SIGDAL KOMMUNE
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Johannes Michielsen
15/552
Arkiv: 140
HOVEDLINJER FOR FREMTIDIG UTVIKLING I FJELLOMRÅDENE, PRINSIPIELLE
AVKLARINGER FOR KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Rådmannens forslag til vedtak:

Forslag til vedtak om aktivitet og tiltak.
Kommende kommuneplan skal ikke legge opp til intensiv utvikling av alpin aktivitet,
med heiser og alpinløyper i områder med snaufjell.

Forslag til vedtak ifm. med tillatt høyde:
Følgende kriterier gis for områder som skal bygges ut på fjellet:
Utbygging på fjellet skal i hovedsak foregå som fortetting eller videreutvikling av
eksisterende utbyggingsområder.
Det skal være skogsvegetasjonsbelte (lauv- og/eller bartrær) mellom fjellet og
byggeområder.
Det skal ikke bygges ut der terrengformasjoner kan gi eksponering av hytteområdet.
Det skal ikke plasseres utbyggingsområder over grense hvor fjellplatå begynner.
Naturlige avgrensinger mot fjell, som vann, elver, dalsøkk, åskammer m.m. benyttes
også som byggegrense mot fjellet.
-
Saken avgjøres av: Formannskapet
Saksutredning
Bakgrunn:
 Hovedlinjer for fremtidig utvikling i fjellområdene.
Rettferdighet og likhetsprinsipp veier ofte tungt i politiske behandling av saker. Det er imidlertid en
fare for at det lett blir “ja takk, begge deler”. Det åpnes opp for mange dilemma. Administrasjonen
påpeker at spørsmål som ønskes behandlet og vedtatt i denne saken, er overbyggende prinsipper
som gir grunnlag for beskrivelser i samfunnsdelen. Konkretiseringer vil finne sted senere med
målformuleringer og strategi i forhold til mål og i bestemmelsene som følger med arealdelen av
kommuneplanen.
3. Hyttebebyggelse
Det er ca. 4500 hytter i kommunen. Langt de fleste ligger på fjellet i tilknytting til de områdene
hvor det har vært stor utvikling de senere år. Hyttene i Sigdal er stort sett enkelthytter med
selvhushold. Det er et fåtall av hytter som er innenfor kategorien varme senger. Profilen til Sigdal i
dag, er å være en kommune hvor naturopplevelser er sterkt forankret. Dette har vært sterkt fokusert
i eksisterende planer.
De innspill som er rettet mot fritidsboliger kan vi si er i to kategorier: a) Videre utvikling fra dagens
hyttebygging, og b) en større satsing med alpinløyper, høy utnyttelse og bygging av fritidsboliger
innover på fjellet. I medvirkningsprosessen var det i realiteten få innspill til kommuneplanens
samfunnsdel som gikk på intensiv utvikling av fjellet. Hyttebrukerundersøkelsen fra 2013 viser
derimot resultater som også vurderes som medvirkning og som innspill i videre arbeid.
Prinsippene som utfordres gjennom innspillene i arealdelen er som følger:
-
Hva slags aktivitet og tiltak skal en legge opp til, inn i mot og på snaufjellet?
Hvor høyt på fjellet skal en tillate bygging
I studier av andre områder og satsninger som er gjort i Norge ser man at intensiv utvikling av et
område krever «full satsing». I presentasjon fra planlegger og utbygger i Hafjell gikk det også
ganske tydelig frem at man vanskelig kan få til «litt» av en plan som samtidig har høye
forventninger til ringvirkninger i næringsliv, høy utnyttelse av arealressursene, intensiv utvikling av
et større geografisk område og med mange involverte grunneiere. Administrasjonen anbefaler derfor
at det valget som tas i dette spørsmålet gir en tydelig retning.
Hva slags aktivitet og tiltak kan vi tillate?
Det var ca. 1000 hyttebrukere som svarte på hyttebrukerundersøkelsen. Vi kan derfor si at det er et
godt og bredt utvalg. Ut fra ovenstående prinsippspørsmål kan vi hente noen signaler fra rapporten
på Hyttebrukerundersøkelsen.
-
Høy teknisk standard gir økt bruk (vei, vann, avløp og strøm)
Naturskjønt landskap og nærheten til natur.
Tilgang til turstier og langrennsløyper
Alpin aktivitet er ikke noen grunn for å reise oftere på hytta.
Ser vi videre på hva man holder på med når man er på hytta:
-
Være fysisk aktiv
Være med familien
Stillhet og ro
Samle krefter
Å oppleve «fart og spenning» er ingen grunn for selve hytteoppholdet. Ut fra disse forholdene ser vi
at hyttebrukerne gir et signal at fjellet bør ha samme kvaliteter som det er i dag.
I områdene hvor vi har innspill som går innover fjellet, er kalvingsområde for villrein. Hvordan en
slik utbygging vil påvirke villreinstammen er ukjent. Men vi kan risikere at en konsekvensanalyse
konkluderer med at dette valget ikke kan realiseres uten at man vil tape villreinstammen på fjellet.
Det er naturopplevelser som vi kan si er Sigdal sin profil for hyttesatsingen. Videre registrerer vi at
det er satsing på naturopplevelser blant nyetablerte virksomheter i kommunen, samt at vi ser at det
jobbes mer aktivt med å legge til rette for naturopplevelser fra grunneiere. Sykkelsti og økt satsing
på fiskeområder med høy kvalitet for å nevne noe. Det vil være viktig å enes om en profil som alle
kan kjenne seg igjen i. Å legge til rette for tiltak som reduserer naturopplevelser vil oppleves som at
kommunen ikke har en klar strategi eller profil i sitt arbeid.
Hvor høyt kan man bygge?
I Krødsherad er det valgt at man kan bygge maks 950 meter over havet. Sammenligner vi med hva
som er bygget i Sigdal, ser vi at det varierer fra 830 moh til 1040 moh. Derfor ser vi at det vil være
vanskelig å komme med en klar høydeangivelse.
Ut fra det vi registrerer er det forholdet til vegetasjon og fjellplatået som er utgangspunktet for hvor
høyt man har fått bygge. Det er selvsagt unntak på dette.
Ved Tempelseter, Nareseter, Sandvasseter og Åslandseter er man enten over eller helt i randsonen
på tregrensa. Mens ved Gamleseter, Kvitsteinåsen er det vegetasjon og man er nedenfor grensen for
fjellplatå. En bør med andre ord kunne se hen til de lokale forholdene på de aktuelle stedene. Ved å
se på klare kriterier for hvor man legger utbyggingsområder vil heller de lokale kvalitetene gi
åpning eller begrensing for mulig bebyggelse.
Sigdal får positive tilbakemelding for en rekke av sine hytteområder, også hva angår et estetisk
perspektiv, selv om det alltid er krevende. Områder og hytter er lite eksponert og hytters plassering
oppleves å være i god harmoni med omgivelsene. Administrasjonen anbefaler å videreføre de
hovedprinsipper som ligger til grunn for bestemmelser og reguleringsstrategi videre.
Oppsummering
Administrasjonen tar utgangspunkt i en lang rekke faktorer når man i en oppsummering gjør en
anbefaling med tilhørende forslag til vedtak i de aktuelle prinsippspørsmålene som er trukket opp.
Det være seg all medvirkning så langt, argumentasjon og synspunkter vedlagt innkomne innspill,
plandialog med ulike regionale og statlige instanser, diskusjoner i hovedutvalg, i formannskap og i
kommunestyret. Videre er det innhentet erfaringer fra andre utviklingsområder, og det er sett hen til
allerede eksisterende næringsliv i kommunen, med innretting og preferanser for videre utvikling. I
sum mener man derfor å kunne oppsummere med følgende:
Kommende kommuneplan skal ikke legge opp til en intensiv utvikling av alpin aktivitet, med heiser
og alpinløyper i områder med snaufjell.
Videre vedrørende byggehøyder i fjellet, så anbefales det at følgende kriterier legges til grunn for
områder som skal bygges ut:
-
Utbygging på fjellet skal i hovedsak foregå som fortetting eller videreutvikling av
eksisterende utbyggingsområder.
- Det skal være skogsvegetasjonsbelte (lauv- og/eller bartrær) mellom fjellet og
byggeområder.
- Det skal ikke bygges ut der terrengformasjoner kan gi eksponering av hytteområdet.
- Det skal ikke plasseres utbyggingsområder over grense hvor fjellplatå begynner.
Naturlige avgrensinger mot fjell, som vann, elver, dalsøkk, åskammer m.m. benyttes også som
byggegrense mot fjellet.