Download Report

Averøy kommune,
Postboks 152,
6538 AVERØY
[email protected]
Kommentar til utlagt søknad fra Atlantos AS om tillatelse til å etablere nytt
anlegg for oppdrett av matfisk av laks, aure og regnbueaure i sjø på ny
lokalitet «Sveggevika» i Averøy.
Høringsdokumentene for endring av tillatelse for Atlantos AS er gjennomgått av
Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy.
I disse høringsdokumentene mener vi at det ikke fremgår at tiltakshaver har foretatt noen
reelle vurderinger av negative konsekvenser av etableringen og videre utvikling av
oppdrettsnæringen i områdene i tilknytning til Sveggevika.
De negative konsekvensene av tiltaket er underkommunisert, ved at dette ikke er drøftet i seg
selv og ikke er sett i sammenheng med annen nåværende og planlagt forurensende industriell
virksomhet i området. Det er videre oppsiktsvekkende at lov og forskriftsverk som gjelder
etablering i og forvaltning av norsk natur ikke er nevnt i søknaden.
Naturvernforbundet mener det er oppsiktsvekkende at søknaden kun inneholder minstekrav til
dokumentasjon jfr. laksetildelingsforskriften § 36 ” Minste krav til søknad”.
Oppdrettsnæringen er underlagt forskrift om internkontroll, og i internkontrollforskriften § 5
heter det i første ledd: ”Virksomheten skal sørge for at de lover og forskrifter i helse-, miljøog sikkerhetslovgivningen som gjelder for virksomheten er tilgjengelig, og ha oversikt over de
krav som er av særlig viktighet for virksomheten” Det er naturlig at god kjennskap til
naturmangfoldloven kommer inn under denne bestemmelsen. Likeledes er
miljøinformasjonsloven § 9. ”Kunnskap om miljøforhold i egen virksomhet” viktig.
Med bakgrunn i at nytt lovverk ikke blir tatt inn i bedriftens internkontrollsystem, er det
nødvendig at bedriften revideres og bedriftens evne til å til en hver tid etterleve gjeldende
lovverk undersøkes. Dette er nødvendig slik at man stadfester at bedriften evner å etterleve
gjeldende reguleringer slik at man unngår unødvendige miljøbelastinger.
Naturmangfoldloven som i de utlagte dokumentene ikke er nevnt, gjelder for alle tiltak som
kan ha påvirkning på det biologiske mangfoldet med mindre at tiltaket er tenkt etablert på
Svalbard eller Jan Mayen.
____________________________________________________________________________________________________
Adresse: v/ Johan Fredrik Schmedling, Husøyvegen 30. 6520 Frei – Telefon: +47 99 23 98 77
E-post: [email protected] – Internett: www.naturvernforbundet.no/moreromsdal
Vanndirektivet har til hensikt å sikre bærekraftig vannbruk i alt kystvann og vassdrag.
Vanndirektivet fastsetter miljømål som skal sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk
av vannforekomstene. Formålet er å beskytte og om nødvendig forbedre miljøtilstanden i alle
elver, innsjøer, grunnvann og kystnære områder. Forurensning skal fjernes og andre tiltak skal
settes inn der det trengs for å styrke miljøtilstanden gjennom målrettede tiltak.
Direktivet krever økt miljøovervåking av vann, slik at vi kan følge med på det som skjer i
vassdragene, grunnvannet og kystvannet, både de kjemiske og de biologiske forholdene.
Årsakene til dårlige miljøforhold skal avdekkes, og om nødvendig skal forbedringstiltak settes
i verk. Det er derfor viktig at man også på lokalt plan iverksetter langsiktige planer og tiltak
for å forvalte naturens ressurser ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som også sikret
tilgang til sunne økosystemer også for etterslekten.
Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy har mottatt og gjennomgått søknad om endret
tillatelse og har følgende kommentarer til vurderingene:
Tilrettelegging for vurdering av en rekke lover, forskrifter og planarbeider er ikke gjort i
søknaden. Her kan nevnes:
•
•
•
•
•
Naturmangfoldloven (NML).
Forurensningsloven med forskrift.
Miljøinformasjonsloven § 9.
Aktuelle planverk for området (Fylkesplaner, vannområdevurderinger mm.)
Vanndirektivet
NML § 8 Kunnskapsgrunnlaget er ikke vurdert.
NML § 9 Føre-var-prinsippet er ikke vurdert.
NML §10 Total belastning på økosystemet er ikke vurdert.
NML §11 Kostnader ved miljøforringelse er ikke vurdert.
NML §12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (BAT) er ikke vurdert.
OPPDRETTSANLEGG I SVEGGEVIKA SETT I LYS AV PLAN FOR SAMORDNA
VANNFORVALTNING (HERUNDER VASSREGION MØRE OG ROMSDAL)
Plan for samordna vannforvaltning
Det er etablert regionale planer for vannforvaltning i Norge. Hensikten med slike planer er å
sørge for en samordna og helhetlig vannforvaltning for å sikre et godt vannmiljø, beskytte
vannressursene og bruke disse på en bærekraftig måte.
De regionale planene (herunder plan for vassregionen Møre og Romsdal), er utarbeidet på
oppdrag fra staten. Dette planverket er basert på bestemmelsene i vannforskriften, (jfr. EUs
vanndirektiv) samt plan- og bygningsloven. Vannforskriften definerer hvordan et godt
vannmiljø skal være ut fra økologiske og kjemiske forhold (standard parametre).
I hver vassregion er overflatevann, grunnvann og kystvann blitt kartlagt på bakgrunn av
karakteristikk og vurderinger av miljøtilstanden i lokalt avgrensede vannområder. For hvert
vassområde er det utarbeidet en lokal tiltaksanalyse med detaljert oversikt over
vannforekomstene. Disse analysene er de viktigste grunnlagsdokumentene for de regionale
planene. I hver regional plan utpekes en rekke utfordringer for vannmiljøet i områdene som
plana dekker. I plan for vassregionen Møre og Romsdal er en rekke utfordringer for
vannmiljøet listet opp, herunder akvakultur.
Der en har kommet frem til at miljøtilstanden er dårlig, er det foreslått tiltak som kan bidra til
miljøforbedringer. Aktuell sektor/ forurenser blir ansvarlig for å gjennomføre nødvendige
tiltak for å forbedre miljøet. Men for å lykkes med forbedringer trengs kunnskapsinnhenting.
I planprosesser har en tidligere ofte erfart at tiltakshavere (som søker om å igangsette
virksomhet som sannsynligvis vil få negative miljøkonsekvenser) og myndigheter som
anbefaler eller gir tillatelse til slik virksomhet, mangler en god del kunnskap om miljøtilstand
i vann. Mange av tiltakene som foreslås i de regionale planene går derfor ut på å foreta videre
undersøkelser og overvåkning av vannområdene i hver vassregion. (Se også:
http://www.oppland.no/Fag-og -tjenester/Regionalenheten/Miljo/Vannforvaltning/Regionaleplaner-for-vannforvaltning-pa-horing).
Vannportalen Møre og Romsdal
Av 1895 vannforekomster i vassregion Møre og Romsdal har 600 av disse (31 %) betydelig
grad av sannsynlighet (risiko) for ikke å oppnå minst god miljøtilstand innen 2021, slik det
kreves i vannforskriften og EUs vanndirektiv.
Vannmiljøet i vassregion Møre og Romsdal har følgende hovedutfordringer: Akvakultur,
gyrodactylus salaris, miljøgifter, avløp, flomsikring og andre fysiske inngrep, landbruk og
vassdragsreguleringer.
Kystvannet i vassregionen tilhører økoregionen Norskehavet Sør. Denne regionen er for det
meste moderat eksponert for negativ miljøpåvirkning, dog med en del store lokale variasjoner.
En del terskelfjorder, poller og andre avgrensede bassenger er definert som beskytta
vannområder. Noen vannområder er ferskvannspåvirka ettersom disse er utløp til/fra større
vassdrag. (Se også: vannportalen/forsiden/vannregioner/Møre- og Romsdal/Mer om
vassregion Møre- og Romsdal).
Regional forvaltningsplan for Møre og Romsdal vassregion 2015-2021
Pilotfase til og med 2015. Full gjennomføring 2016-2021. Rullering 2022-2027, og deretter
rullering etter 5 år.
Saker angående miljøforverring skal behandles etter vannforskriften § 12.
Nye bestemmelser om regionale/kommunale planstrategier (T-1497 Nasjonale forventninger
til regional og kommunal planlegging), skal tas i bruk.
Statlige planretningslinjer (nasjonale forventninger til all planlegging som kommunen legger
til grunn for sin planlegging), er hjemlet i plan- og bygningsloven § 6-2: Hvilke mål/verdier
som skal ligge til grunn for planleggingen, og hvordan ulike interesser/hensyn skal ivaretas og
veies mot hverandre, jfr. også plan- og bygningsloven § 1-1 (lovens formål) og plan- og
bygningsloven § 3-1 (oppgaver og hensyn i planlegging etter denne loven).
Regional planlegging: Fylkesplan 2013-2016, Regional planstrategi 2012-2016,
Fylkesdelplan for inngrepsfrie naturområder. For komplett liste, se også:
http://mrfylke.no/Tjenesteomraade/Plan-og-analyse/Regional-planlegging.
Naturvernområder: Naturbase sine nettsider.
Akvakultur (punkt 4.1.1.3): Forskning på regionale effekter har hittil vist at resipientene tåler
dagens utslipp, men mer kunnskap må til for å kunne vurdere risiko ved mer aktivitet fra
akvakultur (s. 38).
Vurderinger i forhold til naturmangfoldloven (NML) kapittel II, (jfr. regional
forvaltningsplan for Møre og Romsdal vassregion):
I NML §§ 3 og 4 finnes forvaltningsmål for ulike naturtyper/arter i Norge. Regional
forvaltningsplan for alle vannforekomstene i vassregionen har miljømål som fordrer
bærekraftig bruk av vannforekomstene, og på en slik måte at det er god balanse mellom vern
og bruk av disse områdene.
NML § 7 har retningslinjer for utøving av offentlig myndighet, med tilhørende prinsipper for
denne myndighetsutøvelsen i NML §§ 8 til 12. Disse prinsippene skal fremgå av vedtak i
sakene. Prinsippene gjelder tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (NML § 8), føre-var-prinsippet
(NML § 9), samlet belastning på økosystemet (NML § 10), kostnadene ved enkelttiltak bæres
av tiltakshaver (NML § 11), samt bruk av miljøforsvarlige teknikker/driftsmetoder ved
gjennomføring av tiltak (NML § 12).
Tiltaksprogram for Møre og Romsdal vassregion
Ifølge vannforskriften § 25 og vedlegg II i vannforskriften, skal tiltaksprogrammet være
sektorovergripende, og skal bygge på gjennomførte analyser og vurderinger.
Tiltaksprogrammet beskriver hvordan fastsatte miljømål for vannforekomstene skal nås innen
2021 (eller annen nærmere angitt frist). Forutsetningene i vannforskriften § 10 må være
oppfylt. Tiltaksprogrammet skal være i samsvar med nasjonale føringer og statlige
planretninger gitt i samsvar med plan- og bygningsloven § 6-2.
Det er behov for tverrfaglig kunnskapsbasert problemkartlegging og gjennomføring av
vannforskriften (EUs vanndirektiv). Det er kunnskapsbehov innen 1) naturfag (akvatisk
biologi/økologi, hydrologi, kjemi og teknologi (kartlegging og tiltak), 2)samfunnsfag
(samfunnsøkonomi, statsvitenskap, samfunnsgeografi, statsvitenskap og jus).
Kunnskapsgrunnlaget er generelt mangelfullt. Derfor er karakteriseringene av
vannforekomstene ofte usikre. Dette medfører at det kreves videre undersøkelser og
overvåkning for å kunne gjøre vurderinger av om miljøtiltak er nødvendige. Grunnet
mangelfullt kunnskapsgrunnlag, er en stor del av tiltakene overvåkning, problemkartlegging
og kunnskapsinnhenting (s. 9-10).
Ulike relevante tiltak som berører fiskeoppdrettsanlegg er nevnt, herunder:
-‐
-‐
-‐
-‐
Beredskapstiltak/forebyggende tiltak mot akutt forurensning (punkt 5.3.4), slik som risikovurdering av akutt forurensning, (s. 22-‐23). Tiltak mot avrenning fra diffuse kilder (herunder oppdrett og forurenset sjøbunn): Regionale overvåkningsprogrammer i områder med høy tetthet av oppdrettsanlegg eller spesielle utfordringer. Krav om resipientundersøkelser (inkludert MOM-‐C) i områder med akvakulturanlegg. Vurdere tiltak hvis dårlig miljøtilstand. Det kreves økt kunnskap om påvirkning og tilstand i områder med akvakultur, (s. 21-‐22). Tiltak mot biologisk påvirkning (punkt 5.4), fiskeoppdrett (punkt 5.4.1) og fremmede arter (punkt 5.4.2). Disse tiltakene må ses i sammenheng med forskrift om bekjemping av lakselus i akvakulturanlegg, (FOR 2012-‐12-‐05 nr. 1140). Det er innført tiltaksovervåkning når det gjelder forekomst/spredning av og kontroll med
gyrodactylus salaris (lakselus). I Søre Nordmøre vassregion er Driva-vassdraget (og
Sunndalsfjorden) særlig utsatt (s. 23-24). I denne forbindelse er det viktig å få kartlagt
følgende: Hvordan påvirkes laks og sjøørret som vandrer via fjordarmer-/systemer på Søre
Nordmøre der lakselus er et problem?
Overvåkningsprogram for Møre og Romsdal vassregion 2015-2021, Sveggevika
(Averøy)
Sveggevika er definert som kyst og er rapportert å ha god miljøstatus pr. i dag.
Påvirkningskilder i vannområdet antas å komme fra avrenning og utslipp fra fiskeoppdrett,
samt lakselus. Derfor er det oppført at området er satt under tiltaksovervåkning.
Ovenfor nevnte påvirkningskilder er også nevnt som problemer i andre nevnte kyst- og
fjordområder i Averøy og andre kommuner i nærområdene der det finnes en del akvakultur.
Dette er moderat eksponert kyst/fjord/skjærgård, og deler av fjordområdet er beskyttet
kyst/fjord. Enkelte deler av nærområdene er definert som oksygenfattig (Averøyfjorden).
Sveggevika grenser dessuten opp til Ekkilsøyvika, som er klassifisert å være i svært dårlig
økologisk tilstand. Av andre påvirkningskilder som kan nevnes i andre nevnte kyst/fjordområder i Averøy kommune er: landbruk, avløp, noe industri, avrenning fra transport og
infrastruktur.
Bemerk at det ikke finnes informasjon om 1) kjemisk tilstand (prioriterte miljøgifter) i
resipienten Sveggevika. Dessuten er det her få registreringer av kvalitetselementer for 2)
økologisk tilstand (biologiske, fysisk kjemiske, hydromorfologiske, vannregionspesifikke
stoffer), 3) andre påvirkninger, 4) biologisk påvirkning, 5) forurensning og 6) fysiske inngrep.
Generelt er det få registreringer av kvalitetselementer i nærområdene til Sveggevika.
EU-rapport om gjennomføringen av vanndirektivet (norsk versjon)
Når det gjelder vannforurensning (for eksempel fra industri, landbruk, akvakultur og
husholdninger) kreves det forbedringer, slik at relevant regelverk (herunder
industriutslippsdirektiv, plantevernmiddeldirektiv, nitratdirektiv og avløpsdirektiv) kan
etterleves etter sin hensikt.
Etterlevelse av gjeldende (relevant) lovverk bør inngå i forvaltningsplaner og
tiltaksprogrammer for vannområder.
BAT: Når det gjelder industri, skal krav til BAT, myndighetskrav, lovgivning og gjeldende
planer som er nødvendig for å nå målene i vanndirektivet, gjennomføres systematisk og
synliggjøres i saksbehandling og rapportering.
Tiltaksprogrammer for å oppnå god vannkvalitet skal baseres på vurdering av påvirkninger og
effekter på bakgrunn av et pålitelig kunnskapsgrunnlag om økologisk og kjemisk tilstand.
Vurderingen av påvirkninger og effekter på vannkvaliteten må være god for å kunne
gjennomføre forvaltningsplanene, og dermed vanndirektivet og annen relevant
miljøvernlovgivning.
GAP-analyse: Analyse av GAP er definert som avstand mellom dagens miljøtilstand og målet
om minst god miljøtilstand. I en slik analyse skal en klargjøre konkret hva som må gjøres,
hvordan, av hvem, og hvor lang tid det vil ta å nå målet.
All vannbruk skal tilpasses miljømål som følger av vanndirektivet og endringene som følger
med dette skal håndheves. Dette medfører at eksisterende tillatelser til utslipp som er gitt av
myndigheter skal gjennomgås på nytt, slik at alle slike tillatelser blir oppdatert i henhold til
gjeldende krav til vannkvalitet. Dessuten må det etableres kontroll med at reviderte tillatelser
blir etterlevd. Tilsynet skal være risikobasert, og det må være satt av tilstrekkelig kapasitet til
slik håndheving.
Tiltakene mot forurensningskilder skal være målrettede og konkrete. Oppryddingstiltak er
påkrevd når dette er nødvendig, det vil si som konkrete tiltak for å forbedre vannkvaliteten i
det forurensede området slik at denne blir god. Målet er at vannkvaliteten skal bli så god som
mulig.
EU-veileder om økologiske vannføringer, nr. 31 (Eflows-veiledningen)
Dette er en ny veileder der EU har kommet frem til følgende felles definisjon av hva «god»
vannkvalitet er, nemlig at vannkvaliteten er i «minst god økologisk tilstand».
Generelt om vannforskriften
Formålet med reglene i vannforskriften er en helhetlig forvaltning av alt vannet som finnes i
Norge, fra fjell til fjord til kyst (og motsatt retning). Alt vann skal ses i sammenheng. Fokuset
er på vannkvalitet og økologi , og som minimum skal være (forbli eller bli) god. Dette
forutsetter samordning og samarbeid mellom ulike sektorer som bruker/påvirker vann og
sektormyndighet.
Veileder til vannforskriften § 12
Vedtaksmyndigheten skal vurdere om vannforskriften § 12 skal brukes når det skal fattes
enkeltvedtak om ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst som kan medføre at
miljømålene ikke blir oppnådd eller miljøtilstanden forringes.
For å kunne vurdere om virksomheten faller inn under vannforskriften § 12, må
sektormyndigheten ha kunnskap om dagens tilstand i vannforekomsten, og om eventuell
endring i tilstand (vannkvalitet) som denne virksomheten forventes å medføre. Forventet
påvirkning som tiltaket har/vil ha på kvalitetselementer (naturverdier) er avgjørende.
For at det skal kunne gis rettskraftig tillatelse til slik virksomhet, må vilkårene i § 12 i
vannforskriften være oppfylt, det vil si vurdert.
Sektormyndigheten skal spesifisere overfor tiltakshaver hvilken informasjon de må innhente
(for å få behandlet sin søknad).
Tiltakshaver er ansvarlig for å fremskaffe nødvendig informasjon om effektene virksomheten
har/vil få på resipienten (berørte vannområder), særlig relevante kvalitetselementer som
påvirkes.
«Bærekraftig akvakultur» etter prinsippene fra EUs vann- og havdirektiv (basert på
Cefas-rapport med tilhørende tilleggsrapport)
Henviser til at bransjen selv ønsker å få etablert «best praksis» i Europa når det gjelder
utvikling av gode miljøløsninger innen oppdrettsnæringen (akvakultur). Dette innebærer flere
typer tiltak, herunder:
-‐ Mange negative miljøpåvirkninger-‐/effekter fra akvakultur må avbøtes med effektive tiltak. -‐ Veilednings-‐ og forvaltningsverktøy med retningslinjer fra sektormyndigheter for håndtering av problemer knyttet til spredning av invasive arter, sykdommer, lakselus, rømning og inn-‐krysning i ville bestander. -‐ Vekt på ny og forbedret teknologi for å motvirke forurensning. -‐ Gjennomføring av gode kontroll-‐ og tilsynsordninger i samarbeid mellom bransje, industri og myndigheter. -‐
-‐
-‐
Valg av egnede lokaliteter til akvakultur-‐virksomhet. Forutsetter gode planprosesser med tilstrekkelig saksutredning. Prinsippet om at «forurenser skal betale». Selv om området er satt av til Natur, Fiske, Friluftsliv, Ferdsel, Akvakultur (NFFFA) formål,
og at det tidligere har vært lagt ut oppdrettsmerder i området, fritar dette ikke tiltakshaver å
gjennomføre nødvendige vurderinger etter NML.
Naturvernforbundet mener at kunnskapsgrunnlaget jfr. NML § 8 i denne saken er for svakt og
at konsekvensen av å legge et nytt oppdrettsanlegg i området vil tilføre området enda større
miljøbelastning. Det er med dette rimelig å anta at områdene innover i fjordsystemet ikke vil
nå vanndirektivets hensikt om at alle norske vassdrag skal ha miljøtilstand god før 2021.
Dette støttes i dokumentet ”Rapport Averøy - Runde Miljøsenter - Miljøundersøkelse 2011”
Med utgangspunkt i de opplysninger som finnes i Naturbase, er ikke fjordsystemet som
strekker seg fra våtområdet ved Bafjorden og ut i åpent hav ved Hasseløya og Langøya godt
nok kartlagt. Området har en rekke kvaliteter som gjør området interessant i forhold til en
rekke arter av tang, tare, koraller og lignende. Det er derfor nødvendig at det gjennomføres en
grundig marinbiologisk kartlegging av hele fjordsystemet, for å sikre det biologiske
mangfoldet. Videre må funnene i området bli sett i sammenheng med lignende lokaliteter i
Averøy, først når dette er gjennomført kan man si noe om den totale belastningen på
økosystemet jfr NML § 10
Uavhengig av om det er fiskeoppdrett eller om det er landbruk som er skyld i
miljøforringelsen som er avdekket, er det nødvendig og avlaste fjordsystemet slik at en videre
negativ påvirkning av miljøet stoppes. Det er i dag ikke produksjon ved den omsøkte
lokaliteten og det er derfor viktig og i tråd med naturmangfoldloven (NML) § 9 (føre-varprinsippet) at det ikke legges til rette for videre bruk av denne lokaliteten.
Med utgangspunkt i både ”Rapport Averøy - Runde Miljøsenter - Miljøundersøkelse 2011”
og ”Oppdrettsnæringen - Notat vedrørende miljørapport fra Runde Miljøsenter” er det hevet
over tvil at hensynet til økosystemets totale belasting ikke er tilstrekkelig vurdert.
Det kommer ikke fram av dokumentene i hvilke omfang utslipp fra et nytt eller de allerede
eksisterende oppdrettsanleggene påvirker vannkvaliteten i området. Dette betyr at hensynet til
NML § 10 ikke er ivaretatt og at det ikke foreligger nødvendige undersøkelser og vurderinger
som ivaretar lovens hensikt og mål. Som eksempel vil vi nevne lokaliteten Setra1, denne
lokaliteten ligger slik til at det vil være naturlig at den påvirkes av aktiviteten ved et nytt
oppdrettsanlegg i området.
1
http://faktaark.naturbase.no/naturtype?id=BN00013465
I et hvert økosystem hvor det avdekkes at økosystemet er i negativ utvikling, oppstår det en
kamp om hvem som er skyld i tilstanden. NML § 11 ” Kostnader ved miljøforringelse” Ut i
fra de utlagte dokumentene er ”kampen” om fordeling av skyld alt godt i gang. Det er derfor
viktig at lokal myndighet gjør nødvendige grep som sørger for at forurenserne må betale for
opprydding. Dette er nødvendig for å sikre at ikke lokalmiljøet ved beboerne til slutt blir
sittende igjen med kostnaden ved en eventuell opprydding.
NML §12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (BAT)
BAT er svært viktig når man skal sikre bærekraftig forvaltning av naturverdiene. Lokalisering
vil være det viktigste tiltaket, tekniske innretninger og prosedyrer er å regne som sekundære
hjelpemidler. For å kunne bedre forholdene i et økosystem som er i negativ utvikling er et
nødvendig tiltak å fjerne årsakene til miljøbelastningene. I denne saken vil man best ivareta
hensynet til BAT ved ikke å gi ny tillatelse til oppdrettsaktiviteter i dette området.
Videre må man se på både nye og gjeldene utslippstillatelser som gjelder i området. BAT skal
ivareta at de teknikker som til en hver tid er til det beste for miljøet skal benyttes i utøvelsen
av en næring. Dette betyr at man hele tiden skal benytte seg av de tilgjengelige teknikker som
vil sørge for minst mulig utslipp i forbindelse med en nærings aktiviteter. Ser man på
risikovurderinger fra andre deler av samfunnet er en visjon om ”0” utslipp alt stadfestet og
denne visjonen må derfor også gjelde for oppdrettsnæringen. Skal alt eksisterende
utslippstillatelser opp til revisjon, eller om nye utslippstillatelser gis, må man i disse sette
høye miljøstandarder med utgangspunkt i en visjon om ”0” utslipp. Streng forvaltning av for
eksempel utslippstillatelser vil være et virkemiddel for at næringen skal bli utfordret til
nytenking.
I denne spesifikke saken er Naturvernforbundet av den oppfatningen at det ikke skal gis flere
tillatelser til fiskeoppdrett i dette området, dette fordi området trenger tid på å gjenopprette
den naturlige økologiske standarden. Det er derfor viktig at Averøy kommune i tiden
framover sørger for å kartlegge hvor overskudd av næringssalter med mer kommer fra og
sørge for tiltak som begrenser utslipp av disse stoffene.
Med vennlig hilsen.
Johan Fredrik Schmedling.
Leder for Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy