BERGEN KOMMUNE
Byutvikling, klima og miljø/Etat for byggesak og private planer
Fagnotat
Til:
Fra:
Dato:
Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø
Etat for byggesak og private planer
09.07.2015
Saksnr.:
Saksbeh.:
Emnekode:
Kopi til:
201427666/17
BJBE
EBYGG-5351
Klage på vedtak: Arna, Gnr 300 Bnr 3, Mjeldheimskleivane/Langedalen. Søknad om
deling av eiendom.
Hvem klager?
Tiltaket
Vedtaket
Arna Jordsortering og Asgeir, Nina og Anne Berit Neset.
Fradeling av ca 128 dekar LNF-område som skal tillegges et areal for
massedeponi (D/M). Det er søkt om dispensasjon fra arealformålet
LNF.
Avslag datert 20.01.2015.
Omsøkte areal er uregulert og avsatt til landbruks-, natur- og
friluftsformål (LNF) i kommuneplanen. Tiltaket krever dispensasjon
Planstatus
fra arealformålet. Det er startet planarbeid med formål å utvide anlegg
for massedeponi.
Klager har anført at fordelene ved å utvide et godt drevet masseanlegg
Klagegrunner
er vesentlig større enn ulempene. I tillegg vil en med gnagemasser fra
Ulrikstunnelen få oppgradert ca 75 da til fullverdig slåttemark.
Omsøkte deling krever også samtykke etter jordloven.
Behov for ytterligere Det er for øvrig ikke behov for ytterligere saksbehandling.
saksbehandling ved
eventuell omgjøring
Anbefalt vedtak
Vedtak datert 20.01.2015 opprettholdes. Klagen tas ikke til
følge.
ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER
Petter Wiberg
byggesakssjef
Gjertrud Hansen
seksjonsleder
1. Om saken
Det er søkt om fradeling av et areal på ca 128 da fra gnr 300 bnr 3 som skal tillegges del av
gnr 300 bnr 4 som benyttes til massehåndteringsanlegg.
Delingen innebærer overføring av et areal som er avsatt til LNF-formål til et område som er
vist som «Råstoffutvinning, massedeponering og masseuttak» i kommuneplanen. Området er
uregulert. Det er søkt om dispensasjon fra arealformålet (LNF) i kommuneplanen.
Det er også søkt om dispensasjon fra plankrav i kommuneplanen pkt 1. Plankravet i pkt 1
gjelder ikke for deling og denne dispensasjonssøknaden er derfor ikke behandlet.
Søknaden er nabovarslet og det er mottatt merknader som i hovedsak går på at de er negative
til en utvidelse av et anlegg som allerede medfører støv- og støyplager.
Fylkesmannen i Hordaland har i uttalelse 15.01.2015 frarådet å gi dispensasjon.
Det ble gitt avslag den 20.01.2015 begrunnet med at vilkårene for å gi dispensasjon ikke er
oppfylt.
Vedtaket ble påklaget av eier av gnr 300 bnr 3 i brev datert 26.01.2015 og av Harald Bjørndal
AS på vegne av Arna Jordsortering i brev datert 23.01.2015. Vedlagt klagen fra Harald
Bjørndal AS fulgte en konsekvensutredning fra Rådgivende Biologer AS.
Etat for landbruk har i forbindelse med klagebehandlingen uttalt at omdisponeringen vil føre
til negative konsekvenser for landbruket i området og har frarådet at det gis dispensasjon. Det
er påpekt at saken, ved en eventuell tillatelse etter plan- og bygningsloven, også må behandles
etter jordloven §§ 9 og 12. Det er opplyst at den omsøkte parsellen har 9,2 dekar fulldyrket
jord, 36,2 dekar innmarksbeite og 46 dekar skog med særs høy bonitet.
Det ble i februar 2015 kunngjort oppstart av reguleringsarbeid med formål å utvide område
for deponering, sortering og forbedring av jordbruksareal.
2. Om klagene
Harald Bjørndal AS har i sin klage anført at kommunen i avslaget har støttet seg til
Fylkesmannens uttalelse som ikke er riktig. Det er vist til konsekvensutredningen fra
Rådgivende Biologer hvor det heter at «Tiltaksområde er for det meste tidligere beiteland som
nå er sterkt gjengrodd. Det finnes også noe ung bjørkeskog og plantefelt av gran samt
fattigmyr».
I klagen hevdes det at «fordelene er vesentlig større enn ulempene ved at en får utvide og
tilrettelegge et godt drevet massehåndteringsanlegg i Bergensområde. I tillegg vil en med
gnagemasser fra Ullrikstunnellen få oppgradert til fullverdig slåttemark ca. 74,8 da.».
I følge klager er det startet reguleringsarbeid. Klager har fått informasjon fra Etat for plan og
geodata om at ny kommuneplan tidligst vil være vedtatt våren 2016, og har selv opplyst at
«TMB gnagemasser starter levering høsten 2015 og skal være ferdig avsluttet 2017».
Klager ber om at vedtaket endres.
I klage fra eier av 300/3 er det opplyst at eiendommen eies av dødsboet etter Halldis Neset og
at det er besluttet at gården skal selges. Det er inngått en intensjonsavtale om salg av parsellen
for overføring til 300/4. I klagen er det argumentert med at overføring av arealet for utvidelse
av tipp-plassen vil gi flere fordeler både bruksmessig og i salgsøyemed. For klager betyr
2
avslaget at de står igjen med en parsell med et svært skjemmende bygg, en trafostasjon og en
uheldig avslutning av eksisterende tipp-plass.
Klager har også gjort oppmerksom på at dødsboet av hensyn til bo- og driveplikten ikke kan
stå som eier av en jordbrukseiendom over lang tid, og at de ikke kan vente på resultatene fra
en omreguleringssak.
Klager ber om at vedtaket blir omgjort.
3. Vurdering av klagen
Omsøkte deling innebærer endring av arealbruk til «Råstoffutvinning, massedeponering og
masseuttak» i strid med den arealbruken som er vedtatt i kommuneplanen, LNF. Delingen
krever dermed dispensasjon fra kommuneplanen.
Adgangen til å gi dispensasjon følger av plan- og bygningsloven § 19-2, første ledd, som sier
at kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i
medhold plan- og bygningsloven.
Videre følger det av § 19-2, andre ledd at:
«Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller
hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å
gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.»
Om vektlegging av andre myndigheters uttalelser heter det i fjerde ledd, andre punktum:
«Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og
forbudet i § 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt
om dispensasjonssøknaden.»
I avslaget er det vurdert at en dispensasjon i denne saken vil føre til at hensynene bak den
vedtatte arealbruken i kommuneplanen vil bli vesentlig tilsidesatt. I begrunnelsen heter det
blant annet:
«Bestemmelsene og planene har blitt til gjennom en omfattende avgjørelsesprosess, og er
vedtatt av bystyret, kommunen sitt øverste folkevalgte organ. De omhandler konkrete
forhold knyttet til arealutnyttelsen innenfor et bestemt område. Det skal derfor ikke være
kurant å fravike disse planene. En tilfeldig fradeling og nedbygging av sammenhengende
landbruksområder gitt ved dispensasjoner fra planformålet, svekker kommunens mulighet
til å forvalte verdifulle jordbruksarealer som en samlet ressurs. Det er stort
utbyggingspress på arealene i LNF-områdene i kommunen og fagetaten mener at bruk av
dispensasjon fra planformålet er en uheldig og kortsiktig måte å styre arealbruken på.
LNF-områdene bør respekteres og ikke deles opp bit for bit.»
Fagetaten opprettholder disse vurderingene i klageomgangen. I tillegg vil vi påpeke at
omsøkte dispensasjon gjelder et stort område på ca 128 da. Til sammenligning er det arealet
som er avsatt til «Råstoffutvinning, massdeponering og masseuttak» i kommuneplanen på
eiendommen 300/4, ca 110 da. Omsøkte arealoverføring vil dermed mer enn fordoble dette
arealet.
Endring av arealformålet for et så stort område bør i utgangspunktet vurderes i forbindelse
med ny kommuneplan. Nærmere detaljering og vilkår for bruken av arealene må fastsettes av
bystyret i reguleringsplan. Endringer av dette omfang, i strid med arealbruk fastsatt i
overordnet kommuneplan, kan ikke vedtas som dispensasjon etter delegert myndighet.
3
Kommuneplanen har i punkt 21 et særskilt plankrav for tiltak som gjelder massedeponi med
mer, som lyder:
«Tiltak med arealbehov over 1 da eller høyde som overstiger 1,5 m, og utvidelse av
eksisterende tiltak slik at disse kriteriene blir overskredet, skal inngå i reguleringsplan.»
Bestemmelsen retter seg mot fysiske tiltak og ikke mot en ren arealoverføring. Når et tiltak
med arealbehov over 1 da krever reguleringsplan, kan det ikke forsvares å gi dispensasjon for
en arealoverføring av 128 da som skal benyttes til massedeponi, uten reguleringsplan.
Anførselen i klagen fra Harald Bjørndal om at fordelene ved utvidelsen er større enn
ulempene kan ikke tillegges avgjørende betydning. Fagetaten er klar over at det er et stort
behov for områder for massedeponi og ser også at det kan være fordeler ved å utvide det
området som er etablert på bnr 4. Hvorvidt fordelene versus ulempene ligger slik an at det bør
åpnes for en utvidelse må som nevnt ovenfor vurderes ved behandling av
kommuneplan/reguleringsplan.
Heller ikke den fremlagte konsekvensutredningen kan få avgjørende betydning.
Konsekvensutredning skal utarbeides i en tidlig fase for reguleringsplan som kan få vesentlige
virkninger for miljø og samfunn, og utgjør et viktig dokument i det videre
reguleringsarbeidet, jf pbl § 4-2. At kravet om konsekvensutredning er oppfylt som ledd i et
reguleringsarbeid, gir ikke grunn til å dispensere fra vedtatt arealbruk.
Når det gjelder anførslene i klagen fra eier av 300/3 om arv og avhending av eiendommen kan
fagetaten ikke se at dette er hensyn som er relevant for spørsmålet om dispensasjon fra
arealformålet i kommuneplanen.
Fagetaten viser også til at Fylkesmannen har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden og
kommunen bør derfor ikke gi dispensasjon, jf pbl § 19-2, fjerde ledd.
4. Forholdet til Jordloven
Omsøkte deling gjelder landbrukseiendom. I tillegg til eventuell tillatelse etter plan- og
bygningsloven krever delingen også samtykke fra landbruksmyndighetene, jf jordloven § 12.
5. Konklusjon
Etat for byggesak og private planer har vurdert saken på nytt etter mottatte klager, og kan ikke
se at det grunnlag for å endre vedtaket. Fagetaten anbefaler at klagene ikke tas til følge.
Vedlegg:
1. Oversiktskart, datert 09.07.2015
2. Oversiktsfoto, datert 09.07.2015
3. Søknadskart
4. Uttalelse fra Etat for landbruk, datert 08.07.2015
5. Klage fra Harald Bjørndal AS, datert 23.01.2015
6. Rapport fra Rådgivende Biologer AS, vedlegg til klage fra Harald Bjørndal
7. Klage fra eiere av 300/3, datert 26.01.2015
8. Avslag, datert 20.01.2015
9. Uttalelse fra Fylkesmannen i Hordaland, datert 15.01.2015
10. Søknad om dispensasjon, datert 27.08.2014
4