1. No category

SAKSFRAMLEGG
Forum: Skate
Sak 09-2015
Beslutningssak
Møtedato: 24.06.2015
Prosjekt Målbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor,
leveranse 2: Premisser, visjon, målbilder og strategier
Historikk/bakgrunn
Skate besluttet i februarmøtet 2015 å iverksette prosjektet Målbilder og strategier for fellesløsninger i
offentlig sektor. Prosjektet skulle gjennomføres i henhold til det foreslåtte mandatet, med tillegg av en
første leveranse med et innspill til regjeringens strategi for nasjonale felleskomponenter.
Den første leveransen omfattet en visjonsformulering, åtte overordnete målbilder, og beskrivelser av
hva og hvordan man i det videre arbeidet vil utdype og konkretisere disse overordnete målbildene.
Dokumentet ble behandlet i Skates aprilmøte, og med noen små justeringer ble dette oversendt Difi og
KMD som Skates innspill til regjeringens strategi på dette området.
Innspillet er godt mottatt, og KMD har orientert arbeidsutvalget om at flere elementer i innspillet er tatt
videre til statssekretærutvalget for IKT, og at innspillet også vil bli tatt med videre i arbeidet med den
kommende stortingsmeldingen om IKT-politikken. KMD følger aktivt med på Skates arbeid, og de
resultatene som kommer fra prosjekt målbilder og strategier og fra foranalysene vil bli vurdert som
mulige underlag inn i stortingsmeldingen.
I henhold til mandatet skal prosjektet levere følgende leveranse i juni;
1. Visjon for digitaliseringen ved hjelp av felles løsninger
2. Felles funksjonelle målbilder, med en sektorovergripende fokus og tilnærming
3. Overordnete arkitekturmålbilder for offentlig sektor
4. Mulige strategier og overordnete tiltak for å realisere målbildene
Mandatet sier videre at «På bakgrunn av behandlingen i Skate i juni, vil det i andre halvår bli jobbet
videre med strategier og overordnete tiltak, fram til en strategisk og overordnet handlingsplan for realisering av målbildene… Første skisse til handlingsplan vil bli presentert i september, mens selve
leveransen fremmes i november… Handlingsplanen skal omfatte de mest sentrale tiltakene for
realisering av målbildene. Den skal også kunne omfatte andre sentrale felles tiltak, som oppdatering
av de felles arkitekturprinsippene.»
Forslag til beslutning:
Skate tar forslag til visjon, felles funksjonelle målbilder, overordnete arkitekturmålbilder og mulige
strategier og overordnete tiltak for å realisere målbildene til etterretning.
Presentasjon av saken
Dette saksframlegget med vedlegg utgjør leveranse 2 fra prosjekt Målbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor. Leveransene fra prosjektet er beskrevet i mandatet. Prosjektet har i tillegg
jobbet mye med premisser og forutsetninger for et videre arbeid, slik at prosjektets leveranse 2 (dvs
dette saksframlegget) omfatter følgende delleveranser:
1. Premisser og forutsetninger for et videre arbeid
2. Visjon og overordnete målbilder for digitaliseringen ved hjelp av felles løsninger
3. Felles funksjonelle målbilder med sektorovergripende fokus
4. Overordnete arkitekturmålbilder for offentlig sektor
5. Strategier for realisering av målbildene
1
1. Premisser og forutsetninger for et videre arbeid
er i denne konteksten orientert rundt en felles arkitektur, som vil definere rammene for et videre arbeid
med målbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor. Disse er her beskrevet som sentrale
arkitekturprinsipper. Her er det kun en kort omtale av hvert arkitekturprinsipp. Disse vil være helt sentrale i det videre arbeidet, og bli lagt til grunn for høstens forslag til felles strategier og handlingsplan.
Se vedlegg for en nærmere beskrivelse av hver enkelt av disse.
Prosjektet foreslår at følgende arkitekturprinsipper legges til grunn for det videre arbeidet:






Utgangspunktet for den felles arkitekturen er behovene for fellesløsninger
Helhetlig tilnærming
Det skal etableres en felles referansearkitektur for offentlig sektor, basert på beste praksis
Brukerreiser skal være en viktig metode
Den felles referansearkitekturen bygges ut i iterasjoner. I første versjon dokumenteres felles
forretningsfunksjoner, samt leveransemodell.
Katalogen over felles begreper skal benyttes
2. Visjon og overordnete målbilder for digitaliseringen ved hjelp av felles løsninger
Visjonsformuleringen
Prosjektet foreslår at den visjonsformuleringen som i april 2015 ble spilt inn til regjeringens strategi for
felleskomponenter opprettholdes:
Offentlige virksomheter skal tilby effektive og brukervennlige tjenester for innbyggere,
virksomheter og forvaltning. Tjenestene skal benytte forutsigbare og robuste nasjonale
felleskomponenter og –løsninger.
Denne visjonsformuleringen er ment å signalisere en sterkere brukerorientering enn det som har vært
tilfelle fram til nå. Samt, ved å ta inn en referanse til til «fellesløsninger», tydeliggjøre at dagens syv
nasjonale felleskomponenter ikke vil dekke behovet for felles løsninger framover.
I følge KMD vil sterk brukerorientering bli vektlagt også i den kommende stortingsmeldingen om IKTpolitikken. I behandlingen av innspillet til regjeringens strategi ble det poengtert at man i tillegg til
brukerorientering må ta med seg også det offentliges rolle som forvalter og myndighetsutøvelse.
Følgende punkter ble poengtert i forbindelse med visjonsformuleringen:
 Etablering og videreutvikling av nasjonale felleskomponenter skal begrunnes ut ifra at det er
samfunnsøkonomisk mest nyttig å etablere en komponent som kan gjenbrukes av alle virksomheter med behov framfor at dette løses sektorvis eller i hver enkelt virksomhet. Felleskomponentene skal dermed bidra til både effektivisering og brukervennlige tjenester for alle
som bruker dem.
 Digitale tjenester som utvikles skal være basert på felleskomponenter dersom disse tilbyr den
funksjonaliteten som tjenesten har behov for. Det betyr at bruken av felleskomponentene må
være forutsigbar for de som eier tjenestene (tjenesteeierne) både i forhold til funksjonalitet,
sikkerhetsnivå og tilgjengelighet. Men også i forhold til hvordan felleskomponentene
videreutvikles.
 I tillegg skal felleskomponentene være robuste og tilgjengelige for eksempel slik at feil i en
tjeneste ikke påvirker andre tjenester, at redundansen er tilstrekkelig for å opprettholde
tilgjengelighet og at det er etablert drift og forvaltningsmiljø og rutiner som sikrer at endringer
og driftssetting skjer på en tilstrekkelig robust måte.
Åtte overordnete målbilder
Også de åtte overordnete målbildene som i april 2015 ble spilt inn til regjeringens strategi for felleskomponenter skal legges til grunn for det videre arbeidet. Disse åtte målbildeformuleringene er tatt
godt i mot av KMD, og er etter noen justeringer blitt videreført som innspill til statssekretærutvalget for
IKT som forslag til elleve prinsipper for IKT-politikken.
2
Punktlisten under omfatter selve målbildeformuleringene uten andre kommentarer. Se vedlegg for
fullstendig oversikt over målbildepunktene med tilhørende strategiformulering.
1.
Nasjonale felleskomponenter gjør det enkelt for offentlige virksomheter å bygge brukervennlige
tjenester, som bidrar til å effektivisere og forbedre virksomhetene og samfunnet totalt sett.
2.
Nasjonale felleskomponenter inngår i en helhetlig felles arkitektur
3.
Norske nasjonale felleskomponenter ses i sammenheng med europeisk infrastruktur
4.
Alle offentlige virksomheter benytter felleskomponenter og –løsninger i sin tjenesteutvikling, og
har trygge og forutsigbare rammer for dette
5.
Nasjonale felleskomponenter legger til rette for å utløse de muligheter og besparelser som ligger i
deling av informasjon mellom de offentlige virksomhetene
6.
Det er etablert prosesser og retningslinjer som sikrer en helhetlig tverrsektoriell prioritering og
styring av utviklingen av felleskomponenter og –løsninger.
7.
Det er etablert finansieringsmodell(er) for felleskomponenter og –løsninger som stimulerer
tjenesteutviklingen og gir forutsigbarhet for tjenesteeiere og felleskomponentforvaltere
8.
Øvrige elementer i organiseringen av drift, forvaltning og videreutvikling av felleskomponentene er
konkretisert og avklart
3. Felles funksjonelle målbilder med sektorovergripende fokus
De digitale løsningene som tilbys fra offentlig sektor dekker behov hos innbyggere og virksomheter.
Tjenesteproduksjonen baseres på en helhetlig samhandling mellom berørte virksomheter, deres
fagsystemer og de nasjonale felleskomponentene. Formålet er en enklere hverdag for innbygger og
næringsliv, og økt effektivitet for innbygger, næringsliv og forvaltning. I forvaltningen vil dette kreve økt
fokus på å løse oppgaver felles i en helhetlig tilnærming istedenfor hver for seg. Målet må være at
man tenker digitalt, utvikler nasjonalt og gjennomfører lokalt i den enkelte virksomhet.
Brukerreiser som metode er nedfelt som et arkitekturprinsipp. Brukerreisene som jobbes fram på ulike
områder vil definere de sektorovergripende funksjonelle målbildene, sett fra sluttbruker.
Brukerreisen følger brukeren fra en orienteringsfase til hans/hennes oppgaver er fullført. Brukerreisen
viser at brukeren har en rekke” kontaktpunkter” i sin dialog med offentlige virksomheter, gjerne på
tvers av digitale kanaler. Den grunnleggende ideen er at brukeropplevelsen skal være god gjennom
hele tjenesteprosessen, understøttet av felles elektroniske støttefunksjoner i kombinasjon med
fagspesifikke funksjoner i virksomhetene. Brukeren skal oppleve at tjenestene er enkle å forstå, selv
om man blir betjent på tvers av systemer og sektorer. Tjenestene skal fremstå som enkle å benytte,
selv om innholdet og tjenesteområdene er ulike. Brukerens behov skal innfris gjennom hele
prosessen, fra veiledning og orientering, til resultat og svar.
Nasjonale felleskomponenter spiller i dette perspektivet en viktig rolle i å understøtte tjenesteprosessene med felles funksjonalitet og opplysninger, på tvers av sektorer, virksomheter og fagområder. Dette effektiviserer behandlingstiden, gir korrekte og relevante opplysninger underveis, skaper sambruk
og gjenbruk av opplysninger innen og mellom virksomheter. Dette gir god brukeropplevelse ved at
tjenestene framstår som konsistente, relevante, tidsbesparende og informative, slik at brukeren
opplever de elektroniske tjenestene som kvalitativt gode og enkle.
Man vil jobbe fram brukerreisene basert på en analyse av dagens og ønsket situasjon og reise, og
derfra definere et sektorovergripende funksjonelt målbilde med en realiseringsplan i iterasjoner. Det er
så langt gjort et overordnet arbeid og kartlegging av to brukerreiser, for «nytt barn» og «ny bedrift».
3
4. Overordnete arkitekturmålbilder for offentlig sektor
En viktig del av arkitekturmålbildene er de arkitekturprinsippene som er omtalt foran og beskrevet i
vedlegg. Helt sentralt i dette er å etablere et felles arkitekturrammeverk for offentlig sektor, orientert
rundt et begrenset antall forretningsfunksjoner eller funksjonsområder. Arkitekturmålbildene kan da
defineres for arkitekturen som helhet, jamfør de målbildene som er beskrevet foran. Og det kan også
defineres arkitekturmålbilder for hvert funksjonsområde, som da kan være mer spesifikke og
detaljerte, knyttet til avgrensete deler av helheten.
Prosjektet har utarbeidet et første utkast til slike spesifikke og detaljerte målbilder for hvert enkelt av
de ti funksjonsområdene. Disse bør jobbes videre med og forankres i Skatevirksomhetene og øvrig
forvaltning, for deretter å bli lagt til grunn som del av strategiene som skal styre det videre arbeidet.
Se vedlegget for førsteutkast til arkitekturmålbilder pr funksjonsområde, for alle områdene.
Dette er utkastet til arkitekturmålbilde for funksjonsområdet Informasjonsforvaltning, som et eksempel:
 Nye digitale tjenester er basert på felles nasjonale arkitekturprinsipper og -krav.
 Nye digitale tjenester er designet for gjenbruk, både for å gjenbruke og for å kunne bli gjenbrukt, når det gjelder tjenester, data og beskrivelser av disse.
 Beskrivelser av nye digitale tjenester er skilt ut fra data- og applikasjonslagene, og forvaltes
særskilt.
 Det er en felles infrastruktur/samhandlingsplattform på tvers av offentlig sektor, for informasjonsdeling, inkludert deling av beskrivelser.
 Det er mulig fra en felles katalog, (f.eks. en felles datakatalog) å nå et gitt element som finnes
i katalogen (f.eks. et konkret datasett), uten å måtte forholde seg til hvor og hvordan det konkrete elementet fysisk er lagret.
 Det er mulig fra en instans av et begrep (f.eks. representert ved en gitt dataverdi i en datatabell) å nå den bakenforliggende definisjonen av begrepet (som dataverdien representerer),
uten å måtte forholde seg til hvor og hvordan den aktuelle begrepsdefinisjonen fysisk er lagret.
Tilsvarende med kodeverk og annen type beskrivelser.
5. Mulige strategier for realisering av målbildene
I vurderingen av mulige strategier for å realisere målbildene har prosjektet fokusert på å konkretisere
en hensiktsmessig styring og organisering. Det er lagt til grunn at målbildene skal kunne realiseres
innenfor dagens styringsstruktur og –systemer, herunder at ansvaret for videreutvikling (og finansiering) av felleskomponentene ligger fortsatt til den enkelte felleskomponentforvalter.
I innspillet til regjeringens strategi for felleskomponenter ble det skissert noen viktige elementer relatert
til styring og organisering. Følgende strategier eller prinsipper vil bli lagt til grunn for videre arbeid:
 Styringsmodell for fellekomponenter og –løsninger
Det skal etableres en felles modell for styring og forvaltning (Governance) av hver enkelt
felleskomponent, basert på modellen under. Se leveransedokument 1 for utdyping av denne.
 Styringsstruktur
Det skal etableres og formaliseres en felles styringsstruktur for felleskomponenter og
–løsninger, basert på modellen under. Se leveransedokument 1 for utdyping av denne.
 Skates organisering av eget arbeid
Skate vil konkretisere hvordan Skates eget arbeid skal organiseres, herunder implementeringen av Skates styringssystem. Skate bør ta stilling til eget ambisjonsnivå og ulike modeller for
organiseringen, herunder ressursbruk og bemanning av ulike oppgaver og funksjoner.
 Prosess for innhenting og oppfølging av behov
Nye behov skal håndteres gjennom Skates styringssystem.
--Saken vil bli framlagt av prosjektledelsen for prosjekt Målbilder og strategier v/ Vidar Holmane
Saksframlegget er utarbeidet av prosjektledelsen og Skates arbeidsutvalg.
Oslo, 15.06.15
4
Vedlegg
Målbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor:
Premisser, visjon, målbilder og strategier
Vedlegg 1: Sentrale arkitekturprinsipper .............................................................................................. 6
Vedlegg 2: Visjon og overordnete målbilder for digitaliseringen ved hjelp av felles løsninger .......... 18
Vedlegg 3: Felles funksjonelle målbilder med sektorovergripende fokus .......................................... 20
Vedlegg 4. Overordnete arkitekturmålbilder for offentlig sektor ........................................................ 23
Vedlegg 5: Strategier for realisering av målbildene ........................................................................... 25
5
Vedlegg 1: Sentrale arkitekturprinsipper
Prosjektet foreslår at følgende arkitekturprinsipper besluttes lagt til grunn for det videre arbeidet:

Utgangspunktet for den felles arkitekturen er behovene for fellesløsninger
Det tas utgangspunkt i behovene for fellesløsninger, slik de er dokumentert i Skates
kunnskapsgrunnlag. Disse definerer rammene for arkitekturen, og det er disse som skal
dekkes gjennom felles løsninger som skal realiseres i henhold til den samme arkitekturen.
Følgelig inngår også den felles arkitekturen i Skates kunnskapsgrunnlag, som en del av aksen
målbilder og strategier som angir hvordan behovene skal dekkes.

Helhetlig tilnærming
Arbeidet gjennomføres med den helhetlige tilnærmingen som ligger til grunn for alt
veikartarbeidet, og som er utfyllende beskrevet i flere tidligere leveranser.

Det skal etableres en felles referansearkitektur for offentlig sektor,
basert på beste praksis rammeverk
Disse rammeverkene omfatter den europeiske referansearkitekturen EIRA, TOGAF som
prosess og tilnærming, og Archimate som notasjon

Brukerreiser skal være en viktig metode
for å sikre en helhetlig tilnærming i digitaliseringen av offentlig sektor.
Det skal være stor fokus på sluttbrukere – både innbyggere og virksomheter – samtidig som
behovene for interne effektive prosesser og god myndighetsutøvelse ivaretas.

Den felles referansearkitekturen bygges ut i iterasjoner.
I første iterasjon skal man bygge på det arbeidet som er gjort av prosjekt Målbilder og
strategier, og følgende elementer skal beskrives:
o Forretningsarkitekturen
 Kapabiliteter
 Forretningsfunksjoner
o Applikasjonsarkitekturen
 Fra funksjon til applikasjonstjenester
o Sentrale perspektiver
 Leveransemodell

Katalogen over felles begreper skal benyttes
og fortløpende bygges ut og eventuelt justeres i tråd med erfaringer og avklaringer i sentrale
utviklingstiltak og –prosjekter.
Utgangspunktet for den felles arkitekturen er behovene for fellesløsninger,
slik de er dokumentert i Skates kunnskapsgrunnlag
Skates kunnskapsgrunnlag
6
Disse tre elementene i Skates kunnskapsgrunnlag vil ideelt omfatte:
1. Oversikt over behov for fellesløsninger for å forenkle digitaliseringen
o Ulike underlag som avklarer og konkretiserer behov, herunder
- tidligere analyser over funksjonelle behov som del av den helhetlige tilnærmingen anvendt i veikartarbeidet
- oversikt over tjenesteeiernes planer for utvikling av digitale
tjenester 5 – 10 år framover
- framtidige analyser med utgangspunkt i brukerreiser, basert på
en felles tilnærming
o Samlet oversikt over behovene: «Behovskatalogen»
2. Oversikt over løsninger og utviklingstiltak som skal dekke behovene
o Dokumentasjon av felleskomponentene (og etter hvert muligens også av andre
sentrale IT-løsninger), herunder pr komponent
- dokumentasjon av tilgjengelig funksjonalitet pr dd
- gjeldende strategier og utviklingsplaner 5 – 10 år framover,
herunder utviklingsprosjekter og –tiltak på komponentene
o Oversikt over planlagte og iverksatte utviklingsprosjekter for etablering av nye ITløsninger som kan dekke behov
o Dokumentasjon av standarder, hentet fra standardiseringsrådet
o Oversikt over andre tiltak (standardiseringsarbeid, utredninger, internasjonale
initiativer etc) som leder fram mot eller kan bidra direkte til å dekke behov
3. Omforente målbilder og strategier som angir hvordan behovene skal dekkes. Utarbeides av
prosjekt Målbilder og strategier
o Visjon og målbilder
o Felles arkitekturrammeverk og arkitekturer
o Felles strategier og handlingsplan (samlet oversikt over tiltak, lagt ut i tid)
Helhetlig tilnærming
Arbeidet gjennomføres med den helhetlige tilnærmingen som ligger til grunn for alt veikartarbeidet, og
som er utfyllende beskrevet i flere tidligere leveranser. Figuren under er én av flere figurer som fra
ulike perspektiv illusterer denne helhetlige tilnærmingen:
Helhetlig tilnærming
7
Felles arkitekturrammeverk basert på beste praksis
Det skal etableres en felles arkitekturrammeverk og referansearkitektur for offentlig sektor, basert på
beste praksis.
Referansearkitekturen retter seg mot flere målgrupper.
 Arkitekter som har ansvar for design av løsninger
 Forretningsutviklere som har ansvar for vurderinger og analyser av diverse behov og
endringer m.m.
 Porteføljeforvaltere som har ansvar for oversikt over løsninger og utviklingstiltak m.m.
 Beslutningstagere som har ansvar for budsjett og investeringer
Hva er arkitektur?

«Arkitektur er den formelle linken mellom strategi og realisering.»
 «Arkitekturen gir ulike «blueprints» av den løsningen som skal realiseres.»
Referansearkitekturen skal baseres på beste praksis rammeverk, herunder EIRA, TOGAF og
Archimate. Disse blir kort beskrevet i det følgende.
Figur 1: Den europeiske referansearkitekturen (EIRA)
European Interoperability Reference Architecture (EIRA)
er en referansearkitektur for samhandling i offentlige sektor, utviklet i regi av EU kommisjonen under
ISA-programmet. Formålet med referansearkitekturen er å dekke offentlige virksomheters behov for
samhandling når de skal utvikle digitale tjenester som skal utveksle informasjon på tvers av
virksomheter, sektorer og landegrenser. Den tar utgangspunktet moderniseringen av offentlig sektor
som foregår i hele EU. Arbeidet er et forsøk på å koordinere utviklingen av digitale løsninger og
redusere risikoen for at det offentlige skaper nye digitale barrierer for seg selv, innbyggerne og
næringslivet.
European Interoperability Framework (EIF)
Referansearkitekturen skal veilede offentlige virksomheter til å arbeide metodisk med arkitektur slik at
alle nivåer av samhandling ivaretas. Den kan sees på som en generisk utgangspunkt for
arkitekturarbeid som skal ende i egnende løsningsarkitekturer som er i stand til å samhandle.
8
Den er harmonisert med European Interoperability Framework (EIF) som var et tidlig forsøk i EU på å
lagdele samhandling i forskjellige nivåer. I tillegg introduserte EIF 12 prinsipper som blant annet ligger
til grunn for arkitekturprinsipper i Norge. På samme måte som EIF har en lagdelt tilnærming til
samhandling, har EIRA harmonisert sine arkitekturlag med EIFs.
Harmonisering av samhandlingsnivåer med arkitekturnivåer
TOGAF og Archimate
TOGAF er velkjent i offentlig sektor som gir både en metode og et rammeverk for hvordan arkitektur
skal utarbeides og hvilke leveranser som skal produseres i utvikling av digitale løsninger. Archimate er
et modelleringsspråk som harmoniserer med TOGAF. Det europeiske referansearkitekturen (EIRA) er
også harmonisert med TOGAF og bruker Arcimate som modelleringsspråk.
TOGAF og Archimate i harmoni
Dette betyr at alle offentlige virksomheter som bruker referansearkitekturen, vil få et felles
utgangspunkt for arkitekturarbeidet. Potensielt vil et felles utgangspunkt gjøre offentlige virksomhetene
i stand til å ha ett felles språk og tilnærming til design, utvikling, vurdering (analyse), kommunikasjon,
deling og gjenbruk av arkitekturer og løsninger. Bortsett fra felles arkitekturprinsipper, har en felles
tilnærming til arkitektur vært en mangelvare i norsk offentlig sektor og ellers i EU.
Referansearkitekturen er et forsøk på å tette dette gapet.
9
Brukerreiser skal være en viktig metode
for å sikre en helhetlig tilnærming i digitaliseringen av offentlig sektor
Det skal være stor fokus på sluttbrukere – både innbyggere og virksomheter – samtidig som effektive
interne prosesser og god myndighetsutøvelse ivaretas.
Figur 2: Generisk brukerreise
Som arkitekturprinsipp innebærer dette at funksjonelle målbilder sett fra sluttbruker bør defineres ved
bruk av brukerreiser som metode. De funksjonelle målbildene konkretiseres ved å velge ut viktige
brukerreiser og gjøre en analyse for å komme fram til den/de ønskede brukerreiser.
Sluttbrukertjenestene i brukerreiser skal realiseres av tjenesteeierne. Det innebærer at all forretningsarkitektur, informasjons- og applikasjonsarkitektur og teknisk arkitektur må legge til rette for og understøtte realiseringen av sluttbrukertjenester som del av brukerreiser.
En ytterligere utdyping av dette arkitekturprinsippet vil være:

Brukerreiser skal definere funksjonelle målbilder
Brukerreiser vil definere funksjonelle målbilder, sett fra sluttbruker. De funksjonelle målbildene
konkretiseres ved å velge ut viktige brukerreiser og gjøre en analyse for å komme fram til den/de
ønskede brukerreiser. Sluttbrukertjenestene i brukerreiser skal realiseres av tjenesteeierne.
Det vil si at man i veikartarbeidet bør vektlegge og legge til rette for at forretningsarkitekturen,
informasjons- og applikasjonsarkitekturen og den tekniske arkitekturen skal understøtte i
tjenesteeiernes realiseringer av sluttbrukertjenester i brukerreiser.

Brukerreisens plass i arkitekturlagene
Den europeiske referansearkitekturen EIRA opererer med fire lag: juridisk, organisatorisk,
semantisk og teknisk (applikasjon og infrastruktur). I den norske referansearkitekturen er det
behov for å tydeliggjøre et femte lag hvor brukerreisen vil ha sin plass: dvs forretningsarkitekturlaget. Brukerreisene vil ligge på dette forretningslaget i arkitekturen.
Forretningsarkitektur
EIRA juridisk
EIRA organisatorisk
EIRA semantisk
EIRA teknisk
Se også saksframlegget og vedlegget om funksjonelle målbilder for nærmere beskrivelse av
brukerreiser som metode mv.
10
Den felles referansearkitekturen bygges ut i iterasjoner
I første iterasjon skal man bygge på det arbeidet som er gjort av prosjekt Målbilder og strategier, og
følgende elementer skal beskrives:



Forretningsarkitekturen
o Kapabiliteter
o Forretningsfunksjoner
Applikasjonsarkitekturen
o Fra funksjon til applikasjonstjenester
Sentrale perspektiver
o Leveransemodell
Hver enkelt av disse elementene beskrives kort i det følgende.
Generelt om forretningsarkitekturen
Forretningsarkitektur er «en beskrivelse av strukturen i og interaksjonen mellom forretningsstrategien,
organisasjonen, funksjoner, forretningsprosesser og informasjonsbehov» . Den er en forutsetning for
arkitekturarbeidet innenfor de andre arkitekturområdene (data (informasjon), applikasjon (løsning) og
teknologi). Modellene gir en støtte i planlegging, styring og utvikling av felleskomponenter og fellesløsninger, ved at man på politisk og overordnet nivå og sektor- og virksomhetsnivå har en felles
forståelse av hva offentlige virksomheter gjør og hvordan man oppnå målbildet for digitalisering av
offentlig sektor.
Kapabiliteter
Kapabilitet defineres som «en evne en organisasjon, person eller et system innehar. Kapabiliteter er
typisk uttrykt med generelle termer og på høyt nivå, og krever vanligvis en kombinasjon av organisasjon, mennesker, prosesser og teknologi for å oppnås». Den representerer hva en virksomhet gjør
(eller trenger å gjøre), og er et utgangspunkt for å detaljere hvordan virksomheten bør gjøre det for å
oppnå målbildet. Den er en støtte i planlegging og strategisk styring av aktiviteter ved at man blant
annet detaljerer hvilke «kjerneevner» (ressurser, systemer, kompetanse osv) man trenger for å utvikle,
forvalte og bruke felleskomponenter/-løsninger i det offentlige. Modellen vil også kunne brukes til å
illustrere hvilke kapabiliteter som er sentrale for eiere av felleskomponenter/-løsninger og hvilke som
er sentrale for brukere av disse (ref. brukerreiser).
Behovskatalogen som er utviklet i veikartarbeidet peker på behov som er identifisert for å utvikle og
videreutvikle felleskomponenter/-løsninger i det offentlige. I planlegging og prioritering av behovene i
behovskatalogen kan vi peke på hvilke kapabiliteter utvikling av felleskomponenter/-løsninger trenger.
Samtidig som felleskomponentene/-løsningene i seg selv er kapabiliteter sett fra en «brukers»
ståsted.
I det videre arbeidet bør man utvikle og beskrive en kapabilitetsmodell basert på forretningsfunksjonsmodellen som legges til grunn. Modellen bør beskrive hvilke forretningsfunksjoner man trenger for å
sikre en effektiv styringsmodell for planlegging og styring av utvikling og videreutvikling av felleskomponenter og –løsninger. Funksjonene kan grupperes og beskrives etter følgende ledelsesfunksjoner:
strategisk, operativ og bedriftsstøtte (evt også taktisk). Modellen må sikre at man i tillegg til å ivareta
funksjonene for å drive produksjonen også ivaretar de nødvendige kapabiliteter for å drive utvikling.
Funksjonsområder
En viktig konklusjon i dette arbeidet er at man bygger opp og konkretiserer denne referansearkitekturen rundt et lite antall forretningsfunksjoner, som til sammen definerer området som faller inn
under fellesløsninger for offentlig sektor. Dette grepet med å dele opp området for fellesløsninger i
11
offentlig sektor i funksjonsområder, gjør det mulig å «dykke ned i» mer avgrensete deler, i stedet for å
se alt samlet og på en gang.
Hvilke funksjonsområder som skal defineres og inngå i referansearkitekturen må avklares gjennom en
grundig prosess, hvor man også sørger for å forankre konklusjonene ikke bare i Skatevirksomhetene,
men også i forvaltningen forøvrig.
Prosjektet foreslår at man i første versjon av utkastet til et felles arkitekturrammeverk for offentlig
sektor opererer med 10 funksjonsområder, som beskrevet i tabellen under.
Funksjonsområde
Brukerdialog
Samhandling
Myndighetsutøvelse
Tjenesteyting
Betaling og innkreving
Informasjonsforvaltning
Dokumenthåndtering
Informasjonssikkerhet
Administrasjon
Intern styring
Beskrivelse
Forretningsfunksjoner knyttet til én- og toveiskommunikasjon med
personer og virksomheter, herunder selvbetjening, utveksling av
informasjon og henvendelseshåndtering. Eksempler: Veiledning
(ref. forvaltningsloven), Mottak, Ekspedering,
Forretningsfunksjoner knyttet til samhandling med andre aktører
som ikke er brukere i en gitt sak, f.eks. kommunikasjon mellom
offentlige tjenesteeiere, eller internt tjenesteeier
Forretningsfunksjoner som behøves for å fatte vedtak. Vurdering
av vilkår, fastsette rettigheter iht. lovverk mv.
Forretningsfunksjoner som er nødvendige for utlevering og
logistikk knyttet til å levere tjenester
Forretningsfunksjoner koblet til utbetaling og innkreving av midler
Forretningsfunksjoner for organisering og håndtering av
informasjon
Forretningsfunksjoner relatert til mottak, produksjon, arkivering og
distribusjon av dokument
Forretningsfunksjoner for å sikre at eksisterende sikkerhetskrav
tilfredsstilles, og for å ivareta personvern
Forretningsfunksjoner for ansettelser, håndtering av
personalsaker, regnskap, anskaffelser mv
Forretningsfunksjoner for å håndtere og styre prosesser internt,
eksempelvis
 Strategisk styring og rapportering
 ruting av oppgaver
 utvikling og drift av IKT
Nærmere om funksjonsområdene
For hver av disse funksjonsområdene er det utarbeidet nærmere beskrivelser, dvs:
 kort beskrivelse av funksjonsområdet
 oversikt over hvilke behovsbeskrivelser i behovskatalogen som faller inn under dette området
 konkrete målbilder for dette funksjonsområdet
 dagens situasjon på området
 ønsket situasjon på området
Prosjektet har fokusert på de høyest prioriterte områdene. Det er lagt opp til at det videre arbeidet med
dialog og forankring i virksomhetene tar utgangspunkt i blant annet disse beskrivelsene, slik at man
allerede etter den første forankringsrunden vil ha omforente beskrivelser for alle funksjonsområdene.
Nærmere beskrivelse av et funksjonsområde – eksempelet Informasjonsforvaltning
Kort beskrivelse av funksjonsområdet
Forretningsfunksjoner for forvaltning av informasjon.
Forretningsfunksjonen har et helhetlig syn på aktiviteter, verktøy og andre tiltak for å sikre best mulig
kvalitet, utnytting og sikring av informasjon i en virksomhet. Organiseringen av informasjonen skal
være systematisk og henge sammen med virksomhetens arbeidsprosesser.
12
Følgende behovsbeskrivelser i behovskatalogen faller inn under dette funksjonsområdet
 4A - Informasjonsutveksling ustrukturerte data (*)
 4B - Informasjonsutveksling strukturerte data (*)
 10 - Felles begrepsrammeverk og kataloger (*)
 31 - Bedre tilgjengelighet og samordning av grunndata (*)
 6 - Utvidet informasjon om personer
 14 - Informasjon om tilknytning mellom person og virksomhet
 28 - Enkel tilgang til lov og regelverk inkl presedens
 39B - Informasjon om endring i grunndataregistre
 47 - Åpne næringslivsdata
 49 - Oversikt over hjemmelsinformasjon
*) Behovene er vurdert i foranalysen Informasjonsforvaltning og –utveksling
Konkrete målbilder for dette funksjonsområdet
 Nye digitale tjenester er basert på felles nasjonale arkitekturprinsipper og -krav.
 Nye digitale tjenester er “designet for gjenbruk”, både for å gjenbruke og for å kunne bli
gjenbrukt, når det gjelder tjenester, data og beskrivelser av disse.
 Beskrivelser av nye digitale tjenester “skilt ut” fra data- og applikasjonslagene, og forvaltes
særskilt.
 Det er en felles infrastruktur/samhandlingsplattform på tvers av offentlig sektor, for
informasjonsdeling, inkl. deling av beskrivelser.
 Det er mulig fra en felles katalog, (f.eks. en felles datakatalog) å nå et gitt element som finnes
i katalogen (f.eks. et konkret datasett), uten å måtte forholde seg til hvor og hvordan det
konkrete elementet fysisk er lagret.
 Det er mulig fra en instans av et begrep (f.eks. representert ved en gitt dataverdi i en
datatabell), å nå den bakenforliggende definisjonen av begrepet (som dataverdien
representerer), uten å måtte forholde seg til hvor og hvordan den aktuelle begreps defnisjonen
fysisk er lagret. Tilsvarende med kodeverk og annen type beskrivelser.
Dagens situasjon mht bruk av felleskomponenter og –løsninger på området
 Informasjon er en av de viktigste ressursene i oppgaveutførelsen i offentlig sektor. Det har
lenge vært klart at offentlig sektor må benytte informasjonen sin på en bedre måte for å bli
mer effektiv, gi bedre tjenester til innbyggere og næringsliv, og gi økt rettssikkerhet. Det er
også politiske føringer på gjenbruk av informasjonen, gjennom bl.a. EU sitt «once onlyprinsipp» og digitaliseringsrundskrivet.
 Informasjonen må forvaltes helhetlig i og på tvers av offentlige virksomheter. I dette inngår at
virksomhetene har styring og kontroll med informasjonen, informasjonen må understøtte
virksomhetens arbeidsprosesser og oppgaveløsning, og at det tilrettelegges for at
informasjonen skal kunne deles der det er hjemmel for det
Ønsket situasjon mht bruk av felleskomponenter og –løsninger på området
For å få til en helhetlig informasjonsforvaltning og -utveksling på tvers av offentlige sektor, er det
nødvendig med
 Et felles nasjonalt rammeverk for helhetlig informasjonsforvaltning og -utveksling på tvers av
offentlig sektor
 Felles nasjonale styrings- og finansieringsmekanismer for helhetlig informasjonsforvaltning og
-utveksling på tvers av offentlig sektor
 En felles oversikt over data som offentlig sektor til sammen forvalter - en felles datakatalog
 En felles oversikt over tjenester som offentlig sektor til sammen forvalter (med tjenester
menes her digitale tjenester som offentlig sektor tilbyr innbyggere/næringsdrivende, samt
“IKT-tjenester” som digitale tjenester er basert på) - en felles tjenestekatalog
 En felles oversikt over begreper som brukes i offentlig sektor - en felles begrepskatalog
 En felles oversikt over kodeverk som brukes i offentlig sektor - en felles kodeverkskatalog
 Felles og gjenbrukbare informasjonsmodeller for grunndata (person, organisasjon, adresse
osv.)
 Felles prinsipper og metoder for informasjonsmodellering og tjenestemodellering
 Felles arenaer for erfaringsutveksling
13
Applikasjonsarkitektur – fra funksjon til applikasjonstjenester
Også applikasjoner og tekniske tjenester kan konkretiseres med utgangspunkt i funksjonsområdene.
Forretningsfunksjonsmodellen under er et av mange perspektiver på hvordan en offentlig virksomhet
er satt sammen på bakgrunn av flere funksjonsområder. Hvert funksjonsområde har sin plass i
virksomheten og er med på å realisere virksomheten mål. Et funksjonsområde består av
virksomhetens ressurser i form av mennesker, systemer og prosesser, også kalt kapabiliteter. Denne
modellen er først og fremst utarbeidet for å kunne kartlegge og kategorisere typiske
systemkapabiliteter (applikasjonstjenester) i offentlige virksomheter.
Innenfor hvert funksjonsområde vil det kunne være både generiske og domenespesifikke
applikasjoner. Hensikten er å identifisere de som er generiske og brukes av mange. Vår hypotese er
at i fremtiden vil de generiske systemkapabilitetene kunne realiseres som felleskomponenter og –
løsninger fordi de tilbyr spesialisert funksjonalitet. Vi fokuserer nå i større grad på funksjonalitet som
skal realiseres og egenskaper som skal ivaretas av tjenester, granularitet på tjenester, bruk av
tjenester, sammenstilling av tjenester, også videre. Dette henger til en viss grad sammen med
endringen i bruken av APIer, de har gått fra å være rene tekniske grensesnitt til å eksponere
forretningstjenester og inngå som en del av forretningsporteføljen til organisasjoner.
Komponent
forvalter
Tjenesteeier
Er
Offentlig
virksomhet
Har / er en del av
Forretningsfunksjoner
Brukerdialog
Samhandling
Informasjonsforvaltning
Grunndata tilgang og
registerhold
Dokumenthåndtering
Myndighetsutøvelse
Tjenesteyting
Betaling og innkreving
Informasjonssikkerhet
Administrasjon
Styring
I figuren under har arbeidsgruppen som en første iterasjon, gjort en kartlegging av
applikasjonstjenester basert på egne erfaringer og det europeiske referansearkitekturen for
samhandling (EIRA). Her har man forsøkt å plassere applikasjonstjenestene inn under de forskjellige
forretningsfunksjonene. Det er ikke en en-til-en relasjon mellom applikasjonstjeneste og
funksjonsområde, dvs. at en applikasjonstjeneste kan levere funksjonalitet som kan brukes av flere
funksjonsområder.
Kartleggingen er ikke uttømmende på nåværende tidspunkt. Foreløpig tjener modellen kun det formål
at den gir en indikasjon på noen generiske applikasjonstjenester som kan være relevante å realisere
som felleskomponenter og –løsninger. Det er foreløpig ikke gjort noen forsøk på å vise til gap på
bakgrunn av dagens og fremtidig situasjon.
14
Brukerdialog
Meldingsboks
Portaler
Mobile enheter
Samhandling
Prosesstyring,
tilstand og
orkesteringstjeneste
Data transformasjon
og
valideringstjeneste
Formidlingstjeneste
Test komponent
med testdatasett
Meldingstjeneste
Myndighetsutøvelse
Elektronisk
arkivtjeneste
Reservasjonstjeneste
Dokumenthåndteringstjenester
Regelmotortjeneste
Skjematjeneste
Tjenesteyting (domenespesifikke)
Tjeneste for
Ressursallokering
Betaling og innkreving
Elektronisk
betalingstjeneste
Informasjonsforvaltning
Tjenestekatalog
Begrepskatalog
Tjeneste for
maskinell
oversettelse av data
Tjeneste
registreringstjeneste
Datakatalog
Dokumenthåndtering
Elektronisk
arkivtjeneste
Dokumenthåndteringstjeneste
Journalføringstjeneste
Informasjonssikkerhet
Identitetshåndteringstjenenste
E-Signatur- og
valideringstjeneste
Tjeneste for
økonomi og
regnskap
Tjeneste for tillitssjekk
Tjenester for tilgangog rollestyring
Logg- og
sporingstjeneste
E-Tidsstemplingstjeneste
Administrasjon
Anskaffelsestjenester
Tjeneste for administrasjon og
monitorering/overvåking/
livssyklusstyring av tjenester
HR-tjenester
Intern styring
Tjeneste for partner
og avtale -styring
Statistikk, analyse og
rapporteringstjeneste
Grunndata tilgang og registerhold
Tjeneste for
reservasjonsstatus
Tjeneste for ekontaktinfo
(innbygger)
Tjenester for fulmakt (innbygger
og virksomhet)
Tjeneste for ekontaktinfo
(virksomhet)
Testtjeneste
Folkeregistertjenester
Enhetsregistertjenester
Matrikkeltjenester
Leveransemodell
Felleskomponenter og –løsninger tilbys brukerne (dvs tjenesteeierne) som digitale tjenester. Disse
reguleres av to avtaler mellom tjenesteforvalteren (dvs forvalter av felleskomponent eller –løsning) og
brukeren (tjenesteeieren):
(a) En kontrakt som regulerer hvilke tjenester som inngår i leveransen og de kommersielle
betingelsene som er knyttet til leveransen
(b) En «Service Level Agreement – SLA» som beskriver kvaliteten på leveransen
Videre deles tjenesten inn i ulike tjenestetyper. Her tar vi utgangspunkt i NIST (National Institute of
Standards and Technology (USA)) sin leveransemodell som beskriver både tjenestenivåene/typene og
kvalitetsparameterne som skal knyttes til tjenesten:
15
NIST modellen beskriver tre (3) tjenestenivåer:
(1) Software as a service – Digitale tjenester
(2) Platform as a service – Tekniske tjenester som brukes til å bygge digitale tjeneste (1)
(3) Infrastructure as a service – Infrastruktur tjenester som brukes til å drifte og gjøre både de
tekniske og digitale tjenestene tilgjengelig
Videre har vi sett et behov for et nivå hvor det gis informasjons om og tilgang til de ulike tjenestene
(0) Informasjonskanal - som skal gjøre det mulig å finne alle tjenestene, som i eksempelvis
Norge.no.
Videre definerer NIST modellen ulike kvalitetsparameterne til den digitale tjenesten:
-
-
-
-
-
Tilgjengelig via nettverk
Tilgang via standard protokoller via tykke eller tynne klienter (Nettleser, mobil,
sluttbrukersystem), i tillegg til portal- og kanaluavhengighet
Elastisk
Kapasitet er raskt skalerbar, både opp og ned. Bruker vil oftest ikke merke at det er begrenset
kapasitet
Målt tildeling
Ressursbruk måles, tildeles og rapporteres slik at den kan optimaliseres for bruker og
leverandør
Selvbetjening
Brukere får tilgang til IKT ressurser som utviklings- og testmiljø og de ulike digitale tjenestene,
uten direkte bistand
Ressursdeling
Dynamisk tildeling av ressurser på felles plattform utenfor brukerens kontroll, der IKT
ressurser og digitale tjenester tilbys enkeltvis og uavhengige av hverandre.
16
Katalogen over felles begreper skal benyttes
og fortløpende bygges ut og eventuelt justeres i tråd med erfaringer og avklaringer i sentrale
utviklingstiltak og –prosjekter.
Katalogen skal konsolideres og tilgjengeliggjøres sammen med øvrige elementer i
referansearkitekturen, antakelig på nettstedet begreper.difi.no.
Katalogen er pr dags dato på 43 A4-sider. Begrepene er basert på EIRA og egendefinerte begreper
fra Skate- og veikartarbeidet. Den er utarbeidet av foranalyse informasjonsforvaltning. Figuren under
er et skjermdump fra åpningssiden til begrepskatalogen.
17
Vedlegg 2: Visjon og overordnete målbilder for digitaliseringen ved hjelp av felles
løsninger
Visjonsformuleringen nedfelt i innspillet til regjeringens strategi for felleskomponenter var som følger:
Offentlige virksomheter skal tilby effektive og brukervennlige tjenester for innbyggere, virksomheter og
forvaltning. Tjenestene skal benytte forutsigbare og robuste nasjonale felleskomponenter og –
løsninger.
Se dokumentet med innspillet til regjeringens strategi for felleskomponenter for utdypende tekst rundt
denne formuleringen.
Overordnete målbilder og strategier for realisering av disse
Skates tidligere arbeid med utfordringer, behov og målbilder for de nasjonale felleskomponentene og
innspill til KMD har frambragt åtte overordnete målbilder. Disse er lagt til grunn i arbeidet med å
konkretisere målbilder, strategier og tiltak.
Målbilder for de nasjonale felleskomponentene i seg selv
1.
Nasjonale felleskomponenter gjør det enkelt for offentlige virksomheter å bygge brukervennlige
tjenester, som bidrar til å effektivisere og forbedre virksomhetene og samfunnet totalt sett.
Strategi:
Utvikling og forvaltning av felleskomponentene gjøres utfra en helhetlig tverrsektoriell tilnærming basert på behovene til
innbyggere og virksomheter, samt forvaltningens behov for effektivisering.
2.
Nasjonale felleskomponenter inngår i en helhetlig felles arkitektur
Strategi:
Alle interessenter forholder seg til denne som en felles og omforent arkitektur, både i sitt arbeid med egen digitalisering, og
i utvikling og forvaltning av de løsningene de har ansvaret for. Dette innebærer at alle felleskomponentforvalterne deltar i
og bidrar på en forpliktende måte inn i det arbeidet som nå pågår for å utarbeide en slik felles arkitektur og –beskrivelser.
Det innebærer også at det etableres et forvaltningsregime rundt arkitekturen som sikrer at den til enhver tid er oppdatert.
3.
Norske nasjonale felleskomponenter ses i sammenheng med europeisk infrastruktur
Strategi:
Dette innebærer at man i alt videre arbeid må orientere seg også mot hva som gjøres i EU og sikre gjenbruk av europeisk
infrastruktur og interoperabilitet i Europa. Norske interesser bør ivaretas på en god måte i forvaltningen og videreutviklingen av felleskomponentene. Videre må man i utviklingen av felles løsninger følge med på og tilpasse seg sentrale
utviklingstrekk og trender innenfor IKT, og håndtere disse som nye behov på linje med andre behov som meldes inn.
Målbilder for bruk, styring og forvaltning av de nasjonale felleskomponentene
4.
Alle offentlige virksomheter benytter felleskomponenter og –løsninger i sin tjenesteutvikling, og
har trygge og forutsigbare rammer for dette
Strategi:
Dette innebærer at virksomhetene som skal bruke disse, dvs tjenesteeierne, må oppleve at vilkårene for bruk og planene
for vedlikehold og videreutvikling er så konkrete og forutsigbare at de kan basere sine egne strategier og planer for
tjenesteutvikling og digitalisering på disse. Det innebærer også at det må være klare krav til og retningslinjer for
virksomhetenes egne vurderinger av mulig bruk av felleskomponenter i digitaliseringen av egen virksomhet.
5.
Nasjonale felleskomponenter legger til rette for å utløse de muligheter og besparelser som ligger i
deling av informasjon mellom de offentlige virksomhetene
Strategi:
Felleskomponentene supplerer andre sentrale tiltak gjennom å legge til rette for tilgang til delte data- og begrepskataloger
med beskrivelser av dataene som ulike typer offentlige løsninger benytter (lokale systemer, grunndataregister,
sektorsystemer, fellessystemer osv.). Dette betyr at offentlige virksomheters organisering av informasjonen er systematisk
og henge sammen med offentlig sektors arbeidsprosesser, også hvor det er gjenbruk av data og forretningsinformasjon
mellom virksomheter.
18
Offentlige virksomheter må beskrive den informasjonen de behandler på en standardisert måte og gjøre den tilgjengelig i
de nasjonale felleskomponenter i form av sentrale kataloger.
6.
Det er etablert prosesser og retningslinjer som sikrer en helhetlig tverrsektoriell prioritering og
styring av utviklingen av felleskomponenter og –løsninger
Strategi:
Dette betyr at forvalterne blir styrt på det nasjonale ansvaret som forvaltningen av en felleskomponent eller –løsning innebærer. Videre innebærer det at Skates styringssystem for oppfølging av behov og realisering av tiltak som skal dekke
disse blir implementert, og at overordnete budsjett- og styringsprosesser forholder seg til denne på en hensiktsmessig
måte.
Det innebærer også at det må være klare retningslinjer for når sektor- og virksomhetsspesifikke fellesløsninger skal
vurderes og evt. løftes opp til å bli nasjonale felleskomponenter eller - løsninger.
Alle tjenesteeiere skal ha mulighet til å spille inn behov for videreutvikling og kunne uttale seg om de prioriteringer som
gjøres.
7.
Det er etablert finansieringsmodell(er) for felleskomponenter og –løsninger som stimulerer
tjenesteutviklingen og gir forutsigbarhet for tjenesteeiere og felleskomponentforvaltere
Strategi:
Dette innebærer blant annet at kostnader for bruk som pålegges tjenesteeierne er fordelt på samme måte for alle
felleskomponentene, og kostnadens størrelse er forutsigbar.
8.
Øvrige elementer i organiseringen av drift, forvaltning og videreutvikling av felleskomponentene er
konkretisert og avklart
Strategi:
Dette innebærer blant annet å tydeliggjøre ansvar, oppgaver og organisering. Dette må gjøres både i forhold til felles
oppgaver/ansvar på tvers av sektorer og styringslinjer versus i sektorene og virksomhetene, og i forhold til stategiske
styring/planlegging versus operativ drift og forvaltning.
19
Vedlegg 3: Felles funksjonelle målbilder med sektorovergripende fokus
De digitale løsningene som tilbys fra offentlig sektor skal baseres på behov hos innbygger og
næringsliv. Tjenesteproduksjonen baseres på en helhetlig og sammenhengende samhandling mellom
berørte virksomheter, deres fagsystemer og de nasjonale felleskomponenter. Driveren er en enklere
hverdag for innbygger og næringsliv, og et mål om effektivitet for innbygger, næringsliv og forvaltning.
I forvaltningen vil dette kreve økt fokus på å løse oppgaver felles i en helhetlig tilnærming istedenfor
hver for seg. Målet må være at man tenker digitalt, utvikler nasjonalt og gjennomfører lokalt i den
enkelte virksomhet.
Felleskomponentene hver for seg, hvordan de fungerer sammen, og hvordan de kan settes sammen
på nye måter, utgjør rammene for Skates veikartarbeid.
Tjenesteproduksjonen skal gjennom denne tilnærmingen være helhetlig, sammenhengende og
i sum svare opp behovene til innbygger, næringsliv og forvaltning på en effektiv måte.
Et overordnet målbilde viser hvordan forvaltningen kan tilrettelegge for sluttbrukeren. Gjennom å
forklare for sluttbruker hvordan en eDialog/brukerreise vil se ut for typiske slutttbrukerne
20
Brukerreisen følger brukeren fra en orienteringsfase til hans/hennes oppgaver er fullført. Brukerreisen
viser at brukeren har en rekke” kontaktpunkter” i sin dialog med offentlige virksomheter, gjerne på
tvers av digitale kanaler.
En generell brukerreise er illustrert i figuren under:
Den grunnleggende ideen er at brukeropplevelsen skal være god gjennom hele tjenesteprosessen,
understøttet av felles elektroniske støttefunksjoner i kombinasjon med fagspesifikke funksjoner i
virksomhetene. Brukeren skal oppleve at tjenestene er enkle å forstå, selv om man blir betjent på tvers
av systemer og sektorer. Tjenestene skal fremstå som enkle å benytte, selv om innholdet og
tjenesteområdene er ulike. Brukerens behov skal innfris gjennom hele prosessen, fra veiledning og
orientering, til resultat og svar.
Nasjonale felleskomponenter (i figuren over omtalt som Felles støttefunksjoner) spiller i dette
perspektivet en viktig rolle i å understøtte tjenesteprosessen med felles funksjonalitet og opplysninger,
på tvers av sektorer, virksomheter og fagområder.
Dette effektiviserer behandlingstiden, gir korrekte og relevante opplysninger underveis, skaper
sambruk og gjenbruk av opplysninger innen og mellom virksomheter. Dette gir god brukeropplevelse
ved at tjenestene framstår som konsistente, relevante, tidsbesparende og informative, slik at brukeren
opplever de elektroniske tjenestene som kvalitativt gode og enkle.
Felles funksjonelle målbilder for offentlig sektor
Brukerreisen definere sektorovergripende funksjonelle målbilder. Brukerreisene – sett fra sluttbruker –
er de funksjonelle målbildene Helhetlig tilnærming er grunnleggende i arbeidet. I denne sammenhengen må man ha fokus på innbyggere og virksomheter – og metoden er å identifisere brukerreiser.
Med brukerreiser forstår vi sluttbrukers " reise" gjennomforvaltningen ift ulike hendelser som oppstår
for brukeren ( life events. Tilnærmingen er i tråd med trender i Europa )
21
De ønskete brukerreisene fremkommer etter en analyseprosess hvor relevante virksomheter deltar.
Realiseringen av sluttbrukertjenester skjer hos tjenesteeierne ved bruk av
 egne felleskomponenter / utviklingsprosesser / funksjonsområder
 Egne metoder og rammeverk


Og det skal benyttes
arkitekturprinsipper og rammeverk som er felles offentlig ( jfr veikart vedtak )
nasjonale fellekomponenter og fellesløsninger
I prosessen med å arbeide fra den ønskede brukerreisen vil vi se først på dagens brukerreise.
Parallelt ses på hvordan sluttbrukertjenester og informasjon i dagens reiser er tiilrettelagt fra
tjenesteeiere.
Fra dagens reiser skal vi beskrive hvordan vi kan nå den ønskede brukerreisen - forretningsmålbildet
og det sektorovergripende funksjonelle målbildet.
Det må gjøres en analyse hvor resultatet er
a) den ønskede reisen
b) en realiseringsplan ( iterasjoner – alt kan ikke komme på plass i første iterasjon ) for reisen –
som er forankret i planer hos tjenesteeiere som leverer sluttbrukertjenester til reisen
c) topplederforankring
Prosjektet har startet overordnet arbeid / kartlegging av to brukerreiser, nytt barn og ny bedrift.
22
Vedlegg 4. Overordnete arkitekturmålbilder for offentlig sektor
I tillegg til de overordnete generelle målbildene har prosjektet har utarbeidet førsteutkast til mer
detaljerte målbilder for hvert enkelt av de ti funksjonsområdene som foreslås som utgangspunkt for et
videre arkitekturarbeid. Disse bør jobbes videre med og forankres i Skatevirksomhetene og øvrig
forvaltning, for deretter å bli lagt til grunn som del av strategiene som skal styre det videre arbeidet.
Konkrete målbilder for funksjonsområdet Brukerdialog
 Sluttbruker velger selv egne digitale enheter for å kommunisere med forvaltningen.
 Sluttbruker kan se egen informasjon som er lagret i forvaltningen. I prinsippet betyr dette at
brukeren ikke trenger å registrere informasjon som allerede finnes.
 Sluttbruker skal presenteres for en helhetlig tjeneste, basert på samspill (samhandling) i
offentlig sektor, ut fra oppgaven som skal utføres.
 Sluttbruker skal selv bestemme tilgangsmulighet (autorisasjon) til egne data for andre.
o Tidsbegrenset tilgang
o Rollebasert tilgang
 Sluttbruker skal kunne delegere autorisasjon (fullmakt)
o Tidsbegrenset
o Rollebasert
 Sluttbruker og kunne følge status og oversikt i sine saker og tilstrekkelig varsling.
 Sluttbruker skal oppleve enhetlig og helhetlig offentlig (godkjent) autentisering
Konkrete målbilder for funksjonsområdet Samhandling
 Eksterne inkluderes som en del av saksbehandling og veiledning for å skaffe til veie
nødvendig informasjon for å gi brukerne best mulig offentlige tjenester.
 Forvaltningsorgan bidrar til kostnadseffektivisering i andre offentlige etater ved å bidra til
effektiv samhandling.
 Interaksjon med eksterne samhandlere koordineres internt på en effektiv måte for å unngå
doble henvendelser.
Konkrete målbilder for funksjonsområdet Myndighetsutøvelse
 Myndighetsutøvelse har fått en fleksibel organisering gjennom etablering og bruk av
fellesløsninger. De prosessuelle reglene i offentlig sektor som er generiske (forvaltningsloven,
offentlighetsloven o.l), kan helt eller delvis dekkes i en fellesløsning. De spesifikke
fagområdene er domeneavhengig og derfor ulike og vil kunne understøttes av
domenespesifikke prosesser og løsninger.
 Informasjonsutveksling i offentlig sektor er juridisk regulert med utgangspunkt digital
utveksling.
 De juridiske prosessene kommer tidligere inn i digitaliseringsprosessene.
Konkrete målbilder for funksjonsområdet Tjenesteyting
 Tjenester som ytes ute hos mottaker er understøttet av relevante felleskomponenter og –
løsninger via standardiserte grensesnitt for distribuerte enheter.
 Leveransen tilpasses den enkelte brukers behov på en effektiv måte og til tydelig formidlet
tidspunkt.
Konkrete målbilder for funksjonsområdet Betaling og innkreving
 Tilhørende forretningsprosesser understøttes av felleskomponenter og –løsninger, f.eks.
modul for innbetalingsplaner, inn- og utbetaling.
 Innbetaling er en del av brukerdialogen.
 Offentlig sektor har en felleskomponent for utbetaling via bankene.
Konkrete målbilder for funksjonsområdet Informasjonsforvaltning
 Nye digitale tjenester er basert på felles nasjonale arkitekturprinsipper og -krav.
 Nye digitale tjenester er “designet for gjenbruk”, både for å gjenbruke og for å kunne bli
gjenbrukt, når det gjelder tjenester, data og beskrivelser av disse.
 Beskrivelser av nye digitale tjenester “skilt ut” fra data- og applikasjonslagene, og forvaltes
særskilt.
23



Det er en felles infrastruktur/samhandlingsplattform på tvers av offentlig sektor, for
informasjonsdeling, inkl. deling av beskrivelser.
Det er mulig fra en felles katalog, (f.eks. en felles datakatalog) å nå et gitt element som finnes
i katalogen (f.eks. et konkret datasett), uten å måtte forholde seg til hvor og hvordan det
konkrete elementet fysisk er lagret.
Det er mulig fra en instans av et begrep (f.eks. representert ved en gitt dataverdi i en
datatabell), å nå den bakenforliggende definisjonen av begrepet (som dataverdien
representerer), uten å måtte forholde seg til hvor og hvordan den aktuelle begreps defnisjonen
fysisk er lagret. Tilsvarende med kodeverk og annen type beskrivelser.
Konkrete målbilder for funksjonsområdet Dokumenthåndtering
 Felles generisk dokumenthåndtering i offentlig sektor
 All lagring og journalføring skal skje automatisk, og lagring skal skje på en sikker måte som
ivaretar konfidensiell informasjon og skjermer mot innsyn.
Konkrete målbilder for funksjonsområdet Informasjonssikkerhet
 Informasjonssikkerhet skal bygges inn i målarkitekturen. Med informasjonssikkerhet menes
her: tilgjengelighet, integritet, konfidensialitet, autentisering og ikke-fornekting.
 Informasjon klassifiseres og kategoriseres slik at den imøtekommer krav til beskyttelse og
tilgjengelighet. For å styre dette arbeidet må det utarbeides prinsipper for sikker arkitektur og
design.
 Sikkerhetsarbeidet utledes av ulike krav til informasjonsbehandling. Kunnskap om trusselbildet
vil til enhver tid skape et behov for å redusere risikobildet til et akseptabelt nivå.
 Sikkerheten skal understøtte katastrofeplanlegging og tilgjengelighet ved mange ulike
scenarier.
 Det må etableres prosesser for å få tilbake data, programvare, maskinvare og andre ressurser
etter en alvorlig hendelse. Med alvorlig hendelse menes brann, innbrudd, naturkatastrofer, etc
 Sikkerhetsarkitektur er en integrert del av virksomhetsarkitekturen og har farget denne med:
o Virksomhetsbasert tilnærming til trusselbildet og risikostyring
o Styrt av prinsipper, policyer og regler forankret i autoritative kilder
Konkrete målbilder for funksjonsområdet Administrasjon
 Medarbeidere og ledere bidrar til forbedring, endring og omstilling.
 Vi har ledere som bidrar til å utvikle sine medarbeidere og riktig kompetanse på rett sted
 Digitalisert regnskap som fyller alle offentlige krav, og ivaretar samfunnets behov for
informasjon
 Anskaffelser er behovsbaserte, og bygger på en vurdering av pris og kvalitet
Konkrete målbilder for funksjonsområdet Intern styring
 Forvaltningen følger opp igangsatte aktiviteter for å sikre at vi realisere gevinster
 Strategisk styring ivaretar politiske føringer, og bygger på kunnskap om våre brukere,
omgivelser og hva som fungerer
 Valg av IKT-løsning skjer basert på total livsløpskostnad
 Applikasjoner er tjenesteorientert for å standardisere deling av funksjonalitet og informasjon,
samt oppnå interoperabilitet mellom applikasjoner
 Applikasjoner lar seg endres i takt med regelverk og brukerbehov
Konkrete målbilder for funksjonsområdet Grunndata tilgang og registerhold
 Skille informasjon fra applikasjon
o Flere applikasjoner kan gjenbruke felles informasjonstjenester
o Større evne til å samhandle og dele informasjon med andre virksomheter
o Store deler av informasjonen er ikke lenger knyttet til applikasjonsbaserte
arbeidsprosesser
24
Vedlegg 5: Strategier for realisering av målbildene
I vurderingen av mulige strategier for å realisere målbildene har prosjektet fokusert på å konkretisere
en hensiktsmessig styring og organisering. I innspillet til regjeringens strategi for felleskomponenter
ble det skissert noen viktige elementer relatert til styring og organisering. Prosjektet foreslår at Skate
nå beslutter å for egen del arbeide videre i henhold til de fire prinsippene som er skissert under.
Styringsmodell for fellesløsninger i offentlig sektor
Det bør etableres en felles modell for styring og forvaltning (Governance) av hver enkelt felleskomponent, basert på modellen under. Se leveranse 1 Innspill til regjeringens strategi for nasjonale
felleskomponenter for nærmere utdyping av dette.
Figur 3: Styringsmodell for felleskomponenter og –løsninger
Styringsstruktur
Det bør etableres og formaliseres en felles styringsstruktur for felleskomponenter og –løsninger,
basert på modellen under. Se leveranse 1 Innspill til regjeringens strategi for nasjonale
felleskomponenter for nærmere utdyping av dette.
Figur 4: Styringsstruktur for felleskomponenter og -løsninger
Skate bør legge opp til å ta ansvaret for felles samordning på nivået mellom politisk og departementalt
nivå og den enkelte sektor/virksomhet, og utvikle Skates eget styringssystem og rolle- og oppgaveforståelse i henhold til dette. Merk: Denne modellen dekker statlig sektor. Det bør konkretiseres en
egen modell for kommunal sektor.
25
Skates organisering av eget arbeid
Skate bør konkretisere hvordan Skates eget arbeid skal organiseres, herunder implementeringen av
Skates styringssystem. Dette vil bli utdypet i særskilte framlegg til Skate høsten 2015. Skate bør da ta
stilling til eget ambisjonsnivå og ulike modeller for organiseringen, herunder ressursbruk og
bemanning av ulike oppgaver og funksjoner.
Figur 5: Prosess for innhenting og oppfølging av behov - Skates styringssystem
Arbeidsutvalget sikter på å gjenbruke utredninger og avklaringer som allerede er gjort, blant annet i
helse- og omsorgssektoren og kommunal sektor. Det er sannsynlig man vil foreslå en organisering
inspirert derfra, hvor Skate etableres som premissgiver og forvalterne og den enkelte forvalter og
virksomhet som bestillere og utførere. Skate vil i en slik modell fungere som et styre, og arbeidsutvalgets oppgaver som saksforberedende organ og forvalter av kunnskapsgrunnlaget vil kunne
være knyttet både til en felles strategi og portefølje av tiltak, og til en felles arkitektur.
26