Foredrag - foiler

Kommunereformen og juridiske aspekter
v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte
Oversikt over tema
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Kort hva kommunesammenslåing betyr
Må det foretas «ny-valg» - og tidspunkt for kommunesammenslåing
Nærmere om sammenslåingsprosessen
Fellesnemnd og mandat
Eksempel på prosjektorganisering
Personalmessige forhold – overtallige rådmenn/ledere – hvordan løses
det?
Når må prosjektleder og ny rådmann tilsettes – noen krav?
Hva skjer med ROBEK- kommuner?
Overtar ny kommune forpliktelser fra de gamle kommunene?
Hva skjer med interkommunale samarbeid og eierskap i AS?
Kort om eiendomsskatt og kontrakter
Hva innebærer en kommunesammenslåing?
• Innebærer at to eller flere kommuner rettslig sett opphører
samtidig som det etableres en ny kommune
Inndelingslova § 3, første ledd:
• Samanslåing inneber at to eller fleire kommunar eller
fylke blir slutta saman til éi ny eining.
• Kommunesammenslåing innebærer at det etableres et nytt
rettssubjekt.
Sammenslåingsprosessen
Initiativ/vedtak om utredning
Utredningsfasen
Vedtak om sammenslåing
Gjennomføringsfasen
Vips så har vi en ny kommune
Må det foretas ny-valg for opprettelse av nytt
kommunestyre i ny storkommune?
• Eks. valg denne høsten – kommunesammenslåing vedtatt
iverksatt fra 01-01- 2015.
• Uenighet om gjeldene rett – departementet foreslår
endringer i inndelingsloven: «Det ikke skal kreves nyvalg.»
Tidspunkt for kommunesammenslåing – noen
lovmessige krav?
• Ingen lovbestemte krav – opp til kommunene og departementet å
bestemme tidspunktet for iverktredelsen av ny kommune
• Anbefales å legge tidspunktet til et årsskifte – eks. 01. 01.2017
• Bakgrunn
- Regnskapsmessig oppgjør skjer ved årsskifte
- Skatteligning skjer ved årsskifte – endres ikke selv om
kommunesammenslåing skjer til annet tidspunkt – Overgang ved
årsskifte forenkler overgangen.
Nærmere om prosessen etter vedtak om
sammenslåing – felles kommunestyremøte
• Fylkesmannen innkaller til felles kommunestyremøte – kan overlate
til kommunene selv å kalle inn.
- skal ikke fatte vedtak, men drøfte tema knyttet til sammenslåing
– punktene skal følges opp med vedtak i kommunestyret i den
enkelte kommune.
Noen sentrale tema som skal drøftes er:
• Navn på den nye kommunen
• Mandat og sammensetning av fellesnemnda (interimstyre)
Når skal det kalles inn til felles kommunestyremøte?
• Etter lokalt vedtak om sammenslåing eller etter nasjonalt vedtak i
departement/storting?
• Inndelingslovens system:
Felles kommunestyremøte etter nasjonalt vedtak om sammenslåing
• Langvarig praksis ikke i tråd med inndelingsloven. Vedtak og møter har
vært gjennomført før det er gjort formelt vedtak i departement/storting.
• Departementet åpner for å gjøre unntak fra kravet om felles
kommunestyremøte der det er like vedtak i alle kommunestyrene.
Forslaget burde gå lengre – endre loven i tråd med praksis.
Gjennomføringsfasen - opprettelse av
fellesnemnd
• Etter vedtak om kommunesammenslåing skal det for en
avgrenset periode opprettes en fellesnemnd som skal
samordne og ta seg av forberedelsen av
sammenslåingsprosessen, jf. inndelingslova § 26.
• Fellesnemnda skal bestå av minst tre representanter fra hver
av de respektive kommunestyrer.
Gjennomføringsfasen – organisering av
personalmessige forhold
§ 26 femte ledd:
– «Nemnda kan få fullmakt til å tilsetje personal i den nye
eininga. Dette omfattar også tilsetjing av
administrasjonssjef og revisor»
• Fellesnemnda må få tilstrekkelige fullmakter fra
kommunestyrene til å håndtere de arbeidsrettslige og andre
avgjørelser som må/bør tas.
• Fellesnemnda må sørge for en effektiv organisering av
gjennomføringsfasen og bør delegere myndighet videre til
administrativt nivå.
Myndighet som bør ligge hos
fellesnemnda/delegeres videre til administrativt nivå
Innen personalområdet:
• Fastsette organiseringen for den nye kommunen dersom dette ikke
skjer i kommunestyrene.
• Fastsette bemanningsplan for den nye kommunen.
• Treffe beslutning om utvelgelsesområde og utvelgelseskriterier.
• Foreta utvelgelsen av de overtallige og innplassere i stillinger.
• Foreta utlysninger og tilsette i ledige stillinger.
• Treffe beslutning om eventuelle oppsigelser.
• Generell myndighet til å ivareta arbeidsgiverfunksjonen for ny
arbeidsgiver ved deltagelse i drøftinger etter lov og avtaleverk mv.
Eksempel på prosjektorganisering
Arbeidstakerens rettigheter – drøfting og
informasjon
Det sentrale utgangspunkt:
• Rettigheter og plikter overføres til den nye arbeidsgiver, jf.
arbeidsmiljøloven § 16-2 (1) første punktum
– Gjelder individuelle rettigheter og plikter som følge av
arbeidsavtalen/arbeidsforholdet.
– Må involvere tillitsvalgte i prosessen så tidlig som mulig
• Tillitsvalgtordning i ny kommune etableres med utgangspunkt i HA
del B § 3-3 a) og bør være på plass i god tid før overdragelsen.
• Drøftingsplikt
– Representant for fellesnemnda drøfter tillitsvalgtordningen i ny
kommune med berørte organisasjoner.
Særlig om overføring av tariffavtaler, jf.
arbeidsmiljøloven § 16-2 (2), forts.
Arbeidsgiver (ny kommune) kan reservere seg mot lokale
særavtaler:
– Arbeidstaker har rett til å beholde de individuelle
arbeidsvilkår som følger av den lokale særavtalen, inntil
denne utløper eller det inngås ny avtale
• Innebærer at det i en periode vil kunne gjelde ulike ordninger
for ansatte som arbeider innenfor samme område.
Virksomhetsoverdragelse, reservasjon- og valgrett
• Sentrale utgangspunkt er at arbeidsforholdet overføres til ny
arbeidsgiver ved kommunesammenslåing
• Unntak dersom arbeidstaker gjør gjeldende reservasjonsrett,
jf. arbeidsmiljøloven § 16-3
• Utøvelse av reservasjonsretten ved kommunesammenslåinger
innebærer at arbeidsforholdet opphører på
sammenslåingstidspunktet uten å gå veien om oppsigelse
• Unntaksvis en ulovfestet valgrett, men denne vil ikke få
betydning ved kommunesammenslåinger
Vern mot oppsigelse, arbeidsmiljøloven § 16-4
• Virksomhetsoverdragelsen i seg selv gir ikke grunnlag for
oppsigelse, jf. arbeidsmiljøloven § 16-4 (1)
– Oppsigelsesforbud
• Hva med oppsigelse som følge av overtallighet i ny kommune?
Eks. 6 kommuner slår seg sammen
• 1 rådmann ansettes i den nye kommunen – 5 overtallige rådmenn
• 1 ny økonomisjef – 5 overtallige økonomisjefer
• Hva skjer med disse – hvordan løse dette? Handler om å sikre
trygghet i prosessen for alle ansatte – er det mulig?
Overtallighet
• Utvelgelsen av de overtallige må baseres på en samlet
vurdering og med felles utvelgelseskriterier som omfatter alle
arbeidstakerne hos den nye arbeidsgiveren
– Særskilte utvelgelseskriterier for ledere?
• Representant for fellesnemda foretar den konkrete
utvelgelsen av de overtallige, basert på kriteriene som er
forankret hos de tillitsvalgte
• Oppsigelse kun saklig dersom ikke annet «passende arbeid» å
tilby, jf. arbeidsmiljøloven § 15-7 (2)
Garantier mot oppsigelse?
• Ingen rettslig plikt til å gi garantier
• Dersom garantier gis bør utformingen være gjennomtenkt
– Varighet (eks. 2 år etter opprettelsen av ny kommune)
– Garanti til stilling på et visst nivå?
– Skal garantien også omfatte senere nedbemanninger
innenfor garantiens varighet?
– Kriterier for eventuelle garantier – drøftes med tillitsvalgte
Særlig om leder- og nøkkelstillinger
• Kartlegge hvilke leder/nøkkelstillinger som blir overtallige
• Kartleggingssamtaler – avklare hva den enkelte ønsker
• Har noen «rettskrav» på å videreføre sin stilling i ny
kommune?
• Hvis nei:
– Vurdere ut fra utvelgelseskriteriene om noen skal tilbys
stillingen som «annet passende arbeid»
– Om ingen er kvalifisert for stillingen, skal den lyses ut
eksternt.
– Alle har mulighet til å søke på ledige stillinger
Når kan prosjektleder og ny rådmann ansettes?
•
•
•
•
Prosjektleder ansettes så tidlig som mulig i prosessen
Ansettes av fellesnemnda – forutsetter innenfor mandatet
Hva bør en tenke på ved ansettelsen?
- Prosjektleder bør ha god kunnskap om kommuner, fordel at
vedkommende er fra en av kommunene – og blir værende i
den nye kommunen – i alle fall en periode for å sikre at
kommunen ikke mister viktig kunnskap
Ansettelse av rådmann:
• Rådmann må ansettes etter nasjonalt vedtak om
sammenslåing (kgl.res.)
Hva skjer med en ROBEK- kommune ved
sammenslåing?
Ikke løst i lovverket – uklar situasjon
Departementet har i høringsbrev vurdert to muligheter :
• A) Automatisk videreføring av ROBEK-status, men fullmakt for
departementet til å melde den nye kommunen ut
• B) Ikke – automatisk videreføring av ROBECK-status, men fullmakt
for departementet til å melde den nye kommunen inn i ROBEk
Departementet foretrekker alternativ B
• Vil delegere til fylkesmannen. Avgjøre etter skjønn – ikke objektive
kriterier som dag.
Overtar ny kommune forpliktelser fra de gamle
kommunene?
Hovedregel: Ny kommune overtar forpliktelsene fra de gamle
kommunene. Dette departementet legger til grunn bak forslaget om
ROBECK-kommuner.
Kontinuitetsprinsipp: Den kommunale virksomheten skal fortsette i
den sammenslåtte virksomheten. Innebærer overtagelse av
rettigheter/eiendeler/forpliktelser
Eks. på forpliktelser:
• Gjeldsansvar
• Garantiansvar
• Løpende kontrakter
• Forpliktelser som følger av vedtak innen tjenesteyting/byggesaker
Hva skjer med interkommunale samarbeidsformer – vil
de opphøre ved en kommunesammenslåing?
• Hovedregel: Samarbeidet fortsetter hvis ikke annet følger av
lov eller er avtalt
• Bortfaller dersom alle kommunene i samarbeidet inngår i ny
kommune– eks IKS-selskap forutsetter to eller flere deltagere
• Tilpasse vedtekter/selskapsavtale til ny kommunestruktur
• Behov for endringer for å tilpasse til ny kommune
Eierskap i AS – overtar ny kommune automatisk
eierskapet fra de gamle kommunene?
Uklart for eierskap i aksjeselskaper – Etter aksjeloven utløses
forkjøpsrett for alle gjenværende eiere ved et eierskifte, men ikke ved
fusjon (sammenslåing) av selskaper.
Sammenslåing av kommuner er ikke omtalt. Er det å anses tilsvarende
en fusjon, eller et eierskifte?
KS Advokatene ba departement i april 2015 om en avklaring.
Departement foreslår endring i inndelingsloven - forkjøpsrett skal ikke
kunne gjøres gjeldende ved kommunesammenslåing/deling.
Skal sikre forutsigbarhet.
Hva med eiendomsskatt?
• Overgangsperiode på 2 år
• I overgangsperioden må ny kommune fatte vedtak om den
skal ha eiendomsskatt – og i så fall hvilken sats som skal
gjelde.
Etter overgangsperioden – er det bare å følge
eiendomsskattelovens regler.
• Dersom en kommune ikke har hatt eiendomsskatt og en har
hatt eiendomsskatt med høyeste sats, kan ny kommune vedta
høyeste sats på 7%.
Hva med løpende kontrakter? - anskaffelse
• Må gå gjennom alle kontrakter
• Nytt rettssubjekt – overtar forpliktelsene fra de gamle
kommunene
• Ny kommune kan ikke kreve større leveranser enn det som
følger av kontrakten – kan det avtales mellom partene?
• Kan ikke foreta «vesentlige endringer» i kontrakten