Planbeskrivelse datert 18.5.2015 med
KOMMUNEPLANENS AREALDEL TRANØY KOMMUNE 2015-2027 Planbeskrivelse datert 18.5.2015 1 Forord 2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 4 1.1 Bakgrunn 4 1.2 Planbehov 4 1.3 Føringer fra kommuneplanens samfunnsdel 4 1.4 Veiledning til plandokumentene 4 1.4.1 Arealplanens hooveddokumenter 4 1.4.2 Innspillsbehandling 5 1.5 Organisering av arbeidet og medvirkning 5 2. Formålet med planarbeidet 6 3. Planforutsetninger 7 3.1 Nasjonale føringer; Sentrale lover, forskrifter, føringer og retningslinjer 7 3. Regionale planer og vedtak 7 3.3 Kommunale planer og vedtak 8 4. Beskrivelse av planforslaget; Viktige problemstillinger/fokusområder 9 4.1 Boligbebyggelse; Strategi for areal til boligformål sentrum , grender 9 4.2 Landbruk og jordvern 10 4.3 Industri og næring 10 4.4 Råstoffutvinning herunder masseuttak 11 4.5 Fritidsbebyggelse; Nye områder 11 4.6 Dispensasjon fra LNF(R)-formålet på eksisterende tomter 11 5. Konsekvensutredning og samfunnssikkerhet 12 6. Planens samlede konsekvenser for miljø og samfunn 12 7. Bruk av areal etter arealformål 15 8. Hensynssoner 19 Vedlegg 1. Konsekvensutredning av foreslåtte utbyggingsområder med ROS analyse Vedlegg 2. Overordnet ROS-analyse 3 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Tranøy kommunestyre fastsatte i møte den 25.02.14 (Kst. sak 4/14) planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel (2015-2027) i parallell prosess med utarbeiding av interkommunal kystsoneplan (Kystplan Midt- og Sør-Troms). Rullering av kommuneplanens arealdel er i henhold til vedtatt planstrategi (Kst. sak 68/12 den 04.09.12). 1.2 Planbehov Gjeldende arealdel til kommuneplanen ble vedtatt 17.4.2010 (Kst. sak 13/10) etter overgangsreglene mellom ny- og gammel planlov. Ny planlov har ført til et behov for en oppdatering av arealdelen. I henhold til planprogrammet skal følgende områder ha et særskilt fokus relatert til arealforvaltningen. Boligbebyggelse (strategi for areal til boligformål sentrum /grender), landbruk/jordvern (vs. byggeområder eller annen bruk enn landbruksformål), industri/næring (attraktive areal til industri og næring, lokalisering og infrastruktur), råstoffutvinning, herunder masseuttak og fritidsbebyggelse (nye områder). Fra politisk ledelse har det vært uttrykt et sterkt ønske om at en gjennom planlegging skal søke å få til en forenkling av byggesaksbehandlingen når det gjelder mindre tiltak (tilbygg, fasadeendringer etc.) på eksisterende lovlige tomter til nærings-, bolig- eller fritidsformål i LNFRområdene. Dette blir sett på som den største svakheten med gjeldende plan. 1.3 Føringer fra kommuneplanens samfunnsdel Kommunestyret ferdiggodkjente kommuneplanens samfunnsdel med handlingsprogram, sak 40/13 den 17.09.13. Kommunestyrets fire hovedsatsingsområder som er boligpolitikk og boligbygging næringsutvikling folkehelse barn og unge er i handlingsprogrammet søkt konkretisert i 14 strategier og 47 tiltak. Disse skal ligge til grunn ved rullering av arealdelen. 1.4 Veiledning til plandokumentene Kommuneplanens arealdel er et verktøy som definerer hovedtrekkene i kommunens overordnede arealbruk og som legger til rette for fremtidig arealbruk. Samfunnsdelen har lagt noen politiske føringer for hvordan Tranøy skal utvikle seg, og kommuneplanens arealdel tar sikte på å realisere mål og strategier. 1.4.1 Arealplanens hoveddokumenter Arealplanen består av en planbeskrivelse med konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), et plankart med tilhørende planbestemmelser. 4 Planbeskrivelsen beskriver hvordan arealdelen skal løse fremtidige utfordringer og hva arealene skal brukes til, hvordan vi definerer formålene og de ulike fargene på kartet. Planbeskrivelsen sier noe om framtidig behov for arealer i planperioden, og hvordan dette er fulgt opp i planen. Den forklarer hvordan planen kom til, konsekvensutredninger med liste over innspill, en helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse (helhetlig ROS) og har en beskrivelse i tabellform av bruk av areal etter arealformål. Plankartet viser hva som kan bygges hvor på et kart. Hvert formål har sin egen farge. Nye områder har skarpere/mørkere farge, nåværende områder har litt blekere nyanser. For eksempel er områder som er avsatt til fritidsbebyggelse Orange. De hvite områdene med svart skravur viser reguleringsplaner som skal fortsette å gjelde i ny planperiode. Plankartet er juridisk bindende. Planbestemmelsene er det verktøyet som kommunen bruker når vi blant annet behandler plansaker, byggesaker og spørsmål om deling av enkelttomter m.m. Planbestemmelsene er juridisk bindende. 1.4.2 Innspillsbehandling Hvis du leter etter et innspill som du har gitt, og ikke kan finne det i plankartet, kan du gjøre følgende; Sjekk innspillsliste med første gangs behandling i utvalg for plan-, næring- og drift (PND), Vedlegg 1 i planbeskrivelsen. Finner du innspillet her, og det skal konsekvensutredes (KU), finner du utredningen av innspillet i konsekvensutredningen med ROS-analyse på samme sted. I KU finner du en grundig analyse av tiltaket i forhold til en rekke miljø- og samfunnstema og samfunnssikkerhet. Hvis saken vurderes slik at den ikke skal tas med, står det en begrunnelse i dette dokumentet (Vedlegg 1, pkt. 4). Noen arealer har gjennom KU blitt redusert, flyttet og/eller fått ekstra planbestemmelser for å ivareta de hensyn som gjør tiltaket mulig å gjennomføre. 1.5 Organisering av arbeidet og medvirkning Arbeidet med arealplanen er organisert som et internt kommunalt prosjekt. Arbeidet koordineres med planprosessen til Kystplan Midt- og Sør-Troms. En vesentlig del av arbeidet har vært å involvere sektormyndigheter, befolkning, skoler, næringsliv, grunneiere og organisasjoner. Forslag til planprogram ble utarbeidet av administrasjonen innenfor rammer gitt bl.a. i vedtatt planstrategi. Frist for å komme med innspill til arealplanen og kystsoneplanen ble satt til 1. april 2014. Troms Folkeblad, Sør-Senja Budstikke (lokalavisa) og kommunens hjemmeside er brukt aktivt for å få oppmerksomhet rundt planarbeidet og prosessen. Det er lagt ut link til Kystplan Midt- og SørTroms. Det ble utarbeidet et eget skjema for innspill som er benyttet. Forlag til planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel (2015-2027) i parallell prosess med utarbeiding av interkommunal kystsoneplan (Kystplan Midt- og Sør-Troms), ble fastsatt i kommunestyremøte den 25.02.14 (sak 4/14). Det er avholdt to felles innspillsmøter/folkemøter for kystsoneplanen/arealdelen i februar/mars måned på Stonglandseidet og i Vangsvik. Det var et relativt bra oppmøte med ca. 30 personer på begge stedene, god stemning og et engasjerende gruppearbeid med mange innspill til kommuneplanen. 5 Planutvalget i kommunen har vært involvert gjennom ordinær saksbehandling og egne særmøter hvor kommuneplanen har vært tema. Møtene har hatt karakter av presentasjon og diskusjon/behandling. Innspill fra høringsrunden er vurdert og evt. innarbeidet. I forbindelse med planutvikling er det avholdt særmøter med representanter fra plan, reindrifts- og samfunnssikkerhets avdeling hos Fylkesmannen. Det har vært telefonsamtaler og særmøter med flere forslagsstillere. Det har ikke vært vurdert som behov for å ta planforslaget med til regionalt planforum. I forbindelse med eventuell utlegging av et planforslaget til høring og offentlig ettersyn skal det holdes to felles folkemøter for kystsoneplanen/arealdelen ett på Stonglandseidet og ett i Sollia. Temaene for møte blir planforslagene hvor det legges opp til gruppearbeid med bruk av gjeldende kommuneplankart. 2. Formål med planarbeidet Kommunestyret vedtok den 26.02.08, sak 08/08 følgende hovedmål for kommuneplanarbeidet. Dette videreføres som formål ved rullering av arealdelen: FORMÅL Tranøy kommune skal legge til rette for å forsterke bosettingsstrukturen som er i dag og øke folketallet gjennom positiv tilflytting. Arealplanen skal i størst mulig grad søke å avklare og forenkle mulighet for boligbygging og arealer for næring og næringsmuligheter, legge til rette for naturbaserte aktiviteter spesielt for barn og unge, og videreutvikle kulturtilbudene. Det skal i arealplanen legges til rette for attraktive boligområder i alle deler av kommunen. Det må gjennomføres en bevisst styring av arealbruket gjennom arealplanlegging og saksbehandling for å ivareta kulturlandskap, naturverdier og næringsgrunnlag på en god måte. Forvaltningen av naturressursene må skje ut fra prinsippet om at natur skal tas vare på og høstes, ikke forbrukes eller forringes. Hytte- og fritidsbebyggelse skal planlegges lagt til større og mindre felt hvor fremtidig konflikt med hensyn til næringsinteresser eller fast bosetning antas å være minimal. RESULTATMÅL Planen skal resultere i en oppdatert juridisk bindende arealplan for kommunen. Bred deltakelse i prosessen skal skape eierskap til planen hos brukerne og offentlig forvaltning. Planarbeidet skal danne grunnlag for revisjon av planen i neste runde. Arealplanen angir hovedtrekkene i hvordan arealene skal brukes og vernes, og hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Arealdelen er utformet i et langsiktig perspektiv. Det innebærer at planen blir så fleksibel at det er mulig å innpasse nye behov og muligheter innenfor planens rammer. 6 3. Planforutsetninger 3.1 Nasjonale føringer. Sentrale lover, forskrifter, føringer og retningslinjer - 3.2 Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven Havne- og farvannsloven Folkehelseloven Jordloven Reindriftsloven Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt 24.6.2011 Statlige planretningslinjer og planbestemmelser (tidligere rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser), herunder: Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag LMD-brev av 19.11.2010: Kommunenes ansvar for å ta vare på jordressursene Den europeiske landskapskonvensjonen Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1521) Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) EUs vanndirektiv Regionale planer og vedtak Regionale planer og vedtak - Fylkesplan for Troms 2010-2013 Fylkesdelplan for kjøpesenter 2004 Fylkesdelplan for kystsonen 1999 Regional plan for landbruk Troms (2014 – 2025) Regional planstrategi Troms 2012-2015, vedtatt 4.12.2012, med prioriterte planoppgaver for perioden 2012-2015 (kan legges til grunn dersom de bli vedtatt før arealdelen), herunder: o Regional plan for transport (2014-2023) o Regional plan for folkehelse (2014-2025) o Regional plan for idrett og anlegg for idrett og fysisk aktivitet (2014-2025) o Regional plan for friluftsliv, vilt og innlandsfisk (2014-2025) o Regional plan for handel og service i Troms (2014-2023) o Regional plan for vind- og småkraftverk (2014-2025) o Regional plan for reindrift (2015-2026) o Fylkesplan for Troms o Strategi for næringsutvikling i Troms, herunder: o Strategi for petroleum o Strategi for reiseliv o Strategi for havbruk 7 o Strategi for kulturnæringer Kystplan Midt- og Sør-Troms Den interkommunale Kystplan Midt- og Sør-Troms omfatter sjøarealene (definert ved ”generalisert felles kystkontur”) i 13 kommuner: Berg, Dyrøy, Gratangen, Målselv, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Lenvik, Salangen, Skånland, Sørreisa, Torsken og Tranøy. Sjøområdenes ytre grense er en nautisk mil utenfor grunnlinjene (iht. PBL § 1-2), mens grensen mot land er definert ved "generalisert felles kystkontur" som er en kystkontur utarbeidet av Kartverket i 2008-2011. Grensen går ved midlere høyvann og kaier regnes for eksempel som land, men ikke brygger. Kystsoneplanen blir utarbeidet som et interkommunalt plansamarbeid (iht. kapittel 9 i PBL), men planen blir til slutt en del av den enkelte kommunes arealplan. Samme regler gjelder for arbeidet med kystsoneplanen som for andre arealplaner unntatt ved at planmyndigheten i dette tilfellet, frem til endelig vedtak av ferdig plan, er delegert (fra kommunestyre og planutvalg eller tilsvarende i den enkelte kommune) til et interkommunalt planutvalg med en representant med vara per kommune. Endelig vedtak av ferdig plan gjøres av hvert enkelt kommunestyre. 3.3 Kommunale planer og vedtak Kommuneplanens arealdel 2010-2022, kommunestyre sak 13/10 den 27.04.10 Gjeldende arealdel har hele kommunens areal som planområde. Sjøareal utgjør ca. 415 km2 og landarealet utgjør ca. 523 km2 og legger de viktigste premisser for Kystplan Midt- og Sør-Troms og rullering av landarealene i arealdelen. Byggeområder til fritidsformål: I gjeldende arealplan er det satt av betydelig med områder til fritidsbebyggelse. De områder som har vært underlagt regulering (herunder varslet oppstart) er videreført i arealplanen. Disse områdene representerer en planreserve for hyttebygging på om lag 600 regulerte ikke bebygde hyttetomter (Tabell 2, side 16). Stedsutvikling Stonglandseidet og Vangsvik: Tranøy kommune jobber med et prosjekt med sikte på å legge rammene for arealdisponering og tettstedsutvikling av Stonglandseidet og Vangsvik sentrum (Småkommuneprogrammet i regi av Troms Fylkeskommune). Disse områdene er unntatt for behandling i dette planforslaget. Forholdet til gjeldene planer: Per dags dato har Tranøy kommune 32 gjeldende reguleringsplaner. Det er foretatt en gjennomgang av hvilke av disse som skal fortsette å gjelde. Planstrategi Tranøy kommune 2012-2015 Planstrategien ble vedtatt 4.09.12, med prioriterte planoppgaver for perioden 2012-2015 (kan legges til grunn dersom de bli vedtatt før arealdelen), herunder: - Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse etter sivilbeskyttelsesloven Handlingsdel/økonomiplan/budsjett Overordnet beredskapsplan (kriseplan med atomberedskapsplan) Strategisk næringsplan 8 - Energi- og klimaplan Enøk- plan Handlingsplan for idrett og friluftsliv Stedsutviklingsplaner for Stonglandseidet og Vangsvik Forvaltningsplan for Ånderdalen nasjonalpark Helse- og sosialberedskapsplan Smittevernplan Eldrepolitisk handlingsprogram Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen Den kulturelle skolesekken, handlingsprogram Trafikksikkerhetsplan Veiplan Plan for utbedring av vannverk 4. Beskrivelse av planforslaget; Viktige problemstillinger / fokusområder I henhold til vedtatt planprogram skal følgende områder ha særlig fokus relatert til arealforvaltningen; boligbebyggelse - strategi for areal til boligformål sentrum /grender, landbruk/jordvern, industri/næring, råstoffutvinning, fritidsbebyggelse samt forenkling av byggesaks behandlingen. 4.1 Boligbebyggelse – strategi for areal til boligformål sentrum / grender Tranøy kommune skal legge til rette for styrking av sentrumsområdene Vangsvik og Stonglandseidet som servicesenter i kommunen. Kommunen vil forsterke det offentlige tjenestetilbudet gjennom effektivisering og kvalitetsheving innen skole- og oppvekstsektoren, kultursektoren og helse- og omsorgssektoren. En viktig strategi blir fortetting av boliger omkring eksisterende infrastruktur som legger til rette for en økende trend med bosetting i sentrumsnære områder. Økt bygging av gjennomgangsboliger og gode bomiljøer med tilhørende anlegg for friluftsliv, lek, aktivitet og trygge skoleveier. Samtidig skal kommunen også legge til rette for boligbygging i andre bygder der det måtte være et ønske om det og det kommer klare initiativ. Stedsutvikling Stonglandseidet og Vangsvik: Tranøy kommune jobber med et prosjekt med sikte på å legge rammene for arealdisponering og tettstedsutvikling av Stonglandseidet og Vangsvik sentrum (Småkommuneprogrammet i regi av Troms Fylkeskommune). Det skal utføres stedsanalyser som skal danne grunnlag for videre detaljplanlegging . Disse områdene er i hovedsak unntatt for behandling i dette planforslaget. Inntil ny plan foreligger for områdene, gjelder de eksisterende planene i området. Disse er lagt inn på kommuneplankartet og vil bli lagt til grunn ved søknader om tiltak etter plan- og bygningsloven. Kommunen har en relativt god planreserve når det gjelder boligtomter. Disse er estimert til å utgjøre 240 tomter for ferdig regulerte og tidligere avsatte boligområder i gjeldende kommuneplan ( Kap. 7, Tabell 1 og 6). For å imøtekomme et eventuelt behov for boligtomter på Rubbestad, i Skatvik og på 9 Vesterfjell er det avsatt areal til nye boligområder (LNFR B2, LNFR B3, LNFR B9). 4.2 Landbruk og jordvern Det er generelt et økende press på landbruksarealer, spesielt i sentrale strøk, men også i distriktene. Jordvern og hensynet til de som har landbruk som yrke skal være en viktig del av arealforvaltningen. Målet med planen er å ivareta arealer for fremtidig matproduksjon og samtidig hindre at forholdene for de som driver landbruk forringes. Det har generelt sett vært en reduksjon i antall årsverk i landbruksnæringene, der de mindre brukene legges ned, mens de større har vokst. Tranøy har en betydelig melkeproduksjon og en del sau, og spesielt i nord er det svært gode utmarksbeiter med stor potensial for mye beitedyr. Kjerneområdene for landbruk ligger i arealene rundt bygdene Vangsvik, Solli, Vesterfjell, Brygghaugen og Svanelvmoen i nord kommunen. I sør er de viktigste landbruksområdene på Stonglandshalvøya og i Å-dalen. I denne arealplanen legges det ikke opp til å bevare alle viktige landbruksarealer. Det er utarbeidet et eget temakart for landbruk som er vedlagt dette planutkastet. 4.3 Industri og næring Tranøy kommune har et variert næringsliv som omfatter jordbruk, fiske, oppdrett, småindustri, service og turisme. Den lange kystlinja mot åpne havområder har gitt grunnlag for ei stor og viktig havbruksnæring som har stor betydning for bosetting i hele kommunen og regionen. Fisketurisme er ei vekstnæring i kommunen. Oppdrettsnæringens økende betydning for kommunen er godt illustrert i vedlagt tabell. Sysselsatte i sjømatnæringen i Senjaregionen / Midt-Troms (Kilde: Ragnvald Storvoll, Presentasjon Byregionprogrammet 15.01.15). 10 Det er svært viktig å legge til rette for bærekraftige oppdrettslokaliteter og sjønære næringsarealer for å være med i konkurransen om nyetableringer innen havbruksnæringa. I arbeidet med arealplanen har det kommet stadige tilbakemeldinger fra næringslivet om at nevnte plan er viktig for å legge til rette for fremtidig næringsutvikling også på land. For å imøtekomme behovet i oppdrettsnæringa legger planforslaget opp til utvidelse av Gjøvik industriområde (N 4) og et nytt industriområde ved Mølnelva (N 7) i tilknytning til Stonglandseidet (Tabell 5). Tranøy har svært gode forutsetninger for fisketurisme. Dette er også et regionalt næringsfyrtårn for Tranøy. Det er avsatt fire nye områder til Fritids- og turistformål i planforslaget; FT 11 Gjøvik Fisketurisme, FT 12 Søndre Valvåg Fritidsgård, FT 13 Å fisketurisme og FT 14 Nordheim Gård. 4.4 Råstoffutvinning; herunder masseuttak Kommunen har en liten planreserve når det gjelder områder for råstoffutvinning, og dette har ofte vært fremholdt som en av svakhetene med gjeldende plan. Planforslaget legger opp til to nye masseuttak, et i Frovåg (RÅ 3) og et i Gjøvika (RÅ 4). 4.5 Fritidsbebyggelse Kommunen har i dag en svært god planreserve når det gjelder tomter til fritidsbebyggelse innenfor godkjente reguleringsplaner og avsatte arealer i gjeldende plan. Dette er estimert til å utgjøre ca. 600 hyttetomter (Tabell 2). I tillegg er det et grovt estimert potensiale for fritidsbebyggelse innenfor områder avsatt til Fritids- og turistformål (Tabell 3) på 200 – 250 hytter. Det legges derfor ikke opp til nye områder for fritidsbebyggelse i planforslaget. Et område ved Skrolsvik (F 57 gnr/bnr 43/57 i gjeldende plan) utgår og erstattes av et nytt område på tilsvarende størrelse i Svandalen gnr 18 bnr 1 (F 01, Tabell 2). Bakgrunnen for dette er at dette representerer en ny «type» fritidsbebyggelse (på fjellet) som vi ikke har i Tranøy i dag. 4.6 Dispensasjon fra LNF(R)-formålet på eksisterende tomter Fra politisk ledelse har det vært uttrykt et sterkt ønske om at en gjennom planlegging skal søke å unngå dispensasjoner for «småsaker» på eksisterende bebyggelse i LNFR-områder (tilbygg, fasadeendringer etc.). Dette blir sett på som den største svakheten med gjeldende plan og en viktig grunn til rullering av landområdene. Behandling av «småsakene» har ført til en arbeidskrevende (og kostbar) behandling for kommunen. Dette har heller ikke vært med på å fremme den respekt som kommuneplanen bør ha, øverst i kommunens planhierarki. Dette kunne i teorien vært løst ved å markere alle eksisterende enkelteiendommer som byggeområde på arealplankartet. I Tranøy har vi en ekstra utfordring i forhold til dette ved at ca. 200 tomter i LNFR område ikke er oppmålt, men eksisterer bare som et punkt i matrikkelen. Uansett vil dette gi et svært uoversiktlig plankart og sannsynligvis ikke være i tråd med god planlegging. Tranøy kommune forsøker å løse denne problemstillingen for eksisterende bebyggelse gjennom forslag til åpningsbestemmelser for tilbygg inntil en viss størrelse for inngangspartier, 11 fasadeendringer, uthus eller lignende for de deler av LNFR områdene som ligger ovenfor vei eller utenfor 50 metersbeltet. For å hindre ytterligere privatisering er den nære strandsonen holdt utenfor. Hovedmengden av de eksisterende enkelteiendommer tilfredsstiller disse kriteriene. Se planbestemmelsene § 5.4. side 20. 5. Konsekvensutredning og samfunnssikkerhet For arealplaner skal det som en del av planarbeidet utarbeides en konsekvensutredning som redegjør for planens virkninger for miljø og samfunn. Forslag til nye utbyggingsområder skal vurderes og utredes iht. krav i Forskrift om konsekvensutredninger, FOR – 2009 – 06-26-855. Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel skal beskrive virkningene av enkeltområder og av de samlede arealbruksendringene av planforslaget på miljø og samfunn. Utredningen omfatter ikke de elementer i planen som er en videreføring av eksisterende situasjon. Forslag om nye utbyggingsområder er fremmet på eget skjema for å sikre standardisering av innspillene samtidig som man kan bevisstgjøre forslagsstillerne på potensielle interessekonflikter. Plan- og bygningsloven § 4-3 slår fast at planmyndigheten ved utarbeidelse av planer for utbygging skal påse at risiko- og sårbarhetsanalyse skal gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Områder med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. § 11-8 og § 12-6 i plan- og bygningsloven. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbygging i sonen, herunder forbud som er nødvendig for å avverge skade eller tap. Konsekvensutredning av foreslåtte utbyggingsområder med en forenklet en risiko- og sårbarhetsanalyse finnes som Vedlegg 1 i denne planbeskrivelsen. I henhold til den nye Planloven av 27. juni 2008 er det et krav om at det for alle nye planer skal utarbeides en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for hele planområdet. Overordnet ROS analyse finnes som Vedlegg 2 i denne planbeskrivelsen. 6. Planens samlede konsekvenser for miljø og samfunn Det skal gis en beskrivelse og samlet vurdering av virkningene som planen kan få for miljø og samfunn. KU-forskriftens vedlegg 3 gir rammer for innholdet og har en liste over aktuelle tema. Det er nedenfor gjort en vurdering av relevante miljø- og samfunnstema. Naturmangfold/biologisk mangfold Tilrettelegging for nye arealmessige tiltak vil nødvendigvis gi naturinngrep. I vurderingene er det forsøkt å unngå at tiltak legges i eller inntil naturområder som er klassifisert som spesielt verdifulle. Det vises til bl.a. konsekvensvurderingen og ROS-sanalysen. Naturmangfold er hensynstatt for alle forslag til byggeområder. Foreslåtte tiltak har en liten eller ingen negativ konsekvens. Planen legger for øvrig opp til en bedre sikring av naturmangfold: 12 - Hensynssoner ivaretar verneområder. Et generelt plankrav (planbestemmelse § 2.1) for nye byggeområder og kommunens krav til planleveransen (planbestemmelse § 2.18) sikrer god hensyntaking til naturmiljøet. Totalt vurderes at planforslaget har liten eller ubetydelig negativ konsekvens for naturmangfold. Landskap Nye byggeområders virkning på landskap vil i stor grad avhenge av hvor de er lokalisert og hvordan de utformes. Det er ikke foreslått byggeområder som vil splitte opp sammenhengende kulturlandskap. For å sikre at utforming ikke skal ha særlig negativ konsekvens for landskap er det foreslått en planbestemmelse § 2.7 om at tiltak skal underordne seg landskapet på en slik måte at de ikke bryter horisontlinjer m.m. eller kommer i konflikt /konkurranse med andre markerte landskapstrekk. Planen vurderes å ha liten eller ingen negativ konsekvens for landskap. Forurensning (klimagassutslipp, annet utslipp til luft, forurensing av jordbunn og vann) Kommuneplanen legger til rette for ny etablering og vekst i næringsliv og industri. Virksomhetene i seg selv eller den økte trafikken som følger med kan være potensielle kilder til støy- og støvplager eller økte klimagassutslipp. Dette skal tas hensyn til ved den videre planleggingen for de aktuelle utbyggingsområdene. Det samme gjelder for masseuttak. De fleste nye forslag til byggeområder ligger utenom eksisterende tettsteder. På grunn av strenge utbyggingskrav vil tiltakene ikke ha store negative konsekvenser. Planforslaget vurderes å gi liten negativ konsekvens for luft, jord og vann, forutsatt at alle prosjekter følger tekniske forskrifter og gjeldende normer for vei, vann og avløp. Jordbruk og skogbruksressurser (jordvern) Planen har ingen nye byggeområder som medfører særlig nedbygging av dyrket eller dyrkbar mark bortsett fra 2-4 da i Skatvik (LNFR B3). Totalt vurderes at planforslaget har liten negativ konsekvens for jordvern. Reindrift Reindrift er en arealekstensiv næringsform og kommer ofte i konflikt med andre arealinteresser. Reindriftas interesser er en del av konsekvensutredningen for de enkelte arealforslagene, og konflikt er forsøkt unngått. Forslag til nye byggeområder ligger i hovedsak tilknytta sjø, noe som reduserer konfliktpotensialet. I forbindelse med avsetting av nye områder til råstoffutvinning og et område for fritidsbebyggelse må reindrifta vike i planforslaget. I planforslaget inngår områdene for reindriften i LNFR-formålet bortsett fra Stonglandshalvøya som er fredet for reinbeite. Totalt vurderes at planforslaget har liten negativ konsekvens for reindrifta. Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv Planforslaget berører i liten grad særlig attraktive områder. Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger Tranøy kommune er arealmessig en langstrakt kommune, med spredt bosetting. For bosettingen i distriktene er privatbilen svært viktig, men busstransport er viktig for barn (skoletransport) og eldre. 13 De fleste foreslåtte byggetiltak ligger utenfor tettstedene. All utbygging vil øke kommunens totale behov for transport og energi, men planforslaget vurderes å gi liten negativ konsekvens for transport og energi. Det forutsettes at dagens kollektivtilbud minimum opprettholdes og at tekniske byggeforskrifter følges. Beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet Det er utformet planbestemmelser §§ 2.7 og 2.11 som legger føringer på at nye tiltak skal ta hensyn til landskap og omgivelser. Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen Fokus på folkehelse er en gjennomgående og underliggende forutsetning i kommuneplanen. Målet er å fremme helse i befolkningen og redusere sosiale helseforskjeller. Det er lagt til grunn at folkehelsearbeidet er helhetlig, og at hele kommunen skal ansvarliggjøres slik at folkehelseperspektivet blir en grunnleggende premiss i all virksomhet og planlegging. Arealdelen legger til rette for helsefremmende formål og aktiviteter og vurderes ikke å ha negative konsekvenser for helse. Næring En av hovedutfordringene i dette planforslaget er å planlegge arealer for fremtidig næringsutvikling. Ved de foreslåtte industriområder vil det være grunnlag for fortsatt vekst og nye arbeidsplasser. Det er på dette området planforslaget får flest konsekvenser/virkninger. Tilrettelegging for nye næringsarealer og planlagte utbygginger vil gi nye muligheter. De viktigste tiltakene er: • Lagt til rette for utvidelse av Gjøvik industriområde. • Etablering av nytt sjørettet industriområde tilknytta Mølnelva ved Stonglandseidet. • Avsetting av fire nye områder til Fritids- og turistformål i planforslaget; FT 11 Gjøvik Fisketurisme, FT 12 Søndre Valvåg Fritidsgård, FT 13 Å fisketurisme og FT 14 Nordheim Gård . • Stedsutviklingsplan for Vangsvik og Stonglandseidet. • I kystsonedelen er det lagt inn fem nye områder for akvakultur og flere utvidelser av eksisterende områder. Barn og unge Kommuneplanens arealdel ivaretar og tilrettelegger for at barn og unge skal ha gode oppvekstområder. Geografien i kommunen tilsier også at alle boligområder har kort vei til nærfriluftsområder som gode arenaer for uorganisert aktivitet. Det vektlegges at det tilknytta kommunens to skoler skal være nærhet til idrettsareal og at det skal være trygge skoleveier. Det er laget et eget opplegg for involvering av barn og unge i forbindelse med utarbeiding av stedsutviklingsplaner for Stonglandseidet og Vangsvik. Foreslåtte endringer i arealdelen vurderes ikke å ha negativ konsekvens i forhold til barn og unges oppvekstsvilkår. Risiko og sårbarhetsanalyse, jf. pbl. § 4-3 I henhold til den nye planloven av 27. juni 2008 er det et krav om at det for alle nye planer skal utarbeides en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for hele planområdet. Overordnet ROS analyse finnes som Vedlegg 2 i denne planbeskrivelsen. 14 Det er også utarbeidet egen areal-ROS for hvert av de foreslåtte utbyggingsområdene. Alle innspill er konsekvensvurdert, og samfunnssikkerhet er en viktig del av utredningen. Dette er vurdert blant annet mot risiko for skred, kvikkleire og flom. Aktsomhetsområder for snø- og steinskredskred, jordog flomskred og steinsprang er lagt inn på arealplankartet som hensynssoner med tilhørende planbestemmelser. For å gjøre kartet lesbart er mindre områder avmerket på aktsomhetskartet slått sammen til større felt. Det er lagt inn en generell planbestemmelse § 2.14 som setter krav til geoteknisk undersøkelse eller dokumentasjon av sikkerhet ved bygging under marin grense, iht. gjeldende veiledere. 7. Bruk av areal etter arealformål Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise arealformål som er angitt i Plan- og bygningsloven i § 11-7. Hovedformålene kan etter behov inndeles i angitte underformål. Nedenfor følger en nærmere beskrivelse i tabellform av bruk av areal etter arealformål. Boligbebyggelse Tabell 1 Boligbebyggelse KODE Navn Formålskode Formål /Plan ID (SOSI) B 01 Torsmoen gnr/bnr 25/1 1110 Boligbebyggelse B 02 Reindalen gnr/bnr 34/1,7,17 1110 Boligbebyggelse Holmen Boligfelt 910 19961927001 Bolig- og industriområde I Solli 910 20081927002 B 03 Vangsvik gnr 21 1110 Boligbebyggelse Detaljreguleringsplan deler av Høghågen boligfelt Vangsvik Høghågen boligfelt, Vangsvik Brennlia boligfelt, Vangsvik Vesterfjell boligområde I B 06 Vesterfjell boligområde II Elvebakken gnr 18 bnr 34 B 04 Stonglandseidet gnr 16 bnr 3 B 05 Boligområde Rødsand gnr 38 Vangsvik Sentrum Stonglandseidet sentrum SUM Status Dekar (Ca) Ledige tomter Nåværende Nåværende Nåværende Nåværende Nåværende 40 60 20 5 20 12 40 12 3 12 910 20101927001 Nåværende 60 30 910 910 910 1110 910 1110 1110 910 20081927001 19901927001 19801927001 Boligbebyggelse 20051927002 Boligbebyggelse Boligbebyggelse 19911927001 Nåværende Nåværende 910 19781927001 Nåværende 30 6 5 15 3 50 80 25 20 15 4 5 10 3 25 3 7 20 201 Nåværende Nåværende Nåværende Nåværende Nåværende Nåværende 439 Det er samlet tatt med 15 områder til boligbygging når vi inkluder gjeldende reguleringsplaner hvor boligbygging er hovedformål. Det er samlet satt av 439 dekar til boliger, og om alt bygges ut vil det generere ca. 200 boligtomter. Fritidsbebyggelse Tabell 2 Fritidsbebyggelse 15 KODE Navn F 01 Svandalen gnr 18 bnr 1 F 02 F 03 Stempelvannet Sørlivannet Myklenesåsen Formålskode Formål/Plan ID (SOSI) 1120 Fritidsbebyggelse 910 20071927002 910 20051927001 1120 Fritidsbebyggelse Fritidsbebyggelse 1120 910 20071927003 1120 Fritidsbebyggelse Status Dekar (Ca) Framtidig Nåværende Nåværende Nåværende Nåværende Nåværende Nåværende 100 15 4 50 50 7 400 Ledige tomter 25 6 0 (4) 25 20 16 100 F 04 Refsnes Tranøybotn Camping Vassvika F 05 13 Vassvika gnr 17 bnr 1 Stonglandseidet gnr 16 bnr 6 Stonglandseidet gnr 16 bnr 6 910 1120 910 20051927003 Fritidsbebyggelse 20021927001 Nåværende Nåværende Nåværende 10 50 4 10 40 0(4) Nordås Hyttefelt Hyttefelt gnr 11 bnr 2 og 10 Rødbergholtet hyttefelt Forneset hyttefelt Bakken hyttegrend 1120 1120 910 1120 910 Fritidsbebyggelse Nåværende 5 5 Fritidsbebyggelse 20041927002 Nåværende Nåværende 40 14 20 5 Fritidsbebyggelse 19991927001 Nåværende Nåværende 4 6 4 0(3) Dragøy hyttefelt 20101927003 Nåværende Nåværende 20 Dragøy hyttegrend 910 910 24 20 24 Tjukkskogvika gnr 43 bnr 11 Rødsand gnr 38 bnr 1 Senjehesten gnr 43 bnr 2 m.fl Senjehesten gnr 43 bnr170 Skrolsvik gnr 43 bnr 135 910 1120 910 910 910 19961927002 20051927004 20011927001 Nåværende Nåværende Nåværende Nåværende Nåværende 2 70 7 42 12 2 40 147 42 12 Hytteområde gnr 16 bnr 15 Tranøybotn gnr 18 bnr 54 SUM 1120 1120 Fritidsbebyggelse Fritidsbebyggelse Nåværende Framtidig 40 4 1020 40 4 618 F 06 F 07 F 08 F 09 F 11 F 12 20111927003N 20111927003S 20021927002 Fritidsbebyggelse Det er samlet tatt med 25 områder til fritidsbebyggelse på totalt 1020 dekar. Om alt bygges ut vil det kunne generere ca. 600 hyttetomter. Fritids- og turistformål Tabell 3 Fritids- og turistformål Kode Navn Formålskode (SOSI) 1170 1170 1170 1170 Formål / Plan ID Status FT 01 FT 02 FT 03 FT 04 Torsmo Camping gnr/bnr 25/1 Vesterfjell turistbeb. gnr/bnr 22/6m.fl Svanelvplass Camping gnr/bnr 28/1 Skatvik Camping Fritids- og turistformål Fritids- og turistformål Fritids- og turistformål Fritids- og turistformål Nåværende Nåværende Nåværende Nåværende FT 05 Senjafæringen gnr/bnr 18/33,40 1170 Fritids- og turistformål Nåværende FT 06 FT 07 FT 08 FT 09 FT 10 FT 11 Storrisøynesset gnr/bnr 16/8 Risøynesset gnr/bnr 16/15 Stangnes Havn gnr/bnr 9/6 Gullvang Gård gnr/bnr 8/9 Lekang Gård gnr/bnr 8/5 Gjøvik Fisketurisme gnr/bnr 17/43 1170 1170 1170 1170 1170 1170 Fritids- og turistformål Fritids- og turistformål Fritids- og turistformål Fritids- og turistformål Fritids- og turistformål Fritids- og turistformål Nåværende Nåværende Nåværende Nåværende Nåværende Framtidig 16 FT 12 FT 13 FT 14 Søndre-Valvåg Fritidsgård gnr/bnr 7/1 Å- Fisketurisme gnr/bnr 12/5 Nordheim Gård gnr/bnr 8/7 Tranøybotn Camping Soffibakken, Rødsand 1170 1170 1170 910 910 Fritids- og turistformål Fritids- og turistformål Fritids- og turistformål 20071927003 20071927001 Framtidig Framtidig Framtidig Nåværende Nåværende Det samlet tatt inn 4 nye områder på samlet for fritids- og turisme. Dette er en konkret oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel hvor næring er et hovedsatsingsområde. I samfunnsdelen vises til at naturen og landskapet er vår største og viktigste ressurs for næringsutvikling generelt og opplevelsesnæringer/turisme spesielt. Forutsetningen for en bærekraftig utvikling er at ressursen foredles til å bli en attraksjon som er tilgjengelig og som trekker besøkende/turister til naturopplevelsene. Råstoffutvinning Tabell 4 Råstoffutvinning Kode Navn RÅ 1 RÅ 2 RÅ 3 RÅ 4 Vikadalen v/Vangsvik g Svanelvplass gnr/bnr 28/1 Frovåg gnr/bnr 15/2 Gjøvika gnr/bnr 17/ Fosslund Formålskode (SOSI) 1200 1200 1200 1200 910 Formål /Plan ID Status Råstoffutvinning Råstoffutvinning Råstoffutvinning Råstoffutvinning 19971927001 Nåværende Nåværende Framtidig Framtidig Nåværende Tranøy kommune har store sand og grusressurser som er utnyttbare, og det er foreslått to nytt områder for råstoffutvinning, et i Gjøvika og et i Frovåg. Næringsbebyggelse Tabell 5 Næringsbebyggelse Kode Formålskode (SOSI) Bolig- og industriområde I Solli 910 Solli industriområde gnr/bnr 21/48,22,1 1300 Solli Trappefabrikk gnr/bnr 34/48 1300 SAZZA, Øverbotn næringsbygg gnr/bnr 18/18 1300 Formål/ Plan ID Status 20081927002 Næringsbebyggelse Næringsbebyggelse Næringsbebyggelse Nåværende Nåværende Nåværende Nåværende N 04 Oppdrettsanlegg Rubbestad Gjøvik Industriområde Gjøvik Industriområde 910 1300 910 19881927001 Næringsbebyggelse 20111927002 Nåværende Framtidig Nåværende N 05 Stonglandseidet Industriområde Landbase Valvågen gnr/bnr 6/15, 17 Frovåg næringsområde 910 1300 19811927001 Næringsbebyggelse 910 20101927002 Nåværende Nåværende Nåværende Rødsand havn 910 910 20041927001 19971927002 N 01 N 02 N 03 Navn Fergeleie Skrolsvik Nåværende Nåværende 17 Skrolsvik Industriområde N 06 N 07 Skrolsvik Havn og Industriområde Mølnelva Industriområde gnr/bnr 16/2 og 85 910 1300 20041927003 Næringsbebyggelse Nåværende Nåværende 1300 Næringsbebyggelse Framtidig Det er foreslått to nye områder for næring; ett nytt område felt og en utvidelse. Begge er sjørettede tiltak og viktig for at kommunen skal få ta del i videre vekst i oppdrettsnæringa. Andre typer bebyggelse og anlegg (Skytebane) Tabell 6 Andre typer bebyggelse og anlegg (Skytebane) Kode Navn AN 1 Leirduebane Tranøybotn Formålskode (SOSI) 1500 Formål Status Andre typer Nåværende bebyggelse og anlegg Eksisterende leirduebane bane i Tranøybotn er fremstilt med tilhørende sikringssone. Sikringssone er utarbeidet fra DSF (Det frivillige skyttervesen) sin veiledning vedrørende beregninger av farlige område i tilknytning til skytebane. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) Tabell 7 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift BNavn kode L1 Hele kommunen Formålskode Formål Status (SOSI) 5100 LNFR-areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og Nåværende gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Stonglandshalvøya er unntatt fra Reinbeite. gjennom eget gjennom eget Tabell 8 LNFR spredt boligbebyggelse Kode Navn LNFR B1 LNFR B2 LNFR B3 LNFR B4 LNFR B5 LNFR B6 LNFR B7 LNFR B8 LNFR B9 Solli, del av eiendom gnr/bnr 34/1,3 m.fl. Ottemoveien Skatvik Stonglandseidet gnr/bnr 16/60 Stonglandseidet gnr/bnr 16/6 Valvågen gnr/bnr 7/2 Lekangsund gnr/bnr 8/2,7,8 Rødsand gnr/bnr 38/76 Rubbestad gnr/bnr 37/2 Formålskode (SOSI) 5210 5210 5210 5210 5210 5210 5210 5210 5210 Formål (antall boliger) LNFR Bolig(A=3, B=5) LNFR Bolig (4) LNFR Bolig (5) LNFR Bolig (1) LNFR Bolig (5) LNFR Bolig(3) LNFR Bolig(2) LNFR Bolig(7) LNFR Bolig (5) Status Nåværende Framtidig Framtidig Nåværende Nåværende Nåværende Nåværende Nåværende Framtidig Hovedmålsettingen til arealdelen er å tilrettelegge for levende bygder samtidig som landbruksinteressene skal sikres. I de minste bygdene er det vanskelig å forutsi et boligbehov som framstår som vilkårlig. Kommunen velger å saksbehandle boligbygging her som dispensasjon. Fradeling til boligformål har høy prioritet i kommunen og vil bli imøtesett, men kan bli styrt i forhold 18 til størrelse og lokalisering. I unntakstilfeller kan samfunnsinteressene telle sterkere enn landbruksinteressene. Det er utarbeidet klare lokaliseringskriterier som skal brukes. Det er avsatt tre nye områder til LNFR spredt boligbebyggelse i planforslaget (Tabell 8). Småbåthavn Tabell 9 Småbåthavn Kode Navn Formålskode (SOSI) 6230 6230 Formål Status Småbåthavn Småbåthavn Nåværende 6230 Småbåthavn SH 1 SH 2 SH 3 Skatvik havn Refshamna Tranøy havn SH 4 Stonglandseidet havn 6230 Småbåthavn Nåværende SH 5 Kroakatvika 6230 Småbåthavn SH 6 Buvik småbåthavn gnr 41 bnr 5 6230 Småbåthavn Nåværende Framtidig SH 7 Vassvik småbåthavn gnr 17 bnr 8,5 6230 Småbåthavn Framtidig Nåværende Nåværende Det er avsatt to nye områder for småbåthavn. SH 6 er et eksisterende område hvor det i dag er flere fortøyningsplasser for båter. Det planlegges ei større småbåthavn med ca. 100 båtplasser tilknytta fritids- og boligbebyggelse i Vassvika (SH 7). I tillegg planlegges det småbåthavner tilknytta næringsbebyggelse i Gjøvika (N4) og i Mølnelva (N7). 8. Hensynssoner Hensynssoner viser til de hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av et område, i tillegg til og uavhengig av hvilket arealformål som gjelder i et område. Det kan knyttes bestemmelser til hensynssoner, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Det kan også gis retningslinjer om hvilke hensyn som skal vektlegges ved praktisering av annen lovgivning så langt kommunen er tillagt myndighet etter vedkommende lov. Områder med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planer som hensynssoner. Sikrings- og faresoner (PBL § 11-8 a) H110 Nedslagsfelt for drikkevann. For å beskytte drikkevannskilder mot mulig forurensing er det lagt sikringssone rundt vannuttakene. Sikringssonene dekker nedslagsfeltet til de enkelte vannverkene. Tillatelse til tiltak skal forelegges vannverkseier og tilsynsmyndighet. Hensynssonens utstrekning er basert på klausuleringsbestemmelser fra Mattilsynet. H190 Sikringssone er knyttet til sjøområder utenfor landbaserte oppdrettsanlegg med hensikt å beskytte vannmiljø og infrastruktur for anleggene. 19 H310 Ras- og skredfare. Hensynssone baseres på NGI-faresonekart snø- og steinskred, NVEs jord- og flomskred og steinsprang kart. Flere små områder er slått sammen til større. NVE Atlas må kontrolleres ved regulering eller søknad om tiltak i området. Bestemmelsen henviser til plan- og bygningsloven 20-1 og TEK 10 § 7-3. H380 Forsvarets øvingsfelt og H390 dumpingsområder for ammunisjon er områder med fare som kan føre til skader på faste installasjoner og gjennom det sette både liv, helse og miljø i fare. Det tillates derfor ikke nye tiltak innenfor slik hensynssone før faren er avklart og eventuelt nødvendige avbøtende tiltak er etablert. Når det gjelder områder for dumping av ammunisjon, er det trolig flere ikke kartlagte områder enn de som er satt av her. Områder med særlig hensyn (PBL § 11-8c) Omfatter områder hvor det skal tas særlig hensyn til angitt interesse. Aktuelle hensyn er: - Friluftsliv ( H530-01 Skatvik–Refsnes- Tranøy, H530-02 Senjehesten og H530-03 HofsøyStangnes). Soner for båndlegging (PBL § 11-8 d) Områder som er båndlagt i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag. Aktuelle soner er: H 710 Hensynssone for reguleringsplaner ligger inne på hovedplankartet. H 720 Båndlegging etter lov om naturvern. I Tranøy kommune er det ti områder som er vernet. Soner for detaljering (PBL § 11-8 f) H 910 Videreføring av reguleringsplan. Arealdelen legger opp til videreføring av eksisterende reguleringsplaner. Plankartet og bestemmelsene viser hvilke planer som skal videreføres uendret. 20 Vedlegg 1 KOMMUNEPLANENS AREALDEL TRANØY KOMMUNE 2015-2027 Konsekvensutredning med risiko- og sårbarhetsanalyse Foto: Ingve Birkeland 1 Innhold 1. Innledning og lovgrunnlag .......................................................................................................... 3 Plan og bygningsloven ................................................................................................................ 3 Naturmangfoldloven .................................................................................................................. 3 Arbeidsmetode ........................................................................................................................... 3 2. Risiko- og sårbarhetsanalyse ...................................................................................................... 7 3. Vurderinger................................................................................................................................. 8 4. Oversikt over innkomne innspill ................................................................................................. 8 2 1. Innledning og lovgrunnlag I forbindelse med arealplanen er det utarbeidet et eget dokument for konsekvensutredning (KU) av alle tiltak som er vurdert å ta med i vurderingene. Det er fastlandsdelens forslag som er vurdert, men et par områder som går ut i sjø er også tatt med i arealdelen, selv om de også er med i kystsoneplanen. Formålet med konsekvensutredninger er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer eller tiltak, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. Vurderingene er gjort på overordnet nivå tilpasset kommuneplannivået. Figur 1: Planområde Tranøy Plan og bygningsloven Plan- og bygningsloven § 4.2 og forskrift om konsekvensutredninger (KU-forskrift iverksatt 26. juni 2009 § 2) slår fast at konsekvensutredning kreves ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel og i kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål. Plan- og bygningsloven § 4-3 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse slår fast at planmyndigheten ved utarbeidelse av planer for utbygging skal påse at risiko- og sårbarhetsanalyse skal gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Områder med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. § 11-8 og § 12-6 i plan- og bygningsloven. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbygging i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade eller tap. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven (Lov 2009 -06-19 nr. 100) er sentral i forhold til alle vedtak og avgjørelser som berører naturmangfold. Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Ikke enhver skade på naturmangfoldet kan unngås. Derfor er aktsomhetsplikten knyttet til §§ 4 og 5 som beskriver forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter. Ved vurderingen av om et tiltak skal tillates eller ikke, skal prinsippene (§§ 8-12) legges til grunn som retningslinjer ved skjønnsutøvingen, jf. § 7. Arbeidsmetode Arbeidet med arealplaner og kystsoneplaner skal ha et overordnet, helhetlig og langsiktig perspektiv. Konsekvensutredningene i arealplanen vil derfor være på et oversiktsnivå, mens mer detaljerte utredninger vil være aktuelle senere ved detaljregulering og iverksetting av tiltak. 3 KU-forskriften krever en beskrivelse av virkningene både av de enkelte utbyggingsområdene hver for seg, og av de samlede arealbruksendringene i planen. Hvert enkelt utbyggingsområde er derfor konsekvensvurdert etter en felles mal. Tre begreper er brukt i vurderingen: - Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø som mulig påvirkes er Konsekvens er en vurdering av påvirkningen av et definert tiltak på område eller miljø som påvirkes. Tiltakets omfang påvirker konsekvensen av foreslått tiltak på område eller miljø som blir påvirket. Dette er skjønnsmessig vurdert. Verdien av et område eller miljø blir vurdert på en skala fra 3 svært stor eller stor verdi til 1 mindre eller liten verdi. Noen tema hvor tema ikke er relevant eller ikke har interesse, har også fått verdien 0 (null). En nærmere beskrivelse av kriterier for hver enkel verdisetting finnes i Vedlegg til KU 1. Tabell 1: Skala for verdisetting og konsekvens. Verdier Konsekvens (-3 til +3) 3: Svært stor eller stor verdi 2: Middels verdi 1: Mindre eller liten verdi 0: Ingen verdi/ikke relevant -3: Stor eller svært stor konsekvens -2: Middels negativ konsekvens -1: lite negativ konsekvens 0: Ubetydelige eller ingen konsekvens +1: lite positiv konsekvens +2: Middels positiv konsekvens +3: Stor eller svært stor positiv konsekvens Med utgangspunkt i dagens situasjon er ny eller endret arealbruk beskrevet og vurdert i forhold til virkningene for miljø og samfunn i forhold til følgende hovedtema: - natur- og miljøforhold inkl. kulturminner og kulturmiljø samfunnsspørsmål Dagens situasjon er definert som arealbruk fastsatt i plan, enten gjeldende kommuneplaner eller reguleringsplaner, men også status i forhold til natur- og kulturmiljø så langt det er kjent. Hvert nye utbyggingsområde er vurdert i forhold til alle relevante utredningstema. Alle vurderinger er basert på tilgjengelig/kjent informasjon. Eksisterende kunnskap er ikke samlet i ett register, men må søkes fra flere ulike kilder. Det finnes digitale databaser som kan gi god kunnskap om et område for noen tema, men som er mindre dekkende for andre tema. Det gis her en oversikt over hvilke kilder som er benyttet i tabell 2. 4 Tabell 2: Oversikt over konsekvensvurderte temaer, hvilke vurderinger som er gjort og hvilke kilder som er brukt. Miljøtemaer Naturmangfold/biologisk mangfold Viktige naturtyper Prioriterte arter, freda arter, trua arter Landskap og estetikk, geologiske områder Forurensning jord, vann, sedimenter og luft Støy- og lysforurensning Hva er vurdert/informasjonsbaser Er det eksisterende eller planlagt naturvernområde i tilknytning til foreslått tiltak, i eller nært verneområde? Er tiltaket i strid med verneområdets bestemmelser, eller kan det gi direkte eller indirekte konsekvenser for verneområde? Verdi kan også settes i forhold til hvor inngrepsfritt området er (INON *)) http://www.miljodirektoratet.no/no/Tjenester-ogverktoy/Database/Naturbase/ www.miljokommune.no/Kart-og-databaser/ En naturtype er en ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der. Er tiltaket foreslått i eller i nærhet av område med viktige naturtyper? På hvilken måte vil tiltaket kunne påvirke naturtypen? http://www.miljodirektoratet.no/no/Tjenester-ogverktoy/Database/Naturbase/ Rapport: Kartlegging av biologisk mangfold Tranøy (u.off. 2007) Er det gjort registreringer av prioriterte (freda) arter i nærheten av området, eller innenfor en avstand som kan bli påvirket av utbyggingsformålet. Er det registreringer av arter som har status som sårbar eller truet i Norsk Rødliste? Data er hetet fra artsdatabanken og Norsk Rødliste for arter. http://www.artsportalen.artsdatabanken.no http://www.miljodirektoratet.no/no/Tjenester-ogverktoy/Database/Naturbase/ Tranøy er ikke lanskapskartlagt. Type landskap er forsøkt beskrevet etter Artsdatabankens inndeling i 5 hovedtyper av landskapsformer: hvor disse finnes i Tranøy: Strandflater. Fjord- og dallandskap og Ås- og fjelllandskap. Hvor synlig blir tiltaket i landskapet? I tillegg hvilken arealbruk mht. infrastruktur og jordbrukspreg. I vurdering av tiltak er sett på: Ligger det nært til og synlig for bebyggelse? For hvor mange vil tiltaket være synlig? Se også i sammenheng med andre kulturminner, kulturlandskap og spesielle geologiske områder. Er det geologiske formasjoner/ ressurser som blir berørt? Kan tiltaket være positivt for landskap/estetikk? Hovedsakelig vurderinger er ut fra lokal kunnskap om området. http://www.ngu.no http://www.miljodirektoratet.no/Global/dokumenter/tema/arter_og_n aturtyper/Landskapstyper%20i%20Norge%20enkeltsider%20webutgave. pdf Hvordan er området i dag? Vil tiltaket påvirkes negativt av forholdene på området? Vil tiltaket kunne ha positiv effekt på forurensningsituasjonen. Hvordan påvirker tiltaket områdets kvalitet? Finnes det forurensningskilder som kan påvirke utbyggings-området? Vil tiltaket bidra til forverring av vannmiljø og jordmiljø og utslipp til luft http://vannmiljo.miljodirektoratet.no/, http://www.miljostatus.no/kart/ , http://vann-nett.no, www.mareano.no/kart, http://www.norskeutslipp.no/ Er området påvirket av støy og lys i dag? Vil tiltaket forårsake lys eller støyproblemer? Hvor mange mennesker vil evt. bli påvirket? Vurderinger er ut fra lokal kunnskap om området 5 Jordbruk og skogbruk Reindrift Kulturminner eller viktige kulturmiljø/ kulturlandskap inkl. samiske Samfunnsinteresser Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv Strandsone Sosial infrastruktur Næringsliv og sysselsetting Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov Viktighet av området i forhold til landbruk: Kjerneområde for landbruk eller viktig område. Jordvern og skogvern. Berøres dyrka jord, innmarksbeiter, gode utmarksbeiter eller skog? Dyrka jord/verdi. Dyrkbar jord. Skogbonitet/ hogstklasse. Potensial for konflikt mht. forhold til støy-, støv- og lukt fra landbruk er faktorer som kan virke negativt på annen virksomhet. Økende avstand mellom tiltaket og landbruk trekker i motsatt lei. For ferie- og fritidsbebyggelse: Hvordan belastes utmark til naboeiendommer? http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp http://gardskart.skogoglandskap.no/ Reindriftens bruk av og behov for arealet og nærliggende areal. Vurderes i forhold til særverdier for flytt- og trekkveier, områder for kalving, brunst, og anlegg og vinterbeite. Videre ulike andre typer beiter, flytt- og trekklei. http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp Er tiltaket i eller like ved og kan komme i konflikt med samiske eller andre kulturminner, kulturlandskap eller friluftslandskap som tiltaket kommer i konflikt med eller som vil påvirke opplevelsen av disse? Kilde til registrerte kulturminner og kulturlandskap, f. eks: http://www.reindrift.no/?id=5376&subid=0 , http://www.kulturminnesok.no http://www.tromsatlas.no Hva er vurdert Ligger området i viktig friluftsområde? Ligger det nært til og synlig for bebyggelse? For hvor mange vil tiltaket være synlig og berøre? Hvor synlig blir tiltaket i landskapet? Se også i sammenheng med spesielle geologiske områder. Kilde: lokalkunnskap, NGU http://www.tromsatlas.no Ligger foreslått tiltak i 100 m beltet? Vil tiltaket komme i konflikt med allemannsretten / forbudet mot bygging i 100-m sonen? Hvor attraktivt er strandsonen i aktuelt område for allmennheten/lokalbefolkningen? Ligger strandsonen i viktig friluftsområde? Avstand til og tilgang til kommunale tjenester, evt. påvirkning av. Hvilken verdi har arealet for næringsliv og sysselsetting i dag og i framtida. Ved bygging av minst 4 hytter kan tiltaket vurderes å ha en liten positiv effekt på lokale arbeidsplasser (verdi 1). Utnyttelse/bruk av eksisterende veier og gater, vannforsyning og avløp (kloakkanlegg), strøm, havner, kraftforsyning, telekommunikasjon, (inkl. bredbånd), bygg, og avfallshåndtering. Transportbehov, energiforbruk og -løsninger. Infrastruktur/veiforhold. Påvirkning av trafikksikkerhet. Behov for kollektive transportløsninger Påvirkning av konkurranseforhold Bosettingsmønster/folke tallsutvikling Er det lignende virksomhet i området som har verdi og kan påvirkes av dette tiltaket, positivt eller negativt? Er tiltaket i tråd med ønsket om satsing på å øke folketallet ved aktiv satsing på boligpolitikk og boligbygging i kommunen? Hvordan vurderes tiltaket i forhold til at dette tema er et av de fire hovedsatsingsområder? Folkehelse Er tiltaket i tråd med ønsket om satsing på folkehelse i kommunen. Arealet verdi i forhold til å styrke folkehelse. Bruk i dag og potensial. Hvordan vurderes tiltaket i forhold til at dette tema er et av de fire hovedsatsingsområder. Er tiltaket i tråd med kommunens regionale næringsfyrtårn. Sazza, Rubbestad eller havfisketurisme, samt ønsket om en robust og allsidig næringsstruktur, jf. gjeldende kommuneplans samfunnsdel. Hvordan vurderes tiltaket i forhold til at dette tema er et av de fire Næringsutvikling /struktur, jf. 6 Barn og unges oppvekstvilkår hovedsatsingsområder. Hvordan vurderes tiltaket i forhold til at dette tema er et av de fire hovedsatsingsområder der målet er "Gode levevilkår og oppvekst skal sikres gjennom satsing på oppvekst og utdanning" 2. Risiko- og sårbarhetsanalyse For planlegging på land er det relevant å vurdere ny arealbruk opp mot en rekke temaer. Aktuelle farer og risiko kan være særlig knyttet til byggegrunn, snø- og steinskred og jord- og flomskred. Økt havnivå, kraftlinjer og brann er også temaer som ofte må vurderes. En forenklet risiko- og sårbarhetsanalyse er utført i samsvar med «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet», utgitt av Direktoratet for sivil beredskap. Analysen omfatter vurderinger både av risiko for hendelser som utbyggingsområdene kan bli påvirka av, og risiko for hendelser som utbyggingen kan føre til. Oversikt over hvilke aktuelle farer som er vurdert og hvilke databaser kunnskaps- og vurderingsgrunnlag er hentet fra tabell 3. For oversikt over sannsynlighetvurdering og konsekvensvurdering; se risikomatrise figur 2. Tabell 3: Aktuelle farer som er vurdert i forbindelse med ROS-analysen og oversikt over hvor det er hentet kunnskap og vurderingsgrunnlag. Hendelse Kilde Snø- og steinskred http://skredatlas.nve.no/SilverlightViewer/ Jord- og flomskred http://skredatlas.nve.no/SilverlightViewer/ Tidevann/ havstigning Byggegrunn Nullnivå og en maks. havstigning 3,5 m neste 100 år http://geo.ngu.no/kart/losmasse/ Radon http://radon.nrpa.no/ Værforhold (lokale fenomener) Lokal kunnskap Kraftlinjer og transformatorer Diverse kart Industri og næringsliv Lokal kunnskap Brann, bilulykker Lokal kunnskap Trafikk, farlig transport Lokal kunnskap Ut fra sannsynlighet og konsekvens er risiko vurdert på en skala fra 2 til 9 som vist i riskomatrisen i Figur 2. Hendelser som skårer 2-4 er innenfor akseptabel risiko, >7 vurderes som uakseptabel fare. Hendelser som skårer 5-6 krever nærmere vurdering. Figur 2: Risikomatrise Risikomatrisen vil på oversiktsnivå være beheftet med betydelig usikkerhet. Det faktiske sikkerhetsnivået kan være både større og mindre. Det kan derfor vare fornuftig å legge en 7 konservativ «føre var holdning» til grunn når hendelser i gule ruter vurderes. Det legges derfor til grunn at risiko må utredes og/eller årsaksreduserende og konsekvensreduserende tiltak settes i verk før tiltak kan settes i verk. Det er utarbeidet forslag til risikoreduserende tiltak og oppfølging som tas inn i bestemmelser eller i utformingen av plankartet. Flere tiltak er foreslått i skredutsatte områder. Klimaforandringer kan øke faren for skred i fremtiden. Ved utfyllinger i bratte strandområder kan både utfyllingen og de naturlige massene som ligger der fra før skli ut. Det er derfor lagt inn bestemmelser om grunnundersøkelser i forbindelse med utfyllinger og mudring i forbindelse med tiltak i områder med marine avsetninger. 3. Vurderinger For hvert enkelt område som er vurdert er resultatene av KU og ROS oppsummert og det gjort vurderinger spesielt i forhold til natur og miljø; spesielt Naturmangfoldloven §§ 8-12, jordbruk og skogbruksressurser, reindrift og Kulturminner og kulturmiljø, videre de samfunnsmessige konsekvensene og risiko og fare. Samfunnsnytten som er knyttet til tiltakene må veies opp mot mulige negative konsekvenser for naturmiljøet. Videre er det gjort en vurdering av behovet for nye områder ut fra kommunens planreserve, se planbeskrivelse tabell 1 og 2. Kort oppsummert har kommunen allerede areal til ca. 850 hytter og ca. 200 boliger i eksisterende regulerte områder eller områder avsatt i arealplan fra 2010. Basert på dette er det gitt en tilråding om hvilke arealer som skal tas inn i ny plan. For noen foreslåtte tiltak er det gitt tilrådinger om reduksjon av foreslått areal og risikoreduserende eller avbøtende tiltak i forhold til naturmangfold, risiko og sårbarhet. Forutsatt endringer eller forbehold kan disse arealene tas inn i plankartet. Bestemmelser knyttet til arealer kan også gi anvisning om avklaringer som må gjøres senere ved regulering av områdene. I tillegg til vurdering av hvert enkeltområde gjøres en samlet vurdering av konsekvensene av planen for hver enkelt kommune. 4. Oversikt over innkomne innspill På folkemøtene i Vangsvik og på Stonglandseidet kom det inn en rekke innspill, i tillegg til at kommunen har mottatt forslag per post eller ved direkte henvendelse med saksbehandler. Innspillene er samlet i tabellene under, og sortert etter formål. Tabell 4: Områder for fritids- og turistbebyggelse med krav om reguleringsplan Sak PND 66/14 PND 66/14 PND 66/14 PND 66/14 PND 66/14 ID FT17 Lokalitet 18/1(Gammelsæter) Avsender Statskog Forslag Fritids- og turistformål FT11 17/43 To Jakobsen FT12 7/1 FT13 12/5 K. Jensvoll og V. Torngreen Oddvar Olsen FT14 8/7,8 S. Norheim Eiendommen settes av til fritids- og turistformål Fritids- og turistanlegg med inntil 5 sjøbuer 6 daa område til fritids- og turistformål Parsell settes av til fritidsbebyggelse PND 66/14 FT16 44/2 Jan S. Olsen To parseller settes av til næringsbebyggelse (turisme) Merknad Ikke tatt med, jf. PND-møte 8.4.2015 Anbefalt. Anbefalt. Anbefalt Anbefalt med forslag om utvidelse nordover. Ikke tatt med, jf. PND-møte 8.4.2015 8 Tabell 5: Områder for fritidsbebyggelse med krav om reguleringsplan Sak PND 66/14 ID F1 Lokalitet 18/1 Avsender Statskog PND 66/14 PND 66/14 PND 66/14 F2 17/12 F10 44/14 Sameiet Steinbakken Jan S. Olsen F14 19/5 F15 Folkemøte Seidet Asbjørn Theodorsen Kjell Tore Kampevoll Jens M. Uteng PND 66/14 PND 66/14 PND 66/14 PND 66/14 PND 66/14 PND 66/14 PND 66/14 PND 66/14 PND 66/14 F12 18/54 F20 17/5,8 F23 6/3 F27 8/14 F31 9/1 H. Valvåg og G. Eidissen Halgeir Jakobsen J. P. Stangnes F32 8/7,8 S. Nordheim F34 8/7,8 S. Norheim F38 8/7,8 S. Nordheim F39 10/3 H. Mollan Hofsøy PND 66/14 F40 10/3 H. Mollan Hofsøy PND 66/14 PND 66/14 PND 66/14 F41 10/3 F42 11/4 H. Mollan Hofsøy O. Hofsøy F43 15/1 Birgit Berg F47 16/12 R. Andreassen Forslag 700 dekar i Svanelvdalen på grensen til Berg avsettes til fritidsformål 10 dekar til fritidsbebyggelse To parseller settes av til fritidsbebyggelse Fritidsbebyggelse Skatvik Fritidsbebyggelse Tranøybotn Parsell på ca. 2 dekar til fritidsbebyggelse Utvidelse av område for fritidsbebyggelse Tre hyttetomter Forslag om 3 hytter på eiendommen Parsell på 90 daa til 10-15 fritidshytter Parsell på ca. 64 daa til fritidsbebyggelse Parsell på ca. 77 daa til fritidsbebyggelse Parsell på ca. 10 daa fritidsbebyggelse Parsell avsettes til fritidsbebyggelse Parsell på ca. 120 daa i Hofsøybotn til fritidsbebyggelse Parsell på 8-10 i Hofsøybotn daa fritidsbebyggelse Parsell på 9 daa på Seiltan til fritidsbebyggelse Parsell på 19 daa i Frovåg til fritidsbebyggelse Parsell ved Leirpollen til to hytter Merknad Anbefalt, men redusert til 100 dekar/ca. 25 hytter. Ikke tatt med, jf. PND-møte 8.4.2015 Ikke tatt med, jf. PND-møte 8.4.2015 Ikke tatt med, jf. PND-møte 8.4.2015 Ikke tatt med, jf. PND-møte 8.4.2015 Anbefalt fortetting Ikke tatt med, jf. PND-møte 8.4.2015 Ikke tatt med, jf. PND-møte 8.4.2015 Ikke tatt med, jf. PND-møte 8.4.2015 Ikke tatt med, jf. PND-møte 8.4.2015 Ikke tatt med, jf. PND-møte 8.4.2015 Ikke tatt med, jf. PND-møte 8.4.2015 Ikke tatt med, jf. PND-møte 8.4.2015 Vurdert tidligere, ikke anbefalt. Felt er trukket, jf. tlf. med Heidi Hofsøy Mollan 25.9.2014 Vurdert tidligere. Ikke tatt med, jf. PND-møte 8.4.2015 Vurdert tidligere. Ikke tatt med, jf. PND-møte 8.4.2015 Ikke tatt med, jf. PND-møte 8.4.2015 Ikke tatt med, jf. PND-møte 8.4.2015 Adm. Innspill. Ikke tatt med, jf. PND-møte 8.4.2015 Tabell 6: Områder for råstoffutvinning med krav om reguleringsplan Sak PND 66/14 PND 66/14 ID RÅ5 Lokalitet 17/5, 8 Avsender Jens M. Uteng Forslag Område for rådstoffutvinning Gabbroområde til råstoffutvinning Merknad Ikke tatt med, jf. PND-møte 8.4.2015 RÅ7 Folkemøte Seidet PND 66/14 RÅ3 13/2 12/8 12/33 15/2 Oddvar Olsen Forslag om område til råstoffutvinning (grus) Sameiet Steinbakken Steinbrudd Vurdert ifm arealplan 2010 og ikke anbefalt. Gjenopptatt som PND-sak med avslag (FM Finnmark). Anbefalt i PND-møte 8.4.2015 Anbefalt PND 66/14 RÅ4 17/12 Ikke tatt med, jf. PND-møte 8.4.2015 9 Tabell 7: Områder for industri/næring med krav om reguleringsplan Sak PND 66/14 Adm. ID N4 Lokalitet 17/12 Avsender Gjøvik Settefiskanlegg N7 16/2 og 16/85 Tranøy kommune, P.O. Rochmann og H. Sellevoll Forslag Utvidelse av settefiskanlegg og småbåthavn Industriområde / havneområde Merknad Tilleggsareal til tidligere regulert område. Anbefalt Administrativt forslag i samråd med grunneiere. Anbefalt Tabell 8: Områder for sti- og uteoppholdsareal med krav om reguleringsplan Sak Adm. ID U1 Lokalitet Sti og aktivitetsområde ved Eidevannet Avsender Tranøy kommune Forslag Friområde Adm. U2 Sti og aktivitetsområde knyttet til Ånderdalen n.p. Nasjonalparkstyret Friområde Merknad Forvaltningsplan utarbeidet av Midt-Troms friluftsråd. Tatt ut av plan. Tatt ut av plan. Tabell 9: Områder for spredt boligbygging Sak PND 66/14 PND 66/14 ID LNFRB2 LNFRB3 Lokalitet Boliger Ottemo Skatvik Avsender Folkemøte Vangsvik Folkemøte Vangsvik/Seidet Folkemøte Vangsvik Folkemøte Vangsvik Forslag Nytt boligområde i tilknytning til Ottemoveien på Vesterfjell Spredt boligbebyggelse Skatvik Merknad Anbefalt PND 66/14 PND 66/14 LNFRB10 LNFRB5 Boligområde Skatvik Tranøybotn Spredt boligbebyggelse 16/3 Folkemøte Seidet Boligområde på S-eidet Boligområder Vangsvik Folkemøte Vangsvik Innspill tre nye solfylte boligområder tilknytta Vangsvik. Skarsletta området, Åsen område og Rubbestad/Mollvika. Boligområde. Ikke tatt med, jf. PND-møte 8.4.2015 Etter samtale med grunneier er forslaget gjort om til fritidsbebyggelse. Ikke tatt med. Ikke konsekvensvurdert da det allerede er satt av et område i grense med foreslåtte og til samme formål Anbefalt PND 66/14 LNFB11 PND 66/14 LNFRB9 Spredt boligbebyggelse Tranøybotn Anbefalt Tabell 10: Områder for småbåthavn med krav om reguleringsplan Sak PND 66/14 PND 66/14 PND 66/14 ID SH6 SH8 SH7 Lokalitet Buvik Hofsøybotn Vassvika Avsender Folkemøte S-eidet Folkemøte S-eidet Uteng Forslag Småbåthavn Småbåthavn Småbåthavn Merknad Anbefalt Ikke tatt med, jf. PND-møte 8.4.2015 Anbefalt 10 Konsekvensutredning og ROS NR. FT17 Nåværende bruk Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde GNr 18 BNr 1 NLF Campingplass/friluftsformål Beliggenhet: Ved utløpet av Gammelsæterelva mot Mollvikhalsen Størrelse, dekar: 130 dekar Forslagsstiller: Statskog Markslagskart Beskrivelse: Området mellom Gammelsererelva og Finsetelva er foreslått til campingplass/friluftsformål. Forslagsstiller skriver at området i dag brukes til camping og friluftsliv. Ligger nær Ånderdalen nasjonalpark og grenser til området som er foreslått utvidet for Ånderdalen nasjonalpark. Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold 3 -2 Landskapstype 3 -3 Forur. jord, vann, sedimenter og luft 3 -2 Støy 2 -2 Jordbruk og skogbruksressurser Reindrift Kulturminner og kulturmiljø 2 3 0 -1 -3 0 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 3 -3 Beskrivelse av verdi og konsekvensene Ligger i grense med (vedtatt utvidelse) av Ånderdalen nasjonalpark. Viktig naturtype langs sjøen (bløtbunnsområde) fra Gammelsæter sør for Mollvikneset. Næingsområde/hekkeområde for vadefugl. Anlegg av campingplass el.l. betyr nedbygging av et av de få, og det største elvedelta i Tranøy. I grense med Gammelsæterelva som er det største anadrome vassdrag i Tranøy. Flommarkskog på elvedelta (kystfuruskog/blandingsskog). Et unikt område som ved utbygging vil forsvinne som naturtype ved nedbygging. Området også betraktet som en av innfallsportene til Ånderdalen. Strandflate med nærhet til infrastruktur. Geologisk et elvedelta med elveavsetninger rundt Gammelsæterelva og marin strandsavsetning rundt Finnsetelva. Vedien er satt relativt høyt da det er kun er to slike landskapstyper i Tranøy (Vassvika og Gammelsæter) og dette er den største og det delta som ikke er nedbygget. Potensielt forurensende tiltak mot vann og luft ved byggeinngrep, samt fare for påvirkning av både elv og bløtbunnsområder langs land. Areal langs veg påvirket av støy. Noe mer stille område innenfor. Utbygging vil påvirke hele arealet med både fysisk støy- og lysforurensning både inne på området og noe til omgivelsene. Middels og lav bonitet skog, ca 22 dekar dyrkbart. Dyrkingsreserve som går tapt Området er viktg for reindrift. Vinterbeite. Ca. 800 m fra kalvingsområde. Ingen registreringer i Askeladden på området, men tre enkeltminner på nordsiden av elva ifb med bosetting og oppdyrking. Bør undersøkes nærmere Ligger i svært viktig friluftsområde som er mye brukt til turgåing, fiske og annet friluftsliv. Strandsone (100 m belte) 3 -3 Sosial infrastruktur Næringsliv og sysselsetning Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold 0 2 2 2 1 0 2 2 0 0 Bosettingsmønster/folketallsutvikling 0 1 Attraktivt område sjø og langs elv. Evt. byggetiltak bør holdes unna 100 m beltet for både elv og sjø. På den andre siden kan en neppe se for seg en campingplass ved sjø uten tilgang til sjøarealene ved bygging av brygger og lignende. Fritid og turisme nokså uavhengig av sos.infrastruktur Mulig å skapes 1 eller flere sesongarbeidsplasser, og arbeid til lokale håndtverkere i byggeperiode Veg og høgspent. Trygg avkjøring/adkomst mulig å legge trygt. Vann og avløp mangler. Oversiktlig vei. Campingplass vil neppe utløse mer offentlig kommunikasjon. Tranøy har flere campingplasser som ikke er godt nok utnyttet i dag og nye områder avsatt for lignende tilak. Kan likevel være en win-win-situasjon? Kan påvirke eksisterende boseting positivt Folkehelse Næringsutvikling Barn og unge 2 2 1 1 2 2 Mulig en campingplass kan skape friluftsaktivitet på påvirker folkehelse positivt Konsekvens satt høyt da både utbygging og drift kan skape ny næringsaktivitet I dag litt mindre verdi, campingliv kan skape ny aktivitet for barn og unge Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynligh Konsekvens Risiko et Kommentar og risikoreduserende tiltak Snø- og steinsred Jord- og flomskred Tidevann/ havstigning Nei Ja Ja 2 1 2 2 0 4 3 Utenfor skredfarlig område Utenfor skred og flomfare kart, men mulig flomfare elv. Graving i elvekanten mulig. Alt areal på vestsiden av vegen over 5 moh. Byggegrunn Radon Værforhold (lokale fenomener) Ja Ja ja 1 1 1 2 2 1 3 3 2 Overveiende elveavsetning. Noe strandavsetning i sør Utredes ved evt, utbygging Kaldt om vinteren Kraftlinjer og transformatorer JA 1 1 2 Byggegrense mot kraftlinjer. Høgspent danner grense i mot vest og reduserer utnyttelse av arealet Industri og næringsliv Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet Ikke aktuelt 3 1 2 2 5 3 Inn- og utkjøring. Brannvann fra sjø og elv Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes å kunne medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være ikke akseptabel, jf. NML §§ 10 og 12. Tiltaket har små negative konsekvenser i forhold til landbruk, men større i forhold til reindrift, og middels negative konsekvenser i forhold til naturmangfold, spesilet nærheten til Ånderdalen nasjonalpark og viktig naturtype. Det er ikke gjort funn av trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter, inngrepsfrie naturområder eller utvalgte kulturlandskap på land. Flommarkskog på elvedelta er imidlertid en geologisk interessant naturtype og lite utbredt naturtype i Tranøy og må anses å ha svært stor lokal (økosystem) verdi som landskapselement. Bygging langs lakseførende vassdrag med potensiell forurensning ansees som negativt. Bløtbunnsområde i strandsonen fra Gammelsæter til og med Mollvikneset. Næingsområde for vadefugl. Vurdereing i forhold til NML §§ 8-12 tilsier at det ikke er forsvarlig med å bygge ned arealet. Området er viktig for reindrift, er dyrkbart og har en viss verdi for skogproduksjon. Ingen registreinger av kulturminner, men kan likevel ha slike da det er flere funn på andre siden av elva. Samfunnsinteresser: Viktig områder for friluftsliv og ligger delvis i 100 m-beltet. Beliggenheten i seg selv er god i forhold til tilgang til nasjonalparken, eksisterende infrastruktur og framtidig næringsutvikling. Tranøybotn camping (regulert) og et omåråde like ved denne campingplassen som allerde er avsatt i arealplan bør dekke behovet for utvikling mht Risikovurdering: Det er ikke gjort funn av ev. hendelser som tilsier at tiltaket ikke kan gjennomføres mht til ROS. Konklusjon: Tiltaket anbefales ikke. Det er lagt vekt på det geologiske landskapselementet elvedelta, bruken av dette i dag, lakseførende elv, bløtbunnsområder i strandsonen, samt hensyet til reindrift og at mye av arealet ligger i en verdifull strandsone. Konsekvensutredning og ROS Nr. FT11 Nåværende bruk Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde GNr 17 BNr 43 Nedlagt fiskebruk i LNF-område Fisketurisme/annen turisme Beliggenhet: Gjøvika Størrelse: 5,4 dekar stor tomt Forslagsstiller: To Jakobsen Markslagskart Beskrivelse: Søker ønsker å bygge om tidligere fiskebruk/mottak til fisketurisme samt bygge opptil 10 nye rorbuer (boenheter) på den 5,4 dekar store eiendommen markert på bildet over rødt omriss. Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold Landskapstype 0 0 0 0 1 0 -1 0 Forur. jord, vann, sedimenter og luft Støy Jordbruk og skogbruksressurser Reindrift 0 0 Kulturminner og kulturmiljø 0 0 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Beskrivelse av verdi og konsekvensene Ingen funn av rødlistearter på eller ved omsøkt areal som allerede er bebygd. I god avstand fra verneområder. Litt lauvskog. Strandflate med tett infrastruktur. Tynn fjord- og havavsetning Biltrafikk RV 860. Økt trafikk med båter vil påvirke omgivelsene i Gjøvika noe. Men usikkert om dette utgjør noe vesentlig i forhold til settefiskanlegget like ved. Ligger i vinterbeite for rein, men arealet er allerede bebygd. Fisketurismebedrift vil ikke endre bruken vesentlig fra det opprinnelige (fiskemottak/produsjon) God utnyttelse av eks. ressurser Ingen registrerte kulturminner i Askeladden. To bygg på eiendommen fra 1985 og 1986 Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv Strandsone (100 m belte) Sosial infrastruktur 0 1 1 0 0 1 Området delvis nedbygget allerede og er en del av nærmiljøet Ikke aktuelt område for annet enn sjørettet aktivitet. Nærhet til et viktig eksisterende næringsområde. Næringsliv og sysselsetning Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold 2 2 3 1 2 2 -1 1 2-3 arbeidsplaser God tilgang til vei, vann og kloakk. Eksisterende vei. Bratt adkomst. Bosettingsmønster/folketallsutvikling 1 1 Tilrettelegging for nye arbeidsplasser viktig for å stabilisere folketallet. Folkehelse 0 0 Næringsutvikling Barn og unge 3 0 3 0 Positiv konsekvens med flere aktører innenfor fisketurisme. Havfiske et av næringsfyrtårnene i Tranøy Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Snø- og steinsred Ja 1 1 2 Ingen skredfare. Jord- og flomskred Ja 1 1 2 Lite aktuelt med flom. Tidevann/ havstigning Ja 1 1 2 Høyde på fyllinger må ta hensyn til havnivåstigning. 1 1 2 Ja SannsynlighetKonsekvens Risiko Kommentar og risikoreduserende tiltak Byggegrunn Radon Ja 1 1 2 Hav- og fjordavsetning og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen. Ikke stor radonfare. Værforhold (lokale fenomener) Ja Eksponert for vind og bølger fra øst og sørvest. Ja 1 1 2 Kraftlinjer og transformatorer 1 1 2 Høyspent på andre side av fylkesvei. Industri og næringsliv Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet Ja 1 1 Ingen konflikt i forhold til øvrig industri og næringsliv. Ja Ja 1 1 1 1 2 2 2 God tilgang til ferskvann og sjøvann. Oversiktlige avkjøringsforhold. Lite transport av farlig gods langs FV. 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabel, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold til NML §§ 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene med enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Tiltaket har små negative konsekvenser i forhold til landbruk og reindrift. Samfunnsinteresser: Etablering av et nytt fritids- og turistanlegg tilknytta sjø vil gi økt sysselsetting og næringsaktivitet i kommunen. Små negative konsekvenser. Risikovurdering: Akseptable risiko og sårbarhetsforhold. Konklusjon: Tiltaket anbefales. Det er lagt vekt på at mesteparten av arealet allerede er utbygget og a det ikke er gjort uakseptable negative funn i forhold til natur og miljø eller samfunn, samt at tiltaket heller ikke utgjør noen risiko i forhold til hendelser i forhold til infrastruktur eller naturrisiko. Konsekvensutredning og ROS Nr. FT12 Nåværende bruk Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde GNr 7 BNr 1 LNF Havfisketurisme/hestesport Beliggenhet: Valvågen,Stonglandshalvøya Størrelse, dekar: 23 Forslagsstillere: Kathrin Jensvoll og Vera Torngreen Markslagskart Beskrivelse: Det er foreslått å regulere et 23 dekar stort område for havfisketurisme evt. annen turisme/aktivitet på eiendommen 7/1 og inntil nabogrensen til 7/2. I første omgang ønskes å bygge 3 rorbuer, og seinere 2 til. Anlegget vil legge beslag på ca 20 dekar landareal og ca 3 dekar sjøareal. I arealet inngår vel 6 dekar fulldyrket jord. Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold 2 0 Berører ikke vernet areal eller viktig naturtype eller regionalt viktig kulturlandskap. Observasjoner av fiskemåke i området rundt Valvågen/Svartneset. Ikke kunnsksap om hekkeplass ved eller nær eiendommen. Tiltaket vurderes å ikke ha negativ konsekvens for aktivitet knyttet til tiltaket. Landskapstype 2 -1 Strandflate med jordbruk med en viss grad av infrastruktur. Rorbuer vil kunne tilpasses landskapet Forur. jord, vann, sedimenter og luft 2 -1 Klimautslipp ved endring fra skog til bebygd areal samt transport. Utslipp av næringssalter mm fra avløpsvann kan i stor grad hindres ved rensing. Støy 2 -1 Jordbruk og skogbruksressurser 3 -2 Støy (lys og lyd) fra ny bebyggelse og båtrafikk i sommerhalvåret vil påvirke omgivelsene i et forholdsvis stille område Eiendommen er på 840 dekar (16,1 daa fylldyrka, 1,2 daa overflatedyrka og 6,1 daa innmarksbeite. 133 daa skog av middels bonitet, resten uproduktiv skog og myr mm. Innenfor foreslått areal er det ca 7 daa fulldyrka jord og grunnlendt mark (ca 3 daa dyrkbart). Vei alene vil ta 1-2 dyrka jord. Reindrift Kulturminner og kulturmiljø 0 0 0 0 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 2 -1 Strandsone (100 m belte) 2 -1 Sosial infrastruktur 0 0 Området er fredet for reindrift Ingen kulturminner i Askeladden, men sannsynlig område for å finne kulturminner, mulig samiske forminner i området (Stedsnavn som Gammhågen, Sjøbuneset). Bør undersøkes Forandringer av kulturlandkap til vei, parkering og rorbuanlegg Ikke aktuelt område for annet enn sjørettet aktivitet. Næringsliv og sysselsetning Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold 1 1 2 1 1 2 0 1 1-2 sesongarbeidplasser Bosettingsmønster/folketallsutvikling 1 1 Tilrettelegging for nye arbeidsplasser viktig for å stabilisere folketallet. Folkehelse 1 1 Næringsutvikling 3 3 Turistfiske er et næringsfyrtårn i Tranøy. Barn og unge 2 3 Legges opp til turistaktiviteter tilpasset barn- og unge. Eksisterende vei. Vanskelige avkjøringsforhold. Positiv konsekvens med flere aktører innenfor fisketurisme. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Snø- og steinsred Ja 1 1 2 Ingen skredfare. Jord- og flomskred Ja 1 1 2 Ikke jord og flomskred Tidevann/ havstigning Byggegrunn Radon Ja 1 2 1 1 2 1 2 4 2 Plassering av bygninger må ta høyde havnivåstigning. Værforhold (lokale fenomener) Ja 1 1 Lite eksponert for vær og vind. Litt østlig vær. Ja 1 1 2 Kraftlinjer og transformatorer 2 Høyspent i god avstand fra veg Industri og næringsliv Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet Ja 1 1 Ingen konflikt i forhold til øvrig næringsliv. Ja Ja 2 1 2 1 2 4 2 Ja Ja SannsynlighetKonsekvens Risiko Kommentar og risikoreduserende tiltak Marin strandavsetning, trolig utvasket da berg i dagen. Sannsynligvis ikke radonfare. God tilgang til sjøvann. Litt uoversiktlige avkjøringsforhold. Lite transport av farlig gods. 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabel, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold til NML §§ 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene med enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Tiltaket vil, avhengig av regulering, ha middels negative konsekvenser i forhold til landbruk. Samfunnsinteresser: Etablering av et nytt fritids- og turistanlegg tilknytta sjø er vurdert å gi små negative konsekvenser, men kan gi økt sysselsetting og næringsaktivitet i kommunen. Risikovurdering: Det er ikke funnet noen forhold som tilsier uakseptabel risiko for noen hendelser ved etablering av omsøkte tiltak Konklusjon: Tiltaket anbefales under forutsetning av en mindre utbygging og at det gjøres arkeologiske undersøkelser, samt at minst mulig dyrka jord tas til veg til rorbuene. Konsekvensutredning og ROS Nr. FT 13 Nåværende bruk Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde GNr 12 BNr 5 LNF/aktivt landbruksområde Fisketurisme Beliggenhet: Å Størrelse, dekar: 7,5 dekar Forslagsstiller: Oddvar Olsen Markslagskart Beskrivelse: Søkers beskrivelse er: Satsing på havfisketurisme med utgangspunkt bruk av havn i Frovåg. Dette vil medføre økt aktivitet i området. Det ligger et naust på eiendommen ved siden av to naust som er ligger på egne tomter. God plass til 4-8 boenheter avhengig av utnyttelse av arealet. Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold Landskapstype Forur. jord, vann, sedimenter og luft Støy Jordbruk og skogbruksressurser 2 -1 2 2 2 -1 -1 0 2 -2 3 -1 Reindrift Kulturminner og kulturmiljø Beskrivelse av verdi og konsekvensene Tiltaket berører ikke vernet areal eller sårbare naturtyper, men det er gjort funn av sårbar art: Catabrosa aquatica (kildegras) innenfor området. Strandflate med jordbrukspreg og høy infrastruktur. Fjerning av noe vegetasjon. Økt trafikk. Evt. avreinn kan unngås med høy grad av rensing. Et par småhus vil påvirke støy og lys i liten eller ingen grad Nedbygging av dyrka jord/lite produktiv lauvskog på en eiendom som er kjøpt som tilleggsjord til bruk i drift. Eiendommen ligger svært viktig LNF-område på Å. Deler av den dyrka jorda er nylig sattt i høstbar stand. Tiltaket vil i praksis kreve ca 4 dekar fulldyrka jord selv om det er 2 dekar som er tegnet inn. Nedbygging av dyrka jord et dårlig signal til omgivelsene. Alternativ mer konsentrert utbyggging tar kun 2 Vinter, vår, høstbeite. 200 m fra drivinglei/trekklei på nordsiden av veien. Ikke reinbeite på dyrka mark. Ingen registrerte kultuminner på eiendommen. Mulig å tilpasse kulturlandskapet med et noen få småhus 0 0 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv Strandsone (100 m belte) Sosial infrastruktur 1 2 0 -1 -1 0 Tidligere dyrka jord/kulturlandskap omgjøres til turisme Privatisering av strandsone Ikke relevant Næringsliv og sysselsetning Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold 1 2 2 1 1 2 0 1 1-2 sesongarbeidsplaser Adkomst ikke beskrevet, men sannsylig utvidet mulighet ved avkjøring til eiendommen 12/96 Bosettingsmønster/folketallsutvikling 1 1 Deltidsarbeidsplass styrker grunnlaget for fast bosetting Folkehelse 0 1 Næringsutvikling Barn og unge 3 0 3 0 Positiv konsekvens med flere aktører innenfor fisketurisme. Næringsfyrtårn. Grunnlag for deltidsarbeidsplass Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Snø- og steinsred nei 0 0 0 ligger utenfor fareområde for snø og steinskred Jord- og flomskred nei 0 0 0 ligger utenfor fareområde for jord og flomskred Tidevann/ havstigning Byggegrunn Radon nei 0 1 1 0 1 1 0 2 2 Området ligger over høyeste vannstand Værforhold (lokale fenomener) Ja 1 0 Utsatt for vind fra sør og sørvest nei 1 0 2 Kraftlinjer og transformatorer 0 Ikke kraftlinjer i området Industri og næringsliv Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet Ja 1 1 Ingen faremomenter i forhold til øvrig næringsliv Ja Ja Nei 1 1 0 1 1 0 2 2 2 Ja Ja SannsynlighetKonsekvens Risiko Kommentar og risikoreduserende tiltak Marin strandavsetning, krever nøyere undersøkelser Ikke alunskifer, liten fare for radon God tilgang til sjøvann for slukking ved brann Lite transport av farlig gods 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å at det foreligger nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML § 9 tillegges vekt på grunnlag av sårbar rødlisteart. Før en eventuell utbgging må er det relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold til NML for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet. Det forutsettes at kostnadene med enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Tiltaket vil, avhengig av antall hytter/hus og plassering ha middels negative konsekvenser i forhold til landbruk. Det er et uheldig signal å først å kjøpt eiendommen som tilleggsjord og så bygge ned dyrka jord. For reindrift er det vurdert å gjøre minst skade ved å fortette bebyggelse langs veg i stedet for å ta i bruk nye områder. Samfunnsinteresser: Reiseliv/havfiske er ett av Tranøys næringsfyrtårn og tiltaket ses i dette lys som positivt Risikovurdering: Ingen forhold som tilsier risiko for sårbare hendelser Konklusjon: Tiltaket anbefales under forutsetning av at det innskrenkes med til det halve og legges mot vest. Det forutsettes også at det ikke kommer fram kunnskap om naturmangfold som ikke lar seg forende med en utbygging. Konsekvensutredning og ROS Nr. FT14 Nåværende bruk Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde GNr 8 BNr 7 Beliggenhet: Lekangen ved Kvinnekaia LNF Utleiehytter Størrelse, dekar: 6 + areal rundt kvinnekaia (ca 13) Forslagsstiller: Solvar Nordheim Markslagskart Beskrivelse: Cirka samme innspill som til arealplan i 2010, men som ble forkastet da. Forslag om utleiehytter eller rorbuer i strandsonen fra Kvinnekaia og sørover. Forslagstiller presierer at det aktuelle området er området nærmest Kvinnekaia, 5 dekar, ca 70 m langt, men kvinnekaia og et båtutsett/område for båter i sjøen nord for kaia er tegnet inn i forslaget da tTiltaket kan sees i sammenheng med utvikling av Kvinnekaia. Det ligger en lykt for skipstrafikk innenfor arealet, men Statens havnevesen mener det ikke er noe problem å kombinere hytter og en fyrlykt med gode reguleringsbestemmeler. Arealet kan ha plass til ca 10 rorbuer/utleiehytter, kai og båtutsett og evt. molo. Verdi Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Konsekvensutredning Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold 1 -1 Nærmeste verna område er Lekangøya 600 meter fra land. Funn av livskraftig rødlisteart like ved Kvinnekaia. Må undersøkes nærmere, evt. avbøtende tiltak. Landskapstype 2 -1 Strandflate med med høy grad av infrastruktur og i et kulturlandskap med jordbrukspreg. Forur. jord, vann, sedimenter og luft 2 -1 Økt trafikk - utslipp av klimagaser ved bortfall av noe skog. Potensiell utslipp til sjø Støy 1 -1 Tidvis noe støypåvirket fra akvakulturanlegg utenfor. En begrenset utbygging gir lite ekstra støy til omgivelsene, spesielt båttrafikk og mer biltrafikk. Mulig konflikt mellom interessegrupper (turisme/akvakultur)? Jordbruk og skogbruksressurser 1 -1 Området består av lav 3 daa lav bonitet lauvskog og ca 2 dekar innmarksbeite med dårlig arrondering og ute av i drift. I sør ligger området tett inntil dyrka mark i drift. . Arealet bør begrenses sørover for ikke å komme for nært fulldyrka jord i drift Reindrift 0 0 Fredet område for reindrift Kulturminner og kulturmiljø 0 0 Ingen registrerte på omsøkt areal, men fredet gravminne på dyrka jord som grenser til Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 2 1 Turområde fra Kvinnekaia og sørover gjennom omsøkt areal. Det må reguleres inn tursti langs sjøen for allmennheten, noe som øker tilgjengeligheten i forhold til i dag. Strandsone (100 m belte) 2 0 Ikke attraktivt område å oppholde seg i, men mye brukt sti langs sjøen sørover fra Kvinnekaia. Hvis tiltaket gjennomføres, bør det stilles krav om tilrettelagt gangsti gjennom anlegget for allmennheten, evt. med UU, noe som øke bruken og tilgjengesligheten. Sosial infrastruktur 0 0 Næringsliv og sysselsetning 2 2 Utleie av rorbuer/utleiehytter kan gi verdier/positive ringvirkninger for sysselsetting og bosetting Teknisk infrastruktur og adkomst 1 2 Kommunal veg, vann noen hundre meter unna og strøm fram til arealet. Avløp må løses med alternativ rensing eller utslipp i sjø. Naturlig adkomst via område ved Kvinnekaia der det er et privat båtutsett. Fyrlykt inne på området, men kan kombineres med hyttebebyggelse i følge Statens havnevesen. Trafikksikkerhet og transportbehov 1 -2 Dårlig grusveg fra S-eidet som ikke tåler økt belastning evt. at økt næringsliv kan påvirke utbedring av veistandard? Påvirkning av konkurranseforhold 1 2 Rene rorbuanlegg/sjørettete anlegg for tradisjonelt reiseliv er fraværende i Tranøy selv om det er flere arealer avsatt i arealplan fra 2010 til dette. Tiltaket kan dekke et behov som ikke dekkes av campingplasser. Bosettingsmønster/folketallsutvikling 0 1 Økt grunnlag for bosetting ved oppretting av lokal arbeidsplass Folkehelse 0 0 Næringsutvikling 3 2 Barn og unge 0 0 Stort utviklingspotensial ved attraktivt sjørettet område rundt Kvinnekaia Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Snø- og steinsred Ingen Jord- og flomskred Ingen Sannsynligh Konsekvens Risiko et 1 1 2 Kommentar og risikoreduserende tiltak Ingen fare for snø og steinskred 1 1 2 Ingen fare for jord og flomskred Tidevann/ havstigning 2 2 4 Forutsatt bygging høyt nok over tidevann/havstigning Byggegrunn Radon 1 1 1 1 2 2 Hav- og fjordavsetning. Mest bart fjell mot kaia Værforhold (lokale fenomener) 2 2 4 Nokså værhardt (sør-vest-vind) Kraftlinjer og transformatorer 1 1 2 Industri og næringsliv 1 1 2 Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet 1 1 1 1 2 2 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabel, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold til NML §§ 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene med enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For jordbruket vil 3 daa dårlig arrondert beite tas ut av produksjon. Forøvring er natur- og miljøpåvirkning vurdert som små negative konsekvenser. Samfunnsinteresser: Sjøretta næringsutvikling et prioritert område i Tranøy. Rorbuanlegg/turisme-potenialet ikke mettet i Tranøy, og det vurderes å være en win-win-situasjon her mht samarbeid og tilrettelegging for andre aktiviteter. Området har nærhet til strøm og vann. Kan sees i sammenheng med utvikling av Kvinnekaia. Dårlig grusvei trekker i negativ retning. Risikovurdering: Risiko og sårbarhetsanalysen viser at alle tema er innenfor akseptabelt nivå. Konklusjon: Tiltaket anbefales. Dette begrunnes med næringsutvikling innen turisme som er et av Tranøys næringsfyrtårn. Dersom den naturlige turstien langs strandsonen ikke sperres, men tilrettelegges for allemnnheten, vil tilaket være positivt for allmennheten og vil hindre tråkk på dyrka jord. Den største innvendingen er dårlig grusveg til området som bør opprustes om tiltaket gjennomføres. I dette tilfelle vil en samlet vurdering er at de positive konsekvensene er større enn de små negative. Med god tilrettelegging også for allmennhetes ferdsel i strandsonen kan tiltaket bli positivt for området. Konsekvensutredning og ROS Nr FT16 Nåværende bruk Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde GNr 44 BNr 2 LNF Havfisketurisme Beliggenhet: Sjursvik Størrelse, dekar: 5 Forslagsstiller: Jan S. Olsen Markslagskart Beskrivelse: Søker ønsker å sette av område som skal brukes til turisme/havfiske med plass til 2 hytter (++) og flytebrygge. Verdi Konsekvensutredning Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold Landskapstype Forur. jord, vann, sedimenter og luft Støy Jordbruk og skogbruksressurser Konsekvens 2 2 2 2 1 0 -1 -1 -1 -1 Inge registrerte naturverdier mht vernet areal, viktige naturtyper eller rødlistearter. Strandflate med noe infrastruktur og jordbrukspreg (vei, strøm, fraflyttet). Liten negativ påvirkning med et par småhus innenfor eks. bebyggelse Areal er skrinn fastmark. Marginalt området for landbruk. Vanskelig å se konflikt mellom landbruk og et evt. havfiskebedrift her. Høst til vårbeite. Små negative konsekvenser pga sommerrelatert virksomhet Ingen registrerte kulturminner i Askeladden Reindrift 2 -1 Kulturminner og kulturmiljø 0 0 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 2 0 Strandsone (100 m belte) 3 -2 Sosial infrastruktur 0 0 Næringsliv og sysselsetning Teknisk infrastruktur og adkomst 2 2 1 -2 Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold 0 1 0 2 Bosettingsmønster/folketallsutvikling 0 0 Folkehelse 0 0 Næringsutvikling 2 2 Barn og unge 0 0 Beskrivelse av verdi og konsekvensene Aktivitet på området kan være både positivt og negativt for nærmiljø o.l. Nedbygging i 100 m-beltet En deltidsarbeidsplass Kun sommerveg (brøytes ikke lenger enn til Sæter). Adkomst må avklaret med naboeiendommer. Privat vann. Småskala havfiskebedrifter i Skrolsvik, Eidet mfl. Mulig win-win Fisketurisme regionalt næringsfyrtårn Tranøy Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Snø- og steinskred Ja 2 2 4 Ikke kartlagt i hendhold til NGIs snø steinskred. Kan se ut som at område helt mot sjø kan være i fareområde for Jord- og flomskred Ja 2 2 4 Hyttebebyggelse utenfor faresone jord og flomskred. Flytebrygge innenfor Tidevann/ havstigning Ja 1 1 2 Ingen fare for tidevann / havstigning om anlegg legges på 5 m-kote Byggegrunn Radon Ja 1 1 1 1 2 2 Hav og strandavsetning tynt dekke Ikke grunnforhold som gir radongass 5 Værhardt, eksponert for vind og bølger fra sør og vest 2 Høgspent stopper før bebyggelse Værforhold (lokale fenomener) SannsynlighetKonsekvens Risiko 3 Kraftlinjer og transformatorer 2 1 Industri og næringsliv Nei Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet Nei Nei 1 Kommentar og risikoreduserende tiltak 0 3 3 6 0 0 Tilgang sjøvann. Adkomst uklart Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabel, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold til NML §§ 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene med enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Tiltaket har marginale konsekvenser i forhold til landbruk, men vurderes å ha få eller ingen negative konsekvenser for reindrift da dette er virksomhet knyttet til sommerhalvåret. Samfunnsinteresser: Området ligger i 100 m-sonen. Det er veg til Sjursvik, men vegen brøytes ikke om vinteren. Privat vann. Adkomst ikke avklart. Risikovurdering: Tiltaket vurderes å ha akseptabel risiko- og sårbarhetsforhold dersom kjørevei blir bygget (brann) Konklusjon: Tiltaket anbefales under forutestning av god utnyttelse av område med minimum 5 rorbuer. Dette begrunnes med at tilaket ikke medfører store konsekvenser for natur og miljø eller samfunn. Havfisketurisme er et satsingsområde for kommunen og forutsetter at denne typen turisme er knyttet til sommerhalvåret. Anbefalingen tar ikke stilling til behovet for utbedring av veg eller vintervedlikehold av veg til Sjurvik. Konsekvensutredning og ROS Nr F1 Nåværende bruk Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde GNr 18 BNr 1 Beliggenhet: Svanelvdalen Utmark Hytteområde Størrelse, dekar: 580 Forslagsstiller: Statskog Markslagskart Innskrenket område, ca 100 daa Beskrivelse: Forslag om utlegging av et stort hyttefelt beregnet til 580 dekar i ei vestvendt li på ca 200 moh i Svandalen på Statskog sin eiendom. (Forslagstiller anslått areal til 700 daa). Søker mener området er attraktivt for fritidbebyggelse både sommer og vinter med kort avstand til jakt, fiske og friluftsliv, og som kan utvikles og driftes sammen med lokale æringsaktører. Området ligger mot kommunegrensen til Berg i Svanelvdalen. Verdi Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Konsekvensutredning Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold 2 -1 Ikke i eller ved vernet areal, viktige naturtyper. Observasjon av livskraftige rødlistearter nært foreslått hyttefelt. Konsekvens vurdert utfra et betydelig avgrenset areal Landskapstype 2 -1 Åpent dallandkskap i fjellet med noe infrastruktur (veg, strøm). I tilfelle en svak utbygging i lauvskogen kan landskapstypen beholde sitt preg, Forur. jord, vann, sedimenter og luft 2 -1 Flere klimanegative faktorer i et svært stort felt: Økt biltrafikk, fjerning av skog, bygging av veger. Avløp kan i stor grad renses, men overløp til Svandalselva. Alt areal drenerer til elv gjennom dalen og til anadromt vassdrag. Området kun preget av biltrafikk gjennom dalen. Mange titalls hytter vil føre til merkbart økt biltrafikk og lysforurensning Støy 2 -1 Jordbruk og skogbruksressurser 2 -2 Over halvparten av arealet er middels- og høyproduktiv skog. Reindrift 3 -3 Brunstområde og høstbeite Nord-Senja reinbeitedistrikt. Avmerket feltslagteanlegg og kombinert gjerde en km sør for området. Høstbeite for Nord-Senja reinbeitedistrikt. Kulturminner og kulturmiljø 0 0 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 3 -2 Strandsone (100 m belte) Sosial infrastruktur 0 0 0 0 Næringsliv og sysselsetning Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold 2 2 3 0 2 1 2 0 Bosettingsmønster/folketallsutvikling 0 0 Folkehelse 1 1 Næringsutvikling 0 0 Barn og unge 0 0 Ingen avmerkede kulturminner i Askeladden. Ingen bygninger i området unntatt hytter Ligger i regional svært viktig friluftsområde. Prvatisering av område som er svært mye brukt av allmennheten til jakt og friluftsliv Utbygging vil kunne gi positive ringvirkninger for næringsliv og sysselsetting Veg og strøm med høgspent gjennom Svandalen tett ved vegen Oversiktlig veg vil gi trafikksikker atkomst. Tranøy har ikke hyttetomter/hyttefelt i fjellet og tiltaket anses ikke å være i konkurranse med hyttefelt langs sjøen Kommunens innbyggere får mulighet til hytte og økt friluftsliv? Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Snø- og steinsred Ja Jord- og flomskred Ja Tidevann/ havstigning Byggegrunn Radon Sannsynligh Konsekvens Risiko et 1 1 2 Ingen fare for snø og steinskred 1 1 2 Ingen fare for jord og flomskred 1 2 1 1 2 1 2 4 2 ligger innpå øya Tykk morene, noe torv myr. Brukbar byggegrunn Ikke byggegrunn med radonfare Værforhold (lokale fenomener) Kraftlinjer og transformatorer Kommentar og risikoreduserende tiltak 0 1 1 2 Industri og næringsliv 0 Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet 0 0 0 Krav om avstand til høgspent ved bygging Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabel, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold til NML §§ 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene med enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Utbygging av området gir middels negative konsekvenser for skogbruk. Aralet er et svært viktig reindriftsareal. En mindre utbygging vurderes å være akseptabel i forhold til at et mindre felt blir liggenede i forlengelsen av hyttefelt i Berg. Samfunnsinteresser: Ligger i svært viktig friluftområde, viktig for jakt. Utbygging kan imidlertid gi grunnlag for lokal sysselsetting, men mer sannsynlig at området kjøpes opp av utenforstående utbyggere. Tranøy har ingen lignende felt for hytter avsatt eller regulert, og feltet vurderes attraktivt. Risikovurdering: Det er ikke gjort noen funn av mulige uakseptable hendelser. Konklusjon: Tiltaket anbefales med en sterk begrensning av området med areal til ca. 25 hytter (100 daa) inntil kommunegrensen mot Berg. Dette begrunnes med fortetting av allerede eksisterende hyttefelt mot Berg og at det er mangel på denne typen hytteområde. Arealet ligger godt tilrette med vei og strøm, og vannkilder finnes. Reguleringsplan bør få de strengeste krav til innlegging av vann og rensing av avløp. Konsekvensutredning og ROS Nr F2 Nåværende bruk Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde GNr 17 LNF Hyttefelt BNr 12 Beliggenhet: Gjøvika Areal: 13 daa Forslagsstiller: Sameiet Steinbekken Markslagskart Beskrivelse: Forslag om felt for fritidsbebyggelse på lavproduktiv skog på bredden av Litjevannet innenfor Gjøvika. Nord for foreslåtte felt ligger fire hyttere. Like ved er område for massetak og nytt område som søkes regulert til utvidelse av eksisterende masseuttak. Foreslått areal kan ha plass til 7-10 nye hytter. Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold Landskapstype 1 1 -1 -1 Ikke i eller ved verneområde eller viktig naturtype. Observasjon av livskraftig innsekt et stykke unna feltet. Kupert strandflate ved lite ferskvann. Nærhet til åpent steinbrudd trekker ned verdien og konsekvensen Forur. jord, vann, sedimenter og luft 2 -1 Støy 0 -3 Hyttebygging ved vannkilden kan medføre forurensning til Litjevannet som er vannkilde til Gjøvik settefiskanlegg. Viktig å hindre forurensing av vannkilden for å sikre god vannkvalitet. Vurdert i forhold til positiv resultat for foreslått utvidelse av massetak i bredd med foreslått hyttefelt: Massetak (steinbrudd, ikke knuseverk) i bredd med foreslått hyttefelt vil være konfliktfyllt mht på både støy og støv fra tid til annen. Jordbruk og skogbruksressurser 1 -1 Lavbonitet furuskog i sør, mot lauvskog i nord på feltet. Arealet i seg selv er noe marginalt i forhold til jordog skogbruk Reindrift 2 -1 Kulturminner og kulturmiljø 0 0 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 1 -1 Strandsone (100 m belte) 2 -2 Sosial infrastruktur 0 0 Helårsbeite for rein, mindre negative konsekvenser på grunn av stor aktivitet i området allerede Ingen registrerte kulturminner i Askeladden Næringsliv og sysselsetning Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold 1 1 0 3 1 0 0 -2 Mulig arbeid for lokale handverkere Opparbeidet veg til feltet, vann, strøm ukjent Avkjøring til 80 sone med god sikt Tranøy har stor planreserve mht til hytter. Tiltaket kan føre til at allerede regulerte hyttefelt eller felt under regulering kan miste kjøpere Bosettingsmønster/folketallsutvikling 0 0 Folkehelse 0 0 Næringsutvikling 0 0 Barn og unge 0 0 Ligger i svært viktig friluftsområde. Kun synlig for eksisterinde hyttebebyggelse ved siden av Ligger i strandsonen til Litlevannet. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Snø- og steinsred Ja 1 1 2 Ingen fare for snø og steinskred Jord- og flomskred Ja 1 1 2 Ingen fare for jord og flomskred Tidevann/ havstigning Byggegrunn Radon Ja 1 1 1 1 2 2 0 Lokaliteten ligger ved Litjevannet Værforhold (lokale fenomener) Nei 0 Kraftlinjer og transformatorer Nei 0 Industri og næringsliv Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet Nei Ja Nei Ja Nei SannsynlighetKonsekvens Risiko 3 2 Kommentar og risikoreduserende tiltak 0 5 0 Tynt hmuslag over bergrunn. God byggegrunn Slokkevann like ved 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabel, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold til NML §§ 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene med enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Ny fritidsbebyggelse vil være konfliktfylt med tanke på støy og støv i forhold til et evt. massetak som kan komme i bredd med hyttefeltet. Behov for å beskytte vannkilden Litlevannet som vannkilde for settefiskanlegg. Samfunnsinteresser: Negativt å bygge ned strandsonen til vannet. Tiltaket vil være negativ i forhold til konkurrerende felt (kommunes store planreserve). Risikovurdering: Det er ikke gjort noen funn av mulige uakseptable hendelser i forhold til risiko og sårbarhet. Konklusjon: Tiltaket anbefales ikke. Dette begrunnes med hensynet til strandsone (ferskvann) og vannkilde for settefiskanlegg, og særlig det at kommunen har stor planreserve mht til hytter i lignende felt, nærmeste er Vassvika med mange fritistomter under regulering. Konsekvensutredning og ROS Nr. F10 Nåværende bruk: LNF GNr 44 BNr 14 Beliggenhet: Sjursvik Størrelse, dekar: 22 Forslagsstiller: Jan S. Olsen Kart fra Skrednett og markslag (t.h.) Foreslått bruk: Fritidsbeb. Ortoforo/skråbilde Beskrivelse: Forslag om totalt fire hyttetomter, to på øversiden og to på nedsiden av kommunal veg ca. 3 km fra Skrolsvik mot Sjursvik. Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold 3 -2 Ingen verna områder eller viktige naturtyper på eller ved foreslått areal. Observasjoner av flere rødlistearter, inkl. sårbare arter ved Oterneset. Landskapstype Forur. jord, vann, sedimenter og luft Støy 2 2 3 -1 -1 -1 Strandflate med noe infrastruktur (vei, strøm) Hyttebygging og aktivitet rundt dette påvirker klima og mulig avrenning Område lite påvirket av støy i dag. Utbygging påvirker lyd og lys lokalt i et område uten fastboende Jordbruk og skogbruksressurser 1 0 Reindrift 3 -3 Kulturminner og kulturmiljø 1 0 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 1 -1 Strandsone (100 m belte) 2 -2 Sosial infrastruktur 0 0 Marginalt område for jordbruk og skogbruk Helårsbeite (unntatt sommer). Ingen registreringer innenfor flaten, men automatisk fredet kulturminne litt lenger sør Næringsliv og sysselsetning Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold 1 1 2 1 1 -1 -1 -1 Mulig arbeid for lokale håndtverkere Veg som ikke brøytes vinterstid. To avkjøringer trengs Dårlig kommunal grusveg Nærhet til flere regulerte eller avsatte hyttefelt i Skrolvik-området Bosettingsmønster/folketallsutvikling 0 0 Folkehelse 0 0 Næringsutvikling 0 0 Barn og unge 0 0 Ikke registrert friluftsområde Hyttefelt på 13 daa på nedsiden av veg i 100 m-sonen Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Snø- og steinsred Ja Jord- og flomskred Ja Tidevann/ havstigning Byggegrunn Radon SannsynlighetKonsekvens Risiko Kommentar og risikoreduserende tiltak 3 3 6 3 4 7 2 2 4 1 1 1 1 2 2 Værforhold (lokale fenomener) Nei 0 Kraftlinjer og transformatorer Nei 0 Industri og næringsliv Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet Nei 0 0 0 Nei Nei Begge felt ligger i område for snøskred (NVE kart), men utenfor område for steinsprang. Areal mellom veg og utmark er utseatt for jord- og flomskred. Halve arealet på nedsiden av veg er innenfor fareområde for jord- og flomskred Det ene feltet ligger mot sjøen. Hytter kan imidlertid bygges i god avstand fra 5 m-koten Tynn havavsetning og fjellgrunn Ikke grunnforhold som gir radongass 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabel, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold til NML §§ 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene med enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Tiltaket har marginale konsekvenser i forhold til landbruk, men vurderes å ha negative konsekvenser for reindrift da det er helårsbeite i dette området. Det er observert flere rødlistearter, inkl. sårbare arter ved Oterneset. Samfunnsinteresser: Nedbygging av 100 m-sonen (parsell nedenfor veg). Dårlig kommunal veg som ikke brøytes. Risikovurdering: Arealet er utsatt for jord- og flomskred (1000 års-hendelse) Konklusjon: Tiltaket anbefales ikke. Dette begrunnes med fare for jord- og flomskred på arealet. Arealet kan også være utsatt for snø- og steinskred, men dette er ikke kartlagt for 1000 årshendeler. Videre er det gjort en del observasjoner av flere rødlistearter i området. Arealet er nyttet til helårsbeite for rein. To av hyttene blir liggende i 100 m-sonen. Tiltaket vil også konkurrere med felt regulert eller avsatt til hytter i Skrolsvik-området. . Konsekvensutredning og ROS Nr. F12 Nåværende bruk: Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde GNr 18 BNr 54 LNF Fritidsbebyggelse Beliggenhet: Tranøybotn Størrelse, dekar: ca. 4 dekar Forslagsstiller: Kjell Tore Kampevoll Markslagskart Beskrivelse: Fortetting av område hvor det ligger 4 hytter på rekke langs veg allerede i Ikke svært viktig, men viktig landsbruksområde. Verdi Konsekvensutredning Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold 1 0 Ikke i eller ved verna areal. Ikke i viktig naturtype, men viktig naturtype (bløtbunnsområder) i strandsonen 260 m unna. Observasjon av rødlistearter langs sjøen. Landskapstype Forur. jord, vann, sedimenter og luft 1 1 0 0 Strandflate med myr og noe infrastruktur. Allerede påvirket av hyttebygging. Marginal påvirkning i forhold til en liten utbygging melleom eksisterinde hytter og i god avstand fra sjø eller vassdrag. Støy Jordbruk og skogbruksressurser Reindrift 2 1 2 -1 0 -1 Marginal påvirkning. (Kun mellom hyttene) I viktig landbruksområde. Dyrkbar jord, men lite aktuelt å dyrke i praksis. Ca 100 m fra drivingslei. Beite hele året unntatt sommer. Liten ekstra belastning pga eksisterende hyttebebyggelse og god utnytting av dette området. Kulturminner og kulturmiljø 0 0 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 1 0 Strandsone (100 m belte) 0 0 Sosial infrastruktur 0 0 Næringsliv og sysselsetning Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold 0 2 2 1 -1 Bosettingsmønster/folketallsutvikling 0 0 Folkehelse 0 0 Næringsutvikling 0 0 Barn og unge 0 0 Allerede bygget 4 hytter langs opparbeidet veg. Fortetting av området 0 1 Adkomst via opparbeidet veg forbi hyttene. Strøm. Krav til rensing av avløp. Felles avjøring med 4 andre hytter. Hytter i regulert område eller avsatt område. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Snø- og steinsred Ja Jord- og flomskred Ja Sannsynligh Konsekvens Risiko et 1 1 2 Kommentar og risikoreduserende tiltak Ingen fare for snø og steinskred 1 1 2 Ingen fare for jord og flomskred Tidevann/ havstigning 1 1 2 Ingen fare for tidevann/havstigning Byggegrunn Radon 2 1 2 1 4 2 Marin strandavsetning Ikke grunnforhold som gir radongass Værforhold (lokale fenomener) nei Kraftlinjer og transformatorer ja Industri og næringsliv nei Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet Ja Nei 0 2 1 3 Kraftlinje ved tomtene. Mulig å bygge i 20 m avstand 20 fra denne 0 2 2 4 0 0 Brannstasjon i Vangsvik eller Stonglandseidet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabel, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold til NML §§ 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene med enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Øvrige påvirkninger på natur og miljøforhold er vurdert å ha akseptable negative konsekvenser da arealet for hytter ligger inneklemt mellom 4 andre hytter. Samfunnsinteresser: Ingen eller akesptable negative konskenser Risikovurdering: Akseptabel risiko og sårbarhetsforhold Konklusjon: Fortetteing med 2-3 hytter anbefales. Dette begrunnes med aksepeptable konsekvenser i forhold til natur og miljø, samfunn og risiko for hendelser Konsekvensutredning og ROS Nr F14 Nåværende bruk Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde GNr 19 BNr 5 LNF Fritidsbebyggelse Beliggenhet: Like før Skatvik Størrelse, dekar: 170 Forslagsstiller: Skatvik bygdelag Markslagskart Beskrivelse: Skatvik bygdelag har i folkemøte foreslått et hyttefelt på ca 170 dekar nær sjøen, på impediment nært Skatvik. Området ble utredet også som innspill til arealplan i 2009, men ble ikke tatt med i plan. Området er nå litt redusert mot Skatvik. Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold 2 -2 I nærheten av Skatvikfjellet naturreservat. Viktig naturtype langs strandsonen i hele tiltakets lengde (bløtbunnsområder). Observasjon av nær truet art i området. Landskapstype Forur. jord, vann, sedimenter og luft Støy 2 2 2 -1 -2 -1 Jordbruk og skogbruksressurser 1 0 Strandflate med noe infrastrukturpreg bygges ned Klimautslipp med mer biltrafikk, potensiell påvirkning av sårbart område i sjø Noe biltrafikk langs veg, men ellers meget rolig område i dag upåvirket av andre aktiviteter. Mange titalls hytter vil føre til merkbart økt biltrafikk og lysforurensning Eiendom med store utmarksressurser. Felt på impediement, liten interesse i landbrukssammenheng Reindrift 3 -3 Kulturminner og kulturmiljø 1 0 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 3 -1 Strandsone (100 m belte) 3 -2 Sosial infrastruktur 0 0 I øst ved flyttlei/trekklei. Ellers nærmest helårsbeite. Ikke kalvings- eller brunstområde Arkeologisk fornminne, gravminne, finnes ved Fuglneset. 4-500 mot Skatvik Næringsliv og sysselsetning Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold Bosettingsmønster/folketallsutvikling 2 2 1 3 0 2 2 0 -3 0 Mulig arbeid til lokale håndverkere Veg og strøm. Mangler avkjøring, vann og avløp Rett strekning Behovet for nye hytter i området er dekket opp i eksisternde plan (Myklenes og Refsnes) Folkehelse 0 0 Næringsutvikling 0 0 Barn og unge 0 0 Ligger ved svært viktig friluftsområde i sjø (populære badeplasser). Bygging i 100 m-sonen kan privatisere viktig strandsone Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Snø- og steinsred ja Jord- og flomskred Ja Sannsynligh Konsekvens Risiko et 2 2 4 Kommentar og risikoreduserende tiltak Området grenser til snø og steinskred fare 2 2 4 Området grenser til jord og snøskred fare Tidevann/ havstigning 1 1 2 Området overfor veg. Byggegrunn Radon 1 1 Nei 2 0 Bart fjell med tynt dekke løsmasser og hav og fjordavsetninger. Byggeforskrift ivaretar en evt. fare for radon Værforhold (lokale fenomener) Nei 0 Kraftlinjer og transformatorer Ja 0 Industri og næringsliv Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet Nei Nei Nei 0 0 0 Byggegrense må settes mot kraftlinje i bakkant av området 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabel, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold til NML §§ 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene med enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Middels negative konsekvenser i forhold til naturmangfold på grunn av viktig naturtype langs sjøen og observasjoner av rødlisteart i området. Tiltaket er svært negativt for reindriften i området. Samfunnsinteresser: Store deler av området i strandsonen, men en rekke med hytter mellom vei og kraftlinje vil kunne holdes utenfor strandsonen. Stor planreserve for hytter i Tranøy. Risikovurdering: Området er vurdert som uten eller akseptbalel risiko for hendelser Konklusjon: Tiltaket anbefales ikke. Dette begrunnes særlig med hensynet til reindrift, naturverdier og at behovet for nye hytteområder i denne delen av kommunen er dekket opp i eksisterende plan. Konsekvensutredning og ROS Nr. F15 Nåværende bruk Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde GNr 18 BNr 4, 15 og 44 LNFR Fritidsbebyggelse Beliggenhet: Tranøybotn Størrelse, dekar: ca. 93 (inkl veg) Forslagsstiller: Asbjørn Theodorsen Markslagskart Beskrivelse: Forslagstiller ønsker at deler av eiendommen 18/4, 15 og 44 skal settes av til fritidsbebyggelse, mellom høgspent og sjø. Foreslått område for fritidsformål ligger i Tranøybotn, like ved utløpet av Vardneselva. Dette er en del av et forslag til fritidsbebyggelse som også ble utredet, men ikke anbefalt i 2009 på grunn av for høgt konfliktnivå. Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold 2 -2 Landskapstype Forur. jord, vann, sedimenter og luft Støy 2 1 0 -1 -1 0 Jordbruk og skogbruksressurser 1 0 Beskrivelse av verdi og konsekvensene Eiendommen ligger ca. 1 km fra Vardnesmyra naturreservat og ca. 3 km fra Ånderdalen nasjonalpark. ed uløpet av Vardneselva som er et anadromt vassdrag. Viktig naturtype (bløtbunnsområder i strandsonen som er næringsområde for vadefugl/andefugl) ved omsøkt hytteområde. Det er ikke gjort enkelfunn av rødlistede arter i/ved aktuelt areal. Kystfjordlandskap med infrastruktur og jordbrukspreg Klimautslipp, påvirkning av bløtbunnsområde i strandsonen Område langs RV 860 som er påvirket av biltrafikk. Liten negativ endring ved utbygging Viktig landbruksomåde. Dyrkbar jord på nedsiden av vegen.. Det er ingen aktive gårdsbruk på strekningen, men mesteparten av dyrka jord drives. Evt. bygging med børikke skje på dyrkbar jord. Reindrift 3 -2 Kulturminner og kulturmiljø 0 0 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 1 -2 Strandsone (100 m belte) 3 -2 Sosial infrastruktur 0 0 Helårsbeite for rein. I god avstand fra drivingslei/trekklei. Ingen registrerte kulturminner på strekningen Næringsliv og sysselsetning Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold Bosettingsmønster/folketallsutvikling 0 1 2 2 0 1 1 0 -1 0 Mulig arbeid til lokale håndverkere Veg og strøm finnes. Oversiktelig strekning mht avkjøring Allerde avsatte eller regulerte tomter på strekningen mellom Tranøybotn og Stonglandseidet Folkehelse 0 0 Næringsutvikling 0 0 Barn og unge 0 0 En hytte innenfor området i dag, ellers uberørt areal bortsett fra vegen. Mesteparten av arealet ligger på nordsiden av vegen, men areal mot sjø inngår også i forslaget. 0 Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynligh Konsekvens Risiko et 2 3 5 Kommentar og risikoreduserende tiltak Snø- og steinsred Ja Jord- og flomskred Ja 1 1 2 Ingen jord og flomskred fare. Tidevann/ havstigning Ja 2 3 5 Mulig fremtidig havnivåstigning Byggegrunn Radon Ja Ja 2 1 2 1 4 2 Marin strandavsetning og morene ved Storjorda Ikke grunnforhold som gir radongass. Værforhold (lokale fenomener) Nei 0 Kraftlinjer og transformatorer Nei 0 Industri og næringsliv Nei 0 Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet Nei 0 0 0 Snø og steinskred fare på mindre deler av området, fra høyspentedning mot veg. Evt. bygging i god avstand fra høgspent Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Men en full utbygging av området vurderes tiltaket å kunne medføre skade på viktig naturtype jf. NML §§ 10 og 12. En mindre utbygging med et par hytter kan være akseptablet. Dette forutsetter at kostnadene med enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For andre natur- og miljøinteresser er reindrift vurdert å ha middels negative konsekvenser, ellers få små negative konsekvenser mht til dyrkbar jord og skogareal. Samfunnsinteresser: En del av tiltaket berører strandsonen og en full nedbygging er negativt for grøntstrukturen. Risikovurdering: Dersom utbygging skjer på de trygge delene av området mht jord- og steinskred, vurderes området som uten risiko for naturhendelser Konklusjon: Tiltaket anbefales ikke. Dette begrunnes med negativ påvirkning av viktig naturtype i strandsonen og beliggenhet ved anadromt vassdrag. Konsekvensutredning og ROS Nr. F20 Nåværende bruk Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde GNr 17 8 og 5 Beliggenhet: Vassvika LNF Hyttefelt /småbåthavn Lag to ark! Størrelse, dekar: 166 Forslagsstiller: Jens Martin Uteng Markslagskart Forslag småbåthavn ca 70 plasser Forslag nytt hyttefelt Beskrivelse: Det søkes om utvidelse av område til fritidsbebyggelse satt av i eksisterende arealplan, sørover. Pilen på markslagskart indikerer nytt område. Gjeldende innspill forlenger området mot sør. Det er antydet ca 6 hytter i utvidet felt sør for avsatt område i gjeldende kommuneplan. I tilknytning til hyttefelt foreslås en større småbåthavn med plass til ca. 70 båter. I et annet innspill til kommuneplanen (Nr RÅ 5, se rødt området på kart over) er det foreslått masseuttak på ca 60 dekar i grense med det forelsått hytteområdet(F20). Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold 1 -1 Ikke i eller ved verna areal eller viktig naturtype. Rregistreringer av livskraftige rødlistearter i nærheten. Landskapstype 2 -1 Forur. jord, vann, sedimenter og luft 2 -1 Kupert strandflate. Lite delta ved utløpet av Vassvikelva nord for småbåthavn. Det ser ut til at småbåthavn ikke berører delta. Lite påvirket område i dag. På grunn av strenge utbyggingskrav, krav til rensing, renovasjon mm, vil tiltaket få små negative konsekvenser (småbåthavn) Støy 1 -3 Jordbruk og skogbruksressurser 1 0 Reindrift 3 -3 Kulturminner og kulturmiljø 0 0 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 1 1 Båttrafikk vil øke støystøynivå i Vassvika. Et planlagt masseuttak rett ovenfor nytt hyttefelt vil være i sterk konflikt med utvidelse hyttefelt om det blir vedtatt. Marginalt område for jord og skogbruk mellom høgspent og vei. Helårsbeite. Trekk veg ca 60 m vest for grense til feltet Drivinglei 1km vest for felt. Ingen registrete kulturminner i området Utvidelse av hyttefelt på grøntaral. Småbåthavn vil være positivt for nåværende og framtidige fritidseiendommer og fastboende Strandsone (100 m belte) Sosial infrastruktur 1 1 1 1 Ikke aktuelt område for annet enn sjørettet aktivitet pga arealet ligger kloss inntil veg Nærhet til eksisterende hytteområde. Lite fast bosetting. Næringsliv og sysselsetning 1 1 Få lokale snekkere/byggefirma. Utvikling av feltet vil tiltrekke seg arbeidskraft utenfra og gir lite positive virkninger på lokal sysselsetting. Småbåthavn vurderes mer positivt enn utvidelse av hyttefelt Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold 1 2 2 1 -1 -2 Veg og strøm. Avkjøring til fylkesvei 80 sone Havrettet. Økt trafikk inn og ut på fylkesvei. Tranøy har stor planreserve mht til hytter og flere småbåthavner er under planlegging. Tiltaket kan føre til at allerede regulerte eller felt under regulering kan miste kjøpere. Bosettingsmønster/folketallsutvikling 0 0 Folkehelse 0 0 Næringsutvikling 0 1 Barn og unge 0 0 Hyttebygging kan skape lokale arbeidsplasser Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Snø- og steinsred Ja SannsynlighetKonsekvens Risiko 3 4 7 Kommentar og risikoreduserende tiltak Snø og steinskred fare i deler av området Jord- og flomskred Ja 3 4 7 Jord og flomskred fare i deler av området Tidevann/ havstigning Ja 2 2 4 Det må tas hensyn til havnstigning ved beregning av molohøyde Byggegrunn Ja 2 4 6 Radon Ja 1 1 2 Foreslått småbåthavn ligger i område for marine strandavsetninger. Foreslått utvidelse av fritidsbbyggelse ligger ca 50 % innenfor marine strandavsetninger og 50 % bart fjell, stedvis tynt dekke. Byggegrunn for småbåthavn må undersøkes før bygging før utarbeiding av reguleringsplan. Vurderes til ikke stor radonfare. Værforhold (lokale fenomener) Ja 3 2 5 Eksponert for vind og bølger fra øst og sørvest. Kraftlinjer og transformatorer Ja 3 3 6 Høyspentlingje like inntil foreslåtte hytter. Må tas hennsyn til ved detaljplanlegging. Industri og næringsliv Ja 1 1 2 Ingen konflikt i forhold til øvrig industri og næringsliv Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet Ja 2 1 1 1 3 2 0 God tilgang til ferskvann og sjøvann. Litt uoversiktlige avkjøringsforhold. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabel, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold til NML §§ 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene med enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Tiltaket har små negative konsekvenser i forhold til landbruk, men utvidelsen ligger nær trekklei/drivingslei for rein. Utvidelse av hyttefelt er ikke forenelig med et evt. massetak rett bak hyttefeltet. Samfunnsinteresser: Etablering av et nytt område tilknytta eksisterende hyttefelt tilknytta sjø kan gi økt sysselsetting og næringsaktivitet i kommunen. Behovet for nye hytteområder er dekket gjennom eksisterende hyttefelt eller felt avsatt til hytter. Regulerte småbåthavner er mangelvare. Risikovurdering: Området for hytteutvidelse ligger område for snø- og steinskred og jord- og flomskred og med stor nærhet til kraftlinje. Småbåthavn kan anbefales under forutsetning av at grunnforholdene tilsier liten risiko for utglidning eller andre hendelser med fare for ulykker. Konklusjon: Utvidelse av område for fritidsbebyggelse anbefales ikke på grunn av hensynet til samfunnssikkerhet: Snø- og steinskred og jord- og flomskred, samt nærhet til kraftledninger, og støy dersom det omsøkte et omsøkt massetak tillates. Utvidelse av område for småbåthavn anbefales under forutsetning av at det gjøres geoteknisk undersøkelser/vurdering av byggegrunn før videre detaljplanlegging av småbåthavn. Konsekvensutredning og ROS Nr. F23 Nåværende bruk GNr 6 LNF BNr 3 Beliggenhet: Nord for Valvågen Størrelse, dekar: ca 6 dekar Forslagsstiller: Herbjørg og Geir Eidissen Markslagskart Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde Beskrivelse: Forslag om utvidelse av felt med plass til 3-4 hytter i tillegg til de to som er fradelt fra utmarksteigen fra før. Konsekvensutredning Verdi Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold Landskapstype Forur. jord, vann, sedimenter og luft Støy Konsekvens 2 2 -1 -1 2 -1 Beskrivelse av verdi og konsekvensene Ikke i eller ved vernet areal, viktige naturtyper eller funn av rødlistearter i eller like ved Kupert strandflate med noen grad av infrastruktur fjerning av granskog Kun påvirket av trafikk på Valvågvegen. Feltet vil ha plass til ca 3 nye hytter, noe som kun påvirker lyd og lys helt lokalt Jordbruk og skogbruksressurser Feltet forelsått på mest middels bonitet skog, plantet til med ca 2,5 dekar gran, nå ca. 40 (?) år. Plantefeltet må hogges hvis hyttefelt realiseres. Hyttefelt i utmark/beiteområde i landbrukets kjerneområde. 2 -2 Reindrift 0 0 Kulturminner og kulturmiljø Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv Strandsone (100 m belte) Sosial infrastruktur 1 0 0 -1 0 0 Næringsliv og sysselsetning Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold 1 1 1 1 0 1 -1 -1 Bosettingsmønster/folketallsutvikling 0 0 Folkehelse 0 0 Næringsutvikling Barn og unge 0 0 0 0 Området er fredet for rein Ingen registrerte kultuminner på eller like ved tiltaket Plantefelt ved siden av to eksisterende hytter 90 m til strand, veg mellom Veg og strøm Dårlig fylkesveg. 60 sone. Behovet for hyttetomter er dekket gjennom kommunens eksisterende plan/planreserve mht til hytter. Større hyttefelt ved Stonglandseidet under regulering. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Snø- og steinsred Ja SannsynlighetKonsekvens Risiko 1 1 2 Kommentar og risikoreduserende tiltak Ingen fare for snø og steinskred Jord- og flomskred Ja 1 1 2 Ingen fare for jord og flomskred 1 1 1 1 Ligger overfor veg, ingen fare for havstigning Tidevann/ havstigning Byggegrunn Radon Nei 2 2 0 Værforhold (lokale fenomener) Nei 0 Kraftlinjer og transformatorer Nei 0 Industri og næringsliv Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet Nei 0 4 0 Ja Nei 2 2 Forvitringsmaterale av berggrunn God avstand til kraftlinje mulig 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabel, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold til NML §§ 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene med enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Negativt å fjerne en granskog som ikke er hogstmoden. Samfunnsinteresser: Ikke behov for nye hyttefelt i et område der det er avsatt plass til mange nye hytter. Risikovurdering: Ingen risikom for alvorlige hendelser Konklusjon: Tiltaket anbefales ikke. Dette begrunnes med at feltet ligger i kjerneområde for landbruk og at det allerdede er avsatt områder til mange hytter tett ved. Konsekvensutredning og ROS Nr. F27 Nåværende bruk: Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde GNr 8 BNr 14 Beliggenhet: Lekangen LNF Hyttefelt Størrelse, dekar: 24 dekar Forslagsstiller: Halgeir Jakobsen Markslagskart Beskrivelse: Forslag om å bygge tre hytter spredt rundt på eiendommen samt ny adkomstveg fra kommunal veg samt veg fram til hyttene fra sør i stedet for gjennom naboeiendommen som i dag. Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold 1 -1 Funn av to livskraftige rødlistearter like ved. Nærmeste vernet areal er Lekangøya like utenfor Kvinnekaia. Viktig naturtype vest for området, men påvirkes ikke av nedbygging. Landskapstype 2 -1 Strandflate med jordbrukspreg. Forur. jord, vann, sedimenter og luft 0 -1 Økt klimagassutslopp ved bortfall av skog og mer transport. Sjøresipient Støy 3 -1 Jordbruk og skogbruksressurser 3 -2 Lite påvirket av støy i dag. Fire nye hytter på eiendommen påvirker en mest helt lokalt, samt ved økt biltrafikk til og fra. Ligger i kjerneområde for landbruk Uheldig å blande aktivt landbruk og fritidsbebyggelse som bør legges lengre unna aktivt jordbruk. I praksis tap av ca 5 dekar dyrka jord. Reindrift Kulturminner og kulturmiljø 0 1 0 -2 Fredet for reindrift Ligger i gammelt kulturlandskap, og innenfor et område med mange fornminner inkl. ett arkeologisk fornminne ved tunet på eiendommen. Kulturlandskapspreget påvirkes negativt ved hyttebygging. Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 1 -2 Strandsone (100 m belte) 0 0 Sosial infrastruktur 0 0 Kulturlanskap som blir bygd ned til hyttefelt Utenfor strandsonen Næringsliv og sysselsetning Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov 1 1 1 1 2 -1 Mulig arbeid for lokale håndtverkere Dårlig kommunal vei, vann, strøm mm. Ny avkjøring fra kommunal veg må anlegges Avkjøring til 80-sone. Dårlig, til tider farlig grusvei fra Stonglandseidet. Påvirkning av konkurranseforhold 1 -1 Behovet for nye hyttetomter er dekket gjennom eksisterende arealplan. Bosettingsmønster/folketallsutvikling 0 0 Folkehelse 0 0 Næringsutvikling 0 0 Barn og unge 0 0 Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Snø- og steinsred Ingen Jord- og flomskred Ingen Sannsynligh Konsekvens Risiko et 1 1 2 Kommentar og risikoreduserende tiltak Ingen fare for snø og steinskred 1 1 2 Ingen fare foe jord og flomskred Tidevann/ havstigning 1 1 2 Ligger over høyeste tidevann Byggegrunn 1 1 2 Hav- og fjord og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen Radon Nei 0 Værforhold (lokale fenomener) Nei 0 Kraftlinjer og transformatorer Nei 0 Industri og næringsliv Nei Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet Ja Nei 0 2 2 4 0 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabel, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold til NML §§ 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene med enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Hyttene er foreslått i et sammenhengede kulturlandskap som forringes/mister sitt særpreg. Stor nærhet til aktivt landbruk. Samfunnsinteresser: Tiltaket er konfliktfylt i forhold til vei som allerede er overbelastet i forhold til standard. Nye hytter her vil konkurrere med arealer til fritidsboligere er dekket gjennom eksisterende Risikovurdering: Arealetarealplan. vurdert å ha liten eller ingen risiko eller sårbarhet i forhold til hendelser. Konklusjon: Tiltaket anbefales ikke. Dette begrunnes med hensynet til kulturlandskap og at eiendommen ligger i kjerneområde for landbruk, samt at kommunen allerede har et svært stort antall ledige hyttetomter. Konsekvensutredning og ROS Nr. F31 Nåværende bruk Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde GNr 9 BNr 1 Beliggenhet: Stangnes NLF Hyttefelt Størrelse, dekar: 95 dekar avsatt Forslagsstiller: Jon Petter Stangnes Markslagskart Regionalt viktig kulturlandskap Stangnes (grønn skravur) Beskrivelse: Hyttefelt forslått med 10-15 hytter på et 25-30 dekar stort område innenfor skravert areal. Aralet ligger utmark/beiteområde/utmark nord for Stangnes gård i aktivt landbruksområde. Vei over innmark. Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold 3 -3 Landskapstype Forur. jord, vann, sedimenter og luft 2 0 -1 -1 Støy 3 -2 Jordbruk og skogbruksressurser 2 -3 Reindrift Kulturminner og kulturmiljø 0 3 0 -2 Beskrivelse av verdi og konsekvensene I god avstand fra Stongodden naturreservat. Funn av flere rødlistearter i området, inkl. en sterkt truet. Kystlynghei dominerer, en sterkt truet naturtype. Regionalt viktig kulturlandksap innenfor foreslått areal (Naturbase) pga sin viktighet mht. kulturhistorie og botanisk svært interessant. Kupert strandflate med lavt infrastrukturpreg Økt utslipp av klimagasser. Avløp kan løses ved lukka toalettsystem eller anlegg av f eks våtmarksløsninger Aral som i dag er nærmest upåvirket av lyd og lys. Utbyggin med hytter vil påvirke arealet og nærmiljøet med lyd og lys Stor eiendom i landbrukets kjerneområde. I beiteområde. Potensiell konflikt mellom landbruk og fritidsbebyggelse. Veg planlagt over dyrka jord (overflate- og innmarksbeite). Fredet for reindrift Kosnentrasjon av kulturminner i området. Gammelt steingjerde tvers gjennom feltet. I aktuelt område ingen foreløpige registrerte i Askeladden. Behov for undersøkelser i tilfelle utbygging. Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 2 -1 Lokalt viktig. Skiløypetrasé gjennom arealet. Nært et svært viktig friluftsområde og naturreservat, men ellers ingen bortsett fra kulturlandskapet. Ikke i strandsonen Strandsone (100 m belte) Sosial infrastruktur 0 0 0 0 Næringsliv og sysselsetning Teknisk infrastruktur og adkomst 2 1 1 -1 Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold 1 1 -2 -2 Arbeidsplass med bygging av hytter dersom lokale snekkere Dårlig grusvei til Stangnes. Strøm langs veg, men må føres fram til felt. Ny avkjøring må lages. Ikke kommunalt vann. Avkjøring til 80 sone langs svært dårlig kommunal veg til Stangnes. Behovet for fritidstomter er dekket gjennom eksisterende arealplan. Bosettingsmønster/folketallsutvikling 0 0 Påvirker ikke folketallsutvikling Folkehelse 0 0 Påvirker ikke kommunens egne innbyggere Næringsutvikling Barn og unge 0 0 0 0 Tiltakshaver ønsker å bygge ut feltet selv Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Snø- og steinsred Ja Jord- og flomskred Ja Sannsynligh Konsekvens Risiko et 1 1 2 Kommentar og risikoreduserende tiltak Ingen fare for snø og steinskred 1 1 2 Ingen fare for jord og flomskred Tidevann/ havstigning 1 1 2 Ingen fare for havstigning. Ca 15 m over havet Byggegrunn Radon 1 1 Stort sett bart fjell Nei 2 0 Værforhold (lokale fenomener) NEi 0 Kraftlinjer og transformatorer Nei 0 Industri og næringsliv Nei Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet Ja Nei 0 3 2 5 0 0 500-800 m for å hente vann i tilfelle brann Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor vekt. Tiltaket vurderes å medføre skade på , prioriterte arter og regionalt viktig kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å ikke være akseptabel, jf. NML § 10. Ut over dette vurderes det som lite forenelig med landbruk å legge et stort hyttefelt så nært arealer hvor det kan bli konflikter knyttet til både lukt og støy og beitedyr. Samfunnsinteresser: En lokal arbeidsplass i utbyggingsperioden. Svært dårlig fylkesveg og kommunal veg som blir ytterligere belastet. Behovet for nye arealer til fritidsboliger er dekket gjennom allerede avsatte områder i arealplan. Risikovurdering: Tiltaket er vurdert å ha akseptabel risiko i forhold til risiko og sårbarhet. Konklusjon: Tiltaket anbefales ikke. Dette begrunnes med hensyntet til natur og miljø og at tiltaket ligger i kjerneområde for landbruk. Hensynet til naturmangfold med nær truet kystlynghei, beliggenhet i/ved det regionalt viktige kulturlandskapet , aktivt landbruk, gjør at tiltaket ikke kan anbefales. Konsekvensutredning og ROS Nr. F32 Nåværende bruk Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde GNr 8 BNr 7 Beliggenhet: Lekangsund LNF Hyttefelt Størrelse, dekar: ca 64 Forslagsstiller: Solvar Nordheim Markslagskart F32 Gjeldende innspill merket 1 på kart over Beskrivelse: Omkamp på forslag til arealplan i 2010 som ble vraket. Hyttefelt påhovedakelig skrinn, åpen fastmark. Adkomst ikke beskrevet. Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold 3 -2 Ikke i vernet areal, nærmeste er Lekangøya naturreservat. Nær truet og sårbare arter i omegn. Rismyr og kystlynghei dominerer. Kystlynghei sterkt truet naturtype. Landskapstype Forur. jord, vann, sedimenter og luft Støy 2 3 3 -1 -1 -2 Jordbruk og skogbruksressurser 1 -1 Strandflate med lavt infrastrukturpreg /strandflate beliggende i område med jordbrukspreg Klimagassutslipp ved endret arealbruk og økt trafikk. Aral som i dag er nærmest upåvirket av lyd og lys. Utbygging med hytter påvirker arealet og nærmiljøet (boliger) med lyd og lys. Ligger i kjerneområde for landbruk, men marginalt areal for landbruk i dag pga skrinn fastmark, myr og jordekt fastmark. Ikke dyrkbart, men potensielt beite for småfe Reindrift 0 0 Kulturminner og kulturmiljø 1 -1 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 2 -2 Strandsone (100 m belte) 2 -2 Sosial infrastruktur 0 0 Ikke beiteområde for rein Automatisk freda kulturminner i grensen på arealet (gravhauger) Næringsliv og sysselsetning 2 1 Få lokale snekkere/byggefirma. Utvikling av feltet vil tiltrekke seg arbeidskraft utenfra og gir lite positive virkninger på lokal sysselsetting Teknisk infrastruktur og adkomst 1 -2 Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold 1 3 -2 -2 Areal uten beskrevet adkomst som må skje over dyrka mark eller over naboeiendom. Noe avstand til strøm og vei. Økt belastning på dårlig grusvei som ikke tåler mer enn dagens trafikk Tranøy har stor planreserve mht til hytter. Tiltaket kan føre til at allerede regulerte hyttefelt eller felt under regulering kan miste kjøpere Bosettingsmønster/folketallsutvikling 0 0 Folkehelse 0 0 Næringsutvikling 0 0 Barn og unge 0 0 Lokalt viktig turområde, særlig langs sjøen Ca 20 % av feltet ligger Innenfor 100 m-beltet Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Snø- og steinsred Ja Jord- og flomskred Ja 1 1 2 Tidevann/ havstigning Ja 1 1 2 Byggegrunn Radon Ja Nei 1 1 2 0 Mye bart fjell med tynt humusdekke 3 2 5 Værhardt område Værforhold (lokale fenomener) Kraftlinjer og transformatorer Nei Industri og næringsliv Nei Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet Sannsynligh Konsekvens Risiko et 1 1 2 Kommentar og risikoreduserende tiltak Ingen fare for snø og steinskred Ingen fare for jord og flomskred 0 0 2 2 Nei 4 0 0 Nærhet til sjø i tilfelle brann Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor vekt. Tiltaket vurderes å kunne medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper eller prioriterte arter. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å ikke være akseptabel, jf. NML § 10. Tiltaket ligger i kjerneområde for landbruk og er vurdert å ha potensial for konflikter mellom landbruk og fritidsbebyggelse. Nærhet til kulturminner er vurdert å være uheldig i denne saken. Samfunnsinteresser: Tiltaket ligger ved lokalt viktig turområde langs sjøen og i /nært 100 m-beltet. Kan være vanskelig med adkomst uten å gå over dyrka jord. Tiltaket belaster en Risikovurdering: Konklusjon: Tiltaket anbefales ikke. Dette begrunnes med hensynet til natur og miljø og ulike samfunnshensyn, spesielt at kommunen har en stor planreserve for fritidsarealer. Konsekvensutredning og ROS Nr. F34 Nåværende bruk Foreslått bruk GNr 8 BNr 7 Beliggenhet: Lekangsund Størrelse, dekar: 77 dekar Forslagsstiller: Solvar Nordheim Markslagskart LNF Hyttefelt Ortoforo/skråbilde F34 3 1 Gjeldende innspill merket F34 på kart over Beskrivelse: Omkamp på forslag til arealplan i 2010 som ble vraket. Hyttefelt i utmark på ca. 77 dekar. Tidligere fradelt 2 tomter, hvorav den ene er bebygd. Konsekvensutredning Verdi Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold Landskapstype Forur. jord, vann, sedimenter og luft Støy Jordbruk og skogbruksressurser Konsekvens 2 2 2 2 Beskrivelse av verdi og konsekvensene Ikke i vernet areal, nærmeste er Lekangøya naturreservat. Nær truet og sårbare arter i omegn. -1 -2 -1 -1 Strandflate med lavt infrastrukturpreg i nærheten av jordbrukslandskap Klimautslipp, fjerning av skog, økt biltrafikk Ingen støy i dag unntatt fra havbruk og skipstrafikk. Nedbygging øker støynivå Ligger i kjerneområde for jordbruk. Lavproduktiv skog, men er nærmeste skogressurs til eiendommen. Veg må bygges på/ved dyrka mark. 2 -2 Reindrift 0 0 Kulturminner og kulturmiljø 1 -1 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Fredet for reindrift Grenser i sør til automatisk fredet kulturminne Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv Strandsone (100 m belte) Sosial infrastruktur 2 3 0 -2 -2 0 ligger innenfor viktig friluftsområde Nært attraktivt turområde langs sjø Næringsliv og sysselsetning 2 1 Mulig arbeid for lokale snekkere/byggefirma, men like sannsynlig at arbeidskraft/andre tjenester hentes utenfor kommunen. Teknisk infrastruktur og adkomst 1 -2 Vann, vei og strøm må føres videre fram. Kan føre til bedre utnytting av kommunalt vann. Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold 0 3 0 -3 Dårlig grusevei til Kvinnekaia som er vegs ende Behovet for arealer til hytter er dekket gjennom i eksisterende planer. Bosettingsmønster/folketallsutvikling 0 0 Folkehelse 0 0 Næringsutvikling 0 1 Barn og unge 0 0 Mulig arbeid til lokale hånderkere Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Snø- og steinsred Ja Jord- og flomskred Ja 1 1 2 Ingen fare for jord og flomskred Tidevann/ havstigning Ja 2 2 4 Forutsatt bygging høyt nok over havnivå 1 1 2 Byggegrunn Radon Sannsynligh Konsekvens Risiko et 1 1 2 Nei Industri og næringsliv Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet Nei Ja Nei Humusdekke/tynt torvdekke over berggrunn. Stripe med strandavsetning i sør mot havet 0 Værforhold (lokale fenomener) Nei Ingen fare for snø og steinskred 0 Nei Kraftlinjer og transformatorer Kommentar og risikoreduserende tiltak 0 2 2 0 4 0 9 km til brannstasjon. Slokkevann sjø 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabel, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold til NML §§ 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene med enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Areal i kjerneområde for landbruk. Samfunnsinteresser: Behovet for hyttetomter er dekket i eksisterende planer. Mestearten av arealet ligger i strandsonen og tursti gjennom området. Ligger mindre godt til rette mht til Risikovurdering: Konklusjon: Tiltaket anbefales ikke. Dette begrunnes med hensynet til natur og miljø og ulike samfunnshensyn, spesielt at kommunen har en stor planreserve for fritidsarealer. Konsekvensutredning og ROS Nr: F 38 Nåværende bruk Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde GNr 11 BNr 11 Beliggenhet Hals, retning Stonglandseidet LNF Hyttefelt Størrelse, dekar: ca 10 Forslagsstiller: Espen Johnsen Markslagskart Beskrivelse: Forslag til utvidelse av regulert hyttefelt Bakken hyttegrend med tre friitidseiendommer i dag. Utvidelsen kan gi plass til til 2-4 hytter til. Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold 3 -2 Ligger ca 500 m fra Leirpollen/Halsvannet naturreservat. En rekke livskraftige rødlistearter i tilknytning til naturreservatet og området rundt. Relativt belastet område mht hytter og yttterligere hyttebygging i området kan påvirke flora og fauna negativt. delvis i kystlynghei, truet naturtype. Landskapstype Forur. jord, vann, sedimenter og luft Støy Jordbruk og skogbruksressurser 2 2 2 1 -1 -1 0 -1 Strandflate i område med noe infrastruktur Hyttebygging med viss fare for negtiv påvirkning av miljø Noe påvirket av lyd fra hav og vei. Nært hytter I kjerneområde for landbruk og i utmarksbeite. I god avstand fra dyrka/dyrkbar jord. Reindrift 0 0 Kulturminner og kulturmiljø 2 -1 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 2 -2 Strandsone (100 m belte) 3 -3 Stonglandshalvøya fredet for reindrift Automatisk fredet kulturminne fra jernalder like ved området Sosial infrastruktur 0 0 Ingen Næringsliv og sysselsetning 1 1 Mulig arbeid for lokale håndtverkere, men også sannsynlig at tjenester kan hentes utenfor kommunen Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov 0 1 -1 -2 Avjøring ukjent. Kommunal veg og strøm. Vann må skaffes ved privat brønn Allerede svært mange avkjøringer på strekningen. Dårlig og mye belastet grusveg. Påvirkning av konkurranseforhold 1 -1 Tranøy har stor planreserve mht til hytter. Tiltaket kan føre til at allerede regulerte hyttefelt eller felt under regulering kan miste kjøpere. Bakken hyttefelt regulert for flere hytter, men kjøpt opp av de tre Bosettingsmønster/folketallsutvikling Folkehelse Næringsutvikling Barn og unge 0 0 0 0 0 0 0 0 Endring fra naturområde til hyttefelt Privatisering av en viktig strandsone i et område med mange hytter. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Snø- og steinsred Jord- og flomskred Tidevann/ havstigning Byggegrunn Radon Værforhold (lokale fenomener) Ja Ja Ja Ja Ja Ja Kraftlinjer og transformatorer Industri og næringsliv Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet Ja Ja Ja Ja Sannsynligh Konsekvens Risiko et 1 1 2 1 1 2 2 2 4 1 1 2 1 1 2 1 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 2 2 2 2 0 Kommentar og risikoreduserende tiltak Ingen fare for snø og steinskred Ingen fare for jord og flomskred Byggehøyde må ta hensyn til havnivåstigning Hav og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen Sannsynligvis ikke radonfare. Vurderes i borbindelse med byggesak. Lite eksponert for vind og bølger Høyspent på andre side av fylkesvei. Ingen konflikt i forhold til øvrig industri og næringsliv. God tilgang til sjøvann. Gode avkjøringsforhold. Lite transport av farlig avfall langs kommunal veg. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Tiltaket vurderes å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper eller prioriterte arter. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å ikke være akseptabel, jf. NML §§ 10 i og med at området er belastet med fritidsbebyggelse fra før. Samfunnsinteresser: Tiltaket vil føre til yttereligers nedbygging av strandsone i et område med mange hytter fra før. Økt belastning på dårlig kommunel veg. Risikovurdering: Tiltaket vurderes å være akseptabelt i forhold til risiko og sårbarhet Konklusjon: Tiltaket anbefales ikke. Dette begrunnes med at tiltaket ligger byggeforbudsbeltet i 100 m-sonen, og i nærheten av naturreservat med flere rødlistearter. Det bør ikke bygges flere hytter naturreservatet enn det som er i dag. Tiltaket ligger også i viktig beiteområde. Konsekvensutredning og ROS Nr F40 Nåværende bruk Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde GNr 10 LNF Hyttefelt BNr 3 Beliggenhet: Hofsøy/Hofsøybotn Størrelse, dekar: rundt 120 Forslagsstiller: Heidi Hoføy Molland Markslagskart Beskrivelse: Eiendom beliggende i Hofsøybotn med forslag om et hyttefelt på 120 dekar. Feltet var utredet og tatt ut i arealplan vedtatt 2010 på grunn av hensynet til naturverdier og strandsone Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold Landskapstype Forur. jord, vann, sedimenter og luft Støy Jordbruk og skogbruksressurser 1 2 3 3 Beskrivelse av verdi og konsekvensene Tiltaket ligger ikke i eller svært nært verna areal, eller viktig naturtype. Det er gjort observasjoner av flere livskraftige rødlistearter i området på/eller rundt arealet. Kupert strandflate Ubørrt område i dag. Ingen støy i dag, utbygging med hytter forandret bildet totalt mht lyd og lys Arealet ligger i kjerneområde for landbruk/utmarksbeite. Vesentlig uprodkutiv skog. Uheldig å kombinere hyttebygging og beite -1 -2 -1 -2 2 -3 Reindrift 0 0 Kulturminner og kulturmiljø 2 -1 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Fredet for reindrift Rikt område for fredede kulturminner, men ingen registrerte innenfor foreslått areal Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv Strandsone (100 m belte) Sosial infrastruktur 3 1 0 -3 -1 0 Ligger i svært viktig friluftsområde. Mye brukt turområde Foreslått område stort sett utenfor 100 m-sone, men et så stort hyttefelt vil belaste nærliggende Næringsliv og sysselsetning 2 0 0 2 -3 0 Mulig arbeid til lokale håndtverkere Ikke strøm, veg, vann, avløp eller adkomst. 3 -3 Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold Bosettingsmønster/folketallsutvikling Tranøy har stor planreserve mht til hytter. Tiltaket kan føre til at allerede regulerte hyttefelt eller felt under regulering kan miste kjøpere 0 Folkehelse 0 0 Næringsutvikling Barn og unge 0 0 0 0 Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Snø- og steinsred Ja 1 1 2 Ingen fare for snø og steinskred Jord- og flomskred Ja 1 1 2 Ingen fare for jord og flomskred Tidevann/ havstigning Byggegrunn Radon Ja 1 1 1 1 2 2 0 Ligger over tidevann nivå og havstigning Værforhold (lokale fenomener) Ja 2 2 4 Noe værutsatt Kraftlinjer og transformatorer Nei Industri og næringsliv Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet Nei Ja Nei Ja Nei SannsynlighetKonsekvens Risiko Kommentar og risikoreduserende tiltak Hav og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke over fjellgrunn 0 3 3 0 6 0 Slokkevann må hentes i havet (Hofsøybotn) 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabel, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold til NML §§ 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene med enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Tiltaket ligger imidlertid i utmark med beitedyr, og nært et område med mange kulturminner. Samfunnsinteresser: Tiltaket ligger i svært viktig friluftsområde, er uten infrastruktur, og kan ikke utnytte kommunal infrastruktur positivt. Behovet for fritidsboliger er dekket opp i Risikovurdering: Utfordrende i forhold til brann Konklusjon: Tiltaket anbefales ikke. Dette begrunnes først og fremst med at tiltaket ligger i viktig beiteområde husdyr, i svært viktig friluftsområde med mange kulturminner og at behovet for nye fritidsboliger er dekket gjennom eksisterende arealplan. Konsekvensutredning og ROS Nr. F41 Nåværende bruk Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde GNr 10 NLF Hyttefelt BNr 3 Beliggenhet: Hofsøy/Hofsøybotn Størrelse, dekar: 8-10 dekar Forslagsstiller: Heidi Molland Hofsøy Markslagskart Beskrivelse: Eiendom beliggende i Hofsøybotn med forslag om et hyttefelt på 8-10 dekar med plass til 3-4 hytter. Feltet var utredet og tatt ut i arealplan vedtatt 2010 på grunn av hensynet naturverdier, jord- og skog, kulturminner og strandsone Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold 2 -1 Tiltaket ligger ikke i eller svært nært verna areal, eller viktig naturtype. Det er gjort observasjoner av flere livskraftige rødlistearter i området på/eller rundt arealet. Landskapstype Forur. jord, vann, sedimenter og luft Støy Jordbruk og skogbruksressurser 1 3 3 2 -1 -1 -1 -2 Strandflate med myr-/jordbrukslandskap Areal med avrenning til Hofsøybotn Ingen støy i dag, utbygging med hytter forandret bildet totalt mht lyd og lys I følge gårdskart dyrka mark innen området. I utmark med beitedyr. Landbrukeiendom med stor utmarksteig på impediment/skrinn fastmark. Omsøkte areal er merket på gårdskart og vegetsjonskart som fulldyrka jord, og ser ut som det. Søker mener arealet ikke er dyrket mark. Reindrift 0 0 Kulturminner og kulturmiljø 1 -2 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 3 -2 Fredet for reindrift Like ved rikt område med freda kulturminner, gravminne på eller i grense med tiltaket. Svært populært utfartsområde og langs merket rute (Dronningruta og gammel ferdselsveg mellom Hofsøy og Valvågen Største delen av feltet ligger i 100 m-sonen Strandsone (100 m belte) Sosial infrastruktur 3 0 -3 0 Næringsliv og sysselsetning Teknisk infrastruktur og adkomst 1 0 1 -2 Mulig arbeid til lokale håndtverkere Ikke vei, strøm, vann eller avløp i dag. Ligger 250 fra veg og lengre fra veg som brøytes om vinteren. Trafikksikkerhet og transportbehov 1 -1 Svært dårlig grusvei til Hofsøy på tålegrensen til dagens trafikk/tidvis nesten uframkommelig Påvirkning av konkurranseforhold 1 -1 Tranøy har stor planreserve mht til hytter. Tiltaket kan føre til at allerede regulerte hyttefelt eller felt under regulering kan miste kjøpere Bosettingsmønster/folketallsutvikling 0 0 Folkehelse 0 0 Næringsutvikling 0 0 Barn og unge 0 0 Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Kommentar og risikoreduserende tiltak Ja Sannsynligh Konsekvens Risiko et 1 1 2 Snø- og steinsred Jord- og flomskred Ja 1 1 1 Ingen fare for jord og flomskred Tidevann/ havstigning 3 3 6 Arealet i lavt 5 m+ i terrenget. Mulig femtidig havstigning Byggegrunn Radon 1 1 2 0 Noe bart fjell, mest myr/organisk materiale / Tynt dekke over fjellgrunnen Værforhold (lokale fenomener) nei 0 Kraftlinjer og transformatorer nei 0 Industri og næringsliv nei Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet Ingen fare for snø og steinskred 0 3 3 nei 6 0 0 Slokkevann i havet mer enn 200 m fra år Hamnekjosen er tørrlagt på lavvann Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er Samfunnsinteresser: Arealet ligger i strandsonen, ved viktige ferdselsårer og i område uten eksisterende infrastruktur. Risikovurdering: Utfordrende i forhold til brann Konklusjon: Tiltaket anbefales ikke. Dette begrunnes med hensynet til viktig friluftsområde, beitedyr og at området ikke har noen ekstisterende infrastruktur. Konsekvensutredning og ROS Nr. F42 Nåværende bruk: LNF Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde GNr 11 LNF Hyttefelt 4 Beliggenhet: Storsletta mellom Hals og Hofsøy Størrelse, dekar: 9 Forslagsstiller: Oddbjørn Hofsøy Markslagskart Beskrivelse: Søker har bedt om utredning til spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse i utmark, men i grense med et større areal fulldyrka jord. Tiltaket ønskes som ledd i arveoppgjør. Plass til 58 hytter Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold Beskrivelse av verdi og konsekvensene Ikke i eller nær verna areal. Viktig naturtype: kystlynghei. Nær truet rødlisteart observert i området. Landskapstype Forur. jord, vann, sedimenter og luft Støy 1 2 0 -1 -2 -1 2 -1 Standflate med jordbrukspreg og lavt infrastrukturpreg Klimautslipp og mulig utslipp av avløp. Biltrafikk. Skjermet område for lyd og lys. Utbygging med hytter forandrer støybildet lokalt, men påvirker ikke naboer nevneverdig I kjerneområdet for landbruk. Eiendom på 275 dekar med 38 dekar fulldyrka jord. Veg til hyttefelt må legges på dyrka mark. Skogbruksmessig liten verdi på utmark. Potensiell konflikt mellom fritidsbebyggelse og jordbruk Fredet for reindrift Det er registrert to fredede kulturminner innenfor eiendommen, men ingen på omsøkte areal Jordbruk og skogbruksressurser 1 -3 Reindrift 0 0 Kulturminner og kulturmiljø 0 0 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv Strandsone (100 m belte) Sosial infrastruktur 2 0 0 -2 0 0 Synlig for eksisterende kulturlandksap Utenfor strandsone Næringsliv og sysselsetning 1 1 Mulig arbeid lokale håndtverkere Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold 2 1 1 -2 -1 -2 Bosettingsmønster/folketallsutvikling 0 0 Folkehelse 0 0 Næringsutvikling Barn og unge 0 0 0 0 Ikke vann, avløp eller strøm. Dårlig veg fram til 11/4, men adkomst til hyttefelt må legges på dyrka mark Behovet for nye hyttetomter er dekket gjennom eksisterende arealplan Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Snø- og steinsred Ja SannsynlighetKonsekvens Risiko 1 1 2 Kommentar og risikoreduserende tiltak Ingen fare for snø og steinskred Jord- og flomskred Ja 1 1 2 Ingen fare for jord og flomskred 2 1 2 1 Lavtliggende, men kan legges over 5m-kote Tidevann/ havstigning Byggegrunn Radon nei 4 2 0 Værforhold (lokale fenomener) Nei 0 Kraftlinjer og transformatorer Nei 0 Industri og næringsliv Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet Nei 3 3 nei 0 6 0 Mye fjell i dagen. Noe humusdekke / Hav og strandavsetning 170 m fra slokkevann i sjø 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabel, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold til NML §§ 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene med enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Tiltaket ligger i kjerneområde for landbruk og kant i kant med fulldyrka jord. Samfunnsinteresser: Behovet for hyttetomter er dekket i eksisterende arealplan Risikovurdering: Evt. brann krever vann fra sjø ca 170 m fra vannkilde. Konklusjon: Tiltaket anbefales ikke. Dette begrunnes med hensynet til landbruk, dårlig infrastruktur og at behovet for hyttetomter er dekket i eksisterende planer. Konsekvensutredning og ROS Nr. F43 Nåværende bruk Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde GNr 15 LNF Hyttefelt BNr 1 Beliggenhet: Frovåg Størrelse: 18 dekar Forslagsstiller: Birgit Berg, Oslo Markslagskart Beskrivelse: Eiendommen 15/1 (sameie 3 personer) i Frovåg er en landbrukseiendom med ca 26 dekar innmark. Det er foreslått å bygge ned ca halvparten av innmarka med hytter, plass til tilsammen ca 15 hytter. Adkomst enten langs skogsvei på naboeiendommen eller via eksisterende avkjøring og ny adkomstveg på dyrka mark til hyttefeltet. Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold Landskapstype Forur. jord, vann, sedimenter og luft Støy Jordbruk og skogbruksressurser 2 3 2 2 -1 -3 -1 -1 2 -3 Beskrivelse av verdi og konsekvensene Ikke i eller ved vernet areal. Observasjon av livskraftig rødlisteart innen området. Gammel, men ubrukt slåttemark med potensial for mange arter. Bør undersøkes Strandflate med jordbrukspreg som endres totalt med hyttebygg Klimautslipp, biltrafikk. Mulig påvirkning av elv ved utslipp. Endring i støybildet lokalt I svært viktig landbruksområde. Tiltaket medfører nedbygging av 4,4 daa fulldyrka jord, 2,2 daa overfl.d. jord og 2,2 innmarksbeite samt adkomstveg over dyrka jord. Eiendommen er ikke i drift, men det er svært negativt å bygge ned dyrka mark. Høst- til vårbeite. Like ved drivingslei for rein (400 m avstand fra Snauheia) Reindrift 3 -2 Kulturminner og kulturmiljø 0 0 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Ingen fredede kulturminner på foreslått areal, men flere langs sjøen i området. Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv Strandsone (100 m belte) Sosial infrastruktur 2 0 0 -3 0 0 Nedbygging av gammel dyrka jord/ kulturmark Ikke strandsone Næringsliv og sysselsetning 2 2 2 2 2 0 Mulig arbeid for lokale håndtverkere God fylkesveg, strøm og vann i nærheten. 2 -2 Bosettingsmønster/folketallsutvikling 0 0 Folkehelse 0 0 Næringsutvikling Barn og unge 0 0 0 0 Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold Tranøy har stor planreserve mht til hytter. Tiltaket kan føre til at allerede regulerte hyttefelt eller felt under regulering kan miste kjøpere Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Snø- og steinsred Ja SannsynlighetKonsekvens Risiko 1 1 2 Ingen fare for snø og steinskred Jord- og flomskred Ja 1 1 2 Ingen fare for jord og flomskred Tidevann/ havstigning Byggegrunn Radon Ja 1 2 1 3 2 5 0 Ingen fare havstigning Værforhold (lokale fenomener) nei Marin strandavsetning utredes? 0 Kraftlinjer og transformatorer Industri og næringsliv Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet Kommentar og risikoreduserende tiltak nei 3 3 nei 0 Evt byggin må ta hensyn til kraftlinje over foreslått areal 0 6 0 Slokkevann må hentes i havet opptil 300 m fra 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabel, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold til NML §§ 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene med enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. I viktig område for reindrift og i kjerneområde for landbruk. Dyrka jord en svært framtidig ressurs. Samfunnsinteresser: Nedbygging av grøntareal i/ved viktig turområde. Behovet for hytteområder er dekket gjennom eksisterende planer Risikovurdering: Marin strandavsetning krever ytterligere avklaring hvis bygging. Lang veg til slokkevann i hav, eller det må bygges trykkvann Konklusjon: Tiltaket anbefales ikke. Dette begrunnes med at store deler av foreslått område er dyrka jord og ligger i kjerneområde for landbruk samt at det ikke er behov for nye arealer for hytter Konsekvensutredning og ROS Nr F47 Nåværende bruk Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde GNr 16 BNr 12 LNF 2 hyttetomter Beliggenhet: Leirpollen, vel 2 km fra Stonglandseidet Størrelse, dekar: 2 dekar (to tomter) Forslagsstiller: Robert Andreassen Markslagskart Beskrivelse: Eiendommen ligger ca 2,2 km fra Stonglandseidet og like ved Leirpollen/Halsvatnet naturreservat. Forslag om begrenset utbygging med to hytter lagt inntil tidligere fradelte og bebygde fritisparseller. Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold Beskrivelse av verdi og konsekvensene Nært naturreservatet Leirpollen/Halsvannet naturreservat. Fler trua eller livskraftige rødlistearter i området. Landskapstype 2 -1 2 -1 Strandflate me noe infrastruktur (vei og strøm).Strekningen Stonglandseidet Hofsøy En liten konsekvens vurdert ut fra at all aktivitet skaper noe klimautslipp og potensial for utslipp i grunnen og til sjø. Forur. jord, vann, sedimenter og luft 2 -1 Støy 2 -1 Jordbruk og skogbruksressurser 2 -2 Reindrift 0 0 Kulturminner og kulturmiljø 0 0 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv Strandsone (100 m belte) Sosial infrastruktur 1 2 0 -1 -1 0 Næringsliv og sysselsetning Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold 0 2 1 1 0 1 -1 -1 Bosettingsmønster/folketallsutvikling Folkehelse Næringsutvikling Barn og unge 0 0 0 0 0 0 0 0 Ligger i beiteområde for sau. Ikke dyrkbar jord eller nært aktivt jordbruk Stonglandshalvøya fredet for reindrift Ingen registrerte kulturminner innenfor eller ved parsellene Liten konsekvens da de to hyttene ligger i forlengelsen av lengre hytterekke nordover I 100 m-sonen, men veg mellom hytter og sjø Veg og strøm Dårlig kommunal veg Nært felt under regulering ved Stonglandseidet Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Snø- og steinsred Jord- og flomskred Ja Ja Ja Ja Ja nei nei nei Ja nei Tidevann/ havstigning Byggegrunn Radon Værforhold (lokale fenomener) Kraftlinjer og transformatorer Industri og næringsliv Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet SannsynlighetKonsekvens Risiko 1 1 2 1 1 1 1 2 1 1 2 2 Kommentar og risikoreduserende tiltak 2 2 4 2 2 0 0 0 4 0 0 Ingen fare for snø og steinskred Ingen fare for snø og steinskred Mulig framtidig havnivåstigning Tynt jorddekke over fjellgrunn Ikke fjellgrunn som avgir radon Kort veg til brannstasjon Stonglandseidet Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes å komme svært nært naturreservat med rødlistearter i området. Sammen med en relativt stor hyttebygging på strekningen fra Stonglandseidet, vurderes ytterligere hyttebygging mot Leirpollen/Halsvannet å kunne medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper. jf. NML §§ 10 og 12. Tiltaket ligger også i viktig beiteområde for husdyr og utenfor sperregjerder mot innmark. Samfunnsinteresser: Hytter beliggende i strandsonen. Dårlig kommunal veg. Risikovurdering: Akseptable negative risiko- og sårbarhetshendelser. Konklusjon: Tiltaket anbefales ikke. Dette begrunnes med at ytterligere hyttebygging mot naturreservatet ikke er forenelig med hensynet til natur- og miljøverdiene, og av hensyn til beitedyr i utmark. Tiltaket vil også belaste dårlig kommunal veg ytterligere. Konsekvensutredning og ROS Nr. RÅ3 Nåværende bruk: Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde GNr 15 BNr 2 LNFR Masseuttak grus Beliggenhet: Frovåg Størrelse, dekar: areal: ca 17 . Mengdeuttak ikke beskrevet Forslagsstiller: Oddvar Olsen Markslagskart Beskrivelse: Over: Skredkart NVE …. Det er søkt om utvidelse av et uregulert massetak med ca 2 dekar. Etter anbefaling i utvalg for PND utvides området til å gjelde området som tidligere er tatt ut masser fra og noe mer område nordover. Samme område ble også utredet ved forrige arealplan, men ble tatt ut da. Seinere har utvalg for plan, næring og drift anbefalt dispensasjon for massetak, men fylkesmannen har gitt avslag på for etablering av massetak på området. Årsaken til at saken utredes på nytt er behovet for fyllmasser i denne delen av kommunen. Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold 2 -1 Landskapstype 2 -1 Beskrivelse av verdi og konsekvensene Ikke i verna område eller viktig naturtype eller i regionalt viktig kulturlandskap. Funn av livskraftig rødlisteart ved omsøkte område. Kommunen har fått informasjon fra naboer om at området er botanisk rikt og bør undersøkes før evt. videre uttak. Strandflate/overgang til dallandskap med noe infrastruktur. I grense med flate hvor det tidligere er tatt ut masser. Tidligere uttak svært synlig i landskapet. Forur. jord, vann, sedimenter og luft 2 -1 Støy 2 -1 Jordbruk og skogbruksressurser 2 -1 Reindrift 2 -2 Kulturminner og kulturmiljø 0 0 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 2 -2 Strandsone (100 m belte) 0 0 Sosial infrastruktur 0 0 Fjerning av skog, Erosjonsfare pga bratt terreng I dag kun støy fra veg. Begrenset massetak gir lokal støy periodevis Skog av middels bonitet. Godt egnet for treslagsskifte. 60 m fra avmerket flytt-/trekklei (øst for grustak). Høst, vinter- og vårbeite Ingen registrerte kulturminner i eller like ved Næringsliv og sysselsetning Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold 1 1 1 1 2 -1 Lite uttak, betyr lite for sysselsetting, men et visst behov for slike masser i kommunen Skogsveg Avkjøring i sving. Det er ikke kjent om et er gitt utvidet avkjøringstillatelse. Godkjent grustak på Olaheimen med en del ledige masser som går ut i 2010 Bosettingsmønster/folketallsutvikling 0 0 Folkehelse 0 0 Næringsutvikling 1 1 Barn og unge 0 0 Turområde/skogsområde vil i mange år bli et åpent sår i landskapet Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Snø- og steinsred Ja Jord- og flomskred Nei Tidevann/ havstigning Nei Byggegrunn Radon Ja Nei Værforhold (lokale fenomener) Nei Kraftlinjer og transformatorer Ja Industri og næringsliv Nei Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet Ja Ja nei Sannsynligh Konsekvens Risiko et 3 2 5 Kommentar og risikoreduserende tiltak Massetak ligger i faresone for snø og steinskred 3 3 6 Utvidelse av massetak (nord i feltet) ligger i faresone for jord og flomskred 1 1 1 Nedre del: Marin strandavsetning. Øvre del: Morene. Ikke kraftlinjer i nærområdet for massetak 1 1 1 1 1 3 1 3 2 Utvidelse massetak gir ingen økt risiko Ikke vann nært massetak. Ikke økt trafikk til hovedveg. Lite farlig transport på fylkesveg Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Føre-var-prinsippet (§ 9) bør tas i bruk da det biologiske mangfoldet bør undersøkes nærmere før evt. tillatelse til massetak. Massetaket ligger like ved drivingslei for rein, men det er lite trolig at uttak av grus vil forstyrre driving av rein. Samfunnsinteresser: Skogsvei gjennom området. Turvei. Viktig lokalt frilufts-/nærmiljø-område - turvei. Risikovurdering: Massetak ligger i faresone for snøskred og jord- og flomskred. Erosjonsfare. ttak under forhold som ikke gir risiko for sårbare hendelser reduserer ulykkesrisiko. Konklusjon: Tiltaket anbefales under forutsetning av at det gjøres geologiske undersøkerler for å vise om uttak i det hele tatt kan gjennomføres, samt kartlegging av det biologiske mangfoldet for å forsikre om at det ikke er trua arter innenfor området. Reguleringsplanen må vise hvordan uttak skal skje for å unngå fare for hendelser, jf. risiko i forbindelse med snøskred eller jord/flomskred og sikring av uttak for å unngå erosjon. Konsekvensutredning og ROS Innspill nr. RÅ4 Nåværende bruk Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde GNr 17 12 LNFR Masseuttak stein Beliggenhet: Gjøvika Størrelse, dekar: 26 Forslagsstiller: Sameiet Steinbakken Markslagskart Tidligere uttak (dispensasjon fra LNFR) Foreslått utvidelse med krav til regulseringsplan Beskrivelse: Eiendommen ligger i Gjøvika. I forbindelse med Salmars utvidelse av industriområde er det gitt dispensasjon for massetak for å fylle opp nytt industriareal. Det er lagt inn forslag om utvidelse av dette massetaket sørover i en bergrygg. Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold 1 -1 Landskapstype 1 -1 Impediment (lynghei?). Ikke i eller ved verneområde eller viktig naturtype. Observasjon av livskraftig innsekt et stykke unna feltet. Kupert strandflate ved lite ferskvann. Sår i landskapet Forur. jord, vann, sedimenter og luft 2 -1 Mulig støvplager og støvnedfall til Litjevannet som er vannkilde til Gjøvik settefiskanlegg. Støy 1 -2 Støy ved anleggsvirksomhet fra tid til annen tre hytter nær massetaket. Jordbruk og skogbruksressurser 1 -1 Lavbonitet furuskog i sør, mot lauvskog i nord på feltet. Arealet i seg selv er noe marginalt i forhold til jordog skogbruk Helårsbeite for rein Ingen registrerte kulturminner i Askeladden Reindrift 2 -1 Kulturminner og kulturmiljø 0 0 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) 1 -1 Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv Strandsone (100 m belte) 2 -1 Sosial infrastruktur 0 0 Næringsliv og sysselsetning Ligger i svært viktig friluftsområde. Ligger ca 70 m fra Litlevannet. Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold 1 1 0 0 1 2 0 0 Lokal entreprenør på stedet Opparbeidet veg til massetaket Avkjøring til 80 sone med god sikt Ingen konkurranse i sørkommunen i dag, men et evt. nytt massetak i Vassvika vil konkurrerere med dette. Bosettingsmønster/folketallsutvikling Folkehelse Næringsutvikling 0 0 1 0 0 2 Tilgang på masser positivt for utvikling av ny virksomhet da det ikke finnes slikt massetak i sør-kommunen Barn og unge 0 0 Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Snø- og steinsred Jord- og flomskred Tidevann/ havstigning Byggegrunn Radon Værforhold (lokale fenomener) Kraftlinjer og transformatorer Industri og næringsliv Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet SannsynlighetKonsekvens Risiko 1 1 1 1 1 1 1 1 I.a. I.a. Ja I.a. 1 2 I.a. Kommentar og risikoreduserende tiltak 2 2 2 2 0 0 0 0 3 0 0 Ingen fare for snø og steinskred Ingen fare for jord og flomskred Lokaliteten ligger ved Litjevannet Tynt hmuslag over bergrunn. God anleggsgrunn Parallelt med høgspent, Må tas hensyn til i en evt. reguleringsplan Anleggsmaskiner i tilfelle Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er Samfunnsinteresser: Små negative virkninger, men noe større positive virkninger på næringsliv og potensiell næringsutvikling da det ikke er slikt massetak sør for Vangsvik. Risikovurdering: Det er ikke gjort funn som tilsier uheldige konsekvenser i forhold til risiko og sårbarhet Konklusjon: Tiltaket anbefales. Dette begrunnes med behovet for et massetak i sør-kommunen og tiltaket har små konsekvenser for miljø og natur. Det åpner ikke nye sår i naturen ved at det skjer i forlengelsen av et massetak som det tidligere er gitt en dispensasjon for og som er gjennomført. Tiltaket har potensial for sysselsetting og næringsutvikling. Det vil ikke konkurrere med andre massetak. Uheldige konsekvenser i forhold til støy og evt. støv for fire hytter bør vike for de positive sidene ved et fortsatt massetak i området. Konsekvensutredning og ROS Innspill nr. RÅ5 Nåværende bruk GNr 17 BNr Beliggenhet: Vassvika Størrelse, m3 ikke oppgitt - arealet målt til vel 60 dekar Forslagsstiller: Nygård hyttegrend/Uteng hyttegrend Markslagskart Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde Beskrivelse: Foreslått masseuttak (rødt område). Masseuttaket er i bakre kant i en ås bak hyttebebyggelsen. Gult område lengst nord på kartet er avsatt i arealplanen fra 2010 til fritidsbebyggelse Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold 2 Området berører ikke viktige naturtyper eller verneområder. Det er gjort funn av to rødlistearter; (livskraftige) gresshoppearter et annet sted i Vassvika. Fjellet består av granitt (grov-/storkornet). -1 Landskapstype Forur. jord, vann, sedimenter og luft Støy 2 2 Beskrivelse av verdi og konsekvensene Kupert strandflate med infrastruktur. Omsøkt steinbrudd vil lage et dypt sår i landsksapet ved at det foreslås å brytes fra sør/østsiden. Dersom bruddet kunne åpnes fra vestsiden vil det ikke bli synlig fra vei eller fast bebyggelse. Fjerning av vegetasjon, mulige støvplager Masseuttak nært et etablert hyttefelt og en større utvidelse under av hyttefelt under arbeid. Kombinasjon mellom massetak og fritidsbebyggelse uehldig på grunn av periodevis støy- og støvplager. -3 -1 2 -3 Jordbruk og skogbruksressurser 1 0 Reindrift 2 -1 Kulturminner og kulturmiljø 1 0 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Marginalt for skogbruk, ikke dyrkbart Vinterbeite Ingen registrerte kulturminner i Askeladden Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv Strandsone (100 m belte) Nærområde for hytter Innenfor strandsone, men ikke naturlig strandsoneareal for dette området da det ligger ovenfor vegen Sosial infrastruktur 2 -1 1 0 0 0 Næringsliv og sysselsetning 2 1 1 1 Bosettingsmønster/folketallsutvikling 0 0 Folkehelse 0 0 Næringsutvikling Barn og unge 0 1 1 -1 Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold Hvis reell etablering av massetak, vil det kunne etablere nytt næringslive og sysselsetting, men kostnadene med å sette i gang slik virksomhet er så store at det er lite sannsynlig med oppstart. Bryting av masser til en småbåthavn nær ved er derimot realistisk Utredes nærmere i en evt. reguleringsplan Utredes nærmere i en evt. reguleringsplan Ingen konkurranse i sørkommunen, men et evt. nytt massetak i Gjøvika vil konkurrerere med dette. Uttak utover stedegent behov kan styrke næringsliv Naturlig å tenke seg at barn i området kan bruke området Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Snø- og steinsred Nei 1 1 1 Massetak ligger utenfor faresone for snø og steinskred Jord- og flomskred Ja 2 4 6 ligger i faresone for jord og flomskred. Tiltak skredvoll Tidevann/ havstigning Byggegrunn Radon Nei 2 2 Småbåthavn. Må taes hensyn til famtidig havstigning i reguleringsplan Nei Nei 4 0 0 Værforhold (lokale fenomener) Nei 0 Kraftlinjer og transformatorer Ja 0 Industri og næringsliv Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet SannsynlighetKonsekvens Risiko 1 1 2 1 Kommentar og risikoreduserende tiltak Massetak tett inntil høgspentlinje øst i massetaket 0 3 2 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabel, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold til NML §§ 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene med enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Et massetak her, og særlig når det planlegges åpning mot veg, vil lage et svært synlig sår i landskapet. Støyplagene for både eksisterende og framtidig fritidsbebyggelse og fastboende vil bli merkbare. Samfunnsinteresser: Forslaget er lite realistisk i forhold til kostnader ved oppstart av en steinbrudd /knuseverk. Det settes stort spørsmålstegn ved massenes egnethet (granitt) til behovet i markedet. Risikovurdering: Tiltaket ligger i område for snø- og steinskred. Konklusjon: Tiltaket anbefales ikke. Dette begrunnes med at steinbruddet ikke er forenelig med en storstilt hyttebygging som er planlagt like inntil massetaket, og at steinbruddet blir svært synlig i landskapet. Konsekvensutredning og ROS Nr. RÅ 7 Nåværende bruk: Innenfor 13/2 - 12/8 -12/33 LNFR Beliggenhet: Mellom Åvannet og Olaheimvannet Størrelse, dekar: ? Foreslått bruk Bergrunnskart Massetak Gabbro Forslagsstiller: Folkemøte på Stonglandseidet Flyfoto med innringet område for gabbro Beskrivelse: Det er et behov for masseuttak for pukk i sørkommunen. Folkemøtet i sør forelo området mellom Olaheimvannet og Åvannet hvor den eneste nevneverdige forekomsten med bergarten gabbro i Tranøy finnes. Denne egner seg svært godt til pukk- /veimasser. Områdene på begge sider av vegen mellom Åvannet og Olaheimvannet består av gabbro, se geologisk kart over. Det er ikke pekt ut spesielle eiendommer, men et område nord i gabbroforekomsenpå østsiden av veg til Rødsand. Det er behov for ytteligere undersøkelser for å avklare optimalt område for et steinbrudd i forhold til grunneiere, beliggenhet, konsekvenser for naturmangfold mm. Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold Landskapstype Forur. jord, vann, sedimenter og luft Støy Jordbruk og skogbruksressurser 2 2 2 Ikke i eller ved vernet areal, eller viktig naturtype. Området bør imidlertid undersøkes nærmere før det settes i gang tiltak som er irreversibel mht biologisk mangfold. Åpent dallandslandskap med infrastruktur og jordbrukspreg. Avrenning til Olaheimvannet, evt- Åelva. Noen hytter i ca 350 avstand over vannet. Kan bli støyutsatt Innenfor avmerket område finnes en del skog av høy bonitet og en del med lav bonitet. Ikke dyrkbart, men gode beiteområder. Et uttak vil sannsynligvis berøre mindre enn 50 daa. Lavtproduktivt areal bør velges. Høst-, vinter- og vårbeite Ingen registrerte kulturminner i hele dette området -2 -2 -1 1 -1 Reindrift 1 -1 Kulturminner og kulturmiljø 0 0 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv Strandsone (100 m belte) Sosial infrastruktur 2 0 0 -1 0 0 Hytter ikke langt unna. Ikke relevant Ikke relevant Næringsliv og sysselsetning 1 2 Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold 2 2 0 2 -1 3 Deltidsarbeidsplass(er) Avhengig av at det veg utbedres og legges med asfalt, noe som er planlagt Bosettingsmønster/folketallsutvikling 0 1 Kan medvirke til styrking av bosetting Folkehelse 2 0 Avhengig av beliggenhet Næringsutvikling Barn og unge 1 2 2 0 Må utredes for konkret lokalitet Om tiltaket gjennomføres vil det bli en del tungtrafikk på smal veg. Ingen konkurrent i Tranøy Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? SannsynlighetKonsekvens Risiko Snø- og steinsred Kommentar og risikoreduserende tiltak 0 Jord- og flomskred Ingen 0 Tidevann/ havstigning Byggegrunn Radon Ingen 0 0 0 Værforhold (lokale fenomener) Ingen Ingen Ingen Finnes skredfarlige områder innenfor arealet. Må utredes i forhold til lokalitet 0 Kraftlinjer og transformatorer 2 2 4 Avhengig av stedvalg Industri og næringsliv Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet: Belastning på vei 1 2 Landbruk: beiteområder/skogbruk 2 4 4 2 2 2 3 4 6 6 Ikke materiell som skaper stor brannfare Møteulykker på smal vei Vegen kan utsettes for stor slitasje Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabel, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold til NML §§ 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene med enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Tiltake ligger i beit for rein. Samfunnsinteresser: Om det vurderes grunnlag for å sette i gang gabbro massetak, vil det skape arbeidsplasser. Risikovurdering: Risiko for møteulykker med mye tungtransport på smal veg. Konklusjon: Tiltaket anbefales. Konkret uttak må konsekvensutredes på nytt i forhold til å finne den mest egnede lokalitet i området i forhold til natur og miljø, samfunn og risiko- og sårbarhet. Konsekvensutredning og ROS Nr. N4 Nåværende bruk Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde GNr 17 53 og 12 LNFR Næringsformål og småbåthavn Beliggenhet: Gjøvika Størrelse, dekar: ca 50 Forslagsstiller: Troms stamfiskstasjon Markslagskart Nytt areal/utvidelse Beskrivelse: En del av området er regulert. Forslag om å utvide til industri nordover og småbåthavn for ca 20 båter i den sørligste delen Konsekvensutredning Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Verdi Ikke i verneområder. Ingen spesiell verdi /vegsskråning og fjære. Marin del utredes i kystsonedelen 0 0 Landskapstype 0 0 Forur. jord, vann, sedimenter og luft 1 -1 Støy 1 0 Jordbruk og skogbruksressurser 0 0 Reindrift 0 0 Kulturminner og kulturmiljø 0 0 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Smal strandflate ved veg og med med høy grad av infrastruktur. Området er påvirket i dag, ytterligere utbygging vil sannsynligvis ikke gjøre situasjonen verre på grunn av strengere krav til rensing, renovasjon mm enn slik det var tidligere Støysituasjonen foandres lite Ingen interesser for verken jordbruk eller skogbruk Helårsbeite inntil RV 860, men området ligger stort sett i sjøen og er regulert til industri Ingen registreringer i Askeladden på området eller ved Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv Strandsone (100 m belte) Sosial infrastruktur 1 0 0 1 0 0 Ingen spesiell bruk i dag. Utbygging av anelegg med småbåthavn vil være positivt for nærmiljø Lite attraktiv del av strandsonen i området som rekreasjon Næringsliv og sysselsetning 3 2 2 0 3 2 -1 0 Mange nye arbeidsplasser og tilrettelegging for en marina God adkomst. Vann og strøm Økende trafikk 0 0 3 0 2 0 3 1 Kan være positivt for etablering av nye boliger i området/Vangsvik/Stonglandseidet Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold Bosettingsmønster/folketallsutvikling Folkehelse Næringsutvikling Barn og unge Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Snø- og steinsred Jord- og flomskred Tidevann/ havstigning Byggegrunn Radon Værforhold (lokale fenomener) Kraftlinjer og transformatorer Industri og næringsliv Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet Nei Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Konkurrerer ikke med andre i samme bransje (industri). Sjørettet næring SannsynlighetKonsekvens Risiko 0 1 1 2 1 3 1 1 1 1 0 3 1 2 1 1 1 1 1 1 Kommentar og risikoreduserende tiltak 0 4 2 4 2 4 2 2 2 2 0 Ikke skredfare Ikke jord og flomskredfare Høyde på fylling/småbåthavn må ta hensyn til havnivåstigning Tynn marin avsetning over gneis (migmatitt). Sjøgrunn må vurderes nærmere før detaljplanlegging. Ikke radonfare. Eksponert for vind og bølger fra øst og sørvest. Høyspent på andre side av fylkesvei. Ingen konflikt i forhold til øvrig industri og næringsliv. God tilgang til ferskvann og sjøvann. Oversiktlige avkjøringsforhold. Lite transport av farlig gods langs FV. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabel, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold til NML §§ 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene med enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Tiltaket har små negative konsekvenser i forhold til landbruk og reindrift. Samfunnsinteresser: Utvidelse av næringsområde vil gi økt sysselsetting og næringsaktivitet i kommunen. I forhold til teknisk infrastruktur ligger forholdene godt til rette. Små negative konsekvenser. Risikovurdering: Akseptable risiko- og sårbarhetsforhold. Byggegrunn bør vurderes før nærmere detaljplanlegging. Konklusjon: Tiltaket anbefales tatt med i planen. Byggegrunn bør utredes før nærmere detaljplanlegging. Konsekvensutredning og ROS Nr.. N7 Nåværende bruk Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde GNr/Bnr 16/1, 16/2 og 16/85 LNFR, Naust og båtplasser og sjø Næringsområde med kai/båthavn Beliggenhet: Stonglandseidet Størrelse, dekar: ca 30 dekar landareal og ca 100 daa sjøareal Forslagsstiller: Tranøy kommune, Per Olav Rochmann og Harlvar Sellevold Markslagskart Beskrivelse: Tranøy kommune ønsker å tilrettelegge for sjørettet næringsareal ved Stonglandseidet tett ved der folk bor. Kommunen ønsker dette arealet da det er mindre konfliktfylt i forhold til bevaringsverdig bebyggelse enn arealet øst for kirken med kirke og gamle brygger. Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold Landskapstype Forur. jord, vann, sedimenter og luft Støy Jordbruk og skogbruksressurser Reindrift 0 2 1 1 0 0 -2 -1 -2 0 1 -1 Kulturminner og kulturmiljø 0 0 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Beskrivelse av verdi og konsekvensene Lavbonitet lauvskog på tynn hav-/strandavsetning. Ingen registrerte rødliste arter eller prioriterte naturtyper Strandflate med infrastruktur tett på Usikker konsekvens. Kan ikke vurderes før en vet type aktivitet/tiltak på området Flyttlei/trekklei langs fjorden, men lagt over regulsert boligfelt. Vinterbeite. Liten verdi og konsekvens satt fordi området allerede er bebygd med boliger mm i området Ingen registrerte kulturminner i Askeladden. Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv Strandsone (100 m belte) Sosial infrastruktur 1 1 3 -2 0 3 Lite attraktivt område for fritid rundt Eidet Deler av området er regulert til naustbebyggelse uten at det er blitt tatt i bruk. Nærhet til sentrumsområde i Sør-Tranøy. Næringsliv og sysselsetning Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold 3 3 2 0 3 2 -1 0 Potensial for mange arbeidsplasser, spesielt rettet mot sjørettet virksomhet. God til gang til vei, vann og kloakk Havrettet, men trafikk inn og ut på RV Bosettingsmønster/folketallsutvikling 3 3 Tilrettelegging for nye arbeidsplasser viktig for å stabilisere folketallet Folkehelse 1 1 Arbeid er viktig for folkehelse Næringsutvikling Barn og unge 3 0 3 0 Sjørettede næringsområder er en viktig komparativ fordel Ingen lignende næringsområder i Tranøy i dag Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Snø- og steinsred Nei Jord- og flomskred Ja SannsynlighetKonsekvens Risiko Kommentar og risikoreduserende tiltak 0 0 0 Området ligger utenfor snø- og steinskred. 1 2 3 En tredjedel av området ligger innenfor utløpsområde for jord- og flomskred.Det skal utføres en mer detaljert ROS-analyse for å avklare risikonivået på detaljplannivå. 1 2 1 1 3 1 2 5 2 Høyde på fylling må ta hensyn til stormflo Tidevann/ havstigning Byggegrunn Radon Ja Værforhold (lokale fenomener) Ja 1 1 Eksponert for vind og bølger fra sørvest. Ja 3 1 4 Kraftlinjer og transformatorer 2 Høyspent på andre side av fylkesvei. Industri og næringsliv Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet Ja 1 1 Ingen konflikt i forhold til øvrig industri og næringsliv Ja Ja 1 1 1 1 2 2 2 Ja Ja Tynn hav-/strandavsetning. Må vurderes nærmere. Vurderes til ikke stor radonfare. God tilgang til ferskvann og sjøvann. Ovesiktlige avkjøringsforhold. Lite transport av farlig gods langs FV. 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabel, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold til NML §§ 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene med enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Tiltaket har små negative konsekvenser i forhold til landbruk og reindrift. Samfunnsinteresser: Etablering av et nytt næringsområde tilknytta sjø vil gi økt sysselsetting og næringsaktivitet i kommunen. I forhold til sosial og teknisk infrastruktur ligger forholdene godt til rette. Små negative konsekvenser. Risikovurdering: Akseptable risiko- og sårbarhetsforhold. Byggegrunn og potensiell jord- og flomskredfare må utredes nærmere før detaljplanlegging. Konklusjon: Tiltaket anbefales tatt med i planen. Byggegrunn og potensiell jord- og steinskredfare må utredes nærmere før detaljplanlegging. Konsekvensutredning og ROS Nr. LNFR-B2 Nåværende bruk: Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde GNr 22 BNr 2 LNFR Spredt boligbebyggelse Beliggenhet: Ottemo Størrelse, dekar: ca 8 Forslagsstiller: Kjell Fredriksen Markslagskart Beskrivelse: Forslag til fortetting av område der det er bygget noen boliger fra før langs veg til Ottemoen. Plass til 3-4 nye boliger ved spredt boligbygging. Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold 1 0 Tiltaket ligger ikke i eller nært verna områder eller viktige naturtyper. Det er heller ingen registrerte observasjoner av rødlistearter i området. Landskapstype Forur. jord, vann, sedimenter og luft Støy Jordbruk og skogbruksressurser Reindrift 2 2 1 2 2 -1 -1 0 -2 -1 Dallandskap med stor grad av infrastruktur Marginal påvirking med noen få nye boliger Nært veg og andre boliger og landbruksvirksomhet. Ikke dyrkbar jord, men ligger i område for aktivt landbruk og med dyrka mark i alle retninger. Høst- til vinterbeite, konsekvens vurdert som liten da områet ligger langs veg og nært andre boliger Kulturminner og kulturmiljø 0 0 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 2 -1 Strandsone (100 m belte) 0 0 Sosial infrastruktur 2 2 Ingen registrerte kulturminner på arealet, men to sør for - og et nord for arealet. Næringsliv og sysselsetning Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold 0 1 Mulig arbeid for lokale håndtverkere 0 -1 En liten konkurranse med regulert boligfelt i Vesterfjell Bosettingsmønster/folketallsutvikling Folkehelse Næringsutvikling Barn og unge 2 0 0 2 2 0 0 2 Boligbygging der folk bor/ønsker å bo Fortetting med boliger gir en liten forandring i nærmiljø og grøntstruktur Nærhet til skole og barnehage, idrettslag mm Nærhet til skole og barnehage, idrettslag mm Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Snø- og steinsred Jord- og flomskred Tidevann/ havstigning Byggegrunn Radon Værforhold (lokale fenomener) Nei Nei Nei Ja Nei Nei Kraftlinjer og transformatorer Industri og næringsliv Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet Nei Nei Ja Nei Sannsynligh Konsekvens Risiko et 1 1 Kommentar og risikoreduserende tiltak 0 0 0 2 0 0 Grovkornet granitt og steinbreavsetning med tynt humus/torvdekke . Begart som ikke gir radongass. 0 0 0 0 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabel, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold til NML §§ 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene med enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Arealet betraktes som marginalt mht reindrift., men ligger i aktivt LNFR-område, noe som kan skape konflikter mellom boligbebyggelse og landbruk. Samfunnsinteresser: Ny bosetting i området er positivt for folketallsutvikling i området, for sosial infrastruktur og barn og unge. Risikovurdering: Det er ikke gjort funn som tilsier noen riski for sårbare hendelser. Konklusjon: Tiltaket anbefales. Dette begrunnes med ønsket om områder for spredt bosetting i rimelig nærhet til barnehage, skole, idrettlag, mm. Hensynet til landbruksinteressene kan i dette tilfelle vike for 2-3 nye boliger langs en lite trafikkfarlig veg. Konsekvensutredning og ROS Nr. LNFR-B3 Nåværende bruk Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde GNr 19 BNr 4 LNF Spredt boligbebyggelse Beliggenhet: Skatvik Størrelse, dekar: ca 9 Forslagsstiller: Skatvik bygdelag Markslagskart Beskrivelse: forslag til spredt boligbygging i Skatvik innenfor et område på ca 9 dekar, herav nesten 6 dekar fulldyrka jord. Forslaget kommet fram på folkemøte. Det er ikke diskutert alternativer til dette aralet. Alternativt areal til venstre for markslagskart, merket med blått utredes iLNFR-B4. Vest for dette areal ligger flere boliger på rekke, men fortettingspotensial. Verdi Konsekvens Konsekvensutredning Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold 2 -1 Landskapstype 2 -2 Forur. jord, vann, sedimenter og luft 2 -1 Støy 1 -1 Jordbruk og skogbruksressurser 2 -2 Reindrift 0 0 Kulturminner og kulturmiljø 0 0 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 2 -1 Strandsone (100 m belte) 2 0 Sosial infrastruktur 1 1 Næringsliv og sysselsetning Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold 0 2 0 0 1 2 0 0 Bosettingsmønster/folketallsutvikling 2 2 Folkehelse 1 1 Næringsutvikling 0 Barn og unge Risiko- og såbarhetsanalyse 1 Beskrivelse av verdi og konsekvensene Ingen verneområder i/ved Skatvik - nærmeste er Skatvikfjellet naturreservat. Viktig naturtype Strandflate med infrastruktur og jordbrukspreg Boligbygging med marginal fare for utslipp Ligger mellom campingplass og boliger. Kun helt lokal negativ forandring mht støy ca 6 daa fulldyrka jord som ikke er i drift i dag. Ligger mellom boliger både i nord og sør Ikke reinbeite på innmark selv om det beites hele året bortsett fra sommer i området Ingen registrerte kulturminner på arealet, men to sør for - og et nord for arealet. Kulturlandskap forandres til boligfelt Ligger ovenfor veg i Skatvik Nærhet til Vangsvik med skole, sfo og barnehage og andre sosiale strukturer Mulig arbeid for lokale håndtverkere Utnytting av eksisterende vann, vei og strøm Nesten ved vegs ende Ingen sannsynlig konkurranse med regulerte boligområder, nærmeste er Vesterfjell 1 Hendelse Aktuelt? Sannsynligh Konsekvens Risiko et Kommentar og risikoreduserende tiltak Snø- og steinsred Ja 0 Ingen fare for snø og steinskred Jord- og flomskred Ja 0 Ingen fare for jord og flomskred Tidevann/ havstigning Ja 1 1 2 Området ligger mer enn 5 m over havnivået. Byggegrunn Radon Ja Ja 1 1 1 1 2 2 Grovkornet granitt og steinbreavsetning med tynt humus/torvdekke . Begart som ikke gir radongass. Værforhold (lokale fenomener) Nei 0 Kraftlinjer og transformatorer Nei 0 Industri og næringsliv Nei Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet Ja Nei 0 2 2 4 0 0 Nært slokkevann, men langt fra brannstasjon Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabel, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold til NML §§ 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene med enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Observasjoner av flere rødlistede arter i Skatvik-området. Nært viktig naturtype og i god avstand fra naturreservat. Tilaket innebærer nedbygging av 6 delar dyrka jord, noe som endrer landskapet, Samfunnsinteresser: Felt for spredt boligbygging kan være positivt for utnytting av kommunal infrastruktur (vann og avløp) i Skatvik og for folketallsutvikling i Skatvik. Risikovurdering: Tiltaket er vurdert å ikke gi noen innvirkning på risiko og sårbarhet. Tiltaket anbefales. Dette begrunnes med et uttrykt behov for arealer til 1-4 nye boliger i Skatvik, og at dette forslaget gir mindre negative konsekvenser enn fosrlag LNFR-B4. Tiltaket vil gi akseptable negative konsekvenser på natur og miljøforhold og utnytter teknisk infrastruktur i området på en god måte. Konsekvensutredning og ROS Nr. LNFR B9 Nåværende bruk Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde GNr 37 2 LNFR LNFR-spredt boligbygging Beliggenhet: Rubbestad Størrelse, dekar: 12-15 Forslagsstiller: Folkemøte Vangsvik Markslagskart Beskrivelse: Folkemøte i nordkommunen foreslo et nytt boligfelt på Rubbestad på østsiden av vegen til Rubbestad. Området kan ha plass til ca 5 boliger. Området ligger solrikt og sørvestvendt til like ved Rubbestad industriområde Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold Landskapstype Forur. jord, vann, sedimenter og luft Støy Jordbruk og skogbruksressurser 1 2 2 2 Beskrivelse av verdi og konsekvensene Ikke i eller ved vernet areal eller viktig naturtype på land. Ingen registerte rødlistearter innen eller like ved området. Viktig naturtype: Israndsavsetning i fjorden påvirkes ikke av boliger på land Kupert strandflate med en viss grad av infrastruktur og landbrukspåvirkning Fjerning av skog, økt avrenning En del biltrafikk til industriområde, mer trafikk med flere boliger Ligger i kjerneområde for landbruk. Middels bonitet skog, ung granskog på deler av arealet. Ikke dyrkbart areal. 60 m fra dyrka jord og med lauvskog mellom dyrka areal og forslått areal 0 -1 -1 -1 2 -2 Reindrift 1 -1 Kulturminner og kulturmiljø 0 0 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Høst og vinterbeite for rein Ingen registrerte kulturminner Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv Strandsone (100 m belte) Sosial infrastruktur 3 0 3 -1 0 3 Nær tursti og i svært viktig friluftsområde Uten for 100 m-beltet Kort veg til skole, butikk, mm Næringsliv og sysselsetning 1 3 2 2 1 2 0 -1 Arbeidsplasser på Rubbestad og i Vangsvik Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold Bosettingsmønster/folketallsutvikling Folkehelse Næringsutvikling Barn og unge 2 2 2 2 1 2 1 1 Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Snø- og steinsred Jord- og flomskred Værforhold (lokale fenomener) Kraftlinjer og transformatorer Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei Industri og næringsliv Ja Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet Ja Ja Tidevann/ havstigning Byggegrunn Radon SannsynlighetKonsekvens Risiko 1 1 1 1 1 3 2 2 2 Kommentar og risikoreduserende tiltak 2 2 1 0 0 0 0 Utenfor fareområde 0 Rubbestad, men vanskelig å se noen risiko 5 4 0 Brannstasjon Sollia, slokkevann i havet Trafikk til og fra Rubbestad Byggegrunn er på forvitringsmateriale I området, men bygging i god avstand mulig Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes å kunne medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabel, jf. NML §§ 10 og 12. Tiltaket har noen negative konsekvenser i forhold til landbruk. Det er ikke gjort funn av trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter, inngrepsfrie naturområder eller utvalgte kulturlandskap på land. Ingen registreinger av kulturminner. Samfunnsinteresser: Boliger på dette arealet kan tenkes å konkurrere med byggefelt i Vangvik, man kan tiltrekke seg andre enn de som ønsker å bo tett i byggefelt. Positivt i forhold til flere samfunnstemaer. Risikovurdering: Ingen forhold som tilsier hendelser i forhold til risiko og sårbarhet. Konklusjon: Tiltaket anbefales. Dette begrunnes med et potensielt behov for denne type tomter i Vangsvik/Rubbestad-området. Det er ikke funnet svært alvorlige konsekvenser verken innenfor miljø- eller samfunn. Ny boligbygging vil kunne lokke til seg nye innbyggere og på sikt styrke sosial infrastruktur i nordkommunen. Konsekvensutredning og ROS Nr. LNFR-B10 Nåværende bruk GNr 19 Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde Boliger Bnr. 14 Beliggenhet: Skatvik Størrelse, dekar: ca 8 Forslagsstiller: Skatvik bygdelag Markslagskart Beskrivelse: Forslag til boliger i forlengelse av snuplass innerst i Skatvik på dyrka jord. Konsekvensutredning Verdi Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold Konsekvens 2 -1 Beskrivelse av verdi og konsekvensene Ingen verneområder i/ved Skatvik - nærmeste er Skatvikfjellet naturreservat. Viktig naturtype Hamnholmen-Naustnes, men ikke innen Skatvikabukta. Observasjoner av rødlistearter rundt Skatvika. Landskapstype 2 -2 Forur. jord, vann, sedimenter og luft 2 -1 Støy 2 -1 Jordbruk og skogbruksressurser 2 -2 Reindrift 0 0 Kulturminner og kulturmiljø 0 0 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 2 -1 Strandsone (100 m belte) 2 -1 Sosial infrastruktur 1 1 Strandflate med jordbrukspreg. Bygging av hus forandrer fra kulturlandskap til boligfelt Boligbygging med marginal fare for utslipp til sårbart miljø Fra rolig kulturlandskap i ytterkanten av bebyggelse til noe støy fra trafikk og menneskelig aktivitet. Nedbygging av ca 8 dekar overflatedyrka jord Ikke reinbeite på innmark, selv om hele Skatvik området er avsatt til beite (unntatt sommerb.) Ingen registrerte kulturminner i Askeladden på eller like ved arealet Næringsliv og sysselsetning Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold 0 2 0 0 1 2 0 0 Mulig arbeid for lokale håndtverkere Veg må forlenges og ny snuplass må lages. Vann og strøm ok. Dårlig fylkesveg med grus til Skrolsvik. Boligbygging kan utløse større behov for utbedring Ingen sannsynlig konkurranse med regulerte boligområder Bosettingsmønster/folketallsutvikling 2 2 Bedre utnyttelse av eksisterende vei, vann og avløp Folkehelse Næringsutvikling 1 0 1 0 Barn og unge 1 1 Mye brukt tursti som starter ved snuplass og langs sjøen og over dyrka mark. Alt innnenfor 100 m-sonen Noe fast bosetting i Skrolsvik. Ikke langt fra Vangsvik med skole, sfo og barnehage. Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Sannsynligh Konsekvens Risiko et Snø- og steinsred nei 0 Utenfor fare for snø og steinskred Jord- og flomskred nei 0 Utenfor fare for jord og flomskred Tidevann/ havstigning Ja 3 3 6 Lavliggende strandflate delvis under 5 m over havet. Byggegrunn Radon Ja Ja 2 1 2 1 4 2 Granatglimmerskifter forvitringsmateriale og marin strandavsetning Ikke grunnforhold som gir radongass. Værforhold (lokale fenomener) nei 0 Kraftlinjer og transformatorer Nei 0 Industri og næringsliv Nei 0 Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet Ja nei 2 2 Kommentar og risikoreduserende tiltak sørøstlige del av arealet ligger nærhøgspentlinje 4 0 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabel, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold til NML §§ 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene med enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Nedbygging av 8 dekar dyrka mark anbefales ikke der det finnes alternative områder som er mindre skadelig for landbruk, jf. aral nærmere campingplass. Tilaket kan være positivt for utnytting av kommunal infrastruktur (vann og avløp) og for folketallsutvikling i Skatvika. Samfunnsinteresser: Felt for spredt boligbygging kan være positivt for folketallsutvikling i Skatvik. Feltet ligger i eller ved turstitrase til Vassulvika og delvis i 100 m-sonen. Risikovurdering: Høgspent gjennom/ved arealet innsneverer potensielt byggeområde noe Konklusjon: Tiltaket anbefales ikke. Dette begrunnes med at dette er vurdert som det minst heldige av to foreslåtte felt for spredt boligbygging i Skavika. Dette forslaget tar i bruk turområde, krever ny veg, og dyrka mark samt at deler ligger i strandsonen. Konsekvensutredning og ROS Nr. B11 Nåværende bruk Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde GNr 16 BNr 3 LNF Spredt boligbygging Beliggenhet: Stonglandseidet Størrelse, dekar: ca. 75 Forslagsstiller: Folkemøte Stonglandseidet Markslagskart Beskrivelse: Forslag fra folkemøte om boligområde på eiendommen 16/3 på Stonglandseidet med plass til rundt 30 boliger. Arealet ligger fint til på svakt hellende grunn og like ved bebygd område i nord og øst Konsekvensutredning Verdi Konsekvens Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold Beskrivelse av verdi og konsekvensene Arealet ligger ikke på eller i nærheten av vernet areal, i nærheten av viktig naturtyper og det er ikke observert rødlistearter innenfor eller ved området. Strandflate med høyt infrastrukturpreg ved foreslått område 0 0 Landskapstype 1 -1 Forur. jord, vann, sedimenter og luft 2 -1 Støy 1 0 Jordbruk og skogbruksressurser 0 0 Reindrift 0 0 Kulturminner og kulturmiljø 0 0 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Ligger like ved andre boliger og kommunalt bygg (verksted). Noen boliger vil endre støybildet lite Helt marginalt område for landbruk. Fredet for reindrift. Rein på avveger på Stonglandet blir samlet på industri området like ved. Ingen registrerte funn i Askeladden Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv Strandsone (100 m belte) Sosial infrastruktur 1 0 3 -1 0 3 Aral uten inngrep i dag Næringsliv og sysselsetning 2 1 Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold Mulig arbeid for lokale handtverkere Ligger svært godt til rette for vann og avløp og vei. 1 1 0 -2 I konkurranse med kommunale byggeklare tomter og med andre private felt til boliger? Bosettingsmønster/folketallsutvikling 3 3 I tråd med ønsket om å utvikle Stonglandseidet som sted Folkehelse 2 3 Nærhet til folkehelsetilbåde Næringsutvikling Barn og unge 1 3 1 3 Byggeaktivitet Nærhet skole, barnehage, mm Nærhet til barnehage, skole mm Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Snø- og steinsred Ja 1 1 2 Ingen fare for snø og steinskred Jord- og flomskred Ja 1 1 2 Ingen fare for jord og flomskred Tidevann/ havstigning Byggegrunn Radon Ja 1 1 1 1 1 1 2 2 2 Ingen fare for tidevann / havstigning Værforhold (lokale fenomener) nei 0 Kraftlinjer og transformatorer Ja 0 Byggegrense må trekkes minimum 20 unna kraflinje i utkanten av arealer Industri og næringsliv Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet nei 0 4 0 Brannstasjon nærmeste nabo Ja nei nei SannsynlighetKonsekvens Risiko 2 2 Kommentar og risikoreduserende tiltak Bart fjell. Granitt og en del havavsetning tynt dekke. Ikke grunnforhold som gir radongass 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabel, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold til NML §§ 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene med enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Samfunnsinteresser: Sentrumsnært, mange positive faktorer som tilsier at arealet kan være egnet til boliger, men en viss konkurranse fra andre områder avsatt til boliger på Risikovurdering: Tiltaket er vurdert å ha akseptable konsekvnser for risiko og sårbarhet. Konklusjon: Tiltaket anbefales, men må utredes nærmere i forbindelse med utvikling av sentrumsområdet Stonglandseidet. Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Tranøy SH6 Buvik småbåthavn, gnr 41 bnr 5 NFFF-område Småbåthavn, SMÅ Forslag til ny arealbruk Ca. 25-30 båtplasser Arealstørrelse Folkemøte på Stonglandseidet, Buvik båt og Velforeningved Martin Arne Jensen Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Småbåthavn i Buvik i Tranøy kommune. Har vært brukt som fortøyningsplass i mange år. Konsekvensutredning Natur- og miljøforhold Verdi Omfang 1 0 0 Gyteområder Naturvernområder 0 0 0 3 0 0 Viktige naturtyper Prioriterte arter 0 0 0 0 0 0 Bestander av anadrome laksefisk Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene Annet 4.5 km til Å-vassdraget. Småbåthavn vurderes å ha liten eller ingen negativ påvirkning på Å-vassdraget. Ikke registrert. 2,3 km til Lemmingvær landskapsvernområde. Kjent fiskemåkekolloni. Ikke registrert. Enkeltobservasjoner av fiskemåke litt nord for tiltaket (Artskart). Ubetydelige konsekvenser. 0 Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø 3,00 Status fra god og oppover for vannmijø. Det forutsettes at det lages en godkjent avfallsplan for alle småbåthavner. Området fungerer som småbåthavn i dag. Litt støy. Siden området fungerer som småbåthavn i dag ikke mer støy/lys. Eksisterende anlegg ikke større klimautslipp. 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 1 1 1 0 0 3 -1 -1 Godkjent lokalitet Gjerdvika i nær tilknytning til området. Er litt negativt i forhold til ivaretakelse av smittehygiene tilknytta oppdrettslokaliteten. 1 0 0 0 1 0 1 Tiltaket kan virke positivt i forhold til rekruttering til fiskerinæringa. 1 1 Støy /lys Utslipp av klimagasser Teknisk infrastruktur og adkomst Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø Landskap og estetikk (inkl geologi) 0 Arealbruken kommer ikke i konflikt med samisk natur- og kulturgrunnlag. Ikke registrert. Tradisjonelt fjordlandskap. Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning 2 Påvirkning av konkurranseforholdene 0 Havner, farled 0 Forsvaret 0 Trafikksikkerhet og transportbehov 2 Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår 0 0 0 0 1 Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Skredfare/grunnforhold Vær, vind, nedising Islegging og isdrift Industri og næringsliv Trafikk Annet SannsynlighetKonsekvens Tiltaket berører ikke farleder eller havner. Utenfor forsvarets øvings- og skytefelt. Tiltaket fremmer sikkerhet og fremkommelighet på land og sjø. 0 Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi 3 Ordnede forhold i en småbåthavn vil stimulere til friluftsliv. Lokale fiskeplasser for passive redskaper i nær tilknytning til områdt. Risiko Positivt til tak i fohold til folkehelse, barn- og unge, næring og boligpolitikk som er kommunens hovedsatsingsområder. kommentar ja ja ja 1 3 1 1 2 1 2 5 2 ja 2 2 4 ja 1 2 3 0 Berggrunn. Ikke skredfare. Havneområdet er sterkt utsatt for vind fra sør. Lite aktuelt med islegging og isdrift. Oppdrettslokalitet Gjervika. Smittehygien og forurensning kan bli en utfording. I god avstand til fiskeriled. Lite trafikk i området. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Positive: Friluftsområder og friluftsliv. Næringsliv og sysselsetting. Trafikksikkerhet og kommuneplan. Negative: Akvakulturområder. Konklusjon Tiltaket anbefales tatt med i planen. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven (§§ 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet . Basert på denne redegjørelsen mener vi kunnskapsgrunnlaget jf. NML § 8 er tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå. Kommunen mener at det foreligger nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-varprinsippet i NML §9 tillegges derfor liten vekt. Området berører (ikke) trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter, inngrepsfrie naturområder eller utvalgte kulturlandskap. På bakgrunn av det som er vist til ovenfor vurderer vi den samla belastningen på økosystemene av områdene som liten og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold §11 da det forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML §14) : Etabering av vilgi bedre rammevilkår for friluftsliv og næringsutvikling i kommunen. ROS-vurdering : Akseptabelt. Konklusjon Anbefales tatt med i planen. Konsekvensutredning og ROS Nr. SH7 Nåværende bruk GNr 17 8 og 5 LNF Foreslått bruk småbåthavn Løsmassekart Vassvika med inntegnet småbåthavn Beliggenhet: Vassvika Størrelse, dekar: ca 100 båtplasser Forslagsstiller: Jens Martin Uteng Markslagskart Forslag småbåthavn ca 100 plasser Beskrivelse: Det er foreslått en større småbåthavn med plass til ca. 100 båter i tilknytning til fritidsbebyggelse i Vassvika. Verdi Konsekvens Konsekvensutredning Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold Landskapstype Forur. jord, vann, sedimenter og luft 2 0 Støy 3 -2 Jordbruk og skogbruksressurser 0 0 Reindrift 0 0 Kulturminner og kulturmiljø Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv 1 1 Strandsone (100 m belte) 1 1 Sosial infrastruktur 1 1 Næringsliv og sysselsetning Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold 1 2 2 2 2 1 -1 -1 Bosettingsmønster/folketallsutvikling Folkehelse Næringsutvikling Barn og unge 0 0 0 0 0 0 1 0 Beskrivelse av verdi og konsekvensene Ikke i eller ved verna areal eller viktig naturtype. På grunn av strenge utbyggingskrav, krav til rensing, renovasjon mm, vil tiltaket få små negative Båttrafikk vil øke støystøynivå i Vassvika. Fylling i sjø Fylling i sjø Ingen registrete kulturminner i området Småbåthavn vil være positivt for nåværende og framtidige fritidseiendommer og fastboende Ikke aktuelt område for annet enn sjørettet aktivitet pga arealet ligger kloss inntil veg Nærhet til eksisterende hytteområde. Lite fast bosetting. God utnyttelse av småbåthavn kan gi positive virkninger på lokal sysselsetting. Mulig havn for sjarkfiskerier Veg og strøm. Avkjøring til fylkesvei 80 sone Havrettet. Økt trafikk inn og ut på fylkesvei. Mulig konkurranse med Gjøvika, dette er en mye mindre havn Nye muligheter Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Snø- og steinsred Jord- og flomskred Tidevann/ havstigning Byggegrunn Ja Ja Ja Ja SannsynlighetKonsekvens Risiko 1 2 2 3 1 3 2 4 2 5 4 7 Kommentar og risikoreduserende tiltak Radon Værforhold (lokale fenomener) Kraftlinjer og transformatorer Industri og næringsliv Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet Ja Ja Nei Ja Ja 1 2 0 1 2 1 1 2 0 1 1 1 2 4 0 2 3 2 0 Jord og flomskred fare i deler av området ut i sjøen Det må tas hensyn til havnstigning ved beregning av molohøyde Foreslått småbåthavn ligger i område for elveavsetning og i sør marin strandavsetning. Byggegrunn må undersøkes geoteknisk før videre detaljplanlegging av molo. Vurderes til ikke stor radonfare. Eksponert for vind og bølger fra øst og sørvest. Ingen konflikt i forhold til øvrig industri og næringsliv God tilgang til ferskvann og sjøvann. Litt uoversiktlige avkjøringsforhold. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av Samfunnsinteresser: Etablering av småbåthavn kan gi økt sysselsetting/næringsaktivitet. Regulerte småbåthavner er mangelvare i Tranøy. Risikovurdering: Området for småbåthavn ligger område for potensielt jord- og flomskred. Byggegrunn må utredes nærmere før detaljplanlegging av småbåthavn. Konklusjon: Utvidelse av område for småbåthavn anbefales under forutsetning av vurdering av skredfare og at det gjøres geotekniske undersøkelser/vurdering av byggegrunn før videre Kystplan Midt- og Sør-Troms - Konsekvensutredning Kommune Nummer Navn Tidligere arealbruk/planstatus Tranøy SH-8 Hofsøybotn gnr 10 bnr 2,7 NFFF-område Småbåthavn, SMÅ Forslag til ny arealbruk Ca. 10-15 båtplasser Arealstørrelse Folkemøte på Stonglandseidet, Buvik båt og Velforeningved Martin Arne Jensen Forslagsstiller Områdebeskrivelse: Hofsøypollen er et relativt stort, nesten avstengt og meget godt skjermet brakkvannsbaseng helt sør på Stonglandet. Pollen er et biologisk interessant system. Godt undersøkte strandenglokaliteter i NØ. Stendene er viktige rasteområder for vadefugl vår og høst. Konsekvensutredning Natur- og miljøforhold Bestander av anadrome laksefisk Gyteområder Naturvernområder Viktige naturtyper Prioriterte arter Annet Verdi Omfang Konsekvens Beskrivelse/kommentart til konsekvensene 1 0 0 0 0 0 3 0 0 1 2 -2 -1 -1 -1 7 km fra Å-vassdraget. Småbåthavn vurderes å ha lite påvirkning på Åvassdraget. Ikke registrert. 3,6 km fra Leirpollen naturreservat. 3 km Halsvatnet naturreservat. 2 km fra Stongodden naturreservat. Viktige naturområder. Minimal påvirkning. Strandenglokaliteter i NØ. Lien påvirkning. Hiområde for oter er registrert i området. 0 Miljø og forurensning Forurensning - vannmiljø 3,00 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 1 1 1 0 0 3 -1 -1 2 1 1 0 0 0 1 0 0 1 1 Støy /lys Utslipp av klimagasser Status fra god og oppover for vannmijø. Det forutsettes at det lages en godkjent avfallsplan for alle småbåthavner. Området fungerer som småbåthavn i dag. Litt støy. Siden området fungerer som småbåthavn i dag ikke mer støy/lys. Eksisterende anlegg ikke større klimautslipp. Teknisk infrastruktur og adkomst Samisk natur- og kulturgrunnlag Andre kulturminner og kulturmiljø 1,00 Landskap og estetikk (inkl geologi) Arealbruken kommer ikke i konflikt med samisk natur- og kulturgrunnlag. Ingen fredede kulturminner. Ligger i nærhet tilHofsøy Bygdetun som er ikke fredet bebyggelse infrastruktur. Tradisjonelt fjordlandskap. Samfunn Friluftsområder og friluftsliv Fiskeområder Akvakulturområder Næringsliv og sysselsetning Påvirkning av konkurranseforholdene 0 Havner, farled 0 Forsvaret 0 Trafikksikkerhet og transportbehov 2 Andre innbyggerinteresser, barn og unges oppvekstvilkår 0 Forholdet til kommuneplan/annen utviklingsstrategi 3 Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Skredfare/grunnforhold Vær, vind, nedising Islegging og isdrift Industri og næringsliv Trafikk Annet SannsynlighetKonsekvens 0 0 1 Ordnede forhold i en småbåthavn vil stimulere til friluftsliv. Lokale fiskeplasser for passive redskaper i nær tilknytning til områdt. Godkjent lokalitet Gjerdvika i nær tilknytning til området. Er litt negativt i forhold til ivaretakelse av smittehygiene tilknytta oppdrettslokaliteten. Tiltaket kan virke positivt i forhold til rekruttering til fiskerinæringa. Tiltaket berører ikke farleder eller havner. Utenfor forsvarets øvings- og skytefelt. Tiltaket fremmer sikkerhet og fremkommelighet på land og sjø. 0 Risiko Positivt til tak i fohold til folkehelse, barn- og unge, næring og boligpolitikk som er kommunens hovedsatsingsområder. kommentar ja ja ja 1 2 3 1 2 1 2 4 4 ja 2 2 4 ja 1 2 3 0 Berggrunn. Ikke skredfare. Havneområdet er lite eksponert for vær og vind. Brakkvannspoll hvor det er aktuelt med islegging og isdrift. Oppdrettslokalitet Gjervika. Smittehygien og forurensning kan bli en utfording. I god avstand til fiskeriled. Lite trafikk i området. Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Naturmangfoldsloven (§§ 8-12): Kunnskapsgrunnlag som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilder i KU dokumentet . Basert på denne redegjørelsen mener vi kunnskapsgrunnlaget jf. NML § 8 er tilstrekkelig for å vurdere gjeldene tiltak på kommuneplannivå. Kommunen mener at det foreligger nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor liten vekt. Området berører (ikke) trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter, inngrepsfrie naturområder eller utvalgte kulturlandskap. På bakgrunn av det som er vist til ovenfor vurderer vi den samla belastningen på økosystemene av områdene som liten og lokaliteten er vurdert som egnet til formålet jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre vurderinger i henhold §11 da det forvaltes i henhold til annet lovverk for område. Vurdering av samfunnsmessige og samiske interesser (jf. NML §14) : Etabering av vilgi bedre rammevilkår for friluftsliv og næringsutvikling i kommunen. ROS-vurdering : Akseptabelt. Konklusjon Anbefales tatt med i planen. Konsekvensutredning og ROS Nr U1 Nåværende bruk Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde GNr 16 BNr 3 LNF Nærmiljøanlegg Beliggenhet: Stonglandseidet Størrelse, dekar: 5-10 dekar Forslagsstiller: Tranøy kommune/Midt-Troms friluftsråd Markslagskart Beskrivelse: Tranøy er en av de få kommuner i Midt-Troms som ikke har et sikret friluftsområde. Midt-Troms friluftsråd utarbeidet i 2011 en forvaltningsplan for Eidevannet friluftsområde. Tanken var å sikre området for framtiden som et statlig sikret friluftsområde med universell utforming. Det er bygdelaget Bellevue som har opparbeidet anlegget med varmestue, plattinger/altaner og med bord og benker. Nærmiljøanlegget brukes hele året og nærheten til parkeringsplass gjør det godt egnet til å opparbeide det for UU. Midler kan søkes gjennom bl.a. spillmidler, FYSAK (FK), MTF, og kommunalt tilskudd. Konsekvensutredning Verdi Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold Landskapstype Konsekvens Beskrivelse av verdi og konsekvensene Ingen funn av rødliste arter. Lav og lynrik kystfuruskog. Området er allerede tatt i bruk Kystlynghei Positivt med tanke på å formalisere området og legge til rette for ordnede forhold 1 1 2 2 0 0 0 0 1 -1 0 0 Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv Strandsone (100 m belte) Sosial infrastruktur 3 3 3 3 3 3 Næringsliv og sysselsetning Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold 0 2 0 0 0 3 0 0 Liten påvirkning Adkomst og parkering ved kommunens eiendom som i dag, evt. utvidet parkering opparbeides. Ingen påvirkning Bosettingsmønster/folketallsutvikling 2 2 Positivt påvirkning på bolyst Folkehelse Næringsutvikling Barn og unge 2 0 3 2 0 3 Sommer - og vinteraktiviteter barn og voksne Ikke relevant Økt tilrettelegging for flere Forur. jord, vann, sedimenter og luft Støy Jordbruk og skogbruksressurser Reindrift Kulturminner og kulturmiljø Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Ingen interesser for jord eller skog Uten for reindriftsområde Ingen kjente kulturminner Område som brukes av svært mange i nærmiljøet. Økt tilgjengelighet for flere inkl funksjonshemmede Bedre tilgang for allmennheten Sentrumsnært Ikke relevant Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Snø- og steinsred Nei SannsynlighetKonsekvens Risiko 0 Jord- og flomskred Nei 0 Tidevann/ havstigning Nei 0 Byggegrunn Radon Nei 0 Nei Værforhold (lokale fenomener) Kraftlinjer og transformatorer Industri og næringsliv Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet Nei Nei Nei 0 0 0 0 5 0 3 2 Nei Kommentar og risikoreduserende tiltak Brann i friluftsanlegget mulig 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabel, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold til NML §§ 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene med enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Samfunnsinteresser: Kun positive konsekvenser i forhold til samfunnsinteresser Risikovurdering: Det er ikke gjort funn som tilsier negative hendelser i forhold til risiko og sårbarthet. Ved brann i selve anlegget er det liten fare for personulykker da anlegget er lite. Ikke for overnatting Konklusjon: Tiltaket anbefales. Det er startet en prosess med å få anlegget som statlig sikret friluftsområde. Konsekvensutredning og ROS Nr. U 2 Nåværende bruk Foreslått bruk Ortoforo/skråbilde GNr 18 BNr 1 og 56 Sti U U sti med div. faciliteter Beliggenhet: Tranøybotn camping mot Ånderdalen Størrelse, dekar: ikke relevant Forslagsstiller: Ånderdalen nasjonalparkstyre Kart fra utredning av Beskrivelse: Ånderdalen Nasjonalparkstyre og Midt-Troms museum ønsker utarbeidet en universelt utformet sti fra parkeringsplassen ved Hyttekroa i Tranøybotn, og ca. 1,7 km inn mot nasjonalparkgrensa for en universelt utformet sti til besøkspunkt i Ånderdalen nasjonalpark. Besøkspunktet eller «friluftsporten» skal være en lett tilgjengelig destinasjon, og tanken er at det skal være lett å arrangere aktivitetsdager som krever enkle fasiliteter. Konsekvensutredning Verdi Natur- og miljøforhold Naturmangfold/biologisk mangfold Landskapstype Forur. jord, vann, sedimenter og luft Støy Jordbruk og skogbruksressurser Reindrift Konsekvens 2 -2 2 3 3 1 0 -1 0 0 3 -1 Kulturminner og kulturmiljø 0 0 Samfunn (innbyggerinteresser, næringsliv, samferdsel, kommuneplan) Beskrivelse av verdi og konsekvensene Nær truet rødlisteart (sopp) ikke langt fra stien (Crustoderma corneum). Starten på løypa ligger i kupert strandflate med start i stor grad av infrastruktur, kan oppleves bedre ved tilrettelegging Mulig erosjon ved opparbeidelse av UU grusvei avhengig av hvordan den tilpasses terreng Tilrettelegging øker ferdsel, men liten grad av merkbar økt støy Sti eksisterer delvis allerede Neppe særlig merkbar negativ virkning i forhold til at det allerede er et mye brukt utfartsområde - evt. økt ferdsel kan forstyrre rein noe Ingen registrerte i eller langs løypa i Askeladden Nærmiljø, grøntstruktur og friluftsliv Strandsone (100 m belte) Sosial infrastruktur 3 0 0 3 0 0 Økt tilgang for alle lag i allmennheten Ingen Påvirkes ikke Næringsliv og sysselsetning Teknisk infrastruktur og adkomst Trafikksikkerhet og transportbehov Påvirkning av konkurranseforhold 1 2 1 2 1 2 -1 2 Tiltaket kan legge til rette for ny virksomhet Start ved RV 860. Ny parkering for funksjonehemmede anlegges Tiltaket vil øke trafikken på RV 860 og ut og inn av parkeringsplass Bosettingsmønster/folketallsutvikling Folkehelse Næringsutvikling Barn og unge 0 3 1 2 1 3 1 2 Positivt for bosetting Meget positivt for folkehelse Generelt litt postivt for næringsutvikling Attraktivt for familier i dag, tilrettelegging vil øke interessen for barn og unge Win-win situasjon ved positiv påvirkning av eksisterende virksomheter Risiko- og såbarhetsanalyse Hendelse Aktuelt? Snø- og steinsred IA SannsynlighetKonsekvens Risiko 0 Kommentar og risikoreduserende tiltak Jord- og flomskred IA 0 Tidevann/ havstigning Byggegrunn Radon IA Værforhold (lokale fenomener) Kraftlinjer og transformatorer Industri og næringsliv Brann, bilulykker Trafikk, farlig transport Annet IA IA IA IA IA 0 1 1 IA 2 0 0 0 0 0 0 God byggegrunn UU veg under kraftlinje 0 Samlet vurdering og eventuelle alternativer/avbøtende tiltak Natur- og miljøforhold: Naturmangfoldsloven (§§ 8-12); Kunnskapsgrunnlaget som er lagt til grunn for vurdering av påvirkning av naturmangfoldet er beskrevet i felles redegjørelse av data og kilde i KU dokumentet. Basert på denne redegjørelse er kunnskapsgrunnlaget vurdert som tilstrekkelig for å vurdere gjeldende tiltak på kommuneplanivå, jf. NML § 8. Det er vurdert å foreligge nødvendig kunnskap til å vurdere risiko for skade på verneverdier og naturmangfold for øvrig, og til å fatte avgjørelse i saken. Føre-var-prinsippet i NML §9 tillegges derfor mindre vekt. Tiltaket vurderes ikke å medføre skade på trua, sårbare eller viktige naturtyper, prioriterte arter eller utvalgte kulturlandskap. Tiltakets samlede belastning på økosystemet er vurdert å være akseptabel, jf. NML §§ 10 og 12. Det er ikke relevant å gjøre ytterligere vurderinger i henhold til NML §§ 10 og 12 da eventuelle tiltak som skal gjøres for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet antas ivaretatt på lavere plannivå og i enkeltsaker. Det forutsettes at kostnadene med enkelttiltak bæres av tiltakshaver, jf. § 11 og at man benytter miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Samfunnsinteresser: UU sti med planleagte fasiliteter vil ha positive konsekvenser i forhold til tilrettelegging for friluftsliv og adkomst for alle lag i befolkningen. UU sti og og vil kunne ha en win-win virkning på annet næringsliv i kommunen. Risikovurdering: Det er ikke gjort funn som tilsier negative hendelser i forhold til risiko og sårbarthet. Konklusjon: Tiltaket anbefales. Vedlegg 2 KOMMUNEPLANENS AREALDEL TRANØY KOMMUNE 2015-2027 Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse . 1 OVERORDNET RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Denne overordnete ROS- analysen er en grovanalyse og basisdokument ved seinere saksbehandling av detaljplaner og tiltak. DSBs veiledere for ROS- analyser og NVEs nyeste retningslinjer og veiledere er benyttet. Målet med ROS-analysen er å gi en oversikt over hvilke temaer som skal avklares i en ROS-analyse på kommuneplannivå og hvilke farer som finnes på de ulike utbyggingsområder. Risikoen er et bilde av konsekvens og forekomst. Her er benyttet en risikomatrise som fordeler de uønskede hendelsene som er identifisert. Dette ved hjelp av sjekklister eller risikovurderinger i forhold til forekomsten. ROS-analysen i denne arealdel av kommuneplanen er en analyse på overordnet nivå og kan ikke fullt ut erstatte en analyse som kreves ved reguleringsplaner. Foto forside: Snøras på Senja, kilde Troms Folkeblad 2 INNFOLDSFORTEGNELSE OVERORDNET RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Innledning og metode 3–6 Beskrivelse av analyseobjekter: Naturgitte forhold Menneskeskapte forhold Samlet risiko før og etter tiltak 6 - 19 19 -21 22 -25 3 OVERORDNET RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Innledning Målet med ROS-analysen er å gi en oversikt over hvilke temaer som skal avklares i en ROSanalyse på kommuneplannivå og hvilke farer som finnes på de ulike utbyggingsområder. Risikoen er et bilde av konsekvens og forekomst. Her er benyttet en risikomatrise som fordeler de uønskede hendelsene som er identifisert. Dette ved hjelp av sjekklister eller risikovurderinger i forhold til forekomsten. ROS- analysen i denne arealdel av kommuneplanen er en analyse på overordnet nivå og kan ikke fullt ut erstatte en analyse som kreves ved reguleringsplaner. Detaljplaner vil ha større fokus på forebyggende og avbøtende tiltak enn hva en kommuneplan legger opp til. Analysen har et kvalitativt perspektiv og baserer seg også på historie, erfaring og skjønn. Denne usikkerheten er sentral i ROS- analyser hvor sannsynlighet ikke kan bestemmes nøyaktig med beregninger. Denne kvalitative tilnærmingen kan med andre ord ikke bestemmes objektivt ( Aven, Røed & Wiencke, 2008). Det er naturlig at større områder analyseres av gangen. Analysen skal gi en oversikt over mulige farer i Tranøy kommune og peke ut områder som må kartlegges nærmere i forbindelse med reguleringsplaner. Denne overordnete ROS- analysen er en grovanalyse og basisdokument ved seinere saksbehandling av detaljplaner og tiltak. DSBs veiledere for ROS- analyser og NVEs nyeste retningslinjer og veiledere er benyttet. Metode Målet med å drive med arealplanlegging er å legge grunnlaget for en arealbruk som fremmer en god samfunnsutvikling. Det er derfor viktig at planlegging tar hensyn til risiko og sårbarhet som kan true liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier. Risiko- og sårbarhetsanalysen er utarbeidet i tråd med metoden for den tradisjonelle risiko og sårbarhetsanalysene, som består av følgende analyse faser: Beskrivelse av analyseobjektet Kartlegging av mulige hendelser / faremomenter Vurdering av årsaker og sannsynlighet Vurdering av konsekvenser Systematisering og risikovurdering Forslag til avbøtende tiltak / bestemmelser / retningslinjer Hva menes med risiko? Risiko blir her definert som summen a v hvor sannsynlig en uønsket hendelse er og den konsekvens den uønskede hendelsen har. Grad av sannsynlighet og grad av konsekvens kan videre klassifiseres i ulike kategorier. 4 Sannsynlighetsklassifisering Begrep Frekvens Svært sannsynlig Mer en gang hvert år Meget sannsynlig Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10 år Mellom en gang hvert 10 år og en gang hvert 100 år Sannsynlig Mindre sannsynlig Mellom en gang hvert 100 år og en gang hvert 1000 år Lite sannsynlig Mindre enn en hendelse hvert 1000 år Konsekvensklassifisering Mennesker Mer enn 2 døde, Katastrofalt eller 15 alvorlige skadde Ytre miljø Samfunnsviktige funksjoner Økonomiske verdier / produksjonstap Svært alvorlig og langvarige skader, uopprettelig miljøskade System settes permanent ute av drift Skader for mer enn 50 000 000 Farlig Inntil 2 døde. Eller fare for 15 alvorlig skadde personer Alvorlige skader av mindre omfang på miljøet Systemet settes ut av drift for lengre tid Skader mellom 5 000 000 og 50 000 000 Kritisk Inntil 5 alvorlige personskader Store skader på ytre miljø som vil utbedres på sikt Driftsstans i flere døgn Skader mellom 500 000 og 5 000 000 Mindre skader på ytre miljø som vil utbedres på sikt Systemet settes ut av funksjon over 2 døgn. Skader mellom 50 000 og 500 000 Mindre skader som Moderat/ trenger medisinsk en viss fare behandling Ufarlig Ingen eller små personskader Ingen eller Systemet settes ubetydelige skade på midlertidig ut av ytre miljø drift. Skader for inntil 50 000 Akseptkriterier Akseptkriterier er kriterier basert på standarder, erfaringer, teoretisk kunnskap mm. som legges til grunn for beslutninger om tolererbar risiko. Akseptkriterier for risiko kan uttrykkes på flere måter, for eksempel gjennom tall og ord. Her er akseptkriteriene beskrevet og vist med fargene rød gul og grønn 5 Rødt felt Gult felt Grønt felt Medfører uakseptabelt risiko. Her skal det ikke tillates utbygging/etablering av tiltak og anlegg, alternativ skal det utføres mer detaljert ROS-analyser for avkrefte risikonivået. Risiko reduserende tiltak skal vurderes. Det vil være naturlig å legge en kost- nytteanalyse til grunn for vurdering av risikoreduserende tiltak. I utgangspunktet akseptabelt risiko, men ytterligere risikoreduserende tiltak kan vurderes/gjennomføres ut i fra økonomiske og praktiske vurderinger. Beskrivelse av analyseobjekter for risiko og sårbarhetsforhold ved utarbeidelse av arealplanen i Tranøy kommune NATURGITTE FORHOLD Løsmasseskred Flomskred, jordskred, leirskred, kvikkleireskred er hva som menes med løsmasseskred. Et løsmasseskred utløses normalt i skråninger brattere enn 25-30 grader og nesten alltid i perioder med store nedbørsmengder og/eller snøsmelting. Unntaket er kvikkleireskred som kan forkomme i områder med marine leirtyper, kan utløses i flatt terreng. Flomskred Flomskred skiller seg fra jordskred ved at erosjon, masseutglidning og massetransport følger eksisterende bekke- og elveløp. Forekommer i bratte vassdrag /elveløp med mye løsmasser som følge av store nedbørsmengder og rask snøsmelting. Boliger, infrastruktur og jordbruksarealer langs vassdrag er utsatt for ødeleggelse hvis elva skifter løp. De fleste vassdrag i Tranøy har så liten vannføring at det ikke utgjør noen stor fare for bebyggelse i de aktuelle områdene. Men på grunn av klimaendringer kan det bli mer ekstremvær, mye nedbør på kort tid som kan gi større sjanse for flom og flomskred også i små vassdrag. Jordskred Jordskred utløses som oftest i terreng brattere enn 25 grader. Mindre jordskred kan også forekomme i slakere terreng med finkornet vannmettet jord og leire, ofte på dyrket mark eller i naturlige skråninger i terrenget. Dette skjer helst om våren når løsmasser kan skli oppå telen I Tranøy har det gått skred flere steder blant annet ved Gammelseterelva og i fjorden utenfor Vangsvik og Rubbestad. Det finnes spor av små lokale utglidninger på disse stedene. Det er foretatt grunnundersøkelser og skredfare vurderinger av NVE Region Nord som konkluderer med at det ikke er skredfare i Vangsvik og Rubbestad. Vi henviser til rapporten: «Grunnundersøkelser Vangsvik og Rubbestad i Tranøy, rapport nr. 01, 31.01.2010.» 6 Byggeområder i Vassvika og på Stonglandseidet er i hovedsak egnet for utbygging men ligger delvis innenfor faresonekart for skred (1/1000 år). Før det gis byggetillatelser i fareområder må fare for steinsprang og skred utredes nærmere. Kvikkleireskred Kvikkleireskred (leirfall) er en spesiell form for massebevegelse som skyldes at massen etter lang tids forandring av de indre egenskapene mister sin stabilitet. Det skal da bare en liten indre forandring til for at noe av leirmassen kan flyte ut. Kvikkleireskred får vi i leire som ble avsatt i havet ved slutten av den siste istiden, forekommer kun under marin grense. Skred utløses av naturlige prosesser som vanninntrenging, erosjon eller av menneskelige tiltak som utgravinger, utfyllinger og andre terrengbelastninger. Løsmasseskred Hendelse Løsmasseskred Hvor? Tranøy er i mindre grad utsatt for dette faremomentet, kartlegging og detaljanalyser er mangelfulle. I Tranøy finnes marine avsetninger langs sjøen med varierende tykkelse, kan gi kvikkleireskred. Mennesker, ytre miljø, samfunnsviktige funksjoner, bygninger og infrastruktur, økonomiske verdier NGUs løsmassekart, Historiske data, Norges Landformer, Universitetsforlaget. lokal kunnskap, NVEs aktsomhetskart jord og flomskred og registreringer av skredhendelser, www.skredatlas.no, www.miljøatlas.no, www.skrednett.no Påvirkning på overflaten som ekstremvær med mye nedbør, smeltevann, utvasking, erosjon, menneskelig inngrep med økt overflateforsegling, økt marktrykk. Løsmateriales indre egenskaper forandres (kvikkleire), forandring i vegetasjonsdekke. Mindre sannsynlig i Tranøy Kritisk, tiltak vurderes Det må utarbeides bestemmelser om byggegrense til vassdrag. NGUs løsmassekart, NVEs aktsomhetskart jord og flomskred( revidert 2014) skal legges til grunn ved søknad om utbygging. Det skal gjøres mer detaljerte grunnundersøkelser i områder som kan gi kvikkleireskred. Ved detaljplanlegging må NVE bli involvert Økte nedbørsmengder kan føre til at løsmasser som anses som stabile blir ustabile. Dette gjelder spesielt ved terreng inngrep eller fjerning av vegetasjon, snauflatehogst mv. Hvem/ hva blir berørt? Eksisterende informasjon/kilde Hva utløser hendelsen? Sannsynlighet Konsekvens Avbøtende bestemmelser Kommentar / Vurdering Aktuelle kartdata NGUs kvartærgeologiske og løsmassekart, NVEs aktsomhetskart jord og flomskred. www.skredatlas.nve.no, www.tromsatlas.no, www.miljøatlas. 7 Skred i fast fjell NGIs og NVEs aktsomhetskart viser områder som må kartlegges eller undersøkes nærmere ved eventuell framtidig utbygging (skredatlas.nve.no). Skredekspertene har delt inn også steinskredene i tre kategorier basert på størrelse. Skredets størrelse har veldig mye å si for de potensielle skadevirkningene. Lokalisering av fjellskred og ustabile fjellsider i Troms (kilde: NGU rapport 2011.031 «ROS fjellskred i Troms») Steinsprang / steinskred Vanligvis er fragmentet lite ved steinsprang (få til hundrevis av kubikkmeter), og det blir som regel ikke splittet opp langs skredbanen. For steinskred er volumet større og fragmentet splittes opp i skredbanen. Hastigheten er svært høy og dermed er effekten på levende organismer katastrofal. Påvirkning på kjøretøy, bygninger og livsviktige forbindelseslinjer er ødeleggende. Materiale fra steinsprang og steinskred samler seg i urer; en indikator på steinsprangaktivitet. Steinskred forekommer vanligvis i bratte fjellsider, fra 50 meters høyde og oppover, hvor det finnes svake partier med frost- og rot-sprenging. Store nedbørsmengder fører til høyt vanntrykk i sprekkene i berggrunnen, dette kan også utløse skred. Fjellskred er et generelt begrep for store stein skred som stammer fra et ustabilt fjellparti. Steinsprang / Steinskred Hendelse Steinsprang / Steinskred Hvor? Tranøy er i mindre grad utsatt for dette faremomentet i bebygde områder på grunn av topografien og mye vegetasjon. Men søndre og vestlige deler av kommunen er mer utsatt på grunn av brattere terreng og mindre skog. Mennesker, ytre miljø, samfunnsviktige funksjoner, bygninger og infrastruktur, økonomiske verdier NGIs aktsomhetskart for snø og steinskred, historiske data, Norges Landformer, Universitetsforlaget. lokal kunnskap, og registreringer av skredhendelser, www.skredatlas.no, www.miljøatlas.no, www.skrednett.no Steinsprang utløses som oftest av sterk nedbør i kombinasjon med forutgående perioder med frysing og tining. Frost- og rotsprengning, menneskelig inngrep, endringer i terreng Meget sannsynlig Kritisk Det må ikke planlegges byggeområder innenfor aktsomhetsområder for steinsprang / steinskred. Eventuelle forebyggende og konsekvensreduserende tiltak skal iverksettes før det kan gis byggetillatelse. Dette bør tas med som en bestemmelse for utsatte områder. Det må foretas befaring og gjøres ingeniørgeologiske undersøkelser ved utbygging i fareområder. Hvem/ hva blir berørt? Eksisterende informasjon/kilde Hva utløser hendelsen? Sannsynlighet Konsekvens Avbøtende bestemmelser 8 Hendelse Steinsprang / Steinskred Kommentar / Vurdering Ingen nye utbyggingsområder i Tranøy faller innenfor fareområder for steinsprang og steinras. Aktsomhetsområder for snøskred dekker som hovedregel også område med potensiell fare for andre skredtyper i bratt terreng (steinsprang/steinskred og jordskred), fordi det er snøskred som normalt har størst utstrekning. NGIs snø og steinskredkart kan benyttes til avgrensning av aktsomhetsområder. For disse kartene er det gjort befaringer av skredfaglig sakkyndige Aktuelle kartdata www.skredatlas.nve.no, www.tromsatlas.no, www.miljøatlas, Snøskred NGIs og NVEs aktsomhetskart viser hvilke områder som må kartlegges eller følges opp i mer detalj ved eventuell utbygging (skredatlas.nve.no). Snøskred deles gjerne inn i to hovedtyper: Løssnøskred og flakskred. Både løssnøskred og flakskred kan deles basert på vanninnholdet; tørrsnøskred og våtsnøskred. Ved helt vannmettet snø kan det oppstå en tredje type skred - sørpeskred. Løssnøskred og flakskred NGUs aktsomhetskart viser løssnøskred og flakskred i samme aktsomhetssoner. Løssnøskred oppstår normalt i bratte fjellsider, og starter gjerne med en liten lokal utglidning. Etter hvert som snøen beveger seg nedover blir mer snø revet med og skredbanen utvider seg slik at skredløpet får en pæreform. Løssnøskred kan oppnå hastigheter på inntil 120 km/t. Flakskred oppstår når en større del av snødekket løsner som et flak langs et glideplan. Glideplanet kan være et svakt sjikt i snødekket, eller grenseflate mellom to snølag med forskjellig fasthet eller i overgangen mot bakken. Flakskred kan bli flere kilometer brede og involvere enorme snømengder som ofte rekker helt ned i flatt terreng. Snøskred utløses normalt i dalsider med helling mellom 30 og 60 grader, og som regel under eller rett etter store snøfall, sterk vind eller temperaturstigning. Sørpeskred Sørpeskred oppstår når snømassene er vannmettet, slik som under intens snøsmelting eller kraftig regnvær. Skredene beveger seg vanligvis langs forsenkninger i terrenget, og oppstår når det er dårlig drenering i grunnen f.eks. på grunn av tele og is. Skredmassene i et sørpeskred har 9 høy tetthet. Slike skred kan derfor gjøre store skader på bygninger og gi fare for tap av menneskeliv, selv om volumet er forholdsvis lav. Mens snøskred vesentlig går i skråninger brattere enn 30 grader, kan sørpeskredene utløses i terreng ned mot 5 graders helling. Sørpeskredene er vanskelige å forutsi. Snøskred /Sørpeskred Hendelse Snøskred /Sørpeskred Hvor? Tranøy er i mindre grad utsatt for dette faremomentet i bebygde områder på grunn av topografien og mye vegetasjon. Men søndre og vestlige deler av kommunen er mere utsatt på grunn av brattere terreng og mindre skog. Byggeområder Vassvika og Stonglandseidet ligger delvis i skredutsatt område. Mennesker, ytre miljø, samfunnsviktige funksjoner, bygninger og infrastruktur, økonomiske verdier NGUs landsdekkende aktsomhetskart, NVEs nye jord og flomskredkart 2014, NGIs aktsomhetskart for snø og steinskred, historiske data, Norges Landformer, Universitetsforlaget. lokal kunnskap, aktsomhetskart og registreringer av skredhendelser, www.skredatlas.no, www.miljøatlas.no, www.skrednett.no Snøskred utløses normalt i dalsider med gradienter mellom 30° og 60°, som regel under eller rett etter store snøfall. Vind, temperatur og topografi virker også inn på snøskredfaren. Meget sannsynlig i deler av Tranøy Farlig Byggeområder som ligger innenfor aktsomhetsområder for snøskred/sørpeskred må utredes nærmere før byggetillatelse kan gis. Eventuelle forebyggende og konsekvensreduserende tiltak skal iverksettes før det kan gis byggetillatelse. Dette tas med som bestemmelser for de aktuelle byggeområdene. Aktsomhetsområder for snøskred dekker som hovedregel også områder med potensiell fare for andre skredtyper i bratt terreng (steinsprang/steinskred og jordskred), fordi det er snøskred som normalt har størst utstrekning. NGIs snø og steinskredkart kan benyttes til avgrensning av aktsomhetsområder. For disse kartene er det gjort befaringer av skredfaglig sakkyndige Hvem/ hva blir berørt? Eksisterende informasjon/kilde Hva utløser hendelsen? Sannsynlighet Konsekvens Avbøtende bestemmelser Kommentar / Vurdering Aktuelle kartdata NGUs kvartærgeologiske og løsmassekart, NGIs snø og steinskredkart. www.skredatlas.nve.no, www.tromsatlas.no, www.miljøatlas. 10 Havnivåstigning Kartverkets nye rammemodell for å beregne prognoser for framtidig havnivå langs norskekysten baserer seg på forskningsrapporten Framtidig havnivå langs norskekysten ( Estimates of Future Sea-Level Changes for Norway, 2012). I denne modellen er det tatt hensyn til landheving, endringer i vanntemperatur, saltkonsentrasjon, havstrømmer og avsmelting av isbreer fra Grønland og Antarktis. Med IPPCCs klimamodell som utgangspunkt gir dette 39 til 45 cm absolutt havstigning langs norskekysten. På grunn av landhevingen vil denne havstigningen reduseres til -20 til -30 cm i forhold til landjorda. Det er verdt å merke seg at den nye landhevingsmodellen i et hundreårsperspektiv gir opptil 20 cm større landheving enn modellen benyttet i tidligere prognoser for norskekysten (Vasskog et al., 2009). Dette illustrerer landhevingsmodellens store betydning for en presis prognose for framtidig havnivå. Kartverkets prognose for relativ havnivåendring blir da bare ca. 10 cm havstigning Det er også beregnet en høy prognose som setter en øvre grense for realistisk havstigning på 0,7 til 1,3 m langs norskekysten i dette århundret basert på en ekspert vurdering ( Katsman et.al., 2011) Nøkkeltall for Kartverkets prognose for framtidig havnivå langs norskekysten. Tallene angir havnivået i perioden 2090-2099 i forhold til perioden 1980-1999. Forventet havnivåstigning i Tranøy beregningsgrunnlag med en maksimal mulighet for havstigning på ca. 105 cm. Stormflo Basert på tilgjengelige forskningsarbeider er det ikke grunnlag for å hevde at stormflohøydene i Tranøy vil øke mer enn middelvann i løpet av de kommende 30 årene. Derimot kan det ikke utelukkes en viss økning fram mot år 2100. Det vil også være lokale forhold som virker inn. For havstigning i Tranøy er det benyttet Kartverkets høy- prognose som stormflod og forventet bølgenivå vil variere. For å ivareta dette usikkerhetsmomentet fastsettes minimum kote til + 3,5 meter 11 Havnivåstigning / Stormflo Hendelse Havnivåstigning / Stormflo Hvor? Hvem/ hva blir berørt? Eksisterende informasjon/kilde Langs kystlinjen i hele Tranøy kommune Mennesker, ytre miljø, samfunnsviktige funksjoner, bygninger og infrastruktur, økonomiske verdier Forskningsrapporten: Framtidig havnivå langs norskekysten ( Estimates of Future Sea-Level Changes for Norway, 2012), Norges Landformer, Universitetsforlaget. lokal kunnskap, aktsomhetskart og registreringer av havnivåstigning og stormflo. www.tromsatlas.no Langsiktige klimaendringer Hva utløser hendelsen? Sannsynlighet Konsekvens Avbøtende bestemmelser Kommentar / Vurdering Meget sannsynlig Kritisk ved stormflo Ferdig gulvnivå i alle bygninger og anlegg må ligge på minimum 3,5 meter over middelvannstand. Dersom detaljert analyse viser at et konkret plan og tiltaksområde ikke vil bli utsatt for store bølgevirkninger kan det søkes om å bygge på et lavere nivå. Unntaket gjelder naust og annen bebyggelse som gjennom dens funksjon forutsetter nær/lav beliggenhet mot sjøen. Havnivåstigning skjer over lang tid slik at farepotensialet øker veldig Langsomt. På grunn av lang tidshorisont antas at eventuelle fareområder vil bli sikret i god tid før havnivåstigning vil gi skade. Havnivåstigning på grunn av Stormflo skjer på kort varsel og kan variere lokalt. Løsmasser / ustabil byggegrunn Grunnforhold, sprøbruddmateriale og områdestabilitet Leire og silt utviser en utpreget sprøbruddoppførsel, med betydelig reduksjon i styrke ved tøyninger ut over tøyning ved maksimal styrke, det vil si materiale med sensitivitet ≥ 15 og omrørt styrke < 2 kPa. Marine avsetninger kan finnes under torv (myr), fluviale avsetninger (sand og grus), fyllmasser og randmorene. Potensiell KLS-skredfare defineres å kunne være tilstede i alle områder med marine leiravsetninger, hvor det ut fra spesifikke topografiske kriterier kan oppstå områdeskred i kvikkleira. Kan også skje i sjø hvis trykket blir for stort men ikke på grunn av utvasking av salt . Se NVEs Veileder: Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper. 12 Ustabil byggegrunn Hendelse Ustabil byggegrunn Hvor? Områder i Tranøy kommune med marine avsetninger med terreng som kan gi fare for områdeskred, inkludert sannsynlige utløpsområde for skred. Mennesker, ytre miljø, samfunnsviktige funksjoner, bygninger og infrastruktur, økonomiske verdier Miljøstatus.no, NVE aktsomhetskart, NGU kartlegging «løsmassekart», Norges Landformer, Universitetsforlaget. lokal kunnskap / erfaring, Hvem / hva blir berørt? Eksisterende informasjon/kilde Hva utløser hendelsen? Ekstremvær som gir økt erosjon og menneskelige inngrep med utgravinger. Økt vanninntrenging ved for eks grunnarbeider, grøfting, økt marktrykk ved veganlegg, utfyllinger i sjø mv Sannsynlighet Sannsynlig Konsekvens Kritisk Avbøtende bestemmelser i arealplanen I områder hvor grunnforholdene ikke er avklart må det gjøres geotekniske undersøkelser før detaljregulering og utbygging kan tillates. Undersøkelsen må gjøres etter NVEs retningslinjer (NVE-veileder 7/2014). Terrenganalysene baseres på kriteria i NVE sin rettleder. Undersøkelsen skal også vise at sikkerhetskravene i byggeteknisk forskrift (TEK 10) overholdes. NVE benyttes som fagekspertise i tvilstilfeller / faglig uenighet Kommentar / vurdering Flom og erosjon (massetransport) Flom i små vassdrag i kommunen I Norge sier vi at en elv er i flom når vannføringen overstiger middelvannføringen. Den vanligste årsaken til flom er rask snøsmelting og regn. Store nedbørsmengder i form av regn kombinert med snøsmelting kan gi ekstremflom. Ved Svanelv bru ved Svanlvmoen kan vi få høy vannstand når det er flom i Lakselva. Når det er flom i Laukelva (sideelv til Lakselv) kan det også bli oversvømmelse på veg ved Johnsgård i Lenvik kommune . På begge steder kan vannet stå høyt over høyde på veien. Flom pga. overflatevann Med flomveier og overvann menes at vannet tar nye veier ved ekstreme avrenningshendelser der det normale avrenningssystemet ikke har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere dette. Vurdering av potensiell flomfare utenom kartlagte faresoner må baseres på observasjoner/målinger fra tidligere flommer sammen med en kartanalyse. Det anbefales å 13 benytte fagkyndig person til å identifisere aktsomhetsområda for flomfare. Erosjon og massetransport I alle elver med løsmasser i elvebunnen og på kantene vil vannet erodere og transportere massene nedover i vassdraget. Bebyggelse på løsmasser i nærheten av en elv kan være spesielt utsatt for skade ved utgraving. Den slags erosjon får vi i ytterkant av elvebredd og avsetning i innersving (meandersvinger). I Tranøy kommune er det ikke mange vassdrag men ved utløpet av Gammelsæterelva er det en typisk elvevifte der elva gjennom tidene har endret løp. Dette er et erosjonsutsatt område der det kan være fare for at vann og løsmasser også kan ta helt nye elveløp når det er eksternt mye nedbør, hurtig snøsmelting osv. som gir høy vannstand. Stormflo kan også virke negativt inn her. NVEs vurdering Etter NVE s vurdering vil det i de fleste tilfellene være tilstrekkelig å sette av soner på minimum 20 meter på kvar side av bekker og 50–100 meter på kvar side av elver for å dekke område med potensiell flomfare. Flom og erosjon langs vassdrag Hendelse Hvor? Flom og erosjon langs vassdrag Vassdrag i hele kommunen og spesielt for: Lakselva og Laukelva – flom. Ved Svanelv bru Svanelvmoen og Johnsgård – høy vannstand. Området ved utløpet av Gammelsæterelva. Hovedveg fra store deler av Tranøy til Finnsnes blir stengt på grunn av at flomvann står høyt i vegbanen. Kun Svanelvmo og Sørli vil da ha vegforbindelse til Finnsnes men være avstengt fra resten av kommunen. Med andre ord ytre miljø og mange samfunnsviktige funksjoner berørt. Det finnes ingen flomsonekart for Tranøy kommune. Eksisterende Analyse baserer seg på : Lokal kunnskap og erfaring, informasjon Rapport fra befaring Tranøy kommune v/ Fred Inge Fredriksen,» Erosjon Gammelsæterelva 10.07.2014.» Veg ved Gammelsæterelva har tidligere vært utsatt for skade på grunn av erosjon, vegvesenets bro ble tatt av flom i 1990. NVEs veileder, «Flom og skredfare i arealplaner, revidert mai 2014. Hva utløser hendelser? Ekstremvær med store nedbørsmengder, snøsmelting, oppdemming av vann på grunn av is og snø. Flom og erosjon, stormflo. Hvem/hva blir berørt? Sannsynlighet Sannsynlig Konsekvens Kritisk (kommunikasjonssvikt) 14 Hendelse Flom og erosjon langs vassdrag Avbøtende bestemmelser i arealplan Eksisterende flomveier bør bevares. Bygninger og anlegg i områder som berører flomveier utformes slik at tilstrekkelig sikkerhet ivaretas. Vegetasjon bør beholdes slik at vann tas opp. Vassdrag bør holdes åpne så langt som mulig og ikke legges i rør. Det må vurderes tiltak mot erosjon ved Gammelsæterelva (se rapport 2014). Det kan anlegges elveforebygging for å stoppe erosjonen. Kommentar / vurdering Vurderingen baseres hovedsakelig på lokal kunnskap, Rapport Gammelsæter 2014 og NVEs veileder, «Flom og skredfare i arealplaner, revidert mai 2014. Klimaendringer / ekstremvær (nedbør, overflatevann, snø, temperatur, vind) Nedbør Nedbørmengden i Troms er forventet å øke med 5 – 40 %. Sesongmessig fordeler dette seg slik: Vinter: -12 – 40 % Vår: 0 – 65 % Sommer: 12 – 33 % Høst: 10 – 43 % Det er forventet ekstrem nedbør øker vesentlig både i omfang og hyppighet som vil stille større krav til overvannshåndteringen i fremtiden. Kvantifisering av denne økningen i fremtidig ekstreme nedbørsdøgn er vanskelig å forutsi da klimamodellene har store variasjoner, fra svært liten endring og opptil 50 mm økning i maksimal nedbør. Overvann Som en konsekvens av økt kortidsnedbør vil problemer med overvann bli større enn i dag. Stortingsmelding om klimatilpasning (St.meld. 33 (2012-2013) ga Miljødirektoratet ansvaret for å ha oversikt over regelverk og rammevilkår for kommunene si handtering av overvatn. Snø Det forventes en betydelig reduksjon i snømagasinet og antall dager med snø i lavereliggende og i områder nær kysten. Det vil bli flere mildværsperioder om vinteren som følge av økning i temperaturen. I fjellet kan snømagasinet øke på grunn av økning i nedbøren. Fram mot 2100 vil snømagasinet, etter hvert som oppvarmingen blir sterkere, gradvis reduseres og antall dager med snø bli færre. Når det gjelder snølast på tak er det ikke forventet en økning som ikke omfattes av gjeldende standard. 15 Temperatur Temperaturen i Troms er forventet å øke med 1,3 – 2, 5 °C som gjennomsnitt i løpet av året, største temperaturøkningen er forventet om vinteren. Det kan forventes at dagene med ekstrem kulde blir sjeldnere. Det forventes ikke at temperaturendringene får vesentlige konsekvenser for den kommunale planleggingen, men temperaturendringer kan gi effekter i kombinasjon med andre endringer. Et eksempel på slike utslag er endret flom og vannføring som følge av endret temperatur og nedbør. Flom og vannføring Gradvis reduserte snømengder vil gi gradvis mindre snøsmelteflommer, mens regnflommene i kystnære vassdrag forventes å bli større. Økt forekomst av lokal intens nedbør øker sannsynligheten for flom i tettbygde strøk og små bratte vassdrag. Man må være spesielt oppmerksom på at mindre bekker og elver kan finne nye flomveier Klimaendringer / ekstremvær Hendelse Klimaendringer / ekstremvær Hvor? I hele kommunen Hvem/hva blir berørt? Mennesker, ytre miljø, samfunnsviktige funksjoner, økonomiske verdier Eksisterende Meteorologisk Institutt/ Uni Research/NVE: Klimaprofil informasjon Troms, januar 2015. , lokal kunnskap/erfaring, www.tromsatlas.no Hva utløser Klimaendringer hendelsen? Sannsynlighet Meget sannsynlig Konsekvens Moderat Avbøtende Bestemmelser i arealplan Kommentar / vurdering Ved detaljregulering bør framtidige faremomenter og konsekvenser av klimaendringer vurderes nærmere. Håndtering av overflatevann skal det tas spesielt hensyn til i planlegginga. Bestemmelser om byggegrense til utvalgte vassdrag. Det bør vurderes hvordan infrastruktur til alle områder i Tranøy kommune skal sikres Se avbøtende bestemmelser tema flom og erosjon. Dagene med mest ekstrem nedbør får enda mer nedbør og dager med mye nedbør kommer litt hyppigere. Temperaturen beregnes å øke mest om vinteren. For vind beregnes ingen store endringer men usikkerheten er stor. 16 Sårbar flora og fauna Norsk rødliste er en vurdering av arters risiko for utryddelse. Arter som står i fare for å dø ut fra norsk natur blir kalt truete arter. (artsdatabanken.no). Naturmangfoldloven kapittel 2,§7 - § 12 legger føringer for hvilke prinsipper som skal legges til grunn ved offentlig forvaltning av arealer og naturmangfoldet. Hendelse Sårbar flora og fauna Hvor? I hele kommune Hvem/hva blir berørt? Flora og fauna (ytre miljø) Eksisterende informasjon www.miljøstatus.no, www.tromsatlas.no kommunal kartlegging biologisk mangfold 2007 Hva utløser hendelsen? Menneskelige aktivitet, utbygging, terrengarbeid, Sannsynlighet Sannsynlig Konsekvens Kritisk Avbøtende bestemmelser i arealplan Kommentar / vurdering Ved funn av sårbar flora og fauna innenfor tiltaks- / reguleringsområder skal det gjennomføres en vurdering knyttet til bevaring av funnet samt dets habitat. Vurderingene skal baseres på prinsippene i NML. Ved behandling av dispensasjons-, delings-, og byggesøknader skal tiltaksområde vurderes opp mot NML. Konsekvens vurderes som kritisk ved naturinngrep som kan føre til at trua dyrearter kan bli berørt, eller sårbare flora påvirket. Viktige naturområder Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske mangfoldet. Dette er naturtyper som er spesielt artsrike, er levested for arter som er på rødlista eller har en spesiell funksjon for enkelte arter. Et eksempel er kystlynghei som vi har en del av i Tranøy kommune, blant annet ved Stonglandet. For å kunne forvalte de gjenværende områdene av viktige naturtyper, er det avgjørende å ha kunnskap om utbredelsen. Det kartlegges 56 særlig viktige naturtyper, som er beskrevet i DNhåndbok 13, og 16 naturtyper og funksjonsområder etter DN-håndbok 19. Kartlegging av naturtyper skal bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget og gi Tranøy kommune mulighet til å ta hensyn til disse områdene gjennom sin arealplanlegging både på land og i vann. Naturmangfoldloven ivaretar naturtyper gjennom vern. I Tranøy har vi 9 områder som er vernet med hjemmel i naturmangfoldloven: Ånderdalen Nasjonalpark Lemmingvær landskapsvernområde Lekangøya naturreservat Stangodden Naturreservat Vardnesmyra naturreservat 17 Skatvikfjellet Naturreservat Leirpollen-Halsvatnet Naturreservat Brannmyra Naturreservat Forøya naturreservat Viktige naturområder Hendelse Viktige naturområder Hvor? I hele kommune og 9 områder vernet etter naturmangfoldloven Hvem/hva blir berørt? Kultur- og naturlandskap Eksisterende informasjon www.miljøstatus.no; www.tromsatlas.no kommunal kartlegging biologisk mangfold 2007 Hva utløser hendelsen? Menneskelige aktivitet, utbygging, terrengarbeid, Sannsynlighet Sannsynlig Konsekvens Katastrofalt Avbøtende bestemmelser i arealplan Inngrep i viktige naturområder / -typer skal unngås. Det kreves nærmere utredning opp mot NML ved detaljregulering, byggesak og deling. Kommentar / vurdering Konsekvens vurderes som «katastrofalt» pga. de svært alvorlige miljøskader som kan oppstå ved inngrep i vernete naturområder. Noen naturtyper er svært viktige for det biologiske mangfoldet. 18 MENNESKESKAPTE FORHOLD Risiko i nærmiljø (storulykkes bedrifter, bensinstasjoner, eksplosiver) Brann og eksplosjon vil det alltid være en viss fare for kan skje. De fleste bygninger i Tranøy kommune er av tre og en brann vil vanligvis ha katastrofale følger med totalskade. Med den spredte bebyggelsen vi har i Tranøy vil sjelden føre til at branner sprer seg til andre bygg. Det vil derfor sjelden være behov for å evakuere mange mennesker samtidig. Kommunen har ingen større industrianlegg som kan være en stor fare for omgivelsene ved brann og eller eksplosjon. Når det gjelder lagringsplass for farlige stoffer ved industrianlegg har det vært et sprengstofflager på Svanelvmoen. På plankartet er det avsatt en sikkerhetssone rundt lageret på 480 meter til annen bebyggelse. I forbindelse med planlagt massetak og turist hyttebebyggelse nærmere enn 1 km kreves ytterligere konsekvensutredning. Hensynet til lagring av farlig stoff er regulert i forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatte stoffer samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Forskriften hjemler kravet om sikker drift og oppbevaring av farlige stoffer. Kapittel 3 §§ 14- 20 er her essensiell for tiltakshaver når det gjelder sikkerhet. Risiko i nærmiljø Hendelse Risiko i nærmiljø Hvor? For eksisterende virksomheter og anlegg i Tranøy kommune. Et sprengstofflager på Svanelvmoen, ikke i bruk. Hvem/hva blir berørt? Mennesker, ytre miljø, samfunnsviktige funksjoner, økonomiske verdier Eksiterende informasjon Direktoratet for samfunnssikkerhet og risiko. Forskrift storulykkesbedrifter mv. www.dsb.no Hva utløser hendelsen? Eksisterende informasjon Sannsynlighet Menneskelig svikt, naturkatastrofe Konsekvens Katastrofalt Avbøtende bestemmelser i arealplan Kommentar / vurdering Mindre sannsynlig Hvis det etableres virksomheter som faller inn under forskrift for storulykkesbedrifter skal det utarbeides reguleringsplan før tiltak kan finne sted. Planlagte fremtidige virksomheter og anlegg som havner under denne forskrift skal ikke utgjøre fare for eksisterende bebyggelse og heller ikke planlagte fremtidig bebyggelse eller andre formål. Sikkerhetshensyn skal være integrert i alle virksomhetens faser, herunder prosjektering, etablering, drift og avvikling. Håndtering og sikring i forhold til eksisterende og ny bebyggelse må baseres på type anlegg og størrelse i forhold til byggeformålene. Det er behov for massetak i Tranøy, hvis det etableres slik virksomhet vil DSBs forskrift for storulykkesbedrifter være aktuelt å benytte i plansammenheng. 19 Trafikkulykker Tranøy kommune har fått utarbeidet egen trafikksikkerhetsplan. Planen legger til rette for økt sikkerhet for særlig barn og unge. Det planlegges bygging av gang og sykkelstier på Stongelandseidet, i Vangsvik er gang og sykkelsti medtatt i godkjent reguleringsplan. Tungtransport vil sannsynligvis øke i de nærmeste årene, noe som kan gi økt ulykkesrisiko. Hendelse Hvor? Trafikkulykke I hele Tranøy kommune langs det trafikkerte vegnett og på tettstedene. Hvem/hva blir berørt? Mennesker, økonomiske verdier Eksisterende informasjon Tranøy kommunes trafikksikkerhetsplan. Ulykkesregistrering Statens vegvesen, lokale erfaringer/kunnskap; registreringer SVV. Hva utløser hendelsen? Menneskelig svikt, vanskelige kjøreforhold med dårlig vær, økt trafikkmengde gjennom eksisterende tettsteder, økt hastighet og mer biltrafikk, tungtrafikk Sannsynlighet Meget sannsynlig Konsekvens Farlig Avbøtende bestemmelser i arealplan Hensynet til trafikksikkerhet skal ivaretas i alle utbyggingsplaner. Krav til veiutforming skal følge vegvesenets vegnormaler og kommunal forskrift som gjelder til en enhver tid. Ved detaljregulering og utbygging skal det spesielt tas hensyn til og tilrettelegges for trafikksikre gang og sykkelstier til skoler,barnehager og aktivitetsområder. De skal bygges gang og sykkelsti på Stongelandseidet. I Vangsvik er gang og sykkelsti medtatt i godkjent reguleringsplan. Utrykningstid for brann om ambulanse Når det gjelder kravene til innsatstid så skal den ikke overstige 20 minutter i tettsteder og 30 minutter utenfor tettsteder. Dette er noe som kreves av Direktoratet for sikkerhet og risiko. I Tranøy kommune er det to brannstasjoner, en i Sollia og en stasjon på Stongelandseidet. se DSBs veileder: « Samfunnssikkerhet i arealplanlegging». 20 Utrykningstid for brann om ambulanse Hendelse Utrykningstid brann og ambulanse Hvor? I hele kommune Hvem/hva blir berørt? Mennesker, ytre miljø, samfunnsviktige funksjoner, økonomisk verdi. Eksisterende informasjon Egen analyse utarbeidet av Tranøy brannvesen. Beredskapsplan viser Innsatstid for de fleste steder ca 20 minutter. Planavdelingen er ikke kjent med at det er utarbeidet egen analyse for ambulansetjenesten. Hva utløser hendelsen? Brann, sykdom, ulykker, m.fl. Sannsynlighet Svært sannsynlig Konsekvens Farlig Utrykningstid for brann og ambulanse Avbøtende bestemmelser i arealplan Kommentar / vurdering Ved regulering og utbygging skal det hensyn tas kravene i DSB veileder «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging». Innsatstid for uttrykningskjøretøy skal ikke overstige 20 minutter i tettsteder. Innsats utenfor tettstedene bør ikke overstige 30 minutter. Framtidig regulering skal redegjør for hvordan kravet ivaretas. Sårbare objekter må ikke lokaliseres utenfor området som ikke dekkes av brannvesenets innsatstid eller hvor det er dårlig slukkingskapasitet. Kontroll og tilsyn, både i forhold til byggetiltak og brannvern, må utføres jevnlig. . Utrykningstid avhenger både av brann- og ambulansestasjonens plassering, men også i stor grad av bemannings- og ressurssituasjonen. Ressursknapphet kan ikke reguleres med hjemmel i Plan og Bygningslov ,det vil derfor være vanskelig å oppnå en god nok løsning kun gjennom regulering/byggesaksbehandling. Ressurssituasjonen innenfor brann- og helsevesen må også tas opp i kommunens beredskapsplan. 21 SAMLET RISIKO/ FØR OG ETTER AVBØTENDE TILTAK / BESTEMMELSER: FØR Etter Konsekvens Tema / hendelse Konsekvens Avbøtende tiltak / bestemmelser i arealplan Sannsynlighet Sannsynlighet Naturgitte forhold 1 Løsmasseskred Mindre sannsynlig Kritisk Detaljert avklaring/analyse på regulerings- og byggesaksnivå, 20, 50 og 100 m byggegrense til vassdrag og 100 m til sjøen. Alternativ skal det utføres mer detaljert ROS-analyser for å avkrefte risikonivået. Områdestabiliteten må dokumenteres i områder med marine avsetninger. Lite sannsynlig Kritisk NGUs løsmassekart og NVEs nye flom og jordskredkart legges til grunn ved søknad om utbygging. Det skal gjøres mer detaljerte grunnundersøkelser i områder som kan gi kvikkleireskred. Ved detaljplanlegging må NVE bli involvert Snøskred / sørpeskred Meget sannsynlig Farlig 3 Skred i fast fjell Meget sannsynlig Kritisk 2 4 Ustabil grunnforhold 5 Flom og erosjon (langs vassdrag) Sannsynlig kritisk Mindre sannsynlig Moderat Detaljert avklaring/analyse på regulerings- og byggesaksnivå, 20, 50 og 100 m byggegrense til vassdrag og 100 m til sjøen. Innenfor registrert aktsomhetssone snøskred tillates ingen utbygging / etablering av tiltak og anlegg. NGIs snø og steinskredkart og NVEs nye flom og jordskredkart, revidert 2014 legges til grunn for farevurderingene. Alternativt skal det utføres mer detaljert ROS-analyser for å avkrefte risikonivået. Analysen skal utarbeides av fagkyndige og den skal dokumentere at området er tilstrekkelig sikkert i tråd med kravene fastsatt i teknisk forskrift, TEK 10. Lite sannsynlig Farlig Innenfor registrert «steinsprangsone» tillates ingen utbygging Lite / etablering av tiltak og anlegg. Når det gjelder sannsynlig utbyggingsområder som kan være utsatt for steinsprang/ Kritisk steinskred må det foretas befaring i hvert enkelt tilfelle, detalj vurderes lokalt. NGIs snø og steinskredkart og NVEs nye flom og jordskredkart, revidert 2014 legges til grunn for farevurderingene. Alternativ skal det utføres mer detaljerte ROS- analyser for å avkrefte risikonivået. I områder der grunnforhold ikke er avklart bør det settes krav om geotekniske grunnundersøkelser før detaljregulering kan legges ut / utbygging kan finne sted. Undersøkelsen skal baseres/utføres i tråd med NVE-retningslinjer rev.2014 og undersøkelsen skal vise at sikkerhetskravene fastsatt i TEK 10 overholdes. Detaljert avklaring/analyse på regulerings- og byggesaksnivå. Bestemmelse om 20 m byggegrense til vassdrag. 100 m byggegrense til sjøen. Eksisterende flomveier bør bevares. Det bør ikke tillates nye bekkelukninger. Anlegg, veganlegg og drenering i områder som berører flomveier utformes slik at tilstrekkelig sikkerhet ivaretas. Lite sannsynlig Kritisk Mindre sannsynlig Moderat 22 6 Havnivåstigning, stormflo Svært sannsynlig Kritisk 7 Klimaendringer, ekstremvær Meget sannsynlig Moderat 8 Sårbare flora og fauna Sannsynlig Katastrofalt 9 Viktige naturområder Sannsynlig / -typer / vassdrag Katastrofalt Detaljert avklaring/analyse på regulerings- og byggesaksnivå. Alle nye bygninger og anlegg må utføres robust for endret havnivå. Ferdig gulvnivå i alle bygninger og anlegg må min. være 3,5 m over middelvannstand (NN 1954). Unntak gjelder naust og annen bebyggelse som krever gjennom dens funksjon Mindre nær/lav beliggenhet mot sjøen. Dersom en detaljert analyse sannsynlig viser at et konkret plan- / tiltaksområdet ikke er utsatt for Kritisk større bølgevirkning kan min. kote senkes. Detaljert avklaring/analyse på regulerings- og byggesaksnivå. Overvannshåndtering skal vurderes særskilt i reguleringsarbeidet. Bestemmelse om 20, 50 og 100 m byggegrense til vassdrag. 100 m byggegrense til sjøen. Eksisterende flomveier bør bevares. Det bør ikke tillates nye bekkelukninger. Anlegg, veganlegg og drenering i områder som berører flomveier utformes slik at tilstrekkelig sikkerhet ivaretas. avklaring/analyse på regulerings- og byggesaksnivå. Detaljert Ved funn av sårbar flora og fauna innenfor tiltaks- / reguleringsområdet skal det gjennomføres en vurdering knyttet til bevaring av funnet samt dens habitat. Vurderingene skal baseres på prinsippene i NML. Ved behandling av dispensasjons-, delings-, og byggesøknader skal tiltaksområde vurderes opp mot NML. Detaljert avklaring/analyse på regulerings- og byggesaksnivå Detaljert avklaring/analyse på regulerings- og byggesaksnivå. Inngrep i viktige naturområder / -typer og vassdrag skal unngås. Det kreves nærmere utredning opp mot NML ved detaljregulering, byggesak og deling. Mindre sannsynlig Moderat Lite sannsynlig Katastrofalt Lite sannsynlig Katastrofalt 23 Menneskeskapte forhold Risiko i nærmiljø 10 11 12 Trafikkulykker samt anleggstrafikk Utrykningstid for brann og ambulanse Sårbare objekter / Annet Forurensning av grunnen Elektromagnetisk stråling (høyspent) Avløp Støy Radonstråling Mindre sannsynlig Katastrofalt Meget sannsynlig Farlig Svært sannsynlig Farlig Detaljert avklaring/analyse på regulerings- og byggesaksnivå. Etablering av bedrifter som faller under forskrift for storulykkesbedrifter krever utarbeidet reguleringsplan før arbeid eller tiltak kan finne sted. Sikkerhetshensyn skal være integrert i alle virksomhetens faser, herunder prosjektering, etablering, drift og avvikling. Håndtering og sikring i forhold til Direktorartet for sikkerhet og beredskap sine forskrifter www.dsb.no Detaljert avklaring/analyse på regulerings- og byggesaksnivå. Hensynet til trafikksikkerhet skal ivaretas i alle utbyggingsplaner og krav til veiutforming skal følge Statens vegvesens vegnormaler og kommunal forskrift som gjelder til en enhver tid. Ved detaljregulering og utbygging skal det spesielt tas hensyn til og tilrettelegges for trafikksikre snarveger og gang- og sykkelforbindelser til skoler, barnehager og aktivitetsområder. Tranøy kommunes trafikksikkerhetsplan skal benyttes i planleggingen. Lite sannsynlig Katastrofalt Sannsynlig Farlig Ved regulering og utbygging skal det hensyn tas kravene i DSB veileder «Samfunnssikkerhet i arealplanlegging». Innsatstid for utrykningskjøretøy skal ikke overstige 20 minutter i tettsteder. Innsats utenfor tettstedene bør ikke overstige 30 minutter. Sannsynlig Framtidig regulering skal redegjøre for hvordan kravet ivaretas. Farlig Sårbare objekter må ikke lokaliseres utenfor området som dekkes av brannvesenets innsatstid på 20 min eller hvor det er dårlig slukkingskapasitet. Merknad / redningslinjer Detaljert avklaring/analyse på regulerings- og byggesaksnivå. Ved planlegging av bygg skal det undersøkes om det finnes grunnforurensning. Eventuell forurensning skal behandles etter gjeldende forskrift. Ved mistanke om forurenset grunn skal grunnen undersøkes før terrenginngrep (på fastland og i sjøen) kan utføres. Forurensede masser tillates ikke flyttet uten særskilt tillatelse. Behovet for miljøundersøkelse avklares ved oppstartsmøte /forhåndskonferanse. Det er en rekke linjer i kommunen. Netteiere er ansvarlige for at anleggene ikke representerer noen fare for omgivelsene. Detaljert avklaring/analyse på regulerings- og byggesaksnivå. Netteier skal ved oppføring av nye høyspentanlegg eller oppgradering av eksisterende anlegg, utrede om magnetfeltet i nærliggende bygg kan bli høyere enn 0,4 μT. Alternative løsninger for å redusere felt skal i så fall vurderes opp mot kostnader og andre ulemper. Det samme kravet gjelder for den som er ansvarlig for planlegging og oppføring av nye bygg nær eksisterende høyspentledninger. Viktig å ta hensyn til dette ved skoler, barnehager og boliger. Detaljert avklaring/analyse på regulerings- og byggesaksnivå. Utbygging skal ikke medføre negative konsekvenser for offentlige vann- og avløpsnett. Anleggskapasitet og nødvendig oppgraderinger avklares ved regulering / byggesak. Utbygging skal være i tråd med forurensningslov / -forskrift som gjelder til en enhver tid. Bygninger bør føres opp i minimum 4m avstand fra offentlig VA-anlegg. Detaljert avklaring/analyse på regulerings- og byggesaksnivå. Miljøverndepartementets retningslinje T-1442-2012 skal legges til grunn ved all regulering og byggesaksbehandling i kommunen. Ved planlegging av ny virksomhet eller ny støyfølsom bebyggelse skal støygrenser i T-1442 /2012 tabell 3 søkes overholdt. For innendørs lydnivå gjelder krav i TEK/NS8175. Retningslinjer for begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet (kapittel 4) skal overholdes for bygg- og anleggsvirksomhet som følger regulerings-planer og byggetillatelser hjemlet i denne plan. Med bakgrunn i kravet fastsatt i TEK 10 anses avbøtende bestemmelser / tiltak som ikke nødvendig. Byggegrunn (løsmasser) i Tranøy har liten sannsynlighet for skadelig mengde radongass. 24 Gamle fyllplasser Det ligger et gammelt avfallsdeponi i Mollvika, men det er ikke bebyggelse i nærheten av dette deponiet. Militære og Forsvarets øvings og skytefelt er avsatt som båndlagt hensynssone på arealplan kartet. sivile Sivil Skytebane er avsatt på plankartet med sikringssone. skytefelt Dumpeområder i vann Det finnes to dumpeområder fra siste verdenskrig i kommunen. Et område ligger vest for Sæther og et vest for Terningen ved Hallvardsøyene. Begge disse områdene ligger innenfor avsatte sjøområder for forsvarets øvings og skytefelter. Er ikke avmerket på kommuneplankartet. Udervannsledninger/ Brudd på vannledninger, strøm og kommunikasjonskabler kan skje, sannsynligheten vurderes som liten. Kabler Langvarig strømbrudd kan få katastrofale følger fordi informasjons, kommunikasjonssytemer blir Bortfall av elektrisitet rammet. Internett og telefon virker ikke. (EL risiko) Forurensning av drikkevannstilførsel / vannforsyning Detaljert avklaring/analyse på regulerings- og byggesaksnivå. Størst sannsynlighet at et trafikkuhell med kjøretøy kan føre til forurensning av drikkevannskilden til Vangsvik Vannverk A/L; som har vannmagasin like ved fylkesvegen. Vannverket har reservekilde og kan raskt koble over til ny vannkilde. Nye områder som er aktuell som nedslagsfelt til vannanlegg tillates ikke utbygget før det foreligger en konsekvensvurdering. Sikring av drikkevann er underlagt egne krav og bestemmelser i drikkevannsforskriften. Se egen veileder fra Mattilsynet. Veger med transport av farlig gods Det er en viss risiko med drivstoff transport men fordi det ikke finnes sterkt trafikkerte gjennomfartsveier er ulykkesrisikoen relativ lav. Alvorlige Ulykker Ved alvorlige hendelser som gjør det nødvendig at kriseledelse i kommunen trer sammen så skal det skje på kommunehuset i Vangsvik. 25
© Copyright 2024