1. No category

Gjørven – Johansen – Keller – Skjær
ILS UiO
09/2009
Mål for arbeidet vårt
 Utvikle en eksamensform og vurderingskriterier som
samsvarer med en felles tolkning av læreplanens
kompetansemål for Kommunikasjon og Språk,
kultur og samfunn
 Sikre sammenhengen mellom sluttvurdering,
underveisvurdering og elevers egenvurdering

slik at elevene kan utvikle sin kompetanse
i forhold til målet Språklæring
ILS-UiO-09-2009-Nesodden-u.sk.
2
Disposisjon
Det europeiske Rammeverket og Språkpermen og kommunikativ
kompetanse (4-11)
LK06: Læreplanene og muntlig språkferdighet/kompetanse (12-15)
Samsvar mellom mål og eksamen - Washback-effekt - Reliabilitet og
validitet (16-20)
Dissekering av læreplanens 3 ”muntlig-kompetanser” (21-33)
ILS-UiO-09-2009-Nesodden-u.sk.
3
Europarådets arbeid med fremmedspråk
Rammeverket =
Common European Framework for Languages:Learning, Teaching, Assessment
 beskriv dei dugleikane og den kompetansen som Europarådet ser som
nødvendig for å undervise i og lære moderne fremmendspråk og for å
vurdere kompetanse i moderne fremmendspråk.
 det vender seg til alle som arbeider med moderne språk, og det har som mål å
stimulere til refleksjon om mål og metodar.
 det er meint å skulle lette kommunikasjon om moderne fremmendspråk og
danne eit tolkingsfellesskap kring læreplanar, eksamenar og vitnemål,
samtidig som det legg til rette for mobilitet i utdanning og yrkesliv.
(Kjell
Gulbrandsen, tidl. U-dir).
 I Norge har Rammeverket dannet grunnlaget for arbeidet med læreplanar i
engelsk, andrespråk og fremmedspråk og for vurdering av kompetanse på
disse områdene.
 Rammeverket utgjør det teoretiske grunnlaget for den europeiske
språkpermen (European Language Portfolio) (norsk 13-18 ble ferdig 2006)
ILS-UiO-09-2009-Nesodden-u.sk.
4
Europarådets arbeid med fremmedspråk
Rammeverket
Common European Framework for Languages:Learning, Teaching, Assessment
 er en beskrivelse av hva det vil si å kunne bruke språk på ulike nivåer og i
ulike kontekster (det offentlige liv, opplæring og utdanning, arbeidslivet og
den personlige sfæren). har tre hovednivåer som igjen er inndelt i to
undernivåer.
 Beskrivelsen viser hvilke kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige på
disse nivåene.
 Stor vekt på kommunikasjon (Å kunne bruke språk = å ha
kommunikativ språkkompetanse → Felles europeisk
nivåbeskrivelse
Fokus på egenvurdering
 Motiverer for flerspråklighet
ILS-UiO-09-2009-Nesodden-u.sk.
5
KOMMUNIKATIV KOMPETANSE: KOMPETANSEOMRÅDER OG FERDIGHETER
Språkkompetansene
Lingvistisk komp.
Generelle kompetanser
Sosial komp.
Lytteforståelse
Komp. til
å lære
Muntl.inter
-aksjon
Sosiokulturell
komp.
(=spontansamtale)
Muntl.pre sent.
Temaer og
Situasjoner
Leseforståelse
Sosiolingvistisk komp.
”Tolke”
Funksj.
komp.
Skrive
Strategikomp.
ILS-UiO-09-2009-Nesodden-u.sk.
Diskurskomp.
Pragmatisk
Kompetanse
6
LK06 konkretiserer språkkompetansene i den blå ytre sirkel slik
Kompetansemålene Kommunikasjon Nivå 1
 Gi uttrykk for egne meninger og følelser (funk. k.)
 Kommunisere med forståelig uttale (lingv. k.)
 Forstå og bruke et ordforråd som dekker
dagligdagse situasjoner (lingv. k.)
 Bruke grunnleggende språklige strukturer og
former for tekstbinding (lingv. og diskurs k.)
 Tilpasse språkbruken i noen grad til ulike
kommunikasjonssituasjoner (sosiolingv. k.)
 Bruke lytte- og talestrategier tilpasset formålet
(str.k.)
ILS-UiO-09-2009-Nesodden-u.sk.
7
RAMMEVERKETS NIVÅBESKRIVELSER
AVANSERT NIVÅ
(Proficient user)
C2
C1
SELVSTENDIG
NIVÅ
(Independent user)
B2
Mastery (”Full mestring”)
Effective Operational
Proficiency (”Effektiv
språkbruk”)
Vantage (”Oversikt” ???) ”gunstig sted”
B1
Threshold (”Terskel”)
ELEMENTÆR
NIVÅ
(Basic user)
A2
Waystage (”Underveis”)
A1
Breakthrough
(”Gjennombrudd”)
ILS-UiO-09-2009-Nesodden-u.sk.
8
ILS-UiO-09-2009-Nesodden-u.sk.
9
Språkpermens tre deler
Språkpass
Oversikt over/dokumentasjon av språkkompetansene
(eksamensbevis, vitnemål, uttalelser… pluss Rammeverkets skjema
for egenvurdering)
Språkbiografi
-Hvilke språk en lærer/har lært, hvor og hvordan, observasjoner
og erfaringer knyttet til språk- og kulturmøter.
-Sette mål for og vurdere språklæring (jfr. ”jeg kan”-sjekklistene),
reflektere over språklæring (samtaler, logg…), inkl. utforske
læringsstrat…
Språkmappe
Utvalgt materiale som kan dokumentere og illustrere språk- og
interkulturell kompetanse som er nevnt i passet og biografien (både
egne produkter og det som går på forståelse, for eksempel ulike
tekster, lyd- og videoinnsp. …)
ILS-UiO-09-2009-Nesodden-u.sk.
10
Fransk: Siris språkprofil
A1
A2
B1
B2
C1
C2
Lytting
Lesing
Interaksjon
Muntl. Prod.
Skriving
ILS-UiO-09-2009-Nesodden-u.sk.
11
LK06 og muntlig
Tester/
prøver/
eksamen
”operasjonaliserer”
det læreplanen
definerer som
muntlig.
Hva sier
læreplanen
eksplisitt og
implisitt om
muntlig?
Grunnleggende ferdigheter:

”Muntlige ferdigheter innebærer
både å kunne lytte og å kunne
tale.”
Hovedområdet Kommunikasjon:
 ”[…] dreier seg om formidling av
mening [innhold] gjennom
fremmedspråket. Det omfatter
lytting, lesing, skriving, muntlig
produksjon og spontan
samhandling.”
 >>>
ILS-UiO-09-2009-Nesodden-u.sk.
12
I
Kompetansemålet: Kommunikasjon
II
 Finne relevante opplysninger og forstå








hovedinnholdet i […] muntlige tilpassede
og autentiske tekster i ulike sjangere
Delta i enkle, spontane samtalesituasjoner
(spontan samhandling) (=dialog)
Presentere ulike emner muntlig (muntlig
produksjon) (=monolog) (Obs! ikke
høytlesning av egne eller andres tekster)
Gi uttrykk for egne meninger og følelser
Kommunisere med forståelig uttale
Forstå og bruke et ordforråd som dekker
dagligdagse situasjoner
Bruke grunnleggende språklige strukturer
og former for tekstbinding
Tilpasse språkbruken i noen grad til ulike
kommunikasjonssituasjoner
Bruke lytte- og talestrategier tilpasset
formålet
ILS-UiO-09-2009-Nesodden-u.sk.







Forstå innholdet i lengre … muntlige autentiske
tekster i ulike sjangere
Delta i spontane samtaler om ulike temaer og
aktuelle emner
Presentere aktuelle og tverrfaglige emner muntlig
Gi uttrykk for opplevelser, synspunkter og
holdninger, ønsker og emosjoner
Kommunisere med god uttale og intonasjon
Tilpasse språkbruken til ulike
kommunikasjonssituasjoner
Velge og bruke lytte-, tale-, ……strategier tilpasset
formål, situasjon og sjanger
13
Kompetansemålet:
Språk, kultur og
samfunn
Hva slags ”relevante
opplysninger” og hva
slags ”hovedinnhold” i
muntlige tekster skal
elevene finne frem
til/forstå?
Hva kan de spontane
samtalesituasjonene
handle om?
Hva kan de ulike
emnene som elevene
skal presentere
(beskrive, fortelle...)
handle om?
Kompetansemålene Nivå I
 samtale om dagligliv, personer og aktuelle
hendelser i språkområdet og i Norge
 sammenligne noen sider ved tradisjoner,
skikker og levemåter i språkområdet og i Norge
 samtale om språk og sider ved geografiske
forhold i språkområdet
 gi uttrykk for opplevelser knyttet til
språkområdets kultur
Kompetansemålene Nivå II
 drøfte sider ved dagligliv, tradisjoner…
 gjøre rede for sider ved geografi…
 beskrive sentrale sider ved språkområdets kultur +++
ILS-UiO-09-2009-Nesodden-u.sk.
14
Kompetansemålet: Språk, kultur og samfunn
Både for nivå I og II:
Kunnskaper/innhold er en del av
kompetansemålene.
Og de er en del av vurderingsgrunnlaget for
kompetansemålet muntlig kommunikasjon:
lytting, spontan samhandling og muntlig
produksjon.
ILS-UiO-09-2009-Nesodden-u.sk.
15
Kommentar til kompetansemålene
KOMMUNIKASJON
 Kompetansemålene er eksplisitt/implisitt relatert
til
 bare lytte
 bare tale
 både lytte og tale
Derfor  
ILS-UiO-09-2009-Nesodden-u.sk.
16
>>>Samsvar mellom mål og eksamen
 Til eksamen skal en finne igjen
elementene i kompetansemålene
(eksamen skal reflektere læreplanen; eksamen
operasjonaliserer læreplanen)
> dvs: vi bør teste
1) lytteforståelse
2) spontan samhandling
3) muntlig produksjon
Blir konsekvensen separate prøver i 1) 2) 3)?
ILS-UiO-09-2009-Nesodden-u.sk.
17
Washback-effekt
 Eksamen har alltid en washback-effekt, dvs
eksamens
form/format/innhold/vurderingskriterier
(kjennetegn) har en tilbakevirkende kraft på
undervisningen og læreres/elevers oppfatning av
hva som er viktig å lære og å kunne i faget
> dvs at eksamen bør være læringsfremmende sett
i forhold til kompetansemål
ILS-UiO-09-2009-Nesodden-u.sk.
18
Sentrale begrep i vurdering
Reliabilitet (pålitelighet)
 = vurderingen er konsistent, dvs. at samme besvarelse/prestasjon gir
samme resultat/karakter uavhengig av hvem som vurderer
 krever et ”tolkningsfellesskap” (jfr vurderingsrettleiing i R94)
dvs. de som vurderer bruker de samme vurderingskriteriene
 Men reliabilitet er ikke nok, prøven må være valid
Validitet (gyldighet)
 Prøven skal teste det som man ønsker å teste (måle), dvs. samsvar
mellom det vi ønsker å teste og det vi faktisk tester
 Konstruktet muntlig språkferdighet/kompetanse operasjonaliseres ved
en prøve/test
 Det vil for eksempel si at kompetansemålet spontan samhandling skal
prøves /vurderes ved en prøve i spontan samhandling, ikke muntlig
produksjon
ILS-UiO-09-2009-Nesodden-u.sk.
19
En god eksamen
 Vurderingen skal være reliabel
- vurderingskriterier > tolkningsfellesskap
 Eksamen skal være valid
- samsvar mellom det vi ønsker å prøve og det vi faktisk
prøver
 Eksamen skal ha en positiv washback-effekt
- være læringsfremmende, samsvare med
kompetansemålene
ILS-UiO-09-2009-Nesodden-u.sk.
20
Lytteforståelse K06
Nivå 1
 Hvordan prøve lytteforståelse?
finne relevante opplysninger og
forstå hovedinnholdet i
skriftlige og muntlige tilpassede
og autentiske tekster
Nivå 2
forstå innholdet i lengre
skriftlige og muntlige autentiske
tekster i ulike sjangre
Om bl.a. reliabilitet og validitet



Spontantale eller opplesning?
Lytte en eller to ganger?
Ta notater/notere stikkord?


Svare på norsk? Hvorfor?
Svare muntlig eller skriftlig?
(problem i forhold til forskriftene.
Internasjonalt er det vanlig å teste lytteforståelse
skriftlig. Se nettsiden: Spesielt for fransk/tysk/spansk
med mange eksempler)
ILS-UiO-09-2009-Nesodden-u.sk.
21
Lytteforståelse
Rammeverket
A2:
Jeg kan forstå vanlige ord og ytringer knyttet til områder
av umiddelbar personlig betydning (for eksempel svært
enkel informasjon som gjelder meg selv, min familie.
nærmiljø, innkjøp og arbeidsliv). Jeg kan oppfatte
hovedinnholdet i enkle, korte og tydelige beskjeder og
meldinger.
B1:
Jeg kan forstå hovedinnholdet i klar, standard tale om kjente emner
knyttet til bl.a. arbeid, skole og fritid. Jeg kan forstå hovedinnholdet i
mange radio- og TV-program om aktuelle saker eller om emner som er
av personlig eller faglig interesse for meg, når man snakker relativt
langsomt og tydelig.
B2:
Jeg kan forstå lengre sammenhengende tale og foredrag og følge
komplekse argumentasjonsrekker når emnet er forholdsvis kjent. Jeg
kan forstå de fleste nyhets- og aktualitetsprogram på TV. Jeg kan forstå
de fleste filmer der man bruker standard tale.
ILS-UiO-09-2009-Nesodden-u.sk.
22
Lytteforståelse: Språkpermen
A2:
 Jeg kan forstå det som blir sagt i enkle hverdagssituasjoner
 Jeg kan forstå hovedtrekkene i enkle, tydelige beskjeder, for eksempel i
telefonen eller på en jernbanestasjon...
B1:
 Jeg kan følge en hverdagssamtale hvis det snakkes tydelig og på standardspråk tydelig
og på standardspråk
 Jeg kan forstå hovedpoengene i en diskusjon om et kjent tema, hvis det snakkes tydelig
og på standardspråk
 Jeg kan følge korte fortellinger og lengre foredrag, hvis temaet er kjent og det brukes
standardspråk
 Jeg kan forstå hovedinnholdet i nyheter på radio og i lydopptak, hvis det snakkes tydelig
og på standardspråk
 Jeg kan forstå detaljerte anvisninger, nyheter og informasjon, for eksempel
værmeldinger eller på en telefonsvarer...
B2:
 Jeg kan forstå samtaler i hverdagssituasjoner på standardspråk om kjente og mindre
kjente temaer
Jeg kan forstå informasjon og beskjeder om aabstrakte og konkrete temaer på
standardspråk, hvis det snakkes med normal hastighet ……….. ……… med mer.
ILS-UiO-09-2009-Nesodden-u.sk.
23
Om lytting:
Ha i mente til senere i dag
 Hvordan kan de nasjonalt utarbeidede lytteprøvene
brukes som utgangspunkt i et nytt prøveformat for
lytting?
 Hvordan kan alternative kilder (Internett, video, film,
tv-nyheter…) brukes?
ILS-UiO-09-2009-Nesodden-u.sk.
24
Muntlig produksjon –
Rammeverket
 Muntlig produksjon Zusammenhängend sprechen
S’exprimer oralement en continu Producción oral
Spoken production
 A2: Jeg kan bruke en rekke uttrykk og setninger for på en enkel
måte å beskrive familie og andre mennesker, boforhold, min
utdanningsbakgrunn og min nåværende eller tidligere jobb.
 B1: Jeg kan gi en enkel framstilling av hendelser, erfaringer, drømmer, håp
og planer. Jeg kan kort forklare og begrunne mine meninger og planer. Jeg
kan fortelle en historie eller gjenfortelle handlingen i en bok eller film og
beskrive reaksjonene mine.
 B2: Jeg kan gi klare og detaljerte beskrivelser innenfor et vidt spekter av
emner knyttet til mitt interessefelt. Jeg kan forklare et synspunkt på en
gitt problemstilling og gjøre rede for fordeler og ulemper ved ulike
alternativer.
ILS-UiO-09-2009-Nesodden-u.sk.
25
Muntlig produksjon –
Språkpermen
A2:
 Jeg kan si hva jeg liker eller ikke liker
 Jeg kan beskrive personer, ting og steder jeg kjenner godt, på en enkel
måte
 Jeg kan gi en kort presentasjon av noe jeg har god kjennskap til og har
forberedt
 Jeg kan på en enkel måte si hva jeg synes om noe...
B1:
 Jeg kan fortelle om noe jeg har opplevd, og om egne reaksjoner, drømmer,
forhåpninger og ambisjoner
 Jeg kan snakke om ting jeg vil gjøre i framtiden
 Jeg kan snakke om abstrakte ting som filmer eller musikk, og beskrive reaksjonene
mine
 Hvis jeg får foreberede meg, kan jeg gi en forståelig presentasjon og svare på klare
spørsmål
 Jeg kan kort beskrive hvordan jeg gjør noe, for eksempel lage mat eller stelle et
dyr...
ILS-UiO-09-2009-Nesodden-u.sk.
26
Hvordan prøve muntlig
produksjon?
Om bl.a. reliabilitet og validitet
Muntlig produksjon kan
 ikke være høytlesning av egne skrevne tekster (fra
forberedelsesdelen hvis forberedelses tid)
 ikke være høytlesning av andres tekster (klipp og lim)
fra forberedelsesdelen (hvis …)
 fordi høytlesning ikke er kompetansemål
 baseres på stikkord notert under forberedelsestiden
(hvis …)
ILS-UiO-09-2009-Nesodden-u.sk.
27
Ha i mente til senere i dag:
Hvilke oppgavetyper egner seg for å prøve
elevenes evne til ”muntlig produksjon”?
Noen spørsmål
 Organisering?
 Fagrapport som premiss for temavalg/innhold ?
 Situasjonsbestemt presentasjon (hvem ”snakker” eleven til





og hvorfor) ?
Elevers / lærers bruk av evt forberedelsestid?
Bruk av hjelpemidler?
Fremføringen?
Faglig oppfølgingssamtale? (som da blir spontansamtale)?
Vurderingskriterier?
ILS-UiO-09-2009-Nesodden-u.sk.
28
Spontan interaksjon/samhandling
= SPINT
Nivå 1
 Delta i enkle, spontane samtalesituasjoner
Nivå 2
 Delta i spontane samtaler om ulike temaer og aktuelle emner
ILS-UiO-09-2009-Nesodden-u.sk.
29
Spontan interaksjon/samhandling
Rammeverket
A2:
 Jeg kan delta i enkle og rutinepregede samtaler som
innebærer enkel og direkte utveksling av informasjon
om kjente emner og aktiviteter. Jeg kan bruke og forstå
vanlige høflighetsfraser, men forstår som regel ikke
nok til å holde samtalen gående.
B1:
 Jeg kan klare meg språklig i de fleste situasjoner som kan oppstå når man
reiser i et område der språket snakkes. Jeg kan uforberedt delta i samtaler
om kjente emner, emner av personlig interesse eller emner som er viktige i
dagliglivet ( for eksempel familie, hobby, arbeid, reise, aktuelle hendelser)
ILS-UiO-09-2009-Nesodden-u.sk.
30
Spontan samhandling/interaksjon - Språkpermen
A2:
 Jeg kan invitere noen og respondere på innbydelser, forslag og beklagelser, og
jeg kan respondere hvis noen spør meg om lov til noe
 Jeg kan diskutere og gjøre enkle avtaler om hva vi skal gjøre, hvor vi skal, når vi
skal møtes osv....
B1:
 Jeg kan delta i de fleste samtaler om temaer jeg har god kjennskap til eller er interessert i,
hvis den andre snakker tydelig og holder seg til standardspråk
 Jeg kan reagere på hva andre sier i hverdagssamtaler, for å vise at jeg forstår og er
interessert
 Jeg kan sjekke at andre forstår hva jeg sier.
 Jeg kan delta I lengre samtaler med venner om temaer vi er interessert i.
 Jeg kan uttrykke og reagere på følelser som overraskelse, glede, tristhet, usikkerhet eller
likegyldighet.
 Jeg kan gå inn I samtaler om kjente temaer.
 Jeg kan hjelpe med å løse praktiske problemer, for eksempel i et prosjektarbeid, si hva jeg
synes og spørre andre hva de tenker.
 Jeg kan takle de fleste hverdagssituasjoner.
 Jeg kan chatte forholdsvis lenge på internett med andre som har de samme interessene
som jeg.
 Jeg kan forklare hvorfor noe er et problem, og kommentere andres meninger.
ILS-UiO-09-2009-Nesodden-u.sk.
31
Ha i mente til senere i dag:
Om SPINT
(=spontan interaksjon, samhandling)
 Interaksjon lærer-elev eller to elever?
 Hvordan få til en tilnærmet autentisk samtale mellom
”likeverdige” partnere?
 Hvordan få til en samtale der eleven på best mulig
måte får vist sin kompetanse?
 En del av interaksjonskompetansen er at eleven skal
bruke flere språkfunksjoner, for eksempel gi og spørre
etter informasjon, uttrykke u/enighet ... Hvilken type
oppgaver egner seg?
 Rollekort; være seg selv eller en annen... ?
 http://www.youtube.com/watch?v=IEGamVBeeOc
ILS-UiO-09-2009-Nesodden-u.sk.
32