54 // debatt
Bergens Tidende onsdag 13. november 2013
MAT e Se for deg en fremtid uten landbruk, der kjøtt produseres ved hjelp av ny teknologi.
Fremtidens hamburger
matteknologi
fakta
Galina Gaivoronskaia
PhD i sosiologi (NTNU) og forsker
ved Center for Future Studies of
Food
Kunstig kjøtt
n Biologer skrev kulinarisk og vitenskapelig historie da de 5. august
serverte verdens første hamburger av
storfekjøtt dyrket i laboratorium
n Burgeren, som inneholder kjøtt kultivert fra stamceller, er det første eksemplet på det forskere mener kan
utgjøre en løsning på den globale
matmangelen og i tillegg bidra til å
bekjempe klimaendringer
n Kjøttet er dyrket frem fra stamceller i Posts laboratorium i byen
Maastricht i Nederland. Biologen har
brukt ti år på forsøket
n Det kunstig fremstilte kjøttet er deretter blandet sammen med ingredienser som brukes i en vanlig hamburger,
slik som salt, brødsmuler og egg. I
tillegg er safran og rødbetejus tilsatt
for å få den riktige fargen på prøverørsburgeren
D
en første hamburgeren produsert av stam-
celler i laboratoriet ved
Universitet i Maastricht
i Nederland gir en ny
dimensjon til debatten om kjøtt –
og om hvordan vi ser for oss fremtidens matproduksjon.
Hamburgeren er en revolusjon som gjør at kjøttproduksjon
ikke lenger er knyttet til land, eller
høyenergisystemer, men til såkalt
kulturutvikling av stamceller i laboratoriet. Men viktige problemstillinger,
kjent fra debatten om genmodifisert
mat, om fordeler og risikoer som denne
teknologen representerer for miljøet, forbrukernes helse og samfunnsøkonomien,
vil ha betydning for om kjøtt produsert i
såkalt «cellekultur» i laboratoriet blir
godkjent.
Kjøtt er omdiskutert. Leger diskuterer
konsekvensene av kjøttforbruk, og gir
pasientene råd om hvor mye kjøtt de
må ha i kostholdet sitt. Forskere analyserer rollen av kjøtt i menneskehetens
evolusjon, som symbol på natur, kultur og
status eller som årsak til miljøproblemer.
Stamcellehamburgeren, produsert av
professor Mark Post og hans team ved
Universitet i Maastricht, var den dyreste
hamburgeren i verden. Produksjonen
kostet 325.000 dollar. Sergey Brin, en av
grunnleggerne av Google, har bidratt med
finansiering av eksperimentet.
kningsprosjekt for å lage kyllingkjøtt
«in vitro».
Det er flere risikoer som kan unn-
Ideen om å produsere mat i laboratoriet
har eksistert lenge. Så tidlig som 1904 beskrev Herbert Wales i sin bok «The Food
of Gods and How it came to the Earth»,
to forskere som har laget stoffet Herakleophorbia som kunne forsterke veksten i
levende organismer. Men det gikk galt.
Uansvarligheten deres førte til at forskjellige arter som konsumerte herakleophorbia ble rammet av ukontrollert vekst.
Hovedkarakteren i den russiske fremtidsforfatteren Beliaevs bok «Det Evige
Brød» (1925) er professoren, som har til
hensikt å eliminere sulten i verden. Han
oppdager en oppskrift på et stoff som kan
gi mennesker all nødvendig daglig ernæring, og i tillegg kan vokse av seg selv. Men
alt går galt, og verden blir nesten ødelagt.
Winston Churchill hevdet også i sitt essay
«Fifty Years Hence» (1932) at i fremtiden
skal det bli mulig å kunstig dyrke frem
kyllingbryst eller andre kyllingdeler.
Forskeren Willem van Eelen leverte
enorme bidrag til dyrking av kjøtt i laboratoriet i årene etter annen verdenskrig,
og i 1999 fikk han et patent for industriell
produksjon av kjøtt med kulturmetoder.
Han passerte stafettpinnen videre til
Mark Post, som har banet vei for den futuristiske hamburgeren.
Disse fortellingene vitner om at ideen
med «in vitro», dyrking av kjøtt uten-
DYRKET KJØTT: Fremtidens hamburger kan komme til å inneholde kjøtt som er dyrket i
laboratorium. Forskere mener dette kan være med på å løse både matmangel og klimaproILLUSTRASJON: COLOURBOX
blemer, skriver artikkelforfatteren. for den opprinnelige organismen, har
eksistert siden begynnelsen av det 20.
århundre. Men den vitenskapelige
gjennomførbarheten har tatt lang til å
realisere. Fremgangsmåten for tilberedning av hamburger «in vitro» inkluderer
isolering spesielle stamceller fra kuas
nakke, og plassering av dem i passende
vekstmedia.
Magien til stamceller består i deres
evne til selvfornyelse, og i evnen til å bli
spesialisert til enhver celletype. Evnene
til stamceller ble brukt av forskere i laboratorium til å produsere det vi vanligvis
referer til som kjøtt. Resultatet er en liten
men svært virkelige muskelfiber, som
ennå ikke ser ut eller lukter som kjøtt.
Oppskriften på den futuristiske hamburge-
ren er ikke enkel, men den er trolig utviklet
akkurat i tide.
Landbruket har alltid vært hyllet som en
representant for sivilisasjon. Helt fra «Iliadens» tid, ble samfunn som hadde utviklet
landbruk vurdert å være mer avansert enn
andre, og sett på som et eksempel å følge.
Men økt befolkningsvekst, bedre inntekter
og urbanisering har ført til en økning i behovet for kjøtt. Dette behovet vil resultere
i en økning i tallet på husdyr, mangel på
vann og land, og et behov for å øke landsbrukets effektivitet. Alt dette er forventet å
legge press på miljøet og forverre velværet
til dyrene.
Vil vi kjøpe noe som kan oppfattes som unaturlig, teknologisk kjøtt fra laboratoriet?
Derfor må nye metoder bli vurdert med
hensyn til fremtidens mat. Kjøtt «in vitro»
kan fort bli akseptert av forbrukere, selv
om de miljømessige fordelene ennå ikke
er fastslått av nøye utformede studier. Det
må til.
Dyrenes velvære er i tillegg blitt avgjørende i debatten om mat. PETA (People for
Ethical Treatment of Animals) har tilbudt
1 million dollar for finansiering av et fors-
gås med kjøtt produsert «in vitro»,
sammenlignet med tradisjonelle
metoder. For eksempel kan bakterier
som salmonella enkelt kontrolleres i
cellekultur. Andre fordeler er at man kan
kontrollere innholdet av fett, samt berike
kjøtt med helsebringende stoffer.
På samme tid må risikoene undersøkes. En av de kjente risikoene er bruk av
antibiotika i cellekultur for å kjempe mot
bakteriell forurensning. En annen er potensialet voksne stamceller har til å forvandles
til kreftceller. Måter å forhindre dette må
også utforskes.
En annen utfordring vi må ta alvorlig hvis
vi ønsker å gå bort fra husdyrholdet er at
landbruket er knyttet så følelsesmessig
til våre røtter. Landbruket er en viktig del
av vårt liv og kultur, og det er nesten er
umulig å forestille seg en verden uten. De
fleste ville ikke satt pris på om landbruket
og dyrehold endte opp som noe som kun
tilhørte fortiden. Økologisk landbruk ser ut
til å være en kompromissløsning som kan
bidra til å bevare bøndenes yrke, livsstil
og samtidig minske problemer knyttet til
miljøet.
Hva så med ønsket vårt om «naturlig
mat»? Vil vi kjøpe noe som kan oppfattes
som unaturlig, teknologisk kjøtt fra laboratoriet? Det er en viktig diskusjon.
Ny teknologi øker muligheten for å løse
problemer knyttet til bærekraftig utvikling
og miljøkonsekvensene av husdyrhold.
Samtidig skaper teknologien samfunnsendringer som åpner for dype etiske spørsmål. Beslutninger knyttet til ny matteknologi må derfor være basert på bred debatt.
Kronikk til Bergens Tidende: [email protected] - maks. lengde på kronikk er 6500 tegn inkl. mellomrom - legg ved portrettfoto. Vi forbeholder oss retten til valg av publiseringsplattform, forkorting og redigering av innsendte innlegg.