«Ny kommune» = Attraktiv hovedstad i Nord
http://bodo.kommune.no/ny-storkommune-i-salten/category7867.html?source=smallcampaign
Havørn på jakt
Foto: Audun Rikardsen
Agenda
• Kort om regjeringens mål for reformen
• Intensjonsavtale/ - plan
– Hva kan en slik plan/ avtale inneholde
– Eksempler fra eksisterende avtaler
• Inndelingsloven
– Kort om innhold; krav
• Tidsplan/ framdrift i arbeidet
Bakgrunn og mål for kommunereformen
•
Regjeringens politiske plattform slo fast at:
regjeringen vil gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige
vedtak blir fattet i perioden.
•
Kommuneøkonomiproposisjonen:
– «Kommunereformen er en reform for
styrket lokaldemokrati, bedret
tjenestetilbud og mer rettsriktig og effektiv
forvaltning.»
•
«Regjeringen ønsker sterke og robuste
kommuner, som kan få flere oppgaver og mer
ansvar. De fleste tjenester løses best nærmest
innbyggerne, i lokalsamfunnene, sier statsråd
Sanner.»
•
Kommuneøkonomiproposisjonen 2015 har
beskrevet fire overordnede mål for reformen:
• Gode og helhetlige tjenester for
innbyggerne
• Helhetlig og samordnet
samfunnsutvikling
• Bærekraftige og økonomisk robuste
kommuner
• Styrket lokaldemokrati
•
Økonomiske virkemidler:
• Dekking av engangskostnader knyttet til
sammenslåing
• Reformstøtte som kommunene får til fri
benyttelse når kommunene har slått seg
sammen
• Inndelingstilskudd som kompensasjon for
bortfall av tilskudd som eksempelvis
småkommunetilskuddet, basistilskuddet
og Nord-Norge tilskuddet
Innhold i intensjonsavtaler/ -planer som er inngått
I forbindelse med flere av de sammenslåingene som er gjennomført
under frivillighetslinja, har det vært utarbeidet en intensjonsplan (bla
som grunnlag for folkeavstemningene).
•
•
•
•
i forbindelse med en kommunesammenslåing er mange spørsmål som er av
politisk karakter, og som en utredning ikke kan gi et direkte svar på.
skape en bedre forståelse for status og utfordringer som kommunene står
overfor på ulike områder, både i dag og framtiden.
ulike temaer og problemstillinger knyttet til befolknings- og næringsutvikling,
økonomi, tjenesteproduksjon, forvaltning og myndighetsutøvelse,
samfunnsutvikling og demokrati.
potensielle fordeler og ulemper en kommunesammenslåing kan gi på ulike
områder. Hvordan man velger å håndtere de muligheter en
kommunesammenslåing gir, vil imidlertid være avhengig av politiske
prioriteringer.
Intensjonsplanene har dermed vært viktig for å tydeliggjøre fra
politisk hold hvorfor man ønsker sammenslåing og hva man vil
oppnå med dette.
Intensjonsavtaler/ -planer
• Intensjonsplanene har beskrevet hva man vil oppnå med
sammenslåingen og det er gjerne definert både hovedmål og
delmål.
• Den viktigste målsetningen har vært å skape mer livskraftige og
attraktive kommuner
• Videre er det bl.a. beskrevet hvor kommunesenteret skal være,
hvordan kommunale tjenester skal styrkes, hvordan ulike
kommunale funksjoner skal lokaliseres og hvordan ansatte skal
håndteres i prosessen.
• diskutere og synliggjøre hvordan man gjennom en
kommunesammenslåing eventuelt kan bidra til et styrket og
balansert nærings- og stedsutviklingsarbeid som kan komme hele
den nye kommunen til gode
• Erfaringene tilsier imidlertid at det ikke uten videre er lett å komme
fram til en slik avtale. Slike prosesser krever også godt lederskap,
god medvirkning og forankring
Eksempel fra Sandefjord, Stokke og Andebu
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Innledning
Kommunenavn og symboler
Prinsipper for sammenslåingsprosessen
Mål for den nye kommunen
Lokaldemokrati
Tjenestetilbudet
– Lokalisering, skolestruktur, barnehager, helse og omsorg, frivillighet, lag
og foreninger, bibliotek og sosiale servicekontor, NAV, klima og miljø,
interkommunalt samarbeid, beredskap, jordvern og arealutnyttelse
7. Kompetanse og tjenesteproduksjon
8. Kommunikasjon , samfunns- og næringsutvikling
– Jernbane, vei, gang- og sykkelstier, øvrig infrastruktur, næringsutvikling/
arealpolitikk, eierskap Sandefjord lufthavn AS, utvikling av Torp øst,
tettstedutvikling, Vear
9. Økonomiforvaltning
10. Framtidig investeringsprosjekter
11. Effektivisering
12. Kommunen som arbeidsgiver
13. Informasjon
Eksempel fra Inderøy og Mosvik
1. Mål for kommunesammenslåinga
Hovedmål:
•
Etablere en livskraftig og attraktiv kommune i hjertet av Innherred.
•
Sikre og videreutvikle kvalitet i tjenestene til innbyggerne.
Delmål:
•
Videreføre det beste i begge kommuner inn i den nye kommunen.
•
Sikre en demokratisk styring av den nye kommunen.
•
Sikre at den nye kommunen innfrir krav fra statlige myndigheter gjennom et bredt faglig miljø.
•
Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige økonomiske ressurser.
•
Etablere attraktive bolig- og fritidsområder i alle deler av kommunen
•
Sikre gode oppvekstvilkår gjennom utvikling av gode nærmiljø.
•
Styrke grunnlaget for en offensiv og samordna næringsutvikling og et rikt kulturliv blant annet
gjennom aktivt bruk av næringsfond. Med ønske om et positivt fokus på utvikling i Mosvik, vil
kraftverksmidler som i dag tilføres lokalt næringsfond, i en overgangsperiode brukes i
Mosviksamfunnet.
•
Være en utviklende og attraktive arbeidsplass for de ansatte
2. Kommunesenter
3. Kommunenavn og kommunevåpen
4. Hva skal kommunesenteret inneholde?
5. Prinsipper for organisering av den nye kommunen
6. Tjenesteenheter i Mosvik (ikke kommunesenter)
7. Ansatte
8. Rådgivende folkeavstemning
Eksempel fra Vindafjord og Ølen kommuner
1. Mål for kommunesamanslåinga:
Hovudmål:
•
Sikre ein livskraftig distriktskommune på Indre Haugalandet.
Delmål:
•
•
•
•
•
Styrke grunnlaget for samordna næringsutvikling og kulturliv i distriktet.
Sikre og vidareutvikle kvalitet i tenestene til innbyggjarane gjennom eit breitt fagleg miljø i
tenesteytande einingar.
Skape grunnlag for kostnadseffektive tenester ut frå tilgjengelege økonomiske ressursar.
Tale utad med større styrke og ei felles røyst.
Vere ein utviklande og attraktiv arbeidsplass for dei tilsette
2. Kommunesenter
3. Kommunenamn
4. Kva skal kommunesenteret innehalde
5. Prinsipp for organisering av den nye kommunen
6. Tilsette
7. Bruk av disponibel formue frå dei to kommunane
8. Rådgjevande folkerøysting
Momenter fra de bilaterale samtalene
•
•
•
•
•
Samferdsel
Lokaldemokrati; bla nærmiljøutvalg
Næringsutvikling
Økonomi (herunder kraft, næringsfond)
Tjenestetilbud; inkl. arbeidsplasser
Inndelingsloven - hva er en kommunesammenslåing
• En kommunesammenslåing innebærer at to eller flere kommuner
rettslig sett opphører samtidig som det etableres én ny kommune.
- Inndelingslova § 3, første ledd:
Samanslåing inneber at to eller fleire kommunar eller fylke blir
slutta saman til ei ny eining.
• De ”gamle” kommunene opphører og det etableres et helt nytt
rettssubjekt, den nye kommunen.
• Arbeidsmiljølovens regler om virksomhetsoverdragelse kommer til
anvendelse for alle arbeidstakerne.
Inndelingslova er en prosesslov
• Skal sikre et minstemål av prosess
–
–
–
–
–
Initiativ
Saksforberedelse
Vedtak
Gjennomføring
Oppgjør/konsekvenser
• Det er i stor grad opp til kommunestyrene hvordan de organiserer og
styrer prosessen så lenge minstekravene etter inndelingslova er
oppfylt.
§ 26: Fellesnemda må få et reglement
• Oppretting av fellesnemnd skjer etter vedtak om sammenslåing (juni
2016)
• En fellesnemd tar de politiske beslutningene i prosessen frem til ny
kommune.
– …Samordne og ta seg av forberedelsen av sammenslåingsprosessen.
– Ansvaret for det forberedende arbeidet med budsjett og økonomiplan i
første driftsår
• Fellesnemda må få tilstrekkelige fullmakter fra kommunestyrene til å
håndtere de arbeidsrettslige avgjørelser som må/bør tas.
– kan få fullmakt til å tilsette personell i den nye kommunen. Dette gjelder
også tilsetting av administrasjonssjef og revisor.
• Fellesnemda må sørge for effektiv organisering av
gjennomføringsfasen og bør delegere myndighet videre til
administrativt nivå.
Fellesnemd er en stor sak…
«Nemnda bør spegle av innbyggjartalet i dei enkelte kommunane eller
fylkeskommunane. Det skal likevel vere minimum tre medlemmer i
nemnda frå kvar kommune eller fylkeskommune.»
Bodø
3 representanter?
Øvrige kommuner 11 x 3
33 representanter?
Bodø 50 185 borgere
Øvrige kommuner 30 153
borgere
3/6 representanter?
5/10 representanter?
Bør Bodø forhandle seg til 50 % av nemda?
Politikk vs. Juss? Hvem vinner?
Gjennomføring – frihet i valg av organisering
• Inndelingslova § 26 andre ledd:
«Kommunane … kan også opprette eit felles partsamansett
utval (PSU) etter kommunelova § 25 for behandling av saker
som gjeld forholdet mellom den ny eininga som arbeidsgiver og
dei tilsette.»
• § 26 sjette ledd:
«Fellesnemda kan gi eit arbeidsutval myndighet til å gjere
vedtak i enkeltsaker eller i saker som ikkje er av prinsipiell art.»
Tidslinja i reformprosessen
Lovproposisjon –
nye oppgaver
St.melding om nye
oppgaver - mars
Vedtak i
kommunestyret
tog 2
Høst
2014
Nytt inntektssystem
Intensjons
avtale
tog 2
Oppstartsfase/
invitasjonsbrev
Vår
2015
Høst
2015
Vedtak i
kommunestyret
tog 1
Stortingsbehandling nytt kommunekart
Ny kommune
tog 2
Fylkesmannen
oppsummerer og
melder tilbake til KMD
Vår
2016
Høst
2016
Vår
2017
Kongelig
res.
tog 1
Ny
kommune
tog 1
Arbeidsperiode i Kommunen
Vår 2015
Utredning/ mulighetsbilde
retningsvalg
Høst 2015
Involvering,
dialog
Januar
2018
Vår 2016
Vedtak i
kommunestyret
Januar
2020
Mulig tidslinje
• Oppsummeringsmøte med 12 kommuner 4. juni 2015 i Saltstraumen
– Oppsummering av 12 møter
– Innhold i mulig intensjonsavtale
– Signaler/ «føringer» fra fylkesmannen
• Videre fremdrift
– Mulighetsstudien fullført i sept. 2015
– Beslutning i den enkelte kommune om å delta i drøftinger om intensjonsavtale (tidlig
høst 2015; dvs okt. 2015). NB: å delta i drøftingene betyr IKKE vedtak om å inngå
intensjonsplan/ -avtale
– Ferdigforhandlet intensjonsplan/ -avtale desember 2015 - januar 2016;
– godkjenning i bystyre og kommunestyrer senest febr. 2016
– Vår 2016; innbyggerdialog; evt. folkeavstemning
– Juni 2016: beslutning i bystyre/ kommunestyre om Ja/ Nei til
kommunesammenslåing
– Høst 2016; fellesnemnd, m/ enighet om innhold og fremdrift i sammenslåingsprosessen
– 2017 – 2019 drøftinger om enkeltheter i «Ny storkommune»; eks. er organisering
(administrativt og politisk), innplassering av ansatte, pensjon mv
– 1.1.2020: Ny kommune er etablert