Planbeskrivelse datert 6. februar 2015
D ETALJREG U LE RI N GSPL AN E6 midtdeler: Vassmarka - Ronglan Levangerkommune TEKNISKEDATA Dimensjoneringsklasse:H5 Fartsgrense:90 km/t Region midt Nord-Trøndelag Steinkjerkontorsted PL AN BESKRI VE LSE Bakgrunn og innhold DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Utgave/dato: Arkivreferanse: Oppdrag: Oppdragsleder: Tema Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Statens vegvesen Planbeskrivelse - E6 midtdeler Vassmarka - Ronglan. 1 / 6. feb. 2015 530303 – Reguleringsplan E6 midtdeler Vassmarka Ronglan Wenche Lunder Reguleringsplan Birgit Hagen Diana van der Meer www.asplanviak.no ii Bakgrunn og innhold FORORD Statens vegvesen Region midt legger med dette fram forslag til reguleringsplan for vegprosjektet E6 midtdeler Vassmarka - Ronglan i Levanger kommune. Reguleringsplanen skal legge til rette for utvidelse av E6 mellom Vassmarka og Ronglan for å få plass til midtdeler samt forbedre framkommelighet på E6. Reguleringsplanen viser også tiltak på tilliggende lokalveg (Gamle E6), fordi breddeutvidelsen på E6 fører til at deler av lokalvegen må flyttes. Hensikten med planen er å fastlegge vegens beliggenhet og utforming. Det fremgår av planen hvilke arealer som må erverves for å gjennomføre prosjektet, i tillegg til midlertidige og permanent rådighetsinnskrenkninger. Forslag til reguleringsplan er utarbeidet med utgangspunkt i den tekniske planen. Reguleringsplanen med planbestemmelser sendes med dette over til behandling i det faste utvalget for plansaker i Innherred samkommune, før planen legges fram for kommunestyrene til vedtak. Kommunestyrets vedtak vil bli annonsert i lokalavisene. Berørte parter orienteres skriftlig om vedtaket sammen med opplysninger om klageadgang. Når planen er endelig godkjent, vil vedtaket bli kunngjort ved annonsering og eventuell skriftlig underretning. Ved vedtak er det plankart og reguleringsbestemmelser som blir juridisk bindende. Asplan Viak AS har vært engasjert av Statens vegvesen, Region midt for å gjennomføre reguleringsplanarbeidet. Bernt Arne Helberg har vært kontaktperson for oppdraget. Wenche Lunder har vært oppdragsleder i Asplan Viak og arbeidet er utført av Natalia Bogdashova, Ann Kristin Sæther, Birgit Hagen og Haregewoin Haile Chernet. Diana van der Meer har vært kvalitetssikrer for reguleringsplanen. Statens vegvesen tar selv seg av varsling og annonsering og kontakt med grunneiere. Multiconsult har vært engasjert av Statens vegvesen, Region midt til å ta seg av den geotekniske utredningen og ingeniørgeologiske undersøkelser. Trondheim, 20.1.2015 iii Bakgrunn og innhold 4.12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 2 3 4 5 Bakgrunn og innhold ....................................................................................... 1 Annen teknisk infrastruktur................................................................... 10 Planforslaget................................................................................................. 12 5.1 Planområdet......................................................................................... 12 1.1 Hensikt og bakgrunn for planarbeidet .................................................... 1 5.2 Strekningen Vassmarka - Ronglan....................................................... 13 1.2 Liste over planmateriale med vedlegg.................................................... 1 5.3 Vegstandard og normalprofiler ............................................................. 14 Planprosessen ................................................................................................ 2 5.4 Konstruksjoner (bruer, over-/underganger, kulverter) .......................... 15 2.1 Planprogram .......................................................................................... 2 5.5 Bergskjæringer..................................................................................... 16 2.2 Tiltakets forhold til Forskrift om konsekvensutredning............................ 2 5.6 Støyskjerming ...................................................................................... 16 2.3 Medvirkningsprosess ............................................................................. 2 5.7 Kryss/avkjørsler.................................................................................... 16 2.4 Fremdrift................................................................................................. 2 5.8 Geoteknikk ........................................................................................... 16 2.5 Nøkkeltall ............................................................................................... 2 5.9 Midlertidige rigg- og anleggsområder ................................................... 16 Planstatus og rammebetingelser .................................................................... 3 6 Konsekvenser av planforslaget ..................................................................... 17 3.1 Statlige planretningslinjer og overordnede planer .................................. 3 6.1 Landskapsbilde/reiseopplevelse .......................................................... 17 3.2 Kommuneplaner og kommunedelplaner ................................................ 3 6.2 Grunnforhold ........................................................................................ 17 3.3 Berørte reguleringsplaner ...................................................................... 4 6.3 Naturverdier ......................................................................................... 18 Dagens situasjon ............................................................................................ 5 6.4 Kulturminner og -miljø .......................................................................... 19 4.1 Beliggenhet og landskap........................................................................ 5 6.5 Vassdrag og flom ................................................................................. 20 4.2 Dagens vegstandard .............................................................................. 5 6.6 Trafikkforhold ....................................................................................... 20 4.3 Grunnforhold .......................................................................................... 5 6.7 Støy...................................................................................................... 21 4.4 Naturverdier ........................................................................................... 6 6.8 Nærmiljø og friluftsliv............................................................................ 22 4.5 Kulturminner og -miljø ............................................................................ 8 6.9 Riggområder ........................................................................................ 22 4.6 Vassdrag og flom ................................................................................... 9 6.10 Nærhet til jernbanen............................................................................. 22 4.7 Trafikkforhold ....................................................................................... 10 6.11 Naturressurser ..................................................................................... 23 4.8 Støy...................................................................................................... 10 6.12 Annen teknisk infrastruktur................................................................... 25 4.9 Nærmiljø og friluftsliv............................................................................ 10 6.13 Samfunnssikkerhet (ROS).................................................................... 25 4.10 Landbruk .............................................................................................. 10 4.11 Naturressurser ..................................................................................... 10 Vedlegg ................................................................................................................. 26 iv Bakgrunn og innhold 1 1.1 BAKGRUNN OG INNHOLD Hensikt og bakgrunn for planarbeidet Hensikten med planen er å kunne anlegge midtdeler langs E6 fra Vassmarka til Ronglan for å bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten på strekningen. Planen legger opp til en utvidelse av eksisterende E6 for å få plass til midtdeler. Det anlegges også ett forbikjøringsfelt i hver retning. Lokalveger legges om der det er nødvendig. Formålene i planen er i all hovedsak knyttet til samferdsel og infrastruktur. Strekningen Vassmarka - Ronglan er på ca. 5 km. Prosjektet starter rett nord for Hammer bru, går langs Nesvatnet og kobles på eksisterende midtdeler nord for Nesvatnet. Sørgående forbikjøringsfelt langs eksisterende midtdeler nord for planområdet blir forlenget gjennom svingen inn i planområdet. Strekningen ligger i sin helhet i Levanger kommune. 1.2 Liste over planmateriale med vedlegg • • • • • • • • • • • • • Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse ROS-analyse Kunngjøringsannonse Varslingsbrev Varslingsliste Innkomne innspill ved varsling Støyutredning Hydrologisk rapport Geoteknisk rapport, Multiconsult Ingeniørgeologisk rapport, Multiconsult Arkeologisk rapport, Nord-Trøndelag fylkeskommune Figur 1: Grovt kartutsnitt som viser strekningen som inngår i planforslaget. Kilde: Finn.no. 1 Planprosessen 2 PLAN PROSESSEN 2.3.3 2.1 Høring og offentlig ettersyn Planprogram Planen legges ut til høring og offentlig ettersyn før vedtak. Det har blitt avklart med kommunen at det ikke skal fastsettes planprogram for reguleringsarbeidet. 2.3.4 2.2 Det er flere grunneiere som blir berørt av planarbeidet. Berørte grunneiere framgår av vedlagte adresseliste fra varsling. Tiltakets forhold til Forskrift om konsekvensutredning Etter vurdering fra kommunen, anses ikke planarbeidet for å utløse krav om konsekvensutredning etter Forskrift om konsekvensutredninger da omfangskriteriene ikke er oppfylt. 2.3 2.3.1 Fremdrift Det er lagt opp til følgende fremdriftsplan: Offentlig ettersyn reguleringsplan: januar/februar 2015 Vedtak reguleringsplan: Innen mai 2015 Byggeplanlegging: 2015-2016 Byggeperiode: I henhold til handlingsprogram (2014-2017) er det antatt anleggsstart i 2017. Medvirkningsprosess Kunngjøring Oppstart av reguleringsplanarbeidet ble varslet 3.7.2013 med brev til berørte myndigheter, grunneiere og naboer, samt organisasjoner. Samtidig ble planarbeidet annonsert i Trønderavisa. Frist for merknader ble satt til 23.8.2013. Det kom inn flere merknader til oppstartsvarselet. Innkomne innspill etter kunngjøring av oppstart er oppsummert og kommentert i vedlegg 6. 2.3.2 2.4 Oversikt over berørte grunneiere 2.5 Nøkkeltall Prosjektet omfatter utvidelse av ca. 5 km veg. Vegen utvides til en vegbredde på 12,5 meter, og 14,75 meter på forbikjøringsstrekningene. Fartsgrensen økes fra 80 km/t til 90 km/t og ÅDT 1 på strekningen er 6000 - 12000. Prosjektet omfatter bruer, kulverter, støytiltak, geotekniske tiltak og nødvendig lokalvegsystem. Orienteringsmøter Det ble avholdt et møte med berørte grunneiere på Åsen samfunnshus den 6.november 2014. Det møtte 11 grunneiere. Fra Statens vegvesen møtte planlegger og prosjektleder Bernt Arne Helberg og grunnerverver Vegard Grøtan. Helberg orienterte om forslaget til reguleringsplan og Grøtan orienterte om grunnervervsprosessen. Møtereferat ligger vedlagt i vedlegg 7. 1 ÅDT er forkortelsenfor årsdøgntrafikkog er dettotaleantallkjøretøysompassereret snitt påenvegi løpetav ett år, dividert med365. 2 Planstatus og rammebetingelser 3 PLAN STATUS OG RAMMEB ETINGELSER 3.1 Regjeringen har på grunnlag av KVU, KS1 og den lokale høringen (brev fra Samferdselsdepartementet til Vegdirektoratet og Jernbaneverket av 24.09.12) besluttet at den videre planleggingen av veg og jernbane Trondheim – Steinkjer skal ta utgangspunkt i konsept 1 Moderniseringskonseptet. Moderniseringskonseptet for veg innebærer følgende: - Statlige plan retningslinjer og overordnede planer 3.1.1 • • • • 3.1.2 • • 3.1.3 Statlige planretningslinjer (SPR), rikspolitiske retningslinjer (RPR)og andre retningslinjer i arealplanleggingen Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Fylkesplaner og fylkesdelplaner Regional planstrategi for Nord-Trøndelag 2012-2016 Trøndelagsplan 2009-2012 Aktuelt lovverk Det å ivareta ulike lovverk har vært et viktig grunnlag for planarbeidet som er gjennomført i forbindelse med reguleringsplanen. Av de mest relevante lovene kan nevnes plan- og bygningsloven, naturmangfoldloven, forurensningsloven, kulturminneloven, jordvernloven, skogbruksloven, vegloven, vannressursloven samt diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. 3.1.4 Konseptvalgutredning (KVU) Statens vegvesen har sammen med Jernbaneverket utarbeidet Konseptvalgutredning (KVU) for transportløsning veg/bane for strekningen Trondheim-Steinkjer. Konseptvalgutredningen er utarbeidet etter bestilling fra Samferdselsdepartementet til Statens vegvesen, og danner grunnlag for regjeringens beslutning om videre planlegging. 3.2 Firefelts veg mellom Trondheim-Stjørdal (fartsgrense 90 km/t) To-/trefeltsveg med midtrekkverk Stjørdal-Steinkjer (fartsgrense 90 km/t) Kommuneplaner og kommunedelplaner Gjeldende kommunale planer: Kommunal planstrategi 2013-2016 Kommuneplanens samfunnsdel 2008-2020 for Levanger kommune og Verdal kommune Kommuneplanens arealdel 2010-2020 for Levanger kommune og Verdal kommune Kommunedelplan - næring, landbruk og naturforvaltning Kommuneplanens samfunnsdel 2008 - 2020, vedtatt i Levanger kommunestyre den 10.12.2008 og i Verdal kommunestyre den 15.12.2008. Kommuneplanens arealdel 2010 - 2020 for Levanger kommune og Verdal kommune ble vedtatt i Levanger kommunestyre den 13.04.2011 og i Verdal kommunestyre den 26.04.2011. Kommuneplanens arealdel 2010 - 2020 med bestemmelser følger opp mål og strategier fra samfunnsdelen. Utbedring av traseen (planområdet) er ikke avsatt på plankartet, men arealdelen viser hvilke områder det er viktig å bevare som landbruks-, natur- og friluftsområder. Planområdet er heller ikke lagt inn i Innherred samkommunes kartløsning som igangsatt planarbeid. 3 Planstatus og rammebetingelser 3.3 Berørte reguleringsplaner Eksisterende reguleringsplaner som vil bli helt eller delvis erstattet av denne reguleringsplan: Plannummer Plannavn Ikrafttredelsesdato (vedtatt eller stadfestet) L2005012 L2001006 Midtdeler E6 Ronglan - Hotran Kolsum steinbrudd 23.11.2005 12.12.2001 Figur 3: Reguleringsplan for Midtdeler E6 Ronglan - Holtran, plankart 2. De to eksisterende reguleringsplanene kan ses nedenfor. Reguleringsplanen for Midtdeler E6 Ronglan - Holtran blir berørt fordi eksisterende forbikjøringsfelt sørover skal forlenges og kobling mellom ny og eksisterende midtdeler fører til at første del av planen blir erstattet. Hele plankart 1 og deler av plankart 2 blir erstattet av ny reguleringsplan. Reguleringsplanen for Kolsum steinbrudd blir så vidt berørt der adkomstvegen fra steinbruddet kommer ut på lokalvegen (Gamle E6). Området vil bli benyttet til midlertidig anleggsområde og kan bli berørt ved ombygging av kulvert der Gamle E6 krysser under dagens E6. Det vil ikke bli endringer i formålene i forhold til eksisterende plan. Figur 2: Reguleringsplan for Midtdeler E6 Ronglan - Holtran, plankart 1. Figur 4: Reguleringsplan for Kolsum steinbrudd. 4 Dagens situasjon 4 4.1 DAGENS SITUASJON Beliggenhet og landskap Strekningen Vassmarka - Ronglan preges av åpent jordbrukslandskap og enkelte bergskjæringer. På store deler av strekningen er det åpent jordbrukslandskap som heller ned mot Nesvatnet. Utsikten over innsjøen og dyrka mark med spredte gårdstun er til stede på mye av strekningen. Både i sør og nord starter/slutter strekningen med noe skog og bergskjæring. Ved profil 3250 til 3450 ligger det bolighus delvis gjemt bak en eksisterende støyskjerm og vegetasjon. 4.2 Eksisterende veg har et kjørefelt i hver retning og er 10 meter bred. På de siste ca. 800 meterne i nordenden av planområdet ble det bygget midtdeler i 2007. Her er vegen 11,75 meter bred. Denne strekningen oppfyller ikke dagens krav til vegbredde og kurvatur. Fylkesveg 111 (Gamle Kongeveg sør) krysser E6 rett før strekningens start/slutt i sørenden. Gamle E6, som i dag er lokalveg går parallelt med dagens E6 på store deler av strekningen og krysser under E6 ca. ved profil 6480. På østsiden av dagens E6 går Nordlandsbanen. På deler av strekningen er det kort avstand til jernbanen. Det er ingen kryss i plan på E6 langs strekningen. Det er to landbruksunderganger og to mindre kjøreveger som krysser under E6, samt Gamle E6. 4.3 4.3.1 Figur 5: Utsikt utover landbruksarealer og Nesvatnet, tatt i nordgående retning på E6. Kilde: Google Streetview. Dagens vegstandard Grunnforhold Geoteknikk Det er påvist dårlige grunnforhold i området ved tidligere grunnundersøkelser og Multiconsult har vært engasjert av Statens vegvesen til å gjøre supplerende grunnundersøkelser og en geoteknisk vurdering, se vedlegg 3 for geoteknisk vurdering del 1 - 4. Rapporten presenterer grunnlag for geotekniske beregninger og vurderinger, samt resultater for stabilitetsberegninger og en geoteknisk vurdering. Planområdet er relativt flatt, og dybden til berg varierer langs hele strekningen. Løsmassene langs veglinja består i hovedsak av marine avsetninger av leire. Grunnforholdene varierer mye over strekningen, og det er påvist kvikk- og sensitiv leire på flere partier. Basert på prøveserier og tolkning av sonderingene er kvikkleireforekomstene i planområdet avgrenset. Figur 6: Starten på dagens midtdeler. Bergskjæring på den ene siden og lokalvegen tett inntil på den andre. Kilde: Google Streetview. Stabilitetsberegninger indikerer at stabiliteten er anstrengt på enkelte partier. Dette gjelder i hovedsak stabiliteten i området fra jernbanen og ut mot Nesvatnet, men også ved oppfylte partier ovenfor vegen. Ut fra bunnkotekart og terrenget på land, er det indikasjoner på at det har vært rasaktivitet i området tidligere. 5 Dagens situasjon 4.3.2 Ingeniørgeologi Det er eksisterende bergskjæringer langs E6 og det vil bli flere og større skjæringer ved utvidelse av vegen. Den ingeniørgeologiske rapporten om bergskjæringer, utarbeidet av Multiconsult, jfr. vedlegg 4 beskriver geologiske forhold og inneholder ingeniørgeologiske vurderinger for planlagte bergskjæringer, samt anslått omfang av bergsikring til reguleringsplannivå. I følge berggrunnskart i målestokk 1:50 000 fra NGU består berget langs de aktuelle strekningene med bergskjæring av tynnbåndet grågrønn metasandstein og leirskifer eller fyllitt i veksling. Dette er omvandlede sedimentære bergarter. Det nedlagte steinbruddet om lag 250 meter nordvest for Kolsum kulvert er registrert i NGUs grus- og pukkdatabase, som beskriver bergarten som stedvis sterkt oppsprukket og skifrig. Den er analysert som grønnstein. Figur 7: Naturvernområde Hammervatnet. Ligger utenfor planområdet. 4.3.3 Forurensning Det er ikke noe som tyder på at det skal være forurenset grunn i området. 4.4 4.4.1 Naturverdier Naturvernområder Hammervatnet naturreservat ligger sørvest for planområdet. Hammervatnet naturreservat ble opprettet 14.desember 1984. Formålet med fredningen var å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. 4.4.2 Viltområder og vilttråkk Både elg, hjort og rådyr forekommer langs vegstrekningen. Det er i første rekke rådyr og elg som har høyest tetthet og blir påkjørt på dagens E6. Det er ikke vilttrekk/forflytningsruter av regional betydning langs delstrekningen. Det er registrert to vilttrekk over E6 på strekningen. Ett sør for Nesvatnet og ett nord for Nesvatnet. Det er registrert beiteområde for elg ved Nesvatnet og sørover på østsiden av E6. 6 Dagens situasjon Figur 8: Registrerte vilttrekk for elg, hjort og rådyr. Kilde: naturbase.no 4.4.3 Rødlistearter Det er registrert ei gaupe i området i 2006, vurdert i kategorien sårbar. Ellers er det over mange år registrert en del arter i kategorien livskraftig i området. Figur 9: Registrerte rødlistearter i og nær planområdet. Kilde: Artdatabanken.no. 7 Dagens situasjon 4.5 Kulturminner og -miljø Nord-Trøndelag fylkeskommune ble kontaktet for å utrede om reguleringsplanen ville komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner, jfr. kulturminneloven § 4. En oppsummering av den arkeologiske rapporten følger nedenfor. Hele rapporten kan leses i vedlegg 5. Alder på gårdene i området, tidligere registreringer samt de topografiske forhold tilsier at planområdet har et potensial for synlige kulturminner og fornminner som ikke er synlige på markoverflata. I henhold til nasjonal kulturminnedatabase Askeladden er det i umiddelbar nærhet kjent kulturminner som blant annet gravhauger, gravrøyser og dyrkingsspor. I nærheten av planområdet ligger det flere gravhauger og gravrøyser, trolig fra bronsealder eller jernalder (Askeladden ID112060, ID112063, ID112065, ID112067, ID46362, ID 26851, ID36771), jfr. Figur 10. Det er også funnet et område med dyrkingsspor (ID112069), samt en hulvei (ID100596). Flere løsfunn av arkeologiske gjenstander er gjort i nærheten (se faktaboks). Det ble i forbindelse med reguleringsplanen foretatt en arkeologisk registrering av Nord-Trøndelag fylkeskommune 21.-25.oktober 2013 langs strekningen. Det ble funnet et automatisk fredet kulturminne (ID 177969). Kulturminnet består av ei mulig fangstgrop, som ligger på gnr. 170/2. Fangstgropa ble målt til å være ca. 90 cm dyp, men den var trolig opprinnelig mye dypere. Den er i dag ganske gjengrodd og full av organisk materiale og det var derfor vanskelig å bedømme nøyaktig hvor dyp den var. Indre tverrmål var om lag 2x2 m. Figur 10: Beliggenheten til fangstgropa som ble funnet like inntil Gamle E6. Lokaliteten er tegnet inn med grønt. Kart: Marte Mokkelbost i arkeologisk rapport. 8 Dagens situasjon FAKTABOKS - KULTURMINNER I NÆRHETEN AVPLANOMRÅDET Automatiskfredete kulturminner: GravminneID 112060:Gravrøysfra jernalder,om lag10 m i diameterog 0,5 m høy. GravminneID 112063:Gravhaugfra jernalder,om lag11 m i diameterog 1-1,5m høy.Liggerpå toppen avet naturligbergdrag.Flott utsikt, spesieltmot Hammervatneti SV. GravminneID 112065:Gravrøysfra jernalder,om lag7 m i diameterog 0,6 m høy. Melhus ID 112067:Gravhaugfra jernalder,om lag10 m i diameterog 0,8 m høy. NonstadID 112069:Dyrkingsspor.Områdemed flere delvisundersøkteåkerreiner, en steinsetningog ei rydningsrøys.2 åkerreinerog ei røysundersøkti 1987/88, samten ovalhaug. Dateringeravåkerreinertil hhv.1030-2290og 1490-1660.Her er det flere reiner undersøktenndet somble målt inn vedinnmålingerpr. 31.10.2007. Nordmarkaeller GrønrådID46362:Gravrøysfra bronsealder- jernalder,om lag12 m i diameterog 0,7m høy. KolsansteinbruddID 100596:Hulvei,trolig fra jernalder- middelalder.Ligger15-18 m fra kantenavsteinbruddet. SæteID 26851:Gravrøysfra bronsealder- jernalder,om lag9 m i diameterog 0,7 m høy. SandhaugenID 36771:Gravrøysfra bronsealder- jernalder,om lag10 m i diameter og 0,7m høy.Markert vedtydeligefotgrøft rundt det heler. Kulturminner somhar uavklart status: NossanID 67033:Funnstedfor garnsøkkeavkleberstein,trolig fra jernalder– middelalder.Steinenkanogsåværeet vevlodd.Oppbevarespå gården. KolsandplassenID 26852:Funnstedfor ufullstendigsverdav jern. I dyrkamark,kant i kant SØfor skogkantenble det i 1932funnet T 14613ufullstendigsverdavjern. I flg. litteratur var det en forhøyningi terrengetsomtrolig var en gravhaug,oppgitte mål: diam.12-14 m. Nåer terrengethelt planertetter langvarigdyrking.Påvistav SverreBrenne,7630Åsen.CA35 m NØfor lokalitetenliggerresteneetter en nedlagthusmannsplass. NæssID 46363:Funnstedfor spinnehjulavkleberstein,med uvissdatering. Oppbevarespå gården. NæssID 73621:Funnstedfor C20189,meisellignenderedskapavbein.Funneti leire underet tykt lagmed myr i forbindelsemedbyggingavjernbanen.Uviss datering. Figur 11: Omkringliggende kulturminner langs E6. Utsnittet er hentet fra Askeladden før den nyregistrerte fangstgropa ble lagt inn i database. Kilde: Askeladden i arkeologisk rapport for reguleringsplanen, jfr. vedlegg 5. 4.6 Vassdrag og flom Det er flere bekker som krysser planområdet, men lite eksisterende vurderinger av dem. I forbindelse med planarbeidet har grunneiere meldt om at eksisterende kulverter og kummer ikke tar unna tilstrekkelig ved store nedbørsmengder. For å kartlegge situasjonen har det blitt utført flomvurderinger for de to største bekkene i planområdet, Melhusbekken og Hibergsbekken. Flomvurderingen er beskrevet i kap. 6.5. 9 Dagens situasjon 4.7 Trafikkforhold 4.8 4.7.1 Trafikkulykker Ulykkesstatistikk fra Norsk vegdatabank for de siste 4 årene viser at det har skjedd tre trafikkulykker på strekningen. En ulykke med drepte, en med alvorlige skader og en med lettere skader. 4.7.2 Kollektivtrafikk, bussholdeplasser 4.7.3 Det er en eksisterende støyskjerm på ca. 150 meter på strekningen, ca. fra profil 3280 til 3430. Denne støyskjermen skjermer for boliger på gnr/bnr 180/14, 180/16 og 175/13. Denne antas å være i noe dårlig forfatning. Før planarbeidet startet antok man at flere boliger på strekningen er utsatt for støy og det har blitt utført en egen støyutredning i forbindelse med planarbeidet, jfr. vedlegg 1. 4.9 Det finnes ingen bussholdeplasser på strekningen i dag. Det finnes bussholdeplass langs lokalvegen utenfor planområdet. Støy Nærmiljø og friluftsliv Nesvatnet brukes til badeområde og friluftsliv. Badegjester parkerer i dag langs lokalvegen og krysser over E6 for å komme til bade- og fiskeplassen ved Nesvatnet. E6 og jernbanen danner i dag til sammen en barriere for myke trafikanter mellom boligene på vestsiden av E6 og Nesvatnet. Det er tre landbruksunderganger under E6 og lokalvegen krysser E6 ett sted. Jernbanen har usikrede overganger. Ved idrettsplassen nord i planområdet krysser vegen inn til lysløypene på vestsiden av E6. Gående og syklende 4.10 Landbruk Det er ikke tilrettelagt for gående og syklende i dag. Disse benytter lokalvegnettet ved siden av E6. Gang- og sykkeltrafikken er liten på strekningen. Det meste av veglinja går gjennom et kulturlandskap med dyrka mark av høy kvalitet (fulldyrka jord), jfr. Figur 13. 4.11 Naturressurser Figur 12: Registrerte trafikkulykker på strekningen de siste 4 årene. Rød: drepte, gul: alvorlig skadde, grønn: lettere skadde. Kilde: NVDB. Det ligger et grusuttak vest for planområdet, Kolsum steinbrudd. 4.12 Annen teknisk infrastruktur Det er ikke veglys på strekningen. Det er tre høyspentlinjer som krysser over planområdet. 10 Dagens situasjon Figur 13: Kart over jordkvaliteten i området. Mørk oransje - svært god jordkvalitet, oransje god kvalitet og gul - mindre god kvalitet. Kilde: Skog og landskap. 11 Planforslaget 5 5.1 PLAN FORSLAGET Planområdet Planområdet starter i profil 2550 rett etter Hammer bru og går til profil 7500 like etter Ronglan kulvert, en strekning på ca. 5 km. Planområdet er på ca. 335 dekar. Det henvises til tekniske tegninger for detaljer angående prosjektert veg og øvrige tekniske løsninger. Planavgrensningen inkluderer planlagte tiltak, også for lokalveger, motfylling og anleggsområder. Lokalvegen (Gamle E6) er ikke en del av planområdet der hvor den ikke skal bygges om, men er beregnet benyttet til omkjøring og anleggstrafikk under anleggsperioden. Vegbredden er 12,5 meter ved ett kjørefelt i hver retning og 14,75 meter der hvor det er forbikjøringsfelt i en retning (2+1-felt). Det er lagt opp til et generelt midlertidig anleggsbelte på ca. 20 meter fra vegkant på den siden av vegen hvor utvidelsen tas. Det midlertidige anleggsbeltet utvides noe ved konstruksjoner og i områder hvor det er registrert ekstra vanskelige grunnforhold. Det er i tillegg planlagt tre områder til midlertidige rigg- og deponiområder for anleggsperioden. To av disse er avsatt i planen som midlertidige anleggsområder #8 og #9. Det siste ligger utenfor planavgrensningen og er Statens vegvesens eget område sør for planområdet, vest for Vassmarka kontrollstasjon og E6. Annen veggrunn er generelt lagt 2 meter utenfor skjærings-/fyllingskant eller utenfor sikkerhetssonen på 8 meter langs E6. På lokalvegen er annen veggrunn lagt 2 meter utenfor skjærings-/fyllingskant. Ved bergskjæring er annen veggrunn lagt 3 meter utenfor kant skjæring. Figur 14: Planområdet. 12 Planforslaget 5.2 5.2.1 Strekningen Vassmarka - Ronglan Utvidelse/forflytning av vegen Vegen følger eksisterende trasé, og mye av utvidelsen til midtdeler er i hovedsak lagt på østsiden av eksisterende veg. Tabell 1 gir en oversikt over hvilken side av eksisterende veg utvidelsen vil tas. Tabell 1: Oversikt over hvilken side vegutvidelses tas, oppgitt med profilnummer langs E6. Fra - til profilnr. 2670 - 3695 3695 - 4100 4100 - 4530 4530 - 4670 4670 - 6030 6030 - 6465 6465 - 6670 6670 - 7490 Side vegutvidelsen tas på Øst Begge Vest Begge Øst Begge Vest Begge Vegstrekningen som vil få midtdeler starter rett etter Hammer bru i sør, ca. i profil 2550. Eksisterende Hammer bru beholdes altså uendret, da utvidelsen starter etter brua. De første 1000 meterne tas all utvidelse på østre side av eksisterende veg. En ensidig utvidelse her sparer boligene på vestsiden av vegen fra å få vegen nærmere boligene og inn i hagene. En ensidig utvidelse anses også mindre arbeidskrevende og lettere gjennomførbart i anleggsperioden. Det ligger ei hytte på østsiden av vegen ved profil 3450. Denne vil få vegen noe nærmere. Mellom profil 4000 og 5000 ligger E6 veldig nært jernbanen og utvidelsen tas derfor på vestsiden på denne strekningen. Utvidelsen på vestsiden fører til at ca. 800 meter av lokalvegen (Gamle E6) må legges om, fra profil 3900 til 4700. Fra profil 4670 tas igjen utvidelsen på østre side frem til profil 6030 hvor forflytningen forskyves over til vestre side fra profil 6465. På denne strekningen ligger E6 vest for dagens trasé. De siste 820 meterne tas utvidelsen på begge sider for å møte på eksisterende veg. Forflytningen mot vest fra profil 6465 til 6670 er for å få en kurvatur som følger kravene i vegnormalen uten å komme i konflikt med jernbanen og/eller lokalvegen som går på østsiden. 5.2.2 Forbikjøringsfelt Det anlegges en forbikjøringsstrekning i hver retning. Det nordgående forbikjøringsfeltet starter ca. i profil 3200 og avsluttes i profil 4800 og er dermed 1600 meter langt. Det sørgående forbikjøringsfeltet anlegges som en forlengelse av eksisterende forbikjøringsfelt på strekningen nord for planområdet. Eksisterende forbikjøringsfelt begynner ved toplanskrysset ved Ronglan, det vil si ved profil 8300. Forbikjøringsfeltet avsluttes i profil 6500 og vil dermed bli ca. 1,8 km langt til sammen. 5.2.3 Nødstopplommer Det må anlegges minst en nødstopplomme i hver kjøreretning. Nordgående forbikjøringsfelt er ca. 1600 m langt og det er deretter en strekning på 2,7 km uten forbikjøringsfelt videre nordover til slutten på prosjektstrekningen. Sørgående forbikjøringstrekning er en forlengelse av eksisterende forbikjøringsfelt, men fra slutten på dette forbikjøringsfeltet til sørenden av prosjektstrekningen er det ca. 3,5 km. I håndbok N100 Veg- og gateutforming er det angitt at det på veger som bygges etter dimensjoneringsklasse H5 skal være nødstopplommer med maksimalt 2 kilometers avstand for hver kjøreretning. Nødstopplommer er regulert på plankart. I sørgående retning fra profil 4120 til 4185 og i nordgående retning fra profil 6300 til 6365. 5.2.4 Nødåpning i midtrekkverk Det må anlegges en nødåpning i midtdeleren på strekningen i henhold til kravene i håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområder. Nødåpningen får ingen konsekvenser for reguleringsplanen. Plassering og utstrekning må behandles i byggeplanfasen. Det finnes en nødåpning i eksisterende midtrekkverk. Den er ca. ved profil 8130, dvs. ca. 640 meter nord for planområdets slutt. Dette gir en strekning på 5480 meter med sammenhengende midtdeler. Vegnormalen sier at åpningene i midtrekkverket bør være for hver tredje kilometer. 13 Planforslaget 5.2.5 Rasteplass 5.3 Vegstandard og normalprofiler I dag ligger det en rasteplass i nordgående retning mellom profil 4500 og 4650. Denne utgår for å kunne anlegge forbikjøringsfelt i nordgående retning. På grunn av helningsforholdene og avstanden til jernbanen på nedsiden av rasteplassen vil det ikke være plass til begge deler. Utforming av E6 skjer i henhold til vegnormalene hvor nullvisjonen ligger til grunn. Nullvisjonen betyr at vi skal strekke oss mot at ingen blir drept eller varig skadd i trafikken. På bakgrunn av dette planlegges det fysisk midtdeler på hele strekningen. Strekningen reguleres med to felt eller 2+1-felt. Det er ønskelig å anlegge flere rasteplasser, ikke å fjerne de, men anleggelse av ny rasteplass et annet sted må gjennomføres som en egen sak og anses ikke som en del av dette planarbeidet. Vegen er prosjektert etter dimensjoneringsklasse H5 i Håndbok N100 Veg- og gateutforming. Vegen vil få fartsgrense 90 km/t. Tabellen under viser dimensjoneringsgrunnlag for dimensjoneringsklasse H5: Tabell 2: Dimensjoneringsgrunnlag vegklasse H5. Dimensjonerings klasse H5 Bredde Midtdeler Skulder 12,5 m 1m 1,5 m Min Rhor 450 m Min Rver 6400 m Maks stigning 6% Normalprofilet under viser oppbyggingen av et typisk tverrprofil i henhold til tabellen over og øvrige krav fra Håndbok N100. Normalprofilet for E6 Vassmarka - Ronglan blir, som vist under, anlagt med bredde 12,5 meter. Der hvor det er forbikjøringsfelt i en retning vil profilet utvides til 14,75 meter. Mer nøyaktige tverrprofiler kan ses i tekniske F-tegninger. Det gjelder ellers en generell sikkerhetssone på 8 meter målt fra kjørebanekant hvor det ikke skal forekomme påkjørselsfarlige sidehinder. Dette fører til at deler av strekningen vil få rekkverk på grunn av den korte avstanden til både jernbanen og lokalvegen. Figur 15: Dagens rasteplass på strekningen. Denne må fjernes til fordel for forbikjøringsfelt i nordgående retning. Figur 16: Normalprofil for vegklasse H5. Kilde: Statens vegvesens Håndbok N100. 14 Planforslaget Lokalvegen, Gamle E6, har fartsgrense 50 km/t forbi bolighusene, ca. profil 3200 3600. På resten av strekningen er det fartsgrense 60 km/t. Lokalvegen legges om fra profil 3900 til profil 4700 (profilnummer langs E6). Dimensjonering av lokalvegen er tilpasset eksisterende lokalveg og anlegges med en bredde på 6 meter. 5.4.2 5.4 5.4.3 Konstruksjoner (bruer, over -/underganger, kulverter) 5.4.1 Oversikt over konstruksjoner Langs dagens E6 Vassmarka - Ronglan er det en del konstruksjoner, dels som bruer i E6-linja og dels som kryssende overgangsbruer, underganger og vannkulverter. Hammermarka bru (profil 3500) Hammermarka bru utvides på østre side med inntil 6 meter. Fundament utvides og fundamenteres med peler til fjell. Ny Hammermarka bru får en lengde på 68 m. Fri høyde for lokalveg blir som i dag 4,5 m. Melhus vannkulvert (profil 3950) E6 utvides på begge sider forbi Melhus vannkulvert. Trolig kan eksisterende kulvert benyttes på østsiden, men det tillates en utvidelse på inntil 3 meter i reguleringsbestemmelsene, i tilfelle det viser seg å bli nødvendig ved byggeplan. Det bygges ny kulvert helt inntil eksisterende kulvert på vestsiden. Den nye kulverten kan bygges med lengde inntil 21 meter ut fra eksisterende kulvert. I Tabell 3 gis en oversikt over eksisterende konstruksjoner som må bygges om/skiftes ut. 5.4.4 Tabell 3: Eksisterende konstruksjoner som skal bygges om/skiftes ut. Eksisterende bru tillates utvidet med inntil 6 meter på østre side. Brua har en spennvidde på 15 m og en fri høyde 4,45 m. Profilnr. E6 3500 Navn Funksjon Kommentar 5.4.5 Hammermarka bru Lokalvegunder E6 Nonstad bru- driftsundergang (profil 4700) Utvides på østre side Utvides på vestre side, mulig også østre side 3950 Melhus vannkulvert Vannkulvert 4700 Nonstad bru Driftsundergang 5350 Hiberg kulvert 6500 Kolsum kulvert Kombinert driftsundergang og vannkulvert Lokalveg (Gamle E6) under E6 Utvides på vestre side 7300 Ronglan kulvert Lokalveg/driftsveg under E6 Bygges om/erstattes Hiberg kulvert - driftssundergang/vannkulvert (profil 5350) Hiberg kulvert er et kombinert vanngjennomløp og driftsundergang. Kulverten kan utvides inntil 5 meter mot øst. Kulverten har lysåpning 6,5m x 4m. Utvides på østre side Utvides på østre side 5.4.6 E6 utvides mot vest. Eksisterende kulvert kan utvides med inntil 5 meter mot vest. Eksisterende tverrsnitt beholdes. 5.4.7 Som det framgår av tabellen må alle eksisterende konstruksjoner langs E6 utvides eller bygges om. Lokalvegen går i egen bru ved Nonstad bru. Denne brua trenger ikke å bygges om, da lokalvegen er uendret over den. Alle rekkverk festes til kulvert, eller brukant og det skal benyttes brurekkverk i styrkeklasse H2. Kolsum kulvert - lokalveg(Gamle E6) i kulvert under E6 (profil 6500) Ronglan kulvert - Lokalveg/driftsveg under E6 (profil 7300) Som følge av kurveutretting av E6, profil ca. 6900 – 7500, flyttes E6 betydelig mot vest. Det bygges ny kulvert med en lengde på inntil 17 meter. Eksisterende kulvert har lysåpning 10 m x 4,5 m og ny kulvert reguleres med samme lysåpning. Eksisterende kulvert rives og det vil ved byggeplan bli vurdert en smalere kulvert. 15 Planforslaget 5.5 Berg skjæringer 5.8 Geoteknikk Det vil bli 4 bergskjæringer langs vestsiden av E6 og 5 langs østsiden. Bergskjæringen på vestsiden av vegen fra profil 6780 - 7290 vil bli forholdvis høy og vil bli et godt synlig element i landskapsbildet. Langs den nye delen av lokalvegen vil det bli en bergskjæring på vestsiden av vegen. Kvikkleiresoner er vist med faresone for ras- og skredfare på plankart. Det er 6 slike soner som ligger innenfor planområdet. Det er kun de deler av sonene som faller innenfor plangrensen som er vist. Det vil si at hele sonenes utstrekning ikke fremkommer av plankartene. Tabell 4: Oversikt over bergskjæringer langs E6 på strekningen, oppgitt med profilnummer. Det skal anlegges en motfylling på strekningen før utgraving/oppfylling av vegen, jfr. rekkefølgebestemmelser. Hele arealet mellom boligen og lokalvegen mellom profil 6050 og 6150 reguleres til midlertidig anleggsområde for motfyllingen. Motfyllingen kan bli begrenset til et mindre område i seinere planfaser, men i denne omgang anbefales det å sette av hele området som vist på plankart, for å sikre at planen blir gjennomførbar. Motfyllingen skal ha en maks høyde på 1,5 meter. Vestsiden av vegen 3740 - 3820 6485 - 6600 6780 - 7290 7370 - 7490 Østsiden av vegen 3300 - 3330 3390 - 3470 3590 - 3860 6780 - 6900 6980 - 7290 Tabell 5: Oversikt over bergskjæringer langs den nye lokalvegen på strekningen, oppgitt med profilnummer for E6. Vestsiden av vegen 4325 - 4630 Østsiden av vegen Ingen For nærmere vurdering av bergskjæringene, utførelse av sprengningsarbeider og nødvendig sikring, se ingeniørgeologisk rapport i vedlegg 4. 5.9 Midlertidige rigg - og anleggsområder Følgende midlertidige anleggsområder er planlagt i planarbeidet: • • • • • 5.6 Støyskjerming Det reguleres en støyskjerm på strekningen fra ca. profil 3270 til profil 3420. Skjermen erstatter dagens eksisterende skjerm. Resterende støytiltak er nærmere beskrevet i kap. 6.7. 5.7 Riggområde vest for lokalvegen ca. ved profil 3900. Riggområde på idrettsplassen helt nord i planområdet. Riggområde sør for planområdet på Statens vegvesens eiendom vest for Vassmarka kontrollstasjon og E6. Generelt anleggsbelte på ca. 20 meter, men tilpasset etter avstander til jernbane og lokalveg. Område for motfylling mellom bolig og lokalveg, profil 6050 og 6150. Kryss/a vkjørsler Det vil ikke bli noen kryss/avkjørsler fra E6 på strekningen. Alle veger krysser planskilt under E6. Langs lokalvegen beholdes avkjørslene som finnes i dag. Midlertidig anleggsområder omfatter nødvendig plass til å opparbeide anlegget utover vegarealet. Deler av følgende private veger reguleres til midlertidig anleggsformål i reguleringsplanen: • • • • Deler av veg til gnr./bnr. 175/1 - Gamle E6 229A og 229B Deler av veg til gnr./bnr. 175/6 - Gamle E6 315 Deler av veg til gnr./bnr. 169/1 - Gamle E6 377 og 379 Deler av veg til gnr./bnr 82/3 - Ronglan kulvert, til klubbhus, lysløype og skogsområder 16 Konsekvenser av planforslaget 6 6.1 KONSEKVENSER AV PLAN FORSLAGE T Landskap sbilde/reiseopplevelse Det må utvises spesiell forsiktighet i områder med kvikkleire inntil sprengningsområder, og det må i videre arbeid derfor utarbeides retningslinjer for sprengning av vegskjæringene ved profil 3500 og 6500 -7500.» For den hele og utfyllende rapporten, se vedlegg 1. De største terrenginngrepene langs strekningen vil komme i forbindelse med bergskjæringen nord i planområdet. Det fysiske skillet mellom kjøreretningene vil føre til en mer forutsigbar reiseopplevelse på strekningen, men oppleves ofte som en barriere for utsikt og myke trafikanter i nærområdet. Rør-midtdeler som ikke hindrer utsikt er derfor positivt for reiseopplevelsen. Generelt kan man si at reiseopplevelsen på strekningen er avhengig av at utsikten over Nesvatnet og jordbrukslandskapet opprettholdes. 6.2.2 Konstruksjonene i anlegget er tenkt med rene, enkle former som ikke overdøver landskapet det står i, men innpasser seg i dette. Basert på aktsomhetskart fra NVE, befaringer langs strekningen og geotekniske vurderinger vurderes det ikke å være fare for snø-, jord- og flomskred langs strekningen beskrevet i den ingeniørgeologiske rapporten. 6.2 6.2.1 Grunnforhold Geoteknikk Multiconsult har oppsummert den geotekniske vurderingen, gjennomføringsmulighetene og tiltak i forbindelse med grunnforholdene slik: «Etablering av midtdeler samt breddeutvidelse av E6 er mulig å gjennomføre, under forutsetning av at tiltaket ikke medfører en forverring av stabiliteten i forhold til dagens situasjon. Dette kan oppnås ved at ny fylling bygges med lette masser og at det samtidig foretas masseutskiftning med lette masser i deler av eksisterende veg. Det må stilles krav til gjennomføringen av anleggsarbeidene, spesielt knyttet til mellomlagring av masser og at rekkefølgebestemmelsene følges. Stabiliteten på oversiden av vegen rundt profil 6050-6150 er lav i dagens situasjon. For å unngå geotekniske problemer i anleggsfasen er det foreslått å legge ut en motfylling på oversiden av E6 mellom bolig og lokalveg. Ingeniørgeologi Det er eksisterende bergskjæringer langs E6 og det vil bli flere og større skjæringer ved utvidelse av vegen. Den ingeniørgeologiske rapporten om bergskjæringer, utarbeidet av Multiconsult, jfr. vedlegg 4 beskriver geologiske forhold og inneholder ingeniørgeologiske vurderinger for planlagte bergskjæringer, samt anslått omfang av bergsikring til reguleringsplannivå. Det er påvist kvikkleire langs deler av strekningen, også i nærheten av prosjekterte bergskjæringer. Sprengningsarbeid i nærheten av kvikkleireforekomster vil kunne medføre en risiko for kvikkleireskred. For nærmere vurderinger av dette henvises det til geoteknisk rapport, vedlegg 3. 6.2.3 Forurensning Det er ingen kjente forurensningskilder innenfor planområdet og det forventes ikke at plantiltaket skal føre til forurensningsfare. Det kan ikke utelukkes at grunnen inntil vegen er lettere forurenset på grunn av utslipp fra biltrafikken. Dersom det oppdages slik forurensning under anleggsperioden er det viktig at graving, sprengning og disponering av masser behandles etter gjeldende lover og forskrifter. Det er en viss risiko knyttet til forurensning på en hovedveg som E6, f.eks. ved frakt av farlig gods eller ved drivstoffutslipp ved ulykker. Denne risikoen øker ikke som følge av tiltaket, og er lik som i dagens situasjon. Det er også en viss risiko knyttet til anleggsfasen, men ved å ha en god plan for anleggsgjennomføring og påse at planlagte tiltak iverksettes skal risikoen være minimal. 17 Konsekvenser av planforslaget 6.3 Naturverdier Det foreligger ingen områder vernet etter Naturmangfoldloven innenfor planområdet, men Hammervatnet naturreservat ligger et stykke sørvest for planområdet og kan anses som en del av influensområdet. Det er ikke kjent områder som har vært vurdert eller vurderes vernet. God planlegging av anleggsfasen, samt plan for bygge- og anleggsperioden skal fastlegge løsninger som hindrer skade på Hammervatnet naturreservat eller andre verdifulle områder. 6.3.1 Underganger under bruer er ofte svært verdifulle passeringssteder for dyr, fordi de i større grad enn kulverter bevarer eksisterende trekkruter, den naturlige vegetasjonen, eventuelle vassdrag og lokalklimatiske forhold. Det legges ikke opp til ytterligere tilrettelagte kryssinger for elg. Bekkekryssinger og omlegging av bekker E6 krysser flere bekker på strekningen. Det er lagt vekt på å redusere skadevirkningene for berørte elver og bekker mest mulig. Ingen bekker legges om som følge av tiltaket, men kulverter må forlenges tilsvarende breddeutvidelsen på E6. Kulverter må dimensjoneres for en 200 års flom med «klimatillegg» for å ta høyde for økte nedbørsmengder i framtiden. Det er utført flomvurderinger som konkluderer med at kulvertene for de to største bekkene, Melhusbekken og Hibergsbekken, har stor nok kapasitet for 200 års flom, jfr. vedlegg 2. 6.3.3 Fremmede arter Spredning av fremmede, uønskede arter utgjør en stor fare for naturlig forekommende arter og er en stor utfordring i forbindelse med bygging og drift av veganlegg. Det er ikke gjennomført kartlegging av slike arter i planområdet, men det bør gjøres før arbeid med masseflytting og deponering starter. Aktuelle tiltak mot fremmede arter vil i hovedsak være ivaretakelse av infisert jordmasse i massedeponi eller vegkropp der artene ikke får anledning til å spire. Ved naturlig revegetering ivaretas toppmassene i egne ranker i utkanten av tiltaksområdet og tilbakeføres på sideterrenget etter hvert som dette istandsettes. Viltpassasjer Det anlegges ikke egne viltoverganger. Vilt antas å krysse over vegen på samme måte som i dag, da det ikke planlegges viltgjerder langs strekningen. Det bør ikke benyttes tett midtdeler på strekningen, slik at småvilt blir sperret midt i vegen fordi de ikke kan passere under midtdeler. Småvilt antas også å kunne benytte landbruksundergangene. 6.3.2 6.3.4 Bevaring av kantsoner langs elver og bekker Tiltaket vil berøre kantsoner langs flere bekkedrag/elver. Det skal legges vekt på å begrense inngrepet i disse kantsonene. Områder langs elver og bekker som tilbakeføres etter anleggsslutt skal revegeteres enten gjennom naturlig revegetering eller ved bruk av stedegent plantemateriale. 6.3.5 Forholdet til naturmangfoldsloven kap. II Som det framgår av naturmangfolsloven (nml) § 7 skal prinsippene i lovens §§ 812 legges til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet i arealplanleggingen. En vurdering av planen opp mot disse bestemmelsene skal fremgå av beslutningsgrunnlaget. En vurdering av reguleringsplanen for E6 Vassmarka - Ronglan, i henhold til nml §§ 8-12 er presentert under. Lovteksten er vist i kursiv. § 8 Krav til kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. I tråd med dette prinsippet er det gjort en vurdering av områdets naturverdier. Kunnskapsgrunnlaget vurderes å være rimelig godt og innenfor lovens krav selv om det ikke er gjort nye feltregistreringer spesifikt innenfor planområdet. Kunnskapsgrunnlaget baserer seg på eksisterende informasjon som ligger tilgjengelig på Miljødirektoratets naturbase, Artdatabankens artskart og flybilder. § 9 Føre-var-prinsippet Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade 18 Konsekvenser av planforslaget på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Taler i utgangspunktet for at nytt feltarbeid bør gjøres, men da arealet med natur innenfor planområdet er begrenset og kunnskapsgrunnlaget er nokså godt, vurderes det at føre-var-prinsippet ikke kommer til anvendelse i den forstand at nytt feltarbeid er nødvendig for tilstrekkelig sikkerhet i vurderingene. Det vurderes at det ikke foreligger irreversibel skade på naturmangfoldet så lenge Hammervatnet naturreservat ligger så langt fra planområdet at det ikke vil påvirkes av tiltaket. Det er også registrert truede fugle- og faunaarter i Nesvatnet, men disse ligger også såpass langt fra planområdet at det ikke skal påvirkes negativt. § 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Det foreligger forslag til avbøtende tiltak som retter seg mot henholdsvis planleggings- og anleggsfasen. Det skal utarbeides en plan for bygge- og anleggsperioden som skal beskrive aktuelle tiltak, og som vil benyttes som utgangspunkt for utbyggingen. 6.4 Kulturminner og -miljø Området er i stor grad preget av intensivt drevne landbruksarealer, hogstpåvirket skog og tekniske inngrep, noe som gir begrenset grunnlag for artsrik flora og krevende arter. Selve den fulldyrka jorda er vurdert til å ha svært god kvalitet. Det er registrert to automatisk fredete kulturminner nært inntil/delvis innenfor planområdet. Dette gjelder de automatisk fredete kulturminnene med ID112067 og ID112069. ID112067 er en gravhaug fra jernalder, om lag 10 meter i diameter og 0,8 meter høy. ID112069 er et område med flere dyrkingsspor. Begge kulturminnene ligger på vestsiden av dagens lokalveg, men lokalvegen må legges om lenger vest på strekningen forbi disse kulturminnene. Vilt vil være like utsatt for påkjørsler etter at midtdeler anlegges som i dagens situasjon. Tett midtrekkverk medfører at spesielt mindre vilt kan bli fanget i vegbanen dersom de forsøker å krysse vegen. Bygging av en løsning med åpent midtrekkeverk vil derfor bidra positivt med mindre barriereeffekt for småvilt. Omleggingen av lokalvegen vil føre til en direkte konflikt med kulturminnet med ID112069. Det er derfor en forutsetning for plangjennomføringen at det må foretas en arkeologisk utgraving av kulturminnet før iverksetting av anleggsarbeidene, jfr. rekkefølgebestemmelser. Det må tas kontakt med Nord-Trøndelag fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Av landskapsøkologisk betydning er også hvordan krysning av bekkedrag/elver gjennomføres. Gjennom avbøtende tiltak bør man forsøke å unngå å skape barriere for forskjellige organismegrupper. §11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Statens vegvesen vil bære kostnader ved gjennomføring av eventuelle avbøtende tiltak for å begrense skader på naturmangfoldet. § 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Plangrensen er lagt utenfor sikringssonen til kulturminnet med ID112067, ca. ved profil 4000. Det legges inn en reguleringsbestemmelse i planen om at kulturminnet med sikringssone på 5 meter skal gjerdes inn under anleggsperioden for å hindre at kulturminnet blir berørt. 19 Konsekvenser av planforslaget Dimensjonerende 200-årsflom, inkludert klimatillegg, er funnet til 2,60 m3/s for Hibergsbekken. Resultatene fra modelleringen viser at vannstanden er over sidekanalen, imidlertid har kulverten stor kapasitet til å romme flomvann som renner over kanalen. Det konkluderes med at vannlinjen til dimensjonerende 200årsflom (inkludert klimatillegg) ikke vil påvirke kulvertens kapasitet. For den hele og utfyllende flomvurderingen, se reguleringsplanens vedlegg 2. Kulvertene må bygges om/utvides slik at de er brede nok for den nye vegbredden, og rør og kummer må dimensjoneres etter gjeldende krav. Dersom dette utføres riktig skal problemer med elveflom være på et minimum innenfor planområdets influensområde. 6.6 Trafikkforhold 6.6.1 Trafikksikkerhet Figur 17: Utsnitt av plankart med kulturminner vist med rød linje og sikringssone vist med gul linje. Kultuminne ID112067 til venstre og kulturminne ID112069 til høyre. Ut i fra tidligere funn av automatisk fredete kulturminner i området er det potensiale for funn av ukjente automatisk fredete kulturminner. Da det er utført arkeologiske undersøkelser i forbindelse med dette planarbeidet vurderes potensialet for funn av ukjente automatisk fredete kulturminner som redusert. Planen legger også opp til kun en mindre utvidelse av tidligere vegbredde, slik at det ikke er store uberørte områder som vil bli påvirket av planen. Eventuelle nye funn av automatisk fredete kulturminner kan likevel komme til å påvirke utbyggingen. Det vil være mulig å søke dispensasjon fra fredning, dersom en finner kulturminner som vil komme i konflikt med tiltaket. Eventuelle funn av særlig viktige kulturminner kan medføre at planen må endres. 6.5 Vassdrag og flom Dimensjonerende 200-årsflom, inkludert klimatillegg, er funnet til 10,7 m3/s for Melhusbekken. Resultatene fra modelleringen viser at det vil ikke oppstå oppstuving i forkant av kulverten ved dimensjonerende flom, noe som påvirker vannstanden i bekken. Det viser at kulverten har tilstrekkelig kapasitet for dimensjonerende flom. Det konkluderes med at vannlinjen til dimensjonerende 200-årsflom (inkludert klimatillegg) ikke vil påvirke kulvertkapasiteten. Det bør derimot kontrolleres at et vannivå til kotehøyde 59,34 moh. kan aksepteres og ikke medfører problemer for området ved flom. E6 planlegges som 2-felts veg med fysisk midtdeler på hele strekningen med en forbikjøringsstrekning i hver retning. Dette er løsninger som medfører at muligheten for møteulykker nesten er fjernet. Det planlegges ingen kryss i plan på strekningen langs E6 og ulykker i kryss vil derfor være utelukket. Det gjøres ingen tiltak ved kryss langs lokalvegen og situasjonen vil bli tilsvarende som i dag. Det finnes flere risikomomenter knyttet til blant annet feltskifte på forbikjøringsstrekninger, hastighetsforskjeller, for høy hastighet, kjøring i feil retning og påkjørsler bakfra. Sannsynligheten for at slike hendelser inntreffer er relativt stor, men skadeomfanget er vanligvis begrenset. Risiko for viltpåkjørsler er til stede. 6.6.2 Transportkvalitet E6 planlegges med bedre vegstandard enn dagens E6. Ny E6 antas å bidra til bedre kjørekomfort og kjørerytme. Åpen midtdeler skal bidra til bedre kvalitet på kjøreopplevelse fordi mer utsikt opprettholdes. 20 Konsekvenser av planforslaget 6.6.3 Kollektivtrafikk, bussholdeplasser Det finnes ingen bussholdeplasser på strekningen i dag og det planlegges ikke anlagt noen i forbindelse med dette planarbeidet. Det finnes bussholdeplass langs lokalvegen utenfor planområdet. 6.6.4 Gående og syklende Gående og syklende skal fremdeles benytte lokalvegen, ikke E6. De vil få de samme planskilte krysningspunktene som i dag. Det etableres ingen underganger spesielt for gående og syklende, da gang- og sykkeltrafikken anses som liten. Ny løsning vil med dette gi tilsvarende situasjon som i dag, og anses som en akseptabel trafikksikker løsning for myke trafikanter. 6.7 6.7.1 Støy Støyutredning Det er i henhold til Miljødirektoratets støyretningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442, gjennomført en støyutredning av reguleringsplanen. Det er beregnet for støy fra vegtrafikk og for en del av strekningen også jernbane, dette i henhold til Nordisk beregningsmetode. For den hele og utfyllende støyutredningen, se vedlegg 1. Prosjektet er definert som et trafikksikkerhetstiltak og overskridelse av LDEN >65dB fra vegtrafikk (rød sone) er tiltaksgrense. Uteplassene skal etterstrebes støyredusert til under 55dB. Videre skal ingen innendørs oppholdsrom for helårsboliger overstige LEKV>35dB, støynivået skal etterstrebes støyredusert til under LEKV 30dB. Krav til videre støyutredning av konkrete støytiltak er innarbeidet i reguleringsbestemmelsene. Det er planlagt økt skiltet fartsgrense fra 80 til 90 km/t. For at økt skiltet fartsgrense skal løse ut tiltak må støynivået øke med >3 dB. Økning i fartsgrense fra 80 til 90 km/t gir en økning på oppimot +1.5 dB sammenlignet mot dagens situasjon. Det vil si at støyøkningen som følge av økt skiltet fartsgrense ikke er å oppfatte som merkbart og løser ikke ut behov for støytiltak. Bygg som ligger i rød sone (LDEN >65dB), må utredes ytterligere for eventuelt behov for støytiltak fra både vegstøy og jernbane. Dette blir grunnlaget for dimensjonering av støytiltakene, som må bestemmes i byggeplan. 6.7.2 Støyutsatte boliger Langs prosjektstrekningen er det 5 boliger og 2 fritidsboliger som har støynivå LDEN >65dB i en beregningshøyde på +4 meter over terreng og som skal utredes for eventuelt behov for støytiltak. 4 av disse bygningene ligger spredt og enkeltvis, og 3 bygninger ligger samlet bak dagens områdeskjerm. For en del av strekningen er det i enkelte områder påvist kvikkleiresoner. I disse sonene er det ikke utredet for støytiltak, da tiltakene må avklares med geotekniker. Det vil si at dette må utredes i byggeplanprosessen i samråd med geotekniker, slik at eventuelle støytiltak lar seg gjennomføre. Dette gjelder følgende områder, vist ved veggeometriens profilnummer: Pr.nr 2570-2750, Rundt Pr.nr 5000, Pr.nr 51305200, Pr.nr 5260-5400, Pr.nr 5620-6300. De totalt 7 boligene som overstiger LDEN >65dB og som trenger videre tiltaksutredning, er vist nedenfor ved gårds/bruksnummer, og påvist kvikkleiresone eller ikke. Gnr./bnr. Adresse Kvikkleiresone 170/2 Gamle E6 351 og 353 Ja 80/12 Gamle E6 437 Ja 80/8 Gamle E6 463 Ja 180/14 Gamle E6 168 Nei 180/16 Gamle E6 170 Nei 175/13 Gamle E6 176 Nei 175/16 Gamle E6 192 Nei 21 Konsekvenser av planforslaget 6.7.3 Tiltak Det er vurdert støyskjerm langs E6 og/eller lokale tiltak ved boligene. Lokale tiltak ved boligene vil være tiltak som for eksempel lokal skjerming av uteplass (på terreng eller veranda) og/eller fasadetiltak. Alle lokale tiltak bør bestemmes i samråd med boligeier. Det reguleres støyskjerm på ca.150 meter der det er en eksisterende skjerm i dag, ca. fra profil 3280 til 3430 for boliger på gnr/bnr 180/14, 180/16 og 175/13. Dagens skjerm erstattes med ny skjerm som skal ligge i eiendomsgrensa, slik at ny områdeskjerm skjermer tilstrekkelig i forhold til uteplasser og innendørs oppholdsrom så langt det er mulig med skjerm. Det er valgt en maksimal støyskjermhøyde på 3 meter, da en høyere skjerm vil fremstå som estetisk dominerende og uheldig for området. Det foreslås lokalt tiltak ved fritidsbolig på østre side av vegen ved profil 3430, gnr/bnr 175/16. Resterende støyutsatte boliger ligger i kvikkleireutsatte områder og tiltak må avgjøres i byggeplan i samråd med geotekniker. 6.8 Nærmiljø og friluftsliv Bade- og fiskeplassen ved Nesvatnet vil ikke ha adkomst over E6 slik som i dag. Det må enten anlegges en ny adkomststi, som ikke går over E6, eller bade- og fiskeplassen bør flyttes til et annet sted ved Nedvatnet. Da plassen i dag har en farlig adkomst vurderes det som positivt dersom plassen blir flyttet eller det anlegges en ny adkomst. 6.9 Rig gområder Bruk av arealer til riggområde vil påvirke eksisterende bruk av områdene og kvaliteten på dem. Riggområdet på idrettsplassen vil hindre at området kan benyttes til idrett og lek mens anleggsarbeidet pågår. Det er ønskelig å bruke kun deler av området som riggområde, men det må vurderes underveis hvor stort areal som er nødvendig. Det kan også være aktuelt å kjøre trafikken midlertidig over idrettsplassen og ned på lokalvegen. Riggområdet ca. ved profil 3900 vil ligge på et område som i dag er delvis åpen fastmark og delvis dyrka mark. Behandling av matjord og tilbakeføring til landbruk etter anleggsperioden er viktig, jfr. reguleringsbestemmelser. 6.10 Nærhet til jernbanen Jernbanen går på deler av strekningen nært E6. På de delene av strekningen hvor jernbanen ligger nærmest E6 utvides E6 kun mot motsatt side, vestsiden. Dette fører til at situasjonen for jernbanen ikke skal bli endret med hensyn til sikkerhetsavstand, og drift og vedlikehold. Det er viktig for Jernbaneverket at drift og vedlikehold kan gjennomføres. Det handler om tilgang til spor fra sideareal for maskinelt vedlikehold og intensjonen er å sikre et effektivt vedlikehold uten konsekvenser for omgivelsene. Det skal ikke bli endret situasjon for drift og vedlikehold så lenge E6 ikke flyttes nærmere jernbanesporet på de strekningene hvor det er kortest avstand mellom veg og jernbanespor. Det er viktig at stabiliteten i området ikke forverres på grunn av tiltak på E6. Dette gjelder også jernbanen. Det er påvist dårlige grunnforhold i området og det er derfor utført geotekniske undersøkelser for å se at planen er gjennomførbar. Geoteknisk rapport, vedlegg 3, konkluderer med at tiltaket er gjennomførbart dersom man oppfyller tiltak som angitt i nevnte rapport. Jernbaneverket er også opptatt av trafikksikkerhet, fortrinnsvis fotgjengerstrømmer og hvordan man kan sikre at folk ikke ferdes eller oppholder seg i sporområdet og faren for at biler eller andre uønska gjenstander kan havne i spor og slik føre til avsporing av tog, samt brann/eksplosjoner langs jernbanen som kan føre til togstans eller -ulykker. På denne strekningen er det lite fotgjengertrafikk generelt, men det er noen som i dag krysser både E6 og jernbanen for å komme til bade- og fiskeplassen ved Nesvatnet. Denne type gangtrafikk over E6 og jernbanesporet er ikke ønskelig. Et mulig tiltak er å flytte bade- og fiskeplassen til et annet sted ved Nesvatnet. Planforslaget innbefatter ikke en slik flytting, men bør gjennomføres som en egen sak. 22 Konsekvenser av planforslaget 6.11 Naturressurser 6.11.1 Arealregnskap - arealer som omdisponeres Kartet over jordkvaliteten, se Figur 13, viser at verdiene varierer, men at de er store eller middels på hele strekningen. Det negative omfanget varierer, da tiltaket i varierende grad berører dyrka mark. Oppdeling av jorder skaper negativt omfang for bøndene ved at tilgangen til jorda blir dårligere, noe som fordyrer driften. Man har i planleggingen av prosjektet søkt å finne løsninger som i minst mulig grad berører dyrka mark. Det er dessverre ikke til å unngå at dyrka mark blir beslaglagt, når vegen er en utvidelse av eksisterende veg gjennom et jordbrukslandskap. Arealregnskapet viser hvor store areal som omdisponeres fra en type arealflatetype til et annet formål. Det er gjort en overlay-analyse mellom arealformålsområdene og arealressursflatekart (se Figur 18) for å finne arealene for de områdene som omdisponeres. Det er gjort en slik analyse både for det som beslaglegges midlertidig i anleggsperioden og det som omdisponeres permanent. E6 går i stor grad i samme trasé som i dag og mye av det nye kjørevegarealet er åpen fastmark i dag. Omdisponeringen av fulldyrka jord er i stor grad til annen veggrunn. Figur 18: Kart som viser arealtyper langs planområdet. Kilde: Naturbase.no 23 Konsekvenser av planforslaget 2 Tabell 6: Arealregnskap for områder som blir omdisponert permanent. Oppgitt i m . Areal -flate type Formål E6 Eksisterende lokalveg Ny lokalveg Private veger Annen veggrunn Sum Samferdsel 41221,1 Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite 337 Skog Åpen fastmark 9491,4 2576,7 0,2 1142,3 1371,3 1508,6 0,1 9508,5 21354,2 55957,2 23062,6 42,9 42,9 Vann Totalt areal 19257,3 56,3 122,2 1537,5 1725,2 0,2 0,4 219,6 28 815,7 24146,5 64236,2 30,5 938,3 35175,8 85494,6 58,5 200729,9 2 Tabell 7: Arealregnskap for områder som blir omdisponert midlertidig i anleggsperioden. Oppgitt i m . Areal -flate type Samferdsel Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog Åpen fastmark Formål Boligbebyggelse Idrettsplass Landbruk Totalt areal 499,3 0,03 64,7 912 71152,9 832,8 1909,5 Vann Sum Vann 604,2 10,7 37081,3 13598,6 0,8 912,03 71217,6 832,8 1909,5 37686,3 0,1 541,7 14108,6 541,8 127208,63 24 Konsekvenser av planforslaget 6.11.2 Pukk, grus og mineralressurser Veglinja vil ikke berøre eksisterende pukkverk eller grusuttak, og vil i begrenset grad legge beslag på områder som regnes som potensielle for framtidig ressursutnyttelse. Denne situasjonen er også gjeldende for mineralressurser. iverksettes. For betydelig risiko gjelder det at de tiltakene som er lønnsomme bør iverksettes for å redusere risikoen ytterligere. Når det gjelder hendelsene med lavest risikonivå vil en i utgangspunkt kunne akseptere risikonivået som disse representerer. Implementering av tiltak for å redusere risikoen ytterligere bør komme i andre rekke og er ikke påkrevd. Det anbefales likevel at disse hendelsene ikke overses helt, da det kan være enkle, billige tiltak som vil fjerne risikoen helt. 6.12 Annen teknisk infrastruktur Det planlegges ikke tiltak som vil endre situasjonen for kraftforsyning, vannforsyning og avløpsnett. Det er en viss risiko knyttet til eventuelle brudd i anleggsfasen, men det skal sikres mot dette gjennom god planlegging av anleggsfasen og iverksetting av tiltak underveis. Høyspentlinjer er regulert med faresone på plankart. 6.13 Samfunnssikkerhet (ROS) Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) av forslag til reguleringsplan for hele vegstrekningen. Analysen er gjennomført med egen 2 sjekkliste basert på krav i NS5814 og rundskriv fra DSB . Analysen er basert på foreliggende skisse til reguleringsplan og tilhørende tegninger og fagrapporter. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm., og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv. konsekvenser for og konsekvenser av planen). Totalt er det 6 hendelser som er vurdert til å ha et uakseptabelt risikonivå i risikovurderingen, 8 med betydelig risikonivå og 14 med akseptabelt risikonivå. 3 av hendelsene med uakseptabelt risikonivå har dette risikonivået kun for anleggsfasen. Risikovurderingen er gjort for planlagt veg uten avbøtende tiltak. Det er nødvendig å se nærmere på iverksettelse av tiltak knyttet til hendelsene med uakseptabelt og betydelig risikonivå. For hendelser med uakseptabel risiko må tiltak alltid 2 Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven(2012),Samfunnssikkerhet i arealplanlegging.Kartleggingav risiko og sårbarhet(revidertutgavedesember2011). Hendelsene som har uakseptabelt risikonivå uavhengig av fase er løsmasseskred, automatisk fredete kulturminner og støy. For å hindre løsmasseskred er det gjort geotekniske undersøkelser som dokumenterer tiltakets gjennomførbarhet og nødvendige tiltak som må gjøres i anleggsfasen. Det stilles krav om undersøkelser og tiltak i reguleringsbestemmelsene. Når det gjelder det automatisk fredete kulturminnet som blir direkte berørt kreves det at kulturminnet frigis før anleggsarbeidet starter. Reguleringsbestemmelsene stiller også krav om at støyutsatte boliger skal støyskjermes i henhold til gjeldende retningslinjer. Hendelsene som har uakseptabelt risikonivå kun i anleggsfasen er steinskred/steinsprang, viktige landbruksområder og ulykker med gående/syklende/anleggsarbeidere. Det er avgjørende med en god plan for anleggsgjennomføringen og at planlagte tiltak iverksettes. Hendelsene i gul kategori gjelder steinskred/steinsprang, snø-/isskred, klimaendring, elveflom, viktige landbruksområder, annen infrastruktur (nærhet til jernbanen), påkjørsler og ulykke med gående/syklende/anleggsarbeidere. Ved å følge gjeldene regler og normaler for vegutforming og god planlegging av anleggsgjennomføringen skal risikoen for disse uønskete hendelsene være på et minimum, men det er viktig at risikoen for slike hendelser kontinuerlig vurderes i videre planlegging og under anleggsperioden. Analysen viser at det gjennom planlegging og sannsynlighets- og konsekvensreduserende tiltak vil kunne være mulig å redusere antall uønskede hendelser, eller redusere konsekvensen av disse. Alt tyder på at alle de identifiserte «røde» hendelser vil kunne komme på et mer akseptabelt risikonivå hvis de foreslåtte tiltak iverksettes. Dette forutsetter at de foreslåtte avbøtende tiltak tas med i det videre plan- og prosjekteringsarbeid. 25 Vedlegg VEDLEGG Vedlegg 1: Støyrapport, Asplan Viak 2015 Vedlegg 2: Hydrologisk rapport, Asplan Viak 2015 Vedlegg 3: Rapport geoteknikk, del1-4, Multiconsult 2015 Vedlegg 4: Rapport ingeniørgeologi, Multiconsult 2015 Vedlegg 5: Arkeologisk rapport, kulturhistorisk registrering, Nord-Trøndelag fylkeskommune, 2014 Vedlegg 6: Oppstartsvarsel, varslingsliste, innkomne innspill og oppsummering av innkomne innspill med kommentarer Vedlegg 7: Møtereferat grunneiermøte avholdt 6.12.2014, Statens vegvesen, 2014b Vedlegg 8: Tekniske tegninger for reguleringsplan 26 Statensvegvesen Regionmidt Ressursavdelingen Fylkeshuset,6404 MOLDE Tlf: (+47915)02030 [email protected] vegvesen.no Trygt fram sammen
© Copyright 2024