1. No category

Utbygging i fareområder
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
Utbygging i fareområder
Denne temaveiledningen er en revidert og oppdatert utgave av temaveiledningen H0-1/2008 Utbygging i fareområder fra 2008.
Temaveiledningen er først og fremst ment å være til hjelp for plan- og byggesaksbehandlere i kommunene.
Foto: NTB Scanpix
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
2
Utbygging i fareområder
1. Innledning
Denne temaveiledningen er en revidert utgave av temaveiledningen H0-1/2008 Utbygging i fareområder fra 2008.
De vesentlige endringene:
• Temaveiledningen er oppdatert i henhold til gjeldende regelverk - plan- og bygningslov av 27. juni 2008 med byggteknisk
forskrift (TEK10 ) og byggesaksforskriften (SAK10).
• Ved lovendringen i 2008 ble plan- og bygningsloven (pbl.) § 87 Endring, reparasjon eller bruksendring mv. av bestående
byggverk og pbl. § 88 Dispensasjon fra § 87 erstattet av pbl. § 31-2 Tiltak på eksisterende byggverk . Temaveiledningens
kapittel om tiltak på eksisterende byggverk er revidert i henhold til dagens regelverk.
• Det er tatt inn et nytt kapittel om klimaendringer.
• Temaveiledningen er oppdatert med ny kunnskap.
Temaveiledningen er først og fremst ment å være til hjelp for plan- og byggesaksbehandlere i kommunene. Veiledningen må ses
som et supplement til rundskrivet T-5/97 «Arealplanlegging og utbygging i fareområder», utgitt av tidligere
Miljøverndepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet (nå Kommunal- og moderniseringsdepartementet).
Temaveiledningen beskriver kommunens ansvar som forvaltningsmyndighet i byggesaksbehandlingen. Den beskriver også
utbyggersidens ansvar, og angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder. For å se
byggesaksdelen i sammenheng med plandelen av plan- og bygningsloven, er det vist til enkelte sentrale planbestemmelser.
Veiledningen omhandler krav til sikkerhet mot naturpa?kjenninger ved plassering og utbygging i fareområder. Den omtaler ikke
laster som alle byggverk skal dimensjoneres for å tåle, som vind- og snølaster. Menneskeskapte farer og menneskeskapte
vesentlige ulemper som f.eks. støy og forurensning fra avfall, er heller ikke omtalt.
Vi håper temaveiledningen blir et nyttig verktøy.
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
3
Utbygging i fareområder
2. Generelt om regelverket
Innledning
Krav til sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- og miljøforhold gjelder for alle tiltak som omfattes av
byggesaksdelen i plan- og bygningslovgivningen. Kravene til sikkerhet følger av plan- og bygningsloven (pbl.) §§ 28-1 og 29-5
og byggteknisk forskrift (TEK10), særlig kapittel 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger . Kravene til sikkerhet gjelder for alle tiltak
som omfattes av byggesaksbestemmelsene i loven, uavhengig av om de er underlagt krav om søknad eller er unntatt fra søknad
og behandling.
Plan- og bygningslovgivningen skal sikre vern av liv og materielle verdier. Regelverket legger opp til at sikkerhet mot
naturpåkjenninger skal vurderes og ivaretas i alle fasene i plan- og byggesaksprosessene. Utgangspunktet for vurderingene av
sikkerhet i både arealplanlegging og byggesak er kravene til sikkerhet gitt i TEK10.
I tillegg til å gi hjemmel for krav til sikkerhet mot naturpa?kjenninger i TEK10, gir pbl. § 28-1 kommunen hjemmel for å fatte
ulike vedtak i byggesak.
Hva kan vedtas etter plan- og bygningsloven § 28-1?
• Avslag i byggesak
• Bygge- og deleforbud
• Kommunen kan stille særlige krav
Denne veiledningen omhandler krav til sikkerhet mot naturpa?kjenninger ved plassering og utbygging. Den omtaler ikke laster
som byggverk skal dimensjoneres for å tåle, som vind- og snølaster. Den omtaler heller ikke krav om sikkerhet mot
menneskeskapt fare og ulempe, som forurensning, støy, søppelfyllinger, avfallsdeponier, lukt og liknende.
I dette kapitlet redegjøres det for
• hvilke stadier i plan- og byggesaksprosessene krav til sikkerhet skal vurderes
• utgangspunktet for kravene og hvilke tiltak sikkerhetskravene gjelder for
• hvilke vurderinger av sikkerhet som skal gjøres ved arealplanlegging, vedtak om byggeforbud, byggesak mv.
Avslutningsvis beskrives det hvilke sikkerhetskrav som gjelder for tiltak som også reguleres av andre lover.
Ulike naturfarer, samt roller og ansvar i byggesaksprosessene beskrives i egne kapitler.
2.1 Virkemidler for å sikre at det ikke bygges i fareområder
Plan- og bygningslovgivningen har flere virkemidler for å sikre at det ikke bygges i områder som er utsatt for fare. Regelverket
bidrar til at sikkerhet skal vurderes på flere stadier i plan- og byggesaksprosessene.
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
4
Utbygging i fareområder
Figur 2.1. Plan- og byggesaksprosesser der krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger vurderes (trykk på krysset for å forstørre
bildet).
Arealplanlegging
Krav til sikkerhet mot fare som følge av naturforhold skal først og fremst ivaretas i arealplanleggingen. Arealplanlegging som
tar hensyn til flom- og skredfare er viktig for å forebygge tap og skader fra naturfarer. Ved utbygging i samsvar med nyere plan
vil normalt kravene til sikkerheten mot naturfarer være ivaretatt.
God arealplanlegging skal bidra til å unngå fare og risiko som følge av flom og ras, og redusere trussel mot liv, helse og
materielle verdier knyttet til klimaendringer. Det er særlig viktig å opprettholde samfunnsviktige funksjoner og infrastruktur.
Kommunene skal utarbeide kommuneplaner, og har ansvaret for at det utarbeides reguleringsplaner for bygge- og anleggstiltak.
I forbindelse med utarbeiding av arealplaner, skal det foretas en risiko- og sårbarhetsanalyse. I denne analysen skal blant annet
risikoen for flomskader og rasfare vurderes. Informasjon om aktuelle farer må framgå av planen, for eksempel gjennom
særskilte hensynssoner. For kommuneplaner og reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og
samfunn skal det utarbeides en konsekvensutredning. Risiko- og sårbarhetsanalysen vil da inngå som en del av
konsekvensutredningen.
Arealplaner skal hindre ny utbygging i områder som vurderes som flomutsatt eller utsatt for rasfare.
Der tidligere godkjente planer åpner for bygging i fare- eller rasområder, bør planene tas opp til revisjon. Kommunene kan om
nødvendig omregulere byggeområder til annet formål, eller gi planbestemmelser for å begrense faren.
Mange arealplaner er av eldre dato og ikke oppdatert i henhold til ny kunnskap om fareområder. Andre områder omfattes ikke
av arealplaner. Regelverket har derfor ulike bestemmelser som skal sikre at det ikke bygges i fareområder i tilfellene der dette
ikke ivaretas i arealplanen.
Bygge- og deleforbud
Kommunen har anledning til å nedlegge midlertidig bygge- og deleforbud i påvente av at et område undergis planlegging. Dette
følger av plan- og bygningsloven (pbl.) § 13-1. Dette kan eksempelvis være aktuelt i områder der det er behov for å kartlegge og
utrede eventuell fare.
Videre har kommunen anledning til å nedlegge byggeforbud etter pbl. § 28-1 annet ledd, for grunn som ikke er tilstrekkelig
sikker. Byggeforbud etter denne bestemmelsen kan kommunen benytte for områder der de har faktisk kjennskap til at krav til
sikkerhet ikke er oppfylt.
Byggesak
Byggesakprosessen skal også sikre at det ikke bygges i fareområder. Kommunen skal normalt avslå byggesøknader der det ikke
foreligger tilstrekkelig sikkerhet. Dette følger av pbl. § 28-1 første ledd.
Ved byggesøknad og utbygging har utbyggersiden ansvaret for å kartlegge og utrede byggetomten og forholdet til
naturpåkjenninger slik at tiltaket skal bli i samsvar med alle relevante krav. Krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger skal
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
5
Utbygging i fareområder
dokumenteres i søknaden om byggetillatelse. Ansvarlige foretak i byggesaken skal prosjektere tiltaket slik at det oppfyller
kravene til sikkerhet. For prosjektering av geoteknikk i tiltaksklasse 2 og 3 er det krav om obligatorisk uavhengig kontroll.
Hvilke vurderinger av sikkerhet som skal gjøres i de ulike fasene i plan- og byggesaksprosessene utdypes i punktene 2.4 til 2.7.
Sikkerhetsnivåene og hva sikkerhetskravene konkret innebærer for de ulike naturfarene utdypes i kapitlene 4 til 8.
2.2 Hvordan er krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger regulert?
Krav til sikkerhet mot natur- og miljøforhold gjelder for alle tiltak og er regulert flere steder i regelverket. Byggverk skal enten
plasseres slik at de ikke utsettes for naturfarer eller dimensjoneres slik at de tåler de belastninger de kan bli utsatt for.
• Grunn kan bare bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller
miljøforhold. Dette følger av plan- og bygningsloven (pbl.) § 28-1.
• Videre er det krav om at alle tiltak prosjekteres og utføres slik at det ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, for å
ivareta vern av liv og materielle verdier. Dette følger av pbl. § 29-5.
Pbl. § 28-1 er en bestemmelse som skal inngå i kommunens saksbehandling og vurderes ved søknad om tillatelse til tiltak.
Bestemmelsen er først og fremst en avslagshjemmel.
Pbl. § 29-5 er en pliktregel for utbygger og stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet ved utbygging.
Pbl. §§ 28-1 og 29-5 gir også hjemmel for forskrifter om krav til sikkerhetsnivå og tekniske krav til byggverk. Kravene til
sikkerhet mot naturpåkjenninger er med hjemmel i §§ 28-1 og 29-5 ytterligere konkretisert i byggteknisk forskrift (TEK10).
Kapittel 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger er særlig relevant.
TEK10 stiller krav om sikkerhet mot alle typer naturpåkjenninger. Kapittel 7. Sikkerhet mot naturpåkjenninger inneholder både
et generelt krav om tilfredsstillende sikkerhet mot skade og vesentlig ulempe fra naturpåkjenning i § 7-1 og konkrete
sikkerhetskrav for enkelte naturfarer som flom, stormflo og skred i §§ 7-2 til 7-4. Byggverk hvor konsekvensen av en flom eller
et skred er særlig stor, skal ikke plasseres i flom- eller skredutsatt område, jf. §§ 7-2 første ledd og 7-3 første ledd. Kravene til
sikkerhet er nærmere utdypet i kapitlene 4 til 8 i denne temaveiledningen.
Hvilke tiltak gjelder sikkerhetskravene for?
Pbl. § 20-1 angir virkeområdet til byggesaksbestemmelsene og byggtekniske krav. Virkeområdet omfatter alle bygninger,
anlegg og konstruksjoner. Krav til sikkerhet gjelder derfor for alle bygninger, alle anlegg og alle konstruksjoner. Reglene
gjelder for de fleste arbeider på slike tiltak, blant annet oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging, vesentlig endring,
plassering og riving. Rent vedlikehold omfattes derimot ikke.
Eksempler på byggverk hvor sikkerhetskravene gjelder
Krav til sikkerhet gjelder :
Alle bygninger
• bolig, fritidsbolig, garasje
• arbeids- og publikumsbygg
• næringsbygg
Alle anlegg
• veger
• terrenginngrep
• vann- og avløpsanlegg
Alle konstruksjoner
• tribuner
• master
• broer
De fleste tiltak er omfattet av søknadsplikt og kan ikke igangsettes før bygningsmyndighetene har gitt tillatelse, jf. pbl. § 20-2.
Ansvaret for at tiltaket tilfredsstiller regelverket ligger hos tiltakshaversiden. Kommunen skal normalt avslå søknaden dersom
krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger ikke er bekreftet oppfylt.
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
6
Utbygging i fareområder
Krav til sikkerhet gjelder også tiltak som er unntatt søknadsplikten
Tiltak unntatt søknadsplikt følger av pbl. §§ 20-5 til 20-8 og byggesaksforskriften (SAK10), kapittel 4. Her er tiltakshaver alene
fullt ut ansvarlig for at kravene til sikkerhet er oppfylt. Kommunen kan eventuelt gripe inn ved tilsyn, men kommunen har
normalt ikke kjennskap til at det settes opp slike tiltak i og med at de ikke er søknadspliktige.
Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt omfatter ulike typer tiltak. Visse tiltak er unntatt fordi de er små og har liten betydning for
omgivelsene, mens andre tiltak er unntatt fordi de forutsettes å bli tilfredsstillende ivaretatt av andre lover.
Pbl. § 20-5 og SAK10 §§ 4-1 og 4-2 gir unntak for mindre tiltak og for plassering av tiltak i tilknytning til bygge- og
anleggstomt. Selv om et tiltak er lite vil det kunne ha store konsekvenser. Tiltakshaver må derfor være bevisst at krav til
sikkerhet mot naturpåkjenninger gjelder. I kvikkleireområder vil eksemeplvis fylling på toppen av en skråning og utgraving i
fyllingsfoten kunne forskyve massebalansen og medføre utglidning som kan få konsekvenser langt ut over tiltaket selv.
Det er gitt unntak fra søknadsplikt for en rekke tiltak som behandles etter andre lover, jf. pbl. § 20-6 og SAK10 § 4-3. Disse
tiltakene kan være svært omfattende. Hvor mye av det bygningsrettslige regelverket de er unntatt fra, varierer. En del av
tiltakene er unntatt fra store deler av bygningslovgivningen, mens andre tiltak kun er unntatt fra søknadsplikt og ansvarsrett.
For alle tiltakene, uavhengig av om de er søknadspliktige eller ei, gjelder de tekniske kravene som følger av byggteknisk
forskrift (TEK10) så langt de passer, jf. pbl. §§ 30-4 og 30-5. Videre er det et generelt vilkår for unntak at tiltaket ikke er i strid
med plan eller bestemmelser som følger av plan- og bygningsloven.
Pbl. §§ 20-7 og 20-8 gir unntak for krav i pbl. for Forsvaret og for visse skjermingsverdige objekter.
Eksempler på tiltak unntatt søknadsplikt
Krav til sikkerhet gjelder også tiltak unntatt søknad og byggesaksbehandling:
Mindre tiltak
• garasje
• fylling, planering
• oppstillingsplass for landbruksmaskiner
Tiltak som behandles etter andre lover
• offentlige veianlegg
• vannkraft
• energianlegg
• landbruksveier
• steinbrudd
• jernbane
Særskilte tiltak
• bygge og anleggstomt
• forsvarsbygg
2.3 Særlig relevante bestemmelser for arealplanlegging og utbygging i
fareområder
Plan- og bygningslovgivningen skal blant annet sikre vern av liv og materielle verdier. Regelverket legger opp til at sikkerhet
mot naturpåkjenninger skal vurderes og ivaretas i alle fasene i plan- og byggesaksprosessene. Regelverket utdyper hva som
anses å være tilfredsstillende sikkerhet, og hvem som har ansvaret for å ivareta personlig og materiell sikkerhet mot
naturpåkjenninger. Plan- og bygningslovgivningen har en rekke bestemmelser som regulerer arealplanlegging og utbygging i
fareområder, og bestemmelsene følger av både loven og forskriftene til plan- og bygningsloven, særlig byggteknisk forskrift
(TEK10) og byggesaksforskriften (SAK10). Lov og forskrifter henger nøye sammen og må ses i sammenheng for å kunne
fungere etter intensjon og ivareta sikkerhet for liv og materielle verdier.
Regelverket er omfattende. Nedenfor følger en tabell med særlig relevante bestemmelser for arealplanlegging og utbygging i
fareområder.
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
7
Utbygging i fareområder
Tabell 2.3. Særlig relevante bestemmelser i plan- og bygningslovgivningen for utbygging i fareområder og krav til sikkerhet
Plan- og bygningsloven :
§ 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven
Planer skal fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko
for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur,
materielle verdier mv. (jf første ledd bokstav h)
§ 4-3 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse
Krav til ROS-analyse. Fareområde avmerkes som hensynssone
§ 11-5 Kommuneplanens arealdel
Utrede og markere potensielle fareområder som hensynssoner
og faresoner
§ 11-6 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel
Kommuneplan er bindende for nye tiltak
Der arealdelen ikke stiller krav om reguleringsplan skal
kommuneplanens arealdelen følges ved byggesøknad
§ 11-8 Hensynssoner
Faresone med angivelse av fareårsak
§ 12-1 Reguleringsplan
Områderegulering eller detaljregulering
§ 12-2 Områderegulering
Identifisere og avgrense fareområdene etter sikkerhetsklassene
i TEK10. Gjentaksintervallene for flom- og skredfare skal
tallfestes. Områder som ikke tilfredsstiller TEK10 skal
avmerkes som fareområde.
§ 12-3 Detaljregulering
Identifisere og avgrense fareområdene etter sikkerhetsklassene
i TEK10. Gjentaksintervallene for flom- og skredfare skal
tallfestes. Områder som ikke tilfredsstiller TEK10 skal
avmerkes som fareområde.
§ 12-6 Hensynssoner i reguleringsplan
Hensynssoner i kommuneplanens arealdel skal videreføres i
reguleringsplan eller innarbeides i arealformål og
bestemmelser
§ 13-1 Midlertidig forbud mot tiltak
Bygge- og deleforbud i påvente av ny plan. Forbudet varer
inntil 4 år, jf. § 13-2
§ 20-1 Tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene
Liste over hvilke tiltak som omfattes av TEK10 og krav til
sikkerhet mot naturpåkjenninger
§ 20-3 Søknadspliktige tiltak med krav om ansvarlige foretak
Liste over hvilke tiltak som krever søknad og ansvarsrett
§ 20-4 Søknadspliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver
Liste over hvilke tiltak som krever søknad, men som kan
gjennomføres av tiltakshaver selv. Tiltakene er ytterligere
beskrevet i SAK10 kap 3. Krav til sikkerhet gjelder, og
tiltakshaver har fullt ansvar for at tiltaket oppfyller krav til
sikkerhet mv.
§ 20-5 Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt
Liste over hvilke tiltak som ikke krever søknad, men som kan
gjennomføres av tiltakshaver selv. Tiltakene er ytterligere
beskrevet i SAK10 kap 4. Krav til sikkerhet gjelder, og
tiltakshaver har fullt ansvar for at tiltaket oppfyller krav til
sikkerhet mv.
§ 21-4 Behandling av søknaden i kommunen
Kommunen skal legge til grunn opplysninger i søknaden om at
tiltaket oppfyller tekniske krav
§ 28-1 Byggegrunn, miljøforhold mv. og § 29-5 tekniske
krav
Hjemmel for byggteknisk forskrift TEK10
§ 28-1 første ledd
Avslagshjemmel i byggesak når sikkerheten ikke er
tilstrekkelig dokumentert av søker
§ 28-1 annet ledd
Bygge- og deleforbud . Hjemmel for kommunen til å nedlegge
bygge- og deleforbud uten at det er krav om ny plan slik det er
etter § 13-1
§ 28-1 annet ledd
Hjemmel for kommunene til å stille særlig krav til
byggegrunn, sikringstiltak mv.
§ 29-5 Tekniske krav
Hjemmel for byggteknisk forskrift (TEK10)
§ 29-5 Tekniske krav
Pliktregel: Tiltak skal prosjekteres slik at det oppfyller krav til
sikkerhet mv.
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
8
Utbygging i fareområder
Særlig relevante bestemmelser i byggeteknisk forskrift (TEK10) for utbygging i fareområder og krav til sikkerhet :
§ 7-1 Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger
Byggverk skal plasseres og prosjekteres slik at det oppnås
tilfredsstillende sikkerhet mot skade fra alle naturpåkjenninger
§ 7-2 Sikkerhet mot flom og stormflo
Krav til sikkerhet
§ 7-2 første ledd
Bygg hvor konsekvens av flom er særlig stor skal ikke
plasseres i flomutsatt område. Dvs. bygg av stor
samfunnsmessig betydning
§ 7-2 annet ledd
Tydelige krav til sikkerhet mot flom. Sikkerhetsklasser for
flom. Gjentaksintervaller
§ 7-3 Sikkerhet mot skred
Krav til sikkerhet
§ 7-3 første ledd
Bygg hvor konsekvens av skred er særlig stor skal ikke
plasseres i skredutsatt område. Dvs. bygg av stor
samfunnsmessig betydning
§ 7-3 annet ledd
Tydelige krav til sikkerhet mot skred. Sikkerhetsklasser for
skred. Gjentaksintervaller. Kvikkleire følger egen metodikk
§ 7-4 Sikkerhet mot skred. Unntak for flodbølge som skyldes
fjellskred
Fjellpartier med omfattende varslingssystem kan utbygges
tross fare for flodbølge
Særlig relevante bestemmelser i byggteknisk forskrift (TEK10) om naturpåkjenninger.
Laster som primært skal ivaretas i prosjektering:
§ 10-1 Personlig og materiell sikkerhet
Byggverk skal plasseres og prosjekteres slik at tilfredsstillende
sikkerhet oppnås
§ 10-2 Konstruksjonssikkerhet
Bygninger skal tåle de laster det utsettes for, også naturlaster,
eks. snølast, vindlast og seismiske laster
§ 13-5 Radon
Bygninger skal ha radonforebyggende tiltak
§ 13-14 Generelle krav om fukt
Grunnvann, overflatevann mv skal ikke trenge inn og gi skader
§ 13-15 Fukt fra grunnen
Krav til bortledning av sigevann
§ 13-16 Overflatevann
Terreng rundt bygning skal ha fall for å lede bort
overflatevann
§ 15-10 Avløpsanlegg med ledningsnett
Krav om bortledning av overvann
2.4 Nærmere om plan- og bygningsloven § 28-1
Utgangspunktet for kravene til sikkerhet mot naturpåkjenninger er i hovedsak plan- og bygningsloven (pbl.) § 28-1.
Bestemmelsen gir hjemmel for kravene til sikkerhet gitt i byggteknisk forskrift, samtidig som bestemmelsen også gir kommunen
hjemmel for å fatte ulike vedtak i byggesak.
Plan- og bygningsloven § 28-1. Byggegrunn, miljøforhold mv.
"Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig
ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som
følge av tiltak.
For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av
eiendom eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om sikkerhetsnivå og krav til undersøkelser, sikringstiltak for person eller eiendom,
dokumentasjon av tiltaket og særskilte sikringstiltak."
Pbl. § 28-1 første ledd fastsetter at grunn bare kan bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe
som følge av natur- eller miljøforhold. Kravene til sikkerhet er videre konkretisert i byggteknisk forskrift (TEK10). Kravene til
sikkerhet i TEK10 er gitt med hjemmel i pbl. §§ 28-1 og 29-5.
Pbl. § 28-1 omhandler forhold som skred, flom, flodbølger, radon, støy og forurensning. Naturlige og menneskeskapte farer og
ulemper behandles prinsipielt på samme måte, men det er forskjeller mellom de enkelte farer og hvordan de håndteres.
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
9
Utbygging i fareområder
Kravet om tilstrekkelig sikkerhet gjelder fare og vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Forhold (farer, skader
eller ulemper) som skyldes mangelfull eller feilaktig prosjektering eller utførelse av grunn-, fundamenterings- eller
terrengarbeid i forbindelse med byggetiltaket faller utenfor § 28-1.
Fare og vesentlig ulempe
Pbl. § 28-1 omhandler både fare og vesentlig ulempe. Begge forhold kan medføre avslag, forbud eller særlige krav. Innholdet i
begrepene fare og vesentlig ulempe skal fortsatt oppfattes i tråd med Rundskriv T-5/97, se særlig kap 3.3.1.1 og 4.1.
Fare omfatter de situasjonene der det i utgangspunktet ikke er tilfredsstillende sikkerhet for menneskeliv og materielle verdier.
Enkelte naturpa?kjenninger kan medføre fare. I utgangspunktet kan vi dele naturpåkjenningene inn i to kategorier:
• laster som bygninger dimensjoneres for og som er gjenstand for ordinær prosjektering. Dette er laster som snølaster,
vindlaster og seismiske laster, og er omhandlet i prosjekteringsstandarder. Slike faller utenfor virkeområdet for § 28-1
• laster man prøver å unngå ved å plassere bygninger slik at de ikke rammes. Eksempler på denne typen laster er flom og
skred. Dette ligger innenfor virkeområdet for § 28-1, og skal vurderes i byggesaksbehandlingen
Overvann er ikke en naturfare på linje med flom og skred. Med overvann menes overflateavrenning (regn og smeltevann) fra
plasser, gater, takflater etc. Hyppige episoder av styrtregn/ekstremnedbør vil føre til økt overvann og lokale oversvømmelser på
steder der det ikke er vassdrag. Slike oversvømmelser kan medføre betydelig skader. Dette er spesielt viktig å ha fokus på ved
fortetting i urbane områder. Overvann skal ivaretas i arealplanlegging og av prosjekterende ved utbygging. Se byggteknisk
forskrift (TEK10) §§ 15-10 og 13-16.
Vesentlig ulempe dekker forhold som ikke innebærer direkte fare, men som likevel er såpass sjenerende for beboere og andre at
det er grunn til å anse tomta som uegnet til utbygging, eller at det må iverksettes sikringstiltak.
For at det kan sies at det foreligger vesentlig ulempe må graden av sjenanse overstige det alminnelige. Ved vurderingen må det
tas hensyn til formålet med bygningen, om ulempen er til stede permanent eller inntreffer med intervaller. Det må også tas
hensyn til konsekvensene av ulempen. Formålet med bygningen vil også være relevant, herunder om bygningen skal brukes
permanent eller bare til visse tider. Det skal relativt mye til før en ulempe anses å være vesentlig.
Tilstrekkelig sikkerhet
Kravene til sikkerhet i pbl. § 28-1 må ses i sammenheng med kravene til sikkerhet som følger av TEK10. Det kreves ikke
absolutt visshet om at faresituasjon ikke vil oppstå eller at vesentlig ulempe ikke vil forekomme. Krav til sikkerhet mot
naturpåkjenninger innebærer at det skal foreligge tilstrekkelig sikkerhet.
Hva som anses som tilstrekkelig sikkerhet vurderes på bakgrunn av formålet med tiltaket. For eksempel stilles det vanligvis
strengere krav i saker som gjelder fradeling til boligformål enn til landbruksformål. På samme måte stilles det strengere krav
ved oppføring av sykehus og barnehager enn ved små garasjer og uthus. Dette utdypes nærmere i kapitlene 4 til 7.
2.5 Arealplanlegging
Kravene til sikkerhet er førende for arealplanlegging. Et område kan ikke reguleres til bebyggelse hvis den påfølgende
utbyggingen ikke kan oppfylle kravene til sikkerhet. En arealplan som ikke har lagt kravene til sikkerhet til grunn, vil ikke
kunne gjennomføres med utbygging. Det må derfor avklares på planstadiet om utbyggingsområdet tilfredsstiller kravene til
sikkerhet, eventuelt om sikringstiltak kan bidra til å oppnå tilstrekkelig sikkerhet. Dersom kravene til sikkerhet mot
naturpåkjenninger i byggteknisk forskrift (TEK10) vurderes først i den konkrete byggesaken, kan det hende at det ikke er mulig
å bygge i henhold til vedtatt plan. Dette ville vært svært uheldig.
Juridisk har bestemmelser i lov høyere rang enn forskriftsbestemmelser, men for arealplanlegging legger kravene til sikkerhet i
TEK10 i realiteten premissene for arealplanlegging.
Undersøkelser og utredninger i forbindelse med utarbeidelse av arealplaner
Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres, eller selv
foreta analyse. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone. I arealplanene skal
planmyndigheten vedta forbud eller eventuelle bestemmelser for utbygging som er nødvendig for å avverge skade og tap.
Utredning av naturfarer på kommuneplannivå har som mål å kartlegge areal med potensiell fare i områder der det kan være
aktuelt med utbygging. Potensielt fareområde skal avmerkes som farehensynssone ihht plan- og bygningsloven (pbl.) § 11-8
bokstav a, jf. pbl. § 12-6.
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
10
Utbygging i fareområder
Utredning av naturfarer på reguleringsplannivå (områderegulering og detaljregulering) skal utrede reell fare. Utredningen skal
identifisere og avgrense fareområdene i henhold til relevante sikkerhetsklasser i TEK10. Flom- og skredfare eller lignende skal
detaljkartlegges og gjentaksintervallene skal tallfestes i tråd med TEK10. Områder som ikke tilfredsstiller TEK10 skal avmerkes
som fareområde i reguleringsplanen.
Klimaendringer vil få betydning for arealplanlegging og plassering av bygninger. Klimaendringene kan føre til hyppigere
hendelser av flom og skred og at de blir mer ekstreme. Ny kunnskap om potensielle fareområder og effekter av klimaendringer
kan føre til at områder som tidligere har vært ansett som tilstrekkelig sikre for bebyggelse, ikke lenger innfrir kravene til
sikkerhet. Klimaframskrivinger er et viktig grunnlag for samfunnets tilpassing til klimaendringene. Klimaframskrivninger er
usikre og usikkerheten er størst på lokal skala. Det er likevel indikasjoner på hva slags endringer vi kan risikere å få i Norge i
dette århundret. Hovedtrenden er et varmere og våtere klima. Se mer om klimaendringer i kapittel 3.
Viktige hjelpemidler knyttet til arealplanlegging
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har utgitt retningslinje 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar , sist revidert
22.mai 2014. Denne beskriver hvilke flom- og skredprosesser som kan utgjøre fare og hvordan disse farene bør utredes og
innarbeides i arealplaner.
I tillegg har NVE utgitt to veiledere som utdyper TEK10 kap. 7 med veiledning og NVEs retningslinje 2/2011. NVE-veileder
8-2014 Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak utdyper nærmere hvordan
skredfare bør kartlegges og utredes. NVE-veileder 7-2014 Sikkerhet mot kvikkleireskred utdyper hvordan slik skredfare bør
kartlegges og utredes.
Videre gir Rundskriv T-5/97 KMD Fareområder fortsatt en del relevant veiledning om arealplanlegging og utbygging i
fareområder, selv om rundskrivet er fra den tidligere plan- og bygningsloven.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utgitt veilederen Samfunnssikkerhet i arealplanlegging –
Kartlegging av risiko og sårbarhet . Den beskriver metoden for risiko- og sårbarhetsanalyser for alle nye områder planlagt for
utbygging. Den beskriver også ROS-analysens forhold til kommunale planprosesser.
En mer overordnet beskrivelse gis i DSBs veileder Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven 2012 . DSB er i ferd med å lage
en ny veileder på området til erstatning for disse. Den nye veilederen er planlagt ferdigstilt i slutten av 2015.
DSB gir i sin veileder Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging råd om hvordan kommuner og andre kan gå fram
for å skaffe seg oversikt over farer, risikoer og sårbarhet for havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning.
Klimahjelperen. En veileder i hvordan ivareta samfunnssikkerhet og klimatilpasning i planlegging etter plan- og bygningsloven
2015 utgitt av DSB med flere, er en veileder i hvordan ivareta samfunnssikkerhet og klimatilpasning i planlegging etter plan- og
bygningsloven.
2.6 Avslag i byggesak
Grunn kan bare bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller
miljøforhold.
Søker må redegjøre for kravene til sikkerhet
Kommunen skal vurdere forholdet til plan- og bygningsloven (pbl) § 28-1 som en del av saksbehandlingen for alle bygge- og
delesaker. I søknaden skal søker redegjøre for om kravene til sikkerhet er oppfylt. I potensielle fareområder kreves det faglige
kvalifikasjoner for å kartlegge og utrede hvorvidt det foreligger tilstrekkelig sikkerhet mot naturpåkjenninger. Normalt har ikke
tiltakshaver eller ansvarlig søker slik kompetanse. Kompetansen må derfor innhentes og dokumentasjon fra fagkyndig må
vedlegges for at søknaden skal bli fullstendig.
Avslag dersom sikkerhetskravene ikke er dokumentert
Kommunen skal gi avslag på byggesøknaden i potensielle fareområder dersom det ikke bekreftes og dokumenteres tilstrekkelig
sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe i søknaden. Pbl. § 28-1 er en avslagshjemmel og den inneholder en plikt for
kommunen til å avslå der kravene til sikkerhet ikke er tilfredsstillende dokumentert. Et avslag gitt i medhold av § 28-1 skal
begrunnes, jf. forvaltningsloven (fvl.) §§ 24 og 25.
Krav til sikkerhet gjelder ved alle typer byggearbeid
Kravet til sikkerhet gjelder for oppføring, tilbygg, påbygg, underbygging og plassering av alle typer byggverk. Dette omfatter
blant annet bygninger, anlegg, konstruksjoner, terrenginngrep, anleggelse av vei og parkeringsplasser.
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
11
Utbygging i fareområder
Kravet til sikkerhet gjelder uavhengig av sakstype og søknadsplikt. Pbl. § 28-1 gjelder for alle nye tiltak. Bestemmelsen gjelder
også for tiltak på bestående byggverk og bruksendringer av bygning, anlegg eller tomt.
Krav til sikkerhet gjelder ved deling av eiendom
Kravet til sikkerhet gjelder ved søknad om deling av eiendom. Begrepet deling omfatter enhver søknadspliktig deling,
uavhengig av om fradelingen skjer til boligformål eller annet formål.
Pbl. § 28-1 gjelder imidlertid ikke ved:
• deling til uendret bruk
• deling der det ikke er aktuelt med nye byggetiltak
Kravene i pbl. § 28-1 er ikke til hinder for deling til uendret bruk fordi uendret bruk ikke skaper ytterligere fare. Eksempelet kan
være en deling i forbindelse med overgang fra festetomt til eiet tomt. Derimot vil kravene gjelde fullt ut der det søkes om
tillatelse til deling med sikte på bebyggelse.
2.7 Bygge- og deleforbud
Kommunen kan nedlegge byggeforbud eller forbud mot opprettelse eller endring av eiendom for områder som ikke har
tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Dette følger av plan- og
bygningsloven (pbl) § 28-1 annet ledd.
Forbudet kan gjelde en enkelt tomt eller eiendom eller et større område. Forbudet må være tydelig avgrenset i kommunens
kartdatabase eller kartverk. Forbud etter pbl. § 28-1 medfører ingen reguleringsplikt for kommunen. Dette i motsetning til
vedtak om dele- og byggeforbud i medhold av pbl. § 13-1 som har en varighet på 4 år hvis ikke planspørsmålet er avgjort.
Hensynet bak pbl. § 28-1 er at fradeling og etablering av nye tomter og oppføring av bebyggelse bare kan skje der
byggegrunnen og natur- og miljøforholdene er tilstrekkelig sikre.
Vedtak om forbud mot bebyggelse etter pbl. § 28-1 kan fattes både som et svar på søknad om tillatelse til tiltak, men også uten
at det i forkant er søkt om tillatelse til tiltak. I tilfeller der kommunen vurderer å fatte vedtak om forbud mot bebyggelse etter
pbl. § 28-1 uten at det foreligger søknad om tillatelse til tiltak skal det gis forhåndsvarsel om dette til berørte hjemmelshavere
med frist for uttalelse, jf. forvaltningsloven (fvl.) § 16. Vedtaket skal begrunnes og skal inneholde opplysning om klageadgang
og klagefrist, jf. fvl. §§ 24-25 og §§ 28 flg. Foreligger det en søknad om tillatelse til tiltak må denne avgjøres med eget vedtak
om avslag. Saksbehandlingsfristene i SAK10 gjelder som normalt. Et allerede fattet vedtak om forbud mot bebyggelse avgjør
ikke en innkommet byggesøknad om tillatelse til tiltak, men vil være hjemmel for avslag på søknaden.
Pbl. § 28-1 gjelder i uregulert og regulert område. I uregulerte områder og i byggeområder som er omfattet av eldre
reguleringsplaner, må man ta utgangspunkt i at byggegrunn og natur- og miljøforhold gjennomgående ikke er undergitt like
grundige undersøkelser som områder med nyere reguleringsplaner.
Erfaringer og ny teknologi har medført at det i dag er langt større kunnskap om naturfarer enn tidligere. Nye kartlegginger,
forskningsresultater, klimaendringer og fortetting påvirker beslutninger om tilstrekkelig sikkerhet.
Forhold som kommunen på tidspunkt for dele- eller byggetillatelse ikke hadde mulighet til å kunne oppdage, rammes ikke av
bestemmelsen. Forhold som har inntrådt senere kan imidlertid begrunne avslag på nye søknader og eventuelt føre til behov for
bygge- og deleforbud og regulering til fareområde.
2.8 Kommunen kan stille særlige krav
Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig sikkerhet kan kommunen stille særlige krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal.
Dette følger av plan- og bygningsloven (pbl.) § 28-1 annet ledd.
Særlige krav fastsettes i tillatelsen til tiltaket. Forutsetningen for å sette krav/vilkår etter annet ledd er at det dreier seg om en
fare eller vesentlig ulempe som går inn under første ledd. Det er hensiktsmessig med trinnvis saksbehandling slik at vilkårene
kan fastsettes tidligst mulig.
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
12
Utbygging i fareområder
Særlige krav refererer til tiltak eller vilkår som oppveier faren eller den vesentlige ulempen. Det kan eksempelvis dreie seg om
tiltak i form av flomverk, utforming av bygning eller betingelser som begrenser bruken av utearealer eller bygning eller
bygningsdel.
Etter innføringen av ansvarsrettsreformen i 1997 frarådes kommunene å foreslå valg av konkrete/detaljerte sikringstiltak. Når
det gjelder prosjektering og utførelse av sikringstiltak, bør dette følge ansvarsrettssystemet der det tilhører
prosjekteringsansvaret å finne frem til de konkrete tiltak eller løsninger som eliminerer faren eller den vesentlige ulempen, eller
reduserer den til et tilfredsstillende nivå i tråd med krav i byggteknisk forskrift (TEK10). Dette er prosjekterende sitt ansvar.
Kommunen skal påse at det fremlegges tilstrekkelig dokumentasjon og bør eventuelt vurdere å kreve uavhengig kontroll av
prosjekteringen.
2.9 Hvilke sikkerhetskrav gjelder for tiltak som reguleres av andre lover?
Kravene til sikkerhet gjelder for alle bygninger, konstruksjoner og anlegg, uavhengig av søknadsplikt til bygningsmyndighetene
og uavhengig av om tiltaket også reguleres av særlovgivning. Dette gjelder eksempelvis for veg- og jernbaneanlegg og anlegg
for produksjon av energi. Slike tiltak er unntatt fra krav om byggesaksbehandling, men ikke fra materielle krav til sikkerhet, jf.
byggesaksforskriften (SAK10) § 4-3.
En del av tiltakene som er unntatt byggesaksbehandling og ansvar, er konstruksjoner og anlegg. Byggteknisk forskrift (TEK10)
er i hovedsak en funksjonsbasert forskrift som i utgangspunktet omfatter alle typer byggverk. Plan- og bygningsregelverket er
imidlertid i stor grad utformet med tanke på bygninger. En rekke bestemmelser, samt veiledningsmateriell og retningsgivende
eksempler, er derfor mer direkte anvendbare for bygninger. Kravene til sikkerhet mot naturpåkjenninger må i mange tilfeller
fortolkes og utdypes for å få praktisk anvendelse for konstruksjoner og anlegg. Særlovgivning konkretiserer i enkelte tilfeller
kravene innenfor rammene som TEK10 gir. TEK10 gjelder uavhengig av særlovgivningen.
Nedenfor følger en tabell som viser tiltak unntatt søknad og saksbehandling etter plan- og bygningslovgivningen fordi de
reguleres av andre lover. Tabellen gir en oversikt over hvilke utfyllende sikkerhetskrav, i tillegg til kravene i TEK10, som følger
av særlovgivningen. Tabellen viser videre hvilken myndighet som er relevant særmyndighet for disse tiltakene, samt hvilke krav
i plan- og bygningslovgivningen tiltakene er unntatt fra.
For tiltak som er unntatt søknadsplikt etter SAK10 § 4-3 fordi de er regulert av særlovgivning, har tiltakshaver likevel en
meldeplikt til bygningsmyndighetene.
Krav om melding til kommunen for tiltak unntatt søknadsplikt fordi de reguleres av andre lover
Tiltak som er unntatt søknad fordi de er ivaretatt av særlovgivning skal innrapporteres til kommunen både før og etter at
arbeidene er utført.
Når skal første melding sendes?
• når tiltaket er godkjent etter særlovgivningen
Hva skal meldingen inneholde?
• tidspunkt for igangsetting
• angivelse av tiltakets plassering
Når skal siste melding sendes kommunen?
• senest 4 uker etter at tiltaket er ferdig
Hva skal meldingen inneholde?
• angivelse av tiltakets faktiske plassering slik det ble utført
Tiltakshaver skal underrette kommunen når tiltak etter SAK10 § 4-3 er godkjent etter andre lover. Hensikten med meldeplikten
er at kommunen skal gis anledning til å føre tilsyn samt oppdatere kartverk. Tiltakshaver skal i underretningen angi tidspunktet
for igangsetting. Alle opplysninger om tiltakets plassering som er nødvendige for ajourføring av det offentlige kartverket,
herunder kommunenes og statens felles kartdatabaser, skal sendes kommunen sammen med underretningen, jf. pbl. kapittel 2
(Krav om kartgrunnlag, stedfestet informasjon mv). Videre skal tiltakshaver sende underretning til kommunen om tiltakets
plassering slik det er utført senest fire uker etter at tiltaket er ferdig.
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
13
Utbygging i fareområder
Tabell 2.9. Oversikt over tiltak unntatt søknadsplikt etter pbl. som reguleres av særlovgivning (trykk på krysset for å se hele
tabellen),
Type tiltak
Vilkår for unntak fra
Hjemmel for
Hva er de unntatt Utfyllende sikkerhetskrav i
søknadsplikt mv. etter
unntak
fra?
særregelverk
pbl.
Offentlige veganlegg
Anlegges etter vegloven. SAK10 § 4-3,
Detaljert avklart i
første ledd,
gjeldende reguleringsplan bokstav a
Pbl. kap. 20, 21,
22, 23, 24, 25, 27,
28, 29, 30, 31.
Ikke unntatt 29-5,
29-7 og TEK10
Veglova § 13
Forskrift om anlegg av
offentlig veg § 3
Normal: Håndbok N200
Vegbygging
Ansvarlig myndighet: Statens vegvesen
Sentral myndighet: Vegdirektoratet
Type tiltak
Vilkår for unntak fra
søknadsplikt mv. etter
pbl.
Hjemmel for
unntak
Hva er de unntatt Utfyllende sikkerhetskrav i
fra?
særregelverk
Offentlige veganlegg
Statens vegvesen eller
fylkeskommunen som
tiltakshaver
SAK10 § 4-3,
første ledd,
bokstav a
Pbl. kap. 22, 23,
24, 25
Ikke unntatt
TEK10
Veglova § 13
Forskrift om anlegg av
offentlig veg § 3
Normal: Håndbok N200
Vegbygging
Tunnelsikkerhets-forskriften
Ansvarlig myndighet: Statens vegvesen eller fylkeskommunen
Sentral myndighet: Vegdirektoratet
Type tiltak
Vilkår for unntak fra
søknadsplikt mv. etter
pbl.
Hjemmel for
unntak
Vannkraftverk
Tiltak i vassdrag
Konsesjon etter
SAK 10 § 4-3,
industrikonsesjonsloven, første ledd,
vassdragsreguleringsloven bokstav b
eller vannressursloven
Hva er de unntatt Utfyllende sikkerhetskrav i
fra?
særregelverk
Pbl. kap. 20, 21,
Veileder:
22, 23, 24, 25, 27, Konsesjonshandsaming av
28, 29, 30, 31. Ikke vasskraftverk
unntatt 29-5, 29-7
og TEK10
Ansvarlig myndighet: Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) (inntil 40 megawatt)
Sentral myndighet: Olje- og energidepartementet (OED)
Type tiltak
Vilkår for unntak fra
søknadsplikt mv. etter
pbl.
Bygninger og
bygningstekniske
installasjoner i
forbindelse med
vannkraftanlegg eller
tiltak i vassdrag (se
SAK10 § 4-3 første ledd
bokstav b)
Hjemmel for
unntak
Hva er de unntatt Utfyllende sikkerhetskrav i
fra?
særregelverk
SAK10 § 4-3,
Pbl. kap 20, 21, 22,
annet ledd, bokstav 23, 24, 25. Ikke
a
unntatt TEK10
Ansvarlig myndighet: Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE)
Sentral myndighet: Olje- og energidepartementet (OED)
Type tiltak
Vilkår for unntak fra
søknadsplikt mv. etter
pbl.
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
Hjemmel for
unntak
Hva er de unntatt Utfyllende sikkerhetskrav i
fra?
særregelverk
14
Utbygging i fareområder
Kraftledninger og
transformatorstasjoner:
Anlegg for overføring
eller omforming av
elektrisk energi som
nevnt i energiloven §
3-1, tredje ledd
Tiltaket er regulert av
energiloven § 3-1, tredje
ledd
Pbl. § 1-3, annet
ledd
Unntatt det meste Veileder for utforming av
av pbl. Kun kap. 2 søknader om anleggskonsesjon
og 14 gjelder.
for kraftoverføringsanlegg
TEK10 gjelder
ikke.
Ansvarlig myndighet: Statnett
Sentral myndighet: Olje- og energidepartementet (OED)
Type tiltak
Vilkår for unntak fra
søknadsplikt mv. etter
pbl.
Hjemmel for
unntak
Hva er de unntatt Utfyllende sikkerhetskrav i
fra?
særregelverk
Anlegg for produksjon
av elektrisk energi
Anleggskonsesjon
SAK10 § 4-3,
første ledd,
bokstav c
Pbl. kap. 20, 21,
Energiloven
22, 23, 24, 25, 27, Energilovforskriften
28, 29, 30, 31. Ikke Beredskapsforskriften
unntatt 29-5, 29-7
og TEK10
Ansvarlig myndighet: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Sentral myndighet: Olje- og energidepartementet (OED)
Type tiltak
Vilkår for unntak fra
søknadsplikt mv. etter
pbl.
Hjemmel for
unntak
Hva er de unntatt Utfyllende sikkerhetskrav i
fra?
særregelverk
Anlegg for fordeling av
elektrisk energi
Områdekonsesjon
SAK10 § 4-3,
første ledd,
bokstav c
Pbl. kap. 20, 21,
Energiloven
22, 23, 24, 25, 27, Energilovforskriften
28, 29, 30, 31. Ikke Beredskapsforskriften
unntatt 29-5, 29-7
og TEK10
Ansvarlig myndighet: Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE)
Sentral myndighet: Olje- og energidepartementet (OED)
Type tiltak
Vilkår for unntak fra
søknadsplikt mv. etter
pbl.
Hjemmel for
unntak
Hva er de unntatt Utfyllende sikkerhetskrav i
fra?
særregelverk
Fjernvarmeanlegg
Fjernvarmekonsesjon
SAK10 § 4-3,
første ledd,
bokstav c
Pbl. kap. 20, 21,
Energiloven
22, 23, 24, 25, 27, Energilovforskriften
28, 29, 30, 31. Ikke Beredskapsforskriften
unntatt 29-5, 29-7
og TEK10
Ansvarlig myndighet: Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE)
Sentral myndighet: Olje- og energidepartementet (OED)
Type tiltak
Vilkår for unntak fra
søknadsplikt mv. etter
pbl.
Bygninger og
bygningstekniske
installasjoner i
forbindelse med anlegg
for produksjon av
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
Hjemmel for
unntak
Hva er de unntatt Utfyllende sikkerhetskrav i
fra?
særregelverk
SAK10 § 4-3,
Pbl. kap. 20, 21,
annet ledd, bokstav 22, 23, 24, 25. Ikke
a
unntatt TEK10
15
Utbygging i fareområder
elektrisk energi mv. (se
SAK10 § 4-3, første ledd
bokstav c
Ansvarlig myndighet: Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE)
Sentral myndighet: Olje- og energidepartementet (OED)
Type tiltak
Vilkår for unntak fra
søknadsplikt mv. etter
pbl.
Hjemmel for
unntak
Hva er de unntatt Utfyllende sikkerhetskrav i
fra?
særregelverk
Nettanlegg, anlegg for
fornybar energi, andre
fornybare energianlegg
Konsesjon etter
havenergiloven
SAK10 § 4-3,
Pbl. kap. 20, 21,
Havenergiloven
første ledd, boktav 22, 23, 24, 25, 27,
d
28, 29, 30, 31. Ikke
unntatt 29-5, 29-7
og TEK10
Sentral myndighet: Olje- og energidepartementet (OED)
Type tiltak
Vilkår for unntak fra
søknadsplikt mv. etter
pbl.
Hjemmel for
unntak
Hva er de unntatt Utfyllende sikkerhetskrav i
fra?
særregelverk
Landbruksveier
Godkjent etter
skogbrukslova eller
jordlova
SAK10 § 4-3,
første ledd,
bokstav e
Pbl. kap. 20, 21,
22, 23, 24, 25, 27,
28, 29, 30, 31. Ikke
unntatt 29-5, 29-7
og TEK10
Skogbrukslova
Jordlova
Forskrift om planlegging og
godkjenning av veier for
landbruksformål
Rundskriv M-2/1997 - Ny
forskrift om planlegging og
godkjenning av veier til
landbruksformål
Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse (LMD
2013)
Skogsveibygging med
miljøhensyn (LMD 1995)
Skogsveger og skredfare
(LMD/NVE 2011)
Ansvarlig myndighet: Kommunen
Sentral myndighet: Landbruks- og matdepartementet
Type tiltak
Vilkår for unntak fra
søknadsplikt mv. etter
pbl.
Hjemmel for
unntak
Hva er de unntatt Utfyllende sikkerhetskrav i
fra?
særregelverk
Flytende
akvakulturanlegg i sjø
Gitt tillatelse etter
akvakulturloven
SAK10 § 4-3,
første ledd,
bokstav f
Pbl. kap. 20, 21,
Akvakulturloven
22, 23, 24, 25, 27,
28, 29, 30, 31. Ikke
unntatt 29-5, 29-7
og TEK10
Ansvarlig myndighet: Fiskeridirektoratet
Sentral myndighet: Nærings- og fiskeridepartementet (NFD)
Type tiltak
Vilkår for unntak fra
søknadsplikt mv. etter
pbl.
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
Hjemmel for
unntak
Hva er de unntatt Utfyllende sikkerhetskrav i
fra?
særregelverk
16
Utbygging i fareområder
Steinbrudd, gruver,
massetak, inkludert
knuseverk,
sorteringsanlegg
Samsvar med
reguleringsplan og
konsesjon etter
mineralloven
SAK10 § 4-3,
første ledd,
bokstav g
Pbl. kap. 20, 21,
Mineralloven
22, 23, 24, 25, 27,
28, 29, 30, 31. Ikke
unntatt 29-5, 29-7
og TEK10
Ansvarlig myndighet: Direktoratet for mineralforvaltning
Sentral myndighet: Nærings- og fiskeridepartementet (NFD)
Type tiltak
Vilkår for unntak fra
søknadsplikt mv. etter
pbl.
Hjemmel for
unntak
Hva er de unntatt Utfyllende sikkerhetskrav i
fra?
særregelverk
Jernbaneanlegg som
sporvei, tunnelbane,
forstadsbane
Detaljert avklart i
SAK10 § 4-3,
Pbl. kap. 20, 21,
gjeldende reguleringsplan. annet ledd, bokstav 22, 23, 24, 25. Ikke
Anlegges etter
b
unntatt TEK10
jernbaneloven
Jernbaneloven
Forskrift om krav til sporvei,
tunnelbane og forstadsbane,
m.m. (kravforskriften) FOR
2014-12-10-1572)
Aktørens tekniske regelverk for
egen infrastruktur
Ansvarlig myndighet: Statens jernbanetilsyn
Sentral myndighet: Samferdselsdepartementet (SD)
Type tiltak
Vilkår for unntak fra
søknadsplikt mv. etter
pbl.
Hjemmel for
unntak
Hva er de unntatt Utfyllende sikkerhetskrav i
fra?
særregelverk
Jernbaneanlegg
Godkjent av Statens
jernbanetilsyn etter
jernbaneloven
SAK10 § 4-3,
Pbl. kap. 22, 23,
Jernbaneloven
annet ledd, bokstav 24, 25. Ikke unntatt Forskrift om samtrafikkevnen i
b
søknad og TEK10 jernbanesystemet
(samtrafikkforskriften)
(2010-06-16-820) med
tilhørende TSIer (tekniske krav
til interoperabilitet)
Jernbaneinfrastrukturforskriften
(2011-04-11-388) §§ 3-1, 3-3
Jernbaneverkets tekniske
regelverk/normaler
Ansvarlig myndighet: Statens jernbanetilsyn
Sentral myndighet: Samferdselsdepartementet (SD)
Type tiltak
Vilkår for unntak fra
søknadsplikt mv. etter
pbl.
Hjemmel for
unntak
Hva er de unntatt Utfyllende sikkerhetskrav i
fra?
særregelverk
Navigasjonsinnretning
og tiltak i grunnen og
sjøgrunnen ved slike
innretninger
Anlegges etter havne- og
farvannsloven
SAK10 § 4-3,
Pbl. kap. 20, 21,
Havne- og farvannsloven
annet ledd, bokstav 22, 23, 24, 25. Ikke
c
unntatt TEK10
Ansvarlig myndighet: Planmyndighet i kommunen
Sentral myndighet: Samferdselsdepartementet (SD)
Type tiltak
Vilkår for unntak fra
søknadsplikt mv. etter
pbl.
Navigasjonsinnretninger: Anlegges etter
Gjenoppføring og
luftfartsloven
reparasjon
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
Hjemmel for
unntak
Hva er de unntatt Utfyllende sikkerhetskrav i
fra?
særregelverk
SAK10 § 4-3,
Pbl. kap. 20, 21,
Luftfartsloven
annet ledd, bokstav 22, 23, 24, 25. Ikke
c
unntatt TEK10
17
Utbygging i fareområder
Sentral myndighet: Samferdselsdepartementet (SD)
Type tiltak
Vilkår for unntak fra
søknadsplikt mv. etter
pbl.
Hjemmel for
unntak
Hva er de unntatt Utfyllende sikkerhetskrav i
fra?
særregelverk
Moloer, dekningsverk i
sjø: Gjenoppføring og
reparasjon
Kystverket eller
kommune er tiltakshaver
Vindkraftanlegg,
sjøkabler
Anlegg som
konsesjonsbehandles
SAK10 § 4-3,
Pbl. kap. 20, 21,
Havenergilova, kap. 5
annet ledd, bokstav 22, 23, 24, 25. Ikke
d
unntatt TEK10
Ansvarlig myndighet: Kystverket
Sentral myndighet: Olje- og energidepartementet (OED)
Type tiltak
Vilkår for unntak fra
søknadsplikt mv. etter
pbl.
Hjemmel for
unntak
Konstruksjoner og
anlegg som anlegges
etter bestemmelser gitt i
eller i medhold av brannog
eksplosjonsvernloven.
Utbedring / utskifting /
reparasjon av slike
anlegg og
konstruksjoner
Anlegges etter
SAK10 § 4-3,
bestemmelser gitt i eller i tredje ledd
medhold av brann- og
eksplosjonsvernloven,
f.eks etablering av anlegg
som håndterer farlig stoff.
Grunn og terrengarbeider,
herunder fundamentering,
omfattes ikke av unntaket.
Hva er de unntatt Utfyllende sikkerhetskrav i
fra?
særregelverk
Pbl. kap. 22, 23,
Brann- og
24, 25. Ikke unntatt eksplosjonsvernloven kap. 2, jf.
søknad og TEK10 forskrift 8. juni 2009 nr. 602
om håndtering av farlig stoff og
forskrift 26. juni 2002 nr. 922
om eksplosjonsfarlig stoff
Ansvarlig myndighet: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) eller brannvesenet
Sentral myndighet: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) / Justis- og beredskapsdepartementet (JD)
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
18
Utbygging i fareområder
3. Klimaendringer
Innledning
Kapitlet tar for seg klimaendringer i Norge gjennom de siste hundre år, hvordan klimaet fram mot 2100 vil kunne bli og hvilke
konsekvenser klimaendringen kan ha for utbygging i fareområder. Kapitlet omtaler klimaendringer i forhold til utbygging i
fareområder. Kapitlet omtaler ikke laster som alle byggverk skal dimensjoneres for å tåle, som vind- og snølaster.
Klimaet og topografien i Norge har alltid stilt strenge krav til utforming og lokalisering av bygninger. Vi er vant til å ta hensyn
til vær og topografi og vi har gjennom århundrene tilpasset oss et skiftende klima. Det må vi gjøre også i framtiden.
Klimaet på jorda bestemmes av solinnstråling, innholdet av klimagasser i atmosfæren og jordoverflatens egenskaper, som ulike
vegetasjonstyper, havområder og utbredelsen av snø og is.
Klimaet beskrives vanligvis ved hjelp av middelverdier og variasjoner rundt disse. Et vanlig begrep er ”normaler” som er
betegnelsen for middelverdier for bestemte 30-årsperioder. Det er internasjonalt avtalt å bruke middelverdier for årene
1901-1930, 1931-60, 1961-90, 1991-2020 osv. Da kan man sammenligne middelverdier for samme periode over hele verden.
Både perioden 1971-2000 og 1981-2010 er i bruk som alternative referanseperioder.
3.1 Endringer i Norge de siste hundre år
Hovedtendensen for Norge er at det er blitt varmere og våtere.
Den første Klima i Norge 2100 - rapporten ble publisert i 2009. Høsten 2015 ble den oppdaterte rapporten Klima i Norge 2100 kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning publisert. Arbeidet er utført av Norsk klimaservicesenter på oppdrag fra
Miljødirektoratet. Rapporten skal gi grunnlagsinformasjon for klimatilpasning i Norge. Alle data knyttet til klimaendringer i
dette kapitlet er hentet fra denne rapporten om ikke annet er angitt.
I rapporten oppsummeres dagens klima og klimautviklingen fram til nå. Med perioden 1971-2000 som referansepunkt er
klimautviklingen videre framover mot 2100 beregnet. Klimaframskrivningene i rapporten er basert på resultatene fra globale
klimamodeller som er kjørt med forskjellige "utslippsscenarioer", dvs. antakelser om framtidige utslipp av klimagasser. I
hovedsak er tre scenarioer brukt: RCP2.6, RCP4.5 og RCP8.5. Kort fortalt er RCP2.6 et utslippsscenario som krever drastiske
utslippskutt, RCP4.5 krever betydelige kutt, mens RCP8.5-scenarioet innebærer at utslippsøkningen fortsetter omtrent som nå.
De ulike scenarioene er nærmere beskrevet i rapporten.
Det framgår av rapporten at det er knyttet usikkerhet til beregningene, men at de likevel gir et klart bilde av hovedtrekkene i
hvordan det forventes at menneskeskapte klimaendringer vil slå ut i Norge.
Under gjengis sentrale klimaendringer i Norge i løpet av de siste hundre år.
Klimaendringer i Norge de siste hundre år
Temperatur
• Årsmiddeltemperaturen har økt med ca. 1 °C fra 1900 til 2014.
• Det har vært perioder med både stigende og fallende temperatur, men de siste 40 årene har økningen vært svært markant.
• Snøsesongen er blitt kortere de fleste steder.
• Den observerte temperaturøkningen har generelt ført til økt vannføring om vinteren og våren og tidligere snøsmelting.
Nedbør
• Årsnedbøren for landet som helhet har økt med ca.. 18 % siden 1900. Økningen er størst om våren og minst om
sommeren.
Vind
• Langs kysten og i høyfjellet blåser det stiv kuling eller mer i 1 % av tiden. De siste 50 årene har det vært en svak økning i
vindhastigheten som overskrides i 1 % av tiden, men det er store variasjoner fra år til år og mellom ulike lokaliteter.
Havnivåstigning
• Havnivået utenfor norskekysten er beregnet å ha økt med 1,9 mm pr. år i perioden 1960-2010, men siden store deler av
kysten i samme periode har hatt en landheving, er observert endring av havnivå fra - 13 cm (Oslo) til + 6 cm (Stavanger).
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
19
Utbygging i fareområder
3.2 Hvordan blir klimaet fram mot 2100?
Framtidige klimaendringer vil sannsynligvis skyldes en kombinasjon av naturlige klimavariasjoner og menneskelig påvirkning.
Ved å studere fortidens og nåtidens klima er det funnet vitenskapelig belegg for at det er svært sannsynlig at menneskelige
aktiviteter har påvirket og vil fortsette å påvirke klimaet på jorden.
Manglende kjennskap til framtidens utslipp av klimagasser og -partikler, kombinert med mangler og forenklinger i
klimamodellene, gjør klimaframskrivninger usikre. Usikkerheten er størst på lokal skala. Modellering av den menneskeskapte
påvirkningen av klimasystemet gir likevel sterke indikasjoner på hva slags endringer vi kan risikere å få i Norge i dette
århundret.
Klimaframskrivninger er et viktig grunnlag for samfunnets tilpasning til klimaendringene.
Klimaframskrivningene, gjengitt i rapport Klima i Norge 2100 - kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i 2015 , viser
at vi får et varmere og våtere klima med hyppigere ekstreme nedbørshendelser. Usikkerheten rundt hvor store klimaendringene
blir avhenger av flere faktorer, som hvor følsomt klimasystemet er, naturlig klimavariasjon og hvor store de menneskeskapte
utslippene blir.
Temperaturen vil stige
Klimaframskrivningene viser at det blir varmere i alle landsdeler og i alle årstider. For utspillsscenario RPC8.5 er det beregnet
at årsmiddeltemperaturen i Norge vil øke med ca. 4,5 °C (medianverdi) på 100 år. Beregningen viser størst økning i
vinterhalvåret.
Det blir mer nedbør
Framskrivninger viser at det vil bli mer nedbør i hele landet. For utslippsscenarioet RCP8.5 viser medianframskrivningen en
økning i årsnedbør for Norge på 18 % mot slutten av århundret, en dobling av dager med kraftig nedbør og en økning i
nedbørsmengden på dager med kraftig nedbør på 19 %.
Det framgår også av rapporten at snøsesongen beregnes å bli kortere i hele landet. Reduksjonen i antall dager med snø blir størst
i lavlandet. Medianverdien for utslippsscenarioet RCP8.5 gir flere måneders reduksjon i snøsesongen mot slutten av århundret. I
enkelte deler av høyfjellet beregnes en økning i maksimal snømengde fordi mye av den forventede nedbørsøkningen her vil
komme som snø.
Blir det mer vind?
Det beregnes kun meget små endringer både i middelvind og i store vindhastigheter.
Vil havnivået stige?
Smelting av isbreer og økt temperatur i havet som fører til termisk ekspansjon, er hovedårsakene til at havet stiger. På tross av at
havnivået har steget, har mesteparten av den norske kysten opplevd en netto senkning av havnivået etter siste istid. Det skyldes
at det i Norge og resten av Skandinavia har vært en kraftig landheving som følge av at den fennoskandinaviske innlandsisen
smeltet bort og vekten av den forsvant for ca. 11 500 år siden.
Framskrivningen for havnivået indikerer at det meste av Norge vil oppleve havstigning før slutten av dette århundret.
Middelframskrivningen for scenario RPC8.5 er mellom 15 og 55 cm, avhengig av lokalitet.
Rapporten Sea Level Change for Norway: Past and Present Observations and Projections to 2100 (2015) gir en samlet og
oppdatert presentasjon av havnivåendringer ut fra tilgjengelige data.
Mer informasjon
Norsk klimaservicesenter skal utarbeide klimaprofiler for landets fylker. Klimaprofil for Troms fylke er allerede utarbeidet som
en pilot. For nærmere informasjon og oppdatert kunnskap fra nasjonal og internasjonal klimaforsking viser vi til Norsk
klimaservicesenter , Miljødirektoratet og FNs klimapanels nettsider .
Miljødirektoratet har flere nyttige nettsider knyttet til klima og miljø:
• miljøkommune.no gir veiledning om miljølovverket
• klimatilpasning.no gir aktuell kunnskap og informasjon om klimatilpasning
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
20
Utbygging i fareområder
• miljøstatus.no gir informasjon om miljø og klima i Norge.
3.3 Hvilke konsekvenser kan klimaendringene få for utbygging i
fareområder?
Effekten av klimaendringene vil få betydning for det bygde miljø, både for plassering av bygninger og for hvilke laster
bygningene må tåle.
Hensynet til klimatilpasning i arealplanleggingen er omtalt i kapittel 5 i NVEs retningslinje flaum og skredfare i arealplanar,
revidert 2014 . NVEs faktaark 3-2015 Hvordan ta hensyn til klimaendringer i arealplanleggingen gir også nyttig informasjon.
Hvordan påvirkes flomfaren?
Endringer i nedbør og temperatur vil føre til at flommønsteret endrer seg. Når temperaturen stiger, vil vårflommen komme
tidligere. Når snømengdene blir redusert vil snøsmelteflommene i de store elvene bli mindre. Når vinternedbøren kommer som
regn i stedet for snø, kan det bli flere flommer i vinterhalvåret. Også sommerregn kan skape alvorlige situasjoner.
Framskrivninger for flom er usikre, og det er store lokale variasjoner.
Flom i små vassdrag
Klimaframskrivningene viser at det vil bli hyppigere episoder med styrtregn og derfor hyppigere og større flommer i små
vassdrag. Langs små, bratte elver og bekker kan vannet grave ut nye løp eller rive med seg løsmasser i farlige flomskred. Her
må man være særlig aktsom. Det framgår av NVEs retningslinje flaum og skredfare i arealplanar, revidert 2014 at for alle
vassdrag med nedslagsfelt mindre enn ca 100 km2 må en regne med minst 20 % økning i vannføring på grunn av flom de neste
50 – 100 år. I arealplanleggingen må det tas hensyn til den økte flomfaren.
Flom i større vassdrag
Det framgår også av NVEs retningslinje at i enkelte regioner, særlig på Vestlandet og i Nordland, regner en med at flommene
også i større vassdrag vil bli betydelig større. I mange vassdrag i disse regionene kan flomvannføringen ved dagens 200-årsflom
øke med mer enn 20 % de neste 100 år, i noen mer enn 40 %. I arealplanleggingen må det tas hensyn til den økte flomfaren.
Oversvømmelse på grunn av overvann utenfor vassdrag
Med overvann menes overflateavrenning (regn og smeltevann) fra f.eks. plasser, gater og takflater. Hyppige episoder av
styrtregn/ekstremnedbør vil føre til økt overvann og lokale oversvømmelser på steder der det ikke er vassdrag. Slike
oversvømmelser kan medføre betydelige skader. Dette er det spesielt viktig å være oppmerksom på ved fortetting i urbane
områder.
Havnivåstigning
Heving av havnivået kan føre til behov for å bygge lenger unna sjøen, eller å legge inn større sikkerhetsmarginer enn det man til
nå har vært vant til.
Hvordan påvirkes skredfaren?
Det er mange ulike typer skred, og årsakssammenhengene mellom klima og skred er komplekse. Det er en klar sammenheng
mellom nedbør, temperatur og vindforhold og ulike former for snøskred. Når temperaturen øker, reduseres faren for snøskred,
men samtidig kan faren for sørpeskred og våtsnøskred øke. Hyppigere episoder med stor nedbørintensitet kan øke risikoen for
jordskred og flomskred. Kvikkleireskred blir i de fleste tilfeller utløst av menneskelig aktivitet, men kan også utløses av lange
perioder med mye regn og erosjon langs bekker og elver.
Endringer i nedbørsmønstre og nedbørsmengde kan innebære at det kommer skred i områder der dette ikke er kjent fra tidligere
eller i områder hvor det tidligere ikke har vært slik fare. Flere store nedbørshendelser i bratt terreng tilsier økt fare for
flomskred. Utvasking, snauhogst og skogbrann kan også føre til skredfare på nye steder.
Klima- og sårbarhetsanalyser for bygninger i Norge
Direktoratet for byggkvalitet har fått gjennomført klima- og sårbarhetsanalyser for bygninger i Norge (SINTEF Byggforsk).
Disse analysene gir fylkesvise oversikter for havnivåstigning, årsmiddeltemperatur, årsnedbør, sesongnedbør, våt vinternedbør,
risiko for råteskader og snølast kombinert med våt vinternedbør.
Analysene er basert på den forrige Klima i Norge-rapporten fra 2009, og kan gi nyttig informajon om klimaets påvirkning på det
bygde miljø:
• Rapport 102003348, Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge, snølast og våt vinternedbør
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
21
Utbygging i fareområder
• Rapport 3E0119, Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge, videreføring av rapport 3B0325
• Rapport 3B0325, Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge: Utredning som grunnlag for NOU om
klimatilpassing
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
22
Utbygging i fareområder
4. Flom
Innledning
Kapittel 4 tar for seg flomprosesser og angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder.
Videre gir kapitlet informasjon om flomkartlegging og hvilke sikringstiltak som kan være aktuelt i flomutsatte områder.
4.1 Flomprosesser
Med flom menes her oversvømmelse ved økt vannføring og vannstand i elver, bekker og vann som følge av stor nedbør og/eller
snøsmelting, og oppdemming som følge av isgang eller skred.
Faren for skade ved flom vil variere med vanndybde og hastighet, og om det er erosjon og massetransport i vassdraget.
Erosjon er en fremskridende prosess hvor sikkerhetsnivået ikke kan angis som gjentaksintervall, slik som for flom. Byggverk
må legges i sikker avstand fra erosjonsutsatt skråning, eventuelt må skråningen sikres mot erosjon.
I store sakteflytende elver vil det først og fremst være fare for materielle skader ved oversvømmelse. Kombinasjonen av mye
regn og kraftig snøsmelting kan gi svært store flommer, men vil utvikle seg gradvis slik at det er tid til å evakuere.
I små, og særlig i bratte vassdrag, vil flommen utvikle seg raskere. Intense og kraftige byger kan gi stor vannføring i små elver
og bekker, der nedbørfeltet er lite og responsen er rask. I noen tilfeller kan vannet brått ta nye veier utenfor det etablerte
elveløpet, særlig hvis det er innsnevringer som følge av bruer eller kulverter. I vassdrag som går gjennom løsmasser vil vannet
grave i elveskråningene, transportere massene nedover vassdraget, og avsette massene der vassdraget flater ut og strømmen
avtar. Flom med svært stor masseføring i et bratt vassdrag kalles flomskred, og kan medføre fare for menneskeliv.
4.2 Sikkerhet mot flom
Kravene til sikkerhet mot flom er gitt i byggteknisk forskrift TEK10 § 7-2. Bestemmelsene gjelder sikkerhet mot saktevoksende
flommer som normalt ikke medfører fare for menneskeliv. For typer av flommer som kan medføre fare for tap av menneskeliv,
gjelder kravene for skred som er beskrevet i TEK10 § 7-3.
Bestemmelsen i § 7-2 gjelder også for stormflo. Stormflo er omtalt i kapittel 5.
Noen byggverk skal ikke plasseres i flomutsatte områder
Det følger av TEK10 § 7-2 første ledd at byggverk hvor konsekvensene av en flom vil være særlig store og gi uakseptable
konsekvenser for samfunnet ikke skal plasseres i flomutsatt område.
Kravet kan bare tilfredsstilles ved å plassere byggverket flomsikkert, det vil si at det ikke er en løsning å sikre eller tilpasse
tiltaket slik at det tåler oversvømmelse. Bakgrunnen er at de spesielle tiltakene som denne bestemmelsen gjelder for må fungere
også under flom, eller at flomskader kan gi livsfarlig forurensning.
Kravet gjelder byggverk som har nasjonal eller regional betydning for beredskap og krisehåndtering, slik som regionsykehus,
regionale/nasjonale beredskapsinstitusjoner o.l. Kravet gjelder videre byggverk for virksomheter som omfattes av
storulykkeforskriften. Dette er virksomheter med anlegg der det fremstilles, brukes, håndteres eller lagres farlige stoffer.
Byggverk i flomutsatt område er oppdelt i tre sikkerhetsklasser
Ved plassering av byggverk i flomutsatte områder er det definert tre sikkerhetsklasser med ulike flomstørrelser (angitt med
gjentaksintervall), F1, F2 og F3. Hvilken sikkerhetsklasse ulike typer byggverk tilhører er avhengig av konsekvensene ved
oversvømmelse. Konsekvensene er igjen avhengig av hvilke funksjoner byggverkene har og/eller kostnadene ved skader.
Sikkerhetskravene i TEK10 § 7-2 annet ledd kan oppnås enten
• ved å plassere byggverket utenfor flomutsatt område,
• ved å sikre det mot oversvømmelse eller
• ved å dimensjonere og konstruere byggverket slik at det tåler belastningene og skader unngås.
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
23
Utbygging i fareområder
Der det er praktisk mulig bør en velge det første alternativet, dvs. plassere byggverket utenfor området som oversvømmes ved
flom med det aktuelle gjentaksintervallet.
Bilde 4.2. Kvam i Gudbrandsdalen 2013. Store nedbørsmengder førte til flom og store ødeleggelser. Foto: NTB Scanpix
Hvordan defineres flomfaren?
Sikkerhet mot flom reguleres ved sikkerhetsklasser med utgangspunkt i største nominelle årlige sannsynlighet. Flomstørrelser
angis gjerne med et antall års gjentaksintervall. Gjentaksintervallet sier hvor ofte en flom eller stormflo av samme størrelse
opptrer i gjennomsnitt over en lang årrekke. En flom med gjentaksintervall på 200 år, også kalt 200-årsflom, opptrer i
gjennomsnitt hvert 200. år. Hvert år er sannsynligheten for 200-årsflom lik 1/200, det vil si 0,5 %. Dette utelukker ikke at en kan
få to 200-årsflommer med kort tids mellomrom. Beregning av gjentaksintervall for flom er basert på historiske observasjoner og
måling av vannføring og/eller vannstand.
Oversikt over sikkerhetsklassene og retningsgivende eksempler
Tabellen nedenfor viser eksempler på byggverk som er knyttet til TEK10 § 7-2 første og annet ledd.
Sikkerhetsklasse F1 gjelder tiltak der oversvømmelse har liten konsekvens. Dette omfatter byggverk med lite personopphold
og små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser.
Sikkerhetsklasse F2 gjelder tiltak der oversvømmelse har middels konsekvens. Dette omfatter de fleste byggverk beregnet for
personopphold. De økonomiske konsekvensene ved skader på byggverket kan være stor, men kritiske samfunnsfunksjoner settes
ikke ut av spill.
I deler av flomutsatte områder kan det være større fare enn ellers. I flomutsatte områder der det under flom vil være stor dybde
eller sterk strøm bør det være samme sikkerhetsnivå som sikkerhetsklasse F3. Dette gjelder områder der dybden er større enn 2
m og der produktet av dybde og vannhastighet (i m/s) er større enn 2 m 2/s.
Sikkerhetsklasse F3 gjelder tiltak der oversvømmelse har stor konsekvens. Dette omfatter byggverk for sårbare
samfunnsfunksjoner og byggverk der oversvømmelse kan gi stor forurensning på omgivelsene.
Bestemmelsen i § 7-2 første ledd omfatter tiltak der konsekvensen av en flom er særlig stor. Slike tiltak skal ikke plasseres i
flomutsatt område.
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
24
Utbygging i fareområder
Tabell 4.2. Eksempler på byggverk som er knyttet til TEK10 § 7-2 første og annet ledd
Største nominelle årlige
Sikkerhetsklasse for flom
Konsekvens
sannsynlighet
Retningsgivende eksempler
F1
garasje
liten
1/20
lagerbygning med lite
personopphold
F2
middels
1/200
bolig
fritidsbolig
campinghytte
garasjeanlegg
brakkerigg
skole
barnehage
kontorbygning
industribygg
driftsbygning I landbruket
som ikke inngår i F1
F3
stor
1/1000
byggverk for særlig sårbare
grupper av befolkningen, for
eksempel sykehjem og
lignende
byggverk som skal fungere i
lokale beredskapssituasjoner,
for eksempel sykehus,
brannstasjon, politistasjon,
sivilforsvarsanlegg og
infrastruktur av stor
samfunnsmessig betydning.
For byggverk som har regional
eller nasjonal betydning i
beredskapssituasjoner gjelder
§ 7-2 første ledd.
avfallsdeponier der
oversvømmelse kan gi
forurensningsfare. For
deponier som omfattes av
storulykkeforskriften gjelder §
7-2 første ledd.
§ 7-2 første ledd
særlig stor
byggverk som har nasjonal
eller regional betydning for
beredskap og krisehåndtering,
slik som regionsykehus,
regionale/nasjonale
beredskapsinstitusjoner o.l.
byggverk for virksomheter
som omfattes av
storulykkeforskriften
(virksomheter med anlegg der
det fremstilles, brukes,
håndteres eller lagres farlige
stoffer).
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
25
Utbygging i fareområder
Byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon
Byggverk må legges i sikker avstand fra erosjonsutsatt skråning, eventuelt må skråningen sikres mot erosjon. Mer informasjon
om erosjon er gitt i veiledningen til TEK10 .
4.3 Flomkartlegging
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har utarbeidet flomsonekart for de mest skadeutsatte strekningene i Norge.
Kartene viser hvilke områder som oversvømmes ved ulike gjentaksintervall. Det er også oppgitt vannstand for ulike
tverrprofiler, og en sikkerhetsmargin som skal legges til ved planlegging av ny bebyggelse. Flomsonekartene er basert på
historiske observasjoner og måling av vannføring og/eller vannstand. For vassdrag med utløp i sjø er stormflo lagt inn i
analysen. Kartene er produsert på digital form slik at brukerne kan nytte dataene i egne verktøy. Kartene er tilgjengelig som
WMS-tjeneste og for nedlastning, se detaljer i NVEs kartkatalog.
Flomsonekartene gir verdifull informasjon for å dokumentere at sikkerhetskravene for flom er oppfylt. I tillegg kan kartene
brukes som grunnlag for sikringstiltak, flomvarsling og beredskapsplanlegging.
Ved mistanke om flomfare der det ikke er utarbeidet flomsonekart, må det innhentes nødvendig kompetanse til å utrede
flomfaren. I kapittel 11 blir det redegjort for hvem som har hovedansvaret for å kartlegge og utrede at det foreligger tilstrekkelig
sikkerhet mot naturpa?kjenninger i de ulike fasene i plan- og byggesaksprosessene.
4.4 Sikringstiltak
Forutsetningen for å plassere byggverk i områder der sannsynligheten for flom er større enn minstekravet i forskriften, er at det
gjennomføres risikoreduserende tiltak. Dette kan være sikringstiltak i området eller tilpasning av bebyggelsen. De
risikoreduserende tiltakene må redusere sannsynligheten for eller konsekvensen av flomvann mot bebyggelsen til det nivå som
er angitt i forskriften.
Der det ikke er praktisk mulig å plassere eller sikre byggverk mot flom, kan en utforme og dimensjonere byggverket slik at det
tåler oversvømmelse og dermed ikke fører til fare for mennesker eller større materielle skader.
Byggverk som i kraft av sin funksjon må ligge i flomutsatte områder, slik som kaier, bruer, pumpehus og lignende, må
konstrueres og oppføres slik at de er i stand til å tåle belastningene under flom. Sikkerheten for dammer og andre vassdragstiltak
er regulert etter reglene i vannressursloven og tilhørende forskrifter.
Eksempler på sikringstiltak:
• heve byggegrunnen til flomsikkert nivå
• flomvoller/flomverk eller utvidelser av elveløp for å hindre oversvømmelser
• erosjonssikring av elvebredder og -bunn for å hindre utrasinger eller at elva tar seg nytt løp
• sedimentasjonsbasseng for å fange opp løsmasser i elveløp på en kontrollert måte
• reguleringsmagasiner som holder tilbake flomvann og demper flomtoppen
• bygge uten kjeller
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
26
Utbygging i fareområder
5. Stormflo
Innledning
Kapittel 5 omtaler kort hva stormflo er og gir informasjon om kartlegging av stormflo. Kapitlet sier også litt om sikringstiltak og
inneholder en del linker til andre nettsider som har mer informasjon om stormflo.
Kravene til sikkerhet mot flom gjelder også for stormflo. I punkt 4.2 Sikkerhet mot flom i denne veiledningen er disse
bestemmelsene omtalt.
5.1 Hva er stormflo?
Den vannstanden vi observerer består av astronomisk tidevann og værets bidrag til vannstanden.
Astronomisk tidevann er de vannstandsendringene som kommer av tiltrekningskreftene mellom jord, måne og sol. De er størst
ved ny- og fullmåne, da ligger solen, månen og jorden på en rett linje og trekker i samme retning. Resultatet er ekstra høye
høyvann og lave lavvann. Fra Vestlandet og nordover har vi de største tidevannsforskjellene et par dager etter ny- eller
fullmåne, mens på Sørlandet og i Oslofjorden har vi de største tidevannsforskjellene to-tre dager før ny- eller fullmåne.
Periodene med ekstra store tidevannsforskjeller kaller vi springperioder.
Endringer i lufttrykk og i vind kan ha stor innvirkning på vannstanden langs kysten. Lavt lufttrykk fører til høy vannstand, og
kraftig pålandsvind vil presse vann inn mot land slik at vi får høyere vannstand ved kysten. For norskekysten gjelder dette for
det meste vind fra sør og vest.
Stormflo er et begrep som brukes når værets bidrag til vannstanden er stort - slik at den totale vannstanden på ett sted blir ekstra
høy. Fra Vestlandet og nordover må stort bidrag fra været falle sammen med en springperiode for at vi kaller det en stormflo.
5.2 Sikkerhet mot stormflo
For stormflo gjelder de samme sikkerhetsnivåene som for flom. Kravene til sikkerhet mot stormflo er gitt i TEK10 § 7-2 første
og annet ledd. Disse bestemmelsene er omtalt i punkt 4.2 Sikkerhet mot flom.
5.3 Kartlegging av stormflo
Kartverket har lange serier med vannstandsmålinger, og disse er brukt til å beregne vannstandsnivå med ulike gjentaksintervall,
det vil si det havnivået som i gjennomsnitt vil overstiges en gang i løpet av gjentaksintervallet (for eksempel 200 år). Disse
nivåene vil endre seg med tiden som følge av klimatisk havnivåstigning. Informasjon om tidevann, offesielle vannstandsnivåer
og framskrivninger for havnivå er å finne på Kartverkets temaside for vannstand og havnivå og i rapporten Sea Level Change
for Norway: Past and Present Observations and Projections to 2100 .
I tillegg til selve vannstanden må en også vurdere bølgehøyder som kan opptre samtidig med stormfloen på det aktuelle stedet.
Det er bølgekreftene som ved høye sjøvannstander ofte gir de største skadene.
I DSBs veileder Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging gis det råd om hvordan kommuner og andre kan gå
fram for å skaffe seg oversikt over farer, risikoer og sårbarhet for havnivåstigning, stormflo og bølgepåvirkning.
5.4 Sikringstiltak
Forutsetningen for å plassere byggverk i områder der sannsynligheten for stormflo er større enn minstekravet i forskriften er at
det gjennomføres risikoreduserende tiltak. Dette kan være sikringstiltak i området eller tilpasning av bebyggelsen. De
risikoreduserende tiltakene må redusere sannsynligheten for eller konsekvensen av stormflo mot bebyggelsen til det nivå som er
angitt i forskriften.
Der det ikke er praktisk mulig å plassere eller sikre byggverk mot stormflo, kan en utforme og dimensjonere byggverket slik at
det tåler oversvømmelse og dermed ikke fører til fare for mennesker eller større materielle skader.
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
27
Utbygging i fareområder
Byggverk som i kraft av sin funksjon må ligge i områder som kan bli utsatt for stormflo, slik som kaier, bruer, pumpehus og
lignende, må konstrueres og oppføres slik at de er i stand til å tåle belastningene under stormflo.
Eksempler på sikringstiltak:
• molo som stormflovern
• heve byggegrunnen til flomsikkert nivå
• bygge uten kjeller
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
28
Utbygging i fareområder
6. Skred
Innledning
Kapittel 6 tar for seg ulike typer skred, som skred i fast fjell, løsmasseskred, snøskred og sørpeskred og hvilke sikkerhetsnivå
som skal legges til grunn ved bygging i fareområder.
Videre gir kapitlet informasjon om skredundersøkelser og skredkartlegging og hvilke sikringstiltak som kan være aktuelt i
skredutsatte områder.
6.1 Skredtyper
Et skred vil inneholde stein, løsmasser eller snø, noen ganger i kombinasjon, og en større eller mindre andel vann. Eksempler på
skred er steinsprang, steinskred, leirskred, kvikkleireskred, løsmasseskred, flomskred, jordskred, snøskred og fjellskred.
Skred, og da særlig store fjellskred, kan føre til flodbølger og flom i fjorder og vassdrag som kan få store konsekvenser for
mennesker og miljø. Det kan oppstå skadelige lufttrykkvirkninger fra store skred i bratt terreng.
Skred kan deles inn i:
• skred i fast fjell
• løsmasseskred
• snøskred
• sørpeskred
Skredtypene er kort omtalt nedenfor.
Skred i fast fjell
Steinsprang og steinskred
Et steinsprang eller steinskred oppstår når en eller flere steinblokker løsner fra en bratt fjellside og faller, spretter, ruller eller
sklir nedover en skråning til terrenget flater ut. Steinskred og steinsprang løsner ofte i bratte fjellparti der helningen på terrenget
er større enn 40 til 45 grader.
Begrepet steinsprang brukes når det er et lite volum (inntil noen hundre kubikkmeter). Steinskred brukes når det er et større
volum (noen få hundre til mer enn hundretusen kubikkmeter).
Fjellskred
Begrepet fjellskred brukes om hendelser med svært store volum, fra tusenvis til millioner av kubikkmeter. Bratte fjellsider som
har svakhetssoner og som sprekker opp er over tid utsatt for fjellskred. I Norge er det flere ustabile fjellparti som blir overvåket,
for eksempel Mannen og Åkneset.
Slike fjellpartier forskyver seg langsomt med hastighet fra bare noen millimeter pr. år og opp til meter pr. år. Utviklingen kan
imidlertid gå svært raskt i det siste stadiet. Under bevegelsene blir fjellet oppsprukket og oppdelt, og det kan danne seg sprekker.
Steinmassene vil etterhvert bli ytterligere oppdelt og skredet kan få svært høy hastighet.
Et fjellskred er større enn et steinskred og har høyere mobilitet. Skredmasser i et fjellskred kan oppføre seg som en massestrøm
med lang rekkevidde, mens steinmasser i et steinskred faller til ro i selve skråningen eller i bunnen av den.
Store fjellskred med påfølgende flodbølge
Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi har hatt i Norge, spesielt på Vestlandet. Dersom store fjellparti
løsner fra fast fjell og styrter med enorme krefter ned i fjorder eller innsjøer, vil det føre til store flodbølger. Skader kan dermed
også oppstå på steder langt unna skredet. Fare for store fjellskred med påfølgende flodbølge har vært knyttet til områder i Møre
og Romsdal, Sogn og Fjordane og Troms.
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
29
Utbygging i fareområder
Løsmasseskred
Begrepet løsmasser brukes for alle typer masser som ligger over fast fjell. Løsmasser kan bestå av stein, grus, sand, silt og leire
og jordsmonn med høyt innhold av organisk materiale (torv). Ofte beskrives løsmassene med utgangspunkt i hvordan de ble
dannet, som for eksempel marin leire, morene avsetninger, forvitringsmateriale, elveavsetninger og ur.
Løsmasseskred er fellesbetegnelsen for alle skred i løsmasser. Denne gruppen kan deles inn i fire skredtyper:
• jordskred
• flomskred
• leirskred
• kvikkleireskred
De største forskjellene er knyttet til løsmassenes kornstørrelse, terrengform og vanninnhold. Dette fører til ulikheter i
løsneforhold, utløsningsmekanismer, bevegelse, utløpsdistanse og avsetningsform.
Jordskred
Jordskred er raske utglidninger og bevegelse av vannmettede løsmasser i bratte skråninger, utenfor definerte vannveier.
Helningen må normalt være brattere enn 25-30°. Menneskelige inngrep, som hogst og veger som endrer dreneringsforholdene,
kan øke faren for jordskred.
Flomskred
Flomskred er hurtige, flomlignende skred som opptrer langs elve- og bekkeløp, også der det vanligvis ikke er permanent
vannføring. Vannmassene kan rive løs og transportere store mengder løsmasser, større steinblokker, trær og annen vegetasjon i
og langs løpet.
Leirskred
Leire består av ørsmå partikler, mindre enn 0,002 mm, som er dannet gjennom forvitring eller knuse- og slipeprosesser i
naturen. Partiklene vaskes vekk av rennende vann for så å bli sedimentert i rolig vann - både i ferskvann og saltvann.
Naturlige leirskråninger vil i de fleste tilfeller ha liten sikkerhet mot skred. Mindre skred og utglidninger kan derfor utløses ved
beskjedne endringer i skråningshøyde, skråningshelling eller grunnvannstand.
Den vanligste formen for leirskred er grunne overflateglidninger. Leirskred i form av innsynkning i overkant av skråning og
utglidning i underkant, er også ganske vanlig. Slike skred vil normalt ikke forplante seg bakover i vesentlig grad. Denne
skredformen er typisk for skred som ikke ligger i kvikkleireområder.
Figur 6.1. Prinsippskisse av leirskred i form av innsynkning/utglidning med dyp glideflate (trykk på krysset for å forstørre
figuren).
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
30
Utbygging i fareområder
Skred i leireskråninger som ikke er kvikk er vanligvis begrenset i omfang og konsekvens, men kan være alvorlige dersom de
berører infrastruktur og bebyggelse.
Kvikkleireskred
Kvikkleire oppstår i marint avsatt leire, det vil si leire som under og rett etter siste istid ble avsatt i saltvann og som deretter har
steget over havnivå. Saltvannet førte til at partiklene ble sedimentert med en porøs oppbygging, omtrent som en korthusstruktur,
der hulrommene (porene) ble fylt med saltvann. Saltinnholdet ga sterke bindingskrefter og med det en sterk konstruksjon.
Gjennom årenes løp har ferskvann vasket bort mye av saltet. Når saltinnholdet kommer under et visst nivå blir bindingene
svekket, korthusstrukturen ustabil, og det kan dannes kvikkleire.
Kvikkleire mister sin fasthet og blir flytende når den blir omrørt. Når den får ligge uforstyrret kan den være svært fast.
Kvikkleire kan opptre i større eller mindre områder under den marine grense. Ved tiltak i eller på terrenget kan leiren bli
flytende, og skred kan forplante seg raskt, også over betydelige avstander. Typisk for kvikkleireskred er at et mindre initialskred
utløser et større skred bakover og til sidene. Etter raset vil partiklene danne en tettere struktur som gjør leira mye fastere. Slik
leire kan aldri mer bli kvikk.
Snøskred
Snøskred er en plutselig forflytning av store mengder snø nedover en fjellside eller en skråning. Snøskred utløses vanligvis der
terrenget har helling mellom 30° og 50°. De fleste snøskred oppstår på grunn av naturlige forhold, men noen blir utløst av
mennesker som beveger seg i terrenget.
Snøskred blir gjerne delt inni to hovedgrupper: løssnøskred og flakskred. Begge disse skredtypene kan deles basert på
vanninnholdet; tørrsnøskred og våtsnøskred.
Sørpeskred
Sørpeskred er hurtige, flomlignende skred av vannmettet snø. Sørpeskred følger ofte senkninger i terrenget og oppstår når det er
dårlig drenering i grunnen, for eksempel på grunn av tele og is. Sørpeskred kan gå i ganske flatt terreng. Skredmassene har høy
tetthet, og selv skred med lite volum kan gjøre stor skade.
6.2 Sikkerhet mot skred
Kravene til sikkerhet mot skred er gitt i byggteknisk forskrift (TEK10) § 7-3. Kravene gjelder alle typer skred. Bestemmelsene
gjelder også sekundærvirkninger av skred, for eksempel flodbølger og flom. For sikkerhet mot kvikkleireskred er det i
veiledningen til TEK10 § 7-3 beskrevet en egen prosedyre for beregning av sikkerhet.
Noen byggverk skal ikke plasseres i skredfarlige områder
Noen byggverk skal ikke plasseres i skredfarlige områder jf. TEK10 § 7-3 første ledd. Dette gjelder byggverk hvor
konsekvensene av en skredhendelse, herunder sekundærvirkninger, vil være særlig store og gi uakseptable konsekvenser for
samfunnet. Kravet gjelder for alle typer skred, også kvikkleireskred. Kravet kan bare tilfredsstilles ved å plassere byggverket
utenfor skredfarlig område, dvs. at det ikke er en løsning å sikre byggverket mot skred. Hensikten med bestemmelsen er at noen
spesielle byggverk må fungere ved store skredulykker, eller at et skred kan gi livsfarlig forurensning, jf. tabell 6.2 nedenfor.
Byggverk i skredfarlige områder er oppdelt i tre sikkerhetsklasser
Det er definert tre sikkerhetsklasser for skred jf. TEK10 § 7-3 annet ledd, se tabell 6.2 nedenfor. Sikkerhetsklassene er delt inn
etter sannsynlighet for skred og konsekvens ved skred. Bestemmelsen skal ivareta både sikkerhet for menneskeliv og for
materielle verdier.
Sikkerhetskravene kan oppfylles enten ved å:
• plassere byggverket utenfor området som har større skredfare enn TEK10 tillater for det aktuelle byggverket, eller
• utføre sikringstiltak som reduserer sannsynligheten for skred mot byggverket og tilhørende uteareal slik at kravet i TEK10
blir oppfylt, eller
• dimensjonere og konstruere byggverket slik at det tåler belastningene et skred kan medføre.
Der det er praktisk mulig bør en velge å plassere byggverket utenfor det skredfarlige området.
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
31
Utbygging i fareområder
Hvordan defineres skredfaren?
Skredfaren angis som regel med årlig sannsynlighet for skred. Gjentaksintervall brukes ofte i forbindelse med skred som gjentar
seg, for eksempel snøskred. Et snøskred med gjentaksintervall 1000 år, ofte kalt 1000-årsskred, har en årlig sannsynlighet på 1/
1000, det vil si 0,1 %. Dette utelukker ikke at en kan få to 1000-årsskred med kort tids mellomrom.
Sannsynligheten for at et byggverk skal rammes av skred er avhengig av sannsynligheten for at et skred skal løsne, sannsynlig
skredløp og utløpsdistanse. Det lar seg ikke gjøre å beregne skredsannsynligheten eksakt, og TEK10 angir derfor krav til
nominell årlig sannsynlighet. Nominell sannsynlighet er en antatt verdi der det i tillegg til teoretiske beregningsmetoder brukes
faglig skjønn. I områder som kan utsettes for flere typer skred er det den samlede nominelle årlige sannsynligheten for skred
som skal legges til grunn.
Sannsynligheten angir den årlige sannsynligheten for skredskader av betydning, dvs. skred med intensitet som kan medføre fare
for liv og helse og/eller større materielle skader. Dette innebærer at en for de fleste skredtyper kan redusere utløpsområdet i
forhold til det maksimale utløp til skred med den aktuelle sannsynligheten.
I fjellsider og skråninger der skred kan opptre tilfeldig langs fjellsiden, må sannsynligheten for skred ses i sammenheng med
bredden på skredet og utstrekningen av det utsatte området. Nominell sannsynlighet for skred er definert som sannsynlighet for
skred pr. enhetsbredde på 30 m på tvers av skredretningen når tomtebredden ikke er fastlagt.
For kvikkleireskred er det umulig å gradere skredfare etter sannsynlighet. Det er derfor i veiledningen til TEK10 beskrevet en
egen prosedyre for hvordan tilfredsstillende sikkerhet mot kvikkleireskred etter TEK10 § 7-3 annet ledd kan oppnås. Du kan
lese mer om kvikkleireskred her.
Oversikt over sikkerhetsklassene og retningsgivende eksempler
Bestemmelsen i TEK10 § 7-3 annet ledd angir tre sikkerhetsklasser for skred. Tabellen nedenfor viser eksempler på byggverk
som knyttet til TEK10 § 7-3 første og annet ledd.
Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt
ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser.
Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil gi middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det
normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige
konsekvenser.
For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som
er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil
være vesentlig lavere utenfor bygningene.
Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der et skred vil føre til store konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det
normalt oppholder seg mer enn 25 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser.
For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S3 kan det vurderes å redusere kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal til
sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S2 (1/1000), dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende
uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er blant annet eksponeringstiden for personer og antall personer som
oppholder seg på utearealet.
Bestemmelsen i § 7-3 første ledd omfatter tiltak der skred vil ha særlig stor konsekvens. Dette gjelder byggverk hvor
konsekvensene av en skredhendelse, herunder sekundærvirkninger, vil være særlig store og gi uakseptable konsekvenser for
samfunnet. Slike byggverk skal ikke plasseres i skredfarlig område.
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
32
Utbygging i fareområder
Tabell 6.2. Eksempler på byggverk som knyttet til § 7-3 første og annet ledd
Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens
Største nominelle årlige
sannsynlighet
Retningsgivende eksempler
S1
garasje
liten
1/100
uthus
båtnaust
mindre brygger
lagerbygning med lite
personopphold
S2
middels
1/1000
enebolig
tomannsbolig
eneboliger i kjede/rekkehus/
boligblokk/fritidsbolig med
maksimum 10 boenheter
arbeids- og publikumsbygg/
brakkerigg/overnattingssted
hvor det normalt oppholder seg
maksimum 25 personer
driftsbygning i landbruket
parkeringshus og havneanlegg
S3
stor
1/5000
eneboliger i kjede/rekkehus/
boligblokk/fritidsbolig med mer
enn 10 boenheter
arbeids- og publikumsbygg/
brakkerigg/overnattingssted
hvor det normalt oppholder seg
mer enn 25 personer
skole
barnehage
sykehjem
lokal beredskapsinstitusjon
§ 7-3 første ledd
særlig stor
bygninger som har nasjonal
eller regional betydning for
beredskap og krisehåndtering,
slik som regionsykehus,
regional/nasjonal
beredskapsinstitusjon og
lignende.
byggverk for virksomheter som
omfattes av
storulykkeforskriften
(virksomheter med anlegg der
det fremstilles, brukes,
håndteres eller lagres farlige
stoffer).
Når det gjelder fjellskred med
påfølgende flodbølge der
personsikkerhet er ivaretatt og
vilkårene i TEK10 § 7-4 er
oppfylt, vil imidlertid
bestemmelsen eksempelvis
omfatte:
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
33
Utbygging i fareområder
• Byggverk som må fungere
i beredskapssituasjoner.
Dette kan være sykehus,
brannstasjon, politistasjon,
sivilforsvarsanlegg og
infrastruktur av stor
samfunnsmessig betydning
så som telekommunikasjon
og energiforsyning.
• Bygninger med beboere/
brukere som ikke kan
evakueres ved egen hjelp.
Dette kan være barnehage,
sykehjem, omsorgsbolig
og enkelte
rehabiliteringsinstitusjoner.
• Byggverk og installasjoner
som kan medføre akutt
forurensning, så som
tankanlegg for lagring/
omsetting av drivstoff,
eksempelvis
bensinstasjoner.
Tilfredsstillende sikkerhet mot kvikkleireskred
Det spesielle med arbeider som berører kvikkleireforekomster er at konsekvensene av arbeidene i stor grad kan gå ut over andre.
Om et tiltak øker faren for kvikkleireskred, øker det ikke bare faren for at det man selv bygger skal bli tatt av skred, men også
faren for at annen bebyggelse innenfor faresonen kan bli rammet av skred.
Kvikkleireskred opptrer som en engangshendelse. Kravet til sikkerhet i TEK10 § 7-3 gjelder også for denne faretypen, men i
praksis vil det være umulig å angi sannsynlighet for kvikkleireskred. Derfor er sikkerhetsklassene i § 7-3 annet ledd ikke så godt
egnet. I veiledningen til TEK10 § 7-3 er det beskrevet en egen prosedyre for hvordan tilfredsstillende sikkerhet mot
kvikkleireskred etter TEK10 § 7-3 annet ledd kan oppnås. § 7-3 tabell 1 i veiledningen til TEK10 gir preaksepterte ytelser for
sikkerhet mot kvikkleireskred (områdestabilitet).
For mer informasjon om kvikkleire og kvikkleireskred og for vurdering og prosjektering av sikkerhet og utredning av
områdestabilitet, se prosedyren beskrevet i veiledningen til TEK10 kap. 7-3 og NVEs veileder 7-2014 Sikkerhet mot
kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter
med sprøbruddegenskaper .
Kravet i § 7-3 første ledd om at noen byggverk ikke kan plasseres i skredfarlig område gjelder også ved utbygging i
kvikkleireområder.
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
34
Utbygging i fareområder
Bilde 6.2 Kvikkleireskred i Namsos i 2009. Foto: NTB Scanpix
6.3 Skredundersøkelser og skredkartlegging
Der det kan være tvil om det foreligger fare for skred, skal person(er) med dokumentert kompetanse gjennomføre skredtekniske
analyser og beregninger.
For å dokumentere at sikkerhetsnivået i TEK10 er oppfylt gir skredkart verdifull informasjon. Informasjonen fra slike kart kan
vurderes opp mot sikkerhetskravet for aktuelle bygninger. Dersom kartleggingen viser at sannsynligheten for en hendelse er
større enn det som er gitt i TEK10, må kommunen gi avslag på byggesøknaden eller be om ytterligere dokumentasjon på at
sikkerheten likevel er ivaretatt.
Det finnes tre kategorier kart som brukes i forbindelse med arealplanlegging og byggesaksbehandling; aktsomhetskart,
faresonekart og faregradskart-kvikkleire. I tillegg kartlegges det ustabile fjellpartier i Norge gjennom det statlige
kartleggingsprogrammet for store fjellskred.
Kartene er tilgjengelig som WMS-tjeneste og for nedlasting, se detaljer i NVEs kartkatalog. Kartene er også tilgjengelig på
NVE.atlas og Skrednett.no. De kan også lastes ned på NVEs nedlastningsløsning for geodata.
Aktsomhetskart for skred
Aktsomhetskart er grove oversiktskart som er ment å gi en første indikasjon på mulig skredfare. Kartene viser potensielle løsneog utløpsområder, men sier ikke noe om sannsynligheten for skred. Aktsomhetskart bør brukes sammen med lokalkunnskap for
identifisering av fare på kommuneplannivå. De landsdekkende kartene er utarbeidet av Norges Geologiske Undersøkelse (NGU)
på oppdrag fra NVE.
Det finnes i dag fire typer aktsomhetskart:
• Aktsomhetskart for steinsprang
Det landsdekkende kartet viser områder der en må utvise aktsomhet for steinsprang. Disse kartene er utarbeidet av NGU i
2009. For mer informasjon og nedlastning av kartdata, se NVEs nettsider.
• Aktsomhetskart for snøskred
Aktsomhetskartet viser potensielle løsne- og utløpsområder for snøskred. Kartet er utarbeidet av NGU i 2010. For mer
informasjon og nedlastning, se NVEs nettsider.
• Aktsomhetskart for jord- og flomskred
Kartene viser områder med potensiell fare for jord- og flomskred. Kartet dekker skredtypene jordskred og små og
mellomstore flomskred. Kartet er utarbeidet i 2014. For mer informasjon og nedlastning, se NVEs nettsider.
• Aktsomhetskart for snø- og steinskred
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
35
Utbygging i fareområder
For deler av landet finnes det eldre aktsomhetskart for stein- og snøskred fra Norges Geotekniske Institutt (NGI) som er
utarbeidet over flere tiår. Kartene er i tillegg til modellering basert på enkle feltbefaringer i områder med bebyggelse, der
lokale terrengforhold, skogdekke og andre lokale forhold er vurdert. For områder som er dekket av NGIs kart kan disse
brukes istedenfor det landsdekkende kartet for snøskred.
6.4 Sikringstiltak
Byggverk som reguleres av sikkerhetskravene i § 7-3 annet ledd kan plasseres i områder der sannsynligheten for skred er større
enn minstekravet i forskriften. Forutsetningen er at det gjennomføres sikringstiltak som reduserer sannsynligheten for skred mot
byggverket og tilhørende uteareal til det nivå som er angitt i forskriften.
Sikringstiltak gjennomføres enten i forbindelse med ny utbygging for å ivareta kravene til sikkerhet i TEK10, eller for å bedre
sikkerheten for eldre bebyggelse.
Sikringstiltak kan deles i tre grupper:
• Tiltak i utløsningsområdet: Tiltak som skal hindre at skred blir utløst
• Tiltak i skredløpet: Tiltak som skal lede skredet bort fra utsatt område og eventuelt redusere utløpslengden til skredet
• Tiltak i utløpsområdet: Tiltak som skal stoppe, bremse eller på annen måte hindre skred i å nå bebyggelse, veier eller
lignende. Selve bygningene kan dimensjoneres til å tåle krefter fra skred dersom skredlastene ikke er for store. Maksimal
skredlast bør ikke være større enn anslagsvis 50 kPa - 60 kPa.
Eksempler på skredsikring er:
• snøskredgjerder, fjellbolter og nett for å hindre at skred utløses
• avledning av overvann eller drenering for å redusere sannsynligheten for løsmasse- eller fjellskred
• fangnett, bremse-, lede- eller fangvoller som skal hindre at skredmasser når områder der de kan gjøre skade
• motfylling i skråningsfot, utslaking/avlasting eller armering for å stabilisere løsmasseskråninger
Skog kan bidra til å hindre utløsing av snøskred, stanse steinsprang og at jordskredfare reduseres. Bevaring av skog og riktig
skogskjøtsel er viktig for skredforebygging i bratt terreng, og kan samtidig gi miljøgevinst.
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
36
Utbygging i fareområder
7. Radon
Innledning
Kapittel 7 omtaler kort hva radon er, gir informasjon om kravene til sikkerhet mot radon og om kartlegging av radon. Det gis
også informasjon om hvor man kan hente nyttig informasjon og veiledning om temaet radon.
7.1 Om radon
Radon er en usynlig og luktfri gass og der det er radon i inneluften øker risikoen for lungekreft. Radongassen stammer fra uran
som finnes i berggrunn og jordsmonn. Byggegrunnen er dermed den viktigste radonkilden for bygninger i Norge. Den høyeste
risikoen er knyttet til alunskifer og alunskiferrik jord. Lokale grunnforhold er derfor avgjørende for mengden radon som kan
trenge inn i en bygning.
Radonproblematikk kan også være knyttet til tilkjørt pukk, byggematerialer med stein og husholdningsvann fra borebrønner.
Det er utarbeidet en nasjonal strategi knyttet til radon, Strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge.
7.2 Sikkerhet mot radon
Byggteknisk forskrift (TEK10) § 13-5 om radon stiller krav til bygningsmessig prosjektering og utførelse i forhold til
radonkonsentrasjon i inneluften. Det følger av § 13-5 første ledd i TEK10 at bygning skal prosjekteres og utføres med
radonforebyggende tiltak slik at innstrømningen av radon fra grunn begrenses. Årsgjennomsnittet for radonkonsentrasjonen i
inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m3.
Forskriften setter som minstekrav at bygninger som er beregnet for varig opphold både skal ha radonsperre mot grunnen og at
det skal være tilrettelagt for egnet tiltak i byggegrunnen som kan aktiveres når radonkonsentrasjonen i inneluft overstiger 100
Bq/m3. Disse minstekravene gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille § 13-5 første
ledd.
Forhøyet radonfare som følge av forhold i byggegrunn vil normalt ikke gjøre et område ubrukelig. Det er mulig å prosjektere et
byggverk med tilstrekkelig sikkerhet mot høye konsentrasjoner av radon i inneluften.
Tilkjørte masser, som for eksempel pukk, kan føre til radonproblemer i bygninger som ellers er bygd på problemfri grunn.
Derfor bør man etterspørre dokumentasjon på radium- /urankonsentrasjoner i tilkjørte masser. Konsentrasjon av radium
(Ra-226) i massene bør være så lav som mulig, og lavere enn 150 Bq/kg (becquerel per kilogram). For pukk tilsvarer dette 12
ppm uran (parts per million). Dersom massene legges over bygningens radonsperre, er det særlig viktig at radium- og
urankonsentrasjonen er lav. Radonkonsentrasjonen skal framgå av produktdokumentasjonen for pukk og byggematerialer.
Strålevernets grenseverdi er anbefalt å være så lav som mulig og under 150 Bq/m³.
Mer informasjon knyttet til radon fra tilkjørt masser kan du finne i StrålevernInfo fra Statens Strålevern om anbefalt grenseverdi
for radon fra tilkjørte masser under bygg .
Det vises for øvrig til anvisning 520.706 Sikring mot radon ved nybygging og 701.706 Tiltak mot radon i eksisterende bygninger
fra SINTEF Byggforsk.
7.3 Kartlegging av radonfare
Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Statens Stålevern har utviklet nasjonalt aktsomhetskart for radon. Kartene er basert
på inneluftmålinger av radon og kunnskap om geologiske forhold. Dataene kan gi den enkelte kommune grunnlag for en første
vurdering av radonfare ved arealplanlegging og miljørettet helsevern. Interaktivt kart som viser aktsomhetsområde for radon for
den enkelte kommune er tilgjengelig på NGUs hjemmeside.
7.4 Sikringstiltak
Tiltak mot radon fra grunnen kan deles i tre hovedgrupper:
• tetting av konstruksjonen mot grunnen
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
37
Utbygging i fareområder
• forbedring av ventilasjon i bygning
• ventilering av grunnen/trykkendring
Nye bygninger
For å begrense innstrømningen av radonholdig luft fra byggegrunnen, vil forebyggende tiltak som oftest være av
bygningsteknisk art. Det er vanskelig å gjennomføre egnede tiltak etter at byggverket er oppført. Derfor skal normalt alle
bygninger både utføres med radonsperre mot grunnen og tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når
radonkonsentrasjonen i inneluft overstiger 100 Bq/m3. Eksempler på egnede bygningstekniske tiltak er å legge radonmembran
(radonsperre/tettesjikt mot grunnen), å installere god balansert ventilasjon og å montere radonbrønn i gulv mot grunnen.
Eksisterende bygninger
Dersom radonmåling i eksisterende bygning avdekker radonkonsentrasjon over grenseverdiene, er det fornuftig å starte med
enkle og billige tiltak, deretter måle radonkonsentrasjonen på nytt og eventuelt foreta nødvendige og mer omfattende tiltak.
Enkle tiltak for tetting av konstruksjonen mot grunnen kan være pussing av eventuelt utett vegg mot terreng, tetting av hull/
sprekker i betongkonstruksjon, tetting av fuger og sprekker mellom ulike bygningsdeler og i støpeskjøter. Enkle tiltak for å øke
ventilasjonen kan være aktiv bruk av ventiler og/eller installere vifter.
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
38
Utbygging i fareområder
8. Tiltak på eksisterende byggverk
Innledning
Dette kapitlet omtaler hvilke krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger som gjelder for eksisterende byggverk som ligger
innenfor et fareområde. Disse kravene gjelder for arbeider som omfattes av plan- og bygningslovens virkeområde.
Alminnelig vedlikehold er ikke omfattet av plan- og bygningsloven, og kan gjøres uavhengig av kravene til sikkerhet mot
naturpåkjenninger.
8.1 Kravene til sikkerhet er de samme som for nybygg
Kravene til sikkerhet mot naturpåkjenninger ved utvidelse og ved endring av eksisterende bebyggelse er de samme som for
nybygg.
Det betyr at arbeider på et eksisterende bygg ikke kan gjennomføres der flom og skred kan skje oftere enn det dagens lov og
forskrift aksepterer for nybygg. Ny viten og nye kartlegginger har medført at vi i dag har større kunnskap om fareområder.
Videre er kravene til sikkerhet mot naturpåkjenninger relativt nye i forhold til mye av den eksisterende bygningsmassen. Mange
eldre bygg er derfor lovlig plassert i områder hvor de i dag ikke ville bli tillatt satt opp.
I praksis kan dette innebære at bygg som allerede ligger i et fareområde ikke kan bli utvidet eller ombygd fordi dagens krav til
sikkerhet mot flom og skred ikke er oppfylt. Hvis det skal utføres arbeider som ikke er i tråd med dagens krav, vil det kreve
dispensasjon etter plan- og bygningsloven kapittel 19, eller egen tillatelse til å fravike forskriften etter pbl. § 31-2 om tiltak på
eksisterende byggverk.
Også ved gjenoppbygging etter brann eller annen skade gjelder samme krav til sikkerhet som for nybygg.
Alminnelig vedlikehold kan man imidlertid gjøre uavhengig av krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger. Allminnelig
vedlikehold er ikke omfattet av plan- og bygningloven.
Et viktig formål med regelverket er å forhindre farlige situasjoner i sammenheng med byggetiltak i fareområder. Hensynet til
personsikkerheten er et overordnet prinsipp i regelverket. Balansegangen mellom hensynet til personsikkerheten og
lokalsamfunnets muligheter til naturlig samfunnsutvikling kan være svært vanskelig. Når et område er kartlagt som et
fareområde, vil det oppstå situasjoner hvor regelverket gjør det vanskelig, og i ytterste fall umulig, å tillate enkelte byggetiltak
fordi det ikke foreligger tilfredstillende sikkerhet for menneskeliv. Dette kan lett oppfattes som urimelig for de som allerede bor
i området.
8.2 Er det mulig å gjøre arbeider selv om bygningen ligger i et fareområde?
Dersom et bygg ligger i et fareområde vil det kreve dispensasjon etter plan- og bygningsloven kapittel 19, eller egen tillatelse
etter plan- og bygningsloven § 31-2 for å gjøre arbeider på det.
§ 31-2 omhandler tiltak på eksisterende bygg. Fjerde ledd i bestemmelsen åpner for at kommunen kan gi tillatelse til
bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering i de tilfeller der det ikke er mulig å endre til gjeldende tekniske krav
uten uforholdsmessige kostnader. Bestemmelsen stiller som vilkår at bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og
nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen.
Kommunal- og regionaldepartementet ga i brev til Tranøy kommune datert 6. juni 2011 tilbakemelding på henvendelse om
adgang til tilbygg/utvidelse av bygninger som ligger i skredområder. Her er det redegjort nærmere for anvendelsen av § 31-2
fjerde ledd.
Som en del av arbeidet med å forenkle byggteknisk forskrift ble det 25. februar 2015 sendt ut høringsforslag om forenkling av
krav til tiltak på eksisterende bygg i fareområder. Høringsfristen var 26. mai 2015. Forslagene åpner for at noen mindre arbeider
på eksisterende bygning omfattes av laveste sikkerhetsklasse, uavhengig av kravet for nybygg. Teksten i denne
temaveiledningen vil bli oppdatert ved ikrafttredelse av eventuelle forskriftsendringer.
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
39
Utbygging i fareområder
9. Dokumentasjon av sikkerhet mot naturpåkjenninger
Innledning
Dokumentasjonen i byggesøknaden skal vise at tiltaket oppfyller kravene i plan- og bygningsloven (pbl.) § 28-1 og krav til
sikkerhet i byggteknisk forskrift (TEK10), der det er aktuelt. Byggesøknaden skal vedlegges dokumentasjon fra fagkyndig når
det søkes om byggetillatelse i områder med potensiell naturfare. Dette vil være aktuelt blant annet i områder som er avmerket
som hensynssoner i plan, områder avmerket på aktsomhetskart, områder der det er kjent fare eller områder som har en topografi
som tilsier risiko.
I dette kapitlet redegjøres det for plikten til å utrede byggetomtens sikkerhet mot naturpa?kjenninger, dokumentasjonsplikten
ved byggesøknad, krav til innholdet i dokumentasjonen, og i tillegg litt om dokumentasjon for drift og vedlikehold av eventuelle
sikringstiltak.
9.1 Utrednings- og dokumentasjonsplikt ved byggesøknad
Opplysning om eventuelle farer skal gis i søknaden. Opplysningene skal gis ved søknad om rammetillatelse der søknaden er
delt.
Det foreligger en dokumentasjonsplikt ved utbygging i fareområder. Dokumentasjonen skal bekrefte at det er tilstrekkelig
sikkert å tillate bygging i forhold til naturfarene.
Dokumentasjonsplikten og plikten til å kartlegge og utrede sikkerhet mot naturpa?kjenninger ligger på utbyggersiden.
Kommunen skal i utgangspunktet ikke foreta undersøkelser i forbindelse med saksbehandlingen. Kommunen skal i
saksbehandlingen normalt legge til grunn tiltakshavers eller det ansvarlige foretakets opplysninger om at tiltaket oppfyller
tekniske krav, dersom ikke forholdene tilsier noe annet, jf. plan- og bygningsloven § 21-4.
Det skal ligge en kvalifisert vurdering til grunn for opplysningene som gis i søknaden. Der sikkerheten i utgangspunktet ikke er
tilfredsstillende eller der det foreligger usikkerhet om byggetomten ligger i et fareområde, skal dokumentasjonen sendes inn som
en del av byggesøknaden. Dersom byggetomten i utgangspunktet ikke har tilstrekkelig sikkerhet mot naturpa?kjenninger, skal
kompenserende tiltak beskrives i søknaden.
Kommunen forventes ikke å innhente fagkyndige uttalelser for å ta standpunkt til eventuelle sikringstiltak eller faglige
avveininger i dokumentasjonen som del av byggesaksbehandlingen. Kommunen skal påse at utredningene og eventuelle
sikringstiltak er tilfredsstillende dokumentert. Ansvar for konkrete løsninger og sikringstiltak ligger til de ansvarlige foretakene.
Ved tilsyn kan kommunen gå nærmere inn i dokumentasjonen og eventuelt overprøve vurderingene. Uansett om kommunen
planlegger å føre tilsyn i disse sakene, bør det i fareområder vurderes å kreve uavhengig kontroll av prosjekteringen i forhold til
pbl. § 28-1.
Radon skiller seg ut i forhold til de andre naturfarene. Radon skal ivaretas i prosjektering og utførelse for alle bygninger,
uavhengig av om utbyggingen skjer i et område med særskilt radonfare. Dokumentasjon for radon sendes ikke inn som en del av
søknaden. Se mer om radon i kapittel 7.
9.2 Krav til dokumentasjonen
Dokumentasjonen skal være utarbeidet av fagkyndig. Dokumentasjon kan for eksempel være en rapport eller uttalelse fra
rådgivende ingeniør eller arkitekt, eller fra spesialister på de ulike faretyper så som NVE, NGI, NGU eller andre relevante
fagmiljøer. Regelverket stiller ikke konkrete kvalifikasjonskrav til den fagkyndige, annet enn der det kreves ansvarsrett for
prosjektering.
Regelverket inneholder ingen eksplisitte formkrav til dokumentasjonen som skal vedlegges søknaden for å dokumentere at
byggetomten har tilstrekkelig sikkerhet mot naturpa?kjenninger. Oppbygging av og omfang på dokumentasjonen vil variere,
blant annet etter tiltakets kompleksitet og den enkelte faretype.
I tilfellene der det er behov for prosjektering av kompenserende tiltak for at krav til sikkerhet skal oppfylles, vil det kreves bruk
av ansvarlig foretak for prosjekteringen. Ansvarlig prosjekterende må verifisere og dokumentere oppfyllelse av krav til
sikkerhet og de valgte løsningene i tråd med byggteknisk forskrift (TEK10) kapittel 2.
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
40
Utbygging i fareområder
Dokumentasjonen skal vedlegges søknad om rammetillatelse. Der kartleggingen og utredningen av sikkerhetsnivået viser at
byggetomten i seg selv oppfyller de krav som stilles til sikkerhet, er det tilstrekkelig at dokumentasjonen følger byggesøknaden.
Foretaket som har utredet sikkerhetsnivået for byggetomten trenger ikke ansvarsrett. Ansvarlig søker bekrefter i søknaden at
tiltaket ikke plasseres i fareområde og vedlegger dokumentasjonen som vedlegg.
I de tilfeller der det er behov for kompenserende tiltak for å oppfylle kravene til sikkerhet, vil kartleggingen av sikkerhetsnivået
for byggetomten inngå som et nødvendig grunnlag for og del av prosjekteringen. I disse tilfellene skal kartleggingen og
prosjekteringen underlegges ansvarsrett. Byggesaksforskriften stiller kvalifikasjonskrav til foretak som skal påta seg ansvarsrett.
Både dokumentasjonen for tilstrekkelig sikkerhet og erklæring om ansvarsrett må vedlegges rammesøknaden. Der prosjektering
av geoteknikk ligger i tiltaksklasse 2 og 3 er det i tillegg krav om obligatorisk uavhengig kontroll av både prosjektering og
utførelse, jf. byggesaksforskriften (SAK10) § 14-2.
Krav til dokumentasjon i byggesøknaden for sikkerhet mot naturpåkjenninger
Hva skal vedlegges byggesøknaden?
Der utredningen viser at byggetomten i seg selv er tilstrekkelig sikker :
• Dokumentasjon fra fagkyndig
Der det er behov for sikringstiltak for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet:
• Dokumentasjon fra ansvarlig foretak
• Erklæring om ansvarsrett
9.3 Dokumentasjon for drift og vedlikehold av sikringstiltak
De fleste typer sikringstiltak trenger vedlikehold for at de skal ivareta sikkerheten på lang sikt. Dette ansvaret påhviler eier. Hvis
et byggverk og et sikringstiltak skal fungere i hele sin levetid må de som skal forvalte, drifte og vedlikeholde det ha kunnskap
om byggverkets egenskaper.
Ved ferdigattest skal det foreligge tilstrekkelig dokumentasjon for byggverkets og byggeproduktenenes egenskaper som
grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold av bygget (FDV-dokumentasjon). Bestemmelse om dette er gitt i TEK10 § 4-1 om
dokumentasjon for driftsfasen. FDV-dokumentasjonen vil også gjelde for etablerte sikringstiltak tilknyttet byggverket, som for
eksempel tiltak for å begrense radon i byggverket, eller eventuelle flom- eller skredsikringstiltak.
Ansvarlig foretak har plikt til å utarbeide eller fremskaffe nødvendig dokumentasjon for driftsfasen. Søker skal samle
dokumentasjonen og overlevere denne til byggverkets eier mot kvittering senest ved søknad om ferdigattest. Dette følger av
SAK10 §§ 8-2, 12-2, 12-3 og 12-4. Foreligger ikke dette, er det grunnlag for avslag på søknad om ferdigattest.
Plan- og bygningslovgivningen omfatter i hovedsak arealbruk og utbygging. Regelverket stiller først og fremst tekniske krav til
nybygging. Byggesaken avsluttes med ferdigattest. Driftsfasen reguleres av ulike regelverk og i mindre grad direkte av plan- og
bygningslovgivningen. Det følger imidlertid klart av pbl. § 29-5 at ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det ferdige
tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø og bærekraftighet, slik at vern av liv og materielle verdier ivaretas, samt at det
skal sikres at ethvert tiltak får en forsvarlig og tilsiktet levetid.
Plan og bygningsloven § 28-1 krever at det er etablert tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur
og miljøforhold før grunn kan bebygges, eller eiendom opprettes eller endres. Dersom et sikringstiltak krever vedlikehold for at
sikkerhetsnivået skal opprettholdes, må en løsning som sikrer framtidig vedlikehold være på plass før byggetillatelse kan gis.
De fleste typer sikringstiltak trenger tilsyn og vedlikehold etter byggefasen for at de skal ivareta sikkerheten på lang sikt. Det er
eiers ansvar. Etter at bygg har skiftet eiere noen ganger, er imidlertid eierne ofte ikke klar over ansvaret, og de kostnadene dette
kan medføre. Særlig problematisk kan dette være for sikringstiltak som ligger langt utenfor den eller de aktuelle eiendommene,
og gjerne på annen manns eiendom. Når sikringstiltak er en forutsetning for å gi byggetillatelse på det aktuelle stedet, bør det
vurderes å gi vilkår som ivaretar denne forutsetningen som fungerer uavhengig av eierskifter. En løsning kan være tilnglyste
heftelser på de berørete eiendommene.
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
41
Utbygging i fareområder
10. Finansiering av undersøkelser om fare og erstatning ved skade
Innledning
Undersøkelser i forbindelse med regulering og utbygging i fareområder medfører ofte økonomiske kostnader.
I dette kapitlet omtales hvem som skal bære kostnaden ved utredning av sikkerhet mot fare som følge av naturforhold i arealplan
og i byggesak. Videre redegjøres det også for erstatningsordningene for naturskader.
10.1 Finansiering av kartlegging og utredning av fareområder
Kostnadene til kartlegging og utredning av sikkerhet mot naturpa?kjenninger, bæres av den aktør som har ansvaret for å
kartlegge sikkerheten. Hvem ansvaret ligger til, avhenger av i hvilken fase man er i plan- og byggesaksprosessene. Ansvar og
roller redegjøres det nærmere for i kapittel 11 Roller og ansvar.
Utarbeiding av arealplaner
I forbindelse med utarbeiding av arealplaner bør kommunen sørge for at det i nødvendig grad utføres undersøkelser med sikte på
å avdekke områder utsatt for skred, flom, kvikkleire, radon og andre farer. Det vises til plan- og bygningslovens (pbl.) § 4-3 .
Det er kommunens plikt å utarbeide arealdel til kommuneplanen, jf. pbl. kap. 11 om kommuneplan og det vil da ligge til
kommunen å bekoste kartlegging og undersøkelser. Utredning av naturfarer på kommuneplannivå skal kartlegge areal med
potensiell fare i område der det kan være aktuelt med utbygging. Det er ikke krav om detajlkartlegging og markering av område
med reell fare i kommuneplan. Potensielt fareområde skal avmerkes som hensynssone eller eventuelt faresone.
Utredning av naturfarer på reguleringsplannivå (områderegulering og detaljregulering) jf. pbl kap. 12 om reguleringsplan skal
utrede reell fare. Utredningen skal identifisere og avgrense fareområdene i henhold til sikkerhetsklassene i byggteknisk forskrift
(TEK10). Ansvaret for kartlegging og utredning av fareområder ligger til forslagsstiller. Kostnadene bæres av forslagstiller.
I reguleringsplansammenheng står private ofte for utarbeidelse av planene. Ved private planforslag er det private som bære
kostnadene til utredning. Der kommunen utarbeider reguleringsplan er det kommunen som bekoster nødvendige utredninger.
Ved utarbeidelse av planer for utbygging, skal planmyndighet påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres eller selv foreta
slik analyse. Område med fare, risiko eller sårbarhet skal avmerkes i planen som hensynssone jf. pbl. § 4-3 . Dersom kommunen
selv skal stå for undersøkelsene ved private planforslag kan det være aktuelt å kreve utgiftene dekket gjennom
saksbehandlingsgebyret for det private planforslaget.
Byggesak
Ved byggesøknad skal søker alltid opplyse om kravene til sikkerhet er oppfylt. I potensielle fareområder, eksempelvis i
hensynssoner eller områder avmerket på aktsomhetskart, kreves det kartlegging og utredning av fagkyndige for å kunne bekrefte
at tilstrekkelig sikkerhet etter plan- og bygningsloven (pbl.) § 28-1 og TEK10foreligger. Dokumentasjon fra fagkyndig skal
vedlegges søknaden. De økonomiske kostnadene til slik utredning ligger til tiltakshaver.
Dersom byggesøknaden ikke er vedlagt nødvendig dokumentasjon for at byggetomten har tilstrekkelig sikkerhet, foreligger det
avslagsgrunn. Kommunen kan imidlertid gi tiltakshaver anledning til å utrede og dokumentere sikkerheten. Ved et krav fra
kommunen om at sikkerheten må dokumenteres, vil tiltakshaver alltid ha valget mellom å få gjennomført utredninger og
undersøkelser eller å skrinlegge prosjektet og trekke søknaden. Dersom tilstrekkelig sikkerhet ikke kan dokumenteres, skal
kommunen gi avslag på søknaden.
10.2 Hva når skaden er skjedd, og det er behov for utbedring eller
gjenoppbygging?
Når en skade har skjedd er det naturlig å henvende seg til forsikringsselskapet sitt. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom
på at de fleste forsikringsselskap forutsetter at bygningen er oppført i samsvar med tekniske krav. Kravene til sikkerhet har i stor
grad ligget på dagens nivå siden 1987. For eneboliger innebærer det at de ikke skal være plassert i områder som er utsatt for
eksempelvis flom og skred, eller at de skal være dimensjonert for å tåle en 200 års flom og et 1000 års skred. Nyere bygninger
skal derfor normalt ikke komme til skade. Dersom nyere bygninger allikevel kommer til skade, kan det være en indikasjon på at
byggteknisk forskrift (TEK10) ikke var oppfylt. Manglende oppfyllelse av TEK10 vil kunne ha konsekvenser for eventuell
forsikringsdekning.
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
42
Utbygging i fareområder
Det er to ulike ordninger som kan dekke ulike naturskader – naturskadeforsikring (naturskadepoolen) og naturskadeerstatning
(den statlige erstatningsordningen for naturskader).
Naturskadeforsikring
Naturskadeforsikring reguleres av naturskadeforsikringsloven (LOV-1989-06-16-70). Ting som er forsikret mot brannskade er
også forsikret mot naturskade som direkte skyldes naturulykke som skred, flom, stormflo, jordskjelv og vulkanutbrudd.
Forsikring kan tegnes i ulike forsikringsselskap og forsikring utbetales fra Norsk naturskadepool. Det er et øvre tak på
forsikringsutbetaling fra poolen.
Naturskadeerstatning
Den statlige erstatningsordningen for naturskader (tidligere Naturskadefondet) forvaltes av Landbruksdirektoratet. Erstatning
ytes ved naturskade som direkte skyldes naturulykke som skred, flom, stormflo, jordskjelv og vulkanutbrudd. Erstatning for
naturskade utbetales kun for skader der kommersielle forsikringsselskap ikke tilbyr forsikring. Det er ikke tak på
erstatningsbeløpet.
Naturskadeerstatning reguleres av naturskadeloven. Den vil bli erstattet av naturskadeerstatningsloven (LOV-2014-08-15-59)
som trer i kraft 01.07.2017.
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
43
Utbygging i fareområder
11. Roller og ansvar
Innledning
I plan- og byggesaksprosessene er det mange aktører med ulike oppgaver, plikter og ansvar. Ansvaret til både kommunen og de
private varierer etter hvor i plan- og byggesaksprosessen de er og etter hvilken rolle de har. Kommunen har ulik rolle som
planmyndighet og bygningsmyndighet, og det går også et skille mellom søknadsbehandling og tilsyn. De private har ulik rolle
avhengig av om de er forslagsstiller, utbygger, ansvarlig søker eller ansvarlig prosjekterende mv.
I dette kapitlet redegjøres det for hvem som har hovedansvaret for å kartlegge og utrede at det foreligger tilstrekkelig sikkerhet
mot naturpa?kjenninger i de ulike fasene i plan- og byggesaksprosessene. Det redegjøres også for aktørenes ulike roller ved
arealplanlegging og byggesak. Videre redegjøres det for hvilke kartlegginger og utredninger som skal underlegges ansvarsrett.
11.1 Hvem har hovedansvaret for å kartlegge og utrede sikkerhet mot
naturpåkjenninger?
Kommunen har både som planmyndighet og bygningsmyndighet et ansvar for å bidra til at det kun bygges i områder som er
tilstrekkelig sikre mot naturfarer. Dette skal ivaretas både i kommuneplan, i reguleringsplan og i den enkelte byggesak.
Hovedansvaret for å utrede om det foreligger tilstrekkelig sikkerhet for utbygging, ligger imidlertid til den som fremmer
arealplan eller byggesøknad. Normalt ligger derfor ansvaret for å utrede sikkerhet mot fare som følge av naturforhold til den
som fremmer plan for utbygging eller søknad om tiltak.
Figur 11.1. Hovedansvaret for å utrede sikkerhet i de ulike fasene i plan- og byggesaksprosessene (trykk på krysset for å
forstørre figuren).
Det utføres et betydelig kartleggingsarbeid i statlig regi av både skred- og flomutsatte områder. Sentral aktør i dette arbeidet er
NVE, som har det overordnede ansvaret for statlige forvaltningsoppgaver innenfor forebygging av flomskader og skredulykker.
Sikkerhetskravene i byggteknisk forskrift (TEK10) gjelder det enkelte nybygg, men er også førende for hva et område kan
reguleres til. Kommunen skal som planmyndighet påse at forslagsstiller har gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) for planområdet, eller selv foreta slik analyse.
Byggesaksbehandlingen tar utgangspunkt i tiltakshavers byggeinitiativ, og det er utbygger som må utrede og bekrefte at det
foreligger tilstrekkelig sikkerhet mot natur- og miljøforhold i søknaden. Utbyggersiden må opplyse saken tilstrekkelig og
dokumentere at tiltaket det søkes om er innenfor regelverket.
Tiltakshaver har i utgangspunktet fullt ansvar for oppfyllelse av alle relevante krav for sitt prosjekt. Det kan tas utgangspunkt i
søknadstype når roller og ansvar skal beskrives.
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
44
Utbygging i fareområder
For tiltak etter plan- og bygningsloven (pbl.) § 20-3, jf. § 20-1 er det krav om bruk av ansvarlige foretak. I de fleste byggesaker
er det derfor krav om bruk av ansvarlige foretak som oppfyller forskriftsfestede kvalifikasjonskrav. Tiltakshaver er da forpliktet
til å videreføre sitt ansvar til profesjonelle foretak som påtar seg ansvarsrett direkte overfor bygningsmyndigheten. Foretak med
ansvarsrett vil da normalt ha ansvar for sikkerhet mot naturpa?kjenninger.
For søknadspliktige tiltak etter pbl. § 20-4 og tiltak unntatt søknadsplikt jf. pbl. § 20-5 har tiltakshaver alene ansvaret for
sikkerhet mot naturpa?kjenninger mv.
11.2 Kommunens oppgaver
Arealplaner
Det er i første rekke ved behandling av arealplaner at kommunen har ansvar for at kravene til sikkerhet mot fare som følge av
naturforhold blir ivaretatt.
Kommunen har ansvar for at kommuneplanens arealdel utarbeides og rulleres. Utredninger i forbindelse med utarbeidelse av
kommuneplan ligger til kommunen. Kjent fare, områder der det er kjent markert risiko og potensielle fareområder som
eksempelvis områder markert på aktsomhetskart, bør generelt fremgå av rettslig bindende planer. For områder der det
planlegges ny utbygging skal kjent fare samt områder der det er kjent markert risiko og potensielle fareområder, avmerkes som
farehensynssone, og det skal gis bestemmelser som ivaretar det hensynet sonen viser. Det kan f.eks. gis bestemmelser om
byggeforbud, byggegrenser eller sikringstiltak, eller om mer nøyaktige utredninger på neste plannivå. Skredutsatte områder kan
eksempelvis ikke avsettes som byggeområder.
På reguleringsplannivå skal faresoner alltid vises med hensynssone i plankartet, uavhengig av underliggende arealformål.
Flomutsatte områder må ha bestemmelser om byggegrenser mot sjø eller vassdrag. Kommuneplanens arealdel kan sette
plankrav, det vil si krav om at det må foreligge reguleringsplan før bygging kan finne sted. De hensyn og restriksjoner som er
fastsatt gjennom hensynssoner til kommuneplanens arealdel skal legges til grunn for utarbeidelse av reguleringsplan.
Hensynssoner kan også vises i reguleringsplan selv om de ikke er vist i kommuneplan.
Ved private planforslag skal kommunen som planmyndighet påse at forslagsstiller har gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse
(ROS-analyse) for planområdet. Utredning av naturfarer på reguleringsplannivå (områderegulering og detaljregulering) skal
utrede reell fare. Utredningen skal identifisere og avgrense fareområdene i henhold til sikkerhetsklassene i byggteknisk forskrift
(TEK10). Ansvaret for kartlegging og utredning av fare som følge av naturforhold ligger til forslagsstiller. Der kommunen selv
utarbeider område- eller detaljregulering har kommunen ansvar for å kartlegge sikkerhet mot fare som følge av naturforhold og
å innregulere og ta hensyn til fareområder. Område med fare, risiko eller sårbarhet skal avmerkes i plan som hensynssone, jf.
plan- og bygningsloven (pbl.) §§ 11-8 og 12-6.
Byggesak
Dersom fareområder eller områder med vesentlig ulempe ikke er tatt hensyn til eller fremgår av arealplan, kan kommunen i
medhold av pbl. § 28-1 treffe vedtak om avslag, vedtak med vilkår om særlige krav til byggegrunn/bebyggelse og uteareal eller
vedtak om forbud mot bebyggelse. Alternativt kan det nedlegges midlertidig forbud mot tiltak etter pbl. § 13-1 for de aktuelle
områdene. Dette utløser imidlertid reguleringsplikt.
Kommunens alternativer dersom fareområde ikke fremgår av arealplan
•
•
•
•
vedta midlertidig forbud mot tiltak, jf. pbl. § 13-1 (i påvente av ny plan)
nedlegge bygge- og deleforbud, jf. pbl. § 28-1 annet ledd (tidsubestemt)
stille særlige krav (sikringstiltak) til byggegrunn, bebyggelse mv., jf. pbl. § 28-1 annet ledd
gi avslag på byggesøknad, jf. pbl. § 28-1 første ledd
Der det ikke har inntruffet hendelser som endrer situasjonen etter at planen ble vedtatt og det ikke er kommet ny kunnskap om
naturfarer som kommunen er kjent med, vil kommunens rolle i byggesaksbehandlingen være å påse at tiltaket er i samsvar med
gjeldende plan.
Kommunen skal ta stilling til spørsmålet om sikkerhet mot fare som følge av naturforhold i søknadsbehandlingen, og får på den
måten også en anledning til å formidle opplysninger om fare som kommunen er kjent med og som eventuelt ikke er tatt hensyn
til tidligere i saksforberedelsen.
I de tilfeller hvor det har inntruffet faktiske hendelser eller der det foreligger nye aktsomhetskart eller annen ny viten, må
kommunen ta hensyn til dette i saksbehandlingen. Avhengig av forholdene må kommunen vurdere om det skal gis avslag, om
det skal kreves dokumentasjon for ytterligere undersøkelser, eller om tiltakshaver skal gis anledning til å oppnå tilstrekkelig
sikkerhet ved hjelp av kompenserende tiltak. Kommunen kan ikke gi tillatelse på vilkår av at det foreligger uttalelse fra f.eks.
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
45
Utbygging i fareområder
geoteknisk sakkyndig før deling eller igangsetting. Tillatelse på vilkår vil ikke innebære en avklaring av de sikkerhetshensyn
som pbl. § 28-1 skal ivareta.
Kommunen har plikt til å informere om naturfarer som er kjent, særlig der faren ikke fremkommer av plangrunnlaget.
Kommunen må formidle kjente opplysninger om grunn- og miljøforhold til utbyggerne i saker der dette er relevant, jf.
forvaltningsloven (fvl.) §§ 11 og 17 om veiledningsplikt. Formidling av opplysninger om farer bør skje på et tidligst mulig
tidspunkt i byggeprosessen, f.eks. i forhåndskonferansen. Kommunen bør dokumentere at opplysningene er formidlet i den
enkelte sak. Det foreligger flere eksempler på at kommuner som har unnlatt å formidle kjente opplysninger er blitt kjent
erstatningsansvarlige.
Der kommunen ikke har kjennskap til om en byggetomt er tilstrekkelig sikker, har kommunen ikke plikt til å utrede sikkerheten
mot naturpa?kjenninger nærmere ved behandling av byggesøknad. Dette er slått fast av Høyesterett i HR 2015-484. En
kommune hadde gitt byggetillatelse til oppføring av hytter i et område som i ettertid viste seg å være utsatt for snøras. Utbygger
mente kommunen hadde handlet uaktsomt ved å gi byggetillatelse uten å utrede rasfare. Kommunen ble frifunnet. Plikten til å
utrede sikkerhet ligger på utbyggersiden.
Kommunen har i utgangspunktet ingen undersøkelsesplikt om tiltaket det søkes om er plassert trygt i forhold til naturfarer. En
mistanke om manglende sikkerhet gir ikke hjemmel for avslag, men bør utløse krav om dokumentasjon for tilstrekkelig
sikkerhet. I slike tilfeller vil det være nødvendig med faglige undersøkelser og denne undersøkelsesplikten ligger på
utbyggersiden. Undersøkelser vil kunne være del av den prosjekterendes oppgaver. Der det ikke fremskaffes dokumentasjon vil
pbl. 28-1 gi hjemmel for avslag, jf. også kapittel 2.6.
Kommunen kan kreve uavhengig kontroll av denne delen av prosjekteringen, jf. byggesaksforskriftens (SAK10) § 14-3. Dette
kan også gjøres i saker der det etter pbl. § 20-4 ikke er krav om bruk av ansvarlige foretak, i byggesaker med selvbyggeransvar
(SAK10 § 6-8) og for tiltak unntatt søknadsplikt jf. pbl. § 20-5.
Søknad
Søknadspliktige tiltak med ansvarlige foretak
I søknaden skal det gis opplysninger om tiltakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon. I søknaden skal det opplyses om
byggverket skal plasseres i fareområde.
Hvis utbygger og kommunen vurderer faresituasjonen likt, er det sannsynligvis tilstrekkelig sikkerhet mot for eksempel skred
eller flom. Da er det i praksis ingen utfordring i forhold til oppgave- eller ansvarsfordelingen.
Der kommunen er usikker eller har mistanke om at det ikke foreligger tilstrekkelig sikkerhet mot natur- eller miljøforhold og
søknaden ikke er vedlagt tilstrekkelig dokumentasjon, skal kommunen etterspørre dokumentasjon fra fagkyndig. Behandling av
søknaden vil avvente til søknaden er fullstendig.
Der søknaden er vedlagt dokumentasjon fra fagkyndig som konkluderer med at tilstrekkelig sikkerhet foreligger eller kan
oppnås ved kompenserende tiltak, skal kommunen normalt legge denne til grunn, med mindre det er forhold i dokumentasjonen
eller fagkompetansen som tilsier noe annet. Dersom kommunen er i tvil eller uenig med konklusjonen i den fagkyndige
rapporten, bør den kreve uavhengig kontroll.
Der kommunen vet om en konkret fare, som det ikke er tatt høyde for i søknaden, vil kommunen ha plikt til å si fra om denne.
Resultatet av søknadsbehandlingen kan bli avslag, med angivelse av faren som begrunnelse. I de tilfellene der det ikke er
åpenbart uforsvarlig å bygge, bør det opplyses om at det er anledning til å fremme søknaden på nytt hvis tilstrekkelig sikkerhet
kan dokumenteres. Dette vil avhenge av de konkrete forholdene på den aktuelle tomta, hvor sannsynlig faren fremstår og
hvilken fare eller risiko det gjelder, hva slags byggetiltak osv.
Dersom det i søknaden er krysset av for at byggverket skal plasseres i område utsatt for rasfare, eller flom, skal søknaden også
inneholde dokumentasjon som viser at fare- eller ulempenivået likevel er akseptabelt. Hvis ikke foreligger det avslagsgrunn.
Dersom søknaden ikke inneholder dokumentasjon, kan kommunen be om dokumentasjon for at tiltaket likevel er sikkert i
forhold til farene.
I tilfeller der byggetomten i seg selv ikke oppfyller krav til sikkerhet og det er nødvendig å prosjektere kompenserende tiltak,
skal kommunen påse at søknaden er vedlagt erklæringer om ansvarsrett. Der prosjektering av geoteknikk plasseres i tiltaksklasse
2 og 3 er det krav om obligatorisk uavhengig kontroll, jf SAK10 § 14-2. Uavhengig kontroll omfatter både kontroll av
prosjektering og utførelse.
Søknadspliktige tiltak som forestås av tiltakshaver selv
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
46
Utbygging i fareområder
I disse byggesakene er det ikke en profesjonell ansvarlig søker. Tiltakshaver, som normalt er uprofesjonell, har derfor ikke alltid
kunnskap til å vurdere skredfare eller lignende. I disse sakene har derfor kommunen et særlig ansvar for ikke å la arbeider bli
gjennomført i områder der kommunen kjenner til naturfare. I områder hvor det er klart at det ikke er mulig å prosjektere seg
vekk fra en fare, må kommunen avslå byggesøknaden og gi beskjed om at tiltaket ikke kan gjennomføres. Der det er usikkerhet
om farenivået eller der det antas å være mulig å prosjektere seg unna faren, bør kommunen informere om at tiltakshaver kan
innhente fagkyndig bistand til å vurdere eventuelle sikringstiltak og at prosjektering mv vil være nødvendig for at tiltaket
eventuelt skal kunne utføres.
Typiske tilfeller der det er behov for å innhente kompetanse til å utrede sikkerhet
•
•
•
•
•
•
hensynsoner
områder avmerket på aktsomhetskart
områder med kjent fare
områder med eldre arealplan
områder hvor det ikke foreligger arealplan
områder der beliggenhet, topografi, grunnforhold og lignende kan indikere risiko for skred, flom, stormflo, kvikkleire, mv
Tiltak som er unntatt søknadsplikt og saksbehandling
For tiltak som ikke krever søknad og saksbehandling har kommunen kun en generell tilsynsrolle, jf. pbl. § 25-1 og SAK10 kap
15. De materielle kravene til sikkerhet gjelder for unntakene i SAK10 § 4-1 og kravene til sikkerhet skal derfor være oppfylt.
Unntak fra saksbehandling for visse tiltak som behandles etter annet lovverk
Veier, tunneler, kraftledninger og andre tiltak som er unntatt søknadsplikt etter SAK10 § 4-3, skal ivaretas av vedkommende
sektormyndighets regelverk. De materielle kravene til sikkerhet gjelder for disse tiltakene også.
11.3 Tiltakshavers ansvar
Med tiltakshaver menes primært eier av eiendommen eller tiltaket - den som vil oppføre eller utføre et tiltak.
Tiltakshaver har i utgangspunktet fullt ansvar for oppfyllelse av alle relevante krav for sitt prosjekt. I de fleste byggeprosjekter
er det krav om bruk av ansvarlige foretak. Tiltakshaver er da forpliktet til å innhente profesjonelle foretak som påtar seg
ansvarsrett direkte overfor bygningsmyndigheten.
Tiltakshaver/foretaket skal skaffe seg kunnskap om naturfarene før søknaden fremmes for kommunen. De kvalifikasjonskrav
som stilles til ansvarlig foretak skal sikre at foretakene har kvalifikasjoner og rutiner for selv å gjøre seg kjent med det plangrunnlaget som gjelder for den aktuelle eiendommen og ta hensyn til aktsomhetskart og alle relevante forhold, herunder krav til
sikkerhet mot naturpa?kjenninger etter plan- og bygningsloven (pbl.) § 28-1 og byggteknisk forskrift (TEK10).
I de senere år er kommet mye ny kunnskap og gjort mange kartlegginger av naturfarer. Det er bl.a. utarbeidet aktsomhetskart for
store deler av Norge. NVEs aktsomhetskart for snøskred og aktsomhetskart for steinsprang viser potensielle løsne- og
utløpsområder for skred. Kartene er et godt hjelpemiddel for videre vurdering av skredfare. Videre foreligger det flomsonekart
for en rekke vassdragsstrekninger og aktsomhetskart for jord- og flomskred. Se farekart og databaser på NVEs nettside om
farekart og databaser.
Områder avmerket på aktsomhetskart mv må utredes nærmere av fagkyndig før det eventuelt kan bekreftes at tilstrekkelig
sikkerhet foreligger. Søker (tiltakshaver/ansvarlig søker) har en viktig rolle i å avdekke behovet for nærmere utredninger. I
forbindelse med de undersøkelser søker gjør av plan, kartgrunnlag og aktsomhetskart mv vil søker avdekke behov for fagkyndig
vurdering av naturfarer.
Søknad som kan forestås av tiltakshaver selv
Tiltak etter pbl. § 20-4 krever ikke bruk av ansvarlige foretak. Dette er eksempelvis søknad om deling av eiendom, søknad om
oppføring av tilbygg inntil 50 m2 og garasje inntil 70 m2. Der tiltakshaver fremmer søknaden selv, påtar tiltakshaver seg
ansvaret for at kravene i pbl. § 28-1 med tilhørende bestemmelser i TEK10 er oppfylt. Tiltakshaver må selv vurdere krav til
sikkerhet og eventuelt innhente fagkyndig bistand.
I byggesaker som forestås av tiltakshaver skal det i søknaden oppgis om byggverket skal plasseres i område med fare. Skjemaet
inneholder spørsmål om byggverket skal plasseres i flomutsatt eller skredutsatt område, samt hvorvidt det foreligger andre
natur- eller miljøforhold som innebærer vesentlig ulempe. Dokumentasjon fra fagkyndig skal vedlegges der søknaden gjelder
utbygging i områder som eksempelvis er avmerket i aktsomhetskart.
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
47
Utbygging i fareområder
Figur 11.3. Utsnitt fra byggesaksblankett 5153 Søknad om tiltak uten ansvarsrett (trykk på krysset for å forstørre figuren).
Tiltak som er unntatt søknadsplikt og saksbehandling
I disse sakene skjer det ingen saksbehandling i kommunen. Byggesaksforskriften (SAK10) § 4-1 inneholder bestemmelser om
hvilke tiltak som ikke krever søknad, dvs. tiltak tiltakshaver kan oppføre selv. Dette vil eksempelvis kunne være oppføring av
garasje inntil 50 m2 eller mindre tiltak som mindre fyllinger og planeringer. Unntak fra saksbehandling forutsetter at tiltaket er i
samsvar med plan- og bygningslovgivningen, herunder i samsvar med pbl. § 28-1 og TEK10.
De materielle kravene til blant annet sikkerhet er de samme for disse tiltakene som for de søknadspliktige tiltakene. Det er
tiltakshaver alene som har ansvaret for at kravene til sikkerhet er oppfylt. Også mindre tiltak kan medføre store konsekvenser.
Eksempelvis har store kvikkleireskred blitt løst ut av mindre utgraving og masseforflytting.
Det er et vilkår for unntak fra søknadsplikt at tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og
bygningsloven, eksempelvis plan og TEK10, og at krav til sikkerhet er tilstrekkelig utredet. Dersom et tiltak eksempelvis skal
gjøres i et område med kvikkleire, og den reelle faren for kvikkleireskred ikke er tilstrekkelig utredet, vil krav til sikkerhet stilt i
TEK10 i utgangspunktet ikke være oppfylt. Tiltak i kvikkleireområde er derfor normalt ikke unntatt søknadsplikt.
Det skal foreligge dokumentasjon fra fagkyndig når det skal bygges i områder med potensiell naturfare. Dette vil være aktuelt
blant annet i områder som er avmerket som hensynssoner i plan, områder avmerket på aktsomhetskart, områder der det er kjent
fare eller områder som har en topografi som tilsier risiko.
Dokumentasjonsplikten og plikten til å kartlegge og utrede sikkerhet mot naturpa?kjenninger ligger på utbyggersiden.
Kommunen skal i utgangspunktet ikke foreta undersøkelser i forbindelse med tiltaket.
Der kartleggingen og utredningen av sikkerhetsnivået viser at byggetomten i seg selv oppfyller de krav som stilles til sikkerhet,
vil vilkår for unntak være tilstede, og tiltaket kan oppføres uten søknad og saksbehandling. Det vil være naturlig å oversende
denne dokumentasjonen til kommunen som dokumentasjon for at vilkår for unntak er oppfylt.
Dokumentasjonen skal være utarbeidet av fagkyndig og kunne framvises dersom kommunen etterspør den.
11.4 De ansvarlige foretakenes ansvar
I byggesaker med ansvarlige foretak ligger det først og fremst til ansvarlig prosjekterende å oppfylle krav til sikkerhet mot
naturpåkjenning.
Det er ansvarlig søker og tiltakshaver som underskriver søknaden og foreslår plasseringen av tiltaket. Ansvarlig søker skal påse
at forholdet til sikkerhet mot naturpa?kjenninger er tilstrekkelig ivaretatt. I hensynssoner, områder avmerket på aktsomhetskart,
områder utenfor arealplan og områder med kjent fare må ansvarlig søker påse at tiltakshaver innhenter relevant kompetanse til å
utrede sikkerheten, slik at søknaden kan bekrefte tilstrekkelig sikkerhet. Søknaden skal vedlegges rapporten fra den fagkyndige
som dokumentasjon for tilstrekkelig sikkerhet. Søknaden skal også vedlegges erklæringer om ansvarsrett der det er behov for å
prosjektere eventuelle kompenserende tiltak. Ansvarlig søker har en viktig rolle i å avdekke behovet for nærmere utredninger. I
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
48
Utbygging i fareområder
forbindelse med de undersøkelser ansvarlig søker gjør av plan, kartgrunnlag og aktsomhetskart mv vil ansvarlig søker avdekke
behov for fagkyndig vurdering av naturfarer.
Områder avmerket på aktsomhetskart mv. må utredes nærmere av fagkyndig før ansvarlig søker eventuelt kan bekrefte i
søknaden at tilstrekkelig sikkerhet foreligger. Ved behov for særskilte faglige utredninger, eksempelvis fordi byggetomten
ligger innenfor et område som er avmerket på aktsomhetskart, må ansvarlig søker videreformidle dette til tiltakshaver.
Tiltakshaver må innhente fagkyndige utredninger før byggesøknaden kan bli komplett. I søknaden skal det særskilt redegjøres
for om byggverket skal plasseres i område med fare. Det skal også angis sikkerhetsklassen for byggverket. Ansvarlig søker skal
videre påse at hele tiltaket er belagt med ansvarsrett og at nødvendige ansvarlige foretak kommer på plass.
Figur 11.4a. Utsnitt fra byggesaksblankett 5175 Opplysninger om tiltakets ytre rammer (vedlegg til byggesaksblankett 5174)
(trykk på krysset for å forstørre figuren).
Ansvarlig prosjekterende har ansvaret for at kravene til sikkerhet er oppfylt. Den prosjekteringen som gjøres i forbindelse med
rammesøknaden skal ansvarsbelegges da. Dette er særlig aktuelt i forhold til spørsmålet om sikkerhet mot naturpåkjenning. Det
er ansvarlig søker som skal sørge for at alle prosjekteringsoppgaver er belagt med ansvar, også ved rammesøknad.
I tilfeller der byggetomten i seg selv ikke oppfyller krav til sikkerhet og det er nødvendig å prosjektere kompenserende tiltak, vil
prosjekteringen normalt plasseres i tiltaksklasse 2 eller 3.
Prosjektering av fundamentering på tomt med vanskelige grunnforhold ligger i tiltaksklasse 2 der metode for fastleggelse av
grunnforhold er godt utviklet, og i tiltaksklasse 3 der metode for fastleggelse av grunnforhold er lite utviklet, jf. SAK10 § 9-4.
Der prosjektering av geoteknikk plasseres i tiltaksklasse 2 og 3 er det krav om obligatorisk uavhengig kontroll, jf. SAK10 §
14-2. Uavhengig kontroll omfatter både kontroll av prosjektering og utførelse.
Figur 11.4b. Utdrag fra tabell med retningsgivende eksempler for tiltaksklasseplassering, veiledning til SAK10 § 9-4 Oppdeling
i tiltaksklasser.
Fagområde
Tiltaksklasse 1
Tiltaksklasse 2
Tiltaksklasse 3
Geoteknikk
Utarbeidelse av grunndata og
fundamentering med eventuelt
sikringstiltak for bygg, anlegg
eller konstruksjon.
Småhus inntil 3 etasjer
Andre byggverk inntil 2
etasjer med oversiktlige og
enkle grunnforhold
Fundamentering for anlegg og
konstruksjoner som iht. NSEN 1990 + NA plasseres i
pålitelighetsklasse 1
Fundamentering av byggverk
med 3-5 etasjer
Fundamentering på tomt med
vanskelige grunnforhold.
Metode for fastleggelse av
grunnforhold er godt utviklet.
Fundamentering for anlegg og
konstruksjoner som iht NS-EN
1990 +NA plasseres i
pålitelighetsklasse 2.
Byggverk med flere enn 5
etasjer
Fundamentering på tomt med
vanskelige grunnforhold.
Metode for fastleggelse av
grunnforhold er lite utviklet.
Fundamentering for anlegg og
konstruksjoner som iht NS-EN
1990 + NA plasseres i
pålitelighetsklasse 3 og 4.
11.5 Skal kartlegging og utredning ansvarsbelegges, og i så fall når?
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
49
Utbygging i fareområder
Ved søknad om byggetillatelse skal det redegjøres for om kravene til sikkerhet er oppfylt. Det kreves faglige kvalifikasjoner for
å gjøre en slik utredning. Slik kompetanse innehar normalt ikke tiltakshaver eller ansvarlig søker. Kompetansen må derfor
innhentes og dokumentasjon må vedlegges for at søknaden skal bli fullstendig. Ansvarlig søker har ansvar for å påse at dette blir
gjort.
Der kartleggingen og utredningen av sikkerhetsnivået viser at byggetomten i seg selv, oppfyller de krav som stilles til sikkerhet,
er det tilstrekkelig at dokumentasjonen følger byggesøknaden. Foretaket som har utredet sikkerhetsnivået for byggetomten,
trenger ikke ansvarsrett. Ansvarlig søker bekrefter i søknaden at tiltaket ikke plasseres i fareområde og vedlegger
dokumentasjonen som vedlegg.
I de tilfeller der det er behov for kompenserende tiltak for å oppfylle kravene til sikkerhet, vil kartleggingen av sikkerhetsnivået
for byggetomten inngå som et nødvendig grunnlag for prosjekteringen. Kartleggingen vil være en nødvendig forutsetning for å
prosjektere kompenserende tiltak slik at byggverket skal kunne oppfylle kravene til sikkerhet. Forholdene på byggetomta og
kompenserende tiltak vil samlet bidra til at kravene til sikkerhet oppfylles. Prosjekteringen må bygge på de vurderinger og
konklusjoner som fremkommer av kartleggingen. Kartleggingen vil derfor være et nødvendig grunnlag for og del av
prosjekteringen. I disse tilfellene skal kartleggingen og prosjekteringen underlegges ansvarsrett. Ansvarsrett må være på plass
ved søknad om rammetillatelse, fordi vurderingene av sikkerhet er nødvendig for at sikkerhet kan bekreftes i søknaden og for at
byggetillatelse skal kunne gis.
11.6 Klagerett
Hvis kommunen avslår en søknad med begrunnelse at det ikke foreligger tilstrekkelig sikkerhet etter pbl. § 28-1, kan avslaget
påklages på vanlig måte.
Hvis kommunen, uten å avslå, ber om ytterligere dokumentasjon av grunn- og/eller miljøforhold, er dette en prosessledende
beslutning som ikke kan påklages.
Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 17.01.2016
50