Nydyrking og jordflytting
Muligheter og ulemper ved å erstatte dyrka mark ved etablering av kompensasjonsarealer gjennom nydyrking og jordflytting Arne Grønlund Bioforsk Divisjon Miljø Hva mener vi med å erstatte dyrket mark? Etablere like stort jordbruksareal? Opprettholde matproduksjon? Politisk mål Matproduksjonen skal øke i takt med befolkningsøkningen i Norge Fremskriving av befolkning i Norge (SSB) Mill innbyggere Økning fra 2012 2012 5,0 0% 2020 5,5 9% 2030 5,9 19 % 2040 6,3 27 % 2050 6,6 33 % Areal dyrket og dyrkbar mark 1000 dekar Hele landet Kartlagt dyrket mark i alt Vestfold % av hele landet Vestfold 11 291 429 3,8 I drift 2012 9 929 412 4,1 Ute av drift 1 392 17 1,2 12 559 106 0,8 369 3 0,8 Skog 6 931 90 1,3 Myr 4 267 7 0,2 992 7 0,7 Dyrkbar mark totalt Innmarksbeite Annen jorddekt fastmark Gode muligheter til å opprettholde arealet gjennom nydyrking Hvordan er mulighetene for å opprettholde og øke matproduksjonen? Faktorer som påvirker matproduksjonen • Avlingens størrelse, energi- og proteininnhold – Varierer mellom vekster og geografiske områder • Bruk av avlingen – Matvekster – gir mest mat – Fôrvekster • Stort energitap • Energitapet varierer sterkt mellom ulike fôrvekster og husdyrprodukter Avling Kg/dekar Korn Oljetotalt Hvete Rug Bygg Havre vekster Høy Hele landet 382 430 478 359 370 164 648 Vestfold 407 419 511 367 394 200 684 Korn Oljetotalt Hvete Rug Bygg Havre vekster Vestfold % av hele landet 107 97 107 102 106 122 Høy 106 Hvordan brukes avlingen? Matkorn Forkorn Kraftfôr Melk Kjøtt storfe Sau Fjørfekjøtt Egg Svin Korn 17 % 83 % Oljevekster Olje – kan brukes til mat Presskake - kaftfôr 36 % 64 % Gras/grovfôr 29 % 18 % 4% 14 % 10 % 25 % Melk Kjøtt storfe Sau 50 % 42 % 8% Energitap i husdyrproduksjon Gras/grovfôr Korn/oljevekster Økende tap Økende tap Melk Egg/fjørfekjøtt Svinekjøtt Kjøtt fra sau og ammeku Melk Kjøtt fra sau og ammeku Matproduksjon per dekar (dagens avlingsnivå) Kg avling/ Mcal/ dekar dekar Høy 648 200 Nåværende bruk til melk- og kjøttprod. Korn 382 350 Nåværende bruk til mat og fôr Oljevekster 164 550 Forutsettes at olje brukes til mat Korn og oljevekster gir halvparten så stor avling som gras per dekar, men dobbelt så mye mat Areal egnet til produksjon av korn og oljevekster har størst betydning for matproduksjon Hvordan er mulighetene for å dekke behovet for korn og oljevekster ved nydyrking? Areal egnet til korn og oljevekster Million dekar Hele landet Vestfold Kartlagt dyrket mark i alt 11 0,4 Egnet til korn/oljevekster 5 0,4 Kartlagt dyrkbar jord i alt 12,5 0,1 Egnet til korn/oljevekster 2 0,1 Dyrket mark Dyrkbar mark Vi har begrenset areal egnet til korn og oljevekster Framtidig arealbehov i jordbruket Vekstgruppe Korn og oljevekster Andre matvekster Høstet grovfôr Innmarksbeite Annet jordbruksareal Sum jordbruksareal Forutsetninger Areal, mill dekar 2015 2050 3,0 0,2 4,7 1,5 0,5 9,9 3,9 0,3 5,2 1,7 0,5 11,6 DyrkingsØkning reserve 0,9 0,1 0,4 0,2 0,0 1,7 2 1 6 20 Melkeproduksjon: Ytelsen økes med 30% Kraftfôrandelen økes fra 44 til 50% Samme avlingsnivå og matforbruk som i dag Avlingsnivå på nydyrket jord Dyrkbar jord har generelt lavere avlingspotensial enn eksisterende dyrket jord på grunn av mindre gunstig klima Potensiell avling Avlingsforskjell første år Avling nydyrket jord Antall år fra dyrking til full avling Nydyrket jord har lavere avling enn eldre dyrket jord Nedbygging av dyrket jord må kompenseres av et større nydyrket areal dersom matproduksjonen skal opprettholdes Miljøeffekter av nydyrking • Tap av naturområder og biotoper • Større og mer marginale arealer må dyrkes – mer erosjon og forurensning • Økte klimagassutslipp: – CO2-utslipp fra jord og biomasse – Redusert karbonbinding i skog, eller store CO2- og N2O-utslipp fra dyrket myr Kostnader til nydyrking Kr/dekar Selvdrenert jord i skog 6 000 Leir- og siltrik jord i skog på Østlandet 12 000 Steinrik morene på Jæren 20 000 Flytting av jord Utbyggingsområde Kompensasjonsområde Alternative jordforbedringsmidler like effektive Dyrket jord – jordforbedring Reduserer reservene av dyrkbar jord Dyrkbar jord Størst effekt Udyrkbar jord Utfordringer ved flytting av jord Opprettholde opprinnelig lagdeling Valg av egnede kompensasjonsarealer Kostnader Unngå skade på jord Hvordan opprettholde opprinnelig lagdeling? Jordprofil på dyrket mark Ap Ploglag -”matjordlag” Bg Sjikt med jordsmonnutvikling (fargeflekker) og struktur” Cg Lite forvitret jord med fargeflekker” Naturlig lagret dyrket jord A-sjikt (matjordlag) B-sjikt (forvitret jord med strukturutvikling 20-25 cm 60-80 cm C-sjikt (uforvitret undergrunnsjord uten strukturutvikling Fjellgrunn Flytting av jord A-sjikt (matjordlag) B-sjikt (forvitret jord med strukturutvikling Ekstra kostnader Lag med sprengstein og uspesifiserte løsmasser (undergrunnsjord) Fjellgrunn Fjellgrun nFjellgrunn Overskudd av sprengstein Ikke behov for grøfting Må flyttes i alle tilfeller ved veiog jernbaneutbygging Krav til kompensasjonsareal • • • • • • • Rimelig transportavstand fra utbyggingsområde Ikke klassifisert som dyrkbar i dag Ikke bratt helling Nærhet til eksisterende dyrket jord Ikke planlagt til annen utbygging Ikke verneverdige naturtyper (rødlistearter) Interesserte grunneiere Eksempler på aktuelle kompensasjonsrealer • • • • • Skog på grunnlendt mark med liten helling Grunnlendt dyrket jord (overflatedyrket) Våte forsenkninger på dyrket mark (gjengroingsmyr) Nedlagte deponier Nedlagte grustak Mindre aktuelt: • Bruk av massene som jordforbedringsmiddel på dyrket jord • Fører til redusert areal med dyrket jord • Andre jordforbedringsmidler er mer egnet (kompost, biokull) Spesielt sårbar i våt tilstand Risiko for å skade jorda Fysiske skader • Jordpakking • Skade på jordstuktur Jorderosjon • Bar jordoverflate Sjukdommer og ugras Gravemaskin - ikke bulldoser Risiko for redusert produksjonsevne Flytting av jord – ingen garanti for suksess Ødelagt jordstruktur Transportert jord i Vestby Kostnader til jordflytting Kr per m3 Kr per dekar utbyggingsareal Kr per dekar kompensasjonsreal 500 500 000 250 000 Under hvilke forhold er jordflytting aktuelt? • Når jorda som beslaglegges: – Har god kvalitet – Er godt egnet til korndyrking – Har små dyrkingsreserver • Når utbygging på dyrket mark ikke kan unngås og alternativet er nedbygging: – Ved utbygging av vei- og jernbane som må gå i rette strekninger • Ikke når utbygging på udyrkbar jord er et bedre alternativ • Ikke ved beslaglegging av marginal dyrket jord eller innmarksbeite som lett kan erstattes ved nydyrking – Nydyrking koster bare ca 5 % av flytting av jord – Vi har betydelige dyrkingsreserver for grasproduksjon og ubegrensede reserver for kultivering av innmarksbeite Har vi erfaring med flytting av jord i stor skala? • Nei, det er bare gjort i mindre prosjekter: – Rørledning i Lierdalen – Veibygging i Nedre Eiker på 1980-tallet – Reparasjon etter storflommen i 1995 Dementert av Bioforsk «De tre forskerne som på oppdrag fra IKEA har utredet jordflyttingen, konkluderer med at det er forsvarlig å flytte j orda til nye områder. Bioforsk er dermed på kollisjonskurs med rapporten om jordverntiltak, som ble overlevert regjeringen i går (se sidesak)» Bioforsk gir ikke grønt lys for jordflytting Men når myndighetene har besluttet nedbygging av dyrket mark, vil Bioforsk gi råd om hvordan jorda kan flyttes med best resultat Trenger vi dyrket jord som byggegrunn? Svaret er betinget av formålet med utbyggingen: – Vei og jernbane – Boligbygging – Næringsbygg og offentlige bygg Veier og jernbane • Må gå rette strekninger mellom eksisterende knutepunkt på grunn av krav til: – Trafikksikkerhet – Energiforbruk – Tidsforbruk • Konflikter med jordvern kan i noen tilfelle ikke unngås Eksempel: Nye E18 fra Vinterbro til Østfold Ikke mulig å bygge ny vei mellom disse punktene uten å berøre dyrket mark Boligbygging Nei, de mest ettertraktede boligtomtene ligger på udyrkbar mark Dyrket jord er mindre attraktiv Boligbygging på dyrket mark er lite gjennomtenkt arealplanlegging Næringsbygg og offentlige bygg To eksempler fra Akershus: • Enebakk • Vestby Enebakk, et typisk jordbrukskommune i Akershus Gran næringsområde Gran næringsområde, Enebakk Ikke en m2 dyrket mark nedbygd Vestby, en annen jordbrukskommune Delijordet Delijordet Noe av den beste jorda i Vestby Det er enklere å flytte et tomtealternativ enn å flytte jord Oppsummering - muligheter og ulemper Nydyrking Jordflytting Muligheter Sikker metode - lang erfaring Ulemper Lavere avling enn eldre dyrket mark, større totale miljøbelastninger Lave kostnader, < 20 000 kr/da Resultatet lite væravhengig Tærer på reserver av dyrkbar mark Aktuell metode for å kompensere kornareal Tærer ikke på reserver av dyrkbar jord Usikker metode - liten erfaring Resultatet svært væravhengig Svært kostbar Stor transportbelastning Kan legitimere unødvendig nedbygging av dyrket mark
© Copyright 2024