1. No category

Nærøy kommune
Møteinnkalling
Utvalg:
Formannskapet
Møtested:
Kommunestyresalen, Nærøy rådhus
Dato:
02.09.2015
Tidspunkt:
12:30
Søknad om permisjon med gyldig begrunnelse må rettes til ordfører Steinar Aspli på
telefon 74 38 27 11 eller mobil 95 77 05 48, som eventuelt innvilger permisjon og sørger for
innkalling av varamenn.
Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.
Program for dagen:
Kl. 11.00-11.45
Administrasjonsutvalg
Kl. 11.45-12.30
Valgstyret
Kl. 12.30Ordinært formannskapsmøte iht. sakliste
Steinar Aspli
ordfører
Eva Kristin Fuglmo Nubdal
formannskapssekretær
Saksliste
Utvalgssaksnr
Innhold
Saker til behandling
PS 78/15
Referatsaker
RS 47/15
Protokoll fra forrige møte i utvalg for oppvekst- og
kultursaker 25.08.15
RS 48/15
Styret for PPT Ytre Namdal - protokoll fra møte
26.05.2015
RS 49/15
Kommunereformen: Statusrapport pr. august 2015 fra
Nærøy kommune
RS 50/15
Nord-Trøndelag fylkeskommune - invitasjon til å fremme
forslag på medlemmer og varamedlemmer til
Innvandrerrådet i Nord-Trøndelag for perioden 2015-2019
Saker til behandling
PS 79/15
Referatsaker delegerte vedtak
RSD 8/15
Kolvereiddagene - svar på søknad om tilskudd
RSD 9/15
Lund grendelag - svar på søknad om tilskudd til utvikling
av kulturlandskapsområde
Saker til behandling
PS 80/15
Tilstandsrapport for grunnskolen i Nærøy 2014
PS 81/15
Endring av reguleringsplan for Myra boligfelt. Andre
gangs behandling
PS 82/15
Sluttrapport regionalt infrastrukturprosjekt RIPYN
PS 83/15
Høringsuttalelse fra Nærøy kommune til
Finansdepartementets forslag om å fjerne
eiendomsskatt på produksjonsutstyr og
produksjonsinstallasjoner i verk og bruk
PS 84/15
Bidrag til TV-aksjonen NRK Regnskogfondet 2015
PS 85/15
Rekruttering i stilling som rådmann - åremål fra 2016
PS 86/15
Kommunereformen - status Nærøy kommune
PS 87/15
Evaluering av utvalgene
Lukket
Saker til behandling
PS 78/15 Referatsaker
RS 47/15 Protokoll fra forrige mçte i utvalg for oppvekst- og kultursaker
25.08.15
RS 48/15 Styret for PPT Ytre Namdal - protokoll fra mçte 26.05.2015
RS 49/15 Kommunereformen: Statusrapport pr. august 2015 fra Nærçy
kommune
RS 50/15 Nord-Trçndelag fylkeskommune - invitasjon til å fremme forslag på
medlemmer og varamedlemmer til Innvandrerrådet i Nord-Trçndelag for
perioden 2015-2019
Saker til behandling
PS 79/15 Referatsaker delegerte vedtak
RSD 8/15 Kolvereiddagene - svar på sçknad om tilskudd
RSD 9/15 Lund grendelag - svar på sçknad om tilskudd til utvikling av
kulturlandskapsområde
Saker til behandling
Saker til behandling
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2015/843-1
Saksbehandler: Kirsti Fjær
Dato:
19.08.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
21/15
80/15
Utvalg for oppvekst- og kultursaker
Formannskapet
Kommunestyret
25.08.2015
02.09.2015
10.09.2015
Sak:
Tilstandsrapport for grunnskolen i Nærøy 2014
Vedlegg:
1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Nærøy 2014
Sammendrag
Bakgrunn
Med bakgrunn i Opplæringsloven § 13-10 er det med virkning fra 1. august 2009 fastsatt at
skoleeier skal utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen og den
videregående opplæringen. Rapporten skal drøftes av kommunestyret/fylkestinget.
Saksprotokoll i Utvalg for oppvekst- og kultursaker – 25.08.2015:
Uttalelse fra utvalget:
Utvalget ble orientert om tilstansrapporten i møtet. Utvalget etterspør rapport fra skolenes
vurdering og oppfølging av resultatene på nasjonale prøver 2014. Dette ønskes som et
vedlegg til tilstandsrapporten. Øvrige forslag til tiltak legges fram på formannskapsmøtet.
Vurdering
Rapporten behandler lovpålagte moment som er nasjonalt fastsatt. Rapporten er utarbeidet av
nytilsatt oppvekstsjef, og drøfter derfor ikke i bredde tilstanden i grunnskolen i Nærøy på
linje med rapporten fra 2013.
Rapporten bygger i hovedsak på skolenes innrapportering til GSI (Grunnskolens
informasjonssystem), elevundersøkelsen, resultater fra nasjonale prøver,
standpunktkarakterer og eksamensresultater. Den tar også for seg områder som bemanning,
læringsmiljø, læringsresultater og gjennomføring av skolegang.
Totalt sett er skolene i Nærøy godt bemannet, vi har høy lærertetthet og i hovedsak
kvalifiserte ansatte.
Elevundersøkelsen viser også at elevene trives på skolen, de er fornøyd med læringsmiljøet
og har god relasjon til sine lærere. Andelen mobbing er redusert både på 7. trinn og på
10.trinn, og skolene har rutiner for å følge opp svar i undersøkelsen som tilsier at enkeltelever
opplever å bli mobbet på skolen. Imidlertid er antall prosent elever på 7.trinn som sier at de
blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller ukentlig før høy.
Rapporten viser resultatene på nasjonale prøver på 5. 8. og 9. trinn for elevene i kommunen.
Disse resultatene er drøftet og vurdert på den enkelte skole i etterkant av prøven, og hver
enhet har beskrevet tiltak.
Elevene i Nærøy presterer best på prøven i regning, dette gjelder spesielt på 9.trinn, men også
på 8.trinn er resultatene i regning på linje med fylkes- og nasjonalt gjennomsnitt.
Elevene i Nærøy har svakest resultater i lesing, og rapporten viser at for mange elever på 5.
og 8.trinn ligger på laveste mestringsnivå, 1.
Resultatene på 9.trinn viser at elevene har svært positiv utvikling første året på
ungdomsskolen både i lesing og regning, noe som også var tilfelle i 2013.
Rådmannens forslag til innstilling:
Tilstandsrapport for grunnskolen i Nærøy 2014, tas til orientering.
Med bakgrunn i rapporten utarbeider oppvekstavdelingen som helhet og enhetene spesielt,
tiltaksplaner i forhold til følgende målsettinger:
 Elevene i Nærøy skal ha ferdigheter i lesing som er minimum på linje med
landsgjennomsnittet.
 Skolene skal ha gode rutiner for å oppdage, avdekke og behandle saker som kan
innebære mobbing på en forkriftsmessig og forsvarlig måte. Andelen av elever som
opplever å bli mobbet skal være på under 1,3.
 Elevene i Nærøy skal oppleve å ha systematisk medvirkning på eget læringsarbeid,
både i forbindelse med planlegging, gjennomføring og vurdering i fag.
 Skole og heim skal planmessig samarbeide om elevens læring, og det skal være en
gjennomgående plan for foreldresamarbeidet fra 0 – 16 år i oppvekstsektoren i
Nærøy.
Saksprotokoll i Utvalg for oppvekst- og kultursaker - 25.08.2015
Behandling:
Utvalget ble orientert om tilstandsrapporten i møtet.
Utvalget etterspør rapport fra skolene om skolenes vurdering og oppfølging av resultatene på
nasjonale prøver 2014. Dette ønskes som vedlegg til tilstandsrapporten. Øvrige forslag til
tiltak legges fram i formannskapsmøtet.
Uttalelse i utvalg for oppvekst- og kultursaker:
Utvalget etterspør rapport fra skolene om skolenes vurdering og oppfølging av resultatene på
nasjonale prøver 2014. Dette ønskes som vedlegg til tilstandsrapporten. Øvrige forslag til
tiltak legges fram i formannskapsmøtet.
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Mandag 24. august, 2015
Tilstandsrapport for
grunnskolen
Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og
rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.
Medvirkning i utarbeidelsen av rapporten
Kryss av for hvem som har vært involvert i prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten.
Elever og foreldre (f.eks. dialogmøte)
Ja
Nei
Organisasjonene
Ja
Nei
Skoler
Ja
Nei
Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen Ja
Nei
Politikerne i kommunen/ fylkeskommunen
Nei
Ja
Lovkravet
Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport
om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at
styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til
kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god
måte.
Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste
ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i
privatskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i
disse skolene.
Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten:




Kommuner
Fylkeskommuner
Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven § 2-12
Private skoler med rett til statstilskudd
Innhold i tilstandsrapporten
Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men
skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger
som danner grunnlag for vurderingen.
Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De
dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor
benytte andre kilder for datainnhenting på dette området.
Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes
ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund.
Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral.
Kvalitetsvurderingssystemet
Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille
informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en
kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren.
Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god
kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på
opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren.
Det generelle systemkravet
Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av
oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven § 13-10
andre ledd og privatskoleloven § 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll
omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer
omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke.
Personvern
Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare
opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven § 13 og/eller
personopplysninger etter personopplysningsloven § 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale
indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller
personopplysningsloven.
Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som
ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk.
Side 2 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Innhold
1.
Sammendrag.......................................................................................................................4
2.
Hovedområder og indikatorer .............................................................................................7
2.1.
Elever og undervisningspersonale .....................................................................................7
2.1.1.
Lærertetthet ............................................................................................................7
2.1.2.
Antall elever og lærerårsverk .....................................................................................9
2.2.
Læringsmiljø ................................................................................................................ 10
2.2.1.
Vurdering for læring ............................................................................................... 10
2.2.2.
Støtte fra lærer ...................................................................................................... 12
2.2.3.
Læringskultur ........................................................................................................ 14
2.2.4.
Mestring................................................................................................................ 16
2.2.5.
Elevdemokrati og medvirkning ................................................................................. 18
2.2.6.
Mobbing på skolen.................................................................................................. 20
2.2.7.
Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent)....... 22
2.3.
Resultater .................................................................................................................... 24
2.3.1.
Nasjonale prøver lesing 5. trinn................................................................................ 25
2.3.2.
Nasjonale prøver lesing ungd. trinn .......................................................................... 27
2.3.3.
Nasjonale prøver regning 5. trinn ............................................................................. 32
2.3.4.
Nasjonale prøver regning ungd. trinn ........................................................................ 35
2.3.5.
Nasjonale prøver engelsk 5. trinn ............................................................................. 40
2.3.6.
Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn ........................................................................ 42
2.3.7.
Karakterer - matematikk, norsk og engelsk ............................................................... 45
2.3.8.
Grunnskolepoeng ................................................................................................... 48
2.4.
Gjennomføring.............................................................................................................. 49
2.4.1.
2.5.
Overgangen fra grunnskole til VGO........................................................................... 49
Eget kapittel................................................................................................................. 50
3.
System for oppfølging (internkontroll) ..........................................................................51
4.
Konklusjon ....................................................................................................................53
Side 3 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
1. Sammendrag
Mål for grunnskolen i Nærøy.
Nærøy kommunes mål for grunnopplæringen.
Nærøy kommune har følgende mål for grunnopplæringen:
Alle elever som går ut av grunnskolen i Nærøy, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i
stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv.
De indikatorer som vil bli benyttet for å vurdere grad av måloppnåelse er:
andelen elever som presterer på laveste nivå i lesing og regning ved de nasjonale prøver sammenlignet
med det nasjonale gjennomsnitt.
antall elever som ikke mestrer skolehverdagen
mengden av disiplinproblemer og uro i skolene
mobbing
I. Bedre oppfølging fra skoleeier
Nærøy kommune ønsker å styrke sin rolle som skoleeier slik at vi har de nødvendige redskaper og den
riktige kompetanse som er nødvendig for å utnytte våre fullmakter til lokal styring på en god måte.
Nærøy kommune, som skoleeier, tar ansvaret for elevenes utbytte av opplæringen alvorlig, og ønsker å
gjennomføre tiltak som gir kommunen en kontinuerlig oversikt over utviklingen i skolene, slik at
nødvendig innsats kan settes inn i tide.
Dette er en direkte konsekvens av opplæringslovens § 13-10.
Kravet om at alle skoler jevnlig skal vurdere sin egen virksomhet og iverksette nødvendige tiltak, såkalt
virksomhetsbasert vurdering, ble innført allerede i 1995. Nærøy kommune, som skoleeier, ønsker å
presisere dette kravet, og komplettere dette med klare mål for skolene.
II. Hjem – skole samarbeid
Undersøkelser nasjonalt viser at både foreldre og lærere er usikre på hva et hjem – skole samarbeid
innebærer, hvilken ansvarsfordeling skole og hjem skal ha, hva det konkret innebærer å skape rom for
foreldreinvolvering og hva som ligger i det å være involvert i barnas utdanning.
Nærøy kommune ønsker å sikre at slikt samarbeide fungerer optimalt for alle parter ved alle skoler i
Nærøy. Foreldrene skal føle at de blir tatt med på laget og tatt på alvor slik at de kan bistå positivt for
sine barn.
Målet er at alle skoler skal ha etablert de lovpålagte utvalg og samarbeidskonstellasjoner senest ved
skoleårets start høst, og at skolene skal bruke disse utvalgene på en slik måte at det gagner både elever,
foreldre og skole.
Side 4 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Brukerundersøkelser skal være en del av indikatoren.
III. Lærernes kompetanse
Nærøy kommune har som mål at lærerne skal ha den kompetanse som trengs for å undervise i de fag de
er satt til å undervise i.
Etter- og tilleggsutdanning og nytilsetting skal planlegges og gjennomføres slik at en til en hver tid har
den kompetanse som er nødvendig i den enkelte skole.
Det skal lages en plan for etterutdanning som viser den enkelte skole og den enkelte lærers
etterutdanningsbehov og -ønske. Planen skal rulleres innen utgangen av hvert skoleår, sammen med en
beskrivelse av måloppnåelsen.
IV. Bruk av resurser, mer tid til undervisning
Undersøkelser nasjonalt viser at mange undervisningstimer faller bort grunnet andre, ikke
undervisningsrelaterte aktiviteter i skolehverdagen.
Nærøy kommune har som mål at samtlige elever skal ha minimumsundervisningen i løpet av skoleåret.
Andre aktiviteter skal ikke gå på bekostning av undervisning.
V. Tidlig innsats
Undersøkelser viser at tidlig innsats gir positive resultater.
Nærøy kommune har som mål at foreldre og foresatte skal ha god kunnskap om ferdighetene til eleven.
Nærøy kommune vil derfor iverksette og innføre obligatorisk kartlegging av leseferdigheter på 1. – 6.
trinn, og ved oppstart til 7. trinn.
Kartlegging skal om nødvendig føre til tiltak.
Nærøy kommune ønsker å intensivere samarbeidet mellom barnehagene og skolene for tidlig å forberede
barna på skolehverdagen, med fokus på lesing og disiplin.
Nærøy kommune ønsker også å trekke med helse- og sosialtjenesten i arbeidet for å kartlegge behov for
tidlig innsats.
Nærøy kommune vil ikke akseptere at det er elever i skolene som ikke mestrer skolehverdagen. Ingen
tiltak skal være uprøvd for å oppnå dette målet.
VI. Nasjonale prøver, testing
Resultatene av nasjonale prøver skal legges fram for skoleeier innen tre måneder etter gjennomførte
prøver. Sammen med resultatene skal skolene beskrive årsaken til resultatene, evnt. tiltak for
forbedringer, tidsaspekt og mål.
Side 5 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Disse rapportene vil bli unntatt offentlighet.
Side 6 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
2. Hovedområder og indikatorer
2.1.
Elever og undervisningspersonale
Om Elever og undervisningspersonale
Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten:


tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet)
lærertetthet (lærertetthet 1.-7. trinn, lærertetthet 8.-10. trinn)
2.1.1. Lærertetthet
Lærertetthet 1.-7. trinn
Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes
med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på
undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som
tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter.
Lærertetthet 8.-10. trinn
Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 8.-10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes
med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på
undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som
tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter
Lokale mål
Lærertettheten i Nærøy skal i gjennomsnitt ikke være høyere enn 10 elever pr. lærer på barnetrinnet og
15 elever pr. lærer på ungdomstrinnet.
Side 7 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Alle | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Nærøy kommune skoleeier | Fordelt på periode
Offentlig | Alle | Begge kjønn | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
Nasjonale føringer og norm for lærertetthet er ca. 15 elever pr. gruppe / lærer. Skolene i Nærøy ligger
med en lærertetthet på 9,1 på barnetrinnet og 12,8 på ungdomstrinnet godt innenfor denne normen,
spesielt på barnetrinnet.
Side 8 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
For ungdomstrinnet er lærertettheten gått betydelig opp, fra 14,2 til 12,8, siden skoleåret 2013-2014,
noe som i hovedsak skyldes særlige statlige tiltak for stryrking av lærertettheten på dette trinnet. Fra og
med skoleåret 2013-2014 har ungdomstrinnet i Nærøy i forbindelse med denne satsningen mottatt statlig
støtte til 3 ekstra lærerstillinger. Målet med dette tiltaket er å se hvilken betydning økt lærertetthet har
for elevenes læringsutbytte. Noe av styrkingen knyttes også til økte ressurser for å ivareta
femmedspråklige elever.
2.1.2. Antall elever og lærerårsverk
Antall elever
Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle
skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven § 2-1 har rett og plikt til
grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne
elever som får grunnskoleopplæring.
Årsverk for undervisningspersonale
Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til
undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning.
Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet
og 656 timer på ungdomstrinnet.
I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning.
Lokale mål
Nærøy kommune skoleeier | Fordelt på periode
Offentlig | Alle | Begge kjønn | Grunnskole
Indikator og nøkkeltall
Talet på elevar
Årsverk for undervisningspersonale
2010-11
2011-12
2012-13
2013-14
2014-15
674
641
605
596
581
72,4
67,7
67,2
68,0
71,0
Nærøy kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, 2010-2015
Skoleeiers egenvurdering
Antall årsverk med undervisningspersonale i skolen har vært opprettholdt og økt noe på tross av at
elevtallet i kommunen har gått noe ned. Det skyldes i hovedsak styrking av lærertetthet på
Side 9 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
ungdomstrinnet, samt behov for norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig opplæring av
fremmedspråklig elever. Lærertettheten har også økt gjennomsnittlig på grunn av at elevtallet på enkelte
kretsskoler har gått ned, uten mulighet for å gjøre tilsvarende reduksjon i forhold til antall tilsatte.
2.2.
Læringsmiljø
Om Læringsmiljø
Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å
gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i
Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra
Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal.
I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske:







Støtte fra lærer
Vurdering for læring
Læringskultur
Mestring
Elevdemokrati og medvirkning
Mobbing på skolen
Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent)
2.2.1. Vurdering for læring
Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høy
verdi betyr positivt resultat.
Lokale mål
Vurdering for læring er et nasjonalt satsingsområde, der Nærøy kommune deltok i et nasjonalt prosjekt i
etterkant av innføringen av kunnskapsløftet i 2006.
Høsten 2014 startet ungdomsskolen sin deltakelse i det nasjonale prosjektet "Ungdomstrinn i utvikling"
som også innebærer vurdering for læring, med målsetting om høyere måloppnåelse og større motivasjon
blant elevene.
Side 10 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode
Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Side 11 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode
Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
Tallene for Nærøy viser en nedgang på 7.trinn i elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for
læring, fra 3,6 til 3,5. På 7. trinn har guttene (3,7) en høyere score enn jentene (3,4).
På 10.trinn viser tallene en økning i elevenes opplevelse fra 2,8 til 3,1. Her har jentene (3,2) en høyere
score enn guttene (3,0).
2.2.2. Støtte fra lærer
Side 12 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Skala: 1-5. Høy verdi betyr
positivt resultat.
Lokale mål
Klasseledelse med vekt på relasjoner mellom lærer og elev både faglig og sosialt, har gjennom forskning
vist seg som en faktor som bidrar til læring.
Kommunen anser dette som et viktig middel for å øke elevenes læring, og iverksetter derfor tiltak for å
styrke kompetansen blant ansatte for å øke elevenes opplevelse av støtte fra læreren til nasjonalt nivå.
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode
Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Side 13 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode
Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
På 7. trinn er elevenes opplevelse av lærerens faglige og emosjonelle støtte redusert fra 4,2 til 4,1.
Nasjonalt snitt er på 4,4.
På 10.trinn har elevenes opplevelse av lærerens faglige og emosjonelle økt fra 3,6 til 3,8. Nasjonalt snitt
for 10.trinn er 4,0.
Tallene viser en avstand mellom Nærøy kommune og landsgjennomsnittet, noe som bør resuseres i
2015.
2.2.3. Læringskultur
Side 14 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre
feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat.
Lokale mål
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode
Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Side 15 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode
Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
På 7. trinn er elevenes opplevelse av læringskulturen i klassen redusert fra 13-14 til 3,6. Det nasjonale
snittet er på 4,1, noe som viser at Nærøy har hatt en negativ utvikling i forhold til
sammenligningsgrunnlaget.
På 10.trinn har elevenes opplevelse av læringskulturen i klassen økt fra 13-14 til 3,6. Det nasjonale
snittet på 10.trinn er på 3,8, og Nærøy har på lik linje med nasjonalt snitt hatt en positiv utvikling.
2.2.4. Mestring
Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på
skolen.Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat.
Side 16 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Lokale mål
Opplevelsen av mestring er meget viktig for å opprettholde eller øke motivasjonen for skolearbeid.
Nærøy kommune bør ha som mål å score på linje med landsgjennomsnittet i spørsmålet om elevenes
opplevelse av mestring.
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode
Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Side 17 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode
Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
På 7.trinn er elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen
på linje med fylket og det nasjonale snittet.
På 10.trinn svarer elevene på 10.trinn at opplevelsen av mestring er lavere enn enn fylkes- og nasjonalt
snitt. På ungdomstrinnet har eleveundersøkelsen vist at følelsen av mestring reduseres fra 8. trinn til
10.trinn.
2.2.5. Elevdemokrati og medvirkning
Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli
være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid.Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt
resultat.
Side 18 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Lokale mål
Elevdemokrati bidrar til ansvarliggjøring av elever både overfor egen læring og klassemiljø, samt at det
bidrar til en opplæring i demokrati og medbestemmelse.
Elevenes innflytelse på egen læring, både lærestoff og måte å lære på, er vektlagt i Stortingsmelding nr.
22, motivasjon, mestring og muligheter.
Forslag til vedtak:
Skolene i Nærøy skal innarbeide rutiner i fagplanene for hvordan elevene medvirker i arbeidet med
fagene, både i forbindelse med planlegging, gjennomføring og vurdering av eget læringsarbeid.
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode
Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Side 19 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode
Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
På 7.trinn var det i 2013-14 lav score i forhold til fylkes- og landsgjennomsnitt i forhold til elevdemokrati
og medvirkning. Dette tallet har gått ytterligere ned, og på elevundersøkelsen 2014-15 scorer 7.trinn 0,8
poeng lavere på skalaen enn elevene i fulket og nasjonalt. Dette er en stor nedgang fra forrige skoleår,
og et signal som må føre til tiltak for å øke elevenes opplevelse av medvirkning i arbeid med fagene.
På 10.trinn har elevenes opplevelse av elevdemokrati og medvirkning økt, og her scorer elevene høyere
enn på fylkes- og landsbasis.
2.2.6. Mobbing på skolen
Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at
de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og
Side 20 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at
de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen.
Lokale mål
Forslag til målsetting:
Indikatoren for mobbing skal være på under 1,3 både på 7. og 10. trinn på skolene i Nærøy.
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode
Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Side 21 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode
Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
På 7.trinn er andelen mobbing redusert siste skoleår, men fremdeles er andelen for høy i forhold til
målsetting, og høyere enn både fylkes og nasjonalt gjennomsnitt.
På 10.trinn er andelen mobbing redusert fra 1,5 til 1,3 siste skoleår, men er fremdeles 0,1 poeng høyere
enn fylkes- og landgjennomsnitt.
2.2.7. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i
måneden eller oftere (prosent)
Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden
eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har
Side 22 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger
i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli
mobbet.
Lokale mål
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode
Offentlig | Trinn 7 | Begge kjønn | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Side 23 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode
Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
På 7.trinn er andelen elever som svarer at de har blitt mobbet : 2-3 ganger i måneden/hver uke eller
flere ganger i uka på 13,2. Her er tallet noe lavere enn fjoråret, men likevel mye høyere enn fylkes- og
nasjonalt snitt. Samtidig vil antall elever som deltar i målingen ha betydning på svaret ettersom det her
er snakk om andelen elever. Det vil derfor være naturlig å få noe høyere tall der det antallet besvarelser
er lavere, slik det er på fylkes- og nasjonalt plan. En må likevel konkludere med at dette er tall som må
følges opp på 7. trinn.
På 10.trinn er andelen elever redusert fra 12,3 fra 2013-14 til 5,2 i 2014-15. Dette er en markant
nedgang og positivt. Likevel er andelen høyere enn på fylkes- og nasjonalt plan.
2.3.
Resultater
Om Resultater
Side 24 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som
gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet.
I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske:



nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning
standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk
grunnskolepoeng
Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten:

nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn
2.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn
Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den
grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06.
De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan:
1. finne informasjon
2. forstå og tolke
3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold
Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette
gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette
er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5
mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis
fordeling av elever på mestringsnivåer.
Lokale mål
Side 25 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Trinn 5 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Side 26 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Trinn 5 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
Fra og med 2014 kan resultater fra nasjonale prøver i regning og engelsk brukes som grunnlag til å måle
utvikling over tid. Det vil si at vi på sikt kan se om resultatene blir bedre. TIl nå har skoler bare kunnet
sammenligne seg selv med andre samme år.
Restultatene presenteres i en ny skala slik at mulighetene til å følge opp resultatene blir bedre for deg
som skoleleder og skoleeier. Den nye skalaen gir kommunen mer presis informasjon enn tidligere.
Elevene får tilbakemeldinger ut fra mestringsnivåene som før.
Fram til i år har grensene for hvert mestringsnivå blitt beregnet på nytt hvert år. Fra og med 2014 blir
grensene for hvert av nivåene faste.
På 5.trinn viser tallene at andelen elever på mestringsnivå 1 er for høy, og at vi kun har 15,6 % av
elevene på mestringsnivå 3. Dette viser at elevenes ferdigheter i lesing ikke er tilfredstillende.
2.3.2. Nasjonale prøver lesing ungd. trinn
Side 27 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for
den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06.
Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget.
De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan:
1. finne informasjon
2. forstå og tolke
3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold
Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette
gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette
er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5
mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis
fordeling av elever på mestringsnivåer.
Lokale mål
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Trinn 8 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Side 28 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Trinn 8 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Side 29 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Trinn 9 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Side 30 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Trinn 9 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
Fra og med 2014 kan resultater fra nasjonale prøver i regning og engelsk brukes som grunnlag til å måle
utvikling over tid. Det vil si at vi på sikt kan se om resultatene blir bedre. TIl nå har skoler bare kunnet
sammenligne seg selv med andre samme år.
Restultatene presenteres i en ny skala slik at mulighetene til å følge opp resultatene blir bedre for deg
som skoleleder og skoleeier. Den nye skalaen gir kommunen mer presis informasjon enn tidligere.
Elevene får tilbakemeldinger ut fra mestringsnivåene som før.
På ungdomstrinnet avvikles nasjonale prøver på høsten etter skolestart både på 8. og 9.trinn. Her deles
elevene inn i 5 mestringsnivå.
Side 31 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
På 8.trinn var det i 2014 hele 23,5% av elevene som presterer på mestringsnivå 1, mens ingen elever er
på høyeste mestringsnivå 5.
På 9.trinn er resutlatene bedre, der er 4,8 % av elevene på mstringsnivå 1, noe som er lavere enn både
fylkes- og nasjonalt snitt. Likevel er det færre elever på høyeste mestringsnivå, 5 på 9.trinn enn det vi
finner i fylket og nasjonalt.
Ettersom prøvene er endret i 2014, har en ikke sett på utviklingen fra 2013 til 2014 for elever som tok
prøven på 8. og deretter på 9.trinn.
2.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn
Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for
den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06.
Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag.
De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder:



tall
måling
statistikk
Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse
sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de:




kan
kan
kan
kan
løse en gitt utfordring
løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner
vurdere om svarene er rimelige
ha effektive strategier for enkel tallregning
Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette
gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette
er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5
mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis
fordeling av elever på mestringsnivåer.
Lokale mål
Side 32 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Trinn 5 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Side 33 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Trinn 5 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
Fra og med 2014 kan resultater fra nasjonale prøver i regning og engelsk brukes som grunnlag til å måle
utvikling over tid. Det vil si at vi på sikt kan se om resultatene blir bedre. TIl nå har skoler bare kunnet
sammenligne seg selv med andre samme år.
Restultatene presenteres i en ny skala slik at mulighetene til å følge opp resultatene blir bedre for deg
som skoleleder og skoleeier. Den nye skalaen gir kommunen mer presis informasjon enn tidligere.
Elevene får tilbakemeldinger ut fra mestringsnivåene som før.
Fram til i år har grensene for hvert mestringsnivå blitt beregnet på nytt hvert år. Fra og med 2014 blir
grensene for hvert av nivåene faste.
For 5.trinn viser resultatene i regning at andelen elever på mestringsnivå 1 er på 39,2 %, dvs at nesten
40 % av 5.klassingene ligger på laveste nivå. Samtidig kan hver enkelt skole gå inn og avdekke hvor
mange av elevene som ligger øvre del av nivået, og hvem som scorer i nedre del.
Resultatene viser også at 21,6 % av elevene er på høyeste mestringsnivå 3 noe som er bedre enn
fylkesgjennomsnittet. Dette viser også at det kan være store forskjeller på elevgruppene, noe som kan
kreve mye tilrettelegging i undervisningssituasjonen for å kunne gi tilpasset til den enkelte. Variasjon
mellom skoler kan ikke leses her.
Side 34 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
2.3.4. Nasjonale prøver regning ungd. trinn
Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den
grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06.
Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale
prøvene i regning dekker tre innholdsområder:



tall
måling
statistikk
Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse
sammenhenger. Dette innebærer at de:




forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring,
kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner
kan vurdere om svarene de får er rimelige
kan vise effektive strategier for enkel tallregning
Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette
gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette
er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5
mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis
fordeling av elever på mestringsnivåer.
Lokale mål
Side 35 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Trinn 8 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Side 36 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Trinn 8 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Side 37 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Trinn 9 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Side 38 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Trinn 9 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
Fra og med 2014 kan resultater fra nasjonale prøver i regning og engelsk brukes som grunnlag til å måle
utvikling over tid. Det vil si at vi på sikt kan se om resultatene blir bedre. TIl nå har skoler bare kunnet
sammenligne seg selv med andre samme år.
Restultatene presenteres i en ny skala slik at mulighetene til å følge opp resultatene blir bedre for deg
som skoleleder og skoleeier. Den nye skalaen gir kommunen mer presis informasjon enn tidligere.
Elevene får tilbakemeldinger ut fra mestringsnivåene som før.
Fram til i år har grensene for hvert mestringsnivå blitt beregnet på nytt hvert år. Fra og med 2014 blir
grensene for hvert av nivåene faste.
Side 39 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Elevene på 8.trinn har totalt sett bedre score i regning enn lesing. Her er det mindre spredning på
elevene og over halvparten av elevene scorer på middels mestringsnivå 3.
På 9.trinn er resultatene i regning så og si på lik linje med fylkes- og nasjonale tall, men det er en relativt
høy andel av elevene på middels mestringsnivå 3, mens det er færre på nivå 4 og 5. Det er også gledelig
at kun 3,4 % av elevene på 9.trinn er på mestringsnivå 1.
2.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn
Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene
i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk. Oppgavene (på 5. trinn)
er knyttet til disse ferdighetene:





finne informasjon
forstå hovedinnholdet i enkle tekster
forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid
forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i
bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre
Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette
gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette
er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5
mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis
fordeling av elever på mestringsnivåer.
Lokale mål
Side 40 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Trinn 5 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Side 41 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Trinn 5 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
Fra og med 2014 kan resultater fra nasjonale prøver i regning og engelsk brukes som grunnlag til å måle
utvikling over tid. Det vil si at vi på sikt kan se om resultatene blir bedre. TIl nå har skoler bare kunnet
sammenligne seg selv med andre samme år.
Restultatene presenteres i en ny skala slik at mulighetene til å følge opp resultatene blir bedre for deg
som skoleleder og skoleeier. Den nye skalaen gir kommunen mer presis informasjon enn tidligere.
Elevene får tilbakemeldinger ut fra mestringsnivåene som før.
Fram til i år har grensene for hvert mestringsnivå blitt beregnet på nytt hvert år. Fra og med 2014 blir
grensene for hvert av nivåene faste.
På 5.trinn er 44 % av elevene på mestringsnivå 1, noe som er 10,5 prosentpoeng høyere enn
fylkesgjennomsnittet. Dette er bekymringsfullt. Andelen elever på nivå 2 er på 48 %, noe som bidrar til
at 92 % av elevene har resultater som viser middels eller lav måloppnåelse.
2.3.6. Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn
Side 42 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene
i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk. Oppgavene for
ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene:





finne informasjon
forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere
beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner
forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i
forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper
Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette
gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette
er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5
mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis
fordeling av elever på mestringsnivåer.
Lokale mål
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Trinn 8 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Side 43 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Trinn 8 | Begge kjønn | Periode 2014-15 | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
Fra og med 2014 kan resultater fra nasjonale prøver i regning og engelsk brukes som grunnlag til å måle
utvikling over tid. Det vil si at vi på sikt kan se om resultatene blir bedre. TIl nå har skoler bare kunnet
sammenligne seg selv med andre samme år.
Restultatene presenteres i en ny skala slik at mulighetene til å følge opp resultatene blir bedre for deg
som skoleleder og skoleeier. Den nye skalaen gir kommunen mer presis informasjon enn tidligere.
Elevene får tilbakemeldinger ut fra mestringsnivåene som før.
Fram til i år har grensene for hvert mestringsnivå blitt beregnet på nytt hvert år. Fra og med 2014 blir
grensene for hvert av nivåene faste.
Side 44 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
På ungdomsskolen avvikles nasjonal prøve i engelsk kun på 8.trinn. Det innebærer at det ikke vil være
mulig å følge elevenes utvikling fra de starter på 8.trinn og ut i 9.trinn.
Resultatene på 8.trinn viser at over 20 % av elevene scorer på mestringsnivå 1 i engelsk. Sammenligner
en seg med andre, kan det se ut som om andelen av elever som scorer på mestringsnivå 2, har prestert
på nivå 1. På mestringsnivå 3, 4 og 5 scorer elevene på 8.trinn relativt likt med fylkes- og nasjonalt snitt.
2.3.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk
Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør
sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget.
Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren:






1
2
3
4
5
6
uttrykker
uttrykker
uttrykker
uttrykker
uttrykker
uttrykker
at
at
at
at
at
at
eleven
eleven
eleven
eleven
eleven
eleven
har
har
har
har
har
har
svært lav kompetanse i faget
lav kompetanse i faget
nokså god kompetanse i faget
god kompetanse i faget
meget god kompetanse i faget
svært god kompetanse i faget
Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt.
Lokale mål
Side 45 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Periode 2013-14 | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Side 46 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Nærøy kommune skoleeier | Fordelt på periode
Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
Karakterene fra eksamen og standpunktkarakterer i grunnskolen viser at elevene kun hadde eksamen i
engelsk og matematikk i 2014. For engelsk var resultatene noe lavere enn forventet. Det kan tyde på at
årets 10.trinn presterte noe lavere enn de har gjort på tidligere trinn.
Side 47 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Resultatene var også lavere i matematikk, men har var landsgjennomsnittet også lavere enn tidligere.
Dette kan skyldes flere faktorer som endring av eksamensformen, en vansklig eksamensoppgave eller
andre forhold.
I mange tilfeller blir det vanskelig å sammenligne med andre i forholdt til eksamensresultat, ettersom
utvalget av elever kan være basert på en prøve for melleom 20 - 30 elever i et fag.
Det er likevel verdt å følge skolens resultater over tid, og sammenligne seg med utvalg fra kommuner av
sammen størrelse. I denne sammenhengen presterer elevene ved Nærøy ungdomsskole i enkelte fag,
høyere enn i kommunegruppe 11.
2.3.8. Grunnskolepoeng
Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer.
Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som
summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10.
Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven.
Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal.
Lokale mål
Side 48 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode
Offentlig | Trinn 10 | Begge kjønn | Grunnskole
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
For elevene i Nærøy er resultatene fra 2014 under lands- og fylkesgjennomsnittet. Det har også variert
noe i tidligere år, men våren 2014 var gjennomsnittlige grunnskolepoeng betydelig lavere enn året før.
Dette kan skyldes flere faktorer som skolen må vurdere når de skal evaluere undervisningen.
2.4.
Gjennomføring
Om Gjennomføring
Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring.
Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet
anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO
2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO
Side 49 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra
grunnskolen.
Lokale mål
Nærøy kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk
Offentlig | Alle | Begge kjønn | Periode 2013 | Grunnskole
Indikator og nøkkeltall
Elever (16 år) som er registrert i
videregående opplæring samme år
som avsluttet grunnskole
Nærøy
kommune
skoleeier
Kommunegruppe
11
Nord- Nasjonalt
Trøndelag
fylke
100,0
98,1
97,9
Nærøy kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, 2013-2013
Skoleeiers egenvurdering
Andelen elever fra grunnskolen i Nærøy som går videre over til videregående skole har økt med 0,3
prosentpoeng fra året før. I 2014 var alle elever som gikk ut av grunnskolen registrert i videregående
opplæring. Det er høyere tall enn både kommunegruppe 11 og landsgjennomgsnittet.
2.5.
Eget kapittel
Om Eget kapittel
Side 50 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
3. System for oppfølging (internkontroll)
15.08. Telling av barn i barnehagene. Justering av tilskudd. Ansvar: styrere/oppvekstsjef.
30.08. Tertialrapport økonomi. Ansvar: enhetsledere/oppvekstsjef.
Innen 15.09. Utarbeide virksomhetsplan for skole- og barnehageåret. Ansvar: Enhetsledere.
Innen 01.10. Utarbeide budsjettforslag for enheten. Ansvar: Enhetsledere.
August-oktober. Gjennomføre nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. og 8. trinn (ev. 9. tr.).
Ansvar: Kontaktlærer.
Innen 15.10. Levere GSI-rapport. Ansvar: rektor.
Høst. Gjennomføring av frivillige brukerundersøkelser - elevundersøkelsen, lærerundersøkelsen og
foreldreundersøkelsen. Ansvar: Rektor/lærere.
Innen 01.11. Oppmelding av nye barn/elever til PPT for vurdering av behov for spesialundervisning.
Ansvar: styrer/rektor.
Innen 15.12. Søknad om spesialundervisning. Ansvar: Kontaktlærer/foresatte.
Innen 15.12. Levere årsmelding for barnehager. Ansvar: styrere.
Innen 01.02. Beregning av tilskudd til private barnehager. Ansvar: oppvekstsjef.
Februar-April. Gjennomføring av obligatoris brukerundersøkelse - elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn.
Ansvar: Kontaktlærer.
Innen 01.02. Rapport om resultater og tiltak for oppfølging av nasjonale prøver. Ansvar:
Kontaktlærer/rektor.
15.02. Regnskapsavslutning. Etterregning av tilskudd til private barnehager. Ansvar: oppvekstsjef.
Innen 20.02. Skolenes årsmeldinger. Ansvar: Rektor.
Innen 01.03: Framlegge oversikt over avdelingas planlagte prosjekter og prosesser for året. Ansvar:
oppvekstsjef.
Mars-mai: Gjennomføring av obligatoriske kartleggingsprøver i regning for 2. trinn og lesing for 1., 2. og
3. trinn. Ansvar: Kontaktlærer.
Mars-mai: Gjennomføring av frivillige kartleggingsprøver i regning og engelsk på 2. og 3. trinn. Ansvar:
Kontaktlærer.
01.04. Utarbeide skoleskyssopplegg for nytt skoleår. Ansvar: rektorer/oppvekstsjef.
April-mai. Sakkyndige vurderinger og enkeltvedtak om spesialundervisning utarbeides. Ansvar:
PPT/rektor/styrer.
Side 51 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
15.04. Telling av barn i barnehager. Justering av tilskudd. Ansvar: styrere/oppvekstsjef.
30.04. Tertialrapport økonomi. Ansvar: enhetsledere/oppvekstsjef.
Mai. Gjennomføring av eksamen i grunnskolen. Ansvar: Lærere/rektor.
Innen 01.06. Individuelle opplæringsplaner (IOP) for elever som har fått enkeltvedtak om
spesialundervisning utarbeides. Ansvar: Kontaktlærer/spesiallærer.
Innen 01.06. Årsrapport om gjennomført spesialundervisning. Ansvar: Kontaktlærer/spesiallærer.
Innen 15.06. Rapport om resultater og tiltak for oppfølging av obligatoriske kartleggingsprøver. Ansvar:
kontaktlærer/rektor.
Innen 20.06. Rapport om gjennomføring av vedtatte tiltak for oppfølging av nasjonale prøver. Ansvar:
Rektor.
Side 52 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Kan inneholde data under publiseringsgrense.
4. Konklusjon
1 . Lærertetthet.
Nærøy kommune har høy lærertetthet og det er ikke behov for ytterligere styrking av bemanningen på
barnetrinnet. På ungdomstrinnet er lærertettheten noe lavere, men gjennom statlige tiltak er det styrket
en del skoleåret 2014-2015. En styrking av assistentbemanninga i grunnskolene spesielt rettet mot de
aller minste eleverne og elever som har særskilte behov og spesialpedagogisk oppfølging er ønskelig. En
annen utfordring i forhold til bemanningen er at det også er kommet et betydelig antall flyktninghebarn
inn i skolene i Nærøy med sine særskilte behov.
2. Læringsmiljøet.
Ut fra resultatene på elevundersøkelsen kan vi lese at læringsmiljøet ved skolene i Nærøy er
gjennomgående godt og elevene i all hovedsak trives på skolen. Noen utfordringer i forhold til mobbing
og faglig veiledning av elever må det arbeides videre med. Dette knyttes først og fremst til elevens
medvirkning på eget læringsarbeid, og det å innarbeide gode rutiner for hvordan elever kan delta i
planlegging, gjennomføring og vurdering av sitt eget arbeid i fagene.
3. Resultater.
Det var varierende resultater på nasjonale prøver i 2014, og 5. og 8. trinnselevene hadde svake
resultater i lesing. Det arbeides med tiltak på dette området. Eksamensresultatene på 10. trinn er
tilfredsstillende, men nivået i matematikk for 2014 synes å være en utfordring. I grunnskolepoeng viser
Nærøyelevene tilfredsstillende resultater.
4. Gjennomføring.
En meget stor andel av grunnskoleelevene gjennomfører grunnskolen og går over til videregående skole.
Samarbeidet mellom ungdomsskole og videregående skole bør utvikles videre for å sikre en slik utvikling
videre framover, samt for å forebygge frafall i videregående skole.
5. Spesialundervisning.
Skolene må ha sterkt fokus på opplæringa i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og
regning. Tiltak som PALS videreutvikles og omfatter alle grunnskolene i kommunen. Forebyggende tiltak
med tidlig innsats og bedre tilpassa opplæring videreutvikles og iverksettes. Andre tiltak for styrking av
elevenes sosiale kompetanse videreføres. Det må også sikres ressurser til skoler med fremmedspråklige
elever, slik at de spesielt på ungdomstrinnet, settes i stand til å gå inn i videregående opplæring uten
behov for store tilpasninger.
6. Generelt.
Skolene i Nærøy gir i all hovedsak et godt og allsidig opplæringstilbud til elever og foresatte. Gjennom
tester, prøver og undersøkelser avdekkes en del utfordringer som det er viktig å ta tak i. Hovedinntrykket
er at skolene tar disse utfordringene på alvor, og at det arbeides seriøst for å utvikle skolene i en positiv
retning. Nasjonale prøver i 2014 har også avdekket at det er en del utfordringer knyttet til
læringsutbyttet, og da spesielt i forhold til lesing som grunnleggende ferdighet. Dette må vi fortsatt ha
fokus på i tiden fremover. En rekke tiltak er iverksatt, og skolene har så langt meldt tilbake at disse
tiltakene har vært positive. Nye nasjonale prøver gjennomføres høsten 2015 og det vil være interessant å
registrere utviklingen av resultatene og se om de tiltak for å øke læringsutbytte og å styrke elevmiljøet
gir forventede resultater.
Side 53 av 53 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 24. august 2015
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
L12
2009/593-21
Kristine Fagerland
11.03.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
71/15
81/15
Utvalg for drifts- og utviklingssaker
Formannskapet
27.08.2015
02.09.2015
Sak:
Endring av reguleringsplan for Myra boligfelt. Andre
gangs behandling
Vedlegg:
1 Reguleringsplan Myra rev. 10042015
2 Situasjonsplan for kombinasjonsområdet
3 Plankart Myra 10042015
4 Bestemmelser Myra boligfelt 19082015
Bakgrunn
Namdal Ingeniør- og Byggtjenester as søker på vegne av Marøya Eiendom as om endring og
utvidelse av reguleringsplan Myra gnr. 14 bnr.6 på Marøya datert 28.11.2005 (godkjent i
kommunestyret 15.12.2005).
Reguleringsendringen omfatter fortetting av området med flere boligtomter, oppdateringer i
hht. etablert infrastruktur og endring av formål i deler av planområdet. Ved ny plan kommer
det 14 nye tomter til for planområdet samt at dagens tomt nr 9 blir fjernet. Det er planlagt
oppført to rekker av rorbuer, 4 stykk rorbuer i hver rekke, totalt 8 rorbuer, som er beregnet til
utleie med overnatting. Det er også planlagt en liten slip med båtoppsett for båter og
småbåthavn.
Endring i reguleringsplanen ble tatt opp til behandling første gang i utvalg for drift og
utvikling den 12.02.2015, sak 15/15.
Vedtak:
Forslag til endring av reguleringsplan for Myra, med bestemmelser dat. 05.01.2015 og
planbeskrivelse sendes på høring/utlegges til offentlig ettersyn. Dette med hjemmel i plan- og
bygningslovens (PBL) § 12-10 jfr. § 12-11.
Utvalg for drift og utvikling vedtar at følgende vilkår må innarbeides i planen før utsending:
1. Planforslaget må tilfredsstille de karttekniske krav og leveres i oppdatert SOSI- format,
dette inkluderer også byggegrense vei og snuplasser.
2. Det må tas med et punkt angående krav om undersøkelser av grunnforhold i bukta i
forbindelse med utfylling i sjø og sprenging i planbeskrivelsen.
3. Området i plankartet med formål friområdet endres til friluftsområde. Benevnelsen
endres også i reguleringsplanbeskrivelsen.
4. I bestemmelsene under punkt 3.2 endres til "rorbuer for utleie til turisme".
5. Under Utnyttelse endres det til "Hver rorbu kan ha et BYA på maks 90 m2"
6. Fradelte tomter må inngå med rett eiendomsbetegnelse (gårds- og bruksnr.) på
plankartet og i bestemmelsen knyttet opp mot veirett.
7. Eiendommer i øst må tas med i bestemmelsene knyttet til veirett.
8. Under §7, tas det inn et punkt 7.3 Hensynssoner knyttet til strandsonen "Standsone på
sørsiden benyttes til friluftsområde"
9. Småbåtanleggene tas ut av forslaget. Det kan etableres en langsgående kaifront for plass
til småbåter innenfor kombinasjonsformålet.
10. Det må legges frem profiler for planlagte utbygging i kombinasjonsområdet som
inkluderer tilgrensende planlagte tomter 20 og 21.
11. Bruken av benevnte slip- område må avklares nærmere.
12. Parkeringsplasser og boder til sjøhus må tas inn i bestemmelsene.
Gjennom høringen kom det inn følgende innspill:
Sametinget
Ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til planforslaget på nåværende tidspunkt.
Minner imidlertid om det generelle aktsomhetsansvaret og at dette bør fremgå av
reguleringsbestemmelsene og foreslår følgende tekst når det gjelder dette:
"Kulturminner og aktsomhetsansvaret.
Skulle det under bygge- og anleggsarbeid i marken komme fram gjenstander eller
andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding
sendes Sametinget og fylkeskommunen omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om
kulturminner (kml.) § 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette
pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken."
Kommentar:
Det generelle aktsomhetsansvaret tas inn i reguleringsbestemmelsene under:
§2 Felles bestemmelser
2.6 Kulturminner og aktsomhetsansvaret.
Skulle det under bygge- og anleggsarbeid i marken komme fram gjenstander eller
andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding
sendes Sametinget og fylkeskommunen omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om
kulturminner (kml.) § 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette
pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken.
Nord-Trøndelag Havn
Har ingen bemerkninger til utlegging av bryggene og slip slik det vedgår av vedlagt
kartmateriale, men ønsker å motta søknad før utlegging av bryggene.
Statens Vegvesen
Statens vegvesen har flere ganger tidligere bl.a. gjennom behandling av kommunedelplan for
Marøya varslet at vi vil ha en restriktiv holdning til tiltak/utbygginger som gir økt trafikk av
myke trafikanter langs fv. 770 før akseptabel gang-/sykkelvegforbindelse er etablert. Det er
betydelig biltrafikk over Marøya og hastigheten på trafikken er relativt høy.
Kommunen har både gjennom kommunedelplan og gjennom innspill til fylkesvegplanen
sterkt signalisert behovet for gang-/sykkelveg over Marøya.
Vi kan ut i fra oversiktskart over Marøya se at det er mulig for gående/syklende å benytte
lokalvegnett for å komme seg fra planområdet Myra til adkomsten mot Smedvikaunet, (fv.
770, Hp 05, km 3,540) som er adkomsten nærmest Nærøysundbrua, uten å bevege seg lang
fv.
770. Denne vegforbindelsen gir imidlertid betydelig lengre veg og ser ut til å ha
høgdeforskjeller slik at vi tviler på at den vil bli benyttet.
Før vi gir endelig uttalelse til planforslaget ber vi derfor Nærøy kommune om hvilke
vurderinger kommunen har gjort seg i forhold til denne utbyggingen, og utbyggingen for
øvrig på Marøya, og behovet for gang-/sykkelforbindelse fra Marøya/Myra, da spesielt i
retning Rørvik.
Følgende svar ble sendt på e-post 17. juni 2015:
Vedlagt ligger utsnitt av kommunedelplan for Marøya. Markert med oransje er planlagt
avlastningsvei til industriområdet til Sinkaberg Hansen AS. Avlastningsveien vil føre til at
eksiterende infrastruktur fra Myra og til fv 770 vil bli mindre trafikkert. Kommunen har
derfor ikke planlagt egen gang- / sykkelforbindelse fra Myra og mot fv 770. Kommunen har
fokus på å sikre de myke trafikanter frem til FV 770.
20. juli 2015 kom endelig uttalelse fra Vegsen pr. e-post:
Vi mener det ligger til rette for å få til en gang-/sykkelforbindelse fra planlagt ny vegadkomst
(markert med gult på tilsendte kart) til kryss Smedvikaunet nærmere Nærøysundet.
Avstanden fra krysset inn til Moen er ca 250 meter. Vi registrerer som vi har meddelt
tidligere at aktiviteten på Marøya er økende. Vi har målinger fra området som indikerer at det
kjøres fort på Fv. 770 og vi ønsker ut i fra hensynet til trafikksikkerhet å være restriktive med
å akseptere forhold som kan medføre økt gang-/sykkeltrafikk langs Fv 770 her. Vi mener
risikoen for ulykker er mindre på internvegnettet på Marøya. Vi etterlyser deres vurderinger
om hvilke grep som skal tas for å få trafikksikre forhold langs FV770. Dersom Nærøy
kommune kan gjennom videre planbehandling kan påse at myke trafikkanter kommer helt
bort til kryss Smevikaunet, mener vi forslaget til ny boligbebyggelse er akseptabel. Dersom
vi ikke mottar tilbakemelding på at dette gjennomføres må vi vurdere pålegg om krav om
gang-/sykkelveg gjennom rekkefølgebestemmelse til planen.
Kommentar:
Den planlagte avlastningsvei til industriområdet til Sinkaberg Hansen AS vil føre til at
eksiterende infrastruktur fra Myra og til fv 770 vil bli mindre trafikkert. Kommunen ser for
seg at eksisterende vei da vil kunne fungere som gang- / sykkelforbindelse fra Myra og mot
fv 770. Kommunen har ønske om gangvei lang hele FV 770.
Kristin Strandvahl
Har vært i kontakt med Lill Tove Røed om kjøp av tileggsareal på 14/160 og ønsker at det tas
med i planen.
Kommentar:
Dette innspillet faller bort da det etter videre samtaler mellom aktørene ikke er aktuelt lenger.
Videre vil dette være et privatrettslig anliggende.
Nord-Trøndelag fylkeskommune
Planforslaget innebærer store endringer av arealbruk i forhold til gjeldende reguleringsplan,
mht. privatisering og nedbygging av strandsone. Dette særlig da det åpnes for utbygging på
nordsiden av adkomstvegen med fem boliger og et rorbuanlegg for utleie. Utbyggingen her
vil innebære en privatisering av området og hindre gjennomgående ferdsel langs sjøen til
områdene utenfor.
Etter vår vurdering må reguleringen bearbeides videre. Vi mener at det som minimum er
viktig at det på nordsiden av adkomstvegen opprettholdes en tilfredsstillende sone for
allmenn ferdsel.
Vi fraråder sterkt at kommunen aksepterer høringsutkastet for denne delen av planområdet.
Kommentar:
I dagens plan er deler av kombinasjonsområdet regulert til byggeområde for naust og privat
småbåtanlegg med slip og oppsett/ lagring av småbåter. Det nye reguleringsforslaget utvider
eksisterende kombinasjonsområde i begge retninger. Terrenget i vest i dette området preget
av bratte skråninger ned i sjø som ikke er særlig attraktivt for allmenn ferdsel. Kommunen
har hatt fokus på det avsatte friområdet sør i reguleringsplanen som omfatter et friområde
med 25 meters bredde langs hele sjøkanten som skal være allment tilgjengelig for fri ferdsel,
dette ivaretar strandlinjen i bukta på en akseptabel måte. Det er adkomst til friområdet fra vei
1, vei 2 og vei 4, samt fra lekeområde 2.
Kommunen ser allikevel at den foreslåtte utvidelsen av kombinasjonsområdet vil omfatte
vesentlige terrenginngrep som vil være uheldig. Det foreslås derfor at utvidelsen av
kombinasjonsformålet i vest reduseres til å omfatte kun 2 sjøhus vest for slipområdet og at
området reduseres til 25m fra slipområdet og vestover. Dette for å redusere terrenginngrepet i
området og ivareta den naturlige høyden i terrenget. Dette vil føre til at man beholder en
større del av det eksisterende friluftsområdet urørt. Som følger av dette nedjusteres også
antall boder og antall båter på tilhørende langsgående brygge.
Tomt 20 justeres også slik at den avgrenses i forhold til høydekvoten for å unngå store
terrenginngrep.
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Vi viser til våre merknader til varsel om oppstart av regulering, og vil på det sterkeste fraråde
at man regulerer område til rorbuanlegg/kombinertformål. Området det gjelder vil være et
meget attraktivt område for boligene rundt, og rorbuer vil privatisere området og hindre
allmennheten i å bruke det. Undersøkelser gjort av Vista Analyse, Norsk institutt for
Naturforskning m.fl., viser at den økonomiske verdien av slike grøntområder er høy. Verdien
på tomter og boliger stiger med flere prosent hvis de har tilgang til slike områder. For det
nære friluftslivet for eldre og barn med nedsatt mobilitet vil verdien av slike områder være
svært høy. Marøya med sin gode beliggenhet i nærheten av Rørvik og Nærøysundet vil være
et meget viktig utviklingsområde i fremtiden. Ønsker man å utnytte disse arealene på best
mulig måte er rorbuer ikke tiltak vi vil anbefale inn i et område som i dag består av en stor
del småhusbebyggelse. Skulle det være et ønske om rorbuer til næringsformål vil
Miljøvernavdelingen være med på å kunne planavklare dette på et egnet sted senere.
Det er gjennomført en ROS-analyse for tiltaket. Her beskrives det i pkt 7.2 hva som må
gjøres for å ivareta vassverkets vannledning som går gjennom feltet. Vi anbefaler at dette tas
inn i bestemmelsene. Vi har ingen øvrige merknader til planen.
Kommentar:
Hensynet til ivaretakelse av vassverkets vannledning tas inn i reguleringsbestemmelsene
under:
§7 Hensynssoner
7.4Vannledning
Ved alle arbeider som pågår i grunn, må tiltakshavere være klar over hvor vannledninger
ligger. Påvisning av vannledninger ved graving i nærheter bør gjøres. Da hovedvannledning
fra fellesvassverket gjennom feltet, samt en vannledning til Sinkaberg. Arbeider i nærheten
av den bør dermed begrense.
Kommunedelplan for Marøya dater 08.03.12 er gjeldene overordnet plan for området.
Marøya er et satsingsområde for kommune i forhold til boligbygging. En endring i
reguleringsplanen som omfatter fortetting av boligtomter anses derfor som positivt.
Kombinasjonsområdet er i allerede i dagens plan med på å legge føringer for bruken av
området. Kommunen mener at en regulering til rorbuer ikke vil ha særskilt negativt virkning
på området. Viser ellers til kommentarer under Nord-Trøndelag Fylkeskommune sitt innspill.
Vurdering
Kommunedelplan for Marøya dater 08.03.12 er gjeldene overordnet plan for området.
Marøya er et satsingsområde for kommune i forhold til boligbygging. En endring i
reguleringsplanen som omfatter fortetting av boligtomter anses derfor som positivt.
Utvidelsen av planområdet omfatter et område i nord og i sør ned mot sjøen. Området på
nordsiden av vegen utgjør ca 1da og er definert LNF, i reguleringsplanen er det omgjort til
boligformål. På sørsiden omfatter utvidelsen av planområdet en sone med friareal ned mot
sjø.
Gjennom søk i Naturbasen og Artdatabanken ble det ikke funnet utvalgte arter registrert i det
aktuelle området. Det er ikke registrert kulturminner i området i kulturminnebase
Askeladden. Det ble utført arkeologisk befaring i området i forbindelse med godkjenning av
gjeldende reguleringsplan. Tiltaket er vurdert etter Naturmangfoldsloven - nml. §7, jf.
prinsippene i nml. §§8-12 og er ikke av vesentlig betydning for naturmangfoldet.
Kunnskapsgrunnlaget (nml. §8) vurderes i dette tilfellet å være tilstrekkelig for å belyse de
hensyn som skal vurderes sammen med plan- og bygningsloven.
Det nye reguleringsforslaget utvider eksisterende kombinasjonsområde i begge retninger og
endres til å omfatte omfatte utfylling i sjø, slip, småbåtanlegg og bygging av inntil 8 rorbuer
(to rekker a 4 rorbuer). Terrenget i vest i dette området preget av bratte skråninger ned i sjø
som ikke er særlig attraktivt for allmenn ferdsel. Kommunen har hatt fokus på det avsatte
friområdet sør i reguleringsplanen som omfatter et friområde med 25 meters bredde langs
hele sjøkanten som skal være allment tilgjengelig for fri ferdsel, dette ivaretar strandlinjen i
bukta på en akseptabel måte. Det er også lagt inn friluftsområde på nordsiden av
planområdet tilgrensende kombinasjonsområdet.
Kommunen ser at den foreslåtte utvidelsen av kombinasjonsområdet vil omfatte vesentlige
terrenginngrep som vil være uheldig. Det foreslås derfor at utvidelsen av
kombinasjonsformålet i vest reduseres til å omfatte kun 2 sjøhus vest for slipområdet og
at området reduseres til ca. 25 m fra slipområdet og vestover. Dette for å redusere
terrenginngrepet i området og ivareta den naturlige høyden i terrenget. Dette vil føre til
at man beholder en større del av det eksisterende friluftsområdet urørt. Som følger av
dette nedjusteres også antall boder og antall båter på tilhørende langsgående brygge.
Tomt 20 justeres også slik at den avgrenses i forhold til høydekvoten for å unngå store
terrenginngrep.
Med de endringene som er tatt med i reguleringsbestemmelsene og endring i plankart tilrår
rådmannen at endringene i reguleringsplanen Myra boligfelt vedtas.
Saken er ikke behandlet i UDU, da møtet måtte flyttes til 02.09.15.
Vedtak fra UDU blir lagt frem i møtet.
Rådmannens forslag til vedtak:
Med hjemmel i Plan- og bygningsloven, § 12-14, vedtar kommunestyret
endringene reguleringsplan ”Myra boligfelt” med følgende vilkår.
Reguleringsbestemmelsene endres med:
§2 Felles bestemmelser
2.6 Kulturminner og aktsomhetsansvaret.
Skulle det under bygge- og anleggsarbeid i marken komme fram gjenstander eller
andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding
sendes Sametinget og fylkeskommunen omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om
kulturminner (kml.) § 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette
formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken.
§7 Hensynssoner
7.4Vannledning
Ved alle arbeider som pågår i grunn, må tiltakshavere være klar over hvor vannledninger
ligger. Påvisning av vannledninger ved graving i nærheter bør gjøres. Da hovedvannledning
fra fellesvassverket gjennom feltet, samt en vannledning til Sinkaberg. Arbeider i nærheten
av den bør dermed begrense.
§3 Bebyggelse og anlegg
3.2 Rorbuanlegg/kombinertformål (
Utnyttelse
Hver rorbu kan ha et BYA på maks 90 m2. Rorbuene kan bygges sammen i rekker inntil 4
stk. Det skal være adgang til sjø mellom hver rorburekke. Det skal være en helhetlig
utforming av området. Maks utnyttelsesgrad for området er to rekker a rorbuer på hhv. 2 og 4
stk. Det kan bygges boder inntil 9 m2 for hver rorbu. De kan bygges separat fra rorbuene.
Før igangsetting av utbygging skal en endelig situasjonsplan framlegges til kommunen for
godkjenning.
Følgende endringer må innarbeides i plankartet:
Kombinasjonsformålet i vest reduseres til å omfatte kun 2 sjøhus vest for slipområdet
og at området reduseres til ca. 25 m fra slipområdet og vestover. Tomt 20 justeres også
slik at den avgrenses i forhold til høydekvoten for å unngå store terrenginngrep.
Plandokumentene oppdateres med bakgrunn av dette vedtak før behandling i kommunestyret.
Prosjektering
Byggeledelse
Uavhengigkontroll
Byggesøknad
Landmåling
nib-as
Namdal Ingeniør- og Byggtjenester AS
Solsida Industriområde
913 35 998
7970 Kolvereid
[email protected]
Reguleringsplaner
Termografering
Tetthetskontroll
Våtromskontroll
Tegning
Kolvereid 06.01.15
Reguleringsplan
For
«Myra»
Marøya, Nærøy Kommune
Revidert 10.04.2015
Innholdsfortegnelse:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
Side
3
3
3
4
4
5
6
8
9
9
Innledning
Planprosess
Områdebeskrivelse
Forhold til andre planer
Planbeskrivelse
Konsekvensvurdering
Risiko- og sårbarhetsvurdering
Eiendomsforhold
Plangjennomføring
Innkommende uttalelser
Vedlegg:
nr.
Reguleringskart over planforslag
Forsalg på reguleringsbestemmelser
Kopi av brev sendt til naboer og berørte parter
Kopi av annonse i ytringen.
Vedlegg i forbindelse med forhåndshøring.
- Brev fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 10.10.2014
- Brev fra Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag 1.10.2014
- Svar til Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag. Kopi av påvist befaring
- Brev fra Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag 15.12.2015
- Brev fra NTNU uttalelse ang igjenfylling. 08.12.2014
- Vedlegg sendt NTNU i fbm. igjenfylling 28.10.2014
Vedlagt ROS analyse
Oversikt over havnivåer
Kopi av eksisterende reguleringskart
Kopi av eksisterende bestemmelser
Kopi av eksisterende planbeskrivelse
Kopi av gjeldende kommunedelplan
1
2
3
4
2 av 11
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
nib-as
1. Innledning
På vegne av grunneier Marøya Eiendom as er Namdal ingeniør- og Byggtjenester as engasjert i å
utarbeide ny reguleringsplan for området som i dag inneholder Myra reguleringsplan. Formålet
med planen er å få til en fortetting av området med flere tomter, samt endringer av formål på
deler av planområdet.
2. Planprosess
Det er i dag reguleringsplan Myra som er godkjent i kommunen 15.12.2005.
Det er avholdt oppstartsmøte med befaring den 13.5.2014. Annonsert oppstart av planarbeider
den 13.9.2014 med brev til naboer og berørte parter.
3. Områdebeskrivelse
3.1 Boligområde
Det er i dag godkjent reguleringsplan med tomter som er beregnet for bolig på området. Ved
ny plan kommer det 14 nye tomter til for planområdet samt at dagens tomt nr 9 blir fjernet.
Parkering for eiendommer skal skje på egen tomt.
3.2 Friområde
Det er avsatt området rundt om på planen som friområder, dette for å verne om natur og få
litt vegetasjon mellom bebyggelse. På sørsiden ned mot sjøen er det avsatt et belte fra
sjøkant og til tomter på 25 meter. Her skal det ikke være inngrep av bygging eller tilsvarende.
Området ned mot sjøen på sørsiden skal vernes for utbygging og tilrettelegges for
allmenheten med tanke på strandsonen.
3.3 Kombinertformålsområde
Her er det planlagt oppført to rekker av rorbuer. 4 stykk rorbuer i hver rekke som er beregnet
til utleie for turister. Det er også planlagt en liten slip med båtoppsett for båter. Dette skal
også kunne benyttes av eksisterende småbåtforening som er etablert i Marøyholet. Ved
oppfyllingsarbeider i sjø må geotekniske forhold være avklart. Sprengings-arbeider ivaretas
gjennom byggesøknad.
3.4 Mindre småbåtanlegg
Det er småbåthavn i nærheten av feltet som beboere av feltet kan kjøpe seg plasser. Mindre
småbåtanlegg i tilknytning til rorbuer planlegges for brukerne av rorbuene. Dette for å legge
til rette for bruken av rorbuer.
3.5 Lekeplasser
Det etableres to lekeplasser for feltet. Lek 1 i vestdelen og lek 2 i østende av feltet i
tilknytning til friområdet ned mot sjø. Lekeplassene skal ha en utforming og opparbeidelse
som gagner og tilrettelegger for lek.
3.6 Hensynssone
Det er bygget trafo for strøm for feltet ved første plan. Området rundt denne er anvist som
hensynssone, vannledning går også ut av planområdet i dette området.
Avsatt siktsoner i kryss. 4 meter fra vegskulder siktlinje på 20 meter i senter kjørefelt.
3.7 Trafikkformål
3 av 11
nib-as
Det er etablert fellesprivate veier i området som brukere av feltet kan benytte. Veier er
bygget ferdig etter første del av plan. Mindre endringer og oppgradering må kunne påregnes.
3.8 Bygging i 100-meterssonen
Hele plan området ligger på en odde med sjø på begges sider. Bygging i 100-meterssonen er
ikke til å unngå. Det fokuseres på å ha en fri strandsone på sørsiden ned mot sjøen der det
ikke blir tomter eller noen bygging nærmere enn 25 meter fra sjøkant. Det må også tas
hensyn til havnivåer. All bygging bør være over kote 3,5.
4. Forhold til andre planer
Kommunedelplan for Marøya dater 08.03.12 er gjeldene overordnet plan for området. Her
beskrives det at dagens plan skal gjelde.
Endringen av reguleringsplanen vil ikke endre dette formålet. Det er en videreføring og fortetting
av dagens plan for området.
Utvidelsen av planområdet vil føre til at et lite område på ca. 1da på nordsiden av vegen som i
dag er definert LNF. Vil bli omgjort til boligformål, dette området grenser til et område avsatt for
fremtidig boligområde. På sørsiden vil planen fortsatt ha en sone med friareal ned mot sjø slik
det er i kommunedelsplane. Denne sonen kommer også inn på reguleringsplanen.
5. Planbeskrivelse
5.1 Generelt
Reguleringskart, reguleringsbestemmelser og innkommende uttalelser ligger vedlagt.
Planområdet ligger på Marøya, dette er et attraktivt og et satsningsområde i kommunen.
Hele planområdet ligger på en odde med sjø på begge sider, slik at bygging innenfor 100meterssonen er ikke til å unngå. Det er fokusert på å bevare området på sørsiden av plan så
godt som mulig uten inngrep. Nordsiden som er bratt ned mot Marøyholet vil det være med
utbygging. Dette er et område som i dag allerede er godt utbygget.
Det er foretatt en risiko og sårbarhetsanalyse i forbindelse med utarbeidelsen av
planforslaget. Denne ligger vedlagt og det er tatt hensyn til vurderinger i planforslaget.
5.2 Områder
Det er avsatt et større område for boliger, det er en fortetting og utvidelse av et allerede
godkjent området til samme formål. Det er avsatt et område til kombinertformål med
rorbuer og båt-utsett. Her er det planlagt bygget rorbuer i en maritim utførelse med et
mindre småbåtanlegg tiltenkt for brukerne av rorbuene.
Det er avsatt friområder rundt om på feltet. Sørsiden av felte er det satt av et belte på ca. 25
meter i strandsonen som det ikke skal bygge i. Dette er for å sikre allmennheten tilgang til sjø
og strandområder. I friområder skal vegetasjon og dagens natur skånes så godt som mulig.
Felling av enkelte trær for å skape utsikt ol. må anses som et lite med greit inngrep.
Det er avsatt hensynssone i forbindelse med etablert strømtrafo for området. Det må også
tas hensyn til vannledning som kommer gjennom feltet. Vannledning kommer opp av sjøen i
en bukt på sørøstlig del av planen, den følger lekeplass 2 grenser i sør og følger veg 1
vestover og går ut av planområdet i hensynssonen. Ved graving eller bygging i nærheten av
dette området skal vannledning påvises.
4 av 11
nib-as
Det er avsatt områder for 2 lekeplasser på feltet. Østende og vestenden av feltet. Lekeplass 2
som er i østende av feltet vil være i tilknytning til friområdet. Lekeplasser opparbeides
hensiktsmessig og legges til rette for beboere av feltet.
5.3 Trafikk
Det er avsatt og opparbeidet fellesprivate veger for intern trafikk på feltet samt
gjennomkjøring for eiendom på østsiden av feltet som innehar veirett.
Sikttrekanter er avsatt etter 30 sone. Det bør skiltes og etableres 3o km/t sone for området.
Det er per i dag 50 km/t sone for stedet.
5.4 Strømforsyninger, tele, vann og avløp.
Det er etablert trafo for strøm i forbindelse med dagens plan. Det antas at denne vil betjene
et utbygd felt.
Feltet tilknyttes kommunelat vann og eksisterende avløpssystem. Tilpasninger må gjøres for
at nye tomter skal betjenes, da eksisterende tomter er tilknyttet. Overflate vann ledes bort
fra tomter via naturligfall i terrenget.
Alle nye kabler og ledningsnett skal legges i bakken. Dagens telekabler som går i luft legges
flyttes ned i bakken.
5.5 Arealbruk
Arealformål
Boligformål
Kombinertformål
Vegformål
Hensynssoner
Lekeplasser
Friområder
Total areal planområdet
Areal
28 Da
4,9 Da
5 Da
0,4 Da
1,5 Da
16,5 Da
56,3 Da
5.6 Hensyn
Det er avsatt hensynssone i forbindelse med etablert strømtrafo for området.
Det må tas hensyn til vannledning som kommer gjennom feltet. Vannledning kommer opp av
sjøen i en bukt på sørøstlig del av planen, den følger lekeplass 2 grenser i sør og følger veg 1
vestover og går ut av planområdet i hensynssonen. Ved graving eller bygging i nærheten av
dette området skal vannledning påvises.
Det er tatt hensyn til strandsone på sørsiden av feltet. Her skal det ikke bygges nærmere enn
25 meter og det skal sikres at området er allment tilgjengelig for fri ferdsel. Dette er regulert
gjennom at området er friområdet.
6. Konsekvensvurdering
5 av 11
nib-as
Det er ikke foretatt noen konsekvensutredninger. Området er i dag regulert og godkjent for
utbygging. Det legges vekt på å verne område ned mot sjø på sørsiden av felte. Dette har vært
tema i tidligere behandlinger av reguleringsplan. Det vedligger uttalelser fra fylkeskommunen,
NTNU marinarkeologi avd. og fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Innkommende uttalelser er
kommentert under punkt 10.
7. Risiko og sårbarhetsvurdering
Det er foretatt en ROS analyse i forbindelse med utbygging. Analysen er utført av nib-as og ligger
vedlagt til planen. Tiltak og vurderinger er beskrevet under hvert punkt. Underpunkter her er
gjengitt fra punkt 5 i vedlagt ROS analysen.
7.1 Naturrelatert risiko punkt
Havnivåer
Området ligger ut mot en odde med sjøområder på begge sider. I området er det satt en kote på
3.5 meter for kaier, havner ol. Høyeste havvann er oppgitt til kote 2.26 for planområdet. Det
anbefales at det ikke bygges konstruksjoner som kan skades av sjøvann lavere en kote 3,5 iht.
nn1954. Veier, deler av tomt ol. kan ligge under denne koten.
Vegetasjon og plassering
Det må tas hensyn til plassering av hus med tanke på tilpasninger til vegetasjon og terreng.
7.2 Virksomhetsrelatert risiko
Vannledning
Vannledning for fellesvassverket går gjennom feltet. Vannledning går i dag under veg 1, tomter
er plassert slik at vannledning ikke skal gå over. Ved bygging og gravearbeider skal vannledning
påvises og bygninger skal ikke plasseres nærmere vannledning enn 5 meter. Veier, oppkjørsler og
annet ubebygget uteområder kan ligge nærmere. Vannledning til sinkaber er tilkoblet
hovedvannledning inne på feltet. Denne ledningen følger vei til kombinertformål. Denne
ledningen må også påvises og ikke bygges over i likhet med hovedvannledning.
7.3 Beredskapsrelatert risiko
Utrykningstid
- Brann
Det er ca. 20 minutter til brannstasjon på Kolvereid, Samt at det er mulighet for bistand ved
større slukkearbeider fra Rørvik som ligger 5 minutter unna feltet.
-
Vanntrykk
Vannkapasitet er god for feltet, tilknyttet til hovedvannledning slik at det er et bra trykk.
Opplyst at det var trykk på over 8 bar på eksisterende boliger i feltet.
-
Lege og ambulanse
Kolvereid er kommunesenter og har stasjonerte leger. Det er legevaktsamarbeid mellom
Nærøy og Vikna kommune, slik at legevakt vil være på Rørvik i noen sammenhenger. Det er
stasjonert ambulanser på Rørvik, slik at normal utrykningstid vil være ca. 5 min.
6 av 11
nib-as
7.4 Infrastruktur
Vannledning
Vannledning for fellesvassverket går gjennom feltet. Vannledning går i dag under veg 1, tomter
må plasseres slik at vannledning ikke skal gå over. Ved bygging og gravearbeider skal vannledning
på vises og bygninger skal ikke plasseres nærmere vannledning enn 5 meter. Veier, oppkjørsler
og annet ubebygget uteområder kan ligge nærmere. Vannledning til sinkaber er tilkoblet
hovedvannledning inne på feltet. Denne ledningen følger vei til kombinertformål. Denne
ledningen må også påvises og ikke bygges over i likhet med hovedvannledning.
Trafikkmengde
Det må påregnes noe mer trafikk i områder når feltet bli utbygget. Men det blir ikke noe
unormalt mye trafikk en det som må påregnes ved et felt på denne størrelsen. Vegnett og gatelys
som er i dag må noe oppgraderes for veg 2, da det blir mer trafikk der enn det er i dag.
7.5 Støy og forurensning
Støy
Økt aktivitet i områder, men ingen aktivitet som fører til at støynivå vil være over grenseverdier.
Forurensning
Det er ingen etablering av forurensende tiltak innenfor planområdet. Slik at forurensninger ikke
vil øke noe for området. Enkelte mindre søl kan oppstå i forbindelse med slip, men sjansen anses
som veldig liten da slip i hovedsak vil brukes som båtoppsett. Slip går for øvrig ut mot Marøyholet
der det i dag er etablert småbåthavn.
7.6 Sårbare objekter
Barnehager og skole.
Ved en utvidelse av planområdet vil det ved full utbyggelse føre til at befolkning i området øker.
Noe som vil føre til at det vil bli flere elever til skoler og barnehager. Dette vil gjøre at flere
trenger skoleskyss, skoleplasser og barnehageplasser. Området ligger i et satsningsområde for
kommune slik at dette må anses som en naturlig effekt uten noen negative innvirkninger.
Nærmeste skole og barnehage er i dag på Ottersøy. Lokalt på feltet blir det 2 lekeplasser for å
ivareta barn og unges lekemuligheter i nærmiljøet. Lekeplass 2 vil ligge ute mot friområdet slik at
natur i friområdet også kan tas i bruk til lek.
Natur og miljø
Det blir bygging innenfor 100meterssonen, samt at det er registrert skjellsand av en viktig
karakter i sundet på sørsiden av feltet. Feltet har en slik beskaffenhet at bygging innenfor
100meterssone ikke er til å unngå. På grunn av terreng og naturformasjoner så er det lagt vekt på
å verne sørsiden av feltet så godt som mulig uten inngrep. Det blir satt en byggegrense ned mot
sjø på sørsiden. På nordsiden er det i dag etablert en småbåthavn i Marøyholet, det er ligger også
godkjenninger for bygging av naust og slip i området som er kombinertformål. Slik at områder
mot sjø på nordsiden må anses som vesentlig berørt per i dag. Natur har heller ikke en slik
utforming at det vil være noe allment rekreasjonsområde. På den måten ses det som en fordel at
utbyggingen konsentreres opp mot et område som er i bruk per i dag.
7 av 11
nib-as
Det sikres tilgang for allmenheten ned mot sjøen på sørsiden gjennom friområde. Veg 4 sikrere
tilgjengelighet til området uten å gå over tomter i vestdelen av feltet. Mens det er naturlig
overgang i østenden.
7.7 Anleggsperiode
Vannledning
Ved alle arbeider som pågår i grunn, må tiltakshavere være klar over hvor vannledninger ligger.
Påvisning av vannledninger ved graving i nærheter bør gjøres. Da hovedvannledning fra
fellesvassverket gjennom feltet, samt en vannledning til sinkaberg. Det er store konsekvenser for
befolkning og industri ved et brudd i en av vannledningene. Arbeider i nærheten av vannledning
bør dermed begrense. Feltet er opparbeidet i dag over hovedvannledning, men bygging innenfor
kombinerformålsfelt må det tas hensyn til vannledning til sinkaber.
Opparbeiding av felt og tomter
Det blir noe anleggstrafikk i forbindelse med opparbeiding av tomter. Samt sprenging av masser i
forbindelse med fjellarbeider. Det tas sikte på å bruke mye av fjellet som blir tatt ut på området
for kombinertformål til utfylling av bukt inne på dette området. Dette vil føre til at det blir
mindre transport gjennom selve feltet. For øvrig vil det bli vanlig gravearbeider for legging av
vann, kloakk, strøm ol. Det anses dermed ikke som noen vesentlig risiko i forbindelse med videre
opparbeiding av feltet.
7.8 Konklusjon
Planforslaget anses som å inneha en lavrisiko for miljø og omgivelser. Området ligger innenfor
100meterssone på en odde med hav på begge sider. Det er dermed vanskelig å unngå bygging
innenfor 100meterssonen. Her er avbøtende tiltak at det blir satt en byggegrense på sørsiden på
25 meter for å verne strandsonen. På nordsiden er det bratt terreng ned mot sjø. Terreng har på
den måten ikke en beskaffenhet at det er særligegnet til ferdsel. Det er også etablert
småbåthavn i Marøyholet samt tidligere gitt tillatelse for etablering av naust og slip innenfor
planområdet på nordsiden. Det er her lagt opp til at området på nordsiden kan tas i bruk ved en
konsentrasjon av utbygging, mens sørsiden skånes og legges til rette for allmenheten.
Planen har for øvrig ikke noen stor risiko for miljø og andre omgivelser. Området er innenfor et
satsningsområde i kommunen der de ønsker etablering. Området ligger attraktivt til for
etablering av virksomhet beregnet på turisme, herunder rorbuer.
Vurderinger og tiltak for hvert enkelt område er nærmere beskrevet i ROS analysen under hvert
punkt. Det er tatt hensyn til ROS analysen under arbeider med plan. Plan er utarbeidet for at
risiko skal bli minst mulig.
8. Eiendomsforhold
Oversikt over eiendommer som er innenfor på planområdet. 14/6, 14/49, 14/160, 14/200,
14/191 14/192, 14/28
8 av 11
nib-as
9. Plangjennomføring
Det vil bli søkt om oppstart av bygging og endring av nødvendig infrastruktur for planområdet så
fort reguleringsplanen er godkjent i kommunen.
Det jobbes for å få planen godkjent i løpet av våren 2015
10.Innkommende uttalelser og kommentarer
Oppstart av planarbeider er kunngjort med annonse i ytringen 13.9.2014. Samt at det er sendt
brev til berørte parter 8.9.2014. Følgende uttalelser er kommet inn, de er gjengitt i stikkordsform
under og kommentert. Uttalelsene i sin helhet ligger vedlagt.
10.1 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag datert 10.10.2014
10.1.1 Landbruk:
Ingen kommentar
10.1.2 Miljøvernavdelingen.
- Problematisk med bygging og privatisering av strandsonen med henvisning til planer for
oppføring av rorbuer i kombiner-formålsområdet.
- Viktig at det tas hensyn til barn og unge i utarbeidelse av plan.
- Henviser til at det ved utarbeidelse av dagens gjeldende reguleringsplan for området ble
foretatt mekling med tanke på tomter i strandsonen. Anbefaler byggegrense for bygging i
strandsonen.
- Minner om at grenseverdier med tanke på støy må overholdes
- Planforslaget må ta hensyn til eventuelle miljøkvaliteter i området.
Kommentar:
- Området ned mot sjø der det ønskes å etablere rorbuer har en slik beskaffenhet at det ikke
er særlig egnet som tur og rekreasjonsområdet. Da store deler av området har bratte
skrenter ned mot sjø. Området på sørsiden av planen der det er mer strand vernes i så godt
utstrekning som mulig slik at dette skal kunne benyttes som et rekreasjonsområde for
allmenheten. Det er planlagt oppført rorbuer av en maritim utførelse slik at det skal se ut
som 2 naustrekker fra litt avstand. Det er planlagt oppført 2 rekker av 4 stk. rorbuer i hver
rekke. Det er i dag gitt tillatelse for oppføring av naust i området, på den måten er det
allerede gitt aksept for bygging på aktuell område. I sjøområdet på utsiden av dette området
er det etablert småbåthavn, slik at området fremstår i dag som allerede berørt.
- Det er avsatt område for 2 lekeplasser for planområdet.
- Det ble foretatt mekling ang tomter på sørsiden av planområdet. Her ble det fjernet noen
tomter som gikk helt ned mot sjøen på sørsiden. Det ble satt en grense på 30 meter fra
strandkant til tomter. Denne respekteres så godt som mulig. Under opparbeidelse av dagens
9 av 11
nib-as
-
plan ble vei flyttet noen sørover på grunn av en kommunal vannledning som går gjennom
feltet. Dette har ført til at tomter på sørsiden av vegen vil komme litt nærmere enn 30
meter. Men det er satt en grense på 25 meter fra sjø til tomter. Det er tomt nr. 8 og 9 som
kommer nærmere sjøkant enn 30 meter. Andre tomter er flytter og tilpasset slik at de skal
være skånsomme med tanke på terreng og strandsone.
For tomt nr. 23, 24, og 25 vil veg komme mellom 25metersgrense og sjø, slik at her har vi satt
veg som naturlig skille.
Det er foretatt en vurdering gjennom ROS analysen. Det er ikke noe som indikerer at det skal
være noe støy for sjenanse i området.
Det er registrert skjellsand i nærheten til området. Det er på sjøen i sørsiden av planområdet.
Det er et område som ikke vil blir noe inngrep i, samt sørsiden av planområdet vil bli vernet
gjennom friområde.
10.1.3 Kommunalavdelingen
- Minner om ROS analyse for planarbeider.
Kommentar:
- Det er utarbeidet en ROS analyse for planområdet. Det er tatt hensyn til denne i forbindelse
med planforslaget.
10.1.4 Reindriftsavdelingen
- Ingen merknader
10.2 Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag. Brev datert 01.10.2014
10.2.1 Planfaglig uttalelse
- Påpeker at videre utbygging skjer med hensyn til landskapet.
- Det bør unngås utbygging i attraktive områder for felles bruk/opphold og holde åpne
adkomstkorridorer til sjøen.
- Avventer vurdering til det fremlegges et planforslag på høring.
Kommentar:
- Tomter og hus tilpasset terrenget så godt som mulig. Eksakt plassering av hus og høyder
gjøres gjennom byggesøknad.
- Området på sørsiden vernes mot utbygging og tas vare på for allmenheten. Veg 4 i
planområder fører til at det er adkomst på vestsiden av feltet til sjø uten å måtte gå over
tomter som vil bli bebygget.
10.2.2 Kulturminnefaglige uttalelser
- Ønsker en befaring i området for kartlegging av kulturminner.
Kommentar:
- Påpeker at området er per i dag godkjent med tanke på utbygging. Det er funnet brev som
viser at det var planlagt befaring i forbindelse med reguleringsplan for området som ble
godkjent i 2005. Dette brevet vedlegges og oversendes fylkeskommunen ved arkeologisk
avdeling.
10.3 Fylkeskommune i Nord-Trøndelag. Brev datert 15.12.2014
10.3.1 Endelig kulturminnefaglig uttalelse
10 av 11
nib-as
-
Viser til innkommet informasjon om tidligere befaring og trekker dermed sitt krav om
befaring. Men påpeker at hvis det oppdages kulturminner så må det varsles. Dette pålegget
må videreformidles til de som skal gjøre gravearbeider innenfor planområdet.
Kommentar:
- Videreformidler kravet om at det må varsles om eventuelle funn av fredede kulturminner.
Det bør også påminnes om dette i forbindelse med byggesaker.
10.4 NTNU seksjon for arkeologi og kulturminner. Marin avdeling.
10.4.1 Kommentar fra NTNU
- Mener tiltaket har et så beskjedent omfang at faren for konflikt med kulturminner under
vann er så liten. De har dermed ingen anmerkninger i forbindelse med tiltaket.
- Minner om meldeplikten om varsling og stans av arbeider hvis det oppdages kulturhistorisk
materiale ved arbeider.
Kommentar:
- Videreformidler krav om varsling til grunneiere og kommunen.
11 av 11
nib-as
Note 1
ca 4900m2 inkl fylling
Note 2
siden.
Tomt 20
B-
B
1201m2
Renovasjon
Sn
itt
1163m2
Tomt 25
g5
Ve
791m2
Tomt 24
itt
CC
Tomt 21
Sn
D-
D
Tomt 22
Sn
itt
Sn
itt
A-
A
Note 1
860m2
Tomt 23
948m2
892m2
REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN ¨MYRA¨ Gnr. 14 bnr. 6 PÅ MARØYA
Forslag datert 05.01.2015.
Vedtatt i kommunestyre: ………………….
Revidert 19.08.2015
1§ Formål
§12-5. nr.1
§12-5. nr.2
§12-5. nr.3
§12-5. nr.6
§12-6
Bebyggelse og anlegg
samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
Grønnstruktur
Bruk og vern av sjø, med tilhørende strandsone
Hensynssoner
2§
Felles bestemmelser
2.1
I forbindelse med søknad om tiltak skal det vedlegges situasjonsplan og snitt i målestokk
1:500 som viser tomtegrenser, adkomst, eksisterende og planlagte bygninger, høyder på
eksisterende og nytt terreng, forstøtningsmurer, oppstillingsplass for kjøretøyer eksisterende
ledningsanlegg o.l.
2.2
Det kreves oppstillingsplasser for biler på egen tomt.
2.3
Ubebygde deler av området skal gis en tiltalende utforming og behandling. Det skal tas vare
på vegetasjon i områder som ikke er bebygd.
2.4
Ingen bygging av konstruksjoner under kote 3.5 etter NN1954. Veier og utendørsanlegg kan
bygges under denne koten.
2.5
Ved oppfyllingsarbeider i sjø må geotekniske forhold være avklart.
2.6
Kulturminner og aktsomhetsansvaret.
Skulle det under bygge- og anleggsarbeid i marken komme fram gjenstander eller
andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding
sendes Sametinget og fylkeskommunen omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om
kulturminner (kml.) § 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette
pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken.
3§
Bebyggelse og anlegg
3.1
Boligområde: (kode 1110)
Området kan brukes som boligområde.
Høyder:
Boliger kan bygges med en maksimal tillat mønehøyde på 7,5 meter og gesimshøyde maks
6,0 meter målt over gjennomsnittlig planert terreng. Tak vinkel kan være fra 0-40 grader.
Høydeplassering jmf, med takhøyde godkjennes gjennom byggesøknad.
1 av 3
Biloppstillingsplasser:
Det stilles krav til 2 biloppstillingsplasser pr tomt. Der en av oppstillingsplassene kan
inkluderes i garasje. For eventuell ekstra boenheter stilles det krav om ytterligere 1 plass per
boenhet.
Tomte utnyttelse:
Det kan bygges totalt inntil 300m2 BYA pr. tomt. Inkludert bolig, garasje og nødvendig
parkeringsareal.
Garasjer/uthus:
Frittliggende garasje/uthus kan bygges inntil 70m2. Mønehøyde begrenses til 4,5 meter.
Bygget utformes med likhet til øvrig bebyggelse på tomt.
3.2
Rorbuanlegg/kombinertformål (Kode 1171 og 1588)
Området kan brukes til oppsetting av rorbuer for utleie til turisme og båtopptrekk/slip.
Høyder:
Rorbuer kan bygges med en maksimal tillat mønehøyde på 6,5 meter målt fra gjennomsnittlig
terreng rundt rorbu. Rorbuene skal ha en maritim utforming og en takvinkel mellom 30-45
grader.
Utnyttelse
Hver rorbu kan ha et BYA på maks 90 m2. Rorbuene kan bygges sammen i rekker inntil 4 stk.
Det skal være adgang til sjø mellom hver rorburekke. Det skal være en helhetlig utforming av
området. Maks utnyttelsesgrad for området er to rekker a rorbuer på hhv. 2 og 4 stk. Det kan
bygges boder inntil 9 m2 for hver rorbu. De kan bygges separat fra rorbuene.
Før igangsetting av utbygging skal en endelig situasjonsplan framlegges til kommunen for
godkjenning.
Biloppstillingsplasser
Det avsettes 20 stk. parkeringsplasser innen kombinertformålet beregnet for brukere av
området.
3.3
Lekeplass (kode 1610)
Lek 1 og lek 2 er felles lekeplass for alle innen planområdet. Det kan settes opp og bygges
konstruksjoner og anlegg som er naturlig på en lekeplass.
4§
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (kode2010 på alt)
4.1
Privat felles vei 1
Felles adkomst vei til tomter 6-14 og tomter med gnr/bnr 14/200, 14/192, 14/191
4.2
Privat felles vei 2
Felles adkomst vei for tomter 20-26 og tomter 14/160, 14/49.
Felles tilkomst vei til andre veger innenfor planområdet. Vei 1,vei 3, vei 5 og vei 6.
Adkomst til eiendommer øst for planforslaget går gjennom veg 2. Dette gjelder Gnr/bnr
14/186, 14/23 og 14/23/6
4.3
Privat felles vei 3
Felles adkomstvei til tomt 16-19.
2 av 3
4.4
Privat felles vei 4
Felles adkomst vei for tomt 4 og 5
4.5
Privat felles vei 5
Adkomst vei til kombinertområde
4.6
Privat fellesvei 6
Adkomstvei for småbåtanlegg og naust. Tilkomsten går over eiendommen 14/22,38 og
gjelder bruk av 14/159, 14/22/24.
5§
Grønnstruktur
5.1
Friluftsområde (kode 3040)
Området brukes som friluftsområde. Det skal ikke bygges noen form for bygninger eller
anlegg eller drives med virksomhet i området som er til hinder for områdebruk som
friluftsområde.
§6
Bruk og vern av sjø, med tilhørende strandsone
6.1
Småbåtanlegg for rorbuanlegg (kode 1587
Småbåtanlegg for bruk i forbindelse med rorbuer.
§7
Hensynssoner
7.1
Frisiktsoner
Innenfor frisiktsonen skal det være fri sikt i en høyde 0,5m over tilstøtende vegers planum.
7.2
Hensynsområde 1
Strøm trafo.
7.3
Hensyn knyttet til strandsone
Strandsone på sørsiden benyttes til friluftsområde.
7.4
Vannledning
Ved alle arbeider som pågår i grunn, må tiltakshavere være klar over hvor vannledninger
ligger. Påvisning av vannledninger ved graving i nærheter bør gjøres. Da hovedvannledning
fra fellesvassverket gjennom feltet, samt en vannledning til Sinkaberg. Arbeider i nærheten
av den bør dermed begrense.
3 av 3
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2015/608-2
Saksbehandler: Camilla Maria Vågan
Dato:
12.08.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
82/15
Formannskapet
Kommunestyret
02.09.2015
10.09.2015
Sak:
Sluttrapport regionalt infrastrukturprosjekt RIPYN
Vedlegg:
1
Sluttrapport regionalt infrastrukturprosjekt RIPYN
2
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband
3
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten
4
Rapport pendlerbussrute
Bakgrunn
Regionalt infrastrukturprosjekt ble etablert våren 2013 i et samarbeid mellom næringslivet i
Ytre Namdal, Nyskaping og utvikling Ytre Namdal (NYN) og kommunene Bindal,
Høylandet, Leka, Vikna og Nærøy. Prosjektet har hatt to års varighet og ble avsluttet
sommeren 2015. Prosjektet ble etablert med støtte fra Nord – Trøndelag fylkeskommune og
oppstart ble forankret i regionrådet Kystgruppen. Prosjektet har hatt en egen styringsgruppe
og prosjektleder, som har utarbeidet en sluttrapport som nå legges fram for politisk
behandling i hver av deltagerkommunene. Regnskapsført utgift for prosjektet er kr
1 580 241,-, hvor 600 000,- er bidrag fra Nord – Trøndelag fylkeskommune, 300 000,- fra
NYN, 500 000,- fra Kystgruppen og resterende er egenandel/bidrag fra kommunene.
Før prosjektet ble etablert var det i utgangspunktet et ønske om å sette et økt fokus på bedret
veistandard og næringslivets transportbehov. Spesielt ble laksenæringens transportbehov
fremhevet og strekningen Flerengstranda til E6 (Gartland) ble i den forbindelse benevnt som
”lakseveien”.
Når infrastrukturprosjektet ble etablert/finansiert ble denne intensjonen utvidet til også å
omfatte infrastrukturbehovet i regionen generelt.
Prosjektets hovedmandat har vært:
”Prosjektet skal involvere seg i relevante saker som omhandler samferdsel og infrastruktur
for kommunene Bindal, Høylandet, Leka, Nærøy og Vikna. Prosjektet skal ha som formål å
analysere regionen og bidra til at regionen blir en bedre bestiller i saker hvor samferdsel og
infrastruktur er et tema. Prosjektet skal fremskaffe dokumentasjon som kan brukes som
grunnlag for beslutninger og arbeid innenfor de relevante feltene. Prosjektet skal være i
stand til å anbefale oppstart av spesifiserte prosjekter til sine oppdragsgivere og støttegivere,
men skal ikke selv starte opp andre prosjekter”
Delmålene for prosjektet har videre vært knyttet til følgende infrastrukturområder:




Veg
Marin infrastruktur
Luftfart
Telekommunikasjon
For å oppfylle mandatets bestilling av analyse av regionens behov og framskaffe
dokumentasjon som grunnlag for beslutninger er det utarbeidet et handlingsprogram for
fylkesveger og fergesamband og et handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten,
samt en undersøkelse av kundegrunnlaget for en pendlerbussrute i Ytre Namdal. Disse
dokumentene ligger ved sluttrapporten.
Vurdering
Dette har vært et prosjekt i et samarbeid mellom kommunene Vikna, Nærøy, Leka,
Høylandet og Bindal, noe som innebærer at kommunene i fellesskap har satt et sterkere fokus
på viktige infrastrukturtiltak i hele regionen. Prosjektet har også bidratt til enighet om
framtidige prioriteringer. Tiltak innenfor samferdsel og infrastruktur har ofte
grenseoverskridende betydning transport- og samfunnsmessig. Derfor er det av vesentlig
betydning at regionen og flere Namdalskommuner sammen har arbeidet i et prosjekt som
setter fokus på mange samferdsels- og infrastrukturutfordringer. Rådmannen opplever at
prosjektet og samarbeidet også har bidratt til et sterkere fokus blant annet på havn og
flyplass, noe som er av avgjørende betydning for hele Namdalsregionen.
Sluttrapporten belyser at prosjektet har favnet mange områder innenfor det som man kan
definere inn under infrastrukturbegrepet. Rådmannen ser at et så bredt fokus som prosjektet
har hatt, har gjort det utfordrende å spisse innsatsområder og konkretisere tiltak. Det kan
oppleves som at prosjektets innhold har vært lite avgrenset og dermed blir for lite målrettet.
På den andre siden må det imidlertid tas hensyn til at dette er et prosjekt som har pågått i to år
og hvor effekten av prosjektet, samarbeidet og analysearbeidet først vil kunne måles mer
langsiktig og benyttes i det videre medvirkningsarbeidet som kommunene gjør opp i mot
regionalt og nasjonalt nivå innenfor samferdsel.
Rådmannen vil knytte følgende kommentarer til prosjektets delmål:
1. Veg
Prosjektet har vært opptatt av å fremskaffe dokumentasjon på verdiskapingen i
regionen og hva dette medfører av behov for transport på veg. Gjennom arbeidet med
strategisk næringsplan for regionen er dette godt dokumentert, også potensialet for
ytterligere vekst. Regionens næringsmessige betydning i Nord-Trøndelags målestokk
bør, slik rådmannen ser det, veie tungt i fremtidige prioriteringer.
Den anslåtte førstehåndsverdien for den blågrønne matregionen Ytre Namdal er
anslått til ca 3 mrd.kr i 2015, med vekst til ca 8 mrd.kr i 2025.
Regionens eksportverdi representerer om lag 50 % av eksportverdien for Nord –
Trøndelag.
I handlingsprogrammet for fylkesveger og fergesamband er det kommet fram til en
prioriteringsliste over vegstrekninger som bør prioriteres. Disse er i prioritert
rekkefølge:
1. Kolvereid – Nakling
2. Foldereid – Årsandøy
3. Rørvik – Flerengstrand – Kråkøya
4. Kongsmoen – Foldereid
5. Foldereid – Kolvereid
Dette er veger som er bygget for mange år siden og som ikke har hatt
standardmessige utbedringer. Vegstandarden er preget av mangelfull vegbredde,
dårlige kurvatur- og stigningsforhold, samt dårlig bæreevne og toppdekke.
I arbeidet med prosjektet er utbedringsbehovet vurdert opp mot dagens krav til
vegstandard som er beskrevet i de såkalte vegnormalene.
Samlebegrepet “vegnormaler” innbefatter både normaler hjemlet i vegloven og
normaler hjemlet i vegtrafikkloven/skiltforskriften. Avgjørende forutsetninger ved
valg av vegstandard/vegnormal er transportfunksjon, transportkapasitet,
dimensjonerende trafikkmengde, framkommelighet, universell utforming,
trafikksikkerhet, miljø, klimatiske forhold, fartsgrense,
dimensjoneringsklasse/gatetverrsnitt m.v.
Med kjennskap til de ulike forutsetningene er det gjort beregninger over hva som må
til for bringe de ulike delstrekningene opp på et nivå etter dagens vegnormaler.
Samlet er det beregnet en investeringskostnad på disse strekningene til vel 2,7
milliarder kroner.
Sett i lys av at dette må underlegges politiske prioriteringer er det gjennom prosjektet
kommet fram til en enighet om hva som er regionens viktigste vegsaker i årene
fremover og som vil bli fremholdt i forbindelse med fremtidige rulleringer av
vegplaner. Denne enigheten mellom regionens kommuner er viktig for å sikre felles
interesser opp i mot beslutningstakere.
2. Marin infrastruktur
Gjennom analyser av regionens kollektivtilbud er det sett på betydningen av
hurtigbåttilbudet for regionen. Dette er tilbud som periodevis vil komme opp til ny
vurdering knyttet til utlysning av nye anbud, og som kommunene i fellesskap må
belyse viktigheten av.
Prosjektet har også belyst behovet for sterkere samhandling innenfor havn. Det er
nylig etablert et nytt interkommunalt havneselskap, som med forsterket fokus er en
viktig aktør for bedre planlegging av havnearealer. Andre deler av fylket og
Trøndelag posisjonerer seg gjennom ulike prosjekter knyttet til havneutvikling, og det
er naturlig at Ytre Namdal også deltar i posisjoneringen innenfor det som er naturlig
for vårt område når det gjelder havn og tilknyttede havneområder.
3. Luftfart
Prosjektet har vært en dialogpartner opp i mot flyplassprosjektet. Rådmannen
oppfatter at det i regionen samlet sett er et forsterket fokus på flyplassen og tilbud
knyttet til denne. Flyplassens betydning for næringslivet og regionens attraktivitet
både som boplass og turistmål må ikke undervurderes og med det fokuset som de
senere år er satt på dette, vil flyplassens eksistens og utvikling være en naturlig
samarbeidssak for kommunene.
4. Telekommunikasjon
Prosjektet har sammen med deltakerkommunene analysert og vurdert arbeidsmetoder
og innsats i arbeidet for å utvikle infrastrukturen innen telekommunikasjonsområdet.
Innenfor dette området står fortsatt mye ugjort og rådmannen oppfatter ikke at
prosjektet har bidratt vesentlig for å styrke fokuset og framskaffe godt
analysemateriell på dette området, da denne delen av prosjektet nok har kommet i
skyggen av fokuset på annen infrastruktur.
Styrket tilbud innenfor kollektivtransporten i regionen har de siste årene ofte blitt etterlyst fra
innbyggerne i kommunene, særlig fra ungdom. Utvikling av et bedre tilbud forutsetter
overordnet samarbeid mellom mange aktører, - både for rute- og frekvensendringer.
Prosjektet har bidratt til å få fram analyse på noe av dette behovet, men har ikke lyktes med å
få iverksatt nye tiltak innenfor kollektivtransportsektoren. Dette er svært beklagelig, da et
bedre tilbud er viktig for økt og mer miljøvennlig pendling, samt innen reiselivsutvikling.
Med bakgrunn i det arbeidet som er gjort på dette området i prosjektet, er det derfor viktig at
dette området får et økt fokus i det videre samarbeidet mellom kommunene i Namdalen. Da
med særlig fokus på å kunne påvirke bestillere av kollektivtilbud eks. fylkeskommunene til å
prioritere konkrete tilbud i vår del av fylket.
Prioriteringer innen samferdselsområdet gjøres i hovedsak på regionalt og nasjonalt nivå,
derfor er et regionalt felles fokus viktig for å kunne evne å få frem behovet overfor
vegmyndigheter og regionale/nasjonale beslutningstakere. Det analysemateriellet som er
utviklet som en del av prosjektet vil i så måte være et viktig verktøy for å synliggjøre
behovene og forbedringsmulighetene innenfor samferdselsområdet. Det analysematerialet
som foreligger vil uansett være et viktig grunnlag for videre samarbeid og behovsvurdering.
Analysematerialet framskaffet i prosjektet må derfor kunne benyttes for å forhandle og kjøre
prosess i regionen for å sikre tiltak inn i kommende rullering av fylkesveiplan.
Det som er avgjørende nå er evnen kommunene har til å videreføre dette fokuset i regionen
for å kunne stå styrket i krav om samferdselsprioriteringer til regionen. Kystgruppen vil
derfor være en naturlig arena for å ta dette arbeidet videre og finne arbeidsmåter som kan ta
prosjektets målsettinger videre. Regionen er i dialog om blant annet samordnet enhet, noe
som også nevnes i sluttrapporten. Det vil være mulig å se for seg at en slik enhet vil kunne
arbeide videre med samferdselsområdet og dermed bygge videre på dette prosjektet i en eller
annen form.
Konklusjon
Prosjektet har fremskaffet nyttig informasjon om regionen på infrastrukturområdet. Dette
dokumenterer at det er et stort behov for å sette inn tiltak og dette gjelder spesielt på
vegområdet. Verdiskapingen i regionen og det vekstpotensialet en ser for seg, må veie tungt i
framtidige debatter/prioriteringer om vegbevilgningene.
Rådmannen opplever at kommunene i regionen gjennom arbeidet med prosjektet har kommet
styrket ut av dette samarbeidet og står samlet i påtrykket overfor fylkeskommunale/nasjonale
prioriteringer. Rådmannen ser også at det er viktig at denne samhandlingsarenaen blir
ivaretatt og at en framtidig samordnet enhet kan bistå med utredningskompetanse i forhold til
dette.
Rådmannens forslag til innstilling:
Nærøy kommune tar den framlagte sluttrapporten for regionalt infrastrukturprosjekt RIPYN
til etterretning.
Sluttrapport
Regionalt infrastrukturprosjekt for
Ytre Namdal, Bindal og Høylandet
RIPYN
Mai 2015
Av Jostein Brå Vardehaug, RIPYN
Sluttrapport – RIPYN
1.
2015
Oppsummering
1.1 Bakgrunn
Ytre Namdal er en region i vekst. Gjennom en årrekke har regionen opplevd en positiv trend med
tanke på næringsutvikling, oppbygging av kompetansemiljøer og transport. Den dominerende
oppfatningen i regionen er at tross denne veksten, har vi ikke fått en tilsvarende økt satsing på
infrastruktur. Erkjennelsen av at det var nødvendig å samle kreftene for å få en satsing som speilet
regionens vekst, dannet grunnlaget for et infrastrukturprosjekt for regionen.
Ytre Namdal og Nord-Trøndelag fylkeskommune har tidligere samarbeidet om å sette i gang et
utviklingsprosjekt for Rørvik lufthavn, Ryum. Dette prosjektet har vært utviklende for regionen som
bestiller og aktør opp mot sentrale myndigheter og instanser. Erfaringene fra dette prosjektet har
vært en driver for ønsket om å få tilsvarende effekter for tiltak på området veg. Tilbakemeldingene
fra sentralt hold i fylket var klare på at det ikke var ønskelig med et spesifikt vegprosjekt, mens et
helhetlig prosjekt for hele infrastrukturen derimot var langt mer ønsket.
Regionalt infrastrukturprosjekt for Ytre Namdal, Bindal og Høylandet er et samarbeid mellom
næringslivet i Ytre Namdal, Nyskapning og utvikling Ytre Namdal, og kommunene Bindal, Høylandet,
Leka, Nærøy og Vikna. Prosjektet ble etablert med støtte fra Nord-Trøndelag fylkeskommune, og har
arbeidet for forbedret samferdsel og infrastruktur i deltakerkommunene og regionen som helhet.
Oppstarten av prosjektet var forankret i Kystgruppen – Ytre Namdal regionråd.
2
Sluttrapport – RIPYN
2015
1.2 Prosjektlederes oppsummering
Prosjektet har hatt middels suksess. Prosjektet har ikke i stor nok grad oppnådd det ønskede
effektnivå på de kortsiktige målsetningene, mens prosjektet på de mer langsiktige målsetningene ser
ut til å være i rute med tanke på å oppnå målsetninger i framtiden.
Prosjektet har hatt et bredt fokus å forholde seg til. Infrastrukturbegrepet inneholder et bredt
spekter av ulike områder, noe som har gitt utfordringer i forhold til å spisse arbeidsoppgavene til
prosjektet på en slik måte at man fikk konkrete effekter samtidig som det helhetlige perspektivet ble
ivaretatt.
Økonomistyringen i prosjektet har vært gjennomført med fokus på å holde utgiftene lave og tilpasset
prosjektets forholdsvis trange rammer. Dette har fungert, og prosjektet avsluttes innenfor planlagte
og vedtatte rammer.
I perioden prosjektet har pågått har vi også sett en positiv utvikling i prosjektets indirekte
arbeidsområder. Utvikling av Rørvik lufthavn foregår med regionalt trykk framfor kun lokalt påtrykk,
og et interkommunalt havneselskap, Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS, er etablert med et stort
regionalt arbeidsfelt.
RIPYN har utarbeidet en regional bestilling for kollektivtransport gjennom «Handlingsprogram for
utvikling av kollektivtransporten» og en regional bestilling for utvikling av veginfrastrukturen
gjennom «Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband». Disse to dokumentene beskriver
behovene i regionen utfyllende og er styrende for prosjektets konklusjoner på sine respektive fagfelt.
For ytterligere informasjon om disse temaene vises det til dokumentene i seg selv.
Gjennom direkte dialog, deltakelse i forum og tilstedeværelse på regionale møteplasser har RIPYN
hatt tett dialog med politikere, næringsliv og andre relevante aktører. Dette har fungert og har vært
med på å sikre forankringen i prosjektets faglige konklusjoner. Vi kan derfor med sikkerhet si at
prosjektets konklusjoner er godt forankret regionalt og det er således en samlet RIPYN-region som
står bak prosjektets konklusjoner.
Styringsgruppen i RIPYN har kanskje vært den fremste arenaen for dialog og samarbeid på konkrete
arbeidsområder innen infrastruktur, og slik sett har prosjektet bidratt til å bedre forståelsen av
behovet for å samordne krefter og innsats for å sikre god måloppnåelse, også utover prosjektets
egne innsatsområder. I sitt arbeid med å tilrettelegge for samarbeid har prosjektet vært en suksess.
3
Sluttrapport – RIPYN
2.
2015
Oppnåelse av prosjektets mål
Med bakgrunn i de målsetninger som er beskrevet i prosjektplanen, har prosjektet oppnådd
følgende:
2.1 Prosjektmål
Prosjektet har arbeidet målrettet for å innfri prosjektets mål om at Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
skal være tilknyttet og selv ha en infrastruktur som fremmer positiv utvikling av næringslivet og
lokalsamfunn i regionen.
2.1.1 Prosjektets hovedmålsetting
Prosjektet har arbeidet med å etablere et kunnskapsgrunnlag for fremtidige infrastrukturbehov,
inkludert skyssbehov, i regionen. Dette på overordna strategisk og prinsipielt grunnlag. Prosjektet har
gjennomført analyser, dokumentert behov og anbefalt tiltak innenfor områdene infrastruktur og
samferdsel.
Prosjektet har bidratt til å skaffe en helhetlig oversikt over situasjonen på feltene samferdsel og
infrastruktur i regionen. Prosjektet har samarbeidet med helhetlig infrastrukturprosjekt for Region
Namdal.
Prosjektet er inne i avslutningsfasen. Prosjektets ansvarsområder skal overføres til andre aktører i
regionen for å ivareta den positive utviklingen og sikre oppfølging av konkrete tiltak.
2.1.2 Delmål for prosjektet
Veg

RIPYN har hatt hovedfokus på regionalt samarbeid for å forbedre vegnettet i
Namdalsregionen, herunder særlig Fv 770/17/775 Gartland – Flerengstrand, Fv 17 Foldereid
– Holm, og Fv 771/802 Skei – Gutvik – Bogen
Marin infrastruktur



Gjennom en helhetlig analyse av regionens tilbud innen kollektivtransport har RIPYN bidratt
til å klarlegge status for hurtigbåtruten Leka – Rørvik – Namsos og belyse mulighetsrommet
for hurtigbåttransport i regionen.
Gjennom bidrag til regionens reiselivssatsing har prosjektet bidratt til å forankre Hurtigrutens
fortsatt sterke tilknytning til regionen.
RIPYN har støttet opp om etableringen av interkommunalt havneselskap og bidratt der
prosjektledelsen har uttrykt ønske om dette.
Luftfart

4
RIPYN har vært en aktiv samarbeidspartner for en fortsatt positiv utvikling av Rørvik lufthavn
og for flyplassprosjektet. Her har RIPYN hatt løpende dialoger og drøftinger med
Namdalshagen som har hatt prosjektledelsen for dette prosjektet.
Sluttrapport – RIPYN
2015
Telekommunikasjon

RIPYN har sammen med deltakerkommunene analysert og vurdert arbeidsmetoder og
innsats i arbeidet for å utvikle infrastrukturen innen telekommunikasjonsområdet.
Tverrsektorelle mål





RIPYN har bidratt til å bedre involveringen og dialogen med relevante organisasjoner og
prosjekter med interessefelt innenfor infrastruktur og samferdsel.
Gjennom samarbeid og møtevirksomhet i styringsgruppen har regionens evne til å
kommunisere strategisk i infrastruktur- og samferdselssaker blitt bedret.
RIPYN har koordinert innsats og arbeid opp mot Region Namdal og prosjektet «Strategi for
politisk behandling på infrastrukturområdet i Region Namdal»
RIPYN har dokumentert nåværende og framtidige behov innen infrastrukturområdet
RIPYN har tatt en sentral rolle i å koordinere de ulike innsatsene innenfor infrastrukturfeltet
fra regionen
2.2 Prosjektaktiviteter
Ut fra de planlagte hovedaktiviteter som prosjektplanen beskriver, er gjennomførte aktiviteter
utover det delmålene rapporterer beskrevet under.
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten har ivaretatt de uttalte analysebehovene for:
 Kollektivtransport
 Skyssbehov (herunder skoleungdom)
 Hurtigbåtforbindelsen Namsos – Rørvik – Gutvik
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband har ivaretatt følgende behov som
prosjektaktivitetene skulle hensynta:



Kost/nytte-analyse med henblikk på samfunnsøkonomiske konsekvenser
Operativ handlingsplan for prioriterte vegstrekninger i Ytre Namdal
Samfunnsøkonomisk presentasjon med kommunikasjonsplakat er utarbeidet med basis i
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband, og Strategisk næringsplan for Ytre
Namdal.
I tillegg har RIPYN vært en aktiv pådriver for samarbeid mellom Kystgruppen og Sør-Helgeland
Regionråd i infrastruktursaker med grenseoverskridende perspektiver.
5
Sluttrapport – RIPYN
3.
2015
Prosjektets leveranser
3.1 Egne leveranser
Produkt
Prosjektplan
Kommunikasjonsstrategi
Situasjonsanalyse
telekommunikasjon
Kost/nytte-analyse
Pendlerbussanalyse
Kortfattet
prioriteringsliste
fylkesveger
Handlingsprogram for
utvikling av
kollektivtransporten
Handlingsprogram for
fylkesveger og
fergesamband
Innhold
Plan for gjennomføring av prosjektet
Strategidokument for prosjektets interne og
eksterne kommunikasjon
Situasjonsbeskrivelse og analyse av tilstand
på telekommunikasjon i regionen
Vegteknisk kost/nytte-analyse for
hovedstrekningene i prosjektet
Spørreundersøkelse om behovet for
pendlerbussruter aksen Kolvereid – Rørvik
Levert
Sommer 2013
Høst 2013
Vinter 2014
Vår 2014
Vår 2014, men
presentasjon i
åpent møte er
ikke gjennomført
Høst 2014
Kortfattet prioriteringsliste som innspill til
Region Namdals strategiske dokument for
prioriteringer innen infrastrukturfeltet
Helhetlig beskrivelse av behov og
Høst 2014/
handlingsprogram for kollektivtransport
vår 2015
internt og eksternt i RIPYN-kommunene
Vegteknisk dokument med prioriteringer for Vår 2015
behov og ønsket innsats på prosjektets
fylkesveger (jfr prosjektplan)
I utarbeidelsen av de ovenstående leveranser har RIPYN hatt stor nytte av å involvere
samarbeidspartnere underveis. Her må handlingsprogrammene for kollektivtransport og fylkesveger
trekkes spesielt fram, selv om dette i høyeste grad også gjelder flere av de andre leveransene.
De tre hovedsamarbeidene i prosjektet, med fagkonsulent Arne Løvmo, med Namdalshagen Ytre
Namdal ved Per Arne Sørli og med Norges Lastebileierforbund ved Roar Melum må spesielt trekkes
fram. Deltakelse i regionalt utviklingsforum YNU, dialog med store industriaktører som SinkaBergHansen AS og Williksen AS, og næringsforeningene i både Nærøy og Vikna, samt jevnlig kontakt med
regionale utviklingsmiljøer gjennom nettverket til NYN må også nevnes som positive for
måloppnåelsen til prosjektet.
Bidragene fra dette brede spekteret av samarbeidspartnere, næringsaktører og utviklingsaktører har
bidratt til å gjøre RIPYN mer robust på disse områdene og gitt planarbeidet en bredere faglig
forankring. Dette må utvilsomt anses som en styrke for prosjektet totalt sett.
Med bakgrunn i det brede spekteret av aktører prosjektet har benyttet seg av, og kombinasjonen av
politisk og næringslivsrettet forankring i styringsgruppen, må det presiseres at regionen står samlet
bak prosjektets leveranser, både innspill, koordinert arbeid og utarbeidete rapporter.
6
Sluttrapport – RIPYN
2015
3.2 Deltakelse andre leveranser
Produkt
Høringsuttalelse
fylkesvegplan
Reiselivsstrategi
Cruise 2014
Arbeidsgruppe for
kollektivtransport i
Region Namdal
SNP YN
Strategisk dokument for
prioriteringer i Region
Namdal innen
infrastrukturfeltet
4.
Innhold
I forbindelse med fylkestinget i NordTrøndelag sin sluttbehandling av
fylkesvegplan for perioden 2014-2017
Reiselivsstrategi for Ytre Namdal er et
politisk strategidokument for
reiselivsnæringen i regionen. RIPYN deltok
med en ressurs i arbeidsgruppen som var
med å utarbeide strategien.
RIPYN deltok i en tidlig fase av arbeidet med
tilrettelegging for cruiseturisme og aktivitet
rundt anløp av cruiseskip i Rørvik. Dette
produktet har senere resultert i et
prøveprosjekt med hurtigbåtrute på aksen
Rørvik – Leka – Brønnøysund.
Som en del av infrastrukturprosjektet i
Region Namdal ble det opprettet en
arbeidsgruppe for kollektivtransport. Her
deltok RIPYN på vegne av Ytre Namdal.
Bidro som gruppesekretær for infrastruktur
i utarbeidingen av Strategisk næringsplan
for Ytre Namdal
Sammenfattet prioriteringsliste for
infrastruktur som innspill til strategiske
prioriteringer for Region Namdal.
Levert
Vår 2013
Høst 2013
Høst 2013
Vår/sommer
2014
2014
Desember 2014
Prosjektets milepæler
4.1 Milepæler






Sommer 2013: Ferdigstille prosjektplan
Høsten 2013: Befaring med aktuelle aktører
Januar 2014: Intern prosjektevaluering
Vår 2014: Midtveisevaluering
Høst 2014: Intern prosjektevaluering
Vår/sommer 2015: Prosjektet avsluttes, sluttrapport leveres Kystgruppen, fylkesrådet i NordTrøndelag, prosjektets deltakerkommuner, og Nyskapning og utvikling Ytre Namdal.
Alle milepælene er gjennomført, med unntak av prosjektavslutning, som denne rapporten er den
avsluttende del av. Det andre punktet på listen, befaring med aktuelle aktører, ble gjennomført vår
2014 i stedet for høst 2013. Dette med bakgrunn i at befaring på det gitte tidspunkt med de ønskede
deltakere ikke lot seg gjennomføre. Dette avviket fra milepælsplan skjedde i forståelse med
styringsgruppe og uten fare for milepælens måloppnåelse.
7
Sluttrapport – RIPYN
2015
4.2 Oppgavespesifikasjon
Prosjektet hadde følgende oppgavespesifikasjon (jfr prosjektplan):
2.1 Oppgavespesifikasjon
Prosjektet skal involvere seg i relevante saker som omhandler samferdsel og infrastruktur for
kommunene Bindal, Høylandet, Leka, Nærøy og Vikna. Prosjektet skal ha som formål å analysere
regionen og bidra til at regionen blir en bedre bestiller i saker hvor samferdsel og infrastruktur er et
tema. Prosjektet skal fremskaffe dokumentasjon som kan brukes som grunnlag for beslutninger og
arbeid innenfor de relevante feltene. Prosjektet skal være i stand til å anbefale oppstart av
spesifiserte prosjekter til sine oppdragsgivere og støttegivere, men skal ikke selv starte opp andre
prosjekter.
På dette området har prosjektet innfridd på alle punkter.
4.3 Kvalitetssikring
Prosjektet hadde følgende kvalitetssikringsrutiner (jfr prosjektplan):
6.1 Organisering av kvalitetssikring
Prosjektets kvalitetssikring gjennomføres ved at prosjektgruppen følger opp prosjektet underveis.
Prosjektgruppen rapporterer videre til styringsgruppen som gjennom vedtak bestemmer videre
vei.
6.2 Kvalitetssikring av kritiske suksessfaktorer
Styringsgruppen skal løpende vurdere den oppnådde effekten av de aktiviteter og tiltak som
involverer de kritiske suksessfaktorene. Denne vurderingen skal legges til grunn for videre
aktiviteter og tiltak. Prosjektleder skal løpende holde kontroll med prosjektets fremdrift og
måloppnåelse, og rapportere denne til styringsgruppen.
Prosjektet har etterfulgt de vedtatte rutiner i sitt kvalitetssikringsarbeid.
8
Sluttrapport – RIPYN
5.
2015
Evaluering av prosjektet
5.1 Suksessfaktorer
Prosjektet har hatt et bredt fokus å forholde seg til. Infrastrukturbegrepet inneholder et bredt
spekter av ulike områder, noe som har gitt utfordringer i forhold til å spisse arbeidsoppgavene til
prosjektet på en slik måte at man fikk konkrete effekter samtidig som det helhetlige perspektivet ble
ivaretatt.
Økonomien i prosjektet har hele tiden vært under kontroll. De begrensede ressursene prosjektet har
rådd over har resultert i en meget nøktern pengebruk, noe som igjen har gjort det enkelt å holde
kontroll med økonomien. Om prosjektet hadde hatt noe større ressurser å forholde seg til, hadde
man i større grad kunnet leie inn eksterne ressurser for konkrete, spissede arbeidsoppgaver for å
sikre at prosjektledelse har fått muligheten til å holde fokus på det helhetlige perspektivet.
Innenfor prosjektets kortsiktige målsetninger, har man ikke lyktes med å utløse ekstraordinære
midler slik det er beskrevet i prosjektets målsetninger. Ut fra en vurdering av forutsetningene
innenfor vegområdet har ikke prosjektet brukt særlige ressurser på direkte arbeid for dette målet,
men heller satset på at godt, langsiktig arbeid kunne utløse ekstraordinære bevilgninger som en
sekundæreffekt.
Ei heller har prosjektet lyktes med å få iverksatt nye tiltak innenfor kollektivtransportsektoren i
regionen. En del av grunnen er at man i for liten grad har fått i gang et samarbeid om ruterevisjon,
omstrukturering og oppstart av nye ruter med Nord-Trøndelag og Nordland fylkeskommuner som er
offentlige instanser med ansvar for samferdselstilbudet.
Når det gjelder telekommunikasjon har satsingen på dette fagområdet opplevd en avgjørende
mangel på stabilitet som har hindret RIPYN fra å bidra fullt ut i forhold til målsetningen. Utskiftinger
av lokal fagstab har vært en liten utfordring, men den største utfordringen har vært den totale
omstruktureringen av de nasjonale retningslinjene for støtte- og søknadsregime som har pågått de
senere år. Dette har gjort det vanskelig for RIPYN å bidra noe videre på dette fagområdet enn det
som er gjort. Status for dette fagfeltet er likevel at det jobbes bra på kommunalt nivå, med en god
sjanse for høy måloppnåelse på et senere tidspunkt.
Mange av prosjektets målsetninger er mer langsiktige enn kun de to år prosjektet har pågått.
Eksempelvis vil man innenfor satsingsområde veg ikke se effekten av prosjektets innsats før tidligst
ved neste fylkesvegplan som skal vedtas om to år. Her har man likevel gjennom å framskaffe
dokumentasjon og grunnlagsmateriale laget verktøy (handlingsprogram for fylkesveger,
handlingsprogram for kollektivtransport, verdiskapingsanalyser) som kan bli meget nyttige for
måloppnåelsen. Det er en suksessfaktor for prosjektet at man har lyktes i å utarbeide dokumentasjon
som gjør regionen i stand til å underbygge sine behov med faglige og kvalitetssikrede argumenter.
Her har forankringen i arbeidet med Strategisk næringsplan for Ytre Namdal hatt stor betydning for
materialisering og iverksetting av RIPYN samt videre oppfølging. Den dokumentasjonen som ble
framskaffet i gjennom det brede, tverrfaglige arbeidet med SNP YN har sikret prosjektet
kvalitetssikret informasjon som hadde vært nær umulig å produsere på annen måte.
9
Sluttrapport – RIPYN
2015
I perioden prosjektet har pågått har vi også sett en positiv utvikling i prosjektets indirekte
arbeidsområder. Utvikling av Rørvik lufthavn foregår med regionalt trykk framfor kun lokalt påtrykk,
og et interkommunalt havneselskap, Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS, er etablert med et stort
regionalt arbeidsfelt.
Styringsgruppen i RIPYN har kanskje vært den fremste arenaen for dialog og samarbeid på konkrete
arbeidsområder innen infrastruktur. Slik sett har prosjektet bidratt til å bedre forståelsen av behovet
for å samordne krefter og innsats for å sikre god måloppnåelse, også utover prosjektets egne
innsatsområder. I sitt arbeid med å tilrettelegge for samarbeid har prosjektet vært en suksess.
5.2 Viktige læringspunkter
Prosjektet har hatt begrenset handlingsrom, økonomisk sett. Om prosjektet hadde hatt noe større
tilgjengelige ressurser, hadde man i større grad kunnet leie inn eksterne ressurser for konkrete,
spissede arbeidsoppgaver for å sikre at prosjektledelse hadde fått muligheten til å holde fokus på det
helhetlige perspektivet.
Prosjektleder har i for stor grad blitt alene om å ha fokus på prosjektet. Mange av de involverte har
kun vært involvert på konkret forespørsel, spesielt etter at opprinnelig administrativ deltaker i
styringsgruppen byttet arbeid og dermed ikke deltok i prosjektet lenger. En ordning med en lett
tilgjengelig mentor/samtalepartner med kjennskap til bakgrunnen for prosjektet, hadde gitt betydelig
gevinst i form av raskere framdrift og høyere arbeidskvalitet i noen av sakene prosjektet har arbeidet
med. Denne effekten har man også sett mer av i prosjektets siste fase, hvor Namdalshagen har vært
inne og fylt denne rollen.
I tillegg ville det vært fordelaktig om det fra starten av hadde vært en mer direkte forankring mot det
administrative apparatet i kommunene. Det kunne vært en fordel for prosjektet om det hadde vært
avsatt en viss administrativ ressurs ved at en rådgiver eller saksbehandler kunne vært gitt et dedikert
ansvar for oppfølging og bistand i prosjektet underveis. Dette ville forenklet og kortet ned tid brukt
på å ivareta formalia rundt offentlig forvaltning.
I ettertid kan man konkludere med at det hadde vært mulig å oppnå enda bedre resultater om
prosjektets arbeidsoppgaver og de korresponderende fylkeskommunale arbeidsoppgavene hadde
blitt samkjørt i enda større grad enn det som var mulig i inneværende prosjektperiode. Dette vil
kreve både politisk og administrativ vilje fra alle parter, samt aktiv planlegging av innsatsområder i
forkant. Sporadiske forsøk på dette i løpet av prosjektperioden til RIPYN viser at ulike
framdriftsplaner og prioriteringer gjør dette til en vanskelig øvelse, men med betydelige gevinster om
det lykkes å samkjøre innsatsen.
Prosjektet er bygd rundt prinsippet om at tung faglig forankring kombinert med støtte fra
næringsaktører over en viss størrelse er en fordelaktig basis å ha for politiske innspill. Slik situasjonen
framstår på det nåværende tidspunkt, ser dette ut til å være en riktig antagelse. Det er sterkt
tilrådelig at det samme faglige fokuset og forankringen i næringslivet opprettholdes i videreføringen
av RIPYN etter prosjektets formelle avslutning.
10
Sluttrapport – RIPYN
2015
Styringsgruppen for prosjektet har bestått av:








Steinar Aspli, Nærøy kommune
Reinert Eidshaug, Vikna kommune
Per Helge Johansen, Leka kommune
Hege Nordheim-Viken, Høylandet kommune
Petter A. Bjørnli, Bindal kommune
Bjarne Hopen, Næringsforeningene i Nærøy og Vikna
Marit Dille, NYN
Arnt Wendelbo, Nærøy kommune
I tillegg har Knut Toresen (tidl. assisterende rådmann i Nærøy) og Britt Helstad (varaordfører i Bindal)
fungert som fullverdige styringsgruppemedlemmer i deler av prosjektperioden.
Gode, engasjerte styringsgruppemedlemmer med vilje til å finne samarbeidsgrunnlag har vært viktig
for prosjektets suksess og måloppnåelse. Ved høstens valg vil det kunne oppstå bytter av ordførere,
som igjen vil være en utfordring for prosjektets etterarbeid og videre oppfølging. Her må det sørges
for at tilstrekkelig innføring i prosjektets arbeidsmetoder og de resulterende handlingsprogrammer
skjer for eventuelt nytt personell i de rollene som har deltatt i prosjektet hittil.
Ved overføring av RIPYNs ansvarsområder til samordnet enhet (eller annen funksjon som overtar, i
tråd med styringsgruppens vedtak), er det et meget viktig suksesskriterium at den overtagende enhet
med personale har en meget god forståelse av arbeidsform og resultat i prosjektet. Manglende fokus
i forhold til viktigheten av oppfølging og rulleringer av de planverk som prosjektet har utarbeidet, vil
bety en reell fare for at man ikke oppnår måloppnåelse og mister nytten av prosjektet.
11
Sluttrapport – RIPYN
6.
2015
Status økonomi
6.1 Budsjett og regnskap
Finansiering
Poster
Kr
Budsjett
100 000,00 Kr
Regnskap
50 000,00
Kr
100 000,00 Kr
50 000,00
Kr
400 000,00 Kr
462 425,00
Kr
500 000,00 Kr
250 000,00
Kr
600 000,00 Kr
-
Kr
300 000,00 Kr
-
Kr
2 000 000,00 Kr
812 425,00
Kr
Budsjett
1 250 000,00 Kr
Regnskap
1 142 819,20
Kr
65 000,00 Kr
51 296,80
Kr
140 000,00 Kr
209 568,25
Kr
40 000,00 Kr
41 058,33
Kr
75 000,00 Kr
71 034,94
Kr
30 000,00 Kr
34 122,43
Kr
400 000,00 Kr
462 425,00
Kr
2 000 000,00 Kr
2 012 324,95
Egenandel Bindal
Egenandel Høylandet
Egeninnsats
kommuner/samarbeidspartnere
Kystgruppen
Nord-Trøndelag fylkeskommune
NYN
Sum finansiering
Kostnader
Poster
Prosjektledelse
Utgifter ansettelse
Kjøp av tjenester
Reiser
Kontor/adm
Møter/samhandling
Egeninnsats
Sum kostnader
I tillegg kommer senere utbetaling av utgifter til bespisning siste to møter (kr. 1 226,39), sluttoppgjør
Namdalshagen (kr. 7 250,-), timelønn prosjektleder april og mai (kr. 25 746,30) og møtegodtgjørelse
Bjarne Hopen (kr. 11 100,-). Til sammen kr. 45 322,69. I tillegg skal Nærøy kommune fastsette husleie
i henhold til avtale om kontorplass. Prosjektets økonomiske midler er dermed brukt eller øremerket i
sin helhet.
12
Sluttrapport – RIPYN
2015
6.2 Om økonomistyringen
Prosjektet var fra starten av dimensjonert slik, økonomisk sett, at handlingsrommet ikke var spesielt
stort. Lønn til prosjektets ansatte var den desidert største posten, og utover dette var de fleste
midlene bundet opp gjennom budsjettet. Ut fra dette har prosjektleder arbeidet for å ha en nøktern
og måteholden bruk av penger. All ressursbruk som har hatt potensiale til å gå utover budsjettets
detaljerte rammer, har blitt tatt opp og godkjent i styringsgruppen.
6.3 Regnskap egeninnsats
Kategori
Møter og befaring
Tidsbruk delprosjekter
Tidsbruk
617
255,5
Kronesats
kr 530,00
kr 530,00
Totalt
Verdi egeninnsats
kr 327 010,00
kr 135 415,00
kr 462 425,00
Detaljert regnskap er utarbeidet.
13
Sluttrapport – RIPYN
7.
2015
Tiltak
Det anbefales det på det sterkeste at følgende liste med tiltak følges opp i perioden etter prosjektets
formelle slutt:







14
Overlevere sluttrapport til Kystgruppen og deltakerkommunene.
Saksbehandle prosjektets programmer og rapporter i henhold til leveransekrav for tilskudd.
Rullere planverk/handlingsprogrammer.
RIPYNs ansvarsområder overføres til ny, regional enhet for næringsutvikling.
Bevare styringsgruppen som en operativ enhet for politisk samarbeid i infrastrukturspørsmål.
Konkretisere oppfølging av Fv17-forslag om oppklassifisering til riksveg samt gjennomgående
standardheving. Som en følge av dette, bør det i videreføringen av RIPYN tas initiativ til å
samle alle Fv17-kommunene om et felles framstøt opp mot departement samt som innspill i
NTP-prosessen.
Økonomiske midler til gode styringsverktøy for det videre arbeidet må skaffes gjennom
politisk arbeid og forankring.
Handlingsprogram for fylkesveger
og fergesamband i kommunene
Bindal, Høylandet, Leka, Nærøy og Vikna
Utført for RIPYN
Endelig forslag mai 2015
Av Jostein Brå Vardehaug, RIPYN
i samarbeid med Per Arne Sørli, Namdalshagen
og fagkonsulent Arne Løvmo
Vi takker for bidrag i prosessen fra:
Statens Vegvesen, avd. Steinkjer
NLF Trøndelag
Pkom AS
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
2015
Innhold
1.
Innledning ............................................................................................................................................ 3
2.
Strategier ............................................................................................................................................. 6
Fv 17/770/775 E6 v/Gartland – Flerengstrand/Kråkøya .......................................................................... 6
3.
4.
5.
6.
2
Strategi 1
Geometrisk vegnormalstandard........................................................................................... 6
Strategi 2
Fv17 - helhetlig løsning Steinkjer – Nordland grense ........................................................... 7
Strategi 3
Delfinansiering av parsellen Kolvereid – Nakling ................................................................. 8
Strategi 4
Koordinert planlegging ......................................................................................................... 8
Strategi 5
Kostnadsberegning - budsjettrammer ................................................................................. 8
Strategi 6
Optimalisering av fergesamband ......................................................................................... 9
Strategi 7
Økt fokus på transportkorridorer: vest/øst-forbindelsen .................................................... 9
Strategi 8
Strekninger godkjent for modulvogntog .............................................................................. 9
Strategi 9
Prioritering av gang- og sykkelveger .................................................................................. 10
Verdiskaping i Ytre Namdal og transportkonsekvenser .................................................................... 11
3.1
Bakgrunn .................................................................................................................................... 11
3.2
Tilstand 2013 .............................................................................................................................. 11
3.3
Fremtidsperspektiv 2025 ............................................................................................................ 12
3.4
Faktorer utenfor beregning ........................................................................................................ 12
Handlingsprogram - tiltak .................................................................................................................. 13
4.1
Fylkesveger og fergesamband - prioritering av tiltak ................................................................. 13
4.2
Områdespesifikke prioriteringslister underordnet hovedprioriteringene ................................. 15
Teknisk beskrivelse av vegrutene mv. ............................................................................................... 17
5.1
Oversikt over fylkesveger Ytre Namdal, Bindal og Høylandet - kart .......................................... 17
5.2
Beskrivelse av strekningsvise prosjekter .................................................................................... 18
5.3
Teknisk standard på parsellene og utfordringer for vegrutene ............................................... 20
5.4
Status fergesamband og fergekaier ........................................................................................... 31
Vedlegg statistikkgrunnlag ................................................................................................................ 32
6.1
Trafikkdata.................................................................................................................................. 32
6.2
Trafikktall ferger ......................................................................................................................... 35
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
1.
2015
Innledning
Kommunene i Kystgruppen; Leka, Nærøy og Vikna har de siste årene hatt et tett samarbeid når det
gjelder å etablere en felles holdning til prioritering av en hardt tiltrengt opprusting av de ulike
fylkesvegene i regionen. Denne felles holdningen har kommet til uttrykk i samordning av
høringsuttalelser i forhold til rullering av Fylkesvegplanen for Nord-Trøndelag, Handlingsplan for nye
fylkesveger i Nord-Trøndelag, Regional Transportplan for Midt-Norge og Nasjonal Transportplan.
Høringsuttalelser fom. 2009 har skjedd i forståelse med, og i samarbeid med næringslivet i regionen,
representert ved Nærøy og Vikna næringsforeninger. Tilsvarende har det vært et tett samarbeid med
næringsforeningene når det gjelder utvikling av en strategi for samordnet satsing på utvikling av
infrastrukturen generelt i regionen.
I tilknytning til dette har Kystgruppen hatt ansvaret for et bredt anlagt forprosjekt for utvikling av Rørvik
Lufthavn. Dette prosjektet ble opprinnelig initiert av Nærøy og Vikna næringsforeninger, men
foreningene fant i samråd med Nord-Trøndelag fylkeskommune at det prinsipielt var riktig at dette
prosjektet ble forankret i Ytre Namdal regionråd / Kystgruppen. Trinn 1 av dette utviklingsprosjektet
startet opp høsten 2010. Trinn 2 av utviklingsprosjektet har formelt sett blitt avsluttet pr. januar 2015 og
det anses som aktuelt at en viderefører dette arbeidet i et trinn 3 fom. våren 2015.
Parallelt med oppstarten av infrastrukturprosjektet, utarbeidet TransLog Gjemble en varestrømsanalyse
for Ytre Namdal på oppdrag fra NYN. Det foregår et stort transportarbeid inn og ut av regionen. Den
sentrale og strategiske beliggenheten Rørvik og Nærøysundet har i forhold til skipsfarten representerer
interessante utviklingspotensialer. En har kommet langt med å tilrettelegge arealer og servicefunksjoner
som er rettet mot maritim og marin sektor, bla. på Kråkøya, Ottersøy og Marøya. På bakgrunn av dette
ble det i 2014 etablert et regionalt havneselskap, Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS.
På bakgrunn av at det ble utviklet et grunnlag for felles interkommunale holdninger på flere
infrastrukturområder så Kystgruppen seg tjent med at det ble etablert et overbyggende,
interkommunalt infrastrukturprosjekt med et bredt fokus. Det ble her vurdert som hensiktsmessig også
å invitere kommunene Bindal og Høylandet med i et slikt samarbeid. Kystgruppen tok derfor initiativet
til etablering av RIPYN-prosjektet høsten 2012. Prosjektet ble finansiert med midler fra Kystgruppen,
Nyskaping og Utvikling Ytre Namdal, Nord-Trøndelag fylkeskommune, egenandeler fra Bindal og
Høylandet samt egeninnsats fra samtlige kommuner + samarbeidspartnere.
Utgangspunktet for arbeidet med et handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i kommunene
Bindal, Høylandet, Leka, Nærøy og Vikna er basert på vedtatt prosjektplan for regionalt infrastrukturprosjekt: RIPYN. Det vises her til prosjektets hovedmålsetting:
«Prosjektet skal gjennomføre analyser, dokumentere behov og anbefale tiltak innenfor områdene
infrastruktur og samferdsel».
I oppgavespesifikasjonen for RIPYN inngår følgende målformulering: «Prosjektet skal ha som formål å
analysere regionen og bidra til at regionen blir en bedre bestiller i saker hvor samferdsel og infrastruktur
er et tema. Prosjektet skal fremskaffe dokumentasjon som kan brukes som grunnlag for beslutninger og
arbeid innenfor de relevante feltene».
Den 05.11.2014 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom RIPYN og Namdalshagen AS og som følge
av dette etablert en arbeidsgruppe bestående av Jostein Brå Vardehaug (RIPYN) og Per Arne Sørli
(Namdalshagen AS, avd. Ytre Namdal).
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
2015
Arbeidsgruppen har i samråd med styringsgruppen for prosjektet konkludert med at en anser at
utarbeidelse av et handlingsprogram for fylkesvegene og fergesambandene i de aktuelle kommunene vil
være et hensiktsmessig verktøy som kan bidra til en tydelig prioritering og synliggjøring av en hardt
tiltrengt oppgradering av det mest sentrale fylkesvegnettet i regionen. Handlingsprogrammet er
regionens bestilling til fylkeskommunale og sentrale myndigheter og skal danne grunnlag for løpende
innspill opp mot rullering av fylkesvegplanene for Nord-Trøndelag og Nordland samt regional
transportplan og NTP. Den overordnete målsettingen er: "Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og
miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional
utvikling."
Det må presiseres at handlingsprogrammet ikke er utfyllende i fht. til det samlede fylkesvegnettet i
regionen. En har funnet det mest hensiktmessig at handlingsprogrammet skal legge vekt på å beskrive
behovet for oppgradering av de mest sentrale transportårene i regionen. Det øvrige fylkesvegnettet er
beskrevet detaljert i foreliggende fylkesvegplandokumenter. Midler til vedlikehold og nødvendige
utbedringer er innarbeidet i disse dokumentene og løpende behovsvurderinger/tiltak for det øvrige
vegnettet inngår i rulleringen av fylkesvegplanene.
De prioriterte transportårene som inngår i handlingsprogrammet er hovedvegnettet for kommunene i
Ytre Namdal, Bindal og Høylandet. Oppgradering av disse vegstrekningene har stor betydning for både
lokal- og regional transport og har svært stor betydning i forbindelse med fjerntransport/eksport.
Dersom regionen skal ha muligheter til å utvikle seg videre i årene framover må transportkorridorene få
en betydelig høyere prioritering med tanke på bevilgninger til investeringer i denne livsviktige
infrastrukturen. Den næringsmessige begrunnelsen vil i dette perspektivet være avgjørende. Ytre
Namdal og Helgeland er av de viktigste områdene i nasjonal sammenheng når det gjelder havbruk og
eksport av sjømatprodukter. En videre vekst i denne sektoren som er i tråd med nasjonale målsettinger
betinger at alle instanser må arbeide aktivt for at regionens infrastruktur bygges opp til å bli mer robust
og fremtidsrettet. Dette er grunnleggende for å fremme regional utvikling.
–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
Foreliggende handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Bindal, Høylandet, Leka, Nærøy og
Vikna kommuner sendes med dette over til Kystgruppen – Ytre Namdal regionråd for behandling. Det
anbefales at Kystgruppen gjennomfører en avgrenset høringsrunde som inkluderer viktige regionale
aktører innenfor krysningspunktet transport og næringsutvikling. Her menes regionens
næringsforeninger, største næringsvirksomheter, eksportører og transportører spesielt.
Vi håper med dette på gode tilbakemeldinger og konstruktive innspill til handlingsprogrammet før
dette sluttbehandles i de respektive kommunestyrene i løpet av 2015.
Kolvereid, 22.05.2015
__________________ _
Jostein Brå Vardehaug
Prosjektleder RIPYN
4
______________________
Steinar Aspli
ordfører Nærøy kommune
Leder av styringsgruppen
___________________________
Per Arne Sørli
Rådgiver/Namdalshagen avd. YN
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
2015
Styringsgruppen for RIPYN-prosjektet:
Sign.
Sign.
_________________
Reinert Eidshaug
ordfører
Vikna kommune
__________________
Per Helge Johansen
ordfører
Leka kommune
Sign.
Sign.
__________________
Hege Nordheim-Viken
ordfører
Høylandet kommune
__________________
Petter Bjørnli
ordfører
Bindal kommune
Sign.
Sign.
Sign.
__________________
Bjarne Hopen
repr. for Nærøy og Vikna
næringsforeninger
__________________
Marit Dille
Daglig leder
Nyskaping og utvikling
Ytre Namdal iks
__________________
Arnt M. Wendelbo
rådmann
Nærøy kommune
5
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
2.
2015
Strategier
Fv 17/770/775 E6 v/Gartland – Flerengstrand/Kråkøya
Strategi 1
Geometrisk vegnormalstandard
- Hovedtransportårene i regionen må planlegges helhetlig ut fra én vegnormalstandard.
Når det gjelder oppgradering av hovedtransportårene i regionen, jf. Handlingsplan - tiltak, kap. 3,
(prioriteringsliste) er det avgjørende at det gjennomføres en helhetlig planlegging. Et grunnleggende
prinsipp her er at hovedtransportårene må planlegges ut i fra en gjennomgående geometrisk
vegnormalstandard.
Når en veg skal bygges/utbedres bestemmer en hvilken dimensjonerende hastighet vegen skal bygges
etter. Den dimensjonerende hastigheten bestemmes ut fra den trafikkmengde vegen vil få, framtidig
bruk av vegen som krever en f.eks. høyere dimensjonerende hastighet, om terrenget er vanskelig slik at
det blir svært kostbart med for høy dimensjonerende hastighet osv.
Dimensjonerende hastighet stiller krav til, og er bestemmende for horisontal og vertikal kurvatur,
stigningsforhold, vegklasse. Dette omfatter vegbredde, -skuldre, grøftebredde, midtfelt, forbikjøringssikt
etc. En kan si at dimensjonerende hastighet bestemmer alle vegelementer for «hvordan vegen skal bli.
Disse bestemmelsene fører til jevn standard på vegen og dette er svært viktig både ut fra
framkommelighet, sikkerhet, miljø, tidsbruk etc.
6
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
Strategi 2
2015
Fv17 - helhetlig løsning Steinkjer – Nordland grense
- Bompengefinansiering for opprusting av hele Fv17 i Nord-Trøndelag.
En hovedutfordring for opprustningsprosjektet Fv17 for de aktuelle vegstrekningene i regionen vil være
finansiering. Gjeldende budsjettrammer som er disponible i Fylkesvegplanen 2014 - 2017 for NordTrøndelag gir svært begrenset handlingsrom for igangsetting av nye, kostnadskrevende prosjekter i
planperioden. Skal en oppnå resultater mht. framdrift for opprustingsprosjektet kreves det at dette er
godt forankret i fylkesvegplanene for NT og Nordland v/første mulige rullering.
Når det gjelder finansiering må en søke løsninger hvor en arbeider etter flere parallelle strategier.
Styringsgruppen har i dette perspektivet gjort følgende prinsippvedtak som legger noen viktige
premisser for arbeidet framover:
Vedtak i styringsgruppen for RIPYN-prosjektet 04.12.2014:
Bompengefinansiering for hele Fv17:
Det må arbeides for en helhetlig løsning for opprusting av Fv17. Denne løsningen må omfatte hele Fv17
fra Steinkjer til Nordland grense. I tilknytning til at det skal søkes om bompengefinansiering for Fv17 ber
styringsgruppen for RIPYN-prosjektet fylkestinget i Nord-Trøndelag om at det søkes om godkjenning av
bompengeprosjektet i tre trinn:
1. Fv 17 Dyrstad - Sprova + Fv 720 til Malm.
2. Opsjon for trinn 2: Sprova - Spillumshøgda.
3. Opsjon for trinn 3: Spillumshøgda - Nordland grense.
Oppklassifisering av Fv17 til riksveg:
Det må arbeides for en oppklassifisering av Fv17 til riksveg. Dette med bakgrunn i den landsdelsdekkende betydningen Fv17 har som sentral transportåre for en betydelig næringsvirksomhet,
verdiskaping samt status på store deler av strekningen som nasjonal turistveg. Samlet sett har Fv17
riksvegfunksjon.
Det rettes snarest mulig en henvendelse til samtlige Fv17-kommuner i Nord-Trøndelag og Nordland for
å etablere et interregionalt samarbeid vedr. denne saken. Målsettingen er at Fv17 oppklassifiseres til
riksveg fom. neste NTP for perioden 2018-2027.
Norges Lastebileierforbund, avd. Ytre Namdal og avd. Midtre Namdal har i sine årsmøter for 2014,
pr. 10. mars 2015 gitt sin uforbeholdne støtte til disse vedtakene gjennom å fatte likelydende vedtak.
Det må etableres et tett samarbeid med Nordland fylkeskommune i forbindelse med begge strategiene.
Med hensyn til bompengefinansiering bør det søkes et samarbeid for å se på løsninger for hele Fv17 fra
Steinkjer og fram til ferjeleiet på Holm.
Parallelt med dette må det arbeides kontinuerlig opp mot fylkeskommunale og sentrale instanser for å
øke bevilgningsrammene til infrastruktur generelt. Et vesentlig poeng her er at det må arbeides med
høyt trykk for å påvirke sentrale myndigheter til å øke budsjettrammene til fylkeskommunene slik at en
kan få realistiske muligheter til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet som fulgte med da fylkeskommunene
overtok ansvaret for tidligere riksveger. I den nordlige og vestre delen av Nord-Trøndelag omfatter dette
alle regionveger utenom E6.
7
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
Strategi 3
2015
Delfinansiering av parsellen Kolvereid – Nakling
- Skredsikringsmidler for å få fortgang i arbeidet med parsellen Kolvereid – Nakling.
Vedtak i styringsgruppen for RIPYN-prosjektet, 04.12.2014:
Styringsgruppen for RIPYN-prosjektet ber kommunene rette en felles henvendelse til Samferdselsdepartementet om delfinansiering av en påkrevet utbedring av parsellen Kolvereid – Nakling over post
62, Skredsikring av fylkesveger i statsbudsjettet (2015). Henvendelsen gjøres i samarbeid med NordTrøndelag fylkeskommune og Statens Vegvesen, region midt.
Styringsgruppen ber samtidig Statens Vegvesen å forsere planlegging av denne parsellen. Planleggingen
må koordineres tettest mulig med nødvendig reguleringsplanarbeid i regi av Nærøy kommune.
Norges Lastebileierforbund, avd. Ytre Namdal og avd. Midtre Namdal har i sine årsmøter for 2014,
pr. 10. mars 2015 gitt sin uforbeholdne støtte til dette vedtaket.
Strategi 4
Koordinert planlegging
- All planlegging av vegformål må koordineres tettest mulig mellom kommunene og Statens
Vegvesen for å sikre best mulig framdrift.
Når tiltak på aktuelle parseller skal planlegges vil dette i en del sammenhenger kunne involvere både
Statens vegvesen og kommunale planavdelinger. Sistnevnte er samarbeidspartner i de tilfellene
planleggingen krever samordning med reguleringsplanprosesser. For å sikre høyt tempo og maksimal
framdrift må det legges opp til en best mulig samordning og koordinering av disse planprosessene.
Løpende arbeidsmøter mellom fagfolk fra de ulike enhetene på definerte tidspunkter i prosessen vil
gjøre overgangene sømløse og sørge for en mest mulig optimal informasjonsflyt og effektiv
beslutningsprosess. Styringsgruppen vil anbefale at det løpende etableres samarbeidsavtaler mellom
Statens Vegvesen og de aktuelle kommunene for definerte enkeltprosjekter.
Strategi 5
Kostnadsberegning - budsjettrammer
- Bedre budsjettsystem for bevilgninger til vegformål: planlegging + anleggsdrift.
Rammebevilgninger til aktuelle vegprosjekter / parseller må splittes opp. Én del avsettes til gjennomføring av planleggings-/reguleringsplanprosesser når disse kan iverksettes og en del avsettes til
investeringer når anleggsstart kan iverksettes for de enkelte prosjektene. Det utarbeides en spesifisert
tidsplan for gjennomføring av planprosess/anleggsstart basert på faglige vurderinger.
Dette vil medføre at en får et mer effektivt styringsverktøy og en vesentlig mer oversiktlig, korrekt og
rasjonell styring av de budsjettmidlene som prioriteres til investeringer i vegformål i fylkene. Dette både
i forhold til økonomiplanperioder og løpende årsbudsjetter. For de prioriterte vegstrekningene i
regionen, jf kap. 4, Handlingsprogram - tiltak, er det lagt opp til en slik modell.
8
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
Strategi 6
2015
Optimalisering av fergesamband
- Innføring av AutoPass som betalingsmetode på alle fergesamband.
- Utvidet åpningstid til 18-timers samband, både Hofles-Geisnes-Lund og Vennesund-Holm
- Flere avganger og større ferge på sambandet Hofles-Geisnes-Lund. (90-bilers ferge)
AutoPass som betalingsmetode på ALLE fergesamband vil gi et betydelig mer publikumsvennlig tilbud
enn dagens ordning, samtidig som dette også vil gi et mer rasjonelt driftsopplegg. På alle fergesambandene må det foretas løpende vurderinger av kapasitet, frekvens og åpningstid. Det er avgjørende at
sambandene dimensjoneres for framtidig trafikkvekst og - mønster.
Strategi 7
Økt fokus på transportkorridorer: vest/øst-forbindelsen
- I forbindelse med revidering av fylkesvegplaner, RTP og NTP må det settes økt fokus på
transportkorridorene vest/øst.
I pågående arbeid med revidering av fylkesvegplanene i Nord-Trøndelag og Nordland samt RTP og NTP
må det settes økt fokus på opprusting av transportkorridorene vest/øst. Disse transportkorridorene er
livsviktige for den eksportrettede produksjonen og verdiskapingen som skjer langs kysten samt den
forventede veksten i marin sektor de nærmeste årene.
Vest/øst-forbindelsen har de siste årene fått en vesentlig større betydning, spesielt for næringsrettet
transport. En økt satsing på disse transportkorridorene vil være avgjørende for å sikre kystregionene et
mer effektivt transportnett opp mot hovedtransportaksen langs E6. Dette er i tråd med NLFs uttrykte
holdning til dette som prinsipp i foreliggende fylkesvegplan.
Strategi 8
Strekninger godkjent for modulvogntog
- Modulvogntog bør godkjennes i lovverket som største tillatte kjøretøylengde,
strekningsvis regulert gjennom begrensninger i veglisten.
Det bør åpnes for modulvogntog på hele vegnettet. Veglistene bør, slik de allerede gjør for annen
tungtransport, brukes til å regulere hvilke strekninger som skal ha begrensninger mtp fremkommelighet
og vektbegrensninger. Videre er det en selvfølge at prioriterte transportakser er godkjent for
modulvogntog. For Ytre Namdal blir dette aksen Fv17/770/775 E6 v/Gartland – Flerengstrand/Kråkøya,
samt Fv17 nordover til Holm fergekai. Dette er i tråd med forslag fra NLF avd. Trøndelag.
En grunnleggende forutsetning for dette er at hovedtransportaksene får en gjennomgående høy
standard, med vegnormalstandard/dimensjoneringsklasse for de aller største transportmidlene som er
tillatt på vegene. Dette er avgjørende om man har som målsetning å etablere et helhetlig
transportsystem, og bør være styrende for standardavgjørelser i fremtidige vegutbygginger. Søknader
om dispensasjon i fht. veglistene må imidlertid kunne aksepteres i en overgangsperiode fram til et
helhetlig transportsystem er etablert.
9
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
Strategi 9
2015
Prioritering av gang- og sykkelveger
- Trafikksikkerhet og folkehelse må vektlegges når utbygging av gang- og sykkelveger
vurderes i forbindelse med vegprosjekter.
- Gang- og sykkelveger kan vurderes anlagt som gang og sykkelfelt v/utvidelse av
vegskulder. Dette kan være en hensiktsmessig og kostnadseffektiv løsning utenom
tettbygde områder og vil gi vesentlig flere løpemeter gang- og sykkeltraseer innenfor
aktuelle bevilgningsrammer.
Gang- og sykkelveg bør være et viktig satsningsområde for en helhetlig infrastruktur i regionen. Langs
vegene i RIPYN-prosjektets kommuner er det relativt sett få gang- og sykkelveger. Både med hensyn til
trafikksikkerhet og folkehelse er utbygging av gang- og sykkelvegnettet et viktig virkemiddel. Gang- og
sykkelveg er også en nasjonal satsning i 2015 og foreslås som et tiltak for å styrke trafikksikkerheten og
folkehelsearbeidet, jfr. statsbudsjett 2015.
Nullvisjonen for trafikksikkerhet forutsetter at veitrafikken ikke skal føre til ulykker med drepte eller
hardt (varig) skadde personer. Det er derfor en viktig målsetting for veimyndighetene å finne tiltak som
kan redusere denne typen ulykker – ”nullvisjonsulykkene” – i størst mulig grad. I byer og tettsteder er
2/3 av ofrene for dødsulykker fotgjengere og syklister. Tilsvarende har ulykker langs landevei en høy
risiko for fatalt utfall eller stor skade når en av de involverte partene er fotgjenger eller syklist.
Ferdsel til fots eller med sykkel i vegbanen må altså defineres som en høyrisikosituasjon for den «myke»
trafikanten. Sett i lys av dette vil utbygging av gang- og sykkelveg langs strekninger som binder sammen
ulike deler av bo- og arbeidsregionen som RIPYN-kommunene utgjør, ha en sterk ulykkesforebyggende
effekt.
Det er altså risikofylt for fotgjengere å ferdes langs veier uten gang- og sykkelveg. Denne risikoen kan
være til hinder for fysisk aktivitet. Ved å prioritere gang- og sykkelveger vil også flere barn få muligheten
til å sykle eller gå til både skole og fritidsaktiviteter. Gang- og sykkelveger må prioriteres både i og
utenfor sentrum. Forskning presentert på regjeringen.no framholder at byer hvor folk kan sykle eller gå
til jobben har bedre luft, hyggeligere sentrum og sunnere innbyggere. Det kan forutsettes at denne
effekten ikke begrenser seg til kun å være gyldig i byer.
Inaktivitet er et økende problem i befolkningen og samfunnet blir i stor grad lagt opp til motorisert
ferdsel. Ved å prioritere gang- og sykkelveger tilrettelegger man for fysisk aktivitet, som har en stor
helsemessig gevinst På sikt er det også meget helsemessig kostnadseffektivt med tilrettelegging av gangog sykkelveger. Eksempelvis er det anslått at København alene sparer 1.7 milliarder kroner (ca. 3000
kroner per innbygger) hvert år da helsen øker, sykdom reduseres, fedmeutviklingen stagnerer og
levealderen øker. Med bakgrunn i HUNT-undersøkelsen er det grunn til å tro at det finnes et tilsvarende,
uutnyttet potensial per innbygger også i RIPYN-kommunene.
Ved å tilrettelegge for gang – og sykkelvei vil en større del av befolkningen ha mulighet for å være i
fysisk aktivitet, som gir en bedre helse i befolkningen. Rent prinsipielt er det viktig at man i størst mulig
grad inkluderer gang- og sykkelveg i nye vegprosjekter.
For RIPYN-kommunene er det spesielt områdene rundt Høylandet sentrum som har prekært behov for
videre utbygging av gang- og sykkelveg. I tillegg er det å ha sammenhengende gang- og sykkelveg langs
Fv770 mellom Rørvik, Marøya og Ottersøy viktig for den videre utviklingen av en felles bo- og
arbeidsmarkedsregion på tvers av Nærøysundet. I et lengre perspektiv kan man anse det som
hensiktsmessig å ha et langsiktig mål om å knytte Rørvik og Kolvereid sammen med gang- og sykkelveg.
10
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
3.
2015
Verdiskaping i Ytre Namdal og transportkonsekvenser
3.1 Bakgrunn
I 2014 ble det i Ytre Namdal utarbeidet en strategisk næringsplan for kommunene Leka, Nærøy og Vikna
(SNP YN). 10 tematiske arbeidsgrupper med næringslivsaktører og offentlige aktører har kommet fram
til innhold og tallmateriale som beskriver dagens situasjon og målsetninger for de neste 10 år:
SNP YN er en felles plattform for næringsarbeidet i Ytre Namdal fram mot 2025. Kommunene skal i nært
samarbeid med eksisterende bedrifter, gründere og befolkning arbeide for å realisere sin felles visjon:
Ytre Namdal er en bærekraftig blågrønn matregion preget av kunnskap, mangfold, samarbeid og
utviklingsvilje.
Matregionen Ytre Namdal produserer om lag 150.000 tonn mat i 2015, tilsvarende en førstehåndsverdi
av om lag 300.000 NOK pr innbygger. Over 80 % av matproduksjonen kommer fra sjømat, med laks som
den desidert viktigste varen i volum og verdi. Nær 100 prosent av matproduksjonen sendes ut av
regionen til videreforedling og konsum. I dag skjer all mateksport på vogntog.
SNP YN peker på havbruk og produksjon av sjømat som det viktigste utviklingsområdet for Ytre Namdal
de neste ti årene. Regionen har forutsetninger til, og ønsker, å ta videre del i veksten innen havbruk,
som antas å kunne femdobles fram mot 2050. Samtidig ønsker en å styrke verdiskaping basert på
fiskerier, og følge opp vekstambisjonene for trøndersk landbruk. For Matregionen Ytre Namdal vil dette
bety en dobling av matproduksjonen til 300.000 tonn per år i 2025, samtidig som førstehåndsverdien vil
utgjøre 666.000 kroner per innbygger.
Ihht. SNP YN skal det regionale næringsarbeidet i perioden 2015-2025 følge fem vedtatte strategier:
1. Bærekraftig matproduksjon
2. Bærekraftig industri
3. Bærekraftig service
4. Bærekraftig kunnskap
5. Bærekraftig infrastruktur
Sammen med produksjonsarealer, er infrastruktur essensielt for den eksportrettede matregionen Ytre
Namdal. SNP YN tegner, sammen med varestrømsanalyse utarbeidet for NYN og faktagrunnlag
framskaffet gjennom RIPYN, følgende bilde av regionens framtidige transportbehov:
3.2 Tilstand 2013
Antall innbyggere:
Antall sysselsatte:
Transportvolum:
Billass årlig (estimert):
Billass daglig:
Førstehåndsverdi fra matproduksjon:
Omsetning transportdrivende næringer:
Regional omsetning totalt:
10 000
5 100
465 000 tonn
19 000 vogntog
52
3,0 MRD NOK, tilsvarer 300.000 NOK/innbygger
4,2 MRD NOK
Over 5 MRD NOK
Sammenstilt tilsvarer disse tallene 420 000 NOK i verditransport per innbygger, ung og gammel,
sysselsatt og utenfor arbeidslivet. Hver enkelt sysselsatt representerer 820 000 NOK på vegene inn og ut
av distriktet. Trafikktellinger og statistikkdata fra Statens vegvesen forteller oss at antallet store kjøretøy
på vegen til og fra Ytre Namdal er omtrent 100 daglig. (ÅDT lange) Dette gir hver eneste bil en
gjennomsnittlig verdi på 110 000 NOK, både fulle og tomme biler.
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
2015
3.3 Fremtidsperspektiv 2025
Antall innbyggere:
Antall sysselsatte:
Transportvolum:
Billass årlig (estimert):
Billass daglig:
Førstehåndsverdi fra matproduksjon:
Omsetning transportdrivende næringer:
Regional omsetning totalt:
12 000
6 200
870 000 tonn
37 000 vogntog
102
8 MRD NOK, tilsvarer 666.000 NOK/innbygger
9,3 MRD NOK
Over 10 MRD NOK
Det vi ser er at regionens næringsliv legger opp til en massiv vekst. Innen 2025 vil verditransporten være
på om lag 770 000 NOK per innbygger, og om lag 1,5 mill. NOK per sysselsatt. Vi kan nok regne med at
antallet biler ikke øker like mye som transportvolumet, men transporttekniske kalkyler estimerer antall
vogntog til å ligge mellom 150 og 200 daglig.
3.4 Faktorer utenfor beregning
Det er også viktig å merke seg at disse tallene IKKE tar høyde for følgende faktorer:
 Vekst i skogbruket. (Det er bebudet en betydelig økning, men denne er foreløpig ikke tallfestet.)
 Utbygging av containerhavn på Kråkøya (Vikna) er foreløpig ikke estimert inn, men kan bety en
stor økning i transportarbeid i Ytre Namdal og til omliggende regioner. Det er godtgjort gjennom
fremskrivninger at en utbygging av Kråkøya med rimelig sannsynlighet kan føre til at total ÅDT
på deler av fv 502 kan komme opp til 5600 innen 2032.
 Utbygging av tømmerhavn ved Nærøysundet er utredet, bygging av denne er estimert til å
resultere i 1000 flere tømmervogntog årlig på regionens veger.
 Middels befolkningsvekst er innregnet. Om sysselsettingsmålene nås vil det være rimelig å
forvente at flere familier kommer flyttende.
 Utviklingen og knutepunktetableringer betyr også at transportarbeidet til/fra/via omliggende
regioner vil øke. Det er vanskelig å anslå disse tallene før man ser hvilke aktører som etablerer
seg i regionen.
 Reiselivsnæringen satser mot å doble omsetningen. Selv om dette ikke nødvendigvis vil bety en
dobling i antall turister, vil måloppnåelse her bety økt bruk fordelt på alle transportmidler.
 Det legges opp til en betydelig vekst i antall ansatte i TIFT-næringen (teknologi-intensiv
forretningsmessig tjenesteproduksjon), fra 350 i 2013 til 500 i 2025, med en tilsvarende økning i
behovet for arbeidsreiser.
 Maritimt kompetansesenter satser på å utdanne 88 skipsoffiserer og utstede 2000 kursbevis
årlig. Mange av disse vil ha hjemstedsadresse utenfor distriktet, noe som betyr at
pendlertrafikken til/fra distriktet vil øke. Dette vil merkes mest på luftfarten, men vil også ha en
viss effekt på vegtrafikken i regionen.
Det er vanskelig å tallfeste noe konkret om betydningen av disse faktorene så lenge de hver for seg
er lite definerte. Samlet sett peker de likevel på at framtidig satsing på infrastruktur, uansett om det
er veg, havn, kollektivtransport eller flyplass, må bygge robuste og fleksible løsninger som vil tåle en
fremtidig vekst. Ikke bare om 10 år, men enda lengre inn i fremtiden.
12
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
4.
2015
Handlingsprogram - tiltak
4.1 Fylkesveger og fergesamband - prioritering av tiltak
Det gjennomføres en helhetlig planlegging. Et grunnleggende prinsipp er at hovedtransportårene planlegges ut i fra en gjennomgående geometrisk
vegnormalstandard. En helhetlig planlegging basert på aktuell vegnormalstandard er også grunnlag for parsellvis utbygging innenfor de enkelte prioriterte
strekninger. Nedenstående kostnadsestimater er splittet opp med én del planlegging + en del investering. Spesifiserte delparseller er tatt inn med teoretisk
tidspunkt for gjennomføring. Det må foretas mer spesifikke vurderinger når det gjelder realistiske tidspunkter for planlegging og påfølgende/senere
anleggsstart.
Nedenstående oversikt over tiltak for fylkesveger i regionen er i samsvar med prioritert rekkefølge jf vedtak i styringsgruppen for RIPYN-prosjektet 04.12.2014:
4.1.1 Vegformål – prioriterte strekningsvise investeringer:
Pri
1.
Strekning
Kolvereid – Nakling
Planlegging
Investering
2.
3.
13
År
Foldereid –
Årsandøy
Planlegging
Investering
Rørvik –
Flerengstrand –
Kråkøya
Planlegging
Investering
Vegnormalstandard
Vegklasse
Lengde
(km)
H4
4,5
2015
2016
-2017
Pris
Planlegging
(mill. NOK)
Pris
Anleggskost.
(mill. NOK)
Trafikk
(ÅDT)
%
Næring
900-2560
10
Planlegging iverksatt pga grunnforhold. Ved evt. ny trasé
må planlegging koordineres tett mellom kommune
(reg.plan) og Statens Vegvesen.
500-600
17
Trolldalen – viktig prosjekt. Krever samordnet
planlegging og gjennomføring NTfk og Nordland
11004000
7
Viktig for havneutvikling og eksport
Problemstilling / tiltak
15
500-600
H4
9,5
10
400-480
H2 / H3
9
4
80
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
4.
4.1
4.2
5.
5.1
Kongsmoen –
Foldereid
Planlegging
Investering
Delparsell Grøftvika
Planlegging
Investering
Delparsell
Bogan – Foldabrua
Planlegging
Investering
Foldereid –
Kolvereid
Planlegging
Investering
Sjølstadvika –
Sjølstadbukta –
Åbogen
Planlegging
Investering
H4
2015
22
560-1200
23
Den tyngst belastede strekningen for næringstransport.
Jevn men lav standard mht stigning og kurvatur.
Tungkjørt strekning.
580-1150
10
Hadde flest ulykker i perioden 96-06. Akseptabel og jevn
standard med unntak av Sjølstadbukta - Åbogen.
15
600-720
H4
1
1
20
H4
5
7
140
33
15
400-520
H4
1
Framkommelighetsmangler, stignings-, kurvatur-, og
breddemangler. Kan løses med kort tunnel, fylling i
fjorden og ny bru. Grunnundersøkelser må utføres i
Sjølstadbukta ved omlegging av veg/bru i Åbogen.
5
110
* Tidligere kostnadsestimater er justert med inntil ca. 15%, dette i hht. prisstigning siste 3 år. (2012-2015) Planleggingskostnadene er mellom 5 og 10 % på
nye anlegg. Da er også kostnadene med prosjektbeskrivelse , anbudsmateriale inkl.i prisen. Vegstandard/vegklasse er antydet og må kvalitetssikres med
Vegkontoret.
** Angivelse av dimensjoneringsklasser er foreslått i henhold til normer i Statens Vegvesen, håndbok N100.
14
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
2015
4.2 Områdespesifikke prioriteringslister underordnet hovedprioriteringene
I tillegg til hovedprioriteringene som er beskrevet i kapittel 3.1 kan det være aktuelt med tiltak innenfor avgrensede underområder, gjerne med en langt lavere
kostnadsramme enn tiltakene i kapittel 3.1.1. Eksempelvis asfaltering av grusveger og bygging av gang- og sykkelstier.
4.2.1 Prioritering av tiltak fergesamband og fergekaier:
Pri
Fergesamband
Hofles – Geisnes –
Lund
År
Tiltak
Problemstilling / tiltak
2. halvår 2015
2016
Innføring AutoPass
Utvidelse av oppstillingsplasser Hofles / Lund
90-bilers ferje
Utvidet åpningstid til 18-timers
samband
Innføring AutoPass
Utbedring og oppgradering av
fergeleiet på Holm
Kapasitetsøkning på
fergemateriell.
Utvidet åpningstid til 18-timers
samband
Innføring AutoPass
Ombygging/flytting av
fergeleier.
Vurdere et felles ruteområde
for Ytre Namdal (inkludert Jøasambandet) og Sør-Helgeland
Innføring av AutoPass som betalingsmetode.
Utvidet åpningstid til 18-timers samband, økt frekvens på fergeavganger (+3-5)
Innkjøp av ny, overbygd ferge med større kapasitet (90 PBE) Utvidelse av oppstillingsplasser
ved fergeleiene på Hofles og Lund. Hofles prioriteres før Lund.
2017
Holm – Vennesund
2. halvår 2015
2017
2017
Gutvik – Skei
Felles ruteområde
for Ytre Namdal
(inkludert Jøa) og
Sør-Helgeland
Flytting av ferjeleiet
på Holm til Kjella.
2. halvår 2015
2018-2020
2017-2018
Spørsmålet tas opp til drøfting
med aktuelle instanser.
Innføring av AutoPass som betalingsmetode.
Utbedring og oppgradering av fergeleiet på Holm. Her har det gjennom nasjonalt
turistveiprosjekt blitt grundig dokumentert behov for oppgradering. Prosjektet har blitt
forskjøvet flere ganger og er overmodent for gjennomføring.
Kapasitet på ferge er registrert å være lite tilfredsstillende. Her er det åpenbart behov for å
øke kapasiteten også utover fellesferien.
Innføring av AutoPass som betalingsmetode.
Nye fergeleier (for optimalisering av reservemateriell og bedret sikkerhet)
Felles ruteområde, jfr. «Helgelands-pakken», vil gi en vesentlig større fleksibilitet med felles
bruk av fergemateriell for hele dette området både mtp. kapasiteten på rutegående ferger
og kapasitet på reserveferger. Det vil her kreves en samordning mellom Nord-Trøndelag og
Nordland fylkeskommuner.
Vurdere evt. flytting av ferjeleiet på Holm til Kjella. Dette etter innspill fra NLF Nordland.
Dette betyr 10-15 min lengre ferjestrekning fra dagens ca. 20 min, men sparer totalt ca ½
time på kortere veistrekning. Dermed unngås også farlige veistrekninger og bakker samt 3
tunneler. For transportørene i området betyr dette at man kan kjøre t/r Trondheim på
dagen og spare en dag som igjen betyr lavere transportpriser.
15
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
2015
4.2.2 Prioritering av gang- og sykkelveger
Utbygging av gang- og sykkelveger må sees i relasjon til, og prioriteres i forhold til fremtidig, forventet trafikkvekst på de mest belastede strekningene.
Pri
Strekning
År
Fv17 Hjorten – Lille Tyldum
2017
Lengde
(km)
1,5
Trafikk
(ÅDT)
1300
% Lange
Problemstilling / tiltak
18
Smal og svingete strekning med relativt stor gang-/sykkeltrafikk, gang- og sykkelveg
er under planlegging
Mangler gang- og sykkelveg for å knytte sammen boligområder på Marøya med
gang- og sykkelveg helt inn til Rørvik sentrum
Bo- og arbeidsområdet rundt Nærøysundet vil oppleve en betydelig redusert risiko
for trafikkhendelser som involverer myke trafikanter ved utbygging av gang- og
sykkelveg på denne strekningen.
Fv770 Fra Nærøysund bru til
Bussholdeplass Marøya
Fv770/543 Fra
bussholdeplass Marøya til
Ottersøy sentrum
2017
0,300
2700
8
2018
5,3
2700
8
Lengde
(km)
2,0
Trafikk
(ÅDT)
2700
%
Lange
8
2016
2016
Lengde
(km)
31,6
22,5
Trafikk
(ÅDT)
500-550
780-1300
%
Lange
14
23
2016
9,5
500-600
17
4.2.3 Prioritering trafikksikkerhetstiltak
Pri
Strekning
Fv770 Marøya
År
2016
Problemstilling / tiltak
To farlige kryss med høy konsentrasjon av tungtrafikk samt sterkt behov for gang- og sykkelveg.
Total trafikksikkerhetsvurdering bør gjennomføres.
4.2.4 Skred- og rassikring
Pri
Strekning
Årsandøy – Holm
Foldereid –
Kongsmoen
Fv 17 Trolldalen
16
År
Problemstilling / tiltak
Rasutsatt strekning, allerede i søkelyset pga tidligere hendelser.
Har opplevd ras tidligere, bør undersøkes for ytterligere tiltak.
I påvente av helhetlig utbedring av fv 17, må Trolldalen utbedres mtp. skred- og rassikring
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
5.
2015
Teknisk beskrivelse av vegrutene mv.
5.1 Oversikt over fylkesveger Ytre Namdal, Bindal og Høylandet - kart
Vegkategori
A
Regionale hovedveger med tilnærmet riksvegfunksjon
B
Veger mellom kommunesenter og veger som har regional
funksjon (næringstrafikk og/eller felles bo- og arbeidsmarked)
C
Forbindelse til større tettsted eller kommunesenter, alternative
veger for veger med regional funksjon
D
Lokalveg som forbinder bygder/grender og har lokal
hovedfunksjon
17
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
2015
5.2 Beskrivelse av strekningsvise prosjekter
De prioriterte strekningene i handlingsprogrammet omfatter:
Nord-Trøndelag:
Prsl: 1 - 6
Gartland –Austafjord.
Prsl: 7
Arm til Flerengsstrand / Stakkskardet.
Prsl: 8
Foldereid – Nordland gr.
Nordland:
Prsl: 9
Nordland gr. – Holm
Veglengder:
Parseller
1. Gartland – Høylandet
2. Høylandet – Kongsmoen
3. Kongsmoen – Foldereid
4. Foldereid – Kolvereid
5. Kolvereid – Batterihøgda
6. Batterihøgda – Austafjord
7. Arm til Flerengstrand / Stakkskaret
Fv775
Fv17
Fv17
Fv770
Fv770
Fv770
Fv502/501
Veglengde
13,8 km
31,4 km
22,5 km
33,2 km
20,0 km
31,8 km
8,2/7,8 km
8. Foldereid – Årsandøy
Fv17
9,5 km
9. Årsandøy – Holm fergeleie (Nordland)
Fv17
31,6 km
10. Briksillan – Salsnes
Fv769
25,9 km
Vegrutenes funksjon - generelt
Disse vegene er hovedvegnettet for kommunene i Ytre-Namdal og har betydelig viktighet også for
Bindal kommune og deler av Sør-Helgeland. Disse har stor betydning for lokal- og regional transport,
for regional utvikling og som attraktive fjemveger og sammenhengende næringstransportveger.
For fjerntransporten (eksportindustrien) er hovedfunksjonen
for disse vegene i dag som
matefunksjon til riksvegen E6. Derfor er dette vegnettet særdeles viktig for all næringsvirksomhet i
området. Det som er viktige veger for næringslivet, er også viktig for annen trafikk. Derfor får
investeringer i disse vegene også stor nytteeffekt for all transport og trafikk.
For å belyse denne funksjonen og for å bidra til riktige prioriteringer er disse vegene delt i 9 parseller.
Dette gjør det enklere å illustrere næringslivets vegbaserte transportruter og behov.
Nedenstående utredning er basert på data fra vegdatabanken med velvillig hjelp fra vegkontorene i
Nord- Trøndelag og Nordland. Trafikkulykkesdata er noe mangelfullt, men de innsamlede data er
tilstrekkelig som basis i prioritering av utbedringsrekkefølgen.
Fv17 - oppklassifisering til riksveg
Fv17 går om lag 650 km gjennom 19 kommuner: 13 i Nordland og 6 i Nord-Trøndelag. (E6 på samme
strekningen går gjennom 7 kommuner i Nordland og 4 i Nord-Trøndelag). Folketallet i Fv17-kommunene
er ca. 160 000, mens folketallet i E6-kommunene er ca. 85 000. Det er 5 flyplasser i umiddelbar nærhet
til Fv17, mens det er 2 langs E6. Det er videre 6 hurtigruteanløp langs Fv17 og ingen langs E6 på samme
strekning.
18
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
2015
Nordland er landets største oppdrettsfylke på laks og langs Helgelandskysten utgjør havbruk nesten
60% av fylkets produksjon. Et betydelig bidrag av samlet eksportverdi i Nord-Trøndelag (4-5 mrd)
kommer fra Ytre Namdal og Flatanger. Disse kommunene er store brukere av Fv17. Lakseproduksjonen,
oppdrett – mellom Bodø og Ytre Namdal m/Flatanger, vil samlet være det desidert største oppdrettsområdet i Norge og står for en betydelig samlet verdiskaping og eksportverdi.
Turisme i disse kystområdene er sterkt økende og kommer hovedsaklig langs Fv17. Fv17 fra Holm til
Godøystraumen (Bodø) er klassifisert som nasjonal turistveg.
Fv17 er en hovedtransportåre av stor betydning for en hel landsdel og har klare funksjoner som
riksveg i Nord-Trøndelag og Nordland. Å arbeide med oppklassifisering av Fv17 til riksveg vil
nødvendigvis gå over en lengre periode. Målsettingen må være at alle formelle beslutninger er tatt slik
at dette går inn som en forutsetning i neste NTP 2018-2027. I og med at det antas at dette vil være en
noe tidkrevende prosess foreslås det at dette arbeidet må gå parallellt med at en arbeider med
strategien for bompengefinansiering. Pga. at det vil herske en viss usikkerhet med hensyn til
oppklassifisering til riksveg så må ikke dette arbeidet på noe tidspunkt forskyve arbeidet og de
prioriteringer som gjøres i forhold til bompengefinansering. Dette arbeidet vil kunne styrke grunnlaget
for en oppklassifisering da dette viser at de lokale/regionale og fylkeskommunale myndigheter har gitt
prosjektet en særskilt prioritet.
Planlegging
Strekningene i prioritet 1, 2 og 3 må selvfølgelig planlegges i sin helhet da det må utføres kontinuerlig
anleggsdrift. For strekningene med prioritet 4 og 5, må det utarbeides samlet plan med en
dimensjonerende hastighet - selv om strekingene kan oppdeles i mindre anleggsparseller. Det må
arbeides med å oppklassifisere fv.17 til riksveg både i Nordland og Nord Trøndelag. Dette er både riktig
og viktig for i rimelig tid å kunne gi vegen vegnormal standard slik at den kan fylle den oppgaven den har
i dag og vil ha i framtida. Dette arbeidet må ha høy prioritet og intensiveres snarest mulig.
Oversikt over antall ulykker, drepte, hardt skadde og skadde på de forskjellige parseller.:
Fv17
Fv770
Fv502
Fv17
Fv17
Høylandet Foldereid
Foldereid Rørvik
Rørvik Flerengstrand
Nord-Trøndelag
Nordland
Antall ulykker
25
88
15
3
Drepte
0
15
0
0
2
Hardt skadde
6
15
3
0
0
Skadde
30
127
18
5
*For Fv.17 i Nordland er data fra 1996-2006.
Fv.775
Fv.770
Gartland-Høylandet. (Ingen data, veger "nybygd" kommer ikke opp i prioritet).
Rørvik-Austafjord (ingen data, vegen er gammel og noe utbedret. Dårlig kurvatur).
Finner ikke grunnlag for å gi denne strekningen høy prioritering i denne omgangen.
19
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
5.3 Teknisk standard på parsellene og utfordringer for vegrutene
Parsell 1:
Fv775 E 6 x Gartland – Høylandet x Fv17.
Trafikkmengde:
Bruksklasse:
Vegbredde:
Stigning:
Horisontkurvatur:
Ingen rasproblem.
Trafikkulykker:
ÅDT 8 7 0
Andel næringstransport: 17%
Bk 10
min. 6,90m
<6% (35 m har stigning pa 10%)
Akseptabel.
Ingen data.
Parsellen er relativt nybygd og framstår i dag med akseptabel standard.
20
2015
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
2015
Parsell 2: Fv.17 HøylandetxFv775 – Kongsmoen
Trafikkmengde:
Bruksklasse:
Vegbredde:
Horisont kurvatur:
Ingen rasproblemer.
Trafikkulykker:
ÅDT: 1200-1300
Andel næringstransport: 20%
Bk 10
> 6m (Korte partier < 6m) Stigning: <6%
Akseptabel
Ustabil grunn fl.partier.
0 drepte,6 hardt skadde.
Vegens bruksklasse er satt til Bk.10. Vegens bæreevne er åpenbart ikke 10 tonns helårs bæreevne og
dette vil medføre stadig nedbryting med fare for mer og mer telekastninger. Vegen har akseptabel
horisontal og vertikalkurvatur hele strekninga sett under ett. Mindre kurvejusteringer og
bæreevneforsterkning er nødvendig.
21
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
2015
Parsell 3: Fv.17 Kongsmoen- Foldereid x fv.770.
Trafikkmengde:
Bruksklasse:
Vegbredde:
Stigning:
Horisontal kurvatur:
Trafikkulykker:
ÅDT 780-990
Andel næringstransport: 23%
Bk 10
Gjennomgående 6,5m
<60%
Ikke akseptabel. Ras og stein forekommer
Data sammen med parsl. 2
Vegen er ca. 40 år. Den ble bygd med lav kurvaturstandard. Dette er ikke akseptabelt med dagens
trafikk. Korte partier har bredde under 6m. Vegen er satt til bruksklasse Bk. 10. Vegen ligger i fjell
eller på steinfylling. På partier ved Kongsmoen er sannsynligvis bæreevnen under 10t og vegen vil her
brytes ned.
Kongsmoen - Bjøråneset har akseptabel standard, mens vegstandarden på resten av vegen Bjøråneset –
Foldereid er jevn og lav (tungkjørt). Egentlig burde vegen utbedres sammenhengende for å unngå
standardsprang og derved fare for flere ulykker. Bæreevnen er gjennomgående god. Naboparsellene
over Høylandet til Bjøråneset og Foldereid – Foldabrua er bedre og det er derfor riktig å velge ut
utbedringspunkt på endene av strekningen.
22
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
2015
To områder – ved Grøftneset og parsellen Bogan – Foldabrua – kan utbedres separat uten for stor fare
for store standardsprang. Det er vanskelig å anslå utbedringskostnader på disse arbeider da det er lite
tilgjengelig materiale både på fjellets beskaffenhet og på grunnforholdene i fjorden.
Ved Grøftvika antas kostnadene å ligge på 20 mill. forutsatt utbedring /fyllingsalternativ.
Bogan – Foldabrua som er ca. 5km vil sannsynlig kostnad med tunnelutbedring og fylling i sjøen ligge
på 140 mill.
Parsell 4 Fv770 Foldereid x Fv17 – Kolvereid x Fv528
Trafikkmengde:
Bruksklasse:
Vegbredde:
Stigning:
Horisontal kurvatur:
Ras og steinsprang:
Trafikkulykker:
ÅDT 600-1150
Andel næringstransport: 10-14%
Bk 10
Gjennomgående 6,0-6,5 (Korte partier under 6m)
<7% (Kort parti med stigning 8,7%)
Ikke akseptabel.
forekommer.
15 drepte, 15 hardt skadde.
Vegen er utbygd over mange 10-år og bærer preg av det. Telehiv er tiltagende og skyldes dårlig eller
manglende bærelag. Horisontalkurvaturen er jevnt over dårlig. Dette sammen med delvis smal veg
skaper vansker for trafikkantene -spesielt tungtrafikken.
23
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
2015
Parsellen Saltbotnkorsen – Kolvereid har akseptabel standard. Standarden på den resterende
strekningen er jevn bortsett fra området ved Sjølstadbukta - Åbogen – Sjølstadvika. Vegen har her både
framkommelighets-, stignings-, kurvatur- og breddemangler og dette kan løses med en kort tunnel,
fylling i fjorden og ny bru.
Det er vanskelig å anslå kostnadene da det er mangelfull kunnskap om fjellforhold og grunnforholdene i
fjorden. Utbedret veg blir 600-800m. og kostnaden antas å ligge på 110 mil.kr. Forøvrig bør området der
ny Fv.17 krysser Fv.770 utbedres samtidig med ombyggingen av Årsandøy – Foldereid.
Parsell 5
Fv.770 Kolvereid - Batterihøgda v/Rørvik
Trafikkmengde:
ÅDT 2300-2700
Andel næringstransport: 8-11%
Bruksklasse:
Bk 10
Vegbredde:
6,0 - 7,0 m
Stigning:
<70%
Horisontal kurvatur: Akseptabel (Unntatt kurver Kolvereid – Nakling)
Trafikkulykker:
Data sammen med parsl. 4
Ikke ras på veg.
Ustabil veggrunn på strekningen Kolvereid – Nakling.
24
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
2015
Vegen har god standard på strekninga Nakling – Batterihøgda. Stedvis utstabil grunn p å strekningen
Kolvereid – Nakling. Her må det sannsynligvis vegomlegging til basert på et betydelig planarbeid og
grunnundersøkelser. Dette vil være en tidkrevende prosess, men dette er en parsell som må
prioriteres høyt. Viktig med tett koordinering av planarbeidet mellom Statens Vegvesen og
kommunal planavdeling.
Parsell 6
Fv 770 Batterihøgda - Austafjord
Trafikkmengde:
Bruksklasse:
Vegbredde:
Stigning:
Horisontal kurvatur:
Ras:
Trafikkulykker:
ÅDT 500-900
Andel næringstransport: 8-10%
Bk. 10
5,0 - 6,0m. Partier under 5 m.
<7%
Kan aksepteres i en viss tid.
Forekommer ikke.
(ingen data)
Vegen har ikke god standard og har blitt asfaltert . Ut fra bruken av vegen vil standarden måtte
aksepteres en viss tid.
25
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
Parsell 7
2015
Fv 501/502 Arm til Flerengstrand og Kråkøya
Denne parsellen er tatt med på grunn av stort lakseslakteri og andre industriaktiviteter i
Hansvika/Flerengstrand samt opparbeiding av et nytt, attraktivt industriområde på Kråkøya.
Vegdata for denne vegen har ikke vært tilgjengelig og standardbeskrivelsen er derfor gjort ut fra eget
kjennskap til vegen.
Trafikkmengde:
Bruksklasse:
Vegbredde:
Stigning:
Horisontal kurvatur:
Ikke ras.
Trafikkulykker:
ADT 1100-4000
Andel næringstransport: 7-10%
Bk10
6,0-6,5m (Partier med mindre bredde).
<6%
Uakseptabel på partier Hansvika/Flerengstrand.
0 drepte, 3 hardt skadde.
Vegen har gjennomgående lav standard. Nærmest Rørvik ser det ut som potensiell fare for
trafikkulykker. Lav hastighet. Ved Hansvika/Flerengstrand dårlig horisontal kurvatur. Bruksklassen
er Bk10, men det antas at bæreevnen er tidvis lavere. Vegen vil derfor brytes ned.
26
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
2015
Foreslått omkjøringsveg
27
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
Ny/forsterket veg fra Hansvika til Stakkskaret/Kråkøya (fv 501)
28
2015
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
Parsell 8
2015
Fv 17 Foldereid x Fv770 – Årsandøy
Trafikkmengde:
ÅDT 500-600
Andel næringstransport: 17%
Bruksklasse:
Bk10
Vegbredde:
6.0 m. Partier under 6m
Stigning:
8,4 % i Trolldalen. Ellers <6%
Horisontal kurvatur: Uakseptabel i Trolldalen i forbindelse med stigning
Steinsprang:
Forekommer.
Trafikkulykker:
0 drepte, 0 hardt skadde.
Trolldalen har til alle tider skapt problem for trafikkantene særlig tungtrafikken. Vegen ble noe
utbedret for en del år siden, men er fortsatt ikke tilfredsstillende. Må utbedres samtidig med vegen
på Nordlandssida til Årsandøy. Vegen har variabel standard. Utbedring kreves på strekningen
Årsandøy - Nord-Trøndelag grense snarest.
Tiltak: Det må arbeides for en helhetlig løsning for Fv17. Det vises her til vedtak i styringsgruppen for
RIPYN samt vedtak fra Norges Lastebileierforbund avd. Ytre Namdal og Midtre Namdal. Bompengefinansiering + oppklassifisering til Rv.
29
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
Parsell 9
2015
Årsandøy – Holm fergekai
Trafikkmengde:
Bruksklasse:
Vegbredde:
Stigning:
Horisontal kurvatur:
Ras:
Trafikkulykker:
ÅDT 500-550
Andel næringstransport: 14%
Bk10
6,0 - 6,5 m. (Partier under 6 m).
<7,3%
Varierende - uakseptabelt Årsandøy - Nord-Trøndelag grense
og Kjelleidet - Kveinsjøen.
Spesielt i Djupvika.
2 drepte, 0 hardt skadde. (Data fra 1996-2006)
Vegen har variabel standard.
NLF Nordland har foreslått å flytte ferjeleiet på Holm til Kjella v/Heilhornet gjestgiveri. Dette betyr
10-15 min lengre ferjestrekning fra dagens ca. 20 min, men sparer totalt ca ½ time på kortere
veistrekning.
Dermed unngås også farlige veistrekninger og bakker samt 3 tunneler. For transportørene i området
betyr dette at man kan kjøre t/r Trondheim på dagen og spare en dag som igjen betyr lavere
transportpriser. Spørsmålet tas opp til drøfting med berørte instanser i Nordland.
30
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
2015
Parseller som må utsettes om nødvendige midler ikke bevilges:
6. Batterihøgda - Austafjord.
1. Gartland - Høylandet.
5. Batterihøgda - Nakling.
Bevilgning i inneværende planperiode 2014-2018 bør være i størrelsesorden kr.350-500 mill. Dette
gjelder kun Nord-Trøndelag, samt at eventuelle skredsikringsmidler kommer i tillegg. Nordland
fylkeskommune anmodes om å innarbeide relevante budsjettrammer for oppgradering av strekningen
Foldereid – Årsandøy og Årsandøy – Holm. Nordland og Nord-Trøndelag fylkeskommuner bes, i
samarbeid med fagetaten, om å koordinere planlegging og bevilgninger til oppgradering av fv 17.
5.4 Status fergesamband og fergekaier
4 av i alt 6 fergesamband i Nord-Trøndelag ligger i regionen Ytre Namdal. Ett sentralt fergesamband for
regionen ligger i Nordland fylke: Holm – Vennesund. De mest trafikkerte fergestrekningene er Hofles –
Geisnes – Lund (NT) og Holm – Vennesund (Nordland).
De øvrige fergesambandene er avgjørende for flere lokalsamfunn. Fergetilbudet er en livsnerve for
Leka kommune og en forutsetning for at lokalsamfunnene på Borgan og Gjerdinga skal være
funksjonsdyktige innenfor bo- og arbeidsmarkedsregionen.
AutoPass:
AutoPass som betalingsmetode på ALLE fergesamband vil gi et betydelig mer publikumsvennlig tilbud
enn dagens ordning, samtidig som dette også vil gi et mer rasjonelt driftsopplegg.
Hofles – Geisnes – Lund
I konsesjonsvilkårene må det innføres og praktiseres krav om en reserveferge med større kapasitet enn
dagens løsning. Dette pga. av store problemer med kapasiteten i perioder når Olav Duun er ute av drift.
Trafikkgrunnlaget på strekningen er på et nivå som bør kunne forsvare at det settes inn en større ferge,
med en kapasitet på 90 PBE. Fergesambandet er det desidert mest trafikkerte i Nord-Trøndelag og
representerer en habil omsetning. Det er viktig at tilbudet ved dette sambandet viderutvikles. Dette
anses som viktig både for å øke transporteffektiviteten i en utvidet arbeidsregion, turisttrafikk i
sommerhalvåret og generelt som en viktig regional transportakse.
Holm – Vennesund
Det registreres imidlertid trafikale problemer ved ferjeleiet på Holm. Det må her anlegges bedre
kapasitet på oppstillingsplasser for nordgående trafikk. I tillegg må havnemessige forhold vurderes da
havna er noe værutsatt. Nytt fergeleie for bedret sikkerhet.
Gutvik – Skei
Fergesambandet er i hovedtrekk velfungerende med akseptabel frekvens og åpningstid.
 Nye fergeleier må planlegges og reguleres ferdig uten krav til utbyggingsvedtak.
 Samordning med «riktig» ruteområde for optimal utnyttelse av reservemateriell.
Eidshaug – Gjerdinga
Fergesambandet er i hovedtrekk velfungerende med akseptabel frekvens og åpningstid.
Ramstadlandet – Borgan
Fergesambandet er i hovedtrekk velfungerende med akseptabel frekvens og åpningstid.
31
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
6.
2015
Vedlegg statistikkgrunnlag
6.1 Trafikkdata
Årsdøgntrafikk med stedsnavn
Veg
Fra stedsnavn
Til stedsnavn
Total
%
ÅDT
lange
Utskr.dato
2015-04-17
Korte
Lange
ÅDT År
Trafikkarbeidstall
FV 17
Høylandet fv. 17 X fv. 775
Høylandet fv. 17 X fv. 776
1300
18
1066
234
2014
603565
FV 17
Høylandet fv. 17 X fv. 776
KONGSMO
1200
20
960
240
2014
13854817
FV 17
KONGSMO
FOLDEREID S XF521
780
23
601
179
2014
5480476
FV 17
FOLDEREID S XF521
NORDLD.KORSEN X770
990
19
802
188
2014
690540
FV 17
NORDLD.KORSEN X770
NORDLAND/LIEN
500
17
415
85
2014
764858
FV 17
NORDL/SVABERGET BRU
NORDL/SIMLESTR BRU
500
17
415
85
2014
98186
FV 501
HANSVIK XF502
JUVIKA XKV
200
9
182
18
2014
95631
FV 502
RØRVIK HAMN X770
IDRETTSPLASSEN
4000
7
3720
280
2014
1749081
FV 502
IDRETTSPLASSEN
HANSVIKVÅGEN
1100
7
1023
77
2014
1523292
LUND FK
450
9
410
41
2014
1032640
FV 769
FS 769
LUND
HOFLES
263
7
245
18
2014
815958
FV 769
HOFLES FK
SKAGAKORSEN XF530
600
7
558
42
2014
1271515
32
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
2015
FV 769
SKAGAKORSEN XF530
STRANDVAL X768
600
7
558
42
2014
687661
FV 769
STRANDVAL X768
SØRLIKORSEN X770
450
7
419
32
2014
1909078
FS 769
LUND
GEISNES *776
185
7
172
13
2014
567211
FV 770
NORDLD.KORSEN X17
ÅRFOR
600
10
540
60
2014
2463970
FV 770
ÅRFOR
SALTBOTNKORSEN X771
950
10
855
95
2014
4713373
FV 770
SALTBOTNKORSEN X771
KOLVEREID XF528
1150
14
989
161
2014
3593900
FV 770
KOLVEREID XF528
XKV GRINNAVEGEN
2550
11
2270
281
2014
615226
FV 770
XKV GRINNAVEGEN
FAGERLI XF535
2300
8
2116
184
2014
9710497
FV 770
FAGERLI XF535
SØRLIKORSEN
2300
8
2116
184
2014
769822
FV 770
SØRLIKORSEN
SØRLIKORSEN X769
2500
8
2300
200
2014
115888
FV 770
SØRLIKORSEN X769
KLUNGVIK XF543
2700
8
2484
216
2014
1591583
FV 770
KLUNGVIK XF543
BATTERIHØGDA XARM
2700
8
2484
216
2014
4975790
FV 770
BATTERIHØGDA XARM
LØDDING
900
8
828
72
2014
4596701
FV 770
LØDDING
DRAG XF505
700
10
630
70
2014
1464527
FV 770
DRAG XF505
HORSENG XF508
700
10
630
70
2014
1943589
FV 770
HORSENG XF508
AUSTAFJORD XF509
500
10
450
50
2014
833113
FV 770
BATTERIHØGDA X770
RØRVIK HAMN XF502
3450
10
3105
345
2014
1914061
FV 770
RØRVIK HAMN XF502
RØRVIK TORG XKV
3350
10
3015
335
2014
663954
FV 771
SALTBOTNKRN X770
HORVEN XF525
500
15
425
75
2014
380148
33
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
34
2015
FV 771
HORVEN XF525
BOGEN BRU X771
450
15
383
68
2014
4667000
FV 771
BOGEN BRU X771
NORDLAND/BOGEN
300
12
264
36
2014
5476
FV 771
NORDL/HORSFJORDBOTN
GUTVIK FK
300
12
264
36
2014
568634
FS 771
GUTVIK FK
SKEI FK
91
8
84
7
2014
172719
FV 775
GRONG/HØYLANDET
HØYLDT SKYSST X17
870
17
722
148
2014
2338439
FS 776
GEISNES
HOFLES *769
79
7
73
6
2014
43253
FV 802
NORDLAND/VALALIA
BOGEN BRU X771
450
12
396
54
2014
88696
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
2015
6.2 Trafikktall ferger
Den tilgjengelige fergestatistikken for Nord-Trøndelag er ufullstendig og gir ikke en forståelig oversikt over trafikkgrunnlaget for fergesambandene i NordTrøndelag. Gjentatte forespørsler for å framskaffe dette fra ansvarlig enhet har ikke resultert i et informasjonsgrunnlag av god nok kvalitet. Et tydelig
rapporteringssystem er et meget viktig element i et framtidig konkurransegrunnlag og dette må inngå som en del av konsesjonsvilkårene for fergetrafikken.
Skei – Gutvik
Nord-Trøndelag
Alle
Lekaferja AS
Skei – Gutvik
Fra: Skei
Alle
Til:
Alle
Gutvik
Passasjerer er eksklusive fører
2014
Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Juli
August
September
Oktober
November
Desember
Total
Passasjerkm
Transportert(PBEkm)
Totalkapasistet(PBEkm)
Utnyttelsesgrad(%)
5 904
6 819
6 787
12 742
12 382
21 982
26 759
19 612
10 894
10 538
8 967
9 198
152 584
13 200
11 592
11 824
16 430
19 621
22 255
28 110
21 513
15 934
15 293
14 085
12 964
202 821
30 026 997
30 026 997
30 026 997
30 026 997
30 026 997
30 026 997
30 026 997
30 026 997
30 026 997
30 026 997
30 026 997
30 026 997
360 323 964
0,0
0,0
0,0
0,1
0,1
0,1
0,1
0,1
0,1
0,1
0,0
0,0
0,1
Samband
Fra
Til
FS 771
GUTVIK FK
SKEI FK
ÅDT
% lange
Korte
Lange
År
Trafikkarbeidstall
91
8
84
7
2014
172719
35
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
2015
Hofles – Lund
Nord-Trøndelag
Alle
Namsos Trafikkselskap ASA
Hofles – Geisnes – Lund
Fra: Hofles
Alle
Til:
Alle
Lund
Passasjerer er eksklusive fører
2014
Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Juli
August
September
Oktober
November
Desember
Total
36
Passasjerkm
Transportert(PBEkm)
Totalkapasistet(PBEkm)
Utnyttelsesgrad(%)
50 113
49 258
51 813
60 154
70 633
79 430
112 062
85 386
62 130
63 356
56 972
57 152
798 459
84 908
82 107
77 600
93 193
106 097
116 349
130 228
111 683
102 565
107 267
90 576
84 814
1 187 387
201 666
137 342
194 712
148 352
154 147
154 147
157 624
154 147
146 614
156 465
149 511
148 932
1 903 659
42,1
59,8
39,9
62,8
68,8
75,5
82,6
72,5
70,0
68,6
60,6
56,9
63,3
Samband
Fra
Til
ÅDT
% lange
Korte
Lange
År
Trafikkarbeidstall
FS 769
LUND
GEISNES *776
185
7
172
13
2014
567211
FS 776
GEISNES
HOFLES *769
79
7
73
6
2014
43253
FS 769
LUND
GEISNES *776
185
7
172
13
2014
567211
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
2015
Vennesund – Holm
Samband: 18-115 Vennesund - Holm
Periode
Kjøretøyer
2014
Jan
5 317
5 683
366
6,9 % 11 444 12 278
834
7,3 %
4 585
4 757
172
3,8 %
Feb
5 670
6 152
482
8,5 % 11 644 12 466
822
7,1 %
5 709
6 025
316
5,5 %
Mar
6 596
6 361
-235
-3,6 % 12 439 13 109
670
5,4 %
7 387
5 532
-1 855 -25,1 %
Apr
6 981
8 187
1 206 17,3 % 13 282 14 778
1 496
11,3 %
6 641
8 628
1 987 29,9 %
Mai
9 774
9 310
-464
-4,7 % 16 971 16 392
-579
-3,4 % 10 153
8 803
-1 350 -13,3 %
Jun
12 946 13 528
582
4,5 % 20 206 20 503
297
1,5 % 14 354 14 438
Jul
17 724 22 364
4 640 26,2 % 24 490 29 469
4 979
20,3 % 23 339 28 158
Aug
12 622 13 303
2,4 % 14 144 14 491
8 277
8 446
%
2013
2014
Endring
Passasjerer
2013
Sep
Endring
Personbilenheter
681
5,4 % 19 371 19 832
461
169
2,0 % 14 980 16 167
1 187
%
7,9 %
2013
7 908
2014
6 630
Endring
84
%
0,6 %
4 819 20,6 %
347
2,5 %
-1 278 -16,2 %
37
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
2015
Borgan – Ramstadlandet
Nord-Trøndelag
Alle
Namsos Trafikkselskap ASA
Borgan - Ramstadlandet
Fra: Alle
Alle
Til:
Alle
Alle
Passasjerer er eksklusive fører
2014
Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Juli
August
September
Oktober
November
Desember
Total
38
Passasjerkm
1 926
1 716
2 172
1 584
1 962
1 698
1 902
1 554
1 692
2 292
1 614
1 740
21 852
Transportert(PBEkm) Totalkapasistet(PBEkm)
411
523
517
1 013
461
713
1 285
759
572
946
1 326
529
9 055
0
0
0
0
0
0
0
0
0
17 398 260
0
0
17 398 260
Utnyttelsesgrad(%)
0,0
Handlingsprogram for fylkesveger og fergesamband i Ytre Namdal, Høylandet og Bindal
2015
Eidshaug – Gjerdinga
Nord-Trøndelag
Alle
Namsos Trafikkselskap ASA
Eidshaug – Gjerdinga
Fra: Alle
Alle
Til:
Alle
Alle
Passasjerer er eksklusive fører
2014
Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Juli
August
September
Oktober
November
Desember
Total
Passasjerkm
510
451
826
930
762
846
1 462
809
843
703
532
577
9 251
Transportert(PBEkm) Totalkapasistet(PBEkm)
684
429
565
828
375
778
1 180
667
758
570
407
439
7 680
Utnyttelsesgrad(%)
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
39
Handlingsprogram for utvikling av
kollektivtransporten i kommunene
Bindal, Høylandet, Leka, Nærøy og Vikna
Utført for RIPYN
Utarbeidet av Jostein Brå Vardehaug, RIPYN
i samarbeid med Per Arne Sørli, Namdalshagen
Vi takker for bidrag i prosessen fra:
Nord-Trøndelag fylkeskommune
Trønderbilene AS - FosenNamsos Sjø AS
Arbeidsgruppe for kollektivtransport i Region Namdal
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN
2015
Innledning
Utgangspunktet for arbeidet med et handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten i
kommunene Bindal, Høylandet, Leka, Nærøy og Vikna er basert på vedtatt prosjektplan for
regionalt infrastrukturprosjekt: RIPYN. Det vises her til prosjektets hovedmålsetting:
«Prosjektet skal gjennomføre analyser, dokumentere behov og anbefale tiltak innenfor
områdene infrastruktur og samferdsel».
I oppgavespesifikasjonen for RIPYN inngår følgende målformulering: «Prosjektet skal ha som
formål å analysere regionen og bidra til at regionen blir en bedre bestiller i saker hvor
samferdsel og infrastruktur er et tema. Prosjektet skal fremskaffe dokumentasjon som kan
brukes som grunnlag for beslutninger og arbeid innenfor de relevante feltene».
Den 05.11.2014 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom RIPYN og Namdalshagen AS og
som følge av dette etablert en arbeidsgruppe bestående av Jostein Brå Vardehaug (RIPYN) og
Per Arne Sørli (Namdalshagen AS, avd. Ytre Namdal).
Arbeidsgruppa har konkludert med at en anser at utarbeidelse av en handlingsprogram for
utvikling av kollektivtransporten i de aktuelle kommunene vil være et hensiktsmessig verktøy
som kan bidra til at et framtidig, helhetlig tilbud innen kollektivtransport baseres på reelle
transportstrømmer og være bedre i samsvar med publikums behov i regionen.
Et sentralt poeng er at et handlingsprogram for utviklingen av kollektivtransporten må være
dynamisk slik at tilbudet innenfor dette området til enhver tid kan tilpasses samfunnsutviklingen og de transportbehov som oppstår (og har oppstått) som følge av dette.
Det legges videre vekt på at programmet skal danne grunnlag for en prosess hvor de aktuelle
målsettingene og forslag til tiltak skal være regionens bestilling i en overbyggende
fylkeskommunal plan for kollektivtransport i Nord-Trøndelag. I prosessen med utarbeidelse av
foreliggende forslag til handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten i YN er det
registrert at det innenfor feltet kollektivtransport ikke foreligger noen spesifikke, fylkeskommunale strategier og målsettinger knyttet til en videre utvikling av kollektivtilbudet i et
helhetlig, samfunnsmessig perspektiv.
I foreliggende handlingsprogram, per 10.03.2015, er det foreslått et tilfang av relevante og
konkrete målsettinger og tiltak som er drøftet detaljert på møte i styringsgruppa den
05.02.2015. Handlingsprogrammet er etter dette revidert og styringsgruppas medlemmer har
behandlet og gitt tilbakemeldinger på dette siste reviderte forslaget per tlf. og e-post per 6.
mars 2015.
Programmet omfatter tilbud innenfor busstransport, bestillingstransport, fergeruter og
hurtigbåt.
2
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN
2015
En har funnet det hensiktsmessig også å ta inn flytilbudet over Rørvik lufthavn og videreutvikling av lufthavnen som en integrert del av handlingsprogrammet. Mer utfyllende strategier
og tiltak vedrørende lufthavnen inngår i det arbeidet som har vært utført i regi av det flerårige
utviklingsprosjektet for Rørvik Lufthavn. Prosjekteier her har vært Ytre Namdal regionråd /
Kystgruppen.
_______________________________________
Foreliggende handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten i Bindal, Høylandet, Leka,
Nærøy og Vikna kommuner har vært ute på høring til et bredt utvalg instanser og
interesseorganisasjoner. Alle mottatte innspill er vurdert opp mot planen og endringer gjort for
å imøtekomme innspillene som har kommet.
Programmet oversendes med dette Kystgruppen – Ytre Namdal regionråd for sluttbehandling i
regionrådet og de respektive kommunestyrene i løpet av våren 2015.
Kolvereid, 22.05.2015
__________________
Jostein Brå Vardehaug
Prosjektleder RIPYN
______________________
Steinar Aspli
Styringsgruppeleder RIPYN
___________________________
Per Arne Sørli
Rådgiver/Namdalshagen avd. YN
Styringsgruppen for RIPYN-prosjektet:
Steinar Aspli
ordfører
Nærøy kommune
Reinert Eidshaug
ordfører
Vikna kommune
Per Helge Johansen
ordfører
Leka kommune
Hege Nordheim-Viken
ordfører
Høylandet kommune
Petter Bjørnli
ordfører
Bindal kommune
Arnt M. Wendelbo
rådmann
Nærøy kommune
Bjarne Hopen
repr. for Nærøy og Vikna
næringsforeninger
Marit Dille
Daglig leder
Nyskaping og utvikling
Ytre Namdal iks
3
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN
2015
Innholdsfortegnelse
Innledning
................................................................................................................................................. 2
1.
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten i Ytre Namdal, Bindal og Høylandet 5
1.0
Bakgrunn ................................................................................................................................. 5
1.1
Overordnete premisser og målsettinger relatert til kollektivtransport .................................. 6
1.2
Målsettinger for utvikling av kollektivtransporten i Ytre Namdal samt Bindal og Høylandet 9

1.2.1 Bakgrunnsperspektiv ...................................................................................................... 9

1.2.2 Målsettinger: ................................................................................................................ 10
1.3
Forslag til tiltak – handlingsdel .............................................................................................. 11
2.
Analyse av kollektivtransporten i regionen - beskrivende del ............................................. 15
2.0
Grunnlag ................................................................................................................................ 15
2.1
Sammendrag ......................................................................................................................... 15
2.2
Rutetilbud .............................................................................................................................. 16
Buss ....................................................................................................................................... 16

Bestillingstransport ............................................................................................................... 17

Hurtigbåt – problemstillinger ................................................................................................ 17

Hurtigbåt – et positivt tilbud ................................................................................................. 18

Hurtigruten ............................................................................................................................ 19

Luftfart................................................................................................................................... 19
2.3
Passasjerstatistikk ................................................................................................................. 19
2.4
Forventet utvikling ................................................................................................................ 20
2.5
Ytre Namdals tilbud sammenlignet med resten av Namdalen ............................................. 20
2.6
Konsekvenser av kommunereform ....................................................................................... 20
2.7
Betydning av mer skoleungdom fra Bindal ........................................................................... 21
2.8
Rutetilbud nordover .............................................................................................................. 21
2.9
Tilgjengelighet ....................................................................................................................... 21
2.10
Prispolitikk ............................................................................................................................. 22
3.
4

Statistikkgrunnlag ................................................................................................................. 23
3.1
Passasjerstatistikk Foldafjord ................................................................................................ 23
3.2
Passasjertall bestillingstransport........................................................................................... 24
3.3
Passasjertall busstransport ................................................................................................... 29
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN
1.
2015
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten
i Ytre Namdal, Bindal og Høylandet
1.0 Bakgrunn
Bakgrunnen for at det nå legges fram et handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten i
regionen er, som nevnt i innledningen, RIPYN-prosjektets hovedmålsetting: «Prosjektet skal
gjennomføre analyser, dokumentere behov og anbefale tiltak innenfor områdene infrastruktur og
samferdsel». Prosjektet skal fremskaffe dokumentasjon som kan brukes som grunnlag for beslutninger
og arbeid innenfor de aktuelle feltene og prosjektet skal bl.a. ha til formål at regionene blir en bedre
bestiller i saker som er relatert til samferdsel.
I analysefasen av arbeidet med programmet har en innhentet det som har vært mulig å oppspore av
plandokumenter som har relevans for kollektivtransporten i Ytre Namdal, Bindal og Høylandet.
Nord-Trøndelag fylkeskommune har ikke utarbeidet noen spesifikk og helhetlig plan for kollektivtransporten i fylket. Fylkeskommunen har et overordnet ansvar for planlegging og finansiering av store
deler av kollektivtransporten i fylket og vi anser at mangelen på en helhetlig plan på dette området
medfører at en totalt sett har et lite oversiktlig beslutningsgrunnlag når aktuelle rutetilbud, konsesjoner
og bevilgninger mv. skal behandles.
Samferdselspolitiske målsettinger og prioriteringer på dette området framstår som noe fragmentert og
uoversiktlig. Dette er også noe som gjenspeiler seg i synliggjøringen av det eksisterende kollektivtilbudet mot publikum. Den strukturen en har på eksisterende tilbud mht. kollektivtransporten i fylket
bygger i stor grad på befordringstradisjoner som har vært etablert over tid, tildels for flere tiår tilbake.
En viss utvikling har det vært mht. kollektivtransporten i de større sentraene i fylket, men for regionen
Ytre Namdal har utvikling av kollektivtilbudet stort sett vært vedlikehold av konserverte trafikkmønstre
over lengre tid. Et unntak her er etableringen av bestillingstransport: dvs. servicetransport og
tilbringertjeneste. Parallelt med dette må det også trekkes fram at det har skjedd en relativt rask
endring i taxinæringen i regionen og følgene av endringene bør kvalitativt evalueres.
Mangelen på helhetlige og planmessige strategier, målsettinger, tiltak og bevilgningsrammer for
kollektivtransporten i regionen gir som resultat at en ikke har tilstrekkelige, operative styringsverktøy på
dette området. Både i nasjonalt, regionalt og lokalt perspektiv må det være en overordnet målsetting å
etablere gode, kollektive transporttilbud som fundament for en framtidsrettet og bærekraftig utvikling
innen sektoren, såvel som samfunnet forøvrig.
For å møte framtidens utfordringer, bl.a. med grunnlag i klima-, energi-, og miljøpolitiske målsettinger er
det et grunnleggende perspektiv at kollektivtransporten også i distriktene må utvikles og ikke
nedbygges. Men tilbudet må også her, som nevnt innledningsvis, være dynamisk og tilpasses løpende
samfunnsmessige endringer med hensyn til transportstrømmer. Det etterlyses en større dristighet med
tanke på å etablere nye tilbud som iverksetter av markedsmekanismer. Erfaring fra andre regioner viser
at gode, tilpassede tilbud øker etterspørselen.
En viktig målsetting med «Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten i YN» er å medvirke til
at det snarest settes gang en prosess med utarbeidelse av en overordnet, fylkeskommunal plan for
kollektivtransport. Foreliggende handlingsprogram forutsettes å kunne inngå som en delplan for YN i en
overordnet, fylkeskommunal plan for kollektivtransport. Samtidig må handlingsprogrammet fungere
som et selvstendig dokument og være et funksjonelt verktøy for regionen som kan bidra til realiseringen
av flere aktuelle tiltak allerede fom. 2015.
5
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN
2015
1.1 Overordnete premisser og målsettinger relatert til kollektivtransport
NTP 2014 - 2023
Fra gjeldende NTP nevnes følgende som relevant for en regional plan/handlingsprogram for utvikling av
kollektivtransporten:
Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er:
Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov
for transport og fremmer regional utvikling.
Regjeringen vil bidra til regional utvikling gjennom:
Å bistå fylkeskommunene med å videreutvikle den regionale kollektivtransporten for å få et sømløst og
universelt utformet tilbud.
Samordnet areal- og transportplanlegging må legges til grunn for å styrke bo- og arbeidsregionene og gi
grunnlag for best mulig transporttilbud i distriktene og regionene.
Det er ønskelig at kollektivtrafikken skal framstå som et samlet og koordinert transportsystem som tilbyr
konkurransedyktige reisealternativer til privatbilen.
Nye løsninger for nasjonal reiseplanlegging og elektronisk billettering er under gjennomføring for
kollektivtransporten i hele landet. Dette vil gjøre det enklere å reise kollektivt.
Klimakur 2020
Klimakur 2020 har hatt i oppdrag å vurdere mulige tiltak og virkemidler for å oppfylle målet om at
norske utslipp av klimagasser skal reduseres med 15 til 17 millioner tonn innen 2020 når skog er
inkludert. Rapporten inneholder forslag til en rekke tiltak og virkemidler for å nå dette målet. Rapporten
var grunnlaget for utarbeidelse av Stortingets klimamelding og klimaforliket som ble inngått i juni 2012.
Som referanse vises til Klimakur-rapporten: Tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot 2020
Følgende målformuleringer er relevant for handlingsprogram for kollektivtransport i YN:
- Subsidier og offentlige investeringer kan gjøre klimavennlige transportalternativer mer tilgjengelig
og billigere.
- Støtte til kollektivtransport medfører at kollektivtilbudet blir billigere, slik at flere passasjerer vil
kunne velge å gå over til kollektivtransport i stedet for å kjøre privatbil.
6
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN
2015
Nasjonal handlingsplan for kollektivtransport
Samferdselsdepartementet la i starten av september 2014 fram en handlingsplan for kollektivtransport.
Av tiltakene som skisseres i handlingsplanen er de underliggende de mest relevante for RIPYNkommunene:
 Fjerning av fordelsbeskatning av arbeidsgiverbetalt kollektivtransport til og fra arbeid vil vurderes.
 Statens vegvesen har fått ansvar for nasjonal reiseplanlegger, rutedatabase, sanntidsinformasjon om
ruter og informasjon om tilgjengelighet.
 Utredning om bedre samordning av ekspressbusser, tog og lokal rutetrafikk.
 I samband med kommunereformen vil det vurderes å overføre ansvar for kollektivtransport fra fylker
til kommuner.
Klima og energiplan for Nord-Trøndelag (februar 2010)
Målsettingen fylkestinget har trukket opp er at klimagassutslippene skal reduseres med 50 % i egen
virksomhet og 30 % i Nord-Trøndelag innen 2020. Prinsippene i Stortingets klimaforlik legges til grunn.
I planen ble det vist til avtalen som på dette tidspunktet var inngått for hurtigbåtsambandet Namsos –
Rørvik – Leka hvor det var beregnet et redusert utslipp av klimagasser på rundt 60% i forbindelse med
innsetting av ny hurtigbåt (Foldafjord) på strekningen. Dette med grunnlag i at bygging av ny og mindre
båt basert på ny teknologi og mindre fart ville gi et vesentlig lavere drivstofforbruk. Foldafjord ble satt i
trafikk på nyåret 2011.
Det refereres til følgende formuleringer i planen:
Kollektivandelen i Nord-Trøndelag er svært lav. Det arbeides derfor fortløpende med å videreutvikle
kollektivtilbudet gjennom bedre tilrettelegging i forhold til passasjerenes behov.
Ved å endre ordinære bussruter, eller deler av bussruter, som har generelt få passasjerer til bestillingsruter med taxi, vil fylkeskommunen redusere energibruk og klimagassutslipp samlet sett. I tillegg vil det
bli etablert serviceruter som har som mål å frakte passasjerer til et bestemt formål; handlesenter,
arrangement, bygdesenter, mv. Dette vil være med på å redusere privat bilkjøring med få passasjerer i
hver bil.
Kommentar:
Det er ikke registrert at det per dato er foretatt noen evaluering av de strategiene og målsettingene som
inngår i klima og energiplanen. Det er ikke foretatt noen beregninger av om det kan måles redusert
utslipp av klimagasser ved innsetting av ny hurtigbåt. I følge ansatte i FosenNamsos Sjø er drivstoffforbruket ca. 12% lavere ved bruk av Foldafjord i forhold til Namdalingen (ved samme hastighet). I et
totalregnskap for utslipp av klimagasser må også endret reisemønster for deler av passasjergrunnlaget
tas med i beregningen, jfr. nedgang i passasjergrunnlag som antas å ha erstattet reisemåten (bruk av
båt) med økt bruk av privatbil. En slik endring i reisemønsteret bekreftes gjennom observasjoner som er
gjort av mannskaper på fergestrekningen Hofles – Lund i samme tidsrom.
Felles fylkesplan for Trøndelag (2009 - 2012)
Nesten 40 % av klimagassutslippene i Trøndelag kommer fra mobile kilder - og utslippene er i kraftig
vekst. I store deler av regionen er andelen bilbaserte reiser i dag på over 80 %. Behovet for utslippsreduksjoner fra transportsektoren er så stor at det også er behov for å redusere transportomfanget.
7
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN
2015
Følgende målformuleringer er grunnlaget for handlingsprogram for kollektivtransport i YN:
- Kollektivtransporten bidrar til sammenbinding av et større omland rundt byer og tettsteder.
Det er nødvendig med helhetlige og samordnende tiltak for å oppnå en videreutvikling av
kollektivtrafikken som kan bidra til reduserte miljøbelastninger og samtidig opprettholde
framkommeligheten i regionen.
- I distriktene er det behov for utradisjonelle løsninger for å utvikle kollektive
transportløsninger.
- Klimaperspektivet må være tydelig i utviklingen av regionen.
MÅL: Miljøvennlige, trygge og effektive kommunikasjoner.
Under de strategiene som en i planen har valgt å satse på i Nord-Trøndelag nevnes:
- Optimalisering av kollektivtilbudet på veg.
- Sammenhengende utbygging av veiruter.
Regional Transportplan for Midt-Norge (2011)
RTP omfatter Nord- og Sør-Trøndelag samt Møre- og Romsdal. Det er generelt lite i RTP som omhandler
regionen Ytre Namdal. Tyngdepunktet i denne planen er i stor grad konsentrert om befolkningstyngdepunktene lenger sør i landsdelen. Mht. kollektivtransport er det stort sett ikke nevnt noen
konkrete problemstillinger som berører vår region. Det er kun følgende formulering som har relevans
for YN:
I spredtbygde områder vil kollektivtilbudet ofte være avgrenset til det som blir etablert som et lovpålagt
skysstilbud. I tillegg til kjøp av skoleskyss, primært med buss, foretar offentlige store kjøp av transporttjenester i form av drosjetransport. Helseforetakene og fylkeskommunene er de store kjøperne av slike
tjenester, og kostnadene beløper seg til flere milliarder kroner hvert år. Det er ingen krav om samordning
om slike kjøp. Resultatet er at en samlet kan få redusert transporttilbud og at ressursene ikke utnyttes på
en samfunnsøkonomisk god måte. Skal en utvikle et bedre transporttilbud i distriktene må offentlige
kjøp samordnes bedre. Siden fylkeskommunene nå har et bredt ansvar for både å drive og utvikle en stor
del av vegnettet og kollektivtransporten, og i tillegg har kompetanse på innkjøp av transporttjenester,
bør et slikt ansvar legges til fylkeskommunene.
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
Kollektivtransporten som er omtalt i dette dokumentet må anses som offentlig og privat virksomhet
rettet mot allmenheten, og omfattes derfor av Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl, 2009). Når
det eksempelvis gjelder transport- og reiseselskapers virksomhet, gjelder plikten til universell utforming
for den virksomheten som drives i Norge, som for utformingen av publikumslokaler mv. Universell
utforming i kollektivtransporten innebærer at alle skal kunne benytte seg av det ordinære tilbudet i så
stor utstrekning som mulig, uten behov for bistand. For nye transportmidler er det til dels innført krav til
universell utforming i samferdselslovgivningen til rullende materiell. Samferdselsdepartementet tar i
løpet av 2010 sikte på å innføre slike krav også til nytt skinnegående materiell som tog, trikk og bane.
Selv om plikten til universell utforming i dtl. ikke gjelder for skip, se punkt 2, er det i annet lovverk stilt
8
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN
2015
krav om universell utforming av passasjerskip, jf. forskrift 15.september 1992 nr. 695 om bygging av
passasjer-, lasteskip og lektere. Etter forskriftsendringen av 15. september 2008 skal kravene om
universell utforming gjelde for nye skip som ble kjølstrukket eller var på et tilsvarende byggetrinn 1.
januar 2010. Følgende paragraf har overordnet relevans mtp kollektivtransport:
§ 13.Universell utforming:
Offentlige virksomheter skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor
virksomheten. Tilsvarende gjelder for private virksomheter rettet mot allmennheten.
[…]
Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av
virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for
virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig
byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende
barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved
tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn.
1.2 Målsettinger for utvikling av kollektivtransporten i Ytre Namdal samt
Bindal og Høylandet
1.2.1
Bakgrunnsperspektiv
Som vedlagte statistikk og analyse viser fremstår Ytre Namdal, Bindal og Høylandet som én felles
arbeidsmarkedsregion. I løpet av de siste 10-15 år har graden av arbeidspendling hatt en sterkt økende
tendens. Spesielt er arbeidspendlingen betydelig mellom kommunene Vikna og Nærøy. Dette har
medført at det i dag er en stor trafikkbelastning i ytre del av regionen, noe som illustreres med at Fv770
mellom Kolvereid og Rørvik er en av vegene i Nord-Trøndelag som har størst trafikktetthet. (ÅDT 22503400, Statens vegvesen, oktober 2014) Det har også vært en økning i arbeidspendlingen mellom de
øvrige kommunene, spesielt mot kommunesentrene, samtidig som det er en betydelig arbeidspendling
ut av regionen.
Antall reisende over Rørvik Lufthavn har over flere år hatt en sterk økning og lufthavnen framstår som
en av de kortbaneflyplassene i landet som har størst trafikkvekst. Per i dag er det ingen koordinerende
tilbud med annen kollektivtransport til/fra flyplassen på de mest belagte flyrutene. Flytilbudet har svært
stor betydning for næringslivet i regionen, samtidig som dette også har stor betydning når det gjelder
mulighetene for ekstern arbeidspendling, blant annet for sjøfolk, ansatte innen offshorevirksomhet mv.
De siste 15-20 år har det også skjedd store endringer i bosettingsstrukturen. Spesielt i ytre del av
regionen har det vært økt tilflytting til Kolvereid og Rørvik, med den sterkeste veksten i Rørvik. Parallelt
med dette har antall dagligvarebutikker i distriktene gått ned, spesielt i Nærøy, noe som medfører en
sterkere konsentrasjon av handelstilbudet i kommunesentrene. Strukturendringene har som konsekvens
at det stilles større krav til økt mobilitet i befolkningen generelt.
Dagens tilbud innenfor kollektivtransport i regionen reflekterer ikke den faktiske samfunnsutviklingen
mht. økning i arbeidspendling og øvrig publikumstransport, samt de transportstrømmene som har
oppstått som følge av dette. Det må arbeides fortløpende med å videreutvikle kollektivtilbudet gjennom
bedre tilrettelegging i forhold til passasjerenes behov.
Forøvrig vises det til konklusjoner fra vedlagte analysemateriale som underbygger aktuelle målsettinger
for utvikling av kollektivtransporten i regionen samt forslag til tiltak – handlingsdel, jfr. kap. 1.3.
9
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN
1.2.2
2015
Målsettinger:
For regionen Ytre Namdal, Bindal og Høylandet
er den overordnete målsettingen:
Å etablere gode, kollektive transporttilbud
som fundament for en framtidsrettet og bærekraftig utvikling.
• Det skal utvikles et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som
dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Kollektivtilbudet må
videreutvikles gjennom bedre tilrettelegging i forhold til passasjerenes behov.
Skreddersømprinsippet skal legges til grunn.
• I regionen er det behov for utradisjonelle løsninger for å utvikle/videreutvikle kollektive
transportløsninger.
• Regionen må bindes bedre sammen med sømløse tilbud da eksisterende tilbud er for dårlig
koordinert. Det er nødvendig med helhetlige tiltak for å oppnå en videreutvikling av
kollektivtrafikken.
• Samordnet transportplanlegging må legges til grunn for å styrke bo- og arbeidsregionen og
gi grunnlag for et best mulig transporttilbud i regionen. I dette inngår å samordne offentlige
kjøp mer effektivt og rasjonelt.
• Det er ønskelig at kollektivtrafikken skal framstå som et samlet og koordinert
transportsystem som tilbyr konkurransedyktige reisealternativer til privatbilen.
• Støtte til kollektivtransport skal medvirke til at kollektivtilbudet blir billigere, slik at flere
innbyggere vil kunne velge å benytte kollektivtransport framfor å kjøre privatbil.
• Nye løsninger for nasjonal reiseplanlegging og elektronisk billettering er under gjennomføring for kollektivtransporten i hele landet. Nord-Trøndelag fylkeskommune må snarest
sette i drift et system for ruteopplysninger, takstsystem og betalingsordninger etter modell
av www.177nordland.no.
• Det samlede kollektivtransporttilbudet må synliggjøres og markedsføres langt mer offensivt
enn hva tilfellet er i dag. Det er behov for kontinuitet over tid for å innarbeide tilbudet mest
mulig effektivt hos publikum.
• Det stilles som krav at alle tiltak i planen ivaretar universell utforming og tilgjengelighet i
tråd med gjeldende lovverk og retningslinjer for offentlige kommunikasjonsmidler.
10
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN
2015
1.3 Forslag til tiltak – handlingsdel
* Denne listen er IKKE i prioritert rekkefølge
Gj.føres
år
Iverksettings
-tid
Tiltak
Problemstilling
Ansvarlig
2015 /
2016
Bussrute – dagpendlerrute:
Aksen Terråk – Foldereid – Kolvereid – Rørvik
(Rørvik – Kolvereid umiddelbart)
Stor arbeidspendling i regionen. Etableres som
prøveordning over 2 år.
12 mnd
Høst
2015
Bussrute – skoleelevrute:
Rørvik – Val – Holm
Fredag med retur søndag
Elever fra Bindal samt Sømna og Brønnøy ved
YNVS og Val vgs. Totalt 35 elever 2014/2015
Ingen eksisterende tilbud.
2017
Fergeforbindelsen Hofles – Geisnes – Lund
Økt frekvens og utvidet åpningstid 3-4 ekstra
daglige avganger, fergeavgang fram til kl. 24.00.
Vurdere fergekapasitet i fht. mulig
trafikkøkning. Utrede større ferge (90 biler).
2016
Bussrute:
Rørvik – Kolvereid – Hofles – Namsos
Gjennomgående bussrute 2g. daglig t/r.
NTfk i samarbeid med FNS
asa/Trønderbilene og
vRIPYN:
- markedsundersøkelse
- ruteplanlegging
12 mnd
2015
Bussrute:
Flybuss Kolvereid – Rørvik – Ryum
til de mest trafikkerte rutene (morgen/kveld).
Busstørrelse vurderes (evt. Maxi).
Økt frekvens og utvidet åpningstid vil være
bedre i samsvar med publikums behov.
Reduserer avstands-ulempe til/fra Namsos (og
videre). Reduserer behov for å kjøre «rundt».
Kan iverksettes fullt ut fra neste
kontraktsperiode.
Kan delvis kombineres med pasientreiser. Er
avhengig av økt frekvens på fergesambandet
for optimal forbindelse.
Ruten må planlegges i mht. hurtigbåtruten for
å utvikle et kompletterende tilbud med
minimalt intern konkurranse.
Stor trafikk med morgenfly fra Rørvik.
Tilsvarende stor trafikk med ettermiddags/kveldsfly til Rørvik. Bør være
publikumsgrunnlag for kommersiell drift.
Nord-Trøndelag fk / Nordland fk
i samarbeid med TTS/Trønderbilene
vRIPYN (videreføring av RIPYN)
- oppfølging
- statistikk
NTfk / Nfk i samarbeid med TTS eller
Trønderbilene
vRIPYN:
- spørreundersøkelse
- oppfølging
- statistikk
NTfk i samarbeid med
FosenNamsos Sjø, Trønderbilene og
vRIPYN:
- markedsundersøkelse
- ruteplanlegging
NTfk i samarbeid med Trønderbilene, evt.
privat aktør. Drifts-tilskudd i en
prøveperiode.
vRIPYN/Avinor/Widerøe:
- markedsundersøkelse
- oppfølging (vRIPYN)
6 mnd
6 mnd
18 mnd
11
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN
2015
2015
evt. 2016
2016
2016
2016
2016
12
2015
Hurtigbåt: Leka – Rørvik – Namsos
Bedre koordinering – endret prisprofil – bedre
billettsystem:
Analysere rutetider, se på muligheter for bedre
koordinering med arbeidstid, buss- og
flyforbindelse. (foreta markedsundersøkelse)
Vurdere billettpriser, iverksette en periode med
prøvedrift med lavere priser for å teste ut
markedspotensialet. Vurdere reisetid (fart) for en
bedre tilpasning til aktuelle, publikumsvennlige
rutetider. Vurderingene gjøres i fht. mulige
reduksjoner i privatbilisme
Hurtigbåt - Ruteforlengelse Foldafjord
Vennesund – Leka – Rørvik – Namsos
Utrede grunnlag for ruteforlengelse til
Vennesund. Fordobler publikumsgrunnlaget
i nedslagsfeltet (+ ca. 10.000 innbyggere)
Bedre fast korrespondanse Rørvik – Grong st.
Vurder evt. fast rute (evt. Maxi) til Foldereid for
et mer publikumsvennlig / tilgjengelig tilbud.
Referere til analyse:
Endring i takstsystemet som har slått uheldig ut
for viktige kundegrupper og medvirket til
publikumssvikt den siste tiårsperioden.
Økonomien i tilbudet må vurderes på bakgrunn
av om det er mulig å gjenreise tidligere
passasjergrunnlag.
NTfk i samarbeid med FosenNamsos Sjø
og vRIPYN:
- markedsanalyse
- ruteplanlegging
12 mnd
Åpner for et marked med fordobling av
publikumsgrunnlaget. Bedre tilbud: pasientreiser, skoleelever mv.
Forutsetter koordinering med bussrute Br.sund
– Vennesund. Vurder prøvedrift 1 - 2 år.
Mulig publikumssvikt etter at tilbringertjeneste ble etablert som alternativ til buss
Rørvik – Foldereid.
Ntfk i samarbeid med FosenNamsos Sjø,
TTS og Nordland fk.
12-18 mnd
6-12 mnd
Bedre kapasitet på tog fra Grong
Sette opp større og bedre egnet materiell på
rutetidspunkt med større reisevirksomhet enn
gjennomsnittlig på Nordlandsbanen.
Korrespondanse mellom togruter, busstilbud og
hurtigbåt, evt. Hurtigrute
Vedta og opprette standarder for ventetider og
alternative tilbud ved ruteavvik.
Bussrute:
Grong/Høylandet – Hurtigruteanløp Rørvik
Eventuelt bestillingstransport
Toget fra Grong har på enkelte avganger for
dårlig kapasitet i fht. publikums behov. Flere
opplever at toget til Trondheim er fullt når
billetter skal bestilles.
Fylkets kollektivtilbud må framstå mindre
fragmentert, mer helhetlig og gjennomgående
for de reisende, også ved avvik fra oppsatt rute.
NTfk i samarbeid med Trønderbilene/TTS
og NSB.
vRIPYN:
- markedsanalyse
- statistikk
- oppfølging
NSB, NTFK, Region Namdal, Kystgruppen
En bussrute fra Indre/Midtre Namdal som
korresponderer med Hurtigrutens anløp i
Rørvik på kveldstid vil gi regionen et
turistvennlig tilbud og vil øke Hurtigrutens
omdømme i fylket.
12 mnd
NTFK, Kystgruppen, Region Namdal,
Trønderbilene, NSB, FosenNamsos Sjø
18 mnd
NTFK, Hurtigruten, Trønderbilene, Region
Namdal, Kystgruppen.
6 mnd
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN
2016
Bussrute:
Gutvik – Foldereid – Rørvik
2015
Ruteopplysning og elektronisk billettsystem.
Etableres etter modell av 177Nordland.
Innføre et gjennomgående betalingssystem:
Nord-Trøndelagskortet. Samme kort skal kunne
benyttes på buss/hurtigbåt/ferge.
Rabatterte priser etter modell av Nordland.
2015
2015
(sommer)
Markedsføring
Offensiv markedsføring etter innføring av
177Nord-Trøndelag. Kontinuitet over tid.
Markedsføring på internett + sos. media + app +
plakatering på all rutegående trafikk. 177nt må
innarbeides grundig i publikums bevissthet.
Markedsanalyse / statistikkgrunnlag
Oppfølging med løpende markedsanalyser og
statistikkgrunnlag for alle nye tilbud.
Bedre og mer effektive verktøy for rapportering
fra transportaktørene.
Fylkeskommunen må bli en bedre bestiller,
effektiv og god statistikk er et viktig verktøy.
Hurtigbåt Rørvik – Leka – Brønnøysund
Pilotdrift reiselivsmarkedet / sommersesong
2016
Bestillingstransport – Bindal kommune
2015
Konsolidering av skyssbåtrute i Bindal
2016 2017
2015
Bussrute som dekker store deler av distriktet
må vurderes opp mot effekten hvor målet er å
knytte regionen sammen som én
arbeidsmarkedsregion.
Eksisterende ruteopplysninger og billettsystem
er fragmentert, uoversiktlig og lite publikumsvennlig. Dagens prissystem er dårlig koordinert
i NT, for dyre og lite attraktive billettpriser på
hurtigbåt.
NTFK i samarbeid med lokale aktører for
næringsutvikling.
18 mnd
NTfk i samarbeid med Nordland fk og SørTrøndelag fk.
+ FosenNamsos Sjø, TTS og Trønderbilene.
Region Namdal og Kystgruppen –
oppfølging.
6 mnd
Eks. ruteopplysning og billettsystem er
fragmentert, uoversiktlig og lite
publikumsvennlig. Må markedsføres langt
bedre. Positiv omdømmebygging!!
NTfk i samarbeid med Nordland fk og SørTrøndelag fk.
+ FosenNamsos Sjø, TTS og Trønderbilene.
6 mnd
Utvikling og vedlikehold av et mer publikumsvennlig tilbud må bygge på løpende markedsanalyser og vurderinger. Dette har i stor grad
vært mangelvare hittil.
NTfk i samarbeid med Nordland fk og SørTrøndelag fk.
- rapporteringsrutiner innarbeides i
konsesjonsvilkår.
12-24 mnd
Tilknytning til Brønnøysund gir et
sammenhengende tilbud med hurtigbåt til
Bodø og Lofoten. Ikke vært mulig hittil.
Behov for bestillingstransport vurderes i
forhold til øvrig kollektivtilbud i Bindal.
NTfk / FosenNamsos Sjø / TTS / NYN iks
Nfk / Bindal kommune
- utredning
- prøvedrift
12-18 mnd
Ser på muligheter for korrespondanse med
utvidet hurtigbåtanløp til Vennesund.
Nfk / Bindal kommune
- planlegging
- iverksetting
6 mnd
Pågår
13
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN
14
20152017
Utvikling av rutetilbudet ved Rørvik Lufthavn
Justering av rutetider, bedre samsvar i fht.
publikums behov. Utvidelse av rutetilbudet fra
4 til 5 avganger på hverdager. Bedre tilpasset
rutetilbud i helgene.
2015 2018
Flyplass – Utvidelse av rullebanen
Lengre rullebaner er effektivt virkemiddel for
økt konkurranse og større fleksibilitet mht.
ruteplanlegging og koordinering med andre
lufthavner.
2015 og
framover
Koordinert regional ruteplanlegging – forslag
Oppbygging av regional database som gir
muligheter for optimalisering av en koordinert
ruteplanplanlegging.
Eksisterende rutetilbud analyseres. Et sømløst
koordinert rutetilbud må detaljplanlegges på
regionalt nivå.
2015 og
framover
Videreføring av RIPYN-arbeidet
HP for utvikling av kollektivtransporten,
handlingsdelen er omfattende og krever
ressurser til oppfølging.
2015
Kystgruppen/Luftfartsforum Namdal /
NTfk / Widerøe
- løpende kontakt med
Widerøe vedr. ruteplanlegging.
- innspill til neste
konsesjonsrunde,
fom. 2017.
Kystgruppen/Luftfartsforum Namdal /
NTfk.
- innspill i forb. med
strukturutvalgets
arbeid og utredning
om statens kjøp av
flyruter 2015.
- innspill til neste NTP
2018- 2027.
NTfk / Kystgruppen / Region Namdal.
- oppfølging
- evt. eget prosjekt,
kjøp av tjenester
RIPYN-kommunene anbefaler modell for
videreføring.
6-18 mnd
(pågår
delvis)
Pågår
12-18 mnd
3-6 mnd
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN
2.
2015
Analyse av kollektivtransporten i regionen - beskrivende del
2.0 Grunnlag
Denne analysen tar for seg kollektivtransport i RIPYN-kommunene Bindal, Høylandet, Leka, Nærøy og
Vikna som én region. Analysen bygger delvis på ruteoversikter, passasjerstatistikk og erfaringsutvekslinger fra Nord-Trøndelag fylkeskommune og fra arbeidsgruppe for kollektivtransport i Region
Namdal, delvis bygger analysen på RIPYNs egeninnsamlet materiale/informasjonsgrunnlag, analyse av
dette og konklusjoner som er foretatt av RIPYNs egen arbeidsgruppe. Begrepet kollektivtransport
benyttes i denne analysen om bussruter, bestillingstransport (servicetransport og tilbringertjeneste),
fergeruter, hurtigbåt og flytilbudet over Rørvik Lufthavn.
2.1 Sammendrag
Det er få ruter i regionen som har kundegrunnlag og passasjertall til å bestå uten økonomiske garantier
fra fylkeskommunalt hold. For regionen som helhet må kollektivtransporttilbudet anses som en offentlig
tjeneste.
Busstrafikken holder seg noenlunde jevn, med variasjoner innenfor 5% av gjennomsnittet de siste tre år.
For bestillingstransporten har vi kun fått oppgitt statistikk for ett kalenderår og kan således ikke si noe
om utviklingen.
Det antas at bussruter og bestillingstransport kunne hatt et vesentlig høyere passasjertall om
informasjon om tilbudene var lettere tilgjengelig og at billettprisene samlet sett var på et mer attraktivt
nivå.
Hurtigbåttrafikken har hatt en nedadgående kurve de siste 10 år. Før nedgangen lå passasjertallene
jevnt i overkant av 45 000 passasjerer i året, mens det de siste årene har ligget jevnt mellom 30 000 og
35 000. Nedgangen i passasjertallet kan ha sammenheng med bytte av hurtigbåt (Namdalingen ble
byttet med Foldafjord), endret takstregime, færre seter, nedgradert servicenivå, lengre reisetid og
svekket omdømme. Vi må anta at det kan være komplekse årsakssammenhenger her, men en nedgang i
passasjertall fra toppåret 2007 til 2013 på 35% kan ikke beskrives som annet enn dramatisk.
Når det gjelder fremtidig utvikling, vil det være den felles arbeidsmarkedsregionen som blir den viktigste
for kollektivtransporten internt, med aksen Rørvik – Kolvereid som den mest trafikkerte og dermed med
størst brukerpotensial for busstransport. I kollektivtransporten inn og ut av regionen går de fleste
strømmene sørover via Namsos og Grong, en utvikling som ser ut til å vedvare.
Flytilbudet over Rørvik Lufthavn anses pr. i dag som relativt velfungerende, men fra regionens side
påpekes det at rutetilbudet og setekapasiteten må tilpasses bedre i forhold til publikums behov.
Hurtigruten er et viktig tilbud som må opprettholdes. Dette er et velfungerende tilbud som bidrar til
positiv markedsføring og profilering av regionen. Etter innspill fra styringsgruppen for RIPYN bør det
ses på mulighetene for å knytte opp annen korresponderende kollektivtransport, fra Indre og Midtre
Namdal opp mot Hurtigrutens avganger.
15
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN
2015
2.2 Rutetilbud
Buss
Bussrutene i regionen betjenes av Trønderbilene AS og Torghatten Trafikkselskap AS på oppdrag fra
Nord-Trøndelag og Nordland fylkeskommuner.
Grovt sett dekkes alle hovedfartsårene og de fleste mellomstore transportårene i regionen av en eller
annen form for kollektivtransport. Dagens tilbud er basert på erfaringer fra tilbudene som har eksistert
tidligere. Størrelsen på og innholdet i det store antallet rutetabeller vitner likevel om at informasjon om
tilbudet er uoversiktlig, fragmentert og med spredt tilgjengelighet. I tillegg til rutehefte/nettside for de
rutene Trønderbilene AS leverer og egne nettsider for ruteopplysning i Nordland, må man også skaffe
informasjon om bestillingstransport i Nord-Trøndelag gjennom egen nettside/bestillingstelefon for
dette. Tilbakemeldingene som Nord-Trøndelag fylkeskommune får fra kundene sine gjenspeiler
inntrykket av et uoversiktlig tilbud.
Det eksisterende rutetilbudet ivaretar de lovpålagte oppgavene innenfor dagens rammer, men tilbudet
er ikke videreutviklet i tråd med strukturendringer i regionen (jfr. arbeidspendling mv.). Potensielle
kunder har gjennom media signalisert et ønske om etablering av en pendlerbussrute på aksen Rørvik –
Kolvereid. Her har RIPYN gjennomført en egen markedsundersøkelse. Det er konkludert med at det
allerede eksisterer et visst kundegrunnlag med mulighet for vekst. Det bør videre utredes behovet for en
bussrute til Rørvik lufthavn, Ryumsjøen i forbindelse med flyavganger. Dette bør analyseres nærmere
gjennom en egen markedsundersøkelse. I 2014 var det registrert 33.420 flypassasjerer over Rørvik
Lufthavn. Det antas at det ligger et interessant potensiale med et tilpasset busstilbud til de mest
trafikkerte rutene morgen og ettermiddag/kveld.
Korrespondanse mellom de ulike rutene innenfor et geografisk område er et kriterium som er med og
former brukernes inntrykk av kvaliteten på tilbudet. Offisielt er det ingen korrespondanse mellom
togavgangene fra Grong stasjon og bussene til og fra regionen (Brønnøysund – Grong, Rørvik – Grong).
Her er imidlertid rutene lagt opp slik at så lenge tog og busser går etter oppsatte ruter vil
korresponderende effekt oppnås, mens ved forsinkelser fra 10 minutter og oppover vil det ikke være
korrespondanse.
I resten av bussrutene er det en gjennomgående utfordring at det er lang ventetid mellom ankomst et
sted og avreise videre når man bytter fra en rute til en annen. Her er det typisk med ventetider mellom
30 og 60 minutter. På lengre reiser vil ikke passasjerer oppleve dette som noen større ulempe, men på
reiser innad i regionen vil dette oppleves som tungvint og unødvendig venting. Denne mangelen på flyt i
kollektivtransporten innad i regionen er med å trekke ned det generelle inntrykket av kvaliteten på
rutetilbudene. Jo nærmere ventetiden underveis i reisen kommer den netto reisetiden, desto mer
sannsynlig er det at potensielle kunder velger andre transportmetoder, i første rekke privatbil.
Det antas videre å ligge et potensiale for etablering av en gjennomgående bussrute Kolvereid – Rørvik –
Namsos. Også på dette området er det viktig at det etableres et mer publikumsvennlig billettsystem slik
at en slipper å løse billett flere ganger på én reise. Billettsystemet må være felles for buss, hurtigbåt og
ferge. (à la Nordlandskortet) Det må planlegges en bedre og mer rasjonell utnyttelse av transportmateriell og mannskaper med etablering av korresponderende og gjennomgående rutetilbud. Dette vil
være et viktig tiltak som kan fremme en vekst av kollektivtransporten i regionen som er bedre i tråd med
målsettingene.
Som nevnt tidligere framstår eksisterende rutetilbud totalt sett som fragmentert og uoversiktlig for
publikum. En konsekvens av dette er at de ulike transportmidlene fylkeskommunen tilbyr ikke har noen
overordnet prispolitikk. I praksis opplever brukerne dette som en konkurranse på pris mellom buss,
16
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN
2015
hurtigbåt og ferge. Utarbeidelse av en overordnet fylkeskommunal plan for kollektivtransport vil som vi
har påpekt innledningsvis være et sentralt verktøy mtp. en bedre systematisering og koordinering av
ruteopplegg og priser mellom ulike transportmidler.
Bestillingstransport
Bestillingstransport deles inn i to typer transport: Servicetransport og tilbringertransport.
Med servicetransport menes bestillingsruter som går til fastsatte tider med fastsatt start- og
stoppested, men med avstikkere for å plukke opp reisende som har bestilt transport. Formålet med
ruten kan være transport til handlesenter, aktivitetssted, kommunesenter eller annet lokalt senter eller
arrangement.
Tilbringertransport er en tjeneste hvor kunden kan bli transportert til andre kollektivruter til og fra
hjemmet eller bussholdeplass. Bestillingstransport har pris som tilsvarer busstakst på strekningen
transporten gjelder. Transporten må bestilles i forkant, med tidsfrist angitt for den enkelte kommune.
For RIPYN-kommunene er tidsfristen 6 timer. Oversikt over bestillingstransporten ligger som vedlegg.
Bindal kommune har pr. i dag ikke bestillingstransport. Dette bør vurderes innført som et tilbud til
kommunens innbyggere slik at tilbudet i Bindal er koordinert med nabokommunene i Nord-Trøndelag.
Det må også avklares om det ligger avstandsmessige begrensninger i tilbringertjenesten i NordTrøndelag, spesielt i forhold til bruk av hurtigbåt (Foldafjord) og Hurtigruten.
Hurtigbåt – problemstillinger
Det går hurtigbåt på strekningen Namsos – Rørvik – Leka som betjenes av FosenNamsos Sjø AS. Ruten
Namsos – Rørvik – Leka er den mest brukte enkeltruten av de som omfattes av denne analysen.
Den store nedgangen i passasjertallet, spesielt i perioden fra 2007 til 2010 kan tilskrives flere forhold.
Namdalingen hadde i dette tidsrommet periodevis store problemer, tidvise driftsavbrudd pga. tekniske
problemer / maskinhavarier. Driftsavbrudd er i seg selv svært uheldig da dette medfører at publikum må
flyttes over på alternative reisemetoder. Det danner seg fort nye reisemønstre og dette sammen med
en negativ omdømmeutvikling gir som konsekvens at det er tidkrevende å bygge opp igjen det
kundegrunnlaget en har tapt. De tekniske problemene med Namdalingen ble i stor grad eliminert da
hastigheten ble satt ned i 2010. Namdalingen hadde tekniske utfordringer, den ble nok kjørt hardere
enn motorene var konstruert for da den i stor grad måtte kjøres for full maskin for å holde ruten. Da
hastigheten ble satt ned ble det stort sett slutt på de tekniske problemene.
Etter en vanskelig periode med en betydelig nedgang i passasjertallet kom en periode med mye «støy»
og negativt mediefokus rundt den nye båten Foldafjord. Den nye båten krevde også at kommunene
måtte delta i finansieringen av nye bryggeanlegg tilpasset den nye båten. Dette ble en langvarig prosess
med tidvis negativ oppmerksomhet rundt nyinvesteringen. Endringen i rutetabell med økt reisetid pga.
nedsatt hastighet fikk også økt fokus ved overgang til ny båt. Samlet sett fikk hele kommunikasjonsprofilen knyttet til hurtigbåtsambandet en negativ omdømmeutvikling som resultat. Dette er faktorer
som krever mye oppmerksomhet og en bevisst markedsstrategi dersom en skal kunne snu trenden i
passasjerutviklingen.
I hht. kilder i trafikkselskapet kunne det registreres en drastisk nedgang på antall reisende fra det
tidspunktet takstregimet ble endret. Tidligere var det mulig å kjøpe tur/retur-billetter hvor det var halv
pris på returbilletten. Dette ble endret fra 2010/2011 og tilbudet ble av publikum vurdert som langt
mindre attraktivt og konkurransedyktig i fht. andre reisealternativer. (primært privatbil). Fra
dagpendlere oppgis billettprisene å være den største negative faktoren.
I fht. reiselivsmarkedet er det også negative reaksjoner på prisnivået på billettene. En har også fått
tilbakemeldinger fra turister som reiser landet rundt at de har kjøpt verdikort som de bruker til å betale
17
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN
2015
reiser i hele Sør-Norge, men som ikke fungerer i Trøndelag. Det er ønskelig at man kan ha samordning
med systemer i resten av landet på dette feltet, spesielt overfor turister.
Fra ansatte i trafikkselskapet og publikum har en registrert at det har blitt etablert oppfatninger av at
hurtigbåttilbudet er i en nedbyggingsfase og at dette er en holdning som oppfattes representativ for
styrende myndigheter. Ansatte i trafikkselskapet mener også å ha observert at mye av bortfallet i
passasjertall på hurtigbåten har blitt kompensert med økt biltrafikk på fergesambandet Hofles – Lund.
Det er dermed lite tilrådelig å se disse to trafikkstrømmene som isolerte enheter om rutetilbud og
transportkapasitet vurderes endret.
Av andre problemstillinger som er kommunisert nevnes fra enkelte at den begrensede muligheten til å
få sendt smågods og mindre varepartier med båten kan være problematisk. Foldafjord har, i motsetning
til Namdalingen, ikke mulighet til å ta med last i større enheter. Når dette tilbudet falt bort har tidligere
brukere opplevd det som vanskelig å få sendt gods til priser som er konkurransedyktige i denne delen av
Nord-Trøndelag. Etter sigende skal dette ha betydd et bortfall av fraktinntekter i størrelsesorden 600700 000 NOK årlig etter bytte av fartøy.
Hurtigbåt – et positivt tilbud
Til tross for at det har vært en periode med mye negativt fokus rundt hurtigbåtsambandet oppleves
tilbudet som et positivt og godt tilbud blant de reisende. Trafikken med Foldafjord oppleves av
mannskapet som mer i tråd med ruten. Mannskapet på båten rapporterer at punktligheten på
nåværende båt er mye bedre enn før, med færre tilfeller av stans på grunn av tekniske problemer. De
siste årene har innstillinger i ruten stort sett kun skjedd i forbindelse med dårlig vær.
Tilbudet om hurtigbåt langs Namdalskysten er et godt tilbud som har utviklingspotensialer og som bør
styrkes, snarere enn nedbygges.
For å øke antall reisende må imidlertid nåværende takstregime revurderes kraftig, dette vil være et
viktig virkemiddel som raskt kan bidra til å øke attraktiviteten og opparbeide omdømmet for hurtigbåten
som en foretrukket reisemåte langs Namdalskysten for flere målgrupper. Det vurderes som realistisk at
rimeligere billetter med rabatt på tur/retur-reiser, grupperabatter mv. vil kunne øke passasjergrunnlaget vesentlig og gi en parallelleffekt med bedre inntjening på drift av hurtigbåttilbudet. Et
forbedret billetteringssystem, jfr. 177Nordland – Nordlandskortet vil kunne være hensiktsmessig for å
etablere et mer publikumsvennlig tilbud.
Hurtigbåten brukes av en del faste dagpendlere som oppgir at alternative reisemåter ikke er
konkurransedyktige i fht. reisetid og muligheten til å utføre jobbrelaterte oppgaver underveis. Tilbudet
oppfattes som viktig for å redusere avstandsulemper i arbeidsmarkedsregionen Ytre Namdal m/Namsos.
Det framholdes også at en forlengelse av rutesambandet fra Leka til Vennesund rent teknisk og
tidsmessig kan være mulig å etablere med dagens båt. En slik utvidelse av sambandet vil teoretisk
fordoble publikumsgrunnlaget med nedslagsfeltet Sømna og Brønnøy kommuner. I og med at disse
kommunene også bruker sykehuset i Namsos antas det at det ligger et potensiale her i etablering av
hurtigbåttilbud som attraktivt for pasientreiser. I tillegg vil dette dekke et visst behov for en del
skoleelever samtidig som det kommunikasjonsmessig anses positivt å gi regionen Ytre Namdal en
sterkere tilknytning nordover. En forlengelse av ruten til Vennesund må suppleres med en
korresponderende bussrute Brønnøysund – Vennesund. Etablering av tilbudet må planlegges i
samarbeid med Nord-Trøndelag fk, Nordland fk og Torghatten Trafikkselskap.
Ut fra observasjonene mannskapet har gjort i sitt arbeid med Namdalingen og Foldafjord ser det ut til at
bytte av båt har bidratt til en besparing på i drivstofforbruk cirka 12 prosent.
18
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN
2015
Det konkluderes med at opprettholdelse og videreutvikling av hurtigbåttilbudet med en mer publikumsvennlig prisprofil vil gi muligheter til en betydelig økning av passasjergrunnlaget. Dette vil også være et
viktig bidrag for å styrke attraksjonsverdien og tilgjengeligheten av Namdalskysten som reisemål.
Hurtigruten
Hurtigruten trafikkerer distriktet daglige anløp for både nordgående og sørgående hurtigrute i Rørvik.
Hurtigruten har en transportkapasitet mellom 1000 og 2000 mennesker daglig. På grunn av selskapets
strategi med å være en turistbefrakter og et reisemål i seg selv, blir det ikke rimelig å anse Hurtigruten
som et kollektivt reisemiddel på lik linje med resten av transportmidlene i denne analysen.
Hurtigrutens anløp i Rørvik kan likevel sees som en mulighet til vekst i kollektivtransporten ellers. Her vil
spesielt tilpassede ruter fra Grong/Høylandet og fra Namsos som korresponderer med Hurtigrutens
anløpstider kunne sørge for en trafikkvekst og vridning fra biltrafikk til kollektivreiser. Dette bør utredes
videre, fortrinnsvis med markedsundersøkelser både blant fastboende og gjennom turistnæringsaktører.
Luftfart
Det er en klar målsetting å utvikle rutetilbudet over Rørvik Lufthavn med en ekstra avgang daglig på
hverdager (fra 4 til 5 avganger) og bedre tilpasset rutetilbud i helgene. Setekapasiteten på enkelte
avganger (morgen og kveld) er for dårlig og må styrkes.
Utviklingsprosjektet for Rørvik Lufthavn tr. 2 er sluttført pr. januar 2015 og en anser at det er viktig å få
etablert en videreføring av prosjektet. Dette omfatter også fortsatt arbeid for utvidelse av rullebanen
ved Rørvik Lufthavn. Regionen må ha kontinuerlig trykk på arbeidet i relasjon til utredningsarbeid som
er igang på nasjonalt nivå fom. 2015. Dette arbeidet må fortsette opp mot ny konsesjonsrunde for
Statens kjøp av flyruter (2017) og neste NTP 2018-2027.
2.3 Passasjerstatistikk
Statistikktall for busstransport, bestillingstransport og hurtigbåt er samlet i kapittel 3.
Statistikken viser solgte billetter per rute. Den tar ikke hensyn til om billetten løses for hele eller deler av
strekningen ruten trafikkerer. Skoleelever med skyssbevis er ikke regnet med i statistikken vi har fått
tilgang til.
Totalt sett viser passasjerstatistikken for bussrutene at passasjertallene over tid holder seg noenlunde
jevne. Innenfor den treårsperioden Trønderbilenes statistikk tar for seg (2011-2013) ser vi en liten vekst
totalt, men ikke større enn at dette kan forklares med årlige variasjoner. Noen ruter har merkbar
oppgang, noen ruter har merkbar nedgang, men langt på vei de fleste ser ut til å ha variasjoner fra år til
år som ikke signaliserer noen overordnet trend.
Passasjerstatistikken for hurtigbåtruten viser at trafikken totalt sett har vært jevn de siste 4 årene med
neglisjerbare variasjoner. Det kan være rimelig å forvente at passasjertallene vil stabilisere seg på
dagens nivå om ikke forutsetningene til tilbudet blir endret. (Jfr. handlingsdelen, kapittel 1.3)
Tilgjengelig statistikk gir imidlertid for lite grunnlag til å konkludere om langvarige endringer i
trafikkmønster. Det er fylkeskommunene som oppdragsgiver for transportørene som får innrapportert
statistikk og som evaluerer denne i forbindelse med anbudsrunder. I arbeidet med denne planen har det
vist seg vanskelig å få fram utfyllende og spesifikke statistikker på en del områder. I forbindelse med
framtidige konsesjonsrunder bør konsesjonsvilkårene analyseres og gjennomgås/forbedres slik at
analyser for framtiden kan være et mer operativt planleggingsverktøy. Kort sagt så må fylkeskommunen
bli en bedre bestiller av transporttjenester.
19
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN
2015
2.4 Forventet utvikling
Ut fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) sine tall for befolkningsutvikling i de fem kommunene RIPYN omfatter
ser det på det nåværende tidspunkt ut som trafikkstrømmene vil stabilisere seg tilnærmet dagens
mønster. Det forventes en økning i totalt antall innbyggere i regionen, de fleste rundt de største
tettstedene. Fremtidig bruk av kollektivtransport vil dermed være avhengig av hvor godt tilbudet
oppleves for potensielle kunder. Her er ruteopplysning, billettpriser og billettsystemer viktige
innsatsområder.
Rapporten «Omstillingsprogram Ytre Namdal: Konkurransefortrinn og regional samhandling» (Rapport
nr. R6679:2009) framholder aksen Rørvik – Kolvereid som et viktig arbeidsmarkedsområde også i
fremtiden. Basert på dette kan vi konkludere med at det langs denne aksen er et større behov for
persontransport og pendelbussruter enn det som framkommer i dagens situasjon. Jamnfør tall fra SSB er
det allerede en stor dagpendling og det er rimelig å anta at en større andel kan benytte seg av
busstransport enn det som er situasjonen i dag. Her må det bringes på det rene om det er politisk vilje til
å prioritere oppbyggingen av nye tilbud for å styrke etterspørselen. Ofte kan markedstesting være den
mest effektive veien å gå når man skal dokumentere grunnlag for et nytt tilbud. En slik markedstesting
må imidlertid ha en viss langsiktighet for at den skal ha noen effekt. Reisevaner og -mønster er
mekanismer som det nødvendigvis vil ta noe tid å endre.
2.5 Ytre Namdals tilbud sammenlignet med resten av Namdalen
Etter deltakelse i arbeidsgruppe for kollektivtransport for Namdalen, ble innspillene fra arbeidsgruppens
medlemmer samlet i en kortfattet rapport om det regionale kollektivtilbudet i Namdalen. Det framgår i
rapporten at Ytre Namdal er den regionen i Namdalen som har færrest avganger og lavest setekapasitet
på de regionale kollektivrutene.
2.6 Konsekvenser av kommunereform
Etter nasjonale retningslinjer skal kommunene utrede muligheten for sammenslåing med andre
kommuner. RIPYN-kommunene, kanskje med unntak av Høylandet, utgjør allerede en felles
arbeidsmarkedsregion. Dette gjør at man uansett må se regionen under ett med tanke på utviklingen av
kollektivtransporttilbudet. Per i dag er kommunene til dels knyttet sammen av kollektivtilbudet, men
ikke på en slik måte at det fremstår helhetlig og planmessig rasjonelt.
Høylandet er i dag bedre sammenknyttet med den sørlige delen av Namdalen enn med de fire andre
RIPYN-kommunene. Høylandet må først og fremst regnes som del av felles arbeidsmarkedsregion med
Overhalla, Grong og Namsos kommuner. Samtidig har Høylandet en beliggenhet som gjør kommunen til
et knutepunkt for regionale ruter. Sammen med bestillingstransport i kommunen gjør dette at
kommunen har et kollektivtilbud som i dag oppleves som akseptabelt av mange.
Sett i lys av dette, vil en større kommunesammenslåing først og fremst resultere i endringer av
forutsetningene rundt rutene som er basert på skoletransport. Der skolekretsene endres vil
trafikkstrømmene endres tilsvarende. Her er det altfor mange usikre momenter til at det er noe
poeng i å stipulere noen mulige konsekvenser før det foreligger avklaringer om kommunestrukturen.
I sum tegner dette et bilde av at kommunegrensene verken i dag eller i fremtiden vil være det
springende punktet for det totale kollektivtilbudet. De viktigste rutene er – og vil nok fortsatt være –
rutene inn og ut av regionen. Rutene innad i regionen vil for framtiden være mest basert på
trafikkstrømmer til, fra og mellom knutepunkter/aktivitetssentra (skoler, større arbeidsplasser,
tettsteder).
20
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN
2015
2.7 Betydning av mer skoleungdom fra Bindal
Det har blitt åpnet opp for at ungdom bosatt i Bindal kan søke videregående utdanning ved skoler i Ytre
Namdal på lik linje med ungdom bosatt i Nord-Trøndelag. Skoleåret 2014/15 har Ytre Namdal vgs 3
elever fra Bindal, mens Val vgs har 12 elever fra Bindal. I tillegg har Val 20 elever fra kommunene Sømna
og Brønnøy.
Det er grunn til å tro at dette vil være en utvikling som stabiliserer seg på et noe høyere nivå enn i dag.
Dette betyr at en bussrute fra Val via Kolvereid (med tilbringerrute fra Rørvik) og Foldereid til fergeleiet
på Holm fredag ettermiddag, med retur søndag ettermiddag/kveld, potensielt har 35 kunder kun i vgssegmentet inneværende skoleår. Her vil man kunne forutsi behovet før skolestart hvert år.
Den demografiske gruppen disse ungdommene representerer er på landsbasis typiske brukere av
kollektivtransport, med høy mobilitetsvilje sammen med klare begrensninger i mulighetene til å ordne
privat persontransport. Som en konsekvens av dette kan det i et langsiktig perspektiv dukke opp behov
for transport som legger til rette for både dagpendling og ukependling for skolegang.
På kort sikt er det ukependling som representerer det umiddelbare behovet. Her må tilbud bygges over
tid på erfaringene fra prøveruter. I oppstarten av prøveruter kan søkertallene for det konkrete året
legges til grunn.
2.8 Rutetilbud nordover
Per i dag er bussruten Brønnøysund – Grong som korresponderer med tog (to avganger daglig) den
eneste ruten nordover fra regionen. Bruken av og kundetilfanget til dagens rute tilsier ikke at det er
behov for en satsing nordover kun basert på dagens brukstall. Dette kan være et eksempel på en
selvforsterkende effekt med bakgrunn i holdninger, tilbud og reisemønster som gjør at status ikke
endrer seg, men det er vanskelig å bringe på det rene hva realiteten i potensialet for økt kommunikasjon
nordover vil være. Unntaket her er skoleungdom som er redegjort for i eget kapittel.
Skal det bygges ut et bedre tilbud nordover fra regionen må det ligge en klar politisk vilje bak dette.
Å knytte regionene Namdal og Helgeland tettere sammen må være basert på vedtatte politiske
målsettinger.
Med dagens materiell og ruteopplegg er det teknisk mulig å forlenge ruta Leka - Namsos med anløp i
Vennesund. Som nevnt i kap. 2.2 vil en slik forlengelse av ruta gi muligheter for en betydelig økning av
passasjergrunnlaget, det trekkes spesielt fram pasientreiser fra Sør-Helgeland til sykehuset i Namsos
samt skoleelever.
2.9 Tilgjengelighet
For reisende i regionen er det en fordel å ha lokal kjennskap for å sette seg inn i et mildt sagt uoversiktlig
rutebilde. Mangelen på en ensrettet «reiseportal» på internett for Nord-Trøndelag gjør det vanskelig å
sette seg raskt inn i hvilke transporttilbud som finnes i distriktet, det kreves at man er innom flere ulike
nettsteder for å skaffe seg den nødvendige informasjonen om distriktets transporttilbud. Her er Bindal, i
og med at de er underlagt Nordland fylkeskommunes tilbud på internett www.177nordland.no , bedre
stilt enn resten av kommunene i denne analysen.
Det at informasjon om rutetilbudet framstår som uoversiktlig og vanskelig tilgjengelig utgjør en
omdømmeutfordring for kollektivtrafikken i regionen. Dette gjenspeiles igjen i reisevanene til
befolkningen i regionen, hvor privatbilismen og personlig mobilitet står sterkt. Terskelen for å benytte
personbil framfor kollektive reisemidler ser ut til å være lav.
21
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN
2015
Når det gjelder kundene som benytter seg av det eksisterende kollektivtransporttilbudet i regionen, ser
vi at dette likevel er viktig for dem. Tilbud som endres eller tas bort blir møtt med reaksjoner fra kunder
og befolkning ganske umiddelbart etter at endringer trer i kraft. Tilbakemeldingene som registreres hos
fylkeskommunen vitner om at mange av de som benytter kollektivtilbudene i regionen i liten grad anser
privat bilbruk som et alternativ for seg. For brukerne er de kollektive transportmidlene i regionen av
vital betydning for mobiliteten.
2.10 Prispolitikk
Per i dag mangler det et kvalitativt grunnlag for å fastslå hvordan dagens prising av kollektivtilbudet
vurderes av brukerne. Dog er mangelen på tilbakemeldinger rundt dette et tegn på at dagens nivå ikke
engasjerer brukerne til å jobbe spesielt aktivt for endringer. I følge informasjon fra NTfk har prisene den
siste tiårsperioden vært uforandret med unntak av indeksreguleringer. I forbindelse med samordning av
billetteringssystem med hurtigbåtrutene i Sør-Trøndelag ved starten av inneværende kontraktsperiode,
ble takstsystemet på hurtigbåtruten Leka – Rørvik – Namsos endret. Dette fikk følger for prisene på
gruppebilletter, skoleungdom- og honnørbilletter, og utfasing av rabatterte tur/returbilletter. Dette er
noe som igjen kan ha spilt inn på disse gruppenes bruksmønster.
Her må det også nevnes at i RIPYN-regionen vil ethvert kollektivtilbud møte en klar konkurranse fra
privatbilisme. Det antas at kombinasjonen av bevisst prispolitikk, tilgjengelighet og et mer sømløst tilbud
vil kunne øke kollektivtransportens konkurranseevne i fht. bruk av privatbil.
Her må det vedtas tydelige politiske målsettinger som er i samsvar med nasjonale målsettinger.
22
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN
3.
2015
Statistikkgrunnlag
3.1 Passasjerstatistikk Foldafjord
År
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Gjennomsnitt
Totalt
Passasjertall
46 218
48 608
46 815
42 039
35 247
31 945
34 277
31 806
32 542
38 833
349 497
60 000
50 000
Passasjertall Foldafjord
46 218
48 608
46 815
42 039
40 000
35 247
31 945
34 277
31 806
32 542
2013
2014
30 000
20 000
10 000
0
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
Passasjertall
23
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN
3.2 Passasjertall bestillingstransport
24
Kommune/mnd
Service
Tilbringer
Totalsum
Høylandet
Totalt
Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Juli
August
September
Oktober
November
Desember
623
38
63
91
76
34
31
22
37
38
41
92
60
373
52
20
22
35
23
19
30
17
40
28
53
34
996
90
83
113
111
57
50
52
54
78
69
145
94
Leka
Totalt
Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Juli
August
September
Oktober
November
Desember
1018
53
53
36
82
81
81
80
94
115
131
130
82
572
30
34
36
65
65
38
62
91
45
37
39
30
1590
83
87
72
147
146
119
142
185
160
168
169
112
2015
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN
Nærøy
Totalt
Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Juli
August
September
Oktober
November
Desember
279
5
14
18
26
15
0
42
22
36
29
20
52
2454
229
78
164
155
144
221
188
218
202
273
364
218
2733
234
92
182
181
159
221
230
240
238
302
384
270
Vikna
Totalt
Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Juli
August
September
Oktober
November
Desember
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
606
90
53
52
46
40
37
26
25
72
47
56
62
606
90
53
52
46
40
37
26
25
72
47
56
62
Totalsum
1920
4005
5925
2015
25
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN
2015
Bestillingstransport Høylandet
160
140
120
100
80
60
40
20
0
Januar
Februa
Mars
r
April
Mai
Juni
Juli
August
Septe Oktobe Novem Desem
mber
r
ber
ber
Tilbringer
52
20
22
35
23
19
30
17
40
28
53
34
Service
38
63
91
76
34
31
22
37
38
41
92
60
Service
Tilbringer
Bestillingstransport Leka
200
180
160
140
120
100
80
60
40
20
0
Januar
Februa
Mars
r
April
Mai
Juni
Juli
August
Tilbringer
30
34
36
65
65
38
62
91
45
37
39
30
Service
53
53
36
82
81
81
80
94
115
131
130
82
Service
26
Septe Oktobe Novem Desem
mber
r
ber
ber
Tilbringer
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN
2015
Bestillingstransport Nærøy
450
400
350
300
250
200
150
100
50
0
Januar
Tilbringer
Service
Februa
Mars
r
April
Mai
Juni
Juli
August
Septe Oktobe Novem Desem
mber
r
ber
ber
229
78
164
155
144
221
188
218
202
273
364
218
5
14
18
26
15
0
42
22
36
29
20
52
Service
Tilbringer
Bestillingstransport Vikna
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
Januar
Februa
Mars
r
April
Mai
Juni
Juli
August
Septe Oktobe Novem Desem
mber
r
ber
ber
Tilbringer
90
53
52
46
40
37
26
25
72
47
56
62
Service
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Service
Tilbringer
27
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN
Andel tilbringertransport
Høylandet
10 %
Vikna
15 %
Leka
14 %
Nærøy
61 %
Andel servicetransport
Vikna
0%
Nærøy
15 %
Høylandet
32 %
Leka
53 %
Andel av total etter kommune
Vikna
10 % Høylandet
17 %
Nærøy
46 %
28
Leka
27 %
2015
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN
2015
3.3 Passasjertall busstransport
Selskap
175
175
175
175
175
175
175
175
175
175
175
175
Rutenr.
2965
2950
2930
2910
2994
2955
2960
2970
2920
2940
2470
2810
Rute
Storval-Bjørndalen-Fikkan-Ottersøy skole
Kolvereid-Ottersøy-Måneset-Kolvereid
Rørvik-Kolvereid-Gutvik
Namsos-Grong-Høylandet-Rørvik
Rørvik-Lauvøya
Måneset-Rørvik
Abelvær-Kolvereid
Kolvereid-Våg-Arnøya
Rørvik-Garstad-Austafjord
Kolvereid-Hofles
Namsos-Høylandet
Namsos-Lund
Totalt
Totalt regionbuss
Totalt lokalruter
2011
22
610
315
23 367
502
62
1 875
323
1 956
2 040
9 994
5 833
46 899
39 194
7 705
2012
0
380
331
27 714
310
11
2 332
127
1 737
2 125
10 745
4 399
50 211
42 858
7 353
2013
87
268
141
26 736
400
1
2 407
206
1 577
1 849
10 309
4 008
47 989
41 053
6 936
Bussreiser totalt
56 000
54 000
Passasjerer
52 000
50 000
48 000
46 000
44 000
42 000
40 000
Totalt
2011
2012
2013
46 899
50 211
47 989
29
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN
2015
Andel lokale/regionale reiser 2013
Totalt lokalruter
14 %
Totalt regionbuss
86 %
Sammenligning av regionruter
50 000
45 000
Totalt regionbuss
40 000
Passasjerer
35 000
Foldafjord
30 000
Namsos-GrongHøylandet-Rørvik
25 000
20 000
Namsos-Høylandet
15 000
10 000
Namsos-Lund
5 000
Kolvereid-Hofles
0
2011
30
2012
2013
Handlingsprogram for utvikling av kollektivtransporten - RIPYN
2015
Lokalruter
3 000
2 500
Abelvær-Kolvereid
Kolvereid-Hofles
2 000
Passasjerer
Rørvik-Garstad-Austafjord
Kolvereid-Ottersøy-MånesetKolvereid
1 500
Rørvik-Lauvøya
Rørvik-Kolvereid-Gutvik
Kolvereid-Våg-Arnøya
1 000
Måneset-Rørvik
Storval-Bjørndalen-FikkanOttersøy skole
500
0
2011
2012
2013
31
Pendlerbussrute aksen
Rørvik – Kolvereid
En undersøkelse av kundegrunnlaget for en pendlerbussrute i Ytre Namdal
Utført av Regionalt infrastrukturprosjekt for Ytre Namdal, Bindal og Høylandet
med støtte fra Namdalshagen Ytre Namdal vinteren/våren 2014
Pendlerbussrute aksen Kolvereid – Rørvik 2014
Bakgrunn
Våren 2014 ble det på bestilling fra infrastrukturprosjektets styringsgruppe, og i tråd med
Kystgruppens ønske, gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse om publikums interesse
for et pendlerbusstilbud på aksen Rørvik – Kolvereid. I tillegg til å bli bredt annonsert på
internett, var det også mulig å besvare undersøkelsen på papir. Dette kunne gjøres på
servicetorgene til kommunene Nærøy og Vikna.
I resten av denne rapporten vil aksen kun beskrives som «strekningen Rørvik – Kolvereid».
Strekningen Rørvik – Kolvereid (fylkesveg 770) er en av Nord-Trøndelag fylkes mest
trafikkerte, og en stor del av trafikken har reise til og fra arbeidssted som formål.
Kommunene Vikna og Nærøy må i en slik sammenheng kunne sies å utgjøre et felles
arbeidsmarkedsområde med aksen mellom kommunesentrene som kjerneområde. Med
bakgrunn i dette er det hensiktsmessig å undersøke grunnlaget for opprettelse av en
pendelbussrute.
Konklusjon
Etter å ha gjennomført en spørreundersøkelse om behovet for pendlerbussrute på
strekningen Rørvik – Kolvereid har vi kommet til følgende konklusjoner:





Det synes å være grunnlag for en pendlerbussrute
Det enkleste utgangspunktet er å utvide det busstilbudet som allerede eksisterer
Mer samkjøring med skolebuss bør vurderes
Periodekort vil gjøre det enkelt med mange reiser (daglige reiser) og er dermed viktig
for tilbudets suksess
Tilbud mellom kommunesentrene Kolvereid og Rørvik er viktigst
Det synes å være et grunnlag for å utvide dagens busstilbud med en dedikert pendlerbuss.
Det bør vurderes mer samkjøring med skolebuss. Det er blitt opplyst om at denne
muligheten til dels eksisterer allerede, men dette tilbudet bør nok bekjentgjøres og bygges
oppunder i større grad enn det som er gjort hittil.
Ønsker man stabile kunder, bør periodekort vurderes. Dette vil forenkle oppbyggingen av en
solid kundebase for tilbudet. Man trenger ikke håndtere penger for hver eneste passasjer,
samt at passasjerene vil føle seg mer forpliktet til å benytte bussen om man allerede har
betalt for tjenesten. Det vil også forenkle tilbyderens jobb ved å sikre et inntektsgrunnlag.
Resultatene fra undersøkelsen underbygger inntrykket av at et tilbud mellom
kommunesentrene Kolvereid og Rørvik er det viktigste startpunktet for å bedre regionens
interne kollektivtilbud.
2
Pendlerbussrute aksen Kolvereid – Rørvik 2014
Kundegrunnlag
1750 VIKNA
Arbeidsstyrke Pendlere inn
Pendlere ut Sysselsatte
Pendlingsstrøm
Menn
1198
371
251
1318
120
Kvinner
1025
291
122
1194
169
SUM
2223
662
373
2512
289
1366
170
496
1040
-326
Kvinner
1142
96
350
888
-254
SUM
2508
266
846
1928
-580
1751 NÆRØY Menn
Tall for januar 2013 fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Opprinnelig hentet ut for Ytringen (25.
januar 2013). Dette er de siste tilgjengelige tall fra SSB per 5. januar 2015.
Tallene viser at pendlerbevegelsene er såpass store, at det i seg selv ikke utgjør noe problem
for opprettelsen av en pendlerbussrute. Det bør være et kundegrunnlag som er stort nok til
å opprette en pendlerbussrute, forutsatt at pendlerbevegelsene foregår til en slik tid at det
går og ha buss, og i stor grad samtidig.
Undersøkelsen ble gjennomført på nett, det raskeste og mest hensiktsmessige middelet som
var tilgjengelig.
3
Pendlerbussrute aksen Kolvereid – Rørvik 2014
Besvarelser
Det var 98 personer som besvarte undersøkelsen. Vi anser dette for å være et stort nok
antall besvarelser til å gi et riktig bilde på et reelt kundegrunnlag.
Av et svarantall på 98, svarte 70 personer at de var interesserte i å benytte en
pendlerbussrute framfor bil, mens 28 svarte at de ikke var interesserte i å benytte buss
framfor bil. Videre i denne analysen ser vi bort fra de 28 som ikke var interesserte i å benytte
buss, og forholder oss kun til de 70 som selv har identifisert seg som potensielle kunder.
4
Pendlerbussrute aksen Kolvereid – Rørvik 2014
Hvem ønsker buss?




Etablerte, stabile arbeidstakere
Forutsigbar arbeidssituasjon
Lite sannsynlig at disse må gå fra arbeidet i løpet av arbeidsdagen
Sannsynligvis også stabile kunder
Under 17 år
18-25 år
25-34 år
35 år eller eldre
Totalt 65
1,54%
23,08%
20,00%
55,38%
1
15
13
36
Vi stilte spørsmål om alderssammensetning, og fant ut at over halvparten var i gruppen «35
år eller eldre.» Det er også en del kunder i gruppene 18-25 og 25-34, men den aller største
gruppen er altså 35 år eller eldre. Dette forteller oss at det er de aller mest stabile
arbeidstakerne, stabile i arbeidssituasjon og i fraværssituasjon, som foretrekker buss. Disse
har sannsynligvis en forutsigbar arbeidssituasjon, slik at de starter og slutter til samme tid
hver dag, samt at de har fast arbeidssted hver dag, uten mye flytting i løpet av arbeidsdagen
(eksempelvis til og fra møter). Denne aldersgruppen er også i mindre grad småbarnsforeldre,
noe som gjør at de sjeldnere må gå fra arbeid i løpet av arbeidsdagen for å ta seg av syke
barn. De trenger ikke fleksibilitet i forhold til hyppige arbeidsavbrudd og uplanlagte avreiser
fra arbeidsstedet.
5
Pendlerbussrute aksen Kolvereid – Rørvik 2014
Rutesteder
Rørvik
Kolvereid
Ottersøy
Flerengstrand/Lauvøya
Totalt 64
45,31%
34,38%
18,75%
1,56%
29
22
12
1
Det største avreisestedet vil være Rørvik, det nest største vil være Kolvereid, og det tredje
største vil være Ottersøy. Tilsvarende er det største ankomststedet Kolvereid, med Rørvik på
nesten lik andel ankomster. Her kan det se ut som de som arbeider i Ottersøy i liten grad er
interessert i buss. De fleste reisene ser ut til å være fra Ottersøy. Her bør det bemerkes at
Kolvereid og Rørvik er de to store stoppestedene på listen av aktuelle steder for en slik
bussrute.
6
Pendlerbussrute aksen Kolvereid – Rørvik 2014
Rørvik
Kolvereid
Ottersøy
Flerengstrand/Lauvøya
Totalt 64
Arbeidsstrøm / reiseretning:
39,06%
50,00%
7,81%
3,13%
25
32
5
2
Vestover 21 / Østover 30
7
Pendlerbussrute aksen Kolvereid – Rørvik 2014
Rutetider
Vi ser ut fra tallene at de fleste synes det er ønskelig å ankomme arbeidsstedet mellom
07.30 og 08.00. Dette er den klart største andelen, tett opp mot 60 % av besvarelsene ønsker
å ankomme arbeidsstedet i dette tidsrommet.
8
Pendlerbussrute aksen Kolvereid – Rørvik 2014
Ved arbeidsdagens slutt fordeler besvarelsene seg noe jevnere, i tidsrommene 15.00-15.30,
15.30-16.00 og 16.00-16.30. I tidsrommet 15.00-16.30 er det altså størst ønske om mobilitet.
Før og etter dette tidsrommet er altså ønsket neglisjerbart, ikke av en sånn størrelse at egen
bussrute framstår viktig.
9
Pendlerbussrute aksen Kolvereid – Rørvik 2014
Arbeidssted Kolvereid
Blant de med arbeidssted Kolvereid ser vi at tendensen fra den generelle gruppen gjentar
seg, med et hovedtidsrom på morgenen, og litt mindre jevnt etter «vanlig» arbeidstid.
10
Pendlerbussrute aksen Kolvereid – Rørvik 2014
Arbeidssted Rørvik
Når det gjelder de som har arbeidssted Rørvik, ser vi at det fordeler seg litt mer jevnt på
morgenen, i tidsrommene fra 06.30 til 08.00. Det er også en betydelig gruppe som ønsker å
ankomme arbeidssted etter 08.00, men her er det vanskelig å si om dette dreier seg om en
homogen gruppe, da tidsrommet er større enn resten av utvalget.
Når det gjelder avreise Rørvik, så ønsker den klart største gruppen avreise i tidsrommet
15.00-16.00. Etter 16.00 fordeler det seg mer jevnt utover.
11
Pendlerbussrute aksen Kolvereid – Rørvik 2014
Potensielle kundegrupper

Arbeidssted PÅ Kolvereid/Rørvik
o TIFT (Teknologi-intensiv forretningsmessig tjenesteyting)
o Sykehjem
o Skoler

Mindre sannsynlig: Lakseslakteriene
o Skiftarbeid, komplekse ruteoppsett
o Ønsker å bli kjørt «til døra»
Av de som har arbeidssted PÅ Kolvereid og Rørvik er det TIFT-næringen, sykehjem og skoler
som er de store arbeidsstedene, noe som også gjør dem til de største ansamlingene av
potensielle kunder.
Det som er mindre sannsynlige kunder sett i lys av denne undersøkelsen, er lakseslakteriene.
Selv om de er store arbeidsplasser som står for en stor andel av arbeidstakermassen lokalt
sett, så drives de med skiftarbeid. For å få til en pendlerbussrute i daglig bruk, ville det krevd
et komplekst ruteoppsett for å dekke alle nyansene i arbeidsdagens start og slutt i et
avansert skiftoppsett. I tillegg viser intervjuundersøkelser at disse potensielle kundene har
et sterkt ønske om å bli kjørt «til døra» noe som igjen vil bety at rutene vil bli forsinket fra
endepunkt til endepunkt i forhold til en bussrute som går direkte mellom de sentrale
holdeplassene Kolvereid og Rørvik. Denne kundegruppen er altså langt mindre homogen, og
ønsker et mye mer tilpasset rutetilbud enn det vi ser som sannsynlig å kunne opprette med
dagens forutsetninger.
12
Pendlerbussrute aksen Kolvereid – Rørvik 2014
Faktorer utenfor kartlegging



Utplassering
o Flyktninger
o Nav
Tilfeldige enkeltturer
o Handleturer
o Sosiale situasjoner
Holdningsendringer
Dette er de som per i dag ikke er ute i arbeid og dermed ikke har kunnet besvart
undersøkelsen med bakgrunn i dagens reisemønster, men som i framtiden vil kunne være
avhengig av buss for å komme seg til sin utplasserings-/sysselsettingsarbeidsplass. For denne
kundegruppen vil en allerede etablert bussrute kunne gi en merverdi for sysselsettingen
langs aksen Kolvereid – Ottersøy – Marøya – Rørvik.
I tillegg kommer tilfeldige enkeltturer. En etablert bussrute vil sannsynligvis benyttes i andre
sammenhenger enn arbeidspendling, det være seg handleturer eller andre turer til sosiale
møteplasser i regionsentrene. Disse er det også nær umulig å kartlegge på forhånd, men vil
etter stor sannsynlighet daglig kunne gi ekstra enkeltturer på en etablert rute.
Erfaringen på landsbasis er at man ser holdningsendringer når et rutetilbud har vært etablert
en stund. Derfor er det viktig at etableringen av et tilbud ikke får for kort prøveperiode. Når
et tilbud oppleves som stabilt over tid, endrer gjerne holdninger seg, noe som igjen kan føre
til et utvidet kundegrunnlag.
13
Pendlerbussrute aksen Kolvereid – Rørvik 2014
Mulig etableringsprosess









Utarbeide opplegg for privat etablering av et prøvetilbud
o Avgrenset til tidsperiode 6-9 mnd
Avtale med transportør
Finansiering/budsjett
Tilskudd/garanti
Markedsføring
Undersøke muligheter for en kommersiell rute
Kartlegge muligheter/interesse fra private transportører/aktører
Kartlegge økonomiske forutsetninger
Kartlegge aktuelt materiell
o Aktuelle tidspunkter
o Størrelse på buss
14
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
106
2015/653-4
Fred Erik Moen
25.08.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
83/15
Formannskapet
Kommunestyret
02.09.2015
10.09.2015
Sak:
Høringsuttalelse fra Nærøy kommune til
Finansdepartementets forslag om å fjerne eiendomsskatt
på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner i verk
og bruk
Vedlegg:
1 Høringsnotat om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner
2 Finansdepartementet - forslag om endring i regler
om eiendomsskatt av arbeidsmaskiner mv. i verk og
bruk - høring
Bakgrunn
Det vises til Finansdepartementets høringsnotat 18. juni 2015 hvor det foreslås å fjerne
eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner i verk og bruk.
Høringsfristen er 18. september 2015.
Lovforslagene går ut på:
1. Forslag om å frita produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner for eiendomsskatt
2. Tilleggsforslag om å fjerne verk og bruk som egen eiendomskategori.
1. Forslag om å frita produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner for
eiendomsskatt
I høringsnotatet er dagens regel i eiendomsskatteloven § 4 andre ledd fjerde pkt om at
produksjonsutstyr i verk og bruk bare er skattepliktig så langt det utgjør ”ein part av sjølve
føretaket”, foreslått erstattet med en regel om at ”produksjonsutstyr og –installasjonar skal
ikkje reknast med”.
Departementet skriver at vesentlige deler av store industrianlegg vil omfattes av begrepet,
slik at kun tomt og bygninger vil bli igjen i eiendomsskattegrunnlaget.
I tillegg introduseres begrepet produksjonsinstallasjoner, som etter forslaget omfatter noe
annet og mer enn produksjonsutstyr. Begrepet favner videre enn den någjeldende
produksjonsutstyrsregelen.
Slik begrepet er definert av departementet, vil det føre til at bl.a. teleanlegg, overføringslinjer
for kraft og lignende infrastruktur- og hjelpeanlegg i all hovedsak vil bli fritatt for
eiendomsskatt. Departementet skriver at forslaget vil gi en klarere og mindre skjønnsmessig
avgrensning enn dagens regler, fordi den vanskelige vurderingen av om produksjonsutstyret
er tilstrekkelig integrert i anlegget vil falle bort.
2. Tilleggsforslag om å fjerne verk og bruk som egen eiendomskategori
I høringsnotatet skriver Departementet at mye av begrunnelsen for å ha særregler for verk og
bruk faller bort når adgangen til å skattlegge produksjonsutstyr og –installasjoner tas bort.
Departementet har derfor fremsatt et alternativt lovforslag, som i tillegg til forbudet mot å
skattlegge produksjonsutstyr og –installasjoner, fjerner verk og bruk som lovbegrep og
utskrivningsalternativ. Tidligere verk og bruk skal etter dette forslaget behandles etter reglene
som annen næringseiendom.
Det er den verdsettelsesmetoden som er utviklet for verk og bruk departementet ønsker å
fjerne med dette forslaget. Etter gjeldende rett skal substansverdi, det vil si kostnaden med å
oppføre anlegget i dag med fradrag for slit, elde og utidsmessighet. Substansverdi er dagens
hovedregel – i motsetning til leieverdiberegninger som er den vanlige metoden ved taksering
av annen næringseiendom er at verk og bruk i hovedsak er spesialiserte anlegg hvor man ikke
har markedsreferanser, slik at omsetningsverdien vanskelig kan fastsettes på annen måte.
Vurdering
Departementets forslag vil medføre betydelige inntektstap for kommunene. Departementet
har skjønnsmessig anslått et tap på 1,2 milliarder kroner.
KS anslår etter en spørreundersøkelse som de har utført og fått besvart av 222 kommuner
kommet til at departementets lovforslag vil gi samlet tap på eiendomsskatteinntekt på
minimum 1,7 milliarder kroner for de 343 kommunene som skrev ut eiendomsskatt på verk
og bruk i 2015.
I høringsnotatet er skatteplikten på oppdrettsanlegg foreslått videreført uten endringer, selv
om disse skattesubjektene begrepsmessig i all hovedsak består av produksjonsinstallasjoner
og produksjonsutstyr.
Det er videre presisert i høringsnotatet at kommunenes anledning til å skrive ut
eiendomsskatt på vannkraftverk skal skjermes. Det omfatter imidlertid ikke vindkraftanlegg,
kraftledningene og andre anlegg som produserer alternativ/fornybar energi, noe som
innebærer at kommuner berørt av f. eks store kraftoverføringsanlegg kun sitter igjen med
ulempene.
Enhver vindkraftutbygging tar i varierende grad i bruk lokale naturverdier med negative
virkninger for de berørte lokalsamfunn. De eneste lovbestemte inntektene
vindkraftkommunene ved vindkraftutbygging kan få i dag, er fra eiendomsskatt.
Eiendomsskatten er en viktig faktor i kommunenes avveining av om man skal gå inn for
etablering av slike anlegg. Departementets lovforslag tar ikke hensyn til dette, og dersom de
blir realisert, vil det for mange kommuner bety at en sentral og kanskje avgjørende
forutsetning for å støtte eller tillate en etablering og et arealbeslag brytes fra statens side.
Lovforslaget bryter av den grunn med den samfunnskontrakt som er inngått mellom stat og
kommunen, som har avstått sine naturverdier i tillit til de forespeilede
eiendomsskatteinntektene.
For vindkraftanlegg vil det alt vesentlige av investeringene bli definert som
produksjonsutstyr og –installasjoner og dermed bli fritatt fra eiendomsskatt. For
vindkraftanlegg er det anslått at eiendomsskatten blir redusert med 90-95 %. For Nærøy sin
del vil det bety en reduksjon i eiendomsskatt fra vindkraftanlegg på ca 1,6 millioner kroner. I
tillegg vil kommunen gå glipp av eiendomsskatt på produksjonsutstyr i de tradisjonelle
industribedriftene. Det er anslått et samlet provenytap for Nærøy kommune på anslagsvis 2,2
millioner kroner dersom lovforslaget blir vedtatt. Det vil igjen utløse behov for tilsvarende
innsparinger/reduksjoner i tjenestetilbudet.
Det er i høringsnotatet bedt om anslag på hvor store takseringskostnadene som vil påløpe for
kommunene dersom lovforslaget vedtas. Det vil være nødvendig å foreta en fullstendig
omtaksering av samtlige verk og bruk dersom lovforslagene vedtas. Det er fra KS sin side
antatt en gjennomsnittlig kostnad ved omtaksering på 250 000 kroner som et forsiktig men
grovt anslag.
De foreslåtte reglene i høringsnotatet vil kunne føre til økt antall tvistesaker i og med at man
forlater en regelforståelse som er utviklet og presisert gjennom mange år. Videre inneholder
de reglene som er foreslått skjønnstemaer, og det er særlig grunn til å peke på skillet mellom
installasjoner som tjener bygningen og som etter forslaget vil være skattepliktige, og
installasjoner som tjener produksjonen og som skal fritas.
Med dagens regelverk har kommunene en mulighet til å kunne bestemme lokalt ulike profiler
på eiendomsskatt, herunder muligheten til å kunne skrive ut eiendomsskatt separat på verk og
bruk, næringseiendom, og/eller på bolig og fritidseiendom.
Rådmannen er av den oppfatning at det vil være en styrke for eiendomsskatten, og øke
forutsigbarheten både for de skattepliktige og kommunene, dersom det utarbeidets sentrale
retningslinjer for eiendomsskattetakseringen. Sentrale retningslinjer vil føre til en mer
enhetlig og konsekvent eiendomsskattetaksering, også når det gjelder anvendelsen av
produksjonsutstyrsregelen.
Fordi eiendomsskatten kommer til fradrag i grunnlaget for beregning av selskapsskatt, vil
27 % av inntektstapet for kommunene ikke komme de næringsdrivende til gode, men gå til
staten i form av økt selskapsskatt. Effekten blir derfor at skatten til staten øker, og samlet
synes forslagene med andre ord å innebære at en andel av kommunens inntektstap vil gå til
staten i form av økning i statlige skatteinntekter. Lovforslagene er på denne måten i strid med
regjeringens løfte i Sundvolden-erklæringen om at kommunene skal beholde en større andel
av de inntekter som skapes lokalt.
Høringsnotatet er sendt ut uten at det er foretatt noen undersøkelser fra departementets side
av kommunenes inntektstap dersom lovendringen gjennomføres. Spørsmålet om
kompensasjon for kommunenes inntektsbortfall er overhodet ikke nevnt, og notatet tar heller
ikke opp prinsipielle og viktige sider ved eiendomsskatten, som dens betydning for
lokaldemokratiet og det lokale selvstyret.
Rådmann forutsetter at kommunene kompenseres fullt ut for en eventuell innskrenking i
retten til å skrive ut eiendomsskatt, og at dette bekreftes og synliggjøres i en eventuell sak til
Stortinget. Det vil være svært krevende å finne fram til en slik rimelig kompensasjonsmodell,
noe som også var en viktig årsak til at daværende regjering i 2012 valgte å legge bort arbeidet
med et lignende forslag.
Det gir under enhver omstendighet et skjevt bilde av eiendomsskattens betydning hvis man
bare ser på hva eiendomsskatten utgjør som andel av kommunens samlede inntekter.
Overføringene til kommunen gjennom det statlige inntektssystemet er i stadig større grad
bundet opp av lovpålagte oppgaver. Eiendomsskatten gir kommunen et handlingsrom til å
løse andre oppgaver og til å makte å gjennomføre lovpålagte oppgaver fullt ut og med
tilstrekkelig kvalitet. Provenyet fra eiendomsskatten kan være marginen som utgjør
forskjellen mellom underskudd og balanse, eller gir mulighet for å realisere et lokalt tiltak for
innbyggerne, det være seg kulturaktiviteter eller andre aktiviteter. Et bortfall av inntekter fra
verk og bruk vil redusere fleksibiliteten med hensyn til utskriving av eiendomsskatt, og kan
føre til at kommunene i større grad tvinges til å øke eiendomsskatten på boliger og
fritidseiendom.
Rådmannens forslag til innstilling:
1. Kommunene må ut fra hensynet til det lokale selvstyret og økonomiske handlefriheten
beholde retten og fleksibiliteten til etter lokaldemokratiske avveininger også å kunne
skrive ut eiendomsskatt på verk og bruk, inklusive produksjonsutstyr.
2. Regjeringen oppfordres til å trekke tilbake høringsnotatet, og i stedet sette i gang
arbeid for å få laget sentrale retningslinjer for eiendomsskattetakseringen, med
deltakelse fra både kommunesiden og skattytersiden.
3. Subsidiert dersom regjeringen etter høringsrunden velger å gå videre med lovsaken,
krever kommunen at det opprettes en bredt sammensatt lovkomitè for videre
utredning.
4. Kommunen krever at kommunesektoren kompenseres fullt ut for en eventuell
innskrenking i retten til å skrive ut eiendomsskatt, og at dette bekreftes og
synliggjøres i en eventuell sak til Stortinget.
Sak:12/388
18.06.2015
Høringsnotat Eiendomsbeskatning av
arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk
Innhold
1
Innledning og sammendrag ............................................................................................... 2
2
Gjeldende rett .................................................................................................................... 5
3
2.1
Nærmere om begrepet ”verk og bruk”..................................................................... 6
2.2
Arbeidsmaskiner mv. i ”verk og bruk”.................................................................... 8
2.3
Verdsettelse............................................................................................................ 10
2.4
Næringseiendom .................................................................................................... 12
2.5
Differensiert eiendomsskattesats ........................................................................... 13
2.6
Kraftverk................................................................................................................ 13
Vurderinger og forslag .................................................................................................... 14
3.1
Behov for endring av bestemmelsen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i
verk og bruk .................................................................................................................... 14
3.2
Alternativ 1: Produksjonsutstyr og –installasjoner skal ikke eiendomsbeskattes . 16
3.3
Vurdering av om avgrensningen av eiendomsskattegrunnlaget bør baseres på
plassering i skattemessig saldogruppe ............................................................................ 19
3.4
Nærmere om produksjonsutstyret og -installasjonene........................................... 21
3.5
Alternativ 2: Fjerne verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten med
den følge at slike anlegg skattlegges som alminnelig næringseiendom.......................... 23
3.5.1
Eiendomsskattegrunnlaget ................................................................................ 24
3.5.2
Verdsettelse ....................................................................................................... 25
3.5.3
Utskrivingsalternativer ...................................................................................... 26
3.5.4
Differensiert eiendomsskattesats....................................................................... 26
4
Økonomiske og administrative konsekvenser................................................................. 27
5
Ikrafttredelse og overgangsregel ..................................................................................... 28
6
Lovforslag ....................................................................................................................... 29
1
INNLEDNING OG SAMMENDRAG
I Sundvolden-erklæringen har regjeringen gitt uttrykk for et ønske om å fjerne
eiendomsskatten på maskiner. I tråd med dette sender departementet nå på høring forslag til
endringer i regelen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk. Endringene som
foreslås vil gi bedre forutberegnelighet ved utskrivingen av eiendomsskatt både for
Side 2
kommunene og de eiendomsskattepliktige, og samtidig innebære en betydelig lettelse i
skattebyrden for mange bedrifter. Motsatsen er en betydelig reduksjon i mange kommuners
eiendomsskatteinntekter.
Eiendomsskatt er en skatt som kan skrives ut på fast eiendom. Utgangspunktet i lov 6. juni
1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) er derfor at løsøre ikke
skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. For næringseiendommer kategorisert som ”verk og
bruk”, skal imidlertid arbeidsmaskiner mv. medtas i grunnlaget når de anses å være ”ein part
av sjølve føretaket”. Regelen har blitt videreutviklet gjennom rettspraksis, og er grunnlaget
for at det på verk og bruk kan ilegges eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. som anses å
være en integrert del av den faste eiendommen. For andre næringseiendommer enn verk og
bruk skrives det ikke ut eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv.
Med arbeidsmaskiner menes i denne sammenhengen alle maskiner som er installert for å
betjene produksjonen/virksomheten. Likestilt med arbeidsmaskiner er «tilhøyrsle og ting som
kan setjast i klasse med slikt». Nedenfor omtales dette samlet som «arbeidsmaskiner mv.».
Hvorvidt arbeidsmaskiner mv. skal anses å inngå i eiendomsskattegrunnlaget, beror på en
skjønnsmessig helhetsvurdering, hvor flere faktorer skal hensyntas. Etter rettspraksis skal det
særlig legges vekt på hvor integrert arbeidsmaskinene mv. er, omkostningene ved eventuelt å
flytte disse og mulighetene for alternativ bruk av bygningene.
Regelen om arbeidsmaskiner mv. får ikke anvendelse på kraftverk. Grunnen til dette er at
verdsettelsen av slike verk og bruk baseres på skattemessig formuesverdi etter særskilte regler
i skatteloven. Med kraftverk siktes det her til vannkraftanlegg. Vindkraftanlegg følger de
alminnelige verdsettelsesreglene, og regelen om arbeidsmaskiner mv. kommer derfor til
anvendelse på denne typen anlegg.
Gjeldende regel og praksis om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. har blitt kritisert fra
ulikt hold. Det anføres at det er vanskelig å forholde seg til regelverket både for kommunene
og de eiendomsskattepliktige. Vanskelighetene knytter seg både til regelens skjønnsmessige
innhold, og manglende forutsigbarhet knyttet til praktiseringen av regelen. På den annen side
har det blitt anført at arbeidsmaskiner mv. som er tilstrekkelig integrert i verk og bruk, utgjør
Side 3
en del av det faste anlegget, og at en endring av regelen vil innebære at man endrer en mer
enn 100-årig praksis om definisjonen av verk og bruk i eiendomsskattesammenheng.
Departementet presenterer i dette høringsnotatet to alternative forslag til endring av regelen
om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk. I forslaget til nye regler gjøres det
bruk av begrepet «produksjonsutstyr og –installasjoner».
Alternativ 1 fritar produksjonsutstyr og –installasjoner fra eiendomsbeskatning, men beholder
verk og bruk som et selvstendig utskrivingsalternativ. Alternativ 2 fjerner verk og bruk som
en egen kategori i eiendomsskatten. Etter dette alternativet foreslås slike anlegg skattlagt som
alminnelig næringseiendom. Reglene i § 4 annet ledd tredje og fjerde punktum, som definerer
eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk, vil bli overflødige og foreslås opphevet.
Alternativ 2 innebærer også andre endringer i eiendomsbeskatningen av anlegg som etter
gjeldende rett er å anse som verk og bruk, herunder endring av verdsettelsesreglene. Ingen av
alternativene medfører endringer i eiendomsbeskatningen av vannkraftanlegg.
Begge alternativer utjevner den ulikheten det er i grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt
mellom verk og bruk og annen næringseiendom. Sistnevnte har normalt ikke arbeidsmaskiner
mv. som inngår som en del av den faste eiendommen, da slike maskiner mv. regelmessig ikke
er en nødvendig innsatsfaktor i den virksomheten som utøves. Ved at produksjonsutstyr og –
installasjoner holdes utenfor eiendomsskattegrunnlaget, vil verk og bruk utenom
vannkraftanlegg få et lavere eiendomsskattegrunnlag enn etter dagens rettstilstand, og dermed
et grunnlag for utskriving av eiendomsskatt som i prinsippet er sammenfallende med
grunnlaget for annen næringseiendom.
Begge alternativene vil forenkle dagens regelverk og medføre bedre forutsigbarhet ved
utskrivingen av eiendomsskatt på verk og bruk. I tillegg innebærer de lettelser i
eiendomsbeskatningen av verk og bruk.
Departementet har ikke tatt stilling til hvilket alternativ som eventuelt bør erstatte dagens
regel, men vil foreta en nærmere vurdering av dette etter høringsrunden. Det eksisterende
statistikkgrunnlaget gir ikke et godt grunnlag for å beregne provenyvirkningene av å fjerne
dagens regel om inkludering av arbeidsmaskiner mv. Det er likevel på det rene at store
Side 4
industrianlegg vil få betydelige skattelettelser som følge av forslaget. Dette motsvares av et
betydelig inntektsbortfall for vertskommunene. Departementet legger til grunn at man
gjennom høringen vil få bedre oversikt over de økonomiske konsekvensene av forslagene.
Også vannkraftanlegg anses som «verk og bruk» etter eigedomsskattelova, men følger
særskilte regler mht. verdsettelsen. Eiendomsskatt for vannkraftanlegg beregnes på grunnlag
av anleggets avkastning. Alle typer arbeidsmaskiner mv. inngår i grunnlaget, uten at det
sondres mellom integrerte og ikke-integrerte maskiner. Departementet foreslår ingen
endringer i reglene om eiendomsskatt på vannkraftanlegg.
2
GJELDENDE RETT
Eiendomskatt er en frivillig kommunal skatt på fast eiendom. Kommunestyret avgjør om det
skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen.
Eigedomsskattelova angir en rekke alternativer med hensyn til hvilke typer eiendom
utskrivingsgrunnlaget for eiendomsskatt skal omfatte. Det kan for eksempel skrives ut
eiendomsskatt på all fast eiendom i kommunen, eller bare på verk og bruk og annen
næringseiendom. Innenfor det utskrivingsalternativet som er valgt regulerer
eigedomsskattelova § 4 grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt. Bestemmelsens første og
annet ledd lyder:
«Eigedomsskatt vert skriven ut på dei faste eigedomane ut frå tilhøva den 1. januar i
skatteåret.
Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer til, huslause grunnstykke
som hagar, lykkjer, vassfall, laste-, opplags- eller arbeidstomter, bryggjer og liknande
og likeeins verk og bruk og annan næringseigedom. Til verk og bruk vert m.a. rekna
fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk, og likeeins gruver,
steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk,
losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader. Bygningar og anlegg skal
reknast saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst til verksdrifta.
Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt, skal derimot
ikkje reknast med utan tingen er ein part av sjølve føretaket. Til annan næringseigedom
Side 5
vert rekna til dømes kontorlokale, parkeringshus, butikk, varelager, hotell,
serveringsstad med vidare.»
I første ledd slår bestemmelsen fast det grunnleggende utgangspunktet, at eiendomsskatt kan
skrives ut på fast eiendom. Annet ledd gir eksempler på hva som skal anses som fast eiendom
og angir vilkårene for å inkludere arbeidsmaskiner mv. Med unntak for en spesialregel i § 4
tredje ledd vedrørende oppdrettsanlegg, inneholder loven ingen nærmere presisering av
omfanget av eiendomsskattegrunnlaget.
Fram til vedtakelsen av eigedomsskattelova i 1975 var eiendomsskatten regulert i den
alminnelige skattelovgivningen, dvs. i lov 18. august 1911 nr. 8 (landskatteloven) og lov 18.
august 1911 nr. 9 (byskatteloven). Det framgår av forarbeidene til eigedomsskattelova,
Ot.prp. nr. 44 (1974-1975), at lovens § 4 svarer til bestemmelser i landskatteloven § 8 første
til fjerde ledd og byskatteloven § 3. Ut over dette er ikke bestemmelsen kommentert i
eigedomsskattelovas forarbeider. Rettspraksis fra de tidligere lovbestemmelsene er derfor
fortsatt relevant.
2.1
Nærmere om begrepet ”verk og bruk”
Eigedomsskattelova opererer med to typer næringseiendom; «verk og bruk» og annen
næringseiendom. Eigedomsskattelova gir ingen definisjon av begrepet ”verk og bruk”, men i
§ 4 annet ledd annet punktum er det gitt noen eksempler på eiendommer som skal anses som
verk og bruk:
”Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar,
industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde
vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og
driftsstader.”
I forbindelse med innføringen av kategorien annen næringseiendom har Finansdepartementet i
Prop. 1 LS (2010-2011) punkt 14.2 uttalt følgende om begrepet verk og bruk:
”Oppregningen er ikke ment å være uttømmende, jf. uttrykket ”m.a.”. Det er gjennom
langvarig retts- og forvaltningspraksis lagt til grunn at begrepet ”verk og bruk”
primært omfatter eiendom tilhørende foretak av en viss størrelse som bedriver
industriell virksomhet med sikte på framstilling av i første rekke materielle gjenstander.
Side 6
Et kraftverk anses imidlertid også som et ”verk og bruk” etter eigedomsskattelova.
Tjenesteytende virksomhet, som for eksempel handelsbedrifter, kontorbygg, hoteller,
serveringssteder mv., har tradisjonelt ikke vært ansett som ”verk og bruk” etter
eigedomsskattelova. Driftsdelen av jord- og skogbruk er generelt unntatt fra
eiendomsskatt (unntatt våningshus), jf. eigedomsskattelova § 5 bokstav h, og skal
således heller ikke anses som ”verk og bruk”. Senere rettspraksis har foretatt enkelte
sondringer mellom såkalt ”tjenesteytende virksomhet”, og ”verk og bruk” i tradisjonell
forstand. Grensedragningen er ikke klar, hvilket Høyesteretts dom i Rt. 2002 s. 94
illustrerer. Høyesterett kom her til at Nesset kommune hadde hjemmel til å skrive ut
eiendomsskatt på Telenors anlegg for fasttelefoni i kommunen. Som representant for
flertallet uttalte førstvoterende om dette:
”I Kvitsøydommen sies det at ”tjenesteytende virksomheter, f.eks. handelsbedrifter,
kontorbygg eller varelagre, blir ikke verk og bruk etter eiendomsskatteloven…” Jeg er –
som også partene i saken – enig i at de eksemplene som er nevnt her, faller utenfor
begrepet verk og bruk, på samme måte som også hoteller, bevertningssteder mv. faller
utenfor. Om det dermed er riktig å si at ”tjenesteytende virksomhet” generelt faller
utenfor, kan sees som et terminologisk spørsmål. Men ut fra hva jeg oppfatter som
vanlig språkbruk, anser jeg det nok som naturlig å betegne slikt som lenser og losse- og
lasteplasser som steder der det drives tjenesteyting. Begrepet tjenesteyting er imidlertid
ikke avgjørende etter lovtekst og forarbeider, og jeg ser ikke grunn til å gå inn på det.”
Den nærmere grensedragningen mellom ”verk og bruk” og annen type
næringseiendom, vil derfor i mange tilfeller måtte avgjøres konkret. Det er derfor ikke
mulig å gi en uttømmende redegjørelse for hvilke eiendomstyper som faller innenfor og
hvilke som faller utenfor begrepet ”verk og bruk”.”
Verk og bruk omfatter altså i utgangspunktet eiendom tilknyttet produksjons-virksomhet. I
rettspraksis har det vært stilt opp et vilkår om at virksomheten må være av et visst omfang.
Sentralt står fabrikker, industrielle anlegg og andre virksomheter som driver produksjon av
fysiske gjenstander. Det er imidlertid klart at også anlegg for produksjon av elektrisitet er
omfattet av begrepet. I rettspraksis har det blitt sondret mellom de egentlige industrielle verk
og de såkalte uegentlige verk og bruk. De egentlige industrielle verk tar sikte på å fremstille
produkter (materielle eller immaterielle). Som uegentlige verk og bruk regnes anlegg hvor det
ikke drives produksjon, men hvor anlegget i stedet virker som innsatsfaktor i annen
Side 7
virksomhet. Dette gjelder for eksempel en kai eller en losseplass. Verk og bruk er dermed en
uensartet gruppe, og omfatter for eksempel så ulike virksomheter som industri, sandtak og
teleanlegg.
2.2
Arbeidsmaskiner mv. i ”verk og bruk”
Det framgår av eigedomsskattelova § 4 annet ledd fjerde punktum, at «arbeidsmaskinar og
tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt» i verk og bruk skal inngå i
eiendomsskattegrunnlaget når ”tingen er ein part av sjølve føretaket”.
Ved vedtakelsen av regelen om arbeidsmaskiner mv. i skattelovene av 1911 ble det lagt til
grunn at det fantes to typer maskiner, kraftmaskiner og arbeidsmaskiner. Arbeidsmaskinene
var ledd i selve produksjonen, mens kraftmaskinene forskynte arbeidsmaskinene mv. med
kraft. Uttrykket «tilhøyrsle» omfatter innretninger forbundet med produksjonsmaskinene som
rør, skinner, transportbånd, tanker og kar. «Ting som kan setjast i klasse med slikt» omfatter
produksjonsinnretninger som det teknisk sett ikke er naturlig å omtale som maskiner, men
som utfører oppgaver i produksjonen på linje med en maskin. Eksempler er ovner, sager,
presser og kraner. Det har ingen eiendomsskattemessig betydning om en gjenstand
karakteriseres som henholdsvis, arbeidsmaskin, tilbehør eller ting som kan settes i klasse med
slikt. Det har derfor i praksis ikke vært behov for å skille mellom disse. Begrepet
«arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt» har vært undergitt
en vid fortolkning i rettspraksis.
Det kan i noen tilfeller være vanskelig å avgjøre om en gjenstand utgjør en del av selve den
faste eiendommen, eller en arbeidsmaskin mv. som må være integrert i den faste eiendommen
for å kunne eiendomsbeskattes. Integrerte arbeidsmaskiner mv. eiendomsbeskattes imidlertid
på lik linje med den faste eiendommen de er integrert i. Det er derfor i det enkelte tilfellet
heller ikke behov for å avklare om gjenstanden er å anse som en del av selve den faste
eiendommen, eller som en arbeidsmaskin mv. som er integrert i denne.
Det er en forutsetning for eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. at de er «ein part av
sjølve føretaket». Det er slått fast i rettspraksis at «sjølve føretaket» i denne sammenhengen
refererer til den faste eiendommen.
Side 8
Lovbestemmelsen om arbeidsmaskiner mv. er generell og gir begrensede anvisninger for de
mange typetilfellene som finnes i praksis. De nærmere retningslinjer for lovtolkningen har
blitt trukket opp gjennom rettspraksis over et tidsrom på over 100 år. I praksis har en lagt
særlig vekt på hvor integrert tilbehøret er i bygget, hvilke kostnader som vil påløpe ved
fjerning eller flytting av utstyret, og mulighetene for alternativ bruk av bygget uten maskinene
mv. Det foreligger mange rettsavgjørelser som omhandler en rekke ulike typetilfeller, og hvor
det nærmere innholdet i vilkåret er blitt videreutviklet og presisert. Etter hvert som
næringslivet har utviklet seg med bruk av andre og flere typer maskiner og teknisk tilbehør
mv., har det stadig oppstått nye spørsmål om grensen for eiendomsskatt på maskiner og annet
tilbehør til verk og bruk. Rettspraksis har forsøkt å trekke opp generelle prinsipper for
tolkningen av bestemmelsen, men avgjørelsen vil alltid være knyttet til det konkrete
saksforholdet. Dette gjør at rettspraksis ikke alltid vil gi veiledning i tilfeller som ikke
tidligere er behandlet av domstolene.
I Rt. 1934 s. 465, som gjaldt eiendomsbeskatningen av maskiner tilknyttet virksomheten i A/S
Rjukanfos, uttalte retten at:
”arbeidsmaskiner maa antas at utgjøre en integrerende del av anlegget i alle tilfeller,
hvor maskiner og anlegg ikke kan skilles fra hverandre uten økonomiske ofre, som fra et
forretningsmessig synspunkt maa betegnes som uforholdsmessige. I slike tilfeller kan
maskiner og anlegg i økonomisk eller forretningsmessig henseende betraktes som en
enhet, hvilket synes at danne et naturlig grunnlag for en likeartet behandling i
skatterettslig henseende”. Videre ble det uttalt at: ”Det maa saaledes nødvendigvis
bero paa en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle om samhørigheten mellem
maskiner og anlegg er av saadan art og styrke som nevnt. Det maa herunder efter min
mening blandt annet komme i betraktning hvilke formaal anlegget og bedriften har, og i
hvilken grad vedkommende maskiner bidrar til at opnaa disse formaal.” Det ble også
uttalt at ”Man maa ogsaa se hen til hvilke følger en slik fjernelse kan faa for en bedrift
som er knyttet til anlegget, og for den økonomiske utnyttelse av de bygninger eller andre
faste anlegg som vedkommende maskiner er blitt fjernet fra.”
Spørsmålet om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner har i den senere tid blant annet vært
til behandling i Rt. 1999 s. 369 flg.(Bøckmann-dommen). Saken gjaldt eiendomsbeskatning
av maskiner i tre produksjonslinjer for isolerglass. Bygningen var oppført med sikte på den
Side 9
isolerglassproduksjonen som foregikk i bygget, men lot seg bygningsmessig også tilpasse
annen produksjon. Lagmannsretten hadde lagt vekt på at endret bruk av bygningene ville
kreve ombygningskostnader av relativt betydelig omfang. Høyesterett kom imidlertid til at
kostnadene lå innenfor det forsvarlige, og at lagmannsretten hadde lagt for stor vekt på
arealenes størrelse og egnethet/tilpassing til isolerglassproduksjon i forhold til byggets
generelle anvendelighet. Høyesterett la også vekt på at maskinene var av begrenset vekt og
omfang, at flyttingen ikke medførte noen verdireduksjon, at flytteutgiftene var
overkommelige og at bygget hadde alternativ anvendelse. Om maskinene ble det uttalt at:
”Selv om de til dels er boltet fast i gulvet, krever de ikke noen spesialfundamentering, og det
er etter det opplyste forholdsvis enkelt å skifte dem ut, eventuelt å flytte dem. Flyttingen
medfører ikke i seg selv noen verdireduksjon, og selve flytteutgiftene må antas å være
overkommelige.” I dommen ble det videre uttalt at det ved vurderingen skal tas hensyn til
både fysiske, tekniske, forretningsmessige og økonomiske forhold. Høyesterett konkluderte
med at maskinene ikke skulle inkluderes i taksten, med unntak av fire traverskraner og to
kompressorer.
2.3
Verdsettelse
Etter eigedomsskattelova § 8 A-2 første ledd skal eiendommens verdi (skattegrunnlaget)
settes til «det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og
lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal.»
Bestemmelsen er en videreføring av § 5 første ledd i den nå opphevede byskatteloven.
Nærmere retningslinjer for verdsettelse av verk og bruk etter byskatteloven § 5 første ledd er
utviklet i rettspraksis. Gjennom langvarig rettspraksis er det slått fast at eiendomsskattetaksten
skal gi uttrykk for eiendommens objektiviserte omsetningsverdi. Det vil si at en ved
takseringen skal finne fram til den verdien eiendommen har i seg selv, objektivt bedømt. Den
aktuelle eierens interesse i eiendommen skal ikke hensyntas.
Ved verdsettelse av verk og bruk skal denne omsetningsverdien som hovedregel uttrykkes
gjennom substansverdien. Andre begreper som brukes om det samme er teknisk verdi eller
gjenanskaffelsesverdi. Verdien skal settes til hva det ville koste å etablere det samme anlegget
i dag, med fradrag for slit, elde og eventuell utidsmessighet.
Side 10
Metoden for verdsettelse av verk og bruk er blant annet behandlet i Høyesteretts avgjørelse
inntatt i Rt. 2011 s. 51 (Sydvaranger-dommen), vedrørende eiendomsbeskatningen av et
gruveanlegg. Saken gjaldt hvorvidt verdsettelsen skulle bygge på faktisk salgsverdi eller
substansverdi. Selskapet som eide gruveanlegget var solgt for 102 millioner kroner, og det
synes ikke å ha vært omstridt at det kunne utledes av denne salgssummen at vederlaget for
selve gruveanlegget var ca. 50 millioner kroner. Høyesterett viste imidlertid til tidligere
rettspraksis, og uttalte at den objektiviserte omsetningsverdien ikke er eiendommens
markedsverdi på takseringstidspunktet uttrykt gjennom en konkret salgssum. Dette gjaldt også
i de tilfellene hvor en konkret salgssum faktisk foreligger.
I Sydvaranger-dommen (avsnitt 50) uttalte Høyesterett videre at teknisk verdi må kunne
fastsettes med utgangspunkt i sjablonger, og at bruk av sjablonger forankret i lokale pris- og
omsetningsdata antakelig er, om ikke den eneste, så i hvert fall den mest praktiske
fremgangsmåten ved substansverdiberegninger.
Det følger av rettspraksis at omsetningsverdien for verk og bruk unntaksvis kan uttrykkes
gjennom en avkastningsverdi. Dette er blant annet uttalt i Rt. 1974 s. 332 (Hydro-dommen),
hvor Høyesterett stilte opp strenge vilkår for anvendelse av dette prinsippet:
«En beregning av salgsverdien av et industrianlegg ved hjelp av prognoser over
driftsresultatene i en 10-års periode framover er meget vanskelig. Takseringssystemet
er ikke organisert med sikte på en slik oppgave. Selv om det blir engasjert sakkyndig
hjelp, vil det vanligvis knytte seg en høy grad av usikkerhet til beregningen av en slik
avkastningsverdi. Jeg antar derfor at det bare er i de spesielle tilfelle da det er temmelig
åpenbart at man ikke kan regne med lønnsom drift at avkastningsverdien må slå
igjennom overfor substansverdien når det gjelder taksering etter byskattelovens første
kapittel.»
Arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk kan utgjøre en betydelig andel av den totale verdien av
anlegget. For eksempel kan verdien av tomten og bygningsskallet rundt ovnene i et
smelteverk være lav sammenlignet med investeringene i selve smelteovnene med tilbehør. I
slike tilfeller medfører inkluderingen av arbeidsmaskiner mv. i eiendomsskattegrunnlaget en
betydelig høyere eiendomsskatt.
Side 11
Rettspraksis om verdsettelse av verk og bruk kommer ikke til anvendelse ved verdsetting av
annen næringseiendom og boliger mv. Slik eiendom verdsettes normalt til (alminnelig)
omsetningsverdi. Takseringen skjer på grunnlag av besiktigelse, eventuelt i kombinasjon med
kvadratmeterpriser mv. basert på relevant prisstatistikk.
2.4
Næringseiendom
Ved lov av 10. desember 2010 nr. 61 ble ”næringseiendom” innført som nytt
utskrivingsalternativ i eigedomsskattelova, jf. § 3. Etter den nye bestemmelsen kan det skrives
ut eiendomsskatt på verk og bruk og annen næringseiendom (verk og bruk anses som en
undergruppe av næringseiendom), eller på verk og bruk og annen næringseiendom i
kombinasjon med eiendomsskatt i områder som er utbygd på byvis.
Lovendringen er i forarbeidene dels begrunnet med et ønske om bedre mulighet for
likebehandling av ulike typer næringseiendom, og dels å kunne tilpasse utskrivingen til
forholdene i kommunen, avhengig av sammensetningen av det lokale næringslivet.
Begrepet næringseiendom er ikke definert i loven, men som eksempler er nevnt kontorlokaler,
parkeringshus, butikk, varelager, hotell og serveringssted.
I forarbeidene er det presisert at begrepet verk og bruk videreføres. Dette har betydning både
mht. regelen om arbeidsmaskiner mv. og verdsettelsen.
For annen næringseiendom er det ikke vedtatt egne regler for verdsettelse eller fastsettelse av
eiendomsskattegrunnlaget. Dette reguleres derfor av eigedoms-skattelovas hovedregler. Det
vil si at annen næringseiendom skal verdsettes til en objektivisert omsetningsverdi, jf.
eigedomsskattelova § 8 A-2 første ledd og at eiendomsskattegrunnlaget skal være begrenset
til «fast eiendom», jf. eigedomsskattelova § 4 første ledd (og annet ledd første punktum).
Takseringen av annen næringseiendom baseres ofte på leieverdi, det vil si faktisk eller
forventet leieinntekt fra bygningen med tilhørende tomt. Denne metoden er særlig aktuell for
kontorbygg og næringsbygg uten sterkt spesialiserte funksjoner. Bruk av substansverdi ved
taksering av annen næringseiendom enn verk og bruk kan likevel ikke utelukkes. Dette vil
Side 12
være aktuelt hvor eiendommen har spesialiserte funksjoner og det er vanskelig å fastsette
verdien ved bruk av observasjoner i markedet.
2.5
Differensiert eiendomsskattesats
Etter eigedomsskattelova § 12 kan kommunen anvende høyere eller lavere sats enn den
alminnelige skattesatsen i kommunen på angitte eiendomstyper. Bestemmelsen gir kommunen
blant annet adgang til å differensiere mellom bolig- og fritidseiendom og annen fast eiendom,
og mellom bebygget og ubebygget eiendom. Det følger av bestemmelsens bokstav e at
kommunen kan anvende differensiert sats på verk og bruk utenfor bymessige områder.
Finansdepartementet har tidligere antatt at den differensierte satsen etter § 12 bokstav e ikke
kan være høyere enn den alminnelige eiendomsskattesatsen. Departementet har også uttalt at
bestemmelsen ikke får anvendelse når kommunen skriver ut eiendomsskatt på alle faste
eiendommer i kommunen.
2.6
Vannkraftanlegg
Kategorien verk og bruk omfatter vannkraftanlegg. Eiendomsskattegrunnlaget for
vannkraftanlegg er regulert gjennom særregler i eigedomsskattelova § 8 B flg. Disse
særreglene gjelder kun for vannkraftanlegg. Vindkraftanlegg er ikke omfattet av særreglene
og følger de alminnelige reglene for verk og bruk.
Eiendomsskatten for vannkraftanlegg regnes ut etter den ligningsverdien (formuesverdi) som
er fastsatt for vannkraftanlegg i året før eiendomsskatteåret. Det er altså ligningsverdien for
inntektsåret 2013 som legges til grunn for eiendomsskatten i skatteåret 2015.
I formuesskatten verdsettes vannkraftanlegg etter særregler i skatteloven § 18-5.
Eigedomsskattelova virker kun inn på verdsettelsen ved en bestemmelse om minimums- og
maksimumsverdier i § 8 B-1 fjerde ledd. Det skattemessige formuesgrunnlaget for kraftanlegg
etter disse reglene inkluderer blant annet maskiner som benyttes i kraftproduksjonen.
Ettersom verdsettelse av vannkraftanlegg for eiendomsskatteformål skal baseres på
ligningsverdien etter skatteloven § 18-5, har ikke eigedomsskattelovas regler om
arbeidsmaskiner mv. betydning for utskriving av eiendomsskatt på vannkraftanlegg. De
Side 13
endringene som foreslås i dette notatet, berører derfor ikke eiendomsskatten på
vannkraftanlegg.
3
VURDERINGER OG FORSLAG
Eiendomsskatt er en skatt på fast eiendom. Løsøre skal derfor i utgangspunktet ikke inngå i
eiendomsskattegrunnlaget. Etter gjeldende rett skal integrerte arbeidsmaskiner mv. inkluderes
i grunnlaget ved utskriving av eiendomsskatt på verk og bruk. Dette vil typisk dreie seg om
store og tunge maskiner mv. Det gjelder ingen tilsvarende regel ved utskriving av
eiendomsskatt på annen næringseiendom. Maskiner mv. som tjener bygget (heiser og
ventilasjonsanlegg mv.) skal imidlertid inkluderes i eiendomsskattegrunnlaget, uavhengig av
om eiendommen anses som verk og bruk eller næringseiendom i sin alminnelighet.
3.1 Behov for endring av bestemmelsen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i
verk og bruk
Bestemmelsen om inkludering av arbeidsmaskiner mv. i eiendomsskattegrunnlaget for verk
og bruk innebærer et visst avvik fra eigedomsskattelovas utgangspunkt om at eiendomsskatt
skrives ut på fast eiendom. Bestemmelsen har blitt kritisert fra ulikt hold. Det vises til omtale i
Prop. 1 LS (2011-2012) punkt 27.2.3, hvor det framgår at kritikken særlig har vært rettet mot
bestemmelsens skjønnsmessige utforming og de avgrensningsproblemene den forårsaker.
Regelen kritiseres for å medføre uforutsigbarhet for de eiendomsskattepliktige, og har vært
kilde til en rekke klagesaker og tvister i rettsapparatet. Det stilles også spørsmål ved om
arbeidsmaskiner mv. overhodet bør inngå i grunnlaget for eiendomsskatt, som i prinsippet er
en skatt på fast eiendom.
Det kan anføres at regelverket ikke er tilpasset næringslivets teknologiske utvikling, med
større grad av automatisering, og mindre arbeidsintensiv industri enn i tidligere tiders
næringsliv.
Bestemmelsen om eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk legger opp til en bred
og svært skjønnsmessig helhetsvurdering av hva som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget.
Det skal tas hensyn til både fysiske, tekniske og økonomiske forhold.
Side 14
Et viktig moment ved vurderingen av om en arbeidsmaskin i det konkrete tilfelle er
tilstrekkelig integrert i anlegget, er hvorvidt en adskillelse ville medføre uforholdsmessige
økonomiske ofre, sett fra et forretningsmessig synspunkt. Departementet er kjent med at
praktiseringen av den skjønnsmessige bestemmelsen i eigedomsskattelova kan være
vanskelig. Det er særlig spørsmålet om hvorvidt integrasjonsvilkåret er oppfylt som danner
grunnlag for tvil. Høyesteretts dom om A/S Rjukanfoss, jf. punkt 2.2, er et illustrerende
eksempel på hvor vanskelig vurderingen kan være. Utfordringene ved praktisering av
bestemmelsen kan innebære en uforutsigbarhet som er uheldig, både sett fra de
eiendomsskattepliktiges ståsted og for kommunene som skattekreditor. Manglende
forutsigbarhet kan skape grunnlag for tvister mellom kommunen og de
eiendomsskattepliktige. Slike tvister er ofte svært ressurskrevende og kunne vært unngått
dersom man hadde en klarere regel for å avgjøre hva som skal inngå i
eiendomsskattegrunnlaget for verk og bruk.
I tillegg til at omfanget av tjenesteytende næringsvirksomhet har økt, har det blitt innført nye
utskrivingsalternativer i eigedomsskattelova. Endringene har gjort det mulig å skrive ut
eiendomsskatt på annen næringseiendom enn verk og bruk, også utenfor bymessige strøk.
Etter lovendringene kan det skrives ut eiendomsskatt på flere næringseiendommer som ikke er
verk og bruk enn tidligere. Ulikheten i reglene om fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget
for de to eiendomstypene har dermed blitt mer synlig.
Omfanget av arbeidsmaskiner mv. varierer mellom de ulike typene verk og bruk. Enkelte
typer virksomhet forutsetter en rekke arbeidsmaskiner mv. I noen tilfeller kan
arbeidsmaskinene mv. være verdt vesentlig mer enn tomten og anlegget for øvrig. Dette
gjelder særlig i grisgrendte strøk, hvor tomteverdien ofte er lav. I slike tilfeller kan
eiendomsskatten på arbeidsmaskinene oppleves særlig tyngende, blant annet fordi den kan
fremstå som urimelig høy sammenlignet med verdien på annen eiendom med tilsvarende
beliggenhet. En forsterkende effekt i denne sammenhengen er at arbeidsmaskinene mv. i verk
og bruk ofte verdsettes til substansverdi/teknisk verdi. Denne metoden kan i enkelte tilfeller
resultere i verdier som ligger betydelig over alminnelig omsetningsverdi.
Departementet ser at det kan være hensiktsmessig å ha en klarere og mindre skjønnsmessig
bestemmelse, slik at man for framtiden kan begrense antallet grensetilfeller og tvistespørsmål.
Side 15
Det synes ikke mulig å formulere den gjeldende regelen om eiendomsbeskatning av
arbeidsmaskiner mv., slik den har utviklet seg gjennom rettspraksis, på en måte som virker
klargjørende i de fleste tilfeller. En klarere regel forutsetter dermed at grensen for hva som
skal være eiendomsskattepliktig flyttes. Som følge av behovet for en klarere regel og andre
svakheter ved den gjeldende regelen innebærer dermed forslagene også en innsnevring av
eiendomsskattegrunnlaget. Nedenfor beskriver departementet to alternative forslag til endring
av eigedomsskattelova. Forslagene innebærer ikke endringer i eiendomsbeskatningen av
vannkraftanlegg. Som omtalt ovenfor verdsettes disse etter særskilte regler
3.2 Alternativ 1: Produksjonsutstyr og –installasjoner skal ikke eiendomsbeskattes
Forslaget innebærer at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner ikke skal
eiendomsbeskattes. I likhet med gjeldende regel, tar forslaget utgangspunkt i at det skal
beregnes eiendomsskatt av fast eiendom. Forslaget innebærer imidlertid at det også skal
framgå uttrykkelig av lovbestemmelsen at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner
ikke skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget.
Regelen vil bli klarere og mindre skjønnsmessig enn gjeldende regel. Integrasjonsvilkåret, og
den vanskelige vurderingen av om dette er oppfylt, vil falle bort. Samlet sett innebærer
forslaget dermed en klarere og enklere regel, og departementet legger til grunn at forslaget vil
medføre lavere administrasjonskostnader og færre tvister. Det vil ikke lenger være anledning
til å skrive ut eiendomsskatt på produksjonsutsyr, og det vil bli større likhet i
eiendomsbeskatningen av verk og bruk og andre næringseiendommer.
Forslaget innebærer videre at de integrerte arbeidsmaskinene mv., som i dag inngår i
grunnlaget, ikke skal eiendomsbeskattes. I tillegg vil det nye begrepet
«produksjonsinstallasjoner» i noen tilfeller omfatte mer enn det som i dag er å anse som
arbeidsmaskiner mv. Dette vil typisk gjelde for verk og bruk med høy integrasjonsgrad, hvor
det kan være vanskelig å fastlegge hva som er å anse som den faste eiendommen og hva som
er å anse som arbeidsmaskin mv. etter gjeldende regler. I slike anlegg vil maskiner, pumper,
rør, tanker, ledninger, generatorer og annet produksjonsutstyr være så integrert i hverandre og
produksjonsprosessen at det kan være vanskelig å fastslå hva som utgjør hoveddelen av
anlegget og hva som har karakter av tilbehør.
Side 16
Departementet har vurdert å basere forslaget til ny regel på en «speilvending» av dagens
begrep arbeidsmaskiner mv., som en presisering av hva som ikke skal inngå i
eiendomsskattegrunnlaget. En slik løsning ville imidlertid medføre nye, vanskelige
avgrensninger. Etter den gjeldende regelen skilles det mellom den faste eiendommen på den
ene siden og arbeidsmaskiner mv. på den andre. Den faste eiendommen inngår alltid i
eiendomsskattegrunnlaget, mens arbeidsmaskiner mv. bare inngår dersom de anses
tilstrekkelig integrert i den faste eiendommen. Skillet mellom den faste eiendommen og
arbeidsmaskinene mv. er nokså uproblematisk i mange tilfeller, særlig i tradisjonelle
industribedrifter med fabrikkbygning og produksjonsmaskiner. I noen tilfeller er det
imidlertid vanskeligere å trekke et skille. Det siktes her til anlegg hvor produksjonsutstyret er
så integrert at det ikke lar seg utskille, eller hvor hele anlegget består av en rekke
arbeidsmaskiner mv. som er så integrerte at «summen» av disse anses å utgjøre et «verk og
bruk», som for eksempel et teleanlegg. Det samme gjelder når èn eller flere arbeidsmaskiner
mv. har slike fysiske dimensjoner at det er naturlig å betrakte dem som et fast anlegg.
I de tilfellene hvor integrasjonsgraden er høy, er det imidlertid med gjeldende regler ikke
nødvendig å skille mellom den faste eiendommen og arbeidsmaskinene mv., ettersom begge
deler skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget. En regel om at alle arbeidsmaskiner mv., også de
integrerte, skal falle utenfor eiendomsskattegrunnlaget ville forutsette en nærmere
avgrensning. En ville dermed fått lignende avgrensningsproblemer som med dagens regel. Det
lar seg ikke gjøre å regulere nærmere i en lovtekst hvilke arbeidsmaskiner mv. som ikke skal
medtas i eiendomsskattegrunnlaget. Alternativt kan man la de typene verk og bruk hvor
integrasjonsgraden normalt er svært høy utgjøre en særskilt gruppe hvor arbeidsmaskiner mv.
inkluderes i eiendomsskattegrunnlaget. Dette ville innebære en forskjellsbehandling i forhold
til annen næringseiendom, samtidig som det ville oppstå nye avgrensningsproblemer for
hvilke typer anlegg som skulle omfattes av denne kategorien.
Til gjengjeld vil det med forslagene som legges fram i dette notatet, bli nødvendig å avgjøre
hva som er å anse som produksjonsutstyr og –installasjoner. Denne vurderingen forutsettes
imidlertid å være enklere enn vurderingen etter dagens integrasjonsvilkår. Departementet
legger til grunn at det i mange tilfeller, for eksempel i en tradisjonell fabrikk bestående av en
bygning og fastmonterte maskiner, ville være forholdsvis enkelt å identifisere
arbeidsmaskinene mv. i verket og bruket. Verk og bruk er imidlertid en uensartet gruppe
Side 17
eiendommer, og det forekommer, som nevnt, en del typer verk og bruk hvor avgrensningen
regelmessig ville være mer krevende. Dette belyses blant annet i Høyesteretts avgjørelse
inntatt i Rt. 2006 s. 1607 (Telenor-dommen), vedrørende eiendomsskatt på teleanlegg, der det
blant annet uttales følgende:
«(40) Eiendomsskatteloven fra 1975, som viderefører bestemmelsene fra skattelovene
fra 1911, er fortsatt preget av å ta sikte på tidligere tiders næringsliv, og det er ikke
enkelt å avgjøre hvordan uttrykket "arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan
setjast i klasse med slikt", skal forstås i relasjon til et moderne telenett. Eldre
rettspraksis har særlig gjeldt typiske produksjonsbedrifter, slik at synspunktene derfra
ikke uten videre lar seg å overføre til vår sak. Jeg nevner i denne forbindelse at man
gjerne opererer med to hovedgrupper av "verk og bruk" - de egentlige industrielle verk,
som tar sikte på å fremstille produkter, og de "uegentlige", som nærmest må anses for å
være grunnlaget for andre bedrifter. Telenettet faller naturlig i den siste kategorien det er uttalt i Nesset-dommen at nettet må sees som en innsatsfaktor av stor betydning
for annen næringsvirksomhet. Et uttrykk som "arbeidsmaskinar" faller muligens mindre
naturlig for de "uegentlige" verk og bruk. Jeg viser også til byskatteloven av 1911 § 5
andre ledd, som uttrykkelig var begrenset til å gjelde fabrikker og andre industrielle
anlegg.
(41) Jeg ser det imidlertid ikke som nødvendig å ta stilling til dette. Ut fra det jeg har
referert om telenettets oppbygning og funksjonen, mener jeg at alle elementene i nettet
uansett er integrert på en slik måte at de må sees som en del av selve anlegget - "ein
part av sjølve føretaket". …»
Uttalelsen viser at i de tilfellene hvor det er klart at integrasjonsvilkåret er oppfylt, er det etter
dagens regler ikke nødvendig å ta stilling til om den enkelte delen av et anlegg er en
arbeidsmaskin mv. Delen vil uansett inngå i eiendomsskattegrunnlaget, enten som integrert
arbeidsmaskin mv. eller som anlegg for øvrig som hører til eller trengs til verksdriften. Det er
imidlertid ikke bare for de uegentlige verkene og brukene at det kan være vanskelig å fastslå
om noe er å anse som en arbeidsmaskin mv. Departementet antar for eksempel at vurderingen
også ville være krevende i større industrianlegg, hvor anlegget hovedsakelig består av svært
integrerte innretninger som har ulike produksjonsfunksjoner og som kan være av dimensjoner
som gjør det naturlig å betrakte dem som faste anlegg. Det foreligger få kilder som kan bidra
til å definere arbeidsmaskinene mv., og departementet antar at forståelsen av begrepet og
Side 18
praksis i noen grad varierer mellom kommunene. En innføring av en regel om at ingen
arbeidsmaskiner mv. skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget ville skape et større behov for en
nærmere definering av begrepet arbeidsmaskiner mv. utover det en har støtte for gjennom
rettspraksis og andre tilgjengelige rettskilder.
Departementet mener etter dette at begrepet «produksjonsutstyr og -installasjoner» vil gi en
mer hensiktsmessig avgrensning av eiendomsskattegrunnlaget. Begrepet frigjør
avgrensningen fra en tolkning av det eksisterende vilkåret og synes i tillegg mer tilpasset den
teknologiske utviklingen. Det vil ha et videre anvendelsesområde, men dette harmonerer med
behovet for endring av regelen, jf. ovenfor.
3.3 Vurdering av om avgrensningen av eiendomsskattegrunnlaget bør baseres på
plassering i skattemessig saldogruppe
Departementet har også vurdert å basere de nye reglene for avgrensning av
eiendomsskattegrunnlaget på skattelovens saldogrupperegler. Saldoavskrivning er regulert i
skattelovens §§ 14-40 flg. Saldosystemet bygger på at skattyters driftsmidler klassifiseres i
ulike saldogrupper (a til j), og at hver gruppe har en egen avskrivningssats tilpasset den
økonomiske levetiden for driftsmidlene i gruppen. De ulike saldogruppene er beskrevet i
skatteloven § 14-41.
Saldogruppe d omfatter «personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar
m.v.». Gruppen omfatter i utgangspunktet kun løsøre. Løsøre som er naglefast eller av andre
grunner skal anses som tilbehør, avskrives imidlertid som utgangspunkt sammen med
bygningen. Dette gjelder likevel ikke for produksjonsmaskiner, som etter praksis skal
avskrives i gruppe d også når de er fast installert.
Saldogruppe h omfatter «bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.v.»
Gruppen omfatter i utgangspunktet driftsmidler som er, eller bærer preg av å være, fast
eiendom. I rettspraksis er det imidlertid uttalt at det ikke er tvil om at løsøre kan være så store
og tunge installasjoner at de må karakteriseres som anlegg (jf. Utv. 2008 s. 981).
Grensen mellom maskiner i gruppe d og anlegg i gruppe h kan være uklar. Det følger i
midlertid av bokstav h annet punktum at «Som anlegg regnes blant annet tekniske hjelpe- og
Side 19
tilleggsinstallasjoner i industrianlegg mv., herunder renseanlegg, trykkluftanlegg, kjølesystem
og lignende.» Annet punktum i bokstav h kom til ved en lovendring i 2012, i etterkant av to
rettssaker, og trekker opp grensen mellom gruppe d og h for noen typetilfeller. I forarbeidene,
Prop. 1 LS (2011-2012), ble det uttalt følgende:
«Det er problematisk å foreta en presis språklig avgrensning av disse driftsmidlene.
Dette er driftsmidler som ligger i grenseland mellom maskin og anlegg, og det finnes
ikke et etablert begrep som er dekkende for denne gruppen.
…
…Generelt dreier dette seg om store og tunge tekniske installasjoner som har til formål
å bringe innsatsfaktorer fram til produksjonsmaskineriet eller på annen måte bistå i
produksjonen. De aktuelle driftsmidlene er nødvendige for å oppfylle anleggets formål,
men har en størrelse, funksjon og selvstendighet i forhold til andre driftsmidler som
gjør det naturlig å betegne dem som tekniske hjelpe- og/eller tilleggsinstallasjoner samt
å anse dem som selvstendige driftsmidler.»
Departementet mener at en eiendomsskattemessig avgrensning basert på skattemessig
saldogruppering vil kunne innebære en forenkling og klargjøring av reglene under visse
forutsetninger. En forutsetning er at den eiendomsskatterettslige klassifiseringen av hvert
enkelt driftsmiddel kan avgjøres på grunnlag av hvilken saldogruppe driftsmidlet tilhører. En
annen forutsetning er at kommunen ved fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget kan bygge
på opplysninger fra en gjennomført ligning.
Baseres avgrensningen på at samtlige driftsmidler som omfattes av gruppe d eller h skal være
fritatt for eiendomsskatt, vil bare tomten være igjen i eiendomsskattegrunnlaget for verk og
bruk. Dette fordi både bygg og anlegg omfattes av saldogruppe h. Dersom avgrensningen,
derimot, baseres på at driftsmidler i gruppe d skal være fritatt, mens driftsmidler i gruppe h
skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget, oppnår en at mange arbeidsmaskiner mv. fritas, mens
fast eiendom består som gjenstand for eiendomsskatt. Det kan imidlertid innvendes mot en
slik avgrensning at saldogruppene ikke sammenfaller med dagens avgrensning av
eiendomsskattegrunnlaget. Det synes usikkert om alle arbeidsmaskiner mv. som i dag faller
utenfor grunnlaget for eiendomsskatt vil være omfattet av gruppe d. Likeledes virker det
usikkert i hvilken grad gruppe h omfatter arbeidsmaskiner mv. For eksempel kan det etter
Side 20
omstendighetene være nærliggende å anse anlegg av den typen som nevnes i bokstav h annet
punktum som arbeidsmaskiner mv., og det vil etter gjeldende regler bero på en konkret
vurdering om det enkelte anlegget inngår i eiendomsskattegrunnlaget eller ikke.
En eiendomsskattemessig avgrensning basert på en oppdeling av gruppe h, hvor for eksempel
bare hjelpe- og tilleggsinstallasjonene, jf. annet punktum, skal fritas, vil etter departementets
oppfatning ikke være en aktuell løsning, da ligningsoppgavene ikke gir tilstrekkelig
informasjon til å praktisere et slikt skille.
Departementet har også vurdert å benytte begreper fra skattelovens saldoavskrivningsregler
som avgrensningskriterier. Disse begrepene er noe skjønnsmessige , og når takstmennene ikke
kan basere seg på ligningen, vil de bli nødt til selv å tolke og praktisere disse begrepene. Dette
vil kunne gi uheldige utslag og representerer etter departementets oppfatning ikke en god
lovgivningsteknikk.
Departementet mener etter dette at det ikke er hensiktsmessig å avgrense
eiendomsskattegrunnlaget etter skattelovens saldogrupperegler, og at det vil være bedre å
basere de nye reglene på nye, selvstendige begreper.
3.4 Nærmere om produksjonsutstyret og -installasjonene
Etter forslaget om å frita produksjonsutstyr og – installasjoner skal det framgå uttrykkelig av
lovbestemmelsen at slike innretninger ikke skal eiendomsbeskattes. Begrepet
«produksjonsutstyr» er ment å omfatte eiendeler som utøver en funksjon i
produksjonsprosessen, for eksempel maskinell bearbeiding av råvarer. Begrepet omfatter alt
produksjonsutstyr uten hensyn til graden av fysisk integrasjon. Det vil si at både mer eller
mindre frittstående utstyr og utstyr som er fysisk integrert i grunnen eller i et bygg, skal
omfattes av begrepet.
Produksjonsutstyr og -installasjoner må avgrenses mot maskiner som tjener bygningen/den
faste eiendommen. Dette er maskiner som er nødvendige for at bygningene skal fungere som
sådan, det vil si uten hensyn til produksjonen og omfatter blant annet belysning, ventilasjon,
sanitæranlegg og heiser mv. Det foreslåtte fritaket for eiendomsskatt skal bare omfatte
Side 21
maskiner mv. som har tilknytning til produksjonen/virksomheten og ikke maskiner som tjener
bygget.
Begrepet «produksjonsinstallasjoner» skal omfatte faste innretninger med varig forankring
som har en funksjon i produksjonsprosessen. Ved vurderingen av om noe er å anse som
produksjonsinstallasjon eller eiendom som skal eiendomsbeskattes, må det i første omgang tas
hensyn til tilknytningen til produksjonsprosessen. Har installasjonen (nær nok) tilknytning til
produksjonsprosessen, skal den etter forslaget falle utenfor eiendomsskattegrunnlaget selv om
den har slik varig forankring at den etter gjeldende regler inngår i det faste anlegget.
Departementet legger til grunn at begrepet vil omfatte vesentlige deler av store industrianlegg,
og at det i slike anlegg hovedsakelig vil være bygninger og grunnarealer som blir igjen i
eiendomsskatte-grunnlaget. Avgrensningen av eiendomsskattegrunnlaget forventes derfor å
bli enklere enn etter gjeldende regel.
For at noe skal anses å være en «produksjonsinstallasjon» må tilknytningen til
produksjonsprosessen være av en viss styrke. Et sentralt moment vil være installasjonens
funksjon. Dersom den transporterer råvarer eller bidrar i selve tilvirknings- eller
transformasjonsprosessen er vilkåret klart oppfylt. En installasjon kan imidlertid ha en nær
tilknytning til produksjonsvirksomheten uten at den inngår i selve produksjonskjeden. Dette
gjelder særlig installasjoner som er en forutsetning for eller en nødvendig konsekvens av den
bestemte produksjonsvirksomheten på eiendommen. Som eksempler kan nevnes særskilte
anlegg for rensing, brannsikkerhet og avfallsbehandling som er nødvendige av hensyn til den
typen produksjon som foregår på anlegget. Slike installasjoner bør etter departementets
oppfatning også være fritatt for eiendomsskatt, og de foreslås derfor omfattet av begrepet
produksjonsutstyr og -installasjoner. Installasjoner som er nødvendig av hensyn til
produksjonsvirksomheten må avgrenses mot installasjoner som tjener bygget, jf. ovenfor.
Departementet vil også kommentere enkelte typetilfeller. Når det gjelder teleanlegg og
lignende, for så vidt de består av aksessnett, sentraler, radiolinjestasjoner, multiplexer og
master osv., vil disse være å anse som produksjonsutstyr og –installasjoner. Forslaget
innebærer en vesentlig endring i den eiendomsskattemessige behandlingen av slike anlegg,
som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget etter gjeldende regelverk, jf. for eksempel
Høyesteretts dom i Rt. 2006 side 1607. For et større bryggeri, som det beskrevet i Eidsivating
Side 22
lagmannsretts dom av 15. april 2015 (Ringnes-dommen), vil forslaget innebære at tanker,
panner, kar og røropplegg (med armatur) mv. som brukes i produksjonen blir fritatt fra
eiendomsskatt. Dette innebærer en betydelig endring sammenlignet med resultatet i Ringnesdommen, hvor disse innretningene med tilknytning til ølproduksjonen ble ansett som integrert
i det faste anlegget og dermed eiendomsbeskattet. Tankene tilknyttet
mineralvannproduksjonen var imidlertid mindre og ikke forbundet med et så omfattende
røropplegg, og kom ikke til eiendomsbeskatning.
Departementet understreker at begrepet verk og bruk etter dette alternativet fortsatt vil bestå
både som utskrivingskategori, og som undergruppe til næringseiendom. Verk og bruk skal
dermed fortsatt verdsettes etter de takseringsprinsipper som er etablert gjennom rettspraksis,
men uten at produksjonsutstyr og -installasjoner inngår. Vannkraftanlegg skal fremdeles
verdsettes etter særskilte regler, og forslaget får ingen innvirkning på fastsettelsen av
eiendomsskattegrunnlaget eller verdsettelsen av slik eiendom.
3.5 Alternativ 2: Fjerne verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten med den
følge at slike anlegg skattlegges som alminnelig næringseiendom
Innføres det en regel om at arbeidsmaskiner mv. ikke skal inkluderes i
eiendomsskattegrunnlaget, vil en vesentlig del av det som er særegent for, og som inngår i,
kategorien verk og bruk, være borte. Det oppstår da et spørsmål om det er hensiktsmessig å
opprettholde verk og bruk som en egen kategori i eiendomsskatten.
I eiendomsskatten er verk og bruk en undergruppe innenfor kategorien næringseiendom, og
samtidig et selvstendig utskrivingsalternativ. Alternativ 2 innebærer at verk og bruk opphører
som en egen kategori, og at eiendommer som etter dagens regler er verk og bruk, blir å anse
som alminnelig næringseiendom og dermed skal følge de reglene som gjelder for
næringseiendommer generelt.
Verk og bruk er i flere sammenhenger undergitt særregler i eiendomsbeskatningen. Dette
gjelder eiendomsskattegrunnlaget (maskinregelen), verdsettelse, anvendelse av differensierte
satser og utskrivingskategorier. En opphevelse av verk og bruk som egen kategori, med den
følge at dagens verk og bruk skal følge reglene for annen næringseiendom, vil i
Side 23
utgangspunktet endre eiendomsbeskatningen av verk og bruk i alle disse sammenhengene.
Regelverket vil bli enklere, og en vil kunne oppnå en større grad av likebehandling mellom
verk og bruk og andre næringseiendommer. Lovens eksemplifisering av verk og bruk og
annen næringseiendom foreslås slått sammen. Ettersom mye av grunnlaget for
eksemplifiseringen ligger i sondringen mellom tidligere verk og bruk og annen
næringseiendom, og en del eksempler virker utdaterte, foreslås det at eksemplifiseringen
kortes noe ned. Nedkortingen er kun en redaksjonell endring og innebærer ingen endring av
omfanget av begrepet næringseiendom. Se utkastet til lovforslag i kapittel 6.
Forslaget forutsetter videre at eigedomsskattelovas bestemmelser om næringseiendom, som i
dag har tjenesteytende næringer for øyet, endres til å gjelde næringseiendommer generelt.
3.5.1 Eiendomsskattegrunnlaget
Eigedomsskattelova inneholder ikke en nærmere beskrivelse av hva som inngår i
eiendomsskattegrunnlaget for annen næringseiendom. Verken forarbeidene eller rettspraksis
behandler spørsmålet nærmere, og departementet er ikke kjent med at det foreligger særlig
omtale eller praksis som kan gi veiledning i denne forbindelse.
Næringseiendom i eigedomsskattelovas forstand består i lokaler benyttet i tjenesteytende
virksomhet. Disse har normalt ikke arbeidsmaskiner som inngår som en del av den faste
eiendommen, da slike maskiner regelmessig ikke er en nødvendig innsatsfaktor i den
virksomheten som utøves. Det har ikke vært det samme behovet for en nærmere presisering
av hva som skal inngå i eiendomsskattegrunnlaget for slike bygninger som for verk og bruk.
Skal eiendom som utgjør verk og bruk etter dagens regler behandles etter reglene som gjelder
for næringseiendom, vil det imidlertid oppstå spørsmål om hva som skal inngå i
eiendomsskattegrunnlaget. Gjeldende regler for fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget for
næringseiendom vil ikke regulere dette tilfredsstillende. Det vil derfor være nødvendig å
innføre regler som avgrenser eiendomsskattegrunnlaget for næringseiendom. Ved fastsettelsen
av disse reglene vil en stå overfor de samme avgrensningsproblemene og måtte ta de samme
hensynene som beskrevet i punkt 3.2. Departementet foreslår derfor at avgrensningen av
eiendoms-skattegrunnlaget under dette alternativet skal være den samme som beskrevet i
punkt 3.2. Det vil si at produksjonsutstyr og –installasjoner ikke skal inngå i
eiendomsskattegrunnlaget for næringseiendom.
Side 24
I noen verk og bruk vil disse innretningene kunne utgjøre den vesentligste delen av det faste
anlegget. Dette kan for eksempel være tilfellet i store industrianlegg, hvor det gjerne er en
rekke større installasjoner med nær tilknytning til produksjonsprosessen, og i teleanlegg. I
slike anlegg vil installasjonene ofte ikke vil ha noen funksjon utenom
produksjonsvirksomheten. For slike verk og bruk kan begge forslagene medføre at det
vesentligste av eiendommen ikke blir eiendomsbeskattet.
3.5.2 Verdsettelse
Etter eigedomsskattelova § 8 A-2 første ledd skal verdien av eiendommen settes til «det beløp
ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli
avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal.» Det er slått fast i rettspraksis at
bestemmelsen gir uttrykk for en objektivisert omsetningsverdi, og at den for verk og bruks
vedkommende som hovedregel skal uttrykkes gjennom en substansverdiberegning. Dersom
verk og bruk oppheves som egen kategori i eiendomsskatten, må det vurderes om det er
grunnlag for å beholde substansverdi som hovedregel for verdsettelse av anlegg som etter
dagens regler utgjør verk og bruk. Det vil si at det må vurderes om det skal opprettholdes et
skille mellom tidligere verk og bruk og annen næringseiendom med hensyn til
verdsettelsesmetode.
Bakgrunnen for at substansverdien er hovedregelen for verdsettelse av verk og bruk er at slike
anlegg ofte er særegne, og at det kan være vanskelig å beregne verdien på annen måte. For
eksempel kan det være vanskelig å finne sammenlignbare eiendommer og priser.
Departementet antar imidlertid at en vesentlig del av vanskelighetene knytter seg til
særegenheter ved produksjonsutstyret, som etter dette forslaget vil være utenfor
eiendomsskattegrunnlaget.
Departementet viser videre til at bruken av substansverdi som hovedregel for verdsettelse av
verk og bruk har vært gjenstand for en del kritikk. Det er særlig framhevet at substansverdien
i enkelte tilfeller kan være vesentlig høyere enn den alminnelige markedsverdien, jf. for
eksempel Sydvaranger-dommen, omtalt i punkt 2.3, og medføre urimelige fastsettelser og
forskjellsbehandling. Etter departementets oppfatning vil imidlertid en endring i
eiendomsskattegrunnlaget bestående i at produksjonsutstyr og –installasjoner skal ekskluderes
Side 25
fra grunnlaget, i mange tilfeller medføre en bedring på dette punktet. Grunnen er at det særlig
synes å være anvendelsen av teknisk verdi ved verdsettelsen av arbeidsmaskinene mv. som
kan gi verdsettelser som ligger over alminnelig omsetningsverdi.
Departementet mener at hovedregelen for verdsettelse av anlegg som etter dagens regler er
verk og bruk bør være den samme som for annen næringseiendom. Det foreslås derfor ingen
særregel for verdsettelse av denne typen næringseiendom. En slik løsning innebærer en
forenkling av regelverket og større grad av likebehandling av næringseiendom. Imidlertid vil
det for noen verk og bruks vedkommende ikke være mulig eller hensiktsmessig å basere
verdsettelsen på alminnelig omsetningsverdi. I slike tilfeller bør det etter departementets
oppfatning være adgang til å fastsette omsetningsverdien til teknisk verdi. Det foreslås at dette
presiseres i lovteksten. Se utkast til forslag til ny § 8 A-2 i eigedomsskattelova i kapittel 6.
3.5.3 Utskrivingsalternativer
Etter gjeldende rett er det to utskrivingsalternativer som skiller mellom verk og bruk og annen
næringseiendom. Dette gjelder alternativene med utskriving bare på verk og bruk (§ 3 bokstav
c) og alternativet bare på eiendom i bymessige strøk samt verk og bruk (§ 3 bokstav e).
Fjernes verk og bruk som egen kategori, vil slike anlegg i utgangspunktet bare kunne komme
til beskatning i egenskap av å være næringseiendom. I 2014 var det 96 kommuner som skrev
ut eiendomsskatt bare på verk og bruk. Departementet antar at disse kommunene ikke ønsker
å eiendomsbeskatte annen næringseiendom, da de i motsatt fall kunne valgt
utskrivingsalternativet verk og bruk og annen næringseiendom (§ 3 bokstav d). Rent faktisk
vil det i flere av disse kommunene bare være det lokale vannkraftanlegget som kommer til
beskatning som verk og bruk. Etter departementets oppfatning bør det derfor være anledning
til å skrive ut eiendomsskatt på vannkraftanlegg uten samtidig å måtte skrive ut eiendomsskatt
på all annen næringseiendom. Under alternativ 2 foreslås det derfor at vannkraftanlegg skal
utgjøre et eget utskrivingsalternativ.
3.5.4 Differensiert eiendomsskattesats
Eigedomsskattelova § 12 bokstav e gir kommunen anledning til å benytte en egen
eiendomsskattesats for verk og bruk utenfor bymessige strøk. Finansdepartementet har
tidligere antatt at den differensierte satsen etter § 12 bokstav e ikke kan være høyere enn den
Side 26
alminnelige eiendomsskattesatsen. Departementet har også uttalt at bestemmelsen ikke gjelder
i de tilfellene hvor kommunen skriver ut eiendomsskatt i hele kommunen. Begrunnelsen er at
en differensiering mellom verk og bruk på grunnlag av om de ligger i eller utenfor bymessige
strøk i slike tilfeller vil være i strid med likhetsprinsippet.
Opprinnelig ble adgangen til differensiering begrunnet i eventuelle forskjeller innenfor
kommunen mht. infrastruktur mv. Etter departementets oppfatning er det i dag mindre behov
for en slik differensiering av eiendomsskattesatsen. Departementet foreslår derfor at
bestemmelsen oppheves, slik at en oppnår en likere behandling av næringseiendom uavhengig
av beliggenhet.
4
ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER
Begge de skisserte alternativene vil innebære betydelige skattelettelser for næringslivet i
kommuner som har innført eiendomsskatt. Lettelsene for næringslivet motsvares at
inntektsbortfall for vertskommunene. De største utslagene i absolutte beløp vil man finne i
kommuner med store industrianlegg, for eksempel Aukra, Lindås, Hammerfest, Tysvær og
Øygarden. I hver av disse kommunene vil inntektsbortfallet trolig kunne bli i 100millionersklassen. Også for kommuner med et mer variert næringsliv, der den nye kategorien
«produksjonsutstyr og –installasjoner» utgjør en forholdsvis liten andel av
eiendomsskattegrunnlaget som følger av gjeldende regler, vil provenytapet kunne bli av stor
betydning. Departementet har imidlertid ikke grunnlag for å gi et konkret anslag for
virkningene i den enkelte kommune. Dette er noe departementet ønsker særlig tilbakemelding
om fra alle eiendomsskattekommuner, for eksempel ved at eiendomsskattegrunnlaget for verk
og bruk i den enkelte kommune oppgis fordelt på tomt, bygg og maskiner.
Samlet eiendomsskatt fra eiendom unntatt hus, fritidsbolig og vannkraftanlegg (dvs.
næringseiendom, tomter mv.) utgjorde i underkant av 2,9 mrd. kroner i 2013. Dersom en
skjønnsmessig legger til grunn at departementets forslag reduserer eiendomsskatten for disse
eiendommene med 40 pst., utgjør dette om lag 1,2 mrd. kroner for landet samlet.
Eiendomsskatten kommer til fradrag ved beregning av skatt på alminnelig inntekt. Forslaget
vil dermed gi mindre fradrag og økt selskapsskatt til staten, med utgangspunkt i tallene over
anslått til om lag 300 mill. kroner. Det understrekes at anslagene er svært usikre og må
revurderes etter høringsrunden.
Side 27
På sikt vil et enklere regelverk redusere både kommunenes takseringskostnader og antallet
klager og saker som tas inn for domstolene. Dersom eiendomsskattegrunnlaget endres, må
kommunene imidlertid taksere eiendommene etter de nye reglene. Dersom kommunene i
forbindelse med tidligere taksering har taksert maskiner, bygg og tomten hver for seg, vil
kostnadene ved en retaksering trolig være beskjedne. Dersom all taksering må gjennomføres
på nytt, vil dette påføre kommunen kostnader.
Kostnadene for slik taksering vil variere betydelig mellom ulike kommuner, men det er ikke
urimelig å anta at gjennomsnittlige kostnader per taksering kan utgjøre om lag 5 000 kroner
per eiendom. Dette vil være en engangskostnad. Departementet ønsker gjennom høringen
særlig kommunenes vurdering av de administrative kostnadene av omleggingen.
5
IKRAFTTREDELSE OG OVERGANGSREGEL
Med endringene som foreslås i alternativ 1 og 2 oppstår det spørsmål om gjeldende takster for
verk og bruk fortsatt vil være anvendelige. I motsatt fall vil det være behov for ny taksering
av disse eiendommene. En retaksering vil medføre kostnader og kreve tid til gjennomføring.
Spørsmålet har derfor også betydning for valg av ikrafttredelsestidspunktet.
I følge Høyesteretts dom inntatt i Rt. 1974 s. 332 regnes det å være vanlig praksis ved
taksering av verk og bruk at bygninger verdsettes ved en kapitalisering av anslåtte netto
leieinntekter, mens maskiner takseres etter anskaffelsespriser på takseringstiden med fradrag
for slit, elde og eventuell utidsmessighet (substansverdi).
I tilfeller hvor takstene er gjennomført etter en slik framgangsmåte som beskrevet av
Høyesterett, kan det stilles spørsmål ved om det vil være påkrevet med en fullstendig
retaksering. Forutsatt at takseringene er gjennomført med et klart skille mellom bygg og
arbeidsmaskiner mv. kan det være aktuelt å videreføre gjeldende takster, men da uten den del
av taksten som knytter seg til verdsettelsen av arbeidsmaskinene mv. Kommunenes vedtak om
utskriving av eiendomsskatt og valg av utskrivingsalternativ fattes i desember året før
skatteåret. Dette tilsier at et eventuelt forslag i tråd med utkastet til høringsnotat ikke bør
fremmes med virkning for skatteåret 2016. Forslag til endringer kan fremmes i en egen
Side 28
proposisjon eller i revidert nasjonalbudsjett for 2016, slik at endringene kan tre i kraft fra
eiendomskatteåret 2017.
Departementet legger ikke fram forslag om ikrafttredelsestidspunkt nå, men vil ta stilling til
dette etter høringen.
6
LOVFORSLAG
Forslag til lov om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
I
I lov 6. juni 1975 nr 29 om eigedomsskatt til kommunane gjøres følgende endringer:
Alternativ 1
§ 4 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Produksjonsutstyr og -installasjonar skal ikkje reknast med.
Alternativ 2
§ 3 første ledd bokstav c skal lyde:
berre på kraftverk i heile kommunen, eller
§ 3 første ledd bokstav d skal lyde:
berre på næringseigedom i heile kommunen, eller
§ 3 første ledd bokstav g skal lyde:
faste eigedomar i heile kommunen, unnateke næringseigedom.
§ 4 annet ledd første til tredje punktum skal lyde:
Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer til, huslause grunnstykke som
hagar, lykkjer, vassfall, laste -, opplags- eller arbeidstomter, bryggjer og liknande og likeeins
næringseigedom. Til næringseigedom vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, industrielle verk,
steinbrot, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader samt kontorlokale,
butikk, hotell og serveringsstad mv. Produksjonsutstyr og –installasjonar skal ikkje reknast
med.
§ 4 annet ledd fjerde og femte punktum oppheves.
§ 4 tredje ledd første punktum skal lyde:
Side 29
Flytande anlegg i sjø for oppdrett av fisk, skjell, skalldyr og andre marine artar vert jamnstelt
med næringseigedom i andre leden, når anlegget har vore stasjonert i kommunen i over 6
månader i året før skatteåret.
§ 8 A-2 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Verdet av næringseigedom kan setjast til teknisk verde når det ikkje er mogleg eller
formålstjenleg å fastsetje verdet på annan måte.
§ 8 A-2 annet ledd oppheves.
§ 12 bokstav e oppheves.
Side 30
Høringsinstansene
Deres ref
Vår ref
Dato
12/388 SL HWH/KR
18.06.2015
Høring om eiendomsbeskatning av arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk
Finansdepartementet sender med dette på høring forslag om endring i reglene om
eiendomsskatt på arbeidsmaskiner mv. i verk og bruk i lov 6. juni 1975 nr. 29 om
eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova).
Etter gjeldende regler skal arbeidsmaskiner mv. tas med i eiendomsskattegrunnlaget når de
anses å være ”ein part av sjølve føretaket”. Regelen har blitt videreutviklet gjennom
rettspraksis. Hvorvidt arbeidsmaskiner mv. skal anses å inngå i eiendomsskattegrunnlaget,
beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering. Regelen er kritisert for å være skjønnsmessig og
skape uforutsigbarhet.
I høringsnotatet legger departementet fram to alternative forslag. Alternativ 1 innebærer at
produksjonsutstyr og –installasjoner skal fritas for eiendomsskatt, mens alternativ 2 ikke bare
fritar slikt utstyr, men også innebærer at verk og bruk opphører som egen kategori med den
følge at slike eiendommer eiendomsbeskattes som alminnelig næringseiendom.
Forslagene får ikke betydning for fastsettelsen av eiendomsskattegrunnlaget for
vannkraftanlegg.
Høringsnotatet er lagt ut på Finansdepartementets nettsider.
Vi vil understreke at den enkelte høringsinstans må vurdere om saken bør sendes til
underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemsorganisasjoner e.l.
Høringsfristen er 18. september 2015. For å avgi høringsuttalelse, gå til høringen på
www.regjeringen.no og bruk den digitale løsningen for høringsuttalelse.
Innsendte høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med
Postadresse
Postboks 8008 Dep
0030 Oslo
[email protected]
Kontoradresse
Akersg. 40
Telefon
22 24 90 90
Org. nr.
972 417 807
Skattelovavdelingen
Telefon 22 24 44 31/33
Telefaks 22 24 95 11
øvrige høringsuttalelser.
Med hilsen
Ole Todal Jenssen e.f.
lovrådgiver
Hallvard Wiesener Haga
seniorskattejurist
Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer
Side 2
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
X03
2015/453-6
Camilla Maria Vågan
26.08.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
84/15
Formannskapet
Kommunestyret
02.09.2015
10.09.2015
Sak:
Bidrag til TV-aksjonen NRK Regnskogfondet 2015
Bakgrunn
NRK’s årlige TV-aksjon er i år tildelt Regnskogfondet og deres arbeid med å bevare
regnskogområder i hele verden.
Gjennom 40 år har TV-aksjonen samlet inn syv milliarder kroner, til hjelp for mange
millioner mennesker. Verdens regnskoger er under et voldsomt press og hvert minutt
forsvinner store regnskogsområder—for alltid. Regnskogen forsyner verden med mat, vann,
og medisiner, og bidrar til å regulere klimaet på kloden. Den er dessuten hjemmet til om lag
260 millioner mennesker. Disse blir drevet ut i fattigdom hvis skogene raseres. Ved å bevare
regnskogene, bevarer vi også et biologisk mangfold som rommer 50-80 prosent av landjordas
arter.
Aksjonen avvikles søndag 18. oktober 2015.
Nærøy kommunes komité består i år av ordfører Steinar Aspli (leder), Tove E. Paulsen og
Johannes Sandstad. Rådmannen stiller med sekretærbistand.
Vurdering
Nærøy kommune har brukt å bidra med et tilskudd til TV-aksjonen og det er naturlig at
samme nivå opprettholdes også for årets aksjon. I fjor var bidraget på kr 5.000,-.
Rådmannens forslag til innstilling:
1. Nærøy kommune bidrar med kr 5.000,- til TV-aksjonen 2015, som går til
Regnskogfondet sitt arbeid med å bevare regnskogen.
2. Utgiften finansieres med reduserte utgifter knyttet til opplæring/kurs til
kontrollutvalget post: 11500.100.11001. Reguleres i forbindelse med 2.tertial.
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
420
2015/814-1
Tore Bye Mellingsæter
11.08.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
12/15
85/15
Administrasjonsutvalget
Formannskapet
Kommunestyret
02.09.2015
02.09.2015
10.09.2015
Sak:
Rekruttering i stilling som rådmann - åremål fra 2016
Bakgrunn
Rådmann Arnt M. Wendelbo slutter i henhold til inngått åremålskontrakt i stillingen 30. juni
2016.
I åremålskontrakten går det fram at rekruttering for neste åremålsperiode skal være påbegynt
senest 9 måneder før inneværende åremålsperiodes utløp.
Vurdering
Rådmannsstillingen har vært på åremål på seks år siden 90-tallet, og Nærøy kommune har
således hatt denne ordningen over mange år. Det legges til grunn for rekrutteringsprosessen
at rådmannen fortsatt tilsettes med åremålskontrakt på seks år.
Rådmannsstillingen er viktig, og oppgavene i stillingen er sammensatt. Det er derfor mange
egenskaper hos søkere som skal vurderes. For å få best mulig besluttingsgrunnlag bør det
derfor vurderes å engasjere ekstern bistand til deler av rekrutteringsprosessen. Her tenkes
spesielt på bistand til intervju, referansesjekk og sluttvurdering av kandidater.
Utforming av annonsetekst og annonsering utføres her.
Det antas at kjøp av slike tjenester vil ha et omfang av inntil kr. 200.000,-. I tillegg antas det
at kostnad til ulysning vil strekke seg til inntil kr. 100.000,-. Dette forutsettes innarbeidet i
budsjett 2016.
Ved tidligere tilsetting i rådmannsstillingen har det vært opprettet utalg av politikere med
ansvar for prosessen. Hovedtillitsvalgt har vært invitert til å delta, og personalsjefen har
bistått i prosessen. Tilsvarende sammensetning vil bli foreslått også ved denne tilsettingen.
I og med at det velges nytt kommunestyre i september, vil det bli fremmet forslag på
oppnevning av utvalg av politikere til tilsettingsprosessen senere.
Tidsplan:
Følgende tidsplan foreslås:
Engasjement av konsulentfirma:
Annonse sendes ut:
Kunngjøring i pressen:
Søknadsfrist:
Uttak av kandidater til intervju:
Intervju gjennomføres:
Referansesjekk:
Tilsetting i kommunestyret:
Oktober 2015
Uke 46
Uke 46/47
Uke 49/50
Uke 1- 16
Uke 3/4 - 16
Uke 5 -16
Uke 7/8 -16
Forhandlinger om betingelser osv vil kunne skje tidlig i mars 2016.
Rådmannens forslag til innstilling:
1. Åremålsstilling som rådmann lyses ut for tiden 1. juli 2016 til 30. juni 2022 i henhold
til tidsplan omtalt i saken.
2. Politisk utvalg ansvarlig for tilsettingsprosessen oppnevnes etter kommunevalget
2015.
3. Det engasjeres ekstern konsulentbistand i tilsettingsprosessen til en kostnad på inntil
kr. 200.000,-. Bistanden skal begrenses til intervju, referansesjekk og oppsummering.
4. Prosessen gjennomføres med sikte på tilsetting i kommunestyret i februar 2016.
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
2014/684-35
Saksbehandler: Tore Bye Mellingsæter
Dato:
25.08.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
11/15
86/15
Administrasjonsutvalget
Formannskapet
02.09.2015
02.09.2015
Sak:
Kommunereformen - status Nærøy kommune
Vedlegg:
1 Kommunereformen. Status Nærøy kommune - styrker, svakheter og utfordringer ved
kommunesammenslåing
Bakgrunn
Nærøy kommune har, som andre kommuner, startet arbeid med utredninger knyttet til
kommunereformen. I denne sammenheng er det utarbeidet statusbeskrivelse som har som mål
å beskrive Nærøy kommunes styrker, svakheter, muligheter og utfordringer, og gi grunnlag
for bl.a. å svare på hva Nærøy kommune har å delta med i en ny kommune, hva slags fordeler
innbyggere i Nærøy kommune kan få av å bo i en større kommune, og hvilke tjenester og
forhold som blir upåvirket uansett hvordan resultatet blir.
Hensikten er videre å gi oversikt over Nærøy kommunes; økonomi, befolkning, næringsliv,
pendling, ansatte og hvilke tema som må håndteres av arbeidsgiverpolitisk karakter.
Avslutningsvis omtales noen sentrale tema som må avklares fram mot realisering av
reformen.
Statsråden har i flere sammenhenger uttrykt at kommunereformen har som mål å etablere
robuste kommuner. Dokumentet bør derfor kunne gi et bilde på hvorvidt Nærøy kommune er
robust i dagens form, hva som eventuelt skal til for å bli det, og om den avgjørende
muligheten for å oppnå dette ligger i kommunesammenslåing.
Vurdering
Det er mange problemstillinger knyttet til kommunesammenslåing som ikke er berørt i saken,
og det reises avslutningsvis mange spørsmål som ikke er besvart, og som må drøftes i det
videre arbeide.
Statusbeskrivelsen tar ikke stilling til kommunesammenslåing eller ikke, og ikke hvor
administrasjonssenter skal plasseres, og heller ikke hvor mange kommuner som evt. skal
omfattes av kommunesammenslåing.
Ekstern utredning av plassering av kommunesenter og utfordring ved grensene på Austra er
bestilt.
Rådmannen oppsumerer med at en kommunesammenslåing vil kunne ha positiv effekt for
næringslivet, rekruttering til stillinger i Nærøy kommune og større om mulig sterkere
fagmiljø i kommunen.
Videre er det i utredningen til saken ikke funnet ufravikelige og opplagte moment som tilsier
at det er en fordel med kommunesammenslåing. Det kan heller ikke fastslås at Nærøy
kommune ikke er robust nok i nåværende form med hensyn til å levere tilpassede tjenester til
innbyggerne.
På den annen side kan det ikke fastslås at innbyggerne vil få dårligere tjenester ved
kommunesammenslåing.
Noen ulemper:
 mindre politisk representasjon pr. innbygger, og mulig mindre politisk engasjement
 inntil 40-50 tilsatte kan bli pendlere
 det kan bli lengre avstand til administrasjonssenteret
Noen fordeler:
 næringslivet vil kunne få en administrasjon og ett planverk å forholde seg til
 kommunen kan oppnå stordriftsfordeler
 rekruttering kan få større fokus
 fagmiljøene i kommunen blir større og mer robust
Rådmannens forslag til vedtak:
"Kommunereformen - status Nærøy kommune" datert 26. august 2015 tas til orientering og
legges til grunn for det videre arbeide med kommunereformen.
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Kommunereformen.
Status Nærøy kommune
- styrker, svakheter og utfordringer ved
kommunesammenslåing
26.08.15
Saksmappe: ePh. 14/684
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Innhold
Innledning ...........................................................................................................................................4
Om dokumentet ............................................................................................................................... 4
Formålet med statusbeskrivelsen .................................................................................................... 4
Vedtak i Kommunestyret - 13.11.2014, sak 91/14.......................................................................... 4
Kystgruppens vedtak ....................................................................................................................... 5
Fremdriftsplan og milepæler ........................................................................................................... 5
Samfunnsutvikling - overordna perspektiver..................................................................................6
Framtidens kommunestruktur ......................................................................................................... 6
Nærøy kommune ................................................................................................................................7
Bosetningsmønster i kommunen ..................................................................................................... 7
Avstander og kommunikasjon......................................................................................................... 7
Utfordringer ved dagens kommunegrenser ..................................................................................... 8
Innbyggere i Nærøy kommune .........................................................................................................9
Innbyggere og befolkningssammensetning..................................................................................... 9
Næringsliv/sysselsetting/bransjer ...................................................................................................11
Naturressurser..................................................................................................................................13
Kommunal bygningsmasse..............................................................................................................14
Pendling.............................................................................................................................................15
Organisasjonen Nærøy kommune ..................................................................................................16
Nærøy kommunes administrative organisering ............................................................................ 16
Arbeidstakere og kompetanse – samlet oversikt ........................................................................... 16
Rådmannen med rådmannens stab ................................................................................................ 18
Innvandringstjenesten ................................................................................................................... 20
Oppvekst og kulturavdelinga ........................................................................................................ 22
Helse- og sosialavdelinga.............................................................................................................. 25
Drift- og utviklingsavdelinga ........................................................................................................ 29
Framtidig behov for kommunale årsverk og kvalitet i tjenestene................................................. 32
Kommunal økonomi...................................................................................................................... 33
Pensjonsavtaler.............................................................................................................................. 35
Forholdet til tilsatte ved kommunesammenslåing......................................................................... 36
Samlet vurdering – interne forhold i organisasjonen Nærøy kommune ....................................... 38
Interkommunalt samarbeid ............................................................................................................41
Status – politisk sammensetning og demokrati .............................................................................43
Fordeler og ulemper ved kommunesammenslåing .......................................................................45
Mulige negative effekter av kommunesammenslåing................................................................... 45
Mulige positive effekter av kommunesammenslåing ................................................................... 45
Samlet vurdering..............................................................................................................................46
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
1. Nærøy kommunes styrker ......................................................................................................... 46
2. Nærøy kommunes svakheter og utfordringer............................................................................ 47
3. Tjenester som antas å påvirkes mindre ved større kommuneenhet........................................... 48
4. Mulige fordeler og kvalitetsutviklingsmuligheter av tjenester i en større kommuneenhet....... 48
5. Mulige ulemper i en større kommuneenhet .............................................................................. 49
6. Fordeler og ulemper ved å bestå som egen kommune .............................................................. 49
7. Overtallige arbeidstakere .......................................................................................................... 49
8. Lokalisering av tjenester og tilgjengelighet for innbyggere ..................................................... 49
9. Kommunal økonomi.................................................................................................................. 50
Konklusjon .................................................................................................................................... 50
Spørsmål og tema i det videre arbeidet..........................................................................................51
Veien videre ......................................................................................................................................52
Kilder: ...............................................................................................................................................52
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Innledning
Om dokumentet
Dokumentet innholder faktaopplysninger om tema som ansees relevant som grunnlag for debatt om
kommunesammenslåing. Dette leder over i en rekke vurderinger og antakelser som må betraktes som nettopp
hva de er; vurderinger og antakelser. Uten disse ville dokumentet ikke kunne ha gitt samme grunnlag for
debatt om Nærøy kommunes robusthet, muligheter, ulemper og fordeler ved kommunesammenslåing.
Formålet med statusbeskrivelsen
Nærøy kommune har, som andre kommuner, startet arbeid med utredninger knyttet til
kommunereformen. Statusbeskrivelsen har som mål å kartlegge Nærøy kommunes styrker,
svakheter, muligheter og utfordringer, og gi grunnlag for bl.a. å svare på hva Nærøy kommune har å
delta med i en ny kommune, hva slags fordeler innbyggere i Nærøy kommune kan få av å bo i en
større kommune, hvilke tjenester og forhold som blir upåvirket uansett hvordan resultatet blir.
Hensikten er videre å gi oversikt over Nærøy kommunes; økonomi, befolkning, næringsliv, pendling,
ansatte og hvilke tema som må håndteres av arbeidsgiverpolitisk karakter. Avslutningsvis omtales
noen sentrale tema som må avklares fram mot realisering av reformen.
Statsråden har i flere sammenhenger uttrykt at kommunereformen har som mål å etablere robuste
kommuner. Dokumentet bør derfor kunne gi et bilde på hvorvidt Nærøy kommune er robust i dagens
form, hva som eventuelt skal til for å bli det, og om den avgjørende muligheten for å oppnå dette
ligger i kommunesammenslåing.
Vedtak i Kommunestyret - 13.11.2014, sak 91/14
1. Det framlagte forslaget til regional prosessplan vedtas.
2. Det utarbeides en kommunal prosessplan som legges fram for styringsgruppen, og som
tilstreber følgende høringsprosesser:
 Folkemøter i grendene, med skriftlig informasjon om reformen til husstander i
 forkant, med framdriftsplan og kalender for møtedatoer etc.
 Etablering av info-/debattside på Facebook
 Spørreundersøkelse basert på departementets opplegg
 Samarbeid mellom kommune og Ungdomsråd, Eldreråd og Idrettsråd om tema/fokusmøter for de aktuelle målgruppene
3. Som deltaker fra opposisjonen i den regionale prosessgruppa velges Tove Torstad
Det utredes et alternativ 8, hvor grensedraging mellom kommunene vurderes, i forhold til de
forskjellige utredningsalternativene.
Tillitsvalgte inviteres til å involveres i prosessen når det anses som hensiktsmessig.
"Prosessplan for arbeid med kommunereformen i Ytre Namdal og Bindal" følger vedlagt.
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Kystgruppens vedtak
Kystgruppen behandlet tema i møte 17. september 2014 i sak 17/14:
Framtidig kommunestruktur for Ytre Namdal og evt. Bindal med bakgrunn i
kommunereformen:
Av vedtaket går det bl.a. fram::
Kystgruppen starter opp arbeidet med framtidig kommunestruktur for Ytre Namdal,
og evt. Bindal, med bakgrunn i Stortingets vedtak om ny kommunereform.
Fremdriftsplan og milepæler
Høsten 2015 og
våren 2016:
Regionale prosesser med KS, fylkesmannen og kommuner. Oppsummeres av
fylkesmannen høsten 2016
Våren 2015:
Regjeringen legger frem forslag til nye oppgaver for kommunene. Stortinget
behandler dette.
2. sept. -15
Styringsgruppemøte (Mulig også: 15.09 – 22.09 – 20.10 – 5.11 – 1.12)
Juni 2016:
Kommunestyre behandler sak om sammenslåing
Våren 2016:
Vedtak kongelige resolusjoner om sammenslåing av kommuner for de kommuner
som er tidlig ute med lokale vedtak
Sommer 2016:
Nærøy kommunes vedtak oversendes Fylkesmannen, som sender sin innstilling til
kommunestruktur til departementet
Våren 2017:
Regjeringen fremmer proposisjoner om ny kommunestruktur og nye oppgaver for
kommunene. Stortinget behandler dette.
1. januar 20120
Eventuell ny kommune er etablert og operativ
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Samfunnsutvikling - overordna perspektiver
En viktig målsetting med en kommunesammenslåing er å få en mer handlekraftig kommune som kan spille en
større rolle som både lokal og regional samfunnsutvikler. Dette er bl.a. avhengig av kommunenes evne til å
drive god og effektiv planlegging og muligheter for aktiv oppfølging av dette arbeidet. Dette forutsetter også at
kommunene har tilstrekkelig kompetanse og ressurser både til arealplanlegging, næringsarbeid, kulturtiltak,
nettverksbygging og etablering av gode partnerskap.
Utfordringene i kommunene kan være svært ulike, f.eks. avhengig av om en snakker om vekstkommuner eller
fraflyttingskommuner. Alle kommunene vil i tiden framover ha utfordringer knyttet til utviklingen når det gjelder
både demografi, næringsutvikling og kamp om arbeidskraft.
De fleste kommuner har som mål å stimulere til næringsutvikling og økt sysselsetting. Dette er noe som også
krever kompetanse, evne til nettverksbygging, gode planer og god infrastruktur. Dersom flere kommuner
innen den samme bo-, arbeids- og serviceregionen driver næringsrettet arbeid på hver sin måte, er det en fare
for at man ender opp med konkurrerende tiltak istedenfor tiltak som understøtter og bygger opp om
hverandre. Dersom forutsetningene ellers er til stede, kan en samlet næringspolitikk bidra til å styrke
grunnlaget for næringsutviklingen i hele regionen.
En annen fordel ved større kommuner kan være at man står sterkere posisjonert overfor omverdenen, f.eks.
når det gjelder muligheter til å skaffe til seg utviklingsmidler, trekke til seg nye virksomheter (både offentlige og
private) og delta i samarbeids- og utviklingsprosjekt både nasjonalt og internasjonalt. Man står selvsagt
sterkere dersom en kan tale til omverden med én felles røst istedenfor å krangle seg imellom. Kommuner som
har slått seg sammen de senere årene, har entydig erfart positive synergier av å snakke med én stemme
overfor omverdenen.
Det er også viktig å være klar over at behovet for tilgang på kompetent arbeidskraft er en av de viktigste
drivkreftene bak den sentraliseringen som vi opplever i dag. Kommunestrukturen har innvirkning på hva slags
fagmiljø den enkelte kommune kan tilby og har dermed også betydning for hvordan man evner å drive
utviklingsarbeid og rekruttere nødvendig arbeidskraft.
Strukturelle faktorer som har betydning for flytting, er nabovekst (arbeidsplassvekst i naboregioner),
arbeidsmarkedsintegrasjon og befolkningsstørrelse.
Når det gjelder samfunnsutvikling, kan det være relevant å fokusere på følgende problemstillinger:
 Hvilke utfordringer står kommunene foran i dag med tanke på å fremme en langsiktig og helhetlig
utvikling i regionen?
 I hvilken grad er det forskjeller mellom kommunene i synet på framtidig utvikling, og hva er det eventuelt
disse forskjellene dreier seg om?
 Hva er kommunenes eventuelle sterke og svake sider med tanke på framtidig
samfunnsutviklingsarbeid?
 Hvordan kan en kommunesammenslåing påvirke kommunenes rolle som utviklingsaktør?
 Hvilke fordeler og ulemper er forbundet med å styrke kommunene sin rolle som utviklingsaktør gjennom
kommunesammenslåing kontra en videreutvikling av det eksisterende interkommunale samarbeidet?
Framtidens kommunestruktur
I vurderingen av kommunestruktur kan følgende tema være aktuelle:
 utvikle funksjonelle og levedyktige lokalsamfunn
 yte gode og effektive tjenester til innbyggerne
 gi innbyggerne gode muligheter for demokratisk deltakelse
 sikre innbyggernes rettssikkerhet
 etablering av færre og større kommuner
 videreføring av status quo
 ytterligere og mer forpliktende interkommunalt samarbeid
 oppgavedifferensiering mellom kommunene
Modellen med oppgavedifferensiering innebærer et brudd på generalistkommuneprinsippet. Dette kan også
være tilfellet ved tilrettelegging av samarbeidsmodeller som innebærer omfattende overføring av makt og
myndighet til samarbeidskommuner.
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Nærøy kommune
Nærøy kommune ble etablert 1. januar 1964 og besto tidligere av kommunene Foldereid, Gravvik,
Kolvereid og Nærøy, samt deler av Kongsmoen.
Kommunen har et landareal på 1.064.000 dekar fordelt på produktiv skog, jordbruksareal,
ferskvann, og annen utmark. Kystlinjen er 1.191 kilometer.
Hele den ytre del av kommunen er sterkt innskåret og består av en rekke halvøyer og øyer, skilt av
smale fjorder og sund.
Bosetningsmønster i kommunen
Nærøy kommune har en desentralisert struktur med Kolvereid som kommune og
administrasjonssenter. For øvrig består kommunen av grendene Foldereid, Gravvik, Måneset, Lund,
Eidshaug, Abelvær, Strand, Ottersøy Fikkan, og Gjerdinga og Salsbruket med fergeforbindelse.
Kommunen kjennetegnes ellers av mange øyer, fjorder og halvøyer som skaper store avstander
mellom grenden, og fra grendene til kommunesenteret.
Avstander og kommunikasjon
Avstander fra grenden til Kolvereid:
35 km
 Foldereid:
26 km
 Gravvik:
26 km
 Måneset:
29 km
 Abelvær:
17 km
 Ottersøy:
17 km
 Fikkan:
15 km + ferge
 Lund:
32 km + ferge
 Gjerdinga:
 Salsbruket: 30 km + ferge
Kommunikasjon
 Fra Kolvereid via RV 770 til Foldereid deretter RV 17 mot Namsos eller E6.
 Ferge Hofles – Lund, RV 769 deretter mot Namsos
 Ferge Hofles – Geisnes, deretter til Oplø/Salsbruket og videre RV 776 mot Høylandet og RV
17
 RV 17 fra Foldereid nordover mot eller Kolvereid via Gravvik til Leka eller Helgeland og
Kystriksvegen
 Hurtigbåtforbindelse fra Eidshaug og Abelvær til Namsos
 Fra Kolvereid via RV 770 til Rørvik med hurtigruteanløp og flere daglige flyavganger.
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Utfordringer ved dagens kommunegrenser
Kommunen grenser mot Høylandet i øst, Vikna i vest, Fosnes i sør og Leka og Bindal i nord.
I forbindelse med kommunereformen er det kommet fram moment som også omhandler
grensejustering.
 I vest oppleves ingen utfordringer knyttet til kommunegrense.
 I øst har det tidligere vært annen grense i området ved Kongsmoen, og det kan være aktuelt å
vurdere grensa her på nytt.
 I sør går grensa mot Fosnes på andre siden av Foldafjorden. Denne grensa kan det være
aktuelt å vurdere.
 I nord må innbyggere på Austra via Bindal og Nordland fylke for å komme til barnehage,
skole og kommunesenter. Her vil det være aktuelt å vurdere grensa.
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Innbyggere i Nærøy kommune
Innbyggere og befolkningssammensetning
Pr. 1. juli 2015 var det5.112 innbyggere i Nærøy kommune. Befolkningssammensetning i prosent
viser i 2014 følgende profil:
Aldersgruppe
0 til 19 år
20 til 66 år
67 til 80 år
81 år og eldre
%
23
60
12
5
Befolkningsutvikling
Folkemengde og befolkningsendringer, 3. kvartal 2014. Publisert: 14. november 2014 (SSB)
Folketall 1. januar og endringer hittil i år - 2014.
Innflyttinger
FødselsAv dette
Folketall
Føtt
Døde overI alt fra
1. januar
skudd
utlandet
5 064
54
40
14
169
23
Utflyttinger
Av dette
Folketall ved
NettoI alt
til
Folkevekst utgangen av
innflytting
utlandet
kvartalet
167
7
2
16
SSB` statistikk for befolkningsfremskriving fra 2014 til 2040 viser med "middels utvikling":
%- vis
Aldersgruppe Utvikling
utvikling
0 til 19 år
+ 43
3,7%
20 til 66 år
+ 31
1,3%
67 til 80 år
+ 308
49,5%
81 år og eldre
+ 163
61,7%
I alt:
+ 546
10,8%
Med dette utgangspunktet kan befolkningssammensetning en i prosent gi følgende profil i 2040:
Aldersgruppe
0 til 19 år
20 til 66 år
67 til 80 år
81 år og eldre
%
21,6
54,3
16,6
7,6
Dette viser en utvikling henimot en gjennomsnittlig eldre befolkning i kommunen.
5 080
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Vurdering
Styrker
Tidligere nedgang i befolkningstall er stagnert, og Nærøy kommune har hatt folketallsvekst de
senere årene.
Svakheter/utfordringer
Kommunen vil ha en økning i antall eldre over 67 år selv med ”middels utvikling”, noe som
antas å gi en økt utfordring i å ivareta pleie- og omsorgstjenestene i kommunen. Dette til tross
for at den eldre befolkning stadig får bedret helse.
Konsekvenser ved kommunesammenslåing
(fordeler/ulemper/ingen konsekvens)
Folketall og folketallsutvikling synes i liten grad å påvirkes av kommunesammenslåing, og
antas å ha utvikling uavhengig av dette.
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Næringsliv/sysselsetting/bransjer
Nærøy kommune har et sammensatt næringsliv og sysselsetting, men med relativt stor sysselsetting i
offentlig virksomhet.
Sysselsatte per 4. kvartal, etter region, næring (SSB: SN2007), kjønn, alder, tid og statistikkvariabel.
1751 Nærøy. Sysselsatte personer etter arbeidssted. 15 til 74 år.
2008 2009 2010 2011 2012 2013
Jordbruk, skogbruk og fiske
334
321
307
292
284
281
Bergverksdrift og utvinning
10
8
9
11
10
9
158
113
104
98
107
94
Industri
Elektrisitet, vann og renovasjon
45
46
43
43
41
45
Bygge- og anleggsvirksomhet
130
120
112
126
140
133
Varehandel, reparasjon av motorvogner
218
215
205
199
217
203
Transport og lagring
210
210
225
226
217
216
Overnattings- og serveringsvirksomhet
21
17
15
20
17
16
Informasjon og kommunikasjon
17
16
21
19
17
19
6
8
9
8
9
7
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift
55
61
64
53
62
65
Forretningsmessig tjenesteyting
61
68
70
96
111
101
Off.adm., forsvar, sosialforsikring
67
81
106
112
130
123
Undervisning
160
180
179
191
178
189
Helse- og sosialtjenester
351
379
382
388
387
397
32
27
33
35
30
31
6
6
11
11
12
11
Finansiering og forsikring
Personlig tjenesteyting
Uoppgitt
I alt:
1881 1876 1895 1928 1969 1940
Oversikten viser en nedgang i sysselsetting i jordbruk, skogbruk, fiskeri og industri, og en
økning i offentlig administrasjon, helse- og sosialtjenester og foretningsmessig tjenesteyting. En
rekke bransjer har holdt seg stabil
Næringssammensetning - Prosentandel sysselsatte i ulike næringer i 2014 (SSB)
Primær Sekundær
Tertiær
15%
15%
71%
Privat og offentlig sysselsetting – andel i % (SSB)
2008
2010
2013
Privat Offentlig
Privat
Offentlig
Privat
Offentlig
71
29
67
33
67
33
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Vurdering
Styrker
Landbruk, havbruk og fiskeri er store og stabile næringer i kommunen. Dette er offensive
næringer i vekst og med stor betydning.
Havbruksnæringa er en fremtidsretta næring med stor og positiv effekt for andre
næringsdrivende, og har direkte og indirekte stor påvirking på landbaserte næringer.
Nærøy er fylkets tredje største melkeproduserende kommune.
Kommunen i regionen har flere sammenfallende næringsaktører, og som til dels er lokalisert/har
sitt virke i flere kommuner.
Svakheter/utfordringer
Næringspolitikk og næringsarbeide er ikke fullt ut samordnet over kommunegrensene.
Det er behov for å styrke infrastruktur for uttransportering fra bl.a. oppdrettsnæringa. I første
omgang vil dette omhandle utbedring av vei inn mot E6. På lang sikt kan de tvære aktuelt å
vurdere andre transportformer.
Rammebetingelser for landbruk og fiskerinæring gir utfordring for drift.
Dersom næringslivet lykkes med sin satsning i etablering av 1000 nye arbeidsplasser i regionen,
er det anslått at innbyggertallet vil øke med 2000. Som følge av dette vil det bli behov for flere
tilsatte i bl.a. offentlig sektor i form av flere tilsatte i barnehager og skoler. I tillegg kan det
antas at det vil bli behov for flere tilsatte i varehandel og andre tjenesteytende yrker.
Som følge av at kommunen får stadig flere eldre innbyggere vil det bli behov for flere
sysselsatte i pleie og omsorgsyrkene.
Som følge av forventet vekst i både privat og offentlig sektor vil omdømmearbeid,
profileringsarbeid og rekrutteringsarbeid bli svært viktig i de kommene årene.
Konsekvenser ved kommunesammenslåing
(fordeler/ulemper/ingen konsekvens)
Kommunen er tilrettelegger for næringsaktører, og arealplan både for utnytting av areal på land
og sjø kan behandles mer helhetlig med hurtigere saksbehandling i et styrket fagmiljø ved
kommunesammenslåing, og næringsaktører slipper å forholde seg til flere kommuner. Dette kan
bli vurdert som en styrke av så vel etablerte næringsaktører som de i oppsartfasen.
For øvrig antas næringslivet å utvikle seg uavhengig av kommunesammenslåing.
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Naturressurser
Våre naturressurser består av:
 Produktive jordbruksareal
 Store sjøareal god egnet for oppdrettsnæringa
 Mineralforekomster
 Drivverdig skog så vel som god tilgang på råstoff til biobrensel
 Løsmasser
Vurdering
Styrker
Nærøy kommune har mangfoldig tilgang til naturressurser med uutnyttet potensial.
Svakheter/utfordringer
Konsekvenser ved kommunesammenslåing
(fordeler/ulemper/ingen konsekvens)
En styrket teknisk avdeling i en større kommune vil i større grad kunne bistå i tilrettelegging for
utnytting av naturressursene.
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Kommunal bygningsmasse
Nærøy kommune har totalt ca. 55.000 m2 bygningsmasse som fordeler seg på barnehager, skoler og
oppvekstsenter, helsebygg, administrasjonsbygg, bygg for idrett og kultur og boliger.
Skoler/Oppvekstsenter
Totalt ca. 18.000 m2.
 Kolvereid skole
 Nærøy Ungdomsskole
 Gravvik Oppvekssenter
 Foldereid Oppvekstsenter
 Oplø Oppvekstsenter
 Nærøysundet skole
 Abelvær Oppvekstsenter
 Mangfoldshuset
 Lund skole (ikke i bruk)
Alderen på byggene varierer ca. 60 år til helt nytt. De er gjennom de siste 10 årene blitt gjort en god
del på alle skolebyggene, og tilstanden er middels god.
Barnehagebygg
Totalt ca. 630 m2. Nærøy har Kolvereid barnehage.
Barnehagen er fra 2001, og er i en god tilstand. Pr. 2015 er den for liten i forhold til etterspørsel.
Helsebygg
Totalt ca. 13.000 m2.
 Nærøy bo og behandlingssenter
 Sjøsiden
 Fiskarbyen
 Bjørkåstunet
 Legekontor
Tilstanden på disse byggene er god. Legekontoret er i middels god tilstand.
Administrasjonsbygg
Totalt ca. 5.500 m2
 Rådhus
 Administrasjon helse/sosial
Tilstanden på disse byggene er middels god.
Kultur/Idrettsbygg
Totalt ca. 5.000 m2
 Nærøy hallen
 Kulturhuset
Tilstanden på disse byggene dårlig/mindre god.
Boliger
Nærøy kommune har totalt 180 utleieenheter, fordelt på 26 bygg.
Tilstanden på disse varierer fra meget dårlig til meget god.
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Pendling
Pendlingsdata er av interesse for å kunne si noe om interaksjon på tvers av kommunegrensene og i
hvilken og på hvilken måte kommunene inngår i en funksjonell bo- og arbeidsmarkedsregion.
Dette er også av spesiell relevans med tanke på en eventuell kommunesammenslåing. Dersom
kommunene utgjør et felles bo- og arbeidsmarked, tilsier dette at det blir lettere å hente ut potensielle
gevinster av en eventuell kommunesammenslåing.
Utpendling: Denne tabellen viser i første kolonne fra venstre totalt antall arbeidstakere bosatt i kommunen. Kolonne to fra venstre viser
antall arbeidstakere som arbeider i kommunen og er bosatt i kommunen (hvor mange av de fra kolonne 1 som jobber i samme kommune
som de er bosatt i). De fem neste kolonnene viser de kommunene hvor flest pendler til, og den siste kolonnen viser summen av antall
pendlerne til andre kommuner.
Innpendling: Denne tabellen viser i første kolonne antall personer som er bosatt og arbeider i kommunen (samme som kolonne 2 i
utpendlingstabellen). I kolonne 2 til kolonne 5 er de kommunene hvor flest pendler fra, og siste kolonne er summen av de som pendler fra
andre kommuner. Summen av alle kolonnene gir totalt antall sysselsatte i kommunen.
Data er hentet fra SSBs pendlingstall for 2013.
Utpendling
Arbeidstakere PENDLER IKKE VIKNA NAMSOS TRONDHEIM OSLO BINDAL ANDRE
NÆRØY
2 519
1 659
526
68
50
24
14
178
Innpendling
PENDLER IKKE
NÆRØY
1 659
VIKNA BINDAL NAMSOS LEKA HØYLANDET ANDRE
161
35
14
10
8
53
Vurdering
Styrker
66% av arbeidstakere i kommunen bor og jobber i Nærøy, og 21% pendler til Vikna. Nærøy og
Vikna oppfattes som ett felles arbeidsmarked.
Svakheter/utfordringer
Mangel på kollektivtilbud mellom Kolvereid og Rørvik.
Konsekvenser ved kommunesammenslåing
(fordeler/ulemper/ingen konsekvens)
Ved plassering av administrasjonssenteret i annen kommune enn Nærøy, vil ”pendlingen” fra
kommunen antatt økes med 40 til 50 personer. I denne beregningen er det ikke tatt hensyn
tilsattes bostedskommune. Mer presist kan det derfor uttrykkes som at om lag 40 til 50 færre
personer vil ha sitt arbeidssted i Nærøy.
Pr. avdeling: Rådmannskontoret 22 tilsatte, oppvekst- og kulturavdelinga 2 tilsatte, helse- og
sosialavdelinga 7 tilsatte, drift- og utviklingsavdelinga 12 tilsatte.
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Organisasjonen Nærøy kommune
Nærøy kommune er en betydelig organisasjon og arbeidsgiver. I det følgende presenteres
organisasjonen.
Nærøy kommunes administrative organisering
Overordnet organisering
Nærøy kommune er organisert i rådmann med stab og støttefunksjoner og tre avdelinger; Oppvekstog kulturavdeling, helse- og sosialavdeling og drift- og utviklingsavdeling.
Organisasjonskart- overordnet organisering
Overordnet organisering
Rådmann
Stab:
Konsulent
Servicekontor
Personaltjeneste
IT- tjeneste
Økonomi & lønn
Folkehelsekoordinator
IK- rus & psyk.
Oppvekst- og kulturavdeling
Innvandringstjenesten
Helse- og sosialavdeling
Drift- og utviklingsavdeling
Arbeidstakere og kompetanse – samlet oversikt
Tabellene viser faste stillinger, engasjement, vikariat, midlertidige tilsettinger og pr. 31.01.2015.
Forkortelser:
RDM:
OK:
HS:
DUA:
Leder 1 & 2:
Leder 3:
Rådmannens stab m/fagsjefer, økonomitjenester og servicekontor
Oppvekst- og kulturavdelinga
Helse- og sosialavdelinga
Drift- og utviklingsavdelinga
Rådmannen, fagsjefer og avdelingssjefer
Enhetsledere
Antall tilsatte og årsverk
Antall årsverk
Antall tilsatte
I alt
375
485
RDM
31
32
OK
133
158
HS
169
226
DUA
42
69
Herav leder 1 & 2
7
7
Herav leder 3
16
16
Utdanningsnivå
(%- andel regnet av årsverk)
I alt:
Antall
høyskole
utd.
217
Årsverk
høyskole
utd.
192
% høyskole utd.
51%
Antall
fagutd.
188
Årsverk
fagutd.
130
% fagutd.
35%
Antall
ufaglærte
80
Årsverk
ufaglærte
53
%
ufagl.
14%
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Alderssammensetning
(%- andel regnet av årsverk)
Alder
Antall
Alle:
43
18 - 29
Årsverk %
32
9
Antall
30 - 39
Årsverk
%
Antall
61
50
13
149
40 - 49
Årsverk
119
%
Antall
50 - 59
Årsverk
%
Antall
60 - 69
Årsverk
%
32
151
113
30
81
60
16
Stillinger/yrkesgrupper i organisasjonen
Rådmanns
stab
AnÅrstall
verk
Arbeider
Adjunkt
Adjunkt m/till
Ass. Rektor
Assistent
Barnehagelærer
Barnepleier
Brannkonstabel
Ergoterapeut
Fagarbeider
Fagleder
Fysioterapeut
Helsesekretær
Helsesøster
Hjelpepleier
Hjemmehjelp
Ingeniør
Jordmor
Konsulent
Leder
Lege
Lektor
Lektor m/tille
Lærer
Lærling
Miljøterapeut
Musikk/kulturs
Pedagogisk leder
Renholder
Rådgiver
Rådmann
Sekretær
Sosionom
Spesialhjelpepleier
Spesialsykepleier
Sykepleier
Tillitsvalgt
Turnuslege
Vaktmester
Vernepleier
Innvandr.tjenesten
AnÅrstall
verk
1
3
2
1
7
4
1
7
2
1
22
6,5
4,0
Oppvekst- &
kulturavd.
AnÅrstall
verk
1,0
3,0
2,4
1,0
32
27
2
25
1
2
26,2
26,9
2,0
16,7
0,8
0,8
12
5
11,3
4,5
1
0,5
1
1
1,0
1,0
2
9
2,0
8,8
1
1
0,8
0,5
2
5
22
2
2,0
5,0
12,9
1,0
2
7
0,6
6,5
1,0
7,0
2,0
3
2,0
1
0,9
Helse- og
sos. Avd.
AnÅrstall
verk
37
19,0
1
14
8
1
4
5
54
6
0,8
10,1
7,9
1,0
2,4
4,2
37,9
4,4
1
4
7
3
1,0
3,5
7,0
2,5
5
8
1,8
7,1
1
1,0
2
3
26
10
28
2,0
1,7
19,1
9,2
22,9
1
1,0
1
230
1,0
168,5
0,8
21,3
11
10,7
1
163
1,0
132,4
Drift- og utv.
AnAvd.
tall
AnÅrstall
verk
sum
4
4,0
4
33
30
2
62
1
2
24
0,1
24
1
20
15,8
48
3
3,0
17
1
4
5
55
6
2
2,0
2
1
1
1,0
15
5
5,0
26
3
2
6
23
7
8
2
7
9
6,6
9
1
1
12
5
26
11
28
1
1
4
4,0
4
2
72
41,5 498
Årsverk
sum
4,0
27,2
29,9
2,0
35,7
0,8
0,8
0,1
0,8
39,6
16,4
1,0
2,4
4,2
38,4
4,4
2,0
1,0
14,0
25,8
2,5
2,0
5,8
13,4
2,8
7,1
0,6
6,5
6,6
1,0
1,0
11,0
3,7
19,1
10,1
22,9
0,8
1,0
4,0
2,0
374,4
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Rådmannen med rådmannens stab
Innvandringstjenesten med voksenopplæring, folkehelsekoordinator og russkoordinator er organisert
med rådmannen som "avdelingssjef".
Øvrige tjenester i rådmannens stab:
 Servisekontor med post og arkivtjenester
 Økonomitjenester
o Fagkonsulent regnskap
o Fagkonsulent lønn
o Sekretær økonomi
o Sekretær innfordring/fakturabehandling
o Skatteoppkrever
o Sekretær skatt
 IT- tjenester
 Personaltjeneste
Organisasjonskart- sentraladministrasjonen
Sentraladministrasjon
Rådmann
Konsulent
Økonomisjef
•Fagkonsulent regnskap
•Fagkonsulent lønn
•Sekretær økonomi
•Sekretær innfordring/fakturabehandling
•Skatteoppkrever
•Sekretær skatt
Servicekontor
Personalsjef
It- sjef
It- konsulenter
IK- rus & psykiatrikoordinator
Folkehelsekoordinator
Innvandringstjenesten
Antall til satte og årsverk
Rådmannens stab
og servicekontor
Antall årsverk
Antall tilsatte
21,3
22
Herav overordede
ledere
4
4
Herav enhetsledere
-
Utdanningsnivå
(%- andel regnet av årsverk)
I alt:
Antall
høyskole
utd.
10
Årsverk
høyskole
utd.
9,5
% høyskole utd.
44,6
Antall
fagutd.
12
Årsverk
fagutd.
11,8
% fagutd.
55,4
Antall
ufaglærte
-
Årsverk
ufaglærte
-
%
ufagl.
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Alderssammensetning
(%- andel regnet av årsverk)
Alder
18 - 29
Årsver
Antall
k
Alle:
1
0,5
30 - 39
%
Antall
Årsverk
3
3
2,
3
40 - 49
%
14,
0
Antall
Årsverk
3
3
50 - 59
%
14,
0
Antall
Årsverk
10
10
60 - 69
%
46,
9
Antall
Årsverk
5
4,8
Stillinger i staben
Konsulenter
Økonomisjef
IT- sjef
Personalsjef
Rådmann
Sekretærer
Sosionomer
Tillitsvalgt
Antall Årsverk
8
7,5
1
1,0
1
1,0
1
1,0
1
1
7
7
2
2
1
0,8
22
21,3
Vurdering
Styrker
Tilsatte i rådmannens stab har solid formalkompetanse, lang erfaring og kjenner så vel
kommunen som helhet og interne forhold godt.
Svakheter/utfordringer
70% av årsverkene er besatt med tilsatte fra 50 år og oppover.
Konsekvenser ved kommunesammenslåing
(overtallighet/fordeler/ulemper/ingen konsekvens)
Alle tilsatte i rådmannen med stab (ansvar 100) antas å bli overtallige ved
kommunesammenslåing. Det tas det som en forutsetning at tilsatte i disse stillingene inngår i en
ny ”rådmannsavdeling” som således vil bli styrket. Det antas således at avdelingene vil kunne få
styrket støttetjenestene fra overordnet nivå med en større overordnet stab.
Flere av de tjenesteområder som inngår i staben oppleves som lavt bemannet og vil dermed ha
stor fordel av å kunne bli betjent av flere. Sårbarhet ved fravær og sykdom vil kunne bli
redusert.
Konsekvensen for innbyggere ved sammenslåing antas å være marginal.
%
23,
5
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Innvandringstjenesten
Innvandringstjenesten er direkte underlagt rådmannen med egen enhetsleder. Enheten skiller seg
vesentlig fra rådmannsavdelingens øvrige tjenester, og beskrives derfor særskilt.
Antall til satte og årsverk
Rådmannens stab
og servicekontor
Antall årsverk
Antall tilsatte
Herav overordede
ledere
-
10,7
12
Herav enhetsledere
1
1
Utdanningsnivå
(%- andel regnet av årsverk)
I alt:
Antall
høyskole
utd.
9
Årsverk
høyskole
utd.
8,3
Antall
fagutd.
3
% høyskole utd.
77,5
Årsverk
fagutd.
2,4
% fagutd.
22,4
Antall
ufaglærte
-
Årsverk
ufaglærte
-
%
ufagl.
-
Alderssammensetning
(%- andel regnet av årsverk)
Alder
Alle:
18 - 29
Årsver
Antall
k
-
30 - 39
%
-
-
Antall
Årsverk
1
0,5
Stillinger i enheten
Adjunkt
Adjunkt m/tillegg
Fagarbeider
Assistent
Fagleder
Konsulent
Leder
Lektor m/tillegg
Lærer u/godkj.utd
Antall Årsverk
1
1,0
3
3,0
2
2,4
1
1,0
1
1,0
1
2,0
1
1,0
1
0,8
1
0,5
11
10,7
40 - 49
%
4,7
Antall
Årsverk
6
5,8
50 - 59
%
54,
2
Antall
Årsverk
3
2,4
60 - 69
%
22,
4
Antall
Årsverk
2
2,0
%
18,
7
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Vurdering
Styrker
Innvandringstjenesten i Nærøy har siden oppstart i 2010 jobbet målbevisst i forhold til
organisasjon og kompetanseutvikling. Det er dessuten etablert sterke forbindelser ut i
næringslivet. Det er et stort eierskap i organisasjonen om felles målsetting for arbeidet, lavt
sykefravær, og enhetlig ledelse for både Flyktningtjeneste og Voksenopplæring. Enheten har
stor tillit fra administrativ og politisk ledelse både for pågående tjenesteproduksjon samt
utviklingsarbeid. Tjenesten har gode hensiktsmessige lokaler, som både innehar kapasitet for
fremtidig vekst, men også gir stor spennvidde i forhold til ulike undervisningsformer. Lokalene
er vesentlig oppgradert sommeren 2015, der kravet til universal utforming langt på vei er
ivaretatt.
For ytterligere styrking og ivaretakelse, er det opprettet egen stilling med hovedansvar for
koordinering av arbeidet rundt ekstratilskuddsordningen fra IMDi.
Tjenesten har organisert ressursene slik at tjenestemottakerne blir ivaretatt i
undervisning/kvalifiseringssammenheng, arbeid, bolig og familiesituasjon.
Svakheter/utfordringer
Tjenesten er fortsatt ”ung” og alle samarbeidsstrukturer med andre kommunale tjenester og
offentlige instanser, er ikke fullgod. Det er en stor bredde på oppgaveporteføljen og
lovansvaret. Kompetanseutvikling skjer kontinuerlig da det fortsatt er behov for tilpassing av
tjenesteproduksjonen. Dette kan virke negativt, da de ansatte må utøve stor fleksibilitet innen
sine ansvarsområder.
Konsekvenser ved kommunesammenslåing
(overtallighet/fordeler/ulemper/ingen konsekvens)
Ved kommunesammenslåing, vil de respektive tjenestene i hver kommune, bli nødt til å søke
felles organisering av arbeidet. Det ansees ikke sannsynlig at kommunesammenslåing vil føre
til overtallighet, da Vikna kommune har en vesentlig lavere bemanning i tilsvarende tjenester.
Leka og Bindal har ikke startet bosetting av flyktninger, så det vil heller bli snakk om et
rekrutteringsbehov i en sammenslått struktur.
Fordelen er større fagmiljø og økt mulighet for å spisse kompetanse og ansvarsområder.
Ulempen kan være logistikkutfordringer for elever.
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Oppvekst og kulturavdelinga
Avdelinga ledes av oppvekst- og kultursjefen med pedagogisk konsulent i stab, og enhet for kultur
og fritid med bibliotek, musikk og kulturskole og kulturkonsulent direkte underlagt.
Enhetene under av delinga er:
 Kolvereid barnehage med avd. Værum
 Abelvær oppvekstsenter med barnehage og SFO
 Nærøy ungdomsskole
 Kolvereid skole med SFO
 Nærøysundet skole med SFO
 Foldereid oppvekstsenter med barnehage og SFO
 Gravvik oppvekstsenter med barnehage og SFO
 Oplø oppvekstsenter med SFO
Organisasjonskart- oppvekst- og kulturavdelinga
Oppvekst- og kulturavdeling
Oppvekst- og kultursjef
•Folkebibliotek
•Musikk- og kulturskole
•Grunnskolefag for voksne
•Kulturkonsulent
Kolvereid barnehage
Pedagogisk konsulent
Abelvær
oppvekstsenter
Nærøy ungdomsskole
Barnehage/ SFO
Nærøysundet skole
Kolvereid skole
SFO
Oplø skole
Gravvik oppvekstsenter
SFO
Barnehage/ SFO
Foldereid
oppvekstsenter
Barnehage/ SFO
Antall til satte og årsverk
Antall årsverk
Antall tilsatte
133,2
161
Herav overordede
ledere
1
1
Herav
enhetsledere
8
8
Utdanningsnivå
(%- andel regnet av årsverk)
I alt:
Antall
høyskole
utd.
115
Årsverk
høyskole
utd.
98,2
% høyskole utd.
73,7
Antall
fagutd.
21
Årsverk
fagutd.
18,3
% fagutd.
13,7
Antall
ufaglærte
25
Årsverk
ufaglærte
16,7
%
ufagl.
12,5
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Alderssammensetning
(%- andel regnet av årsverk)
Alder
Alle:
18 - 29
Årsver
Antall
k
17
14,7
30 - 39
%
1
1
Antall
Årsverk
28
24,7
Stillinger i avdelinga
Adjunkter
Adjunkter m/till
Ass. Rektorer
Assistenter
Barnehagelærer
Barnepleiere
Fagarbeidere
Fagledere
Hjelpepleier
Konsulenter
Ledere
Lektorer
Lektorer m/tillegg
Lærere
Lærling
Musikk/kulturskolelærer
Pedagogiske ledere
Sekretærer
Spesialsykepleier
Vernepleier
Antall Årsverk
32
26,2
27
26,9
2
2,0
25
16,7
1
0,8
2
0,8
12
11,3
5
4,5
1
0,5
2
2,0
9
8,8
2
2,0
5
5,0
22
12,9
2
1,0
2
0,6
7
6,5
3
2,0
1
0,9
1
1,0
163
132,4
40 - 49
%
18,
5
Antall
Årsverk
57
49,0
50 - 59
%
36,
8
Antall
Årsverk
33
25,9
60 - 69
%
19,
4
Antall
Årsverk
22
18,9
%
14,
2
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Vurdering
Styrker
Avdelingen har generelt godt kvalifiserte tilsatte med solid kompetanse ut over grunnutdanning,
og har mange med tilleggsutdanning i ledelse.
Avdelingen oppleves som oversiktlig til tross for store avstander mellom enhetene, med jevnlig
og godt samarbeid internt.
Når pedagogisk personale med stillingskode lærer slutter blir disse erstattet med
minimumsutdannede som adjunkt.
Svakheter/utfordringer
Det har over flere år blitt registrert synkende antall søkere til ledige lærerstillinger, og vært til
dels utfordring knyttet til å få tilsatt rett kompetanse ved grendeskolene. Samtidig opplever flere
grendeskoler synkende elevtall. Det er erfaring for at det er vansker med rekruttering av
skoleledere.
Avdelingen opplever at det er mange og sammensatte oppgaver med høyt krav til ytelse,
samtidig med at det er utfordring knyttet til spredt organisering av enhetene.
Overordnet langsiktig planverk med klare målsettinger er ikke oppdatert.
Avdelingen skulle hatt bedre rutiner og systemer for overgang fra barnehage til skole.
Konsekvenser ved kommunesammenslåing
(overtallighet/fordeler/ulemper/ingen konsekvens)
Overtallighet vil inntre for stilling som oppvekst- og kultursjef og pedagogisk konsulent.
Ved sammenslåing tas det som en forutsetning at tilsatte i disse stillingene inngår i en ny
oppvekst- og kulturavdeling som således vil bli styrket.
For skolene og barnehagene vil en kommunesammenslåing ikke ha direkte betydning, da tilsatte
i disse enhetene forventes å ha samme tjenestested. Det antas at enhetene vil kunne få styrket
støttetjenestene fra overordnet nivå som følge av kommunesammenslåing og en større
overordnet stab.
Skolestruktur antas å være upåvirket av kommunesammenslåing.
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Helse- og sosialavdelinga
Avdelinga ledes av helse- og sosialsjefen med sekretær, rådgiver, brukerkontor, legekontor,
helsestasjon, jordmor, konsulent direkte underlagt. Dessuten inngår koordinator for frisklivssentralen
i avdelinga, og private fysioterapeuter (3 årsverk). Helse- og sosialsjefen er dessuten overordnet leder
for kommunalt tilsatte i NAV/sosialtjenesten, og har ansvar knyttet til mottak av interkommunale
barneverntjenester.
Avdelingas enheter er:
 Nærøy bo- og behandlingssenter 1 med akutt/rehabposter, fysioterapi, bokollektiv for
senil demente
 Nærøy bo- og behandlingssenter 2 med langtidsposter, kjøkken, vaskeri, nattvakt er for hele
NBBS
 Tiltak psykisk utviklingshemmede med Tverrveien og Bjørkåsveien bofellesskap, dagtilbud
og ansvar for hjemmeboende
 Hjemmebaserte tjenester med hjemmehjelp, hjemmesykepleie, omsorgsboliger og ansvar for
tekniske hjelpemidler
 Rus- og psykiatritjenester med psykiatrisk hjemmesykepleie, bofellesskap Fiskarbyen,
Lyspunktet og støttekontakter/treningskontakter
 Bokollektiv
 NAV- sosialtjeneste
Organisasjonskart- helse- og sosialavdelinga
Helse- og sosialavdeling
Helse- og sosialsjef
•Sekretær
•Rådgiver
•Brukerkontor
•Legekontor
•Helsestasjon
•Jordmor
•Konsulent
•IK barneverntjeneste
Koordinator frisklivssentral
NAV Nærøy
Nærøy bo- og
behandlingssenter 1
Nærøy bo- og
behandlingssenter 2
Tiltak psykisk
utviklingshemmede.
Hjemmebaserte
tjenester
Akutt/rehab-poster
Fysioterapi
Bokollektiv for
senil demente
Langtidsposter
Kjøkken
Vaskeri
Nattvakt NBBS
Tverrveien og
Bjørkåsveien
bofellesskap
Dagtilbud
Hjemmeboende
Hjemmehjelp
Hjemmesykepleie
omsorgsboliger
Tekniske
hjelpemidler
Rus- og
psykiatritjenester
Bofellesskap
Fiskarbyen
Lyspunktet
Støttekontakter
Bokollektiv
Bjørkåstunet
Sjøsiden
Dessuten er det etablert samarbeidsavtaler for disse tjenesteområdene:
Linavakt, legevakt for Nærøy og Vikna, jordmortjeneste, kreftsykepleier, Namdal rehabilitering,
barneverntjeneste (interkommunal).
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Antall til satte og årsverk
Antall årsverk
Antall tilsatte
Herav overordede
ledere
1
1
168,5
226
Herav
enhetsledere
6
6
Utdanningsnivå
(%- andel regnet av årsverk)
I alt:
Antall
høyskole
utd.
78
Årsverk
høyskole
utd.
68,7
Antall
fagutd.
105
% høyskole utd.
40,8
Årsverk
fagutd.
76,3
% fagutd.
45,3
Antall
ufaglærte
43
Årsverk
ufaglærte
23,4
%
ufagl.
13,9
Alderssammensetning
(%- andel regnet av årsverk)
Alder
Alle:
18 - 29
Årsver
Antall
k
25
15,9
30 - 39
%
9,
4
Antall
Årsverk
21
14,9
Stillinger i avdelinga
Assistenter
Ergoterapeut
Fagarbeidere
Fagledere
Fysioterapeut
Helsesekretærer
Helsesøstre
Hjelpepleiere
Hjemmehjelper
Jordmor
Konsulenter
Ledere
Leger
Lærling
Miljøterapeuter
Rådgiver
Sekretærer
Sosionom
Spesialhjelpepleiere
Spesialsykepleiere
Sykepleiere
Turnuslege
Vernepleier
Antall Årsverk
37
19,0
1
0,8
14
10,1
8
7,9
1
1,0
4
2,4
5
4,2
54
37,9
6
4,4
1
1,0
4
3,5
7
7,0
3
2,5
5
1,8
8
7,1
1
1,0
2
2,0
3
1,7
26
19,1
10
9,2
28
22,9
1
1,0
1
1,0
230
168,5
40 - 49
%
8,8
Antall
Årsverk
61
49,2
50 - 59
%
29,
2
Antall
Årsverk
84
64,4
60 - 69
%
38,
2
Antall
Årsverk
35
24,1
%
14,
3
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Vurdering
Styrker
Avdelingen er godt og rasjonelt organisert og samlokalisert, og har godt kvalifiserte tilsatte med
lang erfaring. Dette oppleves som styrke for innbyggere og for intern samhandling.
Ledelsen i avdelingen er samkjørt og fungerer godt. Enhetene har en størrelse som er håndterbar
for lederne som har samme myndighet.
Brukerkontoret fungerer godt og gir "en adresse" for brukere, med god dialog med ledere i
avdelingen, og gir god tilgjengelighet for innbyggere, og ivaretar så vel brukerperspektivet som
folkehelseperspektivet
86% av de tilsatte har enten fagarbeiderutdanning eller høyskole.
Avdelingen har god og forutsigbar lærlingeordning.
Svakheter/utfordringer
Avstaden til utdanningsinstitusjonene legger begrensinger på tilgangen til videreutdanninger
samtidig som det oppleves liten påvirkningsmulighet overfor utdanningsinstitusjonenes evne til
å lokalisere utdanninger i vårt distrikt.
Stillingstittel som hjelpepleier er nå blitt erstattet med helsefagarbeidere. Denne utdanningen
krever utdanningsløp som ender ut med fagbrev, noe som oppleves av mange som en lang
utdanningsveg. Det erfares nedgang i antall søkere til faget.
Avdelingen har lav grunnbemanning som bl.a. gir utfordringer i forhold til et relativt stort
sykefravær
I alt tre fergesamband og kommunens geografi/infrastruktur gir utfordring for hjemmesykepleie
og hjemmehjelpstjenesten.
Konsekvenser ved kommunesammenslåing
(overtallighet/fordeler/ulemper/ingen konsekvens)
Overtallighet vil inntre for stilling som helse- og sosialsjef med noen stabsstillinger.
Hvilke stillinger dette vil omfatte vil i stor grad avhenge av fremtidig organisering.
Stillinger/funksjoner som kan bli aktuell i sen slik vurdering er: Sekretær, rådgiver, tilsatte i
brukerkontor, legekontor og helsestasjon, jordmor, konsulent, koordinator for frisklivssentralen,
fysioterapeuter og tilsatte i sosialtjenesten.
En vurdering av dette kan gi følgende organisering:
 Jordmortjeneste: lokalt
 Helsestasjon: lokalt
 NAV: felles
 Psyk. Tjeneste: lokalt
 Brukerkontor: lokalt
 Legekontor: lokalt
 Legevakt: felles
Ved sammenslåing tas det som en forutsetning at tilsatte i disse stillingene inngår i en ny helseog sosialavdeling som således vil bli styrket. For eldresenter og sykeheimsdrift vil en
kommunesammenslåing ikke ha direkte betydning. De antas å ha samme roller og tjenestested.
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Disse funksjonene og tjenestene antas at de vil kunne få styrket støttetjenestene fra overordnet
nivå. Barneverntjenesten som i dag er interkommunal underlagt Vikna kommune vil inngå i ny
kommune.
En større kommune kan gi tilgang på vikarer og mulig større fleksibilitet på bemanning, hvor de
tjenester som blir samlokalisert antas å bli styrket.
Brukerkontor må være godt tilgjengelig for brukerne.
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Drift- og utviklingsavdelinga
Avdelinga ledes av drift- og utviklingssjefen. Avdelinga består for øvrig av, direkte underlagt
avdelingssjefen:
 Avdelingsingeniør - byggesaker
 Saksbehandler – byggesaker
 Prosjektleder
 Oppmålingsingeniør
 Plankonsulent
 Jordbrukssjef
 Konsulent - jordbruk
 Skogbrukssjef
 Kommuneingeniør
 Renholdsleder
 Fagleder - vaktmestertjenester
Stilling som bygg og eiendomssjef (enhetsleder) står vakant.
Enhetene er:
 Bygg- og eiendom med vaktmestertjenester og renholdstjenester
 Brannsjef med deltids brann- og redningstjeneste
 Kommuneingeniør med kommunalteknisk drift
Organisasjonskart- drift- og utviklingsavdelinga
Drifts- og utviklingsavdeling
Drifts- og utviklingssjef
Avd.ingeniør – byggesaker
Saksbehandler - byggesaker
Oppmålingsingeniør
Prosjektleder
Plansjef
Jordbrukssjef
Konsulent – jordbruk
Skogbrukssjef
Brannsjef
Brannmannskap
Bygg- og eiendomssjef
Vaktmestertjenester
Renholdstjenester
Antall til satte og årsverk
- foruten brannfolk i 0,05% stilling
Antall årsverk
Antall tilsatte
41,7
49
Herav overordede
ledere
1
1
Herav
enhetsledere
1
1
Kommuneingeniør
Kommunalteknikk
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Utdanningsnivå
(%- andel regnet av årsverk)
I alt:
Antall
høyskole
utd.
9
Årsverk
høyskole
utd.
8,3
% høyskole utd.
19,9
Antall
fagutd.
26
Årsverk
fagutd.
21,8
% fagutd.
52,3
Antall
ufaglærte
14
Årsverk
ufaglærte
11,6
%
ufagl.
27,8
Alderssammensetning
(%- andel regnet av årsverk)
Alder
Antall
Alle:
18 - 29
Årsverk
1
1
%
Antall
30 - 39
Årsverk
%
Antall
40 - 49
Årsverk
%
Antall
50 - 59
Årsverk
%
Antall
60 - 69
Årsverk
%
2,4
7
6,6
15,8
14
12,2
29,2
15
11,6
27,8
12
10,3
24,7
Stillinger i avdelinga
Antall
Arbeidere
Brannkonstabler
Fagarbeidere
Fagledere
Ingeniører
Konsulent
Ledere
Renholdere
Vaktmestere
4
24
20
3
2
1
5
9
4
72
Årsverk
4,0
0,1
15,8
3,0
2,0
1,0
5,0
6,6
4,0
41,5
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Vurdering
Styrker
Avdelingen tilsatte med god kompetanse og lang erfaring i ulike fagområder, og stor
saksmengde med stor publikumskontakt.
Svakheter/utfordringer
Det har over flere år vært vanskelig å rekruttere ingeniører og fagarbeidere av flere kategorier.
Kompetansekravene i avdelingen utikler seg stadig og avdelingen har behov for å øke
kompetansen for å løse oppgaver.
Avdelingen er sårbar med hensyn til kompetanse og arbeidskraft ved fravær og vakanser.
Fagkompetanse til å håndtere miljøsaker savnes.
Bemanningen har til tider vært marginal, og avdelingen har hatt vakanser i stillinger, som kan gi
utfordring knytta til forventninger fra publikum.
Avdelingen har utfordring knytta til
 Oppdatering av HMS- system og internkontroll.
 Å møte forventet næringsutvikling i tide
 Utbedre infrastruktur som vei, vann og avløp
Konsekvenser ved kommunesammenslåing
(overtallighet/fordeler/ulemper/ingen konsekvens)
Overtallighet vil inntre for stilling som drift- og utviklingssjef med flere stabsstillinger og
brannsjef. For øvrig antas følgende stillinger å bli omfattet av overtallighetsvurdering:
Avdelingsingeniør og saksbehandler – byggesaker, prosjektleder, oppmålingsingeniør,
plankonsulent, jordbrukssjef og fagkonsulent jordbruk, skogbrukssjef, kommuneingeniør og
stilling som bygg og eiendomssjef (enhetsleder) som nå står vakant.
Ved sammenslåing tas det som en forutsetning at tilsatte i disse stillingene inngår i en ny driftog utviklingsavdeling/teknisk avdeling (annet) som således vil bli styrket med større kapasitet.
Ved kommunesammenslåing kan en samle ressursene til planlegging og oppnå mulighet for
felles plan- og utviklingskontor. En vil også kunne håndtere næringssaker mer helhetlig ut over
dagens nivå.
Konsekvensen for driftspersonell (renholdere, vaktmestere, kommunalteknisk personale,
brannfolk) vil bli mindre enn for administrativ tilsatte/saksbehandlere/ fagsjefer, og øvrige
tjenester og stillinger ut over de som er nevnt ovenfor antas ikke å bli omfattet av overtallighet.
Det kan likevel bli aktuelt å vurdere endret oppmøtested.
Det antas at de tjenester som ikke blir direkte berørt vil kunne få styrket støttetjenestene fra
overordnet nivå.
Det antas ikke at kommunesammenslåing vil ha økonomiske konsekvenser.
Stadig flere tjenester blir digitalisert, noe som kan redusere innbyggeres behov for å oppsøke
tjenestene avdelingen har ansvar for.
Ved sammenslåing med annen kommune kan det oppnås positive effekter som følge av felles
programvarer og digitale systemer, samtidig som det kan oppstå mindre sårbarhet ved fravær og
vakanser.
Avdelingen ser ingen negative konsekvenser av kommunesammenslåing, men er heller ikke
avhengig av dette for å kunne utvikle tjenester til innbyggere i Nærøy.
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Framtidig behov for kommunale årsverk og kvalitet i tjenestene
Erfaring viser at det er særskilte rekrutteringsutfordringer knyttet til ingeniører, ledere, lærere til
grendeskoler.
Yrkesgrupper:
Ingeniørfag
Ledere
Lærer
Merknad:
Kommunalteknikk, bygg/eiendom, plan
Generelt, men spesielt skoleledere
Antall søkere til lærerstillinger har gått ned over år, og spesielt har det vært
vanskelig å få lærere til grendeskolene.
Med utgangspunkt i SSB`s fremskrining av befolkningssammensetning antas det å bli større behov
for årsverk i kommunens pleie- og omsorgstjenester.
Rekrutteringsbehov
Innen de kommende 7 år:
Innen de kommende 10 år:
55 årsverk/73 tilsatte
85 årsverk/115 tilsatte
Fordelingen de kommende syv årene – noen yrkesgrupper
Lærer
Fagarbeider
Hjelpepleier
Sykepleier
Antall Antall
årsverk tilsatte
14
18
10
15
7
17
3
4
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Kommunal økonomi
I det følgende presenteres utvalgte nøkkeltall for kommunen.
Regnskap
2014
Investeringsbudsjett 2014
444 mill
42 mill
Netto
Lånegjeld
*
83,5%
Netto
driftsresultat
2014
3,65%
Frie
inntekter
2014
290 mill
Disp. fond
Andre fond
(flere)
16,7 mill
12,4 mill
Andre statstilskudd og øremerkede tilskudd
I tillegg til frie inntekter mottar kommuner en rekke statlige tilskudd inkl. kompensasjonsordninger
som ikke omfattes av rammeoverføringene (inntektssystemet). Det vil f.eks. gjelde:
 Integreringstilskudd
 Tilskudd ressurskrevende tjenester
 Kompensasjonstilskudd (rente- og avdragsrefusjon) for investeringer knyttet til
handlingsplanen for eldreomsorg og opptrappingsplanen for psykisk helse
 Rentekompensasjon skoleanlegg17, skolebygg og svømmeanlegg18 og kirkebygg
 Kompensasjon renter og avdrag for investeringer fra gjennomføringen av reform ’97
 Momskompensasjon
Eiendomsskatt og kommunal prissetting
Beskattet:
Sats Inntekt i 2014
Boliger & fritidshus
4
3.786.000
Næringseiendom
7
236.000
Verker og bruk
7
4.688.000
Kommunale avgifter, gebyrer og foreldrebetalinger
Avgiftsart
Årlig sats Inntekt i 2014
SFO
2.000,761.000
Barnehage
2.405,2.673.000
Vannavgift
7,1 mill
Musikk & kulturskolen
207.000
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Vurdering
Styrker
Svakheter/utfordringer
Nærøy kommune har høy gjeldsbelastning og en sårbar økonomi med få reserver å tære på.
Konsekvenser ved kommunesammenslåing
(fordeler/ulemper/ingen konsekvens)
Som en grunnleggende forutsetning legges det til grunn at folk vil bo der de bor i dag etter en
sammenslåing av kommuner, med de samme behov for tjenester.
Fordeling av skatteinntekter og fri inntekter pr. innbygger vil bli jevnere enn i dag pga.
gjennomsnittliggjøringen ved sammenslåingen.
Telemarskforskning viser til at kommunesammenslåing vil få liten betydning for Nord- Norge
tilskudd og Namdalstilskudd til kommunene.
Små- kommunetilskuddet/rammeoverføringene vil være de samme de første 15 årene, deretter
nedtrapping over en femårsperiode.
Innsparingspotensialet i forhold til administrasjonsutgiftene er vanskelig å fastslå. Reformen har
heller ikke som mål at det skal foretas innsparinger.
I den lokale tenkninga i reformarbeidet tas det ikke sikte på at det skal foretas
stillingsreduksjoner som følge av kommunesammenslåing, men flere i lederstillinger vil få
andre stillinger med antatt redusert lønnsutvikling enn i lederstilling.
For framtidige investeringsoppgaver vil høy gjeldsbelastning være en utfordring, og lånegjelden
må reduseres over tid.
En kommunesammenslåing vil kunne gi bedre og mer effektiv bruk av ressurser og utstyr, og
generell effekt av mer samkjøring. Videre kan en få økt effektivisering i stabene enn hva som er
mulig ved kun samarbeide over kommunegrensene.
Ved sammenslåing kan det forventes stordriftsfordeler ved inngåelse av forsikringsavtaler.
I sammenheng med kommunesammenslåing må det forets re- taksering for fastsettelse av
eiendomskatt.
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Pensjonsavtaler
Nærøy kommune har sine pensjons- og personforsikringsordninger i Kommunal Lands
Pensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK).
Nærøy kommune har ca. 495 mill kr. i pensjonsforpliktelse i KLP og ca 95 mill kr. i SPK, og
Ca 409 mill kr. i pensjonsmidler i KLP, og ca 70 mill kr. i SPK.
Vurdering
Styrker
Både KLP og SPK ansees som solide og godt innarbeidede pensjonsleverandører. Som følge av
medlemskap i KLP er også Nærøy kommunemedeier.
Svakheter/utfordringer
Det oppleves ingen svakheter eller utfordringer ved avtalene med KLP og SPK.
Konsekvenser ved kommunesammenslåing
(fordeler/ulemper/ingen konsekvens)
Det vil bli behov for tilpassning/harmonisering og mulig re- forhandling av avtaler for de
involverte kommuner.
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Forholdet til tilsatte ved kommunesammenslåing
Ved kommunesammenslåing vil det være en rekke forhold som berører tilsatte, i større eller mindre
grad. Det vil derfor være avgjørende å forholde seg til Hovedavtalens bestemmelser om informasjon
og involvering. I tillegg er en rekke forhold regulert i Arbeidsmiljølove og Hovedtariffavtalen.
Tema som inngår i forholdet knyttet til tilsatte er gjengitt i utdrag nedenfor og vil bli behandlet i eget
dokument: ”Arbeidsrettslige forhold knyttet til kommunesammenslåinger”. Her gjengis:

Informasjon og drøfting, herunder bl.a.:
o Bestemmelser i Arbeidsmiljøloven, Hovedtariffavtalen og Hovedavtalen
o Planlegging av prosessen – tidsplan – informasjon og drøfting med hvem og når?
o Frikjøp av tillitsvalgte i sammenslåingsprosessen
o Tillitsvalgtordningen i ny kommune

Arbeidstakers rettigheter ved virksomhetsoverdragelse, herunder bl.a.:
o Lønns- og arbeidsvilkår § 16-2
o Individuelle rettigheter og plikter basert på arbeidsavtale/arbeidsforholdet
o Rettigheter basert på tariffavtaler
o Kontoradministrasjonens arbeidstid
o Pensjonsrettigheter § 16-2 (3)
o Informasjon og drøfting til tillitsvalgte § 16-5
o Informasjon til de ansatte § 16-6
o Utstedelse av ny arbeidsavtale

Informasjon om rettigheter og plikter som overføres, herunder bl.a.:
o Overføring av opplysninger som ligger i personalmappen
o Forholdet til arkivlovgivningen
o Personopplysningsloven
o Overføring av taushetsbelagte opplysninger

Arbeidsgivers styringsrett, herunder bl.a.:
o Gjennomgang av ulike endringer som kan bli aktuelle
o Endring av arbeidssted
o Endring av arbeidsoppgaver
o Arbeidstid
o Saksbehandlingen og utøvelse av styringsretten

Lønn og godtgjørelser, herunder bl.a.:
o Harmonisering av lønn i.hh.t. Hovedtariffavtalen kap. 4, kap. 5 og kap. 3.4
o Lønnspolitikk i ny kommune
o Funksjonstillegg
o Lokale lønnsstiger og kompetansetillegg
o Stillingskoder og stillingsbenevnelser
o Ansiennitet

Omorganisering og overtallighet, herunder bl.a.:
o Nærmere om håndtering av overtallighet/omorganisering
o Om ansettelse midlertidig i vakant stilling
o Organisasjonskart og bemanningsplaner
o Utpeking av de overtallige og videre saksbehandling
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing

Særlig om leder- og nøkkelstillinger, herunder bl.a.:
o Nærmere om «rettskrav»
o Plikten til å tilby «annet passende arbeid», jf. Arbeidsmiljøloven § 15-7 (2)

Arbeidsmiljøutfordringer
o Arbeidsmiljøutvalg mv.

Status over tilsatte
o Årsverk
o Stillinger
o Kompetanse
 Rekrutteringsbehov
o Beskrivelse av fremtidig behov for kommunale årsverk
o Beskrivelse av fremtidig kvalitet i tjenestene

Harmonisering
o Arbeidsgiverpolitiske dokument
o Reglement
o Retningslinjer
o Lønnspolitikk
Vurdering
Styrker
Rådmannen har et godt forhold til tillitsvalgte, noe som er et godt grunnlag for den informasjon
som skal gis og de drøftinger som skal gjennomføres på flere steg i prosessen.
Mange forhold er regulert i retningslinjer og reglement.
Svakheter/utfordringer
Flere retningslinjer og reglement er gamle og har behov for revidering. Administrasjonen er
svakt bemannet for å håndtere denne utfordringen forløpende på en god måte. Revidering av
retningslinjer og reglement må prioriteres i forbindelse med kommunereformen.
Konsekvenser ved kommunesammenslåing
(fordeler/ulemper/ingen konsekvens)
Med utgangspunkt i Nærøy kommune som organisasjon/arbeidsgiver er dette det mest
omfattende og kompliserte momentet å besvare.
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Samlet vurdering – interne forhold i organisasjonen Nærøy kommune
Styrker
Generelt har tilsatte i Nærøy kommune solid formalkompetanse, og mange av tjenestene er
besatt av tilsatte som har vært i Nærøy kommune i mange år.
Flere tilsatte har tilleggs- eller spesialutdanning. Andelen tilsatte med fagutdanning og
høyskoleutdanning varierer mellom avdelingene. Totalt har om lag 85% av Nærøy kommunes
tilsatte fagbrev eller høyere utdanning. Ved utlysning av ledige stillinger tas det vurderinger av
behov for revidering av kompetansekrav til stillingene.
Kommunen har flere lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget og i helsearbeiderfaget.
Enhetene (sykeheim, barnehager, skoler osv.) har en størrelse som er håndterbar for lederne som
har samme delegerte myndighet.
Innbyggerperspektivet/ brukerperspektivet ivaretas i tjenesteproduksjonen.
Svakheter/utfordringer
Ca. 45% av de tilsatte er fra 50 år og oppover, med variasjoner mellom avdelingene. Flere
tjenesteområder har utfordring i rekruttering til ledige stillinger, og opplever synkende søkertall
ved utlysning. Det har over flere år vært vanskelig å rekruttere ingeniører, fagarbeidere av flere
kategorier og ledere. Kompetansekravene utvikler seg stadig og det er behov for å øke
kompetansen for å løse oppgaver. Drifta er sårbar med hensyn til kompetanse og arbeidskraft
ved fravær og vakanser.
Avstaden til utdanningsinstitusjonene legger begrensinger på tilgangen til videreutdanninger
samtidig som det oppleves liten påvirkningsmulighet overfor utdanningsinstitusjonenes evne til
å lokalisere utdanninger i vårt distrikt.
Stillingstittel som hjelpepleier har blitt erstattet med helsefagarbeidere. Denne utdanningen
krever et flerårig utdanningsløp som ender ut med fagbrev, noe som oppleves av mange som en
lang utdanningsveg. Det erfares nedgang i antall søkere til lærlingeordningen generelt.
Sykefraværet er generelt høyt, og har vært det over flere år, noe som medfører ekstraarbeid med
innleie av vikarer. Flere enheter har lav grunnbemanning som bl.a. gir utfordringer i forhold til
et relativt stort sykefravær.
I alt tre fergesamband og kommunens geografi/infrastruktur med lange avstander gir utfordring
for flere tjenester.
System for internkontroll og HMS har behov for kontinuerlig revidering og vedlikehold.
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Konsekvenser ved kommunesammenslåing
(overtallighet/fordeler/ulemper/ingen konsekvens)
Forutsatt at all kommunal administrasjon skal samles på ett sted (administrasjonssenter) vil det
kunne bli behov for arealutvidelse/nybygg av administrasjonsbygg. Alternativ for Nærøy
kommune er oppsigelse av eksterne leietakere for å møte behovet for forventet økning av
kontorarbeidsplasser.
Alle tilsatte i rådmannen med stab, oppvekst- og kultursjef og pedagogisk konsulent, helse- og
sosialsjef med noen stabsstillinger og drift- og utviklingssjef med flere stabsstillinger og
brannsjef antas å bli overtallige ved kommunesammenslåing. Det tas som en forutsetning at
tilsatte i disse stillingene inngår i en ny stilling i tilsvarende avdelinger/tjenester, men ikke
nødvendigvis i samme stilling. Det antas således at avdelingene vil kunne få styrket
støttetjenestene fra overordnet nivå med en større overordnet stab.
Konsekvensen av dette for innbyggere antas å være marginal.
Flere av de tjenesteområder som er nevnt ovenfor oppleves som lavt bemannet, og vil dermed
ha stor fordel av å kunne bli betjent av flere. Sårbarhet ved fravær og sykdom vil kunne bli
redusert. En større kommune kan gi bedre tilgang på vikarer og mulig større fleksibilitet på
bemanning, hvor de tjenester som blir samlokalisert antas å bli styrket.
For noen stillinger i helse- og sosialavdelinga vil fremtidig organisering ha betydning for
hvorvidt tilsatte blir overtallige eller ikke. Stillinger/funksjoner som kan bli aktuell i en slik
vurdering er: Sekretær, rådgiver, tilsatte i brukerkontor, legekontor og helsestasjon, jordmor,
konsulent, koordinator for frisklivssentralen, fysioterapeuter og tilsatte i sosialtjenesten.
En vurdering av dette kan gi følgende organisering:
 Jordmortjeneste: lokalt
 Helsestasjon: lokalt
 NAV: felles
 Psyk. Tjeneste: lokalt
 Brukerkontor: lokalt
 Legekontor: lokalt
 Legevakt: felles
For eldresenter og sykeheimsdrift vil en kommunesammenslåing ikke ha direkte betydning. De
antas å ha samme roller og tjenestested.
Barneverntjenesten som i dag er interkommunal underlagt Vikna kommune vil inngå i ny
kommune. Dette vil også kunne gjelde for PP- tjenesten, Nærøy og Vikna Fellesvassverk,
feietjenesten, legevakt, jordmor og brann og redningstjeneste. Andre tjenester kan også bli
vurdert.
For skolene og barnehagene vil en kommunesammenslåing ikke ha direkte betydning, da tilsatte
i disse enhetene forventes å ha samme tjenestested.
Skolestruktur antas å være mindre påvirket av kommunesammenslåing.
Brukerkontor må være godt tilgjengelig for brukerne.
Det antas ikke at kommunesammenslåing vil ha økonomiske konsekvenser på kort sikt. Her
vises det til regjeringens opplegg for overføring til kommunene.
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Stadig flere tjenester blir digitalisert, noe som kan redusere innbyggeres behov for å oppsøke
tjenesten avdelingen har ansvar for.
Ved sammenslåing med annen kommune kan det oppnås positive effekter som følge av felles
programvarer og digitale systemer, samtidig som det kan oppstå mindre sårbarhet ved fravær og
vakanser. En vil også kunne håndtere næringssaker i mer helhetlig ut over dagens nivå.
Alle tilsatte må ha ny tilsettingsavtale, og en rekke ordninger, reglement osv. må gjennomgås og
revideres. Se tema "Forhold til tilsatte ved kommunesammenslåing".
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Interkommunalt samarbeid
Omfang fordeling av samarbeid
Oversikt over interkommunalt samarbeid i de aktuelle kommunene
Tjenesteområde
PP- tjeneste
Barneverntjeneste
Vannforsyning
Feietjenester
Kystgruppen
Legevakt
Jordmortjeneste
Kreftsykepleier
Nærøy
§27
§ 28 Vertskommune
§27
X
X
X
X
X
Vikna
§27
§ 28 Vertskommune
§27
X
X
X
X
X
Leka
§27
§ 28 Vertskommune
Bindal
X
X
X
YNVS
§27
X
X
Paragrafene referer seg til Kommuneloven
Annet samarbeid eller felles eierskap
 NAV
 Skogfaglig kompetanse – Vikna kjøper tjenesten av Nærøy
 IKT
 Saksbehandling/administrativ kontakt, personal-/lønnspolitikk
 Slamtømming (felles depot)
 Bedriftshelsetjenesten
 Kommunereformen – felles prosessplan
 Komrev Trøndelag IKS
 110- sentral
 Viltforvaltning (Bindal, Nærøy og Leka)
 Midtre Namdal Avfallsselskap IKS
 EINA – etterutdanningsnettverket i Namdal
 LINA – legevaktsentral, Midtre Namdal samkommune
 Overgrepsmottaket i Nord-Trøndelag
 Namdal Rehabilitering IKS
 Alle avtaler ifm. samhandlingsreformen er rettet mot Helse Nord-Trøndelag HF og Helse
Midt-Norge RHF
 Prosjekter vedrørende samhandlingsreformen sammen med Ytre Namdal (Vikna, Nærøy
og Leka)
 Brannsamarbeid
 KomSek
 Havnesamarbeide Rørvik Havn IKS
 Kompetanseheving i skolene i Ytre Namdal
 Ulike fagnettverk
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Vurdering
Styrker
Barneverntjenestene er godt organisert, med tydelig delegasjon av myndighet. Vikna kommune
er vertskommune (jf. Kommuneloven § 28)
Svakheter/utfordringer
Interkommunalt samarbeid etablert ihht. Kommunelovens § 27 er krevende i og med at disse har
egne styrer med valgte medlemmer. Dette medfører vanskeligheter med hensyn samordning og
koordinering med øvrig kommunal drift, og det kan utvikle seg egen praksis som ikke er
tilstrekkelig forankret i øvrig drift.
Konsekvenser ved kommunesammenslåing
(overtallighet/fordeler/ulemper/ingen konsekvens)
Ved kommunesammenslåing kan flere av de tjenesteområder hvor det er inngått
interkommunalt samarbeid med hjemmel i kommunelovens § 27 få ryddige forhold, med
samordning med øvrig kommunal drift og bli underlagt ordinær styring og kontroll. Samlet
ansees dette å kunne frigjøre ressurser.
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Status – politisk sammensetning og demokrati
Nærøy kommune har inneværende periode (2011 – 2015) ordfører fra senterpartiet, og har hatt det i
26 år. Kommunestyret er sammensatt med 27 representanter fra 7 partier slik:
Ap:
Frp:
H:
KrF:
SP:
SV:
V:
7
3
2
1
10
2
2
representanter
representanter
representanter
representanter
representanter
representanter
representanter
Spørsmål og tema i det videre arbeidet
I det videre arbeidet med kommunereformen kan det være relevant å drøfte bl.a. følgende tema og
spørsmål om demokrati:
 Hvordan fungerer lokaldemokratiet i kommunen, og hvilke utfordringer har man på dette
området i dag? 
 Hvilken opplevelse har man av det økonomiske og politiske handlingsrommet i kommunen,
og hva har dette å si for det politiske engasjementet?
 I hvilken grad opplever politikerne at de har regional tyngde og slagkraft, og i hvilken grad
kan en kommunesammenslåing føre til at kommunene står sterkere i forhold til
fylkeskommunale og statlige myndigheter?
 Hvordan er de politiske forholdene på tvers av kommunegrensene, og hvilke konsekvenser
kan en sammenslåing ha for de ulike politiske partiene sitt arbeid med utforming av framtidig
politikk?
 På hvilken måte kan en kommunesammenslåing bidra til å styrke eller svekke
lokaldemokratiet, og hva er de viktigste faktorene som eventuelt vil være utslagsgivende?
 Dersom den lokalpolitiske representasjonen blir svekket som følge av en eventuell
kommunesammenslåing, hvilke avbøtende tiltak kan være aktuelle?
 Et alternativ til kommunesammenslåing kan være økt interkommunalt samarbeid. Hvilke
konsekvenser kan økt interkommunalt samarbeid ha for lokaldemokratiet?
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Vurdering
Styrker
I Nærøy kommune er alle deler av kommunen godt representert i kommunestyret som i alt har
27 representanter.
Det er godt skille mellom politisk nivå og administrasjonen med klar rollefordeling.
Svakheter/utfordringer
Som alternativ til kommunesammenslåing er utvidet interkommunalt samarbeid. Det er erfaring
for at slike ordninger ikke er underlagt ordinær politisk styring, men egne styrer, uten
tilstrekklig samordning med øvrig kommunal drift.
Utvalgsstrukturen er under evaluering.
Konsekvenser ved kommunesammenslåing
(fordeler/ulemper/ingen konsekvens)
Ved kommunesammenslåing vil det bli færre representanter i kommunestyret pr innbygger, og
innbyggerne vil kunne oppleve at politisk myndighet blir fjernere, noe som kan påvirke politisk
engasjement negativt.
Dersom flere oppgaver overføres til kommunen, vil dette kunne gi større politisk engasjementet,
noe som kan oppleves som en styrking av demokratiet.
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Fordeler og ulemper ved kommunesammenslåing
I vurderingen av mulige fordeler og ulemper ved kommunesammenslåing er det viktig å være klar
over at vurderingene baserer seg på antakelse om effekter.
Mulige negative effekter av kommunesammenslåing
Påstander som ofte blir trukket fram for å begrunne motstand mot sammenslåing, er bl.a.:
 Fagmiljøene blir dårligere og vil ikke bli styrket
 Sammenslåingsalternativet blir for lite til å kunne håndtere en del tjenesteoppgaver på en
tilfredsstillende måte – behov for større alternativ
 Det blir for stor geografisk enhet med store interne avstander
 Uheldig konkurranse mellom tettstedene
 Økonomien blir dårligere – lite å hente økonomisk
 Forskjeller i økonomi og tjenestetilbud
 Negative demokratiske effekter med svekket demokrati
 Forskjeller i størrelse og dermed mindre demokratisk påvirkningskraft i en større kommune
 Forskjeller i politiske prioriteringer 
 Vanskeligere å motivere til deltakelse og engasjement 
 Mister identitet og stolthet
 Svekkelse av kommunegrensens betydning som ramme for felleskap og identitet 
 Usikkerhet om hva en sammenslåing vil innebære
 Kulturelle forskjeller og historiske motsetninger
 Redusert nærhet til innbyggerne og mindre muligheter for å utnytte smådriftsfordeler
 Frykt for sentralisering
 Usikkerhet om gevinster og hvem som stikker av med disse
Mulige positive effekter av kommunesammenslåing
Tilsvarende kan det som trekkes fram som mulige positive effekter, summeres opp på følgende måte:
 Større fagmiljøer
 Lettere å rekruttere fagfolk
 Bedre tjenestetilbud
 Løse felles utfordringer og ta tak i de store sakene på en bedre måte
 Drive mer helhetlig utviklingsarbeid/få økt tyngde
 Mer effektiv ressursutnyttelse
 Bedre og mer forutsigbar kommunal økonomi
 Redusere sårbarhet
 Noen tror fagmiljøene blir bedre.
 Noen mener tettstedene vil tjene på å utvikle seg sammen.
 Noen mener økonomien blir bedre.
 Noen hevder demokratiet vil bli utvidet og bedre ved kommunesammenslåing.
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Samlet vurdering
I det følgende oppsummeres Nærøy kommunes styrker, svakheter og utfordringer, mulige
effekter av sammenslåing for tjenestene, fordeler og ulemper ved sammenslåing, og
tilsvarende ved å bestå som egen kommune, demokratiske konsekvenser ved større
kommuneenhet, innbyggers tilgjengelighet og økonomiske konsekvenser, betydning for
næringslivet og for tilsatte.
1. Nærøy kommunes styrker
Befolkning og arbeidsmarked
Som en grunnleggende forutsetning legges det til grunn at folk vil bo der de bor i dag etter en
sammenslåing av kommuner, med de samme behov for tjenester.
Tidligere nedgang i befolkningstall er stagnert, og Nærøy kommune har hatt folketallsvekst de senere
årene.
66% av arbeidstakere i kommunen bor og jobber i Nærøy. Nærøy og Vikna oppfattes som ett felles
arbeidsmarked.
Næringsliv
Landbruk, havbruk og fiskeri er store og stabile næringer i kommunen. Dette er offensive næringer i
vekst og med stor betydning.
Havbruksnæringa er en fremtidsretta næring med stor og positiv effekt for andre næringsdrivende, og
har direkte og indirekte stor påvirking på landbaserte næringer.
Nærøy er fylkets tredje største melkeproduserende kommune.
Kommunene i regionen har flere sammenfallende næringsaktører, og som til dels er lokalisert/har sitt
virke i flere kommuner.
Nærøy kommune har mangfoldig tilgang til naturressurser med uutnyttet potensial.
Nærøy kommune som organisasjon og arbeidsgiver
Generelt har tilsatte i Nærøy kommune solid formalkompetanse, og mange av tjenestene er besatt
med tilsatte som har vært i Nærøy kommune i mange år, til tross for mange nytilsettinger pr. år.
Flere tilsatte har tilleggs- eller spesialutdanning. Andelen tilsatte med fagutdanning og
høyskoleutdanning varierer mellom avdelingene. Totalt har om lag 85% av Nærøy kommunes tilsatte
fagbrev eller høyere utdanning.
Kommunen har flere lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget og i helsearbeiderfaget.
Enhetene (sykeheim, barnehager, skoler osv.) har en størrelse som er håndterbar for lederne som har
samme myndighet.
Rådmannen har et godt forhold til tillitsvalgte, noe som er et godt grunnlag for den informasjon som
skal gis, og de drøftinger som skal gjennomføres så vel i den daglige drift som i forbindelse med
kommunereformen.
Mange forhold er regulert i retningslinjer og reglement.
Barneverntjenestene er godt organisert, med tydelig delegasjon av myndighet. Vikna kommune er
vertskommune (jf. Kommuneloven § 28)
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Både Kommunal Lands Pensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK) ansees som solide og
godt innarbeidede pensjonsleverandører. Som følge av medlemskap i KLP er også Nærøy
kommunemedeier.
Innbyggerperspektivet/ brukerperspektivet ivaretas i tjenesteproduksjonen.
Politisk representasjon
I Nærøy kommune er grendene godt representert i kommunestyret som i alt har 27 representanter.
Det er godt skille mellom politisk nivå og administrasjonen med klar rollefordeling.
Det oppleves lite habilitetsutfordringer i Nærøy kommune i dag.
Areal til administrasjonssenter
Forutsatt at all kommunal administrasjon skal samles på ett sted med Kolvereid som
administrasjonssenter, kan det bli behov for arealutvidelse/nybygg av administrasjonsbygg.
Alternativt kan eksterne leietakere sies opp fra leieforholdet for å møte behovet for forventet økning
av kontorarbeidsplasser
2. Nærøy kommunes svakheter og utfordringer
Befolkning, arbeidsmarked og demografi
Kommunen vil ha en økning i antall eldre over 67 år selv med ”middels befolkningsutvikling”
(SSB), noe som antas å gi en økt utfordring i å ivareta pleie- og omsorgstjenestene i kommunen.
Dette til tross for at den eldre befolkning stadig får bedret helse.
Nærøy har et stort areal med mange fjorder og halvøyer som skaper til dels store avstander mellom
grendene og mellom grendene og kommunesenteret.
Kollektivtilbudet mellom Kolvereid og Rørvik er mangelfullt.
Næringsliv
Næringspolitikk og næringsarbeide er ikke fullt ut samordnet over kommunegrensene.
Det er behov for å styrke infrastruktur for uttransportering fra bl.a. oppdrettsnæringa. I første omgang
vil dette omhandle utbedring av vei inn mot E6. På lang sikt kan det være aktuelt å vurdere andre
transportformer.
Rammebetingelser for landbruk og fiskerinæring gir utfordring for drift.
Dersom næringslivet lykkes med sin satsning i etablering av 1000 nye arbeidsplasser i regionen, er
det anslått at innbyggertallet vil øke med 2000. Som følge av dette vil det bli behov for flere tilsatte i
bl.a. offentlig sektor i form av flere tilsatte i barnehager og skoler. I tillegg kan det antas at det vil bli
behov for flere tilsatte i varehandel og andre tjenesteytende yrker.
Nærøy kommune som organisasjon og arbeidsgiver
Som følge av at kommunen får stadig flere eldre innbyggere vil det bli behov for flere sysselsatte i
pleie og omsorgsyrkene.
Som følge av forventet vekst i både privat og offentlig sektor vil omdømmearbeid, profileringsarbeid
og rekrutteringsarbeid bli svært viktig i de kommene årene.
Nærøy kommune har høy gjeldsbelastning og en sårbar økonomi med få reserver å tære på.
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Flere retningslinjer og reglement er gamle og har behov for revidering. Administrasjonen er svakt
bemannet for å håndtere denne utfordringen forløpende på en god måte. Revidering av retningslinjer
og reglement må prioriteres i forbindelse med kommunereformen.
Ca. 45% av de tilsatte er fra 50 år og oppover, med variasjoner mellom avdelingene. Flere
tjenesteområder har utfordring i rekruttering til ledige stillinger, og opplever synkende søkertall ved
utlysning. Det har over flere år vært vanskelig å rekruttere ingeniører, fagarbeidere av flere
kategorier og ledere. Kompetansekravene utvikler seg stadig og det er behov for å øke kompetansen
for å løse oppgaver. Drifta er sårbar med hensyn til kompetanse og arbeidskraft ved fravær og
vakanser.
Avstaden til utdanningsinstitusjonene legger begrensinger på tilgangen til videreutdanninger
samtidig som det oppleves liten påvirkningsmulighet overfor utdanningsinstitusjonenes evne til å
lokalisere utdanninger i vårt distrikt.
Stillingstittel som hjelpepleier er blitt erstattet med helsefagarbeidere. Denne utdanningen krever et
flerårig utdanningsløp som ender ut med fagbrev, noe som oppleves av mange som en lang
utdanningsveg. Det erfares nedgang i antall søkere til lærlingeordningen generelt.
Sykefraværet er generelt høyt, og har vært det over flere år, noe som medfører ekstraarbeid med å
leie inn vikarer. Flere enheter har svak grunnbemanning som bl.a. gir utfordringer i forhold til et
relativt stort sykefravær.
I alt tre fergesamband og kommunens geografi/infrastruktur med lange avstander gir utfordring for
flere tjenester.
System for internkontroll og HMS har behov for kontinuerlig revidering og vedlikehold.
Befolkningsutviklingen er lav i forhold til rekrutteringsbehov til pleie- og omsorgsyrker (demografi).
Interkommunalt samarbeid
Interkommunalt samarbeid etablert ihht. Kommunelovens § 27 er krevende i og med at disse har
egne styrer med valgte medlemmer. Dette medfører vanskeligheter med hensyn samordning og
koordinering med øvrig kommunal drift, og det kan utvikle seg egen praksis som ikke er tilstrekkelig
forankret i øvrig drift.
3. Tjenester som antas å påvirkes mindre ved større kommuneenhet
Det legges til grunn at barnehager, skoler, institusjonstjenester og øvrig helsetjenester i mindre grad
berøres av kommunereformen, eller at reformen får mindre betydning for innbyggernes
tilgjengelighet.
Skolestrukturen antas å påvirkes av kommunesammenslåing i mindre grad.
4. Mulige fordeler og kvalitetsutviklingsmuligheter av tjenester i en
større kommuneenhet
For den største delen av befolkningen vil en større kommune – innenfor rammen av hva Kystgruppen
har fått i mandat å utrede – ikke ha noen åpenbar betydning, i og med at primærtjenestene i all
hovedsak antas å bli organisert og drevet som før.
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Næringsdrivende vil kunne ha fordel av kommunesammenslåing i og med at de vil kunne ha en
administrasjon og ett samlet planverk å forholde seg til.
Det antas at fagmiljøene vil bli styrket, og tilby bedre tjenester; økonomitjenester, personaltjeneste,
landbruk og skogbruk, kultur, administrasjon og ledelse generelt og innenfor avdelingene, og
mulighet til utvikling organisasjonen økes. Dette vil også kunne påvirke rekrutteringsmulighetene
positivt, og gi grunnlag for økt kompetanse i saksbehandlingen.
Flere etablerte samarbeidsområder over kommunegrensene vil kunne få samlet styring og kontroll
med sammenslåing, og antas dermed å kunne heve kvaliteten i tjenestene.
Dersom flere oppgaver overføres til kommunen, vil dette kunne gi større politisk engasjementet, noe
som kan oppleves som en styrking av demokratiet.


5. Mulige ulemper i en større kommuneenhet
Ved kommunesammenslåing vil det bli færre representanter i kommunestyret pr. innbygger, og
innbyggerne vil kunne oppleve at politisk myndighet blir fjernere, noe som kan påvirke politisk
engasjement negativt.
6. Fordeler og ulemper ved å bestå som egen kommune
Politisk representasjon pr. innbygger er bedre i en mindre kommune enn i en større sammenslått
kommune.
Ut over dette er det ikke fremkommet moment som tilsier at det er ulempe for Nærøy kommune å
bestå som egen kommune i forhold til befolkning, næringsliv, kommunal økonomi,
tjeneteproduksjon, politisk engasjement og demokrati eller tilsatte.
Det kan være mer utfordrende å drive rekruttering i en mindre kommune enn i en større sammenheng
hvor rekrutteringsarbeidet kan prioriteres på en annen måte, og potensielle søkere vil antatt legge
vekt på det positive i større fagmiljø.
7. Overtallige arbeidstakere
Overtallige vil bli håndtert i henhold til Arbeidsmiljølov, Hovedavtale og Hovedtariffavtale, og det
legges til grunn at ingen mister jobben i forbindelse med kommunereformen, men inntil 50 tilsatte i
Nærøy kommune kan få andre oppgaver.
8. Lokalisering av tjenester og tilgjengelighet for innbyggere
Tjenester som helsetjenester, barnehager og skoler vil ikke endre tilgjengelighet for innbyggerne som
følge av kommunesammenslåing. Eventuelle endringer antas å vil kunne skje uavhengig av
kommunestruktur.
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
9. Kommunal økonomi
Nærøy kommune har høy gjeldsbelastning og en sårbar økonomi med få reserver å tære på.
Innsparingspotensialet i forhold til administrasjonsutgiftene er vanskelig å fastslå. Reformen har
heller ikke som mål at det skal foretas innsparinger.
Ved sammenslåing kan det forventes stordriftsfordeler ved inngåelse av bl.a. forsikringsavtaler.
I sammenheng med kommunesammenslåing må det forets re- taksering for fastsettelse av
eiendomskatt.
Konklusjon
I den grad dokumentet skal tillate seg å dra konklusjon, vil den bestå i at utredningen ikke kan
påberope seg å ha funnet ufravikelige og opplagte moment som tilsier at det er en fordel med
kommunesammenslåing. Det kan ikke fastslås at Nærøy kommune ikke er robust nok i nåværende
form med hensyn til å levere tilpassede tjenester til innbyggerne.
På den annen side kan det heller ikke fastslås at innbyggerne vil få dårligere tjenester ved
kommunesammenslåing.
Noen ulemper:
 mindre politisk representasjon pr. innbygger, og mulig mindre politisk engasjement
 inntil 40 - 50 tilsatte kan bli pendlere
 det kan bli lengre avstand til administrasjonssenteret
Noen fordeler:
 næringslivet vil kunne få en administrasjon og ett planverk å forholde seg til
 kommunen kan oppnå stordriftsfordeler
 rekruttering kan få større fokus
 fagmiljøene i kommunen blir større og mer robust
Dokumentet ansees som et tilstrekkelig grunnlag for videre politisk debatt og senere avklaring.
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Spørsmål og tema i det videre arbeidet
Noen av spørsmålene nedenfor er berørt i dokumentet. Likevel kan det være relevant å drøfte bl.a.
følgende tema og spørsmål om tjenesteproduksjon i det videre arbeidet med kommunereformen:




































Hva er sterke og svake sider ved eksisterende tjenesteproduksjon i kommunen i dag?
Hvilke utfordringer står kommunen overfor når det gjelder framtidig tjenesteproduksjon i forhold til
forventet demografisk utvikling?
Hvilke utfordringer har man når det gjelder kompetanse, spesialisering og rekruttering, og vil en eventuell
kommunesammenslåing påvirke dette positivt eller negativt?
Hvordan vil en eventuell kommunesammenslåing kunne påvirke dybde og bredde i tjenestetilbudet, og i
så fall på hvilken måte?
Hva slags betydning vil ulike strukturalternativer ha med tanke på å møte både dagens og framtidige
utfordringer knyttet til kommunal tjenesteproduksjon?
Hva vil en kommunesammenslåing ha å si for lokalisering av tjenestene? Hvilke tjenester vil ha samme
lokalisering som tidligere, og hvilke er aktuelle å samlokalisere for å skape sterkere, bedre og mer
effektive fagmiljøer?
Hva vil etablering av en større kommune ha å si for innbyggernes tilgjengelighet til de ulike tjenestene?
I hvilken grad og på hvilken måte kan en kommunesammenslåing påvirke kompetanse og kvalitet i
saksbehandlingen?
I hvilken grad og på hvilken måte kan en kommunesammenslåing påvirke eventuelle
habilitetsutfordringer?
Hva finnes av interkommunalt tjenestesamarbeid, og hvordan vil en eventuell kommunesammenslåing
påvirke disse?
Hvor blir ulike tjenester lokalisert?
Hvordan skal tjenestene organiseres?
Vil det bli sterkere fagmiljøer og bedre tjenester?
Hva skjer med skolestrukturen?
Hvem skal arbeide hvor?
Hvor skal kommunesenteret være?
Hvordan blir demokratiet i en ny kommune?
Hvor mange skal sitte i kommunestyret?
Hva skjer med økonomien?
Hva vil en sammenslåing ha å si for arbeidsplasser og bosetting i ulike deler av den nye kommunen?
Hvilke oppgaver vil kommunene få i framtida?
Hvordan blir kommuneadministrasjonen organisert?
Hva skjer med overflødige arbeidstakere?
Hva skal være grunnverdier, hovedprioritering og overordna mål for en felles ”Ytre Namdal kommune”?
Hvordan skal det satses på utvikling og framgang i ”Ytre Namdal kommune”?
Er andre sammenslåingsalternativer bedre?
Hvordan sikre nærhet til brukerne?
Hva er status i kommunene når det gjelder økonomiske nøkkeltall?
Hvordan vil rammeoverføringene påvirkes av en kommunesammenslåing både på kort og lang sikt?
Hvilke effekter vil en sammenslåing ha når det gjelder reformstøtte og støtte til dekking av
engangskostnader?
Hva er innsparingspotensialet i forhold til administrasjonsutgiftene?
Hva er innsparingspotensialet på ulike tjenesteområder?
Hvordan vil prognoser for framtidig demografiutvikling påvirke kommuneøkonomien?
Hva vil en kommunesammenslåing ha å si for eiendomsskatt, kommunal prissetting, arbeidsgiveravgift,
landbrukstilskudd og andre statstilskudd og øremerkede tilskudd?
Hvordan vil framtidige, planlagte investeringsoppgaver kunne påvirke gjeldssituasjonen?
Hvordan vil en kommunesammenslåing utløse behov for infrastruktur, utstyr og tiltak for samkjøring og
harmonisering mellom de gamle kommunene?
Kommunereformen. Status Nærøy kommune. - styrker, svakheter og utfordringer ved kommunesammenslåing
Veien videre
Det er viktig å være bevisst på hva som er viktige visjoner og mål for framtidig utvikling i Nærøy
kommune og Ytre Namdal. Er man klar på visjoner og mål for den nye kommunen, vil det være
enklere å bli enig om hvordan man vil organisere tjenester og prioritere utviklingsarbeidet.
Det kan være hensiktsmessig med innbyggermedvirkning, for involvering og mulighet til å delta med
innspill, og kunne stille spørsmål så tidlig som mulig. Uten slik involvering kan prosessen bli
skadelidende som følge av dårlig forankring og legitimitet.
Videre vil det være hensiktsmessig å se nærmere på hvilke områder som vil være gjenstand for
vurdering av ny lokalisering, og hvilke områder som eventuelt skjermes for slike endringer.
Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger er at skoler, barnehager, sykehjem og lignende ofte
blir liggende der de er, i tillegg til at en i varierende grad velger å ha noen desentraliserte tjenester.
Ekstern utredning av plassering av administrasjonssenter og utfordring knyttet til grensene på Austra
er bestilt.

Kolvereid 26. august 2015
Tore B. Mellingsæter
personalsjef
Kilder:
o Telemarksforskning rapport – Utredning av kommunestruktur i Numedal. Forstudie for
Flesberg, Rollag og Nore Uvdal. TF- rapport nr. 348 (2014)
o Årsmeldinger fra Nærøy
o SSB
o "Nykommune.no"
o Kommuneplanens samfunnsdel 2013 – 2024
Nærøy kommune
Arkiv:
Saksmappe:
Saksbehandler:
Dato:
033
2011/138-198
Camilla Maria Vågan
20.08.2015
Saksframlegg
Utvalgssaksnr
Utvalg
Møtedato
22/15
79/15
27/15
87/15
Utvalg for oppvekst- og kultursaker
Utvalg for drifts- og utviklingssaker
Utvalg for helse- og sosialsaker
Formannskapet
Kommunestyret
25.08.2015
27.08.2015
31.08.2015
02.09.2015
10.09.2015
Sak:
Evaluering av utvalgene
Bakgrunn
Kommunestyret vedtok i møte den 05.05.15 at det skulle gjennomføres en prosess for å
evaluere de faste utvalgene. Dette vil gjelde utvalg for oppvekst og kultur, utvalg for drift og
utvikling og utvalg for helse og sosial.
Som en del av evalueringen legges det opp til at hvert av disse utvalgene foretar en
egenevaluering i hvert sitt møte. I tillegg gjennomføres det en individuell spørreundersøkelse
blant alle medlemmer og varamedlemmer via en nettlink som de får tilsendt på mail. Dette
for også å fange opp medlemmenes personlige betraktninger omkring utvalgenes aktiviteter
og virkemåte.
Dette vil samlet sett utgjøre et grunnlag for en egen sak som rådmannen vil fremme til
politisk behandling vedr. framtidig utvalgsstruktur i Nærøy kommune.
Vurdering
Rådmannen anser at utvalgenes evaluering vil ha en stor egenverdi for derigjennom å få fram
konstruktive innspill til hvordan utvalgsarbeidet kan legges opp for kommende valgperiode.
Tilbakemeldingene, ideene og betraktningene som vil kunne komme fram ved en slik
evaluering etter en diskusjon i utvalget, vil være nyttige ikke minst for administrasjonens
videre arbeid opp i mot utvalgene.
Ved tidligere gjennomgang av utvalgsstrukturen i Nærøy kommune har argumentene for å
beholde utvalgsstrukturen i sin nåværende form, vært at utvalgene fungerer som viktige
arenaer for politikkutvikling hvor flere får delta og bedre gis innsikt i ulike fagområder og
tjenester. På den andre siden har de som har talt for å endre utvalgsstrukturen vist til den
relativt begrensede antall saker som utvalgene behandler. Uansett hvilken struktur som
ønskes for Nærøy i framtiden, mener rådmannen det er viktig å ha et bevisst forhold både
politisk og administrativt til utvalgenes arbeid og generelt til hvilke arenaer som folkevalgte
har til å engasjere seg på og få medvirkning igjennom.
Rådmannen vil også i saken knyttet til evaluering av utvalgsstrukturen vurdere om utvalgene
skal bestå i sin nåværende form, endres eller eventuelt nedlegges. Derfor utfordres også
utvalgene i sin evaluering å komme med uttalelse knyttet til denne problemstillingen.
Rådmannen har utformet noen spørsmål som er grunnlag for diskusjon i utvalget. Imidlertid
oppfordres utvalget til å diskutere utvalgets arbeid på bredt grunnlag og administrasjonen
imøteser alle de innspillene som utvalget måtte ha til forbedringer og utviklingsmuligheter
for det framtidige utvalgsarbeidet.
Rådmannen ber om tilbakemelding fra utvalget knyttet til følgende
problemstillinger/spørsmål:
1. Hvordan vil utvalget generelt beskrive måten som utvalget har arbeidet på i denne
perioden?
2. Opplever utvalget at uttalelser/vedtak fattet av utvalget blir tatt hensyn til i den videre
behandlingen av sakene?
3. Opplever utvalgsmedlemmene at det er rom for å forsvare utvalgets synspunkt i
formannskapet eller kommunestyret? Hvem bør i så fall ta ansvar for å bringe
utvalgets synspunkter inn i den videre debatten i formannskapet/kommunestyret?
4. Hvordan opplever utvalget samarbeidet med administrasjonen? Styrker og svakheter?
5. Vanligvis representerer utvalgssekretæren administrasjonen i møtet med utvalget.
Burde flere fra administrasjonen delta? I så fall fra hvilke tjenester?
6. Hvilke tjenester/områder hadde det vært en fordel å samarbeide mer med i utvalget?
7. Hvordan kan administrasjonen bedre legge til rette for saker og arbeidet/debatten i
utvalget?
8. Ser utvalget andre måter som utvalget kunne ha arbeidet på?
 Gi flere i utvalget ansvar for å presentere sine saker?
 Temamøter?
 Samarbeidsmøter med andre? – eventuelt med hvem?
9. Ved gjennomgang av antall saker i utvalgene i inneværende periode, er det periodevis
få saker som behandles.
 Hva tror du årsaken til dette er?
 Opplever utvalget at 6 møter i året er nok? Burde det være færre?
10. Synes utvalget at det er gitt tiltrekkelig opplæring og innsikt i utvalgets
interesseområde?
 Dersom svaret er nei - hvordan kan opplæringen foregå bedre?
11. Det er sjeldent at andre interessegrupper eller innbyggere deltar på møter eller på
andre måter involverer seg i utvalgets arbeid. Hvordan kan utvalget og
administrasjonen arbeide for å øke engasjementet for det utvalget arbeider med blant
kommunens innbyggere og media?
12. Rådmannen skal foreta en vurdering om hvorvidt utvalgene skal bestå i sin nåværende
form eller legges ned. Hva er utvalgets synspunkt på dette og hvorfor?
13. Enkelte andre kommuner praktiserer gjennomgående representasjon i sine utvalg, som
vil si at representantene i utvalget også sitter i kommunestyret (ev. også i
formannskapet).
Hva er utvalgets syn på å eventuelt innføre dette for utvalgene i Nærøy?
Argumenter for og i mot?
14. Eventuelt andre temaer og problemstillinger som utvalget ønsker å belyse?
Rådmannen fremmer ikke forslag til innstilling/vedtak i denne saken, da evalueringen fra
utvalgene skal danne grunnlag for videre vurdering av utvalgenes funksjon og organisering.
Rådmannens forslag til innstilling
Saken fremmes uten forslag til innstilling.
Saksprotokoll i Utvalg for oppvekst- og kultursaker - 25.08.2015
Behandling:
Joar Olav Grøtting (H) fremmet følgende forslag:
1. Systematisk gjennomgang av saker og likeså oppfølging av politiske vedtak. Utvalget er
avhengig av at administrasjonen er «på» når det gjelder å være i forkant av behandlingen,
og utvalget er og avhengig av at medlemmene i utvalget har en genuin interesse av å
følge opp saker som angår saksområdet, samt opptatt av å følge opp politiske vedtak.
2. Ja, i svært stor grad
3. Ja, utvalget har stort «rom» i formannskap og kommunestyre mtp saker som er behandlet
i utvalget. Ansvaret bør ligge hos de enkelte politiske grupperinger.
4. Godt til utmerket. Styrker: kommunikasjon i forkant av vedtak, styrking av kunnskap om
fagområdet. Svakheter: Ingen åpenbare.
5. Utvalget har i de siste årene benyttet muligheten til representasjon fra de som har hatt
betydning for å belyse sakene tilstrekkelig. En grei måte å styre resursbruken på.
6. Se spm 5.
7. Vanskelig for å se hvordan de kunne gjøre dette bedre, bortsett fra at den generelle
kunnskapen hos medlemmene kunne ha vært styrket gjennom kursing, temadager m.m.
8. Se spm 7.
9. Bytte av «skolesjef» har nok spilt en betydelig rolle her. Seks møter i året er nok som
grunnregel nok, men det bør være rom for tillegg om saksmengden/type saker krever
dette.
10. Se spm 7.
11. Dette hadde selvsagt vært ønskelig. I dag er det kun gjennom møter rundt om på skolene
at utvalget «treffer andre». Men - det vil kreve betydelig mer tid både til forberedelser og
gjennomføring for å få mer enn kvantitet når det er kvalitet en ønsker.
12. Ensidig sett dette utvalget er det et utvalget som er, bør og kan være til stor nytte i det
politiske arbeidet med å bedre politikernes rolle opp mot oppvekst og kultur. Betydningen
av utvalgets rolle er sammensatt, men størst potensiale ligger i medlemmenes vilje og
ønske om å ta rollen og gjøre en god jobb, i samspill med formannskap/kommunestyre.
13. Gjennomgående representasjon er svært viktig i dette utvalget, da oppfølging av politiske
vedtak er like viktig som saksbehandlingen.
14. Nei.
Joar Grøttings forslag ble vedtatt med følgene tillegg:
Tillegg til pkt. 7: Å starte uten erfaring i forhold til å være utvalgsmedlem, gjør at en trenger
kursing og opplæring.
Tillegg til pkt. 9: Det er viktig at utvalget får behandle saker før de går til formannskap og
kommunestyre. Antall møter bør derfor tilpasses dette, eventuelt øke hyppigheten ved behov.
Uttalelse i utvalg for oppvekst- og kultursaker:
1. Systematisk gjennomgang av saker og likeså oppfølging av politiske vedtak. Utvalget er
avhengig av at administrasjonen er «på» når det gjelder å være i forkant av behandlingen,
og utvalget er og avhengig av at medlemmene i utvalget har en genuin interesse av å
følge opp saker som angår saksområdet, samt opptatt av å følge opp politiske vedtak.
2. Ja, i svært stor grad
3. Ja, utvalget har stort «rom» i formannskap og kommunestyre mtp saker som er behandlet
i utvalget. Ansvaret bør ligge hos de enkelte politiske grupperinger.
4. Godt til utmerket. Styrker: kommunikasjon i forkant av vedtak, styrking av kunnskap om
fagområdet. Svakheter: Ingen åpenbare.
5. Utvalget har i de siste årene benyttet muligheten til representasjon fra de som har hatt
betydning for å belyse sakene tilstrekkelig. En grei måte å styre resursbruken på.
6. Se spm 5.
7. Vanskelig for å se hvordan de kunne gjøre dette bedre, bortsett fra at den generelle
kunnskapen hos medlemmene kunne ha vært styrket gjennom kursing, temadager m.m. Å
starte uten erfaring i forhold til å være utvalgsmedlem, gjør at en trenger kursing og
opplæring.
8. Se spm 7.
9. Bytte av «skolesjef» har nok spilt en betydelig rolle her. Seks møter i året er nok som
grunnregel nok, men det bør være rom for tillegg om saksmengden/type saker krever
dette. Det er viktig at utvalget får behandle saker før de går til formannskap og
kommunestyre. Antall møter bør derfor tilpasses dette, eventuelt øke hyppigheten ved
behov.
10. Se spm 7.
11. Dette hadde selvsagt vært ønskelig. I dag er det kun gjennom møter rundt om på skolene
at utvalget «treffer andre». Men - det vil kreve betydelig mer tid både til forberedelser og
gjennomføring for å få mer enn kvantitet når det er kvalitet en ønsker.
12. Ensidig sett dette utvalget er det et utvalget som er, bør og kan være til stor nytte i det
politiske arbeidet med å bedre politikernes rolle opp mot oppvekst og kultur. Betydningen
av utvalgets rolle er sammensatt, men størst potensiale ligger i medlemmenes vilje og
ønske om å ta rollen og gjøre en god jobb, i samspill med formannskap/kommunestyre.
13. Gjennomgående representasjon er svært viktig i dette utvalget, da oppfølging av politiske
vedtak er like viktig som saksbehandlingen.
14. Nei.