Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune - Aktuelt
Foranalyse for forvaltningsrevisjon 2015 Utarbeidet av Hedmark Revisjon IKS på oppdrag fra kontrollutvalget i Hedmark fylkeskommune Foranalyse: Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune Til kontrollutvalgets møte den 5. mai 2015 Postboks 84, 2341 Løten Telefon: 62 43 58 00 www.hedmark-revisjon.no E-post: [email protected] Org.nr: 974 644 576 MVA 1 Foranalyse: Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune 2015 Innholdsfortegnelse 1 BESTILLING ............................................................................................................................................... 3 2 FORMÅL MED FORANALYSEN .................................................................................................................. 4 3 FORMÅLET MED NÆRINGSUTVIKLING I HEDMARK FYLKESKOMMUNE .................................................... 4 4 FOKUS FOR EN FORVALTNINGSREVISJON AV NÆRINGSUTVIKLING .......................................................... 7 MÅLSTYRINGSSYSTEM.................................................................................................................................. 8 4.1.1 Kontroll med samarbeidspartene ...................................................................................................... 8 4.1.2 Ivareta rollen som pådriver og koordinator .................................................................................... 13 4.1.3 Intern kontroll .................................................................................................................................. 15 4.1.4 Evalueringer og effektmålinger ....................................................................................................... 16 5 AKTUALITET OG AVGRENSING ............................................................................................................... 17 6 FORMÅL OG PROBLEMSTILLING FOR FORVALTNINGSREVISJON............................................................. 20 6.1 PROSJEKTTEMA 1) KONTROLL MED SAMARBEIDSPARTNERE ............................................................................... 20 6.2 PROSJEKTTEMA 2) IVARETA ROLLEN SOM PÅDRIVER OG KOORDINATOR................................................................ 21 6.3 PROSJEKTTEMA 3) INTERN KONTROLL ........................................................................................................... 21 6.4 PROSJEKTTEMA 4) EVALUERINGER OG EFFEKTMÅLINGER .................................................................................. 22 7 REVISJONSKRITERIER ............................................................................................................................. 23 8 OPPSUMMERING/KONKLUSJON ............................................................................................................ 25 9 GJENNOMFØRING .................................................................................................................................. 26 10 REFERANSELISTE ....................................................................................................................................... I HEDMARK REVISJON IKS 4.1 Side 2 Foranalyse: Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune 2015 1 Bestilling Kontrollutvalget skal påse at fylkeskommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon i samsvar med bestemmelsene i forskrift om kontrollutvalg av 15. juni 2004. I henhold til vedtak i kontrollutvalget den 18.11.2014, ønsker kontrollutvalget en foranalyse om Hedmark fylkeskommune som næringsutviklingsaktør. Prosjektets formål er i tråd med plan for forvaltningsrevisjon.1 Kontrollutvalget har foretatt følgende bestilling: Vedtak i kontrollutvalget – 18.11.2014 (sak 27) 1. Kontrollutvalget prioriterer følgende tema for forvaltningsrevisjon i perioden 2015-2016: 1. Utleie av bygninger og idrettshaller i regi av fylkeskommunen (omfang, prissetting, habilitet) 2. IKT-sikkerhet 3. Hvordan jobber fylkeskommunen som næringsutviklingsaktør? 2. Kontrollutvalget bestiller foranalyse fra Hedmark Revisjon IKS om de prioriterte temaene til de første møtene i 2015, og kontrollutvalget ber sekretariatet sørge for orienteringer fra administrasjonen på temaene. 3. Kontrollutvalget bestiller foranalyse fra Hedmark Revisjon IKS om en selskapskontroll angående Hedmark kunnskapspark med fokus på etablerervirksomheten. I kontrollutvalgets møte den 24.3.2015 orienterte fylkeskommunens administrasjon om tema 3: «Hvordan jobber fylkeskommunen som næringsutviklingsaktør?». Hedmark Revisjon IKS har etterfølgende utarbeidet denne foranalyse. Det anbefales at kontrollutvalget tar stilling til om foranalysen beskriver det som er relevant og ønskelig at en forvaltningsrevisjon undersøker, og gir informasjon og innspill til eventuelle forbedringspunkter, som bidrar til at den endelige prosjektplanen designer et forvaltningsrevisjonsprosjekt som kan bli til nytte for så vel fylkeskommunens administrasjon, målgruppen for næringsutviklingen og fylkeskommunen i sin helhet. Laila Irene Stenseth Inger Stensgaard Sørensen Oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Utøvende forvaltningsrevisor 1 Prosjektet er i tråd med den rullerte plan, som ble vedtatt i møte samme dagen. Kontrollutvalget har i henhold til vedtak i kontrollutvalget den 13. november 2012, sak 0030/12, myndighet til å foreta eventuelle endringer i plan for forvaltningsrevisjon i løpet av planperioden. HEDMARK REVISJON IKS Løten, den 21. april 2015 Side 3 Foranalyse: Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune 2015 2 Formål med foranalysen Formålet med foranalysen er å skaffe til veie informasjon slik at kontrollutvalget kan ta stilling til hvorvidt det er grunnlag for å gå videre på området, dvs. om det er grunnlag for å bestille en forvaltningsrevisjon innenfor næringsutvikling. Videre skal foranalysen bidra til å gi kontrollutvalget grunnlag for å velge hvilket tema innenfor «næringsutvikling» som anses mest aktuelt å fokusere på. Vi vil redegjøre for hvilke risiko vi ser på området og hvilke vinklinger et prosjekt vil kunne anta. I det følgende vil vi gi en generell redegjørelse for hva formålet med næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune er. Deretter vil vi komme med forslag til hva som kan være et relevant fokusområde i en forvaltningsrevisjon. Vi vil i denne sammenheng foreslå en overordnet innfallsvinkel, som er deres målstyringssystem. I relasjon til dette foreslår vi fire ulike, men relaterte, prosjektforslag. Det gir kontrollutvalget anledning til å velge hvilke(t) av de fire prosjektforslag de finner mest interessant og aktuelt å gå videre med i en forvaltningsrevisjon. Etter kontrollutvalgets møte og behandling av denne foranalysen, vil revisjonen kunne utarbeide en mer spesifisert prosjektplan som tar hensyn til kontrollutvalget ønsker og prioriteringer. Denne analysen gir derfor heller ikke føringer for planlagt metodebruk, ressursbruk og gjennomføring, da vi ønsker å avvente kontrollutvalgets behandling av denne foranalysen før vi utarbeider en mer konkret prosjektplan. 3 Formålet med næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune Kompetanse og næringsutvikling er et av fire satsningsområder i Hedmark fylkeskommune (HMF). Satsningsområdene følger av den regionale planstrategi 2012-2015. Den overordnede målsettingen er å sikre en befolkningsutvikling som fører til 220 000 innbyggere i fylket i 2020. Denne målsetningen sees som en forutsetning for et bærekraftig Hedmark på sikt, og befolkningsutvikling blir sett på som den ene store indikatoren for regional utvikling. Fylkesrådets ambisjon betyr at innbyggertallet må øke med 15 % de 8 neste årene. Dette innebærer at Hedmark må arbeide aktivt for få en langt større andel av nettotilflytning og innvandring enn tidligere, og det er vesentlig å tiltrekke seg nye innbyggere i arbeidsfør alder. For å gi en oversikt over fylkeskommunens visjon og satsningsområdet «kompetanse og næringsutvikling», har vi lagd en oversikt, som viser hvilke intensjoner og tiltak det er på dette område, i henhold til den regionale planstrategi (se Figur 1). Som det fremkommer er dette et komplekst satsningsområde, som også relaterer seg til de øvrige satsningsområder «Klima, energi og naturressurser» og «Attraktivitet». Samtidig er kompetanse og næring hver for seg store saksområder, med sine egne plandokumenter og mål, f.eks. i forhold til videregående skole og i forhold til en målsetting om å bedre holdningene til utdanning generelt. HEDMARK REVISJON IKS Analyser viser at det er sammenheng mellom befolkningsvekst og vekst i sysselsettings- og næringsutvikling. Næringsutvikling blir derfor et naturlig satsningsområde for å øke befolkningsveksten. Innen satsningsområdet «kompetanse og næringsutvikling» ønsker Hedmark fylke å sette fokus på behovet for å se utdanning og kunnskap i sammenheng med næringsutvikling. Det sies at det private næringsliv og offentlig virksomhet i fellesskap er regionens viktigste aktører for å utvikle nødvendig kunnskap, holdninger og gjennomføringskraft. Det sies videre at næringslivet i Hedmark er preget av lav verdiskaping og man bør derfor legge til rette for styrket økonomisk verdiskaping og en vurdering av eksisterende næringsstruktur. Side 4 Foranalyse: Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune 2015 Kompetanse og næring er relatert og avhengige av hverandre. Det er ingen næring uten en kompetent arbeidsstokk, og utdanningsinstitusjonene ønsker også å være nyttige og attraktive i forhold til de behov som finnes hos de enkelte næringer. Det er derfor også naturlig at man i et overordnet strategidokument ser disse parametere i sammenheng: Visjon: «Fremtidstro og optimisme skal prege hele Hedmark – 220 000 i 2020" Satsning: Kompetanse og næringsutvikling = "erfaringbasert kunnskap, formalkunnskap og utdanning sett i sammenheng med innovasjon og næringsutvikling." Satsning: Satsning: Satsning: Klima, energi og naturressurser Attraktivitet Infrastruktur Velfungerende innovasjonssystem Samarbeid ml. off. aktører, næringsliv og utdanningsinstitusjoner Hedmark kunnskapspark, næringshagene, høgskolen Samarbeid rettet mot felter hvor man har fortrinn Forskning og utvikling (FOUstrategi) Næring Virkemiddelapparat: Innovasjon Norge, bedrifter, førstelinjetjeneste i kommunen mv. Kompetanse Oppbygge "kultur for læring" (bedre holdninger til utdanning) Styrke konkurransekraften i næringslivet og bidra til robuste næringsstrukter både sentralt og perifert i fylket Støtte til gründerskoler og inkubatorbedrifter Sats på videreforedling og utvikling av naturressurser og lokale råvarer (skog og landbruk) Flere læreplasser Sikre at utdanningstilbudet et i samsvar med behov i bedriftene System hvor næringslivet kan kartlegge og bestille kompetansehevende tiltak Sats på opplevelsesnæringer Figur 1. Oversikt over den fylkeskommunale visjon og satsningsområder, med fokus på kompetanse og næringsutvikling. Revisjonens egen fremstilling på bakgrunn av den regionale planstrategi. Det er viktig å huske at næringsutvikling er nært relatert til kompetanse (utdanningsinstitusjoner, kultur for læring mv.), men denne foranalysen vil likevel rette det primære fokus mot de tiltakene og HEDMARK REVISJON IKS Fokus på bærekraftige løsninger (CO2 nøytrale ressurser, f.eks.vann, vinn og biobrensel) Side 5 Foranalyse: Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune 2015 personalressursene, som blir benyttet mer spesifikt til næringsutvikling, fordi det også knytter seg egne målsettingene til dette feltet. Det er nemlig slik at fylkeskommunen innen næringsutvikling og verdiskaping har som primærfunksjon å bidra med støtte til tilretteleggende tiltak for næringslivet.2 Fylkeskommunen skal altså tilrettelegge for næringsutvikling tilpasset fylkets forutsetninger, mål og strategier. Det skal bli tilrettelagt for dette på tre måter: 1. Via utvikling av regionale føringer, gjennom planer og strategier 2. Via kompetanse og som partner 3. Vha. økonomiske ressurser De økonomiske ressurser består av følgende: 1. 2. 3. 4. 5. 6. Frie inntekter (skatteinntekter og statlig rammetilskudd) Egne fylkeskommunale midler (kr 19,323 millioner i 2015) Regionale utviklingsmidler (kr 67,546 millioner i 2015) RKL (rekruttering, kompetanse og likestilling i landbruket) Regionalt forskningsfond (RFF Innlandet) Nasjonale programmer (Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon (VRI), næringshager, inkubatorer, bredbåndsmidler osv.) Det er fylkeskommunen som skal prioritere bruk av midlene fra eksempelvis Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i partnerskap med andre regionale aktører. Prioriteringen av midlene skal ta utgangspunkt i de utfordringene regionene i fylkene står overfor. Fylkeskommunen, med samarbeidspartnere, har relativt store frihetsgrader i bruk av de nasjonale midlene, men er bundet ift. såkalte tildelingsbrev. 3 Det betyr f.eks. at de regionale utviklingsmidler skal skje innenfor rammen av nasjonale føringer og forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler med retningslinjer (det distriktspolitiske virkeområdet). Innenfor det distriktspolitiske virkeområdet har fylkeskommunene fått i oppdrag å finansiere tilskudd, lån med videre til næringslivet gjennom Innovasjon Norge, samt å tildele midler til blant annet kommunale grunnlagsinvesteringer, utvikling av kompetansetiltak og tiltak for lokal samfunnsutvikling. I tillegg har alle fylkeskommuner et regionalpolitisk oppdrag. Noen av midlene kan derfor brukes til å utløse det regionale verdiskapingspotensialet og til å utvikle attraktive regioner og sentra for folk og næringsliv i hele landet, både innenfor og utenfor det distriktspolitiske virkeområdet.4 Forøvrig er det fylkesrådet som vedtar de overordnede rammene og nivå for tildelinger, mens avdelingen Næring og Nyskaping (NoN) i fylkeskommunen er det utøvende ledd i administrasjonen.5 Avdelingen NoN ansees å være det primære interessepunkt for en forvaltningsrevisjon om næringsutvikling. I tillegg er avdelingens samarbeidspartnere naturligvis relevante, f.eks. Innovasjon 2 Prop. 1 S (2012-2013) Kommunal- og regionaldepartementet. I budsjett-proposisjonen er det også en mer teknisk forklaring av hva fylkeskommunene har lov eller ikke lov til å støtte jf. statsstøtteregelverket (Kilde: Damvad 2013). 3 Kilde: Damvad 2013. 4 Dette følger av tildelingsbrev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 5 Næringsutvikling er også relevant for andre avdelinger/administrative områder, som Kultur & kompetanse, Samferdsel, Miljø & Plan, men vi fokuserer i denne foranalysen for NoN’s ansvar. 6 Dette blir av avdelingen selv beskrevet som deres arbeidsformer under presentasjon i kontrollutvalget den 24.3.2015 HEDMARK REVISJON IKS NoN er en avdeling med 12 ansatte. Avdelingen skal bidra med kompetanse som etterspørres, skal være pådriver og lagspiller, skal foreta søknadsbehandling ift midler, skal være initiativtaker, tilrettelegger og prossesdeltaker.6 Side 6 Foranalyse: Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune 2015 Norge, kommunene, næringshager, Kunnskapsparken mv. Dette vil bli nærmere begrunnet under de enkelte prosjekttematikker, som beskrives senere i foranalysen. 4 Fokus for en forvaltningsrevisjon av næringsutvikling I fylkets regionale planstrategi er det er overordnet målsetting. Det er under dette en rekke satsningsområder, som hver for seg med sine tiltak, skal bidra til at fylket når den overordnede målsetting (befolkningsvekst). For eksempel investerer fylkeskommunen økonomiske og personalmessige ressurser i næringsutvikling for å oppnå blant annet vekst, arbeidsplasser og tilflytting. Skal disse investeringene bidra til å nå målene om f.eks. befolkningsvekst, arbeidsplasser osv., forutsettes det at den fylkeskommunale administrasjon har et system for å sikre at de tiltakene de gjør, rent faktisk bidrar til å nå målsettingene. Har man ikke noe system for å måle og sikre at tiltakene er relevante og har de ønskede effekter, har man i realiteten heller ikke noen garanti for at satsningen på næringsutvikling er den rette for fylkeskommunen. I en forvaltningsrevisjon foreslår vi derfor å rette fokus mot fylkeskommunens eget kontrollsystem eller målstyringssystem, som illustrert av Figur 2.7 Lovverk og statlige overordne mål Tiltak 1.1 Delmål 1 Tiltak 1.2 Satsning: Næringsutvikling. Fylkeskommunens mål Fylkeskommunalt mål: Styrke konkurransekraften i næringslivet og bidra til robuste næringsstrukter både sentralt og perifert i fylket Tiltak 2.1 Delmål 2 Tiltak 2.2 Tiltak X.1... Delmål X... Tiltak X.2... Ivareta rollen som pådriver og koordinator Kontroll med partnere Intern kontroll Målstyringssystem: System for å sikre at tiltakene bidrar til målsettingene og er i tråd med lovverk/statlige føringer Forvaltningsrevisjon om næringsutvikling Figur 2. Illustrasjon av fylkeskommunens mål og behovet for målstyringssystemer. 7 Begrunnelse for valg av dette fokusområde fremgår av avsnittet Aktualitet og avgrensing på side 11 HEDMARK REVISJON IKS Evaluering og effektmåling Side 7 Foranalyse: Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune 2015 4.1 Målstyringssystem Som det fremgår av fylkeskommunens årsberetning 2013 opereres det også på næringsutviklingsområdet med mål- og resultatstyring i den forstand at det er satt et hovedmål: «Tilrettelegge for at det skapes nye og utvikle eksisterende arbeidsplasser i hele Hedmark»8. I forhold til dette målet er det lagd en rekke delmål med tilhørende resultatindikatorer, måltall og resultattall. Mål- og resultatstyring er et viktig redskap til å sette mål for hva en virksomhet skal oppnå, å måle resultater og sammenligne dem med målene, og å bruke denne informasjonen til styring, kontroll og læring for å utvikle og forbedre virksomheten.9 Det kan imidlertid også være en rekke andre faktorer, enn de som det refereres til i årsberetningen ovenfor, som sier noe om i hvilken grad det er etablert et system for å sikre at midlene som brukes på næringsutvikling, bidrar til å nå de fylkeskommunale målsetningene. Vi tenker her på fire indikator for et sterkt målstyringssystem: At fylkeskommunen, særlig ved avdelingen Næring og Nyskaping: 1. ...fører kontroll med samarbeidspartnere 2. ...ivaretar sin rolle som pådriver og koordinator 3. ...har tilstrekkelig intern kontroll 4. ...foretar evalueringer og effektmålinger I det følgende vil vi skissere hvilken betydning vi tillegger de fire indikatorer, og hvorfor vi anser dem som viktige for å sikre god målstyring. I tillegg foreslår vi at de fire tematikker hver for seg kan utgjøre en prosjekttematikk i en forvaltningsrevisjon. Det betyr at kontrollutvalget ved bestilling av en forvaltningsrevisjon vil kunne velge mellom en eller flere av de fire tematikker. 4.1.1 Kontroll med samarbeidspartene Fylkeskommunene har en lang rekke samarbeidspartnere, hvorav vi vil beskrive de vesentlige i dette avsnitt, samt forklare hvorfor vi anser det som viktig å ha kontroll med samarbeidspartnere og hvilke spørsmål man vil kunne stille i en forvaltningsrevisjon. 4.1.1.1 Innovasjon Norge Innovasjon Norge (IN) er det operative virkemiddelapparatet for staten og fylkeskommunen i forhold til bedriftsrettet støtte i distriktene. IN’s hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling. I tillegg skal det utløse regionenes ulike næringsmessige muligheter. 8 Denne målsetningen er ikke den samme som settes i den regionale planstrategien, og som NoN også refererte til under presentasjon i kontrollutvalget den 24.3.2015 (målsettingen som fremgår av Figur 2). 9 Mål- og resultatstyring ifølge Direktoratet for økonomistyring. 10 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (2010): Veileder: EØS-avtalen regler om offentlig støtte. HEDMARK REVISJON IKS Innovasjon Norge (IN) og de kommunale næringsfond (KNF) ivaretar de bedriftsrettede midler fra fylkeskommunen, og fylkeskommunen delegerer forvaltning av midlene til disse aktører. At de bedriftsrettede midler blir håndtert av andre enn fylkeskommune selv, er blant annet et resultat av EØS-avtalens regler om offentlig støtte, som begrenser mulighetene for å gi direkte støtte til næringsvirksomhet.10 Side 8 Foranalyse: Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune 2015 Innovasjon Norge Hedmark har fått sitt oppdrag fra fylkeskommunen gjennom et oppdragsbrev. For 2015 har IN Hedmark fått 28 millioner til forvaltning av de bedriftsrettede virkemidler og til etablerer- og inkubatorstipend.11 For å eksemplifisere hva IN bidrar med, har vi tatt med en tabell, hvorav det fremgår hvilke bevilgninger som er gjort av Innovasjon Norge Hedmark i februar 2015 (se Tabell 1). IN eies av staten og fylkeskommunene. Nærings- og fiskeridepartementet er hovedeier med 51 prosent, og fylkeskommunene eier 49 prosent. I tillegg forvalter IN midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet og fylkesmennene. Et mål med forvaltningsreformen fra 2010, som betød at fylkeskommunen fikk eierskap i IN, var å styrke fylkeskommunenes strategiske og samordnende rolle, samt å gi fylkeskommune økt mulighet til å påvirke utforming og innretning av mål, strategier og prioriteringer 11 Kilde: Hedmark fylkeskommune (2015): Hedmark fylkeskommune bevilger Innovasjon Norge Hedmark 28 millioner. HEDMARK REVISJON IKS Tabell 1. Oversikt over bevilginger fra Innovasjon Norge Hedmark i hedmarkskommuner i februar 2015. Kilde: Innovasjonnorge.no. Side 9 Foranalyse: Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune 2015 for Innovasjon Norges virksomhet.12 Det er videre fremlagt som et delmål for fylkeskommunen at IN bruker de bedriftsrettede midler i samsvar med fylkeskommunens mål. Men hvordan blir dette fulgt opp av fylkeskommunen? Hvilke krav til rapportering ligger i oppdragsbrevet og hvordan relaterer Innovasjons Norges virksomhet seg til fylkeskommunens egne målsettinger? 4.1.1.2 Kommunale næringsfond De kommunale næringsfond er en tilskuddsordning som gir kommuner og regionråd midler til lokale næringsutviklingstiltak. Målet er at midlene skal gjøre kommunene bedre i stand til å legge til rette for økt vekst, verdiskaping og sysselsetting bygd på lokale fortrinn og potensial. Kommunene kan tildele både bedriftstilskudd og tilretteleggende midler, f.eks. til næringshager.13 Fylkeskommunen tildeler midler til de kommunale næringsfond. Tildeling er ikke øremerket kommunale næringsfond fra KMD’ sin side.14 HMF bestemmer derfor selv til hvilke kommuner tildeler og nivået av tildelingen. I 2014 ble midlene fordelt etter en fordelingsnøkkel basert innbyggertall og en inndeling i distriktspolitiske soner. Rammen for midlene blir fastsatt årlig fylkesrådet. de de på av Departementer har lagt noen føringer for hvordan midlene til næringsfondene kan benyttes, f.eks. at prosjekter med fokus på innvandrere, unge og kvinner skal prioriteres. HMF’s har i tillegg utarbeidet retningslinjer for tildelingen til de kommunale næringsfond, som kommer i tillegg til retningslinjene fra departementet. F.eks. forutsetter tildeling til de kommunale næringsfond at kommunen har utarbeidet retningslinjer for bruk og forvaltning av næringsfondet, at kommunen har et næringsapparat (en person som minimum er i 50% stilling som f.eks. næringsrådgiver), at kommunen har utarbeidet en strategi for næringsutvikling samt at de innfrir krav til rapportering fra KMD. Videre skal de tre programområdene verdiskaping, kompetanse og konkurransedyktige byer og steder fra Samarbeidsprogrammet for Hedmark prioriteres ved tildeling. I en forvaltningsrevisjon vil man kunne stille spørsmål ved hvilken oppfølgning fylkeskommunen foretar ift. de midlene som går til de kommunale næringsfond og de krav som følger av retningslinjene, og hvilke krav det ligger til rapportering på måloppnåelse fra kommunene til fylkeskommunen. 4.1.1.3 Hedmark Kunnskapspark 12 Kommunal- og regionaldepartementet (2008-2009): Ot.prp. nr. 10 (2008-2009): Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. (gjennomføring av forvaltningsreformen), side 46f. 13 Næringshager er en samlokalisering av kunnskapsintensive etablerte bedrifter for å øke verdiskapningen. 14 Det fremgår av tildelingsbrevet fra KMD til fylkeskommunen at tildelinger til de kommunale næringsfond ikke lenger er øremerket (Kilde: Tildelingsbrev – Kommunale næringsfond 2014. Brev til alle kommunene i Hedmark fra HMF) 15 En inkubator er samlokalisering i en tidlig-fase, av bedrifter med internasjonalt vekstpotensial. HEDMARK REVISJON IKS Hedmark Kunnskapspark (HKP) er et kompetansemiljø som arbeider for å fremme kunnskapsbasert næringsutvikling i Hedmark, med bioteknologi, ikt og spill samt mat og opplevelser som strategiske satsingsområder. HKP driver en inkubasjonstjeneste hvor utvalgte bedrifter får ekstra oppfølging i to år.15 Her legges det vekt på hjelp til forretningsutvikling og finansiering. Det arbeides også med regional utvikling gjennom omstillingsprogrammet K+. Side 10 Foranalyse: Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune 2015 Hedmark fylkeskommune er den største aksjeeier av HKP. SIVA16 har den neststørste eierandelen. I Hedmark fylkeskommunes eierskapsmelding (2013) går det frem at Hedmark Kunnskapspark har følgende formål: 1. Selskapet skal bidra til økt verdiskapning i Hedmark gjennom bistand til fasilitering, inkubasjon og innovasjonsledelse i nye og eksisterende bedrifter og i nettverk av bedrifter. 2. Selskapet skal bidra til å styrke innovasjonsarbeidet og innovasjonskraften i Hedmark ved å være en utviklings- og koblingsagent og sørge for en bedre utnyttelse av kunnskapsproduksjonen i undervisnings- og forskningsmiljøene, samt koble denne med forretningskompetansen i næringslivet. Gjennom dette skal selskapet bidra aktivt til den langsiktige næringsutviklingen i Hedmark. 3. Selskapet skal via fond kunne gå inn med aksjeinnskudd eller på annen måte aktivt gå inn i andre selskaper eller foretak for å utvikle disse. Kommuneloven § 77 nr. 5 pålegger kontrollutvalget å påse at det føres kontroll med forvaltningen av fylkeskommunens interesser i selskaper m.m. (selskapskontroll). I 2014 utarbeidet Hedmark Revisjon IKS en prosjektplan for en selskapskontroll av Kunnskapsparken. Selskapskontrollen ble imidlertid ikke gjennomført da innsynsretten er avgrenset til selskaper som er heleid av én eller flere kommuner/fylkeskommuner. Revisor vil derfor ikke ha innsynsrett overfor Kunnskapsparken, og en selskapskontroll ville alene måtte basere seg på innsyn i åpne kilder hva angår selve selskapet (medmindre man fikk avtale om utvidet innsyn med de øvrige eierne). Kunnskapsparken vil imidlertid kunne inngå som et delelement av en forvaltningsrevisjon om næringsutvikling i HMF. Fokus er her ikke Kunnskapsparken i seg selv, men på fylkeskommunen og deres kontroll med og oppfølging av Kunnskapsparken. Dette kan naturligvis også indirekte omhandle Kunnskapsparken og deres egen måloppnåelse. Kunnskapsparken kan f.eks. bli involvert gjennom å stille opp til et intervju. Hedmark fylkeskommune opplyser at en, utover ordinær årsrapportering, ikke mottar særskilt rapportering fra Kunnskapsparken. Fylkeskommunen avholder imidlertid jevnlige møter med Kunnskapsparken, men da opplyses tematikken å stort sett være relatert til rapportering og dialog om enkeltprosjekter.17 Revisor finner det derfor relevant å stille spørsmål ved hvilken konkret oppfølgning fylkeskommunen har overfor dette selskapet og hvordan denne aktøren bidrar til å nå de fylkeskommunale målsettingene ift. næringsutvikling? RFF Innlandet er et regional forskningsfond for Hedmark og Oppland. De regionale forskningsfondene skal styrke forskningsevnen gjennom regional forskning og innovasjon, og herunder støtte opp under regionens prioriterte innsatsområder. Det er Kunnskapsdepartementet som gir tilskudd til de 16 Siva er et statsforetak eid av Nærings- og fiskeridepartementet. Siva er en del av det offentlige virkemiddelapparatet for innovasjon og investerer bl.a. i eiendom og næringsbygg for å redusere risikoen ved nyetablering. 17 Denne opplysning er fra prosjektplanen for selskapskontroll som Hedmark Revisjon IKS utarbeidede i 2014. HEDMARK REVISJON IKS 4.1.1.4 Det regionale forskningsfond Side 11 Foranalyse: Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune 2015 regionale forskningsfondene, representert ved vertsfylkeskommunene. millioner pr år til FoU prosjekter i regionen. RFF Innlandet har 14.3 Ordningen med regionale forskningsfond bygger på modellen for vertsfylkeskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd (fondsstyret) som har beslutningsmyndighet på vegne av de deltakende fylkeskommuner (kommuneloven §28-1c). Fondsstyret er et fylkeskommunalt organ og er en del av vertsfylkeskommunen som juridisk person. I RFF Innlandet er ass. Fylkesrådmann for Oppland fylkeskommune styreleder, mens direktør for Innovasjon Norge Hedmark er nestleder. De øvrige styremedlemmene er representanter for fylkesmannen i Hedmark, Høgskolen i Hedmark og en rekke bedrifter. Det er Hedmark fylkeskommune som er vertskommune for det regionale forskningsfond, og dermed også de som har det administrative og juridiske ansvaret.18 I henhold til retningslinjene fra Kunnskapsdepartementet skal hver deltakerfylkeskommunes fylkesting vedta en forskningsstrategi, eller tilsvarende dokument, for sin fylkeskommune eller felles for fondsregionen. Strategien(e) skal ligge til grunn for fondsstyrets prioriteringer. Fylkestingene i Hedmark og Oppland vedtok i 2012 FoU strategi for 2013 – 2016. FoU-strategiens overordnede mål til 2016 er: «Fylkeskommunene har som ambisjon å bidra til at FoU-innsatsen i Hedmark og Oppland frem til 2016 skal ha en total vekst på sju prosent sammenlignet med 2012» FOU-strategien for Hedmark og Oppland samt gjeldende retningslinjer for regionale Forskningsfond kan sies å utgjøre en bestilling fra fylkestingene i de to fylkene, til fondsstyret. Men hvordan blir denne bestillingen fulgt opp? Hvem sjekker at fondsstyret lever opp til sine forpliktelser og hvilken rapportering på måloppnåelse skjer til fylkeskommunene? Det er slike spørsmål vi vil stille en forvaltningsrevisjon om kontroll med samarbeidspartene, med fokus på det regionale forskningsfond. 4.1.1.5 Andre aktører I tillegg til de ovennevnte aktører, har fylkeskommunen også avtale om kursavholdelse mv med en rekke mindre bedrifter. Fylkeskommunen har eksempelvis tilbudt etablererkurs i hele fylket med cirka 150 deltakere pr år. Oppdraget med å holde etablererkurs lyses ut på anbud og AButvikling AS på Flisa har oppdraget nå. På samme måte som med de større aktører, må det også i forhold til disse mindre aktører stilles spørsmål ved hvilken kontroll fylkeskommunen har etablert over disse selskapene, og hvordan det blir fulgt opp at de overholder de kravene som er satt i kontrakten. 18 Det fremgår av retningslinjene for regionale forskningsfond, som er fastsatt av Kunnskapsdepartementet, at det er vertsfylkekommunen som er mottaker fondsmidlene. Det er HMF som mottar og videreformidler midlene til RFF Innlandet og vi har derfor konkludert med at det må være HMF som er vertskommune. RFF Innlandet fremgår forøvrig ikke av fylkeskommunens eierskapsmelding 2013. HEDMARK REVISJON IKS Vi har nå beskrevet de vesentligste samarbeidspartene for næringsutviklingen i Hedmark fylkeskommune. I kapittel 6.1 kommer vi med forslag til et forvaltningsrevisjonsprosjekt i tråd med de spørsmål vi har stilt i dette avsnittet. Side 12 Foranalyse: Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune 2015 4.1.2 Ivareta rollen som pådriver og koordinator Fylkeskommunen er avhengig av innsats og samarbeid med både private og offentlige parter for å nå sine målsettinger. En del av et sterkt målstyringssystem blir derfor også å ivareta en rolle som pådriver og koordinator for regionens samlede innsats for næringsutvikling. I dette avsnitt vil vi beskrive fylkeskommunens rolle og ansvar som regional utviklingsaktør med fokus på rollen som pådriver og koordinator, for deretter i kapitel 6.2 å komme med forslag til mulige problemformuleringer innenfor denne tematikk. 4.1.2.1 HMF som pådriver for regional utvikling I St.meld. nr. 12 (2006–2007) Regionale fortrinn – regional framtid slo regjeringen fast at fylkeskommune skal være de sentrale regionale utviklingsaktørene. Det innebær at fylkeskommunene må være ledende pådrivere for 1. å utnytte regionale og lokale fortrinn til regionalutvikling ut fra regionalpolitiske vurderinger og prioriteringer 2. samarbeid, samhandling og initiativ som kan styrke utviklingen for hele og deler av regionen 3. utvikling av kunnskap om viktige regionale særtrekk, utfordringer og behov i tett samarbeid med aktører som kan medvirke til endringer. Dette er pådriverroller. Departementet har erfart at fylkeskommunene i ulik grad har vært sentrale pådrivere og tilretteleggere for regional utvikling, og noe av formålet ved forvaltningsreformen var derfor nettopp å styrke fylkeskommunens lederskap i arbeidet med regional utvikling. I en forvaltningsrevisjon kan man derfor kunne stille spørsmål ved hvordan de ivaretar denne pådriverrollen, med spesielt fokus på næringsutviklingen. 4.1.2.2 HMF som koordinator for regional utvikling Forskning viser at de mest markante forskjellene mellom regioner som klarer seg godt, og regioner som fungerer dårlig i internasjonal konkurranse, er at de siste har lite utviklet samfunnsbyggende organisasjoner. De godt fungerende regionene er kjennetegnet av et rikt organisasjonsliv, og har god og åpen kommunikasjon mellom sentrale samfunnsaktører. De har god oppslutning om politiske organisasjoner og institusjoner som arbeider aktivt for regionen sin, og det er enighet mellom viktige aktører i sentrale spørsmål.19 Det betyr at samarbeid og dialog mellom aktører som er relevante for den regionale utvikling/næringsutviklingen er veldig viktig for å lykkes, noe som også meldinger fra departementet vektlegger. Det fremgår f.eks. av St.meld. nr. 25 (2008-2009): Lokal vekstkraft og framtidstru. Om distrikts- og regionalpolitikken: 19 Amdam, Tørnquist 1997,Putnam 1993, 2000, i St.meld. nr. 25 (2008-2009): Lokal vekstkraft og framtidstru, Om distriktsog regionalpolitikken, side 45. 20 Det var en evaluering av de kommunale og regionale næringsfond, som gjennomført av Rambøll på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet. HEDMARK REVISJON IKS En evaluering fra 201220 konkluderer også med at virkningene av næringsutviklingsmidlene er størst der en opplever et godt samspill i virkemiddelapparatet (slik som at næringsfondsmidlene støtter tidlig initiativ og tidlig fase, mens Innovasjon Norge støtter prosjekter i en senere fase). Side 13 Foranalyse: Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune 2015 «Kommunal- og regionaldepartementet legg stor vekt på at fylkeskommunane samarbeider nært både seg imellom og med relevante aktørar for ei best mogleg tilpassing av innsatsen til verdiskapingsutfordringane i fylka. Det gjeld både dei nasjonale verkemiddelaktørane Innovasjon Noreg, SIVA og Forskingsrådet, kunnskapsmiljø, regional stat, kommunane og representantar for næringslivet.» Forvaltningsreformen (2010) innebar i henhold til dette nettopp en styrking av fylkeskommunens formelle posisjon som koordinator for næringsutvikling. Et av de sentrale redskapene for denne koordinering er etablering av de regionale partnerskaper. Partnerskaper er blitt etablert i alle landets fylker etter at Kommunal- og regionaldepartementet pekte på det som en nyttig samarbeidsform. I St.meld.nr. 25 peker imidlertid departementet på at de har erfart at begrepet «partnerskap» har vært brukt om en rekke ulike arenaer og former for samarbeid, med ulik grad av forpliktelse for deltakerne. Det sies videre at det er innholdet i og ikke navnet på samarbeidet om regional utvikling som er sentralt. Fylkeskommunene bør utnytte det regionale lederskap ved å legge opp til prosesser som sikrer god dialog med regionale og lokale aktører om mål, utfordringer og strategier, og som sikrer samarbeid om tiltak og bruk av ressurser. Det krever at roller og mandat innenfor de enkelte samarbeidsforumer er avklarte, inkludert forståelse av partnerskapsbegrepet i de konkrete situasjonene.21 I HMF er det et Partnerskap for Opplevelsesnæring22 og et Regionalt Partnerskap23. Fylkeskommunen har forøvrig en rekke samarbeidsparter i næringsutviklingen, herav: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. Kommuner og regionråd24 Landbruksforum Samarbeidsforum skog/tre Innovasjon Norge Fylkesmannen Innovasjonsaktører (næringshager, Hedmark Kunnskapspark) Forskningsrådet Siva Vri (Virkemidler for regional FoU og Innovasjon)25 Andre fylkeskommuner Fjellnettverket 21 St.meld. nr. 25 (2008-2009): Lokal vekstkraft og framtidstru Om distrikts- og regionalpolitikken, side 47. Gjennom Partnerskap for Opplevelsesnæringer søker en å koordinere de regionale virkemidlene rettet mot utvikling av Hedmarks opplevelses- næringer. Partnerskap for Opplevelsesnæringer i Hedmark består av Fylkesmannen i Hedmark, Hedmark fylkeskommune, Innovasjon Norge Hedmark, NHO Innlandet og Statens vegvesen. Hedmarks fire regionråd deltar i partnerskapets forum. Kommunene er representert gjennom regionrådene. Partnerskapet har bestemt at Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark (2012-2017) skal være partnerskapets felles plan. Det betyr at den regionale planen og tilhørende handlingsprogrammer er gjeldende for fylkeskommunen og Partnerskap Opplevelsesnæringers prioriteringer og virkemiddelbruk. Kilde: https://www.hedmark.org/Om-fylkeskommunen/Fag-stab-ogserviceenheter/Naeringsutvikling/Opplevelsesnaeringer/Partnerskap-for-opplevelsesnaeringer/(language)/nor-NO 23 Det Regionale Partnerskap ble Etablert i 2004 for å sørge for en bedre dialog mellom de ulike regionale utviklingsaktørene i fylket. Blant annet skal partnerskapet gi innspill til uttalelser fra Hedmark overfor nasjonale myndigheter. Fylkesrådet ved fylkesrådsleder er leder i det regionale partnerskapet. Kilde: https://www.hedmark.org/Nyheter/Stikk-hodetfram/(language)/nor-NO 24 Et av kontaktpunktene er kommunens førstelinjetjeneste, der skal være et kontaktpunkt for næringslivet i en kommune/region. Fylkeskommunen har gjort en rekke tiltak for å øke kompetansen i førstelinja, f.eks. årlige nettverkssamlinger, avholder kurs i støtteregler og søkermodulet og gir etablereropplæring. 25 VRI-programmet er forankret i regionale partnerskaper og skal mobilisere til økt FoU-innsats gjennom et styrket samarbeid mellom bedrifter og FoU-institusjoner. HEDMARK REVISJON IKS 22 Side 14 Foranalyse: Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune 2015 12. Internasjonale aktører Men hvordan fungerer fylkeskommunen i den koordinerende rolle overfor alle disse aktører? Evner de å etablere et godt samarbeid mellom de ulike aktører, slik at innsatsen blir koordinert? Og hvordan fungerer de regionale partnerskaper, som er en av de vesentligste samarbeidsformer for næringsutviklingen? Vi har nå beskrevet HMF’ rolle og ansvar som pådriver og koordinator for næringsutviklingen, og i den forbindelse stilt spørsmål ved hvordan fylkeskommunen løser denne oppgaven. I kapitel 6.2 kommer vi derfor med forslag til et forvaltningsrevisjonsprosjekt i tråd med de spørsmål vi har stilt i dette avsnittet. 4.1.3 Intern kontroll Intern kontroll er en prosess igangsatt og gjennomført av virksomhetens (fylkeskommunens) ledelse og ansatte. Den utformes for å gi rimelig grad av sikkerhet for måloppfyllelse innen følgende områder: 1. Målrettet og kostnadseffektiv drift 2. Pålitelig ekstern regnskapsrapportering 3. Overholdelse av gjeldende lover og regler. I henhold til det anerkjente COSO-rammeverket kan disse målsettingene sikres gjennom samspill mellom fem komponenter: 1. 2. 3. 4. 5. Et godt kontrollmiljø Bruk av løpende risikoanalyser i virksomheten Konkrete kontrollaktiviteter God kommunikasjon og informasjon på alle nivåer Aktiv overvåking fra ledelsens side.26 I 2003 ble administrasjonssjefens internkontrollansvar tatt inn i kommuneloven, ved kommuneloven § 23.2: «[...] Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll.» Administrasjonssjefens plikt kan sies å utgjøre en ledelseskontroll, som kan innbefatte virksomhetsomfattende kontroller og kontrollaktivitet i virksomhetens arbeidsprosesser. I tillegg til ledelseskontroller kan det gjennomføres prosess-spesifikke kontrollaktiviteter, som etableres på de områder der styringssvikt, feil og mangler mest sannsynlig kan oppstå og ha vesentlig konsekvens. 1. At tilskudd blir fulgt opp, herunder a. ...at mål og krav i egne tilskuddsordninger blir fulgt opp av avdelingen/annen ansvarlig 2. At det er gode interne saksbehandlingsrutiner, herunder a. ...at det er rutiner for å sikre habilitet ved behandling av søknader 26 Kilde: COSO og Norges interne revisor forbund. http://www.iia.no/Hva+er+internkontroll%3F.9UFRnSYm.ips HEDMARK REVISJON IKS Innenfor næringsutvikling og i avdelingen NoN kan intern kontroll handle om hvorvidt det er systemer for å sikre følgende: Side 15 Foranalyse: Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune 2015 b. ...at det er dokumentasjon av saksbehandlingen og konklusjonen på søknader27 3. At tilskudd er i tråd med regelverk og nasjonale og regionale føringer knyttet til regional næringsutvikling, herunder a. ...å tilse at oppdraget fra fylkestinget i planverk og strategier blir fulgt b. ...å tilse at nasjonale føringer angitt gjennom tildelings-/oppdragsbrev, forskrift og retningslinjene blir fulgt, f.eks. i. At tilskudd har utløsende effekt (er avgjørende for om noe kan startes) ii. At prosjekter bidrar til attraktivitet (bo i/flytte til) iii. At prosjekter har som formål å utvikle tilbud og ramme betingelser som kan styrke og videreutvikle næringslivet og de regionale arbeidsmarkedet iv. At tilskudd bidrar til bedriftsutvikling v. At minst 40 % av midlene når ut til kvinner vi. At det satses på tiltak som erfaringsmessig har vist best resultat28 vii. At KMD’s formkrav til utlysing blir fulgt viii. At fylkeskommunen ikke skal støtte 1. drift 2. drift og investering i lovpålagte oppgaver 3. politikkforberedende aktivitet internt I kapittel 6.3 kommer vi med forslag til et forvaltningsrevisjonsprosjekt om den interne kontrollen, som innbefatter en undersøkelse av noen av de ovenstående punkter. 4.1.4 Evalueringer og effektmålinger Det å evaluere egen innsats og måloppnåelse er naturligvis også en viktig parameter i et målstyringssystem, da det er en forutsetning for å kunne korrigere innsatsen hvis den ikke er optimal ift. å nå målsettingene. KMD har behov for beskrivende rapportering fra fylkeskommunen fordi statistikkrapportering ikke gir informasjon om hvilke overordnede fylkeskommunale mål (utfordringer) og strategier prosjektene er en del av og faktisk har bidratt til å nå. KMD opplever imidlertid at dagens beskrivende rapportering i stor grad er aktivitets-orientert, uten i særlig grad å beskrive nytten av aktivitetene. KMD ønsker 27 KMD fremhever f.eks. følgende i brev sendt til fylkeskommunene i april 2014: «For å få tildelt midler, er det ikke nok at prosjektet tematisk faller inn under de vide arbeidsmålene for 13.50 [dvs. programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk]. Det må også stilles krav til at prosjektet er godt. KMD ønsker å innarbeide krav til kvalitetssikring av søknader i RF 13.50, både gjennom de konkrete postene søker skal fylle ut, og gjennom en veiledende sjekkliste som saksbehandler i fylkeskommunen skal forholde seg til.» 28 Disse kravene følger av oppdraget til fylkeskommunene fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. HEDMARK REVISJON IKS Det har hittil vært slik at en del av evalueringen av bruk av tildelingsmidlene, skjedde gjennom en obligatorisk tilbakerapportering fra fylkeskommunen til KMD. Fra og med dette året skal fylkeskommunen imidlertid ikke lenger rapportere på felles resultatindikatorer til KMD. Departementet etterspør derfor nå kun beskrivende rapportering og årlig aktivitetsrapportering (statistikk) for de enkelte arbeidsmål, mens periodevise evalueringer skal gi grunnlag for informasjon om resultatoppnåelse. Side 16 Foranalyse: Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune 2015 nettopp informasjon om hva prosjektene og aktivitetene har ført til, eller forventes å føre til, evt. om de ikke har innfridd forventningene. Samtidig skal den beskrivende rapporteringen stimulere til refleksjon og læring i fylkeskommunen knyttet til hvilke typer prosjekter som fungerer og hvilke som ikke fungerer.29 I brev fra KMD til fylkeskommunene sendt i april 2014, skriver departementet følgende: «Vår vurdering er at fylkeskommunene trenger resultatindikatorer på et mer konkret nivå enn departementet; egnet til å vurdere resultater av egen virkemiddelbruk for slik å kunne lære av og forbedre egen praksis. Dette innebærer at fylkeskommunene må utarbeide et mål- og resultatstyringssystem med indikatorer og resultatkrav som svarer til fylkeskommunale mål for regional utvikling.» Som det fremgår er KMD’s erfaringer altså at tilbakerapporteringen fra fylkeskommunene til KMD i for liten grad har beskrevet nytten eller effekten av næringsutviklingen/ prosjektmidlene. I tillegg sies det at fylkeskommunen har behov for mer konkrete resultatindikatorer, og det innebær at fylkeskommunene må utarbeide et mål- og resultatstyringssystem med indikatorer og resultatkrav som svarer til fylkeskommunale mål for regional utvikling. Som allerede beskrevet tidligere i foranalysen opereres det i HMF med mål- og resultatstyring på næringsutviklingsområdet i den forstand at det er satt en hovedmål: «Tilrettelegge for at det skapes nye og utvikle eksisterende arbeidsplasser i hele Hedmark»30. I forhold til dette målet er det lagd en rekke delmål med tilhørende resultatindikatorer, måltall og resultattall. Men hva er det fylkeskommunen bruker som måleindikatorer for næringsutviklingen og er disse indikatorer relevante for de overordnende målsetningene som fremgår av fylkesplan og øvrig planverk? Altså: Har HMF etablert et velfungerende mål- og resultatstyringssystem, hva innbefatter dette og benytter de indikatorer og resultatkrav som svarer til fylkeskommunens mål for regional utvikling? Det at dagens rapportering til KMD i stor grad er aktivitets-orientert, uten i særlig grad å beskrive nytten av aktivitetene31, gjør også at man må stille spørsmål ved hvordan effekten/nytteverdien av prosjektene blir målt, og hvilket fokus HMF, ved avdelingen NoN, har på nettopp dette. I kapittel 6.4 kommer vi derfor med forslag til et forvaltningsrevisjonsprosjekt i tråd med de spørsmål vi har stilt i dette avsnittet. 5 Aktualitet og avgrensing 29 Departementet vurderer derfor nå at det er nødvendig å endre selve malen for beskrivende rapportering, for å tydeliggjøre overfor fylkeskommunen hva slags informasjon de ønsker. 30 Denne målsetningen er ikke den samme som settes i den regionale planstrategien, og som NoN også refererte til under presentasjon i kontrollutvalget den 24.3.2015 (målsettingen som fremgår av Figur 2). 31 Her omtaler KMD rapporteringen de får fra samtlige fylkeskommuner, og det er derfor ikke nødvendigvis slik at rapporteringen fra HMF også har dette primære fokus på aktiviteter, fremfor nytteverdi. Dette må imidlertid bli et fokus for en forvaltningsrevisjon innenfor denne prosjekttematikk. HEDMARK REVISJON IKS Ifølge tall fra KOSTRA har Hedmark fylkeskommune et høyt utgiftsnivå til tilrettelegging og støttefunksjoner for næringslivet (se Tabell 2 og Tabell 3). Dette kan enten bety at dette er et høyt prioritert område og/eller at utgiftsnivået generelt er høyt. Side 17 Foranalyse: Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune 2015 Nto driftsutg., tilrettelegging og støttefunksj. for næringslivet pr. innb. (kr), konsern år 2014 350 300 250 200 310 150 100 137 119 104 Øst-Norge Landet uten Oslo Landet 50 0 Hedmark Tabell 2. Indikatoren viser driftsutgiftene inkl. avskrivninger etter at øremerkede tilskudd fra staten og ev. andre direkte inntekter er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av fylkeskommunens skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv., og indikatoren viser dermed også prioritering av fylkeskommunens frie inntekter til tilrettelegging og støttefunksjoner for næringslivet. Det betyr at tallene her primært viser driftsutgifter, herunder lønningsutgifter, til de som jobber med tilrettelegging og støttefunksjoner for næringslivet. Kilde: KOSTRA Netto driftsutgifter til næring (2014) Netto driftsutgifter til næring i % av totale netto driftsutg Lønn, næring, i % av totale lønnsutgifter. 3 2,5 2 1,5 2,7 1 0,5 1,4 1,5 0,9 0,5 0,7 0,5 0,4 0 Hedmark Øst-Norge Landet uten Oslo Landet Tabell 3. Kilde KOSTRA. Det valgte fokuset på målstyringssystemet i HMF begrunnes med at man med dette utgangspunktet kan undersøke temaet «næringsutvikling» fra en rekke ulike innfallsvinkler, som både berører de regionale utviklingsmidler og kravene fra staten og lovverket, samarbeidet og kontrollen med samarbeidspartnere, herunder Innovasjon Norge og Hedmark Kunnskapspark samt den interne saksbehandling og fokuset på resultat- og effektmålinger ved avdelingen NoN i fylkeskommunen. Det må poengteres at et slik forvaltningsrevisjonsprosjekt som vi foreslår her undersøker hvilke egne systemer fylkeskommunen har for å styre mot sine målsettinger. Det betyr altså at vi ikke ser det som vår oppgave å måle f.eks. effekten av næringsutviklingen. Vi ønsker å fokusere på hvordan fylkeskommunen selv håndterer denne oppgave og hvordan f.eks. kontroll med samarbeidspartene HEDMARK REVISJON IKS Det høye utgiftsnivået gjør det naturlig å stille spørsmål ved hva fylkeskommunen og dens innbyggere får for disse midlene, altså hva utbyttet er av denne næringsutvikling. Side 18 Foranalyse: Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune 2015 blir ivaretatt for å sikre at fylkeskommunens midler blir brukt på en måte som bidrar til å nå de fylkeskommunale målsettingene. Samtidig kan funn som f.eks. viser at IN ikke bruker sine midler i samsvar med de fylkeskommunale mål, være en indikator av at fylkeskommunens eget kontrollsystem er mangelfullt. Det er derfor heller ikke uaktuelt å se på slike avvik i et forvaltningsrevisjonsprosjekt. Det er imidlertid ikke det primære fokusområde. Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune har ikke vært underlagt forvaltningsrevisjon innenfor de seneste årene, i den tematiske bredde, som vi fremlegger i denne foranalyse. Vi ønsker likevel kort å referere til de prosjekter som det har vært på området, og forklare hvordan de relaterer seg til et eventuelt kommende prosjekt om næringsutvikling. I 2005 ble det gjennomført et forvaltningsrevisjonsprosjekt av det eksisterende systemet for mål- og resultatstyring ift. prosjekter som ble tildelt regionale utviklingsmidler. Det ble sett på om det ble angitt resultatmål og defineres resultatindikator for prosjekter og om det rapporteres på måloppnåelse og konsekvenser av manglende rapportering/måloppnåelse. Undersøkelsen viste at det i alle hovedsak ble angitt resultatmål for prosjektene som tildeles regionale utviklingsmidler, men at produksjonsmålene i mange tilfeller var lite konkretiserte og at det i begrenset grad ble definert gode resultatindikatorer. Prosjektet fra 2005 berører denne foranalyses prosjekttema 4) Evalueringer og effektmåling. Siden dette prosjektet ble gjennomført for 10 år siden og departementets krav til rapportering har endret seg siden da, finner vi ikke at prosjektet fra 2005 gjør det mindre relevant å gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt med utgangspunkt i prosjekttema 4 nå i 2015. Funnene fra 2005 om at produksjonsmålene i mange tilfeller var lite konkretiserte og at det i begrenset grad ble definert gode resultatindikatorer, gjør det heller mer relevant å avklare om HMF har forbedret seg på dette punktet i løpet av denne tiårsperioden. Det ble i 2013 gjennomført en undersøkelse tilknyttet en tildelingssak til Scan4news, som omhandlet den politiske og administrative håndtering av saken, lovligheten av vedtaket og bruken av midlene, samt fylkesrådenes habilitet i saken. I forbindelse med denne saken ble det også gjennomført en forvaltningsrevisjon av fylkeskommunens behandling av tildelingssaker. Gjennomgangen omfattet tildelingssaker i fylkesrådet og ved enheten Næring og Nyskaping for perioden 01.11.2011 til og med 31.08.2012. Prosjektet skulle besvare hvem som hadde fått tilskudd i gjeldende periode, om saksbehandlingen i rådet og administrasjonen var forsvarlig og om avslag og tildelinger skjedde i tråd med regelverk. At dette prosjektet ble gjennomført i 2013, kan tilsi at vi i denne forvaltningsrevisjon fokuserer mindre på rutiner for saksbehandling og habilitet, noe som er fokus for prosjekttema 3) Intern kontroll. Dette prosjekttema kan imidlertid også innbefatte fylkeskommunens sikring av at de utøvende ledd (Innovasjon Norge, de kommunale næringsfond mv), har tilsvarende former for intern HEDMARK REVISJON IKS I 2009 ble det lagd et forvaltningsrevisjonsprosjekt om partnerskapsavtaler. Prosjektets formål var å kartlegge og vurdere om det var tilstrekkelige sammenheng mellom initierte prosjekter og forutsetningene i de overordnede plandokumenter og de inngåtte regionale partnerskapsavtaler. Prosjektet var i hovedsak en kartlegging av de etablerte partnerskapsavtaler, som resulterte i en vurdering av at Hedmark fylkeskommune hadde mangelfulle skriftlige evalueringer av sine partnerskapsprosjekter, og at de daværende rutiner rundt bokføring av partnerskapsavtalene vanskeliggjorde å identifisere utgifter og inntekter i relasjon til avtalene. Dette var et mer regnskapsorientert prosjekt som spesifiserte seg mot partnerskapsavtalene, noe som kun vil utgjøre en eventuell deltematikk i den forvaltningsrevisjon som denne foranalyse foreslår. Side 19 Foranalyse: Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune 2015 kontroll, bl.a. ift. habilitetsvurderinger. Et slik forvaltningsrevisjonsprosjekt vil ikke alene omhandle det som prosjektet fra 2013 omhandlet, og vi vurderer derfor at prosjekttema 3) fortsatt kan være aktuelt. 6 Formål og problemstilling for forvaltningsrevisjon Ut i fra en vurdering av risiko og aktualitet32 foreslår revisjonen et forvaltningsrevisjonsprosjekt om næringsutvikling med fokus på fylkeskommunens eget målstyringssystem. Revisjonen har i dette dokumentet beskrevet fire ulike måter eller prosjekttematikker for en forvaltningsrevisjon av målstyringssystemet, og vil i det følgende komme med en kortfattet oppsummering av de fire tematikkene med forslag til problemformuleringer og eventuelle avgrensninger/fokusområder innenfor de enkelte prosjektforslag. Det gir kontrollutvalget anledning til å velge hvilke(t) av de fire prosjektforslag de finner mest interessant og som det er aktuelt å gå videre med i en forvaltningsrevisjon. 6.1 Prosjekttema 1) Kontroll med samarbeidspartnere Når fylkeskommunen utdeler egne eller statlige midler, legger de også premisser for andres aktiviteter, enten i henhold til egne regionale målsettinger med midlene eller i forhold til nasjonale krav til bruken av midlene. Skal midlene bli brukt i overensstemmelse med formålet, må det derfor nødvendigvis også være en kontrollmekanisme, som sikrer at de utøvende ledd (Innovasjon Norge, Kunnskapsparken, det regionale forskningsfond mv) forholder seg til og jobber mot de fylkeskommunale og statlige målsettingene for næringsutvikling. Det følger også av Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler § 14 om Oppfølgning og kontroll, at tilskuddforvalteren (HMF) har adgang til å iverksette kontroll med at midlene brukes etter forutsetningene.33 En slik kontrollforpliktelse kan ifølge vår vurdering dels handle om, hvorvidt man inngår forpliktende avtaler med disse partnere, men det kan også handle om, hvorvidt oppfølgningen og etterkontrollen av bruken av midlene er tilfredsstillende, herunder om det stilles krav til rapportering og hva denne rapportering innbefatter. Vi foreslår derfor en forvaltningsrevisjon under prosjekttematikk 1 med følgende problemstilling: Prosjekttema 1) Prosjektet vil i mer eller mindre grad kunne fokusere på de enkelte aktører: 1. Innovasjon Norge 32 Se avgrensning og begrunnelse av dette i kapittel 5. Denne kontrollforpliktelse er i henhold til Stortingets bevilgningsreglement § 10 (2) og bestemmelser 12. desember 2003 nr. 1939 om økonomistyring i staten, med endringer senest 18. september 2013 nr. 1104 punkt 6.3.8.2 (Kilde: Forskrift Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler § 14). 33 HEDMARK REVISJON IKS Hvordan sikrer Hedmark fylkeskommune at deres samarbeidspartnere jobber i samsvar med oppdraget fra fylkeskommunen og de fylkeskommunale målsettingene? Side 20 Foranalyse: Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune 2015 2. Kommunale næringsfond 3. Hedmark Kunnskapspark 4. Det regionale forskningsfond 5. Øvrige samarbeidspartene Hvilke av disse aktørene man ser på, vil ha konsekvenser for hvordan undersøkelsen vil bli utformet og mot hvilken administrerende enhet. Et prosjekt rettet mot Innovasjon Norge, andre mindre aktører og Kunnskapsparken vil primært rette seg mot den administrative oppfølgning/kontroll fra avdelingen Næring og Nyskaping, mens det ved en undersøkelse av det regionale forskningsfond og de kommunale næringsfond i høyere grad kan bli relevant å se direkte på det statlige og fylkeskommunale oppdrag, og hvordan de enkelte fondsstyrer kontrollerer og rapporter på måloppnåelse. Revisor ber kontrollutvalget gi uttrykk for eventuelle preferanser i forhold til hvilke av overnevnte aktører de mener er relevante å fokusere på. Et prosjekt vil også kunne innbefatte flere/samtlige aktører, men da vil undersøkelsen bli på et mer overordnet nivå. 6.2 Prosjekttema 2) Ivareta rollen som pådriver og koordinator Forvaltningsreformen (2010) innebar en styrking av fylkeskommunens formelle posisjon som koordinator for næringsutvikling, samtidig som også rollen som pådriver for regional utvikling ble spesifisert. I en forvaltningsrevisjon kan vi stille spørsmål ved hvordan fylkeskommunen håndterer denne rolle som pådriver og koordinator gjennom følgende problemstilling: Prosjekttema 2) Hvordan ivaretar Hedmark fylkeskommune sin rolle som pådriver og koordinator for den regionale næringsutvikling? 6.3 Prosjekttema 3) Intern kontroll Å ha etablert en velfungerende intern kontroll handler om en rekke forskjellige aspekter, herunder om det er rutiner for oppfølgning av tilskudd og om det er gode saksbehandlingsrutiner (herunder vurdering av habilitet og dokumentasjon av saksbehandling). I og med at prosjekttema 1) Kontroll med samarbeidspartene til dels omhandler rutiner for oppfølgning og kontroll av tilskuddsmidlene, foreslår vi i prosjekttema 3 å rette fokus mot saksbehandlingsrutinene i avdelingen NoN. Gode og formaliserte saksbehandlingsrutiner er viktig for å sikre at saksbehandlingen ikke er personavhengig HEDMARK REVISJON IKS Prosjektet vil i mer eller mindre grad kunne fokusere på de enkelte aktører, hvorav f.eks. partnerskapene kan være et relevant fokusområde. Et annet alternativ er å fokusere på f.eks. førstelinjetjenesten i kommunene, og deres oppfattelse av støtten de får og av fylkeskommunen som en pådriver for næringsutvikling. Revisor ber kontrollutvalget gi uttrykk for eventuelle preferanser i forhold til hvilke aktører de mener er relevante å fokusere på, f.eks. partnerskapene eller kommunene. Et prosjekt vil også kunne innbefatte flere/samtlige aktører, men da vil undersøkelsen bli på et mer overordnet nivå. Side 21 Foranalyse: Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune 2015 og for å sikre at det som er besluttet/gjort kan etterprøves. Behovet for intern kontroll må likevel også vurderes i forhold til nytteverdien. Vi foreslår derfor en forvaltningsrevisjon under prosjekttematikk 3 med følgende problemstilling: Prosjekttema 3) Hvordan har Hedmark fylkeskommune, ved avdelingen Næring og Nyskaping, etablert et intern kontrollsystem som sikrer følgende: 1. At saksbehandlingen er dokumentert og kan etterprøves? 2. At det er tilstrekkelig arbeidsdeling mellom de ansatte i tilskuddsprossessene? 3. At det blir foretatt vurdering av de ansattes habilitet i tilskuddsprossessene? Revisjonen ser for seg at et slikt prosjekt i all hovedsak vil forholde seg til den interne kontrollen ved avdelingen NoN. Revisor gjør oppmerksom på at det ble gjennomført en forvaltningsrevisjon i 2013 av fylkeskommunens behandling av tildelingssaker, hvor denne tematikk blant annet var i fokus. Prosjekttematikken er likevel tatt med i denne foranalysen, fordi vi mener det er et av flere viktige aspekter i å ha et veletablert målstyringssystem. Det at det har vært gjennomført tilsvarende undersøkelse, kan tale for at dette prosjektet med fokus på intern kontroll ikke er relevant å gjennomføre på nåværende tidspunkt. Et alternativ er å utvide denne undersøkelsen til også gjelde, hvorvidt fylkeskommunen sikrer at de primære og største tilskuddstildelere (Innovasjon Norge, de Kommunale næringsfond og det regionale forskningsfond), har etablert tilsvarende intern kontroll system, som det forventes å være i fylkeskommunens egen saksbehandlende enhet (avdelingen NoN). Revisor ber kontrollutvalget gi uttrykk for eventuelle preferanser ift. om dette aspektet bør inkluderes i prosjektet, hvis det ønsker en forvaltningsrevisjon innenfor prosjekttematikk 3) Intern kontroll. 6.4 Prosjekttema 4) Evalueringer og effektmålinger Det blir derfor naturlig å stille spørsmål ved om HMF har etablert et velfungerende mål- og resultatstyringssystem, hva dette innbefatter og om det har indikatorer og resultatkrav som svarer til fylkeskommunens mål for regional utvikling. Det at dagens rapportering til KMD i stor grad er aktivitetsorientert, uten i særlig grad å beskrive nytten av aktivitetene34, gjør også man må stille spørsmål ved hvordan effekten/nytteverdien av prosjektene blir målt, og hvilket fokus HMF, ved avdelingen NoN, har på nettopp dette. Vi foreslår derfor en forvaltningsrevisjon under prosjekttematikk 4 med følgende problemstilling: 34 Her omtaler KMD rapporteringen de får fra samtlige fylkeskommuner, og det er derfor ikke nødvendigvis slik at rapporteringen fra HMF også har dette primære fokus på aktiviteter, fremfor nytteverdi. Dette må imidlertid bli et fokus for en forvaltningsrevisjon innenfor denne prosjekttematikk. HEDMARK REVISJON IKS KMD’s erfaringer er at tilbakerapporteringen fra fylkeskommunene til KMD til nå i for liten grad har beskrevet nytten eller effekten av næringsutviklingen / prosjektmidlene. I tillegg sies det at fylkeskommunene har behov for mer konkrete resultatindikatorer, og det innebærer at fylkeskommunene må utarbeide et mål- og resultatstyringssystem med indikatorer og resultatkrav som svarer til fylkeskommunale mål for regional utvikling. Side 22 Foranalyse: Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune 2015 Prosjekttema 4) Hvordan har Hedmark fylkeskommune, ved avdelingen Næring og Nyskaping, etablert et system for å evaluere resultat- og måloppnåelse og effekter/nytteverdi, av de ressurser som fylkeskommunen bruker på næringsutvikling? I dette prosjektet forestiller vi oss at man kan velge enten å fokusere på evaluering og effektmåling av de fylkeskommunalt finansierte midler, da disse alene kan sies å være bundet opp på de fylkeskommunale målsettingene eller å fokusere på de statlige midler, herunder de regionale utviklingsmidler, som også kan være interessante i og med det nettopp er i forhold til disse at KMD mener at fylkeskommunen bør ha et resultat- og målstyringssystem. Det bør avklares i en prosjektplan hvilket av disse fokusområder det er mest relevant å fokusere på, eventuelt om man bør fokusere på begge områder. Kontrollutvalget kan gjerne komme med innspill til hva de finner mest relevant. 7 Revisjonskriterier I en forvaltningsrevisjon skal det etableres revisjonskriterier. Disse danner grunnlaget for hva innsamlede data skal vurderes opp mot. Kriteriene skal begrunnes i/utledes av autoritative kilder innenfor det reviderte området. Autoritative kilder kan være lover, forskrifter, forarbeider, rettspraksis, politiske vedtak/mål/føringen, administrative retningslinjer/mål/føringer, statlige føringer/veileder, andre myndigheters praksis, teori og reelle hensyn som vurderinger av hva som er rimelig/formålstjenlig/effektivt.35 I dette prosjektet vil revisjonskriteriene i hovedsak bli utledet fra følgende kilder Gjeldende for alle prosjekter: 1. Fylkeskommunale målsettinger mv. som følger av a. Den regionale planstrategi (Fremtidstro og optimisme skal prege hele Hedmark. 220 000 i 2010. Regional Planstragi 2012-2015) b. Årsberetninger c. Økonomiplaner og årsbudsjetter. 2. Fylkeskommunale planer som vedrører næringsutvikling: a. Plan for Innovasjonsstruktur i Hedmark b. Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark (2012-2017), herunder c. FOU-strategi for Hedmark og Oppland 2013-2016, herunder i. Vedlegg til FOU-strategi for Hedmark og Oppland 2013-2016. 3. Fylkeskommunale handlingsprogrammer a. Handlingsprogram 2014 (15). Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark 20122014. 35 RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon pkt. 23 og 24. HEDMARK REVISJON IKS i. Ressurser for utvikling av bærekraftige opplevelser i Hedmark Side 23 Foranalyse: Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune 2015 4. Nasjonale intensjonsmeldinger, forskrift mv. f.eks. i a. Forvaltningsreformen 2010, herunder i i. St.meld. nr. 25 (2008-2009): Lokal vekstkraft og framtidstru Om distrikts- og regionalpolitikken ii. Ot.prp. nr. 10 (2008-2009): Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. (gjennomføring av forvaltningsreformen) iii. St.meld. nr. 12 (2006-2007): Regionale fortrinn – regional framtid. b. Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler. Prosjekttema 1) Kontroll med samarbeidspartnere 1. Nasjonale krav for bruk av midler bl.a. satt i: a. Oppdragsbrev bla. for de regionale moderniseringsdepartementet utviklingsmidler fra Kommunal- og b. Retningslinjer for regionale forskningsfond, fastsatt av Kunnskapsdepartementet. 2. Fylkeskommunale krav til bruk av midler, bl.a. satt i a. Oppdragsbrev til innovasjon Norge b. Tildelingsbrev til de kommunale næringsfond c. HMF’s retningslinjer for tildeling av midler til kommunal næringsfond 3. Fylkeskommunal strategi mv, f.eks. i a. Eierskapsmelding for Hedmark fylkeskommune Prosjekttema 2) Ivareta rollen som pådriver og koordinator 1. Fylkeskommunale intensjonsmeldinger ift. formålet med avdelingen NoN, f.eks. i a. PP-presentasjon utarbeidet av NoN, fremlagt på møte i kontrollutvalget den 24.03.2015. Prosjekttema 3) Intern kontroll 1. Lovkrav til intern kontroll: a. KL § 23, 2.ledd 2. Anerkjente standarder for intern kontroll a. COSO-rammeverket Prosjekttema 4) Evalueringer og effektmålinger 1. KMDs erfaringer og forventninger til måls- og resultatstyringssystem og til å beskrive nytten av a. Brev til fylkeskommunen fra KMD den 20.08.2014 og den 28.04.2014 Listen med revisjonskriterier som fremgår her er foreløpig og bør spesifiseres ytterligere i en prosjektplan. Endelig revisjonskriterier utledes ved oppstarten av selve prosjektet. HEDMARK REVISJON IKS aktiviteter, som f.eks. fremgår av Side 24 Foranalyse: Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune 2015 8 Oppsummering/konklusjon Vi har i denne foranalysen begrunnet aktualitet av et forvaltningsrevisjonsprosjekt i Hedmark fylkeskommune med fokus på næringsutvikling. Revisjonen foreslår å fokusere på fylkeskommunens eget målstyringssystem for næringsutviklingen. At fylkeskommunen når sine mål med næringsutvikling, sees som en av flere forutsetninger for at fylkeskommunen når en overordnet målsetning om befolkningsvekst (220.000 innbyggere 2020), og det er av denne grunn også valgt som et satsningsområde i den regionale planstrategien. Samtidig har HMF et høyt utgiftsnivå til tilrettelegging og støttefunksjoner for næringslivet i sammenlikning med andre fylkeskommuner. Det gjør det naturlig å stille spørsmål ved hva fylkeskommunen og dens innbyggere får for disse midlene, altså hva utbyttet er av denne næringsutvikling, og hvilket system HMF har for å sikre at utbyttet er ift. målsettingene. Å undersøke om det er tilstrekkelig målstyring, anses derfor å kunne ha stor nytteverdi for både administrasjon og fylkeskommunen i sin helhet. Vi stiller i denne foranalyse spørsmål ved hvilke systemer fylkeskommunen har etablert for å sikre at de tiltak de gjør, bidrar til både delmål og overordnende målsetningene med næringsutviklingen. Vi mener man kan undersøke dette gjennom å fokusere på fire delindikatorer for et sterkt målstyringssystem, og foreslår derfor fire forskejllige prosjekter med ulike innfallsvinkler: Kontrollutvalget har nå anledning til å velge hvilke(t) av de fire prosjektforslag de finner mest interessant og aktuelt å gå videre med i en forvaltningsrevisjon. Prosjektene er alle relaterte til hverandre og har felles delelementer. Spesielt prosjekt 1 og 4 er overlappende i fokusområder, men har litt forskjellige innfallsvinkler. Det betyr ikke at det ene prosjektet ikke kan gjennomføres uten det andre. Dersom kontrollutvalget ønsker å kombinere flere prosjekttematikker og disse gjennomføres parallelt, vil det kunne medføre et lavere ressursbruk enn gjennomføring av en og en prosjekttematikk. Det vil etter kontrollutvalgets møte være behov for å lage en mer detaljert prosjektplan, som beskriver hvordan de(t) valgte prosjekt/prosjekter vil kunne gjennomføres i praksis, herunder HEDMARK REVISJON IKS 1. Prosjekttematikk 1) Kontroll med samarbeidspartene a. Hvordan sikrer Hedmark fylkeskommune at deres samarbeidspartnere jobber i forhold til oppdraget fra fylkeskommunen og de fylkeskommunale målsettingene? 2. Prosjekttematikk 2) Ivareta rollen som pådriver og koordinator a. Hvordan ivaretar Hedmark fylkeskommune sin rolle som pådriver og koordinator for den regionale næringsutvikling? 3. Prosjekttematikk 3) Intern kontroll a. Hvordan har Hedmark fylkeskommune, ved avdelingen Næring og Nyskaping, etablert et intern kontrollsystem som sikrer følgende: i. At saksbehandlingen er dokumentert og kan etterprøves? ii. At det er tilstrekkelig arbeidsdeling mellom de ansatte i tilskuddsprossessene? iii. At det blir foretatt vurdering av de ansattes habilitet i tilskuddsprossessene? 4. Prosjekttematikk 4) Evaluering og effektmålinger a. Hvordan har Hedmark fylkeskommune, ved avdelingen Næring og Nyskaping, etablert et system for å evaluere resultat- og måloppnåelse og effekter/nytteverdi, av de ressurser som fylkeskommunen bruker på næringsutvikling? Side 25 Foranalyse: Næringsutvikling i Hedmark fylkeskommune 2015 metodebruk, revisjonskriterier mv. Det kan i den forbindelse også være aktuelt å justere de nevnte problemstillinger, som derfor på nåværende tidspunkt må ansees som foreløpige. Når kontrollutvalget har gitt uttrykk for sine ønsker til fokusområde, vil revisjonen også kunne anslå et tids- og ressursforbruk for de aktuelle prosjekter. 9 Gjennomføring HEDMARK REVISJON IKS Når kontrollutvalget har behandlet denne foranalysen og prosjektplan for valgte tematikker er utarbeidet og godkjent av kontrollutvalget, vil Hedmark Revisjon IKS påbegynne arbeidet med prosjektet, ventelig høsten 2015. Datainnsamling forventes gjennomført vinteren 2015, mens rapport fra forvaltningsrevisjonen forventes å foreligge våren/sommeren 2016. Prosjektet vil bli gjennomført av en prosjektgruppe bestående av to til tre forvaltningsrevisorer, hvorav en til to er utøvende forvaltningsrevisorer og en oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor. Prosjektets tids- og ressursramme vil være avhengig av de valg kontrollutvalget gjør mht. prosjekttematikker og omfang, og vil bli nærmere beskrevet i prosjektplanen. Side 26 10 Referanseliste Damvad (2013): Gjennomgang og vurdering av bruken av midler på programkategori 13.50 til utvikling av nettverk, bransjer og klynger. Direktoratet for økonomistyring (2015): Mål- og resultatstyring. http://dfo.no/no/Forvaltning/Okonomiregelverket/Ord-og-begreper/Glossary/M/Mal--ogresultatstyring/ Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (2010): Veileder: EØS-avtalen regler om offentlig støtte. Hedmark fylkeskommune (2015): PP-presentasjon utarbeidet av NoN, fremlagt på møte i kontrollutvalget den 24.03.2015. Hedmark fylkeskommune (2015): Hedmark fylkeskommune bevilger Innovasjon Norge Hedmark 28 millioner. http://www.hedmark.org/Om-fylkeskommunen/Fag-stab-ogserviceenheter/Naeringsutvikling/Hedmark-fylkeskommune-bevilger-Innovasjon-NorgeHedmark-28-millioner Hedmark fylkeskommune (2013): Årsberetning 2013. Hedmark fylkeskommune (?): Plan for Innovasjonsstruktur i Hedmark Hedmark fylkeskommune (2012-2015): Fremtidstro og optimisme skal prege hele Hedmark. 220 000 i 2010. Regional Planstrategi 2012-2015. Hedmark fylkeskommune (2014): Handlingsprogram 2014 (15). Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark 2012-2014. Hedmark fylkeskommune (2011): Bærekraftige opplevelsesnæringer i Hedmark. Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark (2012-2017) Hedmark fylkeskommune (?): Ressurser for utvikling av bærekraftige opplevelser i Hedmark Hedmark fylkeskommune (2014): Fylkesrådet forslag til Økonomiplan 2015-2018. Årsbudsjett 2015. Hedmark fylkeskommune (2014): Saksprotokoll for behandling av økonomiplan 20152018/Årsbudsjett 2015 for Hedmark fylkeskommune. Arkivsak 14/8515 Hedmark fylkeskommune (2013): Retningslinjer for tildeling av midler til kommunale næringsfond. Gjelder fra 1.1.2013. Hedmark fylkeskommune (2014): Tildelingsbrev – Kommunale næringsfond 2014. Sak. Nr. 14/2762. Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune (2013-2016): FOU-strategi for Hedmark og Oppland Hedmark fylkeskommune (2013): Stikk hodet fram! (om det regionale partnerskap). https://www.hedmark.org/Nyheter/Stikk-hodet-fram/(language)/nor-NO Hedmark fylkeskommune (2013): Eierskapsmelding for Hedmark fylkeskommune 2013. Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune (2013-2016): Vedlegg til FOU-strategi for Hedmark og Oppland 2013-2016. Hedmark fylkeskommune (2012): Partnerskap for opplevelsesnæringer. https://www.hedmark.org/Om-fylkeskommunen/Fag-stab-ogserviceenheter/Naeringsutvikling/Opplevelsesnaeringer/Partnerskap-foropplevelsesnaeringer/(language)/nor-NO Hedmark kunnskapspark (2015): Eiere, styre og aksjonærer i Hedmark kunnskapspark. http://www.hkp.no/om-hkp/eierestyre/ Hedmark Revisjon IKS (2014): Foranalyse (prosjektplan): Selskapskontroll i Hedmark kunnskapspark AS Innovasjon Norge (2015): Offentlige vedtak om finansiering. http://www.innovasjonnorge.no/no/finansiering/Offentlige-vedtak/?fil=2015_2 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Statsbudsjettet 2015 - Kap 551 post 60 Tilskudd til Hedmark fylkeskommune for regional utvikling - Oppdragsbrev - Rammen er fastsatt til 67,546 mill kroner. Tilsagn nr.: 50300 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Utarbeiding av eget mål- og resultatstyringssystem - ikke lenger krav om rapportering på resultatindikatorer (skjema 4c) til departementet. Brev til fylkeskommune fra KMD den 28.04.2014. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler. Ikrafttredelse 1.1.2014. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2014): Et enklere og mer informativt system for vurdering og rapportering - Revisjon av rapporteringskategorier, beskrivende rapportering og kvalitetssikring av søknader. Brev til fylkeskommune fra KMD den 20.08.2014. Kommunal- og regionaldepartementet (2012): Sammendragsrapport. Evaluering av kommunale og regionale næringsfond. Gjennomført av Rambøll. Kommunal- og regionaldepartementet (2008-2009): Ot.prp. nr. 10 (2008-2009): Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. (gjennomføring av forvaltningsreformen) Kommunal- og regionaldepartementet (2009): St.meld. nr. 25 (2008-2009): Lokal vekstkraft og framtidstru Om distrikts- og regionalpolitikken. Tilråding frå Kommunal- og regionaldepartementet av 17. april 2009, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Stoltenberg II) Kommunal- og regionaldepartementet (2006): St.meld. nr. 12 (2006-2007): Regionale fortrinn – regional framtid. Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 8. desember 2006, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) Kunnskapsdepartementet (2009): Retningslinjer for regionale forskningsfond. Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23.10.2009. Revidert 07.04. 2013, med virkning fra 07.04. 2013 Norges Interne Revisor forbund (2015): Hva er internkontroll? http://www.iia.no/Hva+er+internkontroll%3F.9UFRnSYm.ips Siva (2015): Om oss. http://siva.no/om-oss/ Forsidebilde: Image courtesy of cooldesign at FreeDigitalPhotos.net Nettsteder: SSB/KOSTRA: http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra
© Copyright 2024