense og forebygge sykdom økes, og at samfunnet skal ha økonomisk
bæreevne til å møte demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet.
Samhandlingsreformen står for rett behandling – på rett sted - til rett tid.
2.2 Meld. St.29 (2012 – 2013) Morgendagens omsorg
Meldingen overlapper og viderefører Meld. St 16. (2010 – 2011) Nasjonal
helse- og omsorgsplan og legger kursen for helse - og omsorgstjenestene
i årene som kommer. Den bygger bl.a. på NOU 2011:11 Innovasjon i
omsorg, som gir strategiske føringer på innhold og utforming av
framtidens helse-, sosial- og omsorgstjenester.
Meldingen varsler en mer innovativ retning innen helse– og
omsorgstjenestene ved økt fokus på brukerressurser, fellesskap, tidlig
innsats, hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi.
Meldingen påpeker viktigheten av tjenester som bidrar til å styrke
brukerens egne ressurser. Pårørende, frivillige og ideelle virksomheter
fremheves som sentrale faktorer i et fremtidig omsorgsfellesskap.
Det skal skje en faglig omstilling med vektlegging av tidlig innsats,
rehabilitering og aktiv omsorg. Velferdsteknologi skal bidra til trygghet,
sikkerhet og legge til rette for sosial kontakt og aktivitet samt gi økt
kvalitet og effektivitet innen behandling og pleie. Aktiv omsorg og
hverdagsrehabilitering beskrives som den viktigste muligheten til å møte
fremtidens utfordringer.
20
Meldingen fokuseres på behovet for nye boligløsninger til omsorgsformål
og beskriver morgendagens omsorgsomgivelser med boformer som
trygghetsboliger og bofellesskap nært arenaer for aktivitet og sosialt
samvær.
2.3 Meld. St. 34 (2012 – 2013) Folkehelsemeldingen og
Meld. St 19 (2014 – 2015) Folkehelsemeldingen.
Folkehelsemeldingen (2012 – 2013) beskriver et helsefremmende
samfunn med flere leveår med god helse og trivsel, reduserte sosiale
helseforskjeller hvor prinsippet ”helse i alt vi gjør” legges til grunn, og
hvor det skal forebygges mere for å behandle mindre. Samarbeidet på
tvers av sektorer skal styrkes for å skape et samfunn som fremmer helse
og trivsel.
Folkehelsemeldingen (2014 – 2015) som kom mot slutten av planarbeidet,
beskriver tre satsingsområder i folkehelsearbeidet: Psykisk helse skal
integreres som en likeverdig del av folkehelsearbeidet, arbeidet med
livsstilsendring skal få en ny og mer positiv vinkling, og det skal utvikles
en moderne eldrepolitikk med vekt på aktivitet og deltakelse.
2.4 Meld. St 10 (2012 – 2013) God kvalitet – trygge tjenester
I likhet med morgendagens omsorg beskriver meldingen en mer aktiv
pasient– og brukerrolle. Videre varsler den en større åpenhet om kvalitet
og pasientsikkerhet. Kvalitetsforbedring av tjenestene skal skje gjennom
bedre strukturer, økt kunnskap og innovativ tjenesteutvikling.
Tjenestene skal utvikles i tråd med målene i Nasjonal strategi for
kvalitetsforbedring i helse og sosialtjenesten, (veileder IS 1162, 2005) der
kjennetegnene på god kvalitet er at tjenestene skal:
 være virkningsfulle (føre til helsegevinst)
 være trygge og sikre (unngå utilsiktede hendelser)
 involvere brukere og gi dem innflytelse
 være samordnet og preget av kontinuitet
 utnytte ressursene på en god måte
 være tilgjengelig og rettferdig fordelt
Kapittel 3
Lokale mål og føringer
Bystrategien ”Byvekst med kvalitet, Drammen 2036 - større, smartere og
sunnere” har et tydelig fokus på folkehelseperspektivet og innovativ
tjenesteutvikling. Innbyggerne skal kunne forvente høy kvalitet i
tjenestetilbudet og det forventes at innbyggerne bidrar i fellesskapet med
frivilliginnsats og egenansvar.
21
3.1 Bystrategien om helse og omsorg: Livskvalitet og mestring
Brukerne skal oppleve verdighet, frihet og trygghet i det kommunale
tjenestetilbudet. Drammen skal ha høyere ambisjoner til kvalitet i
tjenestetilbudet enn hva nasjonale krav legger opp til, spesielt innenfor
eldreomsorg.
Drammen har større folkehelseutfordringer enn gjennomsnittet av norske
kommuner. Folkehelseinstituttets oversikt viser at Drammen ligger
markant lavere på indikatorer knyttet til helse, sykdom og levekår.
Folkehelseproblemene er ikke jevnt fordelt i befolkningen, men gjør seg
særlig gjeldende blant personer som også har andre utfordringer i forhold
til helse og levekår. En del mennesker i Drammen opplever ensomhet og
isolasjon, noe som kan påvirke helsesituasjonen i negativ retning.
Levealderen øker, og flere er friske lengre. Samtidig viser trendene
økende forekomst av demens hos de aller eldste.
Trendene vil trolig gå i retning av det vil stilles enda høyere krav til
kvalitet på tjenestene, både av eldre og pleietrengende selv, og av deres
pårørende. Flere vil også ønske å kjøpe ulike tilleggstjenester i tillegg til
de som finansieres av kommunen. Det er grunn til å tro at folk også i
årene fremover vil ta vare på seg og sine. Det behovet som er over det
som familiene kan ta seg av, må ivaretas av kommunen. Det er
sannsynlig at man i årene fremover vil se nye tjenester i skjæringspunktet
offentlig/privat.
Den frivillige innsatsen vil øke og vil være en viktig ressurs. Veksten i
antallet friske over 67 år vil representere en ressurs for samfunnet.
De siste årene har vi sett begynnelsen på en ny trend når det gjelder
teknologi innenfor pleie og omsorgsområdet. De tekniske mulighetene vil
trolig utvikle seg betydelig i årene fremover, bl.a. med hensyn til teknologi
som gjør flere i stand til å klare seg selv lenger.
Det er mye som tyder på at det blir flere mennesker med nedsatt
funksjonsevne og store hjelpebehov. Det kan også se ut til å være en
vekst i antallet mennesker med psykiske problemer.
Hovedmål i Bystrategien for helse og omsorg:
Drammen skal være en trygg, inkluderende og helsefremmende by der
den enkelte opplever mestring og kan leve og bo selvstendig
Langsiktige mål:
1. Folkehelsen i Drammen skal være på nivå med, eller over,
sammenlignbare byer.
22
2. Brukerne skal oppleve verdighet, frihet og trygghet i det kommunale
tjenestetilbudet. Drammen skal ha høyere ambisjoner til kvalitet i
tjenestetilbudet enn hva nasjonale krav legger opp til, spesielt innenfor
eldreomsorg.
3. Boliger og infrastruktur skal legge til rette for at flest mulig skal klare
seg selv og ha aktive og meningsfulle dager.
4. Drammen skal være en foregangskommune innen bruk av
velferdsteknologi.
3.2 Bystrategien om sosiale tjenester: Alle skal med
Alle har ressurser – ressurser som må brukes til fordel for den enkelte og
for fellesskapet.
Drammen skal være en raus by med størst innsats for de som har de
største behovene.
Det skal være en balanse mellom rettigheter og plikter.
Det er en opphopning av levekårs- og folkehelseutfordringer innenfor
deler av befolkningen i Drammen. Problemene er sammensatte og har en
tendens til å reproduseres fra en generasjon til neste.
Utgiftene til sosialtjenester i forhold til antall innbyggere var i Drammen i
2011 ca. 35 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Utgiftene til
sosialhjelp har holdt seg på samme nivå i perioden 2007 – 2011. Totalt
var det noe under fem prosent av innbyggerne i Drammen som mottok
sosialhjelp i 2011. Drammen har en lavere andel brukere som mottar
sosialhjelp ut over seks måneder enn sammenlignbare kommuner.
Det har de siste årene vært en utvikling i retning av at flere unge blir
mottagere av støtte fra NAV. I Drammen utgjør mottagere under 25 år ca.
en firedel av alle mottagere. Dvs. at ca. 8,5 prosent av alle mellom 18 –
25 år mottar støtte fra NAV.
Antallet bostedsløse hadde i 2011 holdt seg på samme nivå som ved
forrige nasjonale oversikt i 2008. Noe av dette bildet kommer frem i
Folkehelseinstituttets levekårsprofil.
3,3 prosent var registrerte arbeidsledige i Drammen i 2011. I følge SSB
hadde Drammen noe høyere ledighet enn fylket (2,6 prosent) og landet
for øvrig (2,7 prosent) i 2011. 66,7 prosent av de bosatte i Drammen i
alderen 15-74 år var sysselsatte i 2011.
Trender og utviklingstrekk
Ikke alle finner seg til rette, eller opplever å strekke til, i skole- eller
arbeidssituasjonen. En del unge mennesker bruker mer tid på f.eks.
dataspill og sosiale arenaer enn på skole og arbeid. Noen av disse sosiale
arenaene er preget av bruk av rusmidler. Omfanget av rusutfordringene i
Drammen ser ut til å være omtrent konstante, samtidig som det preges
23
av nye trender når det gjelder type rusmidler. Når det gjelder alkohol, ser
det ut til å være en relativ økning av alkoholkonsumet blant eldre og også
en økning i alkoholrelaterte sosiale og helsemessige problemer i denne
gruppen.
Hovedmål i Bystrategien for sosiale tjenester:
Drammen er en trygg og helsefremmende by der den enkelte kan klare
seg selv
Langsiktige mål:
1. Flere i arbeid og aktivitet
2. Forebygge rusmisbruk
3. Reduksjon av levekårsforskjeller
24
DEL II Kunnskapsgrunnlaget – status,
utfordringer og muligheter
I kapitlene i del II presenteres kunnskapsgrunnlaget for mandatets
fokusområder med status i form av tall, fakta, utfordringer og muligheter.
Kapittel 4
Demografisk utvikling
Utvikling i demografi representerer en av de største utfordringer i årene
fremover Dette illustreres nedenfor.
Årsgruppe
0-9 år
10-19 år
20-29 år
30-39 år
40-49 år
50-59 år
60-69 år
70-79 år
80-89 år
90-99 år
100 år eller eldre
Antall innbyggere
Vekst siden 2015
2015
8076
7603
9153
9478
9766
8170
7312
4613
2372
538
11
67092
2020
2025
8532
9211
8109
8513
9027
8735
10734
11621
10119
10427
8981
9936
7248
7845
5903
6366
2551
3056
571
592
14
16
71789 76318
7,0 % 13,8 %
2030
9456
8981
8838
11461
11609
10260
8619
6428
4041
702
21
80416
19,9 %
2035
9360
9680
8997
11038
12541
10508
9518
7016
4343
906
23
83930
25,1 %
2040
9280
9962
9301
10975
12473
11591
9806
7764
4578
1249
28
87007
29,7 %
Vekst
siden
2015
14,9 %
31,0 %
1,6 %
15,8 %
27,7 %
41,9 %
34,1 %
68,3 %
93,0 %
132,2 %
154,5 %
Vekstprognose i antall og prosent i forhold til 2015 i de ulike aldersgruppene. (Kilde:
SSB, middelalternativ)
Antall innbyggere i aldersgruppen 80–89 vil nær fordobles i
bystrategiperioden, dvs. det forventes en økning på ca 2000 fra 2372 til
4343, og antallet over 90 år vil øke fra 549 til 929 personer.
Figuren nedenfor viser at den første gruppen øker fra 2020, deretter
kommer økningen i gruppen over 90 år. Dette viser at kommunen har
planperioden til å gjøre de nødvendige omstillingene til å møte økningen i
de eldste aldersgruppene
25
(Kilde: SSB, middelalternativ)
Demografisk utvikling sammen med de nye nasjonale reformene vil sette
store krav til fremtidens tjenester. Dagens tjenesteinnretning og omfang
beskrives som ikke bærekraftig med tanke på økonomi og tilgang på
arbeidskraft. Det betyr at faktorer som utvikling i helse, innbyggernes
bruk av egne ressurser til å forebygge og møte egen sykdom og
funksjonsnedsettelse, samvirke med nærmiljø, frivillige og pårørende må
påvirkes i positiv retning. Videre må forebyggende helsearbeid gi effekt
og nyvinninger innen behandling og teknologi må tas i bruk.
Den demografiske utviklingen er således et ”bakteppe” for de neste
underkapitlene.
Kapittel 5
Brukerrollen og brukerdialog
Fremtidens brukere vil stille høyere krav til kvalitet på tjenestene og vil
medvirke til hvordan tjenester innrettes og ytes ut fra egne mål for
funksjonsnivå og helse. I Stortingsmelding 29 (2012-2013) Morgendagens
omsorg, står det at brukernes medborger– og medvirkningsansvar og den
enkeltes muligheter og ressurser til selv å påvirke eget liv og egen helse
skal fremmes og forsterkes. Større grad av egenomsorg er viktig for å gi
den enkelte bedre helse og livskvalitet, men er også av stor betydning for
en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.
26
Det er fremdeles sparsomt med forskning om hvordan brukermedvirkning
kan oppleves som nyttig og meningsfylt i helsetjenestene, og om
brukermedvirkning styrker kvaliteten på tjenestene. At effekten av
brukermedvirkning i forbedringsarbeid ikke er godt nok dokumentert betyr
ikke at man skal slutte å trekke brukere/pasienter inn i
forbedringsarbeidet. Tvert i mot bør det gjøres oftere og på en mer
systematisk måte anbefales det fra Kunnskapssenteret.
5.1 Brukermedvirkning på systemnivå og tjenestenivå
Drammen Eldreråd er pensjonistenes talerør i Drammen og arbeider for å
bedre de eldres levevilkår på alle felt. Rådet har 9 medlemmer, 6 valgt
etter forslag fra byens pensjonister og 3 politisk oppnevnte
representanter. Rådet er et rådgivende organ for kommunens politiske og
administrative ledelse. Det kan på eget initiativ eller etter initiativ fra
andre ta opp saker til behandling og har tale– og forslagsrett i bystyret,
og i bystyrekomiteene. Rådet arbeider for å formidle informasjon og gi
opplysning om tiltak og utvikling som kan gi alle eldre en trygg og
innholdsrik alderdom. Rådet behandler ikke enkeltsaker.
Rådet for funksjonshemmede (RFF) er et kommunalt oppnevnt organ som
arbeider for at funksjonshemmede skal ha full deltagelse og likestilling i
samfunnet. Rådet er et samarbeids- og rådgivende organ for kommunen i
saker som angår funksjonshemmedes behov og interesser. Rådet er
sammensatt av representanter fra ulike interesseorganisasjoner for
funksjonshemmede (valgt etter forslag fra organisasjonene), og
representanter fra de politiske partier.
Rådet er møteplass for funksjonshemmedes interesse-organisasjoner,
kommunalt ansatte og politikere som i fellesskap skal bidra med dialog og
opplysning i forhold til organisasjoner og kommunens etater.
Rådet holder seg løpende orientert om aktuelle saker for
funksjonshemmede som er under arbeid i kommunen. Rådet arbeider med
tiltak for funksjonshemmede som en spesiell målgruppe og med allmenne
tiltak og tjenester som også berører funksjonshemmede. Rådet tar opp
saker fra forskjellige interessegrupper. Rådet tar opp saker på eget
initiativ. Rådet tar initiativ til å bedre samarbeid og samordning i saker av
interesse for funksjonshemmede innen offentlige etater i kommunen.
Rådet tar ikke opp enkeltsaker.
Dialogmøter
Som en del av den politiske styringen, blir det gjennomført dialogmøter i
virksomhetene hvert år. Dialogmøter er en arena der brukere, politikere,
ansatte og virksomhetsledere fører en samtale om virksomhetens
"tjenesteproduksjon". Brukerne får anledning til å komme i kontakt med
27
bystyrepolitikere, og de kan legge fram synspunkter og komme med
spørsmål. Dialogmøtene blir gjennomført i første kvartal.
Brukerråd
Noen virksomheter i helse, sosial og omsorg (HSO) har Brukerråd,
brukerforum eller pårørendeforening. Kvalitet og omfang av
brukermedvirkning på dette nivået har et utviklingspotensial.
Etter at planen ble sendt på høring i november 2014 utarbeidet en
arbeidsgruppe bestående av representanter fra Eldrerådet og Rådet for
funksjonshemmede sammen med ledere og ansatte retningslinjer for
brukerråd i virksomhetene i Helse, sosial og omsorg.
Med bruker forstås i denne sammenheng personer som mottar tjenester
eller blir berørt av tjenestene indirekte - slik som pårørende. Målgruppen
for tjenestene er myndige og det sees derfor som naturlig at de er
representert i Brukerrådene. Brukerrådet avholder 4-5 møter i året hvorav
det ene er dialogmøtet med politikere.
Brukerundersøkelser
Det gjennomføres jevnlige brukerundersøkelser i virksomhetene i HSO–
området. Resultatene er gjennomgående gode.
5.2 Brukermedvirkning på individnivå
Lover og forskrifter ivaretar brukermedvirkning, og det er utviklet ulike
verktøy for å ivareta dette.
Individuell plan
Brukermedvirkning på individnivå ivaretas av forskrift om individuell plan
(IP). En IP utløser ingen rettskrav på bestemte tjenester, og gir ikke
brukeren rettigheter ut over det som følger av regelverket for helse- og
omsorgstjenester. Planen skal bidra til at brukeren får et helhetlig,
koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, og er en viktig premiss
når det fattes vedtak om tjenester. Det oppnevnes en koordinator for
hver IP som sørger for framdrift i arbeidet med IP, nødvendig oppfølging
av den enkelte bruker, og bidrar til at brukeren får et sømløst tilbud. I
Drammen kommune brukes elektronisk IP, SamPro som verktøy.
Antall nye individuelle planer i Drammen kommune var det dobbelte i
2012 i forhold til 2007 for innbyggere over 18 år. (68 / 32). I følge
forvaltningsrevisjonsrapport fra 2013 om individuell plan i Drammen
kommune fra Buskerud kommunerevisjon IKS viser at kommunen har en
”normal” bruk av IP. Videre sier rapporten at kommunen har etablert
helhetlige rutiner for å tilby brukere IP. Den stiller spørsmål ved om
rutinene er godt nok kjent ute i virksomhetene.
28
Det webbaserte Sampro–verktøyet for individuell plan bør brukes i større
grad for å sikre samordning av tiltak og gi økt grad av brukerstyring.
Individuell plan er et verktøy for ansvars- og oppgavefordeling,
brukerstyring og samarbeid. IP er brukerens egen plan. IP skal utarbeides
sammen med bruker og gjenspeile brukerens behov, ønsker og mål.
Ansvarsgrupper
Ansvarsgruppen består av brukeren, eventuelt pårørende og de sentrale
tjenesteyterne, og har som oppgave å planlegge, følge opp og samordne
innsatsen fra de involverte tjenestene. Den klargjør rolle- og
oppgavefordeling mellom deltakerne i gruppen. Ansvarsgruppen ledes
som regel av koordinator eller av brukeren selv. Det er vanlig at
arbeidsgruppen / deler av ansvarsgruppen / evt. utvidet ansvarsgruppe
utarbeider individuell plan. I forbindelse med forrige HSO–plan ble det
utarbeidet Veileder for ansvarsgrupper i Drammen kommune. Denne er
revidert i forbindelse med denne planen. Det er en utfordring at
maktforholdet i en ansvarsgruppe lett går i favør av tjenesteyterne når de
er mange til stede. Ansvarsgruppe er en allerede benyttet arbeidsform
som bør videreutvikles med en større grad av et likeverdig forhold mellom
bruker og profesjonene.
Det er en utfordring at ulike aktører har ulike journalsystemer og at det
fortsatt er langt igjen til elektronisk informasjonsutveksling er
tilfredsstillende. Forhold knyttet til personvern er sentralt her. Varslet
innføring av kjernejournal er et skritt på veien.
Ansatte med brukererfaring
Tilsetting av medarbeidere med brukererfaring styrker brukerperspektivet
i tjenestene. Det er foreløpig bare i prosjektet ”Ditt valg – bolig først” i
Boligtjenesten hvor dette prøves ut.
5.3 Muligheter – brukerrollen og brukerdialog
Knyttet til en styrket brukerrolle møter man begreper som
hverdagsmestring, empowerment (myndiggjøring), recovery og målrettet
miljøarbeid. Mens hverdagsmestring primært er knyttet til
rehabiliteringstankegang innen somatikk – og særlig i forhold til den eldre
befolkningen, finnes tankesettet igjen innen arbeid med rus, innen psykisk
helse, innen NAV og i arbeidet med psykisk utviklingshemmede. Felles er
en tilnærming fra tjenesteytere hvor brukeren oppnår størst mulig grad av
mestring og selvstendighet ut fra egne behov og ressurser og derved
opplever kontroll over eget liv.
Brukermedvirkning bidrar til å fremme uavhengighet, øke selvstendighet
for den enkelte og styrke evnen til å mestre eget liv. Den fremtidige
brukerrollen innebærer at det er individets egen oppfatning av behov for
hjelp, er utgangspunktet for tjenestetilbudet og rettigheter som er hjemlet
29
i lovverk er en ramme rundt fleksible løsninger ut fra individets behov og
ressurser.
Brukerens involvering blir større når tiltak rettes mot endringsprosesser
og mål som tar utgangspunkt i brukerens forståelse av egne utfordringer
og syn på egenutvikling og mestring. I dette ligger at tjenesteutøveren
anser brukeren som ekspert på seg selv og formidler tro på at han eller
hun kan utvikle seg og få et bedre liv. Relasjonen mellom bruker og
tjenesteutøver preges av likeverdighet, åpenhet, ærlighet og tillit.
Tjenesteutøveren bistår brukeren i å utvikle ferdigheter, nettverk og
støtte, slik at hun eller han kan ta mest mulig ansvar for eget liv.
Tjenesteutøveren informerer og oppmuntrer brukerne til å ta kontakt med
brukerorganisasjonene, brukerstyrte sentre, selvhjelpsgrupper eller andre
frivillige organisasjoner, og bidrar til å opprette kontakten.
Når brukere, pårørende, ansatte og eksperter jobber sammen blir det en
bevegelse bort fra et mottaker– og tjenesteperspektiv til et
medborgerperspektiv.
Tjenesteutøveren bistår brukeren i å utvikle ferdigheter, nettverk og
støtte, slik at hun eller han kan ta mest mulig ansvar for eget liv. Dette
innebærer en endring i forventninger og holdninger fra begge parter.
30
FRA:
Klient /
pasientperspektiv
Fokus på ”mangler”,
diagnoser,
funksjonsnedsettelser
Fokus
Holdninger til det
enkelte mennesket
Forventninger til det
enkelte menneske
Rettigheter
Den profesjonelle
rollen
Resultat for
innbyggeren
Kapittel 6
TIL:
Medborgerperspektiv
Fokus på hverdagslivet
med de rettigheter,
muligheter og ressurser
det enkelte individet har
Individet sees som en del Den enkelte sees på som
av en gruppe med
et individ med egne
samme behov
behov
Individet er passiv
Individet er en aktiv
mottaker av hjelp
deltager i alt som
vedkommer hans eller
hennes eget liv
Individet ”disiplineres”
Fokus på individets egne
etter systemets regler og normer og regler,
rammer
selvbestemmelse,
autonomi og ansvar
Den profesjonelle har rett Den profesjonelle er
og plikt til å bestemme
dialogpartner
og tilrettelegge
Individet blir
Individet opplever
umyndiggjort å bli en
myndiggjøring og tar
passiv mottaker
ansvar og treffer valg
Familie og sosialt nettverk
6.1 Status og utfordringer
I følge stortingsmeldingen Morgendagens omsorg utgjør familieomsorgen
ca 100 000 årsverk i Norge. Familieomsorg og sosiale nettverk vil fortsette
å spille en betydelig og nødvendig rolle.
Involvering av pårørende kan
 Redusere tilbakefall
 Føre til færre symptomer
 Bedre sosial fungering
 Gi økt mestring og tilfredshet både hos pasient og pårørende
Pårørende vil ofte inneha flere roller samtidig:
 som kunnskapskilde
 som omsorgsgiver
 som del av pasientens nærmiljø
 pasientens representant
 skulle ivareta egne behov
31
Ved Villa Frederikke er det utviklet kunnskap og erfaring i arbeidet med
pårørende til personer med demens, men det er varierende kunnskap og
kompetanse i pårørendearbeid innen tjenesteytende virksomheter.
Samspillet mellom pårørende offentlige tjenester kan derfor oppleves som
mangelfullt og tilfeldig.
Å bo på institusjon er en stor inngripen i privatlivet. Rapporten
Boliggjøring av eldreomsorgen (2005) peker på at pårørendes mulighet til
å delta i brukerens hverdag lett begrenses av institusjonsrammene.
Ensomhet
I følge tall fra Helsedirektoratet opplever mer enn hver 5. innbygger å føle
seg ensom. I følge tall fra SSB består 40% av husholdningene av
aleneboende, en fordobling siden 1970-tallet. Antall husholdninger
bestående av aleneboende øker også i Drammen. I følge Bolig og
befolkningsatlas for Drammen kommune økte antallet fra 10849 i 2001 til
12890 i 2011.
Ensomhet og isolasjon er en risiko for å utvikle dårlig psykisk helse.
Ensomhet blir også pekt på som en utfordring for hjemmetjenestene i
møte med tjenestemottagere. Manglende nettverk og arenaer for å
etablere nettverk kan derfor resultere i økt etterspørsel etter kommunale
tjenester. Når det gjelder grupper av eldre innbyggere med
innvandrerbakgrunn hevdes det at etterspørselen etter tjenester grunnet i
ensomhet og manglende nettverk er lav og at dette har sammenheng med
at de i stor grad ivaretas av sine pårørende og familie.
6.2 Muligheter – familie og sosialt nettverk
Kommunale tjenester erstatter ikke manglende sosialt nettverk. Familie
og nærpersoner vil derfor være en nødvendig ressurs også i fremtiden.
Utgangspunktet er at de fleste ønsker å gjøre en innsats når deres
nærmeste får behov for bistand, og at dette støttes opp ved at kommunen
tilrettelegger for pårørendegrupper – og kurs og avlastning. Dette
forutsetter at forventninger og roller avklares med pårørende når vedtak
om tjenester fattes. Det er potensial for en større grad av tilrettelegging
for at pårørende kan delta i brukerens hverdag når brukeren bor i
institusjon. Dette kan ivaretas i forbindelse gjennom
sertifiseringsprosessene til livsgledesykehjem som omtales nærmer i et
senere kapittel.
32
Kapittel 7
Samarbeid med frivillige
7.1 Status og utfordringer
Frivillig sektor omtales som velferdsstatens fortropp i stortingsmeldingen
Morgendagens omsorg. Samarbeidet med frivillig sektor er viktig i
utviklingen av velferdsstaten. Frivilligheten ses som en mulig ressurs som
kan være med på å løse velferdssamfunnets sentrale problemer.
Informasjon om aktiviteter og tilbud
Informasjon om aktiviteter og tilbud i regi av frivillige og i samarbeid med
kommunale og frivillige aktører kan være vanskelig å finne. En samlet,
kontinuerlig oppdatert oversikt over aktiviteter og tilbud i frivillig regi –
også på nett – til bruk av innbyggere og virksomhetene vil bidra til økt
deltagelse. Her kan også Frivilligsentralenes virksomhet synliggjøres i
sterkere grad.
Aktivitetskatalogen (tidligere Mosjonskatalogen) inneholder en oversikt
over lavterskelaktiviteter innen mosjon og fysisk aktivitet for den voksne
befolkningen i regi av ulike aktører. Katalogen er et verktøy for
informasjon som brukes av helsepersonell i veiledning av brukere. Denne
oppdateres hver høst og er også tilgjengelig på nett.
En samlet oversikt vil gi tjenesteytere mulighet til å informere om tilbud
og arenaer for aktivitet og sosial kontakt i møte med brukere i tillegg til at
innbyggere selv kan søke informasjon.
Lyst på livet
I ”Lyst på livet” arbeider pensjonister med å fremme egen helse og
livskvalitet gjennom å påvirke vaner og mønstre i hverdagen. Det dreier
seg om å bygge bro mellom det man vet er gode vaner og det man
virkelig gjør. Broene bygges ved å bruke en enkel metode hvor man
prøver ut forandringer i eget liv og vurderer resultatene av disse
endringene. Deltakerne inspirerer hverandre ved å dele tips og erfaringer.
Ved å rette fokus mot ressurser og egne muligheter i et hyggelig
felleskap, styrkes livsglede og helse.
I Lyst på livet fungerer pensjonister som sirkelledere. Kommunen legger
til rette og gir støtte. Ett sirkellederkurs er allerede gjennomført i
Drammen og det legges til rette for flere ” Lyst på livet”–grupper i helseog omsorgsdistriktene og ved frivilligsentralene.
Frivilligsentraler
I Drammen kommune er det to frivilligsentraler; Danvik og Fjell
frivilligsenteral og Drammen frivilligsenteral. Virksomheter innen HSO–
33
området har nært samarbeid med disse. Det er sentralt å rekruttere flere
frivillige, men også beholde dem.
Retningslinjer for frivilligsentraler/nærmiljøsentraler sier dette:
 Frivilligsentraler skal være en lokalt forankret møteplass, åpen for
alle som har lyst til å delta innen frivillig virksomhet
 Sentralen skal utvikles av menneskene som er knyttet til sentralen
 Sentralen skal være et kraftsenter og kontaktpunkt for mennesker,
foreninger/lag og det offentlige
Gjennom Frivilligsentralen har Drammen kommune utviklet høy
kompetanse når det gjelder å innlemme frivillige.
Helse- og omsorgstjenestenes samarbeid med frivillige
Nasjonal helse- og omsorgsplan og Verdighetsgarantien understreker
viktigheten av å ta hensyn til hele mennesket, både fysisk, psykisk, sosialt
og åndelig. I stortingsmelding 29 Morgendagens omsorg (2012 – 2013)
skisseres kultur, måltider, aktivitet og trivsel som grunnleggende
elementer i et helhetlig omsorgstilbud i sykehjem. For mange eldre er det
helt enkle aktiviteter som bidrar til en god dag.
Visjonen for Drammen kommunes tjenester innen helse og omsorg er
”Skap gode dager”. I dette er positive opplevelser, sanseinntrykk,
mestring og sosial tilhørighet viktige elementer, blant annet gjennom
deltagelse i ulike kultur- og aktivitetstilbud. Kultur- og aktivitetstilbud
handler både om å være publikum, å være deltager og som bruker
medvirke i å utvikle og gjennomføre tiltak.
Sak om aktiviteter og tilbud til beboere i sykehjem, omsorgsboliger og
brukere av dagsenter ble lagt frem i bystyrekomite og bystyret i april
2014. Rådmannen hadde i forbindelse med saksutredningen innhentet
oversikt fra samtlige helse- og omsorgsdistrikt. Oversikten viste at det er
et variert tilbud for beboere i sykehjem, for brukere av dagsentra og for
hjemmeboende. Antall og omfang av tilbud øker, og samarbeidet mellom
Kulturoasen og helse- og omsorgsdistriktene er styrket.
Dialogmøtene som ble arrangert våren 2014 var en light-versjon av
frivilligbørs hvor lokale aktører ble invitert. Dialogmøtene resulterte i nye
kontakter, samarbeid og avtaler om samarbeid og tilrettelegging som vil
bidra til økt aktivitet og skape møteplasser for innbyggerne for å
forebygge ensomhet og legge til rette for frivillig engasjement.
7.2 Muligheter – samarbeid med frivillige
Det å være frivillig er i seg selv helsefremmende og de stadig flere friske
eldre vil være en stor ressurs for bysamfunnet. I kafé-dialog på Fjell og
Danvik frivilligsentral hvor det ”å være frivillig” var tema, kom det fram at
34
for å rekruttere og beholde frivillige må det være et ”mottaksapparat” der
den frivillige innsatsen skal ytes som legger til rette for de frivillige og ikke
minst gir dem opplevelsen av å bli sett og verdsatt.
Livsgledesykehjem
Parallelt med planprosessen er arbeidet med sertifisering av sykehjem
som ”Livsgledesykehjem” startet. Livsgledesykehjem presenteres som et
av fem punkt i strategi for frivillig arbeid på helse og omsorgsfeltet i
stortingsmeldingen om morgendagens omsorg.
Ordningen er et kvalitetsforbedringsverktøy for kommuner for å bli bedre
på helhetlig omsorg i sykehjemmene og skal styrke relasjonene mellom
sykehjemmene og andre ressurser i omgivelsene. En sertifisering som
Livsgledesykehjem vil bidra til at beboernes sosiale, kulturelle og åndelige
behov ivaretas på en mer planlagt og systematisk måte enn i dag.
I og med at helse– og omsorgsdistriktene nå består av både sykehjem og
hjemmebaserte tjenester, ligger det til rette for at Helse- og
omsorgsdistriktene tar i bruk prinsippene i dette sertifiseringsverktøyet og
inkluderer hjemmeboende i lokalmiljøet i aktiviteter og tilbud i sine lokaler
i en ”livsgledesatsing” i bydelene.
Frivillighetspolitisk plattform for Drammen kommune legger opp til at det
inngås partnerskapsavtaler med frivillige aktører om aktiviteter, og at
lokalene stilles til gratis disposisjon. Hvert distrikt har en
frivilligkoordinatorfunksjon som legger til rette for dette.
Kontakt og samarbeid med frivillige aktører med innvandrerbakgrunn –
organisasjoner og enkeltpersoner – representerer en mulighet for større
bredde i aktiviteter og tilbud tilpasset flere brukergrupper.
Kapittel 8
Forebyggende helsetjenester
8.1 Status og utfordringer
Alle grupper i landet har fått bedre helse de siste 30 årene.
Helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy
inntekt. Særlig de 10 siste årene har helseforskjellene økt. I Drammen er
inntekstulikheten høyere enn i landet som helhet. Store forskjeller i
utdanning og inntekt kan være en pekepinn på at det også er store
helseforskjeller i kommunen.
I følge folkehelseprofilen 2014 for Drammen kommune er andelen med
videregående eller høyere utdanning lavere enn landsgjennomsnittet.
Andelen barn som bor i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i
landet for øvrig. Andel barn med enslig forsørger er høyere enn i landet
som helhet. Arbeidsledigheten blant 15-29 åringer er høyere enn
35
landsgjennomsnittet. Fra at andelen uføretrygdede under 45 år var høyere
enn landsgjennomsnittet, er andelen nå lavere enn resten av landet.
Sosiale ulikheter i helse er definert som ”systematiske forskjeller i
helsetilstanden som følger sosiale og økonomiske kategorier, særlig yrke,
utdanning og inntekt”. Lav inntekt og lav sysselsetting slår negativt ut for
helse. Kunnskapsoversikten Sosial ulikhet i helse utarbeidet på bestilling
fra Helsedirektoratet ved Høgskolen i Oslo og Akershus viser at
helseulikhetene består og at de, for noen sosioøkonomiske grupper og
helsemål, vokser. Dette representerer i første rekke et
rettferdighetsproblem, men også et folkehelseproblem, et
levekårsproblem, et livskvalitetsproblem, og et samfunnsøkonomisk
problem. Folkehelsen i Norge, målt for eksempel som forventet levealder,
er blitt bedre i løpet av de siste tiårene. Alle grupper har økt sin
forventede levetid, men ulikhetene i dødelighet og levealder, spesielt etter
utdanning har økt. Bedrestilte har forbedret sin helse raskere enn
dårligere stilte nordmenn. Det er altså ikke slik at mindre privilegerte
sosiale grupper forverrer sin helsetilstand over tid. Dette er tross alt et
positivt trekk og en del av historien som ikke må tapes av syne.
I det pågående arbeidet med Levekårsplan vil forhold knyttet til blant
annet utdanning og arbeid belyses nærmere.
Forekomst av ikke-smittsomme sykdommer
Selv om alle grupper i landet har fått bedre helse de siste 30 årene, øker
samtidig forekomst og for tidlig død pga ikke–smittsomme sykdommer
som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og
kreft. Dette er en global trend. Følgende levevanefaktorer har betydning,
og på nasjonalt nivå er trendene slik:
 Tobakk: andel røykere går ned. Antallet som benytter snus er
stigende
 Kosthold: positiv utvikling, men fortsatt utfordringer
 Overvekt og fedme: Andelen med overvekt og fedme i befolkningen
øker. Trenden kan være i ferd med å snu når det gjelder barn og
unge
 Fysisk aktivitet: 20 % av den voksne befolkningen tilfredsstiller
anbefalingene. Det er primært hverdagsaktiviteten som har gått
ned. Stillesitting er en helseutfordring
 Alkohol: alkoholkonsumet øker, først og fremst i gruppen over 50
år. Forbruket blant barn og unge har gått ned
Norge har forpliktet seg til en målsetning om å reduseres for tidlig død av
ikke–smittsomme, kroniske sykdommer med 25 % innen 2025.
Folkehelseprofilen for Drammen kommune viser at forekomst av hjerte–
og karsykdommer, kols, astma, diabetes-2 og antall som bruker
legemidler mot psykiske lidelser ser ut til å være høyere enn ellers i
landet.
36
De yngre aldersgruppene i dag kan dra med seg virkningene av
livsstilsendringer som slår ut når de bli voksne eller gamle, både av positiv
og negativ karakter. Økende inaktivitet i noen grupper vil påvirke
framtidig helsetilstand, med tilhørende sosiale forskjeller i helse.
Kreft
Epidemiologiske data tilsier at nye krefttilfeller vil fortsette å øke. Tall fra
Kreftregisteret viser at det i Drammen kommune er omtrent 400 personer
som årlig rammes av kreft og at det er drøyt 3000 personer som har eller
har hatt kreft. Denne utviklingen vil innebære at i 2030 vil omtrent 550
personer årlig rammes av kreft i Drammen kommune.
I tråd med anbefalinger kommunens Plan for lindrende behandling,
ansatte kommunen kreftkoordinator høsten 2012. Stillingen er finansiert
med 75 % fra kreftforeningen og 25 % fra Drammen kommune. Ekstern
finansiering vil gradvis reduseres og stillingen videreføres av kommunen.
Kreftkoordinators overordnede funksjons- og ansvarsområde er å
koordinere tjenester til beste for pasienter og deres pårørende i samarbeid
med de øvrige tjenestene i kommunen og spesialisthelsetjenesten.
Årsrapport fra kreftkoordinator viser at det allerede det første året var
stor aktivitet. 75 % av pasientene hadde ved henvendelse ikke andre
kommunale tjenester. I 2013 hadde kreftkoordinator:
 190 hjemmebesøk
 62 etterlattesamtaler / hjemmebesøk
 776 telefonkontakter med pasienter / pårørende
 982 henvendelser til og fra samarbeidspartnere
I en rapport fra Kunnskapssenteret om effekt av koordinerende tiltak for
kreftpasienter i kommunene, konkluderes det med at dette kan øke
livskvaliteten hos kreftpasienter. Det er usikkert om bruk av
koordinerende tiltak for kreftpasienter gir økt pasienttilfredshet og om det
påvirker bruk av andre helsetjenester og involvering i beslutninger.
I Sammen mot kreft – nasjonal kreftstrategi 2013 -2017 sies det at etter
hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i
større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med
kreft. Mange pasienter kan leve gode liv selv om de har seneffekter etter
kreftbehandling eller kreft med spredning, og derfor trenger
livsforlengende behandling, rehabilitering, lærings og mestringstilbud,
lindrende behandling, pleie og omsorg. Dette gir spesielle utfordringer,
særlig i den kommunale helse og omsorgstjenesten.
Demens
De vanligste beregningene gir omtrent 70 000 personer med demens i
Norge, men det er knyttet usikkerhet til disse tallene (Folkehelseinstituttet
2014). Forekomsten av demens i aldersgruppen 65–69 år er 0,9 %, stiger
37
til 17,6 % i aldersgruppen 80–84 år, og fra 90 år og oppover har 40,7 %
utviklet en demenssykdom.
Fra rundt 2020 må vi regne med en kraftig vekst i antallet innbyggere
over 80 år. Gruppen 90 år og eldre vil allerede de nærmeste årene vokse
kraftig. Forutsatt at forekomsten av demenssykdommer holder seg på
dagens nivå, vil antallet personer med demens være doblet innen 2040.
(IS -1486. Glemsk, men ikke glemt.) Ansvaret for utredning og
diagnostikk av alle pasientgrupper, også gruppen med demens, ligger til
primærhelsetjenesten. Når utredningen blir for vanskelig, eller når den
kommunale helsetjenesten ikke har nødvendig kompetanse og ressurser,
skal det henvises til spesialisthelsetjenesten
I forbindelse med etablering av Geriatrisk kompetansesenter - før
samhandlingsreformen - ble det inngått et samarbeid mellom Drammen
sykehus og Drammen kommune om en poliklinikk for utredning og
diagnostisering av demens. Samhandlingsreformen la ikke opp til
videreføring denne type samarbeid og spleiselag. Denne oppgaven er
tillagt spesialisttjenesten.
De kommunale ressursene bestående av to sykepleiere og en
ergoterapeut er derfor nå tilknyttet kontor for tjenesteildeling og bistår i
kartlegging / utredning av demens etter henvendelse fra fastleger og i
forbindelse med søknad om tjenester.
Levevaneendring
Det er dokumentert at levevanendring reduserer dødelighet og forekomst
av en rekke sykdommer (såkalte ikke-smittsomme sykdommer). Dette
redegjøres det blant annet for i Helsedirektoratets Aktivitetshåndbok
(2009) og nasjonalfaglige retningslinjer for frisklivsentraler (2013).
Kommunen etablerte frisklivsentral allerede i 2006. Personer med risiko
for å utvikle sykdommer knyttet til levevaneutfordringer er de viktigste
målgruppene. Frisklivsentralen Drammen har tilbud til innbyggere i
Drammen kommune i alder mellom 16-67 år og som av helsemessige
årsaker ønsker å endre levevaner innen fysisk aktivitet, kosthold eller
tobakk. Tilbudet benyttes også i rehabiliteringsprosessen etter
hjertesykdom, kreftsykdom mm.
Tilbudet er et lavterskeltilbud i den forstand at tilgangen til tilbudet er
enkel, det er ingen ventetid og lave økonomiske, språklige og kulturelle
barriere. Sentralen driver som anbefalt i Veileder for kommunale
frisklivsentraler fra Helsedirektoratet.
Målet etter en periode på frisklivsentralen er at deltakerne skal bli fysisk
aktive i sin hverdag, få bedre helse på kort og lang sikt og få til varig
endring av levevaner i forhold til matvaner og matvarevalg. Undersøkelser
ett år etter viser at deltagere opplever bedret helse og at de er mer fysisk
38
aktive. Gjennomsnittsalderen for deltagerne var i 2013 45,9 år. Ca ¼ av
deltagerne er menn.
Evaluering av Frisklivsentralen, ett år etter
oppstart
Antall prosent som oppgir at de er i bedre fysisk form
Antall prosent som mener helsa er bedre
Antall prosent som er mer aktive
2008
2010
41 %
60 %
77 %
38 %
68 %
67 %
Frisklivsentralen har hatt fokus på å rekruttere deltagere fra risikogrupper
for diabetes 2 og har utstrakt bruk av tolk. Neste tabell som viser andel
deltagere med innvandrerbakgrunn indikerer at man har lykkes i å nå en
utsatt målgruppe. I de fleste tilfeller er det fastlege eller annet
helsepersonell som skriver ut ”frisklivresept”, men mange deltagere
oppgir at de har fått vite om tilbudet via eget nettverk og deretter tatt
initiativ overfor fastlegen selv.
Frisklivresepter
2008
2012
Antall deltakere med innvandrerbakgrunn i prosent
Antall menn i prosent
29,5 % 35,6 %
28,2 %
2013
49,2 %
25 %
Det etterspørres i økende grad tilgjengelig til tilbudet også for innbyggere
over 67 år som er i behov av levevaneendrig.
Forebyggende helseteam for eldre
En studie fra Senter for omsorgsforskning (2013) viser at forebyggende
hjemmebesøk og helseinformasjon/møter på seniorsenter har signifikant
positiv effekt på egenopplevd helse og aktiviteter i dagliglivet (ADL).
Drammen kommune har i flere år satset på forebyggende helsetjenester
(FHT) for eldre i form av oppsøkende virksomhet til hjemmeboende eldre.
Liste over årskull som skal tilbys besøk hentes fra Folkeregisteret. Det er
omtrent 400 nye 75-åringer hvert år fordelt over hele byen. Av disse
takker ca 20 % nei til tilbud om besøk. FHT har kontakt med 2605
innbyggere over 75 år pr 7/1-14. Av disse har 136 innbyggere også
hjemmesykepleie.
Ved å supplere individuelle hjemmebesøk med invitasjon til
gruppedeltagelse vil flere nås innenfor de samme ressursrammene og
nettverk kan etableres mellom innbyggere som ønsker det.
Fallforebyggende styrketreningsgrupper for hjemmeboende eldre
I rapport om fallforbebygging fra helsedirektoratet i 2013 dokumenteres
effekt av fallforebyggende styrketrening.
I rapport fra HiOA om kostnader ved hoftebrudd hos hjemmeboende over
70 år utgjør gjennomsnittskostnaden som følge av et hoftebrudd vel
39
500.000 kroner det første året, hvorav 38 % er statens kostnader, 50 %
dekkes av kommunen og resterende 12 % delte kostnader stat/kommune
(rehabilitering). Etter 2 år er det sannsynlig at totalkostnaden som følge
av hoftebrudd øker til 800.000–1 000 000 kroner. Å utsette eller forhindre
hoftebrudd er av samfunnsøkonomisk betydning i tillegg til at det sparer
innbyggere for smerte og redusert livskvalitet.
I Drammen er det åtte grupper i bydelene med opp til 15 deltagere på
hver gruppe. Deltagere betaler egenandel, helse- og omsorgsdistriktenes
lokaler benyttes og kommunalt ansatte fysioterapeuter leder gruppene.
Det er et mål å etablere grupper i flere bydeler og å nå frem til aktuelle
deltagere med informasjon om tilbudet.
Kommunalt Lærings og mestringssenter
I lokalene på Gamle Fløya er etablering av lærings- og mestringssenter
(LMS) i gang i småskala fra våren 2014. Plan for drift er utarbeidet. LMS
er et helsetilbud hvor fokus er å stimulere og tilrettelegge for økt mestring
i hverdagen og bedre livskvalitet. Tilbud skal være tilgjengelig i en tidlig
fase av sykdom / levevaneutfordringer.
Et LMS kjennetegnes ved tilbud som har fokus på mestring av
hverdagsutfordringer, mer enn diagnose. Tilbudene er tidsavgrenset, lett
tilgjengelige, har likemannsfokus og tilbudene utvikles og evalueres
sammen med brukere og brukerorganisasjoner.
Det tilbys pr i dag mestringskurs til innbyggere med nevrologisk skade og
sykdom.
Kurs i depresjonsmestring er effektiv mot depressive plager, og egner seg
til bruk i primærhelsetjenesten og psykiatrisk helsetjeneste (Dalgård
2014) I Drammen er det innbyggere som har hatt psykiske helseplager
over tid som i dag får tilbud om Depresjonsmestringskurs (KID–kurs)
Kurset tildeles etter søknad til kontor for tjenestetildeling og det er
ventetid for å komme med.
Tilgjengelighet til mestringstilbud i en tidligere fase av sykdom eller
levevaneutfordring vil forhindre utvikling av sykdom og utsette og / eller
redusere behov for mer omfattende tjenester. Dette forsterkes når det er
brukerne som definerer sitt behov for deltagelse i lavterskeltilbud innen
lærings- og mestringsaktiviteter.
40
Tilbud i eller i tilknytning
til LMS:
Grupper og kurs
•Mestring av hverdagen
•Smertegruppe
•Informasjonsteknologi
•Lyst på livet
•KID
(depresjonsmestring)
•Selvhjelpsgruppe
•Pårørendegruppe
Temaarrangementer
•Temakafe med brukerOrganisasjonene.
•Temadag i samarbeid
med støttegruppen 22.
juli
Møtearena for
brukerorganisasjonene
Nettsted for informasjon
Samarbeidspartnere
Lærings- og
mestrings
senteret
Læring
-Kunnskap gir
oversikt, kontroll
over eget liv og
bedre mulighet for
medvirkning og
samvalg
Mestring
-Hold fokus på
helsefremming
Senter
-Tilbud til brukere
og pårørende, og et
sted for samordnet
informasjon
Utviklingsarbeid
fremover:
Temakafeer: Fast og
ad-hoc
Etablere årshjul
med faste og
fleksible aktiviteter
avhengig av behov.
Opparbeide en
kompetansebank
som kan ta i bruk
kompetanse på
tvers, (eks
Ungdomstorget)
Utvide tilbud til å
møte helseutfordringene
kommunen står
overfor i tråd med
overordnede
strategier.
Være en
læringsarena for
studenter.
Være en arena for
Frivillige som kan
bidra med sin
kunnskap.
Sentrale begreper innen forebyggende helsearbeid
Folkehelse
Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen.
Folkehelsearbeid
Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte
fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk
sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt
arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte
påvirker helsen.
Forebyggende arbeid på tre nivåer
 Primærforebyggende tiltak: Innsats for å oppnå god helseatferd
Dette er tiltak som opprettholder befolkningens helse, styrker helsen
og hindrer sykdom, skade eller at lyte oppstår.

Sekundærforebyggende tiltak: Innsats for å hindre at friske med
forhøyet risiko blir syke. Slike tiltak retter seg mot individer som
lever under en kjent økt risiko for sykdoms- og problemutvikling, og
har som siktemål å fjerne eller redusere risikofaktorene ved at en
setter inn tiltak for den eller de gruppene det gjelder.

Tertiærforebyggende tiltak: Innsats for å redusere risikofaktorer hos
dem som er syke. Dette er tiltak som retter seg mot dem som
41
allerede har definerte varige plager, og som skal gjøre det mulig for
dem å leve med sine plager og motvirke at tilstanden blir forverret.
8.2 Muligheter – forebyggende helsetjenester
Folkehelseutfordringene er sammensatte og kan ikke løses av
enkeltstående tiltak. For å lykkes med forebyggende folkehelsearbeid, er
det viktig med bevisstgjøring og informasjon, et koordinert arbeid
innenfor det offentlige og samarbeid med frivillige organisasjoner.
I et helsefremmende og forebyggende perspektiv er det behov for tiltak
på alle de tre nivåene, men med en langt større vekting av primær– og
sekundærforebyggende tiltak.
Dette innebærer at det legges til rette for at innbyggerne kan ta gode valg
gjennom informasjonskampanjer og arrangement på flere språk i
tilknytning til nasjonale merkedager som Verdens aktivitetsdag (10.mai)
og Den internasjonale Overdosedagen (31. august) Den internasjonale
eldredagen (1.oktober), Verdensdagen for psykisk helse (10.oktober) m.fl.
Potensialet som ligger i økt bruk av sosiale medier og bruk av kommunens
hjemmesider for å gi informasjon og helseopplysning utnyttes.
En satsing på Lærings- og mestringssenteret og Frisklivsentral med økt
tilgjengelighet til mestringstilbud i en tidligere fase av sykdom eller
levevaneutfordringer vil forebygge utvikling av kronisk sykdom og utsette
og / eller redusere behov for mer omfattende tjenester. Dette forsterkes
når det er brukerne selv som definerer sitt behov for deltagelse.
Slike tilbud innebærer en dreining fra diagnoserettede, aldersbegrensede
tilbud til et fokus på individets behov uavhengig av diagnose, nasjonalitet,
alder og uavhengig av kommunal organisering. Tilstrekkelig kapasitet og
økt samarbeid med aktuelle henvisende instanser er nødvendig for å
rekruttere deltagere på rett tidspunkt.
Økningen i antallet i målgruppen for forebyggende helseteam for eldre
som følge av demografisk utvikling møtes ved å dreie tilbudet til
gruppeaktivitet i stedet for å oppsøke en og en. Tilbud i grupper fremfor
individuell oppfølging gir mulighet for å etablere nettverk for deltagerne
for å forebygge isolasjon og ensomhet samtidig som det er
kostnadseffektivt. I noen grupper av befolkningen vil det være ønske om
kontakt med teamet senere enn ved 75 år fordi store deler den eldre
befolkningen stadig blir friskere. Samtidig bør det sees på hvordan
teamenes tilbud kan tilpasses grupper av eldre med innvandrerbakgrunn.
Demensplan 2015 beskriver tre hovedgrep for å sikre et godt og verdig
tjenestetilbud; et styrket aktivitetstilbud på dagtid, økt kunnskap og
42
kompetanse i omsorgstjenesten og i samfunnet ellers, og utbygging av
tilrettelagte omsorgsboliger og sykehjem (se senere kapittel).
Ressursene som er tilknyttet Kontor for tjenestetildeling i forhold til
innbyggere med demens, videreutvikles til en koordinatorfunksjon etter
modell fra kreftkoordinatorfunksjonen.
Helse– og omsorgsdistriktenes lokaler er aktuell møteplass og dette kan
sees i en større sammenheng hvor helse- og omsorgsdistriktene utvikles
til lokale arenaer for brukerstyrte aktiviteter og aktiviteter i samarbeid
med frivillige aktører.
Videre utvikling av dagsentrene og dagtilbud tilknyttet fellesarealer i
boligkompleks med omsorgsboliger vil bidra til at flere hjemmeboende
opplever at de har en trygg og aktiv hverdag.
Parallelt med planarbeidet utarbeides det en folkehelsestrategi for
Drammen kommune.
Kapittel 9
Helse-, sosial- og omsorgstjenester i en
flerkulturell by
9.1 Status og utfordringer
Rapporten Migrasjon og helse fra Helsedirektoratet redegjør for at
risikofaktorer varierer mellom ulike etniske grupper i Norge. Dette gjelder
blant annet overvekt, fedme og andel røykere. Sykdomsmønster er også
forskjelling; når en sammenligner befolkningen med innvandrerbakgrunn
og majoritetsbefolkningen er det flere med diabetes 2, angina og leddgikt
i innvandrerbefolkningen. Helsetilstanden svekkes med økende aldere. For
eldre personer med innvandrerbakgrunn skjer dette i sterkere grad enn
blant etnisk norske.
Drammen har høyere andel innvandrere enn de aller fleste norske
kommuner. De fleste innvandrere i Drammen har gode levekår.
Levekårsutfordringer som lav inntekt og lav sysselsetting er likevel
overrepresentert i gruppen. Det er kjent at det er en samvariasjon mellom
lav inntekt/sysselsetting og helseutfordringer. Lav inntekt og lav
sysselsetting slår negativt ut for helse. I enkelte grupper er det påvist
større forekomst av diabetes 2, overvekt og hjerte- karsykdom.
Vanskelige levekår er likevel overrepresentert i denne gruppen - noe som
igjen har påvirkning på helse (se også 5.5).
Tolketjeneste
Nasjonal strategi om innvandreres helse (2013 – 2017) beskriver barrierer
som hindrer bruk av helsetjenester. Barrierer kan være økonomiske,
43
organisatoriske og språklige. En brukerorientert helse- og
omsorgstjeneste krever derfor opplæring i nye arbeidsformer, praktiske
tiltak innen kommunikasjon og beslutningsstøtte, og kultur– og
holdningsendringer.
I saker hvor det er en språkbarriere, er tolk et nødvendig virkemiddel for
å kunne gi korrekt informasjon, veiledning og høre partene i saken. Dette
handler om tilgang til likeverdige offentlige tjenester og om å ivareta den
enkelte brukers rettssikkerhet. Det er utarbeidet en egen Veileder om
kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse– og
omsorgstjenesten.
En forutsetning for likeverdige helsetjenester er at man forstår og blir
forstått. Drammen kommune har drevet med tolketjeneste siden 1986.
Tolketjenesten er organisert under avdeling for Språktjenester, og holder
til på Introduksjonssenteret.
Det tilbys tolk i cirka 60 språk. Språktjenester er tilgjengelig døgnet rundt
hele året, og tolk skaffes på kort varsel. Tolking er et eget fag, og det er
viktig at tolkene er kvalifiserte for jobben. Tolkene i Drammen kommune
får fortløpende kvalifiseringskurs, og mange av dem fyller
kompetansekravene som er definert av Integrerings- og
mangfoldsdirektoratet.
I 2011 leverte tolketjenesten 9 000 tolketimer. Tilbudet er rettet mot både
kommunale og private virksomheter. Tolketjenesten kan tilby
fremmøtetolking, telefontolking og skjermtolking. Det er lagt til rette for
en enkel bestilling gjennom et elektronisk skjema på kommunens
hjemmesider. Tolk kan også bestilles via e-post til Språktjenester eller på
telefon.
Det kreves at det er tjenesteyter som bestiller tolk. Dette er regulert i
Forvaltningsloven §11, 16 og 17 som omhandler informasjonsplikt,
veiledningsplikt og forhåndsvarsling. I tillegg er tjenesten regulert i
Pasientrettighetsloven § 3-1, 2, 3 og 5.
Bruk av tolk forventes å øke. Dette underbygges av at helsetjenestens
utgifter til bruk av tolk i fastlegeordningen og ved fysikalske institutter har
vært økende de siste årene.
Helsetjeneste til asylsøkere
Via smittevernkontoret i Drammen får asylsøkere som bor i Drammen
nødvendig somatisk og psykisk helsehjelp inntil asylstatus er avklart.
1.september 2013 ble det opprettet 50 % sykepleierstilling knyttet til
Drammen mottak. Oppgaver knyttet til stillingen er å ha fortløpende
oversikt over nyankomne asylsøkere som kommer til Drammen mottak.
Flere av asylsøkerne har vært lenge i Norge og har også vært bosatt på
andre mottak før ankomst Drammen. Hovedarbeidsoppgavene skal være
44
smittevern og tuberkulosestatus, men det er også stort behov for 1. gangs
samtale med hver enkelt, spesielt asylsøkere som har vært kort tid i
Norge. Flere av asylsøkerne ved Drammen mottak har stort behov for
oppfølgingssamtale i påvente av at deres oppholdssøknad behandles. De
fleste asylsøkere kommer fra Eritrea, Syria og Irak.
Flyktninghelsetjeneste
Flyktninghelsetjenesten har helsesamtale med alle flyktninger. Fastlegene
gjennomfører førstegangshelseundersøkelse. Gjennom Migra-prosjektet
har en helsesøster oversikt over ”nyankomne” barn, får oversikt på
vaksinasjonsstatus og kanaliserer familien til riktig helsestasjon.
Det pågår et prosjekt knyttet til virksomhet for psykiske helsetjenester
som har fokus på psykiske helsetjenester til minoritetsbefolkningen.
Livssyn
For de fleste er religionsfrihet en selvfølge. For mennesker som er
avhengige av hjelp fra andre, derimot, er religionsfrihet ikke alltid en
selvfølge. Noen trenger hjelp til å uttrykke hva de ønsker av tros- og
livssynsutøvelse, og de trenger assistanse for å kunne praktisere dette.
Retten til tros- og livssynsfrihet gjelder alle, også dem som selv ikke er i
stand til å sette ord på hva de ønsker. Mennesker som mottar helse- og
omsorgstjenester vil i forskjellig grad være avhengige av bistand for å
kunne praktisere sin tro og sitt livssyn. Uten aktiv hjelp fra helse- og
omsorgspersonell vil for eksempel mange mennesker med kognitiv
nedsatt funksjonsevne ikke få denne muligheten. Faren er også stor for at
de kan bli påtvunget en tro eller et livssyn mot sin vilje. Begge deler er
brudd på religionsfriheten.
For å sikre at mottakere av helse- og omsorgstjenester får en reell
mulighet til å utøve sin tro og sitt livssyn, gav Helse- og
omsorgsdepartementet i desember 2009 ut Rundskriv I – 6/2009 «Rett til
egen tros- og livssynsutøvelse». I introduksjonen til rundskrivet slår
departementet fast at «alle som er avhengige av kommunale helse- og
omsorgstjenester skal få tilrettelegging og bistand for å kunne utøve sin
tro og sitt livssyn». Tros- og livssynsutøvelse er et grunnleggende behov
som inngår i kvalitetsforskriftens formålsbestemmelse, det skal derfor
legges til rette for egen religionsutøvelse på sykehjemmene.
Fafo – rapporten ” Mangfoldskommunen Drammen” drøfter utfordringer
knyttet til det i bystrategien legges til grunn at tjenestene skal være
tilpasset den enkeltes behov og spør om dette betyr at tilbudene skal
skreddersys tilpasset unike enkeltindivider eller om tilbud skal tilpasses
grupper av individer. I virksomhetene de undersøkte fant de at 70 %
forstod likeverdige tjenester som like tjenester. Man så også at 70 %
vektlegger individuell tilpasning for å oppnå likeverdige tjenester.
45
9.2 Muligheter – HSO- tjenester i en flerkulturell by
Ved at tjenestetilbudet følger sektorprinsippet, det vil si at de utvikles som
en integrert del av den samlede helse- og omsorgstjenesten og at det
primært er kommunens ordinære tjenestetilbud som legges til rette for
brukere med innvandrerbakgrunn, unngås segregering og særordninger.
Ved å involvere brukere og pårørende kan helse- og omsorgsdistriktenes
aktivitetstilbud og dagsentertilbud utvikles og tilpasses denne målgruppen
i større grad enn i dag.
For å sikre likverdige tjenester bygges tilbud på individuell tilnærming og
tilpasning til den enkeltes bakgrunn fordi innbyggerne har ulike
forutsetninger og behov. Samtidig er det behov for en målrettet innsats
for å nå risikogrupper i det forebyggende arbeidet, for eksempel ved
Frisklivsentralen, i Helse- og omsorgsdistriktenes forebyggende team og i
utvikling av nye lærings- og mestringstilbud. For enkelte
innvandrergrupper vil det være hensiktsmessig at forebyggende
helseteam oppsøker de eldre før de er 75 år.
Kapittel 10
hverdag
Boliger som ramme rundt en trygg og aktiv
10.1 Status og utfordringer
Kapittelet omhandler primært boliger som virkemiddel for innbyggere som
også har / kommer til å få behov for helse- og omsorgstjenester. Sentralt
er hvilke muligheter boligens innretninger kan skape for beboerens
opprettholdelse av god helse og egenmestring eller behov for helse- og
omsorgstjenester.
Den største gruppen som har / kommer til å få behov for helse- og
omsorgstjenester er eldre innbyggere, men veivalgene som tas mht
fremtidens bolig vil gjelde for alle aldersgrupper. Uavhengig av alder er
innbyggere som har behov for tilrettelagte boliger og helse- og
omsorgstjenester preget av stor diversitet. Fremtidens boliger må derfor
imøtekomme og understøtte mange og forskjelligartede behov.
Bystrategien peker på at en utfordring trolig vil være at det er få
tilpassede boliger med universell utforming. Dersom ikke tilbudet av slike
boliger øker, vil det kunne bety større behov for tjenester fra kommunen.
46
Dagens boligkjede
Dagens boligkjede innen helse og omsorg er bygd opp etter
omsorgsnivåer med eller uten stedlig bemanning, heldøgns- eller deler av
døgnet.
Nivå 1 er private hjem og omsorgsboliger der tjenester ytes etter behov
med hjemmesykepleie og andre hjemmebaserte tjenester.
Nivå 2 omsorgsboliger for eldre og funksjonshemmede (Filten)
omsorgsboliger /bofellesskap for mennesker med demens (Schwartzgate)
er bofellesskap for utviklingshemmede, botilbud innen psykisk helse, og
eldre med utviklingshemming (Skavlen).
Nivå 3 består av ordinære botilbud i sykehjem for eldre og botilbud i
sykehjem som er spesielt tilrettelagt for mennesker med demens.
Nivå 3
Sykehjem
Heldøgns bemanning
Nivå 2
Omsorgsboliger /
bofellesskap
Heldøgns bemanning
Nivå 1
Frittstående boliger
(enebolig, leilighet
m/u livsløpsstandard)
Tradisjonelt har planlegging av boligtilbud på helse- og omsorgsfeltet vært
preget av sterk kobling til Husbankens krav til livsløpsstandard, definerte
brukergrupper og et fastsatt tjenestetilbud.
Under gjennomføring av regjeringens Handlingsplan for eldreomsorgen
1995–2001 bygget Drammen kommune en rekke omsorgsboligkomplekser
med til sammen ca 460 boenheter, etablert som borettslag.
Disse omsorgsboligene er av varierende størrelse og alle har
livsløpsstandard. Flere av boligkompleksene har innvendige fellesarealer
og mange er bygget i forbindelse med sykehjemmene eller med kort vei til
butikker, grøntarealer og dag- eller kveldsaktiviteter. Disse er merket * i
oversikten nedenfor. De fleste boligene eies av private andelseiere, mens
kommunen har kjøpt 149 av leilighetene for videre utleie til de som ikke
har økonomi til å kjøpe selv.
Totalt har kommunen tildeling av 356 andeler i disse og andre borettslag.
I Blichsgate, Fjordparken, Losjeplassen og Bacheparken disponerer
kommunen fellesarealer.
47
Borettslag
Byggeår
Austadgata 36 *
Blichsgate*
Enggaten* (Losjeplassen)
Fjordparken*
Bacheparken*
Hamborgstrøm
Gåserudgrenda*
Torget
Rødskog *
Professor Smiths Allé 45
Strømsø
SUM
1997
1999
2000
1999
2002
2001
2001
1997
1991
1999
1998
Antall andeler som
kommunen fordeler
22
58
31
48
57
36
52
17
16
13
6
356
Kilde: Nedre Buskerud Boligbyggelag
Omsorgsboliger med heldøgnsbemanning
Drammen kommune har omsorgsboliger med heldøgns bemanning til
personer med demens (Schwartzgate, 17 boenheter) og personer med
pleiebehov gjennom hele døgnet. (Filten, 48 boenheter).
Det er ulike typer boliger / bofellesskap / bokollektiv til innbyggere med
psykisk utviklingshemming og til innbyggere med psykisk sykdom. Det
finnes botilbud i de fleste bydelene. Det vises til boligsosial handlingsplan
for detaljer om dette.
Institusjoner
Per 01.05.15 er det totalt 491 plasser i institusjoner, fordelt på korttidsog langtidsplasser. Ca 135 av plassene er i tilrettelagte avdelinger for
mennesker med demens.
Kommunen eier de fleste institusjonene gjennom Drammen Eiendom KF,
og tre leies fra private aktører.
Helse– og
omsorgsdistrikt
Langtids- Korttidsplasser
plasser
Eieform / leieperiode
Losjeplassen
46
4
Privat / 2021
Hamborgstrøm
38
4
Privat / 2021
Åssiden (Saniteten)
63
2
Privat / 2031
Gulskogen
23
1
Drammene eiendom
Marienlyst (Strømsø BoSS)
39
1
Drammene eiendom
Konnerud
37
2
Drammene eiendom
Konnerud(Fredholt )
21
19
Drammene eiendom
Åskollen
66
2
Drammene eiendom
Fjell
49
2
Drammene eiendom
0
72
Drammene eiendom
(Drammen helsehus)
48
Skal dagens dekningsgrad for boenheter i sykehjem videreføres vil det
som følge av forventet demografisk utvikling kreves opp mot 300
sykehjemsplasser i bystrategiperioden.
Fremskrevet behov langtidsplasser Drammen
gitt dagens dekning for personer over 80 år
Antall plasser
900
800
700
600
500
400
300
200
100
0
Antall plasser (venstre akse)
Mill 2014 kroner (høyre
akse)
2014
2015
2020
2025
2030
2040
392
395
421
491
639
789
343,4
345,9
368,5
429,7
559,5
691,3
800,0
700,0
600,0
500,0
400,0
300,0
200,0
100,0
0,0
Snittpris på sykehjemsplass og bolig med heldøgnsomsorg fremskrevet
med 300 boenheter.
Tjenestetilbud
Snitt per
plass per
døgn
Snitt per
plass per år
300 boenheter
Langtidsplass, sykehjem
2.411 kr
0,9 mill
264 mill
Bolig - heldøgnsomsorg
1.324 kr
0,5 mill
145 mill
Differanse
1.087
0,4 mill
119 mill
Utfordringer i dagens boligkjede i Drammen

Behovsdekning på hvert nivå i dagens boligkjede forutsetter at alle
nivåene er godt nok utbygd. Manglende kapasitet på et nivå, skaper
press og opplevelse av for dårlig kapasitet på høyere nivåer.

Det mangler botilbud i mellomrommet mellom egen bolig hvor man
får ordinær hjemmesykepleie og sykehjem. Mangel på sosial kontakt
og utrygghet er årsaker til at mange søknader botilbud i sykehjem.
Mange blir skuffet over at sykehjem ikke dekker behovet for sosial
kontakt, samvær med venner og aktiviteter som forventet, selv om
sykehjemmene i Drammen har en rekke gode tiltak for sosialt
49
samvær. Den viktigste grunnen til dette er at ca. 85 % av alle
beboerne har demens.

Botilbudet i omsorgsboliger er tilknyttet et fast tjenestetilbud som
øker fra nivå 1 til 3. Dette kan medføre et tilbud som ikke er
fleksibelt nok og det kan føre til at beboere må flytte fordi de ikke
lenger ”passer” til tilbudet. Dette innebærer at brukeren må flytte
når behovet for tjenester øker, i stedet for å tilrettelegge med
tjenester og hjelpemidler der brukeren bor.
10.2 Fremtidige boformer
NIBR rapport 2013:25 Fremtidige boligbehov beskriver blant annet
hvordan erfaringer med dagens botilbud og nye generasjoners ønsker
krever fornyelse av hvordan kommunene planlegger boliger på helse- og
omsorgsområdet. I 2040 vil ca 25 % av alle boenheter i Norge bebos av
personer over 70 år. Rapporten viser at eldre ønsker å bli boende hjemme
så lenge som mulig, men dersom en skal flytte ønsker en helst en ny bolig
i vante omgivelser. Yngre eldre er mer motiverte for å flytte til en ny bolig
og nye generasjoner eldre vil trolig stille større krav til boliger og bomiljø.
Studien Slik vil eldre bo (2005) viste at





70 – 80 % ønsket å kjøpe hjelp til tyngre husarbeid,
vaktmestertjenester og lignende
25-35 % ville betale ekstra for felles oppholdsrom, trimrom med
mer
tre av fire ønsket seg en omsorgsbolig, primært en selvstendig
omsorgsbolig, dersom de ikke lenger klarte seg i sin vanlige bolig
når de ble gamle.
en av seks ønsket å flytte i bofellesskap
en av ti ønsket seg sykehjemsplass
I NOVA – rapporten Boliggjøring av eldreomsorgen (2014) beskrives
omsorgsboliger med heldøgns bemanning som et alternativ til sykehjem
og som kan gi et livet-ut-tilbud. Flertallet av omsorgsboliger er imidlertid
ikke slik bemannet, og fungerer da som et supplement og et trinn på
omsorgstrappen mot sykehjemmet. I rapportene sies det at ”Kombinerte
sentre, som primært tilbyr omsorgsboliger, men også gir et livet-ut tilbud,
om nødvendig i egne enheter for mer kortvarig pleie mot slutten av livet,
kan være et columbi egg og tjene flere formål, ikke minst det at man ikke
flytter, eller flyttes, i flere omganger i siste fase av livet. Familieomsorgen
gis en større og mer selvfølgelig plass i en omsorgsbolig enn i et sykehjem
etter som de er «egne hjem».”
I notat fra Agenda Kaupang fra april 2014 pekes det på at dekningsgraden
av sykehjemsplasser er høy og at pleie– og omsorgsbehovet kunne vært
løst på et lavere nivå for flere.
50
Men mange har behov for et tilrettelagt botilbud i trygge omgivelser uten
å trenge tjenester hele døgnet.
Plussbolig-konsepter er eksempel på dette. Både private aktører og
kommuner har allerede positive erfaringer med dette, både i Norge,
Sverige og Danmark. I tillegg til at plussboliger legger godt til rette for
trygghet og egenmestring, legger det også forholdene bedre til rette for
effektiv tjenesteyting til de som har behov for dette. Boformen kan være
attraktiv for alle og «stempler» dermed ikke beboerne som
pleietrengende. Det er også viktig at botilbudet er tilrettelagt slik at
beboerne ikke trenger å flytte om de får funksjonstap. Dette forutsetter
blant annet universell utforming av boligen og omgivelsene, og opplegg
for å kunne ta i bruk ulike former for velferdsteknologi. Disse
boligkompleksene har et tilrettelagt bomiljø fremmer egenmestring
gjennom trygghet og mulighet til å delta i et sosialt nettverk for de som
ønsker det. Det er også tilbud om å kjøpe ulike servicetjenester.
Hjemmerehabilitering, trening og tilrettelegging med hjelpemidler kan
dermed skje der borgeren bor, i stede for at vedkommende må flytte til et
høyere omsorgsnivå, noe som kan bidra til å vedlikeholde eller øke
funksjonstap og pleiebehov.
Slike plussbolig-konsepter kan bygges i kommunal og privat regi, og bestå
av selveide boliger og utleieboliger som kommunen eier. Leilighetene
behøver nødvendigvis ikke være store i areal og dermed svært dyre.
Plussboliger kan også inneholde gjesteleiligheter i boligkomplekset, som
kan benyttes når man har overnattingsgjester. For øvrig kan fellesarealer
inne og ute kompensere for en mindre privat leilighet.
Videre kan det legges til rette for smarthusteknologi, oppdaterte
velferdsteknologisløsninger, resepsjon med møteplass / kafeteria,
frivillighetskoordinator, vaktmestertjenester, aktivitetstilbud og ulike
servicetilbud. Boligene bør inneholde fellesarealer inne og ute for sosial
aktivitet i boligkomplekset eller i tilknytning til det aktive nærmiljøet, med
f.eks. kort vei til kino, butikker, grøntarealer osv.
Hensikten er at rammen rundt botilbudet skal preges av å fremme
trygghet, egenmestring og deltagelse i nærmiljøet, i stedet for
hjelpebehov, pleie og sosial isolasjon – der spørsmålet om bemanningen
er høy nok får mest oppmerksomhet, i stedet for hvordan bomiljøet er
tilrettelagt for at den enkelte kan delta i sosiale aktiviteter og selv finne
gode venner. I tillegg ytes de hjemmebaserte tjenester fra kommunen
etter Helse- og omsorgstjenesteloven, til de som har behov for det.
Eksempel. Tegningen under viser et eksempel på tilrettelagt botilbud i
med Bolig+ fra Løren Torg (Selvaag Plus) Boliger med trygghet, service
og opplevelser. Boligkomplekset ligger sentralt plassert med kort vei til
tilbud i nærområdet. Bebyggelsen er organisert som kvartalsbebyggelse
rundt et felles gårdsrom. Det felles serviceområdet ligger i bygg E. Det er
en felles takterrasse i Bygg B. Løren torg består ellers av ca 140
boenheter som er attraktive for folk flest. Den skjermede gårdshagen midt
51
i byen og tilbudet om ulike servicetjenester kan være like attraktiv for
småbarnsforeldre og barn som for voksne og eldre.
Kilde: NIBR-rapport 2013:19 BOLIG+ Nye boligløsninger for eldre og folk flest
10.3 Muligheter - boliger
Den enkelte innbygger har selv ansvar for bolig gjennom livsløpet.
Kommunens rolle er å tilrettelegge for variert boligbygging som gir
mulighet for innbyggerne til å velge boform ut fra ulike behov i ulike faser
av livet, herunder omsorgsboliger og sykehjem.
En videreføring av dagens innretting med å møte behovet for
omsorgstjenester gjennom hele døgnet med institusjonsplasser vil ikke
bygge opp under bystrategiens hovedmål som er basert på kunnskap om
hvordan folk ønsker å bo. Den vil ikke heller ikke være økonomisk
bærekraftig.
Bolig med livsløpsstandard ”for folk flest”, plussboliger uten stedlig fast
bemanning og omsorgsboliger / bofellesskap med stedlige bemanning vil
redusere behov for sykehjem som langvarig boform.
52
Tilrettelagte boliger
 med helse- og omsorgstjenester ut fra individuelle behov
 forsterket med hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering,
 i kombinasjon med økt bruk av korttidsopphold for opptrening og
rehabilitering
 med flere forebyggende lavterskeltilbud
 med helse- og omsorgsdistriktene som helseknutepunkt
 i samarbeid med frivilligheten i lokalmiljøet
vil bidra til at flere kan bo selvstendig, trygt og aktivt i egen bolig.
Plussboliger
Mennesker er forskjellige uansett alder. Noen trives best alene mens
andre blir utrygge og syke av å bo alene. Aktiviteter som kan fremme
nettverksbygging og sosial utfoldelse for de som ønsker det driftes ofte
best av frivillige organisasjoner eller enkeltpersoner, mens
resepsjonsfunksjonen eller kommunen har en koordinerende og
tilretteleggende rolle. Dermed kan bomiljøet bidra til mulighet for utvidet
nabokontakt for de som ønsker det. Boligløsninger med felleslokaler og
evt. service gir flere muligheter for felles aktiviteter og flere uformelle
møteplasser. Møter på ulike arenaer gir muligheter for deltakelse, bli
kjent, bygge tillit og etablere stabile sosiale relasjoner og finne de man er
på bølgelengde med, dvs. at man har noen felles verdier og normer. Dette
gir grunnlag for utvikling av samhandlingsressurser eller sosial kapital.
Plussboliger legger til rette for økt trygghet og egenmestring for de som er
friske eller står i fare for å få/har funksjonstap. Boligkonseptet er godt
tilrettelagt for at kommunen kan dreie tjenestetilbudet mot støtte til
hverdagsmestring i stedet for pleie og fare for ytterligere funksjonstap.
Gjennom reguleringsplaner i forbindelse med områdeplaner kan det legges
til rette for nybygg med smarthusteknologi som kan være attraktive for
alle. Slike boligkomplekser bør inneholde mer enn 150 boenheter for å få
et stort nok grunnlag til å etablere servicetjenester og oppnå et bomiljø
som er attraktivt for alle og inneholde både leiligheter og bofellesskap.
Kommunen opprettholder de ordningene for utleieboliger som finnes i dag,
slik at de som ikke har økonomi til å kjøpe selv ikke utelukkes fra å skaffe
seg bolig.
Med utgangspunkt i de allerede eksisterende omsorgsboligkompleksene og
i samarbeid med borettslagene vurderes behov for eventuelle
bygningsmessige endringer for å implementere plussboligkonseptet i de
omsorgsboligkompleksene som egner seg til dette.
Funksjonelle bo– og servicesentre
Boliger og bofellesskap i tilrettelagte bomiljøer med mulighet for
velferdsteknologiske løsninger sammen med individuelt tilpassede
hjemmetjenester bidrar til økt trygghet, aktivitet og sosial kontakt.
53
Innbyggere med demens, kroniske eller progredierende sykdommer i
langtkommen fase og som har behov for helsehjelp gjennom hele døgnet
vil ha behov for bolig, eventuelt som en del av et bofellesskap med nær
bemanning gjennom hele døgnet.
Boliger og bofellesskap skal være tilknyttet levende bomiljøer med
mulighet for aktivitet og deltagelse samtidig som utformingen skal bidra til
trygghet. Egne landsbyer for mennesker med demens kan være et
alternativ til, eller en boform før sykehjem for denne gruppen. Norsk
kompetansesenter for Aldring og Helse påpeker at det er lite forskning på
demenslandsbyer, både når det gjelder effekt for bruker og når det
gjelder økonomiske forhold (Kommunal rapport nr 14, 2015) og stiller
spørsmål ved om det er ønskelig å etablere innelukkede ”demensgettoer” i
stede for å bruke nærmiljøet.
Det foreslås en tilpasset modell bestående av tilrettelagte botilbud, f.eks i
form av bofellesskap, i et bo- og servicesenter med en tilknytning til
helse- og omsorgsdistriktene hvor elementer fra landsbymodellen - både
når det gjelder utforming av fysisk miljø og innretning av tjenester hentes
inn -, men hvor boligen er integrert i nærmiljøet.
Drammen kommune har i dag tilgjengelige lokaler ved Bacheparken
Losjeplassen Fjordparken Blichsgate som kan tas i bruk som arealer for
møteplasser, aktivitet og for stedlig bemanning sammen med nyetablering
av boliger.
Sykehjem
Innleggelse i institusjon er en alvorlig inngripen i privatlivet.
Eksisterende bolig avhendes og det er en begrenset andel personlige
eiendeler som beholdes. 85 % av inntekten betales som vederlag til
kommunen. Privatlivet reduseres ved at livs- og døgnrytme må tilpasses
medbeboere og omgang med nærpersoner reduseres.
Det kompenseres i en viss grad for dette i Drammen kommune ved at det
gjøres individuelle tilpasninger så langt det er mulig. Gjennom dialog og
samarbeid med nærpersoner tilrettelegges det for deltagelse i pårørendes
hverdagsliv på institusjonen. Det arrangeres aktiviteter. Sertifisering som
livsgledehjem vil sette dette bedre i system og utvikles videre.
Digitalisering, bla. trådlåst nettverk legger til rette for kontakt og aktivitet.
Det vil fortsatt være behov for sykehjem for de sykeste eldre med demens
og andre sykdommer som krever tett oppfølging av helsepersonell med
spesiell kompetanse. Noen vil ønske å være i sykehjem i siste fase av livet
eller har behov for kortere opphold for å kunne bo hjemme lenger. Det
anbefales derfor at antall sykehjemsplasser opprettholdes frem mot
slutten av bystrategiperioden og at fleksibiliteten mellom korttids- og
langtidsplasser økes.
54
10.4 Boligsosial handlingsplan
Drammen kommune hadde en gjeldende Boligsosial handlingsplan 2012–
2014, og det gjennomføres et Boligsosialt utviklingsprogram i perioden
2010 til 2015. Målgruppen for planen og programmet er innbyggere som
er vanskeligstilte på boligmarkedet. Erfaringer fra arbeidet viser at det er
formålstjenelig å skille mellom ”bolig” og ”tjeneste”. Blant annet
delprosjektene ”Ditt valg- bolig først” og ”Leie til eie” gjør dette tydelig.
Kommunal utleiebolig til vanskeligstilte på boligmarkedet er ett av
virkemidlene for å nå målet om at alle skal bo trygt og godt.
Rullering av boligsosial handlingsplan gjennomføres våren 2015. Denne
har fokus på de som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Den omfatter
også boliger tilpasset psykisk syke, rusavhengige og boliger tilpasset
innbyggere med kognitiv svikt inkludert psykisk utviklingshemmede som
har behov for bolig med særlig tilpasning.
Kapittel 11
Velferdsteknologi
11.1 Status og utfordringer
Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som
bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og
kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i
hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt
funksjonsevne.
I Stortingsmelding 29, Morgendagens omsorg, blir det pekt på at
kommunene står overfor utfordringer både når det gjelder endringer i
alderssammensetningen i befolkningen og nye yngre brukergrupper med
andre behov og preferanser. Disse utfordringene må løses ved best mulig
effektiv utnyttelse av de samlede ressursene og gjennom nyskaping.
Velferdsteknologi er et av flere virkemiddel som kan bidra til å løse
utfordringene. Videre beskrives det at morgendagens omsorgstjeneste
skal legge til rette for at velferdsteknologi blir en ressurs for brukere som
dermed får bedre muligheter til å mestre hverdagen.
Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende
og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet
på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller
forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.
Velferdsteknologi deles inn i fire hovedkategorier ut fra hvilke
brukerbehov teknologien skal møte.

Trygghets- og sikkerhetsteknologi. Teknologi som skal skaper
trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen
55



helse. Trygghetsalarm er i dag den mest brukte løsningen i denne
gruppen.
Kompensasjons- og velværeteknologi. Teknologi som
kompenserer for funksjonssvikt og teknologi som gjør hverdagslivet
mer trygt, sikrere og mer komfortabelt – f.eks. styring av lys og
varme.
Teknologi for sosial kontakt. Teknologi som bistår mennesker
med å komme i kontakt med andre, f.eks. videokommunikasjon.
Teknologi for behandling og pleie. Teknologi som bidrar til at
mennesker mestrer egen helse, f.eks. ved kronisk lidelse.
Automatisk måling av blodsukker, blodtrykk er eksempler på slike
tekniske hjelpemidler.
Helsedirektoratet skriver i Fagrapport om implementering av
velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene at
vellykket implementering av velferdsteknologi ikke er et spørsmål om
teknologiske løsninger alene, men i langt større grad hvordan teknologien
innarbeides som verktøy i tjenestenes oppgaveløsning og at
organisasjonen bygges rundt bruk av velferdsteknologi. Dette er en
betingelse for vellykket tjenesteinnovasjon.
Fagrapporten peker på tre områder hvor kommunene har et særskilt
ansvar:
 En tilbyderrolle av behovsprøvde tjenester der velferdsteknologi
inngår
 En pådriverrolle i utviklingsarbeid
 En rådgiverrolle ovenfor innbyggerne
Tjenesteinnovasjon og organisasjonsendringer
Velferdsteknologi og IKT er først og fremst verktøy for å kunne levere
bedre, mer individuelt tilpassede og effektive tjenester. Potensialet er
stort, men innføring av ny teknologi vil i de fleste tilfeller også medføre
endringer i arbeidsrutiner, organisering og oppgavefordeling. En
forutsetning er en infrastruktur som legger til rette for elektronisk
meldingsutveksling.
For å hente ut gevinster av velferdsteknologien påpeker Hagenutvalget at
det må organisatoriske endringer til, og at ansatte og brukere må få
tilstrekkelig kompetanse og veiledning til å kunne gjøre velferdsteknologi
til et virkningsfullt verktøy i helse- og omsorgstjenesten.
Velferdsteknologi stiller krav til at nye samarbeidsformer blir etablert både
internt og eksternt i kommunen. Internt i kommunen må for eksempel
helse, systemansvarlige og IKT ha et tett samarbeid.
Førende for bruk av velferdsteknologi et at det oppleves som meningsfylt
for brukeren og at det understøtter muligheten for å leve lengst og best
56
mulig i eget liv og eget hjem, og at det reduserer brukerens avhengighet
av hjelp. Dette skjer ved
 Innovative og grundige anskaffelsesprosesser med stor grad av
markedsorientering og leverandørdialog
 Å være gode på forberedelse, kompetanseheving og implementering
ved innføring av ny teknologi ute i tjenestene. Det hevdes at
implementering av velferdsteknologi handler 20 % om teknologi, 80
% om organisasjon og prosesser
 Bidra i utviklingsarbeid, prosjekter og nettverk
 Ha aksept for at utprøvinger kan resultere i liten sannsynlighet for
måloppnåelse. Ved opphør eller endringer av en satsning skal alle
erfaringer innhentes, dokumenteres og gi læring for fremtidige
satsninger
 Være tidlig ute med å skalere digitale trygghetsløsninger etter
kommende nasjonal/nordisk standard
 Gi tjenestemottakerne god informasjon
 Etablere demonstrasjons- og opplæringsarena
 At medarbeidere har kompetanse innen velferdsteknologi og
medisinsk teknisk utstyr
I tråd med Fagrapport om implementering av velferdsteknologi anbefales
det en demonstrasjons- og opplæringsarena som:
 et sted kommunen kan prøve ut velferdsteknologiske løsninger
 et sted for opplæring av ansatte ved implementering av
velferdsteknologi og stadig mer avansert medisinsk teknisk utstyr
som en følge av samhandlingsreformen
 et sted der innbyggerne kan bli kjent med og prøve ut
velferdsteknologi
 et sted for utlån av velferdsteknologi
En demonstrasjons– og opplæringsarena vil være et naturlig sted for å
fremme samhandling mellom ulike profesjoner internt og med eksterne
samarbeidspartnere. Drammen kommune er avhengige av at
organisasjonen legger til rette for denne type samarbeid for å kunne ta i
bruk velferdsteknologiske løsninger i en større skala.
Behov for avklaringer
Det er behov for en rekke avklaringer innenfor velferdsteknologiområdet.
 Avklaringer innen finansiering
Det er behov for avklaringer for hva som skal finansieres privat eller ved
hjelp av egenandeler og hva som skal dekkes av kommunen, Husbanken
eller NAV hjelpemiddelsentral. Ved stor grad av private anskaffelser av
velferdsteknologi kan dette medføre utfordring for tjenesten gjennom
ulike brukergrensesnitt og manglende integrasjon. Det arbeides på statlig
nivå med mulighetene for et finansieringsregime for velferdsteknologiske
løsninger.
57
 Standarder og integrasjon
Det er behov for felles åpne standarder og muligheter for integrasjon på
velferdsteknologiområdet. Felles åpne standarder for velferdsteknologi,
som er uavhengig av hvem som yter tjenestene og hvilke leverandører
disse har valgt, vil føre til at brukerne får en god, koordinert og
forutsigbar tjeneste. Utstyr eller enheter fra en produsent kan byttes ut
med utstyr fra en annen produsent. Felles åpne standarder vil også være
et viktig skritt mot at velferdsteknologi fungerer sammen med elektronisk
pasientjournal (EPJ), og kan kommunisere med teknologi og hjelpemidler
levert av NAV, spesialisthelsetjenesten eller private aktører.
I en utredning Helsedirektoratet har levert på oppdrag fra Helse- og
omsorgsdepartementet anbefaler direktoratet Continua Health Alliance sitt
standardiseringsrammeverk på velferdsteknologiområdet. Dette vil på sikt
gi næringsliv, helse- og omsorgssektoren og andre aktører nødvendige
rammer for utvikling og anskaffelser på velferdsteknologiområdet, men
arbeid gjenstår før dette rammeverket er komplett.
 Etiske og juridiske problemstillinger.
KS Veikart for innovasjon og velferdsteknologi peker på at etiske
dimensjoner ved bruk av velferdsteknologi vil dreie seg om å finne en
balanse mellom å ivareta de enkeltes varierende behov (frihet til å gå ut,
privatliv, trygghet e.l.) og omsorgspersoners ulike behov (trygghet,
oversikt el) i situasjoner der disse behovene er motstridende.
Velferdsteknologi kan generere til dels store mengder sensitiv
informasjon. Teknologien må derfor være minst mulig
integritetskrenkende, og bruken må ha et klart definert formål og
vurderes å være forsvarlig. Krav til faglig forsvarlighet er et
grunnleggende krav i helse- og omsorgstjenestene. I prinsippet om faglig
forsvarlighet inngår også krav om etisk forsvarlighet.
Det finnes mange velferdsteknologiske løsninger i et raskt voksende
marked. Felles for mange av løsningene er muligheten for varsel eller
kommunikasjon, til tjenesten, eller andre. Løsningene krever at
kommunen har oppfølgingsapparat for mottak av varsler, og at det er
tilgjengelighet 24 timer i døgnet.
Drammen kommune deltar som ressurskommune i Nasjonalt program for
utvikling og implementering av velferdsteknologi i regi av
Helsedirektoratet. Bakgrunnen for Drammen kommunes deltakelse er at
kommunen siden 2009 har deltatt i flere prosjekter knyttet til bruk av
velferdsteknologi og har vært aktive i utprøving av nye løsninger.
Eksempler på hvem HSO samarbeider med om velferdsteknologi:
SINTEF, Arena Helseinnovasjon, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Lyse
og EB, Safecall, D-IKT, Nasjonalt velferdsteknologiprogram,
Helsedirektoratet, KS, KS KommIT, Universitetet i Agder,
58
Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester, Senter for
omsorgsforskning, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse,
Husbanken, NAV Hjelpemiddelsentral, Vestregionen, andre kommuner
Førende for kommunens involvering i prosjektene er at velferdsteknologi
skal oppleves som nyttig for bruker, pårørende og ansatte.
Erfaring fra prosjektene, både egne og erfaring fra samarbeidspartnere i
form av andre kommuner, forskningsmiljøer og næringsliv bidrar til økt
kunnskap innen fagområdet og viser utfordringer og muligheter. Det å
værende førende innen velferdsteknologi innebærer at områder for
avklaringer og avgjørelser det er behov for på nasjonalt nivå avdekkes.
11.2 Muligheter - velferdsteknologi
Parallelt med HSO–planen er det utarbeidet en digitaliseringsstrategi og
en tilhørende handlingsplan for digitalisering og velferdsteknologi for
Helse-, sosial og omsorgstjenestene. Denne iverksettes i planperioden.
Kapittel 12
Psykisk helse og rus
12.1 Status og utfordringer. Psykisk helse
Psykisk helsearbeid i kommunene er tiltak rettet inn mot mennesker med
psykiske problemer og lidelser og konsekvenser av lidelser hos den
enkelte, deres familier og nettverk. Psykisk helsearbeid omfatter
utredning, behandling og rehabilitering av både lettere psykiske vansker
og alvorlige psykiske lidelser. Det omfatter også forebygging av psykiske
problemer og lidelser, opplysningsarbeid og annet arbeid for å motvirke
stigmatisering og diskriminering.
I Veileder i psykisk helsearbeid i kommunene vektlegges å tilrettelegge
for:
 Mulighet til å delta i meningsfylte aktiviteter, om mulig sysselsetting
 Mulighet til å delta i et sosialt fellesskap og unngå sosial isolasjon
 Nødvendig, tilstrekkelig og tilpasset tjenestetilbud i tråd med de
rettigheter enkeltmennesker har etter loven
For at det psykiske helsearbeidet i kommunene skal fungere i tråd med
intensjonene om å fremme uavhengighet, selvstendighet for den enkelte
og evnen til å mestre eget liv, sier veilederen at dette må sikres:
 Et helhetlig og koordinert tjenestetilbud (godt internt og eksternt
samarbeid)
 Et godt fagmiljø for et kvalitativt godt tilbud til brukere og et
stimulerende fagmiljø for ansatte
59







At brukeren behandles med respekt, har tillit til dem som skal utøve
tjenesten og opplever å bli tatt med på råd
At psykisk helsearbeid skjer med basis i et felles verdigrunnlag
Kontinuitet gjennom stabile relasjoner og færrest mulig å forholde
seg til
At det psykiske helsearbeidet blir tydelig nok i organisasjonen og
presentasjonen av denne utad
Tjenestene skal legge mestrings- og brukerperspektivet til grunn og
bidra til bedre levekår for mennesker med psykiske lidelser
Tilbudene skal primært bygges opp og gis i nærmiljøet
Spesialisthelsetjenesten skal støtte opp om arbeidet i kommunene
og gi tilbud om utredning og behandling av mer alvorlige tilstander
Nasjonale tall viser at visse typer psykiske lidelser har økt de siste ti
årene, f.eks. spiseforstyrrelser, og det er antakelig blitt flere tilfeller av
depresjoner og personlighetsforstyrrelser.
Folkehelseprofil for Drammen kommune 2014 viser at andelen med
psykiske symptomer og lidelser er høyere i Drammen enn i landet som
helhet. Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant
annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet, men færre
behandles for psykiske lidelser i sykehus.
Bystrategien sier dette om psykisk helse: ”Psykiatrireformen har i stor
grad handlet om boliger. En utfordring innenfor psykiatrifeltet er å få mer
kunnskap om hva som påvirker psykisk helse, hvordan man kan leve best
mulig med psykisk sykdom og hvordan tilrettelegge best mulig tilbud for
den enkelte. ”
Tjenester til psykisk syke ytes med hjemmel i helse og
omsorgstjenesteloven.
Virksomhet for Psykiske Helsetjenester er den virksomheten som har
psykisk syke som eneste målgruppe og hovedaktiviteten består i
individuelle tjenester i en til en relasjon eller i grupper. Tjenestene ytes i
tilrettelagte boliger (78 stk), til enkeltbrukere som bor i egne boliger og i
dagsentertjenester (to dagsenter) samt ved Kurs i Mestring av Depresjon
etter vedtak.
Psykisk helse, utviklingstrekk og trender
• Det er ca 300 som får individuell oppfølging til enhver tid. Tallet har
vært stabilt de siste 4-5 år
• Det ser ut til å være en jevn utskifting av aktive brukere, vel 100
personer i året
• Gjennomsnittelig ventetid på 30 dager etter vedtak
• Det ca 600 brukere av de to dagsentrene hver uke
Tjenestene ytes i hovedsak til brukere med alvorlige og langvarige
problemer/lidelser.
60
Virksomheten yter i liten grad helsehjelp til personer med lettere psykiske
lidelser, selv om tidlig intervensjon og lavterskeltilbud forventes å demme
opp for utviklingen av kroniske lidelser og funksjonstap. Pilotprosjektet
”Rask psykisk helsehjelp” som foregår i flere kommuner vil gi mer
kunnskap om dette.
I et forebyggende perspektiv er det derfor en utfordring og et potensial i å
legge til rette for at innbyggerne kan ta levevanevalg som fremmer og
styrker psykisk helse. Informasjon og helseopplysning må gjøres på ulike
arenaer for å nå frem til målgruppen.
Videre er det en utfordring – og et potensial - i å dreie tjenestetilbudet til
forebyggende innsats og tidlig intervensjon i form av lavterskeltilbud og i
en tjenestinnretning som setter brukeren i stand til å leve med langvarige
eller kroniske helseutfordringer.
12.2 Status og utfordringer. Rus
I juni 2012 la den norske regjeringen fram en rusmiddelpolitisk melding til
Stortinget: ”Se meg – en helhetlig rusmiddelpolitikk”. Det er første gang
det legges fram en stortingsmelding som omfatter alkohol, narkotika og
doping.
Innledningsvis slår meldingen fast at regjeringen vil fortsette å føre en
restriktiv alkohol- og narkotikapolitikk og at en innenfor en helhetlig
rusmiddelpolitikk særlig vil legge vekt på fem områder: forebygging og
tidlig innsats, samhandling mellom ulike tjenester, økt kompetanse og økt
kvalitet, redusere overdosedødsfallene, innsats for pårørende og mot
passiv drikking.
Generelt sett kan stortingsmeldingen ikke sies å representere noen store
endringer i norsk rusmiddelpolitikk. Meldingen må først og fremst ses på
som en oppsummering av status på rusmiddelfeltet og hva regjeringen
mener det er viktig å vektlegge. Dette legges til grunn når ruspolitisk
handlingsplan skal integreres i alkoholpolitiske retningslinjer i 2016.
Omfanget av rusutfordringene i Drammen ser ut til å være omtrent
konstante, samtidig som det preges av nye trender når det gjelder type
rusmidler. Når det gjelder alkohol, ser det ut til å være en relativ økning
av alkoholkonsumet blant eldre og også en økning i alkoholrelaterte
sosiale og helsemessige problemer i denne gruppen.
Kartleggingsverktøyet BrukerPlan brukes for å få bedre oversikt over
brukeres situasjon og kartlegge deres behov.
Drammen kommune driver på mange områder et kvalitativt godt
rusarbeid, hvor særlig forebyggende arbeid med ungdom, oppsøkende
arbeid og lavterskeltilbudet til rusavhengige med store omsorgsbehov er
vurdert og dokumentert som godt. Eksempler på dette er målrettet arbeid
61
med rusavhengige gravide, oppsøkende ungdomsarbeid, tverretatlig
lavterskeltilbud til unge på Ungdomstorget og gode helsetjenester for
langvarige rusavhengige via Feltsykepleien. Disse tilbudene når
mennesker som står i fare for å få, eller har et stort tjenestebehov, og
som i liten grad oppsøker eller oppsøkes av tjenesteapparatet. De møter
brukerne der de er, og når de er der. Tilbudet utgjør en viktig del av
kommunens helhetlige tjenestetilbud, og kan også ses på som et
helsefremmende tiltak for å yte akutt helsehjelp, forebygge innleggelser
og hindre negativ utvikling av den generelle helsetilstanden.
Rustjenesten, utvikling og trender 2010–2013
• Stabilt nivå på antall brukere
• Stabilt nivå av eksternt kjøpte omsorgsplasser
• Stabilt nivå på bruk av institusjonsplasser
• Stabilt antall LAR brukere (legemiddelassistert rehabilitering)
• Det ser ut til å være en jevn utskifting av aktive brukere, ca.160
personer i året
• Det kjøpes i snitt ca 25 omsorgsplasser i året
• Innleggelsene i institusjon har ikke lang varighet, antallet er stabilt
Om rusmiddelbruk og rusarbeidet i Drammen henvises det også til
Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2013–2016, en strategisk temaplan.
12.3 Status og utfordringer, samtidige rus - og psykiske lidelser
Folkehelseinstituttet melder at omfanget av personer med samtidig rus og
psykiske lidelser (ROP-lidelser) er økende. Dette viser også kartlegginger
i Drammen kommune. Gjennom BrukerPlan, en kartlegging av omfanget
og karakteren av rusmiddelmisbruk blant brukerne av kommunens helse-,
omsorgs- og velferdstjenester hvor rusavhengiges psykiske helse er blant
de områdene som blir kartlagt, viste denne en økning i antall registrert
med samtidig psykisk helsesvikt og rus fra 2013 til 2014. Økningen var fra
130 til 206 personer. De fleste av disse er ikke registrert med en psykisk
lidelse med alvorlig konsekvens, men det er en økning på 18 som er
kategorisert med alvorlig konsekvens.
Når flere av brukerne har samtidige psykiske helse- og
rusmiddelproblemer vil lokalt psykisk helse- og rusarbeid stå overfor
mange av de samme utfordringene. Dette gjør det hensiktsmessig å se
psykisk helse og rus i sammenheng. Dette er to felt med hver sine
fagtradisjoner, virkemidler og egenart, men som vil profitere på å dele
mer kunnskap og å arbeide mer sammen og benytte metoder og
tilnærmingsmåter som bygger på en del like prinsipper.
Mange mennesker med ROP-lidelser har ofte problemer på andre
områder, som bostedsløshet, vansker med å bo, økonomi, manglende
aktivitet og struktur, manglende nettverk eller fysiske plager. Dessuten
62
opplever mange pasienter og pårørende at de ikke ”passer” noen steder,
at de ”faller mellom alle stoler”, og at ansvar skyves i systemet.
Mennesker med denne problematikk har behov for samtidige tjenester, fra
både kommunale tiltak og spesialisthelsetjenesten. Problematikken krever
samkjørte og fleksible tjenester, som kan tilby pasienten en trygg og
stabil forankring i et langsiktig perspektiv og oppsøkende tverrfaglige
samhandlingsteam for å nå de som selv ikke oppsøker tjenesteapparatet
men er i behov av tjenester.
Høsten 2013 ble det opprettet et tverrfaglig samhandlingsteam som er et
samarbeidsprosjekt mellom Drammen og Lier kommuner, Drammen DPS
og NAV. Målgruppene er personer med stor funksjonsvikt som følge av
psykisk lidelse og/eller ruslidelse samt svak eller ingen tilknytning til det
ordinære tjenesteapparatet og/eller høy risiko for negative konsekvenser
ved tilbakefall. Teamet skal bidra til å sikre at mennesker i målgruppen
har et helhetlig, og sammenhengende behandlings- og tjenestetilbud.
Samhandlingsteamet skal ha en aktiv og oppsøkende tilnærming og gi
fleksible tjenester der brukeren er. Brukernes helhetlige livssituasjon
kartlegges og vurderes. Det er fokus på brukermedvirkning og relasjoner.
Videre støtter og veileder teamet de som har ansvaret for å følge opp
bruker og jobber ”skulder ved skulder” med de ansvarlige.
Brukerens funksjon og tilknytning til øvrig hjelpeapparat avgjør hvilket
tiltak som er aktuelt og om Samhandlingsteamet er rette instans. Dette
avgjøres av Samhandlingsteamet. Målet er at brukerne skal kunne
nyttegjøre seg av det ordinære hjelpeapparatet på sikt.
Samhandlingsreformen fører til økt oppfølging av pasienter som tidligere
ble fulgt opp av spesialisthelsetjenesten og et tettere samarbeid mellom
tjenestenivåene og mellom kommunale aktører. Dette omfatter også
fastlegene. Fastlegen er en del av det helsetilbudet innbyggerne får i
kommunene, og fastlegenes oppgaver overfor sine pasienter omfatter alle
allmennlegeoppgaver innen somatikk, psykisk helse og rus. Dette
innebærer at fastlegen har et ansvar for pasientene i et helhetlig
perspektiv - det gjelder utredning, behandling og oppfølging - av sine
pasienters psykiske vansker og lidelser og/eller rusmiddelproblemer på lik
linje med pasienter med somatisk sykdom. Fastlegen skal henvise sine
pasienter til spesialisthelsetjenesten og til andre kommunale helse- og
omsorgstjenester ved behov og samarbeide med disse. Se også kapittel
16 hvor fastlegenes oppgaver som følge av samhandlingsreformen belyses
nærmere.
63
12.4 Muligheter – psykisk helse og rus
Informasjon
Aktivt informasjonsarbeid og helseopplysning bidrar til at innbyggerne kan
ta helsevennlige valg. Kommunens nettsider og sosiale medier kan
benyttes til dette. Kunnskap om psykiske lidelser og rusmisbruk kan spres
gjennomføre informasjonskampanjer og arrangement i tilknytning til
Verdensdagen for psykisk helse (10.oktober) og Den internasjonale
Overdosedagen (31. august) hvert år. Det gis informasjon om
selvhjelpstilbud via internettprogrammer og apper.
Tidlig intervensjon
For å dreie innsatsen i forebyggende retning og hindre at lette og
moderate problemer utvikler seg til langvarig og kronisk sykdom som
krever omfattende og sammensatte tjenester, etableres og videreutvikles
lavterskeltilbud som er lett tilgjengelig og uten ventetid.
Dette innebærer tilbud om rask psykisk helsehjelp, kurs i mestring av
depresjon (KiD) rettet mot mennesker som sliter med lett til moderat
depresjon og kurs i mestring av belastning (KiB) utarbeidet for personer
som har behov for og ønsker å bedre sin evne til å mestre belastninger
knyttet til arbeidsliv og privatliv.
Frisklivresept kan brukes i større grad som tidlig intervensjon i forhold til
lettere psykiske lidelser samtidig som det legges til rette for etablering av
selvhjelpsgrupper og likemannsgrupper.
Ungdomstorget er et samarbeid mellom flere aktører som møter ungdom
mellom 13 og 25 år ”der de er”. Dette er en forholdsvis ny etablering i
Drammen kommune som videreutvikles.
Tverrfaglig innsats
Brukere med langvarige eller kroniske sykdommer knyttet til psykisk helse
og /eller rus kan i større grad nås via ambulante og aktivt oppsøkende
tjenester. Erfaringer gjennom ”oppsøkende samhandlingsteam” legges til
grunn for en videreutvikling av arbeidsformen hvor kommune og
spesialisthelsetjenesten arbeider sammen om å gi samtidige tjenester til
brukere med alvorlige og langvarige lidelser og ROP–lidelser. Her
samarbeider tjenesteyterne på tvers av nivåer og virksomheter om
løsninger som ivaretar brukerens mål og behov. Det forusettes at
tjenesteytere kjenner til andre aktører og tjenester.
Det legges til rette for at fastlegens rolle som koordinerende aktør i
behandling og oppfølging styrkes, både gjennom elektronisk samhandling
og samarbeid rundt den enkelte bruker.
64
God kartlegging er et viktig grunnlag for rett intervensjon. BrukerPlan
videreutvikles til å kunne kartlegge forekomst av psykiske plager.
Ansatte i psykisk helse- og rusarbeid må beherske sentrale
kunnskapsbaserte metoder, og følge faglige retningslinjer for behandling
og oppfølging. En vridning mot recovery–orientert praksis som innebærer
at hjelpen dreies fra pasientsentrert til personsentrert hjelp og hvor
selvbestemmelse og selvstyring er sentralt vil bidra til en styrket
brukerrolle.
En videre utvikling av brukerstyrte aktiviteter knyttet til dagsenteret i
virksomhet for psykisk helse, med utvidede åpningstider, er også i tråd
med dette.
Kapittel 13
Habilitering og rehabilitering
13.1 Status og utfordringer
Rehabilitering og habilitering er i forskrift definert som tidsavgrensede,
planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører
samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å
oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og
deltakelse sosialt og i samfunnet.
Drammen kommune har noe erfaring med rehabilitering i hjemmet fra
tidligere. I 2006 ble prosjektet Skulder ved Skulder gjennomført i ett av
hjemmetjenestedistriktene. Prosjektet munnet ut i Håndbok Rehabilitering
i Hjemmet mai 2007. Denne håndboken skal være førende for
rehabiliteringsarbeidet i Drammen kommune. Målgruppen er definert som
brukere med behov for tverrfaglig intervensjon, som kan vise en grad av
deltagelse og motivasjon, som er tilstekkelig orientert til å være med og
sette egne mål og gjøre avtaler. Det varier hvor mye dette dokumentet er
kjent og arbeidsformen er i bruk.
Hjemmerehabiliteringsteam
Drammen Kommune etablerte høsten 2014 et tverrfaglig
rehabiliteringsteam ved en omfordeling av ressurser i Helse- og
omsorgsdistriktene på Bragernes og Helsetjenesten. Dette tverrfaglige
teamet har som målgruppe innbyggere over 18 år som har hatt et
plutselig funksjonsfall og som har mulighet for økning i funksjonsnivået
ved hjelp av tett tverrfaglig oppfølging i en kortere periode.
Gjennom planarbeidet har teamet utvidet sitt nedslagsfelt til å gjelde
innbyggere i hele kommunen.
65
Rehabilitering i institusjon
Kommunen har en rehabiliteringsavdeling på Helsehuset som tilbyr
korttidsopphold i et rehabiliteringsforløp. De aller fleste pasientene som
benytter tilbudet ved denne avdelingen reiser hjem til egen bolig etter
oppholdet. Videre har kommunen god fysioterapidekning grunnet antallet
fysioterapeuter med kommunal driftsavtale i privat fysioterapipraksis.
I samhandlingsreformen er det en ambisjon at kommunene skal sørge for
en helhetlig tenkning, med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig
diagnostikk, habilitering og rehabilitering, behandling og oppfølging, slik at
helhetlig pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste
effektive omsorgsnivå (BEON)
13.2 Paradigmeskifte
Melding St. 29, Morgendagens Omsorg trekker frem aktiv omsorg og
hverdagsrehabilitering blant omsorgstjenestens viktigste muligheter til å
møte femtidens utfordringer.
I rapporten ”Undersøkelse om rehabilitering i kommunene – erfaring med
tilbud gitt i pasientens hjem / vante miljø” sies det at å tilby ulike former
for rehabilitering i hjemmet er blitt framhevet som en velegnet strategi for
å møte det økende behovet for pleie- og omsorgstjenester i norske
kommuner. Tanken er at kommunene i en avgrenset tidsperiode setter inn
en forsterket, tverrfaglig innsats til hjemmeboende med pleie- og/eller
rehabiliteringsbehov, med fokus på rehabilitering og mestring. Ved å
arbeide målrettet for å gjøre brukeren mest mulig selvhjulpen, kan
behovet for varig og omfattende pleie i mange tilfeller reduseres, og
behovet for institusjonsplass utsettes.
Dette beskrives som et paradigmeskifte og den viktigste innovasjonen i
helse- og omsorgstjenestene.
Erfaringer fra andre kommuner
Rapporten ”Fra passiv mottaker til aktiv deltager” utarbeidet for KS i 2014
viser til at en rekke kommuner oppsummeres at de har fått mer aktive
brukere, en økonomisk effekt og at medarbeidere opplever arbeidsformen
som tilfredsstillende og motiverende. Kommunene har i hovedsak innført
tankesett og arbeidsform i forhold til eldre brukere med behov for
rehabilitering knyttet til somatisk sykdom.
66
Rapporten oppsummerer noen kriterier for å lykkes:
 Forankring hos politisk og administrativ ledelse
 Ressursinnsats ved oppstart
 Holdnings- og kulturendring
 Kompetanse
 Forpliktende tverrfaglig samarbeid
 Informasjon og motivasjon av brukere og pårørende
 Tydelige målgrupper – de rette brukerne
 Målrettet innsats og dokumentasjon av resultater
Fredricia kommune i Danmark blir sett på som foregangskommune innen
hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. De fleste danske kommuner
– og mange norske – er nå i gang med dette skiftet. Effekt er i ferd med å
bli dokumentert.
Kommune
Fredercia
(50 000
innb)
Odense
(196 000
innb)
Økonomisk effekt
Det anslås et
innsparingspotensial på 14
% i hjemmetjenesten (1)
Budsjett for 2014 redusert
med 250 mill i forhold til
2010. Mål om en reduksjon
på 300 mill i 2016 (2)
St.
Behovet for
Hanshaugen sykehjemsplasser er
bydel, Oslo
redusert fra 190 til 130 på
(34 000
et par år (4)
innb)
1)
2)
3)
4)
Resultat for brukeren
En klar nedgang i antallet leverte
timer til pleie, og antall timer til
gjenopptrening er ikke steget
tilsvarende. 45 % av brukerne som
hadde fått tilbud om
hverdagsrehabilitering, hadde ikke
behov for videre hjelp, 40 %
avsluttet med mindre hjelp enn de
ville fått opprinnelig (1)
Antall hjelpetimer ble redusert med
10 % til brukere over 67 år og 5 %
reduksjon til brukere under 67 år
(3)
Økonomisk evaluering af Længst Muligt i Eget Liv i Fredericia kommune. Dansk
Sundhetsinstitutt 2010.
Helene Bækmark, adm.dir Ældre og Handicapforvaltningen, Odense kommune.
foredrag under Arendalskonferansen 2014
Træning som hjælp. Økonomievaluering. Dansk Sundhetsinstitutt 2012
Kommunal rapport nr 22. 2014
En studie av hjemmerehabilitering fra Australia med 1500 forsøkspersoner
viste at samlede utgifter til rehabiliterende innsats etter 3 mnd var ca ½
av utgiftene til alminnelig innsats. Ved en oppfølging etter 5 år var
utgiftene mindre enn 1/3 av den tradisjonelle innsatsen. Målet med
rehabiliteringen var å fremme fysisk uavhengighet, livskvalitet og sosial
deltagelse. Innsatsen var individorientert, målrettet og fleksibel.
67
En gjennomgang av forskning gjort av den danske socialstyrelsen (2013)
viser at rehabilitering hvor planlegging og mål er individuelt tilpasset, med
innsats på flere områder (eks sosialt, fysisk, psykisk) og med vekt på
rådgivning og mestring gir følgende effekt:
• En mer sikker og uavhengig tilværelse
• Større velbefinnende
• Bedre fysisk funksjonsevne
• Større trygghet
• Færre sykehusinnleggelser
• Mindre forbruk av hjemmetjenester
• Senere innflytting på sykehjem
13.3 Muligheter – hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering
Hverdagsmestring som tankesett og hverdagsrehabilitering som
arbeidsform innebærer en dreining hvor tjenestemottaker går fra å være
passiv mottaker til å være aktiv deltager. Dette krever en endring i
holdninger og forventninger både fra tjenesteytere og tjenestemottakere
og deres pårørende. Dette er et arbeid som vil pågå i hele planperioden
Skiftet innebærer en endring:
 Fra reaktiv til proaktiv tjenesteinnretning
 Fra sen til tidlig innsats
 Fra kompensasjon til rehabilitering
 Fra pleie til forebygging
 Fra behandling til tidlig oppsporing
 Fra begrensninger til ressurser
 Fra eldrebyrde til eldrestyrke
Hverdagsmestring er et grunnleggende helsefremmende og
rehabiliterende tankesett som styrer ulike arbeidsformer og tjenester.
Hverdagsmestring vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett
funksjonsnivå. Brukerstyring og den enkeltes ressurser og deltagelse er
sentralt.
Hverdagsrehabilitering er en arbeidsform med tidsavgrenset, målrettet
og tverrfaglig innsats.
Gjennom hverdagsrehabilitering ønsker en å oppnå
 at brukere får styrket evne til å mestre eget liv og får en mulighet til
å forbli selvstendige og aktive i eget liv, i eget hjem
 helhetlige rehabiliteringsforløp med gode overganger fra institusjon
til hjem
 redusjon/utsette innleggelser og hindre reinnleggelser
 å redusere behov for helsehjelp og praktisk bistand i hjemmet
68
Modellen nedenfor illustrerer hverdagsmestrings - og
hverdagsrehabiliteringens plass i rehabiliteringspyramiden.
Spesialisthelsetjenesten
Rehabilitering ,
institusjon –
helsehuset
Hverdagsrehabilitering Hjemmerehabiliteringsteamet
(distriktsovergripende)
Hverdagsrehabilitering –
Hjemmetjeneste + ergo og fysio
I hvert distrikt.
Hverdagsmestring som grunnlag for alle tjenester
Begrepene innebærer:
Hverdagsmestring er tankesettet som er grunnlag for alle tjenester
Gjelder alle medarbeidere i de nevnte virksomhetene
Hverdagsrehabilitering er forankret i hjemmetjenesten, fysioterapi – og
ergoterapitjenesten
Målgruppe: Ikke absolutt aldersgrense, men i praksis eldre personer som
får problemer med å ivareta daglige aktiviteter de nylig har mestret på
grunn av en plutselig eller gradvis funksjonsnedsettelse.
 Kjente og nye brukere som får plutselig funksjonsfall (hvor det ikke
er behov for den mer spesialisert rehabiliteringen utført av
hjemmerehabiliteringsteamet)
 Brukere som søker tjenester for første gang på grunn av gradvis
endring av funksjon den siste tiden
 Kjente brukere som har hatt gradvis endring av funksjon den siste
tiden og hvor det (snart) er behov for mer /flere tjenester
Hjemmerehabiliteringsteam - er et distriktsovergripende team
forankret i virksomhet for Helsetjenesten med spesialisert kompetanse i
rehabilitering.
Målgruppen er innbyggere over 18 år med plutselig funksjonsfall og som
har mulighet for økning i funksjonsnivået ved hjelp av tett tverrfaglig
oppfølging i en kortere periode. Personen har (som regel) vært innlagt på
69
sykehus og / eller hatt korttidsopphold på helsehuset pga det plutselige
funksjonsfallet
Mot slutten av planperioden er ”Program for virkeliggjøring av
hverdagsmestring som tankesett og hverdagsrehabilitering som
arbeidsform” startet opp. Dette er et program som vil vare gjennom hele
planperioden og videre i bystrategiperioden.
Kapittel 14
Ergoterapi- og fysioterapitjeneste
Ergoterapeuter og fysioterapeuters kompetanse er sentral innen
rehabilitering. Derfor nevnes disse gruppene særskilt og i tilknytning til
kapittelet om rehabilitering. Fysioterapi i privat praksis utgjør den største
andelen terapeuter, deretter fysioterapeuter i kommunale stillinger og
ergoterapeuter
14.1 Ergoterapi
Drammen har en lav dekning innen ergoterapi sammenlignet med andre
kommuner.
Drammen
2010
Ergoterapiårsverk per 10 000
innbyggere
2,6
Dramme
n
2013
2,1
Gruppe
13
2010
2,8
Gruppe
13 2013
3,4
(Kilde: SSB, KOSTRA)
Ergoterapeutenes kjernekompetanse er å fremme helse gjennom aktivitet
og deltagelse og å gjøre hverdagslivet mulig.
Ergoterapitjenesten i Drammen arbeider i dag i hovedsak med utprøving
og formidling av tekniske hjelpemidler. Noen ressurser er knyttet til
lærings- og mestringssenteret. Hjelpemiddelområdet deles med
fysioterapeuter i kommunale stillinger.
På grunn av det lave antall ergoterapeuter er deres innsats i stor grad
rettet mot kompenserende tiltak. Arbeid rettet mot barn, habilitering,
rehabilitering og forebygging dekkes derfor i for liten grad, og bredden i
ergoterapeutenes kompetanse blir for lite utnyttet.
14.2 Fysioterapi
Fysioterapitjenesten er organisert og bygget opp slik Lov om
kommunehelsetjenesten fra 1984 la opp til og slik det ble vedtatt i Plan
for fysioterapitjenesten i 1990. Dette innebar blant annet etablering av to
70
driftsformer innen fysioterapi: fysioterapeuter i privat praksis med
kommunal avtale, og fastlønnede fysioterapeuter. Finansieringsordningene
for disse to driftsformene bestemmer i stor grad oppgavefordelingen.
Fysioterapeuter i kommunale stillinger arbeider med
 helsefremmende og forebyggende arbeid, bla. tilknyttet
helsestasjons- og skolehelsetjeneste, eldreomsorgen, frisklivssentral
 rehabilitering og habilitering
o i institusjoner, sykehjem
o hjemme, barnehager, skoler
 alle aldersgrupper, med hovedfokus på barn og eldre
 bevegelseshjelpemidler
Kommunen mottar fastlønnstilskudd fra Helfo for fast ansatte
fysioterapeuter. Fra 2014 utgjør dette 183 120 kroner per årsverk per år.
Fysioterapeuter i privat fysioterapipraksis arbeider:
 på fysikalske institutt i kommunen, i alt fra solopraksiser til små og
store gruppepraksiser (hvorav flere er organisert som selskap)
 med behandling etter oppstått sykdom og skade (diagnosebasert)
 med pasienter i alle aldre
 i hovedsak etter henvisning fra lege (unntatt til manuelle
terapeuter)
 gir behandling også utenfor institutt dersom pasienten ikke er i
stand til selv å oppsøke instituttet
Fysioterapi i privat fysioterapipraksis finansieres ved
 pasientens egenandel
 driftstilskudd fra kommunen
 refusjon fra folketrygden (HELFO)
Det gis ikke refusjon til privatpraktiserende fysioterapeuter for å behandle
pasienter på institusjoner (eks sykehjem), formidle tekniske hjelpemidler
eller jobbe med forebyggende tiltak som ikke er knyttet opp til
enkeltindivider i forbindelse med behandling. Det er derfor heller ikke
forventet fra kommunen at de skal yte slike tjenester. Disse oppgavene
dekkes av fastlønte fysioterapeuter.
Driftstilskuddet til privat fysioterapipraksis fastsettes årlig i avtale mellom
KS/ Helse og omsorgsdepartementet og Norsk fysioterapeuters forbund.
(ASA 4303). Fra 1.juli 2014 tilsvarer et 100 % driftstilskudd (ett årsverk)
397.000 kroner per år. I Drammen er det avtaler tilsvarende 47,15
årsverk. Dette ga en utbetaling fra Drammen kommune på ca 18,5
millioner kroner i 2014.
71
Finansiering av fysioterapi i kommunene
Staten
Rammetilskudd
Fastlønnstilskudd
fra HELFO
Kommunen
Refusjon fra
HELFO
Egenandel fra
pasienten
Driftstilskudd
Privatpraktiserende
fysioterapeuter
Lønn
Faste stillinger
fysioterapeuter
Avtaler om privat fysioterapipraksis
I forbindelse med innføringen av Lov om helsetjeneste i kommunene i
1984 utarbeidet KS og NFF en rammeavtale for privat fysioterapipraksis
(ASA 4313). Dette er en avtale som reforhandles jevnlig. I Drammen
inngikk en stor del av fysioterapeutene en egen avtale om privat
fysioterapipraksis, kalt Drammensavtalen. Denne ble for de flestes
vedkommende revidert i 1999. Mye av avtalens innhold er parallelt med
ASA 4313, men det er også ulikheter.
Fysioterapidekning i Drammen kommune
Drammen kommune har en god fysioterapidekning når det gjelder
fysioterapeuter i privat praksis med kommunal avtale. Dette er historisk
betinget fordi lov om kommunehelsetjenesten fra 1984 ga alle
fysioterapeuter som drev praksis rett til avtale i den kommunen hvor de
hadde praksisadresse. I Drammen var det mange. I tråd med Plan for
fysioterapitjenesten fra 1990 har det derfor vært en målrettet reduksjon
av antall hjemler i privat fysioterapipraksis samtidig som det er det bygget
opp en tjeneste av fast ansatte fysioterapeuter for å dekke de oppgaver
som ikke skal løses innen fysioterapi i privat praksis, jfr. beskrivelse av
oppgavefordeling ovenfor. Dekningsgraden innen fast ansatte
fysioterapeuter er lavere enn sammenlignbare kommuner.
I 1992 var det avtale om 52,2 årsverk i privat fysioterapipraksis. I 2014 er
det 47,15 årsverk (fordelt på heltids- og deltidshjemler). Samtidig har
befolkningen i perioden økt fra 52 000 til 66 000.
Til tross for nedbygging i privat fysioterapipraksis og samtidig med
befolkningsøkning har Drammen kommune fortsatt en fysioterapidekning
72
som er høyere enn gjennomsnittet i de store bykommunene som er en del
av ASSS-nettverket og kostragruppe 13.
Fysioterapiårsverk per
10.000 innb
Andel ansatte med fast lønn
(%)
Drammen
2010
11,0
Drammen
2013
10,5
Gruppe 13
2010
8,5
Gruppe 13
2013
8,7
16,8
21,0
26,6
27,7
Fysioterapeutenes årsmelding viser at det de siste årene behandles ca
9.000 pasienter i året i privat fysioterapipraksis i Drammen. Dette er et
høyt tall i forhold til sammenlignbare kommuner, noe også omfanget av
refusjon til fysioterapi underbygger.
I rapporten Finansiering av fysioterapitjenesten, kommer det fram at det
er store forskjeller i bruk av fysioterapitjenester i Norge. I ASSSkommunene varierer refusjonen fra 185 kroner til 489 kroner.
Drammen
Buskerud
Landet
Fredrikstad
Stavanger
Sandnes
Trondheim
Bærum
489
338
247
264
185
206
217
320
Refusjon i kroner fra HELFO per innbygger (basert på fysioterapeutens arbeidssted),
privat fysioterapipraksis.
Tromsø
227
Årsakene til dette høye tallet er sammensatt og det er ikke gjort
tilstrekkelige undersøkelser når det gjelder å sammenligne kommuner når
det gjelder variasjonen i bruk av fysioterapitjenester. En god dekning
gjennom mange år kan ha bidratt til at fysioterapitiltak er noe fastlegene
har lettere for å henvise til enn i andre kommuner. Det høye tallet kan
også være et uttrykk for at flere som har kroniske sykdommer - og
dermed rett til full refusjon - benytter privatpraktiserende fysioterapeuter
med kommunal avtale. Det kan også indikere at antallet pasienter fra
andre kommuner er høyere enn antallet drammensere som henter
fysioterapi i andre kommuner.
Kommunen plikter å tilby nødvendig helsehjelp til de som bor og
midlertidig oppholder seg i kommunen. Årsrapport fra privatpraktiserende
fysioterapeuter viser at over 1/3 av pasientene har bostedsadresse
utenfor Drammen. Som ”fylkeshovedstad” og en kommune med netto
arbeidsinnvandring hver dag og en høyskole er det naturlig at en andel av
pasientene har bosted i annen kommune, men antagelig gis det tilbud til
flere enn det kommunen plikter å gi tilbud til.
Av årsrapportene fremkommer det at det er store sesongmessige
variasjoner når det gjelder ventetid på behandling. På noen institutt er
det i perioder av året ingen ventetid, mens det i andre perioder er flere
måneder. Når pasienter har spesielle ønsker med hensyn til terapeut,
73
kjønn, kompetanse, tidspunkt osv vil ventetiden øke. Lengst er ventetiden
til psykomotorisk fysioterapi, opp mot 12 mnd.
Samhandlingsreformen merkes også i den private fysioterapitjenesten. En
kartlegging ved Trimmen fysikalske ANS over nyopererte og
akuttpasienter som ble tatt inn til behandling de to første månedene i
2011 og 2012 viste dette.
Nyopererte og akuttpasienter
ved ett institutt
Januar og februar
2011
88
Januar og februar
2012
189
I tillegg til at flere pasienter skal ha tidligere oppfølging i kommunen har
fysioterapitjenesten ved Drammen sykehus redusert den polikliniske
oppfølging av pasienter. De har også avsluttet gruppetilbud til pasienter
med kroniske sykdommer.
Brukerundersøkelsen i 2011 viste at innbyggerne er svært fornøyd med
fysioterapeutene i privat fysioterapipraksis i Drammen. På en skala fra 1-6
hvor 6 er best er gjennomsnittet på faktorene som er undersøkt 5,5.
14.3. Muligheter – fysioterapi og ergoterapitjenester
I forbindelse med en dreining mot hverdagsmestring og
hverdagsrehabilitering økes dekningsgraden innen ergoterapitjenesten og
fast ansatte fysioterapeuter gjennom vedtatte budsjett- og økonomiplan
for 2015. Dette er en forutsetning for å kunne gjennomføre en slik
satsing.
En god fysioterapidekning i privat fysioterapipraksis gir muligheter for å
møte oppgaver som følge av samhandlingsreformen. Sammenlignet med
andre kommuner vil Drammen beholde en høy fysioterapidekning i
planperioden uten opprettelse av nye hjemler.
Videre faglig utvikling av fysioterapitjenesten skjer gjennom dialog og
samarbeid på etablerte arenaer.
Driftsavtalene med privatpraktiserende fysioterapeuter som har
”Drammensavtalen” revideres for å sikre forutsigbarhet og tydelighet.
Kapittel 15 Kommunens rolle etter
samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen innebærer at kommunen fyller nye rolle. I forhold
til spesialisthelsetjenesten innebærer dette:
74




Kommunen inngår lovpålagte samarbeidsavtaler
Kommunen har betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter fra
første dag
Kommunen har overtatt deler av oppfølging for mennesker med
kroniske lidelser
Kommunen har etablert døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Et tilbud
for pasienter som har behov for akutt hjelp eller observasjon
15.1 Hjemmetjenester – praktisk bistand og nødvendig helsehjelp
Innen helse- og omsorgstjenestene har det vært en økt
tjenesteproduksjon blant annet som følge av økt etterspørsel i årene etter
Samhandlingsreformen trådte i kraft.
På overordnet nivå er tjenestene innen pleie- og omsorg vurdert som
kostnadseffektive (KS Kommunerapport for ASSS–nettverket 2013).
Analyser tyder ikke på at produksjonen er spesielt dyr, men forbruket
ligger noe over hva Drammen kommune har av økonomiske
rammer.(Kilde: 2.tertialrapport 2013 Drammen kommune).
Omsorgstjenestene dekker hele livsløpet og hjemmetjenestebrukere under
67 år utgjør en stor og økende andel. Den største delen av disse består av
mennesker med somatiske lidelser. Den nest største består av mennesker
med psykiske lidelser. De to mindre gruppene er mennesker med
utviklingshemming og personer med rusproblemer.
Tjenestemottagere av hjemmesykepleie, utvikling og trender 2010
– 2013
 Antall brukere i hjemmesykepleien holder seg stabilt
 Stor økning i vedtakstimer det første året av
Samhandlingsreformen, men redusert igjen i 2013
 Flere brukere av hjemmesykepleien har behov for tjenesten i en
kort periode etter sykehusinnleggelse
 Flere brukere har behov for mer omfattende vedtak
 Effektueringstid for hjemmehjelp og langtidsplass i sykehjem er
betydelig redusert
 Ca 99 % av alle søknader om hjemmetjenester blir innvilget
 Over 90 % av alle søknader om opphold i sykehjem blir innvilget
Tabellen nedenfor viser at Drammen kommune har en høy andel av
innbyggere over 80 år som mottar omsorgstjenester sammenlignet med
andre kommuner, og Drammen har en høy dekningsgrad av
sykehjemsplasser.
75
Andel av innbyggerne over 80 år som mottar PLO-tjenester
50%
45%
40%
Andel
35%
30%
25%
20%
15%
10%
5%
0%
Hjemmetjenester ellers
I bolig med heldøgns bemanning
I institusjon
Drammen
Asker
Fredrikstad
31,8 %
0,9 %
14,5 %
20,6 %
3,9 %
11,8 %
33,4 %
1,5 %
12,4 %
Kristiansan
d
31,1 %
1,6 %
12,6 %
Sandnes
Trondheim
26,1 %
5,2 %
10,3 %
26,3 %
1,1 %
18,6 %
Gj.snitt
Buskerud
30,8 %
4,5 %
11,7 %
Gruppe 13
28,7 %
3,6 %
12,5 %
Kilde: Notat, Agenda Kaupang 2014, basert på KOSTRA – tall
Figuren viser at 31,8 % av innbyggere over 80 år mottok
hjemmetjenester i 2013. Dette inkluderer innbygger som mottar tjenester
fra virksomhet for psykisk helse og tilrettelagte tjenester.
Det er ca 20 % av innbyggerne over 80 år som mottar hjemmetjenester
fra helse– og omsorgsdistriktene.
I utfordringsnotat fra Agenda Kaupang (2014) er det gjort beregninger
som viser at det samlede behovet for pleie- og omsorgstjenester vil øke
med ca. 65 % fra 2013 til 2036 med dagens innretning.
Fram til 2022 er økningen mindre enn 20 %. Til gjengjeld blir
behovsutviklingen svært stor fra 2022. Dette kan bli svært kostbart
dersom ikke innbyggerne blir mye sprekere eller Drammen finner
løsninger som er mindre kostnadskrevende sies det i rapporten.
Tall i mill
Hjemmesykepleie
Hjemmehjelp
Dagsenter
Sum
Endring ifht 2012
Mill kroner
Utgjør i %
Faktisk
2012
151,4
10,8
14,3
176,6
2015
155,0
11,1
14,5
180,6
2020
167,5
12,0
15,5
195,0
2025
189,6
13,6
17,9
221,1
2030
227,2
16,3
22,5
265,9
2040
274,5
19,8
27,7
322,1
4,0
2,2 %
18,4
10,4 %
44,5
25,2 %
89,3
50,6 %
145,5
82,4 %
Fremskrevet behov, tjenester fra Helse- og omsorgsdistriktene gitt middel befolkningsvekst og
tjenesteomfang som i 2012.
76
I notatet påpekes det også at det er mange som får tjenester – av lite
omfang. Dette illustreres av tabellen nedenfor som viser fordeling av timer
nødvendig helsehjelp i uke 17 i 2015. 180 av de 1156 mottakerne av
tjenester hadde vedtak om mindre enn 30 minutter denne uken.
180
160
Hjemmesykepleie uke 17-2015
Fordeling av 1156 hjemmesykepleie mottakere i Drammen
140
Antall brukere
120
100
80
60
40
20
0
0
3
6
9 12 15 18 21 24 27 30 33 36 39 42 45 48 51 54 57 60 63 66 69 72 75 78
Timer hjemmesykepleie per uke
15.2 Dagsentertilbud
Det er i dag seks dagsenter for eldre, hvorav to også gir tilbud på
kveldstid. Tilbud gis etter vedtak på fra en til flere dager per uke.
Innbyggere med og uten demensdiagnose får tilbud på ulike dager.
77
Oversikt over dagsenter per oktober 2014
DAGSENTER
ANTALL
Kommentar
PLASSER
Åssiden dagsenter
14
Har både dager for brukere med
På Saniteten
demens og dager for deltagere
uten demensdiagnose
Losjeplassen
16
Har både dager for demente og
dagsenter dagtid
dager for deltagere uten
demensdiagnose
Losjeplassen
10 plasser
Dekker hele Bragernes på
kveldsåpent dagsenter mandag
kveldstid
t.o.m. torsdag
Konnerud dagsenter
12 plasser 3
Har både dager for demente og
dager i uken.
dager for deltagere uten
8 plasser 2
demensdiagnose
dager i uken
Marienlyst dagsenter
8
Deltagere med demensdiagnose
dagtid På Strømsø BoSS
fra Strømsø
(også tenkt for Konnerud – men
vanskelig pga lang vei)
Marienlyst dagsenter
8 plasser
Deltagerne med
kveldsåpent
mandag tom
demensdiagnose fra Strømsø
På Strømsø BSS
torsdag
(også tenkt for Konnerud – men
vanskelig pga lang vei)
Gulskogen dagsenter
12
Deltagere uten demensdiagnose
Ved omsorgsboligene ved
Gulskogen BSS
Fjordparken dagsenter
12
Dekker både Åskollen og Fjell. I
utgangspunktet for deltagere
Ved omsorgsboligene
uten demensdiagnose da de
Havnegata
med diagnose får tilbud på
Marienlyst
Vedtakstimer, opphold på dagsenter, prognose med utgangspunkt i
forventet befolkningsvekst (SSB middelalternativ)
Vedtakstimer 2012
2015
2020
2025
2030
2040
1 702
50-66 år
1 084
1 112
1 232
1 372
1 489
67-79 år
10 967
12 223
13 543
14 778
15 326 19 060
over 80 år
59 438
58 835
62 676
73 096
95 181 117 589
1%
8%
25 %
57 %
Fremskrevet i
forhold til 2012
94 %
78
I budsjett for 2015 har helse– og omsorgsdistriktene fått tilført midler til
økt dagsenterkapasitet.
15.3 Korttidsplasser
I utfordringsnotatet fra Agenda Kaupang (april 2014) påpekes det at
korttidsplasser er et svært viktig ledd i den totale omsorgs- og
behandlingskjeden for at brukeren skal kunne klare seg selv lengst mulig
hjemme med sykdom / funksjonshemming.
Korttidsplasser for lindrende behandling, øyeblikkelig hjelp, ”ordinære”
korttidsplasser og rehabilitering. Korttidsplasser for avlastning og
trygghetsplasser er på sykehjem i distriktene. Korttidsopphold for
innbyggere med demens gis på Fredholt sykehjem. Totalt er det 109
korttidsplasser
Rapporten anslår at det er behov for å øke antall korttidsplasser til drøyt
160 plasser i 2040 dersom dekningsgraden skal opprettholdes på 2012–
nivå. Dersom det skal satses ekstra på opptrening / rehabilitering
anbefales det i rapporten at det innen 2040 bør være opp mot 200 plasser
– men her har rapporten i liten grad tatt hensyn til effekter av
hverdagsrehabilitering.
Fremskrevet behov kortidsplasser Drammen
gitt dagens dekning for personer over 80 år
200
160,0
180
140,0
160
120,0
Antall plasser
140
120
100,0
100
80,0
80
60,0
60
40,0
40
20,0
20
0
Antall plasser (venstre akse)
Mill 2014 kroner (høyre
akse)
2014
2015
2020
2025
2030
2040
91
92
98
114
148
183
67,9
68,4
72,8
84,9
110,6
136,6
0,0
Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og
omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig
79
hjelp. Plassene er et tilbud til pasienter som trenger innleggelse for
behandling, observasjon og pleie og som kan behandles av lege med
allmennmedisinsk kompetanse og følges opp av sykepleiere.
Kommunenes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp ble etablert
høsten 2013, og omfatter åtte plasser på Drammen Helsehus og en plass
ved Drammen legevakt IKS.
Fra oppstart til og med januar 2014 var det 64 innleggelser som utgjorde
182 liggedøgn ved Drammen Helsehus. Gjennomsnittlig liggetid var på
snaue 3 døgn. Over halvparten ble skrevet ut til hjemmet med eller uten
hjemmetjenester. Nasjonalt har det generelt vært lav dekning ved
oppstart av kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Det har gått for
kort tid til at man kan trekke noen konklusjoner på hvordan ordningen
kommer til å fungere ifht intensjonen i samhandlingsreformen.
15.4 Lindrende enhet
Drammen kommunes har egen lindrende enhet, en avdeling som ble
opprettet allerede i 2005. Plan for lindrende behandling fra 2008 ligger til
grunn for dagens Lindrende enhet på Drammen Helsehus. Enheten har
plass til 8 pasienter og egen lege som er til stede to dager pr. uke. I 2012
var det 82 innlagte pasienter, 64 døde i avdelingen. I 2013 var det 105
innlagte pasienter, 75 døde i avdelingen. Tallene fra 2014 viser at det var
83 innlagte pasienter hvorav 69 døde i avdelningen. Enheten har
spesialisert kompetanse når det gjelder lindrende behandling til pasienter
med kort forventet levetid. Kommunen har i tillegg ressurssykepleier ved
hver avdeling i hjemmesykepleien og ved hvert sykehjem.
Forsking internasjonalt og nasjonalt viser at det er et uttalt ønske om å få
være hjemme i den siste tiden av livet (Landmark, Svenkerud og Grov
2012; Granerud 2012; Grov og Valeberg 2012). I Norge er det likevel få
som dør hjemme i forhold til andre land (Nasjonal kreftstrategi 20132017) og flere pasienter dør på institusjon (Neergard et al 2012;
Fridegren 2012; Nasjonal kreftstrategi 2013).
Det er opparbeidet høy kompetanse innen feltet og dette gir mulighet for
personer med behov for lindrende behandling mulighet til å være i, eller i
nærheten av, hjemmet også når det er behov for mer spesialisert
lindrende behandling.
Korttidsplassene for rehabilitering er beskrevet tidligere.
80
15.5 Muligheter – helseknutepunkt, helsehus, mestrings -og
rehabiliteringssenter
Helse- og omsorgsdistriktene består i dag av sykehjem og
hjemmetjenester, i de fleste distrikt er det også dagsenter og det er
arealer til felles møteplasser som benyttes i ulik grad.
Når flere vil bo lenger i egen bolig vil det bety at det er volumet av de
hjemmebaserte tjenestene som utvides. Samtidig må arenaer for aktivitet
og deltagelse styrkes. De beste ideene fra tanken om demenslandsbyer,
livsgledesykehjem, brukes til å utvikle helse- og omsorgsdistriktene slik at
de blir et naturlig ”helseknutepunkt” med base for aktive hjemmetjenester
og funksjonelle bo- og servicesentre.
Et ”helseknutepunkt” innebærer
• Servicevert
• Livsgledesykehjem
• Høyere dekningsgrad korttid
• Lavere dekningsgrad langtid
• Boliger og bofellesskap i funksjonelle bo– og servicesenter
• Base for hjemmetjenesten
• Sykepleieklinikk og råd/veiledning
• Ambulerende helsekiosk
• Seniorsenter / aktivitetssenter med åpen tilgang
Brukerstyrte aktivitets- og trimtilbud
 Dagsenter med opphold på bakgrunn av vedtak
• Kafeteria og velværearena
• Frivillig arena i fleksible lokaler
Agenda Kaupang foretok i 2014 en vurdering av institusjonene hva gjelder
effektivitet i lokalene. Nedenfor er en oversikt Helse– og
omsorgsdistriktene det er også er sett på helheten; muligheten for å
utvikle helse- og omsorgsdistriktene til helseknutepunkt. I noen distrikt er
det potensial til å utvikle helse- og omsorgsdistriktene i og rundt
eksisterende lokalisering, i andre distrikt er det behov for utvidelser og /
eller nyetableringer. I tillegg legges til rette for plussboligkonsepter i privat regi
/ boligbyggelag i alle bydeler.
81
Helse- og
omsorgsdistrikt
Eieform
/ leieperiode
Gulskogen
Drammen
eiendom
Losjeplassen
Privat /
2021
Hamborgstrøm
Privat /
2021
Åssiden
(Saniteten)
Privat /
2031
Konnerud
Drammen
eiendom
Konnerud
(Fredholt)
Marienlyst
(Strømsø
BoSS)
Åskollen
Drammen
eiendom
Drammen
eiendom
Fjell
Landfalløya
Agenda
Vurdering og anbefaling
Kaupangs
vurdering av
effektivitet i
institusjons
drift
Normal
Bør på sikt flytte base med henblikk på
å etablere helseknutepunkt, inkludert
spesielt tilrettelagte boliger i bo- og
ervicesenter for
mennesker med demens
God
Vurderes erstattet av
plussboligkonsept
Etablere helseknutepunkt
Normal
Vurderes erstattet av
plussboligkonsept
Etablerer helseknutepunkt
Normal
Vurderes erstattet av
plussboligkonsept
Etablere helseknutepunkt inkl spesielt
tilrettelagte boliger i bo- og
ervicesenter for
mennesker med demens
God
Vurdere boliger i tilknytning til
institusjonen, inkl spesielt tilrettelagte
boliger i bo- og ervicesenter for
mennesker med demens. Utvikles til
helseknutepunkt
Begrenset
Avvikles som institusjon. Vurderes
som mulig bokollektiv for godt voksne.
Begrenset
Bygge erstatningsbygg som
helseknutepunkt
Drammen God
eiendom
Drammen God
eiendom
Drammen Ikke vurdert
eiendom (dagens
Helsehus)
Innen
2020
2021
2021
2030
2031
2035
2035
2025
Utvikles til helseknutepunkt
2030
Utvikle bygningsmassen til å romme
langtidsplasser og korttidsplasser og
hjemmetjenestebase helseknutepunkt
Nytt HOD utvikles som
helseknutepunkt, inkl spesielt
tilrettelagte boliger i bo- og
ervicesenter for mennesker med
demens.
2030
2022
Helsehus
For å møte noen av utfordringene samhandlingsreformen ble det
utarbeidet en rapport Mulighetsskisse Drammen helsehus som innebærer
en satsing på korttidsplasser og en økt satsing på forebygging og
rehabilitering.
Det ble satt av 209 mill i investeringsbudsjettet for 2015. Rapporten har
ulike alternativer til utbygging / bygging av Helsehus; fra utbygging innen
82
kostnadsramme og tidsramme, til forslag om nybygging på ny tomt (som
ikke er innenfor kostnads- og tidsramme). Prosjektgruppen som deltok i
utarbeidelse av rapporten anbefaler en stor integrert utbygging på
nåværende lokalisasjon på Landfalløya som inkluderte Legevakt.
Dette ble presentert i bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg i mars
2014.
I løpet av planprosessen har nye muligheter kommet til ved at Vestre
Viken HF gjennom sine planer for nytt sykehus på Brakerøya invitert til
samarbeid om plass til Helsehus inkludert Legevakt i tilknytning til
nyetableringen. Samtidig pågår prosesser rundt kommunereformen som
kan gi ytterligere muligheter for nytenkning rundt legevakt, øhjelpsplasser, mottakssenter i forbindelse med velferdsteknologiske
løsninger med mer.
Forutsetningene for en utbygging av dagens helsehus slik
mulighetsskissen innebar, er derved endret.
I planperioden utredes innholdet i nytt helsehus sammen med legevakt i
lokaler tilknyttet nytt sykehus på Brakerøya.
Helsehuset vil inneholde:
• Avdeling for utskrivningsklare pasienter (USK). Dette sikre god
dialog mellom 1. linje og 2. linjetjeneste og nærhet til
spisskompetanse. Pasienter vil slippe pasienttransport i en sårbar
situasjon.
• Døgnplasser akutt (øyeblikkelig-hjelp). Ø-hjelpsplassene vil bli
samlet ett sted, tett på legevakt og spesialisthelsetjeneste. Sammen
med nærhet til spisskompetanse vil dette trygge både pasienter og
fastleger.
• Lindrende enhet. Et ”ressurssenter” med plasser for døgnopphold,
dagopphold og poliklinisk behandling Det legges til rette for at den
spesialiserte kompetanse innen lindrende behandling som er
opparbeidet knyttet til dagens avdeling deles med medarbeidere
som yter tjenester i hjemmet slik at flere av de som ønsker det også
kan være hjemme i den siste tiden av livet
• Mottakssenter for alarmer, jfr utviklingen innen digitalisering og
velferdsteknologiske løsninger.
• Legevakt
Rehabiliterings- og mestringssenter
Antall korttidsplasser for opptrening og rehabilitering bør økes utover det
befolkningsutviklingen tilsier. Disse kan lokaliseres i et rehabiliterings- og
mestringssenter sammen med tjenester som hjelpemiddelteam,
distriktsovergripende rehabiliteringsteam, sykehjemsleger, base for fysio–
og ergoterapeuter / kreftkoordinator m.fl. og kommunalt lærings- og
mestringssenter.
83
Dette vil også innebære at det bør legges til rette for at kompetansen som
er opparbeidet tilknyttet avdelingen for rehabilitering i dagens helsehus
deles med medarbeidere som skal jobbe med hverdagsrehabilitering ved
at avdelingen utvikles til et ressurssenter for rehabilitering.
Neste steg i samhandlingsreformen kan innebære at en enda større del av
ansvaret for rehabilitering overføres til kommunene, og det vil kunne bety
behov for flere enn dagens åtte korttidsplasser for døgnrehabilitering i
kommunen. Et rehabiliterings- og mestringssenter må derfor
dimensjoneres for dette. Dette vil også få betydning for hvor et
rehabiliterings- og mestringssenter bør plasseres geografisk – ved en
utvidelse av dagens helsehus, eller om ny lokalisering vil være mer egnet.
Kapittel 16
Legetjenester
Legetjenesten i programområdene 5 og 13 omfatter fastlegeordningen og
legetjeneste i institusjoner.
16.1 Fastlegeordningen
Formålet med fastlegeordningen er å sikre at alle får nødvendige
fastlegetjenester av god kvalitet til rett tid og at personer som ønsker det,
får en fast lege å forholde seg til.
En god fastlegetjeneste er grunnmuren i helsetjenesten i Norge.
På landsbasis besøker befolkningen fastlegen sin gjennomsnittlig 2,6
ganger per år. I Drammen er nivået på antall legekontakter pr. pasient på
fastlegelisten 15 % over ASSS–gjennomsnittet – noe som kan henge
sammen med folkehelseprofilen.
Legenes arbeid inkluderer både forebyggende, miljørettede og rent
kurative oppgaver.
Det er i dag tilfredsstillende dekningsgrad i fastlegeordningen i Drammen
og god søkning til nye og ledige hjemler.
Gj.snittelig
listelengde
Reservekapasitet*
Antall leger med
ledige plasser på
listen
Drammen
2010
1349
Gruppe 13
2010
1268
Drammen
2013
1332
Gruppe 13
2013
1232
105
15
105
104
20
104
*Antall listeplasser totalt/antall listepasienter totalt i kommunen
84
Legenes drift finansieres gjennom basistilskudd, trygderefusjoner og
pasientenes egenandeler. Kommunen utbetaler fastlegene basistilskudd
per registrert person på legens liste. Per 1. juli 2014 var basistilskuddet
kr. 421.- per år per person. Kommunen får dekket disse kostnadene i
rammetilskuddet fra staten.
Dagens avtaleverk gir kommunene begrenset styringsmulighet med
fastlegeordningen. Det er statlige fastsatte rammer og vilkår gjennom
avtaler med Dnlf som bestemmer innhold og retning i fastlegeordningen.
I rammeavtalen for fastlegeordningen i kommunene, ASA 4310, mellom
KS og DNLF, er det avtalt at kommunene skal utarbeide en Plan for
allmennlegetjenesten. Dette arbeidet pågår parallelt med HSO-planen og
ferdigstilles våren 2015.
Samhandlingsreformen har ført til følgende endrede oppgaver og økte
krav for legene:
 Oppfølging av pasienter som tidligere ble fulgt opp av
spesialisthelsetjenesten
 Økt krav til kompetanse for å møte nye og sykere pasientgrupper
 Økt krav til elektronisk kommunikasjon
 Håndtering av større mengder informasjon knyttet til listepasientene
 Utvidet kommunikasjon med sykehus og kommunens helse, sosial
og omsorgstjeneste
 Økt deltakelse i planlegging og kvalitetssikring av kommunale
tjenester
 Tettere samarbeid med hjemmebaserte tjenester
16.2 Legetjeneste i sykehjem
De siste årene er sykehjemslegetjenesten styrket faglig og ressursmessig
for å møte de økte kravene i forhold til kompleksitet, kontinuitet og
faglighet. Mens sykehjemslegetjenesten tidligere i stor grad bestod av
fastleger med tilplikting en dag i uken, består det nå i hovedsak av fast
ansatte leger i store stillingsprosenter.
16.3 Muligheter - legetjenester
Som følge av samhandlingsreformen vil fastlegens rolle som
koordinerende aktør i behandling og oppfølging måtte styrkes for at
innbyggerne skal få økt oppfølging lokalt som erstatning for poliklinisk
oppfølging i spesialisthelsetjenesten og for å hindre sykehusinnleggelse.
Ved at kommunen sørger for opprettelse av tilstrekkelig antall
fastlegehjemler legges det til rette for at fastlegene kan ha listelengder
85
som muliggjøre dette slik at ikke dyre løsninger med etablering av
kommunale tjenester parallelt blir nødvendig.
Legges SSB’s beregning på middels befolkningsvekst til grunn, at andelen
innbyggere fra andre kommuner med fastlege i Drammen er på dagens
nivå og at hver fastlege i gjennomsnitt ikke har 1250 pasienter på listen,
men en listelengde på 1400, må det etableres minst en fastlegehjemmel
per år i planperioden. Da vil det være 6 % reservekapasitet.
Kommunen kan legge til rette for forsøk knyttet til samarbeid med
spesialisthelsetjenesten og med andre kommunale helseaktører f. eks
flere yrkesgrupper inn i legesentrene.
Det kan også legges til rette for samlokalisering av legesentre og andre
private og kommunale helseaktører i tilknytning til nye boligkomplekser
med tilrettelagte boliger.
Kommunens sørger for fortløpende tilrettelegging for elektronisk
meldingsutveksling mellom kommunens tjenester og fastlegene.
God dialog gjennom det etablerte Legenes samarbeidsutvalg videreføres
for å få nyttige bidrag om legers kunnskap om helsetilstanden i
befolkningen og lokale utfordringer knyttet til dette.
En videreutvikling av det faglige miljøet for legetjenesten i sykehjem er
nødvendig både for å tilby pasienter på helsehuset og på institusjonene
legetjenester av høy kvalitet og for å rekruttere leger til oppgaver i
sykehjem.
Kapittel 17 Kommunehelsesamarbeidet og
spesialisthelsetjenesten
17.1 Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet (KHS-DO)
Kommunene i Drammensområdet (Hurum, Røyken, Lier, Drammen, Nedre
Eiker, Øvre Eiker, Sande, Svelvik), i samarbeid med Vestre Viken HF og
Høgskolen i Buskerud og Vestfold, startet allerede i 2008 felles
planprosesser for å møte nye oppgaver som følge av
samhandlingsreformen. KHS–DO er en faglig og administrativ
arbeidsmodell med følgende deltakere: Helse-, sosial-, omsorgsleder /
direktører fra hver kommune, samhandlingskoordinator KHS-DO,
samhandlingssjef ved Vestre Viken HF, Drammen sykehus og dekan fra
Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV), Fakultet for helsevitenskap.
Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet (KHS-DO) har som sitt
hovedanliggende å vurdere, planlegge og tilrettelegge for lokalmedisinske
86
tjenester (kommunale, interkommunale og/eller i samarbeid på tvers av
forvaltingsnivå) og felles engasjement i forhold til forskning, fag- og
kompetanseutvikling. Arbeidet er rettet både mot somatikk, psykisk helse
og rus og søker å inneha både helsefremmende, forebyggende, kurative,
rehabiliterende og palliative fokus. Det er også fokus på å gi verdige,
helhetlige og tilrettelagte tilbud til de ulike brukergruppene i kommunene.
17.2 Samarbeid med spesialisthelsetjenesten
Kommunehelsesamarbeidet Vestregionen(KHS)
Drammensregionprosjektet KHS-DO er forankret mot
Kommunehelsesamarbeidet Vestregionen som er et samarbeid for
koordinert og balansert planlegging i regionens 26 kommuner, der felles
overordet og strategisk utvikling i relasjonen mellom kommunene og
Vestre Viken HF ivaretas.
Det er etablert et overordnet partssammensatt samarbeidsutvalg (OSU)
bestående av representanter for helseforetaket Vestre Viken, kommunene
i Kommunehelsesamarbeidet Vestregionen og representanter for brukere
og arbeidstakere.
OSU kan på vegne av Kommunehelsesamarbeidet Vestregionen og Vestre
Viken HF initiere og sørge for felles utviklings- og utredningsarbeid. OSU
har beslutningsmyndighet for saker som angår samarbeidet mellom
helseforetaket og kommunene.
OSU’s ansvar og oppgaver
 styrke strategisk og operativ samhandling, gjennom et
velfungerende og likeverdig samarbeid mellom kommunene og
sykehusene
 sikre at lovpålagte avtaler utarbeides og revideres
 utarbeide tjenesteavtaler på prioriterte områder
 initiere og følge opp konkrete samarbeidstiltak
 sikre gjensidig og nødvendig informasjonsutveksling
 sikre samhandlingen innenfor funksjoner/områder som er
områdeovergripende
Sammensetning
 7 rådmenn fra kommunene, en fra hver delregion
 Administrerende direktør og 6 klinikkdirektører fra Vestre Viken HF
 2 brukerrepresentanter, 1 valgt av helseforetakets brukerråd og 1
valgt av kommunenes eldreråd/brukerråd
 2 arbeidstakerrepresentanter, 1 fra Spekterområdet og 1 fra KSområdet
 Et pasient- og brukerombud kan møte med tale- og møterett
87
Lokale samarbeidsutvalg
Det er etablert fem lokale samarbeidsutvalg (LSU), knyttet til hvert av
Vestre Vikens fire sykehus, samt Hallingdal sjukestugu, og deres
samarbeidskommuner: Drammen deltar i lokalt samarbeidsutvalg med
kommunene Nedre Eiker, Hurum, Røyken, Sande, Svelvik, Lier, samt
Drammen sykehus
I de lokale samarbeidsutvalgene møter kommunaldirektører og ledelsen
ved sykehuset, samt praksiskonsulenter, tillitsvalgte for fastleger, en
kommuneoverlege, brukerrepresentanter, samhandlingssjef Drammen
sykehus og samhandlingskoordinator i KHS-DO. Faglig ledelse og tilbudet
til felles pasienter skal stå i fokus, og samarbeidet skal gjelde
problemstillinger som ikke er foretaksovergripende.
De lokale samarbeidsutvalgene LSU omfatter både somatikk, rus og
psykisk helse.
Avtaler mellom Vestre Viken og kommunene
For å møte befolkningens behov for helsetjenester i årene framover, må
sykehusene og kommunehelsetjenesten samarbeide om trygge
pasientforløp og sammenheng i helsetjenestetilbudet. Det er inngått
samarbeidsavtaler mellom kommunene i Vestregionen og Vestre
Viken.(Se del IV for oversikt over samarbeidssamtaler som angår
Drammen).
Områdeplaner
Områdeplanene for Vestre Viken HF er utarbeidet gjennom et samarbeid
mellom helseforetaket, kommuner og brukere, og tar for seg flere
utviklingsområder. Bakgrunnen for utarbeidelse av områdeplaner er ønske
om et sømløst og godt koordinert tilbud på alle nivå. Områder som
belyses er oppgavefordeling mellom kommunene og
spesialisthelsetjenesten, og kompetanseutvikling og
kompetanseutveksling når helsetjenester flyttes mellom nivåer. Det er
laget områdeplaner for:
 Rehabilitering
 Habilitering
 Svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg
Samhandlingsprosjekter
Det pågår også en rekke samhandlingsprosjekt mellom Vestre Viken og en
eller flere kommuner. Av sentrale samhandlingsprosjekter nevnes:
Elektronisk meldingsutveksling
Elektroniske meldinger vil gjøre det mulig for helsepersonell å
kommunisere på tvers av organisasjoner og forvaltningsnivåer.
Ved utgangen av 2013 hadde Drammen sykehus og Drammen kommune
innført elektroniske pleie- og omsorgsmeldinger (PLO meldinger) innen
somatikk. Det samme gjelder Fastlegene. I løpet av 2014 vil elektronisk
88
meldingsutveksling gradvis implementeres innen Psykisk helse og rus og
mellom fastleger, helsehus og hjemmetjenestene. Dette er forventet å få
stor betydning for gode og kvalitetssikrede helhetlige pasientforløp og er
en forutsetning for å løse oppgavene som forventes gjennom
samhandlingsreformen.
Praksiskonsulentordningen.
Praksiskonsulentordningen (PKO) er etablert for å styrke samarbeidet
mellom sykehuset og de allmennpraktiserende legene til beste for
pasientene.
Praksiskonsulentordningen er et nettverk av allmennpraktiserende leger praksiskonsulenter - ansatt av helseforetaket i deltidsstillinger på flere av
sykehusets avdelinger. Praksiskonsulentene rekrutteres fra foretakets
geografiske opptaksområde.
Praksiskonsulentene skal se på hele pasientforløpet: henvisninger,
innleggelses- /utskrivningspraksis, epikriser og oppfølging. De skal
arbeide for en konstruktiv dialog, og formidling av informasjon, mellom
allmennlegene og sykehuset. Praksiskonsulentene er et viktig bindeledd
mellom fastlegene og sykehuset og har ansvar for møter, informasjon,
utdanningstiltak og konkrete forbedringstiltak.
FoU - samarbeid
Etter fase 1 - utredningsfasen - i "Samhandlingsreformen i
Drammensregionen 2012" foreligger det en fyldig delprosjektrapport med
faglige vurderinger og anbefalinger i forhold til FoU samarbeid. Disse
tiltakene har blitt vurdert ut fra kommunenes eksisterende tilbud og
behov for nye tjenester. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet
har søkt helsedirektoratet og fylkesmannen om prosjektmidler til FoU
samarbeidet. Prosjektet ble tildelt kr 500 000,- i skjønnsmidler fra
Fylkesmannen i Buskerud i 2012 og 2013. Det er inngått avtale om FoU–
samarbeid mellom kommunene, HBV og VVHF Drammen sykehus og
klinikk psykisk helse og rus.
Bedre samhandling rundt pasienter med voldsrisiko
Dette prosjektet omhandler samarbeidet mellom VVHF, psykiatrisk
avdeling Lier (PAL), Drammen kommune og Drammen Distriktpsykiatrisk
senter (DPS) rundt pasienter med alvorlig psykisk lidelse og
voldsproblematikk. Det organiseres som et likeverdig toparts samarbeid
mellom VVHF, PHR og Drammen kommune.
Prosjektet inneholder tre faser: oppstartsfase med kartlegging av
nåsituasjon som hovedtema, utviklingsfase hvor eventuelle tiltak
iverksettes og en evalueringsfase for å se mulig effekt av tiltak. Den første
fasen av prosjektet startet 8.4.2013. Særlig fokus rettes mot overgangene
mellom nivåene, det vil si fra lukket døgnpost, til en eventuell overføring
til åpen seksjon ved Drammen DPS og frem til pasienten mottar
helsetjenester i egen bolig i kommunen.
89
Prosjektet skal synliggjøre områder som fungerer tilfredsstillende og
identifisere områder som kan forbedres.
Mobil røntgentjeneste
Mobil røntgentjeneste startet januar 2014. Dette er et samarbeidsprosjekt
mellom Vestre Viken HF (VVHF) og kommunene Asker, Bærum, Hurum,
Røyken, Lier, Drammen, Sande, Svelvik, Nedre Eiker og Øvre Eiker. Det er
VVHF, Klinikk for medisinsk diagnostikk som er prosjektansvarlig.
Mobil røntgentjeneste tilbyr røntgenundersøkelser til pasienter som det er
krevende å flytte, og som vil oppleve det som en stor påkjenning å reise
til sykehuset for å ta enkelte røntgenundersøkelser. Det gjelder ikke
akutte behov for røntgentjenester.
Tjenesten innebærer at en radiograf fra sykehus kjører ut med et mobilt
røntgenapparat og utfører enkle røntgenundersøkelser hos pasienten – i
hans/hennes egne omgivelser. Tjenesten tilbys i første fase til sykehjem
og bemannede omsorgsboliger.
Kompetanse og nettverksprosjektet
Kompetanse og nettverksprosjektet har i 2013 fokus på å prøve ut måter
å samarbeide på: Samarbeid og samhandling prøves ut gjennom
fagnettverk, fagopplæring, og interkommunal tjenesteutvikling. Prosjektet
følger etablerte nettverk og bidrar til å skape nye. Etablerte nettverk er:
 Fagnettverket for dagsenter innen psykisk helse
 Fagnettverk for tjenestetildeling og rådgivning innen psykisk helse
og
 Fagnettverk for fagledere innen psykisk helse som for tiden er
prosjektgruppe for prosjektet
I 2014 jobbes det med:
 Etablering av interkommunale depresjonsmestringskurs (KiD kurs)
 Etablering av fagnettverk med fokus på utviklingshemmede og
psykisk helse
 Tilrettelagte tiltak for personer med Aspergers syndrom
 Interkommunalt opplæringsprogram for fritidskontakter
 Fagopplæring om Aspergers syndrom
 Fagopplæring i Nasjonale retningslinjer innen psykisk helse
Samhandlingsteam
Et samarbeidsprosjekt mellom Drammen og Lier Kommune og Drammen
DPS og NAV. Teamet startet i august 2013.
17.3 Muligheter - kommunehelsesamarbeid
Gjennom kommunehelsesamarbeidet kan arbeidet videreføres for at
kommunene er en likeverdig partner når avtaler med
90
spesialisthelsetjenesten vedrørende forskyving og flytting oppgaver
mellom nivåene skal utarbeides og inngås.
For å fremme et likverdig partnerskap i kommunehelsesamarbeidet, med
spesialisthelsetjenesten og med universitets- og høyskolemiljøer er det
vesentlig at kommunen innehar tilstrekkelig kompetanse innen forskning
og innovasjon.
Samarbeidsprosjekter gjennom formalisert samarbeid vil fortsatt være
sentralt i innovasjon og utvikling.
Pasientforløp i spesialisthelsetjenesten og lokale pasientforløp (gjennom
tjenestebeskrivelser) videreutvikles for å gi sømløse helsetjenester.
Kapittel 18
Tjenestekvalitet
Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i helse- og sosialtjenesten
beskriver at god kvalitet i tjenestene kjennetegnes ved at de skal:
 være virkningsfulle (føre til helsegevinst)
 være trygge og sikre (unngå uønskede hendelser)
 involvere brukere og gi dem innflytelse
 være samordnet og preget av kontinuitet
 utnytte ressursene på en god måte
 være tilgjengelig og rettferdig fordelt
18.1 Status og utfordringer
HSO i Drammen legger til grunn definisjon av kvalitet i henhold til ISO
9000; ”Kvalitet er den helhet av egenskaper og kjennetegn en tjeneste
har, som vedrører dens evne til å tilfredsstille brukernes behov og
forventninger.”
Kvalitet innebærer
• Forutsigbare tjenester
• Tjenestebeskrivelser
• Trygghet for tjenesteleveranse
• System for å hindre uønskede hendelser
• Internkontrollsystem for forbedringer
• Innovasjon og tjenesteutvikling
• Kompetanse og opplæringstiltak
Videre deles kvalitetsbegrepet inn i fire aspekter (i tråd med SSB sitt
forarbeide til KOSTRA):
- strukturkvalitet
- prosesskvalitet
- produktkvalitet
91
- resultatkvalitet
Ved å dele inn kvalitetsbegrepet blir det lettere å måle kvalitet. HSO i
Drammen har som ambisjon over tid å måle kvalitet innen for alle disse
fire aspektene.
Struktur- og prosesskvalitet er aspekter som sier noe om kommunens
innsats, mens produkt- og resultatkvalitet sier noe om effekten av
innsatsen. Innenfor alle aspektene kan det benyttes både kvantitative og
kvalitative metoder for å hente inn aktuelle indikatorer som vil si noe om
kvaliteten på tjenestene
Innsats
Eksempel på kvalitetstabell for HSO-tjenestene:
TJENESTEKVALITET I HSO – Drammen kommune
Strukturkvalitet
Prosesskvalitet
F.eks. God ressursutnyttelse
F.eks. Involvering av brukerne
-
Effekt
-
grad av produktivitet innen
kostnadsrammene
kompetanse, dekningsgrad
Produktkvalitet
F.eks. Tilgjengelighet til tjenesten
-
antall med delaktighet i
søknadsprosessen
antall klager
Resultatkvalitet
F.eks. Økt helsegevinst
- effektueringstid
- antall med redusert bistandsbehov
- antall USK-døgn
- antall innleggelser på sykehus
Dette er bare et eksempel på hva en kvalitetstabell for tjenestene kan inneholde
For å kunne sikre at tjenestene har den forventede kvalitet er det
nødvendig å ha et godt innarbeidet system for kontinuerlig
kvalitetsforbedring. Dette er et ledelsesansvar.
Arbeidet med kvalitetsforbedring inneholder fire prosesser eller faser:
Kontinuerlig kvalitetsforbedring
92
Dette er kontinuerlige prosesser, og utgjør delelementene i HSO sitt
kvalitetsledelsessystem, basert på Demings kvalitetssirkel (W.E. Deming
1900-1993)
18.2 Helhetlig forvaltningspraksis
Helse, sosial og omsorg er organisert i tråd med en bestiller/utførermodell
og yter i all hovedsak helse-, sosial- og omsorgstjenester til de over 18 år.
Bestillerenheten i Drammen er stabsvirksomheten Tjenestetildeling og
samordning som arbeider på direkte delegert myndighet fra rådmannen.
Delegert myndighet omfatter myndighet til å saksbehandle søknader og
fatte vedtak etter lov om helse- og omsorgstjenester i kommunene.
Virksomheten har også en nøkkelrolle når det gjelder samhandling mellom
virksomheter i Drammen kommune, samarbeid med andre kommuner i
Drammensområdet og mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten.
Utførere av vedtakene er de ulike virksomhetene innen helse- sosial- og
omsorgstjenesten. Dette innebærer å sikre faglig forsvarlig
tjenesteutførelse innen de rammer som fremkommer i vedtak og i tråd
med krav til brukermedvirkning. I korte trekk innebærer dette å utforme
tiltaksplaner, mål for tiltakene, sikre tilstrekkelig fagkompetanse, utføre
tjenestene, samt føre daglige rapporteringer og medvirke til revurderinger
av pågående vedtak.
Formålet med helhetlig forvaltningspraksis er å kvalitetssikre at
innbyggerne i Drammen mottar nødvendige helse-, sosial- og
omsorgstjenester, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med
krav fastsatt i lov eller forskrift.
Helhetlige vedtak innebærer at når behov for en tjeneste revurderes, blir
dette vurdert i forhold til, og i sammenheng med, evt andre tjenester
brukeren også mottar. Slik sikres et helhetlig, forutsigbart og
hensiktsmessig tjenestetilbud.
Vedtaket skal være klart og konsist og ikke til å misforstå i tråd med ”Klar
språk”, og kommunikasjonsstrategi for Drammen kommune; ”dialogen
skal tilpasses mottakeren”.
Det er utarbeidet kriterier for saksbehandling i tråd med lover og regler.
Kriteriene er basert på hva som er definert som nødvendige og forsvarlige
helse- og omsorgstjenester, jamfør Kvalitetsforskriften og
Verdighetsgarantien mot de tjenester som kommunen er forpliktet å tilby.
Kvalitetsforskriften og Verdighetsgarantien presiserer hva som er de
grunnleggende behov som en kommune er forpliktet til å dekke hos de
som bor, eller midlertidig oppholder seg der. Drammen kommune har
93
utarbeidet en veileder for hvordan kvalitetsforskriften skal håndteres.
”Skap gode dager”, håndbok i kvalitetsarbeid for ledere i
omsorgstjenestene (2008).
Plikten til å fatte et enkeltvedtak inntrer for tjenester etter Khol 3-2 nr 6
bokstav a – d, som er forventet å vare i mer enn 14 dager.
Tildeling av helse- og omsorgstjenester baserer seg på individuelle
vurderinger av den enkelte søkers egne ressurser og behov, i dialog med
brukeren. Individuelle vurderinger baserer seg på den informasjon som
søker gir, enten via en kartleggingssamtale eller via samtykke til
innhenting av ytterligere dokumentasjon fra andre instanser, f.eks
pårørende, fastlege og sykehus.
All tjenesteyting baserer seg på frivillighet. Det vil si at kommunen er
forpliktet til å tilby nødvendige tjenester, men bruker kan takke nei til å
motta dem.
God og helhetlig kartlegging av ressurser, mestringspotensial og
brukerens opplevelse av egen situasjon er en forutsetning for at
tjenestetilbudet på en best mulig måte skal kunne dekke det faktiske
behovet. Søkers muligheter til selv å ivareta egen helse og aktivitet
danner grunnlag for vurdering av bistandsbehovet og hvilke tjenester som
skal ytes. Tjenester som tildeles skal derfor som hovedregel ha som mål å
medvirke til egenmestring uavhengig av tjenesteform.
Ved innvilgelse fremkommer hva som er målet med tjenestetilbudet. I
tillegg skal vedtaket inneholde beskrivelse av antall besøk og når de skal
finne sted, vedtakets varighet, brukerbetaling, klageadgang, klageinstans,
fremgangsmåte ved klage, informasjon om innsynsrett og rett til usatt
iverksetting (oppsettende virkning) dersom vedtaket anses til ugunst for
mottakeren.
18.3 Muligheter - tjenestekvalitet
Stortingsmeldingen God kvalitet – trygge tjenester, beskriver en mer aktiv
pasient– og brukerrolle og større åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet.
Kvalitetsforbedring av tjenestene skal skje gjennom bedre strukturer, økt
kunnskap og innovativ tjenesteutvikling.
Kontinuerlig forbedring
Kvalitetsforbedring fordrer kontinuerlig forbedringsarbeid, og at dette er
godt forankret i politisk og administrativ ledelse. Kvalitetsarbeidet i helse-,
sosial- og omsorg i Drammen må fremover bevege seg fra dagens mange
og til dels uoversiktlige enkeltprosesser, til strukturerte og forenklede
prosesser som tydeliggjør hvordan det kontinuerlige forbedringsarbeidet
foregår. Dette kan illustreres slik:
94
Helse-, sosial- og omsorgstjenestene er organiserte i 17 virksomheter.
Kvalitet er et linjelederansvar. Hver virksomhet har en fagrådgiver, og
oppfølgingen av tjenestekvalitet er lagt til denne funksjonen. Det er hittil
arbeidet med å skaffe en oversikt over samtlige prosesser i dagenes
kvalitetssystem, og det jobbes med å etablere en ny struktur. Som et ledd
i å forenkle selve prosessene og antallet prosesser implementeres leanmetodikk som arbeidsverktøy i HSO. I HSO i Drammen er det valgt å kalle
dette arbeidet DrEAM for å tydeliggjøre kvalitetsaspektet ved metodikken
slik det er valgt å benytte den i HSO. DrEAM står for Drammen-EtikkArbeidsflyt-Medarbeiderskap.
HSO i Drammen påbegynte et endringsarbeid vedrørende kvalitet i
tjenestene våren 2014, og dette arbeidet vil videreføres de kommende
årene med formål å implementere forståelsen av kvalitetsbegrepet i hele
organisasjonen. Ledelsesprosessene som gjennomføres i HSO skal ha et
kontinuerlig forbedringsfokus.
Kvalitetssystemet omstruktureres i tråd med nyetablert forståelse og vil
deretter revitaliseres ute i organisasjonen. Gjennom et godt fungerende
internkontrollsystem med kontinuerlig forbedringsarbeid kan avvik på
individnivå hindres.
Forvaltingspraksis
Parallelt med planprosessen er det jobbet med å videreutvikle en helhetlig
forvaltningspraksis. Dette implementeres og videreutvikles i planperioden.
Samtidig utvikles nøkkelrollen til Tjenestetildeling og samordning som
pådriver i tjenesteutvikling, internkontroll og evaluering av effekt av tiltak.
Kapittel 19
Kompetanse
19.1 Status og utfordringer
Ved utgangen av 2013 var andel medarbeidere med fagutdanning innen
pleie– og omsorg 73 %, tilsvarende snittet for de 10 største kommunene.
(Tall fra SSB basert på kommunenes KOSTRA–rapportering). Tas ansatte
95
innen for helsetjenesten med, var andel ansatte med fagutdanning
høyere.
Den største gruppen av personell med høyskoleutdanning er sykepleiere
og vernepleiere. Disse utgjorde 26,4 % av samlede årsverk per august
2014 innen programområde helse og omsorg.
Helsefagarbeidere (inkl. hjelpepleiere og omsorgsarbeidere) utgjorde 41,9
% av samlede årsverk i programområdet. Denne gruppen økte med 2,6
%, dvs., 12,8 årsverk i tidsrommet 2011-2013.
Personell uten helse- og sosialfaglig utdanning utgjorde 10,2 % av
samlede årsverk. Fra 2011-2013 gikk denne gruppen gått ned tilsvarende
7 årsverk.
Det er i gruppen med ufaglærte det er flest i deltidsstillinger. Mange av de
ufaglærte med små stillingsprosenter er unge. Av disse er mange i
utdanningssituasjon, også innen relevante fagområder for helse, sosial og
omsorg.
Tall fra HR, Drammen kommune viser at per 31.12.13 var
gjennomsnittsalderen 44,3 år. Andel menn var 12,7 %.
Statistisk sentralbyrå sier i rapporten Behovet for arbeidskraft i helse- og
omsorgssektoren fremover, at behovet vil øke, særlig etter 2020. Dersom
dagens bruk av og standard på HO-tjenester videreføres på alle
alderstrinn, innebærer den mest sannsynlige av
befolkningsfremskrivningene at etterspørselen etter arbeidskraft i HOsektoren i 2060 passerer det dobbelte av 2010-nivået. Dette forutsetter at
også ulønnet eldreomsorg fra familie øker i samme takt.
Drammen kommune har en strategiplan rekruttering i pleie og omsorg
2011–2021 med en tilhørende handlingsplan som er under gjennomføring.
Sentralt her er samarbeid med utdanningsinstitusjoner og NAV og arbeidet
med flere medarbeidere med større stillingsprosenter – ”heltidskultur”.
I tillegg til at man søker å rekruttere medarbeidere med formell
kompetanse, kreves det at medarbeidere får mulighet til å tilegne seg ny
kunnskap for å kunne møte kravene i hverdagen. Med kompetanse forstås
anvendte og anvendbare kunnskaper, ferdigheter og evner som har
bruksverdi i arbeidslivet.
I Stortingsmelding 29, Morgendagens omsorg, står det: ”For å sikre en
bærekraftig omsorgstjeneste med god kvalitet i fremtiden er det
nødvendig med faglig omstilling i omsorgstjenestene som krever endret
og høyere kompetanse, nye arbeidsmetoder og nye faglige tilnærminger.
Den faglige tilnærmingen er først og fremst knyttet til sterkere
vektlegging av rehabilitering, tidlig innsats, aktivisering, nettverksarbeid,
96
miljøbehandling, veiledning av pårørende og frivillige, og til innføring av
velferdsteknologi. I tillegg skal det legges tilrette for å videreutvikle
kompetanse på lindrende behandling og omsorg ved livets slutt.”
I KS sin Arbeidsgiverstrategi mot 2020, Stolt og unik” trekkes det frem to
store utfordringer i forhold til arbeidsgiverrollen: Kommunenes evne til
utvikling og nyskapning og tilgangen på og forvaltningen av egen
arbeidskraft. Fafo hevder at riktig og god kompetanse sikrer kommunen
kvalitet i tjenestene, effektiv ressursutnyttelse, innovasjon og utvikling og
et godt omdømme som en attraktiv arbeidsplass. Strategisk
kompetansestyring innebærer både rekruttering og videreutvikling av
eksisterende kompetanse i forhold til organisasjonens mål.
I den nasjonale forsknings- og innovasjonsstrategien ”HelseOmsorg21” fra
2014 vektlegges kommunen som den fremtidige viktige aktøren.
Fafo-rapporten ”Mangfoldskommunen Drammen” konkluderer med at det
er språk som er den viktigste utfordringen som var spesielt knyttet til
mangfold skapt av innvandring. Spørsmål knyttet til kultur, skikker og
tradisjoner framstod i mindre grad som problematiske.
Helse, sosial og omsorg i Drammen kommune, etablerte i januar 2013
utviklingsenheten Skap gode dager for hele HSO-området. Etableringen
var et resultat av ambisjoner om innovasjon og strategisk utvikling av
kompetanse, fag, ledelse og organisasjon.
All kompetanseutvikling i helse, sosial og omsorg forankres i
organisasjonens strategier og planer, og baseres på kunnskapsbasert
praksis.
Kompetanseutvikling er viktig fordi:
 Kompetanseutvikling bidrar til at medarbeiderne og organisasjonen
kan utvikle seg, tilpasse seg nye brukergrupper og ha nødvendig
kompetanse i forhold til de oppgaver som skal utføres i framtiden.
 Kompetanseutvikling bidrar til å styrke innovasjons-, og
endringsevnen i helse, sosial og omsorg.
 Kompetanseutvikling og kompetansemobilisering bidrar til å gjøre
helse, sosial og omsorg til en attraktiv arbeidsplass som rekrutterer
og beholder godt kvalifisert personale
19.2 Muligheter - kompetanse
Den viktigste innsatsfaktoren i helse- og omsorgstjenestene er
medarbeiderne.
For å møte de sammensatte kravene til kompetanse som i dag rettes mot
kommunehelsetjenesten er det av stor betydning at tjenesten preges av
97
en kultur der læring verdsettes, fremmes og fornyes. En forebyggende og
rehabiliterende tilnærming bidrar til større egenmestring hos brukere. En
slik tilnærming krever kompetanse og kunnskap som bidrar til en
holdningsendring hos tjenesteutøverne. Høy kvalitet i helsetjenesten
forutsetter at medarbeiderne har oppdaterte kunnskaper, holdninger og
ferdigheter, slik at pasient/bruker mottar virkningsfulle tjenester basert på
kunnskap.
Det etableres et internt opplæringsprogram som sikrer en
minimumskompetanse hos alle ansatte innen HSO området og det
vurderes å knytte dette til en sertifiseringsordning. Ansattes
basiskompetanse innen språk og digitale ferdigheter er en del av dette.
Nye læringsplattformer tas i bruk for å bidra til effektiv
kunnskapsoppdatering, jfr digitaliseringsstrategien.
Det utarbeides et internt opplæringsprogram knyttet til hverdagsmestring
og hverdagsrehabilitering.
I både et rekrutteringsperspektiv og kompetanseutviklingsperspektiv vil
kommunen fortsette samarbeidet med utdanningsinstitusjoner for å være
en sentral og attraktiv læringsarena for elever og studenter. Videre arbeid
for kvalifisering av nye grupper, for eksempel ”Menn i helse” i samarbeid
med NAV er en innsats for rekruttering.
Når de nasjonale føringene innebærer at det fremover skal legges økt vekt
på de kommunale helse– og omsorgstjenestene vil dette også innebære at
det i kommunen i må finnes kompetanse om forsøksvirksomhet, i tillegg
til kompetanse i å bestille og delta i forskning og definere temaer for
forsknings– og utviklingsarbeid. Dette er en viktig del av arbeidet til
utviklingsenheten Skap Gode Dager
Drammen kommune har en gjeldende Strategiplan for kompetanse og
rekrutteringsbehov i pleie– og omsorg 2011–2021 med en tilhørende
handlingsplan. Iverksettingen av denne rekrutteringsstrategien fortsetter i
planperioden.
98
DEL III Konklusjoner og strategier
Denne delen av planen inneholder strategier for å møte de nasjonale og
lokale mål og føringene det redegjøres for i del I og utfordringene som
kommer frem i del II, kunnskapsgrunnlaget.
Strategiene har størst fokus på helse og omsorgstjenester; til den voksne
befolkningen generelt og den eldre befolkningen spesielt. Strategiene
gjelder for perioden 2015–2018, men har også et langsiktig perspektiv.
Strategiene inneholder veivalg som bidrar til oppfyllelse av Bystrategiens
hovedmål for helse, sosial og omsorg:
”Drammen skal være en trygg, inkluderende og helsefremmende by der
den enkelte opplever mestring, kan leve og bo selvstendig og klare seg
selv”
Ved å iverksette strategiene skal Drammen kommune være i stand til å
møte fremtidens utfordringer knyttet til befolkningsøkning, folkehelse,
samhandlingsreform og økte krav og forventninger til brukermedvirkning
og kvalitet med bærekraftige tjenester slik at innbyggerne er trygge på å
få hjelp når de trenger det.
1 Lengst mulig i eget liv
Innbyggerne er ansvarlig for å ta helsevennlige valg; ta del i fysisk, sosial
og kulturell aktivitet og delta i opplæring, opptrening og rehabilitering,
Slik bidrar de i fellesskapet og samfunnsutviklingen, forebygger ensomhet
hos seg selv og andre, fremmer egen og andres helse og forebygger
sykdom. Kommunens rolle er å legge til rette for at dette er mulig
(primærforebyggende tiltak).
Tilgang på kunnskap for innbyggerne som grunnlag for å ta helsevennlige
valg gis gjennom nettbasert informasjon på flere språk og ved bruk av
sosiale medier. Det etableres nettbasert, oppdatert oversikt over tilbud
som er tilgjengelig for innbyggere og tjenesteytere.
Informasjonskampanjer og arrangement er ledd i det holdningsskapende
arbeidet.
Lavterskeltilbud er tiltak som retter seg mot individer som lever under
risiko for sykdoms- eller problemutvikling, hvor innbyggerne selv definerer
sitt behov for deltagelse og tilbudene er tilgjengelige raskt og uten vedtak,
bidrar til å hindre eller utsette utvikling av sykdom og behov for
behandling (sekundærforebyggende tiltak).
Tiltak for levevane endring, fallforebygging og mestring av psykiske
helseutfordringer i tidlig fase utvikles videre knyttet til lærings og
mestringssenter, frisklivssentral og helse og omsorgsdistrikt.
99
Hverdagsmestring er et grunnleggende helsefremmende og
rehabiliterende tankesett som styrer ulike arbeidsformer og tjenester.
Hverdagsmestring vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett
funksjonsnivå. Brukerstyring og den enkeltes ressurser og deltagelse er
sentralt.
Hverdagsrehabilitering er en arbeidsform med tidsavgrenset, målrettet og
tverrfaglig innsats.
Gjennom hverdagsrehabilitering ønsker en å oppnå
 at brukere styrket evne til å mestre eget liv og få en mulighet til å
forbli selvstendige og aktive i eget liv, i eget hjem
 helhetlige rehabiliteringsforløp med gode overganger fra institusjon
til hjem
 redusere/utsette innleggelser og hindre reinnleggelser
 på sikt å redusere behov for helsehjelp og praktisk bistand i
hjemmet
Det etableres et organisasjons - og tjenesteutviklingsprogram
”Hverdagsmestring som tankesett og hverdagsrehabilitering som
arbeidsform”. I planperioden vil programmet omfatte Helse – og
omsorgsdistriktene, Helsetjenesten, Helsehuset og Tjenestetildeling og
samordning.
Organisasjons- og tjenesteutviklingsprogrammets innhold:
 Det utarbeides beskrivelser for ulike rehabiliteringsforløp som
knyttes til vedtak om tidsavgrenset, målrettet, tverrfaglig
rehabilitering i hjemmet
 Velferdsteknologi som forenkler daglige gjøremål og kompenserer
for funksjonsnedsettelse, kognitiv eller fysisk kan være en del av
tiltakene i forløpet
 Det utarbeides en kommunikasjonsstrategi rettet mot brukere og
pårørende
 Kunnskapsbasert praksis (forskningskunnskap, erfaringskunnskap
og brukererfaringer) legges til grunn for utvikling, evaluering og
justering av programmet fortløpende
 Effekt av rehabiliteringsforløpene måles på individnivå og på
gruppenivå
 Kompetansepakker for de ulike aktørene utvikles og gjennomføres
 Det rapporteres jevnlig til bystyrekomiteen for helse, sosial og
omsorgssaker gjennom hele planperioden
 For deling og utveksling av kunnskap etableres et nettverk med
kommuner i kommunehelsesamarbeidet
 Det søkes prosjektmidler til kompetanse- og kunnskapsutvikling
100
Lærings- og mestringsaktiviteter og lavterskeltilbud, korttidsopphold på
institusjon for opptrening og rehabilitering bidrar til at den enkelte settes i
stand til å mestre hverdagen – også med varig funksjonsnedsettelse
(tertiærforebyggende tiltak).
For de som ikke kan nyttiggjøre seg rehabilitering i hjemmet vil
opptrening og rehabilitering i form av korttidsopphold på institusjon være
nødvendig.
Det etableres et Rehabiliterings- og mestringssenter
 Egen avdeling, institusjonsbehandling, korttidsopphold for
opptrening og rehabilitering med baser for spesialisert
rehabiliteringsteam
 Base for Kommunalt lærings- og mestringssenter og friskliv (med
satellitter)
 Base for sykehjemsleger, fysio- og ergoterapitjeneste
 Hjelpemiddelteam
 Demonstrasjons– og utprøvingsarena for velferdsteknologi
 Helsetjenesten; administrasjon av fastleger og privat fysio,
miljøretta helsevern og smittevern, folkehelsekoordinator
Lokalisering og dimensjonering utredes i planperioden
Bruk av velferdsteknologi fører til økt selvstendighet og mestring og kan
forebygge behov for mer omfattende tjenester. Velferdsteknologi er
spesielt rettet mot personer med ulike kroniske sykdommer eller
funksjonsnedsettelser. Velferdsteknologi kan fungere som støtte til
pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse
og kvalitet på tjenestetilbudet.
Velferdsteknologi er systematisk i bruk for å understøtte gode og trygge
tjenester samt legge til rette for mestring og selvstendighet.
En tilrettelagt bolig med teknologi for trygghet og sosial kontakt er en
ramme rundt en trygg og aktiv hverdag. I tillegg må det også
tilrettelegges for aktivitet, dekning av psykososiale behov og
forebyggende helsetjenester og lavterskeltilbud.
Basert på prinsippene i sertifiseringsverktøyet for livsgledesykehjem
inkluderes hjemmeboende i lokalmiljøet i aktiviteter og tilbud i en
”livsgledesatsing” i bydelene.
Helse– og omsorgsdistriktene utvikles til helseknutepunkt som innebærer
 Servicevert
 Kafeteria og velværearena
 Helse-klinikk / ambulerende helse-kiosk
 Seniorsenter, arena for brukerstyrte aktiviteter og for frivillige
101



Flere ulike boformer i bo– og servicentre som del av
helseknutepunktet
Base for hjemmetjenesten
Livsgledesykehjem; korttids- og langtidsplasser
Bolig i tilknytning til et helseknutepunkt gjør tilgangen på arenaer for
aktivitet enkel. For andre med bolig utenfor slike knutepunkt, vil transport
være viktig.
Det utredes transportløsninger for å lette deltagelse på arenaer for
aktivitet på helseknutepunktene i helse- og omsorgsdistriktene
2 Trygg og aktiv hverdag
Bolig er rammen rundt en trygg og aktiv hverdag og det er behov for
flere, ulike boformer i ”mellomrommet” mellom opprinnelig bolig og
sykehjem.
Plussboliger er en boform som legger til rette for å kunne bo i egen bolig
også når funksjonsnivået synker. Boligene ligger i inkluderende utformede
bomiljø med utsyn, smarthus-, trygghets og sikkerhetsteknologi. Det er
også servicefasiliteter med resepsjonstjenester, lobby, gjesterom til utleie,
treningsareal, møterom, selskapsrom og kjøkken
Innbyggerne tar ansvar for egen bolig i ulike livsfaser. Ordninger for
boligtilpasning og tilrettelegging for bruk av ny teknologi - trygghets– og
sikkerhetsteknologi og teknologi for sosial kontakt i eget hjem - gjøres
kjent for innbyggerne.
Boliger i tilrettelagte bomiljøer hvor velferdsteknologiske løsninger bidrar
til økt trygghet, aktivitet og sosial kontakt sammen med individuelt
tilpassede hjemmetjenester i kombinasjon med økt bruk av
korttidsopphold for opptrening og rehabilitering forsterket med
hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering i hjemmet, flere
forebyggende lavterskeltilbud og utvikling av helse- og omsorgsdistriktene
til livsglededistrikt sammen med frivilligheten i lokalmiljøet, vil til sammen
bidra til at flere kan bo selvstendig, trygt og aktivt i egen bolig.
Gjennom områdeplanene legges det til rette for utbygging av plussboliger
i privat regi med kommunal påvirkning i forhold til utforming og
tildelingsrett.
Noen vil ha behov for bolig med tilgang på tjenester gjennom hele døgnet,
ikke i institusjon, men i form av omsorgsbolig eller bofellesskap. Slike
102
boliger vil være en del av tilrettelagte bomiljøer når de tilknyttes
distriktenes ”helseknutepunkt”.
Slike boliger og bofellesskap er en mindre inngripen i privatlivet enn en
institusjonsplass samtidig som det er billigere for kommunen. En bolig
med en kjernebemanning og fleksible tjenester fra hjemmesykepleie ut fra
beboernes individuelle behov vil redusere behovet for sykehjemsplass. I
perioden frem mot 2036 er det anslåtte behovet på bakgrunn av
demografisk utvikling ca 300. Det er først etter 2025 at behovet øker i
vesentlig grad.
Eksisterende institusjoner /HOD’er vurderes med formål å etablere boliger
og bofellesskap i funksjonelle bo- og servicesentre tilknyttet
”helseknutepunktene” i takt med befolkningsutviklingen.
Som en del av distriktenes helseknutepunkt er
Funksjonelle bo– og servicesentre med boliger og bofellesskap for
innbygger med demens og / eller innbyggere med store
funksjonsnedsettelser pga kroniske eller progredierende sykdommer.
Livsgledesykehjem med
 Lavere dekningsgrad langtid
 Høyere dekningsgrad korttid
Et niende helse- og omsorgsdistrikt på Landfalløya i nåværende Helsehus
utvikles som et helseknutepunkt med aktive hjemmetjenester og
funksjonelt bo- og servicesenter forberedes for etablering ca 2022.
Antall langtidsplasser i institusjon holdes på dagens nivå.
Antall korttidsplasser for trygghet, avlastning og ”helseløft” i distriktenes
institusjoner økes.
3 Sjef i eget liv
Brukerdeltagelse tilfører nye perspektiver og ideer til kvalitetsforbedring
ved at tjenestene benytter brukerens erfaringer for å yte best mulig hjelp
og til å utvikle nye produkter, tjenester og organisasjonsformer.
Regelmessige brukerundersøkelser benyttes for å gi brukerkunnskap for å
utvikle og forbedre tjenester og tilbud
Erfaringskunnskapens styrke ligger i de jevnlige tilbakemeldingene fra
dem som benytter tjenestene. Brukerdeltagelse på tjenestenivå styrker
kvalitet i tjenestene og bidrar til et helhetlig system for
brukermedvirkning.
103
Det opprettes Brukerråd i virksomhetene i Helse, sosial og omsorg. Med
bruker forstås personer som mottar tjenester eller blir berørt av
tjenestene indirekte – slik som pårørende.
Erfaringene med medarbeider med brukererfaring i ”ditt valg – bolig
først”, tilsier at dette bør prøves ut mer, i første omgang i virksomhetene
for psykiske helsetjenester og senter for rusforebygging.
”Erfaringskonsulenter” - medarbeidere med brukererfaring - med
egenerfaring eller erfaring som pårørende prøves ut innen virksomhet for
psykiske helsetjenester og senter for rusforebygging.
Brukermedvirkning bidrar til å fremme uavhengighet, øke selvstendighet
for den enkelte og styrke evnen til å mestre eget liv. Den fremtidige
brukerrollen innebærer at det er individets egen oppfatning av behov for
hjelp, er utgangspunktet for tjenestetilbudet.
Rettigheter som er hjemlet i lovverk er en ramme rundt fleksible
løsninger ut fra individets behov og ressurser.
Brukerens involvering blir større når tiltak rettes mot endringsprosesser
og mål som tar utgangspunkt i brukerens forståelse av egne utfordringer
og syn på egenutvikling og mestring. I dette ligger at tjenesteutøveren
anser brukeren som ekspert på seg selv og formidler tro på at han eller
hun kan utvikle seg og få et bedre liv. Tjenesteutøveren bistår brukeren i
å utvikle ferdigheter, nettverk og støtte, slik at hun eller han kan ta mest
mulig ansvar for eget liv. Dette innebærer en endring i forventninger og
holdninger fra begge parter.
Samspillet mellom innbyggere og tjenesteytere dreies fra klient - og
pasientperspektiv til et medborgerperspektiv.
Kommunale tjenester erstatter ikke manglende sosialt nettverk. Familie
og nærpersoner vil derfor være en nødvendig ressurs også i fremtiden.
Utgangspunktet er at de fleste ønsker å gjøre en innsats når deres
nærmeste får behov for bistand.
Ved tildeling av tjenester avklares gjensidige forventninger og roller
mellom bruker, pårørende og hjelpeapparatet.
Pårørende og nettverk sees på som en ressurs og møtes som en
samarbeidspartner, samtidig som de sikres nødvendig støtte og avlastning
og gis anerkjennelse og oppmerksomhet fra tjenesteyterne. Kunnskap og
erfaring i pårørendearbeid som er utviklet ved Villa Frederikke spres til
Helse- og omsorgsdistriktene gjennom etablering av nettverk.
104
Det legges til rette for pårørendegrupper – og kurs - i samarbeid med
brukerorganisasjoner, i virksomhetenes lokaler og ved det kommunale
lærings-og mestringssenteret.
For å forebygge ensomhet og mangel på aktivitet og dekning av
psykososiale behov er lett tilgjenglige sosiale arenaer nødvendig. Det å
være frivillig – å bidra med sine ressurser og erfaring – er i seg selv
helsefremmende. Kontakt og samarbeid med frivillige aktører med
innvandrerbakgrunn – organisasjoner og enkeltpersoner – representerer
en mulighet for større bredde i aktiviteter og tilbud tilpasset flere
brukergrupper.
Den frivillighetspolitiske plattformen legger opp til at lokaler i tilknytning
til sykehjem, psykiske helsetjenester mfl. stilles til disposisjon for
aktivitetsgrupper, likemannsgrupper, frivillige lag og organisasjoner.
Det legges til rette for flere brukerstyrte aktiviteter og aktiviteter i
samarbeid med frivillige – og i regi av frivillige aktører i virksomhetenes
lokaler.
4 Hjelp når du trenger det
Kvalitet innebærer
• Forutsigbare tjenester
• Tjenestebeskrivelser
• Trygghet for tjenesteleveranse
• System for å hindre uønskede hendelser
• Internkontrollsystem for forbedringer
• Innovasjon og tjenesteutvikling
• Kompetanse og opplæringstiltak
Nøkkelrollen til virksomhet for tjenestetildeling og samordning styrkes og
utvikles gjennom iverksetting av en helhetlig forvaltningspraksis, og
pådriverrolle i internkontroll utarbeiding av tjenestebeskrivelser og
evaluering av tiltak.
Nytt system for kvalitetsforbedring med ledelsesprosesser som har fokus
på kontinuerlig forbedring og internkontoroll implementeres i
planperioden.
Samarbeid med utdanningsinstitusjoner og NAV for å fortsette å øke
andelen med formell kompetanse, satsing på faglig oppdatering og
utvikling av medarbeidere er sentrale oppgaver i regi av utviklingsenheten
Skap Gode dager.
105
Kompetansestrategi utarbeides med vekt på
- opplæringstiltak basert på kunnskapsbasert praksis som styrker
medarbeidere i å jobbe med et helsefremmende og rehabiliterende
perspektiv
- opplæring om hverdagsmestring som tankesett hos alle
medarbeidere i virksomhetene og innen hverdagsrehabilitering for
medarbeidere i helse– og omsorgsvirksomhetene
- kompetanseprogram med en sertifiseringsordning som sikrer en
minimumskompetanse hos alle ansatte
- opplæring innen lesning, skriving og digital kompetanse basert på
kompetansekartlegging
I tråd med digitaliseringsstrategien er utvikling og bruk av elæringsprogrammer et satsingsområde
Initiering og deltagelse i innovasjon og forskning gjennom
kommunehelsesamarbeidet, forskningsinstitusjoner og næringslivet i tett
samarbeid med de utøvende virksomhetene i HSO kjennetegner
utviklingsenheten Skap Gode Dager.
Utvikling av nye løsninger og utprøving av disse gjennom samarbeid med
forskningsmiljøer og næringslivet bidrar til at kommunen er blant de
ledende innen velferdsteknologiske løsninger. Videreutvikling av
smarthus-, sikkerhets- og trygghetsteknologi og teknologi for sosial
kontakt er vesentlig for at fremtidens beboere i plussboliger og
omsorgsboliger skal oppleve at de har en trygg og aktiv hverdag.
Digitaliseringsstrategien for HSO innebærer
 Informasjon, opplæring og holdningsendring
 Infrastruktur, drift og arbeidsprosesser
 Teknologi som virkemiddel
 Arbeidsformer og tjenestedesign
 Kunnskapsutvikling og nye løsninger
Utviklingsprosjekt innen velferdsteknologi i samarbeid med
forskningsmiljøer og næringsliv er et høyt prioritert satsingsområde.
Handlingsplan for digitalisering og velferdsteknologi gjennomføres.
Helsehus
En tett lokalisering mellom kommunens akutt–tjenester, tilbud til
utskrivingsklare pasienter og spesialisthelsetjenesten gir nærhet til
spisskompetanse, sikrer god dialog mellom 1. linje og 2. linjetjeneste og
trygger både pasienter og fastleger. Videre vil det skåne sårbare pasienter
for ambulansetransport.
106
Prosesser i tilknytning til kommunereformen vil avklare forhold knyttet til
dimensjoneringsbehov i løpet av planperioden.
Innholdet i Helsehus i tilknytning til nytt sykehus på Brakerøya utredes.
Utredning omfatter
 Avdeling for utskrivningsklare pasienter (USK)
• Døgnplasser akutt (ø-hjelp)
• Lindrende enhet (døgnopphold og dagopphold/ poliklinisk
behandling)
• Legevakt
• Mottakssenter for alarmer
Fastlegeordningen er grunnmuren i innbyggernes helsetjenester. For å
sikre tilstrekkelig valgfrihet og tilgjengelig tjenester må det være en
dekningsgrad som innebærer at det til enhver tid er fastleger med ledige
plasser på sine lister.
Antall legehjemler justeres i tråd med befolkningsutviklingen.
Tilbud hos privatpraktiserende fysioterapeuter benyttes av en stor andel
av befolkningen i behandling og som tertiærforebyggende tiltak.
Tilgjengelighet trygges gjennom forutsigbare avtaler og samarbeid om
prioriteringer og faglig innhold.
Avtaler med privatpraktiserende fysioterapeuter revideres.
107
Del IV
Vedlegg
Vedlegg 1 Digitaliseringsstrategi for Helse – sosial og omsorgstjenestene 2015-2018
Vedlegg 2 Handlingsplan for digitalisering og velferdsteknologi HSO 2015 – 1018
Vedlegg 3 Brukerråd i virksomhetene i HSO
Kilder og underlagsmateriale
Agenda Kaupang. Mulighetsskisse, Drammen helsehus. Agenda Kaupang 2013
Agenda Kaupang. Mulighetsskisse, Drammen Helsehus, presentasjon i bystyrekomiteen for
helse, sosial og omsorg 04.03.14.
Agenda Kaupang. Økonomisk handlingsrom 2013. Vedlegg 1 fra Rapport fra Agenda Kaupang til
Drammen kommune.
Agenda Kaupang. Noen utfordringer knyttet til helse – og omsorgstjenester i fremtiden. Notat til
Drammen kommune, Agenda Kaupang 2014.
ASA 4310 - Rammeavtale mellom KS og Den norske
legeforening om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i
kommunene. Hentet fra
http://www.ks.no/PageFiles/2402/ASA4310_Arundskriv4-2012.pdf
ASA 4313 - Rammeavtale mellom KS og Norsk Fysioterapeutforbund om drift av selvstendig
næringsdrivendes fysioterapivirksomhet. Hentet fra
http://www.ks.no/PageFiles/54269/asa4313_arundskriv1_2013.pdf
Barne – likestillings – og inkluderingsdepartementet (2013) Frihet og likeverd – om mennesker
med psykisk utviklingshemming. Meld.St 45 (2012 – 2013). Oslo: Departementet
Brevik I, Schmidt, Lene. Slik vil eldre bo. En undersøkelse av framtidige eldres boligpreferanser.
NiBR – rapport 2005 – 17. Oslo
Buskerud kommunerevisjon IKS(2013) Forvaltningsrevisjonsrapport om Individuell plan i
Drammen kommune.
Daatland, S O. Boliggjøring av eldreomsorgen? (2014) Novarapport 16/14. Oslo: NOVA
Dalgard, OS. Kurs i mestring av depresjon – en randomisert, kontrollert studie. Tidsskr Nor
Lægeforen 2004; 124: 3043 – 6.
Dansk Sundhetsinstitut (2010) Økonomisk evaluering af Længst Muligt i Eget Liv i Fredericia
kommune. København: Dansk Sundhetsindstitut
Dansk Sundhetsinstitut (2012) Træning som hjælp. Økonomievaluering. København: Dansk
Sundhetsindstitut
Den norske legeforening (2015). Utviklingsplan for fastlegeordningen 2015 – 2020. Hentet fra
http://legeforeningen.no/PageFiles/176323/Utviklingsplan%20FLO.pdf
Drammen kommune (2008). Plan for mennesker med demens 2009 – 2012
108
Drammen kommune (2008). Lindrende behandling, pleie og omsorg. Plan for tjenester til
pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.
Drammen kommune (2011). Strategiplan for kompetanse og rekrutteringsbehov i pleie og
omsorg 2011 -2021.
Drammen kommune (2012). Privat fysioterapipraksis. Rapport, mai 2012. Drammen kommune
virksomhet Helsetjenesten, Fysioterapiseksjonen.
Drammen kommune (2013) Drammen kommunes bystrategi 2013 - 2036 Større, smartere,
sunnere. Hentet fra
https://www.drammen.kommune.no/Budsjettportal-Drammen-kommune/Bystrategi-forDrammen-2013---2036/
Drammen kommune (2013). Ruspolitisk handlingsplan 2013 – 2016. Drammen kommune.
Hentet fra
https://www.drammen.kommune.no/Documents/Prosjekter/Boligsosial%20handlingsplan%2
0(BASIS)/Dokumenter%202013/April%202013/Rusmiddelpolitisk%20handlingsplan%20%202013-2016%20(%20sak%20til%20politisk%20behandling).pdf
Drammen kommune (2013) Mandat for HSO – plan 2015 – 2018. Notat til bystyrekomite helse,
sosial og omsorg. Oktober 2013. Hentet fra
https://www.drammen.kommune.no/Templates/SSP.eDemokrati/modules/SyncFileHandler.as
hx?dokid=13099769&kom=drammen&version=1&reserved=0&variant=P&name=HELSE,%20S
OSIAL%20OG%20OMSORGSPLAN%20DRAMMEN%20KOMMUNE&fext=NOT&pageID=2882&di
gest=jZT24xvGVNzefAkV0jNd2wgg
Drammen kommune, 2. teritalrapport 2013.
Drammen kommune (2013) Bolig – og befolkningsatlas for Drammen kommune, 2013.
Drammen kommune. Månedlige nøkkeltallsrapporter til bystyrekomiteen for helse, sosial og
omsorg 2013 / 2014
Drammen kommune (2014) Drammen kommunes frivillighetspolitiske plattform. Hentet fra
https://www.drammen.kommune.no/Documents/Politikk%20og%20lokaldemokrati/Horinger
/frivillighetsutvalget-forslag-2014.pdf
Drammen kommune (2014) Plan for en lærings-og mestringsbase i Drammen kommune, et
forarbeid til lærings-og mestringssenter. Drammen kommune: virksomhet for Helsetjenesten
Drammen kommune (2014) Kreftkoordinators årsrapport 2013.
Drammen kommune(2015) Digitaliseringsstrategi for Helse – sosial og omsorgstjenestene 2015
– 2018 med vedlegget handlingsplan 2015 – 2018.
Drammen kommune (2015) Veileder for Brukerråd i virksomhetene i HSO.
Ekne Ruud M, Barlindhaug R, Nørve S.(2013) Fremtidige boligbehov. NIBR – rapport 2013:25.
Hentet fra
http://www.nibr.no/filer/2013-25.pdf’
109
Fafo (2014) Mangfoldskommunen Drammen. Likeverdige tjenester til en mangfoldig befolkning.
Fafo – rapport 2014:32. Hentet fra
http://www.fafo.no/pub/rapp/20379/index.html
Folkehelseinstituttet. Folkehelseprofilen 2014. Hentet fra
http://khp.fhi.no/PDFVindu.aspx?Nr=0602&sp=1&PDFAar=2014
Forskrift om rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator (2012) med hjemmel
i Lov om kommunale helse og omsorgstjenester mm. Hentet fra
http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20111216-1256.html
Fridegren I. Att dø hemma. Nordisk Tidsskrift for palliativ medisin. Omsorg 2012; 3: 28-31.
Helsedirektoratet. Isolasjon og ensomhet. Hentet fra
https://helsenorge.no/psykisk-helse/isolasjon-og-ensomhet
Førland,O et al.Forebyggende hjemmebesøk til eldre. Rapportserie 8/2013. Hordaland: Senter
for omsorgsforkning Vest
Hentet fra http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/id/200321/Rapport_8.2013.pdf
Gjestebud. Rapport 2014. Gjestebud Norge. Hentet fra www.gjestebud.net
Helsedirektoratet (2005) Og bedre skal det bli. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i helse
og sosialtjenesten (2005- 2015) IS – 1162. Oslo: Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet (2007) Vi vil, vi vil, men får vi det til? Rapport IS 1456: 2007. Oslo:
Helsedirektoratet
Helsedirektoratet (2009) Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. IS –
1592. Oslo: Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet (2011) God kommunikasjon via tolk. Veileder om kommunikasjon via tolk for
ledere og personell i helse om omsorgstjenesten. IS-1924. Oslo: Helsedirektoratet
Helsedirektoratet ( 2012) Avklaring av ansvars -og oppgavedeling mellom kommunene og
spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet. IS-1947. Hentet fra
https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/avklaring-av-ansvars-og-oppgavedeling-mellomkommunene-og-spesialisthelsetjenesten-pa-rehabiliteringsomradet
Helsedirektoratet (2012) Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og
rusarbeid for voksne. IS – 207. Hentet fra
https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sammen-om-mestring-veileder-i-lokalt-psykiskhelsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne
Helsedirektoratet (2012) Undersøkelse om rehabilitering i kommunene - erfaringer med tilbud
gitt i pasientens hjem/vante miljø. Rapport IS-0365. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra
http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/undersokelse-om-rehabilitering-i-kommuneneerfaringer-med-tilbud-gitt-i-pasientens-hjemvantemiljo/Publikasjoner/Unders%C3%B8kelse%20om%20rehabilitering%20i%20kommunene_erf
aringer%20med%20tilbud%20gitt%20i%20pasientens%20hjemvante%20milj%C3%B8.pdf
Helsedirektoratet (2013) Veileder for kommunale frisklivssentraler. Nasjonal faglige
retningslinjer. IS – 1896. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra
http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/veileder-for-kommunale-frisklivssentraleretablering-og-organisering-/Sider/default.aspx
110
Helsedirektoratet (2014) Fallforebygging i kommunen. Kunnskap og anbefalinger. Rapport IS2114. Oslo: Helsedirektoratet
Helsedirektoratet. (2015) Pilotprosjekt Rask psykisk helsehjelp. Hentet fra
https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/rask-psykisk-helsehjelp
Helse – og omsorgsdepartementet (2007) Finansiering av fysioterapitjenesten i kommunen.
Rapport fra en arbeidsgruppe. Hentet fra
http://www.regjeringen.no/Upload/HOD/Vedlegg/Fysioterapi_farger.pdf
Helse – og omsorgsdepartementet (2009) Rett til egen tros- og livssynsutøvelse. Rundskriv I –
6/2009. Oslo: Departementet
Helse- og omsorgsdepartementet (2009) Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted
– til rett tid. St. meld nr 47 (2008 – 2009)
Oslo: Departementet
Helse- og omsorgsdepartementet (2011) Innovasjon i omsorg. NOU 2011:11. Oslo:
Departementet
Helse og omsorgsdepartementet (2011) Innovasjon i omsorg. NOU 2011:11.
Oslo: Departementet
Helse – og omsorgsdepartementet (2012) Demensplan 2015. Den gode dagen. Revidert
handlingsprogram for perioden 2012 – 2015. Oslo: Departementet
Helse – og omsorgsdepartementet (2012) God kvalitet – trygge tjenester. Kvalitet og
pasientsikkerhet i helse – og omsorgstjenestene. Meld. St 10 (2012 – 2013).
Oslo: Departementet
Helse- og omsorgsdepartementet (2012) Se meg – en helhetlig rusmiddelpolitikk. Meld. St. 30
(2011 – 2013). Oslo: Departementet
Helse – og omsorgsdepartementet (2013) Likeverdige helse – og omsorgstjenester – god helse
for alle. Nasjonal strategi for innvandreres helse (2013-2017). Oslo: Departementet
Helse- og omsorgsdepartementet. (2013) Morgendagens omsorg. Meld. St.29 (2012 -2013) Oslo:
Departementet
Helse- og omsorgsdepartementet (2013) Sammen - mot kreft. Nasjonal kreftstrategi 2013 –
2017. Oslo: Departementet
Helse – og omsorgsdepartementet (2014). HelseOmsorg21 - strategien. Et kunnskapssystem for
bedre folkehelse. Rapport 2014.
Helse- og omsorgsdepartementet. (2015) Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. Meld.
St.19 (2014– 2015) Oslo: Departementet
Helse – og omsorgstjenesteloven (2011) Lov om kommunale helse og omsorgstjenester med
mer av 24.juni 2011. Hentet fra
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-2430?q=lov+om+kommunale+helse+og
111
Holmgaard, A.P. (2014) Velfærd under ombygning. Fra service til selvstændighet. Danmark:
Gyldendal public.
Holmøy E, Kjelvik J, Strøm B. (2014)Behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren
fremover Rapport 2014/14. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra http://ssb.no/arbeid-oglonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/170663?_ts=1452121e668
Høgskolen i Oslo og Akershus. (2014) Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt Hentet
fra
http://www.hioa.no/Forskning-og-utvikling/Hva-forsker-HiOA-paa/Forskning-og-utviklingved-Fakultet-for-samfunnsfag/Sosialforsk/Sosiale-ulikheter-i-helse/Rapportene
Høgskolen i Oslo og Akershus. (2014) Kostnader ved hoftebrudd hos eldre. HiOA – rapport 2014
nr 3. Oslo: HioA.
Kjellberg P.K et al. Fra pleje og omsorg til rehabilitering. Viden og anbefalinger. Notat/ projekt
3333. September 2011. København: Dansk Sundhetsinstitut
Kommunal – og moderniseringsdepartementet (2014) Bolig for velferd – Nasjonal strategi for
boligsosialt arbeid (2014 – 2020). Oslo: Departementet
Kommunal rapport nr 22. 2014
Kommunal rapport nr 14, 2015. Advarer mot demensgetto.
Kommunenes sentralforbund (2007) Stolt og unik. Arbeidsgiverstrategi mot 2020. Hentet fra
http://www.ks.no/PageFiles/1793/ags2020.pdf
Kommunenes Sentralforbund (2013). Kommunerapport for ASSS – nettverket 2013.
Kommunenes Sentralforbund (2014)Fra passiv mottaker til aktiv deltager.
Hverdagsrehabilitering i norske kommuner. KS – FoU – prosjekt nr 134027. Hentet fra
http://www.ks.no/PageFiles/63983/Sluttrapport.pdf
Kulturdepartementet (2010) Retningslinjer for frivilligsentraler/ nærmiljøsentraler
Landmark BT, Svenkerud TM, Grov EK. Å dø i eget hjem – om utfordringer og fagkompetanse i
hjemmetjenesten. Nordisk Tidsskrift for palliativ medisin. Omsorg 2012;3:21-26.
Lewin et al. Evidence for the long term cost effectiveness og home care programs. Dovepress.
Clinical Interventions in Aging 2013:8
Nasjonal kreftstrategi. 2013- 2017 ( 2013) [Oslo] Helse- og Omsorgsdepartementet Oslo 20132017. Hentet fra: http://helsedirektoratet.no/helse-og-omsorgstjenester/kreft/nykreftstrategi/Sider/default.aspx
Neergard MA, Brogaard T, Jensen AB. ”Øst, vest – hjemme best.” Undersøgelser af danske
terminalt syge kræftpatienters foretrukne dødssted. Nordisk Tidsskrift for palliativ medisin.
Omsorg 2012;3: 2-7.
Ness N E m.fl: Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering. Oslo 2012. Hentet fra
http://ergoterapeutene.org/Ergoterapeutene/aktuelt/Nyhetsarkiv/RapportenHverdagsmestring-og-hverdagsrehabilitering-overlevert-departementet
112
Schmidt L, Holm A, Kvinge T, Nørve S (2013).Bolig+ Nye boligløsninger for eldre og folk flest.
NIBR – rapport 2013:19. Hentet fra
http://www.nibr.no/filer/2013-19.pdf
Socialstyrelsen (2013). Litteraturgjennomgang: Evidens for effekten av rehabilitering for eldre
med nedsatt funksjonsevne. Danmark 2013
Sosial – og helsedirektoratet (2005) ….og bedre skal det bli. Nasjonal strategi for
kvalitetsforbedring i helse og sosialtjenesten. IS 1162. Oslo: Departementet. Hentet fra
http://www.ogbedreskaldetbli.no/Om_kvalitetsstrategien/IS-1162_4390a.pdf
Steiro A, Jeppesen E, Kirkhei I, Pedersen WP, Reinar LM. Effekt av koordinerende tiltak for
kreftpasienter i kommunene. Rapport fra Kunnskapssenteret - Systematisk oversikt nr. 15 2014. ISBN 978-82-8121-641-9 ISSN 1890-1298. Hentet fra
http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/effekt-av-koordinerende-tiltak-forkreftpasienter-i-kommunene
Vestre Viken HF. (2009) Brobyggende helsetjenester i et folkehelseperspektiv. Forprosjekt
2009. Hentet fra
http://www.vestreviken.no/fagfolk/samhandling/samhandlingsprosjekter/Documents/Forpro
sjekt_rapport_brobyggende_helsetjenester%20Drammen.pdf
Vestre Viken HF, helse Sør-Øst (201). Områdeplan Rehabilitering - Aldri best alene. 2012 –
2022. Hentet fra
http://www.vestreviken.no/SiteCollectionDocuments/Nyheter/Omr%C3%A5deplan%20rehabi
litering%20-%20h%C3%B8ringsrapport.pdf
Vestre Viken HF (2012) Kommunesamarbeidet. Sluttrapport. Samhandlingsreformen i
Drammensregionen 2012. Hentet fra
https://www.kommunehelsesamarbeid.no/Documents/Sluttrapport%20%20Samhandlingsreformen%20i%20Drammensregionen%202012.pdf
Oversikt over samarbeidsavtaler:
Samarbeidsavtale mellom kommuner og Vestre Viken (ny for 2014)
Avtale om inn- og utskriving av pasienter - somatikk
Avtale om inn- og utskriving av pasienter - psykisk helsevern
Avtale om IKT-løsninger mellom NN kommune og Vestre Viken HF
Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om forebyggende arbeid
Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om samarbeid om Forskning, utdanning,
praksis og læretid
Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om gjensidig kompetanseutveksling
Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om svangerskap, fødsels- og barselomsorg
Avtale om retningslinjer for uenighet og tvister for Vestre Viken helseområde
Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om beredskap og følgetjeneste for gravide
Delegert myndighet til jordmor
Fullmakt til jordmor
Utstyr og legemidler
Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om beredskap
Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF for den akuttmedisinske kjeden
Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om etablering av kommunale tilbud om
døgnopphold for øyeblikkelig hjelp
Intensjonsavtale vedrørende "Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg"
Vestre Viken HF. Områdeplaner. Hentet fra
113
http://www.vestreviken.no/fagfolk/samhandling/Sider/omradeplaner.aspx
Oversikt over samarbeidsprosjekter med øremerket tilskudd som omfatter Drammen kommune
Prosjekt
Klinikk
Kontaktperson
Mobil røntgen
Medisinsk
Se egen nettside
diagnostikk
Opplæring av pasienter og
Medisin og helse
[email protected]
pårørende, samarbeid om
Lærings- og
lærings- og mestringstiltak
mestringssenteret
Etablering av oksygennettverk
Drammen sykehus [email protected]
Veiledning og kompetansetiltak Medisinsk
[email protected]
(laboratoriemedisin) rettet mot diagnostikk
fastleger
Kompetansesamarbeid ALERT
Overgripende
[email protected]
tilpasset kommunal ømedisin og helse,
hjelpsplasser
alle kommuner
Elektronisk meldingsutveksling Vestre Viken og
kommunehelsesamarbeidet
114
Drammen kommune
Helse, sosial og omsorg
Engene 1, 3008 Drammen
Telefon: 03008
www.drammen.kommune.no