4 Konkretisering av målbilder og strategier

Dokumentasjon fra Skate | Veikartarbeidet
Prosjekt Målbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor
Innspill fra Skate
til regjeringens strategi
for nasjonale felleskomponenter
Versjon 1.0
09.04.15
Innspill fra Skate til regjeringens strategi for nasjonale felleskomponenter
Innholdsfortegnelse
1 Innledning .................................................................................................. 3
1.1 Bakgrunn ..................................................................................................... 3
1.1.1 Oppdraget fra KMD .............................................................................. 3
1.1.2 Formålet med felles målbilder og strategier .......................................... 3
2
Visjon .......................................................................................................... 4
3 Overordnete målbilder ............................................................................. 5
3.1 Målbilder for felleskomponentene og –løsningene i seg selv .................... 5
3.2 Målbilder for bruk, styring og forvaltning .................................................. 5
4 Konkretisering av målbilder og strategier .............................................. 7
4.1 Tilnærming og metode ................................................................................ 7
4.1.1 Helhetlig tilnærming ............................................................................. 7
4.1.2 Brukerreiser som metode ...................................................................... 9
4.2 Behov ........................................................................................................ 10
4.2.1 Brukerbehov ........................................................................................ 11
4.2.2 Behov for fellesfunksjonalitet ............................................................. 12
4.2.3 Samlet oversikt over behov for fellesløsninger ................................... 14
4.3 Styring og forvaltning ............................................................................... 15
4.3.1 Dagens situasjon .................................................................................. 15
4.3.2 Hovedprinsipper for styring og forvaltning ........................................ 16
4.3.3 Styringsstruktur ................................................................................... 18
4.3.4 Håndtering av nye og endrete behov ................................................... 21
4.4 Oversikt over kommende leveranser ......................................................... 24
2
Dokumentasjon fra Veikartarbeidet
1
Innledning
1.1
Bakgrunn
Prosjekt Målbilder og strategier
Dette dokumentet er utarbeidet som underlag til Skates innspill til regjeringens
strategi for nasjonale felleskomponenter, jamfør Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sitt oppdrag til Difi.
Dokumentet er også første leveranse til Skate fra prosjektet Målbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor, og skal legge grunnlaget for videre
dokumentasjon fra prosjektet.
1.1.1
Oppdraget fra KMD
I oppdragsbrevet heter det at formålet med strategiprosessen er å gi regjeringen
et grunnlag for å vurdere en overordnet strategi som sikrer en planmessig og
samordnet utvikling av de nasjonale felleskomponentene, gjennom et sett mål
og korresponderende tiltak for kostnadseffektive tjenester, sikker drift og sikre
systemer og sammenhengende styring og utvikling. «Strategien skal sammen
med Skates veikartarbeid bidra til en klargjøring av de forventningene
forvaltningen kan ha til felleskomponentforvalterne, både hva gjelder
samordning, tjenestenivå, involvering, kommunikasjon og styring.»
I oppdragsbrevet sier KMD de ønsker innspill på spesielt fire punkter. Det
framgår av tabellen under hvor i dokumentet disse punktene er besvart.
Punkt det ønskes innspill på
Hvor dette er besvart
1. Beskrive ønsket rolle (målbilde og visjon) for
nasjonale felleskomponenter de neste 5-10 årene
Kap 2
Avsnitt 3.1
Avsnitt 4.2
2. Beskrive hvordan felleskomponentene (og
felleskomponentforvalterne) skal samordne sine
utviklingsaktiviteter og tjenester
Kap 2
Avsnitt 3.2
Avsnitt 4.3
3. Beskrive hvordan nye og endrede behov for
felles funksjonalitet/løsninger skal håndteres
Som over
Spesielt avsnitt 4.3.4
4. Beskrive felles normer og krav som skal settes
til forvalterne av felleskomponentene
Som over
1.1.2
Formålet med felles målbilder og strategier
I mandatet til prosjekt Målbildet og strategier peker man innledningsvis på at
felles målbilder og strategier tjener flere formål.
3
Innspill fra Skate til regjeringens strategi for nasjonale felleskomponenter
På politisk og overordnet nivå vil disse tydeliggjøre i hvilken retning og på
hvilken måte offentlig sektor skal utvikle seg, og gjennom dette forenkle, effektivisere og bidra til økt tempo i digitaliseringen av tjenester i offentlig sektor.
Like viktig er å muliggjøre at tjenestene kan samvirke på en god måte, slik at
brukerne opplever at de møter en offentlig sektor som samarbeider, deler nødvendig informasjon og koordinerer seg i mellom. Skate anser disse formålene
som hovedpremisser for det videre arbeidet, som også leder fram til og begrunner den helhetlige tilnærmingen som ligger til grunn for alt videre arbeid i regi
av Skate og veikartarbeidet.
På sektor- og virksomhetsnivå – for den enkelte etatsleder – vil disse tydeliggjøre hvilke fellesløsninger som vil være tilgjengelig som byggeklosser for bruk
av virksomheten i sin videreutvikling av egne løsninger. Dette gjelder samtlige
virksomheter i offentlig sektor, i egenskap av deres rolle som tjenesteeiere og
ansvarlig for utvikling av digitale tjenester for sine brukere. For de virksomhetene som i tillegg til å være tjenesteeier også er en forvalter av fellesløsninger,
vil disse felles målbildene og strategiene tydeliggjøre hvilke krav og forventninger fellesskapet har til faktisk videreutvikling av løsningene, så vel som til
virksomhetens prosesser og rutiner i egenskap av denne rollen.
Endelig vil disse tydeliggjøre for bevilgende myndigheter hvilke krav og forventninger den enkelte tjenesteeier og forvalter av fellesløsninger opererer
under, og følgelig kunne inngå som ett av grunnlagene i sektor- og etatsstyringen og de årlige budsjettprosessene.
2
Visjon
Regjeringen har tidligere kommunisert at målene for digitalisering av offentlig
sektor er å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor gjennom nye digitale
løsninger. Prosjektet foreslår at man for det videre arbeidet formulerer en visjon
som knyttes tett opp mot brukerne av offentlige tjenester, og det legges til grunn
en sterkere brukerorientering enn det som har vært tilfelle fram til nå. Dette bør
løftes fram som et av de viktigste grepene som nå gjøres.
Videre mener arbeidsgruppen at det må gjøres helt klart at dagens syv nasjonale
felleskomponenter ikke vil dekke behovet for felles komponenter og –løsninger
framover, og regjeringens strategi på området må omfatte også andre sentrale
fellesløsninger. Også dette bør løftes fram.
På bakgrunn av dette foreslås en visjonsformulering i retning av:
Offentlige virksomheter skal tilby effektive og brukervennlige tjenester for innbyggere, virksomheter og forvaltning. Tjenestene skal benytte forutsigbare og
robuste nasjonale felleskomponenter og –løsninger.
4
Dokumentasjon fra Veikartarbeidet
3
Prosjekt Målbilder og strategier
Overordnete målbilder
Skates tidligere arbeid med utfordringer, behov og målbilder for de nasjonale
felleskomponentene og –løsninger har frambragt åtte overordnete målbilder.
Disse overordnete målbildene bør legges til grunn i det videre arbeidet med å
konkretisere målbilder, strategier og tiltak.
3.1
Målbilder for felleskomponentene og –løsningene
i seg selv
1. Nasjonale felleskomponenter og –løsninger gjør det enkelt for offentlige
virksomheter å bygge brukervennlige tjenester, som bidrar til å effektivisere
og forbedre virksomhetene og samfunnet totalt sett. Utvikling og forvaltning av felleskomponentene gjøres utfra en helhetlig tverrsektoriell tilnærming basert på behovene til innbyggere og virksomheter, samt
forvaltningens behov for effektivisering.
2. Alle felleskomponenter og –løsninger inngår i en helhetlig felles arkitektur.
Alle interessenter forholder seg til denne som en felles og omforent arkitektur, både i sitt arbeid med egen digitalisering, og i utvikling og forvaltning
av de løsningene de har ansvaret for. Dette innebærer at alle felleskomponentforvalterne deltar i og bidrar inn i det arbeidet som nå pågår for å
utarbeide en slik felles arkitektur og –beskrivelser.
3. Norske nasjonale felleskomponenter og –løsninger ses i sammenheng med
europeisk infrastruktur. Dette innebærer at man i alt videre arbeid må
orientere seg også mot hva som gjøres i EU og ellers. Videre må man i
utviklingen av felles løsninger følge med på og tilpasse seg sentrale
utviklingstrekk og trender innenfor IKT, og håndtere disse som nye behov
på linje med andre behov som meldes inn.
3.2
Målbilder for bruk, styring og forvaltning
4. Alle offentlige virksomheter benytter felleskomponenter og –løsninger i sin
tjenesteutvikling, og har trygge og forutsigbare rammer for dette. Dette
innebærer at virksomhetene som skal bruke disse, dvs tjenesteeierne, må
oppleve at vilkårene for bruk og planene for vedlikehold og videreutvikling
er så konkrete og forutsigbare at de kan basere sine egne strategier og
planer for tjenesteutvikling og digitalisering på disse. Det innebærer også at
det må være klare krav til og retningslinjer for virksomhetenes egne
5
Innspill fra Skate til regjeringens strategi for nasjonale felleskomponenter
vurderinger av mulig bruk av felleskomponenter og –løsninger i
digitaliseringen av egen virksomhet.
5. Nasjonale felleskomponenter legger til rette for å utløse de muligheter og
besparelser som ligger i deling av informasjon mellom de offentlige
virksomhetene. Felleskomponentene supplerer andre sentrale tiltak
gjennom å legge til rette for tilgang til delte data- og begrepskataloger som
ulike typer offentlige løsninger benytter (lokale systemer,
grunndataregister, sektorsystemer, fellessystemer osv.). Dette betyr at
offentlige virksomheters organisering av informasjonen er systematisk og
henge sammen med offentlig sektors arbeidsprosesser, også hvor det er
gjenbruk av data og forretningsinformasjon mellom virksomheter.
6. Det må etableres prosesser og retningslinjer som sikrer en helhetlig tverrsektoriell prioritering og styring av utviklingen av felleskomponenter og –
løsninger. Dette betyr at forvalterne blir styrt på det nasjonale ansvaret som
forvaltningen av en felleskomponent eller –løsning innebærer. Videre
innebærer det at Skates styringssystem for oppfølging av behov og
realisering av tiltak som skal dekke disse blir implementert, og at
overordnete budsjett- og styringsprosesser forholder seg til denne på en
hensiktsmessig måte. Det innebærer også at det må være klare retningslinjer
for når sektor- og virksomhetsspesifikke fellesløsninger skal vurderes og
evt løftes opp til å bli nasjonale felleskomponenter eller –løsninger.
7. Det må etableres finansieringsmodell(er) for felleskomponenter og –løsninger som stimulerer tjenesteutviklingen og gir forutsigbarhet for tjenesteeiere og felleskomponentforvaltere. Dette innebærer blant annet at
kostnader for bruk som pålegges tjenesteeierne er fordelt på samme måte
for alle felleskomponentene, og kostnadens størrelse er forutsigbar.
8. Øvrige elementer i organiseringen av drift, forvaltning og videreutvikling
av felleskomponentene må være konkretisert og avklart. Dette innebærer
blant annet å tydeliggjøre ansvar, oppgaver og organisering. Dette må
gjøres både i forhold til felles oppgaver/ansvar på tvers av sektorer og
styringslinjer versus i sektorene og virksomhetene, og i forhold til stategisk
styring/planlegging versus operativ drift og forvaltning.
6
Dokumentasjon fra Veikartarbeidet
4
Prosjekt Målbilder og strategier
Konkretisering av målbilder og strategier
Et videre arbeid med å konkretisere målbilder og strategier bør bygge på Skates
pågående veikartarbeid. I dette arbeidet har Skate etablert et felles kunnskapsgrunnlag, som omfatter en samlet oversikt over tjenesteeiernes behov og felleskomponentforvalternes planer for videreutviklingen av eksisterende felleskomponenter.
Dette kunnskapsgrunnlaget vil sammen med en oversikt over innbyggernes og
virksomhetenes forventninger og behov til digitale tjenester gi et godt grunnlag
for et videre arbeid med målbilder for felles funksjonalitet.
4.1
Tilnærming og metode
Konkrete målbilder vil bli jobbet fram gjennom den tilnærmingen som ligger til
grunn for alt veikartarbeidet, jf avsnitt 4.1.1 Helhetlig tilnærming og et antall
brukerreiser, jf avsnitt 4.1.2 Brukerreiser som metode. Behovene er konkretisert
i hhv brukerbehov og funksjonelle behov, jf avsnitt 4.2.1. Brukerbehov og
4.2.2. Funksjonelle behov. Alle behov som blir identifisert er registrert og
beskrevet i en felles behovskatalog, jf avsnitt 4.2.5 Samlet oversikt over behov
for fellesløsninger.
4.1.1
Helhetlig tilnærming
De digitale løsningene som tilbys fra offentlig sektor skal baseres på behov hos
innbygger og virksomheter. Tjenesteproduksjonen baseres på en helhetlig og
sammenhengende samhandling mellom berørte virksomheter, deres fagsystemer og de nasjonale felleskomponentene. Driverne vil være en enklere hverdag
for innbygger og virksomheter, og et mål om effektivitet for innbygger, virksomheter og forvaltning. I forvaltningen vil dette kreve økt fokus på å løse oppgaver felles i en helhetlig tilnærming istedenfor hver for seg. Målet må være at
man tenker digitalt, utvikler nasjonalt og gjennomfører lokalt i den enkelte
virksomhet.
Felleskomponentene hver for seg, hvordan de fungerer sammen, og hvordan de
kan settes sammen på nye måter, utgjør rammene for Skates veikartarbeid.
Med bakgrunn i en helhetlig tilnærming til digitalisering hvor det offentlige tar
utgangspunkt i innbygger og virksomheter sitt behov, er det nødvendig med
felles målbilder som viser retning og forener alle virksomheter i sitt felles
arbeid med digitalisering av offentlig sektor.
Det er avgjørende at forvaltningen har en felles forståelse for behovene og forventningene som innbyggere og virksomheteret har til offentlig sektor.
Gjennom felles målbilder sikres denne forståelsen, og samtidig vises det hvordan en helhetlig tilnærming til digitalisering gir både gode og effektive løsninger for innbygger, virksomheter og forvaltningen. Brukerne må involveres i
dette arbeidet.
7
Innspill fra Skate til regjeringens strategi for nasjonale felleskomponenter
Det er et mål at tjenesteproduksjonen skal være helhetlig, sammenhengende og
i sum svare opp behovene til innbygger, virksomheter og forvaltning på en
effektiv måte.
Figur 1: KS' illustrasjon av Skates veikartarbeid
Initiell analyse ut fra en helhetlig tilnærming
Hensikten med å digitalisere tjenester er overordnete mål som en enklere hverdag og en mer effektiv forvaltning. Det er derfor viktig med en helhetlig tilnærming i det videre arbeidet, hvor man tar utgangspunkt i innbygger og
virksomheter sine behov, på tvers av offentlige virksomheter i statlig og
kommunal sektor. Eksempler på slike behov kan være «fulldigitale løsninger»,
«tilgjengelig», «preutfylt informasjon».
På bakgrunn av disse behovene kan man så vurdere hvilke type funksjonalitet
som mange eller alle offentlige virksomheter har behov for når de skal utvikle
sine digitale tjenester. Dette kan da oppfattes som felles behov hos tjenesteeiere
i offentlig sektor. Noen av disse felles behovene kan være aktuelle å dekke ved
felleskomponenter eller –løsninger. Eksempler på slike felles funksjonelle
behov og løsninger kan være «samhandlingsprosesser på tvers av offentlige
virksomheter», «kontaktinformasjon for innbyggere og virksomheter», helhetlig
oversikt over egne saker».
Med god oversikt og kjennskap til disse behovene kan man drøfte og planlegge
en mer samordnet og prioritert videreutvikling av de nasjonale felleskomponentene og andre fellesløsninger, så vel som av fagsystemene i den enkelte sektor.
8
Dokumentasjon fra Veikartarbeidet
4.1.2
Prosjekt Målbilder og strategier
Brukerreiser som metode
Brukerreisen følger brukeren fra en orienteringsfase til hans/hennes oppgaver er
fullført. Brukerreisen viser at brukeren har en rekke” kontaktpunkter” i sin
dialog med offentlige virksomheter, gjerne på tvers av digitale kanaler.
En generell brukerreise er illustrert i figuren under.
Den grunnleggende ideen er at brukeropplevelsen skal være god gjennom hele
tjenesteprosessen, understøttet av felles elektroniske støttefunksjoner i
kombinasjon med fagspesifikke funksjoner i virksomhetene. Brukeren skal
oppleve at tjenestene er enkle å forstå, selv om man blir betjent på tvers av
systemer og sektorer. Tjenestene skal fremstå som enkle å benytte, selv om
innholdet og tjenesteområdene er ulike. Brukerens behov skal innfris gjennom
hele prosessen, fra veiledning og orientering, til resultat og svar.
Nasjonale felleskomponenter (i figuren over omtalt som Felles støttefunksjoner)
spiller i dette perspektivet en viktig rolle i å understøtte tjenesteprosessen med
felles funksjonalitet og opplysninger, på tvers av sektorer, virksomheter og
fagområder.
Dette effektiviserer behandlingstiden, gir korrekte og relevante opplysninger
underveis, skaper sambruk og gjenbruk av opplysninger innen og mellom
virksomheter. Dette gir god brukeropplevelse ved at tjenestene framstår som
konsistente, relevante, tidsbesparende og informative, slik at brukeren opplever
de elektroniske tjenestene som kvalitativt gode og enkle.
Figuren under illustrerer en brukerreise hvor innbygger og/eller virksomheter
hvor behov for tjenester fra det offentlige overlapper flere offentlige
virksomheter.
9
Innspill fra Skate til regjeringens strategi for nasjonale felleskomponenter
Figuren viser også hvordan virksomhetene gjennom en nasjonal infrastruktur
for fellesløsninger benytter felleskomponenter (fellesløsninger og grunndata) i
sin tjenesteproduksjon til innbygger og virksomheter.
Det bør etableres felleskomponenter eller andre fellesløsninger basert på behov
jf en helhetlig tilnærming. Etablerte felleskomponenter er her illustrerert med
grønn farge. Gul farge illustrerer behovsområder som er under arbeid (jf foranalysene i regi av Skate), og følgelig er det uavklart om disse bør bli dekket av
fellesløsninger. Rød farge illustrerer at det er flere behov som er satt til «avventes», og at det fortsatt er behovsområder som ikke er utredet. Samt at behov for
nye fellesløsninger vil endre seg over tid.
4.2
Behov
I veikartarbeidet har man – basert på overnevnte helhetlige tilnærming – identifisert et antall brukerbehov og funksjonelle behov. Disse er illustrert i figuren
under og forklart i etterfølgende avsnitt.
Oversikten og beskrivelsen av disse behovene er ikke uttømmende, og det vil
bli jobbet videre med dette i prosjektet Målbilder og strategier for
fellesløsninger i offentlig sektor.
10
Dokumentasjon fra Veikartarbeidet
Prosjekt Målbilder og strategier
Figur 2: Brukerbehov (over streken) og funksjonelle behov (under streken)
4.2.1
Brukerbehov
I veikartarbeidet er det avdekket følgende brukerbehov, som det antas at innbyggere og virksomheter har til digitale tjenester fra offentlig forvaltning.
Fulldigitale løsninger
Brukeren ønsker å løse oppgaven (søknaden/henvendelsen) «der og da». Dette
betyr i mange sammenhenger at de digitale tjenestene samhandler på tvers av
kommuner og statlige etater i sanntid.
«Bort med papiret» - Alle digitale henvendelser fra det offentlige (kommune og
stat) kommuniserer helelektronisk, dvs. at det på sikt ikke sendes ut brev på
papir.
Tilgjengelighet
 Oppetid (hver dag hele året; 24/7/365)
 Universell utforming
 Elektroniske tjenester må presenteres på det medium som innbygger/
virksomheter benytter
 tilgang til historiske data/informasjon, egne saker
Personvern
Elektroniske tjenester har personvern og informasjonssikkerhet i høysetet.
Elektroniske tjenester vil øke mulighetene for at innbyggere kan ivareta sine
innsynsrettigheter på en bedre måte.
Innsyn
Elektronisk innsyn i alle sine saker (innbygger og virksomheter). Dette gjelder
både pågående og historiske saker inkl. korrespondanse med det offentlige.
11
Innspill fra Skate til regjeringens strategi for nasjonale felleskomponenter
Innbygger og virksomheteret er eiere av sine egen informasjon. Innsyn i hva
som skjer f.eks. i mitt nærmiljø - hvor er det nå reguleringsplaner, byggesaker
til behandling/vedtak osv.
Pre-utfylt informasjon
Innbygger og virksomheter skal slippe å registrere opplysninger som det
offentlige har fra før.
Proaktiv informasjon/tiltak
Det offentlige sitter med en mengde informasjon som innbygger og
virksomheter bør være informert om for å ivareta aktuelle fremtidige behov,
f.eks. barnehagesøknad. Proaktivitet bør sees i sammenheng med «livsfaser»
og/eller områder som du selv ønsker å abonnere på, f.eks. byggesaker i ditt
nærmiljø.
Åpne data
Det offentlige tilgjengeliggjør informasjon/data som markedet kan bruke til å
utvikle nye digitale løsninger. Dette bidrar til muligheter for innovasjon i
markedet.
4.2.2
Behov for fellesfunksjonalitet
Neste spørsmål blir hvilke fellesløsninger/områder det er behov for, som følge
av brukerbehovene (hos innbygger og virksomheter) som ble identifisert over.
Det er i arbeidet med helhetlig tilnærming identifisert en rekke områder hvor
det er behov for fellesfunksjonalitet. Disse er omtalt i det følgende.
Samhandlingsprosess på tvers av offentlige virksomheter (stat og
kommune)
I forbindelse med fulldigitale tjenester er det behov for online-tilgang til
registre fra stat og kommune. Det er avgjørende at der hvor det er nødvendig
med informasjon på tvers av statlige etater og kommuner at det prioriteres å
gjøre informasjonen tilgjengelig online slik at innbygger/virksomheter for løst
sine oppgaver «der og da».
Det er mange tjenester hvor det skal gjennomføres høringsprosesser før en sak
kan ferdigbehandles. Elektronisk utveksling i det offentlige i den forbindelse er
aktuelt for å følge prosesser og for å ferdigbehandle saker raskest mulig.
Informasjonsflyt (grensesnitt) mellom fagsystemer og
felleskomponenter/registre)
Det er behov for standardiserte grensesnitt mellom fagsystemer (stat og
kommune) og de ulike felleskomponentene/registre. I forbindelse med at det
offentlige skal være mer proaktiv overfor innbygger/virksomheter ved å gi de
elektronisk varsel/beskjed om forhold de bør ta standpunkt til er det avgjørende
at fagsystemene i stat og kommune tilrettelegger for en slik funksjonalitet.
Hvis informasjonen endres i en statlig etat/kommune skal endret informasjon
sendes elektronisk iht. standardiserte grensesnitt til tjenesteeier, bort med
månedlige/årlige batch-overføringer og papir.
12
Dokumentasjon fra Veikartarbeidet
Prosjekt Målbilder og strategier
Tjenester tilgjengelig for alle inkl. universell utforming og ulike
brukermedier.
Dette betyr tilgang 24/7/365 til informasjon fra stat og kommune som er
aktuelle i forbindelse med elektroniske tjenester.
Elektroniske tjenester fra stat og kommune skal være universelt utformet
Elektroniske tjenester skal være tilgjengelig i det brukermediet innbyggere og
virksomheter har valgt. Dette krever tilpasninger og fleksibilitet i løsninger.
Tilgang på historiske data fører til at stat og kommune har like retningslinjer for
hvor langt tilbake informasjonen er online-tilgjengelig samt enhetlig
funksjonalitet for evt. å etterspørre informasjon som ikke er online-tilgjengelig
Kontaktinformasjon innbygger og virksomheter
Innbygger og virksomheter skal slippe å registrere informasjon om seg selv
flere ganger. Dette betyr at det offentlige bruker samme registre på tvers av stat
og kommune. Funksjonalitet som håndterer roller er nødvendig. En person kan
være både innbygger og selvstendig. For en bedrift er det behov for ulike roller
til å håndtere ulike tjenester. Innbygger og virksomheter skal selv oppdatere sin
profil og denne skal de offentlige kontrollere og ta i bruk.
Helhetlig oversikt
Fra kommunal sektor ønsker innbyggere/virksomheter å se en samlet oversikt
over saker, status, og historiske data. De slipper da å ta opp flere ”sider” fra de
ulike sektorene som barnehage, renovasjon, plan- og byggesaker, skole,
omsorgstjenester etc. Bør også være aktuelt for statlige etater. Innbyggere og
virksomheter skal løse sine oppgaver og er ikke opptatt av om tjenestene er
statlige eller kommunale.
Elektronisk arkiv (Noark5-kjerne) og sikker dokumenthåndtering
Elektroniske tjenester krever sikker dokumenthåndtering og godkjent
elektronisk arkiv. Det er ulike behov, noen vil klare seg med standard
sak/journal/arkivsystemer mens andre tjenester bruker særegne fagsystemer
som enten har implementert Noark5-kjerne eller har behov for kun å knytte seg
til kjernen. Både stat og kommune har de samme behovene for standardisering
og fleksibilitet når det gjelder elektronisk arkiv.
Autentisering, autorisering og signering, sikkerhet, logging av info mv
Standardiserte løsninger for autentisering, autorisering, signering mv er en
forutsetning. En skal være bevisst på at ulikheter i håndtering av dette kan bli
oppfattet som forvirrende og lite forståelig for innbygger og virksomheter.
Håndtering av personvern, sikkerhet, logging av informasjon er generelt et
område som både statlige etater og kommuner bør håndtere på enhetlig måte.
Disse funksjonelle behovene bør av forvaltningen legges til som felles
prinsipper for hvordan tjenesteeierne skal utvikle digitale tjenester, og hva som
kjennetegner disse. Det er på denne måten vi kan oppnå en helhetlig tilnærming
– effektivt for innbyggere og virksomheter og forvaltningen.
Infrastruktur for utveksling
Skates veikartarbeid er så langt basert seg på et premiss om at gjeldende IKTpolitikk og –praksis videreføres. Dette innebærer at man hovedsakelig har en
13
Innspill fra Skate til regjeringens strategi for nasjonale felleskomponenter
komponenttankegang, hvor man deler funksjonalitet og data punkt til punkt.
Selv om den enkelte felleskomponentforvalter og tjenesteeiere hver for seg er
mer eller mindre tjenesteorienterte innenfor egne arkitekturer, er integrasjoner
mellom fellesløsninger og tjenesteierne i dag i stor grad punkt til punkt.
En annen måte å se for seg fellesløsninger i offentlig sektor er at disse etableres
på den samme infrastrukturen. Estland med sin x-road og er et eksempel på en
slik arkitektur for en heldigital offentlig sektor. Det er ikke undersøkt hvilke
muligheter vi har i Norge for å bevege oss mot en tilsvarende arkitekturvisjon
som x-roads, eller andre infrastruktur-arkitekturer, men dette vil være et tema i
det videre arbeidet.
4.2.3
Samlet oversikt over behov for fellesløsninger
En viktig del av veikartarbeidet er å ta alle identifiserte behov inn som del av en
samlet oversikt over behov. Gjeldende versjon av behovskatalogen er under
revisjon, og vil reflektere alle behov for fellesløsninger som er identifisert,
gjennom de tre prosessene som nå pågår våren 2015:



analysene av behov for felles funksjonalitet, jf foregående avsnitt
de tre foranalysene som nå pågår i regi av Skate. Disse gjelder de tre
områdene som Skate har priortert aller høyest mht behov for felles
løsninger. Hver av disse vil konkretisere behov innenfor sine
behovsområder, som er
o informasjonsforvaltning og –utveksling
o digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter
o fullmakter for innbyggere
prosessen for innmelding av nye behov fra Skatevirksomhetene og øvrig
forvaltning som nå er under implementering
--Skate vil gjennom prosjekt Målbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig
sektor legge grunnlaget for å avklare hvordan behovene skal håndteres
framover.
Prosjektet vil i juni overlevere forslag til overordnete arkitekturmålbilder og en
oversikt over mulige strategier og overordnete tiltak. Disse vil bli fulgt opp av
først en skisse og deretter et forslag til overordnet handlingsplan.
Se avsnitt 4.4 Oversikt over kommende leveranser for nærmere beskrivelser.
14
Dokumentasjon fra Veikartarbeidet
4.3
Prosjekt Målbilder og strategier
Styring og forvaltning
Dersom man vil sikre å nå de målbildene man vedtar, må man også konkretisere
og beslutte hvilke styrings- og forvaltningsprinsipper som skal følges for å
realisere målbildene. Prosjekt Målbilder og strategier for fellesløsninger for
offentlig sektor vil jobbe fram konkrete strategier og forslag til handlingsplan
med utgangspunkt i de målbildene som blir definert. Se avsnitt 4.4 Oversikt
over kommende leveranser for nærmere beskrivelser av disse.
4.3.1
Dagens situasjon
Innbyggere og virksomheter etterspør i økende grad tjenester og løsninger som
forutsetter at informasjon utveksles mellom virksomheter i offentlig sektor.
Formålet med felleskomponentene er å hente ut stordriftsfordeler og legge til
rette for samarbeid og samhandling i utviklingen av offentlige tjenester.
Samtidig bidrar sektororganiseringen i offentlig sektor til utfordringer for
helhetlig samarbeid, koordinering og samordning mellom sektorer,
departementer og underliggende virksomheter.
I dag eksisterer det ikke noen felles styring på strategisk og taktisk nivå for
felleskomponentene sett under ett. Det skjer ingen systematisk samordning av
behov for videreutvikling/utvikling av nye fellesløsninger på departementalt
nivå. Koordineringsnivået som ønskes ivaretatt gjennom Skate har ikke tilstrekkelige formelle fullmakter, og rapporterer heller ikke til et overliggende
nivå med et samlet, overordnet ansvar og myndighet. Dette innebærer at det er
behov for å beskrive hvilke prinsipper som bør inngå i styring og samordning
av felleskomponentene på disse nivåene, gjerne i en styringsmodell. Flere ulike
styringsstrukturer og organisatoriske løsninger kan ivareta de nødvendige
prinsippene i styringsmodellen, likeså hvordan finansieringen av drift og
utvikling ivaretas. Organisatoriske og finansielle løsningsvalg må støtte
oppunder noen grunnleggende prinsipper for helhetlig og samordnet styring.
En vesentlig forutsetning for å øke tempoet og kvaliteten i digitaliseringen av
offentlig sektor, er at utviklingen av nødvendige felleskomponenter styres og
prioriteres i samsvar med strategiske mål. Det innebærer en felles, systematisk
behandling av nye behov, og en tilsvarende samordning og prioritering av større
utviklingsoppgaver som går utover hva som kan løses innenfor rammene som er
avsatt til løpende drift- og forvaltning. Dette krever en endring fra å passivt
følge arbeidet med ulike fellesløsninger, til å aktivt styre retning og leveranser
for utviklingsinitiativene i helhet.
Gjennomføring av en strategi for videreutvikling av felleskomponentene må
derfor forankres i en styringsmodell, som fastlegger felles roller og ansvar i
styring og forvaltning av felleskomponentene. En slik modell kan realiseres på
ulike måter, og danne grunnlag for ulik tilnærming til organisering og finansiering. Samtidig bør modellen være normdannende slik at helt nødvendige
prinsipper for samordning og felles prioritering blir ivaretatt, uavhengig av
taktiske og operative valg for utvikling og forvaltning av felleskomponentene.
15
Innspill fra Skate til regjeringens strategi for nasjonale felleskomponenter
Dersom en felles strategi for felleskomponentene skal kunne følges opp, må
ansvar og roller knyttet til samordning og felles prioritering beskrives på
strategisk, taktisk og operativt styringsnivå. Videre må det utgå samlete og
entydige strategiske føringer gjennom nivåene i styringsmodellen.
Oversikten over mulige strategier for å nå målbildene som skal leveres i juni vil
være basert på de prinsipper og vurderinger som er beskrevet i det følgende:
 Styring og forvaltning bør beskrives i forhold til en felles styrings- og
forvaltningmodell, jf 4.3.2 Hovedprinsipper – Styrings- og
forvaltningmodell
 Operasjonalisering av styring og forvaltning-modellen vil bli gjort i
forhold til en enkel modell, jf avsnitt 4.3.3 Organisering –
Styringsstruktur
En viktig del av styringen – og også et av punktene KMD ønsket innspill på –
er hvordan nye behov kan håndteres. Følgelig er det også beskrevet hvordan de
første fasene i felleskomponentenes livssyklus kan håndteres, jf avsnitt
4.3.4 Håndtering av nye og endrete behov
4.3.2
Hovedprinsipper for styring og forvaltning
Styring og forvaltning av felleskomponenter, herunder normer og krav til forvalterne av felleskomponentene, bør beskrives i forhold til en felles styrings- og
forvaltningmodell. Modellen under samsvarer med beste praksis, og vil bli
prosjektets forslag til referansemodell for styring og forvaltning.
S
T
Y
R
I
N
G
&
F
O
R
V
A
L
T
N
I
N
G
Rammebetingelser
Eierskap, styring, finansiering, strategi, felles
tversektoriell organisering
Leveransemodell
Leveransen reguleres av en kontrakt og en
tjenesteavtale («Service Level Agreement – SLA)
Utvikling
Difis arkitekturprinsipper
Nasjonale og internasjonale standarder og rammeverk
Drift
O
R
G
A
N
I
S
A
S
J
O
N
COBIT- og ITIL-rammeverkene
ISO 20000 sertifisering av driftsleverandør IKT
Figur 3: Forslag til styringsmodell for styring og forvaltning av fellesløsninger i offentlig sektor
16
Dokumentasjon fra Veikartarbeidet
Prosjekt Målbilder og strategier
En god styrings- og forvaltningsmodell er en forutsetning for å lykkes med
felleskomponenter og fellesløsninger innen offentlig sektor. Styrings- og
forvaltningmodellen må eies på strategisk nivå og være retningsgivende for
styringen og forvaltningen av felleskomponentene.
Under er det skissert noen punkter som bør inngå i beskrivelsene av en slik
styrings- og forvaltningmodell:
Rammebetingelser og regelverk
Det må forefinnes
 et eierskap til felleskomponentene og –løsningene
 styrings- og forvaltningsprinsipper (styrings- og forvaltningsmodell)
 regelverk som tilrettelegger for bruk av felleskomponenter og -løsninger
 finansieringsmodell(er)
 strategi for felleskomponentene og –løsningene
Leveransemodell
Felleskomponenter og –løsninger tilbys brukerne (dvs tjenesteeierne) som
digitale tjenester. Disse reguleres av to avtaler mellom tjenesteforvalteren (dvs
forvalter av felleskomponent eller –løsning) og brukeren (tjenesteeieren):
(a) En kontrakt som regulerer hvilke tjenester som inngår i leveransen og de
kommersielle betingelsene som er knyttet til leveransen
(b) En «Service Level Agreement – SLA» som beskriver kvaliteten på
leveransen
Utvikling
Utviklingen av felleskomponentene skal følge vedtatte
 arkitekturprinsipper (Difi)
 utvalg av nasjonale og internasjonale standarder og rammeverk
 kvalitetskrav til utviklingsmetoder for å sikre produktkvaliteten,
(CMMI)
Drift
Drift og vedlikehold av felleskomponenter skal forholde seg til rammeverk og
sertifiseringer som
 COBIT, helhetlig styring og forvaltning
 ITIL, sertifiserer driftspersonell
 ISO 20000, sertifiserer driftsorganisasjoner
Det må gis retningslinjer for i hvilken grad organisasjoner og medarbeidere skal
være sertifisert.
17
Innspill fra Skate til regjeringens strategi for nasjonale felleskomponenter
4.3.3
Styringsstruktur
Skissen under viser en enkel ideell styringsstruktur som plasserer ansvar,
myndighet, og oppgaver på hvert nivå og regulere samspillet mellom nivåene.
Den foreslåtte styringsstrukturen gjelder felleskomponenter og –løsninger på
nasjonalt nivå. I denne konteksten utgjør departementene og politiske ledelse pr
definisjon strategisk nivå, og virksomhetene pr definisjon taktisk nivå. Følgelig
hører Skate inn under taktisk nivå. Den enkelte sektor og virksomhet utøver
naturligvis både strategisk, taktisk og operasjonelt nivå innenfor egen
sektor/virksomhet.
Strategisk nivå | Departementene (DSO - departmentalt
samordningsorgan)
definerer overordnet strategisk styring av felleskomponentene, ansvar for å:
 sikre at det utarbeides målbilder og strategier og sammenstille mål for
felleskomponentene
 etablere styrings- og forvaltningmodell og –prinsipper for styring og
forvaltning
 etablere finansieringsmodell(er) og sammenstille felleskomponentenes
budsjetter
 gi mandat til en felles samordning på taktisk forvaltningsnivå
Denne modellen forutsetter at det finnes et organ som ivareta samordningen på
departementalt nivå (DSO). Dette innebærer at dagens samordningsorgan
styrkes og gis et tydelig mandat.
18
Dokumentasjon fra Veikartarbeidet
Prosjekt Målbilder og strategier
Taktisk nivå | Fora for felles samordning (Skate og Skates arbeidsutvalg)
sørger for samordning og prioritering av utviklingsoppgaver for felleskomponentene, med ansvar for å:
 understøtte det strategiske arbeidet og gi råd til strategisk nivå
 godkjenne en strategisk/overordnet handlingsplan (jf veikartarbeidet),
og (felles) prioriteringer av prosjekter/tiltak
 forvalte og gjennomføre strategisk veikart, herunder å sammenstille
handlingsplaner mv
 foreslå prioriteringer av utviklingsoppgaver i samsvar med vedtatt
styringssystem for Skate, herunder prinsipper for porteføljestyring
 utarbeide mandat for styringsråd for felleskomponentene og –løsningene
 plassere oppgavene til aktuelle felleskomponent forvaltere
 bidra til å definere standarder og retningslinjer
 påse at krav, normer, og standarder følges på operativt nivå
Operativt nivå | Forvalterne av felleskomponenter og –løsninger
har ansvar for drift, forvaltning og utvikling av sine komponenter. Herunder:
 etterleve mandat for styringsråd for felleskomponentene og –løsningene
 etterleve krav, normer og standarder
 inngå kontrakter og SLA med brukerne
 ha ansvar for brukerdialog og brukerservice
 utvikle, vedlikeholde og drifte felleskomponent løsningen(e)
 utvikle og forvalte herunder formidle kompetanse om
felleskomponenten
 administrere samarbeidspartnere og leverandør kontakt
Andre vurderinger
Grensesnittet mellom Skate og styringslinjer i virksomhetene
I tråd med linjeprinsippet mottar hver enkelt ansvarlig virksomhet rammer og
styringssignaler fra overordnet departement. Det gis også i dag styringssignaler
og mål for forvaltning av fellesløsningene, men i variabel grad. Det er behov
for at virksomhetene blir styrt på det nasjonale ansvaret som ligger i å forvalte
en fellesløsning, både med tanke på å skape forutsigbarhet for tjenesteeierne og
for at disse virksomhetene skal koordinere seg innbyrdes.
I styringen av felleskomponentforvalterne i linjen må det gis det føringer for at
de skal forholde seg til den styringsstrukturen som etableres, herunder Skate
som hovedarena for å sikre koordinering og forutsigbarhet for tjenesteeierne.
19
Innspill fra Skate til regjeringens strategi for nasjonale felleskomponenter
Leverandørrollen
Det blir stilt spørsmål om felleskomponentforvalterrollen skal rendyrkes som en
leverandørrolle. I vurderingen vil det bli lagt vekt på at fellestjenestene (dvs
felleskomponenter eller –løsninger) skal understøtte en digitalisering hvor
samhandling står i fokus for å effektivisere forvaltningen og samspill med
innbyggere og virksomheter. Samhandling går på tvers av etater og sektorer og
utvikles best på en samarbeidsarena. I en vurdering av om leverandørrollen skal
rendyrkes, må rollen til enhver tid ses i lys av den samarbeidskultur og
styringsstruktur den er en del av, og med sikte på å fremme kvaliteten på
tjenesten.
Samspill med IKT næringen
Det vil være et naturlig samspill mellom forvaltningen av felleskomponenter og
IKT-næringen. Følgende momenter bør tas inn i vurderingen:
 Noen fellestjenester vil være «hyllevare» og forvalteren av en slik
tjeneste kan anskaffe og forvalte denne på vegne av fellesskapet.
 Forvalteren vil kunne outsource hele eller deler av både utvikling og
drift av felleskomponenten, men vil selv stå ansvarlig for tjenesten.
Tjenesteeiernes behov
Tjenesteeiere, andre felleskomponentforvaltere, sluttbrukere og fagsystemleverandører er alle brukere av felleskomponenter som vil ha likeartede behov
ovenfor felleskomponentforvalterne. Disse behovene er:
 Felleskomponentene skal holde en høy kvalitet.
 Felleskomponentforvalteren skal oppleves som en profesjonell
leverandør.
 Brukeren skal ha en forutsigbar og uniform opplevelse i sin relasjon til
felleskomponentforvalterne.
 Styring og forvaltning modellen som forvalterne har implementert skal
være kjent og tilhørende prosesser og hendelser skal være transparente
og sporbare.
Brukerens krav til kvalitet på fellesløsninger sikres gjennom de ulike
standarder, retningslinjer, prinsipper i styring og forvaltning modellen.
20
Dokumentasjon fra Veikartarbeidet
4.3.4
Prosjekt Målbilder og strategier
Håndtering av nye og endrete behov
Ett av punktene som KMD eksplisitt ønsket innspill på, var å beskrive hvordan
nye og endrede behov for felles funksjonalitet/løsninger skal håndteres.
I konkretiseringen av styringsmodeller og –prinsipper vil man ha det samme
utgangspunktet og tilnærming som har vært lagt til grunn for veikartarbeidet så
langt, dvs at det er behovene som skal styre utviklingen og tilhørende planer.
Figuren under er hentet fra juni-leveransen 2014, og illustrerer den prinsipielle
tilnærmingen som hele tiden ligger til grunn for Skates arbeid på området.
Figur 4: Prinsipiell tilnærming
Styringssystem for avklaring av behov for fellesløsninger
og oppfølgingen av hvordan prioriterte behov blir dekket
Det vil bli lagt til grunn at Skate vil få og ha en rolle klarlegging av hvilke
behov for fellesløsninger for finnes, og hvordan disse skal håndteres videre.
Skate behandler på aprilmøtet et forslag til et konkret styringssystem, som vil
ha som formål å sikre:
 åpenhet og forutsigbarhet om status og planer for videreutvikling av
nasjonale felleskomponenter og –løsninger
 felles prioritering av nye behov for felleskomponenter og –løsninger
o hele forvaltningen, også utenfor Skate-virksomhetene, må kunne
foreslå behov for felles komponenter, løsninger og funksjonalitet
 at alle prioriterte behov for felles løsninger blir fulgt opp og realisert.
21
Innspill fra Skate til regjeringens strategi for nasjonale felleskomponenter
Etablering av et nytt styringssystem vil innebære at Skates arbeid på dette området vil bli lagt opp i henhold til en forhåndsdefinerte prosess, nedfelt i et
årshjul. Foreslått hovedprosess starter med å oppdatere status på prioriterte
behov og tiltak. Den starter opp to ganger i året, i januar og august. Prosessen
avsluttes ved Skates felles prioritering av behov og en tilhørende oppdatering
av en felles overordnet handlingsplan, i november- og junimøtet hvert år.
Figur 5: Foreslått hovedprosess i Skates styringssystem
Prosessen er tilrettelagt for å enkelt kunne lage rutiner og tilpasse saksunderlag
mv for et godt samspill med andre prosesser utenfor Skate, herunder:
 overordnete/strategiske prosesser på politisk nivå og departementsnivå,
samt de ordinære styringslinjene og budsjettprosessene i forvaltningen
 relevante strategi- og styringsprosesser i sektorene og virksomhetene,
spesielt for styringen av nasjonale og sektorielle felleskomponenter
og –løsninger
 forvaltningen som helhet, dvs prosesser og løsninger for å fange opp
behov og sikre involvering og forankring av de beslutninger som gjøres
av Skate
Denne hovedprosessen innbefatter fem delprosesser. De to viktigste i denne
sammenhengen er:
 Motta, vurdere og anbefale hvordan nye behov skal håndteres
 Prioritere nye behov og løsninger/funksjonalitet.
22
Dokumentasjon fra Veikartarbeidet
Prosjekt Målbilder og strategier
Motta og håndtere nye behov
Skate har besluttet at det skal legges til rette for at alle offentlige virksomheter
løpende skal kunne melde inn behov for fellesløsninger eller –funksjonalitet,
og at disse skal håndteres inkludert prioriteres på linje med innspill fra Skatevirksomhene selv.
I dette ligger blant annet å etablere løsninger på nett med god informasjon om
prosesser, statusoversikter mv.
Prioritere nye fellesløsninger/fellesfunksjonalitet
En tverrsektoriell behandling og prioritering av brukerbehov, som underlag for
videre utvikling av felleskomponenter, forutsetter også en omforent prioritering
og oppfølging av det utviklingsarbeidet som trengs for å dekke brukerbehovene.
Delprosessen i Skates styringssystem Prioritere nye behov og løsninger/funksjonalitet er lagt opp for at dette håndteres i tråd med beste praksis-prinsipper
for porteføljestyring, tilpasset den konteksten og de rammer som Skate og
denne prioriteringen opererer under.
Beste praksis for porteføljestyring innebærer en beskrivelse av roller, ansvar og
oppgaver, knyttet til en generisk utviklingssyklus med følgende aktiviviter:
 Vurdering av nye behov
 Foranalyse (konseptvalg)
 Planlegging
 Gjennomføring
 Evaluering
 Gevinstrealisering
I styringssystemet skal det fastlegges hvem som gir premisser for vurderingene,
hvem som rådgir i beslutningene og hvem som fatter beslutninger for gjennomføring innenfor hele utviklingssyklusen.
Disse prinsippene er altså tilpasset den konteksten og de rammer som Skate og
denne prioriteringen opererer under, samtidig som det vil bli lagt vekt på å
tilrettelegge for noen generiske prinsipper som i henhold til beste prakssi bør
danne fundamentet for porteføljestyringen:
 Forankring og oppslutning på toppledernivå (departement)
 Prosesser i tråd med øvrige styringsstrukturer i forvaltningen
 Det foreligger strategiske mål for utviklingen
 Vurderinger grunngis gjennom kompetent saksforberedende funksjon
 Porteføljestyringen drives innenfor en sterk endringskultur
Del av og samspill med overordnete modeller og strukturer
Dette styringssystemet må betraktes som en utdyping av de modellene som er
beskrevet over, og vil naturligvis bli tatt inn som konkrete prosesser som hører
inn under den overordnet styrings- og forvaltningsmodellen og den styringsstrukturen som til enhver tid gjelder for Skate og Skates virksomhet.
23
Innspill fra Skate til regjeringens strategi for nasjonale felleskomponenter
4.4
Oversikt over kommende leveranser
I forlengelsen av dette dokumentet vil det i regi av prosjekt Målbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor bli utarbeidet et sett dokumenter som
vil gå inn i Skates kunnskapsbase og bli en viktig del av kunnskapsgrunnlaget
som ligger til grunn for Skates arbeid framover. Dersom det er ønskelig vil
disse kunne oversendes som ytterligere innspill til regjeringens strategi for
nasjonale felleskomponenter.
Leveranse
Kort beskrivelse
Leveres til
Visjon for digitaliseringen ved hjelp
av felles løsninger
Kort beskrivelse av ønsket framtid.
Viser retningen på digitaliseringen.
Skal være lett forståelig og enkel å
kommunisere. Blir en justering av
kapittel 2 i dette dokumentet.
Skatemøtet
24 juni 2015
Felles funksjonelle
målbilder på tvers i
offentlig forvaltning
Beskriver brukernes behov og hvordan
felles løsninger brukes i realiseringen av
ønsket situasjon, ved noen utvalgte
«brukerreiser». Blir en utdyping av avsnitt 4.2.1 – 4.2.4 i dette dokumentet.
«»
Overordnete
arkitekturmålbilder for
offentlig sektor
Beskriver ønsket tilstand 5 – 10 år fram
i tid, inkl sentrale transisjoner. Med utgangspunkt i brukernes behov beskrives
bl a arbeidsprosesser og fellesløsninger,
både tjenester og data/registre. Ny dokumentasjon, jf avsnitt 4.2.5 -4.2.6.
«»
Mulige strategier
og overordnete
tiltak
Aktuelle strategier og tiltak vil være
identifisert på bakgrunn av en gapanalyse. Blir en ny dokumentasjon, jf
avsnitt 4.3.1 – 4.3.5 i dette dokumentet.
«»
Første skisse til
handlingsplan
Overordnet handlingsplan for realisering av målbildene, med tiltak lagt ut i
tid. Alle tiltak realiseres av en forvalter
eller en annen tiltakseier.
Skatemøtet
23 september
Overordnet
handlingsplan
Betingelser, konsekvenser og effekter
Skatemøtet
av tiltakene vil være beskrevet. Blir ny
25 november
dokumentasjon, ved en sammenstilling
av de facto utviklingsplaner hos forvalterne, sentrale tiltak i EU og hos Difi og
andre, og eventuelle nye tiltak
identifisert av Skate.
24