1. No category

PRAKTISKE ERFARINGER MED Å UTARBEIDE KUNNSKAPSBASERTE FAGPROSEDYRER
Astrid‐Mette Husøy
Spesialbioingeniør/Dr.scient./Førsteamanuensis
Laboratorium for klinisk biokjemi
Haukeland universitetssjukehus
1
ARBEIDSGRUPPE
Prosjekteier: Laboratorium for klinisk biokjemi, Helse Bergen
Astrid‐Mette Husøy
Grethe Haugland Halvorsen
Ingjerd Hauvik
Siv Anita Mork
Synne Mårstøl
LKB, K&U
LKB‐KK
LKB, K&U
LKB, Preanalytisk seksjon
LKB‐BKB
Merete K. Litleskare
Nina Marie Namtvedt
Sigrun Kjærstad
Marit Sylte
LKB‐KK
LKB, Preanalytisk seksjon
LKB‐BKB
LKB, K&U
FAGPROSEDYRER BLODPRØVETAKING
Mål
å oppdatere og standardisere laboratoriets prosedyrer for blodprøvetaking. – mange ulike helseprofesjoner som tar blodprøver
– varierende kompetansen innen blodprøvetaking
å lage kunnskapsbaserte fagprosedyrer – basert på internasjonale retningslinjer og erfaringsbasert kunnskap
2
OPPDATERTE FAGPROSEDYRER VIL:
• bedre kvaliteten på blodprøvetakingen • bidrar til å redusere antallet preanalytiske feil
• bedre pasientsikkerhet På laboratoriet
• gi økt kunnskap til prosjektdeltakerne/LKB
• øke kompetansen innen kunnskapsbasert praksis (KBP)
• bidra til kunnskapsformidling
KUNNSKAPSGRUNNLAGET
Hva er best praksis innen blodprøvetaking? 3
BLODPRØVETAKING
Kunnskapsgrunnlaget
Venøs prøvetaking
• WHO, 2010
– WHO guidelines on drawing blood: best practices in phlebotomy
• CLSI, H3‐A6, 2007
– Procedures for the collection of diagnostic blood specimens by venipuncture; approved standard–sixth edition
Kapillær prøvetaking
• CLSI, H04‐A6, 2008
– Procedures and devices for the collection of diagnostic capillary blood specimens. approved standard –
sixth edition
NORSKE RETNINGSLINJER?
Tilgjengelig litteratur
• Blodprøvetaking i praksis – Redaktør AM Husøy, Cappelen Damm 2012
EK‐dokument
• Viktig å ta utgangspunkt i egne prosedyrer
– Erfaringskunnskap
• NOKLUS
Kunnskapsbaserte fagprosedyrer: prosedyrer som er utarbeidet etter minstekrav for fagprosedyrer.
4
ARBEIDSFORM OG METODE
•
•
•
•
Stille gode spørsmål
Innhente forskning
Kritisk vurdere
Anvende og evaluere
• Lese artikler og guidelines
• Arbeidsmøter
– hver 14. dag
– referat
– diskusjon
– innkalte ekspertise
5
LITTERATURSØK med UTFORDRINGER
• CLSIs retningslinjer er ikke søkbar i relevante søkemotorer
• Mye forskning innen preanalytiske forhold
• Preanalytiske feil
• Preanalytiske indikatorer
• Bruk av retningslinjer
• Begrenset med vitenskapelige artikler om praktiske retningslinjer
– Best praksis
• Hva er hensikten med retningslinjene?
• Kan vi stole på retningslinjene?
• Hvem har skrevet retningslinjene?
• Hva forteller retningslinjene?
• Kan retningslinjene være til hjelp i praksis?
6
FAGLIGE DISKUSJONER
•
•
•
•
Er det evidens for denne anbefalingen?
Finnes det noen nyere studier? Sjekke Norske retningslinjer
Lovverket
• Praktisk erfaring ‐ Best praksis
• Brukerperspektiv HØRING
Universitetssykehusene
– Avdeling for Medisinsk biokjemi, OUS, Helse Sør‐Øst
– Avdeling for medisinsk biokjemi, SUS, Helse Stavanger – Avd. for medisinsk biokjemi, St. Olavs, Helse Midt‐Norge
– Avd. for medisinsk biokjemi, UNN, Helse Nord
NITO Bioingeniørfaglig institutt, • Rådgivende utvalg for preanalyse, pasientnær
analysering og selvtesting (RUPPAS)
7
HVA VAR MEST UTFORDRENDE?
• Hygieneretningslinjer
• Huddesinfeksjon
• Staseslanger
• Identifikasjon
• Når skal infusjonen stanses?
• Prøvetaking på mastektomerte?
• Sjekk preanalytiske forhold?
• Barn/voksne pasienter
OPPSUMMERING AV HØRINGSRUNDE
• Kunnskapsbaserte retningslinjer
• ”Nasjonale retningslinjer”
• lokale forhold
• Skal eller bør?
• Ingen lærebok
• Lokal praktisk opplæring
8
HVA SKAL LEVERES KUNNSKAPSSENTERET?
Fagprosedyren
godkjent i HF
PICO‐ skjema
Søkehistorikk
Metoderapport
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN
9